9788203401367

God nors

Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Lena Berg og Jannecke Hofset

Læreboka God i norsk 1 er en del av læreverket God i norsk. Læreverket dekker nivåene A1 og A2 i Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (2012).

© H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) 2017 1. utgave / 7. opplag 2023

Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan føre til erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Redaktør: Irene Brinch Sand

Grafisk formgiving: Fredrik Svanqvist

Omslag: Fredrik Svanqvist

Omslagsbilde: Rolf Groven, Suse avgårde, 1990, copyright Rolf Groven/ BONO

Bilderedaktører: Nina Hovda Johannesen og Irene Brinch Sand

Fotograf: Marit Brunstad

Illustrasjoner: Karine Haaland

Tekniske tegninger: Irene Løhre

Vurderingseksemplar

Kart innside omslag: Gerd Eng Kielland

Grunnskrift: Tiempos og Haas Grotesk

Papir: 100 g G-print 1,0

Trykk: Merkur Grafisk AS

Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS, Skien

ISBN 978-82-03-40136-7

www.aschehoug.no

SVANEMERKET

Forord

God i norsk 1 er et komplett begynnerverk i norsk. Læreverket dekker nivåene A1 og A2 i Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (2012).

Målgruppa for God i norsk er deltakere på spor 2 med både langsom og rask progresjon og deltakere på spor 3. Læreverket har en naturlig og tydelig progresjon med fokus på repetisjon og nytteverdi.

Læreverket består av tekstbok, arbeidsbok, ordlister på ulike språk, gratis elevnettsted med drilloppgaver, norskprøvetrening, lyd og videoer, lærernettsted med ekstraoppgaver, bilder, undervisningstips og digitalbok.

God i norsk tekstbok har tydelig og eksplisitt fokus på ny grammatikk i tillegg til systematisk repetisjon av vokabular og grammatikk i tekstene. Kapitlene inneholder dialoger med sammendrag, fortellende tekster, faktatekster og noen autentiske tekster.

Illustrasjonene i tekstboka har en gjennomgående pedagogisk funksjon, og hvert kapittel starter med detaljerte førlesebilder som kan brukes for å hente fram deltakernes bakgrunnskunnskap og øve elevene i å beskrive hva de ser.

Vurderingseksemplar

Bokser i margen ved tekstene gjør nye elementer tydeligere og lettere tilgjengelig for deltakerne. De mange muntlige oppgavene bidrar til at deltakerne kan øve inn ord og uttrykk med mye muntlig aktivitet.

Arbeidsretting kommer til uttrykk ved at et yrke blir presentert i hvert kapittel. Hver yrkestekst inneholder dialoger med relevant vokabular.

Hvert kapittel avsluttes med en ordliste med nye ord fra hver tekst. Bakerst i tekstboka er det en minigrammatikk og alfabetisk ordliste.

Arbeidsboka har oppgaver hvor deltakerne får øvd inn leseforståelse, vokabular, strukturer og grammatikk. Det er også uttale- og lytteoppgaver og norskprøvetrening i hvert kapittel.

Elevnettstedet inneholder varierte oppgaver til hvert kapittel, uttale-, lytte- og drilloppgaver i tillegg til videoer. En egen del av elevnettstedet er norskprøvetrening hvor deltakerne kan øve til norskprøven.

Vurderingseksemplar

Lærernettstedet har undervisningstips, tilleggsoppgaver til hvert kapittel, kapittelprøver og sjekklister, fasit til arbeidsboka, modelltekster, tekster til lytteoppgavene og lyd til alle tekstene. På lærerressursen finner man også alle illustrasjonene fra tekstbok og arbeidsbok.

Vi vil takke de dyktige fagkonsulentene våre og ansatte i Aschehoug som har kommet med nyttige kommentarer underveis. Dere har vært til stor hjelp.

Sist, men ikke minst, må vi takke vår eminente redaktør, som i stor grad har bidratt til at boka har blitt som den er.

Lena Berg Jannecke Hofset

1 Vi blir kjent

1.1 Hvor kommer du fra?

1.2 Hva heter du?

1.3 Nå bor jeg i Norge

1.4 Jeg snakker litt norsk

1.5 Yrkestekst: Jeg er lærer

Hilsefraser Navn

Språk og land

Be om gjentagelse

Personlig pronomen (subjekt)

Verb i presens

Ordstilling: V2-regelen

Plassering av ikke

2 Hvordan går det?

2.1 Kjenner du Marek?

2.2 Jeg kom til Norge i mai

2.3 Jeg savner dem

2.4 Hva betyr det?

2.5 Yrkestekst: Jeg er lege

3 Familie og fritid

3.1 De forteller om familien

3.2 Jeg kommer ikke på norskkurs i dag

3.3 Sompit skal besøke svigermor

3.4 Skal vi gå på konsert?

3.5 Yrkestekst: Jeg er bilmekaniker

Si at man ikke forstår

Fylle ut skjema

Tall 1–10

Alfabetet

Ukedagene, timeplan

Helsetninger, spørresetninger

Spørreord: hva, hvem, hvor

Tegnsetting

Uttale: a / o / å

Hilsefraser Alder

Telefonnummer

Hva gjør du nå?

Når kom du til Norge?

Vennskap

Sivilstatus

Måneder og årstall Tall

Familie

Husarbeid og aktiviteter

Hjemme

Fritidsinteresser

Sende SMS

Gjøre avtaler

Pausesnakk på jobb

Spørreord: når, hvor gammel, hvordan

Substantiv: kjønn og tall

Preposisjoner for adresse: i, på

Personlig pronomen (objekt)

SVO-setninger

Inversjon med tid først

Uttale: e / i / y

Vurderingseksemplar

Eieforhold med «til»

Substantiv: bestemt form

Stedsadverb: hjem, hjemme

Spørreord: hvor mange

Modalverb: skal, vil, må, kan

Verb: infinitiv etter modalverb

Uttale: u / ø / øy

4.1 Hva er klokka?

4.2 Hjemme hos Bjørnar

4.3 Skal vi møtes en dag?

4.4 På kafé

4.5 Yrkestekst: Jeg er servitør

Klokka

Måltider

Fritid

Tider på døgnet

Bestille

Pronomen: refleksiv form: seg

Refleksive verb

Adverb: rekkefølge i tid

Tekstbinding: og, men

Verb: infinitiv med å Substantiv

Uttale: æ / ei / au

5 Hvordan er været?

5.1 Liker du været i Norge?

5.2 På stranda

5.3 Jeg savner sommeren

5.4 Hvilken dato er det?

5.5 Yrkestekst: Jeg er barnehageassistent

6.1 Hva gjorde du i går?

6.2 Hva gjorde du i helga?

6.3 Hva gjorde du i fritida i hjemlandet?

6.4 Når kom du til Norge?

6.5 Yrkestekst: Jeg er hotellmedarbeider

7.1

7.2 Hva gjorde du i Bergen?

7.3 Unnskyld at jeg kommer for sent!

7.4 Går denne bussen til Førde?

7.5 Yrkestekst: Jeg er bussjåfør

8 På handletur

8.1 Ingrid leter etter bil på finn.no

8.2 Bjørnar liker å gå på loppemarked

8.3 Vi bare kikker

8.4 Marit handler til bursdagsmiddag

8.5 Yrkestekst: Jeg er butikkmedarbeider

Yrkestekst 2: Jeg er frisør

Været og årstidene

Uteaktiviteter

Ordenstall

Dato og fødselsdato

Henting i barnehage

Personalmøte

Verb: verbuttrykk med infinitiv

Substantiv: bestemt form

Stedsadverb: ut, ute, inn, inne Det-setninger om været

Uttale: Sj-lyd / kj-lyd

Pausesnakk på jobb Fritidsaktiviteter

Verb: preteritum Tidsuttrykk i fortid Preposisjoner for tid

Uttale: R og retroflekser

Transportmidler

Veibeskrivelser

Fortelle om en reise Komme for sent Komme presis

Preposisjoner og uttrykk for plassering Stedsadverb: hit, her, dit, der Pekeord: den, denne, det dette, de, disse Tekstbinding: for

Uttale: Trykk på stavelser

Vurderingseksemplar

Klær, farger og størrelser

Gå i butikken og handle

Matvarer

Bruke finn.no

Loppemarked

Adjektiv: kjønn og tall, regelrett bøyning

Substantiv: kjønn, form og tall

Spørreord: hvilken, hvilket, hvilke, hvor mange, hvor mye

Mengdeord: mye, mange Så som gradsadverb Årsaksforklaring: for å

Uttale: Konsonantforbindelser

9.1 Hvordan bor du?

9.2 Marek har flyttet

9.3 Hvor lenge har du bodd her?

9.4 Har du vært på dugnad?

9.5 Yrkestekst: Jeg er snekker

10 Det må vi feire!

10.1 Jeg gleder meg til bursdagen min

10.2 Vil dere komme i bryllupet vårt?

10.3 Vennene våre giftet seg i helga

10.4 Innflyttingsfest hos Marek og Ewa

10.5 Yrkestekst: Jeg er kokk

11 Det er typisk norsk

11.1 Hva er typisk norsk?

11.2 Det er typisk norsk å dra på hytta

11.3 Norsk geografi

11.4 En hilsen fra Hurtigruten

11.5 Yrkestekst: Jeg er turistguide

Boligtyper, inventar, nærmiljø, naboforhold Dugnad

Oppussing Eie og leie Boliglån

Feiringer, seremonier og høytider i Norge og i hjemlandet Invitasjoner

Presens perfektum

Adjektiv: bestemt form og flere uregelrette bøyninger

Uttale: Diftonger og setningstrykk

Eiendomsord

12.1

12.2

12.4 Vi må prøve å spise sunt

12.5 Yrkestekst: Jeg er pleieassistent

13 Utdanning for alle

13.1 Skole i Norge

13.2 Skal du på foreldremøte?

13.3 Yrkesfaglig opplæring i Norge

13.4 Å studere i Norge

13.5 Yrkestekst: Jeg er renholder

Typisk norsk Ferievaner

Bruk av naturen Norsk natur og geografi Hurtigruten Kjæledyr

Helse, sykdommer, kosthold, kroppsdeler Å holde seg i form, å ha et godt liv Helseyrker, fastlegeordningen Nødnumrene

Skole og utdanning i Norge og i hjemlandet Skole/hjem-samarbeid Fagbrev og yrkesfaglig opplæring Lån og stipend Drømmer og framtidsplaner

Adjektiv gradbøying Som-setninger

Uttale: Sammensatte ord og mer om trykk

Leddsetninger: synes at, tror at, sier at, spør om Adverb: måte

Uttale: Setningstrykk

Vurderingseksemplar

Eiendomsord, refleksiv form: sin, si, sitt, sine

Leddsetninger: da, når, fordi Ordstilling i leddsetning: S(A)V

Uttale: Fokus på lange ord i tekstene

14

vil finne en jobb!

14.1 Har du erfaring?

14.2 På sjefens kontor

14.3 Arbeidsliv

14.4 Vanskelige situasjoner på jobben

14.5 Yrkestekst: Jeg er barneskolelærer

Arbeidsliv Regler i arbeidslivet

Egenskaper

Jobben din, yrket ditt Tips til hvordan man kan finne en jobb Søknad, cv, jobbintervju Vanskelige situasjoner på jobb

Motta beskjeder

15 Innvandrer i Norge

15.1 «Du må finne den hemmelige døra.»

15.2 «Jeg vil vise innvandrerkvinner at alt er mulig!»

15.3 «Kast deg ut i samtaler med nordmenn!»

15.4 «Du kan klare nesten alt hvis du jobber hardt!»

15.5 Hun: Er det sant?

Leddsetninger: hvis Forskjellen på hvis og om Mer om ordstilling i leddsetning SAV

Uttale: Sammensatte ord

Vurderingseksemplar

Alfabetisk ordliste

Frivillige organisasjoner og møteplasser i Norge.

Adverb: derfor Forskjell på derfor og fordi

Uttale: Fokus på lange ord i tekstene

Vi blir kjent

Før du leser

Hva ser du på bildet?

Vurderingseksemplar

God morgen! Velkommen til norskkurs. Jeg heter Håvard. Jeg kommer fra Norge.

Hei! Jeg heter Yousef. Jeg kommer fra Syria.

God morgen! Jeg heter Viola. Jeg kommer fra Italia.

Vurderingseksemplar

Hei! Jeg heter Biniam og kommer fra Eritrea.

God morgen!

Jeg heter Hawa.

Jeg kommer fra Somalia.

Hei! Jeg heter Sompit, og jeg kommer fra Thailand.

Hei! Jeg heter Marek og kommer fra Polen.

Muntlige oppgaver

Nyttige uttrykk

God morgen! Velkommen!

Jeg heter ... Jeg kommer fra ... Hei!

• Hvem kommer fra Polen?

• Hvem kommer fra Eritrea?

• Hvor kommer Hawa fra?

• Hvor kommer Sompit fra?

• Hva heter du?

• Hvor kommer du fra?

Grammatikk

Verb

Vurderingseksemplar

Presens – nåtid

slutter på -r:

heter kommer

Uttale

Du skriver:Du uttaler: jeg jæi norskkursnå∫k-ku∫ hva va hvorvor

hvemvem

a-lyden

lang akort a fraland

hvatakk

Ita-liavann

1.2 Hva heter du?

Sompit: Hei! Hva heter du?

Biniam: Jeg heter Biniam. Hva heter du?

Sompit: Sompit.

Biniam: Unnskyld, jeg forstår ikke.

Sompit: Jeg heter Sompit.

Vurderingseksemplar

Biniam: Å ja, nå forstår jeg. Du heter Sompit.

Sompit: Ja, det er riktig.

Viola: Jeg heter Viola. Hva heter du?

Yousef: Jeg heter Yousef.

Viola: Unnskyld, kan du gjenta?

Yousef: Jeg heter Yousef.

Viola: Hvordan staver du det?

Yousef: Y-O-U-S-E-F. Forstår du?

Viola: Ja, tusen takk! Nå forstår jeg.

Spørsmål, inversjon Fokus

God morgen! Velkommen til norskkurs! Jeg heter Håvard og er lærer.

Sammendrag

Sompit og Biniam snakker sammen. Biniam forstår ikke.

Sompit gjentar.

Viola og Yousef snakker sammen. Yousef staver, og Viola forstår.

Du skriver:Du uttaler: forstår få∫-tår gjentarjen-tar unnskyldunn-∫yll

Muntlige oppgaver

• Hvordan staver du Viola?

• Hvem er lærer?

• Hvem snakker sammen?

Nyttige uttrykk

Unnskyld!

Jeg forstår ikke. Kan du gjenta?

Tusen takk!

Alfabetet

Aa (a)

Bb (be)

Cc (se)

lang åkort å Hå-vardNor-ge år Som-pit nåvel-kom-men

norsk-kurs

Vi skriver o, men uttaler å.

Verb på plass nummer to V2 Jegforstårnå. Nåforstårjeg. Jegforstårikke.

Verb er på plass nummer to.

Spørsmål

Kommer Håvard fra Norge?Ja.

Kommer Håvard fra Italia?Nei. Forstår du?Nei.

Kan du gjenta?Ja.

Spørreord

• Forstår du staver?

• Hvordan staver du navn i klassen?

Vurderingseksemplar

Dd (de)

Ee (e)

Ff (eff)

Gg (ge)

Hh (hå)

Ii (i)

Jj (je)

Kk (kå)

Ll (ell)

Mm (emm)

Nn (enn)

Oo (o)

Pp (pe)

Qq (ku)

Rr (ærr)

Ss (ess)

Tt (te)

Uu (u)

Vv (ve)

Ww (dåbbeltve)

Xx (eks)

Yy (y)

Zz (sett)

Ææ (æ)

Øø (ø)

hva Hva heter du?Hawa.

hvor (sted)Hvor kommer du fra?Somalia. hvem (person)Hvem kommer fra Syria?Yousef.

Åå (å)

Uttale

Grammatikk

Personlige pronomen Fokus

1.3 Nå bor jeg i Norge

Biniam: Jeg kommer fra Eritrea. Nå bor jeg i Norge. Og du, Sompit?

Marek: Han kommer fra Eritrea, og hun kommer fra Thailand. Nå bor de i Norge.

Nyttige uttrykk

Hvor kommer du fra?

Hvor bor du?

Nå bor jeg i Norge. Jeg bor også i Norge. Veldig bra!

Pronomen

Sompit: Jeg kommer fra Thailand. Nå bor jeg i Norge. Hvor kommer du fra, Viola?

Viola: Jeg kommer fra Italia. Jeg bor også i Norge nå. Hvor kommer du fra, Yousef?

Yousef: Jeg kommer fra Syria. Hvor kommer du fra, Håvard?

Håvard: Veldig bra! Vi spør og svarer. Hvor kommer Biniam og Sompit fra?

Hawa: Jeg kommer fra Somalia, og han kommer fra Polen. Vi bor i Norge nå.

Vurderingseksemplar

Du skriver:Du uttaler: ogsåås-så

Håvard: Jeg kommer fra Bergen, men jeg bor ikke i Bergen nå. Hvor kommer dere fra, Hawa og Marek?

Muntlige oppgaver

• Hvor kommer Håvard fra?

• Hvor bor Biniam og Sompit?

• Hvem kommer fra Polen?

• Hvem kommer fra Syria?

• Hvor kommer du fra?

• Hvor bor du nå?

Marek snakker på Skype. Viola skriver en SMS. Biniam drikker vann.

Sompit leser God i norsk Hawa hører på musikk. Yousef surfer på internett.

Eivind spiller fotball.

Håvard ser på tv.

Sofie spiser is.

Bjørnar går på tur.

Ikke Fokus

i klassen

Han forstår litt.

Hun forstår mye.

på skolen

Vurderingseksemplar

1.4 Jeg snakker litt norsk

Håvard kommer fra Norge. Han snakker norsk og er lærer på norskkurs. I klassen snakker de mange språk.

Marek kommer fra Polen og snakker polsk og litt norsk. Han snakker ikke engelsk. Sompit kommer fra Thailand og snakker thai og engelsk. Hun snakker ikke polsk.

Yousef kommer fra Syria. Han snakker arabisk og engelsk, og nå forstår han litt norsk. Viola kommer fra Italia. Hun snakker italiensk og engelsk. Viola forstår mye norsk, men hun forstår ikke arabisk. Biniam kommer fra Eritrea. Han snakker tigrinja, og han forstår litt italiensk og norsk. Hawa kommer fra Somalia og snakker somali, engelsk og litt italiensk.

Biniam, Viola og Hawa snakker litt italiensk sammen. «På skolen snakker vi norsk», sier Håvard. Han forstår ikke italiensk.

Nyttige uttrykk

Hei! Jeg heter Hawa og kommer fra Somalia. Jeg går på norskkurs.

Vi er mange i klassen.

Vi lærer norsk. Jeg forstår ikke mye, men jeg snakker og skriver litt.

I bloggen skriver jeg norsk. «På skolen snakker vi norsk», sier Håvard.

Lærer du norsk?

Kommentarer

Fint bilde av klassen. Jeg går på norskkurs.

Jeg forstår litt norsk. Jeg leser mye.

Hilsen Yousef

Fint bilde av klassen. Jeg er lærer på norskkurs.

Hilsen Håvard

Muntlige oppgaver

•Hvem snakker litt italiensk sammen?

•Hvem skriver blogg?

•Hvem kommer fra Polen?

•Hvilke språk snakker du?

•Forstår du arabisk?

•Skriver du blogg?

Vurderingseksemplar

Jeg snakker norsk, engelsk og fransk. Jeg snakker litt tysk. Jeg snakker ikke somali. Jeg forstår ikke arabisk.

Grammatikk

•Leser du blogger?

Ja/nei-spørsmål

Kommer Håvard fra Norge?Ja.

Kommer Håvard fra Italia?Nei.

Skriver Hawa blogg?Ja.

Forstår Marek somali?Nei.

1.5 Jeg er lærer Yrke

Jeg heter Håvard og er lærer. Jeg underviser i norsk. Det er en fantastisk jobb. Jeg møter folk fra mange land.

Håvard:Nå er det pause. Hva gjør dere?

Viola:Jeg drikker te i pausen.

Marek:Jeg drikker kaffe i pausen.

Biniam:Jeg spiser mat i pausen.

Sompit:Jeg snakker med Biniam i pausen.

Muntlige oppgaver

Vurderingseksemplar

•Hva gjør Viola i pausen?

•Hva gjør Håvard i pausen?

•Hva gjør Biniam i pausen?

•Hva gjør du i pausen?

•Hva spiser du i pausen?

•Hva drikker du i pausen?

1Snakk med noen.

Fortell om denne personen til klassen etterpå.

Hva heter du?

Hvor kommer du fra?

Hvor bor du?

Hvilke språk snakker du?

2Se på bildet på side 9. Fortell om bildet.

Oppgaver

a-lyden lang akort a frahan

[G1_01_m. Bilde av Marek som drikker kaffe]

o-lyden lang okort o borhvor

[G1_01_o og 01_p. Bilde av Hawa og Sompit som snakker sammen. Utsnit av Sompit] Uttale

å-lyden lang åkort å nånorsk

Setninger

[G1_01_n. Bilde av Biniam som spiser matpakke]

aoå 2

Fortellende helsetning: Jeg kommer fra Norge. Spørrende helsetning: Hvor kommer Hawa fra?

– Hun kommer fra Somalia. Hvem kommer fra Italia? – Viola. Hvilke språk snakker Sompit? – Thai og engelsk.

Ja/nei-spørsmål: Kommer Hawa fra Norge? – Nei. Kommer Håvard fra Norge? – Ja. Snakker Håvard arabisk? – Nei.

Vurderingseksemplar

Alle setninger må ha subjekt og verb De begynner med stor bokstav og har punktum, spørsmålstegn eller utropstegn til slutt.

V2-regelen: Verb skal alltid stå på plass nummer to i fortellende helsetninger.

V2

Jeggårpå norskkurs. Delærernorsk.

Håvardjobberi dag.

Jegforstårnå. Nåforstårjeg.

V2

Jegkommer ikke fra Norge.

Hansnakker ikke arabisk.

Hundrikker ikke kaffe.

Viforstår ikke italiensk.

ta to tå

Grammatikk

Plassering av «ikke»

1.1

God morgen! Velkommen til norskkurs! et norskkurs

jeg

Jeg heter ...

Jeg kommer fra ...

Håvard

kommer fra

Norge

Hei!

Yousef Syria

Sompit og

Thailand

Marek

Polen

Viola

Italia

Biniam

Eritrea

Hawa

Somalia

Hvor kommer du fra?

Hva heter du?

Hvem

1.2 er lærer

Unnskyld!

forstår ikke

Å ja! ja Nå forstår jeg. du det riktig Kan du gjenta?

1.3 dere bor vi spør svarer i Norge også Bergen han

1.4 litt norsk på norskkurs i klassen

mange

språk polsk engelsk thai arabisk italiensk mye

Side 15: Skype SMS drikker vann hører musikk surfer internett spiller

kan

gjenta

Hvordan staver du det?

hvordan staver

Tusen takk!

takk

snakker sammen

Fra margen: nei

alfabetet et spørreord

Veldig bra! de hun

tigrinja somali på skolen sier

Blogg: Jeg går på norskkurs. Vi lærer norsk.

skriver en blogg fint bilde leser

hilsen tysk fransk

Vurderingseksemplar

fotball ser tv spiser går tur

Tall: null en to tre fire fem seks sju åtte ni ti

1.5 underviser fantastisk en jobb møter folk land pause gjør te kaffe i pausen mat

Kapittel 2

Hvordan går det?

Hva ser du på bildene?

Hva gjør personene?

Hvordan har du det?

Når kom du til Norge?

Bare bra, takk!

Vurderingseksemplar

Hvor gammel er du?

Hvordan går det på norskkurs?

Jeg kom i 2017.

Jeg er 51 år.

Ganske bra. Jeg snakker litt norsk nå.

Før du leser

Tidsuttrykk, tall Fokus

Nyttige uttrykk

Jeg er ... år. Jeg kom til Norge i ... sammen med Jeg er gift. Jeg har fri.

Vurderingseksemplar

2.1 Kjenner du Marek?

Marek er fra Polen, men nå bor han i Norge. Han går på norskkurs sammen med folk fra mange land. I dag skriver han en tekst til Håvard. Det er lekse.

Jeg heter Marek og kommer fra Polen. Jeg er 26 år. Jeg kom til Norge i mai 2017. Jeg er snekker. Nå går jeg på norskkurs. I Norge bor jeg sammen med en venn. Jeg er gift med Ewa, men hun bor i Polen.

I dag er det lørdag, og jeg har fri. Jeg bruker pc og chatter med Ewa. Hun er 24 år og studerer i Polen. Vi snakker sammen på Skype og chatter på Messenger hver dag.

Kapittel 2–Hvordan går det?

Marek er snekker.

Månedene

Jeg kom til Norge i oktober.

Jeg er 35 år.

Jeg kom til Norge i februar

Jeg er 32 år.

Jeg kom til Norge i mars

Jeg er 20 år.

Muntlige oppgaver

•Hvor gammel er Marek?

•Når kom Marek til Norge?

•Hvem snakker Marek med på Skype?

•Er Marek gift?

Yousef

•Hvor gammel er du?

•Når kom du til Norge?

•Er du gift?

Årstall

1985 – nitten åttifem

1999 – nitten nittini

Jeg kom til Norge

i desember

Jeg er 21 år.

Jeg kom til Norge i 2017.

Jeg er 23 år.

2010 – tjue ti (to tusen og ti)

2017 – tjue søtten (to tusen og søtten)

Tall fra 10 til 100

2018 – tjue atten (to tusen og atten)

2019 – tjue nitten (to tusen og nitten)

2020 – tjue tjue (to tusen og tjue)

Uttale

Vurderingseksemplar

•Snakker du på Skype?

•Chatter du på Messenger?

Du skriver:Du uttaler: gift jift er ær hver vær det de e-lyden lang ekort e he-tertekst stu-de-rersnek-ker tre lek-se le-se

10ti 16seksten22tjueto28tjueåtte40førti100ett hundre (hundre)

11elleve17sytten23tjuetre29tjueni50femti1000ett tusen (tusen)

12tolv18atten24tjuefire30tretti60seksti1 000 000en million

13tretten19nitten25tjuefem31trettien70sytti

14fjorten20tjue26tjueseks32trettito80åtti

15femten21tjueen27tjuesju33trettitre …90nitti

Kapittel 2–Hvordan går det?

Hyggelig å hilse på deg.

Når kom du til Norge?

Jeg kom til Norge i ...

Hvordan går det?

Bare bra, takk.

Gratulerer!

Hva betyr ...?

Hvordan har du det?

Nå forstår jeg.

Jeg bor i ...

Jeg bor på ...

2.2 Jeg kom til Norge i mai

Det er lørdag. Håvard møter Yousef og Leyla i sentrum.

Yousef: Hallo, Håvard. Dette er Leyla.

Håvard: Hei, Leyla. Hyggelig å hilse på deg. Når kom du til Norge?

Leyla: Jeg kom til Norge i mai 2015.

Vurderingseksemplar

Håvard: Hvor bor dere?

Leyla: Vi bor i Risveien 22.

Håvard: Hvordan går det i Norge?

Leyla: Bare bra, takk! Nå jobber jeg i en barnehage.

Håvard: Så fint, gratulerer med jobb.

Yousef: Håvard, hva betyr «Hvordan går det». Vi går ikke nå.

Håvard: Det betyr «Hvordan har du det».

Yousef: Å, nå forstår jeg. Vi har det bare bra.

Yousef og Leyla bor i Risveien nummer 22. De er gift og har tre barn. Yousef kom til Norge i oktober.

Kapittel 2 – Hvordan går det?

Verb, presens, preposisjoner Fokus

Nyttige uttrykk

Håvard bor i Fjellgata 15. Han bor sammen med Marit. De er samboere.

Biniam bor på Eide. Han bor alene. Han kom til Norge i august.

Viola bor i Elgveien 27. Hun er singel. Hun kom til Norge i mars 2017. Hun bor sammen med en norsk familie.

Sompit bor i sentrum. Hun kom til Norge i februar 2017. Hun er gift.

Hawa kom alene til Norge i desember. Nå bor hun på Eide.

Bjørnar bor i Gammelveien 134. Han er skilt og har to barn på fire og sju år.

Muntlig oppgaver

• Når kom Leyla til Norge?

• Hvor bor Yousef og Leyla?

• Er Viola gift?

• Har Bjørnar barn?

• Hvor bor du?

• Hvordan går det på norskkurs?

Vurderingseksemplar

Ordforklaringer

gift=har mann eller kone singel=enslig, alene, har ikke kjæreste alene=ikke sammen med noen samboer=bor sammen med en kjæreste, er ikke gift skilt=har vært gift, men er ikke gift lenger

Grammatikk

Preposisjoner

Vi bruker i om de fleste byer, sentrum og veier. Vi bruker på om steder, øyer og noen byer.

Jeg bor i sentrum. Du bor i Skogveien. Han bor i Oslo

Hun bor på Moa. Vi bor på Hamar. Dere bor på Askøy.

Kapittel 2 – Hvordan går det?

Uttale i-lyden lang ikort i risgift visin-gel fa-mi-li-eskilt

2.3 Jeg savner dem Substantiv, objektspronomen Fokus

Vurderingseksemplar

Viola er på biblioteket. Hun låner ei norsk–italiensk ordbok og sitter på lesesalen. Ei jente kommer bort til henne.

Nyttige uttrykk

på biblioteket

Du er god i norsk.

Jeg gjør lekser.

Jeg savner dem.

Synne: Hei! Lærer du italiensk?

Viola: Nei, men jeg er italiensk. Jeg er au pair og lærer norsk.

Synne: Jeg er norsk, men jeg liker Italia!

Viola: Snakker du italiensk?

Synne: Nei, men jeg forstår litt. Pizza, pasta og mafia. Viola ler.

Synne: Jeg liker italiensk pizza.

Viola: Jeg liker ikke norsk pizza. Hva heter du?

Synne: Jeg heter Synne.

Viola: Jeg heter Viola. Hyggelig å hilse på deg!

Synne: Når kom du til Norge?

Viola: Jeg kom i mars.

Synne: Du er god i norsk!

Viola: Tusen takk! Hva gjør du på biblioteket?

Synne: Jeg leser og gjør lekser. Jeg har test i morgen. Liker du Norge?

Viola: Ja, men jeg savner venner og familie. Jeg snakker med dem på Skype, og de ringer til meg.

Synne: Skal vi gå på kafé og drikke kaffe en dag?

Viola: Å ja! Det vil jeg. Har du et telefonnummer?

Synne: 998 78 899

Viola: Unnskyld, kan du gjenta?

Synne: 9–9–8–7–8–8–9–9

Viola: Takk! Jeg sender deg en SMS.

Sammendrag

Viola møter ei norsk jente på biblioteket. Hun heter Synne. De snakker sammen.

Pronomen

subjektobjekt jegmeg

Grammatikk

Ordforklaringer

et bibliotek=et sted du kan låne bøker au pair=passer barn hos en familie lekser=skolearbeid hjemme savner=tenker på, lengter etter

SMS=melding på mobil

Vurderingseksemplar

hunhenne

hanham (han)

Muntlige oppgaver

• Hvor er Viola?

• Hva gjør Synne på biblioteket?

• Hvem savner Viola?

• Når kom Viola til Norge?

• Hva gjør du på biblioteket?

• Hvem snakker du med på Skype?

Du skriver:Du uttaler:

deg dæi

meg mæi det de med me

kafé ka-fé

kaffe kaf-fe

pizza pit-sa

y-lyden

lang ykort y

Jeg snakker med deg. Du snakker med henne

Vi snakker med dere. Han snakker med dem

be-tyrhyg-ge-lig

lyd Syn-ne

Uttale

Uttale

å rekke opp hånda

Det er riktig.

Vurderingseksemplar

Du skriver:Du uttaler: spørsmålspø∫-mål gjør jør

2.4 Hva betyr det?

Det er onsdag i dag. Håvard underviser i klassen. De lytter og gjentar etter Håvard. Han skriver ord og setninger. I dag lærer de V2-regelen. Viola og Biniam sitter sammen og skriver på pc. Biniam rekker opp hånda. Han forstår ikke.

Biniam: Hva betyr V2-regelen, Håvard?

Håvard: Verb har plass nummer to i en setning.

Biniam: Betyr verb det vi gjør?

Håvard: Det er riktig, Biniam. Bor, snakker og skriver er verb.

Biniam: Er kommer, går, liker også verb?

Håvard: Ja, det er riktig.

Biniam: Nå forstår jeg.

Håvard: I spørsmål med spørreord er verb nummer to. «Hvor bor du?» – «Hva liker du?» I ja/nei-spørsmål er verb nummer én. «Liker du kaffe?» – «Snakker du arabisk?»

2 – Hvordan går det?

V2-regelen, setning, tegnsetting Fokus

Nyttige uttrykk

Muntlige oppgaver

• Hva betyr V2-regelen?

• Hva er et verb?

• Hva er en setning?

Vurderingseksemplar

Jeg forstår ikke «setning». Hva betyr det, Håvard?

En setning har subjekt og verb. Setninger har stor bokstav først og punktum, spørsmålstegn eller utropstegn til slutt.

Hva liker du?

Vurderingseksemplar

Hvordan går det?

Hva liker du? Jeg liker ...

Jeg liker vann.

Jeg liker God i norsk

Jeg liker musikk.

Han liker fotball.

Jeg liker Skype.

Hun liker is.

Jeg liker klassen. Han liker henne.

2.5 Jeg er lege

Jeg er lege. En lege hjelper syke mennesker og jobber på et sykehus eller et legekontor. Jeg jobber ikke nå, men jeg vil jobbe i Norge.

På biblioteket

En mann:Hva jobber du som?

Yousef:Jeg er lege, men jeg jobber ikke nå. Jeg går på norskkurs.

En mann:Hva gjør du nå?

Yousef:Jeg surfer på internett. En mann:Hvorfor?

Yousef:Jeg vil ha en jobb i Norge.

Vurderingseksemplar

Muntlige oppgaver

Hva gjør Yousef på biblioteket?

Hva gjør Yousef i Norge?

Hva jobber du som?

Hva er du?

Uttale

y-lyden lang ykort y sy-keyr-ke sy-ke-hus

Oppgaver

1 Snakk med noen. Fortell om denne personen til klassen etterpå.

Hva heter du?

Hvor gammel er du?

Hvor bor du?

Hva jobber du som?

e-lyden

lang ekort e penpenn

i-lyden

2 Se på bildene på side 21. Fortell om bildene nå.

Uttale

y-lyden

lang ikort i finfinn

lang ykort y nynytt

skisky skje

Vurderingseksemplar

Andre ord med spesiell uttale norsk, fors-tår, først (∫)

gift, gjør(g j)

hjel-per(stum h)

er(e æ)

det (stum t)

de (e i)

Kapittel

– Hvordan går det?

Vi smiler, «i».Vi kysser, «y».

Verb

V2-regel: Verb skal alltid stå på plass nummer to i fortellende helsetninger.

V2 Jeglikernorsk.

Hanlikerfotball.

Biniamlærernorsk nå.

NålærerBiniam norsk.

Håvardjobberi dag.

I dagjobberHåvard.

subjekt +verb +objekt

Pronomen subjektobjekt

jegmegDu snakker med meg

dudeg Jeg snakker med deg.

hanham (han)Hun liker ham

hunhenneHan liker henne

vioss Dere hilser på oss.

deredereVi hilser på dere

dedemVi hilser på dem

Jeglikerpizza, kakao, kaffe med melk. fotball, håndball, basketball. musikk, film.

Hunspillerfotball, gitar, piano, sjakk, kort.

Substantiv

Vi bruker ofte artikkel foran substantiv: en, ei, et Hankjønn: en mann, en pc, en måned

Hunkjønn: ei dame, ei jente, ei tavle

Intetkjønn: et land, et språk

Vurderingseksemplar

entall flertall

hankjønn en vennmange venner en setningfem setninger

hunkjønn ei leksemange lekser ei tavleto tavler

et menneskemange mennesker et landto land

intetkjønn

et navntre navn

et språkmange språk et år 22 år

HUSK!

Intetkjønnsord med én vokal er like i entall og flertall: et år 42 år (år har én vokal)

MEN: et men-nes-ke mange mennesker (menneske har tre vokaler)

2.1 i dag ei/en tekst ei/en lekse

Jeg er 26 år.

Jeg kom i mai i 2017. snekker en venn Jeg er gift. gift med men lørdag

Jeg har fri. fri chatter studerer

Messenger hver dag

Jeg kom til Norge i ... Hvor gammel er du? Når kom du til Norge?

Månedene: januar februar

mars

april

mai

juni juli august september oktober november desember

2.2

møter Leyla Hallo Dette er ...

Hyggelig å hilse på deg!

2.3

savner på biblioteket låner

2.4

lytter et ord ei/en setning en regel

hyggelig hilse

Risveien

Hvordan går det?

Bare bra, takk! en barnehage

Så fint!

Gratulerer med jobb.

Hva betyr ...?

betyr

Hvordan har du det?

nummer

barn sammen med samboere alene singel en familie skilt

ei/en ordbok på lesesalen bort henne au pair liker pizza pasta mafia Du er god i norsk. gjør lekser test i morgen dem meg ringer skal en kafé vil et telefonnummer sender ham oss

V2-regelen rekker opp hånda et verb en plass et spørsmål et subjekt først til slutt punktum spørsmålstegn

Vurderingseksemplar

2.5 en lege å hjelpe syk et menneske et sykehus et legekontor Hva jobber du som? et yrke

Kapittel 2–Hvordan går det?

Fam l e og fritid

Hva

Ordforklaringer

Vurderingseksemplar

3.1 De forteller om familien

Yousef er fra Syria, men nå bor han i Norge. Han er gift, og kona til Yousef heter Leyla. De har tre barn, ei datter på tolv og to sønner på ti og fire år. Dattera og en sønn går på skolen, og en sønn går i barnehagen. Yousef har ei søster i Kristiansand og to brødre i Tyskland. Foreldrene til Yousef bor iLibanon.

Håvard forteller: Jeg bor sammen med Marit. Vi har ikke barn. Mamma og pappa bor i Bergen. Mora og faren til Marit bor i Trondheim. Jeg har ikke søsken. Jeg er enebarn, men Marit har to søstre. Søstrene til Marit studerer i Oslo. Jeg har ei bestemor i Bergen. Hun er 79 år. Besteforeldrene til Marit er døde. Vi besøker familien i feriene, og de besøker oss noen ganger.

søsken=søster og bror studerer=går på et universitet eller høyskole besteforeldre=mormor, morfar, farmor og farfar foreldre=mamma og pappa, mor og far

Familien til Yousef

Håvard og Marit er samboere.

Vi har ei datter og to sønner.

Viola forteller: Jeg har ikke familie i Norge. De bor i Italia, og jeg savner dem. Mamma heter Laura, og pappa heter Luca. Jeg har ei søster. Hun er sykepleier. Jeg har også en bror, og han jobber som politi.

Jeg er au pair og bor sammen med en norsk familie. Mora i familien er psykolog, og faren er pilot. De jobber mye. De har to sønner på to og fire år.

Uttale

lang økort ø be-sø-kersøn-ner dø-desøs-ken brø-dresøs-ter

Grammatikk

Substantiv

entall

Muntlige oppgaver

• Hvor gammel er bestemora til Håvard?

• Hvor mange søsken har Marit?

• Hvor mange søsken har Viola?

• Hvor bor søstera til Yousef?

Vurderingseksemplar

• Hvor bor brødrene til Yousef?

• Har du familie i Norge?

• Hvor har du familie?

• Har du stor familie?

flertall

ubestemt formbestemt form ubestemt formbestemt form

Viola har ei søster. Søstera til Viola er sykepleier.Marit har to søstre. Søstrene til Marit studerer.

Viola har en bror Broren til Viola er politi.Yousef har to brødre Brødrene til Yousef bor i Tyskland.

Han har et barnBarnet går på skolen Yousef har tre barn Barna til Yousef bor i Norge.

Leyla har en mann. Mannen til Leyla heter Yousef. Yousef har ei kone Kona til Yousef heter Leyla.

Familien til Viola bor i Italia.

Nyttige uttrykk

Det er bra.

God bedring!

Vi ses!

Ha det bra!

Ordforklaringer

frisk=ikke syk

husarbeid=rydder og vasker hjemme

3.2 Jeg kommer ikke på

norskkurs i dag

Ismail er sønnen til Yousef. I dag er Yousef hjemme, for Ismail er syk. Ismail ligger i senga og sover. Yousef lager mat og gjør husarbeid. Han rydder huset og støvsuger gulvet. Kona til Yousef er på jobb. Hun kommer hjem klokka to.

Telefonen ringer, og Yousef svarer.

Vurderingseksemplar

Yousef:Hallo, det er Yousef.

Håvard:Hei, Yousef! Det er Håvard. Du er ikke på skolen i dag. Er du syk?

Yousef:Nei. Jeg er hjemme, for Ismail er syk, og Leyla jobber.

Håvard:Jeg forstår.

Yousef:Jeg skal sende SMS til deg neste gang, Håvard.

Håvard:Det er bra. Skal Leyla jobbe i morgen også?

Yousef:Ja, men Ismail er kanskje frisk i morgen.

Håvard:Det håper jeg. God bedring til ham!

Yousef:Tusen takk. Vi ses!

Håvard:Vi ses! Ha det bra!

Hei Håvard. Jeg kommer ikke på skolen i dag, for Ismail er syk. Hilsen Yousef

Uttale

Du skriver:Du uttaler: hjemmejem-me

sengaseng-a u-lyden lang ukort u hu-segul-ve du hun gulgull tu-sen

Muntlige oppgaver

• Hvem er syk?

• Hvor er Ismail?

• Hva gjør Yousef hjemme?

• Når kommer Leyla hjem fra jobb?

• Hva gjør du hjemme?

• Sender du SMS til læreren?

• Når kommer du hjem?

Modalverb (skal) + infinitiv

presens (nå) framtid (i morgen)

Yousef rydder i dag.

Yousef støvsuger i dag.

Leyla jobber i dag.

Stedsadverb

Jeg skal rydde i morgen. Jeg skal støvsuge i morgen.

Jeg skal jobbe i morgen.

hjem hjemme

Yousef går hjem. Yousef er hjemme.

Vurderingseksemplar

Modalverb Fokus

skal besøke svigermor

Hawa og Sompit snakker sammen etter skolen.

Hawa: Hva skal du gjøre i dag, Sompit?

Sompit: Jeg skal besøke mamma.

Hawa: Mamma? I Thailand?

Sompit: Nei, svigermor. Jeg har en mamma i Thailand og en mamma i Norge.

Hawa: Å ja, nå forstår jeg.

Svigermor

Ordforklaringer

svigermor=mamma til mannen eller mamma til kona

å handle=å kjøpe mat

Muntlige oppgaver

• Hvem skal Sompit besøke?

• Hva skal Sompit kjøpe?

• Hva skal svigermor og

Sompit gjøre?

• Kan du strikke?

• Hva skal du handle i dag?

• Har du ei svigermor?

Sompit: Jeg må handle mat, for hun kan ikke gå. I dag skal jeg kjøpe melk, brød og egg til henne.

Hawa: Du er snill. Hva skal dere gjøre?

Sompit: Vi skal strikke. Svigermor strikker mye, men jeg kan ikke strikke. Jeg vil strikke ullsokker. Det er kaldt i Norge.

Sammendrag

Vurderingseksemplar

Sompit skal besøke svigermor. Hun må handle mat til henne. Svigermor kan strikke, og Sompit vil lære det. Hun vil strikke ullsokker.

Uttale

Du skriver:Du uttaler: kjøpe çø-pe brød brø

Modalverb + infinitiv

Grammatikk

skalbesøkeHun skal besøke svigermor. kangåHun kan ikke gå vilstrikkeHun vil strikke ullsokker. måhandleHun må handle mat.

Etter modalverb kommer infinitiv.

Skal, kan, vil, må

Vurderingseksemplar

Marek skal snakke med Ewa på Skype.

Synne og Viola skal gå på konsert. Eivind kan spille fotball.

Viola kan spille volleyball.Håvard kan ikke lese arabisk. Hawa vil høre på musikk.

Sofie vil spise is.

Han er tørst. Han må drikke vann.Du må komme presis på skolen.

Modalverb

Hyggelig å se deg igjen.

I like måte.

Vil du bli med?

3.4 Skal vi gå på konsert?

Det er fredag. Viola og Synne møter hverandre på kafé. De skal drikke kaffe.

Synne: Hei, Viola! Hvordan har du det?

Viola: Bare bra, takk! Og du?

Synne: Fint. Hyggelig å se deg igjen.

Viola: I like måte. Jeg vil gjerne ha en kaffe med melk.

Synne: Jeg vil ha en svart kaffe.

Vurderingseksemplar

De kjøper kaffe og sitter og snakker sammen.

Viola: Hva gjør du i fritida?

Synne: Jeg liker musikk, dans og ski.

Viola: Jeg liker også musikk og dans, og jeg spiller volleyball. Jeg kan ikke gå på ski.

Synne: Jeg kan lære deg, så kan du lære meg litt italiensk.

Viola: God idé.

Synne: Jeg skal på konsert med to venner i morgen.

Vil du bli med?

Nyttige uttrykk

Viola: Ja, gjerne! Hvem spiller?

Synne: Admiral P. Han spiller reggae.

Viola: Bra! Jeg liker reggae. Hvor skal konserten være?

Synne: I parken i sentrum.

Viola: Vi snakkes i morgen. Ha det bra!

Sammendrag

Viola og Synne drikker kaffe og snakker sammen.

Synne skal gå på konsert med to venner i morgen, og Viola vil bli med. En reggae-artist skal spille i parken, og Viola liker reggae.

Uttale

Du skriver:Du uttaler: gjerne jær-ne

Muntlige oppgaver

• Hvor er Synne og Viola?

Snakke litt

Snakke litt med meg

Prate litt med deg

Snakke litt med meg

Kan du komme hit og snakke litt med meg

Prate litt med deg

Kan du komme hit og snakke litt med meg

Du ser at jeg vil ha kontakt

Vurderingseksemplar

• Hva drikker Viola og Synne?

• Hva liker Synne?

• Hvor skal de i morgen?

• Hva liker du?

• Går du på konsert?

• Hvor skal du i morgen?

Grammatikk Hverandre

Viola snakker med Synne, og Synne snakker med Viola. De snakker med hverandre

Fakta

Admiral P

Admiral P er en norsk artist. Han synger reggae på norsk. Han har zambisk mor og norsk far. Han kommer fra Zambia, men nå bor han i Norge.

Philip Boardman (Admiral P)

3.5 Jeg er bilmekaniker

Ordforklaringer

sulten=vil spise

å dra=å reise

Vurderingseksemplar

Jeg heter Bjørnar og er bilmekaniker. Jegjobber på et verksted sammen med en kollega. Han heter Øystein. Vireparerer biler. Jeg liker jobben.

Øystein:Skal vi ta pause nå? Jeg er sulten.

Bjørnar:Ja, nå må vi spise. Vil du ha kaffe?

Øystein:Ja, takk.

Bjørnar:Vær så god.

Muntlige oppgaver

•Hvor jobber en bilmekaniker?

•Hva gjør en bilmekaniker?

Bjørnar:Klokka er halv fire. Nå må jeg dra hjem.

Jegmå hente barna.

Øystein:Jeg skal også dra. Takk for i dag!

Bjørnar:Takk for i dag! Vi ses i morgen.

Oppgaver

1 Snakk med noen. Fortell om denne personen til klassen etterpå.

Hvor jobber du?

Hva gjør du på jobb?

Hva gjør du hjemme?

Hva gjør du i fritida?

2 Se på bildene på side 35. Fortell om bildene.

Grammatikk

u-lyden lang ukort u gulgull dusulten husull

ø-lyden lang økort ø følføll støvtørker gjørsønn

Vurderingseksemplar

Øy er en diftong. Diftonger er to vokallyder som uttales sammen. Andre diftonger er ei, au, ai og oi. øy gøy

Verb

infinitivpresensframtid

(å) gågår skal gå

(å) hahar skal ha

(å) rydderydderskal rydde

(å) spillespillerskal spille

(å) væreer skal være

Modalverb: kan, skal, vil, må, bør

Etter modalverb kommer infinitiv.

Modalverb skal være på plass nummer to (V2-regelen).

V2

Sompitskalbesøke svigermor etter skolen.

Etter skolenskalSompit besøke svigermor.

Yousefmårydde i dag.

I dagmåYousef rydde.

Biniamvillære norsk nå.

NåvilBiniam lære norsk.

Hawakansnakke litt norsk nå.

NåkanHawa snakke litt norsk.

Dubørlese norsk hver dag. («Bør» betyr «det er bra for deg».)

Hver dagbørdu lese norsk.

Setningsadverb

Setningsadverbet gjerne står på samme plass som ikke:

Jeg vil gjerne bli med på konsert.

Hun vil gjerne ha en kopp kaffe.

Jeg vil ikke bli med på konsert.

Hun vil ikke ha en kopp kaffe.

Vurderingseksemplar

Substantiv entall flertall ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form

hankjønn en gutt en måned gutten måneden mange gutter fem måneder guttene månedene

hunkjønn ei jente ei tavle ei seng

intetkjønn et eple et land et språk

jenta tavla senga

mange jenter to tavler tre senger

jentene tavlene sengene

eplet landet språket

ubestemt form bestemt form

Jeg ser en gutt

Jeg ser ei tavle

ti epler to land mange språk

eplene landene språkene

Gutten er fem år.

Det er mange jenter på skolen. Jentene lærer norsk.

Håvard skriver på tavla

De snakker mange språk i klassen. Læreren forstår ikke alle språkene

Vi bruker ubestemt form ved ny informasjon. Vi bruker bestemt form ved kjent informasjon.

Familieord – substantiv entall flertall

hankjønn en sønn en bror en mann

hunkjønn ei datter ei søster ei kone

ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form

sønnen broren mannen

dattera

søstera kona

sønner brødre menn

Vurderingseksemplar

døtre

søstre koner

sønnene brødrene mennene

døtrene

søstrene konene

intetkjønn et barn barnet barn barna

ubestemt form

Yousef har en sønn

Leyla har en mann.

Yousef har ei kone

De har tre barn.

bestemt form

Sønnen til Yousef heter Ismail.

Mannen til Leyla heter Yousef.

Kona til Yousef heter Leyla.

Barna går på skole og i barnehage.

Familietre: ei/en mor en far

ei/en søster en bror en sønn

ei/en datter

ei/en mormor en morfar

ei/en farmor en farfar en onkel ei/en tante

3.1 en samboer en mamma en pappa i Trondheim

søsken et enebarn i Oslo

3.2

Ismail hjemme ligger i senga

ei/en seng sover

3.4 en konsert hverandre

Og du?

fint

Hyggelig å se deg igjen!

3.5

en bilmekaniker et verksted en kollega Øystein reparere sulten

ei/en bestemor

besteforeldre

døde besøker i ferien

noen ganger

Laura

Luca en sykepleier

politi

psykolog

pilot ei/en kone

kona til Yousef

Kristiansand

Tyskland

foreldrene

Libanon

lager

husarbeid

gjør husarbeid

rydder

støvsuger et gulv

på jobb

hjem for neste gang

Det er bra.

kanskje

frisk

håper

Det håper jeg.

God bedring!

Vi ses!

Ha det bra!

3.3

etter

ei/en svigermor

må handle kan kjøpe et brød et egg

snill

strikke en ullsokk

kaldt et modalverb

I like måte.

gjerne med melk svart en svart kaffe

ei/en fritid i fritida

Hva gjør du i fritida? en dans ski volleyball God idé. en idé bli med Vil du bli med?

reggae en park i parken

Vi snakkes! en artist

Faktatekst: synge

zambisk

Vurderingseksemplar

Zambia

Bildeside: tørst

presis

Ja, takk. Vær så god. klokka

ei/en klokke

dra

hente

Takk for i dag! Vi ses i morgen.

En vanl g dag

Før du leser

Hva ser du på bildene?

Hva gjør personene?

Vurderingseksemplar

Vurderingseksemplar

Bjørnar står opp klokka kvart over seks. Han kler på seg klokka halv sju.Klokka sju spiser han frokost.

Han begynner på jobb klokka åtte. Klokka tolv spiser han lunsj.Bjørnar lager middag klokka halv fem.

Han ser på nyheter fra kvart på sju til halv åtte.

Klokka ni spiser han kveldsmat.Han legger seg klokka halv elleve.

Muntlige oppgaver

• Når spiser Bjørnar frokost?

• Når lager han middag?

• Hva gjør han klokka tolv?

• Hva gjør han klokka halv elleve?

Vurderingseksemplar

• Når står du opp?

• Når spiser du middag?

• Når legger du deg?

Uttale

Du skriver:Du uttaler: seg sæi

Måltider frokost – lunsj – middag – kveldsmat

et døgn = 24 timer om morgenenfra 06.00 til 09.00 om formiddagenfra 09.00 til 12.00 om ettermiddagenfra 12.00 til 18.00 om kveldenfra 18.00 til 00.00 om nattafra 00.00 til 06.00

Vi spiser frokost om morgenen.

Refleksive pronomen, tidsadverb Fokus

Vurderingseksemplar

4.2 Hjemme hos Bjørnar

Nyttige utrykk

å ha god tid

å levere barna

å hente barna

å kose seg

Jeg heter Bjørnar, og jeg er pappa til Sofie på sju år og Markus på fire. Jeg er skilt, og barna bor hos meg annenhver uke. Jeg står opp kvart over seks om morgenen. Først dusjer jeg. Så kler jeg på meg. Klokka halv sju vekker jeg barna. De vasker seg og kler på seg. Etterpå spiser vi frokost sammen, og jeg lager matpakker til barna. Jeg drikker kaffe, og barna drikker melk. Jeg liker å ha god tid om morgenen. Klokka kvart på åtte leverer jeg barna på skolen og i barnehagen.

Fra klokka åtte til halv fire er jeg på jobb. Jeg er bilmekaniker. Etter jobb henter jeg barna, og vi kjører hjem. Vi spiser middag klokka fem. Sofie gjør lekser etter middag, og jeg hjelper henne. Klokka seks ser vi på barne-tv sammen.

Vi liker å kose oss. Barna legger seg klokka halv åtte om kvelden. Så rydder jeg litt og vasker klær. Etterpå slapper jeg av og ser på tv. Klokka halv elleve pusser jeg tennene. Jeg er trøtt om kvelden og legger meg tidlig.

Grammatikk

Refleksiv form

Jeg koser meg.

Du koser deg.

Han koser seg

Hun koser seg

Vi koser oss

Dere koser dere

De koser seg.

Muntlige oppgaver

• Hvem er Sofie og Markus?

• Når bor barna hos Bjørnar?

• Hva gjør Bjørnar om morgenen?

• Hva gjør Bjørnar om kvelden?

• Hva gjør du om morgenen?

• Hva gjør du om ettermiddagen?

• Når pusser du tennene?

• Hva gjør du om kvelden?

Puss, puss, så får du en suss

Puss, puss, så får du en suss.

Puss, så får du en suss.

Hver eneste tann med børste og vann.

Vurderingseksemplar

Puss, så får du en suss.

Ordforklaringer

Trond Viggo Torgersen

Uttale

Tidsadverb

først – så – etterpå – til slutt

Først står han opp.

Så dusjer han.

Etterpå spiser han frokost. Til slutt pusser han tennene.

Du skriver:Du uttaler: god tid go ti kveldenkvel-len

æi-lyden

ei og eg blir ofte uttalt æi.

Du skriver:Du uttaler:

hei hæi

nei næi

pleier plæi-er

jeg jæi

seg sæi

meg mæi

regner ræi-ner

annenhver uke=ikke hver uke: uke 1 uke 2 uke 3 uke 4 uke 5

trøtt=vil sove

legger meg=går til sengs og vil sove

Ordforklaringer

å ha det travelt=å ha mye å gjøre pleier å gjøre=å gjøre ofte ei helg=lørdag og søndag

Vurderingseksemplar

4.3 Skal vi møtes en dag?

Bjørnar: Hei, Håvard! Lenge siden sist! Hvordan går det?

Håvard: Takk, det går bra! Og med deg?

Bjørnar: Fint, men jeg har mye å gjøre. Jeg jobber mye, og jeg har barna annenhver uke.

Håvard: Å, er du skilt?

Bjørnar: Ja, det er jeg.

Håvard: Hvordan går det? Er det travelt?

Bjørnar: Ja. Jeg begynner på jobb klokka åtte og leverer barna i barnehagen og på skolen før jobb. Det er travelt, men det går bra. Jeg pleier å stå opp tidlig om morgenen, for jeg liker å ha god tid. Hva gjør du?

Håvard: Jeg er lærer og underviser på norskkurs, og Marit er lærer på en barneskole. Vi bor sammen.

Liker å, pleier å Fokus

Bjørnar:Så hyggelig å høre. Nå må jeg skynde meg på jobb, for jeg har dårlig tid. Skal vi ta en kaffe til helga?

Håvard:Ja, gjerne! Jeg liker å gå på kafeen i Storgata.

Bjørnar:Fint! Det er en hyggelig kafé. Vi snakkes til helga.

Håvard:Jeg gleder meg. Ha det bra!

Bjørnar:Ha det! Sammendrag

Bjørnar møter Håvard i byen. De snakker sammen. Bjørnar har mye å gjøre. Han er skilt og har barna annenhver uke. Han pleier å levere barna før jobb. Det er travelt, men det går bra.

Håvard er samboer med Marit. Håvard og Marit er lærere.

Bjørnar og Håvard skal gå på kafé i helga.

Muntlige oppgaver

•Hva pleier Bjørnar å gjøre før jobb?

•Hvem er Marit?

•Hvor jobber hun?

•Hva skal Bjørnar og Håvard gjøre i helga?

Grammatikk

Nyttige uttrykk

Lenge siden sist!

Det er travelt.

Så hyggelig å høre.

Jeg må skynde meg.

Vi snakkes.

Jeg gleder meg.

Uttale Du skriver:Du uttaler: skynde∫yn-ne

•Pleier du å gå på kafé?

•Har du mye å gjøre?

Vurderingseksemplar

•Hva pleier du å gjøre om morgenen?

Jeg pleier å stå opp tidlig. Jeg liker å ha god tid om morgenen.

Pleier + infinitiv med å

Når pleier du å stå opp? Jeg pleier å stå opp klokka sju.

Når pleier du å spise frokost? Jeg pleier å spise frokost klokka halv åtte.

Når pleier du å gå på norskkurs? Jeg pleier å gå på norskkurs klokka åtte.

Når pleier du å spise middag? Jeg pleier åspise middag klokka fem.

Uttale

Ordforklaringer

en servitør=en kelner

nydelig=veldig god eller veldig pen ei fiskesuppe=ei suppe med fisk sulten=vil spise

Vurderingseksemplar

Ja, gjerne! På kaféen i Storgata?

4.4 På kafé

Håvard og Bjørnar er på kafeen og venter på et ledig bord. Determye folk. Servitøren kommer, og det er Sompit fra klassentil Håvard.

Håvard:Hei, Sompit! Har du et ledig bord til oss?

Sompit:Det er mye folk i dag, men nå har vi et ledig bord.

å ha lyst på=å ville ha tørst=vil drikke av og til=noen ganger

aktiv=gjør mye, ikke passiv

slitsomt=travelt, mye jobb

Du skriver:Du uttaler: tørsttø∫t vannetvan-ne

Håvard og Bjørnar leser menyen.

Sompit: Vil dere bestille? Vi har ei nydelig fiskesuppe.

Bjørnar: Det vil jeg gjerne ha. Jeg er veldig sulten.

Håvard: Jeg er ikke så glad i fisk. Jeg har lyst på tomatsuppe.

Bjørnar:Kan vi få ei fiskesuppe, ei tomatsuppe og to glass vann, takk? Jeg er så tørst.

Sompit:Jeg kan hente ei mugge med vann.

Pleier + å Fokus

Skal vi møtes klokka 12 i dag? Ja

Bjørnar og Håvard venter på maten.

Håvard:Hva pleier du å gjøre i helgene uten barna?

Bjørnar:Av og til spiser jeg frokost på kafé og leser nyheter. Jeg pleier å trene, og jeg sykler ofte.

Noen ganger går jeg på fjelltur. Jeg pleier også

å jogge i skogen.

Håvard:Så aktiv du er! Jeg pleier bare å se på tv i helgene. Det er slitsomt å være lærer. Jeg liker

å slappe av.

Bjørnar: Ja, det ser jeg på magen.

Håvard og Bjørnar ler. Sompit kommer med maten ogvannet. Sammendrag

Bjørnar og Håvard er på kafé. De bestiller suppe og mye vann, for Bjørnar er veldig tørst. De venter på maten og snakker sammen. Bjørnar pleier å være aktiv i helgene.

Håvard pleier bare å slappe av. De har det hyggelig og ler mye. Servitøren kommer med maten og vannet.

Muntlige oppgaver

•Hvem er servitør?

•Hva vil Håvard og Bjørnar spise?

•Hva pleier Bjørnar å gjøre i helga?

•Hva pleier Håvard å gjøre i helga?

•Hva liker du å spise?

•Hva liker du å drikke?

•Hva pleier du å gjøre i helga?

Vurderingseksemplar

Hva liker du å gjøre?Jeg liker å ...

Vurderingseksemplar

Det er infinitiv med «å» etter «liker», men uten «å» etter «skal». Jeg liker å lese. Jeg

Sofie liker å spise is.

Eivind liker å spille fotball.

Hawa liker å høre på musikk.

Synne liker å gå på konsert. Sompit liker å lære norsk.

Markus liker å se på barne-tv.

Marek liker å snakke med Ewa på Skype.

Bjørnar liker å være sammen med barna.

Håvard liker å jobbe som lærer.

skal lese.

4.5 Jeg er servitør Yrke

Jeg er servitør og jobber på en restaurant. Vi har mange gjester. Gjestene får menyen og bestiller mat og drikke. Jeg leverer bestillingen til kjøkkenet, og en kokk lager maten. Jeg henter maten på kjøkkenet og serverer den. Jeg liker å servere god mat til gjestene. De spiser og koser seg. Til slutt rydder jeg bordet.

På kafé

Person 1: Jeg vil ha en kopp kaffe. Hva vil du ha?

Person 2: Jeg tar en kopp te. Jeg liker ikke kaffe.

Person 1: Hva har du lyst på?

Person 2: Jeg har lyst på sushi.

Person 1: Jeg liker ikke sushi. Jeg tar en hamburger.

Servitør: Hva vil dere bestille?

Person 1: Jeg vil gjerne ha en vaffel og et glass cola.

Person 2: Jeg har lyst på sjokoladekake og en kopp

kaffe uten melk.

Vurderingseksemplar

Ordforklaring en gjest=en kunde en kokk=en person som lager mat (et yrke)

Uttale

Du skriver:Du uttaler: gjesterjes-ter kjøkkençøk-ken restaurantres-tu-rang

Oppgaver

Muntlige oppgaver

• Hvor jobber en servitør?

• Hva gjør en servitør på jobb?

1 Snakk med noen.

Fortell om denne personen til klassen etterpå.

Når pleier du å stå opp om morgenen?

Når begynner du på jobb?

Når slutter du på jobb?

Når legger du deg om kvelden?

Hva pleier du å gjøre i helgene?

Hva liker du å spise?

2 Se på bildene på side 49. Fortell om bildene.

æ-lyden lang ækort æ herherr bærvert er læ-rer

æi-lyden

ei jeg

hei reg-ner

nei seg

sei

æu-lyden au au-gust pau-se sau

Refleksive verb

Etter mange norske verb må vi bruke refleksivt pronomen: koser seg – skynder seg – gleder seg

Jeg skynder meg om morgenen. Hun skynder seg om morgenen.

Skynder du deg om morgenen? Nei, jeg skynder meg ikke om morgenen. Skynder dere dere om morgenen? Ja, vi skynder oss om morgenen. Skynder de seg om morgenen? Nei, de skynder seg ikke om morgenen.

Vurderingseksemplar

Etter noen norske verb bruker vi refleksivt pronomen når subjekt og objekt er samme person: vasker seg – legger seg – barberer seg – kler på seg – kler av seg – sminker seg

Grammatikk

Han vasker seg. Bjørnar vasker seg.

Han vasker ham. Bjørnar vasker Marcus.

Han kler på seg. Bjørnar kler på seg.

Han kler på henne. Bjørnar kler på Sofie.

bær sau

Verb: Infinitiv med å

Vi bruker infinitiv med å etter disse verbene:

liker, pleier, elsker, ønsker, begynner, slutter, prøver

Jeg liker å lese.

Jeg pleier å trene.

Jeg elsker å gå på kafé.

Jeg ønsker å lære norsk.

Jeg begynner å jobbe.

Jeg slutter å røyke.

Jeg prøver å gjøre lekser hver dag.

uten å

Vi bruker infinitiv uten å etter modalverb: skal, må, vil, kan, bør

Jeg skal jobbe.

Jeg må gjøre lekser.

Jeg vil lære norsk.

Jeg kan gå på kafé.

Jeg bør trene.

Personlig pronomen

subjektsform objektsform refleksiv form

Substantiv

Bindeord

konjunksjonen og

Etter han, hun og de bruker vi seg i refleksiv form. De andre er lik objektsform.

Jeg går på norskkurs om formiddagen. Jeg jobber om kvelden.

Jeg går på norskkurs om formiddagen, og jeg jobber om kvelden.

Vi binder setninger sammen med «og».

konjunksjonen men

Jeg jobber ikke nå. Jeg ønsker å finne en jobb.

Vurderingseksemplar

Jeg jobber ikke nå, men jeg ønsker å finne en jobb. Setninger med kontraster binder vi sammen med «men».

Substantiv av hankjønn som slutter på -er i entall, er spesielle i flertall.

entall flertall

ubestemt formbestemt form ubestemt formbestemt form en samboer en lærer en sykepleier en mekaniker

samboeren læreren sykepleieren mekanikeren

samboere lærere sykepleiere mekanikere

samboerne lærerne sykepleierne mekanikerne

4.1

Hva er klokka? stå opp kvart over kle på seg seg halv en frokost begynne en lunsj en middag en nyhet se på nyheter kvart på en kveldsmat legge seg

Fra rammer i marg: om morgenen om formiddagen om ettermiddagen om kvelden om natta

4.2

Sofie Markus

hos annenhver ei/en uke

dusje så vekke vaske seg

4.3 møtes

Skal vi møtes?

Lenge siden sist! Takk, det går bra. Og med deg?

ha mye å gjøre Ja, det er jeg. travelt

4.4

4.5

en restaurant en gjest et kjøkken en kokk

etterpå ei/en matpakke

lage matpakke

god tid

levere etter jobb

barne-tv

kose seg vaske klær

klær slappe av se på tv pusse tennene trøtt tidlig til slutt

før jobb pleier en barneskole

Så hyggelig å høre. skynde seg ha dårlig tid ta en kaffe ei/en helg til helga i helga

vente ledig folk en servitør en meny bestille nydelig ei/en fiskesuppe være glad i ha lyst på ei/en tomatsuppe ei/en mugge

Storgata

Jeg gleder meg! glede seg

uten av og til trene sykle ofte en fjelltur gå på fjelltur jogge en skog i skogen aktiv slitsomt en mage le

Vurderingseksemplar

servere god mat en kopp kaffe en kopp te sushi en hamburger en vaffel en cola ei/en sjokoladekake

Kapittel 5

Hvordan er været?

Før du leser

Hva ser du på bildene?

Hva gjør personene?

Hvordan er været?

Hvordan er været?

Sola skinner.

Det snør.

Det regner.

Det blåser. Det er mye vind i dag.

Det er lettskyet.

Det er overskyet. Det er grått.

Det lyner og tordner.

Det er fint vær i dag.

Det er dårlig vær i dag.

Grammatikk

Du skriver:Du uttaler: skinner∫in-ner overskyet åve-∫yet

årstid å∫-ti

vindvinn

kaldtkalt regner ræi-ner

De fire årstidene

Det er 8 kuldegrader.Det er 20 varmegrader. Det er minus 8 grader.Det er pluss 20 grader. Det er kaldt.Det er varmt.

Muntlige oppgaver

• Hvordan er været i dag?

Hvor mange grader er det? Uttale

Vurderingseksemplar

• Hvor mange grader er det?

• Se på tegningen av de fire årstidene på neste side. Hva ser du?

Det er vår. om våren mars, april, mai

Det er sommer. om sommeren juni, juli, august

Det er høst. om høsten september, oktober, november

Det er vinter. om vinteren desember, januar, februar

– Hvordan er været?

Vurderingseksemplar

Det-setninger Fokus

5.1 Liker du været i Norge?

Nordmenn snakker mye om været og ser ofte på yr.no.

Vi spør fem på gata: Liker du været og årstidene i Norge?

Casper 10 år

Enrico 45 år

Jeg elsker snø. Om vinteren kan jeg leke ute i snøen. Jeg pleier å gå på ski og lage snømann. Det er fint om vinteren.

Vurderingseksemplar

Det er alltid kaldt i Norge! Om vinteren er det glatt på veien, og det er vanskelig å gå. Det er kaldt fra september til mai.

Om vinteren reiser jeg til Spania. Jeg bor i Spania fra oktober til mars. Om sommeren reiser jeg hjem til Norge og er sammen med barn og barnebarn. Det pleier å være fint vær i Norge om sommeren.

Jeg liker været i Norge om sommeren. Det er ikke så varmt, og det er frisk luft. I hjemlandet er det veldig varmt. Folk i Norge koser seg om sommeren.

Kapittel 5–Hvordan er været?

Gro 65 år

Daniela 40 år

Jeg liker alle årstidene i Norge, for det er fint med forandring. Jeg elsker å trene ute. Om våren, sommeren og høsten pleier jeg å løpe og sykle, og om vinteren pleier jeg å gå på ski. Nordmenn er født med ski på beina.

Ordforklaringer

å elske=å like godt, å være glad i glatt=is på veien utlandet=alle land, men ikke Norge innvandrer=ikke født i Norge en vei=ei gate

Muntlige oppgaver

•Hvilken årstid liker Gro?

•Hvor bor Gro i januar?

•Hvorfor liker Casper vinteren?

•Hvorfor liker ikke Enrico vinteren?

•Hva pleier Petter å gjøre om vinteren?

•Hvorfor liker Daniela været i Norge om sommeren?

•Hvilken årstid liker du?

•Hvorfor snakker nordmenn så mye om været?

•Hva pleier du å gjøre i hjemlandet om sommeren?

Fakta

Nordmenn i utlandet

Vurderingseksemplar

Det bor over 35 000 nordmenn i Sverige.

Det bor ca. 33 000 nordmenn i USA.

Det bor over 25 000 nordmenn i Spania. Om vinteren bor det ca. 60 000 nordmenn i Spania.

Kilde: abcnyheter.no og wikipedia.no

Ordforklaringer

nydelig=veldig fint ferie=har fri mange dager fri=er ikke på jobb i dag

å møte=å treffe, å hilse på

å bade=å være i vann, å svømme

Vurderingseksemplar

å sole seg=å bli brun av sola typisk=normal, vanlig fantastisk=kjempebra

hyggelig=koselig

å ha lyst til å =å ville gjerne

5.2 På stranda

Det er lørdag 5. juli. Været er nydelig, og det er 25 grader. Mange mennesker koser seg på stranda. Bjørnar har fri fra jobben og er på stranda. Han skal møte Håvard og Marit, og Marit har med ei venninne.

Bjørnar: Hallo! Så hyggelig å se dere. Det er deilig og varmt i dag.

Håvard: Hei! Ja, nå er det fantastisk vær. Marit og jeg har ferie nå.

Marit: Vi har ferie til 10. august. Jeg vil ha fint vær hele sommeren.

Bjørnar: Jeg skal bare ha ferie i tre uker, fra 13. juli til 4. august.

Håvard: Du må hilse på venninna til Marit. Hun heter Ingrid.

Bjørnar: Hei, Ingrid! Hyggelig å hilse på deg. Er du også lærer?

Ingrid: Hei! Nei, jeg er frisør.

Bjørnar: Har du også ferie?

Ingrid: Nei, jeg har ikke ferie, men jeg har fri i dag. Jeg har lyst til å være på stranda hele dagen.

– Hvordan er været?

Har lyst til å Fokus

Bjørnar:Vi må kose oss på stranda i dag, for det blir regn i morgen.

Ingrid:Typisk norsk sommer! En dag skinner sola, og neste dag regner det.

Bjørnar:Ja, det er sant.

Ingrid:Nå har jeg lyst til å bade. Jeg er varm. Vil dere også bade?

Håvard:Nei, jeg vil slappe av.

Marit:Jeg har lyst til å sole meg.

Bjørnar:Jeg vil gjerne bade, Ingrid. Kommer du?

Sammendrag

Det er 5. juli og sommer i Norge. Håvard og Marit har ferie. De drar til stranda sammen med venninna til Marit. Hun heter Ingrid og jobber som frisør. De skal møte Bjørnar. Det er fantastisk sommervær i dag, og de koser seg på stranda.

Bjørnar møter Ingrid for første gang. Bjørnar og Ingrid har ikke ferie nå, men de har fri i dag. Ingrid har lyst til å bade, for hun er varm. Håvard og Marit vil ikke være med, men Bjørnar vil gjerne bade med Ingrid.

Muntlige oppgaver

•Hvordan er været?

•Hvem er Ingrid?

•Hvem bader?

•Hva jobber Ingrid som?

Grammatikk

Uttale

Du skriver:Du uttaler: strandastran-na Ingriding-ri venninnaven-nin-na

•Når har du ferie?

•Hva liker du å gjøre om sommeren?

Vurderingseksemplar

•Kan du svømme?

•Hva gjør de på stranda?

Verbuttrykk

har lyst til betyr vil gjerne, ønsker

har lyst til + å + infinitivJeg har lyst til å bade

vil gjerne + infinitiv (uten å)Jeg vil gjerne bade

ønsker + å + infinitivJeg ønsker å bade.

er været?

Jeg elsker å svømme.

Vurderingseksemplar

5.3 Jeg savner sommeren

rødt

gult

oransje

grått

Leyla er assistent i en barnehage. Det er høst, og barna er ute på tur i skogen. Det er fine farger om høsten. Det er rødt, gult og oransje, men i dag er det grått ute. Det blåser, og det regner litt. Det er kaldt, og Leyla fryser, men barna smiler og ler. De liker å være ute. De plukker blåbær, og de griller pølser og drikker kakao.

Uttale Du skriver:Du uttaler: rødtrøtt oransjeoran∫ barnehagen bar-ne-ha-gen

Leyla elsker å jobbe i barnehagen. Hun er glad i å være ute, men hun liker ikke å gå ut i dårlig vær. Hun har lyst til å gå inn nå, for det er varmt inne. Hun savner sommeren.

Stedsadverb, verbuttrykk med å Fokus

Leyla:Har du mange bær i koppen, Markus?

Markus:Nei, men jeg elsker å spise blåbær.

Ordforklaringer

å fryse=å være kald

å plukke=å finne bær, sopp eller frukt et bær=en frukt fra planter

å grille=å steke

kakao=varm sjokoladedrikk

Muntlige oppgaver

•Hvordan er været?

•Hva gjør barna i skogen?

•Hva liker Leyla?

•Hvorfor vil Leyla gå inn?

•Er du glad i å være ute?

•Hva liker du å gjøre ute?

•Hvordan er været i hjemlandet om høsten?

Verbuttrykk

Grammatikk

Grammatikk

er glad i betyr liker/elsker er glad i + å + infinitivHun er glad i å være ute.

Jeg er glad i å bade liker + å + infinitiv Hun liker å være ute.

Jeg liker å bade elsker + å + infinitiv Hun elsker å være ute.

Jeg elsker å bade.

Stedsadverb

Vurderingseksemplar

Han går ut.Han er ute.

Han går inn.Han er inne

Uttale

lang ækort æ

bærvært

vær

lær-er

klær

å væ-re

å læ-re

er været?

Jeg går ut.

Jeg er ute.

Jeg går inn. Jeg er inne.

Gratulerer med dagen!

Ordforklaringer

en bursdag=en fødselsdag

5.4 Hvilken dato er det?

Håvard: Hvilken dato er det i dag?

Hawa: I dag er det 27. april.

Håvard: Ja, og det er vår nå. Når har du bursdag, Hawa?

Hawa: Jeg har bursdag om høsten. Jeg er født 18. september.

Når er du født, Biniam?

Vurderingseksemplar

Biniam: Jeg er født 6. januar, og du Håvard, hvilken dato er du født?

Håvard: Jeg er født 27. april.

Biniam: 27. april? Har du bursdag i dag?

Håvard: Ja, jeg blir 30 år i dag.

Biniam: Gratulerer med dagen, Håvard!

Vi skriverVi uttaler bursdagbu∫-da

fødtføtt

tjuesjuendeçu-e-∫u-e-ne

fødselsdatoføt-sels-da-to

Ordenstall Fokus

Nyttige uttrykk

I dag er det 27.4., og det er vår. Vi snakker om fødselsdatoer. Jeg er født 18.9., og Biniam er født 6.1. Han har bursdag om vinteren.

Håvard har bursdag i dag! Vi spiser kake og drikker kaffe i klassen.

Hilsen Hawa

Kommentarer

• Håvard er en fantastisk lærer! Klem fra Sompit

• Tusen takk! Dere er en veldig hyggelig klasse. Hilsen Håvard

• Jeg har lyst til å spise mer kake Hilsen Biniam

Muntlige oppgaver

• Hvorfor spiser de kake på skolen?

• Når er Hawa født?

• Når er Biniam født?

• Hvor gammel er Håvard?

• Hvilken dato har Håvard bursdag?

• Hvilken dato er det i dag?

• Når er du født?

• Hvor gammel er du?

Grammatikk

Datoer leser du slik

10.3. = tiende mars = tiende i tredje

2.11. = andre november = andre i ellevte

31.5. = trettiførste mai = trettiførste i femte

Ordenstall

(Vi bruker ordenstall om datoer.)

Vurderingseksemplar

1. første11. ellevte21. tjueførste31. trettiførste

2. andre12. tolvte22. tjueandre

3. tredje13. trettende23. tjuetredje

4. fjerde14. fjortende24. tjuefjerde

5. femte15. femtende25. tjuefemte

6. sjette16. sekstende26. tjuesjette

7. sjuende17. syttende27. tjuesjuende

8. åttende18. attende28. tjueåttende

9. niende19. nittende29. tjueniende

10. tiende20. tjuende30. trettiende

5.5 Jeg er barnehageassistent Yrke

Muntlige oppgaver

•Hvor jobber Leyla?

•Hva jobber hun som?

•Hva gjør hun i barnehagen?

•Har du barn i barnehagen eller på skolen?

•Hvorfor er barn i barnehagen?

Vurderingseksemplar

Jeg er barnehageassistent, og jeg jobber i en stor barnehage med mange barn. Barna er i barnehagen, for foreldrene er på jobb. Jeg har mange kollegaer, både barnehagelærere og andre assistenter. Vi har mange oppgaver hver dag.

Barna lærer mye hver dag, og vi synger, leker, tegner og gjør aktiviteter sammen med dem. Vi må også kle på dem, skifte bleier og hjelpe dem med praktiske ting. Deter morsomt å jobbe med barn, og jeg trives godt.

Vinter i barnehagen

Leyla:Det er kaldt og mye snø ute.

Kan vi være inne?

Kollega:Nei, men vi må ta på mye klær.

Leyla:Jeg skjønner. Det kan vi gjøre.

Kapittel 5–Hvordan er været?

Pappa henter Markus

Leyla:Hei, er du pappaen til Markus?

Bjørnar:Ja, jeg heter Bjørnar.

Leyla:Jeg heter Leyla og er ny assistent her i barnehagen.

Bjørnar:Hyggelig å hilse på deg.

Leyla:Takk i like måte. Skal du hente Markus?

Bjørnar:Ja. Han skal til tannlegen.

Leyla:Takk for i dag, Markus.

Oppgaver

Vurderingseksemplar

1Snakk med noen. Fortell om denne personen til klassen etterpå.

Når er du født?

Hvilken årstid liker du?

Hva er du glad i å gjøre ute?

Går du på ski?

2Se på bildene på side 63. Fortell om bildene.

Personalmøte i barnehagen

Kollega:Nå er planen for neste måned klar.

Leyla:Hva er tema denne gangen?

Kollega:Temaet er høst, og barna skal lære om norsk natur om høsten.

Leyla:Skal vi være ute hver dag?

Kollega:I barnehagen er vi ute hver dag hele året.

Leyla:Jeg må kjøpe varme klær.

Kollega:Ja, nordmenn pleier å si: Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær.

Sol

God dag, god dag.

Dette her er Meteorologisk institutt.

Vi kan melde om at regnet nå tar slutt, og vi får sol, sol, sol.

God dag, god dag.

Kysten Lindesnes til Hammerfest i nord, hele Norge, uansett hvor hen du bor nå blir det sol!

Et kjempehøytrykk er på vei med sommervær til deg og meg.

For dem som tviler, vil vi gjerne med et smil få gjenta langtidsvarslet en gang til.

Vurderingseksemplar

Det regner

Det regner på gresset.

Det regner på vei’. Det regner på taket, men ikke på meg.

Asbjørn Asa Krogtoft Asa

Uttale

∫-lyden

skj sjsk + isk + y rs sl

skjenne /∫en-ne/ sjø /∫ø/ ski /∫i/ skynde /∫yn-ne/mars /ma∫/Oslo /o∫-lo/ forskjellig /få-∫el-li/ sju /∫u/ skinner /∫in-ner/ overskyet /åve-∫yet/ årstid / å∫-ti/ slange /∫lan-ge/

ç-lyden

k + i k + y kj tj kino /çi-no/ kysten /çys-ten/ kjøpe /çø-pe/ tjue /çu-e/

Verbuttrykk

Eksempler

har lyst til Jeg har lyst til å lære norsk. er glad i + å + infinitiv Jeg er glad i å være hjemme. er vanskelig Det er glatt, og det er vanskelig å gå.

Stedsadverb

Eksempler inn Jeg går inn. inne Jeg er inne. ut Jeg går ut. ute Jeg er ute.

Vurderingseksemplar

Substantiv entall

flertall

ubestemtbestemtubestemtbestemt en vennvennen venner vennene en fargefargen farger fargene

ei kakekaka kaker kakene

ei venninnevenninna venninner venninnene et bærbæret bær bærene

skjære ç kjære

Grammatikk

Jeg går ut.

Jeg er ute. Jeg går inn. Jeg er inne.

ei/en sol skinne

Sola skinner. snø regne

blåse en vind overskyet grått lyne

tordne en grad Hvor mange grader er det?

kuldegrader varmegrader minus pluss varmt

ei/en årstid en vinter om vinteren en vår om våren en sommer om sommeren en høst om høsten en måned

5.1 en nordmann nordmenn yr.no ei/en gate på gata reise Spania et barnebarn

fint vær elske leke ute i snøen gå på ski en snømann lage snømann glatt vanskelig en forandring løpe

Faktatekst: i utlandet over ca. = cirka i USA

5.2 på stranda ei/en strand ei/en venninne fantastisk hele sommeren hilse på Ingrid en frisør en ferie fri ha lyst til hele dagen blir Det blir regn. typisk neste sant Det er sant. bade varm sole seg et sommervær for første gang

5.3 en assistent en tur en farge rødt gult oransje grått fryse smile plukke et blåbær grille ei/en pølse en kakao ute ut inn inne dårlig vær være glad i Jeg er glad i å bade.

Vurderingseksemplar

5.4 en dato Hvilken dato er det? en bursdag født Når er du født?

Gratulerer med dagen! en fødselsdato et ordenstall en kalender

5.5 en barnehageassistent stor en barnehagelærer ei/en oppgave tegne en aktivitet skifte ei/en bleie praktisk trives Jeg trives godt. morsomt Det er morsomt.

Dialoger: ny en tannlege en plan klar et tema en natur hele året finnes ta på klær skjønne

Kapittel 5–Hvordan er været?

Hva gjorde du i går? Kapittel 6

Før du leser

Hva ser du på bildene?

Hva gjør personene?

Hva gjorde de i helga?

Vurderingseksemplar

Preteritum Fokus

Nyttige uttrykk

Er det noe i veien?

å passe på noen Liker du å jobbe som ...?

Vurderingseksemplar

6.1 Hva gjorde du i går?

Viola er på besøk hos venninna Synne, og de sitter på rommet til Synne og hører på musikk. Synne snakker hele tida, men Viola sier ikke mye.

Synne: Du er stille i dag. Er det noe i veien?

Viola: Noe i veien? Hva betyr det?

Ordforklaringer

stille=rolig, sier ikke mye

dårlig=ikke bra

trøtt=vil sove

travel=har mye å gjøre

matpakke=niste

å pugge=å lære utenat

å rote=motsatt av å rydde

Synne: Har du en dårlig dag?

Viola: Ja, jeg er kjempetrøtt. Det var en travel dag i går.

Synne: Hvorfor det?

Viola: Jeg hadde kjempemye å gjøre. Foreldrene var lenge på jobb, og jeg passet på de to guttene på to og fire år.

Synne: Jeg skjønner. Liker du å jobbe som au pair?

Viola: Ja, vanligvis liker jeg det veldig godt, men i går var det en veldig travel dag.

Synne: Hva gjorde du i går?

– Hva gjorde du i går?

Viola: Først laget jeg frokost og smurte matpakker til guttene. Så spiste vi, og jeg leverte guttene i barnehagen. Så var jeg på norskkurs i fem timer. Etter skolen dro jeg sammen med ei jente i klassen til biblioteket og gjorde lekser. Vi leste og pugget verb. Etterpå hentet jeg guttene i barnehagen klokka fire, og jeg laget middag til oss.

Synne: Slappet du av om kvelden, da?

Viola: Nei. Guttene lekte og rotet, og jeg ryddet og vasket gulvet. Til slutt sovnet jeg på sofaen, for jeg var så trøtt.

Synne: Huff, det var en slitsom dag! Du trenger å slappe av i kveld.

Sammendrag

Viola hadde en travel dag i går og jobbet mye. Om morgenen laget hun frokost og leverte guttene i barnehagen. Etterpå var hun på norskkurs og på biblioteket. Så hentet hun guttene i barnehagen og laget middag. Viola ryddet huset, for guttene rotet mye. Til slutt sovnet hun på sofaen.

Muntlige oppgaver

• Hvorfor er Viola stille i dag?

• Hvor lenge var Viola på norskkurs?

• Hva gjorde hun i går?

• Hva gjorde guttene om kvelden?

• Hva gjorde du i går?

Fakta

På biblioteket

Det er mange bibliotek i Norge. På biblioteket kan du låne bøker på mange forskjellige språk, lese aviser og bruke datamaskiner. På biblioteket kan de hjelpe deg med å finne bøker. Noen bibliotek har leksehjelp, språkkafé og andre tilbud til innvandrere. I noen byer har biblioteket også temadager med aktiviteter for barn.

Uttale

Vurderingseksemplar

Grammatikk

Du skriver:Du uttaler: kjempemyeçem-pe-my-e dårlig dår-li gjorde jo-re

Preteritum

Vi bruker verb i preteritum om fortid. var hadde passet gjorde laget smurte spiste

leverte dro

leste pugget hentet lekte rotet ryddet vasket sovnet slappet av

Hva heter verbene i infinitiv?

Grammatikk

6.2 Hva gjorde du i helga?

Nyttige

uttrykk å besøke noen

Det er mandag, og Bjørnar er på jobben. Han snakker med en kollega. Kollegaen heter Øystein.

Øystein: God morgen, Bjørnar. Hvordan var helga?

Bjørnar: Den var fin. Barna var hos meg, og vi hadde det veldig hyggelig.

Øystein: Hva gjorde dere?

så besøkte tok kjørte fikk inviterte døde Hva heter verbene i infinitiv?

Bjørnar: På fredag laget vi taco. Vi så en tegnefilm på tv og spiste potetgull. På lørdag var vi i svømmehallen. Etterpå spiste vi grøt. Om ettermiddagen besøkte vi noen venner. Du da, Øystein? Hadde du ei fin helg?

Øystein: Ja, veldig. Jeg var sammen med venner på lørdag. Vi var på en pub og tok noen øl. Hva gjorde dere på søndag?

Bjørnar: På søndag kjørte vi slalåm. Barna fikk slalåmski for et år siden, og de elsker å kjøre slalåm. Etterpå var vi på kino.

– Hva gjorde du i går?

Preteritum, for ... siden Fokus

Vurderingseksemplar

Bjørnar:Vi tok det med ro på søndag kveld. Mamma inviterte oss på middag. Hun liker å være sammen med barnebarna, og de er veldig glad ihenne.

Øystein:Bor hun alene?

Bjørnar:Ja. Pappa døde for mange år siden.

Øystein:Da er hun sikkert glad for å få besøk av dere.

Bjørnar:Ja, vi besøker henne hver uke, og hun inviterer oss ofte på middag.

Sammendrag

Bjørnar hadde barna i helga, og de gjorde mange ting. De spiste taco og så en tegnefilm på fredag. På lørdag var de i svømmehallen, og etterpå spiste de grøt. Om ettermiddagen besøkte de noen venner. På søndag kjørte de slalåm, dro på kino og besøkte farmor.

Muntlige oppgaver

•Hva gjorde Bjørnar og barna på lørdag?

•Hva gjorde Øystein på lørdag?

•Når fikk barna slalåmski?

•Hva gjorde Øystein på søndag?

Vurderingseksemplar

•Hvor spiste Bjørnar og barna middag på søndag?

•Hvem pleier å invitere Bjørnar og barna på middag?

•Hva gjorde du i helga?

•Hva pleide du å gjøre i helga i hjemlandet?

•Hva liker du å gjøre?

•Hvem pleier du å invitere på middag?

Uttale

Du skriver:Du uttaler: taco ta-ko tegnefilm tæi-ne-film pubpøb slalåm ∫la-låm

Tidsuttrykk

Grammatikk

for ei uke sidenfor fem uker siden for en måned sidenfor tre måneder siden for et år sidenfor mange år siden

Hun kom til Norge for et år siden Han begynte på norskkurs for en måned siden

Bussen gikk for fem minutter siden. Vi var på kino for ei uke siden

Vi spiste taco på fredag.

Preteritum Fokus

6.3 Hva gjorde du i fritida i hjemlandet?

Viola: I fritida var jeg ofte ute og danset med venner, eller vi gikk på konsert. Jeg spilte også volleyball, og noen ganger gikk jeg på shopping med venninner.

Marek: I Polen trente jeg på treningssenter tre ganger i uka sammen med venner. Vi pleide også å gå på fotballkamp. Nå ser jeg bare fotball på tv, og jeg trener alltid alene.

Sompit: Jeg inviterte ofte venner hjem til meg. Jeg bodde i en stor by, og vi pleide å gå på diskotek i helgene.

Hawa: Jeg laget ofte mat i hjemlandet. Mamma lærte meg mye. Jeg likte å lage mat sammen med henne. Jeg var mye sammen med venninner, og vi skravlet og sang. Av og til var vi på fester og danset.

Yousef: Jeg hadde ikke mye fritid i hjemlandet. Jeg jobbet nesten hele tida, men av og til spilte jeg kort med venner. I helgene pleide vi å dra på piknik med barna.

Biniam Jeg spilte ofte fotball med venner i hjemlandet. Vi pleide også å gå på kino. Noen ganger dro vi til sjøen og koste oss på stranda.

Vurderingseksemplar

Muntlige oppgaver

• Hvem pleide å danse sammen med venner?

• Hvem pleide å gå på kino?

• Hva likte Hawa å gjøre sammen med mora?

• Hva gjorde de i fritida i hjemlandet?

• Hva gjorde du i fritida i hjemlandet?

• Hva gjør du i fritida nå?

Preteritum

danset gikk

spilte

trente

pleide

inviterte

lærte

likte

skravlet sang

koste seg

– Hva gjorde du i går?

Ordforklaringer

shopping=en handletur å skravle=å snakke mye piknik=spise mat ute

Viola

Sompit

Yousef

Marek

Hawa

Biniam

Vurderingseksemplar

De danset sammen.

De trente på treningssenter.

Familien var på piknik.

De spilte sjakk.

De spilte dataspill.

Jentene strikket.

Hun jobbet i hagen.

Jenta var på fisketur.

De spilte kort.

Preteritum, for ... siden Fokus

Ordforklaringer

å få skyss=å sitte på med, å kjøre sammen med en språkpraksis =en jobb uten lønn, du jobber for å lære språket

Vurderingseksemplar

6.4 Når kom du til Norge?

Hawa er i butikken og handler. Hun har dårlig tid, for bussen går snart, og hun må betale. Det er kø i butikken, og Hawa rekker ikke bussen.

Etterpå står Hawa på bussholdeplassen og ser etter bussen. En bil stopper, og ei dame snakker til Hawa.

Marit: Hei, du går i klassen til Håvard, ikke sant? Jeg heter Marit og er samboeren til Håvard.

Hawa: Jeg heter Hawa. Hyggelig å hilse på deg. Jeg kom for sent og mistet bussen. Nå må jeg vente i en time.

Marit: Jeg kjører hjem nå. Vil du sitte på med meg?

Hawa: Ja, takk. Det vil jeg gjerne.

Hawa og Marit sitter i bilen og snakker sammen.

– Hva gjorde du i går?

Marit: Når kom du til Norge?

Hawa: Jeg kom til Norge for et år siden. Først bodde jeg på mottak i et halvt år. For fem måneder siden flyttet jeg til Eide, og for tre måneder siden begynte jeg på norskkurs.

Marit: Du er god i norsk.

Hawa: Tusen takk. Jeg liker å lære norsk. Håvard er en flink lærer. For noen uker siden begynte jeg i språkpraksis på hotellet i sentrum. Jeg har lyst til å jobbe på hotell.

Marit: Jeg håper du får jobb. Hva gjorde du i hjemlandet?

Hawa: Jeg jobbet ikke i Somalia. Jeg studerte økonomi, og i helgene hjalp jeg mamma og pappa. I fritida likte jeg å være sammen med venner. Noen ganger laget jeg mat sammen med mamma. Det likte jeg godt.

Marit: Så hyggelig. Jeg liker også å lage mat. Nå er vi framme. Ha en fortsatt fin dag!

Hawa: Takk i like måte! Vi ses! Takk for skyssen!

Sammendrag

Hawa handlet etter skolen, men hun hadde dårlig tid og mistet bussen hjem. Hawa får skyss med Marit, samboeren til Håvard.

Hawa og Marit snakket sammen, og Hawa fortalte om norskkurset og språkpraksisen på hotellet.

Muntlige oppgaver

• Hvem får Hawa sitte på med?

• Når flyttet Hawa til Eide?

• Hvor har Hawa lyst til å jobbe?

• Hva gjorde Hawa i hjemlandet?

• Hva gjorde du for fire måneder siden?

• Hva jobbet du med i hjemlandet?

Vurderingseksemplar

• Hva gjorde du i hjemlandet?

Preteritum

kom mistet bodde flyttet begynte jobbet

studerte hjalp likte handlet

stoppet snakket

fortalte

Hva heter verbene i infinitiv?

Du skriver:Du uttaler: bussholdeplassenbuss-hål-le-plas-sen

skyss∫yss

språkpraksis språk-prak-sis

økonomi ø-ko-no-mi

Preposisjoner – Tid: for ... siden, i, om

Bussen gikk for to minutter siden. (fortid)

Hawa må vente i en time. (periode / hvor lenge?)

Neste buss kommer om en time. (framtid)

Uttale

6.5 Jeg er hotellmedarbeider Yrke

Jeg drømmer om å få jobb på et hotell. Nå har jeg språkpraksis som hotellmedarbeider og lærer litt om forskjellige yrker på et hotell. Jeg lærer mange nye ord og møter mange nordmenn. Jeg har hyggelige kollegaer. De hjelper meg med språket. Noen dager jobber jeg i resepsjonen, og andre dager vasker jeg hotellrom.

Hawa:Hva heter det på norsk?

Kollega:Det er ei dyne.

Muntlige oppgaver

•Hvorfor er Hawa på hotellet?

•Hva gjør hun på hotellet?

•Hvem hjelper henne med språket?

•Har du språkpraksis?

• Har språ

Hawa:Hva heter det på norsk?

Kollega:Det er et håndkle.

sk?

godinorsk.blogg.no

En dag i uka har jeg språkpraksis. Jeg jobber på et hotell. Jeg støvsuger, tørker støv og vasker gulv og toaletter. På jobben har jeg en god kollega. Han hjelper meg med språket.

Vurderingseksemplar

Vi snakker norsk sammen, og det liker jeg. Det går bra på jobben. I går jobbet jeg i restauranten.

Kommentar

Hei Hawa. Fint bilde! Hilsen Sompit på norskkurs

Hei Hawa. Du er flink. <3 Du har en bra blogg. Hilsen Viola..

Hei Sompit og Viola, tusen takk <3 <3

Kapittel 6–Hva gjorde du i går?

•Hva gjør du i språkpraksis?

• Hva sp

•Hva ønsker du å jobbe som?

• Hva job

Oppgaver

1Snakk med noen. Fortell om denne personen til klassen etterpå.

Hva gjorde du i går?

Hva gjorde du i helga?

Hva jobber du som?

Hva gjør du på jobb?

Hva gjør du i fritida?

2Se på bildene på side 79. Fortell om bildene.

I noen dialekter forandrer r-lyden seg sammen med t, d, n og l og blir til retroflekser (rt, rd, rn, rl).

rt ʈ-lyden rd ɖ-lydenrn ɳ-lydenrl ɭ-lyden

Du skriver rt, men sier ʈ. Du skriver rd, men sier ɖ.Du skriver rn, men sier ɳ.Du skriver rl, men sier ɭ.

borte – bo-ʈe hvordan – vo-ɖan Bjørnar – bjøɳ dårlig – då-ɭi kjørte – çø-ʈe lørdag – lø-ɖa barn – baɳ farlig – fa-ɭi sikkert – sik-keʈ gjerne – jæ-ɳe herlig – hæ-ɭi

Tid Når ...?

fortid

nåtid framtid for fem minutter siden (10.45) nå (10.50) om fem minutter (10.55)

Bussen gikk for en time siden.Bussen går nå Bussen skal gå om en time. (09.50) (10.50) (11.50)

Hvor lenge ...? i fem minutter (10.45–10.50)

Hun gikk i fem minutter. Hun går i fem minutter.Hun skal gå i fem minutter.

Verb

Vi lager fortid av verbet på flere forskjellige måter. For mer forklaring se side 225 i minigrammatikken.

InfinitivPresensPreteritum

å snakkesnakkersnakket

å jobbejobberjobbet

å mistemistermistet

Vurderingseksemplar

å spillespillerspilte

å spisespiserspiste

å ringeringerringte

å pleiepleierpleide

å boborbodde

å ha harhadde

å være er var

å se ser så

å gå går gikk

Tidsuttrykk med presensTidsuttrykk med preteritum nåfør

i dagi går

neste ukei forrige uke

alltidda

hver dagfor ... siden

i åri fjor

Tidsadverb

6.1 et besøk være på besøk et rom

på rommet hele tida

stille Er det noe i veien?

kjempetrøtt

være, er, var travel

denne uka borte

kjøre, -te kjempetidlig jobbe, -et sent vanligvis gjøre, gjorde lage, -et smøre, smurte spise, -te levere, -te dra, dro lese, -te pugge, -et sliten et hode

hente, -et rote, -et rydde, -et vaske, -et sovne, -et en sofa Huff!

trenge, -te

Faktatekst: ei/en avis bruke, -te finne, fant ei/en leksehjelp en språkkafé et tilbud

6.3 danse, -et gå, gikk spille, -te på shopping lære, -te like, -te skravle, -et synge, sang en fest bo, -dde pleie, -de et diskotek trene, -te et treningssenter spille kort en piknik kose seg, -te

6.2 ha, hadde taco se, så en tegnefilm potetgull en svømmehall en grøt besøke, -te en pub ta, tok en øl slalåm slalåmski få, fikk for ... siden en kino på kino en fotballkamp ta det med ro invitere, -te dø, -de sikkert

Bildeside: sjakk en hage et dataspill en fisketur strikke, -et

6.4 en butikk i butikken ha dårlig tid en buss snart betale, -te en kø rekke, rakk en bussholdeplass en bil stoppe, -et si, sa komme for sent komme, kom miste, -et sitte på med, satt et mottak flytte, -et Eide begynne, -te et hotell økonomi hjelpe, hjalp framme Ha en fortsatt fin dag! Takk for skyssen!

Vurderingseksemplar

6.5 en hotellmedarbeider en resepsjon en språkpraksis et hotellrom flink fort ei/en dyne et håndkle tørke, -et tørke støv støv et toalett

Kapittel 6–Hva gjorde du i går?

God tur! Kapittel 7

Før du leser

Hva ser du på bildet?

Vurderingseksemplar

Nyttige uttrykk

å spørre om veien Hvordan kommer jeg til ...?

Takk for hjelpen!

Hvor lang tid tar det?

Hvor langt er det?

Takk skal du ha.

Bare hyggelig!

Vurderingseksemplar

7.1 Unnskyld, hvordan kommer jeg til Frognerparken?

Biniam tar toget til Oslo og går av på Oslo S. Han skal møte ei venninne i Frognerparken. Venninna heter Sara, og Biniam gleder seg til å møte henne, men hvor er Frognerparken?

Biniam tar fram mobilen og slår på GPS-en for å finne Frognerparken. Han går gjennom Oslo S og finner Karl Johans gate. Så går han Karl Johans gate opp til Slottet.

Plutselig er mobilen tom for batteri. Hva skal han gjøre nå? Biniam går litt fram og tilbake, men han finner ikke veien. Han spør ei dame om hjelp.

Biniam:Unnskyld, hvordan kommer jeg til Frognerparken?

Dame:Trikk nummer 12 går dit. Du kan gå til venstre her og ta trikken der borte på den andre siden av gata.

Karl Johans gate går til Slottet. Der bor kongen og dronninga i Norge.

Biniam:Hvor lang tid tar det til Frognerparken med trikk?

Dame:Det tar cirka 10 minutter.

Biniam:Takk for hjelpen!

Her/der, preposisjoner Fokus

Biniam tar trikken og går av ved Frognerparken. Hvordan skal han finne Sara? De skal møtes ved Monolitten, en stor statue, men hvor er den? Han må spørre en gang til.

Biniam:Unnskyld, hvor er Monolitten?

Mann:Du går til høyre og over broen der. (Mannen peker.) Så går du rett fram, og der ser du en veldig høy statue med mange mennesker. Det er Monolitten.

Biniam:Hvor langt er det å gå dit?

Mann:Det er bare 300 meter.

Biniam:Takk skal du ha.

Mann:Bare hyggelig.

Muntlige oppgaver

•Hvorfor er Biniam i Oslo?

•Hvordan kommer Biniam til Frognerparken?

•Finner Biniam og Sara hverandre, tror du?

•Fortell om en gang du reiste til en norsk by.

•Hvordan reiste du dit?

•Hva gjorde du der?

•Hva gjør du uten batteri på telefonen?

Biniam finner Monolitten og ser mange turister, men han ser ikke Sara. Hvor er hun? Biniam kan ikke ringe til henne, for mobilen er død. «Hva gjorde folk i gamle dager uten mobiltelefon?»

er død. «Hva folk i dager uten mobiltelef

tenker han. setter seg ve

tenkerhan. Han setter seg i trappa foran statuen og venter.

Fakta

Oslo

Oslo er hovedstaden i Norge. Det er cirka 700 000 innbyggere i byen. Mange turister besøker Oslo hvert år. De vil se Holmenkollen, Frognerparken, Slottet og Operaen, og mange går på museum. Munchmuseet, Norsk Folkemuseum og Kon-Tiki Museet er eksempler på populære museer i Oslo.

Grammatikk

Stedsadverb

hit/dit – bevegelse, dynamisk, til et sted Kan du komme hit (til meg)?

Jeg går dit.

Vurderingseksemplar

her/der – ikke bevegelse, statisk, på ett sted Jeg bor her. Han bor der.

Fokus

Preteritum, der/dit, her/hit

Nyttige uttrykk

Hvordan går det?

Jeg håper du har det fint.

Jeg har det bra.

Jeg ble kjent med ...

Ordforklaringer

dro=reiste

spanderte=betalte for noen

fulgte=gikk/dro sammen med

7.2 Hva gjorde du i Bergen?

Viola skriver en e-post til Synne. Synne flyttet til Trondheim for to uker siden, for hun skal studere der.

Hei, Synne!

Vurderingseksemplar

Hvordan går det? Jeg håper du har det fint i Trondheim. Jeg har det bra. Nå er jeg hjemme etter en hyggelig tur til Bergen.

Jeg dro dit for fire dager siden. Jeg reiste med tog, og togturen var kjempefin! Vi kjørte over fjellet, og jeg så mye vakker natur. IBergen traff jeg mamma og pappa. De fløy dit fra Roma. En dag tok vi Fløibanen opp til Fløyen. Der var det fantastisk utsikt, og mamma og pappa spanderte middag på meg der. Neste dag så vi Bryggen og Fisketorget, og der tok vi mange bilder.

#Fløibanen

#Bergen #utsikt

#Bryggen #Bergen

Mamma og pappa gruet seg litt til å reisetil Norge, for de snakker ikke norskeller engelsk. Heldigvis reiste de hit likevel, og på Fisketorget skjedde detnoe morsomt. Der kjøpte vi laks aven gutt, og han var italiensk! Visnakket lenge med ham.

Det regner ofte i Bergen, og det regnet hver dag, men det gjorde ingenting. Det var veldig hyggelig å være sammen med mamma og pappaigjen.

Etter tre dager dro de hjem tilItalia, men først fulgte de meg til jernbanestasjonen. Det var litt trist å reise fra dem igjen.

På toget ble jeg kjent med ei hyggelig eldre dame, og jeg viste henne bildene fra Bergen. Jeg tenkte på familien i Italia og på den familien jeg bor hos her i Norge, og jeg ble glad igjen. Jeg har en familie her og en familie der, og det er veldig fint.

Jeg legger ved to bilder her i mailen, og jeg gleder meg til å vise deg alle bildene, Synne. Vi snakkes snart igjen.

Klem fra Viola

I Bergen traff jeg mamma og pappa.

Muntlige oppgaver

•Når reiste Viola til Bergen?

•Hvordan reiste hun dit?

Vurderingseksemplar

•Hvem møtte hun der?

•Hva gjorde de i Bergen?

Uttale

•Hvordan liker du å reise?

•Pleier du å ta mange bilder?

•Fortell om en gang du tok tog eller fly.

Du skriver:Du uttaler:

Fløibanen fløy-ba-nen

Fisketorgetfis-ke-tår-ge heldigvishel-di-vis jernbanestasjonen jærn-ba-ne-sta-∫o-nen

#fisketorget #Bergen #turist #ferie

Nyttige uttrykk

å komme for sent

Unnskyld at jeg kommer for sent.

å forsove seg

å miste bussen

Det er viktig å komme presis.

å miste jobben

Det er vanskelig å ...

Det er dyrt å ...

å ha råd til

Jeg har ikke råd til å ...

Vurderingseksemplar

7.3 Unnskyld at jeg kommer for sent!

Hawa kommer for sent til språkpraksis i dag. Hun løper inn til kollegaen Rune.

Hawa: Unnskyld at jeg kommer for sent. Jeg forsov meg og mistet bussen.

Rune: Det gjorde du i forrige uke også!

Hawa: Huff, jeg vet det, men bussen går bare én gang i timen.

Rune: Det er viktig å komme presis. Sjefen blir ikke glad, og du kan miste jobben.

Hawa: Jeg vet det, men det er vanskelig å stå opp så tidlig.

Rune: Jeg skal ikke si det til sjefen.

Hawa: Takk! Jeg skal aldri forsove meg igjen. Jeg vil ta førerkort og kjøpe bil.

Rune: Det er dyrt å ta lappen i Norge.

Hawa: Ja, jeg må spare penger.

Rune: Jeg har bil, men jeg sykler ofte til jobben. Jeg liker å sykle. Det tar bare 20 minutter. Det er sunt og gratis, og det er bra for miljøet. Om vinteren tar jeg buss av og til.

Hawa: Jeg har ikke sykkel, og jeg har ikke råd til bil og førerkort nå. Men jeg har sikkert råd til å kjøpe en brukt sykkel. Det skal jeg gjøre!

Sammendrag

En dag i uka har Hawa språkpraksis på hotellet. I dag kommer hun for sent, for hun forsov seg og mistet bussen. Hawa liker ikke å stå opp tidlig og forsover seg ofte. Det tar tid å reise med buss. Hun vil ta førerkort, men det er dyrt. Kollegaen

Rune har førerkort og bil, men han pleier å sykle til jobb. Han sparer penger, og det er sunt å sykle. Hawa har lyst til å kjøpe en brukt sykkel.

Ordforklaringer

å forsove seg=å sove for lenge førerkort=lappen, sertifikat for bil dyrt=koster mye

å spare penger=å ikke bruke penger sunt=bra for kroppen bra for miljøet=miljøvennlig, forurenser ikke

Uttale

Du skriver:Du uttaler: førerkort fø-rer-kårt forsove seg få-∫å-ve-sæi sykkelsyk-kel miljøet mil-jø-e

Muntlige oppgaver

Vurderingseksemplar

• Hvordan kommer Hawa til jobben?

• Hvordan pleier Rune å komme til jobben?

• Hvorfor vil Hawa ta førerkort?

• Hva skal Hawa kjøpe?

• Hvordan kommer du til skolen?

• Har du førerkort?

• Kan du sykle?

• Hvordan liker du å reise?

Det er sunt å sykle, og det er sunt å gå og bra for miljøet å la bilen stå.

Denne/dette/disse Fokus

Nyttige uttrykk

Går denne bussen til ...?

Så fint!

Hvor lang tid tar turen?

God tur! – Tusen takk!

Unnskyld, er det ledig her?

7.4 Går denne bussen til Førde?

Marit er på busstasjonen. Hun skal besøke ei venninne i Førde. Hun vil ta buss, for det er langt å kjøre bil alene.

Marit: Hei! Går denne bussen til Førde?

Bussjåfør: Ja, det er riktig.

Marit: Så fint! Hvor lang tid tar turen?

Bussjåfør: Det tar cirka fem og en halv time dit. Skal jeg hjelpe deg med bagasjen?

Marit: Ja takk! Jeg har ganske mye bagasje.

Bussjåfør: Å! Har du alle disse veskene? Hvor mange uker skal du være borte?

Marit: Eh ... jeg skal være der i fem dager.

Bussjåfør: Ja vel. (Bussjåføren ler.) Har du billett?

Marit: Ja, jeg har den på mobilen. Se her.

Bussjåfør: Fint. Takk skal du ha. God tur!

Marit: Tusen takk!

Det er mange passasjerer på bussen, og Marit prøver å finne en ledig plass. Ei ung jente sitter alene, men hun har en sekk på setet ved siden av seg. Marit går videre. Alle setene er opptatt av folk eller bagasje. Hun stopper ved siden av en gutt og spør ham. Han har også en sekk på setet ved siden av seg.

Marit: Unnskyld, er det ledig her?

Vurderingseksemplar

Gutt: Ja, vær så god. Dette setet er ledig. Du kan sitte her. Jeg skal bare flytte sekken.

Marit setter seg, og bussen kjører. Hun tar opp ei bok og er klar for mange timer på bussen.

Muntlige oppgaver

• Hvor skal Marit reise?

• Hvor lang tid tar det?

• Hvordan kjøper hun billett?

• Hvorfor har hun mye bagasje?

• Når pleier du å ta buss?

• Hvordan kjøper du billett?

• Liker du å sitte alene på bussen?

• Hvor har du lyst til å reise i ferien?

Grammatikk

Pekeord

Nært deg: denne/dette/disse

Denne bussen går til Førde. (hankjønn/hunkjønn)

Dette setet er opptatt. (intetkjønn)

Disse veskene veier mye. (flertall)

Ikke nært deg:

Ordforklaringer

en passasjer=en person som reiser et sete=en stol på bussen

den/det/de

Den bussen går til Florø. (hankjønn/hunkjønn)

Det setet er ledig. (intetkjønn)

De veskene veier ikke så mye. (flertall)

Etter pekeord kommer bestemt form av substantivet.

Er det ledig her?

Vurderingseksemplar

Ja, vær så god.

Liker du å reise med ...?

Ja, det gjør jeg. Nei, det gjør

Vurderingseksemplar

jeg ikke.

Jeg pleier å ta tog.

Jeg liker å ta trikk.

Det er morsomt å fly.

Hun tar buss til jobben hver dag.

I Oslo kan vi ta T-banen.

Jeg ser mange syklister. De sykler til skolen og jobben.

Vi må bestille en taxi.

Du kan ta med bilen på ferga.

Hun kjører motorsykkel.

7.5 Jeg er bussjåfør Yrke

Jeg er bussjåfør. Jeg jobber alene, men jeg møter mange passasjerer. Det er hyggelig. Jeg smiler, og jeg hilser alltid på passasjerene. Mange har månedskort, men noen kjøperenkeltbillett. Du kan også kjøpe billett på mobilen.

På bussen

Passasjer:Går denne bussen til sentrum?

Bussjåfør:Ja, det stemmer.

Passasjer:Når går den?

Bussjåfør:Den går om fem minutter.

Passasjer:Hvor lang tid tar det dit?

Bussjåfør:Det tar tjue minutter.

I Trondheim

Person 1:Vi dro til Trondheim for første gang i helga.

Person 2:Trondheim er en veldig fin by. Hvordan reiste dere dit?

Person 1:Vi reiste med toget, og det var kjempefint.

Person 2:Hva gjorde dere i Trondheim?

Vurderingseksemplar

Person 1:Vi besøkte Nidarosdomen, og den var flott.

Sang

Muntlige oppgaver

•Hva gjør en bussjåfør?

•Tar du buss ofte?

•Har du månedskort?

En bussjåfør, en bussjåfør, det er en mann med godt humør. Og har han ikke godt humør, så er han ingen bussjåfør. En bussjåfør, en bussjåfør, det er en mann med godt humør.

humør.

Oppgaver

1 Snakk med noen. Fortell om denne personen til klassen etterpå.

Hvordan kommer du til jobben?

Liker du å reise?

Hvor liker du å reise?

Hvordan liker du å reise?

Trykk

Uttale

2 Se på bildet på side 91. Fortell om bildet.

Grammatikk

Alle ord har hovedtrykk på én stavelse. Alle stavelser har én vokal eller en diftong.

Eksempel: sta-vel-se, Vi-o-la, sko-le, bus-sjå-før, sjå-før, fly

Vokalen i stavelsen med trykk er lang (_) eller kort (.). Etter en kort vokal kommer ofte to konsonanter.

Norske ord har ofte trykk på første stavelse: Synne, Trondheim gratis, hyggelig

Unntak er ord fra andre språk: kollega, mobil, sjåfør, passasjer

I ordlistene til hvert kapittel er trykk markert.

Tekstbinding

Konjunksjon for årsak/grunn: For er en konjunksjon som forklarer hvorfor. Og, men og eller er også konjunksjoner. Konjunksjoner står mellom to setninger eller to ord.

Synne flyttet til Trondheim, for hun skal studere der.

Setningen med for forteller hvorfor Synne flyttet.

Biniam kan ikke ringe, for mobilen er død Setningen med for forteller hvorfor Biniam ikke kan ringe.

For kan også bety andre ting på norsk, men konjunksjonen for bruker vi når vi skal forklare årsak eller grunn.

Å spørre om veien

Hvor er ...?

Hvor går denne bussen? Den går til ...

Hvor går dette toget? Det går til ...

Hvordan kommer jeg til ...?

Hvor ligger ...?

Vurderingseksemplar

Hvor langt er det til ...?Det er 100 meter. (avstand/distanse)

Hvor lang tid tar det dit?Det tar 10 minutter. (tid)

Preposisjoner

Vurderingseksemplar

Andre uttrykk for plassering til venstre (for) til høyre (for) rett fram på andre siden av i nærheten av fram og tilbake gjennom

7.1 et tog i Frognerparken ta fram slå på en GPS for å gjennom Karl Johans gate opp et slott der en konge ei/en dronning plutselig en mobil tom

et batteri fram og tilbake Hvordan kommer jeg til ...?

en trikk

dit til venstre her

der borte den andre siden Hvor lang tid tar det? Takk for hjelpen!

Monolitten en statue til høyre over ei/en bro peke, -te rett fram høy Hvor langt er det dit? en meter

7.2

en e-post for Jeg har det bra. med tog en togtur kjempefin et fjell over fjellet vakker

7.3

Unnskyld at jeg kommer for sent. forsove seg, forsov i forrige uke

Jeg vet det. en gang i timen Det er viktig å ... en sjef

7.4

Bare hyggelig! en turist i gamle dager sette seg, satte seg

ei/en trapp

å spørre om veien hit

Faktatekst om Oslo: en hovedstad en innbygger hvert år et museum et eksempel populær

fly, fløy Fløibanen en utsikt spandere, -te ta bilder, tok bilder et bilde grue seg, -et heldigvis likevel skje, -dde en laks lenge ingenting Det gjorde ingenting. følge, fulgte en jernbanestasjon trist eldre vise, -te legge ved, la en mail en klem

Det er vanskelig å ... et førerkort dyrt Det er dyrt å ... ta lappen spare, -te penger sykle, -et sunt gratis et miljø Det er bra for miljøet. en sykkel ha råd til Jeg har ikke råd til ... sikkert brukt

Vurderingseksemplar

Bildeside: en taxi en t-bane ei/en ferge en syklist en motorsykkel Ja, det gjør jeg. Nei, det gjør jeg ikke.

en busstasjon en sjåfør en bagasje denne disse ei/en veske borte en billett Se her! en passasjer ledig en plass ung en sekk dette et sete videre Unnskyld, er det ledig her?

7.5 en bussjåfør smile, -te et månedskort en enkeltbillett

Dialoger: Ja, det stemmer.

På handletur Kapittel 8

Før du leser

Hva gjør personene?

Hva har de på seg?

Hvor pleier du å handle?

Nyttige uttrykk

Den er i god stand. Den er for stor.

Jeg har ikke plass. Jeg trenger ikke ... Den er for dyr. Det er en god idé.

Ordforklaringer

Vurderingseksemplar

en bruktbil=ikke ny bil i god stand=bra, fin, godt vedlikeholdt dyr=ikke billig, koster mye en garasje=et «hus» til bilen

8.1 Ingrid leter etter bil på finn.no

Ingrid fant en fin leilighet til leie på finn.no for en måned siden, og i forrige uke flyttet hun inn. Nå vil hun kjøpe en bruktbil, for hun har lang vei til jobben. Hun får hjelp av faren, men han kan ikke så mye om biler. De leter på finn.no.

Far: Vi skal finne en god bil til deg. Der er en fin Mercedes! Den er i god stand.

Ingrid: Den er så dyr. Jeg vil ikke kjøpe en dyr bil, og den må ikke være for stor, for jeg har ikke plass i garasjen.

Far: Se her! Denne bilen er ganske ny, og den har fine seter i skinn.

Ingrid: Jeg trenger ikke fine seter, og jeg trenger ikke en ny bil. Denne bilen er også for dyr, og jeg har lyst på en rød bil.

Far: Er fargen så viktig, da? Du kan kjøpe en billig bil, men billige og gamle biler trenger ofte reparasjoner, vet du.

Ingrid: Ja, det kan ikke du hjelpe meg med!

Far: Nei, jeg er ingen bilmekaniker.

Ingrid: Vi finner ingen bil i dag, pappa, men jeg kjenner faktisk en bilmekaniker. Han kan kanskje hjelpe meg med å finne en god bruktbil.

Far: Det er en god idé, for jeg er ikke så flink med biler.

Adjektiv Fokus

Sammendrag

Ingrid og faren ser på mange bruktbiler på finn.no. Ingrid vil kjøpe en billig og god bil, og faren prøver å hjelpe henne. Han finner en fin Mercedes og en ganske ny bil med fine skinnseter, men de er for dyre for henne. Ingrid har lyst på en billig bil, og hun trenger ikke en ny bil. Faren er ikke så flink med biler, men Ingrid kjenner en bilmekaniker, og hun vil spørre ham om hjelp.

Uttale

Du skriver:Du uttaler:

bruktbilbrukt-bil

garasjen ga-ra-∫en

reparasjoner re-pa-ra-∫o-ner

bilmekaniker bil-me-ka-ni-ker

skinnseter∫inn-se-ter

Grammatikk

så = veldig

Bilen har så fine seter. Han er ikke så flink med bil. Den er så dyr.

I dette kapittelet betyr så det samme som veldig, men pass på: Så betyr mange forskjellige ting på norsk. For eksempel lærte du i kapittel fire at så betyr etterpå

Fakta

Finn.no

Muntlige oppgaver

• Hvorfor vil Ingrid kjøpe bil?

• Hvor leter hun etter bil?

• Hvem prøver å hjelpe henne?

• Hvilken bil vil hun ha?

• Hvem kan hun spørre om hjelp?

• Har du bil?

• Hvilken bil har du?

• Hvilken bil har du lyst på?

• Bruker du finn.no? Til hva?

Grammatikk

Adjektiv

Vurderingseksemplar

fin – fint – fine lang – langt – lange god – godt – gode dyr – dyrt – dyre stor – stort – store pen – pent – pene rød – rødt – røde flink – flinkt – flinke billig – billig – billige gammel – gammelt – gamle

Finn.no er en veldig populær nettside for kjøp og salg, og du kan finne nesten alt der. Du kan finne leiligheter, hus og hytter til salgs i hele Norge, og du kan finne boliger til leie. Du kan kjøpe eller selge bruktbiler og båter. På «torget» kan du kjøpe og selge brukte møbler, klær og mange forskjellige ting. Det er også mange gratis ting under «gis bort». En side på finn.no viser ledige jobber. Du kan også finne billige reiser på nettsiden.

Du skriver:Du uttaler: loppemarkedlåp-pe-mar-ked kjøkkenetçøk-ke-ne selvfølgeligsel-føl-ge-li

Ordforklaringer

møbler=stoler, bord, ting i huset et servise=et sett med tallerkener og kopper å kikke=å se å lete etter=å prøve å finne, å søke

8.2 Bjørnar liker å gå på

loppemarked

Vurderingseksemplar

Det er søndag, og Bjørnar er på loppemarked på en skole i byen. Han liker å kjøpe gamle, fine ting på loppemarked, og nå trenger han noen stoler til kjøkkenet.

På loppemarkedet selger de mange gamle møbler. De har også mange forskjellige ting, s om klær, bøker, glass og servise. Det er mye folk der. Noen går bare og kikker, men noen handler mye.

Ingrid: Hei, Bjørnar! Er du også her i dag?

Bjørnar: Hei, Ingrid! Så hyggelig å se deg. Leter du etter noe spesielt?

Ingrid: Ja, jeg har så lyst til å kjøpe et nytt bord til leiligheten. Det er mye fint her.

Bjørnar: Ja, det er mange fine møbler her. Jeg leter etter stoler til kjøkkenbordet.

Ingrid: Jeg så noen fine kjøkkenstoler der borte.

Uttale

Det er mange stoler på loppemarkedet, og Bjørnar finner fire billige stoler. Ingrid kjøper mange brukte bøker og et gammelt, fint bord. Bjørnar har tilhenger på bilen og kjører bordet hjem til Ingrid. Han hjelper henne med å bære det inn, for det er litt tungt.

Ingrid: Tusen takk for hjelpen, Bjørnar!

Bjørnar: Bare hyggelig, men kan du kanskje hjelpe meg med en ting?

Ingrid: Ja, gjerne. Hva tenker du på?

Bjørnar: Jeg trenger å klippe håret. Har du en ledig time en dag?

Ingrid: Ja, selvfølgelig! Jeg kan klippe deg, og du kan hjelpe meg med å finne en ny bil!

Bjørnar: Ja, det er en avtale!

Ingrid: Hvilke dager passer?

Bjørnar: Fredag eller lørdag.

Ingrid: Ok. Jeg ringer deg i morgen.

Nyttige uttrykk

Takk for hjelpen! Har du en ledig time? Det er en avtale.

Grammatikk

Muntlige oppgaver

• Hva leter Bjørnar etter?

• Hva kjøper Ingrid?

• Hva skal Bjørnar hjelpe Ingrid med?

• Hvem trenger å klippe håret?

• Pleier du å gå på loppemarked?

Vurderingseksemplar

• Hvor kan du finne loppemarked der du bor?

• Hvor pleier du å klippe håret?

Mange – mye

mange – mange bøker, mange venner. Vi kan telle. mye – mye vann, mye ris. Vi kan ikke telle

Vi bruker også mye sammen med verb: Jeg leser mye. De handler mye.

Bjørnar hjelper Ingrid.

Grammatikk

Adjektiv

ny – nytt – nye tung – tungt – tunge gammel – gammelt – gamle

en gammel stol en ny stol et gammelt bord et nytt bord fire gamle stoler fire nye stoler

Nyttige uttrykk

Kan jeg hjelpe deg?

Jeg bare kikker.

Unnskyld, kan du hjelpe meg?

Hvilken størrelse bruker du?

Den/det/de er utsolgt.

Passer den?

Nei, den er for stor / for liten. Ja, den passer.

Den er på salg.

Nei, dessverre.

8.3 Vi bare kikker

Marit og Ingrid er på salg i klesbutikken.

Butikkmedarbeider: Kan jeg hjelpe dere med noe?

Ingrid: Nei, takk. Vi bare kikker.

Vurderingseksemplar

Marit: Jeg vil kjøpe ei pen skjorte til Håvard. Han trenger nye klær, men han liker ikke å gå i butikker.

Ingrid: Der borte i herreavdelingen er det noen fine herreskjorter.

Marit: Ja, så fine, og de er på salg også. (Til butikkmedarbeideren:)

Unnskyld, kan du hjelpe meg? Jeg vil gjerne se på skjorter til en mann.

Butikkmedarbeider: Ja, selvsagt. Hvilken størrelse bruker han?

Marit: Han bruker large. Har dere disse skjortene i large?

Butikkmedarbeider: Nei, dessverre. De er utsolgt, men hva med den lyseblå skjorta her?

Marit: Den er litt dyr, men Håvard liker fargen. Jeg tar den!

Butikkmedarbeider: Skal jeg pakke den inn?

Marit: Nei, takk, det trenger du ikke.

Adjektiv, hvilken/ hvilket Fokus

Ingrid: I dameavdelingen er det noen skjørt på salg. Se, så fine de er!

Marit: Ja, de er kjempefine. Jeg har lyst på en ny kjole eller et nytt skjørt til bursdagsfesten i morgen.

Ingrid: Jeg gleder meg veldig til bursdagsmiddagen hos deg. Hvem kommer?

Marit: Det kommer noen gode venner, og Bjørnar kommer også. Husker du ham? Vennen til Håvard, vet du. Vi traff ham på stranda i sommer.

Ingrid: Å, ja. Jeg husker ham. Han er hyggelig. (Ingrid smiler.)

Ordforklaringer

på salg=på tilbud, med rabatt herreskjorte=skjorte til mann en herre=en mann et prøverom=et lite rom for å prøve klær

Uttale

Du skriver:Du uttaler: kikkerçik-ker

large lad∫ prøverommet prø-ve-rom-me

Vurderingseksemplar

Muntlige oppgaver

• Hva vil Marit kjøpe?

• Hvorfor har Marit og Ingrid lyst på nye klær?

• Hva kjøper de?

• Hvem kommer i bursdagsmiddag?

• Hvor pleier du å kjøpe klær?

• Hvilken størrelse bruker du?

• Hvem pleier du å kjøpe klær til?

Grammatikk

Adjektiv

mørk – mørkt – mørke lys – lyst – lyse trang – trangt – trange kort – kort – korte brun – brunt – brune svart – svart – svarte hvit – hvitt – hvite hyggelig – hyggelig – hyggelige

I går var jeg på handletur sammen med Viola. Vi gikk i mange klesbutikker. Jeg kjøpte en genser, et rødt sjal og et par brune sko. Liker du klærne?

Klærne var ikke så dyre, for det var salg i butikken. Jeg liker å kjøpe klær på salg.

Kommentarer

Så fine klær, og så pen du er, Hawa! Hilsen Sompit

Vurderingseksemplar

Takk for handleturen! Jeg elsker å gå på shopping. Klem Viola

Muntlige oppgaver

Hva har du på deg i dag?

Jeg har på meg ...

Hva har læreren på seg i dag?

Hva har du på deg i dag, Marek?

Han har på seg ...

Hun har på seg ei svart treningsbukse, en gul topp og hvite joggesko. Han har på seg en grå shorts, ei rød T-skjorte og brune sandaler. Gutten har på seg ei lyseblå truse og ei hvit undertrøye. Om vinteren trenger han også varmt ullundertøy.

Vurderingseksemplar

Hun har på seg ei blå bukse, en grønn topp og ei svart jakke. Han har på seg ei brun bukse, en stripete genser og hvite sokker.

Hun har på seg ei fin kåpe og fine støvletter. Han har på seg regntøy og grønne gummistøvler. Gutten har på seg en varm parkdress, ei stripete lue, et gult skjerf og røde votter.

Hun har på seg en hvit kjole, et rødt sjal og hvite pensko. Hun har ei brun veske, et fint kjede og en fin ring. Han har på seg en svart dress, ei hvit skjorte, et rutete slips og svarte pensko. Jenta har på seg et rødt skjørt, en gul bluse og gule pensko.

Adjektiv Fokus

Nyttige uttrykk

Jeg skal feire bursdag. Hva koster det?

Ha en fin dag videre!

God helg!

Adjektiv

Grammatikk

Vurderingseksemplar

varm – varmt – varme frisk – friskt – friske fersk – ferskt – ferske lur – lurt – lure ryddig – ryddig – ryddige deilig – deilig – deilige

8.4 Marit handler til bursdagsmiddag

Marit skal feire bursdag i kveld, og noen gode venner kommer på besøk. Hun vil lage en god middag til gjestene, men først må hun handle. Marit drar til butikken, og Håvard blir hjemme for å rydde og støvsuge. Han har lyst til å bake ei bursdagskake til Marit, for hun elsker kaker.

Marit er i butikken. Hun har ei lang handleliste, for hun skal servere en tre-retters middag. Til forrett vil hun lage ei deilig, varm gulrotsuppe med koriander. Til hovedrett skal hun lage fårikål, og hun vil servere is med friske bær til dessert. Hun finner gulrøtter, koriander, kål og poteter i grønnsaksdisken. Så går hun til kjøttdisken, men hun finner ikke lammekjøtt.

Marit: Unnskyld, har dere ferskt lammekjøtt?

Butikkmedarbeider: Ja, vent litt. Vi har mer på lager. Jeg skal hente til deg.

Marit: Takk. Hva koster det?

Butikkmedarbeider: Det koster 150 kroner per kilo.

Marit går videre til isdisken. Der finner hun vaniljeis. Til slutt går hun til kassa for å betale varene.

Butikkmedarbeider:Pose?

Marit:Ja, tre poser takk. Butikkmedarbeider:Det blir 986 kroner. Kvittering?

Marit:Nei takk.

Butikkmedarbeider:Ha en fin dag videre!

Marit:Takk, i like måte, og god helg!

Marit kommer hjem med varene. Deter helt ryddig på kjøkkenet, men

Håvard har mye mel i skjegget. Han smiler og ser lur ut. Han gleder seg til å overraske Marit med ei deilig, stor sjokoladekake ikveld.

Muntlige oppgaver

•Hvorfor drar Marit til butikken?

•Hva kjøper hun i butikken?

•Hva skal hun servere til gjestene?

•Hvorfor har Håvard mel i skjegget?

•Hvor pleier du å handle mat?

•Liker du å lage mat?

•Hva slags mat liker du å lage?

•Pleier du å invitere venner til middag?

Vurderingseksemplar

Ordforklaringer

å feire noe=å ha selskap/fest en tre-retters middag=middag med forrett, hovedrett og dessert en forrett=en liten matrett, for eksempel suppe fårikål=lammekjøtt og kål i ei stor gryte, norsk tradisjonsmat en hovedrett=en stor matrett en dessert=søt mat etter middag å overraske=å gjøre noe uventet

8.5 Jeg er butikkmedarbeider Yrke

Jeg er butikkmedarbeider og jobber i en matbutikk. Jeg har mange forskjellige oppgaver i butikken. Noen dager rydder jeg varer på plass i hyllene, og jeg må kaste gamle varer. Det liker jeg ikke. Jeg må også bestille nye varer. Noen dager sitter jeg i kassa og tar betalt for varene. Jeg trives i jobben, for jeg møter mange mennesker hver dag. Nesten alle kundene er hyggelige, men noen kunder hilser ikke på meg i kassa, og noen ganger snakker de i mobiltelefonen. Da blir jeg litt irritert, for det er uhøflig.

I kassa på matbutikken

Butikkmedarbeider:Trenger du pose?

Kunde:Nei, takk.

Butikkmedarbeider:Da blir det 59 kroner.

Vil du ha kvittering?

Kunde:Ja, takk.

Butikkmedarbeider:God helg!

Vurderingseksemplar

Kunde:Takk i like måte!

Muntlige oppgaver

•Hva gjør en butikkmedarbeider?

•Hvorfor trives han i jobben?

•Hvorfor blir han irritert noen ganger?

irritert – irritert – irriterte uhøflig – uhøflig – uhøflige

Jeg er frisør

Jeg er frisør og jobber på en frisørsalong som heter Saks & Kam. Det er en interessant jobb. Jeg har gode kollegaer, og jeg møter mange spennende mennesker. Jeg liker veldig godt å jobbe som frisør. Mange kunder klipper seg hos oss. Først vasker jeg håret til kundene, og etterpå klipper jeg dem. Kundene betaler og går hjem med ny frisyre. De føler seg fine, og da blir jeg glad.

Hos frisøren

Ingrid:Hvordan vil du ha håret?

Bjørnar:Jeg pleier å ha det kort i nakken.

Ingrid:Skal jeg klippe det kort ved ørene også?

Bjørnar:Ja, takk! Hva koster det å klippe seg her?

Ingrid:Det koster 399 kroner for en herreklipp.

Muntlige oppgaver

•Hva gjør en frisør?

•Hvordan vil Bjørnar ha håret?

•Hva koster en herreklipp på Saks & Kam?

Sånne som oss

Kom nå og sett deg eller kom og legg deg.

Kom, la meg få føle deg igjen.

Kom nå og hold meg, bare hold litt rundt meg. Kan vi si vi starter herfra, min venn.

Vi har vært ute i universet.

Vurderingseksemplar

Som to satellitter på hver vår vei.

Men heldigvis så har vi landa, og du rett i nærheten av meg.

Sånne som oss, vi har bruk for en kjæreste.

Og den kjæresten hadde jeg tenkt skulle være deg.

Sett deg ned, det er jo rett før vi er der.

Som to stifinnere på rett vei.

Poul Krebs/Henning Kvitnes

Oppgaver

1 Snakk med noen. Fortell om denne personen til klassen etterpå.

Uttale

Norsk språk har ofte flere konsonanter etter hverandre. Det er viktig å uttale konsonantene uten vokaler mellom.

Hvor handler du klær?

Kjøper du brukte klær?

Bruker du finn.no?

Hvor klipper du deg?

2 Se på bildet på side 105. Fortell om bildet.

Adjektiv

Adjektiv beskriver (forteller om) substantiv. Adjektiv forandrer seg etter kjønn, bestemthet og entall/flertall.

han-/hunkjønn intetkjønn flertall en fin kjole et fint skjørt to fine bukser ei rød skjorte et rødt slips to røde sokker ei stor lue et stort kjøpesenter to store jakker

Kjolen er fin. Skjørtet er fint. Buksene er fine. Skjorta er rød. Slipset er rødt Sokkene er røde Lua er stor. Kjøpesenteret er stort.Jakkene er store

Regel: Vi setter på en -t i intetkjønn, og vi setter på en -e i flertall.

blå, bruktbil, brun, flink, gratis, grønn, klær, pleier, stor, stranda, svart, trang, trenger, trives Grammatikk

Spørreord

Vurderingseksemplar

Hvilken, hvilket, hvilke er spørreord. De bøyes på samme måte som adjektiv. Substantivet etter hvilken/hvilket/hvilke får alltid ubestemt form.

Hvilken størrelse bruker du? (en størrelse)Vi bruker hvilken i hankjønn.

Hvilken jakke vil du ha? (ei jakke) Vi bruker hvilken i hunkjønn.

Hvilket skjørt kjøpte hun? (et skjørt)Vi bruker hvilket i intetkjønn.

Hvilke stoler kjøpte han? (fire stoler)Vi bruker hvilke i flertall.

Mye eller mange?

mange – Vi bruker mange sammen med substantiv vi kan telle

– mange dager, mange bøker, mange møbler, mange kopper kaffe, mange mennesker.

Substantivet står i flertall bak mange

mye – Vi bruker mye sammen med substantiv vi ikke kantelle, og mengder

– mye vann, mye snø, mye folk, mye bråk, mye kaffe, mye mat, mye ris

Substantivet står ikke i flertall bak mye. Unntak: mye grønnsaker.

Vi bruker også mye sammen med verb:

Han reiser mye.

De snakker mye.

Vurderingseksemplar

Grammatikk

8.1

lete etter finn.no ei/en leilighet til leie

flytte inn en bruktbil lang, -t, -e få hjelp av god, -t, -e fin, -t, -e i god stand så = veldig stor, -t, -e for stor en garasje et skinn trenge, -te ny, -tt, -e dyr, -t, -e for dyr rød, -t, -e billig, -, -e gammel, -t, gamle en reparasjon kjenne, -te faktisk en idé flink, -t, -e et skinnsete

Faktatekst:

ei/en nettside

kjøp og salg

ei/en hytte til salgs

hele Norge en bolig

selge, solgte et møbel, -er gi bort

ei/en reise

8.2 et loppemarked et servise kikke, -et spesielt et kjøkkenbord en kjøkkenstol en tilhenger

en bursdagsfest huske, -et

Tegneserie: et prøverom passe, -et Passer den?

et par gummistøvler en parkdress

ei/en lue en vott et par votter vintersko

en pose ei/en kvittering Ha en fin dag videre! Takk i like måte. God helg!

bære, bar

tung, -t, -e

klippe, -et et hår

selvfølgelig en avtale Har du en ledig time?

Nei, den er for trang. trang, -t, -e medium hvilket svart, -, -e kort, -, -e brun, -t, -e gul, -t, -e et skjerf hvit, -t, -e en topp et sjal en sko et par sko gå på shopping

Fargene: grønn, -t, -e lilla, -,rosa, -,grå, -tt, -e rutete stripete prikkete blomstrete ha på seg

8.3 en klesbutikk

Kan jeg hjelpe dere med noe?

Vi bare kikker. ei/en skjorte

pen, -t, -e klær

ei/en herreavdeling på salg

Hvilken størrelse bruker du?

hvilken en størrelse large dessverre utsolgt

lyseblå, -tt, -e

Jeg tar den!

pakke inn, -et en dameavdeling et skjørt enig, -, -e

Helt enig. en kjole

Bildeside: ei/en bukse ei/en jakke en genser en sokk en dress et slips ei/en bluse ei/en treningsbukse et par joggesko en BH

ei/en badedrakt en bikini en hatt en shorts

ei/en T-skjorte et par sandaler

ei/en truse

undertøy

ei/en kåpe et par støvletter regntøy

8.4 feire, -et bake, -te ei/en handleliste treretters middag en forrett deilig, -, -e varm, -t, -e ei/en gulrotsuppe koriander en hovedrett

Vurderingseksemplar

fårikål frisk, -t, -e en dessert en kål en potet en disk et kjøtt fersk, -t, -e et lager per kilo en vaniljeis ei/en kasse

ei/en vare

ryddig, -, -e et mel et skjegg lur, -t, -e overraske, -et ei/en sjokoladekake 8.5 en butikkmedarbeider en matbutikk ei/en hylle kaste, -et bestille, -te sitte i kassa ta betalt irritert, -, -e uhøflig, -, -e en frisørsalong interessant, -, -e spennende, -,en kunde en frisyre føle seg, -te Hvordan vil du ha håret?

kort, -, -e en nakke et øre

Hva koster det?

Det koster ... kroner. en herreklipp

Her bor jeg!

Før du leser

Hva slags boliger ser du på bildene?

Hvem bor der, tror du?

Vurderingseksemplar

Nyttige uttrykk

i sentrum i et rolig område utenfor sentrum Jeg trives ikke så godt. å drømme om ... sentralt i nærheten av Hun trives veldig godt.

Vurderingseksemplar

Du skriver:Du uttaler: lyst lyst lyst tillyst-til

enebolig e-ne-bo-li

leilighet læi-li-het

9.1 Hvordan bor du?

På biblioteket er det språkkafé, og Viola og Biniam går dit en gang i uka. I dag snakker de om bolig med ei eldre, norsk dame.

Dame: Jeg bodde i en stor enebolig før, men for to år siden flyttet jeg til en liten leilighet i sentrum. Bor dere i enebolig eller i leilighet?

Biniam: Jeg leier en leilighet i fjerde etasje i ei blokk, i et rolig område utenfor sentrum. Jeg har bodd der i et år. Leiligheten er gammel og ganske liten. Den er bare 35 kvadratmeter, men den har balkong. På balkongen har jeg et lite, grønt bord og to stoler. Jeg har ei lita stue med en kjempegod sofa. Kjøkkenet er lite og mørkt. Jeg trives ikke så godt, for det bor mange små barn i blokka, og de bråker mye. Jeg drømmer om å bo sentralt, i en ny, moderne leilighet.

Viola: Jeg er au pair og bor hos en norsk familie med to barn. De eier en fin enebolig i Elgveien i nærheten av skogen. Huset er nesten 300 kvadratmeter og har tre etasjer. Det er veldig moderne, for de pusset opp i fjor. Familien har bodd der i mange år, men jeg har bare bodd der i fem måneder. Vi har ei koselig stue. I stua har vi en deilig og myk sofa foran en stor tv. Kjøkkenet er lyst og fint, og det er fem soverom i huset. Soverommene er i andre etasje. Rommene til barna er små, men jeg har et stort rom. På rommet har jeg et lite skrivebord, en tv og en blå sofa. Jeg trives veldig godt i huset, og familien er veldig hyggelig.

Uregelrette adjektiv, presens perfektum Fokus

Sammendrag

Viola og Biniam er på språkkafeen på biblioteket og snakker norsk. I dag snakker de om bolig med ei eldre dame. Hun bodde i en enebolig før, men nå bor hun i en liten leilighet. Biniam leier en gammel leilighet, men han har lyst til å flytte, for han trives ikke der. Viola bor i en stor enebolig sammen med en norsk familie. Hun har et stort rom der og trives veldig godt.

Presens perfektum

Før + nå har bodd (å bo, bor, bodde, har bodd)

Biniam bor i leiligheten nå, og han bodde der i fjor. Han har bodd der i ett år. De bor i huset nå, og de bodde der i 2012. De har bodd der i mange år.

Adjektiv

Adjektivet liten er spesielt: en liten leilighet, ei lita stue, et lite kjøkken, tre små soverom

Fakta

Boliger i Norge

Muntlige oppgaver

• Hvordan er leiligheten til Biniam?

• Hvorfor trives ikke Biniam?

• Hvordan er rommet til Viola?

• Hvorfor flyttet den eldre dama til en liten leilighet, tror du?

• Hvor mange rom har du?

• Hvilke møbler har du i stua?

• Er det språkkafé der du bor?

Vurderingseksemplar

Det er vanlig å eie egen bolig i Norge. Nordmenn tar ofte kontakt med banken for å få lån til å kjøpe bolig. Noen kjøper leilighet, og noen kjøper enebolig. I byene bor mange i leiligheter, men på små steder er det vanlig å bo i enebolig. Mange eneboliger har en leilighet i kjelleren, og den kan huseier leie ut til andre.

Ordforklaring

en språkkafé=et sted innvandrere kan møte nordmenn eldre=gammel (høflig)

å leie=å låne og betale for det å trives=å like seg et sted mørk=ikke lys moderne=ny, ikke gammeldags å eie=å kjøpe, å ha å pusse opp=å renovere, å reparere myk=ikke hard

Nyttige uttrykk

Det er lenge siden jeg har sett deg!

Har du sluttet?

Jeg har fått fast jobb. Gratulerer!

Vi har pusset opp. Lykke til! – Takk.

Ordforklaringer

i det siste=den siste tiden, ikke lenge siden en treroms leilighet =en leilighet med stue, kjøkken, bad og to soverom

9.2 Marek har flyttet

Telefonen ringer.

Håvard:Hallo? Det er Håvard.

Marek:Hei, lærer! Det er Marek.

Vurderingseksemplar

Håvard:Å, hei! Hvordan har du det? Det er lenge siden jeg har sett deg. Har du sluttet i klassen?

Marek:Ja, jeg har begynt på norskkurs om kvelden, for jeg har fått fast jobb.

Håvard:Gratulerer! Nå ble jeg glad.

Marek:Takk, jeg er også glad for å ha fått jobb. Ewa har kommet til Norge.

Håvard:Så koselig! Når kom hun hit?

Marek:Hun kom hit for en måned siden. Vi har kjøpt en leilighet sammen i sentrum.

Håvard:Så fint! Har dere flyttet inn?

Marek:Ja, vi flyttet inn for to uker siden, og vi har pusset opp stua, gangen og soverommene.

Håvard:Så flinke dere er! Har Ewa fått jobb her?

Marek:Nei, hun leter etter jobb nå. Hun har lært litt norsk, men hun er ikke så god i norsk ennå. Vi prøver å snakke litt norsk hjemme.

Håvard:Det er bra. Har du snakket med noen i klassen i det siste?

Marek:Ja, jeg snakket med Sompit i går. Jeg har også snakket med Yousef mange ganger. Jeg savner den gamle klassen med alle de hyggelige menneskene, men det er spennende med en ny klasse og nye kollegaer på jobben.

Håvard:Ja, og du har hatt mye å gjøre i den nye leiligheten. Lykke til i den nye jobben, Marek!

Marek:Takk for det. Hyggelig å snakke med deg!

Ewa forteller: Nå har jeg endelig kommet til Norge! Jeg kom hit for en måned siden. Marek har fått fast jobb, og vi har kjøpt en fin leilighet sammen. Den nye leiligheten ligger i sentrum. Det er en treroms leilighet på 70 kvadratmeter. Vi har malt de mørke veggene i stua, og Marek har lagt nytt gulv. Nå er stua lys og fin.

Jeg har fått et lite skrivebord på det ene soverommet. Det lille skrivebordet har Marek laget selv. Han er en veldig flink snekker.

Muntlige oppgaver

•Hvorfor har Marek sluttet i klassen?

•Når kom Ewa til Norge?

•Hva har Ewa og Marek gjort i den nye leiligheten?

•Fortell om en leilighet du har bodd i.

•Hvilke farger liker du på veggene?

•Har du pusset opp en bolig? Fortell.

Adjektiv

flink – flinkt – flinke bra – bra – bra

Vurderingseksemplar

Adjektiv i bestemt form

I bestemt form får adjektiv samme form som i flertall, -e + bestemt artikkel den/det/de:

den nye jobben (hankjønn/hunkjønn)

det fine skrivebordet (intetkjønn)

de mørke veggene (flertall)

Pass på: liten, lita, lite, små

Bestemt form entall: det lille skrivebordet

Bestemt form flertall: de små skrivebordene

Presens perfektum

har sett har sluttet har begynt har fått har kommet har kjøpt har flyttet

har pusset opp har lært har malt har snakket har hatt har lagt har laget

Hva heter verbene i infinitiv?

Grammatikk

Grammatikk

Nyttige uttrykk

Hva driver du med?

Jeg er pensjonist. Du må huske ...

Vurderingseksemplar

Marek har flyttet inn i ny leilighet i ei blokk. I dag treffer han en gammel mann i oppgangen, og den gamle mannen begynner å snakke med Marek.

Gustav: God dag! Har du nettopp flyttet inn? Jeg har ikke sett deg før.

Marek: Jeg har bodd her i to uker. Kona og jeg flyttet inn for to uker siden. Marek heter jeg. Vi bor i femte etasje.

Gustav: Velkommen hit! Jeg heter Gustav og bor i leiligheten under dere. Jeg og kona har bodd her i 30 år.

Marek: Liker dere å bo her?

Gustav: Ja, vi trives så godt her. Vi har mange gode naboer. Hva driver dere med?

Marek: Jeg er snekker, og kona leter etter jobb nå. Hun har lært litt norsk i Polen, men hun må lære mer norsk først. Hva gjør du?

Gustav: Jeg arbeidet som lege i 40 år, og kona var advokat, men nå har vi blitt pensjonister. Barna flyttet ut for mange år siden, men vi snakker ofte med de hyggelige naboene.

Presens perfektum, adjektiv Fokus 9.3 Hvor lenge har du bodd her?

Marek: Jeg har ikke truffet mange naboer. Jeg har bare hilst på de unge naboene ved siden av oss. De er hyggelige.

Gustav: Jeg håper dere vil trives her. Dere må huske dugnaden på lørdag. Jeg har vært med på alle dugnadene her. Etter dugnaden drikker vi kaffe og spiser vafler, og det er pølser og is til barna. Dere kan bli kjent med naboene på dugnaden.

Marek: Tusen takk, det skal jeg huske. Hyggelig å hilse på deg. Vi ses på lørdag.

Gustav: Det gjør vi. Ha en fin dag!

Sammendrag

For to uker siden flyttet Marek inn i den nye leiligheten. I dag treffer han en norsk nabo i oppgangen. Naboen heter Gustav, og han og kona har bodd der i 30 år. Marek og Ewa bor over Gustav.

Gustav og kona har barn, men barna flyttet ut for mange år siden. Gustav har vært lege i mange år. Nå er han pensjonist. Gustav forteller om dugnaden på lørdag. Marek blir glad for å møte en hyggelig nabo.

Ordforklaringer

driver med=gjør / jobber som en pensjonist=en person som får alderspensjon og ikke jobber lenger dugnad=jobbe gratis sammen med andre ung=ikke gammel

Grammatikk

Jeg har blitt kjent med en norsk nabo.

Vurderingseksemplar

Presens perfektum

har blitt har truffet har hilst på har vært

Hva heter verbene i infinitiv?

Muntlige oppgaver

• Hvilken etasje bor Gustav og kona i?

• Hvor lenge har Gustav bodd i blokka?

• Hva må Marek og Ewa huske?

• Hvor lenge har du bodd i Norge?

• Hvordan kan du bli kjent med naboene?

• Har du vært på dugnad?

Adjektiv bestemt form, presens perfektum Fokus

Nyttige uttrykk

Jeg har ikke råd til det. Hva har du gjort i dag?

Ordforklaringer

Vurderingseksemplar

har ikke råd til=har ikke nok penger

å spare=å ikke bruke alle pengene en inntekt=penger du får fra jobb

stygg=ikke fin

9.4 Har du vært på dugnad?

Det er lørdag kveld. Biniam er på besøk hos Marek i den nye leiligheten. De skal se en fotballkamp på tv.

Biniam:Så fin den nye leiligheten har blitt. Så flinke dere er. Har dere gjort alt selv?

Marek:Ja, jeg er snekker, vet du. Vi har gjort mye i stua. Vil du se?

Biniam:Ja, gjerne!

Marek:Her er stua. Før var den mørk og trist, men nå har den blitt lys og fin, for vi har malt den hvit. Sofaen har vi kjøpt brukt på finn.no. Den var veldig billig. Vi kan gå ut på balkongen fra stua. Kom!

Biniam:Så fin utsikt dere har fra balkongen!

Marek:Ja, og vi har sola til den går ned. Jeg har reparert det gamle gulvet her og lagt nytt gulv i stua.

Biniam:Kan jeg se badet og kjøkkenet?

Marek:Ja, vær så god, men de rommene er litt gamle og stygge. Det er dyrt å pusse opp bad og kjøkken. Vi har ikke råd til det nå.

Biniam:Har dere spart penger i banken for å kjøpe leiligheten?

Marek:Ja. Vi har spart penger i mange år, men vi måtte også låne litt.

Biniam:Jeg har vært i banken. Jeg spurte om lån, men først må jeg ha fast inntekt. Jeg har lyst til å flytte fra den lille, mørke leiligheten.

Marek:Du må være tålmodig. Du finner snart en jobb, du også.

Biniam:Hva har du gjort i dag?

Marek:Jeg har vært på dugnad.

Biniam:Hva er det? Hva betyr dugnad?

Marek:Jeg har jobbet ute sammen med naboene. Vi har raket løv, plukket søppel og kastet gamle ting.

Biniam:Jeg har aldri vært på dugnad.

Marek:Det er gratis arbeid, for vi vil ha det fint rundt blokka. Jeg har blitt kjent med en norsk nabo.

Biniam:Du er heldig. Jeg kjenner ingen naboer. Nå begynner kampen!

Marek:Ja. Jeg gleder meg.

Sammendrag

Biniam er på besøk hos Marek i den nye leiligheten. Marek viser ham alle rommene. Ewa og Marek har pusset opp stua, men ikke kjøkkenet og badet, for det er dyrt. Biniam har spurt om lån i banken, men han må ha fast jobb først. Marek har vært på dugnad med de nye naboene i dag. Nå skal Marek og Biniam se på fotballkamp.

ggpp

Presens perfektum

Grammatikk

Vurderingseksemplar

har gjort har kjøpt har reparert har spart har jobbet har raket har plukket har kastet har lånt

Hva heter verbene i infinitiv?

Muntlige oppgaver

•Hva skal Biniam og Marek gjøre i kveld?

•Hva har Marek og Ewa gjort med leiligheten?

•Hvordan er badet og kjøkkenet til Marek?

•Hva er dugnad?

•Har du vært på dugnad?

•Hva gjorde du?

•Hvilket fotballag liker du?

Kapittel9 – Herborjeg!

Fakta

Lån i banken

Jeg har lån i banken. Jeg må betale renter og avdrag til banken hver måned. Det er vanskelig å få lån i banken uten fast inntekt.

Lån ved kjøp av bolig

Kundebehandler:Kan jeg hjelpe deg?

Biniam:Jeg ønsker å kjøpe en liten leilighet og lurer på om det er mulig å få lån her i banken.

Kundebehandler:Ja, du er kunde her hos oss, så det skal være mulig. Har du fast inntekt?

Biniam:Nei, jeg har ikke fått jobb ennå.

Kundebehandler:Da kan du dessverre ikke få lån, men du er velkommen tilbake når du har fast inntekt. Det er også lurt å begynne å spare til bolig. Biniam:Det skal jeg gjøre.

LEILLIGHET TIL LEIE

Kosselig kjellerleilighet til leie e i n nærheten av marka.

50 m2, 5700,– pr. md., inkl. strøøm m

Depositum: 14 000,–.

Hvitevarer inkludert.

Ikke røyk. Ikke husdyr

Ta T kontakt med Nils, tlf. 014 88 449 etter kl. 18.

Ledig leilighet

Biniam:Det er Biniam Tedros. Det gjelder en annonse om en leilighet til leie. Er den ledig?

Huseier:Ja, den er ledig. Er du interessert?

Vurderingseksemplar

Biniam:Ja, jeg er veldig interessert. Kan jeg komme og se på leiligheten?

Huseier:Det kan du. Passer det i morgen kveld klokka halv sju?

Biniam:Det passer kjempefint. Vi snakkes i morgen.

Vurderingseksemplar

9.5 Jeg er snekker Yrke

Jeg heter Marek og er snekker. Jeg jobbet som snekker i Polen. Der laget jeg kjøkkeninnredninger og trapper. Nå har jeg fått fast jobb som snekker i et byggefirma i Norge. Der reparerer jeg gamle hus og monterer kjøkkeninnredninger.

Ewa og Marek pusser opp

Ewa: Hvor er hammeren, Marek?

Marek: Den ligger der borte ved siden av esken med spikere.

Vurderingseksemplar

Ewa: Å, ja. Kan du hjelpe meg med å slå sammen disse plankene? Jeg klarer det ikke alene.

Marek: Selvfølgelig. Jeg kommer!

Muntlige oppgaver

• Hva jobbet Marek som i Polen?

• Hva gjorde han der?

• Hvor har Marek fått jobb i Norge?

• Hva gjør han der?

Oppgaver

1 Snakk med noen. Fortell om denne personen til klassen etterpå.

Hva slags bolig har du?

Eier du, eller leier du?

Har du pusset opp boligen?

Trives du der du bor?

Snakker du ofte med naboene?

Grammatikk

Diftonger

Au, ei og øy er vanlige diftonger som er mye brukt i norsk. Du uttaler diftongene som én lang vokallyd.

ei hei neieierleierleilighetarbeiderdeilig

øy høy høyerøykbøying au sau tauspause

Setningstrykk

2 Se på bildene på side 121. Fortell om bildene. Uttale

Viktige stavelser i norske setninger har ekstra trykk. Det er der meningen ligger, og du markerer de stavelsene ekstra sterkt.

For to uker siden flyttet Marek inn i den nye leiligheten. I dag treffer han en norsk nabo i oppgangen.

Naboen heter Gustav, og han og kona har bodd der i 30 år. Marek og Ewa bor over Gustav. Gustav og kona har barn, men barna flyttet ut for mange år siden. Gustav har vært lege i mange år. Nå er han pensjonist. Gustav forteller om dugnaden på lørdag. Marek blir glad for å møte en hyggelig nabo.

Verb

Vurderingseksemplar

Han skal spise.Hun spiser. Hun har spist.

Presens perfektum

infinitiv presens preteritum presens perfektum

regelrette verb

gruppe 1

å flytte flytter flyttet har flyttet

å snakke snakker snakket har snakket

gruppe 2

å begynne begynner begynte har begynt

å kjøpe kjøper kjøpte har kjøpt

gruppe 3

å leve lever levde har levd

å prøve prøver prøvde har prøvd

gruppe 4

å bo bor bodde har bodd

uregelrette verb

å bli blir ble har blitt

å få får fikk har fått

å legge legger la har lagt

å se ser så har sett

å ta tar tok har tatt

å treffe treffer traff har truffet

å være er var har vært

De fleste verb i norsk er i gruppe 1 eller 2, eller de er uregelrette. Gruppe 3 og 4 har ikke så mange verb.

Vi bruker presens perfektum når noe ikke er slutt, eller når vi er interessert i resultatet nå.

Hva har du gjort i dag? – Jeg har vært på jobb, og jeg har laget middag. (I dag er ikke slutt/ferdig.)

Vurderingseksemplar

Hvor lenge har du bodd i Norge? – Jeg har bodd i Norge i ett år. (Du bor i Norge nå.)

Har du sett denne filmen? – Nei, jeg har ikke sett den. (Ubestemt tid / Tid er ikke viktig.)

Har du vært i USA? – Ja, jeg har vært der mange ganger. / Nei, jeg har aldri vært der. (Ubestemt tid / Tid er ikke viktig.)

Forskjell på preteritum og perfektum

Vi bruker preteritum ved bestemt tid.

– Når var du i USA? – Jeg var der i 2016. (bestemt tid)

Adjektiv

Bestemt form av adjektiv

Den fine leiligheten er stor.

Den fine stua er stor.

Det fine huset er stort.

De fine soverommene er store

Noen adjektiv følger ikke regelen: hankjønn intetkjønn flertall bestemt form en ny kjole et nytt skjørt to nye bukser den nye buksa (slutter på vokal, dobbel konsonant i intetkjønn)

en grønn kjole et grønt skjørt to grønne bukserdet grønne skjørtet (slutter på dobbel konsonant, blir enkel konsonant i intetkjønn)

en billig kjole et billig skjørt to billige bukserde billige buksene en norsk nabo et norsk ord to norske naboerde norske naboene (slutter på -ig/-sk, samme i intetkjønn)

en vakker kjole et vakkert hus to vakre jenter de vakre plantene en gammel leilighetet gammelt skapto gamle vennerde gamle møblene (slutter på -er/-el, dobbel konsonant blir enkel i flertall)

Adjektivet liten har spesiell bøying:

en liten ei lita et lite mange små den/det lille de små

Jeg har en liten leilighet.

Jeg har ei lita stue.

Jeg har et lite kjøkken.

Vurderingseksemplar

Jeg har mange små rom.

Jeg liker den lille leiligheten og de små rommene.

9.1

bo, -dde, -dd en enebolig før

liten, lita, lite, små en etasje ei/en blokk et område rolig, -, -e utenfor en kvadratmeter en balkong ei/en stue en sofa et kjøkken mørk, -t, -e bråke, -et, -et drømme om, -te, t sentralt moderne leie, -de, -d eie, -de, -d i nærheten av pusse opp, -et, -et i fjor koselig myk, -t, -e lys, -t, -e et soverom et rom et skrivebord

Faktatekst: vanlig

Det er vanlig å ... ta kontakt med en bank et lån ekstra en kjeller en huseier

leie ut, -de, -d

9.2

fast, -, -e fast jobb Så koselig! ha mye å gjøre Lykke til!

Takk for det. endelig

ei/en treroms leilighet

male, -te, -t en vegg

å legge, la, lagt

lille det lille skrivebordet en snekker

9.4

bli, ble, blitt Sola går ned. reparere, -te, -t et gulv stygg, -t, -e Vi har ikke råd til det. låne, -te, -t spør, spurte, spurt ei/en inntekt tålmodig rake, -et, -et et løv plukke, -et, -et søppel heldig

9.3 treffe, traff, truffet en oppgang God dag! nettopp en nabo drive, drev, drevet Hva driver du med? en advokat en pensjonist ung, -t, -e en dugnad glad, -, -e flytte ut, -et, -et flytte inn, -et, -et

Faktatekst og dialog: ta opp et lån ei/en rente et avdrag mulig, - , -e Er det mulig å…? ennå Velkommen tilbake.

Annonse: ei/en kjellerleilighet inkludere, -te, -t et depositum røyke, -te, -t et husdyr

Bildeside: ei/en gardin ei/en lampe et teppe ei/en pute ei/en madrass en kommode en skuff et kjøleskap en fryser en komfyr en oppvaskbenk en oppvaskmaskin et uterom ei/en postkasse et gjerde ei/en trapp ei/en søppelkasse en kjeller en tørketrommel en vaskemaskin ei/en hylle en bod en dusj et speil en vask ei/en kran et badekar

Vurderingseksemplar

9.5 ei/en innredning et byggefirma montere, -te, -t en hammer ei/en eske en spiker en planke

Det må vi feire!

Hva gjør personene på bildene? Fortell om en fest du har vært på.

Før du leser

Nyttige uttrykk

å invitere noen ikke så flink til å Det klarer vi.

Ordforklaringer

å fylle år=å ha bursdag en bursdagsgave =en presang

å spare=å ikke bruke ei bløtkake=ei kake med krem

min

Vurderingseksemplar

Sofie fyller 8 år, og hun skal feire bursdag på lørdag. Hun har invitert alle jentene i klassen. Det kommer elleve jenter i bursdagen hennes. Faren hennes, Bjørnar, må kjøpe pølser, is og brus, og han må også kjøpe bursdagsgave til henne. Han har mye å gjøre.

Sofie: Nå er det bare tre dager til bursdagen min, pappa. Jeg gleder meg.

Bjørnar: Hva ønsker du deg til bursdagen din, Sofie?

Sofie: Jeg ønsker meg telefon, morsomme spill, ny sykkel og penger.

Bjørnar: Hva vil du bruke pengene dine til?

Sofie: Jeg vil spare pengene mine og kjøpe en hest.

Bjørnar: HEST!? Hvor skal den bo? På det lille rommet ditt? (Bjørnar ler.)

Sofie: Nei, men jeg har veldig lyst på en hest. Stine i klassen min har hest.

10.1 Jeg gleder meg til bursdagen

Eiendomsord Fokus

Bjørnar:Ja, men hun bor på en stor gård, og de har god plass.

Sofie:Jeg vil ha både sjokoladekake og ei stor bløtkake. Kan vi bake nå?

Bjørnar:Huff, jeg er ikke så flink til å bake, Sofie. Kan vi ikke kjøpe ei kake?

Sofie:Vi kan bake sammen! Det klarer vi.

Bjørnar:Vi kan prøve. Først må jeg dra på butikken og handle til bursdagen din. Så kan vi bake.

Sofie:Du må kjøpe kyllingpølser, ikke vanlige pølser.

Bjørnar:Hvorfor det? Jeg har allerede kjøpt pølser.

Sofie:To jenter i klassen min er muslimer. De spiser ikke svinekjøtt.

Bjørnar:Å! Det glemte jeg.

Sammendrag

Sofie gleder seg til å feire bursdag på lørdag. Elleve jenter fra klassen hennes kommer, og Bjørnar har mye å gjøre. Sofie ønsker seg mange forskjellige ting og p enger til bursdagen. Hun vil spare pengene og kjøpe hest. Til festen vil hun lage både sjokoladekake og bløtkake. Bjørnar må kjøpe kyllingpøls er, for to jenter i klassen til Sofie spiser ikke svinekjøtt.

Muntlige oppgaver

•Hvem kommer i bursdagen til Sofie?

•Hva ønsker hun seg?

•Hva må Bjørnar gjøre?

•Hvorfor må han kjøpe kyllingpølser?

•Hvordan pleier du å feire bursdagen din?

Uttale

Du skriver:Du uttaler: bursdagbu∫-da / burs-da

kyllingçyl-ling

kjøttçøtt

Vurderingseksemplar

•Er du flink til å spare penger?

•Hva sparer du til?

Eiendomsord

Faren hennes har kjøpt en gave til henne.

kyllingpølserçyl-ling-pøl-ser

Bjørnar:Gratulerer med dagen!

Sofie:Tusen takk!

Bjørnar:Nå må du åpne gaven din.

Sofie:Ja, det skal jeg. Å, denne genseren er kjempefin!

Bjørnar:Synes du det? Du kan bytte den.

Sofie:Den passer helt sikkert, og jeg elsker rosa. Takk!

Grammatikk

Foreldrene mine bor i Thailand. Noen ganger savner jeg familien min og hjemlandet mitt.

Kjetil er mannen min.

Her er hunden vår, Bella, og huset vårt. Vi skal reise til Ålesund, for vennene våre

Se på tegningen og svar påspørsmålene.

•Hva heter kona hans?

•Hva heter mannen hennes?

•Hva heter hunden deres?

•Hvem skal gifte seg?

Eiendomsord

jeg – min/mi/mitt/mine

du – din/di/ditt/dine

han – hans

hun – hennes

vi – vår/vårt/våre

dere – deres

de – deres

Vurderingseksemplar

10.2 Vil dere komme i bryllupet vårt?

Sompit og Kjetil skal reise til Ålesund i morgen tidlig, for de har fått en invitasjon til et bryllup. Nå pakker de og gjør seg klare tilåreise.

Kjetil:Gleder du deg?

Sompit:Ja, jeg har jo aldri vært i bryllup i Norge. Og du?

Kjetil:Ja, jeg gleder meg veldig til å se Morten igjen. Vi var sammen nesten hver dag på ungdomsskolen og på videregående. Han flyttet til Ålesund for mange år siden.

Sompit:Kommer Signe fra Ålesund?

Kjetil:Ja, de bor ved sjøen litt utenfor sentrum, i et gammelt, nyoppusset hus.

Sompit:Hvor skal vi bo, da?

Kjetil:Jeg har bestilt rom på et lite hotell i sentrum. Hotellet vårt er veldig koselig.

Sompit:Kan foreldrene dine passe Bella?

Kjetil:Ja, mora mi henter henne i kveld.

Sompit er kona mi.

Eiendomsord Fokus

skal gifte seg der.

Sompit:Kan jeg ha på meg den gule kjolen min i bryllupet?

Kjetil:Ja, du er fin i den. Har du kjøpt en gave?

Sompit:Ja, jeg har kjøpt en pen vase. Det er en typisk gave til et brudepar, sa de i butikken.

Kjetil:Bra!

Sompit:Har vi pakket alt?

Kjetil:Ja, det tror jeg. Vi har med klær til både grillfesten og bryllupet: sko, toalettsakene våre og gaven til brudeparet.

Sammendrag

Sompit og Kjetil skal reise til Ålesund i bryllup.

Sompit gleder seg, for hun har aldri vært i et norsk bryllup før. Kjetil gleder seg til å se Morten igjen. De er barndomsvenner, men nå bor Morten i Ålesund.

Sompit og Kjetil har pakket alt, og Kjetil har bestilt rom på et hotell i sentrum. Foreldrene hans skal passe Bella, hunden deres, i helga.

Muntlige oppgaver

•Hva skal Sompit og Kjetil gjøre i Ålesund?

•Hvor skal de sove?

•Hvor bor Signe og Morten?

•Hvem skal passe Bella?

•Hva har Sompit og Kjetil kjøpt til brudeparet?

•Hva heter mannen din?

Uttale

Du skriver:Du uttaler:

nyoppusset ny-åp-pus-set

bryllupetbryl-lu-pe

Vurderingseksemplar

brudeparet bru-de-pa-re

Ordforklaringer

en feiring=en fest en vielse=en seremoni i bryllup et antrekk=klær du har på deg

S.u.=svar utbes, du må svare innen=før et brudepar=brud + brudgom

•Hva heter kona di?

•Hva er hjemlandet ditt?

•Hvor bor foreldrene dine?

•Har du vært i bryllup i Norge? Fortell.

•Hvordan inviterer dere til bryllup i hjemlandet ditt?

•Hvor mange dager feirer folk bryllup i hjemlandet ditt?

•Hvilke gaver er det vanlig å gi i bryllup?

Eiendomsord Fokus

Nyttige uttrykk

å være heldige med været til sola gikk ned Det høres fint ut. Er det sant?

Ordforklaringer

faktisk=det er sant en brud=ei dame som gifter seg en brudgom=en mann som gifter seg en utsikt=det du kan se fra høyt oppe en tale=det å snakke til mange i et selskap eller møte

10.3 Vennene våre giftet seg i helga

Sompit er hos svigerforeldrene for å hente Bella.

Svigermor: Hvordan var det å være i et norsk bryllup?

Sompit: Det var så spennende og helt forskjellig fra bryllup i hjemlandet mitt. I Thailand er det vanlig å ha 300 gjester, ikke bare 50.

Svigermor: Hadde dere fint vær?

Vurderingseksemplar

Sompit: Ja, vi var veldig heldige med været. Det var nydelig vær både fredag og lørdag. På fredag var vi ute til sola gikk ned, og det var ikke kaldt.

Svigermor: Hvordan var det i kirken, da?

Sompit: Det var fint, men jeg forsto ikke dialekten til presten. Bruden var vakker, og kjolen hennes var helt fantastisk. Jeg gråt litt, for det var så romantisk.

Svigermor: Det høres fint ut. Hvor spiste dere bryllupsmiddag?

Sompit: Vi spiste på restauranten på Fjellstua. Den ligger høyt over byen og har fantastisk utsikt over Ålesund og øyene rundt.

Svigermor:Ja, der har jeg vært, men det er mange år siden nå. Var det mange taler under middagen?

Sompit:Ja, det var over ti taler. Onkelen til brudgommen snakket kjempelenge, og ei eldre dame sovnet faktisk.

Svigermor:Er det sant? Holdt Kjetil også tale?

Sompit: Ja, talen hans var veldig morsom, og mange lo.

Svigermor: Ja, det kan jeg tenke meg. Morten er jo barndomsvennen hans, og de har gjort mye rart sammen. Fikk brudeparet mange fine gaver?

Sompit:Ja, de fikk mye fint. Alle gjestene fikk se gavene deres, for gavene sto på et stort gavebord. De fikk fire like blomstervaser.

Svigermor:Fikk de fire like vaser? Hva kjøpte dere i gave?

Sompit:En blomstervase. (Svigermor ler.)

Sammendrag

Sompit og svigermor snakker sammen om bryllupet i Ålesund. Brudeparet var heldige med været hele helga, og de hadde en fin seremoni i kirken. Bryllupsmiddagen var på Fjellstua med fin utsikt over Ålesund, og det var mange taler under middagen. Kjetil holdt en morsom tale til barndomsvennen Morten. Brudeparet fikk mange fine gaver, men de fikk fire like blomstervaser.

Muntlige oppgaver

Vurderingseksemplar

•Hvor mange gjester var det i bryllupet?

•Hvordan var været?

•Hvor var vielsen?

•Hvor var bryllupsmiddagen?

•Hvorfor sovnet ei eldre dame?

•Hvordan er bryllup i hjemlandet ditt?

•Hva pleier dere å servere i bryllup?

•Hvilke gaver pleier brudepar å få i hjemlandet ditt?

•Er det greit å bytte like gaver i hjemlandet ditt?

Uttale

Du skriver: Du uttaler: svigerforeldrene svi-ger-fo-rel-dre-ne romantiskro-man-tisk bryllupsmiddagenbryl-lups-mid-da-gen

Vurderingseksemplar

10.4 Innflyttingsfest hos

Marek og Ewa

Marek og Ewa har invitert den gamle klassen til Marek på innflyttingsfest i den nye leiligheten. Hawa, Viola, Sompit, Biniam og Yousef har kjøpt en stor, grønn plante i innflyttingsgave.

Marek:Velkommen, alle sammen! Så hyggelig å se dere!

Hawa:Takk i like måte. Her er en innflyttingsgave fra oss til dere.

Marek:Tusen takk, alle sammen. Så fin plante! Kom inn. Dere kan henge jakkene deres her i gangen.

Viola:Hvor er kona di?

Kapittel 10–Det må vi feire!

Marek: Ewa er i butikken og kjøper te. Hun kommer snart. Hvor er Yousef?

Viola: Han kommer litt senere, tror jeg.

Sompit: Det lukter veldig godt her. Hva skal dere servere?

Marek: Dere skal få en typisk polsk gryterett. Den heter bigos.

Biniam: Vi gleder oss.

Det ringer på døra, og Marek går og åpner.

Yousef: Hei, Marek! Unnskyld at jeg kommer for sent. Jeg tok med hele familien min. Jeg håper det er greit. Du må hilse på barna mine og kona mi!

Marek: Oi! Dere kommer alle sammen! Ja, ja ... Kom inn! Hyggelig å hilse på dere. Nå blir det trangt her, men det går bra.

Marek går ned til Gustav for å låne stoler til gjestene. Han kommer tilbake sammen med Gustav og kona hans. De vil gjerne bli med på festen.

Ewa kommer hjem og blir overrasket over alle menneskene. Det er helt fullt i den lille leiligheten deres, men alle koser seg og snakker sammen. Noen sitter på myke puter på gulvet, og Gustav har tatt med noen ekstra stoler. Ewa og Marek serverer deilig mat og god drikke, og etter maten danser de til polsk musikk.

Muntlige oppgaver

• Hvorfor er de hjemme hos Marek og Ewa?

• Hva får Marek og Ewa i innflyttingsgave?

• Hva er bigos?

• Hvem kommer sammen med Yousef?

• Hvorfor blir Ewa overrasket?

• Er det vanlig med innflyttingsfest i hjemlandet ditt?

• Hva pleier man å kjøpe i innflyttingsgave i hjemlandet ditt?

• Hva er vanlig mat i hjemlandet ditt?

Nyttige uttrykk

Håper det er greit. Kom inn!

Uttale

Vurderingseksemplar

Du skriver:Du uttaler: innflyttingsfestinn-flyt-tings-fest innflyttingsgaveinn-flyt-tings-ga-ve gryterett gry-te-rett overrasket åv-e-ras-ket

Ordforklaringer

en innflyttingsfest=en fest for å feire ny bolig en innflyttingsgave=en gave til ny bolig en gryterett=en varm matrett med alt i ei gryte bigos=gryterett fra Polen med kål, kjøtt og sopp

trangt=ikke god plass

Fakta

Merkedager og seremonier

Barnedåp eller navnefest

I Norge døper vi barn i kirken, eller vi har en navnefest for barnet. Det gjør vi vanligvis før barnet er ett år.

Konfirmasjon

Mange 15-åringer i Norge blir konfirmert. Konfirmasjon er en tradisjonell seremoni. Seremonien kan være i kirken eller i et offentlig lokale. Etter seremonien er det fest med familie og venner, og konfirmanten får ofte mange gaver.

Statistikk

57 % av alle nyfødte i 2015 ble døpt i Den norske kirke.

62 % av alle 15-åringene konfirmerte seg i kirken i 2015.

7800 par giftet seg i Den norske kirke i 2015. Det var 34 % av alle bryllup det året.

Bryllup

Noen gifter seg i kirken, og andre gifter seg borgerlig på et tinghus. Etter 2009 kan homofile gifte seg i Norge, og fra 2017 kan de også gifte seg i en kirke.

Begravelse

Vurderingseksemplar

Døde personer blir begravet eller kremert. Det er vanlig med en seremoni i kirken eller i et seremonirom først, og etterpå kan det være en minnestund sammen med familie og venner. Vi sier «kondolerer» til den dødes familie.

Gjennomsnittsalderen for menn som gifter seg, er ca. 34 år og for kvinner ca. 31 år. 90 % av alle begravelser skjer i kirken.

Kilde: SSB

10.5 Jeg er kokk Yrke

Jeg er kokk og jobber på en restaurant. Jeg lager mat, setter opp menyer og planlegger innkjøp. Det er mye å gjøre på kjøkkenet. Gjestene bestiller mat, og vi lager maten og gjør den klar til servering. Jeg jobber om kveldene og i helgene.

I dag lager jeg mat til en bryllupsmiddag, og det er mange gjester. Det er veldig travelt, for alle gjestene skal ha maten samtidig.

Det er litt slitsomt å være kokk, men det er en variert og flott jobb, og jeg trives veldig godt.

På kjøkkenet

Servitør:Er hovedretten ferdig snart? Bryllupsgjestene er ferdige med forretten nå.

Kokk:Ja, jeg skal bare lage ferdig sausen.

Servitør:Skal jeg sette tallerkenene her?

Kokk:Ja, takk. Jeg legger på kjøtt, grønnsaker og poteter nå, og så har jeg på sausen til slutt.

Servitør:Har du smakt på sausen? Er den god?

Kokk:Vent litt, jeg smaker nå. Mm, den er veldig god! Jeg håper brudeparet og gjestene blir fornøyde.

Vurderingseksemplar

Muntlige oppgaver

•Hva gjør en kokk?

•Hvordan er arbeidstida?

•Hvorfor er det travelt med mange gjester?

Oppgaver

1Snakk med noen. Fortell om denne personen til klassen etterpå.

Hvordan pleier du å feire bursdag?

Har du vært i bryllup? Fortell.

Liker du å ta bilder? Hva tar du bilder av?

Hva slags mat pleier du å servere til gjester?

2Se på bildene på side 137. Fortell om bildene.

Eiendomsord

hankjønn hunkjønn intetkjønn flertall

Jegleiligheten min stua mi huset mitt møblene mine

Duleiligheten din stua di huset ditt møblene dine

Hanleiligheten hans stua hans huset hans møblene hans

Hunleiligheten hennes stua hennes huset hennes møblene hennes

Vileiligheten vår stua vår huset vårt møblene våre

Dereleiligheten deres stua deres huset deres møblene deres

Deleiligheten deres stua deres huset deres møblene deres

Jeg Bilen min er blå. Stua mi er fin. Huset mitt er lite. Møblene mine er nye.

Du Kjolen din er fin. Skjorta di er fin. Slipset ditt er fint. Skoene dine er fine.

Han Leiligheten hans er liten. Kona hans er snill. Kjøkkenet hans er gammelt.

Vennene hans er unge.

Hun Mannen hennes er snill. Jakka hennes er lilla. Skrivebordet hennes er nytt.

Skoene hennes er nye.

Vi Bilen vår er rød. Hytta vår er rød. Huset vårt er rødt. Stolene våre er røde.

Dere Naboen deres er hyggelig. Stua deres er fin. Huset deres er nytt.

Bøkene deres er spennende.

De Sønnen deres er vakker. Dattera deres er sterk. Huset deres er stort. Barna deres er flinke.

Du kan ha eiendomsordet før substantivet, men da må substantivet stå i ubestemt form. Dette er formelt språk. Eiendomsordet kan også stå før substantivet når vi har spesielt trykk på eiendomsordet.

Vurderingseksemplar

Mitt hus er lite. Din kjole er fin.

Hans kone er snill.

Hennes mann er snill.

Vår hytte er rød.

Deres nabo er hyggelig. Deres barn er flinke.

10.1

fylle, -te, t Hun fyller 8 år. hennes en brus en gave min din morsom, -t, morsomme et spill bruke, -te dine mine en hest ditt en gård god plass både ... og ei/en bløtkake klarer, -te, -t ei/en kyllingpølse allerede en muslim svinekjøtt glemme, -te, -t åpne, -et, -et bytte, -et, -et helt sikkert

10.2 mi mitt di hans vår vårt våre deres en invitasjon et bryllup ei/en feiring starte, -et, -et en grillfest en vielse ei/en kirke Hjertelig velkommen! et antrekk innen gjøre seg klar en ungdomsskole en videregående skole en sjø ved sjøen nyoppusset, -, -e en vase et brudepar alt

10.3

gifte seg, -et, -et svigerforeldre en dialekt en prest ei/en brud gråte, gråt, grått romantisk, -, -e ei/en øy en tale en onkel Er det sant? holde tale, holdt, -t rar, -t, -e stå, sto, stått et gavebord lik, -t, -e en blomstervase en seremoni

10.4

ei/en plante ei/en innflyttingsgave Kom inn!

henge, -te, -t senere lukte, -et, -et en gryterett ringe på, -te, -t ta med, tok, tatt ned bli med, ble, blitt overrasket full, -t, -e

Vurderingseksemplar

toalettsaker en barndomsvenn

Faktatekst: en barnedåp en navnefest døpe, -te, -t en konfirmasjon konfirmere, -te, -t en 15-åring tradisjonell, -t, -e et lokale offentlig, -, -e en konfirmant borgerlig homofil, -t, -e en begravelse begrave, -et, -et kremere, -te, -t ei/en minnestund Kondolerer.

10.5 en kokk planlegge, planla, planlagt et innkjøp ei/en servering travelt Det er travelt. samtidig slitsomt variert flott en saus en tallerken smake, -te, -t fornøyd, -, -e

Det er typisk norsk

Før du leser

Er du enig i dette?

Hva synes du er typisk norsk?

å ha med matpakke på jobben og skolen

Det er typisk norsk

å pusse opp hjemme

å snakke dialekt

å kose seg

Vurderingseksemplar

å feire 17. mai i bunad

å spise laks

å snakke om været

å dra på hytta

å gå på tur

å sitte alene på bussen

å si takk for maten

å spise brød med brunost

Hva sier innvandrere om nordmenn?

Innvandrere som har bodd i Norge i mange år, forteller.

Joelle (dame fra Kongo)

Hagos (mann fra Eritrea)

Maria (dame fra Peru)

Nyttige uttrykk

Det er typisk norsk.

å kose seg

å stå i kø

å være opptatt av

Vurderingseksemplar

De fleste nordmenn følger lover og regler. For eksempel ser jeg ikke mange som kjører på rødt lys i Norge. Det er også typisk norsk å stå pent i kø.

I Norge er det stille som på en kirkegård. I hjemlandet mitt snakker folk høyt, og det er musikk i gatene og lyder og bråk hele tida. Jeg kom til Norge for fem år siden, og allerede på bussen fra flyplassen så folk rart på meg, for jeg snakket høyt i telefonen med faren min.

De norske vennene mine er opptatt av å planlegge. De planlegger alt. For eksempel pleier de å kjøpe bøker og lese om steder som de skal reise til, for å vite litt om landet og kulturen.

Ordforklaringer

å planlegge=å tenke framover, å forberede seg en kirkegård=en plass med graver utenfor en kirke bråk=støy, mye lyd

Som-setninger Fokus

Ordforklaringer

nordlys=aurora borealis midnattssol=sol om natta iskaldt=veldig kaldt merkelig=rart

å pante=levere inn flasker og få penger tilbake

Vurderingseksemplar

å ta vare på=å passe på tom=uten innhold, motsatt av full en vertsfamilie =en familie som du bor og jobber hos

ekstremt=veldig

å anbefale=her: å si at andre bør prøve det

11.1 Hva er typisk norsk?

Giulia N. Giubertoni fra Italia vant en skrivekonkurranse om hva som er typisk norsk. Her kan du lese litt av teksten hennes.

Mange tenker på fjorder, laks, nordlys og midnattssola, men hva er egentlig typisk norsk? Det er et vanskelig spørsmål som jeg skal prøve å svare på.

• Å spise is er typisk norsk, også om været er iskaldt. Du må ikke glemme å spise is på 17. mai.

• Knekkebrød, brun saus, hvitløksbrød og grøt er mat som du må smake. Å, det er så godt! Spesielt grøt. Det er ekte kjærlighet! Men har du smakt brunost? Det smaker veldig rart.

• Matpakke er en ekte norsk ting. Noen bruker papir rundt to brødskiver med pålegg, og noen har en matboks som de legger brødskivene i.

•Taco på fredag er typisk norsk. Nordmenn spiser taco hver fredag. Det er en tradisjon som er typisk meksikansk og norsk samtidig. Det er ganske merkelig.

•Mange nordmenn spiser middag klokka fire. Først var det litt rart for meg, for det er vel ingen som er sulten så tidlig? Nå liker jeg det, for jeg er veldig glad i mat, og det er så typisk norsk.

•Å pante flasker er typisk norsk. Det er fantastisk! Alle vil ta vare på miljøet. Vi leverer tomme flasker og bokser til butikken som gir oss penger tilbake. I vertsfamilien min har søstera mi pantet for 500 kroner.

•Å ha mange og dyre frisører er typisk norsk. Det er ekstremt dyrt å gå til frisør i Norge. Jeg anbefaler alle som kommer til Norge, å søke jobb i en frisørsalong.

•Å dra på hytta i helga er også typisk norsk. Jeg elsker det. Vertsfamilien min har ei kjempekoselig hytte som vi liker å bruke.

Fakta

Ja, vi elsker hyttelivet!

Muntlige oppgaver

•Er du uenig med Giulia i noen av punktene?

•Er noe av dette også typisk i hjemlandet ditt?

•Fortell om tre ting som er typisk i hjemlandet ditt.

•Har du selv begynt å gjøre noe som er typisk norsk?

Vurderingseksemplar

I 2016 var det ca. 450 000 fritidshus (hytter og sommerhus) i Norge. Fire av ti nordmenn hadde egen hytte eller tilgang til hytte. Dette er verdensrekord sammenlignet med andre land. I en spørreundersøkelse svarer 70 % av de som ikke har hytte, at de har et stort ønske om å kjøpe det. Ca. 60 % av de som kjøper hytte, er mellom 40 og 60 år.

De siste årene har det blitt populært å kjøpe fritidshus i utlandet, og Sverige og Spania er de mest populære landene.

80 % av alle som eier hytte, bruker ordet «avslappende» om hyttelivet.

Kilde: SSB

•Hva liker du med Norge?

Du skriver:Du uttaler: kjærlighet çæ-li-het / çær-li-het tradisjon tra-di-∫on anbefaleran-be-fa-ler

Uttale

Morten slapper av på hytta.

Fakta

Nordmenn på ferie

Vurderingseksemplar

Mange norske familier har ei hytte som ligger på fjellet eller ved sjøen. De er ofte på hytta i helgene og i feriene. Nordmenn går lange fotturer og skiturer på hytta. Noen pleier også å fiske eller jakte. Nordmenn liker å slappe av på hytta.

Nordmenn er glad i å reise. Mange reiser til storbyer. De vil oppleve nye steder, gå på shopping, se på spennende arkitektur og gå på museum.

Nordmenn er også glad i camping. Noen har ei campingvogn eller en bobil som de kan reise rundt med.

Mange reiser til Syden i ferien. Syden er ikke et bestemt land, men et navn for varme land som ligger langt sør. Spania, Hellas og Thailand er populære reisemål for nordmenn.

Grammatikk

Ordforklaringer

bobil= bil med hus, bil som du kan bo i å jakte=å skyte dyr for å få mat arkitektur=byggemåte

Muntlige oppgaver

• Hva pleier nordmenn å gjøre på hytta?

• Hvorfor reiser mange nordmenn til storbyer?

• Hvor er Syden?

• Hva er allemannsretten?

• Hvor er det gratis å fiske i Norge?

Allemannsretten

Å være ute i naturen har alltid vært en viktig del av norsk kultur. Alle innbyggerne i Norge kan bruke naturen, men vi må rydde etter oss. Vi kan overnatte i telt i skogen og på fjellet, vi kan bade og ro i båt på vannet, og vi kan plukke bær og sopp. Vi kan fiske gratis i saltvann, men for å fiske i ferskvann må vi kjøpe fiskekort.

Vurderingseksemplar

• Hvordan reiser folk på ferie i hjemlandet ditt?

• Har du vært på ei norsk hytte? Fortell.

• Hvor liker du å reise?

• Hvordan bruker man naturen i hjemlandet ditt?

Som-setninger

Mange nordmenn har ei hytte. Hytta ligger på fjellet eller ved sjøen.

Mange nordmenn har ei hytte som ligger på fjellet eller ved sjøen.

Nordmenn bruker naturen. De må rydde opp etter seg.

Nordmenn som bruker naturen, må rydde opp etter seg.

Noen har en bobil. Bobilen kan de reise rundt med.

Noen har en bobil som de kan reise rundt med.

Nyttige uttrykk

Og du, da?

Det høres fint ut.

Ordforklaringer

koselig=hyggelig

enkel=her: primitiv gammeldags=ikke moderne strøm=elektrisitet

11.2 Det er typisk norsk

å dra på hytta

Synne studerer i Trondheim, men i helga besøker hun foreldrene. Hun møter Viola, og de snakker sammen.

Synne: Hva skal du gjøre i ferien, Viola?

Vurderingseksemplar

Viola: Jeg skal være sammen med familien på hytta som ligger på fjellet. Jeg liker godt å være på hytta. Det er så koselig der. Og du, da?

Synne: Jeg liker bedre å reise til utlandet i ferien. Jeg skal reise til Syden. Jeg gleder meg til litt varmere vær, men hyttetur er også koselig.

Viola: Ja, men hytta er enkel, uten strøm og vann, og vi må gå på utedo.

Synne: Det er ganske vanlig med gammeldagse hytter i Norge. De kan være koseligere enn moderne hytter. Er det fint å gå på tur der?

Viola: Ja, veldig. I ferien skal vi gå opp på Galdhøpiggen.

Synne: Det blir sikkert en fin tur.

Viola: Ja, jeg gleder meg. Vi skal gå lange turer og ta med matpakke og kakao. I Italia har vi mange fjelltopper som er mye høyere enn Galdhøpiggen, men jeg pleier ikke å gå på fjelltur i Italia.

Synne: Husk at det er kaldt på fjellet, da!

Viola: Ja, det er mye varmere i Syden.

Synne: Jeg skal ligge på stranda og slappe av ei uke, jeg.

Viola: Vi skal også slappe av. Vi skal lese bøker og spille spill.

Synne: Det høres fint ut. Etter sydenturen skal jeg bare være hjemme.

Viola: Pleier nordmenn å være hjemme i ferien?

Synne: Ja, mange nordmenn liker best å kose seg hjemme. Nå må jeg gå. Jeg skal hjem og spise middag.

Viola: Men klokka er jo bare fire. Å, ja! Nordmenn spiser middag mye tidligere enn italienere.

Sammendrag

Viola og Synne snakker om ferien. Viola skal på hyttetur. Familien som hun bor hos, har ei enkel hytte som har utedo. Synne skal reise til Syden. Det er varmere der enn i Norge. Både Synne og Viola skal slappe av i ferien.

Vurderingseksemplar

Muntlige oppgaver

• Hva sier Viola om hytta?

• Hva gleder Viola seg til?

• Hva skal Synne gjøre i ferien?

• Har du vært på hyttetur i Norge?

• Hvorfor drar så mange nordmenn til Syden, tror du?

• Har du vært på ferie i Norge?

• Hvor pleier folk å reise på ferie i hjemlandet ditt?

• Hvordan er naturen i hjemlandet ditt?

• Når er det vanlig å spise middag i hjemlandet ditt?

Grammatikk

Adjektiv – gradbøying

høy – høyere – høyest – den/det/de høyeste kald – kaldere – kaldest – den/det/de kaldeste varm – varmere – varmest – den/det/de varmeste koselig – koseligere – koseligst – den/det/de koseligste god/bra – bedre – best – den/det/de beste moderne – mer moderne – mest moderne – den/det/de mest moderne tidlig – tidligere – tidligst – den/det/de tidligste

Det er kjempefin utsikt fra Galdhøpiggen.

Vurderingseksemplar

Norge har den vakreste naturen i verden, sier mange, og nordmenn er stolte av landet som de bor i.

Vi pleier å dele Norge inn i fem landsdeler: Sørlandet, Vestlandet, Østlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. Naturen og klimaet varierer mye i landsdelene. Landsdelene deler vi inn i fylker, og fylkene deler vi inn i kommuner.

Ordforklaringer

stolt=fornøyd, glad for å variere=å forandre, å skifte mye langs kysten=ved havet en fjord=vann fra havet som går inn i landet

De største byene i Norge er Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Det bor flest mennesker i Oslo, som er hovedstaden i Norge. Alle disse byene ligger langs kysten. Det bor flere mennesker langs kysten enn inne i landet.

Norge har mange fjell og fjorder. På Vestlandet og i Nord-Norge er fjellene brattere enn i resten av landet. Mellom fjellene er det dype daler. Vestlandet er kjent for vakre fjorder. Den lengste og dypeste fjorden heter Sognefjorden og er over 200 kilometer lang.

Adjektiv – gradbøying Fokus

11.3 Norsk geografi

Besseggen

Den største innsjøen heter Mjøsa og ligger på Østlandet. Ved Mjøsa ligger byene Hamar, Lillehammer og Gjøvik. På Østlandet er landskapet flatere enn på Vestlandet, og skogene er større. Den lengste elva i Norge ligger også på Østlandet og heter Glomma. Den er over 600 kilometer lang.

Norge får besøk av mange turister som vil se den vakre naturen. I NordNorge er det midnattssol om sommeren. Da skinner sola både om dagen og om natta. Om vinteren er det mørketid, og sola er borte hele døgnet.

Muntlige oppgaver

• Hvor ligger de største byene i Norge?

• Hvordan er fjellene i Nord-Norge?

• Hvor ligger Mjøsa?

• Hvor lang er Glomma?

• Hvorfor kommer mange turister til Norge?

• Hva er midnattssol?

Grammatikk

Adjektiv – gradbøying

• Hvilken landsdel bor du i?

• Hvilket fylke bor du i?

• Hvilken kommune bor du i?

• Hvor går folk på tur der du bor?

• Hva kan turister se der du bor?

Vurderingseksemplar

bratt – brattere – brattest – den/det/de bratteste dyp – dypere – dypest – den/det/de dypeste vakker – vakrere – vakrest – den/det/de vakreste populær – mer populær – mest populær – den/det/de mest populære lang – lengre – lengst – den/det/de lengste mange – flere – flest – den/det/de fleste stor – større – størst – den/det/de største

I Nord-Norge går sola aldri ned om sommeren. Midnattssol

Vurderingseksemplar

En av de mest populære fjellturene i Norge går til Trolltunga. Det er en lang og hard tur som tar ca. ti timer tur–retur.

God morgen Norge (utdrag)

Den første sol på Galdhøpiggen Hvertfall siden lyset gikk Dovregubben hilser dagen Solen stiger opp

Morgendisen viker for en dag som sakte stiger frem Radioen spiller plater

Kaffen koker i de tusen hjem

God morgen møring og bergenser Ja vi elsker dette landet På tide å stå opp

Opp til gleder, opp til sorger opp og si god morgen Norge Opp til gleder, opp til sorger opp og si god morgen Norge

Øystein Dolmen og Gustav Lorentzen

Vurderingseksemplar

Det er mange høye fosser i Norge.

Mange fjell er høye, bratte og spisse.

Norge har mange fjorder.

Det er mange innsjøer i Norge.

Norge har mange isbreer.

Det er store skoger på Østlandet.

Ordforklaringer

å passere=å dra forbi herlig=veldig fint, deilig, fantastisk

å legge ut=å dele på internett en del=ganske mye

sjøsyk=kvalm og syk på grunn av høye

bølger

Nyttige uttrykk

Hvordan har du det?

Bare bra.

Hvordan går det?

Vi har det fint.

Bjørnar er hjemme, og telefonen ringer.

Mamma:Hei, Bjørnar, det er mamma!

Vurderingseksemplar

Bjørnar:Hei, mamma! Hvordan har du det på tur?

Mamma:Bare bra. Jeg koser meg, men jeg savner Bamse. Hvordan går det med dere? Husker dere å gå tur med Bamse hver dag?

Bjørnar:Vi har det fint alle sammen, og barna elsker å gå tur medham. Bamse er den snilleste hunden i verden.

Hvorer du nå?

Mamma:Vi har akkurat passert Nordkapp, og i morgen er vi framme i Kirkenes. Det er så herlig å reise med Hurtigruten. Å reise rundt i Norge er det beste jeg vet. Jeg har møtt mange interessante personer og sett noen av de flotteste stedene i Norge.

Bjørnar:Det kan jeg tenke meg. Har du tatt mange bilder?

Mamma:Se på Facebook! Jeg har lagt ut et helt album med de fineste bildene fra turen.

Adjektiv – gradbøying Fokus 11.4 En hilsen fra Hurtigruten

Florø

Ålesund Molde

Kristiansund

Brønnøysund

Bodø

Svolvær Harstad

Hammerfest

Honningsvåg

Mehamn Vardø

Polarsirkelen 66°33’ N

Oslo

Trondheim

Tromsø

Kirkenes

Bergen

Grammatikk

Bjørnar:Så fint! Vi skal se på bildene i kveld. Hvordan har været vært?

Mamma:Været var best den første dagen. Da var det varmt og sol. På Nord-Vestlandet var det mye regn og en del vind, spesielt i Molde. Det var litt store bølger, men jeg ble ikke sjøsyk. De siste dagene har det vært litt kaldere, men sola skinner både om natta og om dagen, og bølgene er mindre nå.

Bjørnar: Jeg skal hilse deg fra verdens gladeste barnebarn. Deer så glad i Bamse. God tur videre!

Sammendrag

Bjørnars mor er på tur med Hurtigruten fra Bergen til Kirkenes. Hun ringer og snakker med Bjørnar, for hun savner Bamse. Hun har sett mange flotte steder i Norge og møtt mange interessante mennesker. Hun har tatt mange fine bilder, og de fineste bildene har hun lagt ut på Facebook.

Adjektiv

Bestemt form superlativ den snilleste hunden det beste været de flotteste stedene de fineste bildene verdens gladeste barnebarn

Muntlige oppgaver

•Hvem er Bamse?

•Hva har mora til Bjørnar sett på turen?

•Hva har hun gjort med bildene som hun har tatt på turen?

•Hvordan har været vært?

•Hvor har du vært i Norge?

•Hva gjorde du der?

•Hva er det fineste stedet i Norge, mener du?

Vurderingseksemplar

•Hva liker du å ta bilde av?

•Har du, eller har du hatt, kjæledyr?

•Er det vanlig å ha kjæledyr i hjemlandet ditt?

•Hvilke dyr liker du?

Fakta Kjæledyr

Det er ca. fire av ti nordmenn som har kjæledyr. 30 % av alle nordmenn har hund eller katt, og 10 % har andre kjæledyr. Det er ca. 300 000 husholdninger som har katt, og ca. 245 000 husholdninger som har hund.

Kilde: SSB

«Hunden er menneskets beste venn.»Jeg vokste opp på en gård med mange dyr. Vi hadde kuer, sauer, griser, høner og en hest. Vi hadde også mange katter som spiste mus, og en hund som passet på huset. Nå bor jeg alene, for mannen min er død. Jeg har kjøpt verdens snilleste hund, som jeg kan kose med og gå på tur sammen med.

Vurderingseksemplar

Fakta

Hurtigruten

Hurtigruten er store skip som går langs kysten fra Bergen til Kirkenes. Tidligere fraktet skipene varer mellom byene langs kysten. Nå frakter Hurtigruten også mange turister hvert år. Det er populært å reise langs kysten med Hurtigruten. Turen tar 11 dager tur-retur.

Bergen Hammerfest

Rosepiken i Molde

Reine i Lofoten

11.5 Jeg er turistguide

Jeg er turistguide. Hver sommer møter jeg turister og viser dem rundt i sentrum. Jeg forteller om byens historie og om alle bygningene. Jeg snakker flytende engelsk, tysk og fransk. Turistene spør om alt mulig rart, og jeg svarer så godt jeg kan.

En turistguide i Tromsø

Turistguide: Tromsø er den største byen i Nord-Norge, og byen kalles også Nordens Paris.

Turist: Hvor mange innbyggere er det her?

Turistguide: Det er cirka 75 000 innbyggere. Her til høyre ser dere Ishavskatedralen.

Turist: Å, den var flott. Vi er litt sultne nå. Hvor kan vi finne de beste restaurantene?

Turistguide: Det er mange gode restauranter i sentrum.

Turist: Hva liker folk best å gjøre her?

Turistguide: Mange liker å dra på tur i den fantastiske naturen. Om vinteren prøver både innbyggere og turister å fotografere nordlyset.

Vurderingseksemplar

Muntlige oppgaver

• Hva gjør en turistguide?

• Hvilke språk snakker denne turistguiden?

• Hva er et annet navn på Tromsø?

• Hva liker folk best å gjøre i Tromsø?

Uttale

Du skriver:Du uttaler: turistguidetu-rist-gaid restauranteneres-tu-rang-e-ne fotografere fo-to-gra-fe-re

nordlys i Nord-Norge.

Oppgaver

1Snakk med noen. Fortell om denne personen til klassen etterpå.

Har du eller familien hytte?

Hva liker du å gjøre i ferien?

Hva er typisk norsk for deg?

Har du kjæledyr?

2Se på bildene på side 150. Fortell om bildene.

Uttale

Trykk

Trykk i setningen kan påvirke betydningen. Dette kan vi ikke se i skrift, men vi kan høre det.

Han snakker ikke fransk.(men det gjør hun)

Han snakker ikke fransk.(men han forstår fransk)

Han snakker ikke fransk.(det er ikke fransk du hører)

Han snakker ikke fransk.(men han snakker spansk)

Grammatikk

VASKE MASKIN VASKEMASKIN

Uttale

Sammensatte ord

Vurderingseksemplar

Norsk har mange ord som er satt sammen av to ord. Vi skriver dem i ett ord. Delt i to betyr de noe annet, og uttalen er forskjellig.

Sammensatte ord har sterkest trykk på det første ordet. Øv uttale: nordmenn, hjemlandet, matpakke, knekkebrød, kjempekoselig, husdyr, landsdel, hovedstad, nordlys, midnattssol

Som-setninger

Som-setninger forteller mer om et ord i helsetningen.

Jeg har en hund. Hunden heter Tassen. – Jeg har en hund som heter Tassen.

Vi har to barn. De går på skolen. – Vi har to barn som går på skolen.

Jeg har to naboer. Jeg liker dem godt.– Jeg har to naboer som jeg liker godt.

Adjektiv – komparativ og superlativ

Vi bruker komparativ og superlativ når vi sammenligner.

Det er vanlig å sette på -ere i komparativ og -est i superlativ.

I bestemt form setter vi på en ekstra -e i superlativ.

positiv komparativ superlativ bestemt form

fin finere enn finest den/det/de fineste varm varmere enn varmest den/det/de varmeste snill snillere enn snillest den/det/de snilleste høy høyere enn høyest den/det/de høyeste tjukk tjukkere enn tjukkest den/det/de tjukkeste

Vi bruker superlativ bestemt form etter genitivs-s:

Norges høyeste fjell – verdens snilleste hund – Violas fineste kjole

Noen adjektiv slutter på -ig og -som. Disse får bare -st i superlativ: vanskelig – vanskeligere – vanskeligst – den vanskeligste koselig – koseligere – koseligst – den koseligste morsom – morsommere – morsomst – den morsomste

Adjektiv som slutter på -el og -en, får sammentrukket form: vakker – vakrere – vakrest – den vakreste enkel – enklere – enklest – den enkleste

Vurderingseksemplar

Noen adjektiv får ingen forandring i komparativ og superlativ, men vi setter mer og mest foran: moderne – mer moderne – mest moderne – den mest moderne populær – mer populær – mest populær – den mest populære

Mange adjektiv skifter vokal og forandrer seg mye: god – bedre – best – den beste gammel – eldre – eldst – den eldste ung – yngre – yngst – den yngste stor – større – størst – den største liten – mindre – minst – den minste lang – lengre – lengst – den lengste

Fra første side: Det er typisk norsk å ... en bunad en brunost en lov en regel følge loven en kø stå i kø opptatt, -, -e være opptatt av en kultur en kirkegård

annen, annet, andre en undersøkelse et ønske avslappende, -, -

Faktatekst om ferie: ved sjøen en fottur en skitur

11.1 en konkurranse som et knekkebrød et hvitløksbrød Det er så godt! ekte, -,ei/en kjærlighet en matboks en tradisjon merkelig pante, -et, -et ta vare på tom, -t, -tomme en boks en vertsfamilie ekstrem, -t, -e anbefale, -te, -t søke, -te, -t

Faktatekst om hytteliv: et fritidshus egen, eget, egne ha tilgang til en rekord en verdensrekord sammenligne, -et, -et

fiske, -et, -et jakte, -et, -et ei/en campingvogn en bobil en storby oppleve, -de, -d en arkitektur et reisemål allemannsretten overnatte, -et, -et et telt ro, -dde, -dd en sopp saltvann ferskvann et fiskekort

11.3 (en) geografi en verden stolt, -, -e en landsdel et klima variere, -te, -t et fylke en kommune en kyst langs kysten en fjord bratt, -, -e resten i resten av landet dyp, -t, -e en dal en innsjø et landskap flat, -t, -e ei/en elv hard, -t, -e ei/en mørketid

11.4 snill, -t, -e akkurat passere, -te, -t herlig, -, -e et sted legge ut, la, lagt et album en del ei/en bølge sjøsyk, -t, -e Jeg skal hilse fra ... God tur videre!

11.5 en turistguide ei/en historie ei/en bygning flytende alt mulig så godt jeg kan kalles, kaltes

11.2

Og du, da? en hyttetur enkel en strøm en utedo gammeldags, -, -e en fjelltopp komme til å en sydentur

Bildeserie natur: spiss, -t, -e en foss en isbre

Kjæledyr og mora: vokse opp, -te, -t ei/en ku en sau en gris ei/en høne en katt ei/en mus å kose med, -te, -t et kjæledyr ei/en husholdning

Fakta om Hurtigruten: et skip tidligere frakte, -et, -et tur-retur

Vurderingseksemplar

osthold og helse

Før du leser

Hva gjør personene? Hvor er de?

Hvordan holder du deg i form?

Vurderingseksemplar

Nyttige uttrykk

Er du syk?

Jeg føler meg dårlig.

Du ser blek ut.

Jeg har vondt i halsen.

God bedring! – Takk!

Det går over.

Ordforklaringer

å ha feber=å ha høy kroppstemperatur fordi du er syk

å ha influensa =å ha en virussykdom med feber og vondt i kroppen

å være forkjølet =å være tett i nesa og ha vondt i halsen

blek=hvit i ansiktet

Sammendrag

Han spør om hun er syk. Hun sier at hun tror det. Han sier at hun ser blek ut. Hun sier at det er varmt, og at hun har vondt i hele kroppen. Han sier at hun bør gå hjem og legge seg.

Hos legen

En liten gutt med mamma hos mannlig lege

Lege: Har du vondt i halsen?

Gutt: Ja, veldig vondt.

Lege: Hoster du mye?

Vurderingseksemplar

Gutt: Ja, veldig mye. Har jeg feber?

Lege: Ja, du er litt varm.

Sammendrag

Legen spør om gutten har vondt i halsen. Gutten sier at han har veldig vondt og spør om han har feber. Legen sier at han er litt varm. Gutten spør om han må på sykehus, men legen sier at han kan dra hjem.

Sier at, spør om Fokus

nakken skulderen

ryggen

albuen

brystet

Må jeg på sykehus?

Grammatikk

At eller om

at: Du forteller eller sier noe og bruker at. «Jeg er varm.»

Hun sier at hun er varm.

om: Du spør om noe og bruker om «Har du feber?»

beinet

Nei da, du er bare forkjølet. Det går over.

Vurderingseksemplar

Du skriver:Du uttaler: kroppenkråp-pen

håndahå-na

Uttale

håndleddethån-led-de

kneet kne-e

øye øy-e

øyet øy-e

øre ø-re

øret ø-re

Hun spør om jeg har feber. hodet

halsen

armen

hånda

Tror at, synes at Fokus

Nyttige uttrykk

Jeg orker ikke. Jeg føler meg dårlig. Jeg har hodepine.

Fakta

Fastlegeordningen

Alle innbyggere i Norge har rett til en fastlege. Fastlegen skriver resepter og sykemeldinger til pasienter som trenger det. Du kan bytte fastlege på www.helsenorge.no.

12.2 Jeg føler meg litt dårlig

Bjørnar er hjemme hos Ingrid. De sitter og spiser frokost.

Ingrid: Skal vi gå ut og spise i kveld?

Bjørnar: Jeg tror ikke at jeg orker. Jeg føler meg litt dårlig.

Ingrid: Du ser litt blek ut. Er du syk?

Bjørnar: Jeg vet ikke, men jeg har hodepine og vondt i nakken.

Ingrid: Hvor lenge har du følt deg sånn?

Bjørnar: I ei uke, og det er litt verre i dag.

Ingrid: Jeg synes at du skal ringe til fastlegen din og bestille en time.

Bjørnar: Jeg tror at det går over. Jeg føler meg sikkert bedre i morgen.

Ingrid: Det kan være noe alvorlig.

Bjørnar: Greit, jeg skal ringe legen i morgen.

Vurderingseksemplar

Bjørnar ringer fastlegen, og legen hans har en ledig time. Legen undersøker Bjørnar grundig og tar blodprøver. Han finner ingenting.

Lege: Det er ikke noe alvorlig. Stresser du mye?

Bjørnar: Nei, men jeg jobber veldig mye og har barna mine annenhver uke. Dessuten er jeg mye i garasjen om kveldene, og jeg hjelper ofte vennene mine i helgene. Jeg har kanskje litt mye å gjøre.

Lege:Trener du?

Bjørnar:Ja, jeg løper flere ganger i uka.

Lege:Det er bra at du trener, men når slapper du av?

Bjørnar:Jeg slapper av sammen med Ingrid, ei dame som jeg har blitt kjent med. Vi ler mye og koser oss sammen.

Lege:Det er bra.

Bjørnar:Ja, men hvorfor har jeg vondt i nakken?

Lege:Jeg tror at du stresser for mye. Du bør bestille time hos en fysioterapeut, og du må huske å slappe av. Du kan kjøpe smertestillende på apoteket. Jeg synes også at du skal være mer sammen med Ingrid. (Legen smiler.)

Bjørnar går ut og setter seg i bilen. Han tenker på det som legen sa. Nå skal han jobbe litt mindre og kose seg litt mer sammen med Ingrid.

Sammendrag

Bjørnar føler seg dårlig, og han har vondt i hodet og nakken. Det har blitt verre den siste uka. Ingrid synes at han skal bestille en time hos fastlegen. Legen spør om Bjørnar stresser for mye, og sier at han bør gå til fysioterapeut. Legen sier også at Bjørnar må huske å slappe av mer og være oftere sammen med Ingrid. Bjørnar gleder seg til å være mer sammen med henne.

Vurderingseksemplar

Muntlige oppgaver

•Hvorfor orker ikke Bjørnar å bli med ut og spise?

•Hva gjør legen med Bjørnar?

Ordforklaringer

hodepine=vondt i hodet alvorlig=farlig

å undersøke=å sjekke, å kontrollere en fysioterapeut=en person som behandler stive og vonde muskler en latter=å le (latter er substantiv, å le er verb) smertestillende=medisiner mot smerte, f.eks. Paracet og Ibux en resept=en skriftlig bestilling på medisin fra legen en sykemelding=en skriftlig melding fra lege om at du er syk en pasient=en person som får behandling for sykdom

•Hva sier legen at Bjørnar bør gjøre?

•Hvorfor sier legen at Bjørnar bør være mer sammen med Ingrid, tror du?

•Hvem liker du å være sammen med?

•Når koser du deg?

•Har du vært hos fastlegen?

•Hvordan slapper du av?

En god latter forlenger livet.

Nyttige uttrykk

Jeg har lagt på meg. Nå tuller du!

Det er usunt.

å holde seg i form

Ordforklaringer

å legge på seg =å gå opp i vekt spinning=å sykle inne et treningssenter =et senter der du kan trene joggesko=sko til å løpe og jogge i

å holde seg i form =å holde kroppen sunn og frisk

12.3 Vi må holde oss i form

Marit og Håvard har bodd sammen i fem år. Marit synes at de sitter for mye i sofaen.

Marit: Skal vi begynne å trene på et treningssenter, Håvard?

Håvard: Hvorfor det?

Vurderingseksemplar

Marit: Jeg har blitt tjukk!

Håvard: Nei, nå tuller du! Du er helt perfekt.

Marit: Takk, men jeg har lagt på meg fem kilo.

Håvard: Jeg synes at det er deilig å slappe av etter jobb.

Marit: Jeg synes at vi ser for mye på tv. Det er usunt å sitte stille hver kveld, og jeg tror det blir gøy å trene sammen. Vi kan trene spinning, løfte vekter og gå på gruppetimer sammen.

Håvard: Jeg synes at det er kjedelig å trene inne. Det er dyrt også.

Marit: Det synes jeg er en dårlig unnskyldning. Vi kan trene ute. Det er gratis.

Synes at, tror at, sier at, spør om Fokus

Håvard:Jeg trenger nye joggesko. Det er ikke billig. Marit:Nå synes jeg at du er vanskelig. Vi bør holde oss i form i stedet for å sitte foran tv-en hver kveld.

Håvard:Hm ... jeg skal tenke på det. Jeg skal bare slappe av litt først.

Sammendrag

Marit og Håvard sitter mye i sofaen hjemme. Marit sier at hun har lagt på seg fem kilo, og at hun har lyst til å begynne å trene. Håvard er ikke så interessert i trening, og han har mange unnskyldninger. Han sier at det er kjedelig og dyrt å trene inne, og at han må ha nye joggesko. Marit synes at Håvard er vanskelig. Håvard sier at han skal tenke på det.

Muntlige oppgaver

•Hvorfor vil Marit begynne å trene?

•Hva kan Marit og Håvard gjøre på treningssenteret?

•Hvorfor vil ikke Håvard trene inne?

•Hva tror du at Marit og Håvard blir enige om?

•Hvordan holder du deg i form?

•Hvor trener du?

Grønnsakspisersang

Den som spiser pølsemat og kjøttmat hele dagen, han blir så doven og så lat og veldig tykk i magen.

Vurderingseksemplar

•Hvordan holdt du deg i form i hjemlandet?

Men –den som spiser gulerøtter, knekkebrød og peppernøtter, tyttebær og bjørnebær og kålrot og persille –han blir så passe mett i magen, glad og lystig hele dagen og så lett i bena at han ikke kan stå stille.

Den som vil ha bare kjøtt og spiser sine venner –han blir så doven og så trøtt og får så stygge tenner.

Men –den som spiser gulerøtter, knekkebrød og peppernøtter, tyttebær og bjørnebær og kålrot og persille –han er så snill mot dem han kjenner og får mange gode venner og får like fine tenner som en krokodille.

Thorbjørn Egner

Synes/tror Fokus 12.4 Vi må prøve å spise sunt

Nyttige uttrykk

Jeg er kjempesulten.

Jeg orker ikke å ... Hva skjedde?

Ordforklaringer

mett=orker ikke mer mat, forsynt

Marit og Håvard har vært på joggetur sammen. Nå har de dusjet, og Håvard er kjempesulten.

Håvard: Skal vi bestille en pizza? Jeg er både sliten og sulten.

Jeg orker ikke å lage middag nå.

Vurderingseksemplar

Marit: Jeg synes at vi skal prøve å spise sunnere. Det er usunt med pizza. Jeg kan lage gulrotsuppe med hjemmelagde grove rundstykker.

Håvard: Jeg blir aldri mett av suppe.

Marit: Jeg tror at du blir mett av denne suppa.

Marit og Håvard sitter ved bordet og spiser.

Marit: Hva synes du? Er suppa god?

Håvard: Mm, og disse rundstykkene er også veldig gode.

Jeg tar ett til. Au!

Marit: Hva skjedde?

Håvard:Jeg fikk så vondt i ei tann. Jeg må ringe tannlegen, for jeg tror at tanna er ødelagt. Det gjør så vondt. Jeg håper at jeg får time i morgen.

Sammendrag

Marit og Håvard har vært på den første joggeturen sammen, og nå skal de spise middag. Håvard spør om de skal bestille en pizza, men Marit vil lage sunn mat. De spiser gulrotsuppe med hjemmelagde rundstykker. Håvard synes at suppa er god, og han spiser mange rundstykker. Plutselig får Håvard vondt i ei tann. Han tror at tanna er ødelagt, og sier at han må ringetannlegen.

Fakta Spiser du sunt?

Det er viktig å spise sunn mat og unngå å spise for mye usunn mat. Vi kan legge på oss av å spise mat som inneholder mye sukker. Overvekt kan gi diabetes type 2. Det er sunt å spise grønnsaker og frukt. Vi bør spise grønnsaker og frukt hver dag.

Vurderingseksemplar

Vitamin D er viktig for kroppen. Vi får vitamin D fra sola, men fra oktober til april er ikke dette nok. Da er det mindre sol i Norge enn i sydligere land. Om vinteren bør vi ta tran og spise fet fisk, for det er ikke vitamin D i frukt og grønnsaker.

Muntlige oppgaver

•Hva har Marit og Håvard gjort?

•Hvorfor vil Håvard bestille en pizza?

•Hva spiser de til middag?

•Hvorfor må Håvard ringe til tannlegen?

•Hva pleier du å lage til middag?

•Hvor ofte pleier du å gå til tannlegen?

•Har du vært hos tannlegen i Norge?

Jeg har kjøpt nye joggesko. Det er gøy å trene. Takk, Marit!

12.5 Jeg er pleieassistent Yrke

Jeg er pleieassistent og jobber på et sykehjem. Jeg hjelper eldre mennesker med vask, stell og toalettbesøk, og jeg kler på dem og serverer mat til dem. Noen ganger går vi ut på tur, for beboerne trenger også frisk luft og mosjon. Jeg snakker mye med beboerne på sykehjemmet. Det er viktig å være god i muntlig norsk, for beboerne trenger noen å snakke med. Det er også viktig å kunne ta imot beskjeder og samarbeide med kollegaene mine på sykehjemmet.

Muntlige oppgaver

•Hva gjør en pleieassistent?

•Hvorfor går beboerne på tur noen ganger?

•Hvorfor må en pleieassistent være god i muntlig norsk?

På sykehjemmet

Vurderingseksemplar

Pleieassistent:God morgen, fru Olsen! Skal vi ta morgenstellet?

Fru Olsen:God morgen! Jeg vil gjerne ha på meg denne kjolen idag.

Pleieassistent:Jeg tror ikke det. Det er kaldt i dag, og vi skal gå utpå tur. Du må ha på deg bukser.

Fru Olsen:Ja vel. Hva er det til frokost i dag?

Pleieassistent:Du skal få en deilig havregrøt med frukt og bær. Senere i dag kommer dattera di og barnebarnet ditt påbesøk.

Fru Olsen:Å, så hyggelig! Da vil jeg pynte meg. Kan du hjelpe meg med å sminke meg litt?

Helseyrker

En fastlege jobber på et legekontor og hjelper syke mennesker.

En sykepleier gir medisiner og passer på helsa til syke mennesker.

Vurderingseksemplar

En ambulansearbeider kjører pasienter til sykehus i en ambulanse.

En fysioterapeut hjelper pasienter med stive og vonde muskler.

Ei helsesøster passer på barn og unges helse og gir vaksiner.

En tannlege reparerer tenner.

Oppgaver

Nødnummersang

Melodi: Hvis dine ører henger ned ...

En liten brann er ikke tull, du må ringe 1–1–0.

Har du fått en tyv på do, må du ringe 1–1–2.

Har du veldig vondt et sted, må du ringe 1–1–3.

Det er lett å huske det!

1 Snakk med noen. Fortell om denne personen til klassen etterpå.

Vurderingseksemplar

Hva gjør du for å holde deg i form?

Hva pleier du å spise?

Når spiser du usunn mat?

2 Se på bildene på side 169. Fortell om bildene.

Uttale

Setningstrykk

Viktige ord i setningene har trykk. Du uttaler stavelsen med trykk, og vokalen i stavelsen skal være lang ( _) eller kort (.).

Hvordan holder du deg i form?

Hvordan holder du deg i form ?

Jeg føler meg dårlig.

Jeg føler meg dårlig.

Jeg føler meg dårlig.

Det er viktig å spise

sunn mat

Han er skadet. Du må ringe ambulanse. Det brenner! Du må ringe brannbil.

Det er en tyv hos naboen. Du må ringe politiet.

Jeg var i Kristiansand i fjor.

Jeg synes at Kristiansand er en vakker by.

Synes eller tror

synes: Du mener det, du har erfaring, du har prøvd det.

Hun synes at han ser blek ut.

(Hun mener det.)

Jeg synes at det er lett å lære norsk.

(Du har lært det. Du har prøvd det, og din mening er at det er lett.)

Jeg er uenig med deg.

Jeg synes at det er vanskelig å lære norsk.

(Du har lært det. Du har prøvd det, men din mening er at det er vanskelig.)

Leddsetninger

Jeg har aldri vært i Kristiansand, men jeg tror at Kristiansand er en vakker by.

tror: Du er usikker, du vet ikke, du har ikke erfaring, du har ikke prøvd det.

Han tror at han er syk.

(Han vet ikke.)

Jeg tror at det er vanskelig å lære italiensk.

(Du har ikke lært det. Du har ikke prøvd det, og du vet ikke om det er lett eller vanskelig.)

En leddsetning kan ikke stå alene. Den må være del av en helsetning. Leddsetninger kommer etter en subjunksjon At og om er subjunksjoner.

Jeg tror at jeg har feber.at jeg har feber

Jeg synes at du er snill.at du er snill

Hun sier at hun fryser.at hun fryser

Han spør om jeg er syk.om jeg er syk

Ordplassering i leddsetninger

Vi sier at subjunksjonen er 0, subjektet er 1.

Vurderingseksemplar

er leddsetninger inne i en helsetning.

subjunksjonsubjektV2

Hun sierathunvil begynne å trene.

Han spøromjegharfeber.

Adverb

Adverb er ord som forteller om verb eller adjektiv.

Vi bruker ofte intetkjønnsformen av adjektivet som måtesadverb.

Måtesadverb står til verb:

Han jogger fort. Hun følerseg dårlig

Jeg spiser sunt. Rundstykkene smaker godt.

12.1

føle seg, -te, -t Jeg føler meg dårlig. tro, -dde, -dd synes, syntes at om Jeg tror at ... Jeg synes at ... blek, -t, -e Du ser blek ut. en feber vond, -t, -e en influensa God bedring! Han sier at ... Han spør om ... være forkjølet

Det går over. en kropp en nakke en skulder en rygg en albue et bryst et håndledd en mage en/en rompe et bein et hode en hals en arm ei/en hånd en finger et kne en fot et ansikt et hår et øre et øye et kinn

ei/en hake

ei/en panne ei/en nese en munn

12.2 orke, -et, -et ei/en hodepine sånn en fastlege alvorlig, -, -e undersøke, -te, -t grundig, -, -e ei/en blodprøve stresse, -et, -et en fysioterapeut smertestillende et apotek

12.3

tjukk, -t, -e tulle, -et, et Nå tuller du! perfekt, -, -e legge på seg Jeg har lagt på meg. usunn, -t, -e Det er usunt. gøy, -,ei/en spinning løfte, -et, -et en gruppetime kjedelig

12.4 en joggetur hjemmelagd, -, -e grov, -t, -e et rundstykke mett, -, -e ei/en tann ødelagt, -, -e

Faktatekst om fastlege: ha rett til bytte, -et, -et en resept ei/en sykemelding en pasient

Det er kjedelig å ... ei/en unnskyldning holde seg i form i form Vi må holde oss i form. i stedet for ei/en trening

Faktatekst: Spiser du sunt? unngå, unngikk, unngått inneholde, inneholdt, -t et sukker ei/en overvekt diabetes Det er sunt å ... en vitamin sydlig, -, -e en tran fet, -t, -e

Vurderingseksemplar

12.5 en pleieassistent et sykehjem en vask et stell en beboer ei/en luft Vi trenger frisk luft. en mosjon ta imot en beskjed samarbeide, -et, -et tett, -, -e pynte seg, -et, -et sminke seg, -et, -et Bildeside med helseyrker: en ambulansearbeider en sykepleier passe på, -et, -et ei/en helse ei/en helsesøster en vaksine stiv, -t, -e en muskel

Faktatekst om nødnummer: brenne, brant, brent en brann en brannbil en skade en ambulanse ei/en ulykke en tyv

Utdanning for a e Kapittel 13

Før du leser

Hva ser du på bildene?

Hvor er personene, og hva gjør de?

Vurderingseksemplar

Da jeg var ferdig på ungdomsskolen, var jeg veldig lei skolen. Jeg hadde lyst til å jobbe, og jeg fikk jobb på et verksted. Der trivdes jeg godt. Jeg likte å mekke på motorsykkelen min og tenkte at jeg ville bli bilmekaniker. Nå har jeg fagbrev og fast jobb. t

Etter ungdomsskolen begynte jeg på videregående skole. Jeg valgte design og håndverk fordi jeg ville bli frisør. Etterpå jobbet jeg som lærling i en frisørsalong. Etter to år som lærling kunne jeg endelig ta fagbrev. Nå har jeg fast jobb som frisør.

Jeg går i femårsgruppa i barnehagen. Vi har begynt å lære bokstavene. Jeg gleder meg til å begynne på skolen neste år. Når jeg blir stor, vil jeg bli brannmann.

Da jeg var liten, drømte jeg om å reise til mange land. Nå har jeg vært nesten et år i Norge. Når jeg er ferdig som au pair, vil jeg reise tilbake til Italia og studere reiseliv. Jeg vil se mye mer av verden.

Vurderingseksemplar

13.1 Skole i Norge

Etter ungdomsskolen valgte jeg studiespesialisering fordi jeg ikke visste hva jeg ville bli. Da jeg var ferdig på videregående, søkte jeg på sykepleierutdanning i Trondheim. Om tre år er jeg ferdig utdannet sykepleier.

Jeg vil ta grunnskole for voksne fordi jeg vil begynne på videregående skole. Der vil jeg gå på helse- og oppvekstfag. Når jeg er ferdig, vil jeg bli helsefagarbeider, for jeg har lyst til å hjelpe andre, og jeg liker å snakke med eldre mennesker.

Kapittel 13–Utdanning for alle

Fordi, da, når, leddsetninger Fokus

Markus (5 år)

Synne (20 år)

Ingrid (24 år)

Viola (20 år)

Bjørnar (31 år)

Biniam (23 år)

Håvard og Marit (30 år)

Vi er lærere begge to, og vi møtte hverandre da vi studerte i Alta. Da vi var ferdig utdannet, flyttet vi sammen.

Jeg går i fjerde klasse på barneskolen. Jeg liker best matte og gym. Jeg er god i matte, men naturfag er litt vanskelig fordi jeg ikke forstår alt. Etter skolen spiller jeg fotball sammen med Eivind. Når jeg blir stor, vil jeg bli fotballproff.

Jeg går i tredje klasse på barneskolen. Jeg går på SFO etter skolen fordi både mamma og pappa jobber. På SFO pleier vi å danse, og det elsker jeg. Vi gjør også lekser på SFO. Når jeg blir stor, vil jeg bli politi, frisør eller danser.

Muntlige oppgaver

•Hva vil Sofie bli når hun blir stor?

•Hva slags utdanning har Ingrid?

•Hva drømte Viola om da hun var liten?

•Hvorfor vil Biniam bli helsefagarbeider?

•Hva ville du bli da du var liten?

•Hva vil du gjøre når du er ferdig på norskkurs?

Ismail (10 år)

Nyttige uttrykk

Nå har jeg fast jobb som ...

Når jeg blir stor ...

Da jeg var liten ...

Jeg er god i ...

Vurderingseksemplar

•Hvilken utdanning har du?

•Hvordan er skolesystemet i hjemlandet ditt?

Uttale

Fakta Fagbrev

Du skriver: Du uttaler: ungdomsskolen ong-dåms-sko-len motorsykkelen mo-to-∫yk-ke-len videregående vi-de-re-gå-e-ne

lærling lær-ling studiespesialisering stu-di-e-spe-si-a-li-se-ring

SFO/AKS

Når du er ferdig med yrkesfaglig videregående skole, kan du ta en fagprøve og få et fagbrev. Når du har fagbrev, er det lettere å få jobb, og du får høyere lønn.

Skolefritidsordning (SFO) eller aktivitetsskole (AKS) er et tilbud til barn fra 1. til 4. klasse før skolen begynner om morgenen, og etter at undervisningen er slutt om ettermiddagen. Dette må foreldrene betale for.

Sofie (8 år)

Grammatikk

Leddsetninger

Leddsetninger som uttrykker tid, kan begynne med da eller når Da og når er subjunksjoner.

Vi bruker da om fortid.

De møtte hverandre da de studerte

Da de studerte, møtte de hverandre.

Vi bruker når om framtid eller om det du pleier å gjøre.

Jeg vil bli politi når jeg blir stor. (framtid)

Når jeg blir stor, vil jeg bli politi.

Når jeg surfer på internett, glemmer jeg tida. (pleier å gjøre)

Fordi er en subjunksjon som forteller om årsak, grunn, hvorfor. Hvorfor vil du studere reiseliv? Jeg vil studere reiseliv fordi jeg elsker å reise.

Fordi jeg elsker å reise, vil jeg studere reiseliv.

Ordforklaringer

en kontaktlærer=en lærer med hovedansvar en utviklingssamtale=et kontaktmøte, en konferansetime et foreldremøte=et møte med alle foreldrene

å ha ansvar for=å passe på, å ha plikt til

Fakta

Samarbeid mellom foreldre og skole

Foreldre har ansvar for barna sine, og skolen ønsker å samarbeide med foreldrene og hjelpe dem. Alle foreldre får innkalling til en utviklingssamtale minst to ganger hvert år. Da er det bare foreldrene, kontaktlæreren og eleven som snakker sammen.

Lærer:Per, kan du si et dyr som begynner på k?

Per:Kaffe.

Lærer:Kaffe er ikke et dyr!

Vurderingseksemplar

Per:Jo, pappa sier at kaffen har

Per: Jo, blitt dyr.

Alle foreldre får invitasjon til foreldremøte. Læreren snakker om klassen og gir informasjon om klassemiljøet, planer og aktiviteter. Det er viktig å gå på foreldremøter fordi du viser barna dine at du er interessert i det som skjer på skolen. Når skolen og foreldrene samarbeider, lærer barna mer.

Ordforklaringer

en innkalling=en invitasjon, en oppfordring nyttig=viktig, bra å vite

13.2 Skal du på foreldremøte?

Leyla skal hente Ismail på skolen i dag fordi han skal til tannlegen. På skolen møter hun Kari, mora til Eivind.

Kari: Hei, Leyla! Har du lest mail? Vi har fått innkalling til foreldremøte i neste uke. Skal du dit?

Leyla: Nei.

Kari: Hvorfor ikke?

Leyla: Jeg tror ikke at jeg skal gå fordi læreren snakker så fort.

Kari: Men alle foreldre bør gå på foreldremøte. Det er viktig å vise barna våre at vi er interesserte i skolen deres, og det er veldig nyttig fordi vi får mye informasjon.

Leyla: Jeg vet ikke, for jeg forstår ikke alt læreren sier.

Vurderingseksemplar

Kari: Du kan sitte sammen med meg, og jeg kan forklare deg litt. Det blir fint for deg å treffe læreren, og foreldremøter er en fin måte å bli kjent med de andre foreldrene på.

Leyla: Da jeg gikk på barneskolen i Syria, hadde vi aldri foreldremøter. Hva pleier dere å snakke om når dere er på foreldremøter?

Kari: Læreren pleier å snakke om klassemiljøet, om planer for året og aktiviteter som de skal ha. Vi kan også stille spørsmål til læreren.

Leyla: Det høres fint ut.

Kari: Ja, vi kan gå dit sammen. Det blir hyggelig.

Nyttige uttrykk

Det er veldig nyttig.

Det høres fint ut.

å stille spørsmål

Muntlige oppgaver

• Hvorfor henter Leyla Ismail etter skolen?

• Hvorfor vil ikke Leyla gå på foreldremøtet?

• Hva avtaler Leyla og Kari?

• Har du vært på foreldremøte i Norge? Hvorfor eller hvorfor ikke?

• Hvordan samarbeider skolen med foreldrene i hjemlandet ditt?

• Hva kan være positivt med foreldremøter?

Fordi, da, når, leddsetninger Fokus

Sin Fokus

13.3 Yrkesfaglig opplæring i Norge

Pia vil bli ambulansesjåfør. Hun går på Vg1 helse- og oppvekstfag på videregående skole i hjembyen sin. Neste år skal hun gå et år på ambulansefag Vg2, og så må hun være lærling i to år etter det. Etter lærlingtida si kan hun ta fagbrev og nå målet sitt som er å jobbe som ambulansearbeider.

Vurderingseksemplar

Arne skal bli rørlegger. Han gikk først to år på yrkesfaglig utdanningsprogram på videregående skole, og nå er han lærling i et rørleggerfirma. Om to år blir han ferdig med lærlingtida si og kan ta fagbrev.

Mona skal bli bonde. Hun er odelsjente og skal ta over gården etter foreldrene sine når de blir gamle. For å bli bonde skal hun ta Vg1 naturbruk og så Vg2 og Vg3 landbruk. Etter tre år på videregående skole får hun tittelen agronom, som betyr det samme som bonde. Hun gleder seg til å jobbe på gården sin.

Martin har lyst til å bli sykepleier. Han gikk på Vg1 helse- og oppvekstfag og Vg2 helsearbeiderfag da han gikk på videregående skole. Etter det var han lærling i to år. Nå har han jobbet som helsefagarbeider på et sykehus i seks år, men han er ikke helt fornøyd med lønna si og arbeidsoppgavene sine. Neste år skal han ta et år påbygging på videregående skole og få studiekompetanse. Så vil han ta sykepleierutdanning og bli sykepleier.

Ordforklaringer

en lærling=en som lærer et yrke i en bedrift en rørlegger=en som reparerer og monterer rør ei odelsjente, en odelsgutt=en som skal ta over (arve) gården etter foreldrene høyere utdanning=utdanning på høyskole eller universitet studiekompetanse=kompetanse til å studere på høyskole eller universitet

Du skriver:Du uttaler: yrkesfagligyr-kes-fag-li opplæringåpp-læ-ring lærlingtida lær-ling-ti-a rørlegger rør-leg-ger påbygging på-byg-ging studiekompetanse stu-di-e-kom-pe-tan-se

Fakta

Videregående skole i Norge

På videregående skole i Norge kan du velge et studieforberedende utdanningsprogram eller et yrkesfaglig utdanningsprogram. Tre år på studieforberedende utdanningsprogram gir studiekompetanse, og du kan søke høyere utdanning på universitet eller høyskole. Yrkesfaglig utdanningsprogram gir ikke studiekompetanse, men du kan få en yrkesutdanning og ta fagbrev i løpet av fire år. Du kan også ta et år påbygging senere og få studiekompetanse. Du kan lese mer om forskjellige yrker og om utdanning på nettsidene utdanning.no eller på vilbli.no

Muntlig oppgaver

• Hvilket utdanningsprogram må du ta for å bli ambulansearbeider?

• Hva gjør Arne nå?

• Hva skal Mona gjøre når foreldrene hennes blir gamle?

• Hva skal Mona gjøre for å bli bonde?

• Hvor jobber Martin nå?

• Hva skal han gjøre neste år?

• Hvorfor vil Martin studere mer, tror du?

Vurderingseksemplar

• Skal du gå på videregående skole i Norge?

• Hva skal du gå på?

• Hvordan er videregående skole i hjemlandet ditt?

Utdanningssystemet i Norge

Kilde: utdanning.no

Hun leter etter genseren sin. De leter etter genseren hennes. De rydder leiligheten sin.

Fakta

Lånekassen

Statens lånekasse for utdanning gir økonomisk støtte til utdanning. Du kan søke om både stipend og lån. Stipendet er penger som du får, men studielånet må du betale tilbake. De som ikke fullfører studiet, må også betale tilbake deler av stipendet sitt.

Vurderingseksemplar

13.4 Å studere i Norge

Synne tar sykepleierutdanning på universitetet i Trondheim. Hun går på forelesninger, og hun sitter på universitetet og leser, men hun sitter også ofte på rommet sitt og arbeider. I løpet av studiet skal hun levere mange oppgaver om ulike temaer. Oppgavene er obligatoriske, og hun jobber mye med oppgavenesine.

Annenhver helg jobber hun på et sykehjem. I disse helgene er hun ikke så mye sammen med venninnene sine, men det er viktig for henne å tjene noen ekstra penger i tillegg til studielånet. Hun trives i jobben sin.

Muntlige oppgaver

•Hvor studerer Synne?

•Hvor ofte jobber hun?

•Hva er positivt med å bo flere sammen?

•Hvor mange jenter bor i kollektivet?

•Hvordan bor studenter i hjemlandet ditt?

•Hvem betaler for utdanning i hjemlandet ditt?

Synne bor i kollektiv sammen med tre andre jenter. De har felles stue, kjøkken og bad. Det er litt trangt, men de bor ganske billig. Noen ganger blir det veldig rotete i leiligheten, og de bytter på å rydde og vaske.

Av og til ringer Synne til Viola. Hun savner den nye venninna si som hun ble kjent med da hun bodde hjemme. Hun håper at Viola fortsatt trives som au pair, og at hun kan komme og besøke henne i Trondheim snart.

Kapittel 13–Utdanning for alle

Sin, si, sitt, sine Fokus

13.5 Jeg er renholder Yrke

Jeg er renholder og jobber på en stor skole. Kollegaene mine og jeg vasker skolen hver dag. Det er mye å gjøre fordi det er mange elever på skolen. Når det er dårlig vær ute, blir det skittent på gulvet. Når det er snø ute, blir det vått inne.

Det er tungt å være renholder, men det er et viktig arbeid å holde skolen ren. Lærerne og elevene er glade når klasserommene er fine og rene.

Vi må vaske toalettene nøye fordi det er viktig med god hygiene. Noen ganger roter barna på toalettet, og det liker jeg ikke.

For tre år siden tok jeg fagbrev som renholder. Når man har fagbrev, får man bedre lønn, og det er lettere å få jobb.

Renholder 1: Hvor skal jeg vaske i dag?

Renholder 2:Du skal vaske sone 2 og 5 i dag. Forstår du?

Renholder 1:Ja, ja. Jeg forstår.

Renholder 2:Er du helt sikker? Hvor er sone 5?

Renholder 1:Eh ... er det i andre etasje?

Renholder 2:Nei, det er i første etasje. Du må ikke si ja når du ikke forstår!

Vurderingseksemplar

Muntlige oppgaver

•Hva gjør en renholder?

•Hvorfor er det viktig å vaske toalettet nøye?

• •

•Hva liker ikke renholderen?

•Hvorfor er det lurt å ta fagbrev?

Renholder 1:Har du tatt med alt du trenger på vasketralla di?

Renholder 2:Ja, det har jeg.

Renholder 1:Hvor er vaskemiddelet til toalettet og plastikkhanskene?

Renholder 2:Å, det har jeg glemt!

Renholder 1:Det må du alltid ha, for vi skal vaske toalettene hverdag.

Oppgaver

1Snakk med noen.

Fortell om denne personen til klassen etterpå.

Hvilken utdanning har du?

Hvor har du tatt utdanning?

Har du barn i barnehagen eller i grunnskolen?

Hvilke fag likte du aller best da du gikk på skolen?

Fortell om favorittlæreren din.

Eiendomsord

Sin

2Se på bildene på side 183. Fortell om bildene.

Jeg liker kjæresten hennes.

Jeg liker kjæresten min.

Grammatikk

Sin er et refleksivt eiendomsord. Det viser til subjektet i setningen. Sin kan aldri være subjekt.

Vi bruker sin når eieren er han/hun/de + eieren er subjekt i setningen + sin ikke er en del av subjektet

Sin har fire forskjellige former: sin/si/sitt/sine.

Hun liker kjæresten sin (Vi bruker sin når det er hankjønn.)

Han lager mat sammen med kona si.(Vi bruker si når det er hunkjønn.)

Hun sitter på rommet sitt (Vi bruker sitt når det er intetkjønn.)

De gjør leksene sine. (Vi bruker sine når det er flertall.)

Når jeg blir stor, vil jeg bli brannmann.

Vurderingseksemplar

Hun liker kjæresten sin. Hun liker kjæresten hennes.

Da jeg var liten, gikk jeg på ski.

Leddsetninger

Da og når

Da og når er subjunksjoner og står foran i en leddsetning. Når det er en leddsetning på plass nummer 1, kommer verbet etter leddsetningen. Det skal være komma etter leddsetningen foran verbet.

Kapittel 13–Utdanning for alle

Fordi

Fordi forteller om årsak/grunn. Fordi er en subjunksjon og står foran i en leddsetning.

Fordi betyr det samme som konjunksjonen

Det kommer alltid en leddsetning etter fordi

Jeg må lære norsk fordi jeg bor i Norge

Han vil bli kokk fordi han liker å lage mat

Jeg må kjøpe ny telefon fordi telefonen min er ødelagt

subjunksjon og foran i en leddsetning. n for, men pass på ordplassering di. n er

Hva driver du med?

Ordstilling

Jeg spiser frokost klokka sju.

Klokka sju spiser jeg frokost.

Jeg spiser frokost når klokka er sju

Når klokka er sju, spiser jeg frokost.

subjekt, tid, sted, leddsetningV2

Jeg ville bli brannmann før.

Før ville jeg bli brannmann.

Nå studerer jeg jus fordi jeg vil bli advokat.

Jeg ville bli brannmann da jeg var liten

Da jeg var liten, ville jeg bli brannmann.

Jeg spiser frokost klokka sju.

Klokka sju spiser jeg frokost.

Jeg spiser frokost når klokka er sju.

Når klokka er sju, spiser jeg frokost.

Jeg ville bli brannmann før.

Før ville jeg bli brannmann.

Jeg ville bli brannmann da jeg var liten.

Da jeg var liten, ville jeg bli brannmann.

Ordstilling i leddsetninger med setningsadverbial (A)

Vurderingseksemplar

I vanlige fortellende helsetninger kommer setningsadverbialet etter verbet. Ordstillingen er SVA.

I leddsetninger kommer alltid setningsadverbialet foran verbet. Leddsetninger har ordstilling SAV.

SVA SAV

Jeg er ikke frisk. Jeg kommer ikke på skolen i dag fordi jeg ikke er frisk.

SVA SAV

Han jobber alltid hardt.Han er veldig god i norsk fordi han alltid jobber hardt

Noen vanlige setningsadverbialer: ikke, også, aldri, alltid, gjerne, sikkert, nok, ofte, kanskje

13.1 et skolesystem da en ungdomsskole lei, -t, -e være lei mekke, -et, -et en videregående skole et design et håndverk fordi en lærling et fagbrev når en brannmann SFO en danser ei/en studiespesialisering et universitet en grunnskole en helsefagarbeider matte gym naturfag en fotballproff

Faktatekst: yrkesfaglig ei/en utdanning ei/en fagprøve ei/en lønn ei/en skolefritidsordning en aktivitetsskole et tilbud en subjunksjon

Faktatekst om samarbeid: ha ansvar for ei/en innkalling en utviklingssamtale

minst en kontaktlærer et foreldremøte en informasjon

13.3

ei/en opplæring helse- og oppvekstfag en hjemby sin ambulansefag et mål sitt en ambulansearbeider en rørlegger et program et firma en lærlingperiode en bonde ei/en odelsjente ta over sine et landbruk en tittel en agronom si, sin, sitt, sine et år påbygging en studiekompetanse

13.4 ei/en forelesning ulik, -t, -e obligatorisk, -, -e tjene, -te, -t i tillegg til et studielån et kollektiv felles rotete bytte på Hun håper at ...

13.2 fort nyttig, -, -e Det er veldig nyttig. forklare, -te, -t et klassemiljø en aktivitet stille spørsmål, -te, -t Du kan stille spørsmål.

Faktatekst om Lånekassen: økonomisk, -, -e en støtte et stipend fullføre, -te, -t et studium

13.5 en renholder skitten, -t, skitne våt, -t, -e ren, -t, -e nøye, -,en hygiene en sone Er du helt sikker? ei/en tralle ei/en vasketralle et middel et vaskemiddel en plastikkhanske

Faktatekst om vgs.: studieforberedende ei/en høyere utdanning en høyskole (høgskole) i løpet av

Vurderingseksemplar

Kapittel 13–Utdanning for alle

Jeg vil finne en jobb! Kapittel 14

Hva gjør personene?

Hva jobber du som?

Før du leser

Hva vil du jobbe som?

Hvordan kan jeg finne en jobb i Norge?

Nyttige uttrykk

å søke på jobb

å gi et godt inntrykk

å være i godt humør

å være selvstendig

å gi et dårlig inntrykk

Takk for tipset!

å ha arbeidserfaring Lykke til!

14.1 Har du erfaring?

Biniam snakker med rådgiveren på skolen. Han vil finne en deltidsjobb, og han trenger noen gode råd.

Rådgiver: Har du søkt på noen jobber?

Vurderingseksemplar

Biniam: Nei. Jeg synes det er vanskelig, for jeg har ingen arbeidserfaring. Jeg har ikke jobbet i Norge og nesten ikke i Eritrea heller.

Rådgiver: Nei, men det er fordi du er så ung. Du har sikkert litt erfaring med å jobbe?

Biniam: Ja, jeg hjalp bestemora mi mye. Hun satt i rullestol, og da bestefar døde, trengte hun mye hjelp. Jeg stelte henne, hjalp henne med å lage mat og ryddet og vasket huset hennes.

Rådgiver: Så flott! Du har jo arbeidserfaring. Det må du skrive i cv-en din. Du må ikke gi opp. Du kan sikkert mye mer.

Biniam: Læreren min på barneskolen sa alltid at jeg var flink til å hjelpe andre i klassen, og at jeg var tålmodig og rolig.

Rådgiver: Så bra. Det er viktige egenskaper i mange jobber. Hvis du skriver det i en jobbsøknad, gir det et godt inntrykk. Hva sier vennene dine om deg?

Hvis Fokus

Biniam: De sier at jeg smiler og ler mye, og de sier at jeg alltid er i godt humør, og at jeg alltid klarer ting alene uten hjelp. Hvordan kan jeg skrive det i en søknad?

Rådgiver: Du kan skrive at du er blid og positiv. Hvis du liker å gjøre oppgaver alene, er du en selvstendig person. Det kan du også skrive.

Biniam: Vennene mine sier også at jeg er litt treg og bruker lang tid på ting.

Rådgiver: Det bør du ikke skrive i søknaden, for det gir et dårlig inntrykk, men du kan skrive at du er grundig. Det viktigste er å være ærlig.

Biniam: Takk for tipset! Nå skal jeg gå hjem og skrive cv og søke på jobber.

Rådgiver: Lykke til! Ta kontakt hvis du trenger mer hjelp.

Sammendrag

Biniam er hos rådgiveren på skolen og får tips om å skrive cv og jobbsøknad. Biniam har aldri jobbet i hjemlandet sitt eller i Norge, men han har erfaring med å stelle bestemora si. Han har også mange gode egenskaper som er fine å skrive om i en jobbsøknad.

Når han kommer hjem, skal han skrive cv og søke på noen jobber. Hvis han trenger mer hjelp, kan han ta kontakt med rådgiveren.

Ordforklaring et råd=et tips, en veiledning en erfaring=en kompetanse, en praksis å stelle=å vaske, å kle på, å hjelpe en egenskap=hvordan er du? et inntrykk=en følelse, en mening treg=sen, bruker lang tid grundig=nøyaktig, presis

Vurderingseksemplar

Muntlige oppgaver

• Hvorfor har ikke Biniam søkt på noen jobber?

• Hva slags erfaring har Biniam?

• Hvilke positive egenskaper har han?

• Har han noen egenskaper som kan være negative?

• Hva slags erfaring har du?

• Hvilke positive og negative egenskaper har du?

• Har du søkt på noen jobber i Norge?

Grammatikk

Hvis

Hvis er en subjunksjon som forteller om betingelse/vilkår. Etter hvis kommer en leddsetning.

Hvis han trenger mer hjelp, kan han ta kontakt med rådgiveren.

Hvis du sover lite, blir du trøtt.

Hvis du ikke forstår, må du si fra.

Du må gi beskjed hvis du ikke kommer på jobb

Hvis barna er syke, kan de ikke gå i barnehagen.

Du skriver:Du uttaler: rådgiver råd-ji-ver deltidsjobb del-tits-jåbb egenskaper e-gen-ska-per jobbsøknadjåbb-søk-nad arbeidserfaringar-bæids-ær-fa-ring selvstendigsel-sten-di

Uttale

Nyttige uttrykk

å være nervøs Er det noe galt? Det er godt å høre. Er det sant?

Ordforklaring

nervøs=litt redd

å klage=å si ifra hvis man ikke er fornøyd fornøyd=glad, tilfreds et tilbud=her: et forslag en vikar=en person som jobber for en annen en foreldrepermisjon =permisjon når du har fått barn

Vurderingseksemplar

14.2 På sjefens kontor

Hawa har hatt språkpraksis på hotellet i ett år. Nå vil hotellsjefen snakke med henne, og Hawa er litt nervøs når hun går til sjefens kontor. Hun håper at hun ikke har gjort noe feil, eller at noen av gjestene har klaget på henne.

Hotellsjef: Hei, Hawa! Fint at du kunne komme.

Hawa: Hei! Er det noe galt?

Hotellsjef: Nei da! Jeg vil bare snakke litt med deg. Trives du i språkpraksis her?

Hawa: Ja, jeg har lært mye norsk, og jeg trives veldig godt med kollegaene mine.

Hotellsjef: Det er godt å høre. Vi er veldig fornøyde med deg også. Jeg har et tilbud til deg. Hvis du har lyst på en ordentlig jobb her med lønn, kan du være vikar for Nora i ett år. Hun skal ha foreldrepermisjon.

Hawa: Er det sant? Jeg drømmer jo om å få en jobb.

Hotellsjef: Ja, jeg håper at du sier ja. Det er en midlertidig stilling.

Hawa: Jeg sier JA! Hvordan er arbeidstida?

å grue seg=å være nervøs et vikariat=en midlertidig jobb midlertidig=ikke fast

Hotellsjef: Det er skiftarbeid. Noen dager jobber du på dagtid, og andre dager jobber du på kveldstid. Du kan kanskje fortsette å gå på norskkurs noen dager i uka. Hvis du skal jobbe på hotellet, er det viktig at du lærer mer norsk også.

– Jeg vil finne en jobb!

Hvis Fokus

Hawa:Det høres perfekt ut. Nå ble jeg veldig glad. Tusen takk!

Hotellsjef:Bare hyggelig! Vi kan ha et møte senere for å skrive under på arbeidsavtalen.

Sammendrag

Sjefen til Hawa vil snakke med henne. Hun gruer seg litt, for hun er redd for at noen har klaget på henne. Sjefen hennes spør om hun trives på jobb. Hawa svarer at hun trives med kollegaene sine, og at hun har lært mye norsk. Sjefen sier at de er fornøyde med henne på hotellet. Hun spør henne om hun vil ha ett års vikariat. Det er ikke en fast stilling, men Hawa blir veldig glad fordi hun drømmer om å få en jobb.

godinorsk.blogg.no

Hei!

Muntlige oppgaver

•Hvorfor er Hawa nervøs?

•Hvorfor får hun tilbud om jobb?

•Hvordan reagerer Hawa?

•Har du jobb? Fortell!

•Har du hatt jobb? Fortell om en jobb du hadde før.

•Hvorfor er det viktig å ha en jobb?

•Hvilken jobb drømmer du om?

•Hvilken jobb drømte du om da du var liten?

sjon. Jeg sa selvfølgelig ja. Det er en bb på

I dag er jeg kjempeglad. Jeg var på hotellet på språkpraksis i går, og sjefen kalte meg inn på kontoret. Hun sa at hun er fornøyd med meg, og spurte om jeg vil jobbe som vikar på hotellet. En kollega skal ha fødselspermisjon. Jeg sa selvfølgelig ja. Det er en midlertidig stilling, og jeg kan kanskje få fast jobb senere. Jeg kan gå på norskkurs noen dager i uka, for det er skiftarbeid.

Kommentarer

Gratulerer! Hilsen Sompit

Grattis!!! Fra Biniam

Fantastisk Hawa<3 Klem fra Viola

Gratulerer, Hawa. Du er god i norsk nå. Dette klarer du kjempefint. Hilsen Håvard

vard

Nyttige uttrykk

å bestemme over noen

Du må møte presis.

Du må gi beskjed.

Du har plikt til å ...

å fylle ut et skjema

Vits om arbeid

På intervju:

«Har du noen anbefalinger fra tidligere arbeidsgivere?»

«Ja, han anbefalte meg å søke ny jobb.»

Arbeidsliv

Heltid eller deltid

Du kan jobbe heltid eller deltid. Heltid betyr at du jobber 100 %, mens deltid betyr at du jobber mindre enn 100 %. Hvis du jobber heltid, er normal arbeidstid 37,5 timer i uka.

Overtid

Vurderingseksemplar

Du jobber overtid hvis du jobber mer enn det som står i kontrakten din.

Midlertidig og fast jobb

Hvis du har fast jobb, har du jobben på ubestemt tid. Hvis du har midlertidig jobb, er du kanskje vikar for en som er syk, eller en som har permisjon. Mange begynner i en midlertidig stilling og får fast jobb etter hvert.

Skriftlig avtale

Alle som har jobb i Norge, skal ha en skriftlig arbeidsavtale. Der skal det blant annet stå noe om lønn og arbeidstid.

Lønn og skatt

Det er vanlig å få lønn en gang i måneden. Noen prosent av lønna di er skatt. Normal skatt av lønn i Norge er ca. 30 %. Hvis du har høy lønn, betaler du mer skatt enn hvis du har lav lønn. Du betaler ikke skatt hvis du tjener mindre enn 50000 kroner i året.

Fravær Søke permisjon

Sjefen din bestemmer over deg i arbeidstida di. Det betyr at du må møte presis hver dag og gi beskjed hvis du ikke kan komme på jobb en dag. Du har plikt til å levere permisjonssøknad hvis du vet at du må være borte fra jobben.

Hvis du må gå til lege eller tannlege i arbeidstida, må du søke om permisjon på forhånd.

Hvis du ikke er medlem i Den norske kirke, kan du få to dager permisjon uten lønn hvert år for å feire høytider i andre religioner.

Egenmelding

Hvis du har vært syk, må du fylle ut et egenmeldingsskjema når du kommer tilbake på jobb. Du må også levere egenmelding hvis du har vært hjemme med syke barn. Spør sjefen din om reglene for egenmelding på din arbeidsplass.

Hvis du er syk mer enn tre dager, må du få sykemelding fra en lege. Du kan få sykemelding av legen hvis legen mener at du trenger det.

Ordforklaringer

deltid=mindre enn 100 % stilling

arbeidstid=den tiden du er på jobb overtid=når du jobber mer enn det står i kontrakten din lønn=penger for arbeid

å ha plikt til=å måtte

å søke permisjon =å søke om fri fra jobb på forhånd=før

Vurderingseksemplar

Jeg kan ikke komme på jobb fordi jeg har brukket beinet.

Muntlige oppgaver

•Hva betyr deltid?

•Når jobber man overtid?

•Hvor mye av lønna er det vanlig å betale i skatt?

•Når må du ikke betale skatt?

•Hva må du gjøre hvis du ikke kan komme på jobb en dag?

•Hva kan du gjøre hvis du vil ha fri for å feire en religiøs høytid?

•Når trenger du sykemelding?

14.4 Vanskelige situasjoner

på jobben

1

Kollegaene til Leyla spør om hun vil bli med på lønningspils i dag. Leyla forstår ikke lønningspils. De forklarer at de skal gå ut sammen etter jobb. Leyla har egentlig veldig lyst til å bli med på lønningspils, men hun drikker ikke alkohol. Hun sier at hun ikke kan være med fordi hun har andre planer, men det er ikke sant. Hun var ikke med på julebordet heller. Hun er redd for å bli utenfor hvis hun aldri er med, og hun vet at det er viktig å være sosial med kollegaene sine.

Spørsmål til diskusjon

Vurderingseksemplar

Hva bør Leyla gjøre her? Er det dumt for Leyla hvis hun aldri blir med på lønningspils? Kan kollegaene hennes gjøre noe eller sinoe?

Sompit sitter sammen med kollegaene sine i lunsjen. Kollegaene hennes diskuterer en norsk tv-serie som de har sett på NRK, og de ler og tuller mye. Sompit er stille. Hun ser ikke så mye på norske kanaler, og hun forstår ikke alt når kollegaene snakker så fort. Hvis hun sier at de må snakke saktere, føler hun seg dum.

Spørsmål til diskusjon

Hva kan Sompit gjøre? Må hun se mer på norsk tv hvis hun skal være med i samtalen? Kan kollegaene hennes gjøre noe? Hva kan man snakke om i pausene på jobben?

Hvis, ordstilling Fokus

Drikker alle alkohol når det er lønningspils?

Hawa er på jobb på hotellet. Kollegaen hennes gir henne en beskjed, og Hawa svarer ja, men hun forstår ikke alt som kollegaen sier. Han snakker veldig fort. Hun synes at det er vanskelig å ta imot beskjeder, og noen ganger har Hawa gjort feil fordi hun ikke forstår. Da har kollegaene blitt litt sure, men Hawa vil ikke vise at hun ikke forstår. Hvis hun viser at hun er dårlig i norsk, får hun kanskje ikke jobbe der mer.

Spørsmål til diskusjon

Hva bør Hawa gjøre? Hva kan kollegaene gjøre?

Du jobber som pleieassistent, og du har fått beskjed om at en pasient skal opereres. Du gir pasienten frokost, og legene må utsette operasjonen. Du trodde at pasienten trengte mat før operasjonen, men det kan være farlig å ha mat i magen under en operasjon.

Spørsmål til diskusjon

Hvordan kan du vite hva du skal gjøre i en sånn situasjon? Hva kan kollegaene dine gjøre for å unngå misforståelser når de gir beskjeder?

Hvis jeg sier noe feil, må du rette på meg. Slik blir jeg bedre i norsk.

Vurderingseksemplar

Forstår du?

Nei, kan du gjenta beskjeden en gang til?

Ordforklaringer

lønningspils=kollegaer som går ut sammen når de får lønn en pils=en øl et julebord=en julefest med kollegaene på jobben utenfor=her: ikke inkludert, ikke en del av det sosiale å være sosial=å være sammen med andre mennesker å tulle=å tøyse, å ha det morsomt en beskjed=en melding om noe du må gjøre sur=ikke blid, litt irritert å utsette=her: å vente, å forsinke

Forstår du?

Hvis du ikke forstår en beskjed på jobb, må du si ifra! Det er kjempeviktig. Du kan be kollegaene dine om å gjenta beskjeden, snakke saktere eller bruke andre ord.

Jeg forstår ikke helt. Kan du si det litt saktere?

Hvis Fokus

14.5 Jeg er barneskolelærer Yrke

Marit Fjell jobber som lærer på en liten barneskole.

I år er hun kontaktlærer for første klasse.

Hvorfor valgte du dette yrket?

Jeg likte læreren min på ungdomsskolen veldig godt. Han var flink og tydelig, og jeg lærte så mye av ham. Jeg tror at det var han som inspirerte meg til å bli lærer.

Nyttige uttrykk

å holde seg oppdatert ingen dager er like å kaste bort tid å være heldig

Hvilke arbeidsoppgaver har du?

Den viktigste delen av jobben min er å undervise. Etter under visningen må jeg rette oppgaver, forberede neste time og lese nye ting for å holde meg oppdatert. Jeg samarbeider mye med kollegaene mine. Vi har også fellesmøter med ledelsen på skolen.

Hvilken utdanning må du ta for å bli lærer?

Hvis du vil bli lærer, må du gå på høyskole eller universitet. Alle som vil bli lærer, må studere pedagogikk. Hvis du vil undervise på ungdomsskole og videregående skole, må du ha flere studiepoeng i faget som du skal undervise i.

Hva liker du best med yrket ditt?

Vurderingseksemplar

Barna! De er så søte og spontane. Jeg liker også at ingen dager er like. Dessuten lærer jeg mye nytt når jeg forbereder undervisningen min og samarbeider med kollegaene mine.

Hva liker du minst med yrket ditt?

Jeg synes at noen møter er litt kjedelige, og at vi kaster bort mye tid på å diskutere.

Hvordan er mulighetene for å få jobb i dette yrket? Det er veldig forskjellig fra kommune til kommune. De fleste begynner som vikar og får fast jobb etter hvert. Jeg var heldig og fikk fast jobb med en gang.

Muntlige oppgaver

•Hvorfor valgte Marit Fjell å bli lærer?

•Hva liker hun best med yrket sitt?

•Hva liker hun minst med jobben sin?

•Hva må du gjøre hvis du vil bli lærer?

•Fortell om en lærer som du husker godt.

•Bør en lærer være streng?

•Hva er en streng lærer?

•Hva kan en lærer gjøre hvis barna bråker?

Ordforklaringer

en kontaktlærer=en lærer som har ansvar for en klasse

å inspirere=å påvirke, å motivere, å gi lyst til å forberede=å planlegge

å være oppdatert=å lære noe nytt hele tiden spontan=direkte

Fakta

Jobb i Norge

Hvis du er arbeidssøker, kan du registrere deg på NAV. Da kan arbeidsgivere finne cven din, og du får mail når nye interessante jobber er ledige. Nav.no har en oversikt over ledige jobber. Du finner også ledige stillinger på finn.no og på avisenes nettsider. Du kan bruke sosiale medier og sjekke bedriftenes hjemmesider. De fleste ledige jobbene i Norge blir aldri utlyst. Det betyr at det er fint å ha et stort nettverk. Fortell alle du kjenner, at du leter etter jobb. De kan si ifra til deg hvis de ser eller hører om ledige jobber. Du kan også ta direkte kontakt med bedrifter og levere cv-en din personlig.

Vurderingseksemplar

Optimist

Jeg har en tro jeg har ett mål som jeg skal

finne

Jeg har en kraft og det er viljen til å vinne

Det får meg opp når jeg er nede om og om og om igjen

Vil at livet blir en dans i lyset

En dans for håpet og en dans for gleden

En dans i frihet og en dans for freden

Det skal gåååååååååå

Vurderingseksemplar

Optimist, jeg vet det går bra til sist

Så lenge jeg lever her er jeg en optimist

Optimist, jeg vet det går bra til sist

Så lenge jeg lever her er jeg en optimist

Optimist, jeg vet det går bra til sist

Så lenge jeg lever her er jeg en optimist

Jeg er en optimist

Jahn Teigen, Ove Borøchstein og Knut Meiner

Oppgaver

1Snakk med noen.

Fortell om denne personen til klassen etterpå.

Hva driver du med?

Hvorfor valgte du dette yrket?

Hva slags utdanning må du ta for å bli ...?

Hva slags arbeidsoppgaver har du?

Hvordan er arbeidstida di?

Hva liker du best med jobben din?

Hva liker du minst med jobben din?

2Se på bildene på side 195.

Fortell om bildene.

Kapittel 14–Jeg vil finne en jobb!

Sammensatte ord

Sammensatte ord lages på tre måter. Den vanligste måten er å skrive dem sammen. Det er også vanlig å sette en s mellom ordene. Noen ganger setter vi inn en e. Det er alltid det første ordet i en sammensetning som har trykk.

Det er alltid det siste ordet i en sammensetning som bestemmer grammatikken.

Hvis

Hvis er en subjunksjon.

Skrive sammen+ s + e overtid arbeidstid sykemelding kontaktlærer arbeidsavtale julebord skiftarbeid permisjonssøknad barneskole egenmelding egenmeldingsskjema sykefravær språkpraksisarbeidsplass jobbsøknad arbeidsmiljø lønningspils

Vi lager leddsetninger med hvis når vi vil uttrykke betingelse eller vilkår.

Du må gå på universitet eller høyskole hvis du vil bli lærer

Hvis du har papirer fra hjemlandet, må du sende dem til godkjenning.

Ordplasseringen i hvis-setninger er den samme som i andre leddsetninger (SAV).

Hawa kan bli utenfor hvis hun ikke er sosial med kollegaene sine.

Du kan miste jobben hvis du aldri kommer presis.

Hvis du alltid spiser usunn mat, kan du bli syk.

ikke, aldri, alltid, ofte, også, gjerne, kanskje er setningsadverbialer og kommer foran verbet i leddsetninger, men etter verbet i helsetninger.

Vurderingseksemplar

Hvis du ikke studerte i hjemlandet, kan du gjøre det i Norge. Jeg studerte ikke i hjemlandet.

Hun er hjemme fra skolen fordi hun ikke er frisk. Hun er ikke frisk.

Vi lærer når vi gjerne vil det.

Vi vil gjerne lære.

Elever som aldri leser hjemme, lærer sakte. De leser aldri hjemme.

Hun sier at hun alltid gjør lekser.

Pass på forskjellen mellom hvis og om:

Vi kan ikke bruke hvis i spørsmål. Da må vi bruke om:

Han spør om jeg skal kjøpe bil. = Han spør: «Skal du kjøpe bil?»

Jeg gjør alltid lekser.

Jeg skal kjøpe bil hvis jeg får jobb. = Jeg trenger jobb for å ha råd til å kjøpe bil.

14.1

ei/en erfaring en rådgiver en deltidsjobb et råd en rullestol en CV gi opp

Du må ikke gi opp! rolig, -, -e en egenskap hvis en søknad et inntrykk et humør være i godt humør blid, -t, -e selvstendig, -, -e treg, -t, -e ærlig, -, -e et tips

Takk for tipset! Lykke til! en kontakt Ta kontakt!

14.2

nervøs, -t, -e klage, -et, -et ordentlig, -, -e en vikar en foreldrepermisjon en drøm

midlertidig, -, -e en fast stilling en midlertidig stilling

ei/en arbeidstid et skiftarbeid

dagtid

kveldstid

skrive under, skrev, skrevet

14.3 heltid deltid overtid en kontrakt en permisjon etter hvert en skatt bestemme, -te, -t en beskjed gi beskjed, ga, gitt ei/en plikt på forhånd et medlem ei/en egenmelding fylle ut, te, -t

ei/en arbeidsavtale

grue seg, -et, -et være redd for et vikariat

14.4 en situasjon ei/en lønning en pils en lønningspils en alkohol et julebord utenfor sosial, -t, -e diskutere, -te en tv-serie en kanal sakte føle, -te, -t dum, -t, dumme en samtale ta imot en beskjed sur, -t, -e operere, -te, -t utsette, utsatte, utsatt en operasjon farlig, -, -e

Vurderingseksemplar

14.5 tydelig, -, -e inspirere, -te, -t ei/en undervisning forberede seg, -et, -et rette, -et, -et oppdatere, -te, -t holde seg oppdatert en ledelse en pedagogikk et studiepoeng søt, -t, -e spontan, -t, -e lik, -t, -e dessuten kaste bort tid de fleste

Faktatekst om jobb i

Norge: en arbeidssøker registrere, -te, -t en arbeidsgiver en oversikt ei/en stilling ei/en lokalavis sosiale medier ei/en hjemmeside en bedrift utlyse, -te, -t et nettverk

Tegneserie: et jobbintervju Gratulerer med jobben!

Innvandrer i Norge

Før du leser

Hva gjør personene på bildene?

Har du gjort noe av dette i Norge?

To fjell kan ikke møtes, men mennesker møtes.

Samtale med Karim (36) fra Syria Karim har bodd på Hero flyktningmottak i Ålesund i ett år. Mottaket skal snart stenge, og Karim og de andre som bor der, må flytte.

Nyttige uttrykk

å banke på å tilby hjelp å være seg selv å hjelpe til kommer og går å holde kontakten

Vurderingseksemplar

Har du blitt kjent med mange nordmenn her?

Ja, jeg har blitt kjent med veldig mange mennesker fra forskjellige miljøer. Jeg har blitt kjent med folk på gata, på butikken og på trening. Jeg har møtt nye folk i frivillige organisasjoner som Refugees welcome to Sunnmøre, Norsk Folkehjelp, Røde Kors og Internasjonal kafé.

Hvordan er nordmenn?

Nordmenn er opptatt av tid. De er også veldig rolige og respekterer privatlivet til hverandre. Nordmenn stiller ikke private spørsmål om livet ditt.

Jeg liker å tenke på nordmenn som en vegg. Du må komme forbi veggen. Du må finne den hemmelige døra. Du trenger bare å banke på, og du vil finne den magiske døra.

Du har blitt kjent med nordmenn her i Ålesund.

Hva bør innvandrere gjøre for å bli kjent med nordmenn?

Du bør smile mye og snakke med folk, for det er nøkkelen til folks hjerter. Det er også viktig å bruke det du kan fra før, og tilby hjelp. Jeg synes at du ikke må prøve å bli en annen enn den du er. Du må være deg selv og respektere andre. Det er lurt å delta på arrangementer der du bor. Der kan du møte nordmenn.

Du skriver:Du uttaler: hemmeligehem-me-li-e privatlivet pri-vat-li-ve arrangementar-rang-∫e-mang arrangert ar-rang-∫ert

Hva har du gjort?

Jeg har brukt erfaringen min fra hjemlandet mye. Der jobbet jeg med store arrangementer, og her har jeg hjulpet til ved mange arrangementer i byen, som Jugendfestivalen,

Repetisjon Fokus 15.1 «Du må finne den hemmelige døra.»

Ålesund Live, Båtfestivalen og mange andre aktiviteter. Jeg har gjort mye forskjellig. Jeg har vært tolk på mottaket, på sykehuset og på politistasjonen. Jeg har arrangert kvelder med norsk og utenlandsk folkedans, og jeg har laget mat på flere arrangementer. Jeg har også hjulpet folk på dugnad med å bygge grunnmur til hus og med sauesanking. Jeg har vært frivillig lærer og undervist nordmenn i arabisk språk og kultur, for at de skal forstå oss bedre.

Nå har du bodd ett år i Norge. Har du begynt å gjøre noe som er typisk norsk?

Ja, jeg har lært mye nytt. Jeg liker at mange nordmenn har et nært forhold til naturen. Nordmenn pleier å gå på tur hver dag. I hjemlandet mitt kjørte vi alltid bil, også når det bare tok tre minutter. Her har jeg lært at det er bra å gå, og jeg går 45 minutter hver dag nå.

Du skal snart flytte. Kommer du til å savne Ålesund?

Ja, jeg vil savne havet, fjellene, gatene og menneskene jeg møter hver morgen her. Jeg vil savne lufta her, en blanding av saltet fra sjøen og lukta fra trærne. Jeg vil savne lyden fra båtene som kommer og går.

Tror du at du vil holde kontakten med Ålesund og folk her?

Jeg håper det. Vi har et ordspråk på arabisk som sier «To fjell kan ikke møtes, men mennesker kan møtes».

Ordforklaring

hemmelig=skjult, gjemt magisk=mystisk

å tilby=å foreslå, å gi å delta=å være med et arrangement=en festival, en feiring (en) folkedans=tradisjonell dans sauesanking=å flytte sauer et ordspråk=et ordtak, et sitat

Vurderingseksemplar

Muntlige oppgaver

• Hvor har Karim blitt kjent med nordmenn?

• Hvilke råd gir han for å bli kjent med nordmenn?

• Hvordan har Karim brukt sin erfaring i Norge?

• Hva kommer han til å savne fra Ålesund?

• Hva gjør du for å bli kjent med nordmenn?

Fakta

Internasjonal kafé

Mange steder i Norge arrangerer frivillige organisasjoner internasjonal kafé. Der kan nordmenn og innvandrere møte hverandre.

Nyttige uttrykk

Alt er mulig.

å følge drømmen

Jeg har alltid drømt om ...

å få lov til

å være sosial

å møte presis

å være uhøflig

Intervju med Aisha fra Somalia

Hvis du tar bussen i Oslo, får du kanskje Aisha som sjåfør. Aisha var den første somaliske kvinnen som tok busslappen

i Oslo. Nå håper hun at enda flere innvandrerkvinner tør å følge drømmene sine.

Hvorfor ble du bussjåfør?

Vurderingseksemplar

Jeg har hatt mange jobber i Norge, men jeg har alltid drømt om å kjøre buss eller bli pilot. Det var ikke mulig da jeg vokste opp i Mogadishu, for der var det bare menn som kunne ha slike jobber. Her i Norge er alt mulig, også for kvinner. Dattera mi skal få lov til gjøre hva hun vil.

Hvordan er det å være en muslimsk kvinne som kjører buss? Det er mest positivt. Mange smiler og snakker med meg, men noen nordmenn tror at jeg er en muslimsk ekstremist fordi jeg

bruker hijab, og sier at «sånne som meg» ikke bør kjøre buss. Noen muslimer sier til meg at jeg er en dårlig muslim fordi jeg bruker bukser og kjører buss. Jeg blir ikke en bedre muslim hvis jeg ikke går i bukser eller ikke jobber.

15.2 «Jeg vil vise innvandrerkvinner at alt er mulig!»

Uttale

Du har blitt veldig god i norsk. Har du noen tips til nye innvandrere?

Ja, du må være sosial, gå på kaféer og bruke kvinnegrupper eller andre internasjonale grupper i kommunen. Du må oppsøke steder der det skjer noe. Til innvandrerkvinner vil jeg si: Ikke sitt hjemme! Dere må jobbe og være sosiale. Det er ingen framtid å sitte hjemme med barna. I arbeidslivet lærer du mange nye ord som du ikke lærer på skolen. Jeg har lært å snakke norsk gjennom jobbene jeg har hatt. Jeg har jobbet både som renholder, hjemmehjelp, morsmålsassistent, tolk og i barnehage.

Har du begynt å gjøre noen typisk norske ting?

Ja, det er mange ting, men jeg vil si at jeg har lært mye her. Jeg har lært at det er viktig å møte presis, og jeg har lært å si nei hvis jeg ikke kan gjøre noe. I begynnelsen tenkte jeg at det var uhøflig å si nei, men jeg har forstått at det er kjempeviktig. Hvis du ikke kan eller ikke forstår, må du ikke si ja!

Hva kan innvandrere gjøre for å bli kjent med nordmenn?

Du må bare bidra i samfunnet. Hvis du er med på dugnader og arrangementer, blir du kjent med nordmenn.

De fleste nordmenn er litt forsiktige og vanskelige å få kontakt med. De er ikke sure eller uinteresserte, men de bare ER slik! Vi innvandrere må være litt modige. Hvis du inviterer en nordmann på en kaffe, kan du få en ny venn. Den beste måten å bli kjent med nordmenn på er kanskje å invitere på en skitur! Aisha ler.

Ordforklaringer

busslappen=førerkort for buss

å tørre=å ikke være redd en hijab=et hodeplagg, et sjal som dekker håret

å oppsøke=å finne, å ta kontakt med

uhøflig=ikke høflig

å bidra=å hjelpe, å gjøre noe uinteressert=ikke interessert modig=uredd, tøff

Vurderingseksemplar

Du skriver:Du uttaler: innvandrerinn-van-drer

innvandrerkvinnerinn-van-drer-kvin-ner

ekstremisteks-tre-mist

religion re-li-jon

kvinnegrupperkvin-ne-grup-per

internasjonalein-ter-na-∫o-na-le

hjemmehjelpjem-me-jelp

morsmålsassistent mo∫-måls-as-si-stent

Muntlige oppgaver

• Hvorfor ble Aisha bussjåfør?

• Hva sier Aisha om dattera si?

• Hvilke tips har hun for å bli god i norsk?

• Hva har Aisha lært her i Norge?

• Hvilke tips har Aisha for å bli kjent med nordmenn?

• Har du begynt å gjøre noen «norske» ting?

• Hva gjør du for å bli god i norsk?

Derfor Fokus 15.3 «Kast deg ut i samtaler med nordmenn!»

Nyttige uttrykk

å være interessert i

ta kontakt med

bestemme seg for

kaste seg ut i noe

til ansikt å være heldig

Vurderingseksemplar

Samtale med Terri (48) fra Jamaica

Terri Senior fra Jamaica har alltid vært interessert i verden rundt seg, og hun har studert i Venezuela, USA og Nederland. Hun har også bodd på Island. Nå har Terri bodd i Norge siden 1995, og hun jobber for tiden i Røde Kors. Hun forteller ivrig om erfaringene sine på flott sunnmørsdialekt.

Du er ei aktiv dame. Har det vært slik helt siden dukomtilNorge?

Ja, jeg har alltid vært veldig nysgjerrig, og jeg liker å uttrykke meningene mine. Derfor har jeg vært aktiv i samfunnslivet og deltatt i mye internasjonalt arbeid her i Norge.

Hva gjorde du selv for å bli integrert?

I begynnelsen var jeg aktiv i mye internasjonalt arbeid i Ålesund, og jeg tok kontakt med nordmenn der det var naturlig. Jeg fikk både et norsk og et internasjonalt nettverk gjennom det arbeidet.

Du er veldig god i norsk. Hva har du gjort for å bli det?

Jeg var ikke god i norsk i begynnelsen, men jeg bestemte meg for å snakke. Jeg kastet meg ut i samtaler med nordmenn fra første dag. Det hjalp meg til å lære fortere.

Var det andre måter du lærte norsk på?

Jeg så mye på tv, mye mer enn jeg egentlig liker å gjøre. Mange programmer på tv er engelske med norsk tekst, og derfor var dette en god hjelp for meg. Jeg pleier fortsatt å lese teksten på mange tv-programmer.

Kan du si noe om det norske arbeidslivet?

Jeg synes at nordmenn er litt dårlige til å bruke kompetansen til folk som flytter hit. Personlig har jeg vært heldig, for jeg begynte å jobbe bare noen måneder etter at jeg kom til Norge.

Har du noen konkrete tips til folk som ønsker seg jobb?

Jeg tror det viktigste er å bruke nettverket sitt. Hvis du kjenner mange mennesker, er det lettere å finne en jobb. En annen ting som jeg tror på, er god gammeldags kontakt ansikt til ansikt. Jobbsøknader og cv-er kan lett bli borte i en skuff. Derfor kan det være smart å ta direkte kontakt med arbeidsplasser og presentere seg selv.

Ordforklaringer

for tiden=akkurat nå ivrig=entusiastisk sunnmørsdialekt=dialekt på Sunnmøre nysgjerrig=vil lære mye nytt, vil vite alt en kompetanse=kunnskap og erfaring, bakgrunn en toleranse=en forståelse, åpenhet, velvilje et mangfold=her: mange ulike kulturer og folkegrupper

Vurderingseksemplar

Muntlige oppgaver

• Hvor lenge har Terri bodd i Norge?

• Hva gjorde hun for å bli integrert?

• Hvordan har hun blitt så god i norsk?

• Hva mener hun er viktig for å få jobb i Norge?

• Hva sier hun er typisk norsk?

• Hva gjør du for å bli god i norsk?

• Hva kan du gjøre for å få et stort nettverk?

• Hva gjør du for å finne jobb?

Hva er det typisk norske som alle må lære seg? Det er litt vanskelig for meg å vite hva som er typisk norsk, og hva som er typisk for en jamaikaner, fordi jeg har vært her i Norge så lenge nå, men å bruke naturen er veldig viktig. Hvis du klarer å ha et aktivt forhold til de fire årstidene, er det godt for både kroppen og hodet. Jeg vil også si at toleranse er en viktig verdi i Norge. Alle kulturer kan lære mye av Norge når det gjelder toleranse for mangfold.

«Hvorfor er du i Norge?»

spurte UDI på det første intervjuet. Jeg kunne ikke svare på det. Jeg hadde aldri en plan om å komme til mørke og kalde Norge. Det ble bare slik.

Nyttige uttrykk

å være på flukt

å ta et valg

å tilpasse seg

å integrere seg

å prøve hardt

å beholde kulturen sin

Vurderingseksemplar

Samtale med Abdul fra Afghanistan

Da Abdul var liten, var familien på flukt hele tida. De flyttet fra by til by i Afghanistan fordi det var krig. Skolene var ofte stengt fordi de ble bombet. Derfor gikk Abdul bare fire år på skole i hjemlandet.

Da Abdul var 17 år, flyktet han alene fra Afghanistan. Etter noen måneder på flukt kom han til Norge. Nå er han 31 år og jobber som miljøveileder og tospråklig assistent i Elverum kommune.

Hvordan var den første tiden i Norge?

Det var vanskelig å tilpasse seg den nye kulturen og lære et nytt språk. Jeg gikk på grunnskole for voksne på Hamar, og etterpå fikk jeg jobb på en fabrikk i Kongsvinger. Vi produserte plastikkdeler til biler der. Jeg jobbet der i to år. Når du er ung, vet du ikke hva du vil bli. Derfor kan det være fint å prøve litt forskjellig.

Derfor Fokus

15.4 «Du kan klare nesten alt hvis du jobber hardt!»

Har du tatt utdanning i Norge?

Ja, jeg tok studiespesialisering på videregående skole. Jeg ble pappa, og jeg måtte jobbe mye ved siden av skolen fordi kona mi også gikk på skole. Senere tok jeg faget «flerkulturell forståelse» ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Jeg har også tatt et år sykepleierutdanning.

Hva slags arbeidserfaring har du i Norge?

Siden 2008 har jeg jobbet med flyktninger i Norge. Først var jeg nattevakt på et asylmottak, og senere fikk jeg jobb i en bolig for enslige mindreårige flyktninger. Nå jobber jeg som miljøarbeider og tospråklig assistent ved voksenopplæringen i Elverum.

Har du blitt litt norsk?

Jeg har alltid tenkt at det er viktig å tilpasse seg det nye samfunnet, men jeg har aldri tenkt på å bli norsk. Jeg vil være afghaner sammen med mine afghanske venner, og nordmann sammen med mine norske venner og kollegaer. Jeg har ikke mistet kulturen min, men jeg har fått mange norske vaner. Blant annet har jeg brødskiver med brunost i matpakka mi, og jeg prøver å ikke skille meg for mye ut fra fellesskapet.

Hva er det viktigste man kan gjøre for å bli integrert og få jobb i Norge?

Det viktigste du kan gjøre, er å lære språket og forstå det norske samfunnet. Det er ikke lett, men jeg mener at det er nødvendig for å finne en jobb og leve godt i dette samfunnet. Derfor må du jobbe hardt.

Hva kan lærerne og de som jobber med flyktninger, gjøre? Det er viktig at lærere ser og lytter til elevene sine. Flyktninger bærer på mye. De må starte på nytt med nesten alt, og de er langt unna familie og venner. Det er ofte en grunn til at en elev er ukonsentrert.

På fabrikken skjønte jeg at jeg trives best med å jobbe med mennesker, og ikke med maskiner.

Jeg pleier å si til ungdommene som jeg jobber med, at de må tenke på disse tingene: Hvorfor er jeg her i Norge? Hva vil jeg fortelle familien min hvis jeg får se dem igjen? Vil jeg fortelle dem at jeg har tatt utdanning, fått jobb og kanskje venner her i Norge, eller vil jeg fortelle dem at alt er vanskelig?

Vurderingseksemplar

Jeg ville integrere meg fort. Derfor var jeg aktiv som frivillig i Røde Kors Ungdom i Hedmark. Der fikk jeg mange norske venner. Senere har jeg også blitt kjent med mange nordmenn gjennom de jobbene som jeg har hatt.

Det er vanskelig å fortelle om vonde tanker når du ikke er god i norsk.

Jeg husker spesielt én lærer veldig godt. Hvis hun så at jeg var ukonsentrert i timen, snakket hun med meg etter timen, kanskje bare i to minutter. Hun spurte meg om alt var i orden. Jeg svarte ikke alltid på spørsmålene hennes, men jeg likte at hun spurte. Hun var interessert i meg.

Hva liker du best med Norge?

Det er mye som jeg liker med Norge. Jeg liker naturen og de norske verdiene, for eksempel at det er demokrati og ytringsfrihether. Det aller beste er likestillingen mellom menn og kvinner og at et menneske blir sett på som et menneske.

Når barna blir litt større, vil Abdul studere mer. Han vil jobbe hardt, og han har lyst til å bli sosionom.

Muntlige oppgaver

•Hvorfor gikk Abdul bare fire år på skole i hjemlandet?

•Hva slags jobber har han hatt i Norge?

•Hva gjorde Abdul for å bli integrert i Norge?

•Hva liker han best med Norge?

•Hva vil han gjøre når barna blir litt større?

•Hva gjør du for å integrere deg?

•Hva liker du best med Norge?

Fakta

Enslige mindreårige

Ordforklaringer

å flykte=å måtte reise fra landet sitt en flukt=substantiv av å flykte UDI =Utlendingsdirektoratet underveis=på veien, i løpet av ukonsentrert=har ikke fokus, klarer ikke å tenke i orden=ok, greit, fint demokrati=folkestyre, folket velger ytringsfrihet=rett til å si det du mener en sosionom=en som jobber med å hjelpe mennesker

Vurderingseksemplar

Enslige mindreårige flyktninger er under 18 år og kommer til landet uten foreldre eller andre med foreldreansvar. Mange bor i en bolig sammen med andre enslige mindreårige, og noen bor i et fosterhjem. Å bo i fosterhjem er å bo hos en vanlig familie.

Du skriver:Du uttaler: flerkulturell fler-kul-tu-rell forståelse få-∫tå-el-se mindreårigmin-dre-år-i miljøarbeider mil-jø-ar-bæi-der tospråklig to-språk-li plastikkdelerplas-tikk-de-ler fellesskapetfel-les-ska-pe integrert in-te-grert ukonsentrert u-kon-sen-trert likestilling li-ke-stil-ling

Fakta

Røde Kors Ungdom

Røde Kors Ungdom finnes i hele landet og driver med aktiviteter for unge mellom 13 og 30 år. De vil skape et bedre liv for unge mennesker gjennom frivillig arbeid. De arbeider for økt forståelse, medmenneskelighet og toleranse. De organiserer aktiviteter på asylmottak og andre møteplasser. De arbeider også for å knytte kontakt mellom unge flyktninger og folk fra lokalmiljøet.

Uttale

15.5

En vakker 70-årig dame satte seg ved siden av meg og sa god morgen. Jegtrodde at hun snakket i telefonen, men jeg tok feil.

Hun: Er det sant? Men … du … nei … tuller du bare?

Hasan Kassas syrisk-norsk poet

Etter å ha bodd i Norge to og et halvt år nå, er jeg vant til å sitte stille på bussen. Det er få ganger jeg prater med passasjerer.

I dag var det annerledes. Jeg kom inn på bussen som vanlig, sto litt, og satte meg da jeg fant ledigsete.

Da bussen kjørte fra Birkelunden, satte en vakker 70-årig dame seg ved siden av meg.

Etter at hun hadde satt seg, sa hun: God morgen!

Jeg trodde at hun snakket i telefonen, men jeg tok feil.

Hun så på meg og sa det samme igjen.

Så svarte jeg: God morgen!

Hun: Hvor skal du?

Jeg: På jobb.

Hun: Hvor?

Jeg: Holmlia.

Hun: Hva jobber du med?

Jeg: Jeg jobber som tolk.

Vurderingseksemplar

Hun: Hvilke språk?

Jeg: Arabisk – norsk

Bussen nærmet seg Heimdalsgata.

Hun: Flott. Har du vært her lenge?

Jeg: To og et halvt år.

Hun: Er det sant? Men ... du ... nei ... tuller du bare?

Jeg: Ja, det er sant. Og jeg hører det samme over alt i Norge.

Hun: Jeg ser ringen. Er du gift?

Jeg: Jeg giftet meg for seks uker siden.

Bussen stopper i Brugata.

Debatt

Hun: Og du er fra?

Jeg: Syria.

Hun: Og kona di? Er hun norsk?

Jeg: Nei, fra Syria, men hun blir norsk om fire

år. Og så: Damer er damer uansett hvor de kommer fra.

Hun: Det er sant. (Og så lo hun.) Nå sitter alle med telefonen. I gamle dager var det ikke sånn. Nå er det blitt vanskelig å snakke med folk.

Ingen har tid. Men se her nå. Vi prater. Jeg tenker på dem som Trump vil kaste ut av USA. Er familien din her?

Jeg: Nei. De er i Libanon. Bussen stopper på Jernbanetorget. Vi gikk ut av bussen sammen.

Da vi sto på bussholdeplassen, sa hun: Jeg vil si tusen takk for praten. Og lykke til videre her i Norge. Og tenk bare positivt.

Jeg så på henne med et stort smil: Takk i like måte. Det skal gjøres.

Jeg gikk til høyre, og hun gikk til venstre. Jeg tok toget. Satt alene. Ingen pratet med noen. Kanskje det er det vi er vant til. Men ikke den flotte damen.

Nyttige uttrykk

å ta feil

å være vant til Hva jobber du med?

Jeg jobber som … Lykke til videre!

Tenk positivt!

Takk i like måte

Ordforklaringer:

vakker=pen

å nærme seg=å komme til overalt=alle steder

i gamle dager=før

prate=snakke

annerledes=forskjellig

Muntlige oppgaver:

• Hvor lenge har Hasan bodd i Norge?

• Hvem satte seg ved siden av Hasan?

• Hva jobber Hasan som?

• Hvorfor tror damen at Hasan tuller?

• Når giftet han seg, og med hvem?

Vurderingseksemplar

• Hvorfor har det blitt vanskelig å snakke med folk nå?

• Hvor gikk Hasan og damen av bussen?

• Pleier folk å snakke sammen på bussen i hjemlandet ditt?

• Snakker du med folk på bussen i Norge?

Aftenposten, mandag 6. februar 2017

Oppgaver

1 Snakk med noen. Fortell om denne personen til klassen etterpå.

Hva kan innvandrere gjøre for å bli kjent med nordmenn?

Hvordan kan innvandrere lære norsk fortere?

Hva må innvandrere gjøre for å finne jobb her?

Gjør du noen typisk norske ting?

Hva liker du best med Norge?

2 Se på bildene på side 209. Fortell om bildene.

Derfor

Vi binder to setninger sammen med derfor. Derfor er et adverb og forteller om resultatet eller konsekvensen av noe. Etter adverb kommer ofte et verb.

Jeg er syk. Jeg kommer ikke på skolen.

Jeg er syk. Derfor kommer jeg ikke på skolen.

Jeg vil bli god i norsk. Derfor går jeg på norskkurs.

Pass på: Derfor betyr ikke det samme som fordi!

Jeg kommer ikke på jobben fordi jeg er syk. (forteller om årsak, grunnen til, hvorfor)

Jeg er syk. Derfor kommer jeg ikke på jobben. (forteller om resultat eller konsekvens)

Vurderingseksemplar

15.1

hemmelig, -, -e et mottak en flyktning stenge, -te, -t frivillig, -, -e en organisasjon være opptatt av respektere, -te, -t privat, -, -e banke på, -et, -et magisk, -, -e en nøkkel tilby, tilbød, tilbydd delta, deltok, deltatt et arrangement bidra, bidro, bidratt en tolk

å arrangere, -te, -t en folkedans en grunnmur ei/en sauesanking nær, -t, -e et forhold ha et forhold til ei/en blanding en lyd

å holde kontakten et ordspråk

15.2

tørre, turte, turt følge drømmen mulig, -, -e få lov til en ekstremist en hijab internasjonal, -t, -e oppsøke, -te, -t ei/en hjemmehjelp uhøflig, -, -e et samfunn forsiktig, -, -e uinteressert, -, -e modig, -, -e en måte

15.3 for tiden ivrig, -, -e nysgjerrig, -, -e uttrykke, -te, -t ei/en mening ta kontakt med naturlig, -, -e en begynnelse i begynnelsen bestemme seg for kaste seg ut i en kompetanse personlig ansikt til ansikt smart, -, -e direkte, -,presentere seg, -te, -t et mangfold

15.4

å flykte, -et, -e en flukt en miljøveileder tospråklig, -, -e være på flukt en krig bombe, -et, -et derfor

Faktatekst om Røde

Kors:

skape, -te, -t en forståelse en medmenneskelighet en toleranse å knytte sammen et lokalmiljø

Det ble bare slik. tilpasse seg, -et, -et en fabrikk produsere, -te, -t en plastikk en maskin ei/en nattevakt et asylmottak enslig, -, -e mindreårig, -, -e ei/en voksenopplæring en vane

Vurderingseksemplar

å skille seg ut, -te, -t et fellesskap nødvendig, -, -e å leve, -de, -d integrere seg, -te, -t langt unna ukonsentrert, -, -e i orden en tanke en verdi et demokrati en ytringsfrihet ei/en likestilling en sosionom

Faktatekst om enslige: et fosterhjem mindreårig

15.5 en poet annerledes å tulle, -et, -et å nærme seg, -et, -et en ring uansett en prat

Minigrammatikk

Ordklasser

Alle ord kan vi sortere i ordklasser. Vi har ti forskjellige ordklasser.

Verb

Verb forteller hva noen gjør, hva som skjer, eller om en tilstand. Verb har flere former.

Infinitiv

Infinitiv er den formen av verbet som står i ordlister og ordbøker. (å) snakke, (å) lese, (å) skrive

Vi bruker infinitiv med å etter verb, verbuttrykk og etter uttrykk med Det er + adjektiv ...

Hun ønsker å snakke norsk.

Jeg liker å lese

Du er flink til å skrive

Det er moro å trene.

Vi bruker infinitiv uten å sammen med modalverb.

Hun kan snakke norsk.

Jeg vil lese

Du må skrive.

Vi skal trene.

Presens

Presens bruker vi om nåtid eller noe som skjer vanligvis.

Hun snakker norsk.

Jeg leser nå.

Du skriver fint.

Vi trener hver dag.

Preteritum

Vurderingseksemplar

Preteritum bruker vi om fortid som er slutt, og vi vet når det skjedde.

Hun kom til Norge for et år siden

Jeg leste da jeg var 7 år.

Du skrev fint i fjor

Vi trente i en time i går

Vi bruker alltid preteritum i spørsmål med Når og Hvor lenge i fortid.

Når snakket hun norsk?

Når leste du?

Hvor lenge trente dere?

Han skriver.

Hun leser.

Presens perfektum

Presens perfektum bruker vi om fortid når vi ikke har bestemt tid, og konsekvensene handlinga har for nåtida, er viktigere enn når det skjedde.

Hun har snakket norsk med naboen.(Nå vet naboen at hun kan snakke norsk.)

Jeg har lest boka. (Nå vet jeg hva som står i boka.)

Jeg har trent. (Nå trenger jeg en dusj.)

Jeg har aldri trent på treningssenter.(Til nå.)

Vi bruker også presens perfektum om handlinger som har begynt i fortida, men som ikke er slutt.

Jeg har bodd i Norge i to år.(Jeg bor her fremdeles.)

Vi bruker også presens perfektum hvis tida ikke er slutt, men handlinga er ferdig.

Jeg har vasket gulvet i dag.(I dag er ikke ferdig.)

Det har vært kaldt i vinter.(Vinteren er ikke slutt.)

Presens futurum

Presens futurum bruker vi om framtid når vi har en plan.

Hun skal snakke med naboen i morgen.

Jeg skal lese leksene i helga.

Jeg skal trene etter skolen.

Neste år skal jeg ta norskprøve.

Skal du ta norskprøve neste år?

Når vi snakker om framtid uten å ha en bestemt plan, bruker vi kommer til å. Dette gjelder også handlinger som vi ikke kan kontrollere.

Du kommer til å bli god i norsk.

Dere kommer til å få jobb i Norge.

Det kommer til å regne i morgen.

Oversikt over verbbøyning

Vurderingseksemplar

Det har vært kaldt i år

Mange verb har -et i både preteritum og presens perfektum. Dette gjelder verb som har to konsonanter foran -e i infinitiv. Mange dialekter bruker -a i stedet for -et. infinitiv (ordbokform) presens (nåtid) preteritum (fortid) presens perfektum (tid ikke viktig) presens futurum (framtid)

å flytteflytterflyttethar flyttetskal flytte

å snakkesnakkersnakkethar snakketskal snakke

å vaskevaskervaskethar vasketskal vaske

Mange verb har -te i preteritum og -t i presens perfektum. Dette gjelder verb som har én konsonant foran -e i infinitiv. infinitiv (ordbokform) presens (nåtid) preteritum (fortid) presens perfektum (tid ikke viktig) presens futurum (framtid)

å leseleserlestehar lestskal lese

å spisespiserspistehar spistskal spise

å trenetrenertrentehar trentskal trene

Noen verb har -de i preteritum og -d i presens perfektum. Dette gjelder verb som har v eller ei foran -e i infinitiv. infinitiv

(ordbokform) presens (nåtid) preteritum (fortid) presens perfektum (tid ikke viktig) presens futurum (framtid)

å leveleverlevdehar levdskal leve

å prøveprøverprøvdehar prøvdskal prøve

å leieleierleidehar leidskal leie

Noen verb har -dde i preteritum og -dd i presens perfektum. Dette gjelder korte verb med bare én vokal. infinitiv (ordbokform) presens (nåtid) preteritum (fortid) presens perfektum (tid ikke viktig) presens futurum (framtid)

å boborboddehar boddskal bo

å trotrortroddehar troddskal tro

Noen verb er uregelrette. Disse må du pugge. infinitiv (ordbokform) presens (nåtid) preteritum (fortid) presens perfektum (tid ikke viktig) presens futurum (framtid)

å bliblirblehar blittskal bli

å dradrardrohar drattskal dra

å drikkedrikkerdrakkhar drukketskal drikke

å finnefinnerfanthar funnetskal finne

å flyflyrfløyhar fløyetskal fly

å forståforstårforstohar forståttskal forstå

å fortellefortellerfortaltehar fortaltskal fortelle

å fåfårfikkhar fåttskal få

å gi girgahar gittskal gi

å gjøregjørgjordehar gjortskal gjøre

å gå gårgikkhar gåttskal gå

å hahar haddehar hattskal ha

å hjelpehjelperhjalphar hjulpetskal hjelpe

å kommekommer komhar kommetskal komme

å lelerlohar leddskal le

å legge (seg)leggerlahar lagtskal legge

å liggeligger låhar liggetskal ligge

å løpeløperløphar løptskal løpe

å møtemøter møttehar møttskal møte

å sesersåhar settskal se

å sisiersahar sagtskal si

Vurderingseksemplar

å sette (seg)settersattehar sattskal sette

å sittesittersatthar sittetskal sitte

å skriveskriverskrevhar skrevetskal skrive

å sovesoversovhar sovetskal sove

å spørrespørspurtehar spurtskal spørre

å ståstårstohar ståttskal stå

å syngesyngersanghar sungetskal synge

å tatartokhar tattskal ta

å treffetreffertraffhar truffetskal treffe

å vitevetvisstehar visstskal vite

å væreervarhar værtskal være

Verb med å

Noen verb har infinitiv med å eller andre objekt etter seg: begynner, glemmer, husker, liker, pleier, prøver, slutter, ønsker

Du begynner å bli god i norsk nå.

Jeg glemte å gjøre lekser.

Vi husker å gjøre lekser.

Han liker å svømme

Dere pleier å drikke te i pausen.

Hun ønsker å gå på ski.

Vi bruker også infinitiv med å etter noen faste uttrykk: er glad i å, har lyst til å, drømmer om å, det er fint å, det er vanskelig å, det er lett å

Jeg er glad i å synge

Hun har lyst til å danse

Han drømmer om å kjøpe motorsykkel.

Det er fint å ha venner.

Det er vanskelig å lære norsk.

Det er lett å lære norsk.

Modalverb

Vi bruker modalverbene vanligvis i presens eller preteritum.

å kunne kankunne har kunnet

å skulle skalskulle har skullet

å ville vilville har villet

å måtte måmåtte har måttet

å burde børburde har burdet

Etter modalverbene bruker vi infinitiv uten å:

Jeg vil lese ei bok. Jeg ønsker å lese ei bok.

Han skal ta bussen. Han planlegger å ta bussen.

Vi må gjøre lekser. Det er obligatorisk å gjøre lekser.

Jeg kan snakke engelsk.Jeg har lært å snakke engelsk.

Du bør lese norsk hver dag.Det er bra for deg å lese norsk hver dag.

Vurderingseksemplar

Imperativ

Vi bruker imperativ når vi skal be noen om å gjøre noe. Vi bruker imperativ i oppskrifter, i skolesammenheng og noen ganger når vi snakker til barn.

Hvis vi skal være høflige, bruker vi spørsmål med modalverb.

Imperativ Høflig form

Lukk døra! Kan du lukke døra?

Kok grønnsakene!Kan du koke grønnsakene?

Gjør oppgave 21!Kan du gjøre oppgave 21?

Ta opp boka og les side 23!

Hun ønsker å gå på ski

Substantiv

Substantiv er navn på personer, dyr, ting og begreper. Substantiv har tre kjønn. Vi bruker ofte artikkel foran substantiv.

hankjønnen en bil, en gutt, en dag hunkjønnei ei jakke, ei jente, ei klokke intetkjønnet et eple, et hus, et år

Noen dialekter bruker en i hunkjønn: en jente, en jakke, en klokke.

Bøyningsformer

entall flertall

ubestemt form bestemt form ubestemt form bestemt form

hankjønn

en bil bilen biler bilene

en gutt gutten gutter guttene en dag dagen dager dagene

hunkjønn

ei jakke jakka jakker jakkene

ei jente jenta jenter jentene

ei klokke klokka klokker klokkene

intetkjønn med flere stavelser (flere vokaler)

et eple eplet epler eplene et bilde bildet bilder bildene

intetkjønn med én stavelse

et hus huset hus husene et år året år årene et egg egget egg eggene et fjell fjellet fjell fjellene et skap skapet skap skapene

Spesielle regler

entall flertall ubestemt form bestemt form ubestemt form bestemt form

Vurderingseksemplar

-elen sykkel sykkelen sykler syklene en støvel støvelen støvler støvlene

-eren lærer læreren lærere lærerne en baker bakeren bakere bakerne en finger fingeren fingre fingrene

Uregelrette substantiv

entall flertall

ubestemt form bestemt form ubestemt form bestemt form hankjønn

en bror broren brødre brødrene

en far faren fedre fedrene

en mann mannen menn mennene en fot foten føtter føttene en sko skoen sko skoene en feil feilen feil feilene en ting tingen ting tingene

hunkjønn

ei datter dattera døtre døtrene

ei mor mora mødre mødrene

ei søster søstera søstre søstrene

ei bok boka bøker bøkene

ei hånd hånda hender hendene

ei natt natta netter nettene

ei tann tanna tenner tennene

ei tå tåa tær tærne

intetkjønn

et barn barnet barn barna et sted stedet steder stedene et tre treet trær trærne et øye øyet øyne øynene

Vurderingseksemplar

Vi har to hender og ti fingre. Vi har to føtter og ti tær.

Bestemt eller ubestemt form av substantiv

ubestemt form bestemt form

Ny informasjon: Jeg har kjøpt en bil

Noe generelt: Katter spiser mus

En av mange: Det er en stjerne på himmelen.

Etter eiendomsord: Hans kone liker å gå på kino.

Etter tallord: Det er 20 elever i klassen.

Etter mange, mye, ingen: Det er mange verb å pugge.

Etter hver, hvilken: Jeg går på skolen hver dag

Hvilket språk snakker du nå?

Etter genitiv (eieforhold): Yousef er Leylas mann.

Faste uttrykk med ubestemt form

gå på jobb/norskkurs

være på kino/kafé/besøk

reise med / ta/kjøre buss/tog/fly/bil

spille fiolin/piano/volleyball

i sommer / i høst / i vinter / i vår i dag / i går / i morgen / i kveld / i natt

Pronomen

Kjent informasjon: Bilen er ny.

Noe spesifikt: Katten har spist musa i kjelleren.

Noe unikt: Sola skinner.

Foran eiendomsord: Kona hans liker å gå på kino.

Etter tall + av: Fem av elevene kommer fra Irak.

Etter mange av, mye av, ingen av: Jeg forstår mange av verbene

Etter den/denne, det/dette og de/disse:

Den dagen var en fin dag. Dette språket forstår jeg ikke.

Foran til (eieforhold): Mannen til Leyla heter Yousef.

Faste uttrykk med bestemt form

gå på skolen / gå i barnehagen en gang i timen / en gang i uka / en gang i året

om høsten / om vinteren / om våren / om sommeren om morgenen / om kvelden / om natta / om dagen

Vi bruker pronomen istedenfor substantiv. Pronomen har forskjellige former.

form

jeg du han hun den det

meg deg ham (han) henne den det

Vurderingseksemplar

meg deg seg seg seg seg vi dere de

oss dere dem

Subjektsform

oss dere seg

Subjektsform bruker vi når ordet er subjekt i setningen.

Jeg har en liten hund. Den er snill. Du er lærer. Vi går på norskkurs. Nå går dere også på norskkurs. I dag er det fint vær. I morgen skal de reise på ferie. Han har kjøpt en ny telefon. Nå har hun også kjøpt ny telefon.

Objektsform

Objektsform bruker vi når pronomenet er objekt i setningen, og etter preposisjoner.

Vil du besøke meg i morgen? Nei, jeg kan dessverre ikke besøke deg i morgen.

Læreren min heter Håvard. Kjenner du ham?

Venninna mi heter Synne. Kjenner du henne?

Jeg finner ikke hunden min. Har du sett den?

Har du sett eplet mitt? Ja, jeg har spist det.

Vil dere besøke oss i morgen? Ja, vi kan besøke dere i morgen.

Der er Sompit og Kjetil. Ser du dem?

Jeg snakket med dem i går.

Refleksiv form

Vi bruker refleksiv form når subjekt og objekt er samme person.

Hun sminker seg

Jeg sminker meg ikke.

Har du barbert deg i dag?

De vasker seg.

Noen verb har obligatorisk refleksivt pronomen:

å kose seg, å slanke seg, å holde seg i form, å gifte seg, å sole seg, å skynde seg, å glede seg

Vi koser oss på hytta.

Hun vil slanke seg.

Hva gjør du for å holde deg i form?

De skal gifte seg neste uke.

Hun soler seg

Hverandre

Når flere gjør noe sammen, bruker vi ofte hverandre

Vi Dere De hverandre

Jeg og Mona snakker med hverandre i pausen. (Jeg snakker med Mona. Mona snakker med meg. Vi snakker med hverandre.)

Vurderingseksemplar

Du og kjæresten din liker hverandre.(Du liker kjæresten din. Kjæresten din liker deg. Dere liker hverandre.)

Bjørnar og Ingrid hjelper hverandre.(Bjørnar hjelper Ingrid. Ingrid hjelper Bjørnar. De hjelper hverandre.)

Adjektiv

Adjektiv beskriver et substantiv. Vi bruker adjektiv foran substantiv når vi vil beskrive substantivet. gul, blå, grønn, stor, liten, snill, hyggelig, lett, god, høy Kjønn, bestemthet og tall på substantiv bestemmer hvilken form adjektivet skal ha.

Vi liker hverandre.

Jeg soler meg

Regelrett bøyning av adjektiv

hankjønn hunkjønn intetkjønn flertall

ubestemt formen gul bil ei gul bok et gult hus to gule stoler

bestemt formden gule bilenden gule boka det gule husetde gule stolene

ubestemt formen stor bil ei stor bok et stort hus to store stoler bestemt formden store bilenden store boka det store husetde store stolene

ubestemt formen ny bil ei ny bok et nytt hus to nye stoler bestemt formden nye bilenden nye boka det nye husetde nye stolene

Det er en stor bil. Det er ei stor bok. Det er et stort hus. Det er to store stoler. Når vi bruker adjektiv sammen med substantiv i bestemt form, må vi også bruke artikkel: den, det, de. Jeg ser den store bilen. Jeg ser den store boka. Jeg ser det store huset. Jeg ser de store stolene.

Vi bruker adjektiv i noen setninger med er for å beskrive subjektet i setningen. Substantivet har ofte bestemt form, men adjektivet står i ubestemt form.

Maten er god. Boka er god. Livet er godt. Eplene er gode

Ordenstall er også adjektiv.

Han går i sjuende klasse. Hun var den første læreren min.

Uregelrett bøyning av adjektiv

hankjønn hunkjønn intetkjønn flertall

-elen gammel bil ei gammel bok et gammelt hus to gamle stoler

den gamle bilen den gamle boka det gamle huset de gamle stolene

-enen åpen bil ei åpen bok et åpent hus to åpne stoler

den åpne bilen den åpne boka det åpne huset de åpne stolene

-eren vakker mann ei vakker dame et vakkert dikt to vakre blomstrer

den vakre mannenden vakre dama det vakre diktet de vakre blomstene

-sken norsk bil ei norsk bok et norsk hus to norske stoler

den norske bilen den norske boka det norske husetde norske stolene

-igen koselig mann ei koselig dame et koselig hus to koselige hytter

den koselige mannenden koselige dama det koselige husetde koselige hyttene litenen liten mann ei lita dame et lite hus to små hytter den lille mannen den lille dama det lille huset de små hyttene

Vurderingseksemplar

Gradbøyning av adjektiv

Vi bruker gradbøyning av adjektiv når vi sammenligner. Adjektivet har tre former: positiv, komparativ og superlativ.

Vi setter på -ere i komparativ og -est i superlativ. I bestemt form setter vi på en ekstra -e i superlativ.

positivkomparativsuperlativsuperlativ bestemt form

finfinere ennfinest den fineste varmvarmere ennvarmest det varmeste snillsnillere ennsnillest de snilleste høyhøyere ennhøyest det høyeste sterksterkere ennsterkest den sterkeste Han er den sterkeste mannen i verden.

Komparativ

Når vi sammenligner noe, bruker vi komparativ (ere) + enn:

Per er høyere enn Marianne.

Du er flinkere enn meg.

Fisk er sunnere enn hamburger.

Superlativ

Når vi vil snakke om et maksimum, bruker vi superlativ (est):

Per er høyest i klassen.

Du er flinkest i klassen.

Fisk er sunnest.

I superlativ kan vi også bruke bestemt form. Da får adjektivet endelsen -este: den høyeste gutten – det nyeste huset – de fineste byene

Vi bruker superlativ bestemt form etter genitivs-s:

Norges høyeste fjell – verdens snilleste hund – Violas fineste kjole

Spesielle regler

Adjektiv som slutter på -ig og -som, får bare -st i superlativ: vanskelig – vanskeligere – vanskeligst – den vanskeligste koselig – koseligere – koseligst – den koseligste morsom – morsommere – morsomst – den morsomste

Bøyning med mer og mest

Adjektiv som slutter på -el og -en, får sammentrukket form: vakker – vakrere – vakrest – den vakreste enkel – enklere – enklest – den enkleste

Noen adjektiv får ingen forandring i komparativ og superlativ, men vi setter mer og mest foran: moderne – mer moderne – mest moderne – den mest moderne populær – mer populær – mest populær – den mest populære

Uregelrette adjektiv

Noen adjektiv skifter vokal og forandrer seg mye:

god – bedre – best – den beste dårlig – verre – verst – den verste

gammel – eldre – eldst – den eldste

ung – yngre – yngst – den yngste

stor – større – størst – den største

liten – mindre – minst – den minste lang – lengre – lengst – den lengste

Joelle er yngre enn Stine og Yakeen.

Stine er eldre enn Joelle, men hun er yngre enn Yakeen.

Yakeen er eldre enn Stine og Joelle.

Joelle er yngst. Hun er den yngste av alle.

Yakeen er eldst. Han er den eldste av alle.

Joelle er 18 år.Stine er 21 år.Yakeen er 28 år.

Adverb

Adverb forteller om verbet. Det kan også beskrive adjektiv eller andre adverb og hele setninger.

Stedsadverb

Stedsadverb forteller om hvor noe skjer. Noen stedsadverb har to former. De viser forskjell mellom bevegelse og ikke bevegelse: ut/ute, inn/inne, hjem/hjemme, hit/her, dit/der

Han går inn. Han er inne

Hun løper ut. Hun sitter ute.

Jeg står her. Kan du også komme hit?

Tidsadverb

Tidsadverb forteller når noe skjer: etterpå, nå, snart

Skolen begynner snart.

Nå lærer vi norsk.

Etterpå skal vi jobbe.

Måtesadverb

Noen adverb har samme form som adjektiv i intetkjønn.:

pent, godt, høyt, fort

Du skriver pent.

Dere lærer norsk fort

Adverb som tekstbinding

Noen adverb kan binde sammen setninger:

Først dusjer jeg. Så kler jeg på meg.

Jeg er syk. Derfor kommer jeg ikke i dag.

Setningsadverb

Setningsadverb kan forandre innholdet i setningen. ikke, også, aldri, alltid, gjerne, sikkert, nok

Hun kan ikke lese thai.

Han vil alltid skrive på tavla.

Vurderingseksemplar

Interjeksjoner

Interjeksjoner er svarord. Vi bruker dem ofte alene eller skiller dem ut med komma. Forstår du? Ja, jeg forstår. Nei, jeg forstår ikke. Forstår du ikke? Jo, jeg forstår. Nei, jeg forstår ikke.

Jeg går inn.

Jeg er inne.

Determinativer

Determinativer forteller om substantivet. De forteller om eieforhold, når vi viser til eller peker på noe, og mengde.

Eiendomsord (possessiver)

Vi bruker eiendomsord når vi skal vise eieforhold. Hvem eier det vi snakker om? Noen eiendomsord forandrer seg i kjønn og tall.

hankjønnhunkjønnintetkjønnflertall jeg bilen min jakka mi huset mitt barna mine du bilen din jakka di huset ditt barna dine han bilen hans jakka hans huset hans barna hans hun bilen hennes jakka hennes huset hennes barna hennes vi bilen vår jakka vår huset vårt barna våre dere bilen deres jakka deres huset deres barna deres de bilen deres jakka deres huset deres barna deres

Jeg Bilen min er blå. Stua mi er fin. Huset mitt er lite. Møblene mine er nye.

Du Kjolen din er fin. Skjorta di er fin. Slipset ditt er fint. Skoene dine er fine.

Han Leiligheten hans er liten. Kona hans er snill. Kjøkkenet hans er gammelt. Vennene hans er unge.

Hun Mannen hennes er snill. Jakka hennes er lilla. Skrivebordet hennes er nytt. Skoene hennes er nye.

Vi Bilen vår er rød. Hytta vår er rød. Huset vårt er rødt. Stolene våre er røde.

Dere Naboen deres er hyggelig. Stua deres er fin. Huset deres er nytt. Bøkene deres er spennende.

De Sønnen deres er sterk. Dattera deres er vakker. Huset deres er stort. Barna deres er flinke.

Alternativ ordstilling

Du kan ha eiendomsordet før substantivet, men da må substantivet stå i ubestemt form. Dette er formelt språk, eller når vi legger vekt på eiendomsordet.

Mitt hus er lite. Din kjole er fin. Hans kone er snill. Hennes mann er snill.

Vår hytte er rød. Deres nabo er hyggelig. Deres barn er flinke.

Refleksive eiendomsord

Sin er et refleksivt eiendomsord. Det viser til subjektet i setningen.

Vi bruker sin nåreieren er han/hun/de + eieren er subjekt i setningen + sin ikke er en del av subjektet

Vurderingseksemplar

Sin har fire forskjellige former: sin/si/sitt/sine.

Han leter etter nøkkelen sin.(Vi bruker sin med hankjønn.)

Han ser på klokka si. (Vi bruker si med hunkjønn.)

Han rydder rommet sitt (Vi bruker sitt med intetkjønn.)

Han vasker klærne sine (Vi bruker sine med flertall.)

Han elsker kona si. Hun elsker mannen sin. De elsker hverandre.

Pekeord (demonstrativer)

Vi bruker pekeord når vi peker på noe.

nær/her:fjern/der: denneden

nær/her:fjern/der: dettedet

nær/her:fjern/der: dissede

Går denne bussen til Oslo?

Nei, denne går til Trondheim. Den der borte går til Oslo.

Mengdeord (kvantorer)

Går dette toget til Bergen?

Nei, dette går til Moss. Det der borte går til Bergen.

Vi bruker mengdeord når vi forteller om hvor mange og hvor mye.

Vi kan telle:Vi kan ikke telle: Jeg har bare lest tre sider i dag.Jeg har lest lite Jeg drikker mange kopper kaffe.Jeg drikker mye kaffe. Kan du kjøpe noen epler. Vil du ha noe melk i kaffen? Vi har få epler hjemme. Vi har litt kaffe.

Preposisjoner

Vi bruker preposisjoner foran et substantiv for å fortelle noe om sted eller tid eller i stedet for genitiv. Vi bruker også preposisjoner i mange faste uttrykk.

Sted

Vurderingseksemplar

Liker du disse skjortene?

Nei, disse er for dyre. Jeg liker bedre de der borte.

Ei hel kake

på en flate Han sitter på benken. Hytta ligger på fjellet. på noen byer og landsdeler Han bor på Gjøvik. Byen ligger på Østlandet. på rom (intetkjønn) De spiser middag på kjøkkenet. i noe med kant rundt Han ligger i senga. Treet står i hagen. i mange byer, land, fylker og landsdeler De bor i Bodø. Byen ligger i Nord-Norge. i rom (hankjønn/hunkjønn) De ser på tv i stua. til et sted Vi tar bussen til skolen. De reiser til Syden. fra et sted Han kommer fra Oslo. Bussen drar fra stasjonen klokka to.

Elevene spiser litt kake. Nå har de ei halv kake.

Tid

i om perioder Hun har vært i Norge i et år. i et bestemt år Hun kom til Norge i 2016. Hun skal ta norskprøve i 2018. i tidspunkt som er nå Jeg er på norskkurs i dag. Jeg har fri i helga. Jeg begynte på norskkurs i høst. på dager Jeg kommer på onsdag.

om framtid Jeg kommer hjem om en time.

om noe fast Han jobber om natta. for ... siden brukes om tidspunkt i fortida Jeg kom til Norge for et år siden

I stedet for genitiv

til Sompits mann heter Kjetil. Mannen til Sompit heter Kjetil.

Faste uttrykk

Vi bruker preposisjoner sammen med mange verb. Ulike preposisjoner kan gi forskjellig betydning.

Hun snakker med naboen. Hun snakker om naboen.

Jeg tenker på hjemlandet. Hun drømmer om å få en jobb.

Han har lyst til å spise. Hun har lyst på mat.

Han leter etter nøklene sine. Vi slapper av

Konjunksjoner

Vi bruker konjunksjoner mellom setninger og ord av samme type. Husk komma foran konjunksjon mellom to helsetninger.

og, eller, men, for, så

Han går på norskkurs, og der har han mange venner.

Jeg pleier å sykle eller jogge om sommeren.

Hun kommer fra Bergen, men nå bor hun i Oslo.

Han er hjemme, for sønnen hans er syk.

Sønnen er syk, så han er hjemme.

Subjunksjoner

Vi bruker subjunksjoner foran leddsetninger. Husk komma etter leddsetningen hvis den står først.

Vurderingseksemplar

som, at, om, da, når, fordi, hvis

Han har en sønn som er syk.

Han sier at sønnen hans er syk.

Hun spør om sønnen hans er syk

Da sønnen hans var syk, var han hjemme.

Når sønnen hans er syk, er han hjemme. (hver gang)

Han er hjemme fordi sønnen hans er syk

Hvis sønnen hans er syk, er han hjemme.

Setningsledd

Setninger har forskjellige deler. Vi kaller delene setningsledd. Her er fire viktige setningsledd.

Subjekt

den, det eller de som gjør noe i setningen. Alle setninger må ha et subjekt. Hawa går på norskkurs. Hun har mange venner.

Vennene hennes går også på norskkurs. Det regner. Jeg spiser sjokolade.

Verb

det du gjør, eller det som skjer. Alle setninger må ha et verb i presens eller preteritum. Det må alltid stå på plass nummer to i fortellende helsetninger. Jeg spiser sjokolade. Jeg spiste sjokolade.

Objekt

det du gjør noe med.Jeg spiser sjokolade kan også være en person.Jeg ser deg. vi kan ha to objekt.Jeg gir deg en sjokolade.

Adverbial

sted, forteller hvor noe skjer.Jeg er hjemme nå. tid, forteller når noe skjer.Jeg er hjemme nå måte, forteller hvordan noe skjer.Hun går fort.

setningsadverbial Han spiser ikke sjokolade. Han sier at han ikke spiser sjokolade.

Andre setningsadverbial kan være: gjerne, ofte, aldri. Setningsadverbial kommer etter verbet i helsetninger og foran verbet i leddsetninger.

Setninger

Vurderingseksemplar

En setning begynner med stor bokstav og slutter med punktum, spørsmålstegn eller utropstegn. Mellom setninger kan vi ha komma. Alle setninger på norsk må ha et subjekt og et verb i presens eller preteritum.

Hawa har mange venner på norskkurs.

Helsetninger

I fortellende helsetninger skal verbet alltid være på andreplass. Det kaller vi V2-regelen. Jeg liker sjokolade. Jeg spiser en sjokolade nå. Nå spiser jeg en sjokolade.

subjekt/ adverbial verb presens, preteritum subjekt substantiv/ pronomen setnings-adverbial ikke, gjerne verb infinitiv, partisipp objekt adverbial måte, sted, tid Jeg snakker norsknå.

Nå snakkerjeg norsk.

Hanvil besøke megneste helg.

Neste helgvil han besøke meg.

I morgen kommer jeg ikke på skolen.

Derekan gjerne komme på besøk. Detregner ofte i Bergen.

Spørresetninger

Vi har to typer spørsmål: ja/nei-spørsmål og spørsmål med spørreord. Ja/nei-spørsmål begynner med verb.

Liker du sjokolade?Ja. Ja, det gjør jeg.

Snakker du tigrinja? Nei. Nei, det gjør jeg ikke.

Har du søsken? Ja. Ja, det har jeg.

Kan du sykle?Nei. Nei, det kan jeg ikke.

Spørsmål med spørreord har verb på andreplass.

Hva liker du? Sjokolade. Jeg liker sjokolade.

Hvor bor du? I Steinkjer. Jeg bor i Steinkjer.

Hvem går på norskkurs? Vi. Vi går på norskkurs.

Når kom du til Norge? For to år siden. Jeg kom for to år siden.

Hvordan går det? Ikke så verst. Det går ikke så verst.

Hvilken sjokolade liker du? Troika. Jeg liker Troika.

Hvilket land kommer du fra?Japan. Jeg kommer fra Japan.

Hvilke språk snakker du? Engelsk og tysk. Jeg snakker engelsk og tysk.

Hva slags dyr liker du? Katter. Jeg liker katter.

Vurderingseksemplar

Hvorfor er du hjemme? For jeg er ikke frisk. Jeg er hjemme, for jeg er ikke frisk. Fordi jeg ikke er frisk. Jeg er hjemme fordi jeg ikke er frisk. For å bli frisk. Jeg er hjemme, for å bli frisk.

Leddsetninger

Noen setninger er deler av en helsetning. De kaller vi leddsetninger. Leddsetninger kan stå både først og sist i setningen. Når leddsetningen står først i setningen, har hele leddsetningen plass nummer 1 og verbet plass nummer 2. Da må du ha komma etter leddsetningen.

Hun sier at hun liker sjokolade.

Hun spør om jeg liker sjokolade.

Jeg spiser sjokolade fordi jeg er sulten

Hvis du jobber hardt, blir du god i norsk.

Når du blir god i norsk, kan du få fast jobb.

Jeg liker sjokolade.

Leddsetningsskjema

subjunksjon: når, da, hvis, fordi, at, om, som subjekt:

setnings-adverbial: ikke, gjerne, kanskje

verb: presens, preteritum verb: infinitiv partisipp objekt: adverbial: måte, sted, tid hvissolaskinner

fordihungjernevilmøtekollegaeneetter jobb nårsolaskinner

athun ikkespisersjokoladehver dag somernorsk

Setninger med som har samme ordstilling som andre leddsetninger:

Jeg har en venn. Vennen er norsk. Jeg har en venn som er norsk.

Jeg har en venn. Vennen snakker ikke engelsk. Jeg har en venn som ikke snakker engelsk.

Hun har en venn. Hun besøker gjerne vennen i helgene. Hun har en venn som hun gjerne besøker i helgene.

Tegnsetting

Vi bruker tegn for å gjøre teksten lett å lese. Når du skriver på pc, skal det ikke være mellomrom før tegnsetting, men etter tegn.

Punktum

Jeg har en bil. Den er brun. Nå er det vinter. Jeg kjører bilen hver dag.

Vi bruker også punktum etter ordenstall.

27.4. er fødselsdatoen til Håvard. I dag er det 5. januar.

Komma

Vi bruker komma mellom helsetninger når vi bruker konjunksjoner

Jeg har en bil, og den er brun. Jeg liker te, men jeg liker ikke kaffe.

Det skal alltid være komma etter en leddsetning hvis du ikke har punktum. Når det er vinter, tar jeg buss. Da jeg var liten, ville jeg bli brannmann.

.punktum ,komma

?spørsmålstegn

!utropstegn

Alle fortellende helsetninger skal ha punktum etter seg. Punktum betyr pause. Du bør bruke punktum ofte når du skriver norsk. Etter punktum er det alltid stor bokstav.

Vurderingseksemplar

Vi bruker også komma mellom ord i rekke.

Hawa, Viola, Sompit, Yousef, Marek og Biniam går i samme klasse.

Spørsmålstegn

Etter et spørsmål skal det alltid være spørsmålstegn.

Har du en bil?

Hvilken farge er den?

Uttale

Uttale er viktig når du snakker norsk. Du kan øve på uttale på elevnettstedet. Du må ha riktige lyder, stavelsene og ordene må ha korrekt trykk, og setningene må ha riktig tone.

Lyder

Vokallengde

Norsk har ni vokaler som kan være både lange og korte.

a – a tak – takk y – y ny – nytt e – e pen – penn æ – æ være – verre i – i bile – bille ø – ø søt – søtt o – o to – tomme å – å gå – gått u – u gul – gull

Vokalen e er litt spesiell. Den kan være lang e eller kort e, som i feit, eller den kan være trykksvak.

Dette er veldig vanlig når eer siste lyd i et ord: bordet – bo-re, være – væ-re, gjøre – jø-re

Vokalforbindelser

Vokaler som står sammen, blir noen ganger uttalt alene og noen ganger sammen. Når de uttales sammen, kaller vi det diftong. Vi har fire vanlige diftonger ai, ei, au, øy

thai tai

leielei-e

auto au-to

høyerehøy-e-re

Konsonanter

Vurderingseksemplar

Noen norske konsonantpar kan det være lurt å øve på. Klarer du å uttale dem riktig?

b-p bar – par,bark – park,bil – pil,bris – pris,labber – lapper

g-k grå – krå,går – kår,lege – leke,legge – lekke,tigge – tikke

d-t bod – bot,ditt – titt,dur – tur,ledd – lett,midd – mitt

f-v far – var,fin – vin,finn – vinn,får – vår,fått – vått

l-r bale – bare,dele – dere,like – rike,mel – mer,stol – stor

b-v bar – var,best – vest,bille – ville,båt – våt

Konsonantforbindelser

Norsk har ofte flere konsonanter sammen, og du må uttale alle. belte, bluse, frisk, kne, praksis, språk, sint, skole, skrive, slips, snakke, spise, sterk, strømpe, tekst, test, trene, veske Noen ganger blir to konsonanter til en ny lyd.

s + j ʃ sjakk, sjokolade (skjorte, giro, ski, sky, norsk, slange)r + t ʈ stort, vært, gjort, sikkert k + jç kjole, kjenner (tjue, kylling, kino) r + n ɳ bjørn, barn, gjerne n + g ŋ ting, penger, sang, synger r + d ɖ lørdag, hvordan, ferdig r + l ɭ dårlig, farlig, ærlig, perle

Stumme lyder

Bestemt form intetkjønn skrives med -t, men den lyden er stum. huset – hu-se, barnet – bar-ne, vinduet – vin-du-e, glasset – glas-se

H foran v og j uttales ikke: hvit – vit, hvilken – vil-ken, hvorfor – vor-for, hvem – vem, hvor – vor hjemme – jem-me , hjelpe – jel-pe

G blir j sammen med i og j: gift – jift , gi – ji, gjerne – jær-ne, gjenta – jen-ta

Ord som slutter på -ig, får stum -g: viktig – vik-ti, deilig – dæi-li, modig – mo-di, nydelig – ny-de-li

Stavelser

Alle ord har minst én stavelse. En stavelse har en vokal eller en diftong. I norsk har ofte første stavelse i ordet trykk, men noen ganger kommer trykket på andre steder. Vokalen i stavelsen som har trykk, er lang (_) eller kort (.). Trykk kan variere i norske dialekter. Hvordan er det i dialekten der du bor?

1. stavelse 2. stavelse 3. stavelse 4. stavelse hilser velkommen restaurant interessant jobber mekaniker passasjerene reparasjon frokost selvfølgelig konfirmant tradisjonell

Vurderingseksemplar

Hvordan uttaler du landet du kommer fra, på norsk?

1. stavelse 2. stavelse 3. stavelse 4. stavelse Norge Italia

Eritrea Venezuela Polen Somalia

Filippinene Aserbajdsjan

Syria Afghanistan Mosambik Paraguay

Thailand Sri Lanka Vietnam Guatemala Ghana Brasil Ukraina Turkmenistan

Ordliste

A

avslappende, -, - (11.2)

bilde/t (1.4)

bryllup/et (10.2)

datter/a el. -en (3.1)

advokat/en (9.3)

agronom/en (13.3)

akkurat (11.4)

aktiv, -t, -e (4.4)

aktivitet/en (5.5)

aktivitetsskole/n (13.1)

albue/n (12.1)

album/et (11.4)

alene (2.2)

alfabet/et (1.2)

alkohol/en (14.4)

all, alt, alle (7.2)

allemannsrett/en (11.1)

allerede (10.1)

alt mulig (11.5)

alvorlig, -, -e (12.2)

ambulanse/n (12.4)

ambulansearbeider/en (12.5)

ambulansefag/et (13.3)

anbefale, -te (11.1)

annen, annet, andre (11.2)

annenhver (4.2)

annerledes (15.5)

ansikt/et (12.1)

antrekk/et (10.2)

apotek/et (12.2)

arabisk, -, -e (1.4)

arbeidsavtale/n (14.2)

arbeidsgiver/en (14.1)

arbeidssøker/en (14.1)

arbeidstid/a el. -en

(14.2)

arkitektur/en (11.1)

arm/en (12.1)

arrangement/et (15.1)

arrangere, -te (15.1)

artist/en (3.4)

assistent/en (5.3)

asylmottak/et (15.3)

at (12.1)

au pair/en (2.3)

av og til (4.4)

avis/a el. -en (6.1)

avtale/n (8.2)

bade, -et (5.2)

badedrakt/a el. -en

(8.3)

badekar/et (9.4)

billett/en (7.4)

billig, -, -e (8.1)

bilmekaniker/en (3.5)

blanding/a el. -en (15.1)

bleie/a el. -en (5.5)

blek, -t, -e (12.1)

bryst/et (12.1)

brød/et (3.3)

bråk/et (11.1)

bråke, -te (9.1)

bukse/a el. -en (8.3)

bunad/en (11.1)

de (1.3)

deilig, -, -e (8.4)

del/en (11.4)

delta, deltar, deltok, har deltatt (15.1)

deltid (14.3)

bli, blir, ble, har blitt (3.4)

bursdag/en (5.4)

deltidsjobb/en (14.1)

bagasje/n (7.4)

bake, -te (8.4)

balkong/en (9.1)

bank/en (9.1)

banke på, -et (15.1)

bare (2.2)

barn/et (2.2)

barndomsvenn/en

(10.2)

barnebarn/et (5.1)

barnedåp/en (10.3)

barnehage/n (2.2)

barnehagelærer/en

(5.5)

barneskole/n (4.3)

batteri/et (7.1)

beboer/en (12.5)

bedrift/en (14.1)

begrave, -et (10.3)

begravelse/n (10.3)

begynne, -te (4.1)

begynnelse/n (15.4)

bein/et (12.1)

beskjed/en (12.5)

bestemme seg, -te

(15.4)

bestemme, -te (14.3)

bestille, -te (4.4)

besøk/et (6.1)

besøke, -te (3.1)

betale, -te (6.4)

bety, -dde (2.2)

BH/-en (8.3)

bibliotek/et (2.3)

bidra, bidrar, bidro, har

bidratt (15.1)

bikini/en (8.3)

bil/en (6.4)

blid, -t, -e (14.1)

blodprøve/a el. -en (12.2)

blogg/en (1.4)

blokk/a el. -en (9.1)

blomstervase/n (10.3)

blomstrete (8.3)

bluse/a el. -en (8.3)

blåbær/et (5.3)

blåse, -te (5.1)

bo, -dde (1.3)

bobil/en (11.1)

bod/en (9.4)

boks/en (11.1)

bolig/en (8.1)

bombe, -et (15.3)

bonde/n (13.3)

borgerlig, -, -e (10.3)

bort (2.3)

borte (6.1)

bra, -, - (1.3)

brann/en (12.4)

brannbil/en (12.4)

brannmann/en (13.1)

bratt, -, -e (11.3)

brenne, brenner, brant, har brent (12.4)

bro/a el. -en (7.1)

bror/en (3.1)

brud/en (10.3)

brudepar/et (10.2)

bruke, -te (6.1)

brukt, -, -e (7.3)

bruktbil/en (8.1)

brun, -t, -e (8.3)

brunost/en (11.1)

brus/en (10.1)

bursdagsfest/en (8.3)

buss/en (6.4)

bussholdeplass/en (6.4)

bussjåfør/en (7.5)

busstasjon/en (7.4)

butikk/en (6.4)

butikkmedarbeider/ en (8.5)

byggefirma/et (9.5)

bygning/a el. -en (11.5)

bytte på, -et (13.4)

bytte, -et (10.1)

bære, bærer, bar, har

båret (8.2)

bølge/a el. -en (11.4)

både ... og (10.1)

C ca. = cirka (5.1)

campingvogn/a el. -en (11.1)

chatte, -et (2.1)

cola/en (4.5)

Vurderingseksemplar

cv/-en (14.1)

D da (13.1)

dag/en (2.1)

dagtid (14.2)

dal/en (11.3)

dameavdeling/a el. -en (8.3)

dans/en (3.4)

danse, -et (6.3)

danser/en (13.1)

dataspill/et (6.3)

dato/en (5.4)

dem (2.3)

demokrati/et (15.3)

denne (7.4)

der (7.1)

dere (1.3)

deres (10.1)

derfor (15.3)

design/en, el. -et (13.1)

dessert/en (8.4)

dessuten (14.5)

dessverre (8.3)

det (1.2)

dette (7.4)

diabetes (12.4)

dialekt/en (10.3)

din, di, ditt, dine (10.1)

direkte, -, - (15.4)

disk/en (8.4)

diskotek/et (6.3)

diskutere, -te (14.4)

disse (7.4)

dit (7.1)

dra, drar, dro, har dratt (3.5)

dress/en (8.3)

drikke, drikker, drakk, har drukket (1.4)

drive, driver, drev, har drevet (9.3)

dronning/a el. -en (7.1)

drøm/men (14.2)

drømme om, -te (9.1)

du (1.1)

dugnad/en (9.3)

dum, -t, dumme (14.4)

dusj/en (9.4)

dusje, -et (4.2)

dyne/a el. -en (6.5)

dyp, -t, -e (11.3)

dyr, -t, -e (7.3)

dø, dør, døde, har dødd (3.1)

døpe, -te (10.3)

dårlig, -, -e (4.3)

E

egen, eget, egne (11.2)

egenmelding/a el. -en (14.3)

egenskap/en (14.1)

egg/et (3.3)

eie, -de (9.1)

eksempel/et (7.1)

ekstra (9.1)

ekstremist/en (15.2)

ekstrem, -t, -e (11.1)

ekte, -, - (11.1)

eldre (7.2)

elske, -et (5.1)

elv/a el. -en (11.3)

endelig (9.2)

enebarn/et (3.1)

enebolig/en (9.1)

engelsk, -, -e (1.4)

enig, -, -e (8.3)

enkel, -t, enkle (11.2)

enkeltbillett/en (7.5)

enslig, -, -e (15.3)

e-post/en (7.2)

erfaring/a el. -en (14.1)

eske/n (9.5)

etasje/n (9.1)

etter (3.3)

ettermiddag/en (4.1)

etterpå (4.2)

F fabrikk/en (15.3)

fagbrev/et (13.1)

fagprøve/a el. -en (13.1)

faktisk (8.1)

familie/n (2.2)

fantastisk, -, -e (1.5)

far/en (3.1)

farge/n (5.3)

farlig, -, -e (14.4)

fast, -, -e (9.2)

fastlege/n (12.2)

feber/en (12.1)

feire, -et (8.4)

feiring/en (10.2)

felles (13.4)

fellesskap/et (15.3)

15-åring/en (10.3)

ferge/a el. -en (7.3)

ferie/n (3.1)

fersk, -t, -e (8.4)

ferskvann/et (11.1)

fest/en (6.3)

fet, -t, -e (12.4)

fin, -t, -e (1.4)

finger/en (12.1)

finne, finner, fant, har funnet (6.1)

finnes, fantes (5.5)

firma/et (13.3)

forrige (7.3)

forsiktig, -, -e (15.2) forsove seg, forsover seg, forsov seg, har forsovet seg (7.3) forstå, forstår, forsto, har forstått (1.2)

forståelse/n (15.3)

fort (6.5)

fortsatt (6.4)

foss/en (11.3)

fosterhjem/met (15.3)

fot/en (12.1)

fotball/en (1.4)

fotballkamp/en (6.2)

gammeldags, -, -e (11.2)

gang/en (3.1)

garasje/n (8.1)

gardin/a el. -en (9.4)

gate/a el. -en (5.1)

gave/n (10.1)

gavebord/et (10.3)

genser/en (8.3)

geografi/en (11.3)

gift, -, -e (2.1)

gifte seg, -et (10.3)

gjennom (7.1)

H

ha ansvar for (13.1)

ha lyst på (4.4)

ha lyst til (5.2)

ha rett til (12.2)

ha råd til (7.3)

ha, har, hadde, har hatt (2.1)

hage/n (6.3)

hake/a el. -en (12.1)

hallo (2.2)

hals/en (12.1)

halv (4.1)

ham (2.3)

hamburger/en (4.5)

fiskekort/et (11.1)

fiskesuppe/a el. -en (4.4)

fisketur/en (6.3)

fjell/et (7.2)

fjelltopp/en (11.2)

fjelltur/en (4.4)

fjord/en (11.3)

flat, -t, -e (11.3)

flink, -t, -e (6.5)

flott, -, -e (10.5)

flukt/en (15.3)

fly, flyr, fløy, har fløyet

(7.2)

flykte, -et (15.3)

flyktning/en (15.1)

flytende (11.5)

flytte, -et (6.4)

folk/et (1.5)

folkedans/en (15.1)

for (3.2)

forandring/a el. -en

(5.1)

forberede seg, -et (14.5)

fordi (13.1)

forelder/en (3.1)

foreldremøte/t (13.1)

foreldrepermisjon/en

(14.2)

forelesning/a el. -en

(13.4)

forhold/et (15.1)

forkjølet (12.1)

forklare, -te (13.2)

formiddag/en (4.1)

fornøyd, -, -e (10.5)

forrett/en (8.4)

fotballproff/en (13.1)

gjenta, gjentar, gjentok, har gjentatt (1.2)

hammer/en (9.5)

fottur/en (11.1)

fra (1.1)

frakte, -et (11.3)

fram (7.1)

framme (6.4)

fransk, -, -e (1.4)

fri, -tt, -e (2.1)

frisk, -t, -e (3.2)

frisyre/n (8.5)

frisør/en (5.2)

frisørsalong/en (8.5)

fritid/a el. -en (3.4)

fritidshus/et (11.2)

frokost/en (4.1)

fryse, fryser, frøs, har frosset (5.3)

fryser/en (9.4)

full, -t, -e (10.4)

fullføre, -te (13.4)

fylke/t (11.3)

fylle, -te (10.1)

fysioterapeut/en (12.2)

født (5.4)

føle seg, -te (8.5)

føle, -te (14.4)

følge, følger, fulgte, har fulgt (7.2)

før (9.1)

førerkort/et (7.3)

først (2.4)

få, får, fikk, har fått (6.2)

fårikål/en (8.4)

gamle dager (7.1)

gammel, -t, gamle (2.1)

gjerde/t (9.4)

gjerne (3.4)

gjest/en (4.5)

gjøre, gjør, gjorde, har gjort (1.5)

glad, -, -e (4.4)

glatt, -, -e (5.1)

glede seg, -et (4.3)

glemme, -te (10.1)

god, -t, -e (1.1)

GPS/-en (7.1)

grad/en (5.1)

gratis, -, - (7.3)

gratulere, -te (2.2)

grille, -et (5.3)

grillfest/en (10.2)

gris/en (11.4)

grov, -t, -e (12.4)

grue seg, -et (7.2)

grundig, -, -e (12.2)

grunnmur/en (15.1)

grunnskole/n (13.1)

gruppetime/n (12.3)

Vurderingseksemplar

gryterett/en (10.4)

grønn, -t, -e (8.3)

grøt/en (6.2)

grå, -tt, -(e) (5.1)

gråte, gråter, gråt, har grått (10.3)

gul, -t, -e (5.3)

gulv/et (3.2)

gummistøvel/en (8.3)

gym (13.1)

gøy, -, -e (12.3)

gå, går, gikk, har gått (1.4)

gård/en (10.1)

han (1.3)

handle, -et (3.3)

handleliste/a el. -en (8.4)

hans (10.1)

hard, -t, -e (11.3)

hatt/en (8.3)

hei (1.1)

heldig, -, -e (9.4)

heldigvis (7.2)

helg/a el. -en (4.3)

helse/a el. -en (12.5)

helsefagarbeider/en (13.1)

helsesøster/a el. -en (12.5)

heltid (14.3)

hemmelig, -, -e (15.1)

henge, -te (10.4)

henne (2.3)

hennes (10.1)

hente, -et (3.5)

her (7.1)

herlig, -, -e (11.4)

herreavdeling/a el. -en (8.3)

herreklipp/en (8.5)

hest/en (10.1)

hete, heter, het, har hett (1.1)

hijab/en (15.2)

hilse på, -te (5.2)

hilse, -te (2.2)

hilsen/en (1.4)

historie/a el. -en (11.5)

hit (7.1)

hjelpe, hjelper, hjalp, har hjulpet (2.5)

hjem (3.2)

hjemby/en (13.3)

hjemme (3.2)

hjemmehjelp/a el. -en (15.2)

hjemmelagd, -, -e (12.4)

hjemmeside/a el. -en (14.1)

hode/t (6.1)

hodepine/n (12.2)

holde tale, holdt (10.3)

homofil, -t, -e (10.3)

hos (4.2)

hotell/et (6.4)

hotellmedarbeider/en (6.5)

hotellrom/met (6.5)

hovedrett/en (8.4)

hovedstad/en (7.1)

humør/et (14.1)

hun (1.3)

husarbeid/et (3.2)

huseier/en (9.1)

husholdning/a el. -en (11.4)

huske, -et (8.3)

hva (1.1)

hvem (1.1)

hver (2.1)

hverandre (3.4)

hvilken, -t, -e (5.4)

hvis (14.1)

hvit, -t, -e (8.3)

hvitløksbrød/et (11.1)

hvor (1.1)

hvordan (1.2)

hyggelig, -, -e (2.2)

hygiene/n (13.5)

hylle/a el. -en (8.5)

hytte/a el. -en (8.1)

hyttetur/en (11.2)

høne/a el. -en (11.4)

høre, -te (1.4)

høst/en (5.1)

høy, -t, -e (7.1)

høyre (7.1)

høyskole/n (13.3)

hånd/a el. -en (2.4)

håndkle/et (6.5)

håndledd/et (12.1)

håndverk/et (13.1)

hår/et (8.2)

I i fjor (9.1)

i form (12.3)

i god stand (8.1)

i orden (15.3)

i tillegg til (13.4)

idé/en (3.4)

ikke (1.2)

influensa/en (12.1)

informasjon/en (13.1)

ingenting (7.2)

inn (5.3)

innbygger/en (7.1)

joggetur/en (12.4)

julebord/et (14.4)

K

kafé/en (2.3)

kaffe/n (1.5)

kakao/en (5.3)

kald, -t, -e (3.3)

kalender/en (5.4)

kalles, kaltes (11.5)

kan (se kunne) (2.3)

kanal/en (14.4)

kanskje (3.2)

kasse/a el. -en (8.4)

kaste, -et (8.5)

komme, kommer, kom, har kommet (1.1)

kommode/n (9.4)

kommune/n (11.3)

kompetanse/n (15.4)

kondolere, -te (10.3)

kone/a el. -en (3.1)

konfirmant/en (10.3)

konfirmasjon/en (10.3)

konfirmere, -te (10.3)

konge/n (7.1)

konkurranse/n (11.1)

konsert/en (3.4)

kontakt/en (9.1)

kontaktlærer/en (13.1)

lang, -t, -e (8.1)

large (8.3)

le, ler, lo, har ledd (4.4)

ledelse/n (14.5)

ledig, -, -e (4.4)

lege/n (2.5)

legekontor/et (2.5)

legge, legger, la, har lagt (7.2)

legge på seg, legger, la, har lagt (12.3)

legge seg, legger, la, har lagt (4.1)

legge ut, legger, la, har lagt (11.4)

inne (5.3)

inneholde, inneholdt

(12.4)

innen (10.2)

innflyttingsgave/a el. -en (10.4)

innkalling/a el. -en

(13.1)

innkjøp/et (10.5)

innredning/a el. -en

(9.5)

innsjø/en (11.3)

inntekt/a el. -en (9.4)

inntrykk/et (14.1)

inspirere, -te (14.5)

integrere seg, -te (15.3)

interessant, -, -e (8.5)

internasjonal, -t, -e

(15.2)

internett/et (1.4)

invitasjon/en (10.2)

invitere, -te (6.2)

irritert, -, -e (8.5)

isbre/en (11.3)

italiensk, -, -e (1.4)

ivrig, -, -e (15.4)

J ja (1.2)

jakke/a el. -en (8.3)

jakte, -et (11.1)

jeg (1.1)

jernbanestasjon/en (7.2)

jobb/en (1.5)

jobbe, -et (4.4)

jobbintervju/et (14.1)

joggesko/en (8.3)

katt/en (11.4)

kikke, -et (8.2)

kilo/en el. -et (8.4)

kinn/et (12.1)

kino/en (6.2)

kirke/a el. -en (10.2)

kirkegård/en (11.1)

kjedelig, -, -e (12.3)

kjeller/en (9.1)

kjempe (6.1)

kjenne, -te (8.1)

kjole/n (8.3)

kjæledyr/et (11.4)

kjærlighet/en (11.1)

kjøkken/et (4.5)

kjøleskap/et (9.4)

kjøpe, -te (3.3)

kjøre, -te (6.1)

kjøtt/et (8.4)

klage, -et (14.2)

klar, -t, -e (5.5)

klare, -te (10.1)

klasse/n (1.4)

klassemiljø/et (13.2)

kle på seg, -dde (4.1)

klem/en (7.2)

klesbutikk/en (8.3)

klima/et (11.3)

klippe, -et (8.2)

klokke/a el. -en (3.5)

klær (4.2)

kne/et (12.1)

knekkebrød/et (11.1)

kokk/en (4.5)

kollega/en (3.5)

kollektiv/et (13.4)

komfyr/en (9.4)

kontrakt/en (14.3)

koriander/en (8.4)

kort, -, -e (8.3)

kose med, -te (11.4)

kose seg, -te (4.2)

koselig, -, -e (9.1)

kran/a el. -en (9.4)

kremere, -te (10.3)

krig/en (15.3)

kropp/en (12.1)

ku/a el. -en (11.4)

kuldegrad/en (5.1)

kultur/en (11.1)

kunde/n (8.5)

kunne, kan, kunne, har kunnet (1.2)

kvadratmeter/en (9.1)

kveld/en (4.1)

kveldsmat/en (4.1)

kveldstid (14.2)

kvittering/a el. -en (8.4)

kyllingpølse/a el. -en (10.1)

Vurderingseksemplar

kyst/en (11.3)

kø/en (6.4)

kål/en (8.4)

kåpe/a el. -en (8.3)

lage, -de (3.2)

lager/et (8.4)

laks/en (7.2)

lampe/a el. -en (9.4)

land/et (1.5)

landbruk/et (13.3)

landsdel/en (11.3)

landskap/et (11.3)

lei, -t, -e (13.1)

leie, -de (8.1)

leilighet/a el. -en (8.1)

leke, -te (5.1)

lekse/a el. -en (2.1)

leksehjelp/a el. -en (6.1)

lenge (7.2)

lese, -te (1.4)

lesesal/en (2.3)

lete, -te (8.1)

leve, -de (15.3)

levere, -te (4.2)

ligge, ligger, lå, har ligget (3.2)

lik, -t, -e (10.3)

like, -te (2.3)

likestilling/a el. -en (15.3)

likevel (7.2)

lilla, -, - (8.3)

liten, lita, lite, små (9.1)

litt (1.4)

lokalavis/a el. -en (14.1)

lokale/t (10.3)

lokalmiljø/et (15.3)

loppemarked/et (8.2)

lov/en (11.1)

lue/a el. -en (8.3)

luft/a el. -en (12.5)

lukte, -et (10.4)

lunsj/en (4.1)

lur, -t, -e (8.4)

lyd/en (11.1)

lyne, -te (5.1)

lys, -t, -e (9.1)

lyseblå, -tt, -(e) (8.3)

lytte, -et (2.4)

lære, -te (1.4)

lærer/en (1.2)

lærling/en (13.1)

lærlingperiode/n (13.3)

løfte, -et (12.3)

lønn/a el. -en (13.1)

lønning/a el. -en (14.4)

lønningspils/en (14.4)

løpe, løper, løp, har løpt (5.1)

løv/et (9.4)

lån/et (9.1)

låne, -te (2.3)

M

madrass/en (9.4)

mafia/en (2.3)

mage/n (4.4)

magisk, -, -e (15.1)

mail/en (7.2)

male, -te (9.2)

mamma/en (3.1)

mange (1.4)

mangfold/et (15.4)

maskin/en (15.3)

mat/en (1.5)

matboks/en (11.1)

matbutikk/en (8.5)

matpakke/a el. -en (4.2)

matte (13.1)

med (2.1)

medium (8.3)

medlem/met (14.3)

medmenneskelighet/ en (15.3)

meg (2.3)

mekke, -et (13.1)

mel/et (8.4)

melk/a el. -en (3.4)

men (2.1)

mening/a el. -en (15.4)

menneske/t (2.5)

meny/en (4.4)

merkelig, -, -e (11.1)

meter/en (7.1)

mett, -, -e (12.4)

middag/en (4.1)

middel/et (13.5)

midlertidig (14.3)

midlertidig, -, -e (14.2)

min, mi, mitt, mine (10.1)

mindreårig, -, -e (15.3)

minnestund/en (10.3)

minst (13.1)

minus (5.1)

miste, -et (6.4)

mobil/en (7.1)

moderne, -, - (9.1)

modig, -, -e (15.2)

montere, -te (9.5)

mor/a el. -en (3.1)

morgen/en (1.1)

morsom, -t, morsomme (5.5)

mosjon/en (12.5)

motorsykkel/en (7.3)

mottak/et (6.4)

mugge/a el. -en (4.4)

mulig, -, -e (15.2)

munn/en (12.1)

mus/a el. -en (11.4)

museum/museet (7.1)

musikk/en (1.4)

muskel/en (12.5)

muslim/en (10.1)

mye (1.4)

myk, -t, -e (9.1)

møbel/et (8.1)

mørk, -t, -e (9.1)

mørketid/a el. -en (11.3)

møte, -te (1.5)

møtes, møttes (4.3)

mål/et (13.3)

måned/en (5.1)

månedskort/et (7.5)

måte/n (15.2)

måtte, må, måtte, har måttet (3.3)

neste (3.2)

nettopp (9.3)

nettside/a el. -en (8.1)

nettverk/et (14.1)

noen (3.1)

nordmann/en (5.1)

norsk, -, -e (1.4)

norskkurs/et (1.1)

nummer/et (2.2)

ny, -tt, -e (5.5)

nydelig, -, -e (4.4)

nyhet/en (4.1)

nyoppusset, -, -e (10.2)

nysgjerrig, -, -e (15.4)

nyttig, -, -e (13.2)

ordentlig, -, -e (14.2)

ordspråk/et (15.1)

organisasjon/en (15.1)

orke, -et (12.2)

oss (2.3)

over (5.1)

overnatte, -et (11.1)

overraske, -et (8.4)

oversikt/en (14.1)

overskyet (5.1)

overtid (14.3)

overvekt/a el. -en (12.4)

pluss (5.1)

plutselig (7.1)

politi/et (3.1)

polsk, -, -e (1.4)

populær, -t, -e (7.1)

pose/n (8.4)

postkasse/a el. -en (9.4)

potet/en (8.4)

potetgull/et (6.2)

praktisk, -, -e (5.5)

presentere seg, -te (15.4)

presis, -t, -e (3.4)

prest/en (10.3)

miljø/et (7.3)

miljøveileder/en (15.3)

nabo/en (9.3)

nakke/n (8.5)

natt/a el. -en (4.1)

nattevakt/a el. -en

(15.3)

natur/en (5.5)

naturfag (13.1)

naturlig, -, -e (15.4)

navnefest/en (10.3)

ned (10.4)

nei (1.2)

nervøs, -t, -e (14.2)

nese/a el. -en (12.1)

nær, -t, -e (15.1)

nærheten (9.1)

nødvendig, -, -e (15.3)

nøkkel/en (15.1)

nøye, -, - (13.5)

nå (1.2)

når (2.1)

O

obligatorisk, -, -e (13.4)

odelsjente/a el. -en

(13.3)

offentlig, -, -e (10.3)

ofte (4.4)

og (1.1)

også (1.3)

om (12.1)

område/t (9.1)

onkel/en (10.3)

operasjon/en (14.4)

operere, -te (14.4)

opp (7.1)

oppdatere, -te (14.5)

oppgang/en (9.3)

oppgave/a el. -en (5.5)

oppleve, -de (11.1)

opplæring/a el. -en (13.3)

oppsøke, -te (15.2)

opptatt av (15.1)

opptatt, -, -e (7.4)

oppvaskbenk/en (9.4)

oppvaskmaskin/en (9.4)

oransje, -, - (5.3)

ord/et (2.4)

ordbok/a el. -en (2.3)

ordenstall/et (5.4)

pakke inn, -et (8.3)

panne/a el. -en (12.1)

pante, -et (11.1)

pappa/en (3.1)

par/et (8.3)

park/en (3.4)

parkdress/en (8.3)

pasient/en (12.2)

passe, -et (8.3)

passe på, -et (12.5)

passere, -te (11.4)

pasta/en (2.3)

pause/n (1.5)

pedagogikk/en (14.5)

peke, -te (7.1)

pen, -t, -e (8.3)

penger (7.3)

pensjonist/en (9.3)

perfekt, -, -e (12.3)

permisjon/en (14.3)

personlig, -, -e (15.4)

piknik/en (6.3)

pilot/en (3.1)

Vurderingseksemplar

pils/en (14.4)

pizza/en (2.3)

plan/en (5.5)

planke/n (9.5)

planlegge, planlegger, planla, har planlagt (10.5)

plante/a el. -en (10.4)

plass/en (2.4)

plastikk/en (15.3)

plastikkhanske/n (13.5)

pleie, -de (4.3)

pleieassistent/en (12.5)

plikt/a el. -en (14.3)

plukke, -et (5.3)

prikkete (8.3)

privat, -, -e (15.1)

produsere, -te (15.3)

program/met (13.3)

prøverom/met (8.3)

psykolog/en (3.1)

pub/en (6.2)

pugge, -et (6.1)

punktum/et (2.4)

pusse, -et (4.2)

pusse opp, -et (9.1)

pute/a el. -en (9.4)

pynte seg, -et (12.5) pølse/a el. -en (5.3) påbygging/a el. -en (13.3)

R rake, -et (9.4) rar, -t, -e (10.3)

redd, -, -e (14.2) regel/en (2.4) registrere, -te (14.1) regne, -et (5.1) regntøy/et (8.3) reise, -te (5.1)

reise/n (8.1) reisemål/et (11.1) rekke, rekker, rakk, har rukket (2.4) rekord/en (11.2) ren, -t, -e (13.5) renholder/en (13.5) reparasjon/en (8.1) reparere, -te (3.5) resepsjon/en (6.5)

resept/en (12.2) respektere, -te (15.1)

restaurant/en (4.5)

resten (11.3)

rett fram (7.1)

rette, -et (14.5)

riktig, -, -e (1.2)

ring/en (15.5)

ringe, -te (2.3)

ringe på, -te (10.4)

ro, -dde (11.1)

rolig, -, -e (9.1)

rom/met (6.1)

romantisk, -, -e (10.3)

rompe/a el. -en (12.1)

rosa, -, - (8.3)

rote, -et (6.1)

rotete, -, - (13.4)

rullestol/en (14.1)

rundstykke/t (12.4)

rutete (8.3)

rydde, -et (3.2)

ryddig, -, -e (8.4)

rygg/en (12.1)

rød, -t, -e (5.3)

rørlegger/en (13.3)

råd/et (14.1)

rådgiver/en (14.1)

S

sakte (14.4)

salg/et (8.3)

saltvann/et (11.1)

samarbeid/et (13.1)

samarbeide, -et (12.5)

samboer/en (2.2, 3.1)

samfunn/et (15.3)

sammen (1.2)

sammenligne, -et (11.2)

samtale/n (14.4)

samtidig (10.5)

sandal/en (8.3)

sant (5.2)

sau/en (11.4)

sauesanking/a el. -en (15.1)

saus/en (10.5)

savne, -et (2.3)

se, ser, så, har sett (1.4)

seg (4.1)

sekk/en (7.4)

selge, selger, solgte, har solgt (8.1)

selvfølgelig (8.2)

selvstendig, -, -e (14.1)

sende, -te (2.3)

senere (10.4)

seng/a el. -en (3.2)

sent (6.1)

sentral, -t, -e (9.1)

seremoni/en (10.3)

servere, -te (4.5)

servering/a el. -en

(10.5)

servise/t (8.2)

servitør/en (4.4)

sete/t (7.4)

setning/a el. -en (2.4)

sette, setter, satte, har satt (7.1)

skjønne, -te (5.5)

skjørt/et (8.3)

sko/en (8.3)

skog/en (4.4)

skole/n (1.4)

skolefritidsordning/a el. -en (13.1)

skolesystem/et (13.1)

skravle, -et (6.3)

skrive, skriver, skrev, har skrevet (1.4)

skrivebord/et (9.1)

skuff/en (9.4)

skulder/a el. -en (12.1)

skulle, skal, skulle, har skullet (2.3)

sosionom/en (15.3)

sove, sover, sov, har sovet (3.2)

soverom/met (9.1)

sovne, -et (6.1)

spandere, -te (7.2)

spare, -te (7.3)

speil/et (9.4)

spennende, -, - (8.5)

spesielt (8.2)

spiker/en (9.5)

spill/et (10.1)

spille, -te (1.4)

spinning/a el. -en (12.3)

spise, -te (1.4)

stue/a el. -en (9.1)

stygg, -t, -e (9.4)

størrelse/n (8.3)

støtte/n (13.4)

støv/et (6.5)

støvlett/en (8.3)

støvsuge, -et (3.2)

stå opp, står, sto, har stått (4.1)

stå, står, sto, har stått (10.3)

subjekt/et (2.4)

subjunksjon/en (13.1)

sukker/et (12.4)

sulten, -t, sultne (3.5)

SFO (13.1)

shopping/en (6.3)

shorts/en (8.3)

si, sier, sa, har sagt

(1.4)

si, sin, sitt, sine (13.3)

sikker, -t, sikre (6.2)

singel (2.2)

sitte, sitter, satt, har sittet (6.4)

situasjon/en (14.4)

sjakk/en (6.3)

sjal/et (8.3)

sjef/en (7.3)

sjokoladekake/a el. -en

(4.5)

sjø/en (10.2)

sjøsyk, -t, -e (11.4)

skade/n (12.4)

skal (se skulle) (2.3)

skape, -te (15.3)

skatt/en (14.3)

ski/a el. -en (3.4)

skiftarbeid/et (14.2)

skifte, -et (5.5)

skille seg ut, -te (15.3)

skilt, -, -e (2.2)

skinn/et (8.1)

skinne, -te (5.1)

skinnsete/t (8.1)

skip/et (11.3)

skitten, -t, skitne (13.5)

skitur/en (11.1)

skje, -dde (7.2)

skjegg/et (8.4)

skjerf/et (8.3)

skjorte/a el. -en (8.3)

skynde seg, -te (4.3)

slalåm/en (6.2)

slalåmski/a el. -en (6.2)

slappe av, -et (4.2)

slips/et (8.3)

sliten (6.1)

slitsom, -t, slitsomme (4.4)

slott/et (7.1)

slutt (2.4)

slå, slår, slo, har slått (7.1)

smake, -te (10.5)

smart, -, -e (15.4)

smertestillende (12.2)

smile, -te (5.3)

sminke seg, -et (12.5)

SMS/-en (1.4)

smøre, smurte (6.1)

snakke, -et (1.2)

snart (6.4)

snekker/en (2.1)

snill, -t, -e (3.3)

snø, -dde (5.1)

snømann/en (5.1)

sofa/en (6.1)

sokk/en (8.3)

sol/a el. -en (5.1)

sole seg, -te (5.2)

som (11.1)

somali (1.4)

sommer/en (5.1)

sommervær/et (5.2)

sone/n (13.5)

sopp/en (11.1)

sosial, -t, -e (14.4)

sosiale medier (14.1)

spiss, -t, -e (11.3)

spontan, -t, -e (14.5)

språk/et (1.4)

språkpraksis (6.5)

spørre, spør, spurte, har spurt (1.3)

spørreord/et (1.2)

spørsmål/et (2.4)

spørsmålstegn/et (2.4)

starte, -et (10.2)

statue/en (7.1)

stave, -et (1.2)

sted/et (11.4)

stell/et (12.5)

stenge, -te (15.1)

stille, -, - (6.1)

stilling/a el. -en (14.1)

stipend/et (13.4)

stiv, -t, -e (12.5)

stolt, -, -e (11.3)

stoppe, -et (6.4)

stor, -t, -e (5.5)

storby/en (11.1)

strand/a el. -en (5.2)

Vurderingseksemplar

stresse, -et (12.2)

strikke, -et (3.3)

stripete (8.3)

strøm/men (11.2)

studere, -te (2.1)

studieforberedende

(13.3)

studiekompetanse/n (13.3)

studielån/et (13.4)

studiepoeng/et (14.5)

studiespesialisering/a el. -en (13.1)

studium, studiet (13.4)

sunn, -t, -e (7.3)

sur, -t, -e (14.4)

surfe, -et (1.4)

sushi/en (4.5)

svare, -te (1.3)

svart, -, -e (3.4)

svigerforeldre (10.3)

svigermor/a el. -en (3.3)

svinekjøtt/et (10.1)

svømmehall/en (6.2)

sydentur/en (11.2)

sydlig, -, -e (12.4)

syk, -t, -e (2.5)

sykehjem/met (12.5)

sykehus/et (2.5)

sykemelding/a el. -en (12.2)

sykepleier/en (3.1)

sykkel/en (7.3)

sykle, -et (4.4)

syklist/en (7.3)

synes, syntes (12.1)

synge, synger, sang, har sunget (3.4)

søke, -te (11.1)

søknad/en (14.1)

sønn/en (3.1)

søppel/et (9.4)

søppelkasse/a el. -en (9.4)

søsken/et (3.1)

søster/a el. -en (3.1)

søt, -t, -e (14.5)

så (4.2)

sånn (12.2)

ta, tar, tok, har tatt (6.2)

ta vare på (11.1)

taco/en (6.2)

takk (1.2)

tale/n (10.3)

tallerken/en (10.5)

tanke/n (15.3)

tann/a el. -en (4.2)

tannlege/n (5.5)

taxi/en (7.3)

T-bane/n (7.3)

te/en (1.5)

tegne, -et (5.5)

tegnefilm/en (6.2)

tekst/en (2.1)

telefonnummer/et (2.3)

telt/et (11.1)

tema/et (5.5)

teppe/t (9.4)

test/en (2.3)

tett, -, -e (12.5)

thai (1.4)

tid/a el. -en (4.2)

tidlig, -, -e (4.2)

tidligere (11.3)

tigrinja (1.4)

til salgs (8.1)

tilbake (7.1)

tilbud/et (6.1)

tilby, tilbyr, tilbød, har tilbudt (15.2)

tilgang/en (11.2)

tilhenger/en (8.2)

tilpasse seg, -et (15.3)

tips/et (14.1)

tittel/en (13.3)

tjene, -te (13.4)

tjukk, -t, -e (12.3)

toalett/et (6.5)

toalettsaker (10.2)

tog/et (7.1)

togtur/en (7.2)

toleranse/n (15.3)

tolk/en (15.1)

tom, -t, tomme (7.1)

topp/en (8.3)

tordne, -et (5.1)

tospråklig, -, -e (15.3)

tradisjon/en (11.1)

tradisjonell, -t, -e (10.3)

tralle/a el. -en (13.5)

tran/en (12.4)

trang, -t, -e (8.3)

trapp/a el. -en (7.1)

travel, -t, travle (4.3)

travelt (10.5)

treffe, treffer, traff, har

truffet (9.3)

treg, -t, -e (14.1)

trene, -te (4.4)

trenge, -te (6.1)

trening/a el. -en (12.3)

treningsbukse/a el. -en

(8.3)

treningssenter/et (6.3)

trikk/en (7.1)

undervise, -te (1.5)

undervisning/a el. -en (14.5)

ung, -t, -e (7.4)

ungdomsskole/n (10.2)

universitet/et (13.1)

unngå, unngår, unngikk, har unngått (12.4)

unnskyld (1.2)

unnskyldning/a el. -en (12.3)

usunn, -t, -e (12.3) ut (5.3)

utdanning/a el. -en

vasketralle/a el. -en (13.5)

vegg/en (9.2)

vekke, -et (4.2)

veldig (1.3)

velkommen (1.1)

venn/en (2.1)

venninne/a el. -en (5.2)

venstre (7.1)

vente, -et (4.4)

verb/et (2.4)

verden/en (11.3)

verdensrekord/en (11.2)

verdi/en (15.3)

Ø

ødelagt, -, -e (12.4)

økonomi/en (6.4)

økonomisk, -, -e (13.4)

øl/en (6.2)

ønske/t (11.2)

øre/t (8.5)

øy/a el. -en (10.3)

øye/t (12.1)

åpne, -et (10.1)

år/et (2.1)

årstid/a el. -en (5.1)

trist, -, -e (7.2)

trives, trivdes (5.5)

tro, -dde (12.1)

truse/a el. -en (8.3)

trøtt, -, -e (4.2)

T-skjorte/a el. -en (8.3)

tulle, -et (12.3)

tung, -t, -e (8.2)

tur/en (1.4)

turist/en (7.1)

turistguide/n (11.5)

tur-retur (11.3)

tv/-en (1.4)

tv-serie/n (14.4)

tydelig, -, -e (14.5)

typisk, -, -e (5.2)

tysk, -, -e (1.4)

tyv/en (12.4)

tørke, -et (6.5)

tørketrommel/en (9.4)

tørre, tør, turte, har turt (15.2)

tørst, -, -e (3.4)

tålmodig, -, -e (9.4) U

uansett (15.5)

uhøflig, -, -e (8.5)

uinteressert, -, -e (15.2)

uke/a el. -en (4.2)

ukonsentrert, -, -e (15.3)

ulik, -t, -e (13.4)

ullsokk/en (3.3)

ulykke/a el. -en (12.4)

undersøke, -te (12.2)

undersøkelse/n (11.2)

undertøy/et (8.3)

(13.1)

ute (5.1)

utedo/en (11.2)

uten (4.4)

utenfor (9.1)

uterom/met (9.4)

utland/et (5.1)

utlyse, -te (14.1)

utsette, utsetter, utsatte, har utsatt

(14.4)

utsikt/en (7.2)

utsolgt, -, -e (8.3)

uttrykke, -te (15.4)

utviklingssamtale/n

(13.1)

V

vaffel/en (4.5)

vakker, -t, vakre (7.2)

vaksine/n (12.5)

vane/n (15.3)

vaniljeis/en (8.4)

vanlig, -, -e (9.1)

vanligvis (6.1)

vann/et (1.4)

vanskelig, -, -e (5.1)

vare/a el. -en (8.4)

variere, -te (11.3)

variert (10.5)

varm, -t, -e (5.1)

varmegrad/en (5.1)

vase/n (10.2)

vask/en (9.4)

vaske, -et (6.1)

vaske seg, -et (4.2)

vaskemaskin/en (9.4)

vaskemiddel/et (13.5)

verksted/et (3.5)

vertsfamilie/n (11.1)

veske/a el. -en (7.4)

vi (1.3)

videre (7.4)

videregående (10.2)

vielse/n (10.2)

vikar/en (14.2)

vikariat/et (14.2)

ville, vil, ville, har villet (2.3)

vind/en (5.1)

vinter/en (5.1)

vise, -te (7.2)

vitamin/et (12.4)

vokse opp, -te (11.4)

voksenopplæring/a el. -en (15.3)

volleyball/en (3.4)

vond, -t, -e (12.1)

vott/en (8.3)

vær/et (5.1)

være, er, var, har vært (1.2)

Vurderingseksemplar

vår, vårt, våre (10.1)

vår/en (5.1)

våt, -t, -e (13.5)

yrke/t (2.5)

yrkesfaglig, -, -e (13.1)

ytringsfrihet/en (15.3)

zambisk, -, -e (3.4) Æ

ærlig, -, -e (14.1)

Illustrasjonsliste

Omslag: Rolf Groven/BONO 2017

Hovedfotograf: Marit Brunstad

s. 17b Marie Fossheim, s. 19a Yuri Archus/Istock, c Shutterstock/NTB scanpix, s. 21a Anita Parr Yksnøy, s. 31 Maskot/NTB scanpix, s. 32 a, b og d Shutterstock/NTB scanpix, s. 35b Maskot/NTB scanpix, s. 41b Stian S. Møller/Gonzales Photo/NTB scanpix, s. 43 Carina Johansen/NTB scanpix, s. 58 d Stian S. Møller/Gonzales Photo/NTB scanpix, h Shutterstock/NTB scanpix, s. 60 a, b, c og d Shutterstock/NTB scanpix, s. 63 a Espen Bratlie/ Samfoto, b Martin Langer/Plainpicture/NTB scanpix, c Bjarne Nygård/Samfoto, d Thorfinn Bekkelund/Samfoto, s. 66c Shutterstock/NTB scanpix, s. 70a Espen Bratlie/Samfoto, s. 73 Marie Fossheim, s. 74 Karin Beate Nøsterud/NTB scanpix, s. 76 David Trood/BAM/Samfoto, s. 77 a og b iStock, s. 79a, b og c Shutterstock/NTB scanpix, s. 82 Cecilia Drotte/Maskot/NTB scanpix, s. 85 a, c, d, f, g, i Shutterstock/NTB scanpix, b iStock, e Lisa Krething/ Plainpicture/NTB scanpix, h Mel Yates/Getty Images, s. 92a Vegard Wivestad Grott/NTB scanpix, b Terje Bendiksby, s. 93 a Shutterstock/NTB scanpix, b Bård Løken/Samfoto, s. 94a og b Willy Haraldsen/NTB scanpix, s. 95 Terje Bakke/Nordic Life/NTB scanpix, s. 100a, f og d Helge Sunde/Samfoto, b Marit Linné/NTB scanpix, c Rune Petter Ness/NTB scanpix, e Per Løchen/NTB scanpix, g Jan Rabben/Samfoto, e Shutterstock/NTB scanpix, h Sæmund Vattøy, s. 101a Shutterstock/NTB scanpix, b Orsolya Haarberg/NN/Samfoto, s. 108 Pia Hansen/Scanpix Denmark/NTB scanpix, s. 121a Tore Wuttudal/NN/Samfoto, b Espen Bratlie/Samfoto, c Sindre Ellingsen/Samfoto, d Lena Berg, e Sven Nordrum/NTB scanpix, s. 123 Shutterstock/ NTB scanpix, s. 124a iStock, s. 128 Nejad Arash/Aftenposten/NTB scanpix, s. 132 Olav Urdahl/NTB scanpix, s. 137a Toe Richardsen/NTB scanpix, b Makot/NTB scanpix, s. 142 Arnfinn Tønnesen, s. 143 a og b iStock, s. 146a Elisabeth Brinch Sand, b Bjarne Nygård/Samfoto, c Stian Lysberg Solum/ NTB scanpix, d Espen Bratlie/Samfoto, s. 147 iStock, s. 150a Kerstin Mertens/Samfoto, b Kai Jensen/NTB scanpix, c Helge Sunde/Samfoto, d iStock, e Gorm Kallestad/NTB scanpix, f Espen Bratlie/Samfoto, g Tore Wuttudal/NN/Samfoto, h Jarvad Passa/VG/NTB scanpix, s. 153 Jane Haukåssveen, s. 154a Marika Franzen/Maskot/NTB scanpix, c Herb Swanson/NTB scanpix, d Berit Roald/NTB scanpix, s. 155 Per Klaesson/Bildhuset/NTB scanpix, s. 157 Dag-Rune Lågeide, s. 158 Rolf M. Aagaard/NTB scanpix, s. 159 Science Photo Library/NTB scanpix, s. 160 iStock, s. 161a og f Shutterstock/ NTB scanpix, c Erlend Haaberg/NN/Samfoto, d Øystein Søbye/NN/Samfoto, e Tore Wuttudal/NN/Samfoto, s. 162a Lena Berg, b © HURTIGRUTEN, s. 164a Shutterstock/NTB scanpix, b Bård Løken/NN/Samfoto © Ragnhild Butenschön/BONO 2017, c Helge Sunde, d Willy Haraldsen/NTB scanpix, s. 165a iStock, b Bård Løken/NN/Samfoto, c Trygve Indrelid/Aftenposten/NTB scanpix, s. 166 André Ulveseter, s. 167 a JOHNER/NTB scanpix, b og c Shutterstock/NTB scanpix, d Maskot/NTB scanpix, s. 171a Maskot/NTB scanpix, b Terje Petersen/NTB scanpix, s. 172 iStock, s. 173 Liv Marit Breivik, s. 176a Shutterstock/NTB scanpix, s. 177a Marie Fossheim, s. 178 Shutterstock/NTB scanpix, s. 179a og b Shutterstock/NTB scanpix, c Clas Grundström/Bildhuset/NTB scanpix, e NTB scanpix, f Mike Schröder/Samfoto, s. 180 a, b og c Shutterstock/NTB scanpix, s. 183 a Thomas Brun/NTB scanpix, b Bjørn Sigurdsøn/NTB scanpix, c Svein Erik Dahl/Samfoto, d Vegard Grøtt/NTB scanpix, s. 188b Hartmut Schwartzbach/Samfoto, c Carina Gran/folio/NTB scanpix, e Shutterstock/NTB scanpix, s. 191 Skandinav/NTB scanpix, s. 195a Hartmut Schwarzbach/Samfoto, b Shutterstock/NTB scanpix, c Lise Åserud/NTB scanpix, s. 202a Terje Rakke/NTB scanpix, s. 203 Shutterstock/NTB scanpix, s. 204 Kerstin Mertens/Samfoto, s. 209a

Heiko Junge/NTB scanpix, c Kerstin Mertens, d Mona Langset/VG/NTB scanpix, s. 211 Karim Tahir, s. 212 Øyvind Aukrust, s. 214 Ragnhild Vatne, s. 219 Lena Berg, s. 219 Rabee Irar

Irene Brinch Sand: s. 15g, h, i og j, s. 24, s. 25a og f, s. 30d og f, s. 32, s. 36, s. 37, s. 39, s. 40a, s. 41c, e, g og i, s. 44, s. 50, s. 51, s. 52, s. 55, s. 57, s. 58a, b og f, s. 63e, s. 66a og d, s. 67, s. 69, s. 70b, s. 71, s. 83, s. 85, s. 106, s. 110, s. 115, s. 121e, s. 124, s. 133, s. 136, s. 137c, s. 138, s. 141, s. 148, s. 152, s. 154b, s. 161b, s. 163, s. 171c, s. 172, s. 174, s. 176, s. 177b, s. 179, s. 181, s. 184a, b og c, s. 185, s. 186, s. 188, s. 204b

Litteraturliste

Vurderingseksemplar

«Snakke litt» av Admiral P. Fra Jobber overtid (2010).

Brukt med tillatelse fra Knirckefritt Management.

«Puss puss så får du en suss» (1978) av Trond Viggo Torgersen. Brukt med tillatelse.

«Sol» (1980) skrevet av Asbjørn Asa Krogtoft. Brukt med tillatelse.

SÅDAN NOGEN SOM OS / SÅNNE SOM OSS

Text & musik: Poul Krebs Norsk text: Henning Kvitnes

© 1995 Warner/Chappell Music Denmark A/S

Tryckt med tillstånd av Notfabriken Music Publishing AB/Faber Music Ltd.

«Hva er typisk norsk» av Giulia N. Giubertoni. http://www.afs.no/ news-and-events/article/?article_id=2804, lastet ned 17.10.16.

«God morgen Norge»

Tekst og musikk: Øystein Dolmen og Gustav Lorentzen

Trykt med tillatelse av Norsk Noteservice as, Oslo

«Grønnsakspisersang» av Thorbjørn Egner. Fra Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen, Grøndahl og Søn Forlag 1953.

Brukt med tillatelse fra Thorbjørn Egner AS.

«Optimist» (1989) skrevet av Jahn Teigen, Ove Borøchstein og Knut Meiner. Brukt med tillatelse.

«Hun: Er det sant? Men ... du ... nei ... tuller du bare?» av Hasan Kassas. Brukt med tillatelse.

Illustrasjonsliste