Arena 7: Lærerveiledning

Emilie Fongen / Marielle Stigum Gleiss

LÆRERVEILEDNING, SAMFUNNSFAG FOR BARNETRINNET

Emilie Fongen / Marielle Stigum Gleiss

Arena 7 lærerveiledning er en del av læreverket Arena 1–10: Samfunnsfag for grunnskolen. Læreverket følger læreplanen i samfunnsfag for 5–7. årstrinn (LK20).

© H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) 2022

1. utgave / 2. opplag 2023

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller i avtale med Kopinor (www.kopinor.no).

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings­ og straffansvar.

Forfatterne har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

REDAKTØR: Karianne Nessen

GRAFISK FORMGIVING: Gjerholm

OMSLAG: Bolt og Blomqvist Design

KUNSTVERK PÅ OMSLAGET: Martin Whatson

OMSLAGSFOTO: Hanne Mette Walhovd Paulsen

GRUNNSKRIFT: Avenir Roman 12/16 pkt

PAPIR: 115 g G ­ Print

TRYKK OG INNBINDING: Andvord Grafisk AS

Velkommen til

Arena 7!

Kjære lærer!

Det er stor stas at du og dine eleve r skal br uke Arena so m læreverk i samfunnsfag på 7. trinn!

Vårt mål er at du skal være tr ygg på at samfunnsfagundervisningen holder go d kvalitet og ivaretar både den o verordne de og den fagspesifike læreplanen. Arena legger opp til varierte og engasjeren de undervisningsmetoder me d go de muligheter for tilpasninger, enten dere jobber med Arena kun som bok eller benytter det dig itale innholdet i tillegg.

Hilsen forfatterne av Arena 7

Marielle

Emilie

Hvordan ivaretar Arena 7 fagfornyelsen?

I tråd med fagfornyelsen viser vi fram alt det mangfoldige og spennende innholdet faget tilbyr. Dette gjøres på måter som utfordrer elevene til å utforske, tenke kritisk, reflektee, diskutere og sammenlikne fagstoffet. Det skal være enkelt og praktisk å legge til rette for undervisning.

Oppslagene i boka er laget med tanke på den helhetlige læringssituasjonen, slik at tekst, oppgaver og aktiviteter er bundet sammen. Vi legger opp til at elevene skal lære å lære, at de skal få utforske på egen hånd innenfor trygge rammer og ta ansvar for egen læring. Derfor har vi et eget metodekapittel med kapittel 1, «Inn på arenaen».

Dersom du allerede har jobbet med Arena 5 og Arnea 6, vil du kjenne igjen mye av den didaktiske grunntenkningen og læringsstrategiene vi presenterer i dette kapittelet – i tråd med fagfornyelsens vektlegging av dybdelæring. Samtidig aktualiseres og brukes disse gjennom helt nye temaer og innganger, som du kan lese om nedenfor.

Alle kompetansemålene fra læreplanen er ivaretatt og presentert i tilknytning til de aktuelle kapitlene. Uten at vi skal gjengi hele læreplanen, velger vi her å vise til noen enkeltsitater fra LK20 som viser hva vi har vært særlig opptatt av i utviklingen av Arena

«Elevane viser og utviklar kompetanse i samfunnsfag på 5., 6. og 7. trinn når dei utforskar og viser forståing av samanhengar mellom historie, geografi og samfunnskunnskap.» (Udir)

I likhet med fagfornyelsen har vi integrert de tre samfunnsfagene geografi, historie og samfunns kunnskap i verket. Tverrfaglig arbeid og tenkning i samfunnsfaget er avgjørende for å skape kunnskap og ferdigheter som kan bidra til å løse faktiske samfunnsutfordringer. Kritisk tenkning krever perspektivmangfold. Både historie, geografi og samfunnskunnskap er derfor til stede i de ulike kapitlene. Slik får elevene mulighet til å forstå viktige sammenhenger i faget. Samfunnskritisk tenkning og sammenhenger utgjør et av kjerneelementene i samfunnsfaget.

«Elevane viser og utviklar kompetanse når dei undersøkjer og presenterer samfunnsfaglege spørsmål, reflekteer over moglege svar på spørsmål om fortid, notid og framtid og vurderer korleis ulike kjelder kan gi ulik informasjon.» (Udir)

Gjennom arbeidet med Arena får elevene undersøke og utforske konkrete samfunnsfaglige spørsmål.

På denne måten synliggjør vi samfunnsfaget som forskningsfag, og vi tar opp kjerneelementet undring og utforskning. Hvilke problemstillinger jobber samfunnsforskere med, og hvordan kan vi få kunnskap om samfunnet? Vi har laget oppgavene slik at de i mange tilfeller kan tilpasses temaer som er samfunnsaktuelle.

Elevene skal reflektee og diskutere, stille spørsmål og hente inn informasjon. De skal få erfaring med å ta i bruk ulike kilder og vurdere i hvilken grad kildene er troverdige. Betydningen av godt kildearbeid synliggjøres gjennom for eksempel å invitere elevene til å vurdere kilder, trene på å gjøre gode og nyttige søk på internett og reflektee kritisk rundt kartframstillinger, bilder, tekst osv.

«Elevane viser og utviklar òg kompetanse når dei reflekteer over seg sjølve og andre som ein del av ulike fellesskap og korleis dei kan vere med på å påverke samfunnet.» (Udir)

Elevene skal bli bevisste på egne identitetsprosesser og egen tilhørighet og øve på å danne egne standpunkter. Samtidig er det en forutsetning for demokratisk medborgerskap å kunne leve i fellesskap og solidaritet med andre. Vi har derfor valgt å vektlegge et minoritetsperspektiv og et kritisk blikk på makt og privilegier gjennom boka. Vi ønsker at elevene skal reflektee over hva som blir tatt for gitt og sett på som «normalt» eller «vanlig», og hvem som i størst grad defineer hva som er et godt samfunn og et godt liv. Kunne det ha vært annerledes? Hvordan bidrar vi mennesker til utvikling i samfunnet?

«Vidare viser og utviklar dei kompetanse når dei bruker digitale verktøy og digital dømmekraft i arbeid med faget.» (Udir)

Digital kompetanse og dømmekraft er i samfunnsfaglig sammenheng mye mer enn kildekritikk. Arena legger opp til at elevene ikke skal nøye seg med å vurdere om en kilde er sann eller ikke, men også hvorfor informasjon om et tema har blitt til, og med hvilke hensikter og interesser. Samfunnsfaglig perspektiv på kildekritikk handler om å se informasjon i en samfunnsmessig, politisk og økonomisk sammenheng. Med en slik tilnærming til historiske kilder vil elevene også kunne utvikle en dypere historiebevissthet. Hvordan preges informasjon av den kulturelle, politiske eller historiske konteksten den blir til i?

Hvordan legger Arena til rette for dybdelæring?

«Vi defineer dybdelæring som det å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder. Det innebærer at vi reflekteer over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre.» (Udir)

Arena legger til rette for dybdelæring i samfunnsfag. Kapitlene holder en rød tråd fra start til slutt. I tillegg bygges det på kunnskapen som allerede er formidlet i foregående kapitler og gjennom Arena 5 og Arena 6. Elevenes læring skal få komme til uttrykk på mange ulike måter og avspeile variasjonen i hvordan elever kommuniserer kunnskapen sin. I Arena 7 kan læring praktiseres og komme til uttrykk gjennom muntlig argumentasjon og gjenfortelling, skriftlige produkter, som leserinnlegg, dagbok og fagtekst, rollespill, utstillinger, plakater, diskusjoner og små aksjoner. Elevene får hyppig mulighet til å anvende og evaluere det de lærer. Vi gir også forslag til mulig videre arbeid og fordypning slik at du kan velge å arbeide i dybden med temaer elevene er spesielt interesserte i, eller som har høy aktualitet her og nå.

Hvordan legger Arena til rette for tverrfaglige temaer og tverrfaglig arbeid?

De tre tverrfaglige temaene i den overordnede læreplanen tar utgangspunkt i aktuelle samfunnsutfordringer som skal synliggjøres i de enkelte fagene og gjennom opplæringen som helhet.

Arbeid med de tverrfaglige temaene krever både fagspesifikt arbeid, der samfunnsfagets spesiele bidrag til forståelse av temaene løftes fram, og tverrfaglig arbeid, der elevene oppnår forståelse på tvers av fag. Vi har synliggjort dette gjennom å markere og forklare i lærerveiledningen til hvert kapittel hvilke tverrfaglige temaer som kan være særlig aktuelle her. For hvert kapittel inkluderer lærerveiledningen også forslag til tverrfaglige opplegg. Tabellen som står innledningsvis i alle kapitlene, gir deg oversikt over læringsaktivitet og hvilke fag det kan jobbes med på tvers. Slik håper vi det blir enklere for deg å planlegge undervisningen, enten du ønsker å organisere den etter tverrfaglige temaer eller fagspesifikt

Hvordan fremmer Arena 7 samfunnsfaget som arena for demokrati og medborgerskap?

Det tverrfaglige temaet Demokrati og medborgerskap skal være gjennomgående i alle fag, men

samfunnsfaget har et særskilt ansvar for dette. Samfunnsfagets relevans handler særlig om at elevene skal bli deltakende, engasjerte og kritisk tenkende medborgere. Samfunnsfaget er en viktig arena for medborgerskap – og dette er også noe av grunnen til at dette verket heter nettopp Arena! Medborgerskap utvikles i et samspill mellom tilegnelse av kunnskap, ferdigheter og aktiv deltakelse i læringsprosesser. Elevene må få trening i å akseptere uenighet, akseptere forskjellighet og håndtere konflikt på gode måte. Vi mener at elevene skal kunne tenke og mene selv, men at dette må skje innenfor rammen av demokratiets og læreplanens grunnleggende verdier. Læreplanen er et dokument med tydelige politiske føringer i tråd med hva det norske samfunnet ønsker med skolen. Enkelte steder er vi derfor tydelige på hvilke verdier eller holdninger læreplanen og norsk lovgivning legger opp til.

Når du skal organisere utdanningen demokratisk, kan kategoriene å lære om, for og gjennom demokrati være nyttige. Når elevene lærer om demokratiet, tilegner de seg viktig kunnskap om demokratiets historie, institusjoner, lover, praksiser og verdier. Kunnskap er viktig for å vite hvilke institusjoner og muligheter som finnes for å utøve meborgerskapet sitt, og hvilke rettigheter man har.

Å lære for demokrati handler om å utvikle kompetanse og ferdigheter som er viktige for demokratiske medborgere. Det kan være å kunne delta i en debatt, argumentere, innhente informasjon på internett, tenke kritisk og ha evne til å håndtere mangfold og forskjellighet. Elevene skal få erfaring med og bli bevisste hensikten med demokratiske prosesser både i klasserommet og i samfunnet generelt.

Å lære gjennom demokrati går ut på å være aktivt deltakende i læringsprosessene gjennom for eksempel å øve på å diskutere, formidle, protestere eller demonstrere. Det betyr at undervisningen må være demokratisk og legge til rette for elevmedvirkning. Der det er rom for det, oppfordrer vi til å spørre elevene om hvordan de vil lære, og hva de vil vite mer om. Elevene er allerede demokratiske medborgere med rettigheter til medvirkning nedfelt gjennom barnekonvensjonen, opplæringsloven og læreplanen. Arena 7 framhever demokrati og medborgerskap som tema i samtlige kapitler.

I kapittel 1 får elevene nyttige verktøy for å tolke og vurdere ulike kunnskapskilder og påstander. Kapittel 2, «Forskerskolen», gir elevene trening i å gjennomføre egne samfunnsfaglige undersøkelser. Elevene inviteres til å være nysgjerrige, tenke kritisk og innhente informasjon ved hjelp av ulike metoder.

I kapittel 3, «Bli med og bestem», blir elevene introdusert for det politiske systemet i Norge. Dette

kapittelet inviterer også elevene til å bruke stemmen sin, og de får mulighet til å reflektee over hvorfor ytringsfrihet og likeverd er viktige demokratiske verdier. I kapittel 4, «I have a dream», får elevene kunnskap om fordommer, diskriminering og rasisme, samt hvordan de kan være med på å forebygge dette. De blir kjent med enkeltpersoner som på ulike måter kjemper for å skape et mer inkluderende samfunn. I kapittel 5, «Grenseland», får elevene reflektee over egne og andres grenser, og målet er at elevene skal ta gode valg for seg selv og andre når de skal delta som medborgere i samfunnet. I kapittel 6, «Påvirket?», lærer elevene blant annet om forbruk, sparing, privatøkonomi, lønn og skatt. Dette skal ruste dem til å ha god kontroll på egen privatøkonomi når de skal delta i samfunnet. I kapittel 7, «Jorda er hjemmet vårt», får elevene innsikt i et samfunn som kollapset. Gjennom å jobbe med dette eksempelet blir elevene rustet til å ta gode valg for fellesskapet og reflektee over nødvendigheten av å endre kurs når samfunnet utvikler seg i gal retning. Kapittel 8, «En reise til middelalderen», gir elevene en forståelse av samfunnsstrukturer og maktfordeling tidligere i historien, og de skal sammenlikne dette med hvordan samfunnet vårt er bygget opp.

Hvordan ivaretar Arena 7 folkehelse og livsmestring?

Det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og stimulere til gode livsvalg. Kunnskap og forståelse av samfunnet er en viktig forutsetning for dette. I samfunnsfag handler folkehelse og livsmestring ikke minst om å reflektee over og bevisstgjøre seg egen identitet, og om å forstå seg selv som del av ulike fellesskap. Kapittel 4, «I have a dream», inviterer elevene til å reflektee over ulike sider ved fellesskap og tilhørighet. Gjennom arbeid med begrepene fordommer, diskriminering og rasisme får elevene mulighet til å reflektee over hvordan mennesker opp gjennom historien har blitt utestengt fra fellesskapet, og de inviteres til å engasjere seg i kampen for et mer inkluderende samfunn. Kapittel 5, «Grenseland», tar for seg temaet seksualitet og grenser. Elevene inviteres til å reflektee over og bli bevisste sine egne personlige grenser, og hvordan man kan forstå andres grenser. Etter hvert går vi over på seksuelle grenser, sex og porno, overgrep og hemmeligheter. I kapittel 6, «Påvirket?», får elevene mulighet til å reflektee over hvordan selvbildet vårt kan påvirkes av menneskene rundt oss og det som omgir oss, som sosiale medier, forbilder og reklame. I tillegg utfordres elevene til å reflektee over hvordan de selv påvirker andre, og hvordan de kan arbeide for å påvirke andre på en positiv måte. I kapittel 7, «Jorda er hjemmet vårt», opparbeider elevene seg kunnskap om flee samfunn rundt i verden og får

Hvordan ivareta mangfold i klasserommet?

Overordnet del av læreplanen sier at undervisningen skal bidra til at elevene skal kunne ivareta og utvikle identiteten sin i et inkluderende og mangfoldig fellesskap. Dette er en del av elevenes demokratikompetanse. Det innebærer ikke bare at det skal være perspektivmangfold i klasserommet, men at undervisningen skal ivareta alle elevene og gi dem en følelse av å høre til. Vi har vektlagt minoritetsperspektivet sterkt i boka fordi dette perspektivet ofte er mindre synlig. Nedenfor gir vi noen prinsipper som kan være nyttig å ta med for å ivareta mangfold i klasserommet:

Hvem står bak og defineer kunnskapen du formidler?

Ofte opplever minoritetsgrupper å bli definert gjennom et majoritetsperspektiv. Skal du bruke film, nyhetsinnslag eller litteratur som sier noe om ei kulturell minoritetsgruppe eller et urfolk, bør du sjekke om du finner gode kilder der fok som representerer gruppa, er opphavspersoner. Der det passer, kan du også snakke med elevene om hvordan en framstilling påvirkes av hvem som lager den.

Omtaler du minoritetsgrupper som «oss/vi»?

Språk kan bidra til å skape avstand eller inkludere. Du kan for eksempel si «de av oss som sitter i rullestol» for å markere at personer med en funksjonsnedsettelse er del av det store, demokratiske «vi» i Norge. Det samme gjelder når du snakker om andre minoritetsgrupper, som kjønnsminoriteter, seksuelle minoriteter eller kulturelle, etniske og religiøse minoriteter.

Hvilken framstilling gir du av kultur?

Undervisning om kulturforskjeller kan noen ganger føre til stereotypier. Kulturer har alltid et indre mangfold og er i stadig endring – det er ikke så enkelt å define e norsk kultur, for eksempel. En måte å få innblikk i hva som er viktig for folk og livet deres, er å se på spesielle saker, personer, problemstillinger eller hendelser heller enn å legge for mye vekt på det som er «typisk» for en kultur.

Tenk på representasjon og framstilling.

Får alle elevene lik mulighet til å møte forbilder og eksempler de kan kjenne seg igjen i? Det kan være lurt å stille seg selv spørsmål som: Inkluderer jeg personer og framstillinger som avspeiler et mangfold av ulike kropper, kjønnsuttrykk og hudfarger når jeg underviser? Presenterer jeg ulike perspektiver fra det globale sør, slik at jeg ikke bare framstiller det globale sør som offer eller mindre utviklet?

innsikt i hvordan vi er med på å påvirke landskapet rundt oss, men også hvordan våre liv påvirkes av klimaet og landskapet vi lever i. Kapittelet er ment å gi elevene håp for egne liv og framtid og dermed en opplevelse av livsmestring. I kapittel 8, «En reise til middelalderen», får elevene mulighet til å reflektee over hvordan kriser, for eksempel pandemier, påvirker hvordan vi lever, og hvor vi bor. Elevene skal også sammenlikne hvordan det var å vokse opp i middelalderen, med hvordan det er i dag. Det gir elevene kunnskap om hvordan historien henger sammen med hvordan vi lever i dag, og gjør elevene bevisste på egne liv og eget fellesskap og samfunn.

Hvordan bidrar Arena 7 til forståelsen av bærekraftig utvikling?

Bærekraftig utvikling handler om å ivareta livet på jorda og behovet til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge mulighetene for framtidige generasjoner til å dekke sine behov. Hvordan vi lever og ivaretar naturen, og hva vi ser på som «behov», er i stor grad samfunnsfaglige spørsmål. I beskrivelsen av bærekraftig utvikling i overordnet del framheves også menneskers levemåter og ressursbruk og konsekvenser av dette. Bærekraftig utvikling er et globalt spørsmål, og vi har lagt opp til å se det lokale og nære i globale sammenhenger gjennom boka.

I kapittel 6, «Påvirket?», får elevene mulighet til å reflektee over hvordan de påvirker resten av verden gjennom eget forbruk. Elevene utfordres til å utforske sammenhengene mellom klima og miljø, sosiale forhold og økonomi når det kommer til bærekraftig utvikling. I kapittel 7, «Jorda er hjemmet vårt», får elevene kunnskap om hvordan menneskene og naturen påvirker hverandre, og hvilke konsekvenser klimaendringer får i ulike deler av verden. De får mulighet til å reflektee over hvordan de valgene vi tar som enkeltmennesker og samfunn, får betydning for livet på jorda.

Hvordan legger Arena opp til trening i grunnleggende ferdigheter?

Lesearena

Samfunnsfaget både åpner opp for og krever leseforståelse. Evnen til å reflektee og tenke kritisk over tekst er en sentral del av kompetanseutviklingen i samfunnsfag. I Arena 7 får elevene utforske, tolke og reflektee over ulike historiske, geografiske og sam funnsvitenskapelige kilder. I arbeidet med historiske tekster er det viktig å trene på å sette kilden inn i den historiske sammenhengen den ble til i.

Vi legger opp til at elevene jobber aktivt med begreper dere møter underveis i boka. Elevene kan bruke metoden «begrepskuben» (se side 17 i elevboka) for å øve på begreper. Vi anbefaler også

at dere bruker ulike lesestrategier (se side 10–11 her i denne lærerveiledningen).

Skrivearena

I Arena 7 skal elevene utvikle skrivekompetanse gjennom samfunnsfag. De skal innhente og sortere informasjon, argumentere for meninger skriftlig og skrive ulike typer tekster. Elevene vil ved hjelp av skriverammer og eksempler få modellert hvordan de kan uttrykke seg skriftlig. I Arena 7 skal elevene planlegge og skape større tekster, som fagtekst og leserinnlegg. For å gi elevene mer trening på å håndtere de ulike sjangrene vil tverrfaglig arbeid med norsk være hensiktsmessig.

Muntlig arena

Samfunnsfag egner seg godt for trening av muntlige ferdigheter. Med Arena 7 får elevene trene på å uttrykke seg muntlig gjennom å ta stilling til ulike saker, stille spørsmål, diskutere, argumentere, lytte til andre, stå for og begrunne egne meninger. Det legges opp til at elevene skal presentere arbeider for andre medelever og på den måten få trening i å formidle faglig stoff for en forsamling.

Regnearena

I Arena 7 skal elevene jobbe med tall på ulike måter. De skal utforske og presentere historiske og geografiske forhold og se sammenhenger i møte med tall. I tillegg skal de tolke tabeller og grafiske framstillinger og se hvordan endringer skjer. Vi har laget oppgaver der elevene øver på å jobbe med tall, tidslinjer og statistikk i samfunnsfag. Samtidig er en del slike tall «ferskvare», og vi oppfordrer derfor til å supplere oppgavene med oppdaterte tall.

Å regne i tid og å arbeide med tidslinjer gir støtte til tallforståelsen gjennom å visualisere avstander i tid. Arbeid med tidslinjer kan utvikle forståelse av tidsepoker og tydeliggjøre sammenhenger mellom nåtid og fortid og dermed styrke elevenes historiebevissthet.

Digital arena

I Arena er trening i digitale ferdigheter en integrert del av alt arbeidet med samfunnsfag. Elevene utvikler digital kompetanse og dømmekraft gjennom å få verktøy til å være kritisk til kilder på nett, lage tabeller og diagrammer, presentere arbeid gjennom digitale presentasjoner, få se og bruke eksempler på hvordan de kan gjøre gode søk på internett, og få støtte til å utforske nye ting gjennom internett. Dersom dere har tilgang til Arena på www.aunivers.no, kan den digitale kompetansen utvikles i enda større grad gjennom å lese og jobbe med multimodale tekster og innhold.

Elevmedvirkning

For å få til god dybdelæring er det viktig å lytte til elevene og invitere dem til samspill. Elevene skal ifølge opplæringslov og læreplan delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen. Integrert i boka og denne lærerveiledningen har vi lagt opp til at elevene skal få komme med innspill til hvordan de ønsker å jobbe i faget, fortelle hvordan de opplever ulike læringsprosesser, og reflektee over egen læring.

VØHLT-skjema

V = vet fra før

Ø = ønsker å lære

H = hvordan vil du lære?

L = lært

T = tilbakemelding fra lærer

VØHLT-skjema er et verktøy som kombinerer elevmedvirkning, aktivering av forkunnskap og underveisvurdering. Det passer fint å ta i bruk skjemaet oppstarten av et nytt tema og bruke det aktivt gjennom arbeidet med kapittelet. Se kopioriginal 1. Skjemaet egner seg godt for å oppsummere hva dere har lært. I tillegg gir dette deg en fin muighet til å gi elevene tilbakemelding individuelt på hvordan de arbeider og ligger an med temaet. Basert på elevenes refleksjoner og svar i skjemaet kan du gi de tilbakemelding og råd om hvordan de kan arbeide enda bedre med dette skjemaet og bruke det som et verktøy for arbeid med neste tema.

H-en blir den avgjørende faktoren for å la elevene medvirke til hvilke arbeidsmåter de ønsker for læringsperioden. La elevene argumentere for hvorfor de ønsker de ulike arbeidsformene, ved å stille spørsmålet: «Hva gjør dette til en god læringssituasjon eller aktivitet for deg?»

Når dere setter i gang, kan dere bruke Post-it-lapper i arbeidet med V-en og Ø-en. Skriv opp temaet eller kapittelnavnet på tavla eller skjermen og la elevene skrive ned hva de forbinder med ordet eller kan om det fra før, på en Post-it-lapp. For hver lapp de skriver, kommer de opp og fester den på tavla/veggen. Deretter går du gjennom lappene i fellesskap med elevene. Etterpå gjør du det samme, men denne gangen med Ø-en.

Underveisvurdering

Dybdelæring innebærer refleksjon over egen læring hvor du veileder eleven i prosessen. Arena legger til rette for at de fie prinsippene for underveisvurdering nedenfor danner en integrert del av læringsprosessene i klasserommet:

• Elevene skal forstå hva de skal lære, og hva som er forventet av dem.

• Elevene skal få tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen.

• Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg.

• Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. (Udir)

Underveisvurdering kan være utfordrende å få til i en hektisk skolehverdag og bør derfor integreres i opplæringsaktivitetene for å skaffe innsikt i elevenes faglige forståelse og utvikling. I boka møter elevene oppgaver som heter Min læring. Her skal elevene vurdere sin egen læring eller reflektee over hva de har lært, og hvordan de har lært. Gjennom lærerveiledningen får du også tips til hvordan du kan tilrettelegge for underveisvurdering.

Kameratvurdering

Kameratvurdering vil si at elevene gir hverandre konstruktive tilbakemeldinger ut fra tydelige læringsmål og vurderingskriterier. Tilbakemeldingene peker framover, slik at elevene kan hjelpe hverandre med å utvikle seg. Dette kan gjøres både muntlig og skriftlig.

Det er fint å tene på hvordan man skal ordlegge seg når tilbakemeldinger og framovermeldinger skal gis. Dette kan gjøres i læringspar, i plenum eller i begge. I tillegg er det lurt å modellere for å vise elevene hvordan det kan gjøres.

Refleksjonsspørsmål før kameratvudering:

• Hvorfor skal vi vurdere hverandres arbeid?

• Hvordan kan vi bruke kameratvurdering til å hjelpe hverandre til å lære enda mer?

• Hva kan vi lære av å vurdere andres arbeid?

• Hva er viktig å tenke på når vi skal gi hverandre tilbakemeldinger?

• Hva er viktig å tenke på når vi skal gi hverandre framovermeldinger?

Eksempler på tilbakemeldinger:

• Jeg likte måten du …

• Det var lett å forstå …

• Det var bra at …

• Måten du …, var veldig god.

Eksempler på framover meldinger:

• Jeg ble litt usikker på …

• Det var litt vanskelig å forstå …

• Det kan bli enda lettere å forstå hvis …

• Det kan bli enda bedre hvis …

• Jeg foreslår at du …

To stjerner og et ønske

To stjerner og et ønske er en metode for underveisvurdering som gir elevene trening i å gi hverandre, seg selv eller deg tilbakemeldinger og framovermeldinger i ulike læringssituasjoner. Elevene skriver ned to stjerner, altså noe de synes er bra, eller noe de liker, og et ønske, altså noe de mener kunne vært bedre eller gjøres mer av. Dette kan gjøres skriftlig eller muntlig i et fast skjema du lager, eller elevene kan skrive fritt.

Metoden åpner for elevmedvirkning og underveisvurdering. Bruk metoden til å vurdere elevenes egeninnsats, læringspartnernes arbeid, medelevenes muntlige presentasjoner, elevtekster, fagtekster og hva de er usikre på ved en tekst eller et tema. Elevene kan også bruke metoden for å vurdere læringsaktiviteter og undervisningsøkter.

Spørsmål som inviterer alle

For å få best mulig innsikt i hva elevene har lært, hvordan de vil lære, og hvordan de ligger an i læringsprosessen, kan det være fint å sille spørsmål som ikke genererer et «galt svar». Forsøk å stille åpne spørsmål i tillegg til spørsmål hvor elevene ikke kan svare feil.

Tips til oppstartspørsmål i plenum:

• Forrige økt snakket vi om … Hva var interessant/ spennende ved det vi gjorde/snakket om?

• Nevn én ting du husker fra forrige økt.

• Hva var litt vanskelig å forstå?

• Hva kan du tenke deg å lære mer om videre?

• Hvilke andre begreper eller ord tenker du på når du hører begrepene …?

• Hvilke av disse begrepene … ønsker dere at vi forklarer en gang til?

• Les en side i elevboka. Velg én setning du synes er spennende eller interessant. Velg også én setning som du synes er litt vanskelig å forstå.

Tommelen opp og Trafikklysvudering

Tommelen opp og Trafikklysvudering er metoder som gir deg oversikt over om elevene har forstått det de har jobbet med.

Tommelen opp

Tommelen opp kan brukes på flee måter:

• Elevene bruker tommelen for å vise om de har forstått oppgaven eller ikke, slik at du enkelt kan se hvem som trenger litt mer hjelp før de er klare for å jobbe.

• Elevene bruker tommelen på slutten av timen for å vise om de har forstått det dere har arbeidet med, enkelte begreper eller enkelte læringsmål.

• Eleven tar tommelen opp, ned eller til siden for å gi en grundigere vurdering av egen læring eller hvordan de har opplevd en metode, en undervisningsøkt eller det faglige innholdet.

Trafikklysvu dering

Elevene holder opp et kort eller en fargeblyant når du stiller et spørsmål eller kommer med en påstand. Elevene kan gjerne ha hodet på pulten dersom det kan være tryggere å være ærlig om hvordan de opplever hva de kan og ikke kan.

Gjør elevene bevisste på at deres refleksjoner over egen læring bidrar til at dere kan jobbe videre med noe av det de var litt usikre på, eller til at de blir klar over hva de faktisk har lært og er trygge på.

Spørsmål til bruk i både Tommelen opp og

Trafikklysvudering

• Hvem opplever å være trygg på …?

• Hvor trygg opplever du å være på dette begrepet/ læringsmålet/faglige innholdet?

• Hvem vet hvordan …?

• Hvordan opplevde du forklaringen av dette begrepet/fagstoffet?

• Hvordan opplevde du denne metoden/undervisningsøkten?

• Hvem kan forklare begrepet … med sine egne ord?

• Hvem synes at de trenger litt mer hjelp for å forstå dette?

Leseforståelse og lesestrategier

– Før, under og etter lesing

Læreboka formidler faglig innhold gjennom ulike typer tekster, bilder og illustrasjoner. Vi har lagt opp til at elevene skal stoppe og tenke over det som blir lest, og snakke om, reflektee og diskutere innholdet som formidles, i tillegg til oppgaver hvor elevene skal bruke kunnskap og ferdigheter til å anvende informasjonen som formidles. Dette er markert med læringssymbolene Stopp og tenk, Snakk sammen, Skriv, Utforsk, Lær med bevegelse, Min læring og Sammenlikn

Stopp og tenk Snakk sammen Utforsk Skriv

Lær med bevegelse Min læring Sammenlikn

Utover dette har vi disse forslagene til lesestrategier som kan brukes når dere jobber med tekst og innhold i boka:

Før lesing: Metoder for idémyldring og førforståelse

Når dere skal i gang med et nytt kapittel, nytt delkapittel eller et nytt ord eller begrep, er det nyttig å gjennomføre en idémyldring. Den har som mål å sette i gang elevenes forkunnskaper, forståelse og forventninger.

Felles ordsky eller tankekart

Dere kan lage en felles ordsky eller et felles tankekart. Dette kan gjøres ved å bruke metoden «IGP – individuell – gruppe – plenum». Skriv opp ordet, temaet, tittelen eller begrepet du ønsker en idémyldring rundt, på tavla eller skjermen. Sett på nedtelling på for eksempel ett minutt og la elevene skrive ned alt de tenker på, i et tankekart eller som nøkkelord. Når tiden er ute, lar du elevene snakke sammen i læringspar eller mindre grupper. Avslutt med å snakke om det i fellesskap. Ut fra dette lager du et felles tankekart på skjermen eller tavla, eller du ber elevene skrive inn nøkkelordene selv, eventuelt gjør du det for dem i en digital ordsky. Både mentimeter.com og ordsky.no egner seg til dette. Tankekartet eller ordskyen egner seg godt til å hente fram igjen mot slutten av et tema.

Tenkeskriving

Å tenkeskrive for hånd er en god metode for å sette i gang elevenes læringsprosess eller tanker om et tema eller begrep. Metoden øver elevene i å få ned tankene sine på papiret uten å tenke på rettskriving, planlegging eller å være kritiske til seg selv. Bestem deg for en bestemt tid, for eksempel ett eller to minutter. Før du setter på nedtelling, forklarer du elevene at det viktigste er at de lar blyanten gå under hele tenkeskrivingen. Vi begynner nemlig å bli kritiske til oss selv eller tankene kan stoppe opp når blyanten stopper. Be elevene velge seg ut et magisk ord som de skal skrive når tankene stopper opp. Velger de for eksempel taco, skriver de barem taco til det kommer nye tanker om ordet eller temaet de skal skrive om.

Etter tenkeskrivingen bruker du samme framgangsmåte som forklart i metoden ovenfor.

Overblikk

Informasjon formidles på ulike måter i læreboka. Informasjon formidles gjennom brødtekst, intervjuer, brev, tabeller, kart, illustrasjoner og bilder. Når dere skal jobbe med oppslagene i Arena, kan det være hensiktsmessig å ta et overblikk før dere går i gang med selve lesingen. Dette gir elevene en god inngang før lesingen og bidrar til økt forståelse av det som formidles.

Still elevene følgende spørsmål før de skal lese, enten alene eller sammen:

• Hva tror vi dette skal handle om?

• Hva kan vi fra før om dette temaet?

• Hva forteller overskriftene?

• Hva ser vi på bildene/illustrasjonene/kartet/ tabellen?

• Finnes det en ingress vi får informasjon fra?

• Ser vi nøkkelord eller sentrale begreper?

• Hva kan vi få vite mer om?

• Hva lurer vi på?

Forslag til læringsmål::

Jeg tar et overblikk over teksten jeg skal lese.

• Jeg bruker mine egne ord til å si hva jeg tror en tekst handler om.

• Jeg bruker bilder og overskrifter for å få informasjon om hva en tekst handler om.

Under lesing: Stopp og tenk

Vi har lagt opp til at elevene skal stoppe og tenke over det som blir lest, i tillegg til oppgaver hvor elevene skal snakke sammen om innholdet som formidles. Det er også knyttet oppgaver til tekst og informasjon som framstilles.

Utover dette har vi tips til en utvidet måte å bruke Stopp og tenk på som metode under lesing. Metoden gir deg innsikt i elevenes forståelse av temaet, og det bidrar til at elevene i større grad får forståelse av innholdet og blir i stand til å utføre oppgaver dere skal gjøre senere.

Etter å ha lest et avsnitt ber du elevene komme med forslag til hva de kan tenke over.

Elevene kan bruke spørreord eller formuleringer som:

• Hva var det viktigste i dette avsnittet?

• Hva menes med setningen …?

• Hva betyr det at …?

• Hva betyr begrepet … i denne sammenhengen?

• Hva …? Hvor …? Når …? Hvem …?

Hva tror vi nå?

Denne lesestrategien gir god støtte til elevenes leseforståelse. Du leser teksten høyt og stanser etter hvert avsnitt, eller når du bestemmer. Arbeider dere med en fortellende tekst, for eksempel et brev eller et dilemma, kan du spørre:

• Hva tror vi nå?

• Hva tror vi står skjult mellom linjene her?

• Hva har skjedd i teksten?

• Hva tror vi skjer videre?

• Hva kan … eller … bety?

Neste gang dere stopper opp, kan dere vurdere eller sammenlikne det som skjer, med hva dere har tenkt.

Etter lesing: Gjenfortelling

Nøkkelordsammendrag:

Elevene skriver fem (eller flee) nøkkelord for seg selv som de skal bruke til å gjenfortelle det de har lest. Flere nøkkelord er til større hjelp for elevene, så her har du mulighet til å differensiere. Elevene gjenforteller til en læringspartner eller ei gruppe. En annen måte å gjøre det på er å be elevene skrive ned nøkkelord for så å lukke boka og skrive et sammendrag. Dette gir deg mulighet til å se hvilken forståelse hver enkelt elev har av temaet.

Sammendragskart:

For å lage et sammendragskart kan elevene tegne alt fra strekmenn til symboler og bruke enkle stikkord. Når elevene har laget kartet, skal de gjenfortelle innholdet til en læringspartner eller ei gruppe. Gi elevene tid til å bygge på sammendragskartet etter at de har snakket sammen. På den måten bruker elevene informasjon de har fått fra hverandre, til å lære enda mer. Når de har utvidet sammendragskartet, kan de forsøke å gjenfortelle enda mer basert på det de har fått vite av medelever. Dette er en fin måte øve på å lytte til det som blir sagt, og til å lære av hverandre.

Miniquiz:

Ulike former for quiz er en engasjerende måte å oppsummere eller gjenfortelle det vi har lært eller lest om. En quiz kan lages for hånd og gjennomføres muntlig eller skriftlig, eller dere kan bruke digitale ressurser, for eksempel Kahoot.

Du kan variere mellom å la elevene skrive ned og gi deg spørsmål, enten individuelt eller i grupper, eller du kan formulere spørsmål selv. Du kan også gi elevene ei liste med spørsmål som de forbereder seg på, og så trekker du ut noen av dem i en quiz.

Du kan la ulike grupper lage hver sin quiz som de bytter med ei annen gruppe. Elevene kan konkurrere innad i grupper. Da kan gruppa deles i to, og elevene forbereder spørsmål til det motsatte laget.

Lesemetoder – praktisk gjennomføring av lesingen

Det er flee måter å lese en tekst på som kan være både morsommere og mer lærerike enn at elevene må streve seg gjennom den på egen hånd. Her er noen forslag:

Parlesing

Denne metoden egner seg godt til enklere

fagtekster og gir særlig støtte til elever som sliter med avkoding. Samtidig gir metoden trening i selvstendighet og samarbeid. To og to elever leser teksten sammen før de reflekteer, diskuterer eller løser oppgaver knyttet til innholdet. Denne metoden egner seg også godt til teksttypen intervju, som elevene møter i flee av kapitlene.

Dellesing/puslespillesing

Det finnes uike navn for denne metoden, men målet er at elevene deler lengre tekster mellom seg og lærer av hverandre. Metoden gir mulighet til å differensiere stoffmengde og vanskelighetsgrad mellom elevene og trening i samarbeid og i å gjengi stoff. Elevene deles i par eller grupper, og hver elev får tildelt en del av teksten som de leser og skriver noen nøkkelord til. Så gjenforteller de innholdet med egne ord til resten av paret eller gruppa. Paret eller gruppa bør reflektee, diskutere eller løse oppgaver til teksten sammen etterpå.

Arbeid med begreper

Det finnes mange uike måter å arbeide med ord og begreper. Her gir vi noen forslag:

Begrepskube

En begrepskube sørger for at elevene får arbeidet med et begrep på ulike måter, og du kan enkelt redigere kuben ved å fjerne eller legge til bokser ut fra hva du mener elevgruppa trenger. Den kan på den måten også tilpasses ulike nivåer. På side 17 i elevboka finner du metoden Begrepskube forklart.

Denne finner du også på kopioriginal 3 i denne lærerveiledningen.

Å tegne ordet

Å bruke tegning kan være en del av en begrepskube, men metoden kan også brukes alene. For mange elever er det enklere å forklare noe ved tegning enn ved ord. Når elevene har tegnet ordet, kan tegningen danne et godt utgangspunkt for en samtale i læringspar.

Å lage forklaringer med egne ord

Når elever møter ord de ikke forstår, søker de ofte opp ordet og leser den første forklaringen de finne. Å arbeide med å først utforske ordet i flee troverdige kilder, for så å lage sin egen forklaring ut fra hva de har lest både i elevboka og i andre kilder, gir elevene en mye bedre avståelse for begrepet. Dette kan også være en del av begrepskuben

Begrepsbingo

Til dette spillet skal elevene plassere for eksempel 9, 12 eller 16 begreper på et bingobrett. Ta utgangspunkt i begrepene i margen i tillegg til begreper elevene selv mener er sentrale for temaet. Vi anbefaler 15–30 ord eller begreper til oppgaven. Det blir

vanskeligere desto flee begreper elevene kan velge mellom. Du kan enkelt lage et begrepskart til elevene, men aller enklest er det om de tegner det opp selv i boka si eller lærer seg å lage en tabell digitalt.

Skriv opp begrepene elevene kan velge å plassere i bingobrettet sitt. Du leser forklaringen, og elevene krysser av dersom de mener de har begrepet forklaringen hører til, på sitt bingobrett. Elevene kan gjette høyt der og da eller rekke opp hånda, slik at dere får avklart underveis om de har riktig svar.

Elever som er usikre på begreper, har kanskje ikke krysset av begreper du har gitt forklaring til, eller de har krysset av begreper du ikke har gitt forklaring til. Dette kan gi deg innsyn i elevenes begrepsforståelse. Dersom elevene har feil på flee begreper, vet du hvilke begreper dere bør jobbe videre med i fellesskap. Det kan være fint å fortele elevene at det var bra å få se at så mange var usikre på de samme begrepene, for da vet du hva dere skal trene mer på. Dette kan ufarliggjøre oppgaver hvor elevene er redde for å gjøre feil.

Alias

Alias er et begrepsspill hvor elevene skal forklare begreper uten å bruke selve ordet. Denne oppgaven skiller seg fra bingo ved at elevene samtaler med hverandre. Du kan klippe opp og dele ut lapper der elevene lager egne Alias-kort, eller du kan dele ut kort du har laget ferdig. Det kommer an på formålet du har med spillet. Elevene kan spille i grupper på fie, der to og to er på lag. De bytter på å forklare hverandre og gjette. Hver runde kan gjerne ta ett minutt, og elevene får poeng for hvert begrep de klarer.

Bingo og Alias som metode for elevmedvirkning

Det mulig å få til elevmedvirkning gjennom å be elevene gi deg ei liste i forkant over begreper de ønsker å jobbe mer med, eller begreper de mener er sentrale og burde være med i spillet. Dette gir deg mulighet til innsyn i elevenes oppfatning av hva som er sentrale begreper for temaet, i tillegg til hvilke begreper de ønsker å øve på. Elevene kan, basert på begrepene de selv har foreslått, forsøke å finn forklaringen på begrepene før dere går i gang med å spille. De kan for eksempel søke opp begrepene gjennom «begrep synonym» på internett, eller lese på sidene og diskutere betydningen med en læringspartner. Gjør gjerne begge deler. Elevene kan også være med på å utforme reglene til Alias-spillet sammen med deg.

Tips: Lag en verktøykasse for begreper!

Det er lurt å samle alle begreper dere jobber med, på ett sted. Elevene kan ha ei egen skrivebok for begreper, eller dere kan lage en digital ordbank.

På den måten kan dere hele tiden gå tilbake til begrepene dere lærer. Ikke minst vil dette vise elevenes faglige utvikling. Dette kan også være fin for elever med individuell opplæringsplan eller særskilt norskopplæring. Begrepene kan fungere som verktøy for å snakke om det dere har vært gjennom, og for å repetere eller oppsummere. Dette vil i tillegg gi deg innsikt i elevenes begrepsforståelse.

Tverrfaglige undervisningsopplegg

Hvert kapittel har i denne lærerveiledningen forslag til tverrfaglige opplegg. Tabellen som står innledningsvis i hvert kapittel, gir deg oversikt over læringsaktivitet og hvilke fag det kan jobbes med på tvers.

Inn på arenaen

Hva skjer i dette kapitlet?

«Inn på arenaen» er bokas første kapittel. Her skal elevene gruble over hensikten med samfunnsfaget og få vite hvordan Arena kan bidra til å utvikle den samfunnsfaglige kompetansen deres. Vi har tro på at det å bli kjent med et utvalg læringsstrategier og arbeidsmetoder vil bidra til at elevene opplever trygghet og mestring i læringen.

Hensikten er at Arena skal bidra til å lære å lære. Elevene skal tidlig bli bevisste på seg selv som lærende aktører. Det er viktig at de forstår at de ikke er passive mottakere av kunnskap, men at de gjennom aktiv deltakelse i læringsprosesser utvikler kunnskap og ferdigheter som gjør dem i stand til å mestre livet.

I det første kapittelet blir elevene kjent med de faste elementene og læringsmetodene i boka. Dette kapittelet skal de kunne bruke aktivt gjennom arbeidet med faget. Dere kan bla tilbake for å ta i bruk metodene så mye dere vil. Vi anbefaler at dere jobber dere systematisk gjennom kapittelet før dere starter på de øvrige kapitlene.

Faglig forklaring

Å jobbe med dette kapittelet vil gjøre det videre arbeidet med Arena mer meningsfullt – og viktigst av alt – det vil bidra til mer læring! Det er belegg for å jobbe med metode og læringsstrategier i læreplanen, så dette kapittelet kan du bruke tid på med god samvittighet. Kapittelet viser hvordan fagfornyelsen og dybdelæring kommer til uttrykk i Arena. Les mer om dette på side 5–6 i denne lærerveiledningen.

Kapittelet introduserer hensikten med samfunnsfaget og lær-å-lære-metoder. Kapittelet skal pirre både nysgjerrighet og refleksjon over faget. Hvordan kan vi lære mer om samfunnet gjennom å sammenlikne ulike ting? Hva slags spørsmål kan være nyttige å stille når vi vurderer en kilde kritisk? Hvordan kan vi bruke handlekraft og bruke det vi har lært, til å påvirke samfunnet rundt oss? Hvorfor er det viktig å jobbe med begreper i samfunnsfag?

Inn på arenaen

Hvert av disse bildene og spørsmålene illustrerer ett tema dere skal jobbe med i Arena 7. Hva gleder du deg mest til å lære mer om? Vet du noe om noen av temaene allerede? Er det noen bilder eller spørsmål du ikke helt forstår? Hva har disse bildene og spørsmålene med samfunnsfag å gjøre?

kanHvordan vi forske i samfunnsfag?

Kapittelstart

Hvordan kan vi være med og motarbeide fordommer, diskriminering og rasisme?

I Arena skal elevene være deltakende i tilnærmingen til nye temaer ut fra egne forutsetninger. Hver kapittelstart består av et oppslag hvor elevene møter et mysterium, en case eller en oppgave de skal løse. Kapittelstarten er basert på ett eller flee bilder eller illustrasjoner som skal bidra til å vekke elevenes nysgjerrighet og engasjement. I dette kapittelet er kapittelstarten basert på sju bilder med tilhørende spørsmål. Disse illustrerer hvert sitt kapittel i elevboka, og elevene vil møte bildene igjen senere i Arena 7.

Venstre side, venstre bilde: Bildet er hentet fra kapittel 2, «Forskerskolen», og viser ei jente som blir intervjuet. Kapittel 2 handler om hvordan man forsker i samfunnsfag. Intervju er en av forskningsmetodene elevene møter i kapittelet.

INN PÅ ARENAEN 4

Venstre side, høyre bilde:

Bildet er hentet fra kapittel 4, «I have a dream», og viser Martin Luther King jr. som taler. Kapittel 4 handler om fordommer, diskriminering og rasisme. Tittelen på kapittelet er hentet fra Kings mest berømte tale, og elevene vil jobbe med utdrag fra denne talen i kapittelet.

Høyre side, øverste bilde:

Bildet er hentet fra kapittel 8, «En reise til middelalderen», og viser barn i middelalderen som leker. Kapittel 8 tar for seg tre ulike temaer knyttet til middelalderen: hverdagsliv, pandemi og oppdagelsesreiser. En gjennomgående idé i kapittelet er å trekke linjer fra fortiden til i dag. Elevene skal reflekte e over hvordan det var å være barn i middelalderen, og sammenlikne det med hvordan de har det i dag.

Høyre side, venstre bilde i midterste rekke: Bildet er hentet fra kapittel 5, «Grenseland», og viser en gul strek som markerer en grense mellom to personer. Kapittel 5 handler om seksualitet og personlige grenser.

Høyre side, høyre bilde i midterste rekke:

Bildet er hentet fra kapittel 6, «Påvirket?», og viser Safia som tar en selfie sammen med to venninn. Kapittel 6 handler om hvordan elevenes selvbilde og personlige økonomi påvirkes av andre, men også om hvordan elevenes valg i hverdagen kan påvirke målet om en bærekraftig utvikling. Safia er en av karakterene elevene møter i kapittelet, og hun knytter fagstoffet til elevenes egen livsverden.

Høyre side, venstre bilde i nederste rekke: Bildet er hentet fra kapittel 3, «Bli med og bestem», og viser stortingsbygningen. Kapittel 3 handler om de demokratiske styringsstrukturene i Norge, hvordan barn kan engasjere seg i demokratiet, samt sentrale demokratiske verdier som ytringsfrihet, likeverd og likestilling.

Høyre side, høyre bilde i nederste rekke: Bildet er hentet fra kapittel 7, «Jorda er hjemmet vårt», og viser jordkloden sett fra verdensrommet. Kapittel 7 handler om hvordan mennesker og naturen påvirker hverandre, og hvilke konsekvenser klimaendringer får i ulike deler av verden.

Hvordan er menneskene avhengige av naturen for å leve?

Hvordan kan du påvirke hva som bestemmes i Norge?

Hvilke likheter tror du finnes mellom en 13-åring i dag og for 700 år siden?

Hvem og hva blir du påvirket av?

Hvordan kan vi vite hvor våre egne og andres grenser går?

INN PÅ ARENAEN 5

Kapittel 1 – i fokus

Fokusbobler

Til hvert kapittel har vi laget det vi kaller fokusbobler. Disse gjenspeiler det elevene skal lære i kapitlene, framstilt som spørsmål og informative setninger. Spørsmålene i fokusboblene omhandler det elevene skal reflektee over, utforske, diskutere, sammenlikne og vite underveis og etter endt arbeid med temaet. Dette er verb som viser hva som skal til for å nå kompetansemålene gjennom ulike læringsprosesser.

Elevene kan forsøke å svare på spørsmålene i fokusboblene gjennom undring og refleksjon før dere setter i gang med et tema. De kan også brukes for å få innsikt i hva de skal lære gjennom arbeidet med kapittelet. Bruk tid på fokusboblene i oppstarten til hvert tema, slik at elevene selv får tilnærme seg det de skal lære. Fokusboblene kan brukes til felles refleksjon i klassen, men de fungeer også godt som utgangspunkt for en læringspartnersamtale. Dialogbasert læring er hensiktsmessig i denne sammenhengen. For å oppsummere hva dere har vært gjennom og lært i de ulike kapitlene, er det fint å gå ilbake til fokusboblene helt til slutt.

Les fokusboblene sammen. Gå gjennom hva verbene betyr, og hva det vil si å lære gjennom å reflektee, diskutere, sammenlikne, utforske og få vite. Bruk innholdet i fokusboblene som utgangspunkt for samtaler om det dere skal lære mer om. Dette er en fin metode for å få innsikt i elevenes forkunnskaper og for å finne ut hviken forståelse elevene utvikler underveis og etter endt arbeid med temaet.

REFLEKTERE: Hvordan kan man være uenig med hverandre og samtidig være venner? Både klasserommet og samfunnet ellers kan sees på som et uenighetsfellesskap (se side 9 i elevboka) hvor mennesker med ulike meninger må finne måter å leve sammen på. Spør elevene om de har opplevd å ha andre meninger om et tema enn det en venn har. Hvordan føltes det å være uenige? Hvordan påvirket det vennskapet? Ble dere så uenige at dere ikke klarte å være venner lenger, eller klarte dere å være uenige og samtidig være venner? Hvordan klarte dere det?

Kapittel 1 – i fokus

UTFORSKE: Hva slags fag er samfunnsfag? Inviter elevene til å snakke sammen om hva de forbinder med samfunnsfag. Hvilke temaer møter elevene i samfunnsfag? Hva slags arbeidsmetoder bruker de? Hva er spesielt med samfunnsfag?

Utover i kapittelet får elevene mulighet til å utforske videre hva som kjennetegner samfunnsfag som skolefag. Kapittelet legger vekt på tre sider ved samfunnsfag:

• I samfunnsfag finnes det ofte ikke finnes t riktig svar.

• I samfunnsfag er elevenes egne meninger og tanker viktige.

• I samfunnsfag er det viktig å tenke kritisk.

Kapittelet bygger her videre på «Inn på arenaen»kapittelet i Arena 6, som trakk fram følgende kjennetegn ved samfunnsfag:

• Samfunnsfag handler om å forstå sammenhenger

• Samfunnsfag handler om å forstå nåtiden gjennom fortiden.

• Samfunnsfag handler om demokrati.

• Samfunnsfag handler om steder.

SAMMENLIKNE: Hvordan skiller samfunnsfag seg fra andre fag?

Hvert fag har temaer og arbeidsmåter som kjennetegner faget. Når elevene arbeider med å utforske hva som kjennetegner samfunnsfag, får de også et grunnlag for å sammenlikne samfunnsfag med andre fag. Spør elevene hva de liker best med samfunns-

DISKUTERE Hvordan kan vi tenke kritisk i samfunnsfag?

REFLEKTERE Hvordan kan man være uenig med hverandre og samtidig være venner?

VITE Statistikk kan gi oss informasjon om samfunnet, men kan også misbrukes.

SAMMENLIKNE Hvordan skiller samfunnsfag seg fra andre fag?

UTFORSKE Hva slags fag er samfunnsfag?

INN PÅ ARENAEN 6

Velkommen til Arena 7!

Redaktør Forfatter

Forfatter Forfatter

fag. Hva lærer de i samfunnsfag som de ikke lærer i andre fag? Og hva lærer de i samfunnsfag som de kan ha nytte av i andre fag?

Å sette ord på hva som skiller samfunnsfag fra andre fag, kan hjelpe elevene til å forstå hvordan kunnskaper og ferdigheter som de får gjennom samfunnsfag, kan brukes i tverrfaglig arbeid (se side 14 i elevboka).

DISKUTERE: Hvordan kan vi tenke kritisk i samfunnsfag?

Kritisk tenkning står sentralt i skolens styringsdokumenter, både i overordnet del og i læreplanen for samfunnsfag. Elevene vil derfor ha erfaring med å jobbe med kritisk tenkning på ulike måter. Arenametoden Vurder kilden (se side 16 i elevboka) er en metode elevene kan bruke for å jobbe med kildekritikk. I dette kapittelet er siktemålet mer spesifikt vurdere statistikk kritisk, reflektee over hva tallene viser, og tenke over hvordan statistikk kan misbrukes. Spør elevene hva de forbinder med kritisk tenkning. Hvorfor er det viktig å tenke kritisk? Hva kan skje hvis vi glemmer å tenke kritisk? Hvordan kan vi tenke kritisk? Snakk gjerne om at det å være nysgjerrig og stille spørsmål, er grunnleggende for å kunne tenke kritisk.

VITE: Statistikk kan gi oss informasjon om samfunnet, men kan også misbrukes. I Arena 7 møter elevene statistikk i ulike former. Både i dette kapittelet og i «Forskerskolen» vil elevene lære hvordan de kan lese statistikk, men de

får også hjelp til å tenke kritisk over hva tallene forteller, og kjenne igjen måter statistikk kan misbrukes på. For elevene kan det være utfordrende å tenke kritisk over informasjon som gjerne framstår som objektiv og nøytral, slik som statistikk. Det er lett å tenke på statistikk som fakta og endelige svar. Og det er gode grunner til å legge vekt på hvordan statistikk gir oss nyttig og forskningsbasert kunnskap om samfunnet. Særlig i møte med alternative sannheter og meningsytringer som ikke kan underbygges med kunnskap og fakta, er det viktig å være tydelig på at vi har solid kunnskap om en god del forhold. Samtidig kan både forskning og statistikk misbrukes. Nettopp fordi tall og statistikk så lett framstår som udiskutable sannheter, er det en fare for at tallene tas til inntekt for noe de egentlig ikke viser.

Hva slags fag er samfunnsfag?

I dette delkapittelet vil elevene få mulighet til å utforske hva som kjennetegner samfunnsfag som skolefag. Delkapittelet legger vekt på tre sider ved samfunnsfag:

–I samfunnsfag finnes det ofte ikke finnes t riktig svar.

–I samfunnsfag er elevenes egne meninger og tanker viktige.

–I samfunnsfag er det viktig å tenke kritisk.

Elevene skal også få reflektee over hvordan de kan bruke det de lærer i samfunnsfag, i arbeid på tvers av fagene.

Hvordan skal vi lære?

Les læringsmålene sammen med elevene. Stopp ved de tredje målet og begrepet statistikk. Spør om noen av elevene har hørt ordet statistikk før eller kan forklare hva det er. Hva kan statistikk brukes til? Hva menes med at statistikk kan misbrukes?

Snakk sammen

Mange av spørsmålene vi møter i samfunnsfag, er normative og handler om hvordan samfunnet bør være. Slike spørsmål finnes det sjelden et rikig svar på. Andre eksempler på slike spørsmål er:

• Bør Norge slutte å utvinne olje?

• Hvor mange flyktninger og asylsøkee skal Norge ta imot?

• Hva skal straffen være for å dele bilder av andre, uten tillatelse?

I samfunnsfag er dine egne meninger og tanker viktige

La elevene få se på bildet og snakkeboblene. Hvordan kan klassen komme til enighet om hvor de skal dra på leirskole, hvis noen vil dra på fjellet, mens andre vil dra til sjøen? Den tredje eleven («Jeg gleder meg til å bli kjent med nye folk») har ingen klar mening om hvor han eller hun vil dra på leirskole. Hva kan være grunnen til det? Kanskje har eleven ingen spesielle preferanser, eller han/hun føler seg ikke trygg på å uttrykke meningen sin høyt. Hvordan kan klassen passe på å også inkludere synspunktene til de elevene som ikke roper ut meningen sin høyt?

Snakk sammen

Uenighet er viktig fordi det hjelper oss til å se en sak fra flee sider. Hvis klassen skal løse et problem i fellesskap, er det ikke sikkert at den første løsningen som foreslås, er den beste. Ved å diskutere ulike løsninger og kanskje komme fram til en løsning som kombinerer elementer fra ulike forslag, kan klassen løse problemet på best mulig måte.

8

HVORDAN SKAL VI LÆRE?

Vi utforsker hva slags fag samfunnsfag er.

Vi reflekteer over hvordan ulike fag utfyller hverandre.

Vi reflekteer over hvordan statistikk kan brukes og misbrukes.

stemmerett uenighetsfellesskap

Hva liker du best med samfunnsfag?

Hva synes du er vanskeligst?

Kan dere komme på andre spørsmål i samfunnsfag som ikke har ett riktig svar?

220329_arena7_kap1_org.indd 8

Hva slags fag er samfunnsfag?

I løpet av en skoledag eller uke har dere mange ulike fag. Hvordan skiller samfunnsfag seg fra andre fag dere har på skolen? Hvorfor trenger dere å lære om samfunnet? Og hvordan kan dere bruke det dere lærer i samfunnsfag, sammen med kunnskaper og ferdigheter fra andre fag?

I samfunnsfag finnes det ofte ikk ett riktig svar Mange av spørsmålene du møter i samfunnsfag, er kompliserte og har ikke noe enkelt svar. I stedet for å finne fram il riktig svar, lærer du samfunnsfag når du prøver å se en sak fra flee sider. «Bør 16-åringer få stemme ved valg?» er et eksempel på et slikt spørsmål. I Norge får du stemmerett det året du fyller 18 år. Bare de som har stemmerett, har lov til å stemme ved valg. Noen mener at ungdommer bør få stemmerett, slik at de kan være med og bestemme i saker som angår dem. Andre mener at man først regnes som voksen når man er 18 år, og at 16-åringer ikke kan nok om politikk til å stemme ved valg.

«På den ene siden ...» og «På den andre siden ...» er nyttige setninger for å øve på å se en sak fra flee sider.

La elevene foreslå hvordan de kan skape et godt samtaleklima i klassen slik at alle tør å si meningene sine. Elevene kan skrive ned ulike forslag på lapper som læreren samler inn. Diskuter de ulike forslagene, og lag en plakat med de viktigste forslagene.

INN PÅ ARENAEN

I samfunnsfag er dine egne meninger og tanker viktige

Når det ikke finnes et riktig svar, kan mennesker ha ulike meninger om samme spørsmål. Du har sikkert opplevd å være uenig med en venn eller med noen i familien din. Alle samfunn er uenighetsfellesskap, hvor mennesker må prøve å leve sammen selv om de ikke tenker likt og har de samme meningene om alt.

Klassen din er også et uenighetsfellesskap. Tenk deg for eksempel at dere skal på leirskole og diskuterer hvor dere skal dra, og hva dere skal gjøre på leirskolen. Noen elever vil dra til sjøen, andre vil til fjellet. Noen vil padle kano, andre vil klatre. Selv om dere er uenige, må dere velge ett sted som hele klassen skal dra til.

Åh, la oss dra til sjøen.

Nei, fjellet er finere!

Du har sikkert opplevd å ha sterke meninger om noen spørsmål. Andre ganger synes du kanskje det er vanskelig å vite hva du egentlig mener. Ofte er det lettere å mene noe om et tema når man har lært noe om temaet og dermed har et grunnlag for å gjøre seg opp en mening. Noen ganger endrer man også mening etter hvert som man får ny informasjon eller hører hva andre mener om en sak.

INN PÅ ARENAEN 9

Hvorfor er uenighet viktig? Hvorfor er det lurt å snakke sammen og få fram ulike forslag før dere bestemmer hvor dere skal dra på leirskole?

Hvordan kan dere sikre at alle tør å si meningen sin når dere diskuterer i klassen?

Jeg gleder meg til å bli kjent med nye folk.

Har du noen gang opplevd å endre mening om en sak? Hva fikk deg til å endre mening?

220329_arena7_kap1_org.indd 9 30.03.2022 06:45

I samfunnsfag er det viktig å tenke kritisk Arena-metoden Vurder kilden (se side 16 i elevboka) er utviklet for å hjelpe elevene til å stille kritiske spørsmål til kildene de bruker. Denne metoden vil elevene være kjent med fra Arena 5 og Arena 6. Gå gjennom spørsmålene i elevboka for å minne elevene på hvordan de kan tenke kritisk. Kanskje har elevene forslag til ekstra spørsmål til de kan stille til kildene?

Snakk med elevene om hva det vil si å tenke kritisk. Noen elever vil kanskje tenke at kritikk er noe negativt og handler om å påpeke feil. Slik forstår man ikke kritisk tenkning i samfunnsfag. Kritisk tenkning handler om å stille spørsmål til informasjonen vi får, og spørre om den stemmer.

Hva forteller tallene?

Før dere går i gang med å lese teksten og se på de to diagrammene på side 12–13 i elevboka, er det viktig at elevene har klart for seg hva som menes med statistikk. Hvis dere ikke snakket om dette begrepet da dere så på læringsmålene (side 18 i denne lærerveiledningen), er dette et godt tidspunkt. Spør om noen av elevene har hørt ordet statistikk før, eller kan forklare hva det er. Hva kan statistikk brukes til? Hvor kan elevene møte statistikk i hverdagen?

De to diagrammene er hentet fra Arena 6. De viser hvordan opplysninger som tilsynelatende ser motstridende ut, likevel ikke trenger å utelukke hverandre. Hvordan informasjon framstilles, særlig når det gjelder statistikk, påvirker hva slags inntrykk vi får av en sak. Dette eksempelet har to søylediagrammer som viser to ulike framstillinger av CO2-utslipp. Det venstre diagrammet viser CO2-utslipp totalt per land, mens det høyre diagrammet viser CO2-utslipp målt per innbygger i landet.

Ta for deg ett diagram om gangen og spør elevene om hva de kan se i diagrammene. Elevene kan ha behov for at du veileder dem gjennom lesingen av diagrammene: Se på det første diagrammet først. Det har to akser. Vet noen hva en akse er? Kan noen finne ut hva aksene viser

• Hva får vi vite i det første diagrammet?

• Hva får vi vite i det andre diagrammet?

• Er det noen likheter eller forskjeller mellom diagrammene?

• Hva menes med «per innbygger»? Her trenger elevene kanskje hjelp til å se at dette handler om gjennomsnitt. Spør elevene om de vet hva gjennomsnitt er. Hvordan kan man regne ut hvor mye CO2 hver innbygger i et land i gjennomsnitt slipper ut? Svar: Gjennomsnittet regnes ut ved å dele tallet for CO2-utslipp for hele landet på antall innbyggere i landet.

statistikk diagram

I samfunnsfag er det viktig å tenke kritisk For å finne svar på spørsmålene du siller i samfunnsfag, må du utforske ulike kilder. Hvis du skal finne ut hvodan det så ut på hjemstedet ditt for femti år siden, kan du studere gamle kart og bilder, snakke med eldre mennesker eller finne avisarikler eller bøker for å lete etter informasjon. Når du bruker kilder, er det viktig å vurdere kritisk informasjonen kilden gir, og sammenlikne informasjonen du får fra ulike kilder.

Å stille kritiske spørsmål kan noen ganger føles ensomt fordi du må tørre å tenke selv og ikke bare følge blindt det andre gjør og mener.

220329_arena7_kap1_org.indd 10

Vurder kilden

Å tenke kritisk betyr også å undersøke hvem som har makt til å bestemme et samfunn, og hvordan denne makten brukes. Noen ganger er det tydelig hvem som har makt, for eksempel når foreldrene dine bestemmer hvilke apper du får lov til å installere på telefonen, eller når Stortinget vedtar en ny lov som gjør det straffbart å kaste søppel i havet. Andre ganger er makten mer usynlig, som når noen prøver å påvirke meningene våre gjennom reklame eller falske nyheter.

Hva forteller tallene?

Statistikk er en vanlig kilde i samfunnsfag. Statistikk er tall som er presentert i form av tabeller og diagrammer. Et diagram presenterer tall i form av en slags tegning.

Statistikk kan fortelle deg hvor utbredt noe er, for eksempel hvor mange timer 12-åringer i gjennomsnitt bruker på

06:45

Hva får vi ikke vite om CO2-utslipp hvis vi bare ser på det første diagrammet?

Når vi bare har tall for CO2-utslipp målt per land, er det vanskelig å vite om høye utslipp skyldes at landet har mange innbyggere, eller om landet slipper ut mye CO2 per innbygger. Dermed blir det vanskelig å sammenlikne land.

Hva får vi ikke vite om CO2-utslipp hvis vi bare ser på det andre diagrammet?

Når vi bare har tall for CO2-utslipp målt per innbygger i landet, får vi ikke vite noe om forskjellene mellom innbyggerne i landet, om for eksempel noen få, rike personer står for mye av utslippene. I land som USA, India og Kina er det store forskjeller mellom innbyggerne. I Norge er det mindre forskjeller mellom folk.

INN PÅ ARENAEN 10

lekser hver dag, eller hvor stor andel av norske skolebarn som sykler til skolen. Statistikk kan også vise hvordan noe endrer seg over tid, for eksempel hvor mange kilo avfall norske husholdninger kaster i gjennomsnitt i dag sammenliknet med for ti eller tjue år siden.

Tall lyver ikke. Eller gjør de det? Selv om tallene er riktige, kan måten de er presentert på, være misvisende. Tall kan misbrukes slik at det ser ut som om de viser noe annet enn de egentlig gjør. Derfor er det viktig å vurdere statistikk kritisk.

En måte å vurdere statistikk kritisk på er å reflektee over hva tallene forteller, og hva de ikke forteller. Begge diagrammene under er riktige. Men de viser ulike ting. Det første diagrammet viser hvor mye CO2 hvert land slipper ut totalt. Det andre diagrammet viser hvor mye CO2 hver person i landet i gjennomsnitt slipper ut.

Diagram 1 Diagram 2

Hva får vi ikke vite om CO2-utslipp hvis vi bare ser på det første diagrammet?

Hva får vi ikke vite om CO2-utslipp hvis vi bare ser på det andre diagrammet?

Faglig forklaring: linjediagram

Hvis tallene som skal presenteres, viser utvikling over en tidsperiode, brukes ofte et linjediagram. I et linjediagram er x-aksen (den vannrette aksen) en tidsakse, mens y-aksen (den loddrette aksen) viser verdiene for det som er målt. Linjediagrammer inneholder ofte flee linjer, og hver linje vise utviklingen innenfor en bestemt enhet i ei gruppe (f.eks. ulike skoler, kommuner, byer eller land). Linjediagrammer er derfor godt egnet til å sammenlikne utvikling over en tidsperiode mellom ulike enheter.

Tips til arbeid med diagrammer

Hvis du er usikker på om elevene mestrer å lese diagrammer, kan det være lurt å ta en kjapp koordinatlesingssjekk. Ta utgangspunkt i diagram 1 og still elevene noen spørsmål:

• Hvor mange millioner tonn klimagasser ble sluppet ut i 2013?

• Hvilket år var klimagassutslippene på det høyeste?

• Hvilke år var klimagassutslippene høyere en 53 000 millioner tonn?

Elevene kan også jobbe i læringspar og lage spørsmål til diagram 1 og 2. De to stolpediagrammene på side side 12–13 i elevboka egner seg godt for denne typen arbeid. Du kan samle inn spørsmålene som elevene lager, og gå gjennom noen av dem med hele klassen. Bruk metodene Tommelen opp eller Trafikklysvudering (se side 10 i denne lærerveiledningen) for å få oversikt over om elevene har forstått det de har jobbet med.

Hvordan er tallene presentert?

La elevene bruke lesestrategien Stopp og tenk, beskrevet på side 11 i denne lærerveiledningen, når dere jobber med teksten i elevboka. Etter å ha lest teksten kan elevene lage Miniquiz, beskrevet på side 12 i denne lærerveiledningen.

Teksten i elevboka referer gjentatte ganger til x-akse og y-akse, så det er viktig at elevene har en klar forståelse av disse begrepene. Se på illustrasjonen i margen på side 12 i elevboka. Elevene kan gjerne tegne opp sitt eget diagram med x-akse og y-akse, eller dere kan tegne et felles diagram på tavla.

Ta for deg ett diagram om gangen og spør elevene hva de kan se i diagrammene. Elevene kan ha behov for at du veileder dem gjennom lesingen av diagrammene. Se på diagram 1 og spør elevene:

• Hva viser x-aksen (den vannrette aksen)?

(Svar: årstall)

• Hva viser y-aksen (den loddrette aksen)?

(Svar: totale klimautslipp, målt i millioner tonn)

• Hvilke tall begynner og slutter y-aksen på?

(Svar: fra 51 000 til 55 000)

• Hvor mye øker tallene på y-aksen med fra et punkt til et annet? (Svar: 500)

INN PÅ ARENAEN 12

x-akse y-akse

y-akse

x-akse

Hva forteller diagram 1 om hvordan klimautslippene endret seg fra 2013 til 2018?

y-akse som viser klimagassutslipp, målt i millioner tonn

220329_arena7_kap1_org.indd 12

x-akse med årstall

Hvordan er tallene presentert? En annen måte å vurdere statistikk kritisk på er å se på hvordan tallene er presentert. For å vise endringer over tid er det vanlig å lage et diagram som viser årstall langs den vannrette aksen i diagrammet (x-aksen), og tallet som endrer seg fra år til år, langs den loddrette aksen (y-aksen). Dette tallet kan for eksempel være hvor mange timer 12-åringer bruker på lekser, eller hvor mye CO2 et land slipper ut.

Den loddrette aksen (y-aksen) starter vanligvis på 0 helt nederst og går oppover til det største tallet statistikken viser. For å gjøre diagrammet lettere å lese er det ofte nødvendig å bestemme hvordan tallene skal vises på y-aksen. Noen ganger lages diagrammet slik at det gir et feilaktig bilde av virkeligheten. Det er misbruk av statistikk.

I november 2019 la tidligere klima- og miljøvernminister Ola Elvestuen ut et innlegg på Facebook-siden sin der han ville vise hvor mye klimautslippene hadde gått ned med partiet hans, Venstre, i regjering. Innlegget inneholdt et diagram som så slik ut:

Diagram 1

• Følg den hvite linja fra år til år. Går linja opp eller ned? (Svar: Linja går først svakt oppover fra 2013–2015, så faller den kraftig)

• Hvis linja går opp, betyr det at verdien (som er angitt på y-aksen) øker. Går den ned, synker verdien.

• Hvis linja går bratt oppover eller nedover, endrer verdien på y-aksen seg raskt.

• Hvis linja er slakere, endrer verdien på y-aksen seg sakte.

• Hvis linja er flat, er det ingen endring fra et år il et annet.

• Er dere enige i at diagrammet viser at klimautslippene går ned, slik Ola Elvestuen hevdet?

Etter at dere har gått gjennom spørsmålene til diagram 1, kan du be elevene om en Tommelen oppvurdering, se side 10 i denne lærerveiledningen for å se hvem som har forstått diagrammet. Les så avsnittet i elevboka som begynner med «Etter at Elvestuen la ut Facebook-posten, fikk han og pariet Venstre mye kritikk i sosiale medier».

Se deretter på diagram 2. Spør elevene:

• Hva viser x-aksen (den vannrette aksen)?

(Svar: årstall)

• Hva viser y-aksen (den loddrette aksen)?

(Svar: totale klimautslipp, målt i millioner tonn)

• Hvilke tall begynner og slutter y-aksen på?

(Svar: fra 0 til 60 000)

• Hvor mye øker tallene på y-aksen med fra et punkt til et annet? (Svar: 10 000)

Etter at Elvestuen la ut Facebook-posten, fikk han og partiet Venstre mye kritikk i sosiale medier. De som kritiserte Elvestuen, var ikke først og fremst uenige i statistikken han presenterte, men i måten tallene ble presentert på. Se nærmere på den loddrette y-aksen i diagram 1. Kan du se at y-aksen har blitt forkortet, ved at tallene fra 0 til 51 000 har blitt klipt bort? I tillegg er tallene spredt utover langs y-aksen, slik at kun 500 skiller et tall fra det neste. Resultatet er at diagram 1 gir inntrykk av at det har vært en stor nedgang i klimautslipp fra 2015 til 2018 fordi grafen i diagrammet peker bratt nedover.

Kritikken mot Elvestuen førte til at Venstre lagde et nytt diagram som ble postet på Facebook et par dager senere. I dette innlegget skrev han at «klimautslippene går ned, men ikke raskt nok». Dette diagrammet så slik ut:

Diagram 2

Tallene i diagram 2 er de samme som i diagram 1. Men den loddrette y-aksen er helt annerledes. Dermed gir diagram 2 et annet bilde av hvordan klimautslippene har endret seg.

220329_arena7_kap1_org.indd 13

INN PÅ ARENAEN 13

Sammenlikn hva diagram 1 og diagram 2 forteller om hvordan klimautslippene har endret seg fra 2013 til 2018. Hvorfor lagde Ola Elvestuen og partiet Venstre det første diagrammet slik de gjorde? Hva synes dere om måten de reagerte på da de ble kritisert? Tror dere Elvestuen og Venstre vant eller tapte på oppmerksomheten saken fikk

• Følg den hvite linja fra år til år. Går linja opp eller ned? (Svar: linja går svakt nedover)

Vurder kilden

For å sammenlikne diagram 1 og diagram 2 kan elevene lage et enkelt notat med tre kolonner: en kolonne for spørsmålene under, en kolonne for diagram 1 og en kolonne for diagram 2:

• Hva viser x-aksen (den vannrette aksen)?

• Hva viser y-aksen (den loddrette aksen)?

• Hvilke tall begynner og slutter y-aksen på?

• Hvor mye øker tallene på y-aksen fra et punkt til et annet?

• Følg den hvite linja fra år til år. Går linja opp eller ned?

• Elevene vil da kunne se at x-aksen er den samme i begge diagrammer, men at y-aksen er forskjellig. For det første begynner y-aksen på ulike tall (51 000 i diagram 1 versus 0 i diagram 2). For det andre er økningen fra et punkt til et annet på y-aksen forskjellig (500 i diagram 1 versus 10 000 i diagram 2). Resultatet er at diagram 1 viser at den hvite linja går bratt nedover fra 2013, mens diagram 2 viser at linja går svakt nedover. Tallene i de to diagrammene er de samme, men måten de er presentert på, gjør at diagram 1 gir et inntrykk av at klimautslippene har gått kraftig ned mens Venstre satt i regjering, mens diagram 2 kun viser en svak nedgang.

Tips

Hvis elevene synes det er vanskelig å forstå hvordan y-aksen kan ha ulike verdier, kan du sammenlikne diagrammet med et trekkspill som kan trekkes ut og inn.

Dette oppslaget er todelt. På venstre side inviteres elevene til å reflektee over hvordan kunnskap og ferdigheter de lærer i samfunnsfag, kan brukes sammen med verktøy fra andre fag. På høyre side begynner et nytt delkapittel hvor elevene blir introdusert for de ulike læringsmetodene i Arena 7

La elevene bruke lesestrategien Stopp og tenk, beskrevet på side 11 i denne lærerveiledningen når dere jobber med teksten på venstre side av oppslaget.

Snakk sammen

Elevene kan jobbe sammen med en læringspartner. Alternativt kan du dele elevene i mindre grupper, og gi hver gruppe et fag og hovedansvaret for å diskutere hva de har lært i dette faget som kan brukes i arbeid med temaet «forsøpling i havet». De ulike gruppene kan så dele hva de har snakket om, med resten av klassen.

Ekstra oppgave: Min læring Før dere begynner å arbeide med Arena-metodene, kan det være fint å gi elevene en muighet til å reflektee over hva de har lært så langt om hva slags fag samfunnsfag er, og hvordan kunnskaper og ferdigheter fra samfunnsfag kan brukes sammen med verktøy fra andre fag. Elevene kan skrive en kort tekst, spille inn lyd eller lage en kort video.

Lær å lære med Arena-metodene

I dette delkapittelet blir elevene kjent med bokas læringsmetoder. Bruk gjerne lesestrategien Overblikk når dere lese disse oppslagene. Se side 11 i denne lærerveiledningen. Elevene vil kjenne igjen mange av læringsmetodene i Arena 7 fra Arena 5 og Arena 6, men noen læringsmetoder er nye.

Hvordan skal vi lære?

Les læringsmålet sammen med elevene. Dette danner et fint utgangspunkt for å eflektee over hva som er hensikten med å bruke metoder for å lære. Spør elevene hvordan de selv opplever at de lærer best. Når dere har vært gjennom disse sidene, kan dere gå tilbake til læringsmålet og diskutere hensikten med læringsmetodene elevene blir presentert for.

Læringssymboler

Symbolene viser læringsmetoder som elevene vil være kjent med fra Arena 5 og Arena 6. Vi har endret navnet på den ene metoden fra Læringslogg til Min læring. Hensikten med denne metoden er å gi elevene mulighet til å sette ord på det de har lært. De kan skrive en kort tekst, spille inn lyd eller lage en kort video. Dette er en allsidig og fin måte

tverrfaglig pandemi

Når dere arbeider tverrfaglig, bidrar de ulike fagene med ulike verktøy eller puslespillbrikker for å forstå et problem og foreslå mulige løsninger.

Samfunnsfag og andre fag

Alle fag dere lærer på skolen, er viktige, men på ulike måter. Vi kan tenke oss at fagene gir oss ulike verktøy i form av kunnskaper og ferdigheter. Verden utenfor klasserommet er ikke delt inn i matematikk, norsk, engelsk, samfunnsfag, gym osv. I stedet henger alt sammen.

Se på timeplanen deres. Hvilke fag har dere i løpet av en skoledag eller uke? Tenk dere at dere skal jobbe tverrfaglig med temaet «Forsøpling i havet». Hvordan kan dere bruke det dere lærer i de ulike fagene, for å forstå dette problemet bedre og foreslå mulige løsninger?

Hvis dere vil forstå hvordan samfunnet best kan håndtere en pandemi, må dere kombinere verktøy fra ulike fag. Dere trenger kunnskaper i matematikk for å lage og forstå statistikk over antall smittede. Naturfag hjelper dere til å forstå hvordan virus smitter, og hvordan smittsomme sykdommer best kan bekjempes. Samfunnsfag hjelper dere til å forstå hvordan samfunnets evne til å håndtere en pandemi påvirkes av det politiske systemet, kultur og hvordan økonomien og arbeidslivet i et land er organisert. KRLE-faget gir dere verktøy til å reflektee over etiske dilemmaer som kan dukke opp når myndighetene må bestemme hvem som skal vaksineres først. Kunnskaper i norsk og engelsk er nyttige når dere skal lese og tenke kritisk over innholdet i nettartikler om pandemien, og når dere skal skrive egne tekster. Det dere lærer musikk og kunst og håndverk, hjelper dere å forstå hvordan sanger, bilder og kunst kan fortelle oss noe om menneskers tanker og følelser under en pandemi. Og kroppsøvingsfaget er nyttig for å forstå hvordan fysisk aktivitet kan styrke vår psykiske helse og gjøre hverdagen under en pandemi lettere å håndtere.

En pandemi er et utbrudd av en smittsom sykdom som rammer mennesker store deler av verden. Svartedauden på 1300-tallet, spanskesyken i 1918–1920 og koronapandemien som startet 2019 er eksempler på pandemier. Du kan lese mer om svartedauden og koronapandemien i kapittel 8.

som gir deg oversikt over elevenes faglige utvikling, deres tanker omkring læringsprosesser, deres refleksjonsnivå eler annet som kan være hensiktsmessig for deg å få innsikt i.

Sammenlikning

Sammenlikning er en av de nye læringsmetodene i Arena 7. Når elevene jobber med å sammenlikne, kan de ha nytte av å lage et enkelt tokolonnenotat. I den ene kolonnen kan de skrive hva som er likt, i den andre hva som er forskjellig. De kan også lage venn-diagram.

Utforsk/sammenlikn

Hvis klassen ønsker å gjøre denne oppgaven i fellesskap, kan dere invitere en lærer eller andre som jobber på skolen, til å følge undervisningen. Elevene kan bli enige om et tema og lage ei liste over spørsmål de vil stille. Så kan én eller flee elever få i oppgave å intervjue den som besøker klassen.

INN PÅ ARENAEN 14

HVORDAN SKAL VI LÆRE?

Vi utforsker læringsmetodene i Arena.

Snakk med foreldrene eller besteforeldrene dine om barndommen deres. Du kan også snakke med en annen voksen du kjenner. Velg et tema som du ønsker å lære mer om. Du kan for eksempel undersøke hva slags fritidsaktiviteter de drev med da de var barn, eller du kan spørre dem om deres første forelskelse. Sammenlikn det de forteller, med dine egne erfaringer. Hva er likt? Hva er forskjellig? Hva kan du lære om hvordan samfunnet har endret seg gjennom å sammenlikne de ulike erfaringene? INN PÅ ARENAEN 15

Lær å lære med Arena-metodene

Dere lærer best når dere er aktive og jobber med faget på ulike måter. Til det trenger dere Arenametodene, som hjelper dere å lære. Mange av disse metodene kan dere fra før, men dere vil også møte noen nye metoder i Arena 7.

Utforsk Skriv

Stopp og tenk Snakk sammen

Lær med bevegelse Min læring Sammenlikn

Sammenlikning

Vi sammenlikner oss selv med andre hele tiden, på godt og vondt. Men sammenlikning kan også være en metode du kan bruke for å lære. Du kan for eksempel sammenlikne Norge i dag med samfunnet for femti år siden. Eller du kan sammenlikne Norge med et annet land i verden. Du kan også sammenlikne to bilder eller to tekster med samme tema. Når vi sammenlikner, prøver vi å svare på følgende spørsmål: Hva er likt? Hva er forskjellig?

Disse symbolene møter du når du skal gjøre en oppgave. Symbolene forteller hvordan du skal lære.

220329_arena7_kap1_org.indd 15 30.03.2022 06:45

Aksjon

Å aksjonere betyr å gjøre noe. Aksjon er en metode vi håper vil bidra til demokratisk medborgerskap i praksis. Aksjon handler om å gjøre noe med det man har lært. Å få mulighet til å anvende det elevene har lært på skolen, er et bidrag til handlingskompetanse og forståelse av læringens betydning. Det er selvsagt flot om elevene selv kommer med forslag til hvordan de kan aksjonere og bruke læring i virkeligheten. De har garantert gode ideer!

Vurder kilden!

Denne metoden handler om å lære å være kritisk til informasjon fra ulike kilder. Metoden kan brukes til å vurdere historiske kilder og bøker, men også for å stille seg kritisk til internettkilder. Vi håper dere anvender metoden hyppig, slik at elevene blir vant til å bruke spørsmålene, og slik at de etter hvert automatisk stiller slike spørsmål til nye kilder.

Lista med spørsmål kan brukes både på eldre og nåtidige kilder. Kilder trenger ikke nødvendigvis være tekst, men kan også være bilder, film, gjenstader, statuer og minnesmerker.

Begrepskube

Begrepskuben er utviklet for å gi elevene ulike måter å jobbe med begreper på. Metoden åpner opp for elevmedvirkning gjennom at elevene kan velge hvilke av de seks måtene de vil jobbe med begrepene på. Elevene kan også være involvert i å bestemme hvilke begreper de vil øve på. De kan ta utgangspunkt i begrepene som listes opp i hvert kapittel, eller inkludere andre begreper dere har tatt opp i undervisningen.

Bruk kopioriginal 3 når dere arbeider med begrepskuben.

På side 12–13 i denne lærerveiledningen finner du andre ideer til hvordan elevene kan jobbe med begreper de møter i samfunnsfag.

Aksjon En viktig del av samfunnsfaget er å gjøre noe med det du lærer. Dette kan vi også kalle for handlekraft. Du viser handlekraft når du – etter å ha lært om rasisme – kan foreslå hvordan skolen din kan arbeide mot rasisme. For å hjelpe dere med å bruke handlekraft har vi lagd noen oppgaver vi kaller Aksjon. Å aksjonere betyr å gjøre noe.

Vurder kilden! Kilder kan lære oss mye om samfunnet før eller nå, men det er viktig å vurdere kritisk det kildene forteller oss, og spesielt det de ikke forteller. Ofte finnes det ikke et riktig svar på spørsmålene vi stiller i samfunnsfag. Da må vi lete etter svar i ulike kilder og sammenlikne det kildene sier, for å komme fram til et godt svar.

Spørsmål vi kan stille for å vurdere kilder:

– Hvem har lagd kilden?

– Når ble kilden lagd?

– Hvorfor ble kilden lagd?

– Er det mulig å kontrollere om det kilden forteller, stemmer?

– Hvordan kan kilden være nyttig for å fortelle deg noe?

– Hva får vi ikke vite gjennom denne kilden?

INN PÅ ARENAEN 16

Velg deg et begrep du har lært i dette kapittelet.

Skriv begrepet i sekskanten midt i begrepskuben. Velg hvilke måter du vil bruke for å øve på begrepet.

INN PÅ ARENAEN 17

Begrepskube

Mange av temaene du lærer om i samfunnsfag, er knyttet til hverdagslivet ditt og samfunnet rundt deg. Begrepene du lærer i samfunnsfag, gjør at du kan snakke om disse temaene på en mer faglig og presis måte. Å lære begreper i samfunnsfag er litt som å lære et nytt språk som vi kan kalle «samfunnsfagsk». Når du lærer samfunnsfag, lærer du også å snakke dette nye språket.

Første gang du møter nye begreper i samfunnsfag, er de kanskje vanskelige å forstå. Den beste måten å lære begrepene på er å bruke dem på ulike måter hele tiden. Da blir begrepene til slutt en helt naturlig del av språket ditt.

En måte å lære seg begreper på er å lage en begrepskube. Sekskanten i midten er det begrepet du vil øve på. Hver sekskant rundt begrepet viser ulike måter å jobbe med begrepet på. Når du jobber med begrepskuben, kan du velge å bruke alle de seks måtene, eller du kan velge de måtene som hjelper deg å lære best mulig.

Gi et eksempel på begrepet

Begrepet du skal øve på

Et synonym er et ord som betyr det samme som et annet ord

Finn et synonym for begrepet

Finn en kilde som forteller deg noe om begrepet Bruk begrepet i en Tegn eller mim begrepet

Forklar begrepet med dine egne ord

220329_arena7_kap1_org.indd 17 30.03.2022 06:46

2 Forskerskolen

Tverrfaglige

temaer i fokus

Demokrati og medborgerskap

Kompetansemål • gjennomføre en samfunnsfaglig undersøkelse og presentere resultatene ved hjelp av egnede digitale verktøy

Innhold Å forske på samfunnet (side 21–24)

Å undersøke kilder (side 25–27)

Observasjon: å forske med alle sansene (side 28–31)

Intervjuer: å snakke med mennesker (side 32–33)

Spørreundersøkelser og statistikk (side 34–40)

Til slutt kommer svarene (side 41–44)

Hva har vi lært? (side 45)

Faglige begreper

Tips til tverrfaglig arbeid

Relevant film og litteratur til bruk i klasserommet

Tilleggslitteratur til læreren

problemstilling, hypotese, data, metode, dokument, gjenstand, observasjon, feltarbeid, feltnotater, beskrive, fortolke, intervju, intervjuguide, spørreundersøkelse, spørreskjema, ledende spørsmål, svaralternativer, statistikk, prosent, søylediagram, sektordiagram, gjennomsnitt, analysere, funn, konferanse, rapport

Fag: Kroppsøving. Læringsaktivitet: Skoleveien min. (side 37)

Fag: Mat og helse. Læringsaktivitet: Tøm kjøleskapet. (side 38)

Fag: Norsk. Læringsaktivitet: Lag en forskningskonferanse eller forskningsplakat. (side 54)

Dette er Norge (hefte som utgis hvert år av SSB, kan lastes ned digitalt på ssb.no)

Nysgjerrigper.no

Gleiss, M. S. & Sæther, E. (2021). Forskningsmetode for lærerstudenter: å utvikle ny kunnskap i forskning og praksis. Cappelen Damm Akademisk. Kristiansen. (2018). Tall kan temmes!: hvordan forstå og bruke statistikk (2. utgave). Cappelen Damm Akademisk.

Nettsteder:

Nysgjerriper.no

Tallgrafikk.n ssb.no

Kopioriginaler

Kopioriginal 1: VØHLT-skjema

Kopioriginal 3: Begrepskube

• Hvordan ville dere gått fram for å finne ut hva voksne tenker om dataspill?

• Hvordan ville dere gått fram for å finne ut hvem som følger med når læreren snakker i timen?

Hva har du lyst til å forske på?

Barn er av natur nysgjerrige. Noen elever nærmest bobler over av alt de lurer på. Andre trenger kanskje litt tid og støtte før de føler seg trygge nok til å sette ord på det de lurer på. Du kan

gi elevene noen temaer som de kan tenke ut spørsmål til, for eksempel fritidsaktiviteter, skolehverdagen eller lokalmiljøet. Sett gjerne en boks eller postkasse foran i klasserommet, og be elevene skrive ned spørsmålene sine på lapper og putte dem i kassen.

Ta vare på lappene og bruk dem som ideer til temaer klassen kan forske på.

Arena følger fagfornyelsen (LK20) og vekker nysgjerrigheten til elevene. Arena lar elevene utforske hva som gjør samfunn bærekraftige, reflektere over hva det vil si å være demokratiske medborgere og utvikle ferdigheter til å mestre livene sine og skape gode samfunn.

Arena 7 består av:

•Grunnbok

•Lærerveiledning

•Arena 1–7 Aschehoug univers

•Digitalbok

•Arena 1-7 Digital lærerveiledning til bøkene

På Aunivers.no finner du Aschehougs digitale læremidler.