Hei
og velkommen inn i lærerveiledningen til Store spørsmål 5–7.
Vi har utformet en lærerveiledning som er enkel å bruke i klasserommet. Hver side eller oppslag i elevboka har en tilhørende side eller oppslag i lærerveiledningen. Her finner du forslag til hvordan du kan arbeide med sidene, og til aktiviteter og etterarbeid som legger til rette for dybdelæring og tverrfaglighet. Du vil også finne tips til undervisningen, både av faglig og praktisk karakter.
I utarbeidelsen av Store spørsmål 5–7 har det vært viktig for oss å ta hensyn til fagets relevans, sentrale verdier, kjerneelementer, tverrfaglige temaer, grunnleggende ferdigheter, kompetansemål og vurdering, og vi har også tatt hensyn til elevenes alder og modningsnivå. Til sammen vil disse elementene være ivaretatt gjennom kombinasjonen av arbeidet med grunnboka og lærerveiledningen. Vi har lagt opp boka tematisk med fokus på dybdeforståelse. Men du kan, gjerne i samspill med elevene, velge områder dere skal jobbe mer med, og vurdere hvordan dette gjøres. Det betyr at boka kan følges lineært, eller du kan gå gjennom kapitlene i den rekkefølgen du mener er mest hensiktsmessig. Her har du frihet til å styre tidsbruk og tilnærming til ulike temaer og religioner, slik at undervisningen fungerer best mulig.
Vi har gitt rom for mye muntlighet i faget, og i både lærerveiledningen og grunnboka finner du spørsmål for samtale og diskusjon, refleksjon og undring. Slik legges det til rette for mestringsopplevelser og deltakelse for alle elever uavhengig av lese- og skriveferdigheter.
I læremiddelet har vi vektlagt kristendom og andre religioner og livssyn i tråd med gjeldende læreplaner, men du må også tilrettelegge for denne vektingen i din KRLE-hverdag i klasserommet.
Tverrfaglige tema og fagets egenart
De tre tverrfaglige temaene i den overordnede læreplanen tar utgangspunkt i aktuelle samfunnsutfordringer som skal synliggjøres i alle fag og gjennom opplæringen som helhet. Arbeid med de tverrfaglige temaene skal vise hvordan ting henger sammen på tvers av ulike fagområder, samtidig som det krever fagspesifikt arbeid der KRLE-fagets spesielle bidrag til forståelse av temaene løftes fram.
Dybdelæring og tverrfaglighet
Store spørsmål 5–7 legger til rette for dybdelæring både innenfor KRLE-faget og på tvers av fag. Elevenes læring skal komme til uttrykk på mange ulike måter og legge til rette for variasjon i hvordan elever kommuniserer og anvender kunnskap. Elevene får mange muligheter til å anvende og
evaluere det de har lært, for eksempel i utforskeroppgavene. Vi gir forslag til videre arbeid og fordypning slik at du kan velge å arbeide i dybden ut fra temaer elevene viser interesse for, eller som er aktuelle der og da.
Et viktig bidrag til dybdelæring er å gi elevene en bred forståelse av et tema, og derfor er tverrfaglig arbeid viktig. Du kan hjelpe elevene til å utvide sin forståelse gjennom å se sammenhenger på tvers av fag. Vi har markert og forklart hvilke tverrfaglige temaer som kan være aktuelle for hvert kapittel. I tillegg har vi markert og foreslått tverrfaglige oppgaver i kapitlene.
Elevmedvirkning og underveisvurdering
For å fremme dybdelæring kan vi invitere elevene inn i undervisningen. Dybdelæring innebærer blant annet refleksjon over egen læring, hvor læreren veileder elevene i læringsprosessene. Elevene skal ifølge opplæringsloven og læreplanen delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av sin egen opplæring. I boka legger vi opp til felles diskusjon og undring samt utforsking ut fra elevenes interesser og premisser.
Læreren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til lærelyst gjennom muntlige, skriftlige, estetiske, praktiske, lekpregede og digitale måter å arbeide med KRLE-faget på (utdrag fra underveisvurdering i faget).
Store spørsmål 5–7 legger til rette for de fire prinsippene for underveisvurdering:
– Elevene skal forstå hva de skal lære, og hva som er forventet av dem.
– Elevene skal få tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller presentasjonen.
– Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg.
– Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. (LK20)
Undring og utforskning
I læreplanene for det tiårige skoleløpet blir verbet utforske hyppigst brukt. Det er nevnt til sammen 143 ganger fra 1. til 10. trinn og utgjør nesten 23 prosent av verbene i årsplanene.
Å utforske handler om å oppleve og eksperimentere og kan ivareta utforsking og undring. Å utforske kan bety å sanse, søke, oppdage, observere og granske. I noen tilfeller betyr det å undersøke ulike sider av en sak gjennom åpen og kritisk drøfting.
Å utforske kan også innebære å teste eller prøve ut og evaluere arbeidsmetoder, produkter eller utstyr (Kunnskapsdepartementet, 2018, s. 16).
Velkommen til Store spørsmål 5-7!
Vi er Filo og Sofi! Du kommer til å møte oss gjennom hele boka. Vi har mange store og små spørsmål til deg!
Se på myldrebildet på side 6 og 7. Hva legger du først merke til? Er det noe du blir ekstra nysgjerrig på?
Se på innholdsfortegnelsen. Hva gleder du deg til å lære mer om?
K står for kristendom. R står for religion. L står for livssyn. E står for etikk.
I denne boken skal du få lære om ulike måter å se verden, mennesket og naturen på.
Du skal få dra på en reise inn i deg selv og ut i verdens mangfold av religioner og livssyn. Du skal få tenke, utforske, undre og stille spørsmål.
Hva tror du? Finnes det én Gud, mange guder, eller ingen guder?
Hvordan blir livet best mulig? Hva er ditt syn på livet?
Hva er egentlig livet?
Store spørsmål 5–7 legger opp til at elevene kan utforske i fellesskap eller individuelt. Oppgavene heter utforsk, og elevene kan utforske i gitte temaer eller problemstillinger.
Tanker bak oppbygningen av kapitlene i grunnboka
Innledende sider
De innledende sidene i Store spørsmål 5–7 inneholder en innholdsfortegnelse og en velkomsthilsen og introduksjon til grunnboka. Videre finner elevene et myldrebilde og en gjennomgang av hvordan dere kan gjennomføre filosofiske samtaler. Disse sidene gir viktig informasjon og forhåpentligvis også inspirasjon, og vi oppfordrer dere til å gjennomgå disse grundig før dere går videre. Myldrebildet henviser vi til på slutten av hvert kapittel, så elevene får mange muligheter til å studere og fordype seg i dette bildet.
Kapitler
Kapitlene er ordnet under ulike temaer. Hvert tema har tre kapitler under seg, unntatt temaet om religioner og livssyn, som har fem kapitler. Det er en økende vanskegrad på innhold og språk fra det første til det siste kapittelet under hvert tema. KRLE-faget skal gi rom for undring og samtaler. Derfor vil dere finne mange spørsmål i hvert kapittel. Spørsmålene er skrevet for å gi mulighet for filosofiske samtaler, utforsking og undring.
Etikk Når vi er så forskjellige, må vi finne måter å leve godt sammen på. Etikken kan hjelpe oss med det. Etikk handler om hvordan vi bør leve sammen og om hva som er rett og galt. Etikk handler også om hvordan vi kan ta vare på naturen og jorda vår, og er viktig innenfor alle religioner og livssyn.
Myldresiden
På myldrebildet kan du lete og finne ting som er viktige for temaene i boka. Du finner leteoppdragene til myldrebildet på slutten av hvert av de 17 kapitlene.
Filosofiske samtaler
Forslag til filosofiske samtaler finner du mange av i boka. De kan hjelpe deg og klassen din til å bli bedre kjent med dere selv og hverandre. Hvordan kan man lære noe nytt av å lytte til hverandre? Er det greit å skifte mening? Mange spørsmål har ikke bestemte svar, så det kan være spennende å tenke på, snakke om og utforske sammen!
Ordliste
Ordlista finner du bakerst i boka, slå opp og få forklaring på ordene, for hva betyr egentlig ordet «hymne»?
Fortelling
Til boka hører det med en fortelling om en skole som blir til en labyrint. Her møter du elevgruppa «SLIM», som undrer seg over alt fra hva som er det gode liv til hva som kan forandre verden. De kommer til å stille STORE SPØRSMÅL underveis i labyrinten, men får de svar? Fortellingen kan læreren din lese for deg, eller du kan finne den på Aunivers.no.
Vi håper at du kan glede deg over denne boka, og at du både kommer til å undre deg over store spørsmål sammen med de andre i klassen og lære deg masse spennende.
Bli med på reisen, da vel!
Hilsen Anne, Carine, Janne og Therese
Oppstartssider til hvert kapittel
Alle kapitlene starter med et oppstartsoppslag. På den ene siden vil dere finne en ingress og en oversikt over viktige ord og begreper knyttet til kapittelet. På den andre siden finner dere et bilde og noen spørsmål. Disse elementene skal bidra til å skape undring, engasjement og nysgjerrighet hos elevene i tillegg til å aktivere førforståelsen og rette blikket inn mot temaet.
Myldreoppgaver
Hvert kapittel avsluttes med to sider med oppgaver. Her skal elevene bevisstgjøres om hva de husker fra kapittelet, gjennom mange ulike oppgavetyper. De fleste kapitlene har en oppgave om filosofisk samtale. Elevene skal lete etter personer, steder eller symboler på myldrebildet foran i boka, og de blir oppfordret til å forklare sentrale ord og begreper fra kapittelet.
Vi håper at Store spørsmål 5–7 vil gi dere mange gode og lærerike stunder i klasserommet, og at både du og elevene kan la dere inspirere og vil oppleve nysgjerrighet og innsikt knyttet til temaene vi presenterer. KRLE har egenverdi og er et orienteringsfag på linje med andre samfunnsfag. Det bør ikke begrenses til klassens time eller sosiale samlinger.
Hilsen Anne, Carine, Janne og Therese
Leve sammen
Klassen, skolen, familien, hjemstedet og landet ditt er eksempler på små eller store samfunn der mennesker lever sammen i et fellesskap.
Vi er avhengige av hverandre, og vi har alle oppgaver eller roller der vi er. Du er venn, elev, datter eller sønn, kanskje bror eller søster, kanskje kusine eller fetter, nabo, kanskje lagkamerat og mye mer.
Selv om mye er likt, er vi også forskjellige. Hver og en av oss er unike, noe helt spesielt, og sammen utgjør vi et mangfold.
Vi har oppgaver og regler i de ulike samfunnene. Reglene er laget for at vi skal leve godt sammen. Men noen ganger klarer vi likevel ikke å forstå hverandre, og det blir vanskelig å leve sammen. Da kan det oppstå uvennskap og til og med krig. Men som deltakere i et samfunn, stort eller lite, har vi mennesker mulighet til å være med på å forandre måten vi lever sammen på. Vi har mulighet til å forandre hvordan vi er mot hverandre, hvordan vi snakker sammen, og hvordan vi snakker om andre eller skriver om andre, for eksempel på sosiale medier.
Viktige ord og begreper mangfold demokrati menneskerettigheter samfunn ytringsfrihet
en
• Svar på spørsmålene filosofen stiller.
Et tips er å be de tenke på de nære gruppene sine først, som familie og venner, og hjelpe til med å utvide til større grupper som er på kommune, land og globalt nivå.
• Presenter begrepene og forklar dem, se tekstboks. Elevene kan lage setninger der de bruker begrepene, eller de kan tegne bilder som illustrerer dem.
Lærertips
• Nettsider: minstemme.no, amnesty.no, fn.no
• Bøker: Hvorfor har vi ikke president i Norge? av Susanne Kaluza, Hysj av Magnhild Winsnes, Hør‘a, dagbok! av Amina Sewali, Lappjævel! av Kathrine Nedrejord
• I tillegg har skolebibliotekarene god oversikt over tilgjengelig skjønnlitteratur og sakprosa for aldersgruppen. Det kan være fint å lese historier som gjør det enklere for elevene å leve seg inn i andres situasjon og ta andres perspektiv.
Hvilke samfunn er du
del av? Hvilke oppgaver har du der? Hvordan kan du bidra til at det blir godt for alle å være der?
Være sammen
Hva er viktig for at
skal leve godt sammen i en gruppe, en familie, et samfunn?
Hva er et kompass? Hva vil det si å ha et «indre kompass»?
Hva betyr det for deg at vi har noe som heter menneskerettigheter?
Hva vil det si å ha ytringsfrihet? Hvordan bruker du ytringsfriheten din?
Formålet med denne siden er å introdusere Store spørsmål gjennom refleksjon og filosofisk samtale.
Arbeid med siden
• Les overskriften sammen. La elevene svare på spørsmålet muntlig eller skriftlig.
• Les det første avsnittet sammen. Skriv spørsmålene på tavla.
Del klassen i sju grupper og fordel spørsmålene på gruppene. Be elevene om å reflektere over spørsmålet de har fått. Presenter svaret for resten av klassen. Har du en liten klasse eller små grupper, plukker du ut noen av spørsmålene til gruppearbeidet.
• Les det andre avsnittet sammen. Skriv spørsmålet opp på tavla:
– Hva tenker du om at ikke alle spørsmål har et svar eller et sikkert svar?
La elevene reflektere over dette spørsmålet i grupper før de presenterer det de har tenkt, for klassen.
• Snakk sammen om spørsmålet filosofen stiller:
– Hva er store spørsmål?
Store spørsmål er navnet på dette læreverket, men det viser også til store, eksistensielle spørsmål. Be elevene foreslå store spørsmål og lag en liste med disse. Gjør også plass på lista til store spørsmål, som dere kan fylle inn, etter hvert som dere går gjennom læreboka. Lista kan henges opp i klasserommet. Kryss av, sett en stjerne eller illustrer med tegninger fra elevene, til spørsmålene dere har samtalt om. Listen kan gjerne lages som et tankekart, settes inn i en kalender, lages som ulike tankebobler o.l. Se kopioriginal. Se aktiviteter for flere oppgaver til spørsmålene.
• Se på bildene. Reflekter over det dere ser på bildet.
Lærertips
Trenger vi å bli bedre kjent?
Hvor godt kjenner du deg selv? Er det viktig å ha det bra for å lære?
Hvor godt kjenner du dem du går i klasse med? Hva vet du om dem som bor i gata di? Kjenner du noen som gruer seg for å gå på skolen?
Trenger du å ha det trygt? Hvordan vet du at du hører til et sted eller en gruppe?
I løpet av en dag tenker du mange tusen tanker. Noen ganger stiller tankene spørsmål, og noen ganger gir tankene svar. Du kan tvinges til å tenke på ting, for eksempel gjennom å gjøre oppgaver eller å lese. I denne boka, som heter «Store spørsmål», kommer du til å møte mange ulike spørsmål. Noen av spørsmålene er lette å finne svar på, mens andre må du kanskje tenke lenge på og helst snakke med andre om. Det kan til og med hende at du møter spørsmål du rett og slett ikke finner svaret på. Hva tenker du om at ikke alle spørsmål har et svar eller et sikkert svar?
Filosofisk samtale
Spørsmål
– Trenger vi egentlig å bli bedre kjent med oss selv og andre?
Tenk
– Svar på spørsmålet.
– Skriv ned hva du tenker. Begrunn svaret ditt.
– Tenk på hvordan du vil forklare for de andre det du tenker.
Snakk
– Fortell hverandre
• Gjennomfør en filosofisk samtalte som beskrevet i den hvite boksen:
– Trenger vi egentlig å bli bedre kjent med oss selv og andre?
Aktiviteter
• Lag plakater av spørsmålene dere har jobbet med. Heng plakatene opp i klasserommet.
• Samarbeid for eksempel med læreren i Kunst og håndverk, og la elevene få uttrykke spørsmålene på andre måter. Elevene skal gjennom å bruke symbolikk og farger få uttrykke både meninger og følelser i egne arbeider, og da kan dere bruke materialer som maling, garn, pasta, filt, filler, plast, strå osv.
• La elevene bli bedre kjent med hverandre ved å myldre rundt i klasserommet og få tak i signaturer. Du kan lage en vri på aktiviteten ved å fortelle at det er om å gjøre å få flest signaturer i rutene, men husk å tilpasse din elevgruppe. Se kopioriginal.
• Sett opp en oversikt over hvilke følelser elevene vet om. For å lage en så komplett oversikt som mulig kan elevene søke på internett. Snakk sammen om hvordan de ulike følelsene kan kjennes. Sett inn svarene på en plakat, som et tankekart eller lag en ordsky av alle svarene. La de gjerne lage illustrasjoner som viser ulike følelser. Samarbeid gjerne med Kunst og håndverkslæreren, lag en utstilling som kan vises foresatte.
Kopioriginal
Filosofer, side 283. Myldre og finn, side 257.
Formålet med denne siden er å vise at følelser er viktige, for de hjelper oss til å finne ut hva som er bra, og hva som er dårlig.
Har alle et indre kompass?
Når du svarer på spørsmål eller forteller hva du tenker, må du ofte kjenne etter hva du føler. Følelser er reaksjoner på det du opplever, et slags varslingssystem kroppen din. Følelser er viktige, for de kan hjelpe deg til å finne ut hva som er bra, og hva som er dårlig. De kan hjelpe deg til å unngå fare, og de kan si noe om hva du trenger. Følelsene gjør det også mulig å forstå hvordan andre har det. Hvis du klarer å si «tenk hvis det var meg», når en annen opplever noe som er vondt, vanskelig eller gledelig, kan følelsen du får, hjelpe deg til å forstå hvordan andre har det. Ofte kan du oppleve at kroppen din reagerer når du føler noe. For eksempel kan du få vondt i magen. Vondt magen kan bety at du har spist noe du ikke tålte, men det kan også bety at du får en beskjed fra følelsene dine. Det er viktig å finne ut hvilke beskjeder kroppen og følelsene gir deg. Noen sier at følelsene er ditt indre kompass.
Forberedelser
• Finn fram kompass og gjerne kart over skolegården eller området rundt skolen. Hvis du trenger en liten oppfriskning av hvordan du bruker kart og kompass, kan du besøke Kartverkets nettsider og søke på «lær deg kart og kompass».
Arbeid med siden
• Les overskriften sammen. La elevene svare på spørsmålet muntlig eller skriftlig.
• På denne siden kan dere begynne med spørsmålet som filosofen stiller:
– Hva kan skje hvis du ikke lytter til følelsene dine? La elevene tenkeskrive eller reflektere alene først før de snakker om spørsmålet i grupper. Etterpå deler de det har snakket om, med resten av klassen. Dette er en oppgave til refleksjon, det finnes ikke ett svar på dette spørsmålet.
• Les teksten sammen. Snakk om teksten og spør elevene om de har fått nye tanker om filosofens spørsmål.
• Se på bildet. Reflekter over det dere ser. På hvilken måte holder de i kompasset (fast, vart som om det var en fugleunge, slepphendt)? Kan det gi en pekepinn på hvordan man skal behandle andres følelser? Hva kan fargene fortelle deg om følelser? Kan den røde pila i kompasset peke mot at det kanskje finnes noen følelser som prøver å hjelpe deg på rett vei mot ting du ønsker å gjøre? Finn eksempler på dette.
Lærertips
Kart og kompass
1 Når vi er ute i naturen, kan vi bruke kart og kompass for å finne veien. Finn ut hvem i klassen som kan bruke kart og kompass, og la dem vise hvordan vi bruker disse.
2 Del
2 Hvilken himmelretning peker den røde enden av kompassnålen alltid mot?
• Gjør oppgavene i den første hvite boksen. Nummer 1 gjør dere som gruppearbeid og nummer 2 i hel klasse. Et kompass viser vei. På samme måte kan følelsene være en veiviser når vi blir bedre kjent med dem.
• Gjør oppgavene i den andre hvite boksen, gjerne som gruppearbeid. Gå for eksempel ut i skolegården, ta med kompass og kritt, og la elevene finne ut i hvilken retning nord ligger. Be gruppene tegne en pil som viser retningen mot nord og de kan skrive en stor «N» for å symbolisere nord. Finn i tillegg et høyt tre, en del av en bygning, en åskam, et fjell o.l. som de også skal merke seg ligger mot nord når de står i skolegården.
• Få elevene til å skrive ned situasjoner de tror kan gi sterke følelser. Legg vekt på situasjoner som er hverdagslige, for eksempel en fotballkamp, en bursdag, en ferie, aking og kjærlighetssorg. En situasjon kan gi forskjellige følelser, og forskjellige personer kan føle ulikt om samme situasjon. Noen kan glede seg til helgen, mens andre gruer seg. Det er viktig å være varsom med hensyn til hvilke situasjoner som blir presentert for klassen. Spør elevene hvordan de tror de ulike situasjonene føles for noen som går på samme klassetrinn, men på en skole i nabobyen eller nabobygda.
• Tverrfaglig oppgave med norsk. Skriv en historie eller deler av en historie om noen som opplever sterke følelser
• På kartverket.no kan dere søke opp et norgeskart. Da vil dere få tilgang til en side hvor dere kan lage egne turkart som kan skrives ut. Det er også mulig å skrive ut et fargeleggingskart over byen, bygda eller favorittstedet.
Snakk sammen 1 Hvorfor tror dere noen sammenligner følelser med et kompass?
det dere har snakket om med resten av klassen.
Formålet med denne siden er å jobbe med likheter og ulikheter. Dessuten introduserer vi begrepet mangfold. Dette begrepet møter elevene mange ganger i dette læreverket.
Forberedelser
• Sett opp en liste over hva du mener er felles for elevene i klassen. Listen kan brukes hvis det er vanskelig for elevene å gi eksempler på det som er felles for alle de går i klasse med.
Arbeid med siden
• Les overskriften sammen. Snakk sammen om hvem «vi» er. La elevene svare på spørsmålet, muntlig eller skriftlig.
• Les de tre første linjene av teksten, og gjør oppgaven i den første hvite boksen: – Hva er felles for alle du går i klasse med? Skriv ned det du kommer på.
La elevene jobbe individuelt før de går i grupper og til slutt går gjennom det som er felles, i hel klasse. Hvis dere har elever som er født i forskjellige år, kan dere skrive at i denne klassen er vi enten født i 2010 eller 2011. Bor noen i klassen i fosterhjem eller hos annen slekt, kan dere skrive foresatte i stedet for foreldre. Det er viktig å gå på jakt etter ting dere har felles. Det kan være helt banale ting, som at alle har sokker eller skolesekk.
• Se på bildet. Reflekter over det dere ser. Lag en tegneserie hvor det avsluttende bildet ligner på bildet i læreboka. Hva har skjedd som gjør at alle smiler og tar «high five»? Se kopioriginal.
• Snakk sammen om spørsmålet filosofen stiller: en måte å konkretisere på er å finne ut om elevene har vært i utlandet, for eksempel på sydenreise og høre om hvem man søkte mot for å leke med. Om det viser seg at det i første rekke var barn fra samme kultur, snakk om hvorfor det ofte er det enkleste (man kjenner språket og vet mer hva de er opptatt av å drive med osv.).
• Gjør oppgaven i den hvite boksen: Forslagene kan henges opp i klasserommet. Dere kan velge å jobbe videre med noen av forslagene som kommer opp, for eksempel utdype og lage konkrete praktiske tiltak. Eksempler på tiltak: ha en hemmelig venn man skal gjøre noe ekstra hyggelig for. Skrive et kort til hver enkelt elev, som er fra alle elevene og læreren, der alle elever skriver én fin ting om eleven. Lærer må sørge for å lese gjennom alle kort før de deles ut. Lage et skilt til klasseromsdøra sammen.
Hvor like og hvor forskjellige er vi?
Har du tenkt på hvorfor du går i akkurat din klasse? Det kan kanskje virke tilfeldig, men de som går på barneskolen sammen med deg, kommer ofte fra samme område og er stort sett født i det samme året.
skriv
kan være felles for alle du går
Det er kanskje lettere å se hva som er ulikt enn det som er felles? Et annet ord for at mennesker er ulike, er mangfold. Mangfold kan være både synlig og ikke synlig. Eksempler på det som er synlig, er hudfarge, alder, utseende, klær og høyde. Noe som ikke synes så godt, kan være forskjeller i verdier, holdninger, livssyn, seksuell legning, personlighet, interesser og så videre. For å kunne leve godt sammen selv om vi er ulike, er kunnskap viktig. Kunnskap om hvordan andre er, og hva de mener og tror. Det skal du få lese mer om i denne boka.
Tegn eller skriv
Dere går i en mangfoldig klasse. Hva kan dere gjøre for at alle skal
forskjellige
14
Lage en ny 17.mai-fane til klassen. Gjøre noe hyggelig for en annen parallellklasse, om dere ikke har det, for klassen enten over eller under dere.
Aktiviteter
• Finn eller lag uttrykk om å være sammen, for eksempel: Sammen er vi sterke. Ærlighet varer lengst. De modigste er de som tør å si nei. Ingen vet hva man kan utrette før man har prøvd. Glede drar glede med seg.
• Elevene kan fortelle resten av klassen om visdomsord de kan, men de kan også gå på «ordtakjakt» hos familie, venner eller naboer.
• Lag ei «ordtaksbok» av ordtakene elevene har samlet inn. Elevene bør illustrere ordtakene. Alternativt kan de skrive og illustrere ordtakene på plakater og lage en utstilling på skolen.
Kopioriginal
Tegneseriemal, side 285.
Tenk,
Formålet med denne siden er å bevisstgjøre elevene om opplæringslovens bestemmelser om at alle har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.
Arbeid med siden
• Les overskriften sammen.
• La elevene svare på spørsmålet muntlig eller skriftlig. Hva kan elevene selv gjøre for å bidra til et godt skolemiljø (inne i klasserommet, ute i skolegården)?
• Les teksten sammen. Snakk om teksten. Hva legger elevene merke til? NB! De ansatte har alltid ansvaret for at lovens bestemmelser etterfølges.
• Jobb med den siste setningen i teksten gjennom å bruke metoden IGP (individuelt, gruppe, plenum).
– Hva er et bra skolemiljø?
– Hva er godt?
– Hva kan elevene gjøre for å bidra til et bra skolemiljø?
• Snakk sammen i hel klasse om spørsmålet filosofen stiller:
– Er det noe som er bra for alle?
Lag en liste eller oversikt over det dere mener er bra for alle. Dere kan for eksempel lage det som påstander som dere kan skrive inn på «plakater», se kopioriginal.
• Se på bildet. Reflekter over det dere ser.
• Gjør oppgavene i den hvite boksen. La gjerne elevene sende inn svarene digitalt til deg.
Aktiviteter
• Rollespill
1 Del elevene inn i par. Den ene eleven skal foreslå aktiviteter de kan gjøre i friminuttet. Den andre eleven sier nei og gir en dårlig begrunnelse for det. Bytt roller etter en stund.
2 Bruk det samme paret. Den ene eleven skal foreslå aktiviteter de kan gjøre på fritiden. Den andre eleven sier ja til alle forslag og foreslår hvor og når de kan gjennomføre aktiviteten.
Bytt roller etter en stund.
3 Snakk sammen om hvordan elevene opplevde rollespillet. Hvordan føles det å bli avvist kontra det at noen sier ja til forslagene deres?
Hvordan kan vi ha det trygt og godt sammen?
I opplæringsloven står det at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det betyr faktisk at alle elever, i hele Norge, på hele skolen og alle klasser skal ha det trygt og godt. Dette gjelder hele tiden, ikke bare innimellom. Det er ikke trygt hvis noen er redde for å si hva de mener og tenker. Det er ikke godt hvis noen gjør narr av deg i en samtale eller diskusjon. Samtidig må vi godta at noen er uenige med oss og kanskje sier noe vi ikke liker. Det er ikke bare de ansatte som har ansvaret for at det skal være trygt og godt på skolen. Elevene er også nødt til å gjøre så godt de kan for å bidra til et bra skolemiljø.
Skriv, sorter, snakk sammen
1 Hva trenger du for å kunne snakke helt fritt om det du tenker og føler? Skriv svarene på et ark og legg arket en boks hos læreren.
• Ark på ryggen
1 Fest et A4-ark eller en papptallerken på ryggen på hver elev
2 La de myldre rundt og skrive en positiv setning eller en positiv egenskap på hver medelevs rygg. NB! lærer må følge godt med og sørge for at ingen tulleskriver, slik at alle får en god opplevelse.
3 Etterpå sitter dere i ring og elevene leser opp en setning hver.
• Sang
Syng eller hør på en sang. For eksempel «Ballongvisa» av Maj Britt Andersen, «Stopp! Ikke mobb!»-sangen.
• Dans
BlimE-dansen fra NRK Super kommer i mange utgaver. Prøv en gammel ringdans for eksempel «Per Sjuspring» eller «Er du veldig glad og vet det?».
Kopioriginal
Filosofer, side 283.
Formålet med denne siden er å repetere kunnskap om menneskerettighetene.
Forberedelser
• Finn ut hva FN-sambandet (fn.no) og Store norske leksikon skriver om FN, menneskerettigheter, bærekraftsmål og barnekonvensjonen. Skriv ut et eksemplar av barnekonvensjonen, menneskerettighetene og bærekraftsmålene som du kan klippe fra og gi til elevgruppene.
Arbeid med siden
• Les overskriften sammen. La elevene svare på spørsmålet muntlig eller skriftlig. Da får du fram elevenes førforståelse av temaet. Menneskerettighetene har vært tema i Store spørsmål 1–2 og 3–4.
• Les teksten sammen og snakk om den. Forslag til spørsmål:
– Hva husker du fra det vi har lest?
– Hva betyr grunnleggende?
– Hva er en rettighet?
– Hva betyr uavhengig?
– Hva vet du om FN?
– Hvorfor er det viktig at alle har rett til å få undervisning?
• Gruppearbeid:
– Hvilke andre rettigheter finnes i verdenserklæringen?
Fordel gruppearbeidet i klassen og lag en liste på tavla.
• Gjør oppgaven i den første hvite boksen i hel klasse.
• Snakk sammen i hel klasse om spørsmålet filosofen stiller:
– Er det nødvendig å kjempe for menneskers rettigheter?
Hvorfor eller hvorfor ikke?
Hva er menneskerettigheter?
Menneskerettigheter er grunnleggende rettigheter for alle uavhengig av kjønn, alder, legning, livssyn, nasjonalitet eller hvor i verden folk bor.
Det er staten som skal sørge for at menneskerettighetene oppfylles. FN (De forente nasjoner) vedtok Verdenserklæringen om menneskerettigheter i 1948. Erklæringen ble vedtatt noen år etter andre verdenskrig, blant annet for å forhindre nye kriger og grusomme overgrep mot mennesker. Verdenserklæringen består av 30 artikler. I denne sammenhengen betyr artikler korte tekster med innhold om hva hvert enkelt menneske har rett til. For eksempel lyder den første setningen artikkel 26 slik: «Enhver har rett til undervisning.» Selv om rettighetene gjelder alle, blir de brutt hver eneste dag.
Utforsk i hel klasse
FN-sambandet har en nettside som heter fn.no.
Der kan dere finne ut mer om land, konflikter, bærekraftig utvikling og andre tema som FN jobber med og er opptatt av. Finn frem til artiklene i Verdenserklæringen om menneskerettigheter. Hva legger dere merke til?
Utforsk i grupper
Bruk fn.no og snl.no og finn ut:
1 Hva er FN?
2 Hvorfor har FN bærekraftsmål?
3 Hva er barnekonvensjonen?
4 Del det dere har funnet ut med resten av klassen.
Er det nødvendig å kjempe for menneskers rettigheter?
• Se på bildet Reflekter over det dere ser.
• Gjør oppgavene i den andre hvite boksen i grupper. Det kan være lurt å sortere ut 3–5 menneskerettigheter til hver gruppe. Gjør tilsvarende for barnekonvensjonen. Kan dere finne noen likheter mellom barnekonvensjonen og menneskerettighetene? På hvilken måte skiller barnerettighetene seg fra de generelle menneskerettighetene? Er det et par rettigheter dere kan jobbe mer i dybden med? Velg da ut disse i samråd med elevene.
• Ta frem bærekraftsmålene. Er det noen elevene er mer opptatt av enn andre? Er det noen som støtter opp under noen av målene i barnekonvensjonen?
• Diskuter siste setningen i teksten. Hva betyr den egentlig?
Lærertips
• Store spørsmål 5–7 tar for seg tre av bærekraftsmålene, «utrydde fattigdom», «god utdanning» og «stoppe klimaendringer», se siste kapittel.
Formålet med denne siden er å gi elevene kunnskap om menneskerettighetserklæringen.
Har vi en lov om menneskerettigheter i Norge?
I 1999 vedtok det norske Stortinget en lov som kalles menneskerettsloven. Etter noen år fikk loven to tillegg, et om barns rettigheter og et om kvinners rettigheter. Menneskerettsloven skal styrke menneskerettighetenes stilling i norsk rettsvesen. Det viser at vi Norge ønsker å ta menneskerettighetene veldig alvorlig. Menneskerettighetene er viktige å lære om og å følge slik at alle mennesker skal kunne leve frie og gode liv. Menneskerettighetene er likeverdige og kan ikke rangeres. Vi skal se litt nærmere på to av dem, religionsfrihet (artikkel 18) og ytringsfrihet (artikkel 19). Religionsfrihet betyr at du har rett til å velge hva du vil tro på, og hvordan du vil vise hva du tror på. Ytringsfriheten gir deg rett til å uttrykke meningene dine, og til å søke etter og motta informasjon.
Forberedelser
• Finn eksempler på «fake news» i tilfelle elevene ikke har eksempler på noe de har lest som kan være feil (jf. filosofens spørsmål). Du kan også finne på nyheter, for eksempel: Hvis du er forkjølet, kan du drikke Solo for å bli frisk. Hvis du går uten sko om sommeren, blir neglene røde. Hvis du går baklengs, lærer du gangetabellen fortere.
Arbeid med siden
• Les overskriften og teksten sammen. Hva husker dere fra det dere leste, og hva la dere merke til? På de neste to sidene jobber vi videre med ytringsfriheten. Informasjon om og oppgaver i tilknytning til både ytringsfrihet og religionsfrihet kommer vi tilbake til mange ganger i læreboka.
• Se på bildene. Reflekter over hva dere ser.
• Snakk sammen i hel klasse om spørsmålet filosofen stiller.
• Hør om elevene har noen eksempler. Hvis ikke kan du bruke eksemplene du har funnet på forhånd.
• Spør elevene om hvordan de kan vite om noe er feil.
• Spør elevene om hva de kan gjøre for å finne ut om noe er feil eller ikke.
• Gjør oppgavene i den hvite boksen. Elevene kan presentere hverandres synspunkter på oppgave 1–6 for resten av klassen. Denne oppgaven kan også gjøres i flere runder. Du kan velge om dere skal ta et og et spørsmål av gangen eller flere under ett. Dere kan for eksempel begynne å intervjue hverandre om mer hverdagslige temaer, som en oppvarming til oppgave 1– 6.
Aktiviteter
• En sannhet og en løgn. Elevene får beskjed om å skrive ned én sak som er sann, og én de finner på. Elevene presenterer det de har skrevet, for de andre, som skal gjette hva som er sant, og hva som er løgn.
Intervju
To og to elever skal intervjue hverandre. Før dere begynner, må dere i klassen bli enige om hvilke spørsmål dere skal stille. Dere kan finne på spørsmål sammen, eller dere kan velge noen av disse spørsmålene:
1 Synes du det er viktig at vi lærer om mange forskjellige religioner på skolen? Hvorfor eller hvorfor ikke?
2 Kan vi tro på hva vi vil? Hva tenker du om rettigheten du får fra artikkel 18?
3 Synes du det er viktig å ha merkedager og ritualer for dåp/ navnefest og overgang fra barn til ungdom? Begrunn svaret ditt.
4 Hva tenker du om at mennesker tror på forskjellige ting?
5 Hvorfor er det viktig å respektere hverandres tro og livssyn?
6 Hva kan vi klassen gjøre for at alle skal respektere hverandre?
Formålet med denne siden er å jobbe med ytringsfriheten.
Forberedelser
• Gjør deg kjent med innholdet på nettstedet minstemme.no
Arbeid med siden
• Se på bildet. Reflekter over det dere ser. Bildet kan tolkes både positivt og negativt. Hvis «Bjørn» har skrevet dette selv, kan man tenke seg at han er stolt over sin egen legning, men det kan også være et bilde som viser mobbing og trakassering.
– Hvordan kan vi vite hvem som har skrevet dette på veien?
– Hvis «Bjørn» har skrevet dette selv, hvorfor har han gjort det, tror dere?
– Hvis noen andre har skrevet dette om «Bjørn», hva kan være grunnen til det? Er det de har gjort, lovlig?
• Les overskriften sammen. La elevene svare på spørsmålet muntlig eller skriftlig.
• Les teksten sammen. Snakk om teksten.
Forslag til spørsmål for å få fram elevenes førforståelse av begrepene:
– Hva husker dere av det vi leste om menneskerettighetene?
– Hva er et demokrati?
– Hva er meninger?
– Hva er trusler?
– Hva er hatefullt?
– Hva er diskriminerende?
– Hva betyr ydmyk?
• Snakk sammen om spørsmålene i den første hvite boksen.
Lærertips
Jeg har ytringsfrihet, kan jeg da si hva jeg vil?
Ytringsfrihet er en sentral menneskerettighet og en viktig del av det å leve i et demokratisk samfunn. I et folkestyrt samfunn har alle innbyggere de samme rettighetene til å kunne si meningene sine fritt. Man trenger ikke å være redd for å bli straffet for det man sier. Men ytringsfriheten har likevel en grense. Vi har ikke lov til å komme med trusler om å bruke vold mot andre. Det er forbudt å snakke hatefullt og diskriminerende til mennesker. Vi skal aldri oppfordre noen til å bryte loven. Vi ønsker heller ikke at noen mobber eller krenker andre. Du krenker noen når du sier eller gjør noe som virkelig sårer og ydmyker andre.
Samtale
1 Hva betyr ytringsfrihet for deg?
2 Når bør du la være å si hva du mener?
3 Hvor går grensen mellom hva du bør tåle, og hva du ikke skal tåle?
Gruppearbeid, debatt
1 Tenk dere at kommunestyret har bestemt at alle barn og unge til og med 7. klasse ikke får lov til å ha nett-tilgang mellom kl. 15.00 og 08.00. Grunnen til det er at ledelsen i kommunen mener at barn og unge trenger å holde på med fritidsaktiviteter utendørs etter skoletid, og at de deretter skal lese bøker og sove.
2 Snakk sammen om hva dere mener om dette vedtaket. Skriv ned tre viktige argumenter for hvorfor dere liker vedtaket, og tre argumenter for hvorfor dere er imot vedtaket. Kjør debatt i klassen.
Hvorfor skal noen som sårer andre, ha ytringsfrihet?
Her har vi lagt opp til refleksjoner som er individuelle, og da vil svarene også være det. Det er viktig å snakke om at våre grenser er ulike, og at noen bryr seg om noe som andre ikke bryr seg om. Samtidig finnes det grenser som ingen bør overskride. Snakk med elevene om hvilke grenser det kan være.
• Gjør oppgaven i den andre hvite boksen. Et alternativ til debatt kan være å velge ut det beste argumentet for og det beste argumentet imot forslaget. Dette kan gjøres ved hemmelig avstemning eller håndsopprekning. Du kan også lage en debatt med utgangspunkt i at det for eksempel skal bli lov til å ytre seg negativt og snakke stygt til en politimann. Andre tema kan være, at det skal bli forbudt å bruke banneord på skolen, at man skal få lov til å bruke sosiale medier når man selv ønsker i skoletiden ol. Husk å gi elevene tid på forhånd til å finne argumenter, både for og imot, før dere kjører debatt.
• En oversikt over klager på Norge sendt til den europeiske menneskerettighetsdomstolen finner du på nhri.no, let opp «emd og norge en historisk oversikt». – Sakene med dom mot Norge er lav sammenlignet med de tre landene med flest dommer; Russland, Tyrkia og Italia. Av alle klagesaker som blir sendt inn mot Norge, blir ca 96 prosent avvist. De fleste saker med dom mot Norge gjelder retten til rettferdig rettergang. I 2019 ble det fem dommer mot Norge, der hele fire av dem gjaldt retten til familieliv i barnevernssaker.
Formålet med denne siden er å reflektere over begrepene menneskerettigheter, ytringsfrihet og religionsfrihet.
Forberedelser
• Gjør deg kjent med innholdet på nettstedet amnesty.no
Arbeid med siden
• Se på bildet. Reflekter over det dere ser.
• Snakk sammen i hel klasse om spørsmålet filosofen stiller:
– Det store spørsmålet er: Hvorfor følger noen land eller stater ikke menneskerettighetene?
Dette spørsmålet finnes det selvfølgelig ikke enkle svar på, men det er ment som et utgangspunkt for å få elevene til å reflektere. I forlengelsen av spørsmålet kan dere også snakke om dette:
– Tror dere Norge bryter noen av menneskerettighetene? Se lærertips på siden.
– Kan elevene gjøre noe for å sikre andre menneskers rettigheter?
– Kan lærerne gjøre noe?
• Gjør oppgavene i den hvite boksen. Om dere har tid kan dere utvide tema ved å lage en felles plakat, tegning eller collage der alle bidrar med noe av det dere ble enige om i oppgave 4. Eller kanskje noen vil lage en «rap», et dikt? Oppgaven kan også deles ved at dere lager noe til hvert av temaene menneskerettigheter, ytringsfrihet og religionsfrihet. Til oppgave 5 kan dere slå opp på side 105 i grunnboka, se også lærertips på denne siden.
Skriv, snakk, del. Hva er sammenhengen?
1 I dette kapitlet har vi blant annet jobbet med menneskerettigheter, ytringsfrihet og religionsfrihet. Skriv noen ord om hva du forbinder med hvert av disse begrepene.
2 Snakk sammen med en læringspartner. Fortell hverandre hva dere har skrevet, og bli enige om noe dere kan fortelle til resten av klassen.
3 Del det dere har skrevet, med resten av klassen.
4 Snakk sammen og finn noe som dere alle kan være enige om.
5 Se på det dere har blitt enige om. Ser dere noen sammenheng mellom de to begrepene ytringsfrihet og religionsfrihet? Diskuter.
Aktiviteter
• Utforsk på internett:
– Hva er gatekunst? Se også lærertips til side 38–39.
– Se etter det dere mener er positive ytringer i det offentlige rom.
– Finn eksempler på malte ytringer som dere mener ikke er greie.
– Hva er lov å skrive, male eller spraye på gater, vegger og ute i det offentlige rom?
• Gjør oppgavene om ytringsfrihet i skolegården på minstemme.no
• Samtale i klassen:
Når noen blir utsatt for mobbing, trakassering, krenkelser og overgrep, er det viktig å få støtte. Hva kan dere gjøre når dere opplever at andre blir utsatt for hets eller vold?
Lærertips
• Hjelpespørsmål oppgave 5. Hva er det greit å ytre seg helt fritt om? Diskuter om det er viktig å tenke seg grundig om når man ytrer seg i forhold til menneskers religionstilhørighet. I samme forbindelse kan dere diskutere hvorfor det er viktig å bli kjent med innholdet i andre religioner. I hvilke religioner kan man ytre seg personlig om innholdet i hellige bøker? Kan personer fritt konvertere eller forlate religionen? Diskuter om det er religionsfrihet om disse ytringene og handlingene ikke er lov.
Det store spørsmålet er: Hvorfor er det noen land eller stater som ikke følger menneskerettighetene?
Formålet med denne siden er å reflektere over innholdet i kapittelet og repetere viktig innhold.
Arbeid med siden
• Svar på læringsmålene.
Filosofisk samtale
Dette er ett av de store spørsmålene filosofene stiller. For å jobbe med disse begrepene er det lurt å definere dem først. Hva er trygghet? Hva er frihet?
Hvis dere har mulighet til det, kan dere diskutere om det er mulig å ha trygghet uten frihet, og om det finnes frihet uten trygghet. Se veiledning til filosofisk samtale på side 7–9.
Arbeid med siden
• Beskriv og finn bilder. Hva er viktig for deg i livet ditt? Lag en presentasjon eller kollasj med tekst og bilder. Let på internett etter bilder som passer til teksten. Vis hverandre hva dere har laget.
• Oppgave: På FN-sambandets nettsider (fn.no) finner dere informasjon om ulike land. Velg fem land og sammenlign opplysninger om dem. Finn ett land fra hver av verdensdelene Asia, Afrika, Europa, Nord-Amerika, Sør-Amerika og Oseania.
• Oppgave: «Elevene står i sirkel, og læreren leser opp utsagn.» Listen kan utvides, og oppgaven kan gjøres mange ganger med andre påstander. Elevene kan foreslå påstander, men det er viktig at du leser gjennom påstandene og vurderer om de kan brukes i din klasse.
• Snakk sammen om spørsmålet filosofen stiller: Må andre ha det bra for at jeg skal ha det bra?
Se på myldrebildet. Let, finn og beskriv
• FN-bygningen
• elever som diskuterer
• en avis
• elever som går i demonstrasjonstog
• fem forskjellige trær
Svar på læringsmålene
1 Hva er store spørsmål?
2 Har alle et indre kompass?
3 Hva skal til for at vi skal kunne leve sammen?
Forklar ordene kompass samfunn mangfold opplæringsloven menneskerettigheter demokrati
4 Hva betyr det for deg at vi har noe som heter menneskerettigheter?
5 Hvilke menneskerettigheter setter du ekstra stor pris på?
6 Hvordan bruker du din ytringsfrihet?
Filosofisk samtale
Spørsmål
– Hva er viktigst for deg, trygghet eller frihet? Tenk
– Svar på spørsmålet.
– Skriv ned hva du tenker. Begrunn svaret ditt.
– Tenk på hvordan du vil forklare for de andre det du tenker. Snakk
– Fortell hverandre hva dere tenkte. Oppsummer
– Hva var vanskelig med oppgaven?
– Var det noen som skiftet mening?
Beskriv og finn bilder
Hva er viktig for deg i livet ditt? Lag en presentasjon eller collage med tekst og bilder. Let på internett etter bilder som passer til teksten. Vis hverandre hva dere har laget.
Sammenlign
På FN-sambandets nettsider (fn.no) finner dere informasjon om ulike land. Velg fem land og sammenlign opplysninger om disse landene. Finn ett land fra hver av verdensdelene Asia, Afrika, Europa, Nord-Amerika, Sør-Amerika og Oseania.
Oppgave
Elevene står i en sirkel. Læreren leser opp et utsagn. Den som kjenner seg igjen går ett skritt inn. De andre blir stående i ringen. Alle går tilbake i ringen før læreren fortsetter med nye utsagn.
jeg skal ha det bra?
– Jeg har brune øyne.
– Jeg bruker briller.
– Jeg er jente.
– Jeg har søsken.
– Jeg har en hund.
– Jeg er født i utlandet.
– Jeg liker is.
– Jeg liker å sove lenge.
– Jeg bruker mer enn fem minutter på å komme til skolen.
– Jeg er god i fotball.
– Jeg liker norskfaget.
Fasit til myldrebildet, let, finn og beskriv
• FN-bygningen – midt på siden inn mot midten, side 6
• elever som diskuterer – midt på siden nesten nederst, side 6
• en avis – nesten øverst inn mot midten, side 7
• elever som går i demonstrasjonstog – nesten nederst på siden, inn mot midten, side 6
• fem forskjellige trær – nesten nederst mot venstre, side 6 og midt på siden mot høyre, side 7
Forklar ordene.
Jf. Idébank på side 246.
• kompass – et instrument som viser himmelretningene, men i denne sammenhengen har det også blitt brukt for å illustrere et indre kompass, som er et begrep som blir brukt om følelser;
• samfunn
• mangfold
• opplæringsloven
• menneskerettigheter
• demokrati
Hva husker du fra kapittelet?
Jf. Idébank på side 247.
• Snakk sammen om hva dere husker fra kapittelet.
Hva husker du fra kapitlet?
Må andre ha det bra for at
