Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller i avtale med Kopinor (www.kopinor.no).
Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffansvar.
Andre illustrasjoner: Charlotte Helgeland (s. 102); Camilla Jakobsen (s. 13, 74); Ruth Thomlevold (s. 9)
Faksimiler fra Solaris 3–4.
Foto: s. 4: Shikhei Goh/EyeEm/Getty Images, s. 8: stefanholm/iStock, s. 9: ChiccoDodiFC/iStock, s. 10 og 16: ChamilleWhite/iStock, s. 10: Bryan Brayley-Willmetts/iStock, s. 11: kool99/iStock, s. 27: 2ndLookGraphics/iStock, s. 28 og 118: The Granger Collection/NTB, s. 30: SDI Productions/iStock, mevans/iStock, s. 33: CSA-Plastock/iStock, s. 46: gorodenkoff/iStock, Nadezhda1906/iStock, s. 50: Oleh_ Slobodeniuk/iStock, s. 51: SimonSkafar/iStock, s. 55: tracielouise/iStock, s. 57: Ralwel/iStock, s. 64: RomoloTavani/iStock, DragonTiger/iStock, s. 67: leonello/iStock, s. 71: Hyrma/iStock, s. 73: PeterVanDam/iStock, s. 76: gan chaonan/iStock, s. 77: Werner Schneider/iStock, s. 82: AzmanL/iStock, aapsky/iStock, Luciano Mortula/MasterLu/iStock, s. 89: Imgorthand/iStock, s. 91: andreswd/ iStock, s. 120: Eli Munkebye, Whiteway/iStock, Simona Balconi/iStock, Judith Flacke/iStock, jessicahyde/iStock
Grunnskrift: Avenir LT Std 10/12
Papir: 115 g Magno Volume Trykk og innbinding: Livonia Print
ISBN 978-82-03-41091-8 Aunivers.no
Innhold
Velkommen til Solaris 3–4 side 4
3. trinn
Den gavmilde naturen side 8
Elg med fugleføtter side 19
Alt henger sammen side 30
Klar, ferdig, gå! side 38
Energi
Ut og forske med et spørsmål i hodet side 46
4. trinn
Stopp inntrengerne side 55
Vann – om og om igjen side 64
Energi overalt side 78
Hvem er jeg? side 91
Den store hagefesten side 105
Livet på jorda
Kropp og helse
Årsplan 3. trinn side 114
Årsplan 4. trinn side 116
Elevark side 118–120
Stoffer og blandinger
Teknologi
Undring og utforsking
Velkommen til Solaris 3−4!
Velkommen til å ta i bruk Solaris for 3. og 4. trinn. Vi er forfatterne Astrid, Eli og Kristin, og har skrevet Solaris 3–4 og veiledningen til denne. Så må vi ikke glemme vår fantastiske redaktør, Rim. Hun har tatt imot våre ideer med åpent sinn og kommet med mange gode innspill.
I Solaris 3–4 legger vi til rette for at elevene skal være nysgjerrige, utforskende og kreative, både i og utenfor klasserommet.
Dybdelæring og kritisk tenkning
Gjennom utforskende oppgaver utfordres elevene til å koble tidligere kunnskap med ny kunnskap, trekke slutninger og utvikle kritisk tenkning. De øver på å begrunne sine meninger og til å være kritisk til egne og andres meninger.
Forskningsmetoder
Elevene jobber med forskningsmetoder på en leken og humoristisk måte. De får lære hvordan de lager gode forskningsspørsmål og hvordan de kan finne svar på dem. Elevene møter spennende oppgaver med en utforskende holdning.
Naturvitenskapens egenart
I bøkene har vi vist hvordan forskere jobber, noe som er med på å gi elevene en begynnende forståelse av hva som er spesielt ved
naturvitenskap. Det er viktig at elevene får innblikk i hvordan ny kunnskap utvikles, og eksisterende kunnskap er blitt utviklet. Det handler om hvilke metoder de bruker, hvilke verdier som ligger til grunn og hvordan forskere fungerer som sosial gruppe. Videre viser det til hvordan naturvitenskap påvirker verden vi lever i, samtidig som verden påvirkes av naturvitenskapen.
Bærekraft
I Solaris 1–2 fikk elevene en begynnende forståelse av hva bærekraftig utvikling er. Brundtlands definisjon, «Bærekraftig utvikling er utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov», ble da forenklet til «Nok til alle, for alltid». Bærekraft tas opp igjen i Solaris 3–4, der «Nok til alle for alltid» videreføres i kapitlet «Den gavmilde naturen» for 3. trinn ved bærekraftig bruk av naturressurser, og i kapitlet «Vann – om og om igjen» for 4. trinn.
Lesing og skriving
Elevene blir motiverte til utforsking med meningsfulle og undrende tekster. Tekstene tar dere gjennom fantasi og virkelighet, og oppmuntrer til spennende samtaler og arbeid med oppgaver. Illustrasjoner og foto gir god støtte til tekstene. Her kan alle være med på sitt nivå.
Gjennom inspirerende modelltekster og tydelige oppgaver motiveres elevene til å skrive naturfaglige tekster. I bøkene møter elevene flere typer tekster, modeller, tabeller og figurer som er relevante og inspirerende for egen skriving. De oppmuntres til å ta i bruk det naturfaglige språket.
Utforsk
Elevene får trene på å utforske naturlige og teknologiske systemer i relevante oppgaver som er knyttet til temaene i boka. Oppgavene gjør elevene bevisste på hvordan de kan bruke det de kan fra før sammen med det nye de har lært.
Vis hva du har lært
Hvert tema avsluttes med oppgaver der elevene får bruke fagspråk om temaene, samtidig som de får reflektert over egen læring. Her oppfordres også elevene til å undre seg og komme med forslag til hva de ønsker å lære mer om. Når elevene har kommet med forslag, kan de jobbe individuelt med dette for å finne svar, eventuelt sette sammen elever med samme ønsker. De kan så presentere dette for resten av gruppen. Her velger de selv presentasjonsform, for eksempel plakat, podkast, digital presentasjon, analog eller digital bok osv.
AR – Utvidet virkelighet (Augmented reality)
Solarisbøkene er beriket med AR, dette hjelper elevene med å visualisere fagstoffet i læreboka. Når elevene bruker appen AR Aschehoug til å skanne spesifikke sider i læreboka med mobil/ nettbrett, vises relevante 3D-modeller og videoer på skjermen.
Fysaken
I Solaris 3–4 blir dere godt kjent med Fysaken. Han er en undrende, nysgjerrig og vitebegjærlig figur.
Den utforskende samtalen
Hvem har ikke følt det som Ole Brumm?
«For når man er en Bjørn med Bare Liten Forstand, og man Tenker på Ting, så er det ofte at Tingen kjennes mye lurere ut når den er inni deg enn når den kommer ut og andre kan se på den.» (Milne; A.A. 2007.)
Vi kan tro at vi har full kontroll, men når vi skal sette ord på ideene våre, kan det oppleves som at vi mangler ord, og at de ofte kommer hulter til bulter, akkurat som hos Ole Brumm i sitatet over.
Det er derfor viktig at vi gir elevene anledning til å snakke om det de skal lære noe om. De må få sette ord på ideene sine. Vi må imidlertid passe oss slik at det ikke blir en samtale av typen «Hva er det læreren vil jeg skal svare nå?»
Det er du som lærer som bestemmer hvilken type samtale dere skal ha! Dette gjør du gjennom å legge til rette for den utforskende samtalen og gjennom hva du som lærer sier. Under finner du noen tips.
Å legge til rette for den utforskende samtalen
• Sørg for å ha tilstrekkelig med tid.
• Hjelp elevene å konsentr om det faglige.
• Vis interesse for det elevene sier.
• Jobb for å ha et trygt læringsmiljø som gjør at elevene tør å delta i samtalen.
• Ha et sett med kjennetegn på hva som er en god samtalepartner.
• Vær en god lytter.
• Bruk åpne spørsmål, og unngå spørsmål som har fasitsvar.
• Ikke bekreft elevenes svar, men bekreft at du hører hva elevene sier.
• Inviter elevene til å delta.
• Be elevene utdype svarene sine.
• HVORFOR er et ord du skal bruke ofte.
Bruk av nærmiljøet som læringsarena – utvidet klasserom
Møtet mellom menneskets bevissthet og omverdenen oppstår gjennom sansene. I tillegg er erfaringer viktig for læring. Ved å inkludere det som finnes utenfor klasserommet, utvides elevenes læringsarena ved at det legges til rette for egne erfaringer i den virkelige verden.
Eleven kan være utforskende eller bli utsatt for noe (Dewey 1938). Vi som lærere må hjelpe elevene til å utnytte de erfaringene elevene har, slik at læring kan finne sted. Dette kan for eksempel gjøres gjennom refleksjon i utforskende samtaler med elevene. Hvis dere for eksempel har vært og badet: «Du fryser nå, ser jeg? Slik var det ikke da vi badet her i går. Hvorfor ble du så kald i dag?»
Nærmiljøet kan brukes som omgivelse for læring, men det kan også brukes som en kilde til kunnskap. Det utvidede klasserommet er større, kupert og variert og byr på flere muligheter enn hva det tradisjonelle klasserommet gjør. Dette åpner for en større variasjon av aktiviteter og arbeidsformer. Når elevene ikke opplever å rammes inn av veggene i klasserommet, byr det på nye muligheter, men også nye utfordringer. Ute er det ofte andre regler som gjelder. Elevene kan være mer fysisk aktive, de kan snakke høyere, og atferden er kanskje ikke så styrt som i klasserommet. Det er viktig å være tydelig om hvilke regler som gjelder.
Elevmedvirkning
Fagfornyelsen krever en mer aktiv elevrolle. Vi legger vekt på at elevene skal ha en aktiv rolle både i planlegging, gjennomføring og vurdering av eget læringsarbeid. I «Vis hva du har lært» får elevene utforske faglige problemstillinger som interesserer dem. For å skape reell elevmedvirkning, må elevens egen interesse for lærestoffet framheves.
Bruk av læringsvenn
Læringsvenner er elever som sitter sammen en viss periode. De to skal hjelpe, støtte, oppmuntre, motivere og inspirere hverandre. Elever lærer bedre ved å kommunisere, forklare, lytte og diskutere med hverandre. De blir aktive i egen læring, og ingen elever går gjennom skoledagen uten å si noe.
Hjelp hverandre
La læringsparene skrive tre punkter til hverandre:
• Dette har læringsvennen min gjort bra:
• Dette kan læringsvennen min jobbe videre med:
• Dette er et kompliment til læringsvennen min:
Tenk – par – del (TPD)
Formål: Gjennom tenk – par – del aktiveres elevenes forkunnskaper ved at de deler ideer om aktuelt innhold med medelever, samtidig som de
øver på å lytte til andre og å uttrykke egne tanker og ideer. Denne strategien er spesielt effektiv for elever som ikke er komfortable med å snakke foran store grupper, ettersom elevene først øver seg i par før de deler tankene sine med resten av klassen. Å snakke fag bare med én medelev er mindre skummelt. Jevnlig bruk av slike korte sekvenser i timen kan gi gradvis økt trygghet på å bidra også når flere hører på.
Beskrivelse: Først tenker elevene gjennom et spørsmål fra læreren, i stillhet (tenk). Dette bør helst være et litt åpent spørsmål. Elevene kan tegne eller ta notater for å organisere tankene sine. Deretter deler elevene tankene sine med en partner (par). Til slutt ber læreren noen av parene dele det de har snakket om i plenum (del). Velg ut noen elevpar, og spør: «Hva snakket dere om?» i stedet for å be om svar på spørsmålet som de diskuterte. Da åpnes det for alle tankene som elevene har, i stedet for å etterspørre et fasitsvar. Når elevene vet at i oppsummeringen kan hvem som helst bli spurt, ikke bare de som rekker opp hånda, vil dette også kunne bidra til å fokusere diskusjonen i par først, og legge til rette for at flere av elevene deltar aktivt i klasseromsdiskusjonen. Denne metoden blir i lærerveiledningen forkortet med TPD.
Begrepsinnlæring
Når vi lærer begreper, vil forståelsen av begrepene utvikle seg gjennom de erfaringene vi gjør oss. I starten av hvert kapittel kan du og elevene i fellesskap lage definisjoner på begrepene som står markert på siden.
Når emnet er ferdig, lager dere nye definisjoner og sammenligner med det dere laget i starten. Da får både du og elevene et innblikk i læringen som har skjedd.
Begrepstre
Lag et stort tre i papir. Heng det på veggen. Sett en kurv med blader ved siden av treet (laget med farget papir). Hver gang elevene lærer et nytt begrep, henger dere opp et nytt blad på treet. På framsiden av bladet skrives begrepet, og på baksiden skriver dere definisjonen av begrepet.
Vurdering
Presenter læringsmål, kriterier og kjennetegn på måloppnåelse i starten av hvert kapittel. Legg til rette for at elevene får tid til å reflektere over egen læring.
Elever som deltar i vurderingsarbeidet, blir mer bevisste på
• hvor de er i sin læring
• hvor de skal
• hvordan de best kan komme dit
Tommel opp (egenvurdering)
Eleven viser med tommelen om hen har forstått oppgaven eller ikke.
• Eleven kan vise tommel ned, til siden eller opp mens hen arbeider med oppgaven.
• Vis tommel underveis i arbeidsprosessen for å gi en tilbakemelding om arbeidsro, flyt, kriterier og læringsmål.
• Lærer og elever viser tommel etter en læringsøkt: Hvordan har timen vært?
Classroomscreen
Dette er en gratis nettside som ikke har innlogging. I tillegg til mange andre gode verktøy finnes det her ulike «smilefjes» som er ment som egenvurderingssymboler for elevene. Lærer kan stille et spørsmål muntlig eller skriftlig, og elevene kan komme fram og trykke på det symbolet som viser enten deres forståelse eller arbeidsinnsats. Dette kan være fint å gjøre på vei ut fra klasserommet eller ved bytte av stasjoner. Lærer bør stå der med dem og stille oppfølgingsspørsmål som får eleven til å reflektere over egen læring og arbeidsinnsats.
Hot seat
Bruk elever som «eksperter», for eksempel i forbindelse med et tema du vet hen er spesielt opptatt av. Eleven sitter da i en stol og svarer på spørsmål fra de andre elevene. En annen variant er at eleven går inn i en karakter, f.eks. er et vannmolekyl, eller en av ungdommene som ble tatt av politiet for å plukke tyttebær, og må da svare på spørsmål som denne karakteren.
Flaskeposten
Vis elevene en flaske med et ark oppi. Fortell at dere har mottatt en flaskepost som forteller viktige ting fra det de har lært i dag. Hva står det i flaskeposten? La dem skrive ned viktige ting fra det de har lært, hver for seg eller i læringspar. Dette kan være etter en økt eller etter et tema er ferdig. Bytt flaskeposter og les så flaskepostene for hverandre.
Trill terning
Elevene jobber i læringspar eller mindre grupper. Hver gruppe har en terning som en og en av elevene triller. Antall øyne på terningen bestemmer hva eleven skal si noe om:
1: Det jeg kommer til å huske fra timen i dag
2: Noe jeg har lært i dag
3: Et ord som oppsummerer det jeg har lært
4: Noe jeg visste fra før
5: Noe jeg fortsatt er usikker på
6: Et aha-øyeblikk som jeg hadde i dag
Se også lærerveiledningen til Solaris 1–2 for flere forslag.
Skyen til slutt i hvert tema:
I skyen til slutt oppfordres elevene til å undre seg og komme med forslag til hva de ønsker å lære mer om. Når elevene har kommet med forslag, kan de jobbe individuelt med dette for å finne svar, eventuelt sette sammen elever med samme ønsker. De kan så presentere dette for resten av gruppen. Her velger de selv presentasjonsform, for eksempel plakat, podkast, digital presentasjon, analog eller digital bok osv.
Bruk av digital tavle og Solaris 3–4
Har dere digital tavle/skjerm i klasserommet, er dette et utmerket verktøy å bruke sammen med elevene. Det er ikke bare lærerens tavle.
• Åpne bilder på den digitale tavla.
• Samle elevene foran tavla.
• Oppfordre elevene til å komme fram å bruke tavla dersom det er noe de vil undersøke eller se nærmere på – alt blir bedre når det blir en større flate.
• La elevene være aktive ved at de kommer fram og peker, setter streker, ringer inn og forstørrer.
• Bruk for eksempel Lumio til å la elevene sende bilder og tekst til tavla, eller dele arbeidsark for felles gjennomgang.
• Skjermskyggelegging kan legges over deler av siden.
• Se filmer, lytt til lyder, hent fram andre aktuelle bilder.
• Se på 3D-modeller fra Aunivers.no eller andre nettsteder.
Digitale støtteverktøy
Bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet skal støtte opp om elevenes læringsprosesser og bidra til et rikt og allsidig læringsmiljø. I lærerveiledningen til de ulike emnene kommer vi med forslag til hvordan og hvilke støtteverktøy som kan benyttes. Det kan for eksempel være ulike måter å samskrive på, ressurser som kan benyttes for å lese inn tekst, bruk av digitalt kamera, lage tegneserier osv.
Digitale ferdigheter
I Solaris 3–4 skal elevene bruke digitale verktøy til å utforske, registrere, beregne, visualisere, modellere, dokumentere og publisere. De får også oppgaver knyttet til å bruke søkeverktøy, øve på søkestrategier, kritisk vurdere kilder og velge ut relevant informasjon om naturfaglige emner.
Elevark
Bakerst i denne lærerveiledningen finner du elevark som du kan kopiere opp til elevene dine, eller bruke som inspirasjon til å lage egne sammen med eleven.
Den gavmilde naturen Side 4–17
I dette temaet skal elevene få kjennskap til hvordan naturen har vært brukt av barn og voksne for lek og moro. De skal også få innsikt i hvordan naturen kan være en ressurs for oss og hvor viktig det er å ikke overforbruke natur. Det skal være nok til alle for alltid.
Gjennom arbeid med dette temaet skal elevene
Viktige ord og uttrykk
Samiske ord
• få kjennskap til ulike måter de kan bruke det de finner i naturen på
• kunne samtale om ulike måter å bruke naturen på slik at det er bærekraftig
bærekraft, høste, naturressurs, kortreist mat
árvvas = gavmild
guoppar = sopp
Uttale:
á: her legges trykket u uttales o o uttales å
Bruk av alternativ læringsarena
Skolevei
Naturområde
Skolens uteområde
Nærbutikk (sjekke kortreist mat)
Hjemme eller hos noen de kjenner (intervju)
Sanger og eventyr Epler og pærer
Plukke bær (melodi: Fader Jakob)
Blåbærturen (Alf Prøysen)
Den einaste jorda vi har (Kor Arti’)
Den første løvetann (Alf Prøysen)
Grunnleggende ferdigheter
muntlige ferdigheter – lytte og samtale om egne erfaringer og observasjoner; presentere og diskutere ved bruk av et naturfaglig språk
å kunne lese – finne og bruke informasjon i tekster; forstå naturfaglige begreper
å kunne skrive – bruke tegninger, tekst, figurer og symboler til å formulere spørsmål og hypoteser; skrive forklaringer ved bruk av et naturfaglig språk
digitale ferdigheter – bruke digitale verktøy til å utforske og til å dokumentere observasjoner og egen læring; bruke søkeverktøy, øve på søkestrategier, kritisk vurdere kilder og velge ut relevant informasjon om naturfaglige emner
å kunne regne – telle, sortere og klassifisere; lese, lage og forstå tabeller; bruke passende måleenheter; bruke regning i faglig argumentasjon
Digitale støtteverktøy
Digitalt kamera
Stemmestyrt skriving (i Word eller Google-dokumenter)
Verktøy for innlesing
Filmer/videoer «Hva er bærekraftig utvikling?»
FN-sambandet (s. 11)
«Løvetann – en vakker pest og plage», NRK (s. 13)
«Villmarksbarna sanker måkeegg», NRK Skole (s. 14)
Vurdering Se innledningen av lærerveiledningen
Tilleggsressurser Naturens ressurser, Matjungelen
Planter og tradisjon, Nasjonalbiblioteket (s. 6–7)
naturfag.no: Grønne greier, «Kampen om ulven» (s. 10)
Tverrfaglig tema Folkehelse og livsmestring
Demokrati og medborgerskap
Bærekraftig utvikling
Side 4
Formålet med denne siden er å hente fram elevenes forkunnskaper og skape nysgjerrighet. I tilnærmingen til siden brukes lesestrategien: Se på bildet, se på snakkeboblene/skyene, hva tror du temaet er?
Arbeid med siden
• Se på bildet. Spørsmål som kan stilles til elevene:
– Hva ser dere på bildet?
– Hva tenker dere på når dere ser bildet?
– Hvem er det dere ser?
– Hvorfor gjør personen det den gjør?
– Hva føler personen?
– Hvorfor er det er hjerte på treet?
– Hva føler DU når du ser dette bildet?
– Har du gjort det samme som denne personen noen gang? Hvorfor eller hvorfor ikke?
• Les spørsmålene i snakkeboblene og la elevene komme med innspill. Ta godt imot alle innspill, uten å evaluere dem. Her er alt like rett, ingen fasitsvar.
• Be elevene snakke med sidemannen og lage en overskrift til bildet (TPD).
Side 5
Formålet med denne siden er å hente fram elevenes forkunnskaper om begrepene. Elevene skal også, ved å lese/lytte til innledningen av siden, føle at det er noe de kan kjenne seg igjen i. De skal også få vite hva de skal ha lært når de har jobbet med dette temaet.
Arbeid med siden
• Les overskriften «Den gavmilde naturen». Hva menes med dette? La elevene komme med innspill.
• Fortell at det samiske ordet for gavmild er árvvas.
• Les innledningen sammen. Stopp opp ved ord som kan være utfordrende
• Gå gjennom begrepene og hør om de vet hva de betyr. Lag gjerne definisjoner av begrepene (se Begrepsinnlæring i innledningen av lærerveiledningen).
• Gå gjennom målene med kapitlet. Snakk med elevene om hva de kan gjøre for å nå målene (TPD). Bruk elevenes innspill i arbeidet med temaet.
• Snakk med elevene om hvordan de kan vite at de har nådd målene. Skriv ned elevenes forslag. Disse tas fram på slutten av dette kapitlet.
Den gavmilde naturen
Ord og begreper
Det samiske ordet for gavmild, árvvas, uttales slik det er skrevet, men med trykket på den første a-en.
Her er det en fin mulighet til å la elever som behersker andre språk få dele hva gavmild heter på deres språk.
Formålet med dette oppslaget er å vise elevene hvordan det vi finner i naturen kan brukes, og har vært brukt, til moro og lek.
Oppstart
Snakk med elevene om hva de bruker naturen til. Lærer kan modellere og for eksempel fortelle hva han/hun gjorde som barn. Bruk gjerne TPD.
Arbeid med siden
• Se på hvert av bildene sammen med elevene. Spør elevene hva de observerer på bildene. Les bildetekstene. Hvordan passet elevenes forslag med det som sto i bildeteksten?
• Snakk rundt hver bildetekst. Spørsmål som kan stilles til elevene er:
– Har dere hørt dette før? Av hvem?
– Tror dere det stemmer?
– Er det noe dere har gjort selv?
Utvidelse
• Elevene skal vise bildene til noen som er voksen og spørre om de har gjort dette selv. Det kan være forskjellig hva som forbindes med f.eks. det å blåse på en løvetannfnokk. Noen steder sies det at det viser hvor mange hår du har igjen når du blir gammel.
I boka Planter og tradisjon har Ove Arbo Høeg (1898–1993) samlet folkeminner om planter. Her kan det være mye spennende å finne. Denne kan leses på Nasjonalbibliotekets nettside.
Elevene kan tegne eller laste ned et bilde fra nettet av en plante som det er knyttet overtro til. De kan skrive korte tekster til bildet. De kan gjerne bruke bildetekstene som modelltekster. Elevenes bilder med tekster kan henges opp på veggen, stilles ut på biblioteket, eller det kan lages små hefter av dem.
Ord og begreper
Det samiske ordet for sopp er guoppar.
Uttale: u uttales o, og o uttales å.
Kanskje noen elever vet hva sopp er på andre språk?
engelsk: mushroom
svensk: svamp hawaiisk: halo'o
Side 8 og 9
Formålet med dette oppslaget er å vise at det i 1942 var behov for å begrense høstingen av en naturressurs, på grunn av krigen. Avissiden viser også andre aktuelle saker som sto i avisen det året.
Oppstart
La elevene se på avisoppslaget for få et inntrykk av hva det står der før dere starter med arbeidet med siden. De vil sikkert legge merke til at de ikke klarer å lese alle tekstene som står under overskriftene, foruten en. Diskuter hvorfor det er slik. Finn ut hva det er ment at de skal ha fokus på i videre arbeid med teksten.
Be elevene lese hva Fysaken sier. Kanskje det kan være en ledetråd for hva som er viktig?
Arbeid med side 8
Høsting
Unntagelsestilstand i Trondheim
• Start med å lese navnet på avisa, og hvor og når den kom ut. Spørsmål du kan stille til elevene:
– Hvor ofte tror du det kom ut et nytt nummer av avisen?
– Hva betyr No. 232 og 66. årg.?
– Når på året er det?
– Hvilket år? Er det noe det noe spesielt med akkurat dette året? Eller denne perioden?
– Hva betyr Unntagelsestilstand?
• Les hver enkelt av overskriftene. Be elevene snakke sammen om overskriftene kan fortelle dem mer om tiden denne avisen ble trykket (TPD).
• Rett elevenes oppmerksomhet mot overskriften «Høsting av tyttebær». Les teksten. Ta tak i vanskelige ord, og diskuter med elevene hva de kan bety (forbud, konfiskert, bøter, ilegges, kontrollører).
• Les hva Fysaken spør om. La elevene snakke i par om hva de tror svaret er på Fysakens spørsmål.
• Ut fra det elevene nå har kommet fram til om hva som kjennetegner tiden dette avisoppslaget ble skrevet, diskuter med elevene hvorfor det var forbudt å plukke tyttebær før den 10. september. Ta imot alle innspill uten å evaluere dem.
Arbeid med side 9
• Les overskrift. Spør elevene hva de tror teksten handler om.
• Les teksten.
– Spørsmål som du kan spørre elevene om:
– Hvem handler teksten om?
– Hva hadde de gjort?
– Når hadde de gjort det?
– Hvorfor ble ungdommene tatt av politiet?
• Diskuter spørsmålene i rammen midt på siden. Bruk TPD for hvert spørsmål. Vær åpen for elevenes innspill. Ikke evaluer, men prøv heller å forhandle dere i fellesskap fram til hva som kan være et korrekt svar.
• Les nederste ramme. Bruk TPD for hvert spørsmål. Vær åpen for elevenes innspill. Ikke evaluer, men prøv heller å forhandle dere i fellesskap fram til hva som kan være et korrekt svar.
Tips til lærer
Elevene kan få i hjemmearbeid å spørre noen som har levd lenge om de pleide å plukke bær da de var barn og i tilfelle hvilke bær de plukket.
Side 10
Formålet med denne siden er at elevene skal få forståelse av hva det vil si å høste fra naturen, at ressurser man finner i naturen kalles naturressurser og at det kan være naturvennlig å spise mat som kommer fra lokalmiljøet.
Oppstart
Start opp med å se tilbake på forrige side som handlet om å plukke bær. Vis til at å høste ble nevnt på forrige side, og at her skal vi forstå hva det betyr.
Spør elevene om de har spist noe annet som har kommet fra naturen.
Spør om de har brukt ting fra naturen til noe annet enn mat.
Arbeid med siden
• Les overskriften. Spør elevene hva overskriften betyr.
• Les brødteksten. Stopp opp på uthevet ord. Gå i forklaringsboksen og les hva som står der. Utfordre elevene til å si med hverdagsspråk hva dette betyr. Fortell elevene at dette er et naturfagord. Skriv det inn i oversikten over naturfagord/hverdagsord (om dere har en slik oversikt). Les så ferdig avsnittet.
• Les neste del av brødteksten. Stopp opp på kortreist. Diskuter hva det kan bety.
• Diskuter med elevene hva det motsatte av kortreist mat er (langreist?). Hvorfor er det ofte bedre å spise/bruke kortreist mat enn langreist mat?
• Les spørsmålet over kartutsnittet. Bruk TPD og la elevene komme med forslag.
• Se på kartutsnittet og les figurteksten. Be elevene tenke over hva kartutsnittet viser. Hvilke land ser de på kartet? De ser tre ikoner, hva betyr disse? Skal ikonene ses i en spesiell rekkefølge?
• Les teksten under kartutsnittet. Finn svar sammen med elevene hvor langt de kommer hvis de reiser like langt som fiskemåltidet har reist. For en ytterligere konkretisering kan en knytte 800 mil til kjente avstander.
• Diskuter med elevene hvorfor det kan være mer miljøvennlig med kortreist mat. Kan det noen ganger være mindre miljøvennlig? (Strøm for å gi varme til planter som ikke vanligvis vokser i Norge, som tomater.)
• Diskuter med elevene hva det betyr for økonomien til menneskene som bor på hvert sted på kartet at fiskepinnene kommer innom dem.
Utvidelse
• Se på tomme esker fra matvarer, og finn ut om maten har reist langt.
• Jobb med Kampen om ulven, fra Grønne greier (naturfag.no).
Høsting av naturressurser
naturressurs: det vi finner og bruker fra naturen Fra Canada til Tyskland til Norge 10
bruke til noe nyttig. Noen ganger kan vi lage mat av planter og dyr som vi finner i nærheten av der vi bor. Da får vi matvarer som er ferske, og som ikke har reist så langt. Vi kaller dette for kortreist mat. Har du tenkt på hvor langt fiskepinnene du kjøper butikken, har reist?
Først blir fisken fisket utenfor Canada. Så blir den sendt til Tyskland. Der blir den delt opp biter, og får et lag med kavringstrø. Deretter blir den pakket esker og sendt til Norge. Da har fisken reist omtrent 800 mil! Hvor kan du komme hvis du reiser 800 mil?
Utforsk mat Velg dere en type mat, og finn ut hvor langt den har reist før dere kunne spise den. Presenter det dere finner ut, for resten av klassen.
Bakgrunnsstoff
Bærekraftig utvikling består av tre ulike dimensjoner; den miljømessige, den sosiale/ samfunnsmessige og den økonomiske. Å ta avgjørelser for å finne løsninger på utfordringer krever at vi ser saken fra alle tre sidene. Dette kan være vanskelig. Et godt eksempel er kongekrabbe, som er en fremmed art for Norge og ødelegger områdene der den lever. Den er en verdifull ressurs for fiskere i Finnmark. Norske myndigheter ønsker både å begrense videre spredning, men samtidig å opprettholde et lønnsomt fiskeri. Miljøvernorganisasjoner mener den er såpass skadelig at den bør fjernes helt. Samtidig er fisket med på å opprette bosetningen i visse deler av Utkant-Norge. Da får kommunene bedre råd og kan opprettholde skolene sine, gi gode tjenester i kommunen sin, osv. Derfor har staten sagt at vi må ikke fiske så mye kongekrabbe at vi utrydder den, selv om den ødelegger naturen. Her har staten veid den miljømessige, samfunnsmessige og økonomiske opp mot hverandre og lagt mindre vekt på miljø enn de to andre dimensjonene.
Penger Naturen Menneskene
Side 11
Formålet med denne siden er å knytte forrige side om å høste fra naturen opp mot at når vi høster må vi passe på at vi ikke bruker opp naturen.
Oppstart
Be elevene lese overskriften «Nok til alle, for alltid».
Spør dem hva de tror den betyr. Kanskje husker elevene dette fra Solaris 1–2.
Spørsmål som kan stilles til elevene:
– Hvem er alle?
– Hva skal det være nok av?
– Hvor lenge er for alltid?
Arbeid med siden
• Be elevene se på bildet med de tre norgeskartene.
• Spørsmål om kan stilles til elevene er:
– Hva ser dere på kartene?
– Hva tror dere de mørkegrønne feltene er? Står det forklart noe sted?
– Hva er villmark?
– Hva tror dere tallene under hvert kart betyr?
– Hva er forskjellen på de tre Norgeskartene?
– Hva har skjedd fra år 1900 til 2008? Bruk kartene og prøv å finne en forklaring.
– Har kartene noen sammenheng med overskriften?
• Les første avsnitt i brødteksten. Stopp opp ved ordet organisme. Hva betyr det? Les ordforklaringsboksen på siden.
• Stopp ved ordet villmark. Be elevene forklare med egne ord hva villmark er.
• Les neste avsnitt av brødteksten med elevene. Spør elevene:
– Hvilket årstall hadde vi for 100 år siden?
• Be elevene se på norgeskartene igjen og finne det kartet som er ca. 100 år siden. Spør om de kan se at det er like mye lyse- og mørkegrønt på kartet. Fortell elevene at det er dette teksten mener med at halvparten av Norge var villmark.
• Be elevene se på norgeskartet med årstall nærmest det vi har i dag. Hva forteller kartet om hvor mye villmark vi har i dag? Er det forskjell mellom hvor i landet vårt villmarken er blitt mest borte? Hvorfor det?
• Be elevene lese Visste du at …? og be dem forklare med egne ord hva det vil si at noe er bærekraftig. Bruk gjerne et konkret eksempel. (når det er nok torsk i havet …)
Aktivitet: Diskuter med en læringsvenn
Elevene diskuterer hvorfor mange villmarksområder har blitt mindre eller forsvunnet helt. Tips dem gjerne om at de kan se på bildet (hogst, utbygging av boliger, hytter, industri, veier, vindmøller).
Ved å bygge veier, hus, hogge skoger og vindmølleparker ødelegger vi naturen slik at det ikke blir igjen villmarksområder med rikt dyreliv og planteliv for de som kommer etter oss.
Utvidelse
Se film om bærekraftig utvikling FN-sambandet.
Bærekraftig
Diskuter med en læringsvenn Hvorfor har mange villmarksområder forsvunnet eller blitt mindre?
Side 12
Formålet med denne siden er å konkretisere at en art kan påvirke naturen, og at det finnes flere perspektiver enn det miljømessige som ligger til grunn for avgjørelser (miljø, sosial, økonomi).
Oppstart
Be elevene se på bildet på siden. Spør dem hva de tror siden handler om.
Arbeid med siden
Les de to første avsnittene av brødteksten. Be elevene fortelle med egne ord til en læringsvenn hva det betyr å være altetende. (Altetende dyr, omnivorer, er dyr som lever både av planteføde og animalsk føde, ofte både fra levende og døde dyr.)
Typiske altetende dyr er for eksempel rotter og mus, svin, kråke, skjære og gribber. Også mennesket er altetende.
Aktivitet: Fakta om kongekrabbe
Elevene skal her lage et faktaark om kongekrabbe. De kan bruke internett til å finne fakta og bilder. De bør også oppgi kildene for faktaopplysningene og bildene. Her passer det fint å snakke om rettigheter til bilder.
Noen hjelpespørsmål:
– Hvor stor er kongekrabben (diameter på skallet, fra klo til klo)?
– Er det forskjell på hann og hunn?
– Hvordan ser den ut som unge?
– Hvor gammel er den første gang den får barn?
– Hva spiser den?
– Hva er fiendene til kongekrabben? Lever den langs kysten av hele Norge?
– Lever den på dypt vann eller i fjæra?
– Hva kan den brukes til av oss mennesker?
For at elevene skal ha en mottaker og en hensikt med faktateksten kan den skrives til en spesifikk mottakergruppe for å opplyse dem om kongekrabbe. Du kan lage en kontekst hvor det gir mening å skrive en faktatekst. En slik kontekst kan være at noen har etterspurt denne informasjonen. Det kan være en utstilling som skal være på biblioteket, med faktatekster, tegninger (fra oppgaven nedenfor). De kan lage/tegne en kongekrabbe av ulike materialer (i korrekt størrelse), hvor de bruker bilder fra nett for å se hvor føttene er plassert på kroppen, hvor mange ben den har osv. Tegningene kan henges på en begrenset plass slik at det illustrerer hvordan kongekrabber lever tett i tett og må krabbe oppå hverandre.
Les de to neste avsnittene av brødteksten. Snakk om hva en fremmed art er. Kjenner elevene til
Kongekrabben har vandret inn i Norge
Har du noen gang sett en kongekrabbe? Kongekrabben lever på havbunnen.
Der spiser den nesten alt den kommer over. Den er altetende
Før hadde vi ikke kongekrabber i Norge. Nå har den vandret inn til kysten av Finnmark fra Russland.
Kongekrabben er en fremmed art Norge. Kongekrabbe er god mat. Fiskere i Finnmark fanger kongekrabbe og selger de fleste av dem til utlandet. Fakta om kongekrabber Lag et faktaark om kongekrabbe. Bruk internett til å finne fakta og bilder. Husk å oppgi kilder. Tegn havbunnen
• Lag en tegning som viser hvordan det kan se ut på havbunnen. Hvilke organismer lever der?
• Hva tror dere skjer med organismene havet når det blir mange kongekrabber?
• Lag en ny tegning som viser hvordan det kan se ut hvis det blir for mange kongekrabber.
• Skriv ned to grunner til at vi skal ha kongekrabbe Norge.
• Skriv ned to grunner til at vi ikke skal ha kongekrabbe Norge.
andre fremmede arter i Norge? Fortell at en gang var løvetann en fremmed art i Norge.
Les siste avsnitt av brødteksten. Spør elevene hva de tror kongekrabben betyr for fiskerne. Er de glade for å ha kongekrabbe? Synes de det er dumt at den har kommet til Norge? Hvorfor eller hvorfor ikke? Dette spørsmålet kan knyttes til teksten på side 10 om kortreist og langreist mat. Vurder bærekraftsperspektivet ut fra miljøsiden (ødelegger naturen), den samfunnsmessige siden (holder fiskerne i arbeid) og den økonomiske siden (fiskerne har inntekt å leve av).
Aktivitet: Tegn havbunnen
Når elevene har laget en tegning av hvordan det kan se ut på havbunnen med de organismene som lever der, skal de reflektere rundt hva som skjer om det spres kongekrabbe til området. Dette viser de med en ny tegning av tilsvarende område hvor det er for mange kongekrabber. Ut fra teksten ovenfor skal elevene kunne se for seg at de har spist opp alt som var på den første tegningen.
Avslutningsvis skriver de ned to argumenter for å ha kongekrabbe i Norge (mat, inntekt) og to argumenter mot å ha kongekrabbe (ødelegger havbunnen ved å spise alger og tang/spiser opp alt dyreliv som er der).
Ta tak i det elevene har skrevet om hva kongekrabben spiser. Still spørsmål som: «Hva skjer om fiskeeggene blir spist?» «Hva skjer om …?»
Side 13
Formålet med denne siden er å la elevene se hvordan de kan utnytte tilsynelatende uviktige arter det finnes mye av.
Oppstart
Be elevene lese overskriften.
Spørsmål som kan stilles:
– Hva er en ressurs?
– Hva er ugress?
– Har dere høstet noe fra naturen? I tilfelle hva?
Arbeid med siden
Les brødteksten over bildet. Stopp opp ved ordene naturressurser og ugress. Snakk om hva de betyr.
Spør elevene om et ugress kan være en naturressurs.
Se på bildene på siden, og spør elevene om løvetann kan være en naturressurs. La elevene søke på nettet for å finne svar på spørsmålet, og del det de finner med en læringsvenn. Oppsummer for hele klassen hva de enkelte læringsparene har funnet ut.
Les nederste brødtekst. Reflekter i fellesskap over spørsmålet i teksten. Relater eksempler fra det elevene fant på nettsøket sitt til de ulike delene på planten. F.eks. hva kan en lage av roten? Hva kan en lage av blomsten? Osv.
Utvidelse
• Se filmen «Løvetann – en vakker pest og plage» på nrk.no. Spør elevene hva de tror tittelen betyr.
• Finn et område med mye løvetann. Avgrens et område på 2 x 2 meter og reinplukk området. Plukk for hånd/bruk saks. Smak på blomst og blad – beskriv smaken (sur, søt, beisk). Hvor mange løvetannplanter vokser i det avgrensede området? Hvor mange planter tror dere at dere kan finne i hele nærområdet? Er dere på tur, lag bål og stek løvetannknopper på bålpanne.
• Bruk nettet og finn flere bruksområder for løvetann.
• Finn også bruksområder for f.eks. reinfann og bjørnemose. Dere kan lage kost av bjørnemose.
Tips til lærer
Oppgaven med å høste løvetann kan også være hjemmearbeid. Dette gjelder generelt i temaet høsting av naturressurser.
Lag en faktabok, en presentasjon eller en plakat av elevens arbeid med å søke og finne fakta om løvetann.
Side 14 og 15
Formålet med dette oppslaget er å vise elevene mulighetene for å utnytte vanlige naturressurser rundt oss.
Oppstart
Se på bildene på venstre side. Spør elevene hva de tenker siden handler om. Spør om de noen gang har laget eller spist planter som vokser i naturen (gulrot, potet, blåbær, osv.) Sorter elevenes svar etter om det er planter som er dyrket eller som vokser vilt.
Arbeid med side 14
Les overskriften. Spør elevene hva de tror menes med «ubrukte gaver». Spør om det kanskje kan være de dyrkede plantene, eller kanskje de som vokser vilt?
Les første avsnitt av brødteksten. Se deretter på de to første bildene og les teksten under bildene.
Les neste avsnitt av brødteksten og se på det tredje bildet og les bildeteksten. Spør elevene om de noen gang har smakt nye granbarskudd som kommer på våren. Fortell elevene at de er rike på C-vitaminer og at de har en syrlig og frisk smak.
Les teksten mellom bildene og se deretter på alle tre bildene nedenfor teksten. Spør elevene om de kunne tenke seg å smake på noe av det de ser på siden. Be de begrunne hvorfor eller hvorfor ikke.
Oppstart side 15
Be elevene se på den høyre siden og spør dem hva de tror skiller denne fra den forrige. (Den forrige handlet om ressurser på land, denne handler om ressurser i havet. Den forrige var bare om planter, her er det også om dyr.)
Arbeid med side 15
Be elevene lese overskriften og spør hva de tror siden handler om.
Aktivitet: Mat fra havet
I denne aktiviteten skal elevene bli bevisste på at de spiser mat fra havet, ved å lage en liste over hva de spiser, og krysse av for de matemnene som kommer fra havet.
Les teksten.
Aktivitet: Hvilke naturressurser finner vi i havet?
Elevene skal finne ut hvilke av de utvalgte naturressursene de ser på bildet som de kan spise, og hvilke som kan brukes til annet enn mat. Få elevene til å bruke ordet naturressurs når de forteller svarene til hverandre i læringspar. (F.eks.
«Naturressursen fisk brukes som mat.»
«Naturressursen fjæremark kan brukes som agn for fisking.» «Kråkebolle er en naturressurs som brukes mye i Japan, de spiser rogna til kråkebollen.») Tips
Lag saft, bjørnemosekost, bjørkevisp, granbarolje og/eller løvetannsalat.
Hvis
Side 16 og 17
Formålet med dette oppslaget er at elevene skal få satt ord på egen læring og forståelse. Dette kan skje både alene og sammen med andre. Elevene skal også få økt lærelyst.
Oppstart
Les overskriften (Den gavmilde naturen). Spør elevene hvorfor de tror at overskriften til dette kapitlet var akkurat det?
Arbeid med sidene
Les den første teksten, som er essensen av det som er viktig i kapitlet.
Les i felleskap hva Fysaken sier, og diskuter hvorfor/ hvorfor ikke.
Les teksten om ufisk og se på bildet. Spør elevene om hvorfor de tror at folk flest ikke ville spise steinbit før i tiden, og kalte den for ufisk. La elevene søke på nett, med f.eks. søkeordet ufisk, og la dem finne andre eksempler på arter som kalles det.
Utvidelse
Be elevene finne ut om artene de finner på nettet som kalles ufisk brukes som mat. Er det noen likheter mellom artene som kalles ufisk? (De blir ofte oppfattet som stygge.)
Aktivitet: Intervju
I denne aktiviteten skal elevparene intervjue en eller flere personer. Det kan være lurt å sette spørsmålene inn i en tabell som har tomme ruter for å skrive ned svarene som informanten gir. Elevene kan også ta lydopptak av intervjuet. Da blir det lettere å skrive ned det som blir sagt mer nøyaktig etterpå. Når de jobber i par er det lettere å huske hva som ble sagt.
Elevene deler det de har funnet med hele klassen.
Når intervjuene deles for hele klassen, kan det gi et grunnlag for å svare på spørsmålene om det kan være forskjellig svar på samme spørsmål om man bor i by eller på landet.
Jobb sammen med skyen til slutt (se s. 7).
Elg med fugleføtter Side 18–37
Gjennom arbeidet med «Elg med fugleføtter» skal elevene gjennom utforskende aktiviteter sammenligne egenskaper hos planter og dyr, og oppdage at dyr og planter er tilpasset leveområdet.
Gjennom arbeid med dette temaet skal elevene
• u tforske og sammenligne egenskaper hos dyr og planter, og hvordan de er tilpasset til naturen de lever i
• s nakke om hvorfor noen organismer dør ut Viktige ord og uttrykk
Nødvendig utstyr pinsett, pølseklype og klesklype, frø i ulik størrelse, spagetti, havregryn og sukkerbiter (s. 23)
Elevark Jobb som paleontolog Sporatlas
Digitale ressurser Lag dine egne fossiler (nysgjerrigper.no)
Møt den mystiske beveren (nysgjerrigper.no)
Digitale støtteverktøy
Stemmestyrt skriving (i Word eller Google-dokumenter)
Verktøy for innlesing
Creaza
Filmer/videoer «Ekorn», NRK Skole (s. 30) «Utryddelsen», NRK Skole (s. 33) «Paleontologi» NRK Skole (s. 34)
Vurdering Se innledningen av larerveiledningen
Tilleggsressurser «Et sosialt vift – dyrenes kroppsspråk», NRK TV «Hvordan kan en firfisle slippe halen så raskt?», forskning.no «Se slangens nye klatre-triks» ungforskning.no
Tverrfaglig tema Bærekraftig utvikling
Grunnleggende ferdigheter muntlige ferdigheter – lytte og samtale om egne erfaringer og observasjoner; presentere og diskutere ved bruk av et naturfaglig språk
å kunne lese – finne og bruke informasjon i tekster; lese og følge en oppskrift
å kunne skrive – bruke tegninger, tekst, figurer og symboler til å formulere spørsmål og hypoteser; skrive forklaringer ved bruk av et naturfaglig språk
digitale ferdigheter – bruke
digitale verktøy til å utforske og til å dokumentere observasjoner og egen læring; bruke søkeverktøy, øve på søkestrategier, kritisk vurdere kilder og velge ut relevant informasjon om naturfaglige emner
å kunne regne – innhente, bearbeide og framstille relevant tallmateriale (tidslinje, forhold)
Side 18 og 19
Formålet med dette oppslaget er å hente fram elevenes forkunnskaper og skape nysgjerrighet, både når det gjelder temaet og begrepene. I tilnærmingen til siden brukes lesestrategien: Se på bildet, se på snakkeboblene, overskriftene, uthevede ord – hva tror elevene temaet er? Elevene skal, ved å lese/lytte til innledningen av siden, føle at det er noe de kan kjenne seg igjen i og har erfaringer med. De skal også få vite hva de skal ha lært når de har jobbet med dette temaet.
Arbeid med side 18
• Se på illustrasjonen sammen med elevene. Hva legger de merke til?
• Les teksten i snakkeboblene sammen med elevene. Hvorfor har elgen et problem? La elevene komme med innspill, men ikke evaluer det elevene sier eller si noe mer utfyllende enn det elevene kommer med. Her hentes elevenes forkunnskaper fram.
Arbeid med side 19
• Les overskriften. Hva menes med dette?
La elevene komme med innspill.
• Les innledningen sammen. Stopp opp ved ord som kan være utfordrende.
• Gå gjennom begrepene og hør om de vet hva de betyr. Lag gjerne definisjoner av begrepene (se Begrepsinnlæring i innledningen av lærerveiledningen).
Livet på jorda Elg med fugleføtter
Side 20 og 21
Formålet med dette oppslaget er at elevene skal bli kjent med en elg som ikke har en kropp som er tilpasset hvor den lever og hva den spiser. Siden oppfordrer til undring og nysgjerrighet sammen med elevene.
Oppstart
Åpne gjerne oppslaget på den digitale tavla.
Be elevene se på tegningene, og spør dem:
Hva ser dere?
– Hvorfor ler Fysaken?
– Beskriv leveområdet til en elg. – Hva spiser elger?
Arbeid med oppslaget
• Les teksten «Den merkelige elgen». Stopp opp underveis og se på tegningene som hører til teksten.
• Be elevene beskrive beina til elgen. Spør:
Den merkelige elgen
– Hvorfor er ikke dette bein som passer til en elg? (vekt, størrelse, utseende …)
• Be elevene beskrive hvordan en elg egentlig ser ut. Her kan dere eventuelt se «Elgen – skogens konge» som ligger på NRK TV.
Tips til lærer
Elgen (melodi: «Jeg er havren»)
Skogens konge – vet du hvem jeg er?
Jo, det er en venn så stor og svær.
Han har store horn å vise fram, plasker gjerne rundt i sjø og dam.
Han er glad i kvister, løv og gras.
Men han liker ikke kav og mas.
Trives best i skogens stille ro.
Det er elgen, rolig, snill og god.
Har du hørt om elgen som satt i toppen av et tre?
Han trodde han var skogens kongle!
Side 22 og 23
Formålet med dette oppslaget er at elevene skal bli kjent med og utforske hvordan munner og nebb er tilpasset det dyrene spiser og hvor de lever.
Arbeid med side 22
• Se på bildene. Spør hva elevene tror siden handler om.
• Les overskriften. Fikk de vite mer om hva teksten handlet om? Spør elevene:
– Hva er et nebb?
– Hva er en munn?
– Hva er nebbmunner? (Nebbmunner er insekter som har nebbformet munn, for å kunne suge ut næring fra planter, f.eks. bladlus.)
• Les brødteksten høyt sammen med elevene. Samtal om teksten. Stans etter første avsnitt.
Nebb,
Se på nebbene til fuglene. Beskriv
hvor
å spise løpet av ett minutt med «nebbet» ditt. Hvilken mat er det lettest å spise med hvilket «nebb»? Hvorfor? Sammenlign resultatet med de andre «fuglene». Hva er likt? Hvorfor? Hva er ulikt? Hvorfor?
2
3
• Be elevene lese ordforklaringsboksen.
• Be elevene lese spørsmålene nederst på siden sammen med læringsvennen sin. Del i plenum.
Arbeid med side 23
• Se på bildet sammen med elevene. Les teksten i snakkeboblen. Hvorfor sier Fysaken «Går dette bra, tro?»
• Les overskriften. Spør elevene om alle fugler kan spise samme mat. Be dem begrunne svaret sitt.
• Be elevene lese oppgaveteksten i den utforskende aktiviteten. Del elevene i grupper på tre. Del ut en pinsett, pølseklype og en klesklype til hver gruppe. Disse redskapene skal være nebbet til tre ulike fugler. Hver «fugl» får et fat med mat
Ord og begreper
Diskuter med en læringsvenn Se på nebbene til fuglene på forrige side, og diskuter ett og ett nebb:
1 Hvordan
4 Hvordan er det å rive stykker et byttedyr med dette nebbet?
5 Hvordan er det å drepe et byttedyr med dette nebbet? Går dette bra, tro?
som inneholder mat i ulike størrelser, f.eks. spagetti, havregryn og sukkerbiter. Alle «fuglene» skal starte å spise når læreren sier ifra. De får spise i ett minutt.
• Elevene samtaler om hvilken mat var det lettest å spise med de ulike nebbene. Begrunn svarene. Sammenlign hva de ulike fuglene har spist. Reflekter over hva som var likt og ulikt og hvorfor. Del i plenum.
Elevene skal gjennom denne utforskende aktiviteten oppdage at et fuglenebbet er tilpasset det fuglen spiser.
• Gjør aktiviteten «Diskuter med en læringsvenn».
Mygg heter ˇcuoika på samisk. Den første bokstaven uttales som tsj som i kløtsj, u uttales som o, og o uttales som å.
Her er det en fin mulighet til å la elever som behersker andre språk få dele hva mygg heter på deres språk.
Formålet med dette oppslaget er at elevene skal få forståelse for at munnen de enkelte dyrene har er tilpasset det de spiser.
Arbeid med side 24
• Se på bildene av de tre fuglene. Spør elevene hvorfor de tror det er bilder av tre ulike fugler her. De kan gjerne komme fram og peke mens de forteller. (De har forskjellige nebb.)
• Les bildeteksten under bildene.
• Be elevene ta fram oppgaven de gjorde på side 22.
• Sammenlign svarene med bildeteksten.
• Be elevene lese brødteksten. Be elevene forklare for hverandre hva det vil si å være tilpasset. De kan gjerne komme med eksempler som viser dette. Be elevene komme med eksempler på at noe ikke er tilpasset.
• De skal så lage spørsmål til teksten som læringsvennen skal svare på.
• Gjør oppgaven «Finn flere nebb». I denne oppgaven kan elevene søke på nett etter bilde av ulike fugler. De kan kopiere bildene eller tegne de ulike nebbene de finner.
• Lag plansjer. (Se elevarket Sporatlas til inspirasjon.) Disse plansjene kan være fine å ha med når klassen er på tur for å kjenne igjen ulike typer nebb. Da kan elevene reflektere over hva fuglen spiser.
• Se på bildet av silanda og les bildeteksten. Spør elevene hvorfor dette nebbet er spisst og takkete. Hvilken funksjon har et spisst og takkete nebb? (Den fanger bitte små fisk som heter sil, som den kan holde fast med nebbet.)
Tips til lærer
Arbeid med side 25
• Se på bildene på siden. Hva tror dere denne siden handler om?
• Les overskriften «Hva er en nebbmunn?» Hva er forskjellen på en munn og en nebbmunn? (Hos nebbmunner danner over- og underleppa en nebbformet sugesnabel.)
• Les hva Fysaken lurer på, og la elevene komme med innspill.
• Les gjennom «Søk etter fluer» sammen med elevene, og la dem gjøre det som står. La elevene få presentere funnene sine.
• Les brødteksten, se på bildene og les bildeteksten sammen med elevene. Finn gjerne korte filmer på nett som viser det brødteksten forteller.
Utvidelse
• Forslag til lesetekst fra Nysgjerrigper.no: «Forfulgt av fluer.»
• Finn en film med nærbilde av hvordan fluer spiser.
Flua har en munn som ser ut som en bitte liten støvsugerslange. Den spytter på det den skal spise. Spyttet løser opp maten. Deretter støvsuger/slurper flua i seg maten. Det er fullt mulig å se støvsugermunnen til en ordentlig flue. Prøv!
Hos nebbmunner danner over- og underleppa en nebbformet sugesnabel. Nebbmunner (som f.eks. bladlus) lever av å suge plantesaft ut av plantene.
Elevark Sporatlas
Nebb til nytte
Silanda har spisst, takkete nebb.
Side 26 og 27
Formålet med dette oppslaget er å bli oppmerksom på at dyrs tenner er tilpasset det dyret spiser.
Oppstart side 26
Les overskriften. Spør elevene hva de tenker når de leser overskriften (melketenner, voksentenner, huggtenner, jeksler, …). Ta imot alle innspill.
Arbeid med side 26
Les overskriften og første del av teksten. Stopp opp og snakk sammen om dette.
Aktivitet: Diskuter med en læringsvenn
Diskuter
Jobb
La elevene snakke sammen i læringspar (TPD) med utgangspunkt i de tre spørsmålene. Her kan være kreative. La alle parene få dele sine tanker med hele klassen.
Aktivitet: Jobb sammen med en læringsvenn
I denne aktiviteten skal elevene knytte dyrenes tenner sammen med hva de spiser.
Slangene svelger byttedyret sitt helt. De bruker hoggtennene til å lamme eller avlive byttedyret. I tillegg har den små skarpe tenner vendt innover som hjelper den å holde fast byttedyret. Beveren har fortenner som er forsterket med jern (derav rødfargen) som vokser hele livet, som den bruker for å felle trær. Uten jernforsterkelse ville beveren fort ha slitt ned tennene sine. I tillegg har den jeksler som den knuser planteføde med. Bjørnen har skarpe hjørnetenner, sagetenner midt foran, og jekslene er knusetenner. Breiflabb har mange små skarpe tenner som er vendt innover. Disse hjelper breiflabben å holde på byttedyret, før den svelger det helt.
Elevene skal skrive en liten tekst til hver av dyrene. Dette kan også gjøres digitalt. NB! HENSIKT og MOTTAKER. Teksten kan lages på én side i google presenter, power point eller BookCreator.
Tips til lærer
Arbeid med side 27
• Les overskriften. La elevene komme med forslag til hva siden handler om. Ikke evaluer, men løft fram elevenes ideer.
• Les første avsnitt og diskuter det som står der med forrige aktivitet i tankene.
• Les neste avsnitt. Spør elevene hva slags tenner et dyr som spiser dette må ha. Tips elevene om at de kan se på bildet for å finne svar. Les ordforklaringene.
• Les resten av brødteksten. Spør elevene om det de trodde stemte med brødteksten.
• Les Fysakens undring. La elevene snakke sammen (TPD) og løft fram elevenes ideer, ikke evaluer.
Søk opp kranium av bever, slange, bjørn og breiflabb på nettet, som elevene kan se nærmere på.
Side 28 og 29
Formålet med dette oppslaget er å rette fokuset mot dyrs føtter og deres tilpasninger til å kunne bevege seg.
Oppstart
• Les overskriften sammen med elevene. Hva tenker de om overskriften? Hvordan beveger elevene seg?
• Se på tegningen av de to elgene, og les brødteksten sammen med elevene. La elevene komme med innspill. Be dem henvise til tegningen når de svarer.
• Les teksten under tegningen.
– Hvorfor står det at mange dyr har føtter – hvorfor står det ikke «alle dyr»?
– Hvilke dyr har ikke føtter? Hvordan kommer de seg rundt?
• Be elevene komme med eksempler på dyr som har lange bein, korte bein, med klør, uten klør osv. For hvert forslag kan du spørre elevene hvor dyret lever, og hvordan de bruker føttene.
Aktivitet: Diskuter med en læringsvenn
Bruk TPD. Ha gjerne ett og ett bilde oppe på den digitale tavla, i et dokument du kan skrive i. Skriv så inn elevenes innspill i den felles gjennomgangen. (Føttene tilhører and, bjørn, rein og flue.)
Utvidelse
La gjerne elevene finne andre føtter på nett. Her kan «Del budskapet» i Lumio brukes. Velg da at elevene skal sende inn bilder.
Aktivitet: Utforsk føtter
• Be elevene se på tegningen av Fysaken. Hva er det som skjer?
• La elevene lese gjennom teksten alene. Få noen til å fortelle hva de har lest og hva de skal gjøre.
• La elevene gjøre utforskningen og dele erfaringene.
Føtter som en and
• Be elevene se på tegningen. Hva er det som skjer? Hva er det som ikke skjer?
• Les teksten sammen med elevene og la dem komme med innspill. Har dere svømmeføtter kan elevene teste selv.
Tips til lærer
Reinen lever på fjellet. Om vinteren kan det være mye snø. Reinens fot er tilpasset til å gå på snø. Foten er tykk, bred og bueformet og kalles for klauv/klov. Klauvene er også egnet til å grave fram planter som reinen spiser.
Side 30 og 31
Formålet med dette oppslaget er å rette fokuset mot dyrs haler og funksjonen halen har for de ulike dyrene.
Oppstart
Snakk med elevene:
– Dere har sikkert lagt merke til at haler kan være forskjellige. De kan være lange, korte, brede, smale, spisse og runde. Hvorfor er ikke alle haler like?
Arbeid med side 30
• Les overskriften. Hva betyr den?
• Les brødteksten og la elevene få litt tid til å diskutere og søke etter hva kuene bruker halen til.
Halens funksjon
• Repeter hva funksjon betyr, og la elevene gjøre «Diskuter halens funksjon med en læringsvenn». Oppsummer i fellesskap. (På bildene er det halene til katt, ku, kameleon og bever. Kameleoner har lang gripehale. De er fremragende klatrere, og oppholder seg mest i trærne.)
• Spør om noen elever har sett ekorn og lagt merke til hvordan det beveger seg. Les teksten under bildene. Diskuter spørsmålet til slutt.
• Se gjerne filmen «Ekorn» som ligger på NRK Skole.
• Se på bildet av ekornet og les bildeteksten. Hva tenker de om hva Sciurus betyr?
• Se på Fysaken og hva han spør om. Bruk TPD. Det er en firfisle. Når firfislen føler seg truet av et rovdyr, kan den slipper halen for å forvirre rovdyret. Rovdyret vil da kanskje stoppe opp med halen, og firfislen kommer seg unna. Etter en stund vil det vokse ut ny hale hos firfislen.
Utvidelse
La elevene finne ut hvordan noen slanger greier å klatre. Se ungforskning.no
Haler er forskjellige
Haler kan være lange, korte, brede, smale, spisse og runde, og de kan være med og uten hår. Hvorfor er ikke alle haler like?
De fleste fugler, pattedyr, krypdyr og til og med fisk har haler.
Dyr bruker halen sin på mange forskjellige måter:
• til å bevege seg med til å vifte bort insekter
• til å holde balansen
• til å «snakke» med hverandre
Jippi, jeg har fått hale!
1
2
3
4
6
7 Tenk på hvilke funksjoner haler
hos ulike dyr. Hadde din hale noen funksjon for deg? Hvorfor eller hvorfor ikke? Skriv ned.
31
Arbeid med side 31
• Be elevene søke etter ulike haler på nett. De kan gjerne dele det de finner, f.eks. ved bruk av «Del budskapet» i Lumio, eller en samarbeidende side som bildene kan bli sendt til. Da kan dere sortere halene etter egenskaper som elevene foreslår (korte, lange, brede, smale, med og uten hår osv.)
• Bruk bildene elevene har funnet og les brødteksten.
• Bruk TPD på spørsmålet.
• Les så videre.
• Be elevene se på bildet av jenta i sengen. Spør:
– Hva tror dere har skjedd?
– Kan dette skje?
Aktivitet: Et døgn med hale
• Fortell elevene at nå skal de få gjøre en utforskning knyttet til det å ha hale.
• Les gjennom utforskningen sammen og fortelle elevene hvor de skal ta notater, sette inn bilder osv. Her kan det gjerne lages en skriveramme som elevene kan fylle inn i.
• Del erfaringer i neste økt.
Tips til lærer
Halebeinet vårt er rester etter hale. Halebeinet har fremdeles en funksjon, det er feste for en del av muskelplaten i bekkenbunnen vår.
Side 32 og 33
Formålet med dette oppslaget er at elevene skal få kjennskap til at også planter har tilpasninger.
Oppstart
Start med å la elevene være med å oppsummere hva de har lært om dyrs tilpasninger så langt. Ha fokus på hvorfor dyrene ser ut som de gjør, og hvordan de er tilpasset området de lever i. Bruk gjerne ordene form og funksjon.
Arbeid med side 32
Planten nesle (brennesle) har brennhår for å beskytte seg. Spør elevene hva planten skal beskytte seg mot.
Fysakens spørsmål
Blåbærbuskene på tegningen har torner/pigger. Det har de ikke i virkeligheten. Hvorfor ikke? Er blåbærbusken mat for noen dyr? I tilfelle hvilke?
Planter kan ikke flykte
• Les overskriften. Hva tror elevene menes med den?
• Les teksten. Be dem komme med forslag til hvilke dyr som er planteetere.
Arbeid med side 33
• Les «Siste nytt». Spørsmål som kan stilles:
– Hvorfor døde lammet?
– Hva var det med planten som gjorde at lammet døde?
– Hvorfor kan det være nyttig for planten å være giftig?
– Hva kunne skjedd om den ikke var giftig?
Aktivitet: Diskuter med en læringsvenn Les spørsmålet og Diskuter med en læringsvenn (TPD). Tegn og skriv.
Side 34 og 35
Formålet med dette oppslaget er at elevene skal få innsikt i hvordan forskere jobber for å finne ut hvilke dyr som har levd på jorda tidligere. De skal også drøfte hvorfor noen dyr dør ut.
Arbeid med side 34
• Les overskriften og se på bildene på oppslaget. Spør elevene om de kan tenke seg hvem Big Al var?
• Les de to første avsnittene av brødteksten. Spør om elevene vet hva et krypdyr er, før dere leser ordforklaringsboksen. Kan de nevne noen krypdyr? (F.eks. krokodille, slange, firfisle, kameleon.)
• Spør elevene: Hvorfor ble dinosaurene utryddet, tror dere?
dyr tror du levde der da? Da var det nesten bare krypdyr som levde på jorda. Mange krypdyr levde i vannet. Dinosaurene var krypdyr som levde på land og i lufta.
• Se «Utryddelsen» på NRK Skole. Samtal i etterkant. Skriv stikkord på tavla. Stikkordene kan elevene så bruke til å lage en plakat, presentasjon eller podkast om hvorfor dinosaurene døde ut.
• Gå tilbake til brødteksten. Les fra tredje avsnitt og boksen «Hva er et fossil?» Stopp opp ved ordene fossiler og utdødde dyr. Hent fram elevenes forkunnskaper / definer ordene før dere leser videre.
Arbeid med side 35
• Les overskriften og se på bildene. Kan elevene tenke seg hva en paleontolog er, og hva hen jobber med?
• Les brødteksten. Stopp ved ordet «organismer» og spør om elevene vet hva det er.
• Gjør aktiviteten «Diskuter med en læringsvenn». Bruk TPD.
Utvidelse
La elevene jobbe som en paleontolog! (Elevark.) Kopier opp elevarket «Jobb som en paleontolog». Be elevene klippe ut knoklene (eller gjør det for dem på forhånd), og prøve å sette dem sammen riktig. Hvilket utdødd dyr kan dette være? Se fasit til høyre.
Side 36 og 37
Formålet med dette oppslaget er at elevene skal kunne vise og anvende noe av det de har lært i «Elg med fugleføtter». Spørsmålene til slutt oppfordrer til nysgjerrighet og lyst til å lære mer.
Oppstart
Hent fram begrepene fra oppstarten. Bruk TPD og be elevene bruke begrepene i setninger.
Hvis dere har laget begrepskart (begrepsvegg), kan dere lese opp forklaringene elevene ga i starten. Spør om det er noe de vil endre på, og gjør eventuelle endringer.
Se på bildene på siden sammen. Hva tenker elevene på når de ser bildene? Dette kan hjelpe dem når de skal arbeide med aktivitetene på siden.
Arbeid med oppslaget
Les ingressen sammen med elevene. Be dem huske på dette når de nå skal vise hva de har lært.
Spør gjerne hva mer de husker fra «Elg med fugleføtter». Dette kan hjelpe dem på sporet i aktivitetene.
Aktivitet: Velg deg et dyr som du skal undersøke
Presentasjonsform kan være: i arbeidsbok, digital, podkast, plakat, film ...
Aktivitet: Visste du at ...?
Her skal de bruke internett eller oppslagsbøker til å finne svar. Her kan det også søkes på YouTube.
Denne aktiviteten kan utvides ved at de tegner eller henter bilder, og lager plakater eller presentasjoner – analogt eller digitalt.
Aktivitet: Lag ditt eget dyr
Repeter hva egenskaper, funksjon og leveområde betyr. Her er det fint om du har laget ditt eget dyr på forhånd - modeller.
Her kan aktiviteten utvides ved at eleven lager en modell av dyret sitt.
Lag en utstilling.
Aktivitet: Etterligninger
Pelslue – pels til å holde seg varm (bjørn, ulv osv.)
Hjelm – beskyttelse (skilpadde, snegle)
Svømmeføtter – svømme lettere (and)
Termos – bære med seg vann (kamel, dromedar)
Jobb sammen med skyen til slutt (se s. 7).
Tips til lærer
• Heng opp tidslinje i klasserommet (tråd, klesklyper og lapper med årstall). Hvor lenge er 165 millioner år siden?
• Se flere videoer på NRK Skole om dinosaurer.
• Finn aktiviteter på nett der elevene kan lage egne fossiler.
Alt henger sammen Side 38–47
I dette temaet skal elevene lære om hva et system er. Elevene skal få utforske ulike teknologiske og naturlige systemer gjennom å beskrive og finne ut hvordan systemene fungerer.
Gjennom arbeid med dette temaet skal elevene
• forklare hva et system er
• b eskrive hvordan delene i teknologiske systemer fungerer og virker sammen
Viktige ord og uttrykk oppgave, del, system, teknologisk system
Samiske ord systema = system
Bruk av alternativ læringsarena skolevei naturområde
skolens uteområde
Sanger De Beina, de Beina (little treehouse), YouTube
Nødvendig utstyr
Digitale støtteverktøy
Stiftemaskin (s. 41)
Brød, smør, agurk, ost og pølse (s. 44)
Sugerør og piperensere
Stemmestyrt skriving (i Word eller Google-dokumenter)
Verktøy for innlesing
Filmer/videoer Villa Mekk, NRK Skole
Epleskreller, YouTube
Vurdering Se innledningen av larerveiledningen
Tverrfaglig tema bærekraftig utvikling demokrati og medborgerskap folkehelse og livsmestring
Grunnleggende ferdigheter muntlige ferdigheter – lytte og samtale om egne erfaringer og observasjoner; presentere og diskutere ved bruk av et naturfaglig språk
å kunne lese – finne og bruke informasjon i tekster; lese og følge en oppskrift
å kunne skrive – bruke tegninger, tekst, figurer og symboler til å formulere spørsmål og hypoteser; skrive forklaringer ved bruk av et naturfaglig språk
digitale ferdigheter – bruke digitale verktøy til å utforske og til å dokumentere observasjoner og egen læring; bruke søkeverktøy, øve på søkestrategier, kritisk vurdere kilder og velge ut relevant informasjon om naturfaglige emner
Side 38 og 39
Formålet med dette oppslaget er å hente fram elevenes forkunnskaper og skape nysgjerrighet rundt temaet. Elevene skal få innblikk i hva de skal ha lært når de er ferdig med temaet.
Arbeid med side 38
Se på bildet sammen med elevene. Spørsmål som kan stilles:
– Hva ser dere på bildet?
– Hva tror dere dette temaet handler om?
– Hvorfor tror dere forfatterne har valgt dette bildet?
– Hva står i snakkeboblene?
Be elevene komme med svar på spørsmålene. Bruk TPD. Ikke evaluer elevenes innspill, nå skal elevenes forkunnskaper komme fram.
Arbeid med side 39
• Les overskriften. Spør elevene: – Hva menes med at alt henger sammen?
• Les innledningen sammen med elevene. Les begrepene. La hver elev skrive/lese inn sin egen definisjon av begrepene.
• Elevene kan justere egne definisjoner i slutten av temaet. På denne måten kan de oppdage at de har fått en utvidet begrepsforståelse.
• Gå gjennom målene for temaet. Snakk med elevene om hva de kan gjøre for å nå målet. Bruk elevenes innspill i arbeidet med temaet.
• Snakk med elevene om hvordan de kan vise at de har nådd målene. Dette kan for eksempel synliggjøres gjennom å skrive, forklare muntlig, vise praktisk hvordan noe fungerer, lage film om systemer, tegneserie osv.
Tips til lærer
Vær oppmerksom på at det å tenke på system kan være abstrakt og utfordrende for elevene.
Alt henger sammen
Hva er et system?
Hva er et teknologisk system?
3–4
Solaris er Aschehoug skole sitt læremiddel i naturfag for grunnskolen.
Solaris legger til rette for at elevene skal være nysgjerrige og utforskende, både i og utenfor klasserommet.
Solaris 3–4 legger særlig vekt på
• engasjerende aktiviteter
• arbeid med begreper
• utforsking og refleksjon
• å gjøre elevene nysgjerrige og gi dem framtidstro og naturglede
Solaris 3–4 er et fleksibelt læremiddel som omfatter både bøker og digitale ressurser:
• én samlet bok for 3. og 4. trinn
• lærerveiledning både digitalt og som bok
• Solaris 3–4 digital
På Aunivers.no finner du Aschehougs digitale læremidler.
