48
Del 1 Identitet og kultur
Seksualmoral – normer i endring
Seksualmoral
Holdningsendring
?
Hvor gamle bør barna være før foreldre og lærere tar opp temaet seksualitet med dem?
På venterommet hos skolehelsetjenesten på Kvadraturen videre gående skole står det en bolle med kondomer. Det er bare å forsyne seg. Hvorfor er det slik? Elevene er over den seksuelle lavalderen på 16 år. Dessuten er kondomer den beste beskyttelsen mot både kjønnssykdommer og uønsket graviditet. Derfor er det ikke underlig at elevene har tilgang på gratis kondomer, også på skolen. Samtidig er det et signal om at samfunnet godtar at unge mennesker lever ut sin seksualitet så lenge den er frivillig og lovlig. Seksualmoral er et begrep vi bruker om de formelle og uformelle normene som gjelder for seksuell atferd. På dette feltet har vi sett en tydelig utvikling de siste 50 årene. I 1950-årene var det forbundet med skam å få barn utenfor ekteskap. De fleste foreldre – med støtte fra kirkeledere og kristendom – formante de unge om å vente med sex til de var gift. Mye har skjedd siden den gangen, og det er heldigvis slutt på å stemple barn født utenfor ekteskap som «uekte» og «lausunger». I en tvoverført velkomsttale på en hagefest i Slottsparken i 2016 vakte kong Harald internasjonal oppmerksomhet da han foran tvkameraene og 1500 gjester fra hele landet sa: «Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre.» Dette er et viktig kjennetegn på utviklingen i Norge de siste tiårene: større åpenhet og aksept for at vi mennesker har ulik seksuell legning. Vi har opplevd en stor holdningsendring. Tall fra Ungdata viser at rundt halvparten av elevene i den videregående skolen har hatt samleie. To av ti hadde sitt første samleie før de fylte 16 år. Vi har en seksuell lavalder av to grunner: Den skal beskytte barn mot overgrep fra voksne. Dessuten støtter den seg på utviklingspsykologien, som sier at de unge først fra 16-årsalderen er klare for å prøve ut denne delen av voksenlivet dersom de ønsker det. Det betyr ikke at sex er noe nytt for barn og unge. Porno er lett tilgjengelig på internett, og datamaskinen har ingen aldersgrense. Derfor har nettporno blitt en del av seksualopp læringen for mange. Det forandrer forventningene til seksualitet. Aksel og Ingrid, et kjærestepar på 20 år, hadde sex foran kamera i en dokumentar laget av P3. Aksel begynte å se porno allerede på barneskolen: «Det var min seksualundervisning. Så da jeg begynte å ha sex da jeg var 15–16 år gammel, så tenkte jeg: Hvordan skal jeg greie å gjøre det de gjør i pornofilmene? Det klarer jo ikke jeg.» Ingrid understreket at grunnen til at de var med på dette, var at de ville vise at ekte sex ikke trenger å likne på porno.
KAP 2 Samfunnet – mennesker som søker sammen
49
Seksualitet og opplevelse av kjønn Seksuell legning er et uttrykk som forteller hvilket kjønn et menneske blir seksuelt tiltrukket av. Heterofile blir tiltrukket av personer av motsatt kjønn. Vi regner med at ni av ti er heterofile. LHBTI er en samlebetegnelse for alle som ikke betegner seg som heterofile. Forkortelsen står for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønnspersoner.
Seksuell legning Heterofile LHBTI
Lesbiske og homofile blir tiltrukket av mennesker med samme kjønn. Fram til 1972 var sex mellom menn straffbart i Norge. På denne tida var det svært få som sto fram som homofile. Mange flyttet fra mindre steder og inn til de største byene for å slippe unna mobbing og trakassering, og kanskje finne noen å være sammen med – i det skjulte. Den ekteskapsloven vi har nå, skiller ikke mellom heterofile og par med samme kjønn. Å stå fram som homofil eller lesbisk er likevel vanskelig for mange, også i vår tid.
Homofile
Bifile blir tiltrukket av både kvinner og menn. Alle bifile er ikke nødvendigvis like interesserte i begge kjønn hele tida, og følelsen kan variere over tid. Det betyr ikke at man veksler mellom å være heterofil og homofil.
Bifile
Transpersoner føler seg ikke hjemme i det kjønnet som er tillagt dem ved fødselen.
Transpersoner
Dette er ingen seksuell legning, men en opplevelse av kjønn. Enkelte veksler mellom å framstå som jente/gutt, mann/kvinne. Mange transseksuelle ønsker å ta operasjoner og hormoner som gjør at de får et utseende og en kropp som passer med det kjønnet de opplever at de er. Det kalles kjønnsbekreftende behandling. De siste årene har det vært en økning i antall barn og unge som ønsker kjønnsbekreftende behandling.
Kjønnsbekreftende behandling
Regnbueflagget ble brukt første gang i 1978 i San Francisco under byens Gay and Lesbian Freedom Day Parade. De åtte fargene symboliserer mangfold, fellesskap og rettigheter for alle uansett kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og seksuell orientering. I vår tid heises flagget både på kommunale flaggstenger og i private hager. Likevel er flagget omstridt. I Søgne kommune lot en hytteeier regnbueflagget vaie en hel sommer. Enkelte naboer klaget til kommunen, men fikk ikke medhold fordi hytteeieren ikke hadde brutt noen lov.
192
Del 3 Demokrati, makt og medborgerskap
U T FO RS K Å analysere en konflikt «Bygda blir oversett, overprøvd og overkjørt», sa stortingsrepresentant Anne Tingelstad Wøien fra Senterpartiet i et leserinnlegg fra 2017. Hun siktet til den langvarige striden om ulven og mente at regjeringen ikke tok hensyn til bygdefolkets ønsker. Stortingsrepresentanten syntes ikke det var riktig at folk fra byene skal bestemme i en sak som stort sett angår bygdefolk. Ulvestriden dreier seg om hvor mye ulv vi skal ha i Norge, og hvor disse ulvene skal få lov til å oppholde seg. Fordi ulvebestan den vil vokse om den ikke blir jaktet på, blir dette et spørsmål om hvor mange fellings tillatelser som skal gis hvert år. Mange som bor i områder av landet hvor det finnes ulv, ønsker at ulvebestanden skal reduseres eller fjernes helt. Det gjelder særlig bønder som har erfart at ulven tar sauer på beite. Men også de som opplever at det er ubehagelig å møte ulv i sine egne nærområder, ønsker færre ulver.
På den andre siden i striden hevdes det at det er viktig å ta vare på et mangfold av dyrearter i Norge. Den skandinaviske ulve stammen var nesten utryddet på 1960-tallet, men vokste igjen fra 1990-tallet. Ulvetilhengerne mener at ulven er en natur lig del av dyrelivet i vår del av verden. Norge har også undertegnet en internasjonal avtale, den såkalte Bernkonvensjonen, som forplikter oss til å ta vare på dyrearter som er truet av utrydning, blant annet ulven. Bernkonvensjonen sier at vi ikke kan ta livet av flere ulver enn at bestanden overlever. Ulvestriden har skapt mye engasjement og sterke følelser. Et eksempel så vi da turtøyprodusenten Stormberg publiserte et innlegg til forsvar for ulven på sin Facebook-side. Oppslaget ble møtt med mange følelsesladede motinnlegg og opp fordring til boikott. «Da var det slutt på Stormberg-produkter her i huset. Ønsker dere en heidundrende konkurs i 2018», lød det i en melding.
KAP 9 Politikk – å lage regler for fellesskapet
UTFORSK SELV I denne utforsk-oppgaven skal du og klassen din sette dere grundigere inn i ulvestriden. 1 Finn og presenter fakta om ulvestriden. Del arbeidet mellom dere og presenter hva dere har funnet for hele klassen. Her er noen eksempler på hva dere kan gjøre: • Finn fakta om ulvebestanden i Norge; hvor stor er den og hvor holder den til? Her er www.rovdata.no en god kilde. Dere kan også finne tall på hvor mange husdyr som blir drept av ulv hvert år. • Finn informasjon om den norske rovdyr- og ulvepolitikken på regjeringens nettsider. • Finn ut hvor de ulike politiske partiene står i ulvestriden ved å se nærmere på partiprogrammene.
• Finn ut hvilke argumenter som benyttes i ulvestriden, ved å søke etter leserinnlegg i aviser og sosiale medier. 2 Drøft til slutt følgende tre spørsmål: • Hører ulvestriden hjemme under en av de skillelinjene du har lært om i dette kapitlet, eller kan den kanskje plasseres flere steder? • Bør en sak som dette avgjøres av Stortinget eller lokalt i de fylkene eller kommunene hvor ulven holder til? • Hvordan skal ulvestriden kunne løses? Er det mulig å finne et kompromiss som ikke går for sterkt ut over ønskene og interessene til den ene eller den andre siden? Oppgave 2 kan enten løses skriftlig eller i en gruppe- eller klasseromsdiskusjon.
O P P G AVE R 1 «Vår oppgave som politikere er å bygge dansegulvene, slik at enkelt menneskene kan få danse sine egne liv», skrev Tage Erlander, en tidligere svensk statsminister. Diskuter hva han kan ha ment med det? 2 Finn ut hva som har skjedd med fraværsgrensa i videregående skole etter at prøveperioden gikk ut i 2019. 3 Hva er etter ditt syn de viktigste argumentene i striden om fraværs grensa. Sett opp lister med like mange argumenter for og mot. 4 Skriv en kort tekst der du drøfter følgende påstand fra statsviteren Sylo
Taraku: «Nasjonalismen er en ideologi som sier at folk skal være herrer i eget hus. Det er den positive siden ved nasjonalismen. Den negative er ideen om at kun folk som ligner hverandre, fortjener å være i det huset.» 5 Sett opp en liste på fem politiske saker som er viktige akkurat nå. Ta gjerne med et par saker fra lokalpolitikken. Hvilke skillelinjer hører de inn under? 6 Det blir ofte sagt at det er lettere å finne kompromisser i konflikter som gjelder fordelingspolitikk, enn i verdikonflikter. Hva tror du er grunnen til det?
193
218
Del 3 Demokrati, makt og medborgerskap
Stortingets forhold til regjeringen Dømmende makt Maktfordelingsprinsippet
Parlamentarisk system
Mistillitsforslag
Kabinettsspørsmål
Mandatfordelingen Mindretallsregjering
Koalisjonsregjeringer
Det norske politiske systemet er kjennetegnet av at den politiske makten er delt mellom Stortinget og regjeringen. I tillegg har vi domstolene, som skal dømme etter de lovene Stortinget vedtar – de utgjør den dømmende makt. I Norge følger vi med andre ord maktfordelingsprinsippet. Dette er et grunnleggende prinsipp i alle demo kratier, som sier at makt skal fordeles mellom lovgivende, utøvende og dømmende makt. Når makt fordeles, hindres maktmisbruk. I Norge har vi dessuten et parlamentarisk system. Det betyr at regjeringen skal utgå fra Stortinget, og er avhengig av stortings flertallets tillit. Det betyr også at Stortinget har makt til å avsette regjeringen ved å fremme mistillitsforslag. Begrunnelsen for et mistillitsforslag kan for eksempel være at regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets vedtak, eller at en enkelt statsråd har opp trådt på en måte som Stortinget ikke kan akseptere. Dersom mis tillitsforslaget får flertall i Stortinget, må regjeringen gå av. Regjeringen kan i enkelte tilfeller også true med å gå av dersom den ikke får støtte i Stortinget for viktige saker den vil få gjen nomført. Det kaller vi å stille kabinettsspørsmål. Dersom regjerin gen taper en avstemning om et kabinettsspørsmål, må den gå av. I et parlamentarisk demokrati må regjeringen ha støtte fra et flertall i nasjonalforsamlingen for å kunne styre. I Norge betyr det at minst 85 stortingsrepresentanter (eller mandater) må støtte en regjering. Vanligvis er det derfor det partiet eller de partiene med flest valgte representanter, som får i oppdrag å danne regjering. Men ett parti trenger ikke nødvendigvis ha et flertall av represen tantene på Stortinget for å danne regjering. Dersom mandatfordelingen er slik at det ikke lar seg gjøre å danne en flertallsregjering, kan det danne en mindretallsregjering. Det er lenge siden sist ett parti klarte å få 85 mandater alene. Forrige gang var i 1957, da Arbeiderpartiet kunne danne flertalls regjering alene. Siden den gang har partiene vært mer avhengig av å samarbeide med hverandre for å etablere en regjering. Norge har derfor ofte vært styrt av koalisjonsregjeringer, der flere partier har gått sammen for å danne regjering slik at de kan få støtte fra flere stortingsrepresentanter. Et slikt samarbeid krever selvsagt at par tiene ikke er mer uenige enn at de klarer å komme fram til en felles politikk. I praksis blir det ofte slik at partiene må gi opp enkelte av sine saker, og akseptere noen av de andre partienes standpunkter for å kunne danne regjering sammen. De må med andre ord inngå kompromisser. Faren med slike samarbeid er selv sagt at velgerne kan bli misfornøyde dersom partiet de har stemt på, gir opp saker de har lovet å få gjennom i valgkampen.
KAP 11 Det norske demokratiet
Det er likevel ikke alltid koalisjonsregjeringene lykkes med å danne et flertall. Det er ikke mange år siden vi hadde en mindre tallsregjering bestående av Høyre og Fremskrittspartiet, som var avhengig av støtte fra andre partier i Stortinget i ulike saker. Noen ganger blir stemmene til ett enkelt parti avgjørende for om regje ringen får gjennomslag for sine saker i Stortinget. Da sier vi at partiet kommer i en vippeposisjon.
Vippeposisjon
Maktbalanse eller maktubalanse? Forholdet mellom Stortinget og regjeringen avhenger av den parlamentariske situasjonen – det vil si av styrkeforholdet i Stortinget. En regjering som er støttet av et flertall av representantene på Stor tinget, trenger ikke å ta like mye hensyn til Stortingets ønsker som en mindretallsregjering. En regjering med flertall i Stortinget vil der for ha mye makt og vil vanligvis få igjennom de forslagene den leg ger fram. Den trenger heller ikke bekymre seg veldig om Stortingets tillit, siden et mistillitsforslag fra opposisjonen, de partiene som ikke er med i regjeringa, sannsynligvis ikke vil få flertall uansett. En min dretallsregjering må derimot forhandle med andre partier for å finne et kompromiss som vil kunne få nok stemmer til å bli vedtatt.
Den parlamentariske situasjonen
Opposisjonen
Slik så fordelingen av de 169 mandatene ut etter stortingsvalget i 2017. Mange partier var representert, men ingen av dem hadde nok mandater til å danne regjering alene. Det ble Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre som dannet regjering, og vel et år senere gikk også Kristelig Folkeparti inn i regjeringen. Hvilke andre regjeringer kunne blitt dannet med utgangspunkt i denne mandatfordelingen? Hva skulle til for at de rødgrønne partiene skulle kunne danne regjering?
HUSKER DU? ▶ Hvordan dannes en regjering? ▶ Hva er et mistillitsforslag og et kabinettsspørsmål? ▶ Hva er en koalisjonsregjering? ▶ Hva mener vi med «den parlamentariske situasjonen»?
219