Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller i avtale med Kopinor (www.kopinor.no).
Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffansvar.
Redaksjon: Ingeborg Berre, Tommy Lian Taraldsen, Irene Nikolaisen og Kari Ryan Grafisk formgiving og omslag: Marit Jakobsen Bilderedaktør: Nina Hovda Johannesen
Grunnskrift: Excelsior LT Std Roman Papir: 100 g G-print
Trykk: Merkur Grafisk AS Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS, Skien
ISBN 978-82-03-40826-7 Aunivers.no
SVANEMERKET
Forord
Boka du holder i hånden, er ei helt ny lærebok i norsk slik faget er beskrevet i den nye læreplanen for grunnskolen fra 2020 (kalt «fagfornyelsen»). Hva er nytt i norskfaget? Jo, for det første skal det du lærer være mer praktisk. Det skal være relevant og gi mening uansett hvilket yrke du velger deg. Det du lærer i norsk, skal du kunne bruke praktisk for eksempel når du søker deg jobb, diskuterer en tv-serie eller hjelper kunder i butikken du jobber i. Det skal hjelpe deg å lese kritisk, og avsløre falske nyheter (fake news) i nyhetsoppdateringene. Det skal gi deg et språk å tenke med. Det skal hjelpe deg å forstå sangene du hører på, og tekstene du leser.
Videre skal både norsk og de andre fagene legge vekt på utforskende arbeidsmetoder Det betyr at du skal få lov til å undersøke og utforske noe du selv er interessert i eller nysgjerrig på å finne ut av. I Fabel 8 har vi derfor lagt opp til lekende arbeidsformer som inviterer deg til å utforske. Vi tror ikke du lærer best når du sitter stille, derfor får du også oppgaver du aktivt kan utforske ved hjelp av ulike sanser og med hele kroppen.
I fagfornyelsen er det kuttet grundig ned på hva du skal lære. I stedet for breddelæring, får du dybdelæring. Det du lærer, skal du få fordype deg i, slik at du kan forstå det ordentlig og se sammenhenger med andre fag. I dag er det lett å søke seg fram til informasjon på nettet. Viktigere enn at du kan litt om alt, er det at du vet hvor og hvordan du søker etter den informasjonen nettopp du er ute etter, og at du vet hvordan du kan tolke og forholde deg kritisk til den informasjonen du finner.
De tre fagovergripende temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling, møter du i alle fag. Du skal lære hvordan du kan ta vare på deg selv, hvordan du kan være en aktiv medborger i samfunnet og hvordan du kan ta vare på kloden vår. I tekstsamlingen finner du et variert utvalg tekster som handler om nettopp disse temaene og som inviterer til refleksjon og viktige samtaler. På Aunivers.no finner du forslag til tverrfaglige prosjekter.
Vi håper at du skal finne tekster som interesserer nettopp deg. Derfor har vi valgt et variert utvalg saktekster, som gir informasjon om ulike saker ungdom er opptatt av. Du vil også finne mange gode skjønnlitterære tekster. Noen av tekstene vil få deg til å le, andre til å gråte. Noen tekster vil kunne få deg til å sitre av spenning. Noen vil vekke gjenkjennelse, andre vil invitere deg til å leve deg inn i fremmede verdener. Siden vi alle er forskjellige, vil ikke alle tekstene treffe alle. Det er heller ikke målet vårt. Målet vårt er at alle skal finne tekster som treffer dem, og som gir lyst til å lese videre.
De fleste av oss lærer mer på andre arenaer enn av læreboka. Vi håper Fabel 8 kan være et springbrett til å utforske og lete videre andre steder.
Åse Marie Ommundsen, på vegne av forfatterne av Fabel 8
God start!
1 Si det 10
Brenner du for noe? 11
Muntlig presentasjon 12
Hva skal du snakke om? 13
Bygg opp presentasjonen 14
Innledning 14
Hoveddel 14
Avslutning 15
Kunsten å overbevise publikum 16
Kroppen og stemmen 18
Lysbilder, lyd og film 18
Vær et godt publikum 18
Hva gjør en presentasjon god? 20
2 Les for å lære 26
Kildebruk 28
Informasjon finner vi overalt 28
Forbered hjernen 30
Få oversikt over teksten 31
Få med deg innholdet 32
Brunrotte 34
Forstå begreper og sammenhenger 36
Les og lær om dyr 38
3 Skriv 40
Skriftlig kommunikasjon 42
Når er skriftlig kommunikasjon ... 42
Skrivetrekanten 43
Skriveprosessen 44
Respons 46
Når du gir respons til andre 46
4 Les kritisk 48
Ta stilling 50
Sannhet 51
Falske nyheter 52
Reklame 53
Propaganda 55
Tenk kritisk 56
Kildekritikk 57
Les kritisk 58
Varseltrekanten 59
Tenkeskriving 64
Sammendrag 64
Disposisjon 65
Venndiagram 65
Språket vårt
5 Bruk språket 68
Ordene våre 70
Ordklassene 70
Ord med bøying 72
Substantiv 72
Adjektiv 78
Verb 84
6 Bruk nynorsk 94
Substantiv på nynorsk 96
Hankjønnsord 96
Hokjønnsord 98
Inkjekjønnsord 99
Oppsummering 100
Adjektiv på nynorsk 101
Verb på nynorsk 104
Svakt eller sterkt verb 104
Fortell
7 Fortell, fortell 112
Hva er en fortelling? 114
Eventyr og fantastiske fortellinger 115
Myter og fabler 116
Fabler 117
Dyrenes rolle i eventyr og fabler 119
Fantastiske fortellinger 120
Dystopier 123
Fortellinger i samfunnet 124
Bruk fantasien 128
8 Skriv en fortelling 132
En ganske alminnelig flue av middels
størrelse 134
Hva skal fortellingen handle om? 137
Vær en god skrivepartner! 138
Hvem forteller? 139
Bygg opp en fortelling 140
Innledningen 141
Hoveddelen 143
Avslutningen 145
Litterære virkemidler 146
9 Fortell med ord og bilder 150
Hva skjer mellom rutene? 152
Ikoner er forenklede bilder 154
Fra virkelighet til bilde 155
Tegneserier 156
Fortellinger i ruter 156
Virkemidler i tegneserier 157
Sett sammen bilder 160
Utsnitt 162
Perspektiv og farger 162
10 Fortell med ord og lyd 168
Hva er lyrikk? 170
Når ord og melodi møtes 170
Språklige bilder 172
Å fortelle med lyd 175
Hva er musikk? 175
Framføringen 176
11 Skriv en fagartikkel 184
Tekster 186
Hvem skriver vi til? 187
Snakker vi om de samme trærne? 189
Å bygge opp en fagartikkel 190
Den gode åpningen 191
Temasetninger 192
Oppsummering 193
Tekst som er god å lese 194
Å være, eller ikkje vere? 195
Skriv i alle fag 198
12 Delta i debatten 200
Jeg mener at ... 202
Å argumentere 202
Retorikk 204
Ordvalg 205
Ytringsfrihet 206
Leserinnlegg 206
Vi er en hel generasjon som har mistet kontrollen 207
Snakk til mange 209
Thunbergs tale 210
Å holde en appell 213
Stemmebruk og framføring 214
Skriv meningen din 215
Si meningen din høyt 218
Engasjer deg 219
13 Delta på nett 222
Alltid pålogget 224
Omdømme på nett 225
Sosiale medier 226
Hva bruker vi sosiale medier til? 227
I samtale på nett 230
Digital mobbing 231
Bruk kilder 233
God kildebruk 233
Personvern – retten til å være i fred 234
Å skape debatt 235
Respons på nett 236
Digital folkeskikk 237
Språk og kultur
14 En reise i språket 242
Språktre 245
Det eldste språket i Norge 246
Urnordisk 246
Norrønt 246
Fra svartedauden til selvstendighet 248
En ny stat, et nytt skriftspråk 250
Fra dialekter til nynorsk 251
Fra dansk til bokmål 253
Ett eller to språk 255
To skriftmålsformer 255
Tekstsamling
Bibelen – Gud skaper verden 262
Den eldre Edda – Voluspå 264
P.Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe – Prinsessen som ingen kunne målbinde 268
P.Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe – Herremannsbruden 271
Brødrene Grimm – Vesle Rødhette 275
H.C. Andersen – Den lille piken med svovelstikkene 279
Bjørnstjerne Bjørnson – Øyvind, Marit og bukken 293
C.S. Lewis – Løven, heksa og klesskapet 298
Linn T. Sunne – Mareritt 304
Ellen Hofsø – Elvesang 313
Harald Rosenløw Eeg – Yatzy 321
Linn Skåber – Til ungdommen 326
Joanna Rubin Dranger – Askepotts søster 331
Halldis Moren Vesaas – Forlis 334
Jakob Sande – Likfunn 335
Jakob Sande – Julekveld 336
Bjørnstjerne Bjørnson – Ja, vi elsker dette landet 337
Alf Prøysen – Du skal få en dag i mårå 338
Odd Nordstoga – Ein farfar i livet 340
Anne Grete Preus – Når himmelen faller ned 341
Arne Garborg – Elsk 343
Janove Ottesen – Hjerteknuser 345
Cezinando – Vi er perfekt men verden er ikke det 347
Christian Ingebrethsen – Artisten Cezinando: – Jeg hører lite på musikk 350
Karpe – Gunerius 353
Ingrid Spilde – Rotter lærte å leke gjemsel 356
Ingrid Spilde – Pus trenger deg for å føle seg trygg 361
Nils Henrik Smith – Straffe!!?!? 364
Emil Trane-Dragsten og Kristin Trane – Gutten som ikke ville spille fotball, men ... 368
Irene Mårdalen – Bør barn velge lag selv i gymtimen? 371
Fler bollar i luften AB – En kort kurs för ökad livskvalitet 374
Kenneth Endresplass – Ingeniørstudenter misunner meg for utdannelsen min 377
God start!
– læringsstrategier
Snakk om noe du brenner for.
Vær kritisk. Skriv en god historie og bli en god leser.
Det er dette første del av Fabel 8 handler om.
Si det
Føler du at du lever når du hører på musikk?
SCENEN ER DIN
Stå støtt på begge beina, få blikkontakt med klassen og framfør innlegget ditt.
Hvert år er det store branner i regnskogen i Amazonas. Blir du sint når du ser at regnskogen brenner?
Føler du at du forsvinner inn i en annen verden når du åpner en bok?
Kjenner du hjertet banke når du går inn på en fotballarena?
Gleder du deg til helgen og masse spilletid? Kjenner du at du forsvinner inn i en fantastisk verden når du setter deg foran skjermen?
Brenner du for noe?
OPPGAVER
1 a Velg det bildet du har lyst til å snakke om. Forbered en muntlig presentasjon der du sier hva du mener om saken på bildet.
Bruk fem minutter på å notere det du har lyst til å si.
b Innlegget skal vare i omtrent to minutter. Sett deg sammen med en medelev og hold innleggene for hverandre.
c Etter at dere har holdt presentasjonene deres, gir dere hverandre respons. Si tre ting du synes var bra med innlegget til medeleven din, og still tre spørsmål til det medeleven din snakket om.
Læringsmål
I dette kapitlet lærer du
• å forklare hva som kjennetegner en god muntlig presentasjon
• å planlegge og holde en presentasjon
• å gi respons på andres presentasjoner
2 Gå sammen med en annen enn den du sitter sammen med til vanlig. Still hverandre de fire spørsmålene som står nedenfor. Ta notater mens du intervjuer medeleven din.
Deretter presenterer du medeleven din på en måte som gjør at klassen blir bedre kjent med han eller henne.
Hva liker du å gjøre på fritiden?
Hva slags musikk hører du på?
Hvilke tre gode egenskaper har du?
Hva driver du med om ti år?
3 a Skriv i fem minutter om: Hva er det som gjør at du synes en presentasjon er spennende å lytte til? Hvordan oppfører du deg når du blir engasjert? Hva skjer når du ikke synes presentasjonen er spennende?
b Del tankene dine med en medelev. Hva tenker dere likt om, og hva er ulikt?
c Til slutt skriver dere svarene deres på lapper og sorterer lappene fra hele klassen i to kategorier – «engasjerer» og «engasjerer ikke».
Muntlig presentasjon
Hvorfor er noen muntlige presentasjoner mer interessante og spennende enn andre? Du har sikkert opplevd det på skolen: Noen ganger er det du lytter til, så spennende at du glemmer både tid og sted. Andre ganger går tiden altfor langsomt, og ikke noe av det som blir sagt, fester seg.
Å tale, lytte og samtale er muntlige ferdigheter du fint kan utvikle og forbedre. Du er nødt til å øve for å bli god til å holde muntlige presentasjoner. Det å kunne svare på spørsmål fra publikum etter en presentasjon er også en ferdighet du kan trene opp.
4 a Jobb sammen to og to. Fortell om en egen muntlig presentasjon som du var fornøyd med og fikk gode tilbakemeldinger på. Forklar hva som gjorde akkurat denne presentasjonen vellykket.
b Hva er det som gjør at en muntlig presentasjon blir god?
c Hva er forskjellen på det å uttrykke seg spontant og det å uttrykke seg planlagt?
▶ Den gylne hånda Grekerne i antikken var opptatt av hvordan en god tale skulle bygges opp. De brukte begrepet «den gylne hånda» som en huskeregel for å lage en god tale. Talen skulle ha like mange deler som det er fingre på en hånd.
Hva skal du snakke om?
Arbeidsprosessen er den samme uansett om du har en konkret bestilling eller velger tema for presentasjonen din selv. Du må samle informasjon, planlegge og utvikle innholdet.
Får du velge fritt, er forarbeidet litt mer krevende. Da må du gjøre noen valg som du slipper å gjøre når oppgaven er definert på forhånd. Det kan være smart å velge et tema som du kan litt om fra før. Du kan styre retningen på oppgaven og begrense temaet slik at det ikke blir for stort og omfattende. Da har du også mer kontroll på tidsbruk og hva som skal være med i presentasjonen.
Antikken, eller den klassiske oldtiden, er en historisk og kulturell epoke i Hellas og landene rundt fra omkring år 1000 fvt. til år 476 evt.
Bygg opp presentasjonen
Legg en plan for hva de ulike delene – innledning, hoveddel og avslutning – skal bestå av. Du bør også planlegge hvordan du vil påvirke tilhørerne dine.
Innledning
Innledningen skal skape interesse for temaet. Ikke la sjansen gå fra deg til å gjøre et godt førsteinntrykk! Det er i starten publikum bestemmer seg for om presentasjonen er verdt å følge med på eller ikke.
En god innledning setter publikum på sporet av hva de kan forvente seg. Ta gjerne utgangspunkt i noe de vet fra før, for da er det lettere å få dem engasjert. Mange velger å starte med en god historie, kanskje med et humoristisk poeng. Du kan også bruke et kort lyd- eller videoklipp som setter publikum i den rette stemningen.
disposisjon: en plan for hva du skal si, og i hvilken rekkefølge du skal si det
kronologisk: å sette noe etter hverandre i tid
Du bør også kort forklare temaet du presenterer. Da har du satt publikum inn i temaet for presentasjonen din. Dette følger du opp med en disposisjon for presentasjonen din, der du presenterer hovedpunktene for det du skal si, i kronologisk rekkefølge. Dette skaper en logisk sammenheng og viser at innholdet er planlagt og gjennomtenkt. Her kan det være nyttig å bruke «den gylne hånda» og si kort hva du har tenkt å snakke om i de tre delene.
Hoveddel
Hoveddelen er den største delen av presentasjonen. Her skal du utdype temaet du skal snakke om. Poengene dine kan ordnes på ulike måter. Skal du presentere en historisk hendelse, kan en kronologisk rekkefølge være et godt valg. Skal du si noe om et dagsaktuelt tema, er en tematisk struktur mer naturlig.
Hva vet publikum fra før om temaet du skal presentere for dem? Er det du presenterer, noe nytt og ukjent for dem? Er det hendelser eller begreper du må forklare ekstra tydelig? Et godt råd er å begynne med noe som er kjent for publikum.
mottakerbevisst: det å ta hensyn til hvem du snakker til
Vær mottakerbevisst. Det betyr at du tilpasser språk og eksempler til dem du snakker til. Blir språket for avansert, kan de miste interessen og falle av. Gode eksempler underveis kan
gjøre presentasjonen mer interessant og bidra til at publikum bedre forstår og husker det du sier. Det kan være eksempler som de kjenner seg igjen i, eller det kan være eksempler som skaper overraskelse eller undring.
Avslutning
I avslutningen skal du runde av presentasjonen og sikre deg at publikum har fått med seg budskapet ditt. Her skal du ikke komme med ny informasjon, men bare gjenta de viktigste poengene dine. Publikum husker ofte best det som blir sagt i avslutningen. Tenk derfor gjennom hva du vil at tilhørerne skal huske når presentasjonen er ferdig.
Når du er ferdig med presentasjonen din, er det vanlig å spørre om noen har spørsmål til det du har sagt. Du kan for eksempel hjelpe dem i gang ved å si noe om hvilke spørsmål du selv stilte deg da du lagde presentasjonen. Det kan bidra til at publikum kommer på egne spørsmål.
OPPGAVER
5 Hvordan vil du innlede en presentasjon hvis publikum – ikke kjenner deg – kjenner deg ganske godt – er en pensjonistforening – er åtteåringer – er klassen din
6 Skriv ned tre grunner til hvorfor det er lurt at du kan innledningen utenat.
7 Lag en disposisjon til en presentasjon om et tema du brenner for. Ta utgangspunkt i den korte presentasjonen du lagde i begynnelsen av kapitlet.
8 Jobb sammen to og to. Bruk disposisjonen du lagde i oppgave 7, og velg to følelser dere vil vekke hos publikum i en avslutning. Det kan for eksempel være at de skal bli sinte, glade, opprørte eller triste. Diskuter hvordan dere kan vekke disse følelsene. Hva kan dere si eller gjøre for at publikum skal reagere som dere vil?
Kunsten å overbevise publikum
STOPP OG TENK
Tegn opp tre sirkler og skriv inn etos, logos og patos i hver av dem. Fyll på med stikkord i hver sirkel.
For å få publikum til å tro på deg og bli engasjert kan du bruke ulike virkemidler. I det gamle Hellas var de opptatt av å finne ut hva som gjorde at noen var flinkere til å overbevise tilhørerne enn andre. De kom fram til at en god taler brukte etos, logos og patos. Det vil si han – for det var alltid en mann – klarte å virke troverdig (etos). Tilhørerne trodde på han. Han klarte også å vekke følelser hos dem som hørte på (patos). De kunne bli glade eller sinte, men de var aldri likegyldige til det han snakket om. Han klarte å dra publikum med seg. Det siste som kjennetegnet en god taler, var at han alltid kunne overbevise med fakta og kunnskap om saken (logos).
9 Tenk deg at du skal holde en presentasjon for klassen om klimasaken. Gjennom presentasjonen har du oppfordret klassekameratene til å ta grep som vil bidra til en grønnere framtid. Lag en avslutning der du enten bruker fakta og kunnskap (logos) eller følelser (patos) for å overbevise dem om hva de bør gjøre for å skape en bedre framtid på jorda.
10 a Forklar hvordan du kan få publikum til å tro på deg allerede i innledningen. Bruk gjerne eksempler. b Hvordan kan du vekke disse følelsene hos publikum i en presentasjon om klimasaken: – engasjement – glede – nedstemthet – sinne – framtidstro
Kroppen og stemmen
Kroppsspråket vårt forteller mye. For å slippe å bli usikker og nervøs når du skal snakke foran andre, kan du få hjelp av din egen kropp: Stå støtt med beina litt fra hverandre og tyngden nede i begge beina, rett deg opp i ryggen, og hold armene ned langs siden. Pust med magen, se på publikum, og så kan du begynne å snakke.
Lysbilder, lyd og film
Lysbilder, lyd og film kan gi presentasjonen din et løft, men husk at det fort kan bli for mye. Velg ut akkurat det du trenger for å illustrere det du skal si.
På det siste lysbildet skriver du opp kildene du har brukt. Husk kilder til alt du har brukt, også lyd og bilder.
Vær et godt publikum
Se på den som står på scenen, smil og nikk og vis at du følger med. Da vil den som står på scenen, føle seg mye tryggere. En god tilhører er åpen for tanker og andre synspunkter enn bare sine egne. Under presentasjonen vil den som framfører, hele tiden observere og tolke publikums reaksjoner. Måten publikum oppfører seg på, vil igjen påvirke selve framføringen. Lytter du med et støttende og positivt kroppsspråk, vil den som framfører, også prestere bedre.
For at responsen skal bli noe mer enn ros og hyggelige kommentarer, må du som hører på, ha fulgt aktivt med under presentasjonen. Dersom du har tatt notater underveis om ting du lurer eller reagerer på, blir det enklere å gi respons som er nyttig.
11 Les først om tenkeskriving på side 64. Tenkeskriv i tre minutter om hva som kjennetegner en god og en dårlig lytter
Tips til presentasjoner
Øv deg på presentasjonen. Bruk den gylne hånda og flytt fingrene etter hvert som du beveger deg fra del til del.
Lær deg innledning og avslutning utenat. I hoveddelen kan du bruke nøkkelord som støtte til å huske det du skal si.
Bruk nøkkelord i stor skrift på lysbildene.
Ikke les av lysbildene dine. Lysbildene dine skal ikke være manuset ditt, men hjelpe deg med struktur og sammenheng.
Kreativitet er bra, men ikke overdriv med effekter. Innholdet må ikke bli overskygget av farger, lyder, effekter og skrifttyper.
Bilder kan ofte erstatte tekst på en god måte. Det skaper variasjon, og ofte sier bilder mer enn ord.
Unngå skrivefeil og feil uttale. Bruk ord og begreper du kjenner godt.
Bruk de første minuttene av en presentasjon til å knytte kontakt med publikum. Stå trygt på begge beina, vær rett i ryggen, og få øyekontakt med publikum.
Hva gjør en presentasjon god?
Innledningen er en direkte oppfordring til publikum om å handle, gjøre noe.
Det innledende avsnittet setter oss inn i saken ved å beskrive temaet, nemlig situasjonen for mange barn i verden i dag. Taleren spiller på følelsene våre (patos): Vi synes synd på barn som ikke har det så godt som oss.
Her presenterer taleren fakta og viser til en rapport fra FN. FN har troverdighet (etos) fordi det er en stor internasjonal organisasjon. Tallet 152 millioner gjør at vi som lytter, kan feste informasjonen til et tall. Det er ikke bare mange barn og unge, det er 152 millioner. I dette avsnittet bruker altså taleren både logos og etos.
Her bruker taleren både patos og logos for å appellere til vår felles ansvarsfølelse. Han snakker til hjernen vår (logos) når han nevner menneskerettighetene. Når han sier «vi», «fortsette å kjempe» og «frie og verdige liv», henvender han seg til følelsene våre (patos).
Kjære klassekamerater, stå opp for de svake!
Rundt om i verden vokser mange barn og unge opp uten de mulighetene vi har i Norge til å spise oss mette, gå på skole og gjøre det vi vil på fritiden.
Barnearbeid er fortsatt et stort problem i mange land. En rapport utarbeidet av FN i 2017 sier at omkring 152 millioner barn er ofre for barnearbeid rundt om i verden.
Barnearbeid fører til at mange barn får dårlig helse og en utrygg framtid. Mange barn mister også muligheten til skolegang og en normal barndom.
Derfor må vi fortsette å kjempe for at alle mennesker skal få frie og verdige liv.
Menneskerettighetene er grunnleggende rettigheter alle har, uavhengig av kjønn, alder, religion, bakgrunn og nasjonalitet.
Det er vår plikt, statens plikt og det internasjonale samfunnets ansvar å sørge for at alle mennesker får rettighetene sine oppfylt.
Samtidig kan også du bidra. Du kan si ifra om ting du synes er urettferdig. Du kan vise at du bryr deg og respekterer andre. Du kan skrive leserinnlegg i avisa eller bli med og demonstrere mot noe du er uenig i. Du kan også skaffe deg mer kunnskap om hvor og hvordan klærne og varene du kjøper, blir produsert, og om det går på bekostning av andres menneskerettigheter.
Hvis alle bidrar med noe, kan vi sammen endre verden!
FN-sambandet; forkortet og omarbeidet appell på FN-dagen 2019
STOPP OG TENK Tenk deg at en voksen i familien din kommer hjem etter å ha holdt en presentasjon på jobben. Presentasjonen gikk ikke så bra. Du har nettopp lært om etos, logos og patos på skolen og kan komme med et godt råd. Skriv ned rådet du ville gitt den voksne.
OPPGAVER
12 Jobb sammen to og to. Snakk om hva som gjør en presentasjon god. Skriv ned fem ting dere mener må være med i en presentasjon for at den skal bli god. Del dem med resten av klassen.
13 a Les analysen av talen på side 20 og 21. Finn fram en presentasjon du har holdt i et annet fag enn norsk, og gi den til medeleven din. Analyser talen eller
Her går taleren fra «vi» til «du» og oppfordrer hver og en av oss til å reagere på urettferdighet i verden og gjøre noe med situasjonen for barn og unge. Han spiller både på følelsene våre (patos) og oppfordrer oss til å bli bevisste og ansvarsfulle mennesker (etos).
Kort og oppfordrende avslutning som henvender seg direkte til publikum. Dette er et utrop som spiller på fornuften vår.
presentasjonen til medeleven din på samme måte som vi har gjort her.
b Sett dere sammen og gå gjennom analysene av hverandres taler eller presentasjoner.
c Bruk analysen fra medeleven din til å lage en enda bedre versjon av talen eller presentasjonen din.
14
Jobb sammen i grupper på tre.
Diskuter først disse påstandene:
a – Tale er sølv, taushet er gull.
– Når du snakker, gjentar du bare det du allerede vet, men hvis du lytter, kan du lære noe nytt.
– Det er bare én regel man skal følge for å bli en god taler: Lær å lytte.
– De som er like flinke til å lytte som å snakke, havner aldri i krangler.
b Nå skal dere øve på å lytte og å uttrykke dere. Finn temaer dere har jobbet med i andre fag. Temaene må være ulike. Det kan for eksempel være den franske revolusjonen, hinduismen, fotosyntesen, engelske adjektiver eller noe helt annet.
Elev 1 stiller spørsmål til elev 2 om temaet mens elev 3 lytter.
Elev 3 gjengir det elev 2 sa, med egne ord. Bytt på rollene slik at alle til slutt har hatt alle roller.
c Alle i gruppa tenker gjennom en morsom, merkelig eller spennende opplevelse de har hatt. Nå skal dere fordele dere på tre roller: en forteller, en lytter og en observatør.
Runde 1: Forteller: Fortell historien din med innlevelse.
Lytter: Lytt til fortellingen med interesse. Ha åpent kroppsspråk og blikkontakt.
Observatør: Observer samspillet mellom forteller og lytter. Ta tiden. Fortellingen skal vare i ett minutt.
Runde 2: Forteller: Fortell historien din med samme innlevelse som i runde 1.
Lytter: Lytt til fortellingen uten interesse og uten blikkontakt.
Observatør: Observer samspillet mellom forteller og lytter. Ta tiden (ett minutt). Bytt roller og gjenta opplegget slik at alle har hatt alle roller.
d Del erfaringer. Hvordan opplevde dere forskjellene mellom det å bli lyttet til med interesse og det å bli ignorert? Del med de andre hva det å bli ignorert gjorde med måten du fortalte på, og med motivasjonen din underveis.
15 Opp fra stolen! Tenk på en god historie eller en morsom vits du har lyst til å fortelle.
Forbered et lite stand-up show.
b Jobb i grupper på tre–fem og framfør nummeret ditt for gruppa.
c Tar klassen en utfordring? Rydd plass for en stand-up-scene, og de som har lyst, framfører nummeret sitt foran resten av klassen.
16 a Finn en kort tekst i kapittel 14 En reise i språket, og les gjennom teksten et par ganger. Målet er å få med seg mest mulig av innholdet.
b Gjenfortell innholdet for deg selv helt til du husker det utenat. Bruk den gylne hånda for å huske innledning, hoveddel og avslutning i gjenfortellingen din. Da er det lettere å huske den.
c Etter at du har blitt trygg på innholdet, skal du gjenfortelle innholdet i teksten slik du husker det, for en medelev, uten å bruke manus. Pass på at det er god flyt i det du forteller. Hvis du glemmer noe, bruker du bare en annen måte å si det på og later som ingenting.
OPPGAVER
17 a Bruk internett og finn en oversikt over FNs 17 bærekraftsmål. Velg ett av målene og lag en presentasjon om hvordan du mener vi skal nå nettopp dette målet.
b Les først om disposisjon på side 65. Lag en disposisjon over hva du vil si i innledningen, hoveddelen og avslutningen.
c Bruk den gylne hånda og fordel de tre viktigste poengene dine på pekefinger, langfinger og ringfinger
d Hvilken opplevelse vil du at publikum skal sitte igjen med etter presentasjonen? Hvordan skal du få dem i riktig stemning fra starten av?
e Lag presentasjonen din ferdig og hold den for klassen. Husk spørsmålsrunde til slutt når du er ferdig.
«Gjør alltid det du er redd for å gjøre.»
Ralph Waldo Emerson, forfatter og filosof (1803–1882)
Hva har du lært?
1 Svar på disse to spørsmålene.
• Hva kjennetegner en god muntlig presentasjon?
• Hvordan planlegger og holder du en presentasjon?
Hvordan har du lært det?
Skriv om hvordan du har jobbet med muntlig presentasjon. Var det noen ganger vanskelig å holde en presentasjon? Synes du det var skummelt eller morsomt å stå foran klassen?
Skriv ned fem gode råd til en elev på 7. trinn som skal holde en presentasjon. Rådene bør handle om hvordan man best forbereder seg til å holde en presentasjon.
Hvorfor skal du kunne dette?
Det å holde gode muntlige presentasjoner kommer du til å få bruk for i mange sammenhenger, både på skolen og utenfor.
Kanskje du vil legge fram en god idé du har for å få penger til å starte et firma? Eller kanskje du seinere i livet blir forsker og skal presentere det du har forsket på gjennom mange år? Neste år kan det hende du har lyst til å holde tale i din egen konfirmasjon?
Skriv fem til ti setninger om hvorfor det er lurt å lære seg å holde gode presentasjoner.
Fabel 8 er en del av læremiddelet Fabel 8–10, norsk for ungdomstrinnet. Boka er delt i seks deler og inneholder både norskfaglige emner, oppgaver, aktiviteter og en fyldig tekstsamling.
Fabel 8 er en frisk og fornyet lærebok for 8. trinn. Boka legger vekt på at elevene blir inspirert til å utforske i norskfaget, samtidig som de tilegner seg strategier for å forstå fagstoffet og bruke språket aktivt i ulike situasjoner og til ulike formål.
Gjennom fagstoffet, oppgavene og aktivitetene utfordres elevene til å sammenlikne og reflektere over språk og tekster i kontekst, muntlig og skriftlig, alene og sammen med andre.
Karakteristisk for boka er stor vekt på samspill mellom gode tekster og sterke, tankevekkende bilder og illustrasjoner.
Fabel 8 har et rikt tilfang av oppgaver og aktiviteter.
Fabel 8 er en del av serien Fabel 1–10, og det er sørget for gode overganger fra mellomtrinnet til ungdomstrinnet. I tråd med fagfornyelsen fins det tekster, aktiviteter og oppgaver som tar for seg de tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling.
På Aunivers.no fins Fabel 8 med læringsløp, utvidet tekstsamling, innleste tekster, filmer, aktiviteter, tverrfaglige opplegg og lærerveiledning.
