Årsrapport 2011 for Aust-Agder fylkeskommune

Ă…rsrapport 2011

Postadresse: Postboks 788 Stoa 4809 Arendal

Besøksadresse: Ragnvald Blakstadsvei 1 4838 Arendal

Telefon: 37 01 73 00 Telefaks: 37 01 73 03 Bank: 6318.05.49015

Org.nr.: 943 039 046 E-post: postmottak@austagderfk.no www.austagderfk.no

FORORD Fylkeskommunens viktigste oppgave er regional utvikling gjennom egen tjenesteproduksjon og gjennom samarbeid med kommuner, næringsliv, regionale statlige myndigheter m.fl.

Dette skjer gjennom regional planlegging, i det daglige arbeidet og gjennom ulike samarbeidsprosjekter. Årsrapporten er en god dokumentasjon på fylkeskommunens store og mangslungne aktivitet for å bidra til en god utvikling i fylket og gode tjenester til den enkelte bruker. Jeg vil takke alle ansatte for innsatsen.

Regnskapet for 2011 er gjort opp med et overskudd på 10,6 mill. kroner. Aktiviteten i 2011 er gjennomført i henhold til vedtatt budsjett. Netto driftsresultat i 2011 er på 9,1 %.

Gjennomsnittet for landets fylkeskommuner er 5,5 %.

Aust-Agder står overfor betydelige utfordringer i årene som kommer. Her nevnes spesielt økte utgifter som vil følge av bygging av Sam Eyde videregående skole i Arendal som skal stå ferdig til bruk fra 1. august 2012.

15. mars 2012 Arild Eielsen fylkesrådmann

INNHOLDSFORTEGNELSE 1.

SAMMENDRAG .............................................................................

1

2.

2.1.

2.2.

2.3.

2.4.

2.5.

2.6.

2.7.

UTDANNINGSFORMÅL ....................................................................

Hovedtrekk i utviklingen .................................................................

Videregående opplæring i skole.........................................................

Særskilt tilrettelegging og oppfølging ..................................................

Fagopplæring ..............................................................................

Videregående opplæring for voksne ....................................................

Kurs- og ressurssentervirksomhet .......................................................

Andre utdanningsformål ..................................................................

3 3 3 8 13 17 18 19

3.

3.1.

HELSEFORMÅL............................................................................. 21 Tannhelse .................................................................................. 21

4.

4.1.

4.2.

4.3.

KULTURFORMÅL .......................................................................... 24 Kunst- og kulturformidling ............................................................... 24 Kulturvern .................................................................................. 29 Idrett, kulturarenaer og friluftsliv ...................................................... 31

5.

5.1.

5.2.

SAMFERDSELSFORMÅL ................................................................... 33 Vegformål .................................................................................. 33 Kollektivtrafikk ............................................................................ 40

6.

6.1.

6.2.

6.3.

6. 4.

NÆRINGSFORMÅL......................................................................... 44 Næringsutvikling........................................................................... 44 Regionalt utviklingsprogram Agder ..................................................... 44 Prosjekter/tiltak i regionalt utviklingsprogram Aust-Agder ......................... 47 Regionale forskningsfond Agder ......................................................... 48

7.

7.1.

7.2.

7.3.

7.4.

SENTRALE STYRINGSORGANER OG FELLESUTGIFTER .............................. 49 Politisk virksomhet ........................................................................ 49 Andre råd og utvalg ....................................................................... 50 Kontrollorganer ............................................................................ 50 Sentraladministrasjonen ................................................................. 51

8.

ARBEIDSGIVER- OG ARBEIDSTAKERFORHOLD ........................................ 57

9.

9.1.

9.2.

9.3.

9.4.

9.5.

9.6.

ØKONOMI ................................................................................... 62 Den økonomiske situasjonen ............................................................. 62 Driftsregnskapets hovedstørrelser ...................................................... 63 Innsparinger og merforbruk .............................................................. 66 Investeringsregnskapet ................................................................... 67 Balansen .................................................................................... 68 Finansforvaltning og likviditet ........................................................... 69

10.

10.1.

10.2.

10.3.

KLIMA, MILJØ OG ENERGI ............................................................... 72 Klima ........................................................................................ 72 Miljø og energi ............................................................................. 72 Andre tiltak ................................................................................ 73 VEDLEGG ...................................................................................

74

1

1. SAMMENDRAG Aust-Agder fylkeskommunes regnskap for 2011 er gjort opp med et overskudd på 10,6 mill. kroner. Fylkeskommunens netto driftsresultat er på 143,2 mill. kroner. Målt i forhold til driftsinntekter blir netto resultatgraden 9,1 %. Netto resultatgrad sier noe om hvor stor andel av driftsinntektene som kan nyttes til avsetninger til fond (netto) og driftsfinansiering av investeringer. Gjennomsnittet for landets fylkeskommuner er 5,5 %.

Aktiviteten i 2011 er gjennomført i henhold til vedtatt budsjett.

Aust-Agder fylkeskommune har i 2011 høye investeringsutgifter bl.a. som følge av byggingen av Sam Eyde videregående skole. Investeringene utgjør i alt 329,3 mill. kroner, hvorav Sam Eyde videregående skole med 230,3 mill. kroner og investeringer i fylkesveganlegg med 66,4 mill. kroner er de største postene.

Det var i 2011 en liten økning i søkningen til videregående opplæring. Inntaket viser at hele 90 % av elevene får innfridd sitt førsteønske både til utdanningsprogram og skole. 55 % av elevene går på studieforberedende utdanningsprogram inkludert påbygging til generell studiekompetanse og alternativ opplæring. 45 % av elevene går på yrkesforberedende utdanningsprogram. Kapasitetsutnyttelsen er på 93 %. Det var i 2011 færre elever fra AustAgder videregående opplæring i andre fylker enn de siste årene. I tillegg var det økt søkning fra voksne til videregående opplæring. Antall elever ved Sørlandets fagskole, både innenfor tekniske fag og helsefag, er lavere enn i 2010.

Det ble gjennomført et omfattende kompetanseprogram både for ansatte i skolene, instruktører i lærebedrifter og prøvenemndsmedlemmer. Som en del av dette har et utvalg av skoleledere og det pedagogiske personalet deltatt i etterutdanningsopplegg knyttet til pedagogisk bruk av IKT og vurdering. Innenfor fag- og yrkesopplæringen har målgruppen i første rekke vært instruktører i lærebedrifter. Hovedfokus i etterutdanningen har vært knyttet til læreplanforståelse og veiledning av lærekandidater og lærlinger i egen bedrift.

Videre har det vært gjennomført opplæringstiltak rettet mot rådgivere innen yrkes- og utdanningsveiledning og/elles sosialpedagogiske emner. Dette betyr en styrket profesjonalisering av rådgivningstjenesten.

Tannhelsen for barn og unge blir stadig bedre. I 2011 var tannhelsen for barn og unge i Aust-Agder bedre enn noen gang og over landsgjennomsnittet for 2010.

Fylkeskommunen disponerer midler fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) og konsesjonskraftinntekter til regional utvikling. Rammen for de økonomiske virkemidlene i 2011 var ca 100 mill. kroner, hvorav 32 mill. kroner fra KRD og konsesjonskraftinntekter på 68 mill. kroner.

Fylkeskommunene på Agder har et tett samarbeid om en rekke satsinger og har i flere år utarbeidet felles handlingsprogram innenfor regional utvikling. Fra og med 2011 følger satsingsområdene i regionalt utviklingsprogram, RUP Agder, de samme hovedsatsingsområdene som i Regionplan Agder 2020. Totalrammen i RUP Agder var 43,6 mill. kroner, hvorav Aust-Agders andel var på 18,8 mill. kroner.

Den kulturelle skolesekken (DKS) er et nasjonalt tiltak for formidling av profesjonell kunst og kultur i skolen. Det var 48 turneer fordelt over hele fylket. 22 av disse turneene besøkte også videregående skoler. 772 enkeltarrangementer fant sted som en del av fylkets DKStilbud.

Årsrapport 2011

Sammendrag

2

Totalt ble det i 2011 gitt spillemiddeltilskudd til idrettsanlegg i kommunene på 27,2 mill. kroner. Dette beløpet inkluderer tilsagn gitt av inndratte spillemidler og renter av spillemidlene. Økningen fra 2010 er på 5,3 mill. kroner. Hovedårsak til økningen er økt samlet søknadssum fra Aust-Agder som følge av at anleggene i Arendal Idrettspark kom med i søknadsgrunnlaget.

Aust-Agder fylkeskommune har ansvaret for 1 566 kilometer med fylkesveg.

Nullvisjonen om ingen drepte eller livsvarig skadde ligger til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet på fylkesvegene i Aust-Agder. I 2010 var det en markert nedgang i antall skadde og ulykker i fylket. Antall personskader i 2011 viser også en markert nedgang. Antallet drepte var i 2011 tre, noe som er det laveste tallet siden 1953.

Aktiviteten innen kollektivtrafikk er utført i tråd med de overordnede målsettinger.

Rutetilbudet har i hovedsak vært opprettholdt på samme nivå som i 2010.

Fylkeskommunens drift i 2011 var klimanøytral i henhold til FNs regelverk. Dette innebærer at fylkeskommunen har utarbeidet klimaregnskap, gjennomført utslippsreduserende tiltak og kompensert restutslippet gjennom kjøp av klimakvoter. Det er økt fokus på klimaundervisning i videregående skole.

Årsrapport 2011

Sammendrag

3

2. UTDANNINGSFORMÅL 2.1

Hovedtrekk i utviklingen

Utdanningsformål omfatter videregående opplæring i skole og arbeidsliv, fagskoleutdanning, kursvirksomhet, voksenopplæring, karriereveiledning, grunnskoleundervisning i sosiale og medisinske institusjoner, undervisning for innsatte i fengsel, pedagogiskpsykologisk tjeneste og oppfølgingstjeneste.

Virksomheten under utdanningsformål er i all hovedsak regulert i opplæringsloven, fagskoleloven, forskrifter til lovene og nasjonal styring gitt av Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet.

Hovedtrekkene i 2011 er: •

En liten økning i søkningen til videregående opplæring. Inntaket viser at 90 % fikk innfridd førsteønske både på utdanningsprogram og skole målt ut fra alle nivå.

•

Høy kapasitetsutnyttelse på de aller fleste utdanningsprogram. Totalt sett 93 %.

•

Ca. 55 % av elevene går på studieforberedende utdanningsprogram inkludert påbygging til generell studiekompetanse og alternativ opplæring. Ca. 45 % av elevene går på yrkesforberedende utdanningsprogram.

•

Det er færre elever fra Aust-Agder som søkte skoleplass i andre fylker.

•

Mange elever søker særskilt inntak og har behov for spesialundervisning eller tilpasset opplæring.

•

Kapasitetsutfordringer i PPT grunnet stor arbeidsmengde.

•

Det er en sterk økning i antall privatisteksamener.

•

Ny GIV-satsingen er intensivert. Se tilstandsrapport om videregående opplæring.

•

Tydelig satsing på kvalitetsutvikling på alle områder i skolene.

•

Alle søkere til læreplass fikk tilbud om læreplass eller aktuelle alternativer.

•

Antall voksne som søker videregående opplæring øker fortsatt.

•

Karrieresentrene har samlet sett økt etterspørsel.

•

Nedgang i søkningen til fagskoleutdanning.

2.2

Videregående opplæring i skole

Elevinntak Fylkeskommunen mottok 4 538 søknader til videregående skoler i fellesinntaket 2011. Av disse søkte 201 ungdommer fra Aust-Agder plass i andre fylker. Det var en økning med 48 søkere til videregående skoler i Aust-Agder. Samtidig var det 54 færre søkere til videregående skoler i andre fylker. Det var en økning på 92 søkere med ungdomsrett, og en

Årsrapport 2011

Utdanningsformål

4

reduksjon med 98 søkere uten rett. Per 1. oktober var 90 % av søkerne inntatt på sitt første skole- og kursønske (gjelder alle nivå). Tilsvarende andel forrige år var 91 %. Det er derfor god balanse mellom tilbud og søkernes ønsker.

Hovedtall for inntak fordelt på utdanningsprogram (Vg1, Vg2 og Vg3). Tallene i parentes er fra 2010.

Utdanningsprogram

Klasser

Plasser

Elever

Ledige

2011

2010

2011

2010

2011

Idrettsfag

3,5

3,5

105

105

82

84

23

Musikk, dans, drama

3,5

3

98

94

97

91

Studiespesialisering

61,5

61

1 831

1 793

1 708

Sum studieforberedende

68,5

Kap.utnyttelse

2010 2011 2010

2011

2010

21

78 %

80 %

1

3

99 %

97 %

1 685

123

108

93 %

94 %

67,5 2 034 1 992 1 887 1 860

147

132

93 %

93 %

Bygg- og anleggsteknikk

20

20

282

292

265

272

17

20

94 %

93 %

Design og håndverk

15

14

235

225

194

200

41

25

83 %

89 %

9

9

136

135

132

132

4

3

97 %

98 %

31,5

33,5

465

509

432

476

33

33

93 %

94 %

16

17

240

251

225

236

15

15

94 %

94 %

Naturbruk

5

5

84

65

79

52

5

13

94 %

80 %

Restaurant- og matfag

8

8

120

121

109

109

11

12

91 %

90 %

Service- og samferdsel

17,5

17,5

267

267

255

246

12

21

96 %

92 %

24

23,5

318

315

299

301

19

14

94 %

96 %

147,5 2 147 2 180 1 990 2 024

157

156

93 %

93 %

Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon

Teknikk og ind. produksjon Sum yrkesforberedende Påbygging gen. studiekomp.

Alternativ opplæring Sum total

146 9,5

7,5

289

238

272

235

17

3

94 %

99 %

0

0

89

81

89

81

0

0

100 %

100 %

222,5 4 559 4 491 4 238 4 200

321

291

93 %

94 %

224

Totalt sett er det små endringer i elevtallene ved de ulike utdanningsprogrammene i forhold til forrige år. Det er noe reduksjon i elevtall innen helse og sosialfag (9 %).

Samtidig er det relativt stor økning innen naturbruk (52 %) og påbygging til generell studiekompetanse (16 %). Det er generelt god kapasitetsutnyttelse ved de fleste udanningsprogrammene.

Tabellen nedenfor viser utviklingen i totalt antall klasser, kapasitetsutnyttelse og antall elever de siste fem årene. Ny struktur ble innført på Vg1-nivå i 2006, på Vg2-nivå i 2007 og på alle nivåene i 2008. De gamle studieretningene er lagt til det utdanningsprogrammet som er nærmest.

Årsrapport 2011

Utdanningsformål

5

Antall klasser Utdanningsprogram Musikk, dans, drama Idrettsfag Studiespesialisering Studiespesialisering med formgivningsfag IB Sum studieforberedende Bygg og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Sum yrkesforberedende Introduksjonskurs - minoritetsspråklige Sum antall klasser Kapasitetsutnyttelse i % Antall elever Antall ledige plasser studieforberedende fag Antall ledige plasser yrkesforberedende fag

2007 3 3 63,5 1,5 1 72 21,5 16,5 8 31 12 6 12 18,5 23 148,5 1 221,5 90 4 085 227 176

2008 3 3 65 1,5 2 74,5 22,5 15 9 30 13 5,5 12 17,5 18,5 143 1 219,5 90 4 043 241 180

2009 3 3,5 66,5 1,5 2 76,5 20,5 14,5 9 30 16 5,5 11 19 22 147,5 0 224 92 4 133 190 178

2010 3 3,5 65 1,5 2 75 20 14 9 33,5 17 5 8 17,5 23,5 147,5 0 222,5 94 4 200 132 156

2011 3,5 3,5 67,5 1,5 2 78 20 15 9 31,5 16 5 8 17,5 24 146 0 224 93 4 238 147 174

Antall klasser har vært relativt stabilt de siste fem årene. Det har imidlertid vært en økning innen medier og kommunikasjon og en reduksjon innen restaurant og matfag. I forhold til forrige år er det en økning med tre klasser innen studieforberedende utdanningsprogram, og en reduksjon med 1,5 klasse innen yrkesforberedende utdanningsprogram. Totalt er det en økning med 1,5 klasse og 38 elever.

Tabellen under viser kapasitetsutnyttelse og jenteandel fordelt på utdanningsprogram.

Utdanningsprogram Musikk, dans og drama Idrettsfag Studiespesialisering Sum studieforberedende Bygg og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant og matfag Service og samferdsel Teknikk og ind.produksjon Sum yrkesforberedende Alternativ opplæring Totalt

Årsrapport 2011

Skoleåret 2010/11 Antall Antall Kapasitetsplasser ledige utnyttelse 94 105 2 031 2 230 292 225 135 509 251 65 121 267 315 2 180 81 4 491

3 21 111 135 20 25 3 33 15 13 12 21 14 156 0 291

97 % 80 % 95 % 94 % 93 % 89 % 98 % 94 % 94 % 80 % 90 % 92 % 96 % 93 % 100 % 94 %

Jente andel 55 % 42 % 53 % 56 % 4% 86 % 2% 87 % 51 % 77 % 52 % 30 % 9% 45 % 44 % 50 %

Skoleåret 2011/12 Antall Antall Kapasitetsplasser ledige utnyttelse 98 105 2 120 2 323 289 235 136 465 240 84 120 267 318 2 154 89 4 559

1 23 140 164 17 41 4 33 15 5 11 12 19 157 0 321

99 % 78 % 93 % 93 % 94 % 83 % 97 % 93 % 94 % 94 % 91 % 96 % 94 % 93 % 100 % 93 %

Jente andel 58 % 35 % 55 % 55 % 3% 85 % 2% 86 % 56 % 71 % 46 % 31 % 11 % 45 % 48 % 50 %

Utdanningsformål

6

Jentene dominerer fortsatt både innenfor design og håndverk, helse- og sosialfag og naturbruk. Samtidig er jenteandelen fortsatt svak innen bygg og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon. Jenteandelen har imidlertid økt noe i forhold til forrige år innen teknikk og industriell produksjon.

Tabellen under viser kapasitetsutnyttelse fordelt på skole.

Skole Arendal

Antall plasser

Blakstad Dahlske Møglestu Risør Setesdal Strømsbu Tvedestrand Åmli

891 337 746 508 289 391 839 339 151

Totalt

4 491

Skoleåret 2010/11 Antall Ledige Kapasitetselever plasser utnyttelse

Antall plasser

866 316 722 470 250 352 790 311 123

25 21 24 38 39 39 49 28 28

97 % 94 % 97 % 93 % 87 % 90 % 94 % 92 % 81 %

908 317 775 543 273 410 845 488

4 200

291

94 %

4 559

Skoleåret 2011/12 Antall Ledige Kapasitetselever plasser utnyttelse 874 296 757 501 240 352 778 440

34 21 18 42 33 58 67 48

96 % 93 % 98 % 92 % 88 % 86 % 92 % 90 %

4 238

321

93 %

Kapasitetsutnyttelsen er redusert fra 94 % til 93 %, men det er ny rekord i antall elever i videregående skoler i Aust-Agder inneværende år. Oversikten viser at Arendal videregående skole og Dahlske videregående skole har høyest kapasitetsutnyttelse.

Privatistordningen Tabellen under viser utviklingen i antall privatisteksamener.

Lokalgitt eksamen Sentralgitt eksamen Sum ordinære privatister Praksiskandidater Sum privatistoppmeldinger

2007

2008

2009

2010

2011

767 876 1 643 299

834 640 1 474 334

725 710 1 435 277

924 815 1 739 433

974 1 259 2 233 355

1 942

1 808

1 712

2 172

2 588

Privatister kan gå opp til sentralt og/eller lokalt gitt eksamen vår og høst. Når det gjelder ordinære privatister, viser tallene for 2011 en markert økning slik det har gjort de siste årene. Dette skyldes bl.a. at kandidatene nå kan forbedre sine karakterer og likevel få utstedt et såkalt 1.gangs vitnemål, som gir dem bedre sjanser for opptak til universiteter og høyskoler.

Antall praksiskandidater som går opp til tverrfaglig teoretisk prøve har en markert nedgang i forhold til forrige år. Årsaken til stor økning i 2010 var trolig at dette året var siste mulighet for å avlegge eksamen etter gammel ordning i Reform94.

Fagfora/oppgavenemnder Fagforaene er rektorenes faglige forum som bistår skolelederne i deres oppdrag knyttet opp mot kompetanseutvikling innenfor både pedagogiske og faglige utfordringsområder.

Fagforaene ledes av rektorene, og avspeiler direkte skolenes kompetansebehov. I tillegg ses fagforaenes oppdrag i sammenheng med nasjonale føringer og strategier. Fagforaenes oppdrag gitt av rektorkollegiet omfatter konkretisering av læreplanverket i Kunnskapsløftet, økt forståelse for og betydningen av individvurdering i videregående

Årsrapport 2011

Utdanningsformål

7

opplæring, melde inn behov for å utarbeide fagspesifikke kurs, samt knytte undervisningen i utvalgte fag til klima- og miljøspørsmål og Den kulturelle skolesekken. Det er i alt etablert 20 fagfora.

Fylkesrådmannen oppnevner faglærere til oppgavenemnder innenfor aktuelle programområder etter forslag fra fagfora/skolene. Hver nemnd består av inntil tre faglærere fra skoler med likt programtilbud. Oppgavenemndene utarbeider skriftlige og praktiske eksamensoppgaver for vår- og høsteksamen. Det er nå etablert oppgavenemnder innenfor 13 fagområder innen yrkesforberedende utdanningsprogram og én oppgavenemnd innenfor studieforberedende utdanningsprogram. I tillegg er det etablert noen nemnder i samarbeid med Vest-Agder. Arbeidet i oppgavenemnder for lokalt gitt eksamen er et viktig satsingsområde for å sikre best mulig kvalitet på eksamensoppgaver og eksamensavvikling.

Retningslinjene for lokalt gitt eksamen ble evaluert høsten 2010. Ordningen med bruk av oppgavenemnder vil bli videreført etter samme modell også i 2012.

Ny GIV Regjeringen har i 2010 etablert et nasjonalt prosjekt for å redusere frafall og øke gjennomstrømmingen i videregående opplæring. Prosjektet kalles Ny GIV og består av flere delprosjekter hvor alle sikter mot å redusere frafallet i videregående opplæring. Andel skolesluttere i Aust-Agder er redusert de siste årene. Fortsatt er det utfordringer knyttet til frafallet totalt sett.

Det henvises tilstandsrapporten for videregående opplæring angående Ny GIV og de ulike delprosjekter og resultater.

De videregående skolene Årsrapportene fra fylkeskommunens åtte videregående skoler forteller om tydelig satsing på arbeid med kvalitetsutvikling. På bakgrunn av utfordringer som identifiseres gjennom elev- og personalundersøkelser og oppdragsbrev fra skoleeier som spesifiserer nasjonale og fylkeskommunale satsingsområder og mål, utarbeider skolene egne virksomhetsplaner med mål og tiltak for det enkelte skoleår. Etter innføring av det elektroniske styrings- og kvalitetsutviklingssystemet PULS i 2011 vil virksomhetsplanen gradvis bli erstattet av at prioriterte utviklingstiltak registreres i PULS og måles ved hjelp av dette verktøyet.

Satsingsområder I 2011 har skolene særlig vektlagt: - Godt læringsmiljø, med satsing på bl.a. klasseledelse og elevmedvirkning.

- Sikring av elevenes rett til et godt psykososialt miljø, jf. opplæringsloven kap. 9a - Internasjonalisering.

- Tettere oppfølging av elever med svake grunnleggende ferdigheter.

- Ny GIV-metodikk (Strømsbu vgs er blitt nasjonal knutepunktskole med ansvar for kompetanseutvikling innen yrkesretting av fellesfag).

- Vurdering for Læring - kompetanseutvikling for bedre underveisvurdering.

- Pedagogisk bruk av IKT. - Entrepenørskap/ungdomsbedrifter.

- Miljøfyrtårnsertifisering.

- Setesdal, Tvedestrand og Åmli og Risør vgs deltar i Kommunal- og regionaldepartementets prøveprosjekt med førerkortopplæring i tilknytning til videregående skole.

I tillegg arbeider flere skoler med spesielle satsingsområder, slik som videreutvikling av IBtilbudet på Arendal vgs, tilbud til ungdomsskoleelever om å ta engelsk og matematikk på Dahlske vgs og et forsterket samarbeid med bransjer og bedrifter samt satsing på passivhus og bygningsvern på Blakstad vgs.

Årsrapport 2011

Utdanningsformål

8

Gjennomføring av undervisning Skolene har spesielt vektlagt: - Fokus på motivasjon, trivsel og læringsresultater - Differensiert og tilpasset opplæring - Yrkesretting av fellesfagene på yrkesforberedende utdanningsprogrammer - Videreutvikling av god vurderingspraksis - God bruk av elevPCer og læringsplattformen Fronter i det daglige arbeidet - Utnyttelse av ulike læringsarenaer - Utplassering i bedrift i faget prosjekt til fordypning (PTF) på yrkesfag.

Noen skoler har spesielle utfordringer med svært mange elever med svake grunnleggende ferdigheter og behov for særskilt oppfølging eller spesialundervisning. En del elever har også personlige problemer som gjør forholdet til medelever og lærere vanskelig.

Elevmiljø Skolene har spesielt registrert følgende: - Samtlige skoler melder om gjennomgående godt elevmiljø med høy trivsel - Gode relasjoner mellom elever og lærere - Lite mobbing og uønsket atferd - Elevdemokrati/elevmedvirkning er fortsatt en utfordring, men det er positive tendenser på flere skoler - Økt behov for sosialpedagogisk veiledning og hjelp til enkeltelever - Det arbeides med oppfølging av elever som viser utvikling av høyt fravær.

Gjennomsnittlig fravær skoleåret 2010/11 var 5,7 dager og 13,1 timer. Det var nedgang i på alle nivå i fravær fra 2009/10 til 2010/11.

2.3

Særskilt tilrettelegging og oppfølging

Spesialundervisning Elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet har rett til spesialundervisning. Slik undervisning kan gis i inntil fem år.

Spesialundervisningen skal gis iht. en individuell opplæringsplan og kan bestå av enkelttimer, opplæring i mindre grupper, individuelle opplegg m.m.

Tabellen under viser utviklingen i regnskapstall for midler til spesialundervisning (mill. kroner).

Langemyr skole Kjøp av tjenester fra kommuner/fylker/private Spesialundervisning i videregående skole Sum I tillegg har skolene fått øremerkede midler: Statstilskudd til minoritetsspråklige elever Minoritetsspråklige Tilskudd for elever fra andre fylker

2007 5,2

2008 6,2

2009 7,5

2010 6,8

2011 5,1

2,1 27,0 34,3

2,3 32,6 41,1

2,7 36,7 46,9

2,3 39,8 48,9

1,8 46,9 53,8

0,7

0,4

2,8

2,3

0,8 2,6

1,4 4,8

1,4 4,7

Det er en økning i utgiftene til spesialundervisning ved de fylkeskommunale videregående skolene i Aust-Agder. Samtidig er det noe reduksjon i utgiftene til kjøp av tjenester.

Tabellen viser betydelige inntekter for elever fra andre fylker.

Årsrapport 2011

Utdanningsformål

9

I tillegg til ovennevnte midler er det foretatt tilpasninger i forbindelse med det ordinære elevinntaket bl.a. ved å redusere elevtallet i enkelte klasser.

Tabellen nedenfor viser andel elever i ungdomsskolen som har fått enkeltvedtak om spesialundervisning.

Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning 8. – 10. trinn 2009/10 2010/11 2011/12 Hele landet 10,3 11,0 11,3 Aust-Agder 12,8 14,5 14,7 Kilde: GSI – grunnskolens informasjonssystem

Det er fortsatt en økning i andelen elever i ungdomsskolen som har enkeltvedtak om spesialundervisning. Andelen i Aust-Agder er 3,4 % høyere enn landsgjennomsnittet.

Tabellen nedenfor viser antall elever som har søkt spesialundervisning i videregående skole, skoleåret 2011/12, fordelt på skole (tallene i parentes er forrige skoleår).

Arendal Blakstad Dahlske Møglestu Risør Setesdal Strømsbu Tv.str. og Åmli Sum

Særskilt inntak

Ordinært inntak

5 (4) 17 (30) 16 (12) 51 (55) 2 (6) 7 (6) 62 (77) 24 (32) 184 (222)

27 52 45 34 20 28 134 29 369

(20) (42) (36) (37) (17) (20) (113) (8) (303)

Sum søkere til spesialundervisning 32 69 61 85 22 35 196 53 553

(24) (72) (48) (92) (23) (26) (190) (50) (525)

% av totalt elevtall 4 23 8 17 10 10 25 12 13

(3) (23) (7) (20) (9) (7) (24) (12) (12)

Antall enkeltvedtak 1.2.12 23 40 18 72 31 19 125 43 371

(14) (91) (31) (80) (7) (22) (155) (28) (428)

Det var 13 % av elevene i videregående skole som søkte spesialundervisning. Dette er noe økning i forhold til forrige år. Høyre kolonne viser hvor mange elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning ved de videregående skolene.

En vesentlig andel elever som søkte spesialundervisning, får isteden tilpasset opplæring ved opplæring i mindre grupper, ekstra lærerressurs i klassen, etc. 9 % av elevene i videregående skole har fått enkeltvedtak om spesialundervisning.

Undervisning av ungdom under barnevernet i andre fylker Fra 1.1.2008 ble opplæringsloven § 13-2 endret slik: ”Når det blir gjort vedtak om plassering i institusjon etter barnevernslova, er det den fylkeskommunen der institusjonen ligg som har ansvaret for å oppfylle retten til grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og vidaregåande opplæring etter lova her. Fylkeskommunen der institusjonen ligg har rett til refusjon av utgifter til opplæringa frå fylkeskommunen der barnet eller den unge er busett på det tidspunktet det blir gjort vedtak om plassering, etter satser fastsett av departementet”.

Årsrapport 2011

Utdanningsformål

10

Tabellen nedenfor viser antall elever ved videregående skoler i Aust-Agder som er under barnevernet i andre fylker.

Antall elever 2009/10 Ungdom fra andre fylker bosatt i institusjon i Aust-Agder Ungdom fra andre fylker bosatt i fosterhjem under institusjon Ungdom fra andre fylker bosatt i fosterhjem i A-A Ungdom fra andre fylker bosatt i fosterhjem i AA, folkereg. annet fylke 1.1.10 Ungdom fra andre fylker bosatt i fosterhjem i AA, folkereg. AA 1.1.10 Sum

11

Antall elever 2010/11

Antall elever 2011/12

Inntekter 2009/10 (1 000 kr)

14

9

4

1

4

15

3 571

Inntekter 2010/11 (1 000 kr)

Inntekter 2011/12 (1 000 kr)

5 887

2 024

303

86

195

336

0 6 385

0 2 446

704 3

2

6 27

8 20

4 275

Det er totalt 20 ungdommer i videregående skoler i Aust-Agder som er under barnevernet i andre fylker. Dette gir en inntekt for Aust-Agder fylkeskommune på ca. 2,4 mill. kroner for inneværende skoleår (dersom elevene ikke slutter i løpet av året). Det er en reduksjon i inntektene med 3,9 mill. kroner i forhold til forrige skoleår.

Det er kun ungdom som er bosatt i institusjon i Aust-Agder som omfattes av reglene om at den fylkeskommunen der institusjonen ligger har rett til refusjon for utgiftene til opplæring etter fastsatte satser.

Når det gjelder ungdom som bor i fosterhjem og er under barnevernet i andre fylker, har Utdanningsdirektoratet i 2010 fastsatt at det er folkeregisteradressen 1. januar som er avgjørende for hvilken fylkeskommune som har det økonomiske ansvaret for videregående opplæring neste skoleår. Etter de nye reglene dekker derfor Aust-Agder fylkeskommune utgiftene for videregående opplæring for åtte elever som er under barnevernet i andre fylker, jf. tabellen ovenfor.

Pedagogisk – psykologisk tjeneste (PPT) PPT driver pedagogisk-psykologisk rådgivning til ungdom i videregående opplæringsalder.

Tjenesten har faste kontordager på alle fylkets videregående skoler. PPT har også ansvar for elever ved SMI-skolen, Drottningborg og KVS Bygland. I tillegg har PPT kontakt med ungdom og voksne i fagopplæring og voksne i videregående opplæring.

Satsingsområder og måloppnåelse PPT arbeider med sakkyndighetsarbeid, individuelle samtaler, utredning, veiledning av lærere og elever og systemrettet arbeid. Alle elever som søker med behov for spesialundervisning i videregående opplæring blir vurdert, og behov og vansker blir beskrevet i en sakkyndig vurdering. Tjenesten har i 2011 prioritert å holde fokus på intern kompetanseheving og kvalitetssikring. Det er opprettet et utredningsteam hvor alle elever som skal utredes blir meldt og gjennomgått. Det er laget systemer innad for å sikre at utredningen favner om de vansker eleven har. Dette har medført at flere elever enn tidligere er blitt utredet og blitt viderehenvist til spesialisthelsetjenesten. PPT får henvist flere elever med store vansker som ikke har vært utredet i kommunal regi og som ikke har hatt tiltak i form av spesialundervisning, noe som har medført økt arbeidsbelastning. I 2011 Årsrapport 2011

Utdanningsformål

11

har en opplevd at mange elever søkte seg inn til videregående opplæring uten tilstrekkelig dokumentasjon om særskilte behov. PPT har i 2011 ikke klart å overholde aktivitetsmålene, og sakkyndig vurderingsarbeid er ikke à jour ved utgangen av året. Med økende mengde kompliserte elevsaker ser en ikke at frister for sakkyndige vurderinger kan overholdes i ønsket grad. Økt systemrettet arbeid i form av kurs til skolene har ikke vært mulig på grunn av mengden sakkyndige vurderinger og individuell oppfølging av elever.

Brukerstatistikk

Nye henvisninger 600 500 400 300 200

480

467

461

417

404

2007

2008

2009

2010

2011

100 0

Det er en liten nedgang i nye henvisninger i år. PPT har tiltross for nedgang i antall nye henvisninger arbeidet med et større antall elever enn tidligere år. Arbeidet har omfattet 1 134 elever/lærlinger.

Sensoriske vansker; 2% Uregistrerte; 6 % Andre vansker; 15 % Konsentrasjonsvansker; 5 %

Generelle lærevansker; 21 %

Motoriske vansker; 1% Komm.vansker; 2 %

Spesifikke fagvansker; 26 %

Psykososiale vansker; 21 %

Spesifikke fagvansker, psykososiale vansker og generelle lærevansker dominerer. Spesifikke fagvansker omfatter språkvansker og matematikkvansker. Psykososiale vansker er knyttet til elever med utfordringer innen psykisk helse. Generelle lærevansker er knyttet til elever som har vansker med forståelse, språk og utføring.

Årsrapport 2011

Utdanningsformål

12

Oppfølgingstjenesten (OT).

Målgruppa for Oppfølgingstjenesten er ungdom mellom 16 og 21 år, som har rett til videregående opplæring og som - ikke har søkt eller tatt imot elev- eller læreplass, eller - avbryter slik opplæring, eller - ikke er i varig arbeid.

Formålet med oppfølgingstjenesten er å arbeide for at all ungdom som tilhører målgruppa, får tilbud om opplæring, arbeid eller annen sysselsetting. Tilbud som blir formidlet gjennom oppfølgingstjenesten, skal primært ta sikte på å føre ungdom fram til formell kompetanse eller arbeid.

Oppfølgingstjenesten samarbeider med andre fylkeskommunale, kommunale og statlige instanser som også har ansvar for ungdom i OT sin målgruppe. NAV er en av OT sine viktigste samarbeidspartnere og gjennom egen samarbeidsavtale utvides og forbedres dette samarbeidet. I arbeidet for at ungdom får bedre forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring deltar OT i det nasjonale Ny GIV-prosjektet. Se eget kapittel om Ny GIV. Figuren nedenfor viser en oversikt over de siste fem år og hva som er grunnen til at en ungdom er registrert i OT.

%-vis oversikt over målgruppen 12 10 2006/2007

8

2007/2008

6

2008/2009 2009/2010

4

2010/2011

2 0 Ikke søkt

Årsrapport 2011

Takket nei

Avbr i skole

Andre årsaker

Utdanningsformål

13

Figuren nedenfor viser i % hva som var status ved skoleårets slutt for OT sin målgruppe.

Status ved skoleslutt 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0

2006/2007 2007/2008 2008/2009 2009/2010 2010/2011

I gruppen ”Under arbeid” inngår ungdom som OT fortsatt jobbet med ved skoleårets slutt.

Andelen av denne gruppen er ganske konstant. Det er spesielt positivt at kun 19 ungdommer (1,7 % av OT sin målgruppe) var ukjente for OT forrige skoleår. Dette er langt mindre enn landsgjennomsnittet. OT i Aust-Agder har gode registrerings- og oppfølgingsrutiner.

Det er en positiv utvikling i antall ungdom som er i arbeid eller er i et tiltak via OT. 163 ungdommer var i tiltak og 246 var i arbeid. I ett av fylkeskommunens samarbeidsprosjekt med NAV, Byggkompetanse, var det 15 ungdommer som deltok i løpet av skoleåret 2010/11. Tre av disse ungdommene søkte skole neste skoleår, fem hadde fått opplæringskontrakt, tre var til vurdering i ulike bedrifter med tanke på lære-/opplæringskontrakt, to var i andre tiltak og to sluttet i løpet av skoleåret.

Gruppen ”Trenger ikke tiltak” omfatter i hovedsak ungdom som er i militære, folkehøgskole, har omsorg for eget barn eller er flyttet til annet fylke/utlandet.

Gruppen ”Er i vgs/lære” er ungdom som ikke søkte skole innen fristen eller takket nei til skoleplass, men som likevel nå er i skole eller har fått en godkjent lærekontrakt etter overføring til OT. OT har i betydelig grad bidratt til at disse har kommet i tiltak.

2.4

Fagopplæring

Fagopplæringen i Norge gjennomføres etter sentralt gitte læreplaner. Opplæringen gjennomføres normalt med to år i skole og to år i bedrift. Fylkeskommunen yter tilskudd til lærebedriftene for lærlinger med opplæringsrett (basis 1, for tiden 109 234 kroner) og for lærlinger uten rett (basis 2, for tiden 31 219 kroner). Satsene er fastsatt av staten.

Tilskudd til lærebedrifter (mill. kroner) 2009 52,7

2010 54,3

2011 50,4

I 2011 ble det utbetalt 50,4 mill. kroner i tilskudd til bedrifter for lærlinger som AustAgder fylkeskommune har økonomisk ansvar for. Tilskuddene utbetales i sin helhet til

Årsrapport 2011

Utdanningsformål

14

opplæringskontorene eller lærebedriftene. Tallene for 2009 og 2010 inneholder det ekstraordinære formidlingstilskuddet på 4,6 mill. kroner. I 2011 er disse midlene brukt i et eget prosjekt, jf. fylkesutvalgssak 31/2011, og inngår derfor ikke i tallet for 2011.

Formidlingsprosjektet omtales senere i rapporten.

Løpende kontrakter per 31.12. *)

2009 2010 2011 Inngått i Aust-Agder 968 909 874 + gjestelærlinger i andre fylker 199 187 190 - gjestelærlinger i AAfk -37 - 25 -41 Sum totalt 1 130 1 071 1 023 *) Kontrakter som er AAfks økonomiske ansvar

Reduksjonen i lærekontrakter må ses i sammenheng med at det har vært en nedgang i antall elever som er tatt inn på Vg2 yrkesfag i 2009 og 2010 og en økning til Vg3 påbygging til generell studiekompetanse.

En av årsakene til nedgang i løpende kontrakter skyldes også at Aust-Agder fylkeskommune har igangsatt fagopplæring (Vg3) i skole for elever som har søkt læreplass, men ikke fått tilbud innen 15.9.2011. 46 elever fikk tilbud om fagopplæring (Vg3) i skole. De elevene som har fått tilbud om Vg3 i skole er ikke med i tabellen over.

En har ikke tilstrekkelig antall læreplasser innen helse- og sosialfagene. I 2011 var det 161 søkere til læreplass, hvorav 98 med ungdomsrett. Innen 15.9.2011 var 91 formidlet til læreplass, hvorav 62 med ungdomsrett. 36 søkere med ungdomsrett fikk ikke tilbud om læreplass, 17 takket ja til tilbud om fagopplæring (Vg3) i skole.

Formidling til læreplass Det var i 2011 tatt inn 876 elever til yrkesfaglig utdanningsprogram Vg2 i Aust-Agder. En del fag (helsesekretær, gull/sølv, kjole/drakt, medier/kommunikasjon, industrimekaniker, mf.fl.) oppnår yrkes- eller studiekompetanse etter 3-4 år i skole. Noen yrkesfagelever tar påbygging til generell studiekompetanse tredje skoleår.

Formidling til læreplass per 1.10. *) Formidlet 2009 357 2010 346 2011 387 *) Tall fra Utdanningsdirektoratet.

Primærsøkere 459 492 526

Andel 78 % 70 % 74 %

Nye lærekontrakter per 31.12.

Det beste uttrykk for resultatene av formidlingen i fagopplæringen, er det samlede antall nye kontrakter per 31.12.

2009 Nye kontrakter 448 Kontrakter AAfk har adm ansvar for

2010 453

2011 448

313 av de nye kontraktene utløser tilskudd etter basis 1 (ungdom med rett) og 135 etter basis 2 (voksne).

Mange søkere er vanskelig å formidle på grunn av stort fravær i skolen eller stryk i ett eller flere fag. Det er en stor utfordring å gi dem som ikke får læreplass etter to år i yrkesfag i skole, et tilbud som kan gi dem en kompetanse som er anerkjent i arbeidslivet. Selv om en Årsrapport 2011

Utdanningsformål

15

har ledige læreplasser innen enkelte fag kan det likevel være vanskelig å formidle til læreplasser ute i distriktene.

Særskilt tilrettelagt opplæring i bedrift – lærekandidater Ved siden av ordinær lærekontrakt, er det mulig å tegne kontrakt som lærekandidat og få opplæring i bedrift etter en begrenset læreplan. Lærekandidatordningen kan være et tilbud til ungdom som ellers ville sluttet. Den skal gi en grunnkompetanse som er relevant for arbeidslivet.

Det ble inngått 21 nye kontrakter for lærekandidater i Aust-Agder i 2011 mot 37 i 2010.

En årsak er at det har vært en nedgang i antall søkere. I 2011 var det 34 søkere til lærekandidatordningen, 21 fikk tilbud om læreplass og 13 fikk tilbud om opplæring i skole.

Reduksjonen kan også skyldes at lærekandidatordningen ble særskilt prioritert med eget stimuleringstiltak i 2010.

1.1.2011 innførte Utdanningsdirektoratet nye retningslinjer for tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger og lærekandidater med særskilte behov. De største endringene for tilskuddsordningen er at det er innført en søknadsfrist som er satt til 30. juni. I tillegg er det slik at dersom summen av alle godkjente søknader overstiger bevilgningsnivået vil det bli foretatt en forholdsmessig avkorting på alle godkjente søknader. Bedriftene gir tilbakemelding om at nye frister og usikkerhet omkring bevilgning er faktorer som ses som ugunstig i forhold til inntak av lærekandidater og reserverer seg mot å ta inn lærekandidater på grunn av den usikkerhet de nye retningslinjene medfører.

I 2010 var det forholdsvis mange enkeltbedrifter som tok inn lærekandidater. Flere av disse bedriftene melder om at de ikke har kapasitet til å gi opplæring til mer enn èn lærekandidat.

Hevinger Ca. 8 % av kontraktene blir hevet før læretiden er slutt. Det vanligste er ”personlige årsaker” eller sykdom. Men det er også noen lærlinger som bryter arbeidslivets regler og må slutte av slike grunner. Noen oppdager også at de har valgt feil fag.

Fag- og svenneprøver Antall avlaget prøver Antall bestått meget godt Antall bestått Antall ikke bestått Strykprosent, % Fordeling Elever Lærlinger Lærekandidater Praksiskandidater Sum

2009 16 365 6 180 567

2009 567 127 394 46 8% 2010

3 381 13 156 553

2010 553 148 352 53 10 %

2011 623 118 434 71 11 %

2011 15 417 17 174 623

De som stryker til fagprøven kan gå opp til fornyet prøve. De fleste består andre gangs prøve. Manglende gjennomføring i fagopplæringen skyldes primært heving av kontrakter, ikke stryk til fag-/svenneprøven.

Årsrapport 2011

Utdanningsformål

16

Teoriopplæring for lærlinger Ved inngåelse av lærekontrakt forplikter lærebedriften seg til å gi opplæring i følge læreplanen. Dersom lærlingen mangler fag, kan opplæringen på Vg1 og Vg2 kjøpes av fylkeskommunen, dersom dette er avtalt i kontrakten. Bedriftene blir trukket i tilskuddet for den tiden lærlingen følger opplæringen i fylkeskommunal regi. Hoveddelen av undervisningen foregår ved videregående skoler i Aust-Agder.

Kompetanseutvikling Innføring av nye læreplaner og forskrifter etter Kunnskapsløftet har krevd omfattende opplæring av instruktører i bedriftene. I 2011 gjennomgikk 165 instruktører kursopplegg i fylkeskommunens regi. Opplæringskontorer som har gjennomført kursene selv, har fått et økonomisk bidrag per deltaker. I tillegg har fylkeskommunen gjennomført opplæring av ca.

60 instruktører i enkeltstående lærebedrifter som ikke er tilsluttet opplæringskontor.

Samarbeid opplæringskontorene I 2011 var det 23 opplæringskontorer i Aust-Agder, hvorav ni dekker både Aust- og VestAgder. I tillegg er det etablert seks opplæringskontor som er landsdekkende eller dekker en større region. Over 90 % av lærekontraktene i Aust-Agder er tegnet med bedrifter tilsluttet opplæringskontor. Samarbeidet mellom Aust-Agder og Vest-Agder fungerer bra innenfor opplæringskontorene og mellom fylkeskommunene. Fra og med 2008 har fylkeskommunene samarbeidet om oppfølging og veiledning av opplæringskontorene. Det er like krav til lærebedriftene i de to fylkene.

Fylkeskommunen opplever at en ved utgangen av året har et godt samarbeid med alle opplæringskontorene. På grunn av endringer i rapporteringsrutinene er det i 2011 ikke gjennomført samarbeidssamtaler med opplæringskontorene. Samarbeidssamtalene for 2011 gjennomføres i januar/februar 2012. Opplæringskontor som er felles på Agder gjennomføres i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune.

Yrkesopplæringsnemnda Yrkesopplæringsnemnda er etter lovendring 1.11.2007 et rådgivende organ for fylkeskommunen, oppnevnt av fylkestinget. Yrkesopplæringsnemnda gjennomførte syv møter i 2011.

Tiltak for bedre formidling til fagopplæring i bedrift (Formidlingsprosjektet) Prosjektet ble vedtatt av fylkesutvalget våren 2011 og prosjektleder tiltrådte stillingen 27.6.2011. Årlig ramme for prosjektet er 4,6 mill. kroner.

Prosjektet har som mål å rekruttere flere lærebedrifter i Aust-Agder og ansvar for å samarbeide med skoler, opplæringskontor og lærebedrifter for å få opprettet flere ordinære kontrakter for lærlinger og lærekandidater og utvikle opplæringsløp med mer fleksibel veksling mellom skole og bedrift. Videre har prosjektet ansvar for andre tiltak som iverksettes innenfor rammen av prosjektets arbeidsområde.

Gjennomførte tiltak i 2011 har vært ekstra ordinært formidlingstilskudd til etablering av lære-/opplæringskontrakt for 42 søkere til læreplass (1,825 mill. kroner), opprettet to Vg3 klasser (ved Blakstad vgs og Risør vgs 1,1 mill. kroner), hydraulikkurs og diverse tilrettelagte opplæringsløp for kandidater (0,57 mill. kroner). Aktiviteter i prosjektet har sikret at alle søkere til læreplass med ungdomsrett har fått et tilbud om opplæring.

Det er startet arbeid med fokus på PTF (prosjekt til fordypning i programfag i Vg1 og Vg2) med siktemål å bedre overgangen fra skole til bedrift. Alternative opplæringsløp og tilskudd/samarbeid med bedrifter er prioritert. Oppsøkende virksomhet og promotering av

Årsrapport 2011

Utdanningsformål

17

lærling/lærekandidatordningen mot næringslivet i samarbeid med opplæringskontorene er i verksatt. Hensikten med aktiviteten er å rekruttere nye lærebedrifter.

2.5

Videregående opplæring for voksne

Voksne har rett til videregående opplæring, dersom de ikke har fullført dette tidligere, fra og med det året de fyller 25 år. De voksne har også rett til å få sin realkompetanse vurdert og dokumentert.

Følgende skoler har gjennomført voksenopplæringstiltak i 2011: Arendal videregående skole: Dahlske videregående skole: Strømsbu videregående skole: Blakstad videregående skole: Møglestu videregående skole:

studiekompetansefag helsefagarbeider helsefagarbeider, barne- og ungdomsarbeider, opplæring for enkeltpersoner innen transport og logistikk og bygg – og anleggsteknikk opplæring innen helseservicefag og innen salg/service.

Blakstad, Dahlske og Risør videregående skoler har servicesentre for gjennomføring av realkompetansevurdering innen yrkesfag. Arendal videregående skole har sammen med fylkesrådmannens kontor det administrative ansvaret og veiledningsansvaret for alle som søker studiekompetansefag. Det jobbes kontinuerlig med opplæring og oppdatering av fagkonsulenter for å sikre lik vurderingspraksis innad i fylket.

Det toårige opplegget for minoritetsspråklige som skal ta studiekompetansefag ble videreført i 2011 og ser ut til å fungere godt. Timetallet i norsk og engelsk er økt for å få flere minoritetsspråklige til å oppnå studiekompetanse. På grunn av endringer i lov/forskrift, kan ikke fylkeskommunen lenger kreve dokumentasjon på norskkunnskaper for søkere med rett til opplæring. Tilbudet til minoritetsspråklige er derfor spesielt viktig. Fylkeskommunen har hatt et omfattende samarbeid med Arendal voksenopplæring om minoritetsspråklige søkere/elever.

Det er i 2011 til sammen utført: • • •

50 realkompetansevurderinger hovedsakelig innen yrkesfagene. Antallet realkompetansevurderinger har gått ned i forhold til 2010 på grunn av endringer i regelverket.

349 voksne har fått veiledning innen yrkesfagene.

262 voksne som har fått omfattende veiledning innen studiekompetansefagene, også dette en form for realkompetansevurdering.

Til sammen er det gjennomført 219 flere veiledninger enn året før.

Antall voksne søkere til videregående opplæring og/eller realkompetansevurdering: 2007 272

2008 296

2009 360

2010 422

2011 490

Økningen i søkertall i 2011 var i hovedsak til studiekompetansefag. I tidsrommet fra 1. juni til 15. september kom det i tillegg 12 søknader til studiekompetansefag og de fleste fikk tilbud om opplæring. Det kom også syv søknader til opplæring i helsefag og alle disse fikk plass. Tilnærmet alle søkere til voksenopplæring fikk tilbud om plass i 2011. Det er imidlertid mange voksne som søker opplæring, men trekker seg før opplæringen påbegynnes eller som slutter underveis. Dette gjelder spesielt i studiekompetansefagene. Årsrapport 2011

Utdanningsformål

18

Det samarbeides nært med fylkeskommunene i opplæringsregion Sør-Vest (Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane) om realkompetansevurdering og voksenopplæring. Hensikten med samarbeidet er å sikre lik praksis i fylkene, videreutvikle systemene omkring realkompetansevurdering og tolke endringer i lov og forskrift.

Karrieresentre Alle fire karrieresentre er nå i drift i Aust-Agder (partnerskap med NAV), og disse er i hovedsak bemannet med tre servicesenterledere fra henholdsvis Blakstad, Dahlske og Risør videregående skoler, samt to veiledere fra Arendal videregående skole. Til sammen utgjør dette 1,3 stilling og organiseres som frikjøp fra servicesentrene for voksne ved de nevnte skolene. I tillegg frikjøpes 40 % stilling med karriereveiledning innen voksenopplæring på Dahlske videregående skole. NAV supplerer med bemanningsressurser i varierende grad på de ulike karrieresentrene.

Karrieresentrene er lokalisert til Arendal (sør), Evje (nord), Grimstad (vest) og Risør (øst) og dekker alle fylkets kommuner. Det gis omfattende informasjon til alle voksne også til voksne uten opplæringsrett. Karrieresenteret på Evje er bemannet med en 80 % prosjektstilling, og er et spleiselag mellom fylkeskommunen og NAV. Figuren nedenfor viser antall besøkende ved karrieresentrene: 400

374 340

350 300

246

250 200 150 100

69

50 0 Sør

Øst

Nord

Vest

Karrieresentrene har hatt over 1 000 henvendelser/besøkende i 2011.

2.6

Kurs- og ressurssentervirksomhet

Kurs- og ressurssentervirksomheten omfatter markedsrettet aktivitet utenom fylkeskommunale voksenopplæringstiltak. Over tid er aktiviteten redusert på grunn av stor konkurranse. Det er kun Blakstad, Dahlske og Risør videregående skoler som har kursvirksomhet organisert gjennom egne kurssentre. Ved Dahlske er aktiviteten relativt bra, mens aktiviteten ved Blakstad og Risør er betydelig redusert i 2011.

Kurs og ressurssentervirksomheten samarbeider nært med NAV, bransjeorganisasjoner og enkeltbedrifter og har kursopplegg som spenner over mange forskjellige fagområder.

Det er sporadisk kursaktivitet ved Møglestu, Setesdal, Strømsbu, Tvedestrand og Åmli videregående skoler med beskjedent omfang.

Årsrapport 2011

Utdanningsformål

19

2.7

Andre utdanningsformål

SMI-skolen

SMI-skolen har som oppgave å gi undervisning på grunnskolenivå og videregående skoles nivå til barn og unge i institusjoner i fylkeskommunen som den regionale barnevernsmyndigheten driver etter § 5.1 barnevernslova, og også private institusjoner godkjente etter samme lovs § 8. Det samme gjelder i forhold til det regionale helseforetaket. SMIskolen har hatt følgende satsningsområder i 2011: • • • • •

Utvikle individuelle opplæringsplaner (IOP) relatert til kunnskapsmål, innhold og metode Oppstart av ny avdeling for videregående opplæring Elevsamtaler og elevvurdering Utviklingssamtaler med den enkelte lærer Styrke kompetansen på undervisning av fremmedspråklige elever.

Nær alle elevene ved SMI-skolen har individuelle opplæringsplaner. Skolen må følgelig individorganisere stor del av undervisningen på alle avdelinger hvilket gir store praktiske utfordringer. Det er nå flere elever tilknyttet psykiatrien som har et fulltidstilbud ved skolen enn tidligere.

I 2011 startet skolen egen avdeling for elever som skal ha videregående opplæring.

Avdelingen har elever som av ulike sosial og/eller medisinske grunner ikke kan gjennomføre undervisning ved de ordinære skolene.

Elevmiljøet er gjennomgående bra gitt de spesielle utfordringer som er til stede ved dette utdanningstilbudet. Et av hovedproblemene er til dels alvorlig rusproblematikk hos mange elever.

SMI-skolen har i 2011 gitt tilbud til 294 elever noe som er en betydelig økning i forhold til 2010. Fordeling av elevene: Langtidselever > 3 mnd.

Korttidselever Oppfølging/utredning Kjøp av tjenester fulltid Totalt

2007 59 128 10 3 200

2008 53 100 43 8 204

2009 73 112 31 3 222

2010 94 116 5 11 226

2011 93 189 2 10 294

Av totalt 294 elever har 34 elever vært i videregående skoles alder.

Fagskole

Sørlandets fagskole (samlokalisert med Dahlske videregående skole) gir tilbud om fagskoleutdanning innenfor tekniske fag og helse- og sosialfag. Etter flere år med dårlig søkning til fagskoleutdanning opplevde en økning i søkningen for studieåret 2009/10 og 2010/11. Antall studenter både på tekniske fag og helsefag har imidlertid sunket for studieåret 2011/12.

Tekniske fag Inneværende studieår gis det følgende tilbud: • klima, energi og miljø, 1. og 2. år • bygg, 1. og 2. år • elkraft, 1. og 2. år

Årsrapport 2011

Utdanningsformål

20

For bygg og elkraft gis det også tilbud om deltid.

Helse- og sosialfag Inneværende studieår gis det følgende tilbud: • psykisk helsearbeid, deltid over to år Tilbudene innenfor helse- og sosialfagene er i hovedsak finansiert ved øremerkede statlige tilskudd.

Tabellen nedenfor viser antall studenter de fem siste årene.

Tekniske fag Helsefag Sum

2007/08 54 15 69

2008/09 56 13 69

2009/10 81 51 132

2010/11 83 57 140

2011/12 75 25 100

Opplæring innenfor kriminalomsorgen

Staten fasetter de økonomiske rammene for opplæring innenfor kriminalomsorgen i AustAgder. Blakstad videregående skole gjennomfører undervisning i Arendal fengsel innenfor gitte økonomiske rammer. En har god rutine på at elevene som består hele fag eller bare noen kompetansemål, får kompetansebevis i forhold til sin kunnskap slik at de senere kan bygge videre på dette. Det tilbys veiledning og realkompetansevurdering i regi av servicesenteret ved Blakstad videregående skole til innsatte med behov for dette.

Setesdal vidaregåande skule gjennomfører undervisning i Arendal fengsel, avdeling Evje.

Fengslet på Evje ble åpnet våren 2009. Skolen tilbyr flere typer kortere kompetansegivende kurs, og fellesfag etter behov. Kursene bygger på kompetansemål fra ulike programområder. Det tilbys også her veiledning og realkompetansevurdering i regi av servicesenteret ved Blakstad videregående skole.

Plan for opplæring innenfor kriminalomsorgen ble utarbeidet våren 2011, og ble behandlet i fylkestinget i juni. Planen gjelder både fengslets avdeling på Evje og i Arendal. Det er til sammen åtte årsverk for lærere knyttet til undervisning i fengslene i Aust-Agder.

Årsrapport 2011

Utdanningsformål

21

3. HELSEFORMÅL Helseformål omfattet i 2011 tannhelsetjenester.

3.1

Tannhelse

Den offentlige tannhelsetjenesten er organisert i en fylkeskommunal virksomhet.

I tannhelseplan 2010–2014 er det satt som overordnet mål å fremme tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning i samsvar med Stortingsmelding nr. 35 om fremtidens tannhelsetjenester.

Tannhelseplanen skisserer følgende delmål: •

Tannhelsetjenesten skal utvikle og yte et tilbud til prioriterte grupper med høy faglig kvalitet gjennom effektiv ressursbruk der en vektlegger helsefremmende og forebyggende arbeid.

•

Det skal legges vekt på å fremme de ansattes engasjement og sikre kompetanseutvikling for å få et best mulig tjenestetilbud.

•

Tannhelsetjenesten skal ha som siktemål å utjevne forskjeller i tannhelse gjennom å prioritere innsatsen overfor de mest utsatte gruppene i befolkningen.

•

Tannhelsetjenesten skal integreres i folkehelsearbeidet og ha et tett samarbeid med relevante samarbeidspartnere.

Tannhelsetjenesten har klinikker i alle kommuner i fylket.

Hovedtrekk i utviklingen Implementering av tannhelseplanen har vært en prioritert oppgave, og den nye ledelsesstrukturen er nå på plass.

Tannhelsen blant barn og ungdom i Aust-Agder har aldri vært bedre. Det finnes likevel grupper av unge som har store tannhelseproblemer. Tannhelsetjenesten har fortsatt en særskilt utfordring i å forbedre tannhelsen hos de mest vanskeligstilte. 11 % av 18åringene har 10 eller flere tenner som har hatt eller trenger behandling. Denne gruppen er imidlertid noe redusert i forhold til 2010. Brukere av hjemmesykepleien og rusmiddelavhengige krever stadig større ressurser.

To tannlegeårsverk sto vakante ved utgangen av 2011.

Årsrapport 2011

Helseformål

22

Tannhelseutviklingen for 5-åringer (født 2006) % helt uten karieserfaring 90 80 70 60 %

50

Landsgj.snitt*

40

Aust-Agder

30 20 10 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 År

*Det foreligger ennå ingen data for landsgjennomsnitt 2011.

Resultatet viser at tannhelsen til femåringene i Aust-Agder er bedre enn noen gang tidligere. 81,5 % av årskullet har feilfrie tenner. Dette er bedre enn landsgjennomsnittet i 2010. Tannhelseplanens målsetting er oppnådd.

Heller ikke blant 12-åringene har tannhelsen vært bedre. Hver 12-åring har i gjennomsnitt 1,2 tenner med hull eller fylling. Også dette er bedre enn landsgjennomsnittet i 2010. 54 % av 12-åringene har feilfrie tenner. Målsettingen i tannhelseplanen er oppnådd.

18-åringene i Aust-Agder har i gjennomsnitt 4,6 tenner med hull eller fylling. Dette tallet er lavere enn noen gang tidligere. 17 % av 18-åringene har feilfrie tenner.

For alle gruppene over er resultatene tilfredsstillende, og en ser en stadig bedring av tannhelsen.

Satsingsområder for 2011 Det er lagt opp til en videreføring av intensjonen i forrige planperiode om å styrke klinikkenes rolle som selvstendige enheter.

Folkehelsearbeidet prioriteres. Tverrsektorielt samarbeid og tett oppfølging av fylkeskommunens innsats i det helsefremmende og forebyggende arbeidet vektlegges.

Tannhelsetjenesten har et særskilt ansvar for individuell oppfølging av vanskeligstilte barn og unge, og vil styrke samarbeidet med barnevernet.

Fra og med 2011 får Helsedirektoratet årlige rapporter fra fylkeskommunene om bekymringsmeldinger sendt til barnevernstjenesten.

Tannhelsetjenesten har som mål å styrke arbeidsmiljøet og trivselen på arbeidsplassene, for på den måten å sikre et godt tjenestetilbud til befolkningen. Tiltak som bidrar et bedre psykososialt arbeidsmiljø har høy prioritet.

Årsrapport 2011

Helseformål

23

Resultater, andel ferdigbehandlet* og under tilsyn: Prosent ferdigbehandlet

Gruppe

71 86

Mål for planperioden 65 95

46 59

50 55

2011

A – 3 - 18 åringer B - psykisk utviklingshemmede C1 – beboere i institusjon C2 – brukere av hjemmesykepleien D – 19 - 20 åringer E – rusmiddel-avhengige

Prosent under tilsyn 2011 97 96 89 54 76 62

Mål for planperioden 97 97 96 60 75 70

For gruppe A, B og D er målene i hovedsak oppnådd.

Andel ferdigbehandlede og andel under tilsyn i gruppe C og E er lavere enn målsettingen i tannhelseplanen. På grunn av forhold knyttet til tannhelsetjenestens fagsystem er størrelsen på det totale antall i disse gruppene usikkert. Ved å bruke databasene som grunnlag, kan også tidligere beboere/brukere som ikke lenger hører til de prioriterte gruppene bli registrert. Det synes likevel å være nødvendig med en bedre oppfølging av gruppe C og E. Klientgruppe A (3-18 år) B C1 C2 D (19-20år) E (rusavhengige) Sum prioritert klientell F (betalende) Sum alle grupper

Ferdigbehandlet Ferdigbehandlet i 2010 i 2011 16 801 15 977 312 316 637 737 810 805 1 650 1 827 191 160 20 401 19 822 5 533 5 884 25 934 25 706

Endring fra 2010 til 2011 - 824 8 100 -5 177 - 31 - 579 351 - 228

Prosentvis endring - 4,9 2,6 15,7 - 6,1 10,7 - 16,2 - 2,8 6,3 - 0,9

Tabellen viser en marginal reduksjon av antall ferdigbehandlede, 0,9 % i forhold til 2010.

Tannhelseplanen legger opp til mindre tidsbruk for undersøkelse av friske individer.

Utviklingen har de siste årene gått i retning av at stadig flere barn og unge er uten behandlingsbehov.

I likhet med tannhelsetjenesten i resten av landet og i tråd med faglige anbefalinger, kan tidsrommet mellom innkallingene av personer uten tidligere tannhelseproblemer forlenges til inntil 20 måneder. Som følge av dette er antall undersøkt/ferdigbehandlet i gruppe A (3-18 år) redusert med 824 individer (4,9 %). Likevel er 70,5 % undersøkt/ferdigbehandlet, noe som er godt innenfor målsettingen på 65 %.

Gruppe D, 19- og 20-åringer, har en relativt kraftig økning i antall ferdigbehandlede (10,67 %).

I tillegg er det ferdigbehandlet 6,3 % flere voksne betalende enn i 2010.

Fylkeskommunen disponerer deler av lokalene til Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør til egne aktiviteter.

Årsrapport 2011

Helseformål

24

4. KULTURFORMÅL Kulturformål omfatter bibliotek, kunst og kunstformidling, kulturvern, kulturbygg, idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet.

4.1 Kunst- og kulturformidling Aust-Agder bibliotek og kulturformidling (AAbk) er et ressurssenter innen bibliotekutvikling og kulturformidling. Virksomheten har høyt aktivitetsnivå og sterkt utadrettet profil.

Stortingsmelding nr. 23 Bibliotek. Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid (2008-2009) ble behandlet i Stortinget i juni 2009. Meldingen gir føringer for endringer i fylkesbibliotekets oppgaver, og varsler lovendring i forhold til dette.

Lovarbeidet er satt i gang i 2011.

Bibliotektransport Bibliotektransport er en felles transportordning mellom bibliotekene i Agder, og har styrket samhandling, medført rasjonaliseringsgevinst, og gitt økt kvalitet på tjenestene. Mengden transportert materiale mellom bibliotekene på Agder fortsetter å øke, men fra 2010 til 2011 er ikke økningen så markant som tidligere. Ny anbudsprosess ble gjennomført i 2011, og Norsk Bibliotektransport AS vant anbudet. Transportordningen ble fra september 2011 utvidet til å omfatte de videregående skolers bibliotek i fylket.

Agder samsøk og fjernlån Fjernlån er lån mellom bibliotekene, som kan være bestilt av bibliotekansatte eller av bibliotekbrukerne direkte. Fjernlån av bøker og andre media skjer både innenfor egen region, innen Norge for øvrig og til/fra utlandet. Agder samsøk (felles søk i alle bibliotekbaser) ble lansert høsten 2008. Både privatpersoner og bibliotek kan bestille lån via samsøket. I 2011 er det foretatt 11 884 bestillinger av bøker og annet materiale med hentebibliotek i Aust-Agder eller Vest-Agder. Dette er en økning på 30 % fra året før. Av de 11 884 bestillingene er 3 968 foretatt av privatpersoner. Ønskebok.no: Første halvdel av 2011 avviklet AAbk den nasjonale digitale tjenesten Ønskebok.no. AAbk driftet tjenesten etter avtale med institusjonen Opening the Book og ABM-utvikling (nå Nasjonalbiblioteket) fra 1.6.2009. I desember 2010 ble det klart at Nasjonalbiblioteket ikke ønsket å videreføre arbeidet med Ønskebok.no.

Litteratur AAbk ønsker å bidra til at folkebibliotekene fungerer som arenaer for aktiv og utadrettet litteraturformidling. Blant annet har to forfatterturneer og en Sigrid Undset-forestilling (støttet av Fritt Ord) vært gjennomført i bibliotekene i begge Agderfylkene i 2011.

Leser søker bok: Leser søker bok er en paraplyorganisasjon som arbeider for at alle skal ha tilgang til litteratur de kan klare å lese. Organisasjonen sørger for at det blir laget tilrettelagte bøker ved å gi støtte til utgivelser, og arbeider for at lesere enkelt skal finne fram til tilrettelagt litteratur i sine lokale bibliotek. Seks av folkebibliotekene og et bibliotek i videregående skole i Aust-Agder er medlemmer. I september arrangerte fylkesbibliotekene i Aust-Agder og Vest-Agder en samling der både leseombud og ansatte ved bibliotek deltok. Mennesker med minoritetsspråklig bakgrunn var hovedfokus.

Barnas fjellbibliotek: AAbk står bak prosjektet Barnas fjellbibliotek. AAbk har en målsetting om et nytt hyttebibliotek hvert år inntil alle hyttene til Aust-Agder

Årsrapport 2011

Kulturformål

25

turistforening har fått fjellbibliotek. Barnas fjellbibliotek er et unikt tilbud til barn og voksne som besøker turistforeningens hytter i Aust-Agder.

Agder innvandrersamling: I løpet av årets første kvartal ble Agder Innvandrersamling praktisk avviklet, etter at medlemsmøtet for 2010 vedtok å legge ned tjenesten.

Sørlandets litteraturpris: Sørlandets litteraturpris for 2011 ble tildelt forfatter Gaute Heivoll for romanen ”Før jeg brenner ned” i kategorien skjønnlitteratur. I fagbokkategorien vant Else Rønnevig med fagboken ”Bakerovnen”. Andre nominerte i begge kategorier var Øystein Hauge: Stilleben (Tiden forlag), Karl Ove Knausgård: Min kamp 4-5 (Oktober forlag), Benedicte Meyer Kroneberg: Ingen skal høre hvor stille det er (Cappelen Damm), Håvard Rem: Innfødte skrik (Schibsted forlag) og Johan-Christians Sandvand: Har du hørt… (Bokbyen forlag). Fylkesbibliotekene, folkebibliotekene og bokhandlene i samarbeid med Universitetet i Agder står bak prisen.

Kurs, møter og rådgivning Aust-Agder bibliotek og kulturformidling er et kompetansesenter for bibliotekutvikling for folke- og skolebiblioteksektoren i fylket. Det arrangeres møter og kurs om bibliotekutvikling, IKT, litteraturformidling og lesestimulering. Felles kurs- og møteprogram med Vest-Agder fylkesbibliotek er gjennomført også i 2011. Det har vært god oppslutning fra målgruppene. Totalt er det arrangert 15 kurs- og møtedager.

Strategisk bibliotekplan: I 2011 har en utabeidet utkast til strategisk bibliotekplan for hele Aust-Agder. I løpet av året ble det gjennomført tre regionale samlinger for å forankre bibliotekplanarbeidet. Planen forventes vedtatt i 2012.

Norgesmesterskap i litteraturformidling 2012: Høsten 2011 ble det klart at AAbk fikk nasjonale prosjektmidler til å avvikle landets første Norgesmesterskap i litteraturformidling sommeren 2012.

Agder rundt er et litteraturformidlingsprosjekt der litteratur om reiser i vid forstand settes i fokus. Prosjektet hadde oppstart høsten 2011 og Vest-Agder fylkesbibliotek og Aust-Agder bibliotek og kulturformidling samarbeider om prosjektet. Prosjektlederansvaret ligger ved AAbk. I løpet av 2012 kommer alle kommuner og folkebibliotek til å ha en markering i form av et arrangement eller utstilling. Fra hver kommune er det valgt ut en litterær tekst med tilknytning til kommunen. Tekstene er samlet i kofferter i papir- og ebokformat og skal i 2012 innom alle bibliotek i Aust- og Vest-Agder.

Tilskudd til kulturformål I 2011 ble det satt av 1,26 mill. kroner til fordeling til ulike kulturtiltak i regionen. Det tilsvarer en nedgang med 140 000 kroner fra året før. Av disse ble det holdt tilbake en mindre sum til søknader om tiltak spesielt rettet mot barn og unge. Disse søknadene behandles løpende utenfor ordinær frist. Tilskuddsmidlene fordeles med hensikt om å stimulere til nyskapende tiltak og tiltak som er av betydning for hele eller større deler av regionen. Nærmere halvparten av de tildelte midlene er gitt til tiltak rettet mot barn og unge, og tilsvarende sum er tildelt festivaler.

Driftstilskudd: Det ble overført til sammen 690 000 kroner i driftstilskudd, fordelt slik: Aust-Agder musikkråd fikk overført 360 000 kroner, Norges Musikkorpsforbund Sør, AustAgder fikk overført 50 000 kroner, Sørnorsk Jazzsenter fikk overført 100 000 kroner, Sørnorsk kompetansenettverk fikk overført 140 000 kroner og Sørlandets litteraturpris mottok tilskudd på 40 000 kroner for 2011.

Årsrapport 2011

Kulturformål

26

Tilskudd voksenopplæring Tilskudd fordeles etter søknad til studieforbund som driver voksenopplæring i henhold til ”Lov om voksenopplæring” (1976), og til deres fellesorgan, VOFO Agder. Det ble overført 45 000 kroner i driftsstøtte til VOFO Agder og 200 000 kroner til fire studieforbund.

Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken (DKS) er et nasjonalt tiltak for formidling av profesjonell kunst og kultur i skolen. Arbeidet består i å organisere turneer innen scenekunst, litteratur, visuell kunst, film, musikk og kulturarv, og tilby disse til hele grunnopplæringen i fylket.

Kulturmenyen er betegnelsen på DKS i videregående opplæring.

Kulturmenyen er nå godt etablert og alle de åtte offentlige videregående skoler mottok tilbud i 2011. I løpet av 2011 ble det satt i gang et prøveprosjekt med å inkludere elever fra voksenopplæringen i to kommuner og det er ønskelig å gi samme tilbud til alle kommunene i fylket på sikt. Det er gjort en innsats for å tilby absolutt alle udanningsinstitusjoner med elever i grunnopplæring en mulighet til å søke om tilbud fra Den kulturelle skolesekken. Av skoler som har blitt tilbudt å søke DKS i år er SMI-skolen, Langemyr skole og ressursenter, Sandum skole og Fengselsundervisningen.

Som et supplement til faste og søkbare tilbud i programkatalogen til DKS Aust-Agder får skolene også tilbud om Plutselig kunst i løpet av skoleåret. Dette gir muligheter for å innhente eller benytte seg av kulturtilbud som er aktuelle og som befinner seg i regionen av andre grunner. Planlegging av turneene ses i sammenheng med øvrig turnévirksomhet innen Rikskonsertavtalen. Det foreligger egen avtale med Rikskonsertene om gjennomføring av 50 % av konsertvolumet i Rikskonsertenes skolekonsertordning i Aust-Agder.

Samtlige konsertturneer i Rikskonsertenes skolekonsertordning i fylket blir koordinert og turnelagt her. I løpet av 2011 vedtok fylkesutvalget at ny DKS-avtale skulle inngås med kommunene og avtalen var ute til høring før endelig vedtak. Den nye avtalen ble gjort gjeldende fra 1. januar 2012 og er signert av alle kommunene. DKS Aust-Agder ga 1,8 kulturtilbud per elev i løpet av 2011, og to skolekonserttilbud. Det var 48 turneer på veiene fordelt over hele fylket gjennom året. 22 av disse turneene besøkte også videregående skoler. Hele 772 enkeltarrangementer fant sted som en del av fylkets DKStilbud.

Kulturnett Kulturnett Aust-Agder ble i begynnelsen av august 2011 relansert som bloggløsning.

Målsettingen om å være en sentral inngangsport til kulturlivet i Aust-Agder står ved lag.

Blogging er et alternativ til og en videreføring av AAbks kulturformidling på nett.

Kulturkalenderen har blitt styrket etter at sentrale kommuner har tatt i bruk kalenderen.

Dagens stev, hentet fra Agder folkemusikkarkiv, har som før blitt publisert hver virkedag.

Twitter og Facebook har også i 2011 blitt brukt aktivt. I tillegg er Kulturnett Aust-Agder videreutviklet ved at prosjektet Agder rundt er innlemmet i den nye kulturbloggen.

Kulturkort for ungdom Kulturkort for ungdom ble omgjort fra prøveordning til fast ordning etter vedtak i fylkestinget i oktober 2010. Ordningen blir fortsatt profilert som KulturRota – ”en kulturell gulrot for ungdom”. Målgruppa er ungdom mellom 13 og 20 år. Det er et jevnt antall arrangører med i ordningen, og kommunene fikk for andre år på rad invitasjon om å lage egen avtale for kulturtilbud til ungdom i kommunen. Seks kommuner søkte og fikk innvilget avtale. Denne avtalen er ment å skulle sikre at ungdom i målgruppa i mindre kommuner også får glede av ordningen og det er ønskelig å oppmuntre til flere ungdomsarrangementer. Spesielt har det vært fokusert på å tilby ungdom redusert pris på bygdekino og dette er tre av kommunene i gang med. Ordningen omfatter enkeltarrangement, festivaler og faste samarbeidspartnere i hele fylket.

Årsrapport 2011

Kulturformål

27

I 2011 ble det solgt minst 6 000 billetter, og i tillegg kommer en del av kommunenes egne arrangement hvor det har vært fri inngang som følge av avtalen om kulturkort i kommunen. I november ble det gjennomført en høstturné i seks kommuner i fylket i samarbeid med UKM. Målet med turneen var å profilere Kulturkort for ungdom og UKM og det ble inngått et arrangørsamarbeid med de seks kommunene. Alle konsertene var gratis og til sammen fikk rundt 1 000 ungdom oppleve disse seks konsertene.

Ungdommens kulturmønstring Ungdommens Kulturmønstring (UKM) har siden 2009 hatt et arrangørsamarbeid med Canal Street AS, om forarbeid og gjennomføring av fylkes- og landsmønstring. Dette ble videreført i 2011. UKM hadde en nedgang i antall deltakere på regionalt nivå, fra 782 deltakere i jubileumsåret 2010, til 626 deltakere i 2011. Det ble gjennomført ni lokale mønstringer rundt om i fylket, og 177 unge utøvere kom videre til fylkesmønstring fordelt på 87 ulike innslag innen blant annet musikk, dans, film, foto og billedkunst. Fylkesmønstringen UKM Aust-Agder ble avviklet med scenemønstring og filmvisning i Arendal kulturhus, utendørsscene på Sam Eydes plass og en tre ukers lang kunstutstilling på Café Lindvedske hus.

Barnehagekonserter Samarbeid med Rikskonsertene om barnehagekonserter er nedfelt som en tilleggsavtale til samarbeidsavtalen om skolekonserter. Det ble gjennomført fem turnéproduksjoner med i alt 96 konserter rundt i samtlige kommuner i fylket for denne målgruppa.

Konserter for bo- og omsorgssentra Det ble produsert to nye konsertprogram; ”Dagen i dag” og ”Høre månen” tilrettelagt for bo- og omsorgssentra. Til programmet ”Høre månen”, som presenterte både billedkunst og musikk, ble det skrevet bestillingsverk av komponist Alfred Gammelsæter. I alt ble det gjennomført 35 institusjonskonserter i fylket.

Agder Teater AS Agder Teater er regionteater for Agder, og har som oppgave å produsere og formidle teater på høyt nivå. I 2011 hadde Agder teater hovedfokus på omlegging og innpassing i nytt driftssamarbeid i Kilden IKS. Aust-Agder fylkeskommune og Grimstad kommune er medeier i Kilden IKS. Agder Teater Egne produksjoner

2008

2009

2010

2011

13

27

20

8

Antall forestillinger - hvorav i Aust-Agder

264 16

195 23

220 6

109 39

Antall tilskuere - hvorav i Aust-Agder

37 113 7 046

22 201 5 464

40 051 427

15 926 7 037

1 314

1 436

1 599

2 068

Tilskudd fra fylkeskommunen (hele 1 000 kroner)

Sørlandets Kunstmuseum Sørlandets Kunstmuseum er en regional institusjon for Agder med dokumentasjon, formidling og kompetanseheving innen billedkunst og kunsthåndverk som oppgave. Fylkeskommunens tilskudd var 1 080 000 kroner i 2011. Vel 19 000 besøkte museet. 13 utstillinger ble gjennomført, derav fire i Aust-Agder.

Årsrapport 2011

Kulturformål

28

Agder Kunstnersenter Agder Kunstnersenter er et kunstnerstyrt formidlingsorgan for Agderfylkene som drives av de to kunstnerorganisasjonene Norske Billedkunstnere Agder og Norske Kunsthåndverkere Sør. Basisoppgavene for kunstnersenteret er informasjon om samtidskunst, bistand ved utsmykking av offentlige bygg, vandreutstillinger og lokale utstillinger. Sentret hadde 11 utsmykkings-/konsulentoppdrag, hvorav fem i Aust-Agder. Fylkeskommunen bidro i 2011 med 282 000 kroner i driftstilskudd.

Sørlandsutstillingen Sørlandsutstillingen er en del av et landsomfattende nettverk av årlige kunstmønstringer.

Regionen består av Agderfylkene og Telemark. Fylkeskommunens tilskudd i 2011 var på 132 000 kroner. Det deltok 29 kunstnere i utstillingen som ble vist tre steder i regionen, hvorav ett sted i Aust-Agder. Antall besøkende var 2 000, og antall kunstnere som ønsket plass i utstillingen var 270.

Bomuldsfabriken Kunsthall Bomuldsfabriken Kunsthall eies og drives av Arendal kommune og er fylkets viktigste arena for visning av samtidskunst. I 2011 hadde Bomuldsfabriken kunsthall seks utstillinger. De ble sett av 10 745 publikummere, herunder 160 skoleklasser. Fylkeskommunens tilskudd i 2011 var på 405 000 kroner. Bomuldsfabriken administrerer fylkeskommunens kunstnerstipend.

Kortfilmfestivalen Kortfilmfestivalen er en nasjonal filmfestival med internasjonalt preg og har status som knutepunktinstitusjon. Den har sin base i Grimstad. I 2011 ble det vist 219 filmer. Det var 397 deltakere under festivalen med festivalpass. I tillegg var det salg av enkeltbilletter.

Samlet var det 4 736 besøkende. Under festivalen ble det arrangert 27 seminarer og kurs.

Fylkeskommunens driftstilskudd var i 2011 på 375 000 kroner. Kortfilmfestivalen ble underlagt evaluering av Kulturdepartementet i 2011. Festivalen blir videreført som knutepunktfestival.

Risør Kammermusikkfest Risør Kammermusikkfest er en betydelig festival med internasjonalt nedslagsfelt. Fylkeskommunens driftstilskudd var 567 000 kroner i 2011. Det ble avviklet 27 konserter på syv produksjonssteder med til sammen 8 100 tilskuere.

Canal Street jazz og bluesfestival Festivalen ble gjennomført med 46 produksjoner på 11 forskjellige steder i Arendal i 2011.

Samlet antall tilskuere anslås til 17 000 hvorav om lag 8 000 betalende publikummere.

Fylkeskommunens driftstilskudd var 267 000 kroner. Aust-Agder fylkeskommune deltar på eiersiden i Canal Street AS. Fjæreheia drift AS Høsten 2008 ble det etablert et eget driftselskap for Fjæreheia med en prøveperiode på tre år i den hensikt å øke aktiviteten i anlegget fra 2009 sesongen. Selskapet ble etablert av fylkeskommunen sammen med Grimstad kommune, Agder teater AS og Kastellet AS. Fylkeskommunes driftstilskudd for 2011 var 100 000 kroner. Fjæreheia ble i løpet av 2011 overført til nyetablerte Kilden IKS, som fra nå har ansvar for drift av anlegget. Fjæreheia drift as, ble avviklet i løpet av 2011.

Nordisk informasjonskontor Nordisk informasjonskontor drives i et samarbeid mellom Nordisk ministerråd, Arendal kommune og Aust-Agder fylkeskommune. Kontorets hovedmål er å arbeide for å fremme samarbeid i Norden, med utgangspunkt i etablerte samarbeidssystemer innen Nordisk Råd,

Årsrapport 2011

Kulturformål

29

Nordisk Ministerråd og Foreningen Norden. Fylkeskommunalt tilskudd i 2011 var 218 000 kroner. Kontoret hadde to prosjekter i arbeid gjennom året og gjennomførte syv arrangement i Aust-Agder.

Priser og stipender Kulturprisen ble i 2011 tildelt til Toffen Gunnufsen for sin mangeårige innsats som kulturarbeider og festivalutvikler. Kulturstipendene ble tildelt skiskytter Marthe Olsbu og keramiker Morten Rokvam. Aust-Agder stipendet for 2011 ble tildelt til billedkunstner Signe Løvland Solberg.

I 2011 ble det etablert sponsoravtaler med sju unge idrettstalenter. Disse har inntil to års varighet. Videre har en videreført sponsoravtaler med tre ambisiøse idrettslag: • ØIF – Arendal, håndball herrer, • Amazon Grimstad FK, fotball damer, • Arendal Turn Teamgym.

I tillegg til dette ble det inngått sponsoravtale for ett år med Team Aust-Agder, skøyter.

4.2

Kulturvern

Kulturminnevern Arbeidsoppgavene omfatter saksbehandling etter kulturminneloven og uttalelser i byggesaker og plansaker etter plan- og bygningsloven der kulturminner er berørt. Ulike typer vann og avløpsanlegg (VA-anlegg), kraftlinje- og vassdragssaker klareres også i forhold til kulturminner.

For byggesaker innenfor områder regulert til spesialområde bevaring ble det i 2011 avgitt 142 uttalelser, mot 168 året før. I tillegg ble det i 2011 gitt 188 uttalelser i byggesaker utenom regulerte områder (dispensasjonssøknader) der kulturminneverninteresser er berørt.

Fylkesutvalget har i 2011 ikke påklaget noen kommunale vedtak om bygging i områder regulert til spesialområde bevaring. Det ble i 2011 ikke fremmet innsigelse til reguleringsplan med begrunnelse i at planforslaget var i strid med verneinteresser Etter kulturminneloven skal fylkeskommunen få oversendt saker som angår tiltak på bygninger oppført før 1850 til uttalelse før vedtak fattes i kommunene. I 2011 ble det avgitt 21 uttalelser i slike saker, mot ti uttalelser i 2010.

For 2011 kom det inn 24 søknader om tilskudd til fredete og verneverdige bygninger, mot 45 året før. Samlet søknadssum var ca. 5,1 mill. kroner, mot 8 mill. kroner i 2010. Det ble fordelt 2,8 mill. kroner i 2011. Midlene er dels fra fylkeskommunen, dels fra Riksantikvaren.

Til immaterielt kulturminnevern kom det for 2011 i alt ni søknader. Samlet søknadssum var 395 000 kroner. Det ble fordelt 225 000 kroner.

Fylkeskommunens ansvar etter lov om kulturminner omfatter forvaltning av automatisk fredede kulturminner, vedtaksfredede bygninger, behandling av søknader om dispensasjon fra fredning, nye fredninger og faglig veiledning til eiere av fredete hus og anlegg.

Det ble fattet vedtak om dispensasjon fra fredning på visse vilkår (etter kulturminnelovens § 15a) i seks saker. Samtlige søknader ble innvilget. I 2010 var tilsvarende tall henholdsvis 11 og 10. Det ble ikke fremmet nye fredningssaker i 2011. Årsrapport 2011

Kulturformål

30

For automatisk fredete kulturminner (fornminner) ble det i forbindelse med reguleringsplaner, VA-anlegg og kraftlinjer foretatt 34 registreringer i medhold av kulturminneloven § 9, mot 53 i 2009.

For arkeologiske oppdrag ble det i 2011 utført ca. 6 månedsverk mot betaling og ca. 1 månedsverk uten betaling. Dette ga 650 000 kroner i inntekter.

I oktober 2010 vedtok fylkestinget ”Et godt varp. Strategisk plan for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder 2010-2013”. Som en oppfølging av planen er følgende tiltak igangsatt: •

Tilby elever på yrkesfag i videregående skole opplæring i bygningsvern. Tiltaket skjer i nært samarbeid med Blakstad videregående skole.

•

Planlegging av et forprosjekt med formål å etablere et bygningsvernsenter i AustAgder.

Fylkeskommunens bygningsvernpris for 2011 ble tildelt Torbjørg og Trygve Gjerden. Prisen ble tildelt for særlig fortjenestefull innsats for å bevare Bykles historiske bygningsarv i sitt opprinnelige gårdsmiljø.

De konsoliderte museene Det er fire konsoliderte museer i Aust-Agder, Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS (AAks), Næs Jernverksmuseum, Setesdalsmuseet IKS og Ibsenhuset/Grimstad bymuseum.

Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS er eid av fylkeskommunen og kommunene i AustAgder. Senteret er det kulturhistoriske kompetansesenteret i fylket. Senteret står foran en utbygging som en påregner står ferdig i 2014. AAks er en aktiv bidragsyter til den kulturelle skolesekken. Fylkeskommunens tilskudd til AAks var 7 695 000 kroner i 2011. Dette inkluderte tilskudd depotordningen. Det er dessuten bevilget 1 076 000 kroner til utbygging på Langsæ for 2011.

Statsbudsjett for 2011 ga tilsagn på til sammen 86,8 mill. kroner til utbygging av AAks. Med dette er prosjektet fullfinansiert og utbyggingen er nå igangsatt.

Næs Jernverksmuseum har et spesielt ansvar for jernverkshistorien i fylket, og fungerer som kunnskapsbase for jernovner og jernskulpturer. Museet deltar i det nasjonale bergverksnettverket. Museet har undervisningstilbud til skoleelever i ulike klassetrinn, og er bidragsyter i den kulturelle skolesekken. Fylkeskommunens tilskudd var 636 000 kroner i 2011. Næs Værk er tusenårssted i Aust-Agder. Fylkestinget har vedtatt å bevilge 5 mill. kroner fordelt på årene 2010–2014 til et forskningsprosjekt som vil munne ut i en omfattende biografi om Jakob Aall.

Fylkeskommunens tilskudd Grimstad bys museer i 2011 var 221 000 kroner.

De fem kommunene i Setesdalsregionen og Aust-Agder fylkeskommune er eiere av Setesdalsmuseet IKS. Fylkeskommunens tilskudd i 2011 var 643 000 kroner.

Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS har, i tillegg til det som framkommer av tabellen under, om lag 500 000 foto og 49 383 bøker. Alle museene har gjennomført diverse enkeltarrangementer og kurs.

AAks har vært stengt og under nedpakking og flytting i 2011. Dette forklarer lav tilvekst og mangel på besøkstall.

Årsrapport 2011

Kulturformål

31

2008

2009

2010

2011

42 737

42 897

42 985

43 023

17

17

17

Antall tidsavgrensede utstillinger

2

4

5

Antall vandreutstillinger

2

4

2

7

7 180

7 380

7 630

7 687

18 915

18 704

18 234

Ikke reg.

28

28,5

28,5

28,5

6 820

6 840

6 840

6 886

Antall stasjonære utstillinger

2

3

4

9

Vandreutstillinger

0

0

0

1

10 103

9 817

10 002

10 085

4,4

6,2

6,2

6,4

28 000

28 000

30 000

30 000

Vandreutstillinger

1

1

0

0

Antall stasjonære utstillinger

3

3

3

3

17 869

23 047

17 092

18 681

2,2

4,8

4,4

4,7

29 771

32 295

32 573

32 888

20

18

18

19

14 399

13 977

12 423

12 700

5,2

5,2

7,3

7,0

Aktivitet ved spesialmuseene Aust-Agder-kulturhistoriske senter Antall objekter i samlingen Antall permanente utstillinger

Arkivet - hyllemeter Besøkende Årsverk Næs Jernverksmuseum Antall objekter i samlingen (anslag)

Besøkende Årsverk Grimstad bys museer Antall objekter i samlingen

Besøkende Årsverk Setesdalsmuseet Antall objekter i samlingen Antall stasjonære utstillinger Besøkende Årsverk

Agder folkemusikkarkiv I 2011 har arkivet hatt en jevn tilgang av privat kildemateriale og det er gjort opptak på lyd og film av folkemusikk rundt i begge Agderfylkene. Arkivet har fram til nå fått kopiert ca. 16 000 musikksnutt over på harddisk, dette utgjør vel halvparten av musikksamlingen.

Med dette gjøres tilgangen til arkivmaterialet for publikum mye enklere. Folkemusikkarkivet har hatt samarbeid med Setesdalsmuseet om konsertproduksjon. Arkivet har 1,4 årsverk i fast stilling. Fylkeskommunens tilskudd i 2011 var 416 000 kroner.

Stiftelsen Arkivet I 2011 har arkivet hatt vel 8000 besøk, som er en nedgang fra året før med vel 2000.

Samlingen består av 300 gjenstander, to faste utstillinger, og det er gjennomført vel hundre arrangement og kurs med mer i Arkivet i 2011.

4.3 Idrett, kulturarenaer, friluftsliv og integrering Idrettsanlegg - spillemidler Fylkeskommunen administrerer fordelingen av spillemidler i Aust-Agder. Sektorplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet – lokale og regionale kulturbygg Aust-Agder 2010-2013 Årsrapport 2011

Kulturformål

32

ble vedtatt desember 2009. Handlingsprogrammet fra denne planen rulleres av fylkesutvalget hvert år. Anleggene i handlingsprogrammet er prioriterte idrettsanlegg med et omsøkt spillemiddeltilskudd på 700 000 kroner eller mer. I tillegg gis det årlig tilskudd til andre ordinære idrettsanlegg med lavere tilskuddsats.

Totalt ble det i 2011 gitt spillemiddeltilskudd til idrettsanlegg i kommunene på 27,2 mill. kroner. Dette beløpet inkluderer tilsagn gitt av inndratte spillemidler og renter av spillemidlene. Økingen fra 2010 er på hele 5,3 mill. kroner. Hovedårsaken til økningen er en økt samlet søknadssum fra Aust-Agder som følge av at anleggene i Arendal idrettspark kom med i søknadsgrunnlaget. I tillegg utgjorde økningen i inndratte spillemidler på 1,6 mill. kroner, og økningen i fordelte renter av spillemidlene 0,5 mill. kroner.

Kulturarenaer - kulturbyggmidler I Aust-Agder ble det til sammen gitt tilsagn på 1,77 mill. kroner til lokale kulturarenaer i 2011. Rammen fra Kulturdepartementet var 1,65 mill. kroner som er identisk med rammen de tre foregående år. I tillegg ble det fordelt 118 000 kroner i renter av kulturbyggmidler.

Fylkesidrettsanlegg Et fylkesidrettsanlegg skal ha kvaliteter som gjør at nasjonale mesterskap skal kunne arrangeres i anlegget. Det ble i 2011 gitt til sammen 125 000 kroner i tilskudd til tre fylkesidrettsanlegg. Av dette er 50 000 kroner fast driftstilskudd til Arendal og omegn kunstisbane. Forutsetningen for driftstilskuddet til kunstisbanen er at elever i den videregående skole i Aust-Agder skal kunne benytte kunstisbanen gratis i skoletiden.

Tilskudd til organisasjoner Fylkeskommunen bevilget i 2011 et tilskudd på 1 160 000 kroner til Aust-Agder Idrettskrets.

I Aust-Agder var det i 2011 registrert 180 idrettslag med 39 140 medlemmer og 135 bedriftsidrettslag med 8 844 medlemmer.

De to regionale friluftsrådene som har medlemskommuner i Aust-Agder fikk til sammen 423 000 kroner i tilskudd i 2011, fordelt med hhv. 348 000 kroner til Friluftsrådet Sør og 75 000 kroner til Midt-Agder Friluftsråd. Fylkeskommunen tildelte skyttersamlagene 25 000 kroner i 2011. Agder Skyttersamlag ble tildelt 8 500 kroner og Aust-Agder Skyttersamlag 16 500 kroner. Det ble gitt 59 000 kroner til fire ulike idrettstiltak for funksjonshemmede, og et aktivitetstiltak for eldre.

Integreringstilskudd Aust-Agder fylkeskommune forvalter på vegne av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) en tilskuddsordning til ”drift av lokale innvandrerorganisasjoner” og til ”frivillig virksomhet i lokalsamfunn”. Dette er tiltak som skal bidra til flerkulturelt mangfold, dialog og samhandling i lokalsamfunnet, fremme toleranse mellom befolkningsgrupper. Tiltak mot rasisme skal prioriteres.

I 2011 ble det fordelt til sammen 229 000 til disse formålene. Av dette ble 30 000 kroner gitt til drift av fem lokale innvandrerorganisasjoner, og 199 000 kroner gikk til frivillig virksomhet i lokalsamfunnet. Samlet sett er dette 29 000 kroner mindre enn i 2010.

Reduksjonen i ramme skyldes at omsøkt ekstratildeling fra IMDI høsten 2011 ble 20 000 kroner mot 50 000 kroner høsten 2010.

Av til sammen 15 tilsagn på 199 000 kroner til tiltak, dvs. ”frivillig virksomhet i lokalsamfunn” gikk seks tilsagn til lokale innvandrerorganisasjoner (45 000 kroner), tre tilsagn til tiltak i samarbeid mellom frivillig organisasjoner og kommune (91 000 kroner), fire tilsagn til tiltak i regi av andre frivillige organisasjoner (53 000 kroner) - og to tilsagn til tiltak i regi av privatpersoner (10 000 kroner).

Årsrapport 2011

Kulturformål

33

5. SAMFERDSELSFORMÅL Samferdselsformål omfatter utgifter til fylkesveger og kollektivtrafikk.

5.1 Vegformål Fylkesveger Aust-Agder fylkeskommune har ansvaret for 1 566 kilometer med fylkesveg. Som vegeier har en det overordnede og formelle ansvaret for fylkesvegnettet. Statens vegvesen utgjør en felles vegadministrasjon for både staten og fylkeskommunen. Statens vegvesen har det operative ansvaret for forvaltning, bygging, drift og vedlikehold av fylkesvegene.

I 2011 ble handlingsprogram 2012–2015 for fylkesveger i Aust-Agder vedtatt.

Bompengeprosjekt E18 Utvidelsen av Aust-Agderpakka med 200 mill. kroner ble vedtatt av Stortinget 1 2011 ved behandling av St.prp. nr. 106 S (2012-2011). Økte inntekter kommer ved å utvide innkrevingstiden og etablere ny bomstasjon på E18 vest for Lillesand. De økte inntektene i Aust-Agderpakka skal finansiere disse tre prosjektene: • • •

Planleggingsmidler til E18 Tvedestrand-Arendal, inntil 50 mill. kroner.

Planlegging og bygging av gs-veg fv 402 Storemyr–Birkeland, inntil 100 mill. kroner.

Planlegging og bygging av gs-veg E18 Tvedestrand grense–Lillevåje, inntil 40 mill. kroner.

Trafikksikkerhet Nullvisjonen om ingen drepte eller hardt skadde legges til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet i Aust-Agder. Trafikksikkerhetsvurderinger og en 0-visjonstankegang ligger til grunn for all planlegging og forvaltning som gjøres på fylkesvegene.

Fra 2006 til 2009 var det kun minimale endringer i antall personskadeulykker i fylket. I 2010 fikk en en markert nedgang i antall personskader. Antall personskader i 2011 viser også en ytterligere nedgang. Antall drepte i 2011 var tre. Det er det laveste tallet siden 1953.

Tabellen viser vegtrafikkulykker i Aust-Agder i perioden 2004-2011: År

Drept

Hardt skadd

Drept og skadd**

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011*

10 9 4 10 7 5 7 3

25 38 30 18 20 30 21 22

325 360 317 336 336 318 272 227

*Tall for 2011 er foreløpige. ** Kolonnen drept og skadd inkluderer også en uoppgitt skadegrad og lettere skadde.

Årsrapport 2011

Samferdselsformål

34

Et satsingsområde for å redusere antallet alvorlige ulykker er tiltak mot møteulykker på det høytrafikkerte vegnettet (E18). I 2011 ble det i Aust-Agder åpnet 8,7 km med midtrekkverk på E18 (1 km i Grimstad, 3,2 km i Tvedestrand og 4,5 km i Gjerstad). Andre satsingsområder er tiltak mot utforkjøringer på øvrig vegnett utenfor tettbygd strøk og tiltak for å sikre myke trafikanter i byer og tettsteder.

På fylkesvegnettet satses det på sikring av krysningspunkter for gående/syklende og etablering av gang-/sykkelveger og fortau, i og mellom byer/tettsteder. Utbedring av holdeplasser og bedret belysning er også en del av satsingen for å redusere antall ulykker med myke trafikanter involvert. På fylkesveger utenfor tettbygd strøk med høyere hastighet, settes det opp rekkverk og sideterreng utbedres for å hindre utforkjøringsulykker.

Driftsbudsjettet Regnskapet for 2011 viser et merforbruk på 2,2 mill. kroner. Dette beløpet må korrigeres for manglende inntekter fra merverdiavgiftskompensasjon for investeringer på 2,9 mill. kroner.

Korrigert resultat for 2011 blir da en innsparing på 0,7 mill. kroner. Forbruket er fordelt på drift og vedlikehold, fornyelse av faste dekker, vegoppmerking, bruvedlikehold og trafikksikkerhets- og miljøtiltak.

Drift og vedlikehold Drift og vedlikehold av fylkesvegene utføres gjennom fem driftskontrakter, Arendal indre, Arendal øst, Arendal vest, Setesdal og Elektrokontrakten. I 2011 ble Arendal vest-kontrakten fornyet.

Staten og Aust-Agder fylkeskommune ble i 2011 stevnet i to saker knyttet til driftskontrakter.

Den ene saken gjaldt Setesdalskontrakten hvor staten og fylkeskommunen fikk medhold i både Tingretten og Lagmannsretten. Dommen er nå rettskraftig. Den andre saken gjaldt Arendal øst-kontrakten som ble avsluttet i 2010. Staten og Aust-Agder fylkeskommune vant saken i Tingretten. Entreprenøren har anket saken til lagmannsretten og den vil bli behandlet der i 2012.

Drift er tiltak som gjøres for at vegen skal fungere som trafikkåre, for eksempel brøyting, salting, strøing, skilt og renhold. Vedlikehold har til hensikt å bevare vegkapitalen.

Dekkelegging Det er i 2011 reasfaltert 64,9 kilometer eller 4,7 % av det totale fylkesvegnettet med faste dekker.

Videre er det gjennom investeringsprosjekter lagt asfalt på ca. 5,2 km som tidligere var grusveg. Dette er på fv 31 Reddal – Beisland i Grimstad kommune og fv 154 Gullknappvegen i Froland kommune. Etter dette gjenstår det drøyt 140 kilometer fylkesveg med grusdekke.

Utvelgelse av parseller som skal asfalteres gjøres på grunnlag av årlige spor og jevnhetsmålinger. De innhentede dataene gir et godt grunnlag for å planlegge dekketiltakene.

Vegoppmerking Vegmerking utføres gjennom fem regionale kontrakter med varighet på to år og opsjon på to år. Nylagte asfaltdekker prioriteres. Ellers brukes oppmerkingsmidler til å reparere eksisterende oppmerking, hvor de mest trafikkerte vegene prioriteres.

Bruvedlikehold Det er 497 bruer på fylkesvegnettet i Aust-Agder med en samlet lengde på 8 269 meter.

Det gjennomføres årlig en enkel inspeksjon av bruene og en omfattende inspeksjon hvert femte år. Skader som avdekkes ved inspeksjoner klassifiseres etter alvorlighetsgrad.

Årsrapport 2011

Samferdselsformål

35

Resultatet fra inspeksjonene gir prioriteringen av tiltak. Midlene vil også kunne brukes til mindre oppgraderinger av bruer.

Det er gjennomført tiltak på totalt 18 bruer i 2011. Tiltakene omfatter fuktisolering, maling, nytt brurekkverk og betongrehabilitering.

Trafikksikkerhets- og miljøtiltak Følgende tiltak ble gjennomført i 2011: • • • • • •

Det ble innvilget 1,2 mill. kroner i diverse tilskudd til kommuner.

Det ble innvilget 0,3 mill. kroner som tilskudd til Trygg Trafikk.

Det ble innvilget 0,2 mill. kroner i tilskudd til ferdigstillelse av fortau på fv 1 ved Sandnes i Risør kommune.

Det ble innvilget 0,2 mill. kroner i tilskudd til 18+ aksjonen i samarbeid med VestAgder fylkeskommune.

Det ble innvilget 0,7 mill. kroner til 0-visjonsprosjektet.

Det ble innvilget 0,3 mill. kroner i tilskudd til lyssignalregulering av Fantoddbrua i Arendal kommune.

Investeringer Budsjett I opprinnelig budsjett 2011 var det avsatt 68,5 mill. kroner til investeringer i fylkesveganlegg.

Tar en hensyn til ubrukte midler fra tidligere år og endringer gjort i løpet av året var det samlet 112,3 mill. kroner til disposisjon. Av dette ble det brukt 66,4 mill. kroner. Det er et akkumulert mindreforbruk på 45,9 mill. kroner. Store deler av innsparingen er knyttet til prosjektene Færvik–Sandum (Arendal), Stormo-Bunæs (Tvedestrand) og rundkjøring Myra (Arendal).

Utbedringer Tabellen under viser disponibelt beløp og forbruk per prosjekt (tall i mill. kroner): Beskrivelse av tiltak Utbedringer Etterslep veger, tunneler m.m.

Fv 415 Stormo - Bunæs Fv 410 Blødekjær tunnelsikring Fv 154 Gullknappveien Fv 31 Reddal - Beisland Fv 260 Herefoss - Øynastua Fv 420 Torsbudalen OV-ledn.

Sum utbedringer

Til disposisjon 2011 3,0 23,4 4,5 1,3 3,0 2,8 5,0 43,0

Regnskap 2011 0,3 17,7 1,6 1,7 3,1 1,3 0,6 26,2

Mer/mindreforbruk 2,7 5,6 2,9 -0,4 -0,1 1,5 4,4 16,8

Etterslep veger, tunneler, mindre utbedringer, overvannsanlegg og TS: Det ble arbeidet med flere prosjekter, men ikke alle lot seg gjennomføre i 2011. Følgende prosjekter ble ferdigstilt: • • • • • •

Fv Fv Fv Fv Fv Fv

21 Nye Stenklevvei (Arendal) – utbedring, overvann, fortau, fartsdempere mm.

173/408 Rykene (Arendal) – fortau mm.

137 Holmesund (Arendal) – fartsdempere, fartsgrense.

178 Natvig – Asdal (Arendal) – forkjørsregulering.

192 Bjellandsveien, Tromøy (Arendal) – bussrepo for skolebarn.

351 SSS-vegen (Risør) – rydding av sikkerhetssone.

Årsrapport 2011

Samferdselsformål

36

Fv 415 Stormo – Bunæs (Tvedestrand), utbedring: Fylkesutvalget godkjente i sak 45/2010 oppstartsmelding for prosjektet innenfor en kostnadsramme på 25 mill. kroner. Det ble bevilget 10,5 mill. kroner i 2010 og 14,5 mill. kroner i 2011 til dette prosjektet. Anlegget ble på det nærmeste ferdig høsten 2011, kun asfaltslitelag og mindre pussarbeider gjenstår. Krav om reguleringsplan forsinket prosjektet. Prosjektet vil bli ferdigstilt våren 2012.

Fv 410 Blødekjær (Arendal) tunnelsikring: Det ble i 2011 gjennomført utskifting av elektronikk og kommunikasjon. Restbeløpet ventes brukt i 2012 til oppgradering av ventilasjonen.

Fv 154 Gullknappveien (Froland), utbedring: I fylkestingsak 3/2010 “Utbedring av fv 154 Gullknappveien. Delfinansiering med Froland kommune” ble det bevilget 1,3 mill. kroner til prosjektet og Froland kommune skulle dekke det resterende. I en senere sak er det på bakgrunn av søknad fra Froland kommune bevilget ytterligere 0,2 mill. kroner. Prosjektet er på det nærmeste ferdig. Legging av asfaltslitelag ble utsatt til våren 2012 slik at eventuelle setninger kan bli rettet opp før endelig asfaltering.

Forbruk utover 1,5 mill. kroner vil bli fakturert Froland kommune når prosjektet er ferdigstilt.

Fv 31 Reddal – Beisland (Grimstad), asfaltering: Det ble utført en del forarbeider gjennom driftskontrakten og asfalteringen ble utført gjennom en av årets asfaltkontrakter. Prosjektet er ferdigstilt.

Fv 260 Herefoss – Øynaheia (Birkenes), utbedring: Fylkesutvalget behandlet i sak 64/2011 oppstartmelding for prosjektet innenfor en ramme på 2,8 mill. kroner. Prosjektet er under bygging og vil bli ferdigstilt før sommeren 2012.

Fv 420 Torsbudalen (Arendal), overvannssystem mm: Oppstartsmelding for prosjektet ble behandlet i fylkestingssak 15/2011 med en kostnadsramme på 5 mill. kroner. Arendal kommune er byggherre. Statens vegvesen følger prosjektet og deltar i byggemøter. Prosjektet er planlagt ferdig i 2012.

GS-tiltak Tabellen under viser disponibelt beløp og forbruk per prosjekt (tall i mill. kroner): GS tiltak Sykkelby Grimstad Fv 420 Strømmen - His Fv 192 Færvik - Sandum Fv 409 Tromøybrua GS - inspeksjoner Sum GS tiltak

Til disposisjon 2011 1,5 -3,5 23,2 3,8 0,5 25,5

Regnskap 2011 0,4 0,7 9,9 0,9 11,9

Mer/mindreforbruk 1,1 -4,2 13,2 2,9 0,5 13,6

Sykkelby Grimstad: Prosjektet har vært et samarbeidsprosjekt med Grimstad kommune, men ble i 2011 utvidet til også å omfatte Arendal kommune.

Fv 420 Strømmen – His (Arendal), sykkelfelt: Veganlegget med sykkelfelt og fortau hadde oppstart i 2009 og ble åpnet til sommerferien i 2010. Det har imidlertid gjenstått en del arbeider på tilstøtende eiendommer som har tatt tid å få byggeklart. Det siste tiltaket, mur og bakkeplanering i området ved Myrrudveien, ble igangsatt senhøsten 2011. Alle arbeidene ventes ferdigstilt våren 2012. Det vil bli lagt fram

Årsrapport 2011

Samferdselsformål

37

egen melding for dette prosjektet sammen med de resterende prosjektene en fikk overført midler til fra 2009 til 2010.

Fv 192 Færvik – Sandum (Arendal), gang- og sykkelveg: Fylkestinget godkjente i sak 56/2010 oppstartsmelding for prosjektet innenfor en kostnadsramme på 26,5 mill. kroner. I forbindelse med tilbudsutlysningen ble hele strekningen Færvik – Sandum lyst ut, men med strekningen Flangeborg – Sandum som opsjon.

Parsellen Flangeborg – Sandum ligger inne i Handlingsprogram 2012-2015 for fylkesveger i Aust-Agder med 10 mill. kroner i 2013. Fylkesutvalget godkjente i sak 12/2012 oppstartsmelding for også denne parsellen med en kostnadsramme på 10 mill. kroner. Dette innebærer at prosjektet kan gjennomføres på en rasjonell måte. Prosjektet ventes ferdig høsten 2012.

Fv 409 Tromøybrua (Arendal), GS-veg: Oppstartsmelding for prosjektet ble behandlet av fylkestinget i sak 14/2011 med en kostnadsramme på 30 mill. kroner. Arbeidene er igangsatt med ferdigstillelsesfrist 1.11.2012.

TS-tiltak Tabellen under viser disponibelt beløp og forbruk per prosjekt (tall i mill. kroner): TS tiltak Tiltak myke trafikanter, rekkverk m.m.

Vegbelysning Fv 420 Vesterled/Groosevn. Kryssombygging 42/176 Bråstad-Myra. Kryssombygging Sum TS tiltak

Til disposisjon 2011 7,2 0,9 -0,1 11,6 19,6

Regnskap 2011 6,9 0,5 0,0 6,0 13,4

Mer/mindreforbruk 0,3 0,3 -0,1 5,6 6,1

Tiltak myke trafikanter, rekkverk/sideterreng, strakstiltak TS: Følgende prosjekter er gjennomført: • • • • • • • • •

Fv 409 Færvik (Arendal), siktsone og støyskjerm.

Fv 409 Krøgenes (Arendal), signalregulering av gangfelt ved Durapart. Grunnarbeidene er ferdige, montering av signalanlegg gjenstår til 2012.

Grimstad sentrum, innføring av 30-sone i sentrum. Skilting gjennomført, mindre fysiske tiltak gjenstår.

Fv 408 Grundetjern (Arendal), viltgjerde 160 meter.

Fv 420 Ledegjerde i Arendal sentrum.

Fv 411 Laget (Tvedestrand), fartsdempende tiltak.

Fv 42 Solborg (Arendal), siktsone.

Fv 410 Barbudalen (Arendal), utbedring av fortau.

Fv 151 Blakstad (Froland), fartsdempere.

Vegbelysning: Midlene er benyttet til oppgradering og splitting av veglysanlegg i og nær Grimstad sentrum og vegbelysning i Iveland og Vegårshei kommuner.

Fv 420 Vesterled x Grooseveien (Grimstad), kryssombygging: Prosjektet omfatter diverse utbedringer av gang- og sykkelvegen som krysser under fv 420, fartsreduserende tiltak på fv 420 og sammenføyning mellom eksisterende gs-veg langs fv 420 og nytt sykkelfelt langs Grooseveien. Prosjektet ble gjennomført i 2010, men det gjenstod noen avsluttende arbeider våren 2011.

Årsrapport 2011

Samferdselsformål

38

Fv 42/176 Bråstad og Myra (Arendal), rundkjøringer: Fylkesutvalget godkjente i sak 118/2010 og sak 119/2010 oppstartmelding for prosjektene “rundkjøring Bråstad” og ”rundkjøring Myra” med en samlet kostnadsramme på 12 mill. kroner. Prosjektene ble lyst ut som en entreprise og rapporteres som ett prosjekt.

Rundkjøring ved Bråstad ble nesten ferdig høsten 2011, bare mindre sluttarbeider gjenstår.

Rundkjøring Myra vil bli bygget i 2012 med ferdigstillelse før skolestart.

Miljøtiltak Tabellen under viser disponibelt beløp og forbruk per prosjekt (tall i mill. kroner): Miljøtiltak Fv 416 Risør sentrum Fv 42 Blakstad - Osedalen Støytiltak/miljø/FOU Sum miljøtiltak

Til disposisjon 2011 0,9 2,0 2,0 4,9

Regnskap 2011 1,2 1,2

Mer/mindreforbruk 0,9 2,0 0,8 3,7

Fv 416 Risør sentrum: Siste etappe av dette prosjektet skulle vært gjennomført høsten 2011, men ble utsatt til 2012 fordi det ble gjort noen endringer i planene som førte til at private grunneiere ble berørt.

Fv 42 Blakstad – Osedalen (Froland): Midlene er avsatt til miljøtiltak på strekningen Blakstad-Osedalen. Froland kommune ønsker å bygge rundkjøring som inngangsport til Osedalen fra nord/vest. Det er ikke avklart med kommunen når prosjektet vil bli igangsatt.

Støytiltak, miljø: Følgende prosjekter er gjennomført i 2011: • Støyskjerming i tunnelmunninger, Blødekjær. Prosjektet ble gjennomført høsten 2011.

Det skal utarbeides en rapport for prosjektet, men foreløpige tilbakemeldinger viser god effekt.

• Fv 415 Simonstad (Åmli): Tilskudd til rasteplass.

• Fv 42 Blakstadheia (Froland): Støyskjerming av en bolig.

• Fv 420 Fevik (Grimstad): Tilskudd til fasadetiltak/støyskjerming av en bolig.

Kollektivtiltak Tabellen under viser disponibelt beløp og forbruk per prosjekt (tall i mill. kroner): Kollektivtiltak Kollektivtiltak.

Fv 420 Gateterminal Grimstad sentrum Sum kollektivtiltak

Til disposisjon 2011 4,8 1,0 5,8

Regnskap 2011 6,0 0,0 6,0

Mer/mindreforbruk -1,3 1,0 -0,3

Samleprosjekt ”Kollektivtiltak”: Det er opprustet 12 bussholdeplasser (universell utformet) på fv 410 mellom Eydehavn og Krøgenes (Arendal), en holdeplass på fv 409 ved Durapart (Arendal), en holdeplass på fv 416 ved Røed (Risør) og busslomme ved Arena senter (Arendal). Aust-Agder fylkeskommune ble i 2011 tildelt 3,0 mill. kroner i tilskuddsmidler fra Samferdselsdepartementets ordning ”økt tilgjenglighet til kollektivtransporten”.

Årsrapport 2011

Samferdselsformål

39

Gateterminal i Grimstad sentrum: Fylkesutvalget godkjente i sak 102/2011 oppstartsmelding for prosjektet innenfor en ramme på 1,8 mill. kroner. Grimstad kommune gjennomfører prosjektet og Statens vegvesen deltar på byggemøtene. Prosjektet ble påbegynt i 2011 og ferdigstilles i 2012.

Planlegging, grunnerverv Tabellen under viser disponibelt beløp og forbruk per prosjekt (tall i mill. kroner): Planlegging og grunnerverv Planlegging, grunnerverv Fv 416 Lindstøl - Frydendal Hovedvegnett Arendal Myrene-Strømmen-Stoa Sum planlegging og grunnerverv

Til disposisjon 2011 7,0 0,5 0,2 0,5 8,1

Regnskap 2011 2,8 0,5 0,2 0,6 4,1

Mer/mindreforbruk 4,2

-0,2 4,0

Samleprosjekt planlegging og grunnerverv: Det er gjennomført planlegging på prosjektene: • • • • •

Hovedplan for sykkel (Arendal).

Fv 410 Tvedestrand miljøgate/fortau.

Fv 192 Færvik-Sandum (Arendal), gang- og sykkelveg.

Fv 409 Tromøybrua (Arendal), gang- og sykkelveg.

Fv 42/176 Stoa-Myra (Arendal), rundkjøringer.

Det er til nå gjennomført grunnerverv knyttet til: •

Fv 35 Sømsveien (Grimstad), kjøp av bedehus.

Fv 416 Lindstøl-Frydendal (Risør), gang- og sykkelveg planlegging: Fylkestinget bevilget i forbindelse med behandlingen av økonomiplan 2011-2014 0,5 mill. kroner til planlegging. Arbeidet med reguleringsplan er satt i gang.

Rive hus Myrene/Strømmen/Stoa (Arendal): Riving av to hus ved Myrene og Strømmen gamle bedehus er gjennomført.

Samferdselspakka for Kristiansandsregionen Fra samferdselspakka for Kristiansandsregionen for perioden 2008-2017 er det bevilget 54 mill. kroner av bompenger til ”myk pakke Aust-Agder”. Aust-Agder fylkeskommune har en samlet forpliktelse i “myk pakke Aust-Agder” på 18 mill. kroner. I 2011 ble det bevilget 3 mill. kroner.

I Birkenes kommune er det to gang- og sykkelvegprosjekter, rv 41 Flaksvann – gamle Mollestad bru og fv 402 Speiderfeltet – Kalvåsen. P.g.a. kostnadsøkning på prosjektet Flaksvann – gamle Mollestad bru, må prosjektet Speiderfeltet – Kalvåsen utgå av ”myk pakke Aust-Agder”.

Prosjektet Flaksvann – gamle Mollestad bru ble ferdigstilt i 2011 og sluttoppgjør vil bli foretatt i 2012. Prosjektene i Birkenes er derfor ferdigstilt.

I Lillesand kommune er gang- og sykkelvegprosjektene fv 236 Solheimsveien – Bergstø – Tingsaker, fv 239 Møglestu – Stykkene og første etappe av prosjektet fv 402 Storgaten – Viadukten ferdigstilt i 2011. Siste etappe av prosjektet fv 402 Storgata – Viadukten er besluttet å utgå pga. kostnadsøkninger i de andre prosjektene.

Årsrapport 2011

Samferdselsformål

40

I tillegg til disse prosjektene fordeler ATP-utvalget trafikksikkerhetsmidler til små tiltak fra “myk pakke”. Birkenes kommune ble tildelt 0,09 mill. kroner til diverse tiltak på kommunale veger og Lillesand kommune ble tildelt 0,1 mill. kroner til belysning, fartshumper og nedsatt fartsgrense på fv 221 ved Høvåghallen.

5.2

Kollektivtrafikk

Kollektivtransport og skoleskyss Innenfor områdene kollektivtransport og skoleskyss ble det i 2011 arbeidet for å: • • • • •

opprettholde kollektivtransporttilbudet innenfor fylket og forbindelsene ut av fylket, gi skyssberettigede elever et sikkert og kvalitetsmessig godt skysstilbud, utvikle et tidsmessig kollektivtransporttilbud innenfor og utenfor fylket, utvikle terminaler og knutepunkter, utvikle gode informasjons- og takstsystemer for publikum.

Tilskudd til bilruter Fylkeskommunen har ansvar for å yte tilskudd til drift av lokale rutesamband og organisere elevskyss innenfor fylket.

Tabellen som følger viser utviklingen i overføringene til rutebilselskaper til drift av lokale ruter og skoleskyss.

Overføringer til bilruter (1 000 kroner, ekskl. mva) Overføringer Godtgjørelse for elevskyss i videregående skole Sum overføringer fra fylkeskommunen

2009

2010

2011

96 020 18 840

97 375 20 440

104 977 21 463

114 860

117 815

126 440

Overføringene fra fylkeskommunen til rutebilselskapene økte med ca. 7,3 % fra 2010 til 2011.

Passasjerutvikling

Det var 5,1 millioner passasjerer som brukte rutetilbudet i 2011. Av dette utgjør skyss av elever i grunnskole og videregående skole ca. 50 % av passasjerene.

Årsrapport 2011

Samferdselsformål

41

Skoleskyss Tabellen under viser antall elever i grunnskolen med rett til fri skoleskyss.

Grunnskole – antall skyssberettigede elever 2010/11 Kommune Skyssberettigede elever Gjerstad 205 Risør Tvedestrand Vegårshei Åmli Arendal Froland Grimstad Lillesand Birkenes Iveland Evje og Hornnes Bygland Valle Bykle TOTALT

2011/12 Skyssberettigede elever

191 200 352 159 145 943 398 830 356 269 123 174 83 94 37 4 354

210 364 160 160 951 421 731 367 262 134 159 87 98 37 4 346

4 354 elever i grunnskolen har rett til fri skoleskyss i Aust-Agder. Det er en liten økning i antall skyssberettigede elever i grunnskolen fra skoleåret 2010/11 til skoleåret 2011/12, men tallet er relativt stabilt.

Tabellen under viser antall elever i videregående skole som har rett til fri skoleskyss.

Videregående skole – antall skyssberettigede elever 2010/11 2011/12 Skole Skyssberettigede elever Skyssberettigede elever Strømsbu 417 451 Arendal 426 450 Dahlske (Grimstad) 372 360 Møglestu (Lillesand) 213 260 Risør 119 117 Setesdal 35 43 Blakstad 151 146 Tvedestrand og Åmli 268 294 TOTALT

2 001

2 121

Det er en økning i antall elever i videregående skole som har rett til fri skoleskyss.

Rutetilbudet Det har ikke vært store endringer i rutetilbudet i 2011.

Produksjonsoversikt Tabellen nedenfor viser antall vognkilometer i 2011, som er totalt utkjørt distanse for Årsrapport 2011

Samferdselsformål

42

vognparken til det enkelte selskap. Tallene omfatter både kjøring i rute og tomkjøring for å komme i posisjon (tall i 1 000 km).

Rutebilselskap Nettbuss Sør AS Telemark Bilruter AS Birkeland Busser AS Setesdal Bilruter Frolandsruta Sum vognkilometer

2011 4 993 220 315 1 150 118 6 796

Omlegging til bruk av busskort Fylkestinget vedtok i 2011 å innføre nye takster for busskort fra 1. januar 2012. Målet med tiltakene er å få flere til å reise med bussen, bidra til å redusere kontantbeholdningen på bussene samt å gjøre fylkeskryssende reiser enklere.

Bankkortterminaler i bussene Fylkeskommunen arbeider for å redusere kontantbeholdningen på bussene og for å gjøre billetteringen enklere. Fylkeskommunen har i 2011 stilt bankkortterminaler til disposisjon for transportselskapene slik at det nå er mulig å betale med bankkort på bussen. Setesdal Bilruter og Birkeland Busser har tatt i bruk kortterminalene på sine hovedruter. Nettbuss Sør har tatt i bruk bankkortterminaler på linjene med flest passasjerer, henholdsvis linje 1 EydehavnGrimstad, linje 5 Arendal-Kristiansand og linje 4 Risør-Arendal.

Utviklings- og miljøtiltak I avtalene med rutebilselskapene avsettes det hvert år 1 mill. kroner til utviklings- og miljøtiltak. Fylkesutvalget vedtok i sak 104/2011 at inntil 850 000 kroner går til prosjekt knyttet til markedsføring av nye takstprodukter. Prosjektet ble påbegynt i 2011 og avsluttes i 2012. Fylkesutvalget vedtok i sak 161/2008 at Nettbuss Sør AS tilstås 250 000 kroner per år, av midlene til utviklings- og miljøtiltak for perioden 2009-2012, til forsøk med alternative drivstoffer.

Det er tidligere bevilget tilskudd til Nettbuss Sør for utvikling og gjennomføring av prosjektet ”Barnas miljøbuss” og prosjektet ”Kompetanseheving og miljøregnskap”. Det er tidligere bevilget midler til Setesdal Bilruter og Birkeland Busser til prosjektet ”Miljøvennlig kjørestil”.

Bedre kollektivtilbud i distriktene Aust-Agder fylkeskommune ble i 2011 tildelt 100 000 kroner fra Samferdselsdepartementets tilskuddsordning ”Bedre kollektivtilbud i distriktene” til videreføring av tilbringertjenesten til Vegårshei stasjon. Tilbringertjenesten omfatter i 2011 Vegårshei kommune. Prosjektet er et samarbeid mellom Aust-Agder fylkeskommune, Vegårshei kommune og NSB. Aust-Agder fylkeskommune ble i 2010 tildelt 275 000 kroner fra ovennevnte tilskuddsordning til prosjektet ”Kveldsruter til Froland”. Fylkesutvalget vedtok i sak 178/2010 at tiltaket skulle settes i gang fra 1.1.2011 og at fylkeskommunen skulle følge opp med en bevilgning på 200 000 kroner. Det er et samarbeidsprosjekt mellom Froland kommune og Aust-Agder fylkeskommune.

Årsrapport 2011

Samferdselsformål

43

Båtruter Fylkeskommunen har ansvar for å yte tilskudd til drift av lokale båtruter og organisere elevskyss med båt innenfor fylket. Aust-Agder fylkeskommune har påtatt seg tilskuddsansvar for følgende lokale båtruter i fylket: • • • •

Båtruten Båtruten Båtruten Båtruten

til til til til

Merdø i Arendal kommune (Olaf Knudsen & Co) Åkerøya i Lillesand kommune (Brekkestø Charter AS) Sandøya i Tvedestrand kommune (Sørlandets Maritime AS) Lyngør i Tvedestrand kommune (Sørlandets Maritime AS)

Det ble fra 2011 inngått en ny langsiktig avtale med Sørlandets Maritime AS om drift av båtrutene i Tvedestrand. Bakgrunnen for den nye avtalen var behovet for fornyelse av båtmateriellet.

Båtruten til Åkerøya i Lillesand ble midlertidig stanset sommeren 2011. Fylkeskommunen vil i samarbeid med Lillesand kommune vurdere ruten på nytt.

I tillegg gis det et driftstilskudd til Øysangfergen mellom Risør og Øysang i Risør kommune (Østre Søndeled og Risør Fjordruter AS). For samtlige fem båtsamband dekker de respektive kommuner en del av tilskuddsbehovet.

Løyvesaker For å drive persontransport i rute med bil eller båt innenfor et fylke, kreves ruteløyve fra fylkeskommunen. Mesteparten av ruteløyver internt i Aust-Agder løper frem til 2012.

Rutinemessig ble det utdelt en rekke løyver for godstransport, turvogn og taxi i 2011.

Det var flere ledige bostedsløyver for taxi i fylket i 2011. Liten interesse for de ledige løyvene kan skyldes sviktende kjøregrunnlag, kjøreplikt som pålegger 24 timers drift og kravet om at drosjeyrket skal være hovederverv.

Transporttjenesten for funksjonshemmede Fylkeskommunen har ansvaret for å gi et transporttilbud for funksjonshemmede, samt å tilrettelegge de offentlige kommunikasjonene for funksjonshemmede. Det er etablert en transportordning som gir godkjente brukere et reisekort/verdikort. Kommunene står for godkjenning av brukere. Kriteriet for å bli godkjent som bruker er at vedkommende ikke uten store vanskeligheter kan benytte vanlige offentlige kommunikasjonsmidler.

Utviklingen i antall brukere og forbruk (beløp i 1 000 kroner ekskl. mva) går fram av tabellen som følger.

Transportordningen for funksjonshemmede Transport kostnader Tilskudd til transportmidler Andre utgifter

2008

2009

2010

2011

3 658 50 389

4 026 0 420

4 280 0 460

4 422 0 504

Sum kostnader

4 097

4 446

4 740

4 926

Antall brukere

2 791

2 836

2 941

2 818

Årsrapport 2011

Samferdselsformål

44

6. NÆRINGSFORMÅL 6.1

Næringsutvikling

Fylkeskommunen har en sentral rolle som regional utviklingsaktør og leder av det regionale partnerskapet. Partnerskapet består av viktige regionale aktører som Innovasjon Norge, NAV, fylkesmannens landbruksavdeling, partene i arbeidslivet, utdannings- og forskningsmiljøer.

I tillegg er kommunene fylkeskommunens viktigste samarbeidspartnere. Arbeidsmetodikken er samhandling, samarbeid og koordinering i forbindelse med store prosesser, prosjekter og enkelttiltak.

Fylkeskommunen disponerer midler fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) og konsesjonskraftinntekter. Rammen for de økonomiske virkemidlene i 2011 var ca. 100 mill. kroner, hvorav 32 mill. kroner fra KRD og 68,2 mill. kroner fra konsesjonskraftinntekter. Av dette ble 39,7 mill. kroner overført til rammer som ble forvaltet av andre aktører, henholdsvis Innovasjon Norge, Aust-Agder Næringsselskap AS og regionråd/regionale næringsfond. Det ble satt av 1 mill. kroner til folkeavstemning om fylkessammenslutning høsten 2011.

I henhold til retningslinjene for bruk av konsesjonskraftinntekter vedtatt av fylkestinget i sak 26/2009 ble 5 044 000 kroner av inntektene for 2011 avsatt til bufferfond. Videre følger det av vedtaket i denne saken at ikke disponerte inntekter ved årets slutt skal settes av til bufferfond. Som en del av årsoppgjøret for 2011 ble det avsatt i underkant av 6,2 mill. kroner til bufferfond. Største delen av dette beløpet består av inndratte bevilgninger fra tidligere år, 5,8 mill. kroner. Resterende beløp er udisponerte midler fra 2011. Etter dette er bufferfondet på 14,4 mill. kroner ved utgangen av 2011.

6.2

Regionalt utviklingsprogram Agder

Fylkeskommunene på Agder har et tett samarbeid om en rekke satsinger og har i flere år utarbeidet felles handlingsprogram innenfor nærings- og regionalutvikling. Målsettingen med et felles handlingsprogram er sterkere fokus og større tyngde i felles prosjekter og tiltak som gjennomføres på Agder. Fra og med 2011 følger satsingsområdene i regionalt utviklingsprogram, RUP Agder, de samme hovedsatsingsområdene som i Regionplan Agder 2020: Satsingsområder (tall i 1000 kroner) 0.

1.

2.

3.

4.

5.

Sum

Økt samhandling Klima Det gode livet Utdanning Kommunikasjon Kultur

Budsjett 2011

Regnskap 2011

280 440 2 450 13 439 1 946 240 18 795

280 320 2 210 13 249 1 866 200 18 125

Fra RUP Agder er følgende tiltak/prosjekter valgt for nærmere omtale:

Årsrapport 2011

Næringsformål

45

E-helsealliansen Satsing på E-helse skal stimulere utvikling av informasjons- og kommunikasjonsteknologi til helseformål, bl.a. innenfor forebygging, diagnostikk, behandling, pasientovervåking, samt helse og livsstil. E-helsealliansen bidrar til økt erfaringsutveksling, kobler FoU og privat næringsliv, styrker forskningsallianser, profilerer og markedsfører satsingen, initierer samarbeidsprosjekter og formidler forskningsbasert dokumentasjon.

E-helsealliansen er et samarbeid mellom offentlige og private aktører som ønsker å utvikle eller ta i bruk nye e-helseløsninger, og består foreløpig av Universitetet i Agder, Helse SørØst RHF, kommuner i Agder, Sørlandet Sykehus HF, noen brukerorganisasjoner, Aust-Agder fylkeskommune, Vest-Agder fylkeskommune, KS Agder, Coventure, Innoventus, Innomed, Innovasjon Norge, Regionalt Forskningsfond(RFF), Norges Forskningråd, Digin og Devoteam.

Reiseliv Visit Sørlandet AS ble etablert i 2009 og var operativt fra 1.1.2010. Visit Sørlandet Booking AS er et heleid datterselskap av Visit Sørlandet AS. Fylkeskommunene på Agder er selskapets største eiere, samtidig med engasjement i Arena USUS for utvikling av opplevelsesnæringen. Også kommunene og næringen er med som eier i Visit Sørlandet AS. Det Digitale Agder (DDA) Innkjøp av bredbånd og målet om den digitale allemannsretten i Agder er i hovedsak nådd.

Avtale ble tegnet med TDC i 2007 og prosjektet var i 2011 i en driftsfase hvor det ble lagt stor vekt på oppfølging av kontrakten med leverandøren.

Neste fase i DDA prosjektet, der målet er økt mobiltelefonidekning på Agder, startet anskaffelsesprosessen i 2011. Kontrakt ble i desember tildelt Telenor Norge AS som i løpet av en treårsperiode vil gjennomføre en utbygning som vil gi en innendørs dekning på 99 % for ”Tale/SMS” og 98 % for ”Mobilt bredbånd (3G)” for fastboende på Agder. Dette vil gi landsdelen en mobildekning som er blant de beste i landet, når dette er ferdig utbygd.

Prosjektet ”Aktiv forvaltning av marine verdier i kystsonen – soneforvaltning” Prosjektet er en videreføring av det marine rammeprogrammet som hadde oppstart i 2009.

Målet er forvaltning av marine verdier i dialog med lokalbefolkning, næringsutøvere, kommune og regionale forvaltningsorgan. Havforskningsinstituttet har fagansvaret.

Tvedestrand er pilotkommune. I 2011 er det lagt frem forslag til bevaringsområder for å måle eventuelle effekter disse har for de ulike artene innenfor og utenfor verneområdene.

Agder Wood Agder Wood er et program for utvikling av bærekraftige bygg i Agder. Prosjektet skal motivere utbyggere til å bygge framtidsrettet, med et sterkt fokus på energireduksjon og klimavennlige materialer. Det er hovedfokus på bruk av tre som materiale fordi det er mer ”klimavennlig” enn andre byggematerialer. Prosjektet skal også bidra til regional verdikjedeutvikling og bærekraftig stedsutvikling.

Gjennom pilotprosjektene får utbyggere rådgivningsstøtte og aktiv profilering gjennom Agder Wood. Med fokus på klimavennlige forbildebygg skapes det også en arena for læring og dokumentasjon. I 2011 har Agder Wood vært pådriver for flere passivhusprosjekter og bistått med rådgivning overfor potensielle utbyggingsprosjekter. I tillegg er det avholdt informasjonsmøter for offentlige og private utbyggingsaktører. Prosjektet er et samarbeid mellom Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner, samt fylkesmannens landbruksavdeling i begge fylkene. Husbanken er samarbeidspartner. Mer informasjon på Agderwood.no

Årsrapport 2011

Næringsformål

46

Kreativ interaksjon i Arbeidslivet, KIA KIA er et utviklingsprosjekt med fokus på verdiskaping gjennom kreativ interaksjon i arbeidslivet. Målet er økt innovasjonsevne ved å skape allianser mellom kreativ kompetanse (kunstnere) og innovativ kompetanse (virksomhetene). KIA er støttet av EU programmet Interreg IV i perioden 2009-2011. Seks virksomheter på Agder har deltatt i prosjektet.

VRI Agder (Virkemidler for regional FoU og innovasjon) VRI er Norges forskningsråds satsing på forskning og innovasjon med relevans for næringslivet i norske regioner. VRI Agder skal bidra til økt verdiskaping i næringslivet, øke kvaliteten på samhandlingen og kunnskapsutviklingen mellom næringslivet og det regionale universitetsmiljøet, samt analysere hvordan ulike typer kunnskapsutvikling og læring bidrar til økt innovasjon og verdiskaping på Agder. Innsatsområdene er: •

Energi og teknologi, herunder olje-, gass- og prosessindustrien. VRI har blant annet et tett samarbeid med Eyde-nettverket og NCE NODE (Norwegian Center og Expertise/Norwegian Oil and Drilling Engeneering).

•

IKT og anvendelse av IKT, med spesiell fokus på E-Helse og utvikling av nettverk.

Det pågår også en klyngeprosess for bedrifter innen trådløs teknologi.

•

Kultur og opplevelsesnæringer. Her er det fokus på å bli mer næringsdrevet, involvere flere kompetansemiljø, samvirke med andre virkemidler, samarbeide mellom VRI regionene og søke muligheter for nasjonale og internasjonale prosjekt.

Fase II ble startet i 2011, og det arrangeres årlige partnerskapskonferanser.

Agder Mat ”Lokal mat fra Agder” er et utviklingsprosjekt hvor målet er økt verdiskaping, tilgjengelighet og mangfoldet innen lokal mat og matspesialiteter fra Agder. Prosjektperioden er fra 2009 til 2012.

Likestilling • ”Fritt valg” 10-årssatsingen for likestilling på Sørlandet ble etablert i 2008. Målet er like muligheter og reell likestilling mellom kvinner og menn. Satsingen har gjennomgått en evaluering i 2011. Videre satsing vil være et resultat av anbefalingen i evalueringsresultatet.

•

Women in Business, Interreg IVA, er et skandinavisk utviklingsprosjekt for kvinnelige entreprenører hvor et nettverk av bedrifter, myndigheter og forskere arbeider med å utvikle en skandinavisk modell for kvinnelig gründere. Prosjektperioden er fra 2008 til 2011.

FoU-Inkubatorprogram Innovasjonsselskapene Coventure AS og Innoventus AS er tilretteleggere og pådrivere for etablering og utvikling av kompetansebaserte virksomheter i landsdelen. Begge selskapene er operatører for SIVAs FoU-inkubatorprogram med distribuerte løsninger.

KASK inkubator KASk inkubator er et treårig interregprosjekt som har som mål å bidra til vekst og utvikling i norske, svenske og danske virksomheter i forskningsparker og næringshager. Det er 11 partnere i programmet som ledes av region Midt-Jylland. Fra Agder deltar Coventure AS som partner i programmet.

Årsrapport 2011

Næringsformål

47

Ungt Entreprenørskap Agder Ungt Entreprenørskap har satsinger i grunnskole, videregående skole og høgskole/ universitet gjennom en rekke forkjellige entreprenørskapsprogrammer. Arbeidet i videregående skole bar preg av høy aktivitet og gode resultater også i 2011. Ungdomsbedrift som undervisningsmetode tilbys ved alle offentlige videregående skoler i Agderfylkene.

Klyngeutvikling i regionen Utvikling og styrking av bransjenettverk pågår løpende, fordi sterke næringsklynger har vist seg å være et viktig element i utvikling av en konkurransekraftig region. Det foregår arbeid med klyngeutvikling innenfor en rekke bransjer. Blant de mest aktive for tiden, nevnes: •

NCE NODE. Norwegian Oil and Drilling Engineering klyngen oppnådde status som Norwegian Centre of Expertise i 2009. Dette innebærer et løft for utviklingsarbeid og samarbeid om fellestiltak i denne næringsklyngen. Nettverket har følgende utviklingsprosjekter: NODE ART, NODE Brasil, NODE 2020, NODE Junior, NODE Kompetansesenter, NODE Mekatronikk, NODE Miljø Footprint og NODE EYDE Women.

•

Eyde-nettverket. Prosessindustrien i Agder etablerte i 2007 Eyde-nettverket, og fikk i 2009 Arena-status, hvilket innebærer finansiell og faglig støtte til utvikling av dette næringsmiljøet. Nettverket jobber med en rekke utviklingsprosjekter for og bidra til å styrke den regionale kompetansen innenfor sine områder i samarbeid med universitetet, skoler og forskningsinstitutter. Dette skal også øke egen konkurransekraft, redusere eget miljø ”foot print”, og bli mer robuste i forhold til svingninger i konjunktur- og rammebetingelser.

•

Digin. Dette er et forholdsvis nytt bransjenettverk. Digin er en IKT-klynge med høy aktivitet, som blant annet har utløst forskningsstøtte fra VRI Agder. Det jobbes nå med videreutvikling og mulig Arena-prosjekt også for denne næringsklyngen.

6.3

Prosjekter/tiltak i regionalt utviklingsprogram Aust-Agder

I tillegg til felles handlingsprogram for begge Agderfylkene, RUP Agder, har Aust-Agder fylkeskommune også et eget handlingsprogram, RUP Aust-Agder. Fylkeskommunen bevilger tilskudd til fire regionale næringsfond, og samtlige 15 kommuner deltar i ett av disse. På møter i regionale næringsfond deltar også sentrale aktører på fylkesnivå (Innovasjon Norge, Fylkesmannens landbruksavdeling, NAV og fylkeskommunen).

Innovasjon Norge Agder er en viktig samarbeidsaktør i forbindelse med innovasjon og nyetablering og fylkeskommunen bevilget 11,05 mill. kroner til etablererstipend og bedriftsutvikling i distriktene i 2011. I tillegg ble det bevilget tilskudd til næringshager, slik at man på flere måter bidrar til å styrke innsatsen med næringsutvikling og regional innovasjon.

Fra RUP Aust-Agder er følgende tiltak/prosjekter valgt for nærmere omtale: Gründersenteret Aust-Agder Et fylkesdekkende kompetansesenter med bistand til næringsetableringer ble etablert som et utviklingsprosjekt i Arendal våren 2008. Målet er å øke antall innovative nyetableringer ved å tilby et godt og samordnet kompetansetilbud innen forretningsutvikling og næringsetablering i samarbeid med førstelinjetjenesten i kommunene. Gründersenteret er et samarbeid mellom Aust-Agder fylkeskommune som prosjekteier, Innovasjon Norge, NAV Aust-Agder og Fylkesmannens landbruksavdeling. Etter en periode med nedgang i antall registrerte etableringer viser tall for 2011 at antall nyetableringer har økt med 20 % fra Årsrapport 2011

Næringsformål

48

2010 til 2011. Fra og med 1.1.2012 omorganiseres Gründersenteret Aust-Agder til desentraliserte entreprenørskapssatinger som samlokaliseres med førstelinjetjenesten i fire regioner.

Klimapartnere Klimapartnere er et nettverk med mål om å forberede bedrifter og regionale/lokale myndigheter på Agder, i forhold til trusselen som klimaendringer og lavutslippssamfunnet representerer. Nettverket skal støtte og stimulere til miljøsatsing hos sentrale og utviklingsdrivende aktører, både i privat og offentlig sektor. Partnerne i nettverket ønsker å ta et samfunnsansvar og vurderer klimatiltak som en viktig del av deres satsning. Per i dag består Klimapartnere av 34 partnere, med til sammen ca. 17 000 ansatte.

Fokuset i nettverket er bl.a. å dele kunnskap om klimaendringer og de produkter og tjenester som vil være nødvendige for å utvikle morgendagens lavutslippssamfunn. Dette gjøres bl.a. gjennom utarbeidelse av kunnskapsnotater med utgangspunkt i medlemmenes behov. Nettverket produserer også et årlig samlet klimaregnskap for alle partnerne.

Klimapartnere arrangerer frokost- og lunsjmøter for medlemsbedriftene med deltakelse fra klimaeksperter og sentrale/lokale politikere. Mer informasjon på klimapartnere.no.

Arena fritidsbåt Prosjektperioden på tre år ble avsluttet i 2011, men bransjen har fortsatt en del utviklingstiltak på gang. Fritidsbåtbransjen ble hardt rammet av finanskrisen i 2008, men gjennom Arena fritidsbåt er det gjennomført både store forskningsprosjekter og mindre tiltak for videreutvikling og fornyelse av bransjen.

BeyondRisør I 2010 avholdt BeyondRisør sin designbiennale, en møteplass mellom design og næringsliv.

Tema var ”beyondlight”, hvor bl.a. syv designteam presenterte sine prosjekter der etablerte fakta for hva lys er og kan være ble utfordret. I tillegg ble websiden www.beyondlight.no lansert i 2010, kanskje den første websiden som er utviklet hvor brukerne kan endre designet på siden ved å twitre inn sitt humør. I 2011 ble det inngått et strategisk samarbeid mellom BeyondRisør og Index i Danmark. Risør ble gjennom dette samarbeidet en av fire partnercity byer,- sammen med Helsinki, Singapore og København.

Lokal samfunnsutvikling og stedsutvikling i kommunene – øremerkede KRD-midler Fylkeskommunen er engasjert i flere prosjekter som bidrar til stedsutvikling i kommunene gjennom mobilisering og synliggjøring av fortrinn, lokal stedsidentitet, utvikling av gode og funksjonelle lokalsentre, næringsområder og attraktive bolig- og utearealer. Både LUKsatsing og Bolyst-midler er to ordninger som KRD selv forvalter, men hvor fylkeskommunen har fått en sentral rolle som regional utviklingsaktør. Åmli og Iveland er tildelt bolyst midler hittil.

LUK satsingen hadde i 2011 fokus på fire områder: Verdiskaping bygd på kunnskap, utredning av regionalt kompetansesenter for bygningsvern, attraktivitets- og flyttemotiv undersøkelse, samt prosessveiledning for utviklingsprosjekter.

6.4

Regionale forskningsfond Agder

Aust-Agder fylkeskommune har sekretariatet for fondsregionen Agder (Aust- og VestAgder). 2011 var fondets andre driftsår. I 2011 ble det bevilget 10,3 mill. kroner til fem bedriftsprosjekter og 800 000 kroner til regionale kvalifiseringsprosjekter (forprosjekter). I tillegg ble det utlyst midler i oktober 2011 til bedriftsprosjekter og prosjekter innenfor kultur/opplevelsesnæringer. Det ble også etablert en ny ordning med løpende behandling av regional kvalifiseringsstøtte (forprosjektmidler).

Årsrapport 2011

Næringsformål

49

7. SENTRALE STYRINGSORGANER OG FELLESUTGIFTER 7.1

Politisk virksomhet

Fylkestinget er det øverste politiske organet og består av 35 representanter. Fylkestinget er innndelt i tre fagkomiteer, utdannings- og helsekomiteen, samferdsels- og miljøkomiteen og kultur- og næringskomiteen. Fylkesordfører og leder av kontrollutvalget er ikke medlem i noen komité. Fylkestingskomiteene har ingen selvstendig beslutningsmyndighet, men behandler og innstiller i saker for avgjørelse i fylkestinget.

Fylkestingets sammensetning er etter valget høsten 2011: Det norske Arbeiderparti Fremskrittspartiet Høyre Kristelig Folkeparti Pensjonistpartiet Senterpartiet Sosialistisk Venstreparti Venstre

10 5 10 4 1 2 1 2

Kvinneandelen i fylkestinget er på 43 %.

Fylkesutvalget består av ni medlemmer, og er gitt beslutningsmyndighet i saker som må til politisk behandling, men som ikke er av overordnet prinsipiell betydning. I forbindelse med fylkesplan, økonomiplan og budsjett, fordelingsplan, årsberetning samt endringer i økonomiplan og budsjett, behandler fylkesutvalget sakene og innstiller til fylkestinget.

Administrasjonsutvalget er satt sammen av fylkesutvalget og fire representanter fra arbeidstakersiden, til sammen 13 medlemmer. Utvalget behandler saker som gjelder forholdet mellom arbeidsgiver og de ansatte.

Aktiviteten framgår av tabellen som følger.

2010

Fylkestinget Fylkesutvalget

Antall

Antall

Antall

medl.

møter

saker

2011 Antall

Antall

Antall

Antall

meldinger møter

saker

meldinger

35

6

66

17

6

57

15

9

12

179

24

13

161

32

herav: - til avgjørelse - innstilling til fylkesting Klagenemnda Administrasjonsutvalget

Årsrapport 2011

170

153

9

8

9

8

9

3

5

13

6

20

6

16

Sentrale styringsorganer og fellesutgifter

50

7.2

Andre råd og utvalg

Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. ble innført med virkning fra 1. januar 2008.

Det etablerte kontaktforum for brukermedvirkning er videreført med de endringer som loven medfører. Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) og Samarbeidsforum av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) har to medlemmer hver i forumet. Forumet har hatt møter foran hvert fylkesting, hvor representanter fra fylkesrådmannens kontor har deltatt. På to møter deltok også politisk ledelse. Det vises til egen årsrapport som vil bli lagt frem for fylkestinget i juni.

Eldrerådet gir uttalelser i en rekke politiske saker og disse forelegges fylkestinget før politisk behandling. Eldrerådet er representert i brukerutvalget ved Sørlandet sykehus HF. Det vises til egen årsrapport som legges frem for fylkestinget i juni.

Høsten 2011 ble det for første gang etablert fylkeselevråd. Fylkeselevrådet ble etablert med en todagers samling med skolering i september. I forkant av hvert fylkesting er det møte i fylkeselevrådet og det har høsten 2011 avgitt uttalelse til flere saker. Det vil bli lagt frem egen melding om fylkeselevrådet for fylkestinget i oktober.

Klagenemnda for utdanningssaker behandler bl.a. klager på inntak og karakterer.

Utviklingen i antall klager har de senere årene vært slik: Karakterer Inntak Trekk i lærlingtilskudd Annet

2007 83 6 1

2008 34 7 2

2009 40 10

2010 78 23

2011 47 9 1

Klagenemnda har fattet vedtak om at gjeldende bestemmelser ikke er overholdt (klager har fått medhold) i 26 klager på karakter/manglende karakter. 21 klager på karakter eller inntak er ikke imøtekommet.

De fleste klagene på inntak gjaldt overføring av søkere fra Strømsbu til Tvedestrand og Åmli videregående skole, Vg1 eller Vg2 helse- og sosialfag. En av klagene ble i møtekommet.

Fylkesmannen har behandlet to klager på avslag om inntak til videregående opplæring 4. eller 5. år. Klagene ble ikke imøtekommet.

Elev- og lærlingombud 2011 er første år med elev- og lærlingombud i 100 %. Elev- og lærlingombudet skal arbeide for å øke elevers og lærlingers bevissthet om egne rettigheter og være med og ivareta disse. Videre har elev- og lærlingombudet arbeidet med etablering av fylkeselevråd fra høsten 2011. Det vises til egen melding om ombudets virksomhet som vil bli lagt frem for fylkestinget i april.

7.3

Kontrollorganer

Kontrollutvalget Fylkeskommunens tilsyns- og kontrollorganer er kontrollutvalget og fylkesrevisjonen.

Kontrollutvalget har fem medlemmer valgt av fylkestinget. Utvalgets leder er også medlem av fylkestinget. Utvalgets formål og oppgaver er nedfelt i egen forskrift med hjemmel i

Årsrapport 2011

Sentrale styringsorganer og fellesutgifter

51

kommuneloven. Fylkestinget har videre vedtatt et eget tilleggsreglement for kontrollutvalget som bl.a. gir utvalget et spesielt tilsynsansvar med fylkesutvalgets vedtak.

Kontrollutvalget har i 2011 hatt fem møter og behandlet 26 saker og fem meldinger hvorav fire saker er forelagt fylkestinget og tre fylkesutvalget. I tillegg har fylkesrevisor orientert utvalget om aktuelle forhold som fylkesrevisjonen arbeider med. Sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalget kjøpes fra Arendal Revisjonsdistrikt IKS. Fylkesrevisjonen Fylkesrevisjonens oppgaver er i hovedsak tredelt: Regnskapsrevisjon, tilsyn med økonomiforvaltning og intern kontroll, samt forvaltningsrevisjon. Fylkesrevisjonen har også ansvar for selskapskontroll i samsvar med kommunelovens bestemmelser. I tillegg kommer funksjonen som rådgiver og diskusjonspartner innenfor regnskapsfaglige spørsmål og økonomiforvaltning så vel med fylkeskommunens sentrale ledelse som med eksterne virksomheter. Fylkesrevisjonen har i h.t. avtale levert sekretariatstjenester til ni kommunale kontrollutvalg. Fylkesrevisjonens regnskap revideres av ekstern revisor valgt av kontrollutvalget.

Det vises for øvrig til egen sak som forelegges fylkestinget i april 2012 som gir nærmere informasjon om tilsyns- og kontrollorganenes virksomhet i 2011.

7.4

Sentraladministrasjonen

Fylkesrådmannens kontor De primære oppgavene er å tilrettelegge for politiske vedtak, administrativ ledelse, planlegging på strategisk nivå, oppfølging og utvikling av tjenestene/virksomhetene og overordnet arbeid med regionalutvikling. Fylkesrådmannens kontor har også ansvaret for gjennomføring og oppfølging av politiske vedtak.

Av større oppgaver i 2011 kan nevnes arbeidet med: • økonomiplan, budsjett og rapportering, • Kunnskapsløftet, • utbygging av Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS, • bygging av Sam Eyde videregående skole, • regionplan Agder 2020, • felles handlingsprogram/regionalutviklingsprogram for Aust- og Vest-Agder fylkeskommune, • klima og miljøspørsmål, • handlingsprogram 2012-2015 for fylkesveger i Aust-Agder, • regional plan for senterstruktur og handel, • stortingsvalget, • folkeavstemning vedrørende ett Agder, • sekretariat og forretningsfører for regionale forskningsfond Agder, • sekretariat for Agderrådet, • sekretariat og forretningsfører for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond, • sekretariat og forretningsfører for Kollektivterminalen AS, Aust-Agder Næringsselskap AS, Fylkeshuset AS og bompengeselskapene Aust-Agder Vegfinans AS og Setesdal Vegfinans AS. I tillegg til fylkesrådmannens kontor har også andre virksomheter og tjenester bidratt i ovennevnte oppgaver.

Årsrapport 2011

Sentrale styringsorganer og fellesutgifter

52

Internasjonalt arbeid Fylkeskommunen er på flere områder engasjert i internasjonalt arbeid og er sammen med Vest-Agder fylkeskommune deleier i Sørlandets Europakontor.

Høsten 2010 besluttet Aust- og Vest-Agder fylkeskommune å utarbeide en felles internasjonal strategi for Agder som en oppfølging av Regionplan Agder. Foruten Regionplan Agder, bygger den internasjonale strategien på eksisterende internasjonale strategier i de to fylkeskommunene, Kristiansand kommune og UiA. Det vil bli lagt frem sak om internasjonal strategi for fylkestinget første halvår 2012.

Hovedfokus i det internasjonale arbeidet har vært rettet mot relevante programmer i EU. Fylkeskommunens aktiviteter er særlig rettet mot INTERREG programmer.

I 2011 ble Interregprosjektene Women in Business og KIA prosjektet formelt avsluttet.

Partnerskapet fra Women in Business har besluttet å bygge videre på resultatene fra det treårige prosjektet i 2012, og søke nye interregmidler i 2013.

De fylkeskommunale videregående skolene er i varierende grad aktive i EUs utdanningsprogram, med blant annet elev- og lærerutveksling og faglige utviklingsprosjekt.

Folkehelse Folkehelseloven ble vedtatt av Stortinget 17. juni 2011 og trådte i kraft 1. januar 2012.

Folkehelseloven erstatter deler av kommunehelsetjenesteloven og lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet.

Midler til folkehelse inngår som en del av rammeoverføringen til fylkeskommunen. Det ble avsatt 1 mill. kroner til folkehelsearbeid i 2011. Videre ble fylkeskommunen fra Helsedirektoratet tildelt 0,6 mill. kroner øremerket til lavterskeltilbud innen fysisk aktivitet i regi av frivillige organisasjoner og 0,4 mill. kroner øremerket lavterskelaktiviteter for å fremme sunne levevaner.

I 2011 var det i regionalt utviklingsprogram (RUP) for Aust-Agder satt av 0,6 mill. kroner til arbeidet med folkehelse. I RUP Agder var det satt av 1 mill. kroner til felles folkehelsetiltak, der Aust-Agders andel var på 0,4 millioner kroner og Vest-Agders andel var på 0,6 mill. kroner.

Innkjøp Fylkeskommunens sentrale innkjøpsfunksjon har i 2011 i tillegg til løpende innkjøpsarbeid gjennom innkjøpssamarbeidet på Agder gjennomført det andre året av prosjektet for videreutvikling av miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser i Aust-Agder. Videre har arbeidet med Det Digitale Agder vært ressurskrevende i perioden. Det vises til egen årsrapport for offentlig fellesinnkjøp på Agder (OFA).

Kommunikasjonsvirksomhet I 2011 har kommunikasjonsvirksomheten i Aust-Agder fylkeskommune fokusert på konsolidering og videreutvikling av større endringer som ble innført året før. Det har løpende vært arbeidet med å produsere nyhetsstoff til innbyggerportalen og ansattportalen, i tillegg til å bygge ut plattformene både med hensyn funksjonalitet og informasjon om fylkeskommunens ulike virksomheter og tjenester. Sosiale medier som Facebook, Twitter og Flickr er tatt i bruk for å synliggjøre fylkeskommunens aktiviteter gjennom året og legge til rette for dialog med målgruppene.

I 2011 ble det registrert 1 051 000 besøk på fylkeskommunens internettside, Innbyggerportalen, en økning på 3,5 % fra 2010. Antallet unike besøk var 200 0000, opp 23 % fra året

Årsrapport 2011

Sentrale styringsorganer og fellesutgifter

53

før. Portalen hadde nærmere 2 millioner sidevisninger, og gjennomsnittlig antall sidevisninger per besøk var i overkant av to sider. I 2010 hadde en i gjennomsnitt 1, 5 sider per besøk.

Innføringen av en felles grafisk profil har vært viktig for å skape et enhetlig uttrykk og en helhetlig kommunikasjon i fylkeskommunen. I 2011 har profilen blant annet blitt forsterket med en felles e-postsignatur som viser mangfoldet ved at de ulike virksomhetene bruker sin variant av logoen i signaturen. Fellesannonsering i Agderposten for alle fylkeskommunens virksomheter har vist seg som et vellykket tiltak. Med en til to siders samlet annonsering hver fjortende dag tydeliggjøres organisasjonens samlede ansvarsområder og aktiviteter på en annen måte enn gjennom mindre og spredte moduler.

God informasjon til mediene ved politiske møter og tilrettelegging av nyhetsvennlig stoff og sentrale begivenheter er nok et satsingsområde i kommunikasjonsarbeidet. Omtale i pressen og offentlig debatt rundt fylkeskommunens aktiviteter og politiske prosesser er grunnleggende for å bygge tillit hos brukere, samarbeidspartnere og i befolkningen generelt.

IKT I 2010 ble prosjektet med å standardisere IKT-systemene i eierorganisasjonene i IKT Agder IKS ferdigstilt. Fram til ferdigstillelsen var mange ansatte i hele fylkeskommunen involvert i dette arbeidet. På slutten av året gikk man over i en forvaltningsfase hvor det fokuseres på gevinstrealisering ved at tjenester kan effektiviseres. Sammen med de andre eierne av IKT Agder er det laget et regime for å ivareta forvaltningen av system og tjenester, og for å få en god fremdrift i prosjekter for å knytte flere tjenester inn i innbyggerportal og ansattportal. Dette vil fortsatt kreve en del personalressurser i fylkeskommunen.

Planer som er behandlet etter plan- og bygningsloven I 2011 behandlet fylkeskommunen ni kommuneplaner som var ute til offentlig høring. I tillegg ble det gitt uttalelse til en kommunedelplan. Det ble behandlet ti områdereguleringsplaner og 201 detaljreguleringsplaner, som enten var på meldings- eller høringsstadiet. Dette er 14 flere enn i 2010. Det ble varslet administrativ innsigelse til seks kommuneplaner. Fem av disse ble endret slik at innsigelsesvarselet kunne trekkes tilbake.

En ble lagt frem for fylkesutvalget som vedtok å trekke varslet innsigelse. Det ble videre varslet innsigelse til ni reguleringsplaner. Tre av planene ble lagt frem for fylkesutvalget som opprettholdt en av innsigelsene.

I 2011 behandlet en 661 dispensasjonssaker, 31 flere enn året før. De fleste dispensasjonene er knyttet til bygging i strandsonen og/eller i områder som er satt av til landbruk-, natur og friluftsformål i kommuneplanens arealdel. Ingen av dispensasjonssakene ble lagt frem for fylkesutvalget og det ble heller ikke varslet administrative innsigelser.

Planforum Planforum blir avholdt ca. hver 14. dag. Saksbehandlere fra kommunene, fylkeskommunen, Fylkesmannen og Statens vegvesen deltar fast på møtene. Andre offentlige instanser, som Kystverket, Fiskeridirektoratet, Kartverket og Husbanken deltar når deres saksområde blir berørt. Dette er en viktig arena for drøfting av ulike planfaglige tema. På planforum drøfter i all hovedsak reguleringsplaner, kommunedelplaner og kommuneplaner. Ved oppstart av kommuneplanarbeid avholdes eget planforummøte i den enkelte kommune.

Planfaglig nettverk Fylkeskommunen har et planfaglig veiledningsansvar overfor kommunene. Planfaglig nettverk drives i samarbeid med Fylkesmannens miljøvernavdeling. Gjennom planfaglig

Årsrapport 2011

Sentrale styringsorganer og fellesutgifter

54

nettverk arrangeres fagsamlinger med ulike tema. I 2011 har det vært arrangert fire samlinger: 1) Reguleringsplanlegging etter ny plan- og bygningslov, 2) Estetikk og fortetting, 3) Kommunal planstrategi og 4) Planbestemmelser.

Regionale planer Arbeidet med regional plan for senterstruktur og handel berører i hovedsak kystkommunene, samt kommunene Gjerstad og Evje og Hornnes. Planen ble vedtatt i fylkestinget 12. april 2011, men ble senere oversendt til behandling i Miljøverndepartementet etter krav fra Fylkesmannen i Aust-Agder.

Regional areal- og transportplan for Kristiansandsregionen 2010–2050 ble vedtatt av kommunestyrer og fylkesting juni 2011. Planen omfatter kommunene Lillesand, Birkenes og Iveland i Aust-Agder. Planbestemmelser for handel i Aust-Agder er tatt ut av planen.

Regional plan for Setesdal vesthei, Ryfylkeheiene og Setesdal austhei er et felles prosjekt mellom 18 kommuner og fem fylker. Planarbeidet gjennomføres på oppdrag fra Miljøverndepartementet. Hensikten er å sikre levevilkår for Europas sørligste villreinstamme samtidig som det skal legges til rette for levende bygder. Den regionale planen fokuserer på bruk, vern og verdiskaping. Prosjektleder er ansatt i et treårig engasjement. Planarbeidet er utfordrende med mange aktører samtidig som planarbeidet er et nybrottsarbeid. Fylkeskommunen deltar i politisk styringsgruppe og i administrativ arbeidsgruppe.

Planen skal sluttbehandles i fylkestinget i april 2012.

Internservice Internservice har ansvar for drifts- og støtteoppgaver for både fylkeskommunale enheter og for leietakerne i fylkeshuset. Oppgavene er i hovedsak sentralbord, renhold, sentralarkiv, trykkeri, post, vaktmester, kantine, sekretæroppgaver til politiske møter, komiteer, råd og utvalg, fagopplæring, inntak til videregående skole, PPT, fakturabehandling, skoleskyss og løyver, publisering på innbygger- og ansattportalen.

Målet er å kunne yte god service til brukerne på fylkeshuset, publikum og fylkeskommunens samarbeidspartnere.

Fylkeskassa Fylkeskassa har som hovedoppgaver føring av fylkeskommunens regnskap og utbetaling av lønn til fylkeskommunalt ansatte. Herunder hører alle rutiner og systemer forbundet med dette. Det utføres også en del avledede oppgaver, som opptak og oppfølging av lån samt styring av likviditet og finansielle plasseringer.

Fylkeskassa fører også en rekke særregnskaper, herunder utbetaling av lønn, bl.a. for Fylkeshuset AS, IKT Agder IKS, Aust-Agder Vegfinans AS, Setesdal Vegfinans AS, Agder Arbeidsmiljø IKS, Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS, Aust-Agder Næringsselskap AS, Tannhelsetjenestens Kompetansesenter Sør IKS, Opplæringskontoret for midt- og østregionen, Agder folkemusikkarkiv og Aust-Agder utviklings- og kompetansefond.

I 2011 har det vært arbeidet videre med å tilpasse og nyttiggjøre seg funksjonaliteten i versjon av økonomi- og regnskapssystemet. Samarbeidet med Arendal, Grimstad og Froland kommuner, som ledd i det store IKT-prosjektet, har vært videreført, blant annet med et prosjekt for innføring av utgående e-fakturaer til privatkunder. Ved utgangen av året var alle virksomheter bortsett fra to skoler omfattet av elektronisk skanning av leverandørfakturaer.

For lønnsområdet har arbeidet også i 2011 i all hovedsak vært konsentrert rundt å ta i bruk alle moduler i personal- og lønnssystemet. Det aller meste av basisfunksjonaliteten er nå

Årsrapport 2011

Sentrale styringsorganer og fellesutgifter

55

på plass. Fra mai 2010 ble Agresso web tatt i bruk. Fokus har vært på basisfunksjonalitet (lønnsslipp, reiseregning og fravær), og det er planlagt ytterligere funksjonalitet rundt rapportuttak for ledere samt nyregistrering og endring av faste opplysninger. Dette arbeidet forventes sluttført i løpet av 2012.

Bygge- og eiendomstjenesten Bygge- og eiendomstjenesten har oppgaver knyttet til: • nybygg/nyanlegg /opprustning av eksisterende og ekstraordinært vedlikehold av fylkeskommunens bygningsmasse • drift av forsikringsordning for alle bygg og kjøretøy i fylkeskommunens eie • er med i prosessen når fylkeskommunale bygg og eiendommer skal selges/leies ut/kjøpes • pådriver for en felles database for eiendomsbok, brannbok og vedlikehold ved alle fylkeskommunale bygg • vedlikehold og oppdatering av digitale tegninger for alle fylkeskommunale bygg.

Den fylkeskommunale bygningsmassen utgjør om lag 128 600 m2 (brutto). Når det gjelder bygningsmassens standard er det store variasjoner. De mest utpregede manglene og svakhetene i de fylkeskommunale byggene gjelder ventilasjonsanlegg/inneklima og oppvarming/styresystemer. Dårlig isolerte bygg, trekkfulle vinduer og dører m.m. utgjør også en stor faktor med tanke på mulighet for en bedret energiøkonomisering.

2011 har vært et krevende arbeidsår med planlegging, tilrettelegging og oppfølging av mange store og mindre prosjekter slik som: • • • • • • • • •

Sam Eyde videregående skole inkl. felles uteområde med Arendal kommune nybygg/ombygging ved Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS nybygg for spesialundervisning ved Tvedestrand og Åmli vgs, Holt ombygging av F-bygget ved Risør vgs for utleie energimerking av alle fylkeskommunale bygg over 1 000 m2 miljøkartlegging i alle skolebygg (innemiljø) oppfølging etter åtte forsikringssaker 15 ulike ekstraordinære tiltak i samarbeid med Agder Consult AS har en startet opp en kartlegging av alle nødvendige brannsikringstiltak ved fylkeskommunale bygg • sikring av avfallsdunker rundt på de forskjellige fylkeskommunale skolene i samarbeid med KLP. Dette som et brannforebyggende tiltak.

Bygge- og eiendomstjenesten gjennomførte også i 2011 samling for alle vaktmestere i fylkeskommunen, samt ved Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS. Tema for seminaret var energiøkonomisering, energistyring, forsikrings-/skadehåndtering og brannsikring.

Det er i løpet av 2011 foretatt en miljøkartlegging av fylkeskommunens bygningsmasse.

Denne viser at det ved flere av bygningene bør gjennomføres omfattende utbedringer dersom en skal tilfredsstille dagens krav til miljø. Noen steder er det mulig å gjennomføre tiltak uten alt for store kostnader, mens det andre steder må omfattende tiltak til.

Kjøp av tjenester IT-tjeneste IKT Agder IKS ble etablert i 2003. Selskapet er det første i sitt slag i landet. Det interkommunale driftsselskapet har ansvar for IT-tjenesten i fylkeskommunen, samt

Årsrapport 2011

Sentrale styringsorganer og fellesutgifter

56

kommunene Arendal, Froland og Grimstad. Selskapet selger tjenester til eierne. Årsmelding for IKT Agder IKS vil bli forelagt fylkestinget som melding.

HMS-tjeneste Agder Arbeidsmiljø IKS ble etablert i 2002 i samarbeid med Arendal kommune. Fra høsten 2004 er også Froland kommune med i dette samarbeidet. Agder Arbeidsmiljø bistår arbeidsgiver og arbeidstaker med å skape sunne og trygge arbeidsforhold, og forebygge helseskader på grunn av mangelfullt eller dårlig arbeidsmiljø. Årsmelding for Agder Arbeidsmiljø IKS vil bli forelagt fylkestinget som melding.

For å kunne levere bedriftshelsetjenester er det fra 2010 etablert en godkjenningsordning som Arbeidstilsynet administrerer. Agder Arbeidsmiljø IKS som er fylkeskommunens leverandør av bedriftshelsetjenester ble godkjent som en av de første bedriftshelsetjenester på Sørlandet.

Årsrapport 2011

Sentrale styringsorganer og fellesutgifter

57

8. ARBEIDSGIVER- OG ARBEIDSTAKERFORHOLD Kompetanseutvikling i fylkeskommunen Aust-Agder fylkeskommune er en kunnskapsorganisasjon som er avhengig av de ansattes kunnskapsleveranser for å levere kvalitetstjenester.

I takt med det økende omfanget av oppgaver fylkeskommunen må håndtere, øker behovet for oversikt over eksisterende kompetanse i organisasjon.

Fylkeskommunen gjennomfører lederutvikling, nyansatt introduksjonspakke og har etablert faste kursuker. I 2011 er det også innført et ledertreningskandidatprogram der målgruppen var interne ansatte. Fylkeskommunen deltar også i traineeordningen i Trainee Sør.

Kompetanseutvikling i utdanningssektoren Flere ulike kompetanseutviklingstiltak innen etter- og videreutdanning er blitt gjennomført for ulike personalgrupper innen videregående opplæring i 2011. Innføringen av Kunnskapsløftet utløste sentrale midler for å styrke lærernes faglige kompetanse. Etter at reformen nå er implementert, har ylkeskommunen likevel ønsket en bred satsing på ulike kompetanseutviklingstiltak. Dette er muliggjort med bakgrunn i egne midler, samt øremerkede midler knyttet til etter- og videreutdanning forankret i den nasjonale strategiplanen ”Kompetanse for kvalitet”.

Som del av denne strategiplanen har et utvalg av skoleledere og det pedagogiske personalet deltatt i etterutdanningsopplegg knyttet til pedagogisk bruk av IKT og vurdering. Disse etterutdanningstilbudene er delvis tilrettelagt fra skoleeiers side, og delvis blitt arrangert lokalt ut fra skolenes egne behov. Videre har i alt åtte nye lærere fått tilbud om og deltatt i videreutdanningstilbud (fra 15 til 60 studiepoeng) innen friluftsliv og naturmiljø (1), bygg- og anleggsteknikk (2), norsk fordypning og spesialpedagogikk (3) og vurdering av kompetanse i yrkesfag (2).

I 2011 ble etterutdanningstilbudet for aktører i fag- og yrkesopplæringen videreført.

Målgruppen i 2011 var instruktører i lærebedrifter, og hovedfokuset i etterutdanningen var knyttet læreplanforståelse og veiledning av lærekandidater og lærlinger i egen bedrift.

Det særskilte fokuset på etter- og videreutdanning for rådgivere ble videreført i 2011. 15 rådgivere fikk et kompetanseutviklingstilbud innen yrkes- og utdanningsveiledning og/eller sosialpedagogiske emner. Dette betyr en styrket profesjonalisering av rådgivningstjenesten.

De videregående skolene ble også i 2011 tilført en budsjettstyrking på 1 mill. kroner av de samlede kompetansemidler for å gjennomføre faglige internasjonaliseringsopplegg for elever. Oppleggene gir både elever og lærere økt innsikt i faglige felt og vil bidra til å styrke kvaliteten i undervisning og læring.

Kompetanseutvikling i tannhelsesektoren Tannhelsetjenesten har som målsetting å styrke personalets faglige kvalifikasjoner.

Kompetanseutvikling og etterutdanning har avgjørende betydning for at tannhelsetjenesten kan opprettholde et tjenestetilbud med høy faglig kvalitet. Alle stillingskategorier (tannleger, tannpleiere og tannhelsesekretærer) er autorisert helsepersonell, og arbeidsgiver har et særskilt ansvar for faglig oppdatering.

Tannhelsetjenestens kompetansesenter på Sørlandet sykehus, Arendal, har en viktig rolle for tilrettelegging av etter- og videreutdanning for tannhelsetjenestens medarbeidere. Årsrapport 2011

Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold

58

Kurstilbudene fra Den norske tannlegeforening har et høyt faglig nivå, og det legges til rette for at tannhelsetjenestens medarbeidere kan delta på relevante utdanningsprogrammer både sentralt og lokalt. Tannlegeforeningens systematiske etterutdanning (TSE) vurderes som en av de viktigste nasjonale satsingene når det gjelder vedlikehold av kompetanse for tannleger i klinisk virksomhet, og tannhelsetjenesten samarbeider med foreningen om et egnet opplegg for Aust-Agder.

I samsvar med tannhelseplan for perioden 2010-2014 er det utnevnt to fagkoordinatorer som skal bistå klinikkene og de enkelte medarbeiderne med faglige råd og klinisk veiledning. Fagkoordinatorene har ansvar for årlig fagseminar for alle ansatte.

To fast ansatte tannleger er tatt opp som kandidater til spesialistutdanning i henholdsvis kjeveortopedi ved Universitet i Bergen og klinisk odontologi ved Universitet i Tromsø. Etter endt utdanning har kandidatene en bindingstid til fylkeskommunen på fem år. Det forutsettes at spesialistene bidrar til å styrke fagmiljøet på tannklinikkene.

Tannhelsetjenesten vil fortløpende vurdere permisjon og økonomisk støtte til medarbeidere som ønsker fordypning og spesialkompetanse innen bestemte fagområder.

Lederutvikling I 2011 innførte fylkeskommunen et toårig ledertreningskandidatprogram. Årsaken var at en ønsker å få flere kvalifiserte søkere til lederstillinger. Det er 21 deltakere i programmet, 15 kvinner og seks menn.

Rektorutdanningen (videreutdanningstilbud på 30 studiepoeng) ble videreført i 2011.

Videreutdanningstilbudet skal gjøre skoleledere bedre i stand til å virke som ledere i videregående skole. To skoleledere fikk dette tilbudet i 2011.

Ellers i 2011 er det avholdt faste lederaktiviteter som utvidet ledergruppesamlinger og rektorsamlinger. Det er også gjennomført styringsdialog mellom den sentrale ledelsen og virksomhetenes ledergruppe.

Arbeidsmiljø Samtlige skoler melder om at arbeidsmiljøet gjennomgående oppleves som godt, både av tilsatte og elever. Mange lærere har i 2011 vært engasjert i etter- og videreutdanning.

Tvedestrand og Åmli videregående skole arbeider etter sammenslåingen aktivt med den spesielle utfordringen det er å få en skole med tre avdelinger og fire undervisningssteder til å oppleves som et samlet personale.

I 2010 har det vært gjennomført medarbeiderundersøkelse der målgruppen var alle ansatte. Slike undersøkelser vil bli gjennomført annethvert år.

Sykefravær Figuren nedenfor viser hvordan fraværet i 2011 fordeler seg. Fraværet er målt som prosent av mulige arbeidsdager.

Årsrapport 2011

Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold

59

7,00 6,00

Prosent

5,00 4,00 Kvinne

3,00

Mann

2,00

Samlet begge kjønn

1,00 0,00 1-3 dager

4-16 dager

Over 16 dager

Totalt sykefravær

Varighet

Korttidsfraværet (fravær under 16 dager) utgjør 1,01 %. Samlet sykefravær utgjør 4,83 % i 2011. I 2010 var det tilsvarende fraværet 4,68 %. Det er variasjoner i sykefraværet. Som i 2010 er sykefraværet lavest i sentraladministrasjonen, noe høyere i videregående skoler og høyest innenfor tannhelsesektoren.

Antall personer med overgang til hel eller delvis uførepensjon i 2011 var 17.

Overtallighet Det var om lag 20 personer som var berørt av overtallighet høsten 2011, noe som utgjør i overkant av 12 årsverk. Dette er fast tilsatte (uoppsigelige) lærere. Noen av disse utfører oppgaver for andre fylkeskommunale virksomheter. Andre er satt til å løse oppgaver som skolen ellers ikke ville fått løst. De overtallige brukes som støtte i undervisningen o.a., og lønnes av midler avsatt til overtallighet. Med bakgrunn i overtallighet har to fast tilsatte lærere mottatt servicepensjon i 2011. Lønnskostnadene i forbindelse med de overtallige var 5,8 mill. kroner i 2011. I 2010 var tilsvarende utgifter på 5,2 mill. kroner.

Flere av de overtallige lærerne går inn som vikarer for andre som er syke eller i permisjon, enten ved den skolen der de har sitt tjenestested, eller ved andre skoler.

Likestilling Ved utgangen av 2011 var det 1 154 personer tilsatt i fylkeskommunen. Til sammen utfører disse 1019 årsverk.

Nedenfor vises kjønns- og alderssammensetningen ved utgangen av 2011.

200

Antall

150 100

Kvinner Menn

50 0 20-29 30-39 40-49 50-59 60-62 63-65 66-67 68+ Alder

Årsrapport 2011

Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold

60

Av figuren over går det fram at en fortsatt har flest tilsatte i aldersgruppa 50-59 år. Denne aldersgruppa utgjør 29,4 % av de tilsatte. I 2010 var denne andelen 30,4 %. De som er over 60 år utgjør 20,2 % av de tilsatte. Dette er på samme nivå som året før. Videre er det verdt å merke seg at i de ”yngre” aldersgruppene er det fortsatt en overvekt av kvinner.

Blant de tilsatte er det samlet en overvekt av kvinner. Tabellen som følger viser utviklingen i kvinneandelen de fem siste årene.

Kvinneandel %

2007 55,8

2008 56,6

2009 56,2

2010 56,9

2011 58,0

Ved utgangen av 2011 var kvinneandelen 28 % på toppledernivå og 46,2 % på mellomledernivå. Sammenlignet med 2010 er det en økning på mellomledernivå og en svak nedgang på toppledernivå, der tilsvarende tall var 30,4 % og 40,7 %. I gruppa toppledere finner en fylkesrådmannens ledergruppe, virksomhetsledere og tjenesteledere. I gruppa mellomledere finner en nestledere, avdelingsledere og seksjonsledere.

I tabellen nedenfor gis en oversikt over deltidsansatte (prosentvis) i noen utvalgte grupper: Noen utvalgte grupper Ledere Pedagogisk personale Tannleger Saksbehandlere Renholdere

2010 Kvinner % deltid Menn % deltid 10 0 39 20 52 31 17 6 74 50

2011 Kvinner % deltid Menn % deltid 8 2 35 22 56 29 18 3 63 0

Av de ansatte i de utvalgte gruppene i tabellen ovenfor er det 74 % kvinner og 26 % menn.

Tilsvarende tall for 2010 var det 73 % kvinner 27 % menn. Størst andel deltid finner en blant renholdere.

Uønsket deltid Omfanget av uønsket deltid ble kartlagt i fylkeskommunen for 2010. En har ikke gjort tilsvarende kartlegging i 2011.

I årsrapporten for 2010 het det: ”Det er til sammen 289 deltidsansatte kvinner i fylkeskommunen, av disse har 185 kvinner lavere stilling enn 80 %. Av de 289 er det kun 29 som har ufrivillig deltid. De fleste av dem som jobber ufrivillig deltid er ansatt ved de videregående skolene. Det er til sammen 95 deltidsansatte menn og av disse har 76 lavere stilling enn 80 %. Det er kun en mann som jobber ufrivillig deltid i fylkeskommunen.

Samlet er det 384 personer som arbeider deltid i Aust-Agder fylkeskommune i 2010. 261 av disse har lavere stilling enn 80 %. Av de som arbeider deltid oppgir 30 personer at de ønsker høyere stillingsprosent. Dette utgjør 2,6 % av alle ansatte.”

Antall ansatte på deltid har sunket noe. Ved utgangen av 2011 arbeidet 352 personer i Aust-Agder fylkeskommune deltid. Av disse er 261 kvinner og 91 menn. Antallet som arbeider deltid har sunket hvert år i perioden 2007–2011.

Krav i likestillingsloven Likestillingslovens § 1.a har i tredje avsnitt en bestemmelse som gjelder virksomheter som i lov er pålagt å utarbeide årsberetning. Bestemmelsen lyder:

Årsrapport 2011

Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold

61

”Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med denne loven.”

Arbeidet med likestilling har en sentral plass i fylkeskommunen. Dette er innarbeidet i reglementer og rutiner der dette er naturlig. En har hele tiden fokus på å oppfylle intensjonene i likestillingsloven. Det er et kontinuerlig fokus på å oppfylle intensjonene i likestillingsloven. Likestilling skal betraktes som et flerdimensjonalt begrep; eksempelvis kjønn, sosiale forskjeller, etnisitet og seksuell orientering.

Lønn Tabellen som følger viser hvor stor kvinneandelen er, samt antall kvinner i de ulike lønnsintervallene (lønn i deltidsstillinger er omregnet til årslønn).

Årslønn Over 600 000 500 000 – 599 999 400 000 – 499 999 300 000 – 399 999 Under 300 000

Kvinneandel % 33 42 50 79 67

2010 Antall 13 92 258 283 16

Kvinneandel % 40 43 52 82 73

2011 Antall 28 99 266 261 16

Lønnskostnadene inkl. sosiale utgifter i 2011 er for hele fylkeskommunen på 655,4 mill. kroner. Dette utgjør 46,7 % av samlede driftsutgifter.

Velferdspermisjoner Det er totalt 260 personer som har tatt ut velferdspermisjon i løpet av 2011. Av disse var det 171 kvinner og 89 menn. Samlet er det tatt ut 443 dager. Gjennomsnittlig gir dette 1,7 dagers fravær ved bruk av velferdspermisjon. Kvinnene har i gjennomsnitt brukt 1,4 dager mens gjennomsnitt for mennene er på 2,2 dager.

Seniorpolitiske tiltak Fra 1.1.2008 innførte fylkeskommunen en ordning med seniorpolitiske tiltak. Ordningen innebærer bl.a. at ansatte fra fylte 62 år får 12 000 kroner i tillegg til årslønnen, samtidig som de får ekstra fridager. I 2011 var det om lag 190 ansatte som var omfattet av dette. I 2010 var det tilsvarende tallet 176.

Diskriminering I fylkeskommunens ansatt- og internettportaler legges det best mulig til rette for tilgjengelighet for alle. Offentlige anbefalinger fra Direktoratet for forvaltning og IKT for offentlige nettsteder følges. Dette innbærer at portalen har tale for tekstfunksjon for synshemmede og forstørrefunksjon for svaksynte.

Etisk standard Fylkestinget vedtok i sak 36/2007 ”Etiske retningslinjer- og varslingsrutiner i Aust-Agder fylkeskommune”. Retningslinjene er publisert på fylkeskommunens ansatt- og innbyggerportaler slik at de er tilgjengelig for alle ansatte. De er fra 2010 tatt inn som en del av opplæringen av nyansatte.

Årsrapport 2011

Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold

62

9.

ØKONOMI

9.1

Den økonomiske situasjonen

Aust-Agder fylkeskommunes regnskap for 2011 er gjort opp med et overskudd på 10,6 mill. kroner.

Aust-Agder fylkeskommunes netto driftsresultat er på 143,2 mill. kroner. Målt i forhold til driftsinntekter gir dette en netto resultatgrad på 9,1 %. Netto resultatgrad sier noe om hvor stor andel av driftsinntektene som kan nyttes til avsetninger til fond (netto) og driftsfinansiering av investeringer. Gjennomsnittet for landets fylkeskommuner er 5,5 %.

Det høye nivået på resultatgraden har bl.a. sammenheng med at midler til investeringer i de nye fylkesvegene er innarbeidet i rammetilskuddet.

Figuren som følger viser netto resultatgrad for perioden 2000 til 2011.

Netto resultatgrad 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % -2,0 % -4,0 % 2003

2004

2005

2006

2007 Aust-Agder

2008

2009

2010

2011

Landsgjennomsnitt

Frem til 2005 hadde Aust-Agder en netto resultatgrad lavere enn gjennomsnittet av landets fylkeskommuner. Etter 2004 bedret situasjonen seg og Aust-Agder hadde i årene 2005-2008 en netto resultatgrad som var høyere enn gjennomsnittet. I 2009 var Aust-Agders resultatgrad lavest i landet, sammen med Hordaland.

Fra 1.1.2010 overtok fylkeskommunene ansvaret for store deler av riksvegnettet. Midlene til investeringer i vegnettet er innarbeidet i rammetilskuddet. Dette gjør at de fleste fylkeskommunene har en høyere resultatgrad fra 2010 enn tidligere år. I 2011 har AustAgder fylkeskommune den nest høyeste resultatgraden av alle fylkeskommuner. Kun Sogn og Fjordane fylkeskommune har en høyere resultatgrad, 12,7 %.

Merverdiavgiftskompensasjon for utgifter i investeringsregnskapet skal føres som inntekt i driftsregnskapet. Slike inntekter vil variere og vil påvirke resultatgraden. Fylkeskommuner som investerer mye i ett år bør få en bedre resultatgrad. Aust-Agder fylkeskommune har i 2011 høye investeringsutgifter som følge av byggingen av Sam Eyde videregående skole. En har dermed også høyere merverdiavgiftskompensasjon. En resultatgrad korrigert for merverdiavgiftskompensasjon for investeringer ville gitt en mer riktig vurdering, men det foreligger ikke slike tall samlet for fylkeskommunene.

Årsrapport 2011

Økonomi

63

Aktiviteten i 2011 er gjennomført i henhold til vedtatt budsjett.

Fylkeskommunens avdrag i prosent av langsiktig gjeld utgjorde i 2011 3,1 % mot 2,7 % i 2010. Landsgjennomsnittet var i 2011 på 4,4 %. Større avdrag ville ha redusert netto driftsresultat.

Gjennom året betaler fylkeskommunen pensjonspremie til Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens Pensjonskasse (SPK) tilsvarende de kostnader selskapene har. Det er disse beløpene som blir belastet de enkelte tjenesteområder i fylkeskommunen, og som danner grunnlag for regnskapsrapportering i KOSTRA-systemet.

Fylkeskommunens regnskap skal belastes med en pensjonspremie som er beregnet ut fra gjennomsnittlig lønns- og G-vekst de siste 10 årene. Differansen mellom det en faktisk har innbetalt og den beregnede kostnaden kalles premieavvik. Dette avviket skal føres i regnskapet enten det kommende året, eller fordeles over 10 år fra 2011 (tidligere 15 år).

Fylkestinget har vedtatt at en skal føre avviket i sin helhet i påfølgende års regnskap.

I 2011 er premieavviket for KLP ”positivt”. Avviket er på 6,1 mill. kroner inkl. arbeidsgiveravgift. Også når det gjelder SPK har en et ”positivt” avvik på 4,0 mill. kroner inkl. arbeidsgiveravgift. Samlet gir dette reduserte kostnader i 2011, men tilsvarende økte kostnader i 2012. For å møte disse kostnadene i 2012 er nettobeløpet på 10,1 mill. kroner avsatt til fond. Premieavviket vil derfor ikke ha betydning for regnskapsresultatet.

I følge delegasjonsreglementet kan virksomhetene avsette ubrukte midler til disposisjonsfond for bruk i senere år dersom en har oppfylt aktivitetsforutsetningene. Tilsvarende vil et merforbruk innebære trekk i kommende års ramme. Videre er det adgang for fylkesutvalget til å avvike fra hovedregelen. Forhold rundt regnskapet for 2011 ble behandlet av fylkesutvalget i sak 18/2012.

Nedenfor gis en grov oversikt over avvikene i regnskapet for 2011: Innsparing virksomheter og tjenester etter avsetning til fond Merforbruk virksomheter Innsparing pensjonskostnader Merinntekter skatt og rammetilskudd Merinntekter rentekompensasjon Merinntekter renter Sum (overskudd)

9.2

9,5 mill. kroner - 8,1 mill. kroner 1,0 mill. kroner 6,5 mill. kroner 0,5 mill. kroner 1,2 mill. kroner 10,6 mill. kroner

Driftsregnskapets hovedstørrelser

I tabellen som følger vises hovedstørrelsene i driftsregnskapet. I tillegg til regnskapstall for årene 2009–2011 er det vist regulert og vedtatt budsjett 2011. Minus foran brutto driftsresultat betyr at resultatet har vært negativt.

Under tabellen følger kommentarer til noen av postene. Det vises også til omtale av enkelte forhold i kapittel 9.1.

Årsrapport 2011

Økonomi

64

Driftsregnskapet

Regnskap Regnskap

Regnskap Reg. budsj. Vedt. budsj.

beløp i mill. kr.

2009

2010

Skatteinntekter

431,2

453,7

460,4

465,2

461,6

Rammetilskudd

488,2

647,1

672,8

661,5

652,0

Andre driftsinntekter

338,0

375,5

437,5

401,4

294,1

Sum driftsinntekter

1 257,5

1 476,3

1 570,7

1 528,1

1 407,7

Driftsutgifter

1 243,3

1 322,1

1 413,5

1 524,9

1 331,4

Avskrivninger

22,8

24,0

26,4

26,0

26,0

Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat

2011

2011

2011

-5,5

-5,5

-7,1

0,0

0,0

1 260,6

1 340,5

1 432,8

1 550,9

1 357,4

-3,2

135,7

137,9

-22,8

50,3

Renteinntekter

22,9

19,2

27,4

21,4

12,7

Renteutgifter

20,3

21,7

26,6

23,0

21,1

Avdrag

17,8

18,6

21,9

21,9

21,9

Netto finansutgifter

15,3

21,1

21,1

23,5

30,3

Motpost avskrivninger

22,8

24,0

26,4

26,0

26,0

Netto driftsresultat

4,3

138,7

143,2

-20,3

46,0

Bruk av tidl. års mindreforbruk

4,7

2,3

7,4

7,4

0,0

Bruk av disposisjonsfond

27,4

24,6

37,2

37,3

2,6

140,8

126,9

134,2

134,1

2,0

172,8

153,8

178,9

178,9

4,6

Overført til investeringsregnskape

23,3

58,2

84,2

112,9

48,5

Avsatt til disposisjonsfond

24,3

82,5

70,4

43,6

0,0

Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger

Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Årets overskudd/underskudd

127,3

144,3

156,8

2,1

2,1

174,9

285,1

311,4

158,6

50,6

2,3

7,4

10,6

0,0

0,0

Differansen mellom regulert budsjett og regnskap når det gjelder brutto og netto driftsresultat må bl.a. ses i sammenheng med overførte midler fra 2011 og avsetninger til fond.

De samme forholdene gjør seg gjeldende i forhold til differansen mellom vedtatt budsjett og regulert budsjett.

Driftsinntekter I budsjetterte skatteinntekter og rammetilskudd har en tatt utgangspunkt i statens inntektsanslag for 2011 som lå til grunn for nasjonalbudsjettet for 2011. I forhold til justert budsjett for 2011 har en merinntekter på 6,5 mill. kroner når en ser skatt og rammetilskudd samlet. Hovedforklaringen til dette er høyere inntektsutjevning/rammetilskudd.

Avviket mellom regulert budsjett og regnskapsførte inntekter skyldes at en ikke i tilstrekkelig grad klarer å følge opp merinntekter med tilsvarende endringer i budsjettet.

En har i flere år hatt slike differanser og en uttalt målsetting om å følge opp på dette området. En har i løpet av en periode på to år nesten halvert differansen. Netto driftsutgifter er det sentrale begrepet i budsjettfullmaktene og i den økonomiske styringen av virksomheter og tjenester. En vil derfor alltid ha noe differanse mellom budsjett og regnskap når det gjelder andre driftsinntekter.

Årsrapport 2011

Økonomi

65

Driftsutgifter I tabellen foran vises brutto driftsutgifter samlet for fylkeskommunens tjenesteyting. De foregående kapitler i denne årsberetningen omtaler aktiviteten i fylkeskommunen og dermed hva bevilgningene er brukt til. Her omtales bare enkelte områder. Differansen mellom regulert budsjett og regnskap må ses i sammenheng med avsetninger til bundne fond.

Finansutgifter og -inntekter Tabellen viser at avdragsutgiftene for 2011 er 3,3 mill. kroner høyere enn for 2010. Økte avdragsutgifter vil være en utfordring i årene framover.

Renteutgiftene har økt med 4,9 mill. kroner i 2011, i hovedsak som følge av økt lånegjeld.

Renteutgiftene vil øke i årene som kommer bl.a. som følge av utbyggingen av Sam Eyde videregående skole. Renteinntektene er 8,2 mill. kroner høyere enn i 2010. Årsaken til dette er bl.a. ny bankavtale og bedre likviditet enn i 2010.

Driftsresultat Avskrivninger er ført i driftsregnskapet, og inngår som en del av utgiftene før en regner brutto driftsresultat. Hensikten er at en bedre skal kunne se hva de ulike tjenestene koster, og at en lettere skal kunne sammenligne med andre. Brutto driftsresultat var i 2011 på 137,9 mill. kroner. Når en skal se på netto driftsresultat, tilbakefører en disse avskrivningene, og i stedet belaster en bl.a. avdrag på lån. Som det fremgår av tabellen, har Aust-Agder et positivt netto driftsresultat på 143,2 mill. kroner i 2011. Driftsresultatet må som nevnt bl.a. ses i sammenheng med at investeringer i nye fylkesveger er driftsfinansiert.

Avsetninger I 2011 er det avsatt 156,3 mill. kroner til bundne fond i hovedsak i forbindelse med regnskapsavslutningen. Av dette er 39,3 mill. kroner spillemidler og andre øremerkede tilskudd innen kulturformål og 76,4 mill. kroner til næringsformål inkl. avsetning på 10 mill. kroner til rv9. Avsetningen til bundne fond er 12,5 mill. kroner høyere enn ved avslutningen av regnskapet for 2010.

Det ble avsatt 11,3 mill. kroner til disposisjonsfond ved avslutningen av regnskapet for 2011. Beløpet er 0,5 mill. kroner lavere enn tilsvarende avsetning i 2010. 8,6 mill. kroner av denne avsetningen skyldes innsparinger ved virksomhetene i 2011. Midlene vil bli innarbeidet i budsjettet for 2012.

Det er avsatt 6 mill. kroner til bufferfond vedrørende fylkesveg. I budsjettet for 2011 var det innarbeidet 41,5 mill. kroner til driftsfinansiering av investeringer i fylkesveg. Ved årets slutt var 14,3 mill. kroner av disse midlene ikke benyttet og beløpet er avsatt til disposisjonsfond. Årsaken til dette er forsinkelser i investeringene vedrørende fylkesveg.

I løpet av 2011 er det avsatt 15,8 mill. kroner til disposisjonsfondet til fylkestingets bruk.

Videre er det avsatt 10,1 mill. kroner til dekning av premieavvik, 1,7 mill. kroner til å dekke påløpte forpliktelser og 11 mill. kroner til bufferfond konsesjonskraft.

Bruk av disposisjonsfondet på 37,2 mill. kroner er bl.a. knyttet til ubrukte midler fra 2010, som ble avsatt til fond og innarbeidet i budsjettet for 2011. Dette utgjør 11,8 mill. kroner.

Videre er 19,6 mill. kroner avsatte midler til dekning av premieavvik, 0,5 mill. kroner bruk av forsikringsfond og 5,2 mill. kroner bruk av disposisjonsfondet til fylkestingets bruk i 2011.

Årsrapport 2011

Økonomi

66

Ved utgangen av 2011 er disposisjonsfondet til fylkestingets bruk 10,6 mill. kroner høyere enn ved utgangen av 2010. Fondet er per 31.12.2011 på 59,1 mill. kroner.

Bruk av bundne fond på 134,2 mill. kroner er knyttet til ubrukte midler fra 2010. Også disse er overført til bruk i 2011.

4,9 mill. kroner av overføringene til investeringsregnskapet kommer fra virksomhetenes driftsbudsjetter, for å finansiere virksomhetenes kjøp av maskiner og utstyr.

9.3

Innsparinger og merforbruk

Tabellen som følger viser netto driftsutgifter både for regulert budsjett og regnskap fordelt på formål. Videre vises budsjettavviket slik det var før avsetninger til disposisjonsfond, samt budsjettavviket etter avsetning til disposisjonsfond. Budsjettavviket er korrigert for inntekter knyttet til merverdiavgiftskompensasjon for utgifter i investeringsregnskapet da disse skal benyttes til redusert låneopptak/finansiering av investeringen.

Budsjettavvik (beløp i hele mill. kroner) Sentrale styringsorganer/fellesutg.

Utdanningsformål Helse- og sosialformål Kulturformål Samferdselsformål Næringsformål SUM

Reg. budsjett Regnskap 2011 2011 netto driftsutg. netto driftsutg.

Bud.avvik før avsetn. av ubrukte bev.

Bud.avvik etter avsetn. av ubrukte bev.

108,2 610,9 43,8 43,4 272,7

98,9 607,2 46,0 41,6 271,5

9,2 3,7 -2,2 1,8 1,1

6,6 -3,1 -2,2 0,7 0,4

-16,7

-16,7

0,0

0,0

1 062,2

1 048,6

13,6

2,4

Etter avsetninger til fond er det en innsparing på 2,4 mill. kroner. I denne innsparingen inngår innsparingen vedrørende pensjonskostnader på 1 mill. kroner. I 2010 var det etter avsetning til fond et merforbruk på 5,9 mill. kroner. De viktigste forholdene både når det gjelder innsparinger og merforbruk er: Sentrale styringsorganer og fellesutgifter • Innsparing knyttet til IKT på 1,8 mill. kroner.

• Innsparing fylkeskassa på 0,6 mill. kroner.

• Innsparing pensjonskostnader på 1,0 mill. kroner.

• Merforbruk fylkesutvalg/fylkesting på 0,4 mill. kroner.

• Innsparing tilleggsbevilgninger (til fylkesutvalgets disposisjon) på 0,9 mill. kroner.

• Innsparing knyttet til diverse fellesutgifter på til sammen 1,0 mill. kroner.

• Innsparing internservice på 0,4 mill. kroner.

• Innsparinger på flere områder bl.a. administrasjon (0,2 mill. kroner), arbeidsmiljø og tillitsvalgte (0,3 mill. kroner), folkehelse (0,4 mill. kroner), fylkesrevisjonen (0,1 mill. kroner) og diverse mindre innsparinger som samlet gir 0,3 mill. kroner.

Utdanningsformål • Innsparing ved fem skoler og overskridelse ved tre skoler, til sammen et merforbruk på 6,0 mill. kroner etter avsetning til fond.

• Merforbruk ved SMI-skolen på 0,1 mill. kroner.

• Innsparing gjesteelevsoppgjør på 3,1 mill. kroner.

• Merforbruk innenfor fagopplæring på 1,2 mill. kroner.

• Merforbruk vedrørende avvikling av privatisteksamen på 0,5 mill. kroner.

• Innsparing på flere områder på ansvar 505 fylkesrådmannen, bl.a. utgifter til overtallige (0,4 mill. kroner), tilrettelagt opplæring (1,1 mill. kroner), Årsrapport 2011

Økonomi

67

teoriopplæring for lærlinger (0,1 mill. kroner), voksenopplæring (0,2 mill. kroner) og diverse mindre poster på til sammen 0, 2 mill. kroner.

Helse- og sosialformål • Merforbruk for tannhelsetjenesten på 2,2 mill. kroner.

Kulturformål • Innsparing på 0,1 mill. kroner ved Aust-Agder bibliotek og kulturformidling etter avsetning til disposisjonsfond.

• Innsparing på 0,4 mill. kroner knyttet til kulturvern.

• Innsparing på 0,1 mill. kroner knyttet til museer.

• Innsparing på 0,1 mill. kroner på øvrige kulturaktiviteter.

Samferdselsformål • Innsparingen på 0,4 mill. kroner fordeler seg på en rekke poster.

I tillegg har en merinntekter knyttet til skatt/rammetilskudd på 6,5 mill. kroner, merinntekter renter på 1,2 mill. kroner og merinntekter rentekompensasjon på 0,5 mill. kroner. Samlet gir dette et overskudd på 10,6 mill. kroner.

9.4

Investeringsregnskapet

Tabellen som følger viser hovedstørrelsene i investeringsregnskapet.

Investeringsregnskapet (beløp i mill. kroner)

Regnskap

Regnskap

Regnskap

Regnskap

2008

2009

2010

2011

Investeringer i anleggsmidler

40,1

92,0

225,4

317,5

Utlån og forskuttering

15,2

27,1

5,6

1,1

Avdrag på lån

24,4

7,5

8,3

9,2

Avsetninger

24,0

4,7

2,6

1,4

103,7

131,4

241,9

329,3

Bruk av lånemidler

43,4

79,6

116,6

179,3

Inntekter v/salg av anleggsmidler

11,6

0,0

1,7

0,3

0,0

20,2

0,0

0,0

Sum finansieringsbehov

Tilskudd til investeringer

8,9

8,0

60,6

16,3

Overført fra driftsregnskapet

Mottatte avdrag på utlån/refusjoner

11,9

23,3

58,2

84,2

Bruk av avsetninger

27,9

0,3

4,8

49,1

103,7

131,4

241,9

329,3

Sum finansiering

Investeringer (finansieringsbehov) Investering i anleggsmidler fordeler seg med 242,6 mill. kroner i utdanningssektoren, 0,4 mill. kroner innen tannhelse, 0,1 mill. kroner ved Aust-Agder bibliotek og kulturformidling, 8,0 mill. kroner kjøp av Sykehusveien 4 (tidligere sykepleiehøgskolen), samt 66,4 mill. kroner i fylkesveganlegg. Investeringene i fylkesveganlegg gjelder både gang- og sykkelvegtiltak og nyanlegg. Gjennom året anskaffer virksomhetene maskiner og utstyr som i følge forskriftene skal føres i investeringsregnskapet. For å finansiere dette overfører virksomhetene midler fra drifts- til investeringsregnskapet. I 2011 beløp det seg til 4,9 mill. kroner.

Utlån og forskuttering gjelder egenkapitalinnskudd i KLP og kjøp av aksjer.

Årsrapport 2011

Økonomi

68

Avdrag på lån gjelder betaling på lån til Aust-Agder Vegfinans AS, 6,0 mill. kroner, Setesdal Vegfinans AS, 1,5 mill. kroner, Fylkeshuset AS 1,4 mill. kroner og Billettering AS 0,3 mill. kroner. Ordinære avdrag fremgår av driftsregnskapet. 1,4 mill. kroner i avsetninger gjelder i hovedsak mottatte inntekter i investeringsregnskapet avsatt til ubundet investeringsfond.

I tillegg er det mottatt 36 000 kroner i aksjekapital i forbindelse med avvikling av Fjæreheia drift AS. Finansiering Sum finansiering viser hvordan investeringene er finansiert. 179,3 mill. kroner er finansiert ved hjelp av låneopptak. Inntekter ved salg av anleggsmidler er salg av utstyr ved en av skolene i forbindelse med kjøp av nytt utstyr.

Av mottatte avdrag på utlån/refusjoner er 9,2 mill. kroner avdrag på lån til videre utlån.

0,1 mill. kroner er egenandel fra busselskapene vedrørende nytt billetteringssystem. Av det resterende beløp er 4,5 mill. kroner BRA-midler og tilskudd til investeringer i fylkesveg fra samferdselspakka Kristiansand.

84,2 mill. kroner overført fra driftsregnskapet gjelder i hovedsak merverdiavgiftskompensasjon fra utgifter i investeringsregnskapet og driftsfinansiering av investeringer i fylkesveger. 4,9 mill. kroner er virksomhetenes egenfinansiering av maskiner og utstyr.

Videre er egenkapitalinnskuddet i KLP i underkant av 1 mill. kroner finansiert over driftsregnskapet.

Av bruk av avsetninger på 49,1 mill. kroner gjelder 30 mill. kroner bruk av fond vedrørende utbyggingen av Sam Eyde videregående skole. 140 000 kroner gjelder kjøp av aksjer. Det resterende beløp gjelder bruk av midler avsatt til investeringer i fylkesveg i forbindelse med regnskapsavslutningen for 2010.

9.5

Balansen

Tabellen som følger viser hovedstørrelsene i balansen.

Balansen

Per 31.12

Per 31.12

Per 31.12

Per 31.12

(beløp i mill. kroner)

2008

2009

2010

2011

Anleggsmidler

1 380,8

1 533,0

1 776,8

2 110,3

- derav pensjonsmidler

754,6

818,9

864,6

915,7

Omløpsmidler

404,9

416,3

504,1

563,5

1 785,7

1 949,3

2 280,9

2 673,7

223,1

240,9

437,2

559,9

Sum eiendeler Egenkapital Gjeld

1 562,6

1 708,3

1 843,8

2 113,9

- derav langsiktig lånegjeld

446,5

501,6

604,0

781,5

- derav pensjonsforpl. m/arb.g.avg

937,9

1 003,8

1 040,5

1 114,6

1 785,7

1 949,3

2 280,9

2 673,7

5,8

6,7

21,3

50,6

Sum egenkapital og gjeld Memoriakonto: - ubrukte lånemidler

Fylkeskommunens samlede eiendeler har økt med 392,8 mill. kroner fra 2010 til 2011.

333,5 mill. kroner av økningen knytter seg til anleggsmidler. Økningen i omløpsmidler er på 59,3 mill. kroner.

Årsrapport 2011

Økonomi

69

Det er en økning i lånegjeld fra 2010 til 2011 på 177,6 mill. kroner. Ved utgangen av 2011 hadde Aust-Agder en lånegjeld per innbygger på 7012 kroner, mens landsgjennomsnittet var 8 161 kroner. Tilsvarende tall for 2010 er 5 488 kroner for Aust-Agder og 7 218 kroner for landsgjennomsnittet. I den oppgitte lånegjelden inngår i 2011 30 mill. kroner som er videre utlånt til Aust-Agder Vegfinans AS, 16,75 mill. kroner som er videre utlånt til Setesdal Vegfinans AS, 7,2 mill. kroner som er videre utlånt til Kollektivterminalen AS, 29,9 mill. kroner som er videre utlånt til Fylkeshuset AS, 26 mill. kroner som er videre utlånt til Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS og 2,7 mill. kroner til Billettering AS. Samlet utgjør lånene til videre utlån 112,6 mill. kroner. Fylkeskommunen får refundert alle omkostninger ved disse lånene. Aust-Agder fylkeskommunes lånegjeld per innbygger uten disse lånene til videre utlån er 6 001 kroner. Tilsvarende tall for 2010 var 4 382 kroner. Økningen i ubrukte lånemidler skyldes i hovedsak forsinkelser i forbindelse med investeringer i fylkesveganlegg.

9.6

Finansforvaltning og likviditet

Langsiktige plasseringer I sak 33/2010 vedtok fylkestinget gjeldende finansreglement for Aust-Agder fylkeskommune, med virkning fra 1.7.2010. I dette reglementet ble definisjonen av langsiktige finansielle aktiva endret i forhold til tidligere. Konsekvensen av dette er at fylkeskommunen for praktiske formål ikke har slike midler nå, og tidligere andeler i obligasjonsfond og aksjefond ble derfor solgt i sin helhet i 2010. Disse midlene er nå plassert i bank på vanlig måte.

Kortsiktig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Aust-Agder fylkeskommunes bankinnskudd utgjorde ved utgangen av 2011 445,3 mill. kroner. Av dette var 90,7 mill. kroner bundne midler i form av skattetrekk, spillemidler m.v. Samlede bankinnskudd var 68,5 mill. kroner høyere enn ved utgangen av 2010.

Gjennomsnittlig beholdning i 2011 har vært 504,4 mill. kroner. Dette er 122,4 mill. kroner høyere enn i 2010. Gjennomsnittet i 1. tertial 2011 var 391,8 mill. kroner, i 2. tertial 586,3 mill. kroner og i 3. kvartal 530,4 mill. kroner. Utviklingen gjennom året var preget av at årets låneopptak for en stor del ble gjort allerede i mai, og at disse midlene er brukt til sitt formål løpende gjennom året.

Likviditeten viser altså store variasjoner gjennom året, og beholdningen svinger ganske mye fra uke til uke. Gjennomsnittlig utbetaling per uke i 2011 var 34,3 mill. kroner, per måned 148,4 mill. kroner.

Avkastningen på fylkeskommunens ordinære bankinnskudd er avtalt gjennom hovedbankavtalen med Nordea, og er knyttet til interbankrenten 3 mnd. NIBOR, med et bestemt tillegg. Det har vært et noe stigende rentenivå i året. 3 mnd. NIBOR var i januar i gjennomsnitt 2,59 %, og steg gradvis til 3,16 % i november, før denne renten sank til 3,02 % i desember 2011. Norges Banks styringsrente var 2,00 % fra årets begynnelse til 12.5.2011, da den ble hevet til 2,25 %. 15.12.2011 ble styringsrenten senket til 1,75 %.

Gjeldsporteføljen Aust-Agder fylkeskommunes gjeldsportefølje utgjorde 781,5 mill. kroner per 31.12. Herav var 112,5 mill. kroner utlånt videre til egne selskaper/IKS, der alle lånekostnader blir refundert. Netto gjeld som belaster fylkeskommunens driftsregnskap var dermed 669,0 mill. kroner.

Utviklingen gjennom året er fremstilt i nedenstående tabell (mill. kroner). Årsrapport 2011

Økonomi

70

Långiver Kommunalbanken KLP/Kommunekreditt Nordea Sertifikatlån Sum

Gjeld 30.4.

267,0 88,9 20,9 226,6 603,4

Herav videre utlån 60,2 36,0 7,2 18,3 121,7

Gjeld 31.8.

261,4 93,0 20,4 411,3 786,1

Herav videre utlån 59,3 33,0 7,2 18,3 117,8

Gjeld 31.12.

255,9 89,0 19,3 417,3 781,5

Herav videre utlån 58,6 30,0 7,2 16,7 112,5

I løpet av året er det tatt opp sertifikatlån på 200,7 mill. kroner, og et lån i KLP/Kommunekreditt på 8 mill. kroner.

Av lån eksklusive lån til videre utlån er 59,9 % sertifikatlån, mens Kommunalbanken har 29,5 %, KLP/Kommunekreditt 8,8 % og Nordea 1,8 %.

Gjennomsnittlig lånerente ved årets slutt er 3,53 %. Dette er en nedgang på ca. 0,3 prosentpoeng i forhold til årets begynnelse. Lån til videre utlån (vegfinansselskapene, Billettering AS, Fylkeshuset AS, Kollektivterminalen AS og Aust-Agder kulturhistoriske senter) er holdt utenfor.

I henhold til finansreglementet skal gjennomsnittlig gjenværende rentebindingstid (durasjon) på samlet rentebærende gjeld være mellom 1 og 5 år. Per 31.12 var durasjonen 3,48 år (lån ekskl. videre utlån). Dette er vesentlige høyere enn per 31.12.10, da durasjonen var 2,03 år.

En durasjon på 3,48 år tilsvarer generelt en rente i markedet per 31.12.11 på ca. 2,9 %, mens fylkeskommunens låneportefølje er tilpasset slik at gjennomsnittsrenten ved årets slutt ligger ca. 0,6 prosentpoeng høyere (3,53). For å oppnå ønsket rentebinding, er det i finansreglementet gitt adgang til å ta i bruk rentebytteavtaler (swaps), som i realiteten sikrer fastrentebetingelser på deler av gjeld med flytende rente. Per 31.12 hadde fylkeskommunen 11 slike rentebytteavtaler, som totalt beløper seg til 396,8 mill. kroner.

Det er også i finansreglementet satt krav om at gjeldsporteføljen skal ha en fastrenteandel på minimum 50 % (lån med rentebinding 1 år fram i tid og over). Denne andelen var 57 % ved utgangen av 2011. Tilsvarende prosentandel ett år tidligere var 52.

I henhold til finansreglementet er det også foretatt en enkel beregning av renterisikoen for kortsiktig likviditet og gjeld sett i sammenheng. Dette er nærmere bestemt en netto gjeldsbetraktning som viser fylkeskommunens renterisiko ved en generell heving av rentenivået med 1 prosentpoeng for flytende rente. En ser for seg at renteendringen skjer umiddelbart, og beregner hva det innebærer i økte utgifter/inntekter etter 1 år.

Årsrapport 2011

Økonomi

71

Renterisiko 31.12.

Endringsparameter

Balanse, mill. kr.

Fordeling, %

Gjeld m/flytende rente Gjeld m/fast rente Samlet gjeld Bankinnskudd Netto flytende gjeld/innskudd

1%

287,7

43 57 100

1% 1%

381,3 669,0 445,3 157,6

Beregnet tap (-)/ gevinst (+) - 2,9 0,0 - 2,9 + 4,5 + 1,6

Det er tatt utgangspunkt i ”egne” lån, altså ekskl. lån for videre utlån. Fastrentedelen av gjelden vil ikke bli påvirket av en renteendring, og ettårsvirkningen/tapet vil dermed bli kroner 0. Gjeld med flytende rente, som utgjør 43 %, vil innebære en utgiftsøkning på 2,9 mill. kroner. For innskuddsrenten blir effekten motsatt, altså høyere renteinntekter (4,5 mill. kroner). Som følge av at fylkeskommunen ved årets slutt har større innskudd enn lån med flytende rente, vil virkningen av 1 prosentpoeng økning i rentenivået bli merinntekter på ca. 1,6 mill. kroner på årsbasis.

Årsrapport 2011

Økonomi

72

10. Klima, miljø og energi 10.1 Klima Aust-Agder fylkeskommune har valgt å ta en aktiv rolle i forhold til klimautfordringen, og iverksetter tiltak som støtter opp om de beste tilgjengelige metoder og mekanismer som det internasjonale samfunnet har iverksatt for å redusere klimautslippene.

Fylkestinget vedtok i 2008, som landets første fylkeskommune, å være klimanøytral for egen virksomhet fra 2009. Beslutningen er forankret i at FN og EU har innført kvotemekanismer som et viktig virkemiddel for å redusere utslippene. Ved å føre klimaregnskap setter fylkeskommunen fokus på hvilke aktiviteter som gir utslipp av klimagasser. Ved å kjøpe klimakvoter skapes en bevissthet om at utslipp av klimagasser har en pris, og det knyttes en lokal kostnad til utslippene, som stimulerer til utslippsreduksjon.

Aust-Agder fylkeskommune la i 2011 frem det tredje årlige klimaregnskap for organisasjonens utslipp av klimagasser. Regnskapet er revidert av fylkesrevisjonen, og det er brutt ned på enkeltvirksomhetene. Å se utslippene på virksomhetsnivå gir større transparens og nøyaktighet, samtidig som det danner grunnlag for å oppfylle fylkestingets mål om å styrke klima- og miljøundervisningen i våre videregående skoler.

Klimaregnskapet for 2010 visste et utslipp på 697 tonn CO2. Dette er en reduksjon på 10 % i forhold til 2009 og 72 % i forhold til 2008. Målsettingen om 80 % reduksjon i utslippene fra 2008 til 2014 er innen rekkevidde.

10.2 Miljø og energi Energihandlingsplan Energiplan for Agder ble vedtatt i 2007. Denne ble statusoppdatert og supplert med handlingsplan i 2011. Som del av Regional planstrategi skal det i 2012 tas stilling til utarbeidelse av ny energiplan, fortrinnsvis med større vekt på klimatiltak.

Bygninger I 2010 var energiforbruk til drift og oppvarming av bygg på 19,7 mill. kWh. Tall for 2011 vil bli presentert i klimaregnskap for 2011.

Det er gjennomført store investeringer i Sam Eyde videregående skole som med virkning fra 2012 vil gi store energibesparelser og overgang fra elektrisk strøm til flisbasert fjernvarme til oppvarming.

Mål for 2014 om energieffektivisering og energiomlegging er innen rekkevidde. Utfasing av olje som hovedoppvarmingskilde er snart oppnådd – det gjenstår en oljebrenner ved Tvedestrand og Åmli videregående skole avdeling Holt.

Miljøfyrtårn Arendal, Dahlske og Møglestu videregående skoler ble sertifisert i 2011. Med dette er 54 % av fylkeskommunens virksomhet sertifisert målt etter antall ansatte. Målet om full sertifisert innen 1.7.2011 er ikke nådd. Sertifiseringen fullføres i 2012.

Årsrapport 2011

Klima, miljø og energi

73

10.3 Andre tiltak Transportomlegging i fylkeskommunal virksomhet For å legge til rette for en ventet økt bruk av elbiler ble det 2011 stilt midler til rådighet for etablering av oppstillingsplasser og lademuligheter. Dahlske videregående skole etablerte to ladepunkter og oppstillingsplasser. Det er også stilt midler til rådighet for virksomhetene til leasing av fem ladbare biler. Det er vedtatt et treårig prosjekt for fullskala uttesting av biodiesel (B30) ved Blakstad videregående skole.

Kartlegging av biogass i Aust-Agder Det er igangsatt forstudie for å kartlegge mulighetene for biogassproduksjon i Aust-Agder med utgangspunkt i Agder Renovasjons anlegg i Heftingsdalen. Fylkeskommunen samarbeider med Agder Renovasjon ANS og Aust-Agder bondelag om forstudien.

Tiltak til viltformål Fylkeskommunen har ansvar for fordeling av statlige midler til tiltak til viltformål (hjortevilttiltak og lokale vilttiltak). I 2011 ble det tildelt til sammen 300 000 kroner.

Fylkestinget har etter en grundig og involverende prosess med kommuner, jegere og grunneiere vedtatt nye mål for forvaltning av elg og hjort i Aust-Agder.

Årsrapport 2011

Klima, miljø og energi

74

VEDLEGG Vedlegg 1 Avsetning til fond for bruk senere år og trekk i rammen Vedtatt

Regulert

budsjett

budsjett

(netto driftsutgifter, 1 000 kroner)

2011

2011

2011

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 505 Fylkesrådmannen 510 Internservice 512 Bygge- og eiendomstjenesten 513 Fylkeskassa 514 PP-tjenesten 520 Fylkesrevisjonen

341 12 7 7 6 3

689 968 771 869 045 367

290 18 -47 7 6 3

799 389 730 889 595 379

282 15 -42 7 6 3

048 268 776 317 571 204

8 751 3 121 -4 954 572 24 175

Virksomheter: 211 SMI-skolen 252 Blakstad vgs 258 Møglestu vgs 259 Risør vgs 266 Dahlske vgs 267 Strømsbu vgs 268 Arendal vgs 270 Setesdal vgs 271 Tvedestrand og Åmli vgs 330 Tannhelsetjenesten 410 Vegsjef 420 Aust-Agder bibl. og kulturform.

12 56 52 30 77 96 67 37 55 43 120 12

092 500 493 206 032 356 827 526 727 754 300 624

13 61 61 34 85 110 73 42 64 43 117 13

290 956 743 506 860 041 971 122 171 056 239 686

13 63 59 34 84 114 73 41 61 45 119 12

355 054 833 583 101 748 792 781 636 306 397 474

-65 -1 098 1 910 -77 1 759 -4 707 179 341 2 535 -2 250 -2 158 1 212

1 042 146 1 000 962 995 692

5 270

Regnskap fordelt på ansvar

Sum

Årsrapport 2011

Avsetn. til Regnsk. Budsjett- disposisj. Trekk i avvik

fond

2012

2 681

-1 098 1 910 -77 1 759 -4 707 179 341 2 535 -2 250 1 133 10 538

Vedlegg

-8 132

75

Vedlegg 2 Regnskap fordelt på tjenestegrupper SENTRALE STYRINGSORGANER OG FELLESUTGIFTER Fordeling på tjenestegrupper (beløp i hele 1 000 kroner) 01 Politisk virksomhet

Utgifter Inntekter Netto utg.

02 Kontrollorganer

Utgifter Inntekter Netto utg.

10 Administrasjon

11 Arbeidsmiljø og tillitsvalgte

avsetninger 92 Fonds

Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

Årsrapport 2011

Regulert budsjett

Regnskap

% av reg.

2011

2011

2011

budsjett

12 014

13 624

Regnskap i

14 060

103,2 %

182

325

379

116,5 %

11 832

13 299

13 681

102,9 %

3 876

3 988

3 834

96,2 %

509

609

631

103,6 %

3 367

3 379

3 204

94,8 %

Utgifter

71 308

88 983

83 685

94,0 %

Inntekter

18 608

28 870

40 112

138,9 %

Netto utg.

52 700

60 113

43 573

72,5 %

1 989

2 020

1 745

86,4 %

Utgifter Inntekter

0

304

304

1 989

1 716

1 441

83,9 %

56 067

41 201

47 623

115,6 %

Inntekter

7 509

11 516

10 574

91,8 %

Netto utg.

48 558

29 685

37 049

124,8 %

Netto utg.

19 Fellesutgifter og

Vedtatt budsjett

Utgifter

-

Utgifter

0

0

0

0,0 %

Inntekter

0

1 784

1 784

100,0 %

Netto utg.

0

-1 784

-1 784

100,0 %

145 254

149 816

150 947

100,8 %

26 808

43 408

53 783

123,9 %

118 446

106 408

97 164

91,3 %

Vedlegg

76

UTDANNINGSFORMÅL

Vedtatt

Regulert

budsjett

budsjett

Regnskap

% av reg.

2011

2011

2011

budsjett

492 541

544 071

562 277

103,3 %

Inntekter

53 592

136 396

154 641

113,4 %

Netto utg.

438 949

407 675

407 636

100,0 %

66 080

70 460

74 947

106,4 %

401

6 731

9 203

136,7 %

Fordeling på tjenestegrupper (beløp i hele 1 000 kroner) 20 Videregående opplæring 21 Spesialundervisning

Utgifter

Utgifter

Regnskap i

og særskilt tilpasset

Inntekter

opplæring

Netto utg.

65 679

63 729

65 744

103,2 %

Utgifter

66 906

69 815

71 681

102,7 %

22 Fagopplæring i arbeidslivet 23 Voksenopplæring/

Inntekter

4 256

7 057

7 788

110,4 %

Netto utg.

62 650

62 758

63 893

101,8 %

Utgifter

15 239

16 143

12 122

75,1 %

ressurssenter-

Inntekter

7 414

8 295

6 197

74,7 %

virksomhet

Netto utg.

7 825

7 848

5 925

75,5 %

29 Andre undervisnings- Utgifter formål

23 038

26 590

29 842

112,2 %

Inntekter

8 675

10 708

13 369

124,8 %

Netto utg.

14 363

15 882

16 474

103,7 %

663 804

727 079

750 870

103,3 %

Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

HELSE- OG SOSIALFORMÅL Fordeling på tjenestegrupper (beløp i hele 1 000 kroner) 34 Tannhelse

Sum utgifter

Utgifter

74 338

169 187

191 198

113,0 %

589 466

557 892

559 672

100,3 %

Vedtatt

Regulert

budsjett

budsjett

Regnskap

% av reg.

2011

2011

2011

budsjett

61 860

62 909

Regnskap i

65 911

104,8 %

Inntekter

17 390

19 137

19 905

104,0 %

Netto utg.

44 470

43 772

46 006

105,1 %

61 860

62 909

65 911

104,8 %

Sum inntekter

17 390

19 137

19 905

104,0 %

Netto driftsutgifter

44 470

43 772

46 006

105,1 %

Årsrapport 2011

Vedlegg

77

KULTURFORMÅL Fordeling på tjenestegrupper (beløp i hele 1 000 kroner) 41 Bibliotektjenester

42 Kulturvern og museer 43 Samtidskultur

Vedtatt

Regulert

Regnskap i

budsjett

budsjett

Regnskap

% av reg.

2011

2011

2011

budsjett

Utgifter

9 785

9 740

9 136

93,8 %

Inntekter

4 622

3 894

4 202

107,9 %

Netto utg.

5 163

5 846

4 934

84,4 %

20 064

30 106

29 681

98,6 %

Inntekter

Utgifter

3 010

12 219

12 306

100,7 %

Netto utg.

17 054

17 887

17 375

97,1 %

Utgifter

54 974

90 583

92 112

101,7 %

Inntekter

36 589

70 923

72 816

102,7 %

Netto utg.

18 385

19 660

19 296

98,1 %

Sum utgifter

84 823

130 429

130 929

100,4 %

Sum inntekter

44 221

87 036

89 324

102,6 %

Netto driftsutgifter

40 602

43 393

41 605

95,9 %

SAMFERDSELSFORMÅL

Vedtatt

Regulert

budsjett

budsjett

Regnskap

% av reg.

2011

2011

2011

budsjett

146 956

159 956

163 286

102,1 %

4 647

11 037

14 121

127,9 %

Netto utg.

142 309

148 919

149 165

100,2 %

Utgifter

129 700

134 249

136 939

102,0 %

9 400

17 010

18 224

107,1 %

120 300

117 239

118 715

101,3 %

276 656

294 205

300 225

102,0 %

14 047

28 047

32 345

115,3 %

Netto driftsutgifter

262 609

266 158

267 880

100,6 %

NÆRINGSFORMÅL

Vedtatt

Regulert

budsjett

budsjett

Regnskap

% av reg.

2011

2011

2011

budsjett

Fordeling på tjenestegrupper (beløp i hele 1 000 kroner) 50 Samferdselsformål

Utgifter Inntekter

55 Vegformål

Inntekter Netto utg.

Sum utgifter Sum inntekter

Fordeling på tjenestegrupper (beløp i hele 1 000 kroner) 60 Næringsformål

Regnskap i

Regnskap i

Utgifter

101 622

169 122

173 248

102,4 %

Inntekter

115 069

185 783

189 928

102,2 %

Netto utg.

-13 447

-16 661

-16 680

100,1 %

Sum utgifter

101 622

169 122

173 248

102,4 %

Sum inntekter

115 069

185 783

189 928

102,2 %

Netto driftsutgifter

-13 447

-16 661

-16 680

100,1 %

Årsrapport 2011

Vedlegg

78

Vedlegg 3 Regnskap fordelt på tjenestegrupper, flere år SENTRALE STYRINGSORGANER OG FELLESUTGIFTER Fordeling på tjenestegrupper (beløp i hele 1 000 kroner) 01 Politisk virksomhet

Utgifter Inntekter

02 Kontrollorganer

tillitsvalgte

avsetninger 92 Fonds

Sum utgifter

Regnskap

2008

2009

2010

2011

9 752

10 306

10 098

14 060

113

423

83

379

9 883

10 015

13 681

Utgifter

3 551

3 691

3 683

3 834

448

587

591

631

3 103

3 104

3 092

3 204

Utgifter

67 367

66 919

85 146

83 685

Inntekter

29 051

30 166

36 407

40 112

Netto utg.

38 316

36 753

48 739

43 573

1 807

1 743

1 720

1 745

Utgifter Inntekter

171

238

295

304

1 636

1 504

1 424

1 441

Utgifter

47 757

60 455

46 071

47 623

Inntekter

13 817

17 370

10 068

10 574

Netto utg.

33 940

43 084

36 003

37 049

Netto utg.

19 Fellesutgifter og

Regnskap

9 639

Netto utg.

11 Arbeidsmiljø og

Regnskap

Netto utg.

Inntekter 10 Administrasjon

Regnskap

Utgifter

198

0

0

0

Inntekter

587

360

728

1 784

Netto utg.

-389

-360

-728

-1 784

130 432

143 112

146 718

150 947

Sum inntekter

44 187

49 145

48 173

53 783

Netto driftsutgifter

86 245

93 968

98 545

97 164

Årsrapport 2011

Vedlegg

79

UTDANNINGSFORMÅL Fordeling på tjenestegrupper

Regnskap

Regnskap

Regnskap

Regnskap

2008

2009

2010

2011

477 021

522 920

544 210

562 277

Inntekter

96 335

109 525

119 788

154 641

Netto utg.

380 686

413 396

424 421

407 636

(beløp i hele 1 000 kroner) 20 Videregående opplæring 21 Spesialundervisning

Utgifter

61 751

68 844

69 854

74 947

og særskilt tilpasset

Inntekter

6 882

7 911

8 623

9 203

opplæring

Netto utg.

54 869

60 933

61 231

65 744

Utgifter

58 954

68 151

70 104

71 681

22 Fagopplæring i arbeidslivet 23 Voksenopplæring/

Utgifter

Inntekter

3 882

7 411

6 499

7 788

Netto utg.

55 072

60 740

63 606

63 893

Utgifter

14 587

19 878

14 424

12 122

ressurssenter-

Inntekter

7 955

14 788

10 322

6 197

virksomhet

Netto utg.

6 632

5 090

4 102

5 925

29 Andre undervisnings- Utgifter formål

19 607

21 445

25 052

29 842

Inntekter

7 724

9 343

11 374

13 369

Netto utg.

11 883

12 102

13 678

16 474

631 920

701 239

723 644

750 870

Sum utgifter Sum inntekter

122 778

148 978

156 606

191 198

Netto driftsutgifter

509 142

552 261

567 038

559 672

Regnskap

Regnskap

Regnskap

Regnskap

2008

2009

2010

2011

HELSE- OG SOSIALFORMÅL Fordeling på tjenestegrupper (beløp i hele 1 000 kroner) 34 Tannhelse

Sum utgifter

Utgifter

73 687

64 582

64 092

65 911

Inntekter

31 259

23 025

20 887

19 905

Netto utg.

42 428

41 557

43 206

46 006

73 687

64 582

64 092

65 911

Sum inntekter

31 259

23 025

20 887

19 905

Netto driftsutgifter

42 428

41 557

43 206

46 006

Årsrapport 2011

Vedlegg

80

KULTURFORMÅL Fordeling på tjenestegrupper (beløp i hele 1 000 kroner) 41 Bibliotektjenester

42 Kulturvern og museer 43 Samtidskultur

Regnskap

Regnskap

Regnskap

Regnskap

2008

2009

2010

2011

Utgifter

7 945

10 647

10 699

9 136

Inntekter

2 582

5 587

5 788

4 202

Netto utg.

5 363

5 060

4 910

4 934

Utgifter

25 852

29 356

29 973

29 681

Inntekter

11 791

14 222

12 851

12 306

Netto utg.

14 061

15 134

17 122

17 375

Utgifter

72 471

79 394

84 363

92 112

Inntekter

58 575

63 081

67 008

72 816

Netto utg.

13 896

16 313

17 355

19 296

106 268

119 397

125 035

130 929

Sum inntekter

72 948

82 891

85 647

89 324

Netto driftsutgifter

33 320

36 506

39 388

41 605

Regnskap

Regnskap

Regnskap

Regnskap

2008

2009

2010

2011

118 430

141 878

150 165

163 286

8 823

10 847

15 495

14 121

109 607

131 030

134 669

149 165

Sum utgifter

SAMFERDSELSFORMÅL Fordeling på tjenestegrupper (beløp i hele 1 000 kroner) 50 Samferdselsformål

Utgifter Inntekter Netto utg.

55 Vegformål

51 326

49 601

125 160

136 939

Inntekter

Utgifter

6 077

5 507

17 072

18 224

Netto utg.

45 249

44 094

108 088

118 715

169 756

191 479

275 324

300 225

14 900

16 355

32 567

32 345

154 856

175 124

242 757

267 880

Regnskap

Regnskap

Regnskap

Regnskap

2008

2009

2010

2011

Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

NÆRINGSFORMÅL Fordeling på tjenestegrupper (beløp i hele 1 000 kroner) 60 Næringsformål

Utgifter

139 718

148 217

144 178

173 248

Inntekter

145 280

161 319

163 555

189 928

-5 562

-13 102

-19 376

-16 680

Sum utgifter

139 718

148 217

144 178

173 248

Sum inntekter

145 280

161 319

163 555

189 928

-5 562

-13 102

-19 376

-16 680

Netto utg.

Netto driftsutgifter

Årsrapport 2011

Vedlegg

81

Vedlegg 4 Regnskap fordelt på art Brutto driftsutgifter og driftsinntekter er vist uten ansvar 900 felles inntekter og utgifter. Dette innebærer blant annet at skatt og rammetilskudd ikke er med.

Brutto driftsutgifter

11-12 Kjøp som inngår i tjenesteproduk.

25,8 %

10 Lønn og sosiale utgif ter 46,7 %

14 Overf øringer 12,7 %

Årsrapport 2011

13 Kjøp som erstatter egenproduksjon 14,8 %

Vedlegg

Ă…rsrapport 2011

Postadresse: Postboks 788 Stoa 4809 Arendal

Besøksadresse: Ragnvald Blakstadsvei 1 4838 Arendal

Telefon: 37 01 73 00 Telefaks: 37 01 73 03 Bank: 6318.05.49015

Org.nr.: 943 039 046 E-post: postmottak@austagderfk.no www.austagderfk.no