Anne-Birthe Nyhammer Bjorøy
Bjørn Arild Ersland
Karianne Megard Grønli
Kjersti Lundetræ
Anne-Birthe Nyhammer Bjorøy
Bjørn Arild Ersland
Karianne Megard Grønli
Kjersti Lundetræ
BOKMÅL
Slik bruker dere boka
Fabel 4 grunnbok A er delt inn i kapitler med ulike tema. Hvert kapittel starter med en presentasjon av hva elevene skal lære. Gjennom boka skal elevene være aktive lesere både i lesetekster og på oppgavesider.
Dette skal du øve på
Ord og begreper
Meninger og fakta
I dette kapittelet skal du øve på
•å skille mellom meninger og fakta
•å finne argumenter for meningene dine
•å finne argumenter for og imot en sak
fakta debatt diskusjon argument meninger
•å lese og skrive ord med dobbel konsonant
Endelig svømming
Første uke fjerde klasse. På fredag fikk klassen til Alex ny timeplan, og de fikk bøker. De har også flyttet opp en etasje, så nå har de klasserom i etasjen med de store. Alex gleder seg til det nye året.
Lesetekster på to nivå
I dag er det mandag, og det er første ekte skoledag. Alex slenger sekken på ryggen. Han sjekker klokka på mobilen. Nå ser han at han har somlet altfor mye. Nå kommer han for sent, og det var akkurat det han ikke skulle. I dag har de svømming første time, og han har gledet seg til svømming i hele sommer. Alex løper ut døra. – Ha det! roper han. – Ha en fin dag! svarer pappa. Alex styrter ned trappene fra 4. etasje, ut på gårdsplassen, gjennom porten, og så fortsetter han langs fortauet. Sekken rister på ryggen, og han hører lydene av alle tingene han har med seg. Bøker, matboks, pennal, badet... Badetøy! Kaaaataaastroofe! Alex har glemt badetøy! Første dag med svømming, tenk å glemme badetøy! Hvor dum går det an å være? Nå må han sitte på benken og se på at de andre bader. Resten av klassen er sikkert bassenget allerede. For en tabbe! Han skulle ha skrevet en huskelapp eller lagt inn en melding på mobilen. Aldri om han skal sitte på benken og se på de andre bassenget. Det eneste han kan gjøre, er å snu og løpe hjem og hente badetøy. et allerede For en tabbe! er Svømming i høst
Dag09.30–11.00 11.30–13.00
Alex kjenner hvor flaut det er å løpe ned trappene og over gårdsplassen med en pyjamaspappa. De slenger seg inn bilen, og Alex ligger så lavt setet at han bare kan se himmelen. Hvor pinlige kan voksne egentlig være?
setetathanbarekansehimmelen.Hvorpinligekanvoksneegentligvære?
Se på bilder og overskrift.
Heldigvis er pappa fortsatt hjemme. Pappa jobber sent i dag. Han sitter i pyjamas ved kjøkkenbordet.
– Pappa, jeg har glemt badetøy! roper Alex.
– Er det svømming i dag? svarer pappa.
– Ja, Alex viser pappa et bilde på mobilen. – Jeg tok bildet av skjemaet som henger klasserommet. Du må hjelpe meg med badetøy. Nå har jeg dødsdårlig tid. De andre er allerede uti bassenget.
Pappa har ikke tid til å se på skjemaet mobilen, stedet løper han ut på verandaen og henter badetøyet, som henger til tørk. Så stapper han den røde badebuksa, såpe, håndkle og en badehette den nye gymbagen.
– Jeg skal kjøre deg, sier pappa. – Du rekker ikke skolen om du skal gå.
– I pyjamas? spør Alex. – Skal du kjøre meg i pyjamas?
– Ja, det går helt fint, sier pappa.
Mandag7. klasse jenter 4. klasse gutter Tirsdag4. klasse jenter 7. klasse gutter Onsdag 5. klasse jenter
Torsdag5. klasse gutter 6. klasse gutter Fredag 6. klasse jenter
Sitte på en tegnestift en hel time eller løpe rundt og rundt skolen like
Ha fotballtrening en hel dag eller spille en hel dag?
Utforske temaet på en leken og kreativ måte
dyttet inn. Det er slik alle med langt hår må gjøre for at det ikke skal henge utenfor badehetta. Hvorfor har guttene i klassen fått langt hår? tenker Alex. tillegg har de begynt å bruke badedrakt. Hva har egentlig skjedd?
Og før han rekker å lande, ser han hvilken tabbe han har gjort. Jentene fra sjuende klasse!! Bassenget er fullt av jenter, og alle er mye større enn han. Alex glemmer å knyte armene under seg, slik han alltid gjør når han dødser. I stedet lander han med tidenes mageplask. Alex ligger under vann. Nå dør jeg! tenker han. Her nede må jeg bare bli. Hadde han bare rukket å trekke pusten litt dypere. Hadde han hatt dykkerutstyr, så kunne han svømt rundt på bunnen og kanskje funnet en hemmelig utgang. Han kunne funnet et undervannsrom hvor han kunne bodd resten
Men nå kjenner han en hånd som tar han i armen og drar han opp. Han håper at det er pappa som forsøker å vekke han fra en vond drøm.
Men det er Linn, storesøstera til Trym i klassen.
– Hva gjør du her? spør hun.
– Vet ikke, sier Alex. – Jeg tror jeg har lest feil på lappen.
– Du er jo helt rød på magen, sier hun.
– Ja, sier Alex. – Det er for at det skal passe til badebuksa.
H y r B å d er e han f ha et er o ? e d D d
Men egentlig er det ikke bare magen som er rød. Han rødmer over hele
1 Hva er forskjellen på meninger og fakta?
2 Skriv tre fakta om skolen din.
Hva er forskjell på meninger og fakta? Hva tenker DU og de andre?
3 Skriv tre ting du mener om skolen din.
4 Hvorfor er det vanskelig å vite om en mening er sann eller usann?
5 Husker du en gang du var uenig med noen? Hva mente du, og hva mente den andre?
6 Er noen meninger bedre enn andre? Hvorfor, eller hvorfor ikke?
7 Hvordan hadde det vært hvis du ikke fikk lov til å ha egne meninger?
FAGPRAT Utforsk teksten!
Diskuter disse påstandene. Er du helt enig litt enig eller helt uenig? Forklar hvorfor du tenker som du gjør.
Ord å lære: argumentere Noen ganger trenger vi å overbevise eller overtale noen om noe. Da må
på jakt i «Hva skal vi bruke pengene på?» 1 Hva foreslår barna å gjøre med pengene? 2 Hvilket forslag likte du best? Hvorfor?
Hvem hadde best argument for sitt forslag, synes du?
Hvis klassen din
Barn Norge har det bra.
Ingen bør spise godteri i hverdagene.
Det er 7 dager en uke. Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær.
PSSST! Når alle har sagt sin mening,
konsonanter etter hverandre.
må høre etter
vokalen har
kort eller
vokalen
lyd ordet. Når vokalen trekkes ut til en lang lyd, bruker vi som regel én konsonant. Når lyden til vokalen er kort, bruker vi som regel to konsonanter.
Et eksempel på dette er penn og pen. Når du bruker enkel eller dobbel konsonant, forandres ordet. Bruker du lang tid på å si vokalen, blir det pen. Bruker du kort tid på vokalen, blir det penn Det er stor forskjell på penn og pen
Oppgaver
1 Skriv din egen huskeregel for når det skal være dobbel konsonant.
2 Skriv ordene nedenfor, og lag en tegning eller en kort forklaring til hvert av dem. rote rotte Lise lisse biler biller file fille hete hette halen hallen
Tenk deg at vokalen liker å ta stor plass, men når det er to konsonanter etterpå, tar de så stor plass at vokalen må gjøre seg liten. Da blir lyden kort.
Hvilke argumenter kan du komme på for å ... •være lenge oppe? •høre på musikk mens dere jobber på skolen? •bade i sjøen om vinteren? •få nye støvler?
Tenk om dere kunne fått bestemme selv over en skoletime. Hva ville dere gjort da? Snakk sammen og finn argumenter som kan overbevise læreren om at dere har en god idé.
Skriv et brev til rektor hvor du ønsker deg noe til klasserommet eller skolegården. Hva vil du skrive om? Hvordan kan du argumentere for å overbevise rektor?
Det finnes noen unntak fra regelen. Vi skriver aldri bokstaven m to ganger i slutten av et ord.
Vi skriver en del vanlige småord med én konsonant selv om vokalen høres kort ut. tom rom dum kom som skal for til men vil at man
Oppgaver
1 Finn en bok og gå på jakt etter ordene tabellen. Sett en tellestrek hver gang du finner et av ordene. Hvilket ord fant du flest ganger? komsommenvilskaltilfor at
2 Skriv setningene på nytt. Sett inn ord som passer.
Jeg liker vinteren. Om vinteren er det kaldt, og jeg må ha på meg Med votter er det umulig å få tak i noe i , og det er vanskelig å holde på en med kakao. Jeg liker best. Da er det varmt, og vi kan stupe ut i 3 Kan du finne flere ord med dobbel konsonant? Hvor mange klarer du å skrive før det har gått fem minutter?
Alltid skrives alltid med to l-er. Aldri skrives aldri med to l-er.
votter kopp sommeren lommene vannet ikke
Refleksjon og kritisk tenking i samtaler med andre
Grammatikk
Lær om språket som system med ulike lese- og lærestrategier
Å lese mellom linjene
Anna Lyse minner oss på å tenke på det vi kan fra før. Det kan hjelpe oss til å forstå nye ting vi leser. Noen ganger hjelper det oss til og med til å forstå det forfatteren ikke har skrevet direkte, men som vi kan tenke oss til. Når vi forstår noe som ikke står direkte i teksten, kalles det å lese mellom linjene.
Les setningene nedenfor. Klarer du å lese mellom linjene?
Hvorfor sa fru Lundin adjø på denne måten?
«Adjø, Bo Vilhelm Olsson», sa fru Lundin. «Adjø, adjø, Bo Vilhelm Olsson.» Det hørtes så merkverdig ut. Hun pleide aldri å si noe annet enn Bosse.
Mange ganger kan teksten være spennende å lese nettopp fordi forfatteren ikke forteller oss alt. Å lese mellom linjene kan også hjelpe oss til å forstå hva nye eller vanskelige ord betyr.
Oppgaver
1 Les det første avsnittet i «Mio, min Mio». Hva får du vite om faren til Benka som ikke står i teksten?
2 Mio føler ikke at tante Edla er snill med han. Hvordan får vi vite det?
3 Lag dine egne spørsmål til teksten om Mio. Bruk spørreordene hvordan og hvorfor.
Vi kan jo egentlig ikke lese mellom linjene. Det er et uttrykk som betyr at vi forstår ting selv om forfatteren ikke skriver alt.
179
Stumme lyder
Les ordene høyt. Hvilken lyd hører du først i ordene som starter med hv? Når vi ikke hører lyden til en bokstav, sier vi at lyden er stum.
Skrivetips
Leseknep
Anna Lyses leseknep
skriveoppgaver i ulike sjangere
Argumenterende tekst
Jeg vil ikke rydde rommet fordi … I går krangla jeg og mamma fordi hun sa jeg måtte rydde rommet mitt. Men jeg ville ikke. Dette er grunnen til at jeg har RETT og mamma tar FEIL. For det første vil jeg si at det viktigste med rommet mitt er at det er MITT rom. Derfor er det jeg som bør bestemme om, når og hvordan jeg skal rydde. Det er bare jeg som bor på rommet mitt, så det gjør ingenting for mamma om det er litt rotete der. Hvordan kan man si at rommet er mitt hvis jeg ikke får ha mitt eget rot der? For det andre mener jeg at rot kan være en bra ting. Det er masse klær på gulvet, Lego i senga og godteripapir i skuffene fordi noen LEVER der! Det er fordi et BARN leker og har det gøy! Og det er mer som er bra med rotet mitt. Når det er rotete på rommet mitt, trenger jeg bare å løfte et par ting opp fra gulvet for å finne det jeg leter etter. Men når det er ryddig på rommet mitt, er det umulig å finne noe! Mamma sier at det er viktig at jeg rydder rommet mitt, fordi jeg må kunne rydde når jeg er voksen og bor et eget hus. Jeg er enig det. Men hvis mamma TVINGER meg til å rydde rommet mitt, får jeg aldri lyst til å gjøre det selv. Mamma rydder jo ikke i stua fordi bestemor ringer og maser (tror jeg)! Jeg mener derfor at jeg selv burde ha kontroll på hvor ryddig rommet mitt skal være. Hilsen Rasmus
Meninger og fakta om Fabel skole
Fakta om Fabel skole
Skolen ble bygd 2018. Antall elever ved skolen: 428 Antall lærere ved skolen: 32
Rektor: Line Skog
Å argumentere Når du skriver en tekst for å argumentere, begynner du ofte med en påstand. en påstand forteller du kort hva du mener om en sak. Deretter må du ha argumenter som kan overbevise den som leser teksten din. Begrunn meningen din med fakta om du kan finne noen. Det er lurt å ha med minst ett motargument også. Da viser du at du har tenkt nøye igjennom saken. Til slutt skriver du en konklusjon: Hva er det viktigste argumentet teksten din?
Jeg mener at ...
For det første ...
For det andre ... Dessuten ... Noen mener at ...
Derfor mener jeg ...
Oppgaver
Velg en av oppgavene, og skriv hva du mener.
1 De voksne på skolen synes ikke at dere skal kildesortere søppel. Skriv en tekst for å overbevise rektor om at dere bør begynne med dette på skolen.
2 Du ønsker deg veldig en hund eller en katt. Overbevis de voksne hjemme om at det er en god idé.
3 Du synes det er for lite å gjøre friminuttene, og vil gå til skogen
4
•De fleste elevene bor nærheten og kan gå til skolen.
•Noen elever kommer til skolen med buss.
i Norge, har det altfor godt.
Hva er forskjell på meninger og fakta?
Fakta er sannheter som det ikke er mulig å diskutere, det bare er slik. For eksempel:
•Nå er du på skolen, eller nå er du ikke på skolen.
•Hvis du måler bredden på pulten din, finner du et tall på hvor mange centimeter den er.
En mening er noe du eller mange andre mener, men som ikke nødvendigvis er sant. For eksempel:
•Det er gøy å klatre. •Pultene i klasserommet er for små.
Det er ikke mulig å sjekke om en mening er riktig eller feil, men vi kan sjekke om fakta stemmer.
2+2=4
Hva er fakta, og hva er meninger her?
Jeg synes det er kaldt dag. Norge spilte dårlig mot Danmark. Det er ubehagelig å bade i saltvann.
I dag er det 4 varmegrader ute. Norge spilte uavgjort mot Danmark. Saltvann inneholder salt.
Meninger kan være sanne eller usanne. Av og til kan meninger være både litt sanne og litt usanne på en gang.
Problemet med å stole på meninger er at vi ikke kan sjekke om de er sanne. Fakta er informasjon som vi har kilder til. Når vi skal vite noe sikkert, bør vi sjekke fakta saken.
Noen ganger leser vi noe som ser ut som fakta, men som ikke stemmer. Derfor er det viktig å sjekke andre kilder om det vi leser, er riktig.
Er dette meninger eller fakta? Kan du sjekke om dette er sant?
•I Norge bor det over 5 millioner mennesker.
•Tromsø er den fineste byen Norge.
•Det er ca. 560 000 hunder i Norge.
•Norge har mer kystlinje enn Danmark.
•Katter er smartere enn hunder.
Vi bør kjøpe inn stoff og maling, så kan vi lage plakater til en skolestreik for miljø. Vi har tjent pengene på miljøvern og bør bruke dem på det.
Meninger: Meninger er hva en person tenker, opplever og synes om en sak. Fakta: Fakta er noe man kan vite sikkert om en sak. Vi kan undersøke selv eller sjekke i andre kilder. Det er ikke mulig å sjekke om en mening er rett eller feil, slik som vi kan sjekke om fakta stemmer. PS! Det heter et faktum, men flere fakta.
Lekeplassen oppe ved veien er den gøyeste å leke på!
Les teksten. Etter at du har lest, skal du forklare hva som er forskjell på meninger og
ORD
Kurt blir grusom
Før de sovner pleier Kurt og Anne-Lise å snakke om at de har lyst til å dra på reise igjen.
– Husker du da vi var på reise? spør Kurt.
– Selvfølgelig husker jeg det, sier Anne-Lise.
– Jeg kunne godt tenke meg å reise litt mer, sier Kurt.
– Vi har ikke nok penger, sier Anne-Lise.
– Nei, det er det, sier Kurt.
– Men jeg skulle ønske vi hadde nok penger, sier han.
– Men det har vi altså ikke, sier Anne-Lise.
Så tenker Kurt seg om.
– Hvorfor er det noen som har penger og noen som ikke har penger? spør han.
– Det er kanskje fordi noen er uheldige og andre er heldige, sier Anne-Lise.
– Hva er vi? spør Kurt.
– Oss er det ikke synd på, sier Anne-Lise. – Vi har alt vi trenger. Vi har mat og klær og truck og enda mer. Det er mange som har det verre enn oss, sier hun.
– Vi skal ikke klage.
– Jeg syns godt vi kan klage litt, sier Kurt.
– Nei, sier Anne-Lise. – Jeg syns ikke vi skal klage.
– Men det hender jo at vi kjeder oss, sier Kurt. – Da er vi vel uheldige?
– Man kan ikke ha det morsomt hele tiden, sier Anne Lise.
– Det tror jeg, sier Kurt. – Hvis jeg hadde mange penger, er jeg sikker på at jeg kom til å more meg hele tiden.
– Tullprat, sier Anne-Lise. – Og dessuten har jeg ikke lyst på så mange penger. Jeg har bare lyst på litt penger. Slik at vi kan reise en tur.
– Jeg har mer lyst på mange penger, sier Kurt. Så slukker de lyset og sovner.
2
ORD
Debatt: en debatt møtes folk som har ulike meninger om et tema. For at alle skal få sagt det de mener, er det en som leder debatten. Diskusjon: En diskusjon er en samtale der vi sier våre meninger om en sak. Vi prøver å overbevise de andre om at vår mening er den riktige. Krangel: I en krangel har diskusjonen blitt mer alvorlig. Da bruker vi argumenter som ikke alltid har noe med saken å gjøre. en krangel kan vi være sinte på hverandre, og ofte sier vi ting vi angrer på etterpå. Noen ganger blir de som krangler, uvenner. Argument: Argumenter er det vi forklarer meningene med. Med argumentene forsøker vi å vise hvorfor vi har rett, og hvorfor andre har feil. Bare prøv! Kan du finne argumenter for å spise is hver dag det er sol?
FABEL MIX
Noen ganger får ord en helt annen betydning dersom vi tar feil av enkel og dobbel konsonant.
1 Skriv setningene med de riktige ordene fra ordskya. Blomstene er veldig
Jeg å fryse. Vi kunne høre et høyt fra skogen. Fetteren min ofte med Lego. Onkelen min har mange tøffe Kan du hjelpe meg med å sekken min?
Sauen har myk
Jeg har en fryktelig hode
Hesten har en som må børstes ofte. Hunder liker å leke med en Vannkranen på kjøkkenet En lærer kan være en dame eller en
2 Gå på jakt tekstene dette kapittelet og finn ...
•fem ord med dobbel konsonant.
•fem ord vi skriver annerledes enn vi leser dem.
•fem ord som det er lett å skrive riktig.
•fem ord som det er vanskelig å skrive riktig.
3 Hvor mange adjektiv kan du finne som kan brukes til å si noe fint om andre?
Snill, klok, ...
4 Hvor mange verb kan du finne som forklarer på hvilken måte du kan si noe?
Snakke, hviske, ...
Når de våkner neste morgen, gir de hverandre en god klem, og så sier Kurt at det er noe han lurer på.
– Ja vel, sier Anne-Lise.
– Hvorfor i all verden har du ikke lyst på mange penger? spør han. – Det må jo være mye bedre med mange penger enn med lite penger.
– Nei, det tror jeg ikke, sier Anne-Lise. – Hvis man har for mange penger, kan det nemlig hende at man glemmer å være snill, sier hun.
– Ha! sier Kurt. – Aldri i verden om jeg glemmer å være snill. Jeg har bestandig vært snill, og jeg kommer aldri til å være noe annet enn snill. Det er hvert fall helt sikkert.
– Selv om du får mange penger? spør Anne-Lise.
– Selv om jeg får mange penger, sier Kurt.
– Nå ja, sier Anne-Lise, men jeg har hørt om en mann som var helt vanlig, akkurat som deg, og da han fikk mange penger, ble han grusom.
– Hvordan grusom? spør Kurt.
– Veldig grusom, sier Anne-Lise. – Han sluttet å være snill og ble slem mot alle.
– Slik skal jeg aldri bli, sier Kurt.
– Lover du det? spør Anne-Lise.
– Det kan jeg vel saktens love, sier Kurt, – jeg kommer jo allikevel aldri til å få mange penger.
– Man vet aldri, sier Anne-Lise. Erlend Loe
Oppgaver
1 Gå på jakt i teksten og finn ord og uttrykk som Kurt og Anne-Lise bruker når de argumenterer.
2 Hvorfor mener Anne-Lise at det kan være dumt å ha mange penger?
3 Hvorfor mener Kurt at det kan være bra å ha mange penger?
4 Hva mener du? Hva er bra og hva er dumt med å ha mange penger?
1 Forklar ordene kulene for en venn.
2 Hvordan kan du vite om noe du leser, er sant? Forklar til en venn.
3 Hva likte du å jobbe med dette kapittelet?
4 Når kan du få bruk for det du har lært om meninger og fakta?
5 Hva
Får vi det bedre hvis vi har mange penger? Hva mener du?
Les og forstå med
Fabel detektivbyrå 8
Den dagen sommeren tok slutt 9
Chili con carne 11
Lykkesokker 13
Blekkspruter har ni hjerner 15
Verdens første Legoland 17
Min læring 18
Folk snakker forskjellig 19
1 Les, lese, lesehest
Ordlek 21
Endelig svømming 22
Hva tenker DU … 26
Utforsk teksten! 27
Lær om ... Lesemåter 28
Kong Frans holder tale 30
Les og forstå ... 32
B. Gripes leseknep Å lese nøye 33
Jan vasker språk 34
Når du skal lese 37
Skriv! Lek med ord 38
Bygg en sjiraff 40
Sykkelhjelm 41
Fabelmix 42
Min læring 43
20
2 Hva lurer du på? 44
Er du glad i å spørre? 45
Hva er gøy i fjerde klasse? 46
Hva tenker DU … 50
Utforsk teksten! 51
Lær om ... Å finne informasjon 52
Slik kan du lage et intervju 54
Les og forstå ... 58
Lures skrivetips Stumme lyder 59
Skriv! Intervju 60
Hva skal du kle deg ut som? 62
Ishavspirater 68
Fabelmix 72
Min læring 73
3 Du og jeg 74
Beskriv et bilde 75
Fridas vanskelige valg 76
Olivias liv, annenhver uke 78
Hva tenker DU … 82
Utforsk teksten! 83
Lær om ... Verb 84
Milla bestemmer 87
Gangster-bestemor 90
Georgs magiske medisin 93
Les og forstå ... 96
B. Gripes leseknep J-lyden 97
Skriv en god fortelling med få ord 98
Skriv! Fortellinger 102
To sekker tett i tett 104
Fabelmix 106
Min læring 107
4 Edvard Munch
Skrik 109
108
Edvard Munch og Norges mest berømte
bilde 110
Hva tenker DU … 114
Utforsk teksten! 115
Lær om ... Adjektiv 116
Bildet som Munch ville finne 118
Les og forstå ... 120
Anna Lyses leseknep Se på bildet 121
Bildet som Munch aldri glemte 122
Skriv! Tolke bilder 124
Bilder 126
«Skrik» lever videre 128
Fabelmix 130
Min læring 131
5 Meninger og fakta 132
Hva er best? 133
Meninger og fakta om Fabel skole 134
Hva er forskjellen på meninger og fakta? 136
Hva tenker DU … 138
Utforsk teksten! 139
Lær om ... Dobbel konsonant 140
Du kan mene hva du vil! 142
Kjør debatt! 146
Les og forstå ... 148
Skriv! Argumenterende tekst 150
Kurt blir grusom 152
Fabelmix 154
Min læring 155
6 En magisk verden
Tenkeskriv 157
Amuletten, Steinvokteren 158
Monsteret på sirkus 162
Hva tenker DU … 164
Utforsk teksten! 165
Lær om ... Substantiv 166
Fantasy 168
Mio, min Mio 174
Les og forstå ... 178
Anna Lyses leseknep Å lese mellom linjene 179
Skriv! Fantasy 180
Alma Freng og solfangerne 182
Fabelmix 188
Min læring 189
156
Les og forstå med ...
Detektivene i Fabel detektivbyrå viser deg hva du kan gjøre for å huske eller forstå det du leser. Dette kaller vi lesestrategier. Lesestrategier er framgangsmåter vi bruker for å forstå en tekst. Du kan alltid bruke Fabel detektivbyrås lesestrategier når du skal lese tekster.
Forberede lesingen
Ta en titt på teksten før du begynner å lese. Da kobler du deg på det teksten handler om, og leser på en smartere måte.
•Hva tror du teksten handler om?
•Hvilken type tekst er dette, og på hvilken måte passer det å lese den?
•Vil du lese sakte og nøyaktig for å få med deg alt, eller passer det å lese raskt for å lete etter noe spesielt i teksten?
Oppgaver
1 Les overskriften, og se på bildet. Hva forteller overskriften deg? Hva forteller bildet deg? Hva tror du teksten handler om?
2 Hvilken lesemåte er det lurt å velge?
3 Les teksten.
Den dagen sommeren tok slutt
Amina elsker sommeren, men i år sluttet sommerferien på et utrolig dårlig tidspunkt. Det var endelig blitt varmt i vannet. Joar var på besøk fra Bergen, og i tillegg kom Aksel på besøk. Ingen brydde seg om når de måtte legge seg om kveldene.
Hver dag løp de til campingen og samlet flasker som de pantet og kjøpte is og godteri for. Hvorfor kunne ikke dagene være slik for bestandig?
Men så dro Joar hjem, og Amina og Aksel var sammen de siste dagene. Aksel hadde høyttaler, og de spilte Aminas spilleliste på stranda. Han sa at han likte alle sangene. Amina kjente hvor glad hun ble, hun lå i sanden og smilte. Og så reiste Aksel seg opp. «Sistemann uti er en råtten fis!» ropte han og løp mot bølgene. Amina spurtet etter, og hun løp så raskt at hun klarte å dytte Aksel under vann. Da kjente hun hvor gøy det var å være med Aksel helt alene.
Dette var den dagen da Aksel dro hjem igjen. Dagen etter var det skole, og Amina drømmer om at neste sommer skal bli helt lik. og Amina drømmer om at neste sommer skal bli helt lik.
Bruke bakgrunnskunnskap
Du kan bruke det du kan fra før, for å forstå det du leser. Når du knytter sammen noe nytt med det du allerede vet, blir det lettere å lære.
Du kan lage et VUL-skjema og skrive det du vet fra før, i VET-kolonnen.
Det du vil finne ut mer om, skriver du i UTFORSKE-kolonnen. LÆRTkolonnen kan du spare til etter at du har lest, eller du kan skrive inn viktige ting underveis. Du kan også lage et tankekart.
VetUtforskeLært
Oppgaver
1 Les overskriften og se på bildene. Hva tror du teksten handler om?
2 Hva vet du om chili con carne fra før? Fyll ut et tankekart eller VUL-skjema.
3 Hvilken type tekst er dette?
4 Har du lest eller sett noe før som likner på denne teksten?
5 Les teksten.
Chili con carne
Chili con carne
Chili con carne betyr chili med kjøtt. Dette er mat fra Texas i USA.
Du trenger:
En pakke kjøttdeig (400 g)
Grønnsaker:
1 stk. løk
2 båter hvitløk
1 stk. rød chili
1 stk. rød paprika
Hermetikk:
1 boks hermetiske tomater
1 boks chilibønner
Krydder:
1,5 ts chilipulver
0,5 ts malt spisskummen
0,5 ts salt
Slik gjør du:
1 Kutt grønnsakene i små biter.
2 Stek kjøttdeigen.
3 Etterpå steker du løk, hvitløk og chili sammen med kjøttdeigen.
4 Hell i hermetiske tomater, og la det surre i tre–fire minutter.
5 Rør inn chilibønner, paprika og krydder.
6 Kok i to eller tre minutter og ha i litt salt.
Chili con carne er ekstra godt om du serverer det med nachochips. Spiser du ikke kjøtt? Prøv chili sin carne. Da bytter du ut kjøttdeigen med en boks kidneybønner og en boks svarte bønner.
Oppklare
Følg godt med når du leser. Vær oppmerksom og legg merke til nye eller vanskelige ord og setninger. Da kan du oppklare det som er vanskelig underveis.
Mange ord kjenner du igjen med en gang.
Hvis et ord er ukjent, må du ta deg god tid og lese nøyaktig.
Dette kan du gjøre for å finne ut hva ord og setninger betyr:
•Les ordet en gang til for å sjekke at du leste riktig.
•Les setningen en gang til.
•Les videre og se om ordet blir forklart senere.
•Se på bilder, og les bildetekster.
•Spør en venn.
•Slå opp i ordbok, eller sjekk på internett.
•Spør læreren.
Det er lurt å finne nøkkelord i teksten underveis som kan hjelpe deg til å huske og forstå.
Lykkesokker
Faren til Maren har lykkesokker. Etter at han oppdaget de magiske sokkene, har Liverpool scoret i alle kampene. Han har dem alltid på seg når Liverpool spiller.
Sist helg var de på hytta, og Liverpool spilte kamp i Champions League mot Barcelona. Etter middagen lå faren og dormet på sofaen. Like før kampen gikk han inn på soverommet for å ta på seg de magiske sokkene.
– Hvordan er det mulig! ropte han. – Jeg har glemt lykkesokkene!
Alt som lå i weekendbagen, hadde han slengt ut på gulvet. Det var lett å se at her var det ingen rød lykkesokk.
– Du kan låne sokkene mine, sa Maren.
– Er de røde? spurte faren.
– Nei, de er rosa, men det går ut på ett.
– Selvfølgelig går ikke det ut på ett, sa faren. – Liverpool er et rødt lag, ingen lag er rosa.
Nå hørte han suset fra publikum på stadion, sportskommentatorene satt i studio og snakket om kampen. Faren til Maren hadde ikke noe valg. Kampen skulle starte, og de rosa sokkene var det mest røde han kunne finne. De var altfor små, hælene stakk utenfor. Han skjenket i cola og la beina på puffen. Maren turte ikke å si noe, men egentlig ville hun le av sokkene som dinglet på tærne. Liverpool kom ut på banen, og like etter kom Barcelona. I rosa bortedrakter!
– NEI!!! ropte faren til Maren og røsket sokkene av seg. Resten av kampen holdt han en pute foran ansiktet. Han turte ikke å se. Han visste at han hadde ødelagt hele kampen.
Oppgaver
1 Finn ord i teksten som du kjenner igjen med en gang.
2 Finn ord i teksten som det kan være vanskelig å forstå. Bruk tipsene og finn ut hva ordene betyr.
3 Finn fem nøkkelord som hjelper deg til å huske og forstå det du leste.
4 Bruk nøkkelordene og fortell en venn hva teksten handlet om.
Spørre
Lag spørsmål til teksten mens du leser. De hjelper deg til å tenke over og forstå det du leser.
Still ulike typer spørsmål
•«Let og finn»-spørsmål er spørsmål der vi finner svaret i teksten. For eksempel: Hvor mange hjerner har en blekksprut?
•«Forstå»-spørsmål er spørsmål der vi må tenke på det vi vet fra før, og finne svaret selv. For eksempel: Hva betyr det å tenke logisk?
Når vi leser, kobler vi sammen det som står i teksten, med det vi kan fra før. Når vi forstår noe uten at det står direkte i teksten, kaller vi det å lese mellom linjene. hva hvem hvilken hvorfor hvordan når
Blekkspruter har
ni
hjerner
Blekksprutene har en hjerne i hodet og en mindre hjerne i hver arm. De små hjernene som sitter i armene, styrer hver sin arm.. Det gjør at armen kan leve sitt eget liv. Hjernen i hodet styrer alle hjernene, den er en slags hovedsentral. Alle disse hjernene gjør at blekkspruter er smarte dyr. De kan løse oppgaver som er umulige for andre bløtdyr. Blekkspruter er nemlig bløtdyr, akkurat som muslinger og snegler.
Noen blekkspruter kan gå på bunnen, og de kan også overleve en god stund på land. De største kan bli 18 meter lange, og de finnes i alle havdyp, selv der hvor det er tusen meter og dypere.
Blekkspruter kan forandre kroppen, de kan bytte farger og fasong. De spruter blekk når de blir truet. Blekket blir til en svart sky, som gjør at vannet blir grumsete. Og mens den farlige fienden roter rundt i blekkvannet, svømmer blekkspruten bort og gjemmer seg.
Oppgaver
Bruk spørreordene.
1 Lag «let og finn»-spørsmål til teksten.
2 Lag «forstå»-spørsmål der vennen din må tenke på noe dere kan fra før, for å svare.
3 La vennen din svare på spørsmålene dine.
Oppsummere
Lag en oppsummering for å huske og forstå det viktigste fra teksten.
Du kan lage et tankekart eller tegne noe fra det du leste. Du kan også bruke nøkkelord til å fortelle det viktigste med dine egne ord. Hvis du har laget et VUL-skjema, kan du skrive det du har lært, i LÆRT-kolonnen.
Oppsummering
VetUtforskeLært Vet
I en oppsummering skriver du det viktigste fra teksten.
•Når du har lest en faktatekst, skriver du hvem eller hva teksten handlet om, og noen fakta du leste.
•Når du har lest en fortelling, skriver du hvem det handlet om, og en eller to setninger om hva som skjedde først, deretter og til slutt. Du kan også skrive hva noen følte eller tenkte.
•Hva synes du om det du leste? Legoland
Verdens første Legoland
Det finnes Legoland i mange land, men det aller første kom i Danmark i 1968. Dette ligger like ved siden av den gamle Lego-fabrikken i Billund. Det var på denne fabrikken at legoklossen ble oppfunnet. Dette skjedde i 1949. De første legoklossene var helt tomme inni. Det gjorde at alt som ble bygd med dem, gikk veldig lett i stykker. Men i 1958 ble klossene forbedret, og fikk små rør på innsiden. Det er slik legoklossene er i dag. Det er rørene inni klossene som gjør at de henger så godt i hverandre.
I starten var Legoland en minipark med legohus, legotog, trafikkskole og en landsby. Senere vokste parken, og det kom westernby, piratland og kongeborg. Etter dette er det kommet nye attraksjoner mange ganger. Det finnes Ninjago world, Polar land og The Lego Movie World. Legoland har også et eget Legohotell, og det finnes mange restauranter der.
Nå finnes det Legoland i mange andre land, blant annet i Storbritannia, USA og Japan. Alt dette er kommet på grunn av en bitte liten oppfinnelse, en plastkloss vi kan bygge med.
Oppgaver
1 Hva synes du er det viktigste i teksten? Fortell en venn.
Visste du at …?
LEGO er forkortelse for LEk GOdt.
2 Finn nøkkelord i teksten. Bruk dem til å skrive setninger om det viktigste du leste.
3 Lag en tegning som kan hjelpe deg med å huske det du leste.
Når du leser
Oppklare
Før du leser
Forberede lesingen
Etter at du har lest nesteside.
Se på overskrift og bilder i teksten på neste side.
Bruke bakgrunnskunnskap
Hva tror du teksten handler om?
Hvilke språk kan du?
Gå på jakt i teksten og finn tallord.
Hva er det største tallet?
Spørre
Lag et spørsmål som vi finner svar på i teksten.
Lag et spørsmål om noe du lurer på etter at du leste.
Oppsummere
Hva er det viktigste i teksten, synes du?
Snakk med en venn. Tenkte dere på det samme?
Er det noen i klassen som kan språkene som nevnes i teksten?
Folk snakker forskjellig
I verden finnes det over 7000 forskjellige språk. Ingen vet helt nøyaktig hvor mange språk som finnes. Antallet forandrer seg hele tiden. Nye språk
blir oppdaget, og gamle språk blir glemt. De mest brukte språkene blir snakket av over en milliard mennesker.
1. Engelsk snakkes av 1,348 milliarder mennesker.
Mest brukt i USA, Canada, Australia og Storbritannia.
2. Mandarin-kinesisk snakkes av 1,120 milliarder mennesker.
Mest brukt i Kina, Singapore, Taiwan og Malaysia.
3. Hindi snakkes av 600 millioner mennesker.
Mest brukt i India.
4. Spansk snakkes av 543 millioner mennesker.
Mest brukt i Spania, Mexico, Mellom- og Sør-Amerika.
5. Arabisk snakkes av 274 millioner mennesker.
Mest brukt i Midtøsten.
6. Bengali snakkes av 268 millioner mennesker.
Mest brukt i Bangladesh og India.
7. Fransk snakkes av 267 millioner mennesker.
Mest brukt i Frankrike, Canada, Gabon, Mauritius og Algerie.
8. Russisk snakkes av 258 millioner mennesker.
Mest brukt i Russland, Ukraina og deler av Asia.
9. Portugisisk snakkes av 258 millioner mennesker.
Mest brukt i Portugal og Brasil.
10. Urdu snakkes av 230 millioner mennesker.
Mest brukt i Pakistan og India.
Kilde: ethnologue.com
Les, lese, lesehest
nøyaktig
I dette kapittelet skal du øve på
• å lese nøyaktig
• å velge en lesemåte som passer til det du leser
• å utforske mønster og stavemåter i ord
nærlese
lesemåte
letelese skumlese
Hvorfor kan vi ikke lese alle tekster på samme måte? Når bør vi lese nøye, og når kan vi lese raskt?
Ordlek
Ser du et mønster i ordlista? sko seile keeper kebab
blekk skole seire baby ekkel leke rekke bable ekte lekse reke blek
tegn tegne nei nese
serie
tresko sko skole
Endelig svømming
Første uke i fjerde klasse. På fredag fikk klassen til Alex ny timeplan, og de fikk bøker. De har også flyttet opp en etasje, så nå har de klasserom i etasjen med de store. Alex gleder seg til det nye året.
I dag er det mandag, og det er første ekte skoledag. Alex slenger sekken på ryggen. Han sjekker klokka på mobilen. Nå ser han at han har somlet altfor mye. Nå kommer han for sent, og det var akkurat det han ikke skulle. I dag har de svømming i første time, og han har gledet seg til svømming i hele sommer.
Alex løper ut døra.
– Ha det! roper han.
– Ha en fin dag! svarer pappa.
Alex styrter ned trappene fra 4. etasje, ut på gårdsplassen, gjennom porten, og så fortsetter han langs fortauet. Sekken rister på ryggen, og han hører lydene av alle tingene han har med seg. Bøker, matboks, pennal, badet... Badetøy!
Kaaaataaastroofe! Alex har glemt badetøy! Første dag med svømming, tenk å glemme badetøy! Hvor dum går det an å være? Nå må han sitte på benken og se på at de andre bader.
Se på bilder og overskrift. Hva tror du teksten handler om?
Resten av klassen er sikkert i bassenget allerede. For en tabbe! Han skulle ha skrevet en huskelapp eller lagt inn en melding på mobilen.
Aldri om han skal sitte på benken og se på de andre i bassenget. Det eneste han kan gjøre, er å snu og løpe hjem og hente badetøy.
et allerede. For en tabbe! ler
Svømming i høst
Dag09.30–11.0011.30–13.00 Mandag7. klasse jenter4. klasse gutter
Tirsdag4. klasse jenter7. klasse gutter
Onsdag5. klasse jenter
Torsdag5. klasse gutter6. klasse gutter
Fredag6. klasse jenter
LESEOPPDRAG
Heldigvis er pappa fortsatt hjemme. Pappa jobber sent i dag. Han sitter i pyjamas ved kjøkkenbordet.
– Pappa, jeg har glemt badetøy! roper Alex.
– Er det svømming i dag? svarer pappa.
– Ja, Alex viser pappa et bilde på mobilen. – Jeg tok bildet av skjemaet som henger i klasserommet. Du må hjelpe meg med badetøy. Nå har jeg dødsdårlig tid. De andre er allerede uti bassenget.
Pappa har ikke tid til å se på skjemaet i mobilen, i stedet
løper han ut på verandaen og henter badetøyet, som henger til tørk. Så stapper han den røde badebuksa, såpe, håndkle og en badehette i den nye gymbagen.
– Jeg skal kjøre deg, sier pappa. – Du rekker ikke skolen om du skal gå.
– I pyjamas? spør Alex. – Skal du kjøre meg i pyjamas?
Hvilke sammensatte ord finner du i teksten?
Lag en liste. Er det noen av ordene du har lest før?
– Ja, det går helt fint, sier pappa.
– Ja, det går helt sier pappa.
Alex kjenner hvor flaut det er å løpe ned trappene og over gårdsplassen med en pyjamaspappa. De slenger seg inn i bilen, og Alex ligger så lavt i setet at han bare kan se himmelen. Hvor pinlige kan voksne egentlig være?
Fjerde klasse, endelig svømming på skolen. Alex elsker å bade. I hele sommer har han trent på to ting: dykking og dødsing. Det dypeste han har dykket, er tre meter, og der hentet han en sjøstjerne. Han har vært med pappa i svømmehallen, og de har trent på stuping og dødsing fra tremeteren. Han drømte om å dødse fra femmeteren, og han sto der oppe mange ganger, men turte aldri å kaste seg utfor.
Akkurat nå sitter Alex i baksetet på bilen. Pappa sitter foran og later som om pyjamaskjøring er helt normalt. Utrolig tabbe å glemme badetøy, tenker Alex. De kommer til busstoppet utenfor skolen.
– Jeg kjører deg helt bort til porten, sier pappa.
– Nei, sier Alex. – Du må stoppe her. Det er mye raskere å løpe.
– «Seff», sier pappa.
Hvorfor må voksne snakke slik? tenker Alex. Men han sier det ikke.
– Lykke til med svømmingen! roper pappa.
– Takk, svarer Alex. Og så smeller han døra igjen og løper mot skolen.
Alle er gått inn. Heldigvis er døra til garderoben åpen. Alex løper rett inn og vrenger klærne av seg. Fra dusjen hører han badelydene fra klassen.
Han knyter snora til badebuksa og legger ikke merke til at det er bare hans håndkle på knaggen. På benkene ligger det ingen andre klær. Alex tenker bare på én ting. Nå skal guttene i fjerde klasse se verdens kuleste dødser. Han trekker badehetta over hodet og løper med rennefart fra garderobedøra og rett mot bassenget. Nede i bassenget ser han de andre hodene som dupper i vannet. Han sikter mot et parti midt i bassenget, der hvor han ikke kan krasje i noen av de andre.
– I farta! Han skriker som en syk måke. Han flyr som om han flakset fra timeteren.
– Nå kommer jeg!
Alle hodene snur seg mot Alex. Det er badehetter i alle farger. Men nå ser Alex at nesten alle badehettene har en dult bak, der hvor det lange håret er
dyttet inn. Det er slik alle med langt hår må gjøre for at det ikke skal henge utenfor badehetta. Hvorfor har guttene i klassen fått langt hår? tenker Alex. I tillegg har de begynt å bruke badedrakt. Hva har egentlig skjedd?
Og før han rekker å lande, ser han hvilken tabbe han har gjort. Jentene fra sjuende klasse!! Bassenget er fullt av jenter, og alle er mye større enn han. Alex glemmer å knyte armene under seg, slik han alltid gjør når han dødser. I stedet lander han med tidenes mageplask.
Alex ligger under vann. Nå dør jeg! tenker han. Her nede må jeg bare bli. Hadde han bare rukket å trekke pusten litt dypere. Hadde han hatt dykkerutstyr, så kunne han svømt rundt på bunnen og kanskje funnet en hemmelig utgang. Han kunne funnet et undervannsrom hvor han kunne bodd resten av livet.
Men nå kjenner han en hånd som tar han i armen og drar han opp. Han håper at det er pappa som forsøker å vekke han fra en vond drøm.
Men det er Linn, storesøstera til Trym i klassen.
– Hva gjør du her? spør hun.
– Vet ikke, sier Alex. – Jeg tror jeg har lest feil på lappen.
– Du er jo helt rød på magen, sier hun.
– Ja, sier Alex. – Det er for at det skal passe til badebuksa.
Men egentlig er det ikke bare magen som er rød. Han rødmer over hele kroppen.
Endelig
1 Hvorfor er Alex ekstra spent denne skoledagen?
2 Alex har tatt feil av tiden for svømming. Hvorfor?
svømming Hva tenker DU ... og de andre?
3 Hvilke ord eller setninger viser at Alex synes noe er flaut eller dumt?
4 Har du opplevd noe som var skikkelig flaut? Hvordan følte du deg da?
5 Har du lest feil noen gang? Hvordan oppdaget du at du leste feil?
6 Les sitatet. Hvordan hadde du følt deg om dette skjedde med deg?
Og før han rekker å lande, ser han hvilken tabbe han har gjort.
Jentene fra sjuende klasse!! Bassenget er fullt av jenter, og alle er mye større enn han. Alex glemmer å knyte armene under seg, slik han alltid gjør når han dødser. I stedet lander han med tidenes mageplask.
FAGPRAT
Diskuter disse påstandene. Er du helt enig, litt enig eller helt uenig? Forklar hvorfor du tenker som du gjør.
Dataprogrammer leser bedre enn mennesker.
Jo mer du leser, jo bedre blir du til å lese!
Tegninger og bilder kan gi oss masse informasjon i en tekst.
En god leser kan lese raskt.
PSSST! Lytt til det de andre sier. Alle må få snakke ferdig uten at noen avbryter. Vent med å snakke til det er din tur.
Utforsk teksten!
Ord å lære: tabell
Vi bruker tabeller mange steder. Det er tabeller i værmeldinger, i timeplaner og i bussruter. I en tabell er fakta satt opp i rader og kolonner. Radene går bortover, og kolonnene går nedover. En tabell har mye informasjon. Det er viktig å lese nøye i rader og kolonner, slik at vi finner det vi er på jakt etter.
Gå på jakt i teksten «Endelig svømming»
1 Les tabellen om svømming på skolen til Alex. Når har guttene i 6. klasse svømming? Hvem har svømming tirsdag klokken 09.30? Når er bassenget ledig?
2 Hvilke lange ord finner du i teksten? Hva er det lengste ordet du finner?
3 Hvilke sammensatte ord finner du i teksten? Hvilke ord er de satt sammen av?
4 Gå på jakt etter ord som slutter med -en og -ene. Hva slags ord er dette?
5 Gå på jakt etter ord som starter helt likt, men slutter ulikt. Betyr ordene det samme?
6 Finn eksempler på ord du kan lese raskt fordi du kjenner dem igjen med en gang.
7 Finn eksempler på ord du må lese sakte og nøyaktig for å få med deg hvilket ord det er.
Hvilke tabeller leser dere i løpet av en uke? Bruker dere tabeller på skolen? På fritiden? På ferie? Hvordan leser dere tabeller?
Lag en tabell som viser hva dere gjør hver dag i løpet av en uke.
Lær om ...
Lesemåter
Det finnes ulike måter å lese forskjellige tekster på. Når vi skal finne ut når bussen går, kan vi ikke lese på samme måte som når vi leser en spennende bok. Når vi skal lære noe av å lese en tekst, leser vi på en annen måte enn når vi leser en kinoplakat.
Skumlese er å lese raskt for å få oversikt over teksten.
Letelese er å lese raskt for finne en bestemt ting i teksten. Nærlese er å lese nøyaktig for å huske mest mulig i teksten.
Lese for å oppleve er å lese en spennende eller morsom tekst, der man koser seg og lever seg inn i teksten.
Når synes du det passer å skumlese, letelese, nærlese eller lese for å oppleve?
Edderkopper
Trodde du at edderkopper var insekter? Det er de ikke. Edderkopper er mer i slekt med skorpioner enn med insekter. Edderkopper har åtte bein. Insekter har seks bein. Insekter har antenner de kan lukte med. Det har ikke edderkopper. Vi vet om 48 000 ulike edderkopparter, men det finnes trolig mange flere!
FAKTA
LOPPE MARKED
på Fabel skole
Lørdag 3. september & søndag 4. september kl. 10–17
Kaffe og kaker serveres i kaféen. Velkommen! Velkommen!
Din reise
09.58 Holmlia stasjon
10.00 Hallagerbakken
10.01 Skovbakken nord
10.04 Hauketo stasjon
10.05 Ljabru hovedgård
10.06 Knud Øyens vei
10.08 Ljabru
10.09 Nordstrand kirke
10.10 Sæter
10.13 Langbølgen
10.16 Lambertseter senter
Lag hjemmelagede karameller
Ingredienser
100 g smør
2 dl fløte
100 g sukker
1 dl lys sirup
1 ts vaniljesukker
1Varm opp smør, fløte, sukker, sirup og vaniljesukker på svak varme. Rør godt.
2La blandingen småkoke til den er tykk og seig.
3Hell blandingen i en form med bakepapir.
4Del i biter før karamellene er helt avkjølt.
Oppgaver
1 Se på teksten om edderkopper. Hvilken lesemåte vil du bruke til denne teksten?
2 Les om edderkopper. Passet lesemåten du valgte?
3 Velg lesemåter til de andre tekstene. Les tekstene. Hvilke lesemåter valgte du?
Passet de?
Kong Frans holder tale
– Kjære Konge, kan jeg få komme med et råd om talen Deres?
– Ja? sa kong Frans.
– De skjønner, i dag er det veldig viktig at alt blir riktig, sa rådgiveren.
– Ja ja ja, men dette har jeg jo gjort hundrevis av ganger før, min venn.
Skriv ned vanskelige og nye ord du møter når du leser.
LESEOPPDRAG O P P D R A G
– Men de vi skal møte, er så veldig opptatt av språk, så jeg lurer på om De har skrevet en skikkelig tale?
– Ja da, det er jo ikke så vanskelig, jeg skrev den på en lapp i vognen på vei hit.
– Ja, men De skriver jo som ei kråke, ærede Konge.
– Jeg klarer da fint å lese hva jeg skriver selv!
– Jeg kan stå rett bak Dem, jeg, herre Konge.
Alle reiste seg høflig og bukket dypt da kongen kom inn. Han fant fram lappen med talen. Alle i salen satte seg.
– Kjære alle sammen i spåkoneforbundet.
– Mumle, mumle, sa alle mennene i salen. For det var bare menn der, slett ingen koner.
– Psst. Vi er hos SPRÅKforbundet, ikke spåkoneforbundet, hvisket
rådgiveren som sto bak han.
– Å ja … Kjære språkforbundet, det er en ære å komme hit for å åpne denne ku-festen!
Nå så mennene på hverandre i salen. De gapte.
– Psst. Jeg tror De mener kulturfestivalen, hvisket han som sto bak.
– Å ja … Det er altså en ære å åpne denne kulturfestivalen! Og jeg har med en gladbeskjed til dere, sa kongen. Han prøvde å se hva som sto på siste linje på arket. Men han hadde skrevet det ganske raskt.
Det var litt utydelig.
– Dere skal få … eeh … kongeriket og halve dattera mi!
Nå gispet mennene i salen forskrekket. Rådgiveren snappet lappen og så på den. Så hvisket han noe i øret til kongen.
– Å ja ... kremt, sa kongen og så utover salen. – Kongen deres er litt av en spøkefugl, hva? Det jeg skulle si, var …, sa han og løftet hendene over hodet:
– Kongen gir iskrem til alle, det tåler vi!
Da brøt alle i salen ut i jubel.
– Det gikk jo fint, sa kongen i vogna etterpå.
– Å? sa rådgiveren.
– Ja, de ble jo kjempeglade da jeg leste riktig!
Håvard Grønli
Les og forstå med ...
Kong Frans holder tale
1 Hvilke vanskelige ord fant du i teksten? Hva betyr ordene?
2 Hvor mange ganger leser kongen feil i talen sin?
3 Hva er det han leser feil?
4 Når er det lurt å lese sakte?
5 Når kan det passe å lese raskt?
6 Hvilke lure knep bruker en god leser, tror du?
Velg en oppgave t er en e
Ord med mønster
Bruk mønsteret du fant i slangen med ord på side 21, og lag din egen liste med ord. Du kan også finne på ditt eget mønster å lage en helt ny slange.
Kan det gå galt?
Tenk deg at du leser en oppskrift, et kinoprogram eller en invitasjon. Hva kan gå galt hvis du ikke leser nøye? Lag en presentasjon, tegneserie eller video.
Lag deg noe godt!
Finn en oppskrift på noe godt du har lyst på. Lag maten i oppskriften. Ta bilder underveis, og lag en presentasjon. Husk å lese nøye! Rollespill
Lag et rollespill om Alex, faren og jentene i bassenget. Vis rollespillet for klassen.
B. Gripes leseknep
Å
lese nøye
kake kaker kakene
Det er ofte endelser i slutten av ord. Se på ordene ovenfor. De er nesten helt like. Betyr de det samme?
Sett ordene inn i denne setningen: Olav spiste … Spiste Olav én kake eller alle kakene? Hvis vi leser feil endelse, kan setningen plutselig få en helt annen mening. Hva med verbet å spise? Hva er forskjellen på spiser og spiste?
Sjokoladekaka er søt. Jordbærkaka er søtere. Kremkaka er søtest. Hva skjer med ordet søt i disse setningene? Hva skjer med meningen i setningene?
Oppgaver
1 Les ordene i ordskya. Hva er forskjellen på ordene?
Forklar til en venn.
2 I teksten nedenfor mangler det noe. Hva kan det være?
Skriv teksten på nytt, og sett inn det som mangler.
leser
lesing leste lese lesere lest
Alex skal på bad . Han løp til skole . Da oppdag han at han har glemt badetøy ! Han spring hjem igjen. Pappa kjør Alex tilbake til skole . Først idet han hopp i basseng , oppdag han det: Det er jente fra 7. som er i basseng !
3 Lag din egen plakat med lesetips.
Det er ikke alltid så lurt å lese raskt. Da kan det være at vi hopper over ord, misforstår noe eller leser feil i slutten av et ord.
Fabel følger fagfornyelsen (LK20) og vekker nysgjerrigheten til elevene.
Fabel tar elevene med på en engasjerende reise i norskfaget gjennom utforskende oppgaver, varierte tekster og bruk av nyttige strategier for læring.
Fabel 4 består av:
• Grunnbok A
• Grunnbok B
• Arbeidsbok A
• Arbeidsbok B
• Lærerveiledning
• Fabel leseserie
• Fabel 1–7 Aschehoug Univers
På Aunivers.no finner du Aschehougs digitale læremidler.