BRAATEN
BRAATEN | EIKESETH | DRØIVOLDSMO LESUND | VOLL
Om Solaris 5–7
Oppbygning av læremiddelet Solaris 5–7
Solaris 5-7 bygger på LK20 og kjerneelementene i LK20 er grunnlaget for de seks temaene som Solaris 5-7 er delt inn i:
KjerneelementTema i Solaris 5-7
Jorda og livet på jordaLivet på jorda
Jorda og universet
Energi og materieStoffer Energi og krefter
Kropp og helseKropp og helse
TeknologiTeknologi
Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåterIntegrert i alle tema
De seks temaene er gjennomgående for alle trinn i Solaris 5–7.
Temaene er delt opp i ulike læringsløp. Læringsløpene bygger på hverandre på tvers av tema innen det enkelte trinn og innen hvert tema med progresjon fra 5. til 7.trinn.
Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter er ikke et eget tema, men er integrert i alle de seks temaene. Det sammen gjelder verdier og prinsipper for grunnopplæringen fra overordnet del og tverrfaglige tema.
Læringsløpene fordelt på team i Solaris 5–7
Tema i Solaris 5–7Solaris 5Solaris 6Solaris 7
Livet på jorda• Ville vekster
• Hvem spiser hva og hvem?
Jorda og universet
• Kjennetegn på liv
• Steinene forteller
Stoffer• Stoffene i og rundt oss
• Dyregrupper og særtrekk
• Fra tradisjonell kunnskap til vitenskap
• Biologisk mangfold
• Virveldyr
• Biologisk mangfold i nordområdene
• Sola og planetene• Landskapets hemmeligheter
• Stoffer i forandring
Energi og krefter• Skyv og drag• Energi har mange former
• Elektrisitet gir lys og varme
Kropp og helse• Blod og luft
• Store forandringer
• Stoffer reagerer
• Krefter i naturen
• Mat inn, avfall ut• Puberteten fortsetter
• Styring og kontroll i kroppen
Teknologi• Tingene rundt oss• Styring og kontroll• Systemene i og rundt oss
Bruk av gjennomgangsfigur
Vi har i Solaris 5–7 valgt å bruke en modell av karbonatomet som en
sentrale elementer. De ulike uttrykkene til karbonatomet blir presentert i innledningen til lærebøkene på hvert trinn. Vi bruker for eksempel karbonatomet til å gjøre elevene oppmerksom på når vi bruker modeller for å illustrerer noe vi ikke kan se, når det er noe som er ekstra viktig
Oppbygging av læreboka
Innholdet i læreboka er delt inn i seks tema som igjen består av ulike læringsløp. Læringsløpene bygger på hverandre og det er lagt opp til progresjon innen tema og læringsløp fra Solaris 5 til Solaris 7.
Hver læringsløp starter med et to-siders oppslag med spørsmål til elevene som kan brukes som inngang til tema til å hente fram elevenes forkunnskaper. Oppslaget består også av en kort beskrivelse av innholdet i læringsløpet, oppsummerer viktige ord og presenterer læringsmålene.
Læringsløpene består av fagtekster og ulike aktiviteter hvor elevene arbeider med forståelse av fagtekstene etter prinsippet les det, gjør det, si det, skriv det.
Hvert læringsløp avsluttes med sammendrag og aktiviteter knyttet til læringsløpet.
Oppbygning av lærerveiledning
Det er utarbeidet lærerveiledning til hvert læringsløp. Lærerveiledningen starter med læringsløpets rammer.
Rammer
Tidsbruk: 4–6 økter à 60 minutter
Nivå: 6. trinn
Læringsarena: inne og ute
GRF: muntlige, lese, skrive og digitale
KE: Energi og materie, Naturvitenskapelige praksiser
TT: Bærekraftig utvikling
Bygger på: læringsløpene Kjennetegn på liv, Stoffene i og rundt oss og Skyv og drag i Solaris 5 Samarbeid på tvers av fag: Matematikk og samfunnsfag (bærekraftig utvikling)
Eksempel på rammer fra lærerveiledning til læringsløpet Energi har mange former i Solaris 6.
GRF: grunnleggende ferdigheter
KE: kjerneelementer
TT: tverrfaglig tema
Mål
Videre inneholder lærerveiledningen en overordnet beskrivelse av læringsløpet som består av:
•Overordnet mål for læringsløpet
•Kompetansemål fra LK20 som læringsløpet bygger på
•Grunnleggende ferdigheter, progresjon, dybdelæring og begrepsinnlæring
•Læringsmål for læringsløpet
•Undervegsvurdering med beskrivelse av læringsmålet og tips til vurderingsaktiviteter som gjør elevenes tenking og måloppnåelse synlig
Oppstart
Hvert læringsløp starter med et oppslag med spørsmål som kan brukes til å engasjere elevene og hente fram forkunnskaper. Lærerveiledningen beskriver hvilke tidligere læringsløp det aktuelle læringsløpet bygger på og gir tips til lærer om hvordan bruke det første opplaget til å hente fram forkunnskaper og sikre god progresjon. Det er også tips til hvordan lærer kan bruke spørsmålene til elevene og innledende tekst som beskriver innholdet i læringsløpet.
Arbeid med læringsløpet
Lærerveiledningen inneholder forslag til hvordan du kan arbeide med læringsløpets tekster, illustrasjoner, undrespørsmål, karbonatomet som
ELEKTRISITET GIR LYS
Lærerveiledning
Se de elektriske kreftene
Du kan lage stasjoner med de tre aktivitetene på side 169 i læreboka. Be elevene lese teksten, gjennomføre aktivitetene på hver stasjon og lete etter bevis på at det virker en kraft.
Statisk elektrisitet
Forklaringen på statisk elektrisitet denne: den elektriske kraften som virker, selv om partiklene står stille. Dette er en forenkling. Partiklene står ikke helt stille, de vil bevege seg litt slik at partikler med ulik ladning vender seg mot hverandre. Men elektronene strømmer ikke i samme retning fra atom til atom slik det er når det går strøm i faste stoffer.
Eksempel på lærerveiledning til gjennomføring av aktiviteten
Se de elektriske kreftene i Solaris 6.
Oppsummere og avslutte læringsløpet
Hver læringsløpet avsluttes med sammendrag og aktiviteter. Lærerveiledningen gir tips til hvordan elevene kan bruke sammendraget undervegs eller til slutt i læringsløpet.
Didaktisk grunnlag for Solaris 5–7
I arbeidet med læreverket har vi basert oss på sentrale tema fra LK20:
Dybdelæring og progresjon
Vi har tatt utgangspunkt i Udirs’s kompetansebegrep og lagt til rette for Dybdelæring gjennom vekt på sentrale begreper, sammenhenger i fag og mellom fagområder, varierte arbeidsmåter og å bruke kjent kunnskap i nye og ukjente situasjoner. Eksempel på sentrale begreper er energi, partikler, modeller og systemer som elevene møter på ulike måter innen alle tema med progresjon fra 5. til 7.trinn.
Eksempel på progresjon i arbeid med modeller fra 5.–7.trinn. På 5.trinn skal elevene bruke modeller, på 6.trinn skal de diskutere og vurdere og på 7.trinn skal de bygge egne modeller.
BrukeDiskutere og vurdereBygge
Hvordan er partiklene plassert?
Hvordan beveger partiklene seg?
Hvordan er avstanden mellom partiklene?
Partiklene sitter på en fast plass i et mønster
Partiklene kan vibrere litt men må holde plassen sin
Partiklene sitter tett inntil hverandre
Partiklene er plassert tilfeldig
Partiklene kan bevege seg rundt hverandre
Partiklene sitter tett inntil hverandre
Partiklene er plassert tilfeldig
Partiklene er frie til å bevege seg i alle retninger
Partiklene er langt unna hverandre
Øve fagovergripende kompetanser
Gjennom ulike aktiviteter i hele læremiddelet får elevene øve på fagovergripende kompetanser og ferdigheter. I lærerveiledningen blir det framhevet hvilke grunnleggende ferdigheter elevene øver i ulike aktiviteter. Vi har også lagt vekt på at elevene skal få anledning til å utvikle sosiale ferdigheter i tråd med overordnet del. Læremiddelet inneholder aktiviteter hvor elevene får erfare og trene på problemløsing, samarbeid og diskusjoner og dermed også utvikle emosjonell og sosial kompetanse.
Utforskende arbeidsmåter
Gjennom hele læremiddelet har vi lagt vekt på utforskende arbeidsmåter med vekt på grunnleggende ferdigheter og naturvitenskaplige praksiser og tenkemåter. For eksempel skal elevene bruke, vurdere og lage modeller, gjøre observasjoner og samle data, lage forklaringer, analysere, vurdere og argumentere. Læremiddelet legger opp til den aktive elevene hvor elevene selv må søke kunnskap og samle data. Lærerveiledningen gir forslag til en rekke praktiske og utforskende aktiviteter i tillegg til de som er presentert i læreboka.
Underveisvurdering
Lærerveiledningen viser hvordan aktiviteter kan brukes til å gjøre elevenes tenking og måloppnåelse synlig og hvordan lærer kan bruke dette til veiledning og videre arbeid.
Ville vekster
Rammer
Tidsbruk: 4–6 økter à 60 minutter
Nivå: 5. trinn
Læringsarena: Inne og ute
GRF: muntlig, skriftlig, lesing, digitale
KE: Naturvitenskapelige prak siser og tenkemåter, Jorda og livet på jorda
TT: Bærekraftig utvikling
Mål
I arbeidet med Ville vekster vil elevene få et grunnlag for å forstå hvordan organismer deles inn i hovedgrupper og undergrupper. De vil også bli kjent med begrepet særtrekk. Særtrekk kan brukes til å plassere organismer i forskjellige grupper, men ikke alltid. Her forenkler vi og viser hvordan noen planters særtrekk kan brukes til å dele dem inn i familier. Elevene blir kjent med hvordan en plante er bygd opp, og med de forskjellige delene en plante består av. Elevene skal også forstå og bli i stand til å fortelle om hva som skjer når en plante formerer seg, og de forskjellige prosessene som er involvert fra blomst til pollinering, befruktning, utvikling av frø, frøspredning og til det vokser opp en ny plante.
Et av målene er at elevene skal får kjennskap til grunnleggende botaniske begreper og bruke dem når de formidler kunnskapen de etablerer når de arbeider med Ville vekster.
I fagfornyelsen skal elevene lære om hvordan naturvitenskapelig kunnskap er utviklet og utvikler seg gjennom tekster og aktiviteter om vitenskapsfolk som lever og har levd. Elevene får eksempler på hvordan naturvitenskapelig kunnskap er utviklet og utvikler seg ved at de leser tekster om vitenskapsfolk innen ulike fagfelt i Solaris 5–7 etter hvilket fagfelt de jobber innenfor, selv om det også er noen felles kjennetegn. Utvikling av naturvitenskapelig kunnskap er behandlet blant annet i Ville vekster, Kjennetegn på liv, Stoffene i og rundt oss, Steinene forteller.
Kompetansemål som læringsmålene bygger på
• gjøre rede for hvordan organismer kan deles inn i hovedgrupper,
GRF, progresjon, dybdelæring og begrepsinnlæring
Ville vekster gir en innføring i botanikk og begreper knyttet til deler av botanikken. Hensikten er å forstå hvordan vi kan gruppere planter etter likheter ved å observere og analysere ulike planter og plantedeler. Det er lagt opp til begrepslæring som en sentral del av dette læringsløpet og at elevene trener grunnleggende lese- og skriveferdigheter og muntlige og digitale ferdigheter. Det er en fordel om elevene også får anledning til å utforske ulike planter og plantedeler, gruppere dem etter egne observasjoner, for så å kontrollere sine grupperinger og observasjoner ut fra etablert botanisk systematikk.
Læringsmål
Når elevene har jobbet med Ville vekster, skal de kunne
• beskrive hvordan en blomsterplante er bygd opp
• gjøre rede for hvordan planter kan deles inn i familier
• fortelle hva som skjer når en plante formerer seg
VILLE VEKSTER
Underveisvurdering
På Utdanningsdirektoratets nettsider (Udir.no) kan du søke
gode tips til vurdering.
Læringsmålet: Beskrive hvordan en blomsterplante er bygd opp Målet er at elevene skal bli kjent med de ulike plantedelene, trene på
snakker og skriver om planter.
Eksempel på vurderingsaktivitet:
• Aktivitetene på side 29 i læreboka.
Læringsmålet: Gjøre rede for hvordan planter kan deles inn i familier Målet er at elevene aktivt skal bruke begrepene knyttet til blomsterdeler, og ved hjelp av plantenes likheter plassere dem i felles grupper eller familier.
Eksempler på vurderingsaktiviteter:
• Aktiviteten side 13 i læreboka.
• Aktiviteten side 30 i læreboka.
Læringsmålet: Fortelle hva som skjer når en plante formerer seg Med bakgrunn i blomstenes deler skal elevene kunne fortelle om pollinering, befruktning, ulike frukter og frøspredning. Det er lagt vekt på begrepsinnlæring og inndelingen av frukter, botanisk sett.
Eksempler på vurderingsaktiviteter:
• Aktiviteten side 23 i læreboka.
• Aktivitetene sidene 31 og 32 i læreboka.
Oppstart
Teksten, de viktige ordene, læringsmålene og spørsmålene i boblene gir en forsmak på hva læringsløpet Ville vekster handler om. Ved å bruke spørsmålene kan du få et inntrykk av om elevene har forkunnskaper, og om de allerede har et vokabular de kan bruke når de samtaler rundt spørsmålene. La dem bli bevisst på at de har forkunnskaper. forkunnskaper. Her er noen forslag til spørsmål du kan bruke:
• Hva er en vekst?
• Hva er en vill vekst?
• Har alle planter blomster?
• Hva er et frø?
• Hva er en frukt?
Ville vekster til nytte
Her kan du ta utgangspunkt i elevenes forkunnskaper. Hvilke planter i naturen kjenner de til som er spiselige? La elevene jobbe med Hva ville du gjort?. Det kan det være nyttig å ha en felles gjennomgang av listene elevene lager, så de kan dele kunnskapene. Sensommer og høst er en tid det er mye som kan høstes ute.
Spiselige vekster
i nærmiljøet. Det er viktig å være klar over at det lever en del giftige planter i Norge. Snakk med elevene før dere går ut, og fortell dem at det alltid er viktig å vite hva de har funnet, før de smaker på en plante.
Dere kan for eksempel i fellesskap gå gjennom spiselige bær som det
giftige planter, frukter og sopp på Helse Norge (helsenorge.no) og søk giftinformasjonen. Du behøver ikke logge inn før du gjør dette søket.
Nyte og nytte
og hvilken nytte vi har av dem. Bruk gjerne materialer i klasserommet som kan spores tilbake til for eksempel gran, furu eller eik. Mange bruker hygieneartikler med duft, og disse har opprinnelig blitt tilsatt uttrekk fra velduftende planter, for eksempel liljekonvall i eau de cologne og furu i grønnsåpe. Planter til medisinsk bruk møter elevene i Solaris 6
Plantedelene
Ta elevene med ut og samle inn noen blomsterplanter. Det er viktig å gjøre elevene oppmerksomme på at de ikke skal ta med rota når de samler planter. Orkideer skal de heller ikke plukke, da mange av dem er fredet i Norge.
Geitrams
Planten på side 6 i læreboka er en geitrams. Den er også brukt som modellplante for plantedelene på sidene 10 og 11 i læreboka. Det er
dere begynner med dette læringsløpet i starten av skoleåret. Du kan
søker den opp i Artsdatabanken på Internett. Det kan også være lurt å konsentrere innsamlingen om planter fra plantefamiliene som er presentert i dette læringsløpet:
• Skjermplantefamilien
• Kurvplantefamilien
• Erteblomstfamilien
• Fiolfamilien
• Rosefamilien
• Soleiefamilien
forskjellige delene en plante består av. De kan bruke beskrivelsene og
Alle planter tilhører en familie
Hvis klassen har vært ute og samlet inn noen blomsterplanter, kan det
eller kyst.
Plantefamiliene som er nevnt i Solaris 5, er vanlige over hele Norge, men
Flora
til en plante som er helt lik, eller som ligner. For å være helt sikker på en art må vi nøkle oss fram til arten. Dette kan være komplisert. Det viktigste nå er at elevene får arbeide med prinsippene som ligger til grunn for å bestemme planter. Artsdatabanken har et hjelpemiddel som heter Artsorakelet . Det kan være til hjelp å bruke det, også fordi elevene kan trene digitale ferdigheter ved å laste opp foto, få svar og vurdere svart. Det er ikke alltid riktig, så treffene må kontrolleres opp mot sikre kilder før de plasserer planten i for eksempel familie.
Plantesamling
Elevene kan også lage sine egne plantesamlinger (herbarier). Det
digitalt der elevene legger inn bilder i en digital plantebok, eller på en tradisjonell, vitenskapelig måte, hvor plantene blir presset. Da må plantene tørkes i for eksempel avispapir under press og monteres på egne ark. Uansett hvilken metode man velger, er det viktig at plantene merkes med navn (gjerne også det latinske navnet), hvor og når den er funnet, og navnet til den som har funnet planten. Planter som er fredet, rødlistearter og planterøtter skal ikke samles inn til herbarier.
kopieringsoriginal til Lag et herbarium på bokmål, og på side 108 på nynorsk.
Forslag til praktiske aktiviteter
Lag et herbarium
Kopier aktiviteten Lag et herbarium til elevene.
Du trenger:
• Vanlige A4-papirark
• Litt tykkere A4- papirark til å montere plantene på
• Gamle aviser
• Noen tunge bøker
• Tynne papirstrimler
• Lim
Du gjør:
• Legg planten på et vanlig papirark.
• Vær nøye med at planten ligger pent, og at du har med både stengel, blader og blomst.
• Legg arket med planten inne i en gammel avis.
•
• tunge bøker oppå.
• Etter noen dager bør du sjekke avispapiret. Om det er fuktig, skifter du avispapir.
• Når planten er helt tørr, kan du ta den forsiktig ut og legge den på et litt tykkere papirark.
• Klipp til tynne papirstrimler som du bruker til å lime fast planten
• Skriv på navnet på planten, også latinsk navn, hvor og når den er funnet, og navnet på den som har samlet planten.
Hvilke planter hører til samme familie?
Aktiviteten går ut på at elevene skal plassere to og to planter i samme familie på bakgrunn av kjennetegn. Navn på familiene forventes ikke, her er det prinsippet om felles likshetstrekk.
Rødkløver og hvitkløver – erteblomstfamilien
Løvetann og prestekrage – kurvplantefamilien
Hundekjeks og fjellkvann – skjermplantefamilien
Plantefamiliene
Skjermplantefamilien Kurvplantefamilien Erteblomstfamilien Fiolfamilien
Rosefamilien Soleiefamilien
plantefamiliene – og gjerne andre også. Elevene bør få muligheten til å arbeide systematisk med kjennetegnene i familiene. De kan for eksempel lage en presentasjon hvor de bruker bilder, tegninger og tekster til å vise hva de har lært.
Fra blomst til frø
hva har skjedd imellom der? Bruk gjerne litt tid på å kartlegge hvilke oppfatninger elevene har, og hvordan de setter sammen blomsterdelene, pollinering, befruktning og frøspredning. Hent opp igjen begrepene arr, griffel, fruktknute, pollenbærer og pollenknapp. Det er viktig å vektlegge forskjellene på pollenspredning og frøspredning da undersøkelser har vist at elever gir uttrykk for at det er utfordrende å vite forskjell på disse prosessene.
Pollinering
Noen tips for å gi elevene en bedre forståelse av disse begrepene er å elevene kan undersøke plantedeler med lupe eller forstørrelsesglass.
inneholder plantens sædceller, er nok ukjent. Pollen må spres ved hjelp av insekter eller vind. Det er viktig at elevene får kunnskap om at pollinatorer ikke bare er humler og bier, men også biller, mygg,
kakaoblomsten. Veldig mye av den plantebaserte maten vi spiser, blir pollinert av insekter (gressarter som ulike kornsorter blir vindpollinert). Noen plantearter har blomster som består av både hannlige og hunnlige deler, mens andre plantearter er hannplanter eller hunnplanter. Eksempler på plantearter som har hann- og hunnplanter, er selje, osp, molte og rød jonsokblom.
Planter og vinden
Vindpollinerte arter har gjerne små, unnselige blomster, og for at pollen skal treffe arret, må det være store mengder av den fordi mye pollen går til spille på veien. Når det er store mengder pollen, er også muligheten for at noen kan utvikle allergi, mye større enn om plantene produserer lite pollen, som for eksempel insektpollinerte planter.
Befruktning
La elevene diskutere hva de ser i illustrasjonen på side 24 i læreboka, gjerne i par, før de leser teksten. Elevene kan gjerne bruke denne teksten som modell og forklare hva som skal til for at vi skal få et eple. På Aunivers.no kan dere se en animasjon som viser pollinering og befruktning.
Frøspredning
En passende aktivitet når man jobber med denne delen, er å la elevene samle inn og undersøke frukter med frø fra ulike planter (inklusive trær).
rundt hvordan frøene spres, basert på hvordan de ser ut.
Hva er en frukt?
Hva vi i dagligtale sier er en frukt, er ikke nødvendigvis det samme botanikere mener med en frukt. Dessuten er frukt, botanisk sett, delt
Bildeteksten på side 23 er feil i Solaris 5, første opplag. Den skal være Gress og furu har vindpollinering
På side 27 i Solaris 5, første opplag, er det en feil i bildeteksten. Det er eikenøtter og ikke hasselnøtter på bildet.
Elevene kan gjerne få en oppgave hvor de for eksempel går i fruktog grøntavdelingen i nærbutikken og sorterer det de ser etter den botaniske inndelingen. Dere kan også bruke matplantene som er nevnt i aktiviteten Plantefamilier på side 30 i læreboka, og bestemme hva slags frukter det er. Kålrot, potet og gulrot blir unntakene, men da kan dere jo snakke om ordet rotfrukter og hvordan det henger sammen med hva elevene nå kan om hva som er en frukt.
Sammendrag
Elevene kan bruke sammendraget til å forklare de kursiverte ordene. Så kan de skrive en tekst eller lage en digital presentasjon med for eksempel animasjoner, hvor de forteller hva som skjer når en plante formerer seg, fra blomstring til frøet som vokser opp til et nytt individ. I presentasjonen må de bruke begrepene de allerede har forklart.
Aktiviteter
Uteaktiviteter som omhandler planter og plantenes blomster egner seg godt i starten av et skoleår. Benytt anledningen til å gå ut og samle inn ulike planter mens de fremdeles har blomster, bær, nøtter og andre
smak), stille spørsmål og samtale om hva de erfarer.
Planten
Artsdatabanken ved søke på Internett.
Avslutning av læringsløpet
Læringsløpet kan oppsummeres ved at elevene for eksempel lager en utstilling av konkreter de har laget mens de har jobbet med læringsløpet. De kan for eksempel invitere et annet klassetrinn til utstillingen, og foresatte kan for eksempel inviteres i forbindelse med klassemøte.
Kjennetegn på liv
Rammer
Tidsbruk: 3–4 økter à 60 minutter
Nivå: 5. trinn
Læringsarena: inne og ute
GRF: muntlig, skriftlig og lesing
KE: Jorda og livet på jorda, Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter
Mål
I arbeidet med Kjennetegn på liv legger vi grunnlaget for at elevene skal forstå hvilke forutsetninger som må være oppfylt for at liv kan eksistere. Dette er kunnskap som vi bygger på i andre læringsløp i Solaris 5–7 Hvis eleven forstår hva som skal til for å opprettholde livsfunksjoner, kan de blant annet lettere forstå hva som er funksjonen og hensikten med de ulike organene i kroppen. De vil også lettere kunne forstå bakgrunnen for næringsnettene og at planter utgjør grunnbjelken i alle næringsnett fordi de er de eneste organismene som kan lage sine egne næringsstoffer. Det å se slike sammenhenger vil også gjøre elevene bedre i stand til å forstå hvordan organismer er avhengig av hverandre og av miljøet rundt seg. Slik kan vi legge til rette for dybdelæring og for forståelse av det tverrfaglige temaet Bærekraftig utvikling
I fagfornyelsen skal elevene lære om hvordan naturvitenskapelig kunnskap er utviklet og utvikler seg gjennom tekster og aktiviteter om vitenskapsfolk som lever og har levd. Elevene får eksempler på hvordan naturvitenskapelig kunnskap er utviklet og utvikler seg ved at de leser tekster om vitenskapsfolk innen ulike fagfelt i Solaris 5–7.
etter hvilket fagfelt de jobber innenfor, selv om det også er noen felles kjennetegn. Utvikling av naturvitenskapelig kunnskap er behandlet blant annet i Ville vekster, Kjennetegn på liv, Stoffene i og rundt oss, Steinene forteller
Kompetansemål som læringsmålene bygger på
• gi eksempler på hvordan naturvitenskapelig kunnskap er utviklet og utvikler seg
• gjøre rede for jordas forutsetninger for liv og sammenligne med andre himmellegemer i universet
GRF, progresjon, dybdelæring og begrepsinnlæring
Kjennetegn på liv gir en innføring i hva som skal til for at vi kan si at noe er levende. Hensikten er å gi elevene noen kjennetegn som kan hjelpe dem til å argumentere for at noe er levende og noe annet ikke er det. Læringsløpet bidrar til dybdelæring, begrepsinnlæring og progresjon ved å introdusere grunnleggende begreper og ved at elevene arbeider gjør det, si det, les det, skriv det. Det er en fordel om elevene også får anledning til å utforske ulike levende og ikke levende organismer og gjenstander, gruppere dem etter egne observasjoner, for så å kontrollere sine grupperinger og observasjoner og bruke disse til å argumentere for om de er levende eller ikke levende.
Læringsmål
Når du har jobbet med Kjennetegn på liv, skal du kunne
•
• fortelle om sola som energikilde
• fortelle om hvorfor vann og næringsstoffer er viktige for livet på jorda
Underveisvurdering
På Utdanningsdirektoratets nettsider (Udir.no) kan du søke gode tips til vurdering.
Læringsmålet: Gjøre rede for hva det betyr at noe er levende Målet er at elevene skal utforske og gjennom egne erfaringer kunne gjøre rede for kriterier som ligger til grunn for liv.
Eksempler på vurderingsaktiviteter:
• Aktiviteten side 39 i læreboka.
• Aktiviteten side 43 i læreboka.
• Er en sopp levende? side 53 i læreboka.
Læringsmålet: Fortelle om sola som energikilde
Sola, som er en stjerne, er vår viktigste energikilde. Elevene møter begrepet energikilde i mange sammenhenger, her er målet at elevene skal få et bevisst forhold til sola og solas betydning for alt liv på jorda. Sola som driver av fotosyntesen, står sentralt.
Eksempel på vurderingsaktiviteter:
• Energikilde side 54 i læreboka.
Læringsmålet: Fortelle om hvorfor vann og næringsstoffer er viktige for livet på jorda
I tillegg til fotosyntese er tilgang på vann og næringsstoffer grunnleggende for liv. Målet er at elevene skal forstå at det ikke bare er arten mennesket som trenger mat og vann, men alle levende organismer gjør det – fra den minste encellede organismen og oppover til den største organismen, blåhvalen.
Eksempler på vurderingsaktiviteter:
• Må ha det! side 53 i læreboka.
• Hvor lenge kan vi klare oss uten mat og vann? side 55 i læreboka.
• Van Helmonts forsøk side 55 i læreboka.
kopieringsoriginal til Hva trenger karsefrø for å spire og gro på bokmål, og på side 110 på nynorsk.
Oppstart
Bruk spørsmålene på side 36 i læreboka til å hente fram elevenes forkunnskaper. La dem bli bevisst på at de har forkunnskaper. Den utenomjordiske forskeren er innført for at eleven skal kunne se jorda utenfra. Hva ville de selv sett etter dersom de kom til en fremmed planet og skulle
kan forskeren vite at en plante er levende, mens en stein ikke er det.
Forslag til utforskende aktivitet
Hva trenger karsefrø for å spire og gro?
Dette er en aktivitet dere kan ha gående mens dere jobber med læringsløpet. Karse vokser raskt til grønne spirer og er derfor motiverende å følge med på. Men det er viktig at frøene får alt de trenger.
Fortell elevene at når en gjør vitenskapelige forsøk, er det viktig at alt er så likt som mulig for hvert forsøk. De bør bare forandre på én ting om gangen. Dette kalles en variabel. Ordet er ikke brukt i Solaris 5, men vi innfører dette i Solaris 6 . I tabellen lenger ned kan du se eksempler på variabler elevene kan endre på. I en av pottene bør karsefrøene få alt, slik at elevene kan sammenligne de andre forsøkene med dette. Denne potta er det vi kaller en kontroll.
I forkant av forsøket bør elevene stille hypoteser som er gjetninger, forklaringer eller forventninger om hva som vil skje, og som er begrunnet i kunnskap.
En måte å gjøre forsøket på er at klassen deles i grupper, og at én og
om på forhånd. Det er også mulig at alle gruppene gjør for eksempel fem forskjellige forsøk, slik at de kan sammenligne dem i etterkant.
Det er også veldig spennende å la elevene utvide forsøket. La dem
skal dyrke fram på best mulig måte. Da må de ta med erfaringene fra første forsøk inn i andre forsøk.
Før dere starter:
• Skriv en liste over hva karsefrøene trenger for å spire og vokse.
• Hvordan vil dere utføre eksperimentet?
• Skriv i en tabell det dere vil undersøke Se eksemplet nedenfor.
• Skriv hva dere tror skjer med frøene i de ulike tilfellene. Begrunn med hva dere vet om hva frøene trenger.
Dere trenger (for eksempel) dette:
• En pakke karsefrø
• Potter eller eggeglass
• Bomull
• Jord
• Vann
• Dagslys
• En skoeske med lokk (til å dyrke karse i mørket)
• Et syltetøyglass eller lignende med lokk (til å dyrke karse uten luft)
Dere gjør:
• I én potte får frøene alt de trenger (kontroll).
• I de andre pottene får frøene bare det dere har bestemt at de skal få.
• Observer hva som skjer i hver potte hver dag til kontrollpotta har vokst seg stor.
• Noter hva som skjer i de ulike pottene.
• Hva har skjedd i pottene?
• Forklar det dere har observert, og fortell om det stemte med det dere trodde skulle skje.
• Hva har dere lært av forsøket?
Observasjon 1Observasjon 2Observasjon 3
Variabel (det du forandrer på)
Får jord, vann, luft og lys (kontroll)
Ikke jord
Ikke vann
Ikke luft
Ikke dagslys
Høyde
Beskrivelse eller bilde av planteneHøyde
Beskrivelse eller bilde av planteneHøyde
Beskrivelse eller bilde av plantene
Hva er liv?
For at elevene skal gjøre egne erfaringer, skal de sette seg inn i hvordan vi kan betrakte jorda og livet på jorda fra «utsiden», ved å gjøre en utforskende aktivitet.
Forslag til utforskende aktivitet
Hva er levende?
Dette er en utforskende oppgave der elevene selv må tenke på hva
to og to sammen. Her er det viktig at du engasjerer elevene til å tenke på kjennetegn som gjør at de kan skille mellom det som er ikke-levende og det som er levende på illustrasjonen. Gå rundt og lytt til hva elevene snakker om. Hjelp dem gjerne videre eller utfordre dem med nye spørsmål for å sikre at de kommer fram til gode kjennetegn. Hvis de for eksempel
dette kjennetegnet også kan brukes på meitemarken. Hvis en meitemark er levende fordi den kan bevege seg, hva da med robotgressklipperen?
ett kjennetegn for å avgjøre om noe er levende eller ikke. La elevene lage en liste eller et tankekart om Hva er liv? som de kan bruke videre. Fortell elevene at dette med kjennetegn på liv er noe forskere jobber med hele enige om (se Hva er kjennetegn på liv? side 40 i læreboka).
KJENNETEGN
Hva kjennetegner liv?
Her er det viktig at du får fram at dette ikke er en fullstendig liste over kjennetegn eller kriterier. Du bør understreke at dette er et vanskelig spørsmål for forskere også, og at de fortsatt er uenige om hvilke kjennetegn som skal stå på listen. Det er noe av det morsomste og mest spennende med naturvitenskap at det er så mange utfordringer og spørsmål som ikke har svar!
gjerne utfordre elevene til å komme med andre eksempler. Ved å gi rike eksempler utvider de dybdeforståelsen sin:
•Hvordan blir for eksempel en plante kvitt avfallsstoffer?
• Er ild levende?
Her må elevene bruke argumenter for å overbevise forskeren om at ild ikke er levende. Ild kan oppfylle alle kjennetegnene på listen. Vi kan argumentere med at
•ilden trenger næring fordi den er avhengig av ved eller annet materiale for å brenne
•ild trenger oksygen, i likhet med levende organismer
•ild produserer avfallsstoffene karbondioksid og vann som slippes ut i lufta
•ild kan reagere med å blusse opp hvis man blåser på den
•ild kan vokse ved å spre seg utover, for eksempel slik en liten gnist kan bli til en stor skogbrann
•
•ild kan ikke få avkom selv om ild kan vokse
•ild reagerer egentlig ikke på en påvirkning
Lytt til hva elevene sier. Støtt dem og hjelp dem til å fortelle hva de
kunne utelukke ild som levende. Hvilke kjennetegn bør det i tilfelle være?
Forslag til diskusjonsaktiviteter
Hva er kjennetegn på liv?
du kopieringsoriginaler til aktivitetene på bokmål, og på sidene 112 og 114 på nynorsk.
Kopier aktiviteten til elevene.
Hva er levende?
er å påstå noe med begrunnelse (Toulmin i Mork og Erlien, 2017). Man bruker gjerne faktaopplysninger for å underbygge argumentasjon, samt
Eksempler på argumenter kan være:
•En måke er levende. Den spiser, bæsjer og kan bevege seg.
•Robotgressklipperen er ikke levende. Den kan ikke vokse og ikke formere seg. Selv om den kan bevege seg, er det bare når den har blitt startet av et menneske.
Hva må til for at noe kan leve?
Be elevene skrive ned hva de mener de absolutt trenger for å holde seg i live. Be dem gjerne tenke videre på hva andre dyr eller planter trenger. Hva trenger en katt, en hund eller en kanin for å overleve? Og hva må planten i vinduskarmen ha for å holde seg levende? Flere elever vil sikkert komme opp med energi.
Energi
Begrepet energi blir utypet i Solaris 6 . I Solaris 5 knyttes energi i første rekke til sola som energikilde, fotosyntese og næringsstoffer for å opprettholde liv. I læringsløpet Hvem spiser hva og hvem? blir energi knyttet til næringskjedene og næringsnettene.
Plantene lager næringsstoffer – fotosyntese
Her er det bare det overordnete prinsippet for fotosyntese som det er viktig at elevene får med seg, nemlig det at fotosyntese gjør planter i stand til å lage sine egne næringsstoffer ved hjelp av energi fra sola. Merk at planter også tar opp oksygen, slik at planter også oppfyller kjennetegnet på liv som er å ta opp oksygen. Dette oksygenopptaket skjer hele tiden, da plantene, som alle andre organismer trenger oksygen til celleånding.
Næringsstoffer og vann
Forslag til praktisk aktivitet
Blomsterbuketten
Aktiviteten på side 54 i læreboka vil gi elevene konkrete erfaringer
Forslag til diskusjonsaktivitet
Hvor lenge kan vi klare oss uten mat og vann?
Når elevene gjør aktiviteten på side 55 i læreboka får de erfaring om viktigheten av vann og næring for å holde liv i en organisme,
Planeten jorda har det som skal til
Forslag til diskusjonsaktivitet
En planet med liv
om liv på jorda og liv på andre planeter på nettsidene Nysgjerrigper.no, søk Liv på jorda, og Romsenter.no, søk Livet i rommet.
Hvordan vet vi det?
Elevene skal lære om hvordan naturvitenskapelig kunnskap er utviklet og utvikler seg gjennom tekster og aktiviteter om vitenskapsfolk som lever og har levd. I læringsløpet Kjennetegn på liv er det Johann
Johann Baptista van Helmont
naturvitenskapelig kunnskap er utviklet og utvikler seg. Når du forteller eksempler fra vitenskapshistorien, er det viktig å prøve å se virkeligheten i lys av datidens kunnskap. Van Helmont var opptatt av å være etterrettelig og å gjøre nøyaktige målinger. Eksperimentet hans om veksten til et piletre er regnet for å være ett av de første kvantitative forsøkene om plantevekst, og det er regnet for en milepæl
om hvordan vi kan gjøre vitenskapelige forsøk. Det er viktig å være systematisk og gjøre nøyaktige målinger. Likevel var det altså et hull i forsøksoppsettet hans på grunn av kunnskap van Helmont ikke hadde. Selv om van Helmont var den som introduserte ordet gass, var det ikke kjent på van Helmonts tid at planter kan ta opp gasser fra lufta. Dette kan også brukes som utgangspunkt til å diskutere om det kan være lignende situasjoner i dag der det er noe er ukjent i vitenskapen, og som forskerne derfor ikke kan vite om.
Sammendrag
Elevene kan bruke sammendraget til å forklare de kursiverte ordene. Så kan de skrive en tekst hvor de bruker disse ordene aktivt. Teksten kan gjerne være til en elev på 4. trinn eller til en voksen.
Aktiviteter
Ukjente og vanskelige ord
viktig at de får muligheten til å diskutere ordene og bygge en forståelse av dem. Mange av ordene møter de igjen senere.
Er en sopp levende?
Mange elever både spiser sopp og har vært på sopptur. Hva tenker de om sopp? Sopp er verken plante eller dyr. De tilhører et eget rike, soppriket, som genetisk står nærmere dyreriket enn planteriket.
Avslutning av læringsløpet
til at elevene kan bruke kunnskapen de har tilegnet seg gjennom læringsløpet. Ta gjerne med noen gjenstander og organismer og be argumenter for hvorfor de mener det de gjør. Dersom dere gjorde forsøket med karsefrø, kan dere også ta opp igjen dette forsøket og diskutere resultatene av forsøkene i lys av det elevene har lært om forutsetninger for liv gjennom læringsløpet.
Kilder
• Aarnes, H. (13. august 2019) Fotosyntese. Store norske leksikon.
• Britannica Kids. Living things.
• Gabbatiss, J. (2. januar 2017) BBC.com: There are over 100
• Mork, S. M. og Erlien, W. (2017) Språk, tekst og kommunikasjon i naturfag. Oslo: Universitetsforlaget.
• Wikipedia (6. februar 2021) Johann Baptista von Helmont.
Blod og luft
Rammer
Tidsbruk: 5–7 økter à 60 minutter
Nivå: 5. trinn
Læringsarena: Inne
GRF: muntlig, skrive, regne, lese og digitale
KE: Kropp og helse, Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter
TT: Folkehelse og livsmestring
Bygger på: læringsløpet Kjennetegn på liv Samarbeid på tvers av fag: Kroppsøving, Kunst og håndverk, Matematikk
Mål
I dette læringsløpet skal elevene bli kjent med hvordan en organisme er bygd opp av organer og organsystemer. De skal kunne forklare hvordan organsystemene utfører oppgaver som skal til for at organismen skal kunne leve. Det er et mål at elevene skal kunne gjøre rede for hvorfor vi har et sirkulasjonssystem og et luftveissystem, hvilke organer som utgjør systemene, og hvordan de fungerer. Videre er det et mål at eleven skal kunne bruke kunnskapen om de to systemene og gjøre rede for hvordan de virker sammen.
Kompetansemål som læringsmålene bygger på
• gjøre rede for noen av kroppens organsystemer og beskrive hvordan systemene virker sammen
GRF, progresjon, dybdelæring og begrepsinnlæring
Elevene trener muntlige ferdigheter gjennom å delta på presentasjoner med naturfaglig innhold basert på arbeid med å lage tegninger og modeller. De trener skriftlige ferdigheter ved å forklare fagbegreper gjennom arbeid med
sammensatte tekster. Elevene skal hente informasjon fra andre kilder Solaris 5, og de vil gjennom søk på Internett trene digitale ferdigheter
ved å introdusere grunnleggende begreper om sirkulasjons- og
prinsippet gjør det, si det, les det, skriv det. System er et grunnleggende prinsipp i naturfag og utgangspunkt for å kunne forklare en rekke sammenhenger. Grunnleggende systembegreper er sentralt for å kunne arbeide videre med kroppens systemer i Solaris 6 og Solaris 7.
Læringsmål
Når elevene har jobbet med Blod og luft , skal de kunne
• forklare hva et organ og et organsystem er
• gjøre rede for sirkulasjonssystemet og luftveissystemet
• beskrive hvordan sirkulasjonssystemet og luftveissystemet virker sammen
Underveisvurdering
På Utdanningsdirektoratets nettsider (Udir.no) kan du søke gode tips til vurdering.
Læringsmålet: Forklare hva et organ og et organsystem er Elevene skal få kunnskap om hvordan organer og organsystemer er nødvendige for at en organisme skal leve. Systemene ivaretar funksjonene som trengs for at organismen skal være i live.
Eksempler på vurderingsaktiviteter:
• Ordkart side 80 i læreboka.
• Viktige ord side 81 i læreboka.
Naturfag for 5.–7. trinn
Solaris 5–7 knytter naturfaget tett opp til elevenes hverdag. Læremiddelet gir muligheter for differensiering og dybdelæring gjennom gode forklaringer, åpne spørsmål og varierte aktiviteter som kan utføres både ute og inne.
Når elevene arbeider med tekst og utforskende aktiviteter, får de kunnskap om naturen, naturfenomenene, sin egen kropp og teknologi.
Målet er at elevene skal forstå hvordan naturfagene angår dem.
I lærerveiledningen viser Solaris 5–7 til andre fag for å oppfordre til tverrfaglig samarbeid.
Læremiddelet Solaris 5–7 består av:
· Lærebok
· Digitalbok
· Solaris 5–7 Digital
· Lærerveiledning
Digitalt innhold finner du på Aunivers.no