Fabel 2: Lærerveiledning by Aschehoug Utdanning

LÆRERVEILEDNING

Anne-Birthe Nyhammer Bjorøy

Bjørn Arild Ersland

Karianne Megard Grønli

Kjersti Lundetræ

Anne-Birthe Nyhammer Bjorøy

Bjørn Arild Ersland

Karianne Megard Grønli

Kjersti Lundetræ

LÆRERVEILEDNING

Norsk for barnetrinnet

INNHOLD

INN I SPRÅKET MED FABEL 4

SLIK BRUKER DERE LÆRERVEILEDNINGEN 6

FABELS LESEHJELPER 8

ÅRSPLAN 13

FABEL DETEKTIVBYRÅ 16

VENNER 18

Finner ikke bursdagskortet 19

FABEL DETEKTIVBYRÅ: Fokus 20

Hvorfor ventet du ikke? 21

Få venner 22

SKOLEN VÅR 23

Alle er her 23

Det finnes regler for alt 24

Den dagen rektor forsov seg 25

Støtt prosjektet vårt! 26

På svømminga 27

YRKER 28

Stigs sykkelverksted 28

Verdens beste baker 29

FABEL DETEKTIVBYRÅ: Anna Lyse 30

Hvor blir søpla av? 31

Pølsetjuven 32

SIMSALABIM 33

Tryll fram ei ku 33

Tryll! 33

Majalinis trylleshow 34

Lag ditt eget tryllesett 35

Tirkumtur i Tyrkia 36

Tryllekunst 37

VÆR OG KLIMA 38

Mye vær og mange klær 38

En værmelding trenger ikke ord 39

FABEL DETEKTIVBYRÅ: B. Gripe 40

Hvorfor forandrer klimaet seg? 42

Regn, yr, snø og hagl 43

Kretsløpet 43

Klima-quiz 43

HVA MENER DU? 44

Nemlig, derfor! 44

Snødag eller kosetime? 45

Derfor bør vi ha svømming 46

Penest kledd i verden 47

Barneombudet 48

JUL, JUL! 49

En stjerne 49

Klatrekatt 50

Juleflagg 51

Fjøsnissen gjør ikke som julenissen 52

Musevisa 53

FINN EN BOK! 54

Det fins bøker om alt 54

Hvordan finner du riktig bok? 55

FABEL DETEKTIVBYRÅ: Etterforsker Etterpå 56

Bokanmeldelse 58

DYRELIV 60

Spor i snøen 60

Vil du se en ekte tiger? 61

Verdens største dyr 62

Ailo skal få hund 63

Visste du at ...? 64

Raske Snus og stolpetiss 65

FABLER 66

Hva er en fabel? 67

Sola og nordavinden 68

Fuglen som var for vakker til å jobbe 69

Gutten som ropte ulv, ulv! 70

Musa og løven 71

LØS MYSTERIET 72

Aldri om jeg vil bli en tyv 72

Det finnes ekte detektiver 73

FABEL DETEKTIVBYRÅ: Lure 74

Hvem er det som stjeler godteriet? 75

Åttos mysterier 76

FØLELSER 77

Så utrolig glad 77

Hva er følelse? 78

Jeg kan ikke spille piano 79

Onkel Kåres svømmebasseng 80

Redd 81

Følelser 82

HIPP, HIPP ... 83

... hurra, hurra, hurra! 83

De som laget Grunnloven 84

I noen land 85

Et barnetog lager to viktige lyder 86 17. mai 87

NY REKORD 88

Klassens rekordbok 88

Verdens høyeste bål 89

Fakta om dyr 90

Alle er best i noe 91

Superrask 92

KNEKK KODEN 93

Slik lager du en godt eriautomat 93

Ingen mat, ingen bursdag 94

Robot-Sondre 95

Møt Ruby 96

FERDIG MED 2. KLASSE 97

Neste gang går vi i tredje klasse 97

Når pappa bygger sandslott 98

Eit dikt i ein hage 98

Du skal ikkje tru det blir sommar 99

KOPIARK 100

Kameraord

Min læring Instruksjon

Hva mener du?

Bokanmeldelse

Faktatekst

Fortelling

Fortellermaskin 1 + 2

Les og forstå med Fabel detektivbyrå

INN I SPRÅKET MED FABEL 2

Norskfaget er sentralt for kulturforståelse, kommunikasjon, danning og identitetsutvikling og har et særlig ansvar for leseog skriveopplæringen og utvikling av muntlige ferdigheter (L20). På 2. trinn betyr dette blant annet at elevene skal lese tekster som kan hjelpe dem til å forstå seg selv og andre og bli trygge språkbrukere både muntlig og skriftlig. Dette legger Fabel 2 godt til rette for med tekster som representerer ulike sjangre, språklige uttrykk og tema som kan engasjere elevene og gi rom for muntlig og skriftlig samhandling.

Leseboka i Fabel 2 er delt inn i kapitler med ulike tema. Hvert kapittel består av varierte lesetekster, og med få unntak er to av tekstene delt i tre nivå. De fleste tekstene er skrevet av den erfarne barnebokforfatteren Bjørn Arild Ersland, men elevene får også møte tekster skrevet av andre forfattere. Tekstene er en fin blanding av skjønnlitteratur og sakprosa og passer godt som utgangspunkt for felles samtaler om tema, språk, lesing og skriving. Gjennom å arbeide med hvert enkelt tema over tid på varierte måter legger vi til rette for læring, utforsking og kreativitet.

I det digitale innholdet og arbeidsboka finnes det en mengde varierte oppgaver knyttet til de ulike temaene. Her er det oppgaver og kreative aktiviteter der elevene får utforske talespråk og skriftspråk, samtale, fortelle og argumentere. Elevene får også arbeide med sammensatte tekster og utforske ulike sjangre gjennom variert arbeid med lesing og skriving. I Fabel 2 får også elevene lære ulike måter å lese ord på og å bruke enkle strategier for leseforståelse.

Leseforståelsesstrategier

På 1. trinn introduserte vi enkle leseforståelsesstrategier som å lese overskrifter, se på illustrasjoner og aktivere førkunnskaper. I Fabel 2 introduserer vi Fabel detektivbyrå og lar elevene bli kjent med fem detektiver som dukker opp på ulike oppslag i leseboka og løser leseoppdrag gjennom å bruke ulike lesestrategier. De fem detektivene er eksperter på hver sin strategi og samarbeider om å løse leseoppdragene. Gjennom å la elevene bli kjent med detektivene og

strategiene de representerer, ønsker vi at elevene skal lære gode leseforståelsesstrategier og lære å bruke strategiene selvstendig.

De to første detektivene elevene møter i Fabel 2 er eksperter på strategiene som ble introdusert på 1. trinn. Fokus leser overskriften og ser nøye på bildene, og Anna Lyse henter fram forkunnskaper. Disse strategiene er viktige for å forstå hva teksten kommer til å handle om, og for å tenke igjennom hva vi kan om temaet fra før.

Den tredje detektiven, B. Gripe, har mange ulike framgangsmåter for å finne ut hva ord betyr, og vet at for å forstå teksten er det viktig å legge merke til vanskelige ord og forsøke å forstå dem.

Den fjerde detektiven elevene blir kjent med, Etterforsker Etterpå, er ekspert på å stille spørsmål til teksten. Slik kan hun finne ut hva i teksten som er viktig, og sjekke om hun har forstått.

Den siste detektiven, Lure, oppsummerer og er ekspert på å finne det viktigste i teksten. Han gjenforteller teksten ved å finne det viktigste i hvert avsnitt.

Fokus, Anna Lyse, B. Gripe, Etterforsker Etterpå og Lure utgjør altså til sammen FABEL detektivbyrå. De har også sin egen sang som finnes i Fabel 1–2 Digital.

FOKUSANNA LYSE B.GRIPE

Å få med alle – differensiering og tilpasset opplæring

Utvikling av ferdigheter i lesing, skriving og muntlighet er sentralt i norskfaget på 2. trinn. Selv om de fleste elevene er godt i gang med å lære å lese og skrive, er det fortsatt store forskjeller i elevenes ferdigheter. I Fabel legger vi til rette for differensiering og tilpasset opplæring i både tekster og oppgaver. Med varierte lesetekster både når det gjelder vanskegrad, tema og sjanger, tror vi at alle elevene skal finne noe de liker ekstra godt å lese. I lærerveiledningen har vi også forslag til hvordan læreren kan bruke tekstene i leseboka til å arbeide med veiledet lesing og på den måten tilpasse leseopplæringen til elevenes ferdigheter.

Arbeid med skriving

I Fabel anbefaler vi å sette av god tid til elevenes egen skriving slik at de kan bli trygge skriftspråkbrukere. Elevene må få trening i å skrive både for hånd og på tastatur. På 2. trinn er det viktig å arbeide med håndskriften slik at de blir trygge på bokstavenes skrivemåte. Etter hvert som elevene er helt trygge på dette, kan de gå over til sammenhengende skrift. I Fabels arbeidsbøker og Fabel 1–2 Digital er det et rikt utvalg av meningsfylte skriveoppgaver med en tydelig struktur som gir elevene mulighet til å utforske og bruke skriftspråket på sitt nivå. I Fabel gir vi alltid elevene hjelp til å komme i gang med skrivingen, og de som trenger det, får setningsstartere og forslag til ord de kan bruke. Vi legger opp til at lærer og elever løser oppgavene sammen, før elevene løser oppgavene alene eller sammen med medelever. Mange av tekstene i leseboka er også gode modeller for elevenes egen skriving.

Det muntlige språket

I Fabel får elevene videreutvikle det muntlige språket gjennom å lytte, fortelle, framføre og samtale både i par og i større grupper. Det muntlige språket er et viktig verktøy for læring, og i lærerveiledningen har vi mange forslag til hvordan lærerne kan lede utforskende samtaler om ord, språk og tekster. Mange av tekstene i Fabel lesebok er gode utgangspunkt for samtaler der elevene får øve seg på å beskrive, gjenfortelle, reflektere og diskutere. Gjennom utforskende tekstsamtaler kan også elevene få en bedre forståelse for seg selv og andre. I Fabel ønsker vi at elevene skal bruke talespråket aktivt både i lek, i samhandling med andre og i faglige aktiviteter som arbeid med språk, lesing og skriving.

Trygge språkbrukere med Fabel

I tillegg til leseboka består Fabel 2 av lesehefter, arbeidsbøker og Fabel 1–2 Digital. I arbeidsbøkene og de digitale ressursene er det en mengde varierte arbeidsoppgaver og undervisningsressurser som gir læreren et godt utgangspunkt for å gi en god og helhetlig undervisning som engasjerer og utfordrer elevene. I Fabel legger vi til rette for at elevene skal få reflektere, lytte, fortelle og samtale om tema, tekster, språk og egen læring. Vi arbeider med hvert enkelt tema over tid for å gi rom for utforsking, dybdelæring og kritisk tenkning.

SLIK BRUKER DERE LÆRERVEILEDNINGEN

Fabel 2 lærerveiledning viser hvordan dere kan legge til rette for en god leseog skriveopplæring. Her finner dere forslag til felles leseopplevelser og elevaktiviteter som fremmer samhandling, kreativitet og utforsking.

Læringsmål viser hva som er målet for arbeidet med lesing, skriving, muntlighet og språket som system til hvert kapittel. Læringsmålene er systematisk bygget opp med progresjon igjennom hele

Fabel 2.

I Min læring får elevene mulighet til å vise fram og dokumentere hva de har lært, gjennom varierte aktiviteter.

I Oppstart aktiviseres elevenes forkunnskaper om temaet i kapittelet. Viktige ord fra temaet er presentert i bobler. En kort introtekst inviterer til undring og samtale om hva elevene tenker.

Under Lese finner dere konkrete forslag til hvordan dere kan gjennomføre eksplisitt undervisning i førlesing, avkoding og leseforståelse. Spørsmålene

passer godt til felles samtaler og veiledet lesing. Her er også forslag til arbeid med nøkkelord og kameraord. Lesetipsene fra Fabel detektivbyrå viser hvordan dere kan introdusere lesestrategier på en leken måte. Flere steder er det framhevet hvordan tekstene kan brukes som modelltekster for skriving eller andre kreative aktiviteter knyttet til temaet.

Under Skrive finnes forslag til skriveaktiviteter og veiledning til hvordan dere kan støtte elevene igjennom hele skriveprosessen. Elevene skal få utforske egen skriving og arbeider med oppgavene ut fra sitt nivå. Oppgavene tar utgangspunkt i tema fra tekstene i leseboka. Noen av skriveaktivitetene finnes i arbeidsboka eller på kopiark. I andre aktiviteter kan elevene skrive på nettbrett/PC eller i egen skrivebok.

Fabels lesehjelper gir konkrete og forskningsbaserte tips til hvordan du kan veilede elevene videre i leseog skriveutviklingen.

VENNER

Læringsmål

FINNER IKKE BURSDAGSKORTET

de forklare ordene for hverandre?

Læringsmål

Vi øver på:

Lese og skrive

•å lese setninger og fortellinger med sammenheng og forståelse

•lesestrategien til detektiven Fokus – se på bilder og overskrift før du leser

•å skrive om gode venner

•skriftforming med linjebokstavene: i, l, u, t, l

Tilhørende sider i arbeidsbok

Muntlig kommunikasjon og språklig mangfold

•å lytte til og samtale om fortellinger vi har lest •å samtale om hvordan ord vi bruker, kan påvirke andre

•ord å forstå: leke sammen, stole på, bli enige, kamerat, hjelpe

Språket som system

•å utforske oppbygging av setninger og ord

Min læring

I Min læring får elevene mulighet

til å vise sin kompetanse ved å utforske og bruke språket aktiviteter sammen med andre. La elevene arbeide to og to for å samtale om hva de har lært. Til dette kapittelet kan elevene lage ordsky om vennskap og øve på å skrive

18 Venner

Før dere leser

Fokus minner elevene på hva de skal gjøre før de leser. •Se på bildene og snakk sammen. •Hva skjer først, hva skjer så, og hva skjer til slutt? •Les overskriften.

Fortell elevene hva du selv tenker på når dere ser bildet og leser overskriften. La elevene snakke sammen to og to om hva de tenker. Del med hverandre i klassen etterpå.

Les tegneserien om Fokus og snakk sammen

•Hvem handler tegneserien om?

•Hvor jobber Fokus?

setninger med 3, 4 og 5 ord. Dere kan også repetere lesestrategien til Fokus som studerer bilder og overskrift før han leser. Min læring kan brukes både til oppsummering og til dokumentasjon av læring.

Oppstart

Vennestafett: Del elevene grupper. Heng opp ett A3-ark per gruppe på tavla. På arket står det VENNER. Hver gruppe får en bunke post-it-lapper og en blyant. Hva gjør gode venner for hverandre? Gruppene skriver setninger på lappene og sender én og én elev fram for å plassere lappen på A3arket. Hvor mange lapper klarer dere før tiden er ute?

Lese Før dere leser •Les overskriften og se på bildet sammen. Hva gjør vennene?

Arbeid med temaord leke sammen, stole på, bli enige, kamerat, hjelpe

Les ordene boblene. Skriv gjerne ordene sirkler av farget papir og heng dem godt synlig i klasserommet. La elevene først snakke sammen to og to om ordene. Kan

Er det noen av ordene de ikke vet hva betyr? Snakk sammen i klassen. Har elevene like forklaringer? Er det noen ord de ikke har hørt før?

Forklar elevene ord de ikke kan fra før. La ordene henge oppe i klasserommet perioden dere arbeider med temaet. Vis til ordene, og snakk om hva de betyr når de dukker opp i samtaler og tekster dere leser.

Les teksten høyt sammen med elevene. Snakk sammen om hva venner gjør sammen.

•Hva gjør en venn når noen er lei seg?

•Hva gjør en venn om noen er sent ute?

•Hva synes du det er viktig at en god venn gjør?

•Hva menes med at venner gjør forskjellige ting samtidig?

ARBEIDSBOK 2A SIDE 6–15

Oppgaver i arbeidsbok

•Tankekart

•Finn ord som passer

•Setninger og ord

•Lesestrategi: Fokus

•Skriftforming: i, l, u, t,

Tips til videre arbeid

– se Fabel 1–2 Digital

Min læring KOPIARK 1

Oppstartsaktiviteter

Oppstart

Veiledning til skriveaktiviteter

elevene starter på 2. trinn, forventer vi at de kan de store og de små bokstavene, at de kan trekke bokstavlyder sammen til ord, og at de med letthet kan lese og kjenne igjen korte og høyfrekvente ord som ’jeg’, ’og’ og ’se’ (kalt kameraord i Fabel). Dersom elever ikke mestrer dette til tross for god undervisning på 1. trinn, bør det tilbys egnet intensiv opplæring.

Fabels lesehjelper Min læring

Tips til flere aktiviteter og oppgaver

Arbeid med nøkkelord og kameraord knyttet til teksten

FÅ VENNER

Spørsmål til lesetekstene

Introdusere en ny detektiv

Elevene prøver å gjøre det detektiven gjør, når de arbeider med en ny tekst. Læreren modellerer og gjør oppgaven sammen med elevene først. Etter hvert kan elevene prøve å gjøre oppgaven selv.

venner venner

Gi klassen et detektivoppdrag

Øv med Fabel detektivbyrå

I Fabel detektivbyrå blir elevene kjent med fem detektiver som viser fram hver sin strategi for leseforståelse. Detektivene bruker strategier som gode lesere benytter seg av. For å gjøre det lettere for elevene å forstå hva lesestrategiene handler om, og hva man skal gjøre når man bruker dem, har vi knyttet strategiene til fem figurer i Fabel detektivbyrå. dette oppslaget møter elevene detektiven Fokus. Fokus får saken først. Fokus arbeider med teksten før man setter i gang med selve lesingen. Han ser på bilder og overskrifter, og vurderer hva teksten kan handle om.

•Hva er oppgaven til Fokus når han er på jobb?

• Hvorfor gjøre han dette, tror du?

Læreren kan på forhånd ha skrevet et brev eller spilt inn en lydfil/video, der en av detektivene ber om hjelp til et oppdrag. Forklar at detektiven er på reise, er blitt syk eller har fått så mye å gjøre at klassen må komme og hjelpe til. Detektiven forteller hvem han eller hun er, og hvilken tekst han eller hun trenger hjelp med. La så elevene prøve å løse oppgaven for detektiven. De kan skrive eller spille inn en lydfil der de forteller hva de fant ut, og sende det tilbake til Fabel detektivbyrå.

Oppstart

Hva kan man si når man har lyst til å bli kjent med noen? Hva kan man si når man har lyst til å bli med en lek? Vis for hverandre med enkle rollespill.

Lese

På disse sidene blir vi kjent med lesedetektiven Fokus. Det er lurt å arbeide med én detektiv om gangen i starten. Les sammen og snakk om hva detektiven gjør. Minn elevene på at strategier er ulike ting vi kan gjøre når vi leser, som hjelper oss å forstå bedre. For å lære å bruke og huske på strategiene når vi leser, må vi øve. Etter hvert, når elevene har blitt kjent med flere av detektivene, kan man arbeide med flere samtidig. Her er forslag til aktiviteter for å trene på å bruke lesestrategiene:

Lese med rollekort Les og forstå med Fabel detektivbyrå kopiark 2A og 2B La elevene trekke et kort. Elevene får nå i oppgave å være denne detektiven når de leser en tekst. De første gangene er det lurt at alle elevene har oppgaven til den samme detektiven. La dem prøve seg to og to på detektivoppgaven, før dere snakker sammen klassen om hvordan de gjennomførte oppdraget. Når elevene blir bedre kjent med alle detektivene, kan de trekke ulike kort. Elevene skal gjøre det samme som detektiven gjør, når de leser teksten. Etter lesingen kan elevene gå sammen i grupper og fortelle hverandre om hva de fant ut da de løste detektivoppdraget sitt. Når alle får høre om og fortelle om hva de har gjort, bidrar det til å støtte leseforståelsen.

Les og forstå med Fabel detektivbyrå

Arbeidsboka

I arbeidsboka finner dere egne sider der elevene kan trene på lesestrategiene med tekster tilpasset nivået de er på.

Før lesing

•Se på sidene sammen før dere begynner å lese.

•Hva er overskriften? Hva ser dere på bildene? Hva tror dere dette skal handle om?

Under lesing

•Les teksten høyt for elevene. Vis elevene hvor du velger å starte. Vis hvordan du må se nøye på bokstavene i navnet for å lese navnet til gutten.

•Minn elevene på at vi må lese teksten i snakkeboblene også. De er en del av teksten. La elevene lese snakkeboblene flere ganger og øve på å lese med ulike stemmer og med innlevelse.

Etter lesing

•La elevene snakke sammen to og to.

•Hvordan får du nye venner? Synes du det er lett eller skummelt å snakke med noen du ikke kjenner? Hvilken av snakkeboblene kunne du tenke deg å si til noen for å få nye venner?

Hvorfor? Hva kan vi lære av denne teksten?

Dette oppslaget er et utdrag fra Boka om å være venner skrevet av Mary Hoffman. Har dere lyst til å lese mer om venner, kan dere låne boka på biblioteket.

Skrive

Hva kan venner gjøre sammen? Til dette kapittelet finner dere flere skriveoppgaver Fabel arbeidsbok og Fabel digital. Skriv lister over hva venner kan gjøre sammen. Dere kan også snakke om hvordan ord vi bruker, kan påvirke andre, og deretter skrive setninger som kan glede andre. Når lærer og elever skriver tekster sammen, må læreren modellere skrivingen. Dette hjelper elevene til å se for seg hvordan de kan skrive selv etterpå, både med tanke på struktur og innhold. Tenk høyt og samtal med elevene underveis om hva og hvordan vi skriver. Mellomrom mellom ord, punktum, utropstegn og spørsmålstegn er språklige trekk det er viktig å snakke om.

Bli kjent med litteraur for barn

20 Venner

Lese

FABELS LESEHJELPER

De første skoleårene er elevenes leseforståelse i stor grad avhengig av ordlesingsferdighetene. Kommer eleven fram til riktig ord og forstår det, går det vanligvis fint å lese og forstå de enkleste tekstene. Må eleven anstrenge seg mye, og lesingen er veldig tidkrevende, kreves det mer motivasjon og engasjement jo lengre og vanskeligere tekstene er. Det stilles også større krav til oppmerksomhet og hukommelse.

Etter hvert oppnår de fleste elevene rask og nøyaktig ordlesing, og leseforståelsen blir i større grad avhengig av bakgrunnskunnskap, oppmerksomhet, engasjement og strategier. For noen elever går leseutviklingen kjapt – de kommer inn i skriftspråket uten vanskeligheter. Andre elever trenger mer eksplisitt, eller forklarende, undervisning for å oppnå gode ordlesingsferdigheter. For å kunne gi god og tilpasset leseopplæring er kunnskap om leseutvikling, ulike skriftspråklige utfordringer og elevenes leseferdigheter en forutsetning.

Lesehjelperen er en enkel veileder som er utviklet for å hjelpe lærere til å legge merke til ulike sider ved elevens leseferdighet med tanke på å hjelpe eleven videre i leseutviklingen. Som en bakgrunn for Lesehjelperen følger det her en kort repetisjon av den typiske leseutviklingen og hva som kjennetegner god leseferdighet.

DEN TYPISKE LESEUTVIKLINGEN

1 Språklig kompetanse

Den språklige kompetansen elevene har når de begynner på skolen, danner et viktig grunnlag for leseutviklingen. Ved skolestart kan de aller fleste elevene bruke språket i ulike situasjoner overfor ulike mennesker – de har kommunikativ kompetanse. De har også en grammatisk kompetanse, det vil si at de kjenner ords betydning, bruker riktig setningsoppbygging, bøyer ordene riktig og vet hvordan ordene uttales. I løpet av barnehagealderen er det også mange barn som begynner å utvikle det som kalles fonologisk bevissthet. Det betyr at de blir i stand til å legge merke til lydstrukturen i ord. De kan for eksempel høre hvilke ord som rimer, og hvilke ord som begynner med samme språklyd. Dette er en viktig forutsetning for å komme inn i skriftspråket. Mange barn mestrer dette når de begynner på skolen, mens andre ikke blir fonologisk bevisste før de begynner å lære bokstavene og hvilke språklyder de representerer. Bokstavene blir på mange måter konkreter for de mer abstrakte språklydene.

2 Bokstavkunnskap

Bokstavkunnskap er naturlig nok avgjørende for å lære å lese eller å forstå og tolke skrift på et alfabetisk skriftspråk som norsk. Sikker bokstavkunnskap innebærer at eleven gjenkjenner og kan skrive/forme store og små bokstaver, kan bokstavenes navn og vet hvilke språklyder (fonem) de representerer i skrevne ord. En elev som har sikker bokstavkunnskap, kan raskt og nøyaktig og uten anstrengelse koble bokstaver med riktig bokstavlyd. En god og sikker bokstavkunnskap innebærer også kunnskap om hvilke bokstaver som er vokaler, og hvilke som er konsonanter. I tillegg har vi flere språklyder på norsk som skrives med to eller flere bokstaver, som /kj/ og /gj/. Disse bokstavgruppene må læres på samme måte som bokstavene, slik at elevene vet hvilke språklyder de representerer.

3 Ordlesing

Ved siden av generell språklig kompetanse og bokstavkunnskap er kunnskap om leseretningen og framgangsmåter for å lese ord viktig. En begynnerleser trekker vanligvis bokstavlydene sammen til ord. Det innebærer at eleven forbinder de ulike bokstavene med språklydene de representerer, og trekker disse sammen til det ordet bokstavstrukturen representerer (eks. h – u – s). Gjennom flere møter med ord og bokstavmønstre vil begynnerleseren gjenkjenne stadig flere ord og deler av ord (eks. lø-v-e-n, hus, hus-et). En mer erfaren leser vil oftest gjenkjenne hele ord eller deler av ord, som stavelser eller morfem (ordets minste meningsbærende enhet), uten å måtte gå veien om å trekke bokstavlydene sammen. Eleven leser gjerne sko-le, fot-ball-mål, båt-en. Gjenkjenning av ord, eller ordgjenkjenning, forutsetter at bokstavstrukturen er kjent for leseren, for eksempel gjennom at leseren har lest det aktuelle ordet tidligere.

Gode ordleseferdigheter forutsetter god bokstavkunnskap uavhengig av om leseren trekker bokstavlydene sammen til ord eller gjenkjenner ordet. Det er nemlig forskjell på å kjenne igjen ordbilder, slik førskolebarn gjerne gjør, og å gjenkjenne ord og bokstavmønstre, slik gode lesere gjør. Man skal derfor ikke ta det for gitt at en elev som husker mange ordbilder, har god bokstavkunnskap og forutsetninger for å lese nye, ukjente ord. En god leser kan for eksempel med letthet finne ut hvilket ord man får om man bytter ut s i ordet leser med k. Dette mestrer ikke en elev som kun gjenkjenner ordbilder og ikke har sikker bokstavkunnskap.

4 Leseferdighet

Leseferdighet innebærer at man kan forstå og tolke skrift. Tønnessen og Uppstad (2014) hevder at god leseferdighet innebærer en optimal kombinasjon av automatikk og oppmerksomhet. Automatikk er viktig for at leseren ikke skal trenge å bruke mye energi og krefter på å lese. Samtidig må leseren være oppmerksom og for eksempel legge merke til om det som leses, gir mening. Kvaliteten på utførelsen av ferdigheten er altså avhengig av en god kombinasjon av automatikk og oppmerksomhet.

Automatikk kan knyttes til bokstavkunnskap – at leseren har sikker bokstavkunnskap og kan koble bokstaven med riktig lyd uten å nøle, at leseren vet at hj- og gj- leses /j/, at -d til slutt i ord vanligvis er «stum», at -ng representerer lyden , hvordan diftonger som ai, au, øy uttales, osv. Automatikk kan også knyttes til ordlesing. Leseren gjenkjenner ord og bokstavmønstre med letthet, og han eller hun trenger ikke anstrenge seg eller lydere for å komme fram til ordets mening. Leseren har heller ikke problemer med å komme fram til meningen i ord som skrives annerledes enn de uttales, slik som ’love’ og ’bukse’.

Også tolking eller forståelse kan kobles til automatikk. Ofte kan leseren forstå ordene eller teksten som leses, uten å bruke mye oppmerksomhet eller krefter for å forstå. Samtidig kan vi ikke bare basere oss på automatikk – er vi ikke oppmerksomme nok, får vi gjerne ikke med oss det vi leser. Kanskje er det noen vanskelige ord man må være ekstra oppmerksom på, eller noe i teksten man må stanse opp ved for å forstå. Oppmerksomhet er også nødvendig for å legge merke til hva teksten handler om, for å legge merke til om man leser feil, eller om det er noe som ikke stemmer. Elever som i liten grad kan støtte seg på automatikk når de leser, er ekstra avhengige av å være oppmerksomme når de for eksempel skal lese ordet ’sol’ og finne ut at det tilsvarer «lydpakken» sol i talespråket. Dersom man må bruke mye oppmerksomhet og konsentrasjon for hvert ord man leser, blir det anstrengende og krevende å lese, og det kan gå utover forståelsen. Det samme kan skje dersom man leser på ’autopilot’ og bruker for mye automatikk. Leser man med en god kombinasjon av automatikk og oppmerksomhet, er man på vei til å bli en god leser og å lese med flyt.

5 Leseflyt

På 2. trinn skal elevene videreutvikle leseferdighetene slik at de etter hvert oppnår leseflyt. Leseflyt er en betegnelse som indikerer at lesingen er korrekt og gir forståelse. Ofte forbindes leseflyt med høytlesing som har i seg kvalitetene til naturlig tale, med god intonasjon og tydelig uttale. Leseflyt blir mange ganger forbundet med høy lesehastighet, men hastigheten vil blant annet variere etter hvorvidt teksten er kjent eller ukjent, om den engasjerer, eller om den oppleves som uinteressant. For å oppnå leseflyt må leseren kunne støtte seg på automatikk i lesingen – han eller hun må kunne lese relativt raskt og nøyaktig. Dersom lesingen blir for langsom og leseren bruker for mye tid og krefter på enkeltord, kan han eller hun miste sammenhengen i teksten, slik at det går utover leseforståelsen. For å oppnå leseflyt og god nok automatikk er det nødvendig å lese mye. Gjennom mange møter med ulike tekster, ord- og bokstavmønstre vil begynnerleseren i stadig større grad kunne støtte seg på automatikk og kunne lese med flyt.

LESEHJELPEREN

Tilpasset leseopplæring forutsetter at læreren har lesefaglig innsikt og kunnskap om elevenes leseferdighet og interesser. Slik kunnskap kan det være vanskelig å oppnå mens elevene er samlet i hel klasse. Derfor kan det være nyttig og lærerikt å bruke noe tid med en og en elev, ikke bare for å få kunnskap om hva den enkelte eleven mestrer, men også for å bli bedre kjent og bygge trygge og gode relasjoner mellom lærer og elev. En en-til-en-undervisning gir i tillegg en unik mulighet til å støtte og hjelpe eleven videre.

Lesehjelperen beskriver ulike aspekt det er viktig å legge merke til når man hører elever i lesing, og har i tillegg noen forslag til spørsmål knyttet til elevenes interesser og leseerfaringer. Vi anbefaler å observere elevenes leseferdighet ikke bare under lesing av kjente tekster, men også under lesing av en passe vanskelig ukjent tekst. Gjennom å observere hva eleven mestrer, og hva som er utfordrende når han eller hun leser ukjent tekst, kan man lære mye om elevens leseferdigheter, bli bedre i stand til å ta gode valg med tanke på tekster og arbeidsmåter for eleven. Hva det er viktig å legge merke til når elevene leser, er selvsagt avhengig av hva som er gjennomgått i undervisningen, og hvor elevene er i leseutviklingen sin. Eksemplene fra Lesehjelperen er heller ikke uttømmende og vil ikke kunne brukes i arbeid med alle elever eller i alle lesesituasjoner.

Å komme i gang med lesing

Legg merke tilForslag til oppfølging

Mestrer eleven å trekke bokstavlyder sammen til ord?

Er det vanskelig å trekke bokstavlyder sammen til ord?

Mestrer eleven å lese lydrette korte ord (to til fem bokstaver)?

Mestrer eleven å lese lydrette lengre ord (seks eller flere bokstaver)?

Mestrer eleven å lese vanlige, korte, ikke lydrette ord som jeg, og, de, det?

Mestrer eleven å lese vanlige, lengre, ikke lydrette ord (eks. sove, hjelp, gikk)?

«Synger» eleven bokstavlydene sammen, eller sier eleven en og en lyd?

Gjentar eleven ordet som leses?

Kommer eleven fram til ordets mening?

Ser det ut som om eleven anstrenger øynene (eks. myser, lukker et øye)?

Bruker eleven fingeren som støtte? (Det er helt ok.)

La elevene øve seg på å trekke bokstavlyder sammen til ord etter hvert som bokstavene introduseres. La elevene arbeide aktivt med skriving.

Undersøk: Kan eleven bokstavlydene?

Bruker eleven bokstavlyd, eller går eleven via bokstavnavn? Hvilke bokstaver er eleven eventuelt usikker på?

Kan det for eksempel tenkes at eleven blander bokstaver som I og l, p/b, o/å, e/a?

Dersom det er vanskelig å lese lydrette, korte ord, skyldes det trolig usikker bokstavkunnskap, at eleven bruker bokstavnavn og ikke bokstavlyd, at eleven er usikker på leseretningen, eller at eleven ikke har skjønt hvordan man leser. Modeller ordlesing.

Dersom det går greit å lese korte, lydrette ord, men det er vanskelig å lese lengre lydrette ord, kan det være at eleven belaster korttidsminnet for mye. Det er lettere å komme fram til ordets mening om man drar lydene sammen, enn om man sier en og en lyd. Det kan også være lurt å øve mer på å lese tekster med korte ord og enkle setninger.

Har eleven talespråksnær uttale (eks. /jei/ for jeg)? Legg merke til om eleven kjenner igjen disse ordene, eller om eleven prøver å trekke bokstavene sammen til ord. Forklar at disse ordene ikke leses slik de skrives. Vi må lære å kjenne dem igjen og lære hvordan de uttales. La gjerne eleven gå på ordjakt og markere disse ordene i teksten samtidig som de leses høyt.

Dersom det er vanskelig å lese ikke lydrette ord og eleven kan bokstavlydene i ordene, er det lurt å forklare hva som er spesielt med ordet. Eksempler: I noen ord uttales o å (/såve/). Ord som begynner med hj-, har j-lyd (hjelp, hjem). Noen ganger har ord som begynner med g-, j-lyd (gikk, gift). Finn gjerne flere eksempler i den aktuelle kategorien.

Det er lettere å komme fram til ordets mening dersom bokstavlydene «synges» sammen. Bruk gjerne fingeren og modeller hvordan vi kan lese. Hold på/si bokstavlyden helt til fingeren flyttes til neste bokstav.

Øv på å si ordet bare en gang. Å gjenta alle ord kan gjøre det vanskelig å forstå det som leses. Det er bedre for forståelsen å lese hele setninger eller avsnitt om igjen.

Å lese er å søke mening. La elevene lese meningsfylte tekster slik at de blir vant med at det de leser, betyr noe. Forklar at ord skal uttales slik de sies i vanlig tale.

Sjekk eventuelt om det er lettere å lese/se bokstavene dersom teksten blåses opp. Er man usikker på synet, bør foresatte kontakte optiker. Helsesykepleier kan vanligvis avdekke nærsynthet, ikke langsynthet eller samsynsvansker.

For mange elever kan det være nyttig å bruke pekefingeren som lesehjelper. Det kan hjelpe dem til å styre blikket og oppmerksomheten.

Elever som er i gang med lesing

Legg merke tilForslag til oppfølging

Kjenner eleven igjen ord han/ hun har lest før?

Mestrer eleven å lese ord med diftonger (eks. ei, au, øy)?

Mestrer eleven å lese ord med bokstavgrupper som kj-, skj-, -ng?

Mestrer eleven å lese ord med dobbel konsonant?

Er det vanskelig å lese lange ord?

Legger eleven merke til om han/hun leser feil og om det som leses gir mening?

Leser eleven endelsene riktig?

Bruker eleven informasjon fra skilletegn som punktum, komma, utropstegn og spørsmålstegn (tonefall, pauser)?

Legger eleven merke til ord han/hun ikke forstår?

Noen elever tror at å lese er å trekke bokstavlyder sammen til ord. Be eleven om å legge merke til om det er ord han/hun kjenner igjen. Disse ordene kan eleven i så fall bare si. Ord vi har lest mange ganger, kjenner vi gjerne igjen.

Hvis det er vanskelig å lese ord med diftonger, er det lurt å øve på diftongene. Diftongene kan gjerne introduseres og øves på samme måte som bokstavene.

Hvis det er vanskelig å lese ord der to eller flere bokstaver representerer en språklyd, kan det være lurt å øve på disse. Ord som begynner med kj-, uttales alltid /ç/. Det kan være lurt å introdusere disse bokstavgruppene på samme måte som bokstavene. Forklar at vi ikke har en bokstav til alle språklydene. Derfor må noen lyder ha to eller tre bokstaver.

Dersom dobbel konsonant er vanskelig, kan det hjelpe å forklare prinsippet og øve litt. Dobbel konsonant gjør vokalen før den doble konsonanten kort. Når vi leser lapp, er a-lyden kort, og så kan vi hvile litt på p-lyden. Diskuter gjerne forskjellen i uttale og betydning av ordpar som bile-bille, man-mann, ven-venn

Forklar at ord kan leses på mange måter, og vis eleven ulike måter å lese ord på. Vi kan trekke bokstavlyder sammen til ord (h-u-s), vi kan lese fra vokal til vokal/stavelser (sta-vel-ser), vi kan kjenne igjen hele ord, vi kan kjenne igjen deler av ord (bil-en), vi kan dele opp ord (lys-pære). Vis med eksempler og modeller.

Noen elever leser for å bli ferdig, eller de leser raskere enn de har ferdighet til. Det er lurt å lese høyt til leseferdigheten er automatisert. Da kan en voksen eller en annen lesevenn gi et hint når det leses feil. Bevisstgjør eleven på at det er viktig å forstå det vi leser. Vis hvordan en bokstav er nok til å endre ordets mening.

En del unge elever ser bare på starten av ordet og gjetter slutten. Bevisstgjør elevene på at de må se på hele ordet før de sier det.

Legg merke til om det høres ut som om eleven leser med forståelse. Kunnskap om punktum, spørsmålstegn og utropstegn hjelper elevene til å få bedre intonasjon av setninger, og det kan støtte leseforståelsen. Vis hvordan skilletegnene gir oss beskjed om når vi skal ta pause (,.), når vi skal opp med tonen (?) og når vi skal heve stemmen (!).

Oppfordre elever til å prøve å finne ut hva ord betyr. Man kan a) lese ordet en gang til for å sjekke at man leste riktig b) lese setningen en gang til c) lese videre og se om ordet blir forklart senere d) se på bilder og lese bildetekster e) spørre en medelev f) slå opp i ordbok g) spørre læreren

Buker eleven overskrift og illustrasjoner til å foregripe teksten?

Kan eleven fortelle hva teksten handler om?

Forklar eleven at overskriften forteller oss hva teksten handler om, og at det derfor er viktig å lese den. Lær elevene at før lesing av tekst er det lurt å bruke tid på å lese overskrift og illustrasjoner og tenke over hva vi tror at teksten handler om. Overskrifter, illustrasjoner og bildetekster er like viktige å lese som resten av teksten.

Øv på å gjenfortelle teksten. Noen ganger er det lurt å lese teksten en ekstra gang med tanke på at den skal gjenfortelles. Bruk gjerne strukturen i teksten. Dersom det er en fortelling, kan man starte ganske enkelt: Først ..., så ..., til slutt ... Noen ganger kan det passe å gjenfortelle en hovedmening fra hvert avsnitt. Når det gjelder faktatekster, kan elevene gjerne få leseoppdrag som «når du har lest denne teksten, skal du»

a) vite fem ting om ...

b) vite hva ... og hvorfor ...

c) vite hvordan ...

d) fortelle hva du vet om ... og hva mer du lurer på.

Elever som er på vei mot leseflyt

Legg merke

tilForslag

Hva kjennetegner ordlesingen til eleven? Hva er hovedstrategien? Å trekke bokstavlyder sammen til ord? Å lese fra stavelse til stavelse? Å gjenkjenne ord?

Gjetter eleven noen ganger, f.eks. den’ blir ’det’, eller gjetter eleven på endelser?

Retter eleven ofte på seg selv når han/hun leser feil?

til oppfølging

Dersom eleven har som hovedstrategi å trekke bokstavlyder sammen til ord, bør eleven oppfordres til å legge merke til om det er ord han/hun kjenner igjen. Vis eleven ulike måter å lese ord på, som å trekke bokstavlyder sammen til ord (h-u-s), lese fra vokal til vokal/stavelser (sta-vel-ser) og kjenne igjen hele ord eller deler av ord (bil-en). Vi kan også dele opp ord (lys-pære). Vis med eksempler og modellér.

La eleven øve på å se på hele ordet før han/hun sier det. Forklar at gode lesere leser nøyaktig heller enn raskt.

Dersom eleven ikke legger merke til om han/hun leser feil, er det ekstra lurt at han/hun leser høyt for en medleser. La eleven trene på å lese nøyaktig og å legge merke til om det som leses, gir mening. Det er lurt å lese om igjen det vi ikke forstår.

Utelater eleven endelser?La eleven øve på å se på hele ordet før han/hun sier det. Vis eksempler på hvordan en bokstav kan endre meningen til et ord.

Leser eleven med god innlevelse?

Forstår eleven det han/hun leser?

Legg merke til om eleven bruker informasjon fra skilletegn, og forklar hva tegnene forteller oss når vi leser (pause, tonefall osv.). Les en setning høyt for eleven, først monotont og deretter med innlevelse, og samtal om hvorfor tonefallet har betydning for leseforståelsen. Øv på å lese med innlevelse. Øving på sangtekster (synge mens man leser teksten) eller arbeid med leseteater kan gi en fin ramme for repetert lesing.

Dersom eleven har en grei uttale, men ikke forstår det han/hun leser, selv om teksten er beregnet på elevens aldersgruppe, kan det være at eleven bruker så mye oppmerksomhet på avkodingen at han/hun ikke får med seg innholdet. Da er det lurt å lese teksten en gang til. La eleven lese tekster som er passe vanskelige. Det kan også være at eleven trenger å trene på detektivbyråets leseforståelsesstrategier, eller at språkforståelsen ikke er god nok. Samtal med eleven om innholdet i teksten. Be også eleven om å forklare hva ord i teksten betyr.

Leser eleven overskrifter og bilder?

Kan eleven hente fram forkunnskaper?

Kan eleven strategier for å finne ut hva ord betyr?

Forklar at overskrifter og bilder er en del av teksten som forteller oss hva teksten handler om, og hjelper oss å forstå. Minn elevene på at de skal gjøre som Fokus og lese overskrifter og se på illustrasjonene før de leser resten av teksten.

La elevene samtale om eller skrive hva de kan om temaet fra før. Dette gjelder særlig før lesing av sakprosa. Gjør som Anna Lyse.

La elevene trene seg på å finne vanskelige ord eller ord de ikke forstår i teksten. Gjør som B. Gripe. Her er noen framgangsmåter:

a) les ordet en gang til for å sjekke at man leste riktig

b) les setningen en gang til

c) les videre og se om ordet blir forklart senere

d) se på bilder og les bildetekster

e) spør en medelev

f) slå opp i ordbok

g) spør læreren

Kan eleven stille spørsmål til teksten?

Kan eleven oppsummere teksten?

La elevene trene seg på å stille spørsmål til teksten. Ved å stille spørsmål kan eleven finne ut hva i teksten som er viktig, og sjekke sin egen forståelse. Gjør som Etterforsker Etterpå.

La elevene øve på å gjenfortelle teksten med sine egne ord og å finne det viktigste i hvert avsnitt. Gjør som Lure.

Tønnessen, F.E. & Uppstad, P.H. (2014). Leseferdighet. I K. Lundetræ & F.E. Tønnessen (red.), Å lykkes med lesing: Tidlig innsats og tilpasset leseopplæring (s. 115–136). Oslo: Gyldendal Akademisk.

ÅRSPLAN FABEL 2

PeriodeKapittelInnholdKompetansemål som dekkes i perioden

Fabel detektivbyrå

•Introduksjon til Fabel Detektivbyrå

•Fortellinger om vennskap, relasjoner og sosiale fellesskap

Venner

•Fabel detektivbyrå: Fokus

•Setninger og ord

•Skriftforming: i, l, u, t, j

Skolen vår

1 august – september

•Fortellinger om klassefelleskap og skolemiljø

•Skilletegn

•Skriftforming: a, å, æ, o, ø

Yrker•Faktatekster og tegneserie om yrker

•Fabel detektivbyrå: Anna Lyse

•Stavelser og vokaler

•Skriftforming: d, g, e, c, q

Simsalabim•Fortellinger, instruksjoner, regler og rim om trylling og magi

•Lek med rim, vokaler og ord

•Skriftforming: r, n, p, m, b, h

•uttrykke tekstopplevelser gjennom lek, sang, tegning, skriving og andre kreative aktiviteter

•samtale om og beskrive hvordan ord vi bruker, kan påvirke andre

•lese med sammenheng og forståelse

•bruke enkle strategier for leseforståelse

•uttrykke tekstopplevelser gjennom lek, sang, tegning, skriving og andre kreative aktiviteter

•samtale om og beskrive hvordan ord vi bruker, kan påvirke andre

•bruke store og små bokstaver, punktum, spørsmålstegn og utropstegn i tekster og samtale om egne og andres tekster

•lese med sammenheng og forståelse

•bruke enkle strategier for leseforståelse

•lytte til og samtale om skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk

•skrive tekster for hånd og med tastatur

•leke med rim og rytme og lytte ut språklyder og stavelser i ord

•uttrykke tekstopplevelser gjennom lek, sang, tegning, skriving og andre kreative aktiviteter

•beskrive og fortelle muntlig og skriftlig

Tverrfaglig tema

Folkehelse og livsmestring

Demokrati og medborgerskap

Innhold mpetansemål so Koompetans kkes Tverrf om de

PeriodeKapittelInnholdKompetansemål som dekkes i perioden

Vær og klima

• Faktatekster om vær og klima

• Fabel detektivbyrå: B. Gripe

• Symboler

• Skriftforming: k, w, x, v, y, z

Hvem bestemmer?

3 november

4 desember

• lese med sammenheng og forståelse

• bruke enkle strategier for leseforståelse

• lage tekster som kombinerer skrift med bilder

Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

5 januar – februar

• Fortellinger og faktatekster om argumenter og meninger, og om hva barn kan bestemme i egne liv

• Ng-lyd

• Skriftforming: s, f

Jul, jul!• Tekster i ulike sjangre om jul

• Sammensatte ord

• Skriftforming: de store bokstavene

Finn en bok• Faktatekst om å finne fram på biblioteket.

• Bokanmeldelser av barnebøker

• Fabel detektivbyrå:

• Etterforsker Etterpå

• Alfabetet

• Skriftforming: i, l, u, t, j

Dyreliv• Faktatekster om dyreliv og natur

• Dobbel konsonant

• Skriftforming: a, å, æ, o, ø

Fabler• Faktatekst om sjangeren fabel

• Fabler

• Konsonantforbindelser

• Skriftforming: d, g, e, c, q

• samtale om og beskrive hvordan ord vi bruker, kan påvirke andre

• lytte, ta ordet etter tur og begrunne egne meninger i samtaler

• skrive tekster for hånd og med tastatur

• uttrykke tekstopplevelser gjennom lek, sang, tegning, skriving og andre kreative aktiviteter

• lage tekster som kombinerer skrift med bilder

• låne og lese bøker fra biblioteket

• lese med sammenheng og forståelse

• bruke enkle strategier for leseforståelse

Demokrati og medborgerskap

• lese med sammenheng og forståelse

Bærekraftig utvikling 6

mars

Løs mysteriet

• Fortellinger om mysterier og etterforskere

• Fabel detektivbyrå: Lure

• Spørreord

• Skriftforming: r, n, p, m, b, h

• bruke enkle strategier for leseforståelse

• beskrive og fortelle muntlig og skriftlig

• lage tekster som kombinerer skrift med bilder

• utforske og samtale om oppbygningen av og betydningen til ord og uttrykk

• uttrykke tekstopplevelser gjennom lek, sang, tegning, skriving og andre kreative aktiviteter

• samtale om og beskrive hvordan ord vi bruker, kan påvirke andre

• lytte til og samtale om skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk

• lese med sammenheng og forståelse

• bruke enkle strategier for leseforståelse

• skrive tekster for hånd og med tastatur

Folkehelse og livsmestring

Demokrati og medborgerskap

Følelser

• Faktatekst og fortellinger om følelser

• Synonymer

• Skriftforming: k, w, x, v, y, z

7 april

8 mai

Hipp, hipp• Fakta og fortellinger om Grunnloven og 17. mai

• Sj-lyd og kj-lyd

• Skriftforming: s, f

Ny rekord• Fakta og refleksjoner om små og store rekorder

• Konsonantforbindelser

• Skriftforming: alfabetet

Knekk koden

• Fortellinger og beskrivelser om hvordan presist språk kan påvirke, formidle og få saker og ting til å skje

• Antonymer

Ferdig med 2. klasse

• Fortellinger, sanger og dikt om året som har gått, og om sommeren som kommer

• uttrykke tekstopplevelser gjennom lek, sang, tegning, skriving og andre kreative aktiviteter

• samtale om og beskrive hvordan ord vi bruker, kan påvirke andre

• lytte til og samtale om skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk

• beskrive og fortelle muntlig og skriftlig

• lese med sammenheng og forståelse

• bruke enkle strategier for leseforståelse

• beskrive og fortelle muntlig og skriftlig

• lage tekster som kombinerer skrift med bilder

• lese med sammenheng og forståelse

• bruke enkle strategier for leseforståelse

• skrive tekster for hånd og medtastatur

• utforske eget talespråk og samtale om forskjeller og likheter mellom talespråk og skriftspråk

• samtale om og beskrive hvordan ord vi bruker, kan påvirke andre

• lese med sammenheng og forståelse

• bruke enkle strategier for leseforståelse

• beskrive og fortelle muntlig og skriftlig

• uttrykke tekstopplevelser gjennom lek, sang, tegning, skriving og andre kreative aktiviteter

Folkehelse og livsmestring

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

FABEL DETEKTIVBYRÅ

B. Gripe kan alt om ord.

... løser leseoppdrag

får saken først. Fokus leser overskriften og ser nøye på bildene.

Læringsmål

Vi øver på:

•Med kameraet tar han bilder av ord han kjenner igjen.

•Med forstørrelsesglasset ser han nøye på ord han aldri har sett før.

nøye ord han aldri har sett fø

•Viktige ord setter han inn på en for å huske og forstå.

et v an ør n å. rforsker

Oppstart

•å bruke enkle strategier for leseforståelse

Min læring

I Min læring får elevene mulighet til å vise sin kompetanse ved å utforske og bruke språket i aktiviteter sammen med andre. La elevene arbeide to og to for å samtale om hva de har lært. Dette kapittelet er en innføring i enkle lesestrategier som presenteres for de yngste gjennom Fabel detektivbyrå. Snakk med elevene om hva detektivene gjør når de løser leseoppdrag. Forklar elevene at de skal møte detektivene mange ganger i Fabel 2. Min læring kan brukes både til oppsummering og til dokumentasjon av læring.

Lese

• Viktige e nøkkelring forstå Etter følg Hun lure Lure sammen dtktifit n spør om alt hun r i teksten

Etterforsker Etterpå følger etter de andre. Hun spør om alt hun lurer på i teksten.

samler sammen alt detektivene finner ut. Han forklarer hva som er viktigst i saken. Oppdraget er løst!

Lytt til sangen om Fabel detektivbyrå. Hva gjør en detektiv? Hva gjør detektivene i Fabel detektivbyrå? Heng opp plakat med detektivene i klasserommet. La elevene være med på å bestemme en plassering slik at de blir mer bevisst på at plakaten er der.

•å oppklare nye ord og uttrykk underveis

•å sammenfatte teksten med egne ord

I Fabel detektivbyrå blir elevene kjent med fem detektiver som viser fram hver sin strategi for leseforståelse. Lesestrategiene hjelper oss til bedre å forstå det vi leser. Detektivene bruker strategier som gode lesere benytter seg av. Disse strategiene handler om

•å forutse hva teksten kommer til å handle om

•å trekke inn egne erfaringer og førforståelse

•å stille spørsmål til teksten

Strategiene kan arbeides med både i høytlesing og når elevene leser selv. Med de yngste elevene vil strukturert arbeid med lesestrategiene i høytlesingen legge grunnlaget for at de senere kan ta i bruk strategiene i sin egen lesing. I innføringen av lesestrategiene er det derfor viktig at læreren modellerer og viser fram hvordan de brukes. Gjennom høytlesning og felles samtaler om lesing blir elevene veiledet inn i hvordan og hvorfor det er lurt å bruke lesestrategier når vi leser. Alle strategiene er like viktige. For å hjelpe elevene i gang med å bruke strategiene blir de bedre kjent med én og én strategi utover i boka. Den detektiven de nettopp

Anna Lyse jobber i arkivet. Hun finner fram alt hun vet om saken fra før.

har møtt, dukker opp igjen på lesetekstene senere i boka. Her blir elevene minnet om hva de skal gjøre for å bruke strategien til detektiven.

Gjennom detektivene i Fabel detektivbyrå blir elevene introdusert for lesestrategier på en leken og konkret måte. Når lesestrategien knyttes til en konkret figur, kan den være lettere å huske. Detektiven viser fram hva leseren gjør når han leser en ny tekst. Elevene oppfordres til å gjøre det samme når de leser selv. Elevene blir aktive i leseprosessen og i arbeidet med teksten og får trening i å bruke enkle strategier

g g for å forstå det de leser møter vi alle detektivene i Fabel

• Etterforsker Etterpå: lager spørsmål til teksten.

• Lure: oppsummerer teksten.

Før dere leser

Se på bildet sammen.

•Hva gjør de fem detektivene?

•Hvilket utstyr bruker de?

Les teksten høyt sammen med elevene. Snakk sammen om hva de ulike detektivene gjør. Fortell elevene at i Fabel 2 skal de bli kjent med detektivene. De gir lesetips og viser oss hva som er lurt å gjøre når man skal lese og forstå.

Snakk sammen

•Hva betyr det at Fabel detektivbyrå løser leseoppdrag?

•De fem detektivene har hver sine oppgaver. Hvem jobber med saken først? Hva gjør han?

•Hva gjør Anna Lyse før hun leser?

•Hva gjør B. Gripe når han leser teksten? Hvilke verktøy har han med seg?

•Hva gjør Etterforsker Etterpå?

•Hva gjør Lure?

ARBEIDSBOK 2A SIDE 5

Teksten en kort i stra-

I dette oppslaget møter vi alle detektivene i Fabel detektivbyrå. Teksten gir en kort innføring i strategiene hver enkelt bruker. ser på overskrift og

• Fokus: ser på og bilder

• Anna Lyse: tenker hva hun kan fra før

tenker igjennom ser etter vanskelige eller nye ord, finner nøkkelord og tar bilder av kameraord.

• B. Gripe: finner nøkkelord og tar bilder av kameraord.

LES OG FORSTÅ MED

FABEL DETEKTIVBYRÅ!

Oppgaver i arbeidsboka

•Se på bilder og skrive jeg-ser-setninger

Tips til videre arbeid

– se Fabel 1–2

Digital.

Les og forstå med Fabel detektivbyrå KOPIARK 1 + 2

VENNER

Læringsmål

Vi øver på:

Lese og skrive

de forklare ordene for hverandre?

•å lese setninger og fortellinger med sammenheng og forståelse

•lesestrategien til detektiven Fokus – se på bilder og overskrift før du leser

•å skrive om gode venner

•skriftforming med linjebokstavene: i, l, u, t, l

Muntlig kommunikasjon og

språklig mangfold

•å lytte til og samtale om fortellinger vi har lest

•å samtale om hvordan ord vi bruker, kan påvirke andre

•ord å forstå: leke sammen, stole på, bli enige, kamerat, hjelpe

Språket som system

•å utforske oppbygging av setninger og ord

Min læring

Venner

Oppstart

Vennestafett: Del elevene i grupper. Heng opp ett A3-ark per gruppe på tavla. På arket står det VENNER. Hver gruppe får en bunke post-it-lapper og en blyant. Hva gjør gode venner for hverandre? Gruppene skriver setninger på lappene og sender én og én elev fram for å plassere lappen på A3arket. Hvor mange lapper klarer dere før tiden er ute?

Lese

Før dere leser

•Les overskriften og se på bildet sammen. Hva gjør vennene?

Arbeid med temaord leke sammen, stole på, bli enige, kamerat, hjelpe

Les ordene i boblene. Skriv gjerne ordene i sirkler av farget papir og heng dem godt synlig i klasserommet. La elevene først snakke sammen to og to om ordene. Kan

Er det noen av ordene de ikke vet hva betyr? Snakk sammen i klassen. Har elevene like forklaringer? Er det noen ord de ikke har hørt før?

Forklar elevene ord de ikke kan fra før. La ordene henge oppe i klasserommet i perioden dere arbeider med temaet. Vis til ordene, og snakk om hva de betyr når de dukker opp i samtaler og tekster dere leser.

Les teksten høyt sammen med elevene. Snakk sammen om hva venner gjør sammen.

•Hva gjør en venn når noen er lei seg?

•Hva gjør en venn om noen er sent ute?

•Hva synes du det er viktig at en god venn gjør?

•Hva menes med at venner gjør forskjellige ting samtidig?

ARBEIDSBOK 2A

SIDE 6–15

Oppgaver i arbeidsbok

•Tankekart

•Finn ord som passer

•Setninger og ord

•Lesestrategi: Fokus

•Skriftforming: i, l, u, t, l

Tips til videre arbeid

– se Fabel 1–2

Digital.

Min læring KOPIARK 1

FINNER IKKE BURSDAGSKORTET

Finner ikke bursdagskortet

Oppstart

Når har du bursdag? Repeter rekkefølgen på månedene og la elevene øve på å si bursdagsdatoene sine til hverandre. Klarer klassen å stille seg i rett rekkefølge etter når på året de er født?

Lese

Før dere leser

Fokus minner elevene på hva de skal gjøre før de leser.

•Hva ser du på bildene?

•Les overskriften. Hva tror du dette handler om?

til Kameraord er et ord vi leser ofte. Les ordet og finn kameraordet i teksten.

kort, leser

Nøkkelordet kan hjelpe elevene til å huske og forstå teksten. Let og finn nøkkelordene i teksten. Snakk sammen om hvorfor disse ordene er nøkkelord i denne teksten.

Les teksten høyt sammen med elevene.

Snakk sammen

•Hvorfor har Herman skrevet kort?

•Hvem skal lese dette, tror du?

•Hvor mange setninger er det i denne teksten?

•Kan du finne noen spørsmål i teksten?

Les teksten høyt sammen med elevene.

Snakk sammen

•Hva er det Herman leser på?

•Hvor mange ord er det i den første setningen?

•Finn lange ord i teksten.

•Finn kameraordet sitt. Hva legger du merke til med skrivemåten?

•Finn ord i teksten som er navn.

Teksten passer å lese selv for de elevene som nå er godt i gang med lesingen. Elevene kan trene på å lese kjente ord med flyt og lese teksten med innlevelse. Teksten passer også godt å lese høyt sammen i klassen. Snakk sammen om det dere har lest. Er det noen ord noen lurer på hva betyr?

Snakk sammen

•Hva er det Herman har gitt til alle i klassen?

•Hvorfor synes Herman at dagen er dum?

•Hva tror du Synne tenker?

•Kan du finne noen spørsmål i teksten?

•Les ordet skjedd. Hvordan leser vi ordet? Hvordan skriver vi ordet?

Skrive

Hva gjør venner sammen? Skriv en liste. I Fabel arbeidsbøker og Fabel digital finner dere et rikt utvalg av meningsfylte skriveoppgaver. Skriveoppgavene legger opp til at lærer og elever løser oppgavene sammen, før elevene deretter løser oppgavene selv på sitt nivå. Modeller for elevene hvordan du løser oppgavene. Involver dem i tankeprosessene rundt skrivingen ved å tenke høyt, og la elevene komme med innspill til hvordan oppgaven kan løses.

Fabels lesehjelper

Når elevene starter på 2. trinn, forventer vi at de kan de store og de små bokstavene, at de kan trekke bokstavlyder sammen til ord, og at de med letthet kan lese og kjenne igjen korte og høyfrekvente ord som ’jeg’, ’og’ og ’se’ (kalt kameraord i Fabel). Dersom elever ikke mestrer dette til tross for god undervisning på 1. trinn, bør det tilbys egnet intensiv opplæring.

FOKUS

Introdusere en ny detektiv

Gi klassen et detektivoppdrag

Lese

Før dere leser

Fokus minner elevene på hva de skal gjøre før de leser.

•Se på bildene og snakk sammen.

•Hva skjer først, hva skjer så, og hva skjer til slutt?

•Les overskriften.

Fortell elevene hva du selv tenker på når dere ser bildet og leser overskriften. La elevene snakke sammen to og to om hva de tenker. Del med hverandre i klassen etterpå.

Les tegneserien om Fokus og snakk sammen

•Hvem handler tegneserien om?

•Hvor jobber Fokus?

I dette oppslaget møter elevene detektiven Fokus. Fokus får saken først. Fokus arbeider med teksten før man setter i gang med selve lesingen. Han ser på bilder og overskrifter, og vurderer hva teksten kan handle om.

Lese med rollekort

•Hva er oppgaven til Fokus når han er på jobb?

• Hvorfor gjøre han dette, tror du?

Øv med Fabel detektivbyrå

Les og forstå med Fabel detektivbyrå kopiark 2A og 2B La elevene trekke et kort. Elevene får nå i oppgave å være denne detektiven når de leser en tekst. De første gangene er det lurt at alle elevene har oppgaven til den samme detektiven. La dem prøve seg to og to på detektivoppgaven, før dere snakker sammen i klassen om hvordan de gjennomførte oppdraget. Når elevene blir bedre kjent med alle detektivene, kan de trekke ulike kort. Elevene skal gjøre det samme som detektiven gjør, når de leser teksten. Etter lesingen kan elevene gå sammen i grupper og fortelle hverandre om hva de fant ut da de løste detektivoppdraget sitt. Når alle får høre om og fortelle om hva de har gjort, bidrar det til å støtte leseforståelsen.

Arbeidsboka

I arbeidsboka finner dere egne sider der elevene kan trene på lesestrategiene med tekster tilpasset nivået de er på.

HVORFOR VENTET DU IKKE?

Hvorfor ventet du ikke?

Hvor

ser ut av porten.

Der ser hun Emilie.

Hun går sammen med Tobias. Hvorfor ventet hun ikke?

Oppstart

Har du blitt lei deg noen gang?

Har du gjort noe som andre ble lei seg for? Hva kan man si for å gjøre andre glade?

Lese

Før dere leser

Fokus minner elevene på hva de skal gjøre før de leser.

•Hva ser du på bildene?

•Les overskriften. Hva tror du dette handler om?

skulle

Kameraord er et ord vi leser ofte. Les ordet og finn kameraordet i teksten.

alene, sammen

Nøkkelordene kan hjelpe elevene til å huske og forstå teksten. Let og finn nøkkelordene i teksten. Snakk sammen om hvorfor disse ordene er nøkkelord i denne teksten.

Les teksten høyt sammen med elevene.

Snakk sammen

•Hva tenker Emilie om det hun har gjort?

•Hva synes du Emilie bør gjøre nå?

•Hva tror du skjer når Emilie møter Anna igjen?

•Har du sagt unnskyld for noe dumt du har gjort noen gang? Hvordan gikk det?

Snakk sammen

•Hvem leste du om i denne teksten?

•Finn det lille ordet de i teksten. Vi sier «di», men skriver de.

•Hvor mange setninger er det i denne teksten?

•Hvor mange ord er det i den første setningen?

•Hvorfor er ikke Emilie der, tror du?

Les teksten høyt sammen med elevene.

Snakk sammen

•Hvem leste du om i denne teksten?

•Hvorfor blir Anna trist når hun ser Emilie og Thomas?

•Hva betyr det at de hadde avtalt?

•Hvor mange ord er det i den lengste setningen?

•Er det noen ord som det er vanskelig å lese? Hvorfor?

Skrive

Vennedikt. Skriv et vennedikt med et positivt ord eller setning til hver bokstav. Dere kan lage en idébank med ord på forhånd. Dersom det blir vanskelig å finne passende ord på noen bokstaver, så la bokstaven fra navnet være inni ordet på noen linjer. Eksempel:

Snill

Intelligent

Modig

Omsorgsfull

Nøyaktig

Skriveoppgavene i Fabel 2 legger opp til at lærer og elever løser oppgavene sammen, før elevene deretter løser oppgavene selv på sitt nivå. Modeller for elevene hvordan du løser oppgavene. Involver dem i tankeprosessene rundt skrivingen ved å tenke høyt og la elevene komme med innspill til hvordan oppgaven kan løses.

Fabels lesehjelper

Det er viktig å følge med på leseutviklingen til hver enkelt elev. Forsøk å få rom for litt individuell lesing med hver enkelt elev ukentlig. Det gir en unik mulighet til å observere om elevene forstår det de leser, og om eleven kan lese kjente og ukjente tekster med en viss grad av flyt.

sammen.

borte.

Emilie har gjort noe dumt. Hvorfor gjorde hun det?

var bare noe som skjedde. Emilie og Anna hadde avtalt. De skulle gå sammen hjem.

så kom Tobias. Emilie liker Tobias veldig godt.

Skal vi gå sammen? spurte han.

gjorde de det.

FÅ VENNER

Oppstart

Hva kan man si når man har lyst til å bli kjent med noen? Hva kan man si når man har lyst til å bli med i en lek? Vis for hverandre med enkle rollespill.

Lese

Før lesing

• Se på sidene sammen før dere begynner å lese.

• Hva er overskriften? Hva ser dere på bildene? Hva tror dere dette skal handle om?

Under lesing

• Les teksten høyt for elevene. Vis elevene hvor du velger å starte. Vis hvordan du må se nøye på bokstavene i navnet for å lese navnet til gutten.

• Minn elevene på at vi må lese teksten i snakkeboblene også. De er en del av teksten. La elevene lese snakkeboblene flere ganger og øve på å lese med ulike stemmer og med innlevelse.

Etter lesing

• La elevene snakke sammen to og to.

• Hvordan får du nye venner? Synes du det er lett eller skummelt å snakke med noen du ikke kjenner? Hvilken av snakkeboblene kunne du tenke deg å si til noen for å få nye venner?

Hvorfor? Hva kan vi lære av denne teksten?

Dette oppslaget er et utdrag fra Boka om å være venner skrevet av Mary Hoffman.

Har dere lyst til å lese mer om venner, kan dere låne boka på biblioteket.

Skrive

Hva kan venner gjøre sammen? Til dette kapittelet finner dere flere skriveoppgaver i Fabel arbeidsbok og Fabel digital. Skriv lister over hva venner kan gjøre sammen. Dere kan også snakke om hvordan ord vi bruker, kan påvirke andre, og deretter skrive setninger som kan glede andre.

Når lærer og elever skriver tekster sammen, må læreren modellere skrivingen. Dette hjelper elevene til å se for seg hvordan de kan skrive selv etterpå, både med tanke på struktur og innhold. Tenk høyt og samtal med elevene underveis om hva og hvordan vi skriver. Mellomrom mellom ord, punktum, utropstegn og spørsmålstegn er språklige trekk det er viktig å snakke om.

Få venner venner

SKOLEN VÅR

Læringsmål

Vi øver på:

Lese og skrive

• å lese fortellinger med sammenheng og forståelse

• å skrive egne klasseregler

• lesestrategien til detektiven Fokus – se på bilder og overskrift før du leser

• skriftforming med gå-mot-klokkabokstavene: a, å, æ, o, ø

Muntlig kommunikasjon og

språklig mangfold

• å lytte til og samtale om fortellinger vi har lest

• å lytte og ta ordet i samtaler og begrunne egne meninger

• ord å forstå: klasseregler, omsorg, ansvar, respekt, trives

Språket som system

• å utforske skilletegnene punktum, utropstegn og spørsmålstegn

Min læring

Skolen

vår

her

synes er den viktigste regelen på skolen, og øve på hvordan vi bruker punktum, spørsmålstegn og utropstegn. Dere kan også repetere lesestrategien til Fokus som studerer bilder og overskrift før vi leser. Min læring kan brukes både til oppsummering og til dokumentasjon av læring.

Oppstart

Navnelek: Alle klapper i takt først på lårene, så hendene sammen og deretter tommel på venstre skulder og tommel på høyre skulder. Når alle har funnet takten, sier lærer sitt navn på første tommel og en elevs navn på andre tommel. Elevene «sender den videre» ved å si sitt navn på første tommel og en ny elevs navn på andre tommel.

Lese

Før dere leser

• Les overskriften og se på bildet sammen. Hva skjer her?

Arbeid med temaord klasseregler, omsorg, trives, ansvar, respekt

Les ordene i boblene. Skriv gjerne ordene i sirkler av farget papir og heng dem godt synlig i klasse-

rommet. La elevene først snakke sammen to og to om ordene. Kan de forklare ordene for hverandre? Er det noen av ordene de ikke vet hva betyr? Etterpå kan dere snakke sammen i klassen. Har elevene like forklaringer? Er det noen ord de ikke har hørt før? Forklar elevene ord de ikke kan fra før. La ordene henge oppe i klasserommet i perioden dere arbeider med temaet. Vis til ordene, og snakk om hva de betyr når de dukker opp i samtaler og tekster dere leser.

Alle er her

Les teksten høyt sammen med elevene. Snakk sammen om hva klassen gjør.

• Hvilken dag er det?

• Hva gjør Eva?

• Hva gjør barna i klassen?

• Hvorfor hilser Eva på alle, tror du?

• Hvordan hilser dere i klassen din?

ARBEIDSBOK 2A SIDE 16–25

Oppgaver i arbeidsbok

• Tankekart

• Regler

• Skilletegn og mellomrom

• Lesestrategi: Fokus

• Skriftforming: a, å, æ, o, ø

Tips til videre arbeid

– se Fabel 1–2

Digital.

Min læring KOPIARK 2

Alle

DET FINNES REGLER FOR ALT

Det finnes regler for alt

Oppstart

Hvordan hadde verden vært uten regler? Hvordan hadde det vært i trafikken uten regler? Hvordan hadde det vært på skolen uten regler?

Lese

Før dere leser

Fokus minner elevene på hva de skal gjøre før de leser.

•Hva ser du på bildene?

•Les overskriften. Hva tror du dette handler om?

stort

Kameraord er et ord vi leser ofte. Les ordet og finn kameraordet i teksten.

regler, skrive

Nøkkelordene kan hjelpe elevene til å huske og forstå teksten. Let og finn nøkkelordene i teksten. Snakk sammen om hvorfor disse ordene er nøkkelord i denne teksten.

Les teksten høyt sammen med elevene.

Snakk sammen

•Hva skal klassen lage sammen?

•Hvorfor har klassen et stort ark?

•Les ordet stort. Kan du flere ord som begynner med st-?

– Alle må passe på hverandre, sier Emil.

– Flott, sier Eva. – Det er en fin regel.

– Du må skrive regelen, sier Eva.

Emil får den store tusjen.

Alle må passe på hverandre, skriver han.

– Trenger vi flere regler? spør Eva.

Alle rekker opp hånda. Alle vet om en regel.

– Hvorfor må vi ha regler? spør Eva.

– Det er for at vi skal vite hva vi skal gjøre, sier Lukas.

– Ellers blir det bare rot, sier Maren.

– Uten regler vet vi ikke når det er friminutt, sier Trym.

– Vi vet ikke hvor vi skal kaste matpapiret, sier Anton.

– Tenk om det ikke var regler for butikkene, sier Herman.

– Da kunne alt vært gratis! sier Niklas.

– Vi må ha regler for at ingen skal plage andre, sier Åse.

– For at ingen skal føle seg utenfor, sier Mats.

– For at alle skal ha det fint, sier Iris.

– Alle har regler, sier Alma.

– Ja, sier Niklas. – Alle!

– Alle barn, alle klasser, alle skoler, alle byer, alle land, alle verdensdeler, alle jordkloder, alle i hele universet.

– Tusentrillionermillioner, sier Tiril. – Overalt!

•Hvilke andre skilletegn finner du i teksten? Forklar forskjellen på komma og punktum.

Skrive

•Hvor mange punktum er det i denne teksten?

•Kan du finne noen spørsmål i teksten?

Les teksten høyt sammen med elevene.

Snakk sammen

•Hva er det klassen snakker sammen om?

•Hvilken regel foreslår Emil?

•Les ordet hverandre og klapp stavelsene samtidig. Finn vokalene i ordet.

•Kan du finne noen spørsmålstegn i teksten?

•Hvilke regler trenger dere i klassen deres?

Teksten passer å lese selv for de elevene som nå er godt i gang med lesingen. Elevene kan trene på å lese kjente ord med flyt og lese teksten med innlevelse.

Teksten passer også godt å lese høyt sammen i klassen. Snakk sammen om det dere har lest. Er det noen ord noen lurer på hva betyr?

Snakk sammen

•Hvorfor må klassen har regler?

•Hva kan skje om klassen ikke har noen regler?

• Hvilke andre steder enn i klassen trenger vi regler, synes du?

•Kan du finne noen spørsmålstegn i teksten?

Klasseregler. Skriv klassens egne regler sammen. Hva er det viktig å tenke på for at alle skal ha det bra på skolen? Snakk sammen, noter ned forslagene og velg ut hvilke regler dere mener er de viktigste. Skriveoppgavene i Fabel 2 legger opp til at lærer og elever løser oppgavene sammen, før elevene deretter løser oppgavene selv på sitt nivå. Modeller for elevene hvordan du løser oppgavene. Involver dem i tankeprosessene rundt skrivingen ved å tenke høyt og la elevene komme med innspill til hvordan oppgaven kan løses.

Fabels lesehjelper

Leseflyt handler om å kunne lese nøyaktig og med innlevelse, man kan si at høytlesingen har i seg kvalitetene til flytende tale. God leseflyt innebærer at eleven ikke trenger å bruke for mye av oppmerksomheten sin på å avkode ordene. Han eller hun gjenkjenner ordene uanstrengt. Det gjør at mer oppmerksomhet kan brukes på forståelse. Manglende leseflyt kan skyldes mangelfulle ordlesingsferdigheter, vansker med oppmerksomhet eller motivasjon, lite bevissthet på skilletegn, synsvansker eller språkforståelsesvansker. I Fabels lesehjelper (side 10–12) finner du faglige råd om hvordan man kan fremme leseflyt.

Lese

Før lesing

Alle gledet seg til sukkerspinnfesten.

Men den digre maskinen var umulig å styre.

Etter ett sekund var gulvet dekket av sukkerspinn.

Etter ett minutt var det sukkerspinn helt opp til vinduene.

Etter en halvtime var hele skolen fylt med sukkerspinn.

I fortsettelsen gikk alt galt.

Det rant sukkerspinn ut i skolegården.

Sukkerspinn kom på veien og i gatene.

Maskinen var helt vill.

Sukkerspinnet fortsatte ut i elva.

Det kom sukkerspinn havet. Skogen ble full av sukkerspinn.

Rektor var den siste som oppdaget hva som hadde skjedd.

Han våknet med senga full av sukkerspinn.

Nå forsto han at han hadde forsovet seg.

Det var den dagen rektor forsov seg.

Lærerne hadde glemt at det var skole.

Det var sukkerspinn i parken og alle butikkene.

Elevene måtte klatre inn gjennom vinduet.

Det var slik den dagen startet.

Elevene begynte med klassens time.

De ville ha nye regler.

Utenfor var brøytebilene gang med å rydde gatene.

Den dagen rektor forsov seg

Akebakkene var fulle av barn som lekte og spiste sukkerspinn.

Det var fordi det var kommet nye regler.

e e

De gamle reglene virket ikke lenger.

Fra nå av var det bare lov med sjokolade i matboksen.

Bassenget skulle fylles med brus.

Skolen skulle bruke alle pengene på én ting.

De ville kjøpe verdens største sukkerspinnmaskin.

Sukkerspinnmaskinen kom helt fra Amerika.

I tillegg kom det ti trailere som var fulle av rosa sukker.

Alle elevene fikk hver sin trillebår.

Slik kjørte de sukker fra trailerne og inn i gymsalen.

•Se på sidene sammen før dere begynner å lese.

•Hva er overskriften? Hva ser dere på bildene? Hva tror dere dette skal handle om? Ligner dette på noe dere har sett før?

Under lesing

•Les teksten høyt for elevene.

•Stopp opp ved lange eller vanskelige ord underveis. Spør om noen vet hva det betyr, og kan forklare.

•Etter å ha lest første side snakker dere sammen om det dere har lest.

•Går dette an i virkeligheten? Hva er annerledes?

•La elevene fortelle hverandre to og to hva de tror kommer til å skje på neste side.

Etter lesing

•La elevene snakke sammen to og to.

•Hvordan gikk det? Stemte det du trodde ville skje? Hvilke regler laget barna da rektor var borte? Hva gjør sukkerspinnmaskinen? Vil du ha en slik maskin på skolen din? Hvorfor / hvorfor ikke? Hva i denne fortellingen kan være sant?

Etterpå fikk de en heisekran til å løfte sukkerspinnmaskinen på plass.

Så satte de ledningen i stikkontakten.

Da ble det full fart.

Skrive

Hvis rektor forsov seg. Denne teksten fungerer godt som modelltekst for egen skriving. Les teksten sammen og snakk om hva dere ville skrevet om dersom dere skulle skrevet en lignende tekst. Hva ville skjedd dersom rektor og alle lærerne forsov seg en dag? Skriv ideene i et felles tankekart og bruk tankekartet til å skrive deres egne fortellinger. Når lærer og elever skriver tekster sammen, må læreren modellere skrivingen. Dette hjelper elevene til å se for seg hvordan de kan skrive selv etterpå, både med tanke på struktur og innhold. Tenk høyt og samtal med elevene underveis om hva og hvordan vi skriver. Mellomrom mellom ord, punktum, utropstegn og spørsmålstegn er også språklige trekk det er viktig å snakke om.

Støtt prosjektet vårt!

Klassen skal hjelpe andre barn.

Slik

De skal lage kafé.

Pengene

Guro

Hun skriver en liste med alt det de skal selge.

Vi skal selge: kaker, vafler, boller, rød saft, kaffe, te.

Hun skriver navnene til dem som vil stå i kafeen.

David, Mattis, Noa, Guro, Ylva og Fia.

Felix skriver en tale om hva pengene går til.

Oppstart

Kan dere komme på noe dere kan gjøre for å hjelpe andre? Kan dere gjøre noe for å gjøre skolen til et enda bedre sted? Forslag: plukke søppel, leke med elever fra 1. trinn, hjelpe de voksne med å bære ting, rydde steiner og koste på skoleplassen.

Lese

Før dere leser

Fokus minner elevene på hva de skal gjøre før de leser.

•Hva ser du på bildene?

•Les overskriften. Hva tror du dette handler om?

andre

Kameraord er et ord vi leser ofte.

Les ordet og finn kameraordet i teksten.

kafé, penger

Nøkkelordene kan hjelpe elevene til å huske og forstå teksten. Let og finn nøkkelordene i teksten.

Snakk sammen om hvorfor disse ordene er nøkkelord i denne teksten.

Les teksten høyt sammen med elevene.

Talen til Felix: I mange land er barn fattige.

De mangler skole og lærere.

De trenger bøker og mat.

Vi samler inn penger til Redd Barna. Redd Barna skal bygge skoler. De lærer lærere å bli flinke lærere.

Det er viktig at alle barn lærer å

sammen om det dere har lest. Er det noen ord noen lurer på hva betyr?

Snakk sammen

•Les talen høyt i kor med høytidelig stemme.

•Hva skal Redd Barna bruke pengene til?

•Hva betyr det åviserespekt for andre? Hva gjør barna i 2C for å vise respekt?

Snakk sammen

•Hva skal 2C gjøre sammen?

•Hvordan skal de tjene penger?

•Hvem skal de gi pengene til?

•Finn ordet penger. Hvilke lyder hører du i ordet?

•Les ordet andre. Hvor mange vokaler finner du i ordet? Hvor mange konsonanter?

•Hvor mange punktum finner du i teksten? Hvor mange setninger er det?

Les teksten høyt sammen med elevene.

Snakk sammen

•Hvem er sjef for kafeen?

•Hva gjør sjefen?

•Hvem skal stå i kafeen?

•Hva ville du valgt å kjøpe i kafeen?

•Les ordet sjef. Hva legger du merke til med skrivemåten. Kan du flere ord med sj-lyd?

•Finn navn som begynner med en vokal.

•Finn punktum og komma i teksten. Hva er forskjellen på punktum og komma?

Teksten passer å lese selv for de elevene som nå er godt i gang med lesingen. Elevene kan trene på å lese kjente ord med flyt og lese teksten med innlevelse.

Teksten passer også godt å lese høyt sammen i klassen. Snakk

•Les ordet mange. Hva legger du merke til med skrivemåten?

Finner du flere ord med ng-lyd i teksten?

•Finn ord i teksten som vi sier på en annen måten enn vi skriver.

Skrive

Brev. Skriv et brev til en i et annet land. Hva vil dere fortelle om skolen deres? Hva skriver vi i starten og slutten av et brev? Dere kan samle ideer i et tankekart før dere skriver et felles brev.

I Fabel arbeidsbøker og Fabel digital finner dere et rikt utvalg av meningsfylte skriveoppgaver.

Skriveoppgavene legger opp til at lærer og elever løser oppgavene sammen før elevene deretter løser oppgavene selv og på sitt nivå.

Modeller for elevene hvordan du løser oppgavene, og involver dem i tankeprosessene rundt skrivingen ved å tenke høyt og la elevene komme med innspill til hvordan oppgaven kan løses.

Fabels lesehjelper

Legg merke til om elevene primært avkoder (leser fra bokstav til bokstav) eller gjenkjenner (sier) ord når de leser. Ordgjenkjenning er viktig for å oppnå leseflyt. Dersom elever også avkoder ord som de har lest flere ganger før, kan du be dem om å se på hele ordet før de sier det, for å se om de ser hva det står.

at de kan gå på skole.

skal tjene penger.

skal gå til Redd Barna.

er sjef for kafeen.

På svømminga

Hele klassen er på svømminga.

«Se, jeg flyter!» sier Aksel.

«Det gjør ikke jeg», sier Omar.

Iblant synker Omars bein, og iblant synker hodet hans. Flere og flere lærer å svømme.

De som kan svømme, får være i det store bassenget.

«Bra, Aksel!» sier Elisabeth.

«Nå kan du også gå det store bassenget!»

Aksel og Omar

det varmest.

Oppstart

Hva synes du er lett? Hva synes du er vanskelig? Skriv på en lapp en ting som er lett. Skriv på en lapp en ting som er vanskelig. Heng dem på tavla under overskriftene lett og vanskelig.

Lese

Før lesing

• Se på sidene sammen før dere begynner å lese.

• Hva er overskriften? Hva ser dere på bildene? Hvor mange sider har teksten? Hva tror dere dette skal handle om? Ligner dette på noe dere har sett før?

Under lesing

• Les teksten høyt for elevene.

• Stopp opp ved lange eller vanskelige ord underveis. Spør om noen vet hva det betyr, og kan forklare.

• Etter å ha lest de to første sidene snakker dere sammen om det dere har lest.

• Hvem er på svømminga? Hvorfor sier Aksel at han må øve litt mer i det lille bassenget?

• La elevene fortelle hverandre to og to hva de tror kommer til å skje på neste side.

«Omar, dag kan du prøve uten svømmebelte», sier Elisabeth.

«Jeg tror at du klarer å svømme uten.»

«Svøm til meg!» sier Aksel. Han svømmer helt bort til Aksel. «Bra!» roper Aksel. «Nå kan du det!»

Det er kult å være det store bassenget. Det er morsomme leker der. Aksel leker med Bjørn og Tanja. Men Omar er igjen i det lille bassenget. Omar øver og øver. Han ser ensom og lei seg ut. Aksel vil være sammen med Omar.

Etterpå får de være i det store bassenget. Etter svømminga spiser hele klassen is. «Aksel, sommer skal vi bade kjempemye», sier Omar. Helena Bross

«Jeg må nok øve litt til», sier Aksel.

«Jeg har glemt hvordan jeg gjør det.»

Etter lesing

• La elevene snakke sammen to og to.

• Hvordan gikk det? Stemte det du trodde ville skje? Hva synes du om det Aksel gjør? Hva tror du Omar synes om Aksel? Hva i denne fortellingen kan være sant? Kan vi lære noe av fortellingen?

Dette oppslaget er et utdrag fra boka På svømminga skrevet av Helena Bross

Har dere lyst til å lese mer, kan dere låne boka på biblioteket.

trener på beintak. «Bra, Omar!» sier Elisabeth. «Nå kan du det snart!»

Etterpå tar de badstu. Omar vil sitte høyest oppe, for der er

YRKER

Stigs sykkelverksted

Yrker

Læringsmål

Vi øver på:

Lese og skrive

• å lese enkle faktatekster med sammenheng og forståelse

• lesestrategien til detektiven

Anna Lyse – tenk på hva du vet fra før

• å skrive om hva du vil bli

• skriftforming med gå-mot-klokkabokstavene: d, g, e, c, q

Muntlig kommunikasjon og språklig mangfold

• å lytte til og samtale om faktatekster vi har lest

• å beskrive og fortelle om oppgavene til noen yrker

• ord å forstå: jobbe, fritid, oppgave, lønn, utdanning

Språket som system

• å utforske og leke med stavelser i ord

• å utforske og samtale om vokaler

Min læring

venndiagram for å snakke om hva de tror er forskjellen på å være på jobb og å være hjemme, og dere kan finne ord med 2, 3, og 4 stavelser. Dere kan også repetere lesestrategien til Anna Lyse som tenker over hva hun kan fra før om temaet før hun leser. Min læring kan brukes både til oppsummering og til dokumentasjon av læring.

Oppstart

Lek mimeleken med yrker. Skriv ulike yrker på lapper som elevene kan trekke, eller hviske forslag i øret til elevene. En elev mimer, og de andre gjetter hvilket yrke de ser. Forslag til yrker som det er lett å mime til: baker, lærer, bussjåfør, maler, snekker, fisker

Lese

Før dere leser

• Les overskriften og se på bildet sammen. Hva har Stig i verkstedet sitt?

Arbeid med temaord jobbe, oppgave, utdanning, fritid, lønn

Les ordene i boblene. Skriv gjerne ordene i sirkler av farget papir og heng dem godt synlig i klasserom-

met. La elevene først snakke sammen to og to om ordene. Kan de forklare ordene for hverandre? Er det noen av ordene de ikke vet hva betyr? Snakk sammen i klassen. Har elevene like forklaringer? Er det noen ord de ikke har hørt før? Forklar elevene ord de ikke kan fra før. La ordene henge oppe i klasserommet i perioden dere arbeider med temaet. Vis til ordene, og snakk om hva de betyr når de dukker opp i samtaler og tekster dere leser.

Stigs sykkelverksted

Les teksten høyt sammen med elevene. Snakk sammen om hva Stig gjør på jobben.

• Hva er jobben til Stig?

• Hva betyr det å fikse noe?

• Hva kan han fikse på sykkelen din?

• Hvorfor bør du ta sykkelen med til Stigs sykkelverksted?

ARBEIDSBOK 2A SIDE 26–35

Oppgaver i arbeidsbok

• Tankekart

• Les og forstå

• Vokaler

• Stavelser

• Lesestrategi: Anna Lyse

• Skriftforming: d, g, e, c, q

Tips til videre arbeid

– se Fabel 1–2

Digital.

Min læring

KOPIARK 3

jobbe oppgave

VERDENS BESTE BAKER

Oppstart

Forslag til sanger: Det bor en baker i Østre Aker (ukjent forfatter) og Det bor en gammel baker (Inger Hagerup). Dere kan søke opp tekst og melodi på internett.

Lese

Før dere leser

Fokus minner elevene på hva de skal gjøre før de leser.

•Hva ser du på bildene?

•Les overskriften. Hva tror du dette handler om?

rundt

Kameraord er et ord vi leser ofte. Les ordet og finn kameraordet i teksten.

baker, blander

Nøkkelordene kan hjelpe elevene til å huske og forstå teksten. Let og finn nøkkelordene i teksten. Snakk sammen om hvorfor disse ordene er nøkkelord i denne teksten.

Les teksten høyt sammen med elevene.

Alex har en stor eltemaskin.

Den blander alt som skal bli til boller.

Mel, gjær, sukker, salt, smør, melk og rosiner.

Først blander han alt som er tørt.

Så det som er vått.

Eltemaskinen rører rundt.

Den elter deigen.

Så må deigen hvile.

Bolledeigen vokser når den hviler.

Det kalles å heve.

Deigen blir myk og stor.

Alex deler deigen små biter.

Så ruller han bitene til baller.

Hver ball skal bli en bolle.

Men først må bollene heve en gang til.

De vokser og blir store og myke.

Alex har en diger ovn. Ovnen er varm.

Alex steker bollene i ovnen.

Det blir verdens beste boller.

Mel, gjær, sukker, salt, smør, melk og rosiner.

Vips er det blitt til boller!

Alex bærer bollene ut i butikken.

– Kom og kjøp! roper Alex.

Skikkelig gode boller!

Snakk sammen

•Hva er jobben til Alex?

•Hva baker Alex?

•Hva betyr det at Alex er verdens beste baker, tror du?

•Gå på ordjakt og les alle ord med b i teksten.

•Finn ord i teksten med to stavelser.

Les teksten høyt sammen med elevene.

Snakk sammen

•Hva gjør en eltemaskin?

•Hva blander Alex i bolledeigen?

•Hva tar han først?

•Les ordet blander. Kan du flere ord som starter med bl-?

•Les kameraordet rundt. Hva legger du merke til med skrivemåten?

•Finn ord i teksten med én vokal.

Snakk sammen

•Hva skjer når bolledeigen hever?

•Hvor mange ganger skal bollene heve?

•Forklar hva Alex gjør når han baker bollene.

•Les ordene bollene og vokser. Hva legger du merke til med skrivemåten? Vi skriver o, men sier å-lyden.

•Finn flere ord i teksten som vi sier på en annen måten enn vi skriver.

Skrive

Yrker. Hvilke yrker vet dere om?

Skriv lister. Elevene kan arbeide i grupper og hjelpe hverandre både med ideer og å finne skrivemåter til ordene. Lærer modellerer før elevene løser oppgaven selv. Når lærer og elever skriver tekster sammen, hjelper det elevene med å skape struktur og innhold når de etterpå skal skrive egne tekster. Tenk høyt og samtal med elevene underveis om hva og hvordan vi skriver. Mellomrom mellom ord, punktum, utropstegn og spørsmålstegn er også språklige trekk det er viktig å snakke om. Samskriving med medelev bidrar også til å styrke bevisstheten rundt valgene elevene tar underveis i skrivingen.

Fabels lesehjelper

I teksten Verdens beste baker er det noen bokstavkombinasjoner som representerer én lyd (hv-, sk- gj-, -ng og ei). Det er en stor fordel om elevene har automatisert lyden til disse bokstavkombinasjonene fordi det letter ordlesingen. Dersom elever strever med å lese ord som gjær, hviler, deigen eller maskin, trenger de kanskje å øve litt på disse bokstavkombinasjonene.

Verdens beste baker

Alex er baker. Han baker boller. Han baker rundstykker. Han baker kringler. Alex er verdens beste baker.

blander

ANNA LYSE

Introdusere en ny detektiv

Gi klassen et detektivoppdrag

Lese

Før dere leser

Se på bildene og snakk sammen.

•Hva ser du på bildene?

•Hva vet du fra før om Fabel detektivbyrå?

Les overskriften

•Hva tror du dette kommer til å handle om?

Fortell elevene at vi skal lese om en av de fem lesedetektivene.

•Hvem handler tegneserien om?

•Hvor jobber Anna Lyse?

•Hva er oppgaven til Anna Lyse når hun er på jobb?

• Hvorfor gjøre hun dette, tror du?

•Hvor skjer handlingen?

•Har du vært med på noe som ligner på det du ser på bildene?

Her møter elevene detektiven Anna Lyse. Anna Lyse får saken etter at Fokus har slått den opp på tavla si. Når Anna Lyse ser overskriften og bildene, tenker hun igjennom hva hun kan fra før om saken. Når hun skal lese en faktatekst, tenker hun på alt hun kan fra før om emnet. Om teksten er en fortelling, ser hun for seg hva hun tror kommer til å skje. Hun tenker på om hun har lest om eller opplevd noe som minner om dette tidligere.

Snakk sammen med elevene før de leser, om de ser hvor handlingen skjer. Har elevene selv vært med på noe som ligner det de ser på bildene?

Læreren kan på forhånd ha skrevet et brev eller spilt inn en lydfil/video, der en av detektivene ber om hjelp til et oppdrag. Forklar at detektiven er på reise, er blitt syk eller har fått så mye å gjøre at klassen må komme og hjelpe til. I brevet/ lydfilen forteller detektiven hvem han eller hun er, og hvilken tekst han eller hun trenger hjelp med. La så elevene prøve å løse oppgaven for detektiven. De kan skrive eller spille inn en lydfil der de forteller hva de fant ut, og sende det tilbake til Fabel detektivbyrå.

Lese med rollekort

•Hva tenker du på når du ser bildene og hører denne fortellingen?

Øv med Fabel detektivbyrå

På disse sidene blir vi kjent med lesedetektiven Anna Lyse. Det er lurt å arbeide med én detektiv om gangen i starten. Les sammen og snakk om hva detektiven gjør. Minn elevene på at strategier er ulike ting vi kan gjøre når vi leser, som hjelper oss å forstå bedre. For å lære å bruke og huske på strategiene når vi leser, må vi øve. Etter hvert, når elevene har blitt kjent med flere av detektivene, kan man arbeide med flere samtidig. Her er forslag til aktiviteter for å trene på å bruke lesestrategiene:

Arbeidsboka

I arbeidsboka finner dere egne sider der elevene kan trene på lesestrategiene med tekster tilpasset nivået de er på.

Anna Lyse kommer til kontoret.

Hvor blir søpla av?

Maren kjører søppelbil.

Maren styrer.

Jo står bak.

Dunkene er fulle av søppel.

Jo triller dunkene bort til bilen.

Søppelbilen likner et stort dyr.

En søppelhval.

Munnen er bak.

Jo mater hvalen.

Han henger dunkene fast munnen.

Han trykker på knappen.

Hvalen tygger søppel.

Egentlig er hvalen en bil.

Oppstart

Hva kan vi gjøre for at det skal bli mindre søppel? Hvordan sorterer vi søppel?

Lese

Maren kjører søppelbilen til et sorteringsanlegg.

Her blir søpla sortert. Hun rygger bilen.

Jo sitter ved siden av.

Maren åpner luken bak.

Så tømmer hun søpla ned i et stort rom.

All søppel kan brukes til noe.

Gammel plast blir til ny plast.

Glass kan smeltes og brukes på nytt.

Matavfall blir til gass som Maren fyller på tanken.

Restavfall brukes til å varme opp husene med.

Et samlebånd trekker søpla inn i sorteringsanlegget.

Maskiner sender søpla hit og dit.

Etter at bilen er tømt, kjører Maren og Jo ut igjen.

De skal hente mer søppel.

Søppelhvalen er sulten.

Den spiser alt det du kaster i søpla.

trykker

egentlig

• Les ordet søppelbil og klapp stavelser. Hvor mange stavelser er det? Hvor mange vokaler er det?

trene på å lese kjente ord med flyt og lese teksten med innlevelse.

Snakk sammen

•Hva gjør Maren når hun jobber?

•Hva kan søppel brukes til?

•Hva betyr det at vi sorterer noe?

•Forklar hva som skjer med søpla på sorteringsanlegget.

•Les ordene sorteringsanlegg og klapp stavelsene. Hvor mange vokaler er det i ordet?

•Gå på jakt etter flere lange ord i teksten. Les mens du klapper stavelsene. Finn vokalene.

Skrive

Før dere leser

•Finn ord i teksten som starter med st-. Kan du flere ord som starter med st-?

•Les ordet kjører. Kj-lyden har ikke en egen bokstav. Vi skriver kj. Kan du flere ord med kj-lyd?

Verdens beste yrke. Snakk med elevene og skriv sammen. Hva tror du er verdens beste yrke? Hvis du kunne velge, hva hadde du jobbet som da? Hva gjorde du når du var på jobb?

Fokus og Anna Lyse minner elevene på hva de skal gjøre før de leser.

•Hva ser du på bildene?

•Les overskriften. Hva tror du dette handler om?

•Vet du noe om hva som skjer med søpla vår? er

egentlig

Kameraord er et ord vi leser ofte. Les ordet og finn kameraordet i teksten.

søppelbil, trykker

Nøkkelordene kan hjelpe elevene til å huske og forstå teksten. Let og finn nøkkelordene i teksten. Snakk sammen om hvorfor disse ordene er nøkkelord i denne teksten.

Les teksten høyt sammen med elevene.

Snakk sammen

•Hva er jobben til Maren? Hva er jobben til Jo?

•Hva er dunkene fulle av?

Les teksten høyt sammen med elevene.

Snakk sammen

•Hva skjer når Jo trykker på knappen?

•Jobber Jo med en bil eller en hval?

•Hva synes du søppelbilen ligner på?

•Les ordet søppelhval og klapp stavelser. Hvor mange vokaler er det?

•Les ordet munnen. Her er det dobbel konsonant. Finn andre ord med dobbel konsonant i teksten.

•Les kameraordet egentlig. Hva legger du merke til med skrivemåten?

Teksten passer godt å lese høyt sammen i klassen. Snakk sammen om det dere har lest. Er det noen ord noen lurer på hva betyr? Teksten passer også å lese selv for elever som nå er godt i gang med lesingen. Elevene kan

Fabels skriveoppgaver legger opp til at lærer modellerer for elevene ved å skrive tekster sammen med elevene og tenke høyt underveis. Når dere skriver sammen, kan dere stoppe opp og prate om ord som har uregelrett skrivemåte, og slik sette tidlig fokus på for eksempel dobbel konsonant, sj-lyd osv.

Fabels lesehjelper

Elevenes ordforråd/vokabular og kunnskap om temaet som teksten handler om, påvirker hvor lett det er å lese ord de ikke har lest før, som for eksempel ’dunkene’. Ordforråd og kunnskap om tema har i tillegg stor betydning for leseforståelsen. Kunnskap om tema kan i tillegg ha betydning for motivasjon og engasjement. Godt arbeid med førforståelse kan fremme elevenes engasjement og leseforståelse.

39 38 Arbeidsbok 2A side 26–35

søppelbil

Gjør som Anna Lyse: •Tenk på alt du vet fra før om det du skal lese.

Fabel følger fagfornyelsen (LK20) og vekker nysgjerrigheten til elevene. Fabel tar elevene med på en engasjerende reise i norskfaget gjennom utforskende oppgaver, varierte tekster og bruk av nyttige strategier for læring.

Fabel 2 består av:

• Lesebok

• Arbeidsbok A

• Arbeidsbok B

• Lærerveiledning

• Fabel leseserie

• Fabel 1–7 Aschehoug Univers

På Aunivers.no finner du Aschehoug Undervisnings digitale læremidler.