Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller i avtale med Kopinor (www.kopinor.no).
Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffansvar.
Redaksjon: Irene Nikolaisen og Kari Ryan Grafisk formgiving og omslag: Marit Jakobsen Foto omslag: Terje Abusdal Bilderedaktør: Johnny Amundsrud
Grunnskrift: Excelsior LT Std Roman Papir: 100 g G-print 1,0 Trykk: Merkur Grafisk AS Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS, Skien
ISBN 978-82-03-40828-1 Aunivers.no
SVANEMERKET
Forord
Fabel 9 er ei bok som inneholder nesten alt som du skal lære deg i norskfaget på 9. trinn. Hele fagbøker og romaner er det selvsagt ikke plass til i ei lærebok, og heller ikke blanke sider der du kan skrive egne tekster. Biblioteket, skrivebøker, internett og tekstbehandling er derfor viktige verktøy du trenger for å bygge kompetanse i norskfaget, i tillegg til dette læreverket.
Fabel 9 er delt inn i kapitler om språk og tekst hver for seg, med en tekstsamling til slutt. I starten av hver lærebok har Fabel fire kurskapitler. Disse kapitlene skiller seg litt fra de andre kapitlene, blant annet ved at de er kurs i grunnleggende ferdigheter i faget.
I alle kapitlene skal du få utforske og bruke språket i ulike sammenhenger. Hvert kapittel starter med en oppgave der du kan utforske om du kan noe fra før om emnet. Etter teoristoff eller teksteksempler kommer det oppgaver der du kan skrive ulike tekster og delta i samtaler om temaet. Vi har delt det inn slik for at du skal kunne få en dypere innsikt i lærestoffet, også kalt «dybdelæring».
I slutten av alle kapitlene får du noen faste refleksjonsspørsmål: Hva har du lært?
Hvordan har du lært det?
Hvorfor skal du kunne dette?
Disse spørsmålene har vi valgt for at du skal stoppe opp litt og reflektere over det du har lært. Da kan du vurdere din egen læring. Vi tror det er viktig å stoppe opp og tenke gjennom læringen, slik at du reflekterer over hvilke sammenhenger du kan få bruk for det du har lært.
I alle kapitler er det eksempeltekster skrevet av skjønnlitterære og faglitterære forfattere. I tekstsamlingen har vi samlet mange nye og eldre tekster. Disse tekstene har vi valgt spesielt med tanke på deg som elev. Vi håper du får glede av å lese eller lytte disse tekstene. Du finner opplesninger av tekstene og interaktive oppgaver på Aunivers.no
Ellen Birgitte Johnsrud, på vegne av forfatterne av Fabel 9
God start!
1 Les for å oppleve 10
Inn i boka 12
Avslør teksten 14
Å skrive logg 15
Leselogg 15
Sitatlogg 16
Todelt logg 17
Frilogg 17
To tekster i kontekst 18
Les mellom linjene 22
Signalord 23
Meddiktning 24
Fang en litterær person! 25
Personskjema 25
Litterær samtale 26
2 Er det sant? 28
Hvor lett lar vi oss påvirke ... 30
Verden i fanget ... 32
Å lese med eller mot teksten 33
I can’t breathe 34
Analyser teksten 36
Oppgi kildene 36
3 Skriv kreativt 38
Alt er lov 40
Inspirasjon 40
Mikrofortellinger 42
Løgn og fantasi 43
Den gode ideen 44
Gjør deg klar til å skrive! 46
Skriv en fortelling, en rapp ... 50
Disposisjon 50
Førsteutkast 51
Skrivevenn 51
Bygg ut innholdet 52
Respons 52
Siste versjon 53
4 Diskuter 56
Diskuterer du? 58
Krangel eller diskusjon 59
Hvorfor må vi kunne diskutere? 59
Hvordan diskutere godt og saklig? 61
Skaff deg kunnskap 63
Finn din egen debattstil 63
Vis respekt for andres meninger 63
Vær en aktiv lytter 63
Ikke avbryt 64
Begrunn og underbygg 64
Diskuter sak, ikke person 65
Diskuter på en saklig måte 65
Unngå hersketeknikker 66
Vær ydmyk 67
Hvordan overbevise 68
Diskuter i demokratiet 71
Hva påvirker våre meninger ... 73
Fordommer og forutinntatte ... 73
Roller og maktposisjoner 74
Språket vårt
5 Bruk språket 80
Ordenes oppgaver 82
Innholdsord og sementord 82
Substantiv, verb og adjektiv 84
Sementord 86
6 Ord i sammenheng 102
Setningsledd 104
Setningsledd og ordklasse 106
Ett ord, flere setningsledd 107
Flytteprøven og erstatningsprøven 108
V2-regelen 109
Helsetning, leddsetning 112
Helsetning 112
Leddsetning 113
Tekstbinding 115
Valg av tekstbindere 117
7 Bruk nynorsk 120
Substantiv 124
Hankjønn 124
Hokjønn 124
Inkjekjønn 124
Hankjønnsorda 125
Hokjønnsorda 128
Inkjekjønnsorda 129
Adjektiv 130
Adjektiv blir bøygde på to måtar 130
Verb 132
Svake og sterke verb 132
Pronomen 138
Ubøyelege pronomen 139
Determinativ (bestemmarord) 140
Eigedomsord 140
Peikeord 140
Mengdeord 141
Fortell
8 Les og skriv noveller 146
«Store vendepunkt i folks liv» 147
Hva kjennetegner en novelle? 148
Byggemåter for noveller 149
Innledning 149
Midtdel 149
Avslutning 150
Å lese mellom linjene i en novelle 154
Motiv, tema og budskap 154
Tittel 155
Litterære virkemidler 156
Synsvinkel 156
Miljøskildring og personskildring 157
Tempo 158
Språklige virkemidler 158
Å tolke en novelle 160
Skriv din egen novelle 162
Før skriving 162
Underveis 163
Etter skriving 163
9 Fortell med ord og bilder 166
Hva er ei bildebok? 168
Ei bildebok for ungdom 169
Handlingen i dette snakker man ... 171
Tekst og bilde leker med hverandre 173
Å lese bildebøker 174
Bildebokas virkemidler 177
Inn i detaljene 179
10 Lag sammensatte tekster 184
Hvordan funker en motor? 185
Fortell med ord og bilde 186
Hvordan lage olje – en oppskrift 186
Å lese bilder 188
Sammensatte tekster 189
Fortell med ord, lyd og bilde 190
Reklame 190
Fortell med ord, lyd og bilder ... 191
11 Fortell med ord og lyd 194
Lyrikk er lek med ord 196
Sangtekster 196
Motiv og tema 197
Kjærlighetsdikt 198
Lyrikk er ord og rytme 203
Hører du musikken? 206
Delta
12 Hold deg til saken 210
Å skrive debattinnlegg 212
Målgruppe: Hvem skriver du til? 212
Informere 213
Disposisjon 214
Hoveddel: Påstander og ... 214
Ulike typer argumentasjon 215
Språket i debattinnlegg 217
Åpen og skjult argumentasjon 217
Temasetninger og kommentar... 218
Setninger med god sammenheng 219
Retoriske spørsmål 220
Delta i demokratiet 228
Konsekvenser ved å delta i ... 228
13 Tale 230
Kunsten å tale 232
Retorikk i TED-taler 233
TED-talen til Thomas Suarez 234
Ulike typer taler 235
Appell 235
Presentasjon 235
Privat tale 235
Språklige virkemidler 236
Små personlige fortellinger 236
Sitater 236
Gjentakelser og pauser 236
Humor 237
Framføringen 238
Kunsten å lytte 238
En tale for sin tid 240
En tale til det norske folk 240
Skriv din egen TED-tale 242
Skriv og framfør din egen personlige tale 243
Å vurdere sin egen og andres taler 244
Språk og kultur
14 Språk og identitet 248
Ett land – mange språk 250
Språket avslører deg 252
Dialekt 253
Holdninger til dialekter 255
Når språk møtes 257
Språk gjenspeiler samfunnet 260
Språk er makt 262
Språket skaper identitet 264
15 Les langt 266
Kan fortellinger forandre ... 267
Les en roman sammen 268
Estetikk: Romaner er kunst 270
Etikk: Balanse mellom rett og galt 271
Samtaler om litteratur 272
Spørsmålstyper i litterær samtale 272
Tekstsamling
Bibelen – Bergprekenen 276
Martin Luther King jr. – Jeg har en drøm 280
Amalie Skram – Karens jul 284
Torbjørn Moen – Recover 291
Bjørn Sortland – Livredd for å leve, dødsredd for å dø 298
Gro Dahle – Datteren min vokser ut av hendene mine 359
Olav H. Hauge – Det er den draumen 360
Cecil Bødker – Generationer 361
Harald Nortun – På akutten 362
Nils-Aslak Valkeapää – Uten tittel 363
Myra – Hjemløs i egen by 365
Cezinando – Hollywood 367
Nina Brochmann, Ellen Støkken Dahl – Jenteboka 369
Jente (21) – «Flink pike» er et virkelig syndrom. Jeg … 372
Mariann Youmans – Følelser – til å bli sprø av 374
Anna Johansen Edøy – Jeg jobbet med demente i sommer. Det … 378
Pia Strømstad, Trond Bredesen – 10 ville ekspedisjonar 380
Are Kalvø – Fine ting å gjere med ca. 100 000 andre 383
Anja K. Grønhaug – Jeg har ikke autisme. Jeg er autistisk. 385
Marte Wexelsen Goksøyr – Å være fri 389
Selma Moren – Flott, engasjert skyteskive 392
God start!
1 Les for å oppleve
STOPP OG TENK
Lukk øynene og tenk på tekster du har lest – nylig eller for lenge siden. Hva har gitt deg den beste opplevelsen?
Lager du bilder i hodet når du leser bøker uten bilder?
Hva mener vi når vi sier at en må lese «mellom linjene»?
Hvor kort kan en tekst være og fortsatt være en fortelling?
Forfatteren Ernest Hemingway spiser lunsj med noen forfattervenner og påstår at han kan skrive en hel fortelling med bare seks ord. Alle vennene vedder ti dollar imot. Hemingway setter seg ned med papir og blyant. Etter en liten tenkepause skriver han ned seks ord, og ifølge en av vennene, forfatteren Arthur C. Clarke, hadde de ikke noe annet å gjøre enn å bla opp pengene. Kan det virkelig være mulig? Fortellingen han skrev, var denne:
«For sale. Baby shoes. Never worn.»
Skjønnlitterære forfattere skriver slik at vi kan skape bilder i hodet mens vi leser. Ernest Hemingway mente at gode forfattere måtte klare å skape bilder i leserens hode ved å bruke så få ord som mulig. Hvilke bilder får du i hodet når du leser den korte teksten hans?
Læringsmål
I dette kapitlet lærer du å
• konsentrere deg over tid når du leser skjønnlitteratur
• lese «mellom linjene» og reflektere over innholdet i skjønnlitterære tekster
• beskrive og reflektere over strategiene du bruker når du leser skjønnlitteratur
EN LUR ORDNING, det med boka, ha den i lomma, i veska, på en vinduskarm, under en pute, ta den fram hvor som helst, når som helst, og jeg blir hentet inn, sugd ned, forsvinner inn i fortellingen, inn i situasjoner, følelser og tanker.
Noen bøker blir følgesvenner, andre blir forelskelser og kjærester, noen blir gamle kjente som jeg leser igjen og igjen, andre blir kompiser, noen blir bare et tilfeldig møte,
andre leter jeg etter, og noen veldig få gifter jeg meg med, slik blir hver en del av livet mitt, noen av dem har forandret meg, noen har gitt meg nye tanker og ny retning, noen har til og med reddet meg! For sånn er det med bøker, det er umulig å vite hva de vil bety, før jeg har åpnet dem og gitt dem en sjanse.
Fra Gro Dahles tekst «Min leseopplevelse»
Inn i boka
1 Legg mobilen langt vekk, og sett den på lydløs.
2 Finn et sted du liker å sitte eller ligge.
3 Hvis det er ei ny bok: Se på omslaget, les teksten på baksiden. Les tittelen. Hva tror du boka handler om? Hvis du er godt i gang med boka: Bruk et par minutter og tenk på det du har lest så langt. Hva tror du vil skje videre?
4 Åpne boka og forsvinn inn i den.
STOPP OG TENK
Hva kan du gjøre for å konsentrere deg og finne ro til å lese?
En skjønnlitterær forfatter skaper en egen forestillingsverden som leseren kommer inn i. I denne verdenen er forfatteren fri til å dikte inn både det fantastiske, det uforståelige og det usannsynlige. Eller forfatteren kan skrive slik at vi kjenner oss igjen, og tenker at akkurat sånn er det!
Noen tekster er så gode at vi dikter med og ser for oss bilder av det vi leser om. Men da må vi også gi teksten en sjanse, finne ro og konsentrasjon over tid. Da kan vi oppleve at vi forsvinner helt inn i det vi leser, og glemmer tid og sted.
Vi leser skjønnlitteratur på en annen måte enn vi leser saktekster. Det er vanlig å si at vi må lese «mellom linjene». Med det mener vi at vi må bruke tankene og følelsene aktivt for å dikte inn lukt, bilder og lyder i den situasjonen vi leser om. I teksten til Hemingway er det de to siste ordene, «Never worn», som får oss til å forstå at dette handler om noe mer enn bare en salgsannonse.
Ordene forfattere velger når de skriver skjønnlitterære tekster, kan ha en annen betydning enn om vi leser dem helt bokstavelig. Står det at hovedpersonen i boka «ser rødt», så betyr dette selvsagt ikke at det er en rød farge personen ser, men sannsynligvis at han eller hun er sint.
Skjønnlitteratur: Litteratur som er skrevet som kunst og underholdning, og som ikke trenger å bygge på fakta. Vanlige sjangre er dikt, fortellinger, noveller og romaner. Det kalles også fiksjon.
Saktekster: Tekster som formidler kunnskap eller informasjon. Det kalles også faglitteratur.
OPPGAVER
1 a Prøv å komme på den første assosiasjonen du fikk da du leste teksten Ernest Hemingway skrev. Tegn det i skriveboka di. Skriv inn bildetekst: «Min første assosiasjon».
b Gjør om på rekkefølgen av de tre delene i Hemingways tekst. Skriv en til to setninger om hvordan du opplever teksten når rekkefølgen blir annerledes.
2 a Skriv din egen seksordsnovelle.
b Del seksordnovellen din med en medelev og les hverandres tekster Lag en illustrasjon til medelevens novelle.
Avslør teksten
For å bli flinkere til å lese mellom linjene i skjønnlitterære tekster må vi lære oss noen knep.
• Gå på jakt etter spor og let etter språkbilder. Er det noe vi skjønner eller får vite som ikke står direkte i teksten?
• Gå på jakt etter ord som skiller seg litt ut og gir oss hint om det som står mellom linjene.
• Snakk med andre og spør hvordan de opplever teksten.
• Prøv å «fange» en litterær person for å forstå hvilken rolle han eller hun har i teksten.
• Skriv logg mens du leser. Da får du mer ut av teksten.
• Snakk om teksten med andre som har lest den. Da forstår vi teksten bedre, og vi får kontrollert om vi har misforstått noe.
Å LESE BOKSTAVELIG OG Å LESE BILLEDLIG
Se på dette eksemplet: «Hun var så redd at hun frøs til is.» Denne setningen betyr bokstavelig at personen ble til is. En billedlig tolkning, der vi leser mellom linjene, kan for eksempel være at personen ble skrekkslagen og ikke klarte å røre seg.
En god strategi for å få oversikt, komme dypere inn i teksten og få en bedre leseopplevelse kan være å skrive ned tankene vi fikk da vi leste. Det gir også et godt utgangspunkt for å snakke med andre om deres leseopplevelser.
MIN LESEOPPLEVELSE:
• Da jeg leste, la jeg merke til at ...
• Jeg synes at ...
• Jeg likte godt ...
• Jeg ble irritert over ...
• Det gjorde inntrykk på meg da ...
• Hvis jeg var ..., ville jeg ...
• Jeg ble skuffet over ...
• Jeg ble overrasket over ...
• Slutten var ... fordi ...
• Jeg lurer på ...
• Andre tanker ...
Å skrive logg
Å skrive ned opplevelser og tanker vi får når vi leser, kan være en god hjelp når vi skal lese og forstå skjønnlitterære tekster. Her skal du bli kjent med fire måter: leselogg, sitatlogg, todelt logg og frilogg.
Leselogg
I en leselogg begynner du med å skrive om forventningene til ei ny bok. Hvordan ser omslaget ut? Hvorfor valgte du akkurat den boka? Har du hørt noe om den før? Har du hørt om forfatteren?
Deretter kan du fortsette med å skrive litt om starten, om personene og om du synes boka virker spennende. Leseloggen kan du ha ved siden av deg når du leser. Det er fint å skrive litt i den hver gang du har lest. Hvis du møter på noe du ikke forstår, bør du skrive det ned. Kanskje du forstår det etter hvert?
Sitatlogg
I en sitatlogg skriver du ned setninger fra boka du leser, som du synes er ekstra viktige, fine, morsomme eller rare. Du kan også skrive ned ord eller setninger du ikke forstår. Det er lurt å stoppe ofte for å skrive sitatlogg, for eksempel etter hvert kapittel. Sitatloggen er god å ha når du har lest ferdig boka og du skal delta i en litterær samtale, skrive bokanmeldelse eller analyse. Da har du samlet det viktigste på ett sted. Det er ikke meningen at du skal skrive veldig mye, men stoppe opp og sitere når du leser noe du mener er viktig. Husk å notere sidetall i parentes bak sitatet, slik at du lett kan finne tilbake til det seinere.
SITATLOGG:
• Setninger som beskriver hovedpersonen(e) godt
• Setninger som du synes er ekstra gode
• Setninger som er viktige for å forstå handlingen
• Setninger som du ikke forstår
• Setninger som er morsomme
• Setninger som viser typiske trekk for denne boka
Signalord er ord som skiller seg litt ut ved at de gir signaler til leseren om hvordan teksten kan tolkes. Det kan være ord med dobbel betydning, symboler eller ord som er litt uvanlige.
Todelt logg
I en todelt logg forsøker du å få tak i den egentlige betydningen av teksten du leser. Den loggen kan være fin å bruke når du leser tekster som har mange signalord, for eksempel dikt.
Todelt logg om Hemingways seksordsnovelle
Det teksten handler om helt konkret (motiv)
Det teksten dreier seg om på et dypere nivå (tema)
En annonse om babysko til salgsDød, tap og sorg
Frilogg
I en frilogg skriver du det som faller deg inn mens du leser. Du kan skrive med egne ord eller skrive av sitat. Det kan for eksempel være:
• Noe du synes er godt skrevet
• Noe du synes er dårlig skrevet
• Andre tekster du har lest, som minner deg om den du leser nå
• Spørsmål du har til noe du ikke forstår i teksten
• Noe du legger spesielt merke til
OPPGAVER
3 Dersom du får valget mellom å skrive leselogg eller sitatlogg mens du leser ei bok, hvilken type logg ville du ha valgt? Begrunn svaret ditt.
4 Finn ei bok og skriv ned et sitat du liker ekstra godt, fra ei bok du har lest eller som du leser nå.
5 Les ti sider i ei skjønnlitterær bok du har på skolen, og skriv en frilogg.
Før du leser
Dette er andre dagar
det er færre fly, båtar og bilar færre overfylte tog i india, mindre røyk frå fabrikkpipene i kina
himmelen stilnar himmelen klarnar
fiskeørna kjem tilbake dagpåfuglauga faldar ut vengene for første gong
nokon har meir tid mange har mindre tid alle har anna tid
folk ligg i hi, høyrer om basale reproduksjonstal molekylær immunologi kriselover, konkursar
overalt ser dei teikningar av den taggete kula som har heimsøkt landet og kloden
To tekster i kontekst
De to tekstene du skal lese nå, tar utgangspunkt i det samme – en smittsom pandemi. Men de er skrevet i helt ulike kontekster, det vil si sammenhenger. De er også skrevet i ulike sjangre: et dikt og en roman. Ruth Lillegraven skriver et dikt om situasjonen hun befinner seg i i mars 2020, etter at Norge «stengte ned» på grunn av koronapandemien. Torill Thorstad Hauger bruker historiske kilder til å sette seg inn i hendelser og menneskers tanker i Bergen under svartedauden i 1349.
me lagar mat og vaskar opp prøver å jobbe lærer bort ting me ikkje kan for slik lyder statens ord
me betyr vi
ikkje dra på hytta jobben eller puben ta instruksar ta ansvar halde avstand halde fred
og me innstiller omstiller tilpassar oss, slik ingen skulle tru at nokon nordmenn kunne gjere
me vaskar hender til dei tørkar opp og sprekk me trøystar og trygger kranglar og klagar
me lengtar etter
ein dag igjen å vere mange og seine på fest å stå ved ein kjøkkenbenk
varme og yre, klirre glas og kysse kinn
og så er det dei andre dei som ikkje kan bli i hi dei som ikkje kan lengte dei tek farvel med familien flyttar ned i kjellaren med hybelkomfyr under armen må ut i krigen for å møte det som trugar med å sprengje alle rammer
det som kanskje starta med at mennesket rota seg inn i habitatet til flaggermusa
som no svevar mellom oss frå land til land, stengjer frisøren i marseille kaffibaren i beirut rorbua i lofoten
og medan folk fryktar for foreldre finansar framtid medan tala på smitta innlagde permitterte stadig aukar, medan himmelen og vatnet klarnar, og me går åleine i skog og ved sjø høyrer me kviskringa
det store treet krokete og knudrete
grunnen under trøtt og tørr legg du øyret mot han kan du høyre eit sukk der inne
men grunnen finst
og treet
menneskeætta finst
det står med røtene djupt nede i bakken
blada heng
i sterke små stilkar dei blafrar og snur seg vender nervetrådane mot kvarandre
STOPP OG TENK
Hva kan et tre være symbol på?
og så høyrer dei orda
dei som blir kviskra frå trestamma og frå grunnen
du er berre eit lite blad eit lite blad på det store treet
Ruth Lillegraven, 2020
OPPGAVER
finansar betyr penger
6 Lag din egen illustrasjon til diktet.
7 Lytt til forfatterens opplesning av diktet på internett, og snakk med en medelev om hvordan dere opplevde opplesningen.
8 Skriv et dikt der du får fram dine egne opplevelser og minner fra denne pandemien som rammet verden i 2020.
Denne historiske romanen har to hovedpersoner. Den starter med å fortelle om ei jente som er alene i en fjellbygd der alle er døde.
Deretter hopper vi til bryggene i Bjørgvin (Bergen), der vi får høre om tjenestegutten Bjart og vennen hans, Simon. Bjart er på kaia når det kommer skip med syke sjøfolk fra England. Etter denne hendelsen sprer smitten seg raskt. Vennen
Simon og moren hans dør. Bjart rømmer nordover mot bygda han kommer fra. Han ser ingen annen mulighet enn å ta med seg Munan, lillebroren til Simon, på turen. På turen blir Bjart også syk og får byller i ansiktet, men han overlever.
Det kom et skip til Bjørgvin i 1349
Overalt hvor de fór fram, så de hvordan pesten herjet. Nå begynte folk å snakke om den store manndauden. Åkrene stod fulle av gult og modent korn. Det var ingen til å skjære det. Kyrne gikk ute på beite, rautet sårt og vondt, men det var ingen til å melke eller stelle dem.
Gardene stod øde og tomme. Folk klumpet seg sammen som fuglene om vinteren for å søke ly og varme. Eller de rømte vekk fra bygda og søkte inn i skogen og opp på fjellet der de ikke trodde sott og ulykke kunne nå dem. Dag etter dag ringte kirkeklokkene. Sprøtt og vemodig klang det når enda en sjel i bygda hadde sluknet.
STOPP OG TENK
Hvorfor tror du mange folk «rekte langs veiene»?
Folk ble redde for fremmede på grunn av pesten. De gjemte seg på gardene sine og lukket ikke opp når noen banket på. De kastet stein og jaget hundene på folk som rekte langs veiene.
Bjart og Munan sov under trær og busker. Var de heldige, fant de en utløe. Bjart holdt den vesle guttekroppen tett inntil seg.
– Ser du, der oppe faller en stjerne, sa han og pekte opp mot den mørke nattehimmelen. – Det betyr at det er noen som dør
Underlig at ikke alle stjernene på himmeltaket er falt ned, tenkte han for seg selv. Ennå gnistret det som rim over hodet hans. Han pekte
OPPGAVER
på stjernebildene til den store og den vesle stjernevogna. De var som gullbiter kastet ut i mørket av en veldig hånd.
Det rant varmt og søtt gjennom ham. Han hadde vært i grenselandet mellom liv og død. Og nå satt han her, med hele den veldige stjernehimmelen over seg. Han sanset de varme luktene fra jorda og kjente det bankende hjertet til gutten som han holdt i armene sine.
Det var som et stort under at Munan ikke ble smittet av pesten.
– Spill for meg, hvisket Munan, og glippet med øynene. – Spill for meg slik Simon gjorde! Og Bjart trakk fram fløyta fra koftelinningen. Han spilte. Tonene rislet som varme vindpust gjennom trekronene.
Helt til gutten sovnet.
Torill Thorstad Hauger, fra Det kom et skip til Bjørgvin i 1349, 1992
ETTER AT DU HAR LEST
Hvilken av de to tekstene liker du best å lese – og hvorfor?
Diskuter med en medelev.
9 Les teksten fra Det kom et skip til Bjørgvin i 1349.
a Snakk med en medelev om hva teksten handler om. Dramatiser tekstutdraget – en av dere er Bjart, og en er Munan.
b Hvilke sanseinntrykk har Bjart i dette tekstutdraget? Skriv ned.
c Prøv å sette deg inn i situasjonen der de voksne, og spesielt de som styrer landet, dør, mens barn er igjen og må ta ansvar for andre barn. Skriv en tekst om hva du ville ha gjort i Bjarts situasjon.
d I utdraget undrer Bjart seg over at ikke stjernene på himmeltaket har falt ned.
Hva mener han med dette? Skriv ned.
10 Skriv en todelt logg om utdraget fra Det kom et skip til Bjørgvin i 1349
Det teksten handler om helt konkret (motiv)
En gutt som heter Bjart som må ta seg av en syk, liten gutt under svartedauen
Det teksten dreier seg om på et dypere nivå (tema)
Å overvinne døden og plutselig bli voksen
11 I diktet «Dette er andre dagar» skriver Lillegraven om et hviskende tre, mens Hauger beskriver stjernehimmelen over Bjart. Skriv en tekst der du sammenlikner treets og stjernehimmelens rolle i de to tekstene.
STOPP OG TENK
Hvilke to strategier tror du vil hjelpe deg mest til å forstå mer av skjønnlitterære tekster når du leser?
Les mellom linjene
I dette kapitlet har du lest om noen lesestrategier vi kan bruke når vi leser skjønnlitteratur, slik som «min leseopplevelse» eller loggskriving. Kanskje har du brukt noen andre strategier på barneskolen, for eksempel skrevet biodikt om litterære figurer?
Det betyr at vi leter etter litterære og språklige virkemidler i teksten vi har lest, for å fylle ut det vi ikke fant svar på da vi leste. Det kan for eksempel være sammenhengen mellom stjerner og menneskeliv i Bjarts tanker. I diktet vi leste, er det enda flere hull vi må fylle ut enn i romanutdraget. Hvordan vet vi for eksempel at den siste strofen handler om sammenhenger i naturen?
Signalord
Ordene som forfatteren velger, kan inneholde nøkler til å forstå handlingen. Noen ord kan være som signaler til leseren. For å forstå det som ligger mellom linjene i teksten, må vi prøve å forstå hva disse ordene kan bety.
I fortellingen om Bjart og Munan finner vi for det meste ord som har med å rømme fra pesten å gjøre. Denne romanen er skrevet for yngre lesere, derfor er den stort sett lett å lese, med korte setninger og få vanskelige ord. Men vi finner likevel noen ord som ikke passer helt inn i skildringen av tankene til en redd tenåring i 1980, da romanen ble utgitt. Disse ordene kan være signaler til leseren om at forfatteren vil si oss noe om tankesettet på 1300-tallet. Samfunnet i Norge i 1349 var styrt av den katolske kirke, og i Bjørgvin var det tyske handelsmenn som regjerte. Signalord vi finner, kan være: gardene, øde, sott, kirkeklokkene, sjel, himmeltaket
Signalord i tekstenI denne teksten tror jeg ordet betyr
gardene
øde
sott
Det var få byer, men mange små og store gårder i Norge på denne tiden.
Ingen mennesker
Ord for sykdom, menneskene visste lite om sykdommer, derfor hadde de felles navn. kirkeklokkene
sjel
himmeltaket
Kirken er viktig i samfunnet. Mange døde. Klokkene erstattet lyden av mennesker.
Et menneske er en sjel.
Bjart visste ikke noe om universet.
Meddiktning
Meddiktning vil si at vi stopper ulike steder i teksten og skriver videre slik vi mener det kommer til å gå. Da må vi tenke nøye gjennom hva teksten har sagt oss til nå, og hvordan det kan fortsette. Hvis det kommer mange ulike forslag til hvordan det kan gå videre, blir det enda mer spennende å lese hva forfatteren har skrevet.
En elev som bare fikk lese de to første strofene av «Dette er andre dagar», skrev videre:
det er fleire nettmøte, skjermar og stolar fleire oppgåver i husarbeid på kjøkkenet, på badet bak vaskemaskina
skiheisen stilnar foreldra kranglar
personkarakteristikk: beskrivelse av en litterær persons væremåte og utseende
Fang en litterær person!
Personskjema
En detektiv bruker mye tid på å skygge mistenkte personer. En måte å komme inn i teksten på er å «følge etter» en av de litterære personene som en detektiv. Da leter vi etter opplysninger om denne personen, og disse setter vi inn i et personskjema. I teksten om Bjart og Munan kan vi fylle ut skjemaet på denne måten:
Personen sier
«Spill for meg slik Simon gjorde!»
Personen mener, tenker og føler
Savner broren sin Er trøtt
Personen gjør, tar valg
Stoler på Bjart og følger med ham Sovner
Personen har på seg, ser ut
Liten gutt
Det kommer helt an på teksten og hvor mye vi har lest av den, om vi klarer å fylle ut alle rubrikkene. Likevel kan det hjelpe oss til å forstå teksten bedre om vi fyller ut et slikt skjema.
Når du har lest en hel tekst nøye for å finne hva den litterære personen sier, tenker og føler, kan du skrive en personkarakteristikk. Den kan hjelpe deg til å forstå hvorfor personen oppfører seg slik han eller hun gjør.
Personkarakteristikk av Bjart, (etter å ha lest side 91–93 av romanen): «Jeg tror at Bjart er en modig gutt som tar mye ansvar. Han undrer seg over at livet går videre, selv om så mange dør, og over at noen ikke blir smittet av pesten.»
OPPGAVER
12 Fyll ut personskjemaet for en av personene i ei bok du leser.
13 I diktet «Dette er andre dagar» er det noen ord som blir gjentatt, slik som himmelen, vatnet, treet.
a Velg deg ett av disse ordene, les diktet en gang til og forklar hva du mener er grunnen til at nettopp dette ordet blir gjentatt.
b Er det noen av ordene i diktet du ikke forstår? Undersøk hva de betyr
c I slutten av diktet står det at «me» «høyrer ... kviskringa» og «så høyrer dei orda ... som blir kviskra». Forklar hva du tror forfatteren mener med det som står om denne hviskingen.
14 Les «Dette er andre dagar» en gang til, og fyll ut skjemaet for «Min leseopplevelse».
15 Øv deg på meddiktning: Skriv videre på fortellingen om Bjart og Munan.
åpne spørsmål: Spørsmål som ikke kan besvares med ja eller nei. Spørsmålene begynner ofte med spørreordene hvem, hva, hvor, når, hvorfor, hvilke(n) eller hvordan
Litterær samtale
Etter at du har jobbet på egen hånd med å forstå en skjønnlitterær tekst, er det fint å snakke med andre om teksten. Kanskje de har fått med seg noe du ikke forsto?
I en litterær samtale skal alle få fortelle om sin opplevelse av en tekst. Det finnes flere mulige tolkninger av skjønnlitterære tekster. Derfor kan andre ha forstått teksten på en helt annen måte enn deg. Når dere snakker sammen om teksten, vil alle forstå mer av den. Den som stiller spørsmål i en litterær samtale, må finne gode «åpne spørsmål». Men det viktigste er at alle tør å dele sin leseopplevelse med andre. Sitat fra teksten er viktig når du skal argumentere for tolkningen din, og derfor er det fint å skrive sitatlogg mens du leser.
Spørsmålstyper i litterær samtale
Observere (se) Eksempel: Hvordan oppfører Bjart seg mot Munan?
Reflektere (tenke) Eksempel: Hvorfor tror du Bjart er så opptatt av stjernene?
Reagere Eksempel: Har du hørt om ungdom på din egen alder som må flykte alene for å berge livet? Eller om en ungdom som må ta ansvar for et barn fra en annen familie?
OPPGAVER
16 Les novellen «489 mil til Aleppo» i tekstsamlingen og forbered tre spørsmål til en litterær samtale. Gå sammen med tre andre elever, og snakk om teksten med utgangspunkt i spørsmålene dere har laget.
17 Nå har du lært mange strategier som du kan bruke når du leser skjønnlitterære tekster
Hvilke strategier vil du velge hvis du skal lese
a en roman som du skal gi et kapittelsammendrag av?
b en novelle du skal tolke?
c en roman der du skal skrive en personkarakteristikk? d et dikt der du skal forstå budskapet?
18 Les hele Det kom et skip til Bjørgvin i 1349 av Torill Thorstad Hauger, og skriv sitatlogg med ett sitat fra hvert kapittel.
19 Lag en reklamefilm på tre til fem minutter for en roman du har lest og som du mener andre bør lese. Tenk over at filmen bør formidle den stemningen man kommer inn i når man leser teksten.
Hva har du lært?
Når du leser en skjønnlitterær tekst, er det meningen at du skal komme inn i en ny verden. Det kan være en verden som likner veldig på din egen, eller en verden der det er helt andre regler. Skriv en liste med fem lure ting du har lært om i dette kapitlet, og som du vil gjøre neste gang du skal lese en skjønnlitterær tekst og fordype deg i en ny litterær verden.
Hvordan har du lært det?
I dette kapitlet er det tre eksempeltekster, som er skrevet av Hemingway, Lillegraven og Thorstad Hauger. Hvilken av tekstene likte du best? Var det noen av tekstene som var vanskelig å forstå? Hva gjorde du for å prøve å forstå dem bedre? Diskuter med en medelev.
Hvorfor skal du kunne dette?
Skjønnlitterære forfattere prøver å se verden og menneskene fra nye sider. Når vi leser, kan vi leve oss inn i tankene til mennesker som lever og tenker på andre måter enn vi gjør selv. Når vi leser, møter våre tanker disse tankene, og vi kan se verden på en ny måte. Dette kan hjelpe oss til å forstå verden og andre mennesker bedre. Dessuten er det fint å bli underholdt av en god fortelling.
Fabel 9 utfordrer elevene til utforsking og refleksjon og til å bruke språket i ulike sammenhenger, muntlig og skriftlig. Hvert kapittel starter med en oppgave hvor elevene skal utforske om de kan noe fra før om emnet. Etter teoristoff og teksteksempler følger oppgaver og aktiviteter der de kan skape noe selv.
Fabel 9 er delt inn i seks deler:
Del 1 God start! – fire kapitler om å lese, diskutere og skrive kreativt
Del 2 Språket vårt – tre kapitler om språket vårt, struktur og bruk
Del 3 Fortell – fire kapitler om noveller, bildebøker, sammensatte tekster og lyrikk
Del 4 Delta – to kapitler om å delta i demokratiet og å holde tale
Del 5 Språk og kultur – to kapitler om språk og identitet og å lese langt
Del 6 Tekstsamlingen – inneholder et variert utvalg av fiksjons- og saktekster
Gjennom et utall varierte oppgaver og aktiviteter blir elevene utfordret til å sammenlikne og reflektere over språk og tekster i ulike kontekster, både muntlig og skriftlig. Det er lagt vekt på å skape engasjement og interesse gjennom samspill mellom de ulike elementene, som tekst, bilder og tegninger.
Fabel 9 er andre del av læreverket Fabel 8–10, norsk for ungdomstrinnet.
Boka inneholder norskfaglige emner som er i tråd med den nye læreplanen for grunnskolen fra 2020 (LK20).
Fabel 8–10 Digital
På Aunivers.no finnes alle tekster og tekstutdrag som er brukt i boka, innlest.
På Aunivers.no er det også flere originaltekster, foruten tverrfaglige opplegg i forbindelse med aktuelle saker, digitale fagpakker, interaktive språkoppgaver og oppgaver og aktiviteter som fremmer skriftlige og muntlige ferdigheter.
