Kjære foresatte, kjære lærer Et heldekkende verk Nye Zeppelin 2 består av elevbøkene Nye Zeppelin 2A og Nye Zeppelin 2B, begge med arbeidsbøker, og en felles lærerveiledning. I tillegg kommer digitale ressurser for elever og lærere.
Fagene sees i sammenheng Ifølge fagfornyelsen skal fagene sees i sammenheng. Elevbøkene inkluderer derfor emner som lett kan integreres i andre fag. Det gjelder blant annet naturfag, samfunnsfag, KRLE og Kunst og håndverk. Se forslag i lærerveiledningen.
Tverrfaglige temaer Samlet vil tekstutvalget i elevbøkene Nye Zeppelin 2A og 2B med arbeidsbøker belyse de tverrfaglige temaene som er omtalt i fagfornyelsen, nemlig: 1 Folkehelse og livsmestring 2 Demokrati og medborgerskap 3 Bærekraftig utvikling Se for øvrig lærerveiledningen.
Undring og utforsking – en viktig forutsetning for dybdelæring Undring og utforsking er ifølge fagfornyelsen en viktig side ved dybdelæring. Nye Zeppelin 2 tar sikte på å vekke elevenes undring innenfor en rekke temaer: historie, språk, etikk og filosofi, verdensrommet og dyre- og planteverdenen. I B-boka stifter elevene bekjentskap med nysgjerrigpermetoden, en metode der elevene finner svar på spørsmålene sine ved hjelp av egne undersøkelser.
2
Fire ulike typer tekster Nye Zeppelin 2A og 2B har som mål å videreutvikle elevenes lese- og skriveferdighet. Det skjer blant annet gjennom fire ulike typer tekster: • skjønnlitterære tekster • faktatekster («grønne tekster») • tekster knyttet til strategier og arbeidsmåter («gule tekster») • tekster knyttet til emnet ordkunnskap og rettskriving («ferskenfargede tekster») Se for øvrig «Innhold», der fargekoder angir teksttypene.
Differensiering Noen av tekstene i elevboka er differensierte. Slike tekster er markert med i «Innhold». Lettlesteksten, markert med , vil de fleste elevene klare å lese. Tekstvarianten markert med er for elever som trenger litt flere utfordringer. Tilsvarende har oppgavene i elevboka to nivåer: • : nivå 1 • : nivå 2
Skjønnlitteratur De skjønnlitterære tekstene i Nye Zeppelin 2A og 2B omfatter en rekke sjangrer, som utdrag fra barneromaner, rim, regler, dikt, vitser, gåter, ellinger, skuespilltekster og eventyr.
Faktatekster Faktatekstene utgjør en betydelig del av bøkene. Mange barn liker å lese faktatekster, og faktatekster er særlig egnet i arbeidet med å utvikle leseforståelse.
Strategier og dybdelæring Lytte, tale, lese og skrive er grunnleggende ferdigheter. Gode lesestrategier og arbeidsmåter bidrar til å styrke disse ferdighetene og dermed også elevenes dybdelæring. I Nye Zeppelin er det spesielle kapitler som behandler emner knyttet til utvikling av tale-, lese- og skriveferdighet.
Utvikle førforståelse De fleste tekstene i Nye Zeppelin 2A og 2B har et Før du leser-skilt som står øverst på siden. Her blir elevene oppfordret til «å ta et BO-blikk». Å ta et BO-blikk vil si at elevene studerer bildene og overskriftene før de leser teksten. På den måten skapes førforståelse, noe som letter leseprosessen. Strategien er for øvrig forklart på side 13 i Nye Zeppelin 2A.
Zeppelin leseserie Ordkunnskap og rettskriving Ordkunnskap og kunnskap om rettskriving er viktig, ikke bare når vi skriver, men også når vi leser. Jo mer vi kan om rettskriving, desto raskere leser vi. Nye Zeppelin 2A og 2B tar opp sentrale rettskrivingstemaer som for eksempel bruk av skilletegn og staving av ord med diftong, stum h etc.
Zeppelin leseserie er nivådifferensierte småbøker som retter seg mot elever på 1.–7. trinn i grunnskolen. Bøkene har uglesymbol som angir lesenivå. Småbøker med 1–5 ugler passer spesielt godt for elever på 1. og 2. trinn. Disse bøkene er et godt supplement for elever som bruker Nye Zeppelin 2A og 2B, og som trenger mer lesestoff.
Ordbanker Til de fleste tekstene er det knyttet «ordbanker». Her står ord som av ulike grunner er krevende. De kan være vanskelige å forstå, lese eller stave. Ordbankene kan brukes på ulike måter. Elevene kan for eksempel • trene på å lese og skrive ord • «letelese»: De leter seg fram til de samme ordene i selve leseteksten • skrive setninger der de bruker ordene, osv.
God fortsettelse på Nye Zeppelin-året!
3
Innhold Skjønnlitterære tekster Mål: at elevene skal kunne • samtale om personer, handlinger og verdier • uttrykke egne følelser og meninger • fortelle om egne opplevelser og erfaringer • letelese
Tekster knyttet til emnet tale-, lese- og skriveutvikling Mål: at elevene skal kunne • bruke enkle tale-, lese- og skrivestrategier • anvende arbeidsmåter som fremmer tale-, leseog skrivekompetanse
Faktatekster Mål: at elevene skal kunne • oppfatte og tilegne seg fakta i tekster • fortelle om egne opplevelser og erfaringer • letelese
Tekster knyttet til emnet ordkunnskap og rettskriving Mål: at elevene skal • tilegne seg kunnskap om ord, rettskriving og setningsbygning
Tema: Nytt år
Tema: Eventyr
Det beste som hendte i fjor 6
Den magiske gryta 32
Snøsøsteren 8
Haren og skilpadden 34
Årstider 10
Reven og kråka: Et samisk eventyr 36
2B skriver bokomtaler 12 Lureord: ord med ei og øy 14
Hår som tau 41 Å lese for andre 42
Tema: Mer om dyr Gorm er en snill orm 16 Ulv 20 Baby-elefanten Mutara 22 Ærfugl og dundyner 24 Gjenfortell! 26 Lureord: ord med ai og au 30
4
Lureord: ord med ng 46
Tema: Ta vare på jorda!
Tema: Så mye å lure på ...
Trenger vi humler og bier? 48
Hundrelappen 90
Sam og Noa redder humler 50
Bare spør 94
Eventyret om silkeormen 55
Samira og skjelettet 96
Frosken du ikke bør kysse 60
Jeg 100
Har du en fleece-genser? 62
Det er nok best slik 101
2B lager tankekart 64
Faktisk fantastisk 104
Lureord: ord med o for å 66
Lureord: flere ord med stum h 108
Tema: Før oss Himmelen var alltid blå 110 Skolen for 70 år siden 114 Nysgjerrigper! 118 Neandertalere 121 Tutankhamon 124 Tema: Vi skal klare det!
Lureord: ord med e for æ 126
Skidag 68 Mina vil spille fotball 70
Tema: Mot sommer
Det går bra! 74
Bestefar-øya 128
Ulvegutten 76
Natt-og-dag 134
Det hjelper å le litt! 80
Hver farge betyr noe 136
Alltid noe å være glad for 82
Lureord: ord med stum d 138
2B skriver bøker 84
Frøet 140
Hva skal vi skrive om? 86
Sola 141
Lureord: spørreord med stum h 88
5
Mål
• å skrive minst én bokomtale bokomtale forteller stjerner
2B skriver bokomtaler Klasse 2B skriver bokomtaler. En bokomtale forteller om en bok. Når vi leser bokomtalen, kan vi få lyst til å lese boka. Markus har lest en bok om bestefar og Pelle. På neste side ser du bokomtalen hans. Markus har gitt boka fire stjerner. Det betyr at han likte boka godt!
12
dårlig morsom skjer vanskelig
• 1 Lån en bok på biblioteket eller ta med en bok hjemmefra. a Skriv en bokomtale. b Sitt i fortellerstolen. Vis fram boka og fortell om den.
Jeg • kan forklare hva en bokomtale er • har skrevet en bokomtale • kan skrive minst to av ordene i ordbankene
13
• å kunne skrive minst tre ord med ei og tre ord med øy
Mål
Lureord: ord med ei og øy 1
4
7
h g s
2
5
8
e l i
3
6
9
ø t y
Fokus hei, gøy Hei og gøy har to vokaler etter hverandre. ei og øy kaller vi diftonger. Les tallene og bokstavene i de ni rutene ovenfor. Skriv bokstavene istedenfor tallene, slik: 2, 8 e i
14
Fortsett med tallene nedenfor. 3, 9 … 5, 2, 8 … 6, 3, 9 … 4, 3, 9 … Øveord med ei Øveord med øy hei øy lei gøy vei køye
• 1 Hvilke ord med ei ser du på bildene? Skriv ordene.
• 2 Hvilke ord med øy ser du på bildene? Skriv ordene.
• 3 Les setningene nedenfor. Skriv ordene som har ei. a Babyen har våt bleie. b Fuglen bygget reir. c Ali var lei seg.
• 4 Skriv ordene som har øy: a Han fikk blått øye. b Det kom røyk fra pipa. c Du skal sove i køya.
• 5 Hvilke bokstaver mangler? Skriv ordene slik de skal være. a Hun kaster st…n. b Båten har to s…l. c Det henger et sp…l på veggen.
• 6 Hvilke bokstaver mangler? Skriv ordene slik de skal være. a De rodde ut til ei … . b Barna har det g… . c Det kom r…k fra pipa.
Jeg kan • skrive disse ordene etter diktat: lei, øy, gøy
Arbeidsbok til 2B side 8–9
15
Mål
• å lese en tekst høyt for andre bakerst n pekefingere tilhørerne
Å lese for andre Du skal lese høyt for klassen. Les først teksten fire ganger for deg selv. Da er du klar for å lese høyt for andre.
Å lese for andre 1 Les høyt Hører de som sitter bakerst
i rommet, det du leser?
Følg de tre rådene på
2 Les langsomt
plakaten til høyre.
Hører tilhørerne
alle ordene du leser?
Ser du opp av og til?
3 Se opp
Når du ser opp, setter du pekefingeren i teksten der du stopper. Da vet du hvor du skal lese videre.
Alle • 1 a Les høyt teksten på side 43–45. b Diskuter: Klarte dere å følge rådene?
42
Jeg • kan fortelle hva som er viktig når vi leser høyt • har lest minst én tekst høyt
Tre Hodja-historier 1. elev: I mange land liker folk å høre historier om Hodja. 2. elev: I noen av historiene
historier mørkt spurt skinner viktigst
er han dum som et brød. 3. elev: I andre historier
er han den klokeste.
4. elev: Sola eller månen Hodja ble en gang spurt hva som var viktigst, sola eller månen. 5. elev: Sola skinner om dagen. Da er det lyst likevel. Månen skinner når det er mørkt. Derfor er månen viktigst.
43
6. elev:
Hvor er ringen?
Hodja hadde mistet ringen sin inne i huset.
Han lette, men fant den ikke.
7. elev: Så gikk Hodja ut og begynte å lete ute i hagen. Naboen kom og spurte hva han lette etter. 8. elev: – Ringen min, svarte Hodja. – Hvor mistet du den, da? spurte naboen. 9. elev: – På soverommet, svarte Hodja. – Men hvorfor leter du her, da? sa naboen. 10. elev: – Fordi det er lysere her, svarte Hodja.
44
Arbeidsbok til 2B side xx–xx
begynte huset ringen soverommet
11. elev: Hodja og hullet Hodja sto og gravde i hagen. Da kom naboen forbi. 12. elev: – Hva gjør du, Hodja? spurte naboen.
forbi gjør igjen reparerte
13. elev: – Du vet all sanden som ble igjen da vi reparerte veien? 14. elev: Nå graver jeg et hull, så kan vi legge sanden oppi hullet. 15. elev: – Men Hodja, hvor skal vi gjøre av sanden du graver opp? 16. elev: – Jeg kan da ikke tenke på alt heller!
45
Før du leser
• Ta et BO-blikk på side 48–49 • Hva vet du om humler og bier? bier færre humler
Trenger vi humler og bier? Liker du epler? Markjordbær? Multer? Erter? Mandler? Kiwi? Da må du ta godt vare på humlene og biene. Uten dem blir det mindre mat i verden. Her får du vite hvorfor. Humlene og biene trenger blomster for å leve. Blomstene trenger humlene og biene for å lage frø. Før var det mange blomster-enger. Det er det ikke lenger. Derfor blir det også færre humler og bier. Det er lurt å plante blomster ute. Da får biene og humlene mer mat. • 1 Hvorfor trenger biene og humlene blomster?
• 2 Hvorfor trenger blomstene bier og humler?
• 3 Lag et spørsmål til teksten. La læringsvennen svare.
48
Jeg kan • fortelle hvorfor bier og humler er viktige • forklare hva ordene i ordbankene betyr
Harry Humle og blomstene
blomster-støv nektar
Harry Humle liker søt saft. Nektar, kalles saften. Nam, nam, deilig og søtt!
Er det noe nektar her, tro? Hei sann, jeg får blomster-støv på føttene!
Flere blomster! Mer nektar!
Hurra! Jeg har frø!
Jeg rister av meg litt blomster-støv her!
Takk for blomster-støvet, Harry Humle! Nå kan jeg lage frø! Arbeidsbok til 2B side 24
49
Før du leser
• Ta et BO-blikk på side 60–61 • Hva vet du om regnskogen?
Frosken du ikke bør kysse
gift giftig kysset regnskogen
Har du hørt eventyret om prinsessen som kysset frosken? Frosken ble til en vakker prins. Frosken på bildet er stor
Frosken lever i regnskogen
som en valnøtt.
i Sør-Amerika.
Den bør du ikke kysse.
I gamle dager brukte jegerne
Dette er en pil-gift-frosk.
giften når de skulle på jakt.
Kysser du den, vil du dø
De strøk pilene sine
om få minutter.
mot ryggen på frosken.
Frosken er veldig, veldig giftig.
Pilene drepte alt de traff.
urt på pilen.
sken blir sm Giften fra fro
60
Arbeidsbok til 2B side xx–xx
FLERE FAKTA bille smerter spesiell
• I dag brukes giften i medisin. Medisinen kan hjelpe oss når vi er syke eller har smerter. • Hvert år hogger vi ned mer og mer av regnskogen. Da forsvinner også pil-gift-frosken. • Pil-gift-frosken må spise en spesiell bille for å lage gift. Billen lever bare i regnskogen.
• 1 Hvor lever pil-gift-frosken? • 2 Hvorfor er pil-gift-frosken viktig? • 3 Hvorfor forsvinner regnskogen? Du og læringsvennen • 4 Skriv fakta om pil-gift-frosken i et tankekart.
Jeg kan • svare på minst to av spørsmålene • fortelle om pil-gift-frosken • lese ordene i ordbankene
• 5 Lag et spørsmål til teksten. La læringsvennen svare. Arbeidsbok til 2B side 29
61
Før du leser
• Ta et BO-blikk på side 62–63 • Hva vet du om fleece? butikken fleece plastflasker ullgenser
Har du en fleece-genser? Har du en ullgenser? Du vet nok at vi får ull fra sauen. Men hva med fleece-genseren din, hva er den laget av? Vi panter plastflasker
Slik går det til:
i butikken.
Først blir flaskene vasket.
Noen av disse flaskene
Så blir de delt opp i små biter.
blir brukt til å lage fleece.
Bitene smeltes over sterk varme
Så fleece-genseren din kan
og blir presset inn små rør.
være laget av plastflasker!
Når plasten kommer ut av rørene, er den blitt til lange tråder. Av trådene lager vi fleece-stoff.
62
Arbeidsbok til 2B side xx–xx
FLERE FAKTA
fordeler havet ulemper
• For å lage fleece-genseren til jenta på bildet, trenger du 12 plastflasker. • En kan lage plast på flere måter, også av olje. • Når vi vasker et plagg som er laget av plast, løsner små plastbiter fra plagget. Plastbitene ender til slutt opp i havet. Det er ikke bra verken for havet eller for oss!
• 1 Hvordan kan plastflasker bli til fleece?
• 2 Hvor mange plastflasker trengs for å lage en fleece-genser?
Jeg kan • svare på minst to spørsmål • fortelle om fleece • lese ordene i ordbankene
• 3 a Hvilke fordeler er det med fleece? b Hvilke ulemper er det med fleece? Arbeidsbok til 2B side 30–31
63
Mål
• å lage tankekart
2B lager tankekart
piggsvin tankekart øynene
Klasse 2B hadde lest en tekst om piggsvin. Men hadde elevene forstått det de hadde lest? Husket elevene det de hadde lest? – La oss finne det ut, sa Kristin.
Slik lager du tankekart 1 Vi leser teksten en gang til.
2 Vi lukker øynene og tenker etter: Hva sto det i teksten?
3 Vi lager et tankekart. I tankekartet skriver vi viktige ord fra teksten.
På neste side ser du teksten som 2B leste. Du ser også tankekartet som klassen laget.
64
Arbeidsbok til 2B side xx–xx
Piggsvinet
gressklippere kravler overkjørt snegler
Et piggsvin kan ha 6000 pigger. Piggene skal skremme dyr som liker piggsvin til middag! Selv spiser piggsvinet snegler, mark og biller. Piggsvinet hører godt. Det kan høre en bille som kravler i gresset mange meter borte. Mange piggsvin blir overkjørt av biler. De kan også bli skadet av gressklippere.
• 1 Hva synes du om tankekartet til 2B? Har klassen fått med de viktige ordene i teksten om piggsvinet? Alle • 2 a Les teksten om frosken på side 60. b Lukk øynene og tenk: Hva leste dere? c Lag et tankekart på tavla.
Jeg • kan fortelle om piggsvin • har laget et tankekart
65
Før du leser
• Ta et BO-blikk på side 80–81 • Hvilket bilde liker du best? Hvorfor?
Det hjelper å le litt! Læreren: M en Lisa, hvordan klarte du å få et blått øye? Lisa: Ser du det treet borte ved huska? Læreren: Ja. Lisa:
Det gjorde ikke jeg.
Læreren: Hvis du fant en hundrelapp, Elias, ville du beholdt den? Elias:
Nei, selvfølgelig ikke.
Læreren: Det var bra. Elias: Jeg ville ha kjøpt godteri for den. En lapp hang ved butikken:
80
gjorde godteri hundrelapp selvfølgelig
Monsteret er hos legen.
monsteret overnatte sikkert
Monsteret: Hva er i veien med meg? Jeg sparker borti alt mulig. Legen: Du trenger briller. Monsteret: Vil jeg kunne lese med dem? Legen:
Så klart.
Monsteret: Hurra! Jeg som aldri har kunnet lese!
En mann skulle overnatte på et gammelt slott. Midt på natten måtte mannen på do. Ute i gangen traff han et spøkelse. – Bø-ø-ø, sa spøkelset. – Jeg har bodd her i tre hundre år. – Fint, sa mannen. – Da vet du sikkert hvor doen er. • 1 Hvilken vits liker du best? Hvorfor?
• 3 Lag en vitsebok. Skriv og tegn.
• 2 Sitt i fortellerstolen og fortell en vits. Arbeidsbok til 2B side 38–39
81
Mål
• å lage minst én bok
2B skriver bøker Frida sitter i forfatterstolen. Hun har skrevet en bok på nettbrettet om kosedyret sitt. Nå leser hun høyt fra boka si. Frida er ferdig med å lese. – Har dere spørsmål? sier hun. Tobias rekker opp hånden. – Er det sant det du skriver, eller har du bare funnet på? Kristin har også et spørsmål: – Har du tenkt å skrive flere sider?
84
Arbeidsbok til 2B side xx–xx
ferdig n forfatterstole høyt
Frida har laget en liste over alle bøkene hun har skrevet. Hun er litt stolt – nå er det sju bøker.
Bok
Dato
Tittel
1
5. november
Da vi fikk katt
2
19. november
Familien min
3
3. desember
Tøyseboka
4
8. januar
Vinter
5
15. januar
Fotball
6
5. februar
Da ble jeg redd!
7
12. februar
Stjerner og planeter
S 84: her kommer det inn er skjermdump eller et bilde
85
Mål
• å finne minst tre idéer til bøker jeg kan skrive begynne bodde ferie henger treet
Hva kan vi skrive om? Olivia skal begynne på en ny bok. Hva skal hun skrive om denne gangen? Hun går bort til lista som henger på veggen. Her står forslag til emner. Olivia leser:
Farmor og farfar Farlige dyr En god dag Kosedyret mitt På ferie Da vi bodde i telt – Da jeg var på ferie hos mormor og morfar, sier Olivia. – Det skal jeg skrive om.
86
Arbeidsbok til 2B side xx–xx
Noen ganger er
emne n favorittmate vanskelig
det vanskelig å finne noe å skrive om. Derfor er det lurt å lage en liste. Når du kommer på et fint emne, skriver du det på lista di.
• 1 Hva kan du tenke deg å skrive om? Skriv en liste med minst tre emner. Alle • 2 a Les listene deres for hverandre. b Har de andre elevene forslag til gode emner? «Lån» minst tre nye emner fra de andre elevene. Skriv de nye emnene på listen din.
Jeg • har skrevet minst tre idéer til bøker jeg kan skrive • har skrevet minst én bok • kan lese ordene i ordbankene
• 3 a Skriv minst én bok. b Sitt i forfatterstolen og les boka for de andre elevene. Svar på spørsmål.
87
• å lage les og finn-spørsmål • å lage tenk selv-spørsmål
Mål
gelé-klump røntgenbilde skjelettet
Bare spør Fem fakta om skjelettet
1
Menneskene har skjelettet inni kroppen. Noen dyr, som reker, har skjelettet utenpå kroppen.
2
r 206 bein. a h e n s k o v Skjelettet til
3
Vi kan se skjelettet vårt på et røntgenbilde.
4
Skjelettet slutter å vokse når vi er omtrent 20 år.
5
Skjelettet stiver oss opp. Uten skjelett hadde vi sett ut som en gelé-klump!
94
Arbeidsbok til 2B side xx–xx
Hvis vi brekker et bein, vil beinet gro sammen av seg selv. Men det er viktig at beinet gror riktig!
– Dere skal få en oppgave, sa Kristin. – Dere skal lage spørsmål til «Fem fakta om skjelettet». – Hvor mange bein er det i skjelettet? sa Frida.
mange nummer spørsmål tenke
– Det var ett spørsmål, sa Kristin. – Er det flere dyr som har skjelettet utenpå kroppen? sa Tobias. – Det var spørsmål nummer to. Så har jeg et spørsmål, sa Kristin. – Kjenner dere noen som har brukket beinet eller armen? – Nå har vi tre spørsmål, fortsatte Kristin. – Det første spørsmålet er et les og finn-spørsmål. Det betyr at vi finner svaret i teksten. De to siste spørsmålene er tenk selv-spørsmål. Da finner vi ikke svaret i teksten. – Vi må tenke selv, sa Tobias. – Eller spørre noen, sa Kristin.
Du og læringsvennen • 1 a Lag to les og finn-spørsmål og ett tenk selv-spørsmål til «Samira og skjelettet» på side 96–99. b La de andre elevene svare på spørsmålene. • 2 Skriv fakta om skjelettet i et tankekart.
Jeg • har laget to les og finn-spørsmål og ett tenk selv-spørsmål • kan skrive minst tre av ordene i ordbankene Arbeidsbok til 2B side 43
95
Før du leser
• Ta et BO-blikk på siden • Hva vet du om trekkfugler? fiskeørna klekket trekkfugler
Faktisk fantastisk! Roy vet mye om dyr. Helene studerer språk. Eirik studerer verdensrommet. Her forteller de om noe som de synes er «faktisk fantastisk»!
Roy: Kan du veien til Afrika? Vi har mange trekkfugler i Norge. Fiskeørna er en av dem. Når ungene er klekket, skaffer fugle-far fisk til familien. Fugle-mor passer ungene og mater dem. Utpå høsten drar fugle-mor til Afrika. Fugle-far fortsetter å skaffe mat til ungene. Når ungene kan fly, drar han også til Afrika. Så, litt senere, drar fugle-ungene til Afrika. Helt alene. Ingen har fortalt dem hvor de skal fly.
104
Arbeidsbok til 2B side xx–xx
Roy Nordbakke
Før du leser
• Ta et BO-blikk på siden • Fortell om noe du måtte streve for å lære deg språket tryllestav
Helene: Du har en tryllestav Språket er som en tryllestav: Jeg tenker på noe. Så lager jeg noen lyder som vi kaller språk. Vips, flytter tankene mine inn i hodet ditt! Du får tanker som i alle fall likner på mine tanker.
Helene Uri
Det samme skjer når jeg skriver, og du leser det jeg har skrevet. Skal du bli flink til å svømme eller sykle, må du trene. Det rare er at du lærer å snakke uten å øve. Det er nok å lytte til dem rundt deg!
105
Før du leser
• Ta et BO-blikk på side 106–107 • Hva vet du om verdensrommet?
Eirik: Verdensrommet er så stort!
gasskuler lysende støvfnugg et verdensromm
Det er vanskelig å forstå hvor stort verdensrommet er. Tenk deg: Du vil reise til den nærmeste stjernen. Du bruker verdens raskeste romskip. Likevel vil det ta 70 000 år før du er framme. Verdensrommet er også nesten tomt. Det er bare noen små støvfnugg der som vi kaller stjerner. Og noen enda mindre støvfnugg som vi kaller planeter. Lurer du på hva stjerner og planeter er? Stjernene er lysende gasskuler. De er veldig, veldig varme, mange tusen varmegrader. Planetene er små kalde klumper av stein eller is.
106
Eirik Newth
Jorda er en planet.
kaldest kuldegrader planet
Den likner ikke de andre planetene vi vet om. På jorda er det vann, planter og dyr, ikke bare stein og is. Jorda er heller ikke så kald. Mars, en annen planet, er mye kaldere. Om natten kan det bli 170 kuldegrader. Aller kaldest er det ute i verdensrommet. Der er det nesten 270 kuldegrader!
• 1 Hva skjer når ungene til fiskeørna er klekket?
• 2 Hvordan lærer vi å snakke?
• 3 a Hva er en stjerne? b Hva er en planet?
• 4 Hvilke planeter kan du navnet på? Arbeidsbok til 2B side 46
107
Før du leser
• Ta et BO-blikk på side 114–117 • Hva vet du om skolen i gamle dager? • Hva på bildene er annerledes enn i dag?
Skolen for 70 år siden
skolefri skolegården skoleklokka
Klasse 2B har besøk av Gro. Hun skal fortelle om skolen da hun var liten. Det var for nesten 70 år siden. Vi begynte på skolen da vi var sju år. Det var ikke skolefri på lørdag, og ingen SFO eller AKS. De fleste mammaene var hjemme og holdt orden i huset. Min mamma jobbet i butikken vår, så etter skolen gikk jeg til mormor. Vi elevene elsket friminuttene. Da løp vi som ville hester rundt i skolegården. Når skoleklokka ringte, begynte en ny time. Dette er en si de i karakterb ok Her forteller læreren hvord a til Gro. an hun synes det går med Gro på skole n.
114
Arbeidsbok til 2B side xx–xx
Vi fikk ikke gå alene til klasserommet. Vi måtte stille oss på rekke, to og to, i skolegården. Så kom læreren for å hente oss.
hverandre klasserommet marsjerte pultene skulderen
Av og til puffet vi til hverandre mens vi sto der. Da måtte vi legge høyre arm på skulderen til den som sto foran oss. Det hjalp. Så marsjerte vi til klasserommet, to og to ved siden av hverandre. Læreren først. I klasserommet sto vi først ved pultene våre.
I denne klassen gikk det bare gutter. I Gros klasse gikk det bare jenter.
Læreren sa når vi kunne sette oss.
Arbeidsbok til 2B side xx–xx
115
I første time startet vi med å synge en sang. Jeg husker vi sang «Kjærlighet fra Gud». De andre sangene har jeg glemt.
blekkhus border kulepenner sang
Læreren ville at vi skulle skrive pent. Derfor trente vi mye på å skrive bokstaver og tegne border. Vi hadde ikke kulepenner eller tusjpenner. Vi skrev med blyant. Hvis vi skulle «føre inn», skrev vi med penn og blekk. Hver pult hadde et hull hvor det sto et lite blekkhus.
Her trener Gro på å skrive «lureord».
historie i Bibelen. Gro har tegnet til en . k til Abraham og Sara Gud kommer på besø skal få en sønn. Han lover dem at de
116
Arbeidsbok til 2B side xx–xx
Blekkhuset var en liten flaske med blått blekk. Vaktmesteren
lyseblå vaktmesteren
passet på at det alltid var blekk i blekkhuset. Vi dyppet en penn i blekket og skrev med pennen. Noen ganger sølte vi blekk. Den nye lyseblå kjolen min ble full av blekk!
• 1 Hva skjedde i skolegården? • 2 Hvordan begynte første time? • 3 Hva skrev Gro og klassekameratene med? Du og læringsvennen • 4 Skriv fakta om skolen til Gro i et tankekart.
Jeg kan • fortelle om skolen da Gro var liten • lese ordene i ordbankene
Arbeidsbok til 2B side 49
117
Før du leser
• Ta et BO-blikk på side 134–135 • Hvilke blomsternavn kjenner du?
Natt-og-dag Navnet passer godt. Blomsten er lys som dagen og mørk som natten. Noen kaller blomsten for stemorsblomst. Her skal du få høre et eventyr som forteller hvorfor. Det var en gang to søstre. De levde lykkelige sammen med faren og moren sin. Så døde moren, og faren giftet seg på nytt. Søstrene fikk stemor og to stesøstre. Etter en stund døde faren også. Da ble livet vanskelig for de to søstrene. Stemoren og stesøstrene var ikke snille mot dem.
134
Arbeidsbok til 2B side xx–xx
giftet seg lykkelige st stemorsblom
Dette er de to søstrene.
ingenting smørøyet
Dette er de to døtrene til stemoren.
Stemoren og døtrene hennes sitter rundt grøten og spiser. Det gule er smørøyet i grøten. De to søstrene får ingenting! Dette er stemoren. Snur du blomsten, ser du at stemoren sitter på to grønne stoler. Døtrene hennes sitter på hver sin grønne stol. De to søstrene må dele en stol!
• 1 Lukk boka. Fortell hvordan en natt og dag ser ut.
• 2 Plukk natt-og-dag. Fortell historien du har lest til dem hjemme.
• 3 Lag et les og finn-spørsmål til teksten.
Jeg kan • fortelle eventyret om stemorsblomsten • lese ordene i ordbankene
La læringsvennen svare. Arbeidsbok til 2B side 57
135