Silje Førland Erdal
Lise Granlund
F kus
SOSIOLOGI OG SOSIALANTROPOL O GI
SOSIOLOGI OG SOSIALANTROPOLOGI
Silje Førland Erdal
Lise Granlund
Bokmål
Læreboka FOKUS Sosiologi og sosialantropologi er en del av læremiddelet FOKUS Sosiologi og sosialantropologi. Læreverket følger læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.
© H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) 2021
2. utgave / 3. opplag 2021
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller i avtale med Kopinor (www.kopinor.no).
Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffansvar.
Redaktør: Agnetha Thormodsdatter
Grafisk formgiving: Marit Jacobsen
Ombrekking: 07 Media AS v/Inge Martinsen
Omslag: Marit Jacobsen
Omslagsfoto: john images / Getty
Bilderedaktør: Lars Erik Haugen
Tekniske tegninger: Arnvid Moholt
Grunnskrift: Excelsior LT Std 10/14
Papir: 100 g Arctic matt 1,0 Trykk: 07 Media – 07.no
Innbinding: Bokbinderiet Johnsen, Skien
ISBN 978-82-03-31907-5 Aunivers.no
Forord
Denne boken er en revidert utgave av FOKUS sosiologi og sosialantropologi (2017) og er skrevet i tråd med læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. Bokens struktur og tematiske forankring er spesielt hentet fra læreplanens kjerneelementer: Samfunnsvitenskapelig metode og kildebruk, Sosialisering og medborgerskap, Kulturforståelse og interkulturell kompetanse. Det siste kjerneelementet, Sosiale strukturer, aktører og handling, kommer til uttrykk i hele boken, men er spesielt vektlagt i bokens to siste deler: Produksjon og samfunnsutvikling og Sosial ulikhet
FOKUS sosiologi og sosialantropologi inneholder en rekke grep som vi mener vil kunne støtte eleven i arbeidet med å utforske fagstoffet, og som kan bidra til dybdelæring. Vi vektlegger bruk av autentiske case for å ta samfunn og mennesker inn i teksten på en mer levende måte. En ambisjon er dessuten å gjøre det lettere å forstå og bruke fagteori. I den løpende teksten viser vi hvordan teori og begreper kan brukes. I tillegg utdypes teoriene i egne rosa sider til slutt i hvert kapittel. Slik blir det lettere å finne fram til teori når elevene skal drøfte, vurdere og begrunne argumenter - uansett tema. Både gjennom case og de rosa sidene ønsker vi å bidra til at du som lærer kan differensiere undervisningen og gå i dybden på fagstoffet.
I læreplanens overordnede tekster understrekes det at sosiologi og sosialantropologi skal bidra til at elevene lærer å tenke vitenskapelig, kunnskapsbasert og kritisk i møte med spørsmål som berører individ og samfunn. I bokens del 1 får elevene blant annet konkrete tips og råd både til å gjennomføre egen forskning, og til å være kritiske til kildene de bruker. Elevene kan slik bli tryggere på å innhente, vurdere, utforske og bruke empiri og kilder på en god måte. For å modellere kildeføring, og for å gi eleven mulighet til å selv vurdere kildene, bruker vi henvisninger gjennomgående, og kildelister etter hvert kapittel.
Kapitlene starter med et tankekart der de mest sentrale begrepene i kapitlet presenteres. Disse kan brukes for å aktivere elevenes forkunnskaper, eller som oppsummering der eleven selv fyller ut detaljer som mangler. Alle kapitlene har også refleksjonsspørsmål underveis for å utfordre elevene til å stoppe litt opp og tenke over det de har lest. Boblene i margen viser til andre relevante deler av boken for å synliggjøre fagets helhet. Hvert kapittel avsluttes med en oversikt over sentrale begreper og arbeidsoppgaver.
På Aunivers.no ligger de digitale ressursene til faget. Her finner både lærere og elever oppgaver og ressurser som kan berike undervisningen.
Vi ønsker dere lykke til i arbeidet med faget.
Lise
Granlund og Silje Førland Erdal Forfattere
Innhold
DEL 1
Samfunns vitenskapelig teori, metode og kildebruk 9
KAP 1 Samfunnsvitenskapelige tenkemåter 11
I DYBDEN 13
Hva er sosiologi? 13
Hva er sosialantropologi? 15
CASE Anders Behring Breivik og 22. juli 17
Hvordan kunne dette skje i Norge? 17
Ulike tenkemåter i sosiologi og sosialantropologi 18
Individforklaringer og strukturforklaringer 19
Individforklaringer 19
Strukturforklaringer 20
En kombinasjon av individ- og strukturforklaringer 20
Individ og strukturforklaringer som måter å forklare terroristens handlinger på 21
Typologi som tenkemåte: Veier inn i voldelig ekstremisme 25
De ideologiske aktivistene 26
Medløperne 26
Eventyrerne 27
De sosialt frustrerte 27
Mikro-, meso- og makronivå 28
Harmoni- og konfliktperspektiv 30
Harmoniperspektiv 30
Konfliktperspektiv 31
Arv og miljø 32
Begreper og oppgaver 34
Litteraturliste 35
KAP 2 Metoder i sosiologi og sosialantropologi 37
Hvordan innhente kunnskap om samfunnet? 38
CASE Nils Christie og norske konsentrasjonsleirer 40
Ulike forskningsopplegg 41
Kvalitativ metode 42
Kvalitativt intervju 43
Observasjon 45
Feltarbeid 45
Styrker og utfordringer ved kvalitativ metode 49
Refleksivitet og forskerens rolle 49
Innpass i felt 51
Innenfra- og utenfraperspektiv 52
Kvantitativ metode 54
Spørreundersøkelse 55
Registerdata 58
Styrker og utfordringer ved kvantitativ metode 58
Felles utfordringer for registerdata og spørreundersøkelser 61
Reliabilitet og validitet 64
Forskningsetikk 64
CASE Fangens dilemma 66
Begreper og oppgaver 67
Litteraturliste 68
KAP 3 Forsk selv! 71
Hvordan går du fram når du skal forske? 72
Forskningsprosessen 72
1 Formuler en problemstilling 72
2 Finn eksisterende informasjon og vær kritisk til kildene 75
3 Velg metode og foreta et utvalg 79
4 Utforming av undersøkelsen og innsamling av datamateriale 80
Tips til gjennomføring av intervju 82
Tips til observasjon 82
Tips til spørreundersøkelse 83
5 Behandle og analysere data 84
6 Presentasjon av data og publisering 88
Begreper og oppgaver 90
I DYBDEN Eleveksempel: Spørreundersøkelse 91
Utdrag fra eleveksempel: Intervjuguide 92
Eksempel på litteraturliste i APA-stil 93
Litteraturliste 95
DEL 2
Sosialisering og med borgerskap 97
KAP 4 Samfunnet og menneskene 99
Å høre til i samfunn 100
Sosialisering 102
Sosialisering som en livslang sosial prosess 103
De signifikante andre – hvem vi lærer av 104
Sosialisering i endring 106
Kvinner i arbeidslivet 106
Ungdomskultur og sosiale roller i endring 108
Kjønnsroller – født sånn eller blitt sånn? 108
Ungdomsroller i endring 110
CASE Generasjon prestasjon 113
Sosialisering og kulturell variasjon 115
CASE Ungdomstid og pubertet på Samoa 115
Identitet – om å skape seg selv 117
Relasjonell og situasjonell identitet 117
Identitet og det regisserte selvet 117
Personlig identitet og gruppeidentitet 118
Kultur og identitet 119
Opposisjonelle identiteter 120
CASE Mipsters – «muslim hipsters» 120
Begreper og oppgaver 122
I DYBDEN Sosialisering og identitet 123
Litteraturliste 125
KAP 5 Sosialt avvik 127
Sosialt avvik 128
Brudd på normer og regler 128
Ulike perspektiver på avvik og kriminalitet 130
CASE Demonstrantene i Hongkong 131
Sanksjoner og sosial kontroll 132
CASE «Mitt navn er Pushwagner. Merk Dem navnet!» 134
Hvordan diskutere Pushwagner i lys av begreper om avvik og normalitet? 135
Avvik og marginalisering 135
Hvorfor blir noen kriminelle? 136
CASE Hasjselgere langs Akerselva 137
Teorier som kan forklare årsaker til avvik og kriminalitet 138
Samfunnets reaksjoner på kriminalitet 140
Den formelle straffen 140
Den utilsiktede straffen 141
Forebygging av kriminalitet 141
Hvorfor straffer vi? 143
Individualpreventiv begrunnelse for straff 143
Allmennpreventiv begrunnelse for straff 143
Gjengjeldelse som begrunnelse for straff 144
Fengselet som et sosialt system 144
Hva er en funksjon? 145
CASE Ila: høysikkerhetsfengsel og den største forvaringsanstalten i Norge 146
Forvaringens funksjoner og begrunnelser 147
CASE Bastøy fengsel – det største lavsikkerhetsfengslet i Norge 148
Straffens begrunnelser ved Bastøy fengsel 150
Begreper og oppgaver 151
I DYBDEN Å forklare kriminalitet 152
Litteraturliste 155
KAP 6 Medier, kommunikasjon og sosialisering 157
Medienes rolle i sosialiseringen 158
Medievaner og forestilte fellesskap 159
Medier og påvirkning 160
De allmektige mediene 160
CASE Påvirkning fra vold i filmer og dataspill 161
Metodeutfordringer i voldsforskningen 162
Tostegshypotesen 162
CASE Sophie Elise – digital opinionsleder 163
Flere påvirkningsmodeller samtidig 166
Mengde 166
Enig eller uenig i budskapet 166
Vi er selektive 167
Påvirkning på kort eller lang sikt 168
Dagsordenfunksjon 168
Kommunikasjon og teknologi 169
Kommunikasjon i ulike former for medier 171
CASE Hva slags kommunikasjon finner du på Facebook? 173
Mediene nærmer seg hverandre 173
CASE NRK. Noe for alle. Alltid? 173
Konsekvenser av endringer i teknologi og medieformer 174
Offentligheten og fellesskapet 175
Ensretting av mediene – eller mange ulike offentligheter? 175
Digital mobbing, hatytringer og netthets 178
CASE Hatytringer 180
Politisk engasjement og sosiale medier 181
Avhengig av å være på nett? 182
Subkulturer på sosiale medier 184
Begreper 185
Oppgaver 186
I DYBDEN Påvirkningsteorier 187
Litteraturliste 189
DEL 3
Kultur forståelse og interkulturell kompetanse 193
KAP 7 Hva er kultur? 195
Hva skiller kultur og natur? 196
Kulturbegrepet før og nå 197
Kulturell essensialisme 197
Det dynamiske kulturbegrepet 198
Kultur er både røtter og føtter 199
Etnisitet – forhandlinger om kulturell identitet 199
Litt dominikansk her, mer dominikansk der 200
Etnisitet skapes i møte med andre grupper 201
Majoritetskulturer, delkulturer og subkulturer 201
CASE Fotballsupportere i Klanen 205
Globalisering 207
Globalisering som kulturelle og identitetsdannende prosesser 207
Begreper og oppgaver 209
I DYBDEN Etnisitet 210
Kultur som meningsbærende systemer 210
Litteraturliste 211
KAP 8 Kulturelle variasjoner 213
Hva vi gjør, er kulturelt betinget 214
Mat 215
Tabuer 216
Kommunikasjon 217
Tid og sted 219 Å sammenlikne kulturer 220
CASE Kungfolket 221
CASE Naskapiene 223
Familie- og slektskapsordninger 225
Et mangfold av familie- og slektskapspraksiser 225
Hva er slektskap? 227
Ekteskap og samlivsformer 227
Ekteskap og samlivsformer: Selvvalgt eller arrangert? 228
Ekteskapet og samlivets funksjoner i ulike kulturer 229
CASE Vielse i kirken 231
Begreper og oppgaver 232
I DYBDEN Mary Douglas: Reint og ureint 232
Litteraturliste 233
KAP 9 Mangfoldige samfunn 235
Sammen i mangfoldige samfunn 236
Mangfold i Norge før og nå 237
Mangfold på godt og vondt 238
Majoritets- og minoritetsnorsk befolkning 238
Ulike strategier for tilpasning i mangfoldige samfunn 241
CASE Når nordmenn er innvandrere 243
Kulturforståelse og interkulturell kompetanse 244
Interkulturell kompetanse 244
Egosentrisme og sosiosentrisme – ulike syn på mennesker og samfunn 246
CASE Klær til besvær 248
Muligheter og utfordringer i kulturelt mangfoldige samfunn 250
CASE Fornorsking av samer 250
Konstruerte ideer om «oss» og «de andre» 252
Stereotypier og utenforskap 253
Rasisme og diskriminering 254
Å leve sammen i ulikhet 256
CASE Hvordan feirer du id? 257
Begreper og oppgaver 258
I DYBDEN Sosialt stigma 259
Mary Douglas: Reint og ureint på samfunnsnivå 261
Litteraturliste 263
DEL 4
Produksjon og samfunns utvikling 265
KAP 10 Produksjon og teknologi 267
Produksjon, teknologi og utvikling 268
Næringssektorer i arbeidsmarkedet 269
Framveksten av det moderne samfunnet 271
Produksjon og utvikling innenfor ulike samfunnstyper 273
Jeger- og sankersamfunnet 273
Jordbrukssamfunn 275
Industrisamfunnet 278
CASE Barnearbeid i det norske industrisamfunnet 280
Det norske kunnskaps- og informasjonssamfunnet 283
All informasjon er ikke kunnskap 284
Redskapene og produksjonen i kunnskapsog informasjonssamfunnet 284
CASE Robotrevolusjonen i arbeidslivet 286
Arbeidsdeling og produksjon i et globalt perspektiv 287
Internasjonale forbindelser 288
Transnasjonal økonomi 292
CASE Sweatshop – jakten på en levelønn 294
Arbeidsmigrasjon 295
CASE Au pair-ordningen 296
Begreper og oppgaver 298
I DYBDEN Émile Durkheim: Funksjonalisme, integrasjon og arbeidsdeling 299
Litteraturliste 301
KAP 11 Inkludering eller marginalisering? 303
Hva er arbeid? 304
Skjult arbeid 304
Arbeidets samfunnsfunksjoner 305
Arbeid tilfører samfunnet varer og tjenester 305
Arbeid bidrar til utvikling og teknologiske framskritt 306
Arbeid er sosialt integrerende 306
Arbeid er en forpliktende samfunnskontrakt 306
Funksjonalisme – arbeid som del av samfunnets integrasjon 306
Hva er det gode arbeidslivet? 307
Arbeidsmiljøloven 308
Inkluderende arbeidsliv? 309
Fremmedgjøring 309
Human relations 310
Økt fleksibilitet og økt press i arbeidslivet 312
Tidsklemma 313
Arbeid og behov 314
Maslows behovspyramide brukt om arbeid 314
En behovspyramide snudd på hodet 316
CASE Et meningsfullt arbeidsliv? 316
Sårbare grupper i arbeidslivet 317
Unge marginaliserte – NEET 318
Mulige årsaker til marginalisering og utenforskap 320
CASE Hvorfor dropper ungdommer ut av videregående? 321
Samfunnsforskere kan bidra til å forklare 322
Tiltak som kan hindre utenforskap og fremme inkludering 323
Begreper og oppgaver 325
I DYBDEN Abraham Maslow: Individorienterte behov 326
Litteraturliste 327
DEL 5
Sosial ulikhet 329
KAP 12 Global ulikhet 331
Ulike former for makt 332
CASE Demonstrantene i Hongkong 334
Massearrestasjoner av demokratiaktivister i Hongkong 334
Global ulikhet og rangering av land 335
Lavinntekts-, høyinntekts- og mellominntektsland 336
Fordeling av rikdom innad i landene:
Gini-koeffisient 337
HDI: Utvikling betyr mer enn inntekt 338
Elefanter og inntektsulikhet mellom land 338
CASE Ustabile råvarepriser skaper større fattigdom for noen 340
CASE Globaliseringstaperne i USA 341
Fattigdom og utvikling 343
Bærekraftig utvikling – veien videre? 344
De nye tusenårsmålene: FNs bærekraftsmål 347
CASE Orkanen Katrina og sosial ulikhet 349
Begreper og oppgaver 350
I DYBDEN Teorier om utvikling 350
Litteraturliste 352
KAP 13 Sosial ulikhet i Norge 355
Sosial ulikhet 356
CASE Den delte byen: Oslo øst og Oslo vest 357
Hvordan kan sosial ulikhet forklares? 358
Individforklaring: humankapital 359
Strukturforklaringer og konfliktperspektiv 359
Fordeling av goder 360
Utdanning 361
Arbeid 365
Likestillingsparadokset i arbeidslivet 366
Innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn 368
Lønn og inntekt 369
Kjønnsforskjeller i lønn og inntekt 370
Lønnen til innvandrere 370
CASE Sosial dumping 371
Rike og fattige i Norge 373
Helse 374
Goder – og plager – hoper seg opp 375
CASE Richard og Paula 377
Systematisk ulik fordeling? 381
Begreper og oppgaver 382
I DYBDEN Sosial ulikhet 384
Litteraturliste 386
KAP 14 Sosial mobilitet 391
Sosial mobilitet – bevegelse mellom posisjoner 392
Sosial mobilitet: ulike typer og ulike mål 392
CASE Lionel Messi 393
Status, livssjanser og klasse i mobilitetsstudier 394
Mobilitet i Norge 395
Kortdistanse- og langdistansemobilitet 397
Sosial mobilitet blant barn av innvandrere i Norge 397
CASE Twitterlegen Wasim Zahid 398
Den vanskelige klassereisen 399
CASE Lars Ove Seljestad 399
Habitus og kulturell kapital 400
Forutsetninger for sosial mobilitet 401
Individuelle forutsetninger for oppadgående sosial mobilitet 401
Strukturelle forutsetninger for sosial mobilitet 402
Konsekvenser av høy og lav sosial mobilitet 405
Er sosial mobilitet alltid løsningen? 407
Begreper og oppgaver 408
I DYBDEN Pierre Bourdieus tre kapitalformer 409
Litteraturliste 410
KAP 15 Rettferdig fordeling av goder 413
Prinsipper for fordeling av goder 414
Likhet 414
CASE Vekket og kjørt til skolen av læreren hele
skoleåret 416
Frihet 416
Ideologier om makt og fordelingen av goder 418
Liberalisme 419
Konservatisme 421
Sosialisme 422
Sosialdemokrati 422
Hvor omfattende bør velferdsstaten være? 423
Harmoni- og konfliktperspektiv 426
Begreper og oppgaver 428
I DYBDEN Hva skiller politiske partier i synet på fordelingen av goder? 429
Esping-Andersens tre velferdsmodeller 431
Litteraturliste 432
Del 2
Del 1 Samfunnsvitenskapelig teori, metode og kildebruk
ELEVEN SKAL KUNNE
Identitet og kultur
ELEVEN SKAL KUNNE
• finne og vurdere informasjon for å analysere faglige spørsmål og problemstillinger
• gjøre greie for sosialisering og drøfte hvordan identiteten og selvfølelsen til ungdom blir påvirka gjennom sosialiering
• vurdere samfunnsvitenskapelige teorier, metoder og tenkemåter, og bruke disse for å utforske sosiale og kulturelle fenomener og gjennomføre samfunnsfaglige undersøkelser
• reflektere over utfordringer i sammenheng med grensesetting og drøfte ulike verdier, normer og lover som gjelder kjønn, seksualitet og kropp
Samfunnsvitenskapelige tenkemåter
Når du har lest dette kapitlet, skal du kunne
• vurdere samfunnsvitenskapelige teorier og tenkemåter
• bruke disse for å utforske sosiale og kulturelle fenomener
KULTURELLE VARIASJONER
INDIVIDFORKLARINGER
STRUKTURFORKLARINGER
TYPOLOGI
MAKRONIVÅ
TENKEMÅTER
HARMONIPERSPEKTIV
KONFLIKTPERSPEKTIV
MESONIVÅ
MIKRONIVÅ
På videregående skole er sosiologi og sosialantropologi samlet i ei bok. Dersom du seinere bestemmer deg for å studere disse fagene, vil du se at de har hver sine fag- og vitenskapstradisjoner. Beskrivelsen av fagene nedenfor viser at de skiller seg fra hverandre, samtidig som de har mye til felles. Fagene har dessuten blitt likere med årene. Før kunne en skille dem ved å se på metodene de brukte for å frambringe kunnskap om samfunn, og ved å se på hvilke typer samfunn de studerte. Mens sosiologer særlig brukte metoder som statistikk og intervjuer, var sosialantropologien kjennetegnet av feltarbeidet (se kapittel 2). Og mens sosiologene var mest opptatt av å studere vestlige samfunn, studerte sosialantropologene først og fremst ikke-vestlige, førindustrielle småskalasamfunn. I takt med at globaliseringen nå vever ulike samfunn stadig tettere sammen, er faggrensene også blitt mindre tydelige.
Hva er sosiologi?
Begrepet sosiologi kommer fra det latinske ordet «societas», som betyr samfunn, og det greske ordet «logos», som betyr kunnskap. Faget er bredt, og sosiologer studerer ulike deler av samfunnet.
Sosiologi beskrives ofte som en generell samfunnsvitenskap siden faget ikke er spesialisert på ett område som politikk, utdanning eller økonomi, men forsøker å forstå relasjonene mellom individer, grupper og samfunnet som en helhet. Sosiologer er opptatt av å forstå enkeltmenneskers handlinger i sammenheng med omgivelsene og med det bredere samfunnet de er en del av. I dette kapitlet viser vi deg et eksempel på dette ved å bruke Anders Behring Breivik som case. I de andre kapitlene går vi i dybden på og forklarer andre eksempler på sosiale fenomener. Vi skal blant annet se på hvordan vi kan forklare årsaker til kriminalitet, påvirkning fra mediene og sosial ulikhet – det vil si hvorfor godene i samfunnet er fordelt slik de er.
Sosiologien ga meg hjelp til å forstå det som skjedde rundt meg, og analysere konsekvenser.
S sk siolog edde konsek
Tom Colbjørnsen
I sosiologi studerer vi samfunnet og prøver å forstå hvordan det er bygd opp, og hvordan det fungerer. Mange har vært interessert i å forklare hvorfor og hvordan samfunnet forandrer seg. (Schiefloe, 2011)
I løpet av 1700- og 1800-tallet begynte forskere systematisk å samle inn informasjon eller data om samfunnet og utforme begreper og teorier. Dette arbeidet regnes som starten på samfunnsvitenskapene. Noen av perspektivene, begrepene og metodene til disse klassiske tenkerne er
fortsatt relevante, og mange sosiologer lar seg inspirere til å bygge videre på deres teorier. I denne boka skal du lære om klassikere som Karl Marx (1818–1883), Max Weber (1864–1920) og Émile Durkheim (1887–1917). De var opptatt av å forklare hva som førte til samfunnsendringer, og hvilke mulige konsekvenser slike endringer kunne få. Weber og Marx var opptatt av årsaker til og konsekvenser av sosial ulikhet, mens Durkheim søkte forklaringer på hva som skulle til for å sikre at samfunnet ble opprettholdt. På de rosa sidene i denne boka kan du lese utdypende om teoriene deres. Du vil også få lese utdrag av hva norske sosiologer som Eilert Sundt (1817–1875) og Nils Christie (1928–2015) har funnet ut.
Max Weber, 1917
g anb uke g kgru J b
Jeg anbefaler alle sosiologistudenter å
bruke god tid på å lese klassikerne, det gir bakgrunn for å bygge solide analyser i mange typer arbeid.
Hedvig Skonhoft Johannesen
Metodisk spenner faget sosiologi bredt, fra bruk av tall og statistikk til direkte observasjoner og intervjuer, tekstanalyser og mer teoretisk arbeid som kan minne om filosofi. Dette ser vi flere eksempler på i neste kapittel. Du får også lære hvordan du kan forske selv.
Oppsummert kan vi si at faget sosiologi har flere overordnede mål når det gjelder å tolke og forstå samfunnet og samspillet mellom mennesker:
•å peke på årsaker til og finne sammenheng mellom ulike sosiale fenomener
•å utvikle nye begreper og forklaringer
•å forstå samfunnet gjennom vitenskapelige undersøkelser
•å ha et kritisk ståsted når en analyserer samfunnet
•å formidle en helhetlig forståelse av samfunnet og samspillet mellom mennesker
vissth kusjo det B d
Bevisstheten om styrken i analyse og diskusjon ble helt klart formet i studietiden, og det sosiologiske blikket blir vel som kontaktlinser man glemmer å ta ut og legge i et sånt vannbad. Jeg bruker det i jobben hele tiden.
Nora Blaasvær
Sitatene er hentet fra spalten «Sosiologen i arbeid» på nettsiden sosiologen.no.
Karl Marx og Friedrich Engels, 1848
Hva er sosialantropologi?
Din levemåte er ikke den eneste. Verden er fylt av kulturelle særpreg som viser at måtene vi lever og former våre liv på, varierer fra sted til sted (Barth, 1980). Interessen for dette kulturelle mangfoldet lokket antropologer til studier av «det sosiale mennesket i andre kulturer» på slutten 1800-tallet. I den første tiden studerte antropologene reiseskildringer og andre tekster som var skrevet om mennesker og samfunn. Men ganske snart etablerte det seg en enighet om at forskerne måtte dra ut og leve sammen med menneskene de studerte. Franz Boas (1858–1942) og Bronislaw Malinowski (1884–1942) regnes som de viktigste grunnleggerne av moderne antropologi, blant annet fordi de begge utviklet metoder og teorier som gjorde antropologi til et eget universitetsfag. Franz Boas er kjent for sine feltstudier blant inuittene på Grønland og flere indianske folk i Nord-Amerika. Malinowskis feltarbeid på
Trobrianderøyene utenfor Papua NyGuinea er trolig antropologiens mest kjente og ble et ideal for kommende generasjoner av antropologer (Eriksen, 2010).
De aller første antropologene hadde en idé om at disse samfunnene langt unna var enklere og mindre utviklede enn sitt eget. Franz Boas på sin side var opptatt av å vise at alle samfunn har en unik historie, og at det ikke finnes bestemte utviklingsfaser. Han var også opphavsmannen til kulturrelativismen, som kort går ut på at samfunn og kulturer må forstås ut fra sin egen logikk og derfor ikke kan rangeres som bedre eller dårligere enn andre. Antropologien har derfor også blitt et fag som er opptatt av å vise at «de andre» også kan lære «oss» noe, og at vi ved å sammenlikne oss med andre kan lære noe nytt om oss selv. Margaret Meads studie av pubertet på Samoa, som du skal lese om i kapittel 4, er et godt eksempel på det.
Bronislaw Malinowski på feltarbeid på Trobrianderøyene, 1918.
Sosialantropologer er opptatt av å vise hvordan alle kulturer har verdi og gir mening for sine medlemmer. Nå er det dessuten like aktuelt å studere vårt eget samfunn som andres.
tropo les du fun A fe
Antropologisk kunnskap trengs sårt i vår felles dugnad for å skape et menneskelig og velfungerende samfunn.
Geir Golden Sæther
Grovt sett kan vi si at sosialantropologien har to hovedmål:
•For det første skal den bringe fram kunnskap om de store kulturelle variasjonene i verden.
Sosialantropologer ser på hva som er spesielt og unikt ved gruppa de studerer. Det kan være hipstere i Santo Domingo, ifugao-folk i Cordillerafjellene på Filippinene, matvaner i det sørlige Norge eller unge jenter på Samoa i Stillehavet.
•For det andre er sosialantropologene opptatt av å forklare hva kulturer og mennesker kan ha felles. De bruker kunnskap om kulturelle særpreg i ett samfunn til å sammenlikne kulturer for å finne likheter og fellesmenneskelige fenomener.
eneste som studerer mennesker. Spesielt er båndene til sosiologi tette. Antropologi skiller seg likevel fra andre fag ved å insistere på at virkeligheten er basert på relasjoner mellom mennesker (Eriksen, 2003). For å få vite noe om disse relasjonene drar antropologer på feltarbeid. Der møter de mennesker, observerer dem og deltar i deres hverdag.
Å d le som vend n k A k
prøve t dei dia
Å prøve å forstå kvifor nokon andre meiner det dei meiner, er heilt essensielt for å få til ein dialog. Eg ser på dette som ei ’antropologisk’ tilnærming.
Ragnhild Therese Nordvik
Basert på dette kan vi si at sosialantropologi er det sammenliknende studiet av kultur og samfunn med utgangspunkt i lokalt liv (Eriksen, 2003). Direkte oversatt fra gresk betyr antropologi læren om mennesket. Men faget er ikke det
Alle som har gjort feltarbeid, vet hvor krevende det kan være til tider; hvordan man kjenner sulten, varmen, kulden, avvisningen, fascinasjonen, skammen over sin egen klønete uvitenhet, gleden, oppgløddheten, tvilen og ensomheten på kroppen.
Siv Elin Ånestad
Sitatene er hentet fra nettsiden antropologi.org.
Franz Boas, 1906
Anders Behring
Breivik
og 22. juli
Fredag den 22. juli 2011 kl. 15.25 eksploderte en bombe i regjeringskvartalet i Oslo. Eksplosjonen forårsaket at åtte personer ble drept og ni personer alvorlig skadet. Nærmere 500 personer befant seg i området da bomben eksploderte, og var følgelig også i fare. Mange av disse ble påført fysiske skader og psykiske lidelser. Eksplosjonen forårsaket også omfattende materielle ødeleggelser, først og fremst av statsministerens og departementenes lokaler i regjeringskvartalet, men også av omkringliggende bygninger.
Seinere samme dag fra kl. 17.21 startet et massedrap på Utøya i Hole kommune. Det befant seg da 564 personer på øya, hvorav 530 var ungdommer som deltok på AUFs sommerleir. Det ble denne ettermiddagen drept 69 personer. I tillegg ble 33 ungdommer skadet, og et stort antall ble påført psykiske lidelser.
Terroristen ble kl. 18.34 pågrepet på Utøya av politiet, mistenkt for å ha begått ugjerningene i regjeringskvartalet og på Utøya. Anders Behring Breivik ble 24. august 2012 dømt i Oslo tingrett til forvaring i 21 år for massemord, å ha forårsaket en dødelig bombeeksplosjon, og terrorisme.
Kilde: Fra dom avsagt i Oslo tingrett 24. august 2012. Oppslag ved 22. juli-senteret, læringssenter om terrorangrepet 22. juli 2011
Hvordan kunne dette skje i Norge?
Terrorhandlingene 22. juli 2011 rystet verden. Hvem sto bak denne grusomme handlingen? Hvordan kunne noen gjøre noe slikt?
Geir Lippestad, Breiviks forsvarer, argumenterte for at Breivik måtte få en rettferdig rettssak på tross av de grusomme handlingene. Slik kunne vi som samfunn framheve viktige verdier som rettssikkerhet, menneskeverd og menneskerettigheter (Lippestad, u.å.). Han mente det var viktig å ikke snakke om Breivik som en demon eller et ondt menneske, men forsøke å forstå hvordan en gutt, oppvokst i Norge, kunne gjøre noe slikt. Hvor gikk det galt?
Fagene sosiologi og sosialantropologi kan bidra til å gi noen svar. Å forklare og forstå handler ikke om å forsvare Breiviks handlinger. Det handler snarere om at samfunnet, gjennom kunnskap, kan lære av tragedien og samtidig hindre forenklede svar og anklager. Vi kan ikke forhindre slike handlinger i
framtiden ved å skylde på at Breivik er ond, forby alle former for skytespill eller anklage Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) for å ha skylden. Årsakene er mye mer sammensatte og må undersøkes grundig.
Denne læreboka viser deg hvordan sosiologer og sosialantropologer kan forklare ulike sosiale fenomener. Du skal lære å se saker fra flere sider, være kritisk til det du leser og hører, og kunne drøfte ulike forklaringer – for eksempel når du skal prøve å forklare og forstå terrorangrepet 22. juli 2011. Vi har valgt å bruke Breivik som eksempel for å vise deg noe av hva de to fagene sosiologi og sosialantropologi kan handle om.
Ulike tenkemåter i sosiologi og sosialantropologi
Dersom du ser ut over en by om natta, ser du et nettverk av lyspunkter og streker. De danner et mønster som ikke er synlig for oss fra bakkeplan i fullt dagslys. Vi vet at veier og bygninger danner mønsteret vi ser om natta. Dette er et fysisk mønster –samfunnets infrastruktur. Men et samfunn har også andre mønstre og strukturer. De er ofte usynlige for oss. Likevel former de livet vårt ved at de påvirker hvordan vi oppfører oss mot andre i det daglige, og ved at de har betydning for hvilke valg vi tar i løpet av livet. Det kan gjelde valg av utdanning og yrke, hvem vi bor sammen med, og hva vi synes er verdifullt og viktig.
Sosiologi og antropologi gir oss begreper og tenkemåter som kan gjøre disse mønstrene og strukturene synlige for oss. Forskere kan ikke fange inn og forklare alt samtidig, men ser verden gjennom ulike briller. Det betyr at de bruker ulike tenkemåter eller vektlegger ulike perspektiver i sin forskning. I dette kapitlet ser vi på følgende tenkemåter:
• individ- og strukturforklaringer
• typologier
• analyser på mikro-, meso- og makronivå
• harmoni- og konfliktperspektiver
• forklaringer som vektlegger arv eller miljø
Disse tenkemåtene bruker vi i dette kapitlet for å vise hvordan sosiologi og sosialantropologi kan bidra til å forklare Breiviks handlinger på ulike måter, men de kan også brukes i de andre kapitlene i boka for å forklare eller forstå andre sosiale fenomen.
Individforklaringer og strukturforklaringer
Menneskers atferd eller handlinger kan forklares gjennom en enkel todeling: ved individforklaringer og strukturforklaringer.
Individforklaringer
Individforklaringer viser til individet og egenskaper det har. Det kan innebære å vektlegge at noen handler ut fra det de har bestemt seg for. Dersom du står i butikken og lurer på om du skal stjele en sjokolade, kan du veie konsekvensene av å bli tatt mot å få sjokoladen gratis. Du tenker over valgene du har. For de fleste av oss vil denne avveiningen føre til at vi ikke stjeler, enten fordi vi ikke tar sjansen på å bli tatt, eller fordi vi mener det er galt å stjele. Personen kan tenke seg godt om og vurdere handlingen som riktig eller nyttig, vedkommende tar et valg. Når vi analyserer folks valg i ulike situasjoner, enten det gjelder valg av ektefelle eller om vi skal ta bussen eller kjøre bil til jobben, så vil noen legge vekt på at folk gjør rasjonelle valg og slik kan kalles en rasjonell aktør (se I DYBDEN i kapittel 5). Andre vil legge mer vekt på om folk velger i tråd med sosiale normer og moral. En annen type individforklaring medfører å legge vekt på personens egenskaper, sykdom eller diagnose for å forklare handlingen til vedkommende. Lise er lat, derfor gidder hun ikke å gjøre lekser; eller Lise er deprimert og orker ikke å gjøre noe.
Rasjonelle valg
Forskere som legger vekt på individforklaringer, kan godt være opptatt av store samfunnsfenomener. De kan undersøke hvorfor fødselsraten er høyere i Norge enn i Italia, eller hvorfor menn i gjennomsnitt tjener mer enn kvinner, men de prøver å forklare slike mønstre som summen av mange enkeltindividers handlinger og valg.
Strukturforklaringer
En strukturforklaring viser til forhold rundt individet. En struktur betyr i denne sammenhengen omgivelsene rundt personen. Det kan være familie, venner, medier, lokalmiljøet eller landet personen har vokst opp i. Alt dette kan påvirke vedkommende til å handle på en bestemt måte, direkte eller indirekte. Vi er ofte ikke klar over dette, men samfunnsforskere kan oppdage hvordan for eksempel lokalmiljøet eller mediene preger livet vårt. Å undersøke slike forhold er typiske for samfunnsforskere.
Jevnaldringsgruppen Annen vok senkontakt
Tegningen viser en modell med nivåer av strukturer rundt et barn. Innerst ser du barnet omgitt av en rekke sirkler. De innerste er de nære strukturene rundt barnet, som foreldre og familie, boforhold og økonomi. Så utvider sirklene seg gradvis via strukturer som barnehage, skole og familie til lokalmiljø og til slutt helt opp til stats- eller nasjonsnivå. Hvis vi beveger oss enda lenger ut, finner vi det globale nivået. Forskere som legger vekt på strukturforklaringer, vil være opptatt av hvordan sosiale fenomener og individers handlinger formes av slike store samfunnsforhold. De kan for eksempel være opptatt av hvordan velferdsstatlige ordninger påvirker antall barnefødsler i et land, eller hvordan internasjonale handelsavtaler endrer lokale arbeidsforhold.
En kombinasjon av individ- og strukturforklaringer
Oftest vil en god forklaring på et fenomen inneholde en kombinasjon av flere typer forklaringer og gjerne på både individog strukturnivå. Hvis vi skal forklare hvorfor noen dropper ut av videregående skole, kan vi bruke individforklaringer som at eleven er lite motivert, lat eller ikke interessert i skolefag. Samtidig er det
minst like interessant å se på strukturene rundt individet: Hva slags påvirkning har foreldre og venner? Handler det om manglende tilgang til praksisplass? Er det mulig at eleven kan gå rett ut i arbeidslivet i stedet for å gå på skole? Dersom vi undersøker slike forhold i tillegg eller i samspill med individforklaringene, vil svarene bli mer nyanserte.
Individ- og strukturforklaringer som måter å forklare
terroristens handlinger på
Vi kan forklare Breiviks handlinger med at han var psykisk syk. Da trekker vi fram egenskaper ved ham som person og gir en individforklaring. Noen forbrytere blir definert som psykotiske i gjerningsøyeblikket. Da regnes de ikke som tilregnelige, og vi kan si det var sykdommens feil at de handlet som de gjorde. I Breiviks tilfelle ble han definert som psykisk syk. Samtidig ble det understreket at han også kunne straffes for handlingene sine: De var et resultat av lang tids planlegging. Han hadde tenkt igjennom dem og valgte å gjennomføre planen. I straffebegrunnelsen ble det lagt vekt på at han utførte handlingene basert på et rasjonelt valg.
Vanskelige oppvekstforhold
Vi kan også se på hvordan Breivik kunne ha blitt påvirket av at faren og moren skilte seg da han var liten, at han vokste opp hos moren, og at han etter hvert helt mistet kontakten med faren. Ved å trekke fram oppvekstsvilkårene ser vi på de innerste sirklene i figuren foran, altså omgivelsene rundt barnet. Faren har i ettertid diskutert sin rolle i Breiviks oppvekst i ei egen bok, og morens rolle har blitt inngående beskrevet i andre bøker. Aage Borchgrevink (2012) trekker fram at Breivik allerede i 1983 ble utredet av psykolog ved Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri (SSBU):
Teamet fra SSBU som hadde ansvar for å utrede saken, var svært bekymret. De mente at gutten ble utsatt for omsorgssvikt og konkluderte med at han burde tas vekk fra moren (Borchgrevink, 2012, s. 58). (...) SSBU beskrev hvordan hun [moren] forvirret gutten gjennom vekselvis å skyve ham vekk og trekke ham til seg. Moren var «kritikkløs», uten evne til å se seg selv i situasjonen – alt var andres skyld. Hun klarte ikke å sette forutsigbare rammer og grenser for den lille gutten. Ofte var det bråk i hjemmet, andre ganger var de små barna alene hjemme (Borchgrevink, 2012, s. 68).
I sitatet ser vi tydelig at morens rolle trekkes fram som viktig i formingen av gutten. Det kan diskuteres om helt nære forhold rundt et spesifikt individ kan regnes som individ- eller strukturforklaringer. Vi kan uansett trygt si at dette handler om omgivelsene rundt barnet, ikke barnet selv.
Utfordringer i skole og i arbeidsliv
Lenger ut i sirkelen ser vi at skole og arbeid kan påvirke. Breivik lyktes verken på skolen eller i arbeidslivet. Hos Borchgrevink (2012) og Seierstad (2013) kan vi lese om Breiviks oppvekst. Han gikk fra å være hiphoper og tagger til å bli definert som taper i skolens årbok. Han sluttet på videregående da han hadde et halvt år igjen. Han ville heller starte et eget firma og bli rik. Målet hans var «get rich or die trying», som han skrev på FpUs debattforum i 2003 (Seierstad, 2013, s. 96). Han prøvde først å selge tellerskritt til innvandrere. Deretter forsøkte han å selge reklametavler, så aksjer, men uten å lykkes. Til slutt tjente han mye penger på å selge falske vitnemål. Etter hvert ble virksomheten kjent, og han la den ned. Vi kan forklare at Breivik mislykkes på skolen og i arbeidslivet med individuelle egenskaper; han er en taper, han gidder ikke, og så videre. Da bruker vi individforklaringer. Men skolen, arbeidsmarkedet og lokalmiljøet kan brukes som gode eksempler på strukturforklaringer dersom vi ser på hvordan disse omgivelsene preget ham. Breivik vokste opp på vestkanten i Oslo. I dette lokalmiljøet har mange familier mye penger og ses på som vellykkede. Dette ønsker Breivik også å være en del av, men han vokser opp
hos en alenemor med lite penger. I Norge kreves det høy utdanning for høytlønnede yrker, og vi har systemer som ofte oppdager ulovlige virksomheter. Strukturene i lokalmiljøet og arbeidsmarkedet gjør det derfor vanskelig for Breivik å lykkes. Dette kan være faktorer som har gjort ham bitter på samfunnet han vokste opp i.
Dataspill som viktig påvirkningskilde
Andre forklaringer peker på innflytelsen spill hadde på ham (Borchgrevink, 2012). I 2006–2007 var han nesten konstant pålogget spillet World of Warcraft. Breivik har i avhør forklart at han brukte spillet Call of Duty: Modern Warfare for å tilegne seg militær erfaring og våpentrening. Få av dem som spiller slike voldsspill, blir påvirket til å gjøre noe voldelig (se diskusjon i kapittel 6). At Breivik var pålogget sammenhengende i et helt år, at han selv betegner noe av spillingen som skytetrening, og at språket hans er preget av spillreferanser når han beskriver handlingene sine, kan likevel vise at han er påvirket av spilluniverset. Men dataspill alene er ikke nok som forklaring.
Selektiv bruk av medier
Det er også interessant å vurdere Breiviks mediebruk. Ved å oppsøke nasjonale og internasjonale høyreekstreme nettsteder, debattfora og blogger kunne Breivik slippe å bli motsagt i sitt syn på verden. Her fant han noen han delvis kunne støtte seg på i sitt syn på islam og multikulturalisme. At mennesker oppsøker de nyhetskildene de er på bølgelengde med, og unngår andre, kalles selektiv eksponering. På den måten oppstår det flere parallelle medievirkeligheter, ofte omtalt som ekkokammer. Personen hører ikke noe nytt, bare ekkoet av sine egne meninger.
Dette utdyper vi i kapittel 6.
Hat mot «statsfeminisme» og «multikulturalisme»
Også faktorer på samfunnsnivå er viktige for å forstå Breivik bedre. Da han begynte på skolen i 1986, overtok Gro Harlem Brundtland som statsminister. Hun utnevnte nesten like mange kvinnelige som mannlige statsråder. Regjeringen hun ledet, ga økte rettigheter til aleneforsørgere, satset på å bygge flere barnehageplasser og sørget for utvidet svangerskapspermisjon. I seinere tid har «statsfeminisme» blitt brukt som skjellsord for å beskrive slike reformer som regjeringen Brundtland satte i verk (Seierstad, 2013, s. 47).
Brundtland preget Norge sterkt under Breiviks oppvekst, og hun var et av målene han ville ramme på Utøya. Breiviks fiender var feminister, «multikulturalister» og «forræderne» i Arbeiderpartiet. Han mente de hadde forrådt Norge med sin innvandringspolitikk. På mange måter var Breivik negativ både til globaliseringen og det moderne Norge. Han ønsket seg tilbake til husmoridealet fra 1950-årene og til en tradisjonell familiestruktur for å få kontroll med skilsmisser og det han kalte «løssluppen seksualitet». Han ville sende muslimer og marxister ut av landet og mente at et «vokterråd» skulle styre (Borchgrevink, 2012, s. 338).
Breivik vokste opp i et Norge preget av sosialdemokratiske idealer. Det innebærer at en type samfunnsstruktur har preget ham (se den ytterste sirkelen i figuren på side 20). Denne kunne vært annerledes dersom Breivik hadde vokst opp i et annet land. I etterkant av terrorhandlingene ble det rettet kraftig kritikk mot det som ble oppfattet som manglende terrorberedskap i Norge. En viktig kritikk gjaldt organiseringen av politiet. Det fantes ikke en klar ansvarsfordeling mellom etatene, og kommunikasjonen mellom dem fungerte ikke godt nok. Disse strukturelle trekkene på nasjonalt nivå gjorde det mulig for Breivik å gjennomføre en så omfattende terroraksjon. Derfor er dette også sentralt i en forklaring av hendelsene.
Oppsummering
Forklaringene som vi har gjennomgått her, gir ikke et endelig svar på hvorfor Breivik handlet som han gjorde. Vi har fått noen delforklaringer som det er verdt å tenke igjennom. Ved å kombinere flere typer forklaringer kan vi komme et stykke på vei i å forstå hva som kan være årsaker til terrorhandlingene.
Forsøk å drøfte de ulike forklaringene satt opp mot hverandre. Hvilke ville du lagt mest vekt på? Bør noen forklaringer kombineres, eller utfyller de hverandre på en god måte? Mangler det noe?
Aage Borchgrevink, som har skrevet en av bøkene om Breivik, forsøker å oppsummere sin forståelse av Breiviks handlinger på denne måten:
Gjenno som uts ngt i
Gjennom arbeidet med denne boka har jeg beveget meg fra å se 22. juli som utslag av en større «reaksjon på globalisering og modernitet» og langt i retning mot å se terrorhandlingene som utslag av omsorgssvikt i familien, overføring av dårlige tilknytningsmønstre over generasjoner og påfølgende psykisk lidelse på individplan. Jeg tror ikke lenger at radikaliseringen av Breivik, hatet hans, i første rekke skyldes massesuggesjon og ideologisk drivhuseffekt i det kontrajihadistiske nettmiljøet. Det betyr ikke at terrorangrepene ikke var en politisk hendelse, eller at vi ikke alle har et ansvar som borgere for å reagere mot ekstreme ytringer og handlinger i vårt eget samfunn. Psykisk lidelse og politikk har vært tett knyttet opp mot hverandre fra Caligula til Hitler. For det første brukte Breivik de høyreekstreme forestillingene om en pågående borgerkrig, der muslimene var fienden og eliten forræderne, til å rettferdiggjøre sin blodige visjon og handlinger. Han følte seg antagelig som del av et fellesskap mens han satt bak skjermen og bygget avataren sin. Borchgrevink 2012:533–534
Hva er individ- og strukturforklaringer i sitatet ovenfor? Er du enig i denne vektleggingen?
Typologi som tenkemåte:
Veier inn i voldelig ekstremisme
En annen måte å forklare Breiviks handlinger på er å se dem i lys av en typologi. En typologi er en inndeling i typer på grunnlag av systematiske forskjeller og likheter. Typologier består gjerne av gjensidig utelukkende kategorier, men vil være forenklinger fordi vi ofte vil observere at et fenomen består av blandinger av disse kategoriene. De kan likevel være nyttige for å forstå et samfunnsfenomen. Det er for eksempel ulike årsaker til at mennesker radikaliseres og involverer seg i voldelig ekstremisme og terrorisme. Tore Bjørgo (2015) har utarbeidet en typologi med fire kategorier av årsaker til radikalisering og voldelig ekstremisme. Denne typologien skal kunne brukes uavhengig av hvilken form for ekstremistisk gruppe det handler om, så den kan forklare både høyreekstremister, venstreradikale og militante islamister. Bjørgo kaller disse fire typene
Typologi
Radikalisere
• de ideologiske aktivistene som har politiske og ideologiske motiver
• medløperne som ønsker å oppnå vennskap, tilhørighet og beskyttelse gjennom gruppa
• eventyrerne som radikaliseres fordi de ønsker spenning og action
• de sosialt frustrerte som har erfart sosialt utenforskap ved at de føler at de ikke passer inn
De ideologiske aktivistene
De ideologiske aktivistene har politiske og ideologiske motiver. De er ofte ressurssterke og idealistiske og engasjerer seg på grunn av en opplevd urett. De kunne ha lyktes på mange områder, men velger militant aktivisme. Disse er gjerne ledere (Bjørgo, 2015).
Et eksempel er Ulrike Meinhof fra den tyske, venstreekstreme terrororganisasjonen Røde Armé Fraksjon (RAF), som var aktiv i 1970-årene, et annet er Osama bin Laden, tidligere leder av al-Qaida. Breivik oppga at hans ideologi var høyreekstremistisk og islamfiendtlig. Han forklarte at han hadde gjennomført terrorhandlingene for å forsvare «det norske urfolk og norsk kultur» mot «multikulturalismen». I hans øyne hadde norske politikere, og spesielt Arbeiderpartiet, sveket landet gjennom sin innvandringspolitikk. Han hevdet at ledende norske politikere deltok i et samarbeid med europeiske eliter for å fremme «multikulturalismen». Denne konspirasjonen (se rammetekst) mente han ble holdt skjult for den norske befolkningen av politikere og medier. Han beskrev seg selv som ultranasjonalist og hadde gitt seg selv mandat til å drepe for å redde «sitt folk». I Breiviks presentasjon av seg selv kunne altså denne typen passet som forklaring.
Medløperne
Medløperne ønsker å oppnå vennskap, tilhørighet og beskyttelse gjennom gruppa. De søker anerkjennelse og aksept fra andre. Bjørgo (2015) nevner at mobbeofre kan søke sterke venner som kan beskytte dem, for eksempel i nynazistiske grupper. Motivasjonen er ikke ideologisk. Medlemmene blir gradvis radikalisert i gruppa. På en måte kan Breivik klassifiseres som medløper i og med at han skrev et manifest der store deler av teksten var kopiert fra blogger og nettartikler. Han ønsket å være en del av et høyreekstremt fellesskap.
Eventyrerne
Eventyrerne radikaliseres fordi de ønsker spenning og action. De er gjerne tiltrukket av våpen, uniformer og kamp og kan fantasere om en helteliknende rolle med maskuline idealer og fantasier (Bjørgo, 2015). Breivik så seg selv som en helt og en ridder som skulle redde Norge. Han fant opp riddertitler og lagde uniformer han poserte i. Han var opptatt av våpen og hadde detaljert våpenkunnskap. Manifestet hans er fullt av beskrivelser av hvordan en skal gå fram for å drepe. Dataspillene han interesserte seg for, gir inntrykk av en fascinasjon for vold og action. Spillet Call of Duty: Modern Warfare 2 beskriver Breivik som skytetrening. Han infiltrerte ei terrorgruppe og gjennomførte en massakre av sivile (Borchgrevink, 2012, s. 238).
De sosialt frustrerte
De sosialt frustrerte har gjerne en problematisk familiebakgrunn med vold, rus eller kriminalitet og kan ha traumatiske opplevelser bak seg. Mange har erfart sosialt utenforskap ved at de føler at de ikke passer inn. De kan ha lite utdanning og problemer med å få jobb. Noen har vært med i gjenger og kriminelle miljøer. De sosialt frustrerte beskrives som lite ideologiske, men de bærer på mye sinne og aggresjon. Noen blir radikalisert i fengsel og kan få anerkjennelse for sin voldelige og kriminelle kompetanse i ei militær gruppe. Flere nynazister og militante islamister passer som eksempler her (Bjørgo, 2015). Breivik lyktes ikke med utdanning eller jobb, og han hadde en problematisk oppvekst. Han passet ikke inn i noen miljøer, hadde periodevis få venner og ikke kjæreste. Han kan derfor beskrives som sosialt frustrert.
Når vi diskuterer Breiviks handlinger i lys av denne typologien, kommer vi litt lenger i å forstå handlingene hans. Men vi finner heller ikke her noe endelig svar. Slik Breivik presenterer seg selv, passer han inn i typen ideologisk aktivist. Informasjonen som kom fram i mediene, i biografiene og i rettssaken, gjør at han også kan plasseres i (minst) to av de andre typene: som eventyrer og sosialt frustrert.
Ofte bruker sosiologer typologier for å kunne sortere personer, egenskaper, handlinger eller utsagn i forskningen sin i ulike kategorier. I kapittel 5 kan du se hvordan en annen typologi brukes for å beskrive årsaker til at noen blir hasjselgere i Oslo.
Hvordan kan vi som samfunn lære av det som skjedde 22. juli 2011, og på hvilke måter kan vi forebygge at det skjer igjen?
Konspirasjonsteorier
Breivik trodde på en konspirasjonsteori. En slik teori forklarer hendelser som hemmelige sammensvergelser satt i scene av mektige personer og institusjoner. Begrepet brukes gjerne synonymt med vandrehistorier eller i sammenhenger der folk ønsker å avfeie paranoide rykter. Ifølge Breivik samarbeidet elitene i politikk og medier i det skjulte for å legge Europa åpent for islamisering. Dette kalles Eurabia-teorien. Det at Breivik trodde på dette, er årsaken til at angrepene 22. juli var rettet mot norsk elite og ikke muslimer. Han ville massakrere dem som i hans verdensbilde gjennomførte selve konspirasjonen (Åmås, 2015).
Mikro-, meso- og makronivå
I sosiologi og sosialantropologi studerer vi individer, grupper og samfunn, men ikke samtidig. Vi må velge hvilket nivå vi vil legge vekt på. Analysenivåene deles gjerne inn i tre: mikro-, meso- og makronivå.
Makroperspektiv
Mikroperspektiv
Mange forskningsprosjekter bruker et makroperspektiv for å forstå endringsprosessene i verden. Dersom forskeren skal se på konsekvenser av globalisering og bruker et makroperspektiv, kan hun gjøre rede for noen overordnede trekk. Hun kan for eksempel si noe om forskjeller og likheter mellom land når det gjelder klimaendringer eller hva slags velferdsstat de har. Her konsentrerer hun seg om storsamfunnet og strukturene. Det er nesten som å plassere forskeren i et helikopter. Vedkommende ser på det store bildet, men går ofte glipp av detaljene. Dersom forskeren ønsker å se hvordan menneskene lever sine liv lokalt, er det bedre å bruke et mikroperspektiv. Da ser hun nærmere på individet og de små gruppene nærmest det, men samtidig kan hun risikere å gå glipp av det store bildet.
Dersom vi bruker Breivik som case, har vi et mikroperspektiv på forskningen. Dersom vi derimot ser på framveksten av høyreekstreme ideologier og konspirasjonsteorier og på betydningen Internett og nye medier har for hvordan folk kan radikaliseres, bruker vi et makroperspektiv.
Meso betyr imellom. Her betyr det mellomnivå, det som ligger mellom individet og samfunnet, for eksempel ulike organisasjoner eller institusjoner som skoler og fengsler eller familie og lokalsamfunn. Studier av denne typen systemer eller strukturer sies å være på mesonivå. Hvis noen forsker på hvordan sosialt samspill innad i et fengsel eller i grupper som IS eller Profetens Ummah kan bidra til radikalisering av ungdommer, forsker de på et mesonivå. Sosiologer forsker på ulike områder og beveger seg på makro-, mikro- og mesonivå. Som oftest må de bestemme seg for om de skal konsentrere seg om ett eller flere av disse. Ønsker de å sammenlikne ulike velferdsstater, studere livet i et fengsel eller se nærmere på de nære relasjonene i en familie? En antropolog vil oftest holde seg på mikro- eller mesonivå og velge en forskningsmetode tilpasset stedet der menneskene bor og lever. Antropologen studerer alle sider ved sosialt liv i landsbyen, fabrikken, kafeen, museet eller organisasjonen. Først da vil de lokale konsekvensene av for eksempel globalisering bli tydelig, og forskeren kan gi en mer omfattende beskrivelse av virkeligheten og den menneskelige atferden.
Meso
Illustrasjon
Michael Leunig «Understandascope»
Harmoni- og konfliktperspektiv
Tenkemåtene sosiologer og sosialantropologer bruker for å forstå samfunnet, kan også inndeles i harmoni- eller konfliktperspektiv. Også dette handler om å ta på seg ulike briller som framhever og legger vekt på noe og legger mindre vekt på noe annet. En forsker som har valgt et konfliktperspektiv på forskningen sin, vil ofte være opptatt av maktstrukturene i samfunnet og hvordan ulike grupper kjemper om ressurser og innflytelse.
En forsker som har valgt et harmoniperspektiv, forsøker derimot å se hvordan institusjonene i samfunnet henger sammen og fungerer til det beste for helheten.
Harmoniperspektiv
Ifølge en form for harmoniperspektiv kan samfunnet ses på som en organisme med ulike deler.
Delene er avhengige av hverandre og må være til stede for at samfunnet skal fungere. Denne måten å se samfunnet på blir kalt funksjonalistisk. Det betyr at vi ser på funksjonen de ulike delene har for helheten. Familien, skolen, staten, religionen og fengslet fyller ulike funksjoner i samfunnet. Familien holder ved like verdiene og mønstrene i samfunnet gjennom sosialisering, og skolen formidler kunnskap og gjør ungdom klar for arbeidslivet. At det hersker en viss enighet om felles verdier, holder samfunnet sammen og opprettholder sosial orden. Flere av sosiologene du skal bli kjent med i denne boka, som Émile Durkheim, Talcott Parsons, Robert Merton, Kingsley Davis og Wilbert Moore, plasseres gjerne innenfor denne tenkemåten. Flere kjente antropologer, som Bronislaw Malinowski og Alfred Radcliffe-Brown, plasseres gjerne også her.
Dersom vi skal bruke harmoniperspektivet til å se på terrorangrepet 22. juli 2011, vil vi ikke legge vekt på å forklare Breiviks handlinger – de er for eksepsjonelle – men heller se på hvordan samfunnet reagerte i etterkant, og hvordan hendelsen, i hvert fall i første omgang, førte til at det ble lagt vekt på samhold og oppslutning om felles verdier. Innenfor et slik funksjonalistisk perspektiv vil det være naturlig at mennesker i kjølvannet av store kriser legger vekt på samlende ritualer og vektlegging av felles verdier. I en slik forståelse av samfunnet blir konfliktlinjer tonet ned, og det er et mål at uromomenter og det som forstyrrer stabiliteten i samfunnet, må bort eller holdes på avstand (Rafoss, 2018).
Her kan vi la oss inspirere av Émile Durkheim, en av sosiologiens klassikere. Ifølge Durkheim har forbrytelser en sosial funksjon ved at de tydelig viser andre hvor grensene går, og de samler folk i fordømmelsen av dem. Selv grusomme handlinger kan bidra til å styrke samholdet i samfunnet ved å skape felles avsky for handlingene. Etter terrorangrepene 22. juli var det flere markeringer. En AUF-er tvitret slik: «Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen.» Meldingen ble spredt i mediene og ofte sitert. Det ble arrangert rosetog for å markere avstand til hendelsen og ideologien Breivik forsøkte å spre. Tore Rafoss (2018) beskriver dette som en konsensusperiode og viser nettopp hvordan tiden etter terrorangrepene var preget av samarbeid på tvers av hierarkier, politikk og religion. Dette er gode eksempler på at hendelsen førte til samhold og oppslutning om felles verdier. Folk viste sin motstand mot den fryktelige hendelsen og bekreftet slik oppslutningen om et inkluderende og demokratisk samfunn.
Konfliktperspektiv
En forsker som bruker et konfliktperspektiv, vil være opptatt av hvordan ulike interesser og maktforhold fører til sosiale ulikheter og motsetninger mellom forskjellige grupper. Hun vil fokusere på uenighet heller enn enighet og samhold. Ifølge dette perspektivet foregår det en kamp mellom grupper om goder og om hvilke verdier som er viktige. Sosiologer som Max Weber og Pierre Bourdieu og filosofen Karl Marx hører til denne gruppa. Dem skal du lære mer om i denne boka.
Dersom vi skal se på Breiviks handlinger ut fra et konfliktperspektiv, må vi vurdere om hendelsene kan ses på som et resultat av en konflikt mellom grupper. Vi vet at Breivik snakket om befolkningen som «oss» og «dem». For ham var noen forrædere og andre helter. Breivik og hans høyreekstreme «riddere» sto mot Arbeiderpartiet, «multikulturalistene» og feministene og kjempet for viktige idealer og verdier. I analysen av hendelsene 22. juli kan det legges vekt på hvordan innvandring og globalisering har brakt fram nye motsetninger og konfliktlinjer i samfunnet.
Arv og miljø
Den siste tenkemåten vi skal bruke for å forklare sosiale fenomener, er kontrasten mellom arv og miljø. Noen forskere vil forklare folks handlinger ut fra gener og arv, mens andre vil legge vekt på at miljøet, forstått som samfunnet og kulturen vi lever i, påvirker oss. Forskere som studerer hvorfor kvinner og menn ofte velger ulike yrker, kan enten legge vekt på at vi fra naturens side kan være disponert for å ha forskjellige interesser, eller de kan legge vekt på
at våre valg formes av samfunnsskapte kjønnsroller og forventninger som er forskjellige i ulike samfunn og til ulike tider. Forskere som studerer forskjeller i levealder og helse, kan legge vekt på at noen er genetisk disponert for visse sykdommer, mens andre forskere kan legge vekt på hvordan arbeidssituasjon og livsstil påvirker folks helse. Tradisjonelt studerer samfunnsfagene miljøet og naturvitenskapene den genetiske arven. Det betyr ikke at naturviterne ikke tror noe av atferden vår skyldes miljø, eller at samfunnsviterne avviser at arv er viktig, men det er en slags arbeidsdeling. Noen retninger forsøker å kombinere de to forklaringene. Epigenetikk er et godt eksempel.
Epigenetikk
Epigenetikk betyr tilleggsgenetikk eller overgenetikk. Feltet handler om hvordan miljøfaktorer og hendelser i livet vårt kan påvirke kroppen og genene våre. Hovedpoenget er altså at egenskaper ofte vil være et resultat av samspillet mellom arv og miljø, ikke enten det ene eller det andre. Genene er utstyrt med kjemiske knapper som styrer i hvor stor grad et gen kommer til uttrykk. Hvorvidt og hvordan genetiske egenskaper kommer til uttrykk, kan påvirke hele livsløpet og i noen tilfeller også neste generasjon (Undlien & Hessen, 2012. Vogt, 2012). Vi sier ofte at noen er genetisk disponert for noe, for eksempel sykdommer eller allergier. Men disse disposisjonene trenger ikke gi utslag, det avhenger av hva kroppen blir utsatt for fra omgivelsene. Seinvirkningene av sult, feilernæring, kjemisk påvirkning og skadelig stråling kan være tydelige to og tre generasjoner etterpå. Også kroppskontakt og amming kan påvirke hvordan genene reguleres (Undlien & Hessen, 2012). Hvis vi skal knytte epigenetiske funn til Breivik, vil eventuelle sammenhenger mellom omsorgssvikt og gener kunne være interessant. Forskning indikerer at omsorgssvikt forårsaker omfattende skader på hjernen og nervesystemet. En rekke livslange psykologiske problemer som aggresjon, angst og manglende sosiale ferdigheter kan altså forklares med sviktende omsorg (Borchgrevink, 2012, s. 537).
BEGREPER
Sosiologi
Sosialantropologi
Struktur
Kulturelle variasjoner
Individforklaringer
Strukturforklaringer
OPPGAVER
Harmoni Konflikt Mikronivå Mesonivå
Makronivå
Typologi
Epigenetikk
1 Skriv med dine egne ord forskjeller og likheter mellom fagene sosiologi og sosialantropologi.
2 Forklar begrepene og gi eksempler: a individforklaring b strukturforklaring c harmoniperspektiv d konfliktperspektiv e mikro-, meso- og makronivå
3 Utforsk: Søk på Internett og finn informasjon om noen norske fremmedkrigere. Kan disse forklares gjennom én eller flere av typene fra sidene 26 og 27? Begrunn svaret.
4 Anvend ulike forklaringer: Les utdraget fra avisartikkelen nedenfor. Bruk både individ- og strukturforklaringer til å forklare hvorfor unge gutter kan bli arbeidsledige. Vurder forklaringene opp mot hverandre.
Unge arbeidsledige
U TDRAGFRALEDERARTIKKEL
I VG 31.07.2015
I dag legger Nav fram sine tall for registrerte arbeidsledige. Tidligere denne uken kom tallene fra Statistisk sentralbyrå. Antallet arbeidsledige i Norge har økt med 31 000 det siste året. Arbeidsledigheten er nå på det høyeste nivået på ti år. Halvparten av de nye arbeidsledige er unge mellom 15 og 24 år.
Den økende arbeidsledigheten er foruroligende. Ytterligere bekymringsfullt er det at 13 prosent av alle unge menn er arbeidsledige. Det betyr at ledigheten er
tre ganger høyere for unge menn sammenliknet med ledigheten for alle andre grupper. Og betydelig høyere sammenliknet med kvinner på samme alder.
Det er problematisk at særlig unge menn rammes. Situasjonen er sammensatt. Unge menn er de som oftest hopper av studier. I tillegg jobber flere i yrker som er mer sårbare for konjunktursvingninger. Slik som oljebransjen og bygg- og anleggsbransjen. De fleste i aldersgruppa som nå er hardest rammet, søker deltidsjobber ved siden av studier. Dette er jobber stort sett i handels- og
servicenæringen hvor konkurransen er blitt betraktelig skjerpet de siste årene. Utenlandske arbeidssøkere utkonkurrerer i mange tilfeller norske ungdommer. I tillegg har flere eldre, de over 55, kommet i arbeid.
De siste to månedene viser at sysselsettingen øker noe etter å ha vært fallende i lengre tid. Det er positivt. Men om det vil bli en vedvarende trend, er for tidlig å si. Det vi vet, er at enkelte regioner er hardere rammet enn andre, og at de har tøffe år foran seg. Slik som Vestlandet, som nå er i en omstillingsprosess.
LITTERATURLISTE
22. juli-senteret. (u.å.). Terrorangrepet 22. juli 2011. http://www.22julisenteret.no/ undervisning/ fordypningstekster/ 22-juli-terroren/ Barth, F. (1980). Andres liv – og vårt eget. Universitetsforlaget. Bjørgo, T. (2015). Veier inn i voldelig ekstremisme – og ut igjen. Fordypningsartikkel til undervisning ved 22. julisenteret. http://www. 22julisenteret.no/ undervisning/ fordypningstekster/ voldelig-ekstremisme/ Borchgrevink, Aa.S. (2012). En norsk tragedie. Anders Behring Breivik og veien til Utøya. Gyldendal. E-bok. Cuff, E.C., Sharrock, W.W. & Francis, D.W. (1992). Perspectives in sociology. 3 ed. Routledge. Det medisinske fakultet, UiO. (2016). Epigenetics: Nature vs. nurture. https://www. youtube.com/ watch?v=k50yMwEOWGU Eriksen, T.H. (2003). Hva er sosialantropologi?
Universitetsforlaget. Eriksen, T.H. (2010). Små steder, store spørsmål. Innføring i sosialantropologi.
Universitetsforlaget.
Hultgreen, G., Kristiansen A.A., Ruud, H-M. T. Medalen, S.G., Brustad, L. & Sandli, E. (2011, 2. november). Er det slik terroristen trente på å drepe? Dagbladet. https:// www.dagbladet.no/nyheter/ er-det-slik-terroristen-trentepa-a-drepe/63 531 659
Lippestad, G. (u.å.). Verdier på prøve. Fordypningsartikkel til undervisning ved 22. julisenteret. http://www. 22julisenteret.no/ undervisning/ fordypningstekster/verdier/ Rafoss, T. (2018). Hva betydde rosetogene? Rituell samling i et sekulært samfunn. I H. Syse (Red.), Norge etter 22. juli. Cappelen Damm Akademisk.
Schiefloe, P.M. (2011). Mennesker og samfunn. Innføring i sosiologisk forståelse (2. utg.). Fagbokforlaget.
Seierstad, Å. (2013). En av oss. En fortelling om Norge Kagge forlag.
Skirbekk, S. & Kjølsrød, L. (2015). Sosiologi. I Store norske leksikon. Hentet 24. mai 2016.
Thorstensen, T. (2010). Epigenetikk – alt ligger ikke i genene. GENialt 2/2010. https://www.
bioteknologiradet. no/2010/09/epigenetikk%E2%80%93-alt-ligger-ikkei-genene/
Undlien, D. & Hessen, D. (2012, 18. februar). Genetisk skjebne, eller?. Aftenposten. http://www.aftenposten.no/ meninger/kronikk/Genetiskskjebne--eller-164 307b.html Vogt, H. (2012, 12. august). Genetisk oppdragelse. A-magasinet. https:// henrikvogt.com/2012/10/09/ genetisk-oppdragelse/ Vogt, H. & Lunde, C. (2012, 5. oktober). Ekstreme muligheter. Aftenposten, A-magasinet. https:// henrikvogt.com/2012/10/09/ orkidebarna-ekstreme-muligheter/
World of warcraft. (u.å.). I Wikipedia. https:// no.wikipedia.org/wiki/ World_of_Warcraft
Åmås, K.O. (2015, 19. februar). Teorier som inspirerer terrorister. Aftenposten. http://www.aftenposten.no/ meninger/kommentar/ Teorier-som-inspirererterrorister-585 279b.html
Fokus sosiologi og sosialantropologi er skrevet etter
Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20). Boka bruker autentiske case for å ta samfunn og mennesker inn i teksten på en levende og relevant måte. Boka legger videre opp til refleksjon, utforskning og dybdelæring, og å utvikle demokratisk medborgerskap i samfunn preget av raske endringer, mangfold og globalisering.
Fokus sosiologi og sosialantropologi består av:
• lærebok
• digitalbok
• digitale ressurser
På Aunivers.no finner du Aschehougs digitale læremidler.