Carine Holt, Janne Aasebø Johnsen, Anne Reinfjord Solberg, Therese Wolden Tandal
Hvem bestemmer hva jeg tror på?
Hvorfor bør vi lytte til hverandres tanker og meninger?
Hvordan bør vi leve sammen?
Hvilket ansvar har mennesker for å ta vare på jordkloden?
Innhold
Hei s. 4
Myldrebilde s. 6
Filosofisk samtale s. 8
Være sammen
Leve sammen s. 10
Oppvekst s. 22
Norge i dag s. 34
Filosofi og etikk
Hva er filosofi? s. 46
Tankene til ... s. 58
Hva er etikk? s. 70
Røtter og føtter Å si hva jeg mener? s. 84
Kilder til kunnskap om religionene s. 96
Hellige byer s. 110
Religioner og livssyn
Hva tror du på? s. 122
Mangfold i religionene s. 134
Religionenes historie i Norge s. 152
Liv og død s. 170
Praksis og etikk s. 186
Klodens framtid er vår framtid!
Jorda vår s. 198
Tro, natur og miljø s. 210
Bærekraft og etikk s. 224
Forslag til fordeling på trinn:
Oversikt over livssyn, verdenskart og tidslinje s. 234
Ordforklaringer s. 242
Velkommen til Store spørsmål 5-7!
Vi er Filo og Sofi! Du kommer til å møte oss gjennom hele boka. Vi har mange store og små spørsmål til deg!
Se på myldrebildet på side 6 og 7.
Hva legger du først merke til?
Er det noe du blir ekstra nysgjerrig på?
Se på innholdsfortegnelsen. Hva gleder du deg til å lære mer om?
K står for kristendom.
R står for religion.
L står for livssyn.
E står for etikk.
I denne boken skal du få lære om ulike måter å se verden, mennesket og naturen på.
Du skal få dra på en reise inn i deg selv og ut i verdens mangfold av religioner og livssyn.
Du skal få tenke, utforske, undre og stille spørsmål.
Hva tror du?
Finnes det én Gud, mange guder, eller ingen guder?
Hvordan blir livet best mulig?
Hva er ditt syn på livet?
Hva er egentlig livet?
Etikk
Når vi er så forskjellige, må vi finne måter å leve godt sammen på. Etikken kan hjelpe oss med det. Etikk handler om hvordan vi bør leve sammen og om hva som er rett og galt. Etikk handler også om hvordan vi kan ta vare på naturen og jorda vår, og er viktig innenfor alle religioner og livssyn.
Myldresiden
På myldrebildet kan du lete og finne ting som er viktige for temaene i boka. Du finner leteoppdragene til myldrebildet på slutten av hvert av de 17 kapitlene.
Filosofiske samtaler
Forslag til filosofiske samtaler finner du mange av i boka. De kan hjelpe deg og klassen din til å bli bedre kjent med dere selv og hverandre. Hvordan kan man lære noe nytt av å lytte til hverandre? Er det greit å skifte mening? Mange spørsmål har ikke bestemte svar, så det kan være spennende å tenke på, snakke om og utforske sammen!
Ordliste
Ordlista finner du bakerst i boka, slå opp og få forklaring på ordene, for hva betyr egentlig ordet «hymne»?
Fortelling
Til boka hører det med en fortelling om en skole som blir til en labyrint. Her møter du elevgruppa «SLIM», som undrer seg over alt fra hva som er det gode liv til hva som kan forandre verden. De kommer til å stille STORE SPØRSMÅL underveis i labyrinten, men får de svar? Fortellingen kan læreren din lese for deg, eller du kan finne den på Aunivers.no.
Vi håper at du kan glede deg over denne boka, og at du både kommer til å undre deg over store spørsmål sammen med de andre i klassen og lære deg masse spennende. Bli med på reisen, da vel!
Hilsen Anne, Carine, Janne og Therese
Myldrebilde
Filosofisk samtale
Spørsmål – en setning som sier noe vi lurer på. Vi svarer på et spørsmål.
Påstand – en setning som sier hvordan noe er. Vi tar stilling til en påstand.
Ta stilling – å si hva man mener om noe, eller si om man er enig eller uenig.
Begrunne – å forklare hvorfor man mener noe, gjerne ved hjelp av eksempler.
Når vi snakker sammen
Reflektere – tenke over, overveie, ta i betraktning.
Argumentere –begrunne, bevise, forklare.
Filosofi – betyr kjærlighet (filo) til visdom (sofi).
Filosofiske spørsmål handler om hva som er sant, godt og rett.
Vi snakker med mennesker mange ganger i løpet av en dag. Noen ganger for å gi eller få en beskjed. Andre ganger for å fortelle noe eller høre på hva andre har å si. I en samtale må vi tenke, lytte og snakke. For å lære trenger vi blant annet å kunne snakke med andre.
En filosofisk samtale er noe mer enn å utveksle opplevelser og meninger. I en filosofisk samtale skal vi utforske, drøfte og tenke sammen. Vi skal finne ut om noe er sant eller bra. Spørsmål om meningen med livet eller om det kan være riktig å lyve i noen situasjoner, er eksempler på filosofiske spørsmål. Vi vet ikke svaret helt sikkert, men vi kan bruke hverandres idéer og eksempler til å komme fram til gode svar.
I en samtale vil vi ofte møte utsagn vi er uenige i.
Det er godt å ha noen å snakke med!
Når meningene våre blir utfordret, er det lett å prøve å forsvare egne argumenter. Men i en filosofisk samtale skal man være åpen for andres innspill fordi man ofte kan lære noe nytt. Gjennom dialog kan man bli klokere sammen!
1
Læreren skriver ned temaet på tavla og forklarer hvorfor klassen skal ha en samtale om temaet.
Elevene får en tenkepause og skriver så ned det de mener om temaet. 2
Læreren kobler det elevene har sagt i samtalen, sammen med læringsmålene eller temaet for timen. 6
3
En etter en presenterer elevene det de har skrevet. Læreren skriver det ned på tavla.
Elevene skal finne ut om det som står på tavla, er bra, eller på hvilken måte det kan bli bedre. De må begrunne hvorfor noe er bra eller ikke, og komme med forslag til hvordan noe kan bli bedre. 4
Avslutt med å snakke om den filosofiske samtalen. Alle elevene tenker gjennom og skriver ned hva de har lært, hva som var vanskelig, hva som var morsomt og om det er noe de lurer på. Elevene presenterer svarene sine. 5
Hva betyr det for deg at vi har noe som heter menneskerettigheter?
Hva er viktig for at vi skal leve godt sammen i en gruppe, en familie, et samfunn?
Hva er et kompass?
Hva vil det si å ha et «indre kompass»?
Hva vil det si å ha ytringsfrihet?
Hvordan bruker du ytringsfriheten din?
Leve sammen
Klassen, skolen, familien, hjemstedet og landet ditt er eksempler på små eller store samfunn der mennesker lever sammen i et fellesskap.
Vi er avhengige av hverandre, og vi har alle oppgaver eller roller der vi er. Du er venn, elev, datter eller sønn, kanskje bror eller søster, kanskje kusine eller fetter, nabo, kanskje lagkamerat og mye mer.
Selv om mye er likt, er vi også forskjellige. Hver og en av oss er unike, noe helt spesielt, og sammen utgjør vi et mangfold.
Vi har oppgaver og regler i de ulike samfunnene. Reglene er laget for at vi skal leve godt sammen. Men noen ganger klarer vi likevel ikke å forstå hverandre, og det blir vanskelig å leve sammen. Da kan det oppstå uvennskap og til og med krig. Men som deltakere i et samfunn, stort eller lite, har vi mennesker mulighet til å være med på å forandre måten vi lever sammen på. Vi har mulighet til å forandre hvordan vi er mot hverandre, hvordan vi snakker sammen, og hvordan vi snakker om andre eller skriver om andre, for eksempel på sosiale medier.
Hvilke samfunn er du en del av? Hvilke oppgaver har du der? Hvordan kan du bidra til at det blir godt for alle å være der?
Viktige ord og begreper
Trenger vi å bli bedre kjent?
Hvor godt kjenner du deg selv? Er det viktig å ha det bra for å lære?
Hvor godt kjenner du dem du går i klasse med? Hva vet du om dem som bor i gata di? Kjenner du noen som gruer seg for å gå på skolen?
Trenger du å ha det trygt? Hvordan vet du at du hører til et sted eller en gruppe?
I løpet av en dag tenker du mange tusen tanker. Noen ganger stiller tankene spørsmål, og noen ganger gir tankene svar. Du kan tvinges til å tenke på ting, for eksempel gjennom å gjøre oppgaver eller å lese. I denne boka, som heter «Store spørsmål», kommer du til å møte mange ulike spørsmål. Noen av spørsmålene er lette å finne svar på, mens andre må du kanskje tenke lenge på og helst snakke med andre om. Det kan til og med hende at du møter spørsmål du rett og slett ikke finner svaret på. Hva tenker du om at ikke alle spørsmål har et svar eller et sikkert svar?
Filosofisk samtale
Spørsmål
– Trenger vi egentlig å bli bedre kjent med oss selv og andre?
Tenk
– Svar på spørsmålet.
– Skriv ned hva du tenker. Begrunn svaret ditt.
– Tenk på hvordan du vil forklare for de andre det du tenker.
Snakk
– Fortell hverandre hva dere tenkte.
Oppsummer
– Hva var vanskelig med oppgaven?
– Var det noen som skiftet mening?
Hva er store spørsmål?
Har alle et indre kompass?
Når du svarer på spørsmål eller forteller hva du tenker, må du ofte kjenne etter hva du føler. Følelser er reaksjoner på det du opplever, et slags varslingssystem i kroppen din. Følelser er viktige, for de kan hjelpe deg til å finne ut hva som er bra, og hva som er dårlig. De kan hjelpe deg til å unngå fare, og de kan si noe om hva du trenger.
Følelsene gjør det også mulig å forstå hvordan andre har det. Hvis du klarer å si «tenk hvis det var meg», når en annen opplever noe som er vondt, vanskelig eller gledelig, kan følelsen du får, hjelpe deg til å forstå hvordan andre har det. Ofte kan du oppleve at kroppen din reagerer når du føler noe. For eksempel kan du få vondt i magen. Vondt i magen kan bety at du har spist noe du ikke tålte, men det kan også bety at du får en beskjed fra følelsene dine. Det er viktig å finne ut hvilke beskjeder kroppen og følelsene gir deg. Noen sier at følelsene er ditt indre kompass.
Hva kan skje hvis du ikke lytter til følelsene dine?
Snakk sammen
1 Hvorfor tror dere noen sammenligner følelser med et kompass?
2 Del det dere har snakket om med resten av klassen.
Kart og kompass
1 Når vi er ute i naturen, kan vi bruke kart og kompass for å finne veien. Finn ut hvem i klassen som kan bruke kart og kompass, og la dem vise hvordan vi bruker disse.
2 Hvilken himmelretning peker den røde enden av kompassnålen alltid mot?
Hvor like og hvor forskjellige er vi?
Har du tenkt på hvorfor du går i akkurat din klasse? Det kan kanskje virke tilfeldig, men de som går på barneskolen sammen med deg, kommer ofte fra samme område og er stort sett født i det samme året.
Tenk, skriv
Hva kan være felles for alle du går i klasse med? Skriv ned det du kommer på.
Det er kanskje lettere å se hva som er ulikt enn det som er felles? Et annet ord for at mennesker er ulike, er mangfold. Mangfold kan være både synlig og ikke synlig. Eksempler på det som er synlig, er hudfarge, alder, utseende, klær og høyde. Noe som ikke synes så godt, kan være forskjeller i verdier, holdninger, livssyn, seksuell legning, personlighet, interesser og så videre. For å kunne leve godt sammen selv om vi er ulike, er kunnskap viktig. Kunnskap om hvordan andre er, og hva de mener og tror. Det skal du få lese mer om i denne boka.
Tegn eller skriv
Dere går i en mangfoldig klasse. Hva kan dere gjøre for at alle skal ha det bra, selv om dere er forskjellige på noen områder? Tegn eller skriv forslag til hva dere kan gjøre.
Hva betyr uttrykket «like barn leker best»? Stemmer det?
Hvordan kan vi ha det trygt og godt sammen?
I opplæringsloven står det at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det betyr faktisk at alle elever, i hele Norge, på hele skolen og i alle klasser skal ha det trygt og godt. Dette gjelder hele tiden, ikke bare innimellom. Det er ikke trygt hvis noen er redde for å si hva de mener og tenker. Det er ikke godt hvis noen gjør narr av deg i en samtale eller diskusjon.
Samtidig må vi godta at noen er uenige med oss og kanskje sier noe vi ikke liker. Det er ikke bare de ansatte som har ansvaret for at det skal være trygt og godt på skolen. Elevene er også nødt til å gjøre så godt de kan for å bidra til et bra skolemiljø.
Skriv, sorter, snakk sammen
Er det noe som er bra for alle?
1 Hva trenger du for å kunne snakke helt fritt om det du tenker og føler? Skriv svarene på et ark og legg arket i en boks hos læreren. Ikke skriv navn på arket. Det skal være anonymt.
2 Snakk sammen om hvilket av svarene på tavla som er viktigst, nest viktigst, osv. Lag en ny liste hvor det viktigste står øverst.
3 Snakk sammen om hvordan dere kan gjøre det trygt for alle elever i klassen.
4 Snakk sammen om det er noe dere må endre på med en gang.
Hva er menneskerettigheter?
Menneskerettigheter er grunnleggende rettigheter for alle uavhengig av kjønn, alder, legning, livssyn, nasjonalitet eller hvor i verden folk bor. Det er staten som skal sørge for at menneskerettighetene oppfylles. FN (De forente nasjoner) vedtok Verdenserklæringen om menneskerettigheter i 1948. Erklæringen ble vedtatt noen år etter andre verdenskrig, blant annet for å forhindre nye kriger og grusomme overgrep mot mennesker. Verdenserklæringen består av 30 artikler. I denne sammenhengen betyr artikler korte tekster med innhold om hva hvert enkelt menneske har rett til. For eksempel lyder den første setningen i artikkel 26 slik: «Enhver har rett til undervisning.» Selv om rettighetene gjelder alle, blir de brutt hver eneste dag.
Utforsk i hel klasse
FN-sambandet har en nettside som heter fn.no. Der kan dere finne ut mer om land, konflikter, bærekraftig utvikling og andre tema som FN jobber med og er opptatt av. Finn frem til artiklene i Verdenserklæringen om menneskerettigheter. Hva legger dere merke til?
Utforsk i grupper
Bruk fn.no og snl.no og finn ut:
1 Hva er FN?
2 Hvorfor har FN bærekraftsmål?
3 Hva er barnekonvensjonen?
4 Del det dere har funnet ut med resten av klassen.
Er det nødvendig å kjempe for menneskers rettigheter?
Har vi en lov om menneskerettigheter i Norge?
I 1999 vedtok det norske Stortinget en lov som kalles menneskerettsloven. Etter noen år fikk loven to tillegg, et om barns rettigheter og et om kvinners rettigheter. Menneskerettsloven skal styrke menneskerettighetenes stilling i norsk rettsvesen. Det viser at vi i Norge ønsker å ta menneskerettighetene veldig alvorlig.
Menneskerettighetene er viktige å lære om og å følge slik at alle mennesker skal kunne leve frie og gode liv. Menneskerettighetene er likeverdige og kan ikke rangeres. Vi skal se litt nærmere på to av dem, religionsfrihet (artikkel 18) og ytringsfrihet (artikkel 19). Religionsfrihet betyr at du har rett til å velge hva du vil tro på, og hvordan du vil vise hva du tror på. Ytringsfriheten gir deg rett til å uttrykke meningene dine, og til å søke etter og motta informasjon.
Har det hendt at du har lest noe som du tenker er feil?
Intervju
To og to elever skal intervjue hverandre. Før dere begynner, må dere i klassen bli enige om hvilke spørsmål dere skal stille. Dere kan finne på spørsmål sammen, eller dere kan velge noen av disse spørsmålene:
1 Synes du det er viktig at vi lærer om mange forskjellige religioner på skolen? Hvorfor eller hvorfor ikke?
2 Kan vi tro på hva vi vil? Hva tenker du om rettigheten du får fra artikkel 18?
3 Synes du det er viktig å ha merkedager og ritualer for dåp/ navnefest og overgang fra barn til ungdom? Begrunn svaret ditt.
4 Hva tenker du om at mennesker tror på forskjellige ting?
5 Hvorfor er det viktig å respektere hverandres tro og livssyn?
6 Hva kan vi i klassen gjøre for at alle skal respektere hverandre?
Jeg har ytringsfrihet, kan jeg da si hva jeg vil?
Ytringsfrihet er en sentral menneskerettighet og en viktig del av det å leve i et demokratisk samfunn. I et folkestyrt samfunn har alle innbyggere de samme rettighetene til å kunne si meningene sine fritt. Man trenger ikke å være redd for å bli straffet for det man sier. Men ytringsfriheten har likevel en grense. Vi har ikke lov til å komme med trusler om å bruke vold mot andre. Det er forbudt å snakke hatefullt og diskriminerende til mennesker. Vi skal aldri oppfordre noen til å bryte loven. Vi ønsker heller ikke at noen mobber eller krenker andre. Du krenker noen når du sier eller gjør noe som virkelig sårer og ydmyker andre.
Samtale
1 Hva betyr ytringsfrihet for deg?
2 Når bør du la være å si hva du mener?
3 Hvor går grensen mellom hva du bør tåle, og hva du ikke skal tåle?
Gruppearbeid, debatt
1 Tenk dere at kommunestyret har bestemt at alle barn og unge til og med 7. klasse ikke får lov til å ha nett-tilgang mellom kl. 15.00 og 08.00. Grunnen til det er at ledelsen i kommunen mener at barn og unge trenger å holde på med fritidsaktiviteter utendørs etter skoletid, og at de deretter skal lese bøker og sove.
2 Snakk sammen om hva dere mener om dette vedtaket. Skriv ned tre viktige argumenter for hvorfor dere liker vedtaket, og tre argumenter for hvorfor dere er imot vedtaket. Kjør debatt i klassen.
Hvorfor skal noen som sårer andre, ha ytringsfrihet?
Det store spørsmålet er: Hvorfor er det noen land eller stater som ikke følger menneskerettighetene?
Skriv, snakk, del. Hva er sammenhengen?
1 I dette kapitlet har vi blant annet jobbet med menneskerettigheter, ytringsfrihet og religionsfrihet. Skriv noen ord om hva du forbinder med hvert av disse begrepene.
2 Snakk sammen med en læringspartner. Fortell hverandre hva dere har skrevet, og bli enige om noe dere kan fortelle til resten av klassen.
3 Del det dere har skrevet, med resten av klassen.
4 Snakk sammen og finn noe som dere alle kan være enige om.
5 Se på det dere har blitt enige om. Ser dere noen sammenheng mellom de to begrepene ytringsfrihet og religionsfrihet? Diskuter.
4 Hva betyr det for deg at vi har noe som heter menneskerettigheter?
5 Hvilke menneskerettigheter setter du ekstra stor pris på?
6 Hvordan bruker du din ytringsfrihet?
Filosofisk samtale
Spørsmål
– Hva er viktigst for deg, trygghet eller frihet?
Tenk
– Svar på spørsmålet.
– Skriv ned hva du tenker. Begrunn svaret ditt.
– Tenk på hvordan du vil forklare for de andre det du tenker.
Snakk
– Fortell hverandre hva dere tenkte.
Oppsummer
– Hva var vanskelig med oppgaven?
– Var det noen som skiftet mening?
Beskriv og finn bilder
Hva er viktig for deg i livet ditt? Lag en presentasjon eller collage med tekst og bilder. Let på internett etter bilder som passer til teksten. Vis hverandre hva dere har laget.
Sammenlign
På FN-sambandets nettsider (fn.no) finner dere informasjon om ulike land. Velg fem land og sammenlign opplysninger om disse landene. Finn ett land fra hver av verdensdelene Asia, Afrika, Europa, Nord-Amerika, Sør-Amerika og Oseania.
Oppgave
Elevene står i en sirkel. Læreren leser opp et utsagn. Den som kjenner seg igjen går ett skritt inn. De andre blir stående i ringen. Alle går tilbake i ringen før læreren fortsetter med nye utsagn.
– Jeg har brune øyne.
– Jeg bruker briller.
– Jeg er jente.
– Jeg har søsken.
– Jeg har en hund.
– Jeg er født i utlandet.
– Jeg liker is.
– Jeg liker å sove lenge.
– Jeg bruker mer enn fem minutter på å komme til skolen.
– Jeg er god i fotball.
– Jeg liker norskfaget.
Må andre ha det bra for at jeg skal ha det bra?
Hva husker du fra kapitlet?
Når blir man ungdom?
Hva kan jeg bestemme selv?
Hvem er jeg?
Hva er barndom?
Hvor, og av hvem, lærer jeg ting som er viktige for meg?
Oppvekst
Viktige ord og begreper Være sammen
Oppvekst er tiden fra du blir født, til du er voksen. Gjennom oppveksten får du mange erfaringer. Du lærer masse, og etter hvert blir du mer og mer kjent med deg selv og hvem du er.
På veien gjennom livet utvikler du deg i samspill med andre mennesker. Det kan være familie, venner, lærere og andre personer som spiller en viktig rolle i livet ditt. De er med på å forme synet ditt på verden og på deg selv.
Selv om alle barn som vokser opp i Norge, har de samme rettighetene, er det stor forskjell på oppveksten til hver enkelt. Det gjør også at vi blir helt forskjellige personer. Spennende, eller hva?
I dette kapitlet skal du få lære om barndom før og nå, om ulik opplæring barn og unge kan få, og om hvordan noen markerer overganger i livet.
barndom
seremoni myndig
overgangsriter opplæring ungdom
Barndom
For et par hundre år siden var det å være barn i Norge helt annerledes enn det er i dag. Før i tiden måtte mange hjelpe til mye hjemme fra de var ganske små. De måtte gjøre husarbeid, passe mindre søsken eller hjelpe til med innhøsting og dyrestell. Andre måtte reise hjemmefra tidlig for å finne arbeid og tjene egne penger. Familier var avhengige av at alle bidro i hverdagen på en helt annen måte enn i dag. Det å være barn kan være forskjellig fra en kultur til en annen. Og for mange spiller også religion og livssyn en rolle for hvordan det er å være barn.
Opplæringen barn fikk før i tiden, handlet om å kunne bidra i familieog hverdagsliv. Det var ikke så viktig å kunne lese, skrive eller regne så lenge man kunne hjelpe til med praktisk arbeid. Etter hvert endret dette seg.
Snakk sammen
1 Hva tenker du på når du hører ordet barndom?
2 Hvor lenge varer barndommen?
3 Varer den like lenge for alle? Hvorfor eller hvorfor ikke?
4 Hva synes du er det viktigste i barndommen?
5 Hva tenker du er likt for barn som vokser opp i Norge?
6 Hvilke muligheter har vi som bor i Norge, som kanskje ikke alle har andre steder i verden, til å leve et godt liv?
Opplæring før og nå
Den første skoleopplæringen for barn i Norge kom etter at landet ble kristnet. Den gang var det viktigst at barna skulle lære om Bibelen og kristendommen. Det var bare undervisning en gang iblant, gjerne etter en gudstjeneste i kirken. Til å begynne med skulle barna lære utenat det presten fortalte, for eksempel de ti bud, «Vår Far» eller andre tekster fra Bibelen. Etter hvert ble det også vanlig at barna skulle lære å lese.
I 1739 fikk Norge sin første skolelov. I den sto det at alle barn skulle begynne på skole når de var sju år. De måtte gå på skole i minst tre år. Skolefagene var kristendom og lesing. Det var nå en lærer som skulle undervise i stedet for presten. Hvis foreldrene ønsket at barna skulle lære skriving og regning også, måtte de selv betale for det.
Barn og unge som vokser opp i Norge i dag, har egne rettigheter. Blant annet har alle barn rett, og plikt, til opplæring i 10 år. Gjennom undervisningen lærer du å lese og skrive, du lærer å regne, og du lærer å bli nysgjerrig på verden rundt deg. Du får innsikt i andre kulturer, religioner og livssyn. Du lærer også hvordan du kan være en god venn, hvordan du kan løse konflikter, og du får trening i å være en del av en gruppe.
Jobb sammen
Lag to kolonner. Skriv noe du synes er positivt, og noe du synes er negativt ved det å gå på skole. Begrunn det dere har skrevet.
Snakk sammen i klassen til slutt.
Snakk sammen
1 Hvorfor er det viktig å lære om verden rundt oss?
2 Hvorfor er det viktig å lære om andre kulturer, religioner og livssyn?
3 Hvilke andre steder enn på skolen lærer vi?
Hvor kan vi lære om troen eller livssynet vårt?
De fleste barn og unge lærer mye om kultur og tradisjon gjennom familien sin. Sånn er det også for dem som tilhører en bestemt religion eller et livssyn. De lærer ved å delta i hverdag og høytid, og ved å legge merke til hva de voksne gjør. På den måten blir barn og unge kjent med hvilke tradisjoner, riter og regler som gjelder for familien, i religionen og i kulturen deres.
Mange tros- og livssynssamfunn har tilbud til barn og unge om opplæring. Opplæringen kan foregå i kirken, synagogen, moskéen, templet eller et annet sted. Det er foreldrene som bestemmer om barn skal få slik opplæring utenfor skolen.
Opplæring i templet
Mange buddhistiske barn blir med foreldrene til templet og er med på det som skjer der. Hvis familien ønsker, kan barna også delta på spesielle kurs der de lærer mer om leveregler, språk og kultur. Buddhister i Norge kommer fra mange ulike land, derfor kan det variere hva barna skal lære. I det vietnamesiske buddhisttemplet på Lørenskog arrangeres det kurs for barn i skoleferiene. På sommerkurset kommer det ofte barn fra hele verden.
Det finnes en spesiell noviseopplæring i buddhismen. Den varer kanskje bare en uke eller to. I denne korte perioden får man ekstra grundig opplæring i religionen og klosterlivet. De fleste som deltar på dette i Norge, er fra ti år og oppover. Men å delta på noviseopplæring betyr ikke at man skal bli munk eller nonne når man blir stor.
Søndagsskole og kor
For mange kristne barn foregår mye av opplæringen hjemme. De fleste kirker og menigheter har likevel ulike opplæringstilbud for barn og unge. Å delta på søndagskole, gå i speideren eller synge i et kor kan for mange kristne familier være en viktig del av barnas opplæring i religionen. Det kan gi en opplevelse av å høre til i et kristent fellesskap.
«Tårnagentene», «Lys våken» og «Kode B» er eksempler på andre arrangementer som kirker over hele landet inviterer til. Under «Tårnagent»-helgen inviteres barn til kirken for å løse gåter og mysterier og på den måten bli bedre kjent med både kirken og Bibelen. «Lys våken» er et tilbud til 11-åringer, og arrangeres natt til 1. søndag i advent. Denne natten er det overnatting i kirken. «Kode B» er et tilbud til 11–12-åringer. B står for Bibelen, og målet er at de som deltar, skal få mer kunnskap om Bibelen.
Koranskole
For mange muslimer er tanken at barn og unge gradvis skal venne seg til religiøse ritualer, som for eksempel faste og bønneritualer. Denne tilvenningen skjer både hjemme og i moskéen.
Noen muslimske barn går i koranskole. Der leser barna i Koranen, som er skrevet på arabisk. Barna øver på å lære tekster fra Koranen utenat. Det er mye arbeid, og noen begynner allerede i 4–5-års alderen. Ofte er koranskolen tilknyttet moskéen. Opplæringen består også av generell kunnskap om islam og formidling av hva som er rett og galt. I noen familier feires den dagen barnet har lest i Koranen første gang, eller når barnet har lest hele Koranen.
Utforsk
Finn ut hvordan opplæring av barn i jødedom, sikhisme og hinduisme foregår. Velg én av religionene, og lag en presentasjon.
Fra barn til ungdom
I samfunnet har barn mindre ansvar og følger andre regler enn de voksne. Jo eldre du blir, jo mer kan du bestemme over deg selv. Selv om du har rett til å bli hørt i saker som angår deg, er det viktig at du også får hjelp til å ta valg som er gode. Det er fortsatt de voksne som har hovedansvaret for deg, helt fram til du er myndig. Heldigvis har vi mennesker god tid til å øve og forberede oss på å klare oss selv, og de fleste får ofte god støtte fra andre underveis.
Også når det gjelder tro og religiøs praksis, kan forventningene endre seg etter hvert som man blir eldre. I noen trossamfunn har de voksne mye strengere regler enn barna. For mange skjer det en endring i 12–15-års alderen. Da kan det hende at de må følge flere av religionens leveregler. Når man blir 15 år, får man rett til selv å velge om man vil høre til en bestemt tro eller et livssyn.
Snakk sammen
1 Hvem påvirker oss mest i barndommen, og på hvilken måte?
2 Hvem påvirker oss mest i ungdomstiden, og på hvilken måte?
3 Hvem kan hjelpe oss til å ta gode valg?
4 Når går man fra å være barn til å bli ungdom?
5 Hvordan ser vi forskjell på utseende til barn og ungdom?
6 Hvordan merker vi forskjell på oppførselen til barn og ungdom?
7 Se på de ulike aldergrensene i tekstboksene under. Hvorfor tror dere de er satt som de er? Er dere enige, eller uenige i aldersgrensene? Begrunn svaret.
13 år:
• Anbefalt aldergrense for sosiale medier.
• Du kan ta enkle jobber som å sitte barnevakt eller gå med avisa. Foreldrene dine må godkjenne det, og arbeidet må ikke gå ut over skolegangen din.
15 år:
• Du kan selv velge om du skal være medlem av et trossamfunn eller ikke.
• Du kan komme i fengsel hvis du har gjort noe kriminelt.
• Du kan velge hvilken utdanning du vil ta.
18 år:
• Du er myndig, og har de samme rettigheter som voksne. For eksempel kan du stemme ved valg.
Overgangsriter
Når et barn blir født, får navnet sitt, opptas i et trossamfunn eller går over fra å være barn til å bli ungdom, er det mange som gjerne vil feire det på en spesiell måte. Feiring av slike overganger kalles overgangsriter. Feiringen kan være forskjellig i ulike familier, kulturer, religioner og livssyn.
Snakk sammen
1 Det har kanskje vært flere begivenheter som har blitt feiret i din familie under oppveksten din. For noen er det viktig å feire at et barn tar sine første skritt, sier sine første ord, eller begynner på skolen.
Hvorfor tror dere disse hendelsene blir feiret?
Hvilke andre ting synes dere fortjener fest og feiring?
2 Noen feirer ekstra på spesielle bursdager, som 10, 13, 15 og 18 år. Hvorfor tror dere disse dagene er spesielle? Er det noen andre bursdager dere tenker er spesielle?
For dem som tilhører et religiøst trossamfunn, kan overgangsritene handle om å vise at man fortsatt vil tilhøre trossamfunnet. Fordi man har blitt eldre og har tatt et eget valg, kan det også forventes at man følger flere av reglene eller pliktene som de voksne følger. Likeledes kan det for de som ikke tilhører en religion, være fint å markere overgangen fra barn til ungdom, og feire for å vise at man har blitt eldre og kan ta mer ansvar for seg selv og sine valg og handlinger.
Snakk sammen
Når man blir 15 år, har man rett til å velge selv om man vil tilhøre et trossamfunn eller ikke. Hvordan tror dere det er å velge noe annet enn det foreldrene og familien har valgt?
Humanistisk konfirmasjon
En humanistisk konfirmasjon er en markering av overgangen mellom barn og voksen. Konfirmasjonen består av to deler. Først går den som skal konfirmere seg på et kurs. Dette avsluttes med en høytidelig seremoni, som er selve konfirmasjonsdagen. Kurset kan hjelpe til med å finne ut hvem man er, og hva man står for. De som deltar, lærer om ulike temaer som for eksempel menneskerettigheter, etikk, identitet og kritisk tenkning. En viktig hensikt med kurset er å styrke evnen til å tenke selvstendig og vise omtanke og respekt for andre.
På konfirmasjonsdagen inviteres familie og venner. Selve seremonien kan for eksempel holdes i et rådhus eller kulturhus. De aller fleste som velger å konfirmere seg, enten kirkelig eller humanistisk, er 15 år gamle. Fra gammelt av var dette alderen da man var ferdig med skolegangen og klar for voksenliv og arbeid.
Dastar bandi
Dastar bandi er dagen da en sikh binder sin første turban. Dette er en rite som gjelder for gutter. Det er en viktig og høytidelig handling, som også markerer overgangen fra barn til voksen. Seremonien foregår i gurdwaraen. Turbanen bindes foran den hellige boka, Guru Granth Sahib. Det er ofte en eldre sikh som binder turbanen. Under seremonien er venner og familie til stede. De ber for gutten og gir ham gaver. Etter seremonien holdes det en fest, og man spiser god mat sammen. Fram til en gutt får en ekte turban, bruker han et hodeplagg som kalles patka. Dastar bandi holdes gjerne en gang mellom 11- og 16-års alderen.
Upanayana
Upanayana er en hinduistisk overgangsrite for gutter. Det markerer at gutten er gammel nok til å studere Veda, som er viktige, hellige skrifter i hinduismen. Det betyr blant annet at han må leve etter flere av reglene i hinduismen. Under seremonien får han en hellig tråd som bindes på skrått over kroppen, fra venstre skulder til under høyre arm. Denne seremonien skal helst skje før gutten fyller 11 år, men kan skje både senere og tidligere. Dette markerer at gutten tas opp som et fullverdig medlem av religionen. For jenter er det ingen spesielle riter i overgangen mellom barn og voksen, men enkelte familier feirer at jenta får sin første menstruasjon.
Bat og Bar mitsva
Bat mitsva er jentenes overgangsrite i jødedommen. Jenter blir bat mitsva, «pliktens datter», når de fyller 12 år. Da skal de følge de samme påbud og forbud som voksne, jødiske kvinner.
Bar mitsva er navnet på seremonien som markerer overgangen fra barn til voksen for jødiske gutter. Dette skjer etter at gutten har fylt 13 år. Da blir han bar mitsva, som betyr «pliktens sønn.» Han får de samme religiøse rettighetene og forpliktelsene som voksne, jødiske menn. Guttene har øvd mye på opplesingen i forkant, for teksten er på hebraisk og skal leses på en bestemt måte. Etter seremoniene samles familie og venner til et festmåltid.
Noen steder er feiringen av jenter og gutter ganske lik, men det gjelder ikke overalt. Mens guttene ofte leser høyt fra Toraen, er jentenes oppgave som regel å framføre en dvar Tora, en tale i synagogen. Talen skal handle om et utdrag fra Toraen.
Utforsk
Hvilke overgangsriter fra barn til voksen finnes i kristendom, buddhisme og islam? Velg én av religionene, og lag en presentasjon.
Myldreoppgaver
Se på myldrebildet.
Let, finn og beskriv
• et barn som sykler
• en voksen som prater til en ungdom, ungdommen holder seg for ørene
– Skriv ned om du er uenig eller enig. Begrunn svaret ditt.
– Tenk på hvordan du vil forklare for de andre det du tenker.
Snakk
– Fortell hverandre hva dere tenkte.
Oppsummer
– Hva var vanskelig med oppgaven?
– Var det noen som skiftet mening?
Beskriv
Lag tre oppskrifter:
1 Hvordan være et barn?
2 Hvordan være en ungdom?
3 Hvordan være en voksen?
Snakk og skriv
1 Ta stilling til disse påstandene:
– En god barndom gir et godt liv.
– Ungdom må få lov til å bestemme over seg selv.
– Naboer må passe på hverandre.
– Voksne har glemt hvordan det er å være barn.
– Jeg har ikke noe med hvordan andre har det.
2 Skriv et brev til deg selv som voksen. Hva vil du minne deg selv på hvis du en gang blir en forelder og skal stifte familie?
Sammenlign
Se på overgangsritene fra barn til voksen. Lag en oversikt over hvilke religioner og livssyn som har like riter for gutter og jenter, og hvilke som ikke har det.
Hva husker du fra kapitlet?
Store spørsmål følger fagfornyelsen (LK20). Læremiddelet skaper nysgjerrighet, undring og lar elevene utforske KRLE-faget.
Store spørsmål 5–7 består av:
• Grunnbok
• Lærerveiledning
• Digitalbok
• Store spørsmål 5–7 Aschehoug Univers
• Store spørsmål 5–7 Digital lærerveiledning til bøkene
På Aunivers.no finner du Aschehougs digitale læremidler.
