Årsrapport 2008 for Aust-Agder fylkeskommune by Aust-Agder fylkeskommune

FORORD Fylkeskommunens viktigste oppgave er regional utvikling gjennom egen tjenesteproduksjon og gjennom samarbeid med kommuner, næringsliv, regionale statlige myndigheter m.fl. Dette skjer gjennom regional planlegging, i det daglige arbeidet og gjennom ulike samarbeidsprosjekter. Årsberetningen er en god dokumentasjon på fylkeskommunens store og mangslungne aktivitet for å bidra til en god utvikling i fylket og gode tjenester til den enkelte bruker. Jeg vil takke alle ansatte for innsatsen. Regnskapet for 2008 er gjort opp med et overskudd på 4,7 mill. kroner. Aktiviteten i 2008 er gjennomført i henhold til vedtatt budsjett. Netto driftsresultat i 2008 er på 4,0 %. Dette er noe lavere enn tidligere år. Fylkeskommunens driftsresultat er likevel høyere enn gjennomsnitt av alle landets fylkeskommuner. Aust-Agder står overfor betydelige utfordringer i årene som kommer. Her nevnes spesielt økte utgifter som vil følge av bygging av ny videregående skole i Arendal.

20. mars 2009

Arild Eielsen fylkesrådmann

INNHOLDSFORTEGNELSE 1.

SAMMENDRAG...................................................................................................

2. 2.1. 2.2. 2.3. 2.4. 2.5. 2.6. 2.7.

UTDANNINGSFORMÅL .................................................................................... Hovedtrekk i utviklingen ........................................................................................ Videregående opplæring i skole.............................................................................. Særskilt tilrettelegging og oppfølging .................................................................... Fag- og yrkesopplæring .......................................................................................... Videregående opplæring for voksne ....................................................................... Kurs- og ressurssentervirksomhet........................................................................... Andre utdanningsformål .........................................................................................

3 3 4 12 16 20 21 21

3. 3.1.

HELSEFORMÅL.................................................................................................. 23 Tannhelse ................................................................................................................ 23

4. 4.1. 4.2. 4.3.

KULTURFORMÅL.............................................................................................. Kunst- og kulturformidling ..................................................................................... Kulturvern ............................................................................................................... Idrett, kulturarenaer og friluftsliv ...........................................................................

5. 5.1. 5.2.

SAMFERDSELSFORMÅL ................................................................................. 36 Vegformål ............................................................................................................... 36 Kollektivtrafikk....................................................................................................... 37

6. 6.1. 6.2. 6.3.

NÆRINGSFORMÅL ........................................................................................... Næringsutvikling..................................................................................................... Felles handlingsprogram for Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner........... Prosjekter/tiltak i eget handlingsprogram ...............................................................

40 40 40 42

7. 7.1. 7.2. 7.3. 7.4.

SENTRALE STYRINGSORGANER OG FELLESUTGIFTER ..................... Politisk virksomhet ................................................................................................. Andre råd og utvalg................................................................................................. Kontrollorganer....................................................................................................... Sentraladministrasjonen ..........................................................................................

44 44 45 45 46

ARBEIDSGIVER- OG ARBEIDSTAKERFORHOLD .................................... 51

9. 9.1. 9.2. 9.3. 9.4. 9.5. 9.6.

ØKONOMI ............................................................................................................ Den økonomisk situasjonen .................................................................................... Driftsregnskapets hovedstørrelser........................................................................... Innsparinger og merforbruk .................................................................................... Investeringsregnskapet............................................................................................ Balansen .................................................................................................................. Finansforvaltning og likviditet................................................................................

26 26 31 34

56 56 57 59 61 62 62

VEDLEGG.............................................................................................................. 64

1. SAMMENDRAG Aust-Agder fylkeskommunes regnskap for 2008 er gjort opp med et overskudd på 4,7 mill. kroner. Aust-Agder fylkeskommunes netto driftsresultat er på 46,3 mill. kroner. Målt i forhold til driftsinntekter blir dette en netto resultatgrad på 4,0 %. Netto resultatgrad sier noe om hvor stor andel av driftsinntektene som kan nyttes til avsetninger til fond (netto) og driftsfinansiering av investeringer. Gjennomsnittet for landets fylkeskommuner er 2,7 %. Årets resultatgrad er lavere enn i 2005-2007, men vesentlig høyere enn i 2000-2004. Aktiviteten i 2008 er gjennomført i henhold til vedtatt budsjett. Selv om fylkeskommunens driftsresultat er forbedret de siste årene, står Aust-Agder fortsatt overfor betydelige utfordringer i årene som kommer. Fylkeskommunens avdrag i prosent av langsiktig gjeld utgjorde i 2008 3,8 % mot 3,1 % i 2007. Det er seks fylkeskommuner som har lavere forholdstall. Landsgjennomsnittet var i 2008 på 4,2 %. Fylkeskommunen vil få økte kapitalutgifter når planene om ny videregående skole i Arendal realiseres. Det var færre elever som søkte videregående opplæring i 2008 enn året før. Samtidig er det en kapasitetsutnyttelse på rundt 90 %, noe som er akseptabelt. Elevundersøkelsen i 2008 viser at elevene trives godt i skolene, og det er lite mobbing. Læringsmotivasjonen har økt fra tilsvarende undersøkelser i årene før. Antall elever som ble formidlet til læreplass økte betydelig fra 2007 til 2008 (447 i 2008 mot 394 i 2007). Innenfor videregående opplæring er utdanningsreformen Kunnskapsløftet implementert i skoledelen og under implementering i bedriftsdelen når det gjelder yrkesfagene. Det er gjennomført omfattende opplæringsprogrammer for instruktører i lærebedriftene og prøvenemndsmedlemmer. I skoledelen har det i 2008 vært spesielt fokus på pedagogisk bruk av IKT med stor satsing både på digitale læringsressurser og bærbar PC til elever. I tillegg har en satt søkelyset på sammenhengen mellom vurdering og læringsmotivasjon og introdusert kompetanseprogrammer på dette felt. IB-linjen (International Baccalaureate Diploma Programe) er ferdigstilt som toårig utdanningsprogram. Arbeidet med reduksjon av frafall i videregående opplæring fortsetter, og antall elever som bryter av videregående opplæring ved å slutte i skoledelen er redusert betydelig. Statistiske oversikter viser også at Aust-Agder har bedre resultater når det gjelder andelen elever som gjennomfører videregående opplæring. Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør vil bli etablert i Arendal. Senteret lokaliseres til Sørlandet sykehus Arendal. I 2008 er det inngått leieavtale med Sørlandet sykehus HF om lokaler til kompetansesenteret, og fylkestingene i de fem samarbeidende fylkene, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust- og Vest-Agder, har vedtatt å etablere kompetansesenteret som et interkommunalt selskap. Fylkeskommunen disponerer midler fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) og konsesjonskraftinntekter. Rammen for de økonomiske virkemidlene i 2008 var 56,9 mill. kroner, hvorav 23,9 mill. kroner fra Kommunal- og regionaldepartementet og konsesjonskraftinntekter på 33 mill. kroner. I tillegg ble det overført 10,9 mill. kroner fra 2007, slik at det var 67,7 mill. kroner til disposisjon i 2008. Fylkeskommunene på Agder har for andre år på rad gjennomført et felles handlingsprogram innenfor regionalutvikling. Programmet inneholder seks viktige satsninger for landsdelen, og har et totalt budsjett på 26 mill. kroner.

Årsrapport 2008

Sammendrag

Felles bibliotektransport i Aust- og Vest-Agder startet opp 2. januar 2008 med deltakelse fra alle folkebibliotekene, Universitetsbibliotekets fem avdelinger og en videregående skole. Det har ført til en økning av fjernlånsvirksomheten ved de fleste bibliotekene. Tilsvarende prosess for felles ”samsøk” i bibliotekenes databaser startet opp høsten 2007, og ble realisert i september 2008. Aust-Agder fylkeskommune fikk sammen med Vest-Agder fylkeskommune tildelt 3,0 mill. kroner fra Sosial- og helsedirektoratet til Partnerskap for folkehelse i Agder i 2008. Hovedmålet for folkehelsesatsingen er flere gode leveår i befolkningen som helhet og reduserte helseforskjeller mellom sosiale lag, etniske grupper og kjønn. Ved utgangen av 2008 var 25 kommuner med i partnerskapet, hhv. 14 fra Vest-Agder og 11 fra Aust-Agder. I 2008 ble det i Aust-Agder gitt tilsagn til kommuner og idrettslag om spillemidler til idrettsanlegg for 20,2 mill. kroner. Dette er 0,4 mill. kroner lavere enn i 2007. Reduksjonen skyldes primært en nedgang i samlet søknadsbeløp fra Aust-Agder i 2008. Vedlikehold av fylkesvegene har gått etter planen. I tillegg til tiltak i egen regi, gis det tilskudd til trafikksikkerhets- og miljøtiltak i kommunene. Ved utgangen av 2008 er det 990 km fylkesveg i Aust-Agder. Det ble brukt 10,4 mill. kroner til fornyelse av faste dekker i 2008, som er noe mindre enn i 2007. Aktiviteten innen kollektivtrafikk er utført i tråd med de overordnede målsettinger i fylkesplanen og kollektivtransportplanen. Overføringene fra fylkeskommunen til bilruteselskapene til drift av lokale ruter og skoleskyss økte med ca. 7,5 % fra 2007 til 2008. Rutetilbudet har i hovedsak vært opprettholdt på samme nivå som i 2007. Det var 6,1 millioner passasjerer som brukte rutetilbudet. Av dette utgjør skoleskyss i grunnskole og videregående skole ca. 50 % av passasjerene. Investeringene i anleggsmidler fordeler seg med 23,7 mill. kroner i utdanningssektoren, 1,4 mill. kroner for sentrale styringsorganer og fellesutgifter, samt 15,0 mill. kroner i fylkesveganlegg, i alt 40,1 mill. kroner.

Årsrapport 2008

Sammendrag

2. UTDANNINGSFORMÅL 2.1

Hovedtrekk i utviklingen

Utdanningsformål omfatter videregående opplæring i skole og arbeidsliv, fagskoleutdanning, kursvirksomhet, voksenopplæring, grunnskoleundervisning i sosiale og medisinske institusjoner, undervisning for innsatte i fengsel, pedagogisk-psykologisk tjeneste og oppfølgingstjeneste. Virksomheten under utdanningsformål er i all hovedsak regulert i opplæringsloven, fagskoleloven, forskrifter til lovene og nasjonal styring gitt av Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Hovedtrekkene i 2008 er:                

En liten nedgang i søkningen til videregående opplæring. Dette skyldes delvis færre 16-åringer og strukturendringer på Vg3 i og med at noen fagområder er lagt om til normalstrukturen i yrkesfaglige program. Høy kapasitetsutnyttelse både på studiespesialiserende og yrkesfaglig utdanningsprogram. Det er stor interesse for utdanningsprogrammet musikk, dans, drama og medier og kommunikasjon. Svak søkning til tekniske fag ved Sørlandets fagskole. IB-linja ved Arendal videregående skole er komplett som toårig IB-utdanning. Kunnskapsløftet er nå ferdig implementert i skoledelen i videregående opplæring. Stortingsmelding nr. 31 om Kvalitet i Skolen (juni 2008), setter søkelyset på betydelig utfordringer i grunnopplæringen i Norge og er et viktig grunnlagsdokument for utvikling av nye mål, strategier og tiltak fremover. Elevundersøkelsen 2008 viser positiv utvikling ved at elevene trives godt og i større grad er motivert for læring. Det er lite mobbing i den videregående skolen. Det er en utfordring å øke elevenes læringsmotivasjon ytterligere. Økt satsing på bærbare elevPCer og digital undervisningsmetodikk, men utfordringer knyttet til infrastruktur og support. Omfattende kompetanseutviklingsprogram er iverksatt for instruktører i lærebedrifter og prøvenemndsmedlemmer. Dette arbeidet fortsetter i 2009. Nye fagkurs for lærere er utviklet og gjennomført. En omfattende satsing på kompetanseutvikling innenfor vurdering er iverksatt. Planer for etablering av karrieresentre i partnerskap med NAV er iverksatt. Nye rådgiverstillinger i videregående skoler er opprettet. Arbeidet mot frafall er intensivert, og antall elever som avbryter skoledelen av videregående opplæring er redusert. Svært høyt antall lærekontrakter ble inngått. Samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune, Universitetet i Agder og kommunene i begge fylkene er intensivert på grunnopplæringsområdet. Antallet voksne som søker videregående opplæring øker.

Årsrapport 2008

Utdanningsformål

2.2

Videregående opplæring i skole

Elevinntak Fylkeskommunen mottok 4 424 søknader til videregående opplæring i fellesinntaket 2008. Av disse søkte 322 ungdommer fra Aust-Agder plass i andre fylker. Det er en reduksjon med ca. 50 færre søkere til videregående skoler i Aust-Agder og ca. 70 færre søkere til videregående skoler i andre fylker. Det var imidlertid en økning med 59 søkere med ungdomsrett, og en reduksjon med 182 søkere uten rett (voksne). Pr. 1. oktober var 90 % av søkerne inntatt på sitt første skole- og kursønske (gjelder alle nivå). Det er noe høyere enn forrige år (88 %). Det er dermed god balanse mellom tilbud og søkernes ønsker. Hovedtall for inntak fordelt på utdanningsprogram (Vg1, Vg2 og Vg3). Utdanningsprogram

Antall grupper

Antall plasser

Antall elever

Ledige

Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Sum studieforberedende

3 3 60,5 66,5

90 90 1 794 1 974

66 83 1 620 1 769

24 7 174 205

Kapasitetsutnyttelse 73 % 92 % 90 % 89 %

Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier- og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service- og samferdsel Teknikk- og ind. produksjon Sum yrkesforberedende Påbygging til generell studiekompetanse Introduksjonskurs minoritetsspråklige Alt. opplæring Sum total 2008 Sum total 2007

22,5 15 9 30 13 5,5 12 17,5 18,5 143 8

328 232 133 453 195 80 178 254 251 2 104 243

291 206 130 417 182 65 166 228 239 1 924 207

37 26 3 36 13 15 12 26 12 180 36

89 % 89 % 98 % 92 % 93 % 81 % 93 % 90 % 95 % 91 % 85 %

218,5 221,5

65 4 397 4 413

65 3 976 4 015

0 421 398

90 % 91 %

Skoleåret 2008/09 ble den nye tilbudsstrukturen gjennomført på alle nivå. En har derfor ikke sammenlignbare tall i forhold til forrige år fordelt på utdanningsprogram. Det er generelt god kapasitetsutnyttelse ved de fleste udanningsprogrammene. Svakest kapasitetsutnyttelse har idrettsfag. Reduksjonen i totalt antall elever i forhold til forrige år skyldes endringer i tilbudsstrukturen. Det er færre Vg3-tilbud i skole i ny struktur enn VK2-tilbud i gammel struktur (VK2 hjelpepleie og VK2 tegning, form, farge). Tabellen som følger viser utviklingen i totalt antall grupper fordelt på utdanningsprogram de siste fem år (de gamle studieretningene er lagt til det utdanningsprogrammet som er nærmest). Ny struktur ble innført på Vg1-nivå i 2006, på Vg2-nivå i 2007 og på alle nivåene i 2008.

Årsrapport 2008

Utdanningsformål

Utdanningsprogram

Antall grupper 2005 2006 2007 4 3 3 3 3 3 64,5 64 63,5 0,5 1,5 1 71,5 70,5 72 24 24 21,5 21,5 19,5 16,5 9 9 8 29 27,5 31 7 9 12 5 5 6 12 10 12 12 14 18,5 23 25 23 142,5 143 148,5 4 4 4 1 218 217,5 225,5

2004 6 3 63

Musikk, dans, drama Idrettsfag Studiespesialisering Studiespesialisering med formgivningsfag IB Sum studieforberedende Bygg og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Sum yrkesfag Fagskole Introduksjonskurs - minoritetsspråklige SUM

72 21 18 12 29,5 6 5 14 11 22,5 139 5 216

2008 3 3 65 1,5 2 74,5 22,5 15 9 30 13 5,5 12 17,5 18,5 143 4 1 222,5

Det er en økning innen studieforberedende utdanningsprogram og en reduksjon innen yrkesforberedende utdanningsprogram. Reduksjonen innen design- og håndverk og helse- og sosialfag i forhold til forrige år skyldes endringer i strukturen på Vg3/VK2 nivå. Størst reduksjon er det imidlertid innen utdanningsprogrammet for teknikk og industriell produksjon. Det ble lagt ned tre grupper på Vg2-nivå og en gruppe på Vg3-nivå i løpet av inntaksprosessen. Dette skyldes sannsynligvis et godt arbeidsmarked frem til høsten 2008. Tabellen under viser utviklingen i antall grupper, oppfyllingsgrad, antall elever og antall ledige plasser fordelt på studieforberedende utdanningsprogram, yrkesforberedende utdanningsprogram og fagskole. 2004/05 2005/06 2006/07 2007/08 2008/09 Grupper Oppfyllingsgrad

216

218

217,5

225,5

222,5

4 065

3 977

3 992

4 069

4 031

Antall ledige plasser:

301

347

389

457

475

Studieforberedende

155

184

227

242

Yrkesforberedende

106

138

176

180

Fagskolen

Antall elever

I tillegg driver Sørlandets fagskole (Dahlske videregående skole) opplæring innen psykisk helse i tillegg til tradisjonell teknisk fagskole. Denne undervisningen er i sin helhet finansiert med tilskudd fra fylkesmannen i Aust-Agder.

Årsrapport 2008

Utdanningsformål

Tabellen under viser kapasitetsutnyttelse og jenteandel fordelt på utdanningsprogram.

Utdanningsprogram Musikk, dans og drama Idrettsfag Studiespesialisering Sum studieforberedende Bygg og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant og matfag Service og samferdsel Teknikk og ind.produksjon Sum yrkesfag Alternativ opplæring Fagskolen Totalt

Antall plasser 90 91 2 007

Skoleåret 2007/08 Skoleåret 2008/09 Antall Kapasitets- Jente Antall Antall Kapasitets- Jente ledige utnyttelse andel plasser ledige utnyttelse andel 11 88 % 53 % 90 7 92 % 63 % 30 67 % 40 % 90 24 73 % 47 % 186 91 % 56 % 2 037 210 90 % 57 %

2 188 317 247 120 480

227 17 38 1 32

90 % 95 % 85 % 99 % 93 %

55 % 2% 89 % 3% 92 %

2 217 328 232 133 453

241 37 26 3 36

89 % 89 % 89 % 98 % 92 %

57 % 2% 89 % 5% 94 %

177 87 168 242

10 20 10 23

94 % 77 % 94 % 90 %

59 % 81 % 59 % 42 %

195 80 178 254

13 15 12 26

93 % 81 % 93 % 90 %

46 % 78 % 60 % 29 %

340 2 178 52 120 4 538

25 176 0 50 453

93 % 92 % 100 % 58 % 90 %

9% 48 % 44 % 24 % 51 %

251 2 104 76 120 4 517

12 180 0 53 474

95 % 91 % 100 % 56 % 90 %

10 % 49 % 39 % 22 % 51 %

Jentene dominerer fortsatt både innenfor design og håndverk, helse- og sosialfag og naturbruk. Samtidig er jenteandelen fortsatt svak innen bygg- og anleggsteknikk, elektrofag, samt teknikk og industriell produksjon. Tabellen under viser kapasitetsutnyttelse fordelt på skole.

Skole

Antall plasser

Arendal Blakstad Dahlske Dahlske fagskolen Møglestu Risør Setesdal Strømsbu Tvedestrand Åmli Totalt

Skoleå re t 2007/08 Antall Ledige Kapasite ts- Antall elever pla sse r utnyttelse plasser

Skoleåret 2008/09 Antall Ledige Kapasitetsele ver plasser utnyttelse

820 327 728

780 308 699

40 19 29

95 % 94 % 96 %

856 321 692

807 286 658

49 35 34

94 % 89 % 95 %

120 409 326 419 849 392 148

70 373 293 346 776 331 109

50 36 33 73 73 61 39

58 91 90 83 91 84 74

% % % % % % %

120 471 290 383 846 410 128

67 418 257 328 787 337 98

53 53 33 55 59 73 30

56 89 89 86 93 82 77

4 538

4 085

453

90 %

4 517

4 043

474

% % % % % % %

90 %

Oversikten viser at Arendal, Dahlske og Strømsbu videregående skole har høyest kapasitetsutnyttelse (dersom en ikke regner med fagskolen ved Dahlske).

Årsrapport 2008

Utdanningsformål

Privatistordningen Tabellen under viser utviklingen i antall privatisteksamener. 2001

2002

2003

2004

2005

Lokalgitt eksamen Sentralgitt eksamen Sum ordinære privatisteeksamener Praksiskandidater

940 822 1 762 377

1 006 497 1 503 351

808 576 1 384 313

755 638 1 383 186

795 684 1 479 294

Sum privatisteksamener

2 139

1 854

1 697

1 563

1 773

Privatister kan gå opp til sentralt og/eller lokalt gitt eksamen vår og høst. Samlet antall oppmeldinger varierer noe fra år til år. Tallene for 2008 viser en viss nedgang, som bl.a. kan skyldes at det ikke lenger er mulig å avlegge eksamen på GK og VKI nivå etter Reform 94. Antall praksiskandidater som går opp til tverrfaglig teoretisk prøve er en del høyere enn tidligere. En av årsakene til økning i antall oppmeldinger kan være at praksiskandidatene ønsker eksamen etter gammel ordning i Reform 94 istedenfor å følge ny struktur/nye læreplaner som ble innført i forbindelse med Kunnskapsløftet. Fagfora/oppgavenemnder Faglærere møtes i ulike fagfora for drøfting av faglige spørsmål. Ordningen vurderes som nyttig og kan bidra til kvalitetsutvikling av videregående opplæring. Arbeidet i oppgavenemnder for lokalt gitt eksamen er ett viktig satsingsområde for å sikre best mulig kvalitet på eksamensoppgaver og eksamensavvikling. Hver nemnd består av tre lærere som velges for to år. Nemndene utarbeider skriftlige og praktiske eksamensoppgaver for vår- og høsteksamen. I Aust-Agder var det i 2008 etablert oppgavenemnder innen 11 fagområder innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram. Det er i tillegg etablert noen nemnder i samarbeid med VestAgder. Ordningen ble revidert i 2007 i forbindelse med innføring av nye læreplaner. Det er tatt i bruk en ny modell for fagfora innen ulike fag/fagområder i Kunnskapsløftet. Fagforaene har en sentral plass i forbindelse med implementering av de nye læreplanene innen videregående opplæring. Prosjekt Utdanningsvalg (UDV) Prosjektet er et samarbeid mellom kommunene i Aust-Agder og Aust-Agder fylkeskommune. Siktemålet er å sikre et godt samarbeid mellom grunnskole og videregående opplæring slik at elever i ungdomsskolen får en solid innsikt i fagene i videregående skole slik at de blir bedre rustet til å ta mer riktige valg. Prosjektet er et økonomisk spleiselag mellom samarbeidspartene og prosjektperioden er fra 1.1.2008–31.12.2009. UDV-prosjektet ble grundig planlagt våren 2008 og satt i gang på alle ungdomsskoler i fylket fra skoleårets oppstart høsten 2008. Dette er i tråd med sentralt gitte pålegg om UDV-faget. Det gjøres et godt arbeid på de enkelte skolene, men med noe ulik organisering. Noen grunnskoler har lagt timene i bolker, andre har spredd UDV-timene jevnt utover. Faget er implementert i 8., 9. og 10. klasse. Fagplanen for UDV er grunnlaget i arbeidet med faget, men alle skoler har laget sin lokale variant tilpasset skolestørrelse, nærmiljø og transportbehov for elevene. Prosjektet er organisert gjennom inndeling i fire UDV-regioner. Utprøving i videregående skole for grunnskoleelevene skal være noe mer enn ren informasjon. Elevene skal gjennom perioder av ulik lengde få innblikk i det utdanningsprogram de har valgt. Det er de videregående skolene som har ansvar for å sette sammen gode

Årsrapport 2008

Utdanningsformål

tilbud til grunnskolen. Regionene er kommet litt ulikt i gang når det gjelder løsninger, rutiner og organisering. Skoleåret 2008/09 er å anse som et prøveår hvor systemer skal utprøves, evalueres og eventuelt rettes på for å gi elevene et godt og forutsigbart utprøvingssystem. Det er kommunenes ansvar at det stilles nødvendige ressurser til rådighet for gjennomføringen av faget. Aust-Agder fylkeskommune har innført en betalingsordning for UDVutprøving som skal dekke personalkostnader og materialkostnader. Dette utgjør 500 kroner pr. elev pr. utprøvingsperiode. Alle elever får tilbud om to utprøvingsperioder. Betalingsordningen skal evalueres i løpet av siste halvdel av 2009. Prosjektet skal i 2009 utarbeide en ”Håndbok for UDV” som skal gjøre arbeidet med faget enkelt, forutsigbart og personuavhengig. Dette vil bedre kvalitetssikre opplæringen. Prosjektet har en egen styringsgruppe som følger opp prosjektet. De videregående skolene Våren 2008 gjennomførte Aust-Agder fylkeskommune en utvidet elevundersøkelse i de videregående skolene. Undersøkelsen omfattet samtlige elever på alle tre årstrinn. Deltakelsen var rundt 80 %. Elevundersøkelsen kan blant annet benyttes til å arbeid med to grunnleggende spørsmål i skolen:  Hva skal vi gjøre for å forbedre miljøet på skolen, slik at det kjennetegnes av likeverd og gjensidig respekt?  Hva skal vi gjøre for å forbedre elevenes muligheter til å lære mer og videreutvikle sine faglige interesser på skolen? Skolene kjennetegnes av et forholdsvis godt miljø. Elevene mener selv at de er rimelig interessert i å lære. Det er vanlig å arbeide med skolefag for å øke sine egne jobbmuligheter. Elevene mener de lærer mye gjennom å samarbeid med andre. Det er en forholdsvis god tone mellom lærere og elever, men en del elever etterlyser flere tilbakemeldinger på hva de skal gjøre for å bli bedre i fagene. Elevene gir uttrykk for at utenatstrategier ikke er så utbredt. Resultatene gjenspeiler dermed internasjonale undersøkelser, som også viser at utenatstrategier ikke benyttes så mye av norske elever. I tillegg mener elevene at det er noe bråk og uro i timene, og er noe kritisk til det fysiske miljøet på enkelte skoler. Interessen hos elevene for medvirkning til planlegging av undervisning og deltakelse i elevdemokratiske organer er lite utbredt. Det er verdt å merke seg at når en sammenligner resultatene med tilsvarende undersøkelse fra 2007, viser det en liten oppgang i andelen elever som mener at de er høyt motiverte, samtidig som de trives. Selv om forskjellene på hver enkelt variabel ikke er så stor, er tendensen likevel slik at elevene svarer mer positivt på flere områder. Det er samlet sett en tydelig fremgang siden den første undersøkelsen i 2005. Nedenfor vises hvordan resultatene fordeles i forholdet til parametrene miljø og læringsmotivasjon. 2007 Høy score på miljø og høy score på motivasjon 29,8 % Høy score på miljø og lav score på motivasjon 29,2 % Lav score på miljø og høy score på motivasjon 8,7 % Lav score på miljø og lav score på motivasjon 15,7 % Gruppen i midten utgjør 16,6 %

Årsrapport 2008

2008 32,0 % 29,5 % 7,7 % 15,0 % 15,8 %

Utdanningsformål

Resultatene fra elevundersøkelsene, som finnes i detaljer for hver skole, blir systematisk bearbeidet av skolene. Det er ikke gjennomført tilsvarende personalundersøkelse i 2008. Årsrapportene fra fylkeskommunens ni videregående skoler forteller om tydelig satsing på de utfordringer som identifiseres. Skolene utarbeider egne virksomhetsplaner, og beskrivelser av utfordringer og valg av tiltak er delvis begrunnet i elevundersøkelser og personalundersøkelser, ved siden av nasjonale mål/tiltak og mål/tiltak fra skoleeier sentralt. Skolene har særlig rapportert på følgende områder i sine årsrapporter (se skolenes årsrapporter i eget vedlegg for utfyllende informasjon): Viktige satsingsområder. Skolene har spesielt vektlagt: 1. Resultater fra Elevundersøkelsen 2008 hvor fokus rettes mot: - elevmedvirkning og elevdemokrati, - vurdering/underveisvurdering/elev- og fagsamtaler/læringsmotivasjon, - differensiering av undervisning og tilpasset opplæring. 2. Kompetanseutvikling med særlig vekt på: - pedagogisk bruk av IKT, - vurdering og vurderingsmetodikk, - forskjellige faglige kurs både i teoretiske og praktiske fag. 3. Frafallsforebyggende tiltak. 4. Nye utdanningstilbud som for eksempel: - International Baccalaureate Diploma Program (full toårig linje), - Vg2 båtbyggerfag. 5. Samarbeid med andre: - lokalt næringsliv; både enkeltbedrifter og bransjer, - kommuner, - grunnskolene angående faget utdanningsvalg (UDV). 6. Fysiske oppgraderinger/oppussinger. Gjennomføring av undervisning. Skolene har spesielt vektlagt: - differensiering med variasjon av undervisningsopplegg og metoder, Årsrapport 2008

Utdanningsformål

økt pedagogisk bruk av IKT, bruk av eksterne læringsarena og læringsmiljø, bruk av vurdering og underveisvurdering som læring, individuell oppfølging av enkeltelever for å hindre frafall, elevbedrifter som læring, tverrfaglige undervisningsopplegg og prosjektarbeid, øvrige etablerte tilpassede læringsopplegg, noen skoler rapporterer om rekrutteringsproblemer av faglærere og til dels omfattende utfordringer.

Elevmiljø. Skolene har spesielt registrert følgende: - på samtlige skoler gir elevene uttrykk for å trives godt og elevmiljøet vurderes som gjennomgående godt, - det er samlet sett lite mobbing og uønsket atferd, - det er noe bråk og uro i undervisningstimer, - graden av elevmedvirkning til undervisningsplanlegging varierer, - graden av engasjement fra elevene i demokratiske organer varierer, - det er høyt fravær både i antall dager og timer ved en rekke skoler, - holdningsskapende arbeid mot rus, - sosialpedagogisk veiledning og hjelp til enkeltelever, - vurderingsarbeid og elevsamtaler. Det nasjonale kvalitetssystemet som blant annet består av en rekke resultater så som for eksempel karakterer, er pr. i dag ikke ajourført på den nasjonale kvalitetsportalen Skoleporten.no. De siste resultatene som er publisert er fra våren 2006 (Reform 94). Det foreligger ikke karakteropplysninger som er systematisert og kvalitetssikret etter 2006. På bakgrunn av dette er det ikke mulig å fremstille karakterresultater fra videregående skole slik en hadde tatt mål av seg å gjøre. Imidlertid har en resultater for grunnskolepoeng, det vil si den inntakspoengsum som elever som begynner i videregående skole i Aust-Agder har. I tabellen nedenfor vil en se at grunnskolepoengene i Aust-Agder for alle fire årene har ligget under – og til dels mye under – landsgjennomsnittet. Målt i grunnskolepoeng ligger Aust-Agder blant de fylkene med aller dårligste resultater. Sammenligner en med karakterstatistikk når det gjelder grunnskolen, jfr. data tilgjengelig på SSB og Skoleporten.no, er det grunnlag for å hevde at det er relativt svake karaktermessige skoleprestasjoner i grunnskolen i Aust-Agder. Dette er med på å gi videregående skole utfordringer knyttet til generell læringsmotivasjon og tilpasset opplæring.

Årsrapport 2008

Utdanningsformål

Grunnskolepoeng Fylke Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Gjennomsnitt i landet

2005

2006

2007

2008

37,5 40,1 40,5 38,2 39,1 39,3 38,6 38,5 38,2 38,7 39,2 40 40 40,6 39,9 38,8 39,4 40 37,9 39,4

38,5 40,2 40,4 38,7 39 39,4 38,4 38,4 38,1 38,6 39,2 40,6 40,5 39,9 39,5 38,3 39,2 39,1 37,9 39,2

37,4 38,9 39,6 38,1 37,5 38,6 37,5 37,4 38,1 38,2 39,2 39,9 40,6 38,9 38,5 38,1 39,4 37,7 38,3 38,5

38,4 40,9 40,2 38,3 39,2 39,7 38,9 38,6 38,5 39,2 39,5 40,5 41,5 40,3 38,6 39,1 39,5 39,3 38,6 39,7

Nasjonalt tilsyn 2008 I 2008 ble opplæringsvirksomheten i Aust-Agder fylkeskommune gjenstand for to nasjonale tilsyn; ett med opplæring i institusjoner etter barnevernloven, jfr. opplæringsloven § 13-2, og ett med årstimetall for elever i videregående skoler. Det ble lagt fram en omfattende dokumentasjon, blant annet på arbeids- og oppfølgingsrutiner ved SMI-skolen og på skolenes planlegging for å sikre elevenes lovpålagte timetall i alle fag. Ved begge tilsynene var imidlertid fylkesmannens konklusjon at fylkeskommunen ikke hadde dokumentert et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt og for å følge opp resultatene fra disse vurderingene og nasjonale kvalitetsvurderinger som departementet gjennomfører, jfr. opplæringsloven § 13-10. Fylkeskommunen ble pålagt å legge fram en plan for lukking av avvik. Når det gjelder tilsynet på årstimetallet, var konklusjonen den samme for alle fylkeskommuner. Avvikene går i hovedsak på formelle systemkrav, uten at det har vært tatt stilling til kvaliteten på det daglige arbeidet i forhold til brukerne. Fylkesmannen kritiserer at det ikke har vært en samlet og lett tilgjengelig framstilling av vurderings- og oppfølgingssystemet, slik at det kan være kjent og operativt i alle deler av organisasjonen, og slik at fylkesrådmannen kan dokumentere tilstrekkelig kontroll med det som til enhver tid skjer i den enkelte virksomhet. Det har vært arbeidet med å beskrive og dokumentere fylkeskommunens rutiner på en måte som tilfredsstiller kravene i veilederen om Kravet til skoleeiers ”forsvarlige system” i henhold til opplæringsloven § 13-10, som er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet i samarbeid med KS. Systemet blir ferdig beskrevet og dokumentert tidlig i 2009, og etablert som webløsning i løpet av 2009.

Årsrapport 2008

Utdanningsformål

2.3

Særskilt tilrettelegging og oppfølging

Spesialundervisning Elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. Slik undervisning kan gis i inntil fem år. Spesialundervisningen skal gis iht. en individuell opplæringsplan, og kan bestå av enkelttimer, opplæring i mindre grupper, individuelle opplegg m.m. Tabellen under viser utviklingen i regnskapstall for midler til spesialundervisning (mill. kroner). Langemyr skole Kjøp av tjenester fra kommuner/fylker/private Spesialundervisning i videregående skole Sum I tillegg har skolene fått øremerkede midler: Statstilskudd til minoritetsspråklige elever Tilskudd for elever fra andre fylker

2004 3,3 2,0 23,8 29,1

2005 3,7 2,3 25,5 31,5

2006 4,3 2,9 25,0 32,2

2007 5,2 2,1 27,0 34,3

2008 6,2 2,3 32,6 41,1

0,4 5,4

0,5 5,1

0,6 3,6

0,7 2,8

0,4 2,3

Det er en økning i fylkeskommunens utgifter til spesialundervisning med 6,8 mill. kroner fra 2007 til 2008. Utgiftene for elever ved de videregående skolene har økt med 5,6 mill. kroner. Relativt sett er økningen i utgifter størst til Langemyr skole. I tillegg til ovennevnte midler blir det foretatt enkelte tilpasninger i forbindelse med det ordinære elevinntaket, ved bl.a. å redusere elevtallet i enkelte grupper. Tabellen nedenfor viser andel elever i ungdomsskolen som har enkeltvedtak om spesialundervisning, skoleåret 2008/09. Hele landet 9,5 % Aust-Agder 11,5 % Kilde: GSI – grunnskolens informasjonssystem

Andelen elever som får spesialundervisning i ungdomsskolen i Aust-Agder er høyere enn landsgjennomsnittet. På neste side viser antall søkere til spesialundervisning skoleåret 2008/09 og resultatet av søknadsbehandlingen. Søke re til spesialunde rvisning pr. 1.9.2008 Skole Særskilt Ordinært inntak inntak Arendal Blakstad Dahlske Møglestu Risør Setesdal Strømsbu Tvedestrand Åmli Sum

Årsrapport 2008

16 32 17 32 10 14 59 18 3 201

14 24 38 30 26 23 117 18 7 297

Sum 30 56 55 62 36 37 176 36 10 498

Resultat av søknadsbeha ndlinge n Antall Anta ll Anta ll sluttet avslag trukket/ 31.12.08 31.12.08 ua vklart 1 7 4 6 3 3 3 4 2 33

0 17 0 4 14 10 70 10 0 125

2 0 2 10 0 0 0 3 2 19

Anta ll enke ltvedtak 31.12.08 27 32 49 42 19 24 103 19 6 321

% av totalt elevta ll 3 11 7 10 7 7 13 6 6 8

Utdanningsformål

Det fremgår av tabellen at 8 % av elevene i videregående skoler i Aust-Agder skoleåret 2008/09 har enkeltvedtak om spesialundervisning. Undervisning av ungdom i sosiale og medisinske institusjoner Fra 1.1.2008 ble opplæringsloven § 13-2 endret slik: ”Når det blir gjort vedtak om plassering i institusjon etter barnevernslova, er det den fylkeskommunen der institusjonen ligg som har ansvaret for å oppfylle retten til grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og vidaregåande opplæring etter lova her. Fylkeskommunen der institusjonen ligg har rett til refusjon av utgifter til opplæringa frå fylkeskommunen der barnet eller den unge er busett på det tidspunktet det blir gjort vedtak om plassering, etter satser fastsett av departementet”. Det har vært en gradvis reduksjon i antall ungdommer fra andre fylker som er bosatt ved de private barnevernsinstitusjonene i Aust-Agder. Tabellen nedenfor viser antall elever ved videregående skoler i Aust-Agder, som er under barnevernet i andre fylker.

Ungdom fra andre fylker bosatt i institusjon i Aust-Agder Ungdom fra andre fylker bosatt i fosterhjem under institusjon Ungdom fra andre fylker bosatt i fosterhjem i Aust-Agder Sum

Antall elever 2007/08 7 7 5 19

Antall elever 2008/09 8 3 7 18

Inntekter 2008/09 (1 000 kr) 2 278 648 947 3 873

Det er kun ungdom som er bosatt i institusjon i Aust-Agder, som omfattes av reglene om at den fylkeskommunen der institusjonen ligger har rett til refusjon for utgiftene til opplæring etter fastsatte satser. Når det gjelder ungdom fra andre fylker som er bosatt i fosterhjem (også under institusjon), gjøres det individuelle avtaler med hjemfylkeskommunen. Det er totalt 18 ungdommer i videregående skoler i Aust-Agder som er under barnevernet i andre fylker. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) PPT driver pedagogisk-psykologisk rådgivning til ungdom i videregående opplæringsalder. Tjenesten har faste kontordager på alle fylkets videregående skoler. PPT har ansvar for SMIskolen, og samarbeider med Langemyr skole, Drottningborg og KVS Bygland. I tillegg har PPT kontakt med ungdom og voksne i fagopplæring og voksne i videregående opplæring. PPTs ansvar omfatter sakkyndighetsarbeid, individuelle samtaler, utredning, veiledning av lærere og elever og systemrettet arbeid. Alle elever som søker videregående opplæring med behov for spesialundervisning, skal ha en ny sakkyndig vurdering. Lovpresisering om økt sakkyndig vurdering har resultert i mindre oppfølging med den enkelte elev og også mindre fokus på systemrettet arbeid enn ønskelig. Flere elever enn tidligere har stått på venteliste for utredning. For å kvalitetssikre elever som søker særskilt, har kontoret etablert tettere samarbeid med den kommunale PPT. De fleste særskiltsøkere følges opp med veiledning og samtaler i løpet av første halvår i videregående opplæring. Målet er bedre tilpasset opplæring for alle elever. PPT har i perioder i 2008 hatt ventelister, noe som har sammenheng med vakanser og sykemeldinger. PPT har hatt mangel på utredningskompetanse, og har måttet leie inn psykolog til utredninger.

Årsrapport 2008

Utdanningsformål

Figuren nedenfor viser nye henvisninger de fem siste årene. 600 500

509

491

480

467

2005

2006

2007

2008

435

400 300 200 100 0 2004

Det er en liten nedgang i nye henvisninger i år. PPT har, i samarbeid med skolene, hatt fokus på tilpasset opplæring for alle elever. I tillegg vil systemarbeid generelt og uregistrerte samtaler med elever som har behov for en avklaringssamtale, bidra noe til nedgang i antall henvisninger. Motoriske vansker; 4 Uregistrerte; 11 Andre vansker; 86

Sensoriske vansker; 1

Kommunikasjonsvansker; 10 Spesif ikke f agvansker; 100

Konsentrasjonsvansker; 41

Generelle lærevansker; 108

Psykososiale vansker; 106

Psykososiale vansker og generelle lærevansker dominerer når det gjelder henvisningsgrunn. Oppfølgingstjenesten (OT) Skoleåret 2007/08 er første skoleår med desentralisert organisering av OT. Det er rektorer ved seks videregående skoler som er ansvarlige for at oppfølgingstjenesten er operativ i sin region/kommune, at kvaliteten, den daglige driften og at strategiutvikling er i samsvar med lover og forskrifter. Vertsrektor er også ansvarlig for at samarbeid med eksterne etater blir ivaretatt i samsvar med inngåtte avtaler. Det er til sammen 4,1 årsverk i OT. NAV er en av OTs viktigste samarbeidspartnere og det er utarbeidet en samarbeidsavtale mellom fylkeskommunen og NAV. Denne vil etter hvert bli sterkere knyttet til sentral samarbeidsavtale mellom fylkeskommunen og NAV og partnerskapsavtale om karrieresenter. Det er flere grunner til at ungdom kommer i kontakt med OT. Disse kan grovt sett deles i fire hovedgrupper:

Årsrapport 2008

Utdanningsformål

   

ungdommer som ikke søker skole, ungdommer som har fått en skoleplass, men takker nei, elever som avbryter videregående opplæring, andre årsaker.

Den siste er en mer sammensatt gruppe, hovedsakelig gjelder det ungdom som har søkt videregående opplæring, men som av ulike årsaker ikke har fått skole-/læreplass. Manglende skole-/læreplass kan for eksempel skyldes svake skoleprestasjoner og/eller høyt fravær. Prosentvis oversikt over OT målgruppa i forhold til ungdom med rett til videregående utdanning i Aust-Agder 15,0

11,2

10,5 9,3

10,0

7,8

7,5 6,0

5,8

5,6

8,5

6,3 5,1 4,2

5,0

0,0 04/05 Ikke søkt

05/06 Takka nei

06/07

07/08

Andre årsaker

Når det gjelder lærlinger som avbryter opplæring var det: - 17 skoleåret 2005/06 - 27 skoleåret 2006/07 - 26 skoleåret 2007/08 Figuren på neste side viser status ved slutten av skoleåret 2007/08 for OTs målgruppe. Med status menes en oversikt over hva den enkelte ungdom var beskjeftiget med. Oversikten er en indikator på i hvor stor grad OT har lykkes, i samarbeid med andre instanser, å gi ungdom et tilbud.

Er tilbake i skole/lære; 26 %

Annet; 9 %

Helt ledig; 8 %

Er i arbeid; 25 %

Er i tiltak; 10 %

Skal følges opp/rådgivning; 22%

Særskilt prosjekt ved tre videregående skoler I desember 2006 fordelte fylkesutvalget 1,5 mill. kroner til Blakstad, Møglestu og Strømsbu videregående skole til prosjekter vedrørende tiltak for at flere skal gjennomføre videregående

Årsrapport 2008

Utdanningsformål

opplæring. Midlene brukes til styrking av bemanning til rådgivning, veiledning og oppfølging av elever i risikogruppen i forbindelse med prosjektene. Fylkestinget avsatte også 1 mill. kroner i 2007 til frafallsforebyggende tiltak. Midlene ble overført til bruk i 2008. Prosjektene vil bli evaluert i begynnelsen av 2009. Oversikt over antall elever som avbryter skoledelen av videregående opplæring i Aust-Agder viser imidlertid en positiv utvikling jfr. søylediagram under Oppfølgingstjenesten (OT).

2.4

Fag- og yrkesopplæring

Fag- og yrkesopplæringen i Norge gjennomføres etter sentralt gitte læreplaner. Opplæringen gjennomføres normalt med to år i skole og to år i bedrift. Fylkeskommunen yter tilskudd til lærebedriftene for lærlinger med opplæringsrett (basis 1, 47 688 kroner pr. år) og for lærlinger uten rett (basis 2, 27 264 kroner pr. år). Satsene er fastsatt av staten. I 2008 ble det utbetalt ca. 44,0 mill. kroner i tilskudd til bedrifter for lærlinger som Aust-Agder fylkeskommune har ansvar for. Tilsvarende tall for 2007 var 39,7 mill. kroner. Økningen skyldes i hovedsak økt antall kontrakter fra 1 200 i 2007 til 1 290 i 2008. Det tas årlig inn i underkant av 1 000 elever til yrkesfaglig utdanningsprogram Vg1 i AustAgder. Det tegnes imidlertid bare om lag 500 nye lærekontrakter hvert år, og ca. 30 % av disse er for voksne. Det vil si at bare 35 % av de som har valgt yrkesfag får læreplass. En del fag (helsesekretær, hudpleier, medier og kommunikasjon, naturbruk m.fl.) oppnår yrkeskompetanse i skole, og noen yrkesfagelever går over til studiespesialisering etter andre året (ca. 20 %). Men mange er ikke kvalifisert til å få læreplass, og slutter etter Vg2. Med et bedret arbeidsmarked har det vært mulig å få flere i lære de seinere år, og det har vært mange ledige læreplasser i Agder. Mange av dem som slutter eller tar studiespesialisering påbyggning, tegner senere lærekontrakt og går opp til fagprøven som voksne. Yrkesopplæringsnemnda Yrkesopplæringsnemnda er etter lovendring 1.11.2007 et rådgivende organ for fylkeskommunen, oppnevnt av fylkestinget. Som følge av lovendringen har fylkeskommunen nå forvaltningsansvaret for fagopplæringen. Yrkesopplæringsnemnda oppnevnes for fire år, sist for årene 2008-2011. Yrkesopplæringsnemnda hadde åtte møter i 2008. Oppmøtet har vært varierende. Yrkesopplæringsnemnda gir råd i saker innen fag- og yrkesopplæringen. Formidling til læreplass Arbeidslivet i Agder har i 2008 etterspurt lærlinger i mange fag, og formidling til læreplass har ikke vært vanskelig for de kvalifiserte søkere. Til sammen 447 søkere fikk plass i 2008 mot 394 i 2007 og 338 i 2006. Ved avsluttet formidling er andelen som ikke har fått læreeller skoleplass 21 %. Mange søkere er vanskelig å formidle på grunn av stort fravær i skolen. Det er en stor utfordring å gi dem som ikke er kvalifisert for læreplass etter to år i yrkesfag i skole et hensiktsmessig tilbud. Nye lærekontrakter 2004-2008

Årsrapport 2008

Utdanningsformål

700 513

535

463

484

2004

2005

2006

2007

600 500

572

400 300 200 100 0 2008

Tabellen viser nye godkjente lærekontrakter for 2008. De fordeler seg slik: Lærekontrakter inngått i Aust-Agder Lærekandidatkontrakter Gjestelærlinger i andre fylker Gjestelærlinger i Aust-Agder Aust-Agders økonomiske ansvar

521 16 98 - 63 572

Ved utgangen av 2008 var antall løpende kontrakter i Aust-Agder 1 131 inkludert 41 lærlinger fra andre fylker. I tillegg har 200 lærlinger fra Aust-Agder kontrakt i andre fylker. Aust-Agder fylkeskommune har dermed økonomisk ansvar for 1 290 kontrakter mot 1 200 ved utgangen av 2007, en økning på 7,5 %. Omtrent 70 % av kontraktene utløste tilskudd etter basis 1 (ungdom med rett) og 30 % etter basis 2 (voksne). En stor del av voksenopplæringen i Aust-Agder gjennomføres i bedrift, og finansieres ved basis 2 tilskudd. Tilskuddene utbetales i sin helhet til opplæringskontorene eller lærebedriftene. Særskilt tilrettelagt opplæring i bedrift – lærekandidater Det ble inngått 16 nye kontrakter for lærekandidater i Aust-Agder i 2008. Lærekandidatene får opplæring i bedrift etter en begrenset læreplan. Lærekandidatordningen kan være et tilbud til ungdom som ellers ville sluttet. Den skal gi en kompetanse som er relevant for arbeidslivet. Det er ønskelig å øke antall lærekandidater i fylket, men de krever som regel mer oppfølging enn ordinære lærlinger. Det er derfor behov for ekstra tilskudd til å dekke kostnader ved særskilt tilrettelegging for lærekandidatene. I budsjettet for 2008 var det satt av 575 000 kroner til dette formålet, men ikke alt ble disponert. Årsaken er at staten åpnet for å gi tilskudd også til lærekandidater på grunnlag av uttalelse fra PPT. For å ivareta målgruppen bedre, har fylkeskommunen inngått en avtale med en lærebedrift i mekaniske fag, Nymo A/S og NAV om et prosjekt som kan ivareta en gruppe lærekandidater, lærlinger og andre med behov for særskilt oppfølging i denne bedriften. Målsettingen er å gi disse ungdommene kompetanse til å mestre en jobb i dagens arbeidsliv, men ikke nødvendigvis på fagarbeidernivå i første omgang. NAV har formidlet mange til dette prosjektet, men det er kommet få fra skolene. En arbeider med å kartlegge årsakene til dette. Fag- og svenneprøver 2004-2008

Årsrapport 2008

Utdanningsformål

600

494 430

483

523

518

2007

2008

400

200

0 2004

2005

2006

Tabellen under viser resultatet av avlagte fag- og svenneprøver de fem siste årene. Antall avlagte prøver Antall bestått meget godt Antall bestått Antall ikke bestått Strykprosent, %

2004 494 82 347 65 13

2005 430 93 295 42 10

2006 483 105 341 37 8

2007 523 89 375 59 11

2008 518 114 358 46 9

Avlagte fag-/svenneprøver fordeler seg som følger: Elever Lærlinger Lærekandidater Praksiskandidater

0 373 8 137

72,0 % 1,5 % 26,5 %

I tillegg til ovennevnte gjennomførte 120 kandidater fra Aust-Agder fag-/svenneprøver i andre fylker i 2008. Av de avlagte prøvene i Aust-Agder er 27 av kandidatene fra andre fylker. Netto kandidater fra Aust-Agder er således 611. De som stryker til fagprøven, kan gå opp til fornyet prøve. Mange består andre gangs prøve. Kunnskapsløftet – iverksetting i bedrift Høsten 2008 ble det inngått de første lærekontraktene etter nye læreplaner i Kunnskapsløftet. Dette krever en omfattende opplæring av instruktørene i bedriftene og medlemmene av prøvenemndene. Fylkestinget har i sak 4/2008, Kunnskapsløftet – Handlingsplan for kompetanse, bevilget ca. 2,2 mill. kroner til dette formålet. Høsten 2008 ble det gjennomført opplæring for ca. 540 instruktører. De resterende ca. 460 vil bli kurset våren 2009. Ledere av prøvenemnder og nye medlemmer ble kurset i Reform 94-regelverk våren 2008. Alle medlemmer av prøvenemnder vil bli kurset i Kunnskapsløftet våren 2009. Implementeringen av Kunnskapsløftet krever en helhetlig forståelse av hele læreplanverket og hvordan vurdering og dokumentasjon skal gjennomføres på ulike nivåer og fag. Særlig det nye faget ”Prosjekt til fordypning” der elevene kan fordype seg i læreplanmål på Vg3-nivå ved å ha praksis i bedriftene, krever godt samarbeid mellom skoler og bedrifter/opplæringskontor. Det er i for liten grad utviklet samarbeid mellom skoler med yrkesfag og bedriftene/ bransjene i Aust-Agder. En har derfor etablert et nettverk med fagfora der det deltar representanter fra bransjer/opplæringskontor sammen med yrkesfaglærere fra videregående skoler. Innen enkelte fagområder fungerer ikke dette tilfredsstillende. Læreplanarbeid og kurs for lærere, instruktører og prøvenemndsmedlemmer bør være sentrale tema for fagforumene

Årsrapport 2008

Utdanningsformål

med henblikk på at lærere og instruktørene i bedriftene får den samme forståelse av læreplanmålene på alle nivå. Samarbeid med opplæringskontorene I 2008 var det 19 opplæringskontorer i Aust-Agder, hvorav åtte dekker både Aust- og VestAgder og tre er landsdekkende eller dekker en større region. Nesten 90 % av lærekontraktene i Aust-Agder er tegnet med bedrifter tilsluttet opplæringskontor. Samarbeidet over fylkesgrensene fungerer bra innenfor opplæringskontorene og mellom fylkeskommunene. Fra og med 2008 har fylkeskommunene samarbeidet om oppfølging og veiledning av opplæringskontorene. Det er vedtatt identiske krav til lærebedriftene i de to fylkene. Det ble i 2008 gjennomført samarbeidssamtaler med alle opplæringskontorer som er registrert i Aust-Agder, bortsett fra de lands-/regiondekkende opplæringskontorene. I samtalene ble det lagt spesiell vekt på veiledning av det enkelte opplæringskontor når det gjelder kvalitetsdokumenter utarbeidet for fagopplæring i arbeidslivet. Samtalene viste variasjoner i hvordan kontorene arbeidet, men de fleste opplæringskontorene dokumenterte at de i stor grad arbeidet i overensstemmelse med kvalitetsdokumentene. De avvik som ble funnet er rapportert til Yrkesopplæringsnemnda. Teoriopplæring for lærlinger Ved inngåelse av lærekontrakt forplikter lærebedriften seg til å gi nødvendig praktisk og teoretisk opplæring ifølge læreplanene. Eventuell manglende teori kan kjøpes av fylkeskommunen. Bedriftene blir trukket i tilskuddet for den tiden lærlingen følger teoriopplæringen i fylkeskommunal regi. Hoveddelen av undervisningen foregår i eget fylke. Høsten 2008 startet ca. 180 lærlinger i teoriopplæringen i regi av Aust-Agder fylkeskommune. Prosjekt helsefagarbeider 2007-2009 Prosjektet har hatt disse målene: - etablere 75-80 læreplasser i faget høsten 2008 og 50 høsten 2009, - stabil rekruttering til faget i fremtiden, - bedre kjønnsbalanse i søkningen, - tilbud til voksne om å ta fagprøve som praksiskandidat, - tilbud om lærekandidatordning for de som ikke går mot fullt fagbrev. 130 elever startet på Vg2 helsearbeiderfag høsten 2007. Pr. 31.12.2008 er det inngått 46 lærekontrakter i dette faget. Måltallet for 2009 er ca. 50 nye plasser, men det er usikkert om det kan nåes. Sørlandet sykehus HF inngår ikke lærekontrakter, men tar inn lærlingene til praksis i ca. seks uker. Prosjektet avsluttes 1.5.2009 med egen sluttrapport.

2.5

Videregående opplæring for voksne

Følgende skoler har gjennomført voksenopplæringstiltak i regi av Aust-Agder fylkeskommune i 2008: Arendal videregående skole: Blakstad videregående skole: Dahlske videregående skole: Møglestu videregående skole: Risør videregående skole: Strømsbu videregående skole:

Årsrapport 2008

studiekompetansefag, service og samferdsel service og samferdsel helse- og sosialfag, elektrofag helse- og sosialfag hotell- og næringsmiddelfag, design og håndverk helse- og sosialfag, restaurant- og matfag, design og håndverk, service og samferdsel,

Utdanningsformål

teknikk og industriell produksjon. Blakstad, Dahlske og Risør videregående skoler har servicesentre for gjennomføring av realkompetansevurdering innen yrkesfag. Servicesenteret ved Risør videregående skole er høsten 2008 formelt tilknyttet karrieresenteret i Risør gjennom partnerskapsavtale med NAV. Arendal videregående skole har sammen med fylkesrådmannen hatt det administrative ansvaret og veiledningsansvaret for alle som søker studiekompetansefag. Opplæringsloven ble fra 1.8.2008 endret slik at voksne har rett til videregående opplæring, dersom de ikke har fullført dette tidligere, fra og med det året de fyller 25 år. De voksne har også rett til å få sin realkompetanse vurdert. Alle voksne søkere til yrkesfag, som har voksenrett, blir innkalt til veiledning på ett av de tre servicesentrene. Voksne som ønsker studiekompetansefag blir, dersom de ønsker det, innkalt til veiledning på Arendal videregående skole eller ved fylkesrådmannens utdanningsavdeling. Det er til sammen utført 160 realkompetansevurderinger av voksne i 2008. I tillegg har ca. 50 voksne fått omfattende veiledning innen studiekompetansefagene, også dette en form for realkompetansevurdering. Det gis omfattende informasjon til alle som henvender seg til fylkeskommunen angående voksenopplæring (også til voksne uten rett). Et økende antall voksne uten opplæringsrett trenger hjelp til å komme videre i utdanningssystemet. Mange av disse er tilknyttet ulike støtteordninger i NAV. Antall voksne søkere til videregående opplæring var samlet sett 333 i 2008. Tilsvarende tall for 2007 var 290, og tallet for 2006 var 314. Av søkerne med opplæringsrett fikk alle voksne tilbud om opplæring med oppstart august 2008. Det ble også plass til mange uten voksenrett, både på studiekompetansefag og på de yrkesfaglige kursene. Fylkesmannen ga økonomisk støtte til opplæringstiltak i helsearbeiderfag for voksne søkere uten opplæringsrett. I løpet av 2008 var det 465 deltakere som fikk tilbud om opplæring på kurs tilrettelagt for voksne. Noen av de voksne tar mer enn ett studiekompetansefag og er således deltakere på flere kurs. I tillegg fikk tre voksne tilbud om opplæring i ordinære grupper blant ungdom. Det var i 2008 en god del voksne som via realkompetansevurdering fikk fullt ut godkjent kompetanse, og følgelig ikke hadde behov for ytterligere opplæring. Det er mange voksne som søker opplæring, men trekker seg før opplæringen påbegynnes eller som slutter underveis. Fylkeskommunen samarbeider nært med fylkeskommunene i opplæringsregion Sør-Vest (Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane) om realkompetansevurdering/voksenopplæring. Hensikten med samarbeidet er å sikre lik praksis i fylkene, samt videreutvikle systemene omkring realkompetansevurdering og øvrige avklaringer innen voksenopplæring.

2.6

Kurs- og ressurssentervirksomhet

Kurs- og ressurssentervirksomheten omfatter markedsrettet aktivitet utenom fylkeskommunale voksenopplæringstiltak. Over tid har aktiviteten blitt redusert på grunn av stor konkurranse og følgelig lite etterspørsel. Likevel har Blakstad, Dahlske og Risør videregående skoler en relativt høy aktivitet. Blakstad videregående skole har eksempelvis hatt kursaktiviteter som har omfattet 532 deltakere, en omsetning på 2,6 mill. kroner og et

Årsrapport 2008

Utdanningsformål

overskudd på 200 000 kroner. Ressurssenteret på Dahlske videregående skole har hatt 300 deltakere. Det er sporadisk kursaktivitet ved Setesdal, Strømsbu, Tvedestrand og Åmli videregående skoler med beskjedent omfang.

2.7

Andre utdanningsformål

SMI-skolen SMI-skolen har som mål å gi grunnskoleundervisning til barn og unge i institusjoner i fylkeskommunen som de regionale barnevernsmyndighetene driver etter § 5.1 i barnevernslova, og også private institusjoner godkjente etter samme lovs § 8. Det samme gjelder i forhold til det regionale helseforetaket. SMI-skolen har hatt følgende satsingsområder for 2008:          

styrke det kollegiale samarbeid på tvers av enhetene, arbeide med psykososialt arbeidsmiljø, arbeide med målbare individuelle opplæringsplaner, utvikle undervisningsopplegg i utdanningsvalg for å forebygge feilvalg hos elever, kvalitetssikre overgang fra grunnskole til videregående skole i samarbeid med PPT, arbeide med Kunnskapsløftet og nye fagplaner, utvikle kompetanse på elevvurdering, utarbeide eget prosjekt for skolevegrere, tilpasse seg omorganiseringene i Helseetat, BUF-etat, samt kvalitetssikre tilbudet til de private barnevernsinstitusjoner, utvikle samarbeid og rutiner rundt ungdommer i videregående skoles alder.

SMI-skolen har i 2008 gitt opplæringstilbud til alle som har krav på det. Nye samarbeidspartnere innen privat barnevern har krevd en del informasjonsarbeid, samt innarbeiding av nye rutiner. SMI-skolen har gitt tilbud til 204 elever. Fordelingen har vært:

Langtidselever > 3 mnd. Korttidselever Oppfølging/utredning Kjøp av tjenester fulltid Totalt

2004 54 93 18 4 169

2005 45 132 15 5 197

2006 42 150 12 3 207

2007 59 128 10 3 200

2008 53 100 43 8 204

Dette er omtrent som foregående år, men antall oppfølging og utredning har økt, samtidig som sykehusskolen har hatt noe nedgang. SMI-skolen har arbeidet med å få til gode rutiner for innsøking til videregående skole fra alle de offentlige og private barnevernsinstitusjonene. Alle elever er blitt fulgt opp med hjelp. Det er et godt samarbeid med PPT. Det gjennomføres omfattende etterutdanningstiltak for ansatte ved skolen. Opplæring innenfor kriminalomsorgen

Årsrapport 2008

Utdanningsformål

Staten fastsetter de økonomiske rammene for opplæringen innenfor kriminalomsorgen i AustAgder. Blakstad videregående skole gjennomfører den undervisning som fengselet prioriterer og innenfor gitte økonomiske rammer. Det har de siste årene vært tildelt mindre rammeøkning enn økningen i lønns- og driftsutgifter, slik at utstyr ikke er anskaffet eller fornyet fullt ut i tråd med behovet. Undervisningen har vært gjennomført i tråd med planer og forutsetninger.

Årsrapport 2008

Utdanningsformål

3. HELSEFORMÅL Helseformål omfattet i 2008 tannhelsetjenester.

3.1

Tannhelse

Den offentlige tannhelsetjenesten er organisert i en fylkeskommunal virksomhet. Tannhelseplan 2005–2009 har som mål at den offentlige tannhelsetjenesten skal utvikle og yte et tilbud til prioriterte grupper i tråd med de nasjonale føringer, til rett tid med høy faglig kvalitet gjennom effektiv ressursbruk og nødvendig tilgjengelighet der en vektlegger forebygging. I målsettingen er det i tillegg satt fokus på at tjenesten skal kunne tilpasses framtidige krav, samt at de ansattes kompetanse skal utvikles kontinuerlig. Tannhelsetjenesten har klinikker i alle kommuner i fylket. Hovedtrekk i utviklingen Innrapporterte data viser at tannhelsen blant barn og ungdom i Aust-Agder er bedre enn noen gang tidligere, og ligger omtrent på nivå med landsgjennomsnittet. Fordelingen er imidlertid ujevn, og en gruppe på 10-15 % av årskullene har fortsatt store tannhelseproblemer. Målsettingen i tannhelseplanen er at 70 % av femåringene skal ha kariesfrie tenner. Andelen av femåringer uten karieserfaring i Aust-Agder er nå 76 %, noe som er en betydelig forbedring. Tannhelseutviklingen for fem åringer

% med kariesfrie tenner

80 70 60 50 40 30 20 10 0 1997

1998

1999

2000

2001

2002

Aust-Agder

2003

2004

2005

2006

2007

2008

Landsgj.sn.

Det foreligger ennå ingen data for landsgjennomsnitt 2008. Målsettingen for tolvåringene i inneværende planperiode (2005–2009) er satt til at færre enn 6 % skal ha fem tenner eller mer med karieserfaring (fylt, trukket på grunn av karies eller med hull). Målet er ennå ikke nådd. Det har vært en positiv utvikling fra 2007 til 2008. Resultatet i 2008 er 7 %, mens det var 9 % i 2007. Målsettingen for attenåringene i inneværende planperiode (2005–2009) er satt til at færre enn 8 % skal ha 10 tenner eller mer med karieserfaring (fylt, trukket på grunn av karies eller med hull). Resultatet for 2008 er 19 %, mens det var 14 % i 2007 ,18 % i 2006, 16 % i 2005 og 18 % i 2004. Målet på 8 % ser ut til å være lite realistisk. Årsrapport 2008

Helseformål

For alle gruppene under ett er resultatene tilfredsstillende, og særlig blant de yngste aldersgruppene har tannhelsen blitt markant bedre de siste årene. Ved utgangen av 2008 står to tannlegeårsverk vakante. Satsingsområder for 2008 Tannhelsetjenesten i Aust-Agder deltar aktivt i det regionale helsefremmende og forebyggende arbeidet og slutter opp om nasjonale tiltak innenfor folkehelse. I dette arbeidet har tannpleierne en viktig rolle. Tannhelsetjenesten ønsker å stå sentralt i folkehelsearbeidet, og er engasjert bl.a. i tobakksforebyggende arbeid og tiltak for bedre ernæring og fysisk aktivitet. Det er montert nytt utstyr ved tannklinikken i Froland. Det er inngått leieavtale for ny tannklinikk i Tvedestrand. Klinikken skal lokaliseres til Hovedgata 10, og innflyttingen ventes å finne sted i august 2009. Aktivitet Målene for gruppe A, C1, C2 og D er nådd, med god margin. For gruppe B har en oppnådd 91 % av målet på 100 %. Gruppe B er liten, slik at tallmessige endringer gir forholdsvis store prosentutslag. Resultater, % ferdigbehandlet*: Gruppe A – 3 - 18 år B - psyk. utvh. C1 – institusjon C2 – hjemmesykepleie D – 19 - 20 år

Resultat 2008 83 91 Alle under tilsyn 50 59

Mål 75 100 Alle under tilsyn 30 50

Resultat 2007 74 84 Alle under tilsyn 43 48

* En pasient er ferdigbehandlet når hun/han er undersøkt og gitt nødvendig behandling og satt opp til ny innkalling etter en nærmere bestemt tid.

Det har vært en økning i antallet ferdigbehandlede i det prioriterte klientellet, samtidig som det har vært en oppgang i behandlingen av betalende klientell. Dette er i samsvar med målsettingen om en styrking av tilbudet til de prioriterte gruppene.

Årsrapport 2008

Helseformål

Aktivitetsendringer fra 2007 til 2008, målt i antall ferdigbehandlede: Klientgruppe A (3-18 år) B (psyk. utvh) C1 (institusjon) C2 (hjemmesykpl.) D (19-20år) E (rusavhengige) Sum prioritert klientell F (betalende) Sum alle grupper

Ferdigbehandlet Ferdigbehandlet Endring fra Prosentvis i 2007 i 2008 2007 til 2008 endring 16 660 18 968 2 308 13,9 279 317 38 13,6 795 832 37 4,7 740 948 208 28,1 1 315 1 702 387 29,4 60 130 70 116,7 19 849 4 160 24 009

22 897 5 277 28 174

3 048 1 117 4 165

15,4 26,9 17,3

Prosjekt: Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør (TKS) Det er inngått midlertidig leieavtale med Sørlandet sykehus HF om lokaler til TKS. Arbeidene med fysisk etablering på sykehuset i Arendal har pågått siden mai, og lokalene ble overtatt 15. november. Fylkestingene i Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust- og Vest-Agder fattet i desember enstemmige vedtak om selskapsavtale basert på lov om interkommunale selskaper. Det er gjennomført prosesser for tilsetting av daglig leder, sekretær og spesialistkandidat i kjeve- og ansiktsradiologi. I løpet av 2008 har Helse- og omsorgsdepartementet overført 9 745 000 kroner til prosjektet. Av dette er ca. 8 mill. kroner brukt til investering i utstyr og innredninger. TKS har hatt ansvar for tre kandidater under spesialistutdanning, to i kjeveortopedi og én i oral kirurgi/oral medisin. TKS har også vært hovedaktør for etablering av et nasjonalt prosjekt omkring IKT i tannhelsetjenesten, samt andre prosjekter.

Årsrapport 2008

Helseformål

4. KULTURFORMÅL Kulturformål omfatter bibliotek, kunst og kunstformidling, kulturvern, kulturbygg, idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet.

4.1

Kunst- og kulturformidling

Aust-Agder bibliotek og kulturformidling (AAbk) ivaretar funksjonen som fylkesbibliotek, og har ansvar for oppgaver innen kunst- og kulturformidling. Aust-Agder bibliotek og kulturformidling har høyt aktivitetsnivå og en sterkt utadrettet profil. Kulturnett Aust-Agder Kulturnett Aust-Agder ble satt i ordinær drift fra 2007, men ulike forhold skapte forsinkelser for framdriften. Fra høsten 2008 har nettstedet hatt en rask utvikling. Fra lansering til årsskiftet var det ca. 20 000 treff tilsammen på nettsiden. Bokåpnernes adventskalender ble integrert på nettsiden, og dette økte besøkstallet betraktelig. Over 5 000 treff var det på kalenderen i desember. Bibliotektjenester Aust-Agder bibliotek og kulturformidling er et kompetansesenter for bibliotekutvikling for folke- og skolebiblioteksektoren i fylket. Virksomheten skal gi råd til lokale myndigheter, yte bibliotekfaglig veiledning og arrangere møter og kurs om bibliotekspørsmål. I tillegg er litteraturformidling og lesestimuleringstiltak valgt som viktige satsingsområder. Det faglige samarbeidet med ABM-seksjonen i Vest-Agder fylkeskommune og biblioteket ved Universitetet i Agder (UiA) har ført til styrket samhandling i Agderfylkene innen bibliotekutvikling. Felles bibliotektransport i Aust- og Vest-Agder startet opp 2. januar 2008 med deltakelse fra alle folkebibliotekene, Universitetsbibliotekets fem avdelinger og en videregående skole. Det har ført til en økning av fjernlånsvirksomheten ved de fleste bibliotekene. Dette betyr bedre tilbud til kundene og økt utnyttelse av Agderbibliotekenes samlede ressurser. Prosjektet ”e-bibAgder. Agder-bibliotekene som digitale portåpnere” er et kompetanse- og profileringsprogram som omfatter alle folkebibliotekene i begge Agder-fylkene, og ble igangsatt mars 2008. Ansatte fra de videregående skolers biblioteker og fra Universitetetsbiblioteket i Agder har også deltatt. Samarbeidet med ABM Vest-Agder omfatter også felles kurskatalog med kurs- og møteprogram. Det har vært en uvanlig høy aktivitet med tilsammen 48 kurs/møtedager, der 32 kursdager i ebibAgder er inkludert. Samarbeidstiltak som Sørlandets litteraturpris, Agder leser og Barnas fjellbibliotek videreføres. Det syvende Barnas fjellbibliotek er plassert på Berdalsbu turistforeningshytte i samarbeid med Arendal og Oppland Turistforening. Formidlingstjenesten Bokåpnerne har organisert kurs i stemmebruk for litteraturformidlerne. Et formidlingsopplegg for barnehageansatte har vært prøvd ut i en barnehage. I januar 2008 fikk Aust-Agder bibliotek og kulturformidling 160 000 kroner fra ABMutvikling til et flerkulturelt prosjekt med navn ”Edelsteiner og skimrende gråstein: eventyrskatten som redskap for å fremme forståelse og respekt for kulturelt mangfold”. Årsrapport 2008

Kulturformål

Prosjektet har som målsetting å kompetanseheve mennesker med språklig minoritetsbakgrunn til å bli gode fortellere ved å tilby dem fortellerkurs. I tillegg skal det bygges opp et nettsted der publikum skal kunne lytte til innleste og fortalte eventyr på minst fem språk. Prosjektet ble igangsatt i september 2008, og er planlagt sluttført sommeren 2009. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Aust-Agder bibliotek og kulturformidling, Vest-Agder fylkeskommune og Agder Innvandrersamling. I tillegg deltar medlemmer fra Arendal bibliotek, Kristiansand folkebibliotek og flerkulturelle miljøer i både Arendal og Kristiansand i prosjektgruppen. Agder innvandrersamling Sju kommuner i Aust-Agder og ti kommuner i Vest-Agder er medlemmer av Agder innvandrersamling. Samlingen inneholder ca. 6 500 bind, fordelt på 193 depoter. Samlingen omfatter litteratur på 18 ulike språk. Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken (DKS) er et nasjonalt tiltak for formidling av profesjonell kunst og kultur i skolen. For skoleåret 2008/09 ble det søkt om statlige midler for å utvide ordningen til eldre målgrupper, og en fikk tildelt 600 000 kroner for å formidle kunst og kultur også til videregående skolers elever. Aktiviteten i Den kulturelle skolesekken har gjennom hele perioden vært i sterk vekst. I Aust-Agder inngår Den kulturelles skolesekken som en ordinær del av driften ved AustAgder bibliotek og kulturformidling. Arbeidet består i å organisere turnèer innen scenekunst, litteratur, visuell kunst, film, musikk og kulturarv, og tilby disse til hele grunnopplæringen i fylket. Planlegging av turnèene sees i sammenheng med øvrig turnévirksomhet innen Rikskonsertavtalen. I 2008 ble Kulturmenyen for videregående skole videreført med statlige midler, og en grundig forankringsprosess ble påbegynt. Det ble etablert en prosjektgruppe bestående av representanter fra de videregående skolenes ledelse, pedagogiske personale og elevråd, samt representanter fra AAbk. De skriftlige samarbeidsavtalene mellom fylkeskommunen og alle kommunene om driften av DKS opprettholdes. Her forpliktet fylkeskommunen seg til å gi alle grunnskoleelever minst to kulturtilbud. 2008 var det tredje året der ordningen ble gjennomført med to parallelle deler, fast ordning og bestillingsordning. Tilbakemeldingene fra skoler og kommuner er overveiende positive, men etterspørselen er langt større enn det som økonomisk kan oppfylles. Det ble i 2007 satt av 300 000 kroner til nye produksjoner. Disse produksjonsmidlene resulterte i fire ulike produksjoner fra fire ulike kunstfelt, alle med premiere høsten 2008. AAbk søkte og mottok midler fra Film og Kino for produksjon av et filmformidlingstilbud til videregående skoler. Prosjektet vil ha premiere skoleåret 2009/10 i samarbeid med Nordisk Informasjonskontor. Det er vinteren 2008 også søkt om og mottatt midler fra Sørnorsk Filmsenter for å videreføre animasjonsfilmverksted ved å kunne kjøpe inn egne animasjonsbokser til bruk i skolene.

Årsrapport 2008

Kulturformål

Den kulturelle skolesekken - aktivitet Antall tilbud/turneer Antall forestillinger

2004 40 421

2005 66 996

2006 45 523

2007 38 620

2008 45 1 048

Tallene for videregående skole er små for 2008, og vil bli skilt ut i egen statistikk for 2009. Tall for skolekonsertordningen er inkludert. Det har i 2008 blitt formidlet i gjennomsnitt 5,3 forestillinger til hver elev inkludert skolekonsertene. For DKS er gjennomsnittet 3,3. Fylkeskommunen er med i den nasjonale ordningen Norsk Scenekunstbruk. Prosjektet er støttet av Norsk Kulturråd og Kulturdepartementet. Gjennom prosjektet gis det refusjon til forestillinger med frie sceniske grupper. I 2008 ble det gjennomført i alt 85 forestillinger fordelt på fire produksjoner med støtte fra Norsk Scenekunstbruk. Musikk Samarbeidsavtalen med Rikskonserten innebærer at gjennomføringsansvaret for skolekonsertvirksomheten i fylket deles mellom Rikskonsertene og fylkeskommunen, med hver sin halvdel av konsertvolumet. Fylkeskommunen planla og produserte sju skolekonsertproduksjoner for Rikskonsertenes skolekonsertordning i fylket. I alt ble det fremført 214 skolekonserter, herav 104 i fylkeskommunens regi. Det ble gjennomført kurs ”Elever som arrangører” i samarbeid med Rikskonsertene. Målgruppe var elevgrupper fra ungdomsskoler i hele fylket. Samarbeid med Rikskonsertene om konserttilbud for barn i førskolealder omfatter produksjon og distribusjon av barnehageturnéer. Det ble gjennomført tre turnéproduksjoner med i alt 60 konserter rundt i samtlige kommuner i fylket for denne målgruppa. Det ble produsert to nye konsertprogram ”Det var dans borti vegen” og ”De nære ting” tilrettelagt for helse- og sosialinstitusjoner. 22 institusjonskonserter fordelt på to turneer ble gjennomført i fylket. Gjennom tilskuddsordningen ble det fordelt 290 000 kroner som tilskudd til regionale musikktiltak, herunder festivaler innen klassisk musikk, jazz & blues, rock, folkemusikk og gospel, samt regionale folkemusikk-, kor- og orkesteraktiviteter i fylket. Aust-Agder musikkråd fikk 300 000 kroner, Sørnorsk Jazzsenter 25 000 kroner og Norsk musikkorpsforbund 50 000 kroner i driftstilskudd. Kulturkort for ungdom Ordningen med Kulturkort for ungdom ble vedtatt innført i Aust-Agder desember 2007. Prøveordningen hadde i 2008 en budsjettramme på 650 000 kroner der 250 000 kroner var statsstøtte fra Kultur- og kirkedepartementet. Kulturkort for ungdom gjelder for ungdom mellom 16 og 20 år. Ordningen skal sikre ungdom rimeligere kulturopplevelser til et bredt spekter av kulturarrangementer i form av rabatterte billetter ved å vise legitimasjon hos kulturarrangørene fylkeskommunen har inngått avtale med. I 2008 har målgruppen fått rimelige billetter til kino, teater- og musikkforestillinger, gallerier, museer, festivaler med mer. Kulturkort for ungdom ble lansert som Kulturrota i april 2008. Oppslutningen fra målgruppen har variert med de ulike tilbudene. Avtaler om rabatterte festivalbilletter til mange av

Årsrapport 2008

Kulturformål

fylkets sommerfestivaler var en suksess. I desember vedtok fylkestinget å videreføre prøveordningen ut 2009. Nettstedsadressen til Kulturrota er http://www.aabk.no/kulturrota og viser variasjonen av tilbud som markedsføres som kulturkorttilbud til ungdom. Ungdommens Kulturmønstring Fylkeskommunen arrangerer Ungdommens Kulturmønstring (UKM) på fylkesnivå, og er binde- og informasjonsledd mellom UKM Norge og UKM i kommunene. UKM Aust-Agder hadde i 2008 til sammen 560 påmeldte barn og unge. I 2008 ble fylkesmønstringen redusert fra å gå over to dager, til å bli arrangert på én dag. Det ble laget ny ordning for jury og nye rammer for videresending til fylkesmønstringen, og sistnevnte var en bevisst endring for å redusere antall innslag og heve kvaliteten på UKM Aust-Agder. Totalt hadde UKM AustAgder 167 deltakere og 72 sceneinnslag, kunstgjenstander og filmer. Også i 2008 fikk en gruppe kreative og dyktige ungdommer sjanse til å representere Aust-Agder under UKMs landsmønstring i Trondheim. Øvrige kulturformål Etter søknad støttes formidlingstiltak o.a. innen litteratur, teater, film, billedkunst og kunsthåndverk. I alt ble 450 000 kroner fordelt. Blant større tiltak som fikk tilskudd er AustAgder Lydavis, Risør trebåtfestival, Barnebokfestivalen i Grimstad m.v. Barn og unge Denne tilskuddsordningen har tidligere vært forvaltet av Aust-Agder barne- og ungdomsråd etter delegasjon. F.o.m. 2008 blir disse tilskuddene fordelt av fylkeskommunen. I alt ble 617 000 kroner fordelt. Alle utviklingsprosjekter som fikk tildelt midler er gjennomført. Voksenopplæring Aust-Agder bibliotek og kulturformidling fordeler den fylkeskommunale bevilgningen til kulturrelaterte voksenopplæringstiltak. Totalt ble 345 000 kroner fordelt. 65 000 kroner ble gitt til VOFO Agder som driftsstøtte. Resten, 280 000 kroner, ble etter søknad fordelt mellom fem ulike studieorganisasjoner i forhold til kursaktivitet. Agder Teater AS Agder Teater er regionteater for Agder, og har som oppgave å produsere og formidle teater på høyt nivå. Aktiviteten i Aust-Agder var på samme nivå i 2008 som i 2007. Det var en produksjon i Fjæreheia i 2008; Hamlet. Det er etablert et eget driftselskap for Fjæreheia i den hensikt å øke aktiviteten i anlegget fra 2009 sesongen. Aust-Agder fylkeskommune er medeier av Agder Teater AS. Agder Teater

2005

2006

2007

2008

Antall forestillinger - hvorav i Aust-Agder

174 117

324 51

222 20

264 16

Antall tilskuere - hvorav i Aust-Agder

52 613 20 211

54 742 14 538

34 245 2 158

37 113 7 046

1 012

1 032

1 244

1 314

Egne produksjoner

Tilskudd fra fylkeskommunen (hele 1000 kroner)

Årsrapport 2008

Kulturformål

Sørlandets Kunstmuseum Sørlandets Kunstmuseum er en regional institusjon for Agder med dokumentasjon, formidling og kompetanseheving innen billedkunst og kunsthåndverk som oppgave. Fylkeskommunens tilskudd var 898 000 kroner i 2008. Museet hadde 11 stasjonære utstillinger, hvorav ingen ble vist i Aust-Agder. I tillegg var syv utstillinger på vandring i regionens grunnskoler, hvorav to ble vist i Aust-Agder. Fylkeskommunen er medstifter av Sørlandets Kunstmuseum. Agder Kunstnersenter Agder Kunstnersenter er et kunstnerstyrt formidlingsorgan for Agderfylkene som drives av de to kunstnerorganisasjonene Norske Billedkunstnere Agder og Norske Kunsthåndverkere Sør. Basisoppgavene for kunstnersenteret er informasjon om samtidskunst, bistand ved utsmykking av offentlige bygg, vandreutstillinger og lokale utstillinger. I 2008 hadde Kunstnersentret 13 utstillinger i egne lokaler. Fylkeskommunen bidro i 2008 med 255 000 kroner i driftstilskudd. I tillegg er det gitt tilskudd på 100 000 kroner til siste året i et treårig prosjekt ”Snøskulptur Hovden”. Det er forutsatt at prosjektet skal videreføres årlig uten støtte fra fylkekommunen. Sørlandsutstillingen Sørlandsutstillingen er en del av et landsomfattende nettverk av årlige kunstmønstringer. Regionen består av Agderfylkene og Telemark. Fylkeskommunens tilskudd i 2008 var på 123 000 kroner. Det deltok 50 kunstnere i utstillingen som ble vist tre steder i regionen, hvorav ingen i Aust-Agder. Det er forutsatt at utstillingen også vises i Aust-Agder og dette er tatt opp med Sørlandsutstillingen. Bomuldsfabriken Kunsthall Bomuldsfabriken Kunsthall eies og drives av Arendal kommune, og er fylkets viktigste arena for visning av samtids billedkunst. I 2008 hadde Bomuldsfabriken kunsthall fem utstillinger. De ble sett av 10 399 publikummere, herunder 156 skoleklasser. Fylkeskommunens tilskudd i 2008 var på 369 000 kroner. Bomuldsfabriken administrerer fylkeskommunens kunstnerstipend. Kortfilmfestivalen Kortfilmfestivalen er en nasjonal filmfestival med internasjonalt preg, og har status som knutepunktinstitusjon. Den har sin base i Grimstad. I 2008 ble det vist 216 filmer. Det var 492 deltakere under festivalen med festivalpass, og i tillegg var det salg av enkeltbilletter. Samlet var det ca. 950 besøkende. Under festivalen ble det arrangert seminarer og kurs med mer. Fylkeskommunens driftstilskudd var i 2008 på 341 000 kroner. Fylkeskommunen er innvalgt i festivalens styre i tråd med vedtektene for festivalen. Risør Kammermusikkfest Risør Kammermusikkfest er en betydelig festival med internasjonalt nedslagsfelt. I 2008 ble den arrangert for 18. gang. Det ble holdt 25 konserter og ett foredrag. En av konsertene var gratiskonsert. Antall betalende publikummere var ca. 8 000. Det ble solgt 5 700 billetter. Kultur og kirkedepartementet vedtok i statsbudsjettet for 2008 et fast årlig tilskudd til Risør Kammermusikkfest på 1,2 mill. kroner. Det er forutsatt at det regionale tilskuddet til festivalen utgjør 40 % av det totale offentlige tilskuddet. Det er i 2008 inngått egen avtale med Risør kommune om drift av festivalen. I budsjettet for 2008 har både Risør kommune og Aust-Agder fylkeskommune tilpasset sitt tilskuddsnivå, slik at hver part yter 400 000 kroner. Det er gitt ekstra tilskudd til festivalens ungdomssatsing for 2008.

Årsrapport 2008

Kulturformål

Canal Street jazz og bluesfestival Festivalen ble gjennomført med 110 produksjoner på 16 forskjellige steder i Arendal i 2008. Samlet antall konserter var 71. Samlet antall tilskuere anslås til 29 000, hvorav 15 400 betalende publikummere. Fylkeskommunens driftstilskudd var 200 000 kroner og i tillegg kommer ekstraordinært tilskudd på 250 000 kroner. Aust-Agder fylkeskommune deltar på eiersiden i Canal Street AS. Nordisk informasjonskontor Nordisk informasjonskontor drives i et samarbeid mellom Nordisk ministerråd, Arendal kommune og Aust-Agder fylkeskommune. Kontorets hovedmål er å arbeide for å fremme samarbeid i Norden, med utgangspunkt i etablerte samarbeidssystemer innen Nordisk Råd, Nordisk Ministerråd og Foreningen Norden. Fylkeskommunalt tilskudd i 2008 var 197 000 kroner. Kontoret hadde åtte prosjekter i arbeid gjennom året og gjennomførte 15 arrangement og lignende. Priser og stipender Kulturprisen ble i 2008 tildelt Harald Solberg for sin mangeårige innsats som kunstformidler og for utviking og drift av Bomuldsfabriken Kunsthall. Kulturstipendene ble tildelt skiskytter Sondrer Flaa Eieland fra Birkenes og forfatter Erik Skjævestad fra Arendal. Aust-Agder stipendet for 2008 ble tildelt Espen Dietrichson fra Arendal. Stipendet skal brukes til forberedelse av utstillinger i Oslo i 2009 og i Arendal i 2010. Tilskudd til spesielle utviklingstiltak I 2008 ble det gitt tilskudd til spesielle utviklingstiltak på kulturområdet som oppfølging av kulturformidlingsplanen til videreutvikling av Trebåtfestivalen i Risør med 100 000 kroner og til videreutvikling av Kystkulturuka i Tvedestrand med 50 000 kroner. I 2008 ble det andre året av toårige sponsoravtaler med sju unge idrettstalenter videreført. Videre har en inngått sponsoravtaler med tre ambisiøse idrettslag:  ØIF – Arendal, håndball herrer,  Amazon Grimstad FK, fotball damer,  Arendal Turn Teamgym.

4.2

Kulturvern

Kulturminnevern Arbeidsoppgavene omfatter saksbehandling etter kulturminneloven og uttalelser i byggesaker og plansaker etter plan- og bygningsloven der kulturminner er berørt. Ulike typer vassdragssaker klareres også i forhold til kulturminner. For byggesaker innenfor områder regulert til spesialområde bevaring ble det i 2008 avgitt 124 uttalelser, mot 133 året før. I tillegg ble det gitt en mengde uttalelser i byggesaker utenom regulerte områder (dispensasjonssøknader) der kulturminneverninteresser er berørt. Fylkesutvalget har i 2008 påklaget ett kommunalt vedtak om bygging i område regulert til spesialområde bevaring. Dette gjaldt en byggesak i Risør sentrum. Kommunen opprettholdt vedtaket og klagen ble oversendt fylkesmannen.

Årsrapport 2008

Kulturformål

Etter kulturminneloven skal fylkeskommunen få oversendt saker som angår tiltak på bygninger oppført før 1850 til uttalelse før vedtak fattes i kommunene. I 2008 ble det avgitt 38 uttalelser i slike saker, mot 25 uttalelser i 2007. I tillegg til uttalelse i konkrete saker gis det mer uformell veiledning til huseiere om istandsetting av eldre bygninger. For 2008 kom det inn 40 søknader om tilskudd til fredete og verneverdige bygninger, mot 29 året før. Samlet søknadssum var 6,3 mill. kroner. Det ble fordelt 2,1 mill. kroner. Midlene er dels fra fylkeskommunen, dels fra Riksantikvaren. Ved tildeling av tilskudd settes klare betingelser for istandsettingen. Midlene gjør at en på en positiv måte kan få gjennomslag for vern av bygninger. Til immaterielt kulturminnevern kom det for 2008 i alt 10 søknader, mot 12 året før. Samlet søknadssum var 506 000 kroner. Det ble fordelt 220 000 kroner. For søknader om tilskudd fra Norsk kulturminnefond bidrar en med faglig uttalelser til søknadene, samt veiledning til søker. Fylkeskommunens ansvar etter lov om kulturminner omfatter forvaltning av automatisk fredede kulturminner, vedtaksfredede bygninger, behandling av søknader om dispensasjon fra fredning, nye fredninger og faglig veiledning til eiere av fredete hus og anlegg. Det ble fattet vedtak om dispensasjon fra fredning på visse vilkår (etter kulturminnelovens § 15a) i 19 saker. I 2007 var antall saker 10. For 12 søknader ble dispensasjon innvilget. Det ble ikke fremmet nye fredningssaker i 2008. For automatisk fredete kulturminner (fornminner) ble det i forbindelse med reguleringsplaner og bebyggelsesplaner foretatt 64 registreringer i medhold av kulturminneloven § 9. Fylkeskommunen har i 2008 anmeldt et brudd på kulturminneloven. Anmeldelsen omhandlet tiltak som berørte et automatisk fredet kulturminne. Fylkeskommunens bygningsvernpris for 2008 ble tildelt Barbu Interiørhus AS for istandsetting av den gamle verkstedbygningen og lokomotivstallen ved Arendal jernbanestasjon. Det ble i 2008 foretatt seks årringsundersøkelser (dendrokronologisk analyse) av bygninger for å påvise alder. I 2008 mottok fylkeskommunen 111 000 kroner fra Riksantikvaren for å foreta kvalitetsheving av data om automatisk fredete kulturminner Gjennomgang av vedlikeholdsstatus for fredete bygninger ble etter prøveregistreringer satt i gang i januar 2006, og har pågått i hele 2007 og 2008. Formålet med registreringen er å oppnå det nasjonale målet om at samtlige fredete hus innen 2020 skal opp på et normalt vedlikeholdsnivå. Fylkeskommunen ble i 2008 av Landbruks- og matdepartementet invitert til å delta i styringsgruppa for et femårig utviklingsprogram for landbruksbygg og kulturlandskap. Fylkes-

Årsrapport 2008

Kulturformål

kommunen deltar med en person i den delen av programmet som omhandler kartlegging av tilstand til kulturhistorisk viktige landbruksbygg. De konsoliderte museene Det er fire konsoliderte museer i Aust-Agder. Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS, Næs Jernverksmuseum, Setesdalsmuseet IKS og Ibsenhuset/Grimstad bymuseum. Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS er eid av fylkeskommunen og kommunene i AustAgder. Senteret er det kulturhistoriske kompetansesenteret i Aust-Agder. Senteret står foran en utbygging som en påregner står ferdig i 2012. Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS er en aktiv bidragsyter til den kulturelle skolesekken. Fylkeskommunens tilskudd til Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS var 6 814 000 kroner i 2008. Dette inkluderte tilskudd på 400 000 kroner til depotordningen og 404 000 kroner til utbygging på Langsæ. Næs Jernverksmuseum har et spesielt ansvar for jernverkshistorien i fylket, og fungerer som kunnskapsbase for jernovner og jernskulpturer. Museet deltar i det nasjonale bergverksnettverket. Museet har undervisningstilbud til skoleelever i ulike klassetrinn, og er bidragsyter i den kulturelle skolesekken. Fylkeskommunens tilskudd var 478 000 kroner i 2008. Næs Værk er tusenårssted i Aust-Agder. Ibsenhuset/Grimstad bymuseum har hatt et aktivt år, blant annet med forberedelse av Hamsunåret 2009 i et nasjonalt nettverk med Nasjonalbiblioteket. Ibsen- og Hamsundagene og andre arrangementene er gjennomført. Bymuseet er pakket ned, og vil innlemmes i nytt bymuseum senere. Fylkeskommunens tilskudd i 2008 var 200 000 kroner. De fem kommunene i Setesdalsregionen og Aust-Agder fylkeskommune er eiere av Setesdalsmuseet IKS. Fylkeskommunens tilskudd i 2008 var 580 000 kroner. Aust-Agder kulturhistoriske senter har, i tillegg til det som framkommer av tabellen på neste side, om lag 375 000 foto, om lag 49 000 bøker, og har hatt to små temautstillinger. Alle museene har gjennomført diverse enkeltarrangementer og kurs.

Årsrapport 2008

Kulturformål

Aktivitet ved spesialmuseene

2004

2005

2006

2007

2008

41 847

42 274

42 420

42 551

42 737

Aust-Agder-kulturhistoriske senter* Antall objekter i samlingen Antall permanente utstillinger Antall tidsavgrensede utstillinger Antall vandreutstillinger Arkivet - hyllemeter

5 420

5 660

5 890

6 190

7 180

Besøkende

8 857

9 123

18 463

19 589

18 915

7,70

24,6

6 750

6 770

6 820

Antall stasjonære utstillinger

Vandreutstillinger

9 056

11 931

10 103

Årsverk Næs Jernverksmuseum Antall objekter i samlingen (anslag)

Besøkende Årsverk

8 400

9 014

4,0

3,6

4,4

6,2

2 370

ikke

28 000

data

Ibsenhuset/Grimstad Bymuseum Antall objekter i samlingen Vandreutstillinger 2

dette

16 457

19 749

året

17 869

23 047

2,2

4,8

14 995

83 503

85 220

29 771*

29 346

8 571

8 945

15 455

16 584

14 399

4,7

5,2

6,8

Antall stasjonære utstillinger Besøkende Årsverk Setesdalsmuseet Antall objekter i samlingen Antall stasjonære utstillinger Besøkende Årsverk

* gjelder bare kulturhistoriske gjenstander, tidligere er og foto og naturhistorisk materiale tatt med i oversikten.

Agder folkemusikkarkiv Arkivet har fram til nå samlet over 21 000 musikkutt. Folkemusikkarkivet er nå à jour med registreringen av musikksamlingen i egen database. Hele katalogen er tilgjengelig for publikum på nettsidene. Det er etablert en søkbar nettkatalog for stev (www.folkemusikkarkivet.net/agder). Innsamlingsaktiviteten og publikums bruk av arkivet er på samme nivå som i 2007. Agder folkemusikkarkiv drives i samarbeid mellom Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner. Arkivet har etablert eget bibliotek med over 200 titler innen fagfeltet. I tillegg har arkivet en svært verdifull fotosamling. Fylkeskommunens tilskudd i 2008 var 300 000 kroner.

4.3 Idrett, kulturarenaer og friluftsliv Idrettsanlegg - spillemidler Fylkeskommunen administrerer fordelingen av spillemidler i Aust-Agder. Sektorplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet – lokale og regionale kulturbygg ble vedtatt juni 2005. Årsrapport 2008

Kulturformål

Handlingsprogrammet fra denne planen rulleres av fylkesutvalget hvert år. Anleggene i handlingsprogrammet er prioriterte idrettsanlegg med et omsøkt spillemiddeltilskudd på 700 000 kroner eller mer. I tillegg gis det årlig tilskudd til andre ordinære idrettsanlegg med lavere tilskuddsats. Totalt ble det i 2008 gitt spillemiddeltilskudd til idrettsanlegg i kommunene på 20,2 mill. kroner. Dette er 0,4 mill. kroner lavere enn i 2007. Beløpet inkluderer tilsagn gitt av ”inndratte midler” og ”renter av spillemidlene”, som til sammen utgjorde 2,8 mill. kroner i 2008. Rammen spillemidler fra Kulturdepartementet var 17,4 mill. kroner i 2008, mot 18,5 mill. kroner i 2007. Reduksjonen skyldes primært en nedgang i samlet søknadsbeløp fra Aust-Agder i 2008, både for ”Ordinære idrettsanlegg” og for ”Nærmiljøanlegg”. Kulturarenaer - kulturbyggmidler I Aust-Agder ble det til sammen gitt tilsagn på 2,5 mill. kroner til lokale kulturarenaer i 2008. Rammen fra Kulturdepartementet var 1,7 mill. kroner som er identisk med rammen for 2006 og 2007. I tillegg ble det fordelt 0,8 mill. kroner i inndratte kulturbyggmidler. Disse midlene ble opprinnelig gitt som tilskudd til nytt regionalt kulturbygg i Valle kommune i Setesdal, men ble inndratt da prosjektet ikke ble igangsatt som omsøkt. Tilrettelegging for friluftsliv I 2008 ble det gitt 254 000 kroner i tilskudd til 13 ulike prosjekter i kategorien friluftsformål. Det ble gitt tilskudd til alle tre formålene med ordningen; ”Tilrettelegging for friluftsliv”, ”Skjøtsel av regionale friluftsområder” og til ”Friluftsaktiviteter”. Fylkesidrettsanlegg Et fylkesidrettsanlegg skal ha kvaliteter som gjør at nasjonale mesterskap skal kunne arrangeres i anlegget. Det ble gitt til sammen 157 000 kroner i tilskudd til fem ulike fylkesidrettsanlegg. Av dette er 50 000 kroner fast driftstilskudd til Arendal og omegn kunstisbane. Forutsetningen for driftstilskuddet er at elever i den videregående skole i AustAgder skal kunne benytte kunstisbanen gratis i skoletiden. Tilskudd til organisasjoner Aust-Agder fylkeskommune ga i 2008 et tilskudd på 938 000 kroner til Aust-Agder Idrettskrets. Idrettslagene i Aust-Agder hadde 46 047 medlemmer registrert i 2008. De to regionale friluftsrådene som har medlemskommuner i Aust-Agder fikk til sammen 308 000 kroner i tilskudd i 2008, fordelt med hhv. 253 000 kroner til Friluftsrådet Sør og 55 000 kroner til Midt-Agder Friluftsråd. Aust-Agder fylkeskommune ga Agder Skyttersamlag 7 500 kroner og Aust-Agder Skyttersamlag 14 500 kroner i tilskudd 2008. Det ble gitt 57 000 kroner til fem ulike tiltak for funksjonshemmede i 2008. Integreringstilskudd Aust-Agder fylkeskommune forvalter på vegne av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) en tilskuddsordning til ”drift av lokale innvandrerorganisasjoner” og til ”frivillig virksomhet i lokalsamfunn”. Tiltak som bidrar til flerkulturelt mangfold, dialog og samhandling i lokalsamfunnet, fremmer toleranse mellom befolkningsgrupper og tiltak mot rasisme prioriteres. I 2008 ble det gitt 30 000 kroner i tilsagn til drift av fire lokale innvandrerorganisasjoner og 218 000 kroner i tilsagn til frivillig virksomhet i lokalsamfunnet.

Årsrapport 2008

Kulturformål

5. SAMFERDSELSFORMÅL Samferdselsformål omfatter utgifter til fylkesveger og kollektivtrafikk.

5.1

Vegformål

Fylkesveger Ved utgangen av 2008 er det 990 km fylkesveg i Aust-Agder. Dette utgjør 33,6 % av det totale offentlige vegnettet i fylket. Riksvegene utgjør 31,7 % mens de kommunale vegene utgjør 34,7 %. 84,6 % av fylkesveiene har fast dekke ved utgangen av 2008. Drift og vedlikehold Det er brukt 47,8 mill. kroner til drift og vedlikehold. I regulert budsjett var det bevilget 46 925 000 kroner. En har mottatt mer merverdiavgiftskompensasjon enn budsjettert, noe som gir et mindreforbruk på 114 000 kroner. Det ble brukt 10,4 mill. kroner til fornyelse av faste dekker i 2008. Dette er noe mindre enn i 2007. Samtidig har asfaltprisen vært høyere enn i 2007, bl.a. som følge av høy oljepris. Dette fører til et økende etterslep. Vegoppmerking er gjennomført som planlagt med en kostnad på 1,1 mill. kroner. Bruvedlikehold er gjennomført med 1,1 mill. kroner, som er noe mindre enn det som var planlagt. Det er brukt noen midler til fjellsikring, grøftesprengning og oppsetting/utskifting av rekkverk i 2008. Dette er nødvendige tiltak for å opprettholde sikkerheten og begrense veksten i etterslepet på fylkesvegene Driften av vegene tar en økende del av budsjettet. Trafikksikkerhets- og miljøtiltak Det ble satt av 1,1 mill. kroner til trafikksikkerhetstiltak i 2008. I tillegg kommer midler overført fra tidligere år. Hoveddelen av midlene går som tilskudd til trafikksikkerhetstiltak og tiltak for gående og syklende etter søknad fra kommunene. Øvrige vegformål Det er brukt 104 000 kroner mer enn det som var til disposisjon på denne posten. Dette skyldes bl.a. kostnader til planlegging av fremtidige prosjekter, slik som GS-veg FærvikHove. Investeringer Under Mindre trafikksikkerhetstiltak er det et mindreforbruk på 0,4 mill. kroner. Dette er midler som var forutsatt brukt til rekkverk på fv 211 fra Strømbrua mot Skarvedalen. Dette prosjektet er utsatt og vil komme til utførelse i første halvår 2009. Følgende arbeider er utført i 2008:  Fv 193 Sandnes skole (Arendal), fartshumper  Fv 211 (Arendal), utvidelse av fartssone  Fv 178 Natvig (Arendal), opphøyd gangfelt  Fv 21 Nyli (Arendal), ombygging av fortau  Fv 111 Holt kirke (Tvedestrand), fartshump

Årsrapport 2008

Samferdselsformål

   

Fv 230 Bjellandsveien (Arendal), fartshumper Fv 291 Birketveit (Grimstad), fartshumper Fv 151 Bøylestadveien (Froland), fartshumper Fv 43 Bergemoen (Grimstad), tilskudd GS-veg

Under Større investeringer ble det bevilget en ramme på 10 mill. kroner. I tillegg er 4,8 mill. kroner overført fra tidligere år til større investeringer. Det er arbeidet med følgende tre prosjekter i 2008:  Fv 128 Harebakken – Myra (Arendal), GS-veg. Prosjektet har en kostnadsramme på 5,5 mill. kroner.  Fv 47 Langemyr – Molland (Grimstad), GS-veg. Prosjektet har en kostnadsramme på 2,3 mill. kroner.  Fv 75 Frikirken – Auslandshaugen (Gjerstad). Prosjektet har en kostnadsramme på 2,5 mill. kroner. Videre ble det i 2008 bevilget 2,5 mill. kroner til etterslep, trafikksikring, forsterkning og standardøkning. Følgende prosjekter er gjennomført innenfor en kostnad på 2,4 mill. kroner:  Fv 154 Gullknappveien (Froland), asfalt  Fv 239 Moelva (Lillesand), ras/forsterkning av skråning  Fv 191 Storeng (Arendal), forsterkning  Fv 306 Gautestad (Evje og Hornnes) I tillegg er det utført noen forberedende arbeider på fv 151 Hammerbrua, Nes verk (Tvedestrand). Dette prosjektet vil bli fullført i 2009.

5.2

Kollektivtrafikk

Aktivitet som er utført er i tråd med de overordnede målsettinger i fylkesplanen og kollektivtransportplanen. Kollektivtransportplanen for Aust-Agder ble vedtatt av fylkestinget i 2000. Planen skal danne grunnlag for videre utviklingsarbeid innen kollektivtransporten i fylket. Kollektivtransport og skoleskyss Innenfor områdene kollektivtransport og skoleskyss ble det i 2008 arbeidet for å:  opprettholde kollektivtransporttilbudet innenfor fylket og forbindelsene ut av fylket,  gi skyssberettigede elever et sikkert og kvalitetsmessig godt skysstilbud,  utvikle et tidsmessig kollektivtransporttilbud innenfor og utenfor fylket,  utvikle terminaler og knutepunkter,  utvikle gode informasjons- og takstsystemer for publikum,  inngå nye fireårige avtaler med rutebilselskapene,  anskaffelse av nytt elektronisk billetteringssystem. Tilskudd til bilruter Fylkeskommunen har ansvar for å yte tilskudd til drift av lokale rutesamband og organisere elevskyss innenfor fylket. Tilskuddet fastsettes etter forhandlinger med selskapene og godkjennes av fylkesutvalget. Overføringene fra fylkeskommunen til bilruteselskaper til drift av lokale ruter og skoleskyss viser følgende utvikling (ekskl. mva., 1 000 kroner):

Årsrapport 2008

Samferdselsformål

Overføringer til bilruter (1 000 kroner, ekskl. mva)

2006

2007

2008

Tilskudd

54 791

57 383

63 021

Ekstraordinært tilskudd til diesel Kostnader til undertransportører

0 11 261

0 13 808

2 370 11 700

Godtgjørelse for elevskyss i videregående skole

16 248

17 855

18 628

Sum overføringer fra fylkeskommunen

82 300

89 045

95.719

Overføringene fra fylkeskommunen økte med ca. 7,5 % fra 2007 til 2008. Rutetilbudet Rutetilbudet har i hovedsak vært opprettholdt på samme nivå som i 2007. Det var 6,1 millioner passasjerer som brukte rutetilbudet, av dette utgjør skoleskyss i grunnskole og videregående skole ca. 50 % av passasjerene. Ruteproduksjon Ruter med tilskudd Vognkm. egne vogner (1 000 km) Vognkm. undertransportører (1 000 km)

2008 8 263 959

Sum vognkm.

9 222

Antall passasjerer (1 000)

6 070

Takster Med hjemmel i Yrkestrafikkloven fastsetter fylkeskommunen takster og rabatter til rutedrift innenfor fylket. Med unntak av noen rabattbestemmelser (barn/honnør) står fylkeskommunen fritt til å fastsette takstene. Takstene ble økt med ca. 5 % fra 1.1.2008. Ruteopplysning Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner har etablert felles ruteopplysningstjeneste både på telefon (nr. 177) og internett (www.177-agder.no). Tjenesten drives av Agder Kollektivtrafikk AS. Samarbeid på Agder Fylkeskommunene i Aust- og Vest-Agder har i 2008 samarbeidet innen flere felter som gjelder kollektivtransport. Samarbeidet omfatter temaer som ruteopplysning, takster, rutestruktur og infrastrukturtiltak, samt felles kjøp av drosjetjenester knyttet til offentlig betalt transport. Aust-Agder fylkeskommune deltar også i ATP-prosjektet i Kristiansandsområdet. Båtruter Fylkeskommunen har ansvar for å yte tilskudd til drift av lokale båtruter og organisere elevskyss med båt innenfor fylket. Det var i 2008 ingen vesentlige endringer i ruteoppleggene for de fem båtrutene som mottar tilskudd. I tillegg til fylkeskommunen yter de respektive kommuner også bidrag til driften av båtrutene. Båtrutene i Tvedestrand, som er de viktigste i fylket, blir drevet i henhold til anbudskontrakt. Skoleskyss Etter opplæringsloven har fylkeskommunen ansvar for skolekyss til grunnskole og videregående skole. Elevens skyssrett vil avhenge av alder og avstand mellom hjem og skole.

Årsrapport 2008

Samferdselsformål

Funksjonshemmede elever har rett til skoleskyss uansett lengden på skoleveien. For elever i videregående skole som ikke kan benytte ordinære skysstilbud, gis det tilskudd til bruk av eget skyssmiddel. I alt fikk 139 elever innvilget skysstilskudd for hele eller deler av skoleveien skoleåret 2008/09. Dette er 38 flere enn for skoleåret 2007/08. Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall skysselever med rutegående transport: Antall skysselever

2005/06

2006/07

2007/08

2008/09

Grunnskole

4 828

4 724

4 557

4 510

Videregående skole*

2 203

2 386

2 596

2 520

Sum antall skysselever

7 031

7 110

7 153

7 030

Omfatter ikke elever med skysstilskudd.

En vesentlig del av fylkeskommunens overføringer til ruteselskapene går til skoleskyss. Løyvesaker For å drive persontransport i rute med bil eller båt innenfor et fylke, kreves ruteløyve fra fylkeskommunen. Mesteparten av ruteløyver internt i Aust-Agder løper frem til 2012. Det ble ikke utstedt nye ruteløyver i 2008. Rutinemessig ble det utdelt en rekke løyver for godstransport, turvogn og taxi i 2008. Det var flere ledige bostedsløyver i fylket i 2008. Liten interesse for de ledige løyvene som kan skyldes sviktende kjøregrunnlag, kjøreplikt som pålegger 24 timers drift og kravet om at drosjeyrket skal være hovederverv. Transportberedskapsorganisasjonen Yrkestransportloven pålegger fylkeskommunen å etablere en sivil transportberedskapsstruktur i fylket som skal organisere og gjennomføre person- og godstransport ved krisetilstander. Det var lite aktivitet i 2008. Transporttjenesten for funksjonshemmede Fylkeskommunen har ansvaret for å gi et transporttilbud for funksjonshemmede, samt å tilrettelegge de offentlige kommunikasjonene for funksjonshemmede. Det er etablert en transportordning som gir godkjente brukere et reisekort/verdikort. Kommunene står for godkjenning av brukere. Kriteriet for å bli godkjent som bruker er at vedkommende ikke uten store vanskeligheter kan benytte vanlige offentlige kommunikasjonsmidler. Det er 16 taxivogner som er utstyrt for transport av funksjonshemmede. Utviklingen i antall brukere og forbruk (beløp i 1 000 kroner) går fram av tabellen: Transportordningen for funksjonshemmede

2005

2006

2007

2008

Transport

3 424

3 179

3 205

3 658

Tilskudd til transportmidler

Andre utgifter

376

389

Sum forbruk

3 485

3 242

3 581

4 097

Budsjett

3 726

3 281

3 998

4 292

Antall brukere

2 500

2 600

2 735

2 791

Årsrapport 2008

Samferdselsformål

6. NÆRINGSFORMÅL 6.1

Næringsutvikling

Fylkeskommunen har en sentral rolle som regional utviklingsaktør og leder av det regionale partnerskapet. Partnerskapet består av viktige regionale aktører som Innovasjon Norge, NAV, fylkesmannens landbruksavdeling, forskningsmiljøer og partene i arbeidslivet. I tillegg er kommunene fylkeskommunens viktigste samarbeidspartnere. Arbeidsmetodikken er samhandling, samarbeid og koordinering både i forbindelse med store prosesser, prosjekter og enkelttiltak. Fylkeskommunen disponerer midler fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) og konsesjonskraftinntekter. Rammen for de økonomiske virkemidlene i 2008 var 56,9 mill. kroner, hvorav 23,9 mill. kroner fra KRD og konsesjonskraftinntekter på 33 mill. kroner. I tillegg ble det overført 10,9 mill. kroner fra 2007, slik at det var 67,7 mill. kroner til disposisjon for 2008.

6.2

Felles handlingsprogram for Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner

Fylkeskommunene på Agder har for andre år på rad gjennomført et felles handlingsprogram innenfor nærings- og regionalutvikling. Målsettingen med et felles handlingsprogram er å sette fokus på de mange felles prosjekter og tiltak på Agder. Programmet inneholder seks viktige satsninger for landsdelen, og har et totalt budsjett på 26 mill. kroner, hvorav Aust-Agders andel var 12,6 mill. kroner. Satsingsområder Regionale utfordringer Digitale Agder

Budsjett 2008

Regnskap 2008

1 000

1 090

350

Infrastruktur for nyskaping

2 800

2 695

Styrke kompetansen

3 585

3 050

Bransjerettede tiltak

3 200

3 105

Internasjonalt arbeid

1 700

1 106

12 635

11 046

Sum

Når det gjelder 2008 så vil en særlig fremheve følgende prosjekter: Marin verdiskaping Programmet er videreutviklet i 2008. Fokus er på ”aktiv forvaltning av marine naturverdier i kystsonen”. Prosjektet har arbeidet med å trekke inn ulike sektormyndigheter, kommuner, skoler, innbyggere, fiskere, havbruksnæringen og andre næringsutøvere med mål å lage en felles kunnskapsplattform, og etablere en felles forståelse for hvordan en kan forvalte kystens ressurser. Havforskningsinstituttet har det faglige ansvaret for prosjektet. Et konkret prosjekt som ble støttet i 2008 er revitalisering av sukkertare langs Sørlandskysten.

Årsrapport 2008

Næringsformål

Reiseliv Det har vært fokus på to hovedoppgaver; gjennomføring av tidligere vedtatte reiselivsstrategier for Aust- og Vest-Agder, samt arbeidet og prosessen rundt Sørlandsutvalgets arbeid og rapport. Sørlandsutvalgets arbeid med forslag til ny organisering av reiselivet på Sørlandet ble sluttført i 2008, og sendt på høring. Ved høringsfristens utløp er det klart at det vil bli arbeidet mot etablering av en ny organisasjon, VisitSørlandet AS, i løpet av 2009. Blant mindre reiselivsprosjekter kan nevnes arbeidet med Innovativ Fjellturisme sammen med Hovden og et treårig samarbeid med stiftelsen Sykkelturisme i Norge. Digitale DistriktsAgder (DDA) Agder er den eneste regionen i landet som har garanti om digital allemannsrett, og dette er blitt positivt lagt merke til både på statlig nivå og i mange andre regioner. Leveranser vedrørende telefoni og interkommunale nett til de aktuelle kommunene er gjennomført. Når det gjelder bredbånd til private brukere, er det forsinkelser. Den digitale allemannsretten ble ikke oppfylt i 2008, slik kontrakten med TDC garanterte. Det er nå lovet at det alle meste av leveransen til private skal være ferdig i 1. kvartal 2009. Bedre mobildekning I 2008 ble det satt i gang et eget forprosjekt for å vurdere mulighetene for å få bedre mobildekning på Agder. Fylkeskommunene er prosjekteiere, og finansierer prosjektet sammen med KRD. Organiseringen av forprosjektet bygger på strukturen fra DDA. Både UiA og Post- og teletilsynet har stilt opp med kompetanse innenfor relevante fagområder. Forprosjektet arbeider med følgende tema:  kartlegge reell dekning i landsdelen,  mobildekning sin effekt for samfunnssikkerhet og sårbarhet,  statlig politikk for utbygging av mobildekning,  teknologiske utfordringer. DDA arbeider for å få fram et statlig pilotprosjekt i Agder. Internasjonalt samarbeid er nærmere omtalt i kapittel 7 Sentrale styringsorganer og fellesutgifter. VRI Agder VRI er Norges forskningsråds satsing på forskning og innovasjon med relevans for næringslivet i norske regioner. I forbindelse med forskningsrådets bevilgning for 2008, ble det gitt øremerkede midler til tiltak/aktiviteter/prosjekter rettet mot kvinner. Innsatsområdene er:  IKT og anvendelse av IKT. Her er det økt samhandling mellom bedrifter og UiA.  Olje/gass/prosess. Det er lagt stor vekt på konkrete samarbeidsprosjekter mellom UiA/Agderforskning/Teknova og bedriftene.  Kultur og opplevelsesnæringer. Fokus så langt har vært på festivaler, Sørlandsleder (reise- og opplevelsesruter), digitale opplevelsesnæringer (spill m.v.) og internasjonalisering.

Årsrapport 2008

Næringsformål

Likestilling  Female Future er et program som har mobilisert kvinnelige ledertalent på Sørlandet. Evalueringen viser at utvikling av lederegenskaper har ført til nye karrieremuligheter. Så langt er det arrangert to programmer med i alt 80 deltakere.  Jenter og teknologifag er et program som skal bidra til økt interesse for teknologifag hos jenter. Prosjektet kan vise til gode resultater. I 2008 startet 114 nye kvinnelige studenter på teknologistudier i Grimstad, mens tilsvarende tall for 2004 var 45.  ”Fritt valg” 10-årssatsingen for likestilling på Sørlandet er etablert. Målet er like muligheter og reell likestilling mellom kvinner og menn.

6.3

Prosjekter/tiltak i eget handlingsprogram

I tillegg til felles handlingsprogram har Aust-Agder fylkeskommune et eget handlingsprogram. Her legges det opp til finansiering av tidligere igangsatte prosjekter, men hvor det også er rom for innspill fra aktører i det regionale partnerskapet i forhold til nye prosjekter og tiltak. Fylkeskommunen bevilger tilskudd til regionale fond hvor samtlige 15 kommuner deltar. Innovasjon Norge er en viktig samarbeidsaktør i forbindelse med innovasjon og nyetablering, og fylkeskommunen har totalt bevilget 11,75 mill. kroner til etablererstipend og bedriftsutviklingstilskudd i distriktene. I tillegg gis det tilskudd til næringshager, for på denne måten å styrke innsatsen på regional innovasjon. Av prosjekter her vil en særlig fremheve følgende: FN-by satsing Aust-Agder fylkeskommune har sammen med Arendal kommune og FN-stiftelsen UNEP/GRID (FNs miljøprogram) etablert FN-by prosjektet. Målet er å etablere flere FNrelaterte virksomheter i Arendal og følgende delprosjekter ble etablert i 2008:  FN-byen Klimapartner skal fremme miljøansvar blant regionale bedrifter og næringsliv og styrke regionens rolle som spydspiss for bærekraftig utvikling og konkurransedyktig tilpasning til fremtidens lavutslippssamfunn for næringslivet.  FN-byen Musikk og miljø har som mål å etablere et nettverk av musikk og kulturfestivaler hvor fokus er bærekraftige arrangementer og bevisstgjøring av publikum til å ta miljøansvar, og som særlig retter seg mot ungdom. Kulturfabrikken – et senter for næringsetablering Aust-Agder fylkeskommune har fokus på entreprenørskap og nyetablerere. For å styrke dette satsningsområdet ble Kulturfabrikken åpnet på Langbryggen i mars 2008. Målet er tilrettelegging for etablerere som et viktig satsingsområde for å bidra til regional vekst og utvikling. Kulturfabrikken skal inspirere kultur og næringsaktører til nyskapning. Det er gjennomført etablererkurs, avholdt informasjonsmøter, og det er gitt veiledning og rådgivning til nyetablerere. Av ulike årsaker har aktivitetsnivået vært noe lavere en tilsiktet. Ungt Entreprenørskap Agder Organisasjonen skal fremme kreativitet, samarbeidsevne, ansvarsbevissthet og lysten til selv å etablere bedrift. Ungt Entreprenørskap arbeider innenfor grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet, og tilbyr i alt 14 forkjellige entreprenørskapsprogrammer. Aust-Agder har 68 elevbedrifter i grunnskolen og hele 92 ungdomsbedrifter i videregående skole, samt fem studentbedrifter på Universitetet. Aust-Agder ligger dermed på topp i Norge når det gjelder antall bedrifter etablert som en del av utdanningen.

Årsrapport 2008

Næringsformål

Stedsutvikling/omstillingsprosjekter  SNU Åmli. Statistikken viser en positiv befolkningsutvikling i kommunen. I 2008 er det jobbet mye med sentrumsutvikling og tilrettelegging for nybygging i sentrum, slik at plassering av nytt sentrumsbygg, kommuneadministrasjon og kulturbygg er avklart. Det er også jobbet med utviklingsmuligheter for bolig og leiligheter knyttet til sentrum og noe tilsvarende i forhold til ny boligbygging og utvikling av Nelaug.  Vegårshei den levende bygda. Det er gjennomført en rekke folkemøter i 2008, og mange deltar i ulike ”BegeistRinger” som gjennomfører ulike tiltak og gir innspill til videre arbeid. Det har vært fokus på boligbygging og tilrettelegging av leiligheter knyttet til en ønsket sentrumsutvikling, samt arbeid med hvordan et fremtidig sentrum kan utvikles i kommunesenteret Myra for å styrke hele kommunen.  Brokelandsheia er i ferd med å utvikle seg til et regionalt senter. Fylkeskommunen ønsker å styrke lokal stedsidentitet, finne effektive utbyggingsmønstre, bidra til etablering av et godt lokalsenter og næringsområde og attraktive og godt fungerende bolig- og utearealer.

Årsrapport 2008

Næringsformål

7. SENTRALE STYRINGSORGANER OG FELLESUTGIFTER 7.1

Politisk virksomhet

Fylkestinget er det øverste politiske organet og består av 35 representanter. Fylkestinget er inndelt i tre komitèer der saksområdene rullerer mellom komiteene. Fylkesordføreren er ikke medlem i noen komité, men fordeler sakene til behandling i disse. Leder av kontrollutvalget er heller ikke medlem i noen komité. Fylkestingskomiteene har ingen selvstendig beslutningsmyndighet, men behandler og innstiller i saker for avgjørelse i fylkestinget. Kvinneandelen i fylkestinget er på 43 %. Etter valget høsten 2007 har Aust-Agder for første gang kvinnelig fylkesordfører. Fylkestingets sammensetning er etter valget høsten 2007: Det norske Arbeiderparti Fremskrittspartiet Høyre Kristelig Folkeparti Pensjonistpartiet Senterpartiet Sosialistisk Venstreparti Venstre

9 7 6 5 1 3 2 2

Fylkesutvalget består av ni medlemmer, og er gitt beslutningsmyndighet i saker som må til politisk behandling, men som ikke er av overordnet prinsipiell betydning. I forbindelse med fylkesplan, økonomiplan og budsjett, fordelingsplan, årsberetning samt endringer i økonomiplan og budsjett, behandler fylkesutvalget sakene og innstiller til fylkestinget. Administrasjonsutvalget er satt sammen av fylkesutvalget og fire representanter fra arbeidstakersiden, til sammen 13 medlemmer. Utvalget behandler saker som gjelder forholdet mellom arbeidsgiver og de ansatte. På første omslagsside er den politiske styringsstrukturen i fylkeskommunen ved utgangen av 2008 illustrert. Aktiviteten framgår av tabellen som følger. 2007 Antall medl. Fylkestinget Fylkesutvalget herav: - til avgjørelse - innstilling til fylkesting

Antall møter

Årsrapport 2008

Antall meldinger

Antall medl.

Antall møter

Antall saker

Antall meldinger

184

165

177 7

Klagenemnda Administrasjonsutvalget

2008

Antall saker

159 6

8 13

Sentrale styringsorganer og fellesutgifter

7.2

Andre råd og utvalg

Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. ble innført med virkning fra 1. januar 2008. Det etablerte kontaktforum for brukermedvirkning er videreført med de endringer som loven medfører. Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) og Handikapforbundet har to medlemmer hver i forumet. Forumet har hatt møter foran hvert fylkesting, hvor representanter fra fylkesrådmannens kontor har deltatt. På to møter deltok også politisk ledelse. Det vises til egen årsrapport som vil bli lagt frem for fylkestinget. I 2008 arrangerte fylkesmannen og fylkesrådmannen i Aust- og Vest-Agder et seminar med universell utforming som tema. Saksbehandlere i kommunene og fylkeskommunene, samt representanter fra brukerorganisasjonene deltok. Eldrerådet gir uttalelser i en rekke politiske saker og disse forelegges fylkestinget før politisk behandling. Eldrerådet er representert i brukerutvalget ved Sørlandet sykehus HF. Det vises til egen årsrapport som legges fram for fylkestinget. Klagenemnda for undervisningssaker behandler bl.a. klager på inntak og karakterer. Utviklingen i antall klager har de senere årene vært slik: 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Karakterer 64 44 41 82 83 34 Inntak 3 4 2 2 6 7 Trekk i lærlingtilskudd 2 Annet 1 Klagenemnda har fattet vedtak om at gjeldende bestemmelser ikke er overholdt i seks klager på standpunktkarakterer eller manglende fastsettelse av standpunktkarakter (hvorav tre ved Drottningborg vgs). Klagene ble sendt tilbake til skolene for ny vurdering. De øvrige klagene ble ikke imøtekommet. Fylkesmannen har behandlet tre klager på enkeltvedtak om spesialundervisning. Klagene ble imøtekommet. Elev- og lærlingombud Elev- og lærlingombudet arbeider for å øke elevers og lærlingers bevissthet om egne rettigheter. Ombudet har holdt kurs for elevrådene på de videregående skolene, sendt ut informasjonsbrosjyre til alle nye lærlinger høsten 2008 og opprettet egne websider på fylkeskommunens hjemmeside. Adressen er: http://www.aa-f.kommune.no/ombudet. Ombudet har også bistått elever og lærlinger i enkeltsaker og ved henvendelser. Det vil bli lagt fram egen årsrapport fra ombudet.

7.3

Kontrollorganer

Kontrollutvalget Fylkeskommunens tilsyns- og kontrollorganer er kontrollutvalget og fylkesrevisjonen. Kontrollutvalget har fem medlemmer valgt av fylkestinget. Utvalgets leder er også medlem av fylkestinget. Utvalgets formål og oppgaver er nedfelt i egen forskrift med hjemmel i kommuneloven. Fylkestinget har videre vedtatt et eget tilleggsreglement for kontrollutvalget som bl.a. gir utvalget et spesielt tilsynsansvar med fylkesutvalgets vedtak. Årsrapport 2008

Sentrale styringsorganer og fellesutgifter

Kontrollutvalget har i 2008 hatt fire møter og behandlet 20 saker og to meldinger hvorav syv saker er forelagt fylkestinget og tre fylkesutvalget. I tillegg har fylkesrevisor orientert utvalget om aktuelle forhold som fylkesrevisjonen arbeider med. Sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalget kjøpes fra Arendal Revisjonsdistrikt IKS. Fylkesrevisjonen Fylkesrevisjonens oppgaver er i hovedsak tredelt: Regnskapsrevisjon, tilsyn med økonomiforvaltning og intern kontroll, samt forvaltningsrevisjon. Fra 2005 ble fylkesrevisjonen tillagt arbeidet med selskapskontroll i samsvar med kommunelovens bestemmelser. I tillegg kommer funksjonen som rådgiver og diskusjonspartner innenfor regnskapsfaglige spørsmål og økonomiforvaltning så vel med fylkeskommunens sentrale ledelse som med eksterne virksomheter. Fylkesrevisjonen har i h.t. avtale levert sekretariatstjenester til ni kommunale kontrollutvalg. Netto driftsutgifter til fylkesrevisjonen utgjør 2,9 mill. kroner. Det vises for øvrig til egen sak som forelegges fylkestinget i april 2009 som gir nærmere informasjon om tilsyns- og kontrollorganenes virksomhet i 2008.

7.4

Sentraladministrasjonen

Fylkesrådmannens kontor De primære oppgavene er å tilrettelegge for politiske vedtak, administrativ ledelse, planlegging på strategisk nivå, oppfølging og utvikling av tjenestene/virksomhetene og overordnet arbeid med regionalutvikling. Fylkesrådmannens kontor har også et ansvar for gjennomføring og oppfølging av politiske vedtak. Av større oppgaver i 2008 kan nevnes arbeidet med:  økonomiplan, budsjett og rapportering,  Kunnskapsløftet,  utbygging av Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS,  ny videregående skole i Arendal,  felles handlingsprogram for Aust- og Vest-Agder fylkeskommune,  regionplan,  sekretariat for Agderrådet,  sekretariat og forretningsfører for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond,  sekretariat og forretningsfører for Kollektivterminalen AS og bompengeselskapene Aust-Agder Vegfinans AS og Setesdal Vegfinans AS. I tillegg til fylkesrådmannens kontor har også andre virksomheter og tjenester bidratt i ovennevnte oppgaver. 2008 har vært et år preget av store endringer i bemanningen. Dette har ført til at mange stillinger i perioder har stått vakante. Sammen med store og viktige arbeidsoppgaver som skal løses har dette ført til stor arbeidsbelastning. Internasjonalt arbeid Hovedfokuset i det internasjonale arbeidet har generelt vært rettet mot relevante programmer i EU. Programfokus og programdeltakelse er størst i forhold til regional utvikling, der Interregprogrammer under EUs territorielle samarbeid 2007-2013 står sentralt. Fylkeskommunens aktiviteter er særlig knyttet til Interreg IVA Øresund-Kattegat-Skagerrak. Dette er et nytt grenseregionalt program som kan generere prosjekter for opp mot 2 mrd. norske Årsrapport 2008

Sentrale styringsorganer og fellesutgifter

kroner. ”Women in Business” er et treårig prosjekt som skal ha fokus på kvinnelig entreprenørskap, og skal etablere en skandinavisk modell for kvinnelige entreprenører. AustAgder fylkeskommune er norsk prosjekteier. Fylkeskommunen er deltager i ”Kreative Allianser, et treårig prosjekt som omhandler omstrukturering/omorganisering ved bruk av kunstnerisk integrasjon i arbeidslivet. Aust-Agder er også deltaker i en foresight prosess under det transnasjonale programmet Interreg IVB Norsjø, og deltaker i planleggingen av et prosjekt i Interreg IVC om regionale effektene av jernbaneutbygging. Fylkeskommunen, gjennom de videregående skolene, er også aktive i EUs utdanningsprogram Livslang læring. Flere søknader under delprogrammet Comenius er godkjent. Aust-Agder har også vennskapsavtaler med Rezekne i Latvia og Mwanza i Tanzania. Disse avtalene generer spennende prosjekter. Bl.a. kan samarbeidet med Mwanza bidra til å knytte fylkeskommunens strategier om klimanøytralitet til regional utvikling i Mwanza. Mange av fylkeskommunens internasjonale aktiviteter er rettet mot prosjektdeltakelse for å styrke konkurranseevnen for næringslivet i Agder. Følgende aktiviteter er gjennomført:  En ny og styrket organisering av ”Sørlandets Europakontor” er på plass. Det er etablert et hjemmekontor som lokaliseres i Sørlandets Kunnskapspark og kontoret i Brussel har flyttet inn i Det norske hus.  Felles internasjonalt sekretariat for Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner er etablert for å effektivisere arbeidet på det internasjonale området.  Videre er det internt opprettet et internasjonalt team i fylkeskommunen. Folkehelse Partnerskap for folkehelse i Agder fikk i 2008 tildelt 3 mill. kroner i stimuleringsmidler fra Helsedirektoratet (Hdir). Tilskuddet skal primært gå til de lokale partnerskapene i kommunene. Aust-Agder fylkeskommune administrerer tilskuddet. Hovedmålet for folkehelsesatsingen i Agder er flere gode leveår i befolkningen som helhet og reduserte helseforskjeller mellom sosiale lag, etniske grupper og kjønn. Ved utgangen av 2008 var 25 kommuner med i partnerskapet, 14 fra Vest-Agder og 11 fra Aust-Agder. Hver kommune har en egen folkehelsekoordinator (kommunekoordinator) som er bindeleddet mellom sekretariatet til det regionale partnerskapet og den enkelte kommune. Tannhelsetjenesten i begge fylkeskommunene har også egne koordinatorer. Partnerskap for folkehelse i Agder består av begge fylkeskommunene, begge fylkesmannsembetene, 25 kommuner, Universitetet i Agder, Sørlandet Sykehus HF og ca. 35 frivillige organisasjoner (som har to representanter i styringsgruppen, hhv. Røde Kors og Vest-Agder Idrettskrets). I tillegg til stimuleringsmidlene på 3 mill. kroner ble partnerskapet tildelt 1 mill. kroner (0,5 mill. kroner til hver av fylkeskommunene) fra Helsedirektoratet. Midlene er øremerket til lavterskeltilbud innen fysisk aktivitet i regi av frivillige organisasjoner. Innkjøp Fylkeskommunens sentrale innkjøpsfunksjon har i 2008 deltatt aktivt i videreutvikling av innkjøpssamarbeidet på Agder. Det vises til egen årsrapport for det utvidede innkjøpssamarbeidet som vil bli forelagt fylkesutvalget som melding.

Årsrapport 2008

Sentrale styringsorganer og fellesutgifter

Informasjonsvirksomhet Synliggjøring av fylkeskommunens virksomhet er en viktig utfordring. Det er gjort flere grep i 2008 som har bedret synligheten, bl. a. i forhold til fylkestingets og fylkesutvalgets møter. I 2008 ble arbeidet med ny helhetlig profil for Aust-Agder fylkeskommmune startet opp. Profilen skal omfatte hele organisasjonen og alle kommunikasjonsflater, herunder web. Arbeidet ferdigstilles med lansering i oktober 2009. IKT Fylkeskommunen startet i 2007 sammen med de øvrige eierne av IKT Agder IKS et omfattende prosjekt med å standardisere IKT-systemene i eierorganisasjonene. Prosjektet har en varighet i første fase ut 2010. For fylkeskommunen har dette medført at mye ressurser i 2008 har vært brukt i dette prosjektet. Etter kontraktsignering med leverandører, har fokus vært rettet mot samordning og implementering av tjenester med de andre eierne av IKT Agder. Nytt personal-/lønnssystem, sak-/arkivsystem og portaler skal tas i bruk i fylkeskommunen i løpet av 2009. Dette IKT-prosjektet er blant de første i Norge på hvordan man tenker mht. integrasjon og bruk av tilgjengelige data. Idéen er at tjenestene skal utføres på tvers av IKT-systemene. Dette prosjektet vil kreve en stor ressursinnsats også i 2009. For å kunne ta ut den potensielle effekten i dette prosjektet vil det kreve omstillinger i organisasjonens måte å arbeide på. Det vil ha som konsekvens i en omstillingsfase at arbeidsbelastningen øker for de ansatte. Planer som er behandlet etter plan- og bygningsloven Det ble i 2008 varslet oppstart av en kommuneplan. Videre ble det behandlet 249 reguleringsog bebyggelsesplaner, 35 færre enn året før. Det ble varslet innsigelse til 21 av reguleringsplanene. 18 av planene ble rettet opp slik at innsigelsesvarselet ble trukket tilbake. Tre av planene ble lagt frem for fylkesutvalget. Av disse ble to innsigelser trukket av fylkesutvalget og en ble opprettholdt. Antall behandlede dispensasjonssaker er på nivå med fjoråret. I de fleste av sakene er det bygging i strandsonen, landskap, kulturminnevern og allmennhetens ferdselsrett som har hovedfokus. Fire klager ble lagt frem for fylkesutvalget. Tre klager ble trukket av fylkesutvalget og en ble opprettholt. Planforum Planforum har blitt avholdt ca. hver 14. dag og saksbehandlere fra kommunene, fylkesmannen og Statens vegvesen har deltatt på møtene. På enkelte møter har Husbanken og politiet deltatt. Dette er en viktig arena for uformell drøfting av reguleringsog bebyggelsesplaner samt kommunedelplaner, og bidrar til god kommunikasjon mellom partene. Planfaglig nettverk Fylkeskommunen har et planfaglig veiledningsansvar overfor kommunene. Gjennom planfaglig nettverk arrangeres blant annet fagsamlinger med ulike tema. Fylkesdelplaner Arbeidet med revisjon av fylkesdelplan for tettstedsutvikling og kjøpesenteretablering hadde høy prioritet i 2008. Det legges opp til at revidert plan kan sluttbehandles høsten 2009.

Årsrapport 2008

Sentrale styringsorganer og fellesutgifter

Arbeidet med areal og transportplan for Kristiansandsregionen er godt i gang. Arealdelen utarbeides slik at den kan vedtas som en fylkesdelplan både i Aust- og Vest-Agder. Det legges opp til at planarbeidet er ferdig i løpet av høsten 2009. Fylkesdelplan for Setesdal vesthei, Ryfylkeheiene og Setesdal austhei er et felles prosjekt mellom fem fylker. Miljøverndepartementet oppfordret fylkeskommunene i brev av 12.4.2007 om å utarbeide fylkesdelplan for å sikre en helhetlig forvaltning av heiområdene. Fylkesdelplanen skal fokusere på bruk, vern og verdiskaping med tema landbruk, villrein, energi, friluftsliv, kulturminne og reiseliv. Planarbeidet skjer i et samarbeid med Telemark, AustAgder, Vest-Agder, Rogaland og Hordaland. Interkommunale planer Prosjekt Himmelsyna friluftsområde er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Birkenes, Froland og Evje og Hornes, samt Aust-Agder fylkeskommune og fylkesmannen i Aust-Agder. Hensikten med planarbeidet er sikre Himmelsyna som regionalt friluftsområde samtidig som det skal legges til rette for hyttebasert næringsutvikling i randsonene til friluftsområde. Planprogram er utarbeidet, og arbeidet er kommet over i en utredningsfase. Arbeid med en felles areal- og transportplan for Arendal og Grimstad ble startet opp i 2008. Stedsutvikling Aust- Agder fylkeskommune deltok i 2008 i stedsutviklingsprosjekter sammen med Husbanken i Iveland, Vegårshei og Åmli kommuner. Internservice Internservice har ansvar for drifts- og støtteoppgaver for både fylkeskommunale enheter og for leietakerne i fylkeshuset. Oppgavene er i hovedsak sentralbord, renhold, sentralarkiv, trykkeri, post, vaktmester, kantine, sekretæroppgaver til politiske møter, komiteer, råd og utvalg, fagopplæring, inntak til videregående skole, PPT, fakturabehandling, skoleskyss og løyver, publisering på inter- og intranett. Målet er å kunne yte god service til brukerne på fylkeshuset, publikum og fylkeskommunens samarbeidspartnere. Fylkeskassa Fylkeskassa har som hovedoppgaver føring av fylkeskommunens regnskap og utbetaling av lønn til fylkeskommunalt ansatte. Herunder hører alle rutiner og systemer forbundet med dette. Det utføres også en del avledede oppgaver, som opptak og oppfølging av lån samt styring av likviditet og finansielle plasseringer. Fylkeskassa fører også en rekke særregnskaper, herunder utbetaling av lønn, bl.a. for Fylkeshuset AS, IKT Agder IKS, Aust-Agder Vegfinans AS, Setesdal Vegfinans AS, Agder Arbeidsmiljø IKS, Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS, Agderrådet og Aust-Agder utviklings- og kompetansefond. I slutten av 2007 ble det lagt inn en ny versjon, versjon 5.5, av økonomi- og regnskapssystemet Agresso. I 2008 har det vært arbeidet mye med å tilpasse og nyttiggjøre seg funksjonaliteten i den nye versjonen. Det har også vært samarbeidet med Arendal, Froland og Grimstad kommuner, som ledd i det store IKT-prosjektet om anskaffelse av felles systemer som IKT Agder IKS og eierkommunene arbeider med. I slutten av 2008 ble Agresso lagt inn

Årsrapport 2008

Sentrale styringsorganer og fellesutgifter

på en ny, felles serverpark. Arbeidet med å legge til rette for skanning av inngående fakturaer er videreført. Skanning er nå innført for tre videregående skoler, SMI-skolen, fylkestannlegen og Aust-Agder bibliotek og kulturformidling i tillegg til alle fylkeskommunale tjenester på fylkeshuset. Det arbeides med planer for videre utrulling. For lønnsområdet har arbeidet med å øke graden av desentralisert datafangst gjennom webløsning vært videreført i 2008. I tillegg til ordinær drift, har det i 2008 vært brukt mye tid på kontraktsarbeid og planlegging av innføring av nytt personal- og lønnssystem, Agresso 5.5.3. Bygge- og eiendomstjenesten Bygge- og eiendomstjenesten har oppgaver knyttet til nybygg/nyanlegg og vedlikehold av fylkeskommunens bygningsmasse. Den fylkeskommunale bygningsmassen utgjør om lag 128 600 m2 (brutto). Når det gjelder bygningsmassens standard er det store variasjoner. De mest utpregede manglene og svakhetene gjelder ventilasjonsanlegg/inneklima og oppvarmingssystemer i en del bygg. 2008 har vært et krevende arbeidsår med planlegging, tilrettelegging og oppfølging av mange store og mindre byggeprosjekter slik som:  skisse-/forprosjekt ny videregående skole i Arendal  utbygging av Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS  nybygg ved Setesdal vidaregåande skule, avd. Hornnes  opprustning av eldre videregående skoler (åtte ulike prosjekter er startet opp)  omlag 30 ulike ekstraordinære tiltak Bygge- og eiendomstjenesten gjennomførte også i 2008 samling for alle vaktmestere tilknyttet videregående skoler, sentraladministrasjonen og Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS. Tema for seminaret var energiøkonomisering, energistyring, forsikrings-/skadehåndtering og brannforebygging. Kjøp av tjenester IT-tjeneste IKT Agder IKS ble etablert i 2003. Selskapet er det første i sitt slag i landet. Det interkommunale driftsselskapet består av den tidligere IT-tjenesten i fylkeskommunen, samt kommunene Arendal, Froland og Grimstad. Selskapet selger tjenester til eierne. Årsmelding for IKT Agder IKS vil bli forelagt fylkestinget som melding. HMS-tjeneste Agder Arbeidsmiljø IKS ble etablert i 2002 i samarbeid med Arendal kommune. Fra høsten 2004 er også Froland kommune med i dette samarbeidet. Agder Arbeidsmiljø bistår arbeidsgiver og arbeidstaker med å skape sunne og trygge arbeidsforhold, og forebygge helseskader på grunn av mangelfullt eller dårlig arbeidsmiljø. Årsmelding for Agder Arbeidsmiljø IKS vil bli forelagt fylkestinget som melding.

Årsrapport 2008

Sentrale styringsorganer og fellesutgifter

8. ARBEIDSGIVER- OG ARBEIDSTAKERFORHOLD Kompetanse 2008 har vært preget av mange ulike kompetanseutviklingstiltak innen etter- og videreutdanning for ulike personalgrupper i videregående opplæring. De fleste tiltakene har vært finansiert gjennom midler tilført fylkeskommunen som del av Kunnskapsløftet, samt egne midler gjennom Handlingsplan for 2008. Andre tiltak er finansiert gjennom særskilte tilskudd fra Utdanningsdirektoratet. Fylkeskommunens 20 ulike fagfora har tilrettelagt og gjennomført et tjuetalls ulike etterutdanningstilbud for det pedagogiske personalet både i april og desember måned. Det utarbeides en kurskatalog for hver kursrunde på bakgrunn av fagforaenes arbeid. Det kan spesielt nevnes at fagforum i norsk har tilrettelagt for et videreutdanningskurs for norsklærere i samarbeid med Universitetet i Oslo. Fire lærere på fire ulike skoler gjennomfører videreutdanningskurs i fagene spansk, engelsk, norsk og matematikk med et omfang på mellom 15 og 60 studiepoeng. Disse tiltakene er finansiert gjennom øremerkede midler fra Utdanningsdirektoratet. I 2008 har det vært et særskilt fokus på etter- og videreutdanning for rådgivere. Det er gjennomført et todagers etterutdanningskurs innen sosialpedagogisk rådgivning for alle våre skolerådgivere. I tillegg deltar 10 rådgivere på et videreutdanningskurs (30 studiepoeng) innen yrkes- og utdanningsveiledning. I november ble det arrangert en felles skolering for alle tilsatte i de videregående skolene innen temaet vurdering – motivasjon – læring. Samme måned deltok ca. 180 lærere/ skoleledere på ett eller flere halvdagskurs innen pedagogisk bruk av IKT. Tilsatte i PPT og personer knyttet til spesialundervisning ved skolene har gjennomgått kursprogram innen IOP (individuell opplæringsplan), enkeltvedtak og tilhørende regelverk. Skoleledere har gjennomgått kursprogram innen skoleledelse med særskilt fokus på ”skolen som lærende organisasjon”. Ellers skal det nevnes at det er igangsatt kompetanseutviklingstiltak for alle instruktører i lærebedriftene i fylket. Dette arbeidet fortsetter inn i 2009. Lederutvikling I 2008 har det ikke vært gjennomført dedikerte lederutviklingstiltak som organisert kompetanseutvikling. Imidlertid har det både ved samling i fylkesrådmannens utvidede ledergruppe og ved rektorsamlinger, vært tatt opp og fokusert på ledertematikk. Arbeidsmiljø Alle fylkeskommunale videregående skoler omtaler arbeidsmiljøet samlet sett som svært godt eller godt. Når det gjelder psyko-sosialt miljø bemerker imidlertid noen skoler at miljøet varierer fra avdeling til avdeling. Flere lærere gir uttrykk for stor arbeidsbelastning og vanskeligheter i enkelte elevgrupper. Det er satt inn forbedrings- og/eller endringstiltak der det har vært nødvendig, og alle skolene har etablerte personaltiltak med samlinger, seminarer eller reiser. Samarbeidet med Agder Arbeidsmiljø IKS vurderes som meget godt.

Årsrapport 2008

Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold

Alle skolene har opplevd problemer med IKT, både manglende driftsstabilitet og systemfunksjonalitet. Ved enkelte skoler gis uttrykk for utilfredsstillende fysisk miljø. Noen skoler har opplevd rekrutteringsproblemer når det gjelder faglærere. Det er ikke gjennomført og medarbeidertilfredshetsundersøkelse i 2008. Videre er det ikke gjennomført personalundersøkelse for de videregående skolene i 2008. Begge undersøkelsene vil bli gjennomført i 2009. Aust-Agder fylkeskommune sørger som arbeidsgiver for at bestemmelsene gitt i Arbeidsmiljøloven (AML) blir overholdt (AML § 2-1). Aust-Agder fylkeskommune gir tilbud om HMS-tjeneste/bedriftshelsetjeneste til alle ansatte gjennom å være medeier i Agder Arbeidsmiljø IKS, som bistår arbeidsgiver og arbeidstaker i arbeidet med å skape sunne og trygge arbeidsforhold. Sammen med hovedvernombudet har Aust-Agder Arbeidsmiljø IKS hatt møter, som et bidrag til å revidere HMS systemene ved Dahlske og Strømsbu videregående skoler. Videre er retningslinjer ved sykefravær i forhold til blant annet endringer i Arbeidsmiljøloven og Folketrygdloven revidert. Agder Arbeidsmiljø IKS arrangerer annen opplæring og informasjonsmøter etter forespørsel. Sykefravær Figuren nedenfor viser hvordan fraværet i 2008 fordeler seg. Fraværet er målt som prosent av mulige arbeidsdager. 8 7 Fravær i %

6 5

Kvinner:

Menn:

Totalt

2 1 0 1-3 dager

4-16 dager

Over 16 dager

Totalt sykefravær

Barns sykdom

Korttidsfraværet (fravær under 16 dager) utgjør 1,06 %. Dette er en nedgang på 0,05 prosentenheter i forhold til 2007. Samlet sykefravær utgjør 5,87 %. Dette innebærer en økning på 0,72 prosentenheter fra året før. Det er variasjoner i fraværet fra en virksomhet til en annen. Sykefraværet i 2008 er lavest i videregående skoler, noe høyere i sentraladministrasjonen og høyest innenfor øvrige virksomheter. Tabellen nedenfor viser utviklingen i sykefraværet de fire siste årene prosentvis.

1-3 dager 4-16 dager Over 16 dager Totalt sykefravær

Årsrapport 2008

2005 0,41 0,51 4,23 5,15

2006 0,52 0,63 3,85 5,00

2007 0,52 0,59 4,04 5,15

2008 0,51 0,55 4,81 5,87

Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold

Det er registrert 43 attføringssaker i 2008. Sakene fordeler seg på 28 kvinner og 15 menn. I 2007 var tilsvarende tall 35, fordelt på 20 kvinner og 15 menn. I løpet av 2008 er det 15 arbeidstakere som er sluttmeldt grunnet overgang til uførepensjon. Dette omfatter sju kvinner og åtte menn. Overtallighet Det var i underkant av 20 personer som var berørt av overtallighet høsten 2008, noe som utgjør i underkant av ti årsverk. Dette er fast tilsatte (uoppsigelige) lærere. Noen av disse utfører oppgaver for andre fylkeskommunale virksomheter. Andre er satt til å løse oppgaver som skolen ellers ikke ville fått løst. De overtallige brukes som støtte i undervisningen o.a., og lønnes av midler avsatt til overtallighet. Med bakgrunn i overtallighet har ni fast tilsatte lærere tatt i mot tilbud om å gå av med servicepensjon. Overtalligheten i 2008 kostet til sammen 5,5 mill. kroner. I 2007 var tilsvarende utgifter på 5,8 mill. kroner. En rekke lærere som egentlig er overtallige går inn som vikarer for andre som er syke eller i permisjon, enten ved den skolen der de har sitt tjenestested, eller ved andre skoler. Likestilling Ved utgangen av 2008 var det 1 132 personer tilsatt i fylkeskommunen. Til sammen utfører disse 977 årsverk. Nedenfor vises kjønns- og alderssammensetningen ved utgangen av 2008.

300

200 Antall

Kvinner Menn

100

0 -20

2029

3039

4049

5059

6062

6365

6667

68+

Alder

Av figuren over går det fram at en har flest tilsatte, både blant kvinner og menn, i aldersgruppa 50-59 år. Denne aldersgruppa utgjør 33 % av de tilsatte. I 2007 var denne andelen 36 %. De som er over 60 år utgjør 19 % av de tilsatte. Dette er likt med året før. Videre er det verdt å merke seg at i de ”yngre” aldersgruppene er det en overvekt av kvinner, noe som skyldes at en rekrutterer kvinner i større grad enn menn. Blant de tilsatte er det samlet en overvekt av kvinner. Tabellen nedenfor viser utviklingen i kvinneandelen de fire siste årene.

Kvinneandel

2005 52,0

2006 55,0

2007 55,8

2008 56,6

Ved utgangen av 2008 var kvinneandelen 33 % på toppledernivå og 39 % på mellomledernivå. Sammenlignet med 2007 er det en økning både på topp- og mellomledernivå, der tilsvarende tall var 29 % og 33 %. I gruppa toppledere finner en fylkesrådmannens Årsrapport 2008

Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold

ledergruppe, virksomhetsledere og tjenesteledere. I gruppa mellomledere finner en nestledere, avdelingsledere og seksjonsledere. I tabellen nedenfor gis en oversikt over deltidsansatte (prosentvis) i noen utvalgte grupper: Noen utvalgte grupper Ledere Pedagogisk personale Tannleger Saksbehandlere Renholdere

2007 Kvinner % deltid 8 36 43 14 82

2008 Menn % deltid 5 22 36 12 0

Kvinner % deltid 0 34 50 23 86

Menn % deltid 4 19 40 13 100

Av de ansatte i de utvalgte gruppene i tabellen ovenfor er det 246 personer som arbeider deltid, fordelt på 167 kvinner (68 %) og 79 menn (32 %). Tilsvarende tall for 2007 var 255 personer, fordelt på 171 kvinner (67 %) og 84 menn (33 %). I 2008 arbeider 34 % av de kvinnelige lærerne deltid, mens tilsvarende tall for de mannlige er 19 %. Videre er det 50 % av de kvinnelige tannlegene som arbeider deltid, mens tilsvarende tall for de mannlige er 40 %. Størst andel deltid finner en blant renholdere. Fylkestinget behandlet spørsmålet om uønsket deltid i sitt møte den 10. juni 2008, sak 20 og gjorde følgende vedtak: 1. Aust-Agder fylkeskommunen vil følge opp arbeidet med ufrivillig deltid i samsvar med hovedtariffavtalen kap. 1 § 2.3. 2. Fylkeskommunen ønsker å gjennomføre tiltak med sikte på å redusere ufrivillig deltid, bl.a. i samarbeid med hovedtillitsvalgte/tillitsvalgte. 3. Det legges opp til årlig å rapportere utviklingen i deltidsstillinger i fylkeskommunen i årsrapporten. Uønsket deltid er lagt inn som prosjekt i fylkesrådmannens virksomhetsplan for 2009. Det er videre satt ned en arbeidsgruppe som består av administrasjonen og de fire tillitsvalgte fra administrasjonsutvalget. Gruppen har som målsetting å komme frem til rutiner som kan sikre at ufrivillig deltid kan reduseres mest mulig i tiden som kommer. Likestillingslovens § 1.a har i tredje avsnitt en bestemmelse som gjelder virksomheter som i lov er pålagt å utarbeide årsberetning. Bestemmelsen lyder: ”Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med denne loven.” Arbeidet med likestilling har en sentral plass i fylkeskommunen. Dette er innarbeidet i reglementer og rutiner der dette er naturlig. En har hele tiden fokus på å oppfylle intensjonene i likestillingsloven.

Årsrapport 2008

Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold

Seniorpolitiske tiltak Fra 1.1.2008 innførte Aust-Agder fylkeskommune en ordning med seniorpolitiske tiltak. Ordningen innebærer at ansatte fra fylte 62 år får 12 000 kroner i tillegg til årslønnen, samtidig som de får ekstra fridager. Videre innebærer ordningen muligheter for to ukers lønnet permisjon til kompetanseheving for arbeidstakere over 55 år. I 2008 er det 125 ansatte som har valgt å benytte seg av ordningen. Lønn Tabellen nedenfor viser hvor stor kvinneandelen er, samt antall kvinner i de ulike lønnsintervallene (lønn i delstillinger er omregnet til årslønn).

Over 500 000 400 000 – 499 999 300 000 – 399 999 Under 300 000

2007 KvinneAntall andel 33 % 17 39 % 122 54 % 240 82 % 225

2008 KvinneAntall andel 35 % 38 42 % 202 71 % 299 83 % 101

Kvinneandelen er størst i gruppa under 300 000 kroner, som har en liten økning sammenlignet med 2007. Det har vært en økning i alle grupper, noe som bl.a. har sammenheng med at den samlede kvinneandelen har økt. Lønnskostnadene inkl. sosiale utgifter i 2008 er for hele fylkeskommunen på 544,5 mill. kroner. Dette utgjør om lag 50 % av samlede driftsutgifter.

Årsrapport 2008

Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold

ØKONOMI

9.1

Den økonomiske situasjonen

Aust-Agder fylkeskommunes regnskap for 2008 er gjort opp med et overskudd på 4,7 mill. kroner. Aust-Agder fylkeskommunes netto driftsresultat er på 46,3 mill. kroner. Målt i forhold til driftsinntekter blir dette en netto resultatgrad på 4,0 %. Netto resultatgrad sier noe om hvor stor andel av driftsinntektene som kan nyttes til avsetninger til fond (netto) og driftsfinansiering av investeringer. Gjennomsnittet for landets fylkeskommuner er 2,7 %. Årets resultatgrad er lavere enn i 2005-2007, men vesentlig høyere enn i 2000-2004. Figuren som følger viser netto resultatgrad for perioden 2000 til 2008. Netto resultatgrad 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % -2,0 % -4,0 % 2000

2001

2002

2003

2004

2005

Aust-Agder f ylkeskommune

2006

2007

2008

Gjennomsnitt f ylkeskommune

I 2001 til 2004 hadde Aust-Agder en netto resultatgrad lavere enn gjennomsnittet av alle landets fylkeskommuner. Siden 2004 har situasjonen forbedret seg og Aust-Agder har de siste fire år hatt en netto resultatgrad som er høyere enn gjennomsnittet. Seks av landets fylkeskommuner har høyere resultatgrad enn Aust-Agder i 2008. Merverdiavgiftskompensasjon for utgifter i investeringsregnskapet skal føres som inntekt i driftsregnskapet. Slike inntekter vil variere og vil påvirke resultatgraden. Fylkeskommuner som investerer mye i ett år vil få en bedre resultatgrad. En resultatgrad korrigert for merverdiavgiftskompensasjon for investeringer ville gitt en mer riktig vurdering, men det foreligger ikke slike tall. Aktiviteten i 2008 er gjennomført i henhold til vedtatt budsjett. Selv om fylkeskommunens driftsresultat er forbedret de siste årene, står Aust-Agder fortsatt overfor betydelige utfordringer i årene som kommer. Fylkeskommunens avdrag i prosent av langsiktig gjeld utgjorde i 2008 3,8 % mot 3,1 % i 2007. Det er seks fylkeskommuner som har lavere forholdstall. Landsgjennomsnittet var i 2008 på 4,2. Fylkeskommunen vil få økte kapitalutgifter når planene om ny skole i Arendal realiseres.

Årsrapport 2008

Økonomi

Gjennom året betaler fylkeskommunen pensjonspremie til Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens Pensjonskasse (SPK) tilsvarende de kostnader selskapene har. Det er disse beløpene som blir belastet de enkelte tjenesteområder i fylkeskommunen, og som danner grunnlag for regnskapsrapportering i KOSTRA-systemet. Fylkeskommunens regnskap skal belastes med en pensjonspremie som er beregnet ut fra gjennomsnittlig lønns- og G-vekst de siste 10 årene. Differansen mellom det en faktisk har innbetalt og den beregnede kostnaden kalles premieavvik. Dette avviket skal føres i regnskapet enten det kommende året, eller fordeles over 15 år. Fylkestinget har vedtatt at en skal føre avviket i sin helhet i påfølgende års regnskap. I 2008 er premieavviket for KLP ”positivt”. Avviket er på 12,1 mill. kroner inkl. arbeidsgiveravgift. Når det gjelder SPK har en et ”positivt” avvik på 1,8 mill. kroner inkl. arbeidsgiveravgift. Samlet gir dette reduserte kostnader i 2008, men tilsvarende økte kostnader i 2009. For å møte disse kostnadene i 2009 er nettobeløpet på 13,9 mill. kroner avsatt til fond. Premieavviket vil derfor ikke ha betydning for regnskapsresultatet. I følge delegasjonsreglementet kan en avsette ubrukte midler til disposisjonsfond for bruk i senere år dersom en har oppfylt aktivitetsforutsetningene. Tilsvarende vil et merforbruk innebære trekk i kommende års ramme. Videre er det adgang for fylkesutvalget til å avvike fra hovedregelen. Forhold rundt regnskapet for 2008 ble behandlet av fylkesutvalget i sak 11/2009. Nedenfor gis en grov oversikt over avvikene i regnskapet for 2008: Merforbruk virksomheter og tjenester etter avsetn. til fond Merinntekter skatt og rammetilskudd Merinntekter rentekompensasjon skoleanlegg Innsparing renteutgifter/-inntekter og avdrag lån Sum

9.2

-2,3 mill. kroner 3,6 mill. kroner 0,5 mill. kroner 2,9 mill. kroner 4,7 mill. kroner

Driftsregnskapets hovedstørrelser

I tabellen som følger vises hovedstørrelsene i driftsregnskapet. I tillegg til regnskapstall for årene 2006–2008 er det vist regulert og vedtatt budsjett 2008. Minus foran brutto driftsresultat betyr at resultatet har vært negativt. Under tabellen følger kommentarer til noen av postene. Det vises også til omtale av enkelte forhold i kapittel 9.1.

Årsrapport 2008

Økonomi

Driftsregnskapet beløp i mill. kr. Skatteinntekter Rammetilskudd Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter

Regnskap Regnskap Regnskap Reg. budsj. Vedt. budsj. 2006 2007 2008 2008 2008 405,1 398,0 414,9 413,3 415,0 336,9 396,4 431,3 429,3 413,9 250,5 287,3 307,5 259,7 214,3 992,6 1 081,7 1 153,7 1 102,3 1 043,2 929,3 32,7 -3,3 958,7

1 020,6 23,0 0,8 1 044,4

1 101,7 23,9 -5,0 1 120,6

1 187,8 20,0 -0,2 1 207,6

1 013,3 20,0 -0,1 1 033,2

Brutto driftsresultat

33,9

37,3

33,1

-105,3

10,0

Renteinntekter Mottatte avdrag på utlån Renteutgifter Avdrag Netto finansutgifter

11,7 0,5 12,3 12,4 12,5

23,9 -0,5 20,5 14,1 11,2

36,1 0,0 29,8 17,0 10,7

22,9 0,0 17,7 19,3 14,1

20,1 0,0 17,6 19,3 16,8

Motpost avskrivninger Netto driftsresultat

32,7 54,1

23,0 49,1

23,9 46,3

20,0 -99,4

20,0 13,2

Bruk av tidl. års mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger

7,4 15,5 75,2 0,0 98,0

26,0 17,6 94,6 0,0 138,2

0,0 14,4 118,8 2,4 135,6

0,0 14,6 118,8 2,4 135,8

0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

13,6 17,9 94,6 126,1

12,2 56,3 118,8 187,3

11,9 24,5 140,8 177,2

17,3 4,9 14,2 36,4

12,4 0,8 0,0 13,2

26,0

0,0

4,7

0,0

Overført til investeringsregnskapet Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Årets overskudd/underskudd

Differansen mellom regulert budsjett og regnskap når det gjelder brutto og netto driftsresultat må bl.a. sees i sammenheng, med overførte midler fra 2007 og avsetninger til fond. De samme forholdene gjør seg gjeldende i forhold til differansen mellom vedtatt budsjett og regulert budsjett. Driftsinntekter I budsjetterte skatteinntekter og rammetilskudd har en tatt utgangspunkt i statens inntektsanslag som var gitt i revidert nasjonalbudsjett. I forhold til justert budsjett for 2008 har en merinntekter på 3,6 mill. kroner når en ser skatt og rammetilskudd samlet. Avviket mellom regulert budsjett og regnskapsførte inntekter skyldes at en ikke i tilstrekkelig grad klarer å følge opp merinntekter med tilsvarende endringer i budsjettet. En vil følge opp dette i 2009. Driftsutgifter I tabellen foran vises brutto driftsutgifter samlet for fylkeskommunens tjenesteyting. De foregående kapitler i denne årsberetningen omtaler aktiviteten i fylkeskommunen og dermed hva

Årsrapport 2008

Økonomi

bevilgningene er brukt til. Her omtales bare enkelte områder. Differansen mellom regulert budsjett og regnskap må sees i sammenheng med avsetninger til bundne fond. Finansutgifter og -inntekter Tabellen viser at avdragsutgiftene for 2008 er økt i forhold til tidligere år. Dette skyldes at gjelden har økt, og spesielt som følge av at Dahlske videregående skole stod ferdig i 2006. Avdragsutgiftene for 2008 er 2,3 mill. kroner mindre enn budsjettert. Driftsresultat Avskrivninger er ført i driftsregnskapet, og inngår som en del av utgiftene før en regner brutto driftsresultat. Hensikten er at en bedre skal kunne se hva de ulike tjenestene koster, og at en lettere skal kunne sammenligne med andre. Brutto driftsresultat var positivt i 2008. Når en skal se på netto driftsresultat, tilbakefører en disse avskrivningene, og i stedet belaster en bl.a. avdrag på lån. Som det fremgår av tabellen, har Aust-Agder et positivt netto driftsresultat på 46,3 mill. kroner i 2008. I 2007 var tilsvarende tall 49,1 mill. kroner. Avsetninger Ved regnskapsavslutningen ble det avsatt 139,2 mill. kroner til bundne fond. Av dette er 28,4 mill. kroner spillemidler og andre øremerkede tilskudd innen kulturformål og 81,9 mill. kroner innen næringsformål. Avsetningen til bundne fond er 16,9 mill. kroner høyere enn ved avslutningen av regnskapet for 2007. Det er en økning i avsetning innen næringsformål på 23,3 mill. kroner, og en reduksjon i spillemiddelavsetningen på 9,7 mill. kroner. Det ble avsatt 6,0 mill. kroner til disposisjonsfond ved avslutningen av regnskapet for 2008. Beløpet er på nivå med avsetningen i 2007. Det meste av avsetningen, 5,3 mill. kroner, kommer som resultat av at virksomheter hadde innsparing i 2008. Bruk av disposisjonsfondet på 14,4 mill. kroner er knyttet til ubrukte midler fra 2007, som ble avsatt til fond og innarbeidet i budsjettet for 2008. Bruk av bundne fond på 118,8 mill. kroner er knyttet til ubrukte midler fra 2007. Også disse er overført til bruk i 2008. 4,4 mill. kroner av overføringene til investeringsregnskapet kommer fra virksomhetenes driftsbudsjetter, for å finansiere virksomhetenes kjøp av maskiner og utstyr.

9.3

Innsparinger og merforbruk

Tabellen som følger viser netto driftsutgifter både for regulert budsjett og regnskap fordelt på formål. Videre vises budsjettavviket slik det var før avsetninger til fond, samt budsjettavviket etter avsetning til fond. Reg. budsjett Regnskap 2008 2008 netto driftsutg. netto driftsutg. Sentrale styringsorganer/fellesutg. 94,0 86,6 Utdanningsformål 501,4 509,1 Helse- og sosialformål 39,3 42,4 Kulturformål 35,1 33,3 Samferdselsformål 153,4 154,9 Næringsformål -4,7 -5,6 Budsjettavvik (beløp i hele mill. kroner)

SUM

Årsrapport 2008

818,5

820,7

Bud.avvik før avsetn. av ubrukte bev. 7,8 -4,2 -3,1 1,8 0,4 0,9

Bud.avvik etter avsetn. av ubrukte bev. 7,8 -9,0 -3,1 0,8 0,3 0,9

3,6

-2,3

Økonomi

Etter avsetninger til fond er det et merforbruk på 2,3 mill. kroner. I 2007 var det etter avsetning til fond en innsparing på 1,9 mill. kroner. De viktigste forholdene både når det gjelder innsparinger og merforbruk er: Sentrale styringsorganer og fellesutgifter  I rapporten for 2. tertial ble det avsatt 5,6 mill. kroner til dekning av økte pensjonskostnader i 2008. Etter at regningen til KLP er oppgjort, viser det seg at de økte kostnadene utgjør noe i overkant av 2,7 mill. kroner. Dette gir en innsparing på 2,9 mill. kroner.  Reduserte kostnader til arbeidsgiveravgift som føle av tilbakeføring av overskudd fra KLP på 0,6 mill. kroner.  Innsparing knyttet til IKT på 1,2 mill. kroner.  Innsparing knyttet til diverse fellesutgifter på til sammen 1,4 mill. kroner (lavere forsikringspremier, innsparing AFP-kostnader m.m.).  Innsparinger på flere områder bl.a. administrasjon (0,8 mill. kroner), arbeidsmiljø og tillitsvalgte (0,1 mill. kroner) og fylkesrevisjonen (0,1 mill. kroner). Ubrukte midler til fylkesutvalgets disposisjon på 0,1 mill. kroner, samt en rekke mindre innsparinger på til sammen 0,4 mill. kroner. Utdanningsformål  Innsparing ved fem skoler og overskridelse ved fire skoler, til sammen et merforbruk på 4,7 mill. kroner etter avsetning til fond.  Innsparing ved SMI-skolen på 1,2 mill. kroner etter avsetning til fond.  Merforbruk innenfor fagopplæring på 5,1 mill. kroner.  Merforbruk ved PP-tjenesten på 0,1 mill. kroner.  I tillegg kommer en rekke mindre overskridelser på til sammen 0,3 mill. kroner. Helse- og sosialformål  Merforbruk for tannhelsetjenesten på 1,9 mill. kroner etter avsetning til bundne fond. I tillegg kommer mindreinntekt på 1,2 mill. kroner, til sammen 3,1 mill. kroner. Kulturformål  Innsparing knyttet til kulturvern på 0,1 mill. kroner.  Innsparing på 0,2 mill. kroner knyttet til museer.  Innsparing på 0,5 mill. kroner på øvrige kulturaktiviteter. Samferdselsformål  Innsparingen på 0,3 mill. kroner fordeler seg på en rekke poster. Næringsformål  Innsparingen er i sin helhet knyttet til personell og vakante stillinger. I tillegg har en merinntekter knyttet til skatt og rammetilskudd på 3,6 mill. kroner, innsparing knyttet til renter og avdrag på 2,9 mill. kroner og en merinntekt på rentekompensasjon skoleanlegg på 0,5 mill. kroner.

Årsrapport 2008

Økonomi

9.4

Investeringsregnskapet

Tabellen som følger viser hovedstørrelsene i investeringsregnskapet. Inve steringsregnskapet (beløp i mill. kroner)

Re gnskap 2005

Regnska p 2006

Regnskap 2007

Re gnskap 2008

Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskuttering Avdrag på lån Avsetninger Sum finansieringsbe hov

81,9 5,8 7,5 6,1 101,3

59,2 1,1 7,5 4,7 72,4

22,1 27,5 6,0 2,5 58,2

40,1 15,2 24,4 24,0 103,7

Bruk av lånemidler Inntekter v/salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån/refusjoner Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering

78,5 6,4 0,0 8,0 4,1 4,3 101,3

44,4 4,7 0,0 8,7 13,6 1,0 72,4

32,8 1,3 0,0 7,7 12,2 4,3 58,2

43,4 11,6 0,0 8,9 11,9 27,9 103,7

Investering i anleggsmidler fordeler seg med 23,7 mill. kroner i utdanningssektoren, 1,4 mill. kroner for sentrale styringsorganer og fellesutgifter, samt 15,0 mill. kroner i fylkesveganlegg, Investeringene i fylkesveganlegg gjelder både gang- og sykkelvegtiltak og nyanlegg. Gjennom året anskaffer virksomhetene maskiner og utstyr som i følge forskriftene skal føres i investeringsregnskapet. For å finansiere dette overfører virksomhetene midler fra drifts- til investeringsregnskapet. I 2008 beløp det seg til 4,4 mill. kroner. Utlån og forskuttering gjelder utlån til Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS og Setesdal vegfinans AS, samt egenkapitalinnskudd i KLP og kjøp av aksjer. Avdrag på lån gjelder utlån til Aust-Agder vegfinans AS, 6,0 mill. kroner, Setesdal Vegfinans AS, 0,8 mill kroner og et ekstraordinært avdrag på 17,7 mill. kroner vedtatt i fylkestingssak 16/2008, Tertialrapport pr. 30.4.2008. Ordinær avdrag fremgår av driftsregnskapet. 24 mill. kroner i avsetninger gjelder avsetning til fond bl.a. som følge av opphør av likviditetsreserven.

Årsrapport 2008

Økonomi

9.5

Balansen

Tabellen som følger viser hovedstørrelsene i balansen. Balansen (beløp i mill. kroner)

Pr. 31.12. 2005

Pr. 31.12 2006

Pr. 31.12 2007

Pr. 31.12 2008

Anleggsmidler - derav pensjonsmidler Omløpsmidler Sum eie ndeler

1 255,0 694,8 260,6 1 515,6

1 271,1 686,8 320,1 1 591,2

1 300,8 698,5 351,3 1 652,1

1 380,8 754,6 404,9 1 785,7

Egenkapital Gjeld - derav langsiktig lånegjeld - derav pensjonsforpl. m/arb.g.avg. Sum egenkapita l og gjeld

69,8 1 445,8 406,4 897,9 1 515,6

105,0 1 486,2 430,0 893,9 1 591,2

149,1 1 503,0 448,8 902,8 1 652,1

223,1 1 562,6 446,5 937,9 1 785,7

5,1

4,0

10,1

5,8

Memoriakonto: - ubrukte lånemidler

Fylkeskommunens samlede eiendeler har økt noe fra 2007 til 2008. Økningen er noe større for anleggsmidler enn for omløpsmidler. Det er en liten reduksjon i lånegjeld fra 2007 til 2008. Reduksjonen skyldes at en har tatt opp mindre lån enn betalte avdrag i 2008. I tillegg til de 17,0 mill. kroner i avdrag som er belastet driftsregnskapet, ble det i fylkestingssak 16/2008, Tertialrapport pr. 30.4.2008 vedtatt et ekstraordinært avdrag på 17,7 mill. kroner. I tillegg er det betalt avdrag for lånene til videre utlån på 6,8 mill. kroner Ved utgangen av 2008 hadde Aust-Agder en lånegjeld pr. innbygger på 4 159 kroner. Landsgjennomsnittet var 4 905 kroner. Tilsvarende tall for 2007 er 4 229 kroner for Aust-Agder og 4 818 kroner for landsgjennomsnittet. I den oppgitte lånegjelden inngår i 2008 48 mill. kroner som er videre utlånt til Aust-Agder Vegfinans AS, 21,3 mill. kroner som er videre utlånt til Setesdal Vegfinans AS, 4,7 mill. kroner som er videre utlånt til Kollektivterminalen AS, 27,5 mill. kroner som er videre utlånt til Fylkeshuset AS og 7,2 mill. kroner som er videre utlånt til Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS. Samlet utgjør lånene til videre utlån 108,6 mill. kroner. Fylkeskommunen får refundert alle omkostninger ved disse lånene. Aust-Agder fylkeskommunes lånegjeld pr. innbygger uten disse lånene til videre utlån er 3 216 kroner. Tilsvarende tall for 2007 var 3 275 kroner.

9.6

Finansforvaltning og likviditet

Finansforvaltning Fylkeskommunens finansreglement gir bl.a. retningslinjer for hvilken risiko man kan ta i finansforvaltningen, på hvilke måter likvide midler kan plasseres og hvordan man skal forholde seg ved låneopptak. Reglementet stiller også opp en del nøkkeltall som finansforvaltningen skal/bør holde seg innenfor. Reglementet angir bl.a. at 2/3 av låneporteføljen bør ha bunden rente. Ved utgangen av 2008 er andelen av lån med bunden rente 72 %. Tilsvarende andel ved utgangen av 2007 var 70 %.

Årsrapport 2008

Økonomi

Rentenivået i 2008 var relativt stabilt mesteparten av året, men falt betydelig på slutten av året. Renteutgifter i 2008 ble 29,8 mill. kroner, mens renteinntektene ble 27,0 mill. kroner. I forhold til budsjettet var det et positivt avvik på 0,4 mill. kroner. Ved utgangen av 2008 er den ubundne del av låneporteføljen noe mindre enn fylkeskommunens likviditet, slik at en reduksjon i rentenivå vil gi en større reduksjon i renteinntekter enn reduksjon i renteutgifter. Det tas forbehold om at likviditeten varierer mye gjennom året. Gjennomsnittlig lånerente for 2008, vektet i forhold til lånenes størrelse, er på 4,9 %. Dette er også lånerenten ved årets slutt. Lån til videre utlån (Vegfinansselskapene, Fylkeshuset AS, Kollektivterminalen AS og Aust-Agder Kulturhistorisk Senter IKS) er holdt utenfor. Av låneporteføljen har ved utgangen av 2008 ca. 28 % flytende rente, ca. 30 % har rentebindingstid i intervallet 1-3 år, og ca. 42 % har rente bundet på lang sikt (minst tre år). Rent teknisk er bundet rente oppnådd ved bruk av rentebytteavtaler (swaps). Gjennomsnittlig vektet durasjon (rentebindingstid) for lånene er 2,4 år. En slik durasjon tilsvarer generelt en rente i markedet på ca. 3 %, mens fylkeskommunens låneportefølje altså er tilpasset slik at gjennomsnittsrenten ved årets slutt ligger 1,9 prosentpoeng høyere. Dette illustrerer virkningen av høy fastrenteandel i et marked med raskt fallende rente, slik det var i slutten av 2008. Fylkeskommunens lån ved utgangen av 2008 er fordelt på følgende långivere: Långiver Kommunalbanken Kommunekreditt Nordea Sum

Andel 67,5 % 25,5 % 7,0 % 100 %

Likviditet Likviditeten viser store variasjoner over året. Gjennomsnittlig utbetaling pr. uke i 2008 var 23,4 mill. kroner, pr. mnd. 101,3 mill. kroner. Gjennomsnittlig beholdning av likvider (bankinnskudd og plasseringer i fond) var 333,0 mill. kroner. Dette er 48,4 mill. kroner høyere enn tilsvarende i 2007. Dette skyldes driftsoverskudd og økte beholdninger av fond. Av beholdningen på 333,0 mill. kroner var 58,1 mill. kroner bundet i spillemidler og skattetrekk. Bankinnskuddene i Nordea hadde en gjennomsnittlig avkastning på 6,0 %. I desember måned var avkastningen 4,34 %. Bankinnskuddene består av både likvide midler og overskuddslikviditet. Renten på bankinnskudd er knyttet til den såkalte en mnd. NIBOR-renten, og følger dermed markedet tett. I slutten av november 2007 investerte fylkeskommunen 90 mill. kroner i norske obligasjonsfond og 10 mill. kroner i globalt aksjefond. Dette inngår i et samarbeid om plassering av ledig likviditet med Arendal kommune, Bykle kommune og Konsesjonskraftfondet for Aust-Agder. Ved utgangen av 2008 var verdien av fondsmidlene slik: -

Obligasjonsfond DnB NOR 97,7 mill. kroner Aksjefond Bankinvest 5,4 mill. kroner

Veid avkastning for obligasjonsfondene var 8,11 %, mens referanserenten (Oslo Børs 3 års statsobligasjonsindeks, ST4X) var 9,55 %. Durasjonen for obligasjonsfondene er 3,02 år. Aksjefondet hadde en negativ avkastning på 42,6 %, mens referanseindeksen (MSCI World) var -41,8 %.

Årsrapport 2008

Økonomi

VEDLEGG Vedlegg 1 Avsetning til fond for bruk senere år og trekk i rammen Regnskap fordelt på ansvar (netto driftsutgifter, 1 000 kroner) Fylk esrådmannen og støttefunk sjoner 505 Fylkesrådmannen 510 Internservice 511 Opplæringstjenesten 512 Bygge- og eiendomstjenesten 513 Fylkeskassa 514 PP-tjenesten 515 Oppfølgingstjenesten 520 Fylkesrevisjonen Virk somheter: 211 SMI-skolen 252 Blakstad vgs 258 Møglestu vgs 259 Risør vgs 265 Åmli vgs 266 Dahlske vgs 267 Strømsbu vgs 268 Arendal vgs 269 Tvedestrand vgs 270 Setesdal vgs 330 Tannhelsetjenesten 410 Vegsjef 420 Aust-Agder bibl. og kulturform. Sum

Årsrapport 2009

Vedtatt Regulert Avsetn. til budsjett budsjett Regnsk. Budsjett- disposisj.-Trekk i 2008 2008 2008 avvik fond 2009 231 957 10 141 49 370 90 7 006 5 390

190 633 10 292 48 915 -512 7 216 5 844

3 038

3 215

11 46 36 28 12 61 82 53 35 30 39 46 10 801

042 201 231 127 663 586 601 530 529 493 337 355 760 447

11 54 43 32 14 65 95 62 41 34 39 45 12 818

341 991 461 138 034 531 417 392 357 946 300 625 049 185

183 10 54 2 7 5

440 292 013 721 087 976

3 102

9 54 42 31 13 66 97 62 39 36 42 45 11 820

603 133 712 968 505 910 307 693 590 104 428 249 595 428

7 193 0 -5 098 -3 233 129 -132 0 113

593

1 738 858 749 170 529 -1 379 -1 890 -301 1 767 -1 158 -3 128 376 454 -2 243

500 858 749 170 529 -1 379 -1 890 -301 1 767 -648 -2 000 114 456 5 736

-6 218

Vedlegg

Vedlegg 2 Regnskap fordelt på tjenestegrupper SENTRALE STYRINGSORGANER OG FELLESUTGIFTER Fordeling på tjenestegrupper (beløp i hele 1 000 kroner)

Vedtatt budsjett 2008

Regulert budsjett 2008

Regnskap 2008

Regnskap i % av reg. budsjett

01 Politisk virksomhet

Utgifter Inntekter Netto utg.

9 437 60 9 377

9 703 60 9 643

9 752 113 9 639

100,5 % 188,3 % 100,0 %

02 Kontrollorganer

Utgifter Inntekter Netto utg.

3 489 451 3 038

3 701 486 3 215

3 551 448 3 103

95,9 % 92,2 % 96,5 %

10 Administrasjon

Utgifter Inntekter Netto utg.

60 957 14 446 46 511

68 683 20 269 48 414

67 367 29 051 38 316

98,1 % 143,3 % 79,1 %

11 Arbeidsmiljø og tillitsvalgte

Utgifter Inntekter Netto utg.

1 793 0 1 793

1 878 93 1 785

1 807 171 1 636

96,2 % 91,7 %

19 Fellesutgifter og avsetninger

Utgifter Inntekter Netto utg.

55 372 7 276 48 096

42 534 11 602 30 932

47 757 13 817 33 940

112,3 % 119,1 % 109,7 %

92 Fonds

Utgifter Inntekter Netto utg.

0 0 0

198 587 -389

100,0 % 100,0 % 100,0 %

131 048 22 233 108 815

126 697 33 097 93 600

130 432 44 187 86 245

102,9 % 133,5 % 92,1 %

Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

Årsrapport 2009

Vedlegg

UTDANNINGSFORMÅL Fordeling på tjenestegrupper (beløp i hele 1 000 kroner)

Vedtatt budsjett 2008

Regulert budsjett 2008

Regnskap 2008

Regnskap i % av reg. budsjett

20 Videregående opplæring

Utgifter Inntekter Netto utg.

417 831 63 099 354 732

450 350 75 558 374 792

477 021 96 335 380 686

105,9 % 127,5 % 101,6 %

21 Spesialundervisning og særskilt tilpasset opplæring

Utgifter Inntekter Netto utg.

49 219 1 460 47 759

58 641 4 906 53 735

61 752 6 882 54 870

105,3 % 140,3 % 102,1 %

22 Fagopplæring i arbeidslivet

Utgifter Inntekter Netto utg.

52 462 3 092 49 370

53 867 3 338 50 529

58 953 3 882 55 071

109,4 % 116,3 % 109,0 %

23 Voksenopplæring/ ressurssentervirksomhet

Utgifter Inntekter Netto utg.

14 507 6 702 7 805

15 926 7 186 8 740

14 587 7 955 6 632

91,6 % 110,7 % 75,9 %

29 Andre undervisningsformål

Utgifter Inntekter Netto utg.

17 899 4 930 12 969

19 636 6 011 13 625

19 607 7 724 11 883

99,9 % 128,5 % 87,2 %

551 918 79 283 472 635

598 420 96 999 501 421

631 920 122 778 509 142

105,6 % 126,6 % 101,5 %

Regulert budsjett 2008

Regnskap 2008

55 951 16 614 39 337

58 957 19 657 39 300

73 687 31 259 42 428

125,0 % 159,0 % 108,0 %

55 951 16 614 39 337

58 957 19 657 39 300

73 687 31 259 42 428

125,0 % 159,0 % 108,0 %

Regulert budsjett 2008

Regnskap 2008

Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

HELSE- OG SOSIALFORMÅL Fordeling på tjenestegrupper (beløp i hele 1 000 kroner) 34 Tannhelse

Utgifter Inntekter Netto utg.

Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

KULTURFORMÅL Fordeling på tjenestegrupper (beløp i hele 1 000 kroner)

Vedtatt budsjett 2008

Regnskap i % av reg. budsjett

41 Bibliotektjenester

Utgifter Inntekter Netto utg.

5 330 516 4 814

8 790 3 427 5 363

7 945 2 582 5 363

90,4 % 75,3 % 100,0 %

42 Kulturvern og museer

Utgifter Inntekter Netto utg.

15 658 2 025 13 633

25 612 11 195 14 417

25 852 11 791 14 061

100,9 % 105,3 % 97,5 %

43 Samtidskultur

Utgifter Inntekter Netto utg.

41 341 26 566 14 775

72 213 56 853 15 360

72 471 58 575 13 896

100,4 % 103,0 % 90,5 %

62 329 29 107 33 222

106 615 71 475 35 140

106 268 72 948 33 320

99,7 % 102,1 % 94,8 %

Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

Årsrapport 2009

Vedlegg

SAMFERDSELSFORMÅL Fordeling på tjenestegrupper (beløp i hele 1 000 kroner)

Vedtatt budsjett 2008

Regulert budsjett 2008

Regnskap 2008

Regnskap i % av reg. budsjett

50 Samferdselsformål

Utgifter Inntekter Netto utg.

108 203 5 106 103 097

117 840 10 056 107 784

118 430 8 823 109 607

100,5 % 101,7 %

55 Vegformål

Utgifter Inntekter Netto utg.

48 955 2 600 46 355

50 316 4 691 45 625

51 326 6 077 45 249

102,0 % 99,2 %

157 158 7 706 149 452

168 156 14 747 153 409

169 756 14 900 154 856

101,0 % 101,0 % 100,9 %

Regulert budsjett 2008

Regnskap 2008

55 458 57 472 -2 014

137 957 142 642 -4 685

139 718 145 280 -5 562

101,3 % 101,8 % 118,7 %

55 458 57 472 -2 014

137 957 142 642 -4 685

139 718 145 280 -5 562

101,3 % 101,8 % 118,7 %

Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

NÆRINGSFORMÅL Fordeling på tjenestegrupper (beløp i hele 1 000 kroner) 60 Næringsformål

Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

Årsrapport 2009

Utgifter Inntekter Netto utg.

Vedtatt budsjett 2008

Regnskap i % av reg. budsjett

Vedlegg

Vedlegg 3 Regnskap fordelt på tjenestegrupper, flere år SENTRALE STYRINGSORGANER OG FELLESUTGIFTER Fordeling på tjenestegrupper (beløp i hele 1 000 kroner)

Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap 2005 2006 2007 2008

01 Politisk virksomhet

Utgifter Inntekter Netto utg.

9 334 2 021 7 313

7 828 98 7 730

9 215 385 8 830

9 752 113 9 639

02 Kontrollorganer

Utgifter Inntekter Netto utg.

2 964 547 2 416

3 139 566 2 574

3 425 555 2 870

3 551 448 3 103

10 Administrasjon

Utgifter Inntekter Netto utg.

48 835 17 432 31 403

53 256 20 225 33 030

52 716 17 467 35 250

67 367 29 051 38 316

11 Arbeidsmiljø og tillitsvalgte

Utgifter Inntekter Netto utg.

1 661 343 1 318

2 053 580 1 472

1 935 566 1 369

1 807 171 1 636

19 Fellesutgifter og avsetninger

Utgifter Inntekter Netto utg.

28 535 5 660 22 875

31 873 4 894 26 979

37 111 9 429 27 683

47 757 13 817 33 940

92 Fonds

Utgifter Inntekter Netto utg.

0 239 -239

0 557 -557

5 176 0 5 176

198 587 -389

91 329 26 241 65 088

98 149 26 920 71 228

109 578 28 401 81 177

130 432 44 187 86 245

Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

Årsrapport 2009

Vedlegg

UTDANNINGSFORMÅL Fordeling på tjenestegrupper (beløp i hele 1 000 kroner)

Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap 2005 2006 2007 2008

20 Videregående opplæring

Utgifter Inntekter Netto utg.

404 440 89 646 314 794

418 928 85 600 333 328

441 078 80 576 360 502

477 021 96 335 380 686

21 Spesialundervisning og særskilt tilpasset opplæring

Utgifter Inntekter Netto utg.

32 404 7 976 24 428

43 861 6 698 37 163

51 802 4 625 47 177

61 751 6 882 54 869

22 Fagopplæring i arbeidslivet

Utgifter Inntekter Netto utg.

40 108 2 142 37 966

44 008 3 544 40 464

50 327 2 917 47 410

58 954 3 882 55 072

23 Voksenopplæring/ ressurssentervirksomhet

Utgifter Inntekter Netto utg.

14 131 9 166 4 965

15 630 10 187 5 443

13 379 9 293 4 086

14 587 7 955 6 632

29 Andre undervisningsformål

Utgifter Inntekter Netto utg.

14 599 5 157 9 441

15 618 5 368 10 250

16 850 5 119 11 731

19 607 7 724 11 883

505 682 114 087 391 595

538 046 111 397 426 648

573 436 102 530 470 906

631 920 122 778 509 142

Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

HELSE- OG SOSIALFORMÅL Fordeling på tjenestegrupper (beløp i hele 1 000 kroner) 34 Tannhelse

Utgifter Inntekter Netto utg.

Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

KULTURFORMÅL Fordeling på tjenestegrupper (beløp i hele 1 000 kroner)

Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap 2005 2006 2007 2008 48 294 20 354 27 941

53 776 23 967 29 810

60 439 18 283 42 156

73 687 31 259 42 428

48 294 20 354 27 941

53 776 23 967 29 810

60 439 18 283 42 156

73 687 31 259 42 428

Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap 2005 2006 2007 2008

41 Bibliotektjenester

Utgifter Inntekter Netto utg.

5 083 1 112 3 972

5 077 1 022 4 056

5 122 575 4 547

7 945 2 582 5 363

42 Kulturvern og museer

Utgifter Inntekter Netto utg.

12 897 1 956 10 941

14 222 3 000 11 222

24 608 3 911 20 697

25 852 11 791 14 061

43 Samtidskultur

Utgifter Inntekter Netto utg.

33 335 27 989 5 346

33 431 27 809 5 622

74 019 28 842 45 177

72 471 58 575 13 896

51 315 31 056 20 259

52 730 31 830 20 900

103 749 33 328 70 421

106 268 72 948 33 320

Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

Årsrapport 2009

Vedlegg

SAMFERDSELSFORMÅL Fordeling på tjenestegrupper (beløp i hele 1 000 kroner)

Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap 2005 2006 2007 2008

50 Samferdselsformål

Utgifter Inntekter Netto utg.

91 776 3 441 88 336

98 956 5 451 93 505

106 826 7 497 99 329

118 430 8 823 109 607

55 Vegformål

Utgifter Inntekter Netto utg.

45 646 1 726 43 920

46 817 2 051 44 766

49 691 2 643 47 048

51 326 6 077 45 249

137 422 5 167 132 255

145 773 7 502 138 271

156 517 10 140 146 377

169 756 14 900 154 856

Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

NÆRINGSFORMÅL Fordeling på tjenestegrupper (beløp i hele 1 000 kroner) 60 Næringsformål

Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

Årsrapport 2009

Utgifter Inntekter Netto utg.

Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap 2005 2006 2007 2008 42 655 52 767 -10 112

49 684 54 269 -4 585

138 478 94 468 44 010

139 718 145 280 -5 562

42 655 52 767 -10 112

49 684 54 269 -4 585

138 478 94 468 44 010

139 718 145 280 -5 562

Vedlegg

Vedlegg 4 Regnskap fordelt på art Brutto driftsutgifter og driftsinntekter er vist uten ansvar 900 felles inntekter og utgifter. Dette innebærer blant annet at skatt og rammetilskudd ikke er med Brutto driftsutgifter

11-12 Kjøp som inngår i tjenesteproduk. 23,5 %

10 Lønn og sosiale utgifter 49,4 %

14 Overføringer 11,5 %

13 Kjøp som erstatter egenproduksjon 15,5 %

Brutto driftsinntekter

16 Salgsinntekter 20 %

17 Refusjoner 45 %

18 Overføringer 35 %

Årsrapport 2009

Vedlegg