LÆRERVEILEDNING
Anne-Birthe Nyhammer Bjorøy
Bjørn Arild Ersland
Karianne Megard Grønli
Kjersti Lundetræ
Anne-Birthe Nyhammer Bjorøy
Bjørn Arild Ersland
Karianne Megard Grønli
Kjersti Lundetræ
LÆRERVEILEDNING
Norsk for barnetrinnet
INNHOLD
INN I SPRÅKET MED FABEL 3 4
SLIK BRUKER DERE LÆRERVEILEDNINGEN 6
FABELS LESEHJELPER 8
ÅRSPLAN 13
INNHOLD 3A 18
INNHOLD 3B 76
KOPIARK 136
INN I SPRÅKET MED FABEL 3
Norskfaget skal «gi elevene tilgang til kulturens tekster, sjangre og språklige mangfold og skal bidra til at de utvikler språk for å tenke, kommunisere og lære» (LK20), og gi elevene «en utforskende og kritisk tilnærming til språk og tekst» (ibid.). På tredje trinn betyr dette blant annet at elevene skal lære å lese med flyt og forståelse og bruke fagspråk i samtaler om språk og tekster. De skal også lære å reflektere over om det de leser, kan være sant, og hvordan ord vi bruker, kan påvirke andre. I Fabel 3 legger vi til rette for dette gjennom å by på et rikt tekstmangfold og utforskende oppgaver og aktiviteter. Mange av tekstene er spesialskrevet av den kritikerroste og allsidige barnebokforfatteren Bjørn Arild Ersland, men elevene møter også skjønnlitteratur og sakprosa skrevet av andre barnebokforfattere. Tekstene representerer ulike sjangre, som fortelling, faktatekst, intervju, dikt, eventyr og sanger, og gir elevene rom for å oppleve, bli engasjert, undre seg, lære og få innsikt i andre barns tanker og livsbetingelser. I Fabel 3 får elevene også utforske likheter og forskjeller i språk og tekster og erfare kulturelt og språklig mangfold.
Fabels komponenter
Fabel 3 består av Grunnbok A og B, Arbeidsbok A og B og Fabel 1–7 Aschehoug Univers. I Fabel 3 arbeider vi med det samme temaet over tid og på varierte måter for å fremme dybdelæring, kreativitet og engasjement. Grunnbøkene er delt inn i kapitler og tar for seg vidt forskjellige norskfaglige og tverrfaglige tema, som språket vårt, havet, biblioteket, barn i Norge, eventyr, naturen, bildebøker, løgn og ærlighet, og dikt. De fleste kapitlene har to nivådelte tekster og flere andre lesetekster som ikke er nivådelte. Elevene får utforske og bearbeide tekstene gjennom samtaler, skriving, leker, arbeid med ord og begreper og leseforståelsesstrategier. Fabeldyret, som elevene møter helt i starten av Grunnbok A, er en gjennomgangsfigur som gir elevene råd og vink underveis i arbeid med tema og oppgaver.
I hvert kapittel i Grunnbok A og B arbeides det med både lesing, skriving og muntlig språk. For at elevene skal få reflektere over egen læringsprosess, starter kapitlene med å vise sentrale ord og begreper og å fortelle hva de skal øve på. Fabeldyret har også en fast plass på det første oppslaget, hvor det forklarer hva kapittelet handler om, og stiller
spørsmål for å skape forventninger til tema. På oppgavesidene «Hva tenker DU ... og de andre?» og «Utforsk teksten!», som følger etter den første leseteksten, får elevene øve seg på å se teksten i sammenheng med egne meninger og erfaringer og undersøke sjangertrekk og struktur. I Fabel knyttes ulike kunnskapsområder sammen gjennom at elevene eksempelvis lærer fagspråk om bøying av verb, substantiv og adjektiv og hvordan språkbruken vår påvirker andre, med utgangspunkt i de samme lesetekstene. Alle kapitlene tilbyr også varierte og meningsfylte skriveoppgaver i ulike sjangre, der elevene får øve seg på å arbeide både individuelt og sammen med andre. Modelltekster og tydelige skriverammer hjelper dem med å komme i gang med å skrive og strukturere egne tekster. Kapitlene avsluttes med «Min læring», der elevene får bearbeide det de har lært, i muntlige og skriftlige læringsaktiviteter.
I Arbeidsbok A og B finnes en mengde varierte og utforskende oppgaver og aktiviteter til hvert av kapitlene i Grunnbok A og B, der elevene kan undre seg, ha det gøy, lære, lese og skrive. Arbeidsbøkene har en fast struktur, og elevene får arbeide videre med sentrale ord og begreper, grammatikk og rettskriving gjennom samtaler, skriving og tegning. Arbeidsbøkene har også lesetekster på to nivå med leseforståelsesoppgaver der elevene får undersøke tekster med et kritisk blikk. Lesetekstene følges også opp med åpne skriveoppgaver. I Fabel 1–7 Aschehoug Univers finnes innholdet fra grunnbøkene og arbeidsbøkene tilrettelagt for digitale verktøy, i tillegg til en rekke andre digitale ressurser. Her kan du velge om du vil følge våre strukturerte temaer, som gjenspeiler kapitlene i boka, eller sette sammen dine egne favoritter fra det fleksible innholdet.
Leseforståelsesstrategier
For at elevene skal lære seg å lese med flyt og forståelse og bruke lesestrategier for å lære, arbeider vi systematisk med lesestrategier både i grunnbøker, arbeidsbøker og det digitale innholdet i Fabel 3. Her spiller Fabel detektivbyrå en viktig rolle. I starten av Grunnbok A får elevene et gjensyn med de fem detektivene og lesestrategiene de lærte på andre trinn. Samtidig utvides elevenes strategirepertoar noe gjennom at detektivene introduserer nye lesestrategier. Detektivene dukker også opp underveis
i grunnbøkene og gir elevene råd og tips knyttet til lesing, skriving og språklære.
De to første detektivene elevene møter i Fabel 3, er eksperter på førlesingsstrategier. Fokus leser overskrifter og ser nøye på bildene. Han finner formålet med å lese teksten og tenker over hvilken lesemåte det er lurt å velge. Anna Lyse henter fram forkunnskap og skaper forventning til teksten. Strategiene til Fokus og Anna Lyse er viktige for å forstå hva teksten kommer til å handle om, og for å tenke igjennom hva vi kan om temaet fra før. Den tredje detektiven, B. Gripe, har mange smarte framgangsmåter for å finne ut hva ord betyr, og vet at for å forstå teksten er det viktig å legge merke til vanskelige ord og forsøke å forstå dem. B. Gripe finner også nøkkelord som kan brukes til å gjenfortelle eller å skrive en oppsummering av teksten. Den fjerde detektiven, Etterforsker Etterpå, er ekspert på å stille spørsmål til teksten. Slik kan hun finne ut hva i teksten som er viktig, og sjekke om hun har forstått. Den siste detektiven, Lure, oppsummerer og gjenforteller teksten helt til slutt ved å finne det viktigste i hvert avsnitt. Fokus, Anna Lyse, B. Gripe, Etterforsker Etterpå og Lure utgjør altså FABEL detektivbyrå. De har sin egen sang om lesestrategier som finnes i Fabel 1–7 Aschehoug Univers
Å få med alle – differensiering og tilpasset opplæring
Utvikling av lese- og skriveferdigheter er sentralt i norskfaget på 3. trinn. Selv om de fleste elevene er godt i gang med å lære å lese og skrive, er det fortsatt store forskjeller i elevenes ferdigheter. I Fabel er vi opptatt av at alle elevene skal oppleve både mestring og utfordringer. Derfor legger vi til rette for differensiering og tilpasset opplæring i både tekster og oppgaver. Med varierte lesetekster både når det gjelder vanskegrad, tema og sjanger, tror vi at alle elevene skal finne noe de liker ekstra godt å lese. Vi har også mange åpne skriveoppgaver med gode skriverammer som kan løses på ulike måter, alt etter hvor elevene er i skriveutviklingen. I lærerveiledningen og «Fabels lesehjelper» har vi også forslag til hva læreren kan gjøre for å få kunnskap om hva den enkelte eleven mestrer, og for å hjelpe elevene videre med ferdighetsutviklingen. Ikke minst vektlegges gode og trygge relasjoner mellom lærer og elev som et viktig fundament for læring og utvikling.
Slik bruker dere lærerveiledningen
Fabel 3 lærerveiledning viser hvordan dere kan planlegge og gjennomføre en god lese- og skriveopplæring på 3. trinn. Her finner dere forslag til felles leseopplevelser og elevaktiviteter som legger til rette for mestring, samhandling, kreativitet, utforsking og læring.
Hvert
FABELS LESEHJELPER
I de første skoleårene er elevenes leseforståelse i stor grad avhengig av ordlesingsferdighetene. Kommer eleven fram til riktig ord og forstår det, går det vanligvis fint å lese og forstå de enkleste tekstene. Må eleven anstrenge seg mye, og lesingen er veldig tidkrevende, kreves det mer motivasjon og engasjement jo lengre og vanskeligere tekstene er. Det stilles også større krav til oppmerksomhet og hukommelse. Derfor er raske og nøyaktige ordlesingsferdigheter nødvendig både for å utvikle leseferdighet og for lesemotivasjon.
Etter hvert oppnår de fleste elevene rask og nøyaktig ordlesing, og leseforståelsen blir i større grad avhengig av bakgrunnskunnskap, oppmerksomhet, engasjement og strategier. For noen elever går leseutviklingen raskt – de kommer inn i skriftspråket uten vanskeligheter. Andre elever trenger mer eksplisitt eller forklarende undervisning for å oppnå gode ordlesingsferdigheter. For å kunne gi god og tilpasset leseopplæring er kunnskap om leseutvikling, ulike skriftspråklige utfordringer og elevenes leseferdigheter en forutsetning.
Lesehjelperen er en enkel veileder som er utviklet for å hjelpe lærere til å legge merke til ulike sider ved elevens leseferdighet med tanke på å hjelpe eleven videre i leseutviklingen. Som en bakgrunn for Lesehjelperen følger det her en kort repetisjon av den typiske leseutviklingen og hva som kjennetegner god leseferdighet.
DEN TYPISKE LESEUTVIKLINGEN
1 Språklig kompetanse
Den språklige kompetansen elevene har når de begynner på skolen, danner et viktig grunnlag for leseutviklingen. Ved skolestart kan de aller fleste elevene bruke språket i ulike situasjoner overfor ulike mennesker – de har kommunikativ kompetanse. De har også en grammatisk kompetanse. Det vil si at de kjenner ords betydning, bruker riktig setningsoppbygning, bøyer ordene riktig og vet hvordan ordene uttales. I løpet av barnehagealderen er det også mange barn som begynner å utvikle det som kalles fonologisk bevissthet. Det betyr at de blir i stand til å legge merke til lydstrukturen i ord. De kan for eksempel høre hvilke ord som rimer, og hvilke ord som begynner med samme språklyd. Dette er en viktig forutsetning for å komme inn i skriftspråket. Mange barn mestrer dette når de begynner på
skolen, mens andre ikke blir fonologisk bevisste før de begynner å lære bokstavene og hvilke språklyder de representerer. Bokstavene blir på mange måter konkreter for de mer abstrakte språklydene.
2 Bokstavkunnskap
Bokstavkunnskap er naturlig nok avgjørende for å lære å lese. Sikker bokstavkunnskap innebærer at eleven gjenkjenner og kan skrive store og små bokstaver, kan bokstavenes navn og vet hvilke språklyder (fonem) de representerer i skrevne ord. En elev som har sikker bokstavkunnskap, kan raskt og nøyaktig og uten anstrengelse koble bokstaver med riktig bokstavlyd. En god og sikker bokstavkunnskap innebærer også kunnskap om hvilke bokstaver som er vokaler, og hvilke som er konsonanter. I tillegg har vi flere bokstavgrupper som representerer en språklyd, som kj- /ç/ (kjole) og gj- /j/ (gjemme). Disse bokstavgruppene må læres på samme måte som bokstavene, slik at elevene vet hvilke språklyder de representerer.
3 Ordlesing
Ved siden av generell språklig kompetanse og bokstavkunnskap er kunnskap om leseretningen og framgangsmåter for å lese ord viktig. En begynnerleser trekker vanligvis bokstavlydene sammen til ord. Det innebærer at eleven forbinder de ulike bokstavene med språklydene de representerer, og trekker disse sammen til det ordet bokstavstrukturen representerer (eks. h – u – s). Gjennom flere møter med ord og bokstavmønstre vil begynnerleseren gjenkjenne stadig flere ord og deler av ord (eks. se, lø-v-en, hus-et, bok-en). En mer erfaren leser vil oftest gjenkjenne hele ord eller deler av ord, som stavelser eller morfem (ordets minste meningsbærende enhet), uten å måtte gå veien om å trekke bokstavlydene sammen. Eleven leser gjerne skole, fot-ball-mål, båten. Gjenkjenning av ord, eller ordgjenkjenning, forutsetter at bokstavstrukturen er kjent for leseren, for eksempel gjennom at leseren har lest det aktuelle ordet tidligere. Derfor er mengdelesing særlig viktig tidlig i leseutviklingen, fram til eleven kan gjenkjenne ord raskt og nøyaktig og uten å anstrenge seg.
Gode ordlesingsferdigheter forutsetter god bokstavkunnskap uavhengig av om leseren trekker bokstavlydene sammen til ord eller gjenkjenner ordet. Det er nemlig forskjell på å kjenne igjen ordbilder, slik førskolebarn gjerne gjør, og å
gjenkjenne ord og bokstavmønstre, slik gode lesere gjør. Ta det derfor ikke for gitt at en elev som husker mange ordbilder, har god bokstavkunnskap og forutsetninger for å lese nye, ukjente ord. En god leser kan for eksempel med letthet finne ut hvilket ord vi får om s i ordet leser byttes med k. Dette mestrer ikke en elev som kun gjenkjenner ordbilder, og som ikke har sikker bokstavkunnskap.
4 Leseferdighet
Leseferdighet innebærer å forstå og tolke skrift. Tønnessen og Uppstad (2021) hevder at god leseferdighet innebærer en optimal kombinasjon av automatikk og oppmerksomhet. Automatikk er viktig for at leseren ikke skal trenge å bruke mye energi og krefter på å lese. Samtidig må leseren være oppmerksom og for eksempel legge merke til om det som leses, gir mening. Kvaliteten på utførelsen av ferdigheten er altså avhengig av en god kombinasjon av automatikk og oppmerksomhet.
Automatikk kan knyttes til bokstavkunnskap – at leseren har sikker bokstavkunnskap og kan koble bokstaven med riktig lyd uten å nøle; at leseren vet at hj- og gj- leses /j/; at -d til slutt i ord vanligvis er stum; at -ng representerer lyden / ,/; hvordan diftonger som ai, au, øy uttales, osv. Automatikk kan også knyttes til ordlesing. Leseren gjenkjenner ord og bokstavmønstre med letthet og trenger ikke anstrenge seg eller lydere for å komme fram til ordets mening. Leseren har heller ikke problemer med å komme fram til meningen i ord som skrives annerledes enn de uttales, slik som love og bukse
Også tolking eller forståelse kan kobles til automatikk. Ofte kan leseren forstå ordene eller teksten som leses, uten å bruke mye oppmerksomhet eller krefter for å forstå. Samtidig kan vi ikke bare basere oss på automatikk – er vi ikke oppmerksomme nok, får vi gjerne ikke med oss det vi leser. Kanskje er det noen vanskelige ord det er lurt å være ekstra oppmerksom på, eller noe i teksten vi må stanse opp ved for å forstå. Oppmerksomhet er også nødvendig for å legge merke til hva teksten handler om, for å legge merke til om vi leser feil, eller om det er noe som ikke stemmer. Elever som i liten grad kan støtte seg på automatikk når de leser, er ekstra avhengige av å være oppmerksomme når de for eksempel skal lese ordet sol og finne ut at det tilsvarer lydpakken sol i talespråket. Dersom eleven ikke kan lese med flyt og må bruke mye oppmerksomhet og konsentrasjon for hvert ord som leses, blir det anstrengende og
krevende å lese, og det kan gå utover forståelsen. Det samme kan skje dersom eleven leser på autopilot og bruker for mye automatikk. En leser som har en god kombinasjon av automatikk og oppmerksomhet, er på vei til å bli en god leser og å lese med flyt.
LESEHJELPEREN
Tilpasset leseopplæring forutsetter at læreren har lesefaglig innsikt og kunnskap om elevenes leseferdighet og interesser. Slik kunnskap kan det være vanskelig å oppnå mens elevene er samlet i hel klasse. Derfor kan det være nyttig og lærerikt å bruke noe tid med hver enkelt elev – ikke bare for å få kunnskap om hva den enkelte eleven mestrer, men også for å bygge trygge og gode relasjoner mellom lærer og elev. En-til-en-undervisning gir i tillegg en unik mulighet til å støtte og hjelpe eleven videre.
Lesehjelperen beskriver hva det er viktig å legge merke til når du hører elever i lesing. I Lesehjelperen finner du også forslag til tiltak eller arbeidsmåter som kan hjelpe eleven videre i leseutviklingen. Vi anbefaler å observere elevenes leseferdighet ikke bare under lesing av kjente tekster, men også under lesing av en ukjent tekst som er passe vanskelig for eleven. Det vil si at eleven bør klare å lese og forstå om lag 85–90 prosent av ordene i teksten. Gjennom å observere hva eleven mestrer, og hva som er utfordrende når han eller hun leser ukjent tekst, kan du lære mye om elevens leseferdighet. Du kan også bli bedre i stand til å ta gode valg med tanke på tekster og arbeidsmåter for eleven. Hva det er viktig å legge merke til når elevene leser, er selvsagt avhengig av hva som er gjennomgått i undervisningen, og hvor elevene er i leseutviklingen sin. Eksemplene fra Lesehjelperen er delt inn i På vei mot sikker ordlesing og På vei mot å lese tekster med flyt og forståelse
På vei mot sikker ordlesing
Legg merke til følgende Forslag til oppfølging
Er det vanskelig å trekke bokstavlyder sammen til ord?
«Trekker» eleven bokstavlydene sammen, eller sier eleven en og en lyd?
Gjentar eleven ordet som leses?
Kommer eleven fram til ordets mening?
Mestrer eleven å lese lydrette korte ord (to til fem bokstaver)?
Undersøk:
- Har eleven automatisert bokstavlydene?
- Bruker eleven bokstavlyd, eller går eleven via bokstavnavn?
- Hvilke bokstaver er eleven eventuelt usikker på?
Lesesenterets bokstavprøve er et godt og gratis verktøy for å kartlegge bokstavkunnskap. Sammen med eleven kan du lage en oversikt over hvilke bokstaver eleven er trygg på, og hvilke bokstaver eleven trenger å lære. La elevene jakte på ord der de vanskelige bokstavene finnes, og la dem skrive dem samtidig som de sier bokstavlydene. Elever som har vansker med å trekke bokstavlyder sammen til ord, trenger enkle tekster med få og hovedsakelig lydrette ord. Det er også viktig at de får jobbe tilstrekkelig med skriving. Forklar eleven at vi bruker bokstavlyden når vi leser og skriver. La eleven øve på å lese ord som starter med bokstaven han eller hun er usikker på.
Det er lettere å komme fram til ordets mening dersom bokstavlydene «synges» sammen. Bruk gjerne fingeren og modeller hvordan vi kan lese. Hold på eller si bokstavlyden helt til fingeren flyttes til neste bokstav.
Øv på bare å si ordet en gang. Å gjenta alle ord kan gjøre det vanskelig å forstå det som leses. Da er det bedre for forståelsen å lese hele setninger eller avsnitt om igjen.
Å lese er å søke mening. La elevene lese sammenhengende tekster som har et meningsinnhold, slik at de blir vant med at det de leser, betyr noe. Å øve på å lese løsrevne setninger eller lister med ord fremmer ikke meningssøkende lesing. Forklar at ord skal uttales slik de sies i vanlig (skriftspråksnær) tale fordi det gir bedre leseforståelse.
Dersom det er vanskelig å lese lydrette, korte ord, skyldes det trolig et av følgende:
- Eleven har usikker bokstavkunnskap.
- Eleven bruker bokstavnavn og ikke bokstavlyd.
- Eleven er usikker på leseretningen.
- Eleven har ikke skjønt hvordan man leser.
Se tips i det øverste punktet i Lesehjelperen. Be eleven om å si bokstavlydene til ordet og modeller ordlesing. Elever som er usikre på leseretningen, kan gjerne få teipet en pil på pulten sin som indikerer leseretningen. Vanskene kan også skyldes dårlig syn.
Mestrer eleven å lese lydrette lengre ord (seks eller flere bokstaver)?
Gjenkjenner eleven vanlige, korte, ikkelydrette ord som jeg, og, de, det?
Mestrer eleven å lese vanlige, lengre, ikkelydrette ord (eks. sove, hjelp, gikk)?
Ser det ut som om eleven anstrenger øynene (eks. myser, lukker et øye)?
Bruker eleven fingeren som støtte? (Det er helt ok.)
Dersom det går greit å lese korte, lydrette ord, mens det er vanskelig å lese lengre lydrette ord, kan det være at korttidsminnet belastes for mye. Det er lettere å komme fram til ordets mening om vi drar lydene sammen enn om vi sier en og en lyd. Det kan også være lurt å øve mer på å lese tekster med korte ord og enkle setninger. Da vil eleven etter hvert kunne kjenne igjen større deler av ord. Eleven kan også dele ordene inn i større enheter som stavelser eller lese fra vokal til vokal.
Har eleven talespråksnær uttale (eks. /jæi/ for jeg)? Legg merke til om eleven kjenner igjen disse ordene eller om eleven prøver å trekke bokstavene sammen til ord. Forklar at disse ordene ikke leses slik de skrives. Vi må lære å kjenne dem igjen og lære hvordan de uttales. La gjerne eleven gå på ordjakt og markere disse ordene i teksten samtidig som de leses høyt.
Dersom det er vanskelig å lese ikke-lydrette ord, er det lurt å hjelpe eleven til å finne ut hva som gjør ordet vanskelig. Eksempler: I noen ord uttales o som å som i sove. Begynner ordet med hj-, har det j-lyd som i hjelp og hjem. Noen ganger har ord som begynner med g j-lyd (gikk, gift). Finn flere eksempler i den aktuelle kategorien.
Sjekk om det er lettere å lese eller se bokstavene dersom teksten blåses opp. Er du usikker på synet, bør foresatte kontakte optiker. Helsesykepleier kan vanligvis avdekke nærsynthet, ikke langsynthet eller samsynsvansker.
For mange elever kan det være nyttig å bruke pekefingeren som lesehjelper. Det kan hjelpe dem til å styre blikket og oppmerksomheten. Noen elever kan også ha nytte av å holde et kort av kartong eller en linjal under linjen.
På vei mot å lese tekster med flyt og forståelse
Legg merke tilForslag til oppfølging
Kjenner eleven igjen tidligere leste ord?
Mestrer eleven å lese ord med diftonger (eks. ei, au, øy)?
Mestrer eleven å lese ord med bokstavgrupper som kj-, skjog -ng?
Mestrer eleven å lese ord med dobbel konsonant?
Noen elever tror at å lese er å trekke bokstavlyder sammen til ord. Be elevene om å legge merke til om det er ord de kjenner igjen. Disse ordene kan elevene i så fall bare si. Ord vi har lest mange ganger, kjenner vi gjerne igjen.
Hvis det er vanskelig å lese ord med diftonger, er det lurt å øve på diftongene. Diftongene kan gjerne introduseres og øves på, på samme måte som bokstavene.
Hvis det er vanskelig å lese ord der to eller flere bokstaver representerer en språklyd, kan det være lurt å øve på disse. Ord som begynner med kj-, uttales alltid /ç/. Det kan være lurt å introdusere disse bokstavgruppene på samme måte som bokstavene. Forklar at vi ikke har en bokstav til alle språklydene. Derfor må noen lyder ha to eller tre bokstaver.
Dersom dobbel konsonant er vanskelig, kan det hjelpe å la eleven lese ordpar som bile-bille, man-mann, ven-venn. La eleven sammenlikne ordene. Hvordan leser vi bile, og hvordan leser vi bille, og hva betyr ordene? Hva skjer med vokalen før den doble konsonanten? Forklar prinsippet og øv litt. Når vi leser bille, er i-lyden kort, og så kan vi hvile litt på l-lyden.
Er det vanskelig å lese lange ord?
Legger eleven merke til egne feillesninger og om det som leses, gir mening?
Forklar at ord kan leses på mange måter, og la eleven utforske ulike måter å lese ord på. Vi kan trekke bokstavlyder sammen til ord (h-u-s), vi kan lese fra vokal til vokal/ stavelser (sta-vel-ser), vi kan kjenne igjen hele ord, vi kan kjenne igjen deler av ord (bil-en), vi kan dele opp ord (lys-pære). Hvilke lesemåter synes eleven fungerer? Vis med eksempler og modeller.
Noen elever leser for å bli ferdig, eller de leser raskere enn de har ferdighet til. Når det trenes på lesing, er det lurt å lese høyt inntil leseferdigheten er automatisert. Da kan en voksen eller en annen lesevenn gi et hint når det leses feil. Bevisstgjør eleven på at vi leser for å forstå eller å lære, og la elevene lese sammenhengende og meningsbærende tekster. (Å lese lister med ord fremmer ikke meningssøkende lesing.) Vis hvordan en bokstav er nok til å endre ordets mening.
Leser eleven endelsene riktig?En del unge elever ser bare på starten av ordet og gjetter slutten. La elevene trene seg på å se på hele ordet før de sier det.
Bruker eleven informasjon fra skilletegn som punktum, komma, utropstegn og spørsmålstegn (tonefall, pauser)?
Legger eleven merke til ord som er vanskelige å forstå?
Legg merke til om det høres ut som om eleven leser med forståelse. Kunnskap om punktum, spørsmålstegn og utropstegn hjelper elevene til å få bedre intonasjon av setninger, og det kan støtte leseforståelsen. Vis hvordan skilletegnene gir oss beskjed om når vi skal ta pause (,.), når vi skal opp med tonen (?), og når vi skal heve stemmen (!). La elevene øve seg på å lese et avsnitt fra en bok eller et dikt som har en del skilletegn. Lek med ulike måter å lese tekstene på. Hvordan ville en ekspert lest denne teksten høyt? Når er det lettest å forstå det som leses? La elevene framføre tekstene for hverandre med innlevelse i par eller større grupper. NB! Det er viktig at elevene får en positiv opplevelse og framfører noe de mestrer.
Oppfordre eleven til å prøve å finne ut hva ord betyr.
Framgangsmåter:
a) Lese ordet en gang til for å sjekke at det ble lest riktig
b) Lese setningen en gang til
c) Lese videre og se om ordet blir forklart senere
d) Se på bilder og lese bildetekster
e) Spørre en medelev
f) Slå opp i ordbok
g) Spørre læreren
Bruker eleven overskrift og illustrasjoner til å foregripe teksten?
Forklar eleven at overskriften forteller oss hva teksten handler om, og at det derfor er viktig å lese den. Lær elevene at før lesing av tekst er det lurt å bruke tid på å lese overskrift og illustrasjoner og tenke over hva de tror at teksten handler om. Overskrifter, illustrasjoner og bildetekster er like viktige å lese som resten av teksten. Vis til lesedetektivene Fokus og Anna Lyse.
Kan eleven fortelle hva teksten handler om?
Øv på å gjenfortelle teksten. Noen ganger er det lurt å lese teksten en ekstra gang med tanke på at den skal gjenfortelles. Bruk gjerne strukturen i teksten. Dersom det er en fortelling, kan vi starte ganske enkelt: Først ..., så ..., til slutt ... Noen ganger kan det passe å finne nøkkelord og gjenfortelle en hovedmening fra hvert avsnitt. Når det gjelder faktatekster, kan elevene gjerne få leseoppdrag som «Når du har lest denne teksten, skal du ...
a) vite fem ting om ...
b) vite hva ... og hvorfor ...
c) vite hvordan ...
d) fortelle hva du vet om ..., og hva mer du lurer på.»
Kan eleven lese med flyt?Ved siden av å øve på punktene over er det viktig å få nok lesetrening. Repetert lesing kan gi bedre leseflyt. Dette er imidlertid en metode som må brukes med omhu fordi det kan oppleves som demotiverende. Repetert lesing kan være en god arbeidsmåte dersom formålet er å øve seg på å framføre noe, som dikt, leseteater eller en smakebit fra en bok til bokpresentasjon. Repetert lesing kan også være nyttig dersom elevene skal lære noe av teksten og leser teksten med et nytt formål, som å finne det viktigste i teksten eller å undersøke hvilke ord forfatteren bruker om hovedpersonen. Flere internasjonale undersøkelser viser at å lese flere tekster én gang gir like god framgang i leseflyt av ukjente tekster som det å lese en og samme tekst flere ganger. I tillegg kan det gi bedre vokabular og lesemotivasjon. Repetert lesing gir først og fremst effekt på lesing av ordene som forekommer i den aktuelle teksten.
Kan eleven bruke leseforståelsesstrategier selvstendig?
Samtal gjerne med elevene om hva de gjør når de skal i gang med å lese en ny tekst, og la elevene sammenlikne egen praksis med det Fokus og Anna Lyse gjør. La elevene fortelle hverandre hva de kan gjøre når de møter vanskelige ord i teksten, og se om de kan få noen tips fra B. Gripe. Hvilke strategier som er hensiktsmessige å bruke, avhenger selvsagt av teksttype og formålet med lesingen. Etterforsker Etterpå og Lure har gode strategier som kan brukes etter lesing. Ha gjerne detektivene synlige i klasserommet, slik at elevene kan minnes på hva det er lurt å gjøre når de leser tekster.
Får eleven nok lesetrening?Nok lesetrening er sentralt både for å oppnå leseflyt og god leseforståelse. Selv om elevene får lesing i lekse, er det mange elever som ikke leser nok hjemme. Derfor er det viktig å sette av tid på skolen til elevenes egen lesing. God tilgang til litteratur i ulike sjangre og med ulik tematikk og vanskegrad er viktig for å kunne bygge opp under leseinteressen til elevene. Før elevene har oppnådd leseflyt, er det mer krevende å lese. Da er det ekstra viktig at de får lese tekster som er passe utfordrende, og som gir dem lyst til å lese. Gi gjerne elevene et leseoppdrag. Du kan for eksempel be dem finne noe morsomt, noe overraskende eller et langt og vanskelig ord, eller be dem legge merke til ord som går igjen i teksten. Med tanke på leselekser er det viktig å være lydhør overfor foreldrenes erfaringer med leseleksen og hva som er realistisk å få til. Gi dem råd om hvordan de kan jobbe med lesingen sammen med barnet sitt, og fortell dem hvorfor det er viktig. For noen elever kan parlesing, veksellesing eller det å lese høyt mens de lytter til en innspilling av teksten, være motiverende. Uansett er det viktig at de er oppmerksomme og klarer å følge med i teksten.
Tønnessen, F.E., & Uppstad, P.H. (2021). Leseferdighet. I K. Lundetræ & F.E. Tønnessen (red.), Å lykkes med lesing: Tidlig innsats og tilpasset leseopplæring (2. utg.). Gyldendal Akademisk.
ÅRSPLAN
Fabel 3 legger opp til å arbeide med et tema over 2–4 uker. Dere kan tilpasse lengden på temaperiodene, etter hva som passer med andre fag, aktiviteter og tverrfaglige tema i skolens planer.
Fabel detektivbyrå
•Fabel detektivbyrå
Lesestrategier
•Fortellinger om hvordan språkbruk og ordvalg påvirker andre
Hva sier du?
august / september
Bli en havekspert!
•Lesestrategi: Oppsummere teksten
•Språklig tema: Setninger og ord
•Skrive tekst med replikker
•Faktatekst og sammensatte tekster
•Bruke ekspertord for å fortelle og beskrive
•Skrive faktatekster med faguttrykk og avsnitt
PeriodeKapittelInnholdKompetansemål som dekkes i periodenTverrfaglig tema
•Lese tekster med flyt og forståelse og bruke lesestrategier målrettet for å lære
•Lese og lytte til fortellinger, eventyr, sangtekster, faktabøker og andre tekster på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og samtale om hva tekstene betyr for eleven
•Bruke fagspråk om setningsoppbygning og bøying av verb, substantiv og adjektiv i samtaler om språk og om egne og andres tekster
•Beskrive, fortelle og argumentere muntlig og skriftlig og bruke språket på kreative måter
•Reflektere over hvordan språkbruken vår påvirker andre, og hvordan vi tilpasser og endrer språket i ulike situasjoner
•Lese tekster med flyt og forståelse og bruke lesestrategier målrettet for å lære
•Samtale om forskjellen mellom meninger og fakta i tekster
•Kombinere ulike uttrykksformer i sammensatte tekster
•Følge opp innspill fra andre i faglige samtaler og stille oppklarende og utdypende spørsmål
•Bruke fagspråk om setningsoppbygning og
bøying av verb, substantiv og adjektiv i samtaler om språk og om egne og andres tekster
Folkehelse og livsmestring
Demokrati og medborgerskap
Bærekraftig utvikling
2
oktober
Grøss og gru!
• Spennende fortellinger
• Dele opp sammensatte ord
• Språklig tema: Sammensatte ord
• Skrive fortellinger med innledning, hoveddel og avslutning
Vi er forskjellige
Husk lånekortet!
• Fortellinger som gir innsikt i hva andre tenker og mener
• Språklig tema: dobbel konsonant
• Gi uttrykk for egne tanker og meninger og lytte til andres meninger og innspill
• Skrive fortellinger i jeg-person
• Faktatekster om bibliotek
• Bokanmeldelser
• Lesestrategi: lage spørsmål til teksten
• Skrive bokanmeldelser
• Lese og lytte til fortellinger, eventyr, sangtekster, faktabøker og andre tekster på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og samtale om hva tekstene betyr for eleven
• Lese tekster med flyt og forståelse og bruke lesestrategier målrettet for å lære
• Utforske og formidle tekster gjennom samtale, skriving, lek, bevegelse og andre kreative uttrykk
• Skrive tekster med funksjonell håndskrift og med tastatur
• Bruke fagspråk om setningsoppbygning og bøying av verb, substantiv og adjektiv i samtaler om språk og om egne og andres tekster
• Lese og lytte til fortellinger, eventyr, sangtekster, faktabøker og andre tekster på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og samtale om hva tekstene betyr for eleven
• Lese tekster med flyt og forståelse og bruke lesestrategier målrettet for å lære
• Utforske og formidle tekster gjennom samtale, skriving, lek, bevegelse og andre kreative uttrykk
• Samtale om forskjellen mellom meninger og fakta i tekster
• Reflektere over hvordan språkbruken vår påvirker andre, og hvordan vi tilpasser og endrer språket i ulike situasjoner
• Velge bøker fra bibliotek ut fra egne interesser og leseferdigheter
• Utforske og formidle tekster gjennom samtale, skriving, lek, bevegelse og andre kreative uttrykk
• Holde muntlige presentasjoner med og uten digitale ressurser
• Kombinere ulike uttrykksformer i sammensatte tekster
• Bruke fagspråk om setningsoppbygning og bøying av verb, substantiv og adjektiv i samtaler om språk og om egne og andres tekster
Folkehelse og livsmestring
Hei, her er jeg!
• Presentasjoner som viser noe av mangfoldet blant barn i Norge
• Beskrive og fortelle om seg selv
• Språklig tema: verb
• Skrive presentasjoner som sammensatt tekst
• Lese og lytte til fortellinger, eventyr, sangtekster, faktabøker og andre tekster på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og samtale om hva tekstene betyr for eleven
• Utforske og formidle tekster gjennom samtale, skriving, lek, bevegelse og andre kreative uttrykk
• Holde muntlige presentasjoner med og uten digitale ressurser
• Kombinere ulike uttrykksformer i sammensatte tekster
• Beskrive, fortelle og argumentere muntlig og skriftlig og bruke språket på kreative måter
• Skrive tekster med funksjonell håndskrift og med tastatur
• Bruke fagspråk om setningsoppbygning og bøying av verb, substantiv og adjektiv i samtaler om språk og om egne og andres tekster
Folkehelse og livsmestring
Demokrati og medborgerskap
Folkehelse og livsmestring
Demokrati og medborgerskap
Folkehelse og livsmestring
Demokrati og medborgerskap
4
desember
Hei, hå! Nå er det jul igjen!
Eventyr
• Fortelling med flere kapitler
• Lesestrategi: Stoppe opp for å tenke ut hva som skjer videre, og for å oppsummere handlingen fra forrige kapittel
• Språklig tema: Substantiv
• Eventyr i tradisjonell og moderne form
• Lesestrategi: VUL-skjema
• Språklig tema: Adjektiv
• Skrive egne eventyr med kjennetegn fra eventyrsjangeren
5
januar
januar / februar
Språket vårt• Fortellinger og faktatekst om bokmål og nynorsk og ulike dialekter i Norge
• Språklig tema: Synonymer
• Ordbok og ordliste
• Lese og lytte til fortellinger, eventyr, sangtekster, faktabøker og andre tekster på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og samtale om hva tekstene betyr for eleven
• Lese tekster med flyt og forståelse og bruke lesestrategier målrettet for å lære
• Bruke fagspråk om setningsoppbygning og bøying av verb, substantiv og adjektiv i samtaler om språk og om egne og andres tekster
• Lese og lytte til fortellinger, eventyr, sangtekster, faktabøker og andre tekster på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og samtale om hva tekstene betyr for eleven
• Lese tekster med flyt og forståelse og bruke lesestrategier målrettet for å lære
• Utforske og formidle tekster gjennom samtale, skriving, lek, bevegelse og andre kreative uttrykk
• Beskrive, fortelle og argumentere muntlig og skriftlig og bruke språket på kreative måter
• Skrive tekster med funksjonell håndskrift og med tastatur
• Bruke fagspråk om setningsoppbygning og bøying av verb, substantiv og adjektiv i samtaler om språk og om egne og andres tekster
• Lese og lytte til fortellinger, eventyr, sangtekster, faktabøker og andre tekster på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og samtale om hva tekstene betyr for eleven
• Bruke fagspråk om setningsoppbygning og bøying av verb, substantiv og adjektiv i samtaler om språk og om egne og andres tekster
• Sammenlikne ord og uttrykk i norsk og andre språk
• Utforske og samtale om språklig variasjon og mangfold i nærmiljøet
• Utforske forskjeller og likheter mellom skriving på hovedmål og sidemål
Folkehelse og livsmestring
Demokrati og medborgerskap
februar / mars
Superhelter• Fantasifulle fortellinger
• Lese ord uten å uttale stumme lyder
• Språklig tema: Verb, substantiv og adjektiv
• Skrive egne fantasifulle fortellinger med virkemidler som gir fortellingen spenning
Ut på tur• Faktatekster, fortellinger, rapporter om tur og natur
• Lesestrategi: Å velge lesemåte etter målet med lesingen
• Fortelle om egne opplevelser og følge opp innspill fra andre
• Språklig tema: Kj-lyd
• Skrive egne turrapporter som sammensatte tekster
Bildebøker• Faktatekst om bildebøker
• Utdrag fra bildebøker
• Lesestrategi: Lese alle deler av en sammensatt tekst
• Lese og tolke bilder
• Skape egne bildebøker
• Lese og lytte til fortellinger, eventyr, sangtekster, faktabøker og andre tekster på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og samtale om hva tekstene betyr for eleven
• Utforske og formidle tekster gjennom samtale, skriving, lek, bevegelse og andre kreative uttrykk
• Beskrive, fortelle og argumentere muntlig og skriftlig og bruke språket på kreative måter
• Skrive tekster med funksjonell håndskrift og med tastatur
• Bruke fagspråk om setningsoppbygning og bøying av verb, substantiv og adjektiv i samtaler om språk og om egne og andres tekster
• Lese og lytte til fortellinger, eventyr, sangtekster, faktabøker og andre tekster på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og samtale om hva tekstene betyr for eleven
• Lese tekster med flyt og forståelse og bruke lesestrategier målrettet for å lære
• Kombinere ulike uttrykksformer i sammensatte tekster
• Følge opp innspill fra andre i faglige samtaler og stille oppklarende og utdypende spørsmål
• Beskrive, fortelle og argumentere muntlig og skriftlig og bruke språket på kreative måter
• Skrive tekster med funksjonell håndskrift og med tastatur
Folkehelse og livsmestring
• Lese og lytte til fortellinger, eventyr, sangtekster, faktabøker og andre tekster på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og samtale om hva tekstene betyr for eleven
• Utforske og formidle tekster gjennom samtale, skriving, lek, bevegelse og andre kreative uttrykk
• Kombinere ulike uttrykksformer i sammensatte tekster
• Beskrive, fortelle og argumentere muntlig og skriftlig og bruke språket på kreative måter
Folkehelse og livsmestring
Bærekraftig utvikling
9 mai
Løgn og
ærlighet
• Fortellinger om løgn og ærlighet
• Språklig tema: Sj-lyden
• Se på roten i ord for å finne ut hva ordet betyr
• Skrive fortellinger med innledning, hoveddel og avslutning
• Lese og lytte til fortellinger, eventyr, sangtekster, faktabøker og andre tekster på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og samtale om hva tekstene betyr for eleven
• Utforske og formidle tekster gjennom samtale, skriving, lek, bevegelse og andre kreative uttrykk
• Følge opp innspill fra andre i faglige samtaler og stille oppklarende og utdypende spørsmål
• Beskrive, fortelle og argumentere muntlig og skriftlig og bruke språket på kreative måter
• Reflektere over hvordan språkbruken vår påvirker andre, og hvordan vi tilpasser og endrer språket i ulike situasjoner
Demokrati og medborgerskap
Folkehelse og livsmestring
Mot sommer
• Dikt med og uten rim
• Språklig tema: Antonymer
• Skrive dikt med rim og etter mønster
• Lese og lytte til fortellinger, eventyr, sangtekster, faktabøker og andre tekster på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og samtale om hva tekstene betyr for eleven
• Lese tekster med flyt og forståelse og bruke lesestrategier målrettet for å lære
• Utforske og formidle tekster gjennom samtale, skriving, lek, bevegelse og andre kreative uttrykk
• Beskrive, fortelle og argumentere muntlig og skriftlig og bruke språket på kreative måter
• Kombinere ulike uttrykksformer i sammensatte tekster
Folkehelse og livsmestring
INNHOLD 3A
Fabel detektivbyrå 20
Da detektivene tok ferie 21
1 Hva sier du? 22
Oppstart 24
Vigg–Varg 4–2 25
Utforsk teksten! 25
Lær om ... Setninger og ord 25
Ny mobil 26
Les og forstå ... 26
B. Gripes leseknep Stavelser 26
Ord kan brukes forskjellig 27
Skriv! Replikker 27
Ordfabrikken 28
Lures oppsummering 28
Sammenlikne tekstene i kapittelet 28
Min læring 29
2 Bli en havekspert! 30
Oppstart 32
Det er mye hav rundt Norge 33
Fabel detektivbyrå B. Gripe 33
Utforsk teksten! 34
Lær om ... Ekspertord 34
Alt lever av noe annet 34
Les og forstå ... 35
Lures skrivetips Avsnitt 35
Hvordan jobber en havforsker? 35
Skriv! Faktatekst 36
På havets bunn står skutene 36
Lures oppsummering 36
Sammenlikne tekstene i kapittelet 37
Min læring 37
3 Grøss og gru 38
Oppstart 40
Naboen er en heks 41
Utforsk teksten! 41
Lær om ... Sammensatte ord 42
Du trenger skrekk for å skremme 42
Les og forstå ... 42
B. Gripes leseknep Sammensatte ord 42
Viktig å vite om alt som kan skremme deg 43
Skriv! Skummel fortelling 43
En mørk historie 43
Lures oppsummering 44
Sammenlikne tekstene i kapittelet 44
Min læring 45
4 Vi er forskjellige
Oppstart 48
Dusjing i gymmen 49
Utforsk teksten! 49
46
Lær om ... Dobbel konsonant 50
De kule fetterne 50
Les og forstå ... 50
B. Gripes leseknep Dobbel konsonant 50
Kjære dagbok 51
Skriv! Dagbok 51
Alice Andersen 52
Lures oppsummering 52
Sammenlikne tekstene i kapittelet 52
Min læring 53
5 Husk lånekortet! 54
Oppstart 56
Deichman 57
Fabel detektivbyrå Etterforsker Etterpå 57
Utforsk teksten! 58
Lær om ... Stor forbokstav 58
Skolebiblioteket på Spangereid 58
Les og forstå ... 59
Tenk på alt vi vet! 59
Bokanmeldelser 60
Skriv! Min favorittbok 60
Det er gratis å låne 61
Sammenlikne tekstene i kapittelet 61
Min læring 61
6 Hei, her er jeg! 62
Oppstart 64
En hemmelig skatt 65
Utforsk teksten! 65
Lær om ... Verb 66
Hytta i Holum 66
Les og forstå ... 66
Lures skrivetips Sammensatt tekst 66
Jeg elsker fotball 67
Skriv! Presentasjon 67
Matheo Emilian (8) har gitt ut ny bok 68
Lures oppsummering 68
Sammenlikne tekstene i kapittelet 68
Min læring 69
7 Hei, hå! Nå er det jul igjen! 70
Oppstart 72
Lær om ... Substantiv 73
Julegavekanonen 73
Kven er det no som bankar på 75
FABEL DETEKTIVBYRÅ
detektivbyrå
Læringsmål
Lese og skrive
Bak i lærerveiledningen finner dere rollekort og en plakat med detektivene. Heng opp plakaten i klasserommet. La elevene være med på å bestemme en plassering, slik at de blir mer bevisste på at den er der.
•Lese og lytte til fortellinger og samtale om hva de betyr for elevene
•Repetere lesestrategier elevene kan bruke målrettet for å lære
Lesestrategier før lesing:
•Se på bilder og lese overskrifter
•Tenke over hva som er formålet med lesingen, og velge hensiktsmessig lesemåte
•Aktivere bakgrunnskunnskap og tenke over hva vi vet fra før
Lesestrategier under lesing:
•Være oppmerksomme og legge merke til om det vi leser, gir mening
•Legge merke til om det er ord vi ikke forstår, og finne ut hva ord betyr
•Ta lesestopp og reflektere over avsnitt eller tekstdeler
•Notere nøkkelord
Lesestrategier etter lesing:
•Lage spørsmål til teksten
•Finne flere nøkkelord
•Lage en oppsummering av teksten
Oppstartsaktivitet
Lytt til sangen om Fabel detektivbyrå. Den finner dere på Aunivers.no
Snakk sammen
•Hva gjør en detektiv?
•Hva gjør detektivene i Fabel detektivbyrå?
Arbeid med lesestrategier
I Fabel detektivbyrå blir elevene kjent med fem detektiver som viser fram hver sin strategi for leseforståelse. Lesestrategiene hjelper oss til bedre å forstå det vi leser. Detektivene bruker strategier som gode lesere benytter seg av. Disse strategiene handler om ...
•å forutse hva teksten kommer til å handle om.
•å trekke inn egne erfaringer og førforståelse.
•å stille spørsmål til teksten.
•å oppklare nye ord og uttrykk underveis.
•å sammenfatte teksten med egne ord.
Strategiene kan arbeides med både i høytlesing og når elevene leser selv. Med de yngste elevene vil strukturert arbeid med lesestrategiene i høytlesingen legge grunnlaget for senere å kunne ta i bruk strategiene i egen lesing. I innføringen av lesestrategiene er det derfor viktig at læreren modellerer og viser fram hvordan de brukes. Gjennom høytlesing og felles samtaler om lesing blir elevene veiledet inn i hvordan og hvorfor det er lurt å bruke lesestrategier når vi leser.
Alle strategiene er like viktige. For å hjelpe elevene i gang med å bruke dem blir de bedre kjent med en og en strategi utover i boka. Detektiven dukker opp igjen i lesetekstene på oppgavesidene i boka. Her blir elevene minnet på hva de skal gjøre for å bruke strategien til detektiven.
Gjennom detektivene i Fabel detektivbyrå arbeider elevene med lesestrategier på en leken og konkret måte. Når lesestrategien knyttes til en konkret figur, kan den være lettere å huske. Detektiven viser fram hva vi gjør når vi leser en ny tekst. Elevene oppfordres til å gjøre det samme når de leser selv. Elevene blir aktive i leseprosessen og i arbeidet med teksten og får trening i å bruke enkle strategier for å forstå det de leser.
I dette oppslaget møter vi alle detektivene i Fabel detektivbyrå. Teksten gir en kort innføring i strategiene hver enkelt bruker.
• Fokus ser på overskrifter og bilder og velger en passende lesemåte.
• Anna Lyse tenker igjennom hva hun kan fra før, og hva hun vil utforske videre. Dette setter hun opp i et V (vet) U (utforske) L (lært)-skjema.
• B. Gripe ser etter vanskelige eller nye ord og viser fram strategier for å finne ut hva ord betyr. Han finner nøkkelord som Lure kan bruke til å oppsummere og skrive sammendrag.
• Etterforsker Etterpå lager spørsmål til teksten for å sjekke om hun har forstått alt hun har lest. Hun er klar over at svarene ikke alltid finnes i teksten. Noen ganger må vi finne svar andre steder.
• Lure oppsummerer det viktigste fra teksten og noterer det detektivene har lært av teksten, i VUL-skjemaet.
Fabel detektivbyrå, side 10–11
Før dere leser
• Se på bildet sammen. Hva gjør de fem detektivene? Hvilket utstyr bruker de?
Snakk sammen
Les teksten høyt sammen med elevene. Snakk sammen om hva de ulike detektivene gjør. Fortell elevene at i Fabel 3 skal de bli bedre kjent med dem. Detektivene gir lesetips og viser oss hva som er lurt å gjøre når vi skal lese og forstå.
•Hva betyr det at Fabel detektivbyrå løser leseoppdrag?
•Hvilke to detektiver jobber med saken først? Hva gjør de?
•Hvilket verktøy har B. Gripe? Hva tror dere han bruker det til?
•Hva gjør Etterforsker Etterpå?
•Hva gjør Lure?
Arbeidsbok 3A, side 4–9
•Arbeid med lesestrategier
Kopiark 1A, B, 2A, B og Fabel detektivbyrå
Da detektivene tok ferie, side 12–17
Før dere leser
Se sammen med elevene på bilder, overskrift og snakkebobler. Les teksten i snakkeboblene og snakk sammen om tipsene detektivene kommer med. Har elevene brukt noen av lesestrategiene før?
Bruk tipsene fra snakkeboblene når dere leser fortellingen.
Les teksten høyt sammen. Gi elevene et leseoppdrag før dere starter: Les teksten og finn ett eller to nøkkelord til hvert avsnitt.
Snakk sammen
•Hva vil detektivene gjøre i ferien?
•Hva tar de med seg på turen?
•Hvilke nøkkelord fant du?
•Bruk nøkkelordene og gjenfortell det du leste, til en venn.
Les teksten høyt sammen. Gi elevene et leseoppdrag før dere starter: Les teksten og finn nøkkelord.
Snakk sammen
•Skriv nøkkelord fra teksten i en liste.
•Hvorfor valgte du disse nøkkelordene?
Forklar for en venn.
•Hvor drar detektivene på ferie?
•Hvordan går det når de skal sette opp teltet?
•Hva gjør de resten av kvelden?
•Hvilke lesetips får dere fra de fem detektivene?
•Gjør oppgaven fra Lure på side 17.
I dette kapittelet skal du øve på
•å tenke over hvordan vi snakker i ulike situasjoner
•å lage korte og lange setninger
•å oppsummere det viktigste fra teksten
Noen ganger bruker du ord for å forklare noe helt nøyaktig. Andre ganger bruker du ord for å overtale. Når du er sint, bruker du andre ord enn når du er glad. Voksne snakker ofte annerledes enn barn.
Hva er ulikt med måten du snakker på hjemme og på skolen?
Kommer
Kom. Kommer du? Nå må du komme! Vil du være så snill og komme? Hvorfor kommer du ikke?
Kom!!
Kom nå!!
Nå kommer du!!!
HVIS IKKE DU KOMMER NÅ! NÅ KOMMER DU, ELLER SÅ ... !!!
1
Hva sier du?
Læringsmål
Lese og skrive
• Lese og lytte til fortellinger med dialog
• Samtale om hva dialog og handling i tekstene betyr for elevene
• Lese fortellinger for å få innblikk i andre menneskers utfordringer
• Utforske bruk av replikker i egen skriving
Lesestrategi
• Oppsummere det viktigste fra teksten.
• Dele opp lange ord i mindre deler for å lese med flyt
Muntlig kommunikasjon og språklig mangfold
• Samtale om hvordan ordvalg og språk påvirker andre
• Ord å lære: ord, setning, påvirke, situasjon, samtale
Språket som system
• Bruke fagspråk om setningsoppbygning
• Utforske hvordan setninger kan bygges ut og kortes ned
Tverrfaglige tema
Folkehelse og livsmestring
• Gi uttrykk for egne tanker og erfaringer om hvordan språk påvirker relasjoner og sosiale fellesskap
Demokrati og medborgerskap
• Utvikle evnen til å forstå og håndtere ulike meninger gjennom refleksjon og dialog
Arbeid med ord og begreper
Temaord: ord, setning, påvirke, situasjon, samtale
Les ordene i boblene, skriv dem i sirkler av farget papir, og heng dem godt synlig i klasserommet. Elevene snakker sammen om ordene i par. Kan de forklare dem for hverandre? Er det noen av ordene de ikke har hørt før? Forklar om nødvendig. La ordene henge oppe i klasserommet i den perioden dere arbeider med temaet. Vis til ordene, og snakk om hva de betyr når de dukker opp i samtaler og tekster dere leser.
Ulike måter å snakke på
Når vi snakker med hverandre, tilpasser vi måten vi snakker på, ut fra hvem vi snakker med. For eksempel
bruker vi andre ord når vi snakker med et lite barn, enn når vi snakker med rektor. Vi snakker ulikt når vi møter venner, og når vi møter noen vi ikke kjenner. Vi tilpasser språket i ulike situasjoner. Noen ganger velger vi ord som kan påvirke andre til å tenke eller mene det samme som oss. Andre ganger velger vi ord for å bli lagt merke til. Følelsene våre har betydning for hvordan vi snakker. Vi bruker andre ord når vi er sinte, enn når vi er glade.
Oppstartsaktivitet
Speiderrop
I denne øvelsen får elevene kjenne på virkningen av å bruke stemmen på ulike måter.
Speiderropet nedenfor ledes av læreren (L), og elevene (E) svarer. Veksle mellom vanlig stemme, hviskestemme og høye rop. Dere finner flere speiderrop på internett.
L: Yogi yogi yogi! E: Hei hei hei! L: Yogi yogi yogi!
E: Hei hei hei! L: Yogi E: Hei! L: Yogi! E: Hei!
L: Yogi yogi yogi! E: Hei hei hei!
L: Ole Ole Ole! E: Brumm Brumm Brumm!
L: Ole Ole Ole! E: Brumm Brumm Brumm! L: Ole!
E: Brumm! L: Ole! E: Brumm! L: Ole Ole Ole!
E: Brumm Brumm Brumm!
L: Nasse Nasse Nasse! E: Nøff nøff nøff! L: Nasse Nasse Nasse! E: Nøff nøff nøff! L: Nasse! E: Nøff! L: Nasse!
E: Nøff! L: Nasse Nasse Nasse! E: Nøff nøff nøff!
L: Yogi Ole Nasse! E: Hei Brumm nøff! L: Yogi Ole Nasse! E: Hei Brumm nøff! L: Yogi! E: Hei! L: Ole!
E: Brumm! L: Yogi Ole Nasse! E: Hei Brumm nøff!
Kommer du?, side 19
Før dere leser
• Les overskriften og se på siden sammen.
• Hva tror dere denne teksten handler om?
Les teksten høyt sammen med elevene.
Snakk sammen
• Hva er forskjellen på å si «Vil du være så snill å komme?» og å si «Kom!»?
• Kan dere andre måter å be noen komme på?
• Når bruker dere mange ord?
• Når bruker dere få ord?
Tips til videre arbeid
Arbeidsbok 3A, side 10–17
• Lærestrategi: tankekart og begrepskart
• Språklig tema: ord og setninger
• Lesestrategier: før, under og etter lesing
Ord påvirker
Ordene vi sier til hverandre, påvirker hvordan vi reagerer eller føler oss. Vi kan bruke ord som får andre til å føle seg verdifulle og glade. Andre ord kan såre og bidra til at noen mister troen på seg selv. I dette kapittelet skal elevene lese tekster med mange dialoger. Det som blir sagt i fortellingene, er merket med replikkstreker. For å forstå hvordan personene i fortellingen reagerer på det som blir sagt, må vi av og til lese mellom linjene. Andre ganger er reaksjoner direkte beskrevet i teksten.
For å tolke og reflektere rundt hvordan dialogene i teksten viser at språket påvirker andre, trenger elevene å mestre relevante lesestrategier. Det kan være ...
•å aktivere bakgrunnskunnskap for å forstå teksten i lys av egne erfaringer.
•å vite hvordan fortellinger er bygd opp av både dialog, handlingsreferat og tankereferat.
•å lese mellom linjene og forstå det som ikke står direkte i teksten.
VIGG–VARG
Side 20–23
Før dere leser
Les teksten høyt sammen. Gi elevene et leseoppdrag før dere starter: Les teksten og legg merke til hvem Mats snakker med i løpet av fortellingen.
Snakk sammen
•Hvordan vet vi at det er noen som snakker, når vi leser teksten?
•Hvordan snakker Mats når han er trøtt, på fotballbanen og etter kampen?
•Lag en passende stemme og les replikkene med innlevelse.
•Hvorfor snakker Mats ulikt til pappa før og etter kampen?
Finn nøkkelordene sint og unnskyld i teksten.
•Snakk sammen om hva nøkkelordene hjelper oss til å huske og forstå i teksten.
•Er det andre ord som også kan være nøkkelord?
UTFORSK TEKSTEN!
Side 24–25
Se sammen med elevene på bilder og overskrift. Hvem snakker sammen på bildene? Hva tror dere de sier til hverandre? Noen av setningene i teksten har en liten strek først. Dette kalles replikkstrek. Det som står etter denne streken, er det som blir sagt.
Les teksten høyt sammen. Gi elevene et leseoppdrag før dere starter: Les teksten og legg merke til hvilke setninger som er replikker.
Snakk sammen
• Hvilke setninger i teksten er replikker? Les replikkene med en passende stemme.
• Hvordan snakker Mats til pappa når han blir vekket?
•Hvordan snakker Mats når han svarer Tiril?
•Hvorfor er det replikkstreker noen steder i teksten?
Finn nøkkelordene våkne og gruer seg i teksten.
•Snakk sammen om hva nøkkelordene hjelper oss til å huske og forstå i teksten.
•Er det andre ord som også kan være nøkkelord?
Oppgavesiden «Hva tenker DU ... og de andre?» legger til rette for utforsking av innholdet i tekstene. I oppgavene må elevene se teksten i sammenheng med egne meninger eller erfaringer med hvordan de liker å bli snakket til. La elevene snakke sammen om hvordan ord de bruker, kan påvirke andre på ulike måter. Oppgavesiden«Utforsk teksten!» retter seg mot strukturen i fortellingen og er bygd opp rundt ulike situasjoner Mats opplever i løpet av en dag. I oppgave 1–4 ser vi på hvilken informasjon leseren får gjennom dialogene i teksten. I oppgave 5 og 6 må elevene reflektere rundt hvilke ord forfatteren har valgt for å få fram hva Mats føler i de ulike situasjonene. Oppgavene kan løses på ulike nivå og ha flere mulige svar. Det er viktig å gi elevene tid til å tenke og formulere egne svar. For mange elever er det lettere å sette ord på hva de tenker og forstår, når de får jobbe med oppgavene sammen med andre. Oppgavene egner seg derfor godt som muntlige aktiviteter. Nederst på siden finner dere en samtaleoppgave og en skriveoppgave. Her kan elever fordype seg i temaet som fortellingen tar opp.
LÆR OM ... Side 26–27
Setninger og ord
I disse oppgavene trener elevene på å bruke ord til å lage setninger og til å bygge ut setningene. De utforsker også hva som skjer når de tar bort ord, slik
at setningene blir kortere, og hva som skjer når vi legger til flere ord i setningene.
NY MOBIL
Side 28–31
Før dere leser
LES OG FORSTÅ MED ...
Side 32
Se sammen på bilder og overskrift før dere leser. Hvem snakker sammen på bildene?
Hva betyr snakkeboblene på illustrasjonen på side 30 og 31? Legg merke til at mange av setningene i teksten har replikkstreker.
Les teksten høyt sammen. Vis elevene hvordan vi leser replikkene med passende tonefall, og la dem prøve selv etterpå. Gi elevene et lese-oppdrag før dere starter: Les teksten og øv på å lese replikkene med flyt og passende tonefall.
Snakk sammen
•Hvem snakker sammen i denne teksten?
•Hva er situasjonen i denne samtalen? Hvor møtes de, og hva har skjedd?
•Hva tenker du om det Oskar sier til Herman?
•Hva betyr det at folk kan bli avhengig av noe?
Finn nøkkelordene mobil og avhengig i teksten.
•Snakk sammen om hva nøkkelordene hjelper oss til å huske og forstå i teksten.
•Er det andre ord som også kan være nøkkelord?
Les teksten høyt sammen. Gi elevene et leseoppdrag før dere starter: Les teksten og finn argumenter mamma sier, som begrunner hvorfor Oskar ikke skal ha mobil. Et argument er en forklaring på hvorfor du mener noe.
Snakk sammen
•Hvilke argumenter har mamma? Lag en liste.
•Hvilke argumenter har Oskar? Lag en ny liste.
•Er det noen av argumentene du er enig i? Er det noen du er uenig i?
•Velg et avsnitt som dere øver på å lese med innlevelse. Hvordan høres stemmen til Oskar ut når han har veldig lyst på noe?
Finn nøkkelordene misunnelig, koster og foreldremøtet i teksten.
•Snakk sammen om hva nøkkelordene hjelper oss til å huske og forstå i teksten.
•Er det andre ord som også kan være nøkkelord?
Etterforsker Etterpå stiller flere spørsmål til teksten. Elevene må både finne informasjon, tolke og reflektere for å svare på spørsmålene. Spørsmålene er merket etter hvilken tekst de hører til, nivå 1 eller 2.
I «Velg en av oppgavene» kan elevene bearbeide teksten videre gjennom andre kreative og estetiske uttrykksformer. La dem bli med på å avgjøre hvordan de helst vil jobbe med teksten. Elever som ønsker å jobbe med samme oppgave, kan samarbeide. I de fleste kapitlene i Fabel 3 finner dere denne oppgavetypen. De gjenkjennelige fargene gjør det lett for elevene å vite at de her kan medvirke til valg av arbeidsform.
Oppgavene til dette kapittelet har fokus på hvordan ord vi bruker, påvirker andre, og oppgavene egner seg godt til drøfting og refleksjoner i fellesskap.
B. GRIPES LESEKNEP
Side 33
Stavelser
Med «B. Gripes leseknep» får elevene trene på avkodingsferdigheter. I oppgavene øver de på å lese med flyt. I dette kapittelet er tipset å dele opp lange eller ukjente ord i stavelser og lese slik at det er en vokal i hver stavelse. For at det skal være nyttig å lese ord med stavelser, må leseren kjenne igjen vokalene i ordet. Når du finner vokalene, kan du dele ordet i stavelser.
Snakk med elevene om at når de møter lange ord som er vanskelige å lese, kan de dele dem i stavelser. Dette gjelder også tekster i andre fag. Ta gjerne fram en tekst fra samfunnsfag eller naturfag, og vis dem hvordan de kan bruke leseknepene på alle tekster, ikke bare tekster de finner i norskboka. Minn elevene på B. Gripes leseknep hver gang de møter en ny tekst, slik at de stadig får overført strategien til nye lesesituasjoner. En annen strategi er å dele sammensatte ord i meningsbærende enheter, morfem, for eksempel kjempe-lenge, foreldre-møte
ORD KAN BRUKES TIL MYE
Side 34–35
Før dere leser
SKRIV! Side 36–37
Se sammen med elevene på bilder, overskrift og hvordan teksten er delt inn i mindre deler. Hva tror elevene forfatteren mener med overskriften Ord kan brukes forskjellig? Hva tror elevene at teksten handler om?
Minn elevene på at målet med dette kapittelet er å bli bevisste på hvordan ordene våre påvirker andre.
Replikker
I Fabel møter elevene modelltekster som viser hvordan de kan skrive egne tekster. Her er det beskrivelser av samtaler og replikker som er i fokus. Vi ser på replikkstreker og på hvordan tekster forteller hvordan noe blir sagt. Ropes, hviskes eller snakkes det?
La elevene utforske.
•Hva handler teksten om?
•Hvordan ser vi forskjell på det noen sier, og resten av teksten?
•Hvordan forteller forfatteren oss hva slags stemme den som snakker, bruker?
•Får vi vite noe mer om situasjonen?
Les spørsmålene på side 35 før dere leser teksten, og gi elevene leseoppdrag: Hvordan tror dere stemmen til dem som snakker, høres ut? Er den streng eller mild, sint eller glad? Hvordan hadde din stemme vært hvis det var du som snakket i disse tekstene?
Snakk sammen
Les en og en tekst høyt sammen. Legg inn et stopp etter hver del og snakk sammen.
•Hva fikk vi vite i denne delen?
•Hva slags stemme tror dere de snakket med?
• Hva ville du sagt og gjort i en situasjon som denne?
Elevene løser oppgavene på side 35. Minn elevene på at ordet situasjon forklares på side 25.
Fabels lesehjelper
Ord kan leses på mange måter. Elever som ikke har automatisert ordlesingen, kan ha fordel av å prøve ut ulike ordlesingsstrategier.
•Vi kan trekke bokstavlyder sammen til ord (h-u-s).
•Vi kan kjenne igjen korte ord, slik at vi bare ser hva som står (og, det).
• Vi kan kjenne igjen hele ord eller deler av ord (bil-en).
•Vi kan dele opp ord (lys-pære).
•Vi kan lese fra vokal til vokal eller stavelser.
Det viktigste er at vi hele tiden søker mening!
På side 37 finner elevene en huskeliste til skriving av samtaler. Planlegg skrivingen, for eksempel med et tankekart.
Elevene kan skrive sammen to og to og gi hverandre innspill, fagkunnskap og støtte underveis i skrivingen. Tekstene kan skrives på papir eller digitalt. Dersom tekstene skrives digitalt, er det lettere å revidere underveis.
Når elevene har skrevet et utkast til en tekst, kan de lese tekstene for hverandre og gi respons. Dersom de har skrevet én tekst sammen, kan de gi respons i grupper. Når læreren modellerer, ser elevene hvordan de kan gi god og positiv respons til hverandre.
Elevene bør ha fokus på innholdet i tekstene når de gir respons.
•Kan du si minst én ting som var bra med denne teksten?
•Får vi vite nok om situasjonen rundt samtalen i teksten?
•Har teksten replikkstreker?
•Får vi vite på hvilken måte noe blir sagt?
Elevene kan revidere tekstene sine etter å ha fått respons fra medelever og / eller lærer. Rettskriving tas helt til slutt. Den delen av responsen bør være rettet mot det den enkelte har behov for å fokusere på, og det kan være lurt å avgrense hvor mange rettskrivnings-områder du griper fatt i om gangen.
ORDFABRIKKEN
Side 38–39
Teksten er et sammendrag av Angès de Lestrades bildebok Ordfabrikken. Boka kan lånes på biblioteket dersom dere vil lese den. Formålet med å lese denne teksten i dette kapittelet er å vise elevene et mangfold av tekster innenfor samme tema og skape refleksjoner hos elevene.
Se på overskrift og illustrasjoner. Les teksten sammen med elevene.
Snakk sammen
• Hva handler teksten om?
• Sammenlikn hvordan barna i teksten har det, med slik dere har det. Hva er forskjellig?
• Hvordan hadde dere likt å bo i dette landet?
• Er det noen situasjoner som kunne blitt vanskelige dersom dere bodde der?
• Hvordan kan vi snakke med hverandre hvis vi ikke har ord?
• Likte dere teksten? Hvorfor / hvorfor ikke?
Videre bearbeiding av teksten kan skje på flere måter. På side 40 finner dere oppgaver til teksten. Dere kan også velge noen av disse aktivitetene:
• Skriv fortsettelsen på fortellingen.
• Lag lister over ord dere ville ønsket dere dersom dere bodde i dette landet.
• Lag tegninger eller enkle animasjoner til teksten.
Drodlebob l e r
LURES OPPSUMMERING
Side 40
På denne siden finner dere oppgaver som kan brukes til oppsummering og bearbeiding av teksten «Ordfabrikken».
SAMMENLIKNE TEKSTENE I KAPITTELET
Se en gang til på teksten «Vigg–Varg 4–2». Les også teksten «Ordfabrikken». Dere kan også sammenlikne flere av tekstene i dette kapittelet. Når elevene sammenlikner tekster, får de utforsket ulike kjennetegn ved tekster, og de får reflektert rundt forfatterens formål med tekstene, tekstenes påvirkningskraft og troverdighet.
Snakk sammen
• Hva er likt i tekstene?
• Hva er forskjellig i tekstene?
• Hvilken tekst likte du best å lese? Hvorfor?
• Hvilken tekst var lettest å lese? Hvorfor?
• Hva ønsker forfatteren å fortelle oss med teksten «Vigg–Varg 4–2», tror dere?
• Hva ønsker forfatteren å fortelle oss med teksten «Ordfabrikken», tror dere?
MIN LÆRING
I «Min læring» får elevene mulighet til å vise sin kompetanse ved å utforske og bruke språk og kunnskap i aktiviteter sammen med andre. I dette kapittelet får elevene bruke fagspråk i samtaler, og de får utforske ulike sider ved språket. La elevene arbeide to og to.
I aktivitetene kan elevene få vist hvordan de mestrer å ...
• si det samme på flere måter.
• variere og tilpasse språket til situasjonen.
• forklare faguttrykk fra kapittelet.
Legg også merke til om elevene kan ...
• sette ord på hva de har lært om språk og språkbruk.
• forklare hvordan vi kan tilpasse ordvalg og tonefall til ulike situasjoner.
• dra nytte av kunnskapene fra dette kapittelet i tekster og samtaler i andre sammenhenger.
Legg merke til om elevene mestrer vurderingsaktivitetene selvstendig, og om de trenger litt eller mye hjelp.
Elevene kan medvirke i egen læring og utvikling gjennom samtaler om hva de selv føler at de mestrer, hva som er utfordrende, og hva de selv ønsker og trenger å trene på framover.
Tips til mer å lese om språk og språkbruk
Mektige kvinner av Linn T. Sunne
Venner og uvenner av Linn T. Sunne
Lines verden av Anneli Klepp
Bli med hjem av Johanne E. Andersen og Hilde Hodnefjell
Neon av Johanne E. Andersen og Hilde Hodnefjell
Sanger
Dere kan søke opp tekst og melodi på internett.
«Innestemme» – Turbotroll
«Min hatt den har tre kanter» – bytt flere og flere ord ut med tegn for hver gang dere synger.
Bli en havekspert!
I dette kapittelet skal du øve på
•å lese og forstå sammensatte tekster
•å bruke ekspertord for å fortelle og skrive
•å legge merke til vanskelige ord når du leser
•å skrive faktatekster ved hjelp av skriverammer og støtteord
En ekspert kan mye om en spesiell sak eller et tema. Ekspertene bruker ofte mange ekspertord når de skal forklare noe om sitt tema. På skolen har du bruk for ekspertord i mange fag.
Vi lærer nye ord hele livet
Vi ser en fugl vi ikke har sett før, og fuglen har et navn.
Er det en måke, en and eller en gås?
Vi får en fisk på kroken. Er det en torsk eller en sei, eller er det bare en fisk?
Når vi skal ut på havet, hva slags båt er vi om bord i?
Er det en robåt, en fiskebåt, en seilbåt eller en ubåt?
For å snakke helt nøyaktig må vi bruke ekspertord.
For eksempel om vi ser en måke og vi vet at det er en måke, da kaller vi heller fuglen for en måke enn for en fugl.
Kan du noen ekspertord om fotball? Eller om hunder?
Ka f o
6 Hvordan kan vi vite at det vi leser om en faktatekst er sant?
Hvorfor må vi ha regler for hvor vi kan lete etter olje? Tenk at du dykker ned havet.
Fabel følger fagfornyelsen (LK20) og vekker nysgjerrigheten til elevene. Fabel tar elevene med på en engasjerende reise i norskfaget gjennom utforskende oppgaver, varierte tekster og bruk av nyttige strategier for læring.
Fabel 3 består av:
• Grunnbok A
• Grunnbok B
• Arbeidsbok A
• Arbeidsbok B
• Lærerveiledning
• Fabel leseserie
• Fabel 1–7 Aschehoug Univers
På Aunivers.no finner du Aschehougs digitale læremidler.