Arena 3–4: Lærerveiledning

SAMFUNNSFAG

SAMFUNNSFAG

LÆRERVEILEDNING, ARENA FOR BARNETRINNET

Siv Eie og Tormod Lien

Hei, og velkommen til Arena 3–4 laererveiledning

Vi har prøvd å lage en lærerveiledning som skal være enkel å ta i bruk.

Hver side i Arena 3–4 elevbok har en side i lærerveiledningen. Du vil finne forslag til hvordan du kan starte opp undervisningsøkta, arbeide med sidene i elevboka, jobbe med ord og begreper, aktiviteter og etterarbeid som legger til rette for dybdelæring og tverrfaglighet. Du vil også finne tips til deg som lærer, både av faglig og praktisk karakter.

Tematisk inndeling

Arena 3–4 er lagt opp tematisk med dybdeforståelse i fokus. Kapitlene hører inn under et av disse hovedtemaene: Være sammen, Jorda vår, Å sette spor, Personlig økonomi, Kropp og helse og Hvem bestemmer? Noen av disse samme temaene finner dere igjen i Solaris og Store spørsmål, som er Aschehougs læremidler i naturfag og KRLE. Alle elevbøkene følger samme struktur, og digitalt er fagene samlet i Aschehougs digitale ressurs «Undre og utforske».

I utarbeidelsen av Arena 3–4 har det vært viktig for oss å ta hensyn til fagets relevans, sentrale verdier, kjerneelementer, tverrfaglige temaer, grunnleggende ferdigheter, kompetansemål og vurdering, samtidig som det er tatt høyde for elevenes alder og modningsnivå. Boka kan følges lineært, eller man kan gjennomgå kapitlene i den rekkefølgen man ønsker. Her har læreren frihet til å styre tidsbruk og tilnærming til ulike temaer, slik at undervisningen fungerer best mulig i den enkelte klasse eller gruppe.

Vi har vært opptatt av å skape rom for mye muntlighet i Arena 3–4, og i denne lærerveiledningen vil du finne spørsmål som kan danne grunnlag for perspektivmangfold, samtaler og diskusjon, refleksjon og undring. Vi ønsker å legge til rette for mestringsopplevelser og deltakelse for alle elever, uavhengig av lese- og skriveferdigheter.

Kapitlene

Alle kapitlene starter på samme måte med en oppstartsside. Her vil dere se hva kapitlet handler om, møte noen sentrale ord og begreper og finne spørsmål eller utsagn fra barn som kan skape undring og gjenkjennelse hos elevene.

Kapitlene i elevboka har ulik lengde og inneholder tekster og arbeidsoppgaver som er sentrale for det temaet dere blir presentert for. Arena 3–4 ønsker å skape rom for undring og samtaler. Derfor vil dere finne mange «Snakk sammen»-oppgaver i hvert kapittel. Spørsmålene koples til elevenes egen hverdag og virkelighet og gir rom for undring, utforsking og handling.

På slutten av hvert kapittel er det to sider med «Myldreoppgaver». Dette er oppsummeringsoppgaver. Myldresidene kan ha en viktig funksjon med tanke på underveisvurdering. Her er det rom for repetisjon av kunnskap og øving på kapitlenes sentrale ord og begreper. Alle myldresidene avsluttes med en oppgave i «sirkelramme». Med disse oppgavene skal elevene få mulighet til å sette ord på sin nysgjerrighet om emnet og få være med på å påvirke videre arbeid. Samfunnsfagslæreren har et særlig ansvar fordi egenvurderinger også trener ferdigheter som er viktige i et demokrati.

Lykke til med arbeidet!

Hilsen oss forfattere, Siv og Tormod

Innhold

3. trinn

Konflikter kan løses ... side 4

Være sammen

De første menneskene i Norge ... side 14

Rett på nett? ... side 26

Det er min kropp! ... side 36

Hvor tar pengene veien? ... side 46

4. trinn

Det er plass til alle ... side 58

Norge på kryss og tvers ... side 68

Tid for demokrati ... side 92

Samiske samfunn før og nå ... side 110

Oppfinnelser som vil forandre verden ... side 130

Årsplan 3. trinn ... side 142

Årsplan 4. trinn ... side 144

Elevark ... side 146

Hvem bestemmer?

Kropp og helse

vår

Jorda

Konflikter kan løses

Overordnet del

Verdigrunnlaget vi finner i punkt 2.1 Sosial læring og utvikling, er særlig i fokus i dette kapitlet: «Å lære å lytte til andre og samtidig argumentere for egne syn gir elevene et grunnlag for å håndtere uenighet og konflikter og for å søke løsninger i fellesskap. Alle skal lære å samarbeide, fungere sammen med andre og utvikle evne til medbestemmelse og medansvar.»

Kjerneelementer

Demokratiforståelse og deltakelse

Elevene møter viktige demokratiske grunnprinsipper som evne til å lytte, å se ting fra ulike sider, at andre skal behandles med respekt, og at samarbeid ofte er måten å løse konflikter på.

Identitetsutvikling og fellesskap

Elevene skal i dette kapitlet blant annet fokusere på å samarbeide og å løse konflikter.

Undring og utforskning

Elevene skal undre seg og være nysgjerrige på hvordan konflikter oppstår, og hvordan de kan løses.

Samfunnskritisk tenkning og sammenhenger

Elevene skal reflektere over hvorfor det blir konflikter, hva som kan dempe konflikter, og hvordan konflikter kan løses.

Tverrfaglige temaer

Folkehelse og livsmestring

Elevene skal få innsikt i hvordan relasjoner og tilhørighet blir påvirket av samhandling med andre. Faget skal bidra til at elevene kan gjøre gode livsvalg og håndtere utfordringer.

Demokrati og medborgerskap

Gjennom arbeid med samfunnsfag skal elevene tenke kritisk, ta ulike perspektiver, håndtere meningsbryting og vise aktivt medborgerskap.

Kompetansemål

Mål for opplæringen er at elevene skal kunne

• samtale om hvorfor det oppstår konflikter i skole- og nærmiljøet, lytte til andres mening og samarbeide med andre om å finne konstruktive løsninger

• utforske og presentere samfunnsfaglige spørsmål, søke etter informasjon i ulike kilder og vurdere hvor nyttig informasjonen er til å belyse spørsmålene

Konflikter kan løses

Oppstart

Kapitlet handler om konflikter i skole- og nærmiljøet og hvordan slike kan løses ved å lytte til andres mening og samarbeide om å finne løsninger. Det bygger på kapitlene «Ny på skolen», «Du er bra nok» og «Du har en stemme» fra Arena 1–2

Arbeid med siden

• Se på bildet, les overskriften og les det det som står i snakkeboblene. Hva tror elevene har skjedd i forkant? Hvilke følelser tror elevene barna og den voksne på bildet kjenner på?

• Snakk om punktene under «Dette kapitlet handler om».

• Hva betyr begrepene konflikt, samarbeid, lytte og respekt? Bruk elevark Begrepskart til kapitlets mest sentrale begrep, konflikt.

Elevark

• Begrepskart, side 158–159

Ord og begreper konflikt samarbeid lytte respekt

Være sammen

Jeg gjorde det ikke med vilje.

Dette kapitlet handler om

★ hvordan konflikter kan oppstå

★ hvordan vi kan løse konflikter

★ å lytte, si sin mening og å samarbeide

konflikt lytte samarbeid respekt

Vent! Dere kan ikke snakke i munnen på hverandre!

Det var ikke jeg som begynte!

Formålet med siden er at elevene skal forstå at konflikter kan skyldes misforståelser, uhell og at vi oppfatter ting forskjellig.

Oppstart

Gjør et bildesøk på optisk illusjon og velg deg noen bilder som du kan vise elevene dine, for eksempel bildet som viser to ansikter mot hverandre, men som også ser ut som en vase. Hvem ser hva i disse bildene? Det er iblant slik at vi ser bare ett uttrykk i et bilde i starten, men ser vi nøyere etter, kan det inneholde flere måter å se det på. Snakk om at det er bra at vi kan endre mening og syn på ting når vi ser ting på nye måter og oppdager noe vi ikke har sett eller forstått før.

Arbeid med siden

• Les overskriften og se på illustrasjonen med snakkeboblene som hører til. Hvem har rett? Er det en p eller d? Har noen liknende erfaringer?

• Be elevene skumlese siden og lete etter ord som er nye for dem. Be dem notere ned de ordene de ikke helt forsto. La dem lese ordene for en læringspartner og spørre om læringspartneren vet hva de betyr.

• Les teksten for elevene og snakk om innholdet. Har du som lærer noen gang misforstått noe og tillagt andre motiver som de ikke hadde? Kom gjerne med eksempler. Forklar elevene at misforståelser og uhell ofte kan føre til konflikter, også for voksne.

Vi ser ting forskjellig

Noen ganger starter en krangel i friminuttene fordi barn misforstår hverandre eller ser ting på ulik måte.

Har du noen gang tråkket på foten til noen ved et uhell? Kanskje dere sto tett i en kø. Det kan være vondt å bli tråkket på. Kanskje trodde den andre at du gjorde det med vilje. Da er det ikke uvanlig at den som fikk vondt, blir sint, sier noe stygt eller tar igjen. Plutselig kan et uhell ende med krangling og bli til en konflikt.

Snakk sammen

1 Hva er det lurt å gjøre hvis du kommer borti noen ved et uhell?

2 Hva er det lurt å gjøre hvis du er usikker på om noen kom borti deg ved et uhell?

3 Har dere opplevd at misforståelser har ført til krangling og konflikt? Fortell.

4 Se på tegningen. Hvorfor er de to barna uenige?

Skriv Skriv tre «Jeg ser»-setninger til tegningen.

• Gjør snakk sammen-oppgavene med elevene. Poengter hvor viktig det er å være tydelige med hverandre når det skjer uhell. Det kan forhindre en konflikt når noen sier: «Beklager, det var et uhell», eller når noen spør: «Var det et uhell?»

• Skriv. La elevene se på illustrasjonen igjen og skrive tre «Jeg ser»-setninger om den.

Lærertips

Hvilke tanker har dere som skole om det å skvære opp? Er ordet unnskyld! blitt et magisk ord som elever halvhjertet lirer av seg for å slippe mer oppmerksomhet på noe de har gjort? Det er viktig å bli ferdige med ting, men en beklagelse bør være ekte ment. Det kan derfor være på sin plass å snakke med elevene om at de kan bruke andre og bedre ord og setninger enn unnskyld!: – Det var ikke meningen å dytte borti deg. – Det var dumt gjort av meg. – Jeg så meg ikke for. Beklager. Går det bra? – Det der var dumt sagt av meg. – Jeg skal ikke gjøre det mer. – Jeg mente ikke at du skulle få vondt eller bli lei deg. – Kan du tilgi meg? – Kan vi være venner igjen? Et annet perspektiv er hva vi tenker om at barn noen ganger ikke vil godta en beklagelse. En krenkelse kan være så kraftig at barnet ikke er villig til å glemme det vonde og bli ferdig med det, bare fordi den som krenket, kom med et påtvunget «unnskyld!». Har vi en praksis hvor vi tvinger barn til å bli ferdige med noe de ikke er helt ferdige med?

Ord og begreper misforstå med vilje uhell

Formålet med siden er både å vise eksempler på vanlige konflikter som kan oppstå i lek med andre barn, og at elevene skal lære noen gode råd for konfliktløsning.

Oppstart

Snakk med elevene om konflikter og hva barn krangler mest om. Fortell gjerne om konflikter du husker fra din egen barndom. Konflikter er vanlige og nødvendige i barns oppvekst. Å klare å ordne opp i konflikter uten å ty til vold er viktig livsmestring.

Arbeid med siden

• Snakk sammen om begrepet konflikt. Konflikt betyr sterk uenighet, motsetning, krangel, kamp eller strid.

• Les setningene i snakkeboblene. I hvilke sammenhenger er de sagt, tror dere? Kjenner elevene seg igjen? Hva pleier å skje når barn er uenige og havner i konflikter?

• Les teksten for elevene. Bruk god tid på å snakke om rådene for å løse konflikter. Er rådene lette å følge? Lag gjerne sammen med elevene en veggplakat som kan henge i klasserommet.

• Skriv og snakk sammen. Velg en eller begge skriveoppgavene. I den første handler det om å skrive nøkkelord til de fem rådene om å løse konflikter. Snakk sammen om å skrive nøkkelord. Hva hjelper de oss med? Etter at elevene har skrevet nøkkelord, skal de bruke nøkkelordene sine til å gjenfortelle rådene til en læringspartner. Skriveoppgave 2 er å skrive hva elevene tror barn krangler og er mest uenige om. Hvordan pleier krangler å bli løst? Etter at de har skrevet om dette, skal de lese det de har skrevet for en læringspartner. Læringspartneren skal lytte nøye og så gjenfortelle til resten av klassen det den første sa.

Konflikter

Jeg hadde den pinnen først.

Det er vår snøhule.

Du får ikke være med!

Hvorfor lo du av meg? Du jukser! Hun lyver!

Konflikter er når vi krangler og er så uenige at vi blir uvenner. Konflikter skjer overalt der mennesker er sammen. Du har sikkert opplevd å være i en konflikt. Kanskje på skolen i et friminutt? Å være i en konflikt kan være veldig ubehagelig. Men konflikten trenger ikke å bli stor og vanskelig hvis vi følger noen gode råd.

Gode råd for å løse konflikter

• Prøv å roe deg ned og tenke klart.

• Lytt til hva andre sier, uten å avbryte.

• Behandle andre med respekt.

• Prøv å finne en løsning som er grei for alle parter.

• Hvis dere ikke blir enige, be en voksen om hjelp.

Skriv og snakk sammen

1 Skriv to nøkkelord til hvert av de fem rådene. Se på nøkkelordene dine, og gjenfortell rådene til en læringspartner.

2 Skriv hva du tror barn krangler og er mest uenige om. Hvordan pleier krangler å bli løst?

Les det du har skrevet, for en læringspartner. La læringspartneren din lytte nøye og så fortelle videre til resten av klassen det du sa.

Differensiering

Den første av de to skriveoppgavene passer best for de elevene som ikke skriver så godt ennå.

Aktiviteter

Lek Katt og mus. Elevene står i ring og holder hverandre i hendene. Katten skal jage og fange musa. De som står i ringen, skal hjelpe musa ved å slippe den inn og ut av ringen, men hindre katten i det samme. Ofte vil en slik lek være ubehagelig for den som er katt. Alle er på lag mot katten, og når de andre ler hver gang musa slipper unna, kan det føles vondt. Snakk sammen om dette etter leken. Følte katten(e) dette ubehaget?

Lærertips

Maktforholdet i konflikter kan være symmetrisk eller asymmetrisk. Det er lettere for barn å løse konflikter mellom likeverdige parter på egen hånd. Da kan de klare å bruke klasseregler, skoleregler, lekeregler og argumenter seg imellom, lytte til hverandre og så bli enige. I konflikter der maktforholdet er asymmetrisk, er det gjerne større behov for at en voksen bidrar mer. Slike konflikter kan fort bli dominert av den sterkeste parten.

Ord og begreper ubehagelig avbryte behandle respekt løsning nøkkelord gjenfortelle

Formålet med siden er å lære enda mer om gode råd for konfliktløsning, særlig dette med hvor viktig det er å lytte til hverandre og å snakke ut etter en konflikt.

Oppstart

Lag på forhånd en avtale med en kollega om at denne skal komme inn og starte en konflikt med deg foran elevene. Dere skal begynne å krangle om noe, argumentere mot hverandre, bli høylytte og snakke i munnen på hverandre. Snakk så sammen med elevene om hva som skjedde, og hvorfor det ble en konflikt. Var det sårende ord som var skyld i det hele? Snakk med elevene om hvordan dere kan skvære opp.

Arbeid med siden

• Les teksten for elevene og snakk om hvorfor det er vanlig både å bli sint, lei seg, snakke stygt og oppføre seg dumt i en konflikt. Har elevene hørt uttrykk som å «miste hodet» og «la følelsene ta overhånd»? Disse uttrykkene sier noe om at vi i slike situasjoner kan slutte å tenke klart. Derfor er det viktig at vi klarer å roe oss før vi begynner å snakke om det som har skjedd. Det kan ta litt tid. Snakk om hvor viktig det er å lytte og ikke avbryte andre.

• Hvordan tenker elevene at vi blir ferdige med en konflikt? Hva tenker de om ordet «unnskyld»? Må alltid begge si dette ordet til hverandre? Er det greit at partene ikke ble enige, men at de ble enige om å glemme og starte på nytt? Er det andre ord enn «unnskyld!» man kan si til hverandre etter en konflikt?

• Gjør snakk sammen oppgavene som handler om lytting og samarbeid.

• La elevene gjøre skriveoppgaven: Hva er viktig for å løse konflikter. La dem gjerne lage en liste på 3–5 punkter som de synes er de viktigste. Om noen strever med å finne punkter, be dem lete i teksten etter tips.

Lærertips

Å løse konflikter

Når vi er i konflikt, kan vi bli lei oss eller sinte. Det kan hende at vi sier stygge ord, slår eller dytter. Det kan være vanskelig å tenke klart når vi er i en konflikt.

For å løse konflikter er det viktig å snakke sammen om det som har skjedd. Da er det minst like viktig å lytte som å snakke selv. Det kan være vanskelig! For ofte har vi så mye vi vil si, og vi vil overbevise den andre om at vi har rett.

Når konflikten har roet seg, er det av og til nødvendig å beklage noe og si unnskyld. Det kan også være nødvendig å tilgi og glemme. Noen ganger må vi bli enige om at vi ikke kommer til å bli helt enige.

Snakk sammen

1 Lag setninger som skal hviskes fra elev til elev gjennom klassen. «Overlever» setningen turen gjennom klassen din? Er klassen god til å lytte og samarbeide?

2 Hvorfor er det viktig å lytte og samarbeide når en konflikt skal løses?

Skriv Hva er viktig for å løse konflikter?

Aktiviteter

Bruk elevark Argumenterende skriving. La elevene øve seg på å argumentere. Gi dem en oppgave der de klarer å finne flere argumenter for eller imot: Vi må alltid si «unnskyld» når vi har kranglet. / Hvilken årstid er den beste? / Lekser burde bli forbudt! / Sukkerfri tyggis må være lov på skolen. / Liverpool er verdens beste fotballag.

Elevark

• Argumenterende skriving, side 146–147

Undervisningsopplegget Zippys Venner til foreningen Voksne for barn har som mål å lære barn å snakke om følelser. Elevene skal lytte til fortellinger om barn som både er sjalu, misunnelige, sinte, glade og sorgtunge, og bli kjent med hva slike følelser gjør med oss. Elevene lærer å bruke «løsningstrappa» når de er i en vanskelig situasjon eller konflikt: 1 Forstå problemet. 2 Tenk over mulige løsninger. 3 Tenk hva de ulike løsningene fører til. 4 Velg den beste løsningen som hjelper deg til å få det bedre og respekterer andre. Undervisningsopplegget ble i utgangspunktet startet som et selvmordsforebyggende tiltak for barn.

Ord og begreper tenke klart løse overbevise beklage nødvendig tilgi

Formålet med sidene er at elevene skal kunne peke på situasjoner og aktiviteter i et nabolag som kan føre til konflikter.

Oppstart

Hva tror elevene at folk krangler om i nærmiljøet?

Har noen av barna fått med seg konflikter i sitt nærmiljø? Visste elevene at noe av det det krangles mest om blant norske naboer, er trær? Hva tror elevene det krangles om rundt trær? Her kan du repetere dette med at vi ser forskjellig på ting: Noen elsker trærne sine fordi de er så fine, mens noen vil hogge dem ned for å få mer lys og utsikt.

Arbeid med siden

• Studer tegningen nøye. La elevene beskrive hva de ser. Oppgave 1 under Snakk sammen er å komme med eksempler på konflikter som kan oppstå i dette nabolaget. Her er konfliktsituasjonene vi har tenkt på i denne tegningen: 1. Et hus males rosa, mens alle andre hus i gata er grå. 2. En hund går løs og jager noens katt. 3. Et stort tre mister løv inn på naboens eiendom / et tre lager skygge eller tar utsyn. 4. Mopedkjøring i gata hvor små barn leker. 5. Barn som lager mye lyd når de hopper på trampoline. 6. Det grilles, og røyk plager nabo som soler seg. 7. Det spilles høy musikk i et av husene. 8. En sparkesykkel står parkert midt i gata. 9. En hund har bæsjet på ei trapp. 10. Søppel ligger utenfor et hus. Rotter og fugler sprer søppelet.

• Snakk sammen. Oppgave 2 er å velge en situasjon på tegningen. Dere skal snakke med en nabo som gjør noe som irriterer dere. Ta problemet opp på en respektfull måte. Begynn gjerne slik: «Hei nabo! Jeg har tenkt på en ting ...» Reflekter gjerne over språkets rolle i konflikter. Hva skjer med oss hvis noen snakker truende eller skjeller oss ut? Vis gjerne med ulike eksempler: «Vilde, vil du være så snill å rydde under pulten din? / Vilde, du er så rotete. Jeg er så lei av alt som ligger under pulten din. Rydd med en gang!» Snakk sammen om hvilken rolle måten vi snakker til hverandre på i en konflikt, spiller inn positivt eller negativt. Hvorfor er det lurt å snakke og oppføre seg vennlig om vi ønsker å løse en konflikt?

• Skriv. Skriveoppgaven er å la elevene lage en liten fortelling til en eller flere av situasjonene de ser på tegningen. Gi dem gjerne tips om at en slik fortelling blir mer spennende om en av partene blir sint eller sur før de blir enige og venner igjen.

Differensiering

Med tanke på skriveoppgaven og differensiering av den kan dere gjerne bruke elevark Skriveramme for fortelling eller elevark Lag din egen tegneserie.

Elevark

• Skriveramme for fortelling, side 154–155

• Lag din egen tegneserie, side 150–151

Aktiviteter

• Svare motsatt-leken:

Poenget med leken er å lytte nøye, men for å gjøre ting vanskelig, så skal elevene svare motsatt av det som er riktig svar, altså lyve. Elevene står på en lang rekke og får spørsmål de skal svare på. Læreren stiller enkle spørsmål av typen: Er du en gutt? Bor du i Norge? Er du fem år gammel? Er jeg læreren din? Bor du i en båt? Er gresset grønt? Er månen større enn sola?

Spiser du suppe med gaffel? Er navnet ditt Petronella? Har du en krokodille hjemme? Forstår du hva jeg sier? Når noen svarer feil (altså snakker sant), er de ute av leken. Hvem står igjen som den største løgnhalsen og dermed den beste lytteren? En spruteflaske med vann som forsiktig dusjer deltakere i ansiktet når de ryker ut av leken, skaper ekstra spenning og liv i leken.

• Rollespill:

Velg dere en situasjon på tegningen. Hva krangles det om, og hvem er deltakere i krangelen? Øv på å spille krangelen foran klassen. Kan den ene være litt sur eller sint og den andre prøve å roe situasjonen? Det kan gjerne være morsomt, men ikke så tøysete at man ikke skjønner hva dere krangler om.

Konflikter i nabolaget

Snakk sammen

1 Se på tegningen. Hvilke konflikter kan det bli i dette nabolaget? Kom med eksempler.

2 Velg en situasjon på tegningen. Dere skal snakke med en nabo som gjør noe som irriterer dere. Ta det opp på en respektfull måte. Begynn gjerne slik: Hei, nabo! Jeg har tenkt på en ting ...

Lærertips

La klassen bidra aktivt i rollespillet som er beskrevet på side 8. Elevene kan være «tilskuere» og rope «frys» og komme med forslag til replikker eller handlinger som kan drive rollespillet videre, slik at konflikten blir løst.

Ord og begreper situasjon irritert respektfull måte

Formålet med sidene er å se at det er mulig å finne gode løsninger i situasjoner hvor man er uenig.

Oppstart

Snakk sammen om hva godt samarbeid er. Vis gjerne noen morsomme filmsnutter fra YouTube ved å søke på Pixar 2014 the power of teamwork short film. De viser styrken i det å stå sammen, samarbeide og hjelpe hverandre.

Arbeid med sidene

• Les en og en av de fire korte tekstene og se på illustrasjonene som hører til. Hvorfor ender disse situasjonene på en god måte? Har elevene andre eksempler på hvordan de kan samarbeide og komme til enighet i hverdagslige situasjoner? La elevene komme med eksempler og fortelle for hverandre.

• La elevene velge én av skriveoppgavene.

– Den ene skriveoppgaven er å fortelle om en gang de var uenige med noen, men hvor de samarbeidet og kom til en god løsning. Elevene skal også skrive hvorfor de tror det gikk bra.

– Den andre oppgaven er å velge seg en av situasjonene på side 10 og 11 og fortelle hvordan og hvorfor det kunne gått galt. Gi dem gjerne tips om at en av dem som er med i situasjonen, blir sur eller sint. Hva skjer videre?

Differensiering

Med tanke på skriveoppgavene kan elever som trenger litt støtte til skriving, gjerne bruke elevark Skriveramme for fortelling eller elevark Lag din egen tegneserie.

Elevark

• Skriveramme for fortelling, side 154–155

• Lag din egen tegneserie, side 150–151

Aktiviteter

• Samarbeidsleker til gymtimen

– Bruk tre–fire rokkeringer til hvert lag. Lagene skal forflytte seg over gymsalen ved å legge ut rokkeringene på bakken. Laget må så samle seg i en eller to rokkeringer slik at de kan transportere en rokkering framover og slik forflytte seg videre mot målet.

– Hvert lag er på 4–5 elever. Gi beskjeder som «fem føtter og to hender i bakken» og «åtte hender og fire føtter i bakken». Lagene må samarbeide for å få dette til. Kanskje noen må bære en elev, noen må stå på ett bein, osv.

– La hele gruppa med elever gå rundt i gymsalen. Rop et tall: 5. Nå har elevene et halvt minutt på seg til å gå sammen i grupper på fem. Når det halve minuttet er over, tar læreren en opptelling. De som ikke er med i en femmergruppe, er ute av leken. Læreren kan nå rope et nytt tall: tre.

– Kongen befaler: En elev er kongen som gir befalinger. Det er kun når kongen sier: «Kongen befaler ...» at man skal gjøre som kongen sier. De som gjør noe uten at kongen har sagt «Kongen befaler ...», går ut av leken. Den som står igjen til slutt sammen med kongen, skal være konge neste gang, og leken starter på nytt.

– Ledsager for en blind venn: Gå sammen to og to. En har bind for øynene, den andre er ledsager. Bytt roller underveis. Legg noen gjenstander i gymsalen (rokkeringer, tau, kjegler osv). Alle skal bevege seg rundt i gymsalen samtidig uten å dulte borti andre elever eller gjenstandene på gulvet. Ledsagerne gir korte beskjeder til den «blinde»: Ett skritt til høyre/venstre, gå litt framover/bakover, stopp! Etter leken får elevene fortelle hvordan de opplevde å ikke kunne se og dermed måtte stole fullt og helt på en annen.

– Elevene står i en ring med ansiktet mot ryggen på den foran, så nærme hverandre som mulig. Da står alle i en slags kø med noen foran og noen bak seg. De må stå veldig tett inntil hverandre for at øvelsen skal fungere. På signal fra læreren skal alle forsiktig prøve å sette seg på fanget til den bak seg. Om elevene lykkes, skal vekten bli jevnt fordelt utover ringen og alle sitte på fanget til hverandre. Dette er ikke så lett, så her må det sikkert øves flere ganger!

Å samarbeide er å finne gode løsninger sammen

To søsken skal bestemme dagens middag. Leander vil ha pannekaker. Esther vil ha stekt laks. De blir enige om et kompromiss; blomkålsuppe, som begge synes er ganske godt.

Sander og Ina skal gjøre husarbeid. Begge vil støvsuge, og ingen vil vaske trappa. De blir enige om at denne gangen får Sander velge først, og neste gang er det Ina som får velge først.

Sara og Rodi er ikke enige om hva de skal se på tv. De velger å bruke stein-saks-papir-leken. Den som blir best av tre, får bestemme.

Snakk sammen

1 Les tekstene på side 10 og 11. Hvorfor ender situasjonene på en god måte?

2 Har dere andre eksempler på hvordan dere kan samarbeide og komme til enighet? Fortell.

Klassen har vunnet 5000 kroner i Gå-til-skolen-aksjonen. De stemmer over hva pengene skal brukes til. Den aktiviteten som fikk flest stemmer, var å besøke en bondegård. En gutt i klassen forteller at han er veldig redd for store dyr, så redd at han ikke tør være med. Derfor blir klassen enig om heller å reise til Vil vite-senteret.

Fortell om en gang du var uenig med noen, men hvor dere samarbeidet og kom fram til en god løsning. Skriv hvorfor du tror det gikk bra. Alle situasjonene på side 10 og 11 ender godt. Velg én av situasjonene og

Ord og begreper samarbeide kompromiss eksempel løsning

Formålet med sidene er å reflektere over, repetere, oppsummere og anvende det elevene har jobbet med i kapitlet.

Oppstart

La elevene bla litt i kapitlet for å få en kort repetisjon av hva kapitlet har handlet om.

Arbeid med sidene

• Forklar ordene. Repeter sammen med elevene sentrale begreper fra dette kapitlet som konflikt, samarbeid, respekt, lytte. Dere kan gjerne bruke elevark Begrepskart for å jobbe grundig med noen av begrepene.

• Snakk sammen. Gjør oppgavene i hel klasse.

• Undring: Hvis du finner en leke eller noe annet som noen har mistet i skolegården, kan du beholde det selv? La elevene tenke og notere, prøve ut tankene sine på en eller flere elever, la dem lytte til andres meninger og til sist ta stilling til om de endret mening etter å ha lyttet til de andre elevene.

• I Skriv og tegn-oppgaven skal elevene lage en tegneserie av en konflikt som har en god løsning. Det kan gjerne være en konflikt fra skolegården eller fritiden til elevene. Bruk gjerne elevark. Lag din egen tegneserie.

• Rollespill. La elevene lage små rollespill rundt en gitt situasjon. De skal forestille seg at de har mistet et kult viskelær og ser at en i klassen har det. De vil ha det tilbake. Hva skjer? De skal spille scenen to ganger, en hvor de lykkes i å bli enige, og en hvor de ikke lykkes. Snakk sammen etterpå om hva som var grunnen til suksess. Her har du kanskje mulighet til nok en gang å repetere rådene for å løse konflikter fra side 6.

• Søk og finn. Elevene skal søke på internett og finne ut hva naboer krangler mest om i Norge. Gi dem gjerne søketips eller søk sammen på storskjerm.

• I Utforsk-oppgaven skal elevene lage en spørreundersøkelse til de andre elevene på skolen om konflikter. Bli enige i klassen om hvilke tre spørsmål dere vil stille. Dere kan godt velge ett eller flere av eksemplene fra oppgaven i boka, og elevene kan bruke et friminutt til å gå rundt å få svar på spørsmålene om konflikter. Etter at svarene er samlet inn, må dere ta dere god tid til å telle opp og lage diagrammer som viser resultatet. Kakediagrammer kan fungere godt her.

• Sirkel. La elevene svare på hva de husker best fra dette kapitlet, og om det er noe de har lyst til å lære mer om.

Aktiviteter

• Samarbeidslek med ballonger

Elevene går i grupper på 4–5. Alle holder hverandre i hendene i en ring. Sammen skal de få en ballong til å holde seg i lufta så lenge som mulig ved hjelp av små dytt. Ingen må slippe taket i hverandre, men samarbeide for å gi små dytt til ballongen. Elevene kan gjerne telle hvor mange dytt de klarer før ballongen treffer gulvet.

• Se også andre forslag til samarbeidsleker beskrevet i dette kapitlet av lærerveiledningen (for eksempel på side 10).

Elevark

• Begrepskart, side158–159

• Lag din egen tegneserie, side 150–151

Myldreoppgaver

Være sammen

Konflikter kan løses

Snakk sammen

1 Hvor mange av rådene på side 6 om å løse konflikter husker dere?

2 Hvorfor er det viktig i en konflikt å lytte til den andre uten å avbryte?

3 Hva slags konflikter opplever dere oftest i friminuttene på skolen der dere går? Kom med forslag til hvordan konfliktene kan løses.

4 Hvorfor må vi lære å samarbeide på skolen, tror dere?

Forklar ordene konflikt samarbeid lytte respekt

Undring

• Spørsmål Hvis du finner en leke eller noe annet som noen har mistet i skolegården, kan du da beholde det selv?

• Tenk og skriv Skriv ned om du er enig eller uenig. Tenk over hvordan du vil forklare det du mener.

• Snakk Fortell hverandre hva dere tenkte.

• Oppsummer Var det noen som ombestemte seg etter å ha hørt hva de andre tenkte? Var det noen som lærte noe nytt?

Tips til ressurser

• Høytlesningsbøker:

– Rot og Bjørne-serien av Hege Østmo-Sæter Olsnes. Situasjonene i disse bøkene dreier seg om en eller annen konflikt. I boka fra 2021 (Rot og Bjørne drar på stranda) er de uenige om hva de skal gjøre på stranda.

• Filmer:

– NRK Super: Kort fortalt - Livsmestring, episode «Konflikter»

• Nettsteder:

– linktillivet.no

– Undervisningsopplegget Klassevenner episode 1. reddbarna.no

– Undervisningsopplegget Hva mener du? Snakk sammen! dembra.no

Rollespill

Du har mistet et kult viskelær og ser at en i klassen har det. Du vil ha det tilbake.

Utforsk Lag en enkel spørreundersøkelse om konflikter. Still de samme tre spørsmålene til alle dere spør. Kanskje dere kan gjøre en avtale med fadderklassen i 7. klasse eller spørre noen i elevrådet? Eksempler på spørsmål kan være:

• Har du vært i konflikt eller krangel med noen en gang? JA / NEI

Spill scenen to ganger: én gang der dere lykkes å bli enige, og én gang der dere ikke lykkes.

• Fikk du hjelp til å løse konflikten slik at dere ble venner igjen? JA / NEI

• Hvem fikk du eventuelt hjelp av? INGEN / EN VENN / EN VOKSEN

Lek samarbeidsleker i gymtimen.

Hva husker du best fra kapitlet? Hva har du lyst til å lære mer om?

Skriv og tegn Lag en tegneserie om en konflikt. Prøv om du kan lage en slutt som er god for alle.

Søk og finn Hva krangler naboer mest om i Norge?

De første menneskene i Norge

Overordnet del

Kapitlet løfter fram punkt 1.5 Respekt for naturen og miljøbevissthet og punkt 1.3 Kritisk tenkning og etisk bevissthet. Gjennom arbeid med kapitlet skal elevene utvikle bevissthet om hvordan menneskets levesett påvirker naturen og klimaet, og dermed også våre samfunn. Videre bidrar kapitlet til å gi en forståelse av kritisk og vitenskapelig tenkning.

Kjerneelementer

Undring og utforskning

Elevene skal få undre seg over, reflektere omkring og vurdere kunnskap om hvordan samfunn før og nå blir til.

Samfunnskritisk tenkning og sammenhenger

Elevene skal forstå sammenhenger mellom geografiske, historiske og nåtidige forhold og hvordan disse forholdene hver for seg og sammen har påvirket og påvirker mennesker og samfunn. Elevene skal leve seg inn i fortidens mennesker og utvikle historisk empati.

Bærekraftige samfunn

Elevene skal forstå hvordan geografiske, historiske og nåtidige forhold har lagt og legger forutsetninger for hvordan mennesker har dekket og dekker sine behov, og for hvordan de har fordelt og fordeler ressurser i ulike samfunn. Elevene skal også gjennom å forstå tidligere samfunn kunne vurdere handlingsalternativer for en bærekraftig utvikling.

Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Kapitlet favner det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling fordi det gir kunnskap om sammenhenger mellom natur og samfunn.

Folkehelse og livsmestring

Kapitlet favner det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring fordi det handler om hvordan mennesker inngår i fellesskap og er avhengige av å samarbeide for å leve gode liv.

Kompetansemål

Mål for opplæringen er at elevene skal kunne

• utforske kulturminner og hvordan menneskene levde i den tiden kulturminner er fra, og sammenlikne med hvordan vi lever i dag

• beskrive kultur- og naturlandskap i Norge og samtale om hvordan historiske og geografiske kilder, inkludert kart, kan gi informasjon om landskap

• utforske og presentere samfunnsfaglige spørsmål, søke etter informasjon i ulike kilder og vurdere hvor nyttig informasjonen er til å belyse spørsmålene

Å sette spor De første menneskene i Norge

Hvor lenge har det bodd mennesker i Norge?

Oppstart

Spør elevene hvordan de skaffer seg mat. Hva gjorde menneskene da det ikke fantes jordbruk eller butikker? Kanskje kommer elevene på at mennesker i tidligere tider selv måtte skaffe seg mat i naturen. Hvordan klarte de det?

Arbeid med siden

• Se sammen på foto på side 14. Hva tror elevene det viser? (Foto viser helleristninger fra Hornes / Fredrikstad, ca. 3000 år gamle.)

• Les det som står i snakkeboblene.

• Snakk sammen om ordene på siden. Kjenner elevene noen av disse ordene fra før?

Ord og begreper jeger, fisker og samler steinalder arkeolog spor

Dette kapitlet handler om

★ da Norge var dekket av tykk is

★ de første menneskene i Norge ★ hvordan vi kan vite noe om de første menneskene i Norge

jeger, fisker og samler arkeolog steinalder spor

Hvordan kom de første menneskene seg hit? Hvordan så de ut?

Formålet med siden er at elevene skal forestille seg hvordan isen formet landskapet.

Oppstart

Skriv «istid» på tavla og spør elevene hva de tror det er. Kanskje har noen sett filmen Istid og kan fortelle om mammuter? Del opp ordet is-tid. Dette var tiden da landet var dekket av is. Fortell at isen var tung, og at den hadde steiner fryst fast på undersiden. Dette kan du vise med to isbiter – en vanlig isbit og en med småstein/grus nederst. Hvilken av isbitene vil slipe og forme landskapet, tror de?

Arbeid med siden

• Les overskriften sammen. Spør elevene om hvordan de tror det så ut på hjemstedet deres under istiden. Var det mulig å bo her da?

• Les teksten sammen og gjør stopp etter hvert avsnitt. Hvor mye er tre tusen meter? Her kan elevene sammenlikne med en strekning som de har et forhold til, for eksempel skoleveien sin. Isen fungerte som en slipemaskin fordi den var tung, den bevegde seg, og den hadde masse stein og materiale fryst fast under. Isen formet landskapet under seg. Ved å se på landskapet rundt oss kan vi ofte se spor etter isen. Se på bildene av spor etter isen (svaberg, flyttblokk). La elevene få undre seg og forsøke å forklare hvordan isen lagde disse sporene.

• Vis et foto av Grønlandsisen. Mange lurer nok på hvordan det så ut i istiden. For å få svar på det kan dere se på et foto fra Grønland som fortsatt har store områder dekket av is.

• Foto av svaberg og flyttblokk. La elevene gjennom oppgaven Snakk sammen få undre seg og prøve å sette ord på hvordan isen har lagd disse sporene. Svaberget er slipt glatt av isen. I svaberg kan man finne skuringsstriper. Flyttblokker er store og små steiner som har fryst fast i isbreer og deretter «sluppet løs» når isen har smeltet.

Lærertips

Landet var dekket av is Hvordan så det ut på hjemstedet ditt for tjue tusen år siden? Da var landet dekket av is, og vi hadde det vi kaller istid.

Isen var kanskje tre tusen meter tykk. Den var tung og bevegde seg sakte mot havet. Under isen var stein og grus fryst fast. Isen ble som en kjempestor slipemaskin. Den slipte og lagde spor. Noen spor er enorme –hele daler er gravd ut av isen. Da isen smeltet, la den igjen steinblokker, grus og sand over hele landet.

Hjemstedet ditt hadde ikke noe navn. Det bodde jo ingen mennesker der som kunne sette navn på det.

Aktiviteter

• La elevene undersøke hjemstedet sitt. Finnes det svaberg eller flyttblokker rundt skolen? Søk på nett eller utforsk nærmiljøet fysisk i forbindelse med uteskole. Et glattskurt berg eller skuringsstriper, et delta, et sandtak eller en morenerygg, en innsjø eller en fjord – spor etter isen finnes de aller fleste steder i Norge. (En liknende oppgave som denne står på myldreoppgavesiden, s. 25.)

• La elevene ta egne bilder eller lage tegninger av spor etter isen i nærmiljøet. Lag en digital bok eller en utstilling i klassen.

Tips til ressurser

• Film:

– NRK Skole har gode ressurser om istiden som er god støtte til denne siden, for eksempel filmen Hva er istid?

Vi kan si at isen etterlot to hovedtyper av spor: Den slipte og tok med seg materiale (svaberg, daler og fjorder), og andre steder avsatte den eller la den igjen materiale (flyttblokk og morener). I gammel folketro ble det sagt at det var troll og overnaturlige vesener som hadde plassert eller kastet disse flyttblokkene.

Kanskje bor dere i en U-dal eller ved en fjord? Begge disse landskapstypene er formet av isen. Isen har også formet fantastiske badeplasser rundt om i landet. Jettegrytene i Valle er lagd av stein som har virvlet rundt i smeltevann fra isen. Bilder av disse jettegrytene kan dere finne på nett.

Ord og begreper istid slipe steinblokker flyttblokk svaberg

Snakk sammen

Bildene ovenfor viser spor som isen har lagd. Forklar for en medelev hvordan du tror isen har lagd sporene.

Svaberg Flyttblokk

Formålet med siden er å utvikle forståelse for at da isen smeltet, ble det grunnlag for plante-, dyre- og menneskeliv. Menneskene var avhengig av planter og dyr for å kunne overleve.

Oppstart

La elevene undre seg over hva som skjer i et landskap når isen smelter. Hva trenger planter for å overleve? Hva trenger innsekter og dyr? Hva trenger mennesker? Det er ikke tilfeldig at plantene kom først, deretter dyra og til slutt menneskene.

Arbeid med siden

• Les overskriften. Hvorfor tror elevene at plantene kom først? Hva trenger dyr og mennesker for å overleve? De første plantene kom nok med vinden. Frø, men kanskje særlig pollen blåser med vinden og spirer der det er mulig.

• Les teksten. Der vil elevene finne svar på hvorfor menneskene kom etter plantene og dyra.

• Les rammeteksten. Forskere har funnet spor etter lemen under istiden. Det betyr at lemenet er en tøff skapning. Her er en avisartikkel om lemen under istiden: «Norges tøffeste dyr har overlevd istiden», aftenposten.no

• Insektene var de første skapningene som kom. Insektene hjelper plantene med å spre seg. Etter plantene og insektene kom det flere dyr nordover som likte kaldt klima både på land og i vann. Med dyr og planter var det mulig for mennesker å overleve. De første menneskene jaktet, fisket og samlet. Kjenner elevene til de dyra som er nevnt i teksten?

• Snakk sammen: La elevene undre seg over hvordan de første menneskene kom seg hit. Vi vet ikke sikkert, men tror de kan ha gått til fots og reist med enkle båter. Mye av havet mellom Danmark og Norge var fortsatt dekket med is.

Da isen smeltet, kom planter, dyr og mennesker

For omkring 17 000 år siden ble klimaet varmere, og isen begynte å smelte langs kysten. Der isen smeltet, begynte frø å spire og planter å gro. Det første dyret som kom, var kanskje en humle? Humla har jo pels. Humla fant planter som den kunne samle nektar og pollen fra. Plantene trengte humlene for å spre frøene sine.

Etter insektene og plantene kom det fisk og dyr som likte kaldt klima: torsk, laks, østers, ål og sel i sjøen og reinsdyr, ulv og rype på land.

Da det ble mulig å fiske og jakte på dyr, flyttet det også mennesker hit.

Aktiviteter

• Elevene kan forsøke å forestille seg de første plantene, insektene og menneskene som kom, og lage en tegning av slik de tror det så ut.

• Søk på nett og finn bilder av dyra nevnt i teksten. Klarer dere å finne ut om dyra fiskes og jaktes på i dag også?

• Finn ut mer om Jostedalsbreen eller en annen bre i Norge. Hvorfor smelter de?

Lærertips

Hvorfor har vi istider? Under istider blir klimaet kaldere, og isen på Sør- og Nordpolen brer seg utover jorda. Det kaldere klimaet tror forskere skyldes at jordas bane rundt sola ikke er helt jevn. Under en istid er solinnstrålingen ikke like sterk, og klimaet blir kaldere. Vi er nå inne i en mellomistid og en ny istid kan oppstå om noen tusen år. Disse naturlige svingningene i temperatur må ikke forveksles med global oppvarming. Dette er mye raskere klimaendringer som ifølge tusenvis av forskningsrapporter skyldes menneskeskapte klimagassutslipp til atmosfæren.

Ord og begreper lemen torsk laks østers ål sel reinsdyr ulv rype

Det var vanskelig å finne mat da det meste av landet var dekket av is. Men noen tøffinger klarte det! Forskere tror at lemen klarte å overleve istiden.

Snakk sammen

Hvordan tror dere de første menneskene kom seg hit?

Formålet med siden er at elevene reflekterer over hvordan arkeologiske funn kan lære oss noe om hvordan fortidens mennesker levde.

I kompetansemålet står det at elevene skal utforske kulturminner.

Kulturminner er spor etter menneskelig virksomhet i fortiden.

Oppstart

Har elevene noen gang funnet noe spennende på tur i skogen eller i vannkanten? Noe som de tror kanskje tilhører en annen tid? Som oftest er det folk som graver i jorda, for eksempel i forbindelse med gårdsarbeid, som finner spor fra fortiden, men det kan også være folk på tur. Det kan være noe som er kastet eller mistet. Med tiden dekkes gjenstanden med jord eller annet materiale. Så kan det plutselig dukke opp igjen. Nå skal vi lese om Helge som fant et spennende spor fra fortiden.

Arbeid med siden

• Les overskriften og spør elevene hva de tror denne siden handler om. Hva kan være et spennende funn? Hvem kan gjøre spennende funn fra fortiden? Hva kaller vi dem?

• Les fortellingen om funnet Helge Bentsen gjorde. Snakk om hvorfor han trodde at hodeskallen var en krukke. Helge Bentsen viste hodeskallen til arkeologer. Hvorfor tror elevene at det var lurt å gjøre det? Hva er det arkeologer gjør?

• Rammetekst: Snakk om hva en arkeolog gjør. Vi lærer om fortiden ved å finne spor. Flere spor fra samme tid gjør at vi lærer stadig mer.

• Gjennom målinger fant arkeologene ut at hodeskallen var 8600 år gammel. Det vil si fra perioden da folk levde av jakt, fiske og høsting i naturen. Forskerne ga henne navnet Sol.

• Illustrasjon av Sol. Snakk om hva vi kan vite ved å studere skjelettet. Hva kan Sol ha brukt tennene sine til? Steinaldermenneskene hadde ofte kraftige kjevepartier. Hva kan det komme av? Kanskje har

Lærertips

Et spennende funn

En fin sommerdag i 1994 fant Helge Bentsen noe i vannkanten i Søgne der han bodde. Det var noe som glimtet under vannet. Han trodde det var en gammel krukke. Men det var ingen krukke, det var en hodeskalle!

Helge viste den til arkeologer. Arkeologene mente hodeskallen tilhørte en kvinne som hadde levd for omtrent 8600

De

hun brukt tennene som redskap. Det er mye vi ikke kan vite med sikkerhet, men arkeologiske funn kan likevel gi oss viktig informasjon om hvordan mennesker levde på den tiden.

Aktiviteter

• Finn ut mer om Sol. Her kan dere søke på «steinalderkvinnen Sol» eller «Søgnekvinnen».

• Finn Søgne på et kart. Snakk om hvorfor funn fra de første menneskene ofte gjøres ved kysten. (Isen smeltet der først.)

• Lag en tegning av Sol. Hvordan tror elevene at hun så ut? Hva gikk hun kledd i, og hva gjorde hun for å skaffe mat?

• Se NRK-klippet Barn prøver seg som arkeologer

Fordi steinaldermenneskene ikke hadde skriftspråk, må vi basere oss på andre kilder slik som funn av skjeletter og redskaper. Når vi har flere spor, kan vi danne oss et bedre bilde av fortiden. Dateringer av redskaper og skjeletter kan gjøres via karbondateringer. Karbondatering bruker man til å måle mengden av en bitte liten bestanddel – et radioaktivt (karbon) isotop – som er igjen i det som er funnet. Denne isotopen finnes i alt levende og i kroppene våre, men det begynner å brytes ned når vi dør.

Ord og begreper hodeskalle arkeolog redskap

år siden.

kalte henne Sol.

Arkeologer leter etter spor som forteller oss om hvordan mennesker levde for lenge siden. Et spor kan være deler av et skjelett eller et redskap som mennesker har brukt. Hva kan vi vite om Sol?

Hodeskallen som ble funnet. Slik tror arkeologer at Sol kan ha sett ut.

Tennene var veldig slitt. Det kan bety at Sol har brukt tennene som redskap når hun lagde ting.

Formålet med siden er at elevene skal reflektere over begrepet «steinalderen» og forstå hvorfor perioden har fått dette navnet.

Oppstart

Hva er et redskap, og hvilke redskaper bruker vi i løpet av en vanlig dag? Skriv opp forslagene til elevene på tavla. Deretter kan du la elevene komme med de forkunnskapene de har om steinalderen. Lag et tankekart på tavla og la elevene komme med alt de tror og vet. Fint om du kan få fram at stein var et svært viktig materiale, og derfor kalles perioden steinalderen. Bein, flint og tre ble også brukt. Det er stort sett bare gjenstander av stein som fortsatt er bevart.

Arbeid med siden

• Etter oppstarten bør elevene kunne svare på spørsmålet i overskriften.

• Les de to første avsnittene. Spør elevene om hvilke redskaper de tror menneskene i steinalderen brukte. Dette nevnes ikke i teksten, men her kan de forestille seg at menneskene trengte redskaper til å jakte, fiske, samle, lage mat, klær og telt. Hva er dagens redskaper lagd av? Dere kan også reflektere over hvilke redskaper det går an å lage av materialer vi finner i naturen.

• Les det tredje avsnittet og se på fotoet av helleristningene. Spør elevene om hvorfor de tror steinaldermenneskene lagde dem? Hva tror de at disse helleristningene kan fortelle oss om steinaldermenneskene? Hvorfor var dyra som er avbildet, viktige, tror elevene? Her finnes det ingen fasitsvar. Noen av dyra kan ha vært viktige som matkilde, men andre dyr kan ha hatt mytisk betydning.

Lærertips

Hvorfor heter det steinalderen?

De fleste redskapene arkeologene finner fra denne tiden, er lagd av stein. Stein var et veldig viktig materiale for menneskene. Det er derfor denne tiden kalles steinalderen.

Steinaldermenneskene lagde også ting av tre, skinn, horn og bein, men disse tingene har råtnet bort med årene. Der arkeologene finner mange redskaper, ser de at steinaldermenneskene har bodd.

Utforsk kartet Ligger Leiknes inne i landet eller nær kysten? 18

På Dyreberget i Leiknes i Nordland fylke har steinaldermenneskene risset inn bilder av dyr: elg, bjørn, svane, rein og en liten hare. Tegninger som er risset inn i steinheller og fjell, kaller vi helleristninger.

Hva viser helleristningen?

Hvorfor lagde steinaldermenneskene slike helleristninger, tror du?

• Utforsk kartet. Finn Leiknes på et kart. Leiknes ligger ved kysten. Kysten var et viktig leveområde for de første menneskene. Spør elevene om hvorfor de tror det var slik.

Aktiviteter

• På nettet finnes det fotografier av Leikneshelleristningene. Studer dem sammen med elevene og be elevene lage sine egne helleristninger. De kan tegnes på papir, eller dere kan gjøre det ute med kritt.

• Finn bilder av redskaper som steinaldermenneskene brukte. Snakk om hva redskapene ble brukt til. Hva forteller det oss om livet deres? Finn bilder av redskaper vi bruker i dag, og sammenlikn.

• Ute på tur: Elevene kan lage sine egne steinalderredskaper. Her er det bare å bruke fantasien.

Mesteparten av menneskets historie faller under begrepet «steinalderen». Steinalderen i Norge regnes som perioden fra de første menneskene kom til Norge, og fram til 1800 før vår tidsregning (etterfulgt av bronsealderen). Arkeologiske perioder er delt inn etter gjenstander (materialer, former og dekor) som er funnet. De to hoveddelene av steinalderen (eldre og yngre) er skilt fra hverandre fordi det da er mange ting som endrer seg i materialet samtidig. Men det viktigste skillet går på at vi i yngre steinalder finner keramikk for første gang. Skillet mellom eldre og yngre steinalder skjer ulikt i Sør-Norge og Nord-Norge. I dette kapitlet har vi tematisert eldre steinalder. Helleristningene fra Leiknes (s. 18) er fra eldre steinalder, men helleristningene på kapittelstartbildet (s. 14) er fra yngre steinalder.

Ord og begreper steinalderen helleristninger

Formålet med siden er at elevene skal lære om hvordan de første menneskene levde.

Oppstart

Spør elevene om noen har vært på telttur og måtte bære med seg bagasjen sin på ryggen. Noen har kanskje også fisket, jaktet eller plukket bær og sopp? Har de lagd noe av det de har funnet i naturen? Kanskje har de lagd noe av tre eller stein? Hva er det lurt å pakke dersom man skal klare seg i naturen? Dette får dem inn på sporet av steinaldermenneskene som flyttet fra sted til sted og måtte klare seg ved å jakte, fiske og samle.

Arbeid med siden

• Les overskriften og få fram forkunnskapene til elevene.

• Les det første avsnittet sammen. Legg merke til at det er usikkerhet knyttet til hvordan menneskene kom seg hit. Spør elevene hvorfor de tror det er slik at vi ikke kan vite dette sikkert. Du kan også vise kartet over Norge, og så kan dere se på den lange kysten. Med båt kommer menneskene raskere fram. Og i sjøen var det mye fisk og sjødyr som kunne være viktig mat.

• Les det andre avsnittet. Snakk om hvorfor folk flyttet. De flyttet dit det var mulig å finne mat, men også der det var mulig å finne materialer til redskaper de trengte. Hva ble redskapene brukt til? Hvorfor tror elevene at gode steder å bo var der det var god utsikt over havet og mulig å legge til med båt?

• Les det tredje avsnittet. Når vi ikke skriver ned viktig kunnskap – hvordan kan vi da sikre at hver ny generasjon ikke må lære alt på nytt? Spør elevene om hva de tror historiene til steinaldermenneskene kan ha handlet om.

• Illustrasjon: Hva ser elevene i illustrasjonen? Her får de illustrert mye av det teksten handler om.

• Skriv. Her får elevene skrivetrening. Snakk gjerne om hva elevene ser, før de går i gang med å skrive.

• Snakk sammen. Et åpent spørsmål for elevene, men du kan gjerne dreie samtalen inn på hvor viktig det er å kunne lese landskapet, hvordan man kan skaffe seg mat (hva som kan spises), hvordan man kan lage redskaper og lage leirplass og bål.

Lærertips

Hvordan levde de første menneskene i Norge?

Noen arkeologer tror de første menneskene i Norge kom hit i enkle båter. Etter hvert som isen smeltet langs kysten, kunne menneskene ta i bruk større områder. Båter var viktige for å kunne flytte på seg langs kysten og for å kunne fiske.

Sol og familien hennes levde sammen med noen få andre familier. De flyttet ofte. De flyttet dit det var lettest å finne mat og det de trengte for å lage klær, redskaper, telt og båter. Et godt sted å bo var der det var god utsikt over havet og mulig å legge til med båt.

Sol og de andre brukte ikke skrift. De snakket sammen og fortalte hverandre historier. Slik lærte de seg mye av det som var viktig å kunne. Da gjaldt det å lytte godt!

Differensiering

• Skriveoppgaven kan gjøres muntlig med for eksempel taleopptak.

• De som ønsker det, kan skrive flere «Jeg ser»-setninger.

Aktiviteter

• Elevene lager sine egne historier. De kan enten handle om steinalderen eller om vår egen tid. Historiene kan handle om noe de må passe seg for, noe som er veldig lurt eller kanskje morsomt i den perioden de velger å skrive om.

• Lag bål, kokegrop eller gapahuk på tur. Søk på nettet for å finne framgangsmåter. Lag ting av noe dere finner i naturen (spikke, bruke stokker til å bygge hytte, bruke stein til hammer e.l.).

• Lag et venndiagram der elevene sammenlikner livet til de første menneskene og livet i vår tid. (Stikkord til hva som er likt: spiser fisk, kjøtt, planter fra naturen, leker, slapper av, forteller historier, ulikt: handler mat i butikken, bor i hus eller leilighet, går på skole osv.).

• Lag en modell av en steinalderboplass i klassen. Ta i bruk tre, stein, skinn, halm osv. Lag personer av papp med garntråd som hår og skjegg.

Temaet «De første menneskene» kan danne utgangspunkt for et tverrfaglig prosjekt, for eksempel: Kroppsøving (utforske uteaktiviteter), kunst og håndverk (naturmaterialer), naturfag (utforske et naturområde) og norsk (skrive fortellinger).

Ord og begreper kyst redskap

Snakk sammen Hva tror dere barna som levde i steinalderen, måtte lære seg?

Skriv Se på tegningen og skriv tre «Jeg

Formålet med siden er å reflektere over at selv om menneskene i steinalderen eide få ting, kastet de også søppel. Når arkeologer finner søppel fra steinalderen, kan det gi oss kunnskap om hvordan menneskene levde.

Oppstart

På denne siden skal elevene lære mer om hva folk spiste i steinalderen. Det vet vi en del om fordi arkeologene har funnet beinrester rundt boplassene etter dyr som ble spist. Blant annet vet vi at de lagde fiskesuppe. Men hva brukte de som gryte? La elevene undre seg og komme med forslag. Så kan du si at magesekken på dyr ble av og til brukt til å koke suppe i. Var det noen som tenkte på det?

Arbeid med siden

• Les overskriften. Hvorfor tror elevene at ting vi kaster fra oss, kan fortelle noe viktig om hvordan vi lever? Har de noen eksempler? Om ikke elevene har, kan du gi et eksempel – for eksempel mobiltelefoner som kastes. Hva forteller det om oss? (At vi er glade i å prate og surfe på mobilen?) På samme måte er det med det vi finner fra steinalderen. Det kan fortelle oss noe om hvordan mennesker levde da.

• Les teksten sammen. Steinaldermenneskene eide ikke mange ting, men også de produserte avfall. Hva kan de ha kastet? Hvorfor tror forskerne at det kan ha luktet vondt rundt boplassene? Der forskere har funnet matavfall, tror de at menneskene har bodd over lengre tid. Her kan dere repetere hva de første menneskene spiste. Forskere finner også rester etter ødelagte redskaper. I tillegg finner de steiner i ring som de tror har holdt teltdukene på plass.

• Foto av Vistehulen i Rogaland fylke. La elevene studere bildet og be dem forestille seg hvordan det var å bo i hulen. Hva var fint eller dumt med å bo i hulen? Det var nok ikke så mange slike

Lærertips

Ting som kastes, blir viktige spor

Steinaldermenneskene eide få ting. De måtte jo frakte med seg alt de eide, når de flyttet. Men også i steinalderen ble det søppel der menneskene holdt til. På de mest populære boplassene tror arkeologene at det hopet seg opp med søppel. De tror det må ha luktet skikkelig vondt.

huler i Norge, så det er nok én grunn til at den ofte ble benyttet som boplass. Finn ut hvor Vistehulen er lokalisert på et norgeskart.

• Skriv. Her må elevene hente ut informasjon fra foto og illustrasjon og repetere det de lærte på side 16, 17 og 18. Steinaldermenneskene spiste fisk, skalldyr og sel fra havet. De jaktet på rein, bjørn, hare og rype, og de samlet nøtter og bær i skogen.

Aktiviteter

• Lage en steinalderrett, for eksempel fiskesuppe, i faget mat og helse.

• Finn mer ut om matavfall i dag. Klassen lager en liste over mat som kastes i løpet av en uke. Hvorfor er matavfall et problem i verden?

Fortidens søppel har stor verdi for arkeologene. Gjennom søppelet kan forskere lære om kosthold, teknologi og redskaper. Gjennom slike spor kan forskere også se hvordan teknologi har «reist» og spredd seg til nye grupper mennesker. Fra steinalderen finnes det matavfall og rester av gjenstandsproduksjon rundt boplassene. Noen ganger dannet avfallet tykke lag som det fortsatt er mulig å undersøke. (Kilde: norgeshistorie.no)

Ord og begreper søppel boplass Vistehulen Rogaland fylke

Rundt boplassen ved Vistehulen i Rogaland fylke har arkeologer funnet rester etter matavfall.

Det kan fortelle noe om hva de første menneskene i Norge spiste.

Skriv

Formålet med siden er å reflektere over hva vi kaster i dag, og hva det forteller om samfunnet vårt og den tiden vi lever i.

Oppstart

Ta fram søppelkassen i klasserommet. Hva ligger oppi den? Hva kan søppelet fortelle oss om vårt liv?

Fortell elevene at arkeologer lærer om fortiden blant annet gjennom å studere søppelet fra mennesker i fortiden. Så kan du spørre elevene hva folk i framtiden vil si om oss ved å undersøke vårt søppel.

Arbeid med siden

• Les overskriften og det første avsnittet. La elevene snakke sammen og komme med forslag. Lag en liste over ting vi kaster i dag.

• La elevene studerer bildet og samtale med en læringspartner om hva de ser. La dem også samtale mer generelt om ting vi kaster i dagens samfunn. Dette er for å forberede dem på skriveoppgaven.

• Skriv. Elevene skriver eller tegner en liste over søppel de tror framtidens arkeologer vil finne etter oss. Her kan du gjerne be dem tenke igjennom hvilke gjenstander som vil brytes ned eller råtne, og hvilke som vil vare lenge. En brusboks vil for eksempel ha en nedbrytingstid på 200 år. For plast vil det ta over 400 år før den er brutt ned, og for en smartklokke/batterier tar det mer enn 1000 år (kilde: Den grønne skolen).

• Snakk sammen. Et åpent spørsmål, men fint å dreie samtalen inn på forbrukssamfunnet og bruk-og-kast-mentalitet. Plast er nyttig, men har også skapt store problemer. La gjerne elevene få reflektere rundt hva de tenker om dette.

Aktiviteter

• Klassen bestemmer seg for å lage mindre søppel. Legg en felles plan for hvordan dere skal få det til. Hva skal dere kaste mindre av? Prosjektet kan vare 1–2 uker og må dokumenteres underveis.

Hva kaster vi i dag?

Når arkeologer finner søppel fra steinalderen, lærer de mer om hvordan menneskene levde på den tiden. Det kan være matrester eller redskaper som menneskene brukte til å skaffe mat.

Hvilke søppelspor vil arkeologer i framtiden finne etter oss som lever i dag?

Skriv eller tegn en liste over søppel dere tror forskere i framtiden vil finne etter oss.

Skriv eller tegn en liste over søppel dere tror arkeologer i framtiden vil finne etter oss. Snakk sammen Hva forteller søppelet vi kaster, om hvordan vi lever?

Lærertips

Dette temaet passer fint å kople til temaet bærekraftig utvikling. Steinaldermenneskene eide ikke mye, og de spiste det som de fant i naturen. Dette kan gi et nyttig perspektiv på vår egen tid og alle tingene vi er blitt avhengig av, og som vi kaster.

Ord og begreper framtiden smartklokke forskere

Snakk sammen Hva forteller søppelet vi kaster, om hvordan vi lever?

Skriv

Skriv

Formålet med sidene er å reflektere over hvordan kunnskap blir til, og utvikle kritisk tenkning hos elevene.

Oppstart

Fortell om en gang du tok feil. Kanskje trodde du at en venn hadde sagt eller gjort noe slemt, men så viste det seg i ettertid at det ikke var sant. Spør elevene om de noen gang har tatt feil. Hva gjorde de da? Fortell at nå skal vi lese om at forskere også kan ta feil.

Arbeid med siden

• Elevene leser tegneserien, enten for seg selv eller sammen i par

• Samtal i klassen om hva tegneserien handlet om. Det er en sann historie, og skjelettet til kvinnen som levde for 9000 år siden, er utstilt på Historiska museet i Stockholm (Kvinnan från Barum).

• Snakk sammen. Hensikten med denne oppgaven er å utfordre våre forestillinger om kjønn i steinalderen. Da skjelettet ble funnet gravlagt med et spyd, konkluderte forskerne med at det var en mann. Nye spørsmål som ble stilt til funnet 30 år seinere, tyder på at også kvinner jaktet på storvilt. Forestillingene våre påvirker altså hvordan vi tolker og forstår verden, og av og til blir det feil. Kanskje har elevene noen eksempler fra sitt eget liv der de tradisjonelle «kjønnsstereotypiene» ikke stemmer?

• Tegn. Her kan elevene lage seg sin egen tegneserie. Før de går i gang, kan det være nyttig å repetere sentrale trekk ved steinaldersamfunnet slik at dette kommer fram i tegneseriene.

Aktiviteter

• Øv på kritisk tenkning med elevene: Bla gjennom bøker der steinalderen tematiseres. Hvordan framstilles menn og kvinner? Hvem sitter ved bålet? Hvem skal ut på jakt?

• Tegn:

– Steinalderkvinnen slik elevene ser henne for seg.

– En annen slutt på fortellingen om de første forskerne.

Bytt tegninger med en læringspartner som har valgt samme oppgave. Hva er likt, og hva er ulikt på tegningene?

• Elevene skal tenke at de er forskere og skal undersøke fritidsinteresser blant jenter og gutter i klassen. Hvilke forventninger har de om interessene på forhånd? Er de sikre på at de har rett?

Elevark

• Lag din egen tegneserie, side 150–151

Av og til tar forskere feil

I 1939 holder en bonde i Sverige på å grave en vei på gården sin.

Så treffer spaden noe hardt.

Snakk sammen

1 Hvorfor mente forskerne at steinaldermennesket med spyd var en mann?

2 Hvorfor ble forskerne overrasket da de skjønte at det var en kvinne, tror du?

3 Hva kan vi lære av forskernes feil?

Tegn

Lag din egen tegneserie om en familie i steinalderen.

Tips til hva tegneserien kan handle om:

• det å skaffe seg mat

• det å fortelle historier rundt bålet

Lærertips

I populærkulturen presenteres vi ofte for det kjønnsstereotypiske bildet av kvinnen som sanket og, passet bål og barn, mens mannen var ute og jaktet. Dette bildet legitimerer tradisjonelle kjønnsstereotypier som en slags biologisk naturtilstand, slik som at «kvinnen ikke er like god som mannen til å kjøre bil». Steinalderen strakte seg over mange tusen år, og innenfor dette lange tidsspennet er det rimelig å tenke at perioden ikke er statisk. Etnografiske studier av jegere og sankere i nåtid og nær fortid tyder på at storviltjakt hovedsakelig er en mannlig aktivitet, men det gir oss ikke grunn til å anta at det må ha vært slik i jeger-, sanker- og fiskersamfunnet. De arkeologiske funnene er sparsomme. I arktiske strøk, hvor det ikke var mye sanking, viser dessuten studier at storviltjakt (som nok var en sjelden aktivitet sammenliknet med andre livsviktige daglige aktiviteter, som for eksempel fiske) er basert på egenskaper hos den enkelte framfor kjønn (kilde: Kristisk tenkning i samfunnsfag, Marlen Ferrer og Annika Wetlesen (red.), Universitetsforlaget 2019).

Ord og begreper skjelett spyd

• barn som leker

Hva tror du disse to funnene kan fortelle oss om steinalderen?

Arkeologer graver etter spor fra fortiden.

Formålet med sidene er å reflektere over, repetere, oppsummere og anvende det elevene har jobbet med i kapitlet.

Oppstart

Lag et tankekart på tavla med ordet «steinalderen» i midten. La elevene snakke sammen og deretter si stikkord på hva de husker i en samtale i hel klasse. Spør dem om det er noe de synes var vanskelig å forstå i arbeidet med dette kapitlet.

Arbeid med siden

• Forklar ordet. Her kan de velge om de vil tegne, forklare med ord eller dramatisere begrepene. De kan også skrive setninger der de inkluderer ordene eller lage tabu-kort der de skal lage en definisjon av ordet uten å bruke det.

• Snakk sammen. Oppgaven svarer på et av kompetansemålene for kapitlet, nemlig å sammenlikne fortid og nåtid. Elevene kan bla gjennom kapitlet for å få ideer til hva de skal sammenlikne, for eksempel hvordan mennesker bor, skaffer seg mat, leker og lærer seg nye ting. Oppgaven fungerer som et forarbeid til neste oppgave.

• Skriv og snakk sammen. Her skal elevene trene i å formulere spørsmål. For å få gode spørsmål må de ta i bruk det de har lært gjennom kapitlet. De skal så intervjue hverandre. Svarene kan gis muntlig, men også her må de ta i bruk kunnskap fra kapitlet. Intervjuene kan gjennomføres foran klassen eller i små grupper. De kan også tas opp med taleopptak og spilles av.

• Snakk sammen side 25. Kildene fra så langt tilbake i tid er sparsomme. Men det er grunn til å tro at barn i steinalderen likte å leke akkurat som dagens barn liker å leke. Hva synes elevene det er gøy å leke når de er ved kysten eller i skogen?

• Lag leker av ting fra naturen. Barn i steinalderen på lik linje med barn til alle tider har sikkert lagd dukker, båter og dyr av kongler, skjell, pinner, stein osv. Her er det bare for elevene å slå seg løs når de er ute på tur!

• Alene-to og to-alle sammen. Den geologiske betegnelsen som er foreslått for vår tid, er antropocen, som betyr menneskets tidsalder. Det som kjennetegner antropocen, er menneskenes påvirkning på miljøet, særlig gjennom utslipp av klimagasser og nedbygging av naturen. Det er ikke så viktig at elevene verken kommer fram til antropocen eller klimagasser her. Formålet er at de reflekterer over hva som betyr mye for menneskene i dag, hva som kjennetegner dagens samfunn, og at de tenker ut forslag for hva vi kan kalle vår tid, for eksempel plastsamfunnet og internettsamfunnet.

• Søk og finn. Her må elevene øve seg på kildesøk. Det kan være lurt å gjøre et søk sammen først for å modellere. De kan starte med å finne ett bilde som de først mener er relevant. Deretter kan de forklare (skriftlig eller muntlig) det de ser på bildet. Oppmuntre dem til å prøve å si noe om hvordan vi kan se at isen har formet landskapet på bildet. Har isen skurt landskapet glatt? Eller har den satt igjen for eksempel en flyttblokk?

• Bruk tidslinjen. Formålet er å trene historiebevissthet og forståelse for kronologisk tid. Tiden vi levde som jegere, fiskere og samlere, utgjør den lengste perioden, noe som kommer fram i tidslinjen. Det var ikke mulig for mennesker å bosette seg under istiden. Først etter at isen smeltet for 17 000–12 000 år siden, var det grunnlag for liv. Det er funnet tegn etter menneskelig aktivitet så langt tilbake som 11 000 år siden. Først for 2000 år siden var det vanlig at menneskene var bofaste på gårder. Tidslinjen ender opp med elevene selv for rundt 9 år siden. Elevene skal formulere spørsmål til tidslinjen. Kanskje har dere jobbet med andre historiske perioder, slik som vikingtiden? Hvor vil elevene plassere den på tidslinjen? I et globalhistorisk perspektiv kan dere finne ut når fast bosetting ble vanlig i andre deler av verden. Da finner dere ut at det skjedde mye tidligere, for eksempel i Mesopotamia og i det gamle Egypt. Det kalde klimaet vil blant annet være én forklaringsfaktor på at bosetting fant sted mye seinere i nord.

• Sirkel. Hva synes elevene var spennende i dette kapitlet?

Aktiviteter

• Skriv. Elevene skal skrive en liste over hva det går an å leve av som finnes i naturen. Elevene kan ta utgangspunkt i det som finnes i norsk natur. Etter at elevene har lagd en liste, kan dere snakke om hvor mye av det som utgjør hverdagskostholdet.

• La elevene bla gjennom kapitlet og velge seg ut to bilder. Så kan de skrive faktasetninger til bildene. De kan formulere selv, eller de kan skrive av boka. Spør om hvorfor de valgte akkurat de to bildene.

Myldreoppgaver

De første menneskene i Norge

Snakk sammen

1 Hvordan er ditt liv likt livet til folk som levde i steinalderen?

2 Hvordan er ditt liv forskjellig fra livet til folk som levde i steinalderen?

Skriv og snakk sammen

Forklar ordet jeger, fisker og samler steinalder arkeolog spor

Snakk sammen

I steinalderen hadde barn tid til å leke, akkurat som deg. De lagde leker av ting de fant i naturen. Hva slags leker tror du de lagde?

Alene – to og to – alle sammen

1 Hva ville du kalle den tiden vi lever i?

2 Hvorfor er det et passende navn?

Lag Lag leker av ting dere finner i naturen.

Søk og finn

Søk på «spor etter istiden» sammen med «Norge» på nettet. Hva viser bildene? Beskriv det du ser på bildene.

Tenk at du skal intervjue et barn som lever i steinalderen. Du skal finne ut hva barn gjør på en vanlig dag. Hvilke spørsmål vil du stille? Spørsmålene kan handle om mat, lek og hva de må hjelpe til med. Skriv ned spørsmålene. Intervju hverandre, og bytt på å være steinalderbarn og intervjuer.

Bruk tidslinjen

1 Når begynte mennesker å bosette seg i Norge?

2 Lag andre spørsmål til tidslinjen.

Hva synes du var spennende i dette kapitlet?

Rett på nett?

Overordnet del

I kapitlet Rett på nett er det særlig verdigrunnlaget vi finner i punkt 1.3 Kritisk tenkning og etisk bevissthet, som er i fokus. Dette handler ikke bare om å følge lover og regler, men også om å gjøre sine egne vurderinger omkring hva som er lurt, hva som er sant, eller om fakta som presenteres, er riktige.

Kjerneelementer

Undring og utforskning

Elevene skal få være nysgjerrige og aktivt kunnskapssøkende og skapende alene og sammen med andre både i og utenfor klasserommet.

Identitetsutvikling og fellesskap Elevene skal reflektere rundt regler og normer for personvern og deling på nett. I denne sammenheng er det viktig å ta hensyn til andre menneskers krav på personvern.

Samfunnskritisk tenkning og sammenhenger

Elevene skal blant annet reflektere rundt hva som er nyttige nettkilder, og hva nettvett er.

Tverrfaglig tema

Folkehelse og livsmestring

Sosiale medier og digital samhandling er en viktig del av livet vårt. Livsmestring på nettet er derfor et tema som det er viktig å ha fokus på i skolen. Elevene skal vite hva som er lovlig og hva som er ulovlig med tanke på deling og personvern. Målet er at elevene utvikler god digital dømmekraft.

Kompetansemål

Mål for opplæringen er at elevene skal kunne

• samtale om regler og normer for personvern, deling og beskyttelse av informasjon og hva det vil si å bruke dømmekraft i digital samhandling

• utforske og presentere samfunnsfaglige spørsmål, søke etter informasjon i ulike kilder og vurdere hvor nyttig informasjonen er til å belyse spørsmålene

Oppstart

Dette kapitlet handler om å søke etter og bruke noe fra nettet, om personvern, om å dele bilder og om hvordan gjøre gode valg på nettet (god digital dømmekraft). Det bygger på de to kapitlene «På nett» og «Hvordan har du hatt det på nettet i dag?» i Arena 1–2. Snakk med elevene om internett og bruk av digitale dingser. Hva er fordeler og gleder ved dem? Har elevene hørt om utfordringer knyttet til internett?

Arbeid med siden

• Se på bildet av barna, og les overskriften og det som står i snakkeboblene. Hva tror elevene dette kapitlet handler om? Bla i kapitlet. Stemte det de trodde kapitlet handlet om, med det de så da de bladde i det? Var det noen sider som så spennende ut?

• Les ordene som er markert gule (henvise, personvern, samtykke). Vet elevene hva noen av disse ordene betyr? Snakk sammen om hva de betyr. Disse ordene er viktige i dette kapitlet. Det er et mål at alle skal kunne bruke disse ordene i meningsfulle sammenhenger når vi kommer til myldresidene.

• Les punktene under Dette kapitlet handler om. Er det noen som vet noe om disse emnene fra før? Å gjøre gode valg på nett, hva kan det være? Snakk for eksempel om gode passord, om hvordan unngå datavirus og at vi må være kritiske til det vi leser eller ser på internett.

Ord og begreper henvise personvern samtykke

Være sammen Rett på nett?

Kan jeg bruke det bildet i oppgaven min?

Dette kapitlet handler om

å søke etter og bruke noe fra nettet

hva personvern er

dele bilder

dette bildet?

Hvem står i mål for Liverpool?

Formålet med siden er at elevene skal vite hva som kjennetegner nyttige nettkilder.

Oppstart

Jeg-vil-lære-noe-nytt-øvelse

La elevene samarbeide i par eller små grupper. Hvert par trenger en PC eller et nettbrett de kan gjøre internettsøk på. Gi enkle oppgaver som elevene skal finne svar på ved å søke på nettet. Snakk sammen om muligheten for å gjøre søk som bare viser bilder, bare nyheter eller bare kart. Elevene må velge det søket som er best til den oppgaven de får. Her er noen forslag til oppgaver: Hva heter fotballstadion som Tromsø spiller hjemmekampene sine på? (Alfheim stadion) Hva spiser man når man bestiller smalahove på en restaurant? (sauehode) Hva het de to første som besteg verdens høyeste fjell Mount Everest? (Edmund Hillary og Tenzing Norgay) Hvilken farge er det på vårblomsten kusymre? (gul) Hva er adressen til Norges konge? (Slottsplassen 1, 0010 Oslo)

Arbeid med siden

• Les overskriften og se på bildet før dere leser teksten. La barna sette ord på hva de tror denne siden handler om. Gå gjerne gjennom ord og begreper som kan trenge forklaring (se nedenfor) på forhånd.

• Les teksten og snakk om innholdet. Gjør et felles søk på oppskrift pannekake video, og se om dere finner en god nettkilde. Vurder kilden opp mot de tre kriteriene for nyttige nettkilder som er beskrevet i rammeteksten.

• Bruk god tid på Snakk sammen-oppgavene. I oppgave to er spørsmålet om hva ordet sant betyr, og om noe kan være litt sant. Om elevene strever med dette spørsmålet, kan du eksemplifisere ved å si at bilder kan manipuleres slik at de ikke viser hele sannheten. Om dere gjør et bildesøk på «bildemanipulasjon», kan elevene se eksempler på konstruerte bilder. Du kan også plukke ut noen bilder tatt på en spesiell måte og i et gitt øyeblikk som på en måte kan «lyve». Søk gjerne på: Photos Taken At Just The Right Moment.

Jeg vil lære noe nytt

Tenk deg at du skal lage pannekaker for første gang. Du trenger hjelp. Hvem skal du spørre? Storebroren din som er veldig glad i pannekaker, naboen som er kokk, eller vil du søke på internett?

Det finnes mye informasjon på internett. Men det er ikke alt som er riktig eller sant. Derfor må du være kritisk til alle nettkilder. Det betyr å tenke igjennom om kilden er nyttig og til å stole på. Tenk for eksempel hvis noen har lagd en pannekakeoppskrift på nettet der de har byttet ut melet med salt. Da er den kilden hverken nyttig eller til å stole på.

Nyttige nettkilder

gir svar på det du lurer på

er lette å forstå for deg

er sanne

Snakk sammen

1 Hva er det lurt å gjøre for å finne gode kilder på nettet?

2 Hva betyr ordet sant? Kan noe være litt sant? Forklar hvordan dere tenker.

3 Hvilke nettkilder stoler dere på? Kom med eksempler.

Aktiviteter

• Elevene lager søke-oppgaver til hverandre. Skriv opp noen temaer du vet elevene dine er interesserte i, for eksempel dyr, Pokemon, fotball og dataspill. La elevene selv velge hvilket tema de vil lage spørsmål om. Spørsmålene de lager, skal de andre som har valgt samme tema, søke på og finne svar på. Snakk sammen om hvordan det er lurt å søke for å finne svar på det de lurer på.

Tips til ressurser

• Høytlesningsbøker:

– Trygg på nett av Mia Landsem, Cappelen Damm, 2020

– Nettvett med Johannes – bli smart på internett av Johannes Slettedal, Gyldendal, 2020

• Nettsider:

– Trygg på nett med Donald Duck, medietilsynet.no

Lærertips

Barnevakten.no har en god artikkel om barn og kildekritikk: «Lær barn om kildekritikk», dersom du ønsker å få mer kunnskap på dette området.

Ord og begreper informasjon kritisk nettkilde nyttig

Formålet med siden er at elevene skal få en forståelse av at internett er en ganske ny oppfinnelse som har ført til mye bra, men at vi også kan oppleve vonde og ubehagelige ting på nettet. Det er derfor viktig at elevene forstår hvor nødvendig det er å bruke nettvett og å ta hensyn til hverandre på nettet.

Oppstart

La elevene fortelle hva de liker å bruke internett til. La dem fortelle først for en læringspartner og så for klassen. De kan gjerne skrive en liste over de fem nettstedene de selv bruker aller mest.

Arbeid med siden

• Les overskriften og se på bildet av jentene med bestefaren sin. Les teksten sammen med elevene. Snakk sammen om at å være fornuftig når vi bruker nettet, ofte kalles nettvett. Hent fram kunnskap elevene har om nettvett fra før. Hva husker de om passord, kildekritikk, aldersgrenser og at noen kan gi seg ut for å være andre enn den de egentlig er?

• Snakk gjerne om ting som har endret seg på grunn av digital teknologi: papiraviser, kasettspillere/CD-spillere, værmelding på radio, fotografiapparater, å slå opp i leksikon, fysiske bankbesøk eller hvordan skolen var før.

• Skriv. I de to skriveoppgavene skal elevene skrive om hva de bruker internett til, og hva de vet om nettvett.

Aktiviteter

Lag nettvettplakater. Skriveoppgaven om nettvett kan gjerne munne ut i at elevene lager plakater med nettvettregler. Del klassen i små grupper og be dem bli enige om tre regler de synes er viktige med tanke på nettvett. Heng plakatene opp i klasserommet.

Tips til ressurs

• Nettside: – Vær en venn på nett, reddbarna.no

Nettvett er viktig

Det er mye fint du kan gjøre ved hjelp av internett. Du kan finne informasjon, spille spill, bruke det til skolearbeid og ha kontakt med venner og familie.

Men barn kan også ha ubehagelige og vonde opplevelser når de bruker nettet. Akkurat som i skolegården kan barn bli holdt utenfor og oppleve at andre sier ekle ting. Det er like viktig å være vennlig og grei med andre på nettet som i skolegården. Alle må bruke nettvett!

De som er mer enn 40 år gamle, husker tiden før internett. Hvordan klarte folk å leve uten internett, tenker du kanskje? Vi bruker det jo så ofte

Ord og begreper kontakt ubehagelig leksikon

Vi hadde ikke internett. Vi hadde tolv tykke bøker som vi kalte leksikon.

Formålet med siden er at elevene skal vite at bilder og innhold på internett ikke kan brukes fritt. Noen eier innholdet.

Oppstart

Ta med deg noe i klasserommet som du sier at du har funnet. Det kan være en lommebok, bilnøkler eller en mobiltelefon som du mener lå og slang på personalrommet. Si at du fant dem og har tenkt å beholde dem. Hva synes elevene om dette?

Arbeid med siden

• Gå gjennom ord og begreper som kan trenge forklaring før dere leser teksten (se nedenfor). Spør gjerne elevene: Hvilke ord på denne siden er nye og vanskelige å forstå? Be dem om å skumlese teksten og skrive ned de ordene de ikke helt vet hva betyr. Les dem for en læringspartner, og spør om læringspartneren vet hva de betyr.

• Les overskriften. Hvem var det som sa akkurat dette i et eventyr? (Askeladden) Les teksten sammen med elevene.

• Snakk sammen om at ting man finner, kan det være noen andre har mistet og dermed savner. Det er noen andre som eier det. Når det gjelder ting vi finner på internett, er det også slik at noen eier det. Hvis vi vil bruke det, må vi henvise til hvor vi har funnet det, og hvem som eier rettighetene til det. Noe må vi kanskje betale for å bruke. Noen lever av å lage musikk eller film eller å ta fotografier. For at de skal kunne leve av jobben sin, er de avhengige av å tjene penger på det de gjør.

• Vis elevene hvordan vi søker etter bilder i en søkemotor. Vis at vi kan søke blant annet etter størrelse på bilder, spesifikt etter strektegninger (Clipart) eller etter bilder som er gratis å bruke. Bilder under kategorien Creative Commonslisenser er kort fortalt tillatt å dele eller tilpasse når du henviser med lenke og skriver hvilke endringer som er gjort.

• Gjør Snakk sammen-oppgavene med elevene.

Aktiviteter

Gi elevene den faktiske engelsk-oppgaven som beskrives i teksten (Write about your favourite animal). La dem søke etter informasjon og lage en digital bok eller presentasjon hvor bildebruk er sentralt. Husker de å henvise til der de fant bildene sine? Det er det som er målet med denne oppgaven.

Jeg fant, jeg fant!

Engelsklæreren din har gitt dere en oppgave: «Write about your favourite animal.» Når du har skrevet ferdig, har du lyst til å ha med et fint dyrebilde. Du søker på nettet og finner et bilde som du kopierer inn i oppgaven. Er det greit?

Alt vi finner på internett, er det noen som eier. Det kan være et bilde, en video eller en tekst. Noen tillater at vi kan laste et bilde ned gratis, men ikke alle. Derfor må vi finne ut hvem som eier bildet, og undersøke om vi kan bruke det. Kanskje må vi betale for å bruke det. Uansett skal vi alltid skrive hvor bildet er hentet fra, selv om det er gratis. Det kaller vi å henvise til en kilde.

Snakk sammen

1 Bruk dine egne ord og forklar for de andre hva det betyr å henvise til en kilde.

2 Hvorfor vil en fotograf at vi henviser til hvem som har tatt et bilde, tror du?

Ord og begreper kopiere tillate uansett henvise fotograf

3–4

Arena følger fagfornyelsen (LK20).

Læremiddelet legger til rette for at elevene skal være nysgjerrige og utforskende, både i og utenfor klasserommet.

Arena 3–4 består av:

•Grunnbok

•Lærerveiledning

•Digitalbok

• Arena 1–7 Aschehoug Univers

• Arena 1–7 Digital lærerveiledning

På Aunivers.no finner du Aschehougs digitale læremidler.