Malin Dahle
Mette Haraldsen
Jostein Ryssevik
Malin Dahle
Mette Haraldsen
Jostein Ryssevik
Malin Dahle
Mette Haraldsen
Jostein Ryssevik
Læreboka FOKUS Samfunnskunnskap er en del av læreverket FOKUS Samfunnskunnskap. Læreverket følger læreplanen i samfunnskunnskap for Vg1 studieforberedende og Vg2 yrkesfag (LK 20).
© H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) 2020 1. utgave / 4. opplag 2022
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller i avtale med Kopinor (www.kopinor.no).
Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffansvar.
Redaktør: Agnetha Thormodsdatter
Grafisk formgiving: Marit Jakobsen / Mette Tønsberg
Ombrekking: Mette Tønsberg, 07 Media
Omslag: Marit Jakobsen
Omslagsfoto: Joel Saget/AFP/NTB Scanpix
Bilderedaktør: Lars Erik Haugen
Tekniske tegninger og illustrasjoner: Arnvid Moholt
Grunnskrift: Excelsior LT Std 10/14
Papir: 100 g G-print 1,0
Trykk: Merkur Grafisk AS
Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS, Skien
ISBN 978-82-03-40678-2 www.aschehoug.no
Forfatter Mette Haraldsen er tildelt støtte fra Det faglitterære fond.
Samfunnskunnskap er et fag som skal gi deg et grunnlag for å delta i samfunnet som en engasjert og kritisk medborger. Faget gir deg innsikt i hvordan kunnskap om samfunnet blir til, og hvordan den kan brukes. Et viktig mål er at du skal bli i stand til å tenke kritisk og til å gjøre deg opp egne meninger om viktige samfunnsspørsmål. Det gjør deg godt rustet til selv å kunne bidra i samfunnsutviklingen.
FOKUS Samfunnskunnskap har et metodekapittel som du finner aller først i boka. Her får du de redskapene du trenger til å søke, innhente og bruke kunnskap om samfunnet. Metodekapitlet blir fulgt opp av «Utforsk» i slutten av hvert av de andre kapitlene, hvor du kan fordype deg i resultater fra samfunnsforskernes arbeid. Du vil også få mulighet til å utforske selv hvordan samfunnet henger sammen, ved å samle inn og bruke ulike kilder og data.
Læreboka er delt inn i fire hoveddeler:
Del 1 handler om deg, menneskene rundt deg og hvilke skrevne og uskrevne regler som regulerer ditt forhold til andre mennesker.
Del 2 tar for seg emner knyttet til arbeidsog samfunnsliv. Vi ser på rettigheter og plikter i arbeidslivet og i storsamfunnet, og hva det vil si å falle utenfor.
Del 3 setter søkelyset på demokrati og medborgerskap. Her får du et innblikk i hva politikk er, hvordan du kan la din stemme bli hørt, og hva det vil si å ha makt.
Del 4 retter blikket utover og tar opp noen av de store spørsmålene i tida. Du vil lære mer om menneskerettigheter, hvorfor så mange konflikter i verdenssamfunnet ender med krig, og hvorfor det er så vanskelig å skape en bærekraftig verden.
Alle temaene i FOKUS Samfunnskunnskap blir belyst fra flere sider. Vi ønsker med det å gi deg et perspektivmangfold, slik at du skal bli i stand til å navigere i det sammensatte samfunnet du er en del av.
Aunivers.no er Aschehoug Undervisnings nettportal. Her finner du digitale ressurser til FOKUS Samfunnskunnskap, med en egen elevvisning og en egen lærervisning. Av innhold finnes blant annet
• et rikt utvalg oppgaver – til repetisjon og fordypning
• tverrfaglige undervisningsopplegg
• nyhetsfelt – med artikler og problemstillinger knyttet til dagsaktuelle saker
• Unibok – vår berikede digitalbok
Lykke til med faget! Forfatterne
og skatt
Det koster å være ung – forbruk og sparing 105
Hvis du ikke betaler regninga 107
Lån og stipend i Lånekassen 109
Har du planene klare? 110
Inn på boligmarkedet 112
Ny på boligmarkedet – tenk kreativt 113
Utforsk 114 6
helse – ingen selvfølge
– i og utenfor arbeidslivet
– tida mellom to jobber
– et inkluderende arbeidsliv 139 Sykmeldt –
Bremsekloss eller fornuftig skolepolitikk 177
Å lage regler for fellesskapet 179
Å fordele goder og byrder 180
Fredelig konfliktløsning 182
Hva er det som skiller og samler oss? 183 Utforsk 192
10
Å leve uten demokrati 195 Demokratiet
Indirekte og direkte demokrati 198
Folkeavstemninger – et demokratisk gode? 199
Ikke-demokratiske styresett 201
Storebror ser deg – det totalitære samfunnet 202 Det sårbare demokratiet 203
verne om demokratiet?
11
folkets talerør
– den utøvende
14 KONFLIKT OG SAMARBEID I VERDENSSAMFUNNET 263
Min atomknapp er større enn din 263
En verden uten styring? 264
Der makta rår 265
Verdensorganisasjonen FN – et redskap for fred 267
Ikke et allmektig verdenspoliti 269
EU – et fredsprosjekt? 271
Globale utfordringer 273
Terror – en global utfordring 274
Hvorfor er det så vanskelig å bli enige? 275
Forsøk på samarbeid 276
Voksende splittelse 277 Utforsk 278
15 MENNESKERETTIGHETENE 281
Beskyttelse for alle 281 FNs verdenserklæring om menneskerettighetene
menneskerettighetene egentlig universelle?
• utforske og presentere dagsaktuelle tema eller debatter ved å bruke samfunnsfaglige metoder, kilder og digitale ressurser, og argumentere for egne og andres meninger og verdier.
I dette kapitlet lærer du om hvordan samfunnsforskerne går fram når de studerer samfunnet, og hva som skiller sikker kunnskap fra spekulasjoner og løgn. Vi undersøker derfor:
• Hva kjennetegner forskerens metoder og verktøy?
• Hvordan kan du bruke data og kilder til å skaffe deg ny kunnskap?
• Hvordan preges vi av våre verdier og holdninger når vi tolker samfunnet rundt oss?
• Hvilke kilder kan vi stole på?
Bildet under ble for noen år siden lagt ut på en lukket, norsk Facebook-gruppe, fulgt av spørsmålet: «Hva tenker folk om dette?» Blant svarene var en rekke kritiske kommentarer, for eksempel at tildekking av ansiktet var et uttrykk for kvinneundertrykking. Andre svarte at det var umulig å vite hvem eller hva som befant seg under burkaen – i verste fall kunne den skjule både terrorister og våpen. I virkeligheten er det verken terrorister eller undertrykte kvinner på bildet, men rader med helt vanlige, tomme busseter. Eksemplet viser hvor lett det er å la seg styre av følelser og holdninger når vi tolker omgivelsene våre – hvor lett det er å se det vi «vil se». Forskning handler blant annet om å unngå å trekke slike forhastede konklusjoner, men i stedet undersøke saker grundig og systematisk. I dette kapitlet skal du lære mer om samfunnsforskernes metoder og hvordan de skiller seg fra måten vi observerer samfunnet på til daglig.
Hva er det første du tenker på når du ser dette bildet? ?
Falske nyheter
I det daglige tar vi oss sjelden tid til å sjekke hvor et bilde eller en historie kommer fra, eller om det vi ser eller leser, virkelig har skjedd eller har rot i virkeligheten. Om historien passer med våre egne meninger og holdninger, liker vi den og deler den gjerne med andre. I motsatt fall overser vi kanskje historien eller nekter å tro på det som blir fortalt. Hjernen vår synes rett og slett det er ubehagelig å motta informasjon som vi ikke liker. Derfor «filtrerer» vi ofte bort fakta som ikke passer inn, eller vi tolker det vi ser og hører, på en måte som støtter opp under synspunktene vi allerede har. Historier som ikke er sanne, eller som gir et fordreid bilde av virkeligheten, blir ofte trodd og spredd videre når de samsvarer med det vi mener fra før. I våre dager bruker vi betegnelsen falske nyheter (fra engelsk: fake news) om slike historier. Selv om forsøk på å spre løgn og falske nyheter trolig har skjedd til alle tider, har omfanget blitt større de siste årene. Dette skyldes først og fremst de mulighetene internett og sosiale medier gir til å publisere og videresende slike historier til mange mottakere. Det var nok dette de tenkte på i Språkrådet i 2017 da falske nyheter ble kåret til årets nyord.
Her er noe av det vi vet om spredning av falske nyheter:
• En undersøkelse gjennomført av forskere ved MIT Media Lab i USA viser at falske nyheter spres seks ganger raskere i sosiale medier enn ekte nyheter. I tillegg når de også langt flere mottakere.
• Andre undersøkelser viser at falske nyheter spres raskere blant folk som ikke leser aviser eller ser nyhetssendinger på tv. Det er også langt flere i denne gruppa som tror at falske nyheter er sanne.
• I en stor internasjonal undersøkelse blant nettbrukere fra 2019 forteller over 80 prosent at de er blitt lurt av falske nyheter.
Clickbaits
Mange falske nyheter er temmelig uskyldige og er nok mest av alt laget for å narre deg og meg til å klikke på overskriften, for å gi inntekter til reklamefinansierte nettsider, såkalte clickbaits. Langt farligere er det når slike nyheter spres for å påvirke folks politiske holdninger og for å få politisk makt. Ved flere valg de siste årene, blant annet presidentvalget i USA og folkeavstemningen om utmelding av EU i Storbritannia, har falske nyheter blitt brukt i stort omfang for å påvirke velgerne. Også i Norge finnes det grupper og nettsteder som sprer falske nyheter for å påvirke.
Rett før valget i 2019 avslørte NRK at de hadde opprettet oppdiktede brukerprofiler på sosiale medier som ble brukt til å sende falske nyheter til elever ved Lillestrøm videregående skole. Målet var å se om de kunne påvirke elevene til å stemme annerledes ved skolevalget enn de ellers ville ha gjort. NRK forklarte at eksperimentet skulle brukes i programmet Folkeopplysningen, og at målet var å vise hvor lett vi lar oss påvirke og hvor farlig spredning av falske nyheter kan være for demokratiet. NRK fikk sterk kritikk for det de hadde gjort, blant annet fordi mange av elevene har stemmerett og at eksperimentet derfor kunne ha påvirket hvem de stemte på i det virkelige valget.
Når vi ikke lenger kan være sikre på at nyhetene vi mottar, er sanne, er det kanskje lett å tenke at det ikke går an å stole på noe som helst. Kan det være at sikker kunnskap egentlig ikke finnes, og at stort sett alt vi mottar av informasjon og kunnskap, er laget for å lure oss?
Kanskje er tanker som dette den farligste konsekvensen av at falske nyheter blir mer vanlig. Hvordan kan vi i det hele tatt føre en samtale om samfunnet vi lever i, dersom det er vanskelig å skille fakta fra løgn? Enkelte forskere har brukt begrepet postfaktuelt om det samfunnet vi lever i (fra engelsk «post truth»). Med dette mener de at vi lever i en tid der samtalene våre om samfunnet ofte ikke bygger på fakta, men der følelsene våre bestemmer hva den enkelte velger å tro på. Mange er derfor blitt likegyldige til om en påstand er sann eller ikke, og fortsetter å bruke argumenter som ikke stemmer med virkeligheten.
Beskrivelsen over er satt litt på spissen. Det er likevel ikke vanskelig å finne eksempler som viser at noe sånt er i ferd med å skje. Da president Trump tiltrådte i januar 2017, påsto han at det aldri før hadde vært flere til stede under innsettelsesseremonien. Selv om flere tv-stasjoner og aviser publiserte bilder som tydelig viste at det var langt flere til stede ved innsettelsen av president Obama åtte år tidligere, hevdet Trump at det var disse mediene som løy. Han gjentok derfor samme påstand flere ganger senere. En av Trumps rådgivere hevdet i et tv-program at presidenten ikke løy, men presenterte «alternative fakta». Det er ikke mulig å avgjøre på en vitenskapelig måte hvor stor en slik folkemengde er, hevdet hun.
Kan du huske å ha sett nyhetssaker på sosiale medier som enten har vært clickbaits eller forsøk på politisk påvirkning? ?
Postfaktuelt
Oversiktsbilder fra området der innsettelsessermonien for de amerikanske presidentene foregår.
Offentlig samtale
I Norge har organisasjonen Faktisk.no tatt på seg oppgaven å sjekke nyheter og «fakta» som kan være falske eller uriktige. Organisasjonen eies av flere av de største mediebedriftene i Norge og har som mål «å bidra til en åpen, inkluderende og faktabasert offentlig samtale», kan vi lese på nettsida deres. Betegnelsen offentlig samtale brukes gjerne om de meningsutvekslingene som foregår i massemediene, på internett og der mange mennesker er samlet. For å nå dette målet sjekker Faktisk.no derfor mange av påstandene som politikere kommer med, for eksempel i debattprogrammer på tv. I en partilederutspørring foran valget i 2019 hevdet for eksempel Venstre-leder Trine Skei Grande at 70 prosent av alle biler som selges i Norge, er såkalte nullutslippsbiler, det vil si biler som overhodet ikke slipper ut gasser som er farlige for klimaet.
Faktisk.no undersøkte påstanden nærmere og fant at dette ikke stemmer. Den riktige andelen er rett under 50 prosent. Om Grande hadde sagt lavutslippsbiler, som også inkluderer såkalte hybridbiler, ville påstanden vært riktig.
Faktisk.no sjekker ikke bare påstander fra politikere. De kontrollerer også om nyhetsoppslag i aviser og andre medier gir et riktig bilde av virkeligheten. Dette er ofte oppslag i de samme mediene som eier Faktisk.no. Dette viser at de aller fleste aviser, radio- og tv-stasjoner ønsker at de historiene de forteller, skal være så riktige som mulig. Selv om også seriøse nyhetsmedier kan gjøre feil en gang iblant, har de lagt forholdene til rette for at disse feilene skal bli oppdaget slik at den offentlige samtalen skal bli så faktabasert som mulig.
Mediene har også laget et sett av retningslinjer som de har pålagt seg selv å følge når de lager og presenterer nyheter. Disse er samlet i den såkalte Vær Varsom-plakaten. Her kan vi blant annet lese følgende om hvordan journalistene skal utføre arbeidet sitt:
«Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder.»
Utdraget viser at retningslinjene først og fremst er laget for at folk flest skal kunne ha tillit til at mediene gjør sitt beste for å gi et riktig bilde av virkeligheten. Plakaten avsluttes med følgende utsagn: «Ord og bilder er mektige våpen. Misbruk dem ikke!»
Det du har lest til nå, kan vi kort oppsummere slik:
• Vær på vakt mot falske nyheter. En del nyhetsoppslag på internett og i sosiale medier gir ikke et riktig bilde av samfunnet du lever i. Tvert imot er de laget for å villede deg og for å påvirke holdningene dine. Om du ikke ønsker å la deg lure, er det derfor viktig å se på alle nyhetsoppslag med et kritisk blikk.
• Alle nyheter er ikke like falske. De fleste aviser, radio- og tv-stasjoner forsøker så godt de kan å finne ut hva som er sant, og fortelle det videre. Den som leser aviser og ser nyheter på tv, er derfor bedre rustet til å avsløre falske nyheter enn de som ikke gjør det.
• Metoden avgjør. Seriøse nyhetsmedier benytter systematiske metoder som skal sikre at de historiene de forteller gir et så korrekt bilde av virkeligheten som mulig. Som utdraget fra Vær Varsom-plakaten viser, handler dette blant annet om å ha et kritisk forhold til de kildene nyhetsmediene bruker, og helst sjekke opplysningene de får, med andre kilder.
Nevn en situasjon der ord og bilder kan brukes som våpen ?
Journalistenes arbeidsmetoder kan også være nyttige for deg når du skal forsøke å forstå samfunnet som du lever i. Når du vurderer å bruke en kilde, bør du stille følgende spørsmål:
Har den som har utarbeidet kilden, en interesse av å påvirke meg på en spesiell måte? Er kilden for eksempel et forsøk på å formidle bestemte politiske synspunkter? Eller er den kanskje et uttrykk for meningene til en bestemt samfunnsgruppe? Det handler med andre ord om å finne ut hvem som har utarbeidet kilden, om han eller hun representerer andre eller flere enn seg selv, og hva de eventuelt ønsker å oppnå.
Bygger påstanden i kilden på fakta som jeg eller andre kan etterprøve, eller handler det om synsing og subjektive meninger? Med andre ord: Hvilke metoder og data er blitt benyttet for å komme fram til de konklusjonene som kilden formidler?
Finnes det andre kilder som omhandler det samme, men som kanskje har kommet til andre konklusjoner? Det er alltid en god regel å benytte flere kilder og forsøke å få belyst en sak fra så mange sider som mulig.
Har kilden en overskrift eller innhold som er oppsiktsvekkende? Mange falske nyhetssaker er skapt for å vekke oppmerksomhet, og man bør derfor alltid være ekstra på vakt mot overskrifter som er ekstra fengende. Husk likevel at også ekte nyheter kan være oppsiktsvekkende.
Er kilden en blanding av løgn og fakta? Falske nyheter inneholder ofte fakta og tall som gir inntrykk av at kilden er sann. Men fakta kan være brukt feil eller tatt med for å villede leseren.
Hvorfor er det blitt vanligere med falske nyheter nå enn det var tidligere?
Hva menes med begrepet postfaktuelt samfunn?
Hva er Vær Varsom-plakaten?
Hvordan kan du selv drive kildekritikk når du lærer om samfunnet?
I en opphetet tv-debatt om norsk innvandringspolitikk for noen år siden ble seerne oppfordret til å ringe inn og svare ja eller nei på spørsmålet: «Skal vi stenge grensene for flyktninger fra fjerne land?» Nesten 90 prosent av de rundt 40 000 personene som ringte, svarte ja, et resultat som tydet på at nordmenn flest er svært kritiske til norsk innvandringspolitikk. Men da meningsmålingsselskapet Opinion dagen etter stilte nøyaktig samme spørsmål til et utvalg på 600 personer fra hele landet, ble resultatet et helt annet. Nå var det plutselig bare 16 prosent som mente at flyktninger fra fjerne land burde stenges ute. Hva hadde skjedd?
Vi kan trygt gå ut fra at det norske folk ikke hadde skiftet mening over natten. Holdninger endres, men aldri så raskt som dette. En av de to målingene, eller kanskje begge to, må derfor gi et feilaktig bilde av virkeligheten. Hvilken av undersøkelsene skal vi stole på?
Mange vil nok tenke at svarene fra 40 000 innringere må være mer pålitelige enn svarene fra de 600 som ble kontaktet av Opinion. Jo flere vi spør, desto sikrere må resultatene bli, tenker du kanskje. Det er fornuftig tenkt. Men det er ikke bare tallet på spurte som betyr noe. Enda viktigere er det hvordan disse personene er valgt ut.
Når et meningsmålingsselskap gjennomfører en undersøkelse, passer det på å spørre et utvalg av personer som gir et så presist bilde av befolkningen som mulig. Det betyr at blant de 600 som ble spurt, var det omtrent like store andeler av for eksempel kvinner, skoleelever eller pensjonister som det er i hele befolkningen. Det gjør man enklest ved å velge ut personer så tilfeldig som mulig, for eksempel ved å trekke ut tilfeldige telefonnummer. Da blir de spurte en slags miniatyrutgave av den norske befolkningen. Det kalles i samfunnsforskningen for et representativt utvalg, og om utvalget er av en viss størrelse, vil det normalt kunne gi rimelig presis kunnskap om hva befolkningen mener.
De 40 000 innringerne fra tv-debatten er ikke et representativt utvalg av den norske befolkningen. For det første dreide det seg bare om personer som så debatten. For det andre var ikke innringerne tilfeldig valgt. De som ringte, hadde selv tatt initiativet til å delta i undersøkelsen. Trolig vil det være de som har de sterkeste meningene, eller som lar seg engasjere mest av debatten, som gidder å ringe. For det tredje er det ingenting som hindrer de som ønsker å påvirke resultatet, i å stemme flere ganger.
Representativt utvalg
I en episode av komiserien
The Big Bang Theory forsøker en av hovedpersonene å bruke en matematisk modell for å finne ut hvordan han kan bli venner med en av sine kolleger. Det fungerer bare sånn passe.
Det er derfor liten tvil om at undersøkelse til Opinion gir det mest nøyaktige svaret. Tv-målingen forteller bare om holdningene til de personene som deltok i akkurat den undersøkelsen. Den kan ikke brukes for å si noe om hva hele befolkningen mener.
Eksemplet viser at det kan være utfordrende å skaffe seg sikker kunnskap om samfunnsforhold, og at ulike metoder kan gi svært ulike resultater. Det betyr ikke at det ikke er mulig å forstå samfunnet. Eksemplet viser heller at noen metoder gir sikrere kunnskap enn andre. I resten av dette kapitlet skal du lære mer om hvilke metoder de som forsker på samfunnet bruker, og hvordan også du kan ta i bruk noen av disse metodene.
Hvert minutt mottar vi en flom av informasjon og sanseinntrykk fra omgivelsene. Vi observerer hva som skjer der vi bor, vi snakker med venner, vi leser aviser, ser på tv og bruker internett og sosiale medier. Vi forsøker å trekke ut informasjon, systematisere og tolke den for å forstå hva som foregår rundt oss. Derfor er vi alle en slags samfunnsforskere. Vi samler data, analyserer og konkluderer for å forstå verden rundt oss.
I det daglige tenker vi sjelden over hvordan vi går fram for å forstå hva som foregår. I likhet med dem som så burkakledde kvinner i stedet for busseter, vil de fleste av oss kunne tolke omgivelsene feil fra tid til annen. Det skyldes nettopp at de metodene vi bruker når vi observerer samfunnet rundt oss, er tilfeldige og ofte subjektive. Det vil si at de gir uttrykk for vår personlige mening og er valgt for å gi det resultatet vi ønsker oss.
Systematisk observasjon. Forskerne observerer samfunnet ved å samle data som, så langt det er mulig, både er representative og til å stole på.
Åpenhet. Forskerne forteller alltid hvilke data og metoder de har brukt for å finne svar på et spørsmål.
Etterprøvbarhet. Forskerne velger metoder som gjør det mulig for andre å teste de konklusjonene de kommer fram til, for eksempel ved å undersøke om nye data gir de samme resultatene eller viser noe annet.
Objektivitet. Forskerne velger metoder som er mest mulig objektive, det vil si metoder som like gjerne kan avkrefte som bekrefte de synspunktene de selv måtte ha om det de studerer.
Også samfunnsforskere er mennesker med egne erfaringer, holdninger og verdier som kan farge deres forståelse av verden. Ved å bruke systematiske metoder forsøker forskeren å unngå at dette påvirker resultatene av forskningen.
Selv om forskernes metoder er forskjellige fra dem vi vanligvis bruker for å forstå samfunnet, kan de likevel være nyttige å ta med seg, for eksempel når du som elev i samfunnskunnskap skal gjennomføre en undersøkelse eller samle informasjon og kilder for å besvare en oppgave. Med vanlige ord handler forskernes metode om å
• finne riktig og relevant informasjon som er til å stole på
• være åpen om hvor informasjonen kommer fra, og hvilke kilder og data som er brukt
• ikke være skråsikker på hvordan ting henger sammen, før det er undersøkt grundig
• være nøye med å skille mellom egne subjektive synspunkter og faktiske eller objektive resultater fra undersøkelsen
Samfunnskunnskap handler like mye om å stille interessante spørsmål som å være skråsikker på svarene. Kanskje har du lurt på hvorfor det er så vanskelig for verdenssamfunnet å løse klimautfordringene? Eller kanskje du er nysgjerrig på hvorfor noen ungdommer er politisk aktive, mens andre ikke engang bruker stemmeretten. Og hvor mye påvirkes vi av våre foreldre når vi velger utdanning og yrke? Alt dette er eksempler på viktige spørsmål som vil bli diskutert i denne boka.
I utgangspunktet er alle spørsmål du lurer på, fornuftige, men samfunnsforskerne formulerer gjerne spørsmålene på en slik måte at det er mulig å finne svar ved å samle inn data eller undersøke forholdene nærmere. De utformer en problemstilling, det vil si spørsmål som forskningsprosessen kan gi svar på. Det kan for eksempel bety at du må definere hva du mener med ulike ord eller uttrykk. Dersom du for eksempel skal finne ut hva som gjør at noen er mer politisk aktive enn andre, må du presisere hva du mener med «politisk aktiv».
Når du studerer samfunnet, er det helt greit å ikke ende opp med bestemte og skråsikre svar på de spørsmålene du stiller deg. Samfunnet er sammensatt og mangfoldig, og ofte kommer forskerne til ulike konklusjoner. Eksemplet nedenfor forteller om en problemstilling der forskningen så langt har gitt flere ulike svar.
Hvilke konkrete kjennetegn tenker du at en politisk aktiv person har? ?
Rundt 70 000 unge begynner på videregående skole hvert år. Omtrent 75 prosent av dem vil sannsynligvis ha fullført den opplæringen de har startet på, innen fem år. Er du jente, er sannsynligheten litt høyere. Sannsynligheten er også større om du går på studieforberedende utdanningsprogram, eller om foreldrene dine har høyere utdanning. Hvor i landet du bor, har også betydning: Det er nesten 20 prosent forskjell mellom tidligere Akershus fylke, hvor flest elever fullfører, og tidligere Finnmark fylke, hvor færrest fullfører. Hvorfor er det slik? Og hvordan er det mulig at slike forskjeller går igjen fra elevkull til elevkull?
Det som skjer med deg og dine medelever, skyldes ikke bare tilfeldigheter. En rekke forhold i de nærmeste omgivelsene og samfunnet rundt dere har innflytelse på hvor stor sjansen er for at du og de andre skal fullføre den opplæringen dere har startet på.
For elever på yrkesforberedende studieprogram kan for eksempel mangel på læreplasser være en viktig årsak til at mange gir opp før de har fullført. Der det er langt til nærmeste videregående skole, må mange elever bo på hybel. Å flytte fra familie og venner for å bo alene når en er 16 år, kan være ensomt og vanskelig. Kanskje er dette en av flere årsaker til at de nordligste delene av landet, hvor det for mange er lang avstand til nærmeste skole, alltid topper frafallsstatistikken.
Og hvorfor skulle det bety noe om foreldrene dine har høyere utdanning eller ikke? Kanskje har det noe å gjøre med hva dere har snakket om rundt frokostbordet i mange år, hvilke aktiviteter foreldrene dine oppmuntret deg til gjennom oppveksten, eller hvilke forventninger de har til hva du skal gjøre med livet ditt. Hvorfor flere gutter enn jenter slutter før de har fullført videregående skole, har forskerne ulike meninger om. Én forklaring er at jenter i din alder har mer selvdisiplin og større motivasjon for skolearbeid enn guttene. Dette er blitt særlig viktig fordi skolen har gitt elevene større ansvar for egen læring enn det som var vanlig tidligere. Undersøkelser viser at guttene bruker mindre tid på skolearbeid og leser færre bøker enn jentene. Samtidig bruker guttene mer tid på dataspill. I sum gjør dette det enklere for jentene å lykkes på skolen enn guttene. Noen mener at guttene ikke finner seg til rette like godt som jentene fordi flertallet av lærerne er kvinner. Skolen blir på denne måten preget av såkalte kvinnelige verdier, hevdes det. Det setter sitt preg på undervisningen og hvilke typer atferd som belønnes. Guttene kommer derfor lettere skeivt ut allerede tidlig i skoletida og drar med seg dette videre.
En tredje forklaring går ut på at jentene er mer modne enn guttene ved skolestart. De lærer derfor lettere enn guttene de første årene på skolene. Særlig viktig er det at flere jenter enn gutter blir gode lesere tidlig, og denne ferdigheten har stor betydning for læringen i alle fag.
«Det bare er slik», har du sikkert hørt noen svare når de blir spurt om hvorfor noe skjer. I samfunnsfagene vil vi ikke slå oss til ro med et slikt svar. Vi vil alltid forsøke å finne årsakene til hvorfor noe er som det er. Men som eksemplet med guttenes høyere frafall fra videregående skole viser, er det ikke alltid at et slikt mønster bare har én enkelt forklaring. Ofte er det flere ulike årsaker som virker sammen og kanskje forsterker hverandre.
Når vi arbeider med slike spørsmål, kan det være nyttig å tegne skisser eller modeller som viser disse årsakssammenhengene, for eksempel i et årsakskart slik som her:
Jenter har mer selvdisiplin og er mer motivert
Guttene finner seg mindre til rette fordi skolen er preget av kvinnelige verdier
Jentene er mer modne ved skolestart og får derfor et forsprang på guttene
Det er flere gutter enn jenter som slutter på videregående skole.
Et årsakskart er et slags tankekart som viser hvordan vi tror ulike faktorer eller forhold i samfunnet henger sammen og påvirker hverandre. Boksene inneholder de enkelte faktorene, mens pilene viser hvilken vei påvirkningen går.
På samme måte som et kart er en forenkling av et landskap, er årsakskartet en forenkling av virkeligheten. Det setter søkelyset på det vi tror er de viktigste forklaringene, men utelater samtidig en rekke detaljer og mulige forklaringer. De tre årsakene i modellen er faktorer som ulike forskere har ment kan være viktige for å forklare forskjeller i frafall mellom gutter og jenter. Men for den enkelte gutt eller jente som velger å avbryte utdanningen, er det kanskje også andre faktorer som spiller inn, for eksempel at de mistrives eller ikke har så gode venner på skolen.
Årsakskart
Deterministiske årsakssammenhenger
Hvilke faktorer teller mest for at du fullfører videregående opplæring: de faktorene du ikke har kontroll over, eller din egen frie vilje?
Det er viktig å tenke over at slike årsakssammenhenger i samfunnsfagene er forskjellige fra dem du lærer om i for eksempel fysikk. Om du slipper en stein ut av vinduet, vet du at den på grunn av tyngdekraften vil falle til bakken. Dette vil skje hver gang, uansett hvor mange ganger du prøver. Slike sammenhenger kaller vi derfor deterministiske, fordi resultatet blir det samme hver gang. Årsakssammenhengene i samfunnsfagene er sjelden deterministiske. Når vi sier at lav motivasjon fører til frafall i videregående skole, er det ikke slik at alle som ikke er topp motivert, slutter på skolen. Det er heller slik at blant de lavt motiverte er det noen flere som slutter enn blant de høyt motiverte. Sannsynligheten for å slutte er med andre ord litt høyere i denne elevgruppa.
Sannsynligheten for at du skal fullføre skolen, er påvirket av en rekke faktorer som du ikke har kontroll over. Men det er i siste instans du selv som avgjør om disse faktorene skal få bestemme hva som skjer. Du har en fri vilje, og i de fleste tilfeller kan du selv bestemme at du vil legge inn den ekstra innsatsen som skal til for at du fullfører.
Samfunnsforskerne benytter ulike metoder og datakilder for å observere samfunnsforhold og tolke hva de ser. Noen av de viktigste verktøyene og kildene forskerne bruker er:
Spørreundersøkelser. I en spørreundersøkelse bruker forskeren et spørreskjema med faste spørsmål og svaralternativer som de spurte kan velge mellom. Skjemaene sendes som regel til flere hundre personer, men det er sjelden bare de som deltar i spørreundersøkelsen, forskeren ønsker kunnskap om. De spurte er ofte valgt ut på en slik måte at de kan gi rimelig sikker kunnskap om den gruppa de representerer, for eksempel den norske befolkning over 16 år. Forskeren bruker altså et representativt utvalg for å si noe om en større gruppe.
Intervjuer. Ofte ønsker forskerne mer detaljert informasjon om hva mennesker tenker og mener. I stedet for å sende et spørreskjema kan de da gjennomføre et intervju der de spurte får muligheter til å fortelle med sine egne ord. Intervjuer gir vanligvis bedre muligheter for å forstå de menneskene man snakker med. Dette er en tidkrevende metode, og forskeren vil sjelden ha muligheter til å intervjue mer enn et lite utvalg personer. Metoden er derfor lite egnet hvis man ønsker kunnskap om større befolkningsgrupper. Det er vanlig å lage en intervjuguide med tema og spørsmål man ønsker å stille i intervjuet.
Deltakende observasjon. Noen samfunnsforskere er opptatt av å observere samhandling mellom mennesker slik den foregår i deres vante omgivelser. De oppholder seg derfor sammen med de menneskene som de studerer, og deltar i det de gjør. Metoden er blitt benyttet til å skaffe seg kunnskap om fremmede kulturer, men også til å forstå hva som foregår i mer kjente omgivelser, for eksempel på en arbeidsplass, i et ungdomsmiljø eller liknende. Det forekommer også tilfeller av skjult observasjon. I slike tilfeller gir ikke forskeren seg til kjenne, men deltar i gruppas daglige gjøremål uten å fortelle at de er der som forskere.
Eksperimenter. Det hender også at samfunnsforskere gjør eksperimenter for å lære om menneskenes tanker og handlinger. I et samfunnsfaglig eksperiment blir deltakerne delt i grupper og satt i ulike situasjoner for å se hvordan de reagerer. Et eksempel er en gruppe forskere ved Institutt for samfunnsforskning som er opptatt av gutter og jenters utdanningsvalg. Forskerne inviterte 10.-klassinger ved fem ungdomsskoler i Oslo til å delta i et eksperiment der de skulle gi råd om utdanningsvalg til oppdiktede personer av ulikt kjønn og med ulike interesser. Du kan lese mer om hva forskerne fant, i kapittel 5.
Tall og statistikk. Mange forhold i samfunnet kan måles og beskrives ved hjelp av tall, for eksempel folks inntekt, tallet på anmeldte lovbrudd i en by, eller hvor mange barn som dør i et land før de har fylt ett år. Forskere bruker slike data til å beskrive samfunnsforhold og til å forstå hvordan ulike forhold henger sammen. Mye av den kunnskapen vi har om det norske samfunnet, bygger på tall og statistikk samlet inn av Statistisk sentralbyrå (SSB). Statistisk sentralbyrå har hatt denne oppgaven i snart 150 år og bruker metoder som sikrer at de tallene de kommer fram til, er så sikre som mulig. En rekke tall og fakta i denne læreboka er hentet fra SSB.
Viktig å tenke på når du lager spørreskjema eller intervjuguide
• Hvordan du stiller spørsmålet, kan påvirke hvilke svar du får.
• Ikke still spørsmål som gir inntrykk av at det finnes et «riktig» svar.
• Hvis spørsmålet har svaralternativer, må svaralternativene være uttømmende, det vil si at alle svar som er logisk mulige, er tatt med.
• Svaralternativene må heller ikke overlappe, slik at de som skal svare, ikke vet hvilke alternativ de skal velge.
HUSKER DU?
Hva er et representativt utvalg?
Hva betyr det å være objektiv?
Hva er de fire kjennetegnene på samfunnsforskernes arbeidsmetoder?
Hva er et årsakskart?
Hva betyr det at årsakssammenhengene i samfunnsfagene ikke er deterministiske?
Tenk deg at du får i oppgave å finne ut hvorfor gutter og jenter velger ulike yrker. Kunne du brukt noen av redskapene i forskerens verktøykasse?
Ved hjelp av en spørreundersøkelse kan du få informasjon om hvilke yrker elevene på skolen din sikter seg inn mot, og kanskje også finne ut hvorfor den enkelte ønsker seg nettopp dette yrket.
Du kan også benytte intervjuer, hvor du vil få muligheten til å grave litt dypere. Da kan du kanskje finne ut mer om hvorfor de tenker å velge et bestemt yrke, for eksempel om det er lønn som betyr mest, eller kanskje andre forhold som arbeidstid og arbeidsmiljø, eller hvor spennende og utfordrende arbeidsoppgavene er.
Om du velger deltakende observasjon som metode, gjennomfører du en undersøkelse der du er til stede og ser og lytter til hvordan medelever eller andre uttrykker seg når de snakker sammen om framtida. Du kan gjerne delta i samtalene selv, men ikke forsøke å påvirke de andre i en eller annen retning. Det sier seg selv at dette er en metode som krever mye tålmodighet.
Du kan også benytte tall og statistikk for å finne ut mer om ungdommers yrkesvalg. Siden valg av utdanningsprogram er et første viktig steg på veien mot yrkeslivet, kan du for eksempel finne ut hvor stor andel gutter og jenter det er på de ulike studieprogrammene på skolen din. På nettstedet til Statistisk sentralbyrå vil du finne tilsvarende tall for hele landet.
Kan du også gjøre eksperimenter for å finne ut mer om hva som bestemmer ungdoms yrkesvalg og yrkesmuligheter? Ja, det er mulig, selv om slike eksperimenter ofte kan være vanskelige å gjennomføre. Et enkelt eksperiment som du og dine medelever kan gjøre, handler om i hvor stor grad vi er styrt av fordommer om hvilke kjønn som passer best til ulike jobber:
Finn en jobbannonse for et yrke der flertallet av arbeidstakerne er jenter, for eksempel førskolelærer. Sett deretter opp to eller flere søknader på denne jobben der du beskriver utdanningsbakgrunn, kvalifikasjoner og interesser til oppdiktede søkere. Lag to kopier av hver søknad. Kopiene må være helt like bortsatt fra at du på den ene skriver under med et jentenavn og på den andre med et guttenavn. Finn så noen forsøkspersoner som ikke kjenner eksperimentet, og som bare får vite at de skal få prøve seg i rollen som arbeidsgiver og velge ut hvem som skal ansettes. Forsøkspersonene deles i grupper som får ulike kombinasjoner av jobbsøknadene til behandling. Når ansettelsene er gjort, analyserer dere resultatene for å se om søkere med jentenavn er blitt foretrukket oftere enn søkere med guttenavn. Avslutt gjerne eksperimentet med en samtale med arbeidsgivergruppene for å høre begrunnelsene for at de valgte den ene eller andre søkeren.
Det samme eksperimentet kan gjennomføres for et yrke der flertallet av arbeidstakerne er gutter, for eksempel bilmekanikere eller flykapteiner.
Ta utgangspunkt i det som står på forrige side, som viser hvordan ulike metoder kan benyttes til å finne ut mer om gutters og jenters yrkesvalg.
1 Diskuter i klassen hvilken av metodene dere vil bruke, og gjennomfør undersøkelsen i praksis. Diskuter resultatene dere kommer fram til.
2 I Norge blir menn fremdeles ingeniører og kvinner sykepleiere, sa den canadiske psykologiprofessoren Jordan Peterson da han gjestet Norge i oktober 2018.
a Sjekk tall fra SSB om hvor stor andel av sykepleierne og ingeniørene som er menn og kvinner i dag. Undersøk også om dette har endret seg de siste årene. Tips: Hos SSB finnes disse tallene
1 Den tysk-amerikanske samfunnsviteren
Hannah Arendt sa det slik for mange år siden: «Om alle alltid lyver til deg, er ikke konsekvensen at du tror på løgnene, men at ingen stoler på noen ting lenger.» Skriv en kort historie om hvordan det ville være å leve i et samfunn der ingen stoler på noen ting.
2 Se på noen av sakene som presenteres i nyhetsstrømmen på de sosiale mediene du bruker. Velg ut et par nyhetssaker som handler om samfunnsforhold, og bruk kildekritiske metoder til å avgjøre om dette er ekte eller falske nyheter.
3 Gå inn på nettstedet Faktisk.no og se på de fem siste sakene som er blitt faktasjekket.
a Hvem har framsatt de påstandene som blir sjekket?
b Hvor mange av de fem påstandene er feil?
i Statistikkbanken under overskriften Arbeidskraftundersøkelsen.
b Diskuter i klassen hva som kan være årsakene til at gutter og jenters yrkesvalg fortsatt er så pass forskjellige. Tegn et årsakskart som oppsummerer det dere kommer fram til.
c Hvilke kilder har Faktisk.no brukt for å kontrollere om påstandene er sanne?
4 Dersom en avis eller tv-stasjon bryter en av retningslinjene i Vær Varsom-plakaten, kan det skrives en klage til Pressens Faglige Utvalg (PFU). Dette er et klageorgan opprettet av Norsk Presseforbund, som er mediebedriftenes egen organisasjon. Gå inn på nettstedet til PFU og velg ut noen av de siste klagene som er blitt sendt inn.
a Hvem er klagen rettet mot?
b Hvilke punkter i Vær Varsom-plakaten er det som ikke er blitt overholdt?
c Hva ble konklusjonen på klagen?
5 Gå sammen med to medelever. Finn hver deres kilde på internett som handler om synet på klimaendringer. Sammenlikn kildene. Hva er kildens hovedbudskap? Vurder hver enkelt kilde opp mot punktene om kildekritikk på side 12.
• gjøre greie for sosialisering og drøfte hvordan identiteten og selvfølelsen til ungdom blir påvirka gjennom sosialiering
• reflektere over utfordringer i sammenheng med grensesetting og drøfte ulike verdier, normer og lover som gjelder kjønn, seksualitet og kropp
• reflektere over likheter og ulikheter i kulturuttrykk, identitet og levesett innenfor og mellom majoritet og minoritet i Norge og Sápmi/Sábmi/Säepmie
• vurdere årsaker til og tiltak som kan forebygge rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer, og drøfte grensene for ytringsfriheten
Det fins bare én av deg i hele verden, og i dette kapitlet møter du lærestoff som kanskje vil gi deg noen av forklaringene på hvorfor du er den du er. Vi undersøker:
•Hvordan bygger vi personlig og sosial identitet?
•Hvorfor har vi behov for fellesskap med andre mennesker, og hvorfor er det så vanskelig hvis vi blir utestengt fra fellesskapet?
•Kan psykologien forklare hvorfor vi er så opptatt av sosiale medier og tilbakemeldingene vi får der?
•Hva skal til for å oppleve livsmestring i hverdagen?
«Jeg puster
Det er en god start.»
@usagteord
Å puste er noe du gjør automatisk. Det har du gjort fra du ble født, så det er kanskje ikke så rart at du tar det som en selvfølge. Men har du tenkt over at hvert nye åndedrag tar deg videre i livet og gjør det mulig for deg å utvikle deg som menneske? Du lever og er i stand til å orientere deg i verden. Nøyaktig hva du vil og hvorfor du gjør som du gjør, har du kanskje ikke hundre prosent klart for deg. Men alle, også du, har et visst handlingsrom: muligheter til å ta valg som vil være med på å forme deg og framtida di. Dine valg får betydning for andre mennesker og setter spor i utviklingen av samfunnet. Så lenge du puster, er du en del av verden. Hvem ser du når du betrakter deg selv i speilet? Du ser sannsynligvis en tenåring, og en person som bor og går på skole i Norge. Det kan godt være at du både er født og oppvokst her. Kanskje du har utenlandske foreldre eller har en bakgrunn som gjør at du ikke føler deg norsk på absolutt alle måter? I speilet ser du i alle fall en person med et utseende og en bestemt smak når det gjelder klær og personlig stil. Speilbildet forteller en del om deg – men selvfølgelig ikke alt. For bak det du ser i speilet, skjuler det seg en personlighet som er langt mer sammensatt.
Handlingsrom
Unik
Personlige identitet
Sosial identitet
Forfatteren Hans Børli har sagt: «Dette er det vanskeligste av alt: å være seg selv og synes det duger.» Hva tenker du om det?
Du er unik; det fins bare én utgave av akkurat deg i hele verden. Din personlige identitet gjør deg forskjellig fra alle andre. Selv ikke eneggede tvillinger er hundre prosent like. Du har dine personlige meninger, du kan det du kan, og du har planer og ønsker som er bare dine. I tillegg har du det vi kan kalle en sosial identitet Du forteller hvem du er ved å være en del av ulike grupper mennesker som du føler tilhørighet til. Det kan være familie, venner og andre du tilbringer tid sammen med. «Vi kvinner», «vi nordmenn», «vi snekkere», «vi toppidrettsutøvere» eller «vi musikere» er uttrykksmåter som signaliserer at vi er en del av et fellesskap. Identitet blir til ettersom årene går, og det er fullt mulig å endre eller justere den i løpet av livet. Stadig spør vi oss selv: Hvem er jeg – og hvem ønsker jeg å være? Akkurat nå er du elev i videregående skole. Du har selv valgt å bruke tida di på utdanning, og kanskje har du allerede konkrete planer om yrkesvalg. Hva mer tenker du om framtida?
Ungdata er en stor og landsdekkende spørreundersøkelse som gir et troverdig inntrykk av hvordan det er å være ung i Norge. I 2018 svarte 69 prosent av elevene i videregående skole ja på spørsmålet: «Tror du at du vil få et godt og lykkelig liv?» Tre prosent svarte nei, og 28 prosent krysset av på svaralternativet: Vet ikke. Bare du vet hva du ville ha svart.
En rekke grunnleggende egenskaper og ferdigheter er felles for Homo sapiens, arten menneske. Vitenskapen har vist at de faktiske forskjellene mellom folkegrupper i ulike verdensdeler er svært små. Tenkeevnen er like høyt utviklet hos tradisjonelle stammefolk som hos folk i moderne storbyer. Forskjellen ligger i at vi bruker språket og vår tenkeevne på forskjellige måter, alt etter hva vi trenger for å mestre hverdagen og de utfordringene vi møter. Her i Norge er det viktig å være forberedt på kalde dager. Vi lærer å kle oss for minusgrader. Mange setter stor pris på friluftsliv. De av oss som liker å gå på ski, vet godt hva skareføre er. Ikke så rent få har kunnskaper om skismøring og har ingenting imot å sove i telt – selv i minusgrader. Mennesker som bor i tropiske land, trenger verken ord som beskriver ulike typer snø, eller kunnskaper og ferdigheter som gjør det mulig å overleve i minusgrader. Og selv om du er født i Norge, kan det godt tenkes at å være god på ski aldri kommer til å være noe som inngår i fortellingen om hvem du er eller ønsker å være.
Det er mange ulike faktorer som kan forklare hvorfor du er den du er i dag, for eksempel:
• Oppdragelsen du har fått.
• Kulturen og samfunnet du er vokst opp i.
• Kjønn og seksualitet.
• Vanskelige opplevelser.
• Religion eller sterke overbevisninger.
• Oppvekstmiljø og naturforholdene der du bor.
• Fritidsinteresser.
• Idoler og andre du ser opp til eller beundrer.
Mennesket er et flokkdyr som søker sammen med andre. I en del språk finnes to eller flere ord som dekker det norske begrepet «vi». I indonesisk fins et ord som betyr omtrent «vi som er her nå». I tillegg har dette språket et annet ord for «det store vi» som brukes til å uttrykke for eksempel «vi nordmenn» eller «vi muslimer». Slike identitetsfellesskap markerer likhet innad og forskjell utad. Vi i gruppa er like, de andre er så forskjellige fra oss at de naturlig faller utenfor. Hadde det ikke eksistert jenter i verden, ville det ha vært meningsløst å snakke om gutter. Uten unge ville det ikke ha eksistert gamle. Uten faglærte ville vi ikke hatt bruk for betegnelsen ufaglært. Noen blir lærlinger, andre blir studenter. Å sette grenser mellom ulike typer fellesskap er naturlig og i utgangspunktet ikke problematisk. Identitetsfellesskap skaper bånd og styrker samholdet. Har du lagt merke til at norske universiteter starter studieåret med en fadderuke? Det er viktig for at nye studenter skal føle seg velkommen og knytte bånd til utdanningsstedet de har valgt. Enkelte bilverksteder sender sine beste folk til konkurransen som ender med å kåre Norges – og siden verdens – beste bilmekaniker. Tittelen henger høyt, ikke minst fordi den så til de grader bidrar til å skape samhold innad i bedriften og vise styrke overfor andre bilverksteder.
Noen ganger kan det være gøy å være en helt annen for en liten stund.
Det finnes en uttrykksmåte som sier at «en god barndom varer livet ut». Hva menes med det?
Identitetsfellesskap
Identitetsfortelling
Ordforklaringer
Veldefinerte biceps:
Tydelige muskler ioverarmene.
Velformede midje: Å være slank rundt livet.
Å begynne i ny jobb kan åpne for nye identitetsfellesskap. Som nyutdannet ingeniør, sykepleier eller håndverker tar du kanskje jobb i en internasjonal organisasjon som driver med utviklingshjelp. I så fall blir du en del av et oppdrag og et fellesskap som omfatter mennesker i flere land. Dere har erfaringer og kompetanse som for eksempel gir dere et fagspråk som fungerer på tvers av landegrenser.
Den du var som barn, er ikke helt den du blir som voksen. Det er naturlig og selvsagt. Livet folder seg ut, byr på muligheter og tar retninger etter som årene går. Du tar valg, gjør dine erfaringer og finner en vei videre. Din identitetsfortelling – fortellingen om hvem du er – er et livslangt prosjekt. I boka Hvem er jeg? Om å finne og skape identitet (2018) skriver psykologiprofessor Per-Einar Binder dette:
«Det vil rett som det er være en kamp, men refleksjon over livet ditt og egenskapene dine kan hjelpe deg å velge hva du vil la bli viktig for hvem du er.
Å bringe videre er samtidig å skape. Det er å skape fremtid. Å skape en rød tråd i viktige ting som har skjedd i fortida. Å skape fortelling. Det er nettopp denne aktive siden ved å bli den du er, som gjør at identiteten kan være noe personlig.
Gjennom selvoppdagelse og kreativitet blir du noe mer og noe annet enn omgivelsenes definisjoner og fortolkninger av hvem du er. Du blir noe mer enn bare dine egenskaper, din etniske tilhørighet, din nasjonalitet, kjønn, klasse og alt utenforliggende som også alltid blir identitetsbærende. Du blir noe mer enn dine prestasjoner, dine veldefinerte biceps eller din velformede midje. Du blir deg selv.»
I slutten av tenårene er det på tide å bygge opp en identitet som voksen. Noen tenåringer har behov for å markere avstand til foreldrene og søker mot idealer som foreldrene på ingen måte kjenner seg igjen i. Andre har langt mindre behov for opprør. Uansett er det slik at å være ung i dag ikke er det samme som det var for dine besteforeldre og foreldre. Den aller største endringen er at dagens tenåringer er den første «heldigitale generasjonen»; de har hatt tilgang på internett og sosiale medier fra de var små barn. Det har gjort at de voksne har fått mange konkurrenter i oppdragelsen av barna. Barn og unge kan velge å søke råd hos foreldrene, men har også mange andre påvirkningsfaktorer å velge mellom når de legger nye kapitler til sin identitetsfortelling.
Hva er forskjellen mellom personlig og sosial identitet?
På side 27 finner du en liste over ulike faktorer som skaper identitet. Hvilke to er minst viktige for deg?
Hva menes med begrepet identitetsfellesskap?
Hvor fantastisk hadde det ikke vært om du kunne bygge en identitet der du blir akkurat den du vil være? I den digitale spillverdenen er det fullt mulig. Du kan for eksempel velge å være en person som har utseende, kunnskaper, ferdigheter og personlige egenskaper som langt overgår det som er mulig for et levende menneske. I spillverdenen møter du spennende utfordringer og store hindringer. Går det helt galt, kan du ta en pause og starte på nytt. For et drømmeliv!
Hva du gjør i fritida, forteller noe om hvem du er. 90 prosent av guttene og 60 prosent av jentene bruker tid på digitale spill; det viser tall fra Medietilsynet. Noen spiller alene, mens andre spiller sammen med andre. I margen ser du forskning som sier noe om hvor mye tid ungdom bruker på denne aktiviteten.
Gaming kan være et velfortjent frikvarter fra hverdagens mas og plikter. Det er en aktivitet som byr på spenning og kan gi en god følelse av mestring. Mange spiller på lag, får nye venner og lærer å samarbeide. Mens noen drar på fjellet i påsken, fylles Vikingskipet i Hamar opp med ungdom som bruker påsken til å spille.
Hvor mange bruker daglig minst to timer på elektroniske spill?
Vg1 Gutter: 49 % Jenter: 20 %
Vg2 Gutter: 44 %
Jenter: 18 %
Vg3 Gutter: 37 %
Jenter: 15 %
Kilde: Ungdata 2018
Noen tilbringer påsken innendørs og sammen med andre spillinteresserte.
Finnes det flere tegn på spillavhengighet enn dem som er på lista?
Når tar spillingen for mye tid og oppmerksomhet? Forskere ved OsloMet har funnet at det går ut over karakterene i matematikk og norsk for elever som spiller mer enn tre timer per dag. På karakteren i engelsk ser forskerne verken positive eller negative utslag. Lavere motivasjon for skolearbeid er også et kjennetegn på storspillerne som gruppe. Ungdomsforsker Mira Aaboen Sletten nøler likevel med å legge skylden på spillingen. Hun sier det slik: «Våre data sier ikke noe sikkert om hva som kom først – om dataspillingen trekker oppmerksomheten bort fra skolearbeidet eller om lav skolemotivasjon fører til dårligere karakterer og mye dataspilling.»
Fem tegn på dataspillavhengighet
• Du mister begrep om tid og klarer ikke å slutte.
• Du får abstinens, blir sint, rastløs og frustrert når du ikke spiller.
• Du klarer ikke å overholde regler om å slå av spillet/pc-en til gitte tidspunkt, og klarer ikke å rive deg løs for å spise middag med familien.
• Du isolerer deg, slutter med alle andre aktiviteter og omgås ikke lenger venner utenfor nettverdenen.
• Du fornekter at spillingen er et problem.
Mobbing
www.plusstid.no
Fellesskapet slår ring rundt dem som får være med, men sørger også for at andre holdes utenfor. Det vet alle som har vært involvert i mobbing, det vil si gjentatt fysisk eller psykisk plaging rettet mot en som har vansker med å forsvare seg.
Fysisk mobbing. Fysisk mobbing er vold og gjentatt forfølgelse som foregår over tid. Det er tydelig og synlig hva som foregår. I nyhetsinnslag fortelles det at barn og unge har blitt banket opp av medelever på vei hjem fra skolen. Mobberen leder an, men er helt avhengig av å ha med seg andre som kanskje ikke deltar aktivt, men som godtar mobbingen.
Psykisk mobbing. Psykisk mobbing handler om å bli truet eller krenket, oversett, utestengt eller forbigått gang på gang. Denne typen mobbing foregår for eksempel på sosiale medier, ofte i lukkede rom der
bare utvalgte har adgang. Når plagingen foregår i full åpenhet på nettet, er det både bedre og enda verre. Bedre fordi mobbingen da blir synlig og kan rapporteres. Verre fordi den det går ut over, opplever at så mange har tilgang til de vonde ordene. Tall fra Medietilsynet i 2018 viser at fire av ti gutter i alderen 15–16 år sier at de har vært utsatt for mobbing på nett. 15 prosent av dem sier at de månedlig eller oftere opplever nettmobbing. I 2016 var tallet 10 prosent. Økt nettmobbing blant guttene er en negativ utvikling som forskerne i sine rapporter peker på som en viktig utfordring.
Rådene nedenfor er en forkortet utgave av tips fra nettsidene til Medietilsynet og Nettvett.no. Som du ser, henvender rådene seg både til mobberen og til den som blir mobbet. Det er viktig, for når det gjelder nettmobbing, er det mange som veksler mellom de to rollene.
Hvordan takle nettmobbing?
• Når du deler, kommenterer eller liker noe som er ment å såre noen, er du med på mobbingen. Nekt deg selv å trykke Send hvis du hadde tatt deg nær av det du er i ferd med å bli med på.
• Ikke skriv noe du ikke kunne ha sagt til vedkommende hvis dere var i samme rom.
• Tenk på hva mobbingen kan føre til. Utrygghet og problemer med å stole på andre kan bidra til at den som blir mobbet, blir redd, innesluttet og ensom.
• Skaff bevis. Nettmobbing kan være et lovbrudd. Ta skjermbilde, vis og fortell
om det til noen du stoler på. Politiet kan vurdere om det er grunn til å anmelde mobbingen.
• Blokker og rapporter. Det fins som regel en blokkerings- og rapporteringsknapp.
• Vær en venn. Nettmobbing skjer ofte i lukkede digitale rom. Si ifra og vær til hjelp for den eller dem det går ut over.
• Ta tak i situasjonen. Snakk med helsesøster, foreldre eller andre som kan hjelpe.
• Nettmobbing kan slå tilbake. Dårlig oppførsel på nettet er ingen god jobbsøknad. Ingen vil ansette en mobber. Du blir heller ikke populært kjærestemateriale.
Forklar begrepet mobbing.
Hva er de viktigste kjennetegnene på fysisk mobbing?
Hva er de viktigste kjennetegnene på psykisk mobbing? Hva vil du si er det viktigste du kan gjøre for å forhindre nettmobbing?
Speiling
Positivt selvbilde
Det fantastiske med sosiale medier er at de er en slags fristeder med mange muligheter. Vi kan kommunisere med venner, få informasjon om hva som skjer, ja, til og med framstille oss som litt bedre og annerledes enn det vi i virkeligheten er. Hvorfor er vi så sårbare for kritikk og så opptatt av å bli likt på sosiale medier? Psykologen vil antakelig bruke begrepet speiling for å forklare dette. Vi mennesker speiler oss i andre menneskers vurdering. Vi vil så gjerne få bekreftelse og bli godtatt av dem vi bryr oss om eller ser opp til, gjerne slik at alle de andre ser det. Dette er spesielt viktig i ungdomstida, for da er vi på et sted i personlighetsutviklingen der sosial identitet er viktig. Vi søker anerkjennelse, støtte, oppmuntring og positive tilbakemeldinger, ikke bare fra mor og far og andre vi har et nært forhold til. Vennlige ord og tilbakemeldinger bygger selvtillit og er med på å skape et positivt selvbilde. Likes er personlige meldinger, men også synlige for flere. Da er effekten av speilingen enda større.
Negativt selvbilde
Noen tåler mer enn andre, men er det mulig å ikke bry seg hvis man blir utsatt for netthets?
Sårende kommentarer eller å bli holdt utenfor er vanskelige å takle. Vi speiler oss nemlig også i negative tilbakemeldinger. De kan gå ut over selvtilliten og bidrar til å skape et negativt selvbilde. Det sier seg selv at å bli oversett, avvist eller skjelt ut på nettet kan være forferdelig, ikke minst fordi andre både kan lese, støtte og fyre opp under den typen kommentarer – i full offentlighet. Sånt er vondt for alle, uansett alder. I ungdomsårene er vi ekstra sårbare fordi vi på egen hånd er på leting etter å finne en plass blant andre mennesker. Vi kan prøve å ikke bry oss om kritikk og dårlige tilbakemeldinger, og noen tåler mer enn andre. Men vi ser oss selv gjennom andres blikk, og speiling er et viktig trekk ved å utvikle identitet.
Influenser
En influenser er en person som bruker nyhetsmedier og sosiale medier for å påvirke holdninger og handlinger hos lesere og tilhengere. Betegnelsen blir ofte brukt om bloggere, vloggere, instagrammere, snapchattere, youtubere eller podkastere som synliggjør og reklamerer for ulike produkter i sosiale medier. Influenserne jobber med markedsføring. Mote, mat, trening og reiseliv er bransjer der de er det viktige mellomleddet mellom dem som har noe å selge, og dem som kanskje vil la seg påvirke til å kjøpe varer eller tjenester som bygger opp under en livsstil.
En influenser må følge markedsføringsloven. Det betyr at all reklame og sponsede innlegg skal merkes, noe som også gjelder for deres private profiler i sosiale medier. Forbrukertilsynet har ansvaret for å kontrollere at reglene følges. Det samme regelverket gjelder også for kjendiser og alle andre som får betaling for å bruke sine private profiler for å drive markedsføring. Rundt 80 prosent av bildene som den mest kjente norske langrennsløperen la ut på Instagram i 2018, var sponset. Det er et eksempel på at betegnelsen influenser kan brukes om alle som har en sterk påvirkningskraft, selv om de ikke har det som yrke.
Hva er det som gjør at så mange følger oppfordringene og rådene som influenserne byr på? Et kjennetegn er at flere av dem inviterer publikum inn i sitt privatliv. De viser oss både sine vellykkede og mindre vellykkede sider, nesten som om de er våre nære venner. Da kan det oppstå en uoversiktlig situasjon, for hva er det egentlig som foregår? Vi stoler jo på vennene våre og tar gjerne imot råd fra dem. Men er nærheten og tillitsforholdet mellom bloggeren og følgerne der bare for å selge et produkt? Og klarer leseren å skille mellom hva som er reklame, og hva som er betroelser? I 2018 ble Ulrikke Falch, en av skuespillerne fra serien Skam, nominert til tittelen «Årets sterke mening» på influensernes årlige arrangement Vixen Influencer Awards. Hun valgte å trekke seg fra konkurransen, og i et innlegg på NRK Ytring skrev hun blant annet dette:
«Industrien tjener penger på ungdom sin overbevisning om at de kan forbedre seg. En fuktighetskrem mot rynker, strømpebukse som holder magen inne, leppestift som pumper opp leppene. Vårt dårlige selvbilde er en milliardindustri. Skjønnhetstyranni består
av å redusere mennesker til objekt som skal forbedres … Vi er også nødt til å kritisere sponsorer og annonsører som utnytter seg av unge jenter som plutselig havner i rampelyset. Influenserne tjener godt med penger på det, men sannheten er at de blir utnyttet.»
I et svar til Ulrikke Falch skriver bloggeren Sophie Elise:
«Jeg fraskriver meg ikke alt ansvar, men jeg kan – uten å være for drøy – fraskrive oss alle litt av det. Jeg er enig i at det er noe annet når økonomiske krefter er innblandet, men jeg har så vanskelig for å tro på at noen kan
tenke de får et bedre liv av å spise en hårpille. Det eneste du får, er litt lengre hår, og det tror jeg de fleste er innforstått med. Og om ikke, så lærer man det etter hvert, som vi begge har gjort – det må de ha rom for å finne ut av selv.»
Fokus SAMFUNNSKUNNSKAP legger særlig vekt på
•perspektivmangfold
• kildekritisk tilnærming
• utforskning og dybdelæring i alle kapitler
• elevnært språk
Fokus SAMFUNNSKUNNSKAP legger grunnlaget for å forstå samfunnet og for å bli en kritisk og aktiv medborger.
Utforskning og dybdelæring i samfunnskunnskap innebærer å søke mer og variert kunnskap om emnene. De nye kjerneelementene undring, utforsking, perspektivmangfold og samfunnskritisk tenkning er derfor gjennomgående i boka.
Alle kapitlene har «utforsk»-oppgaver, hvor elevene kan fordype seg ved å søke kunnskap, bruke informasjon fra ulike kilder og gjøre en kritisk vurdering av kildene. Det aktuelle emnet peker dermed også til bokas fyldige metodekapittel.
Fokus SAMFUNNSKUNNSKAP er både faglig og elevnær – med treffende eksempler som motiverer og gir forståelse hos elevene på studiespesialisering og yrkesfag. Læreboka har stikkord i marg, gode bilder, tilgjengelig språk, samt illustrasjoner og tabeller.
Komponenter
Lærebok | Digital ressurs | Unibok | Brettbok