BRAATEN | EIKESETH | DRØIVOLDSMO LESUND | VOLL
Om Solaris 5–7
Oppbygning av læremiddelet Solaris 5–7
Solaris 5-7 bygger på LK20 og kjerneelementene i LK20 er grunnlaget for de seks temaene som Solaris 5-7 er delt inn i:
Kjerneelement
Jorda og livet på jorda
Energi og materie
Kropp og helse
Teknologi
Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter
Tema i Solaris 5-7
Livet på jorda
Jorda og universet
Stoffer Energi og krefter
Kropp og helse
Teknologi
Integrert i alle tema
De seks temaene er gjennomgående for alle trinn i Solaris 5–7
Temaene er delt opp i ulike læringsløp Læringsløpene bygger på hverandre på tvers av tema innen det enkelte trinn og innen hvert tema med progresjon fra 5 til 7 trinn
Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter er ikke et eget tema, men er integrert i alle de seks temaene . Det sammen gjelder verdier og prinsipper for grunnopplæringen fra overordnet del og tverrfaglige tema .
Læringsløpene fordelt på team i Solaris 5–7
Tema i Solaris 5–7 Solaris 5 Solaris 6 Solaris 7
Livet på jorda• Ville vekster
• Hvem spiser hva og hvem?
Jorda og universet
Stoffer
Energi og krefter
• Kjennetegn på liv
• Steinene forteller
• Stoffene i og rundt oss
• D yregrupper og særtrekk
• Fra tradisjonell kunnskap til vitenskap
• Biologisk mangfold
• Sola og planetene
• Stoffer i forandring
• Skyv og drag• Energi har mange former
• Elektrisitet gir lys og varme
Kropp og helse• Blod og luft
• Store forandringer
Teknologi
• Tingene rundt oss
• Mat inn, avfall ut
• Virveldyr
• Biologisk mangfold i nordområdene
• Landskapets hemmeligheter
• Stoffer reagerer
• Krefter i naturen
• Puberteten fortsetter
• St yring og kontroll i kroppen
• Styring og kontroll• Systemene i og rundt oss
Bruk av gjennomgangsfigur
Vi har i Solaris 5–7 valgt å bruke en modell av karbonatomet som en gjennomgangsfigur for å trekke fram og gjøre ekstra oppmerksom på sentrale elementer . De ulike uttrykkene til karbonatomet blir presentert i innledningen til lærebøkene på hvert trinn . Vi bruker for eksempel karbonatomet til å gjøre elevene oppmerksom på når vi bruker modeller for å illustrerer noe vi ikke kan se, når det er noe som er ekstra viktig eller for å stimulere til refleksjon over det de har lært.
Oppbygging av læreboka
Innholdet i læreboka er delt inn i seks tema som igjen består av ulike læringsløp Læringsløpene bygger på hverandre og det er lagt opp til progresjon innen tema og læringsløp fra Solaris 5 til Solaris 7.
Hver læringsløp starter med et to-siders oppslag med spørsmål til elevene som kan brukes som inngang til tema til å hente fram elevenes forkunnskaper . Oppslaget består også av en kort beskrivelse av innholdet i læringsløpet, oppsummerer viktige ord og presenterer læringsmålene .
L æringsløpene består av fagtekster og ulike aktiviteter hvor elevene arbeider med forståelse av fagtekstene etter prinsippet les det, gjør det, si det, skriv det
Hvert læringsløp avsluttes med sammendrag og aktiviteter knyttet til læringsløpet
Oppbygning av lærerveiledning
Det er utarbeidet lærerveiledning til hvert læringsløp . Lærerveiledningen starter med læringsløpets rammer
Rammer
Tidsbruk: 4–6 økter à 60 minutter
Nivå: 6 trinn
Læringsarena: inne og ute
GRF: muntlige, lese, skrive og digitale
KE: Energi og materie, Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter
TT: Bærekraftig utvikling
Bygger på: læringsløpene Kjennetegn på liv, Stoffene i og rundt oss og Skyv og drag i Solaris 5 Samarbeid på tvers av fag: Matematikk og samfunnsfag (bærekraftig utvikling)
Eksempel på rammer fra lærerveiledning til læringsløpet Energi har mange former i Solaris 6.
GRF: grunnleggende ferdigheter
KE: kjerneelementer
TT: tverrfaglig tema
Mål
Videre inneholder lærerveiledningen en overordnet beskrivelse av læringsløpet som består av:
• O verordnet mål for læringsløpet
• Kompetansemål fra LK20 som læringsløpet bygger på
• Grunnleggende ferdigheter, progresjon, dybdelæring og begrepsinnlæring
• L æringsmål for læringsløpet
• Undervegsvurdering med beskrivelse av læringsmålet og tips til vurderingsaktiviteter som gjør elevenes tenking og måloppnåelse synlig
Oppstart
Hvert læringsløp starter med et oppslag med spørsmål som kan brukes til å engasjere elevene og hente fram forkunnskaper . L ærerveiledningen beskriver hvilke tidligere læringsløp det aktuelle læringsløpet bygger på og gir tips til lærer om hvordan bruke det første opplaget til å hente fram forkunnskaper og sikre god progresjon . Det er også tips til hvordan lærer kan bruke spørsmålene til elevene og innledende tekst som beskriver innholdet i læringsløpet .
Arbeid med læringsløpet
Lærerveiledningen inneholder forslag til hvordan du kan arbeide med læringsløpets tekster, illustrasjoner, undrespørsmål, karbonatomet som gjennomgående figur og praktiske aktiviteter. Du vil også finne tips til gjennomføring og faglige forklaringer til de fleste aktivitetene.
ELEKTRISITET GIR LYS OG VARME
Se de elektriske kreftene
Husker du at den elektriske kraften er en av de mystiske kreftene som virker på avstand? Den elektriske kraften er usynlig, men vi kan se at den virker. Gjør noen av aktivitetene og observer hva som skjer.
Du trenger:
• Tråd • Litt pepper
• A4-ark
• To ballonger
• To sugerør av plast
Du gjør:
• Heng to oppblåste ballonger i hver sin tråd, ganske nær hverandre, men ikke helt inntil. Gni ballongene mot hverandre (eller mot genseren din). La ballongene henge trådene og se hva som skjer.
• Gni en ballong mot håret og prøv å få den til å henge fast taket eller på veggen.
• Skru på vannet, gni en ballong mot håret eller genseren og hold den inntil vannstrålen.
• Ta litt pepper på et papir, gni en ballong mot håret eller en genser og hold den over pepperen.
• Heng et sugerør i en tråd. Gni et annet sugerør på genseren og hold det inntil sugerøret som henger tråden. Bruk observasjonene og diskuter hvilke bevis vi har for den elektriske kraften.
Når du observerer, bruker du sansene til å få informasjon om noe.
Fenomenene du har observert, kaller vi statisk elektrisitet. Vi sier at noe er statisk hvis det ikke beveger seg, så statisk elektrisitet får vi når den elektriske kraften virker uten at det går strøm, altså når ingen elektroner beveger seg.
Statisk elektrisitet: Når den elektriske kraften virker, selv om partiklene står stille og det ikke går strøm.
Lærerveiledning
Se de elektriske kreftene
Du kan lage stasjoner med de tre aktivitetene på side 169 i læreboka Be elevene lese teksten, gjennomføre aktivitetene på hver stasjon og lete etter bevis på at det virker en kraft
Statisk elektrisitet
Forklaringen på statisk elektrisitet denne: den elektriske kraften som virker, selv om partiklene står stille D ette er en forenkling Partiklene står ikke helt stille, de vil bevege seg litt slik at partikler med ulik ladning vender seg mot hverandre M en elektronene strømmer ikke i samme retning fra atom til atom slik det er når det går strøm i faste stoffer
Eksempel på lærerveiledning til gjennomføring av aktiviteten
Se de elektriske kreftene i Solaris 6.
Oppsummere og avslutte læringsløpet
Hver læringsløpet avsluttes med sammendrag og aktiviteter
Lærerveiledningen gir tips til hvordan elevene kan bruke sammendraget til refleksjon over egen læring og hvordan aktivitetene kan brukes undervegs eller til slutt i læringsløpet
STOFFER
Didaktisk grunnlag for Solaris 5–7
I arbeidet med læreverket har vi basert oss på sentrale tema fra LK20:
Dybdelæring og progresjon
Partiklene i faste stoffer, væsker og gasser
Grunnen til at faste stoffer, væsker og gasser oppfører seg så forskjellig, har å gjøre med hvordan partiklene beveger seg i de forskjellige stoffene. Siden partiklene er så små, må vi bruke modeller for å vise hvordan partiklene beveger seg. Et fellesnavn på modeller for partikler i stoff er partikkelmodeller. Prikkmodellen i tabellen er en slik modell.
I faste stoffer tenker vi oss at partiklene ligger tett sammen, og at de er på en måte klistret til hverandre. De kan bare bevege seg litt fram og tilbake i den stillingen de står i. I noen faste stoffer danner partiklene et bestemt mønster, men ikke i alle.
Vi har tatt utgangspunkt i Udirs’s kompetansebegrep og lagt til rette for Dybdelæring gjennom vekt på sentrale begreper, sammenhenger i fag og mellom fagområder, varierte arbeidsmåter og å bruke kjent kunnskap i nye og ukjente situasjoner Eksempel på sentrale begreper er energi, partikler, modeller og systemer som elevene møter på ulike måter innen alle tema med progresjon fra 5 til 7 trinn
Eksempel på progresjon i arbeid med modeller fra 5 –7 trinn
I væsker er partiklene også pakket tett sammen, men de er mer frie og kan bevege seg rundt hverandre. Partiklene danner ikke et mønster, men er spredt rundt tilfeldig. I gasser er hver partikkel helt fri og henger ikke sammen med andre partikler. Gasspartikler kan derfor bevege seg fritt i rommet. Vi tenker oss at partiklene er selve stoffet, og at det er bare tomrom mellom partiklene. Det er altså ikke luft eller noe annet mellom stoffpartiklene.
STOFFER
På 5 trinn skal elevene bruke modeller, på 6 trinn skal de diskutere og vurdere og på 7 trinn skal de bygge egne modeller
Vurder modellene
Bruke Diskutere og vurdere
Partikkelmodeller kan hjelpe oss til å forstå hva som skjer i faseoverganger. Hvor godt synes du klasserommodellen, prikkmodellen og ertemodellen får fram hva som skjer med partiklene i en faseovergang? Hva kan du endre for å gjøre en av modellene enda bedre?
Bygge
Prikkmodellen viser
Hvordan er partiklene plassert?
Hvordan beveger partiklene seg?
Hvordan er avstanden mellom partiklene?
Partiklene sitter på en fast plass i et mønster
Partiklene kan vibrere litt, men må holde plassen sin
Partiklene sitter tett inntil hverandre
Partiklene er plassert tilfeldig i stoffet
Partiklene kan bevege seg rundt hverandre
Partiklene sitter tett inntil hverandre
Partiklene er plassert tilfeldig i stoffet
Partiklene er frie til å bevege seg i alle retninger
Partiklene er langt unna hverandre
Øve fagovergripende kompetanser
Partikler kan være atomer eller molekyler. Molekyler er flere atomer satt sammen. For eksempel er en vannpartikkel et molekyl som er satt sammen av ett oksygenatom og to hydrogenatomer. Vannmolekyl. Atom.
Gjennom ulike aktiviteter i hele læremiddelet får elevene øve på fagovergripende kompetanser og ferdigheter I lærerveiledningen blir det framhevet hvilke grunnleggende ferdigheter elevene øver i ulike aktiviteter Vi har også lagt vekt på at elevene skal få anledning til å utvikle sosiale ferdigheter i tråd med overordnet del Læremiddelet inneholder aktiviteter hvor elevene får erfare og trene på problemløsing, samarbeid og diskusjoner og dermed også utvikle emosjonell og sosial kompetanse
Utforskende arbeidsmåter
Gjennom hele læremiddelet har vi lagt vekt på utforskende arbeidsmåter med vekt på grunnleggende ferdigheter og naturvitenskaplige praksiser og tenkemåter . For eksempel skal elevene bruke, vurdere og lage modeller, gjøre observasjoner og samle data, lage forklaringer, analysere, vurdere og argumentere L æremiddelet legger opp til den aktive elevene hvor elevene selv må søke kunnskap og samle data Lærerveiledningen gir forslag til en rekke praktiske og utforskende aktiviteter i tillegg til de som er presentert i læreboka
Underveisvurdering
Lærerveiledningen viser hvordan aktiviteter kan brukes til å gjøre elevenes tenking og måloppnåelse synlig og hvordan lærer kan bruke dette til veiledning og videre arbeid .
Dyregrupper og særtrekk
Rammer
Tidsbruk: 6–8 økter à 60 minutter
Nivå: 6 . trinn
Læringsarena: inne og ute
GRF: muntlig, skriftlig, lese og digitale
KE: Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter, Jorda og livet på jorda
Mål
I arbeid med Dyregrupper og særtrekk blir elevene introdusert for hvordan organismer deles i hovedgrupper, og blir kjent med særtrekk hos utvalgte grupper av virvelløse dyr . Elevene arbeider praktisk og utforskende og bruker naturfaglig språk for å beskrive og fortelle om særtrekk hos forskjellige grupper av virvelløse dyr . Målet er at elevene skal få erfaring med å se etter og kjenne igjen særtrekk som brukes til å skille mellom grupper av virvelløse dyr, og bruke denne kunnskapen til å plassere virvelløse dyr i riktige hovedgrupper .
I f agfornyelsen skal elevene lære om hvordan naturvitenskapelig kunnskap er utviklet og utvikler seg, gjennom tekster og aktiviteter om vitenskapsfolk som lever og har levd Elevene får eksempler på hvordan naturvitenskapelig kunnskap er utviklet og utvikler seg, ved at de leser tekster om forskere på ulike fagfelt i Solaris 5–7 I tekstene kommer det også fram at forskere har ulike praksiser etter hvilket fagfelt de jobber i, selv om det også er noen felles kjennetegn Utvikling av naturvitenskapelig kunnskap er i Solaris 6 behandlet i Dyregrupper og særtrekk , Fra tradisjonell kunnskap til vitenskap, Energi har mange former, Stoffer i forandring og Sola og planetene
Kompetansemål som læringsmålene bygger på
• gjøre rede for hvordan organismer kan deles inn i hovedgrupper, og gi eksempler på ulike organismers særtrekk
GRF, progresjon, dybdelæring og begrepsinnlæring
Elevene trener muntlige ferdigheter gjennom å delta i faglige diskusjoner og presentasjoner med naturfaglig innhold basert på egne observasjoner og erfaringer og faglig informasjon fra Solaris 6.
De trener lesing, skriftlige ferdigheter og digitale ferdigheter ved å lese sammensatte tekster i Solaris 6 og digitale kilder, bruke fagbegreper til skriftlig å beskrive egne erfaringer og observasjoner basert på egne undersøkelser, og framstille digitale presentasjon av resultater av egne undersøkelser
L æringsløpet bidrar til dybdelæring, begrepsinnlæring og progresjon ved at elevene introduseres for dyregrupper og deres særtrekk og selv gjør undersøkelser der de utforsker dyregruppene de har lært om Inndeling av organismer i hovedgrupper og kunnskap om grunnlaget for hvordan organismer sorteres i ulike grupper, er grunnleggende kunnskap for å kunne forstå sammenhenger i naturen . Elevene har jobbet med sammenhenger i naturen i Solaris 5, de jobber også med det i andre læringsløp i Solaris 6 og vil jobbe videre med dette i Solaris 7.
Læringsmål
Når elevene har jobbet med Dyregrupper og særtrekk, skal de kunne
• gjøre rede for hvordan dyr kan deles inn i grupper
• gi eksempler på særtrekk hos ulike dyr
Underveisvurdering
På Utdanningsdirektoratets nettsider (Udir .no) kan du søke
Vurderingspraksis og gå videre til Vurdering for læring . Her vil du finne gode tips til vurdering.
Læringsmålet: Gjøre rede for hvordan dyr kan deles inn i grupper
Målet er at elevene skal kunne gjøre rede for hvordan dyr deles inn i grupper basert på hvor nærme de er i slekt med hverandre Videre er det et mål at elevene skal kunne gjøre rede for at dyr i nær slekt ofte har felles særtrekk som vi kan undersøke når vi studerer dyr
Eksempler på vurderingsaktiviteter:
• A ktiviteten på side 19 i læreboka
• Gruppering av dyr på side 42 i læreboka
• A ktivitetene på side 47 i læreboka .
Læringsmålet: Gi eksempler på særtrekk hos ulike dyr
Målet er at elevene skal kunne gi eksempler på og beskrive noen særtrekk ved noen utvalgte grupper av virvelløse dyr Videre er det et mål at elevene skal gjøre egne feltundersøkelser og kunne bruke disse særtrekkene til å sortere dyr som de finner i grupper.
Eksempler på vurderingsaktiviteter:
• A ktivitetene på sidene 28 og 29 i læreboka
• A ktivitetene på sidene 32 og 33 i læreboka
• A ktivitetene på side 44 i læreboka .
Oppstart
Bruk spørsmålene og viktige ord på sidene 6 og 7 i læreboka til å hente fram elevenes forkunnskaper . La dem bli bevisste på at de har forkunnskaper . På illustrasjonen på side 6 i læreboka er dyra gruppert i fire grupper. Spør elevene om de kan navn på noen av dyra i illustrasjonen, og om de vet hva gruppen de tilhører, heter.
Dyra i hver gruppe fra venstre med klokka er:
• Leddyr: krill, åtselbille, veps, skolopender, skrukketroll, tusenbein, sommerfugl, taskekrabbe og edderkopp
• Pigghuder: kråkebolle og sjøstjerne .
• Bløtdyr: brunskogsnegl, blåskjell og blåsnegl
• Leddormer: igle, meitemark og fjæremark .
Hva betyr det å sortere?
Elevene blir introdusert for begrepet særtrekk som er et sentralt begrep i dette læringsløpet Det sentrale er å få fram at særtrekk er kjennetegn som kan brukes til å beskrive noe Bruk illustrasjonen på side 8 i læreboka til å få elevene til å finne og beskrive særtrekk ved buksene.
Forslag til diskusjonsaktiviteter
Bruk av begrepet særtrekk
Elevene går sammen i par og beskriver for hverandre særtrekk ved de forskjellige plaggene de har på seg De kan også beskrive hva plaggene har felles, og hva som kjennetegner plaggene Diskuter og oppsummer i fellesskap i klassen
Sortere klær
Elevene kan gjøre denne aktiviteten ved å rydde klær i eget klesskap, ta bilder av det og presentere det i en digital presentasjon, enten i mindre grupper eller felles i klassen
Virvelløse dyr med og uten skjelett
Begrepene virveldyr og virvelløse dyr og også indre og ytre skjelett blir introdusert. De fleste elevene vil nok assosiere begrepet skjelett med typen indre skjelett de selv har Det kan derfor være nyttig å hente fram forkunnskaper elever har om begrepet skjelett og hvilken funksjon skjelett har
I Solaris 6 møter elevene noen hovedgrupper blant virvelløse dyr, mens de vil bli introdusert for hovedgrupper av virveldyr i Solaris 7.
Forslag til diskusjonsaktiviteter
Indre og ytre skjelett
Elevene jobber sammen i par og bruker Internett til å søke på ordene indre skjelett og ytre skjelett Be elevene skrive ned stikkord om skjelettets funksjon, sortere funnene i grupper og forklare hvilke grupper de har laget Diskuter og oppsummer i fellesskap skjelettets funksjon og forskjellen på ytre og indre skjelett
Virvelløse dyr uten skjelett
Mange virvelløse dyr har ikke skjelett . Bruk bildene på side 11 i læreboka og diskuter med elevene hvordan disse dyra kan klare seg uten et skjelett Spør dem også om de kjenner til andre dyr som ikke har skjelett, og lag en liste over disse dyra
Virvelløse dyr med skjelett
Bruk spørsmålene på side 12 i læreboka til å la elevene undre seg over hva de trenger skjelettet til . Du kan for eksempel be dem om å kjenne på musklene i den ene overarmen sin mens de retter ut og bøyer albuen . Hva kjenner de? Hvordan kunne de bevegd seg om de ikke hadde et skjelett inne i kroppen?
Bildene på side 12 i læreboka viser dyr med et ytre skjelett . Elevene kan diskutere hvor musklene er festet for at disse dyra skal kunne bevege seg
Sortere dyr etter særtrekk
Bruk illustrasjonen på side 13 i læreboka, og be elevene studere illustrasjonene og komme med forslag på hvorfor dyra er sortert i de respektive gruppene i illustrasjonen . Har dyra i samme gruppe noe felles særtrekk?
Forslag til praktisk aktivitet
Gjør aktiviteten Gruppering av dyr på side 42 i læreboka Da får elevene trent på å se etter særtrekk de kan bruke for å sortere dyr i grupper
Eksempler på særtrekk
Det er viktig at elevene får bruke begrepet særtrekk aktivt . De kan lese teksten på sidene 14 og 15 i læreboka og lage et tokolonneskjema med en kolonne for hvert dyr og en kolonne for særtrekk . De kan trekke ut særtrekkene til dyra i teksten og skrive ned særtrekkene i raden for hvert dyr .
Forslag til praktisk aktivitet
Gjør aktiviteten Dyr du kan finne under steiner, stokker og dødt løv på side 43 i læreboka
Når elevene er ferdig med å studere dyra, er det viktig å slippe dem ut der de ble funnet .
Sortering av dyr før og nå
I dette avsnittet introduseres vitenskapsmannen Carl von Linné som har betydd mye for systematikk i biologien, og som er kjent for å ha innført systemet der det brukes latinske navn på arter
Forslag til praktisk aktivitet
Elevene kan gå sammen i par og søke på Internett etter latinske navn på arter de kjenner . De kan for eksempel tipses om å søke inne på Artsdatabankens nettsider (artsdatabanken.no) . Legg artens norske navn i søkefeltet, så vil elevene lett finne det latinske navnet. Elevene kan hente bilde av arten fra Internett og lage en presentasjon med bilde og norsk og latinsk navn Elevene presenterer funnene sine i plenum, som en veggavis eller en digital presentasjon
Hvorfor trenger vi å sortere?
Vi trenger å sortere for lettere å kunne forstå naturen rundt oss . Organismene sorteres i mange ulike grupper etter hva som er hensiktsmessig . Én type hovedgruppe er riker som for eksempel bakterieriket, planteriket, dyreriket og soppriket . Dyreriket deles i hovedgruppene rekker, som igjen deles i klasser . Klasser blir delt i ordener, som igjen blir delt i familier, slekt og art .
Dyregrupper med virvelløse dyr
I Solaris 6 får elevene kjennskap til et utvalg grupper av virvelløse dyr
Utvalget er gjort på grunnlag av grupper som er vanlige å finne i hele landet, og gruppene inneholder dyr som er relativt enkle å finne hvis man leter på de riktige stedene .
Navn og utseende
Spør elevene om de kan navn på noen dyr eller dyregrupper som har navn som sier noe om utseendet eller andre egenskaper ved dyret
Noter navnene og la elevene diskutere hvordan dyra ser ut Eksempler elevene kan kjenne til, er for eksempel sitronsommerfugl, svarttrost, brunbjørn, øyenstikker og knivskjell Hvis det er vanskelig for elevene å komme med eksempler, vis for eksempel bilder av dyra som er nevnt her, og spør elevene om de kan forklare hvorfor dyra har fått det navnet de har fått
Bløtdyr, leddormer, pigghuder og leddyr
La elevene utføre aktiviteten på side 19 i læreboka .
Målet er at elevene skal kjenne igjen noen vanlige hovedgrupper av virvelløse dyr og gi eksempler på særtrekk som kan brukes for å kjenne igjen disse hovedgruppene .
Hovedgruppe, gruppe og særtrekk
Tabellen på side 20 i læreboka er ikke utfyllende for særtrekk til de forskjellige gruppene, men trekker fram noen særtrekk som er lette å kjenne igjen for de forskjellige gruppene som er presentert La elevene bruke tabellen og lete etter fellestrekk for dyregrupper innenfor en hovedgruppe
Bløtdyr
I hovedgruppen bløtdyr er det lagt vekt på og beskrevet gruppene snegler og muslinger. Det finnes snegler både med og uten skall, og de lever både på land og i ferskvann og saltvann Muslinger har alltid skall og lever bare i vann, både saltvann og ferskvann Hvis elevene skal samle inn dyr i ferskvann, er det viktig å være klar over at muslinger og snegler i ferskvann har tynne og skjøre skall fordi kalk, som skallene består av, er en begrenset ressurs i ferskvann
Forslag til praktisk aktivitet
Tur til fjæra
På sidene 50 og 51 i læreboka står det beskrevet et forslag til tur til ferskvann En tur til fjæra kan gjennomføres med samme utstyr som til ferskvann, og aktivitetene kan være omtrent de samme Men i fjæra er det også mange skall av muslinger og snegler som kan samles inn Elevene kan for eksempel samle inn, ta med til skolen og lage utstilling av det de finner. Husk å ta med bestemmelseslitteratur for dyr i fjæra. På en slik tur vil dere også kunne finne representanter for gruppene leddormer, pigghuder og leddyr som presenteres senere i læringsløpet .
Snegler
Snegler er bløtdyr som lever i saltvann, ferskvann og på land . Noen arter har skall, andre har ikke skall .
Forslag til praktisk aktivitet
Gjør aktiviteten Snegler på side 46 i læreboka
Muslinger
Elvemusling som er beskrevet i faktaboksen på side 23 i læreboka, er en rødlistet art i Norge . Det er en art Norge har spesielt ansvar for . Vi tror at ca . en tredel av alle elvemuslinger i verden lever i Norge . Elvemuslingen kan bli flere hundre år gammel. På hver takk i arvefyrstekronen, som er utstilt i Bispegården i Trondheim, er det en perle fra en elvemusling . Her har flere dyr måttet bøte med livet for å pynte kronen.
Forslag til praktisk aktivitet
Gjør aktiviteten Elvemuslingen på side 45 i læreboka
I tillegg til Internett kan dere bruke Artsdatabanken som kilde i aktiviteten
Leddormer
I gruppen leddormer er det lagt vekt på og beskrevet noen få vanlige arter som mange elever kjenner til Det er ikke lagt vekt på systematisk inndeling av leddormene, og vi har valgt å dele inn i meitemark, fjæremark og igler
Meitemark
Av leddormene er det nok meitemarken som er mest kjent .
Hører du meitemarken?
Gjør elevene aktiviteten på side 24 i læreboka, kan de høre de små børstene på leddene til meitemarken når den beveger seg Børstene er så små at det ikke er så lett å få øye på dem når meitemarken blir studert uten lupe
Fjæremark
Hvis dere er på tur i fjæra der det er sandbunn, er fjæremarken lett å finne. Det er enklest å lete etter fjæremark når det er fjære sjø. Se etter de spagettilignende avføringshaugene, og grav med en spade etter fjæremarken .
Igler
Igler lever i vann. Hesteiglen er blant våre største igler og vanlig å finne i ferskvann på grunne eller fuktige områder ved vannkanten Den kan skilles fra blodiglen ved at den mangler rødbrune langsgående striper over ryggen
Sneglen sammen med blåskjellene på bildet side 23 i læreboka er en albuesnegl .
Pigghuder
Pigghuder er en dyregruppe som bare finnes i saltvann. Det er vanlig å finne spesielt sjøstjerner i fjæra, og de er lette å kjenne igjen. Den vanligste sjøstjerna i fjæra er korstroll .
Sjøstjerner
Forslag til diskusjonsaktivitet
Sjøstjerner
• Les teksten og studer bildene på side 27 i læreboka .
• Hvorfor heter det sjøstjerner?
• Hvordan har sjøstjerna korstroll fått navnet sitt, tror du?
Sjøpiggsvin
Forslag til diskusjonsaktivitet
Sjøpiggsvin
Les teksten og studer bildene på side 28 i læreboka
• Hvorfor heter disse dyra sjøpiggsvin?
• Sjøpiggsvin kalles også kråkebolle Hvorfor det, tror du?
Likheter og særtrekk
I denne aktiviteten må elevene bruke både tekst og bilder på sidene 27 og 28 i læreboka
Likt: Både sjøstjerner og sjøpiggsvin har pigger, og begge har sugeføtter .
Særtrekk: Sjøstjerner har korte ubevegelige pigger, og de har fem armer . Sjøpiggsvinene har lange, bevegelige pigger og en rund kropp .
Leddyr
Leddyr er den gruppen med flest arter i verden og er delt inn i mange grupper Arter i de vanligste gruppene som lever nesten overalt, er tatt med som representanter for leddyr
Dette er en stor hovedgruppe med mange store undergrupper . Målet er at elevene skal kunne gi eksempler på noen særtrekk som er felles for grupper innen leddyr . Særtrekkene er ment å hjelpe elevene til å plassere arter i rett gruppe .
Tusenbein og skolopender
Det som skiller tusenbein fra skolopender, ar at tusenbein har to par små, leddelte bein på de fleste ledd, mens skolopender har ett par leddelte bein på hvert ledd Se også illustrasjon på side 15 i læreboka
Krepsdyr
Forslag til praktiske aktiviteter
Studer skrukketroll
Skrukketroll er et krepsdyr som lever nesten overalt .
Du trenger:
• En isboks eller en annen plastboks med lokk
• V issent løv
• Skrukketroll
Du gjør:
• L ag noen hull i lokket slik at det kommer inn frisk luft .
• Finn litt vissent løv og legg i boksen
• Finn noen skrukketroll . Let under steiner, under bark, under lag med løv og andre steder der det er litt fuktig .
• Legg skrukketrollene opp i boksen, og du er klar til å studere skrukketrollene
• Husk at de må ha det litt fuktig Derfor må du dusje med litt vann jevnlig .
• Du kan fôre skrukketrollene med forskjellige sorter vissent og friskt løv, grønnsaker og eplebiter Etterpå kan du undersøke hva de har spist
• L ag en hypotese der du skriver ned hva du tror skrukketrollene foretrekker å spise
• Undersøk hva som skjer i boksen hver dag i en ukes tid .
• Sk riv logg
• Hva liker skrukketroll å spise?
• Studer skrukketrollene med lupe
• Hvor mange bein har de?
• Tegn et skrukketroll, og prøv å finne navn på de ulike delene.
Hvis du har skrukketrollene som husdyr lenge nok, kan det hende de får unger
Når du er ferdig, skal du sette skrukketrollene tilbake der du fant dem.
Krill og reke
Fellestrekk: Leddelt kropp, tydelig hode med øyne på stilk, antenner .
Særtrekk: Reke har typisk rekeknekk på ryggen, krill mangler denne knekken . Beina til krill er annerledes enn hos reker (svømmeføtter) og sitter mer jevnt fordelt langs kroppen . Hos reker er de samlet lenger foran
Insekter
Insekt er den gruppen leddyr det er aller flest arter av i verden. Det er beskrevet ca. 1,8 millioner arter i verden, over 900 000 av dem er insekter . Det enkleste kjennetegnet på et voksent insekt er at det har seks leddelte bein .
På side 113 finner du kopieringsoriginal til Studer skrukketroll på bokmål, og på side 114 på nynorsk
På side 115 finner du kopieringsoriginal til Insekter på bokmål, og på side 116 på nynorsk
Forslag til praktisk aktivitet
Insekter
Skriv ut og la elevene fargelegge sitt insekt, skrive navn på delene og lage en tekst om hvilke særtrekk insektene har, og hvorfor insektene er viktige
Hva har mygg, klegg og fluer felles?
Mygg, klegg og fluer hører alle til insektgruppen tovinger. De har to par vinger, men det bakerste vingeparet er omformet til svingkøller som brukes som balanseorgan Svingkøllene er synlige på alle de tre bildene på side 32 i læreboka Be elevene studere bildene og vise hvor svingkøllene er
Biller og teger
Det mest iøynefallende særtrekket for teger er trekanten som tegene har mellom hodet og bakkroppen .
Sommerfugler
Hvis elevene skal ut og fange sommerfugler, er det greit å være klar over at vingene til sommerfugler er dekket av små skjell Derfor må sommerfugler håndteres forsiktig fordi skjellene kan falle av
Sommerfugler og særtrekk
Admiral, neslesommerfugl og svalestjert er fargerike sommerfugler som det er lett å skille fra hverandre . Fellestrekk er at de har to par vinger, en hårete kropp og rette antenner med en klubbe i enden . Admiral og neslesommerfugl har ganske lik form på vingene, mens svalestjert skiller seg ut med en stjert på hver bakving . Sommerfuglene skilles lett på farger og tegninger på vingene .
Øyenstikkere
Navnet øyenstikker kan høres skummelt ut, men øyenstikkere er helt ufarlige og kan ikke stikke
Forslag til diskusjonsaktivitet
• Hvorfor heter insektet øyenstikker?
Elevene kan også søke på Internett og prøve å finne ut hvordan disse insektene har fått navnet øyenstikker
Bier
Denne gruppen består av både bier og humler Mange forveksler bier og veps, men bier skiller seg fra veps ved at de har mye hår på kroppen Blomsterfluer kan også forveksles med bier og veps, men de har heller ikke mye hår på kroppen, og de er tovinger
Edderkoppdyr
I gruppen edderkoppdyr er de vanligste gruppene edderkopper, midd og vevkjerringer tatt med . Det enkleste kjennetegnet å se etter for å kjenne igjen et edderkoppdyr er å telle bein, edderkoppdyra som beskrives i Solaris 6, har med noen få unntak åtte bein .
Edderkoppdyr og særtrekk
Legg merke til:
• Likt for alle: åtte leddelte bein .
• Bare korsedderkopp: todelt kropp, spinner nett
• Bare fjellvevkjerring: veldig lange bein
• Bare skogflåtten: store, bitende munndeler.
• Skogflåtten og fjellvevkjerring: kroppen ikke leddelt, men sammenvokst
Edderkopper
Mange er redde for å få edderkopper i hus, men de er ikke farlige og gjør en nyttig jobb ved å spise parasitter og andre sykdomsspredende insekter
Forslag til diskusjonsaktivitet
• Hvorfor er edderkoppen et nyttig dyr å ha huset?
• Hva hadde skjedd om det ikke fantes edderkopper?
Hvordan jakter edderkopper?
Tips: Bruk søkeordet edderkopper på Artsdatabankens nettsider (artsdatabanken .no), da får du opp oversikt over forskjellige grupper edderkopper . For hver gruppe er det mye informasjon, også om hvordan dyra jakter .
Midd
Elevene skal lære at midd har åtte leddelte bein, og derfor hører de til gruppen edderkoppdyr
Flått og vannmidd
Begge har en ganske rund kropp som ikke er leddet, åtte leddelte bein og munndeler som stikker ut
Vevkjerringer
Vevkjerringer har ganske rund kropp som også midd har, men kroppen er mer oval og rund sammenlignet med mange midd som har en mer flattrykt, rund kropp. Vevkjerringer har åtte lange, leddete bein sammenliknet med middens åtte ganske korte leddelte, bein
Sammendrag
I sammendraget er særtrekk for gruppene oppsummert i en tabell . Elevene kan jobbe sammen i par og bruke tabellen som grunnlag for å spørre hverandre om særtrekk ved de forskjellige gruppene .
Hvert par kan i fellesskap lage noen spørsmål som læreren samler inn, og til slutt kan klassen ha en felles quiz med spørsmålene elevene har laget
Aktiviteter
Vanskelige ord
Underveis i læringsløpet har elevene jobbet med viktige ord og begreper på forskjellige måter . På sidene 8 til 10 i læreboka introduseres noen viktige begreper som er gjennomgående i læringsløpet Spesielt begrepene særtrekk, virvelløse dyr og skjelett er ord som elevene møter igjen senere i teksten I denne aktiviteten får elevene mulighet til å oppsummere og bli bevisste på om de forstår, kan forklare og bruke disse ordene i riktige sammenhenger
Særtrekk
Elevene får mange eksempler på hva et særtrekk er ved å lese teksten på side 14 i læreboka Når elevene jobber med aktiviteten, får de trening i å bruke begrepet i flere sammenhenger.
Gå ut og finn dyr under steiner, stokker og dødt løv
Denne aktiviteten er veldig fleksibel og kan gjøres overalt. Dere kan gå ut i skolegården og lete, eller turen kan legges til skogen eller parken i nærheten av skolen. Små dyr finnes overalt, og målet er at elevene får innsikt i hvor dyra lever, og hvordan de kan sortere dem i grupper .
Biller
Tips: Søk Biller på Artsdatabankens nettsider (artsdatabanken.no), og dere vil finne gode bilder av alle de nevnte gruppene. Store norske leksikon er også et godt sted å lete etter informasjon
Sommerfuglfamilier
Ved å bruke søkeordet Sommerfugler på Artsdatabankens nettsider (artsdatabanken.no) finner dere en god oversikt med bilder av sommerfuglfamilier
Likheter og forskjeller
Her er noen likheter og forskjeller mellom insekter og edderkoppdyr som dere kan legge merke til .
Insekter
Likheter Leddelte bein
Leddelt kropp
Noen har hårete kropp
Forskjeller Tredelt kropp
Seks bein
Vanligvis to par vinger
De fleste har fasettøyne
Edderkoppdyr
Leddelte bein
Leddelt kropp
Noen har hårete kropp
Todelt kropp
Åtte bein
Ikke vinger
De fleste har åtte punktøyne
Elevene kan lage tilsvarende tabell for leddormer og leddyr
Pigghuder
Det er viktig å fortelle elevene at de må bruke faguttrykk når de lager faktaspørsmål til hverandre Da blir de i stand til å lese og forstå faglitteratur når de bruker det
Tur til ferskvann
Når dere skal på tur til ferskvann, kan du i god tid be elevene ta med seg plastbokser og tomme syltetøyglass og andre gjennomsiktige glass som dere kan bruke til å studere dyr i .
Hvis skolen ikke har stangsiler, kan dere ta med en vanlig sil eller sikt . Mange av dyra lever på grunt vann, og da trenger det ikke være langt skaft på silen .
Mange mobiltelefoner har også en lupefunksjon som kan brukes hvis dere mangler luper. Dere kan finne bestemmelseslitteratur for virvelløse dyr i ferskvann på for eksempel nettsidene til Miljølære (miljolare.no)
Avslutning av læringsløpet
Oppsummer gjerne læringsløpet ved at elevene jobber i par . Hvert par skriver ned lapper med navn på de tolv gruppene dyr de har jobbet med i dette læringsløpet, og navnet på de fire hovedgruppene på hvert sitt A4-ark (se tabellen på side 41 i læreboka) . Elevene trekker etter tur en lapp med en dyregruppe og legger den på riktig hovedgruppe . Elevene kan diskutere hvorfor dyregruppen hører hjemme der, og hva de har lært om denne dyregruppen De kan også velge seg hvert sitt dyr fra en av gruppene og fortelle hverandre hvilke særtrekk dette dyret har
På side 117 finner du kopieringsoriginal til Tur til ferskvann på bokmål, og på side 119 på nynorsk .
Fra tradisjonell kunnskap til vitenskap
Rammer
Tidsbruk: 3–4 økter à 60 minutter
Nivå: 6 . trinn
Læringsarena: inne og ute
GRF: muntlig, skriving og lesing
KE: Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter
TT: Folkehelse og livsmestring, Bærekraftig utvikling
Mål
I arbeid med Fra tradisjonell kunnskap til vitenskap får elevene lese, snakke og skrive om tradisjonell kunnskap, og de får diskutere og skrive om hva forskere i dag kan lære av slik tradisjonell kunnskap . Elevene blir også introdusert for naturvitenskaplige praksiser og tenkemåter, ved at de leser og samtaler om hvilke metoder forskere brukte og bruker for å oppdage og utvikle medisiner fra tradisjonelle medisinplanter . Elevene får også mulighet til å stille spørsmål og lage egne hypoteser om tradisjonell kunnskap . Videre kan de teste hypoteser i forsøk, der de må identifisere variabler og tenke over hvilke data de må samle for å finne svar. Merk at det også er svært viktig at elevene selv får direkte erfaring med både å planlegge og gjennomføre forsøk, da det er vist at det fører til større forståelse enn bare å lære om metoder Målet er at elevene altså ikke bare skal lese og samtale om naturvitenskaplige praksiser, men også selv gjøre utforskinger
I fagfornyelsen skal elevene lære om hvordan naturvitenskapelig kunnskap er utviklet og utvikler seg, gjennom tekster og aktiviteter om vitenskapsfolk som lever og har levd Elevene får eksempler på hvordan naturvitenskapelig kunnskap er utviklet og utvikler seg, ved at de leser tekster om forskere på ulike fagfelt i Solaris 5–7 I tekstene kommer det også fram at forskere har ulike praksiser etter hvilket fagfelt de jobber i, selv om det også er noen felles kjennetegn . Utvikling av naturvitenskapelig kunnskap er i Solaris 6 behandlet i Dyregrupper og særtrekk , Fra tradisjonell kunnskap til vitenskap, Energi har mange former, Stoffer i forandring og Sola og planetene .
Kompetansemål som læringsmålene bygger på
• s tille spørsmål og lage hypoteser om naturfaglige fenomener, identifisere variabler og samle data for å finne svar
• gi eksempler på hvordan naturvitenskapelig kunnskap er utviklet og utvikler seg
• gi eksempler på hvordan tradisjonell kunnskap har bidratt og bidrar til naturvitenskapelig kunnskap
GRF, progresjon, dybdelæring og begrepsinnlæring
Elevene trener muntlige ferdigheter gjennom å delta i fagsamtaler med naturfaglig innhold basert på egne observasjoner og erfaringer og faglig informasjon fra Solaris 6.
De trener skriftlige ferdigheter ved å bruke fagbegreper til å beskrive observasjoner og erfaringer, og de trener leseferdighet ved å lese sammensatte tekster.
Læringsløpet bidrar til dybdelæring, begrepsinnlæring og progresjon ved å bygge videre på hypotese-formulering som ble introdusert i Solaris 5, og utvide dette til at elevene skal teste hypotesene, ved å designe forsøk, identifisere variabler og bygge videre på begrepet hypotese og introdusere disse på flere måter etter prinsippet gjør det, si det, les det, skriv det.
Læringsmål
Når elevene har jobbet med Fra tradisjonell kunnskap til vitenskap, skal de kunne
• gi eksempler på hvordan tradisjonell kunnskap har bidratt til vitenskap
• lage en hypotese og gjøre forsøk for å teste hypotesen
Underveisvurdering
På Utdanningsdirektoratets nettsider (Udir .no) kan du søke Vurderingspraksis og gå videre til Vurdering for læring. Her vil du finne gode tips til vurdering .
Læringsmålet: Gi eksempler på hvordan tradisjonell kunnskap har bidratt til vitenskap Her får elevene noen eksempler på hvordan tradisjonell kunnskap har dannet grunnlag for dagens vitenskapelige forståelse . Eksempler er tradisjonell kunnskap om medisinplanter og sølv som antibakterielt middel, men elevene kan gjerne også bidra med eksempler som de har kjennskap til .
Eksempler på vurderingsaktiviteter:
• Overtro eller fakta side 55 i læreboka
• Overtro eller vitenskap side 67 i læreboka .
Læringsmålet: Lage en hypotese og gjøre forsøk for å teste hypotesen Målet er at elevene skal lage en egen hypotese knyttet til temaet tradisjonell kunnskap, og at de tenker igjennom, planlegger og utfører forsøk for å teste hypotesen Her er det viktig at elevene er motiverte og nysgjerrige for å finne svaret, så det kan være verdt å bruke litt tid på å finne et eksempel som motiverer.
Eksempler på vurderingsaktiviteter:
• Hva tror du? side 58 i læreboka
• Hvordan holder en brødskive seg best? side 66 i læreboka
Oppstart
Bruk sidene 52 og 53 i læreboka til å få fram elevenes forkunnskaper og egne erfaringer om medisiner eller tradisjonell medisin Kanskje har de hørt om planter som groblad, eller kanskje har de hørt at antibiotika kommer fra muggsopp? Elevene kan bruke spørsmålene på side 52 i læreboka til å få fram egne erfaringer og forkunnskaper.
Sølv i vannet
Her blir elevene introdusert for tradisjonell bruk av sølv for å hindre at mat ble dårlig, eller hindre betente sår . Kanskje har elevene sett moderne produkter med sølv, for eksempel sokker med sølvpartikler, som skal hindre vond lukt fra tåfis?
Overtro eller fakta
Her kan du gjerne bruke tenk-par-del, og la elevene først skrive ned hva de tror: Er det overtro eller fakta at sølv virker mot betennelser og hindrer mat i å råtne? Deretter kan elevene snakke sammen i par før hele gruppa snakker sammen Hva mener elevene er et bevis for at for eksempel sølv hindrer mat i å råtne?
Sølv dreper bakterier
I denne delen kan det være lurt å hente opp igjen kunnskap om hva bakterier er Bakterier ble introdusert i Solaris 5. Elevene kan snakke sammen i par om hva bakterier er, og hvor de lever Dere kan også snakke sammen i grupper om elevene kjenner til noen sykdomsbakterier og medisiner som virker mot disse
Sølv som medisin
De fleste elever kjenner nok til sølv i sølvsmykker, men at det også har vært brukt til medisin er antakelig ukjent . At det også er viktig i morderne medisin på grunn av sin bakteriedrepende effekt er kanskje også ukjent . Her kan elevene få bedre innsikt i sølv brukt til behandling .
Argyri og sølvioner
Sykdommen argyri er en ufarlig sykdom som gjør at mennesker blir blå i huden Argyri skyldes gjerne at mennesker har inntatt en alternativ medisin med sølvioner, kalt Colloidal silver Hvis elevene blir nysgjerrige på hva dette er, kan dere søke på Paul Karason eller Rosemary Jacobs og argyria Paul Karason var en amerikansk mann som behandlet seg selv med å drikke en løsning med sølv for å holde seg frisk . Løsningen gjorde at han sakte, men sikkert forandret hudfarge, men det gikk så sakte at han ikke la merke til det selv. Karason døde i 2013, men ikke av argyri. Rosemary Jacobs fikk gråfarget hud etter at moren hennes behandlet henne med nesedråper som inneholdt sølvioner, da hun var barn . Det var morens lege som hadde gitt henne råd om å bruke nesedråpene . Da Rosemary Jacobs ble voksen, opplevde hun at hudfargen var et problem . Blant annet var arbeidsgivere skeptiske til å gi henne jobb fordi folk mislikte hudfargen hennes .
Forslag til praktisk aktivitet
Sølv som bakteriedreper side 67 i læreboka
Sølv i ulike produkter
Spør gjerne elevene om de har sett produkter med sølv i butikken, eller har noen slike produkter hjemme. Det finnes for eksempel sportsklær som er satt inn med sølvpartikler for å hindre vond lukt fra bakterier som liker seg i svette treningsklær . Aktiviteten kan være at de undersøker om produkter inneholder sølv, og lager en liste over dem og skriver hva sølvets funksjon er i produktet .
Dere kan også undersøke og diskutere helse- og miljøeffekter av sølv i forbrukerprodukter En del forskere og miljøorganisasjoner er bekymret for bruk av sølv i forbrukerprodukter fordi det kan være skadelig for helsa Framtiden i våre hender og Svanemerket har gode artikler og ressurser som dere kan bruke for å finne ut mer om helse- og miljøeffekt av sølv i forbrukerprodukter Bruk søkeord sølv på nettsidene til Svanemerket (svanemerket.no) og Framtiden i våre hender (framtiden.no)
Bevis: Her henter vi opp begrepet bevis, som ble introdusert i Solaris 5 Bevis er et kjennetegn som hjelper til å vise eller forklare noe Elevene kan utfordres til å tenke ut hvordan de kunne testet ut om sølv virker .
Fisk i mosen
Dette handler om bruk av torvmose som konserverende middel Her kan dere gjerne snakke sammen to og to eller hele klassen om noen av elevene har erfaringer med å bruke torvmose til å oppbevare fisk i på fisketur. Hva gjør de eventuelt ellers for å oppbevare fisken slik at den holder seg til den skal spises? Denne teksten er en motiverende inngang til neste del, som handler om hvordan vi kan teste om slik tradisjonell bruk av torvmose har noe for seg .
Et moseforsøk
Torvmose har vært brukt som konserverende middel, for eksempel til å oppbevare fisk mens man er på fisketur. Formålet med denne delen er å motivere elever til å bli nysgjerrige på om dette stemmer, og å finne ut hvordan de kan teste dette . Elevene må da formulere en hypotese, det vil si en uferdig forklaring som virker fornuftig ut fra det vi vet fra før . De må videre tenke ut et forsøk som kan teste om hypotesen er riktig .
Hva tror du?
Når elevene skal designe et slikt forsøk, er det viktig at de tenker igjennom hva som kan påvirke forsøket, og hva de skal samle inn av informasjon fra forsøket . Da er begrepene variabel og data sentrale .
• Variabel betyr noe som er foranderlig eller endrer seg, og i denne sammenhengen betyr det forhold som kan påvirke et forsøk
• Data er definert som nøyaktige opplysninger og betyr det forskere samler inn av observasjoner for å kunne finne svar på en hypotese.
Eksempelet med fisk og mose er først og fremst tenkt som en inngang til å bli kjent med begrepene variabel og data og til å snakke om hvordan forskere jobber Merk at det også er svært viktig at elevene selv får direkte erfaring med både å planlegge og gjennomføre forsøk, da det er vist å gi elevene en større forståelse enn bare å bli fortalt fakta. En annen ting det er viktig å være klar over, er at det ikke finnes bare en vitenskapelig metode, men at forskere innenfor ulike fag kan bruke veldig mange ulike metoder Det er ikke slik at alle forskere tester hypoteser med forsøk Noen vitenskapsfolk gjør ikke forsøk i det hele tatt, men er i stedet opptatt av å beskrive naturen så nøyaktig som mulig, for eksempel ved å observere arter i naturen eller beskrive fenomener i verdensrommet med målinger fra teleskoper .
Forslag til praktisk aktivitet
Hvordan holder en brødskive seg best? side 66 i læreboka
Samle data for å få kunnskap
Variabler og data
Dere kan gjerne bruke et annet eksempel på tradisjonell kunnskap som utgangspunkt for å lage hypoteser og designe forsøk Noen eksempler kan være
• å undersøke om det stemmer at katter unngår hager der det er lagt ut appelsinskall
• å undersøke om mat som er lagt i sukker- eller eddiklake, holder seg bedre enn mat i vann
Kanskje kommer elevene på andre eksempler på tradisjonell kunnskap som de vil teste Det er viktig at elevene har en egen motivasjon til å finne svar.
Jager appelsinskall bort katter?
Variabler ulike katter eller samme katt andre ting som kan skremme bort katter i hagen (f eks om det er hund i hagen)
Data Observasjon av katten når den møter på appelsinskallet
Medisiner fra naturen
Holder mat seg bedre i sukkerlake?
mattype
temperatur oppbevaringsmateriale (glass, plastboks, med eller uten lokk)
Observasjoner som smak, lukt og utseende av maten
I denne delen innfører vi begrepene medisinplante og folkemedisin Her kan det være aktuelt å samtale om elevene kjenner til noen medisinplanter, eller om de vet om eksempler på medisiner som kommer fra naturen Kanskje kjenner også noen til at antibiotikumet penicillin kommer fra en muggsopp Du kan også spørre om elevene har hørt om «kjerringråd», og om de kjenner til noen slike kjerringråd, som også representerer tradisjonell kunnskap .
Forslag til praktisk aktivitet
Medisiner fra naturen side 65 i læreboka
Hva er det i piletrebarken?
Kjerneelementet Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter står i sentrum for denne teksten . Her møter elevene ulike eksempler på hvilke metoder forskere har brukt for å utvikle medisiner fra tradisjonelle medisinplanter . Johann Buchner utviklet en medisin fra et stoff i piletreet . Stoffet som fantes i piletreet, førte til magekatarr, men ved å forandre litt på stoffet ved hjelp av kjemiske metoder (organisk syntese) kom Buchner fram til stoffet aspirin som var mye snillere mot magen .
Illustrasjonen på side 61 i læreboka viser at Johann Buchner kokte barken fra piletreet, og at han fant et nytt stoff i barken
Forslag til praktisk aktivitet
Hvordan arbeider forskere? side 66 i læreboka .
Andre medisiner fra naturen
Mange planter er utgangspunkt for medisiner . Her kan du spørre elevene om de har sett plantene revebjelle eller kinatre som er avbildet på bildene . Et viktig poeng på denne siden er at stoffer i naturen kan være svært giftige, og at vi derfor aldri må spise bær eller planter (eller andre ting) som vi ikke vet hva er . En morsom historie er at den bitre drikken tonic water ble laget som medisin mot malaria . Drikken inneholder kinin, som kommer fra kinatreet, og som virker mot malariaparasitten . En morsom ting med kinin er at den lyser i ultrafiolett lys. Så hvis et glass tonic blir belyst i et mørkt rom, lyser drikken med en svakt blålig farge Dere kan google «tonic» og «uv light» for å se bilder av effekten
Tradisjonell kunnskap fra Kina ble malariamedisin
Kjerneelementet Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter er det sentrale i denne teksten . Her blir elevene introdusert for vitenskapskvinnen Tu Youyou, som er tildelt nobelprisen i medisin for oppdagelsen av malariamedisinen artemisinin . Det som er viktig å legge merke til i denne teksten, er at en kvinnelig forsker har mottatt nobelprisen, og også at forskere kommer fra alle deler av verden . Det er et bevisst valg i Solaris 5–7 å presentere en stor variasjon i forskerhistorier, både med hensyn til kjønn, geografi, fagområde og metoder for å motvirke stereotypiske oppfatninger av hva vitenskapelig forskning er, og hvem som jobber som forskere . En annen ting man kan se i denne historien, er at vitenskapelige forskere også kan være påvirket av personlige historier og bli motivert av dem Youyou ble forsker innen medisin fordi hun selv hadde opplevd mye sykdom som barn Vitenskap er en menneskelig aktivitet, og derfor spiller det en rolle hvilke personlige erfaringer og interesser forskere har
Sammendrag
Sammendraget kan brukes som egenvurdering, og elevene kan bruke det til å bli bevisst hva de har lært og forstått . Elevene kan for eksempel lese sammendraget, lukke boka og fortelle til en medelev hva sammendraget inneholdt, og hva de har lært gjennom å arbeide med Fra tradisjonell kunnskap til vitenskap Be elevene om å legge vekt på de kursiverte ordene i Sammendrag, forklare dem for hverandre og bruke dem aktivt i samtalen.
Aktiviteter
Ukjente og vanskelige ord
Dette er en aktivitet elevene kan gjøre for egenvurdering . Når de jobber med aktiviteten, vil de bli oppmerksomme på hva de kan og ikke kan, og hva de forstår og ikke forstår av det de har jobbet med i læringsløpet
Medisiner fra naturer
Be elevene lage en oversikt over kilder de bruker, og argumentere for hva de mener er sikre og mindre sikre kilder
Hvordan holder en brødskive seg best?
Dette er en aktivitet elevene gjerne kan gjøre hjemme Det gir mulighet for å diskutere i familien og at elevene kan fortelle hjemme hva de lærer om hvordan forskere arbeider . De må dokumentere med bilder og logge hvilke spørsmål de får hjemme, og hvordan de har besvart dem .
Sølv som bakteriedreper
Her er det viktig at du veileder elevene når de søker på Internett . K ilder og kildekritikk er en viktig del av aktiviteten .
Avslutning av læringsløpet
Som avslutning av læringsløpet kan dere for eksempel gjøre aktiviteten
Ukjente og vanskelige ord på side 65 i læreboka sammen i hele klassen Har elevene gjort aktiviteten individuelt eller i par, kan det være fint å snakke om den i plenum så eventuelle misforståelser eller gode forklaringer kommer fram .
Energi har mange former
Rammer
Tidsbruk: 4–6 økter à 60 minutter
Nivå: 6 trinn
Læringsarena: inne og ute
GRF: muntlige, lese, skrive og digitale
KE: Energi og materie, Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter
TT: Bærekraftig utvikling
Bygger på: læringsløpene Kjennetegn på liv, Stoffene i og rundt oss og Skyv og drag i Solaris 5 Samarbeid på tvers av fag: Matematikk og Samfunnsfag (bærekraftig utvikling)
Mål
Energi er et abstrakt fenomen som ofte kan være vanskelig å forstå Samtidig er det helt sentral for å forklare fenomener i vår fysiske verden I arbeid med Energi har mange former får elevene en introduksjon til begrepet energi, at energi kan ha ulike former, og at det går over fra en form til en annen .
Læringsløpet er lagt opp som en fagtekst som beskriver de ulike formene, gir eksempler på hva de ulike energiformene er, og hva vi kan bruke dem til . Elevene bør også få praktisk erfaring med de ulike energiformene som de kan knytte den teoretiske teksten til Det kan gjøres ved at elevene bruker teksten på samme måte som forskere bruker faglige tekster til å se sammenhenger og finne forklaring på det de lurer på
I fagfornyelsen skal elevene lære om hvordan naturvitenskapelig kunnskap er utviklet og utvikler seg, gjennom tekster og aktiviteter om vitenskapsfolk som lever og har levd Elevene får eksempler på hvordan naturvitenskapelig kunnskap er utviklet og utvikler seg, ved at de leser tekster om forskere på ulike fagfelt i Solaris 5–7 I tekstene kommer det også fram at forskere har ulike praksiser etter hvilket fagfelt de jobber i, selv om det også er noen felles kjennetegn . Utvikling av naturvitenskapelig kunnskap er i Solaris 6 behandlet i Dyregrupper og særtrekk , Fra tradisjonell kunnskap til vitenskap, Energi har mange former, Stoffer i forandring og Sola og planetene .
Kompetansemål som læringsmålene bygger på
• s tille spørsmål og lage hypoteser om naturfaglige fenomener, identifisere variabler og samle data for å finne svar
• gi eksempler på hvordan naturvitenskapelig kunnskap er utviklet og utvikler seg
• utforske elektriske og magnetiske krefter gjennom forsøk og samtale om hvordan vi utnytter elektrisk energi i dagliglivet
• bruke partikkelmodellen til å forklare faseoverganger og egenskapene til fase stoffer, væsker og gasser
GRF, progresjon, dybdelæring og begrepsinnlæring Elevene trener leseferdigheter og muntlige ferdigheter gjennom å lese fagtekst og delta i fagsamtaler med naturfaglig innhold basert på egne observasjoner og erfaringer og faglig informasjon fra Solaris 6. Læringsløpet bidrar til dybdelæring, begrepsinnlæring og progresjon ved å introdusere grunnleggende energibegreper, og ved at elevene arbeider med disse på flere måter etter prinsippet gjør det, si det, les det, skriv det . Energi er et grunnleggende prinsipp i naturfag og utgangspunkt for å kunne forklare en rekke observerbare fenomener i naturen . Grunnleggende energibegreper er sentralt for å kunne arbeide videre med ulike naturfaglige fenomener i Solaris 6 og Solaris 7
Naturfag for 5.–7. trinn
Solaris 5–7 knytter naturfaget tett opp til elevenes hverdag. Læremiddelet gir muligheter for differensiering og dybdelæring gjennom gode forklaringer, åpne spørsmål og varierte aktiviteter som kan utføres både ute og inne.
Når elevene arbeider med tekst og utforskende aktiviteter, får de kunnskap om naturen, naturfenomenene, sin egen kropp og teknologi.
Målet er at elevene skal forstå hvordan naturfagene angår dem.
I lærerveiledningen viser Solaris 5–7 til andre fag for å oppfordre til tverrfaglig samarbeid.
Læremiddelet Solaris 5–7 består av:
· Lærebok
· Digitalbok
· Solaris 5–7 Digital
· Lærerveiledning
Digitalt innhold finner du på Aunivers.no