Solaris 7: Lærerveiledning by Aschehoug Utdanning

BRAATEN | EIKESETH | DRØIVOLDSMO LESUND | VOLL

Læringsløp

Om Solaris 5–7

Oppbygning av læremiddelet Solaris 5–7

Solaris 5-7 bygger på LK20 og kjerneelementene i LK20 er grunnlaget for de seks temaene som Solaris 5-7 er delt inn i:

Kjerneelement

Jorda og livet på jorda

Energi og materie

Kropp og helse

Teknologi

Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter

Tema i Solaris 5-7

Livet på jorda

Jorda og universet

Stoffer

Energi og krefter

Kropp og helse

Teknologi

Integrert i alle tema

De seks temaene er gjennomgående for alle trinn i Solaris 5–7.

Temaene er delt opp i ulike læringsløp. Læringsløpene bygger på hverandre på tvers av tema innen det enkelte trinn og innen hvert tema med progresjon fra 5. til 7.trinn.

Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter er ikke et eget tema, men er integrert i alle de seks temaene. Det sammen gjelder verdier og prinsipper for grunnopplæringen fra overordnet del og tverrfaglige tema.

Læringsløpene fordelt på team i Solaris 5–7

Tema i Solaris 5–7 Solaris 5 Solaris 6 Solaris 7

Livet på jorda• Ville vekster

• Hvem spiser hva og hvem?

Jorda og universet

Stoffer

Energi og krefter

• Kjennetegn på liv

• Steinene forteller

• Stoffene i og rundt oss

• D yregrupper og særtrekk

• Fra tradisjonell kunnskap til vitenskap

• Biologisk mangfold

• Sola og planetene

• Stoffer i forandring

• Skyv og drag• Energi har mange former

• Elektrisitet gir lys og varme

Kropp og helse• Blod og luft

• Store forandringer

Teknologi

• Tingene rundt oss

• Mat inn, avfall ut

• Virveldyr

• Biologisk mangfold i nordområdene

• Landskapets hemmeligheter

• Stoffer reagerer

• Krefter i naturen

• Puberteten fortsetter

• St yring og kontroll i kroppen

• Styring og kontroll• Systemene i og rundt oss

Bruk av gjennomgangsfigur

Vi har i Solaris 5–7 valgt å bruke en modell av karbonatomet som en gjennomgangsfigur for å trekke fram og gjøre ekstra oppmerksom på sentrale elementer. De ulike uttrykkene til karbonatomet blir presentert i innledningen til lærebøkene på hvert trinn. Vi bruker for eksempel karbonatomet til å gjøre elevene oppmerksom på når vi bruker modeller for å illustrerer noe vi ikke kan se, når det er noe som er ekstra viktig eller for å stimulere til refleksjon over det de har lært.

Oppbygging av læreboka

Innholdet i læreboka er delt inn i seks tema som igjen består av ulike læringsløp. Læringsløpene bygger på hverandre og det er lagt opp til progresjon innen tema og læringsløp fra Solaris 5 til Solaris 7.

Hver læringsløp starter med et to-siders oppslag med spørsmål til elevene som kan brukes som inngang til tema til å hente fram elevenes forkunnskaper. Oppslaget består også av en kort beskrivelse av innholdet i læringsløpet, oppsummerer viktige ord og presenterer læringsmålene.

Læringsløpene består av fagtekster og ulike aktiviteter hvor elevene arbeider med forståelse av fagtekstene etter prinsippet les det, gjør det, si det, skriv det.

Hvert læringsløp avsluttes med sammendrag og aktiviteter knyttet til læringsløpet.

Oppbygning av lærerveiledning

Det er utarbeidet lærerveiledning til hvert læringsløp. Lærerveiledningen starter med læringsløpets rammer.

Rammer

Tidsbruk: 4–6 økter à 60 minutter

Nivå: 6. trinn

Læringsarena: inne og ute

GRF: muntlige, lese, skrive og digitale

KE: Energi og materie, Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter

TT: Bærekraftig utvikling

Bygger på: læringsløpene Kjennetegn på liv, Stoffene i og rundt oss og Skyv og drag i Solaris 5

Samarbeid på tvers av fag: Matematikk og samfunnsfag

(bærekraftig utvikling)

Eksempel på rammer fra lærerveiledning til læringsløpet

Energi har mange former i Solaris 6.

GRF: grunnleggende ferdigheter

KE: kjerneelementer

TT: tverrfaglig tema

Mål

Videre inneholder lærerveiledningen en overordnet beskrivelse av læringsløpet som består av:

• O verordnet mål for læringsløpet

• Kompetansemål fra LK20 som læringsløpet bygger på

• Grunnleggende ferdigheter, progresjon, dybdelæring og begrepsinnlæring

• L æringsmål for læringsløpet

• Undervegsvurdering med beskrivelse av læringsmålet og tips til vurderingsaktiviteter som gjør elevenes tenking og måloppnåelse synlig

Oppstart

Hvert læringsløp starter med et oppslag med spørsmål som kan brukes til å engasjere elevene og hente fram forkunnskaper. Lærerveiledningen beskriver hvilke tidligere læringsløp det aktuelle læringsløpet bygger på og gir tips til lærer om hvordan bruke det første opplaget til å hente fram forkunnskaper og sikre god progresjon. Det er også tips til hvordan lærer kan bruke spørsmålene til elevene og innledende tekst som beskriver innholdet i læringsløpet.

Arbeid med læringsløpet

Lærerveiledningen inneholder forslag til hvordan du kan arbeide med læringsløpets tekster, illustrasjoner, undrespørsmål, karbonatomet som gjennomgående figur og praktiske aktiviteter. Du vil også finne tips til gjennomføring og faglige forklaringer til de fleste aktivitetene.

ELEKTRISITET GIR LYS OG VARME

Se de elektriske kreftene Husker du at den elektriske kraften er en av de mystiske kreftene som virker på avstand? Den elektriske kraften er usynlig, men vi kan se at den virker. Gjør noen av aktivitetene og observer hva som skjer.

Du trenger:

• Tråd • Litt pepper • A4-ark • To ballonger

• To sugerør av plast

Du gjør:

• Heng to oppblåste ballonger hver sin tråd, ganske nær hverandre, men ikke helt inntil. Gni ballongene mot hverandre (eller mot genseren din). La ballongene henge i trådene og se hva som skjer.

• Gni en ballong mot håret og prøv å få den til å henge fast i taket eller på veggen.

• Skru på vannet, gni en ballong mot håret eller genseren og hold den inntil vannstrålen.

• Ta litt pepper på et papir, gni en ballong mot håret eller en genser og hold den over pepperen.

• Heng et sugerør en tråd. Gni et annet sugerør på genseren og hold det inntil sugerøret som henger tråden. Bruk observasjonene og diskuter hvilke bevis vi har for den elektriske kraften.

Når du observerer, bruker du sansene til å få informasjon om noe.

Fenomenene du har observert, kaller vi statisk elektrisitet. Vi sier at noe er statisk hvis det ikke beveger seg, så statisk elektrisitet får vi når den elektriske kraften virker uten at det går strøm, altså når ingen elektroner beveger seg.

Statisk elektrisitet: Når den elektriske kraften virker, selv om partiklene står stille og det ikke går strøm.

Lærerveiledning

Se de elektriske kreftene

Du kan lage stasjoner med de tre aktivitetene på side 169 i læreboka. Be elevene lese teksten, gjennomføre aktivitetene på hver stasjon og lete etter bevis på at det virker en kraft.

Statisk elektrisitet

Forklaringen på statisk elektrisitet denne: den elektriske kraften som virker, selv om partiklene står stille. Dette er en forenkling. Partiklene står ikke helt stille, de vil bevege seg litt slik at partikler med ulik ladning vender seg mot hverandre. Men elektronene strømmer ikke i samme retning fra atom til atom slik det er når det går strøm i faste stoffer.

Eksempel på lærerveiledning til gjennomføring av aktiviteten

Se de elektriske kreftene i Solaris 6.

Oppsummere og avslutte læringsløpet

Hver læringsløpet avsluttes med sammendrag og aktiviteter. Lærerveiledningen gir tips til hvordan elevene kan bruke sammendraget til refleksjon over egen læring og hvordan aktivitetene kan brukes undervegs eller til slutt i læringsløpet.

Bruke

Prikkmodellen viser partiklene som prikker.

STOFFER

Didaktisk grunnlag for Solaris 5–7

I arbeidet med læreverket har vi basert oss på sentrale tema fra LK20:

Dybdelæring og progresjon

Partiklene i faste stoffer, væsker og gasser

Grunnen til at faste stoffer, væsker og gasser oppfører seg så forskjellig, har å gjøre med hvordan partiklene beveger seg i de forskjellige stoffene. Siden partiklene er så små, må vi bruke modeller for å vise hvordan partiklene beveger seg. Et fellesnavn på modeller for partikler i stoff er partikkelmodeller. Prikkmodellen i tabellen er en slik modell.

I faste stoffer tenker vi oss at partiklene ligger tett sammen, og at de er på en måte klistret til hverandre. De kan bare bevege seg litt fram og tilbake i den stillingen de står i. I noen faste stoffer danner partiklene et bestemt mønster, men ikke i alle.

Vi har tatt utgangspunkt i Udirs’s kompetansebegrep og lagt til rette for Dybdelæring gjennom vekt på sentrale begreper, sammenhenger i fag og mellom fagområder, varierte arbeidsmåter og å bruke kjent kunnskap i nye og ukjente situasjoner. Eksempel på sentrale begreper er energi, partikler, modeller og systemer som elevene møter på ulike måter innen alle tema med progresjon fra 5. til 7.trinn.

I væsker er partiklene også pakket tett sammen, men de er mer frie og kan bevege seg rundt hverandre. Partiklene danner ikke et mønster, men er spredt rundt tilfeldig.

I gasser er hver partikkel helt fri og henger ikke sammen med andre partikler. Gasspartikler kan derfor bevege seg fritt i rommet. Vi tenker oss at partiklene er selve stoffet, og at det er bare tomrom mellom partiklene. Det er altså ikke luft eller noe annet mellom stoffpartiklene.

Eksempel på progresjon i arbeid med modeller fra 5.–7.trinn. På 5.trinn skal elevene bruke modeller, på 6.trinn skal de diskutere og vurdere og på 7.trinn skal de bygge egne modeller.

STOFFER

Vurder modellene

Diskutere og vurdere

Partikkelmodeller kan hjelpe oss til å forstå hva som skjer i faseoverganger. Hvor godt synes du klasserommodellen, prikkmodellen og ertemodellen får fram hva som skjer med partiklene i en faseovergang? Hva kan du endre for å gjøre en av

Bygge

Hvordan er partiklene plassert?

Hvordan beveger partiklene seg?

Hvordan er avstanden mellom partiklene?

Partiklene sitter på en fast plass i et mønster

Partiklene kan vibrere litt, men må holde plassen sin

Partiklene sitter tett inntil hverandre

Partiklene er plassert tilfeldig i stoffet

Partiklene kan bevege seg rundt hverandre

Partiklene sitter tett inntil hverandre

Partiklene er plassert tilfeldig i stoffet

Partiklene er frie til å bevege seg i alle retninger

Partiklene er langt unna hverandre

Øve fagovergripende kompetanser

Partikler kan være atomer eller molekyler. Molekyler er flere atomer satt sammen. For eksempel er en vannpartikkel et molekyl som er satt sammen av ett oksygenatom og to hydrogenatomer. Vannmolekyl. Atom.

Gjennom ulike aktiviteter i hele læremiddelet får elevene øve på fagovergripende kompetanser og ferdigheter. I lærerveiledningen blir det framhevet hvilke grunnleggende ferdigheter elevene øver i ulike aktiviteter. Vi har også lagt vekt på at elevene skal få anledning til å utvikle sosiale ferdigheter i tråd med overordnet del. Læremiddelet inneholder aktiviteter hvor elevene får erfare og trene på problemløsing, samarbeid og diskusjoner og dermed også utvikle emosjonell og sosial kompetanse.

Utforskende arbeidsmåter

Gjennom hele læremiddelet har vi lagt vekt på utforskende arbeidsmåter med vekt på grunnleggende ferdigheter og naturvitenskaplige praksiser og tenkemåter. For eksempel skal elevene bruke, vurdere og lage modeller, gjøre observasjoner og samle data, lage forklaringer, analysere, vurdere og argumentere. Læremiddelet legger opp til den aktive elevene hvor elevene selv må søke kunnskap og samle data. Lærerveiledningen gir forslag til en rekke praktiske og utforskende aktiviteter i tillegg til de som er presentert i læreboka.

Underveisvurdering

Lærerveiledningen viser hvordan aktiviteter kan brukes til å gjøre elevenes tenking og måloppnåelse synlig og hvordan lærer kan bruke dette til veiledning og videre arbeid.

Fast stoff Væske Gass

modellene enda bedre?

Virveldyr

Tidsbruk: 5–6 økter à 60 minutter

Nivå: 7. trinn

Læringsarena: inne og ute

GRF: muntlige, skrive, regne, lese og digitale

KE: Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter, Jorda og livet på jorda

TT: Bærekraftig utvikling, Demokrati og medborgerskap

Bygger på: læringsløpene Ville vekster i Solaris 5, Dyregrupper og særtrekk i Solaris 6

Samarbeid på tvers av fag: Samfunnsfag

Mål

I arbeid med Virveldyr får elevene en innføring i særtrekk hos virveldyr. De blir kjent med hvordan virveldyr deles i de to gruppene kaldblodige og varmblodige dyr, og at gruppene innen kaldblodige dyr er fisker, amfibier, reptiler, og at de varmblodige gruppene er fugler og pattedyr. Elevene arbeider utforskende og praktisk, og de bruker naturfaglig språk for å beskrive og fortelle om særtrekk hos de ulike virveldyrgruppene. Når elevene arbeider med aktivitetene, er det lagt opp til at de blir kjent med vanlige norske arter i de forskjellige gruppene.

Målet er at elevene skal kunne gjøre rede for hvilke hovedgrupper vi deler virveldyra inn i, og kunne gi eksempler på særtrekk som kjennetegner de forskjellige gruppene.

Kompetansemål som læringsmålene bygger på

• gjøre rede for hvordan organismer kan deles inn i hovedgrupper, og gi eksempler på ulike organismers særtrekk.

GRF, progresjon, dybdelæring og begrepsinnlæring

Elevene trener muntlige ferdigheter ved å delta i fagsamtaler med naturfaglig innhold basert på egne observasjoner og erfaringer og faglig informasjon fra Solaris 7.

De trener skriftlige ferdigheter ved å bruke fagbegreper til å beskrive observasjoner og erfaringer, og de trener leseferdighet ved å lese sammensatte tekster. Læringsløpet bidrar til dybdelæring, begrepsinnlæring og progresjon ved at elevene jobber videre med inndeling av organismer i hovedgrupper. I Solaris 5 arbeidet elevene med inndeling av planter i hovedgrupper, i Solaris 6 arbeidet de med inndeling av virvelløse dyr i hovedgrupper. De fikk også en innføring i hvordan sopp deles i hovedgrupper i læringsløpet Biologisk mangfold. I Solaris 7 arbeider elevene med inndeling av virveldyr i hovedgrupper. Til sammen har da elevene fått en innføring i alle rikene som inneholder store flercellede organismer som det er lett å finne og studere. Rikene som blir nevnt av karbonatomet på side 13 i læreboka, består at organismer som er vanskelig tilgjengelig og derfor ikke like enkelt å studere. Derfor er disse rikene bare nevnt, men vi foreslår aktiviteter knyttet til disse rikene i Tips til videre arbeid på side 21 i lærerveiledningen.

Læringsmål

Når elevene har jobbet med Virveldyr, skal de kunne

• gi eksempler på særtrekk hos virveldyr

• gjøre rede for hvordan virveldyr kan deles inn i grupper

Underveisvurdering

På Utdanningsdirektoratets nettsider (Udir.no) kan du søke Vurderingspraksis og gå videre til Vurdering for læring. Her vil du finne gode tips til vurdering.

Læringsmålet: Gi eksempler på særtrekk hos virveldyr

Målet er at elevene skal kunne gi eksempler på og beskrive noen særtrekk hos de fem hovedgruppene som virveldyr blir delt inn i. Videre er det et mål at elevene kan identifisere særtrekk til dyr de undersøker.

Eksempler på vurderingsaktiviteter:

• Du er et virveldyr på side 9 i læreboka.

• Luft, vann eller land på side 12 i læreboka.

• Fiskens bygning på side 14 i læreboka.

Læringsmålet: Gjøre rede for hvordan virveldyr kan deles inn i grupper

Målet er at elevene skal kunne gjøre rede for hvordan virveldyr deles i grupper basert på særtrekkene de har. Videre er det et mål at elevene kan bruke andre særtrekk til å dele gruppene inn i undergrupper.

Eksempler på vurderingsaktiviteter:

• Hovedgrupper av virveldyr Illustrasjonen med tilhørende spørsmål og diskusjon på side 13 i læreboka.

• Fuglenebb og fugleklør på side 18 i læreboka.

• Amfibier og krypdyr på side 24 i læreboka.

• Veggavis om Norges pattedyr på side 25 i læreboka.

Oppstart

Du kan bruke spørsmålene i boblene på side 6 i læreboka til å hente fram elevenes forkunnskaper. Illustrasjonene på side 6 i læreboka viser hvilke grupper som virveldyr blir delt inn i. Det er sannsynlig at elever kan navnet på flere av gruppene. Med utgangspunkt i det kan du snakke med elevene om de har forslag til navn på gruppene. Elevene har også jobbet med begrepet særtrekk hos dyr i Solaris 6, og du kan spørre elevene om de husker hva dette begrepet betyr, bruke illustrasjonene på side 6 i læreboka og be elevene finne særtrekk i boblene med illustrasjoner av virveldyr.

Hva er et virveldyr?

Virveldyr er en stor hovedgruppe som består av dyregrupper som er lett tilgjengelige og gjenkjennbare for elevene. De fem gruppene er sannsynligvis godt kjent for elevene fra før, og om ikke elevene har kjennskap til gruppene, så har de sannsynligvis god kjennskap til arter innen de fem gruppene. Bruk illustrasjonen på side 8 i læreboka til å få elevene til å finne og beskrive særtrekk som er felles for virveldyr. Særtrekk det bør legges merke til, er at

• alle har et skjelett som ligger inne i kroppen (indre skjelett)

• alle har ryggrad og hodeskalle

• hodeskallen er festet til ryggraden

I Solaris 6, side 8, blir særtrekk forklart slik: kjennetegn som kan brukes til å beskrive noe. Det blir også påpekt at kjennetegn og særtrekk ofte blir brukt om hverandre.

Forslag til diskusjonsaktivitet

Elevene jobber sammen i par. La dem diskutere om virvelløse dyr har hode, og be dem skrive ned grupper av virvelløse dyr. På den måten får elevene hentet fram kunnskap om virvelløse dyr fra Solaris 6. Videre kan de diskutere forskjeller mellom virveldyr og virvelløse dyr. Et viktig poeng å få fram i denne diskusjonen er at virvelløse dyr enten mangler skjelett eller har et ytre skjelett.

Hva er en virvel

Ryggraden består av virvler, og på virvlene er det takker som er feste for muskler som gir virveldyr god bevegelighet i ryggraden. I tillegg er det er et hull i virvlene hvor ryggmargen ligger godt beskyttet i ryggraden.

Forslag til diskusjonsaktiviteter

Klassen kan i fellesskap diskutere hvilken funksjon virvlene, ryggraden og ryggmargen har. Nervesystemet står også beskrevet i læringsløpet

Styring og kontroll i kroppen, og virvler og ryggraden står omtalt på side 115 i læreboka.

Du er et virveldyr

I denne aktiviteten skal elevene kjenne etter virvler på sin egen rygg. De skal kjenne etter litt harde klumper som er lette å kjenne. Elevene vil ikke klare å kjenne alle virvlene i ryggraden, men de vil nok klare å kjenne en del av dem. De kan også kjenne på hverandres ryggrad og telle. Å kjenne på hverandres ryggrad må være frivillig og innenfor den enkelte elevs grensesetting.

På illustrasjonen side 9 i læreboka kan elevene telle at mennesker har sju halsvirvler. Alle pattedyr har sju halsvirvler, også sjiraffen som har en veldig lang hals. Elevene kan forestille seg hvor store halsvirvler en sjiraff har. Kanskje kan de finne en illustrasjon av et sjiraffskjelett på Internett og sammenligne med andre pattedyr?

Forslag til regneaktiviteter

Du kan lage et kolonneskjema på tavla der du skriver inn hvor mange virvler de enkelte elevene har klart å kjenne, og la elevene regne ut gjennomsnittet i klassen. Illustrasjonen på side 9 i læreboka viser ryggraden, som består av sju halsvirvler, 12 brystvirvler, fem lendevirvler som ofte kalles korsryggen. I den nederste delen av ryggraden er det vanskelig å skille virvlene. Denne delen av ryggraden er korsbeinet og består av fem sammenvokste virvler. Mennesket har fire til fem halevirvler. Dette er grunnen til at det ofte står at menneskets ryggrad har 33 til 34 ryggvirvler.

Indre skjelett

Bruk illustrasjonen på side 10 i læreboka til å la elevene diskutere to og to oppgavene til skjelettet. Den åpenbare oppgaven er bevegelse som er et samarbeid med musklene. Men skjelettet har også andre oppgaver: Det beskytter indre organer, og det er et kalsiumlager. Røde og hvite blodceller blir produsert i de lange rørknoklene i armer og bein og i hoftebeinet. Røde blodceller står omtalt i læringsløpet Blod og luft på side 64 i Solaris 5. Hvite blodceller står omtalt i læringsløpet Styring og kontroll på sidene 121–123 i Solaris 7.

Hva trenger vi skjelettet til?

I denne aktiviteten får elevene praktisk kjennskap til hvordan et indre skjelett stiver opp kroppen. Du kan også la elevene diskutere bevegeligheten til dyra de har laget, og på den måten få fram funksjonen leddene har i kroppen.

Dere kan bruke en hvilken som helst modell-leire, det må ikke være Plastelina.

Skjelett og levested

Et mål er at elevene skal reflektere over at de fysiske forskjellene ved å leve i vann, på landjorda eller i lufta vil ha betydning for hvordan skjelettet er bygd opp. For eksempel vil det være en fordel å være lett hvis organismen skal kunne fly. En tilpasning til dette er fuglenes knokler som har mange hulrom som er fylt med luft, slik illustrasjonen på side 11 i læreboka viser.

Forslag til diskusjonsaktiviteter

La elevene studere illustrasjonen på side 11 i læreboka hvor mennesket har et fiskeskjelett. Elevene kan gå sammen to og to og diskutere hva som hadde skjedd hvis mennesker hadde hatt et slikt skjelett. Et viktig poeng er at fisker har et skjelett som er tilpasset livet i vann, og de trenger ikke et så kraftig skjelett som landlevende dyr da de ikke beveger seg oppreist. Skjelettet ville ikke vært sterkt nok til å holde mennesket oppreist, og indre organer ville vært dårligere beskyttet av de tynne fiskebeina.

Luft, vann eller på land

Viktige likheter og ulikheter å legge merke til:

LikheterUlikheter

Fugl

• Hodeskalle og ryggrad

Fisk

• Hodeskalle og ryggrad

Menneske

• Hodeskalle og ryggrad

• K raftig brystbein

• Nebb

• K lør med bakovervendt tå

• Luftfylte knokler

• Tynne knokler

• Finner

• L angstrakt kropp

• Alle tær peker framover

Egenskaper

• Lett, tilpasset luft

• K raftig brystbein, plass til stor flyvemuskel tilpasset luft

• Bakovervendt tå, tilpasset holde seg fast / holde fast bytte

• Tynne knokler, liten belastning, tilpasset vann

• Finner, styre i vann

• L angstrakt kropp, liten motstand i vann

• Fire lemmer, bevegelse på land

• K raftige knokler skal tåle belastning av tunge muskler og innvoller

• Tær peker framover, tilpasset oppreist gange

Fisker

• Lever i vann

• Finner

• Skjell som dekker huden

• Gjeller

• Legger egg

Hovedgrupper av virveldyr

Bruk illustrasjonen på side 13 i læreboka til å hente fram elevenes forkunnskaper. La dem diskutere to og to og avslutt med en felles gjennomgang på tavla.

Her er en tabell med punkter som muligens kommer fram når de diskuterer:

Amfibier

• Fuktig hud

• Legger egg i vann

• Rumpetroll

Reptiler Fugler

• Tørr hud dekket av skjell

• Legger egg på land

• Noen er giftige

• Kan fly

• Fjær

• Nebb

• K lør

• Legger egg

Pattedyr

• O fte pels / hår

• Føder levende unger

• Unger får melk fra mor

Det kan være greit å merke seg at mange tror at alle pattedyr føder levende unger, men unntaket er den primitive gruppa kloakkdyr. Det er en liten gruppe med fem arter som blant annet lever i Australia og på Ny-Guinea.

Artene i illustrasjonen på side 13 i læreboka er:

• Fisker: abbor, steinbit og polartorsk

• Amfibier: nordpadde og buttsnutefrosk

• Reptiler: nordfirfisle og hoggorm

• Fugler: musvåk, gråmåke og kongeørn

• Pattedyr: hare, gaupe, knølhval og menneske

Bruk illustrasjonen på side 14 i læreboka til å reflektere over, sammen med elevene, hva det betyr å være kaldblodig eller varmblodig. Varmblodige dyr trenger mye mer energi for å opprettholde kroppstemperaturen sammenlignet med kaldblodige dyr. Kaldblodige dyr er stort sett fraværende i naturen i den kalde årstiden og har tilpasninger som for eksempel å gå i dvale for å komme seg gjennom vinteren. Strategier som varmblodige dyr har om vinteren, er for eksempel å migrere til varmere leveområder slik mange fugler gjør. Et eksempel på dyr som blir værende, er ekorn. Ekorn hamstrer mat som de lever av gjennom vinteren. Flaggermus er et eksempel på dyr som går i vinterdvale, mens bjørnen går i hi og har vintersøvn.

Fisker

Elevene kan gjøre aktiviteten Fiskens bygning på side 14 i læreboka. De får da kjennskap til viktige kjennetegn hos denne gruppa. Elevene bør også gjøre aktivitetene Bruskfisker og beinfisker på side 22, og Min bok om fisker på side 23 i læreboka. Da får elevene mer kjennskap til hvordan denne store gruppa deles inn i undergrupper, og de får mer kjennskap om arter både i ferskvann og saltvann.

Fiskens bygning

Viktige punkter elevene bør få med i forklaringen:

Gjeller Finner Sidelinjeorgan

Brukes til • Puste med • Skille ut CO2

Amfibier

• Svømming og styring i vannet

• Sanseorgan som sanser bevegelser og vibrasjoner i vannet

I Norge lever det seks arter som alle er fredet: buttsnutefrosk, spissnutefrosk, damfrosk, nordpadde, småsalamander og storsalamander. Av disse er det bare buttsnutefrosken som er utbredt i hele Fastlands-Norge. La elevene jobbe med aktiviteten Frosk, padde og salamander, og lag et felles skjema på tavla der dere oppsummerer særtrekkene klassen har kommet fram til.

Forslag til praktiske aktiviteter

Tidlig på våren, like etter at isen har gått, samles amfibier i dammer der de parer seg og legger egg. Det kan derfor være en fin aktivitet å besøke en dam med amfibier på våren. På Miljolare.no kan du finne en aktivitet der elever kan være med og registrere amfibier i kommunen de bor i. Denne aktiviteten finner du ved å bruke søkeordene amfibium og krypdyr på Miljolare.no. På den måten kan elever være med på å gi forvaltningen et bedre beslutningsgrunnlag når de skal vurdere naturinngrep. Det er ikke lov å samle inn egg eller rumpetroll for å studere utviklingen fra egg eller rumpetroll til voksent individ uten tillatelse. Grunnen til dette er ønsket om ikke å spre amfibiesopp. Du kan finne mer informasjon om dette på Miljødirektoratets nettsider, Miljodirektoratet.no. Skriv Sopp truer amfibiene i søkefeltet, da får du opp artikkelen Ikke fang rumpetroll uten tillatelse.

Frosk, padde og salamander

Nedenfor står det noen særtrekk som bør med:

Buttsnutefrosk

Særtrekk • Fuktig hud

• Svømmehud mellom tærne på bakbeina

• Bakbeina trukket inn under kroppen når den sitter

Nordpadde

• Fuktig hud med mange vorter

• Svømmehud mellom tærne på bakbeina

• Bakbeina trukket inn under kroppen når den sitter

Krypdyr

I Norge lever det fem krypdyrarter krypdyr: nordfirfisle, stålorm, hoggorm, buorm og slettsnok, og de er alle fredet. Hoggormen er giftig, det må derfor utvises forsiktighet hvis man treffer på denne i naturen. Det er viktig å informere elevene om at firfisler og stålorm ikke skal holdes i halen. Det er fordi de kan slippe halen som en strategi for å komme unna hvis de blir angrepet. Halen vil vokse ut igjen, men det kan trolig ikke skje flere ganger.

Liten salamander og småsalamander brukes om hverandre, men ifølge Artsdatabanken.no er navnet småsalamander. Stor salamander heter storsalamander.

Småsalamander

• Fuktig hud (i vann)

• Svømmehud mellom tærne på bakbeina

• Finne på ryggen og halen

• Bakbeina er ikke trukket inn under kroppen

Slanger i Norge

Noen felles særtrekk for hoggorm, buorm og slettsnok:

• Hud dekket av skjell

• L ang kropp uten lemmer

Felles for buorm og slettsnok:

• Rund pupill

Felles for hoggorm og slettsnok:

• Mønster i huden på ryggen

Forskjeller mellom slangene:

• Hoggormen har spalteformet pupill.

• Buormen har én stor gul flekk på hver side av nakken.

• Slettsnoken har en stor mørk flekk på hodet.

Fugler

Fugler er en gruppe virveldyr som er til stede og synlige hele året, selv om artene vi kan observere, varierer med årstidene. Voksne fugler er varmblodige, men det er verdt å merke seg at egg og fugleunger tåler store temperaturforandringer og derfor kan regnes som vekselvarme.

La elevene snakke sammen parvis og lage en liste over fugler de kjenner til. Du kan deretter skrive en felles liste på tavla med alle fuglene elevene kjenner til. Et mål er at elevene skal bli kjent med særtrekk hos fugler og kunne fortelle om sammenhengen mellom disse særtrekkene og hvordan fugler lever. Fugler har for eksempel hule, luftfylte knokler som gir en lavere vekt enn om knoklene var kompakte. Dette er en tilpasning til å kunne fly.

Fugler og fjær

Punkter som bør med:

• Fjær er lette.

• Måten fjær er bygd opp på, gjør at de er tette slik at lufta ikke slipper gjennom.

• Formen på både fuglekroppen og fuglefjærene er aerodynamisk.

Andre ting om fjær som det kan være verdt å vite:

• Når det er kaldt, kan fugler blåse opp fjærdrakten slik at det blir mer luft mellom fjærene som gir bedre isolasjon.

Nebb og klør

Målet er at elevene skal se en sammenheng mellom hvordan nebb og klør ser ut, hvordan fuglen lever, og hva de spiser. Samtidig skal elevene bli kjent med noen arter i noen fuglegrupper.

Fuglenebb og fugleklør

Elevene kan også samarbeide to og to eller i mindre grupper og lage presentasjoner som de presenterer for hverandre i klassen eller for elever på lavere trinn.

Kommentarer til illustrasjonene:

• Ø verst til venstre: Nebbet til en frøspiser og en typisk sittefot (finkefugl)

• Ø verst til høyre: Nebbet til en fugl som hakker i bark etter larver, og en typisk klatrefot (spettefugl)

• Midten til venstre: Nebbet til en fugl som kan rive i stykker et bytte og en typisk gripefot (rovfugl)

• Midten til høyre: Nebbet til en fugl som kan klippe over plantedeler, og en typisk svømmefot (gressand)

• Nederst: Nebbet til en fugl som kan spidde en fisk, og en typisk vadefot (hegre)

Pattedyr

Mennesker hører til gruppa pattedyr. Mange elever vet nok dette, men mange vil også synes det er uvant å betegne mennesker som dyr. Det er viktig at elevene forstår at vi er dyr og en del av det store systemet naturen. I teksten om pattedyr blir blåhval, elg, gaupe, nebbdyr, kenguru og flaggermus nevnt. Dette er sikkert både kjente og ukjente dyr for elevene. Elevene kan lete opp bilder og informasjon om dyra på Internett. Bildene og informasjonen kan de bruke til å diskutere særtrekk dyra har. Elevene bør også jobbe med aktiviteten Veggavis om Norges pattedyr på side 25 i læreboka, slik at de får en oversikt over pattedyr som lever i Norge.

Kloakkdyr, pungdyr og ekte pattedyr

Bruk illustrasjonene på side 19 i læreboka og la elevene diskutere hva alle pattedyr har felles, og forskjellen mellom pungdyr, kloakkdyr og ekte pattedyr.

Elevene bør også jobbe gruppevis med aktiviteten Veggavis om Norges pattedyr på side 25 i læreboka. De vil da få en oversikt over pattedyr som lever i Norge, og hvilke grupper disse hører til.

Kloakkdyr og pungdyr

Elevene har muligens ikke så god kjennskap til kloakkdyr og pungdyr siden dette er grupper som ikke lever i Norge eller Europa. Kloakkdyr er en eldgammel og primitiv orden av pattedyr med bare fem nålevende arter. De lever i Australia, Ny-Guinea og noen øyer i området der.

Pungdyr finnes i Australasia og Amerika.

Sammendrag

I sammendraget er særtrekk som kjennetegner hovedgruppa virveldyr, og de fem gruppene av virveldyr beskrevet ganske kort. Her kan elevene for eksempel jobbe sammen parvis og stille hverandre spørsmål om særtrekk som kjennetegner de forskjellige gruppene. De kan også lese sammendraget, lukke boka og fortelle hverandre hva sammendraget inneholder. Elevene bør få beskjed om at de kursiverte ordene er viktige, og at de skal kunne forklare hva disse ordene betyr. De kan også bruke sammendraget som egenvurdering og bli bevisst hva de har lært og forstått.

Likheter

Aktiviteter

Hvordan virker leddene

Målet med aktiviteten er at elevene skal erfare hvor viktig det er at vi kan bevege leddene. Aktiviteten kan selvfølgelig utvides til å gjøre andre oppgaver eller stive av andre ledd, for eksempel stive av albueledd eller kneledd. Her er det bare fantasien som setter grenser.

Bruskfisker og beinfisker

Torsk Pigghå

Ulikt

• Skjeggtråd

• Munn helt ut til snuten

• Tre finner på ryggen

• Symmetrisk halefinne

Ulikt Likt

Begge har ryggfinne, brystfinne, bukfinne, halefinne og gattfinne Padde

Min bok om fisker

• Munn litt bak snuten

• To finner på ryggen

• Asymmetrisk halefinne

Ulikheter

I denne aktiviteten skal elevene finne informasjon fra Internett eller bøker om fisker både i saltvann og ferskvann. Her er noen tips til gode kilder:

• Store norske leksikon, snl.no

• Havforskningsinstituttet, hi.no

Amfibier i Norge

Her er noen punkter som bør med i skjema:

• Fuktig hud

• Legger egg i vann