Fabel 4: Lærerveiledning by Aschehoug Utdanning

LÆRERVEILEDNING

Anne-Birthe Nyhammer Bjorøy

Bjørn Arild Ersland

Karianne Megard Grønli

Kjersti Lundetræ

4B 4A

Anne-Birthe Nyhammer Bjorøy

Bjørn Arild Ersland

Karianne Megard Grønli

Kjersti Lundetræ 4B

LÆRERVEILEDNING

Norsk for barnetrinnet

INNHOLD

NORSKFAGET MED FABEL 4 4

SLIK BRUKER DERE LÆRERVEILEDNINGEN 6

FABELS LESEHJELPER 8

FAGPRAT 15

ÅRSPLAN 16

INNHOLD 4A 20

INNHOLD 4B 78

AKTIVITETER 136

KOPIARK 139

NORSKFAGET MED FABEL 4

Fabel 4 er et nyskrevet læremiddel til LK20 som er forskningsbasert og solid forankret i skolehverdagen. Med Fabel 4 får elevene arbeide godt med både kjerneelementene i norskfaget, kompetansemålene og de tverrfaglige temaene.

Ifølge LK20 skal norskfaget «gi elevene tilgang til kulturens tekster, sjangre og språklige mangfold og skal bidra til at de utvikler språk for å tenke, kommunisere og lære», og gi elevene «en utforskende og kritisk tilnærming til språk og tekst» (ibid.). På fjerde trinn betyr dette blant annet at elevene skal lese tekster med flyt og forståelse og bruke lesestrategier målrettet for å lære. De skal også lære å samtale om forskjellen mellom meninger og fakta i tekster og følge opp innspill fra andre i faglige samtaler og stille oppklarende og utdypende spørsmål. I Fabel 4 legger vi til rette for dette ved å by på et rikt tekstmangfold og utforskende oppgaver og aktiviteter. De fleste tekstene er spesialskrevet av den kritikerroste og allsidige barnebokforfatteren Bjørn Arild Ersland, men elevene møter også skjønnlitteratur og sakprosa skrevet av andre barnebokforfattere. Tekstene representerer ulike sjangre som fortelling, faktatekst, intervju, dikt og fantasy, og gir elevene rom for å oppleve, bli engasjert, undre seg, lære og få innsikt i andre barns tanker og livsbetingelser. I Fabel 4 får elevene også utforske og samtale om språklig variasjon og mangfold i nærmiljøet.

Fabels komponenter

Fabel 4 består av Grunnbok A og B, Arbeidsbok A og B og Fabel 1–7 Aschehoug Univers. I Fabel 4 arbeider vi med det samme temaet over tid og på varierte måter for å fremme dybdelæring, kreativitet og engasjement. Grunnbøkene er delt inn i kapitler og tar for seg vidt forskjellige norskfaglige og tverrfaglige tema som språket vårt, Munch, teater, klassikere, naturen, meninger, fakta og dikt. Kapitlene har varierte lesetekster som elevene får utforske og bearbeide gjennom samtaler, skriving, leker, arbeid med ord og begreper, og leseforståelsesstrategier. Fabeldyret, som elevene ble kjent med i Fabel 3, er en gjennomgangsfigur som gir råd og vink underveis i arbeid med tema og oppgaver.

I hvert kapittel i Grunnbok A og B arbeides det med både lesing, skriving og muntlig språk. For å skape forventning til innholdet i kapittelet og for å la

elevene reflektere over egen læring, starter kapitlene med å vise sentrale ord og begreper og å fortelle hva de skal øve på. På oppgavesidene «Hva tenker DU ... og de andre?» og «Utforsk teksten!», som følger etter den første leseteksten, får elevene øve seg på å se teksten i sammenheng med egne meninger og erfaringer og undersøke sjangertrekk og struktur.

I Fabel knyttes ulike kunnskapsområder sammen gjennom at elevene eksempelvis lærer fagspråk om bøying av verb, substantiv og adjektiv og får reflektere over hvordan språkbruken vår påvirker andre, med utgangspunkt i lesetekstene. Alle kapitlene tilbyr også varierte og meningsfylte skriveoppgaver i ulike sjangre, der elevene får øve seg på å arbeide både individuelt og sammen med andre. Modelltekster og tydelige skriverammer hjelper dem til å komme i gang med å skrive og strukturere egne tekster. Kapitlene avsluttes med «Min læring», der elevene får bearbeide egen læring og bruke det de har lært i muntlige og skriftlige læringsaktiviteter.

I Arbeidsbok A og B er det en stor mengde varierte og utforskende oppgaver og aktiviteter til hvert av kapitlene i Grunnbok A og B, der elevene kan undre seg, ha det gøy, lære, lese og skrive. Arbeidsbøkene har en fast struktur, og elevene får arbeide videre med sentrale ord og begreper, grammatikk og rettskriving gjennom samtaler, skriving og tegning. Arbeidsbøkene har også lesetekster med leseforståelsesoppgaver der elevene får undersøke tekster med et kritisk blikk. Lesetekstene følges også opp med åpne skriveoppgaver. I Fabel 1–7 Aschehoug Univers er innholdet fra grunnboka tilrettelagt for digitale verktøy, i tillegg til en rekke andre digitale ressurser. Her kan det arbeides med temaene gjennom både strukturerte læringsløp og fleksibelt innhold.

Leseforståelsesstrategier

For at elevene skal lære seg å lese med flyt og forståelse og bruke lesestrategier for å lære, arbeider vi systematisk med lesestrategier både i grunnbøker, arbeidsbøker og det digitale innholdet i Fabel 4. Her spiller strategiene til detektivene i Fabel detektivbyrå en viktig rolle. I starten av Grunnbok A får elevene et kort gjensyn med detektivene fra Fabel detektivbyrå og lesestrategiene som kan brukes før, under og etter lesing. Detektivene dukker også opp i hvert av

kapitlene i grunnboka og gir elevene råd og tips knyttet til lesing, skriving og språklære. Fokus, Anna Lyse, B. Gripe, Etterforsker Etterpå og Lure utgjør altså FABEL detektivbyrå. De har sin egen sang om lesestrategier som finnes i Fabel 1–7 Aschehoug Univers. De første lesestrategiene elevene møter i Fabel 4, handler om å forberede lesingen og å koble seg på det teksten handler om. Eksempler på førlesingsstrategier er å lese overskrifter, studere bildene og tenke over hva teksten kommer til å handle om.

Andre førlesingsstrategier er å tenke over hva de kan om dette fra før, og å velge lesemåte. Videre møter elevene strategier som kan brukes under lesingen, som ulike framgangsmåter for å finne ut hva vanskelige ord og setninger betyr, og å stille spørsmål til teksten underveis i lesingen for å sjekke egen forståelse. For at elevene lettere skal huske og forstå det de har lest, presenteres de også for strategier som kan brukes etter lesing, som å fortelle hva de synes er det viktigste i teksten, finne nøkkelord og gjenfortelle eller oppsummere teksten.

ETTERFORSKER ETTERPÅLURE

Å få med alle – differensiering og tilpasset opplæring

Videreutvikling av elevenes lese- og skriveferdigheter er sentralt i norskfaget på fjerde trinn. Selv om de fleste elevene er godt i gang med både lesing og skriving, er det stor variasjon i elevenes ferdigheter. I Fabel er vi opptatt av at alle skal oppleve både mestring og utfordringer. Derfor legger vi til rette for differensiering og tilpasset opplæring i både tekster og oppgaver. Med varierte lesetekster både når det gjelder vanskegrad, tema og sjanger, tror vi at alle elevene skal finne noe de liker ekstra godt å lese. Vi har også mange åpne skriveoppgaver med gode skriverammer som kan løses på ulike måter, alt etter hvor elevene er i skriveutviklingen. I lærerveiledningen og «Fabels lesehjelper» har vi også forslag til hva læreren kan gjøre for å få kunnskap om hva den enkelte eleven mestrer, og for å hjelpe elevene videre med ferdig-hetsutviklingen. Ikke minst vektlegges gode og trygge relasjoner mellom lærer og elev som et viktig fundament for læring og utvikling.

FOKUSANNA LYSE B.GRIPE

Slik bruker dere lærerveiledningen

Fabel 4 lærerveiledning viser hvordan dere kan planlegge og gjennomføre en god lese- og skriveopplæring på 4. trinn. Her finner dere forslag til felles leseopplevelser og elevaktiviteter som legger til rette for mestring, samhandling, kreativitet, utforsking og læring.

FABELS LESEHJELPER

I de første skoleårene er elevenes leseforståelse i stor grad avhengig av ordlesingsferdighetene. Kommer eleven fram til riktig ord og forstår det, går det vanligvis fint å lese og forstå de enkleste tekstene. Må eleven anstrenge seg mye, og lesingen er veldig tidkrevende, kreves det mer motivasjon og engasjement jo lengre og vanskeligere tekstene er. Det stilles også større krav til oppmerksomhet og hukommelse. Derfor er raske og nøyaktige ordlesingsferdigheter nødvendig for å utvikle både leseferdighet og lesemotivasjon.

Etter hvert oppnår de fleste elevene rask og nøyaktig ordlesing, og leseforståelsen blir i større grad avhengig av bakgrunnskunnskap, oppmerksomhet, engasjement og strategier. For noen elever går leseutviklingen raskt – de kommer inn i skriftspråket uten vanskeligheter. Andre elever trenger mer eksplisitt, eller forklarende, undervisning for å oppnå gode ordlesingsferdigheter. For å kunne gi god og tilpasset leseopplæring er kunnskap om leseutvikling, ulike skriftspråklige utfordringer og elevenes leseferdigheter en forutsetning.

Lesehjelperen er en enkel veileder som er utviklet for å hjelpe lærere til å legge merke til ulike sider ved elevens leseferdighet med tanke på å hjelpe eleven videre i leseutviklingen. Som en bakgrunn for Lesehjelperen følger det her en kort repetisjon av den typiske leseutviklingen og hva som kjennetegner god leseferdighet.

DEN TYPISKE LESEUTVIKLINGEN

1 Språklig kompetanse

Den språklige kompetansen elevene har når de begynner på skolen, danner et viktig grunnlag for leseutviklingen. Ved skolestart kan de aller fleste elevene bruke språket i ulike situasjoner overfor ulike mennesker – de har kommunikativ kompetanse. De har også en grammatisk kompetanse, det vil si at de kjenner ords betydning, bruker riktig setningsoppbygging, bøyer ordene riktig og vet hvordan ordene uttales. I løpet av barnehagealderen er det også mange barn som begynner å utvikle det som kalles fonologisk bevissthet. Det betyr at de blir i stand til å legge merke til lydstrukturen i ord. De kan for eksempel høre hvilke ord som rimer, og hvilke ord som begynner med samme språklyd. Dette er en viktig forutsetning for å komme inn i skriftspråket.

Mange barn mestrer dette når de begynner på skolen, mens andre ikke blir fonologisk bevisste før de begynner å lære bokstavene og hvilke språklyder de representerer. Bokstavene blir på mange måter konkreter for de mer abstrakte språklydene.

2 Bokstavkunnskap

Bokstavkunnskap er naturlig nok avgjørende for å lære å lese. Sikker bokstavkunnskap innebærer at eleven gjenkjenner og kan skrive store og små bokstaver, kan bokstavenes navn og vet hvilke språklyder (fonem) de representerer i skrevne ord. En elev som har sikker bokstavkunnskap, kan raskt og nøyaktig og uten anstrengelse koble bokstaver med riktig bokstavlyd. En god og sikker bokstavkunnskap innebærer også kunnskap om hvilke bokstaver som er vokaler og hvilke som er konsonanter. I tillegg har vi flere språklyder på norsk som skrives med to eller flere bokstaver, som kj- /ç/ (kjole) og gj- /j/ (gjemme). Disse bokstavgruppene må læres på samme måte som bokstavene slik at elevene vet hvilke språklyder de representerer.

3 Ordlesing

Ved siden av generell språklig kompetanse og bokstavkunnskap er kunnskap om leseretningen og framgangsmåter for å lese ord viktig. En begynnerleser trekker vanligvis bokstavlydene sammen til ord. Det innebærer at eleven forbinder de ulike bokstavene med språklydene de representerer, og trekker disse sammen til det ordet bokstavstrukturen representerer (eks. h – u – s). Gjennom flere møter med ord og bokstavmønstre vil begynnerleseren gjenkjenne stadig flere ord og deler av ord (eks. løv-en, hus-et, bok-en). En mer erfaren leser vil oftest gjenkjenne hele ord eller deler av ord som stavelser eller morfem (ordets minste meningsbærende enhet), uten å måtte gå veien om å trekke bokstavlydene sammen. Eleven leser gjerne sko-le, fot-ball-mål, båt-en. Gjenkjenning av ord, eller ordgjenkjenning, forutsetter at bokstavstrukturen er kjent for leseren, for eksempel gjennom at leseren har lest det aktuelle ordet tidligere. Derfor er mengdelesing særlig viktig tidlig i leseutviklingen, fram til eleven kan gjenkjenne ord raskt og nøyaktig og uten å anstrenge seg.

Gode ordlesingsferdigheter forutsetter god bokstavkunnskap uavhengig av om leseren trekker bokstavlydene sammen til ord eller gjenkjenner ordet.

Det er nemlig forskjell på å kjenne igjen ordbilder, slik førskolebarn gjerne gjør, og å gjenkjenne ord og bokstavmønstre, slik gode lesere gjør. Ta det derfor ikke for gitt at en elev som husker mange ordbilder, har god bokstavkunnskap og forutsetninger for å lese nye, ukjente ord. En god leser kan for eksempel med letthet finne ut hvilket ord vi får om s i ordet leser byttes med k. Dette mestrer ikke en elev som kun gjenkjenner ordbilder, og som ikke har sikker bokstavkunnskap.

4 Leseferdighet

Leseferdighet innebærer å forstå og tolke skrift. Tønnessen og Uppstad (2021) hevder at god leseferdighet innebærer en optimal kombinasjon av automatikk og oppmerksomhet. Automatikk er viktig for at leseren ikke skal trenge å bruke mye energi og krefter på å lese. Samtidig må leseren være oppmerksom og for eksempel legge merke til om det som leses, gir mening. Kvaliteten på utførelsen av ferdigheten er altså avhengig av en god kombinasjon av automatikk og oppmerksomhet.

Automatikk kan knyttes til bokstavkunnskap – at leseren har sikker bokstavkunnskap og kan koble bokstaven med riktig lyd uten å nøle, at leseren vet at hj- og gj- leses /j/, at -d til slutt i ord vanligvis er «stum», at -ng representerer lyden / /, hvordan diftonger som ai, au, øy uttales osv. Automatikk kan også knyttes til ordlesing. Leseren gjenkjenner ord og bokstavmønstre med letthet og trenger ikke anstrenge seg eller lydere for å komme fram til ordets mening. Leseren har heller ikke problemer med å komme fram til meningen i ord som skrives annerledes enn de uttales, slik som love og bukse.

Også tolking eller forståelse kan kobles til automatikk. Ofte kan leseren forstå ordene eller teksten som leses, uten å bruke mye oppmerksomhet eller krefter for å forstå. Samtidig kan vi ikke bare basere oss på automatikk – er vi ikke oppmerksomme nok, får vi gjerne ikke med oss det vi leser. Kanskje er det noen vanskelige ord det er lurt å være ekstra oppmerksom på, eller noe i teksten vi må stanse opp ved for å forstå. Oppmerksomhet er også nødvendig for å legge merke til hva teksten handler om, for å legge merke til om vi leser feil, eller om det er noe som ikke stemmer. Elever som i liten grad kan støtte seg på automatikk når de leser, er ekstra avhengige av å være oppmerksomme når de for eksempel skal lese ordet sol og finne ut at det tilsvarer lydpakken sol i talespråket. Dersom eleven ikke kan lese med flyt og

må bruke mye oppmerksomhet og konsentrasjon for hvert ord som leses, blir det anstrengende og krevende å lese, og det kan gå utover forståelsen. Det samme kan skje dersom eleven leser på autopilot og bruker for mye automatikk. En leser som har en god kombinasjon av automatikk og oppmerksomhet, er på vei til å bli en god leser og å lese med flyt.

LESEHJELPEREN

Tilpasset leseopplæring forutsetter at læreren har lesefaglig innsikt og kunnskap om elevenes leseferdighet og interesser. Slik kunnskap kan det være vanskelig å oppnå mens elevene er samlet i hel klasse. Derfor kan det være nyttig og lærerikt å bruke noe tid med hver enkelt elev – ikke bare for å få kunnskap om hva den enkelte eleven mestrer, men også for å bygge trygge og gode relasjoner mellom lærer og elev. En-til-en-undervisning gir i tillegg en unik mulighet til å støtte og hjelpe eleven videre. Lesehjelperen beskriver hva det er viktig å legge merke til når du hører elever i lesing. I Lesehjelperen finner du også forslag til tiltak eller arbeidsmåter som kan hjelpe eleven videre i leseutviklingen. Vi anbefaler å observere elevens leseferdighet ikke bare under lesing av kjente tekster, men også under lesing av en ukjent tekst som er passe vanskelig for eleven. Det vil si at eleven bør klare å lese og forstå 85–90 prosent av ordene i teksten. Ved å observere hva eleven mestrer, og hva som er utfordrende når han eller hun leser ukjent tekst, kan du lære mye om elevenes leseferdighet. Du kan også bli bedre i stand til å ta gode valg med tanke på tekster og arbeidsmåter for eleven. Hva det er viktig å legge merke til når elevene leser, er selvsagt avhengig av hva som er gjennomgått i undervisningen, og hvor elevene er i leseutviklingen sin. Eksemplene fra Lesehjelperen er delt inn i På vei mot sikker ordlesing og På vei mot å lese tekster med flyt og forståelse.

På vei mot sikker ordlesing

Legg merke til følgende Forslag til oppfølging

Er det vanskelig å trekke bokstavlyder sammen til ord?

«Trekker» eleven bokstavlydene sammen, eller sier eleven én og én lyd?

Gjentar eleven ordet som leses?

Kommer eleven fram til ordets mening?

Undersøk:

- Har eleven automatisert bokstavlydene?

- Bruker eleven bokstavlyd, eller går eleven via bokstavnavn?

- Hvilke bokstaver er eleven eventuelt usikker på?

Lesesenterets bokstavprøve er et godt og gratis verktøy for å kartlegge bokstavkunnskap. Sammen med eleven kan du lage en oversikt over hvilke bokstaver eleven er trygg på, og hvilke bokstaver eleven trenger å lære. La elevene jakte på ord der de vanskelige bokstavene finnes, og la dem skrive dem samtidig som de sier bokstavlydene. Elever som har vansker med å trekke bokstavlyder sammen til ord, trenger enkle tekster med få og hovedsakelig lydrette ord. Det er også viktig at de får jobbe tilstrekkelig med skriving. Forklar eleven at vi bruker bokstavlyden når vi leser og skriver. La eleven øve på å lese ord som starter med bokstaven de er usikre på.

Det er lettere å komme fram til ordets mening dersom bokstavlydene «synges» sammen. Bruk gjerne fingeren og modeller hvordan vi kan lese. Hold på / si bokstavlyden helt til fingeren flyttes til neste bokstav.

Øv på å bare si ordet en gang. Å gjenta alle ord kan gjøre det vanskeligere å forstå det som leses. Da er det bedre for forståelsen å lese hele setninger eller avsnitt om igjen.

Å lese er å søke mening. La elevene lese sammenhengende tekster som har et meningsinnhold, slik at de blir vant med at det de leser, betyr noe. Å øve på å lese løsrevne setninger eller lister med ord fremmer ikke meningssøkende lesing. Forklar at ord skal uttales slik de sies i vanlig (skriftspråksnær) tale, fordi det gir bedre leseforståelse. Undersøk om eleven forstår ordet.

Mestrer eleven å lese lydrette korte ord (to til fem bokstaver)?

Mestrer eleven å lese lydrette lengre ord (seks eller flere bokstaver)?

Dersom det er vanskelig å lese lydrette, korte ord, skyldes det trolig ett av følgende:

- Eleven har usikker bokstavkunnskap.

- Eleven bruker bokstavnavn og ikke bokstavlyd.

- Eleven er usikker på leseretningen.

- Eleven har ikke skjønt hvordan man leser.

Se tips i det øverste punktet i Lesehjelperen. Be eleven om å si bokstavlydene til ordet og modeller ordlesing. Elever som er usikre på leseretningen, kan gjerne få teipet en pil på pulten sin som indikerer leseretningen. Vanskene kan også skyldes dårlig syn.

Dersom det går greit å lese korte, lydrette ord, mens det er vanskelig å lese lengre, lydrette ord, kan det være at korttidsminnet belastes for mye. Det er lettere å komme fram til ordets mening om vi drar lydene sammen, enn om vi sier én og én lyd. Det kan også være lurt å øve mer på å lese tekster med korte ord og enkle setninger. Da vil eleven etter hvert kunne kjenne igjen større deler av ord. Elevene kan også dele ordene inn i større enheter som stavelser og lese fra vokal til vokal.

Leser eleven ord ved å «trekke» bokstavene sammen?

Gjenkjenner eleven vanlige, korte, ikkelydrette ord som jeg, og, de, det?

Ord kan leses på mange måter. Elever som ikke kan lese ord raskt og nøyaktig, kan ha fordel av å utforske ulike måter å lese ord på, som å

- trekke bokstavlyder sammen til ord (h-u-s)

- kjenne igjen korte ord, slik at vi bare ser hva som står (og, det)

- kjenne igjen hele ord eller deler av ord (bil-en)

- dele opp ord (lys-pære)

- lese fra vokal til vokal/stavelser (ka-non-ball)

Det viktigste er at vi hele tiden søker mening!

Har eleven talespråksnær uttale (eks. /jæi/ for jeg)? Legg merke til om eleven kjenner igjen disse ordene, eller om eleven prøver å trekke bokstavene sammen til ord. Forklar at disse ordene ikke leses slik de skrives. Vi må lære å kjenne dem igjen og lære hvordan de uttales. La gjerne eleven gå på ordjakt og markere disse ordene i teksten, samtidig som de leses høyt.

Mestrer eleven å lese vanlige, lengre, ikkelydrette ord (eks. sove, hjelp, gikk)?

Kan synet være en utfordring?

Bruker eleven fingeren som støtte? (Det er helt ok.)

Kjenner eleven igjen tidligere leste ord?

Mestrer eleven å lese ord med diftonger (eks. ei, au, øy)?

Mestrer eleven å lese ord med bokstavgrupper som gj-, kj-, skj- og -ng?

Dersom det er vanskelig å lese ikke-lydrette ord, er det lurt å hjelpe eleven til å finne ut hva som gjør ordet vanskelig. Eksempler: I noen ord uttales o som å, som i såve. Begynner ordet med hj-, har det j-lyd, som i hjelp og hjem. Noen ganger har ord som begynner med g j-lyd (gikk, gift). Finn flere eksempler i den aktuelle kategorien.

Strever eleven med lesing eller med å holde på oppmerksomheten under lesing og skolearbeid? Ser det ut som om eleven anstrenger øynene (for eksempel myser eller lukker et øye), eller klager eleven på vondt i hodet? Da bør synet sjekkes av en optiker. Helsesykepleieren kan vanligvis avdekke nærsynthet, men ikke langsynthet eller samsynsvansker. Noen ganger kan det være lettere for eleven å lese dersom teksten blåses opp – det er også et tegn på at synet bør testes.

For mange elever kan det være nyttig å bruke pekefingeren som lesehjelper. Det kan hjelpe dem til å styre blikket og oppmerksomheten. Noen elever kan også ha nytte av å holde et kort av kartong eller en linjal under linjen.

Noen elever tror at å lese er å trekke bokstavlyder sammen til ord. Be elevene om å legge merke til om det er ord de kjenner igjen. Disse ordene kan elevene i så fall bare si. Ord vi har lest mange ganger, kjenner vi gjerne igjen.

Hvis det er vanskelig å lese ord med diftonger, er det lurt å øve på diftongene. Diftongene kan gjerne introduseres og øves på, på samme måte som bokstavene.

Hvis det fortsatt er vanskelig å lese ord der to eller flere bokstaver representerer en språklyd, kan det være lurt å øve på disse. Ord som begynner med gj-, uttales alltid /j/, og kj- uttales alltid /ç/. Det kan være lurt å introdusere disse bokstavgruppene på samme måte som bokstavene. Forklar at vi ikke har en bokstav til alle språklydene. Derfor må noen lyder ha to eller tre bokstaver. La gjerne elevene letelese etter ord med slike bokstavgrupper og markere dem med en tusj e.l., samtidig som de leses høyt.

Mestrer eleven å lese ord med dobbel konsonant?

Er det vanskelig å lese lange ord?

Dersom dobbel konsonant er vanskelig, kan det hjelpe å la eleven lese ordpar som bilebille, man-mann, ven-venn. La eleven sammenlikne ordene. Hvordan leser vi bile, og hvordan leser vi bille, og hva betyr ordene? Hva skjer med vokalen før den doble konsonanten? Forklar prinsippet og øv litt. Når vi leser bille, er i-lyden kort, og så kan vi hvile litt på l-lyden.

Forklar at ord kan leses på mange måter, og la eleven utforske ulike måter å lese lange ord på.

Vi kan …

- kjenne igjen hele ord (kontaktlærer)

- lese fra vokal til vokal/stavelser (kon-takt-læ-rer)

- kjenne igjen deler av ord (kon-takt-lærer)

- dele opp ord (kontakt-lærer)

Hvilke lesemåter synes eleven at fungerer? Vis med eksempler og modeller.

Strever eleven med staving/rettskriving?

Elever som strever med lesing, strever ofte også med skriving, og særlig staving (rettskriving). For noen elever er det vanskelig å huske hvordan irregulære ord staves. Da kan det være til hjelp å utforske ordets stavemåte ved å lese ordet høyt og «lydrett» noen ganger. Det vil si å lese ord som skjerm ved å trekke alle bokstavlydene sammen til et ord (ikke lese skj- som én lyd og lese e som e, ikke /æ/). For elever som strever med staving, er det lurt å fokusere på innholdet i teksten som skrives, og vente med rettskrivingen til slutt når innholdet i teksten er på plass.

På vei mot å lese tekster med flyt og forståelse

Legg merke tilForslag til oppfølging

Legger eleven merke til egne feillesninger og om det som leses, gir mening?

Leser eleven endelsene riktig?

Bruker eleven informasjon fra skilletegn som punktum, komma, utropstegn og spørsmålstegn (tonefall, pauser)?

Noen elever leser for å bli ferdig, eller de leser raskere enn de har ferdighet til. Når det trenes på lesing, er det lurt å lese høyt inntil eleven har få feillesinger. Da kan en voksen eller en annen lesevenn gi et hint når det leses feil. La eleven lese sammenhengende og meningsbærende tekster, og bevisstgjør om at vi leser for å forstå eller å lære. Å lese lister med ord fremmer ikke meningssøkende lesing. Vis hvordan en bokstav er nok til å endre ordets mening.

En del unge elever ser bare på starten av ordet og gjetter slutten. La elevene trene seg på å se på hele ordet før de sier det.

Legg merke til om det høres ut som om eleven leser med forståelse. Kunnskap om punktum, spørsmålstegn og utropstegn hjelper elevene til å få bedre intonasjon av setninger, og det kan støtte leseforståelsen. Vis hvordan skilletegnene gir oss beskjed om når vi skal ta pause (, og .), når vi skal opp med tonen (?), og når vi skal heve stemmen (!). La elevene øve seg på å lese et avsnitt fra en bok eller et dikt som har en del skilletegn. Lek med ulike måter å lese tekstene på. Hvordan ville en ekspert lest denne teksten høyt? Når er det lettest å forstå det som leses? La elevene framføre tekstene for hverandre med innlevelse i par eller større grupper. NB! Det er viktig at elevene får en positiv opplevelse og framfører noe de mestrer.

Legger eleven merke til ord som er vanskelige å forstå?

Bruker eleven overskrift og illustrasjoner til å foregripe teksten?

Kan eleven fortelle hva teksten handler om?

Oppfordre eleven til å prøve å finne ut hva ord betyr. Framgangsmåter:

a) Lese ordet en gang til for å sjekke at det ble lest riktig

b) Lese setningen en gang til

c) Lese videre og se om ordet blir forklart senere

d) Se på bilder og lese bildetekster

e) Spørre en medelev

f) Slå opp i ordbok

g) Spørre læreren

Samtal med elevene om at overskriften forteller oss hva teksten handler om, og hvorfor det er viktig å lese den. Minn elevene om at før lesing av tekst er det lurt å bruke tid på å lese overskrift, se på illustrasjoner og tenke over hva vi tror at teksten handler om. Overskrifter, illustrasjoner og bildetekster er like viktige å lese og forstå som resten av teksten.

Øv på å gjenfortelle teksten. Noen ganger er det lurt å lese teksten en ekstra gang med tanke på at det skal noteres nøkkelord og gjenfortelles. Ofte er det en hovedmening i hvert avsnitt. Bruk gjerne strukturen i teksten. Dersom det er en fortelling, kan vi starte ganske enkelt: Først ... , så ... , til slutt ... Når elevene leser faktatekster, kan de gjerne få leseoppdrag som «Når du har lest denne teksten skal du ...

a) vite fem ting om ...

b) vite hva ... og hvorfor ...

c) vite hvordan ...

d) fortelle hva du vet om ... og hva mer du lurer på.»

Kan eleven lese med flyt?

Ved siden av å øve på punktene ovenfor er det viktig å få nok lesetrening. Repetert lesing kan gi bedre leseflyt. Dette er imidlertid en metode som må brukes med omhu fordi det kan oppleves som demotiverende. Repetert lesing kan være en god arbeidsmåte dersom formålet er å øve seg på å framføre noe, som dikt, leseteater eller en smakebit fra en bok til bokpresentasjon. Repetert lesing kan også være nyttig dersom elevene skal lære noe av teksten og leser teksten med et nytt formål, som å finne det viktigste i teksten eller å undersøke hvilke ord forfatteren bruker om hovedpersonen. Flere internasjonale undersøkelser viser at å lese flere tekster én gang gir like god framgang i leseflyt av ukjente tekster som det å lese en og samme tekst flere ganger. I tillegg kan det gi bedre vokabular og lesemotivasjon. Repetert lesing gir først og fremst effekt på lesing av ordene som forekommer i den aktuelle teksten.

Kan eleven bruke leseforståelsesstrategier selvstendig?

Deltar eleven i samtaler om tekster?

Samtal gjerne med elevene om hva de gjør når de skal i gang med å lese en ny tekst. La elevene fortelle hverandre hva de kan gjøre når de møter vanskelige ord i teksten. Hvilke strategier som er hensiktsmessige å bruke, avhenger selvsagt av teksttype og formålet med lesingen. La også elevene forklare hverandre hvilke strategier de kan bruke for å huske og forstå det de leser.

Samtaler om tekster elevene leser, kan øke engasjementet for lesing. La elevene trene på å utforske tekster gjennom samtaler. Enkle leseoppdrag som ikke har fasitsvar, kan gi en god ramme rundt tekstsamtaler. Gjør det tydelig for elevene at innspillene deres er interessante og verd å lytte til, og modeller hvordan de kan stille hverandre oppklarende og utdypende spørsmål. Ved å dele elevene i mindre grupper får de bedre muligheter til å komme til orde. Rollekort kan også være fine å bruke i samtaler om tekster. Søker du etter rollekort til lesing på internett, kan du for eksempel laste ned Lesesenteret sine, som kan være fine å bruke i strukturerte gruppesamtaler.

Får eleven nok lesetrening?

Strever eleven med ordlesing og staving, til tross for tilpasset opplæring og tidlig innsats?

Nok lesetrening er sentralt både for å oppnå leseflyt og god leseforståelse. Selv om elevene får lesing i lekse, er det mange elever som ikke leser nok hjemme. Derfor er det viktig å sette av tid på skolen til elevenes egen lesing. God tilgang til litteratur i ulike sjangre med ulik tematikk og vanskegrad er viktig for å kunne bygge opp under leseinteressen deres. Før elevene har oppnådd leseflyt, er det mer krevende å lese. Da er det ekstra viktig at de får lese tekster som er passe utfordrende, og som gir dem lyst til å lese. Gi gjerne elevene et leseoppdrag. Du kan for eksempel be dem finne noe morsomt, noe overraskende eller et langt og vanskelig ord, eller be dem legge merke til ord som går igjen i teksten. Med tanke på leselekser er det viktig å være lydhør overfor foreldrenes erfaringer med leseleksen og hva som er realistisk å få til. Gi dem råd om hvordan de kan jobbe med lesingen sammen med barnet sitt, og fortell dem hvorfor det er viktig. For noen elever kan parlesing, veksellesing eller det å lese høyt mens de lytter til en innspilling av teksten, være motiverende. Uansett er det viktig at de er oppmerksomme og klarer å følge med i teksten.

Dersom en elev strever med ordlesing og staving og det er lite framgang til tross for tilpasset opplæring, kan det tenkes at eleven har dysleksi. Mange elever med dysleksi har fonologiske vansker. Det gjør at det f.eks. kan være vanskelig å lytte ut lyder i ord og å manipulere ord, som «Hva blir skole uten k). I slike tilfeller bør eleven henvises til PPT. Før henvisning har skolen en plikt til å kartlegge og prøve ut tiltak. Skolen kan kontakte PPT for å få råd og veiledning til kartlegging og mulige tiltak i forkant av henvisning. Henvisning skal skje i samråd med foreldre/foresatte (se https://www.udir.no/laring-og-trivsel/sarskiltebehov/).

Dysleksi er store og vedvarende lese- og skrivevansker som ikke skyldes forhold som mangelfull undervisning, redusert syn eller hørsel, eller utviklingshemming. Betegnelsen brukes primært om ordlesingsvansker og rettskrivingsvansker. Det er vanlig å anta at mellom 5 og 10 prosent av befolkningen har dysleksi.

Tønnessen, F.E., & Uppstad, P.H. (2021). Leseferdighet. I K. Lundetræ & F.E. Tønnessen (red.), Å lykkes med lesing: Tidlig innsats og tilpasset leseopplæring (2. utg., s. 89–110). Gyldendal Akademisk.

FAGPRAT – DEN FAGLIGE DIALOGEN

Det sies at vi er født med to ører og én munn fordi vi skal lytte mer enn vi snakker. Den gode lytter er en aktiv lytter som er genuint interessert i hva den andre sier. Ved å delta i den gjennomtenkte og planlagte samtalen, kan vi lære og utvikle oss.

I kjerneelementet muntlig kommunikasjon kan vi lese at elevene skal «... få positive opplevelser ved å uttrykke og utfolde seg muntlig. De skal lytte til og bygge på andres innspill i faglige samtaler. De skal presentere, fortelle og diskutere på hensiktsmessige måter både spontant og planlagt, foran et publikum og med bruk av digitale ressurser» (LK20).

Videre ser vi i kompetansemålene etter fjerde trinn at elevene blant annet skal

• følge opp innspill fra andre i faglige samtaler og stille oppklarende og utdypende spørsmål

• beskrive, fortelle og argumentere muntlig og skriftlig og bruke språket på kreative måter

• reflektere over hvordan språkbruken vår påvirker andre, og hvordan vi tilpasser og endrer språket i ulike situasjoner (LK20)

Å kunne delta i en dialog ved å si sin mening og å lytte til andres innspill med respekt, er en viktig ferdighet i et demokrati. I Fabel 4 får elevene øve på disse ferdighetene gjennom en strukturert dialog som vi kaller «fagprat». I en åpen og oppmuntrende dialog kan meningsmangfold være et positivt utgangspunkt for undring og refleksjon.

I «fagprat» lærer elevene noen faste regler for dialog og får øve på å reflektere rundt egne meninger og argumenter, si sin mening og lytte til og respektere andres synspunkt. Elevene øver på dialog gjennom påstander knyttet til aktuelle tema i kapittelet eller påstander som er relevante i fjerdeklassingens hverdag. Slik kan dialogen også danne grunnlag for en kultur i læringsmiljøet hvor alle kan komme til orde og føle at det er trygt å si hva de tenker og mener.

En dialog har likeverdige deltakere, det er ingen har større makt enn de andre. Det er ingen som har fasiten og eier det rette svaret. I en dialog er begrunnelsen det viktigste. Det vi er på jakt etter, er å dele synspunkter og forstå hverandre bedre. For å oppnå denne forståelsen er ord vårt viktigste verktøy.

La elevene medvirke i utarbeidelse av regler for «fagprat». Hva er det viktig å tenke på når vi snakker sammen? Hvordan bør jeg oppføre meg når andre har ordet? Hvordan kan jeg respektere andre selv om jeg er uenig i det de sier?

Her har vi tatt med noen tips som kan være til nytte når dere sammen lager deres regler for «fagprat» og for dialog i klasserommet:

• Alle må bidra til et trygt og varmt miljø, der alle kan våge å ta ordet.

• Alle må respektere hverandre og ta vare på hverandre, selv om vi ikke er enige.

• Vi ser på den som snakker og lytter med både ører og øyne.

• Vi er interessert i å lytte til andre og å lære av hverandre.

• Vi kan melde pass dersom vi ikke ønsker å si noe.

• Vi ler ikke av hverandre, ikke når vi snakker sammen og heller ikke etterpå.

• Vi snakker fint om hverandre, både når vi snakker sammen og etterpå.

• Hvis vi er usikre på hva den andre mente, spør vi om å få det forklart en gang til.

• Hvis vi er blitt enige om noe, holder vi avtaler.

• Og viktigst av alt: I en dialog er ikke målet å vinne!

Kilde: Bygstad, Arne. Førstelektor ved Institutt for pedagogikk, religion og samfunnsfag

ÅRSPLAN

Fabel 4 legger opp til å arbeide med et tema over 2–4 uker. Dere kan tilpasse lengden på temaperiodene etter hva som passer med andre fag, aktiviteter og tverrfaglige tema i skolens planer.

Les og forstå med Fabel detektivbyrå

•Lesestrategier

•Forberede lesingen

•Bruke bakgrunnskunnskap

•Oppklare

•Spørre

•Oppsummere

Les, lese, lesehest

•Fortellinger og saktekster

•Lesestrategi: Velge lesemåte tilpasset formålet med lesingen

•Å lese nøye

•Språklig tema: Setninger, ord, stavemåter

Hva lurer du på?

•Intervju og fortellinger

• Finne informasjon

i ulike kilder

• Stille oppklarende og utdypende spørsmål til andre

august/ september

•Språklig tema: Stumme lyder Sjangeren intervju

•Lese og lytte til fortellinger, eventyr, sangtekster, faktabøker og andre tekster på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og samtale om hva tekstene betyr for eleven

•Lese tekster med flyt og forståelse og bruke lesestrategier målrettet for å lære

•Bruke fagspråk om setningsoppbygging og bøying av verb, substantiv og adjektiv i samtaler om språk og om egne og andres tekster

•Utforske og formidle tekster gjennom samtale, skriving, lek, bevegelse og andre kreative uttrykk

PeriodeKapittelInnholdKompetansemål som dekkes i periodenTverrfaglig tema

Folkehelse og livsmestring

Demokrati og medborgerskap

nnhold

ål som dekkes i må d Kompetanse Kompetansem den Tverrfa perio

oktober

Du og jeg

november

Edvard Munch

• Fortellinger om barns opplevelser

• Skrive fortellinger med innledning, hoveddel og avslutning

• Lese og gi tilbakemeldinger på andres tekster

• Språklig tema: Ordklassen verb J-lyden

• Lese og lytte til fortellinger, eventyr, sangtekster, faktabøker og andre tekster på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og samtale om hva tekstene betyr for eleven

• Lese tekster med flyt og forståelse og bruke lesestrategier målrettet for å lære

• Utforske og formidle tekster gjennom samtale, skriving, lek, bevegelse og andre kreative uttrykk

• Skrive tekster med funksjonell håndskrift og med tastatur

• Bruke fagspråk om setningsoppbygning og bøying av verb, substantiv og adjektiv i samtaler om språk og om egne og andres tekster

• Utforske forskjeller og likheter mellom skriving på hovedmål og sidemål

Folkehelse og livsmestring

Demokrati og medborgerskap

4 desember

Meninger og fakta

• Faktatekster om Edvard Munchs liv og kunst

• Beskrive og tolke bilder

• Språklig tema: Ordklassen adjektiv Sjangeren biografi

• Samtale og refleksjon om meninger og fakta i tekster.

• Lese og skrive argumenterende tekster.

• Argumentere, lytte og følge opp innspill fra andre i samtaler.

• Språklig tema: Ord med dobbel konsonant

En magisk verden

• Fortellinger fra fantasylitteratur

• Å lese mellom linjene

• Språklig tema: Ordklassen substantiv

Kjennetegn på sjangeren fantasy

• Lese tekster med flyt og forståelse og bruke lesestrategier målrettet for å lære

• Utforske og formidle tekster gjennom samtale, skriving, lek, bevegelse og andre kreative uttrykk

• Samtale om forskjellen mellom meninger og fakta i tekster

• Reflektere over hvordan språkbruken vår påvirker andre, og hvordan vi tilpasser og endrer språket i ulike situasjoner

• Holde muntlige presentasjoner med og uten digitale ressurser

• Beskrive, fortelle og argumentere muntlig og skriftlig og bruke språket på kreative måter

Folkehelse og livsmestring

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Demokrati og medborgerskap

• Utforske og formidle tekster gjennom samtale, skriving, lek, bevegelse og andre kreative uttrykk

• Beskrive, fortelle og argumentere muntlig og skriftlig og bruke språket på kreative måter

• Skrive tekster med funksjonell håndskrift og med tastatur

• Kombinere ulike uttrykksformer i sammensatte tekster

• Bruke fagspråk om setningsoppbygning og bøying av verb, substantiv og adjektiv i samtaler om språk og om egne og andres tekster

Folkehelse og livsmestring

Demokrati og medborgerskap

Les og forstå med Fabel detektivbyrå Stoler du på det?

januar

Hekta på serier

• Lesestrategier

• Forberede lesingen

• Bruke bakgrunnskunnskap

• Oppklare

• Spørre

• Oppsummere

• Teksters troverdighet og påvirkningskraft

• Kildekritikk

• Å lese på internett

• Språklig tema: Sjangeren reklame

• Utdrag fra serier og klassikere i barnelitteraturen

• Finne bøker som passer å lese

• Dele leseopplevelser og skrive egne bokanmeldelser

• Språklig tema: kj-lyden

• Lese tekster med flyt og forståelse og bruke lesestrategier målrettet for å lære

• Reflektere over hvordan språkbruken vår påvirker andre, og hvordan vi tilpasser og endrer språket i ulike situasjoner

• Kombinere ulike uttrykksformer i sammensatte tekster

• Bruke fagspråk om setningsoppbygning og bøying av verb, substantiv og adjektiv i samtaler om språk og om egne og andres tekster

Folkehelse og livsmestring

Demokrati og medborgerskap

februar/ mars

Skriv!• Skrive ulike typer tekster

• Sortere informasjon, skrive utkast og bearbeide faktatekster

• Leke med skriving

• Velge bøker fra bibliotek ut fra egne interesser og leseferdigheter

• Utforske og formidle tekster gjennom samtale, skriving, lek, bevegelse og andre kreative uttrykk

• Beskrive, fortelle og argumentere muntlig og skriftlig og bruke språket på kreative måter

• Skrive tekster med funksjonell håndskrift og med tastatur

• Bruke fagspråk om setningsoppbygning og bøying av verb, substantiv og adjektiv i samtaler om språk og om egne og andres tekster

• Lese tekster med flyt og forståelse og bruke lesestrategier målrettet for å lære reflektere over hvordan språkbruken vår påvirker andre, og hvordan vi tilpasser og endrer språket i ulike situasjoner

• Kombinere ulike uttrykksformer i sammensatte tekster

• Følge opp innspill fra andre i faglige samtaler og stille oppklarende og utdypende spørsmål

• Beskrive, fortelle og argumentere muntlig og skriftlig og bruke språket på kreative måter

• Skrive tekster med funksjonell håndskrift og med tastatur

Folkehelse og livsmestring

april

Ord som dro, og ord som kom

• Hvor kommer ord og uttrykk fra?

• Språksituasjonen

i Norge før og nå

• Lesestrategi: Å lese en sammensatt tekst

• Språklig tema: Uttrykk Synonymer, antonymer, homonymer

• Utforske og formidle tekster gjennom samtale, skriving, lek, bevegelse og andre kreative uttrykk

• Kombinere ulike uttrykksformer i sammensatte tekster

• Beskrive, fortelle og argumentere muntlig og skriftlig og bruke språket på kreative måter

• Sammenlikne ord og uttrykk i norsk og andre språk

• Reflektere over hvordan språkbruken vår påvirker andre, og hvordan vi tilpasser og endrer språket i ulike situasjoner og andre kreative uttrykk

• Utforske og samtale om språklig variasjon og mangfold i nærmiljøet

• Utforske forskjeller og likheter mellom skriving på hovedmål og sidemål

Bli en språkforsker

• Flerspråklighet i klassen og i nærmiljøet

• Forske på språklig mangfold

På scenen• Teater

• Roller, lek og skuespill

• Lesestrategi: Leseflyt

• Språklig tema: Skilletegn og komma

• Utforske og formidle tekster gjennom samtale, skriving, lek, bevegelse og andre kreative uttrykk

• Følge opp innspill fra andre i faglige samtaler og stille oppklarende og utdypende spørsmål

• Beskrive, fortelle og argumentere muntlig og skriftlig og bruke språket på kreative måter

• Reflektere over hvordan språkbruken vår påvirker andre, og hvordan vi tilpasser og endrer språket i ulike situasjoner

• Sammenlikne ord og uttrykk i norsk og andre språk

• Utforske og samtale om språklig variasjon og mangfold i nærmiljøet

• Utforske forskjeller og likheter mellom skriving på hovedmål og sidemål

• Lese tekster med flyt og forståelse og bruke lesestrategier målrettet for å lære

• Utforske og formidle tekster gjennom samtale, skriving, lek, bevegelse og andre kreative uttrykk

• Beskrive, fortelle og argumentere muntlig og skriftlig og bruke språket på kreative måter

• Bruke komma og andre skilletegn i tekster

• Kombinere ulike uttrykksformer i sammensatte tekster

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Sommer, sommer

• Fortellinger om sommer

Folkehelse og livsmestring

mai

INNHOLD 4A

Les og forstå med

Fabel detektivbyrå 22

Lær om lesestrategier 23

1 Les, lese, lesehest

Oppstart 28

Ordlek 29

Endelig svømming 29

Utforsk teksten! 30

Lær om ... Lesemåter 30

Kong Frans holder tale 30

Les og forstå … 31

3 Du og jeg

Oppstart 44

Beskriv et bilde 45

Fridas vanskelige valg 46

Olivias liv, annenhver uke 46

Utforsk teksten! 47

Lær om ... Verb 47

Milla bestemmer 47

Gangster-bestemor 48

Georgs magiske medisin 48

Les og forstå … 49

B. Gripes leseknep J-lyden 49

B. Gripes leseknep Å lese nøye 31

Jan vasker språk 31

Når du skal lese 32

Skriv! Lek med ord 32

Bygg en sjiraff / Sykkelhjelm 33

Fabelmix 33

Min læring 33

2

Hva lurer du på? 34

Oppstart 36

Er du glad i å spørre? 37

Hva er gøy i fjerde klasse? 37

Utforsk teksten! 38

Lær om ... Å finne informasjon 39

Slik kan du lage et intervju 39

Les og forstå … 39

Lures skrivetips Stumme lyder 39

Skriv! Intervju 40

Hva skal du kle deg ut som? 40

Ishavspirater 41

Fabelmix 41

Min læring 41

Skriv en god fortelling med få ord 49

Skriv! Fortellinger 50

To sekker tett i tett 50

Fabelmix 51

Min læring 51

4 Edvard Munch

Oppstart 54

Skrik 55

Edvard Munch og Norges mest berømte bilde 56

Utforsk teksten! 56

Lær om ... Adjektiv 57

Bildet som Munch ville finne 57

Les og forstå … 57

Annas Lyses leseknep Se på bildet 57

Bildet som Munch aldri glemte 58

Skriv! Tolke bilder 58

«Skrik» lever videre 58

Fabelmix 59

Min læring 59

5 Meninger og fakta 60

Oppstart 62

Hva er best? 63

Meninger og fakta om Fabel skole 63

Hva er forskjell på meninger og fakta? 64

Utforsk teksten! 64

Lær om ... Dobbel konsonant 65

Du kan mene hva du vil! / Kjør debatt! 65

Les og forstå … 66

Faktasjekk – Kan det være sant? 66

Skriv! Argumenterende tekst 66

Kurt blir grusom 67

Fabelmix 67

Min læring 67

6 En magisk verden 68

Oppstart 70

Tenkeskriv 71

Amuletten, Steinvokteren 72

Monsteret på sirkus 72

Utforsk teksten! 73

Lær om ... Substantiv 73

Fantasy 73

Mio, min Mio 74

Les og forstå … 75

Anna Lyses leseknep Å lese mellom linjene 75

Skriv! Fantasy 75

Alma Freng og solfangerne 76

Fabelmix 76

Min læring 76

Fabel 4B starter på side 78

LES OG FORSTÅ MED ...

Læringsmål

Lese og skrive

•Lese tekster med flyt og forståelse, og samtale om hva tekstene betyr

•Velge lesemåte som passer til formålet med lesingen

•Bruke lesestrategier målrettet for å lære

Inkluderende læringsmiljø

Legg til rette for at alle elever blir inkludert og får brukt sin kunnskap, sine ferdigheter og interesser.

Tenk igjennom hvilken støtte dine elever trenger for å kunne bidra og delta i aktivitetene. Elevene øver på å bruke lesestrategier. Gi støtte ved å ...

•lese tekstene høyt i klassen, slik at alle får arbeide sammen med innholdet i samtaler. For noen elever kan det være nok å jobbe med deler av tekstene når de leser selv.

•modellere hvordan man kan løse oppgavene.

•la elevene bruke visuelle verktøy som tankekart, VUL-skjema og kolonnenotat som viser konkrete framgangsmåter for å skape mening i teksten.

•gi elevene ordkort med spørreord, nøkkelord eller start på setninger for å komme i gang med å lage spørsmål eller skrive oppsummering til teksten.

Arbeid med lesestrategier

Gode lesere er aktive i leseprosessen og bruker strategier når de leser. Detektivene i Fabel detektivbyrå viser elevene eksplisitt hva aktive lesere gjør når de leser.

I Fabel 4 arbeider vi med fem strategier og knytter et ikon til hver lesestrategi. Slik kan elevene lett se hvilken strategi vi jobber med. Elevene får utforske hvordan de kan bruke strategiene og forklare hva de går ut på. I samtaler om tekster reflekterer de sammen om når og hvorfor det er lurt å bruke de ulike strategiene.

Forberede lesingen

Ta en titt på teksten før du begynner å lese. Da kobler du deg på det teksten handler om, og leser på en smartere måte.

Oppklare

Følg godt med når du leser. Vær oppmerksom og legg merke til nye eller vanskelige ord og setninger. Da kan du oppklare det som er vanskelig underveis.

Spørre

Lag spørsmål til teksten mens du leser. De hjelper deg til å tenke over og forstå det du leser.

Oppsummere

Lag en oppsummering for å huske og forstå det viktigste fra teksten.

Gode lesere er oppmerksomme, reflekterer og bruker lesestrategier som er tilpasset formålet med lesingen. Aktiv bruk av lesestrategier fremmer leseforståelse og kan hjelpe elevene til å huske, utdype og organisere innholdet i teksten. Visuelle grep som å tegne et tankekart eller fylle det med nøkkelord kan hjelpe elevene til å se for seg innholdet i teksten.

I eksplisitt opplæring i bruk av lesestrategier er det lurt å ...

•se etter og snakke om hva elevene gjør for å forstå det de leser.

•være nysgjerrige og spørre hva elevene gjør hvis det er noe som er vanskelig å forstå.

•anerkjenne alt de gjør, som viser at de er aktive i møte med teksten.

•be elevene sette ord på hva gode lesere gjør for å forstå teksten.

•be elevene om å legge merke til hva som skjer hvis de ikke er oppmerksomme og følger godt nok med når de leser.

Aktive og passive lesere

Aktive lesere gjør bestemte ting før, under og etter lesingen – slik som detektivene. De konsentrerer seg slik at tankene deres dreier seg om teksten de leser. Hvis det er noe i teksten som ikke gir mening, legger de merke til det og gjør noe aktivt for å forstå.

Bruke bakgrunnskunnskap

Du kan bruke det du kan fra før, for å forstå det du leser.

Når du knytter sammen noe nytt med det du allerede vet, blir det lettere å lære.

Passive lesere gjør ikke så mye verken før, under eller etter lesingen. Tankene flyr andre steder. En passiv leser stopper ikke opp når teksten ikke gir mening, eller når noe blir vanskelig, men leser bare videre, forbi det vanskelige, for å bli ferdig.

PASSIV LESER

•Tenker på andre ting

•Blir lei underveis

•Gjør ikke så mye underveis

•Vil bare bli ferdig

•Kan ikke huske så mye etterpå

AKTIV LESER

•Tenker på teksten

•Følger godt med

•Snakker med andre om det han eller hun har lest

•Stiller spørsmål til teksten

•Er aktiv før, under og etter lesingen for å forstå det som leses

•Ønsker å forstå teksten eller lære noe nytt

•Kan huske hva teksten handlet om

Snakk sammen

•Hva slags leser er du vanligvis? Er du aktiv, passiv eller et sted midt imellom?

•Vi kan være aktive lesere noen ganger og passive andre ganger. Når er du en aktiv leser, og når er du en passiv?

LÆR OM LESESTRATEGIER

Side 8–19

Når elevene lærer å bruke lesestrategier, lærer de hva de kan gjøre for å være aktive lesere. Det vi gjør når vi bruker lesestrategier, henger sammen med at det blir lettere å forstå det vi leser.

Snakk sammen

Hva gjør du når ...

•du begynner å lese en tekst eller en bok?

•du ikke forstår det du leser?

•du kommer til bilder, tabeller eller faktabokser i teksten?

•du leser et ord du ikke forstår?

•du er ferdig med å lese?

Elevene skal lære hva strategiene handler om, hvordan de kan bruke dem, og hvorfor det er lurt å bruke strategiene. I arbeidet med lesestrategier må læreren først modellere. Forklar hva du tenker og gjør når du leser, vis hvordan du bruker ulike strategier, og fortell hvorfor du bruker dem. Når elevene skal ta i bruk strategier selv, trenger de støtte ved å få oppdrag som passer til teksten og formålet med lesingen. Dette kan for eksempel være å bruke tankekart, VUL-skjema, gå på ordjakt, legge inn tenkestopp osv. Slike strukturer støtter tankene og hjelper elevene til å være aktive lesere.

Kopiark 5A, B og Les og forstå med Fabel detektivbyrå

Forberede lesingen, side 8–9

Hva handler strategien om?

•Få oversikt over teksten før vi leser.

Hvordan gjør vi det?

•Se på overskrift, bilder og andre deler av teksten. Se etter kjennetegn på hva slags tekst det er og velge en lesemåte som passer.

Hvorfor skal vi gjøre det?

•For å få oversikt over innholdet og gjøre det lettere å forstå teksten.

Den dagen sommeren tok slutt

Modeller strategien «Forberede lesingen» før dere leser.

•Fortell elevene at dere skal se på bildene og overskriften for å forberede lesingen.

•Spør elevene om hva bildene og overskriften kan fortelle oss om teksten.

•Snakk om hvilke deler teksten er satt sammen av: bilder, tekst og overskrift.

•Snakk sammen om hvilken teksttype dette er, og hvilken lesemåte dere vil velge.

La gjerne elevene samarbeide om oppgaver og lese teksten høyt for hverandre.

Les og forstå med ...

Bruke bakgrunnskunnskap, side 10–11

Hva handler strategien om?

•Tenke på hva vi vet fra før om temaet.

Hvordan gjør vi det?

•Lage tankekart, fylle ut V og U i VUL-skjema, snakke med en venn, tenkeskrive.

Hvorfor skal vi gjøre det?

•For å bruke det vi kan fra før, til å forstå det vi leser.

Chili con carne

Modeller strategien «Bruke bakgrunnskunnskap» før dere leser.

•Snakk om hva en oppskrift er, hva dere vet om chili con carne, og hvordan vi lager det. Lag et tankekart eller et VUL-skjema.

•Er det noe dere kjenner igjen og vet fra før på bildene eller i oppskriften?

La gjerne elevene samarbeide og lese teksten høyt for hverandre.

Oppklare, side 12–13

Hva handler strategien om?

•Se på ord, setninger og avsnitt som det er vanskelig å forstå, og finne ut av hva de betyr.

Hvordan gjør vi det?

•Legge merke til hvilke ord og setninger som det er vanskelig å lese og forstå. Hva betyr for eksempel lykkesokker?

•Stoppe opp ved det som er vanskelig.

•Gjøre noe for å forstå det som er vanskelig: lese ordet en gang til, se om du forstår deler av ordet, lese setningen en gang til, lese avsnittet for å se sammenhengen, slå opp i en ordbok eller spørre en venn.

Hvorfor skal vi gjøre det?

•For å være sikre på at vi forstår det vi leser.

Lykkesokker

Modeller strategien «Oppklare» når dere leser.

•Se kort på overskrift og bilder, og snakk om hva dere skal lese.

•Les teksten høyt for elevene, og stopp opp ved ord som kan være nye eller vanskelige å lese, for eksempel lykkesokker eller magisk. Vis hvordan du kan oppklare ordet ved å se på delene lykke og sokker og ved å se på rotordet magi

•Er det noe som er kjent fra før på bildene eller i oppskriften?

La gjerne elevene lese teksten høyt for hverandre og samarbeide om oppgavene. La dem prøve ut strategien «Oppklare» på teksten «Chili con carne» på forrige side.

Spørre, side 14–15

Hva handler strategien om?

•Stille spørsmål til teksten. Hvordan gjør vi det?

•Lage «let og finn»-spørsmål der svarene er et sted i teksten. Bruk for eksempel spørreordene hvem, når og hva.

•Lage «forstå»-spørsmål om det du lurer på i teksten, der du bruker hvorfor, hvordan eller hva.

•Stille spørsmål når det er noe du lurer på eller ikke forstår.

Hvorfor skal vi gjøre det?

•For å være aktive og tenke underveis i lesingen.

•For å passe på at vi forstår det vi leser.

Blekkspruter har ni hjerner

Modeller strategien «Spørre» når dere leser.

•Se kort på overskrift og bilder, og snakk om hva dere skal lese.

•Les teksten høyt for elevene og still spørsmål underveis i lesingen. La gjerne elevene hjelpe deg med å svare, og bekrefte at dere har forstått.

•Snakk sammen om «let og finn»-spørsmål og «forstå»-spørsmål.

La gjerne elevene lese teksten høyt for hverandre og samarbeide om oppgavene. La dem prøve ut strategien «Spørre»på de andre tekstene dere har lest i kapittelet.

Oppsummere, side 16–17

Hva handler strategien om?

•Fortelle fra hele teksten eller deler av den.

•Finne ut hva vi har fått vite.

Hvordan gjør vi det?

•Skrive nøkkelord fra avsnitt når vi leser.

•Skrive sammendrag med nøkkelord.

•Fylle på tankekart eller kolonnenotat.

•Fylle ut L i VUL-skjema.

•Lage en tidslinje.

•Tegne eller fortelle om det viktigste fra teksten.

•Forklare det som var vanskelig å forstå.

•Sammenlikne det du leste, med noe du har lest før.

•Skrive leselogg.

Hvorfor skal vi gjøre det?

•For å passe på at vi forstår og tenker underveis.

•For å få oversikt over hva vi har lest.

•For å finne ut hva vi har lært.

La gjerne elevene lese teksten høyt for hverandre og samarbeide om oppgavene. La dem prøve ut strategien «Oppsummere»på de andre tekstene i kapittelet.

MIN

LÆRING

Side 18

Verdens første Legoland

Modeller strategien «Oppsummere» når dere leser.

•Se kort på overskrift og bilder, og snakk om hva dere skal lese.

•Les teksten høyt for elevene og skriv nøkkelord underveis. Fortell at et nøkkelord skal gi viktig informasjon i avsnittet.

•Bruk nøkkelordene og skriv en oppsummering.

I «Min læring» får elevene vise sin kompetanse i aktiviteter sammen med andre. De får øve på å bruke alle lesestrategiene til Fabel detektivbyrå i arbeidet med en tekst. Bruk punktene knyttet til hver strategi på side 18.

Kapittelet kan oppsummeres ved at elevene lager egne plakater med oversikt over de ulike strategiene forberede lesingen, bruke bakgrunnskunnskap, oppklare, spørre og oppsummere. Ikonene kan henge i klasserommet som en påminnelse om å bruke strategiene aktivt i møte med tekster.

•å

Ordlek

FABEL MIX

Les, lese, lesehest

Læringsmål

Lese og skrive

•Lese tekster med flyt og forståelse, og samtale om hva tekstene betyr

•Velge lesemåte som passer til formålet med lesingen

Muntlig kommunikasjon og språklig mangfold

•Utforske og formidle tekster gjennom samtale og lek

•Ord å lære: nøyaktig, lesemåte, letelese, nærlese, skumlese

Språket som system

•Bruke fagspråk om oppbygning av ord

•Utforske og eksperimentere med mønster og stavemåter i ord

Tverrfaglige tema

Folkehelse og livsmestring

•Utvikle ferdigheter for å kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig

Arbeid med ord og begreper

Temaord: nøyaktig, lesemåte, letelese, nærlese, skumlese

Les ordene i boblene. Skriv dem gjerne i sirkler av farget papir, og heng dem godt synlig i klasserommet.

Ved oppstart

•La elevene først snakke sammen to og to om ordene. Kan de forklare dem for hverandre? Er det noen av ordene de ikke vet hva betyr eller ikke har hørt før? Forklar om nødvendig.

•Lag tankekart, kolonnenotat eller begrepskort med tegninger som forklarer ordene.

Underveis

•Bruk temaordene i læresamtaler, aktiviteter og skriving. Se forslag til aktiviteter på side 136.

•Be elevene legge merke til andre ord og begreper som er nye eller vanskelige å forstå. Heng ordene godt synlig i klasserommet, og jobb med disse på samme måte som med temaordene.

Mot slutten

•Fyll på i tankekart, i kolonnenotat eller på begrepskort med forklaringer elevene har funnet til begrepene.

•La elevene vise hvordan de kan bruke ordene og begrepene i nye sammenhenger i for eksempel rollespill, aktiviteter eller skriving.

•Lag ordbøker med ordene de har jobbet med. Skriv, ta bilde eller spill inn muntlige forklaringer. Ordbøkene kan brukes gjennom hele skoleåret og i alle fag.

Inkluderende læringsmiljø

Legg til rette for at alle elever blir inkludert og får brukt sin kunnskap, sine ferdigheter og interesser. Tenk igjennom hvilken støtte dine elever trenger for å kunne bidra og delta i aktivitetene. Elevene øver på å lese nøye og velge lesemåter. Gi støtte ved å ...

•lese tekstene høyt i klassen, slik at alle får arbeide sammen med innholdet i samtaler. For noen elever kan det være nok å jobbe med deler av tekstene når de leser selv.

•modellere hvordan oppgavene kan løses.

•visualisere lesemåtene ved å henge dem opp på laminerte, fargede ark på veggen eller tavla, én farge til hver lesemåte. Fest et merke eller heng den lesemåten dere velger å bruke til teksten, i midten. Dere kan også bruke kopiark 4A og B. Snakk sammen om hvorfor denne lesemåten kan passe.

•la elevene trene på å lese ord i ordlister tilpasset elevens nivå.

•bruke ordkort med ord som er nesten like, og øve på å se forskjeller og likheter.

•skrive opp ord med ulike endelser, og øve på å bruke dem i setninger.

Oppstartsaktivitet

Kan dere lese hva som står her?

Hvis elevene er opptatt av å lese så raskt som mulig, kan det noen ganger gå ut over nøyaktigheten. Denne aktiviteten viser at det tar litt tid å lese lange ord, og at en god leser tar seg denne tiden for å lese riktig. Skriv lange ord inn i et presentasjonsverktøy, ett ord på hver side, med stor nok skrift til at alle kan se hva som står skrevet. Bla fort gjennom sidene. Klarte noen å lese?

Bruk litt lengre tid neste gang. Klarte noen å lese nå? Hvor lang tid trenger elevene på å lese de lengste ordene?

Forslag til ord: edderkoppspinnet, skomakerverkstedet, kommunestyrerepresentantene, talegjenkjenningsverktøy, sikkerhetskopieringsvarsel.

Tips til videre arbeid

Arbeidsbok 4A, side 6–17

•Lese nøyaktig

•Velge lesemåte

•Lek med ord, stavelser og endelser

Utforsk Fabel på Aunivers.no

Å velge lesemåte

Å velge hensiktsmessig lesemåte har betydning for leseforståelsen. Lesemåten styrer hva vi legger merke til i teksten. Leser vi langsomt og nøye, husker vi flere detaljer og kan reflektere mer underveis. Leser vi raskt, kan vi effektivt finne fram til akkurat det vi er ute etter. For at elevene skal kunne nyttiggjøre seg ulike lesemåter, må de kjenne til lesemåtene som finnes, vite hvorfor de skal lese en tekst og sette seg mål for lesingen. De fleste elever på ferde trinn vil trenge støtte og veiledning for å gjøre slike refleksjoner om egen lesing.

Modeller hva du tenker og gjør, og forklar elevene hvordan dere tenker på målet med lesingen og velger lesemåte, før dere leser. I lærerveiledningen i Fabel 4 er det mange tips til førlesingsaktiviteter. Leseoppdragene i grunnbøkene vil påvirke hvordan elevene leser teksten, og dermed valg av lesemåte. I dette kapittelet nevnes fire ulike lesemåter.

Å skumlese er å lese raskt og overflatisk for å få oversikt over teksten. Dette kan være lurt å gjøre når vi forbereder lesingen.

Å nærlese er å lese grundig og nøyaktig for å få med seg alle detaljer i teksten, nye eller viktige ord eller legge merke til om det er noe man ikke forstår. Usikre lesere legger ofte ikke merke til hva de ikke forstår når de leser. De trenger å bli minnet på å lese nøye og legge merke til hva i teksten som er vanskelig å forstå.

Å letelese er å lese fort uten å få med seg alt teksten handler om. Dette passer bra når man er på jakt etter et bestemt ord eller en detalj i teksten.

Å lese for å oppleve er å lese en spennende, interessant eller morsom tekst, der man blir engasjert, kan undre seg, få innsikt og leve seg inn i teksten.

Snakk sammen med elevene og vis eksempler på hvordan de ulike lesemåtene brukes. Hvilken lesemåte vil de prøve ut? Lag plakater med de fire lesemåtene og heng dem opp i klasserommet. Plakaten finnes også på kopiark 4A. Minn elevene på at de må tenke over formålet med lesingen og velge en hensiktsmessig lesemåte, når de leser tekster på egenhånd.

ORDLEK Side 21

Forberede lesingen

•Les overskriften og se på siden sammen.

•Hva slags tekst er dette?

•Hvordan er det lurt å lese en slik rekke med ord? Hva er leseretningen på denne teksten?

•Les teksten høyt sammen med elevene.

Snakk sammen

•Utforsk teksten. Snakk sammen om hvilke mønster dere finner.

•Les teksten flere ganger. Prøv ut ulike måter å lese på, for eksempel raskt, sakte, høyt, lavt, med ulike stemmer, som korlesing eller veksellesing.

ENDELIG SVØMMING

•Lag egne rekker av ord med mønster.

Side 22–25

Nedenfor er det et forslag til hvordan dere kan arbeide med leseforståelse og samtale om teksten før, under og etter lesingen. Tilpass arbeidet til elevenes leseutvikling, og modeller gjerne hvordan noen av oppgavene kan løses. La elevene samarbeide slik at alle får mulighet til å være muntlig aktive.

Forberede lesingen

Se på teksten og snakk sammen.

•Hva slags tekst er dette?

•Hvilken lesemåte kan passe?

•Hva må dere gjøre for å løse leseoppdraget?

•Hva tror dere teksten handler om? kk

Oppklare

Les teksten høyt for elevene og legg inn stopp ved lange eller vanskelige ord. Repeter strategiene for å lese vanskelige ord: se på alle bokstavene, dele ordet i stavelser ved å lese fra vokal til vokal, kjenne igjen deler av ordet som rotord, forstavelser og endelser eller dele opp sammensatte ord.

•Se på ordet Kaaaataaastroofe! Hvorfor er det skrevet på denne måten?

•Hvilke ord kan være vanskelige å lese?

•Hva gjør dere når det er vanskelig å lese et ord?

Spørre

Snakk med elevene om hva de lurer på, eller hva de ville spurt Alex om, etter at de har lest teksten. Lag spørsmål.

Oppsummere

La elevene snakke sammen.

•Fikk teksten dere til å tenke på noe spesielt?

Fabel følger fagfornyelsen (LK20) og vekker nysgjerrigheten til elevene. Fabel tar elevene med på en engasjerende reise i norskfaget gjennom utforskende oppgaver, varierte tekster og bruk av nyttige strategier for læring.

Fabel 4 består av:

• Grunnbok A

• Grunnbok B

• Arbeidsbok A

• Arbeidsbok B

• Lærerveiledning

• Fabel leseserie

• Fabel 1–7 Aschehoug Univers

På Aunivers.no finner du Aschehougs digitale læremidler.