Levi Geir Eidhamar Vebjørn Horsfjord Jørg Arne Jørgensen Marit Sandboe
Mona Abdel-Fadil Terje Emberland Cecilie Endresen Øystein Hide
Religion og etikk
LÆREBOK I RELIGION OG ETIKK FOR VG3
BOKMÅL
Religion og etikk. Lærebok i religion og etikk for Vg3 er en del av læremiddelet Religion og etikk. Religion og etikk følger læreplanen i religion og etikk for studieforberedende utdanningsprogram for Vg3, Kunnskapsløftet 2020 (LK20).
© H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) 2022
1. utgave / 3. opplag 2023
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller i avtale med Kopinor (www.kopinor.no).
Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffansvar.
Redaktør: Bjørnar Egeland
Grafisk formgiving: Camilla Jakobsen, milla-design.no
Ombrekking: Camilla Jakobsen, milla-design.no
Omslag: Camilla Jakobsen, milla-design.no
Omslagsfoto: Oleshia Bekh, Janin Gantz/iStock, Copyright(C)2000-2006 Adobe Systems, Inc. All Rights Reserved, Grayscale, subman/iStocj, Rike_, RichVintage/iStock, Alamy Stock Photo/NTB, sensationdesign, no_limit_pictures/iStock, Naypon, iStock, Dr_Microbe/iStock, ThomasVogel, gremlin/iStock, pixdeluxe/iStock
Bilderedaktør: Nina Hovda Johannesen
Tekniske tegninger: Camilla Jakobsen side: 33, 74, 75, 126, 134, 309. Gerd Eng Kielland side: 180. Jon Arne Eidsmo side: 202, 295.
Grunnskrift: Mercury Text G1 Roman 11/13,2
Papir: 100g G-print 1,0
Trykk: Merkur Grafisk AS
Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS, Skien
ISBN 978-82-03-319570
Aunivers.no
Bildeliste s. 8-9: bojanstory/iStock, Anna Erastova/iStock, MileA/Istock, GeorgePeters/Istock, koyu/iStock, Dr_Microbe/iStock, ©2000-2006 Adobe Systems,Inc, s. 11: Heritage/NTB, s. 13: PhotoMartin/iStock, s. 15: Aftenposten/Rolf M. Aagaard/NTB, s. 19v: Rob_Ellis/iStock, s. 19h: Pajor Pawel/Shutterstock/NTB, s. 20: Shutterstock/11095/NTB, s. 21: BRIDGEMAN IMAGES/NTB, s. 23: British Library Board/TopFoto/NTB, s. 27: Levi Eidhammar, s. 30: Album/NTB, s. 31v: Shutterstock/262226512/NTB, s. 31h: patpitchaya/Shutterstock/NTB, s. 33: Shutterstock/4546042/NTB, s. 34: Album/NTB, s. 37: AP/NTB, s. 43: BRIDGEMAN IMAGES/NTB, s. 44: A.Film/Shutterstock/NTB, s. 49: Torgrim Melhus, s. 51: Håkon Mosvold Larsen/NTB, s. 52: NTB/Håkon Mosvold Larsen/NTB, s. 54: Aftenposten/Olav Urdahl/NTB, s. 55: Shutterstock/291013313/NTB, s. 57: Drazen Zigic/iStock, s. 61: Plainpicture/Delia Baum/NTB, s. 65: BRIDGEMAN IMAGES/NTB, s. 67: imageBROKER/Siegfried Grassegger/NTB, s. 68: dmainternational/iStock, s. 69: BRIDGEMAN IMAGES/NTB, s. 78: Science Photo Library/ NTB, s. 80: Philippe Lissac/GODONG/DPA/NTB, s. 84-85: subman/iStock, Vaara/iStock, champ/iStock, AMR Image/iStock, pixseluxe/iStock, Copyright(C)2000-2006 Adobe Systems, Inc. All Rights Reserved., Rike_/iStock, s. 86: Millennium/David Hornback/NTB, s. 88: Album/ Oronoz/NTB, s. 90: BRIDGEMAN IMAGES/© Luisa Ricciarini/NTB, s. 93: Aftenposten/Trygve Indrelid/NTB, s. 95: akg-images/NTB, s. 96: Hindustan Times/Getty images, s. 98: Heritage/Jean-Siméon Baptiste-Chardin/NTB, s. 99: DEA/A. DAGLI ORTI/Getty images, s. 105: Svend Aspaas/NRK, s. 106: Samfoto/Kerstin Mertens/NTB, s. 108: moga52/iStock, s. 109: NTB/Berit Keilen/NTB, s. 112: Gorm Kallestad/NTB, s. 116: NTB premium/NTB, s. 119: Reuters/PILAR OLIVARES/NTB, s. 121: AP/Matt Dunham/NTB, s. 123: AFP/ODD ANDERSEN/NTB, s. 125: Album/ Fine Art Images/NTB, s. 129: Zuma Press/Scanpix/NTB, s. 130: Shutterstock/2919298/NTB, s. 132: Shutterstock/2114402/NTB, s. 133: EPA/ Kim Ludbrook/NTB, s. 137: NTB/Håkon Mosvold Larsen/NTB, s. 140: Alamy Stock Photo/©Rob Crandall/NTB, s. 142: Shutterstock/268433352/NTB, s. 144: BRIDGEMAN IMAGES/NTB, s. 147: Belga/BENOIT DOPPAGNE/NTB, s. 150: Shutterstock/4301743/ NTB, s. 153: Album/NTB, s. 154: Shutterstock/2717512/NTB, s. 158: Stian Lysberg Solum/NTB, s. 160-161: Rike_iStock, Janin Gantz/iStock, Naypon/iStock, Alamy Stock Pohot/NTB, Copyright(C)2000-2006 Adobe Systems, Inc. All Rights Reserved, LiudmylaSupynska/iStock, s. 164: Shutterstock editorial/Universal History Archive/UIG/REX/NTB, s. 167: Shutterstock/3643316/NTB, s. 169: Hindustan Times /Getty images, s. 170: NurPhoto/Getty images, s. 171: Tirthankar Das/iStock, s. 175: BRIDGEMAN IMAGES/NTB, s. 176: BRIDGEMAN IMAGES/NTB, s. 179: Shutterstock/2466215/NTB, s. 181: imageBROKER/Josef Beck/NTB, s. 182: Nature Picture Library/Enrique Lopez-Tapia/NTB, s. 184: Shutterstock editorial/REX/NTB, s. 190: Shutterstock editorial/REX/NTB, s. 193: BRIDGEMAN IMAGES/© Stefano Baldini/NTB, s. 195: Samfoto/Espen Bratlie/NTB, s. 196: Reuters/VATICAN MEDIA/NTB, s. 199: Polaris/Yannis Kontos/NTB, s. 204: imageBROKER/Martin Siepmann/NTB, s. 206: AFP/FETHI BELAID/NTB, s. 208: BRIDGEMAN IMAGES/© Luisa Ricciarini/NTB, s. 209: Zuma Press/Rana Sajid Hussain/NTB, s. 214: Plainpicture/Valentin Weinhäupl/NTB, s. 216: imageBROKER/Florian Kopp/NTB, s. 219: Lise Åserud/NTB, s. 221: Kyrre Lien/NTB, s. 225: Sepia Times/Getty images, s. 226: UniversalImagesGroup/Getty images, s. 229: gremlin/Getty images, s. 230: Gorm Kallestad/NTB, s. 231: Pool BUU/STEPHANE/Getty images, s. 233: mapodile/iStock, s. 237: traveler1116/iStock, s. 238: David Orr/Getty images, s. 240v: NTB, s. 240h: Alessandro Albert /Getty images, s. 242: Elizabeth Fernandez/Getty images, s. 246: Samfoto/Roger Hardy/ NTB, s. 250: AFP/Jessica Kourkounis/NTB, s. 253: Zuma Press/Stringer/NTB, s. 254: Steve McCurry / Magnum Photos / NTB, s. 258-259: gremlin/iStock, filadendron/iStock, wildart/iStock og Olga Serba/iStock, Copyright(C)2000-2006 Adobe Systems, Inc. All Rights Reserved., s. 261: Photo by Bernardo Ricci Armani/Getty images, s. 263: Konstantin ZAVRAZHIN/Getty images, s. 265: Terje Bendiksby /NTB, s. 269: Science Photo Library/NTB, s. 270: AHMAD SAHEL ARMAN/AFP/NTB, s. 273: Aftenbladet/C. Johansen 2019, s. 275: Marga Buschbell Steeger/Getty images, s. 280: Catherine Scotton/iStock, s. 281: Samfoto/John Petter Reinertsen/NTB, s. 284: shironosov/iStock, s. 285: Aftenposten/Ingar Storfjell/NTB, s. 288: Håkon Mosvold Larsen/NTB, s. 292: Auscape /Getty images, s. 295ø: Brandon Laufenberg/iStock, s. 295n: MARIE LOUISE SOMBY/ARVU, s. 296: Alamy Stock Photo/NTB, s. 298: Sverre A. Børretzen/NTB, s. 299: Terje Bendiksby/NTB, s. 303: Michael Conroy/AP/NTB, s. 305: Artisan/iStock Photo, s. 306: Magnum Photos/Thomas Dworzak/NTB, s. 308: Gonzales Photo/Terje Dokken/NTB, s. 313: Polaris/Phil McAuliffe/NTB, s. 315: Terje Bendiksby/NTB, s. 318: Hulton Archive/Stringer/Getty images, s. 319: Tor Erik Schrøder/NTB, s. 324: Scott Barbour/Staff/Getty images, s. 327: SNL/Public domain, s. 328: Public domain, s. 329: Thomas Koehler/Getty images, s. 334: primeimages/iStock, s. 337: SDI Productions/Getty, s. 339: Trond Reidar Teigen / NTB.
SVANEMERKET
Innhold
Forord 7
Del 1
Å studere religioner og livssyn ... 9
1 Hva er religion og livssyn? 10
Hva er et livssyn? ... 10
Hvordan former den enkelte sitt eget livssyn? ... 11
Hva er en religion? ... 13
OPPGAVER 17
2 Hvordan studere religioner og livssyn? 19
Ulike perspektiver ... 19
Personlige perspektiver ... 20
Faglige perspektiver ... 20
Fire måter å se et livssyn på ... 22
Religionenes historie ... 23
Kilder til religioner og livssyn ... 24
OPPGAVER 28
3 Å ta andres perspektiv 30
Forskjellige perspektiver ... 30
Hvordan får vi ulike perspektiver? ... 31
Den andres perspektiv ... 31
Bekreftelsestendens ... 32
Ekkokammer ... 34
Er det bra å ha en sterk overbevisning? ... 36
Kritisk tenkning ... 36
Å få venner som tenker annerledes ... 39
OPPGAVER ... 39
4 Religioner og livssyn i Norge ... 41
Norge i dag ... 41
Et historisk tilbakeblikk ... 42
Den norrøne perioden ... 42
Den kristne perioden ... 44
Den pluralistiske perioden ... 45
Lover og livssynspolitikk ... 46
Religiøs endring i vår tid ... 48
Geografisk variasjon ... 49
Majoritet og minoritet ... 50
OPPGAVER ... 52
5 Religion i hverdagen ... 54
Religion kan gjennomsyre identiteten ... 54
Kropp og klær ... 55
Tillatt mat og forbudt mat ... 57
Stor variasjon ... 59
Hverdagsritualer ... 59
Høytider og livsfaseriter ... 59
Hvilken funksjon har religion i hverdagen? ... 60
Mer eller mindre religiøs? ... 61
OPPGAVER 62
6 Religiøs erfaring 64
Religiøse opplevelser i vår tid ... 64
Journalisten som møtte Jesus ... 65
Måter å framkalle og forsterke opplevelser på ... 67
Mystikk ... 68
Kontakt med døde ... 70
OPPGAVER 72
7 Vil religionene dø ut? ... 74
Religioner og livssyn i dagens verden ... 74
Religioner og livssyn i morgendagens verden ... 75
Sekularisering ... 76
Vil religionene dø ut? ... 81
OPPGAVER 83
Del 2
Filosofi, humanisme, etikk og religionskritikk 85
8 Filosofi og eksistensielle spørsmål 86
Hva er filosofi? ... 86
Spørsmål om vår eksistens ... 87
Hva består verden av? ... 87
Platons to verdener ... 88
Platons motstandere ... 89
Sanser, fornuft og kunnskap ... 90
Sinnsfilosofi ... 91
Moral og mening i livet ... 92
OPPGAVER 94
9 Mennesket i ulike filosofiske
tradisjoner ... 95
Hva er et menneske? ... 95
Borgere, idioter og kvinner ... 95
Renessansen og gjenfødelsen av mennesket ... 97
Oppdragelse og dannelse ... 97
Å kjenne seg selv på andre ... 99
Det annet kjønn ... 100
Borgerlig offentlighet og barmhjertighet ... 100
OPPGAVER 102
10
Humanisme 104
Tro på mennesket ... 104
Menneskeverdet ... 105
Fem kjennetegn på humanisme i praksis ... 105
Humanisme og kristendom ... 107
Jødisk humanisme ... 109
Sekulær humanisme ... 109
Europeiske røtter og global utbredelse ... 110
Kan vi tro på mennesket? ... 111
For mye tro på mennesket? ... 112
Humanisme likevel? ... 113
OPPGAVER ... 114
11
Hva er etikk og moral? 116
Hva er etikk og moral? ... 116
Hva er hensikten med etisk refleksjon? ... 117
Viljesfrihet og ansvar ... 118
Etiske teorier ... 119
Etisk refleksjon i praksis ... 125
OPPGAVER 127
12
Etiske refleksjoner ... 128
Etikk og følelser ... 128
Seksualitet ... 129
Menneskeverd ... 131
Transhumanisme – en utfordring for menneskeverdet? ... 132
Global urettferdighet ... 133
Miljøetikk ... 135
OPPGAVER 138
13 Motivasjon til å handle moralsk 140
Empati ... 140
Kjærlighet til seg selv og kjærlighet til andre ... 142
Andres og egen oppfattelse av en selv ... 142
Skyld og skam ... 144
Moralsk opplæring ... 146
OPPGAVER 149
14 Religionskritikk 150
Framveksten av moderne religionskritikk ... 150
Religionen sann på sin egen måte? ... 151
Kritikk innenfra ... 152
Kritikk av hva religion gjør ... 153
Hvorfor oppstår religion? ... 156
God og saklig religionskritikk ... 157
OPPGAVER ... 159
Del 3
Religion og livssynsmangfold 161
15 Hinduisme ... 162
Hinduismens røtter ... 162
Atman, karma, samsara og moksha ... 163
Samfunn og etikk ... 164
Guder og gudsforestillinger ... 166
Tilbedelse av Gud ... 168
Høytider i hinduismen ... 170
Hinduismen i Norge ... 171
OPPGAVER ... 172
16 Buddhisme 174
Buddha og hans liv ... 174
Buddhistisk lære ... 175
Buddhistisk mangfold ... 179
Munker og lekfolk ... 182
Buddhistisk etikk ... 183
Buddhismen i Norge ... 186
OPPGAVER ... 186
17 Kristendom 188
Forkynner og helbreder ... 188
Hvem var Jesus? ... 190
Hva vet vitenskapen om Jesus? ... 192
Kristen troslære: Treenighet og frelse ... 192
Høytider ... 194
Ritualer ... 195
Diakoni og etikk ... 197
Kristendom i verden og Norge ... 197
Kristen kulturarv ... 198
OPPGAVER ... 200
18 Islam 201
Muhammed, islams siste profet ... 201
Kilder til Muhammeds liv ... 203
Muslimsk mangfold ... 203
Hjertets religion? ... 204
Sjelens reise mot evigheten ... 205
Muslimsk etikk ... 207
Fredagsbønnen ... 209
Høytider i islam ... 210
Islam i Norge ... 211
OPPGAVER ... 212
19 Sekulære livssyn ... 213
Mening uten en gud ... 213
Naturalisme ... 214
Mennesket skaper sin mening ... 216
Livssynshumanisme ... 217
Nordisk humanistmanifest 2016 ... 218
Humanistiske seremonier ... 219
Livssynspolitikk ... 220
Internasjonalt ... 220
Livssynshumanisme og religion ... 220
Formet av historien ... 222
OPPGAVER 222
20 Nyreligiøsitet ... 224
Nyreligiøsitetens røtter ... 224
Nytt og gammelt, øst og vest ... 226
Antroposofi ... 227
New Age-bevegelsen og hippietiden ... 228
Tanken om det opprinnelige ... 228
Selvreligion ... 229
Nye religioner ... 230
Etterlikning av vitenskap ... 231
Nyreligiøsitet «smurt tynt utover» ... 232
OPPGAVER 233
21 Religion og kjønn, seksualitet og familie ... 235
Hvorfor bryr religioner seg om kjønn og sex? ... 235
Religion og seksualitet ... 235
Patriarkalske strukturer ... 237
Religion som utfordrer kjønnsroller ... 239
Religion og familie ... 242
Alternativer til familien ... 243
OPPGAVER 244
22
Fundamentalisme, ekstremisme og
voldelig religion 246
Konservativ religion ... 247
Radikal ... 248
Fundamentalisme ... 248
Fundamentalismens fellestrekk ... 248
Fundamentalisme er moderne ... 250
Religiøs ekstremisme ... 251
Vold i religionens navn ... 251
Religiøse forklaringer? ... 252
Ikke en linje fra konservativ til voldelig ... 255
OPPGAVER 256
Del 4
Religion, livssyn og samfunn ... 259
23 Samspillet mellom religion, livssyn og politikk 260
Sekularisering ... 260
Ulike løsninger ... 260
Religionens tilbakekomst ... 262
Unntaket USA ... 264
Norge ... 265
OPPGAVER 268
24 Menneskerettigheter 269
Verdenserklæringen om menneskerettighetene ... 269
Hva er menneskerettigheter? ... 270
Er menneskerettighetene
universelle? ... 271
Hvor kommer menneskerettighetene fra? ... 271
Begrunnelser for menneskerettighetene ... 272
Menneskerettighetene som felles verdier og normsystem ... 273
Menneskerettighetene som juridisk system ... 274
Trusler mot menneskerettighetene ... 276
Forsvar for menneskerettighetene ... 276
OPPGAVER ... 277
25 Diskriminering, utenforskap og rasisme 279
Rasisme ... fra «barbarenes» tid? ... 279
Hva er rasisme? ... 279
Rasistisk rangering av mennesker ... 281
Rasistiske forestillinger tilpasser seg ... 282
Fordommer ... 282
Diskriminering ... 283
Hvite privilegier ... 284
Rasisme uten rasister? ... 285
Mikroaggresjoner ... 286
Utenforskap ... 287
Representasjon ... 288
OPPGAVER 290
26 Urfolk og deres religioner 291
Hva kjennetegner urfolk? ... 291
Urfolks religioner ... 291
Overgrep mot urfolk ... 294
Samenes religion ... 294
Læstadianismen ... 297
Misjon og fornorskingspolitikk ... 297
OPPGAVER 290
27 Religion, medier og populærkultur ... 302
Religion og livssyn i mediene ... 302
Internett – å koble sammen mennesker ... 306
Religion og populærkultur ... 307
OPPGAVER 311
28 Konspirasjonsteorier 312
Subversjonsmyter ... 314
Konspirasjonssnakk og konspirasjonspolitikk ... 314
Hvorfor tror noen på konspirasjonsteorier? ... 316
Stigmatisering av minoriteter ... 316
Vold og passivitet ... 317
Hvordan motvirke konspirasjonstenkning? ... 320
OPPGAVER ... 321
29 Samarbeid og dialog ... 323
Samarbeid ... 323
Religionsmøter ... 324
Dialog på mange måter ... 325
Dialog i hverdagen ... 326
Organisert tros- og livssynsdialog ... 327
Parlamentet for verdens religioner ... 327
En global etikk? ... 329
Dialog mellom muslimer og kristne ... 330
Noen spørsmål ... 330
Religiøse endringsprosesser ... 331
OPPGAVER 332
30 Religion og livssynsmangfold.
Uenighetsfellesskap og verdifellesskap 334
Fellesskap i mangfold ... 335
Uenighetsfellesskap ... 336
Finne løsninger sammen ... 337
Makt ... 338
Ytringsfrihet og ytringskultur ... 339
Felles verdier likevel? ... 341
OPPGAVER ... 342
Sammenlikne religioner ... 343
Tre problemer ... 343
Et skjema ... 344
Litteratur 346
Stikkord ... 350
Forord
Læreboka Religion og etikk er skrevet etter læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20). Boka hjelper deg med å nå kompetansemålene i faget religion og etikk. Religion, livssyn, etikk og filosofi handler om deg og dine tanker og hvordan du orienterer deg i verden, men også om hvordan samfunnet fungerer, og hvilket samfunn vi ønsker å leve i. Vi håper denne boka kan bidra til at perspektivene på livet og samfunnet blir rikere.
Boka innleder med en del om hvordan vi arbeider med religion og etikk. Kapitlene gir innsikt i hvor kunnskapene i faget kommer fra, og hvordan du kan bruke ulike perspektiver i arbeidet med religioner og livssyn.
Eksistensielle spørsmål og svar er bærebjelken i del 2 sammen med etiske problemstillinger. Fra filosofihistorien trekker vi inn ulike tanker om hva et menneske er. Gjennom kapitlene om etikk får du innsikt i tanker knyttet til handlinger og hvordan de kan begrunnes.
I del 3 er religion og livssyn omdreiningspunkt. Religionene og livssynene presenteres ut fra sin egenart, og det legges vekt på særtrekk ved religionene. Du får lese om religion og livssyn slik de oppfattes både med et innenfraperspektiv og et utenfraperspektiv.
I del 4 brukes innsikten fra de foregående delene til å drøfte aktuelle eksempler på samspillet mellom religion, livssyn og politikk.
Læreboka har en naturlig progresjon, fra metode via filosofi, etikk, religion og livssyn til samfunn og politikk, som inviterer til å lese boka fra perm til perm. Kapitlene kan imidlertid leses uavhengig av hverandre, også hvis du ønsker å lese langs tematiske linjer.
Til hvert kapittel hører det læringsstrategier, repetisjonsoppgaver og fordypningsoppgaver. De lar deg arbeide med faget og ikke bare lese om religion, livssyn, etikk og filosofi. Se gjerne på forslaget til læringsstrategi, og les gjennom oppgavene til hvert kapittel før du gir deg hen til teksten. Da får lesingen en hensikt.
Til slutt i boka finner du en tekst og et skjema om å sammenlikne religioner og livssyn. Det kan være nyttig å lese denne teksten først. Hvis du arbeider systematisk med skjemaet for å sammenlikne religioner, skaper du din egen religionsoversikt som et nyttig verktøy for repetisjon.
Faget religion og etikk handler om utforsking av de eksistensielle spørsmålene. Vi håper denne boka kan bidra til undringen og inspirerer deg til å tenke nye tanker.
Hvem har skrevet hva?
Levi Geir Eidhamar: 1, 2, 3, 4, 7, 11, 12, 13, 18, 26. Vebjørn Horsfjord: 5, 10, 17, 19, 21, 22, 24, 29, 30. Jørg Arne Jørgensen: 6, 14, 15, 16, 23, 27. Øystein Hide: 8, 9. Cecilie Endresen: 20. Mona Abdel-Fadil: 25. Terje Emberland: 28. Marit Sandboe: Spørsmål og oppgaver Lykke til!
Forfatterne
Del 1 Å studere religioner og livssyn
Hva er religion og livssyn?
Religion og livssyn handler om de grunnleggende spørsmålene i menneskelivet. Det dreier seg også om forestillinger, skikker og tradisjoner som har preget historie, kultur, samfunnsliv og politikk fram til vår tid. Vi skal derfor se nærmere på hva som kjennetegner religioner og livssyn, og se på hvilke funksjoner de har, for den enkelte og for samfunnet som helhet.
Hva er et livssyn?
Så langt vi vet, har menneskene alltid stilt seg spørsmål om livet og eksistensen vår i verden. Et livssyn er kjennetegnet av at det inneholder refleksjoner knyttet til dette. Filosofen Leo Apostel (1925–1995) har systematisert de viktigste livssynsspørsmålene på denne måten (Apostel 1991):
• Hva er? Finnes det noe mer enn den materielle verden som vitenskapen kan beskrive?
• Hvor kommer det hele fra? Er alt bare et resultat av naturlover, eller står det en intelligent skaper bak?
• Hvem er vi? Skiller mennesket seg ut ved å ha en fri vilje og unik verdi, eller er det ingen forskjell mellom oss og all annen natur?
• Hvor skal vi? Har menneskene et liv etter døden?
• Hvordan bør vi handle? Hvordan kan mennesker finne ut hva som er godt eller ondt?
• Hva er sant, og hvordan kan vi vite at noe er sant? Hvordan kan jeg vite at det jeg mener, er sant?
Grovt sett kan vi regne med to typer livssyn: de religiøse og de sekulære. De gir helt ulike svar på de fleste spørsmålene ovenfor. Mennesker med et religiøst livssyn tror det finnes mer enn det vitenskapen kan beskrive. De regner med en dimensjon ved livet som går utover det vi kan sanse og erfare.
Mennesker med et sekulært livssyn forholder seg til det vitenskap og menneskelig erfaring gir kunnskap om. Noen mener det prinsipielt sett er umulig å vite noe utover dette, for eksempel om det finnes noe guddommelig eller et liv etter døden. De kalles agnostikere. Andre mener med sikkerhet at det ikke finnes noen guddom. De kalles ateister.
Hvordan former den enkelte sitt eget livssyn?
Opp gjennom historien har mennesker med like tanker om livssynsspørsmålene utgjort kollektivelivssynstradisjoner, det vil si at flere står sammen om dem. Religionene og sekulær humanisme er eksempler på slike kollektive livssynstradisjoner. Disse tradisjonene dreier seg gjerne ikke bare om tanker, men om større helheter som blant annet omfatter riter og skikker.
Samtidig utvikler hvert menneske egne tanker om religioner og livssyn. Allerede i barndommen dukker livssynsspørsmålene opp: Hva skjer når vi dør? Finnes det en gud som har skapt verden?
Barn overtar gjerne de voksnes tanker om slike spørsmål. Etter hvert gjør de seg selvstendige refleksjoner og inntar egne synspunkter. Tankene og refleksjonene modnes i en kontinuerlig prosess fram til det personlige livssynet man har til enhver tid. For mange skjer denne utviklingen ganske ubevisst.
Fordi menneskene konstruerer dette selv, kan det kalles en livssynskonstruksjon. Alle som har tenkt gjennom disse spørsmålene, har en slik livssynskonstruksjon som sier noe om hva de tror og ikke tror på. Den er preget av venner, familie, mediene og samfunnet. Samtidig blir vi påvirket av opplevelser vi har. Det gjør at hver og en har en livssynskonstruksjon som er helt unik.
Hvor kommer det hele fra? Er alt bare et resultat av naturlover, eller står en intelligent skaper bak? Selv sa Munch at han så sola, og malte den. Maleri av Edvard Munch (1863–1944) fra 1911 i Universitetets aula.
Verdslig: som gjelder det jordiske, det materielle, i motsetning til det åndelige eller religiøse
Kanskje vil kristne eller muslimer si at de ikke har konstruert den kristne eller den islamske troen selv. Det er helt rett. Men den tolkningen som hver enkelt har av sin egen tro, står de selv ansvarlig for.
Noen baserer livssynskonstruksjonen sin på én etablert livssynstradisjon, for eksempel sekulær humanisme eller islam. Andre kombinerer flere tradisjoner. Et eksempel kan være ei jente som er døpt og konfirmert i kirken, men som tviler på om Gud finnes. Samtidig praktiserer hun yoga og har et positivt forhold til hinduismen. På den måten har hun et forhold til både kristendom, agnostisisme og hinduisme, kanskje uten å føle seg helt hjemme i noen av dem.
Enkelte opplever ikke tilknytning til noen livssynstradisjon, verken religiøs eller verdslig. Nettopp det at de opplever livssynsspørsmål som irrelevant, er da en viktig del av deres livssynskonstruksjon.
Det varierer hvordan den enkelte forholder seg til sin egen unike livssynskonstruksjon. For noen er troen det viktigste i livet, og de er villige til å ofre seg for den. Andre er likegyldige til livssynet sitt og ofrer det knapt en tanke. Noen er sikre og overbeviste, mens andre
«Etter Kristus» eller «etter vår tidsregning»?
Hvordan skal vi angi årstall fra historien? På norsk har det vært vanlig å angi årstall med betegnelsen «f.Kr.» («før Kristi fødsel») og «e.Kr.» («etter Kristi fødsel»). I senere år ser vi også betegnelsen «fvt.» og «evt.» for «før vår tidsregning» og «etter vår tidsregning». Noen mener dette er en mer livssynsnøytral ordbruk.
I denne boka bruker vi «f.Kr.» og «e.Kr.». Vi tenker slik: Utgangspunktet for den tidsregningen vi bruker til daglig i Norge og over nesten hele verden, er forestillingen om at mennesket Jesus fra Nasaret ble født på et bestemt tidspunkt i historien, og at han bar ærestittelen «Kristus». Denne tilknytningen til kristendom blir ikke borte selv om vi bruker «fvt.» og «evt.» i stedet.
Det er dessuten et annet problem med «fvt.» og «evt.»: «V» er en forkortelse for «vår».
Spørsmål
Da høres det ut som vi eier denne tidsregningen og at de som bruker en annen tidsregning, ikke hører til blant «oss». Noen mener «v» står for «vanlig», men problemet blir ikke mindre: Da blir for eksempel jødisk eller islamsk tidsregning «uvanlig».
Vi er enige med Språkrådet, som mener at det ikke ligger noe forkynnende i «f.Kr.» og «e.Kr.». I religion og etikk-faget er det noen ganger viktigere å tenke gjennom et spørsmål enn å trekke det man mener er en riktig konklusjon. Sånn er det kanskje med dette spørsmålet også. Det finnes enda flere argumenter både for og imot. Noen trekker for eksempel fram at Jesus ganske sikkert ble født noen få år «før Kristi fødsel». Noen legger vekt på at det uansett ikke finnes et år 0. Noen er opptatt av at «evt.» kan forveksles med «eventuelt», som etter rettskrivingen skal forkortes «ev.».
Har du andre argumenter knyttet til tidsregning som fører til en annen konklusjon?
ikke aner hva de skal tro. Noen deler tanker om livssyn med hvem det skal være, mens andre holder tankene sine for seg selv. De fleste foretar jevnlige, små justeringer av livssynskonstruksjon sin, mens noen kan skifte radikalt fra én livssynstradisjon til en helt annen (Eidhamar 2021).
Har livssynskonstruksjonen din forandret seg gjennom livet? Hva er eventuelt grunnen til at den har forandret seg?
Hva er en religion?
Arkeologer har avdekt graver av neandertalere og homo sapiens som kan være opptil 80 000 år gamle. Kanskje tyder det på at de hadde refleksjoner omkring døden. Ut fra gravfunn og figurer antar noen forskere at homo sapiens praktiserte former for religiøsitet allerede da de spredte seg utover kloden for rundt 40 000 år siden. De siste 10 000 årene har religion preget samfunn, kultur og forestillinger i praktisk talt alle kjente sivilisasjoner. I dag er omkring 84 prosent av klodens befolkning knyttet til en eller annen religion.
Ales stenar på Österlen i Sverige er formet som et skip. Trolig ble stedet brukt i ritualer ved begravelser. Dateringer peker på at steinsettingen ble lagd i enten bronsealderen eller jernalderen.
Dette viser at studiet av religion er viktig, både for å forstå menneskenes historie og kompleksiteten i dagens globale samfunn. Norge har blitt et flerreligiøst samfunn, og kunnskap om religion kan bidra til gjensidig forståelse. Enten man selv er religiøs eller ikke, vil det være nyttig å reflektere over hva ulike former for religion betyr for samfunnet og den enkelte.
For å kunne studere religion på en meningsfull måte er det nødvendig å tenke gjennom hva som menes med begrepet religion. Her er uenigheten stor, både i vitenskapen og blant folk flest. Religionsforskere skiller mellom substansielle definisjoner, som forklarer hva en religion er, og funksjonelle definisjoner, som forklarer hvordan en religion fungerer.
En substansiell religionsdefinisjon beskriver først og fremst religioners innhold. Her er tre tidlige eksempler på slike substansielle definisjoner:
1 Antropologen Edward Tylor (1832–1917): Religion er tro på åndelige vesener.
2 Psykologen William James (1842–1910): Religion er enkeltmenneskenes følelser, handlinger og opplevelser i det de søker å forholde seg til det de selv forstår som guddommelig.
3 Teologen Rudolf Otto (1869–1937): Religion er møtet med det hellige i dets ulike aspekter. Det hellige er knyttet til en oversanselig virkelighet og framtrer radikalt annerledes enn den verden man opplever til daglig.
Andre substansielle definisjoner er mer omfattende og kompliserte. De fleste inkluderer tro på en ikke-materiell virkelighet som ikke kan beskrives vitenskapelig. I tillegg sier de gjerne noe om at religioner inneholder bestemte praksiser og spesielle leveregler.
Passer noen av definisjonene til religioner du kjenner til? Gi eksempler.
Funksjonelle religionsdefinisjoner er gjerne av nyere dato ogretter søkelyset mot hva en religion gjør, og hva den betyr i praksis. Eksempler kan være:
1 Religion kommer til uttrykk gjennom kulturelle tradisjoner, kunst, massemediene, politikk og samfunnsliv.
2 Religion gir følelse av identitet, både for grupper og enkeltmennesker. Denne identiteten kan fungere som en markør mot dem som ikke tilhører egen religion.
3 Religion gir mennesket en opplevelse av mening og hensikt med tilværelsen.
4 Religion gir tilhørighet og fellesskap omkring felles verdier.
5 Religion bidrar til å fylle menneskets behov for kunnskap og trøst i møte med andres og egen død.
6 Religion påvirker menneskenes følelser. Den kan skape glede og begeistring, men også frykt.
7 Religiøs etikk bidrar til at tilhengernes adferd er regulert av definerte normer og idealer.
Religion praktiseres av enkeltmennesker og har betydning for livet deres. Mennesker med liknende tro dyrker gjerne religionen i fellesskap. De kan organisere seg i menigheter eller andre religiøse grupperinger. Religion kan også ha innflytelse på hele samfunnet.
Uansett definisjonstype bør definisjonen reflektere at religiøsiteten kommer til uttrykk både på individ-, gruppe- og samfunnsnivå.
Et kloster er et religiøst fellesskap som rammer inn livet med hverdag og fest. På bildet ser vi ei nonne i matsalen (refektoriet) i Mariaklosteret på Tautra ved Trondheimsfjorden. Klosteret er tegnet av Jensen og Skodvin Arkitektkontor og ble utropt til «Årets bygg» i 2007.
De ulike definisjonstypene har sine sterke og svake sider. Substansielle definisjoner er gjerne anvendelige og presise. Samtidig risikerer de å bli smale og bare favne en liten del av menneskenes mangfoldige religiøsitet.
De funksjonelle definisjonene kan bli for vide og lite presise. Å være fotballsupporter gir fellesskap, tilhørighet, identitet og vekker sterke følelser. De har også egne sanger, skikker og normer. Kan vi dermed si at fotballklubben er en religion, og at supporterne utgjør menigheten?
Noen hevder at begge typer definisjoner er preget av en vestlig måte å forstå religion på. Religion beskrives uten tanke på at den kan representere noe overnaturlig som ikke kan fanges inn av vitenskapen.
Dagens religionsforskere mener det er lite fruktbart å konstruere én definisjon som skal uttrykke sannheten om religion. Mangfoldet av ulike definisjoner og definisjonstyper viser tvert imot at fenomenet religion er så mangefasettert at det neppe lar seg presse inn i én fastlagt formel. Denne boka er derfor ikke skrevet ut fra én bestemt religionsdefinisjon, men forsøker å fange inn noe av det mangfoldet religiøsiteten representerer.
skråblikk
Det flygende spagettimonsterets kirke
Det flygende spagettimonsterets
kirke ble stiftet av den 24 år gamle amerikaneren Bobby Henderson i 2005. Ved å skape en parodi pekte Henderson på det han så som latterlig i religionene. Det gjaldt både lære og praksis.
Læren kalles pastafarisme, med henvisning til pasta og den religiøse bevegelsen rastafari. Ifølge pastafarismen ble universet skapt av et usynlig spagettimonster etter at det hadde drukket seg overstadig beruset. Spagettimonsteret har skapt beviser
Spørsmål
for evolusjon for å teste troen til pastafariene. I himmelen finnes en vulkan som spruter ut friskt øl, og en fabrikk som produserer strippere. I helvete er ølet emment og stripperne har kjønnssykdommer. Pastafariene feirer helligdager som Ramendan og Pastover.
Pastafarismen fikk stort gjennomslag på internett. Den er godkjent som religion i Nederland og New Zealand. Søknaden om godkjenning som livssynssamfunn i Norge ble derimot avslått.
Hva taler for og imot at Det flygende spagettimonsterets kirke kan kalles et livssyn eller en religion?
tekstutdrag
Utsagn om religion
Opp gjennom historien har mange uttalt seg om religion. Her har vi samlet et knippe av disse uttalelsene:
Kjernen i religion er følelsen av absolutt avhengighet
Friedrich Schleiermacher (1768–1834)
Ingen kan kalles venneløs som har selskap av Gud og gode bøker
Elizabeth Barrett Browning (1806–1861)
Det er lett nok å være vennlig med vennene sine. Men å bli venn med den som ser på seg selv som fienden din, er kvintessensen av sann religion
Mahatma Gandhi (1869–1948)
Min religion består av en ydmyk beundring av den ubegrensede ånden som åpenbarer seg i de små detaljene vi er i stand til å oppfatte med vårt skrøpelige og svake sinn
Albert Einstein (1879–1955)
Spørsmål
Religion innebærer å bli grepet av det aller viktigste anliggendet, et anliggende som gjør at alle andre anliggender framstår som midlertidige, et anliggende som gir svar på spørsmålet om meningen med vår eksistens
Paul Tillich (1886–1965)
Religion er prisen vi betaler for å være intelligente, men ennå ikke intelligente nok
Aldous Huxley (1894–1963)
Min religion er veldig enkel.
Min religion er godhet
Dalai Lama XIV (f. 1935)
Velg én uttalelse du er enig i, og forklar hvordan du forstår uttalelsen.
LÆRINGSSTRATEGI
Lag et tankekart med begreper og forklaringer fra dette kapitlet. Sett «Hva er religion?» i midten. Bruke gjerne farger til å markere ulike forklaringer eller viktige begreper.
Repetisjonsspørsmål
1 Hva kjennetegner et livssyn?
2 Hva er de seks livssynsspørsmålene til Leo Apostel? Hvilket eller hvilke er viktigst for deg?
3 Hva er hovedforskjellene på religiøse og verdslige livssyn?
4 Hva er en livssynskonstruksjon?
5 Hvorfor kan det hevdes at den enkelte har utviklet livssynskonstruksjonen sin selv?
6 Nevn ulike typer variasjoner i menneskenes egne livssynskonstruksjoner.
7 Hva er kjennetegnene for de to vanlige typene definisjoner på begrepet religion?
8 Hvilken av de substansielle religionsdefinisjonene harmonerer etter ditt syn best med kristendommen?
9 Hvorfor er det vanskelig å lage gode, funksjonelle definisjoner av religion?
10 Hva er argumentene for og imot å skrive e.Kr. i stedet for evt.?
Fordypningsoppgaver
1 De tre substansielle religionsdefinisjonene i teksten er alle skrevet av europeere født i det 19. århundret.
aHvordan preger det definisjonene?
bLag noen definisjoner på religion. Hva bør være med for at definisjonene blir mest mulig dekkende?
2 Kristendommen er fremdeles den dominerende religionen i Norge. Beskriv hvordan kristen religiøsitet finnes både på individ-, gruppe- og samfunnsnivå i landet vårt.
3 Hva tenker du om ditt eget livssyn?
aEr det basert på et etablert livssyn eller religion?
bHar du en sterk overbevisning om det du tror eller ikke tror på – eller er du i tvil?
cSnakker du om livssynet ditt med venner? Hvorfor eller hvorfor ikke?
dEr livssynskonstruksjonen din viktig for deg?
eHvordan har den forandret seg fra du var barn?
4 Les de funksjonelle religionsdefinisjonene på side 14. På side 16 er religion byttet ut med fotball. Kan du foreslå noe annet enn fotball som kunne fylt noen av de samme funksjonene som religion gjør? Begrunn svaret ditt.
5 Sangen «You’ll Never Walk Alone» blir sunget både i kirker i USA og av Liverpool-supportere. aSøk opp og les teksten.
bGjenfortell innholdet i sangen med egne ord.
cForeslå to tolkninger av sangen: en fra et kristent ståsted og en fra ståstedet til en fotballsupporter.
6 Les om neandertalergravene side 13. aEr det sannsynlig at neandertalerne reflekterte over døden allerede for 80 000 år siden, og at vi av den grunn kan anta at de hadde religiøse forestillinger?
bLag et skjema med to kolonner. I den ene foreslår du sekulære forklaringer, i den andre religiøse forklaringer på ritualene til neandertalerne.
7 Er det mulig å lage sin egen religion eller sitt eget trossamfunn? Gjør et forsøk:
aVelg noe du tenker kan være din religion.
bForeslå ritualer, seremonier og kanskje en trosbekjennelse.
cPlanlegg hvordan du kan skaffe deg flere tilhengere.
dSjekk om svarene dine på oppgave a, b og c kan passe med noen av religionsdefinisjonene side 11 og 12. eLes lov om tros-og livssynssamfunn på Lovdata.no. Faller din nye religion inn under loven? Hva må du eventuelt justere eller endre for å oppfylle loven?
fFinn ut om du kan få registrert trossamfunn ditt.
Hvordan studere religioner
og livssyn?
Vi studerer religioner og livssyn fra ulike perspektiver. Vi kan forholde oss til dem på en personlig eller på en faglig måte. Vi kan også betrakte det aktuelle livssynet innenfra eller utenfra.
Samtidig må vi være bevisst på hvilke kilder vi bruker, og på hvordan vi benytter dem. Aktuelle kilder kan blant annet være religionenes hellige bøker, tilhengernes egne framstillinger eller faglitteratur.
Ulike perspektiver
Vanligvis brukes ordet perspektiv om synsvinkelen vi ser en sak fra. Hvis vi skal ta bilder av et hus, kan vi gjøre det fra ulike perspektiver. Vi kan fotografere det forfra og bakfra. Vi kan stå i inngangen og få med både noe av utsiden og innsiden. Etterpå kan vi gå inn og ta bilder av de ulike rommene. Alle bildene er ulike. Likevel er alle sanne og bidrar til at vi får god kjennskap til huset.
Det samme gjelder beskrivelser av en religion eller et livssyn. Selv om beskrivelsene utenfra og innenfra er svært forskjellige, kan begge være sanne og bidra til at vi blir bedre kjent med livssynstradisjonen.
Ulike perspektiver på religioner:
• personlig
• faglig
• innenfra
• utenfra
King’s College Chapel i Cambridge sett utenfra og innenfra. Det illustrerer forskjellen ved å se samme bygning eller samme sak fra forskjellige perspektiver.
En jøde med bønnesjal ber ved Vestmuren i Jerusalem. Han forholder seg til sin egen religion gjennom et personlig innenfraperspektiv.
Personlige perspektiver
Vi plasserer oss gjerne innenfor ett eller flere livssyn – og utenfor andre. En kristen gutt ser kristendommen innenfra. Samtidig vil han se islam og ateisme utenfra. Ei jente som ikke er religiøs, har gjerne et innenfraforhold til agnostisisme eller ateisme. Samtidig ser hun islam og kristendommen utenfra. Dette kan vi kalle personlige innenfra- og utenfraperspektiver. Vi ser forskjellige livssyn innenfra eller utenfra alt etter om vi tror på dem eller ikke. Noen tror litt eller er usikre. Det kan sammenliknes med fotografering av et hus i inngangspartiet, der vi både får med innenfra- og utenfraperspektiver.
Når vi har et personlig perspektiv, tar vi stilling til om det religionen eller livssynet sier, er sant. Dette dreier seg om hva vi tror eller ikke tror på – hvilken overbevisning vi har. Her er vi ikke nøytrale.
Har du selv et personlig innenfraperspektiv til en religion eller et livssyn?
Faglige perspektiver
Når vi skal studere religioner og livssyn, bør vi gjøre det på en faglig måte.
Det faglige perspektivet har et ideal om å være nøytralt når det gjelder livssynenes sannhetsinnhold. Vi skal ikke ta stilling til hvilket livssyn som er sant eller ikke. I stedet forsøker det faglige perspektivet å beskrive de ulike livssynene så saklig og likeverdig som mulig. I religions- og livssynsfag er vi interessert i hva ulike religioner og livssyn lærer om én eller flere guder, ikke om guden eller gudene virkelig finnes.
Mirakel: en usedvanlig hendelse som ikke kan forklares ved hjelp av naturlover
Det faglige perspektivet bygger på forskning som er allment vitenskapelig akseptert. Mange kristne og muslimer tror at Gud kan utføre mirakler. Det er helt legitimt å mene dette i et personlig innenfraperspektiv og ut fra egen tro. Samtidig er det ikke allmenn vitenskapelig enighet om at mirakler faktisk kan skje. Det faglige perspektivet kan heller ikke legge til grunn noe som strider mot naturvitenskapen. Derfor kan ikke et slikt perspektiv bruke mirakler som en forklaring på noe som har skjedd.
Finnes det belegg i naturvitenskapen for at et mirakel kan skje, eller ville det innebære en selvmotsigelse?
En kristen historiker kan ut fra sitt personlige innenfraperspektiv tro at Jesus sto opp fra de døde. Men hun kan ikke beskrive Jesu oppstandelse som et historisk faktum hvis hun skriver ei fagbok om kristendommen.
En faglig beskrivelse av en religion er ikke styrt av hva tilhengerne selv mener. Buddhistenes fortellinger om Buddha ble skrevet ned flere hundre år etter at han skulle ha levd. Da stiller det faglige perspektivet kritiske spørsmål:
• Kan vi stole på det disse skriftene forteller?
• Er dette legender som har utviklet seg?
• Kan vi være sikre på at Buddha faktisk har levd?
Her brukes historiefaglige metoder uten hensyn til hva buddhister selv lærer om dette.
I et personlige innenfraperspektiv er det legitimt å tro at Jesus sto opp fra de døde. Men sett fra et faglig utenfraperspektiv er Jesu oppstandelse ikke bevist som historisk faktum. Hvilket perspektiv la Matthias Grunewald (ca. 1480–1528) til grunn for dette bildet? Bildet er en del av Isenheim-alteret.
Fire måter å se et livssyn på
De to dimensjonene innenfra/utenfra og personlig/faglig kan kombineres på denne måten:
Personlig innenfraperspektiv Personlig utenfraperspektiv
Faglig innenfraperspektiv Faglig utenfraperspektiv
1Personlig innenfraperspektiv er måten vi betrakter det vi selv tror på. For eksempel vil en buddhist se buddhismen i et personlig innenfraperspektiv.
2Personlig utenfraperspektiv er måten vi ser på de livssynstradisjonene vi selv ikke tror på. En muslim, kristen og hindu ser alle ateismen i et personlig utenfraperspektiv.
3Faglig innenfraperspektiv beskriver hvordan ulike grupper forstår sitt eget livssyn. Denne beskrivelsen tar ikke stilling til om livssynet er sant eller ikke. Ei lærebok kan beskrive hva muslimer tror om Muhammed. Det bør være gjort slik at tilhengerne kjenner seg igjen. Men det betyr ikke at boka er mer positiv til islam enn til andre livssynstradisjoner. Alle skal behandles likeverdig.
4Faglig utenfraperspektiv forsøker å beskrive og analysere en livssynstradisjon på en faglig måte, sett utenfra. Det vil si at man ikke tar hensyn til hva tilhengerne selv mener. Målsettingen er å beskrive en religion ut fra vitenskapelige kriterier, ikke å angripe den. Likevel kan noen tilhengere være uenige i deler av det som kommer fram. Også her skal alle livssyn behandles likeverdig.
Det er et ideal å skille mellom det personlige og det faglige perspektivet, selv om de ofte blir blandet i praksis. Når vi tar et faglige perspektiv, skal det i prinsippet være uavhengig av vårt personlige livssyn. Da bør vi ikke være styrt av våre personlige ståsteder. En kristen kan gjerne studere kristendommen i et faglig utenfraperspektiv. Og en ateist kan studere kristendommen i et faglig innenfraperspektiv.
På den andre siden kan det være glidende overganger mellom innenfra- og utenfraperspektivet. Det gjelder enten det er personlig eller faglig. Noen kan oppleve et personlig innenfraforhold til deler av kristendommen og et utenfraforhold til andre deler. Ei lærebok kan belyse hva hinduer og buddhister selv mener om egen religiøse lære og sammenlikne dette i et utenfraperspektiv. Denne læreboka benytter et faglig perspektiv som varierer imellom innenfra og utenfra. (Eidhamar 2019)
Velg en religion. Hvordan ville du beskrive at den ble til? Hvilket perspektiv bruker du?
Religionenes historie
Vi kan bruke religionenes historie for å illustrere forskjellene mellom perspektivene.
Alle de store religionene har skrifter som forteller om hvordan religionen ble til og utviklet seg. Det vil si at religionene forteller sin egen historie. Ofte vil de troende i hver religion tro på det disse skriftene forteller. Da er det en del av deres personlige innenfraperspektiv.
De som ser religionen i et personlig utenfraperspektiv, velger hva de vil mene om hvordan den aktuelle religionen ble til.
Munker kopierte manuskripter ved å skrive av tekster. De satt ofte i lokaler med dårlig belysning og tydet hverandres håndskrift. Mulighetene for feil var mange. På bildet ser vi den engelske munken Bede (672–735) som skrev mange bibelkommentarer og arbeidet med tekstkritikk og fortolkning.
Det faglige innenfraperspektivet beskriver hvordan en religion framstiller sin egen historie, uten å ta stilling til hvorvidt denne framstillingen er historisk riktig eller ikke. Eksempler på dette kan være fortellinger om Moses, Buddha, Jesus eller Muhammed.
Det faglige utenfraperspektivet spør ut fra historievitenskapelige kriterier hvordan en religion ble til. Tidligere ble mye av stoffet i religionens skrifter godtatt av historikerne – enten det dreide seg om Moses, Buddha, Jesus eller Muhammed. I dag er historikerne mer kritiske, og de drøfter hvordan kildene skal forstås:
• Avstanden i tid fra noe skjer, til fortellingen om det blir skrevet ned, bør være kortest mulig. Jo lenger tiden går, desto flere feil kan snike seg inn. Etter hundre år finnes det ikke lenger levende vitner som kan motsi det som blir skrevet. Etter to hundre år er det begrenset hva vi kan bruke tekstene som kilde til. Kanskje er kjernen i fortellingen der fortsatt, men mye har endret seg. Det er som med hviskeleken. En fortelling som går muntlig fra person til person, kan bli ganske forandret.
• Religiøse kilder har ofte et tydelig budskap, enten de er forkynnende eller kritiserer en konkurrerende tro. Disse kildene gir god innsikt i religiøsiteten til forfatterne som skrev dem ned. Samtidig er framstillingen deres av historien ofte partisk og ensidig.
• Gjenstander sier mye om tiden da de ble lagd og brukt. Mynter med religiøse symboler eller utsagn forteller om troen til autoritetene som trykte dem. Religiøse gjenstander og bygninger gir informasjon om religiøs praksis i samtiden.
Hvordan virker dette inn på hva vi kan vite om hvordan religionene blir til? Det skal vi undersøke i del 3.
Historisk forskning kan være utfordrende for religiøs tro. Det gjelder uansett hvilken religion man har. I ulike religioner avviser enkelte konservative troende historisk forskning på egen religion. Samtidig er mange religiøse mennesker åpne for vitenskapen og forskningsresultater. De godtar forskningen på sin egen religions tilblivelse selv om den kan stride mot skriftene i religionen.
Hvordan kan vi tro både på religionenes fortellinger og vitenskapens resultater?
Kilder til religioner og livssyn
Det finnes ulike typer kilder til kunnskap om religioner og livssyn. Noen er personlige, andre er faglige. Noen gir et bilde av livssynstradisjonene sett innenfra, andre ser dem utenfra. Alle bidrar til å økt kunnskap. Denne kunnskapen legger grunnlag for å forstå
livssynstradisjonen innenfra, slik tilhengerne selv ser den. Samtidig kan den danne utgangspunkt for kritisk refleksjon sett i et utenfraperspektiv.
Religionens hellige skrifter
Alle de store religionene har skrifter som tillegges en særskilt autoritet. Noen blir sett på som en direkte åpenbaring fra guddommen. Koranen til muslimene og hinduenes Veda-skrifter er eksempler på det. De fleste kristne mener forfatterne av bøkene i Bibelen var guddommelig inspirert, selv om de formet budskapet med sine egne ord. Buddhister tror Buddha var opplyst, noe som også preger synet deres på skriftene med budskapet hans. Til tross for forskjellene er dette eksempler på skrifter som har en særskilt religiøs autoritet. Derfor blir de gjerne kalt hellige skrifter.
Når religiøse mennesker i dag leser hellige skrifter, vil alle tolke og forstå dem ulikt ut fra sitt personlige innenfraperspektiv. Dermed er det variasjoner i hvordan skriftene blir forstått, både innenfor de ulike religiøse retningene og fra person til person.
For å forstå hva et hellig skrift betyr for en religion, bør vi derfor kjenne til hvordan ulike troende selv tolker disse skriftene.
Tilhengernes egne framstillinger
De fleste livssynstradisjonene har tilhengere som gir framstillinger av ulike sider ved egen tro eller overbevisning. Det kan dreie seg om bøker, internettsider, videoer på YouTube eller tv-programmer. Human-Etisk Forbund, Buddhistforbundet, ulike kristne kirkesamfunn og muslimske grupperinger har alle fyldige hjemmesider på norsk som forteller om eget livssyn og hvilke aktiviteter de organiserer.
De viktige livssynstradisjonene er gjerne inndelt i ulike undergrupper. Framstillingene kan slik sett speile mangfoldet av tilhengernes personlige innenfraperspektiv.
Disse framstillingene er nyttige kilder for å kunne studere livssynstradisjonen i et faglig innenfraperspektiv. For å få med seg mangfoldet bør flere kilder brukes. Det faglige innenfraperspektivet kan beskrive de ulike meningene, men ikke bedømme hvilke av dem som er sanne eller usanne.
Faglige framstillinger
Framstillinger skrevet av fagfolk skal bygge på vitenskapelig forskning. De skal behandle religioner og livssyn mest mulig likt og opptre nøytrale i forhold til dem.
Dette kan likevel være vanskelig å oppnå i absolutt forstand. Også fagfolk kan være preget av personlige innenfra- og utenfraperspektiver
når de skriver. Det kan gjelde vektlegging av temaer og valg av innfallsvinkler. En fagperson som har en liberal oppfatning av egen religion, vil kunne framstille den som mer liberal og tolerant enn den faktisk er.
Det er derfor lurt å lese ulike faglige beskrivelser for å få et mest mulig balansert og oversiktlig bilde.
Boka du leser i nå, er et eksempel på en faglig framstilling. Når du leser i den, kan du bedømme i hvilken grad forfatterne har lykkes i å behandle ulike religioner og livssyn på en saklig måte som ikke forskjellsbehandler dem.
Kildenes påvirkning på våre egne livssynskonstruksjoner
De forskjellige kildene vi arbeider med i dette faget, gir oss ulike typer informasjon. Det påvirker bildet vi har av ulike religioner og livssyn. Det gjelder både det vi tror på og ikke tror på. Slik påvirker det hele tiden vår egen personlige livssynskonstruksjon.
tekstutdrag
Ordet
Koranen sier at den har sitt opphav hos Gud. Den inneholder Guds evige budskap til menneskene. Johannesevangeliet i Det nye testamentet framstiller derimot Jesus som Guds evige ord til menneskene:
Ved den klare Skrift! Vi (Gud) gjorde den til en Koran på arabisk, så dere må forstå! Se, den finnes i skriftenes opphav, hos Oss (Gud), den er opphøyet, vis.
Koranen 43:2–4. Berg 2000
Spørsmål
I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. (...) Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, (...).
Johannesevangeliet (Joh 1,1,14). Bibelen 2011
1 Hva eller hvem er Guds viktigste åpenbaring ifølge disse to sitatene?
2 Kan dette tyde på at islam og kristendom har ulikt syn på hvilken autoritet Koranen og Bibelen tillegges som hellige skrifter?
skråblikk
Religion og livssyn som levd liv
Religion og livssyn handler om mennesker og livet deres. Skriftlige kilder gir nyttig kunnskap, men møte med mennesker som praktiserer det de tror på, gir gjerne mer livsnær innsikt. For å bruke en metafor fra idretten: Du kan lære å svømme to steder, i vannet eller i et bibliotek. Det beste er kanskje om de to tilnærmingene får utfylle hverandre.
Dette er bakgrunnen for at intervjuer og ekskursjoner er viktige metoder i dette
faget. Du kan lese om hinduismen i ei bok. Men du kan også lære gjennom å snakke med hinduer, være til stede under ritualene i templet, eller oppleve en hindufestival. Da må du selv bestemme hvor mye du involverer deg. Noen vil bare observere. Andre synes det er greit å delta i noen av ritualene, ikke fordi de tror på religionen selv, men for å vise respekt for dem som tror.
Norske religionsstudenter studerer hinduisme på Bali. Her lærer de om rituelle bad i hellig vann ved selv å delta i Tirta Empul-templet.
Spørsmål
1 Hvilke muligheter til å studere religion som levd liv har du der du bor?
2 Tenk deg at du er på ekskursjon for å observere livssynsritualer utenfor ditt eget livssyn. Hvilke aktiviteter mener du likevel det kunne være riktig å delta i? Begrunn svarene.
• Å ta et kurs i meditasjon ledet av en buddhistmunk
• Å delta i ritualer sammen med hinduer i et hindutempel
• Å delta i sangen i en konfirmasjon i regi av Human-Etisk Forbund
• Å delta i sangen i en kristen konfirmasjon
Overlevering av hellige skrifter
De fleste hellige skrifter er skrevet lenge før boktrykkerkunsten ble oppfunnet på 1400tallet. Dermed ble de kopiert for hånd i flere hundre år. I rekken av slike avskrifter kom det alltid inn noen feil.
Det finnes en stor mengde tidlige manuskripter av hele eller deler av Bibelen og Koranen. De fleste av dem inneholder noen forskjeller i tekstene. I Bibelen er det små variasjoner i praktisk talt hvert eneste vers i den hebraiske og greske grunnteksten. I vår tid blir det undervist om disse forskjellene på teologistudiene som utdanner prester for Den norske kirke.
Også i Koranen finnes det små forskjeller mellom de tidligste manuskriptene og dagens tekstutgaver. De tidligste manuskriptene er heller ikke helt identiske seg imellom. Dette er anerkjent av muslimske forskere. I begynnelsen var den arabiske koranteksten bare skrevet med konsonanter. Om lag hundre år senere kom tretti autoriserte tekstutgaver
med ulike vokaliseringer. I dag benyttes hovedsakelig den såkalte Hafs-vokaliseringen, men flere andre er også i bruk. Forskjellene mellom de forskjellige vokaliseringene er vanligvis så små at de sjelden har noe å si for betydningen når teksten oversettes.
De fleste muslimer tror Koranen inneholder en åpenbart tekst som er fullkomment bevart fram til i dag. Samtidig mener noen muslimer at budskapet kan være hellig, selv om dagens tekstutgave inneholder små variasjoner sammenliknet med de eldste koranmanuskriptene. I vår tid ser hovedretningene innenfor kristendommen på små variasjoner i Bibelens grunntekst som uproblematisk.
Dette er et eksempel på at forskning i et faglig utenfraperspektiv kan påvirke troendes personlige innenfraperspektiv. Det illustrerer også at det finnes variasjoner i hvordan de troende ser på sine egne hellige skrifter.
Spørsmål
Det vil ofte være tegnet eller skrevet i bibler som brukes som klassesett i norske skoler. Det vil ikke forekomme i en utgave av Koranen blant muslimer. Hva kan forklaringen være?
LÆRINGSSTRATEGI
Lag et to-kolonneskjema for dette kapitlet.
• Del et ark i to kolonner.
• Noter nøkkelbegreper i venstre kolonne.
• Noter definisjoner eller relevant informasjon, gjerne i form av enkle tegninger, i høyre kolonne.
Arabisk korantekst. De svarte tegnene er de opprinnelige konsonantene. De blå tegnene er vokaler, og de røde er konsonantpresiseringer som ble skrevet inn rundt hundre år senere.
Repetisjonsspørsmål
1 Forklar hva som ligger i å se en livssynstradisjon innenfra og utenfra, personlig og faglig.
2 Forklar hvordan en religions historie kan beskrives i et faglig utenfraperspektiv.
3 Hva menes med et hellig skrift?
4 Hvilket av de fire perspektivene kan knyttes til hvert av utsagnene nedenfor:
a«Jesus er vår frelser»
b«Den norske kirke er ikke lenger statskirke i Norge»
c«Religion er opium for folket»
d«Kristne mener at Gud skapte verden»
5 Hva kjennetegner en faglig framstilling av én eller flere livssynstradisjoner?
6 Hva må forskere som studerer religion, ta hensyn til når de bruker ulike kilder?
7 Hvorfor kan en korrekt framstilling av en religion i et faglig utenfraperspektiv likevel gi et skjevt bilde?
8 I kapittel 1 fikk du presentert tre substansielle religionsdefinisjoner. Hvilken eller hvilke av dem er sterkest preget av et personlig innenfraperspektiv?
9 Urfolks religioner har i stor grad vært beskrevet fra et utenfraperspektiv.
Hvorfor er det sånn?
10 Hvilken betydning kan det ha hatt for religionsforskningen at de fleste forskerne langt opp i forrige århundre var menn?
Fordypningsoppgaver
1 På side 19 er fotografering brukt for å beskrive hva ulike perspektiver innebærer. Tenk deg at du får oppholde deg en måned i en hinduisk familie i en landsby i India. De snakker ikke engelsk. Du får ta så mye bilder og film du vil, både i hjemmet, i templet og i landsbyen under en festival. Du filmer ikke bare religiøse handlinger, men også hverdagsliv, vennskap og roller i familien. Når du kommer hjem, skal du lage en presentasjon av hinduismen på grunnlag av egne opplevelser, bilder og filmer.
aHva vil perspektivet ditt da være?
bHva vil styrken og svakheten i dine kilder være?
cPå hvilken måte vil din presentasjon gi et riktig eller mangelfullt bilde av hinduismen som religion?
2 Søk opp norske nettsteder til noen religioner og livssyn.
aHvilket perspektiv blir brukt når de presenterer sitt eget livssyn på nettsidene?
bGir nettsidene god kunnskap om livssynet?
cEr det informasjon du savner?
3 Hva har formet ditt syn på ulike religioner?
aBesvar spørsmålet ved å lage en tabell over 4–5 religioner. Tabellen skal ha en kolonne for positive utsagn, en for negative utsagn, og en for nøytrale utsagn knyttet til hver religion.
bDersom du har notert mer om én religion enn en annen, reflekter over hvorfor det er slik.
cSkriv en konklusjon der du tenker over hvor kunnskapene og synspunktene dine kommer fra. Er det egne erfaringer, møter med mennesker, lærere, lærebøker, ulike medier eller annet?
dHvilke etiske dilemmaer kan du komme opp i hvis du har et svært negativt syn på en religion?
4 KRLE-faget bygger på opplæringsloven, som sier at kristendom, andre religioner og livssyn skal presenteres på en objektiv, kritisk og pluralistisk måte i undervisningen. Er det slik? Tenk gjennom den undervisningen du fikk i grunnskolen. Skriv en kort tekst med argumenter for og imot.
En japansk ibenholtskulptur av de blinde mennene som undersøker en elefant.
Å ta andres perspektiv
For å forstå et annet menneske må man kunne se verden med den andres øyne og ta den andres perspektiv. Psykologisk forskning har vist at evnen til å gjøre dette er grunnleggende for menneskelig utvikling og samhandling.
Evnen til å ta ulike perspektiver er også avgjørende for kritisk tenkning og intellektuell åpenhet. På den andre siden blir dette hindret av bekreftelsestendens og ekkokamre. I dette kapitlet skal vi se på hvordan det henger sammen.
Forskjellige perspektiver
I faget religion og etikk lærer vi å ta perspektivene til dem som tror og mener annerledes enn oss selv. Når vi blir kjent med ulike livssyn slik tilhengerne ser dem, bruker vi et faglig innenfraperspektiv. Samtidig har vi alle et personlig innenfraperspektiv som kjennetegner vår egen måte å se virkeligheten på.
En gammel buddhistisk legende forteller om en gruppe blinde menn som møtte en elefant for første gang. Han som kjente på snabelen, syntes den liknet en slange. Han som klappet på øret, trodde det var et teppe, mens han som tok på elefantfoten, syntes det minnet om en trestamme. Det viser at vi kan danne oss svært ulike forestillinger om en sak – alt ut fra hvilket perspektiv vi har. Ett perspektiv trenger ikke være bedre enn et annet. Det betyr også at én forestilling noen ganger kan være like sann som en annen – selv om de er ganske forskjellige.
Hvordan får vi ulike perspektiver?
Når vi vokser opp, blir vi preget av menneskene rundt oss. Perspektivene varierer alt etter hvilket samfunnslag, verdioppfatning og livssyn familie og venner står for. De som vokser opp blant religiøse mennesker, lærer å se verden fra deres religiøse perspektiv. Det samme gjelder for dem som ikke er religiøse.
Noen foreldre eller foresatte har et sterkt ønske om å formidle egne livssynskonstruksjoner til barna. Kanskje ønsker de at barna får venner som tror og mener det samme som foreldrene. Når barna blir voksne, kan det føre til at de tolker verden fra et perspektiv som er likt miljøet de kommer fra. Men noen gjør opprør. Kanskje velger de å bytte ut både verdier, livssyn og perspektiv.
Andre foresatte er lite opptatt av å påvirke barna. Men uten å tenke over det vil både familie og venner bidra til å forme perspektivet til barna. Samtidig kan søsken utvikle seg forskjellig og få svært ulike perspektiver.
Er det mulig å gi et barn en verdinøytral oppdragelse?
Den andres perspektiv
Å trene på å ta andres perspektiv har mange fordeler. Den som kan se en sak fra flere sider, får bedre oversikt over saken og et bedre grunnlag for å ta standpunkt. Mange saker er kompliserte og sammensatte. Da bør man lære seg å se dem fra flere sider.
Hvis du forsøker å ta perspektivet til noen du er uenig med, kan du oppdage at hun har sett noe ved saken som du selv ikke var klar over. Det vil kunne gjøre deg mer ydmyk og gi deg respekt for måten den andre tenker på. Hvis dere setter de to perspektivene sammen, kan dere kanskje oppdage noe helt nytt som ingen av dere tenkte på før.
Ser vi virkeligheten slik den er, eller ser vi den slik den speiler seg i forestillingen vår av hva som er virkelighet? Perspektivet avgjør.
Læreboka Religion og etikk er skrevet etter læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20). Boka hjelper deg med å nå kompetansemålene i faget religion og etikk. Religion, livssyn, etikk og filosofi handler om utforsking av eksistensielle spørsmål. Faget handler om deg og dine tanker og hvordan du orienterer deg i verden, men også om hvordan samfunnet fungerer, og hvilket samfunn vi ønsker å leve i.
På Aunivers.no finner du Aschehougs digitale læremidler.
