iPRAKSIS
TVERRFAGLIG LÆREBOK I HELSE- OG OPPVEKSTFAG
ANN HILDE BOLSTAD
SKOLE
LYKKE
BARNEHAGE
Helsetun
Hud & fotpleie
ANN HILDE BOLSTAD
iPRAKSIS
TVERRFAGLIG LÆREBOK I HELSE- OG OPPVEKSTFAG
BOKMÅL
Tverrfaglig lærebok i helse- og oppvekstfag er en del av iPRAKSIS Vg1 og følger læreplanen i helse- og oppvekstfag for vg1 (LK20)
©H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) 2020 1. utgave / 2. opplag 2020
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller i avtale med Kopinor (www.kopinor.no).
Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffansvar.
Redaktør: Ragnhild Dromnes Grafisk formgiving og omslag: Marit Jakobsen Omslagsillustrasjon: Valentina Armstrong Bilderedaktør: Hege R. Aspelund
AR-beriking: Ludenso AS 360-visning: Kristian Ismail og Joachim Tallaksen
Grunnskrift: Verdana Regular
Papir: 100 g G-print
Trykk: Merkur Grafisk AS Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS, Skien
Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.
ISBN 978-82-03-40838-0 Aunivers.no
iPRAKSIS Vg1 er Aschehougs tverrfaglige lærebok for helse- og oppvekstfag Vg1.
Boka er tilpasset fagfornyelsen og læreplanen fra 2020.
iPRAKSIS består av
• tverrfaglig lærebok
• utfyllende fagstoff på Aunivers.no
• AR Univers med iPRAKSIS-app
Takk til Nikolai Løge og Ida Selen Üner for fine og ærlige elevrefleksjoner – og til alle de andre gjestene som var med å gjøre podkastene relevante og nyttige.
Vi vil også takke alle som har bidratt med viktige innspill i utviklingen av iPRAKSIS Vg1.
Vi er tegnet av Valentina Armstrong.
Innhold
Hva er helse- og oppvekstfag?
Hvordan kan du bruke iPRAKSIS?
Kjerneelementene 15
Hva er helse- og oppvekstfag? 16
Hvordan bruke iPRAKSIS? 17
Kildekritikk 21
Artikler i Fagbank 23
iPRAKSIS-app 23
Læringspartnere 24
Hvordan er helse- og oppvekstsektoren organisert? 27
Oppveksttjenester 28
Helse- og omsorgstjenester 32
Brukerne – hvem er det? 38
Årsoppgaver 43
Yrkesliv i helseog oppvekstfagYrkesliv i helseog oppvekstfag
1 Profesjonell yrkesutøver
Hvordan blir du en profesjonell fagarbeider? 45
Hva er en profesjonell fagarbeider? 48
Du er nå på vei til å bli en profesjonell fagarbeider 54
Oppgaver 55
Kommunikasjon og samhandling
2 Omsorg og service
Hvordan kan du vise omsorg og yte god service? 61
Hva er omsorg? 63
Hva er service? 65
Omsorg er en av de viktigste egenskapene en fagarbeider må ha 65
Må man gi omsorg til dem man ikke liker? 66
Når omsorgen svikter 67
Egenomsorg 68
Oppgaver 69
3 Yrkene og yrkesvalg
Hva kan du jobbe med, og hvor kan du jobbe? 75
Aktivitør 78
Ambulansearbeider 79
Apotektekniker 80
Barne- og ungdomsarbeider 81
Fotterapeut 82
Helsefagarbeider 83
Helsesekretær 84
Hudpleier 85
Ortopeditekniker 86
Portør 87
Tannhelsesekretær 88
Er du på vei mot drømmeyrket? 89
Hvordan er helse- og oppvekstsektoren organisert? 91
Oppgaver 92
arbeid
4 Helse og livsstil
Hva kan du gjøre for å ha en god helse? 97
Hva er god helse? 99
Hvordan kan du styrke din egen helse? 104
Enkle grep som fremmer god fysisk helse 105
Enkel grep som fremmer god psykisk helse 109
Noen misforståelser 111
Helse for alle – folkehelse 113
Oppgaver 119
5 Hygiene
Hvorfor er god hygiene bra for helsen? 125
Hygieniske prinsipper fremmer god helse 127
Immunforsvaret er kroppens forsvar 129
Stell pent med immunforsvaret 131
God hygiene er godt for immunforsvaret 132
Hygieniske prinsipper 132
Når mange blir smittet samtidig 136
Oppgaver 139
Oppgaver 157 Kommunikasjon og samhandling
6 Kommunisere og samhandle
Hvordan kommuniserer og samhandler du med andre? 145
Alle kommuniserer nesten alltid 147
Regler for god kommunikasjon 149
Kommunikasjon og samhandling er ditt ansvar 153
Hva gjør du hvis den du kommuniserer med, ikke kan se eller høre? 154
Hva gjør du hvis den du kommuniserer med, ikke forstår norsk? 155
Når kommunikasjonen og samhandlingen foregår digitalt 155
Yrkesliv i helseog oppvekstfagYrkesliv i helseog oppvekstfag
7 Sentralt regelverk
Lover og regler du må kunne som fagarbeider 163
Hva er sentralt regelverk? 165
Hvilket regelverk gjelder for fagarbeidere? 166
Hvilke lover må du kunne på vg1? 168
Hvorfor blir du straffet hvis du bryter lover? 170
Yrkesetiske prinsipper og spilleregler i arbeidslivet 171
Det viktige trepartssamarbeidet 172
Oppgaver 175
8 Brukermedvirkning
Hvordan kan brukermedvirkning gjennomføres i praksis? 181
Alle er ekspert i å være seg selv 183
Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet 183
Brukermedvirkningens tre nivåer 184
Brukermedvirkning på individnivå 186
Hvordan kan brukermedvirkning gjennomføres i praksis? 186
Er brukermedvirkning bare viktig for brukeren? 187
Utfordringer med brukermedvirkning 188
Oppgaver 189
Helsefremmende arbeid
9 Aktiviteter for mestring
Hvordan kan du få andre til å føle mestring? 195
Hva er mestring? 198
Vi trenger motivasjon for å mestre 199
Når behovet for å mestre ikke blir dekt 200
Hjelp til selvhjelp 202
Hvordan planlegge en aktivitet? 203
Selve planleggingsfasen 205
Hvordan gjennomføre en aktivitet? 206
Hvordan vurderer du en aktivitet? 206
Eksempel på planlegging og vurdering fra SFO – 1. klassetrinn 207
Hvordan dokumenterer du eget arbeid? 209
Hvorfor er dokumentasjon viktig? 209
Oppgaver 211
10 Kosthold og helse
Hvordan kan du sørge for et sunt kosthold? 217
Hvordan spise sunt og «riktig»? 219
Kroppen trenger energi og næringsstoffer 220
Næringsstoffene 221
Et sunt og variert kosthold = gull for kroppen 223
Mer om matvaregruppene 224
Hvor mye er for mye, og hvor lite er for lite? 232
Hjelpemidler ved planlegging av kosthold 234
Hvorfor er det så viktig å spise variert, holder det ikke å spise sunt? 235
Og så skal maten lages 237
Kostholdsrådene endrer seg 238
Oppgaver 239
11 Anatomi og fysiologi
Hvordan er kroppen bygd opp, og hvordan fungerer den? 245
Den fantastiske menneskekroppen 247
Hvordan er kroppen bygd opp? 248
Skjelett og ledd 250
Musklene 252
Sirkulasjonsorganene 254
Respirasjonsorganene 257
Lymfesystemet 258
Fordøyelsen 259
Urinorganene 261
Sanseorganene 263
Nervesystemet 266
Hormonsystemet 268
Kjønnsorganene 270
Huden 272
Oppgaver 274
Helsefremmende arbeidKommunikasjon
og samhandlingKommunikasjon
og samhandling
12 Førstehjelp
Hva skal du gjøre hvis noen skader seg? 279
Ulykker skjer 281
Hvordan redder man et menneske? 282
Hjerte–lunge-redning 282
Stabilt sideleie 286
Generell førstehjelp 288
Førstehjelp handler ikke bare om liv eller død 291
Først på ulykkesstedet 292
Oppgaver 293
13 Sosial og kulturell kompetanse
Hvorfor er det viktig med sosial og kulturell kompetanse? 299
Sosial kompetanse er livslang læring 302
Sosial kompetanse er kulturelt betinget 303
Kulturell kompetanse 304
Menneskesyn 308
Oppgaver 309
14 Relasjonsferdigheter
Hvordan kan du få en god relasjon til andre? 315
Horisontale og vertikale relasjoner 318
Tillit, aksept og respekt er viktig for å få en god relasjon 319
Hvordan vet du om du har en god relasjon? 320
Hva hvis du ikke klarer å skape en god relasjon? 321
Kan man få for god relasjon til brukeren? 322
Hva gjør du om brukeren ikke gjør som du vil? 324
Oppgaver 327
15
Observasjons- og kommunikasjonsferdigheter
Hvordan observerer og kommuniserer du med andre? 333
Hva betyr å observere? 335
Bruk alle sansene, så blir observasjonene sikrere 336
Hva er observasjons- og kommunikasjonsferdighet? 337
Hva er subjektiv og objektiv observasjon? 340
Når du blir usikker 341
Oppgaver 343
16 Konflikthåndtering
Hvordan kan du løse konflikter? 349
Konflikter er en naturlig del av livet 351
Konflikter kan være vonde, men ikke alltid 353
Konflikt på jobben 353
Slik kan du løse en konflikt 355
Oppgaver 357
17 Etiske dilemmaer
Hva er et etisk dilemma? 363
Etisk dilemma 366
Fagarbeiderens etiske dilemmaer 367
Hva skjer etter at du har tatt et vanskelig valg? 369
Oppgaver 371
18 Hjelpemidler og velferdsteknologi
Hvilke muligheter gir velferdsteknologi? 377
Hvordan kan velferdsteknologi gi økt livskvalitet? 380
Velferdsteknologi gir mange muligheter 382
Grupper med teknologiske hjelpemidler 383
Hvem har behov for hvilken type velferdsteknologi? 384
Hva med framtidens velferdsteknologi? 385
Er ikke de gode og gamle hjelpemidlene verdt noe lenger, da? 386
Universell utforming 386
Oppgaver 387
Oppgaver 423 Yrkesliv i helseog oppvekstfagYrkesliv i helseog oppvekstfag
19 Tverrfaglig samarbeid
Hvorfor er det viktig med samarbeid? 393
Tverrfaglig samarbeid 395
Fagarbeideren har en nøkkelrolle i et tverrfaglig samarbeid 396
Hva kan skje hvis et tverrfaglig samarbeid ikke fungerer? 400
Det kan være utfordrende å samarbeide på tvers av yrkesgrupper 400
Du kan ikke si nei til å samarbeide med andre 402
Oppgaver 403
20 Helse, miljø og sikkerhet
Hvordan kan du jobbe etter HMS? 409
Hva er helse, miljø og sikkerhet? 411
HMS er ikke frivillig 415
Hvilket ansvar har du som arbeidstaker med hensyn til HMS? 416
Hva er ergonomi, og hvorfor er det så viktig? 418
Hvem skal varsles hvis du opplever avvik med hensyn til HMS-reglene? 419
Hvordan dokumenterer du HMS-arbeidet? 421
HELSE- OG OPPVEKSTFAG
SKOLE
Helsetun
Hva er helse- og oppvekstfag?
Hvordan kan du bruke iPRAKSIS?
Før du går i gang – Hvorfor vil du utdanne deg til et yrke innenfor helse- og oppvekstsektoren?
– Hvordan skal du arbeide med fagene for å nå målet ditt? AR SPRÅKSTØTTE
Helse- og oppvekstfag er et utdanningsprogram i videregående skole som fører fram mot elleve ulike fagbrev.
Programfagene Helsefremmende arbeid, kommunikasjon og samhandling og yrkesliv i helse- og oppvekstfagene er programfagene du skal ha i år.
Profesjonell yrkesutøver Målsettingen er at du skal bli en profesjonell fagarbeider med godkjent fagbrev eller kompetansebevis i det yrket du velger.
Kildekritikk I løpet av utdanningen vil du få kunnskap om yrket ditt. Det betyr at du må forholde deg til fagstoff om ulike temaer, du må innarbeide gode rutiner for å vurdere hvor fagstoffet kommer fra, og du må stille kontrollspørsmålene hvem, hvor, hva, når?
Kritisk tenkning innebærer å tenke selvstendig med hensyn til det du hører og leser. Er det sant? Kan det finnes flere argumenter?
Tjener kilden noe på å uttrykke det som blir sagt? Er du enig? Hvorfor er du enig eller uenig?
Refleksjon er å overveie, vurdere, tenke gjennom og se noe fra flere sider.
Viktige ord og begreper
Utforske betyr å undersøke noe grundig.
Dybdelæring er å lære fagstoffet så godt at du også kan bruke det i andre sammenhenger.
Kjerneelementer er det viktigste du må lære i de enkelte fagene. Kjerneelementene er beskrevet i læreplanen.
Kompetanse betyr å ha kunnskap til å forstå og ferdigheter til å kunne utføre en oppgave / løse en utfordring. For å ha kompetanse må man ha evne til refleksjon og kritisk tenkning.
Grunnleggende ferdigheter innebærer å kunne kommunisere muntlig, å kunne lese, å kunne skrive, å kunne regne og å ha digitale ferdigheter. Disse ferdighetene trenger du for å lære deg fagstoffet, og de er en forutsetning for at du skal kunne vise kompetansen din.
Helhetsforståelse betyr at du kan se helhet og sammenhenger i ett eller flere fag.
YFF betyr yrkesfaglig fordypning. Meningen er at du skal få anledning til å jobbe med fagstoffet i praksis. Gjennom YFF vil du bli kjent med yrker innenfor helse- og oppvekstsektoren.
Beskrivelse av programfagene fra læreplanen
Vg1 helse- og oppvekstfag skal bidra til at samfunnet har tilstrekkelig kompetanse i helse- og oppvekstsektoren. Programfagene skal bidra til at aktiviteter som fremmer mestring, utvikling og helse, blir tatt i bruk i yrkesutøvelsen.
Programfagene skal videre bidra til å utvikle praktiske ferdigheter, evne og vilje til kontinuerlig kvalitetsforbedring og bevissthet om profesjonelt arbeid og service. Programfagene skal gi grunnlag for helsefremmende arbeid med mennesker i ulike livssituasjoner i et samfunn i endring.
Alle fagene skal bidra til å realisere verdigrunnlaget for opplæringen. Vg1 helse- og oppvekstfag skal bidra til et inkluderende fellesskap der yrkesutøvelsen bygger på empati og omsorg. Det skal vises respekt for at mennesker er ulike, og at konflikter kan løses på fredelig vis. Videre skal programfagene bidra til å utvikle sosial kompetanse og respekt for mennesker, kulturer og tradisjoner.
Å utvikle engasjement, god dømmekraft og profesjonelt faglig skjønn hos elevene er en sentral del av faget. Vg1 helse- og oppvekstfag skal bidra til kunnskap om hvordan partene i arbeidslivet samarbeider for å utvikle et bedre arbeidsliv.
Kjerneelementene
Kjerneelementene inneholder det viktigste du må lære i de enkelte fagene. Disse kjerneelementene gjelder for helse- og oppvekstfag:
Helse og mestring
Kjerneelementet helse og mestring handler om forhold som bidrar til å fremme fysisk og psykisk helse. Kjerneelementet handler også om hvordan kroppen er bygd opp og fungerer med utgangspunkt i det friske mennesket. Videre handler det om hvordan du som yrkesutøver kan bidra til å fremme en aktiv og sunn livsstil for brukere, pasienter og kunder.
Kommunikasjon og relasjoner
Kjerneelementet kommunikasjon og relasjoner handler om kommunikasjon og samhandling mellom mennesker i alle aldre og livssituasjoner. Kjerneelementet handler også om å kunne reflektere over sin egen atferd og det den har å si i møte med andre mennesker. Videre handler det om brukermedvirkning og service.
Menneske, etikk og teknologi
Kjerneelementet menneske, etikk og teknologi handler om å møte mennesker i ulike livssituasjoner med toleranse og respekt. Å kunne observere brukere og pasienter står sentralt.
Kjerneelementet handler også om at elevene skal få være nysgjerrige og utvikle evne til kritisk tenkning og refleksjon når det gjelder bruk av teknologi. Videre handler det om etiske retningslinjer og om verdien av tverrfaglig samarbeid i yrkesutøvelsen. Det handler også om profesjonell yrkesutøvelse, kunnskap om relevant lovverk og om hvordan helse- og oppveksttjenestene er bygd opp. Fra læreplanen
Hva er helse- og oppvekstfag?
I løpet av dette skoleåret legges grunnlaget for at du skal bli en profesjonell fagarbeider. Du skal lese, øve, undersøke, prøve ut, stille spørsmål, reflektere, sette forhold i sammenheng og forstå.
Gjennom arbeidet med fagene får du mulighet til å utvikle deg på mange områder. Du skal blant annet øve deg på å arbeide med mennesker fra ulike kulturer, i ulike aldre og livssituasjoner i et mangfoldig og flerkulturelt samfunn i endring.
Å arbeide med mennesker er krevende, og det stilles strenge krav til den som skal arbeide med andre. Men å arbeide med mennesker er også givende, og ingen arbeidsdager er helt like.
For å kunne bli en profesjonell yrkesutøver må du ha respekt for at mennesker er forskjellige. Empati og omsorg er grunnlaget for alt arbeid med mennesker, og din sosiale kompetanse vil bli utfordret. Engasjement, god dømmekraft og profesjonelt faglig skjønn er en sentral del av faget. I tillegg må du ha kjennskap til det relevante lovverket, og du må ha faglig kompetanse innenfor mange fagområder. Du må også kjenne til dine rettigheter og plikter som arbeidstaker, slik at du kan bidra til et bedre arbeidsliv.
I ditt framtidige yrke skal du bidra til å fremme helse, utvikling og mestring for den enkelte brukeren, og til at det legges til rette for et inkluderende fellesskap for alle.
Ja da! Ja da! Ja da!
Kan vi ikke bare starte nå, da?
Herlig å høre at du er ivrig!
Dette kapitlet gir deg svar på ting du garantert kommer til å lure på når du begynner å jobbe med fagstoffet. Og du vil finne viktige beskjeder til deg på disse sidene!
Hvordan bruke iPRAKSIS?
Helhet og tverrfaglig forståelse
I denne læreboka er programfagene helsefremmende arbeid –kommunikasjon og samhandling – yrkesliv i helse- og oppvekstfag samlet i ei tverrfaglig lærebok for at det skal bli lettere å se sammenhenger og sette fagstoffet inn i en helhet.
Hvert kapittel dekker ett tema. Vi har markert hvilke fag de ulike kapitlene hører til. Da kan læremidlet også benyttes i modulbasert undervisning. Det er aktuelt hvis du bare skal tilegne deg deler av faget, for eksempel om du er elev med realkompetansevurdering, lærekandidat eller praksiskandidat.
I denne læreboka er det er lagt opp til lite å lese – mye å gjøre. Mer fagstoff finner du i Fagbanken på Aunivers.no. Det viktigste er at du arbeider aktivt i din egen læring. Du skal utforske, reflektere, prøve ut og produsere selv. Det skal du gjøre ved å svare på oppgavene i boka og/eller jobbe med oppgavene på Aunivers.no.
Kort og godt
Disse oppgavene finner du svar på i boka. Vi anbefaler at du starter med disse oppgavene for å få oversikt over temaet og øve på viktige ord og begreper i kapitlet.
Mer å gjøre
Disse oppgavene er mer krevende. Her må du bruke fagstoffet fra teksten, andre kilder og din egen erfaring for å kunne svare godt på spørsmålene. Til dette arbeidet passer det å bruke de digitale artiklene fra Fagbanken på Aunivers.no. De er tilpasset og kvalitetssikret nettopp for deg som går på helse- og oppvekstfag.
I dybden
Disse oppgavene forutsetter at du tar et «dypdykk» innenfor et begrenset område av kapitlet. Du finner ikke svar på oppgavene i boka, så du må innhente informasjon fra andre kilder. Her må du øve deg på å vise til hvilke kilder du har brukt, og være bevisst på hva, hvordan og hvorfor du svarer slik du gjør.
Tverrfaglige temaer fra overordnet del av læreplanen
Det er lagt vekt på at du skal arbeide med de tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling. Disse temaene er naturlig integrert i boka.
Du skal reflektere og drøfte problemstillinger innenfor disse tverrfaglige temaene sett opp mot aktuelle kompetansemål i faget. Gjennom arbeid med disse oppgavene vil du også få øvelse i dette kompetansemålet i helsefremmende arbeid:
Kompetansemål
gjøre rede for hvordan forbruk og aktiviteter påvirker miljøet, og reflektere over hvordan man kan ta miljøbevisste valg i yrkesutøvelsen
Yrkesfaglig fordypning
Du er så heldig at du allerede på vg1 kan fordype deg i kompetansemål fra vg3 innenfor den yrkesretningen du ønsker. Slik får du allerede på vg1 kjennskap til yrket du har lyst til å utdanne deg i. Mange elever har denne undervisningen i praksisfeltet, og vi har derfor lagt inn tips til hvordan du kan øve på kompetansemålene fra vg1 i møte med brukere i reelle situasjoner. Slik kan du observere og fordype deg teoretisk samtidig som du setter fagstoffet inn i en praktisk sammenheng.
Husk at du alltid må spørre om tillatelse dersom du skal utføre undersøkelser eller gjøre observasjoner mens du er ute i praksis. For å ha størst mulig utbytte av praksisutplasseringen bør du skrive logg. Det er mange måter å skrive logg på. Vi legger opp til at du svarer på disse spørsmålene:
Hva gjorde du? Hvordan gjorde du det? Hva lærte du?
Praksisuniverser
På Aunivers.no finner du praksisuniverser, som gir et reelt innblikk i de ulike praksisstedene. Her kan du velge din praksisarena og navigere i det valgte praksisuniverset for å gjøre deg kjent.
Husk at du alltid må informere veilederen din på praksisstedet om hvilke oppgaver du arbeider med.
I praksisuniverset kan du gjøre deg kjent med aktuelle arbeidssteder innenfor helse- og oppvekstsektoren.
Mappeoppgaver
Til alle kapitlene har vi lagd mappeoppgaver basert på filmen/boka
Et helt halvt år, skrevet av Jojo Moyes. Boka finnes også som lydbok. Vi anbefaler at klassen ser filmen sammen i starten av skoleåret og i tillegg leser boka i løpet av året. Kanskje kan du lese boka på engelsk? Den originale tittelen er Me Before You.
Et helt halvt år handler om Louisa Klark. Hun lever et trygt og forutsigbart liv i en liten engelsk by. Alt endrer seg når hun mister jobben og får tilbud om å ta vare på Will Traynor. Will er en ung mann som har fått livet sitt forandret etter en motorsykkelulykke.
Louisa har aldri jobbet innenfor helsesektoren når hun takker ja til jobben som personlig assistent for Will. Filmen er søt, morsom og trist, og den kunne til og med ha vært sann.
Av flere grunner har vi har valgt én gjennomgående film til alle kapitlene. Du vil erfare at alle kompetansemålene henger sammen og kan knyttes til én og samme case, uavhengig av om de tilhører helsefremmende arbeid, kommunikasjon og samhandling eller yrkesliv i helse- og oppvekstfag. Du vil også se at du får bruk for teorien du lærer, når du begynner å jobbe som fagarbeider.
Det som er spennende med mappeoppgave, er at du vil erfare at du øker din faglige kompetanse utover i skoleåret. I starten av skoleåret vil du kanskje svare litt lite på noen av spørsmålene. Etter hvert som du lærer mer, vil du klare å svare mer utfyllende. Hvis du får mulighet til å gå tilbake til tidligere oppgaver når terminslutt nærmer seg, vil du sikkert kunne legge til mer.
Kildekritikk
Vær kritisk til det du leser! Sjekk alltid om det du leser, er helt riktig.
Når du skal lese deg opp på et tema, eller når du arbeider med oppgaver og prosjekter, må du tenke gjennom disse spørsmålene:
•Hvem har lagt ut informasjonen (offentlige myndigheter, frivillige organisasjoner, private aktører)?
•Er informasjonen basert på forskning (hvem, hvor, når)?
•Finnes det en kildehenvisning (hvem har skrevet informasjonen og når)?
•Hvor fant du informasjonen (nettleksikon, blogger, Facebook, lærebøker, aviser, ukeblader, fagtidsskrifter, tv, radio)?
•Hvorfor og hvordan gis informasjonen?
Kan du svare på alle spørsmålene ovenfor, har du et godt grunnlag for å vurdere innholdet i det du leser. Da har du også et godt grunnlag for å svare på kompetansemålet fra faget kommunikasjon og samhandling:
Kompetansemål
reflektere over hva digital dømmekraft innebærer, vurdere kilder kritisk og vise nettvett i arbeidet
Når du ser nyheter på tv eller leser noe i avisen, regner du sikkert med at det som sies eller skrives, er sant. Hvis du bruker internett, regner du kanskje også med at du kan stole på informasjonen du finner der. Men slik er det ikke alltid.
Alle aviser og tv-kanaler har ansvar for at det de trykker og sender, er riktig. Som oftest har en redaktør ansvaret for det. Hvis de bevisst forteller noe de vet er feil, kan de bli straffet. De er også pålagt å beklage om de gir ukorrekt informasjon til leserne eller seerne.
Forskjellen mellom internett og andre kilder er at internett består av utallige nettsteder av svært ulik karakter. Her kan du finne informasjon om alt mellom himmel og jord. Gjennom søkemotorer hentes stoff fra alle typer nettsteder. Vi finner saklig og verdifull kunnskap et museklikk unna usaklige og usanne dokumenter.
Du må kunne skille godt stoff fra dårlig stoff og troverdig informasjon fra mindre troverdig informasjon. Å finne fram til hva
Husk! Du må alltid henvise til kildene du har brukt i oppgaver du arbeider med.
eller hvem som er ansvarlig for nettstedet der stoffet er publisert, er avgjørende for å vurdere om kilden er troverdig eller ikke. Det krever tid og kunnskap. Se etter forfatter, organisasjon, etat, bedrift osv. Går det tydelig fram hvem som er ansvarlig for nettstedet?
En hjelp til å finne fram til hvem som gir informasjonen, er å sjekke nettadressen (URL-en). I alle land, bortsett fra USA, ser vi hvilket land adressen hører til. Adressen fhi.no er nettadressen til Folkehelseinstituttet i Norge. Adresser i Danmark har de to siste bokstavene dk.
Noen internasjonale koder brukes i alle land: com = forretningsvirksomheter org = ikke-kommersielle virksomheter net = nettverk
Hvis du kommer over en lang webadresse, kan du finne fram til hvor den hører hjemme, ved å klikke deg bakover i adressen.
Det kan være nyttig å se om det du leser, er nytt eller gammelt, og hvor ofte nettstedet oppdateres. Kunnskap blir fort utdatert, nye erfaringer og ny forskning gir ny kunnskap.
På mange blogger og diskusjonssider spres det påstander som kan være feil. De som fremmer påstandene, forstår ofte ikke at de er feil siden de ikke har sjekket om påstandene stemmer. Selv om de som skriver, er berømte eller nettstedet ser seriøst ut, betyr det ikke nødvendigvis at innholdet er sant.
Du har kanskje søkt på internett for å finne hjelp til skolearbeidet. Kanskje fikk du opp hundrevis eller tusenvis av treff på søkeordet ditt. Da er det ikke lett å vite hvilke sider du skal gå inn på for å finne korrekt informasjon.
I Fagbanken på Aunivers.no finner du artikler som støtter opp om og gir fordypning til fagstoffet i boka.
Artikler i Fagbank
En viktig forutsetning for å kunne vurdere det du leser, er at du har grunnleggende kunnskap. Artiklene som ligger på Aunivers.no under Fagbank, er viktige kilder for å få grunnleggende kunnskap. Artiklene er •tilrettelagt med tanke på innlæring. Stoffet er ordnet slik at du skritt for skritt skaffer deg oversikt og forståelse;
•skrevet for elever på helse- og oppvekstfag. Framstillingen tar hensyn til den erfaringsbakgrunnen eleven har. Stoffet blir ofte forklart med eksempler. Begreper som vi av erfaring vet er ukjente og vanskelige, blir forklart;
•skrevet for å møte kompetansemålene i læreplanen. Det innebærer at du lettere ser helheten og grunnleggende sammenhenger mellom ulike deler av faget;
•kvalitetssikret gjennom mange ledd: forfattere, redaktør og fagkonsulenter;
•lagd slik at teksten støttes av andre elementer, som bilder, figurer, rammer og tabeller. Dette gjør det lettere å lære fagstoffet.
iPRAKSIS-app
Læreboka er beriket med AR-opplevelser. Det gjør læreboka levende og interaktiv ved at AR-elementer popper opp akkurat der du befinner deg i boka. Noen ganger vil 3D-modeller støtte opp om undervisningen, andre ganger får du opp anbefalte artikler, podkaster og filmer.
Gjennom appen får du språkstøtte til det sentrale fagstoffet i boka. Viktige ord og begreper, sammendrag og hvordan du kan øve på teorien i praksis er oversatt til arabisk, somali, tigrinja, kurdisk, dari, pashto, polsk, litauisk og engelsk.
AR står for Augmented reality. På norsk kaller vi det for utvidet virkelighet.
Dersom du har tilgang til Aunivers.no, kan du enkelt laste ned appen. Du logger inn med Feide.
Læringspartnere
Disse personene vil følge deg gjennom hele boka. De gir deg tips og råd, og de stiller spørsmål du må ta stilling til, reflektere over og utforske.
Du møter:
Ann Hilde
er forfatteren av denne boka. Hun er lærer i alle programfagene på vg1 helse- og oppvekstfag, i tillegg til norsk og samfunnsfag. På videregående skole gikk Ann Hilde på den samme linja du går på nå.
Deretter ble hun hjelpepleier. Hjelpepleier er den gamle tittelen for helsefagarbeider. På fritiden liker
Ann Hilde å skrive, og hun har skrevet mange bøker for barn og ungdom.
Simon er 17 ½ år. Simon hadde et friår i fjor, for han var så lei skolen. Da jobbet han på en skolefritidsordning med barn fra 1. til 4. klasse. Han likte det så godt at han nå er fast bestemt på å utdanne seg til barne- og ungdomsarbeider.
For Simon var det som å få et nytt liv da han endelig fant noe han syntes var morsomt og givende, og som han hadde lyst til å utdanne seg til. Han sier det er fantastisk morsomt når elevene kommer løpende mot ham og vil at han skal være med og leke. Det er spennende å bli kjent med barna, og han liker at de spør om alt mulig. Simon spiller håndball og liker å spille dataspill på fritiden. Simon er supersosial, og han bruker mye tid på vennene sine.
b nyt syn som seg mo han
Bli kjent med Ann Hilde.
Bli kjent med Simon.
Alma er 16 år og begynte på helse- og oppvekstfag fordi hun har lyst til å bli
helsefagarbeider, men hun er ikke sikker. Det er så mange spennende yrker å velge mellom, synes hun. Helsesekretær og tannhelsesekretær frister også.
Alma spiller fotball og spiller i korps på fritiden, og så jobber hun som brukerstyrt assistent for ei nabojente som har cerebral parese. Alma har to småsøsken som hun må hente i barnehagen på ettermiddagene. De er tvillinger og er både morsomme og slitsomme, synes Alma.
Amir er 16 år og flyttet til Norge da han var 4 år. Han har gått i samme klasse som Alma helt fra 1. klasse.
Alma savner gamleklassen sin, men heldigvis er Amir fra den gamle klassen her. Det er trygt, synes hun.
Amir har lyst til å jobbe på sykehus og tenker at portør kanskje kan være noe for ham. Han elsker nemlig å være i bevegelse og liker tanken på å berolige pasienter som er på vei til eller fra en undersøkelse eller operasjon.
Moren til Amir er fotterapeut. Han synes det virker som et spennende yrke, så han vurderer det også. Heldigvis har han litt tid til å tenke før han må bestemme seg.
o h D a p m De slits A held Det e enne. er. å et an gåår
Amir spiller fotball på A-laget, så det meste av fritiden går med til å trene.
Bli kjent med Amir.
Bli kjent med Alma.
Valentina er 18 år og begynte på helse- og oppvekstfag fordi hun ville bli ambulansearbeider. Nå er hun litt usikker, for hun synes det høres gøy ut å jobbe som aktivitør også. I det siste har hun begynt å tenke på at ortopeditekniker også virker spennende, for hun liker så godt å skape ting med hendene.
Stemoren til Valentina er keramiker, og hun har lært henne å lage både vaser og krukker i keramikk. Valentina lurer på om det kan være litt av det samme å lage proteser?
Valentina har tidligere gått to år på studiespesialisering før
hun begynte på HO.
På fritiden liker Valentina å tegne, og hun lager bilder som hun legger ut på nettet. Valentina bruker mye tid med vennene sine på sosiale medier.
Sofie er 16 år og bor på hybel hos tanta og onkelen sin dette skoleåret. Hun synes det er spennende å bo hjemmefra, men savner lillebroren, mamma og pappa mye mer enn hun hadde trodd.
Sofie er veldig pliktoppfyllende. Hun bruker mye tid på leksene og vil at alt skal være perfekt. Etter siste innleveringsoppgave var Sofie så sliten at tanta og onkelen kontaktet foreldrene og skolen fordi de ble bekymret for henne.
Sofie liker å sminke seg og følge med på nye moter. Hun har en blogg der hun legger ut filmer om sminke. Sofie vet ikke helt hva hun vil bli, men er helt sikker på at hun vil jobbe med mennesker. Kanskje hudpleier?
Eller apotektekniker?
kjent med Sofie.
Bli
Bli kjent med Valentina.
Hvordan er helse- og oppvekstsektoren organisert?
Som fagarbeider må du kjenne til hvilke helse- og oppveksttjenester som finnes. For eksempel er det viktig å vite at barn som sliter med lesing og skriving, kan henvises til pedagogiskpsykologisk tjeneste (PPT) for å finne ut om de har dysleksi. Hvis barnet har dysleksi, har det rett til hjelpemidler på skolen.
Eller hvis en bruker i hjemmetjenesten er ustødig, kan et enkelt hjelpemiddel som rullator være til god hjelp.
Kommunene, fylkeskommunene og staten har ansvaret for helse- og oppveksttjenestene i Norge. De har hvert sitt ansvarsområde:
Kommunens ansvar
OppveksttjenesterHelsetjenester
– barnehage
– skole, 1.–10. klasse
– SFO (skolefritidsordning)
– PPT (pedagogisk-psykologisk tjeneste), grunnskole
– fritidsaktiviteter
– barnevern
Fylkeskommunens ansvar
– helsestasjon
– skolehelsetjeneste
– fastlege
– legevakt
– sykehjem
– hjemmesykepleie
– akuttdøgnplasser
– fysioterapi
– habilitering og rehabilitering
– miljørettet helsevern
OppveksttjenesterHelsetjenester
– videregående skole
– PPT (pedagogisk-psykologisk tjeneste, videregående skole)
Staten ansvar
– tannlege
OppveksttjenesterHelsetjenester
– barnehjem – fosterhjem
– spesialisthelsetjeneste
– sykehus
AR
Merk! Selv om staten, fylkeskommunene og kommunene har ansvar og plikt til å levere de ulike tjenestene til befolkningen, må de ikke drive alle tjenestene selv. Det offentlige kjøper tjenester fra flere private virksomheter, for eksempel private sykehjem og private barnehager.
Kompetansemål
gjøre rede for hvordan helse- og oppvekstsektoren er organisert, og reflektere over eget yrkesvalg.
I Fagbanken på Aunivers.no kan du lese mer om hvordan helse- og oppvekstsektoren er organisert.
Les mer om oppbygningen av oppveksttjenesten i Fagbanken på Aunivers.no. AR
Oppveksttjenester
Barnehage
Alle barn har rett til barnehageplass fra de er ett år og til de begynner på skolen. Selv om det stilles krav til læring i barnehagen, er barna ikke i barnehagen for å lære. De er der fordi de trenger pass og omsorg når foreldrene er på jobb. De kan også ha behov for språkopplæring og sosialisering med andre barn før de begynner på skolen.
Selv om barnehagen først og fremt skal passe på barna og gi dem omsorg, er innholdet i barnehagedagen viktig. Rammeplanene for barnehagen stiller krav om at dagen skal være meningsfull, utviklende og trygg. Foreldrene må betale for å ha et barn i barnehage.
Skole
Alle barn har både rett og plikt til å gjennomføre barne- og ungdomsskolen, uansett funksjonsnivå. Ungdom har rett til å gå videregående skole, men de er ikke pliktig å gjøre det.
Alle fag har en læreplan som bestemmer hva elevene skal lære på de ulike trinnene. Læreplanene er felles for alle skoler i Norge, uansett om skolen er offentlig eller privat. Det er gratis å gå på skole i Norge så lenge skolen er offentlig. Velger man å gå på en privat skole, koster det penger.
SFO (skolefritidsordning)
SFO er et frivillig tilbud til alle barn fra 1. til 4. klasse. Meningen med SFO er at barna skal ha et trygt sted å være før og etter skoletid. SFO skal legge til rette for lek og kultur- og fritidsaktiviteter. Det koster penger å gå på SFO.
Les mer om grunnskolen i Fagbanken på Aunivers.no. AR
Fritidsaktiviteter
Kommunen skal legge til rette for fritidsaktiviteter ved å bygge håndballhaller, skøytehaller, fotballbaner, svømmehaller osv.
Idrettslag tilbyr aktiviteter til kommunens innbyggere og leier ofte haller og baner av kommunen til aktivitetene sine.
Andre fritidsaktiviteter kan være å delta i lesegrupper på biblioteket, man kan lære å spille et instrument på en kulturskole eller gå på ungdomsklubb.
Det koster vanligvis penger å delta på en fritidsaktivitet. Hvis et barn ikke kan delta på en fritidsaktivitet på grunn av at foreldrene ikke har penger, kan man søke om å få dekt utgiftene av kommunen. Målsettingen er at ingen barn skal holdes utenfor fordi foreldrene har dårlig råd.
Les mer om skolefritidsordning
i Fagbanken på Aunivers.no.
Barnevernet
Barnevernet skal ta vare på barn som ikke har det bra hjemme. Barnevernet er avhengig av at de som jobber med barn og unge, melder fra hvis de mistenker at et barn opplever omsorgssvikt.
Ifølge Folkehelseinstituttet blir ett av tjue barn utsatt for grov vold hjemme. Barnevernet skal sørge for at barna får tilbud om hjelp. Noen ganger kan det bety omplassering i fosterhjem.
Ikke alle bekymringsmeldinger til barnevernet fører til at foreldrene mister barna sine. Det vanligste er at barnevernet hjelper foreldrene, slik at de lærer å bli gode foreldre. Mange foreldre er redde for barnevernet. Men mange opplever også barnevernet som en støtte for familien. Det koster ikke noe å bruke barnevernstjenesten.
PPT (pedagogisk-psykologisk tjeneste)
PPT skal hjelpe elever med behov for spesiell tilrettelegging på skolen. Kanskje er eleven urolig i timene, eller hun kjeder seg på skolen fordi alt er for lett. Hos PPT blir eleven utredet slik at de kan foreslå hvordan skolen best mulig kan tilrettelegge for en bedre skolehverdag for eleven.
Hvis det viser seg at barnet som kjeder seg på skolen, er det som kalles begavet eller evnerikt, må det legges til rette for at eleven kan få vanskeligere oppgaver enn de andre i klassen, eller at barnet kan flyttes til et mer passende klassetrinn.
PPT kan også sørge for at eleven får de hjelpemidlene han eller hun trenger, for eksempel at en elev med dysleksi får installert staveprogrammer på sin pc/ipad. Det er gratis å bruke PPT.
Barnehjem
Barn og unge som ikke kan bo hjemme, har rett til omsorg og trygghet fra andre voksenpersoner. For mange er en fosterfamilie et godt alternativ, for andre er det bedre å bo på et barnehjem. På barnehjemmet jobber trygge voksne som skal sette grenser, gi støtte og vise omsorg. Det er gratis å bruke barnehjemstjenestene.
Kunne du tenke deg å jobbe i oppvekstsektoren? Hvor da?
I kapittel 3 kan du lese om yrkene du kan utdanne deg til for å jobbe i oppvekstsektoren.
Les mer om oppbygningen av helsetjenesten i Fagbanken på Aunivers.no.
Helse- og omsorgstjenester
Helsestasjon
På helsestasjonen blir gravide fulgt opp av en jordmor før fødselen. Når barnet er født, tar en helsesykepleier over. På helsestasjonen blir barn veid, målt og vaksinert. Her kan også foreldre få råd om amming, kosthold og om sex etter fødselen.
Helsestasjonen er også åpen for ungdom som trenger veiledning om prevensjon og generelle utfordringer de har i hverdagen. Det er gratis å bruke tjenestene på helsestasjonen.
Skolehelsetjeneste
Alle skoler skal ha en skolehelsetjeneste. I skolehelsetjenesten jobber helsesykepleiere, leger, psykologer og fysioterapeuter. En helsesykepleier er vanligvis til stede én eller flere dager i uka.
Helsesykepleieren veier, måler, vaksinerer og gir råd om kosthold til elever og foreldre. Helsesykepleieren spiller også en viktig rolle med hensyn til trivsel og miljø på skolen.
Helsesykepleieren kan snakke elevens sak dersom eleven synes det er vanskelig å snakke med foreldre eller lærere.
Skolehelsetjenesten samarbeider tett med PPT og barnevernet. Det er gratis å bruke skolehelsetjenesten.
Fastlege
Alle som bor i Norge, har krav på en fastlege. Er man bekymret for helsen eller føler seg syk, kan man bestille time hos fastlegen. Hvis utfordringene er mer alvorlige enn det legen kan hjelpe til med, blir personen henvist til spesialisthelsetjenesten.
Det er gratis for barn å gå til lege. Voksne betaler egenandel. Egenandel betyr at man betaler en liten del av det legetimen koster. Legen får resten av betalingen fra staten.
Legevakt
Hvis en person blir akutt syk eller skadet og fastlegen ikke er tilgjengelig, får man hjelp hos legevakten. Hvis man må raskt til sykehus, vil legevakten kontakte ambulansen. Voksne betaler egenandel for å bruke legevakttjenesten.
Gjør
iPRAKSIS Vg1 Tverrfaglig lærebok
Helse- og oppvekstfag, Vg1
Helhetsforståelse er det grunnleggende pedagogiske prinsippet i iPRAKSIS
Derfor er fagene helsefremmendearbeid, kommunikasjon og samhandling og yrkesliv i helse- og oppvekstfag samlet i en tverrfaglig lærebok.
Et kjennetegn på iPRAKSIS er lite å lese – mye å gjøre. Boka forklarer fagstoffet på en konkret og lettfattelig måte. Den har mange oppgaver som hjelper deg med innlæringen, og som setter temaene inn i en praktisk sammenheng. Det er også lagt opp til at du skal kunne fordype deg i fagstoffet.
Til dette fordypningsarbeidet har vi lagd en rikholdig digital fagbank med relevante og spennende artikler.
De digitale ressursene i iPRAKSIS er knyttet til boka ved hjelp av Augmented Reality (AR), på norsk utvidet virkelighet. Ved å bruke vår iPRAKSIS-app vil boka komme til live i form av 3D-modeller og videoer. I tillegg vil du få opp språkstøtte for minoritetsspråk, anbefalte artikler og podkaster.
iPRAKSIS består av
• tverrfaglig lærebok •utfyllende fagstoff på Aunivers.no
• AR Univers med iPRAKSIS-app
Med iPRAKSIS blir du en engasjert og aktiv elev, som reflektere, utforsker, prøver ut og produserer selv.
Ann Hilde Bolstad har tidligere utgitt bøker og sakprosa for barn og ungdom og underviser på videregående skole. Bolstad er utdannet hjelpepleier og har studert pedagogikk (OsloMet). Hun har i tillegg faglitterær forfatterutdanning (NBI) og har en bachelor innenfor informasjon og samfunnskontakt (BI/NMH).
