Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller i avtale med Kopinor (www.kopinor.no).
Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffansvar.
Redaksjon: Irene Nikolaisen og Kari Ryan Grafisk formgiving og omslagsdesign: Marit Jakobsen Omslag: Sara Skorgan Teigen Bilderedaktør: Johnny Amundsrud
Grunnskrift: Excelsior LT Std Roman Papir: 100 g G-print 1,0 Trykk: Merkur Grafisk AS Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS, Skien
ISBN 978-82-03-40830-4 Aunivers.no
SVANEMERKET
Forord
Velkommen til ditt tiende skoleår!
Dette året kan du bruke til å bli trygg på det du kan, videreutvikle det du har lært, og selvsagt lære noe nytt. Du vil bli en enda mer kompetent og kritisk leser og forhåpentligvis få mer leseglede. Kanskje er målet ditt i år å ta ordet oftere i diskusjoner, eller du vil bli bedre til å skrive tekster i ulike sjangre? All innsats du legger ned i faget, vil gjøre deg i stand til å mestre både eksamen og videre skolegang, uansett hvilken vei du velger etter tiende.
Oppbyggingen av Fabel 10 er slik du kjenner den fra tidligere. De første fire kapitlene tar for seg grunnleggende ferdigheter i norskfaget. Disse kapitlene handler om skriftlig og muntlig kommunikasjon, kritisk lesing og å forberede seg til eksamen.
I de to kapitlene om språk lærer du hvordan du kan skape bedre flyt og sammenheng i tekstene i dine. I tillegg får du en grundig gjennomgang av språksystemet i nynorsk.
Den neste delen av boka heter «Fortell». Her møter du kapitler som handler om skuespill, film, romaner og lyrikk. Du vil finne mange ulike eksempeltekster, lære teori, gjøre varierte oppgaver og øvelser og utforske emnene. Hvert kapittel inneholder mange eksempler, slik at du kan gå i dybden. Du kommer også til å skrive egne tekster og reflektere rundt din egen læring.
Som tittelen sier, handler delen som heter «Fordyp deg», om å gå i dybden og utforske språk og litteratur. I denne fasen skal du lese tekster «med ulike briller» og skrive det som kanskje er din første fordypningsoppgave.
«Språk og kultur»-delen av Fabel 10 handler om nabospråkene våre, svensk og dansk, og hvordan vi kan forstå disse språkene.
Tekstsamlingen bakerst i boka inneholder mange nye og eldre tekster i ulike sjangre. Du vil legge merke til at de tverrfaglige temaene bærekraft, folkehelse og livsmestring, og demokrati og medborgerskap har påvirket utvalget av tekster, men du finner også tekster om andre temaer. Tekstene er plukket ut med tanke på deg som elev, og vi håper du vil finne noen tekster som treffer akkurat deg. Du kan også høre tekstene på Aunivers.no.
Maria Nitteberg, på vegne av forfatterne av Fabel 10
Strategier
1 Kommuniser muntlig 10
Den som tier, samtykker 12
Språkbruk og virkemidler 13
Kommunikasjonsprosessen 13
Språkbruk og virkemidler 16
Snakk for deg på jobben! 19
Jobbintervju 22
Vi tar et møte om det! 25
Gode argumenter trumfer ... 27
Veiledning og rådgivning 30
Foredrag og presentasjon 34
2 Kommuniser skriftlig 36
Den som lever, får skrive 37
Skrivehandlinger i hverdagen 38
Å skrive logg og rapport 40
Logg 40
Rapport 43
Formelt brev, søknad og CV 46
Formelt brev 46
Jobbsøknad 48
CV 52
Å skrive instruksjoner 56
Innhold og struktur i instruksjoner 57
3 Ta ansvar 60
Koronafornektere og vaksineskeptikere 62
Konspirasjonsteorier 64
Pandemien i verden 65
Eksemplet Brasil 65
Stormingen av kongressbygningen 67
Tar du ansvar? 70
Les for å redde livet 72
Fly styrtet på grunn av ... 73
Les for å forstå 74
4 Ta eksamen 76
Skriftlig eksamen 77
Hva er skriftlig eksamen? 78
Det beste eksamenstipset 79
Kompetansemålene 80
Vis kompetanse 82
Tiden før eksamen 84
Gjennomfør eksamen 86
Ulike formål – ulike skrivehandlinger 88
Hvordan besvare eksamensoppgaven? 90
Oppgavetyper og løsninger 94
Gode råd for dagene før dagen 96
Språket vårt
5 Skriv tekster med god sammenheng 100
Bind setninger sammen 102
Hel- og leddsetninger 103
Tekstbinding 104
Konjunksjoner 105
Subjunksjoner 106
Gjentakelse 109
Erstatningsord 110
Synonymer og antonymer 111
Varier tekstbindingen 112
Å føye til ny informasjon 112
Å uttrykke motsetninger 112
Å uttrykke alternativer 113
Å uttrykke tidsforhold 113
Å uttrykke årsak og følge 113
Skap flyt og sammenheng 115
6 Bruk nynorsk 116
Martin er feiarlærling 118
Repeter reglane 120
Ordklassar i nynorsk 120
Genitiv 123
Kva er det med Else? 125
Aktiv og passiv 126
Samsvarsbøying 128
Tid for øving 129
Tung tids tale 131
Nynorsk minigrammatikk 135
Substantiv 135
Hankjønnsorda 135
Hokjønnsorda 136
Inkjekjønnsorda 136
Adjektiv 137
Nokre spesielle adjektiv 137
Verb 138
Bøying av verb 138
Sterke og svake verb 139
Pronomen 142
Spørjeord 143
Determinativ (bestemmarord) 144
Eigedomsord 144
Andre reglar og unntak 145
Dobbel bestemming 145
Ordet eigen har ei eiga bøying 146
Til slutt litt om særskriving og ... 146
Bruk tegn 147
Komma 147
Andre skilletegn 148
Fortell
7 Opplev skuespill 152
Utdrag fra Sonen, av Jon Fosse 154
Jon Fosse 156
Hva er dramatikk? 156
Villanden, av Henrik Ibsen 158
Spillesteder og personer 158
Andre akt (utdrag) 160
Tredje akt (utdrag) 161
Femte akt (utdrag) 162
Skuespill 164
Akt og scene 164
Replikker: Dialog og monolog 165
Sceneanvisninger 167
Regi og scenografi 169
Oppbyggingen av et skuespill 170
Tragedie og komedie 170
Retrospektiv teknikk og frampek 171
Fra første akt 172
Tema i Villanden 174
Symboler i Villanden 174
Dramaøvelser 176
8 Se film 178
Hva er film? 180
Formålet med film 181
Kortfilmen Hijack139 181
Filmens oppbygging 184
Anslag og presentasjon 186
Første vendepunkt, konflikt og ... 189
Andre vendepunkt og andre løsning 191
Beste kortreiste kortfilm … 194
Filmens virkemidler 195
Lyd 195
Bilde 195
Film og virkelighet 197
9 Lytt til ord og lyd 200
Hva er det med dikt? 203
Kjennetegn på lyrikk 203
Å oppleve dikt 205
Til ungdommen 207
Språklige virkemidler 210
Tekst i kontekst 212
Skriv dikt selv 214
Fordyp deg
10 Les for livet 222
Les for å få et bedre liv 223
Alt jeg skylder deg er juling 224
Hvem er Herman? 225
Tolkning 226
Analyse 226
Hvorfor slår Herman? 227
Følelser 229
Fornuft og følelser 229
Ta følelsene på alvor 230
Recover 232
Gråte eller slå 233
Å se seg selv med blikket utenfra 234
Skifte i perspektiv 236
11 Fordyp deg skriftlig 242
Tekstfamilier 243
Hvorfor gå i dybden? 244
Informasjonssamfunnet ... 245
Fordypning i norskfaget 246
To oppgavetyper 247
Formuler en problemstilling ... 247
En leseopplevelse 248
Flere tekster – samme tema 249
Et eksempel: tekstpakke ... 249
Nyttige læringsstrategier 253
Samle informasjon mens du leser 253
Sammenlikn de tre tekstene 254
Innhold, tema og kontekst 255
Utforskende samtale 255
Tenkeskriv 256
Les mellom linjene 256
Hvordan jobbe med stoffet? 258
Tekstpakker i Fabel 260
Språklige problemstillinger 261
En språklig undersøkelse 261
Smart kildebruk 263
Sitatføring 264
12 Les tekster i kontekst 266
Tekst i kontekst betyr tekst i ... 268
Bergen – stedet som kontekst 269
Frode Grytten – kåseri 271
Sett tekst i kontekst – fire punkter 272
Beskriv teksten du har lest 273
Utforsk forfatterens liv og tekster 273
Utforsk den litteraturhistoriske perioden teksten er plassert i 273
Sammenlikn teksten med ... 274
Dorothe Engelsbretsdatter ... 274
Barokken 276
Amalie Skram – roman 277
Amalie Skrams liv og tekster 279
Naturalismen 280
Torborg Nedreaas – novelle 281
Torborg Nedreaas’ liv og tekster 283
Oppvekstromanen 284
Gabrielle (1985–) – sanglyrikk 285
Språk og kultur
13 Forstå svensk og dansk 290
Historien og språkutviklingen ... 292
Det finnes jo flere språk i Norden! 294
Hva med jobb i Tivoli? 295
Mer om dansk 296
Dansk uttale 296
Dansk skrift 297
Den danske tellemåten 297
Mer om svensk 298
Svensk uttale 298
Svensk skrift 299
Skrivemåten i svensk og dansk 299
Falske venner: Ord som ... 300
Så tag mit hjerte 303
En populær svenske i Norge 304
Blir det sommerjobb i Norge? 306
Tekstsamling
Historien om litteraturen 310
Flere tekster på Aunivers.no 319
William Shakespeare – Romeo og Julie 320
Henrik Ibsen – En folkefiende 324
Torborg Nedreaas – Regn 329
Ari Behn – Alt blir som før 335
Tore Renberg – Mannen som elsket Yngve 336
Maja Lunde – Blå 341
Simon Stranger – De som ikke finnes 349
Maria Navarro Skaranger – Alle utlendinger har lukka gardiner 353
Gulraiz Sharif – Hør her’a! 355
Peter Strassegger – Aleksander den store 359
Liv Marit Weberg – Påstander om meg i tilfeldig rekkefølge 363
Angie Thomas – The Hate U Give 366
Asbjørn Rydland – Galderstjerna 369
John S. Jamtli – Sabotør 372
Shaun Tan – Fortellinger fra indre by 378
Lise Myhre – Nemi 384
Bent Haller – Pap 386
Åsa Linderborg – Mig äger ingen 387
Yahya Hassan – Barndom 390
Nordahl Grieg – Cykkelstyret 391
Lars Saabye Christensen – Gutta 392
Rawdna Carita Eira – Epilog 394
Hege Siri – Språket 395
Ingvild Lothe – Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt 396
Marit Tusvik – Flytt deg litt da 397
Sumaya Jirde Ali – Ikkje ver redd sånne som meg 398
Sumaya Jirde Ali – Melanin hvitere enn blekemiddel 399
Jan Grue – Jeg lever et liv som ligner deres 400
Camara Lundestad Joof – Bunad 1 404
Randi Lillealtern – Småord skaper trøbbel i dansk-norsk ekteskap 406
Vera Micaelsen – Å gjøre feil foran andre – ydmykelse 408
Ragnar Hovland – Foreldre 414
Ragnar Hovland – Forelsking 415
Gerd Stolsmo – Fotballmamma 416
Ingvild Vik – Stolt av det samiske 418
Teresa Grøtan – Før øya synker – Kiribati 423
Kristoffer Schau – På vegne av venner 432
Philip Raabe – Birgit viste meg at det finnes flere muligheter enn begrensinger 436
Sara Wahlquist Skurdal og Thea Marie Dalen – Å finne en som forstår 438
Bente Kjøllesdal – Yrket mitt: Martin (24) er feiarlærling 440
Strategier
1 Kommuniser muntlig
Noen ganger hjelper det selv ikke med de beste talegaver.
1 Gründeren. Klassen presenterer nye oppfinnelser for hverandre. a Læreren deler ut en Post-it-lapp til alle i klassen. Den ene halvdelen av klassen skriver et verb på lappen, mens den andre halvdelen skriver et substantiv på lappen. Læreren samler inn lappene og legger verb og substantiv i hver sin bunke med skriftsiden ned.
b Dere stiller dere ved tavla, én om gangen, trekker en lapp fra hver bunke og setter verb og substantiv sammen til et ord, for eksempel: vaske + sekk = vaskesekk. Deretter skal dere, på sparket, beskrive og forklare oppfinnelsen for resten av klassen. Bruk gjerne tavla for å illustrere oppfinnelsen. Hvordan ser den ut? Hvilke bruksområder har den? Hva skal den koste? Hva er den laget av? Hvilke energikilder bruker den?
c Resten av klassen kan stille utfyllende spørsmål til oppfinnelsen.
d Etter at alle gründere har presentert sin oppfinnelse, har klassen en avstemming og kårer dagens oppfinnelse.
STOPP OG TENK
Hva tror du er hensikten med denne oppgaven? Hva øver dere på, og hva kan dere lære av en slik aktivitet?
Læringsmål
I dette kapitlet lærer du å
• delta aktivt i samtaler og diskusjoner i egen hverdag, jobb og opplæring
• uttrykke egne meninger og argumentere saklig og konstruktivt i diskusjoner og samtaler
• tilpasse egen språkbruk til ulike formelle og uformelle situasjoner
STOPP OG TENK
Har du vært i
situasjoner der du skulle ønske du hadde sagt ifra, men lot være? Hvorfor sa du ikke noe?
Den som tier, samtykker
Hvordan er det andre opplever deg i samtaler og diskusjoner?
Se for deg dagligdagse samtaler med venner, eller de vanlige diskusjonene rundt middagsbordet hjemme. Er du den saklige og rolige som alltid holder hodet kaldt, den hissige som alltid lar følelsene ta overhånd eller den konfliktsky og passive som alltid er enige med siste taler?
samtykke: si seg enig, gå med på
Livsmestring, medborgerskap og muntlige ferdigheter henger nøye sammen. Er du flink til å snakke for deg, kan det gjøre hverdagen din enklere. Vi havner alle i situasjoner som utfordrer komfortsonen vår, for eksempel når vi diskuterer med ukjente, eller når vi skal holde en tale eller en presentasjon. Det handler om å kunne stå opp for seg selv, forsvare egne tanker og meninger, og ikke minst, våge å si fra om urettferdige forhold i verden. For husk, den som tier, samtykker.
Gode muntlige ferdigheter handler også om evnen til å kunne lytte. Effektiv og god kommunikasjon er preget av samhandling. Det betyr at du i tillegg til å kunne snakke for deg, også har evnen til å lytte.
OPPGAVER
STOPP OG TENK
Hvordan kan vi best delta i en samtale uten å la oss styre av egne personlige erfaringer?
Før vi fordyper oss i forskjellige muntlige situasjoner i hverdagen, må vi se nærmere på hva som kjennetegner god kommunikasjon og hvordan vi kan bruke språk og virkemidler for å påvirke kommunikasjonsprosessen.
tolke: oppfatte, forklare
2 Reflekter. Blir du svett i hendene bare ved tanken på å ha presentasjon i klassen, eller er du av typen som elsker å snakke høyt? Hva synes du er utfordrende ved muntlige aktiviteter som presentasjoner, diskusjoner og taler? Hvordan kan du bli bedre muntlig? Hva skal til for at du føler deg tryggere i muntlige aktiviteter? Skriv et kort refleksjonsnotat hvor du svarer på disse spørsmålene.
3 Reflekter. Er det alltid sånn at hvis du velger å ikke si noe, så betyr det at du er enig? Kan du komme på situasjoner hvor det klokeste er å ikke si noe eller bry seg, selv om du ikke synes at det som skjer, er greit?
Språkbruk og virkemidler
Kommunikasjonsprosessen
Når du kommuniserer med andre, uttrykker du egne tanker, meninger og følelser. Du prøver å få fram budskapet ditt slik at du blir forstått. Den eller de du kommuniserer med, vil prøve å tolke og forstå hva du formidler.
Våre egne personlige erfaringer påvirker hvordan vi forstår hverandre. Dette gjør at vi kan tolke situasjoner ulikt, slik at det oppstår misforståelser. En som for eksempel har blitt utsatt for rasisme og hatprat, vil kanskje reagere sterkt hvis dette temaet blir tullet med i en samtale. Derfor er det viktig at både avsender og mottaker er enige om hva som er formålet med samtalen. Når dette er klart, blir det også enklere for begge parter å forstå det som kommuniseres.
Den klassiske kommunikasjonsmodellen beskriver på en enkel måte hvordan muntlig kommunikasjon foregår. I virkeligheten er denne prosessen langt mer komplisert enn det modellen kan gi inntrykk av. For eksempel vil både avsender, budskap og mottaker
STOPP OG TENK
Hva kjennetegner en god lytter?
Når opplevde du å blir lyttet til?
Hvordan føles det å bli lyttet til?
bli påvirket av om kommunikasjonen er enveis eller toveis.
Taler og foredrag er eksempler på enveiskommunikasjon. Her finnes det i utgangspunktet bare én aktiv avsender, siden publikum er passive mottakere. Dette kan åpne for misforståelser, og publikum kan feiltolke det som blir sagt. Taleren kan også bli påvirket av publikum og tilpasse innholdet underveis. Både stemning og kroppsspråk vil ha noe å si for hvordan budskapet blir tatt imot av publikum. Publikum kan også bevisst sabotere med støy og avbrytelser. Hvor irriterende er det ikke når noen snakker høylytt mens du skal presentere noe?
Når det gjelder samtaler og diskusjoner, er situasjonen annerledes. Her dreier det seg om toveiskommunikasjon. Når to personer snakker sammen, vil de naturlig bytte på å være avsender og mottaker, og nettopp dette gjør det mulig å oppklare misforståelser og bli enige.
mimikk:
ansiktsuttrykk som viser følelser eller tanker
Tips til god ikke-verbal kommunikasjon
Kroppsspråk og stemmebruk handler om å
• vise med k ropp, stemme og mimikk at du er til stede og interessert
• ha øyek ontakt med den du snakker med og unngå flakkende blikk
• bruk e mimikk og ansiktsuttrykk for å understøtte poengene dine
• ha en positi v innstilling og åpen kroppsholdning
monoton: i musikk betyr monoton én tone. Vi bruker ordet monoton for å forklare at noe er ensformig eller kjedelig
• ha kont roll på armer og hender: unngå armer i kors, hender i lomma og fikling med mobilen
• tilpa sse stemmebruk og tonefall til samtalesituasjonen og unngå monoton stemmebruk
• bruk e smilet bevisst som respons og for å bekrefte
OPPGAVER
4 Hver dag snakker du med venner ansikt til ansikt eller via sosiale medier. Hva er forskjellene mellom muntlige samtaler ansikt til ansikt og samtaler på sosiale medier? Diskuter med en læringspartner
5 a Tenk gjennom dagen din så langt. Hvem har du kommunisert med?
b På hvilken måte har du kommunisert? Har det bare vært muntlige og personlige samtaler, eller også samtaler via sosiale medier?
c Har det oppstått misforståelser i noen av samtalene? Hva tror du grunnen var til det?
d Reflekter med en læringspartner. I all form for kommunikasjon kan man misforstå og feiltolke hverandre både bevisst og ubevisst. Forklar hvordan og hvorfor det ofte skjer, og si også noe om hvordan vi kan løse problemet.
e Lag en tegneserie eller et storyboard på maks seks ruter som handler om en samtale hvor to misforstår hverandre, feiltolker budskapet eller snakker forbi hverandre.
f Hvordan ville dere løst misforståelsen i oppgave e?
▲ Statsminister Erna
Solberg: – Dette er ikke tiden for jeg. Dette er tiden for vi
STOPP OG TENK
Hvorfor blir budskapet ekstra tydelig og sterkt når
Erna Solberg legger vekt på jeg og vi på denne måten?
Språkbruk og virkemidler
Du snakker sannsynligvis med lærerne dine på en annen måte enn det du gjør med vennene dine. Det kommer av at du helt automatisk tilpasser språkbruken din til den du snakker med og situasjonen du er i. Å være mottakerbevisst er viktig i all muntlig kommunikasjon. Når du på forhånd vet hvem du skal snakke med, blir det enklere å finne ut om du skal bruke en formell eller uformell språkstil, og om du skal overbevise ved å spille på troverdighet (etos), fornuft (logos) eller følelser (patos).
Når du bruker retoriske virkemidler, bidrar det til at kommunikasjonen blir mer målrettet og effektiv. Du vet hvilke knapper du skal trykke på for å overbevise eller nå fram med budskapet ditt. Da koronapandemien rammet verden, og det ble nødvendig å innføre strenge og inngripende smitteverntiltak, spilte statsminister Erna Solberg i sine taler helt bevisst på vår samvittighet og fellesskapsfølelse. Hun visste at dette var den mest effektive måten å nå fram med budskapet om hvor viktig det var for landet at alle stilte opp i denne fellesdugnaden.
I alle former for muntlig kommunikasjon er det å framstå som troverdig (etos) kanskje det viktigste. Hvis den eller de du kommuniserer med, ikke får tillit til deg, blir det vanskelig å selge inn budskapet. En bilselger som framstår som slesk og pågående, selger sannsynligvis færre biler enn kollegaen som virker tålmodig og imøtekommende. Du må du opptre og uttrykke deg på en slik måte at de du snakker med, stoler på deg og det du sier.
Det er også effektivt å spille på følelser (patos), for ofte er det jo sånn at vi blir preget og lar oss styre av følelsene våre. Men selv om vi kan være lettrørte, bli sinte og opprørte, skal det gjerne mer til for at vi lar oss overbevise. I tillegg til følelsesladde historier, trenger vi å få presentert overbevisende argumenter
STOPP OG TENK
Hva slags nyhetssaker vekker så sterke følelser hos deg at du er villig til å ofre egne fordeler og goder?
basert på fakta. Argumentasjonen din og innholdet i det du sier, må framstå som fornuftig og logisk (logos) for virkelig å overbevise folk i det lange løp.
I en privat diskusjon med venner er nok språkbruken din uformell og muntlig. Dere kjenner hverandre godt, og sleivete bemerkninger blir derfor ikke tatt så alvorlig. I andre sammenhenger, i møter og diskusjoner med ukjente og folk du ikke kjenner så godt, må du legge om til en mer formell stil. Da skal språkbruken være høflig og saklig, og du må passe på at det du sier, ikke fornærmer eller støter.
STOPP OG TENK
Hva betyr egentlig ordene bjørnetjeneste, krokodilletårer og skamros?
Bruker du ord og uttrykk feil, som for eksempel ordene bjørnetjeneste, krokodilletårer og skamros, kan det skape misforståelser. Bruker du ironi når du snakker med en du ikke kjenner så godt, kan også budskapet feiltolkes. Hvis du for eksempel takker en kollega som har hjulpet deg med en arbeidsoppgave, ved å si: «Takk for hjelpen, nå skylder jeg deg en skikkelig stor bjørnetjeneste!» så har ikke arbeidskollegaen noe å se fram til. Bjørnetjeneste betyr nemlig ikke en stor tjeneste, men tvert imot en velment tjeneste som viser seg å bli mest til skade.
De tre appellformene:
Etos: Spiller på troverdighet og tillit. Personen som taler eller snakker, framstår som troverdig og vekker tillit.
Logos: Spiller på fornuft og fakta. Innholdet i talen framstår som sant og fornuftig.
Patos: Spiller på følelser. Budskapet vekker følelser. Det skapes et følelsesmessig felleskap mellom publikum og den som taler.
OPPGAVER
6 Identifiser avsender, mottaker og budskap i disse setningene:
• Pelle fortalte Harry at han ikke kunne komme på festen, han skulle nemlig i bursdag til farfaren.
• Harry måtte si dette videre til Live, som skulle arrangere festen.
• Live sa til Harry at hun synes det var dårlig gjort av Pelle.
• Harry fortalte Pelle hva Live hadde sagt.
• Pelle gikk til farfaren og sa at han heller ville på fest.
• Dette likte ikke moren til Pelle, og fortalte han at han gjorde et dårlig valg ved å velge bort farfaren til fordel for Live.
• Pelle måtte da be om unnskyldning til farfaren.
7 Lag fem liknende setninger, hentet fra ditt eget liv. La læringspartneren identifisere avsender, mottaker og budskap.
8 Hva kjennetegner en person som har retoriske evner? Tenk på en person du stoler på. Det kan være en politiker, idrettshelt, YouTuber eller et familiemedlem. Hva gjør at du tror på det denne personen sier? Hvilke triks bruker han eller hun for å overbevise deg? Forklar og bruk eksempler.
9 a Finn tre bilder på internett, eller ta tre bilder med mobilkameraet, som uttrykker etos, patos og logos.
Første bilde skal uttrykke tillit og trygghet. Andre bilde skal uttrykke følelser.
Tredje bilde skal uttrykke fornuft, fakta og logikk.
b Sett dere sammen i grupper og la de andre analysere motivet på bildene.
Diskuter hvordan appellformene kommer til uttrykk i hvert bilde.
PelleHarryPelle kan ikke komme på festen, for han skal i bursdag til farfaren.
motiv: det vi ser i bildet, for eksempel et landskap i et landskapsmaleri
Budskap
▶ Finnes det noen yrker hvor du ikke trenger å prate?
Snakk for deg på jobben!
Butikkmedarbeidere søkes til nyetablert bilvarehus
MotorFix etablerer varehus i Askim, og vi søker etter dyktige medarbeidere til både heltids- og deltidsstillinger.
Vi søker medarbeidere som
• er serviceinnstilt og utadvendt
• har interesse for biler og mekking
• er ryddige og strukturerte
• har stor arbeidskapasitet
• har godt humør
• har gode muntlige og skriftlige ferdigheter
De som ansettes, vil få all nødvendig opplæring, og skal også gjennomgå et kundebehandlingskurs før varehuset åpner dørene i slutten av mai.
Har du spørsmål om stillingene, kan du ta kontakt med personalsjef Knut Kasbo, tlf. 987 65 432, e-post k.kasbo@motorfix.no
Søknad med CV sendes til post@motorfix.no
Frist: 10.04.2022
Søknad merkes: Medarbeider Askim
Kort om stillingen
Firma: MotorFix Askim
Sted: Torget 12, 1830 Askim
Tittel: Butikkmedarbeider
Sektor: Privat
Varighet: Fast
utadvendt: en person som lett snakker med andre, er omgjengelig og sosial
samhandling: samspillet mellom to parter som er i en aktivitet sammen
fiktiv: innbilt, det som tenkes å være virkelig, men ikke er det
I stillingsannonser søkes det ofte etter utadvendte medarbeidere med gode muntlige ferdigheter. I yrker som bussjåfør, tannlege, rørlegger, lærer eller sykepleier, vil du havne i situasjoner hvor du må kunne snakke for deg og samhandle med andre. For enkelte yrkesgrupper stilles det ekstra strenge krav til gode muntlige ferdigheter. En lærer uten evner til å formidle lærestoffet for elevene vil for eksempel fungere dårlig i klassen. Det samme gjelder en selger som kvier seg for å snakke med kundene sine. Salg og service er et godt eksempel på en sektor av arbeidslivet hvor det er spesielt viktig med gode muntlige ferdigheter. Som selger skal du tilby varer og tjenester og gjøre kundene fornøyde. Personlige egenskaper som tålmodighet og gode lytteegenskaper er nødvendig. Du må også like å samhandle med mennesker og kunne sette deg inn i hvordan kundene tenker og føler.
I den fiktive tipsplakaten «Ikke glem dette når du tar imot kunder!» som henger på pauserommet til det like fiktive firmaet MotorFix Askim, ser du at de ulike fasene i en salgssituasjon likner gangen i en vanlig diskusjon. Om du skal selge en bileier nye vinterdekk eller overbevise kameraten din om å bytte fra glassfiberski til treski, så handler det uansett om å argumentere, overbevise og selge inn et budskap.
OPPGAVER
10 Diskuter med en læringspartner. Hvordan ville du gjennomført opplæringen av nye selgere i MotorFix Askim? Ville du bare bedt dem lese plakaten på neste side, eller jobbe sammen med en erfaren selger i ei uke? Eller burde de bare begynne rett på og lære av egne feil?
11 Hvordan tror du opplæring på arbeidsplassen foregår i arbeidslivet i disse yrkene: telefonselger, sykepleier, lærer, dykker, renholder, rørlegger og politi? Begrunn og forklar med eksempler.
Ikke glem dette når du tar imot kunder!
1 K ontaktfasen: Kunden skal føle seg velkommen, sett og verdsatt. Få i gang samtalen. Lytt til kunden og still gode oppfølgingsspørsmål.
2 Beho vsavklaring: Få kunden til å fortelle om behovet sitt. Finn ut hva kunden er ute etter. Vær en aktiv lytter og still de rette spørsmålene. Ha fullt fokus på samtalen, ha blikkontakt og bekreft med kroppsspråk og ord. Sørg for at spørsmålene dine kommer i en logisk rekkefølge.
3 Ar gumentasjonsfasen: Tilpass ord og uttrykk til kunden. Det handler om å skape en følelse av likeverd mellom deg og kunden. Presenter og argumenter for løsninger som løser kundens problem. Still ledende spørsmål. Kunden vil da verken føle seg overkjørt eller overtalt, men oppleve at løsningen kommer fra han/henne selv.
4 A vslutningsfasen: Håndter eventuelle innvendinger fra kunden og sørg for å gjennomføre salget. Ta kontrollen over samtalen. Eventuell usikkerhet eller skepsis fra kunden håndterer du ved å gjenta argumentene dine og foreslå en konkret beslutning. Nå forhandler du ikke lenger, men skal avslutte og beslutte.
STOPP OG TENK
Tenk deg at du skal på jobbintervju. Hva er den viktigste egenskapen du ønsker å få fram om deg selv?
Jobbintervju
Du må du regne med å bli innkalt til et jobbintervju når du søker en jobb. Det er forståelig at arbeidsgiveren ønsker å bli bedre kjent med deg gjennom en samtale og finne ut om du kan passe til jobben. Samtalen vil handle om deg personlig, men også om hva du har av erfaring og kvalifikasjoner.
Før jobbintervjuet er det lurt at du forbereder deg. Snakk med noen som har vært gjennom slike samtaler før. I intervjuet skal du «selge deg selv» inn på en god og troverdig måte. Det fungerer ofte godt å underbygge det du sier med eksempler.
kvalifikasjon: de egenskapene og kompetansene som gjør at du passer til en jobb
Et jobbintervju kan være enkelt, bare en samtale mellom to personer. Det hender arbeidsgivere først innkaller til et gruppeintervju for å sjekke samtale- og samarbeidsevner hos søkerne. Da kan dere få ulike oppgaver å løse sammen, eller dere skal diskutere ulike caser, altså tenkte situasjoner. Deretter følger et personlig intervju om deg og dine kvalifikasjoner.
Skryt (passe mye) av deg selv, og sett ord på hvorfor akkurat du er best kvalifisert for jobben.
16 spørsmål som ofte dukker opp i jobbintervju
1 Hvordan vil du beskrive deg selv?
2 Bruk ek sempler og beskriv dine sterke og svake sider.
3 Hvordan v il andre som kjenner deg, beskrive deg?
4 Hvorf or valgte du den utdanningen du har?
5 Hvorf or valgte du å søke på akkurat denne jobben?
6 Ne vn tre ting som er viktig for deg med denne jobben.
7 Hva ve t du om denne jobben og bedriften fra før?
8 Hvilk e egenskaper har du som passer til denne jobben?
9 Hvordan t akler du konflikter? Nevn eksempler.
10 Hvordan t akler du stress og press? Bruk eksempler.
11 Hvordan t akler du kritikk? Kom med eksempler.
12 Hva mo tiverer deg til å gjøre ditt beste?
13 Hvor god er du t il å samarbeide, og hvor godt vil du si at du jobber i team?
14 Hvor god er du t il å motivere andre?
15 For tell om et problem du har stått overfor og hvordan du løste det.
16 Hvorf or bør vi ansette deg framfor andre kvalifiserte søkere?
Uansett er det viktig at du forbereder deg godt. Arbeidsgiveren ser etter modenhet, selvstendighet og hvor initiativrik du er. Ikke minst ønsker arbeidsgiveren finne ut om du er motivert for jobben. Førsteinntrykket er særlig viktig. Kom presis. Skru av mobilen før du går inn i møtet. Ta av deg ytterjakke, og kaps og lue skal selvsagt av. Hils høflig og møt blikket til den eller de som skal intervjue deg. Slik viser du at du er interessert og motivert for møtet. Se på den du snakker med underveis, og snakk med tydelig stemme. Selv om det er arbeidsgiveren som i hovedsak stiller spørsmål, er det smart å vise nysgjerrighet og stille spørsmål om jobben. Si gjerne noe positivt du har hørt om arbeidsplassen. Slik viser du interesse, og dette styrker mulighetene dine.
Førsteinntrykket betyr mye. Ikke la arbeidsgiveren være i tvil om at du er motivert for jobben.
OPPGAVER
12 a Les stillingsannonsen på side 48 og forbered deg til et jobbintervju om sommerjobben i aktivitetsuka, eller stillingsannonsen for Motorfix, på side 19.
b Svar på de 16 spørsmålene du finner på plakaten om spørsmål som ofte blir stilt i jobbintervju, på side 23. Skriv bare stikkord og korte setninger. Bruk stikkordene og øv deg på hvordan du vil svare.
c Gå sammen med en læringspartner og spill inn intervjuet på en lydfil. Bytt på rollene som arbeidsgiver og arbeidssøker.
13 Gå sammen i grupper, og lag en instruksjonsfilm om jobbintervjuet.
Dere skal gjennomføre intervjuet og vise gangen i et jobbintervju.
Hvilke spørsmål bør den som er på intervju, forberede seg på, og hvordan bør man svare for seg? Planlegg oppdraget og fordel roller Vis filmen for klassen og få tilbakemeldinger om hva som fungerte bra, og tips om hva som kunne ha vært gjort annerledes.
▶ Må man hyle seg hes for å bli lyttet til?
Vi tar et møte om det!
På skolen har du deltatt i klassemøter, hatt elevsamtaler og utviklingssamtaler. Kanskje du har representert klassen på elevrådsmøter? I yrkeslivet er det gjerne flere ulike møter, og disse møtene kan ha et mer alvorlig og formelt preg enn det du er vant med fra skolen. Et møte i fagforeninga er for eksempel frivilling, men det er forventet og en del av jobben å delta på andre møter, som personalmøter, teammøter, samarbeidsmøter og i medarbeidersamtaler.
Heller ikke i privatlivet er det lett å slippe unna møtevirksomhet. Borettslagets generalforsamling gjør vedtak som angår deg, idrettslaget ditt arrangerer medlemsmøte, og jammen er det ikke tid for årsmøte i korpset også.
kompromiss: stridende parter kommer til enighet ved innrømmelser fra begge parter, ofte på bekostning av interesser og prinsipper
Noen av de formelle møtene kan ha preg av forhandlinger. Motpartene har ulike forventninger og krav, men målet er å komme fram til en felles løsning. Noen ganger blir man ikke enige, og ikke sjelden ender diskusjoner opp med mellomløsninger, såkalte kompromiss. Det er løsninger som begge parter til en viss grad kan leve med. Partene kan velge å være løsningsorienterte og justere sine egne krav. Tenk på en diskusjon du har med dine foresatte om når du seinest skal være hjemme fra bursdagsfesten. Selv om dere i utgangspunktet kan være ganske uenige om når du skal være hjemme, blir dere vel til slutt enige om et tidspunkt alle kan leve med?
Hva
bør du tenke på før en diskusjon?
• Vis respekt for andre synspunkter.
• Ikk e avbryt, men la den andre prate seg ferdig.
• Lyt t til hva den andre sier.
• Oppt re selvsikkert uten å fornærme den andre.
• Vis em pati. Forsøk å forstå hva den andre føler og tenker.
• Vær ydmyk . Sitter du med sannheten? Kan den andre ha noe rett i sine synspunkter?
14 Rollespill. Styremøte i Ung Gründer AS.
a Gå sammen i grupper og fordel følgende roller mellom dere: daglig leder, personalsjef, produktutvikler 1, produktutvikler 2, produktutvikler 3, økonomisjef, produksjonssjef og salgssjef + en som skal filme rollespillet. Gruppestørrelsen kan tilpasses ved å kutte eller slå sammen roller.
b Følgende case skal diskuteres: Skal Ung Gründer AS bruke 2 millioner kroner på å utvikle en app til bruk for elever og lærere? Dere må fatte et vedtak til slutt.
Bli først enige om hva slags app som skal utvikles, og hva den skal kunne brukes til. Beskriv den kort og nøytralt. Sett av maks 10 minutter til denne delen av oppgaven.
c Snubletråder. Produktutvikler 1 har utviklet ideen om appen. Opptrer trygg og selvsikker og er smidig underveis i diskusjonen. Lar seg ikke hisse opp. Produktutviklere 2 og 3 støtter ikke
ideen, men vil heller at det skal satses på deres ideer. Viser liten respekt for andre synspunkter som ikke støtter deres ideer. Salgssjef og daglig leder støtter ideen og framsnakker produktutvikler 1. De avbryter til stadighet de andre.
Personalsjefen er konfliktsky og er alltid enig med siste taler. Er empatisk og er opptatt av hva de andre tenker og føler. Økonomisjefen støtter i utgangspunktet appen, men er bekymret for kostnadene. Ønsker en rimeligere løsning og er åpen for ideene til produktutvikler 2 og 3.
Produksjonssjefen er skeptisk og aggressiv. Tror ikke appen lar seg utvikle.
d Øv dere på rollene og noter ned momenter dere kan bruke under diskusjonen.
e Se videoopptaket sammen og diskuter hvordan styremøtet utviklet seg. Hvorfor gikk det som det gikk? I hvor stor grad blir slike møter påvirket av deltakernes personlighet og væremåte?
FØR DU LESER
Hva kjennetegner et sterkt argument?
Hva kjennetegner et svakt argument?
trumfe: overvinne
Gode argumenter trumfer svake påstander
I samtaler og diskusjoner må du skille mellom hva som er påstander, og hva som er svake og sterke argumenter. Hvem kommer best ut av samtalen?
Elevens første argument er en påstand uten fasitsvar. Det andre er en generalisering. Er det at lekser er kjedelig, et godt argument?
Læreren understøtter argumentasjonen med et eksempel bygd på felles erfaringer. Viser til SSB –faktaargument.
Elev: Jeg hørte på nyhetene i går at lekser ikke gir økt læringseffekt, så hvorfor gir du oss lekser da, hvis ingen av oss har noe utbytte av det?
Vi har jo nok av andre ting å holde på med i fritiden. Dessuten er leksearbeid utrolig kjedelig.
Lærer: For noen er nok det du sier riktig, men det gjelder nok ikke for alle. Det er jo mange i klassen som sier at de opplever leksene som nyttige, og at de lærer mer når de får repetert og fordypet seg i fagstoffet på egen hånd. Jeg så det samme nyhetsinnslaget, og det forskeren sa, var at lekser ikke nødvendigvis gir økt læringseffekt. Tallene han viste til fra SSB viser jo at skoler som har et felles system
Et sterkt argument fra eleven, som underbygger det med ekspertuttalelser.
Læreren underbygger argumentasjonen med faktaopplysninger fra en undersøkelse.
knyttet til lekser, i snitt får bedre eksamensresultater enn skoler som ikke har noe system knyttet til lekser.
Elev: Jeg synes likevel du og de andre lærerne skal droppe lekser, for det skaper bare store forskjeller i klassen, og det er urettferdig. Forskeren sa jo at det ikke var alle elever som har mulighet til å få hjelp til leksene hjemme.
Lærer: Nei, det har du nok rett i. Det kan være store forskjeller fra familie til familie. Undersøkelsen forskeren snakket om viser at tre av ti elever ikke får den nødvendige hjelpen hjemme til å kunne gjennomføre leksene på en god måte. Men det betyr jo ikke at lekser ikke fremmer læring?
Elev: Nei, kanskje ikke, når du sier det sånn. Men likevel, hva med de tre av ti som ikke får hjelp, da?
Lærer: Det er nettopp derfor jeg aldri gir lekser som krever at dere må sette dere inn i nytt lærestoff som krever hjelp og støtte. Leksene dere får fra meg, handler jo enten om å gjøre ferdig noe dere ikke ble ferdig med i timen, eller så får dere repetisjonsoppgaver som handler om å øve på fagstoff vi har jobbet med i timene.
Elevens argument nummer tre – også et sterkt argument.
Eleven holder seg ikke til saken.
Elev: Ja, men lekser er pyton uansett. Selv om du mener at vi bare skal øve på noe vi allerede har lært, så er det mange av oss som er slitne etter en lang skoledag, og derfor klarer vi ikke å motivere oss til å gjøre arbeidet skikkelig.
Lærer: Det skjønner jeg godt, men dere trenger jo ikke begynne med leksene med en gang dere kommer hjem. Bare se på klassen din, hvor ulike dere er når det gjelder leksearbeid. Noen av dere liker å gjøre seg ferdig med en gang de kommer hjem, mens andre liker best å gjøre leksene i løpet av kvelden, etter trening og andre aktiviteter.
Elev: Ja, ok, jeg skjønner jo alt dette. Men uansett, så synes mange, ikke bare jeg, at dere gir for mye lekser.
Lærer: Det kan godt være, men det er vel strengt tatt en annen diskusjon. Opplever dere at det er for mye lekser, så er jeg sikker på at vi lærere kan gjøre noe med det.
Elev: Ok, fint! Hvis lærerne kan begynne å samarbeide og planlegge bedre når det gjelder lekser, sånn at det ikke hoper seg opp, er det flere enn meg som blir fornøyde.
Husker du de ulike argumenttypene?
Ekspertargument: Å vise til hva eksperter på området mener om saken
Parallellargument: Å bruke egen eller andres erfaringer fra liknende situasjoner
Faktaargument: Å bruke fakta for å overbevise
Flertallsargument: Å vise til at mange andre har, mener eller opplever det samme som deg
Fornuftsargument: Å vise hva som er fornuftig
Omtankeargument: Å vise at det du mener kan gi fordeler for andre enn deg selv
OPPGAVER
15 Det er vanlig å si at man vinner eller taper en diskusjon. Hvordan vinner man, og hvordan taper man diskusjoner? Reflekter med en læringspartner.
16 Hva kjennetegner sterke argumenter? Diskuter med en læringspartner. Lag et tankekart sammen.
17 a Hvem kom best ut av det i eksempelteksten om elevsamtalen? Læreren eller eleven? Eller kom begge to godt ut av samtalen? Diskuter med en læringspartner.
b Samarbeid med en læringspartner. Ta utgangspunkt i samtalen mellom lærer og elev på side 27–28. Skriv eller improviser muntlig en ny samtale mellom lærer og elev, der læreren blir overbevist av argumentasjonen til eleven. Tema for samtalen skal være vurdering uten karakter.
Dere bestemmer selv om det er læreren eller eleven som ønsker vurdering uten karakter.
c Gå sammen med andre læringspar og framfør samtalene for hverandre. Gi hverandre tilbakemeldinger på bruken av argumenter og argumentasjonsteknikk.
Erfaring og kunnskap overleveres.
Veiledning og rådgivning
STOPP OG TENK
Når du har elevsamtale med kontaktlæreren, får du da først og fremst råd, eller er samtalen mest preget av veiledning?
Når var sist gang du ga en venn et godt råd, eller veiledet en klassekamerat som satt fast i en vanskelig oppgave? I mange yrker er det å gi råd eller veilede en del av arbeidsoppgavene. Jobber du for eksempel på apotek, må du kunne gi råd og veilede kunder i alt fra behandling av sårskader til riktig kosthold. Som barne- og ungdomsarbeider må du kunne veilede ungdom om konsekvenser av rusmisbruk.
Veiledning og rådgivning er ikke helt det samme. Der en rådgiver foreslår konkrete løsninger på problemer, vil en veileder hjelpe den som blir veiledet, til selv å finne løsninger på problemet. Målet med en veiledningssamtale er å skape endring gjennom refleksjon.
internopplæring: opplæring som foregår i bedriften, på jobben
Det å be om og motta veiledning er en del av det å være en profesjonell yrkesutøver. Slik arbeidslivet utvikler seg, med økende spesialisering, er det flere og flere bransjer som baserer seg på internopplæring. Du vil selvsagt fortsatt gå på skole og få deg utdanning, men den praktiske opplæringen foregår i stor grad på selve arbeidsplassen. Som nyansatt kan du føle deg alene og usikker den første tiden, men det at du får opplæring og veiledning av en erfaren kollega, gjør at du raskere føler deg trygg og inkludert.
De største bedriftene har som regel egne ansatte som tar seg av internopplæring og veiledning. I mindre bedrifter er det vanlig at de ansatte veileder hverandre. Det betyr at du i en framtidig jobb må være forberedt på å kunne veilede kollegaer som trenger råd, eller lære opp nyansatte og forklare dem arbeidsoppgavene deres.
18 Diskuter med en læringspartner.
a Hva skiller veiledning fra rådgivning? Bruk eksempler.
b Hva tror dere nyansatte har mest behov for når de får veiledning under internopplæringen?
c Diskuter utsagnet: «Praksis er den beste instruktør!»
Det er mye hjelp og støtte i en god kollega.
Sara veileder Jørgen
I det fiktive firmaet MotorFix AS Askim er det vanlig praksis at arbeidskollegaer gir hverandre råd og veiledning når de ansatte støter på utfordringer i jobben sin. I samtalen nedenfor får Jørgen, som er nyansatt, veiledning om kundebehandling av Sara, en mer erfaren selger.
Legg merke til hvordan Sara forsøker å stille åpne spørsmål i stedet for å fortelle Jørgen direkte hvordan hun selv ville ha løst problemet. Hun lytter også aktivt, og bruker Jørgens egne ord for å drive samtalen videre.
Veilederen må vise interesse for den andres ønsker, spørsmål og behov.
Sara må lytte til hva Jørgen sier, ikke selv lekse opp for han hva han skal gjøre.
Sara: Ja, Jørgen, nå handler det altså om deg. Hvis jeg har forstått deg rett, så sitter vi her fordi du er frustrert og opplever mange av kundene våre som krevende, vanskelige og lite løsningsorienterte. Du synes rett og slett at det ofte er nesten umulig å gjennomføre disse samtalene. Kan du forklare hva du opplever som utfordrende?
Jørgen: Tja, det handler jo, som du sier, om at det er vanskelig å komme videre i samtaler med krevende kunder.
Sara: Krevende? Kan du forklare hva du legger i krevende kunder?
Jørgen: Det handler vel om at jeg mister fokus og går lei når kunden ikke lenger hører på hva jeg sier, men heller spør om ting jeg allerede har forklart. Da får jeg følelsen av at kunden bare er sånn halvveis interessert og egentlig bare stiller irriterende og kritiske spørsmål for å få tiden til å gå.
Still gode og åpne spørsmål som inviterer til reflekterende og utfyllende svar.
Sara: Javel, og hvordan løser du disse situasjonene?
Jørgen: Løser og løser. Nei, jeg føler liksom at tiden går uten at vi kommer noen vei, og så tenker jeg at her blir det ikke noe salg, så da sier jeg at kunden bare kan ta kontakt når han eller hun har bestemt seg.
Sara: Har du opplevd at noen av disse kundene har tatt kontakt med deg igjen?
Jørgen: Hmmm, nei, det har vel egentlig aldri skjedd.
Still spørsmål som skaffer deg informasjon om hva den som blir veiledet, faktisk lurer på.
Jørgen setter ord på det egentlige problemet og er åpen for løsninger han ikke har sett selv
Sara: Hva kan det komme av tror du?
Jørgen: Nei, si det. Vet ikke helt. Kundene føler kanskje at jeg ikke er så interessert i å snakke med dem. De føler seg kanskje avvist.
Sara: Tror du er inne på riktig noe her. Hvordan ville du selv ha reagert om en selger hadde avbrutt samtalen dere hadde og bedt deg om å ta kontakt når du har bestemt deg?
Jørgen: Jeg hadde vel følt meg avvist. Blitt litt irritert.
Sara: Ville du tatt kontakt med selgeren igjen, eller ville du gått til noen andre?
Jørgen: Nei, jeg ville nok ha valgt en annen selger. Jeg ville nok det.
Veiledningen har liten verdi hvis Sara ikke lytter. Derfor spør hun om hva Jørgen tenker.
Spørsmål som inviterer til refleksjon.
Sara: Hvorfor det?
Jørgen: Nei, som sagt, så hadde jeg nok følt meg avvist. Følt at selgeren ikke hadde tid til meg og spørsmålene mine. Så da hadde jeg sikkert sett etter noen andre som var litt mer imøtekommende og tålmodige.
Sara: Tålmodig og imøtekommende, sier du. Tenker du at du selv bestandig er tålmodig når du opptrer som selger?
Jørgen: Nei, jeg er nok ikke det. Er nok for ivrig etter å komme raskt fram til en avtale.
Sara: Tenker du at du kunne håndtert disse kundesamtalene på en annen måte?
Jørgen: Jeg ser jo nå at jeg ikke er tålmodig nok når jeg møter kunder som kanskje krever litt mer av meg.
Sara: Så det handler kanskje ikke om at kunden er krevende, men om at de bare er usikre på om de skal takke ja til det du tilbyr dem?
Jørgen: Det har du rett i. Det dreier seg jo ofte om mye penger, så det er jo forståelig at de trenger tid til å tenke over om det er mine løsninger de vil gå for.
Sara har bevisst ventet med å gi råd. Hvis samtalen stopper opp, kan det å gi gode råd hjelpe samtalen videre.
Sara: Så hvis det er sånn at det handler mer om tålmodighet fra din side enn om krevende kunder, hvordan skal du løse det?
Jørgen: Det handler vel mest om å ta meg bedre tid. Slippe til kunden i større grad, lytte og la kunden stille alle spørsmål han eller hun vil.
Så får jeg heller forsøke å lukke samtalen og inngå en avtale når jeg hører at kunden er på glid.
Sara: Tror det du forslår er lurt, Jørgen. Vi kan ta en oppfølgingssamtale om 14 dager og se om endringene du foreslår i møtet med de du kaller for krevende kunder, har virket.
OPPGAVER
19 Diskuter i klassen.
På hvilken måte velger Sara å hjelpe Jørgen?
Hvorfor sier hun ikke bare hva hun synes han bør gjøre?
Hva tror du Jørgen fikk ut av veiledningen?
Hvilke tips tar du med deg?
20 a Tenk deg godt om og finn noe helt konkret som du ikke mestrer så godt. Det kan være noe i forbindelse med skole, fritid, venner eller familie. Formuler problemet og skriv det ned på en lapp. For eksempel: «Jeg klarer ikke å ta opp med bestevennen min at jeg opplever han eller henne som dominerende» eller «Jeg trenger å lære meg gode strategier for å komme i gang med skriving under tidspress».
b Bytt lapp med en læringspartner og lag en strategi og framgangsmåte for hvordan du vil veilede læringspartneren. Skriv gjerne ned noen åpne spørsmål som du kan bruke underveis.
c Gjennomfør veiledningssamtalen med læringspartneren. Ta hensyn til følgende råd underveis i samtalen:
Den som veiledes, er i fokus. Still åpne spørsmål av typen «Hva tror du ...?», «Hva mener du med ...?», «Hvorfor tror du ...?», «Hvordan kan du ...?» og så videre.
Den som veiledes, skal selv komme fram til løsningsforslag. Inviter til refleksjon.
I en veiledningssituasjon er ingen spørsmål eller ideer for dumme.
d Reflekter med læringspartneren. Hva kreves det av den som mottar veiledning, for å oppfylle kriteriene for god veiledning? I hvilken grad klarte du som veileder å være den passive i samtalen?
Foredrag og presentasjon
STOPP OG TENK
Hva skal til for at du skal bli engasjert av et foredrag? Hva gjør et foredrag eller en presentasjon kjedelig?
Både foredrag og presentasjon krever gode forberedelser. Publikum er nok interessert i det du presenterer, men likevel må du gjøre hva du kan for å holde på oppmerksomheten deres.
I foredraget er foredragsholderen ofte like viktig som innholdet. Når elevrådet inviterer til et foredrag om rasisme, vil det bli ekstra inspirerende med en kjent og profilert foredragsholder som har kunnskap og erfaring om temaet.
I jobbsammenheng brukes presentasjon for eksempel når rapporter og regnskapstall legges fram, eller når nye varer og tjenester skal presenteres.
Foredrag egner seg både til opplæring og inspirasjon. Et inspirasjonsforedrag skal både underholde og informere, mens et faglig foredrag er mer saklig og har som mål å dele kunnskap.
OPPGAVER
21 Sett dere sammen i grupper og drøft påstandene:
• Kommentarfeltet er en trussel for demokratiet vårt.
• Religionsfriheten begrenser ytringsfriheten.
• Politisk korrekthet og «krenkesamfunnet» er en trussel for demokratiet vårt.
22 a Lag et tankekart der du sorterer tankene dine rundt påstandene dere har drøftet.
b Velg deg én av påstandene, bruk notatene og spill inn et miniforedrag hvor du drøfter påstanden. Lydfila skal være på ca. fem minutter
23 a Lag en bildepresentasjon om ytringsfrihet og ytringsansvar. I presentasjonen
kan du for eksempel ta for deg hatprat, sensur, propaganda, falske nyheter, metoo, BLM eller andre temaer du er opptatt av.
b Gå sammen i grupper og hold presentasjonen for hverandre.
c Gi hverandre tilbakemeldinger. Hva fungerte bra, og hva kunne vært bedre?
24 Diskuter med en læringspartner.
• Hvorfor er det viktig med gode muntlige ferdigheter i arbeidslivet?
• Hvordan gjennomfører man et jobbintervju på best mulig måte?
• Hva er sammenhengen mellom muntlige ferdigheter og livsmestring?
• Hva kjennetegner et godt foredrag?
Hva har du lært?
Lag et tankekart hvor du får fram det du har lært i dette kapitlet. De ulike boblene skal fylles ut med nøkkelsetninger. Fargelegg til slutt boblene du synes er viktigst for deg.
Hvordan har du lært det?
Skriv ned på hvilke måter du har jobbet med å lære deg fagstoffet i dette kapitlet. Lag enten et tankekart, ei lydfil, et refleksjonsnotat, eller skriv det ned som nøkkelsetninger.
Hvorfor skal du kunne dette?
Skriv et kort refleksjonsnotat om hvorfor og hvordan muntlige ferdigheter blir viktig for deg i voksenlivet. På hvilken måte kan du ha nytte av dette videre i livet?
Fabel følger fagfornyelsen og vekker nysgjerrigheten til elevene.
Fabel tar elevene med på en engasjerende reise i norskfaget gjennom utforskende oppgaver, varierte tekster og lærerike strategier.
Fabel 10 består av:
• Grunnbok 10
• Fabel 8–10 Aschehoug Univers
• Fabel 10 Digitalbok
• Fabel 10 Unibok
På Aunivers.no finner du Aschehougs digitale læremidler.
