NATURFAG 10
Tone Fredsvik Gregers Elin Kalleson
Silje Hesenget Rosness Stine Skarshaug
NATURFAG 10
Bokmål
Tone Fredsvik Gregers Elin Kalleson
Silje Hesenget Rosness Stine Skarshaug
Innhold
Det levende
1 Kunnskap om naturen 4
Biologisk mangfold 5
Hvor mange er det plass til i økosystemet? 13
Menneskets plass i naturen 18
Sammendrag og begreper 25
Oppgaver 26
Aktiviteter 29
2 Menneskelig aktivitet og forvaltning av naturen 32
Trusler mot det biologiske mangfoldet 33
For valtning av naturen 44
Sammendrag og begreper 50
Oppgaver 51
Aktiviteter 56
Jorda
3 Drivhuseffekten og klimaendringer 58
Stråling fra sola 59
Drivhuseffekten 63
Klimaendringer 68
Hvordan blir klimaet i framtiden? 74
Sammendrag og begreper 77
Oppgaver 78
Aktiviteter 81
Stoffer og energi
4 Stråling – overføring av energi og informasjon 82
Stråling – hva er det? 83
Lyd og lys – stråling vi kan oppfatte 89
Stråling overfører informasjon 96
Sammendrag og begreper 102
Oppgaver 103
Aktiviteter 107
Kropp og helse
5 Immunforsvar og vaksiner 112
Mikrober 113
Immunforsvaret 121
Vaksiner 128
Sammendrag og begreper 134
Oppgaver 135
Aktiviteter 138
6 Seksuell helse 140
Å få barn – svangerskap og fødsel 141
Prevensjon 147
SOI-er – seksuelt overførbare infeksjoner 153
Når ting ikke går som planlagt ... 156
Gode kilder 159
Sammendrag og begreper 160
Oppgaver 161
Aktiviteter 165
Stoffer og energi
7 Energi fra kjemiske reaksjoner 162
Forbrenningsreaksjoner 163
Vi skaffer oss energi 173
Sammendrag og begreper 181
Oppgaver 182
Aktiviteter 185
8 Energisystemet – energi der den trengs 192
Energisystemet 193
Brensler – både energikilde og energibærer 198
Vi skaffer oss elektrisk energi 204
Sammendrag og begreper 212
Oppgaver 213
Aktiviteter 217
9 Se sammenhenger 221
Vurdering av kompetansen din 222
Forberedelser til vurderingssituasjoner 228
Forslag til temaoppgaver 235
Begreper 246
Stikkord 250
Labvettregler 254
Periodesystemet 255
Bakterier
Kjemiske signalstoffer
Spiseceller
Om Solaris 8–10
Solaris 8–10 er delt inn i fire temaer:
Alle organismer har en form for celleånding, og de aller fleste, inkludert vi mennesker, er avhengig av oksygen for at den skal skje. I celleåndingen reagerer altså energirik glukose med oksygen, og det blir dannet CO2 og vann som er molekyler med mindre energi. Reaksjonen avgir derfor energi tilsvarende denne energiforskjellen.
Det levende
Stoffer og energi
Kropp og helse
Det er viktig at vi mennesker utnytter jordas ressurser på en bærekraftig måte – det vil si innenfor rammene av hvor mye økosystemene kan tåle. Bare på den måten kan vi ta vare på det biologiske mangfoldet på jorda og dermed livsgrunnlaget vårt.
Fordi celleåndingen skjer i flere trinn, blir energien overført litt om gangen til noen molekyler kalt ATP. ATP-molekylene fungerer som små energipakker som fraktes rundt i cellen til der energi trengs. Det er nemlig sånn at mens noen kjemiske reaksjoner avgir energi, er det andre reaksjoner som må få tilført energi for å gå – for eksempel når proteiner skal bygges.
Jorda
Jordas overflate
Landareal
Når et ATP-molekyl har avgitt energi til en nødvendig reaksjon i cellen, kan det lades opp igjen ved å få tilført energi i celleåndingsprosessen. I gjennomsnitt brukes og lades et ATP-molekyl 2500 ganger i løpet av et døgn!
Denne inndelingen går igjen på alle tre trinn.
Den største trusselen mot det biologiske mangfoldet er arealendringer. Andre trusler er forurensning, klimaendringer som følge av global oppvarming, invaderende arter og andre ukjente påvirkninger. Også overbeskatning eller overhøsting – som betyr at vi mennesker høster for mye av en art ved fiske, jakt og sanking – utgjør en trussel for noen arter.
Jordas areal
% landareal
Spiseceller – vårt viktigste førstelinjeforsvar Har du fått en flis i fingeren eller et skrubbsår på kneet og kjent at det blir hovent og ømt? Det er fordi bakterier fra flisa eller asfalten du falt på, har brutt gjennom huden og kommet inn i vevet. Her møter bakteriene celler i immunforsvaret som har i oppgave å oppdage, spise og tilintetgjøre bakteriene. Disse forsvarscellene kalles spiseceller, og de sender kjemiske signalstoffer til flere spiseceller som kommer til og hjelper til med å fjerne inntrengerne. Blodårene utvider seg for å øke blodgjennomstrømningen, og sårstedet blir hovent og ømt. Når bakteriene er spist og fortært, vil blodårene trekke seg sammen igjen, såret gror, og du blir helt fin igjen. Denne reaksjonen på en inntrenger kalles en betennelsesreaksjon.
I kroppens celler skjer det meste av celleåndingen i mitokondriene, men først må glukosemolekylene med seks karbonatomer brytes ned til to mindre karbonforbindelser. Denne nedbrytningen gir litt ATP. De to mindre karbonforbindelsene fraktes inn i mitokondriene, og her brytes de videre ned i mange trinn til karbondioksid og vann. Det er de siste trinnene som krever oksygen, og som gir aller mest ATP. Uten oksygen får vi derfor veldig lite energi ut av glukosemolekylene.
Når du jobber med temaene i Solaris 8–10, er målet at du skal lære om naturen og menneskets plass i den, naturfenomener og hvordan alt henger sammen. Du skal også lære om teknologi og programmering. For å nå målene, skal du blant annet bruke naturvitenskapelige arbeidsmåter.
71 % beboelig areal
I alle kapitlene finner du:
Beboelig areal
Dyrket mark
Treflis
Spisecelle
Røde blodceller
Blodåre
50 % dyrket mark 37 % skog
19 % ikke dyrkbart areal
10 % isbreer
1 % bebodd og opparbeidet areal
1 % ferskvann 11 % arealer med buskmark
Når du har jobbet med dette kapitlet, skal du kunne – gjøre rede for stråling som energitransport i form av bølger – beskrive likheter og forskjeller mellom egenskapene til lyd- og lysbølger – beskrive og utforske teknologi som utnytter stråling til å sende og motta informasjon
77 % husdyr (kjøtt og melk) 23 % avlinger (korn og grønt)
Såret gror - skorpe
Omtrent 71 prosent av jordas overflate er dekket av hav, og av landarealet er områder med isbreer og ørken regnet som ubeboelige. Av det gjenstående, beboelige arealet er halvparten jordbruksarealer der det dyrkes mat eller fôr til husdyr.
Før du leser
Landarealet på jorda
Spisecellene spiser bakteriene
Når du har jobbet med dette kapitlet, skal du kunne – forklare hva som menes med drivhuseffekten, og hva den betyr for klimaet på jorda – beskrive strålingsbalansen til jorda – gjøre rede for de viktigste drivhusgassene i atmosfæren – gjøre rede for faktorer som kan forårsake klimaendringer, og gi noen eksempler på tilbakekoblingsmekanismer – gi eksempel på hvordan kunnskap om klimaendringene samles og deles gjennom internasjonalt samarbeid
Læringsmålene forteller hva du skal kunne når du har jobbet med kapitlet.
6 SekSuell helSe 159
Hvor mange typer apparater kjenner du til som kan sende eller motta informasjon? Hvilke av disse tror du benytter lydsignaler, radiosignaler eller elektriske signaler?
Stråling – hva er det?
Tenk etter . . .
Det viktigste du gjør når du selv velger å bli seksuelt aktiv, er å tørre å snakke åpent med partneren din, lytte til og respektere egne og partnerens grenser og ikke gjøre noe du ikke er komfortabel med. Snakk med noen når du trenger det, og oppsøk gode kilder når du ønsker mer informasjon.
Før du leser
Alle kroppens celler har mitokondrier,men muskelceller har flere mitokondrier enn de fleste andre celletyper.Hva kan være grunnen til det?
betennelse er en reaksjon på inntrengere i kroppen. Reaksjonen kjenner vi som hevelse, rødhet, varme og smerte. Forklar med egne ord hva som skjer i de tre delene av figuren.
Det finnes mange og store byer, men faktisk er bare omtrent én prosent av landarealet på jorda byer. Nesten halvparten av jordas beboelige overflate er dyrket mark. Det betyr at store områder som før var villmark, nå er åker, eng og beitemark. En slik endring i økosystemene gjør at mange organismer mister leveområdene sine, og det får stor innvirkning på det biologiske mangfoldet. I alt er en million arter på jorda nå vurdert som utrydningstruet, og mange av disse artene er avhengig av at leveområdene deres blir gjenopprettet dersom de skal overleve på lang sikt.
Før du leser er en oppgave eller aktivitet som setter i gang noen tankeprosesser knyttet til temaet.
Det er ikke bare temperatur som betyr noe for klimaet. Hva annet vil du ta med for å beskrive klimaet der du bor?
Reflekter
Tenk etter . . .
Stråling fra sola
Når du er forkjølet,får snørra ofte en gul farge.Hvorfor det tror du?
Truede arter er arter som står i fare for å bli utryddet. Hva kan være årsaken til at en art vurderes som truet av utryddelse?
Stråling er overføring av energi ved hjelp av bølger eller partikler. Noen ganger får denne typen energioverføring dramatiske konsekvenser – et øye skadet av laserlys, en sprengt trommehinne på grunn av for kraftig lyd eller hud skadet av solstråler. Men vi har også utrolig nytte av å kunne overføre energi ved hjelp av stråling: Vi bruker lyd til å snakke med hverandre, radiobølger til DAB og mikrobølger til mobilsignaler.
Jorda mottar enorme mengder energi fra sola hver dag i form av sollys som treffer atmosfæren. Men hva er egentlig sollys? Og hvordan kan lys overføre varme fra sola til jorda – en reise på hele 150 millioner km gjennom det iskalde verdensrommet?
Infeksjon og betennelse
En infeksjon er smitte med sykdomsframkallende mikrober, mens en betennelse er kroppens reaksjon på infeksjonen med hevelse, rødhet, varme og smerte.
Hva leste du nå?
1 Når bør man teste seg for SOI-er, og hvor kan det gjøres?
2 Hva er forskjellen på behandling av bakterieinfeksjoner og virusinfeksjoner?
3 Hva er nødprevensjon, og når kan den brukes?
4 Hva menes med planlagt abort og spontanabort?
5 Hva kan bidra til å få et godt seksualliv?
Gode kilder
sexogsamfunn.no
ung.no
Tenk etter… får deg til å tenke videre, eller knytte det du kan fra før opp mot det nye fagstoffet.
Det digitale nødnettet for redningsetatene benytter radiobølger. Det er laget for at etatene skal kunne kommunisere med hverandre i nødsituasjoner.
Lyset fra sola bruker 8 minutter og 20 sekunder på å nå jorda.
Oppgaver og aktiviteter underveis får deg til å stoppe opp og jobbe med det du akkurat har lest.
Tekst på grønn bakgrunn er tilleggsinformasjon eller utdyping av noe som står i teksten.
Hva leste du nå? hjelper deg med å se om du har fått med deg det viktigste.
Etter hvert kapittel er det flere oppgaver og forslag til aktiviteter. Disse kan du gjøre i klasserommet, ute eller på naturfagrommet. Målet med oppgavene og aktivitetene er at når du jobber med dem, skal du se sammenhenger, samtidig som du må bruke og vise at du forstår viktige begreper. Du får også øvd deg på å bruke fagspråket både muntlig og skriftlig.
helsenorge.no/sykdom/kjonnssykdommer helsenorge.no/sex-og-samliv/prevensjon
helsenorge.no/sex-og-samliv/abort gratiskondomer.no amathea.no
1 KUNNSKAP OM NATUREN
Når vi snakker om natur, mener vi ofte alt det levende rundt oss – trær, blomster, fugler, pattedyr og insekter.
Vi tenker kanskje på skog, myr, fjell, vidde og sjø og på alle artene som lever i de ulike miljøene, men inkluderer vi oss selv? Vi mennesker utgjør én av et sted mellom 5 og 10 millioner arter på jorda, og i likhet med alle andre arter er vi avhengige av naturen rundt oss. Vi legger beslag på stadig mer av verdens natur, og vi trenger derfor kunnskap om naturen for å kunne ta vare på den og leve i samspill med den.
Når du har jobbet med dette kapitlet, skal du kunne – gjøre rede for hva vi mener med biologisk mangfold, og hvordan det blir påvirket av abiotiske og biotiske faktorer
– drøfte hvordan tilgang på ressurser påvirker hvor mange individer av en art som kan leve i et bestemt område over tid
– forklare hvordan naturvitenskapelig forskning og tradisjonell kunnskap bidrar til økt kunnskap om naturen
Før du leser
Hva er et økosystem? Bruk begrepene abiotiske og biotiske faktorer i forklaringen din.
Biologisk mangfold
Det finnes liv på de utroligste steder på jorda – på de største havdyp og de høyeste fjell, og både i jorda og på bakken. Alle organismene på jorda lever i økosystemer hvor de har tilpasset seg forholdene der og står i et samspill med mange andre arter. Summen av alle økosystemene på jorda med alt liv som eksisterer her, kaller vi biosfæren. Den omfatter de delene av jorda og jordas atmosfære som inneholder liv, og variasjonen i alt liv i biosfæren er det vi kaller biologisk mangfold.
Atmosfæren
Biosfæren
Luftlaget rundt jorda heter atmosfæren, og det ytterste laget av jordskorpa er litosfæren. Alt vann på jorda – både ferskvann og saltvann – er hydrosfæren. Til sammen utgjør dette biosfæren.
Hydrosfæren
Litosfæren
Når vi snakker om biologisk mangfold, tenker vi gjerne på variasjon mellom de ulike artene på jorda – artsmangfoldet. Men biologisk mangfold handler også om variasjoner mellom ulike populasjoner av samme art og mellom individer av en art.
Alle ulver er samme art, men det er stor variasjon mellom individene – både innenfor en populasjon og mellom populasjoner.
Samfunn
Biologisk mangfold handler også om variasjon mellom ulike økosystemer på jorda, som hav og kyst, fjell, skog, våtmark, elver og innsjøer i Norge, eller ørkener, stepper, savanner og regnskoger i andre deler av verden. Biologisk mangfold er summen av all variasjon i livet på jorda. Noen økosystemer, som regnskoger og korallrev, har et spesielt stort artsmangfold.
Populasjon Økosystem
Variasjon mellom arter
Biologisk mangfold handler om variasjon mellom arter, mellom individer av en art og mellom ulike økosystemer.
Variasjon mellom individerVariasjon mellom økosystemer
Diskuter
Diskuter følgende påstand: Alle økosystemene påvirker hverandre og henger sammen på tvers av landegrenser og kontinenter.
Evolusjon – grunnlag for biologisk mangfold
Det store mangfoldet av økosystemer legger grunnlaget for et stort mangfold av arter. Ulike arter har hver sine tilpasninger til økosystemet de lever i. Noen er tilpasset et liv på land, andre i vann, og noen arter som hvalross, keiserpingvin og havørn er tilpasset et liv både i vann og på land. Artenes tilpasninger er bestemt av både abiotiske og biotiske faktorer i økosystemene, og tilpasningene skjer ved naturlig utvalg. Innenfor hver art er det også ofte lokale tilpasninger til levested.
antall arter
Forskerne antar at det finnes et sted mellom 5 og 10 millioner arter på jorda, men kun rundt 1,8 millioner er kartlagt og kjent.
Naturlig utvalg innebærer at de individene som er best tilpasset det økosystemet de lever i, har størst sjanse for å overleve og få avkom i konkurranse med andre individer og andre arter. Når dette skjer generasjon etter generasjon, kan det føre til endringer i artenes egenskaper. Noen ganger er endringene små, men gitt nok tid kan egenskaper endre seg så mye at det har blitt en ny art.
Naturlig utvalg er den viktigste drivkraften i evolusjon, og millioner av år med evolusjon har ført til et stort biologisk mangfold på jorda – fra de første encellede organismene som levde for 3,5 milliarder år siden, og fram til det store mangfoldet av liv vi har i dag.
Mangfold av arter i Rødehavet utenfor Egypt.
Biotiske faktorer er alle organismer i et økosystem – de levende faktorene. Abiotiske faktorer er de ikkelevende faktorene som temperatur, vind og tilgang på vann, lys og næringssalter.
Siden utvikling av biologisk mangfold er en langsom prosess, vil det være flest arter i de miljøene som har fått utvikle seg over lang tid. Det er for eksempel større biologisk mangfold i en gammel skog enn i en ung skog, og hogst av gammel skog kan derfor føre til store tap av biologisk mangfold. Da påvirkes både artene som lever i og av trærne som hogges, og de som lever på skogbunnen som får endret lys og næringsforhold.
Vi skal se nærmere på hvilken betydning de abiotiske og biotiske faktorene i økosystemene har for det biologiske mangfoldet.
Diskuter
Diskuter hvilke fordeler og ulemper det er ved skoghogst. Ta med både abiotiske og biotiske faktorer.
I en blandingsskog er det langt flere arter av trær enn i en granskog, og derfor trives også flere andre arter – av både planter og dyr. Tenk etter hvorfor det er slik.
Abiotiske faktorer påvirker biologisk mangfold
artsmangfold i Norge
I 2020 ble det påvist 46 891 arter i Norge. 65 prosent av artene tilhører dyreriket og 10 prosent planteriket. Blant de resterende artene er sopp og alger.
Det biologiske mangfoldet varierer enormt med klima som kanskje er den viktigste abiotiske faktoren arter må tilpasse seg. I regnskogene ved ekvator er det rikelig med sollys, vann og varme, og her finner vi det største biologiske mangfoldet på jorda. Mot polene blir solinnstrålingen mindre, klimaet blir kaldere, og det biologiske mangfoldet avtar. Jo mer ekstremt klimaet blir, jo mindre variasjon i økosystemer, og jo færre arter har klart å tilpasse seg. For eksempel er det få arter som lever på Mount Everest, over 8000 meter over havet og i Marianergropen, på 11 000 meters dyp. I Norge er det som regel større mangfold i sør enn i nord og i lavlandet i forhold til i fjellet.
Ekstremofile arter
Mikroorganismer som er tilpasset ekstreme abiotiske faktorer, som svært høye temperaturer, høyt saltinnhold, svært surt miljø eller høyt trykk, kalles ekstremofile arter. Dersom vi finner liv andre steder i solsystemet, vil dette mest sannsynlig være ekstremofile bakterier.
Finn ut mer – bjørnedyret
Finn ut mer om bjørnedyret og hvilke tilpasninger det har.
Kun 6 prosent av landjorda er dekket med regnskog, men over halvparten av jordas arter lever her. Til sammenlikning er antallet arter på Svalbard svært begrenset.
Havørnen har fanget en fisk og må komme seg unna de andre ørnene som konkurrerer om fisken.
Biotiske faktorer påvirker biologisk mangfold
Mangfoldet av arter i et miljø blir også påvirket av alle som lever i det samme miljøet – både individer av samme art og av andre arter. Konkurranse mellom individer av samme art om partner, mat, vann eller trygge plasser til reir eller hi, gjør at egenskaper som er en fordel i konkurransen, går i arv og blir vanligere. Også ulike arter kan konkurrere om den samme maten, de samme reirplassene eller de samme gjemmestedene for å unngå å bli spist. Over tid kan det føre til at arter forandrer seg, både i egenskaper og antall. Hvis det blir for mange eller for få av en art, eller om en art blir helt borte, vil det påvirke andre arter i næringskjeden.
Kråkebolle som beiter på tareskogen.
Mennesket er en biotisk faktor og et ledd i næringskjeden og kan påvirke økosystemer ved fangst, fiske eller utsetting av nye arter. På 1960 og 1970tallet ble det fisket store mengder steinbit utenfor norskekysten fordi den ble en veldig populær matfisk. Dette førte til at steinbiten mer eller mindre forsvant mange steder, og kråkeboller som normalt er mat for steinbiten, økte i antall. Kråkeboller beiter på tang og tare, og etter hvert forsvant de store tareskogene fra en rekke av våre kystområder – spesielt fra Trøndelag og nordover. Dette fikk igjen konsekvenser for en mengde arter som normalt lever i og av tareskogen. De siste årene har tareskogen begynt å komme tilbake enkelte steder. Forskere tror at dette skyldes at taskekrabbe og kongekrabbe har begynt å spre seg til disse områdene. Krabbene spiser kråkeboller, og når det blir færre kråkeboller, får tareskogen igjen mulighet til å vokse til.
Arter som sprer seg til nye leveområder, kalles invaderende arter –altså arter som opprinnelig ikke hører hjemme der, men som likevel trives godt. Slike arter påvirker det biologiske mangfoldet og kan i verste fall fortrenge de lokale artene. Noen invaderende arter sprer seg naturlig på grunn av for eksempel klimaendringer, andre spres ved menneskelig hjelp.
Finn ut mer – stillehavsøsters
Stillehavsøsters er en invaderende art, som sakte, men sikkert invaderer våre kystområder. Søk opp informasjon om stillehavsøsters, for eksempel på Havforskningsinstituttets temasider om arter.
a Hva menes med at stillehavsøsters både er en ressurs og et miljøproblem?
b Stillehavsøsters kan spises, men hvorfor er det ikke smart å spise stillehavsøsters som du har plukket selv?
Tenk etter . . .
Mange arter kan tilpasse seg endringer i abiotiske og biotiske faktorer over tid.Kan naturlig utvalg være redningen for arter som trues av klimaendringer? Begrunn svaret ditt.
Artene tilpasser seg endringer i naturen
Arter kan altså tilpasse seg endringer i både abiotiske og biotiske faktorer gjennom naturlig utvalg. Men slike tilpasninger kan ta veldig lang tid. Det er fordi egenskapene som gjør at arten er bedre tilpasset de endrede leveforholdene, må arves, og de kan bare arves fra individer som har disse egenskapene.
Stillehavsøsters trives i varmere vann enn det vi normalt har i Norge. Men på grunn av økt temperatur i havet har de siden 2007 invadert deler av kysten vår. Østersene fortrenger blåskjellene som var der fra før, og det er umulig for mange fugler og andre dyr å åpne dem. Resultatet er at disse fuglene sliter med å finne mat.
Noen organismer kan svært raskt tilpasse seg endringer i miljøet de lever i. Dette gjelder for eksempel bakterier fordi de har svært kort generasjonstid – det vil si at det kan ta så lite som 20 minutter fra en bakterie deler seg i to, til de to bakteriene deler seg igjen. Dyr med lang generasjonstid, som elefant, blåhval og isbjørn, bruker mange år fra de selv blir født, til de får avkom. De får også få avkom i løpet av livet. Siden evolusjon skjer ved små endringer i egenskaper fra generasjon til generasjon, vil arter med lang generasjonstid bruke lengre tid på å tilpasse seg endringer i naturen enn arter med kort generasjonstid.
Generasjon 1
Generasjon 2 Avkom Avkom
Generasjonstid 2–3 måneder
Tiden mellom to generasjoner kalles generasjonstid – altså den tiden det tar fra et individ blir født, til det selv kan få avkom. Figuren viser generasjonstiden hos mus.
Tenk etter . . .
En asteroide traff jorda for 66 millioner år siden og forårsaket en naturkatastrofe og enorme klimaendringer på kort tid.Forskere antar at dette var årsaken til at dinosaurene døde ut. Hvorfor klarte ikke dinosaurene å tilpasse seg klimaendringene,tror du? Var det noen grupper av dinosaurer som overlevde?
Hva leste du nå?
1 Hva er biosfæren?
2 Hva er biologisk mangfold?
3 Hva menes med tilpasninger? Gi et eksempel.
4 Forklar hvordan evolusjon danner grunnlaget for biologisk mangfold.
5 Hvordan påvirkes biologisk mangfold av abiotiske faktorer? Og av biotiske faktorer?
Voksent individ Voksne individer
Hvor mange er det plass til i økosystemet?
Økosystemer kan være store eller små, men det er alltid en grense for hvor mange dyr og planter som kan leve der. Denne grensen varierer med blant annet størrelsen på området, klimaet og tilgangen på ressurser som mat, vann og trygge reirplasser, huler og hi. I et økosystem i balanse vil antallet individer av hver art være nokså stabilt.
Keiserpingvinene lever i kolonier langs kysten av Antarktis, og de er avhengig av stabil og fast sjøis for å hekke og oppfostre ungene sine. Når utbredelsen av fast sjøis minker som følge av klimaendringene, mister keiserpingvinene viktige deler av det økosystemet de er tilpasset.
Økologisk bæreevne
Alle individer av en art som lever i et avgrenset område, kalles en populasjon. Antallet individer i en populasjon endrer seg med hvor mange som blir født og hvor mange som dør. Økologisk bæreevne er et mål på hvor stor populasjonen i området kan være over tid, og blir bestemt av hvor mye ressurser som er tilgjengelig.
Diskuter
Antall individer i en populasjon (N) = antall født (F) – antall døde (D)
Diskuter hvilke andre faktorer enn antall fødte og antall døde som kan påvirke størrelsen på en populasjon.
En populasjon er en samling individer av samme art, og når flere arter lever innenfor et gitt miljø, er det et samfunn.
Økosystem
To hanner konkurrerer om en partner. Det er som regel de reinsdyra med de flotteste gevirene eller de stokkendene med de fineste fargene som blir valgt av hunnene.
Det er alltid konkurranse om ressursene. Planter konkurrerer om lys, vann og næring, mens dyr kan konkurrere om mat, reirplasser og partnere. Mange arter bruker mye energi på å imponere en mulig partner av motsatt kjønn – med mål om å få avkom som er godt nok tilpasset til at avkommet overlever og selv får avkom.
Små planteetere, som mus og hare, har kort generasjonstid – noen kan få flere kull i løpet av et år. Dersom det er godt med mat og få rovdyr, overlever mange av ungene som i sin tur kan få nye avkom, og populasjonen øker raskt. Rovdyr og mangel på mat kan derimot begrense og redusere en populasjon av planteetere. Hvis en populasjon vokser seg stor innenfor et lite område, øker faren for sykdommer. Rovdyr, matmangel og sykdom er altså med på å sette grenser for den økologiske bæreevnen. En populasjon av planter kan begrenses av tilgang på lys, vann og næringsstoffer, men også av planteetere som beiter på den.
Diskuter
En populasjon kan begrenses av rovdyr, matmangel og sykdom. Er det andre forhold som kan begrense den økologiske bæreevnen? Hva skjer for eksempel når et naturområde blir påvirket av menneskelig aktivitet?
Ukontrollert populasjonsvekst ender ofte i kollaps I 1944 ble det satt ut 29 reinsdyr på en øy i Beringhavet ved Alaska. Det fantes ikke rovdyr på øya, og reinsdyrpopulasjonen vokste raskt – sommeren 1963 var den på rundt 6000 dyr. All vegetasjonen ble beitet ned og klarte ikke å vokse opp igjen fordi antallet dyr var blitt større enn bæreevnen. Det hele ble ikke bedre av en ekstrem vinter, og to år senere var det bare 42 dyr igjen på øya. Forskere har i ettertid beregnet bæreevnen til rundt 1670 reinsdyr.
Kilde: Miller, F.L. mfl. 2005
I begynnelsen er det få individer, men mangel på rovdyr gjør at populasjonen vokser raskt og antallet individer øker langt over bæreevnen. Mangel på ressurser gjør at populasjonen kan kollapse.
Populasjonsveksten flater ut når bæreevnen er nådd
På øya Tasmania ble det i 1814 satt ut sauer. De hadde nok å spise, og ingen rovdyr truet dem, så antallet sauer økte raskt og stabiliserte seg på litt under to millioner dyr. Sannsynligvis var dette omtrent bæreevnen for sau i området. Det var altså en balanse mellom sauene som spiste gress, og hvor fort gresset vokste.
Bæreevne
18001820184018601880190019201940
Kilde: Arif, S. mfl. 2011
Reflekter
Hva kan være årsaken til at reinsdyrpopulasjonen kollapset mens sauepopulasjonen klarte seg, når ingen av dem var truet av rovdyr?
I noen populasjoner kan veksten gå opp og ned Hos smågnagere som lemen og mus varierer antallet individer veldig fra år til år. En typisk vekstkurve får et sikksakkmønster som viser at antallet øker noen år, for så å falle bratt igjen, før det igjen øker. Forskerne kjenner ikke alle årsakene, men tror at rovdyr spiller en rolle. Smågnagerne er byttedyr, og i år med mange smågnagere er det god tilgang på mat for rovdyr som fjellrev og snøugle. Rovdyra overlever og får avkom som har gode vilkår for overlevelse. Det fører på nytt til mange rovdyr året etter, som spiser smågnagerne. I begynnelsen er det få individer, og det er nok ressurser til alle. I denne perioden er veksten rask, men etter hvert som det blir flere individer, må de konkurrere om ressursene. Veksten avtar, og kurven flater ut – det er balanse mellom antallet individer og tilgjengelige ressurser.
År
I år med mye smågnagere går det hardt utover vegetasjonen fordi lemen og mus spiser busker og trær. Et stort antall rovdyr kombinert med matmangel gjør at antallet smågnagere går ned igjen. Det fører til at rovdyra året etter får mindre tilgang på mat, og antallet rovdyr går ned. Smågnagerne får igjen bedre levekår, og antallet øker.
Diagrammet viser hvordan antallet lemen på Finse på Hardangervidda varierte fra 1970 til 1995. Antallet går opp og ned med 3–4 års mellomrom. Lemen telles ved å telle hvor mange lemen som går i 100 feller på en natt.
Lemenår
På 1970-, 1980- og 1990-tallet var det lemenår i fjellet omtrent hvert fjerde år. Det var år med veldig mange lemen, og på tur i fjellet var det vanlig å møte på de små gylne gnagerne. Fra 1994 til 2011 var det ingen typiske lemenår i Norge, men i 2011, 2014 og 2017 ble det igjen registrert høye forekomster av lemen enkelte steder i landet. Forskere studerer inn samlede data ved hjelp av matematikk og programmering for å finne forklaringer på hvorfor det i en lang periode ikke var lemenår, og hvorfor de nå ser ut til å være tilbake. Klimaendringer som gir mer is og mindre snø om vinteren, kan være en årsak til at lemen og andre smågnagere ikke klarer å bygge opp like store populasjoner som før.
Hva leste du nå?
1 Hva menes med økologisk bæreevne?
2 Gi noen eksempler på faktorer som kan begrense bæreevnen.
3 Gi eksempler på ulike typer vekstkurver og på årsaker til at de får den formen de har.
Kilde: Framstad, E. mfl. 1997
En underjordisk sopp som lever på Hardangervidda, Tolypocladium inflatum, inneholder et virkestoff som har stor betydning for pasienter som får transplantert et nytt organ, for eksempel lunge eller lever. Virkestoffet heter ciklosporin og hindrer at immunforsvaret ødelegger det nye organet.
Menneskets plass i naturen
Bare et fåtall mennesker lever direkte i og av naturen – dette er ofte urfolk. Det er folk som har bevart, helt eller delvis, sin tradisjonelle kultur, og som levde i et visst landområde før storsamfunnet overtok det eller staten ble etablert. Bruk av naturressursene på en bærekraftig måte står sentralt hos urfolk fordi generasjonene som kommer etter, skal høste av de samme ressursene.
Det meste av verdens befolkning lever i byer, og denne andelen øker. Men til tross for det er vi alle helt avhengige av naturen både for å overleve som art fordi den gir oss mat og råvarer, og for å ha et godt liv. Å forvalte naturen på en bærekraftig måte er derfor viktig for oss alle uansett hvor vi bor.
Økosystemtjenester
Naturen gir oss ressurser som mat, medisiner, brensel og materialer til klær som ull og bomull. I tillegg gir den oss en rekke fellesgoder, som rent vann, frisk luft, nedbrytning av organisk avfall, pollinering av matplanter og myrer som holder på CO2 og vann. Dessuten tar økosystemene opp store mengder CO2 og er derfor svært viktige for å begrense klimaendringer, og skog og spesielt myr er viktige for å dempe flom. Slike goder som naturen gir oss, kaller vi økosystemtjenester.
Økosystemtjenestene innebærer også muligheter for naturopplevelser som er viktig for både fysisk og psykisk helse. I Norge har vi en lov som sier at vi kan ferdes nesten overalt i naturen – det er allemannsretten. Allemannsretten betyr at du uansett hvem som er grunneier, kan gå tur i skog og fjell, plukke bær og sopp, bade i innsjøer og ta en
båttur langs kysten, klatre i fjellvegger og overnatte i telt, så lenge du tar hensyn til planter og dyr – inkludert andre mennesker. Men det forutsettes at vi i minst mulig grad legger igjen spor etter oss når vi ferdes i naturen.
For at vi skal kunne bruke naturen på en forsvarlig og bærekraftig måte framover, er det viktig at vi forstår sammenhengen mellom tilstanden i økosystemene og måten vi mennesker utnytter naturressursene på.
Finn ut mer – økosystemtjenester
Gå sammen to og to og finn ut hvilke økosystemtjenester vi får fra
– planter og alger
– meitemark
– myr
– kakaoknott
– bringebær og blåbær
– Maridalsvannet i Oslo
– Øvre Langvann i Tromsø
– fjell, sjø og fuglesang
Å telte ute i naturen kan gi fantastiske naturopplevelser.
Diskuter
Skal vi ta vare på naturen bare fordi vi trenger den? Diskuter naturens egenverdi og økosystemtjenester.
Hvordan skaffe oss kunnskap om naturen?
Vi må altså forstå sammenhengene i naturen for å kunne bruke og ta vare på den på best mulig måte – det vi kaller å forvalte naturen. Kunnskap om naturen får vi gjennom naturvitenskapelig forskning, erfaring og tradisjonell kunnskap. Vi skal se litt på hvordan.
Naturvitenskapelig forskning
Når vi forsker på naturen, bruker vi naturvitenskapelige arbeidsmåter for å finne svar på vitenskapelige spørsmål som vi stiller oss. Vi kan bruke ulike undersøkelsesmetoder som eksperimenter i laboratoriet og innsamling av materiale fra naturen i tillegg til data fra ulike målinger. Undersøkelsene må være systematiske, og dataene må analyseres, vurderes og sammenliknes med tidligere datainnsamlinger for at vi skal kunne trekke gyldige konklusjoner.
Naturvitenskapelig forskning foregår i mange trinn. Ofte må forskere gjøre observasjoner, eksperimenter og analyser flere ganger før de kan trekke en konklusjon. Ut fra analysene kan det komme nye vitenskapelige spørsmål og hypoteser som driver kunnskapen framover.
Forskere kan både samle data mens de er ute i felt, og ta med seg prøver til laboratoriet og studere innsamlet materiale, for eksempel i mikroskop.
Presentere data og konklusjon
Undring
Vitenskapelig spørsmål
Konkludere og argumentere Hypotese
Undersøkelsesmetoder: observere og eksperimentere i laboratoriet, observere og samle inn materialer og data fra målinger i naturen
Analysere og vurdere data, og sammenligne med andre data
Det er mange måter å innhente informasjon om naturen på. For eksempel kan vi gjøre observasjoner og samle inn materiale, som planter, dyr og jordprøver med bakterier og nedbrytere, og studere det i laboratoriet. Vi kan også ta prøver fra dyr, som for eksempel blodprøver, for å studere arvematerialet. Vi kan bruke ulike måleinstrumenter til å måle abiotiske faktorer som lys, temperatur og CO2 i atmosfæren eller satellitter for å overvåke større områder over tid. For å analysere og forstå dataene benyttes både matematikk, statistikk og programmering.
Det er først når vi har prøver og målinger for en lengre periode og kan sammenlikne disse, at vi kan si noe om endringer i de biotiske og abiotiske faktorene og hvordan de påvirker økosystemene.
Det er gjort temperaturmålinger på Svalbard siden 1898. Hver stripe i bildet representerer gjennomsnittstemperaturen for ett år – stripen helt til venstre for år 1898, stripen ytterst til høyre for år 2020. Fargen angir gjennomsnittstemperaturen det aktuelle året. Hva viser målingene om temperaturutviklingen på Svalbard?
Isbjørner på svalbard
Forskere har studert arvematerialet til isbjørnene på Svalbard over flere år. De har funnet at variasjonen i arvematerialet mellom de ulike individene blir mindre og mindre fordi det blir færre isbjørner for hvert år. Det kan bety at isbjørnen som art blir mindre i stand til å tilpasse seg endringer i miljøet på Svalbard i framtiden.
Tradisjonell kunnskap
I Norge er samene et urfolk som har levd i de samme områdene i generasjoner, og bruken av naturressurser gjennom fiske, jakt, sanking og reindrift har lange tradisjoner. Den tradisjonelle kunnskapen om og tilhørigheten til naturen er ikke bare knyttet til utnyttelsen av naturressursene, men også til deres historie og identitet som folk.
Mye av samenes tradisjonelle kunnskap om naturen er knyttet til reindrift, men den omfatter også for eksempel jakt og fiske og bruk av planter fra naturen.
Samene har tradisjonelt levd i og av naturen på en måte som bevarer balansen i økosystemene – og har dermed utviklet økologisk kunnskap om hvordan naturen kan brukes bærekraftig – altså uten å ødelegges. Mye av den tradisjonelle kunnskapen er ikke skrevet ned, men er blitt overlevert fra generasjon til generasjon, muntlig og som praktiske ferdigheter.
En del av den tradisjonelle kunnskapen er vevd inn i det samiske språket – for eksempel har reindriftssamene mer enn tre hundre ulike ord for snø. Disse ordene beskriver ikke bare de fysiske egenskapene snøen har, som struktur og temperatur, men også hvordan snøen påvirker reinen og reingjeterens arbeid. Nyansene i ordene for snø kan bidra til en bedre beskrivelse av vær og klimaendringene i nord og hvordan de påvirker naturen og bruken av naturressursene.
Den globale oppvarmingen og klimaendringene som den fører til, er tydelige i nordområdene og har store konsekvenser for naturen og for urfolk som lever i og av naturen i disse områdene. For eksempel kan varmere somre føre til økt temperatur i innsjøer og elver slik at fisken ikke lenger kan leve der, og tørke kan ødelegge beiteområder og gi økt risiko for gress og skogbranner. Mildere vintre fører til tynnere is på vann og hav, og når isen ikke lenger er trygg, forsvinner viktige jaktområder og ferdselsårer for både folk og dyr. Milde vintre har også noen år ført til et isdekke som gjør det vanskelig for reinen å finne mat.
P M I
Polarsirkelen
SÁBME
Norge Sverige
Finland
Kolahalvøya
Russland
Samene er et urfolk som har sine tradisjonelle bosettingsområder i Norge, Sverige, Finland og Russland. Landområdet som samefolket tradisjonelt bor i, heter Sápmi på nordsamisk, Sábme på lulesamisk og Saepmie på sørsamisk.
På klimatoppmøtet i Madrid i 2019 ble urfolks tradisjonelle kunnskap om naturen trukket fram som et viktig bidrag i arbeidet med å for valte naturen på en bærekraftig måte og tilpasse oss de endringene som allerede skjer. I den tradisjonelle kunnskapen til samene er det bevart erfaringer om klima og økosystemer langt bakover i historien. Den kan dermed bidra til å dokumentere endringer og gi innspill til hvordan vi kan tilpasse oss og bruken av naturen.
Hva leste du nå?
1 Hvorfor er det viktig å forstå sammenhengen mellom tilstanden i økosystemene og måten vi mennesker utnytter naturressursene på?
2 Gi noen eksempler på måter vi kan få kunnskap om naturen på gjennom naturvitenskapelige metoder.
3 Hva mener vi med tradisjonell kunnskap om naturen?
4 Hvorfor var klimatoppmøtet i Madrid i 2019 spesielt viktig med tanke på tradisjonell kunnskap?
mennesket og naturen
Forestill deg verden for 66 millioner år siden, da dinosaurer var en del av økosystemene på jorda. Dette livet tok en brå vending da en stor asteroide smalt inn i jorda. Nedslaget laget et krater som var 180 km i diameter, sjokkbølger og glovarme vinder drepte det meste av liv i kanskje tusen kilometers radius, glødende stein ramlet ned og antente skogbranner, og til havs bredte det seg en gigantisk tsunami. Miljøeffektene rammet alle økosystemene på jorda og forårsaket en masseutryddelse der omtrent 70 prosent av alle arter forsvant.
Fine naturopplevelser kan bidra til at vi får sterkere lyst til å bli kjent med naturen og ta bedre vare på den.
Tilfeldigheter og evne til å tilpasse seg de nye forholdene avgjorde hvem som overlevde. Blant overleverne var noen dinosaurer som utviklet seg til fugler, og noen pattedyr – våre forfedre. Da de fleste dinosaurene og mange andre arter forsvant, ble flere leveområder tilgjengelige, og det ga opphav til et stort mangfold av arter.
Tenk etter . . .
Hva om den store asteroiden ikke hadde truffet jorda,men gått rett forbi? Hvordan ville det sett ut på jorda da? Hadde vi eller noen av de andre artene vi kjenner i dag,vært her?
Mennesket som art, Homo sapiens, regner vi med at oppsto for omtrent 300 000 år siden. Vi er en suksessfull art som har tilpasset seg mange ulike økosystemer, og dermed har vi spredt oss til så å si hele verden. Vi har dessuten formet omgivelsene våre mer enn de fleste andre arter – på godt og vondt. I det store og hele har vi gjort livet bedre for oss selv, men det har til dels gått på bekostning av økosystemer og andre arter. I neste kapittel skal vi se nærmere på hvordan menneskelig påvirkning endrer naturen på en måte som i verste fall kan ødelegge for oss selv.
Kunnskap om naturen og hva den kan tilby oss av økosystemtjenester, er viktig for å ta bærekraftige valg på vegne av naturen. Og denne kunnskapen sammen med vår største styrke som art – evnen til å samarbeide og dele kunnskap – må vi bruke for å ta vare på oss selv og naturen vi lever i.
sammENDraG
Biosfæren er summen av alle økosystemene på jorda – alle områdene som inneholder liv. Det biologiske mangfoldet på jorda er enormt og omfatter variasjon mellom økosystemer, mellom arter og mellom individer av samme art.
Både abiotiske og biotiske faktorer påvirker det biologiske mangfoldet. De fleste arter kan tilpasse seg endringer i leveforholdene, men mange arter har for lang generasjonstid til at de klarer å tilpasse seg større endringer som i tillegg skjer raskt.
Alle økosystemer har en begrensning på hvor mange individer som kan leve der – kalt økologisk bæreevne. Populasjoner av en art kan ha ulike vekstkurver avhengig av tilgangen på ressurser som næring, vann, gjemmesteder og partnere. Et økosystem i balanse er et økosystem der alle artene har det de trenger til enhver tid.
Naturen gir oss goder som mat, medisiner, brensel og materialer, men også fellesgoder som frisk luft, rent vann, nedbrytning av organisk avfall, pollinering av matplanter, myrer som holder på CO2 og vann, og naturopplevelser. Slike goder fra naturen som er viktige for oss mennesker, kalles økosystemtjenester. Naturen er viktig for oss – både for at vi skal overleve som art, og for vår fysiske og psykiske helse. Naturen har også en egenverdi – en verdi som er helt uavhengig av menneskers behov.
Naturvitenskapelig forskning og tradisjonell kunnskap om naturen er viktig for at vi skal kunne ta best mulig vare på naturen rundt oss. Vi mennesker må forstå vår plass i naturen for at vi på best mulig måte skal kunne ta vare på den – og forvalte den på en bærekraftig måte.
BEGrEpEr
allemannsretten artsmangfold biologisk mangfold biosfære
bæreevne generasjonstid invaderende art urfolk
oppGaVEr
Biologisk mangfold
1 Finn svar – biologisk mangfold
Bruk det du har lært om organismers tilpasninger og evolusjon, og svar på disse oppgavene:
a Forklar hvordan biologisk mangfold har oppstått.
b Forklar hvordan variasjon mellom individer kan bidra til biologisk mangfold.
c Forklar hvordan variasjon mellom økosystemer kan bidra til biologisk mangfold.
2 Finn ut mer – tilpasninger
a Velg minst tre arter fra listen nedenfor. Finn ut hvilke økosystemer de tilhører, og hvilke tilpasninger de har til miljøet de lever i.
– knølhval
– blæretang
– grantre
– hvitveis
– hakkespett
– skrukketroll
– geitrams
– soldogg
– nøkkerose
– snøspurv
b Er det en annen ar t du er spesielt interessert i? Hvilke tilpasninger har den?
3 Diskuter – abiotiske faktorer
a Hvorfor har solinnstråling så stor betydning for mangfoldet av arter?
b Er det andre abiotiske faktorer som spiller en viktig rolle for artsmangfoldet?
4 Diskuter – biotiske faktorer
En innsjø utenfor Oslo var nokså gjengrodd av alger etter andre verdenskrig. En av årsakene var at det rant kloakk ut i innsjøen, men en annen og vel så viktig årsak var at vannet var full av mort – en fiskeart. Morten spiste opp alle krepsdyra som normalt spiser algene. Uten fiender fikk algene blomstre fritt. Naturforvaltere satte derfor ut gjørs, en rovfisk som spiser mort, i innsjøen.
a Diskuter hvordan morten måtte tilpasse seg et miljø med rovfisk.
b Hvordan tror du det så ut i innsjøen en stund etter at det var satt ut gjørs?
c Tegn næringskjeden slik den var før og etter at gjørs ble satt ut i innsjøen.
Hvor mange er det plass til i økosystemet?
5 Finn svar – vekstkurver
Nedenfor er det beskrevet ulike måter en populasjon kan øke på. Forklar med dine egne ord hva slags type vekst de ulike situasjonene representerer, og tegn grafer som viser veksten i de ulike populasjonene. Husk å skrive på aksene hva de viser.
a I en geitepopulasjon på en øy øker antall individer raskt over noen få år. Geitene har ingen fiender i miljøet, men har godt med mat, gjemmesteder og partnere.
b I en lemenpopulasjon på fjellet øker antall individer raskt i løpet av ett år. Men lemen lever i et miljø med rovdyr som snøugle, og det neste året, øker populasjonen av snøugle tilsvarende. Året etter at snøuglepopulasjonen har økt, er lemenpopulasjonen igjen på et minimum.
c I en reinsdyrpopulasjon på vidda har antallet individer vært stabilt over mange år. Noen år er det litt flere individer, mens det andre år er litt færre.
6 Finn ut mer – økologisk bæreevne
Vekstkurve for verdens befolkning de siste 700 år.
a Studer diagrammet og beskriv hvordan verdens befolkning har økt de siste 700 årene.
b Forklar hva som menes med økologisk bæreevne.
c Finn ut hvor mange mennesker det er på jorda i dag.
d Søk på «verdens befolkning» i Store norske leksikon (snl.no) og finn ut: – Omtrent hvor mye vokser verdens befolkning årlig? – Vil folketallet noen gang stabilisere seg? Begrunn svaret ditt.
menneskets plass i naturen
7 Finn ut mer – urfolk
Samene har status som urfolk i Norge.
a Hva menes med urfolk?
b Finn ut mer om minst to andre urfolk i verden.
c Er det noen fellestrekk med urfolks kunnskap om og syn på naturen?
Begrunn svaret ditt.
d Diskuter hvordan bruk av moderne teknologi kan påvirke urfolks samspill med naturen.
8 Reflekter – naturens egenverd
Gå sammen to og to og reflekter over følgende spørsmål:
Er et dyr eller en plante mindre verdt bare fordi vi ikke liker det eller den?
9 Diskuter – Homo sapiens
Gå sammen to og to og diskuter følgende påstander:
«Naturen trenger Homo sapiens.»
«Jorda hadde vært et bedre sted uten Homo sapiens.»
10 Finn ut mer – show your stripes
Bruk internett og søk opp «Show your stripes».
a Velg Norge og Oslo.
– Når startet temperaturmålingene i Oslo?
– Hva sier disse målingene deg om temperaturen i Oslo de siste 100 årene?
b Velg et annet land og/eller en annen by og sammenlikn med Oslo.
c Velg flere land. Ser du en trend? I så fall hva ser du?
aKTIVITETEr
1 Tilpasninger hos gjær
Gjær får energi ved å bryte ned sukker til blant annet CO2 i celleåndingen.
I denne aktiviteten skal du utforske hvordan ulike abiotiske faktorer påvirker celleånding hos gjær.
Du trenger
– Ziplock poser
– Målesylinder
– Begerglass
– Tørrgjær
– Vann
– Sukker
– Vannfast tusj til å merke posene
Framgangsmåte
– Løs opp en pose tørrgjær i 0,5 L lunkent vann.
– Mål opp 1 dl gjærløsning og hell den over i en ziplock pose. Klem ut mest mulig luft av posen, og lukk den godt igjen.
– Mål igjen opp 1 dl gjærløsning og tilsett 1 teskje sukker til løsningen.
La sukkeret løse seg opp før løsningen helles over i en ny ziplock pose. Klem ut mest mulig luft fra posen og lukk den godt igjen.
– Legg posene flatt og vent. Det kan ta opptil en time før du ser et tydelig resultat.
– Mens du venter: Lag en hypotese og begrunn hypotesen.
– Har du mulighet, ta gjerne bilder underveis for å følge utviklingen i posene.
Spørsmål til resultat og drøfting
– Hva er kontrollen i forsøket?
– Hva er den uavhengige variabelen i forsøket?
– Hva er den avhengige variabelen i forsøket?
– Hva de kontrollerte variablene i forsøket?
– Obser ver og beskriv kva som skjer i posene.
– Skriv en vitenskapelig forklaring på det som skjer i posene.
– Beskriv en tilpasning gjær har.
– I hvilke sammenhenger bruker vi gjær, og hvordan kan du benytte resultater fra forsøket i hverdagen?
Utforsk videre
Dette forsøket kan utvides til å teste ulike mengder sukker, ulike temperaturer på vannet og ulik pH. Ved å variere de abiotiske faktorene på denne måten, skal du finne ut hva som gir de beste leveforholdene for gjær.
2 Biologisk mangfold i nærmiljøet
I denne aktiviteten skal du utforske det biologiske mangfoldet i nærmiljøet
– det kan være hvor som helst nær deg, for eksempel i en hage, i skolegården, i skogkanten, i en grøft, ved en strand eller en innsjø. For å bestemme arter kan du benytte appen «Artsorakel» fra artsdatabanken.
Du trenger
– Penn
– Registreringsskjema
– Plastpose
– Mobil
Framgangsmåte
– Last ned appen «Artsorakel» fra Artsdatabanken.
– Gå sammen i grupper på 2–3 elever.
– Velg en lokalitet i nærmiljøet og registrer alle planter og dyr dere observerer, ved å benytte «Artsorakel».
– Er det flere individer av samme art? Forsøk å telle antallet individer.
– Er arten dominerende, vanlig eller sjelden?
– Registrer artene du finner, og antallet av hver art, i et registreringsskjema som dette:
art antall Dominerende Vanlig sjelden
– Aktiviteten kan utvides med å sammenlikne to eller flere lokaliteter.
Spørsmål til resultat og drøfting
– Hvor mange ulike arter av planter, dyr og sopp finner du?
– Forsøk å finne navn på artene du har funnet – både norsk og latinsk navn.
– Har artene noen spesielle tilpasninger? Trives de i lys, i mørke, på fuktige eller tørre steder?
– Fant du flere eksemplarer av samme art? Så du noen variasjon mellom individene? Hvilken betydning kan den ha for populasjonen i området?
– Var noen arter mer dominerende enn andre? Hva kan grunnen til det være?
3 plakat – frøspredning
De fleste planter sprer seg med frø. I denne aktiviteten skal du utforske hvordan ulike arter har tilpasset frøspredningen, og framstille resultatene på en plakat.
Du trenger
– Internett
– Penn og papir
Framgangsmåte
1 Gå sammen i grupper på 3–4 elever.
2 Velg minst tre arter fra denne lista: blåbær, ask, alm, soleihov, kratthumleblom, klengemaure, blåveis, hårfrytle, strandkål, kokospalme, avokadotre og løvetann.
3 Lag en plakat om de tre artene dere har valgt.
a Beskriv artene – og finn gjerne bilder av dem.
b Skriv ned hvilke tilpasninger hver av artene har til sitt levested.
c Skriv ned hvilke tilpasninger hver av artene har når det gjelder frøspredning.
d Er det en sammenheng mellom artenes levested og frøspredning? Skriv en begrunnelse.
Heng opp plakaten i klasserommet, og presenter innholdet for hverandre.
Naturfag for 8.–10. trinn
Solaris 8–10 gir elevene mulighet til å oppdage og forstå hvordan naturfagene angår dem i hverdagen, gjennom
•engasjerende aktiviteter og forsøk, både ute og inne
•de gode forklaringene og åpne spørsmål til refleksjon
•å se naturfagene i en større sammenheng
Læremiddelet er fleksibelt å bruke og har en tydelig progresjon mellom trinnene. Oppgaver og aktiviteter med ulike innfallsvinkler skaper rom for kritisk tenkning, dybdelæring og di erensiering.
Lærerveiledningen gir tips, faglig støtte og flere forslag til enkle aktiviteter i det utvidede klasserommet.
Solaris 10 består av:
•Lærebok
• Solaris 8–10 Aschehoug Univers
•Digital lærerveiledning
•Digitalbok
På Aunivers.no finner du Aschehougs digitale læremidler.