iPRAKSIS VG2/VG3 Helsefremmende arbeid 1 by Aschehoug Utdanning

A N N E T V E I T • L I V G U L D A L • L I L L TO N E G R A H L  J A C O B S E N • C AT H R I N E B O R C H S E N I U S

VG2 VG3

Helsefremmende arbeid 1

D E R F E I

iPRAKSIS

S E A R E L

L Æ R E

K E R

L Æ R E B O K I H E L S E A R B E I D E R FAG • B O K M Å L

iPRAKSIS VG2/VG3 er Aschehougs nye lærebøker for elever og lærlinger som utdanner seg til helsefagarbeidere. Stoffet bygger på Helse-serien fra 2007, men er omfattende revidert med nytt fagstoff og ny struktur. Læreverket iPRAKSIS består også av digitale bøker, lærernettsted og gratis elevnettsted. Disse er tilgjengelige på www.lokus.no. Boka Helsefremmende arbeid 1 som du nå holder i hånda, dekker sammen med Helsefremmende arbeid 2 og Håndbok for helsefagarbeidere læreplanene for vg2 og vg3 i programfaget helsefremmende arbeid på programområdet for helsearbeiderfag, 2016/2017. Innholdet bygger videre på stoffet fra iPRAKSIS VG1 Helsefremmende arbeid eller tilsvarende lærebok i helseog oppvekstfag.

Forord I PRAKSIS

Et hovedpoeng med Helsefremmende arbeid 1 og resten av bokserien iPRAKSIS VG2/VG3 er den tydelige koblingen mellom teori og praksis. I bøkene finner du derfor en rekke nye grep. I praksisfortellingene blir du kjent med fiktive pasienter og pårørende – og kan lære om hvordan fagstoffet anvendes i konkrete situasjoner fra yrkeslivet. I loggene møter du stemmene til lærlinger i helsearbeiderfaget og til pasienter og pårørende. De deler personlige erfaringer og gir deg på denne måten verdifull innsikt i opplevelser fra virkeligheten. I hele boka er det henvisninger til prosedyrer og arbeidsoppgaver du som helsefagarbeider utfører i praksis. Et annet viktig grep som kobler teori og praksis, er at sykdommer, symptomer og pleietiltak er flettet tett sammen. Det gjør at du lett finner fram til stoffet og kan bruke boka som oppslagsverk – også ute i praksis. Alle kapitler starter med tankekart som gir oversikt over temaene som blir tatt opp, og viktige fagbegreper som forklares. Den nye boka legger stor vekt på innlæring av fagbegreper, derfor forklares også begreper i margen der de brukes i løpende tekst. Ved hjelp av konkrete stoppspørsmål i teksten inviteres du som leser til å reflektere over egne tanker og opplevelser knyttet til fagstoffet og til praksisfortellingene. Noen spørsmål oppfordrer også hele klassen eller gruppa til å drøfte ulike måter å møte en situasjon på. Alle kapitlene har også grønne «bokser» med korte tekster for den som vil fordype seg. Hvert kapittel avsluttes med sammendrag og oppgaver. Sammendraget er en kort oppsummering av kapitlet og kan være til god hjelp for den som strever med å lese mye tekst. Oppgavene legger til rette for at du skal bruke kunnskapen, utføre prosedyrer, forklare fagbegreper og begrunne pleietiltak. Vi har valgt å dele faget helsefremmende arbeid i to bøker: HF1 tar opp de generelle delene av faget, HF2 behandler konkrete sykdommer og tilstander – og symptomer og pleietiltak. Noen av pasientene fra praksisfortellingene vil du møte igjen i de ulike bøkene. Det gjør at du lettere kan se sammenhengen mellom de tre programfagene og forstå hvorfor tverrfaglighet er viktig. Takk til alle som har bidratt med fortellinger fra virkeligheten! Vi takker også fagkonsulenter for gode råd og konstruktive innspill! Hilsen forfatterne og redaksjonen

SITERT

Logg AKTUELLE PROSEDYRER

SENTRALE BEGREPER

? !

1 Helse og sykdom 8 Et helhetlig syn på helse og sykdom 10 Hva er helse? 11 Livskvalitet og levekår 18 Hva er sykdom? 24 Sammendrag og oppgaver 32

2 Helsefagarbeideren og sykepleie 34 Pasient og bruker 36 I pasientens hjem 39 Brukermedvirkning 40 Pårørende 41 Samarbeid med andre yrkesgrupper 41 Hva er sykepleie? 43 Omsorg og egenomsorg 50 Sammendrag og oppgaver 56

3 Folkehelsearbeid 58 Folkehelse 60 Helsefremmende arbeid 64 Sykdomsforebyggende arbeid 66 Kultur, helse, trivsel og livskvalitet 67 Livsstilssykdommer 70 Sosiale nettverk og grupper 73 Sosiale forskjeller 78 Psykisk helse 79 Sammendrag og oppgaver 80

4 Generell hygiene 84 Å hindre smittespredning 86 Smittekjeden 86 Mikroorganismenes evne til å skape infeksjon 90 Din personlige hygiene 90 Andre viktige hygienetiltak 93 Sammendrag og oppgaver 100

5 Personlig hygiene 102 Kroppsvask 104 Tannpuss og munnstell 111 Hår- og skjeggpleie 114 Neglepleie 116 Klær og påkledning 117 Å re og stelle senga 118 Sammendrag og oppgaver 120

6 Mat, drikke og helse 122 Kosthold og helse 124 Energibehov og energibalanse 126 Nok vitaminer og mineraler 131 Kroppens væskebehov 134 Hjelp til å spise og drikke 136 Trygg og hygienisk mat 137 Sammendrag og oppgaver 142

7 Mat og drikke ved sykdom 144 Sykdom, underernæring og feilernæring 146 Vurdering av ernæringsstatus 147 Væskebalanse 150 Kosthold ved underernæring og dårlig appetitt 155 Kosthold ved fordøyelsesproblemer 160 Kosthold og livsstilssykdommer 166 Sammendrag og oppgaver 174

8 Eliminasjon 176 Hva er eliminasjon? 178 Urin 178 Avføring 178 Hjelp til eliminasjon 179 Stomi 182 Sammendrag og oppgaver 184

9 Aktivitet for helse 186 Hva er aktivitet? 188 Fysisk aktivitet 190 Psykisk aktivitet 192 Sosial og kulturell/åndelig aktivitet 193 Forutsetning for aktivitet 196 Å arbeide aktiviserende 197 Sammendrag og oppgaver 202

10 Søvn og hvile 204 Hva er søvn? 206 Alder og søvn 209 Sykdom og søvn 210 Kartlegging og observasjon av søvn 212 Forebyggende tiltak og pleietiltak 215 Sammendrag og oppgaver 220

11 Inaktivitet og immobilitet – forebygging og pleie 222 Komplikasjoner ved inaktivitet og immobilitet 224 Muskler og skjelett 226 Hjerte- og karsystemet 233 Lungene 235 Mage og tarm 237 Urinveier 239 Hud 240 Psykiske forhold 243 Sammendrag og oppgaver 246

12 Bevegelse og forflytning 248 Bevegelse 250 Forflytning 252 Sammendrag og oppgaver 262

13 Eldre E – helse og velferd 264 Ald Aldring 266 Eldre innvandrere i Norge 280 Eldre og ernæring 283 Eldrebølgen 286 Eldre som ressurs 288 Eldreomsorg 289 Sammendrag og oppgaver 294

14 Habilitering, rehabilitering og hverdagsmestring 296 Dagliglivets aktiviteter (ADL) 298 Habilitering for barn, ungdom og voksne 300 Hverdagsrehabilitering og mestring 301 Velferdsteknologi og brukernes behov 306 Hjelpemidler til bruk i dagliglivet 309 Sammendrag og oppgaver 314

15 Ulykkesforebyggende arbeid 316 Ulykkeskategorier 318 Hjemmeulykker 320 Dødsfall ved ulykker 321 Å vurdere risiko for ulykker 322 Viktig å forebygge 323 Brann i institusjon og i private hjem 328 Sammendrag og oppgaver 330

16 Førstehjelp 332 Redde liv og lindre smerte 334 hov for førstehjelp 334 Behov Hva er livreddende vred førstehjelp? 336 Hva er akutte tte sykdomstilstander? 338 el førstehjelp? 339 Hva er generell Sammendrag og oppgaver 340 Stikkordsregister te 344 Litteraturliste 3 348

KAP 3

Folkehelsearbeid

Dette kapitlet handler om * * * * *

Kompetansemål Vg2 Eleven skal kunne • gjøre rede for sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse, og for hvordan fysisk aktivitet kan bidra til å forebygge de vanligste livsstilssykdommene • drøfte sammenhengen mellom levekår og livskvalitet, og prøve ut aktiviteter som fremmer helse og trivsel • beskrive de tilbud frivillige organisasjoner og interesseorganisasjoner gir i nærmiljøet, og drøfte deres betydning for sosiale nettverk og for å forebygge ensomhet Kompetansemål Vg3 Lærlingen skal kunne • bruke kultur og kulturopplevelser som helsefremmende tiltak • foreslå og sette i verk tiltak som fremmer mestring, helse og trivsel, og som stimulerer til et aktivt liv • planlegge og gjennomføre tiltak som fremmer psykisk helse og livskvalitet

folkehelse og folkehelsearbeid aktiviteter som fremmer helse, trivsel og livskvalitet hva livsstilssykdommer er, og hvordan de kan forebygges hva sosiale nettverk betyr for helse kultur i et helsefremmende perspektiv

Sykdomsforebyggende arbeid

Helsefremmende arbeid

Sosiale forskjeller

Folkehelsearbeid Sosiale nettverk og grupper

Kultur, helse, trivsel og livskvalitet Psykisk helse Livsstilssykdommer

SENTRALE BEGREPER Demografi er læren om befolkningen – blant annet størrelse og sammensetning. Empowerment er definert som en prosess som gjør folk i stand til å øke kontrollen over egen helsetilstand og til å forbedre egen helse.

Levekår er de generelle godene som samfunnet tilbyr befolkningen, for eksempel tilgang til utdanning og helsehjelp. Levestandard handler om i hvor stor grad vi får tilfredsstilt våre materielle behov, for eksempel klær, hus og rent vann.

Folkehelse er befolkningens helsetilstand og hvordan helsa er i forskjellige deler av en befolkning.

Livskvalitet er en subjektiv følelse av hvordan hver enkelt opplever å ha det i hverdagen sin.

Folkehelsearbeid er den samlede innsatsen samfunnet gjør for å fremme befolkningens helse.

Livsstilssykdommer er sykdommer som har sammenheng med måten vi lever på.

Helsefremmende arbeid er definert som «den prosessen som gjør folk i stand til å bedre og bevare helsa si».

Sosiale nettverk er summen av alle menneskene vi har rundt oss – som vi kjenner og har et forhold til.

Kultur slik vi bruker begrepet her, er opplevelser og aktiviteter i en form for fellesskap.

Sykdomsforebyggende arbeid er tiltak og virkemidler som forhindrer at sykdom og skader oppstår, slik at befolkningens helse opprettholdes.

KAP 3

Folkehelsearbeid

KAP 3

Folkehelse Den norske befolkningen har god helse og høy levealder.

Demografi er læren om befolkningen – om størrelse, sammensetning og vekst.

Hvis vi sammenligner Norge med andre land, har den norske befolkningen god helse og høy levealder. Levealderen har økt de siste hundre årene, og den øker fortsatt. I 2013 var forventet levealder for menn 79,6 år og for kvinner 83,6 år. Levealderen har økt med 30 år siden 1900. Det vil si at et barn som blir født i dag, statistisk har sjanse til å bli 30 år eldre enn et barn som ble født i 1900. Befolkningen i Norge endrer seg både i størrelse og sammensetning. Læren om befolkningen kalles demografi. Befolkningen endrer seg gjennom fødsel, død og migrasjon (flytting). Fødsel og innflytting bidrar til befolkningsvekst, mens død og utflytting reduserer innbyggertallet. Det er mange faktorer som har bidratt til den gode helsa. Vi har gode boliger og gode vann- og sanitærforhold. Vi har en høy standard på hygiene, noe som hindrer smittespredning, og alle barn tilbys vaksinering. Vi har også et lovverk som sikrer gode velferdsordninger, skoletilbud til alle, et arbeidsliv som ivaretar de ansattes rettigheter, og et system innenfor helse, miljø og sikkerhet (HMS) som sikrer trygge arbeidsplasser. Men selv om levestandarden i Norge er god på mange områder, oppstår nye utfordringer blant annet som følge av velstand og god økonomi. Manglende aktivitet, dårlige kostvaner, stress og flere andre faktorer er de nye utfordringene i velferdssamfunnet. Vi ser en utvikling av sykdom som følge av dette. Disse kalles livsstilssykdommer, og du kan lese mer om dem seinere i kapitlet. De siste årene har vi også fått mer kunnskap om helsa til flyktninger og andre innvandrere i Norge. Mange kommer fra land med dårligere helsetjenestetilbud enn det vi har, og kunnskap om smittsomme sykdommer har ofte vært mangelfull. Derfor er det viktig at alle får tilpasset informasjon både for å hindre smitte og for å sørge for veiledning og behandling. Livskvalitet er også en faktor som påvirker helsa vår. Det å oppleve glede, mening og tilfredshet, men også det å føle mestring og engasjement henger sammen med livskvalitet. Det har også sammenheng med fysisk og psykisk helse og styrker motstandskraften i møte med belastninger, hevder Ragnhild Bang Nes ved Nasjonalt folkehelseinstitutt. Livskvalitet er derfor viktig både for den enkelte og for befolkningens generelle helse. I det moderne folkehelsearbeidet anses derfor livskvalitet som et viktig satsingsområde.

Folkehelsearbeid

! «Folkehelsearbeid innebærer å svekke det som medfører helserisiko, og styrke det som bidrar til bedre helse. De negative påvirkningsfaktorene virker helsenedbrytende, enten det er ting vi spiser og drikker, eller de befinner seg i det sosiale eller fysiske miljøet rundt oss. Positive faktorer handler blant annet om styrkende faktorer i miljøet rundt oss, om vårt forhold til våre nærmeste og de nettverk vi inngår i, og i hvilken grad livet oppleves å ha mening og å være forutsigbart og håndterbart. Dette kan kalles beskyttelses- eller mestringsfaktorer og gir individer og grupper bærekraft og slitestyrke.» Kilde: Stortingsmelding nr. 16 (2002–03) Resept for et sunnere Norge

Folkehelsearbeidet konsentrerer seg først og fremst om disse to områdene: • Det helsefremmende området – som er tiltak som skal bidra til at befolkningens helsetilstand blir enda bedre. Eksempler på dette er sunt kosthold og fysisk aktivitet. • Det sykdomsforebyggende området – som er tiltak som skal sørge for at innbyggerne ikke skal bli syke. Et eksempel på dette er vaksinering.

Folkehelsearbeid: – helsefremmende: styrke faktorer som bidrar til bedre helse – sykdomsforebyggende: svekke faktorer som medfører helserisiko

Helsefremmende Marie Marie er 55 år og har de siste årene lagt på seg 15 kilo. Hun har litt vondt i det ene kneet og har derfor ikke vært så mye i aktivitet som hun var tidligere. Marie får tilbud om å gå til bedriftslege som informerer henne om at blodtrykket og blodsukkeret er for høyt. Hun er i ferd med å utvikle diabetes type 2 og er også engstelig for at hun skal få hjerneslag, slik moren hennes fikk. Legen skisserer to muligheter for Marie. a En intensiv periode på 3 måneder med endring av kosthold og økt aktivitet for å se om dette kan senke både blodsukkeret og blodtrykket. b Starte med blodtrykkssenkende medisiner og vurdere oppstart med insulinpreparat. Marie valgte det første alternativet. Hun gjorde avtale med to venninner om å gå tre turer i skogen hver uke og bestemte seg for å gå til jobben de andre dagene. Hun fikk hjelp av ernæringsfysiolog til å lage en kostplan. Sykdomsforebyggende Jacob Jacob er 3 måneder, og mor og far er innkalt til helsestasjonen for at han skal få den første sprøyta i vaksinasjonsprogrammet. Mor og far er spente og gruer seg, men helsesøster beroliger dem med informasjon.

KAP 3

Folkehelsearbeid

KAP 3

62 Folkehelsearbeidet er all den innsatsen som gjøres i samfunnet for å fremme befolkningens helse. Folkehelsearbeid kjennetegnes ved følgende: • Det er en samfunnsoppgave. • Det er befolkningsrettet. • Det blir drevet gjennom å påvirke faktorer som har en positiv eller en negativ effekt på helsa. Politikere og helsemyndigheter har et spesielt ansvar for å bedre folkehelsa, men det hviler også et ansvar på alle innbyggere. Både som enkeltmennesker og som grupper har vi mulighet til å styrke vår egen og andres helse og trivsel gjennom å delta i daglig fysisk aktivitet og ved å følge nasjonale kostholdsråd. I PRAKSIS

Marie spiser sjelden frokost, og hun kjøper gjerne kakao med krem på vei til jobben. Hun er glad i søtsaker og spiser ofte kaker og sjokolade. Etter legebesøket blir hun motivert til å gjøre noe med helsesituasjonen sin, og hun bestemmer seg for å få hjelp til å sette opp en kostplan som passer hennes og familiens liv. Hun spiser fem næringsrike og magre måltider hver dag og slutter å

kjøpe kakao med krem på vei til jobb. Etter to måneder er vekten til Marie redusert med 8 kilo. Kneet til Marie kjennes bedre, noe som både kan skyldes mindre vektbelastning og mer aktivitet. Hun er spent på kontrollen av blodsukkeret og blodtrykket hos legen.

Diskuter om dette går ut over Maries livskvalitet.

Empowerment «Empowerment retter seg mot denne mangelen på kontroll ved å fremme deltagelse i aktiviteter i lokalsamfunnet, styrke følelsen av tilhørighet i lokalsamfunnets sosiale nettverk, og ved en tro hos folk på at de kan kontrollere sin egen verden. På denne måten vil empowerment også lede til sosial og miljømessig endring.» (NOU 1998:16)

Empowerment er en prosess som gjør folk i stand til å øke sin kontroll over egen helsetilstand og til å forbedre egen helse.

Begrepet empowerment ble lansert i 1986 under den første internasjonale konferansen om forebygging. På konferansen, som ble holdt i Ottawa, ble empowerment definert som en prosess som gjør folk i stand til å øke sin kontroll over egen helsetilstand og til å forbedre egen helse. Empowerment er en strategi i folkehelsearbeidet, og strategien skal bidra til varig endring som skal skje over tid. Det finnes ikke noe norsk ord som er dekkende, men myndiggjøring eller egenkraftmobilisering er de som kommer nærmest.

KAP 3

Folkehelsearbeid

I PRAKSIS

Marie er spent den dagen hun skal til legen. Legen er overrasket når han ser forandringen hos Marie. Han sjekker blodtrykket som også er på vei nedover, og hun får inspirasjon til å fortsette med den sunne livsstilen. Fysisk aktivitet og sunt kosthold har gitt en bedre helse og overskudd. Marie har tatt kontroll over helsetilstanden sin og forbedret den. Illustrasjonsfoto

! Fra Helsedirektoratet Folkehelse: befolkningens helsetilstand og hvordan helsa er i forskjellige deler av en befolkning. Folkehelsearbeid: den samlede innsatsen samfunnet gjør for å opprettholde, bedre og fremme befolkningens helse gjennom å svekke faktorer som medfører helserisiko, og styrke faktorer som bidrar til bedre helse.

Folkehelsemeldingen – Stortingsmelding nr. 19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter (2015) bygger videre på tidligere nasjonale mål: 1 Norge skal være et av de tre landene i verden med høyest levealder. 2 Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller. 3 Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen. I tillegg presiseres fortsatt den positive effekten av fysisk aktivitet og betydningen av et sunt kosthold, slik det er beskrevet i tidligere meldinger. Et annet punkt som videreføres er at trivsel har stor betydning for folkehelsa. Nye utfordringer som trekkes fram i folkehelsemeldingen Mestring og muligheter er blant annet; psykisk helse, helsevennlig livsstil, aktive eldre og barn og unge, og tverrfaglig folkehelsearbeid. Blant tiltakene som nevnes er å etablere programmer i kommunene med vekt på psykisk helse og rusforebyggende arbeid rettet mot barn og unge, og å legge fram en strategi for å motvirke barnefattigdom. Meldingen presenterer også en strategi for en mer moderne eldrepolitikk, og tiltak som kan forebygge ensomhet blant eldre.

KAP 3

64 Disse satsingsområdene er valgt på bakgrunn av negative trender i samfunnsutviklingen, som blant annet: • Psykiske plager og lidelser står for en økende andel av den totale sykdomsbyrden både i Norge og i resten av verden. De siste tiårene har det også vært en økning i angst og depresjon blant barn og unge. • Befolkningens fysiske aktivitet viser en negativ trend; mer enn 2,5 millioner mennesker i Norge oppfyller ikke anbefalinger om fysisk aktivitet. Kilde: Folkehelsemeldingen – Stortingsmelding nr. 19 (2014–2015)

Barns levevilkår har fått spesiell oppmerksomhet i stortingsmeldingen om folkehelse. Målet er å rette opp forskjeller og gi barn like muligheter. Helsestasjonene og skolehelsetjenesten spiller en viktig rolle i dette arbeidet. Det er derfor viktig å finne mer ut om: • Hvordan sosiale forskjeller og ulike levekår påvirker helsa vår. • Om det er noen faktorer som påvirker helsetilstanden mer enn andre faktorer, slik som økonomi, utdanning og kulturbakgrunn. • Hvordan vi kan finne ut om de tiltakene vi setter inn, virker. I PRAKSIS

Jacob er nå seks år og snart skolegutt. På førskoledagene snakker mor og far med andre foreldre i nabolaget og avtaler å lage en gågruppe slik at barna kan gå til skolen i stedet for å bli kjørt. De lager en turnus slik at gruppen med seksåringer får følge med en voksen hver dag. En daglig gåtur er et helsefremmende tiltak for seksåringene.

Illustrasjonsfoto

Helsefremmende arbeid Helsefremmende arbeid er definert som «den prosessen som gjør folk i stand til å bedre og bevare helsa si». Målsettingen med det helsefremmende arbeidet er å styrke og forbedre befolkningens helse. Dette er et proaktivt arbeid, som vil si å sette inn tiltak før helseplager oppstår.

Fire eksempler på helsefremmende arbeid I det helsefremmende arbeidet er det mange aktører som bidrar for å inspirere oss til å ta vare på egen helse. Helsemyndigheter, frivillige organisasjoner, kommuner og interessegrupper setter ulike helsefremmende temaer på dagsordenen. Her skal du få en smakebit på noen av de helsefremmende tiltakene: 1 «Sykle til jobben»-aksjonen «Sykle til jobben»-aksjonen arrangeres av Syklistenes Landsforbund og gir oss ti gode grunner for å sykle. De gir oss argumenter som ikke bare er rettet mot fysisk og psykisk helse, men også for at vi skal bidra til å skape et renere miljø og bruke mindre penger. Gode grunner til å sykle: • Du får bedre kondis. • Du sparer miljøet. • Du blir glad. Hvordan • Du holder deg frisk og opplagt. har kommunen • Du får mer overskudd og økt arbeidskapasitet. lagt til rette for • Du sover bedre. sykling der du • Du lever lenger. bor? • Du kan suse forbi bilkøen. • Du sparer penger. 2 Voksne skaper vennskap – sammen Utdanningsdirektoratet har tatt initiativ til kampanjen «Voksne skaper vennskap – sammen». Målet med kampanjen er å bidra til økt oppmerksomhet på vennskap og samarbeid for å motvirke mobbing. Dette er i tråd med folkehelseloven (2011), som framhever at arbeidet mot mobbing og diskriminering er viktig for å styrke livskvalitet og god psykiske helse for oss alle. 3 «Åpenbart påvirket» Helsedirektoratet har tatt initiativet til kampanjen «Åpenbart påvirket», og den er rettet mot ungdom og unge voksne opp til 35 år som går på byen, fester og drikker alkohol. Hensikten med denne kampanjen er å gi ungdom kunnskap om skadevirkninger av høyt alkoholinntak og gi kunnskap om og forståelse for hvorfor Norge har en alkohollov som regulerer servering av alkohol. 4 «5 om dagen» Både Verdens helseorganisasjon (WHO) og norske helsemyndigheter anbefaler oss å spise fem porsjoner frukt, bær og grønnsaker om dagen. Halvparten skal være frukt og bær og halvparten grønnsaker. Forskning viser at dette bidrar til å redusere faren for hjerte- og karsykdommer, kreft, overvekt og fedme.

KAP 3

Folkehelsearbeid

KAP 3

Sykdomsforebyggende arbeid Målsettingen med det sykdomsforebyggende arbeidet er å opprettholde befolkningens helse ved å forhindre at sykdom og skader oppstår. I PRAKSIS

Kristoffer Svendsen er 70 år og har lenge vært plaget av leddgikt. Han har store plager både i hendene, føttene og skuldrene, og de siste årene har det blitt stadig vanskeligere å gjennomføre de daglige aktivitetene. Han bor sammen med kona Turi i et rekkehus på to plan. Han har tidligere hatt besøk av en ergoterapeut som har skaffet ham noen hjelpemidler, og han tar kontakt med henne igjen. Kristoffer har en sykdom som han må leve med, men det kan settes inn tiltak som hindrer at situasjonen forverrer seg. Leddene til Kristoffer bør belastes minst mulig, og ergoterapeuten

anbefaler tilpassede sko til de vonde føttene, elektrisk brødskjærer og boksåpner for å skåne hender og skuldre. Synet til Kristoffer er også dårligere, og hun anbefaler en tur til øyelege for å følge opp synet, som kan påvirkes både av sykdommen og medisinene. Ergoterapeuten utfordrer også Kristoffer og kona Turi til å vurdere om en bolig over to plan med hage er det riktige alternativet for dem videre, eller om andre boalternativer bør vurderes. Kristoffer har en sykdom som ikke kan helbredes, men det er likevel mulig å tenke forebygging av ytterligere plager. Dette kalles tertiærforebygging.

Illustrasjonsfoto

Det sykdomsforebyggende arbeidet er delt i tre (se tabellen): 1 Primærforebyggende 2 Sekundærforebyggende 3 Tertiærforbyggende Sykdomsforebyggende arbeid Primærforebyggende arbeid

Tiltak som rettes mot mulige problemer før de oppstår.

Eksempler på dette kan være vaksineringsprogram for barn eller reisevaksine før vi drar til andre verdensdeler. Det er også helseopplysning om ernæring og røyking og hvordan vi skal forebygge ulykker.

Sekundærforebyggende arbeid

Tiltak som rettes inn når problemet, skaden eller sykdommen foreligger. Målet er å oppdage dette så tidlig som mulig slik at videreutvikling eller tilbakefall kan unngås eller holdes under kontroll.

Dette arbeidet skjer gjennom oppsøkende virksomhet til visse målgrupper og organisert samarbeid mellom helse, skole, barnevern og politi. Et eksempel på dette kan være informasjonsarbeid inn mot resten av russekullet hvis en medruss får hjernehinnebetennelse. Et annet eksempel kan være kurs for dem som ønsker å slutte å røyke eller bruke snus.

Tertiærforebyggende arbeid

Tiltak som tar sikte på å hindre forverring av et allerede eksisterende problem.

Dette kan være forebyggende tiltak for å hindre forverring av tilstanden til en som allerede er syk. Det kan for eksempel være å utvikle et godt nettverk for en som har vært innlagt i institusjon for behandling av en psykisk lidelse, eller transportmuligheter slik at en ungdom som er avhengig av rullestol, kan delta i fritidsaktiviteter.

Når vi omtaler det helsefremmende og det sykdomsforebyggende arbeidet hver for seg, kan det se ut som om det er to forskjellige ting. I praksis vil disse områdene utfylle og i noen grad også overlappe hverandre. De fleste helsefremmende tiltak vil også ha en sykdomsforebyggende effekt. På samme måte vil det meste som gjøres av sykdomsforebyggende arbeid, også ha elementer i seg som styrker og fremmer helsa. I ditt daglige arbeid som helsefagarbeider vil du møte disse begrepene brukt om hverandre. De aktivitetene du setter i gang sammen med brukerne, vil ofte også ha både en helsefremmende og en sykdomsforebyggende effekt.

Kultur, helse, trivsel og livskvalitet Kroppene våre er skapt til å være i aktivitet, men hverdagen til barn og voksne er ofte preget av mye stillesitting enten det er på skole, jobb eller foran pc-en eller tv-en når vi er hjemme. Når vi skal forflytte oss, gjør vi det ofte med buss eller bil. Voksne kjører barn til skolen og fritidsaktiviteter i stedet for å bruke denne muligheten til å gå eller sykle og dermed få daglig mosjon. Kroppen vår er avhengig av fysisk aktivitet, og det virker både på den fysiske, den psykiske, den sosiale og den kulturelle/åndelige helsa.

KAP 3

Folkehelsearbeid

KAP 3

68 Helsemyndighetene anbefaler voksne minimum 30 minutter fysisk aktivitet hver dag, mens barn bør ha minst en time. Fysisk aktivitet og trening påvirker kroppen på flere måter. Det begrenser risikoen for overvekt, diabetes, hjerte- og karsykdommer og beinskjørhet. I tillegg vil fysisk aktivitet gi bedre søvn og en opplevelse av velvære, trivsel og livskvalitet. Dette kan du lese mer om i kapitlet «Aktivitet for helse».

Aktivitet for eldre Den gjennomsnittlige levealderen i Norge er høy, og mange har i dag et langt liv som pensjonist. Årene uten et aktivt arbeidsliv må fylles med innhold som styrker selvstendighet, uavhengighet og innflytelse over eget liv, til tross for sykdom og nedsatt funksjonsevne. Sju prinsipper for aktiv aldring Den engelske professoren i sosialpolitikk Alan Walker har utformet sju prinsipper for aktiv aldring. 1 Aktiv aldring gjelder all aktivitet som gir mening og velvære både for den enkelte, familien, lokalsamfunnet og storsamfunnet, og er ikke begrenset til betalt arbeid eller produksjon. 2 Aktiv aldring omfatter alle eldre, også de som av ulike grunner er skrøpelige eller avhengige av andre. 3 Aktiv aldring er først og fremst et forebyggende konsept og involverer derfor alle aldersgrupper gjennom hele livsløpet. 4 Å opprettholde solidariteten på tvers av generasjonene er et grunnleggende trekk ved aktiv aldring. 5 Aktiv aldring innebærer både rettigheter og plikter. 6 En strategi for aktiv aldring må fremme deltakelse og empowerment. 7 Et konsept for aktiv aldring må respektere kulturelle ulikheter og fremme mangfold. Kilde: Regjeringen.no, NOU 2011:11. Innovasjon i omsorg

Å være immobil vil si å ha begrenset evne eller

Slagordet «en dag uten trening er en dag uten mening» kan være nyttig å ta med seg i arbeidet som helsefagarbeider. Du vil møte mange som selv ikke er i stand til eller har initiativ til aktivitet, og du vil derfor få en viktig rolle som motivator og kunnskapsformidler i møte med disse brukerne og pårørende. Selv om en bruker er immobil i en del av kroppen, er det likevel mulig for ham å bruke andre deler av den.

mulighet til fysisk aktivitet.

Forebyggende helseteam for eldre Noen kommuner har etablert forebyggende helseteam for eldre. Målgruppen for tilbudet er innbyggere over 75 år. Ved hjelp av navnelister fra Folkeregisteret kontakter de forebyggende helseteamene alle 75-åringer for å

høre om de ønsker et besøk. Noen takker nei, men får da et tilbud om selv å ta kontakt ved behov. Hvis personen takker ja, avtaler de et besøk. Under besøket samtaler de om blant annet helse, nettverk, bolig og ernæring. Hensikten med besøket er å bidra til å fremme helsa og til å inspirere personen til selv å ta mest mulig ansvar for sitt eget liv. Arbeidet i forebyggende team baserer seg på internasjonal forskning. Forskningen viser at ved å ansvarliggjøre den enkelte for sitt eget liv oppnår man at de eldre får bedre muligheter til å utnytte egne ressurser. De kommunene som er i gang med forebyggende helseteam, arrangerer årlig en erfaringskonferanse i helsefremmende og forebyggende arbeid.

Frivillige organisasjoner I Samhandlingsreformen blir det lagt vekt på at hvert enkelt menneske selv må ta ansvar for egen helse, og at brukere og brukerorganisasjonene aktivt kan hjelpe til med å skape en god helsetjeneste. Det overordnede målet med brukermedvirkning er at brukerne har reell innflytelse på utformingen av tjenestene. Samhandlingsreformen skal bidra til å flytte helsetjenestene nærmere der folk bor, og få ulike ledd og nivåer i helsetjenesten til å jobbe sammen. Intensjonen er også å legge mer vekt på forebygging og at brukerne selv skal få større mulighet til å mene noe om behandlingstilbudet og omsorgen de skal motta. Brukerorganisasjoner Brukerorganisasjoner og pårørendeorganisasjoner er interesseorganisasjoner og frivillige organisasjoner innenfor ulike områder. Noen diagnoser har sin egen brukerorganisasjon, for eksempel Psoriasisforeningen og Brystkreftforeningen, mens andre organisasjoner dekker flere diagnoser, som Rådet for psykisk helse. På helseportalen helse.norge.no finner du Hvilke en fullstendig oversikt over brukerorganisasjonene i Norge.

brukerorganisasjoner kjenner du til der du bor?

Frivillighetssentraler Det er etablert frivillighetssentraler over hele landet. Frivillighetssentralen skal bidra til å samordne den frivillige innsatsen som privatpersoner og frivillige organisasjoner i kommunen utfører, og dermed styrke og fremme det frivillige arbeidet. Målet med det frivillige arbeidet er å fremme helse og forebygge sykdom. Frivillighetssentralene skal være et kontaktsenter for alle som ønsker å delta i frivillig virksomhet uansett alder, kjønn, økonomisk status og etnisk tilhørighet. Frivillighetssentralene er samarbeidspartnere for kommunene og bidrar til å rekruttere og skolere frivillige. De er også et bindeledd mellom de frivillige og dem som har behov for frivillig innsats. Den frivillige bestemmer hvor mye tid han vil bruke, hvilke oppgaver han vil ha, og når han vil utføre det frivillige arbeidet.

KAP 3

Folkehelsearbeid

KAP 3

70 Det er stor variasjon i typen oppgaver og tilbud: • handle • kjøre og følge til lege eller til en undersøkelse • gå tur • lære bort noe • lede en aktivitet • være besøksvenn • drive leksehjelp • hjelpe med små praktiske oppgaver Tilbudene kan variere ved de ulike frivillighetssentralene, både når det gjelder hvilke behov som finnes, og hvilke ferdigheter og interesser de frivillige har og kan bidra med. Ved én frivillighetssentral ønsket en frivillig å starte en bridgeklubb (klubb der man spiller kortspillet bridge), og dermed ble det et tilbud i den kommunen. Et annet sted meldte det seg en danseglad frivillig, og dermed kom det i gang et dansekurs.

Livsstilssykdommer Livsstilssykdommer er sykdommer eller plager som har sammenheng med måten vi lever på.

Livsstilssykdommer er sykdommer eller plager som har sammenheng med måten vi lever på. Det handler for eksempel om hva vi spiser, måten vi lever på, og miljøet rundt oss. Overspising, for lite fysisk aktivitet, bruk av tobakk og snus, høyt forbruk av alkohol og stress er faktorer som ser ut til å kunne gi livsstilssykdommer. Eksempler på livsstilssykdommer er hjertesykdommer (hjerteinfarkt og angina), hjerneslag, høyt blodtrykk, noen krefttyper, diabetes type 2, kols, beinskjørhet, depresjon, medikamentmisbruk, overvekt, slitasjegikt, hiv/aids. Tidligere i dette kapitlet har vi sett på tiltak som virker helsefremmende og forebyggende. Følger vi disse rådene, kan vi hindre at det utvikles livsstilssykdommer. Livsstilssykdommene utvikler seg over tid, og det er derfor viktig å tenke forebygging helt fra et barn blir født. Når sykdommene først har oppstått, er de vanskelige å helbrede. Kosthold, livsstil og miljø virker ulikt inn på utviklingen av de forskjellige sykdommene. Arvelige faktorer spiller selvsagt også en rolle i utviklingen av livsstilssykdommer. Det er viktig å huske at det vil finnes mennesker som har levd sunt, trent mye og levd i gode relasjoner, og som likevel rammes av sykdom. De viktigste tiltakene for å forebygge livsstilssykdommer er å • spise sunnere mat • være mer fysisk aktive • slutte å røyke og snuse • ha et moderat alkoholinntak • arbeide for et sunt miljø hjemme, på skolen og på jobben

Vi har forskjellig mulighet til å påvirke de forebyggende faktorene, men hva vi spiser, og hvordan vi bruker kroppen vår, har de fleste selv kontroll på. Fysisk aktivitet begrenser risikoen for overvekt, diabetes, hjerte- og karsykdommer og beinskjørhet. Dette kan du lese mer om i kapitlet «Aktivitet for helse». Hjerte- og karsykdommer er årsak til ca. 40 prosent av alle dødsfall i Norge og kreft til ca. 25 prosent. Andelen med overvekt og diabetes type 2 øker, og 15–20 prosent av de voksne er overvektige. Svært mange nordmenn behandles for høyt blodtrykk og høye blodfettverdier. Hva som skyldes arv, og hva som forårsakes av måten vil lever på, kan være vanskelig å finne ut. Noen personer har god effekt av endring av kostvaner og mer aktivitet, mens andre rammes av disse sykdommene tross en sunn livsstil. Et høyt inntak av frukt, bær og grønnsaker, grove kornprodukter og fisk kan forebygge en rekke sykdommer, som diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer, kreft og beinskjørhet. Du kan lese mer om sunt kosthold seinere i boka og om kosthold ved livsstilssykdommer.

De fleste har mulighet til å

Helseskader ved for lite aktivitet og feil næringsinntak bestemme hva de spiser, og hvordan de bruker kroppen sin.

KAP 3

Folkehelsearbeid

KAP 3

72 Helseskader ved røyking Røyking skader helsa på mange måter, blant annet fordi det skjer en fettavleiring på innsiden av åreveggene som kan skape blodpropp. Røyking dobler risikoen både for hjerneslag og hjerteinfarkt. Alle som røyker, får skader på lungene, og mange utvikler kols (kronisk obstruktiv lungesykdom) eller lungekreft. Kols gir nedsatt lungekapasitet, tungpustethet, hoste og slimproduksjon. Denne tilstanden kan ikke helbredes, men røykeslutt kan hindre videreutvikling. To av tre som får kols, er røykere. Lungekreft er den kreftformen som flest dør av, og både kvinner og menn rammes. 85 prosent av dem som rammes, er røykere.

Helseskader ved bruk av snus Snus er et tobakksprodukt som inneholder helseskadelige og avhengighetsskapende stoffer (nikotin). Når snus legges under leppen, suges nikotinet opp gjennom slimhinnen i munnen. Nikotinet virker slik at blodårene trekker seg sammen, og hjertet må jobbe hardere. Både puls og blodtrykk stiger mens man har snus i munnen. Det er ikke dokumentasjon for at snus øker risikoen for hjerteinfarkt, men hvis man får et hjerteinfarkt, øker risikoen for å dø dersom man snuser. Nikotin er avhengighetsskapende. En snusbruker som ikke har tilgang på snus, vil derfor få abstinenssymptomer som svimmelhet, konsentrasjonsproblemer, ubehag i kroppen, hodepine og svette. WHOs kreftforskningsinstitutt har vist at snusen som brukes i Norge, øker risikoen for kreft i bukspyttkjertelen, spiserøret og munnhulen og kan gi skade på tenner og tannkjøtt.

Helseskader ved langvarig bruk av alkohol Alkoholbruken i Norge er økende både blant ungdom, voksne og eldre. Det kan oppstå ulike problemer knyttet til dette. Ved alkoholrus kan den som er beruset, skade seg selv og komme ut for ulykker, for eksempel trafikkulykke eller drukningsulykke. Alkoholinntak påvirker både vurderingsevne og adferd og kan derfor være årsak til krangler eller mer alvorlige voldssituasjoner. Alkoholbruk over tid har blant annet konsekvenser for den fysiske og psykiske helsa. Forskning kan ikke med sikkerhet si hvilke skadevirkninger alkohol har, fordi det også er mange andre faktorer som spiller inn. Men det som er sikkert, er at alkohol øker risikoen for at uheldige forhold kan inntreffe.

! Ved langvarig og høyt forbruk av alkohol kan disse skadevirkningene oppstå: • polynevropati, det vil si skade på nerver i armer og bein som kan føre til dårlig koordinasjon av kroppen og gi ustøhet og dårlig balanse, det kan også gi nummenhet, prikking og smerter i armer og bein • skader på nervevev i hjernen som i hovedsak skyldes mangel på vitamin B1 (tiamin). Dette kan blant annet gi synsforstyrrelser, dårlig koordinerte bevegelser, nedsatt hukommelse eller endret oppfatning av en situasjon

• betennelser i spiserøret og magesekken som kan gi blødninger • skader i lever og bukspyttkjertel • muskelskader, inkludert i hjertemuskelen (kardiomyopati) • høyt blodtrykk – overforbruk av alkohol er en av de viktigste kjente risikofaktorene for høyt blodtrykk • hjerneslag – høyt alkoholforbruk fører til økt risiko for hjerneslag • skader i forbindelse med ulykker og voldsutøvelse

Sosiale nettverk og grupper Sosiale nettverk har stor betydning i de fleste menneskers liv. Helt fra vi blir født, via barnehage, skole og utdanning og inn i voksenlivet, har vi ulike nettverk. Nettverkene etableres, utvikles eller avsluttes i takt med livssituasjoner og livsfaser. Noen nettverk fødes vi inn i, som familien og nabolaget. Andre nettverk oppstår fordi deltakerne trives med de samme aktivitetene, som for eksempel å spille fotball eller å spille i korps sammen. Andre nettverk etableres fordi deltakerne er i samme livssituasjon, for eksempel som ny student i en fremmed by eller som gravid på svangerskapskurs. PIS, program for skilsmissegrupper i skolen, er et eksempel på nettverk for barn og ungdom som opplever en skilsmisse. Barn og ungdom tilbys å møtes for å snakke sammen og dele erfaringer med andre på samme alder. I disse gruppene finner de ofte støtte i hverandre. Barna og ungdommene lærer å bli mer bevisst sin situasjon og klarer bedre å formidle sine ønsker hjemme og på skolen. Noen grupper starter som et organisert tilbud og fortsetter etter Hvordan hvert som en selvhjelpsgruppe. Gruppen fungerer både som sosialt mener du at fellesskap og som et arbeidsfellesskap hvor medlemmene kan sosiale fellesskap snakke om utfordringene de har. Den sosiale relasjonen som påvirker helsa utvikles mellom gruppemedlemmene, viser seg å ha stor betydning di? for helsa. Erfaringene fra gruppen har også vist seg å være nyttige i andre livsutfordringer. Noen nettverk videreutvikles og kan følge oss gjennom hele livet og være både helsefremmende og forebyggende.

KAP 3

Folkehelsearbeid

KAP 3

Nettverkskart

Det sosiale nettverket vårt er summen av alle vi har rundt oss.

Til det intime nettverket hører de som står oss aller nærmest.

Når vi rammes av sykdom eller kriser, eller blir eldre, er det mange som sliter med å holde kontakt med nettverket sitt. Noe av årsaken kan ligge hos personen selv, men det er også mange som opplever at nettverket trekker seg unna ved livsendringer. Noen trenger hjelp til å gjenoppta kontakt med nettverket sitt, og som helsefagarbeider kan det være nyttig å kjenne til en metode for å kartlegge det sosiale nettverket til en person. Det finnes mange ulike metoder. Her vil du bli kjent med en metode som kan brukes både overfor barn, voksne og eldre. Nettverket vårt er summen av alle vi har rundt oss. Nærhetsgraden til de personene vi har i nettverket, kan variere – fra fortrolige venner, den hjelpsomme læreren, naboen som tilbyr meg skyss til skolen, og til frisøren som klipper meg. Når vi skal kartlegge et nettverk, må vi på forhånd bestemme oss for hvilken del av det vi skal ta for oss. Det er vanlig å dele nettverket inn i fire nærhetsgrader: 1 det intime nettverket 2 det effektive nettverket 3 det tilgjengelige nettverket 4 det utvidede nettverket Det intime nettverket Det intime nettverket er de personene som står oss aller nærmest. Det kan være familie, kjæreste og gode venner. Relasjonen preges av følelsesmessig tilknytning og hyppig kontakt. Dette er personer som stiller opp for hverandre i kriser eller når vi blir syke.

I PRAKSIS

Kristoffer har kone, to voksne barn, svigerbarn og tre barnebarn. Han har også en søster og en bror. Disse utgjør Kristoffers intime nettverk.

Det effektive nettverket Det effektive nettverket er de personene vi møter og forholder oss til daglig. Det kan være lærere, kollegaer og hjemmesykepleiere. Hyppigheten av kontakt er ofte høy, og de er ressurspersoner, men det er ingen selvfølge at relasjonene er gode. Personene kan være til hjelp, men kan også skape stress og misnøye.

Til det effektive nettverket hører de vi har daglig kontakt med.

I PRAKSIS

Ergoterapeuten i kommunen er til god hjelp for Kristoffer og er en del av hans effektive nettverk.

Det tilgjengelige nettverket Til det tilgjengelige nettverket hører de vi sjelden møter, men som kan stille opp i en krisesituasjon. Det kan være venner og skolekamerater som bor andre steder, og som vi har kontakt med via Facebook, Snap Chat og andre sosiale medier. Det kan også være naboen som vi hilser på i trappa, eller kollegaen vi møter på jobb.

Det tilgjengelige netteverket er de som stiller opp når vi trenger hjelp.

I PRAKSIS

Kristoffer hilser på naboene når han treffer dem, men de har aldri vært på besøk hos hverandre. Sist vinter var Kristoffer innlagt på sykehus noen dager, og da han kom hjem og i ukene etter, tilbød naboen seg å komme over med snøfreseren for å måke snø. Naboen er en del av det tilgjengelige nettverket som stilte opp i en krisesituasjon.

Det utvidede nettverket Det utvidede nettverket er de vi kjenner til og som kjenner til oss, men som vi ikke har et nært forhold til. Vi hilser og tar en liten prat, men har et overfladisk forhold til disse menneskene. Det kan være venner av venner, ungdommer på samme skole, de som bor i samme boligfelt, hun som jobber i resepsjonen på treningssenteret, frisøren eller tannlegen vår.

Til det utvidede nettverket hører de vi har rundt oss, for eksempel på skolen eller arbeidsplassen.

I PRAKSIS

Kristoffer stikker ofte innom en kafé mens kona gjør noen innkjøp. Han slår av en hyggelig prat med paret som driver kafeen, før han setter seg med kaffe og en avis. De ansatte på kafeen utgjør det utvidede nettverket til Kristoffer.

KAP 3

Folkehelsearbeid

KAP 3

76 Det intime nettverket Det eﬀektive nettverket Det tilgjengelige nettverket Det utvidede nettverket Leif Slekt Egil Kari (fotballtrener) Jan Mor Carolyn (biblioteket)

Janne

Far

Sten (kamerat)

Halvor Jan

Valg av spørsmål og hvordan vi arbeider for å tegne et nettverkskart, er avhengig av Mormor Egil Sigurd Sigrun situasjonen til den personen vi skal tegne Kari Kjell (primærkontakt) nettverkskart til. Hvis personen har utviklet Svein Kari (lærer) Herr og fru en demenssykdom og selv ikke er i stand til Hansen Ole å huske navn, eller har mistet språket etter et Lars Hansen hjerneslag, vil det være nyttig å ha med en fra (nabolaget) Bodil det intime nettverket som kjenner personen godt. (banken) Dette gjelder også for mennesker med psykisk = kvinne utviklingshemning og for barn. = mann Gustav

Olav

Vigdis

Gro (søster)

Nettverksbygging for eldre «Gjemt – men ikke glemt» Ammerudhjemmet i Oslo er et sykehjem som drives av Kirkens Bymisjon. De ansatte ved sykehjemmet observerte at mange av beboerne hadde lite besøk, men når en beboer døde, kom det mange mennesker i begravelsen. De ansatte ved Ammerudhjemmet ønsket å komme i kontakt med beboernes venner for å kunne hjelpe med å ivareta nettverket mens den eldre ennå levde. De søkte ExtraStiftelsen – Helse og Rehabilitering om midler til å starte et prosjekt. Ammerudhjemmet fikk så penger til prosjektet «Gjemt – men ikke glemt».

! ExtraStiftelsen er en stiftelse som består av 28 frivillige organisasjoner, som eier og fordeler overskuddet fra Extra-spillet. Overskuddet går til helseprosjekter som frivillige organisasjoner driver.

Gjennom et systematisk arbeid fikk de ansatte ved Ammerudhjemmet kontakt med beboernes nettverk. Det kunne være tidligere kollegaer, familie og venner. De gjorde sykehjemmet om til et åpent hjem for frivillige, pårørende og naboer gjennom kafékvelder og dansearrangementer. Dette gjorde at det ble lettere for beboernes nettverk å komme på besøk. For de pasientene som det ikke var mulig å mobilisere tidligere nettverk til, eller når nettverket var lite, ble det etablert et nettverk med frivillige medarbeidere. Ammerudhjemmet formidler nå modellen videre, slik at beboere ved andre sykehjem også kan få glede av nettverket sitt.

KAP 3

Folkehelsearbeid

KAP 3

Stiftelsen Livsglede for Eldre vil gjøre mer mulig innen eldreomsorgen.

En livsgledetralle er en tralle med utstyr og spill som kan brukes til å

Lev livet – Livet ut Stiftelsen Livsglede for Eldre ble startet i 2006 og arbeider med å sette fokus på å øke livskvalitet og livsglede. Hensikten er å redusere sykdom og fremme helse for eldre og deres pårørende, og stiftelsen har som motto «Lev livet – Livet ut!». Livsglede for Eldre er en frivillig og landsomfattende stiftelse som er trosmessig og partipolitisk nøytral. Stiftelsen Livsglede for Eldre • ønsker å være et supplement til det offentlige tilbudet til eldre i Norge og har som hovedmål å gjøre mer mulig innenfor eldreomsorgen • vil ha fokus på det friske når det gjelder pasientgrupper som har en diagnose som medfører tap av funksjoner, og som har få andre tilbud • arbeider for at helsepersonell, studenter, lærlinger og andre får økt kompetanse gjennom blant annet kurs og foredrag innenfor eldreomsorgen • har som mål at alle norske videregående skoler som tilbyr helseog oppvekstfag, skal ha Livsglede for Eldre som tema i undervisningen. Livsglede for Eldre skal bidra til at elevene kan se muligheter, prøve ut nye aktiviteter og se at det nytter å gjøre små endringer i arbeidet for eldre

I et samarbeid mellom stiftelsen, videregående skoler, barnehager og sykehjem utvikles nye ideer som gjennomføres i praksis. Sittedans og fastelavnsboller, livsgledetraller, eldre som inviteres til en videregående skole, eller et tandemhopp i fallskjerm blir endelig en realitet under mottoet «Lev livet – Livet ut!».

innlede en samtale eller til å gjøre en aktivitet sammen.

Sosiale forskjeller De sosiale forskjellene i Norge i perioden fra 1960 til 2009 har økt. Det har lenge vært kjent at helse og trivsel påvirkes av blant annet hvor og hvordan vi bor, utdanningen og yrket vi har, familiens økonomi og omgivelsene vi oppholder oss i. Disse faktorene spiller en rolle når det gjelder utviklingen av helseplager, sykdom og levealder. Her er et eksempel som viser hvordan utdanning påvirker levealder: • 35-åringer med grunnskole som høyeste utdanning har omtrent samme sannsynlighet for å bli 64 år i 2009 som i 1960. • Grupper med utdanning høyere enn grunnskole økte sannsynligheten for å bli 64 år eller eldre i samme periode. Utdanning gir oss mulighet til arbeid og til å forsørge oss selv og eventuelt også familien. Det er en stor andel ungdommer som ikke fullfører videregående skole, og som ender som trygdemottakere. Når det i dag settes inn tiltak for å hindre frafall i videregående skole, er det fordi det har en

helsegevinst for den ungdommen det gjelder. Men det er også samfunnsøkonomisk gunstig fordi det å hjelpe eleven gjennom videregående skole øker sjansen for at denne ungdommen vil klare seg uten støtte fra NAV. Utdanning er den viktigste enkeltfaktoren som forklarer ulikheter i helse.

NAV ble opprettet i 2006, og forkortelsen står for Ny arbeids- og velferdsforvaltning. NAV skal bidra til

Psykisk helse Tall fra Folkehelseinstituttet viser at 25–52 prosent av befolkningen vil rammes av en psykisk lidelse en eller flere ganger i løpet av livet, og mellom 10 og 33 prosent av befolkningen har hatt en psykisk lidelse i løpet av de tolv siste månedene. Psykiske lidelser omfatter alt fra enkle fobier og lettere angst- og depresjonslidelser til omfattende og alvorlige tilstander som schizofreni. Felles for alle psykiske lidelser er at de påvirker tanker, følelser, atferd, væremåte og omgang med andre. De vanligste lidelsene er angst og depresjon. Psykiske lidelser er en viktig årsak til for tidlig død og den viktigste årsaken til uførhet, sykefravær og nedsatt livskvalitet. Psykiske lidelser medfører betydelige omkostninger både for den som rammes av lidelsen, nettverket og samfunnet. Innvandrerbefolkningen har en høyere forekomst av psykiske lidelser enn befolkningen ellers, og det er mange ulike årsaker til det. Noen har traumatiske opplevelser fra krig eller katastrofer i hjemlandet, mange har vanskeligheter med å få seg jobb, og dermed får de også dårlig økonomi og lav status. Uten arbeid blir ofte nettverket lite og kunnskapen om livet i det nye hjemlandet begrenset, og mange opplever å gjøre seg gjentatte negative livserfaringer. Utdanning og gode språkkunnskaper åpner muligheten for arbeid og nettverk og er viktige forebyggende tiltak for den psykiske helsa. Hvis personen har traumatiske opplevelser som ikke er bearbeidet, trengs det profesjonell helsehjelp for å unngå at det utvikler seg ytterligere psykiske sykdommer. Forebyggende arbeid eller folkehelsearbeid kan foregå i form av en samtalegruppe med helsesøster og barn eller ungdommer som har mistet foreldre i dødsfall, eller som har foreldre som skiller seg. Dette har vist seg å være viktig når barnet eller ungdommen står midt i krisen, men også for å hindre sykdom seinere i livet.

å få flere i arbeid og færre på stønad. Utdanning er den viktigste enkeltfaktoren som forklarer ulikheter i helse. Psykiske lidelser påvirker tanker, følelser og atferd.

KAP 3

Folkehelsearbeid

KAP 3

Sammendrag • Folkehelsearbeidet er den samlede innsatsen som gjøres for å svekke faktorer som medfører helserisiko, og styrke faktorer som bidrar til bedre helse. • Empowerment er en prosess som gjør folk i stand til å øke sin kontroll over egen helsetilstand og til å forbedre egen helse. • I folkehelsemeldingen Mestring og muligheter blir det gitt en beskrivelse av helsa i den norske befolkningen og hvilke faktorer som påvirker den. • Meldingen har tre hovedmål: 1 Norge skal være et av de tre landene i verden med høyest levealder. 2 Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller. 3 Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen. • Det er to sentrale områder i folkehelsearbeidet: – helsefremmende arbeid – sykdomsforebyggende arbeid • Helsefremmende arbeid er definert som «den prosessen som gjør folk i stand til å bedre og bevare sin helse». Eksempler på helsefremmende tiltak er å være mer fysisk aktiv, spise «fem om dagen» (frukt og grønnsaker) og forebygge mobbing. • Det sykdomsforebyggende arbeidet er delt i tre: – Primærforebyggende: sette inn tiltak før problemene oppstår – Sekundærforebyggende: sette inn tiltak når problemet oppstår – Tertiærforbyggende: sette inn tiltak for å hindre forverring av et problem som allerede har oppstått • Kroppen vår er avhengig av fysisk aktivitet, og

•

det virker både på den fysiske, den psykiske, den sosiale og den kulturelle/åndelige helsa. Helsemyndighetene anbefaler at voksne driver minimum 30 minutter fysisk aktivitet hver dag, mens barn bør ha minst en time. Fysisk aktivitet og trening påvirker kroppen på flere måter. Det begrenser risikoen for overvekt, diabetes, hjerte- og karsykdommer og beinskjørhet. I tillegg vil fysisk aktivitet gi bedre søvn og en opplevelse av velvære, trivsel og livskvalitet. Den gjennomsnittlige levealderen i Norge er høy, og mange har i dag et langt pensjonistliv. Årene uten et aktivt arbeidsliv må fylles med innhold som styrker selvstendighet, uavhengighet og innflytelse over eget liv, til tross for sykdom og nedsatt funksjonsevne. Frivillige organisasjoner er viktig i folkehelsearbeidet. Brukerorganisasjoner og pårørendeorganisasjoner er interesseorganisasjoner og frivillige organisasjoner innenfor ulike områder. På helseportalen helse.norge.no finnes det en fullstendig oversikt over brukerorganisasjonene i Norge. Frivillighetssentralene skal være et kontaktsenter for alle som ønsker å delta i frivillig virksomhet uansett alder, kjønn, økonomisk status og etnisk tilhørighet. Livsstilssykdommer er sykdommer som har sammenheng med måten vi lever på, men arvelige faktorer spiller også en rolle. De viktigste tiltakene for å forebygge livsstilssykdommer er å – spise sunnere mat – være mer fysisk aktiv – slutte å røyke og snuse – ha et moderat alkoholinntak – arbeide for et sunt miljø hjemme, på skolen og på jobben

KAP 14

296

Habilitering, rehabilitering og hverdagsmestring

Dette kapitlet handler om * * * * *

ADL – dagliglivets aktiviteter hverdagsrehabilitering og mestring habilitering velferdsteknologi og brukernes behov hjelpemidler til bruk i dagliglivet

Kompetansemål Vg2 Eleven skal kunne • forklare hva hverdagsmestring, habilitering og rehabilitering er, og gi eksempler på forebyggende og helsefremmende tiltak • vurdere behovet for ulike hjelpemidler og velferdsteknologi som bidrar til selvstendighet, og som opprettholder funksjoner i dagliglivet

Kompetansemål Vg3 Lærlingen skal kunne • foreslå og sette i verk tiltak som fremmer mestring, helse, trivsel og stimulere til et aktivt liv • planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere forebyggende, habiliterende og rehabiliterende pleie- og omsorgstiltak • veilede pasienter og brukere i å benytte velferdsteknologi og andre hjelpemidler

297

Habilitering for barn, ungdom og voksne

Dagliglivets aktiviteter (ADL)

Habilitering, rehabilitering og hverdagsmestring

Hverdagsrehabilitering og mestring

Hjelpemidler til bruk i dagliglivet Velferdsteknologi og brukernes behov SENTRALE BEGREPER ADL (på engelsk Activities of Daily Living) er en forkortelse for aktiviteter vi gjør i dagliglivet, for eksempel et morgenstell, en påkledning, et måltid, en forflytning eller det å gjøre noe sosialt slik som et kinobesøk med venner. Habilitering betyr å trene opp funksjoner man ikke har eller har hatt tidligere. Hverdagsmestring betyr at brukeren selv definerer sine egne behov, ønsker og mål og har en selvstendig rolle, eventuelt sammen med helsepersonell. Hverdagsrehabilitering innebærer at de ansatte jobber sammen med brukeren, ikke for; det er brukeren som selv definerer behov, ønsker og mål.

Innovasjon betyr å skape noe nytt. Rehabilitering betyr å trene opp igjen funksjoner man har mistet. Velferdsteknologi handler om praktiske og nyttig løsninger som skal bidra til å skape • trygghet og sikkerhet for brukere, pårørende og helsepersonell • kompensasjon – og velvære • sosial kontakt • behandling og pleie

KAP 14

Habilitering, rehabilitering og hverdagsmestring

KAP 14

298

Dagliglivets aktiviteter (ADL) Activities in Daily Living – eller aktiviteter i dagliglivet forkortes til ADL. ADL-trening: trene på ferdigheter som trengs i dagliglivet.

Et nyfødt barn trenger hjelp til alt. Etter hvert som barnet vokser og utvikler seg, vil det prøve seg på nye aktiviteter og utfordringer. Foreldrene er viktige motivatorer. Barnet blir etter hvert selvstendig og klarer de fleste daglige oppgavene selv, slik som personlig stell (kle av og på seg), måltider (spise mat uten hjelp) og vaske seg selv. Men noen mennesker trenger hjelp til daglige aktiviteter hele livet. Voksne som utsettes for en ulykke eller får en sykdom, kan også trenge hjelp. Aktiviteter i dagliglivet som personlig hygiene, måltider, bevegelse, kommunikasjon og sosial kontakt omtales som ADL. Uansett hvilke sykdommer eller funksjonshemninger en person har, er det

som regel noen daglige aktiviteter han kan utføre helt eller delvis eller ved å bruke hjelpemidler. Ved at brukeren er aktiv, vedlikeholdes kroppens styrke og bevegelighet, og ADL-treningen bidrar på denne måten til å styrke selvtillit og identitetsfølelse. I dette kapitlet benyttes begrepet bruker, selv om personene det gjelder, også kan være en pasient, ifølge loven. I arbeidet som helsefagarbeider er det et grunnleggende prinsipp å la brukeren gjøre mest mulig av de daglige gjøremålene selv. Du har en viktig oppgave når det gjelder å støtte brukeren til å bruke de ferdighetene han har, og å tenke over hvordan han kan bruke situasjonene som oppstår gjennom dagen, til ADL-trening.

Habilitering Habilitering betyr å trene opp funksjoner man ikke har og heller ikke har hatt tidligere. Begrepet habilitering brukes i hovedsak om tiltak rettet mot barn og unge eller mot voksne med medfødte hjerneskader eller sammensatte funksjonshemninger, hvor flere sentrale funksjoner er påvirket, for eksempel syn, hørsel, språk og motorikk.

Habilitere: trene opp funksjoner man ikke har hatt tidligere.

Rehabilitering Rehabilitere betyr å trene opp igjen funksjoner. Det vil si at man skal trene for å få tilbake det funksjonsnivået man har hatt tidligere. Begrepet brukes hovedsakelig når personer har fått sykdommer eller skader som har ført til nedsatt funksjon, for eksempel etter et hjerneslag eller en ulykke.

Rehabilitere: trene opp igjen funksjoner som man har hatt tidligere.

I PRAKSIS

Lise og Nils er lykkelige og stolte foreldre til en gutt på to måneder. Simen smiler til pappa på stellebordet og følger ham med øynene. Mor kommer inn på badet og roper navnet hans, men først når Simen ser mamma, smiler han. Mor og far begynner etter hvert å lure på om det kan være noe med hørselen hans, og tar det opp med

helsesøster. Det viser seg at Simen har en hørselshemning. Foreldrene kan ikke tro at det er sant og er både sinte og lei seg. Helsesøster gir mor og far informasjon om hvilke tilbud Simen kan få, og hun setter dem i kontakt med et annet foreldrepar som har en gutt på to år med hørselhemning.

Vil du kalle tilbudene til Simen for habiliterende eller rehabiliterende?

KAP 14

299

Habilitering, rehabilitering og hverdagsmestring

KAP 14

300

Tegnspråk

Habilitering for barn, ungdom og voksne De fleste barn følger en normal utviklingskurve. Ved besøk på helsestasjonen sjekker helsesøster utvikling av motorikk, språk, syn, hørsel og konsentrasjon. Medfødte skader eller skader som oppstår i forbindelse med fødsel, kan føre til at barnet ikke utvikler språk, får lammelser og blir avhengig av rullestol eller sliter med spising og blir avhengig av hjelp til ernæring. Et barn med for eksempel psykisk utviklingshemning kan ha utfordringer knyttet til motorisk utvikling, innlæring av daglige ferdigheter og kommunikasjon. Barnet vil ikke følge en normal utviklingskurve, men de fleste har likevel et potensial hvis de får riktig hjelp. For å få til det trenger foreldrene støtte og opplæring av helsepersonell i habiliteringstjenesten.

Habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU) Habiliteringstjenesten for barn og unge er et tilbud for aldersgruppen 0–18 år. Tilbudet er til barn og unge som har fått skader før, under eller rett etter fødselen. Det tverrfaglige teamet har som hovedoppgave å utrede og følge opp barn og familiene deres. De ansatte skal også være en ressursbase for ansatte i kommunene og bidra med kunnskap og veiledning til dem som arbeider med barnet eller ungdommen i kommunehelsetjenesten, i barnehagen eller på skolen.

Et tverrfaglig team består av ulike yrkesgrupper.

Habiliteringstjenesten for voksne Habiliteringstjenesten for voksne hjelper mennesker som har medfødte eller ervervede hjerneskader og/eller funksjonshemninger. Tilbudet er organisert som et lærings- og mestringssenter som gir tilbud både til brukere, pårørende og dem som arbeider med brukeren. På lærings- og mestringssenteret kan pasienten få utredning og behandling, og pårørende, ansatte og pasient kan få opplæring og veiledning.

Hverdagsrehabilitering og mestring I PRAKSIS

Rigmor Olsen (75 år) bodde alene i egen leilighet. Hun tok daglige turer i skogen eller til byen og var glad i å løse kryssord og følge med på tv. En ettermiddag kjente hun seg svimmel og uvel og ringte familien sin for å høre om de kunne komme innom. I telefonen hørte familien at hun snakket utydelig og strevde med å forklare hva det gjaldt. Familien reiste umiddelbart til henne. Da de låste seg inn i leiligheten, fant de Rigmor sittende på gulvet. Hun klarte ikke reise seg og fant ikke ord for å forklare hva som hadde skjedd. Hun hadde nedsatt kraft i den høyre foten, og språket var usammenhengende. Hun ble innlagt på sykehus for behandling av hjerneblødning. Hun fikk rask behandling, og etter noen dager fikk hun plass på en rehabiliteringsinstitusjon. De ansatte ved rehabiliteringsinstitusjonen

kartla dagliglivet til Rigmor. Dette gjorde de for å finne ut hvilke ferdigheter hun måtte trenes opp til for å klare å komme tilbake i leiligheten i 3. etasje uten heis. Etter kartleggingen valgte de fire områder: • God gangfunksjon med mål å gå i trapper til 3. etasje • Personlig hygiene – med mål å mestre morgenstell selv • Matlaging – med mål å lage middag • Kommunikasjon – med mål å snakke tydelig Fysisk responderte Rigmor raskt på treningen, og hun ble fort sterk i beinet og trygg både på flatt gulv og i trapp. Evnen til å lese og skrive tok det lengre tid å trene opp. Rigmor var vant til å lage middag hver dag, men hun brukte aldri oppskrift til det, så selv om

KAP 14

301

Habilitering, rehabilitering og hverdagsmestring

KAP 1

302 evnen til å lese var svekket, fant hun seg fort til rette på kjøkkenet. Daglig trening hos logoped hjalp også på språket. Etter noen uker var Rigmor hjemme igjen i leiligheten sin. Rigmor er i dag 87 år. Hun har flyttet til en mindre leilighet med heis fordi hun synes det er krevende å gå i trapper. Hun tar fortsatt sine

daglige turer til byen. I leiligheten klarer hun seg selv uten hjelp fra andre enn familien som bidrar med handling og tøyvask. Forebyggende team i kommunen kommer på besøk et par ganger i året, og Rigmor er jevnlig hos legen for å kontrollere blodtrykket. Les mer om forebyggende team i kapitlet «Folkehelsearbeid».

Illustrasjonsfoto

En logoped er en person som hjelper folk som har vansker med å snakke og bruke språket riktig.

Å kompensere for funksjonstap vil si å tilpasse seg sin nye livssituasjon. For eksempel kan et hjelpemiddel (høreapparat) bedre funksjonen eller kompensere for tapt funksjon (ved hørseltap). I de seinere årene er det også i omsorgssektoren lagt mer vekt på forebygging, tidlig innsats og rehabilitering. Hensikten er å ta tak i de ressursene den enkelte har, og bruke dem for å gjenopprette eller bedre tidligere funksjonsnivå. Et eksempel er hvilke tiltak som settes inn hvis en person har fått lammelse i et bein: • Kompenserende tiltak er å skaffe ham en rullestol slik at han kan forflytte seg. • Rehabilitering er å bistå ham til å trene opp beinet slik at han kan lære å gå igjen.

Da Rigmor ble syk for ti år siden, fikk hun behandlingen på en rehabiliteringsinstitusjon. I dag foregår mer og mer av rehabiliteringen hjemme hos pasienten. Hensikten er at brukeren skal mestre aktiviteter i hverdagen. Som metode og faglig tilnærming tar hverdagsrehabilitering utgangspunkt i å finne ut hvilke muligheter brukeren selv har til å gjenopprette eller øke tidligere funksjonsnivå. Brukerens egne ressurser, ønsker og personlige mål er utgangspunktet for tjenesten som leveres. Rigmor ønsket å flytte tilbake til leiligheten i 3. etasje uten heis, og det var derfor viktig at hun klarte å gå i trapper.

Hverdagsrehabilitering krever at de ansatte må arbeide sammen med brukeren, ikke for brukeren.

! Mål for hverdagsrehabiliteringen Det er et mål både for den enkelte og samfunnet å utnytte de ressurser, evner og muligheter brukerne selv har for å mestre hverdagen. Derfor må habilitering og rehabilitering være en naturlig og sentral del av all omsorg og pleie. Ressursbruken i omsorgssektoren er i stor grad rettet mot pleie av alvorlig syke og tiltak som kompenserer for funksjonstap. Det er fortsatt sentralt å ta vare på og verdsette den omsorgen som vedlikeholder funksjonsnivå, lindrer smerte og står for grunnleggende stell og pleie. Samtidig må vi åpne for nye tilnærminger, med et mer

aktivt fokus på brukernes egne ressurser. Regjeringen vil derfor bidra til en faglig omstilling av den kommunale helseog omsorgstjenesten gjennom sterkere vekt på rehabilitering, forebygging og tidlig innsats. Det er et mål å styrke brukernes muligheter for egenmestring og opprettholdelse av funksjonsnivå så lenge som mulig. Derfor må rehabilitering være en naturlig og selvstendig del av all innsats og pleie. Det ligger et rehabiliterende element i all god behandling. Kilde: Stortingsmelding nr. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg

Hverdagsmestring Å rette oppmerksomheten mot rehabilitering som gir mestring i hverdagen, viser seg å bedre livskvaliteten og funksjonsnivået hos brukerne. Det vi kan kalle hverdagsrehabilitering, kjennetegnes ved at • det er et tverrfaglig team som samarbeider om brukeren • brukeren definerer selv sine egne behov, ønsker og mål • brukeren og det tverrfaglige teamet jobber sammen for å nå brukerens mål

Tverrfaglig team Når man innfører hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten, opprettes det vanligvis et tverrfaglig team som kan bestå av lege, ergoterapeut, fysioterapeut, vernepleier, sosionom, sykepleier og helsefagarbeider med rehabiliteringskompetanse. Teamet går inn og vurderer rehabiliteringsmuligheter hos

KAP 14

303

Habilitering, rehabilitering og hverdagsmestring

KAP 14

304 den enkelte. De samarbeider også om å lære opp og veilede ansatte i hjemmetjenesten slik at de kan arbeide med opptreningen på brukeDiskuter rens naturlige arenaer: hjemme og i nærmiljøet. hva som er din Helsefagarbeideren vil gjennom det daglige samarbeidet med sentrale rolle som brukeren være en viktig bidragsyter og informasjonskilde til de helsefagarbeider i et andre fagpersonene. Noen brukere har klare mål og ønsker, mens slikt team. andre trenger hjelp til å finne fram til målene sine på grunn av

sykdom, skade eller reduksjon i helsetilstanden. Helsefagarbeideren får en sentral oppgave i det daglige arbeidet med brukeren. Det er brukerens ressurser, ønsker og behov som er utgangspunkt for tjenesten. Tverrfaglig samarbeid med tidlig kartlegging og felles innsats har vist følgende: • Brukerens mestringsevne øker. • Behovet for hjelp fra det offentlige reduseres. Hverdagsrehabilitering er derfor en god og effektiv arbeidsmetode for den enkelte bruker og for samfunnet.

Hverdagsrehabilitering – noen prosjekter Det å bygge opp kompetanse på hverdagsrehabilitering er foreløpig i startgropa her i landet. Men Kommunenes sentralforbund landserte i 2014 FOU-rapporten «Fra passiv mottaker til aktiv deltaker – hverdagsrehabilitering i norske kommuner». Og stadig flere kommuner arbeider med å utvikle modeller for hvordan det kan organiseres. Modellene blir evaluert og beskrevet slik at kunnskap og erfaring kan formidles videre til andre kommuner. Her skal vi kort beskrive tre ulike prosjekter. Prosjekt: Hjemmetrenere Arendal kommune gjennomførte i 2011–2012 pilotprosjektet «Hjemmebasert rehabilitering» med 21 brukere. 19 av dem fikk redusert behov for hjemmetjenester etter intensiv rehabilitering i sitt eget hjem av et tverrfaglig team. Som følge av de gode resultatene har kommunen opprettet en egen tjeneste for hverdagsrehabilitering. Prosjekt: Samarbeid med frivillige I Bodø kommune har de satt fokus på samarbeid med frivillige i sitt rehabiliteringsteam. I løpet av de første sju månedene fikk 11 av 16 brukere redusert behov for hjemmetjenester. Prosjekt: Hverdagsrehabiliteringsteam I Nome kommune i Telemark har de satset på et tett samarbeid mellom hverdagsrehabiliteringsteamet, hjemmetjenesten og sykehjemmet. De tilbyr blant annet hverdagsrehabilitering for personer som er innlagt på avlastning ved sykehjemmet. Hverdagsrehabiliteringsteamet er tverrfaglig sammensatt (Norsk Ergoterapeutforbund).

Hjemmetrenere er en betegnelse på ansatte med ulik bakgrunn som er opplært i samme metode.

KAP 14

305

Habilitering, rehabilitering og hverdagsmestring

KAP 14

306 Fire suksesskriterier for hverdagsrehabilitering For å lykkes med hverdagsrehabilitering har fire kriterier vist seg å være viktige (Ness mfl. 2012): 1 Brukerstyrt: Hverdagsrehabilitering må ta utgangspunkt i brukernes ønsker og behov. 2 Ledelse og mål: Hverdagsrehabilitering må være støttet av kommunens ledelse og ha klare mål. 3 Kompetanse: Kommunen må ha planlagt hverdagsrehabilitering med tilstrekkelig og riktig kompetanse. 4 Tverrfaglighet: Hverdagsrehabilitering er tverrfaglig forpliktende. Kilde: netf.no

Velferdsteknologi og brukernes behov I Stortingsmelding nr. 25 (2005–2006) Mestring, muligheter og mening pekes det på at flere mennesker vil ha behov for omsorgstjenester i de kommende årene, og at færre kan yte hjelp. Ny teknologi i omsorgstjenesten kan være et bidrag her.

Teknologi: læren om praktiske og nyttige framgangsmåter og hjelpemidler.

SITERT

«Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon.» Kilde: NOU 2011 Innovasjon i omsorg

Velferdsteknologi deles inn i fire kategorier ut fra hvilke behov de møter, og hvordan de kan fungere som støtte for brukere, pårørende og den som yter tjenester. Trygghets- og sikkerhetsteknologi skaper trygge rammer omkring enkeltindividets liv og mestring av egen helse. Trygghetsalarmer er den mest brukte løsningen i denne gruppen, som nå utvides med varslings- og lokaliseringsteknologi og ulike former for sensorer. Kompensasjons- og velværeteknologi er til hjelp når for eksempel hukommelsen blir dårligere, eller ved fysisk funksjonssvikt. Dette omfatter også teknologi

som gjør hverdagslivet enklere, som for eksempel styring av lys og varme. Teknologi for sosial kontakt kan hjelpe mennesker til å komme i kontakt med andre, som for eksempel det å snakke sammen ved bruk av video-teknologi. Teknologi for behandling og pleie bidrar til at mennesker gis mulighet til å mestre egen helse bedre ved for eksempel en kronisk lidelse. Automatisk måling av blodsukker, blodtrykk mv. er eksempler på slike tekniske hjelpemidler. Fra Meld.St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg.

Økt bruk av velferdsteknologi i helseog omsorgstjenestene skal bidra til å • forbedre brukernes mulighet til å mestre egen hverdag • øke brukernes og pårørendes trygghet og avlaste pårørende for bekymring • øke brukernes og pårørendes deltakelse i brukernettverk og mulighet til å holde løpende kontakt med hverandre og med hjelpeapparat

Undersøk hvilke teknologiske løsninger de har i tjenestetilbudet i din kommune.

KAP 14

307

Habilitering, rehabilitering og hverdagsmestring

KAP 14

308

! Vurdere behov for hjelpemidler og velferdsteknologi Når du skal bidra i kartlegging av behov for hjelpemidler er det viktig å skape tillit, gode relasjoner til pasient/bruker og pårørende. På den måten er det lettere å se pasientens behov. Det er ikke mulig å utvikle en løsning som passer for alle, det kreves en individuell vurdering av hvilke hjelpemidler og velferdsteknologi som passer for den enkelte. Noen ganger må du gjøre en generell vurdering av brukerens livssituasjon, andre ganger kan det være en spesiell situasjon som krever et bestemt tiltak. Et fall eller problemer med å huske medisintidspunkter, er to eksempler. Spørsmål å stille seg: • Hvem er denne personen og hva er målet? • Er det en person med et høyt funksjonsnivå, som først og fremst trenger tiltak for å utsette det å bli bruker av omsorgstjenester? • Er det brukere med store funksjonstap som allerede mottar hjemmebaserte tjenester, men ønsker å utsette overgang til sykehjem? • Hvilke behov har han eller hun? • Hvilke aktiviteter liker brukeren og hvilke funksjonstap hindrer aktivitet?

• Hva er brukers forventninger til hjelpemidler og velferdsteknologi? • Hvilken sosial situasjon er brukeren i: Har hun pårørende og/eller et sosialt nettverk? For disse brukerne vil pårørende både kunne være en ressurs og støtte for brukeren og en potensiell samarbeidspart for deg. Velferdsteknologi vil kunne støtte opp om kontakt og kommunikasjon mellom bruker og pårørende, og bruker/pårørende og helsetjenesten. Dersom brukeren tilhører gruppen «ensomme gamle» er hun eller han sårbar på en helt annen måte enn eldre som mottar hjelp og støtte fra pårørende, og trenger derfor både flere og andre typer helseog omsorgstjenester. Andre viktige vurderinger er: • Brukermedvirkning og vurdering av samtykkekompetanse • Vurdering av teknologitilpasning og involvering av personell rundt brukeren • Faglig forsvarlighet og etiske vurderinger • Risiko og vurdering av motstand • Varighet av behov

Etiske utfordringer Velferdsteknologi har mange positive sider som bidrar til at flere kan bo hjemme og klare seg i hverdagen, men teknologien utfordrer også privatlivet og personvernet. Bruk av overvåking er eksempel på et virkemiddel som kan skape trygghet, samtidig som det innskrenker det private rommet. Et eksempel på overvåking kan være GPS som er festet til en klokke, slik at pårørende kan finne ut hvor personen befinner seg, eller en alarm som utløses hvis vedkommende går ut av ytterdøra i løpet av natten. Alle mennesker har rett til å bestemme over sitt eget liv. Helsepersonell bør derfor være oppmerksom på brukerens ønsker og sørge for at etiske dilemmaer knyttet til bruk av velferdsteknologi drøftes med brukeren, pårørende og kollegaer. Etiske problemstillinger innenfor pleie og omsorg kan du lese mer om i boka Yrkesutøvelse.

309

Hjelpemidler til bruk i dagliglivet Når helsa svikter som følge av alderdom, sykdom eller en ulykke, kan mange av dagliglivets gjøremål bli vanskelig å gjennomføre uten hjelp fra andre. Det er et mål for de fleste å være mest mulig selvhjulpne. Hjelpemidler kan fungere som en erstatning for en redusert eller tapt funksjon. Unge og eldre som kjører elektriske rullestoler, er et vanlig syn i gatene, og de fleste av oss kjenner noen som bruker høreapparat eller har gått med krykker på grunn av et beinbrudd. Men det finnes også mange hjelpemidler som de fleste ikke kjenner til. Som helsefagarbeider er det lurt å besøke en hjelpemiddelsentral og snakke med dem som arbeider der, for å lære mer om tilbudet. Hvor får jeg tak i hjelpemidler?

Det er en hjelpemiddelsentral i hvert fylke hvor søknaden sendes.

Hvem kan søke?

Den som har bruk for hjelpemiddelet, kan søke selv, men en fagperson som kjenner brukeren, må begrunne behovet for hjelpemiddelet.

Hvor mye koster hjelpemidlene?

Hjelpemidlene kan lånes gratis. Når behovet er opphørt eller brukeren dør, leveres de tilbake igjen.

Er sportsutstyr et hjelpemiddel?

Nei, sportsutstyr regnes ikke med til et hjelpemiddel du trenger til daglig aktivitet, og det gjør heller ikke møbler og kjøkkenutstyr.

Hjelpemiddelsentralen I hvert fylke er det en hjelpemiddelsentral som har hjelpemidler til utlån, og som kan gi råd og veiledning om hvordan de kan brukes for å tilrettelegge hverdagen bedre. NAV har ansvar for å drive hjelpemiddelsentralene. Det finnes hjelpemidler til de fleste av dagliglivets gjøremål, enten det er personlig stell, matlaging, forflytning, seksualitet eller kommunikasjon. I arbeidet som helsefagarbeider må du kjenne til at NAV kan tilby hjelpemidler som trengs både i hjemmet, på arbeid, i utdanningssituasjon og på fritiden. Hjelpemiddelsentralen har åpne dager hvor både helsepersonell, brukere og pårørende kan komme for å se og få demonstrert mulighetene som finnes. Søknad om hjelpemidler fra NAV Personer som har varig hjelpebehov, det vil si et behov som varer over to år, eller vesentlig redusert funksjonsevne, kan få stønad fra Folketrygden til hjelpemidler. Søknadsskjema ligger på NAVs hjemmeside. Brukeren fyller ut skjemaet selv, men før det sendes inn, må søknaden begrunnes av en fagperson. De fyller ut et behovsskjema hvor det kommer fram hvilke hjelpemidler det er behov for, og i hvilke sammenhenger de skal brukes. Når henvendelsen er mottatt i hjelpemiddelsentralen, sendes hjelpemiddelet ut. Behovet for hjelpemidler bør også være en del av en individuell plan (se boka Yrkesutøvelse. Planen skal være et virkemiddel for å samordne helseog

Det finnes hjelpemidler som kan brukes både i hjemmet, i arbeid, under utdanning og på fritiden. NAV står for Arbeids- og velferdsforvaltningen. NAV skal bidra til å få flere i arbeid og færre på stønad.

KAP 14

Habilitering, rehabilitering og hverdagsmestring

KAP 14

310 omsorgstjenestene til personer som har behov for langvarige og koordinerte tiltak. Hvis den individuelle planen inneholder en god beskrivelse av personens funksjonsevne, mål og behov for hjelpemidler, kan dette bidra til at saksbehandlingstiden for søknaden kortes ned. Hvis søknaden gjelder et barn, må det foreligge et samtykke fra foreldrene før det søkes om hjelpemidler. Hvis en person har behov for hjelpemidler, er det en fordel å knytte kontakt med ergoterapeut eller fysioterapeut i kommunene fordi • søkeren får hjelp til å søke om hjelpemidlene • fagpersonen kan gi en god faglig begrunnelse fordi han kjenner søkeren • søkeren får oppfølging når hjelpemiddelet er innvilget

Hjelpemidler lånes ut gratis fra hjelpemiddelsentralen.

Hjelpemidler for voksne De som har fått innvilget søknaden sin, får låne hjelpemidler gratis. Utstyret kan være nytt eller brukt, og den som låner et hjelpemiddel, er selv ansvarlig for å holde det rent og i orden. Dersom det finnes ulike alternativer som dekker søkerens behov, velges det billigste. I noen tilfeller kan det gis økonomisk støtte til at brukeren kjøper hjelpemiddelet selv. Folketrygden dekker ikke • sportsutstyr og konkurranseutstyr • hvitevarer (f.eks. kjøleskap og komfyr), tv-apparat, musikkanlegg og alminnelig kjøkkenutstyr • vanlige møbler Hjelpemidler til barn og unge Hjelpemiddelsentralen har også hjelpemidler som er spesielt tilpasset barn og unge til læring, lek og annen aktivitet. NAV har egne nettsider med oversikt over tilbudet som er utviklet for målgruppen.

Tilskuddsordning fra 2014 I 2014 ble det innført en ordning for innkjøp av rimelige hjelpemidler. Personer med nedsatt funksjonsevne som fyller spesielle kriterier, kan søke om å få utbetalt inntil 2000 kroner og deretter kjøpe inn hjelpemidlene selv. Denne ordningen gjør det enklere å få støtte til hjelpemidler som ikke finnes på hjelpemiddelsentralen. Hvis hjelpemiddelet blir ødelagt, kan brukeren søke om å få dekket innkjøp av det samme hjelpemiddelet etter fire år.

Hastesaker Noen ganger kan behovet for hjelpemidler oppstå raskt, være midlertidig og svært viktig for brukerens helse og mulighet til å være hjemme. I slike tilfeller må det fylles ut en søknad av hjelpemiddelsentralens kontaktperson, og en telefonavtale kan gi rask utlevering. Denne ordningen gjelder for følgende områder: • trykksår eller fare for trykksår • terminal pleie (pleie av døende) • utskriving fra sykehus som ikke kunne være planlagt

Kommunale hjelpemiddelteam I de fleste kommuner finnes det et kommunalt hjelpemiddelteam. De har et lager av hjelpemidler som lånes ut når behovet for hjelpemiddel ikke er permanent (langvarig eller vedvarende). Innbyggerne i kommunen kan selv kontakte det kommunale teamet for å låne gratis hjelpemidler dersom de har en kortvarig skade eller lidelse. Det kommunale hjelpemiddelteamet har også ansvar for å kjøre og hente hjelpemidler som er innvilget, og gjøre enkle reparasjoner og vedlikehold.

Hjelpemidler som bidrar til selvstendighet, og som virker forebyggende De tre vanligste problemene som oppstår ved alderdom og reduksjon i funksjonsnivå, er • fall • ensomhet • kognitiv svikt (evnen til å huske, lære nye ting og gjennomføre ting er redusert) Selv om funksjonsnivået synker i alderdommen, kan mange eldre og gamle klare seg bedre alene til daglig ved å bruke enkle hjelpemidler. Disse kan forebygge fall og nye skader, og brukerne kan opprettholde kontakt med omgivelsene og være i aktivitet slik at de får mental stimulering. Hjelpemidler kan også være et virkemiddel for å hindre ytterligere reduksjon i funksjonsnivå. I en oppstartsfase er det nødvendig både med informasjon, motivasjon og veiledning. Hvis hjelpemiddelet fungerer, kan personen igjen være selvstendig i hele eller deler av hverdagen. Selv om hjelpemidler skal bidra til en enklere hverdag, er det mange som står ubrukt eller er lite i bruk. Dette kan skyldes at personen ikke har blitt trygg på å bruke det, ikke har sett nytten av det eller ikke har akseptert at han har behov for et hjelpemiddel. I det daglige møtet med en bruker har helsefagarbeideren en viktig oppgave med å observere hvordan hjelpemiddelet blir brukt. Hvis det ikke

311

KAP 14

Habilitering, rehabilitering og hverdagsmestring

KAP 14

312

fungerer, må man finne ut om det skyldes manglende kunnskap eller liten grad av motivasjon. I noen tilfeller kan det være søkt om hjelpemidler som ikke fungerer slik det var tenkt. Helsefagarbeideren må da rapportere tilbake til kollegaer i tverrfaglig team som har ansvar for å finne alternativer. Hjelpemidlene deles opp etter funksjonen de skal brukes til. Det finnes en fullstendig oversikt på www.hjelpemiddeldatabasen.no. Nedenfor følger eksempler på hjelpemidler til daglig aktivitet: • Bevegelseshjelpemidler – Håndtak – Rullator – Sengebånd – Katapultsete – Fjernkontroller som åpner ytterdør og slår av og på lys • Hjelpemidler til personlig hygiene og påkledning – Dusjkrakk – Trillebord med lås til å ha toalettsaker og klær innenfor rekkevidde – Strømpepåtrekker – Knappeknepper • Hjelpemidler til matstell – Ulike skjæreredskaper – Fikseringsbrett til brød eller andre matvarer som skal skjæres opp – Tidsbryter til komfyr som kobler ut etter 30 minutter • Hjelpemidler til syn og hørselsproblemer – Blinkende gjenstander som indikerer at telefonen eller dørklokka ringer – Hodetelefoner for å høre tv – Leselupe med lys – som forstørrer skriften og gir godt lys – Hjemmetelefon og mobiltelefon med stort tastatur • Hjelpemidler til aktivitet og hobby – Bokstativ – som kan støtte en bok i lesestilling – Spillkortholder – som gjør det mulig å spille kort med én hånd

Hjelpemidler som bidrar til trygghet og et enklere liv Trygghetsalarm er et hjelpemiddel som bidrar til at brukeren kan oppnå kontakt med en person 24 timer i døgnet ved å trykke på en alarmknapp. Alarmen går til en vaktsentral som formidler beskjeden videre. Trygghetsalarm dekkes ikke av Folketrygden. Det er politikerne i den enkelte kommune som bestemmer kriteriene for å få trygghetsalarm og hva det skal koste. Tilbudet varierer derfor fra kommune til kommune. Hvis en person ikke oppfyller kriteriene for tildeling i kommunen hvor vedkommende bor, er det mulig å kjøpe trygghetsalarm fra private selskaper. Disse ordningene er ofte mer kostbare for brukeren.

Trygghetsalarm/ armbånd med alarmknapp.

KAP 14

313

Habilitering, rehabilitering og hverdagsmestring

KAP 14

314

Sammendrag • ADL (Activities in Daily Living) er en forkortelse for aktiviteter vi gjør i dagliglivet, for eksempel et morgenstell eller spise et måltid. • Habilitering betyr å trene opp funksjoner man ikke har eller har hatt tidligere. Dette brukes i hovedsak når en person har fått skade før, under eller rett etter fødsel. • Rehabilitering betyr å trene opp igjen funksjoner man har mistet. Dette brukes når en person har fått en sykdom eller skade og skal trene opp funksjoner han har hatt tidligere. • Hverdagsrehabilitering vil si at man retter oppmerksomheten mot de ressurser, evner og muligheter brukeren selv har for å mestre hverdagen. Det er brukeren som setter seg mål, og et tverrfaglig team arbeider sammen med ham for å nå målet. • Fire kriterier har vist seg å være viktige for hverdagsrehabilitering: – Brukerstyrt: Hverdagsrehabilitering må ta utgangspunkt i brukernes ønsker og behov. – Ledelse og mål: Hverdagsrehabilitering må være støttet av kommunens ledelse og ha klare mål. – Kompetanse: Kommunen må ha planlagt hverdagsrehabilitering med tilstrekkelig og riktig kompetanse. – Tverrfaglighet: Hverdagsrehabilitering er tverrfaglig forpliktende. • Velferdsteknologi er teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell

•

• •

•

aktivitet. Velferdsteknologi styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi deles inn i fire kategorier: – trygghets- og sikkerhetsteknologi – kompensasjons- og velferdsteknologi – teknologi for sosial kontakt – teknologi for behandling og pleie Når du skal bidra i kartlegging av behov for hjelpemidler er det viktig å skape tillit, gode relasjoner til pasient/bruker og pårørende. På den måten er det lettere å se pasientens behov. Viktige spørsmål å stille seg er blant annet: Hvem er denne personen og hva er målet? Hvilke behov har han eller hun? Hjelpemidler til bruk i dagliglivet kan fungere som en erstatning for redusert eller tapt funksjon. I hvert fylke er det en hjelpemiddelsentral som har hjelpemidler til utlån. De fleste kommuner har kommunale hjelpemiddelteam. De har et lager av hjelpemidler som lånes ut når behovet for et hjelpemiddel ikke er permanent (langvarig eller vedvarende). Det kommunale hjelpemiddelteamet har ansvar for å kjøre og hente hjelpemidler som er innvilget, og gjøre enkle reparasjoner og vedlikehold. Det finnes hjelpemidler til de fleste gjøremål og funksjoner, enten det er personlig stell, matlaging, forflytning, problemer med syn eller hørsel, aktiviteter og hobbyer.