SAMFUNNSFAG
SAMFUNNSFAG
Siv Eie og Tormod Lien
Hei på deg!
Den boka du holder i hånda nå, er en bok i samfunnsfag. Hva er samfunnsfag, tenker du kanskje?
For å finne svar på dette kan du få bla litt i Arena 3–4. Se først på siden til høyre. Der står navnene på alle kapitlene i denne boka. Kanskje du får noen tips om hva samfunnsfag er når du leser disse?
I samfunnsfag prøver vi å finne svar på hvordan folk levde før i gamle dager. Når vi utforsker historien vår, kan vi lære mer om hvorfor vi har det slik vi har det i dag. Og kanskje hva vi vil forandre?
Hvordan vi mennesker bør være mot hverandre, er også noe vi er opptatt av i samfunnsfaget. Det handler om hvordan vi skal være mot hverandre på skolen og der vi bor. Det handler også om hvordan vi vil ha det i Norge, og hvordan folk ellers i verden bør få leve.
Samfunnsfag er også opptatt av hvordan jorda vår ser ut, og hvordan menneskene forandrer naturen. Vi lærer om folk og steder rundt om i verden. Dette kaller vi geografi.
Vet du litt mer om hva samfunnsfag er nå?
Hilsen forfatterne
Siv Eie
Tormod Lien
Innhold
Være sammen
3. trinn
Konflikter kan løses ... side 4
De første menneskene i Norge ... side 14
Rett på nett? ... side 26
Det er min kropp! ... side 36
Hvor tar pengene veien? ... side 46
4. trinn
Det er plass til alle ... side 58
Norge på kryss og tvers ... side 68
Tid for demokrati ... side 92
Samiske samfunn før og nå ... side 110
Å sette spor
Oppfinnelser som vil forandre verden ... side 130
Kropp og helse
Hvem bestemmer?
Jorda vår
Personlig økonomi
Være sammen
Konflikter kan løses
Vent! Dere kan ikke snakke i munnen på hverandre!
Jeg gjorde det ikke med vilje.
Det var ikke jeg som begynte!
Dette kapitlet handler om
★ hvordan konflikter kan oppstå
★ hvordan vi kan løse konflikter
★ å lytte, si sin mening og å samarbeide konflikt lytte samarbeid respekt
Vi ser ting forskjellig
Noen ganger starter en krangel i friminuttene fordi barn misforstår hverandre eller ser ting på ulik måte.
Har du noen gang tråkket på foten til noen ved et uhell? Kanskje dere sto tett i en kø. Det kan være vondt å bli tråkket på. Kanskje trodde den andre at du gjorde det med vilje. Da er det ikke uvanlig at den som fikk vondt, blir sint, sier noe stygt eller tar igjen. Plutselig kan et uhell ende med krangling og bli til en konflikt.
Snakk sammen
1 Hva er det lurt å gjøre hvis du kommer borti noen ved et uhell?
2 Hva er det lurt å gjøre hvis du er usikker på om noen kom borti deg ved et uhell?
3 Har dere opplevd at misforståelser har ført til krangling og konflikt? Fortell.
4 Se på tegningen. Hvorfor er de to barna uenige?
Skriv
Skriv tre «Jeg ser»-setninger til tegningen.
Konflikter
Jeg hadde den pinnen først.
Det er vår snøhule.
Du får ikke være med!
Hvorfor lo du av meg? Du jukser! Hun lyver!
Konflikter er når vi krangler og er så uenige at vi blir uvenner. Konflikter skjer overalt der mennesker er sammen. Du har sikkert opplevd å være i en konflikt. Kanskje på skolen i et friminutt?
Å være i en konflikt kan være veldig ubehagelig. Men konflikten trenger ikke å bli stor og vanskelig hvis vi følger noen gode råd.
Gode råd for å løse konflikter
• Prøv å roe deg ned og tenke klart.
• Lytt til hva andre sier, uten å avbryte.
• Behandle andre med respekt.
• Prøv å finne en løsning som er grei for alle parter.
• Hvis dere ikke blir enige, be en voksen om hjelp.
Skriv og snakk sammen
1 Skriv to nøkkelord til hvert av de fem rådene. Se på nøkkelordene dine, og gjenfortell rådene til en læringspartner.
2 Skriv hva du tror barn krangler og er mest uenige om. Hvordan pleier krangler å bli løst?
Les det du har skrevet, for en læringspartner. La læringspartneren din lytte nøye og så fortelle videre til resten av klassen det du sa.
Å løse konflikter
Når vi er i konflikt, kan vi bli lei oss eller sinte. Det kan hende at vi sier stygge ord, slår eller dytter. Det kan være vanskelig å tenke klart når vi er i en konflikt.
For å løse konflikter er det viktig å snakke sammen om det som har skjedd. Da er det minst like viktig å lytte som å snakke selv. Det kan være vanskelig! For ofte har vi så mye vi vil si, og vi vil overbevise den andre om at vi har rett.
Når konflikten har roet seg, er det av og til nødvendig å beklage noe og si unnskyld. Det kan også være nødvendig å tilgi og glemme. Noen ganger må vi bli enige om at vi ikke kommer til å bli helt enige.
Snakk sammen
1 L ag setninger som skal hviskes fra elev til elev gjennom klassen. «Overlever» setningen turen gjennom klassen din? Er klassen god til å lytte og samarbeide?
2 Hvorfor er det viktig å lytte og samarbeide når en konflikt skal løses?
Skriv
Hva er viktig for å løse konflikter?
Konflikter i nabolaget
Snakk sammen
1 Se på tegningen. Hvilke konflikter kan det bli i dette nabolaget? Kom med eksempler.
2 Velg en situasjon på tegningen. Dere skal snakke med en nabo som gjør noe som irriterer dere. Ta det opp på en respektfull måte. Begynn gjerne slik: Hei, nabo! Jeg har tenkt på en ting ...
Skriv
Se på tegningen og skriv en liten fortelling til én eller flere av situasjonene som du ser.
Å samarbeide er å finne gode løsninger sammen
To søsken skal bestemme dagens middag. Leander vil ha pannekaker. Esther vil ha stekt laks. De blir enige om et kompromiss; blomkålsuppe, som begge synes er ganske godt.
Sander og Ina skal gjøre husarbeid. Begge vil støvsuge, og ingen vil vaske trappa. De blir enige om at denne gangen får Sander velge først, og neste gang er det Ina som får velge først.
Sara og Rodi er ikke enige om hva de skal se på tv. De velger å bruke stein-saks-papir-leken. Den som blir best av tre, får bestemme.
Snakk sammen
1 Les tekstene på side 10 og 11. Hvorfor ender situasjonene på en god måte?
2 Har dere andre eksempler på hvordan dere kan samarbeide og komme til enighet? Fortell.
Klassen har vunnet 5000 kroner i Gå-til-skolen-aksjonen. De stemmer over hva pengene skal brukes til. Den aktiviteten som fikk flest stemmer, var å besøke en bondegård. En gutt i klassen forteller at han er veldig redd for store dyr, så redd at han ikke tør være med. Derfor blir klassen enig om heller å reise til Vil vite-senteret.
Skriv
Velg én av oppgavene:
1 Fortell om en gang du var uenig med noen, men hvor dere samarbeidet og kom fram til en god løsning. Skriv hvorfor du tror det gikk bra.
2 Alle situasjonene på side 10 og 11 ender godt. Velg én av situasjonene og fortell hvordan det kunne gått galt.
Myldreoppgaver
Være sammen
Konflikter kan løses
Snakk sammen
1 Hvor mange av rådene på side 6 om å løse konflikter husker dere?
2 Hvorfor er det viktig i en konflikt å lytte til den andre uten å avbryte?
3 Hva slags konflikter opplever dere oftest i friminuttene på skolen der dere går? Kom med forslag til hvordan konfliktene kan løses.
4 Hvorfor må vi lære å samarbeide på skolen, tror dere?
Forklar ordene konflikt samarbeid lytte respekt
Undring
• Spørsmål
Hvis du finner en leke eller noe annet som noen har mistet i skolegården, kan du da beholde det selv?
• Tenk og skriv
Skriv ned om du er enig eller uenig.
Tenk over hvordan du vil forklare det du mener.
• Snakk
Fortell hverandre hva dere tenkte.
• Oppsummer
Var det noen som ombestemte seg etter å ha hørt hva de andre tenkte?
Var det noen som lærte noe nytt?
Skriv og tegn
Lag en tegneserie om en konflikt. Prøv om du kan lage en slutt som er god for alle.
Rollespill
Du har mistet et kult viskelær og ser at en i klassen har det. Du vil ha det tilbake.
Utforsk
Lag en enkel spørreundersøkelse om konflikter. Still de samme tre spørsmålene til alle dere spør. Kanskje dere kan gjøre en avtale med fadderklassen i 7. klasse eller spørre noen i elevrådet?
Eksempler på spørsmål kan være:
• Har du vært i konflikt eller krangel med noen en gang? JA / NEI
Spill scenen to ganger: én gang der dere lykkes å bli enige, og én gang der dere ikke lykkes.
Søk og finn
Hva krangler naboer mest om i Norge?
• Fikk du hjelp til å løse konflikten slik at dere ble venner igjen? JA / NEI
• Hvem fikk du eventuelt hjelp av? INGEN / EN VENN / EN VOKSEN
Lek
samarbeidsleker i gymtimen.
Hva husker du best fra kapitlet?
Hva har du lyst til å lære mer om?
Å sette spor
De første menneskene i Norge
Hvor lenge har det bodd mennesker i Norge?
Hvordan kom de første menneskene seg hit? Hvordan så de ut?
Dette kapitlet handler om
★ da Norge var dekket av tykk is
★ de første menneskene i Norge
★ hvordan vi kan vite noe om de første menneskene i Norge
jeger, fisker og samler
arkeolog steinalder spor
Landet var dekket av is
Hvordan så det ut på hjemstedet ditt for tjue tusen år siden? Da var landet dekket av is, og vi hadde det vi kaller istid.
Isen var kanskje tre tusen meter tykk. Den var tung og bevegde seg sakte mot havet. Under isen var stein og grus fryst fast. Isen ble som en kjempestor slipemaskin. Den slipte og lagde spor. Noen spor er enorme –hele daler er gravd ut av isen. Da isen smeltet, la den igjen steinblokker, grus og sand over hele landet.
Hjemstedet ditt hadde ikke noe navn. Det bodde jo ingen mennesker der som kunne sette navn på det.
Svaberg Flyttblokk
Snakk sammen
Bildene ovenfor viser spor som isen har lagd. Forklar for en medelev hvordan du tror isen har lagd sporene.
Da isen smeltet, kom planter, dyr og mennesker
For omkring 17 000 år siden ble klimaet varmere, og isen begynte å smelte langs kysten. Der isen smeltet, begynte frø å spire og planter å gro. Det første dyret som kom, var kanskje en humle? Humla har jo pels. Humla fant planter som den kunne samle nektar og pollen fra. Plantene trengte humlene for å spre frøene sine.
Etter insektene og plantene kom det fisk og dyr som likte kaldt klima: torsk, laks, østers, ål og sel i sjøen og reinsdyr, ulv og rype på land.
Da det ble mulig å fiske og jakte på dyr, flyttet det også mennesker hit.
Det var vanskelig å finne mat da det meste av landet var dekket av is. Men noen tøffinger klarte det! Forskere tror at lemen klarte å overleve istiden.
Snakk sammen
Hvordan tror dere de første menneskene kom seg hit?
Et spennende funn
En fin sommerdag i 1994 fant Helge Bentsen noe i vannkanten i Søgne der han bodde. Det var noe som glimtet under vannet. Han trodde det var en gammel krukke. Men det var ingen krukke, det var en hodeskalle!
Helge viste den til arkeologer.
Arkeologene mente hodeskallen tilhørte en kvinne som hadde levd for omtrent 8600 år siden.
De kalte henne Sol.
Arkeologer leter etter spor som forteller oss om hvordan mennesker levde for lenge siden. Et spor kan være deler av et skjelett eller et redskap som mennesker har brukt.
Hva kan vi vite om Sol?
Slik tror arkeologer at Sol kan ha sett ut.
Hodeskallen som ble funnet.
Tennene var veldig slitt. Det kan bety at Sol har brukt tennene som redskap når hun lagde ting.
Hvorfor heter det steinalderen?
De fleste redskapene arkeologene finner fra denne tiden, er lagd av stein. Stein var et veldig viktig materiale for menneskene. Det er derfor denne tiden kalles steinalderen.
Steinaldermenneskene lagde også ting av tre, skinn, horn og bein, men disse tingene har råtnet bort med årene. Der arkeologene finner mange redskaper, ser de at steinaldermenneskene har bodd.
Utforsk kartet
Ligger Leiknes inne i landet eller nær kysten?
På Dyreberget i Leiknes i Nordland fylke har steinaldermenneskene risset inn bilder av dyr: elg, bjørn, svane, rein og en liten hare. Tegninger som er risset inn i steinheller og fjell, kaller vi helleristninger.
Hva viser helleristningen? Hvorfor lagde steinaldermenneskene slike helleristninger, tror du?
Hvordan levde de første menneskene i Norge?
Noen arkeologer tror de første menneskene i Norge kom hit i enkle båter. Etter hvert som isen smeltet langs kysten, kunne menneskene ta i bruk større områder. Båter var viktige for å kunne flytte på seg langs kysten og for å kunne fiske.
Sol og familien hennes levde sammen med noen få andre familier. De flyttet ofte. De flyttet dit det var lettest å finne mat og det de trengte for å lage klær, redskaper, telt og båter. Et godt sted å bo var der det var god utsikt over havet og mulig å legge til med båt.
Sol og de andre brukte ikke skrift. De snakket sammen og fortalte hverandre historier. Slik lærte de seg mye av det som var viktig å kunne. Da gjaldt det å lytte godt!
Skriv
Se på tegningen og skriv tre «Jeg ser»-setninger.
Snakk sammen
Hva tror dere barna som levde i steinalderen, måtte lære seg?
Ting som kastes, blir viktige spor
Steinaldermenneskene eide få ting. De måtte jo frakte med seg alt de eide, når de flyttet. Men også i steinalderen ble det søppel der menneskene holdt til. På de mest populære boplassene tror arkeologene at det hopet seg opp med søppel. De tror det må ha luktet skikkelig vondt.
Rundt boplassen ved Vistehulen i Rogaland fylke har arkeologer funnet rester etter matavfall. Det kan fortelle noe om hva de første menneskene i Norge spiste.
Skriv Lag en liste over mat de første menneskene spiste. Se gjerne på side 16 for tips.
Hva kaster vi i dag?
Når arkeologer finner søppel fra steinalderen, lærer de mer om hvordan menneskene levde på den tiden. Det kan være matrester eller redskaper som menneskene brukte til å skaffe mat.
Hvilke søppelspor vil arkeologer i framtiden finne etter oss som lever i dag?
Skriv
Skriv
Snakk sammen
Skriv eller tegn en liste over søppel dere tror arkeologer i framtiden vil finne etter oss.
Snakk sammen
Skriv eller tegn en liste over søppel dere tror forskere i framtiden vil finne etter oss.
Hva forteller søppelet vi kaster, om hvordan vi lever?
Hva forteller søppelet vi kaster, om hvordan vi lever?
Av og til tar forskere feil
I 1939 holder en bonde i Sverige på å grave en vei på gården sin. Så treffer spaden noe hardt.
Arkeologer graver etter spor fra fortiden.
Snakk sammen
1 Hvorfor mente forskerne at steinaldermennesket med spyd var en mann?
2 Hvorfor ble forskerne overrasket da de skjønte at det var en kvinne, tror du?
3 Hva kan vi lære av forskernes feil?
Tegn
Lag din egen tegneserie om en familie i steinalderen.
Tips til hva tegneserien kan handle om:
• det å skaffe seg mat
• det å fortelle historier rundt bålet
• barn som leker
Hva tror du disse to funnene kan fortelle oss om steinalderen?
Myldreoppgaver
De første menneskene i Norge Å sette
Snakk sammen
1 Hvordan er ditt liv likt livet til folk som levde i steinalderen?
2 Hvordan er ditt liv forskjellig fra livet til folk som levde i steinalderen?
Skriv og snakk sammen
Forklar ordet jeger, fisker og samler
steinalder
arkeolog
spor 11 000 år siden 17 000 år siden
Tenk at du skal intervjue et barn som lever i steinalderen. Du skal finne ut hva barn gjør på en vanlig dag. Hvilke spørsmål vil du stille? Spørsmålene kan handle om mat, lek og hva de må hjelpe til med. Skriv ned spørsmålene. Intervju hverandre, og bytt på å være steinalderbarn og intervjuer.
Været blir varmere, og isen begynner å smelte.
Mennesker bosetter seg i Norge. De skaffer seg mat ved å jakte, fiske og samle bær og planter. De bruker også materialer de finner i naturen, til alt annet de trenger.
Snakk sammen
I steinalderen hadde barn tid til å
leke, akkurat som deg. De lagde leker av ting de fant i naturen.
Hva slags leker tror du de lagde?
Lag
Alene – to og to – alle sammen
1 Hva ville du kalle den tiden vi lever i?
2 Hvorfor er det et passende navn?
Søk og finn
Søk på «spor etter istiden» sammen med «Norge» på nettet. Hva viser bildene?
Bruk tidslinjen
1 Når begynte mennesker å bosette seg i Norge?
2 L ag andre spørsmål til tidslinjen.
Lag leker av ting dere finner i naturen. 2 000 år siden 9 år siden
Mange bor fast på gårder, har husdyr og dyrker mat.
Beskriv det du ser på bildene.
Hva synes du var spennende i dette kapitlet?
Du blir født. Hvordan skaffer du deg mat og andre ting du trenger?
Være sammen
Rett på nett?
Kan jeg bruke det bildet i oppgaven min?
Dette
kapitlet handler om
★ å søke etter og bruke noe fra nettet
★ hva personvern er
★ å dele bilder
★ hvordan gjøre gode valg på nettet
Hvem står i mål for Liverpool?
Er det greit å dele dette bildet?
henvise samtykke personvern
Jeg vil lære noe nytt
Tenk deg at du skal lage pannekaker for første gang. Du trenger hjelp. Hvem skal du spørre? Storebroren din som er veldig glad i pannekaker, naboen som er kokk, eller vil du søke på internett?
Det finnes mye informasjon på internett. Men det er ikke alt som er riktig eller sant. Derfor må du være kritisk til alle nettkilder. Det betyr å tenke igjennom om kilden er nyttig og til å stole på. Tenk for eksempel hvis noen har lagd en pannekakeoppskrift på nettet der de har byttet ut melet med salt. Da er den kilden hverken nyttig eller til å stole på.
Nyttige nettkilder
• gir svar på det du lurer på
• er lette å forstå for deg
• er sanne
Snakk sammen
1 Hva er det lurt å gjøre for å finne gode kilder på nettet?
2 Hva betyr ordet sant? Kan noe være litt sant? Forklar hvordan dere tenker.
3 Hvilke nettkilder stoler dere på? Kom med eksempler.
Nettvett er viktig
Det er mye fint du kan gjøre ved hjelp av internett. Du kan finne informasjon, spille spill, bruke det til skolearbeid og ha kontakt med venner og familie.
Men barn kan også ha ubehagelige og vonde opplevelser når de bruker nettet. Akkurat som i skolegården kan barn bli holdt utenfor og oppleve at andre sier ekle ting. Det er like viktig å være vennlig og grei med andre på nettet som i skolegården. Alle må bruke nettvett!
De som er mer enn 40 år gamle, husker tiden før internett. Hvordan klarte
folk å leve uten internett, tenker du kanskje? Vi bruker det jo så ofte og til så mye.
Skriv
1 Hva bruker du internett til?
2 Hva vet du om nettvett?
Vi hadde ikke internett. Vi hadde tolv tykke bøker som vi kalte leksikon.
Jeg fant, jeg fant!
Engelsklæreren din har gitt dere en oppgave: «Write about your favourite animal.» Når du har skrevet ferdig, har du lyst til å ha med et fint dyrebilde. Du søker på nettet og finner et bilde som du kopierer inn i oppgaven.
Er det greit?
Alt vi finner på internett, er det noen som eier. Det kan være et bilde, en video eller en tekst. Noen tillater at vi kan laste et bilde ned gratis, men ikke alle. Derfor må vi finne ut hvem som eier bildet, og undersøke om vi kan bruke det. Kanskje må vi betale for å bruke det. Uansett skal vi alltid skrive hvor bildet er hentet fra, selv om det er gratis. Det kaller vi å henvise til en kilde.
Husk at du alltid må skrive hvor bildet er hentet fra. I denne boka er det helt bakerst en bildeliste der det står hvor alle bildene er hentet fra.
Snakk sammen
1 Bruk dine egne ord og forklar for de andre hva det betyr å henvise til en kilde.
2 Hvorfor vil en fotograf at vi henviser til hvem som har tatt et bilde, tror du?
Hva er personvern?
Alle har noe de ikke ønsker å dele med andre. Det kan være tanker, følelser, bilder eller situasjoner som vi synes er private. Vi har rett til å ha noen ting for oss selv. Vi har rett til å verne den personen vi er.
Men dette er ikke alltid så lett. Når du går i snø, lager skoene dine spor. Telefoner og nettbrett lager også en type spor når vi bruker dem. Slike spor kalles digitale spor. For eksempel kan telefoner sende ut signaler om hvor vi er. Og hvis du gjør et Google-søk på noe, så lagres denne informasjonen. Derfor kan du etterpå oppleve å motta reklame om noe du har søkt på.
Vi har en lov i Norge som heter personopplysningsloven. Den skal beskytte oss mot at private opplysninger og bilder av oss blir spredd og misbrukt.
Snakk sammen
1 Hva tror dere det er mest vanlig å ville holde for seg selv?
2 Forklar med dine egne ord hva et digitalt spor er.
3 Mange foreldre sjekker barnas digitale spor. Hvorfor gjør de det, tror dere?
Tenk over hva du deler på nettet
Tenk deg at du var med i noen av situasjonene nedenfor og noen tok et bilde eller filmopptak av deg. Ville du da at
Alene – to og to – alle sammen
Se på de ulike situasjonene ovenfor.
1 Hva synes dere det er greit at alle ser?
2 Hva synes dere det er greit at bare familie eller venner ser?
Arena legger til rette for at elevene skal være nysgjerrige og utforskende, både i og utenfor klasserommet.
Arena 3–4 er et fleksibelt læremiddel som omfatter både bøker og digitale ressurser:
•én samlet bok for 3.–4. trinn •lærerveiledning både digitalt og som bok
•Arena 3–4 digital
På Aunivers.no finner du Aschehougs digitale læremidler.
3–4