Rett på - historie: Grunnbok by Aschehoug Utdanning

historie

historie Rett historie

Rett på historie følger læreplanen i historie (HIS01-03) for Vg2 og Vg3 i studieforberedende utdanningsprogram (LK20).

1. utgave / 1. opplag 2020

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller i avtale med Kopinor (www.kopinor.no).

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsog stra eansvar.

Redaktør: Bjørnar Egeland

Graﬁsk formgiving: Milla

Omslag: Milla

Omslagsfoto: Mimsy Møller/Dagsavisen/Samfoto

Bilderedaktør: Nina Hovda Johannesen

Tekniske tegninger: John Arne Eidsmo

Grunnskrift: Mercury Text G1 10,5/12,6

Papir: 100 g Arctic matt 1,0

Trykk: 07 Media – 07.no

Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS, Skien

ISBN 978-82-03-40725-3

Aunivers.no

Bildeliste

s. 12 AP Photo/Pierre Andrieu/pool/NTB scanpix, s. 15 Erich Lessing/AKG-Images/NTB scanpix, s. 20 Gianni Dagli Orti/REX/Shutterstock/NTB scanpix, s. 24 Erich Lessing/AKG-Images/NTB scanpix, s. 27 Erich Lessing/AKG-Images/NTB scanpix, s. 33 Oronoz/Album/NTB scanpix, s. 35 Hans Blossey/imagebroker/Shutterstock Editorial/REX/NTB scanpix, s. 40 NPK/Det Kongelige Bibliotek/NTB scanpix, s. 45 Granger/REX/Shutterstock Editorial/NTB scanpix, s. 49 Album/ NTB scanpix, s. 53 Pier Marco Tacca/Getty Images, s. 55 AKG-Images/NTB scanpix, s. 59 Fine Art Images/Album/NTB scanpix, s. 64 Bård Løken/NN/Samfoto, s. 66 O. Væring Eftf. AS, s. 69 Album/ NTB scanpix, s. 79 Universal Images Group/Contributor/Getty Images, s. 81 Scan-foto arkiv/NTB scanpix, s. 86 Eileen Tweedy/REX/Shutterstock Editorial/NTB scanpix, s. 94 Hulton Archive/ Getty Images, s. 97 Ullstein Bild/Getty Images, s. 105 Mary Evans Picture Library/NTB scanpix, s. 107 Historia/REX/Shutterstock Editorial/NTB scanpix, s. 112 Anders Beer Wilse/Norsk Folkemuseum, s. 114 O. Væring Eftf. AS, s. 121 NTB scanpix, s. 122 Mary Evans Picture Library/NTB scanpix, s. 132 Fine Art Images/Album/NTB scanpix, s. 137 Heritage/NTB scanpix, s. 144 Everett Collction/NTB scanpix, s. 145 STR/FRANCE PRESSE VOIR/AFP/NTB scanpix, s. 147 Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, s. 154 TT Nyhetsbyrån/Apn/NTB scanpix, s. 156 REX/Shutterstock Editorial/NTB scanpix, s. 162 NTB scanpix, s. 165 Mimsy Møller/Samfoto, s. 173 Underwood Archives/uig/REX/Shutterstock Editorial/NTB scanpix, s. 174 NTB Scanpix, s. 184 Ivar Aaserud/ Aktuell/NTB scanpix, s. 185 Bård Løken/NN/Samfoto, s. 194 Gerhard Julien/EPA/NTB scanpix

Til deg

Læreboka Rett på historie er skrevet for deg som trenger en rask innføring i skolefaget historie. Enten du skal repetere til eksamen, få oversikt over historien før du begynner på studiene, eller har behov for en enklere framstilling, er denne boka et godt supplement til den ordinære læreboka.

Rett på historie er også et godt utgangspunkt for arbeidet med historiefaget i videregående skole. Boka gir struktur og oversikt og kan være et godt tillegg til bruk av digitale læremidler i klasserommet. Slik kan boka legge til rette for di erensiering, dybdelæring og ﬂeksibilitet i undervisningsformene.

I første kapittel får du en innføring i viktige begreper og arbeidsmåter som historikerne bruker, blant annet kildekritikk. Til slutt i kapitlet ﬁnner du tips til hvordan man kan arbeide med faget, og hvordan få oversikt over den historiske utviklingen.

Kapitlene 2 til 20 tar for seg historien fra de første mennesker til omtrent i dag. Du blir kjent med de viktigste trekkene i både verdens- og norgeshistorien. Boka behandler kompetansemålene på en kortfattet og presis måte. Kapittel 2–7 er skrevet ut fra målene etter Vg2, mens kapitlene 8–20 er skrevet ut fra målene etter Vg3.

Hvert kapittel avsluttes med et avsnitt som heter «Linjer videre». Hensikten er å vise hvilke utviklingstrekk og sammenhenger som kan trekkes videre fra kapitlet.

Det er også skrevet repetisjons- og fordypningsoppgaver til hvert kapittel.

Fordypningsoppgavene er oppgaver som har en mer utforskende tilnærming til fagsto et, og som krever at du også bruker andre kilder enn boka for å svare. Å lære noe krever aktivitet. Les med blyant i hånda. Ta notater. Lag deg skjema og oversikter. Slå opp i ulike leksikon eller andre kilder hvis du stusser på noe. Vær spørrende og nysgjerrig! Historie er et levende fag der nye spørsmål driver fram stadig nye vurderinger og nyanseringer av fortiden. Lykke til!

Hilsen forfatteren

INNHOLD

1 Å tenke historie ... 5

2 Veien fram mot sivilisasjoner ... 10

3 Antikken ... 18

4 Middelalderen ... 30

5 De store oppdagelsene ... 43

6 Religion og styreformer i Europa ... 52

7 Norge under Danmark ... 63

Store spørsmål – noen svar 1 ...72

8 Opplysningstid og revolusjoner ... 74

9 Den industrielle revolusjonen ... 84

10 Politikk, menneskesyn og ideologier på 1800-tallet ... 92

11 Imperialismen ... 101

12 Moderniseringen i Norge – vekst og omforming ... 110

13 Demokratiutviklingen i Norge ... 119

Store spørsmål – noen svar 2 ...128

14 Første verdenskrig ... 130

15 Mellomkrigstiden ... 140

16 Andre verdenskrig ... 150

17 Norge under andre verdenskrig ... 160

18 Kald krig ... 168

19 Norge i etterkrigstiden ... 179

20 Globale utfordringer – historiske linjer ... 190

Store spørsmål – noen svar 3 ...200

Oversikt – en arbeidsmetode ...202

Å tenke historie

Hvordan tenker og arbeider en historiker? Hvilke verktøy brukes i historiefaget for å skape orden, sammenheng og oversikt over det som har skjedd? I dette kapitlet skal vi se på noen av arbeidsmåtene og begrepene historikeren bruker, og som kan være nyttig for deg i arbeidet med faget.

Historien fortsetter

Høsten 1945, rett etter andre verdenskrig, ble Vidkun Quisling dømt til døden for landssvik. Men helt siden henrettelsen har historikere lurt på hva han egentlig visste om jødeforfølgelsene under krigen. Visste han at norske jøder ville bli sendt til konsentrasjonsleirer når de ble arrestert? Retten trodde på Quislings forklaring om at han ikke kjente til dette.

Nesten 75 år seinere kastet nye kilder lys over Quislings kjennskap til jødenes skjebne. I et arkiv fant en historiker tidligere ukjente kilder. Det dreide seg om avisartikler fra Sverige, som Quisling ﬁkk tilsendt. Artiklene handler blant annet om konsentrasjonsleirer og likvideringen av jøder. Men hvordan skal disse artiklene tolkes? Visste Quisling mer enn han forklarte i retten?

Like før dette skrev Marte Michelet boka Hva visste hjemmefronten?

Boka drøfter hva norske motstandsfolk visste om jødedeportasjonene i 1942, og om de kunne ha gjort mer for å hjelpe. Boka skapte enorm debatt, selv lenge etter at hendelsene fant sted.

Disse sakene viser at nye kilder og nye tolkninger kan skape nye diskusjoner og bringe inn andre perspektiver på en historisk hendelse. Slik er det med historien: Fortiden er ikke en lukket bok. Den utvikler seg og endrer seg i takt med historikernes arbeid.

Historie er overalt

Historie er mye mer enn et fag. Hvis du rusler rundt i en by, kan du se hvordan personer og hendelser fra fortiden har gitt gater og plasser navn. Den kanskje mest kjente gata i Norge, Karl Johans gate, er bare ett av tusenvis av eksempler. Hvem var egentlig Karl Johan? Hvorfor har akkurat den gata i Oslo fått hans navn?

Statuer, minnesmerker og bygninger er andre eksempler på hvordan historien er rundt oss. Fortiden er også inspirasjonskilde for ﬁlmer, tv-serier, dataspill og litteratur. Kjenner du til noen eksempler?

Men historie handler også om å utelate noe. Én ting er at historien er så omfattende at det er umulig å dekke alt. Men det handler også om hva man vil ta vare på, og hvilke historier man vil fortelle. Eller ikke vil fortelle. I Norge ﬁns det mange statuer og minnesmerker over kjente menn, men få kvinner. Hvorfor er det slik?

Kilder

I historiefaget er bruk av kilder helt sentralt. Kilder, eller historisk materiale, kan være bilder, brev, dagbøker og o entlige dokumenter. Det kan være

gjenstander som vikingskip, bygninger eller redskaper. Men alt som har blitt lagd eller skrevet, har ikke overlevd fram til vår tid. Vi får dermed bare tilgang til bruddstykker av fortiden. Historikerens oppgave er å sette sammen kildene som er bevart. Det innebærer å tolke og bearbeide ulike kilder og på den måten gjenskape fortiden.

Men ikke alle kilder er like troverdige. Historikerne sorterer kildene i ulike kategorier etter hvor troverdige de regnes for å være:

• En primærkilde er den kilden som ligger nærmest begivenheten i tid.

• Sekundærkilder henviser til eller bygger på primærkilder. For eksempel er brev fra middelalderen primærkilder, mens bøker om middelalderen der disse brevene er tatt i bruk for å beskrive fortiden, er sekundærkilder.

På samme måte er det forskjell på

• førstehåndsberetninger, som man har opplevd selv, og

• andrehåndsberetninger, som er en gjenfortelling av noe andre har opplevd.

Men det en historiker ﬁnner ut ved bruk av kilder, er ikke nødvendigvis hele sannheten. Som regel mangler noen kilder slik at det blir vanskelig å fortelle sikkert hva som har skjedd. I tillegg kan historikere ha ulike oppfatninger om hvordan ulike historiske kilder kan tolkes. Man vurderer rett og slett bevisene ulikt. Derfor blir det ofte diskusjoner og debatter knyttet til bøker om historie, som eksemplet fra andre verdenskrig ovenfor viser. På mange måter likner arbeidet til historikeren arbeidet til etterforskere eller detektiver.

Historikerens verktøykasse – og din?

Historiske kilder kan gi svar på både hva som har skjedd, og hvorfor det skjedde. Men det er viktig å behandle kildene kritisk. Nedenfor ﬁnner du noen spørsmål det kan være hensiktsmessig å ﬁnne svar på når du arbeider med kilder:

• Hva slags kilde er dette?

• Hvem lagde kilden?

• Når ble kilden skapt?

• Hvor ble kilden til?

• Hvorfor ble kilden skapt?

Slike spørsmål til kildene er redskapene i historikerens verktøykasse. Men det er også redskaper du kan ha nytte av både i historiefaget og i møte med den daglige nyhetsstrømmen.

Årsak – virkning?

I historiefaget er det viktig å spørre både hvorfor noe skjer, og hvilke konsekvenser det har. Det er dette vi kaller årsak og virkning. Vi vet sikkert at Norge ble angrepet av Tyskland i 1940, men det kan være vanskeligere å forklare hvorfor Norge ble angrepet. Her kan historikere vektlegge ulike forhold, og av og til ﬁns det ikke noe enkelt og entydig svar.

Det samme gjelder virkningene av det tyske angrepet. Én konsekvens var at landet ble okkupert i fem år, men ﬁkk det også mer langsiktige virkinger?

I tilfelle hvilke? Også her kan det være ulike tolkninger og meninger.

I tillegg til at historiske hendelser kan forklares ut fra ulike perspektiver, kan vi skille mellom grunnleggende og utløsende årsaker. I kapitlet om første verdenskrig kan du lese om skuddene i Sarajevo som eksempel på en utløsende faktor. Men det er umulig å forklare hvorfor det ble en verdenskrig, uten å trekke inn mer grunnleggende faktorer, som nasjonalisme og imperialisme, årsaker som ofte kan strekke seg langt tilbake i tid.

Brudd eller kontinuitet?

Som du ser i innholdsfortegnelsen, er boka delt inn i en rekke kapitler som dekker forskjellige historiske perioder, som antikken og middelalderen. En periode har noen trekk som skiller den fra perioden før og perioden etter. Det vil si at det har skjedd ett eller ﬂere brudd, eller endringer i samfunnsutviklingen, som skiller periodene fra hverandre. For eksempel er det vanlig å skille mellom antikken og middelalderen fordi Romerriket går i oppløsning.

Men også her ﬁns det ulike perspektiver. Representerer for eksempel 1945 og slutten på andre verdenskrig et brudd i norsk historie, eller bærer det vi kaller etterkrigstiden, preg av kontinuitet med perioden før andre verdenskrig? Er det sammenheng mellom samfunnsutviklingen før og etter andre verdenskrig? Svarene på slike problemstillinger kan henge sammen med hvilke forhold vi er opptatt av, som for eksempel

• sosiale forhold

• politiske forhold

• økonomiske forhold

• kulturelle forhold

• teknologiske forhold

For eksempel: Ble det politiske systemet i Norge endret etter andre verdenskrig, eller var det en videreføring av systemet før krigen? Var det andre partier som kom til makten, eller ble politikken endret på andre måter? Hvordan var den økonomiske situasjonen etter krigen sammenliknet med perioden før?

Og i et nyere perspektiv: I hvilken grad representerer internett og smarttelefoner brudd eller kontinuitet i måten vi kommuniserer med hverandre på?

Oversikt – en arbeidsmetode

For å holde oversikt og se sammenhenger i historien kan det være lurt å arbeide systematisk med faget. Et åpenbart verktøy er å lage seg en tidslinje og notere ned hendelser og personer på denne, da får du raskt oversikt over i hvilken rekkefølge hendelsene utfolder seg. Et annet verktøy kan være et såkalt SPØKT-skjema. SPØKT er forkortelse for sosiale, politiske, økonomiske, kulturelle og teknologiske forhold. Disse ordene noterer du i venstre kolonne i et skjema. Øverst på arket lager du en kolonne for hver av de ulike tidsperiodene historien er delt inn i. Mens du leser, fyller du ut skjemaet med stikkord knyttet til de ulike samfunnsområdene – sosialt, politisk, økonomisk, kulturelt og teknologisk. Etter hvert som skjemaet fylles ut, vil du også se at det er endringer i hvordan samfunnet er organisert på de ulike områdene. Dernest kan du arbeide med å ﬁnne årsaker til endringene, eller peke på brudd i utviklingen. Samme skjema kan også benyttes til å arbeide med de store spørsmålene i kjerneelementet «Mennesker og samfunn i fortid, nåtid og framtid» i læreplanen. Da bytter du ut SPØKT-ordene med spørsmålene, som er:

• Hvordan har mennesker ska et seg mat og livsgrunnlag og skapt og fordelt rikdom og ressurser?

• Hvordan har mennesker organisert seg i samfunn?

• Hvordan har mennesker kommunisert og møtt andre mennesker?

• Hvordan har mennesker både skapt, levd med og løst konﬂikter, men også klart å leve fredelig?

• Hvordan har mennesker blitt deﬁnert, hvordan har de deﬁnert seg selv, og hvordan har de oppfattet sin plass i verden?

På side 202 har vi satt opp forslag til skjema.

Historiebevissthet

Historie er faget om fortiden. Men det handler også om deg og nåtiden. Dine tanker om for eksempel demokrati og likestilling mellom kjønnene er preget av den historiske situasjonen du lever i, og er annerledes enn om du hadde levd for tusen år siden. Historien, og samfunnet du lever i, er skapt av valg mennesker har gjort. På samme måte vil valgene du og andre mennesker tar, være med og prege framtiden. Som nevnt er det mye historie i hverdagen som former din forestilling om både fortiden og nåtiden. Din historie og dine erfaringer er annerledes enn andres. Men du er også en del av et samfunn som har noen felles oppfatninger om fortiden. Gjennom historiefaget skal du få en forståelse av deg selv som historieskapt og historieskapende, med en fortid, nåtid og framtid. Det er det som kalles historiebevissthet.

2 Veien fram mot sivilisasjoner

I dette kapitlet skal vi i korte trekk ta for oss menneskenes historie fra de vandret ut av Afrika til de ble bofaste jordbrukere og skapte det vi kaller sivilisasjoner. Det var et avgjørende vendepunkt i historien.

Menneskets opprinnelse

Hvor lenge har det vært mennesker som oss på jorda? Det moderne mennesket er et ledd i en lang utvikling av skapninger vi kaller hominider. Vår mennesketype kalles Homo sapiens og oppsto for nærmere 200 000 år siden i Afrika.

Men vår mennesketype var ikke alene. Neandertalmennesket betraktes som en egen art innen menneskeslekten og er kjent både fra Europa og Midtøsten. Denne arten døde imidlertid ut. De eldste fossilene som er funnet, er rundt 130 000 år gamle, mens sporene etter de siste neandertalerne går rundt 30 000 år tilbake.

Hvordan vet vi?

Dette skjer i en periode uten skriftlige kilder, i det vi kaller forhistorisk tid. Hvordan har vi da kunnskap om denne perioden? Og hva gir kildene oss grunnlag for å si noe om?

Vi må slå fast at det er mye vi ikke kan være sikre på, og nye funn kan gi ny kunnskap. Men arkeologiske funn så langt av blant annet fossiler, redskaper og hulemalerier gir oss noe kunnskap om hvordan menneskene levde, og hvordan de ska et seg mat. I tillegg kan bruk av moderne gentester gi noen svar på menneskets opprinnelse. Både arkeologiske funn og genteknologi viser at menneskene spredte seg ut fra Afrika for omtrent 100 000 år siden.

Arkeologiske funn viser at det for rundt 50 000 år siden også ble større variasjon i redskapene menneskene brukte, sammenliknet med perioden før. Menneskene som levde den gangen, var eksperter på livsmiljøet sitt, og kanskje var det derfor de klarte å utvikle nye redskaper og metoder for å ska e seg mat og leve i samfunn. På dette grunnlaget kan vi anta at menneskene hadde utviklet evnen til å utnytte mulighetene i omgivelsene og tilpasse seg ulike livsvilkår.

Alle menneskene levde i det vi kaller jeger- og sankersamfunn fram til ca. 10 000 år f.Kr. Selv om jordbruksrevolusjonen førte til nye samfunnstyper, var det fortsatt noen som levde videre som jegere og sankere. Antropologiske studier av mennesker som fortsatte å leve i slike samfunn, kan gi oss informasjon om blant annet de sosiale og kulturelle forholdene i disse samfunnene.

Bildet er tatt 25. juli 2008 i Lascaux-hulen i Frankrike. Vi ser en konservator i arbeid. I hulen er det om lag 800 malerier som er datert til ca. 11 500 f.Kr. Motivene er dyreﬁgurer og jaktscener. Hulen og maleriene ble oppdaget i 1940.

Jegere og sankere

Livet for jegere og sankere var ganske likt uansett hvor i verden de bodde. Menneskene høstet av naturen for å overleve. De ﬁsket der det var mulig, og jaktet på dyr i nærheten av boplassene sine. I naturen sanket de det de fant av mat, som nøtter og bær.

Det var enkle redskaper som ble brukt. Men menneskene hadde også evne til stadig å forbedre redskapene. Av stein, bein og tre kunne man lage redskaper som ﬁskekroker, øks, spyd, pil og bue. Ut fra dagens målestokk var det enkle forhold, men de utnyttet og utviklet teknologien de hadde for hånden.

På grunnlag av arkeologiske funn og antropologiske studier kan vi anta at de første menneskene levde i små samfunn, trolig på mellom 25 og 100 individer. De bodde i telt eller enkle hytter og huler, og vi antar at gjennomsnittlig levealder var rundt 30 år. Gruppene var stadig på ﬂyttefot til områder der det var mulig å ska e mat. De fulgte trolig årstidenes vekslinger og trekkene til de ulike byttedyra. På den måten sikret de seg nok mat til alle årstider.

Hvordan levde de første menneskene i Norge? Fram til for rundt 12 000 år siden var det som i dag er Norge, dekket av is. Da isen trakk seg tilbake, kom etter hvert de første menneskene hit. Som ellers i verden levde de første menneskene også her som jegere og sankere i små grupper. De første menneskene kan ha levd av reinsdyr, sjømat, planter og bær. I Norge er det funnet steinøkser, pilspisser, andre redskaper og boplasser fra denne perioden.

Nomader

Etter at en gruppe hadde oppholdt seg en stund på ett sted, kunne det være vanskelig å finne mer å leve av der. Hvis dyra var borte og det ikke var bær og planter igjen å spise, måtte gruppa flytte videre til et nytt område. Menneskene var altså ikke bofaste, men måtte stadig bryte opp og flytte til nye områder. Dette kaller vi en nomadisk levemåte.

Jeger- og sankergruppene bevegde seg innenfor avgrensede områder og kunne ha kontakt med andre grupper i nærheten. Noen kunne forlate sin egen gruppe og slutte seg til en annen. På denne måten kunne også erfaringer og kunnskap bli spredt.

Menneskene måtte altså dra dit det fantes dyr å jakte på. Bedre jaktmuligheter kan også være en viktig grunn til at menneskene langsomt flyttet til andre steder i verden. Da klimaet ble varmere mot slutten av siste istid, endret vegetasjonen seg. Det førte til at gode beiteområder for dyr ble til skog. Dyra flyttet til nye områder, og en del jegere og sankere flyttet etter dyra. Andre ble værende, tilpasset seg de nye livsbetingelsene og utviklet sakte, men sikkert jordbruket.

Jordbruksrevolusjonen

Et av de store vendepunktene i menneskenes historie, kanskje det største, er jordbruksrevolusjonen, det vil si overgangen fra jeger- og sankersamfunn til jordbrukssamfunn ca. 10 000 år f.Kr. Det kan diskuteres om det egentlig var en revolusjon. En revolusjon er jo en plutselig og rask samfunnsomveltning, mens overgangen til jordbrukssamfunnet skjedde gradvis og over ﬂere tusen år. Men selv om den foregikk over lang tid, medførte den en helt ny måte å leve på: Menneskene ble bofaste. Før ﬂyttet menneskene etter

matfatet, men når planter og dyr var temmet, hadde matfatet ﬂyttet hjem.

Når ville dyr og planter temmes, eller tilpasses miljøet til menneskene, kaller vi det domestisering. Hvordan dette skjer, varierer. Hunden er sannsynligvis det eldste av alle husdyr. Forskere er ganske enige om at hunden er etterkommer av ulver som ble temmet, eller domestisert. Det er ulike teorier om hvordan det skjedde. Noen ulver kan ha levd av matrester rundt menneskenes boplasser og gradvis turt å komme nærmere og tettere på menneskene. Også andre husdyr, som sauer, geiter og hester, stammer fra ville arter. Temmingen kan ha skjedd ved at villdyra ble fanget rett etter fødselen og vokste opp sammen med mennesker.

Det er mye som tyder på at menneskene var nødt til å begynne med jordbruk for å overleve. Noen dyrearter klarte ikke tilpasningen til et varmere klima og døde ut. I tillegg bidro menneskenes jakt til å redusere dyrebestanden. Både klimaendringer og jakt førte til mangel på byttedyr.

Jordbruket oppsto i området som kalles Den fruktbare halvmåne, som strakk seg fra Middelhavet til Persiabukta. Fra dette området spredte jordbruk og husdyrhold seg til Nord-Afrika, Europa og Asia. Jordbruket kan ha oppstått i Kina på selvstendig grunnlag omtrent samtidig som i Midtøsten. Jordbruksrevolusjonen kom langt seinere til Norge, rundt 4000 år f.Kr.

Konsekvenser

Jordbruksrevolusjonen hadde ﬂere konsekvenser:

• Jordbruket ga økt matproduksjon og var dermed en viktig forutsetning for befolkningsvekst

• Jordbrukssamfunnet førte til di erensiering og spesialisering av arbeidsoppgaver.

• Ideene om privat eiendomsrett vokste fram.

• Jordbruksrevolusjonen førte også til framveksten av nye sykdommer. Det skyldtes at folk bodde tettere og sammen med dyr.

• Over tid ble de sosiale forskjellene større.

De første sivilisasjonene

Rundt 3500 f.Kr. oppsto de første sivilisasjonene. En sivilisasjon var ﬂere små samfunn som var knyttet sammen til en større enhet gjennom en felles administrasjon. Tidligere hadde landsbyen vært den største enheten. Noen viktige kjennetegn ved de første sivilisasjonene var

• skriftspråk

• statsadministrasjon, felles lover og militærvesen

• arbeidsdeling og spesialisering

• felles trosoppfatninger

De første sivilisasjonene ﬁnner vi i Mesopotamia i dagens Irak, Egypt, Indusdalen og Kina. Felles for disse områdene er nærheten til store elver, et fruktbart jordsmonn og et varmt klima.

Vanningsjordbruk var grunnlaget for alle de første sivilisasjonene. I Mesopotamia ledet kunstige vanningsanlegg med kanaler vannet ut på jordene. I Egypt brukte de både kanaler og diker som holdt vannet tilbake ved de årlige oversvømmelsene. Slammet som fulgte med vannet, fungerte som gjødsel, slik at jorda ikke ble utpint, men ga store avlinger hvert år. Store jordbruksavlinger la grunnlaget for høyere befolkningstetthet.

Sivilisasjonene var kjennetegnet av arbeidsdeling. Bøndene produserte mer mat enn de trengte til sitt eget forbruk. Det åpnet for at de kunne selge overskuddet, og at ikke alle måtte arbeide i jordbruket. Nye yrker vokste fram knyttet til håndverk, handel og administrasjon, slik som skatteinnkrevere, dommere og skrivere. Det ble nødvendig med samarbeid og organisering på et helt annet nivå enn tidligere.

I sivilisasjonene ble skriftspråket tatt i bruk. Skrift kunne brukes til å videreføre både kunnskap og erfaringer. Skriftspråket kan ha oppstått som følge av et behov for å holde oversikt over lover, regler og regnskap i forbindelse med handel og skatteinnkreving. Til å begynne med skjedde dette

Bildet er tatt i Karnak i Egypt. Vi ser to arkeologer i arbeid under utgravingen av et tempel viet gudinnen Mut. Gudinnen er kjent fra kildene fra ca. 1700 f.Kr.

01.05 Sivilisasjoner Tidlige sivilisasjoner. Imotsetning til sivilisasjoner i Midtøsten, Kina og Indusdalen var ikke de tidlige sivilisasjonene i Amerika knyttet til store elveløp.

i form av bilder og symboler. Etter hvert kom avanserte tegnsystemer som kunne uttrykke ideer og begreper. Egypterne utviklet to skriftsystemer: Det ene var et billedspråk som kalles hieroglyfer. Det andre var hieratisk skrift, en forenkling av hieroglyfskrift på papyrus – verdens første papir.

Sumererne i Mesopotamia revolusjonerte teknologien ved å ta i bruk metaller til redskaper og våpen. Sumererne oppfant også både hjulet og seilet, nye teknologier som gjorde det lettere å drive handel over større avstander.

Linjer videre

Overgangen til jordbruk henger sammen med framveksten av sivilisasjoner og statsdannelser og var et avgjørende vendepunkt i menneskenes historie.

Om de første menneskene på jorda er det mye vi ikke vet helt sikkert. Men vi vet at de tilegnet seg den kunnskapen og utviklet de redskapene de trengte for å overleve, og som de skulle utvikle videre seinere.

Det ﬁns ingen skriftlige kilder fra denne tiden. Mye av kunnskapen bygger på arkeologiske funn og genteknologi. Kanskje vil nye funn og nye vitenskapelige metoder endre kunnskapen vi har om denne perioden.

Det er få mennesker som lever som jegere og samlere i dag, men de ﬁns i enkelte områder. Det er også grupper som lever som nomader. Det som lenge var helt nødvendig for å overleve fra dag til dag, er for mange i dag blitt en fritidsaktivitet, som å plukke bær og sopp eller å gå på jakt.

(For ca. 3500 år siden)

Mellom-Amerika

(For ca. 5000 år siden) Egypt

(For ca. 5500 år siden) Mesopotamia

(For ca. 4500 år siden) Indusdalen

(For ca. 4000 år siden) Kina

OPPGAVER

REPETISJON

1 Hva kalles vår mennesketype? Når og hvor oppsto den?

2 Hvilke kilder kan gi oss kunnskap om de første menneskene?

3 Hvem var neandertalerne?

4 Gi noen eksempler på redskaper jegere og samlere brukte.

5 Hva mener vi med nomader?

6 Hva var årsakene til at jegere og samlere var nomader?

7 Når og hvor skjedde jordbruksrevolusjonen?

8 Hva var de viktigste konsekvensene av jordbruksrevolusjonen?

9 Hvilke argumenter vil du bruke for å begrunne at jordbruksrevolusjonen var en revolusjon?

10 Hvor vokste de første sivilisasjonene fram?

11 Nevn noen viktige kjennetegn ved de første sivilisasjonene.

FORDYPNING

1 Drøft om jordbruksrevolusjonen var en revolusjon.

2 Gjør rede for funnet av Vistegutten.

3 Hvor ﬁnner vi jegere og samlere i dag? Hva kjennetegner levemåten deres? Kan de fortelle noe om livet til jegere og samlere før jordbruksrevolusjonen?

4 Hvor ﬁnner vi nomader i dag? Hva kjennetegner levesettet deres?

5 Gjør rede for funnet av Rosettasteinen. Hvilken betydning ﬁkk funnet?

6 Gjør rede for skriftspråkets opprinnelse.

7 Gjør rede for teknologiske nyvinninger i de første sivilisasjonene.

3 Antikken

Perioden fra rundt 700-tallet f.Kr. til omtrent

500-tallet e.Kr. kalles antikken. Det var en periode der først gresk og så romersk kultur var dominerende i middelhavsområdet. Hensikten

med dette kapitlet er å trekke fram noen av de historiske røttene til politiske styreformer og religiøse ideer som er relevante også i vår tid.

Hellas

Fra rundt 700-tallet etablerte grekerne en type samfunn som ble kalt polisstat. En polis var en geograﬁsk enhet, men også en enhet som knyttet borgere sammen. Polisene var uavhengige stater, og både befolkningsmengde og størrelse varierte. Jordbruk var den dominerende virksomheten. Midtpunktet for handelen og det politiske livet i polisene var torget, agora. Utenfor sentrum lå jordene og beiteområdene. Flere av bystatene vokste fram rundt en borg på en høyde, akropolis, hvor det var mulig å beskytte seg mot ﬁender. Her kunne det bli bygd templer og statuer til ære for gudene. Den meste kjente i dag er Akropolis i Aten.

I det området vi i dag kaller Hellas, var det en rekke ulike polisstater. To av de mest kjente er Aten og Sparta. Etter hvert utvandret mange grekere fra det greske fastlandet. Det var spesielt to forhold som drev utvandrerne. De ønsket seg

• nytt jordbruksland

• nye muligheter for å drive handel

Resultatet var at det vokste fram om lag 600 greske kolonier og polisstater rundt Middelhavet og Svartehavet. Andre folk som bodde der, kunne bli gjort til slaver eller jagd bort.

Polisstatene var aldri samlet til ett rike, og de var ofte i krig med hverandre. Men de var likevel knyttet sammen gjennom språk og religion. Befolkningen besto av tre grupper:

• Borgerne eide jord og kunne delta i forsvaret av polisstaten. Statusen som borger gikk etter hvert i arv.

• De fremmede (metoikerne) hadde ikke status som borgere og eide ikke jord. Det var folk utenfra, og de drev for eksempel med handel og håndverk.

• Slavene ble betraktet som en borgers eiendom og var uten rettigheter

Demokratiet i Aten

Mange av de greske bystatene hadde en eller annen form for folkestyre, men hvem som kunne delta i styret, varierte. Felles var at kvinner, slaver og fremmede ikke fikk delta. Selv om mange innbyggere ikke fikk delta i folkestyret, blir styreformen regnet som forløperen til det moderne demokratiet. Det var flere demokratier i den greske verden – demos betyr «folket» –men det mest kjente demokratiet i antikken var folkestyret som vokste fram i Aten rundt 300–400 f.Kr. Hva kjennetegnet styreformen her?

Styreformen var en blanding av valg og loddtrekning. Hensikten var å få til en regelmessig utskiftning av embetsmenn, slik at enkeltpersoner ikke skulle få for mye makt. Makten i det atenske samfunnet gikk ut fra

Bildet er tatt i 1970 og viser et maleri på en gresk vase. Vasen er datert til 500-tallet f.Kr. Vasen beﬁnner seg i det arkeologiske museet i Napoli. Motivet er løpende soldater, såkalte hoplitter.

folkeforsamlingen, hvor alle mannlige borgere over 18 år hadde møte- og talerett. Folkeforsamlingen møttes omtrent 40 ganger i året, og avstemningene foregikk ved håndsopprekning. Det kunne være avstemninger om lover eller store byggeprosjekter, eller om spørsmål knyttet til krig og fred.

Fra folkeforsamlingen ble det også trukket ut menn som skulle være embetsmenn, og menn som skulle sitte i domstolene. Alle disse måtte være over 30 år. Folkeforsamlingen valgte også strateger, det vil si militære ledere, for ett år om gangen.

Aten var delt inn i ti regioner, også kalt fyler. Fra hver av de ti fylene ble det trukket ut 50 menn over 30 år som skulle sitte i rådet, som dermed ﬁkk 500 representanter. Medlemmene ble skiftet ut hvert år. Rådet hadde den daglige ledelsen av byen og forberedte saker for folkeforsamlingen.

Direkte demokrati

Aten praktiserte en form for direkte demokrati, hvor alle med stemmerett kunne være med og bestemme i hver enkelt sak. I dag er indirekte demokrati, eller representativt demokrati, den vanlige styreformen. Det innebærer at innbyggerne gjennom valg velger politikere som tar avgjørelser i politiske saker.

Hvorfor demokrati?

All makt i Aten gikk ut fra folkeforsamlingen. Systemet var basert på et ønske om kollektivets makt: Det var borgerne som skulle bestemme, og ingen medlemmer av folkeforsamlingen skulle ha mulighet til å ska e seg en permanent maktstilling på bekostning av andre. Tanken om en form for kollektivt styre fantes ﬂere steder i verden, men ikke i så omfattende form som i Aten. Hva var bakgrunnen for at det vokste fram akkurat i Aten?

Én forklaring ligger i innføringen av en omfattende pengeøkonomi, som igjen var et resultat av økt handel i middelhavsområdet. Atens handelsinntekter førte til framvekst av lønnsarbeidere og håndverkere. De ønsket politisk innﬂytelse, selv om de ikke hadde eiendom eller var særlig rike.

I tillegg hadde Aten god råd, blant annet fordi det atenske samfunnet hadde god tilgang på sølv fra egne gruver. Inntektene ble brukt til å iverksette statlige byggetiltak som ga folk arbeid, og til å ansette folk i statlige stillinger eller betale for andre funksjoner. Deltakelse i folkedomstoler ble for eksempel honorert. Sammenliknet med befolkningen i andre poliser brukte dermed mange mennesker mye av tiden sin i statens tjeneste. Aten hadde også sin egen hær og lønnet folk fra lavere sosiale klasser for å utføre militærtjeneste. Lønnsinntekten og posisjonen ga også denne gruppa motiv til å kreve politisk innﬂytelse.

Men at innbyggerne i Aten valgte demokrati som styreform, har også en ideologisk forklaring. Atenerne hadde tidligere opplevd både tyranni og oligarki og mente selv at demokratiet var den beste måten å styre samfunnet på.

Men mange var også skeptiske til demokrati som styreform:

• Folk med eiendom mente mer folkelig innﬂytelse kunne true dere interesser.

• Mange ﬁlosofer var skeptiske til å gi mennesker makt uavhengig av evner og eiendom.

Sparta

Det politiske systemet i Sparta var en form for oligarki – fåmannsvelde.

Dette var det mest vanlige styresettet i greske stater. I et oligarki er det en liten gruppe personer som har makt til å styre over resten av befolkningen, som ikke har noen muligheter til å kontrollere dem som styrer.

I Sparta var det en folkeforsamling av menn over 30 år. Men folkeforsamlingen hadde liten politisk innﬂytelse. De valgte imidlertid fem eforer, som var statens egentlige ledere. I tillegg hadde Sparta et råd på 28 menn over 60 år som var valgt på livstid, og to konger. Kongene hadde liten reell makt. De var ledere i kriger og kunne bli avsatt av eforene.

Helotene var etterkommere av den opprinnelige befolkningen i Sparta.

Helotene var statens eiendom, og dette forholdet mellom staten og helotene representerer en tidlig form for slaveri. Det var helotene som drev jordbruket.

Helotene gjorde stadig opprør mot spartanerne, og denne trusselen gjorde at spartanerne la stor vekt på militær utdanning. Unge gutter og menn var under statens kontroll. Guttene måtte tidlig ﬂytte fra familien og inn i militærleirer. Gjennom ﬂere år med militær opplæring, fysisk trening og hard disiplin skulle guttene formes til gode soldater. Sparta var kjent som krigerstaten blant polisene.

Kvinnene hadde en annen posisjon i Sparta enn i mange andre poliser. Siden de skulle føde gutter som skulle bli gode soldater, måtte kvinnene ha gode levekår. De ﬁkk blant annet leseopplæring og lov til å drive idrett, noe som var uvanlig.

Perserkrigene

Forholdet mellom Sparta og Aten var preget av rivalisering, og både de og andre polisstater var stadig i krig med hverandre. I øst vokste det persiske riket seg stadig mektigere og la under seg ﬂere greske poliser. I 490 f.Kr. brøt det ut krig mellom perserne og grekerne, og i den konﬂikten sto Aten og Sparta sammen. Etter det kjente slaget ved Marathon utenfor Aten ble det persiske invasjonsforsøket slått ned.

Noen år seinere angrep perserne på nytt, men igjen seiret grekerne. Seieren ga grekerne økt prestisje og innledet Atens storhetstid. Perserkrigene markerer overgangen til klassisk tid i den greske antikken, hvor Sparta og Aten sto fram som de ledende statene.

Seinere skulle nye kriger og indre konﬂikter svekke de greske polisstatene. De ble erobret av kong Filip 2. av Makedonia (359 f.Kr.–336 f.Kr.), som ble etterfulgt av sønnen Aleksander den store (336 f.Kr.–323 f.Kr.). Aleksander sto i spissen for et langvarig felttog som knuste perserriket. Resultatet var at Aleksander den store kontrollerte et område som strakk seg fra det vestlige middelhavsområdet og helt til Sentral-Asia.

Gresk kultur

I den greske religionen sto de tolv olympiske gudene øverst. De holdt til på ellet Ólymbos, og den mektigste av gudene i gresk mytologi var Zevs. De viktigste gudene ble dyrket i helligdommer som Olympia og Delﬁ. De olympiske lekene ble arrangert hvert erde år og var til ære for Zevs. Det var en religiøs begivenhet mer enn en idrettskonkurranse. Alle frie menn fra de greske polisstatene kunne delta. Hvis det var krig mellom polisstatene, skulle det være våpenhvile under arrangementet. De olympiske idealene lot seg imidlertid ikke forene med de tidlige kristne idealene: Feiringer til ære for de greske gudene ble ansett som avgudsdyrkelse, og i 393 e.Kr., etter over tusen år med olympiske leker, la den romerske keiseren ned forbud mot arrangementet.

Illiaden og Odysseen er kjent litteratur fra denne perioden. Homer (ca. 700 f.Kr.) skrev disse episke diktene om krig, kjærlighet og død. Ved Atens akropolis ble det spilt teater, gjerne inspirert av perserkrigene. Gresk litteratur påvirket europeisk kultur. Herodot (484 f.Kr.–425 f.Kr.) var en gresk historieskriver og er kjent som historiefagets far. Han nøyde seg ikke med å beskrive hendelser, men prøvde å forklare hendelsene og konsekvensene fra ulike perspektiver. Han var kritisk til mye av det som ble fortalt, og skilte mellom førstehåndsberetninger og andrehåndsberetninger.

I Atens storhetstid utviklet også filosofien seg for alvor. De tre største filosofene fra antikken var alle fra Aten: Sokrates (470 f.Kr.–399 f.Kr.), Platon (427 f.Kr.–347 f.Kr.) og Aristoteles (384 f.Kr.–322 f.Kr.). Demokratiet og politiske debatter ga rom for kritisk tenkning og frie diskusjoner, for eksempel om hva som kjennetegnet et godt samfunn. Men helt frie var ikke diskusjonene. Sokrates ble for eksempel dømt til døden for blasfemi (gudløshet) og for å forderve ungdommen.

Deler av europeisk naturvitenskap har sitt grunnlag i antikken. For eksempel videreutviklet Pytagoras matematikken.

Roma og Romerriket

Grekerne ble etterfulgt av romerne som det dominerende folket i middelhavsområdet. Romerriket vokste ut fra bystaten Roma og ble et av de mektigste imperiene i verdenshistorien. Hvordan gikk det til?

Byen Roma ble grunnlagt ca. 750 f.Kr. I første omgang ble byen styrt av konger, men rundt år 500 f.Kr. innførte ledende familier i byen en republikk. Én årsak til endringene var misnøye med at én person kunne opptre som enehersker.

Til tross for at borgerne i Roma ﬁkk politisk innﬂytelse, var det ikke et demokrati som i Aten, men et oligarki. Også i Roma var det både en folkeforsamling, et senat og en rådsforsamling. Befolkningen var økonomisk og

politisk delt i to:

• patrisiere –de fremste og de eldste familiene

• plebeiere – allmuen, eller den store mengden av romerske borgere

I den første perioden kunne bare patrisiere sitte i senatet, som var den viktigste politiske institusjonen. Men plebeierne utfordret patrisierne og utviklet egne styringsorganer som ble en del av styringssystemet i Roma. Plebeiernes embetsmenn, folketribuner, ﬁkk for eksempel vetorett i vedtak som ble fattet i senatet.

De to øverste embetsstillingene i Roma var besatt av konsuler, som kunne sitte i ett år. De to konsulene styrte samtidig, og begge kunne oppheve hverandres vedtak. Årsaken til at romerne hadde to konsuler som øverste embetsmenn, var at de fryktet at én mann kunne tilrive seg makten alene. En diktator kunne imidlertid bli utnevnt hvis Roma ble truet, men bare for et halvt år om gangen.

Bygningen ligger på Forum Romanum som var torgplassen i Roma.

Bygningen midt i bildet er Curia Julia, huset hvor senatet holdt sine møter. Det ble bygget i år 44 f.Kr. Bygget brant ned i 283 e.Kr. og ble restaurert av keiser Diokletian (284–305).

Gjennom påvirkning fra gresk kultur og ﬁlosoﬁ utviklet romerne rettssystemet som ble kalt romerretten. Viktige prinsipper var

• likhet for loven

• tvilen skulle komme tiltalte til gode

• ideen om presedens (at en rettsavgjørelse kan danne mønster for seinere avgjørelser)

• skillet mellom stra erett og sivil rett

Romersk ekspansjon

Fra 400-tallet f.Kr. var romerne stadig i krig med andre, og det romerske territoriet vokste. Fra rundt 240 f.Kr. begynte Roma å legge under seg land utenfor det området som i dag er Italia. Den romerske imperialismen forutsatte et godt og slagkraftig militærvesen. Imperialisme er betegnelsen på politikken som føres av en stat når den underlegger seg andre stater og samfunn (se også kapittel 12).

Med militær dyktighet, hard disiplin og en stor krigsﬂåte la romerske soldater stadig større områder under seg. Veinettet ble bygd ut, og romerske soldater kunne forﬂytte seg i raskt tempo.

ATLANTERHAVET

Romerriket

Romerriket ca. 270 f.Kr.

Utvidelse til ca. 100 f.Kr.

Utvidelse til ca. 14 e.Kr.

Utvidelse til ca. 120 e.Kr.

K0204 Romerriket

Grense mellom det østromerske og det vestromerske riket ved delingen i 395 e.Kr.

Roma

SVARTEHAVET

MIDDELHAVET

BRITANNIA

AEGYPTUS

SYRIA

MAURETANIA

ITALIA

GALLIA

HISPANIA

Hvorfor var romerne så opptatt av å legge under seg stadig ﬂere områder? Befolkningsøkning og behov for mer land og ressurser var noen av drivkreftene. Et annet moment er at erobringene ga økonomisk gevinst som kunne brukes til å kjøpe seg støttespillere. I tillegg ga erobringene inntekt til o serene og til dem som tjenestegjorde i de erobrede områdene.

Kampen om fordelingen av rikdom og jord førte etter hvert til store motsetninger og brakte hærføreren Julius Cæsar (49 f.Kr.–44 f.Kr.) til makten. Cæsar hadde erobret så store områder at han kunne ﬁnansiere en hær. Han gjorde opprør mot senatet og tvang det til å utnevne ham til diktator på livstid. Dette er et eksempel på at en hær kunne bli hærførerens personlige redskap.

Cæsar ble imidlertid likvidert av en allianse av politiske motstandere. I maktkampen som fulgte, var det Oktavian (31 f.Kr.–14 e.Kr.), seinere kjent som keiser Augustus, som gikk seirende ut. Dette betraktes også som starten på det romerske keiserdømmet.

Vestromerrikets fall

Rundt år 100 e.Kr. var Romerriket på sitt største, med mellom 60 og 80 millioner innbyggere. Det strakte seg fra det nordlige England, gjennom store deler av Europa og Afrika nord for Sahara til den østre delen av middelhavsområdet og dagens Tyrkia. Hva bidro til Romerrikets fall?

Fra 200-tallet e.Kr. ﬁkk romerne problemer med både å administrere og forsvare det store riket, og de opplevde en politisk og økonomisk krise. I 395 e.Kr. delte keiser Theodosius (379–395) riket mellom sine to sønner, og den vestlige og den østlige delen ﬁkk hver sin keiser.

Vestromerriket ble presset av germanske folk som tok makten i ﬂere deler av riket, og dermed falt det vestromerske riket fra hverandre. I 476 ble den siste vestromerske keiseren avsatt, en begivenhet som ofte er brukt for å markere slutten på antikken.

Det var ﬂere årsaker til at Romerriket gikk i oppløsning. Press fra folkegrupper er et eksempel på ytre årsaker til Vestromerrikets fall. Romerne var vant til å håndtere press på grensene, også fra germanske stammer. Men de germanske samfunnene var i endring. Etter hvert opptrådte de i større sammenslutninger med felles ledelse, noe som ga dem styrke til å erobre romerske områder. Germanerne kunne angripe fordi Romerriket var svekket, men også fordi de selv ble presset i øst av hunerne.

Eksempler på indre årsaker kan være økonomiske, det vil si at den sentrale keisermakten manglet inntekter, eller sviktende kornforsyninger og maktkamp om sentrale posisjoner.

Det østromerske riket levde videre i nesten tusen år, med Konstantinopel, dagens Istanbul, som hovedstad og kulturelt sentrum. Denne delen av riket var sterkere og viste seg som en levedyktig stat. Den var mer urbanisert

og hadde bedre økonomi. Keiseren hadde kontroll på skatteinntektene, og dermed var det lettere å ﬁnansiere en hær som kunne slå tilbake angrep fra andre. Østromerriket kalles også det bysantiske riket etter den greske kolonien Bysants, som seinere ble Konstantinopel.

Kristendommen

Kristendommen har sin opprinnelse i Jesus fra Nasaret. I motsetning til tidligere religioner var kristendommen monoteistisk, det vil si troen på at det bare ﬁns én gud. Først ble kristendommen betraktet som en retning av jødedommen, men framsto snart som en egen religion. De første kristne opplevde å bli forfulgt, og Jesus hadde relativt få tilhengere mens han levde.

Jesus spiser sitt siste måltid med sine tolv disipler. Mosaikk fra Ravenna i Italia. Den er laget på 500-tallet e.Kr. Se også Leonardo da Vinci sitt maleri av samme hendelse i kapittel 6.

De kristne utviklet en stadig sterkere organisasjon med kirker, prester og biskoper. De romerske keiserne fryktet at kirken skulle bli et konkurrerende maktsenter.

Men keiser Konstantin (306–337) var opptatt av å knytte sammen stat og kirke, og etter hvert ble kirken mer en alliert enn en konkurrent. I 325 e.Kr. innkalte han til et stort kirkemøte i Nikea (i dagens Tyrkia), hvor man forente ulike retninger innenfor kristendommen. I år 392 e.Kr. ble kristendommen statsreligion og den eneste tillatte religionen i Romerriket. Biskopen i Roma hadde spesiell prestisje, og fra 500-tallet e.Kr. begynte biskopen i Roma å kalle seg pave (far).

Linjer videre

Både gresk og romersk kultur har satt sitt preg på europeisk kultur. Demokratiet i Aten ga mennesker mulighet til å delta politisk. Som vi skal se i kommende kapitler, har imidlertid demokratiet endret seg fram til vår tid. Romerne påvirket europeiske tanker om lov og rett. Romerretten innebar ideer om likhet for loven, nøytrale dommere og prinsippet om at man var uskyldig til det motsatte var bevist. Disse tankene la grunnlaget for rettstenkningen i seinere perioder og er også grunnlaget for dagens rettsstater. Også romernes språk, latin, levde videre, og har gitt opphav til moderne språk som italiensk og fransk.

I Europa skulle kirken bli en mektig maktfaktor, både religiøst og politisk. I perioden som fulgte, kontrollerte kirken mye eiendom og styrte menneskenes religiøse liv. Men det skulle bli strid om både kristendommen og andre religioner.

Kristendommen utviklet seg til å bli den største av verdensreligionene og har i dag tilhengere i alle verdensdeler. Spesielt i Europa og i Amerika er det den dominerende religionen. I Norge ﬁkk den sitt gjennombrudd på 1000-tallet.

OPPGAVER

REPETISJON

1 Hva var en polisstat? Gi eksempler på noen poliser.

2 Hvilke grupper var befolkningen i polisstatene delt inn i?

3 Beskriv styreformen i Aten.

4 Nevn mulige årsaker til at demokratiet vokste fram i Aten.

5 Gjør rede for Romas framvekst?

6 Nevn noen prinsipper ved romerretten.

7 Hva var årsakene til den romerske ekspansjonen?

8 Hva var årsakene til at Vestromerriket gikk i oppløsning?

9 Hva skjedde på kirkemøtet i Nikea i 325 e.Kr.?

FORDYPNING

1 Sammenlikn demokratiet i Aten med mulighetene for demokratisk innﬂytelse i vår tid.

2 Aristoteles er en av flere kjente filosofer fra antikken. Hva er han kjent for? Sammenlikn gjerne med andre filosofer som Platon og Sokrates.

3 Hva kjennetegner det samfunnet Perikles vokste opp i, og hvordan påvirket han det?

4 Kapitlet gir eksempler på oligarki som styreform. Hva kjennetegner et oligarki? Kan du gi eksempler på at oligarki er en styreform som ﬁns også i dag?

5 Antikkens olympiske leker ble arrangert i over tusen år. Gjør rede for utviklingen av de olympiske lekene i denne perioden. Hvordan vil du beskrive antikkens olympiske leker sammenliknet med dagens?

6 Finn ut hvem hunerne var, og beskriv betydningen dette folkeslaget ﬁkk.

7 Beskriv kort kristendommens opprinnelse og hvordan den ble statsreligion i Romerriket.

Læreboka Rett på historie gir deg en rask innføring i skolefaget historie. Boka egner seg godt for deg som er privatist, skal repetere til eksamen eller begynne å studere historie. Du får godt overblikk og en enklere framstilling av historiefaget enn det ordinære lærebøker gir.

Rett på historie er skrevet etter læreplanen for Kunnskapsløftet 2020 (LK20) for faget historie Vg2 og Vg3.