SAMFUNNSFAG
Siv Eie / Emilie Fongen / Marielle Stigum Gleiss
SAMFUNNSFAG
Siv Eie / Emilie Fongen / Marielle Stigum Gleiss
1
Inn på arenaen
Hvert av disse bildene og spørsmålene illustrerer ett tema dere skal jobbe med i Arena 7. Hva gleder du deg mest til å lære mer om? Vet du noe om noen av temaene allerede? Er det noen bilder eller spørsmål du ikke helt forstår? Hva har disse bildene og spørsmålene med samfunnsfag å gjøre?
kanHvordan vi forske i samfunnsfag?
Hvordan kan vi være med og motarbeide fordommer, diskriminering og rasisme?
Hvordan kan vi vite hvor våre egne og andres grenser går? es grenser
Hvordan kan du påvirke hva som bestemmes i Norge?
Hvilke likheter tror du finnes mellom en 13-åring i dag og for 700 år siden?
Hvem og hva blir du påvirket av?
Hvordan er menneskene avhengige av naturen for å leve?
Kapittel 1 – i fokus
UTFORSKE
Hva slags fag er samfunnsfag?
REFLEKTERE
Hvordan kan man være uenig med hverandre og samtidig være venner?
SAMMENLIKNE
Hvordan skiller samfunnsfag seg fra andre fag?
VITE
Statistikk kan gi oss informasjon om samfunnet, men kan også misbrukes.
DISKUTERE
Hvordan kan vi tenke kritisk i samfunnsfag?
Redaktør
Velkommen til
Arena 7!
Karianne
Forfatter
Hurra, nå er boka ferdig! Hva er det viktigste dere vil fortelle elevene som skal bruke Arena 7?
Siv
Forfatter
Forfatter
Vær nysgjerrig! Still spørsmål og utforsk samfunnet rundt deg. Og bruk stemmen din til å påvirke samfunnet rundt deg.
Nettopp! Det er dere som er barn og unge nå som skal forvalte jorda vår på en bærekraftig måte i framtiden. For å kunne ta gode valg trenger dere kunnskap. Det håper vi dere får gjennom å lese Arena 7.
Emilie
Ikke glem at du er bra nok som du er! Og at det viktigste du lærer er å behandle menneskene rundt deg på en god måte.
Marielle
HVORDAN SKAL VI LÆRE?
Vi utforsker hva slags fag samfunnsfag er.
Vi reflekteer over hvordan ulike fag utfyller hverandre.
Vi reflekteer over hvordan statistikk kan brukes og misbrukes.
Hva slags fag er samfunnsfag?
I løpet av en skoledag eller uke har dere mange ulike fag. Hvordan skiller samfunnsfag seg fra andre fag dere har på skolen? Hvorfor trenger dere å lære om samfunnet? Og hvordan kan dere bruke det dere lærer i samfunnsfag, sammen med kunnskaper og ferdigheter fra andre fag?
I samfunnsfag finnes det ofte ikk ett riktig svar
stemmerett uenighetsfellesskap
Hva liker du best med samfunnsfag?
Hva synes du er vanskeligst?
Kan dere komme på andre spørsmål i samfunnsfag som ikke har ett riktig svar?
Mange av spørsmålene du møter i samfunnsfag, er kompliserte og har ikke noe enkelt svar. I stedet for å finne fram il riktig svar, lærer du samfunnsfag når du prøver å se en sak fra flee sider. «Bør 16-åringer få stemme ved valg?» er et eksempel på et slikt spørsmål. I Norge får du stemmerett det året du fyller 18 år. Bare de som har stemmerett, har lov til å stemme ved valg. Noen mener at ungdommer bør få stemmerett, slik at de kan være med og bestemme i saker som angår dem. Andre mener at man først regnes som voksen når man er 18 år, og at 16-åringer ikke kan nok om politikk til å stemme ved valg.
«På den ene siden ...» og «På den andre siden ...» er nyttige setninger for å øve på å se en sak fra flee sider.
I
samfunnsfag
er dine egne meninger og tanker viktige
Når det ikke finnes et riktig svar, kan mennesker ha ulike meninger om samme spørsmål. Du har sikkert opplevd å være uenig med en venn eller med noen i familien din. Alle samfunn er uenighetsfellesskap, hvor mennesker må prøve å leve sammen selv om de ikke tenker likt og har de samme meningene om alt.
Klassen din er også et uenighetsfellesskap. Tenk deg for eksempel at dere skal på leirskole og diskuterer hvor dere skal dra, og hva dere skal gjøre på leirskolen. Noen elever vil dra til sjøen, andre vil til fjellet. Noen vil padle kano, andre vil klatre. Selv om dere er uenige, må dere velge ett sted som hele klassen skal dra til.
Åh, la oss dra til sjøen.
Nei, fjellet er finere
Du har sikkert opplevd å ha sterke meninger om noen spørsmål. Andre ganger synes du kanskje det er vanskelig å vite hva du egentlig mener. Ofte er det lettere å mene noe om et tema når man har lært noe om temaet og dermed har et grunnlag for å gjøre seg opp en mening. Noen ganger endrer man også mening etter hvert som man får ny informasjon eller hører hva andre mener om en sak.
Hvorfor er uenighet viktig? Hvorfor er det lurt å snakke sammen og få fram ulike forslag før dere bestemmer hvor dere skal dra på leirskole?
Hvordan kan dere sikre at alle tør å si meningen sin når dere diskuterer i klassen?
Jeg gleder meg til å bli kjent med nye folk.
Har du noen gang opplevd å endre mening om en sak? Hva fikk deg til å endre mening?
statistikk
diagram
I samfunnsfag er det viktig å tenke kritisk
For å finne svar på spørsmålene du siller i samfunnsfag, må du utforske ulike kilder. Hvis du skal finne ut hvodan det så ut på hjemstedet ditt for femti år siden, kan du studere gamle kart og bilder, snakke med eldre mennesker eller finne avisarikler eller bøker for å lete etter informasjon. Når du bruker kilder, er det viktig å vurdere kritisk informasjonen kilden gir, og sammenlikne informasjonen du får fra ulike kilder.
Å stille kritiske spørsmål kan noen ganger føles ensomt fordi du må tørre å tenke selv og ikke bare følge blindt det andre gjør og mener.
Å tenke kritisk betyr også å undersøke hvem som har makt til å bestemme i et samfunn, og hvordan denne makten brukes. Noen ganger er det tydelig hvem som har makt, for eksempel når foreldrene dine bestemmer hvilke apper du får lov til å installere på telefonen, eller når Stortinget vedtar en ny lov som gjør det straffbart å kaste søppel i havet. Andre ganger er makten mer usynlig, som når noen prøver å påvirke meningene våre gjennom reklame eller falske nyheter.
Hva forteller tallene?
Statistikk er en vanlig kilde i samfunnsfag. Statistikk er tall som er presentert i form av tabeller og diagrammer. Et diagram presenterer tall i form av en slags tegning. Statistikk kan fortelle deg hvor utbredt noe er, for eksempel hvor mange timer 12-åringer i gjennomsnitt bruker på
lekser hver dag, eller hvor stor andel av norske skolebarn som sykler til skolen. Statistikk kan også vise hvordan noe endrer seg over tid, for eksempel hvor mange kilo avfall norske husholdninger kaster i gjennomsnitt i dag sammenliknet med for ti eller tjue år siden.
Tall lyver ikke. Eller gjør de det? Selv om tallene er riktige, kan måten de er presentert på, være misvisende. Tall kan misbrukes slik at det ser ut som om de viser noe annet enn de egentlig gjør. Derfor er det viktig å vurdere statistikk kritisk.
En måte å vurdere statistikk kritisk på er å reflektee over hva tallene forteller, og hva de ikke forteller. Begge diagrammene under er riktige. Men de viser ulike ting. Det første diagrammet viser hvor mye CO2 hvert land slipper ut totalt. Det andre diagrammet viser hvor mye CO2 hver person i landet i gjennomsnitt slipper ut.
Hva får vi ikke vite om CO2-utslipp hvis vi bare ser på det første diagrammet? Hva får vi ikke vite om CO2-utslipp hvis vi bare ser på det andre diagrammet?
Diagram 1
Diagram 2
y-akse
x-akse
y-akse
x-akse
Hva forteller diagram 1 om hvordan klimautslippene endret seg fra 2013 til 2018?
Hvordan er tallene presentert?
En annen måte å vurdere statistikk kritisk på er å se på hvordan tallene er presentert. For å vise endringer over tid er det vanlig å lage et diagram som viser årstall langs den vannrette aksen i diagrammet (x-aksen), og tallet som endrer seg fra år til år, langs den loddrette aksen (y-aksen). Dette tallet kan for eksempel være hvor mange timer 12-åringer bruker på lekser, eller hvor mye CO2 et land slipper ut.
Den loddrette aksen (y-aksen) starter vanligvis på 0 helt nederst og går oppover til det største tallet statistikken viser. For å gjøre diagrammet lettere å lese er det ofte nødvendig å bestemme hvordan tallene skal vises på y-aksen. Noen ganger lages diagrammet slik at det gir et feilaktig bilde av virkeligheten. Det er misbruk av statistikk.
I november 2019 la tidligere klima- og miljøvernminister Ola Elvestuen ut et innlegg på Facebook-siden sin der han ville vise hvor mye klimautslippene hadde gått ned med partiet hans, Venstre, i regjering. Innlegget inneholdt et diagram som så slik ut:
Diagram 1
y-akse som viser klimagassutslipp, målt i millioner tonn
x-akse med årstall
Etter at Elvestuen la ut Facebook-posten, fikk han og partiet Venstre mye kritikk i sosiale medier. De som kritiserte Elvestuen, var ikke først og fremst uenige i statistikken han presenterte, men i måten tallene ble presentert på. Se nærmere på den loddrette y-aksen i diagram 1. Kan du se at y-aksen har blitt forkortet, ved at tallene fra 0 til 51 000 har blitt klipt bort? I tillegg er tallene spredt utover langs y-aksen, slik at kun 500 skiller et tall fra det neste. Resultatet er at diagram 1 gir inntrykk av at det har vært en stor nedgang i klimautslipp fra 2015 til 2018 fordi grafen i diagrammet peker bratt nedover.
Kritikken mot Elvestuen førte til at Venstre lagde et nytt diagram som ble postet på Facebook et par dager senere. I dette innlegget skrev han at «klimautslippene går ned, men ikke raskt nok». Dette diagrammet så slik ut:
Diagram 2
Tallene i diagram 2 er de samme som i diagram 1. Men den loddrette y-aksen er helt annerledes. Dermed gir diagram 2 et annet bilde av hvordan klimautslippene har endret seg.
Sammenlikn
hva diagram 1 og diagram 2 forteller om hvordan klimautslippene har endret seg fra 2013 til 2018.
Hvorfor lagde
Ola Elvestuen og partiet Venstre det første diagrammet slik de gjorde? Hva synes dere om måten de reagerte på da de ble kritisert? Tror dere Elvestuen og Venstre vant eller tapte på oppmerksomheten saken fikk
tverrfaglig
pandemi
Samfunnsfag og andre fag
Alle fag dere lærer på skolen, er viktige, men på ulike måter. Vi kan tenke oss at fagene gir oss ulike verktøy i form av kunnskaper og ferdigheter. Verden utenfor klasserommet er ikke delt inn i matematikk, norsk, engelsk, samfunnsfag, gym osv. I stedet henger alt sammen.
Når dere arbeider tverrfaglig, bidrar de ulike fagene med ulike verktøy eller puslespillbrikker for å forstå et problem og foreslå mulige løsninger.
Se på timeplanen deres. Hvilke fag har dere i løpet av en skoledag eller uke? Tenk dere at dere skal jobbe tverrfaglig med temaet «Forsøpling i havet». Hvordan kan dere bruke det dere lærer i de ulike fagene, for å forstå dette problemet bedre og foreslå mulige løsninger?
Hvis dere vil forstå hvordan samfunnet best kan håndtere en pandemi, må dere kombinere verktøy fra ulike fag. Dere trenger kunnskaper i matematikk for å lage og forstå statistikk over antall smittede. Naturfag hjelper dere til å forstå hvordan virus smitter, og hvordan smittsomme sykdommer best kan bekjempes. Samfunnsfag hjelper dere til å forstå hvordan samfunnets evne til å håndtere en pandemi påvirkes av det politiske systemet, kultur og hvordan økonomien og arbeidslivet i et land er organisert. KRLE-faget gir dere verktøy til å reflektee over etiske dilemmaer som kan dukke opp når myndighetene må bestemme hvem som skal vaksineres først. Kunnskaper i norsk og engelsk er nyttige når dere skal lese og tenke kritisk over innholdet i nettartikler om pandemien, og når dere skal skrive egne tekster. Det dere lærer i musikk og kunst og håndverk, hjelper dere å forstå hvordan sanger, bilder og kunst kan fortelle oss noe om menneskers tanker og følelser under en pandemi. Og kroppsøvingsfaget er nyttig for å forstå hvordan fysisk aktivitet kan styrke vår psykiske helse og gjøre hverdagen under en pandemi lettere å håndtere.
En pandemi er et utbrudd av en smittsom sykdom som rammer mennesker i store deler av verden. Svartedauden på 1300-tallet, spanskesyken i 1918–1920 og koronapandemien som startet i 2019 er eksempler på pandemier. Du kan lese mer om svartedauden og koronapandemien i kapittel 8.
HVORDAN SKAL VI LÆRE?
Vi utforsker læringsmetodene i Arena.
Lær å lære med Arena-metodene
Snakk med foreldrene eller besteforeldrene dine om barndommen deres. Du kan også snakke med en annen voksen du kjenner. Velg et tema som du ønsker å lære mer om. Du kan for eksempel undersøke hva slags fritidsaktiviteter de drev med da de var barn, eller du kan spørre dem om deres første forelskelse. Sammenlikn det de forteller, med dine egne erfaringer. Hva er likt? Hva er forskjellig? Hva kan du lære om hvordan samfunnet har endret seg gjennom å sammenlikne de ulike erfaringene?
Dere lærer best når dere er aktive og jobber med faget på ulike måter. Til det trenger dere Arenametodene, som hjelper dere å lære. Mange av disse metodene kan dere fra før, men dere vil også møte noen nye metoder i Arena 7.
Stopp og tenk
Snakk sammen
Utforsk
Skriv
Lær med bevegelse
Min læring Sammenlikn
Sammenlikning
Vi sammenlikner oss selv med andre hele tiden, på godt og vondt. Men sammenlikning kan også være en metode du kan bruke for å lære. Du kan for eksempel sammenlikne Norge i dag med samfunnet for femti år siden. Eller du kan sammenlikne Norge med et annet land i verden. Du kan også sammenlikne to bilder eller to tekster med samme tema. Når vi sammenlikner, prøver vi å svare på følgende spørsmål: Hva er likt? Hva er forskjellig?
Disse symbolene møter du når du skal gjøre en oppgave. Symbolene forteller hvordan du skal lære.
Aksjon
En viktig del av samfunnsfaget er å gjøre noe med det du lærer. Dette kan vi også kalle for handlekraft. Du viser handlekraft når du – etter å ha lært om rasisme – kan
foreslå hvordan skolen din kan arbeide mot rasisme. For å hjelpe dere med å bruke handlekraft har vi lagd noen oppgaver vi kaller Aksjon. Å aksjonere betyr å gjøre noe.
Vurder kilden!
Kilder kan lære oss mye om samfunnet før eller nå, men det er viktig å vurdere kritisk det kildene forteller oss, og spesielt det de ikke forteller. Ofte finnes det ikke et riktig svar på spørsmålene vi stiller i samfunnsfag. Da må vi lete etter svar i ulike kilder og sammenlikne det kildene sier, for å komme fram til et godt svar.
Spørsmål vi kan stille for å vurdere kilder:
– Hvem har lagd kilden?
– Når ble kilden lagd?
– Hvorfor ble kilden lagd?
– Er det mulig å kontrollere om det kilden forteller, stemmer?
– Hvordan kan kilden være nyttig for å fortelle deg noe?
– Hva får vi ikke vite gjennom denne kilden?
Velg deg et begrep du har lært i dette kapittelet.
Skriv begrepet i sekskanten midt i begrepskuben.
Velg hvilke måter du vil bruke for å øve på begrepet.
Begrepskube
Mange av temaene du lærer om i samfunnsfag, er knyttet til hverdagslivet ditt og samfunnet rundt deg. Begrepene du lærer i samfunnsfag, gjør at du kan snakke om disse temaene på en mer faglig og presis måte. Å lære begreper i samfunnsfag er litt som å lære et nytt språk som vi kan kalle «samfunnsfagsk». Når du lærer samfunnsfag, lærer du også å snakke dette nye språket.
Første gang du møter nye begreper i samfunnsfag, er de kanskje vanskelige å forstå. Den beste måten å lære begrepene på er å bruke dem på ulike måter hele tiden. Da blir begrepene til slutt en helt naturlig del av språket ditt.
En måte å lære seg begreper på er å lage en begrepskube. Sekskanten i midten er det begrepet du vil øve på. Hver sekskant rundt begrepet viser ulike måter å jobbe med begrepet på. Når du jobber med begrepskuben, kan du velge å bruke alle de seks måtene, eller du kan velge de måtene som hjelper deg å lære best mulig.
Et synonym er et ord som betyr det samme som et annet ord
Finn en kilde som forteller deg noe om begrepet
Gi et eksempel på begrepet
Forklar begrepet med dine egne ord
Begrepet du skal øve på
Finn et synonym for begrepet
Tegn eller mim begrepet
Bruk begrepet i en
2 Forskerskolen
Hva tenker du på når du hører ordet forsker?
Hvordan tror du at en samfunnsforsker jobber?
Hva har du lyst til å forske på?
Kapittel 2 – i fokus
REFLEKTERE
Hvorfor er det viktig å skille mellom beskrivelser og fortolkninger når vi forsker?
UTFORSKE
Hva er forskning?
DISKUTERE
Hvorfor kommer forskere noen ganger fram til ulike svar?
VITE
Forskning starter alltid med et spørsmål.
SAMMENLIKNE
Hva får vi vite ved å bruke ulike metoder?
HVORDAN SKAL VI LÆRE?
Vi får vite hvordan samfunnsforskere jobber.
Vi øver på å formulere en problemstilling.
Vi diskuterer hva slags informasjon vi kan få fra ulike metoder.
Vi blir kjent med en samfunnsforsker.
Å forske på samfunnet
Forskning handler om å stille spørsmål og finne svar på det du lurer på. Mange barn liker å spille dataspill. Kanskje har du lagt merke til at voksne ofte tenker at gaming er usosialt, eller at de er bekymret for at barna sitter for mange timer foran en dataskjerm.
Hvordan ville du som forsker ha gått fram for å undersøke om gaming er usosialt eller ikke?
Hvorfor liker mange barn å spille dataspill?
Hvorfor tenker mange voksne at gaming er usosialt?
Hva lurer du på?
Arena følger fagfornyelsen (LK20) og vekker nysgjerrigheten til elevene. Arena lar elevene utforske hva som gjør samfunn bærekraftige, reflektere over hva det vil si å være demokratiske medborgere og utvikle ferdigheter til å mestre livene sine og skape gode samfunn.
Arena 7 består av:
•Grunnbok
•Lærerveiledning
•Arena 1–7 Aschehoug univers
•Digitalbok
•Arena 1-7 Digital lærerveiledning til bøkene
På Aunivers.no finner du Aschehougs digitale læremidler.
