I gamle myter og fortellinger ligger det mye visdom. Mange handler om de dypeste spørsmålene i menneskelivet: hvordan alt ble til, hva et menneske er, og om det finnes en gud – eller flere.
Ved første øyekast kan mytene virke gammeldagse og minne om eventyr, men går du inn i dem og prøver å forstå, vil du se at de tar opp spørsmål som er like aktuelle i dag som for tusenvis av år siden.
Målet for kapitlet er at du skal kunne
– utforske og sammenlikne fortellinger fra ulike religioner
– bli kjent med noen fagbegreper om religioner og livssyn
– reflektere over eksistensielle spørsmål
– uttrykke ulike meninger ved hjelp av filosofiske samtaleformer
Natur og kultur
I villmarken har bjørnen alltid rett, og ulvene når de er mange nok. I naturen gjelder loven om at de som er best til å tilpasse seg, overlever. Dyra har sine egne lover. Ulveflokken har ikke avstemning om en gammel, halt hann bør få leve en beskyttet tilværelse med flokken eller skal støtes ut for å dø. Svake individer har ikke livets rett.
Hvordan er det med menneskene? Hvilke lover gjelder for oss?
Det tenkende mennesket
Det vitenskapelige navnet på mennesket er Homo sapiens som betyr «det tenkende mennesket» . Dy ra klarer seg med medfødte egenskaper og instinkter, vi må i tillegg bruke hodet . Vi må tenke og diskutere oss fram til felles lover og regler . Vi må lære hvordan vi kan bearbeide naturen for å overleve Håret vårt blir ikke tykkere, og det begynner ikke å vokse pels på ryggen vår når vinteren nærmer seg Vi må skaffe ull og skinn fra dyra og lage klær .
Menneskene har kultur: Gjennom tusenvis av år har vi mennesker samlet kunnskap, tradisjoner, verdier og måter å tenke på Kultur kan dreie seg om vitenskap, religion, litteratur og kunst D et handler også om håndverk – alt vi gjør og lager for å gjøre livet levelig .
Nansen på Grønland. Her var riktig utstyr og klær viktig for å overleve.
Tradisjoner og fortellinger
Ingen behøver å finne ut alt selv . I kultur og tradisjoner ligger det mye visdom . D en er samlet gjennom århundrer, gjennom mange generasjoners erfaringer . Du ser lenger om du står på skuldrene til en annen .
Da Fridtjof Nansen skulle til Nordpolen i 1895, fikk han klærne sydd av indianere i Canada . Nansen hadde stor tro på naturfolks kultur og tradisjoner . Men han gjorde likevel en stor feil .
Indianerne lagde klærne med frynser langs alle sømmene, og Nansen skar dem vekk på noen av plaggene fordi han trodde frynsene bare var til pynt . Nansen var nemlig en innbitt motstander av moter . Allerede den gang gikk folk på ski i Holmenkollen i moteriktig skiantrekk, og Nansen syntes det var fjollete .
Men da ekspedisjonen nærmet seg polpunktet og temperaturen krøp ned mot minus femti, viste det seg at klessømmene som ikke hadde frynser, vred seg i kulden og gjorde klærne forferdelig stive og ubehagelige . D et er ikke sikkert Nansen kunne ha funnet ut det på forhånd, om han hadde studert frynsene aldri så nøye . Og hadde han spurt indianerne, er det heller ikke sikkert de kunne gitt et klart svar . Kanskje var det veldig lenge siden de hadde opplevd en slik sprengkulde Kanskje hadde de bare et gammelt sagn som sa at vintertøy skal ha frynser .
Kilde: Norsk Polarhistorie
Myter
I hjernen til en fugl er det lagret mange instinkter – om paringslek, reirbygging, trekkveier og mye annet. Vi mennesker har også instinkter og egenskaper vi har arvet, i tillegg kan vi få del i visdom og klokskap i gamle fortellinger. De kalles gjerne myter. Ordet kommer fra det greske «mythos», som betyr fortelling.
Myter prøver å forklare grunnleggende spørsmål: Hvor kommer vi fra? Hvordan er menneskene og verden blitt til? Hva er meningen med livet, og hva skjer med oss når vi dør? De fleste religioner har for eksempel skapelsesmyter –fortellinger om hvordan verden ble til. Andre myter forteller om guder og mennesker.
Myter om høyere makter
Finnes det høyere makter som styrer naturen og livet vårt? Så langt tilbake som vi kjenner menneskenes historie, har det vært en eller annen form for religion . Overalt hvor en reiser på kloden, er de Nordlyskatedralen i Alta.
største og flotteste bygningene ofte religiøse, om det nå er templer, pagoder, synagoger, moskeer eller kirker
Gud og guder
Oftest handler en religion om troen på en eller flere guder Monoteisme er troen på bare én gud, som er hele verdens skaper . Jødedom, kristendom og islam er religioner med bare én gud . Polyteisme er troen på flere guder . I en polyteistisk religion har gudene ofte forskjellige ansvarsområder, slik det for eksempel er i norrøn og gresk mytologi .
Det hellige
I de bibelske mytene – som er felles for jødedom og kristendom, til dels også islam – er Gud hellig . I en fortelling i 2 . Mosebok snakker Gud til Moses fra en brennende tornebusk . Moses vil gå nærmere for å se hvorfor busken ikke brenner opp . Da roper Gud: «Kom ikke nærmere! Ta skoene av føttene! For stedet du står på, er hellig grunn» (2 . Mos 3,5) . Da skjuler Moses ansiktet, han er redd for å se Gud .
I fortellingen omtaler Gud seg selv som Jahvé, som betyr «jeg er den jeg er» D et er Guds navn i Det gamle testamentet . Men fordi Guds navn er så hellig, sa de i stedet «Herre», og i enkelte gamle jødiske tekster står det bare fire prikker i stedet for Guds navn .
Alle religioner har noe som er hellig, og som viser seg i handlinger, holdninger og ritualer .
Når man går inn i den hellige bygningen, tar kristne av seg lua, jøder tar på seg lua, og muslimer tar av seg skoene D et som er felles, er at mennesker i møte med det hellige ønsker å vise respekt . Når katolikkene skal be, gjør de korsets tegn og kneler, og når muslimene ber, vender de seg mot den hellige byen Mekka . I taket på hotellrommene i Kairo er det grønne piler som hjelper muslimer å plassere bønneteppet i riktig retning .
Men ikke alt som gir seg ut for å være hellig, fortjener respekt . Eksempler på hykleri og lureri finnes i alle
Hva tror du kunstneren Dolk har ment med dette bildet?
religioner Ofte er det mennesker med makt som utnytter sin posisjon til å skaffe seg fordeler
Greske guder
De greske gudene levde nær menneskene . Noen ganger blandet de seg inn i konflikter, og ofte var det nokså tilfeldig hvem de støttet D et var regler for hva vanlige mennesker kunne tillate seg, og det verste de kunne gjøre, var å yppe seg mot gudene . D e som prøvde, angret som regel, for gudene kunne være sjalu og langsinte . D e greske mytene er nesten som såpeserier: Det er stadig krangling og problemer . Zevs, den øverste av gudene, var for eksempel utro mot sin kone gang på gang .
Selv om mytene er gamle, og likner på drama og eventyr, kan de lære oss noe den dag i dag . I myten om Echo og Narkissos oppfører gudene seg som mennesker:
Echo og Narkissos
Narkissos var sønn av en elvegud og en nymfe, og så vakker at enhver ung pike som så ham, ble forelsket Han var uimotståelig
Men moren hans hadde skjemt ham fryktelig bort . Ofte sa hun at han var altfor vakker til å nøye seg med de lokale skjønnhetene . Etter hvert ble Narkissos så fornøyd med seg selv at han mente ingen kvinne på jorda var god nok for ham . Han innbilte seg at han var en av gudene fra Olympos, fjellet der gudene bodde . D et varte ikke lenge før vennene hans ikke kunne tåle ham, men Narkissos var helt fornøyd med sitt eget selskap .
Den skjønne nymfen Echo hadde et problem . En dag oppdaget hun guden Zevs i samleie med en annen vakker nymfe . Straks etter møtte hun Hera, som var kona til Zevs . Echo skjønte at hun måtte oppholde Hera med snakk slik at hun ikke tok ektemannen på fersk gjerning
Echo klarte det, men da Hera en stund senere oppdaget forholdet og forsto at Echo hadde visst om det hele, straffet Hera henne på en grusom måte: Echo mistet evnen til å si noe som helst før andre hadde sagt det først Hun kunne ikke lenger tale med sin egen stemme, men var dømt til bare å gjenta det andre sa
En dag Narkissos var på jakt i skogen, kom han bort fra kameratene sine . Echo hørte at han ropte: «Er det noen der», og hun svarte «noen der» «Hvorfor flykter du?» ropte Narkissos, «la oss møtes» «La oss møtes!» ropte Echo Til slutt fant hun ham og kastet seg i
armene hans Men Narkissos var så betatt av seg selv at han ikke tålte at noen rørte ham Han rømte inn i skogen, og Echo fulgte etter .
Gudinnen Nemesis ville straffe Narkissos fordi han flyktet fra kjærligheten Hun ordnet det slik at Narkissos skulle forelske seg i den første han så
Narkissos kom til et tjern og bøyde seg for å drikke, da så han sitt eget speilbilde i vannet . Han forelsket seg så voldsomt i sitt eget bilde at han ikke klarte å rive seg løs Han ville heller ikke drikke, for da ville vannflaten bli brutt og speilbildet ødelagt
Litt etter litt visnet Narkissos bort og døde . D er han lå, vokste det fram en lilje, en narsiss . Narsisser er vakre blomster, kjent for å bøye seg mot vannet
Echo visnet bort i lengsel etter kjærligheten . Til slutt var det ikke noe igjen av henne heller, ikke annet enn et ekko . . .
Kilde: Gammel gresk myte
Echo har gitt navn til et naturfenomen du kjenner, og Narkissos har gitt navnet sitt til det å være selvopptatt og forfengelig (narsissist = en som synes at en selv er fantastisk) .
FINN SVARET
1 Hva betyr Homo sapiens?
2 Hva er en myte?
3 Hva betyr monoteisme og polyteisme?
4 Hva er et instinkt?
5 Hva var grunnen til at narkissos døde?
6 Hvorfor ble echo straffet av Hera?
7 Hvordan ble echo straffet?
GÅ VIDERE
8 forklar forskjellen mellom en vanlig fortelling og en myte.
9 bruk dine egne ord for å forklare ordet hellig.
10 bruk dine egne ord for å forklare ordet ritual.
11 Du har sikkert ritualer du følger. nevn tre.
12 Myter inneholder ofte oppfatninger om gud(er). gi to eksempler på slike myter, og skriv noen stikkord om dem.
13 gatekunstmaleriet på side 10 er lagd av den norske kunstneren Dolk.
a Hvilken religion tror du han har hatt i tankene?
b Hva tror du han vil si med bildet?
c skriv en historie med bildet som utgangspunkt.
14 gatemaleriet øverst her handler også om religion.
a Hvilke symboler kjenner du igjen?
b Hvilken tittel ville du gitt maleriet?
15 Hvilken bibelsk historie er veggmaleriet nederst inspirert av?
Myter om verden
I dag mener forskerne at vår planet ble til ved en gigantisk eksplosjon i verdensrommet . Men hvor kom verdensrommet fra? Hvordan oppsto de bitte små delene som forskerne mener alt er bygd opp av? Liknende spørsmål har vært stilt i tusenvis av år D et finnes mange myter om verdens begynnelse og slutt
Norrøn skapelsesmyte
Mange myter om skapelsen forteller at verden er skapt av et urvesen eller et urstoff En nordisk myte forteller om da gudene drepte jotnen
Yme og bygde opp jorda og himmelen av kroppen hans:
Dette bildet kalles «Pilars of Creation» og er faktisk et foto av at stjerner blir til! Det er tatt av et kamera plassert langt ut i verdensrommet.
Yme var den første jotnen, og han avlet barn med seg selv . Mens han sov, begynte han å svette, og av svetten i venstre armhule vokste det fram et kvinnelig og et mannlig vesen . Og den ene foten hans fikk en sønn med den andre . Slik ble jotnene mange .
Da Ymes ætt hadde vokst seg stor, gjorde Odin og de andre gudene opprør og drepte Yme . Av kroppen hans skapte de landjorda og av blodet sjøer og hav . Jorda var flat, og havet la de rundt jorda som et bånd . Ymes knokler og tenner ble klipper, fjell og steiner, håret ble gress og skoger . Nissene og dvergene ble skapt av små mark som krøp fram fra Ymes lik .
Til slutt skapte de himmelen ved å legge Ymes hodeskalle over jorda og satte fire dverger til å holde den oppe . Dvergene het Østre, Vestre, Nordre og Søndre og sto under hvert sitt verdenshjørne . Skyene ble til da de kastet Ymes hjerne opp på himmelen, og av gnister fra Muspelheim lagde de sol, måne og stjerner som de festet til himmelen . Mennesker var det siste gudene skapte . En dag O din og et par andre guder gikk langs stranda, fant de to trestammer, en ask og en alm . O din blåste livets pust inn i dem, og av de andre gudene fikk de forstand og bevegelse – og tale, hørsel og syn . Mannen kalte de Ask, og kvinnen kalte de Embla .
Kilde: «Voluspå». Gammelt norrønt dikt om gudene
Bibelens skapelsesmyter
De jødiske og de kristne skapelsesfortellingene i Bibelen forteller ikke om noe urstoff eller urvesen, men om en Gud som skapte liv av ingenting . Alt ble til på hans befaling: «Han talte, og det skjedde, han befalte, og det sto der» (Salme 33,9) . I Bibelen er det to fortellinger om skapelsen, den ene står helt først:
Gud skaper verden
I beg ynnelsen skapte Gud himmelen og jorden Jorden var øde og tom, mørke lå over dypet, og Guds ånd svevde over vannet . Da sa
Gud: «Det skal bli lys!» Og det ble lys . Gud så at lyset var godt, og
Gud skilte lyset fra mørket . Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt . Og det ble kveld, og det ble morgen, første dag .
Gud sa: «D et skal bli en hvelving midt i vannet! Den skal skille vann fra vann .» Gud laget hvelvingen og skilte vannet som er under hvelvingen, fra vannet som er over hvelvingen . Og det ble slik . Gud kalte hvelvingen himmel . Og det ble kveld, og det ble morgen, andre dag .
Gud sa: «Vannet under himmelen skal samle seg på ett sted! Det tørre landet skal komme til syne .» Og det ble slik . Gud kalte det tørre landet jord, og vannet som hadde samlet seg, kalte han hav . Og Gud så at det var godt .
Gud sa: «Jorden skal bli grønn! Grønne vekster skal gro på jorden, planter som setter frø, og frukttrær som bærer frukt med frø i, av alle slag .» Og det ble slik . Jorden bar fram grønne vekster, planter som setter frø, av alle slag, og trær som bærer frukt med frø i, av alle slag . Og Gud så at det var godt . Og det ble kveld, og det ble morgen, tredje dag .
Gud sa: «D et skal bli lys på himmelhvelvingen til å skille dag fra natt! De skal være tegn for høytider, dager og år [ . . .] Og det ble slik . [ . . .] Og det ble kveld, og det ble morgen, fjerde dag . »
Gud sa: «Vannet skal myldre av levende skapninger! Fugler skal fly over jorden, under himmelhvelvingen .» Og Gud skapte de store sjødyrene og hver levende skapning av alle de slag som vannet kryr og myldrer av, og alle slags fugler med vinger . Og Gud så at det var godt [ . . .] Og det ble kveld, og det ble morgen, femte dag .
Gud sa: «Jorden skal bære fram alle slags levende skapninger: fe, kryp og ville dyr av alle slag!» Og det ble slik . Gud laget alle slags ville dyr og alle slags fe og alle slags kryp på marken . Og Gud så at det var godt .
Den amerikanske
Gud sa: «La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden .» Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem . Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over alle dyr som det kryr av på jorden .» Og Gud sa: «S e, jeg gir dere alle planter som setter frø, alle som finnes på hele jorden, og alle trær som bærer frukt med frø i D et skal dere ha å spise . Og til alle dy r på jorden og til alle fugler under himmelen og til alt som kryper på jorden, alt som har livsånde i seg, gir jeg alle grønne planter å spise .» Og det ble slik . Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var svært godt! Og det ble kveld, og det ble morgen, sjette dag .
Så var himmelen og jorden fullført, med hele sin hær . D en sjuende dagen fullførte Gud det arbeidet han hadde gjort, og den sjuende dagen hvilte han fra hele det arbeidet han hadde gjort . Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den . For den dagen hvilte han fra hele sitt arbeid, det som Gud hadde gjort da han skapte .
Kilde: 1. Mos 1–2,3
byen Chicago om natten
Det finnes enda en skapelsesmyte i Bibelen Den kan du lese om i 1 Mosebok kapittel 2 D er er himmel og jord allerede skapt, men det er ikke noe liv der før Gud lar en kilde komme opp av jorda og vanne den . Videre står det at Gud skapte mennesker av støv og blåste livspust inn i nesa på dem .
Myter om mennesket
I de fleste religioner tror man at mennesket er skapt av en gud eller guder . Men hvordan ble de skapt, og hva skulle være menneskenes rolle og oppgave på jorda? Slike ting prøver mytene å si noe om . D et finnes myter om forholdet mellom mann og kvinne, om menneskenes forhold til naturen, til Gud – og til hverandre .
Adam og Eva
I den første skapelsesfortellingen i Bibelen leste du at Gud skapte mennesket i sitt bilde, som mann og kvinne, og at han satte menneskene til å herske over hele verden . I den andre skapelsesfortellingen får vi vite at Gud først skaper Adam . Men så ser Gud at det ikke er godt for Adam å være alene, og fortellingen fortsetter:
Da sa Herren Gud: «Det er ikke godt for mennesket å være alene . Jeg vil lage en hjelper av samme slag .» Herren Gud formet alle dy r på marken og alle fugler under himmelen av jord . Han førte dem til mennesket for å se hva det ville kalle dem . D et som mennesket kalte hver levende skapning, det fikk den til navn Mennesket ga navn til alt feet og til himmelens fugler og til alle villmarkens dyr . Men til seg selv fant mennesket ingen hjelper av samme slag .
Da lot Herren Gud en dy p søvn komme over mannen . Mens han sov, tok han et ribbein og fylte igjen med kjøtt Av ribbeinet Herren Gud hadde tatt fra mannen, bygde han en kvinne, og han førte henne til mannen . Da sa mannen: «Nå er det bein av mine bein og kjøtt av mitt kjøtt . Hun skal kalles kvinne, for av mannen er hun tatt .» Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp .
Kilde: 1. Mos 2,18–24
Det å gi navn hører ifølge hebraisk tankegang med til skapelsen Det som ennå ikke har fått navn, er ikke riktig blitt til . Mennesket blir her altså Guds medskaper .
«Menneskets skapelse», framstilt av den tyske maleren Lucas Cranach (1530). Midt i bildet, i øvre del, ser du Gud og et lite barn. Det er Adam som skapes. Øverst til høyre ser du hvordan Gud hjelper Eva ut av Adams ribbein. I midten peker Gud og viser at de kan plukke og spise av alle trærne, unntatt Kunnskapens tre. Hvilke andre situasjoner fra begynnelsen av 1. Mosebok kan du finne?
Myten om de tre kjønnene
I Bibelen står det at mann og kvinne «skal være ett» . Men filosofen
Platon skrev ned en gresk myte som også forklarer kjærlighet mellom like kjønn . D et fortelles at i begynnelsen var det tre kjønn, ikke to:
Opprinnelig var det tre kjønn, og alle menneskene var doble . Hvert menneske besto av to kropper, som to mennesker hektet sammen rygg mot rygg . D e tre kjønnene var satt sammen som mann/mann, kvinne/kvinne og mann/kvinne .
Menneskene var runde, de hadde fire armer, fire bein, to sett kjønnsorganer og ett hode med to nøyaktig like ansikter . D e
beveget seg oppreist, og når de skulle løpe, gjorde de det fryktelig fort; de slo hjul med fire armer og fire bein Sterke som de var, begynte menneskene å yppe seg mot gudene . D e ville være guder selv og stablet fjell på fjell for å komme til himmelen og angripe gudene . Zevs ble til slutt nødt til å gjøre noe, men han ville ikke utrydde menneskene heller . Hvem skulle da bringe gudene offer?
Zevs fikk en idé . «Jeg tror det skal la seg gjøre å la menneskene være mennesker, men likevel så svake at de slutter å yppe seg», sa han . «Jeg kløyver hver av dem i to – så mister de ikke bare sin styrke, de blir også nyttigere for oss – for de blir flere . D e skal gå oppreist på to bein . Og hvis de fortsatt turer fram som før, kløyver jeg dem på nytt, så kan de få hinke rundt på ett bein . »
Som sagt, så gjort . Zevs kløyvde menneskene i to . Han fikk guden
Apollon til å ta seg av hver del og dreie ansiktene på dem . Slik kunne menneskene se hva som hadde skjedd, og bli spake . Apollon fikk også i oppgave å lege sårene deres der de var kløyvd i to . D et gjorde han ved å dra huden fra alle kanter og snurpe den sammen midt på magen D erfor har mennesker navle Også kjønnsorganene måtte flyttes, for det var langt mer praktisk å ha dem på framsiden, så menneskene kunne formere seg .
Det viste seg snart at menneskene lengtet tilbake til den tidligere halvparten sin D e som hadde vært dobbel mann, ble homofile D e som hadde vært dobbel kvinne, ble lesbiske Og de som hadde vært «mannkvinne», ble heterofile .
Kilde: Gjestebudet av Platon
Offer: gaver som skulle styrke gudene, var i tidligere tider vanlig i svært mange religioner .
FINN SVARET
Myten forteller at mennesker som ypper seg mot gudene, ble straffet . D en gir også en forklaring på at noen er tiltrukket av sitt eget kjønn og noen av det motsatte . I Hellas, på den tiden Platon levde, var homofile forhold nokså vanlig
I Bibelen er det en fortelling om at Gud straffet mennesker som ville bygger et tårn helt opp til himmelen i byen Babel (Babylon). I Dubai ligger Burj Khalifa, verdens høyeste bygg. Det er kanskje en grunn til at det har en moské på toppen.
1 Hvordan skapte odin og de andre gudene hav, fjell, trær og gress ifølge norrøn mytologi? og hvordan skapte odin mennesket?
2 På hvilken dag skapte gud menneskene ifølge bibelen?
3 leg én tegning, eller finn ett bilde på nettet, til hver av de sju dagene i bibelens første skapelsesfortelling.
4 en gresk myte forteller at det først fantes tre kjønn. Hvilke tre var det?
GÅ VIDERE
5 Hva skjedde da menneskene hadde bygd det høye tårnet i babel ifølge bibelen? (les 1. Mos 11, 1–9)
6 naturvitenskapen gir svar på hvordan jorda og livet har utviklet seg gjennom milliarder av år. er den forklaringen helt ulik den som står i bibelen, eller er det noe som er felles?
7 I skapelsesfortellingen i bibelen står det at menneskene skal fylle jorda og legge den under seg, og de skal råde over alt liv på jorda, både dyr og planter. Hvordan har menneskene løst det «oppdraget» etter din mening?
8 begrepet «babelsk forvirring» brukes også i dag. Det stammer fra historien om babels tårn. Hva menes med det uttrykket? søk på nettet.
9 Hvilke bygninger er høyest i norge og i verden i dag? Hva slags bygninger er det? er høye bygninger tegn på makt også i dag? begrunn svaret ditt.
10 filmer som Clash of The Titans og Hunger Games (en roman) er basert på greske myter. finn ut hvilke, og hva de handler om. finn flere filmer som har myter som utgangspunkt.
11 bøkene om ringenes herre er bygd på keltiske myter. finn ut mer om dem.
sammendrag
• Ordet «myte» kommer av det greske «mythos», som betyr fortelling .
• En myte har en dypere mening enn sagn og eventyr . En myte forsøker ofte å forklare grunnleggende spørsmål, som hvordan verden ble til .
• Dyra kan klare seg med medfødte egenskaper og instinkter, vi mennesker må i tillegg bruke hodet for å overleve .
• Det vitenskapelige, latinske navnet på mennesket, Homo sapiens, betyr «det tenkende mennesket» .
• Religion handler oftest om troen på en eller flere guder . Monoteisme er troen på bare én gud, mens polyteisme er troen på flere guder .
• De fleste religioner har noe som er hellig, det kommer blant annet fram i ritualer .
• Et ritual er en handling som har symbolsk betydning, og som gjentas på samme måte gang etter gang .
• De mest kjente mytene i vår vestlige kultur, utenom de som står i Bibelen, er norrøne og greske .
• De greske gudene var mange og slett ikke så hellige som Gud er for kristne, muslimer og jøder
• Myten om Echo og Narkissos og myten om de tre kjønnene er greske myter .
• Historiene om Adam og Eva og om Babels tårn er bibelske myter .
1
I begynnelsen var fortellingen
2 Hinduismen
Stort spørsmål: Har vi mennesker en evig sjel?
I Indias mange hindutempler ofrer man blomster, frukt og røkelse til gudene. Mange tar et rensende bad i elva Ganges ved morgengry. I bryllup utfører prestene flere tusen år gamle ritualer. Man kan se noen gamle gå forbi, menn kledd i fillete klær. De har viet sitt liv til å meditere, be og oppsøke hellige steder. Målet er å unngå å bli født igjen.
Hinduismen er den eldste av verdensreligionene. I dag bor det hinduer over hele verden, men flest bor det i India. Der har religionen sine røtter. Hinduismen er et resultat av møter mellom mange folkegrupper over lang tid. Derfor har den blitt svært mangfoldig.
Målet for kapitlet er at du skal kunne
– utforske og presentere sentrale trekk ved hinduismen
– forstå hvordan hinduismen har utviklet seg historisk
– kunne ta andres perspektiv
– reflektere over hvordan det er å tilhøre en liten minoritet i Norge
– reflektere over spørsmål knyttet til det å vokse opp og leve i et mangfoldig og globalt samfunn
– bruke og drøfte fagbegreper om religioner og livssyn
Hinduismen
Opprinnelse: India
Tilhengere: ca. 1 milliard
Utbredelse: store deler av verden. De fleste i India (80 prosent av innbyggerne der)
Hinduer i Norge:
Ca. 20 000
Tre veier
For 3500 år siden vandret noen stammefolk – de vediske folkene – inn fra nordvest og bosatte seg i India, der de kom i kontakt med menneskene som levde der fra før. Religionen til de vediske folkene er utgangspunktet for hinduismen.
Siden har hinduismen utviklet seg, men mange av tankene og ritualene fra de første vediske stammene finnes fremdeles. Hinduene regner med at det finnes tre veier til frelse, de får du høre om her.
70–90 % av befolkningen
2–20 % av befolkningen
1947 India blir selvstendig
Handlingens vei
Hinduene mener at verden er skapt i en hellig orden, at alt har sin plass og sin rette måte å fungere på . S ola skal stå opp i øst og gå ned i vest, og høsten skal komme etter sommeren . En løve skal spise andre dyr, mens ei ku skal spise gress . D enne hellige ordenen kalles dharma . Også menneskene bør leve etter dharma, ellers vil kaos og ondskap ta over .
Ofringer
De eldste bøkene i hinduismen heter Veda, som betyr viten eller kunnskap . Bøkene handler blant annet om hvordan prestene skulle ofre til gudene . Fram til ca . 500 f .Kr . var prestenes ofringer svært viktige i hinduismen D e framførte bønner og sanger mens de kastet kjøtt, riskaker, smør og korn på et bål På den måten mente prestene at de bevarte dharma, slik at årstiden kom og gikk, landet ble fruktbart, kyrne ble fete og fiendene beseiret .
Å følge pliktene
Mange av de gamle ofringene har dødd ut, men fremdeles er ritualer og seremonier viktige, de er en vei til frelse . D enne veien kalles handlingens vei . Ofte er det mennesker fra de høyere samfunnsklassene som følger den veien . For dem er hverdagen preget av små og store ritualer . I tillegg er det viktig å utføre sine plikter og følge tradisjonelle leveregler for å bevare dharma
En prest utfører bryllupsritual
FINN SVARET
1 Hvor kom de vediske folkene fra, og når vandret de inn i nord-India?
2 Kan du forklare hva som ligger i uttrykket dharma?
3 Hvordan gjorde prestene ildofringer?
4 Hvorfor gjorde de slike ofringer?
5 Hva er veda?
6 Hva er det viktigste i handlingens vei?
En asket er en person som trekker seg bort fra et vanlig liv i samfunnet . Han eller hun driver streng selvkontroll Asketer finnes i flere religioner .
Det er egentlig umulig å beskrive brahman. Mange mener den best kan beskrives gjennom lyden OM eller AUM. Mange sier lyden inni seg når de mediterer.
Erkjennelsens vei
Mange opplevde at prestenes religion var fjernt fra deres eget liv . D e søkte noe mer . I stedet for å leve et vanlig familieliv i landsbyene trakk enkelte seg ut i ødemarken og bodde alene eller i små grupper . D e ble kalt asketer .
Asketene kunne faste (la være å spise) i lang tid . D e trente også på å tåle smerte, for eksempel ved å sove i en seng av tornebusker . På den måten mente de sjelen kunne få full kontroll over kroppen .
I ødemarken drev de med meditasjon . Det kunne bety å sitte ubevegelig og konsentrere seg om sin egen pust eller gjenta en hellig lyd (mantra) inni seg . Asketene kunne sitte slik i timevis, ja, dagevis, uten å legge merke til den ytre verden . De var bare opptatt av sitt indre .
I meditasjon mener hinduene man er i stand til virkelig å forstå – erkjenne – det guddommelige . Veien begynte å bli vanlig fra ca . 500 f .Kr . D en dag i dag er erkjennelsens vei viktig i hinduismen .
Brahman – den guddommelige kraften
I meditasjon opplevde asketene en mystisk, guddommelig kraft . Den er umulig å se eller sanse, men de mener den finnes overalt og er opphavet til alt . De kalte kraften brahman . Noen kaller den «verdenssjelen» .
En far lærer sin sønn om brahman
De viktigste tekstene fra denne tiden kalles Upanishadene . En av dem forteller om en far som lærer sin sønn om brahman .
Faren spør sønnen sin: «Har du noen gang prøvd å høre det som ikke kan høres, se det usynlige og forstå det uforståelige?» Faren ber sønnen hente en klump salt og legge den i en skål med vann . Sønnen gjør det .
Neste dag ber han sønnen hente skålen med vann og sier: «Gi meg saltet . »
Men sønnen kan ikke se noe salt . Han tar hendene oppi vannet og kan heller ikke kjenne det . D et er helt oppløst . «Ta en dråpe vann fra denne siden av skålen og smak», sier faren
Sønnen gjør det
«Det smaker salt», sier han .
«Ta en dråpe vann fra midten av skålen og smak på den», sier faren .
Sønnen gjør det
«Det smaker salt», sier han igjen .
«Smak til sist en dråpe vann fra den andre siden av skålen», sier faren .
Sønnen gjør det
«Det smaker også salt», sier han .
Faren sier: «Selv om saltet er usynlig, finnes det i hele vannet .
På samme måte er brahman usynlig til stede over alt i universet . »
Kilde: Upanishadene
En evig sjel som blir gjenfødt
I dyp meditasjon hadde asketene forstått at de hadde evig sjel, den ble ikke borte når de døde . D e mente alle levende vesener har evig sjel .
D en blir gjenfødt gang på gang, som menneske eller dyr – eller som et vesen i andre verdener enn vår egen
Hva er det som gjør at noen får en god gjenfødsel, mens andre får et vanskelig liv? Hinduene tror det er avhengig av hvordan man lever . Hvis man er vennlig og gjør gode handlinger, får man god karma
Da får man et godt liv neste gang . Onde handlinger gir dårlig karma, og det neste livet blir mindre bra .
Denne sirkelen av gjenfødsler kalles samsara Det er selvsagt bra å få en god gjenfødsel, men det aller beste er å slippe ut av hele runddansen, å aldri bli gjenfødt i det hele tatt . Først da finner sjelen endelig hvile .
Å erkjenne bety r å forstå noe på en spesielt dyp og grundig måte . Man skal først og fremst erkjenne at sjelen er evig og guddommelig .
Mange som følger erkjennelsens vei, lever som asketer D e har verken familie eller vanlig jobb Ofte bor de i klostre sammen med en lærer (guru), I 1960-årene reiste The Beatles til India for å lære meditasjon av guruen Maharishi Mahesh Yogi. På den måten knyttet de seg til erkjennelsens vei.
Mira Bai var en indisk prinsesse som levde på 1500-tallet. Hun elsket guden Krishna over alt på jord og sa hun hadde vært Krishnas kjæreste i et tidligere liv. Mira Bai lagde sanger om Krishna, de er populære og synges den dag i dag.
mediterer og studerer hinduistisk filosofi En guru blir høyt respektert, og en del av dem er berømte i India
Mange gjør yoga . Det er øvelser for å få full kontroll over både kropp og sinn . Det sies at noen til og med klarer å få kontroll over hjerteslagene sine Yoga er blitt populært i store deler av verden, også i Norge Selv om mange i dag gjør yoga for å få bedre helse og mer overskudd i hverdagen, var målet opprinnelig frelse – det vil si aldri mer å bli gjenfødt .
Kjærlighetens vei
Verken handlingens vei eller erkjennelsens vei er enkle å følge for folk flest I en to tusen år gammel hinduistisk tekst (Bhagavadgita) står det om et tredje alternativ, som den sier er både enklest og best: Kjærlighetens vei . D et dreier seg om å dyrke gud med hele sitt hjerte .
D ette ble etter hvert den vanligste veien for folk flest . Man bygde store templer der man kunne tilbe gudene, og lagde lovsanger og dikt som hyllet dem .
De fleste hinduer har sin egen favorittgud . Kjærlighetens vei handler om å få et nært forhold til ham eller henne . Man tilber sin gud, hjemme eller i tempelet, leser historier, synger sanger om guden og kjenner en dyp kjærlighet og lengsel .
Slik håper de at gudene vil hjelpe dem til et godt liv – og til frelse . Mange tror at de får leve med sin gud i en himmel etter døden .
Puja – å tilbe gud
Puja (uttales podsja) er ritualet der hinduene tilber sin gud i form av en statue eller et bilde . En kan gjøre puja i et tempel, men vanligvis gjøres det hjemme . D et er vanlig å synge, be eller si gudens navn eller andre hellige lyder (mantra) . Høydepunktet i pujaritualet er når den som ber, ser inn i øynene på statuen . Da møtes mennesket og guden .
Det er vanlig å gi blomster, frukt, søtsaker eller annen mat som gave til guden . Etterpå spiser de som har deltatt, den maten som er ofret . Da får man gudens velsignelse .
Hindufamilie gjør puja i hjemmet.
Sri Meenakshi-tempelet i Madurai India. I India finnes det templer nesten overalt. Noen er ikke større enn små skap i veikanten, andre er hele tempelbyer som er lagd for at gudene kan bo der. I templene er det statuer av guder, og på veggene er det relieffer av hendelser fra mytene. Innerst, i et lite, mørkt rom, er det en høytidelig stemning. Der står statuen av hovedguden, klargjort og pyntet til puja.
Må man velge én vei?
Man er ikke nødt til å velge bare én vei til frelse . Mange hinduer blander og tar noe fra hver av dem . Noen går kanskje mer over til erkjennelsens vei og blir asketer når de blir eldre og har oppfylt sine plikter i samfunnet .
Men hinduismen handler ikke bare om å nå den endelige frelsen . Mange hinduer tenker at det viktigste målet et godt liv her på jorda .
FINN SVARET
1 Du har lest om tre veier i hinduismen. Hva er de veier til?
2 Hva er en asket, og hvorfor mediterer asketene?
3 forklar disse begrepene
• brahman
• karma • samsara • yoga
• guru
4 Hvorfor kalles den tredje veien Kjærlighetens vei?
5 Hvem kan følge Kjærlighetens vei?
6 Hvordan utfører man Kjærlighetens vei?
7 Hvem var Mira bai?
8 Hva er puja?
9 Hva er høydepunktet i pujaritualet?
GÅ VIDERE
10 Hvilke plikter har du? (lag lister.) a hjemme b på skolen c i fritiden d overfor venner
11 finnes det noen plikter som er viktigere enn andre? lag en liste over de fem viktigste pliktene du mener et menneske har.
12 blir du et bedre menneske om du alltid følger pliktene dine? begrunn svaret.
13 Kan du komme på handlinger som alltid er rett, det vil si som er dharma?
14 Kan man bare ofre ting, eller kan en også ofre opplevelser, følelser, meninger eller gleder? gi eksempler.
15 Hva vil du si er forskjellen på å erkjenne noe og å forstå noe?
16 Hvorfor tror du ofringer – det å gi gaver til gudene – var så viktig i mange gamle religioner? vet du om steder der ofring er vanlig? ofrer du noe av og til? beskriv hva du gjør da.
17 synes du at loven om karma gir en god forklaring på urettferdighet?
18 Kjenner du noen som g jør yoga? Intervju dem om hvorfor de gjør det.
19 er du kroppen din – tankene dine – følelsene dine? eller er du det som opplever kroppen din, følelsene dine og tankene dine?
20 Meditasjonsøvelse: sitt ubevegelig med øynene igjen i et kvarter. Konsentrer deg om pusten din og ikke tenk på noe annet. var det vanskelig? Hva var det eventuelt du ikke fikk til?
21 tror du på karma? går det an å tro på karma uten å tro på gjenfødsel?
22 lag en presentasjon om de tre frelsesveiene der du tydelig skiller mellom dem. bruk g jerne rim, regler eller bilder.
23 I usa tror mange på den såkalte «amerikanske drømmen». Det betyr at alle kan bli rike og få en god jobb, bare de jobber hardt nok. alle muligheter er åpne. sammenlikn den «amerikanske drømmen» og loven om karma.
24 Du og familien din har sikkert noen ritualer, kanskje uten at du tenker over det. Kan du komme på noe dere alltid gjør, for eksempel i forbindelse med høytider eller reiser?
Guder i hinduismen
Det er mange guder og gudinner i hinduismen, men mange hinduer vil si at alle gudene egentlig er versjoner av én Gud, den aller øverste. Hvert enkelt menneske velger selv hvilke guder han eller hun vil tilbe.
Det er mange kjente og kjære myter om gudene. De fortelles muntlig eller i bøker og tegneserier, settes opp i teaterstykker og filmer. Her skal du få høre om noen av dem.
Vishnu – den milde og gode
De fleste hinduene mener at Vishnu er øverste gud Han er god og mild og glad i menneskene Vishnu passer på verden og griper inn slik at verdensordningen (dharma) ikke blir ødelagt av demoner, ondskap og kaos .
Vishnu skaper verden
En av de mest kjente mytene om Vishnu forteller at han lå og sov på en slange i et enormt hav . Plutselig begynte det å vokse en lotusblomst opp av navlen hans . Ut av blomsten kom guden Brahma (som er noe annet enn den guddommelige kraften brahman) Brahma begynte å skape verden og kalles derfor skaperguden .
Men bak det hele sto altså Vishnu . D et kan tolkes som at hele verden egentlig springer ut fra Vishnus drøm når han ligger og sover .
Vishnu har fire armer og holder en konkylie, en lotusblomst, en klubbe og en roterende skive (et slags våpen).
Noen spørsmål er større enn andre. Menneskene har grublet over dem til alle tider. Vil du være med og diskutere de store spørsmålene i livet? Vil du lære om hvilke svar religionene gir, og finne ut hva filosofi og etikk forteller oss? Det får du sjansen til i Store spørsmål 8-10.
Læreverket Store spørsmål 8-10 består av
• Store spørsmål 8-10 elevbok
• Store spørsmål 8-10 digitalt
• Lærerveiledning digitalt
• Unibok
Det digitale innholdet finner du på Aunivers.no.
Forfatterne av Store spørsmål 8-10 er alle lærere på ungdomsskolen/videregående skole.
