Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
FORVALTNINGSPLAN FOR FRILUFTSLIVSOMRÅDENE I SKJÆRGÅRDEN I AUST-AGDER, 2013-2018 RISØR, TVEDESTRAND, ARENDAL, GRIMSTAD OG LILLESAND KOMMUNER Friluftslivsområder med tiltak og kostnader for perioden 2013-2018
1
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Forsidefoto: Sommerdag med badeliv på Hove. Foto: Karin Guttormsen Bildet over: Fra Skaddene øst i Risørskjærgården. Foto: Karin Guttormsen
Referanse: Aust-Agder fylkeskommune 2012. Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018. Forfatter: Landskapsarkitekt MNLA Karin Guttormsen, Topos arkitektur og design as. Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune. Emneord: Friluftslivsområder, sikringsstatus, landskap, naturtyper, artsdata, kulturminner/ kulturlandskap, tilrettelegging, tilgjengelighet funksjonshemmede, kyststi, nye tiltak med kostnader 2013-2018. Alle kart i rapporten er utarbeidet av Aust-Agder fylkeskommune. Ettertrykk av tekst og figurer i denne rapporten er tillatt dersom kilde og opphavsrett oppgis. For bruk av bilder kreves det tillatelse fra den som har tatt bildene.
2
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Forord Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 dekker alle kystkommunene i fylket: Risør, Tvedestrand, Arendal, Grimstad og Lillesand. Første forvaltningsplan ble utarbeidet i 2000 for Risør, Tvedestrand, Arendal og Grimstad. Lillesand utarbeidet sin første forvaltningsplan i 2001. Den nye forvaltningsplanen avløser forvaltningsplanene fra 2000 og 2001. Målet med forvaltningsplanen er å gi en mer utførlig beskrivelse av de statlig sikrede friluftslivsområdene i skjærgården og få en oversikt over behov for nye tilretteleggingstiltak med kostnader for perioden 2013-2018. Bakgrunnen er at Direktoratet fra naturforvaltning (DN) fra 2013 vil praktisere behovsprøvd fordeling av tiltaksmidler basert på forvaltningsplaner for den enkelte kommune og det enkelte friluftslivsområde. I Aust-Agder har fylkeskommunen tatt ansvar for å få utarbeidet en felles forvaltningsplan for de fem kystkommunene. Arbeidet med forvaltningsplanen startet opp i februar 2012. Åpent oppstartsmøte ble holdt i Arendal bibliotek 23. mai 2012. En arbeidsgruppe og en styringsgruppe ble opprettet. Arbeidsgruppen har bestått av de fagansvarlige for friluftsliv i de respektive kommunene:
Risør kommune: Øystein Frøyna Tvedestrand kommune: Asbjørn Aanonsen Arendal kommune: Jann B. Nilsen Grimstad kommune: Ove Bach Lillesand kommune: Ole Martin Aanonsen
Styringsgruppen har bestått av tilsynsrådet for skjærgårdsparken:
Peter Widmer, grunneierrepresentant og tilsynsrådets leder Per Holt, grunneierrepresentant Jens Nicolai Marcussen, grunneierrepresentant Øystein Frøyna, Risør kommune Ole Petter Holm, Tvedestrand kommune Knut Tveiten, Arendal kommune Øystein Møretrø, Grimstad kommune Jo Hjerkinn, Lillesand kommune Ketil Aslaksen/Per Jarle Nørholmen, Selskapet for Grimstad Bys Vel Andreas Brovig, Aust-Agder fylkeskommune Ingunn Løvdal/Geir André Homme, Fylkesmannen i Aust-Agder Berit Weiby Gregersen, Aust-Agder fylkeskommune og sekretær
For Aust-Agder fylkeskommune har rådgiver Berit Weiby Gregersen ledet arbeidet, og rådgiver Øystein Kristensen har utarbeidet alle kart. Forvaltningsplanen er utarbeidet som konsulentoppdrag av Topos arkitektur og design as v/landskapsarkitekt MNLA Karin Guttormsen. Aust-Agder fylkeskommune vil takke for verdifulle innspill fra publikum og samarbeidet med arbeidsgruppen og styringsgruppen. Arbeidet har vært gjennomført i nært samarbeid mellom konsulent og kommunene, og konsulent og oppdragsgiver. Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 er godkjent av Aust-Agder fylkeskommune. Arendal
____________________________________
3
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Sammendrag Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 omfatter de fem kystkommunene i fylket: Risør, Tvedestrand, Arendal, Grimstad og Lillesand. Formålet med forvaltningsplanen er at Direktoratet for naturforvaltning (DN), fylkeskommunen og kommunene skal ha en oversikt over forventede søknader og budsjetterte søknadsbeløp for en lengre periode enn det enkelte budsjettår. Forvaltningsplanen gjelder for 5-årsperioden, 2013-2018. For perioden har de frem kystkommunene budsjettert med et finansieringsbehov på til sammen kr. 31 920 000. Det er kun de statlig sikrede friluftslivsområdene hvor det skal skje tilretteleggingstiltak i perioden, som er med i forvaltningsplanen. Det er derfor et langt større antall statlig sikrede friluftslivsområder i kommunene enn de som omfattes av forvaltningsplanen. Imidlertid vil samtlige inngå i den enkelte kommunes portefølje for forvaltning og drift. Forvaltningsplanen bygger på mal utarbeidet av DN. Malen er fylt ut for det enkelte friluftslivsområde, jf. kap. 5, 6, 7, 8 og 9. Alle friluftslivsområdene som er med, ligger i skjærgården, enten som øyer, deler av øyer eller fastlandsområder med strandlinje, sjø/saltvann. Enkelte av områdene omfattes også av vern, enten som landskapsvernområde eller naturreservat. Det er mange ulike brukere av friluftslivsområdene. Det er lagt stor vekt på standardheving av innretningene på områdene og at funksjonshemmede skal få lettere tilgang til også å komme ut i skjærgården. Det er planlagt tilpassede ilandstigningsbrygger og nye HC toaletter bl.a. Båtbasert friluftsliv med muligheter for aktiviteter i strandsonen er et gjennomgående fellestrekk for folks friluftslivsopplevelser i skjærgården. Områder som også har atkomst over land, har stor betydning for friluftsliv hele året. Skoler og barnehager bruker enkelte områder regelmessig i sitt pedagogiske opplegg. Forvaltningsplanen skal godkjennes av de respektive kommunene: Risør, Tvedestrand, Arendal, Grimstad og Lillesand samt Fylkesmannen i Aust-Agder og Aust-Agder fylkeskommune som oversender den til Direktoratet for naturforvaltning.
4
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Kart over Aust-Agder fylke. Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 omfatter kommunene: Risør, Tvedestrand, Arendal, Grimstad og Lillesand.
5
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Innhold Forord …………………………………………………………………………………………………………. 3 Sammendrag ………………………………………………………………………………………………... 4 1
Innledning …………………………………………………………………………………………….. 1.1 Bakgrunn………………………………………………………………………………………….. 1.2 Metode …………………………………………………………………………………………….. 1.3 Prosess ……………………………………………………………………………………………. 1.4 Forvaltningsplanen – rapport …………………………………………………………… 1.5 Godkjenning av forvaltningsplanen …………………………………………………… 1.6 Begrepsavklaringer …………………………………………………………………………..
7 7 7 8 8 9 9
2
Sikring av friluftslivsområder ………………………………………………………………… 2.1 Statlig sikring ………………………………………………………………………………….. 2.2 Sikring i Aust-Agder …………………………………………………………………………. 2.3 Opprettelse av skjærgårdsparken ………………………………………………………
10 10 10 10
3
Friluftsliv på kysten i Aust-Agder - utviklingstrekk ………………………………… 11 3.1 Brukerinteresser, nye trender og forventinger …………………………………... 11 3.2 Båtutfart og båtturisme …………………………………………………………………...... 12 3.3 Kyststi og kystled …………………………………………………………………………….. 12 3.4 Universell utforming ……………………………………………………………………….. 13 3.5 Tilgjengelighet ………………………………………………………………………………… 13
4
Forvaltning, drift og økonomi ………………………………………………………………… 4.1 Forvaltning …………………………………………………………………………………….. 4.2 Skjøtsel-spesielle utfordringer ………………………………………………………… 4.3 Drift …………………………………………………………………………………………….…. 4.4 Telting-2 døgn ………………………………………………………………………………… 4.5 Atferdsreglene ………………………………………………………………………………… 4.6 Økonomi ……..………………………………………………………………………………….
5
Risør kommune ……………………………………………………………………………………. 23
6
Tvedestrand kommune ………………………………………………………………………. 93
7
Arendal kommune ………………………………………………………………………………
8
Grimstad kommune ……………………………………………………………………………… 262
9
Lillesand kommune ……………………………………………………………………………… 405
13 13 13 16 21 21 22
163
10 Litteratur …………………………………………………………………………………………….. 481 Vedlegg ……………………………………………………………………………………………………… 482
6
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Kap. 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Fra 2013 vil Direktoratet fra naturforvaltning (DN) praktisere behovsprøvd fordeling av tiltaksmidler fra de statlige tilskuddsordningene for friluftsliv. Det stilles krav om forvaltningsplan som viser konkrete behov for tiltak med kostnader for det enkelte friluftslivsområdet for perioden 2013-2018. Det betyr at for å få statlig støtte til tilrettelegging på statlig sikrede friluftslivsområder, må det foreligge forvaltningsplan der det er tatt stilling til behovet for tilrettelegging. Aust-Agder fylkeskommune har tatt ansvar for å utarbeide en samlet kommunevis oversikt over behovet for tilrettelegging i de statlig sikrede friluftslivsområdene i fylket. Formålet med «Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018» er derfor å gi en mer utførlig beskrivelse av status på de statlig sikrede friluftslivsområdene i skjærgården med oversikt over behov for nye tilretteleggingstiltak i perioden, 2013-2018 og med budsjetterte kostnader. De fylkesvise sammenstillingene vil fra 2013 være grunnlaget for statens overføring av tiltaksmidler til fylkeskommunene. DN fremhever i sitt brev av 16.12.2010 til bl.a. fylkeskommunene at: «Fylker som gjennom fylkesvise forvaltningsplaner kan dokumentere faktiske behov for tiltaksmidler, vil belønnes ved å få en større andel av de statlige tiltaksmidlene enn fylker uten slike planer». Foreliggende rapport er en samlet forvaltningsplan for de fem kystkommunene i Aust-Agder: Risør, Tvedestrand, Arendal, Grimstad og Lillesand kommuner. Forvaltningsplanen gjelder for fem år, 20132018. Den revideres i forkant av neste planperiode ved utfylling av malen. Dersom ikke annet er oppgitt omtales «Forvaltningsplanen for friluftslivsområdene i skjærgården i AustAgder, 2013-2018» i det følgende som forvaltningsplanen eller rapporten. Tidsrommet som forvaltningsplanen skal gjelde for, 2013-2018 omtales videre i rapporten som perioden.
1.2 Metode For å sikre at DN og fylkeskommunene får nødvendige og sammenlignbare opplysninger, har DN utarbeidet en mal som skal brukes for hvert enkelt av friluftslivsområdene som omfattes av forvaltningsplanen. Det er kun de friluftslivsområdene hvor det skal gjennomføres tiltak i perioden, som skal tas med. Det innebærer at det er på langt nær alle sikrede friluftslivsområder i skjærgården i AustAgder som er med i forvaltningsplanen for 2013-2018. DN stiller også krav om at forvaltningsplanen kun skal gjelde for statlig sikrede friluftslivsområder. Jf. kap. 2.1. Foreliggende forvaltningsplan omfatter kun friluftslivsområder i skjærgården. Samtlige noen få unntak, er øyer eller fastlandsområder med strandlinje til sjø, saltvann. Ingen aktiviteter som er beskrevet, er knyttet til ferskvann. Et nært samarbeid med den enkelte kommune har vært en forutsetning for å arbeide med de riktige, utvalgte friluftslivsområdene og tilhørende tiltak. Det viste seg tidlig å være behov for og kontrollere og supplere gnr og bnr samt sikringsstatus for alle friluftslivsområdene. Naturbasen inneholder en del ufullstendige opplysninger og i noen tilfelle feil. Malen fra DN inneholder krav om informasjon om naturforhold som landskap, naturtyper og biologisk mangfold, evt. rødlistearter innenfor det enkelte friluftslivsområdet. Beskrivelse av landskap er basert på lokalkunnskap og befaringer samt flybilder/skråfoto. Opplysninger om biologisk mangfold er hovedsakelig hentet fra Naturbase og oppgitt referanse til ID nr under hvert enkelt friluftslivsområde. Informasjon om tilrettelegging for funksjonshemmede og universell utforming er hentet fra møter med saksansvarlig Trude Kjelle i Aust-Agder fylkeskommune, friluftslivsansvarlige i kommunene og for Grimstads del, møte med Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne (MF). Informasjon om
7
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 planlegging av kyststier er hentet fra Friluftsrådet Sør v/Geir Henning Waagsnes og Gidske Houge. Friluftsrådet Sør utreder mulighetene for kyststi i Risør, Tvedestrand, Arendal og Grimstad. Rapporter foreligger for Risør og Tvedestrand. For Arendal og Grimstad er informasjonen innhentet muntlig. MidtAgder friluftsråd skal fra høsten 2012 i gang med å vurdere mulighetene for kyststier i Lillesand kommune. Informasjon om kulturminner er hentet fra informasjon på kart og ut fra lokalkunnskap. Ut fra formålet med forvaltningsplanen er det lagt vekt på å gjøre oppmerksom på de synlige kulturminnene, inkl. rester av okkupasjonsmaktens installasjoner fra 2. verdenskrig. Det er ikke gitt utdypende informasjon om kulturminner basert på litteraturstudier. Litteraturliste og vedlegg følger bakerst i rapporten.
1.3 Prosess Arbeidet med forvaltningsplanen startet opp i februar 2012 med møte 17.02 med arbeidsgruppen bestående av de fagansvarlige for friluftsliv i de respektive kommunene. Det ble holdt møte 02.05.2012 med styringsgruppen bestående av tilsynsrådet for skjærgårdsparken. 18.06.2012 og 10.10.2012 ble det holdt felles møter med arbeidsgruppen og styringsgruppen. Åpent oppstartsmøte ble holdt i Arendal bibliotek 23.05.2012. Konsulenten har hatt et nært samarbeid med de enkelte kommunene fra tidlig i prosessen for å komme frem til hvilke friluftslivsområder som i perioden ville ha behov for tiltak og hvilke type tiltak. Konsulenten har innhentet tilleggsinformasjon fra Selskapet for Grimstad Bys Vel. Konsulenten har foretatt befaringer med Skjærgårdstjenesten i de enkelte kommunene i juni og juli 2012 for å få et inntrykk av hvordan friluftslivsområdene brukes i ferietiden og vurdere bakgrunnen for de nye, planlagte tiltakene. Kommunene har kostnadsberegnet tiltakene eller stipulert kostnader i tilfeller der det er nødvendig med nærmere planlegging før nøyaktige kostnader kan settes opp. Videre er det kommunene som har prioritert rekkefølgen for planlagt gjennomføring i perioden, jf. del 3 i malen for hver kommune i rapporten. Kommunene har tatt forbehold om å kunne omrokere rekkefølgen for gjennomføring, jr. del 3 i malen. 13.09.2012 ble det holdt et møte hos Fylkesmannen i Aust-Agder, miljøvernavdelingen for å drøfte kartavgrensninger i Naturbase som ikke viser seg å stemme med de faktiske forhold. Konklusjonen ble at arbeidet videre med forvaltningsplanen skulle legge de faktisk grenser til grunn, og at forholdene senere tas opp med DN.
1.4 Forvaltningsplanen – rapport Foreliggende rapport, «Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018» er bygd opp slik at hver av de fem kystkommunene har hvert sin del av rapporten, kap. 5-9. Rapporten viser en kommunevis sammenstilling av tiltak og kostnader. Friluftslivsområdene er kronologisk beskrevet fra øst mot vest innen den enkelte kommune. Det er kun de friluftslivsområdene hvor det skal utføres tiltak i perioden 2013-2018, og derved søkes om statlig finansiering til, som er tatt med i rapporten. For hvert av friluftslivsområdene er det laget et oversiktskart som viser hvor og hvilke tiltak som er planlagt gjennomført. På grunn av valgt målestokk har det ikke vært mulig å plassere symbolene for det enkelte tiltak helt nøyaktig. Det er utarbeidet en tegnforklaring for kartene som er felles for alle kommunene og friluftslivsområdene. Den står innledningsvis for hver kommune. Hvert friluftslivsområde er utenom tekst også beskrevet ved bruk av bilder og/eller flybilde/skråfoto.
8
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
1.5 Godkjenning av forvaltningsplanen «Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018» skal godkjennes av hver enkelte av de fem kommunene: Risør, Tvedestrand, Arendal, Grimstad og Lillesand, Fylkesmannen i Aust-Agder og Aust-Agder fylkeskommune. Fylkesmannen skal som statens representant som grunneier og servitutthaver (rettighetshaver) vurdere om tiltakene kan gjennomføres i friluftslivsområder som staten eier eller det er inngått servituttavtale (skjærgårdsparkavtale) for. Fylkesmannens godkjenning er å regne for grunneiers aksept for gjennomføring av tiltaket. I servituttområder er det å regne for rettighetshavers aksept for gjennomføring av tiltaket. Godkjenning blir gitt under forutsetning av at tiltaket er i tråd med sikringen, at det utføres på en naturvennlig måte og at det ikke er ødeleggende for biologisk mangfold bl.a. Videre skal Fylkesmannen se til at planlagte tiltak ikke er i strid med vernebestemmelser i de tilfeller hvor status som statlig sikret friluftslivsområde er geografisk sammenfallende med område vernet etter naturvernlovgivningen. Kommunene må innhente alle nødvendige tillatelser før tiltaket gjennomføres.
1.6 Begrepsavklaringer Rødliste: Norsk rødliste er en vurdering av arters risiko for å dø ut. Arter som står i fare for å dø ut fra norsk natur, blir kalt truete arter. Rødlista graderer sannsynligheten for utdøing av arter over en periode på 100 år i fem kategorier: kritisk truet (CR), sterkt truet (EN), sårbar (VU), nær truet (NT) og datamangel (DD) (Artsdatabanken). Sist reviderte utgave av Norsk rødliste er fra 2010. Art: Etter biologiske kriterier bestemte grupper av levende organismer. Bestand: En gruppe individer av samme art som lever innenfor et avgrenset område til samme tid. Biologisk mangfold: Mangfoldet av økosystemer, arter og genetiske variasjoner innenfor artene og økologiske sammenhenger mellom disse. Naturmangfold: Biologisk, landskapsmessig og geologisk mangfold som ikke vesentlig er et resultat av menneskers påvirkning. Naturtype: Naturtype er en ensartet, avgrenset enhet som omfatter alt plante- og dyreliv og de miljøfaktorene som virker i naturen. Naturtype brukes som en praktisk betegnelse på økosystemer. Eksempler er fjell, skog, myr, kantkratt, tørrberg og f.eks. ålegrassamfunn eller tareskog. Vegetasjonstype: Vegetasjonstype er basert på plantesamfunn som er karakterisert av artssammensetning og mengdefordeling mellom planteartene. Økosystem: Et mer eller mindre velavgrenset og ensartet natursystem der samfunn av planter, dyr, sopp og mikroorganismer fungerer i samspill innbyrdes og med det ikke-levende miljøet. Forkortelser som er brukt i denne rapporten: MD - Miljøverndepartementet RA - Riksantikvaen DN - Direktoratet for naturforvaltning SNO - Statens naturoppsyn lvo eller nr - landskapsvernområde eller naturreservat, vernet område i medhold av lov om naturvern eller lov om naturens mangfold (naturmangfoldloven) fra 2009.
9
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Kap. 2 Sikring av friluftslivsområder 2.1 Statlig sikring I friluftslivsområder som er sikret med statlig økonomisk medvirkning, vil det offentlige normalt ha eiendomsrett eller bruksrett. Om staten eller kommunen har eiendomsrett, vil avhenge av andel statlige midler som er gitt til sikringen. Der 100 % av finansieringen er med statlige midler, vil staten som regel ha hjemmel til eiendommen. Områder som er sikret gjennom bruksrett/servituttavtale vil ofte være i privat eie, men med tinglyst servituttavtale som heftelse. Når kommunen skal ha eiendomsretten, krever DN en tinglyst erklæring fra kommunen om at området ikke kan nyttes til annet enn friluftslivsformål uten DNs samtykke. Hensikten er å ha en styringsrett ved forvaltningen av friluftslivsområdene når de helt eller del delvis er finansiert av staten. Når staten er grunneier, har staten også grunneierrettigheter ut i sjøen. Når staten er rettighetshaver på privat grunn gjennom servituttavtale, har den private part rettighetene i sjøen, mens staten kun har rettigheter på land og begrenset til forhold som er knyttet til servituttavtalen.
2.2 Sikring i Aust-Agder Sikring av arealer for allment friluftsliv enten ved erverv eller gjennom avtaler, er et langsiktig arbeid. Det har vært mange ulike prosesser for sikring gjennom årene som har ført til status som statlig sikret friluftslivsområde i dag. Statlig erverv av friluftslivsområder i Aust-Agder har pågått siden 1960/-70 tallet, og ved inngåelse av servituttavtaler for skjærgårdspark fra 1977/-78, i Lillesand hovedsakelig i 1993. Imidlertid ble mange av de viktigste områdene sikret allerede før 2. verdenskrig og fremover ved at ideelle organisasjon/institusjon kjøpte opp arealer som senere er overtatt av vedkommende kommune eller fortsatt er i organisasjonens eie. Mange av friluftslivsområdene i Risør er eksempler på kommunal overtagelse fra Øster Riisøer Arbeiderforening. I Grimstad kommune eier Selskapet for Grimstad Bys Vel en betydelig andel av de viktige friluftslivsområdene nær Grimstad sentrum. Over lang tid har selskapet ervervet arealer til allment friluftsliv, f.eks. ble en del av Marivold sikret allerede i 1929. Områdene til Selskapet for Grimstad Bys Vel (Byselskapet) forvaltes gjennom Skjærgårdstjenestens oppdragsportefølje, og selskapet har vært representert i Tilsynsrådet for skjærgårdsparken i Aust-Agder siden 2000. Flere områder som nå har kommune som hjemmelshaver, er overtatt fra staten, f.eks. Hove friluftslivsområde i Arendal som ble avhendet av Statsbygg til kommunen i 1998. Et annet eksempel er Urheia i Risør hvor Forsvarsbygg Skifte Eiendom i 2012 avhendet/leverte tilbake til Risør kommune hele arealet for Urheia fort. Det legges til grunn at disse også er statlig sikret ved at det har vært en forutsetning for statlig avhending at arealene skal være åpne for allmennhetens bruk under lokal forvaltning. Noen av Kystverkets eiendommer inngår i kommunens portefølje av sikrede friluftslivsområder. Stangholmen fyr i Risør er et godt eksempel på det.
2.3 Opprettelse av skjærgårdsparken Bakgrunnen for opprettelse av skjærgårdsparker var å etablere en nasjonalpark på kysten i en tid da det nyopprettede Miljøverndepartementet fra 1972 hadde begynt å opprette nasjonalparker i fjellet. På slutten av 1970-tallet inngikk Miljøverndepartementet en rekke avtaler med private grunneiere i kommunene: Tvedestrand, Arendal (tidl. Moland, Tromøy, Hisøy og Øyestad kommuner) og Grimstad inkl. de østligste øyene i Lillesand kommune. I Lillesand ble skjærgårdsparken utvidet i 1993/-94 vestover til grensen mot Vest-Agder fylke. Risør kommune hadde allerede på 1970-tallet betydelige arealer med sikrede friluftslivsområder. Alle disse områdene inngår i en samlet portefølje over statlig sikrede friluftslivsområder i Aust-Agder. Områdene er med i forvaltningsplanen fra 2000. Tilsynsrådet for skjærgårdsparken i Aust-Agder ble fra 2000 av utvidet slik at Risør kommune ble representert i tilsynsrådet.
10
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 Skjærgårdsparken i Aust-Agder fra 1977/-78 ble opprettet samtidig med skjærgårdsparken i Bamble kommune i Telemark. De var de første som ble opprettet i landet. I publikumsinformasjon i dag benyttes uttrykket "Skjærgårdspark" om alle sikrede friluftslivsområder uavhengig av hvilken måte området er blitt sikret på.
Kap. 3 Friluftslivet på kysten i Aust-Agder - utviklingstrekk 3.1 Brukerinteresser, nye trender og forventinger Så å si alle friluftslivsområdene i denne forvaltningsplanen har strandlinje til sjø, saltvann. Brukerinteressene er i all hovedsak knyttet til strandbaserte aktiviteter enten det er i forbindelse med båtutfart eller atkomst over land for turer til fots eller organiserte arrangementer. Utover bading og soling o.a. om sommeren, er fisking fra land, grilling og turer til fots populære aktiviteter som utøves hele året. Forventninger om å komme frem til og oppleve strandsonen er en fellesnevner for friluftslivet knyttet til områdene i forvaltningsplanen. Brukerne representerer flere aldersgrupper og interesser nå enn bare for 10-15 år siden da arbeidet med den forrige forvaltningsplanen pågikk. Folkehelseperspektivet med oppfordring til økt fysisk aktivitet, informasjon om naturopplevelser, kommunenes oppfordring om å gå eller sykle «Månedens tur» samt økende befolkningstetthet i kystsonen, er faktorer som fører til større bruk av friluftslivsområdene. Det gjelder allerede sikrede friluftslivsområder og behov for sikring av nye eller utvidelse av eksisterende. Bildet viser turgåere langs sjøen på Spornes. Denne turveien vil sannsynlig blir en del av kyststinettet i Hoveområdet. Foto: Karin Guttormsen
Alle kommunene satser på økning i folketallet, og det utvikles nye boligområder med sjønær tilknytning. Antall brukere øker over tid, og etterspørselen etter attraktive grøntområder for varierte aktiviteter tiltar. Det gjelder særlig områder i nærmiljøet. Skjærgården og omfanget av sikrede friluftslivsområder er et positivt kriterium for tilflytting. Utviklingen fører til forventinger om tilrettelegging for bedre tilgjengelighet i form av parkeringsplasser, ilandstigningsbrygger o.a. Større bevissthet om tilrettelegging for funksjonshemmede, har ført til nytenking og prioritering på en annen måte enn før. Det er en positiv utvikling ved at skoler og spesielt barnehager bruker friluftslivsområdene bevisst i sitt pedagogiske opplegg for at barna skal få større naturforståelse. Noen barnehager f.eks. i Arendal disponerer egen båt for sine daglige utferder til f.eks. Merdø. I Grimstad brukes Groos og Ytre Maløya tilsvarende, mens i Risør har en barnehage fast base i Randvika. Både barne- og ungdomsskoler bruker friluftsområder i sin undervisning. Andre eksempler er Fevik maritime leirskole.
11
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 Ball-lek av ulike slag er populært i tillegg til alt en kan finne på å gjøre på stranda og i sjøen. Det er anlagt sandvolleyballbaner på enkelte friluftslivsområder. Barn vil gjerne gjøre som de store ungdommene, og derfor er det i forvaltningsplanen planlagt mini-sandvolleyballbaner for barn på Marivold og på Groos i Grimstad. Banestørrelse og netthøyde må tilpasses barn, f.eks. for barn i 6 (8) – 12 år. Dette vil være et forsøk uten de store kostnadene å få til. Enkelte friluftslivsområder er åpne for allmenn sjøfugljakt. Hvilke områder det gjelder for og i henhold til hvilke regler, er nærmere forklart i brosjyren: «Sjøfugljakt i AustAgder» utgitt av Fylkesmannen i Aust-Agder.
3.2 Båtutfart og båtturisme Båtliv på Aust-Agderkysten er i stor grad en allmenn interesse for innbyggerne i de fem kystkommunene. Tettheten av fritidsbåter pr. innbygger er blant de største i landet. Tradisjonelt er båtutfart med familien på dagstur evt. med overnatting og tilhørende strandbaserte aktiviteter, en vanlig friluftslivsaktivitet. Båtsesongen er relativt lang fra tidlig vår til ut på høsten. Derfor er flere øyer i innerskjærgården med kort avstand til land også definert som nærområde. Med uttrykket båtutfart i denne forvaltningsplanen menes utfart som lokalbefolkning foretar lokalt/regionalt, mens med uttrykket båtturisme forstås folk som ferierer i båt og går langs kysten over lange strekninger. Ofte sees også båter med utenlandske flagg. De legger til ved steder i skjærgården etter anbefalinger i båtmagasiner. Et felles trekk er at båtene blir større, og det forventes flere fortøyningsmuligheter i skjærgården i form av fortøyningsbolter eller brygger. Større båter kan gå lengre ut i ytterskjærgården og legge til på mer værharde steder hvor det tidligere ikke har vært tilrettelagt med noen innretninger. Denne utviklingen fordrer imidlertid ikke nødvendigvis mer tilrettelegging enn f.eks. fortøyningsbolter. Flere båter enn før har toalett om bord og tar med eget søppel. Å ferdes sjøveis er ikke bare knyttet til motorfartøy. Padling langs kysten er blitt populært, og det er et utviklingstrekk at flere plasser som tidligere var mye brukt til å slå opp telt, nå er i bruk igjen. Flere tiltak i forvaltningsplanen tar sikte på rydding av vegetasjon for å gi bedre plass for telting.
3.3 Kyststi og kystled Kyststier som er lenket sammen og utgjør et nett over lengre strekninger, arbeides det med i Aust-Agder. Mulighet for et sammenhengende kyststinett gjennom de fem kystkommunene utredes på oppdrag fra Aust-Agder fylkeskommune. Friluftsrådet Sør arbeider parallelt i kommunene, Risør, Tvedestrand, Arendal og Grimstad. Rapporter foreligger for Risør og Tvedestrand, mens arbeidet pågår i Arendal og Grimstad. For Lillesand har Midt-Agder Friluftsråd oppdraget og skal ta til med arbeidet i løpet av høsten 2012. Det er mange muligheter også på noen større øyer som f.eks. Askerøya i Tvedestrand. Deler av kyststiene vil ha varierende standard. Noen vil kunne brukes av rullestolbrukere, andre vil kunne gås i noe ulendt terreng, noen strekninger kan sykles og noen steder må det lages noen nye forbindelser. Kartfesting og merking vil komme. Kysten i Aust-Agder er bar store deler av året. Kommende kyststi(er) vil føre til nye muligheter med økt aktivitet hele året. Behov for opparbeidelse av regulert sti langs Sømskilen, Hasseltangen friluftslivsområde i Grimstad, er det et eksempel på en stiforbindelse som vil få økt betydning i en kyststisammenheng. Forbundet KYSTEN, Friluftsrådenes Landsforbund og Den Norske Turistforening samarbeider om utvikling av kystleder langs Norskekysten. I Aust-Agder er det muligheter for overnatting på Lyngør fyr i Tvedestrand, Store Torungen fyr i Arendal og Homborsund fyr i Grimstad. Strekningen vestover fra Store Torungen til Homborsund kan være en stor utfordring med hensyn til vær og avstand. Grimstad kommune har tatt opp til vurdering om en «mellomstasjon» kan være aktuell på Ytre Maløya som ligger ca. midtveis mellom de to fyrstasjonene. Brygge for fortøyning/ilandstigning og plass for å sette opp telt samt toalett er antatte behov.
12
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
3.4 Universell utforming I forvaltningsplanen fremgår det for de enkelte friluftslivsområdene om det finnes tilrettelegging eller planlegges nye tiltak for økt bruk for funksjonshemmede. Eksempler på områder som er godt tilrettelagt for funksjonshemmede er f.eks. Randvik i Risør hvor det nå også vil komme informasjonstavle med digital lyd, Persøygard i Tvedestrand, Hove i Arendal og Hasseltangen i Grimstad. Det satses nå på at folk som er avhengig av rullestol også skal kunne komme ut på øyene. I Risør satses det stort på Stangholmen fyr for økt tilgjengelighet og bruk for alle brukergrupper og med særlig tilrettelegging for funksjonshemmede. Risør kommune er i ferd med å etablere Stangholmen friluftspark (by-øy/friluftspark m.m.). På Valøyene i Grimstad er det planlagt nye tiltak for å komme i land og oppholde seg skjærgårdsnaturen. Gamle HC toaletter skiftes ut, og brygger og oppholdsarealer tilpasses. Rullestolbrukere kan også komme frem på flere andre friluftslivsområder uten at disse er spesielt tilrettelagt etter standard for universell utforming. Med fantasi og vilje til å prøve ut nye innretninger kan flere områder gjøres tilgjengelige, f.eks. Spornes i Arendal. Mulighetene for en terrengtilpasset rampekonstruksjon oppå bakken bør vurderes for å komme ned til strandområdet fra parkeringsplassen. Det vil være nyttig for rullestolbrukere og andre med nedsatt bevegelsesevne samt barnevogner.
3.5 Tilgjengelighet Å kunne komme frem til sikrede friluftslivsområder virker selvfølgelig. Imidlertid er det i enkelte tilfelle ikke oppfylt gjennom sikringsarbeidet. Det gjelder f.eks. gangatkomst til «Flaket» som er en del av friluftslivsområdet Vragvika i Arendal. Dette er et mindre areal på et nes med svaberg til sjø på alle kanter. Til dette er det ikke ordnet stiatkomst, og det har til tider virket privatisert. Det er i dag for lite brukt. Ordnede parkeringsforhold med tilstrekkelig kapasitet og skilting til atkomststier videre er mangelfullt flere steder. Flere tiltak i forvaltningsplanen gjelder bedring av atkomstforhold. Andre steder er publikum i tvil om hvordan en i det hele tatt kan parkere, eksempelvis gjelder det på Kjekstadneset i Grimstad.
Kap. 4 Forvaltning, drift og økonomi 4.1 Forvaltning Det er de fagansvarlige for friluftsliv i hver av de fem kystkommunene som lokalt organiserer forvaltningen av de sikrede friluftslivsområdene og Skjærgårdstjenesten når det gjelder den løpende drift. Vanligvis er det også de som initierer skjøtselstiltak etter avtale med eier dersom arealet er privat eid (skjærgårdspark) eller med Fylkesmannens miljøvernavdelingen dersom arealet er vernet. Jf. kap 4.2. Etter søknader tildeler DN midler til fylkene fra MDs budsjett for det enkelte budsjettår. Fra 2009 tildeles statlige midler til friluftsliv i kommunene gjennom fylkeskommunene når det gjelder tiltak, mens for drift tildeles det fortsatt gjennom fylkesmannen.
4.2 Skjøtsel-spesielle utfordringer Naturvernområder Det er for en del av friluftslivsområdene i rapporten spesielle forhold ved at flere instanser har ansvar for forvaltningen. Det gjelder friluftslivsområder som også er vernet som naturreservat eller landskapsvernområde. I områder med status både som sikret friluftslivsområde og vernet, gjelder både friluftsloven og lov om naturens mangfold side om side. Forvaltning og gjennomføring av tiltak i slike områder må tilpasses rammene i verneforskriften og evt. forvaltningsplan for det aktuelle verneområdet.
13
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 Fylkesmannen er tillagt forvaltningsmyndigheten etter verneforskriften, samtidig som kommunen har forvaltningsmyndighet etter friluftsloven. Statens naturoppsyn (SNO) har ansvar for oppsyn i naturvernområdene, og Skjærgårdstjenesten har ansvar for tilsyn for friluftsinteressene og at atferdsreglene blir overholdt, jf. kap. 4.5. For en del friluftslivsområder blir det derfor dobbelt opp. Det krever samarbeid mellom instansene og avklaring i god tid om tiltak kan gjennomføres og evt. hvordan. Spesielle arter - søstermarihand og narrmarihand Flere arter i friluftslivsområdene er sjeldne og en del er rødlistet herunder fredede orkideer som søstermarihand og narrmarihand. Søstermarihand er rødlistet i kategori VU-sårbar og narrmarihand i kategori NT- nær truet. Begge er totalfredet i Norge siden 2001. Søstermarihand som er en gul orkidé som vokser bl.a. på holmer nord for Gjessøya i Tvedestrand. Søstermarihand er mest knyttet til gammeldags drevet kulturmark. Den er avhengig av ikke gjødslede slåtteenger og beitemarker. Dette er landskapstyper som er i rask tilbakegang i dagens jordbruk. For intensivt beite (krøtter/hest, sau/geit, hjortevilt), slått til feil tidspunkt eller opphør av slått, gjengroing og for lite tynning er faktorer som påvirker søstermarihand negativt. Narrmarihand er en lilla orkidé som finnes i Homborsundområdet. Det er kjerneområdet for utbredelsen i Norge. Der finnes også en hvit-/albinovariant. Narrmarihand krever spesiell oppmerksomhet knyttet til skjøtselstiltak. Tiltak som rydding, slått, brenning og beiting som er aktuelle tiltak i forvaltningsplanen, må tilpasses livssyklus for arten. Beitedyr regnes som den største trusselen for narrmarihand. Året 2010 ble et katastrofeår for arten, og forekomstene ble redusert med 70 % delvis grunnet klimatiske forhold og delvis andre forhold herunder beiting. På Homborøya har narrmarihand sin hovedutbredelse. Her blir en høy prosent av blomstene spist av sau årlig. Beiteregimet er knyttet til eiendomsretten. For friluftslivsområdene som er sikret gjennom servituttavtale, har den private part fortsatt sin rett til beiting uavhengig av sikringen, eksempelvis på Homborøya. Når det gjelder staten som grunneier av Kalvehageneset som også inngår i kjerneområdet for arten, har staten ikke innløst beiterettighetene fra tidligere private eiere. Situasjonen er derfor slik at Grimstad kommune som forvaltningsmyndighet for friluftslivsområdene ikke kan styre beiteregimet på de mest aktuelle leveområdene for narrmarihand. Utkast til nasjonal forvaltningsplan for narrmarihand er utarbeidet (Lie og Bach 2006) og oversendt DN. I 2007 tok DN foreløpig stilling til at narrmarihand ikke var nok truet til at den kunne bli prioritert med en nasjonal handlingsplan. Den var da rødlistet i kategori NT-nær truet. Det er den fortsatt i Norsk Rødliste fra 2010. I forhold til videre skjøtsel av arten og forvaltning av de aktuelle friluftslivsområdene med hensyn til nødvendig rydding med oppfølgende beiting, imøteser Grimstad kommune DNs vedtak av forvaltningsplanen for narrmarihand. Ut fra den rådende situasjon med arten i sterk tilbakegang, legges det til grunn at det haster med et vedtak.
14
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
I Norge vokser narrmarihand kun i Grimstad kommune og med hovedutbredelse i Homborsundområdet. Bildet viser hvit og lilla narrmarihand sammen. Dette er de eneste hvite som er observert i Norge. Bestanden var i 2006 på ca. 7000 blomstrende aks. Siden 2009/2010 har bestandene gått sterkt tilbake. Det anslås ca. 70 % tilbakegang med ref. til Trond Baugen. Bildet er hentet fra nettsiden: botanikk.no ref. Trond Baugen.
15
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 Andre forhold som krever spesiell oppmerksomhet og fremgangsmåte for skjøtsel er naturtypen «kystlynghei». DN har foreslått Kalvehageneset i Grimstad som kystlynghei. Dersom forslaget blir vedtatt, vil videre forvaltning skje gjennom sentral forskrift.
4.3 Drift Toalett Mange av de gamle toalettene som ble plassert ut da skjærgårdsparken var nyopprettet, står enda selv om de er blitt reparert gjennom årene. Det er en gjennomgående situasjon at båtene blir større. De har toalett om bord og derved brukes de utplasserte toalettene mindre. Kommunene har over flere år fjernet flere faststående toaletter, dels fordi de blir lite brukt og dels fordi de er plassert slik i terrenget at de skal være skjult i landskapet, men derved er mange også vanskelige å få tømt. Flere av de som fortsatt skal stå, trenger utskifting eller må flyttes. Søppel Når det gjelder renovasjon, søppeltømming på friluftsområdene har kommunene i stor grad gått over fra enkeltdunker med sekker til sentralt plasserte containere. Det gjelder særlig på områder med stort besøk. I Tvedestrand, Arendal og Lillesand har forvaltningen systematisk over tid redusert antall renovasjonspunkter. Publikum må bringe søppel evt. bruke båt over til renovasjonsbrygge/container for å bli kvitt det. Erfaringsvis fungerer opplegget greit, folk aksepterer det. Tvedestrand har videre utviklet et system hvor de skiller mellom gjeste-/liggebrygge og renovasjonsbrygge. Gjeste-/liggebrygge er brygger hvor båtene legger til for dagen eller natten. Renovasjonen/søppeldunker eller containere er plassert på egne brygger, renovasjonsbrygger som er atskilt fra bryggene der båtene ligger fortøyd. Slik kan Skjærgårdstjenesten operere med god plass for sitt «rulle på/rulle av» opplegg med tomme/fulle containere uten å forstyrre de som ligger ved brygga. Andre friluftslivsområder med mindre intens bruk er tilrettelagt med kombinerte ilandstignings- og renovasjonsbrygger. Disse bryggene er ikke beregnet på fortøyning av båter, kun for å sette folk og utstyr i land, plassering av avfallsdunker og at Skjærgårdstjenesten skal komme til. Kildesortering av søppel prøves ut på mye brukte steder som på Hasseltangen i Grimstad der Agder Renovasjon står for tømming samtidig som Moloktanken fortsatt brukes. Grill- og bålplasser Det å lage seg mat på tur eller hygge seg ved et bål inngår i tradisjonelt norsk friluftsliv. Dette er imidlertid ikke enkelt å håndtere på steder der mange vil gjøre det samme på hvert sitt sted og ikke bruke samme grill-/bålplass som andre. Kommunene går aktivt inn for å rydde opp fra tid til annen ved å fjerne tilfeldige bålplasser og lage steinsettinger på steder som er attraktive, men ikke brannfarlige. På noen friluftslivsområder er all bålbrenning forbudt, og det er tydelig informert om det på noen steder, men ikke på alle det gjelder for. Når det gjelder bruk av engangsgriller som settes rett på bakken, svaberg eller bord/benk av tre, er dette fortsatt et betydelig problem. Svimerker og avskallet fjell er skjemmende og uopprettelig. I forvaltningsplanen er det flere steder foreslått å sette ut «Friluftsgrill», en høy tønneformet grill som har vist seg å fungere eller som på Merdø, flere skålformede griller med hengslet rist. Engangsgriller kan evt. settes oppå disse. Å bli kvitt varme engangsgriller er fortsatt et problem for folk. De blir derfor ofte satt igjen og blir derved et søppelproblem. Her er mer holdningsskapende arbeid å gjøre, og lage innretninger slik at folk kan få satt fra seg ennå varme engangsgriller og kull.
16
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Bildet viser eksempel på utrivelig grill/bålplass som er etterlat uten tanke på neste som vil slå seg å raste her. På noen steder må publikum stadig oppfordres til å bruke søppeldunkene /containerne eller ta med søpla hjem. Foto: Fylkesmannens miljøvernavdeling v/Geir André Homme
Skjærgårdstjenesten Båter – folk - tjenester
Risør T.v. Øystein Frøyna som ansvarlig for Skjærgårdstjenesten i Risør legger «Risør» til i havna etter endt rundt på øyene. Risør har opplegg med små og store dunker/ containere og egne renovasjonsbrygger der det er behov som på Store Vardøya, bildet under. Foto: Karin Guttormsen
17
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 Tvedestrand Under t.h. Skjærgårdstjenesten i Tvedestrand har et rasjonalt renovasjonsopplegg med containere etter prinsippet «rull av -rull på» mellom båt og brygge. Gjennom flere år har Tvedestrand videreutviklet prinsippet med egne renovasjonsbrygger atskilt fra gjeste-/liggebrygger. Dette blir satt pris på av båtfolket selv om de må bringe søpla lenger for å bli kvitt den, evt. pr. båt. Bildet under t.v. viser Asbjørn Aanonsen og Johan Colbjørnsen om bord i «Terna».
Bildet under t.v. Asbjørn Aanonsen ansvarlig for Skjærgårdstjenesten i Tvedestrand i arbeid med å bytte containere på Furøya.
Arendal Skjærgårdstjenesten har sitt deponi av søppelcontainere på bryggekanten ved Eydehavn, her tomme og klare for utkjøring fra morgenen av, bildet over t.v. Når runden med renovasjon er utført, møter søppelbilen opp på brygga og containerne tømmes. Søpla kjøres til søppeldeponi. Alle foto på denne siden: Karin Guttormsen
18
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Grimstad Bildet over. Skjærgårdstjenesten i Grimstad har en rekke renovasjonspunkter å betjene. Det er flere mindre områder hvor besøksfrekvensen er avhengig av været, og det er større øygrupper hvor det er mye besøk. Grimstad har valgt en annen strategi på renovasjon enn de andre kommunene. Grimstads prinsipp er at søpla skal hentes der folk er. Derfor brukes tradisjonelle søppelstativer med sekker. Grimstad har to opplegg for renovasjon på områder med sjøtilknytning, et båtbasert med Skjærgårdstjenestebåten og et landbasert der det er bilvei frem. Begge har felles bortkjøring til deponi ved bruk av kommunens eget transportapparat. Her er det Lene Risholt Torbjørnsen og Ole Tommy Andersen ombord i «Brægen» på renovasjonsrunde en gråværsdag i juli 2012. Lite folk på friluftslivsområdene på slike dager, men renovasjonen følger faste rutiner. Bildene under. Når motoren stopper, er det greit å sjekke vannjeten med en gang. Ålegras og tang setter seg lett fast. Ole Tommy får det ut – og så fortsetter renovasjonsrunden.
Alle foto på denne siden: Karin Guttormsen
19
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Lillesand Skjærgårdstjenesten i Lillesand har stor båt og dekksplass til mange store containere. Det brukes beholdere på med volum på 360 l, 660 l og 1000 l. Lillesand har et gjennomorganisert containeropplegg etter prinsippet med «rulle på/rulle av» på de enkelte renovasjonspunktene. Her er Halvard Olsen om bord i «Leia 2» klar for dagen.
T.v. Når runden med renovasjon er utført, er «Leia 2» tilbake i Lillesand havn på Kokkenes. Containerne heises på land ved hjelp av båtens egen kran, søppelbilen henter søpla og kjører til deponi. Containerne står tomme på brygge, klar for neste dag.
Her heises en 1000 l (1 tonn) container fra båt til brygge. Jan Olav Olsen fra Skjærgårdstjenesten tar i mot på land, t.h.
Alle foto på denne siden: Karin Guttormsen
20
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
4.4 Telting -2 døgn Med telting forstås uorganisert oppsetting av vandretelt. Med camping forstås oppsetting av større telt eller plassering av campingvogn/bobil. Jf. DN håndbok 30-2011. Friluftsloven tillater telting inntil to døgn på samme sted, "2-døgnsregelen". Dette gjelder generelt også i vernede områder med mindre annet fremgår av verneforskriftene for områder vernet etter naturvernlovgivningen og «atferdsreglene», jf. kap. 4.5. Innenfor forvaltningsplanens geografiske dekningsområde er det flere sikrede friluftslivsområder som også er vernet. Telting er forbudt etter verneforskriften i f.eks. Tromlingene naturreservat (nr) og Søm-Ruakerkilen nr. Innenfor områder vernet som landskapsvernområde er telting ikke forbudt etter verneforskriftene, men er kan være regulert etter «atferdsreglene». På noen friluftslivsområder har det gjennom år vært tradisjon for nærmest å feriere i telt på en og samme plass over lang tid. Mye tyder på at Tromlingene, Merdø /Gravene og Jerkholmen i Arendal er steder i Norge som peker seg ut med mye ukevis telting og at folk ikke respekterer "2-døgnsregelen". Det er viktig at folk viser større respekt for "2-døgnsregelen" av hensyn til alles frie ferdsel og opphold inkl. telting og at flere kan slippe til på de gode stedene. Ved å ta den inn i sin friluftslivskultur bidrar folk også til å begrense markslitasje og ta større hensyn til beitedyr. «2-døgnsregelen» anvendes også for båter som ligger fortøyd på områdene lengre enn to døgn uten spesiell rett til det. Det er skjærgårdstjenesten og SNO (verneområder) som skal tilse at «2-døgnsregelen» blir overholdt. Det kan imidlertid oppstå uklarheter hvordan regelen skal håndheves, om folk skal forlate øya eller bare flytte seg litt vekk når en har vært på et sted i 2 døgn. Ingen steder er helt like, og en skjønnsmessig vurdering er ikke holdbart nok dersom det oppstår en vanskelig diskusjon mellom bruker og oppsyn. Selv om det som en gjennomgangsregel er at folk skal ta med seg teltet og forlate stedet etter 2 døgn, viser erfaring at det er behov for en mer utdypende og juridisk holdbar referanse å håndheve regelen ut i fra.
Friluftsliv med telting i strandkanten er gode opplevelser som her på Tromlingene, østre del, men «2døgnsregelen» skal overholdes til alles fordel. Foto: SNO v/Arild Pfaff.
4.5 «Atferdsreglene» «Nye atferdsregler for skjærgårdsparken og statlige, kommunale og private friluftsområder i Aust-Agder» ble fastsatt av Miljøverndepartementet (MD) 19. mai 1995 i medhold av friluftslovens § 15 2. ledd.
21
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 Reglene er i denne rapporten omtalt som atferdsreglene. De er gjeldende for de friluftslivsområdene som er opplistet i atferdsreglene i Risør, Tvedestrand, Arendal, Grimstad og Lillesand kommuner samt for områder eid av Selskapet for Grimstad Bys Vel. Atferdsreglene gir spesifiserte regler for de fleste forhold og aktiviteter på de konkrete friluftsområdene slik at folk skal kunne vite hva de skal forholde seg til. Atferdsreglene følger i sin helhet som vedlegg, bakerst i denne rapporten. Atferdsreglene har vært gjeldende siden 1995 og bør gjennomgås for nødvendig oppdatering.
4.6 Økonomi Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 viser et budsjettert søknadsgrunnlag for finansiering av tilretteleggingstiltak på til sammen kr. 31 920 000.
Tabellen nedenfor gir en oversikt over det samlede budsjetterte søknadsgrunnlaget for statstilskudd til tilretteleggingstiltak for perioden 2013-2018. Tallene er satt opp på grunnlag av de kommunevise oppsummeringene i rapporten, jf. del 3 i kap. 5, 6, 7, 8 og 9. Tabellen viser kommunevis antall tiltak som planlegges gjennomført i perioden og hvor mange friluftslivsområder som det skal gjennomføres tiltak i. Kommune Risør Tvedestrand *) Arendal Grimstad Lillesand Sum kr.
Antall tiltak 23 26 46 73 34 202
Antall områder 10 10 15 21 12
Sum 12 920 000 3 651 000 9 321 000 4 618 000 1 410 000 31 920 000
*) Tvedestrand. I tillegg til søknadssum for tiltak, har Tvedestrand kommune ført opp kr. 138 000 for kostnader til drift, type oppgaver som utføres regelmessig flere ganger i sesongen eller i løpet av 5- års perioden. Malen inneholder egne rubrikker for slike kostnadsoppsett. Oppstillingen gjelder kostnader for tilretteleggingstiltak. Tilskudd til drift må stå i forhold til omfanget av tilretteleggingstiltak og type tiltak. Det er lagt vekt på at tiltakene skal være av høy kvalitet og imøtekomme behov hos ulike brukergrupper. Bedre tilgjengelighet og kunne komme til nye områder i skjærgården for funksjonshemmede og utstyr av høy kvalitet har det vært lagt vekt på. Folks generelle forventninger til god standard og tjenester har økt over tid. Selv om kommunene har vært bevisste på å være rasjonelle på tid og kostnader med hensyn til antall renovasjonspunkter bl.a., vil de samlede driftsutgiftene øke suksessivt i perioden. Det er ikke beregnet prosentvis hvor mye driftstilskuddene må øke, men det forventes en betydelig oppjustering fra og med 2013. Dersom forvaltning av krevende arter som eksempelvis narrmarihand og naturtype kystlynghei skulle medføre ekstra kostnader, forventes det at DN stiller ekstra midler til rådighet utenom ordinære tilskudd til friluftsliv.
22
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
RISØR KOMMUNE SIKREDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER FORVALTNINGSPLAN FOR FØLGENDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER: Store Vardøya Risøya Brennholmen, Olavsholmen m.fl. Finnøya Urheia Mindalen Linpon Randvik Saltbuholmen Stangholmen
Risør havn med «Risørflekken». Urheia friluftslivsområde ligger på toppen av åsen og innover. «Risørflekken» har gjennom generasjoner vært og er et seilingsmerke og identitetsmerke for Risør. Foto: Karin Guttormsen
23
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 1.
FELLES TEGNFORKLARING TIL KARTENE FOR FRILUFTSLIVSOMRÅDENE:
24
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 1:
Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder
Risør for 2013-2018
Kart nr. 1: Risør kommune. Oversiktskart, statlig sikrede friluftslivsområder
Fakta om kommunen pr 01.11.2011 Antall innbyggere
Ant innbyggere per km2
Antall statlig sikra friluftslivsområder
Andre friluftslivsområder (antall)
6871
35
21
6
25
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 2:
Forvaltningsplan Risør kommune: Store Vardøya
Kart nr. 2: Store Vardøya, FS00000521 med Breibukt, FS00000522. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Sorte linjer på kartet over, viser stitraseer som skal ryddes. Tegnforklaring jf. figur: 1.
26
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 31/1
FS-nummer naturbase.no FS00000521
31/40
FS00000522
Sikrings form
Sikret år Erverv 1988
Areal (da) 896
Avtale 1978
12
Grunneier Stat
Kommune/ frilusftsråd
Forvaltning og drift Risør kommune v/ Skjærgårdstjenesten
Nærområde? Ja Nei
Privat
Kommentarer
-
Naturgrunnlag
Gnr 31 bnr 1 eies av Risør kommune, ervervet i 1988. Gnr 31 bnr 40 eies av staten, ervervet i 1978. FS00000521 omfatter også Lille Vardøya, Skipholmen, Skaddene og flere holmer mot sørøst.
forklaring
beskrivelse
Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
Landskap Store Vardøya er ei stor skogkledd, kupert øy med mye fjell i dagen særlig i sør ut mot havet hvor vegetasjonen er sparsom. Største høyde innenfor friluftslivsområdet er 24 m.o.h. Skogen er blandet lauv- og barskog med furu som dominant på høydepartiene. I dypere sprekkedaler er det frodige lauvskogbestand. Gjøhavn er ei lang bukt helt sør på øya med innseiling fra sørøst. Innerst mot nordvest er det meget grunt. Lille Vardøya er svært kupert. Landskapet preges av mer fjell i dagen enn på Store Vardøya, og topografisk er øya brutt opp av dype viker som innerst er meget grunne. Vardøysundet går nord-sør og skiller Store Vardøya i vest og Lille Vardøya og Skipholmen i øst. Innseilingen fra nord skjer via «Perleporten». Naturtype: Rikt strandberg Store Vardøya Verdi: Svært viktig Lokaliteten på 162 da utgjøres av hele den sørlige delen av Store Vardøya inkl. det innerste av Gjøhavn. Halvøya er nesten delt over av en smal sprekkesone. For øvrig består halvøya av blankskurte svaberg med små sprekkesoner, fjærepytter og dammer. Høyeste punkt er 18 m.o.h. Berggrunnen er trolig granitt/kvartsitt. Sjøsprøyt-påvirkede, små sprekkesoner over svabergene har innslag av strandberg-vegetasjon med strandbalderbrå, strandsmelle og tiriltunge m. fl. I dypere sprekker og i tilknytning til fjærepytter er det mer fukteng-preget vegetasjon med kattehale, fuglevikke, klourt og åkersvinerot m. fl. Den ytre delen i sørvest er preget av noen større flater av riksump-/rikmyrpreget vegetasjon. Her finnes bl.a. de
27
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 regionalt sjeldne artene, loppestarr og myrsauløk. Trolig er disse flatene påvirket av sigevann i kontakt med skjellsand. Her forekommer også et par større dammer samt et utpreget fuktig område med en større takrørsump. I tilknytning til dammer/fjærepytter opptrer bl.a. pollsivaks og (små)vasshår. Små fragmenter av strandeng-/tangvollvegetasjon finnes nederst i enkelte sprekkesoner. I vestenden av en sprekkedal som deler halvøya, er det en mindre forekomst av strandkål. Over ca. 7-8 m. o.h. på den ytre delen, finnes det mosaikker av kystlynghei med tepper av røsslyng i veksling med nakne svaberg. Dammene og fjærepyttene inneholder trolig artsrike og varierte plankton- og bunndyrsamfunn. Verdisetting** Regional verdi (Svært viktig (A-omr.).
Naturtype: Rikt strandberg Lille Vardøya Verdi: Viktig Lokaliteten på 10 da utgjøres av ei halvøy med flere smale tanger og holmer øst på Lille Vardøya som ligger eksponert mot vær og vind fra Skagerrak. Halvøya består av harde, blankskurte svaberg med små sprekkesoner og fjærepytter. Berggrunnen er trolig granitt/kvartsitt.
Sjøsprøyt-påvirkede, små sprekkesoner over svabergene har innslag av strandbergvegetasjon med strandbalderbrå, strandsmelle og tiriltunge m. fl. Det er mer fuktengpreget vegetasjon i dypere sprekker eller i tilknytning til fjærepytter med knortestar. Den er regionalt sjelden, men som det finnes mange enkeltforekomster av i den ytre skjærgården i Risør. Ellers finnes kattehale, fuglevikke, kystsivaks, m. fl. Små fragmenter av strandeng-/tangvollvegetasjon finnes nederst i enkelte sprekkesoner bl.a. med strandkjeks. På de høyeste nivåene er det fragmenter av røsslyngdominert kystlynghei i veksling med nakne svaberg. På de harde, ellers nakne svabergene er det endel forekomster av kystbergknapp som her er nær sin nordøstgrense. Fjærepyttene inneholder trolig også artsrike plankton- og bunndyrsamfunn. Verdisetting* Lokal verdi (Viktig (B-omr.)).
Kulturminner
Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse
Ubekreftet Naturtype:informasjon Slåttemarkom en gammel grav. Breibukt Verdi: Viktig Lokaliteten på 2 da omfatter en beskyttet strandeng og tørrbakke/tørreng innerst i Breibukta. Enga ligger på sandige sedimenter, trolig med betydelig innslag av skjellsand. I overkant går enga over i en hagemarkskog. Lokaliteten består av artsrik slåtteeng med elementer av strandeng. Enga har tidligere vært hevdet som slåtteeng. Ved registrering i 2002 28 opplyses det at slåtten er tatt opp igjen. Lokaliteten har en meget artsrik karplantevegetasjon. Det finnes bl.a. en relativt stor forekomst av rødlistet knollsoleie som ikke tidligere har vært registrert her. Forøvrig forekommer bl.a. sandarve,
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Bygninger
Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
På Lille Vardøya er det mange private hytter. Det er også noen på Skipholmen og et par på Store Vardøya. Alle ligger innenfor det sikrede friluftslivsområdet. Det er den enkelte hytteeier som har ansvaret for sin tomt, bygninger og brygger.
Adkomst/kommunikasjon
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
Kun med egen båt.
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
Turgåing
Sykling
Bading
Klatring
Båtutfart
Fiske
Lek, rekreasjon
Telting
Båtutfartsområde for dagstur og overnatting. Enkelte plasser er egnet for telting. Strandbaserte aktiviteter med bading fra svaberg, enkelte sandstrender som f.eks. i Breibukt og bukt nordvest i Vardøysundet. Fiske i saltvann. Turer til fots.
Eksisterende tilrettelegging
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
Ilandstigningsbrygger, fortøyningsbolter, griller, søppelcontainere og – stativer. Toaletter.
Annet
Andre relevante forhold
Bruksfrekvensen er svært høy. Øygruppa Skaddene nordøst for Lille Vardøya, holmer sørøst for Lille Vardøya og holmer sør for Store Vardøya er åpne for allmenn sjøfugljakt innenfor gjeldende jakttider og -regler.
2. Behov for tiltak i planperioden Nr.
Tiltak
Beskrivelse
Utføres av/ Ansvar
Gjennomføres år
Kostnad
1
Rydde sti fra Perleporten til Gjøhavn
Rydding av vegetasjon og merking av stien
Risør kommune
2013 – 15 - 17
30.000
2
Rydde sti fra Perleporten til Østre
Rydding av vegetasjon og merking av stien
Risør kommune
2013 -15 17
30.000
29
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 Breibukt 3
Rydde sti fra Perleporten til Vestre Breibukt
Rydding av vegetasjon og merking av stien
Risør kommune
2013 – 15 - 17
45.000
4
Rydde vegetasjon, bakland i badebukt, jf. figur 7.
Rydding for å opprettholde størrelsen på grassletta både for opphold og telting
Risør kommune
2013 – 15 17
35.000
Total kostnad
140.000
Tiltak som kan gjøre det enda mer attraktivt å bruke området (tiltak ut over ovennevnte/ tiltak på lang sikt): Tynning av vegetasjon ved gammelt jorde og sommerfjøs 100 m inn fra Perleporten. Rydding og merking av sti til utsiktspunkt vest for Breibukt.
Fotografier Store Vardøya
Figur: 2. Vestre Breibukt nordvest på Store Vardøya. Åpent grasareal sørover, naturtype slåttemark. Fin sandstrand og areal for opphold og telting, ilandstigningsbrygge med søppelcontainer. Toalett i sør nær oppholdsareal. Foto: Karin Guttormsen.
30
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 3. Østre Breibukt nord på Store Vardøya. Tilrettelagt bru for atkomst over svabergene inn til sandstranda, jf. figur: 4. Grill er satt ut. Vestre Breibukt ses i bakgrunnen t.h. i bildet. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 4. Østre Breibukt nord på Store Vardøya. Sandstrand og langgrunt, ilandstigningsbrygge på østsiden lenger ut i bukta. Fortøyningsbolter og renovasjonsbrygge på vestsiden. Atkomst til stranda skjer over svabergene og tilrettelagt bru, jf. figur: 3. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 5. Innseilingen til Vardøysundet fra nord skjer gjennom «Perleporten» som er en meget smal passasje mellom Store og Lille Vardøya. Bryggene i bakgrunnen på Store Vardøya er private. Foto: Karin Guttormsen
31
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 6. Renovasjonsbrygge på Store Vardøya mot Vardøysundet. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 7. Store Vardøya mot Vardøysundet med badebukt, grunt vann med sandstrand og stor grasslette, oppholdsareal bakover. Arealet egner seg for mange typer strandbaserte aktiviteter og telting. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 8. Store Vardøya mot Vardøysundet med badebukta i bakgrunnen, jf. figur: 7. I forgrunnen liten sandstrand og ny «Friluftsgrill» som er satt ut. Rydding i bakkant vil øke oppholdsarealet og åpne for sti innover øya. Området er svært mye besøkt. Foto: Karin Guttormsen
32
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 9. Gjøhavn sør på Store Vardøya er ei lun og beskyttet bukt som er mye benyttet av båtturister til overnatting. I bunnen av bukta, bakover i bildet er det lavtliggende terreng med naturtype, strandeng. Sti skal ryddes fra Perleporten og hit. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 10. Store Vardøya, bergnabb sør for innseilingen til Gjøhavn med naturtype: rikt tørrberg. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 11. Lille Vardøya sett fra sørvest, nordover fra Vardøysundet. Lille Vardøya er ei øy med dype viker mellom høye koller som gir inntrykk av at den består av flere øyer. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 12. Noen av holmene sør for Vardøysundet ut mot havet. Holmene inngår i friluftslivsområdet. Her er det åpent for allmenn sjøfugljakt innenfor gjeldende jakttider. Foto: Karin Guttormsen
33
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 13. Skaddene, øygruppa øst for Lille Vardøya. Området innbyr til båtutfart og naturopplevelser på gode sommerdager. Her er det åpent for allmenn sjøfugljakt innenfor gjeldende jakttider. Foto: Karin Guttormsen
34
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 2:
Forvaltningsplan Risør kommune: Risøya
Kart nr. 3: Risøya, FS00000523. Røde symboler står for nye tiltak. Rødt symbol med «tre» vest på Lille Danmark indikerer rydding av et større område også øst for odden. Toalettet er under flytting til nytt sted som vist. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur: 1.
35
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 32/2
FS-nummer naturbase.no FS00000523
Sikrings form
Sikret år Erverv 1962
Areal (da) 590
Avtale
Grunneier Stat
Kommune/ frilusftsråd
Forvaltning og drift Risør kommune v/ Skjærgårdstjenesten
Nærområde? Ja Nei
Privat
Kommentarer
-
Naturgrunnlag
Friluftslivsområdet Risøya omfatter også Dynamittholmen, gnr/bnr 32/5, en mindre holme vest for Risøya. Det er særlig områdene vest og nord på Risøya som har størst interesse for friluftsliv, det båtbaserte friluftslivet.
forklaring
beskrivelse
Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
Landskap Risøya er ei stor skogkledd, kupert øy med mye fjell i dagen og med største høyde på 46 m.o.h. Særlig mot sør og øst ut mot havet er vegetasjonen sparsom med delvis bratte skrenter i sjøen. Skogen er blandet lauv- og barskog med frodige lauvskogbestand i dype sprekkedaler. Naturtype: Ålegrassamfunn Risøya Verdi: Lokalt viktig Det er flere forekomster av vanlig ålegras rundt Risøya. Det er flekkvise forekomster mot sørøst, i nord ved odden og «Lille Danmark» og enkelte steder i øst. I nordvest, mellom Gråholmen og Risøya er det en forekomst av tett ålegrasseng med kraftige planter. Naturtype: Større tareskogforekomster Risøya sørøst Verdi: Viktig Det er modellert en sannsynlighet for forekomst av stortareskog helt sør-sørøst på Risøya.
Kilder – Naturbase, naturtyper: BN00043360, Østerfjorden BN00043357, Østerfjorden BN00043356, Østerfjorden BN00043355, Risøya øst BN00043354, Risøya øst BN00073677, Risøya
36
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Kulturminner
Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse
Ingen informasjon om kulturminner funnet
Bygninger
Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
På Risøya er det en del private hytter særlig på vestsiden, men også enkelte inne på øya. Alle ligger innenfor det sikrede friluftslivsområdet. Det er den enkelte hytteeier som har ansvaret for sin tomt, bygninger og brygger. I vest mot Bommen har Risør Motorbåtforening (RMF) et eldre hus, kiosk og bryggeanlegg. Motorbåtforeningen har ansvaret for vedlikehold av bygg, tomt og sine anlegg.
Adkomst/kom -munikasjon
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
Atkomst med egen båt.
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
Ferga, «Øysang» kan legge til ved ei lita brygge på odden i nord ved «Lille Danmark». Funksjonshemmede kan komme i land. Ferga har ikke regelmessig rute dit. Turgåing
Sykling
Bading
Klatring
Båtutfart
Fiske
Lek, rekreasjon
Telting
Båtutfartsområde for dagstur og overnatting. Strandbaserte aktiviteter med bading på sandstrender øst og vest på «Lille Danmark» og fra svaberg på odden. Fiske i saltvann. Turer til fots.
Eksisterende tilrettelegging
Annet
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
Gjestebrygger for ilandstigning og overnatting. Fortøyningsbolter, stupebrett/badetrapp. Informasjon. Grillplass. Søppelcontainere og toaletter.
Andre relevante forhold
Bruksfrekvensen er svært høy.
Ilandstigningsbrygge for funksjonshemmede, taxibrygge for «Øysang» og gangbru og tilpasset turvei videre østover til oppholdsareal og toalett, jf. under atkomst.
Holmer øst og sør for Risøya som inngår i friluftslivsområdet, er åpne for allmenn sjøfugljakt innenfor gjeldende jakttider.
37
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
2. Behov for tiltak i planperioden Nr.
Tiltak
Beskrivelse
Utføres av/ Ansvar
Gjennomføres år
Kostnad
5
Rydding av vegetasjon rundt oppholdsareal ved «Lille Danmark» og langs bukta mot øst.
Etter at bukta mot øst ble ryddet tidligere, er dette blitt en populær bade-/sole/oppholdsplass.
Risør kommune
2013 – 15 - 17
45.000
Rydding av vegetasjon langs kantene og grusing av veien fra brygga hvor «Øysang» legger til ved «Lille Danmark».
Veien skal holdes med 2,5 m bredde, tilrettelagt for funksjonshemmede.
Risør kommune
2013
Øke lengden av brygga som gjestebrygge, «Lille Danmark» øst.
Den er fra før tilrettelagt for funksjonshemmede.
Risør kommune
2013
60.000
Rydding av vegetasjon langs vestvendt strand ved «Lille Danmark»
Jf. figur 17.
Risør kommune
2013
9.000
6
7
8
Total kostnad
Rydding må gjøres hvert annet år på hele området.| 9.000
(hvert år) 3.000 /år
Nåværende brygge forlenges med 15 m
(hvert år) 3.000 /år 123.000
Tiltak som kan gjøre det enda mer attraktivt å bruke området (tiltak ut over ovennevnte/ tiltak på lang sikt): Lage en universelt utformet gangvei til den vestvendte stranda som avsluttes med en platting med plass for barnevogner og rullestoler. Fjerne store stein som ligger på stranda mot øst nær brygga.
38
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Fotografier Risøya
Figur: 14. Nordvestpynten av Risøya mot Østerfjorden. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 15. Risøya nordøst ved «Lille Danmark». Kombinert brygge for ilandstigning og evt. overnatting og renovasjon. Brygga skal forlenges. Jf. tiltak nr. 7. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 16. Risøya nordvest ved «Lille Danmark», brygga hvor ferja, «Øysang» kan legge til. Funksjonshemmede kan komme i land og via tilrettelagt turvei komme videre til bade- og oppholdsarealer. Jf. tiltak nr. 6. Foto: Karin Guttormsen
39
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 17. Risøya nordvest. Fine vestvendt badestrender med sand og langgrunt. Grassletta som er gjennomgående øst-vest er et populært oppholdsareal, også for funksjonshemmede. Det skal ryddes langs stranda. Jf. tiltak nr. 8. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 18. Risøya vest. Anlegget til Risør Motorbåtforening. Her er det også tilgang på fortøyningsplasser for allmennheten for folk på tur. Foto: Karin Guttormsen
40
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 2:
Forvaltningsplan Risør kommune: Brennholmen, Skipholmen (Verven), Lyngholmen, Olavsholmen og Riholmen
Kart nr. 4: Brennholmen, Skipholmen (Verven), Lyngholmen, FS00000524 og Olavsholmen og Riholmen, FS00000510. Røde symboler står for nye tiltak. Røde symboler med «tre» omfatter også rydding på Skibholmen. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur: 1.
41
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 32/6
FS-nummer naturbase.no FS00000524 FS00000510
Sikrings form
Sikret år Erverv 1933
Areal (da) 185 150
Avtale
Grunneier Stat
Kommune/ frilusftsråd
Forvaltning og drift Risør kommune v/ Skjærgårdstjenesten
Nærområde? Ja Nei
Privat
Kommentarer
Naturgrunnlag
-
Brennholmen, Verven (Skipholmen), Lyngholmen, Olavsholmen med Enga og Riholmen med flere småholmer utgjør en gruppe holmer i Risørskjærgården øst for byen. Holmene ligger nær Risør sentrum og er å betrakte som nærområder selv om en må i båt for å komme dit ut.
forklaring
beskrivelse
Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
Landskap Alle holmene er småkuperte med mye fjell i dagen. Det er sparsomt med vegetasjon bortsett fra enkelte partier med buskvegetasjon. På Brennholmen er det noe mer trevegetasjon. Strandsonen varierer med svaberg og bratte skrenter i sjøen. Naturtype: Ålegrassamfunn Verven (Skipholmen) Verdi: Lokalt viktig Forekomster av vanlig ålegras nær Verven finnes sørøst ved holmen som spredte forekomster av enkeltplanter og mot vest som flekkvise forekomster. Kilder – Naturbase, naturtyper: BN00043342, Olavsgapet BN00043340, Olavsgapet
Kulturminner
Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse
Det står en stor varde på Skibholmen som også er et sjømerke. Den har en spesiell inskripsjonsplate: «År 1933 blev disse holmer skjenket Risør by – Øster Riisøer Arbeiderforening understøttelseskasse». Noen var fremsynte og sikret arealer for allment friluftsliv allerede før 2. verdenskrig.
Bygninger
Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
Ingen
42
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Adkomst/kom -munikasjon
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
Kun med egen båt.
Turgåing
Sykling
Bading
Klatring
Båtutfart
Fiske
Lek, rekreasjon
Telting
Båtutfartsområde for dagstur og overnatting. Strandbaserte aktiviteter med bading fra svaberg. Naturopplevelser. Fisking.
Eksisterende tilrettelegging
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
Brygger for folk å legge til. Fortøyningsbolter. Det er stupebrygge på Olavsholmen, Skallet. Toaletter.
Annet
Andre relevante forhold
Bruksfrekvensen på holmene er høy. Innenfor friluftslivsområdet er det på en holme åpent for allmenn sjøfugljakt etter gjeldende jakttider. Holmen ligger imidlertid utenfor kartbildet for kart nr. 4.
2. Behov for tiltak i planperioden Nr.
Tiltak
Beskrivelse
Utføres av/ Ansvar
Gjennomføres år
Kostnad
9
Rydding av vegetasjon spesielt rundt varden på Skibholmen og ellers på Olavsholmen og Lyngholmen
I området rundt varden er det grodd opp buskas og til dels høye trær.
Firma/Risør kommune
2014
50.000
Total kostnad
50.000
Tiltak som kan gjøre det enda mer attraktivt å bruke området (tiltak ut over ovennevnte/ tiltak på lang sikt): Lage en liten ilandstigningsbrygge for besøkende til øya og varden.
43
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Fotografier Brennholmen, Verven, Lyngholmen, Olavsholmen og Riholmen
Figur: 19. Grunnesund, Brennholmen med ilandstignings- og renovasjonsbrygge t. h. i bildet. Fra brygga er det sti til toalett. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 20 over og t.v. Sommeraktiviteter i Grunnesund sett fra ilandstigningsbrygga på Brennholmen. Østersfangst, brygga på Brennholmen. Foto: Karin Guttormsen
44
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 21. Skipholmen (Verven). Fortøyningsbolter på nordsiden som blir mye benyttet. Risør sentrum i bakgrunnen. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 22. Varden på Skibholmen med inskripsjonsplate: «År 1933 blev disse holmer skjenket Risør by – Øster Riisøer Arbeiderforening understøttelseskasse». Mange av de øyer og holmer som allmennheten nyter godt av i dag som sikrede friluftslivsområder i Risør kommune, ble i sin tid ervervet av «Øster Riisøer Arbeiderforening». Det skal ryddes vegetasjon rundt den flotte varden slik at den trer bedre frem. Foto: Øystein Frøyna
45
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 2:
Forvaltningsplan Risør kommune: Finnøya
Kart nr. 5: Finnøya, FS00000526. Røde symboler står for nye tiltak. Røde symboler for brygger på kartet over, indikerer behov for informasjon om allmennhetens tilgang til å kunne fortøye ved seilforeningens bryggeanlegg. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur: 1.
1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 18/4
FS-nummer naturbase.no FS00000526
Sikrings form
Sikret år Erverv 1978 Avtale
Areal (da) 140
Grunneier Stat
Kommune/ frilusftsråd
Forvaltning og drift Risør kommune v/ Skjærgårdstjenesten
Nærområde? Ja Nei
Privat
Kommentarer
-
Risør Seilforening har fra 2004 fått fornyet leieavtalen for 40 år for bygninger og areal for seilbåthavn. Bryggeanlegget som er anlagt av foreningen og brukes av foreningens medlemmer/båter, har også fortøyningsplasser for allmennheten.
46
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Naturgrunnlag
forklaring
beskrivelse
Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
Landskap Øyene er småkuperte med mye fjell i dagen. Vegetasjonen varierer fra at det er helt snaut til frodige bestand av blandet lauv- og bartrevegetasjon i forsenkninger. Strandsonen har til dels bratte skrenter på nordsiden med noe svaberg. På sørsiden er det områder med glattslipte svaberg. Naturtype: Strandeng og strandsump Hele Østre og Vestre Finnøya samt Laholmen Verdi: Viktig Lokaliteten er på 138 da. Det mest interessante området utgjøres av små bukter mellom Østre og Vestre Finnøya. Berggrunnen har innslag av mørke, rikere bergarter. Området er vurdert som verdifullt på grunn av forekomst av artsrike saltsivenger med bl.a. dverggylden som er rødlistet. Den indikerer potensiale også for andre, rødlistede pusleplanter knyttet til strandenger. Videre forekommer de regionalt meget sjeldne artene, strandkarse og hundepersille. Verdisetting* Lokal verdi (Viktig (B-omr.) Det bør undersøkes nærmere om området bør ha regional verdi. Trusselsfaktorer er ikke kjent, og skjøtsel er ikke vurdert iflg. informasjon i Naturbase. Naturtype: Ålegrassamfunn Østre og Vestre Finnøya samt Laholmen Verdi: Lokalt viktig Det er registrert flere forekomster av vanlig ålegras tett opp til strandsonen på Finnøya, særlig på sørsiden av Vestre Finnøya. Ålegraset finnes som spredte enkeltforekomster, flekkvise forekomster og som tette ålegrasenger med kraftige planter. Kilder – Naturbase naturtyper: BN00006619, Finnøya Ø f. Barmen BN00043416, Kranfjorden BN00043417, Kranfjorden BN00043419, Kranfjorden BN00043420, Kranfjorden BN00043421, Kranfjorden BN00043422, Kranfjorden BN00043423, Kranfjorden BN00043424, Kranfjorden
47
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Kulturminner
Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse
Det er kulturlandskapselementer som steinsatte stier fra brygge og opp til husene jf. bygninger, en utgravd kanal mellom Østre og Vestre Finnøya med anlagt bru over, og det skal være en gammel eplehage.
Bygninger
Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
Bebyggelsen på Finnøya er opprinnelig en gammel gård som i mange år har vært og fremdeles disponeres av Risør Seilforening. Bygningene er reparert og tilpasset foreningens behov. Det er anlagt et større bryggeanlegg som også omfatter et visst antall båtplasser som allmennheten kan disponere. Seilforeningen har selv ansvar for å drifte og vedlikeholde bygninger og bryggeanlegget og det nærmeste arealet rundt.
Adkomst/kom -munikasjon
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
Kun med egen båt.
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
Turgåing
Sykling
Bading
Klatring
Båtutfart
Fiske
Lek, rekreasjon
Telting
Båtutfartsområde for dagstur og overnatting. Strandbaserte aktiviteter med bading på sandstrand, Østerstrand eller fra svaberg. Fisking. Turer til fots, fin utsikt over sjøen, kort vei over fra Risør sentrum.
Eksisterende tilrettelegging
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
Flere gjeste-/liggebrygger og ilandstigningsplasser ved seilsenterets bryggeanlegg. Fortøyningsbolter. Grill-/bålplass. Informasjon. Søppelstativer. Toaletter. Bl.a. er benker plassert ved utsiktspunkt på Østre Finnøya.
Annet
Andre relevante forhold
Bruksfrekvensen er høy. Området er ikke spesielt tilrettelagt for funksjonshemmede, men det er mulig for rullestolbrukere å komme i land.
48
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
2. Behov for tiltak i planperioden Nr.
Tiltak
Beskrivelse
Utføres av/ Ansvar
Gjennomføres år
Kostnad
10
Informasjon på seilforeningens bryggeanlegg
Behov for bedre informasjon til publikum om allmennhetens tilgang ved brygga for ilandstigning og overnatting.
Risør kommune/Risør Seilforening
2014
5.000
11
Benker på Finnøypynten
Flere settes ut.
Risør kommune/Risør Seilforening
2013
5.000
Total kostnad
10.000
Tiltak som kan gjøre det enda mer attraktivt å bruke området (tiltak ut over ovennevnte/ tiltak på lang sikt): Rydde og merke stier så hele øya blir tilgjengelig. Dette er påbegynt på privat initiativ og styrt av Risør kommune.
Fotografier Finnøya
Figur: 23. Finnøya fra nordøst med bebyggelsen som disponeres av Risør Seilforening. Bryggeanlegget til høyre i bildet. Foto: Karin Guttormsen
49
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 24. Finnøya, bryggeanlegg som består av flere brygger som er plassert rundt en poll. Her kan også allmennheten legge til på en del plasser. I dag er det på hele Finnøya 150 m brygger for allmennheten med plass til 50 båter. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 25. Lune plasser med ilandstigningsbrygger er anlagt langs Finnøysundet på nordsiden av Vestre Finnøya. Her planlegges det to nye brygger på til sammen 30 m, d.v.s. plass til 10 båter. Det er foretatt en del rydding av vegetasjon på øya. Laholmen til venstre i bildet. Seilbåtene i bakgrunnen ligger ved seilforeningens brygge. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 26. Vestre pynt av Vestre Finnøya. Fine svaberg for bading og andre aktiviteter. Fortøyningsbolter fra gammel tid eksisterer også. Foto: Karin Guttormsen
50
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 27, 28 og 29 viser sørsiden av Finnøya fra vest mot øst. Fine svaberg for bading, opphold og andre aktiviteter og naturopplevelser. Folk legger ofte til på nordsiden og går over på sørsiden. Bildet i midten, viser bebyggelsen, seilforeningen sett fra sørsiden. Kanalen går inn mot husene fra høyre i bildet. Vegetasjonen varierer fra enkelte bestand med lauv- og bartrær til lyng og gras og store partier med fjell i dagen. Bildet nederst, Østre Finnøya med utsikt over Østerfjorden. Foto: Karin Guttormsen
51
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 2:
Forvaltningsplan Risør kommune: Urheia
Kart nr. 6: Urheia, FS00002422. Røde symboler står for nye tiltak. Røde symboler med «hammer» på kartet over indikerer terrenginngrep i form av utbedring av stier, ryddding og sammenlenking av stier og rydding av vegetasjon rundt Lindeknuten. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur: 1.
52
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 16/9, 10, 13, 968
FS-nummer naturbase.no FS00002422
Sikrings form
Sikret år Erverv 1978 1977 Avtale 1964 1989
Areal (da) 248
Grunneier Stat
Kommune/ frilusftsråd
Forvaltning og drift Risør kommune v/ Skjærgårdstjenesten
Nærområde? Ja Nei
Privat
Kommentarer
-
-
Naturgrunnlag
Urheia er en høy, bratt ås i Risør sentrum som gir byen sitt topografiske særpreg. Urheia ligger rett opp fra Risør sentrum. Den kjente «Risørflekken» passeres på vei opp. Urheia er det mest sentrumsnære friluftslivsområdet i Risør. Urheia er ubebygd med hensyn til boliger og andre sivile formål. Det er et tidligere militæranlegg, fort med mange rester av installasjoner fra 2. verdenskrig. Området er frigitt fra forsvaret i flere etapper. I 2012 ble det helt frigitt og tilbakelevert til Risør kommune. Forsvaret ved Skifte Eiendom har utført rydding og sikring av området for publikums bruk.
forklaring
beskrivelse
Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
Landskap Urheia er en skogkledd høy ås, ca. 90 m.o.h. som Risør by ligger rundt. Det er bolig- og ervervsbebyggelse opp i liene fra sjøen, men flaten på toppen er ubebygd bortsett fra resten av kystfortanlegget. Topografisk er det bratt opp til Urheia fra alle kanter. Vegetasjonen er hovedsakelig barskog, mest furu. Artsdata Barbulibassenget Lokaliteten er yngleområde for småsalamander med vekting 4. I 1996 ble mer enn fem salamanderunger observert i den nesten uttørkede dammen. Lokaliteten ligger like ved en opparbeidet sti i et område som er tilrettelagt for turbruk. Lokaliteten er fra før registrert på viltkart for Risør kommune som salamanderlokalitet. Kilde – Naturbase artsdata BA00069034, Ved Barbelid basseng
Kulturminner
Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse
Urheia kystfort ble påbegynt våren 1941. Det var en av 279 andre lignende befestninger langs norskekysten som ble anlagt for å senke allierte skip. I området er det mange bunkere, løpegraver, kanonstillinger o.a. Risørflekken som er et sjømerke fra seilskutetiden, ligger like under bratthenget av Urheia.
53
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Bygninger
Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
Tidligere bygninger og installasjoner knyttet til kystfortet. Etter 2012 er det Risør kommune som har ansvaret for disse.
Adkomst/kom -munikasjon
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
Til fots, sykkel og bil med parkering i utkantene.
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
Turgåing
Sykling
Bading
Klatring
Båtutfart
Fiske
Lek, rekreasjon
Telting
Kultur- og naturopplevelse i forbindelse med storslått utsikt og krigshistorien til ettertanke. Turveiene er godt egnet for trim og trening.
Eksisterende tilrettelegging
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
Omfattende turvei-/ stisystem med tilkomst fra flere retninger. Utsiktsplasser med benker. Tilrettelagt badeplass med sandstrand for barn ved Barbulibassenget. Toalett.
Annet
Andre relevante forhold
Bruksfrekvensen er svært høy.
2. Behov for tiltak i planperioden Nr.
Tiltak
Beskrivelse
Utføres av/ Ansvar
Gjennomføres år
Kostnad
12
Flere parkeringsplasser, bl.a. muligheter i Buvikbakken.
Rydding og oppgradering av eksisterende parkeringsplasser.
Risør kommune
2013
10.000
13
Utbedre stier, lette tilkomst for funksjonshemmede.
Tilgjengelighet noe begrenset på grunn av topografi.
Risør kommune
2012 -13
50.000
14
Rydding og sammenlenking av
Risør kommune
2014 -15
30.000
54
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 tidligere stier. 15
- 16
Rydde vegetasjon rundt Lindeknuten som er høyeste topp. Benk på Lindeknuten.
Risør kommune
2013 -14 -15 -16
Total kostnad
60.000
150.000
Tiltak som kan gjøre det enda mer attraktivt å bruke området (tiltak ut over ovennevnte/ tiltak på lang sikt): Benker og informasjonstavler
Fotografier Urheia
Figur: 30. Bunker fra 2. verdenskrig på Urheia. Herfra er det flott utsikt over store deler av Risørskjærgården. Urheia ble frigitt fra Forsvaret og overlevert til Risør kommune, ryddet og sikret sommeren 2012. Foto: Karin Guttormsen
55
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 31. Overganger med bruer og rekkverk over løpegraver o.a. er fint tilrettelagt og sikret. Det gjør området og installasjonene oversiktlige og lettere tilgjengelige. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 32. Det er bratt opp til Urheia fra alle kanter, og området er stort. En benk er god å finne ved turveien. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 33. Tilrettelagt badeplass ved Barbulibassenget som er populær for store og små. Det er parkeringsplass like ved. Foto: Karin Guttormsen
56
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 34 og 35. Flere turveier fører opp til Urheia fra flere kanter av byen. Noen gamle veier har vært stengt for allmenheten i tiden da området var militært. Urheia er nå mye mer tilgjengelig for tur og trim i nærmiljøet. Foto: Karin Guttormsen
57
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 2:
Forvaltningsplan Risør kommune: Mindalen
Kart nr. 7: Mindalen, FS00000528. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur:1.
58
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 18/6
FS-nummer naturbase.no FS00000528
Sikrings form
Sikret år Erverv 1974
Areal (da) 11
Avtale
Grunneier Stat
Kommune/ frilusftsråd
Forvaltning og drift Risør kommune v/ Skjærgårdstjenesten
Nærområde? Ja Nei
Privat
Kommentarer
-
Naturgrunnlag
Mindalen ligger ca. 3 km utenfor Risør sentrum ved Sundet på Barmen. Det er først og fremst et lokalt badeområde. Ei lang trebrygge langs et bratt fjell er et attraktivt tilbud til soling og bading for svømmedyktige. I tillegg er det ei lita sandstrand. Området for bading ligger like ved vei og parkeringsplass. Det er ikke noe bakland for opphold utenom trebrygga.
forklaring
Beskrivelse
Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
Landskap Mindalen utgjør ei smal kyststripe langs veien på Barmen nær Risør sentrum. Strandsonen på utsiden av veien er en bratt fjellvegg steilt i sjøen og ei lita sandstrand. På innsiden av veien er det flatt terreng med parkeringsplass. Naturtype: Ålegrassamfunn Mindalen Verdi: Lokalt viktig Det er en forekomst med vanlig ålegras like ved småbåthavna i Mindalen. Lokaliteten har tette ålegrasenger med kraftige planter. Kilde – Naturbase naturtype: BN00043430, Sørfjorden
Kulturminner
Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse
Ingen kjente på friluftslivsområdet
Bygninger
Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
Ingen på friluftslivsområdet
59
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Adkomst/kom -munikasjon
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
Til fots, sykkel, bil og båt
Turgåing
Sykling
Bading
Klatring
Båtutfart
Fiske
Lek, rekreasjon
Telting
Mindalen er et område for badeaktiviteter.
Eksisterende tilrettelegging
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
Badebrygge langs bratt fjellvegg, stupebrett og badetrapp. Parkeringsplass. Søppelstativer. Toalett.
Annet
Andre relevante forhold
Bruksfrekvensen er middels, stor på gode sommerdager.
2. Behov for tiltak i planperioden Nr.
Tiltak
Beskrivelse
Utføres av/ Ansvar
Gjennomføres år
Kostnad
16
Badebrygga langs fjellet er fra 1980-tallet og trenger fornyelse.
Brygga bærer preg av elde. Fundamentene er bra, men toppdekket (230 m2) bør skiftes i løpet av få år
Firma
2014 -15
450.000
Total kostnad
450.000
60
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Fotografier Mindalen
Figur: 36. Mindalen med stupebrett og badetrapp. Anlegget ligger like ved bilvei og parkeringsplass. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 37. I Mindalen er det ei lita sandstrand med grunne. Utenfor badebrygga langs fjellet er det dypere vann med fine forhold for svømmedyktige. Foto: Karin Guttormsen
61
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 38. Mindalen. Badebrygga videre innover mot Sundet. Badebrygga som er fra 1980-tallet, vil trenge utskifting i løpet av perioden, 2013-2018. Foto: Karin Guttormsen
62
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 2:
Forvaltningsplan Risør kommune: Linpon
Kart nr. 8: Linpon, FS00000530. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur: 1.
1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 43/21
FS-nummer naturbase.no FS00000530
Sikrings form
Sikret år Erverv 1978 Avtale
Areal (da) 16
Grunneier Stat
Kommune/ frilusftsråd
Forvaltning og drift Risør kommune v/ Skjærgårdstjenesten
Nærområde? Ja Nei
Privat
Kommentarer
-
Linpon er en holme i Sørfjorden helt sørvest ved Barmen. Den ligger lengst vest i forlengelse av flere andre øyer nær land.
63
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Naturgrunnlag
forklaring
beskrivelse
Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
Landskap Linpon er en holme i forlengelsen av en tange sørvest for Barmen nær land, ikke langt fra Svenes. Den er skilt fra den landfaste delen av tangen med et smalt sund. Linpon fremstår som en lav skogkledd fjellrygg, hovedsakelig med furu. Strandsonen har svaberg og ei lita sandstrand med grasbakke som bakland/oppholdsareal. Naturtype: ålegrassamfunn Linpon Verdi: Lokalt viktig Det er registrert flere forekomster av vanlig ålegras tett opp til strandsonen ved Linpon. Ålegraset finnes som spredte forekomster av enkeltplanter, flekkvise forekomster og som tette ålegrasenger med kraftige planter. Kilder – Naturbase naturtyper:
BN00043604, Sørfjorden BN00043603, Sørfjorden BN00043601, Sørfjorden BN00043605, Sørfjorden
Kulturminner
Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse
Ingen kjente innenfor friluftslivsområdet
Bygninger
Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
Ingen innenfor friluftslivsområdet
Adkomst/kom -munikasjon
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
Kun med egen båt
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
Turgåing
Sykling
Bading
Klatring
Båtutfart
Fiske
Lek, rekreasjon
Telting
Båtutfartsområde for dagstur og overnatting. Strandbaserte aktiviteter med bading fra svaberg. Fisking.
64
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Eksisterende tilrettelegging
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
To brygger på sørsiden, en for gjester og en for renovasjon. Symbol for søppelstativ på kartet står for renovasjonsbrygge. Fortøyningsbolter. Toalett.
Annet
Andre relevante forhold
Bruksfrekvensen er liten.
2. Behov for tiltak i planperioden Nr.
Tiltak
Beskrivelse
Utføres av/ Ansvar
Gjennomføres år
Kostnad
17
Ny gjeste/liggebrygge på nordvestspissen.
Eksisterende trebrygge skal fornyes og forlenges til 15 m.
Risør kommune/Firma
2013
30.000
Total kostnad
30.000
Tiltak som kan gjøre det enda mer attraktivt å bruke området (tiltak ut over ovennevnte/ tiltak på lang sikt): Oppgradere stier og toalett
65
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Fotografier Linpon
Figur: 39. Linpon. Eksisterende gjeste-/liggebrygge på nordvestspissen som skal fornyes og forlenges. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 40. Linpon, terreng og vegetasjon, inntrykk fra nordsiden/innsiden. Oppankret flytebrygge i bakgrunnen er i midlertidig opplag. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 41. Linpon, odden mot vest med lita sandstrand og fint oppholdsareal på grasbakke og svaberg. Fint bakland for telting. Foto: Karin Guttormsen
66
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 42. Linpon, renovasjonsbrygga på sørsiden. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 43. Linpon, gjeste-/liggebrygga på sørsiden. Foto: Karin Guttormsen
67
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 2:
Forvaltningsplan Risør kommune: Randvik
Kart nr. 9: Randvik, FS00000531. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Sorte linjer på kartet over, står for eksisterende stier som skal merkes. Disse vil inngå i en mulig kyststi, jf. kart nr. 10. Tegnforklaring jf. figur: 1.
68
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 15/25, 27, 28, 32
FS-nummer naturbase.no FS00000531
15/1
ikke registrert i Naturbase
Sikrings form
Sikret år Erverv 2000
Areal (da) 250
Avtale
Kommentarer
Stat
Kommune/ frilusftsråd
Forvaltning og drift Risør kommune v/ Skjærgårdstjenesten
Nærområde? Ja Nei
Privat
-
-
-
Naturgrunnlag
Grunneier
FS00000531 i Naturbasen er benevnt som Randvik 2. Det omfatter kun den vestre delen som ble sikret i 2000. Den østre delen som også eies av Risør kommune (gnr/bnr 15/1) og er sikret som friluftslivsområde, utgjør den største delen av Randvik friluftslivsområde. I forvaltningsplanen er både vestre og østre del omtalt under ett og benevnt som Randvik. Det samlede arealet er på 727 da. Randviktangen er vernet som naturreservat (skog). Området er en del av Randvik- Store Furuøya-Leikerøya naturreservat, vernet i 1993. Jf. Naturbase verneområder, VV00000429. Store deler av området er lett tilgjengelig, og badestrand mot øst er tilrettelagt for funksjonshemmede med universell utforming. Mulighet for sammenhengende kyststi i de fem kystkommunene i Aust-Agder utredes på oppdrag fra Aust-Agder fylkeskommune. Mulighetene for kyststi i Risør er utredet i 2012 av Friluftsrådet Sør. Rapport foreligger. Randvik med Randviktangen byr på store muligheter i en kyststisammenheng. Rydding og merking av eksisterende stier fra boligområdene på Viddefjell til Randvik og videre østover langs sjøen mot Flisvika og Risør by, vil inngå i en mulig kyststi. Også stier vestover fra Randvik er aktuelle i kyststisammenheng.
forklaring
beskrivelse
Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
Landskap Arealet for Randvik friluftslivsområde er særpreget ved den lavtliggende forsenkningen som topografisk deler området i to, øst-vest. Den er et eide med sand der det på et tidligere stadium i landhevningen etter siste istid, må ha vært et smalt sund. Randviktangen ligger på utsiden mot havet. Terrenget der er småkupert, hovedsakelig med fjell i dagen. På innsiden av forsenkningen skrår terrenget oppover mot boligfeltene på Viddefjell. Avgrensningen av friluftsområdet nordover følger stort sett grensen mot boligområdene. Naturreservat: Randvik- Store Furuøya-Leikerøya naturreservat Verneformålet er å bevare en kystfuruskog på Sørlandet. Randviktangen er ei eksponert halvøy i åpen skjærgård med eik-innblandet furuskog av blåmosetype på tørre og fattige partier som ikke er for grunnlendte. Feltsjiktet domineres av røsslyng samt krekling og tyttebær. Mye einstape. Busksjiktet er ofte velutviklet med tette einerkratt og endel eik og osp.
69
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 Dette er en av de få kystfuruskoger som er registrert på Sørlandet. Arter: Leveområde for hjortetrøst er påvist i område knyttet til vannkant/skog. Den er rødlistet i kategori NT–nær truet. Det er også påvist leveområde for huldrenøkkel som er rødlistet i kategori CR–kritisk truet og leveområde for vårvikke knyttet
Naturtype: Ålegrassamfunn Randvik Verdi: Lokalt viktig Det finnes flekkvise forekomster av vanlig ålegras nær land i bukta mot vest og nær land på sørsiden av bukta mot øst. Det er også en forekomst i nordøst med tette ålegrasenger med kraftige planter. Kilder Naturbase verneområder: VV00000429, Randvik-Store Furuøya-Leikerøya Naturbase artsdata: BA00010642, Randvik BA00010647, Randvik BA00010648, Randvik Naturbase naturtyper: BN00043331, Randvika BN00043332, Randvika BN00043333, Randvika til tørreng. Vårvikke er rødlistet i kategori EN–sterkt truet.
Kulturminner
Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse
I Randvik var det opprinnelig to gårder. I dag er ett av våningshusene bevart.
Bygninger
Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
Det er en bygning (tidligere våningshus) i Østre Randvik som benyttes av barnehage. Risør kommune har ansvar for bygning og anlegg.
Adkomst/kom -munikasjon
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
Til fots, sykkel, bil og båt. Det er parkeringsplass sentralt i området ved enden av kjøreveien.
70
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
Turgåing
Sykling
Bading
Klatring
Båtutfart
Fiske
Lek, rekreasjon
Telting
I buktene både i Vestre og Østre Randvik er det fine sandstrender, skjellsand og langgrunt. Området egner seg meget godt for bading og strandbaserte aktiviteter. Arealet mellom buktene, forsenkningen omtalt under landskap, danner ei slette som innbyr til mange former for lek og rekreasjon. Området brukes mye av barnehage og skoler og til annen organisert aktivitet, friluftsliv. Det er mange oppgåtte stier på Randviktangen for rundturer. Det er naturlig sti med noe tilrettelegging i småkupert terreng østover mot Flisvika og derfra til Risør sentrum.
Eksisterende tilrettelegging
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
Ilandstigningsbrygge, bord/benker, søppelstativer. Toalett. Informasjonstavler, noen stier er merket, parkeringsplass. Randvik øst er tilrettelagt for funksjonshemmede med universell utforming når det gjelder toalett, nedsenkbar badeflåte som ligger fortøyd, dybde 1-1,5 m og tilrettelagt atkomsthelt frem.
Annet
Andre relevante forhold
Bruksfrekvensen er svært høy hele året.
2. Behov for tiltak i planperioden Nr.
Tiltak
Beskrivelse
Utføres av/ Ansvar
Gjennomføres år
Kostnad
18
Informasjonstavle med universell utforming.
Informasjonstavle med digital lyd.
Risør kommune
2012
15.000
19
Merking av rundløype på Randviktangen og sti østover langs sjøen.
Merkene er firkantede påler av tre med gul stripe i innfrest spor.
Risør kommune
2012 -13
20.000
Total kostnad
35.000
71
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Fotografier Randvik
Figur: 44. Bildet viser et utsnitt av Randviktangen mot sørøst. Hele Randviktangen inngår i Randvik-Store FurøyaLeikerøya naturreservat. Bildet er hentet fra Naturbase verneområder, VV00000429.
Figur: 45. Randviktangen sett fra sjøen. Det er tilrettelagt en tursti, rundløype på Randviktangen som henger sammen med sti langs sjøen mot Flisvika og Risør sentrum. Denne skal merkes og vil inngå som del av en mulig kyststi, jf. kart nr. 10.
72
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 46. Randvik øst. Sandstrand og langgrunt Variert tilrettelegging også for funksjonshemmede. Murte natursteinsbrygger på begge sider av bukta (krabbebrygge). Randvik ligger nær store boligfelt og blir mye brukt hele året. Foto: Øystein Frøyna.
Figur 47: Fra Utsiktspunkt på stien mellom Randvik og Flisvika. Foto: Wikipedia. Mortens tursider
Figur: 48. Randvik vest. Sandstrand og stort bakland til opphold og lek. Randviktangen t.h. i bildet. Foto: Øystein Frøyna
73
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Kart nr. 10: Kyststi, tursti gjennom Randvik som planlegges å inngå i en kyststirute. Tegnforklaring: Blå markering betyr lav grad av til rettelegging, kun skilting og merking. Blå markering betyr også at traseen har svært høy opplevelsesverdi knyttet til bl.a. sjø, badeplasser og utsiktpunkter. Kilde: Friluftsrådet Sør 25.01.2012. Kyststi Risør 2012, kartvedlegg – Kyststi. Tilrettelegging.
74
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 2:
Forvaltningsplan Risør kommune: Saltbuholmen
Kart nr. 11: Saltbuholmen, FS00000478. Røde symboler står for nye. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur:1.
1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 5/163, 164
FS-nummer naturbase.no FS00000478
Sikrings form
Sikret år Erverv 1991 Avtale
Areal (da) 27
Grunneier Stat
Kommune/ frilusftsråd
Forvaltning og drift Risør kommune v/ Skjærgårdstjenesten
Nærområde? Ja Nei
Privat
Kommentarer
-
Saltbuholmen er en mindre holme midt i Sandnesfjorden, sør i Risør kommune.
75
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
forklaring
beskrivelse
Naturgrunnlag
Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
Landskap Saltbuholmen er kupert med mye fjell i dagen. Strandsonen veksler mellom bratte skrenter og utflatende svaberg. Ei lavtliggende grasslette går tvers over holmen. Vegetasjonen varierer med lauv- og bartrær og buskvegetasjon.
Kulturminner
Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse
Ingen kjente. Navnet kan tyde på at her har det stått ei bu for oppbevaring av salt i tidligere tider.
Bygninger
Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
Ingen
Adkomst/kom -munikasjon
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
Kun med egen båt
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
Turgåing
Sykling
Bading
Klatring
Båtutfart
Fiske
Lek, rekreasjon
Telting
Saltbuholmen er et utfartsmål med båt for dagstur og overnatting. Den egner seg for strandbaserte aktiviteter med bading og opphold samt telting på sletta. Fisking.
Eksisterende tilrettelegging
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
Fortøyningsbolter, stupebrett og badetrapp. Toalett.
Annet
Andre relevante forhold
Bruksfrekvensen er middels høy
76
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
2. Behov for tiltak i planperioden Nr.
Tiltak
Beskrivelse
Utføres av/ Ansvar
Gjennomføres år
Kostnad
20
Rydding av vegetasjon ved badeplassoppholdsareal/bakland.
Dette utføres av skjærgårdstjenesten og driftsavdelingen i vekstperioden.
Risør kommune
Hvert år
12.000/år
21
Lage ny ilandstigningsog renovasjonsbrygge.
Bygges i samarbeid med velforening og Risør kommune.
Risør kommune og firma
2013
20.000
Total kostnad
32.000
77
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Fotografier Saltbuholmen
Figur: 49. Saltbuholmen sett fra vest. Den fremstår som et fjell midt i Sandnesfjorden, men har partier med fine svaberg for båt- og badeliv. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 50. Saltbuholmen sett fra sør. Terrenget er kupert inne på holmen med mye fjell i dagen. Vegetasjonen varierer med lauv- og bartrær og buskvegetasjon. Foto: Karin Guttormsen
78
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 51. Saltbuholmen med en tverrgående forsenkning med grasbakke, sett fra sør. Dette er et populært utfartsmål. Det er behov for ilandstignings- og renovasjonsbrygge, jf. tiltak nr. 21. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 52. Saltbuholmen med det lavereliggende grasarealet, her sett fra nord. Her er ei lita sandstrand og stupebrett fra svaberg. Grasbakken er fin for opphold og telting, men det må ryddes vegetasjon, jf. tiltak nr. 20. Foto: Karin Guttormsen
79
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 2:
Forvaltningsplan Risør kommune: Stangholmen
Kart nr. 12: Stangholmen fyr, FS00000525. Kart til reguleringsplan for Stangholmen. Prosjekt: Stangholmen friluftspark (by-øy/friluftspark m.m.) Tiltakshaver: Risør kommune
80
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 32/3
FS-nummer naturbase.no FS00000525
Sikrings form Erverv
Sikret år 1960
Areal (da) 86
Avtale
Grunneier
Forvaltning og drift Risør Stat kommune Kommune/ v/Skjærgårds frilusftsråd tjenesten
Nærområde? Ja Nei
Privat
Kommentarer
-
-
-
Naturgrunnlag
Stangholmen fyr som friluftslivsområde består av to holmer, selve Stangholmen med fyrstasjonen og Vestre Stangholmen som er ubebygd og mye mindre i areal. Arealene eies av Kystverket. Stangholmen fyr er et innseilingsfyr som ligger ved hovedinnseilingen til Risør fra øst. Stangholmen fyrstasjon ble opprettet i 1855. Fyret er nå automatisert. Selve fyrtårnet og fyrstasjonens bygninger disponeres av Risør kommune som leier dem ut til restaurantvirksomhet. Risør kommune har vedtatt en egen plan for å tilrettelegge for en «bysti» på Stangholmen. Planleggingen er et samarbeid mellom Risør kommune og Aust-Agder fylkeskommune. Tiltak som skal gjennomføres med basis i denne, er tatt med i forvaltningsplanen her.
Forklaring
Beskrivelse
Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
Landskap Øyene er småkuperte med mye fjell i dagen, spesielt på utsiden mot havet og Vestre Stangholmen med glattskurte svaberg. Vegetasjonen varierer fra helt snaut til buskvegetasjon med einer og lyng. En del lauvoppslag særlig av osp på innsiden nær fyrstasjonen viser tendens til gjengroing. Naturtype: ålegrassamfunn Stangholmen vest Verdi: Lokalt viktig Det er registrert forekomster av vanlig ålegras vest og nordvest utenfor Stangholmen. Ålegraset forekommer som flekkvise forekomster.
Kilder – Naturbase naturtyper: BN00043334, Stangholmen BN00043335, Stangholmen
Kulturminner
Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse
Stangholmen fyr ble første gang tent 27. oktober 1855 og var bemannet frem til 1952 og ble så erstattet av ei fyrlykt. Navnet forteller at det i gammel tid skal ha stått et sjømerke der ute i form av ei stang med en arm på toppen som viste rett vei. Rundt fyrstasjonen er det kulturlandskapselementer som steingjerder og annet fra den tiden fyret var bebodd, og det
81
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 ble holdt husdyr.
Bygninger
Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
Stangholmen fyr er automatisert. Selve fyrtårnet og fyrstasjonens bygninger disponeres av Risør kommune. Kommunen leier dem ut til restaurantvirksomhet. Restauranten er åpen i sommersesongen. Det er i senere år bygd en scene for ulike typer konserter og teater. Det er Risør kommune som står ansvarlig for denne. Andre bygninger er tidligere lagerbygg for Kystverket som nå er overtatt av kommunen.
Adkomst/kom -munikasjon
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
Med egen båt. I sommersesongen går det skyssbåt fra Risør sentrum flere ganger daglig.
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
Turgåing
Sykling
Bading
Klatring
Båtutfart
Fiske
Lek, rekreasjon
Telting
Bading og strandbaserte aktiviteter, båtutfart, turer til fots, fisking. Natur- og kulturopplevelser.
Eksisterende tilrettelegging
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
Brygge, fortøyningsbolter, søppelstativer, toalett. Bord/benker.
Annet
Andre relevante forhold
Bruksfrekvensen er spesielt stor i sommersesongen på grunn av restaurant- og konsertvirksomhet, og at det går skyssbåt fra sentrum.
82
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Kort beskrivelse med kostnader og gjennomføring av prosjekt: Stangholmen friluftspark (by-øy/friluftspark m.m.) Risør kommune, ref. Sveinung Jørundland pr. 08.10.2012
Stangholmen har en spesiell posisjon blant øyene i Risør skjærgård. Båtforbindelsen, det gamle fyret, restaurantene og den nye konsertarenaen knytter øya tettere til byens liv og kultur enn øvrig skjærgård. Likevel synes den 86 daa store øya å ha et enda større potensiale som rekreasjonsområde enn det som er utnyttet i dag. Foreløpig mulighetsstudie viser at Stangholmen bør kunne utvikles ytterligere til en by-øy eller friluftspark, godt tilrettelagt for alle byens/kommunens innbyggere og besøkende/gjester og med en velutstyrt gjestehavn både for lokale brukere så vel som for tilreisende/gjester (båtturister m.fl.) Økt tilgjengelighet til øya er viktig: Dette løses ved etablering av steinmolo som gir lun og forutsigbar hamn. Tilrettelegging for utvidet ferjetrafikk. Gjestehavn for opphold og overnatting. Utvidet tilbud – ut over dagens innslag på Stangholmen (fyr, restaurant, konsertarena) foreslås innpasset følgende tilbud som alle vil være tilgjengelige også for rullestolbrukere:
Toalett, dusj m.m. – avløp til offentlig nett
Strandsti (tredekke) med benke- og hvileplasser som åpner større del av øya for alle
Badestrand
Leke- og aktivitetsareal i gammel hage
Utsiktspunkter mot havet
Lehus
I tillegg vil en ved enkel skilting og anlegg av små broer, samt skjærbrygger gjøre øya vesentlig lettere tilgjengelig enn i dag. Stangholmen vil ved tilrettelegging som skissert kunne bli det byen har manglet, en enestående og annerledes bypark med store muligheter for kultur- og friluftsaktiviteter. Tiltaket vil i tillegg til lokal interesse ha stor regional interesse og til en viss grad også nasjonal interesse. Det legges opp til at tiltaket kan gjennomføres over en 3 års periode med oppstart i 2012/13. Et anslagsvis kostnadsestimat er antydet i størrelse til ca. 15,0 mill. kr. Til 1. etappe har DN for 2012 gitt kr. 400 000,-. Aust-Agder fylkeskommune har for 2012 gitt kr. 788 000,-. Kommunens andel/bevilgning er kr. 3,1 mill kr. Stangholmen friluftspark – kostnader. Totale kostnader – hele tiltaket - jfr. kostnadsoverslag – inkl. mva
kr. 15 000 000,-
Finansiering 1. etappe (2012/13): Risør kommune kr. 2 000 000, DN – tiltak i friluftsområder post 31 kr. 400 000, Aust-Agder fylkeskommune friluftsmidler kr. 788 000,Tiltaket gjennomføres over en treårsperiode – årene 2012/13, 2013/14 og 2014/15
83
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 År 2012/13, 1. etappe – kostnad inkl. mva kr. 3.1 mill. Finansiering: Risør kommune kr. 2,0 mill. kr. DN og Aust-Agder fylkeskommune, tiltak friluftsområder kr.1,188 mill. Følgende tiltak gjennomføres: Servicebygg (toaletter (HC/WC), dusjer, vask m.m.) Renseanlegg (lokalt på øya) År 2013/14, 2. etappe – kostnad inkl. mva kr. 5,5 mill. Finansiering: Risør kommune kr. ? DN/AAF tiltak friluftsområder, post 31 kr. ?,Følgende tiltak inngår: Steinmolo Båthavn År 2014/15, 3. etappe – kostnad inkl. mva kr. 6,4 mill. Finansiering: Risør kommune kr. ?,-. DN/AAF tiltak friluftsområder, post 31 kr. ?,Følgende tiltak inngår: Gangvei Badebrygge, bølgebryter Skjærbrygger Gangbruer Opprustning lehusbadestrand Hage, plen Benker m.m. Skilting, info Belysning Beskrivelse - Innledning Risør kommune har lansert ideen om å utvikle Stangholmen til friluftspark, eller en “byøy”. Stangholmen har i mange år hatt en særstilling blant øyene i Risørs skjærgård, med nærhet til byen, restauranttilbud, konsertarena m.m. Et viktig mål med foreliggende plan er å gjøre Risør mer attraktiv for beboere, innflyttere og turister. Stangholmen med fyret som siste skanse ut mot havet og som bynært friluftsområde, illustrerer Risørs særegne karakter og beliggenhet på flott vis. Ved å legge til rette for lettere tilgang til og bruk av Stangholmen, vil innbyggere og besøkende i enda større grad få mulighet til å oppleve en av Risørs viktigste kvaliteter og identitetsbærere. 2. Sammendrag Risør kommune ønsker å utvikle Stangholmen til en sentrumsnær friluftspark. Prosjektet innebærer en betydelig forbedring av tilbud på øya, med vekt på universell utforming. Dette omfatter toaletter og servicebygg, gangveier som muliggjør å gå turer inn på den i dag noe vanskelig tilgjengelige øya, badestrand som øya alltid har manglet, samt en tryggere og utvidet havn. Eksisterende restaurantdrift og konsertvirksomheten skal videreføres. Bystyret har i 2010 besluttet igangsetting av arbeid med en reguleringsplan for øya. Statlige/regionale myndigheter som fylkesmannen, fylkeskommunen og kystverket har alle fremført positive signaler til planarbeidet ved varsling av oppstart. Bystyret har som første byggetrinn 2012/13 vedtatt å bevilge 2,0 mill. kr. til igangsetting av nytt servicebygg med lokalt renseanlegg, som skal stå ferdig til sommeren 2013. Direktoratet for naturforvaltning og fylkeskommunen har foreløpig gitt tilsagn til bidrag med ca. 1,188 mill. kr. Reguleringsplan for Stangholmen som er under utarbeidelse, legger opp til utvikling av et særdeles attraktivt tilbud som vil styrke Risør som reiselivsdestinasjon. Etter vedtak vil reguleringsplanen danne rammer for videre detaljplanlegging av de enkelte delområdene, og sikre at en helhetlig utvikling kan skje trinnvis. 3. Bakgrunn Risør bystyre har tidligere (sak 77/10) besluttet at det skal igangsettes reguleringsplanarbeid for Stangholmen og vedtok 9.2.2012 planprogram for arbeidet. I møte 27.09.12 vedtok bystyret å bygge nytt, universelt utformet service-/toalettanlegg og lokalt renseanlegg på Stangholmen.
84
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 Stangholmen har i mange år vært et populært utfartsområde i Risørs skjærgård med fyret og gamle fyrbygninger som i mange år har vært drevet som sommerrestaurant. I 2008 ble det oppført scenebygg og ny brygge som har utvidet tilbudet betydelig, blant annet som en særegen ramme for en årlig friluftskonsert som del av Risør Kammermusikkfestival. Tilgjengeligheten til øya er imidlertid relativt dårlig, med liten havn som er sterkt utsatt for tung sjø og mangel på stier utenfor restaurantområdet. Det er ikke bademuligheter for de minste. Det er også behov for HC- toaletter og servicebygg med vaskeri. Intensjonen med planarbeidet er å bedre tilgjengeligheten fra bykjernen samt legge til rette for mangfoldig bruk av øya for alle. Dette oppnås bl.a. ved ny molo/bølgebryter som vil være avgjørende for å skape en skjermet og trygg havn for småbåter, taxibåter og Øysangferga, samt anlegg av universelt utformede stier og serviceanlegg/dusj/toaletter for alle. Videre omfatter planen forslag til utvidelse av eksisterende gjestehavn. Eksisterende fyrbebyggelse med restaurant og scene skal fortsatt utgjøre tyngdepunktet på stedet, og det skal legges til rette for at hele Stangholmen for øvrig bevares som friluftsområde. Tilgjengelighet for alle, universell utforming, skal vektlegges tungt i planarbeidet. 4. Beskrivelse av planområdet 4.1 Areal og beliggenhet Planområdet omfatter gnr. 32 bnr. 3, Stangholmen som er ca. 86 da stor og ligger ved søndre innseiling til Risør, en kilometer fra Risør sentrum. Nord på øya ligger den gamle og bevaringsverdige fyrbebyggelsen, som består av det tidligere fyret som er sammenbygd med dagens restaurant, et gammelt uthus og en gammel sjøbod. Et lite nytt fyr som er i drift, er oppført tett ved det gamle fyret. I senere tid er det bygget et hus med terrasse som rommer en pub. I 2008 ble ny større brygge og et scenebygg satt opp. 250 m syd for fyrbebyggelsen ligger kystverkets stakebod som i dag ikke er i bruk. 4.2 Kulturmiljø, historikk og verneinteresser Stangholmens bygningsmiljø kan i dag sees som to grupperinger: Den hvitmalte fyrbebyggelsen som ble plassert på de høyeste svabergene og den hovedsakelig rødmalte sjøbodbebyggelsen som ligger nede ved sjøkanten og som senere har fått tilførsel av scenebygg. Stakeboden lengre syd kommer i tillegg, men kan sees som del av sjøbodbebyggelsen. Fyret ble første gang tent 27. oktober 1855. Stangholmen-navnet forteller at det fra gammel tid har stått et sjømerke, et dagmerke, – en stang fundamentert i stein, med en arm på toppen som viser rett vei. I mørke netter kunne bare fyrlys hjelpe den sjøfarende. I 1854 ble det søkt Stortinget om bevilgning av 3400 spesidaler til oppføring av fyr på Stangholmen. I mai 1855 ble det opprettet en "fyrvokterpost av 6. orden". Det ble i tillegg til fyrbygningen oppført et lite uthus, båtnaust, båtopptak og brygge. Inntil 1890 var alle bygninger på fyrene malt okergule. Etter hvert ble selve forbygningene malt hvite, mens uthusene på Stangholmen beholdt den gamle fargen helt til 1930. "Bunkeren" nær fyrbygningen, i dag restaurantens uteservering, er bygd i -20-årene som et forsøk på å gi fyrvokterfamiliene en brukbar kjeller, men den fikk en skiftende historie; som redskapsskur, dokkestue, hønsehus og sauefjøs. Fram til 1959 hadde 8 fyrvokterfamilier sitt hjem på Stangholmen i kortere eller lengre tid. Det gamle fyret ble lagt ned i 1959. (Wikipedia). Den gamle fyrbebyggelsen og sjøboden danner et verdifullt historisk miljø. Fyret er imidlertid ikke omtalt i SEFRAK-registret. Det er ikke registrert kulturminner i sjøen der nyanlegg er tenkt plassert.
4.4 Landskap, natur og friluftsliv Stangholmen ligger ytterst mot havet, rett utenfor indre havn. Ut mot havet i nord, øst og syd er det store nakne svaberg. Inne på øya er det et vegetasjonsdekket parti med lyng, einer og hovedsakelig lav furuskog. I lune kløfter vokser varmekjær vegetasjon. I sydvest finnes rester av en gammel hage, gjengrodd, som ligger skjermet av svaberg. Øya har et par lune viker i syd, men ellers er kystlinja utsatt for tung sjø.
85
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 Stangholmens terreng er kupert. Bratte kløfter utgjør definitive stengsler for fotturer og mulighet til å komme ut til de flotte områdene lengst ut mot havet. Mange mennesker benytter imidlertid tilgjengelige svaberg rundt på øya for bading, soling og fiske.
4.5 Naturmiljø Det er ikke registrert nøkkelbiotoper eller rødlistearter inne på øya. Det er registrert ålegrassamfunn på øyas nordvestre side, inn mot indre led. Forekomsten anses som lokalt viktig, men er ikke knyttet opp mot viktige gytefelt i umiddelbar nærhet. Det er for øvrig registrert tang- og tareskog langs øyas syd- og østside.
4.7 Tilgjengelighet Stangholmen ligger ytterst mot havet og er lett tilgjengelig for lystbåttrafikk langs kysten. Fra ca. 15.juni til 15. august går det daglig liten rutebåt, Agnes, som tar ca. 10 passasjerer, hver halve time fra Risør sentrum til Stangholmen. Øisangfergen kan legge til brygga dersom sjøforholdene tillater. Den benyttes ved større konserter o.l. Småbåter kan fortøye ved en gjestebrygge som tar ca. 30 båter. Gjestehavnen er imidlertid tidvis utsatt for kraftig sjø. Dagens gjestebrygge er en gammel flytebrygge som er i dårlig forfatning. Øya er generelt vanskelig å forsere for dem som er dårlig til beins. Dette medfører at publikum gjerne begrenser seg til nærområdet rundt restaurantene, selv om øya har flotte friluftsområder så vel mot indre led som ut mot havet.
4.8 Teknisk infrastruktur Restaurantene og fyret har strømtilførsel i sjøkabel fra sentrum. Vanntilførsel skjer i vannledning fra sentrum (liten dim.). Kommunen ønsker å etablere lokalt renseanlegg på øya. Dette ansees som økonomisk gunstig i forhold til å pumpe til land.
4.9 Barns interesser Pr. i dag har barn og ungdom mindre interesser i Stangholmen. Dette har sammenheng med begrenset tilgjengelighet samt at øya ikke har sandstrender for barn. Potensialet for barn og ungdomsaktiviteter på Stangholmen er imidlertid stor.
4.10 Universell utforming Bryggeanlegget og det nye sceneanlegget er tilrettelagt med god atkomst for rullestoler og barnevogner. Restaurantarealene og toalettene er imidlertid ikke universelt utformet. Øya og strandsonen er kupert og vanskelig tilgjengelig.
5. Eiendomsstatus Stangholmen eies av Kystverket, gnr. 32 bnr. 3. Risør kommune eier bygningene i restaurantområdet. Stakebua i sørvest eies av Kystverket. Kystverket har meddelt kommunen at de ser det hensiktsmessig med en nærmere gjennomgang av eiendomsforholdet.
86
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
2. Behov for tiltak i planperioden Nr.
Tiltak
Beskrivelse
Utføres av/ Ansvar
Gjennomføres år
Kostnad
22
Etappe 2: Steinmolo og båthavn
Jf. beskrivelse og kostnadsberegning over
Ansvar: Risør kommune
20132014
5.500.000
23
Etappe 3:
Jf. beskrivelse og kostnadsberegning over
Ansvar: Risør kommune
20142015
6.400.000
-Gangvei -Badebrygge, bølgebryter -Skjærbrygger -Gangbruer -Opprustning lehusbadestrand -Hage, plen -Benker m.m. -Skilting, info -Belysning Total kostnad
11.900.000
Fotografier Stangholmen fyr
Kart nr. 13. Situasjonsplan for utvikling av Stangholmen friluftspark. Foreløpig plan av 22.12.2009 fra firma Østengen og Bergo AS/Sverre Krefting ark.
87
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 53. Stangholmen med Stangholmen fyr t.v. i bildet med restaurant og sceneanlegg. Rød bu midt på bildet er stakebua som fortsatt tilhører Kystverket, men som er under overtagelse av Risør kommune. Vestre Stangholmen t.h. i bildet er en egen holme. Den fremstår her som en forlengelse av Stangholmen mot sør, mot høyre i bildet. I forgrunnen fyrlykta på Bjørnskjær. Foto: ref. Sveinung Jørundland.
Figur: 54. Stangholmen fyr med restaurant og sceneanlegg. Foto: Sveinung Jørundland
Figur: 55. På yttersiden av Stangholmen er det fri utsikt mot leia og havet. Svabergene er helt snaue. Terrenget innbyr til særegne naturopplevelser. Foto: Karin Guttormsen
88
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 56. Kattehale i blomstring i fjellsprekk på Stangholmen. Foto: Karin Guttormsen
Figur 57. Enkelte partier på innsiden av Stangholmen nær fyrstasjonen viser tegn til ganske massiv gjengroing av kratt med blandet bar- og lauvtrevegetasjon. Rydding er ikke blant tiltakene nå, men situasjonen bør følges opp med tiltak slik at ikke andre lyskrevende vegetasjonstyper skygges ut. Foto: Karin Guttormsen
89
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 3:
Oppsummering 1. Prioritering av tiltak i statlig sikra friluftslivsområder i Risør kommune 2013-2018 Område (navn)
Tiltak nr.
Tiltak
Kostnad
Utføres av
Prioritet
Risøya
7
Øke lengden av brygga som gjestebrygge, «Lille Danmark» øst.
60.000
Risør kommune /firma
1
Risøya
8
Rydding av vegetasjon langs vestvendt strand ved «Lille Danmark»
9.000
Risør kommune
2
Risøya
6
Rydding av vegetasjon og grusing av veien fra brygga hvor «Øysang» legger til ved «Lille Danmark»
9.000
Risør kommune
3
Saltbuholmen
21
Lage ny ilandstigningsog renovasjonsbrygge
20.000
Risør kommune
4
Urheia
12
Flere parkeringsplasser
10.000
Risør kommune
5
Stangholmen
22
Etappe 2: Steinmolo og båthavn
5.500.000
Risør kommune /firma
6
Stangholmen
23
Etappe 3: Div. tilretteleggingstiltak, jf. beskrivelse over.
6.400.000
Risør kommune /firma
7
Randvik
19
Merking av rundløype på Randviktangen og sti langs sjøen mot Flisvika/Risør sentrum
20.000
Risør kommune /firma
8
Urheia
14
Rydding og sammenlenking av tidligere stier
30.000
Risør kommune
9
Saltbuholmen
20
Rydding av vegetasjon ved badeplass-
12.000
Risør kommune
10
Merknad
90
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 oppholdsareal/bakland
/velforening
Urheia
13
Utbedre stier, lette tilkomst for funksjonshemmede
50.000
Risør kommune /firma
11
Linpon
17
Ny gjeste-/liggebrygge på nordvestspissen
30.000
Risør kommune /firma
12
Store Vardøya
1
Rydde sti fra Perleporten til Gjøhavn
30.000
Risør kommune
13
Store Vardøya
2
Rydde sti fra Perleporten til Østre Breibukt
30.000
Risør kommune
14
Store Vardøya
3
Rydde sti fra Perleporten til Vestre Breibukt
45.000
Risør kommune
15
Store Vardøya
4
Rydde vegetasjon, bakland i badebukt
35.000
Risør kommune
16
Risøya
5
Rydding av vegetasjon rundt oppholdsareal ved «Lille Danmark» og langs bukta mot øst
45.000
Risør kommune
17
Urheia
15
Rydde vegetasjon rundt Lindeknuten og plassere benk der
60.000
Risør kommune /firma
18
Olavsholmen og Lyngholmen
9
Skibholmen, Olavsholmen og Lyngholmen, Rydding av vegetasjon
50.000
Risør kommune /firma
19
Finnøya
10
Informasjon på seilforeningens bryggeanlegg
Risør kommune /Risør Seilforening
20
Mindalen
16
Fornye badebrygga langs fjellet
450.000
Risør kommune /firma
21
Finnøya
11
Benker på Finnøypynten
5.000
Risør kommune
22
Randvik
18
Informasjonstavle med universell utforming
15.000
Risør kommune
23
5.000
91
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 Total kostnad i planperiode:
12.920.000
92
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
TVEDESTRAND KOMMUNE SIKREDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER FORVALTNINGSPLAN FOR FØLGENDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER: Ytre Lyngør med Spekholmen Najadens Minne Bukkeholmene Askerøya Nautholmene og Askerøy Gåsholmer Gjessøya og Funningsholmen Store Bastholmen Persøygard Ringen Furøya og Hestøya
Furøya i Tvedestrand med den særegne gamle gårdsbebyggelsen. Riksantikvaren (RA) eier bygningene og de nære arealene rundt tun og hage, mens DN har sikret utmarksarealene og Hestøya som friluftslivsområde. Furøya har et spesielt verneverdig kulturlandskap av kulturhistorisk og botaniskøkologisk interesse. Foto: Karin Guttormsen
93
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 1.
FELLES TEGNFORKLARING TIL KARTENE FOR FRILUFTSLIVSOMRÅDENE:
94
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 1:
Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Tvedestrand kommune 2013-2018
Kart nr. 1: Tvedestrand kommune. Oversiktskart over statlig sikrede friluftslivsområder.
Fakta om kommunen pr 01.11.2011 Antall innbyggere
Ant innbyggere per km2
Antall statlig sikra friluftslivsområder
Andre friluftslivsområder (antall)
5969
27
33
11
95
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 2:
ForvaltningsplanRisør kommune: Ytre Lyngør med Spekholmen (Speken)
Kart nr. 2: Ytre Lyngør med Spekholmen, FS 00000552. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1.
96
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 81/1, 2, 4, 5, 7, 11, 12, 23, 60, 64, 90, 125
FS-nummer naturbase.no FS00000552 FS00000551
Sikrings form Erverv
Areal (da) 278
Avtale
Grunneier Stat
Kommune/ frilusftsråd
Forvaltning og drift Tvedestrand kommune v/ Skjærgårdstjenesten
Nærområde? Ja Nei
Privat
Kommentarer
-
-
-
-
Naturgrunnlag
Sikret år 1979
Tettstedet Lyngør består av i alt fire øyer og med bebyggelse på begge sider av Lyngørsundet som går fra sørvest mot nordøst. Den største øya, Lyngøya ligger på østsiden av sundet med Ytre Lyngør og Spekholmen åpent ut mot Skagerrak. Spekholmen blir omtalt som Speken i forvaltningssammenheng og blir også benevnt som det i denne rapporten. Til friluftslivsområdet Ytre Lyngør, FS00000552 med Speken, FS00000551 hører også flere større og mindre holmer. De utgjør et samlet areal på 278 da som brukes og forvaltes under ett. Områdene ble sikret til friluftslivsformål gjennom servituttavtaler for skjærgårdspark i 1979. Speken utgjør den sørligste odden på Ytre Lyngør. En lun, grunn lagune som går inn fra sørvest, skiller nesten Speken fra Ytre Lyngør. Området er meget populært for båtutfart og for turer på land. Biomangfoldet knyttet til det ytterste svaberg-sprekkelandskapet kan være sårbart for omfattende slitasje /tråkk. Imidlertid synes det å tåle dagens ferdsel. Lyngør-Stangholmen inngår i friluftslivsområdet. Det blir også kalt «Smellen» på folkemunne. Det er fordi det smeller når lufta presses ut av bølgene når de treffer helleren i havnivå. Mulighet for sammenhengende kyststi i de fem kystkommunene i Aust-Agder utredes på oppdrag fra Aust-Agder fylkeskommune. Mulighetene for kyststi i Tvedestrand er utredet i 2012 av Friluftsrådet Sør. Rapport foreligger. Rydding og merking av stier på Ytre Lyngør og Speken er aktuelt for kyststi. Jf. kart nr. 3.
forklaring
beskrivelse
Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
Landskap Landskapet fremstår på den nordlige delen som kupert småkupert med lauvtrevegetasjon hovedsakelig i dalsøkkene. Markerte daldrag mot sjøen i nordøst. Langholmen er kupert, lite preget av høyere vegetasjon. Hele Ytre Lyngør har nakne svaberg mot sjøen og lune til dels grunne viker og sund herunder Langholmsundet. Speken består av blankskurte gneis-svaberg nesten helt uten løsmasser, bortsett fra i små sprekker som løper på kryss og tvers. Den indre delen av Spekbukta er meget grunn med skjellsandpreget substrat. Naturtype: Rikt strandberg Speken Verdi: Svært viktig Lokaliteten omfatter Speken og det nærmeste arealet nord for Spekbukta. Den er en av de største og mest velutviklede med
97
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 hensyn til eksponert ytterkyst-natur i Tvedestrandskjærgården. Det er mosaikkpreget strandeng-fuktengfjærepytt-vegetasjon knyttet til sprekkesone-svaberglandskap. Det er registrert en forekomst av den rødlistede dronningstarr med verdisetting** Regional verdi. (A-omr.; Svært viktig). Eksemplarer av ulike trær og busker som gran, furu, trollhegg og bjørk har utviklet en «kuet» vekstform grunnet påvirkning av vær og vind. Over ca. 3-5 m.o.h. forekommer velutviklede mosaikker med kystlynghei (atlantisk lynghei). Bl.a. røsslyng, smyle, sisselrot og småvokst einer dominerer disse partiene. Det er ikke tegn til tilgroing. Lyngheipreget virker stabilt. Enkelte regionalt sjeldne arter som vill-lin finnes også knyttet til fragmenter av skjellsandbanker/ tørrenger. Det er også registrert to busker av rognasal som er sjelden. Knyttet til frodige "sjøsprøytsprekker" er det en meget artsrik flora av karplanter. Arter som kattehale dominerer. Andre arter er "skjærgårdsarten" knortestarr som er sjelden. Den trives svært godt under slike forhold samt grisnestarr, sverdlilje og ryllsiv. I de tørrere sprekkene finnes bl.a. tiriltunge, fuglevikke og smalkjempe. Grunne sprekker og små forsenkninger viser en mosaikkpreget strandeng/tangvoll-vegetasjon. Det vises med til dels frodig, høyvokst vegetasjon preget av urter/høystauder som strandkvann, strandkjeks, åkerdylle, m.fl. Andre partier har et grasdominerende preg med saltsiv, fjæresauløk m.fl. I særlig våte flekker finnes havsivaks. Av sjeldnere arter finnes strandreddik og storvokst saltbendel. Innerst i Spekbukta er det en fint utviklet og sonert strandeng. Innerst er det mjødurt-fukteng, dernest en sone med høyvokst strandkvann og fuglevikke samt lavvokst gåsemurerødsvingel. Ytterst er det en sone av blandet saltsiveng med innslag av nitrofile arter. Det finnes et par flekker med tørrere (sesongfuktig) engvegetasjon med skjellsandpåvirkning. Vegetasjonen på tørre strandberg er relativt fattig og sparsom. Den er av fjærekoll-strandsmelle-strandbalderbrå type eller dominert av svingel- og kveinarter med innslag av stemorsblom, litt strandløk og en del kystbergknapp. Fjærepyttene er velutviklede og varierte med hensyn til størrelse og stabilitet, likeledes når det gjelder grad av uttørking, humus og ferskvannspåvirkning o. a. De har artsrike samfunn med hensyn til plankton, bunndyr, m.v. Det er en rekke fjærepytter/smådammer på odden. Større fjærepytter har vekslende artsinventar, bl.a. med dunkjevle, sverdlilje, ryllsiv eller pollsivaks i kantene. Lavtliggende dammer har sjøsivaks. Små, sjønære fjærepytter er gjerne overgrodd av tarmgrønske eller har kraftige oppblomstringer av grønn- eller blågrønnalger. Naturtype: Kulturlandskap
98
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 Ytre Lyngør med Speken Samlet vurdering: Spesielt verneverdig Prioritering for forvaltning: Stor Landskapsregion: Skagerrakkysten Historisk interesse: Svært interessant Botanisk-økologisk interesse: Interessant Bruksgrad: Ikke i bruk Lokaliteten omfatter hele Lyngør inkl. det sikrede friluftslivsområdet på Ytre Lyngør med Speken. Kilde Naturbase naturtyper: BN00023536 Naturbase kulturlandskap: KF00000117, Lyngør
Kulturminner
Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse
Kulturlandskap. Dette er gammelt beiteområde med fine steingjerder som skille mellom eiendommer og utmark/innmark. De åpne arealene er tilgrodd over tid. «Krigsholla» øst på Speken, er ei stor jettegryte som ble brukt som skjul under krigen. Det er også ei minneplate over seilskuta, «Sunniva» som forliste på Sunnivabråttene rett utenfor.
Bygninger
Nevn evt bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
Det er ingen bygninger innenfor friluftslivsområdet.
Adkomst/kom -munikasjon
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
Til Lyngør kommer en bare med båt og helst med egen fritidsbåt. Det er ellers fast forbindelse med en lokal rutebåt, eller med taxibåt fra landsiden, Gjeving. Det er også båtforbindelse mellom Holmen og Lyngøya/Lyngørsida i sommersesongen.
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
Turgåing
Sykling
Bading
Klatring
Båtutfart
Fiske
Lek, rekreasjon
Telting
Ytre Lyngør med Speken og øyene på yttersiden er populære båtutfartsområder for dagstur og overnatting. Det er gode forhold for strandbaserte aktiviteter i sjø med bading fra blankskurte svaberg, fine soleplasser og gode fiskemuligheter fra land. Området er stort og variert også for turer til fots.
99
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Eksisterende tilrettelegging
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
Fortøyningsbolter. Renovasjon er fjernet, og toalettet skal fjernes.
Annet
Andre relevante forhold
Bruksfrekvensen er høy, på Speken svært høy.
2. Behov for tiltak i planperioden nr
Tiltak
Beskrivelse
Utføres av/ Ansvar
Gjennomføres år
1
Fortøyningsbolter. Det er behov for flere fortøyningsbolter både i Spekbukta og Langholmsundet.
Antall og type: 20 stk. øyebolter
Tvedestrand kommune
2015
5.000
2
Rydde vegetasjon for tursti, gjenåpne turstier på Ytre Lyngør. Jf. kart nr. 3.
Ca. 1 km. Et par steder er det nødvendig med broer/trapper
Tvedestrand kommune
2016
125.000
Total kostnad
Kostnad
130.000
Tiltak som kan gjøre det enda mer attraktivt å bruke området (tiltak ut over ovennevnte/ tiltak på lang sikt): Mer vegetasjonsrydding, eventuelt beiting på deler av arealet.
100
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Fotografier Ytre Lyngør og Speksholmen
Figur: 2. Innseiling til Speken fra sørøst. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 3. Speken. Grunn lagune som er fin badeplass. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 4. Innerst i bukta på Speken. Fine forhold for utflukt med båt og strandbaserte aktiviteter. Det er behov for flere fortøyningsbolter. Foto: Karin Guttormsen
101
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Kart nr. 3: Kyststi, turstier på Ytre Lyngør og Speken som planlegges knyttet til et kyststinettverk. Gul (oransje) markering vil her ligge innenfor sikret friluftslivsområde. Fargen viser høy grad av tilrettelegging med standardheving i form av f.eks. trapper i tillegg til rydding, skilting og merking. Kilde: Friluftsrådet Sør 25.01.2012. Kyststi Tvedestrand 2012, kartvedlegg – Kyststi. Tilrettelegging.
102
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 2:
Forvaltningsplan Tvedestrand kommune: Najadens Minne
Kart nr. 4: Najadens Minne, FS 00002365. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Blå linjer på kartet over viser mulige stitraseer for kyststi. Blå linje t.h. i kartbildet, vil gå i retning utsiktspunkt. Tegnforklaring jf. figur 1.
103
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 80/32
FS-nummer naturbase.no FS00002365
Sikrings form Erverv
Sikret år ?
Areal (da) 2
Grunneier
Avtale
Stat
Kommune/ frilusftsråd
Forvaltning og drift Tvedestrand kommune v/ Skjærgårdstjenesten
Nærområde? Ja Nei
Privat
Kommentarer
-
Najadens Minne ligger innerst i ei bukt nordøst på Askerøya. Najadens Minne er en minnelund over Slaget ved Lyngør i 1812 da det dansk-norske krigsskipet «Najaden» ble senket ved Lyngør. Eiendommen eies av Statsbygg. To traseer for kyststi har utgangspunkt ved Najadens Minne, hvorav en til utsiktspunkt, jf. kart nr. 4 og 7.
forklaring
beskrivelse
Naturgrunnlag
Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
Landskap Topografisk er arealet flatt med ei grasslette inn fra stranda som bautaen står på. Sletta er omgitt av blandet trevegetasjon. Sletta holdes som klipt plen. I strandsonen går terrenget over til sandstrand med noe svaberg. Det er langgrunt utover i bukta.
Kulturminner
Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse
På grassletta står bautaen til minne om slaget ved Lyngør i 1812, og de som omkom.
Bygninger
Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
Det er ingen bygninger på området.
Adkomst/kom -munikasjon
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
Kun med egen båt.
104
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
Turgåing
Sykling
Bading
Klatring
Båtutfart
Fiske
Lek, rekreasjon
Telting
I friluftslivssammenheng er Najadens Minne en natur- og kulturopplevelse.
Eksisterende tilrettelegging
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
Det ble i 2012 ferdigstilt ei ilandstigningsbrygge på 16 m langs fjellet mot sør i forbindelse med 200 års markeringen for slaget ved Lyngør. Innerste halvdel av denne er offentlig tilgjengelig for allmenheten, ytterste halvdel er privat. Hele brygga er til allment bruk ved arrangementer.
Annet
Andre relevante forhold
Bruksfrekvensen er liten
2. Behov for tiltak i planperioden nr
Tiltak
Beskrivelse
Utføres av/ Ansvar
Gjennomføres år
3
Rydde strand
Fjerne noen stein, raking og fjerning av tang
Tvedestrand kommune
2013
3.000
4
Benker/bord/grillplass
Plasseres i bakkant av stranda
Tvedestrand kommune
2013
12.000
5
Sti ryddes og merkes sørover til utsiktspunkt. Denne vil kunne knyttes sammen med øvrig stinett på Askerøya, mulig kyststi
Krever vegetasjonsrydding og merking
Tvedestrand kommune
2014
30.000
Total kostnad
Kostnad
45.000
105
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Tiltak som kan gjøre det enda mer attraktivt å bruke området (tiltak ut over ovennevnte/ tiltak på lang sikt) Hele ilandstigningsbrygga bør være offentlig tilgjengelig for allmennheten. Det vil bli større behov når sti opp til utsiktspunktet blir gjennomført og knyttet til turveisystemet (kyststi) sørover på Askerøya.
Fotografier Najadens Minne
Figur: 5. Bauta innerst i bukta, reist til minne om slaget ved Lyngør i 1812 da fregatten, Najaden i den dansk-norske marinen ble senket. Dronning Sonja har lagt ned blomster ved sitt besøk noen dager før dette bildet ble tatt. Trasé for kyststi er mulig sørover forbi bautaen, bakover i bildet. Foto: Karin Guttormsen
106
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 6. Bukta utenfor er grunn med skjellsand på stranda. Den nye brygga langs fjellet til høyre i bildet. Berget til venstre er privat. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 7. Stranda skal ryddes, og det skal settes ut bord og benker samt en grill. Planlagt sti til utsiktspunkt tar ut til venstre i bildet, østover. Foto: Karin Guttormsen
107
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 2:
ForvaltningsplanRisør kommune: Bukkeholmene
Kart nr. 5: Bukkeholmene, FS 00000539. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Askerøya i forgrunnen i kartbildet med eksisterende renovasjonsbrygge og toalett. Tegnforklaring jf. figur 1.
1. Områdebeskrivelse/status 108
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 Gnr/ Bnr 80/8
FS-nummer naturbase.no FS00000539
Sikrings form Erverv
Sikret år 1977
Areal (da) 68
Grunneier
Avtale
Stat
Kommune/ frilusftsråd
Forvaltning og drift Tvedestrand kommune v/ Skjærgårdstjenesten
Nærområde? Ja Nei
Privat
Kommentarer
-
Bukkeholmene ligger skjermet for havet på innsiden av Askerøya, mot nord. Bukkeholmene er en av de mest populære overnattingsstedene i Tvedestrandskjærgården. Bukkeholmene ble sikret til friluftsformål ved servituttavtale for skjærgårdspark i 1977.
-
Naturgrunnlag
forklaring
beskrivelse
Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
Landskap Bukkeholmene er en langstrakt holme med tre smale eid som nesten deler øya i fire deler. Det er antagelig derfor at navnet brukes i flertallsform. Holmen er kupert med noe blandet vegetasjon. Nakne svaberg i strandsonen, bukt med sandbunn, flere små sandstrender, grasbakke. Lunt sund mot Askerøya, Selviksund.
Kulturminner
Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse
Ingen kjente kulturminner.
Bygninger
Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
Ingen bygninger på området.
Adkomst/kom -munikasjon
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
Kun med egen båt.
109
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
Turgåing
Sykling
Bading
Klatring
Båtutfart
Fiske
Lek, rekreasjon
Telting
Båtutfartsområde for dagstur og overnatting, noe telting. Strandbaserte aktiviteter med bading fra svaberg, enkelte sandstrender. Fisking. En av de mest populære overnattingsstedene i Tvedestrandskjærgården. Det er tett med båter ved Bukkeholmene hele sommersesongen.
Eksisterende tilrettelegging
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
Fortøyningsbolter, søppelstativer, toalett. Kombinert gjeste- /ligge- og renovasjonsbrygge mot Håkonsund, nordøst. Renovasjonsbrygge og toalett på Askerøya rett over Selviksund.
Annet
Andre relevante forhold
Bruksfrekvensen er svært høy.
2. Behov for tiltak i planperioden nr
Tiltak
Beskrivelse
Utføres av/ Ansvar
Gjennomføres år
Kostnad
6
Gjeste-/liggebrygge langs fjellet mot Selviksund. Lengde 40 m.
Trebrygge som vil gjøre et ellers utilgjengelig område tilgjengelig. Pris etter tidligere erfaringer settes til kr. 7500,pr. løpemeter.
Tvedestrand kommune
2017
340.000
7
Gjeste-/liggebrygge langs fjellet mot Håkonsund, nordøst. Lengde 40 m.
Trebrygge. Båter ligger her i dag, men på grunn av det bratte fjellet er det nesten umulig å komme i land.
Tvedestrand kommune
2015
300.000
Total kostnad
640.000
Tiltak som kan gjøre det enda mer attraktivt å bruke området (tiltak ut over ovennevnte/ tiltak på lang sikt): Rydding av vegetasjon og etablering av tursti
110
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
3. Driftsplan for planperioden (frivillig utfylling) nr
Løpende oppgaver; årlig (f eks rydding, vasking, tilsyn, planklipping etc.)
Hyppighet
Årlig kostnad
Ansvar
1
Klipping av grasbakke
2 x i året
2.000
2
Rydding av to små sandstrender
1 x i året
1.000
Tvedestrand kommune Tvedestrand kommune
Sum årlig kostnad:
nr 3
Større og sjeldnere oppgaver, (f eks grusing, maling, skogrydding etc.) Beising av toalett
Merknad
3.000
Hyppighet
Årlig kostnad
Ansvar
Hvert 5. år
1.000
Tvedestrand kommune
Sum årlig kostnad:
Merknad
1.000
Fotografier Bukkeholmene
Figur: 8 og 9. Bukkeholmene mot Håkonsund, nordvest. Eksisterende brygge er en kombinert gjeste/ligge- og renovasjonsbrygge. Badeplass i lita vik og fra svabergene. Når ny gjeste-/liggebrygge blir anlagt mot Håkonsund, jf. figur 10, blir dagens brygge også en ren gjeste-/liggebrygge. Renovasjon for Bukkeholmene blir da kun på eksisterende renovasjonsbrygge på Askerøya vis á vis, jf. figur 11. Foto: Karin Guttormsen
111
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 10. Bukkeholmene mot Håkonsund. Langs fjellet anlegges ny gjeste-/liggebrygge på ca. 40 meter. Askerøya i bakgrunnen. Foto: Karin Guttormsen
Figur:11. Renovasjonsbrygge på Askerøya via á vis Bukkeholmene Foto: Karin Guttormsen
Figur: 12. Små sandstrender mot Selviksund. Grasslette i eidet er egnet teltplass. Toalettet er skjult bak bjørketreet midt i bildet. Foto: Karin Guttormsen
112
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 13. Bukkeholmene mot Selviksund. Ny gjeste-/liggebrygge anlegges fra kløft og hitover i bildet, ca. 40 meter. Bukkeholmene er det mest besøkte friluftslivsområdet i Tvedestrandskjærgården. Det er stort behov for økt fortøyningskapasitet og bedre ilandstigningsmuligheter. Foto: Karin Guttormsen
113
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 2:
Forvaltningsplan Tvedestrand kommune: Askerøya
Kart nr. 6 a: Askerøya, FS 00000624. Grønne felt viser arealer som inngår i skjærgårdsparken ved servituttavtaler. Vedr. tiltak - stier jf. kart nr. 6 b og 7.
Kart nr. 6 b. Askerøya. Kartet viser turvei- /turstitraseer, røde linjer. Disse følger delvis den gamle skoleveien. Veien vedlikeholdes av lokal velforening. For en mulig kyststi må enkelte deler gås opp på nytt, f.eks. forbi Vakil. Jf. kart nr. 7. Tegnforklaring jf. figur 1.
114
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 79/2, 11, 13, 14, 15, 38, 39, 40, 96
FS-nummer naturbase.no FS00000624
Sikrings form Erverv Avtale
Areal (da) 1552
Grunneier
Forvaltning og drift Tvedestrand Stat kommune v/ Kommune/ Skjærgårdsfrilusftsråd tjenesten
Nærområde? Ja Nei
Privat
80/1, 5, 7, 10, 12, 29, 40, 51, 52, 53, 64, 94, 102, 116,117, 121,135, 152,177, 184,192, 218,219, 220 Kommentarer
Sikret år 1977
-
Askerøya er et gammelt uthavn-/handel-/lokalsamfunn konsentrert rundt Askerøya Østre (Østergården) og Askerøya Vestre (Vestergården). Jf. punkt om kulturminner. Store deler av Askerøya utenom de bebygde arealene, ble sikret til friluftslivsformål ved servituttavtaler for skjærgårdspark i 1977. Mulighet for sammenhengende kyststi i de fem kystkommunene i Aust-Agder utredes på oppdrag fra Aust-Agder fylkeskommune. Mulighetene for kyststi i Tvedestrand er utredet i 2012 av Friluftsrådet Sør. Rapport foreligger. Askerøya byr på store muligheter i en kyststisammenheng. Rydding og merking av stier på langs av Askerøya inkl. den gamle skoleveien er aktuelt i et kyststinett. Jf. kart nr. 7.
115
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Naturgrunnlag
forklaring
beskrivelse
Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
Landskap Askerøya er ei stor skogkledd øy med blandet trevegetasjon, barskog og varmekjære lauvtreslag og stor artsvariasjon. Øya er kupert med høydedrag, hovedsakelig med retning sørvest nordøst. Berggrunnen består hovedsakelig av amfibolitt. Strandsonen preges av bratt fjell og partier med nakne svaberg. Det er strekninger med viker og lunere bukter både på innsiden og utsiden ut mot havet. Naturtype: Rik edellauvskog Hamdal vest/Jordene sør Verdi: Lokal verdi (B-omr.; Viktig). Sørøst for Østergården, ca. midt på Askerøya, er det et areal på 9 da kalt «Jordene» med rik edellauvskog. Arealet har mosaikkpreg med gamle, grøftede fuktenger som nå har storvokst granskog. På små amfibolittrygger er det lauvskog/ hagemarkskog med ask, lønn, osp, eik og et par lindetrær. Skogen har varierende dimensjoner, men er ikke gammel. Det er også svartorsumpskog/svartorstrandskog og litt lågurteikospeskog. Undervegetasjonen viser et rikt feltsjikt på de grunne amfibolittryggene med lågurter og blåveis, ”blåveisskog”. Den rødlistede soppen, åreskjermsopp er registrert her. Lokaliteten kan ha flere sjeldne og rødlistede jordboende sopper. Mellom Hovik og Vakil er det en bergkant med flere gamle, grove eiker og med forekomst av skogsvingel på utvasket, steinete mark. Kibbevik- Askerøya Vestre Verdi: Lokal verdi (B-omr.; Viktig). På Kibbevik, sørvest på Askerøya er det et areal på 9 da med rik edellauvskog. Arealet har berggrunn av amfibolitt, bergknauser og sumpmark med gamle engstykker. Lokaliteten representerer en kantskog mot tidligere kulturmark, engstykker. Den antas å ha hatt et visst preg av hagemark etter tidligere beitepåvirkning og plukkhogst. Samtidig indikerer den rikelige forekomsten av lind på et typisk habitat på oppsprukket amfibolitt, at dette er et opprinnelig skogbestand med svært lang historie. På amfibolittbergene langs forsenkningen er det velutviklet blåveis-lindeskog, særlig lengst i vest med flere gamle lindetrær/grove lindesokler. Det er også én gammel, grov, tredelt lind i nord hvor lindene står i skråning på nokså fattig rullesteinsmark. Ellers består lindene mest av små dimensjoner. Enkelte steder bærer de preg av selvfrøing, noe som er meget sjelden, evt. planting. Det er også en del ask, noe hassel og en alm. De gamle engstykkene er tilplantet med granskog. Undervegetasjon på enkelte nivåer og ved foten av benkene, er det usedvanlig frodige ”bedd” med blåveis, ”blåveisskog”. Det finnes en del fagerklokke, stedvis noe eføy.
116
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 Den rødlistede soppen, gulnende begersopp er registrert. Det finnes trolig flere sjeldne og rødlistede jordboende sopper, antagelig forekommer 5-7 rødlistede arter her. De grove lindetrærne kan huse sjeldne/rødlistede insektarter. Lokaliteten er det rikeste elementet av edellauvskog som er registrert i Askerøya-Sandøyaområdet. Naturtype: Artsrik veikant Kloppedalen Verdi: Lokal verdi (B-omr.; Viktig). Lokaliteten ligger på Askerøya, sørvest for Østergården og utgjør den gamle kjerreveien mellom Østergården og den gamle skolen ved Myrbukta, (”Skolevei østre”). Lokaliteten har en urterik vegetasjon knyttet til karakter av kalkfuruskog, almeskog og svartorsumpskog. Langs veien er det forekomst av flere sjeldne karplanter. Det er potensiale for sjeldnere insekt-, sopp- og lavarter knyttet til skjellsand samt gamle, grove edellauvtrær. Dette er imidlertid ikke nærmere undersøkt iflg. registrering fra 2001. Den rødlistede kalkskogsarten, fagerbolle og begersopp er registrert på skjellsandgrus i veikanten. Intakte gamle veier med rik veikantvegetasjon er sjeldne. Skjellsandsubstratet gjør denne veistrekningen ytterligere spesiell. Området er et av meget få i skjærgården med velutviklet almebestand. Av mange arter som forekommer, nevnes spesielt den sjeldne arten slakkstarr. På amfibolittberg og skråninger finnes rikt med blåveis, fiol, gaukesyre og frodige tuer av fingerstarr i almepartiet. Veien fra sumpområdet til skolen er preget av kalkfuruskogsliknende vegetasjon. Det er ellers fattig furuskog omkring. Takket være at det er lagt skjellsand som dekke på veien, er det rikt med urter med mye villin, lågurter som teiebær, fiol, svevearter, liljekonvall, blåknapp, rødknapp og bergrørkvein. Dessuten er det stedvis en del bergmynte, blodstorkenebb m.v. I sidemurene er det ofte mye svartburkne. Det skal være funnet breiflangre. Det kan være ønskelig fortsatt å tilføre noe skjellsand på veien, på de rikeste partiene. En viss parkmessig skjøtsel langs veien er ønskelig med fristilling av gamle grove trær særlig alm og svartor. Foryngelse av alm må tas vare på. Læger inkl. grove, døde greiner bør ikke fjernes. Naturtype: Strandeng og strandsump Hovik øst Verdi: Lokal verdi (B-omr.; Viktig). På sørsiden av Askerøya, østsiden av Hovikbukta er det et lavt svabergområde på 14 da som stikker ut i sjøen som en tange. Berggrunnen består av ganske rik amfibolitt. I nord-sør retning deles tangen nærmest i to av en uregelmessig grunn poll med skjellsand. Lokaliteten har verdi for biomangfoldet på grunn av forekomster av varierte og relativt rike strandengstrandberg-mosaikker av ytterkyst-type. Den er artsrik med flere sjeldnere arter som blåstarr og grisnestarr. Et variert utvalg av dammer kan huse artsrike biosamfunn av vannlevende arter. Det finnes en ganske stor, humøs dam med dominans av hvit
117
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 nøkkerose og bl.a. enkelte pollsivaks. Dammen kan nesten ikke sees fra bukta på grunn av kratt av trollhegg og eik på innsiden. På den ytre halvdelen av tangen, er det bare små fragmenter av strandeng. Ellers er tangen dominert av lynghei med einerkratt og fukthei samt noe furu. Selv om området er attraktivt og mye brukt som båtutfartsted om sommeren, er strandenger og strandberg lite påvirket. Kibbevik Verdi: Lokal verdi (B-omr.; Viktig). I Kibbevik sør på Askerøya, er det to store strandenger på skjellsand, en på hver side av bukta med et samlet areal på 17 da. Lokaliteten har en artsrik strandeng-skjellsand-tørreng vegetasjon med mange sjeldne, kravfulle arter. Den representerer den eneste store, intakte strandenglokaliteten på Askerøya. Strandenga i nordøst har åpen sandstrand ytterst, så litt saltsiv, dernest storvokst strandkvann-åkerdylle-kveke-eng som innerst går over i mjødurteng. Innerst er den noe preget av gjengroing. Den grenser innerst mot et gammelt fuktengstykke som er tilplantet med gran. Strandenga i vest har fin, artsrik fukteng-tørreng (skjellsandeng) som i partier er helt dominert av gjeldkarve, rikelig med stormaure, gulskolm m.fl. Det finnes også et fint parti med blodstorkenebb -harekløver-prikkperikum-eng på svaberg. Det er viktig at det regelmessig foretas tradisjonell slått av strandengene for å unngå aggressivt ospeoppslag. Registreringen er fra 2001. Hvorvidt det fremdeles slås i 2012, er uvisst. I Kibbevik er det også registrert sjeldne arter som muserumpe, duskstarr og knortestarr. De større arealene med slåtteeng, annen fukteng og rik krattskog antas å huse en del sjeldne, rødlistede insektarter, muligens også sjeldne beitemarksopper. Naturtype: Ålegrassamfunn Hovik sørvest Verdi: Lokalt viktig I den ytre delen av Hovik på sørvestsiden av tangen, er det registrert større ålegrasenger som er viktige, artsrike bløtbunnssamfunn. Det er tette ålegrasenger med kraftige planter. Det finnes også flekkvise forekomster av vanlig ålegras i Myrbukta, sørøst for Skolebukta som er lokalt viktige. Kilder - Naturbase naturtyper:
Kulturminner
Kort om evt. kulturminner i
BN00023544 Hamdal v/Jordene S BN00023547 Kibbevik Askerøya Vestre BN00023545 Kloppedalen (Askerøya) BN00023539, Hovik NØ (Askerøya) BN00023546 Kibbevik på Askerøya BN00043980 Askerøya Ytre BN00043886 Askerøya Ytre BN00043864 Myrbukta BN00043865 Myrbukta Askerøya er et gammelt uthavn-/handel-/lokalsamfunn konsentrert rundt Askerøya østre (Østergården) i
118
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 området og hensyn til disse
Askerøybukta ca. midt på øya og Askerøya vestre (Vestergården) helt vest på øya. Askerøya hadde i sin tid egen skole. Den lå ved Skolebukta, ca. midt mellom Østergården og Vestergården. Østre og vestre skolevei er i dag viktige turveier på øya. Områdene med den gamle bebyggelsen bl.a. inngår ikke i sikret friluftslivsområde, men den gamle skoleveien ligger i hovedsak innenfor sikret område. Både av navn som «Jordene» og registreringer av biomangfold tyder på at arealer er kulturpåvirket. Det har vært dyrket og beitet, og det har vært foretatt plukkhogst på arealer som i dag er mer eller mindre gjengrodd. Registreringer viser at partier har preg av hagemarkskog mot tidligere kulturmark.
Bygninger
Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
Det er ingen bygninger som forvaltningen for friluftsliv har ansvar for.
Adkomst/kom -munikasjon
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
Kun med egen båt.
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
Turgåing
Sykling
Bading
Klatring
Båtutfart
Fiske
Lek, rekreasjon
Telting
Båtutfartsområde for dagstur og overnatting. Det er spesielt på utsiden mot sør at det er spesielle steder som er attraktive. På innsiden er det vanskeligere å legge til. Privat bebyggelse legger beslag på egnede steder. Strandbaserte aktiviteter med bading fra svaberg, enkelte sandstrender. Fisking. Turer til fots.
Eksisterende tilrettelegging
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
Renovasjonsbrygge og toalett på nordsiden mot Selviksund. Informasjon i Vakil. I Hovik finnes det informasjon, fortøyningsbolter og to toaletter. Jf. kart nr. 5.
Annet
Andre relevante forhold
Bruksfrekvensen er høy i juli.
119
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
2. Behov for tiltak i planperioden nr
Tiltak
Beskrivelse
Utføres av/ Ansvar
Gjennomføres år
Kostnad
8
Rydde og merke stier langs hele øya for å gjøre den mer tilgjengelig. Stien må merkes gjennom hyttefeltet i Vakil. Tiltaket vil åpne opp for turvarianter og inngå i mulig kyststi fra Najadens Minne i nordøst til Østgården (Askerøybukta) og skoleveien til Vestgården, (Askerøy vestre) i sørvest. Jf. kart nr. 7.
Nødvendig med trapper og klopper
Tvedestrand kommune
2015
80.000
Total kostnad
80.000
Tiltak som kan gjøre det enda mer attraktivt å bruke området (tiltak ut over ovennevnte/ tiltak på lang sikt) Gjennomføring av kyststiprosjektet som Friluftsrådet Sør har utredet mulighetene for på oppdrag for Aust-Agder fylkeskommune. Med hensyn til Askerøya vil de gamle ferdselsveiene/ -stiene inkludert de gamle skoleveiene, gi grunnlag for å merke en rundløype. Kyststien vil gå langs naturtyper som artsrik veikant, rik edellauvskog, strandenger og strandsump. I den videre planleggingen av kyststi, må en se på mulighetene for å bedre ilandstigningsforholdene.
3. Driftsplan for planperioden (frivillig utfylling) nr 4
Større og sjeldnere oppgaver, (f eks grusing, maling, skogrydding etc.) Beising av toaletter, 2 stk. kr. 5.000 pr. stk. Sum årlig kostnad:
Hyppighet
Årlig kostnad
Hvert 5. år
2.000
Ansvar
Merknad
2.000
120
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Fotografier Askerøya
Kart nr. 7: Mulig trasé for kyststi på Askerøya fra Najadens Minne i nordøst til Askerøya vestre, Vestergården i sørvest. Mellom Vestergården og Østergården vil stien følge den gamle skoleveien. Fra Østergården til Vakil vil den i hovedsak følge eksisterende stier, mens den nordøstlige delen må tilrettelegges til dels som ny sti (rød linje). Kartet viser også eksisterende «Natursti» på Nautholmene som også planlegges å inngå i et kyststisystem. Tegnforklaring: - Blå farge betyr lav grad av tilrettelegging, kun skilting og merking. - Grønn farge betyr middels grad av tilrettelegging, rydding av skog/kratt i tillegg til skilting og merking. - Rød farge betyr svært høy grad av tilrettelegging, bygging av f.eks. broer i tillegg til rydding, skilting og merking. Kilde: Friluftsrådet Sør. Kart til rapport, Kyststi Tvedestrand 2012.
121
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 14. Askerøya sett fra utsiden, Hovik. Bildet gir et inntrykk av landskapet og strandsonen mot Nautholmsund og havet, mot Skagerrak. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 15. Utsiden av Askerøya sett fra Nautholmsund. Foto: Karin Guttormsen
122
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 2:
Forvaltningsplan Tvedestrand kommune: Nautholmene og Askerøy Gåsholmer
Kart nr. 8: Nautholmene, FS00000549 og Askerøy Gåsholmer, FS 00000550. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1.
123
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 80/2, 79, 138, 139, 140, 141
FS-nummer naturbase.no FS00000549
80/7
FS00000550
Sikrings form Erverv
Sikret år 1977
Areal (da) 198
Avtale
Grunneier Stat
Kommune/ frilusftsråd
Forvaltning og drift Tvedestrand kommune v/ Skjærgårdstjenesten
Nærområde? Ja Nei
Privat
Kommentarer
-
Naturgrunnlag
Nautholmene og Askerøy Gåsholmer utgjør en øygruppe like sørøst for Askerøya. Nautholmene og Askerøy Gåsholmer ble sikret til friluftsformål ved servituttavtaler for skjærgårdspark i 1977. Nautholmene og Askerøy Gåsholmer er ett av de mest brukte friluftslivsområdene i Tvedestrandskjærgården. Naturstien på Nautholmene planlegges å inngå i mulig kyststi.
forklaring
beskrivelse
Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
Landskap Nautholmene karakteriseres som en langstrakt, småkupert holme, hovedsakelig med fjell i dagen og en del trevegetasjon på visse partier. Nautholmene er egentlig ei øy, men flere lave og smale eid gjør at den oppfattes som flere øyer. Form og topografi skaper forhold for lune, grunne viker og sund. Askerøy Gåsholmer er ei gruppe småkuperte holmer med fjell i dagen og lune viker og sund. Det er ubetydelig med høyere vegetasjon. Slake svaberg i strandsonen. Naturtype: Ålegrassamfunn Askerøy Gåsholmer Verdi: Lokalt viktig Det finnes to lokaliteter av vanlig ålegras nordvest for den vestre øya av Askerøy Gåsholmer. Den ene har spredte forekomster av enkeltplanter, og den andre har flekkvise forekomster. Kilder - Naturbase naturtyper: BN00043982 Askerøya Ytre BN00043979 Askerøya Ytre
Kulturminner
Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse
Som navnet indikerer, har Nautholmen tidligere vært beiteområde. Kyrne ble ledet svømmende over fra Askerøya. Helt sørvest finnes tre godt bevarte murer etter sommerfjøs. Det er et sjømerke på midtre holme, Gåsholmen.
124
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Bygninger
Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
Ingen
Adkomst/kom -munikasjon
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
Kun med egen båt.
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
Sykling
Bading
Klatring
Båtutfart
Fiske
Lek, rekreasjon
Telting
Båtutfartsområde for dagstur og overnatting. Strandbaserte aktiviteter, sjø med bading fra svaberg. Fisking. Turer til fots. Ett av de tre mest brukte områdene i Tvedestrandsskjærgården.
Eksisterende tilrettelegging
Annet
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
Nautholmene: Bål- og grillplasser og fortøyningsbolter. Ny gjeste- /liggebrygge. Ny renovasjonsbrygge med søppelstativer. Fire toaletter. Natursti på 3 km med 12 plakater med informasjon om natur og fisk, blir mye brukt.
Andre relevante forhold
Bruksfrekvensen er svært høy på Nautholmene, høy på Askerøy Gåsholmer.
Askerøy Gåsholmer: Fortøyningsbolter, søppelstativer, ny renovasjonsbrygge. Nå ett toalett, et annet er fjernet.
125
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
2. Behov for tiltak i planperioden nr
Tiltak
Beskrivelse
Utføres av/ Ansvar
Gjennomføres år
Kostnad
9
Nautholmene: Gjeste-/liggebrygge
40 m lang trebrygge à kr. 7.500 pr. løpemeter
Tvedestrand kommune
2016
300.000
10
Nautholmene: Grillplasser
2 stk. à kr. 15.000
Tvedestrand kommune
2016
30.000
11
Askerøy Gåsholmer:
10 stk. à kr. 500
Tvedestrand kommune
2016
5.000
Fortøyningsbolter Total kostnad
335.000
3. Driftsplan for planperioden (frivillig utfylling) nr 5
Større og sjeldnere oppgaver, (f eks grusing, maling, skogrydding etc.) Beising av toaletter 5 stk. à kr. 5.000 Sum årlig kostnad:
Hyppighet
Årlig kostnad
Ansvar
Hvert 5. år
5.000
Tvedestrand kommune
Merknad
5.000
Fotografier Nautholmene og Askerøy Gåsholmer
Figur: 16. Nautholmene sett fra Nautholmsund. Foto: Karin Guttormsen
126
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 17. Nautholmene med en av postene på «Naturstien». Foto: Karin Guttormsen
Figur: 18. Fra Nautholmsund. Askerøy Gåsholmer t.v., Nautholmene t.h. Det er et smalt sund i mellom. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 19. Askerøy Gåsholmer mot sør, ut mot havet. Enkel og naturvennlig tilrettelegging med toalett. Foto: Karin Guttormsen
127
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 2:
Forvaltningsplan Tvedestrand kommune: Gjessøya og Funningsholmen
Kart nr. 9: Gjessøya, FS00001775 og Funningsholmen, FS 00000545. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1.
128
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 93/1, 4, 5, 10, 11, 14
FS-nummer naturbase.no FS00001775
93/4
FS00000545
Sikrings form Erverv
Sikret år 1977
Areal (da) 94
Avtale
Kommentarer
-
Naturgrunnlag
Stat
Kommune/ frilusftsråd
16 -
Grunneier
Forvaltning og drift Tvedestrand kommune v/ Skjærgårdstjenesten
Nærområde? Ja Nei
Privat
Gjessøya og Funningsholmen ble sikret til friluftslivsformål ved servituttavtale for skjærgårdspark i 1977. Så å si hele Gjessøya er sikret friluftslivsområde med unntak av arealer rundt gårdsbebyggelsen, «Gården» i nordvest, rundt bebygde eiendommer i sør og inne på øya. Stier på Gjessøya kan bli vurdert i en kyststisammenheng på sikt.
forklaring
beskrivelse
Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
Landskap Gjessøya er ei stor, skogkledd øy med blandet trevegetasjon. Den er kupert, og strandsonen består hovedsakelig av bratte fjellskrenter til sjøen. Mot øst inn fra Gjessøyskjær og Pipholmene er det imidlertid ei bukt med fin sandstrand. Holmer i nord som Lestrandholmen, Pannekaka og Slåttholmen med andre småholmer, er mindre kupert og lettere tilgjengelig fra sjøen. Mellom Slåttholmen og selve Gjessøya er det et smalt og grunt sund. Holmene ligger beskyttet og synes å ha rikere jordsmonn enn vanlig for slike småholmer. Berggrunnen tilhører migmatittformasjonen, trolig med en del oppsprukket, rikere amfibolitt. Funningsholmen som ligger nær Gjessøya i sør og fremstår med svaberg som er mindre kupert og lettere tilgjengelig spesielt fra nordsiden som ligger mer beskyttet. Naturtype: Rik edellauvskog Gjessøya sørøst Verdi:* Regional verdi (B-omr.; Viktig). På sørøstsiden av Gjessøya i en bratt skråning er det en usedvanlig rik edellauvskogsflora. Lokaliteten har delvis preg av steinur/blokkmark, og berggrunnen er antagelig rik, oppsprukket amfibolitt. Det dreier seg om en linde- (eike) dominert edellauvskog med en meget rik undervegetasjon. Kravfulle edellauvskogsplanter er registrert i steinura som myske, tannrot, svarterteknapp, skogflatbelg, lundhengeaks, lundgrønnaks og eføy. Lokaliteten er en av de rikeste i skjærgården med hensyn til sjeldnere, kravfulle edellauvskogsarter. Den bør også kunne huse sjeldne /rødlistede sopparter.
129
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 Naturtype: Kantkratt Holmer nord for Gjessøya Verdi: ** Regional verdi (A-omr.; Svært viktig). Lokaliteten som er på i alt 93 da, omfatter holmene nord for Gjessøya med Lestrandholmen, Slåttholmen og andre holmer. Den er ikke nærmere kartlagt, men iflg. Naturbase skal tidligere registreringer beskrive rike tørrbakker-furubakker med velutviklet tørreng-blodstorkenebb-eng. Området utmerker seg med forekomst av den rødlistede orkideen, søstermarihand. Denne forekomsten er den desidert største og mest livskraftige av de fire forekomstene i kommunen. Dette området er sammen med et område i Kragerø det eneste skjærgårdsområdet der denne arten forekommer. Arten har ellers et kjerneområde i indre Telemark. I 1978 ble det registrert 100-vis av blomstrende eksemplarer på holmene, særlig i de vestvendte hellingene. I 1982 angis kjerneområdet å være i bratt sørskråning med tørrengvegetasjon på Lestrandholmen med et angitt antall blomstrende individer på 3-400. Det er også registrert andre sjeldne og kravfulle tørrbakke-arter på lokaliteten som dunhavre, bakkemynte, hjertegras og vårrublom. De blomsterrike blodstorkenebbengene har trolig også et høyt potensiale for sjeldne insekter, særlig sommerfugler. Trolig er det også elementer av rik strandeng-vegetasjon langs sundet mellom Slåttholmen og Gjessøya. Engene/kantkrattene kan være sårbare for slitasje/tråkk, men noe tråkk kan være gunstig for å motvirke tilgroing. En eventuell tilgroing bør holdes under oppsikt. Furutrær på holmene kan med fordel fjernes. Hvis rosekratt og annen krattvegetasjon ekspanderer, bør disse holdes i sjakk. Naturtype: Bløtbunnsområde i strandsonen Sundet mellom Slåttholmen og Gjessøya samt Eidbukta Verdi: Viktig Lokaliteten er på 3 da og framkommet ved analyse av bunntopografi og kunnskap om marin økologi. Det er også en lokalitet på 3 da med samme verdi i Eidbukta, nord på Gjessøya. Lokaliteten er framkommet ved analyse av bunntopografi og kunnskap om marin økologi. Analysene er foretatt av Flødevigen, Havforskningsinstituttet. Naturtype: Ålegrassamfunn Gjessøya, bukt inn fra Gjessøyskjær Verdi: Lokalt viktig Det er en lokalitet med spredte forekomster av vanlig ålegras som enkeltplanter på nordsiden av bukta med sandstrand, Gjessøya øst. Kilder - Naturbase naturtyper: BN00023569, Gjessøya SØ BN00023570, Gjesøya NV-Slåttholmen BN00024363, Lyngørfjorden 98 BN00024361, Lyngørfjorden 96
130
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 BN00043975, Bastesundet Fisken og havet nr. 7-2003. Biologiske verdier i sjø i Tvedestrand kommune v/Flødevigen, Havforskningsinstituttet.
Kulturminner
Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse
Det var tidligere flere gårdsbruk på Gjessøya hvorav noen midt inne på øya. I dag er flere ute av drift. Kulturlandskapet på Gjessøya består bl.a. av gamle driftsveier og ferdselsstier mellom brukene og til slåttemarker o.a.
Bygninger
Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
Ingen bygninger innenfor sikret friluftslivsområde, verken på Gjessøya eller Funningsholmen.
Adkomst/kom -munikasjon
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
Kun med egen båt både til Gjessøya og Funningsholmen.
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
Turgåing
Sykling
Bading
Klatring
Båtutfart
Fiske
Lek, rekreasjon
Telting
Spesielt Funningsholmen og holmer nord for Gjessøya samt sandstranden mot øst, er populære utfartsområder med båt for dagstur og overnatting. Strandbaserte aktiviteter med bading, svaberg og sandstrand i bukt mot Gjessøyskjær. Turer til fots. Fisking.
Eksisterende tilrettelegging
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
Fortøyningsbolter på Gjessøya nord. På Funningsholmen er det fortøyningsbolter, renovasjon/søppeldunker og toalett.
Annet
Andre relevante forhold
Bruksfrekvensen for Funningsholmen er høy, mens den for Gjessøya er liten totalt sett.
131
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
2. Behov for tiltak i planperioden nr
Tiltak
Beskrivelse
Utføres av/ Ansvar
Gjennomføres år
12
Gjessøya. Rydde vegetasjon i bakkant av sandstrand øst.
En del store trær samt kratt må fjernes for å få etablert grasslette i bakkant av sandstranda. Trevirke må fraktes bort
Tvedestrand kommune
2017
40.000
13
Gjessøya. Gjeste/liggebrygge langs fjell på nordsiden av bukt med sandstrand, øst.
30 m lang trebrygge à kr. 7.500 pr. løpemeter
Tvedestrand kommune
2017
225.000
14
Gjessøya. Rydde og merke stier fra sjøen og innover til indre deler av øya, gamle driftsveier og ferdselsstier. Vedlikehold av sandstrand.
Stort sett vegetasjonsrydding, samt et par klopper.
Tvedestrand kommune
2018
30.000
Funningsholmen. Gjeste-/liggebrygge på nordsiden.
Ca. 20 m lang trebrygge à kr. 7.500 pr. løpemeter
15
Kostnad
8.000 Tvedestrand kommune
2018
Total kostnad
150.000
453.000
3. Driftsplan for planperioden (frivillig utfylling) nr
Løpende oppgaver; årlig (f eks rydding, vasking, tilsyn, planklipping etc.)
6
Rydding av sandstrand
7
Rydding av sandstrand Sum årlig kostnad:
Hyppighet
2 x hvert år
Årlig kostnad
Ansvar
3.000
Tvedestrand kommune Tvedestrand kommune
2.000
Merknad
5.000
132
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Fotografier Gjessøya og Funningsholmen
Figur: 20. Gjessøya vest sett fra Gjessøysundet. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 21. Gården nordvest på Gjessøya. Arealene rundt gården inngår ikke i det sikrede friluftslivsområdet. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 22 og 23. Gjessøya nord. Slåttholmen nær Gjessøya. Fortøyningsbolter er satt ut på gode og solrike fortøyningsplasser. Grunne laguner på innsiden. Foto: Karin Guttormsen
133
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 24. Holmer nord for Gjessøya som inngår i det sikrede friluftslivsområdet. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 25. Gjessøyskjær øst for Gjessøya som inngår i det sikrede friluftslivsområdet. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 26. Gjessøya. Sandstrand i bukt på østsiden av øya, innenfor Gjessøyskjær og Pipholmene. Rydding av vegetasjon i bakkant og anlegg av gjeste-/liggebrygge langs land på nordsiden, t. h. i bildet er aktuelle tiltak. Stranda i bakgrunnen må ryddes og vedlikeholdes. Foto: Karin Guttormsen
134
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 27. Funningsholmen, østre odde. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 28. Funningsholmen nord med populære oppholdsplasser. Renovasjonspunkt ca. midt i bildet. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 29. Funningsholmen. Skjærgårdstjenestens båt kan legge til rett inntil svaberget. Lastelemmen passer rett på terrenghøyden. Brygge er ikke nødvendig her for renovasjon. Asbjørn Aanonsen, Tvedestrand kommune om bord. Foto: Karin Guttormsen
135
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 2:
Forvaltningsplan Tvedestrand kommune: Store Bastholmen
Kart nr. 10: Store Bastholmen FS 00000541. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1.
136
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 79/10, 45, 46, 47
FS-nummer naturbase.no FS 00000541
Sikrings form Erverv
Sikret år 1977
Areal (da) 52
Grunneier
Avtale
Stat
Kommune/ frilusftsråd
Forvaltning og drift Tvedestrand kommune v/ Skjærgårdstjenesten
Nærområde? Ja Nei
Privat
Kommentarer
-
Naturgrunnlag
Store Bastholmen ligger like øst for Gjessøya. Gjessøyskjær og Pipholmene ligger mellom Gjessøya og Store Bastholmen. Store Bastholmen ble sikret til friluftslivsformål ved servituttavtale for skjærgårdspark i 1977. Det er den sørlige delen av Store Bastholmen som inngår i sikret friluftslivsområde. Den nordlige delen er bebygd med hytter.
forklaring
beskrivelse
Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
Landskap Store Bastholmen er ei skogkledd øy med blandet trevegetasjon. I sør er det ei beskyttet grasslette med frodig edellauvskog, antagelig et tidligere jorde eller beite, gammelt kulturlandskap. Jf. figur 32-34. Strandsonen mot Bastholmsundet og Pipholmene i vest består av svaberg, men mot øst er det mer bratte fjellskrenter. Bastholmsundet er smalt og har stor båttrafikk. Det er derfor noe vanskelig å legge til med båt ved Store Bastholmen for overnatting.
Kulturminner
Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse
Ved grassletta inne på øya er det ei stor rydningsrøys. Det kan tyde på at arealet tidligere har vært ryddet og evt. slått. Det skal være en ruin av ei utløe der.
Bygninger
Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
Det er ingen bygninger på Store Bastholmen innenfor sikret friluftslivsområde.
Adkomst/kom -munikasjon
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
Kun med egen båt.
137
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
Turgåing
Sykling
Bading
Klatring
Båtutfart
Fiske
Lek, rekreasjon
Telting
Båtferdsel i Bastholmsundet gir støy og vanskelige fortøyningsforhold. Området kan bli mer interessant for padlere. Grassletta kan bli fin for telting dersom rydding foretas på nytt. Strandbaserte aktiviteter med bading fra svaberg. Fisking.
Eksisterende tilrettelegging
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
Toalett, enkel bålplass.
Annet
Andre relevante forhold
Bruksfrekvensen er liten, men området har større potensiale. Ved bedre tilrettelegging ved rydding og utsetting av flere fortøyningsbolter på sørøstsiden, forventes besøket å øke.
2. Behov for tiltak i planperioden nr
Tiltak
Beskrivelse
Utføres av/ Ansvar
Gjennomføres år
Kostnad
16
Betydelig vegetasjonsrydding for å få åpnet grassletta for opphold og telting.
Betydelig antall store trær som må fjernes etter hogst. Stubbebehandling av lauvtrær etter hogst.
Tvedestrand kommune v/innleid hjelp
2013
175.000
17
Bord/benker på grasslette.
2 stk.
Tvedestrand kommune
2014
10.000
18
Fortøyningsbolter i sørøst.
8 stk. à kr. 500
Tvedestrand kommune
2014
8.000
Total kostnad
193.000
138
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
3. Driftsplan for planperioden (frivillig utfylling) nr
Løpende oppgaver; årlig (f eks rydding, vasking, tilsyn, planklipping etc.)
Hyppighet
Årlig kostnad
Ansvar
8
Slått av grasslette
2 x i året
4.000
Tvedestrand kommune
Sum årlig kostnad:
nr 9
Større og sjeldnere oppgaver, (f eks grusing, maling, skogrydding etc.) Beising av toalett à kr. 5000
Merknad
4.000
Hyppighet
Årlig kostnad
Ansvar
Hvert 5. år
1.000
Tvedestrand kommune
Sum årlig kostnad:
Merknad
1.000
Fotografier Store Bastholmen
Figur: 30. Store Bastholmen i bakgrunnen. Pipholmene med fyrlykt i forgrunnen. Bastholmsundet går mellom Store Bastholmen og Pipholmene. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 31. Store Bastholmen mot Bastholmsundet. Lettest fortøyning og ilandstigning bakenfor seilingsmerket. Foto: Karin Guttormsen
139
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 32. Gammelt kulturlandskap på Store Bastholmen med rydningsrøys tilgrodd med kaprifol. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 33. Store Bastholmen, furuer som gror på for god mark, får mye kvist og uvante vekstformer. Her også voksested for andre arter som f.eks. eføy.
Figur: 34. Store Bastholmen, kraftig oppslag av rotskudd av bl.a. lind etter tidligere rydding på grassletta. På god mark må rydding gjentas med visse mellomrom. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 35. Bruksfrekvensen på Store Bastholmen er i dag liten. Med rydding av grassletta som første tiltak, kan stedet gjøres mer attraktivt igjen. Bord/benker vil bli satt ut etterhvert.
140
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 Foto: Karin Guttormsen
Figur: 36. Toalettet på Store Bastholmen har stått i flere år. Det er fullt brukbart, men trenger noe opprusting innvendig. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 37. Store Bastholmen. Arealet for rydding av vegetasjon gjelder selve grassletta og «korridorer» ut mot sjøen som på begge sider av denne kollen mot Bastholmsundet. Foto: Karin Guttormsen
141
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 2:
Forvaltningsplan Tvedestrand kommune: Persøygard
Kart nr. 11: Persøygard, FS 00000542. Røde symboler står for nye tiltak. Symbolet nederst i kartbildet mot Hagefjordbrygga står for slamtømmingsanlegget som har meget høy prioritet, jf. tiltak nr. 20. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1.
142
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 76/196, 292
FS-nummer naturbase.no FS00000542
Sikrings form Erverv Avtale
Sikret år 1963, utvidet ca. 1998.
Areal (da) 41
Grunneier Stat
Kommune/ frilusftsråd
Forvaltning og drift Tvedestrand kommune v/ Skjærgårdstjenesten
Nærområde?
Ja Nei
Privat
Kommentarer -
-
Naturgrunnlag
Persøygard ligger på Borøya med fastlandsforbindelse til offentlig vei ved Hagefjord brygge. Friluftslivsområdet inngår i reguleringsplan, Persøygard fra 1995 med formål: friområde. Noe areal i sør er senere omregulert til utbyggingsformål i forbindelse med reguleringsplan, Hagefjordbrygga. Kart nr. 11 viser nåværende avgrensning i samsvar med nyeste reguleringsplan. Veien inn til Persøygard, langs vestsiden friluftslivsområdet og stien videre nordover, kan inngå i mulig kyststi som en del av det øvrige stinettet på Borøya. Persøygard er lett tilgjengelig og mye brukt av funksjonshemmede.
forklaring
beskrivelse
Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
Landskap Persøygard, sørlig del er et relativt flatt areal som opprinnelig er gammel dyrka mark. Nå har dette preg av parkdrag med en del store trær. Til sjøen er det åpent med sandstrand og svaberg/knauser. Stranda er langgrunn. Berggrunnen består sannsynligvis av amfibolitt som forvitrer lett. Arealet lenger nord er kupert med mye fjell i dagen og bratt bergskråning rett i sjøen, noe svaberg. Vegetasjonen i nord har hovedsakelig preg av blandet trevegetasjon. Naturtype: Slåttemark Persøygard Verdi:** Regional verdi (A-omr.; Svært viktig). Lokaliteten på 18 da er gitt meget høy verdivurdering for biologisk mangfold. Det er på grunn av status som en av få mer eller mindre intakte kulturlandskap med artsrike slåtte/beiteenger. Til dette hører fuktenger som andre steder i stor grad er grøftet eller helt tilgrodd. For å bevare tilstanden for verdivurderingen, er det en forutsetning at det blir drevet skjøtsel. Lokaliteten har også elementer av meget rik askeskog som har et stort potensiale for sjeldne arter. Lokaliteten har store arealer med preg av fukteng-sumpskog med unge asketrær, selje samt en del svartor langs bekk. Ellers forekommer lønn, lind, eik og noe furu i kantskog mot knauser. Mye eføy klatrer i asketrærne. Det forekommer mer
143
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 utpreget sumpvegetasjon langs bekk, bl.a. med innslag av sverdlilje og elementer av mer typisk tørreng-skjellsandeng i bakken mot stranda. Her finnes blåkoll-gjeldkarveengknoppurt. Mot knauser er det også elementer av blodstorkenebbeng, bl.a. med en del fagerklokke. Det forekommer også elementer av rikt strandeng med bl.a. duskstarr og grisnestarr. I forekomstene av intakt, urterik (slåtte-) engvegetasjon med stort innslag av sjeldne arter som vårmarihand og elementer av rik sumpskog (askeskog), forventes det å være en rekke sjeldne, rødlistede insekter særlig sommerfugler. Naturtype: Kantkratt Persøygard Verdi:** Regional verdi (A-omr.; Svært viktig). Lokaliteten på 11 da er vurdert som meget verdifull bl.a. på grunn av velutviklede kantkratt- /blodstorkenebb-enger. Disse har høy artsrikdom og forekomst av den rødlistede orkidéen, søstermarihand. Dette er en av syv intakte skjærgårdsforekomster av denne arten i Norge (fire i Tvedestrand). Slike rike blodstorkenebb-enger forekommer fragmentarisk mange steder i Tvedestrandskjærgården som en smal brem mellom strandberg og skogen innenfor. Kantkrattene ellers preges av tett med slåpetorn, rosebusker og trollhegg. Litt askeoppslag kan indikere langsom tilgroing. Det er også fragmenter av svært rik eikeskog med eikekratt, ask, lønn, osp, krossved og trollhegg. Til dette hører frodig feltsjikt med mye liljekonvall, skogfiol, hengeaks og innslag av skogflatbelg og lundgrønnaks som er kravfulle og sjeldne. Kantkrattene kan være sårbare for mye tråkkslitasje, men noe tråkk kan også motvirke tilgroing. En eventuell tilgroing bør holdes under oppsikt. Krattvegetasjonen må holdes i sjakk dersom den ekspanderer på bekostning av blodstorkenebb-
Kilder - Naturbase, naturtyper: BN00023563, Persøygard (Borøya) BN00023562, Persøygard NØ engene med søstermarihand.
Kulturminner
Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse
Det flate arealet sør i Persøygard er tidligere dyrka mark, gammel slåttemark.
144
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Bygninger
Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
Ingen bygninger innenfor det sikrede friluftslivsområdet.
Adkomst/kom -munikasjon
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
Atkomst over land, offentlig vei med bil til Hagefjordbrygga. Det er opparbeidet parkeringsplass på friluftslivsområdet, tilrettelagt for funksjonshemmede. Det er også atkomstmulighet med egen båt.
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
Turgåing
Sykling
Bading
Klatring
Båtutfart
Fiske
Lek, rekreasjon
Telting
Utfartsområde for dagsturer med bil eller båt. Bading og allsidige strandbaserte aktiviteter.
Eksisterende tilrettelegging
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
Informasjon. Bål- og grillplasser, benker/bord, brygge, livbøye. Parkeringsplass. Lett tilgjengelig og tilrettelagt for funksjonshemmede, asfalterte stier, klipte plener hele året. Søppeldunker. Toalett tilrettelagt for funksjonshemmede.
Annet
Andre relevante forhold
Bruksfrekvensen er svært høy.
2. Behov for tiltak i planperioden nr
Tiltak
Beskrivelse
Utføres av/ Ansvar
Gjennomføres år
Kostnad
19
Handicap toalett – vannklosett, kommunal kloakkledning er lagt like ved.
Toalettet lages slik at det kan høytrykkspyles.
Tvedestrand kommune v/innleid hjelp
2014
250.000
20
Slamtømmingsanlegg
Anlegg av dette er en forutsetning for tiltak nr. 19.
Tvedestrand kommune
2013
250.000
145
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 21
Benker/bord
2 stk. med rygg
Tvedestrand kommune
2016
Total kostnad
5.000
505.000
3. Driftsplan for planperioden (frivillig utfylling) nr
Løpende oppgaver; årlig (f eks rydding, vasking, tilsyn, planklipping etc.)
Hyppighet
Årlig kostnad
Ansvar
10
Klipping av grasslette
Hver uke
10.000
Tvedestrand kommune
Sum årlig kostnad:
Merknad
10.000
Fotografier Persøygard
Figur: 38. Persøygard. Strandliv for store og små en herlig sommerdag. Området er lett tilgjengelig også for funksjonshemmede. Foto: Asbjørn Aanonsen
146
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 39. Arealet med sandstrendene i Persøygard ble sikret for nesten 50 år siden. Det er sandstrender av meget god kvalitet, langgrunt med stabil bunn og bredt bakland, grasbakke som klippes regelmessig. I forgrunnen strandsone med svaberg, areal som ble sikret som tilleggsareal i 1990-årene. Persøygard har elementer av gammelt kulturlandskap. Foto: Asbjørn Aanonsen
147
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 2:
Forvaltningsplan Tvedestrand kommune: Ringen
Kart nr. 12: Ringen, FS 00000543. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1.
148
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 76/23
FS-nummer naturbase.no FS00000543
Sikrings form Erverv
Sikret år 1976
Areal (da)
Grunneier Stat
Avtale
Kommune/ frilusftsråd
Forvaltning og drift Tvedestrand kommune v/Skjærgårds -tjenesten
Nærområde? Ja Nei
Privat
Kommentarer
-
Borøya har mye gammel bebyggelse mot Tvedestrandsfjorden. Ringen er et nes ut mot Tvedestrandsfjorden. «Siaveien» som er en lokal gangvei, går like forbi Ringen. «Siaveien» vil få status som kyststi knyttet til øvrig stisystem.
forklaring
beskrivelse
Naturgrunnlag
Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
Landskap Terrenget domineres av fjell i dagen. Mot nord er det noe lauvtrevegetasjon. Det er bratte skrenter til sjøen.
Kulturminner
Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse
Ingen direkte knyttet til arealet for Ringen. «Siaveien» må imidlertid sies å inngå i det gamle kystkulturlandskapet. Den går mellom Dynge og Sandvika på Borøya og forbinder klynger av gammel bebyggelse.
Bygninger
Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
Ingen bygninger. Innenfor friluftslivsområdet mot bebygd naboeiendom mot nord, er det anlagt ei brygge og ei terrengtrapp til den. Dette er et privat anlegg knyttet til en gammel rettighet.
Adkomst/kom -munikasjon
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
Til fots. «Siaveien» er en asfaltert gangvei og er tilgjengelig for alle uavhengig av førlighet. Ikke spesielt tilrettelagt for funksjonshemmede, men er tilgjengelig også for rullestolbrukere.
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
Turgåing
Sykling
Bading
Klatring
Båtutfart
Fiske
Lek, rekreasjon
Telting
Det er fin utsikt og oversikt over innseilingen til Tvedestrand.
149
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Eksisterende tilrettelegging
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
Asfaltert gangvei, «Siaveien» som er fremkommelig for rullestolbrukere.
Annet
Andre relevante forhold
Bruksfrekvensen er middels høy.
2. Behov for tiltak i planperioden nr
Tiltak
Beskrivelse
Utføres av/ Ansvar
Gjennomføres år
22
Bord/benker
2 stk. m/rygg
Tvedestrand kommune
2017
5.000
23
Rydding av vegetasjon
Fjerne vegetasjon som har kommet opp de 10 siste år.
Tvedestrand kommune
2017
15.000
Total kostnad
Kostnad
20.000
Fotografier Ringen
Figur: 40. Ringen er et nes på ca. 6 da, en vestvendt fjellpynt på Borøya på østsiden av Tvedestrandsfjorden. Fra området er det fin utsikt over fjorden og innseilingen til Tvedestrand by. Ringen er lett tilgjengelig fra «Siaveien» som går like forbi. Foto: Karin Guttormsen
150
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 2:
Forvaltningsplan Tvedestrand kommune: Furøya og Hestøya
Kart nr. 13: Furøya og Hestøya, FS 00000544. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1. Arealene på den sørlige delen av Furøya (utenom grønn markeringslinje) eies av Riksantikvaren (RA). Disse arealene forvaltes som friluftslivsområde sammen med arealene som eies av Direktoratet for naturforvaltning (DN), arealene innenfor grønn markeringslinje.
151
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 98/1
FS-nummer naturbase.no FS00000544
Sikrings form Erverv
Sikret år 1993
Areal (da) 212
Avtale
Grunneier Stat
Kommune/ frilusftsråd
Forvaltning og drift Tvedestrand kommune v/ Skjærgårdstjenesten
Nærområde? Ja Nei
Privat
Kommentarer
-
-
-
-
Naturgrunnlag
Oksefjorden er ca. 8 km lang fra Tvedestrand sentrum til havet. Furøya og Hestøya ligger skjermet ca. 3 km ut i fjorden fra byen. Området er derfor kategorisert som nærturområde selv om det kun er atkomst dit med egen båt. Areal som eies av Riksantikvaren, RA er på 55 da og omfatter den gamle gårdsbebyggelsen med hovedbygning, gjestehus o.a. samt hageanlegg på Furøya. Dette kommer i tillegg til oppgitt areal på 212 da som eies av DN. Areal som eies av RA med gårdsbebyggelsen, forvaltes av Tvedestrand kommune som sikret friluftslivsområde på samme måte som de øvrige arealene på øyene som eies av DN. På 1960-tallet ble mye av dyrka marka tilplantet med fremmede treslag, særlig amerikanske, i alt 23 ulike slag. Vegetasjonen både på arealer som eies av DN og RA, skjøttes i samsvar med skjøtselsplan for Furøya og Hestøya som er utarbeidet av RA. Stisystemet kan inngå i mulig kyststi.
forklaring
beskrivelse
Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
Landskap Furøya og Hestøya er to skogkledde øyer som er forbundet med bru over et smalt sund, kanal. Begge øyene er småkuperte med til dels bratte skråninger og stedvis noe blokkmark. Enkelte forsenkninger har løsmasser og eng/åkermark. Helt sør på Hestøya er det langgrunne viker og strandenger. Berggrunnen består av gneisbergarter, hovedsakelig migmatitt. Strandsonen veksler mellom slake svaberg med lite vegetasjon og bratte skrenter. Kommunen har opparbeidet enkelte sandstrender. Naturtype: Rik edellauvskog Furøya-Hestøya Verdi: Viktig Øyene er dominert av fattig furuskog med en del svaberg og fattig skogkant-krattvegetasjon mot strandnære områder. Det er også partier med rikere vegetasjonstyper herunder kravfull edellauvskog som lindeskog. Det gjelder særlig på den sørlige delen av Furøya i brattlendt terreng. Den rikeste lindeskogen forekommer i den bratte skråningen ned mot jordene nordøst for gården hvor bl.a. kravfulle arter som kransmynte, kantkonvall og den sjeldne bergperikum forekommer. Det finnes også en god del eik og hassel samt noe lønn og ask. Ved jordene midt på Furøya, står det ei kjempestor eik. I jordekantene kan skogen ha noe hagemarkspreg.
152
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Undervegetasjonen kan stedvis være urte-/grasrik med mye liljekonvall, hengeaks, lundrapp, samt noe tannrot, ormetelg, m.v. Det er også registrert tysbast. I strandnære områder spesielt på sørvest siden av Furøya, er det stedvis rike knaus-skogkantsamfunn og blodstorkenebb-eng. Her finnes rosebusker og slåpetorn samt kravfulle urter som blodstorkenebb, bergmynte, m.fl. og dvergsmyle som er sjelden. Inni mellom forekommer små engarealer som slåttebeiteenger. Disse er relativt fattige (engkvein-ryllik-enger), men har stedvis urterikt preg. Det er registrert ni rødlistede sopparter på Furøya, først og fremst knyttet til edellauvskog/hagemark midt på øya, særlig til gamle eiketrær og eikelæger. Det er eikenarreskål, butt giftslørsopp, oker eikekjuke og seig østerssopp. Andre arter er knyttet til gammel kystfuruskog som filtkjuke og blomkålsopp og andre habitater med silkesnyltehatt, gullbittersopp og rank korallsopp. Området har også et potensiale med hensyn til sjeldne og rødlistede insekter knyttet til gamle, grove edelløvtrær - særlig eik. Naturtype: Strandeng Furøya-Hestøya På Hestodden sør på Hestøya, er det velutviklet strandeng med sonering med delvis oversvømmede saltsivenger ytterst. Her er salturt og saltbendel og rødsvingel-gåsemure-sone innenfor. Det er også et mer høyvokst, tangpåvirket belte innenfor med strandkvann, strandvindel, strandkjeks, strandvortemelk og den regionalt sjeldne knortestarr. Innerst er det mer fuktengpreg med bl.a. mjødurt og sverdlilje. Naturtype: Ålegras og bløtbunnsfauna Furøya-Hestøya Verdi: lokalt viktig og viktig Det er registrert større forekomster av ålegras og småhavgras (viktige, artsrike bløtbunnsamfunn) flere steder langs øyene. Særlig store forekomster med tette ålegrasenger med kraftige planter finnes i det grunne området mellom øyene og omkring Hestodden. Der er det en viktig lokalitet på 5 da med spredte forekomster av enkeltplanter i gytefelt. De grunne bløtbunnsområdene er registrert som viktige oppvekstområder for sjøørret. Tette ålegrasenger med kraftige planter finnes også på en lokalitet på 2 da nord for Harpiksodden, Furøya nordvest. Naturtype: Større tareskogforekomster Hestøya Verdi: svært viktig Like utenfor Hestøya på østsiden, finnes det en beskyttet lokalitet med sukkertare. Lokaliteten er framkommet ved analyse av bunntopografi og kunnskap om marin økologi. Analysen er foretatt av Flødevigen, Havforskningsinstituttet.
Naturtype: Kulturlandskap Furøya
153
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Samlet vurdering: Spesielt verneverdig Prioritering for forvaltning: Stor Landskapsregion: Skagerrakkysten Kulturhistorisk interesse: Interessant Botanisk-økologisk interesse: Interessant Bruksgrad: Delvis i bruk Lokaliteten omfatter hele Furøya og Hestøya, sikret friluftslivsområde. Jf. under punktet, kulturminner om kulturlandskapet på Furøya. Kilder Naturbase naturtyper: BN00023584, Furøya-Hestøya BN00043901, Furøya BN00043900, Furøya BN00044004, Furøya BN00024557, Lyngørfjorden 65 Naturbase kulturlandskap: KF00000116, Furøya Fisken og havet nr. 7-2003. Biologiske verdier i sjø i Tvedestrand kommune v/Flødevigen, Havforskningsinstituttet.
Kulturminner
Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse -
På Furøya og Hestøya er det et helhetlig historisk kulturlandskap som går tilbake til perioden fra 1758 til 1945. Øyene utgjorde en eiendom og driftsenhet. Stedet ble brukt som sommerbolig, men med full gårdsdrift med dyrking, husdyrhold med beiting i utmarka og plukkhogst i skogsområdene. Natur- og kulturlandskapet byr på interessante iakttagelser og opplevelser for friluftslivet. Turveisystemet følger i hovedsak de gamle driftsveiene mellom tun og innmark, skog og beitearealer. På Melkebrygga på Hestøya ble gjester tatt i mot i gamle dager og kjørt med hest og trille over kanalen over hele Furøya gjennom hagen og frem til gårdsplassen. Et system av steingjerder er intakt. Det ble utført et omfattende restaureringsarbeid med disse på 1990-tallet etter at DN og RA hadde ervervet arealene. Det finnes også en rennegard hvor det går to steingjerder ved siden av hverandre. Gjennom rennegarden ble dyra ledet fra et areal til et annet.
Bygninger
Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
Sørvest på Hestøya inn mot bukta mellom øyene, ligger båtbua som er reservert for lagring av kanonjolla: Øster-Riisøer III. Den ble bygget i 1991 etter originaltegninger fra 1807.
Adkomst/kom -munikasjon
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
Kun med egen fritidsbåt. Organisert båttransport kun ved arrangementer.
154
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
Turgåing
Sykling
Bading
Klatring
Båtutfart
Fiske
Lek, rekreasjon
Telting
Furøya og Hestøya er et turmål i seg selv. Båtutfartsområde for dagstur og overnatting, sjø. Strandbaserte aktiviteter knyttet til svaberg og sandstrender. Lune viker. Turer til fots.
Eksisterende tilrettelegging
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
To gjeste- /liggebrygger for overnatting som begge er kombinert som renovasjonsbrygger. Den ene er i bukta sør for Harpiksodden, Furøya vest og den andre ligger på Hestøya, vest for båtbua. En tredje som kun er for renovasjon, ligger nær atkomsten til hovedbygningen sør på Furøya. Det benyttes 660 liters søppelcontainere som står på bryggene. Fortøyningsbolter finnes i tillegg bl.a. på Kuodden, Furøya nord og på Hestodden, Hestøya sør. Det finnes åpne grasbakker for opphold og forskjellige aktiviteter samt telting. Det er fire toaletter, to i tilknytning til tun/hage sør på Furøya, ett ved Kuodden og ett sør på Hestøya. Det er en informasjonstavle på Furøya vest og en på Hestøya sørøst. Bord og benker er satt ut. Det finnes også en informasjonsbrosjyre: Velkommen til Furøya, utgitt av Tvedestrand kommune.
Annet
Andre relevante forhold
Bruksfrekvensen er svært høy. Sammen med Furuholmen like nordvest for Furøya, er disse øyene ett av de mest besøkte friluftslivsområdene i Tvedestrand kommune.
2. Behov for tiltak i planperioden nr
Tiltak
Beskrivelse
Utføres av/ Ansvar
Gjennomføres år
Kostnad
24
En gjeste/liggebrygge for overnatting på Furøya, sør for Harpiksodden.
Trebygge eller evt. som flytebrygge, 150 løpemeter à kr. 7.500 pr. m
Skjærgårdstjenesten
201320142015
1.125.000
25
En renovasjonsbrygge på Harpiksodden.
Trebrygge
Skjærgårdstjenesten
2013
50.000
26
Rydding av vegetasjon
Rydding i samsvar med Riksantikvarens
Kommunen
2016
75.000
Kan bygges ut i etapper
155
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 skjøtselsplan Total kostnad
1.250.000
Fotografier Furøya-Hestøya
Figur: 41 og 42. Kulturlandskap ved tunet og gårdsbebyggelsen sørøst på Furøya. Gamle driftsveier er her interessante turstier/turveier. Foto: Asbjørn Aanonsen
Figur: 43. Gamle steingjerder i kulturlandskapet. Her er rennegarden, passasjen med steingjerder på begge sider for å lede dyra ut i beitemarka. Foto: Asbjørn Aanonsen.
156
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Kart nr. 14: Kulturlandskapselementer og merkede stier på Furøya og Hestøya. Kartet er hentet fra brosjyren: «Velkommen til Furøya» utgitt av Tvedestrand kommune.
Figur: 44. Ryddet kulturlandskap med fine små strender og oppholdsareal. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 45. Gjeste- /liggebrygge sørvest på Hestøya. I bakgrunnen båtbua for lagring av kanonjolla: Øster-Riisøer 3. I forgrunnen en av sandstrendene som Tvedestrand kommune har opparbeidet. Toalettet er skjult av trevegetasjonen i bakgrunnen. Foto: Karin Guttormsen
157
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 46. Kombinert gjeste/liggebrygge for dagsbesøk og overnatting i bukt sør for Harpiksodden. Søppelcontainere står i dag i den andre enden av brygga, jf. figur 47. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 47 t.v. Søppelcontainere i den andre enden av gjeste-/liggebrygga på figur 46. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 48 Renovasjonssystemet er basert på prinsippet, «rull av – rull på” av søppelcontainere fra dekket på skjærgårdstjenestebåten. Containerne tar 660 l. Et rasjonelt opplegg som fungerer fra for publikum og Skjærgårdstjenesten. Foto: Karin Guttormsen
158
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 49. Grå horisontal stokk indikerer ca. plassering av ny renovasjonsbrygge på Harpiksodden. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 50. Strandsone for planlagt for ny gjeste-/liggebrygge. Når denne er anlagt, vil nåværende kombinerte gjeste-/ligge- og renovasjonsbrygge, jf. figur 46 og 47 bli en ren gjeste-/liggebrygge. Renovasjonen vil da foregå fra den nye renovasjonsbrygga på Harpiksodden som da blir den eneste renovasjonsbrygga for hele Furøya, jf. figur 49. Foto: Karin Guttormsen
159
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 3:
Oppsummering 2. Prioritering av tiltak i statlig sikra friluftslivsområder i Tvedestrand kommune 2013-2018 Område (navn)
Tiltak nr 20
Tiltak
Furøya og Hestøya
24
1.125.000
Furøya og Hestøya
25
Persøygard
19
Bukkeholmene
6
Najadens Minne
3
En gjeste-/liggebrygge for overnatting sør for Harpiksodden. Den kan bygges ut i etapper En renovasjonsbrygge på Harpiksodden Handicap toalett – vannklosett Gjeste-/liggebrygge langs fjellet mot Selviksund. Lengde 40 m Rydde strand
Najadens Minne
4
Benker/bord/grillplass
12.000
Store Bastholmen Ytre Lyngør med Spekholmen
18
Nautholmene og Askerøy Gåsholmer Askerøya
11
Fortøyningsbolter i sørøst. Fortøyningsbolter. Langholmsund og Spekbukta. Askerøy Gåsholmer: Fortøyningsbolter
Najadens Minne
5
Gjessøya og Funningsholmen
12
Ytre Lyngør med Spekholmen
2
Nautholmene og Askerøy Gåsholmer Persøygard
10 21
Bord/benker
Furøya og
26
Rydding av vegetasjon
Persøygard
1
8
Slamtømmingsanlegg
Rydde og merke stier, langs hele øya. Kan inngå i mulig kyststi Sti ryddes og merkes sørover til utsiktspunkt. Kan inngå i mulig kyststi Gjessøya: Rydde vegetasjon i bakkant av sandstrand øst. Rydde vegetasjon på Ytre Lyngør. Kan inngå i mulig kyststi Nautholmene: Grillplasser
Kostnad
Utføres av
Prioritet
Tvedestrand kommune og private Skjærgårdstjenesten
1
50.000
Skjærgårdstjenesten
3
250.000
Tvedestrand kommune Tvedestrand kommune
4
250.000
340.000 3.000
8.000 5.000
Tvedestrand kommune Tvedestrand kommune Tvedestrand kommune Tvedestrand kommune
2
Innleid hjelp
5 6 7 8 9
5.000
Tvedestrand kommune
10
80.000
Tvedestrand kommune
11
30.000
Tvedestrand kommune
12
40.000
Tvedestrand kommune
13
125.000
Tvedestrand kommune
14
30.000
Tvedestrand kommune
15
5.000
Tvedestrand kommune Tvedestrand
16
75.000
Merknad
17
160
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 Hestøya Bukkeholmene
7
Gjeste-/liggebrygge langs fjellet mot Håkonsund, sørøst. Lengde 40 m Betydelig vegetasjonsrydding på grasslette
300.000
Store Bastholmen
16
Store Bastholmen Ringen
17
Bord/benker
10.000
23
Rydding av vegetasjon
15.000
Ringen
22
Bord/benker
Gjessøya og Funningsholmen
13
Gjessøya og Funningsholmen
14
Gjessøya: Gjeste/liggebrygge langs fjell på nordsiden av bukt med sandstrand, øst. Gjessøya: Rydde og merke stier fra sjøen og innover til indre deler av øya. Vedlikehold av sandstrand Funningsholmen: Gjeste-/liggebrygge på nordsiden Nautholmene: Gjeste/liggebrygge
Gjessøya og Funningsholmen
15
Nautholmene og Askerøy Gåsholmer Total kostnad i planperiode:
9
175.000
5.000 225.000
30.000
kommune Tvedestrand kommune Tvedestrand kommune v/ innleid hjelp Tvedestrand kommune Tvedestrand kommune Tvedestrand kommune Tvedestrand kommune
18
19
20 21 22 23
Tvedestrand kommune
24
150.000
Tvedestrand kommune
25
300.000
Tvedestrand kommune
26
8.000
3.651.000
2. Drift av statlig sikra i Tvedestrand kommune (frivillig utfylling) Område (navn)
Løpende oppgaver
Bukkeholmene
Klipping av grasbakke Rydding av to små sandstrender
Bukkeholmene
Årlig kostnad
Kostnad
Merknad
2.000
10.000
2 x i året
1.000
5.000
1 x i året
5.000
Hvert 5. år
10.000
Hvert 5. år
25.000
Hvert 5. år
Bukkeholmene
1.000
Askerøya
2.000
Askerøy Gåsholmer
5.000
Større oppgaver
Beising av toalett à kr. 5.000 Beising av toaletter, 2 stk. à kr. 5.000 Beising av toaletter, 5 stk. à kr. 5.000
161
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 Gjessøya og Funningsholmen Gjessøya og Funningsholmen Store Bastholmen Store Bastholmen Persøygard
Total årlig kostnad Total kostnad i planperiode:
Rydding av sandstrand Rydding av sandstrand Slått av grasslette
3.000
3.000
2.000
5.000
4.000
20.000
1.000 Klipping av grasslette
10.000
Beising av toalett à kr. 5000
5.000 50.000
2 x hvert år 2 x i året Hvert 5. år Hver uke
31.000 138.000
162
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
ARENDAL KOMMUNE SIKREDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER FORVALTNINGSPLAN FOR FØLGENDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER:
Vestre Kvaknes og Jonsvika Kalvøysund festning Korshavn midtre (Korshavn) og Måkeholmene Buøya med Skarsholmen og Furuholmen Frisøya (Friisøya) Tromlingene Spornes Hove Gjessøya Merdø Stølsvika Vragvika og Flaket Ærøya Aspholmen og Store Bryllupsholmen Natvig-Svenskehaven
Lille og Store Torungen fyr er orienteringspunkter i Arendals skjærgård ikke bare for skip, men også for fritidsbåter på utfart og ofte også fra land ved turer til fots . Foto: Karin Guttormsen
163
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 1.
FELLES TEGNFORKLARING TIL KARTENE FOR FRILUFTSLIVSOMRÅDENE:
164
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 1:
Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder
Arendal kommune for 2013-2018
Kart nr. 1: Arendal kommune, oversiktskart over statlig sikrede friluftslivsområder.
Fakta om kommunen
pr 01.01.2011
Antall innbyggere
Ant innbyggere per km2
Antall statlig sikra friluftslivsområder
Andre friluftslivsområder (antall)
42229
156
53
10
165
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 2:
Forvaltningsplan Arendal kommune: Vestre Kvaknes og Jonsvika
Kart nr. 2: Vestre Kvaknes, FS 00000553 og Jonsvika, FS 00000554. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1.
166
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 70/ 111
FS-nummer naturbase.no FS00000553
70/ 158
FS00000554
Sikrings form Erverv
Sikret år 1977
Areal (da) 64
Avtale
1992
7
Grunneier Stat
Forvaltning og drift Arendal kommune
Kommune/ frilusftsråd
Nærområde? Ja
Nei
Privat
Kommentarer
-
Naturgrunnlag
Arealene for Vestre Kvaknes, FS00000553 og Jonsvika, FS00000554 ligger inntil hverandre. De brukes og forvaltes under ett. Vestre Kvaknes og Jonsvika danner et stort nes ytterst nordøst på Flostaøya mot Kilsund. Flostaøya ligger helt øst i Arendal kommune. Det er bruforbindelse fra Flostaøya til fastlandet. Friluftsrådet Sør utreder mulighet for kyststi bl.a. i Arendal kommune på oppdrag for Aust-Agder fylkeskommune. Turstien til Vestre Kvaknes og Jonsvika vurderes å inngå et mulig nettverk av stier knyttet til kyststi.
forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
beskrivelse Landskap Topografisk utgjør Vestre Kvaknes og Jonsvika et kupert område med mye fjell i dagen. Glattskurte fjellformasjoner og svaberg dominerer og enkelte kløfter med bukter til sjøen. Strandsonen består mye av bratte fjellskrenter som står steilt i sjøen, steinete strender. Noe bar (furu)- og lauvskog vest og nord, inn fra sjøen. Naturtyper og artsdata Ingen registreringer funnet.
Kulturminner
Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse
Ingen kjente
Bygninger
Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
Ytterst, øst på Vestre Kvaknes står det ei fyrlykt, Kvakneslykta. Den eies og driftes av Kystverket.
Adkomst/kommunikasjon
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
Til fots over land og med egen båt. Det er ca. 250 m å gå fra parkeringsplass ved Gjerdalen ut til de nakne svabergområdene.
167
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
Eksisterende tilrettelegging
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
Annet
Andre relevante forhold
Turgåing
Sykling
Bading
Klatring
Båtutfart
Fiske
Lek, rekreasjon
Telting
Båtutfart med noe oppankring av båter på nordsiden i Kilsundfjorden. Strandbaserte aktiviteter, sjø med bading fra svaberg. Turer til fots. Fisking. Informasjonsskilt/tavle, natursti, stupebrett/badetrapp, Bru over dyp kløft/smalt sund mot Kvakneslykta.
Bruksfrekvensen er liten. Tilgjengeligheten og bruken vil sannsynligvis øke når stien fra parkeringsplassen blir ryddet og merket.
2. Behov for tiltak i planperioden nr
Tiltak
1
Rydde og merke sti fra parkeringsplass i Gjerdalen og ut til selve friluftslivsområdene Total kostnad
Beskrivelse
Utføres av/ Ansvar Arendal kommune
Gjennomføres år 2018
Kostnad 45.000
45.000
168
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Fotografier Vestre Kvaknes og Jonsvika
Figur: 2. Landskapet på Vestre Kvaknes med mye fjell i dagen. I strandsonen vekslende terreng med steile skrenter og slakere svaberg. Kvakneslykta på pynten i bakgrunnen. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 3. Mot sjøen ligger Jonsvika som forlengelse av Vestre Kvaknes sørover. Strandsonen fremstår med bratte skrenter. Jonsvika har størst bruksverdi sammen med Vestre Kvaknes. Foto: Karin Guttormsen
169
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 2:
Forvaltningsplan Arendal kommune: Kalvøysund festning
Kart nr. 3: Kalvøysund festning, FS 00000555. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1.
170
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 69/111
FS-nummer naturbase.no FS00000555
Sikrings form Erverv
Sikret år 1992
Avtale
Areal (da) 43
Grunneier Stat
Forvaltning og drift Arendal kommune
Kommune/ frilusftsråd
Nærområde? Ja Nei
Privat
Kommentarer
-
-
Naturgrunnlag
Kalvøysund festning er rester etter et tysk kystfort som ble bygget på Flostaøya i 1941. Batteriet som også ble kalt Flostaøya batteri, skulle dekke det østre innløpet til Arendal. Det var et av de største festningsanleggene tyskerne bygget på Sørlandet. Det bestod av rundt 50 bygninger og bunkere. Etter krigen ble Kalvøysund festning drevet av det norske forsvaret i en periode før Arendal kommune overtok arealene fra Forsvarsdepartementet i 1992. Friluftsrådet Sør utreder mulighet for kyststi bl.a. i Arendal kommune på oppdrag for Aust-Agder fylkeskommune. Turvei til Kalvøysund festning og stiene der vurderes å inngå i et mulig nettverk av stier knyttet til kyststi.
forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
beskrivelse Landskap Topografisk ligger festningsområdet på et relativt flatt høydeplatå ca. 30 m rett opp fra sjøen med fri utsikt til havs. Terrenget preges av mye fjell i dagen særlig i de ytre deler mot havet hvor det også er mange krigsminner. Lenger inn er det en del blandet lauv- og barskog. Naturtyper og artsdata Ingen registreringer funnet.
Kulturminner
Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse
Det er til sammen fire kanonstillinger på området. Kanonene som stod der, hadde en rekkevidde på 11-12.000 m. Bunkere, løpegraver og rester etter kanonstillinger er delvis bevart. Ellers står grunnmurene igjen etter mange bygninger.
Bygninger
Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
En bygning er bevart. Den disponeres av Flostaspeiderne på langtidsavtale. Arendal kommune eier bygningen og dekker vedlikeholdsutgiftene.
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
Til fots, sykkel og med bil. Det er parkeringsplass på stedet.
Adkomst/kommunikasjon
Det er et trappeanlegg ned til sjøen.
171
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
Eksisterende tilrettelegging
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
Annet
Andre relevante forhold
Turgåing
Sykling
Bading
Klatring
Båtutfart
Fiske
Lek, rekreasjon
Telting
En tur til Kalvøysund festning gir interessante kulturhistoriske opplevelser med krigsminner fra 2. verdenskrig. Området brukes mye av skoler og speidere. Informasjonstavle. Parkeringsplass. Toalett. Området er relativt lett tilgjengelig også for folk med nedsatt førlighet uten at det er spesielt tilrettelagt for funksjonshemmede.
Bruksfrekvensen er middels høy.
2. Behov for tiltak i planperioden nr
Tiltak
2
Fornye trapper til sjøen Fornye informasjonstavle og plakat Etterse og evt. bedre sikringen bl.a. av bunker og skrenter til sjøen Total kostnad
3 4
Beskrivelse
Utføres av/ Ansvar Arendal kommune Arendal kommune Arendal kommune
Gjennomføres år 2015
Kostnad 150.000
2015
25.000
2015
225.000
400.000
Fotografier Kalvøysund festning
Figur: 4. Høyden med Kalvøysund festning sett fra sjøen, nordfra. Bunker og andre anlegg i terrenget ligger på toppen av høyden. Trapp til sjøen i sørlig del, ses ikke i bildet. Foto: Karin Guttormsen
172
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 5. Rester etter installasjoner fra 2. verdenskrig på Kalvøysund festning. Herfra er det fri sikt til havs. I bakgrunnen sees Kalvøya og Krogleholmen og andre holmer. Foto: Internett Wikipedia. Visit norway.no.
Figur: 6. Rester etter installasjoner fra 2. verdenskrig på Kalvøysund festning. Ettersyn og evt. ytterligere sikring er det behov for. Folk skal ferdes trygt i området og samtidig ta krigsminnene i øyesyn. Foto: Internett Wikipedia. Visit norway.no
173
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 2:
Forvaltningsplan Arendal kommune: Korshavnstykket midtre (Korshavn) og Måkeholmene
Kart nr. 4: Korshavnstykket midtre (Korshavn), FS 00000558 og Måkeholmene, FS 00000623. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1.
174
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 68/ 142, 143
FS-nummer naturbase.no FS00000558
68/65
FS00000623
Sikrings form Erverv
Sikret år ?
Areal (da) 39
Avtale
1977
33
Grunneier Stat Kommune/ frilusftsråd
Forvaltning og drift Arendal kommune v/Skjærgårdstjenesten
Nærområde? Ja
Nei
Privat
Kommentarer
-
-
-
Naturgrunnlag
forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
«Korshavnstykket midtre», FS00000558 er et relativt lite nes mot sjøen. Navnet Korshavn kommer nok av formen på halvøya siden den nesten er snørt helt av ved et lavt eide med sjø på begge sider. Halvøya får derved en korslignende form. «Korshavnstykket midtre» utgjør arealmessig en liten del av det større området av Sandvikåsen og Korshavnstykket på Flostaøya hvor DN og Arendal kommune eier en rekke teiger til dels om hverandre, sikret til friluftslivsformål. «Korshavnstykket midtre» er den mest brukte delen av strandsonen knyttet til Sandvikåsen og Korshavnstykket. «Korshavnstykket midtre» benevnes både på kart og folkemunne som Korshavn. Videre i denne rapporten, forvaltningsplanen brukes navnet Korshavn for gnr/bnr 68/142 og 143. Måkeholmene er to ca. like store holmer som ligger til hverandre med et smalt sund i mellom. Holmen, Støyda som ligger litt lenger sør, hører til øygruppen. Måkeholmene ligger i havet rett sør for Korshavn.
beskrivelse Landskap Korshavn er ei halvøy med et smalt eide med sjø på begge sider. Innseilingen er smal og trang, men med god dybde for de fleste fritidsbåter til å komme inn i den lune bukta på innsiden. Terrenget består av kuperte svaberg mot havet. På innsiden mot fastlandet er det høye fjellskrenter som omkranser den lune vika i Korshavn. Det er en del furuvegetasjon som luner ut mot havet og kraftigere bar- og lauvtrevegetasjon på innsiden mot fastlandet. Måkeholmene fremstår som to nakne holmer med fjell i dagen og lite vegetasjon. Holmene er lave og relativt flate. Markdekket består av noe lavere vegetasjon i forsenkningene. Den søndre holmen fremstår med noe mer vegetasjon enn den nordre.
Kulturminner
Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse
Naturtyper og artsdata Ingen registreringer funnet. Ingen kjente for Korshavn. Det står et sjømerke, en varde på Støyda.
175
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Bygninger
Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
Det er ingen bygninger i Korshavn eller på Måkeholmene.
Adkomst/kommunikasjon
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
Kun med egen båt. Korshavn ligger på fastlandet, men det er topografisk og vegetasjonsmessig vanskelig å ta seg frem til Korshavn over land.
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
Turgåing
Sykling
Bading
Klatring
Båtutfart
Fiske
Lek, rekreasjon
Telting
Korshavn er et meget attraktivt utfartsmål med båt og med lun havn for overnatting. Stedet er ett av få strandstrekninger i Korshavnområdet som egner seg som turmål med båt for dagsbesøk og overnatting, også telting.
Eksisterende tilrettelegging
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
Annet
Andre relevante forhold
På Måkeholmene er det attraktivt å legge til med båt i det smale sundet med sandbunn mellom holmene. Fine forhold for bading. Korshavn har kombinert gjeste-/ligge og renovasjonsbrygge. Fortøyningsbolter, informasjon og toalett. På Måkeholmene er det fortøyningsbolter.
Bruksfrekvensen er svært høy for Korshavn, mens den for Måkeholmene er høy.
2. Behov for tiltak i planperioden nr
Tiltak
5
Korshavn: Eksisterende toalett fornyes, byttes ut Korshavn: Brygge med trapp fornyes, byttes ut Korshavn: Grill
6 7 8
Måkeholmene: Sprenge bort tre større steiner og et undervannsskjær i det smale sundet. Total kostnad
Beskrivelse
Brygga forlenges fra 5m til 15 m
Steinene ligger på rad i sundet, ca. 1,5 m under havnivå. De hindrer publikum i å kunne utnytte de naturlige plassene for ilandstigning fullt ut.
Utføres av/ Ansvar Arendal kommune
Gjennomføres år 2015
Kostnad
Arendal kommune
2015
375.000
Arendal kommune Arendal kommune
2018
30.000
2015
50.000
75.000
530.000
176
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Fotografier Korshavn (Korshavnstykket midtre) og Måkeholmene
Figur: 7. Innløpet til Korshavn er smalt og dypt. Større fritidsbåter kan gå inn. Innenfor er det lunt i forhold til havet utenfor. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 8. Brygge og terrengtrapp i vika i Korshavn. Brygga er ei kombinert ligge- og renovasjonsbrygge. Skjærgårdstjenesten har reservert fortøyningsplass. Trappa og brygga skal skiftes ut, og brygga skal forlenges. Foto: Karin Guttormsen
177
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 9. Et smalt eide deler nesten Korshavnhalvøya i to. Innenfor er det grunt og lunt og gode forhold for bading. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 10. En god prat over rekka som her i Korshavn, gir anledning til gjensidig informasjon både til publikum og til Skjærgårdstjenesten, her ved Helge Johannessen, Skjærgårdstjenesten i Arendal. Foto: Karin Guttormsen
178
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 11. Måkeholmene. Nordre holme nærmest i bildet. Den er mest kupert. Søndre holme er flatere og har mer vegetasjon. Smalt sund mellom holmene med steiner som skal sprenges bort samt et undervannsskjær sørvest i sundet. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 12. Sjømerket, varden på holmen, Støyda, sør for Måkeholmene. Foto: Karin Guttormsen
179
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 2:
Forvaltningsplan Arendal kommune: Buøya med Skarsholmen og Furuholmen
Kart nr. 5: Buøya med Skarsholmen, FS 00000481 og Furuholmen, FS 00000556. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1.
180
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 55/2, 3, 4, 9, 10, 12
FS-nummer naturbase.no FS00000481
55/1, 5, 8, 12, 20
FS00000556
Sikrings form Erverv
Avtale
Kommentarer
Areal (da) 310
Grunneier Stat Kommune/ frilusftsråd
Forvaltning og drift Arendal kommune
Nærområde? Ja
Nei
Privat
-
-
Naturgrunnlag
Sikret år 1978
forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
Buøya ligger øst i Arendal kommune, nær Eydehavn. Det meste av Buøya (FS00000481) eies av staten, den søndre delen eies av Arendal kommune. Furuholmen (FS00000556) og Skarsholmen like øst for Buøya eies av henholdsvis staten og Arendal kommune. Gnr/bnr 55/2, 3, 4, 9, 10 og 12 eies av staten. Gnr/bnr 55/1, 5, 8, 12 og 20 eies av Arendal kommune. I sør er Buøya forbundet med fastlandet via ei kort bru for kjøring. Fra sør til nord er Buøya inkl. Furuholmen og Skarsholmen ca. 1,7 km lang i luftlinje. Forvaltning og drift. Skjærgårdstjenesten sørger for renovasjonen i strandsonen, mens kommunens øvrige driftsapparat tar seg av renovasjonen over land. Friluftsrådet Sør utreder mulighet for kyststi bl.a. i Arendal kommune på oppdrag for Aust-Agder fylkeskommune. Turveiene/-stiene på Buøya vurderes å inngå i et nettverk av stier knyttet til kyststi.
beskrivelse Landskap Buøya er ei stor skogkledd øy med svaberg, sandstrender og grasbakker mot sjøen. Trevegetasjonen består av både bar- og lauvtrær med undervegetasjon. Mot nord mellom Buøya og Furuholmen og Skarsholmen er det et grunt parti, nærmest som en lagune. Naturtype: Ålegrassamfunn Buøya Verdi: Lokalt viktig Det finnes fire lokaliteter av vanlig ålegras som ligger relativt nær land. Alle er kategorisert som tette ålegressenger med kraftige planter. Helt sør på østsiden av brua ligger det en forekomst på 4 da, videre er det en på 3 da på vestsiden av Buøya ved Indre Stølen, en på 9 da i nordvest, og det er en i nord mellom Furuholmen og Skarsholmen på 6 da. Kilder – Naturbase naturtyper: BN00043763, Buøya BN00043767, Buøya BN00043768, Buøya BN00043769, Buøya
181
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Kulturminner
Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse
Buøya har en historie med malmdrift helt tilbake til 1600tallet. Arendal smelteverk og Det norske Nitridaktieselskap (Nitriden) startet sin drift i 1913 på Eydehavn. Direktører og funksjonærer til de to selskapene fikk bygget sine boliger på Buøya. Arbeiderne som bodde på Eydehavn eller andre hadde ikke adgang til øya som også den gang hadde flotte rekreasjonsområder. I dag finner en bl.a. steingjerder o.a. etter tidligere driftsmåter og kulturlandskap med hage- og parkelementer.
Bygninger
Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
Flere av de tidligere boligene står fortsatt og leies ut på grunnlag av avtaler som er godkjent av DN. Ansvar for vedlikehold er regulert i avtalene.
Adkomst/kommunikasjon
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
Med bil, sykkel, til fots og med egen båt. Flere parkeringsplasser. Det er et vei- og stinett som gjør øya relativt lett tilgjengelig. Det er også anlagt trapp og bru mellom selve Buøya og holmene i øst slik at en også kan komme til fots ut til Skarsholmen og Furuholmen.
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
Turgåing
Sykling
Bading
Klatring
Båtutfart
Fiske
Lek, rekreasjon
Telting
Buøya er et turmål i seg selv med stor kapasitet for utøvelse av mange former for friluftsliv for folk i alle aldre og førlighetsgrader. Det er flere strender med sand både på østog vestsiden som er attraktive alt etter vind- og solforhold. Det er også svaberg hvor en kan stupe direkte ut i vannet. Arendal kommune legger til rette for «Månedens tur» som en oppfordring til å komme seg ut og oppleve naturen og et ledd i kommunens folkehelsearbeid. For juli og august 2012 var Buøya turmålet.
Eksisterende tilrettelegging
Annet
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
Renovasjon både med søppelstativer flere steder på øya og med containere på renovasjonsbrygge (Furuholmen).
Andre relevante forhold
Bruksfrekvensen er høy.
En tur til fots på langs av Buøya er ikke tilgjengelig for funksjonshemmede på hele strekningen. Strendene er imidlertid lett tilgjengelige fra parkeringsplass, men ikke tilrettelagt etter standard for universell utforming.
182
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
2. Behov for tiltak i planperioden nr
Tiltak
9
Buøya Furuholmen: Fjerne toalettet Buøya Furuholmen: Fornye renovasjonsbrygga Buøya: Fornye trapp til bruovergang mellom Skarsholmen og Furuholmen
10 11
12 13
Beskrivelse
Buøya: Ny gjeste/liggebrygge på vestsiden Buøya: Eksisterende gjeste-/liggebrygge sør på østsiden, rives Total kostnad
Utføres av/ Ansvar Arendal kommune Arendal kommune
Gjennomføres år 2018
Kostnad
2016
175.000
Arendal kommune
2014
250.000
Arendal kommune
2013
475.000
Arendal kommune
2014
25.000
15.000
940.000
Fotografier Buøya med Skarsholmen og Furuholmen
Figur: 13. Badestrand på Buøya, vest, lett tilgjengelig fra parkeringsplass også for funksjonshemmede. Foto: Arendal kommune, «Månedens tur» juli og august 2012.
183
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 14. Fra nord, Furuholmen t.h. og Skarsholmen t.v. i bildet. Det er gangbru i mellom. Figur: Foto: Karin Guttormsen
Figur: 15. Gruntvannsområdet på Skarsholmen mot vest. Buøya i bakgrunnen i bildet. Fine forhold for båtutfart og strandbaserte aktiviteter. Godt med fortøyningsbolter og renovasjon. I bakgrunnen trappa som fører til brua mellom Skarsholmen og Furuholmen. Denne må fornyes. Figur: Foto: Karin Guttormsen
184
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 16. Søppeltømming på Skarsholmen, her er det alltid mye folk. Martin Vigeland fra Skjærgårdstjenesten, Arendal i arbeid med å skifte sekker i søppelstativene.
Figur: 17. Toalettet på Skarsholmen, trenger etterhvert også fornyelse.
Figur: 18. Gjestebrygge –/renovasjonsbrygga på Furuholmen må skiftes. Alle foto på denne siden: Karin Guttormsen
185
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 2:
Forvaltningsplan Arendal kommune: Frisøya (Friisøya)
Kart nr. 6: Frisøya, FS00002429. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1.
186
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 54/1
FS-nummer naturbase.no FS00002429
Sikrings form Erverv Avtale
Sikret år 2008
Areal (da) 177
Grunneier Stat Kommune/ frilusftsråd
Forvaltning og drift Arendal kommune v/Skjærgårdstjenesten
Nærområde? Ja Nei
Privat
Kommentarer
-
-
Naturgrunnlag
forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
Frisøya, FS000024293 ligger i Tromøysund ved munningen av Neskilen, nær tettbebyggelsen i Eydehavn. Ut fra beliggenheten er det naturlig å benevne Frisøya som nærområde selv om friluftslivsområdet er ei øy. Frisøya brukes til beiting med storfe/ungdyr (2012). Arendal kommune har utarbeidet en opparbeidelsesplan for Frisøya, vedtatt i 2009. Utførelse av tiltak nr. 14 nedenfor er et ledd i gjennomføringen av denne planen.
beskrivelse Landskap Frisøya fremstår som ei skogkledd øy dominert av fattig furuskog, men også med en del lauvskog (eik og osp). Berggrunnen tilhører migmatitt-formasjonen med en del oppsprukket, rikere amfibolitt. Vegetasjonen med trær og busker strekker seg helt ned i strandsonen for det meste. Det er enkelte åpne glenner med grasdekke inne på øya og partier med svaberg i strandsonen. Naturtype: Kantkratt Frisøya Verdi: Viktig Øya er karakterisert av en del gamle engstykker, delvis av grunnlendt tørreng-type. Disse kan representere naturenger som ikke eller i liten grad har vært spavendt og gjødslet. Kantskogen langs disse engstykkene bør kunne ha elementer av rik lågurtskog med innslag av hassel og eik. Øya er ikke nærmere kartlagt, men topografi/geologi, markslag og avstandsvurdering tilsier at det i de havnære områdene finnes elementer av rike kantkratt, tørrbakker og strandberg. I disse områdene finnes trolig velutviklet tørreng-blodstorkenebbeng slik det finnes dokumentert f. eks. på liknende, beskyttede amfibolitt-øyer/holmer i Tvedestrandskjærgården. Trolig er det også elementer av rik strandeng-vegetasjon i buktene. Registreringen er Naturbase oppgitt til 275 da. Det er inkl. nært sjøareal iflg. kart. Naturtype: Ålegrassamfunn Frisøya sør Verdi: Viktig Det er to lokaliteter med vanlig ålegras nær land sør på Frisøya ved en odde mellom to større viker. Lokalitetene har områdebeskrivelse, «I gytebasseng». Den største er på 1 da, den andre er oppgitt til 0 da.
187
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 Frisøya nordvest Verdi: Lokalt viktig Det er en forekomst på 1 da med vanlig ålegras nær land ved en odde nordvest på Frisøya. Denne har områdebeskrivelse, flekkvise forekomster. Kilder - Naturbase naturtyper: BN00043758, Frisøya BN00043759, Frisøya BN00043760, Frisøya Med referanse til Wikipedia skal øya ha navnet sitt etter sjøfolk fra Friesland som brukte havna. Den ble benyttet til lagring av trelast som skulle til utlandet. Det har tidligere vært gruvedrift på øya, hovedsakelig utvinning av jernmalm. Det har også vært et skipsverft på øya (1850-1906) og i en periode også et gjestgiveri (1884-1888). Bygningene er brent, men det er rester i terrenget etter virksomhetene.
Kulturminner
Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse
Bygninger
Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
Det er ingen bygninger, men en fyrlykt på østsiden av øya. Den ble flyttet dit fra Bukkevikskjær i 1929.
Adkomst/kommunikasjon
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
Kun med egen båt.
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
Eksisterende tilrettelegging
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
Annet
Andre relevante forhold
Turgåing
Sykling
Bading
Klatring
Båtutfart
Fiske
Lek, rekreasjon
Telting
Øya byr på et interessant turterreng med varierende landskapsinntrykk og rester etter tidligere næringsvirksomhet. Fortøyningsbolter.
Bruksfrekvensen er lav, men forventes å øke etter rydding av vegetasjon.
2. Behov for tiltak i planperioden nr
Tiltak
Beskrivelse
14
Rydding av vegetasjon Total kostnad
Ryddingen vil omfatte både trær og busker
Utføres av/ Ansvar Arendal kommune
Gjennomføres år 2015
Kostnad 75.000 75.000
188
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Fotografier Frisøya
Figur: 19. Frisøya sett fra nord, Tromøysund t.v. i bildet. Storvokst blandingsskog av bar- og lauvtrær preger landskapsbildet. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 20. Frisøya sett fra øst mot Tromøysund. Storfe/ungdyr beiter på de åpne grasarealene og holder disse åpne for ikke å bli gjengrodd. Nettet med stier, steingjerder og andre kulturlandskapselementer inne på øya, er vanskelig å se fra sjøen. Foto: Karin Guttormsen
189
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 2:
Forvaltningsplan Arendal kommune: Tromlingene
Kart nr. 7: Tromlingene, FS 00000482. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1.
190
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ FS-nummer Bnr naturbase.no 219/1, FS00000482 2, 3, 4, 6, 7, 8, 9, 12, 14,16, 18,19, 20,22, 24,27, 31,33, 38 Kommentarer
Sikrings form Erverv
Areal (da) 589
Avtale
-
-
-
Naturgrunnlag
Sikret år 1977
Grunneier
Forvaltning og drift Arendal Stat kommune v/SkjærgårdsKommune/ tjenesten. frilusftsråd Verneforskrift: Fylkesmannen Privat i Aust-Agder. Oppsyn: SNO
Nærområde? Ja
Nei
Øya Tromlingene ligger utenfor Tromøya og er på ca. 500 da. Øya er nesten delt i to, det er et smalt eid som binder sammen østre og vestre del. Tromlingene ble sikret til friluftslivsformål gjennom servituttavtale for skjærgårdsparken i 1977. Østre del av Tromlingene er vernet som landskapsvernområde med plante- og fuglelivsfredning. Arealet inngår i Raet landskapsvernområde (lvo). Vestre del av Tromlingene er vernet som naturreservat (våtmark). Arealet utgjør Tromlingene naturreservat (nr). Det foreligger ny forvaltningsplan i 2012 som bl.a. omfatter Tromlingene, «Forvaltningsplan for Raet landskapsvernområde, Tromlingene naturreservat og Store Torungen naturreservat». Tromlingene eies i et sameie av gårdene på Alve på Tromøya. Tromlingene brukes aktivt til sauebeite. Det er i senere år utført omfattende einerrydding på østre del for å fremme formålet med landskapsvernet. Etter ryddingen er det blitt mer åpent og derved bedre forhold for allment friluftsliv og beiting. Informasjon. Fylkesmannen har utarbeidet informasjonsplakater om naturkvalitetene i naturreservatet og i landskapsvernområdet. I 2001utarbeidet Fylkesmannen informasjonsbrosjyren: "Raet landskapsvernområde, Arendal kommune, Aust-Agder". Den gir detaljert bakgrunnsinformasjon om kvartærgeologiske forhold og dyre- og planteliv. Den foreligger på norsk og med engelsk sammendrag.
forklaring
beskrivelse
Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
Landskap Landskapet på Tromlingene har særegne kvartærgeologiske naturkvaliteter knyttet til Ramorenen. Markante moreneavsetninger fremtrer på overflaten som lange sammenhengende, terrasserte strandvoller av rullestein. Topografien er relativt flat med høyeste nivå på ca. 14 m.o.h. Rullesteinsformasjonene er resultatet av prosessene både under og etter bortsmeltingen av innlandsisen for 10 00011 000 år siden. Over havnivå har bølger arbeidet i morenematerialet slik at finmaterialet er vasket ut og store mengder rullestein og steinblokker er blitt liggende igjen i overflaten. På visse strandstrekninger er det finkornet materiale av sand og mudder som gir grunnlag for utvikling av
191
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 strandenger og gruntvannsområder. Mudderbankene er viktige for bl.a. flere arter fugl. Enkelte strekninger har sand/skjellsand på strand og bunn som gjør dem egnet for bading. Naturtype: Israndavsetninger Fra Tromlingene øst til og med Merdø i vest Verdi: Viktig Israndavsetningene kan følges sammenhengende og vekselvis på land og under vann, sjøbunn. 5079 da inngår i registreringen. Bevaring av naturtypen og den geografiske utstrekningen omfattes i hovedsak av verneformålet for Raet lvo: »Formålet med landskapsvernområdet er å bevare det egenartede natur- og kulturlandskapet med kvartærgeologiske forekomster og særegent dyre- og planteliv knyttet til Raet i Aust-Agders kystområde.» Naturtype: Poller Tromlingene Verdi: Svært viktig. Opplysningen gis med referanse til Naturbase BN00024128, Tromlingene. Det er imidlertid ikke nærmere utdypet hvordan naturtypen arter seg på Tromlingene. Naturtype: Ålegrassamfunn Tromlingene Verdi: Lokalt viktig. Det er to lokaliteter med vanlig ålegras nær land av Tromlingene. Det er en med flekkvise forekomster på 14 da på østre del. Den ligger på innsiden mot Tromlingsund, utenfor Melkevollen. Det er også en lokalitet med tette ålegrasenger med kraftige planter på 8 da på vestre del nær Båsebukta mot Tromlingsund. Naturtype: Havstrand – strandenger Tromlingene har mudderbanker, tangvoller og frodige strandenger mot Tromlingsund. Noen strandenger er av nasjonal verneverdi iflg. NIVA rapport fra 1994. På oppdrag fra Fylkesmannen i Aust-Agder, miljøvernavdelingen har Biofokus fra 2011 i oppdrag å foreta ny havstrandkartlegging bl.a. på Tromlingene. Oppdraget er å kartfeste strandengene nøyaktig og klassifisere dem etter nytt kriteriesett. Naturtype: Littoralbasseng Vestre Bagrassen Verdi: Viktig På Tromlingene, sørøst i landskapsvernområdet er det registrert et areal på 1 da med naturtypen, littoralbasseng. Artsdata Strandengplanter som dverggylden og jordbærkløver er registrert i Tromlingene nr. Smånesle forekommer i strandsonen på Tromlingene bl.a. i Vabukta og på østre del mot Skare hvor den ble observert senest sommeren 2011. Jordbærkløver som vokser krypende inngår i beitegraset på Tromlingene. Der ble den lokalisert i 2000 på grasbakke nær sjøen, ca. 15 cm over havnivå. Jordbærkløver er rødlistet som sterkt truet (EN), mens smånesle er rødlistet som sårbar (VU).
192
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 Dyreliv – fugler Tromlingene har en variert sammensetning av naturtyper som treffer preferansene godt til et bredt spekter av trekkende fugler. Næringsrike gruntvannsområder gir god næringstilgang for dykkende ender, lommer, skarv og terner. Mudderbukter og tangvoller er særlig viktige for rastende vadefugler. På Tromlingene er det også åpne grassletter som gir gode rasteforhold for ulike piplerker, trostearter og for eksempel storspove og småspove. Buskvegetasjonen gir le og skjul for arter som tornirisker, bergirisker o.a. Tromlingene er sannsynligvis den lokaliteten i Aust-Agder som har størst artspotensiale når en tar med arter som tilfeldig gjester området. Potensialet antas å være mye større enn de 106 artene som er registrert. Øya ligger helt ut mot havet, og det er kort avstand over til Skagen i Danmark som er en viktig ledelinje særlig på nordgående trekk. Både ved de årlige sjøfugltellingene og totaltellingene er samtlige voksne sjøfugl telt opp. Ved totaltellingen i 2007 ble det registrert 25464 sjøfugl totalt i fylket mot 21846 i 199495. For Tromlingene finnes det foreløpig ingen tidsserier basert på systematiske tellinger, kun sporadiske observasjoner. Kilder Naturbase naturtyper: BN00024128, Tromlingene innside BN00043807, Tromlingene innside BN00043808, Tromlingene innside Naturbase biologisk mangfold: BN00024127, Raet BN00024126, Vestre Bagrassen NIVA rapport 1994, Havstrand på Sørlandet
Kulturminner
Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse
Arealene på hele Tromlingene representerer et historisk natur- og kulturlandskap med einerbakker og gravrøyser som fra gammelt av har vært et beitelandskap. Beiting med sau har vært det tradisjonelle beitemønsteret med dyr fra gårdene på Alve, inne på Tromøya.
Bygninger
Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
Det er ingen bygninger på Tromlingene.
Adkomst/kommunikasjon
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
Kun med egen båt
193
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
Turgåing
Sykling
Bading
Klatring
Båtutfart
Fiske
Lek, rekreasjon
Telting
Tromlingene er et turmål i seg selv. På østre del med landskapsvern hvor telting er tillatt i 2 døgn etter friluftsloven, er det populært å sette opp telt spesielt på grasslettene ved og nær Melkevollen. Turgåing i det særegne morenelandskapet byr på helt spesielle naturopplevelser. Mot Tromlingsund er det jevnt over for grunt for å legge til med vanlig fritidsbåt. Lettbåt og kano/kajakk kan legge til eller trekkes opp på land. På vestre del, naturreservatet er telting forbudt.
Eksisterende tilrettelegging
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
Informasjonsskilt/tavler med informasjon om naturkvaliteter og vern. Fortøyningsbolter, renovasjonsbrygge med søppelcontainere, toalett. Enkelte tilrettelagte bålplasser ved de mest brukte teltplassene på østre del. Bålbrenning er forbudt på vestre del, naturreservatet.
Annet
Andre relevante forhold
Bruksfrekvensen er meget høy.
2. Behov for tiltak i planperioden nr
Tiltak
Beskrivelse Kapasitet for 10 båter. Bryggelengde 30 m.
Utføres av/ Ansvar Arendal kommune
Gjennomføres år 2016
15
Ny gjeste/liggebrygge for dagsbesøk og overnatting ved Buholmen, Tromlingene øst mot Tromlingsund.
16
Toalettet fornyes
17
Fornye stativ og plakat med informasjon om vannhullet for sauene. Total kostnad
Kostnad
Flytting vurderes også, sees i sammenheng med tiltak 15.
Arendal kommune
2016
75.000
Arendal kommune
2013
1.000
525.000
601.000
194
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Fotografier Tromlingene
Figur: 21. Tydelige, terrasserte strandvoller av Ramorenen på østpynten av Tromlingene. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 22. Rullesteinene i det utvaskede morenematerialet består av høyst ulike bergarter og sammensetninger. Steinene er slipt og fraktet langt av innlandsisen hit for ca. 10.000 år siden. Foto: Karin Guttormsen
195
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 23. Rullestein dominerer landskapet på Tromlingene. Et lavt eid av rullestein og strandengvegetasjon forbinder østre del og vestre del, jf. figur 25. Vestre del, vernet som naturreservat i bakgrunnen. Tromlingene gir godt beite for sau og spennende naturopplevelser for friluftsliv. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 24. Barlinden på Tromlingene som har utviklet en særegen rund form, fremstår som en botanisk kuriositet. Barlind hører heller hjemme i skog, men står her i åpent lende med saltpåvirkning. Barlind kan bli meget gammel, men alderen på denne er ikke dokumentert. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 25. På innsiden mot Tromlingsund er det relativt grunt og flere strender med sand eller finkornet materiale. For friluftslivet gir det fine badeplasser og oppholdsarealer. Bildet viser et åpent areal med fin sand i naturreservatet, t.h. i bildet. Det lave eidet mellom østre og vestre del synes tydelig midt i bildet. Jf. figur 23. Telting er ikke tillatt i naturreservatet. Foto: Karin Guttormsen
196
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 25. En mye brukt teltplass i landskapsvernområdet på innsiden mot Tromlingsund. Telting i 2 døgn i samsvar med friluftsloven er tillatt. Fine forhold for å legge til med småbåt eller kano/kajakk og bading. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 27. Telting på Melkevollen har det vært lange tradisjoner for. Telting i 2 døgn i samsvar med friluftsloven er tillatt. Etter at det er foretatt omfattende rydding av einer i de senere år, er det igjen blitt fine forhold for å telte der. Det er noen tilrettelagte bålplasser, og det oppfordres til å bruke dem og ikke lage nye tilfeldige bål/grillplasser her og der. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 28. Det er på innsiden mot Tromlingsund det er mest brukt å legge til med båt. Seilbåter og andre på ca. samme størrelse som situasjonen på bildet viser, må ligge på svai eller til fjell der det er dypt nok. Det er behov for bedre fortøyningsog ilandstigningsmuligheter. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 29. Toalettet og renovasjonsbrygga på Tromlingene. Disse er plassert på østre del, ved Melkevollen (Buholmen). Brygga er ikke tilrettelagt for fortøyning av fritidsbåter, men det er fortøyningsbolter på egnede steder. Brygga er kun for ilandstigning og forbeholdt Skjærgårdstjenestens bruk. Toalettet trenger å skiftes ut, evt. flyttes. Foto: Karin Guttormsen
197
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 30. Tromlingene østre del mot Tromlingsund. Strekning for planlagt ilandstigningsbrygge for dagsbesøk. Her er det dybde for de fleste båter av «alminnelig» størrelse. Det planlegges fortøyningsplass for 10 båter og derved en bryggelengde på 30 m. Eksisterende renovasjonsbrygge beholdes. Plassering av nytt toalett kan bli justert i forhold til dagens plassering. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 31. Tilsynsrådet for skjærgårdsparken har vært i funksjon siden de første skjærgårdsparkavtalene ble inngått i Aust-Agder i 1977- 78. Bildet viser tilsynsrådet for skjærgårdsparken på befaring på Tromlingene i august 1992. Melkevollen t.h. i bildet. Rydding av einer og hvordan gå frem på en effektiv måte av hensyn til beite og friluftsliv var også da et aktuelt tema å drøfte. Foran i bildet Mat Britt Lunde, daværende leder i tilsynsrådet t.v. og Terje Tønnesøl Grefstad t.h. De øvrige medlemmer i tilsynsrådet var, Elith Aage Hallberg, Inger Theresie Nytræ, Even Bjelland, Arne Madsen og Jacob Olaus Mo som sees t.h. i gruppen i bakgrunnen i bildet. Foto: Fylkesmannens miljøvernavdeling, Aust-Agder.
198
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 2:
Forvaltningsplan Arendal kommune: Spornes
Kart nr. 8: Spornes, FS 00000519. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1.
199
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ FS-nummer Bnr naturbase.no FS00000519 210/ 12 211/ 47, 51 215/ 114, 115, 116, 117, 118, 119, 128, 171, 176 Kommentarer
Sikrings form Erverv
Areal (da) 179
Avtale
-
-
-
-
Naturgrunnlag
Sikret år 19651972
Grunneier
Forvaltning og drift Arendal Stat kommune. Verneforskrift: Kommune/ Fylkesmannen frilusftsråd i Aust-Agder. Oppsyn: SNO Privat
Nærområde? Ja
Nei
Spornes ligger på utsiden av Tromøya og grenser til Hove langs sjøen mot vest. Spornes som sikret friluftslivsområde består av en rekke teiger som ligger inntil hverandre. Gnr/bnr 215/115 ligger imidlertid atskilt. Arealet ble ervervet i 1965 bortsett fra gnr/bnr 211/51 som ble ervervet i 1971 og 210/12 og 215/171 i 1972. Spornes er vernet som landskapsvernområde (lvo) med planteog fuglelivsfredning. Arealet omfattes av Raet lvo. Det foreligger ny forvaltningsplan i 2012 som bl.a. omfatter Spornes, «Forvaltningsplan for Raet landskapsvernområde, Tromlingene naturreservat og Store Torungen naturreservat». Friluftsrådet Sør utreder mulighet for kyststi bl.a. i Arendal kommune på oppdrag for Aust-Agder fylkeskommune. Turveien/turstien vest-øst langs sjøen på Spornes vil inngå som en delstrekning av en mulig kyststi fra Hove til Botstangen, øst på Tromøya. Informasjon. Fylkesmannen har utarbeidet informasjonsplakater om naturkvalitetene i landskapsvernområdet. I 2001utarbeidet Fylkesmannen informasjonsbrosjyren: "Raet landskapsvernområde, Arendal kommune, Aust-Agder". Den gir detaljert bakgrunnsinformasjon om kvartærgeologiske forhold og dyre- og planteliv. Den foreligger på norsk og med engelsk sammendrag.
forklaring
beskrivelse
Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
Landskap Landskapet på Spornes har særegne kvartærgeologiske naturkvaliteter knyttet til Ramorenen. Markante moreneavsetninger fremtrer på overflaten som lange sammenhengende, terrasserte strandvoller. Terrenget skråner mot sjøen. Spornesstranda er kjent for at den vekselvis er dekket med fin sand eller grove rullestein avhengig av vind og strømforhold. Vegetasjonen preges av at Spornes ligger åpent mot havet. Den er påvirket av vær og vind. Seljebeltet langs strandsonen har fått en karakteristisk skråttvoksende vekstform. Floraen i busksjiktet er preget av busker som berberis, nyperose, krossved, vivendel, bjørnebær, bringebær, slåpetorn og hagtorn m.fl.
200
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 Naturtype: Israndavsetninger Fra Tromlingene øst til og med Merdø i vest Verdi: Viktig Israndavsetningene kan følges sammenhengende og vekselvis på land og under vann, sjøbunn. 5079 da inngår i registreringen. Bevaring av naturtypen og den geografiske utstrekningen omfattes i hovedsak av verneformålet for Raet lvo: »Formålet med landskapsvernområdet er å bevare det egenartede natur- og kulturlandskapet med kvartærgeologiske forekomster og særegent dyre- og planteliv knyttet til Raet i Aust-Agders kystområde.» Sommerfugler og insekter Det finnes en rekke sommerfuglarter i Raet lvo. I 2011 ble det registrert 1486 arter på Tromøya i Raet lvo, en økning på 114 fra 2003. Det er det høyeste antall sommerfuglarter som er funnet innenfor et begrenset område i Norge hvorav flere er blant de mest sjeldne i landet. Seks arter er kun registrert på denne lokaliteten i Norge. Av disse lever de fleste på hagtorn og slåpetorn. På tørrengene bl.a. på Spornes lever en del sjeldne rødlistearter av f.eks. tiriltunge og knoppurt. I kantsonene, tørrbakkene på den tidligere skytebanen på Spornes, (FS00002441) finnes rødlistearter som hårsveve og rødknapp. På myra mellom parkeringsplassen på Spornes og hyttebebyggelsen mot øst, lever den sjeldne rødlistearten sumpnebbmott. Forekomsten er avhengig av at myra ikke dreneres ytterligere. Kilder Naturbase biologisk mangfold: BN00024127, Raet Insekt-Nytt nr. 3 2003 årg. 28. Alf Bakke og Sigurd Anders Bakke: Sommerfuglfaunaen på Tromøy-raet, Arendal
Kulturminner
Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse
Krigsminner fra 2. verdenskrig i form av rester etter kanonstillinger og veisystemer som i dag er turveier. Det er en gammel tangvei til sjøen for gårdene bl.a. på Flademoen lenger inn på øya. Det er flere steingjerder.
Bygninger
Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
Det er ingen bygninger innenfor friluftslivsområdet.
Adkomst/kommunikasjon
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
Til fots, sykkel, bil, i liten grad med båt. Det er en stor parkeringsplass i øst, og en mindre ved tangveien.
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
Turgåing
Sykling
Bading
Klatring
Båtutfart
Fiske
Lek, rekreasjon
Telting
201
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 Spornes har en flott naturlig sandstrand og med sandbunn utover i sjøen når det er vind- og strømforhold i sjøen for det. Baklandet består i hovedsak av rullestein. Spornesstranda er svært mye brukt også av barnefamilier. Via turvei- og stinettet på Spornes og stien videre østover fra parkeringsplassen, kan en gå langs hele yttersiden av Tromøya, vekselvis på sti, vei, svaberg og rullestein. På strekningen er det mange muligheter for flotte naturopplevelser knyttet til rullesteinsbeltene, forrevne svaberg og vegetasjon i uvanlige former og sammensetninger.
Eksisterende tilrettelegging
Annet
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
Informasjonstavler. Parkeringsplass. Tre tilrettelagte grill- og bålplasser bl.a. i tidligere steinbrudd som nå er fylt igjen og tilrettelagt for opphold. Renovasjon og toalett.
Andre relevante forhold
Bruksfrekvensen er svært høy.
Folk kjører ut til parkeringsplassen for å oppleve utsikten over havet under alle slags vind- og værforhold. Det gjelder også funksjonshemmede selv om Spornes som sikret friluftslivsområde ikke er tilrettelagt for funksjonshemmede i dag.
Det er mulig å foreta tilretteleggingstiltak slik at funksjonshemmede også kan komme ned til strandområdet. I skråningen ned fra parkeringsplassen fremstår morenen med en kildehorisont som er en viktig naturkvalitet å ta hensyn til. For å kunne ivareta verneformålet og samtidig legge forholdene bedre til rette for alle, kan en terrengtilpasset rampe som monteres oppå bakken i skråningen, være et aktuelt tiltak. Slike stedstilpassede løsninger ser en ofte i utlandet der en ferdes i sårbare landskapstyper.
202
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
2. Behov for tiltak i planperioden nr
Tiltak
18
Belegg og benker på utsiktspunkt sørvest ved parkeringsplassen. Ny bru for østgående sti over bekken fra parkeringsplassen. Ikke tiltak i bekken. Skifte ut toalett og flytte det lenger vekk fra stien. Terrengrampe fra parkeringsplass til strandsonenivå.
19
20
21
22
23
Beskrivelse
Tilpasses stedets terreng og helningsforhold for rullestol. Anlegges oppå bakken med forankring, støttepunkter.
Rydding av vegetasjon ved rasteplass øst for parkeringsplass Asfaltering av parkeringsplass Total kostnad
Utføres av/ Ansvar Arendal kommune
Gjennomføres år 2016
Kostnad
Arendal kommune
2016
45.000
Arendal kommune
2016
125.000
Arendal kommune
2017
375.000
Arendal kommune
2017
75.000
Arendal kommune
2018
250.000
55.000
925.000
Fotografier Spornes
Figur: 32. Spornes. Det sikrede friluftslivsområdet ligger langs sjøen og strekker seg fra strandsonen og opp til furuskogen i bakgrunnen på bildet. Det omfatter også Spornesodden t.h. i bildet. Seljebeltet som har fått en spesiell skråttvoksende form på grunn av vær- og vindpåvirkning dekker en del av strandvollene i skråningen mellom strandnivå og furuskog. Foto: Karin Guttormsen
203
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 33. Sanden på Spornesstranda kommer og går avhengig av vind- og strømforhold i sjøen. Her en situasjon da det var skylt opp mye sand. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 34. Spornesstranda er et populært utfluktsmål på gode sommerdager med soling og bading. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 35. Spornes. Turveien langs stranda nedenfor seljebeltet er mye brukt. Den henger sammen med øvrig stinett og kan inngå i en mulig kyststi. Sti opp til parkeringsplassen gjennom seljebeltet t.h. i bildet. Foto: Karin Guttormsen
204
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 36 over t.v. og 37 over t.h. Spornes, tursti østover fra parkeringsplassen. Fra denne kan en gå helt til Botstangen via ulike stier på underlag av løsmasse som her eller på rullestein og svaberg. Ulike trasevalg vurderes å inngå i en kyststi. Rasteplassen er lett tilgjengelig fra turveien og parkeringsplassen. Å gjenta rydding av vegetasjonen i bakgrunnen, figur 37 vil åpne opp for noe utsikt over havet. Å tenne bål eller sette engangsgrill rett på grasbakken eller bordplate av tre, er ikke god friluftslivskultur. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 38. Spornes. Start på turstien østover går fra parkeringsplassen over ei lita bru. Dette partiet skal rustes opp med ny bru over bekken og utskifting av toalettet, bildet t.h. Dette skal også flyttes noe lenger vekk fra stien. Jorddekket på brua gjør den sølete. Tørt dekke og noe utbedring av stien, kan gjøre den tilgjengelig for funksjonshemmede et stykke og frem til rasteplass, jf. figur 37. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 39. Det er nesten alltid biler på parkeringsplassen på Spornes året rundt. Situasjonen her er fra en fin sommerdag. Mange kjører hit ut for utsiktens skyld og for å se på havet i storm og stille. Parkeringsplassen trenger asfaltdekke. Foto: Karin Guttormsen
205
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 40. Stien ned fra parkeringsplassen til Spornesstranda. I denne skråningen trer morenen tydelig frem, og stien er nesten alltid fuktig eller sølete. Etter kvartærgeologisk kart har dette antagelig sammenheng med en kildehorisont som kommer frem i dagen her. Det er et sterkt ønske fra publikum om å utbedre stien. Av hensyn til verneformålet for Raet lvo og friluftslivets behov inkl. tilgjengelighet til strandområdene for funksjonshemmede, bør mulighetene utredes for en terrengtilpasset rampekonstruksjon som står oppå bakken. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 41. Enkel tilrettelagt bålplass i strandområdet på Spornes. Den er grei å sette f.eks. engangsgrill oppå eller til bål. Foto: Karin Guttormsen
206
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 2:
Forvaltningsplan Arendal kommune: Hove
Kart nr. 9: Hove. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1.
207
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 210/1
FS-nummer naturbase.no Ikke registrert
Sikrings form Erverv
Avtale
Kommentarer
-
-
-
-
-
-
-
-
Sikret år 1998
Areal (da) ca. 780
Grunneier
Forvaltning og drift Arendal Stat kommune. Verneforskrift: Kommune/ Fylkesmannen frilusftsråd i Aust-Agder. Oppsyn: SNO Privat
Nærområde? Ja
Nei
«Hove friluftslivsområde» defineres som Hovehalvøya inkl. arealet til Hove Camping. Det tidligere leirområdet, nå området til Hove Leirsenter inngår ikke i friluftslivsområdet. I en tidligere versjon av Naturbase, var Hove registrert med områdenumrene: 906-167 og 906-166. «Hove friluftslivsområde» mangler imidlertid i den nåværende utgaven av Naturbase for statlig sikrede friluftslivsområder. Forhistorien i nyere tid er at Hove Leir ble anlagt av tyskerne under 2. verdenskrig og omfattet arealet både på Hovehalvøya og selve leirområdet. Etter krigen ble Hove Leir brukt av det norske forsvaret frem til 1962. Deretter stod Statens Bygge- og Eiendomsdirektorat som eier og forvalter inntil Arendal kommune overtok som eier i 1998. En rekke bygninger og rester etter okkupasjonsmaktens installasjoner finnes fortsatt i området. Flere bygninger er imidlertid restaurert og brukes til innkvartering under sommerleirer og arrangementer i Hove Leirsenters regi. Hove friluftslivsområde omfattes av Raet landskapsvernområde (lvo). Det foreligger ny forvaltningsplan i 2012 som bl.a. omfatter Hove, «Forvaltningsplan for Raet landskapsvernområde, Tromlingene naturreservat og Store Torungen naturreservat». Flere tiltak som skal gjennomføres eller er utført for å fremme vernet, er også tiltak som er til gode for allment friluftsliv. Spesielt må fremheves fjerningen av 5 eldre hytter som har økt tilgjengeligheten til strendene langs Hovekilen. Det er spesielle tilretteleggingstiltak for funksjonshemmede, både i form av bygninger og at en av sandstrendene, «Handicapstranda» er utstyrt med innretninger for funksjonshemmedes behov. Turveiene, «Folkestien» og «Kyststien» er tilgjengelige for rullestolbrukere. Informasjon. Fylkesmannen har utarbeidet informasjonsplakater om naturkvalitetene i landskapsvernområdet. I 2001utarbeidet Fylkesmannen informasjonsbrosjyren: "Raet landskapsvernområde, Arendal kommune, Aust-Agder". Den gir detaljert bakgrunnsinformasjon om kvartærgeologiske forhold og dyre- og planteliv. Den foreligger på norsk og med engelsk sammendrag. Hove Drifts- og Utviklingsselskap AS (Hove Drift) står for driften av friluftslivsområdet på vegne av Arendal kommune. Hoves Venner utfører skjøtselstiltak etter anvisning fra Hove Drift i samsvar med forvaltningsplanen for Raet lvo. Friluftsrådet Sør utreder mulighet for kyststi bl.a. i Arendal kommune på oppdrag for Aust-Agder fylkeskommune. Turveiene på Hove kan være aktuelle som en sløyfe i et større stisystem for kyststi.
208
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Naturgrunnlag
forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
beskrivelse Landskap Landskapet på Hovehalvøya har særegne kvartærgeologiske naturkvaliteter knyttet til Ramorenen. Markante moreneavsetninger fremtrer på markoverflaten i vegetasjonsdekket. De er særlig godt synlige i form av rullesteinstrendene på utsiden mot havet. Kontrasten er stor fra strendene mot havet til Hovekilen som ligger i le på innsiden. Hovekilen er et gruntvannsområde med finmateriale på bunnen og rike skjellbanker. Det er gode sandstrender og langgrunt langs hele Hovekilen fra Hove Leirsenter til Hoveodden. Vegetasjonen domineres av furuskog. På utsiden mot havet har mange furutrær på grunn av vær og vind fått helt spesielle vekstformer. Naturtype: Israndavsetninger Fra Tromlingene øst til og med Merdø i vest Verdi: Viktig Israndavsetningene kan følges sammenhengende og vekselvis på land og under vann, sjøbunn. 5079 da inngår i registreringen. Bevaring av naturtypen og den geografiske utstrekningen omfattes i hovedsak av verneformålet for Raet lvo: »Formålet med landskapsvernområdet er å bevare det egenartede natur- og kulturlandskapet med kvartærgeologiske forekomster og særegent dyre- og planteliv knyttet til Raet i Aust-Agders kystområde.» Naturtype: Større tareskogforekomster Hoveodden Markopskjæra Verdi: Svært viktig Det er en modellert sannsynlighet for at det er et større område på 708 da med stortareskog og kun med stortare utenfor Hove. Området strekker seg fra Spornes til Hoveodden. Artsdata Det er påvist leveområde for pusleblom i område med beskrivelse, strand/eng/kyst. Det er også påvist leveområde for vårvikke i område med beskrivelse, tørreng. Både lokaliteten for pusleblom og vårvikke ligger i strandbeltet på utsiden av Hove sørvest for Såta. Begge er rødlistet som ENsterkt truet. Kilder Naturbase naturtyper: BN00073539, Hoveodden Markopskjæra Naturbase biologisk mangfold: BN00024127, Raet BN00010960, Hove på Tromøy BN00011023, sørøst for Hove på Tromøya
209
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse
Det finnes en rekke gravrøyser på Hovehalvøya. Det antas at det har vært bosetting på Raet siden steinalderen. Det har sannsynligvis levd folk og vært dyrket jord bl.a. i Hoveområdet fra 4000-3000 år f. Kr.
Bygninger
Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
I området er det en rekke krigsminner etter den tyske okkupasjonsmakten under 2. verdenskrig. Særlig i Hoveområdet er det ennå godt synlige rester etter anlegg for kanonstillinger, skyttergraver, grunnmurer etter bygninger og kommandoposten på Såta. Hove Leir var okkupasjonsmaktens hovedkvarter for divisjonen som forsvarte Sør Norge. Hove Camping har flere campinghytter, resepsjonsbygg, sanitærbygg og kafé. Hove Camping drives som en egen økonomisk enhet innenfor en gitt geografisk avgrensing. Toalettet (vannklosett) i sanitærbygget fungerer som toalett også for besøkende i friluftslivsområdet. Røde Kors har ei eldre hytte stående ytterst på Hoveodden. Det er Røde Kors som eier hytta og har det økonomiske ansvaret for den. Såta er et lite murbygg på en fjellknaus ut mot havet. Den var opprinnelig bygget som en tysk kommandopost under 2. verdenskrig. I dag brukes den som klubbhus for Norsk Ornitologisk Forening (NOF) avd. Aust-Agder.
Adkomst/kommunikasjon
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
Kulturminner
Eksisterende tilrettelegging
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
Annet
Andre relevante forhold
Til fots, på sykkel og med bil. Det er kjørevei helt ut til Hoveodden ved campingplassen. Det er god parkeringskapasitet fordelt på 2 steder for vanlig friluftslivsbruk. Funksjonshemmede kan kjøre helt frem til Handicapstranda. Merdøferga går fra Arendal sentrum til Hove i høysesongen. Det er en utvikling at færre bruker ferga til fordel for egen bil. Det er ingen brygger eller fortøyningsbolter for allmennhetens båtutfart. Turgåing
Sykling
Bading
Klatring
Båtutfart
Fiske
Lek, rekreasjon
Telting
Hove er det det mest brukte friluftslivsområdet hele året i Arendal kommune. Det er stort, innbyr til mange typer friluftslivsaktiviteter og naturopplevelser for alle. Det er lett tilgjengelig, kort avstand fra sentrum og sentrale boligområder og er godt tilrettelagt for folk i alle førlighetsgrader. Handicapstrand, HC toalett og garderobebygg. Turveiene, «Folkestien» og «Kyststien» danner et rundløypesystem på Hovehalvøya. Det tillates oppkjøring av skiløype i Folkestien i vintre med snødekke. Egen ridesti er nylig anlagt. Informasjon. Bord/benker, griller, søppelstativer. Toalett. Bruksfrekvensen er svært høy. Hove friluftslivsområde brukes av lokalbefolkningen og tilreisende inkl. de som deltar på leirarrangementer i Hove Leirsenter og Hovefestivalen. Handicapstranda. Badeplassen trenger en generell opprusting og standardheving. Det gjelder bord/benker, evt. faste griller, moderne søppeldunker evt. innebygget og returdunk for varme engangsgriller o.a. Det forventes nyere innretninger for
210
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 folk med nedsatt førlighet og rullestolbrukere. Det bestående er nedslitt. Det er ikke mange områder av de sikrede friluftslivsområdene på kysten i Aust-Agder som ligger så godt til rette for funksjonshemmede som Hove. Handicapstranda og Hove forøvrig er gjennom mange år blitt godt kjent blant folk med nedsatt funksjonsevne.
2. Behov for tiltak i planperioden nr
Tiltak
Beskrivelse
24
Vedlikehold av grusdekke og rydding av kanter på «Folkestien» og «Kyststien». Utsikts- og rasteplass på tomt etter tidl. Blåskjellhytta.
Beregnet lengde i alt ca. 4 km. Bredde 1,50 m. Jf. kart nr. 10.
25
26
Opprusting av handicapstranda etter egen detaljplan, Planarbeid utføres evt. som studentoppgave landskap på UMB.
27
Handicapstranda, utrustning basert på tiltak i plan, tiltak nr. 26.
28
Fjerne utdaterte informasjonstavler og merker. Nye skilt og merker for å dekke et oppdatert behov bl.a. for ridestien Anlegge og skilte parkeringsplass, korttidsparkering for 6- 7 biler. 2 for funksjonshemmede Total kostnad
29
Utføres av/ Ansvar Hove Drifts- og Utviklingsselskap AS
Gjennomføres år 2014 2016 2018
Kostnad
Fjerne grus midlertidig kjørevei – tilbakeføre sti, avrette toppdekke for rasteplass, bord/benker, friluftsgrill, installasjon for informasjon. Ut fra en helhetlig plan i samarbeid med bl.a. funksjonshemmedes interesser, vil en kunne heve kvalitetsnivået på stranda ut fra nyere tilretteleggings muligheter. Detaljplanen er grunnlag for gjennomføring av tiltak nr. 27. Bord/benker, grill, baderampe og annet nyere utstyr for funksjonshemmedes behov. (Fornyelse av handicapbrygge og kran for å kunne komme i land fra båt, er finansiert i 2012.) Tiltaket er nødvendig selv om opprettelsen av nasjonalpark med krav til egen utforming av skilting skulle komme i løpet av perioden.
Hove Drifts- og Utviklingsselskap AS
2013
50.000
Hove Drifts- og Utviklingsselskap AS
2013
25.000
Hove Drifts- og Utviklingsselskap AS
2014 2015
300.000
Hove Drifts- og Utviklingsselskap AS
2013
25.000
Gravemaskinarbeid 1 dag med planering, nytt gruslag som toppdekke og skilt, parkering og skilt parkering for funksjonshemmede.
Hove Drifts- og Utviklingsselskap AS
2015
15.000
75.000
490.000
211
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Fotografier Hove
Kart nr. 10. Hove friluftslivsområde på Hovehalvøya. Kartet viser turveisystemet med «Folkestien» og «Kyststien» samt den nye ridestien. Kartet er utarbeidet av Fylkesmannens miljøvernavdeling i AustAgder.
Figur: 42. Ramorenen fremtrer som et utvasket rullesteinsbelte langs store deler av strandsonen på yttersiden av Tromøya. Lenger inn er morenen mer skjult av vegetasjon. Bildet viser situasjonen på yttersiden av Hove sett vestover fra Såta. Enkelte fjellknauser bryter opp de sammenhengende rullesteinsformasjonene. Furuskog preger trevegetasjonen på Hovehalvøya. Foto: Karin Guttormsen
212
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 43. Furuskogen ut mot havet på Hove har utviklet spesielle vekstformer grunnet vær- og vindpåvirkning. Skogsinteriøret gir spesielle naturopplevelser knyttet til vandringer på «Folkestien». Foto: Karin Guttormsen
Figur: 44 og 45. «Folkestien» og «Kyststien» på Hove utgjør ei rundløype med alternative traseer på i alt ca. 4 km, jf. kart nr. 10. Bredden er gjennomgående ca. 1,80 m. Toppdekke med «sadde» er stabilt, og stigningsforholdene gjør turveiene tilgjengelige med barnevogn og rullestol o.a. Turveiene blir mye brukt også på hverdager. Toppdekket vil stedvis trenge vedlikehold i løpet av perioden, 2013-2018. Foto: Karin Guttormsen
213
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 46. I krysset ved veien til Hoveodden og avkjøringen til «Strandhuset» parkeres det ofte biler ettersom folk f.eks. vil ta seg en ettermiddagstur. Parkeringsforholdene må organiseres bedre og tilrettelegges. Jf. tiltak nr. 29. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 47 over og 48 under. «Handicapstranda». Badeliv for små og store på Handicapstranda en deilig sommerdag. Strendene mot Hovekilen ligger lunt til og har naturlig finkornet sand som ligger stabilt sammenlignet med stranda på Spornes. Siden Hove ligger på fastlandet og det er parkeringsplass nær stranda, er dette en meget attraktiv badestrand. Den er tilrettelagt ut fra funksjonshemmedes behov, men er åpen for alle. Gjennom årene er mye av innretningene nedslitt og utdatert. En plan bør utarbeides i samarbeid med funksjonshemmedes organisasjoner med sikte på en standardheving med moderne innretninger. Jf. også figur 49, 50 og 51. Det bør undersøkes om planarbeidet kan være av interesse for studentene i landskap på UMB. Foto: Karin Guttormsen
214
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 49, 50 og 51. «Handicapstranda». Stranda trenger opprusting når det gjelder tilretteleggingstiltak. Stranda er mye brukt av folk i alle førlighetsgrader og er en av få strender i Arendalsområdet som gjennomgående er tilrettelagt for funksjonshemmede. Jf. tiltak nr. 26 og 27. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 52 over og 53 under. Det å dra på tur og raste med grilling og bål, er en del av den norske friluftslivskulturen. Hove brukes mye som turmål hele året. Det oppstår mange tilfeldige bålplasser på uønskede steder. Tilrettelegging med steinsetting i ring på ønskede steder, blir dessverre ikke alltid brukt
215
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 slik at neste bruker synes det er trivelig å ta den i bruk, jf. figur 53, under. Fylkesmannen som vernemyndighet og Hove Drifts- og Utviklingsselskap AS vil sammen følge opp utviklingen fremover med bl.a. å anlegge nye grill-/ og bålplasser (steinsettinger) hvor det er størst behov. Foto: Karin Guttormsen
216
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 2:
Forvaltningsplan Arendal kommune: Gjessøya
Kart nr. 11: Gjessøya, FS 00001775. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1.
217
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 208/1, 2
FS-nummer naturbase.no FS00001775
Sikrings form Erverv
Sikret år 2006
Areal (da) 24
Grunneier
Avtale
Stat Kommune/ frilusftsråd
Forvaltning og drift Arendal kommune v/Skjærgårdstjenesten
Nærområde? Ja Nei
Privat
Kommentarer
-
Naturgrunnlag
Gjessøya er ei øy mellom Tromøya/Hovehalvøya og Merdø. Øya ligger i det samme beltet med israndavsetninger som Tromlingene og utsiden av Tromøya, Spornes og Hove. Del av Gjessøya mot nordøst ble sikret til friluftsformål ved servituttavtale for skjærgårdspark i 2006. Det meste av arealet utenom friluftslivsområdet, er vernet som landskapsvernområde og inngår i Raet lvo.
forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
beskrivelse Landskap Landskapsinntrykket av Gjessøya er ei skogkledd øy, men hvor vegetasjonen varierer sterkt med topografien. På yttersiden mot havet, er det mest fjell i dagen. Inne på øya er det nokså kupert med koller og lavereliggende arealer inni mellom, noen steder nokså fuktig. På innsiden mot vest ligger gården på Gjessøya med frodig kultur- og hagemark. Den hadde fast bosetting inntil for få år siden. Nordsiden av øya preges av flott sandstrand med bredt bakland, grasbakke. Det er dette arealet som er sikret som friluftslivsområde. Naturtyper og artsdata Ingen registreringer funnet.
Kulturminner
Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse
Steingjerder som skiller forskjellige teiger av utmarksarealer og innmark. Enkelte steingjerder finnes inne på friluftslivsområdet og markerer avgrensning av friluftslivsområdet mot sør.
Bygninger
Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
Det er ingen bygninger på Gjessøya innenfor friluftslivsområdet.
Adkomst/kommunikasjon
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
Kun med egen båt
218
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
Eksisterende tilrettelegging
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
Annet
Andre relevante forhold
Turgåing
Sykling
Bading
Klatring
Båtutfart
Fiske
Lek, rekreasjon
Telting
Gjessøya har en flott naturlig sandstrand med stabil sandbunn og grasbakke som bakland med stor kapasitet. Badestrandområdet er et meget populært turmål for alle, ikke minst for barnefamilier. Området for turgåing omfatter den øvrige del av øya hvor det også er fint å fiske fra land. Renovasjonsbrygge med søppelcontainer og toalett. Gule markeringsbøyer for badestrand settes ut i sesongen.
Bruksfrekvensen er svært høy i sommersesongen.
2. Behov for tiltak i planperioden nr
Tiltak
Beskrivelse
30
Rydding av vegetasjon mot sør
Arealet ligger litt vekk fra selve badestranda og egner seg bra for mindre telt.
Total kostnad
Utføres av/ Ansvar Arendal kommune
Gjennomføres år 2017
Kostnad 65.000
65.000
Fotografier Gjessøya
Figur: 54. Badestranda på Gjessøya er svært mye brukt spesielt av barnefamilier. Romslig bakland med grasbakke som innbyr til strandbaserte aktiviteter og telting. Foto: Karin Guttormsen
219
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 55. Søndre del av stranda. På areal bak furuskogen (sørover) planlegges rydding av vegetasjon, jf. tiltak nr. 30. For å komme til toalett og søppelcontainer må publikum gå over svabergene til renovasjonsbrygga t.h. i bildet. Jf. også figur 57. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 56. Å fiske fra svabergene øst for selve sandstrandområdet, er en fin friluftslivsaktivitet. Foto: Karin Guttormsen
220
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 57. Det blir mye søppel på populære utfartssteder. Folk er flinke til å legge søpla i containeren på brygga. Det effektiviserer renovasjonsarbeidet for Skjærgårdstjenesten. Her er det Martin Vigeland fra Skjærgårdstjenesten i Arendal som viser hvordan tingene skal gjøres. Foto: Karin Guttormsen
Figur 58: Av hensyn til brannfare har Arendal kommune på mange friluftslivsområder bl.a. på Gjessøya innført forbud mot bålbrenning og at engangsgriller ikke skal settes på grasdekket. Foto: Karin Guttormsen
221
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 2:
Forvaltningsplan Arendal kommune: Merdø
Kart nr. 12: Merdø Gravene, FS 00000515 og Merdø Lakseberget, FS 00000485. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1.
222
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 209/ 16,20, 42,43, 67,68, 69,70, 71,79, 80,87, 94, 100, 107, 113 209/3, 33
FS-nummer naturbase.no FS00000515
Sikrings form Erverv Avtale
Sikret år 1803 1962 1970
Areal (da) 60
Grunneier Stat Kommune/ frilusftsråd
Forvaltning og drift Arendal kommune v/Skjærgårdstjenesten
Nærområde? Ja Nei
Privat
FS00000485
Kommentarer
? -
-
-
Naturgrunnlag
forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
79
Merdø som sikret friluftslivsområde består av to hoveddeler. Merdø Gravene vest på øya og enkelte teiger sør på øya utgjør FS00000515 som eies av Arendal kommune. Merdø Lakseberget mot øst består av eiendom tilhørende Aust-Agder kulturhistoriske senter (AAks) med Merdøgaard museum. Imidlertid er det enkelte teiger også på Gravene som tilhører AAks. FS00000515 består av små og større teiger som delvis ligger inntil hverandre. Enkelte av de mellomliggende teigene på Gravene eies privat. Det ville ha vært hensiktsmessig om kommunen ervervet disse for å få en mer helhetlig forvaltning av teigene på Gravene som brukes under ett som friluftslivsområde. Merdø Lakseberget (FS00000485) utgjør en vesentlig del av øya mot øst med Merdøgaard museum og museets tun, utmark og brygge (Museumsbrygga). Merdø Gravene og Merdø Lakseberget utenom museumstunet er vernet som landskapsvernområde og inngår i Raet lvo. Det foreligger ny forvaltningsplan i 2012 som bl.a. omfatter Merdø, «Forvaltningsplan for Raet landskapsvernområde, Tromlingene naturreservat og Store Torungen naturreservat». Informasjon. Fylkesmannen har utarbeidet informasjonsplakater om naturkvalitetene i landskapsvernområdet. I 2001utarbeidet Fylkesmannen informasjonsbrosjyren: "Raet landskapsvernområde, Arendal kommune, Aust-Agder". Den gir detaljert bakgrunnsinformasjon om kvartærgeologiske forhold og dyre- og planteliv. Den foreligger på norsk og med engelsk sammendrag.
beskrivelse Landskap Landskapet på Merdø har særegne kvartærgeologiske naturkvaliteter knyttet til Ramorenen. Markante moreneavsetninger fremtrer på overflaten som store sammenhengende strandvoller, spesielt i strandsonen på utsiden mot havet. Kuperte fjellpartier med fjell i dagen og varierende vegetasjonsdekke fremstår inne på øya. Fjell i dagen danner karakteristiske formasjoner i rullesteinsbeltene eksempelvis ved Lakseberget og sørøstre del av Merdø.
223
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 Topografisk har øya i hovedsak et høybrekk øst-vest. Den gamle bebyggelsen inkl. Merdøgaard museum ligger på nordøstsiden, vendt fra havet. Arealene på innsiden inngår ikke i Raet lvo. Arealene som er vernet, ligger på sørsiden og er ubebygd. Merdø har en frodig og varmekjær buskvegetasjon i tillegg til en del furu- og einervegetasjon. Her er det også forekomster av mange forvillede og gjenstående hageplanter som bl.a. kaprifol og såpeurt. Under krigen ble det dyrket såpeurt som ble brukt i såpeproduksjon sammen med tang til B-såpe. Landøyda er en art som har blitt stående igjen etter tidligere åkerdrift. Over hele Merdø finnes kratt av bl.a. berberis, bergflette og rips bl.a. Ved sjøen vokser strandmelde, strandkål og strandkvann. Her finnes også den foreløpig eneste sikre forekomsten av fagerrogn (Sorbus meinichii) i Aust-Agder. Den er funnet i artsrike blandingskratt innenfor rullsteinsstrendene på den østlige delen av øya. Den antas å være spredd med frø fra en hage i området, men den kan også være kommet med fugl over Skagerrak. I samme område finnes også et større eksemplar av breiasal (Sorbus latifolia). Markdekket på Gravene er fin sand-leire med et tynt grasdekke. Åpne sår i grasdekket forårsaker lett sandflukt. Naturtype: Israndavsetninger Fra Tromlingene øst til og med Merdø i vest Verdi: Viktig Israndavsetningene kan følges sammenhengende og vekselvis på land og under vann, sjøbunn. 5079 da inngår i registreringen. Bevaring av naturtypen og den geografiske utstrekningen omfattes i hovedsak i verneformålet for Raet lvo: »Formålet med landskapsvernområdet er å bevare det egenartede natur- og kulturlandskapet med kvartærgeologiske forekomster og særegent dyre- og planteliv knyttet til Raet i Aust-Agders kystområde.» Naturtype: Havstrand – strandenger Ved Lakseberget har Merdø strandenger av nasjonal verneverdi, iflg. NIVA rapport fra 1994. På oppdrag fra Fylkesmannen i Aust-Agder, miljøvernavdelingen har Biofokus fra 2011 i oppdrag å foreta ny havstrandkartlegging. Oppdraget er å kartfeste strandengene nøyaktig og klassifisere dem etter nytt kriteriesett. Naturtype: Ålegrassamfunn Merdøfjorden Verdi: Viktig Det er en lokalitet nær land langs hele nordsiden av Merdø. Det er en lokalitet på 48 da med vanlig ålegras. Naturtype: Større tareskogforekomster Merdø øst Verdi: Viktig Det er en lokalitet med modellert sannsynlighet for stortareskog på utsiden av Merdø mot øst. Den er beregnet til å være på 68 da.
224
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 Artsdata Merdø Lakseberget, Støttavlbukta Leveområde for lundengfly er påvist i sørøst nær Støttavlbukta, vest for Lakseberget med områdebeskrivelse, skogbruket. Leveområde for niobesommerfugl er påvist øst på øya ved Laksebergbukta med områdebeskrivelse, kantkratt/eng. Yngleområde for småsalamander er påvist i Støttavlbukta med vekting 4. Den er rødlistet som NT- nær truet. Påvisningen som ble gjort i 1996, var til da den eneste kjente lokaliteten av småsalamander i Aust-Agder på ei øy i sjøen. Forekomsten ble registrert i en stor dam på toppen av et fjell og i en liten dam nær sjøen som mulig var saltvannspåvirket. Det har vært observert salamander på lokaliteten siden 1940tallet. Inne på øya, kommunens teiger Det er påvist leveområde for mørk eiketannspinner og bøkelauvmåler med områdebeskrivelse, edellauvskog. Det er videre påvist leveområde for naglespinner som er rødlistet som NT- nær truet og områdebeskrivelse, minerogen myr/sump. Det er videre påvist leveområde for flekket flatfly med områdebeskrivelse, skog og leveområde for bartremunkefly med områdebeskrivelse, bar-blandingsskog. Det er også påvist leveområde for vårvikke som er rødlistet som EN- sterkt truet og med områdebeskrivelse, tørreng.
Påvi Kilder - Naturbase biologisk mangfold: BN00024127, Raet BN00043705, Merdøfjorden BN00067290
BA00010414, Mærdø BA00010424, Merdø BA00068788, Merdø BA00010418, Mærdø BA00010421, Mærdø BA00010442, Mærdø BA00010461, Mærdø BA00010411, Mærdø BA00011022, Mærdø
NIVA rapport 1994, Havstrand på Sørlandet.
Kulturminner
Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse
Merdø er en gammel uthavn og losstasjon fra seilskutetiden. Losutkikkhytta står på det høyeste av øya. Merdøgaard museum med bygninger, brygge, tun og utmark er bevart og viser et skipperhjem fra den tiden. «Museumsjordet» som er omkranset av steingjerder, utgjør et tidligere dyrket areal på ca. 2-3 da tilhørende Merdøgaard. Det ligger inne på øya og brukes nå mye til lek, ballspill når det ikke er for tilgrodd. De mange steingjerdene ellers markerer eiendomsgrenser mellom store og små teiger og mellom inn- og utmark.
Bygninger
Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
Det er ingen bygninger på Merdø Gravene. På Merdø Lakseberget ligger Merdøgaard museum med tilhørende bygninger, tun og brygge som eies av Aust-Agder kulturhistoriske senter, (AAks).
225
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Adkomst/kommunikasjon
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
«Merdøferga» går til Merdø i sommersesongen. Ellers er det atkomst med egen båt. Naturbarnehagene som bruker arealet på Merdø Gravene nesten daglig hele året, disponerer egen båt. Turgåing
Sykling
Bading
Klatring
Båtutfart
Fiske
Lek, rekreasjon
Telting
Merdø Gravene har en flott naturlig sandstrand med stabil sandbunn og stor grasslette bakland med stor kapasitet. Et populært mål for mange. Området blir mye brukt av skoler og barnehager. En del av baklandet er tilgjengelig for telting. Området for turgåing omfatter hele Merdø.
Eksisterende tilrettelegging
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
På Gravene finnes det en kombinert brygge for ilandstigning og renovasjon. Søppelcontainere står samlet på land. Det finnes bygg med toalett og dusj. Gule markeringsbøyer for badestrand settes ut i sesongen. Ved Merdøgaard er det fine sandstrender på begge sider av Museumsbrygga hvor det er noen plasser for folk å legge til for kortere besøk. Det er bord/benker og grill på Gravene. Ved museet er det også bord/benker hvor folk kan raste. Kioskutsalg fra egen bygning ved museet i sommersesongen.
Annet
Andre relevante forhold
Bruksfrekvensen er svært høy.
2. Behov for tiltak i planperioden nr
Tiltak
Beskrivelse
31
Flere skålgriller på Gravene
Skålgrill i syrefast stål med diameter 55 cm på stang opp fra bakken. Utprøvd på Gravene over noen år. Folk bruker grillen, og den holder seg kvalitetsmessig.
32
Rydding av vegetasjon, Museumsjordet Opprusting av steingjerdet rundt Museumsjordet Total kostnad
33
Utføres av/ Ansvar Arendal kommune
Gjennomføres år 2017
Kostnad
Aust-Agder kulturhistoriske senter, AAks Aust-Agder kulturhistoriske senter, AAks
2018
75.000
2018
125.000
35.000
235.000
226
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Fotografier Merdø
Figur: 59. Teltliv på Merdø Gravene. Flatt terreng og sandgrunn under grasdekket (flygesand) gjør arealet godt egnet for å slå opp telt. Lille og Store Torungen fyr i bakgrunnen. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 60 og 61. Brygge for ilandstigning- og korttidsbesøk på Merdø Gravene. Folk informeres når de kommer i land om at de kommer til et landskapsvernområde. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 62 og 63. Nødvendig informasjon til publikum på Merdø Gravene. Forbud og påbud om bål og engangsgriller blir respektert. 2-døgnsregelen for telting blir ikke alltid overholdt. Skiltene bør fornyes. Foto: Karin Guttormsen
227
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur 64. Skålgrill på Merdø Gravene. Grillen som er utført i syrefast stål, har en diameter på 55cm. Den er praktisk og brukervennlig opp fra bakken. Kan påmonteres hengslet rist. Flere, men i en forbedret utgave planlegges satt ut på Gravene. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 65. Sandbadestranden på Merdø Gravene er populær som utfartsmål i seg selv og knyttet til teltlivet. Trandlene av eik som ble lagt på de mest brukte stiene for ca. 20 år siden for å binde flygesanden, har vært meget effektive mot sandflukt. Grasdekket har holdt seg helt, nærmest uten hull med sandflukt som resultat. Foto: Karin Guttormsen
228
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 66. Merdøgaard. Hovedbygningen, Merdøgaard museum med tun og uthus. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 67 og 68. Merdøgaard museum. Det er fine sandstrender på begge sider av Museumbrygga. Hele området rundt museet er åpent for publikum og inngår i friluftslivsområdet på Merdø, (Merdø Lakseberget). Foto: Karin Guttormsen
229
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 69. Merdøgaard - museumsjordet. Arealet er omrammet av steingjerde. Jordet brukes mye til lek og ballspill når det ikke er for gjengrodd. Deler av jordet trenger jevnlig rydding av krattvegetasjon. Steingjerdet trenger enkelte steder reparasjon. Kanskje burde det legges til rette for en passasje i sørvest i tillegg til den eksisterende i nordøst. Foto: Karin Guttormsen
230
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 2:
Forvaltningsplan Arendal kommune: Stølsvika
Kart nr. 13: Stølsvika, FS 00000474. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1.
231
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 305/ 109, 201, 948
FS-nummer naturbase.no FS00000474
Sikrings form Erverv
Sikret år 1967
Avtale
Stat
Forvaltning og drift Arendal kommune
Nærområde? Ja Nei
Privat
-
Naturgrunnlag
Grunneier
Kommune/ frilusftsråd
305/ 555 Kommentarer
Areal (da) 24
Stølsvika ligger på Hisøya og nært kjørevei, Havsøyveien. Området er lett tilgjengelig og fungerer som nærområde bl.a. for flere store boligområder i nærheten. Gnr/bnr 305/555 eies av Arendal kommune og utgjør et lite areal midt inne i arealet som staten eier. Dette brukes til friluftslivsformål sammen med det øvrige arealet. Stølsvika er et av de mest brukte badeområdene vest i Arendal kommune. Området er også lett tilgjengelig for funksjonshemmede selv om det ikke er tilrettelagt etter standard for universell utforming.
forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
beskrivelse Landskap Stølsvika var opprinnelig et lite bruk, og arealet for friluftslivsområdet var sannsynligvis tidligere dyrket mark. Det er relativt flatt, og grunnen består hovedsakelig av løsmasser. Mot sjøen er det svaberg og sandstrand, langgrunt. Det er noe blandet furu- og lauvtrevegetasjon i kantene ellers åpent med grasdekke. Naturtyper og artsdata Ingen registreringer funnet. Ingen kjente
Kulturminner
Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse
Bygninger
Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
På gnr/bnr 305/555 som eies av Arendal kommune, står det et lite hus, tidligere bolighus som nå drives som kiosk i forbindelse med friluftslivsområdet. Det er et av husene fra det tidligere bruket. Det er Arendal kommune som eier bygningen. Videre står overbygget på brønnen. Det er utført i tre
Adkomst/kommunikasjon
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
Til fots, med sykkel eller bil
232
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
Turgåing
Sykling
Bading
Klatring
Båtutfart
Fiske
Lek, rekreasjon
Telting
Stølsvika har en flott naturlig sandstrand med stabil sandbunn og stort bakland for opphold med stor kapasitet.
Eksisterende tilrettelegging
Annet
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
Andre relevante forhold
Bane for sandvolleyball og lekeplass med lekeapparater. Bord/benker, grill av nyere type («Friluftsgrill»). Parkeringsplass. Toalett som også er tilgjengelig for funksjonshemmede. Gule markeringsbøyer for badestrand settes ut i sesongen. Tidligere baderampe for funksjonshemmede er tatt vekk på grunn av manglende etterspørsel over lang tid. Området er lett tilgjengelig for funksjonshemmede, men ikke spesielt tilrettelagt etter standard for universell utforming. Bruksfrekvensen er svært høy.
2. Behov for tiltak i planperioden nr
Tiltak
Beskrivelse
34
Nytt toalett, HC toalett kombinert med lager
Eksisterende toalett er nedslitt og foreldet. Det er vanntilførsel til området. Dagens septikløsning undersøkes erstattet med infiltrasjonsanlegg.
35
Asfaltering av parkeringsplassen Total kostnad
Utføres av/ Ansvar Arendal kommune
Gjennomføres år 2013
Arendal kommune
2018
Kostnad 3.500.000
350.000 3.850.000
233
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Fotografier Stølsvika
Figur: 70 og 71. Bade- og strandliv i Stølsvika en fin sommerdag. Stølsvika ligger på fastlandet, lett tilgjengelig og med kort avstand til større befolkningskonsentrasjoner på Hisøya og ellers vest for Arendal. Området er tilrettelagt for funksjonshemmede. Foto: Karin Guttormsen
234
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 72 og 73 øverst og 74 og 75 over. I Stølsvika friluftslivsområde er det livlig aktivitet også utenom bading. Lek, sandvolleyball og kjøpe i kiosken i det lille hvite huset, er populært. Foto: Karin Guttormsen
235
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur 76: Eksisterende HC toalett som det er nødvendig å skifte ut. Det er nedslitt og foreldet. Nytt bygg for HC toalett skal også inneholde lager. Jf. tiltak nr. 34. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 77. Stølsvika er et nærområde som folk søker til hele sommerhalvåret. Parkeringsplassen blir fort fylt opp i badesesongen. Kapasiteten er for liten, men det er hittil ikke funnet tilgjengelig areal for utvidelse. Ved asfaltering vil standarden øke, og parkeringen kan organiseres bedre.
236
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 Jf. tiltak nr. 35. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 78. På gode sommerdager parkeres det også langs Havsøyveien, og det oppstår lett trafikkaos. Foto: Karin Guttormsen
237
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 2:
Forvaltningsplan Arendal kommune: Vragvika og Flaket
Kart nr. 14. Vragvika, FS 00000617 og Flaket, FS 00002394. Flaket ligger ikke innenfor kartbildet. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1.
238
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 305/ 957, 958, 959
FS-nummer naturbase.no FS00000617 FS00002394
Sikrings form Erverv
Sikret år 1992
Avtale
Areal (da) 57
Grunneier Stat
Forvaltning og drift Arendal kommune
Nærområde?
Kommune/ frilusftsråd
Ja
Nei
Privat
Kommentarer
-
-
-
Naturgrunnlag
Vragvika ligger på Hisøya vest for Arendal. Vrakvika består av tre arealdeler hvorav to har strandlinje til sjø, saltvann. To teiger ligger mot nord, adskilt av Havsøyveien, og den tredje, Flaket ligger atskilt mot sør. Til Flaket har det til nå ikke lyktes å få til en gangadkomst over land fra parkeringsplassen til tross for at ervervet fant sted for 20 år siden. Det er et tiltak som det er behov for at Direkotatet for naturforvaltning som eier tar opp og får en løsning på. I Naturbase inngår Flaket, gnr/bnr 305/959 i Vragvika, men er også vist der med eget ID nummer: FS00002394. Friluftsrådet Sør utreder mulighet for kyststi bl.a. i Arendal kommune på oppdrag for Aust-Agder fylkeskommune. Stier langs sjøen i Vragvika mot Havsøybrygga vurderes å inngå et nett av stier knyttet til kyststi.
forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
Kulturminner
Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse
Bygninger
Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
beskrivelse Landskap Området fremstår som et skogkledd landskap, mest furu med variert underskog av einer og andre buskvekster. Ut mot strandsonen er furuvegetasjonen mer åpen, det er mer fjell i dagen og ytterst er det svaberg med oppsprukket fjell i dagen. Mot nord er det få bukter med sandstrand, men slake svaberg som det bades fra. Det fylles på sand i enkelte bukter mot nord. Mot øst, Havsøysund er svabergene brattere til sjøen. Flaket er et nes uten vegetasjon, topografisk nokså flatt, men fint å bade fra. Naturtyper og artsdata Ingen registreringer funnet. Ingen kjente
Det er ingen bygninger innenfor friluftslivsområdet.
239
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Adkomst/kommunikasjon
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
Til fots, med sykkel, bil eller med egen båt
Turgåing
Sykling
Bading
Klatring
Båtutfart
Fiske
Lek, rekreasjon
Eksisterende tilrettelegging
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
Parkeringsplass med stor kapasitet, men det må likevel parkeres langs Havsøyveien på de beste sommerdagene. Renovasjon og toalett. På Flaket er det ingen tilrettelegging i dag, men private har satt ut badetrapp o.a. for sitt bruk.
Annet
Andre relevante forhold
Bruksfrekvensen er høy.
2. Behov for tiltak i planperioden nr
Tiltak
Beskrivelse
36
Asfaltere parkeringsplassen
Parkeringsplassen er en rektangulær gruset plass på ca. 1500 m2.
37
Kjøre på sand i bukt Vragvika nord Total kostnad
Utføres av/ Ansvar Arendal kommune
Gjennomføres år 2018
Arendal kommune
2018
Kostnad 190.000 25.000 215.000
240
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Fotografier Vragvika
Figur: 79. Bademulighetene i Vragvika er hovedsakelig fra de slake svabergene som også er fine plasser å sole seg. Det meste av strandsonen innbyr til strandliv for de svømmedyktige, enkelte steder fylles det på sand, jf. tiltak nr. 37. Det er fint å gå tur langs land utover mot Havsøybrygga. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 80. Vragvika. Havsøyveien i forgrunnen skiller strandområdet fra parkeringsplassen. Parkeringsplassen har behov for asfaltering, jf. tiltak nr. 36. Foto: Karin Guttormsen
241
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 2:
Forvaltningsplan Arendal kommune: Ærøya
Kart nr. 15: Ærøya. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1.
242
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 304/2
FS-nummer naturbase.no
Sikrings form Erverv
Avtale
Sikret år 1938
Areal (da) 125
Grunneier Stat Kommune/ frilusftsråd
Forvaltning og drift Arendal kommune v/Skjærgårdstjenesten
Nærområde? Ja
Nei
Privat
Kommentarer
-
-
Naturgrunnlag
forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
Ærøya eies av Arendal kommune. Øya ligger i Sømskilen vest i Arendal kommune. Ærøya inngår i Raet landskapsvernområde (lvo). Det foreligger ny forvaltningsplan i 2012 som bl.a. omfatter Ærøya, «Forvaltningsplan for Raet landskapsvernområde, Tromlingene naturreservat og Store Torungen naturreservat». Informasjon. Fylkesmannen har utarbeidet informasjonsplakater om naturkvalitetene i landskapsvernområdet. I 2001utarbeidet Fylkesmannen informasjonsbrosjyren: "Raet landskapsvernområde, Arendal kommune, Aust-Agder". Den gir detaljert bakgrunnsinformasjon om kvartærgeologiske forhold og dyre- og planteliv. Den foreligger på norsk og med engelsk sammendrag.
beskrivelse Landskap Ærøya er ei frittliggende skogkledd øy. Terrenget fremstår med kuperte fjellformasjoner og med til dels bratte fjellskrenter i sjøen. På enkelte strandstrekninger særlig på vestsiden er det svaberg og grasbakker hvor det er fint å legge til med båt. På sørøstsiden er det også at areal hvor det er slakere mot sjøen. Vegetasjonen er stedvis tett og bestående av vanlig furu (Pinus silvestris), men også en del buskfuru (Pinus mugo) som stedvis er nokså forvokst. Det er uklart om det både er Pinus mugo og en underart av den på Ærøya. Bestand med sitkagran som har vært med på å dominere skogbildet til nå, er under avvirkning i regi av vernemyndighetene. Naturtype: Ålegrassamfunn Ærøya nordvest Verdi: Viktig Det er registrert en lokalitet på 18 da av vanlig ålegras med områdebeskrivelse «I gytebasseng» på nordvestsiden av Ærøya, nokså nær land. Artsdata Ærøya, midtre del mot øst Inne på øya er det påvist leveområde for seljelauvmåler. Lokaliteten har lauvskog som områdebeskrivelse. Seljelauvmåler er rødlistet i kategori NT- nær truet. I samme området er det påvist leveområde for tusengylden. Lokaliteten har strandeng/kyst som områdebeskrivelse. Tusengylden er rødlistet i kategori EN- sterk truet.
243
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 Kilder Naturbase naturtyper: BN00043699, Ærøya
Kulturminner
Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse
Bygninger
Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
Adkomst/kommunikasjon
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
Naturbase artsdata: BA00010440, Ærøy BA00011012, Ærøy Det skal ligge ei gravrøys på sørvestre del av Ærøya. Andre formasjoner med opplagt stein kan tyde på rydningsrøyser eller rester av steingjerder. Det er bestand av buskfuru (Pinus mugo) på øya som har en egen forhistorie. Buskfuru ble tidligere noe benyttet i skogbruket som forkultur for å gi le til andre vekster som en egentlig ville få frem. Dette er en sannsynlig årsak til at buskfuru forekommer på Ærøya som ble tilplantet med skog for ca. 100 år siden, 1905-1909. Det er ingen bygninger på Ærøya.
Kun med egen båt
Turgåing
Sykling
Bading
Klatring
Båtutfart
Fiske
Lek, rekreasjon
Telting
Eksisterende tilrettelegging
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
På Ærøya er det fortøyningsbolter på innsiden mot vest og i sørøst. Søppeldunker på vestsiden. Toalettet ble fjernet for flere år siden.
Annet
Andre relevante forhold
Bruksfrekvensen er middels.
2. Behov for tiltak i planperioden nr
Tiltak
38
Rydding av vegetasjon
39
Ny gjeste/liggebrygge mot vest Total kostnad
Beskrivelse
Utføres av/ Ansvar Arendal kommune
Gjennomføres år 2014
Kostnad
Arendal kommune
2014
250.000
150.000
400.000
244
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Fotografier Ærøya
Figur: 81. Ærøya nordvest, svaberg hvor det er fine forhold for å legge til land. Her er det tilrettelagt med fortøyningsbolter og søppeldunker. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 82. Bukt med svaberg sørøst på Ærøya. Her er det blandet vegetasjon med mye buskfuru. En del telting forekommer på denne delen av øya. Foto: Karin Guttormsen
245
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 83. Spesielle fjellformasjoner inne på Ærøya og variert biologisk mangfold. I nærheten av dette området er det påvist leveområde for seljelauvmåler og tusengylden. Foto: Karin Guttormsen
246
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 84. Skogsinteriør på Ærøya med en av stiene innover øya. Foto: Karin Guttormsen
247
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 2:
Forvaltningsplan Arendal kommune: Aspholmen og Store Bryllupsholmen
Kart nr. 16: Aspholmen, FS 00000615 og Store Bryllupsholmen, FS 00000618. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1.
248
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 428/51
FS-nummer naturbase.no FS00000615
428/ 786
FS00000618
Sikrings form Erverv
Sikret år 1977
Areal (da) 76
Avtale
1992
73
Grunneier Stat Kommune/ frilusftsråd
Forvaltning og drift Arendal kommune v/Skjærgårdstjenesten
Nærområde? Ja
Nei
Privat
Kommentarer
Naturgrunnlag
- Aspholmen, FS FS00000615 er sikret til friluftslivsformål gjennom servituttavtale for skjærgårdspark. Store Bryllupsholmen, FS00000618 eies av Arendal kommune. - Aspholmen og Store Bryllupsholmen ligger i Sømskilen vest i Arendal kommune. De ligger nær Nidelvas vestre utløp til sjøen og nær grensen til Grimstad kommune.
forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
beskrivelse Landskap Aspholmen er en frittliggende holme som fremstår med mye fjell i dagen og for det meste med bratte fjellskrenter i sjøen. På enkelte strandstrekninger særlig på nordsiden er det fint å legge til med båt, og det er lunt for overnatting. Det er sparsomt med vegetasjon, men enkelte bartrær og en del einer preger holmen. Store Bryllupsholmen er ei skogkledd øy, vesentlig furuvegetasjon. Enkelte viker og nes har mindre tett vegetasjon og innbyr til opphold. Naturtype: Ålegrassamfunn Aspholmen nordvest Verdi: Lokalt viktig Det er registrert en lokalitet på 7 da av vanlig ålegras som tette ålegressenger med kraftige planter nær holmen på nordsiden. Lokaliteten ligger vestenfor strandsonen med tilretteleggingstiltak. Kilde - Naturbase naturtyper: BN00043695, Sømskilen
Kulturminner
Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse
Gravrøys på Aspholmen iflg. kart. På Store Bryllupsholmen er det ei gravrøys fra bronsealder- jernalder.
Bygninger
Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
Det er ingen bygninger på Aspholmen. Det er ingen bygninger på Store Bryllupsholmen innenfor friluftslivsområdet. Sør på øya er det noen få hytter på frikjøpte tomter.
249
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Adkomst/kommunikasjon
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
Kun med egen båt
Turgåing
Sykling
Bading
Klatring
Båtutfart
Fiske
Lek, rekreasjon
Telting
Eksisterende tilrettelegging
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
Aspholmen: Fortøyningsbolter. Renovasjonsbrygge med søppelcontainer. Toalett. Store Bryllupsholmen: Kombinert gjeste-/liggebrygge og renovasjonsbrygge med søppelcontainere. Grill-/bålplass. Toalett.
Annet
Andre relevante forhold
Bruksfrekvensen er middels høy på begge holmene.
3. Behov for tiltak i planperioden nr
Tiltak
40
Aspholmen: Toalett fjernes Aspholmen: Flere fortøyningsbolter Store Bryllupsholmen: Fjerne toalett sørøst Store Bryllupsholmen: Forlenge eksisterende gjeste/liggebrygge i sørvest mot Ytre Skauholmen Store Bryllupsholmen: Forlenge ilandstigningsbrygge nordøst ved toalett Total kostnad
41 42
43
44
Beskrivelse
Eksisterende trebrygge forlenges med 10 m
Utføres av/ Ansvar Arendal kommune Arendal kommune Arendal kommune
Gjennomføres år 2018
Kostnad
2018
10.000
2014
15.000
Arendal kommune
2018
225.000
Arendal kommune
2018
200.000
15.000
465.000
250
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Fotografier Aspholmen og Store Bryllupsholmen
Figur: 85. Aspholmen er en liten holme med forholdvis bratte fjellskrenter i strandsonen. Denne lille bukta på nordsiden er mye brukt som utfluktsmål og overnatting. Foto: Karin Guttormsen
Figur 86. Det er behov for flere fortøyningsbolter på denne delen av holmen mot nord hvor båter legger til også for overnatting. Den lille renovasjonsbrygga er reservert for Skjærgårdstjenesten og søppelcontaineren. Foto: Karin Guttormsen
251
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 87. Toalettet på Aspholmen duger ikke lenger og skal fjernes. Flere og flere båter har toalett om bord. Skjærgårdstoalettene blir mindre brukt og flere saneres. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 88. Dette toalettet på Store Bryllupsholmen sørøst som skal fjernes. Foto: Karin Guttormsen
252
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 89. Store Bryllupsholmen nordøst. Denne brygga skal forlenges for å øke kapasiteten for fortøyning. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 90. Store Bryllupsholmen sørvest. Denne brygga planlegges forlenget med 10 m for å øke kapasiteten for fortøyning. Kombinerte brygger for gjester og renovasjon som denne, er over tid blitt for snaue i forhold til at båtene er blitt større. Foto: Karin Guttormsen
253
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 2:
Forvaltningsplan Arendal kommune: Natvig-Svenskehaven
Kart nr. 17. Natvig-Svenskehaven, FS 00001810. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1.
254
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 429/8
FS-nummer naturbase.no FS00001810
430/ 167
Sikrings form
Sikret år
Erverv
Avtale
2007
Areal (da) ? 45
Grunneier Stat Kommune/ frilusftsråd
Forvaltning og drift Arendal kommune
Nærområde? Ja
Nei
Privat
Kommentarer
-
-
Naturgrunnlag
Kulturminner
forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse
Natvig-Svenskehaven ligger på fastlandet på utsiden av Nedenes. Området ligger langs Nidelvas vestre utløp til sjøen. Det ligger på nedsiden av de store boligområdene på Nedenes og Nedenes barneskole. Det er et mye brukt nær-friluftsområde med sletter, stier, badeplasser og fotballøkke. Arendal kommune eier både Natvig, gnr/bnr 430/167 og Svenskehaven, 429/8. Eiendommene ligger inntil hverandre og brukes og forvaltes under ett. I denne forvaltningsplanen legges det til grunn at begge eiendommene inngår i FS 00001810 og at navnet endres til Natvig-Svenskehaven. Friluftsrådet Sør utreder mulighet for kyststi bl.a. i Arendal kommune på oppdrag for Aust-Agder fylkeskommune. Turveien/turstien gjennom Natvig-Svenskehaven vil bli en viktig del av en mulig kyststi. Den vil herfra kunne fortsette langs eksisterende sti videre sørvestover mot bl.a. Vessøya og grensen mot Grimstad kommune og arealene mot Hasseltangen.
beskrivelse Landskap Terrenget veksler mellom åpne grassletter med en del våte partier og skogkledde fjellknauser. Topografisk er det vekslende mellom til dels bratte fjellskrenter og slake partier både inne i området og ut mot Nidelva. Det renner en bekk gjennom Svenskehaven og ut i elva. Den drenerer en del arealer som blant annet brukes som balløkke. Vegetasjonen er blandet bar- og lauvskog med edellauvskog inni mellom. Naturtyper og artsdata: Ingen registreringer funnet Steingjerder. Det går en gammel vei gjennom området. Oppbygningen, steinsettingen tyder på at det er en gammel ferdselsvei. Deler av denne brukes i dag som turvei og vil sannsynligvis bli en del av en fremtidig kyststi. Langs en tilførselssti, Bjørnestien finnes det også trappetrinn i stein i nærheten av en grunnmur av naturstein, tørrmur. NedenesNatvig har gammel bosetting, så det er naturlig å tenke seg at friluftslivsområdet inneholder en del kulturlandskapselementer.
255
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Bygninger
Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
Det er ingen bygninger innenfor friluftslivsområdet.
Adkomst/kommunikasjon
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
De fleste kommer gående eller syklende. Det er parkeringsplass ved småbåthavna i Natvigverven nordøst for friluftslivsområdet. Denne er også beregnet på besøkende som kommer med bil til Natvig-Svenskehaven friluftslivsområde.
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
Eksisterende tilrettelegging
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
Annet
Andre relevante forhold
Turgåing
Sykling
Bading
Klatring
Båtutfart
Fiske
Lek, rekreasjon
Telting
Natvig-Svenskehaven er egnet for allsidige friluftsaktiviteter i nærmiljøet inkl. bading i Nidelva eksempelvis ved Malinastrand for svømmedyktige. Turvei og turstier. Elever ved Nedenes ungdomsskole har selv bygget bord/benker og bål-/grillplass i Svenskehaven, ellers er det bord/benker på utsiktspunkt mot elva og den nære skjærgården i Sømskilen. Balløkke med fotballmål. Bade/solebrygge som er støpt i betong for å holde mot strømmen i elva. Ved siden av er det anlagt en liten badekulp med sandbunn for de små. Bruksfrekvensen er svært høy.
2. Behov for tiltak i planperioden nr
Tiltak
45
Rydding av vegetasjon langs bekk i Svenskehaven Skilting av turvei/rundløype Total kostnad
46
Beskrivelse
Utføres av/ Ansvar Arendal kommune
Gjennomføres år 2018
Kostnad
Arendal kommune
2018
25.000
60.000
85.000
256
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Fotografier Natvig-Svenskehaven
Figur: 91, 92 og 93. Området NatvigSvenskehaven er et mye brukt nærfriluftsområde til lek, ballspill, turgåing o.a. Det er et omfattende stisystem som fører til badeplasser og interessante punkter i terrenget. Hovedstier vil inngå i en kommende kyststi gjennom området og som vil fortsette videre vestover mot Vessøya. Figur 91, bildet t.v. viser litt av krattet langs bekken som skal ryddes. Foto: Karin Guttormsen
257
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 94 og 95. Det er mange navneskilt i Natvig-Svenskehaven og informasjonsplakater. I tilknytning til en gjennomgangssti som kyststi, er det behov for merking av traseen. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 96. Det er mange fine grassletter i området som slås med visse mellomrom for å holde dem åpne og lede folk inn i området. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 97 og 98. Badeplasser ved Nidelva. Malinastrand t.v. Ny tilrettelagt badebrygge t.h. i støpt betong for å holde mot strømmen i elva, ved siden av en liten anlagt grunne med sandbunn for de små. Brygga er kun for bading, ikke fortøyning med båt. Foto: Karin Guttormsen
258
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 3:
Oppsummering 3. Prioritering av tiltak i statlig sikra friluftslivsområder i Arendal kommune 2013-2018 Område (navn) Stølsvika
Tiltak nr. 34
Tiltak
Kostnad
Utføres av
Prioritet
Nytt toalett, HC toalett kombinert med lager. Rydding av vegetasjon Ny gjeste/liggebrygge på vestsiden Fornye stativ og plakat med informasjon om vannhullet for sauene. Tilbakeføre sti og oppruste utsikts- og rasteplass, tidl. Blåskjellhytta. Detaljplan for opprusting av handicapstranda, grunnlag for tiltak nr. 27, evt. som studentoppg. UMB Ny brygge
3.500.000
Arendal kommune
1
Ærøya
38
150.000
Arendal kommune Arendal kommune
2
Buøya
12
Tromlingene øst
17
Arendal kommune
4
Hove
25
50.000
Hove Drifts- og Utviklingsselskap AS
5
Hove
26
25.000
Hove Drifts- og Utviklingsselskap AS
6
Ærøya
39
250.000
7
Fjerne utdaterte og sette opp nye skilt og merker bl.a. ridestien. Fornye trapp til bruovergang mellom Skarsholmen og Furuholmen Eksisterende gjeste/ligge-brygge sør på østsiden, rives Fjerne toalett sørøst
25.000
Arendal kommune Hove Drifts- og Utviklingsselskap AS
Hove
28
Buøya, Skarsholmen Furuholmen
11
250.000
Arendal kommune
9
Buøya
13
25.000
Arendal kommune
10
Store Bryllupsholmen Hove
42
15.000
Arendal kommune Hove Drifts- og Utviklingsselskap AS
11
27
Handicapstranda, utrustning basert på tiltak nr. 26.
Hove
24
Vedlikehold av
Hove Drifts- og
13
475.000 1.000
300.000
75.000
Merknad
3
8
12
259
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Kalvøysund festning Kalvøysund festning
2
Kalvøysund festning Korshavn (Korshavnstykket midtre) Korshavn (Korshavnstykket midtre) Frisøya
3
Måkeholmene
8
Hove
29
Buøya, Furuholmen Tromlingene øst, Buholmen Tromlingene øst, Buholmen Spornes
10
Spornes
19
Spornes
20
Spornes
21
Spornes
22
Gjessøya
30
Merdø
31
Store
44
4
5 6 14
15 16 18
grusdekke og rydding av kanter, «Folkestien» og «Kyststien». Fornye trapper til sjøen Etterse og evt. bedre sikringen bl.a. av bunker og skrenter til sjøen Fornye informasjonstavle og plakat Eksisterende toalett fornyes, byttes ut Brygge med trapp fornyes og brygga forlenges Rydding av vegetasjon Sprenge bort stein og undervannsskjær i sundet mellom holmene Anlegge og skilte parkeringsplass, 6- 7 biler. Fornye renovasjonsbrygga Ny gjeste/liggebrygge Toalettet fornyes Belegg og benker på utsiktspunkt sørvest v/parkeringsplassen. Ny bru for østgående sti over bekken fra parkeringsplassen. Ikke tiltak i bekken. Skifte ut toalett og flytte det lenger vekk fra stien Terrengrampe fra parkeringsplass til strandsonenivå. Rydding av vegetasjon ved rasteplass øst for parkeringsplassen Rydding av vegetasjon mot sør Flere skålgriller på Gravene Forlenge
Utviklingsselskap AS 150.000
Arendal kommune Arendal kommune
14
Arendal kommune Arendal kommune
16
375.000
Arendal kommune
18
75.000
Arendal kommune Arendal kommune
19
Hove Drifts- og Utviklingsselskap AS Arendal kommune Arendal kommune Arendal kommune Arendal kommune
21
45.000
Arendal kommune
26
125.000
Arendal kommune
27
375.000
Arendal kommune
28
75.000
Arendal kommune
29
65.000
Arendal kommune Arendal kommune
30
Arendal
32
225.000
25.000 75.000
50.000
15.000 175.000 525.000 75.000 55.000
35.000
200.000
15
17
20
22 23 24 25
31
260
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 Bryllupsholmen Merdø
32
Merdø
33
Vragvika
36
Vragvika
37
Aspholmen
40
ilandstigningsbrygge nordøst ved toalett Rydding av vegetasjon, Museumsjordet Opprusting av steingjerdet rundt Museumsjordet Asfaltere parkeringsplassen Kjøre på sand i bukt Vragvika nord Toalett fjernes
Aspholmen
41
Fortøyningsbolter
Store Bryllupsholmen
43
NatvigSvenskehaven
45
Vestre Kvaknes og Jonsvika
1
Korshavn (Korshavnstykket midtre) Buøya, Furuholmen NatvigSvenskehaven Spornes
7
Forlenge gjeste/liggebrygge i sørvest Rydding av vegetasjon langs bekk i Svenskehaven Rydde og merke sti fra parkeringsplass i Gjerdalen Grill
Stølsvika
Total kostnad i planperiode:
9
kommune 75.000
Aust-Agder kulturhistoriske senter, AAks AAks
33
Arendal kommune Arendal kommune Arendal kommune Arendal kommune Arendal kommune
35
60.000
Arendal kommune
40
45.000
Arendal kommune
41
30.000
Arendal kommune
42
15.000
Arendal kommune Arendal kommune Arendal kommune Arendal kommune
43
125.000 190.000 25.000 15.000 10.000 225.000
23
Fjerne toalettet på Furuholmen Skilting av turvei/rundløype Asfaltering
250.000
35
Asfaltering
350.000
46
25.000
34
36 37 38 39
44 45 46
9.321.000
261
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
GRIMSTAD KOMMUNE SIKREDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER
FORVALTNINGSPLAN FOR FØLGENDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER:
Hasseltangen og Sømsbukta Kvennebekken Storesand og Randvika Movika Terkelsbukt og Stangholmene Grefstadvika Valøyene Marivold Indre Maløya Store og Lille Hampholmen Ytre Maløya Indre og Ytre Leiholmen, Ø. g V. Svertingen og Teistholmen m.fl. Håkallen Groos Herøya Bjorøya og Fristelsesholmene Kjekstadneset Kalvehageneset m. Havnespynten og Sundholmene Homborøya, Hove Kalvøy og Dannevik Kalvøy Langøy, Aset m.fl., Store og Lille Ålesøy Lille Bjørkøy og Fladholmen
262
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 1.
FELLES TEGNFORKLARING TIL KARTENE FOR FRILUFTSLIVSOMRÅDENE:
263
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 1:
Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder
Grimstad kommune for 2013-2018
Kart nr. 1: Grimstad kommune, oversiktskart over statlig sikrede friluftslivsområder
Fakta om kommunen pr. 01.11.2011 Antall innbyggere
Ant innbyggere per km2
Antall statlig sikra friluftslivsområder
Andre friluftslivsområder (antall)
20823
68
50
13
264
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 2:
Forvaltningsplan Grimstad kommune: Hasseltangen og Sømsbukta
Kart nr. 2. Hasseltangen, FS00000616 og Sømsbukta, FS00000605. Hasseltangen ligger i vest mot Sømskilen og i øst mot havet, Skagerrak. Midt på Hasseltangen ligger industriområdet som dekker flere fabrikker som produserer fritidsbåter, «båtfabrikkene». Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur: 1.
265
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 58/2 58/25
FS-nummer naturbase.no FS00000616
Sikrings form Erverv
Sikret år 1852 1974
Areal (da) 115 9
Avtale
58/2
FS00000605
12
Grunneier Stat Kommune/ frilusftsråd
Forvaltning og drift Grimstad kommune
Nærområde? Ja Nei
Privat
Kommentarer
-
Hasseltangen ligger lengst øst i Grimstad kommune mot grensen til Arendal kommune. Hasseltangen ligger på fastlandet og grenser til sjø mot øst, nord og vest.
-
Eiendommene eies av Grimstad kommune. Gnr/bnr 58/2 ble skilt ut fra Søm gård, gnr/bnr 58/1 i 1852 og har vært i kommunalt eie siden 1901. Eiendommens utmark utgjør i dag viktige friluftslivsområder. Gnr/bnr 58/25 er en teig som er kommet til senere gjennom fradeling/makeskifte. Den ligger nord for industriområdet/ båtfabrikkene og grenser inntil 58/2 på Hasseltangen.
-
FS00000616 er i Naturbase benevnt som Hasseltangen indre og omfatter geografisk en teig, nordvest. I denne forvaltningsplanen er området benevnt som Hasseltangen friluftslivsområde og definert med fire teiger. To teiger er på ytre del med en mot nordøst og en mot nordvest på Hasseltangen og to lenger sør på Kråka, jf. kart nr. 2.
-
Hasseltangen (FS00000616), Sømsbukta (FS00000 605) og areal (FS00001825) inngår i Hasseltangen landskapsvernområde, lvo. Jf. Naturbase VV00002435. Det foreligger forvaltningsplan for verneområdet fra 2011, «Forvaltningsplan for Hasseltangen landskapsvernområde og Søm-Ruakerkilen naturreservat».
-
Hasseltangenområdet er viktig for friluftsliv hele året for folk i alle aldre og førlighetsgrader. Det ligger nær større befolkningskonsentrasjoner både i Grimstad og Arendal kommuner. Flere fremtidige boligfelt er under regulering og utbygging i begge kommunene og vil få Hasseltangen i sitt nærmiljø.
-
Grimstad kommune har igjennom mange år satset på at Hasseltangen, de ytre teigene mot nord skal bli et attraktivt område for folk med rullestoler, barnevogner og rullatorer m.m. Da kommunen i 1993 la til rette for at rullestoler skulle komme opp til et berg med flott utsikt over havet, var det noe nytt som ble godt mottatt av brukerne. Jf. figur: 16. I dag er Hasseltangen godt tilrettelagt for funksjonshemmede, og kommunen arbeider for ytterligere å forbedre forholdene.
-
Mulighet for sammenhengende kyststi i de fem kystkommunene i Aust-Agder utredes på oppdrag fra Aust-Agder fylkeskommune. Mulighetene for kyststinett i Grimstad kommune er under utredning av Friluftsrådet Sør. Endelig rapport foreligger ikke pr. sept. 2012, men anbefalingene er frigitt for bruk i denne forvaltningsplanen. Del av en fremtidig kyststi vil gå gjennom Hasseltangen og Sømsbukta friluftslivsområder, jf. kart nr. 2 - kombinasjon av røde og sorte linjer. Tiltaket er også fremhevet og begrunnet i forvaltningsplanen for Hasseltangen lvo.
266
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Naturgrunnlag
forklaring
beskrivelse
Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
Landskap Hasseltangen og Søm-Ruakerkilen er en del av Ra-morenen som er den mest markante og ruvende randavsetning vi har fra siste istid. Natur- og kulturlandskapet er egenartet. Området på selve Hasseltangen har parkmessig skjøttet bøkeskog, sandstrand og graskledt bakland. Ytre del mot nord veksler mellom dominante isskurte svaberg og partier med ulike vegetasjonstyper. Naturtype: Rik edellauvskog Hasseltangen Verdi: Svært viktig 29 da av vestsiden av ytre Hasseltangen har utforming som lågurt-eikeskog. Topografi/geologi: Lokaliteten ligger på Raet, rett før moreneryggen går ut i havet. Den er preget av forholdsvis grove løsmasser av sand og grus. På utsiden grenser området opp mot en grunnlendt fjellrygg. Vegetasjon: Lokaliteten er preget av relativt fattig, men også noe rikere, parkpreget bøk-eikeskog med store og gamle bøke- og eiketrær. Skogen har et parkmessig preg. Endel bøketrær er hogd i de seinere årene. Det er registrert 8 rødlistede sopparter, to vedboende knyttet til bøkestubber, en til eikestubber og ellers jordboende arter knyttet til rik edellauvskog. De beskrevne naturkvalitetene er vernet gjennom verneforskriften for Hasseltangen lvo. Naturtype: Ålegrassamfunn Hasseltangen nordvest Verdi: Svært viktig Det er en forekomst på ca. 50 da i Sømskilen som ligger nær land på vestsiden av Hasseltangen. Den karakteriseres med tette ålegrasenger med kraftige planter. Artsdata Det er påvist leveområde for gullbittersopp og oksetungesopp i edellauvskog på Hasseltangen, ytre del. Oksetungesopp er rødlistet som NT – nær truet. Det er videre påvist leveområde for stort stubbehorn i edellauvskogsområdet. I barskog på Hasseltangen, ytre del er det påvist leveområde for pukkelkremle. Kilder Naturbase naturtyper: BN00008239, Hasseltangen BN00045259, Sømskilen Naturbase artsdata: BA00010649, Hasseltangen BA00010693, Hasseltangen BA00010716, Hasseltangen BA00010750, Hasseltangen
267
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Kulturminner
Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse
Det er flere gravrøyser og en steinsetting. Hasseltangenområdet har gammel bosetting med flere gårdsbruk som også drives i dag. Gamle steingjerder preger kulturlandskapet. Noen lange markerer eiendomsgrenser, mens andre har fungert som skille mellom innmark og utmark. Ett av disse ble restaurert fra grunnen av i 2010/2011 som ett av tiltakene i forvaltningsplanen for Hasseltangen lvo.
Bygninger
Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
Ingen
Adkomst/kom -munikasjon
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
Til fots, med sykkel, bil og båt
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
Turgåing
Sykling
Bading
Klatring
Båtutfart
Fiske
Lek, rekreasjon
Telting
Familievennlig område med badestrand og store grøntarealer med bøketrær som dominant trevegetasjon. Området er tilpasset funksjonshemmede brukere med bl.a. asfalterte stier med jevnt over lav helningsvinkel. Fra tilpasset brygge kan en fiske sjøørret. Naturopplevelser knyttet til Raet gir stort utbytte for folk på tur.
Eksisterende tilrettelegging
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
Tilrettelagt for funksjonshemmede. Alle innretninger er tilgjengelige for funksjonshemmede. Informasjonstavle. Parkeringsplass for bil og sykkel, asfalterte stier ned til strand, brygge og opp til høyde med utsikt over havet. Bord/benker og grill-/bålplass. Renovasjon med Molokbeholder og kildesortering. HC toalett.
Annet
Andre relevante forhold
Bruksfrekvensen er svært høy. Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne, (MF) i Grimstad kommune kom i sitt møte 4.6.2012 med innspill til arbeidet med forvaltningsplanen. Hasseltangen er godt tilrettelagt for funksjonshemmede, men rådet pekte på behov for baderampe ved strand. Videre mente MF at utsiktspunktet på høyden mot havet burde utstyres med en sittebenk av stål og et høyere gjerde.
268
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
2. Behov for tiltak i planperioden nr
Tiltak
Beskrivelse
Utføres av/ Ansvar
Gjennomføres år
Kostnad
1
Rive eksisterende HC toalett og bygge nytt HC toalett på samme sted.
Eksisterende toalett er fra 1970 tallet og må fornyes. Tiltaket vurderes til ikke å være i strid med vernebestemmelsene for Hasseltangen lvo. Bygget er ikke prosjektert eller endelig kostnadsberegnet (2012).
Grimstad kommune
2015
500.000
2
Skaffe og montere baderampe for funksjonshemmede, ønsket av MF.
Området ligger værhardt til, og tiltaket må vurderes nøye. Innretningen må tåle sterke krefter av sjø.
Grimstad kommune
2017
75.000
3
Utsiktspunktet. Skaffe og montere sittebenk av stål, ønsket av MF.
Tiltaket forutsetter terrenginngrep for innfesting. Tiltaket må vurderes i forhold til vernebestemmelsene for Hasseltangen lvo.
Grimstad kommune
2018
15.000
4
Utsiktspunktet. Rive eksisterende gjerde av tre og erstatte det med et høyere gjerde i robust materiale, ønsket av MF.
Grimstad kommune er usikker på om det er riktig å lage det høyere, men det kan være mer robust. Intensjonene med nåværende høyde er at det skal fungere som bord for rullestol.
Grimstad kommune
2018
25.000
5
Gjennomføre og skilte regulert turveitrasé langs Sømskilen på utsiden av båtfabrikkene.
Gjenoppta tilrettelegging av turstien på vestsiden av industriområdet. Den inngår i reguleringsplanen fra 2004 for Hasseltangen industriområde.
Grimstad kommune
2016
Total kostnad
60.000
615.000
Tiltak som kan gjøre det enda mer attraktivt å bruke området (tiltak ut over ovennevnte/ tiltak på lang sikt):
Rydde noe mer strender vestover mot båtfabrikkene, kjøre på sand på strender, legge ut en badebrygge. Bestandsregulere vegetasjonen. Påfyll med sand må avklares i forhold til vernebestemmelsene for Hasseltangen lvo. Del av en fremtidig kyststi vil gå gjennom Hasseltangen og Sømsbukta friluftslivsområder. Bl.a. vil den følge den kommende turstitraseen langs Sømskilen på utsiden av industriområdet (båtfabrikkene). Jf. kart nr. 2 og tiltak nr. 5. Turstien på denne strekningen er inntatt i vedtatt reguleringsplan for Hasseltangen industriområde. Tiltaket er imidlertid ikke gjennomført etter forutsetningene i reguleringsplanen. Gjennomføring av tilretteleggingen som forutsatt, vil
269
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 innebære en sammenlenking og vesentlig standardheving av turmulighetene på Hasseltangen. Gjennomføringen vil også føre til at potensialet for kyststinett i denne delen av kommunen, vil bli bedre utnyttet. Stinettet vil bli mer variert og få en standard som kvalifiserer for kyststi. Tiltaket er også fremhevet og begrunnet i forvaltningsplanen for Hasseltangen lvo.
Fotografier Grimstad kommune: Hasseltangen og Sømsbukta
Figur: 2 og 3. Badestrender på Hasseltangen mot Sømskilen. De er vestvendte med ettermiddagssol og med store åpne grasarealer med muligheter for varierte strandbaserte aktiviteter. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne (MF) i Grimstad har påpekt behov for en baderampe her. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 4. Til Hasseltangen kommer en til fots, med sykkel eller bil. Parkeringsplassene nærmest er skiltet for funksjonshemmede. Det er stativer for sykkelparkering flere steder i området.
270
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 5. Tilretteleggingstiltakene på Hasseltangen er funksjonelle med bl.a. kombinert ilandstigningsog fiskebrygge også tilpasset funksjonshemmede. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 6. På grunnlag av svært høy bruksfrekvens, er det tatt i bruk kildesortering på Hasseltangen. Agder Renovasjon har ansvar for tømming. I bakgrunnen, «Molok» tanken for søppel som har vært i bruk i flere år og fortsatt er i bruk. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 7 og 8. Turmulighetene er mange på Hasseltangen, langs sjøen og i bøkeskogen, figur 8 t.h. Enkelte steder er det også skiltet der en må gå utenom som rundt hytta ytterst på Hasseltangen, jf figur 7 t.v. og sort linje på kart nr. 2. Potensialet er stort for lengre sammenhengende tursti-løyper som også vil ha stor betydning i en kyststisammenheng. Jf. bildene nedenfor, figur 9 til 14. Foto: Karin Guttormsen
271
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 9 og 10 øverst, 11 og 12 i midten og 13 og 14 nederst, er knyttet til tiltak nr. 5. I reguleringsplanen for Hasseltangen industriområde er det innregulert en tursti langs Sømskilen fra turveien på Raryggen i sør, bildene øverst. Bildene i midten viser dagens sti videre ned langs skråningen til fabrikkområdet og trase for fortsettelse videre nordøstover langs strandsonen, Sømskilen, figur 12 bak containeren. Passeringen er ikke tilrettelagt eller skiltet. Å finne stien i nordøst, figur 13 t.v. til den lille sandstranden nord for fabrikken, figur 14 t.h. er ikke opplagt. Foto: Karin Guttormsen
272
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 15. Eksisterende HC toalett er fra 1970- tallet og må fornyes. Planlagt tiltak omfatter å rive eksisterende og bygge nytt HC toalett på samme sted. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 16. Plass med utsikt over havet ble tilrettelagt med adkomst for rullestolbrukere i 1993 bl.a. ved at turveien dit opp ble asfaltert. Mange har hatt glede av plassen siden den ble anlagt. Utklipp fra Grimstad Adressetidende 01. 04. 1993 med intervju med bygartner Ove Bach, Grimstad kommune
Figur: 17. Samme sted i 2012. Skråningen utenfor gjerdet står steilt i havet. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, (MF) påpeker behovet for et høyere gjerde i mer robust materiale og montering av benk også i robust materiale. Foto: Karin Guttormsen
273
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Del 2:
Forvaltningsplan Grimstad kommune: Kvennebekken
Kart nr. 3. Kvennebekken FS00000607. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur: 1.
274
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 56/29, 30, 31
FS-nummer naturbase.no FS00000607
Sikrings form Erverv
Sikret år 1964
Areal (da) 9
1962
9
Avtale
56/26
Grunneier Stat Kommune/ frilusftsråd
Forvaltning og drift Grimstad kommune
Nærområde? Ja Nei
Privat
Kommentarer
-
-
-
Kvennebekken friluftslivsområde ligger på fastlandet og grenser til sjøen. Området består av flere teiger som ligger inntil hverandre. Staten eier gnr/bnr 56/29, 30, 31 som også omfatter holmer i Kvennebekkbukta. Grimstad kommune eier 56/26. Teigene omslutter bukta, Kvennebekkbukta. Alle teigene i Kvennebekken brukes og driftes under ett. Arealene for Kvennebekken friluftslivsområde omfattes av Hasseltangen landskapsvernområde, lvo. Jf. Naturbase VV00002435. Det foreligger forvaltningsplan for verneområdet fra 2011, Forvaltningsplan for Hasseltangen landskapsvernområde og SømRuakerkilen naturreservat. Kvennebekken som renner ut i Kvennebekkbukta, er en gytebekk for sjøørret. Den er imidlertid ikke god. Den har for mye forurensning og tørker lett ut. Kvennebekken ligger i gang- sykkelavstand fra større boligfelt og flere boliger i nærheten. Mulighet for et sammenhengende kyststinett gjennom de fem kystkommunene i Aust-Agder utredes på oppdrag fra Aust-Agder fylkeskommune. Mulighetene for kyststier i Grimstad kommune er under utredning av Friluftsrådet Sør. Endelig rapport foreligger ikke pr. sept. 2012, men anbefalingene er frigitt for bruk i denne forvaltningsplanen. Del av en fremtidig kyststi vil gå gjennom Kvennebekken friluftslivsområde.
forklaring
beskrivelse
Naturgrunnlag
Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
Landskap Topografisk er arealet slakt skrånende mot sjøen, Kvennebekkbukta er relativt grunn. Det er fin sandstrand langs vestsiden, mens stranda mot øst er mer steinete. Det er bakland med grasbakke som klippes regelmessig gjennom sesongen.
Kulturminner
Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse
Nord på gnr/bnr 56/26 ligger Kvennebekkrøysa som skal være den største og mest intakte gravrøysa i Aust-Agder. Steingjerde som markerer tidligere eiendomsgrense.
275
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Bygninger
Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
Kommunal pumpestasjon, renseanlegget står ved bekken/parkeringsplassen. Grimstad kommune har ansvar for bygning, teknisk utstyr og drift.
Adkomst/kom -munikasjon
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
Til fots, med sykkel og bil. Atkomst med egen båt er mindre aktuelt. Det er for grunt for adkomst med fritidsbåt, kun mindre båter kan komme helt inn. Fortøyning av fritidsbåter på bestemte steder ute i bukta, er private rettigheter.
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
Turgåing
Sykling
Bading
Klatring
Båtutfart
Fiske
Lek, rekreasjon
Telting
Kvennebekken er et fredelig lite område som først og fremst er egnet for bade- og strandliv, familievennlig. Folk drar også dit for å oppleve havet i uvær.
Eksisterende tilrettelegging
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
Informasjonstavle. Bord/benker. Søppelstativ. Toalett. Adkomst og strandområdet er for det meste tilgjengelig for funksjonshemmede uten at det er tilrettelagt i henhold til standard for universell utforming.
Annet
Andre relevante forhold
Bruksfrekvensen er middels høy.
2. Behov for tiltak i planperioden nr
Tiltak
Beskrivelse
Utføres av/ Ansvar
Gjennomføres år
6
Anlegge klopp over et vått og gjørmete parti av en mye brukt tursti.
Strekningen på ca. 10 m belegges med trandler, grove treplank slik at denne delen av stien lettere kan forseres. Aktualitet er knyttet til gjennomføring av fremtidig kyststi.
Grimstad kommune
2014
Total kostnad
Kostnad
3.000
3.000
276
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Tiltak som kan gjøre det enda mer attraktivt å bruke området (tiltak ut over ovennevnte/ tiltak på lang sikt): Informasjon om severdigheter i området, geologi og kulturminner.
Fotografier Kvennebekken
Figur: 18. Badestranda i Kvennebekken. Fin for barnefamilier, romslig bakland med grasdekke, bord/benker og parkeringsplass like ved. Turstien som går langs stranda fortsetter videre inn i skogen, t.v. i bildet. Pumpestasjonen, renseanlegget skimtes ved parkeringsplassen. Turstien er aktuell som en del av mulig kyststi i området. Foto: Karin Guttormsen
277
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 2:
Forvaltningsplan Grimstad kommune: Randvika og Storesand
Kart nr. 4. Randvika FS00000620 og Storesand FS00000560. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur:1.
278
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 53/55, 58, 160 60/24
FS-nummer naturbase.no FS00000620
Sikrings form Erverv Avtale
53/ 170 50/15 50/68
FS00000560
Kommentarer
-
-
-
Naturgrunnlag
Sikret år 1926 1928 1969 1862
Areal (da) 72
1972
40
1975 1930
51 6
Grunneier Stat Kommune/ frilusftsråd
Forvaltning og drift Grimstad kommune
Nærområde? Ja Nei
Privat
Randvika friluftslivsområde, FS00000620 består av gnr/bnr 53/55, 58,160 og 60/24 som eies av Grimstad kommune og gnr/bnr 53/170 som eies av staten. Storesand friluftslivsområde, FS00000560 består av gnr/bnr 50/15 som eies av staten, og gnr/bnr 50/68 som eies av Grimstad kommune. De to friluftslivsområdene grenser til sjø ved samme bukt, men er adskilt av en smal teig i strandsonen. Teigen er privat eid. Mulighet for et sammenhengende kyststinett gjennom de fem kystkommunene i Aust-Agder utredes på oppdrag fra Aust-Agder fylkeskommune. Mulighetene for kyststier i Grimstad kommune er under utredning av Friluftsrådet Sør. Endelig rapport foreligger ikke pr. sept. 2012, men anbefalingene er frigitt for bruk i denne forvaltningsplanen. Del av en fremtidig kyststi vil gå gjennom Randvika og Storesand friluftslivsområder. På Storesand er det utvasking av finmasse i overgangssonen mellom rotsone for storvokste furuer og sandstrand. Havet står rett på, og bølgene vasker ut finmasse. Erosjonssikring er nå nødvendig.
forklaring
beskrivelse
Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
Landskap Bukta med Randvika og Storesand har sandstrand av sjelden fin kvalitet, og det er langgrunt. Strandstrekningene for de to områdene er nesten sammenhengende, men adskilt ved høyvann av en liten bergnabbe. Terrenget er slakt skrånende til Randvika fra nord og mot Storesand fra vest. Baklandet består av grasbakke og store furutrær med noe lauvtrevegetasjon. Naturtype: Ålegrassamfunn Storesand-Randvika Verdi: Lokalt viktige.
279
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 Det er tre lokaliteter med vanlig ålegras i bukta utenfor Randvika. Det en på 13 da i bukta utenfor Storesand og en på 1 da nærmere Randvika. Begge består av flekkvise forekomster (30-50 m2). En tredje lokalitet på 4 da består av tette ålegressenger med kraftige planter. Artsdata Det er påvist leveområde for gullbittersopp knyttet til edellauvskog i Storesandområdet (Randvika). Det er påvist leveområde for flatsivaks i strandsonen på Storesand med områdebeskrivelse strandeng/rikmyr. Flatsivaks er rødlistet som CR – kritisk truet. Kilder - Naturbase naturtyper: BN00045255, Randvika BN00045256, Randvika BN00045257, Randvika Naturbase artsdata: BA00010651, Randvika BA00010837, Storesand i Fjære
Kulturminner
Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse
Steingjerder.
Bygninger
Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
Ingen
Adkomst/kom -munikasjon
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
Til fots, med sykkel, bil og båt. Adkomst med bil til Randvika skjer via Sømsveien og Haugenesveien til parkeringsplass. Tilsvarende adkomst til Storesand skjer via Sømsveien og Storesandveien til parkeringsplass. Adkomst med båt er begrenset ved at det er grunt, og at det settes ut gule markeringsbøyer for badeplass i sesongen.
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
På Storesand er det montert en minneplate i fjell til minne om en henrettelse som fant sted der under 2. verdenskrig.
Turgåing
Sykling
Bading
Klatring
Båtutfart
Fiske
Lek, rekreasjon
Telting
Randvika - Storesandområdet er sannsynligvis det mest brukte badestedet på fastlandet, sjø i Grimstadregionen. Det er svært attraktivt både for lokalbefolkningen og turister. Det er et meget familievennlig område.
280
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Eksisterende tilrettelegging
Annet
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
Randvika: Hoppbakke og akebakke. Informasjonstavle. Bord/benker. Parkeringsplass. Søppelstativ. Toalett.
Andre relevante forhold
Bruksfrekvensen er svært høy.
Storesand: Tilrettelagt for funksjonshemmede. Informasjonstavle. Bord/benker. Sandvolleyballbane. Parkeringsplass for bil og sykkel ca. 100 m fra sandstrand. Funksjonshemmede kan kjøre helt ned til strandområdet. Søppelstativ med Molok beholder. HC toalett.
Toalett på Storesand merket rødt på kart nr. 4, skal ikke endres i perioden.
2. Behov for tiltak i planperioden nr
Tiltak
Beskrivelse
Utføres av/ Ansvar
Gjennomføres år
Kostnad
7
Randvika: Stor grill, type «Friluftsgrill»
Ferdig kjøpt stor grill. Kan fremskyndes i anskaffelse dersom det er midler
Grimstad kommune
2014
30.000
8
Storesand: Stor grill, type «Friluftsgrill»
Som over
Grimstad kommune
2013
30.000
9
Storesand: Erosjonssikring i overgang rotsone furuer og sandstrand.
Kanten som danner overgang mellom grasbakke og sandstrand må fornyes. Maskinelt arbeid.
Grimstad kommune
2015
25.000
Total kostnad
85.000
281
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Fotografier Randvika og Storesand
Figur:19. Bade- og strandliv på Storesand en fin sommerdag. Området er meget familievennlig og lett tilgjengelig for funksjonshemmede. Bruksfrekvensen er svært høy. Storesand er en av de mest besøkte sandstrendene i Aust-Agder. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 20 og 21. Stor grill, type «Friluftsgrill» som planlegges satt ut i Storesand – Randvikaområdet. Foto: Karin Guttormsen
282
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 2:
Forvaltningsplan Grimstad kommune: Movika
Kart nr. 5. Movika FS00000562. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur: 1.
283
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 50/67
FS-nummer naturbase.no FS00000562
Sikrings form Erverv
Sikret år 1984
Areal (da) 4
Avtale
Grunneier Stat Kommune/ frilusftsråd
Forvaltning og drift Grimstad kommune
Nærområde? Ja Nei
Privat
Kommentarer
-
Naturgrunnlag
Movika ligger på fastlandet ut mot Fevikkilen og nær større befolkningskonsentrasjoner i Fevikområdet. Movika på kun 4 da, er først og fremst en sørvendt badeplass, sandstrand i nærmiljøet.
forklaring
beskrivelse
Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
Landskap Topografisk er Movika et lite daldrag som skråner ned mot sjøen. Grunnen består av sand, finmasse som gir grobunn for furuvegetasjon, og det er en fin sandstrand. Naturtype: Ålegrassamfunn Movika Verdi: Lokalt viktig Det er en lokalitet på 11 da med flekkvise forekomster (30-50 m2) av vanlig ålegras nær land utenfor Movika. Kilde – Naturbase naturtyper: BN00045251, Fevikkilen
Kulturminner
Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse
Ingen kjente funnet.
Bygninger
Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
Ingen innenfor friluftslivsområdet. Hyttene i nærheten er private på egne tomter.
Adkomst/kom -munikasjon
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
Til fots, med sykkel og bil.
284
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
Turgåing
Sykling
Bading
Klatring
Båtutfart
Fiske
Lek, rekreasjon
Telting
Movika er først og fremst egnet for bading og strandbaserte aktiviteter og er mest brukt av lokalbefolkningen.
Eksisterende tilrettelegging
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
Parkeringsplass. Søppelstativ.
Annet
Andre relevante forhold
Bruksfrekvensen er høy
2. Behov for tiltak i planperioden nr
Tiltak
Beskrivelse
Utføres av/ Ansvar
Gjennomføres år
Kostnad
10
Parkeringsplassen rustes opp og utvides. Utarbeide en plan for utvidelse/avgrensning. Grusing.
Dagens avgrensning er uhensiktsmessig og underlaget dårlig.
Grimstad kommune
2015
50.000
11
Anlegge bål- og grillplass
For å legge til rette for økt bruk for barnefamilier
Grimstad kommune
2015
45.000
Total kostnad
95.000
285
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Fotografier Movika
Figur: 22. Skråfoto tatt fra Fevikkilen. Movika til høyre inn fra Fevikkilen. Furuskogen er tynnet, det er solvendt fin sandstrand og grunt et stykke ut. Familievennlig. Noe av bebyggelsen på Fevik i bakgrunnen t.v. i bildet. Breivika i bakgrunnen t.h. i bildet. Skråfoto er hentet fra Kystverkets nettside – Kystinfokart. Statens Kartverk, Geovekst og kommuner.
286
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 2:
Forvaltningsplan Grimstad kommune: Terkelsbukt og Stangholmene
Kart nr. 6. Terkelsbukt FS00000621 og Stangholmene FS00002379. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur: 1.
287
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 38/60
FS-nummer naturbase.no FS00000621
38/2, 4 m.fl.
FS00002379
Sikrings form Erverv
Sikret år 1952
Areal (da) 20
Avtale
1976
33
Grunneier Stat Kommune/ frilusftsråd
Forvaltning og drift Grimstad kommune
Nærområde? Ja Nei
Privat
Kommentarer
-
Naturgrunnlag
Terkelsbukt FS00000621er eid av Grimstad kommune. Stangholmene FS00002379 er sikret gjennom servituttavtale for skjærgårdspark. Områdene ligger i Fevikområdet på vestsiden av Fevikkilen og åpent mot havet. Terkelsbukt ligger på fastlandet, mens Stangholmene består av fire holmer på utsiden av Terkelsbukt, to større og to små. Ny parkeringsplass skal anlegges. Fordeling av parkeringsplasser for allmennhet og hyttefolk, er fastsatt i reguleringsplan for Terkelsbukt. Mulighet for et sammenhengende kyststinett gjennom de fem kystkommunene i Aust-Agder utredes på oppdrag fra Aust-Agder fylkeskommune. Mulighetene for kyststier i Grimstad kommune er under utredning av Friluftsrådet Sør. Endelig rapport foreligger ikke pr. sept. 2012, men anbefalingene er frigitt for bruk i denne forvaltningsplanen. Del av en fremtidig kyststi kan komme til å gå gjennom Terkelsbukt friluftslivsområde.
forklaring
beskrivelse
Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
Landskap Terkelsbukt består hovedsakelig av ei åpen grasslette til sjøen og størstedelen av en kupert odde, «Terkelsodden» med fjell i dagen og noe trevegetasjon, jf. figur: 23. Strandsonen består av ei lita sandstrand nedenfor sletta og noe svaberg, mens den rundt odden, Terkelsodden består av bratte skrenter i sjøen. Stangholmene består av to små og to større holmer med mye fjell i dagen. Bortsett fra en av de større holmene nær land, er holmene nærmest uten vegetasjon, jf. figur: 24. Fjellgrunnen består av granitt, såkalt «Fjæregranitt» med den karakteristiske rødfargen. Naturtype: Strandeng og strandsump Terkelsbukt Verdi: Viktig Det er en lokalitet på 5 da som berører grassletta i Terkelsbukt i form av en kortvokst, åpen, artsrik saltsiveng på skjellsand med meget god stedskvalitet. Lokaliteten består av en forsenkning fylt med løsmasse. Den ligger mellom to bukter på innsiden av Terkelsodden, ei trang bukt i øst/nordøst som munner ut i Terkelsbukta og ei mer åpen bukt i sør/sørøst. Her er innslag av rustsivaks,
288
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 fjæresivaks samt paddesiv i gamle hjulspor. En vanndekket flekk med strandsump er dominert av havsivaks. Mot den avsnørte lille bukta i øst/nordøst er det fukteng med strandkvann, kveke, fuglevikke og noe grisnestarr. I passasjen i sørøst langs liten vei er det elementer av sesongfuktig skjellsandeng med hestehavre, gjeldkarve, småengkall, engknoppurt, m.v. Ytterst mot bukta i sør/sørøst er det en del grisnestarr. Langs fjæresteinene i nordøst er det elementer av mer eksponert tangvoll-strand med strandkveke ytterst, litt strandkvann og nitrofile arter innenfor. Lokaliteten har velutviklede, relativt store strandenger som kvalifiserer til B-verdi. Tiltak mot tilgroing bør vurderes løpende. Lokaliteten har noe slitasje bl.a. etter hjulspor. Naturtype: Ålegrassamfunn Stangholmene vest Verdi: Lokalt viktig Mellom den vestre Stangholmen og fastlandet er det en forekomst på 1 da med vanlig ålegras. Kilde – Naturbase naturtyper: BN00045245, Stangholmen BN00066750, Terkelsbukt SV
Kulturminner
Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse
Gravrøyser
Bygninger
Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
Ingen innenfor friluftslivsområdet
Adkomst/kom -munikasjon
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
Til fots, med sykkel og bil
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
Turgåing
Sykling
Bading
Klatring
Båtutfart
Fiske
Lek, rekreasjon
Telting
Terkelsbukt: Bading og strandbaserte aktiviteter, grasslette. Stangholmene: Båtutfart og bading.
289
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Eksisterende tilrettelegging
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
Terkelsbukt: Parkeringsplass. Søppelstativ og toalett. Parkeringsplassen ligger nær badestrand og grasslette. Stedet er tilgjengelig for funksjonshemmede uten at forholdene er spesielt tilrettelagt ut fra standard om universell utforming. Stangholmene: Fortøyningsbolter.
Annet
Andre relevante forhold
Bruksfrekvensen for Terkelsbukt er liten, men har potensiale til å bli mer brukt når stranda blir ryddet for stein, og det blir foretatt vegetasjonsrydding av oppholdsarealet foruten at ny parkeringsplass blir opparbeidet. Bruksfrekvensen for Stangholmene er høy.
2. Behov for tiltak i planperioden nr
Tiltak
Beskrivelse
Utføres av/ Ansvar
Gjennomføres år
12
Terkelsbukt: Ny parkeringsplass i tillegg til den eksisterende.
Deler av denne skal bekostes av hytteeierne i området, men kommunen som eier må bidra med noe.
Grimstad kommune og hytteierne
2013
50.000
13
Terkelsbukt: Rydde sandstrand for stein
Sandstranda ryddes når båtene er fjernet, sommeren 2013
Grimstad kommune
2013
20.000
14
Terkelsbukt: Rydde vegetasjon, bakland sandstrand
Området bør ryddes for einer og gammel lyng, det bør åpnes slik at lys kommer ned til de attraktive deler av strandsonen.
Grimstad kommune
2013
25.000
15
Terkelsbukt: Toalett
Området mangler toalett. Det er ikke vann- og utslippsmuligheter. Type: skjærgårdstoalett.
Grimstad kommune
2014
100.000
16
Stangholmene: Legge til rette for beiting
Få avtale med grunneier og dyreeier, transport
Grimstad kommune
2014
3.000
Total kostnad
Kostnad
198.000
290
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Fotografier Terkelsbukt og Stangholmene
Figur: 23. Terkelsbukt vises midt i bildet med åpen slette og fortøyde båter. Båter og fortøyninger skal fjernes. Det er badestrand nedenfor grasbakken. Ny parkeringsplass skal anlegges på innsiden av veien. Det meste av odden i forgrunnen unntatt arealet rundt den hvite hytta, inngår i Terkelsbukt friluftslivsområde. De to holmene i forgrunnen t.v. i bildet og den større helt t.v. inngår i Stangholmene friluftslivsområde. Jf. figur: 24. Skråfoto er hentet fra Kystverkets nettside – Kystinfokart. Statens Kartverk, Geovekst og kommuner.
291
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 24. Vestsiden av Fevikkilen. Stangholmene omfatter de fire holmene i forgrunnen, to små og to større. Terkelsbukt ligger t.v. midt i bildet med grasbakke og fortøyde båter. I bakgrunnen tettbebyggelsen på Fevik, Hauslandsanden med Strand hotell skimtes t.v., og Movika sees rett over Fevikkilen. Fjorden ligger åpen mot havet, t.h. i bildet. Skråfoto er hentet fra Kystverkets nettside – Kystinfokart. Statens Kartverk, Geovekst og kommuner.
292
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 2:
Forvaltningsplan Grimstad kommune: Grefstadvika
Kart nr. 7. Grefstadvika FS00000627. Røde symboler står for nye. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur: 1.
293
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 38/ 106
FS-nummer naturbase.no FS00000627
Sikrings form Erverv
Sikret år 1965
Areal (da) 13
Avtale
Grunneier Stat Kommune/ frilusftsråd
Forvaltning og drift Grimstad kommune
Nærområde? Ja Nei
Privat
Kommentarer
-
-
-
Naturgrunnlag
Grefstadvika ligger på fastlandet mellom Fevik og Hesnes og åpent ut mot havet. Det er ca. 2 km fra Rv 420 til Grefstadvika. Nåværende avgrensning av Grefstadvika som sikret friluftslivsområde omfatter arealer øst for Grefstadbekken, jf. kart nr. 7. Den største delen av sandstranda ligger imidlertid på vestsiden av bekken, jf. figur 25. Grimstad kommune leier arealet på vestsiden for 1 år om gangen. Mulighet for et sammenhengende kyststinett gjennom de fem kystkommunene i Aust-Agder utredes på oppdrag fra Aust-Agder fylkeskommune. Mulighetene for kyststier i Grimstad kommune er under utredning av Friluftsrådet Sør. Endelig rapport foreligger ikke pr. sept. 2012, men anbefalingene er frigitt for bruk i denne forvaltningsplanen. Del av en fremtidig kyststi vil sannsynligvis gå gjennom Grefstadvika friluftslivsområde. Grefstadvika er lett tilgjengelig for folk med alle førlighetsgrader. Det er et fredelig utfartsområde, naturområde. Grefstadbekken som renner ut i havet i Grefstadvika, er gytebekk for sjøørret. Den er fortsatt en god gytebekk, men realisering av diverse byggeområder på begge sider lenger opp, antas å ha hatt en negativ innvirkning på den som gytebekk.
forklaring
beskrivelse
Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
Landskap Terrenget i Grefstadvika er relativt flatt med grasbakke som skråner ned mot sjøen hvor det går over i ei fin sandstrand. Grefstadbekken som renner ut i havet ved stranda, deler den i to. Sanden på stranda både på øst- og vestsiden av bekken og det nærmeste baklandet er finkornet, og det er langgrunt. Det er en del store trær av furu og svartor på sikret område. Det er svartorvegetasjon langs Grefstadbekken. Artsdata: Grefstadvika Det er påvist leveområde for karminslørsopp med områdebeskrivelse, barskog. Lokaliteten ligger i strandsonen, sørøst. I nord like utenfor friluftslivsområdet, er det påvist leveområde for dverggylden med områdebeskrivelse, Strandeng/kyst. Dverggylden er rødlistet i kategori VU – sårbar. Kilde – Naturtype artsdata: BA00010657, Grefstadvika
294
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 BA00010814, Grevstad
Kulturminner
Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse
Forminnefelt i nordlig del av friluftslivsområdet.
Bygninger
Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
Ingen
Adkomst/kom -munikasjon
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
Til fots, med sykkel eller bil
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
Turgåing
Sykling
Bading
Klatring
Båtutfart
Fiske
Lek, rekreasjon
Telting
Grefstadvika er først og fremst egnet for bading og strandbaserte aktiviteter. Det ligger åpent ut mot havet med utsikt til Valøyene og Hesnesøyene. Det er noe vindutsatt. Stort bakland med sand - grasbakke for opphold og lek, svært familievennlig for alle generasjoner.
Eksisterende tilrettelegging
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
Bord/benker. Lekestativ. Livbøye. Flytebrygge/badebrygge. Guler markeringsbøyer for badeområde settes ut i sesongen. Parkeringsplass. Søppelstativer. Toalett. Grefstadvika er lett tilgjengelig for funksjonshemmede uten at det er spesielt tilrettelagt ut fra standard for universell utforming.
Annet
Andre relevante forhold
Bruksfrekvensen er høy
295
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
2. Behov for tiltak i planperioden nr
Tiltak
Beskrivelse
Utføres av/ Ansvar
Gjennomføres år
17
Utvide nåværende parkeringsplass for å øke kapasiteten.
Parkeringsplassen skal utvides og arronderes bedre. På grunn av fornminner må tiltaket planlegges i samarbeid med fylkesarkeolog.
Grimstad kommune
2015
25.000
18
Nytt toalett. Det eksisterende må skiftes ut.
Det må vurderes et toalett av bedre kvalitet. Prosjektet er ikke endelig kostnadsberegnet.
Grimstad kommune
2015
600.000
Total kostnad
Kostnad
625.000
Fotografier Grefstadvika
Figur: 25. Sandstranda i Grefstadvika er av god kvalitet med fin sand på land og på sjøbunnen. Kun den østre delen av sandstranda, i forgrunnen på bildet omfattes av det sikrede området. Skillet mot privat eiendom, vest følger Grefstadbekken som renner ut på stranda, ca. midt på bildet. Foto: Karin Guttormsen
296
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 26. Grefstadvika. Bildet viser det sikrede friluftslivsområdet, øst for bekken. Bakland med grasbakke og store svartortrær som gir skygge på varme sommerdager bryter opp landskapsinteriøret. Slik blir det flere steder å slå seg ned «inntil noe». Grimstad kommune leier den vestre delen for ett år og ett år. Grefstadvika brukes som turområde hele året. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 27. Grefstadbekken er gytebekk for sjøørret. Den er fortsatt en god gytebekk, men flere byggeprosjekter på begge sider lenger opp, antas å ha hatt en negativ innvirkning på den. Foto: Karin Guttormsen
297
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 2:
Forvaltningsplan Grimstad kommune: Valøyene
Kart nr. 8. Valøyene FS00000563. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur: 1.
298
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ FS-nummer Bnr naturbase.no 38/2, FS00000563 4, 6, 7, 9, 10, 11, 15, 16, 18, 21, 38, 121, 123 Kommentarer
Sikrings form Erverv
Areal (da) 553
Avtale
Grunneier
Forvaltning og drift Grimstad Stat kommune Kommune/ v/Skjærgårds frilusftsråd - tjenesten
Nærområde? Ja Nei
Privat
-
Naturgrunnlag
Sikret år 1977
Valøyene er ei gruppe store og små ubebygde øyer utenfor Hesnes, ute i havet mellom Arendal og Grimstad. Valøyene ligger litt øst for Hesnesøyene. Valøyene, FS00000563 ble sikret til friluftslivsformål gjennom servituttavtale for skjærgårdspark i 1977.
forklaring
beskrivelse
Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
Landskap Valøyene består av mange store og små øyer. Indre Valøya er størst og ligger nærmest land, vest i øygruppa. Øyene fremstår med kuperte, glattskurte fjellformasjoner, gjennomgående uten høyere vegetasjon. De høyeste kollene er fra ca. 20 til 24 m.o.h. Fjellgrunnen består av granitt, den såkalte «Fjæregranitten» med karakteristisk rødfarge. Strandsonen preges av bratte skrenter i sjøen, men også strekninger med lune viker og slake svaberg som er attraktive for båtbasert friluftsliv. På noen av øyene er det noe grasvegetasjon som beites. Naturtype: Ålegrassamfunn Valøyene sørvest Verdi: Lokalt viktig Mellom holmer sørvest i øygruppa er det en lokalitet på 11 da og en lokalitet på 7 da vest for Indre Valøya med vanlig ålegras. Forekomstene er karakterisert som tette ålegrassenger med kraftige planter. Det er også en lokalitet på 4 da som er karakterisert med flekkvise forekomster (30-50 m2) sørvest for Kjeholmen. Artsdata Knyttet til områdebeskrivelse, skog/eng er det påvist leveområde for Agderstarr på Indre Valøya.
299
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 Kilder – Naturbase naturtyper: BN00045240, Valøyene BN00045241, Valøyene BN00045242, Valøyene BA00010781, Valøyane
Kulturminner
Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse
Det er ei gravrøys på Indre Valøya. Sjømerket, «Hesnes merke» står på holmen, Kallen. Det er lett gjenkjennelig med pyramideformet, rødt tak. Det er et innseilingsmerke til Hesnes uthavn. Det ble etablert som en trebåke på Kvaløya i 1825 og flyttet til nåværende lokalitet på Valøyene i 1833.
Bygninger
Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
Ingen
Adkomst/kom -munikasjon
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
Kun med egen båt
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
Turgåing
Sykling
Bading
Klatring
Båtutfart
Fiske
Lek, rekreasjon
Telting
Valøyene er en viktig del av skjærgårdsparken og et attraktivt båtutfartsområde for dagstur og overnatting, bading og strandbaserte aktiviteter. Området brukes mye av lokalbefolkningen og båtturister. Ligger noe vindutsatt til, men godt le for østlige og sørlige vinder. Øyene brukes også en del av leirskole til dagsutferder.
Eksisterende tilrettelegging
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
Fortøyningsbolter. Søppelstativer og toaletter.
Annet
Andre relevante forhold
Bruksfrekvensen er høy. Sauer og geiter beiter på øyene, senest sommeren 2012.
300
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
2. Behov for tiltak i planperioden nr
Tiltak
Beskrivelse
19
Indre Valøya, Fanteholla: Gjeste/liggebrygge egnet for funksjonshemmede.
20
Indre Valøyene, Fanteholla: HC toalett nær gjeste/liggebrygge Indre Valøya: Et vanlig toalett sørøst på øya. Kallen: Ilandstigningsbrygge
Spørsmålet knyttet til universell utforming av arealer i skjærgården er diskutert, og dette er et egnet sted. Tiltaket har høy prioritet. Det må prosjekteres i detalj og kostnadsberegnes særskilt. Må sees som en naturlig oppfølging av tiltak 19.
21 22
23
Kallen: HC toalett,
24
Kallen: Søppelstativer Total kostnad
Utføres av/ Ansvar Grimstad kommune
Gjennomføres år 2013/2014
Kostnad
Grimstad kommune
2014/2015
150.000
Gjelder et mye brukt område midt på øya mot Kallen
Grimstad kommune
2017
120.000
Sikre adkomst for personer md nedsatt bevegelsesfunksjon. Må prosjekteres og kostnadsberegnes i detalj. Sees som en følge av tiltak 22.
Grimstad kommune
2018
100.000
Grimstad kommune Grimstad kommune
2018
150.000
2014
10.000
300.000
830.000
301
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Fotografier Valøyene
Figur: 28. Oversikt over Valøyene. Bakerst Indre Valøya med Ankerfjellet som høyeste punkt og bukta «Peisen» helt t.v. Kallen er øya i midten med sjømerket, «Hesnes Merke». Seilbåten t.h. ligger fortøyd ved Ytre Valøya. Helt t.v. foran i bildet ligger Langholmen. Kjeholmen ligger øverst t.h. i bildet utenfor bildekant. Skråfoto er hentet fra Kystverkets nettside – Kystinfokart. Statens Kartverk, Geovekst og kommuner.
Figur: 29. Karakteristisk landskapsinntrykk for Valøyene. Berggrunn av «Fjæregranitt» med særegen rødfarge. Foto: Karin Guttormsen
302
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 30. Kallen med «Hesnes Merke». Sjømerket med den spesielle røde pyramiden på toppen er lett gjenkjennelig både fra sjø og land. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 31. Bildet gir et nærmere inntrykk av Indre Valøya. Inni mellom finnes det lune viker med grasbakke (strandenger) som også er populære steder å gå i land. Vestvendt på øya ligger Fanteholla som er et populært utfartssted. Det er intensjonen å legge til rette for at også funksjonshemmede skal kunne komme i land der og nyte natur- og friluftsliv. Til tross for at Valøyene fremstår som nesten uten vegetasjon, er det godt beite for sau og geit på flere av øyene. Skråfoto er hentet fra Kystverkets nettside – Kystinfokart. Statens Kartverk, Geovekst og kommuner.
303
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 2:
Forvaltningsplan Grimstad kommune: Marivold (Marivoll)
Kart nr. 9. Marivold FS00000604. Røde symboler står for nye tiltak. Det gjelder også turveien fra Marivoldbukta til brua ved Sundet, jf. tiltak nr. 25. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur: 1.
304
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 28/70, 264
FS-nummer naturbase.no FS00000604
Sikrings form Erverv Avtale
Sikret år 1929 1938 1956
Areal (da) 250
Grunneier
Forvaltning og drift Grimstad Stat kommune Kommune/ v/Skjærgårds frilusftsråd -tjenesten
Nærområde? Ja Nei
Privat
Kommentarer
-
-
-
-
-
Naturgrunnlag
Marivold ligger utenfor Grimstad sentrum, nær Hesnes og Hesneskanalen som skiller området fra fastlandet. Marivoldområdet danner ei halvøy orientert mot øst med flott utsikt til havs. Mot sør vender det mot innseilingen til Grimstad gjennom Smørsund, og mot vest sees Grimstad sentrum og boligområdene vest for byen. Marivold utgjør sammen med Store og Lille Hampholmen, Indre og Ytre Maløya kjerneområdene for sjøbasert friluftsliv nær Grimstad by. Selv om en utenom Marivold må i båt for å komme til områdene, kan det forsvares å betegne dem som nærområder. De ligger i indre skjærgård nær Grimstad sentrum og sentrumsnære boligområder. Dessuten er båtsesongen vanligvis lang. Marivold eies av Selskapet for Grimstad Bys Vel (Byselskapet). Areal ble innkjøpt i 1929, 1939 og ytterligere areal i 1956. Området er godt tilrettelagt for funksjonshemmede med tilgang til badestrand i Marivoldbukta, asfaltert sti ut til tilrettelagt fiskebrygge og utsiktsplass mot Smørsund. Av badestrender med sand er det spesielt Marivoldbukta (Paradisbukta) som er attraktiv. Sandstranda ved Osterkilen, er stranda ved den tidligere Osterkilen svømmestadion som også inngår i friluftslivsområdet. En del av Marivold er campingplass, Marivold Camping. Det har vært organisert campingdrift på Marivold siden 1952. Atkomsten til badestrendene og vestre deler av friluftslivsområdet går gjennom campingplassen, men parkeringsplassene for allmennheten ligger utenfor campingarealet. Mulighet for et sammenhengende kyststinett gjennom de fem kystkommunene i Aust-Agder utredes på oppdrag fra Aust-Agder fylkeskommune. Mulighetene for kyststier i Grimstad kommune er under utredning av Friluftsrådet Sør. Endelig rapport foreligger ikke pr. sept. 2012, men anbefalingene er frigitt for bruk i denne forvaltningsplanen. Strekning av kommende kyststi vil gå gjennom Marivold friluftslivsområde og over brua mellom Marivold og Rønnes, jf. figur: 33.
forklaring
beskrivelse
Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
Landskap Marivoldområdet er variert topografisk og vegetasjonsmessig. Rossekniben (Rossefjellet) som ligger sentralt inne på området, har en høyde på ca. 55 m.o.h. Det meste av de øvrige arealene er også preget av mye fjell i dagen og varierte naturtyper/vegetasjonssamfunn i store og små sprekkedaler. Arealer som dekker campingplassen og arealer mot sjøen,
305
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 Marivoldbukta og mot fiskebrygga/Smørsund er relativt flate. De fremstår som åpne grasarealer med enkelte bestand av blandet bar- og lauvtrevegetasjon. Marivoldbukta er ei beskyttet bukt. Den har løsmasser med til dels betydelige skjellsandavsetninger langs kantene, men mer leirdominerte avsetninger sentralt innerst i bukta. Naturtype: Rikt strandberg Marivold Verdi: Svært viktig Utforming: Rik sjøsprøyt-sprekk Stedskvalitet: Meget god Lokaliteten på 65 da ligger på ytre del av Marivoldhalvøya ut mot Guloddbukta (Smørsund). I Naturbase naturtyper er Guloddbukta feilaktig benevnt som Dynamittbukta. Dynamittbukta ligger på østsiden av Indre Maløya. Guloddbukta Ytterst forekommer lavtliggende noe sjøsprøytpåvirkete strandbergflater med flere dammer/fjærepytter med bl.a. knappsiv og starrarter. Strandberg-vegetasjonen er fattig til halvrik, dominert av strandsmelle-strandnellik/fjærekollrødsvingel. I buktene er det innslag av strandeng med saltsiveng samt noe tangvollplanter (strandkvann, åkerdylle, melde-arter, m. fl.). Innenfor er det også en litt større, brunfarget dam. Det er svartorskog mellom Marivoldbukta og Guloddbukta. Den består av en delvis fattig type med noe torv og stagnerende vann i sør, en rikere type i nord og øst med et svakt bekkesig. Tresjiktet er dominert av svartor med en del bjørk og vierbusker. Det er også innslag av barlind, enkelte kristtornbusker og dvergmispel i grense mot fastmark. Det ble i 2001 registrert enkelte ungplanter av barlind, noe som tolkes som et begrenset beitetrykk av rådyr. Enkelte partier er svært fuktige med åpen gytje. Flere svartorer har velutviklet sokkelrot. Den rike delen er trolig noe skjellsandpåvirket med bl.a. mjødurtdominans. Videre er det innslag av vårmarihand, skogmarihand og liljekonvall i kantsonen mot fastmark. I sørenden grenser bestandet mot kantkratt av slåpetorn. Marivoldbukta Arealene preges dels av plenarealer med noe svartor mot vest. Mot nord er det elementer av mer intakt, rik svartorsumpskog av en relativt tørr type. Skogen er åpen og blandet med innslag av lønn, ask, hagtorn og villapal i tillegg til svartor. Feltsjiktet i svartor- kantskogen er rikt, preget av god tilgang på skjellsand. Vårmarihand forekommer, stedvis rikelig. Det er også en rik, skjellsandpåvirket kantsone i øst med en smal kantskog med svartor og eik. I nord og vest er det frodige bestand av vårmarihand.
306
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 Omkring indre del av Marivoldbukta er det et fuktsig på plenen med livskraftig forekomst av den rødlistede karplanten flatsivaks (Blysmus compressus) som kun forekommer på to lokaliteter i Norge. Den fantes tidligere på flere strandenger i Grimstad. Flatsivaks er rødlistet i kategori CR – kritisk truet. Forekomsten bør overvåkes. Det er tidligere foreslått at forekomsten sikres gjennom administrativt vern. Marivoldbukta var tidligere trolig en av de mest verdifulle, rikeste og mest velutviklede strandengene i Grimstad, men er nå sterkt ødelagt av inngrep/omdisponering og slitasje. Forekomst av kritisk truet art (flatsivaks) gir imidlertid Averdi. Det er ønskelig at selve fuktsiget ikke klippes etter 1. august. År om annet bør den ikke klippes i det hele tatt på grunn av frøsetting. System av litt større, beskyttede dammer i kombinasjon med eksponerte, rike fjærepytter utgjør et gunstig leveområde for den rødlistede, liten salamander som forekommer her. Skjellsandforekomstene omkring Marivoldbukta har betydelig innslag av kravfulle arter som vårmarihand, mørk høstmorkel, lodden begermorkel og bærfisriske (”skjellsandsvartorkantskog”). Det er også et potensiale for bl.a. sjeldne insektarter. I svartor-eik bestand er det registrert de sjeldnere soppene småkjuke (Antrodiella onychoides) og beltebrunpigg (Hydnellum concrescens). På hampetau er det registrert den eneste kjente norske forekomsten av den lille skivesoppen (Melanotus horizontalis), en sørlig art som trolig er innført. Lokaliteten huser også en av de bedre forekomstene av kristtorn i kommunen, dessuten forekomst av barlind. Naturtype: Kalkskog Marivold nord Verdi: Viktig Utforming: Kalkgranskog. Lokaliteten omfatter et areal på 22 da som i hovedsak ligger innenfor friluftslivsområdet. Verdien er særlig knyttet til de relativt store arealene med delvis ugrøftet svartor-sumpskog, fragmenter av relativt gammel eikeskog og rik alm-lindeskog. Svartorsumpskogen er (år 2000) relativt sterkt kulturpåvirket, inngrep særlig under 2. verdenskrig. Den blir betraktet som en av de større og rikere i Grimstad og med et stort restaureringspotensiale. Lokaliteten kan være truet av for mye tilrettelegging for friluftsliv som drenering og installasjoner, eventuelt også av omfattende hogst. Aktuell skjøtsel bør vurderes nærmere slik at deler av området bør få utvikle seg mot naturtilstanden. Imidlertid kan arealer langs stier får noe parkmessig skjøtsel med fristilling og utvikling av grove svartor- /aske- og eiketrær. Eikeskogen i dalen er preget av til dels grove trær, enkelte med diameter opp til ca. 60 cm. Disse er trolig godt over 100
307
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 år gamle. Den rike alm-lindeskogen i skaret i nord er dominert av hassel, stedvis med mye lind, alm, eik og osp, særlig langs den vestvendte bergveggen mot Rossekniben. Feltsjiktet er frodig, typisk for rik alm-lindeskog med mye sanikel, myske, eføy og lungrønnaks. Lengre opp i skaret blir det fattigere, og helt i nord går bestandet over i en blåbæreikeskog. I nærheten av Rossekniben, sørvest er det påvist leveområde for strandrødtopp som er rødlistet i kategori VU – sårbar. Det er registrert to rødlistearter av sopp i lokaliteten. Det er bleklodden steinsopp (Boletus reticulatus) og skjelljordtunge (Geoglossum fallax). Rett øst for lokaliteten er det også registrert eikeløksopp (Marasmius prasiosmus) knyttet til edellauvskog. Lågurteikeskogen og det rike alm-lindeskog skaret har et visst potensiale for ytterligere rødlistearter av sopp, anslått til et titalls rødlistesopper. Sørvest for campingplassen mot sjøen er det påvist leveområde for småkjuke knyttet til edellauvskog/kulturmarkvann. Svartorsumpskogen har et visst potensiale for rødlistede insektarter. Med områdebeskrivelse tørreng/tørrberg skal det med henvisning til Naturbase og registrering i 1994, finnes narrmarihand på Marivold. Den er rødlistet i kategori NT-nær truet. Med referanse til nettsiden, botanikk.no/Trond Brandrud er narrmarihand ikke gjenfunnet på Marivold etter år 2000. Naturtype: Ålegrassamfunn Smørsundvika Verdi: Lokalt viktig I Smørsundvika, øst for Guloddbukta er det en forekomst med vanlig ålegras på 12 da karakterisert som tette ålegrasenger med kraftige planter. Det er også en forekomst på 4 da i Guloddbukta med vanlig ålegras karakterisert som flekkvise forekomster (30-50 m2). Kilder Naturbase naturtyper: BN00066754, Marivoll BN00066754, Marivoll BN00008232, Marivoll N BN00045226, Smørsundet BN00045225, Smørsundet Naturbase artsdata: BA00010755, Marivold BA00010826, Marivold BA00010742, Marivold camping BA00010688, Marivoll
308
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
BA00010836, Innerst i Marivollbukta i Fjære
Kulturminner
Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse
Det er en rekke rester i området av bygninger og anlegg fra 2. verdenskrig, bl.a. med grunnmurer, løpegraver o.a. samt bunkeren på Rossekniben. En av få gjenstående «tyskerbrakker» i distriktet, er «Postmannslaget». Brakka ble etter krigen brukt som feriested for ansatte i posten. I dag eies bygningen av Byselskapet som har åpent for servering der under sine arrangementer.
Bygninger
Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
En del av området drives som campingplass. Marivold Camping drives som en egen kommersiell enhet, kontraktbasert med Byselskapet som grunneier. Byselskapet eier og driver «Postmannslaget», se over. Byselskapet har det økonomiske ansvaret for bygningen.
Adkomst/kom -munikasjon
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
På sykkel, bil og egen båt.
Turgåing
Sykling
Bading
Klatring
Båtutfart
Fiske
Lek, rekreasjon
Telting
Gode bademuligheter på sandstrand og fra slake svaberg. Det er fine forhold for allsidige strandbaserte aktiviteter på grasslette og romslig bakland. Det er fint for turgåing innover i området bl.a. langs merket sti opp til Rossekniben hvor fra det er storslagen utsikt utover skjærgården og havet. Båtutfartsområde for dagstur og overnatting. Fisking. Marivold brukes som turområde hele året. Familievennlig for unge og eldre. Det er sannsynligvis det mest brukte friluftslivsområdet på helårsbasis i Grimstad kommune.
Eksisterende tilrettelegging
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
Marivold er godt tilrettelagt for funksjonshemmede, lett tilgjengelig med parkeringsplass nede ved badestranda, Marivoldbukta (Paradisbukta), asfalterte stier også ut til en flott sitteplass med fiskebrygge på Gulodden. Den ligger ut mot Smørsund som er leia for innseiling til Grimstad fra øst. HC toalett. Grimstad kommune er opptatt av generelt å heve standarden på området for funksjonshemmede bl.a gjennom tiltak nr. 25. Ellers er det informasjonstavle, fortøyningsbolter, grillplass og søppelstativer. Det er et nett av oppgåtte og til dels merkede turveier og -stier over hele området. Det er merket
309
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 sti og terrengtrapp opp til utsiktspunkt på Rossekniben.
Annet
Andre relevante forhold
Bruksfrekvensen er svært høy.
2. Behov for tiltak i planperioden nr
Tiltak
Beskrivelse
Utføres av/ Ansvar
Gjennomføres år
25
Turvei fra Marivoldbukta til brua over Sundet/ Osterkilen. Asfaltere strekningen frem til Osterkilen svømmeanlegg.
Viktig tiltak for alle, spesielt for personer med funksjonshemming. Turveien gir nærkontakt med sjøen på en lang strekning med fortsettelse som en rundløype over brua. Strekningen vil inngå i kyststiprosjektet.
Byselskapet
2013/14
26
Eksisterende trebru over Sundet/Osterkilen utbedres/repareres.
Brua er en viktig gangforbindelse over Osterkilen og en fortsettelse av turveien, tiltak nr. 25. Bruforbindelsen vil inngå i kyststiprosjektet.
Grimstad kommune og Byselskapet
2017
400.000
27
Mudre og legge på ny sand på stranda ved Osterkilen.
Det er ønskelig å bedre strandkvaliteten som forutsetter mudring og tilførsel av ny sand. Prosjektet må omsøkes. Prisen er stipulert.
Byselskapet
2016/17
400.000
28
Anlegge sandvolleyballbane for barn.
En bane med mål tilpasset barn i alder ca. 8 – 10 år i området ved Marivoldbukta.
Byselskapet
2014/15
35.000
29
Generell standardheving på området for funksjonshemmede.
Reasfaltering av turvei til Gulodden og fiskebrygga mot Smørsund. Etablering av grillplasser o.a.
Byselskapet
2014/15
200.000
Total kostnad
Kostnad
85.000
1.120.000
310
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Fotografier Marivold
Figur: 32. Oversiktsbilde over de ytre, sjønære arealene på Marivold friluftslivsområde. Marivoldbukta (Paradisbukta) sees t.h. i bildet med åpent bakland, grasbakke. Gulodden og Guloddbukta t.h. ut mot øvrig skjærgård, småøyer. I forgrunnen badestrand, tidl. Osterkilen svømmestadion og brua over Sundet, Osterkilen, jf. figur 33. Turveien/gangveien fra Marivoldbukta til brua skal asfalteres for ytterligere å gjøre området tilgjengelig for funksjonshemmede. Utsiktspunktet på Rossekniben ligger i skogen øverst t.v. utenfor bildekant. Skråfoto er hentet fra Kystverkets nettside – Kystinfokart. Statens Kartverk, Geovekst og kommuner.
Figur: 33. Gangbrua over Osterkilen mellom Rønnes (t.v.) og Marivold (t.h.) Brua trenger reparasjon. Den blir en viktig forbindelse i etablering av kyststi. Bildet er hentet fra Grimstad kommunes nettside med kildehenvisning til Grimstad Turistkontor.
311
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 34 a og 35. Bildene viser asfaltert sti ut til fiskebrygga på Gulodden. Stien går gjennom hele området fra Marivoldbukta og ut til denne brygga mot Smørsund. Stien og brygga er utformet for å dekke funksjonshemmedes behov. Stien trenger å bli asfaltert på nytt. Når turveien fra Marivoldbukta til brua blir asfaltert, jf. figur 32, kan funksjonshemmede komme frem gjennom det meste av friluftslivsområdet og få større opplevelse av det. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 36. Lene Risholt Torbjørnsen har sommerjobb i Skjærgårdstjenesten, her i arbeid med renovasjon på Marivold nær Guloddbukta som blir mye brukt til båtutfart. Foto: Karin Guttormsen
312
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 34 b. Svartorskog på Marivold med variert artssammensetning i markdekke og busksjikt. Den asfalterte stien fra Marivoldbukta til Gulodden slynger seg igjennom landskapet. Folk går gjerne på stien og derved blir markslitasjen mindre på grasdekket som stedvis inneholder til dels svært sjeldne arter som beskrevet ovenfor. Ovenfor er også beskrevet noen råd for skjøtsel med referanse til Naturbase, naturtyper og artsdata. Foto: Ketil Aslaksen
313
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 2:
Forvaltningsplan Grimstad kommune: Indre Maløya
Kart nr. 10. Indre Maløya FS00000504. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur: 1.
314
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 6/8
FS-nummer naturbase.no FS00000504
Sikrings form Erverv
Sikret år 1929 1968
Areal (da) 126
Avtale
Grunneier
Forvaltning og drift Grimstad Stat kommune Kommune/ v/Skjærgårds frilusftsråd -tjenesten
Nærområde? Ja Nei
Privat
Kommentarer
-
-
Naturgrunnlag
Indre Maløya utgjør sammen med Store og Lille Hampholmen, Ytre Maløya og Marivold kjerneområdene for sjøbasert friluftsliv nær Grimstad by. Selv om en utenom Marivold må i båt for å komme til områdene, kan det forsvares å betegne dem som nærområder. De ligger i indre skjærgård nær Grimstad sentrum og sentrumsnære boligområder. Dessuten er båtsesongen vanligvis lang. Indre Maløya ligger nærmest byen. Omtrent 2/3 av øya er sikret til friluftslivsformål. Den søndre delen med gårds- og hyttebebyggelse samt den nordøstre delen med hyttebebyggelse, er ikke med. Indre Maløya eies av Selskapet for Grimstad Bys Vel (Byselskapet). Det foreligger en forvaltningsplan fra 1994: Forvaltningsplan for kulturlandskap på Ågerøya, Skauerøya, Auesøya og Malløyene. Utkast til nasjonal forvaltningsplan for narrmarihand er utarbeidet (Lie og Bach 2006) og oversendt DN. Jf. ellers rapportens kap. 4.2, Generell del.
forklaring
beskrivelse
Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
Landskap Indre Maløya er ei skogkledd øy, og landskapet preges av velvoksen blandingsskog av bar- og lauvtrær. Det er fjell i dagen særlig i strandsonen, men trevegetasjon dekker nesten helt ut til sjøkanten på visse strekninger. Topografisk er terrenget variert med høyeste punkt 26 m.o.h. Strandsonen varierer med bratte skrenter i sjøen og slakere svaberg. På odden vest for Karvebukta, ”Karveodden” er det en rygg med grunnfjellskalk med fint utformete kalkstriper. Kalkpreget avtar på strandbergene sør og nord for odden. Det er flere større bukter innenfor friluftslivsområdet. Sjøbunnen i buktene har varierende kvalitet med tanke på egnethet for bading og strandbaserte aktiviteter.
Naturtype: Strandeng og strandsump med rik sumpskog Dynamittbukta nordøst Verdi: Svært viktig Utforming: Kortvokst, åpen, artsrik saltsiveng på skjellsand Stedskvalitet: Meget god Strandenga mot bukta er noe kulturpåvirket omkring gammel
315
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 ruin. Nord for ruinen finnes intakte elementer av artsrik strandeng. Innerst er det litt tangvoll-preg, bl.a. med en stor forekomst av knortestarr, dessuten grisnestarr. Utenfor denne er det partier med kortvokst, blandet saltsiv-eng på grunn jord. Innenfor strandenga er det en relativt ung, rik svartorsumpskog (svartorstrandskog) med noe osp, eik, m.v. som har et visst pionerpreg. Feltsjiktet er frodig og rikt med mye mjødurt og klourt. Flere forekomster av knortestarr kan tyde på at det har vært mer åpent tidligere. Videre innover er det et felt med relativt rik, plantet bøkeskog. Det ser ikke ut til at dagens slitasje knyttet til friluftsliv har negative effekter på strandeng-vegetasjonen i bukta. Hele området har vært betydelig mer åpent tidligere. Gjengroingen kan ha negative effekter på strandeng-strandsumpmangfoldet. Bl.a. er nok en sjeldnere art som knortestarr i tilbakegang på grunn av økende fremvekst av sumpskog. Det bør åpnes litt opp i den ytterste delen av sumpskogen både av hensyn til strandeng-fukteng-mangfoldet og friluftsliv. Videre anbefales det å fase ut den plantede bøkeskogen gradvis og erstatte den med eik-hasselskog som vil være et naturlig skogssamfunn her. Naturtype: Kantkratt Karvebukta, vest og sørøstover Verdi: Svært viktig Utforming: Urterik kant Stedskvalitet: Meget god På odden vest for Karvebukta er det kalkbergvegetasjon med hvit bergknapp, sandarve, m.fl. og ryemose, vriemose samt diverse skorpelav og blærelav. I noen sprekker finnes det flatrapp. Der det er litt jordsmonn, kommer det inn småvokst gulmaure, blodstorkenebb, rødsvingel m. fl. Ytterst på odden er det mosaikker med strandberg og små strandenger dominert av saltsiv, strandkjempe og strandsauløk og mye strandstjerne. Dessuten er det store forekomster av salturt og saltbendel. Her er også gode forekomster av grisnestarr og knopparve, også fragmenter av knoppurt-gjeldkarveskjellsandeng med vårmarihand. Videre sørover er strandbergene middels rike med en god del blodstorkenebb. Det er også noe artsfattigere rødsvingel-strandbalderbråfjærekoll-samfunn med innslag av strandvendelrot. Også videre nordover er det middels til relativt rike strandberg med blodstorkenebb, smalkjempe, svingelarter og tjæreblom. I Karvebukta er det flekker med strandenger. Lokaliteten antas å huse en del sjeldne/rødlistede, varmekjære insektarter knyttet til kalktørrenger og kantkratt. Det er også et visst potensiale for sjeldne, kalkkrevende sopper med tilsvarende kravfulle moser og (skorpe)lav på kalkbergflatene.
316
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 Lokaliteten huser en usedvanlig kalkflora med kalkberg- og kalktørrengstyper som er svært sjeldne på Sørlandet. Sammen med andre tørrberg-kantkratt-kalkskog-forekomster i Grimstad fremstår denne som en av de mest verdifulle. Sett i sammenheng med de andre lokalitetene på Indre Maløya med rike tørrenger og rik edellauvskog, bør lokaliteten kunne vurderes som en naturtype-lokalitet med A-verdi. Naturtype: Slåttemark Tage Verdi: Svært viktig Utforming: Vekselfuktig, baserik eng Stedskvalitet: Meget god Lokaliteten er på 10 da og ligger nordvest på øya hvorav det meste innenfor friluftslivsområdet. Den ligger i en forsenkning som hovedsakelig går i nordvest-sørøstlig retning og inkluderer indre deler av tre bukter. I sørøstre del er det ei slåtteng/skjellsand(fukt)eng som er artsrik med et meget tynt humuslag. Den er dominert av blåkoll, gjeldkarve, engknoppurt, mye hestehavre m.fl. og en del andre gras. Ellers er det smalkjempe, åkermåne, hjertegras, vill-lin, m.fl. samt grisnestarr, duskstarr og knortestarr. I bunnsjiktet er det moserikt med bl.a. engmose og narrefurumose. På nordsiden av slåtteenga er det en bord med plantet bøk. Den nordvestligste delen mot bukta er høyvokst (ikke slått) strandsump med tiltagende dominans av takrør utover på grunt vann. Her er det innslag av strandvindel, strandhøymol, m. fl. Langs østsiden av den nordvestre bukta er det artsrik, høyvokst strandeng-tangvoll med store forekomster av knortestarr, duskstarr og grisnestarr, dessuten mye strandkvann m.fl. I den nord/nordøstre del av lokaliteten er det ei større, kortvokst strandeng i et lavt område mellom to bukter. Den er godt beitet eller slått. Her er velutviklet, kortvokst og artsrik saltsiveng med strandkjempe, rødsvingel, gåsemure og strandkryp. Lokaliteten har et stort artsmangfold av karplanter både knyttet til beitet, kortvokst strandeng, slåtteeng/skjellsandeng og mer nitrofil strandeng/tangvollvegetasjon. Her er store forekomster av de sjeldnere starrartene knortestarr, grisnestarr og duskstarr. Den kortvokste saltsivenga har et potensial for rødlistede dvergplanter som dverggylden og strandrødtopp. Disse kan ha en del år-til-år-variasjoner. Den velhevdete skjellsandenga har et stort potensiale for kravfulle, rødlistede beitemarksopper. I 2001 ble det registrert en forekomst av den rødlistede dynetrevlesopp (Inocybe dunensis) i kanten av slåtteenga. Det er sannsynlig at det kan forekomme flere kravfulle, skjellsandtilknyttede trevlesopper, parasollsopper
317
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 og andre på lokaliteten.
Lokaliteten var pr. 2001 i rimelig god hevd, men kan senere ha vært truet av opphør av hevd og gjengroing. Skjøtsel i form av sauebeite er foreslått. Takrør bør bekjempes ved gjentagende slått. Artsdata Knyttet til edellauvskog/barskog vest på øya nær Karvebukta er det påvist leveområde for ferskenkremle som er rødlistet i kategori NT – nær truet. Knyttet til tørreng nord på øya er det påvist leveområde for vårvikke som er rødlistet i kategori EN – sterkt truet. Knyttet til tørreng sør på øya er det påvist leveområde for narrmarihand som er rødlistet i kategori NT – nær truet. Registreringen er foretatt i 1994. Med referanse til nettsiden botanikk.no/Trond Brandrud skal forekomsten på Indre Maløya være den nordligste. Det opplyses på nettsiden at forekomsten er gått tilbake de seneste årene. I mai 2005 ble det plukket ca. 100 narrmarihand på Indre Maløya. Stort sett er folk flinke til å la de sjeldne orkideene stå i fred, men en vet også om at de er blitt spadd opp. Orkideen narrmarihand er fredet. Jf. rapportens kap. 4.2, Generell del. Knyttet til områdebeskrivelse strandeng/kyst er det mot øst nær Dynamittbukta, påvist leveområde for dverggylden som er rødlistet i kategori VU-sårbar. Kilder – Naturbase naturtyper: BN00066712, Indre Maløya NØ BN00066710, Indre Maløya, Karvebukta BN00066711, Indre Maløya, Tage Naturbase artsdata: BA00010831, kalkrik øy i Grimstad BA00010777, Indre Maløy BA00010681, Indre Maløya BA00010816, Indre Maløya
Kulturminner
Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse
På land ved Dynamittbukta står det en grunnmur. Den er rest etter ei privat båtbu. Det skal også være rester etter gamle barkekar som ikke lenger er i bruk. Navnet «Dynamittbukta» kommer av at en tidligere forretning i Grimstad som forhandlet sprengstoff, hadde dynamittlager ved denne bukta.
318
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Bygninger
Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
Ingen
Adkomst/kom -munikasjon
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
Kun med egen båt
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
Turgåing
Sykling
Bading
Klatring
Båtutfart
Fiske
Lek, rekreasjon
Telting
Båtutfartsområde for dagstur og overnatting. Bading og strandbaserte aktiviteter og turer til fots langs stier på øya. I dag er stiene under gjengroing. Fisking.
Eksisterende tilrettelegging
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
Informasjonstavle. Fortøyningsbolter. Renovasjonsbrygger og søppelstativer. Toaletter. I Karvebukta mot vest og i Dynamittbukta mot øst er det fra lang tid tilbake murt opp bål-/kokeplasser til allment bruk.
Annet
Andre relevante forhold
Bruksfrekvensen er middels, men har potensiale for økt bruk ved at stier ryddes og merkes på nytt.
2. Behov for tiltak i planperioden nr
Tiltak
Beskrivelse
Utføres av/ Ansvar
Gjennomføres år
Kostnad
30
Rydde vegetasjon spesielt langs rundløype/ tursti.
Det bør ryddes betydelig langs eksisterende sti og i bakkant av etablerte strender
Byselskapet
2014
50.000
31
Merke rundløype og stier for øvrig på nytt.
All merking må fornyes
Byselskapet
2014
5.000
32
Bord/benker på tre nye steder.
Utplasseres ved Dynamittbukta og i skogen mellom Groosefjorden og
Byselskapet
2013
10.000
319
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 Kalven. 33
Få i gang beiting etter avklaring med rettighetshavere.
Rydding for beite og for gjerder. Ønskelig med beiting med skotsk høylandskveg og sau.
Grimstad kommune /Byselskapet
Total kostnad
2015
50.000
115.000
Fotografier Indre Maløya
Figur: 37. Indre Maløya sett fra øst. Bildet viser nordøstre del mot Smørsund, øverst i bildet. Smørsund er leia for innseilingen til Grimstad by fra øst. Arealene som omfatter hvit hytte og røde sjøbuer er ikke med i det sikrede friluftslivsområdet. Det øvrige arealet som sees i bildet, ligger innenfor sikret område. «Dynamittbukta» sees som ei stor, vid bukt i forgrunnen, mens «Karvebukta» ligger tvers over, vestvendt. Skråfoto er hentet fra Kystverkets nettside –Kystinfokart. Statens Kartverk, Geovekst og kommuner.
320
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 38. Indre Maløya sørvestre del. Skogområdet nordøst for lauvskogbeltet (øst-vest), hører til sikret friluftslivsområde, t.h. i bildet. Arealene sør for dette med gårdsbebyggelse og hytter ligger utenfor. Sentrumsnære områder til Grimstad by sees i bakgrunnen. Skråfoto er hentet fra Kystverkets nettside – Kystinfokart. Statens Kartverk, Geovekst og kommuner.
321
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 2:
Forvaltningsplan Grimstad kommune: Store og Lille Hampholmen
Kart nr. 11. Store Hampholmen og Lille Hampholmen FS00000575. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur: 1.
322
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 28/69, 77
FS-nummer naturbase.no FS00000575
Sikrings form Erverv
Sikret år 1929 1938
Areal (da) 125
Avtale
6/4
Grunneier
Forvaltning og drift Grimstad Stat kommune Kommune/ v/Skjærgårds frilusftsråd -tjenesten
Nærområde? Ja Nei
Privat
Kommentarer
-
-
Naturgrunnlag
Store og Lille Hampholmen som sikret friluftslivsområde omfatter også Skytegluggholmen og flere mindre holmer mellom Indre Maløya og Marivold, nordover mot Smørsund. Store og Lille Hampholmen m. fl. eies av Selskapet for Grimstad Bys Vel (Byselskapet). Store og Lille Hampholmen m. fl. utgjør sammen med Indre og Ytre Maløya og Marivold kjerneområdene for sjøbasert friluftsliv nær Grimstad by. Selv om en utenom Marivold må i båt for å komme til områdene, kan det forsvares å betegne dem som nærområder. De ligger i indre skjærgård nær Grimstad sentrum og sentrumsnære boligområder. Dessuten er båtsesongen vanligvis lang. Store og Lille Hampholmen (Hampholmene) og sundet i mellom dem er antagelig av de mest attraktive utfartsstedene for Grimstads befolkning. St. Hans feiring foregår tradisjonelt bl.a. her. Utkast til nasjonal forvaltningsplan for narrmarihand er utarbeidet (Lie og Bach 2006) og oversendt DN. Jf. ellers rapportens kap. 4.2, Generell del.
forklaring
beskrivelse
Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
Landskap Store og Lille Hampholmen ligger på hver side av Hampholmsundet som hovedsakelig ligger i øst-vest retning. Store Hampholmen på sørsiden strekker seg langs hele sundet, mens Lille Hampholmen (øst) og Skytegluggholmen (vest) ligger langs nordsiden av sundet. Begge Hampholmene og de øvrige holmene består av fjell i dagen og lite vegetasjon. Store Hampholmen har noe bar- og lauvskog på vestlig del. Berggrunnen består av båndgneis som vises i overflaten med karakteristisk båndstruktur. Strandsonen fremstår med svaberg og enkelte steder med sandstrand. Høyeste punkt på Store Hampholmen er 18 m.o.h. Naturtype: Rikt strandberg Store og Lille Hampholmen Verdi: Lokalt viktig Stedskvalitet: Meget god Orkideen narrmarihand er her knyttet til to lokaliteter iflg.
323
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 Naturbase. En er på 2 da på Lille Hampholmen og ligger mot ei vid bukt nord på holmen. Den andre er på 1 da på Store Hampholmen og ligger mot Hampholmsundet ca. midt på holmen i sørøstlig retning. Narrmarihand vokser på sesongfuktige, jordfylte bergsprekker nær åpen sjø, oftest 2 til 50 meter fra strandsonen og sjelden mer enn 15 m.o.h. Den finnes på smale grasganger i svaberg og ofte sammen med kortvokst gras, helst sauesvingel og rødsvingel. Årlig regnes det å være inntil 40 individer til sammen på disse holmene. På grunn av relativt få individer og liten arealutbredelse vurderes lokaliteten som kun å ha lokalt viktighet. Registreringen er foretatt i 2008. Narrmarihand er rødlistet som NT – nær truet og fredet. Jf. rapportens kap. 4.2, Generell del. Naturtype: Ålegrassamfunn Hampholmsundet Verdi: Lokalt viktig Lokaliteten på 6 da ligger mellom Store og Lille Hampholmen der hvor sundet er bredest. Den består av vanlig ålegras og fremstår som tette ålegrasenger med kraftige planter. Kilder – naturbase naturtyper: BN00066792, Hampholmene, Lille BN00066793, Hampholmene, Store BN00045232, Hampholmsundet
Kulturminner
Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse
Ingen kjente
Bygninger
Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
Privat fiskebu på Store Hampholmen. Byselskapet disponerer fiskebua.
Adkomst/kom -munikasjon
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
Kun med egen båt
324
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
Turgåing
Sykling
Bading
Klatring
Båtutfart
Fiske
Lek, rekreasjon
Telting
Båtutfartsområde for dagstur og overnatting. Bading og strandbaserte aktiviteter. Mye brukt av lokalbefolkningen og båtturister. Fisking.
Eksisterende tilrettelegging
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
Informasjon. Fortøyningsbolter. Bål-/grillplasser. Renovasjonsbrygger og søppelstativer. Toaletter.
Annet
Andre relevante forhold
Bruksfrekvensen er svært høy.
2. Behov for tiltak i planperioden nr
Tiltak
Beskrivelse
Utføres av/ Ansvar
Gjennomføres år
Kostnad
34
Fornye og vurdere endret plassering av toalett på Store Hampholmen
Bytte plastoverbygg med nytt treoverbygg
Byselskapet
2017
50.000
35
Informasjonstavle
Lage nytt kart med tekst og tretavle. Forutsetter nytt design av informasjonsplakat.
Byselskapet
2015
40.000
36
Rydde vegetasjon
Videreføre påbegynte arbeider
Byselskapet
2015
50.000
37
Lyngbrenning
Prioritere østre del av Lille Hampholmen
Byselskapet
2015
20.000
38
Få i gang beiting
Fortsette etablert ordning
Grimstad kommune
2013
3.000
Total kostnad
163.000
325
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Fotografier Store og Lille Hampholmen
Figur: 39. Hampholmsundet. Store Hampholmen t.v. i bildet, Indre Maløya i bakgrunnen. Lille Hampholmen ligger t.h. utenfor bildekant. Hampholmene og Hampholmsundet er svært viktige utfartsmål for lokalbefolkningen og for båtturister å legge til. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 40. Store Hampholmen. Fiskebua (privat) som Byselskapet disponerer. Brygga fungerer også som renovasjonspunkt. Dunkene er lett tilgjengelig for brukerne av Store Hampholmen og holmene omkring. Skjærgårdstjenesten i Grimstad v/Ole Tommy Andersen og Lene Risholt Torbjørnsen i sving med tømming av søppel, nye sekker kommer i stativene. Foto: Karin Guttormsen
326
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 41. Store Hampholmen. Byselskapets informasjon til publikum om grunnregler for bruk av friluftslivsområdene og oppfordring om å vise god friluftslivsskikk. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 42 og 43. Toalettet på Store Hampholmen som trenger utbedring og vurderes flyttet til annet sted, lettere tilgjengelig. Det nye vil få et tilnærmet likt ytre som det eksisterende, men med treverk noe tilsvarende som toalettet på Lille Hampholmen, jf. figur 46 og 47. Foto: Karin Guttormsen
327
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 44 og 45. Bålbrenning er forbudt på området, men grilling er tillatt. Gamle bålplasser kan brukes til å sette grill på, over t.v. Fellesgrillene med to kamre og hengslet rist, over t.h. er en type som har vært i bruk mange steder i flere år. Den er fortsatt aktuell som her på Lille Hampholmen. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 46, over og 47 t.v. Lille Hampholmen. Nytt toalett er satt opp med trekledning og -tak. Naturvennlig materiale hvis ytre passer inn i landskapet. Over ny ilandstigningsbrygge som også nyttes av Skjærgårdstjenesten for renovasjon. Foto: Karin Guttormsen
328
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 2:
Forvaltningsplan Grimstad kommune: Ytre Maløya
Kart nr. 12. Ytre Maløya FS00000576. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur: 1.
329
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 6/4 7/350
FS-nummer naturbase.no FS00000576
Sikrings form Erverv Avtale
Sikret år 1929 1938 1957
Areal (da) 250
Grunneier
Forvaltning og drift Grimstad Stat kommune Kommune/ v/Skjærgårds frilusftsråd -tjenesten
Nærområde? Ja Nei
Privat
Kommentarer
-
-
Naturgrunnlag
Ytre Maløya utgjør sammen med Store og Lille Hampholmen, Indre Maløya og Marivold kjerneområdene for sjøbasert friluftsliv for Grimstad by. Selv om en utenom Marivold må i båt for å komme til områdene, kan det forsvares å betegne dem som nærområder. De ligger i indre skjærgård nær Grimstad sentrum og sentrumsnære boligområder. Dessuten er båtsesongen lang. Ytre Maløya eies av Selskapet for Grimstad Bys vel (Byselskapet). Det foreligger forvaltningsplan fra 1994: Forvaltningsplan for kulturlandskap på Ågerøya, Skauerøya, Auesøya og Malløyene.
forklaring
beskrivelse
Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
Landskap Ytre Maløya er ei stor øy med variert topografi og vegetasjonsdekning, jfr. nedenfor under naturtyper. En sentral fjellrygg som rager opp til høyeste punkt med 34 m.o.h. preger topografien spesielt på østre del. Markoverflaten preges av mye fjell i dagen. Berggrunnen består av båndgneis med en del amfibolitt-bånd. Trevegetasjonen består for det meste av barskog/furu, stedvis blandet med lauvtreslag. Den har størst utbredelse nordøst og sør/sørvest knyttet til en forsenkning. Det er betydelig tilgroing særlig av furu, litt gran, og bjørk på vei opp. Ytre Maløya har en spesiell form ved at den mot sørvest har et smalt eid som forbinder Ytre Maløya med Kalvøya som er ei mindre øy. Kalvøya er derved landfast med Ytre Maløya. Kalvøya har høyeste punkt på 16 m.o.h. Kalven er navnet på fjorden nord-sør som ender mot sørvest i det lave eidet, jf. figur 48. Strandsonen består hovedsakelig av bratte fjellskrenter i sjøen, men også av slakere svaberg og enkelte sandstrender. Strandområdet med skjellsand i det lave eidet er av spesiell kvalitet og er et svært mye brukt utfluktsmål. Naturtype: Strandeng og strandsump, kystlynghei og rikt strandberg Ytre Maløya inkl. Kalvøya Verdi: Viktig Utforming: Hevdet med beite Stedskvalitet: Meget god
330
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 Lokaliteten på 262 da omfatter hele Ytre Maløya og Kalvøya. Mye av øya har velutviklet lynghei. Det gjelder særlig på Kalvøya, høydedraget i nord over 7-10 m.o.h. og flatene mot sør og sørvest. Lyngheiene er utpreget fattige dominert av røsslyng i mosaikk med nakne berg. Det er noen fine einerpolstere i ytre del. Den beitede furuskogen på midten av øya er spesiell med til dels grove furuer og grasrik med smyle-dominans. I nord er det et søkk/flate med grovvokst, plantet granskog. Den er relativt fattig, men har litt lågurt-småbregne og lundpreg på grunn av beiting. Langs sti mot nordvest er det forekomster av svartor, og enkelte steder er det storvokst, nærmest treformet krossved, enkelte søtkirsebær. Under en liten bergskråning i sør står det 4-5 relativt grove, lavvokste barlinder, og i øst er det observert en kristtorn. Innerst i den store bukta, sørenden av Kalven er det ei større, kraftig beitet strandeng. Den var helt kortvokst-nedbeitet i 2001, men intakt. Vegetasjonen består av en blanding av saltsiv-krypkvein-strandkryp-strandkjempe-vegetasjon. Av arter i strandeng-tørrere skjellsandeng kan nevnes gåsemure, saltsiv, strandarve, strandkryp, skjørbuksurt, gulmaure, gjeldkarve og grisnestarr m.fl. En mindre, men tilsvarende strandeng finnes lengre nordøst langs bukta, jf. figur 52. Berggrunnen synes å være litt rikere (tette lysere- og mørkere bånd/striper) på de relativt flate fjellryggene på østsiden. Her er det en del halvrike strandberg med fine kvartsforekomster. Vegetasjonen domineres av rødsvingel, fjærekoll og strandsmelle. Av kravfulle arter som er registrert helt lokalt på berg kan nevnes knopparve, lodnefaks, sølvmure, strandløk og engknoppurt m.fl. I øst finnes ei grasmyr med slåttestarr og intermediære (halvrike) elementer med kornstarr, myrfiol, noe grønnstarr/ musestarr, samt ei ødelagt, grøftet myr. Artsmangfold Ytre Maløya er preget av fattige vegetasjonstyper. Øya har noe fattigere biomangfold enn de store naboøyene, Indre Maløya og Håøya. Den utmerker seg likevel med velhevdet, rik naturbeitemark/beitet strandeng. Enkelte rødlistede/regionalt sjeldne karplanter er også registrert som prikkstarr, rødlistet i kategori NT – nær truet samt markkarse og knopparve. Tidligere er det dessuten registrert ormetunge her. Den beitede engvegetasjonen bør kunne huse en del sjeldne/rødlistede sopparter. Dette bør undersøkes nærmere. Øya har vært betydelig påvirket av beite tidligere. Det må ha
331
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 vært en lang periode uten beiting før det fra 1992 ble satt i gang beiting med sau som skjøtselstiltak. Beitingen har ført til re-etablering av en åpen, kortvokst strandeng av en artsrik type som var vanlig tidligere. I dag ser en den bare fragmentarisk på grunn av gjengroing. Dagens beitetrykk synes å være rimelig optimalt på strandengeneskjellsandengene i bukta, sørenden av Kalven, jf. figur 48. Det anbefales at beiting med sau bør kombineres med rydding av ungskog av furu og bjørk som mange steder kommer opp. Det vises til forvaltningsplanen fra 1994 om kulturlandskap som bør følges opp. Øya egner seg som satsningsområde for beiting og restaurering av gammelt beitelandskap fordi tilgroingen her er på sitt kraftigste. Lengre ut holdes tilgroingen mer i sjakk grunnet værhardt klima. Brenning bør vurderes som et skjøtselstiltak. Naturtype: Ålegrassamfunn Ytre Maløya Verdi: Lokalt viktig og viktig Det er en lokalitet på 6 da med vanlig ålegras i form av tette ålegrasenger med kraftige planter nær land i «Betjenterbukta», sørøst på Ytre Maløya. Denne er lokalt viktig. Samme verdi har en lokalitet på 7 da nord for Ytre Maløya i Store Hampholmsundet (Maløysundet). Det er også en lokalitet på 4 da lenger vest på sørsiden av Ytre Maløya også med vanlig ålegras, men denne lokaliteten har verdi, viktig. Ulkholmen og Lyngholmene, øst for Ytre Maløya Verdi: Lokalt viktig Det er en lokalitet på 1 da av vanlig ålegras i form av flekkvise forekomster (30-50 m2) på vestsiden av Ulkholmen. Det er også en lignende lokalitet på 3 da nære land på vestsiden av den største holmen av Lyngholmene. Kilder – Naturbase naturtyper: BN00066713, Ytre Maløya BN00045208, Leiholmsund BN00045210, Leiholmsund BN00045211, Leiholmsund BN00045206, Maløysundet
Kulturminner
Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse
Det finnes et gammelt, lite steinbrudd - spor av gamle gruveskjerp, muligens kvartsbrudd.
332
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Bygninger
Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
Ingen
Adkomst/kom -munikasjon
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
Kun med egen båt
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
Turgåing
Sykling
Bading
Klatring
Båtutfart
Fiske
Lek, rekreasjon
Telting
Båtutfartsområde for dagstur og overnatting. Mye brukt av lokalbefolkningen og båtturister. Gode forhold for bading og strandbaserte aktiviteter og turmuligheter innover øya. På grasbakken i sør (eidet) er det også fine forhold for å slå opp telt. Fisking.
Eksisterende tilrettelegging
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
Kalven, eidet: Informasjonstavle, gjeste-/liggebrygge, bål/grillplass. Søppelstativ og toalett. På øya forøvrig: Informasjonstavle, ilandstigningsbrygger. Fortøyningsbolter. Søppelstativer.
Annet
Andre relevante forhold
Bruksfrekvensen er svært høy. Øya beites med geiter, senest sommeren 2012.
2. Behov for tiltak i planperioden nr
Tiltak
Beskrivelse
Utføres av/ Ansvar
Gjennomføres år
Kostnad
39
Kalven: Fornye informasjonsplakat og sette ut min. to nye tavler.
Ny tekst og produksjon av kart/tekstplate. Nytt design av plakat.
Byselskapet
2013/14
50.000
40
Erosjonssikring på strekningen fra gjestebrygge (flytebrygge) i Kalven og langs strandsonen nordøstover.
Hindre at det store jordet og vegetasjonen langs bukta mot østre toalett forsvinner. Ca. 160 løpemeter må erosjonssikres. Tiltaket er nødvendig for å bevare viktig grasslette.
Byselskapet
2013/14
80.000
333
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 41
Toalett i «Betjenterbukta», sørøst på øya.
Nytt enkelt toalett med overbygg av tre.
Byselskapet
Total kostnad
2017/18
120.000
250.000
Tiltak som kan gjøre det enda mer attraktivt å bruke området (tiltak ut over ovennevnte/ tiltak på lang sikt) Midt inne på øya, østre del vil det gjennom et eget prosjekt på sikt kunne utvikles leirplass knyttet til ferdsel langs «Kystled». For å realisere en slik leirplass her vil det innebære rydding av tett vegetasjon/skog og anlegg av ny brygge og toalett i «Betjenterbukta».
Fotografier Ytre Maløya
Figur: 48. Ytre Maløya. Grassletta i det lave eidet mellom Ytre Maløya og Kalvøya i bakgrunnen, er ei viktig strandeng. Ved høyvann går det vann gjennom eidet. Badestrand med skjellsandbunn, flytebrygge for fortøyning. Ellers er det fortøyningsbolter på begge sider langs bukta. Kalven er fjorden nord-sør som ender mot sør i eidet som bildet over viser. Foto: Karin Guttormsen
334
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 49. Grassletta innerst i Kalven er et meget populært utfartsmål for dagstur og overnatting i båt eller telt. Bålbrenning er ikke tillatt på Byselskapets eiendommer. Gjenbruk av tidligere brukte bålplasser for grilling er greit, men ikke det å lage nye steinsettinger på grasbakken eller sette engangsgriller rett på bakken. Det øker brannfaren, lager stygge svimerker i grasmatta og virke skjemmende for stedet. «Friluftsgrillen» i tønneform, over - er en type fellesgrill som er satt ut på flere friluftslivsområder i fylket. Den ser ut til å bli godt benyttet. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 50. Informasjonstavla på grassletta innerst i Kalven. Denne har stått i mange år og trenger nå utskifting, både plakaten og tavlestativet. Foto: Karin Guttormsen
335
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 51. Beitende geiter på Ytre Maløya sommeren 2012. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 52. Strandeng nordøst på Ytre Maløya. Denne er botanisk lik strandenga i sørenden av Kalven, men er betydelig mindre i utstrekning. Denne plassen brukes også mye av folk på tur og er et av de faste renovasjonspunktene for Skjærgårdstjenesten. Foto: Karin Guttormsen
336
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 2:
Forvaltningsplan Grimstad kommune: Indre og Ytre Leiholmen, Østre og Vestre Svertingen og Teistholmen m.fl.
Kart nr. 13. Indre og Ytre Leiholmen og Østre Svertingen, FS00000520 og Teistholmen og Vestre Svertingen m.fl., FS00000493. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur: 1.
337
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr NN
FS-nummer naturbase.no FS00000520
NN
FS00000493
Sikrings form Erverv
Avtale
Sikret år 1929
Areal (da) 66 72
Grunneier
Forvaltning og drift Grimstad Stat kommune Kommune/ v/Skjærgårds frilusftsråd -tjenesten
Nærområde? Ja
Nei
Privat
Kommentarer
-
-
Naturgrunnlag
Ytre og Indre Leiholmen og Østre Svertingen, FS00000520 samt Teistholmen og Vestre Svertingen, FS00000493 er alle mindre øyer i ytterskjærgården, øst for de store øyene, Maløyene og Hampholmene. Øyene eies av Selskapet for Grimstad Bys vel (Byselskapet). Gnr/bnr er ikke oppgitt på grunn av ikke oppdaterte opplysninger hos Grimstad kommune. Øyene kom imidlertid i Byselskapets eie i forbindelse med ervervet av Ytre Maløya. Øyene ligger åpent ut mot havet, men danner en rad med øyer som skiller Groosefjorden fra havet. Utkast til nasjonal forvaltningsplan for narrmarihand er utarbeidet (Lie og Bach 2006) og oversendt DN. Jf. ellers rapportens kap. 4.2, Generell del.
forklaring
beskrivelse
Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
Landskap Øyene fremstår i landskapet som nakne holmer med fjell i dagen og minimalt med høyere vegetasjon. Naturtype: Rikt strandberg Indre Leiholmen Verdi: Viktig Utforming: Meget god Lokaliteten med orkideen narrmarihand er på 4 da og ligger på østsiden av Indre Leiholmen. Narrmarihand vokser på sesongfuktige, jordfylte bergsprekker nær åpen sjø, oftest fra 2 til 50 meter fra strandsonen og sjelden høyere enn 15 m.o.h. Den forekommer i smale grasganger i svaberg ofte sammen med kortvokst gras, helst sauesvingel og rødsvingel. På lokaliteten forekommer årlig inntil 70 individer fordelt på tre subpopulasjoner. Forekomsten er vurdert som viktig siden det er en ganske individrik lokalitet. Registreringen er foretatt i 2009. Narrmarihand er rødlistet som NT-nær truet og fredet. Jf. rapportens kap. 4.2, Generell del. Naturtype: Ålegrassamfunn Ytre Leiholmen Verdi: Lokalt viktig Det er en lokalitet på 3 da nære land på vestsiden av Ytre Leiholmen med vanlig ålegras i form av flekkvise forekomster (30-50 m2). Det er også en tilsvarende lokalitet på 3 da
338
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 nordøst for Ytre Leiholmen, mellom denne og Skoholmene. Indre Leiholmen Verdi: Lokalt viktig Det er en lokalitet på 3 da nære land på vestsiden av Indre Leiholmen med vanlig ålegras i form av flekkvise forekomster (30-50 m2). Teistholmen Verdi: Lokalt viktig Det er en lokalitet på 10 da av vanlig ålegras mellom Teistholmen og Slåtta i form av tette ålegrasenger med kraftige planter. Østre Brattholmen og Slåtta Verdi: Viktig Det er en lokalitet på 3 da av vanlig ålegras sør for Østre Brattholmen, vest for Teistholmen i form av flekkvise forekomster (30-50 m2). Det er en tilsvarende lokalitet på 4 da vest for Slåtta (vest for Teistholmen). Kilder – Naturbase naturtyper: BN00066794, Leiholmsund, Indre BN00045214, Leiholmsund BN00045213, Leiholmsund BN00045215, Leiholmsund BN00045216, Leiholmsund BN00045217, Leiholmsund BN00045218, Leiholmsund
Kulturminner
Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse
Det står et sjømerke på Vestre Svertingen og ei fyrlykt på Indre Leiholmen.
Bygninger
Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
Ingen
Adkomst/kom -munikasjon
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
Kun med egen båt
339
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
Turgåing
Sykling
Bading
Klatring
Båtutfart
Fiske
Lek, rekreasjon
Telting
Båtutfartsområde for dagstur og overnatting på gode dager. Bading og strandbaserte aktiviteter. Fisking.
Eksisterende tilrettelegging
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
Fortøyningsbolter. Teistholmen: Kombinert ilandstignings- og renovasjonsbrygge. Søppelstativer. Toalett.
Annet
Andre relevante forhold
Bruksfrekvensen er høy. Ytre og Indre Leiholmen og Teistholmen blir beitet med sauer og geiter, senest sommeren 2012.
2. Behov for tiltak i planperioden nr
Tiltak
Beskrivelse
Utføres av/ Ansvar
Gjennomføres år
42
Indre og Ytre Leiholmen: Rydding av einer
Gjenta rydding av kratt og einer etter brenning, holde kontinuitet i beiting
Byselskapet
2016
5.000
43
Indre og Ytre Leiholmen: Lyngbrenning
Gjenta brenning
Byselskapet
2016
5.000
44
Teistholmen: Rydding av einer
Rydding av einer og kratt bak strand og ankringsplasser
Byselskapet
2016
5.000
45
Teistholmen: Lyngbrenning
Gjenta og videreføre brenning
Byselskapet
2016
5.000
46
Teistholmen: Fornye toalett
Nytt overbygg i tre
Byselskapet
2016
50.000
Total kostnad
Kostnad
70.000
340
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Fotografier Ytre og Indre Leiholmen og Østre Svertingen, Teistholmen og Vestre Svertingen m.fl.
Figur: 53. Oversiktsbilde av øyene sett nordøst, inn fra havet. Østsiden av Ytre Maløya med Lyngholmen sees t.h. i bildet. I forgrunnen ligger Indre Leiholmen med fyrlykt, Ytre Leiholmen t.v. for den, Skoholmene helt i forgrunnen. T.v. Teistholmen med vestvendt bukt, sandstrand, jf. figur 54. Skråfoto er hentet fra Kystverkets nettside – Kystinfokart. Statens Kartverk, Geovekst og kommuner.
Figur: 54. Teistholmen. Stranda er en god natur-sandstrand med stabil sjøbunn og grunt utover. Den er en av få sandstrender i ytterskjærgården i dette området. Øya er svært attraktiv for utfart på gode sommerdager, innbyr til strandbaserte aktiviteter, spesielt for familier på tur. Stranda rakes og ryddes jevnlig på dugnad av Byselskapet. Foto: Karin Guttormsen
341
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 55. På Teistholmen er det ilandstigningsbrygge kombinert med renovasjon/søppeldunker på brygga. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 56. Østre Brattholmen ligger vest for Teistholmen. Topografisk og vegetasjonsmessig er denne holmen ganske representativ for mange øyer og holmer i Grimstadskjærgården. Foto: Karin Guttormsen
342
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 2:
Forvaltningsplan Grimstad kommune: Håkallen
Kart nr. 14. Håkallen FS00000573. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur: 1.
343
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 80/23
FS-nummer naturbase.no FS00000573
Sikrings form Erverv
Sikret år 1947
Areal (da) 43
Avtale
Grunneier
Forvaltning og drift Grimstad Stat kommune Kommune/ v/Skjærgårds frilusftsråd -tjenesten
Nærområde? Ja Nei
Privat
Kommentarer
-
-
Naturgrunnlag
Håkallen friluftslivsområde består av to holmer, Håkallen (Håkallene) og Andøya. De ligger så nær hverandre at en kan gå i mellom på lavvann. Holmene ligger like sør for Håøya i Grimstads ytterskjærgård og ligger svært værhardt til. De benevnes felles som Håkallen. Holmene eies av Selskapet for Grimstad Bys Vel (Byselskapet).
forklaring
beskrivelse
Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
Landskap Holmene fremstår med fjell i dagen og uten høyere vegetasjon. På innsiden mot vest, danner holmene ei lun bukt hvor det er relativt grunt. Naturtype: Større tareskogforekomster Håkallen sør Verdi: Viktig Utforming: Tareskog med kun stortare Stedskvalitet: God Lokaliteten på 32 da ligger sør for Håkallen relativt nær land. Den er ikke undersøkt i felt, men det er en modellert sannsynlighet for stortareskog med begrunnelse, tareskogforekomst i Skagerrak mellom 10 000 og 100 000 kvadrat. Kilder – Naturbase naturtyper: BN00073579, Håkallane
Kulturminner
Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse
Ingen
Bygninger
Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
Ingen
344
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Adkomst/kom -munikasjon
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
Kun med egen båt
Turgåing
Sykling
Bading
Klatring
Båtutfart
Fiske
Lek, rekreasjon
Telting
Populært båtutfartsområde for dagsturer på gode sommerdager, ofte værhardt. Bading og strandbaserte aktiviteter. Dykking. Telting. Fisking.
Eksisterende tilrettelegging
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
Fortøyningsbolter. Toalett.
Annet
Andre relevante forhold
Bruksfrekvensen er middels høy i snitt, høy på gode sommerdager. Beiting med sauer og geiter.
2. Behov for tiltak i planperioden nr
Tiltak
Beskrivelse
Utføres av/ Ansvar
Gjennomføres år
Kostnad
47
Lyngbrenning
Brenning anbefales for å få bedre beite og fremelske ung lyng og markblomster/gras
Byselskapet
2014
5.000
Total kostnad
5.000
345
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Fotografier Håkallen
Figur: 57. Holmen nærmest i forgrunnen, midt i bildet er Håkallen (Håkallene). Andøya som er litt mindre, ligger like bak Håkallen. De ligger værhardt til mot åpent hav, t.h. i bildet. I bakgrunnen ligger Håøya med gammel bebyggelse. Håøya var i tidligere tider losenes øy. Fjordstykket inn fra venstre i bildet mot hvit hytte, benevnes som «Danskebukta». Vika mellom holmene fra øst benevnes, «Håkjeften». Skråfoto er hentet fra Kystverkets nettside – Kystinfokart. Statens Kartverk, Geovekst og kommuner.
346
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 2:
Forvaltningsplan Grimstad kommune: Groos
Kart nr. 15. Groos FS00000491, FS00000492 og FS00000628. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur: 1.
347
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 200/ 122, 136
FS-nummer naturbase.no FS00000491 FS00000628
200/ 120
FS00000492
Sikrings form Erverv
Sikret år 1969
Areal (da) 22
Avtale
Kommentarer
1939 1950 -
-
-
Naturgrunnlag
26
Grunneier Stat Kommune/ frilusftsråd
Forvaltning og drift Grimstad kommune
Nærområde? Ja Nei
Privat
FS00000491 og FS00000628, gnr/bnr 200/122, 136 eies av staten. FS00000492, gnr/bnr 200/120 eies av Selskapet for Grimstad Bys Vel (Byselskapet). Groos ligger i gangavstand fra Grimstad sentrum og nær større, bynære boligfelt og studenthjem. Det er relativt flatt og asfaltert fortau fra byen til Groos. Groos er lett tilgjengelig og godt tilrettelagt for funksjonshemmede. Mulighet for et sammenhengende kyststinett gjennom de fem kystkommunene i Aust-Agder utredes på oppdrag fra Aust-Agder fylkeskommune. Mulighetene for kyststier i Grimstad kommune er under utredning av Friluftsrådet Sør. Endelig rapport foreligger ikke pr. sept. 2012, men anbefalingene er frigitt for bruk i denne forvaltningsplanen. Del av en fremtidig kyststi vil gå gjennom Groos friluftslivsområde. Groosebekken er en gytebekk for sjøørret. Det kommer mye sjøørret opp, og de gyter. Imidlertid er Groosebekken en «bybekk» som innebærer at det rett som det er forekommer episoder med bl.a. uheldige utslipp. Groosebekken regnes fortsatt som en god gytebekk, men har potensiale til å bli bedre. «Groosebekken Vandrepark» omfatter ei ca. 4 km lang rundløype langs Groosebekken fra Groos og opp til Dømmesmoen og tilbake. Den er merket med egen logo, og det er satt ut informasjonsplakater underveis. Groos er et naturlig startsted. Løypa går i gangbru over Groosebekken nær sjøen. Grimstad kommune utarbeidet i 2000 brosjyren: Groosebekken Vandrepark.
forklaring
beskrivelse
Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
Landskap Groos ligger ved utløpet av Groosebekken. Den drenerer store deler av Grimstads omland og er en oppsamlingsbekk av flere mindre bekker. Gjennom tidene helt fra bortsmeltingen av den store innlandsisen for ca. 10.000 år siden, har den ført med seg store mengder finmasser som er blitt avsatt oppå gamle havbunnsedimenter. I dag opplever vi avsetningene bl.a. som sandbankene ved bekkemunningen, sandstrendene ellers på Groos, og at det er svært langgrunt med sandbunn. Sandavsetningene er også underlaget for grasarealene som
348
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 utgjør den største delen av de flate oppholdsarealene på Groos. Mot øst avgrenses Groosebekken og strendene av en fjellrygg som danner Grooseneset. På utsiden mot Groosefjorden ligger Lille Groos som også har flatere arealer og sandstrand. Noe av strandsonen fremstår som avrundede svaberg. Arealene blir parkmessig skjøttet og inngår i byens grønnstruktur. Grasarealene klippes som plener og enkelte store trær får utvikle seg fritt. Store trær av svartor preger deler av oppholdsarealene. Naturtype: Rikt strandberg Grooseneset Verdi: Viktig Utforming: Fuglepåvirket strandberg Stedskvalitet: Særs god Lokaliteten på 7 da omfatter Grooseneset sør og øst. Det gjelder et rikere strandberg samt parti med strandeng øst for Groos. Strandbergene er særlig rike på karplanter lengst ut på neset i sørvest. Strandbergene her er trolig betydelig gjødslet av fugl. Lenger inn blir vegetasjonen gradvis fattigere, og busk- og tresjiktet gjør seg mer gjeldende (furu, eik og einer). De rike strandbergene veksler også med kantkratt bestående av nypebusker, vivendel og einer. På strandbergene finnes engtjæreblom, blodstorkenebb, vårarve og ettårsknavel m.fl. I nordøst inngår en liten sandstrand med strandrug, og langs strandeng inngår bl.a. gulmaure, blodstorkenebb og dunhavre. Det store mangfoldet av karplanter gir muligens også grunnlag for et rikt insektliv. Området er også attraktivt for bl.a. hettemåke, ender og makrellterne. Lokaliteten utgjør et uvanlig rikt strandbergkompleks som også er relativt stort i areal. Naturverdiene er knyttet til stabile forhold, men er sårbare overfor forstyrrelser og inngrep. Lokaliteten bør derfor få utvikle seg fritt uten inngrep. Ettersom ingen spesielt krevende arter er påvist, vurderes den foreløpig som viktig. Bedre dokumentasjon kan gi grunnlag for høyere verdivurdering. Ferdsel og bruk av området bør begrenses. Deler av området bærer preg av slitasje grunnet mye menneskelig trafikk, spesielt stranden og engene i nordøst. Det er også ekspansjon av fremmede arter der fra tilgrensende plen og parklandskap, bl.a. raigras. Kilder – Naturbase naturtyper: BN00066683, Groos Ø (Grooseneset)
349
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Kulturminner
Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse
Ei gravrøys ligger på sørsiden ved innkjøringen til Groos fra Grooseveien. Av og til ser en navnet Groos skrevet med en o. Navnet kommer av «groa» (flombekk) og «os» (bekkens utløp) som er opphavet til navnet Groos.
Bygninger
Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
Groos sommerrestaurant drives som egen kommersiell enhet. Kommunen eier bygningen, staten eier grunnen.
Adkomst/kom -munikasjon
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
Til fots, på sykkel eller med bil. I liten grad med båt. Grimstad kommune arbeider for at «Nasjonal sykkelrute nr. 1» skal gå via Groos.
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
På Byselskapets eiendom står «Gittas Hus» som opprinnelig har vært et bolighus. Det benyttes i tilknytning til ulike arrangementer. Byselskapet eier bygningen og har det økonomiske ansvaret for den. På Lille Groos mot Groosefjorden, har Grimstad Seilforening sitt anlegg med opplag og utsetting av seiljoller.
Turgåing
Sykling
Bading
Klatring
Båtutfart
Fiske
Lek, rekreasjon
Telting
Groos er et meget attraktivt utfartsmål for dagsturer, familievennlig for unge og eldre. Det er fine sandstrender og langgrunt og de beste muligheter for allsidige strandbaserte aktiviteter. Store sletter med grasbakke for opphold og lek. Surfere og kitere bruker gjerne Groos som utgangspunkt på land. Utenfor langgrunna blir det brått dypt utenfor marbakken. Det er fine forhold for turer til fots enten rundt på Groosområdet eller for vandring på turstien, «Groosebekken Vandrepark» som går gjennom området.
Eksisterende tilrettelegging
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
Lett tilgjengelig og tilrettelagt for funksjonshemmede. Nytt HC toalett, eneste med vannklosett. Informasjonstavle, sandvolleyballbane, badebrygge, livbøye, lekeapparater. Friluftsgrill. Bord/benker. Parkeringsplass for biler og sykler. Søppelstativer. Det settes ut gule markeringsbøyer for badestrand i sesongen.
Annet
Andre relevante forhold
Bruksfrekvensen er svært høy. Området brukes mye av barnehager og skoler og til ulike arrangementer. Eksisterende sandvolleyballbane for voksne er svært populær og er stadig opptatt. En mini-sandvolleyballbane med mål og netthøyde som kan passe for barn fra (6) 8 til12 år vil være
350
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 interessant å anlegge på et sted som Groos. Den vil være et alternativ til annen ball-lek, krever liten plass og vil være enkel å opparbeide.
2. Behov for tiltak i planperioden nr
Tiltak
Beskrivelse
Utføres av/ Ansvar
Gjennomføres år
Kostnad
48
Sandvolleyballbane for barn på Groos eller Grooseneset, endelig plassering vurderes.
Etablere minibane med mål og netthøyde som passer for barn fra (6) 8 til 12 år.
Grimstad kommune/Byselskapet
2015
35.000
Total kostnad
35.000
Fotografier Groos
Figur: 58. Bildet viser Groosområdet med utløpet av Groosebekken. Bildet illustrerer det store området som er langgrunt frem til marbakken hvor det blir brådypt. Sandstrendene og oppholdsarealene har stor kapasitet. Bak kafébygget (rødt) sees sandvolleyballbanen for de voksne og en romslig parkeringsplass. I forgrunnen sees Grooseneset med blandet høyere vegetasjon, svaberg og sandstrand på Lille Groos. Mot Groosefjorden ligger Grimstad Seilforenings anlegg med opplag og utsetting av seiljoller. «Gitta hus» (hvitt) sees innenfor. Skråfoto er hentet fra Kystverkets nettside – Kystinfokart. Statens Kartverk, Geovekst og kommuner.
351
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 59. Sandbankene og langgrunnene på Groos er et eldorado for små og store med muligheter for varierte aktiviteter. Groosefjorden og Grooseholmen i bakgrunnen. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 60. På Groos kan de minste leke og utforske naturens hemmeligheter på sine premisser. Foto: Karin Guttormsen
352
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 2:
Forvaltningsplan Grimstad kommune: Herøya
Kart nr. 16. Herøya FS00000574. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur: 1.
353
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 82/ 185
FS-nummer naturbase.no FS00000574
Sikrings form Erverv
Sikret år 1994
Areal (da) 115
Avtale
Grunneier
Forvaltning og drift Grimstad Stat kommune Kommune/ v/Skjærgårds frilusftsråd -tjenesten
Nærområde? Ja
Nei
Privat
Kommentarer
-
Naturgrunnlag
Herøya ligger nær fastlandet og boligområdene på vestsiden av Grimstad by. Herøya eies av Selskapet for Grimstad Bys Vel (Byselskapet). Småbåtleia går på begge sider av Herøya.
forklaring
beskrivelse
Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
Landskap Herøya er ei langstrakt kupert og skogkledd øy. Hovedinntrykket av høyere vegetasjon er barskog med dominans av furu. Den nordligste delen og ytre del av strandsonen ellers er nærmest uten vegetasjon. Det er en del fjell i dagen i form av koller og oppstikkende rygger. Høyeste punkt er på 24 m.o.h. Øya var tidligere svært gjengrodd, men det har vært utført omfattende vegetasjonsrydding i de senere år. Det har ført til bedre tilgjengelighet for folk og at grasveksten har tatt seg opp slik at det er blitt beitegrunnlag for sau. Ytterligere vegetasjonsrydding er påkrevd. Naturtype: Ålegrassamfunn Herøya Verdi: Viktig Det ligger en større lokalitet på 25 da som dekker hele bredden av Indre Herøysund, sundet mellom Herøya og fastlandet. Forekomsten er vanlig ålegras i form av tette ålegrasenger med kraftige planter. Det er også en lignende lokalitet på 2 da utenfor Herøya på nordøstsiden mot Groosefjorden. Artsdata Sørøst på Herøya er det påvist leveområde for strandrødtopp med områdebeskrivelse, strandeng. I samme område er det også påvist leveområde for dverggylden med områdebeskrivelse, strandeng/kyst. Både strandrødtopp og dverggylden er rødlistet i kategori VU- sårbar. Kilder – Naturbase naturtyper: BN00045171, Herøya BN00045172, Herøysund
354
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Naturbase artsdata: BA00010752, Herøya BA00010815, Herøya
Kulturminner
Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse
Det er flere gravrøyser på Herøya.
Bygninger
Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
Ingen
Adkomst/kom -munikasjon
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
Kun med egen båt
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
Turgåing
Sykling
Bading
Klatring
Båtutfart
Fiske
Lek, rekreasjon
Telting
Båtutfartsområde for dagstur og overnatting. Bading og strandbaserte aktiviteter. Brukes mye av barnefamilier, padlere og til å slå opp telt. Fisking.
Eksisterende tilrettelegging
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
Ilandstigningsbrygge. Fortøyningsbolter. Bål-/grillplass. Søppelstativer og toalett.
Annet
Andre relevante forhold
Bruksfrekvensen er middels høy. Herøya blir beitet med sauer, senest sommeren 2012.
355
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
2. Behov for tiltak i planperioden nr
Tiltak
Beskrivelse
Utføres av/ Ansvar
Gjennomføres år
Kostnad
49
Ytterligere rydde vegetasjon
Beting og rydding har endret øyas karakter fullstendig. Det er behov for ytterligere rydding mot Herøysund.
Byselskapet
2016
25.000
Total kostnad
25.000
Fotografier Herøya
Figur: 61. Herøya fremstår som ei langstrakt skogkledd øy, midt i bildet. Fastlandet med Kråkevika sees i bakgrunnen, og de lange, mindre holmene i forgrunnen er Donkjølene (Don Kyllene). Nordøst på Herøya er det en forsenkning tvers over, sees som åpnet areal på bildet. På innsiden mot Herøysund er det ei vestvendt sandstrand og ei kombinert ilandstignings- og renovasjonsbrygge. Det arealet er særlig mye brukt, likeledes arealene på neset t.h. i bildet. Det er fine turmuligheter på hele øya etter at den ble kraftig ryddet og åpnet opp for noen år siden. Skråfoto er hentet fra Kystverkets nettside – Kystinfokart. Statens Kartverk, Geovekst og kommuner.
356
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 62. Sauer beiter på Herøya, sommeren 2012. Beitegrunnlaget har tatt seg opp etter rydding av vegetasjon. Forholdene vil bli enda bedre både for beitedyr og friluftslivet når øya blir ytterligere ryddet. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 63. Strandsonen nordøst på Herøya. Gode forhold for å legge til med båt og god oversikt over båtlivet på Groosefjorden. Lune, vestvendte partier. Foto: Karin Guttormsen
357
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 2:
Forvaltningsplan Grimstad kommune: Fristelsesholmene og Bjorøya
Kart nr. 17. Fristelsesholmene FS00000572 og Bjorøya FS00000471. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur: 1.
358
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 74/1, 2, 3
FS-nummer naturbase.no FS00000572
76/1, 12, 17, 18, 20, 21
FS00000471
Sikrings form Erverv
Sikret år 1978
Areal (da) 38
1978
271
Avtale
Kommentarer
Forvaltning og drift Grimstad Stat kommune Kommune/ v/Skjærgårds frilusftsråd -tjenesten
Nærområde? Ja Nei
Privat
-
Naturgrunnlag
Grunneier
Bjorøya og Fristelsesholmene ligger vest i Grimstad kommune, utenfor Stølehalvøya og utløpet av Strandfjorden og Bufjorden. Både Fristelsesholmene, FS00000572 og Bjorøya, FS00000471 ble sikret til friluftslivsformål gjennom servituttavtaler for skjærgårdspark i 1978. Arealet rundt bebyggelsen mot vest på Bjorøya inngår ikke i friluftslivsområdet.
forklaring
beskrivelse
Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
Landskap Bjorøya er ei stor øy, kupert med mye fjell i dagen. Deler av øya er skogkledd med blandet lauv- og barskog. Det er stedvis frodig krattvegetasjon i skorter og enkelte rullesteinstrender. Strandsonen består av bratte skrenter i havet, men også slake svaberg og en sandstrand. Utsiden av Bjorøya, øst ligger åpent ut mot havet og leia. Farvannet på innsiden som er lunere, brukes også mye av fritidsbåter. Vestvendte, lune arealer med svaberg og nesene kalt Dunkirk i sørvest, er de mest brukte delene av Bjorøya. Fristelsesholmene er en gruppe mindre holmer innenfor Bjorøya. Østre Fristelsesholmen består av en holme, mens Vestre Fristelsesholmen består av to holmer med et smalt landstykke i mellom og en liten, grunn lagune mot sør. Det er mye fjell i dagen, og holmene fremstår relativt nakne uten særlig høyere vegetasjon, mye røsslyng og stedvis furu på de vestre holmene. Artsrik vegetasjon rundt lagune på Vestre Fristelsesholmen. Artsdata Knyttet til områdebeskrivelse tørreng/tørrberg er det påvist leveområde for narrmarihand noe vest på Bjorøya, øst for bebyggelsen. Den er rødlister som NT-nær truet. Registreringen er foretatt i 1994. Med referanse til nettsiden, botanikk.no/Trond Brandrud er Bjorøya ikke med i oversikten over lokaliteter for narrmarihand etter år 2000. Knyttet til områdebeskrivelse strandeng er det påvist leveområde for prikkstarr noe sør på Bjorøya. Prikkstarr er
359
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 rødlistet i kategori NT-nær truet. Kilder – Naturbase artsdata: BA00010672, Bjorøya BA00010708, Bjorøya i Landvik
Kulturminner
Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse
Flere gravrøyser på Bjorøya og Vestre Fristelsesholmen. Det er ei fyrlykt nord på Bjorøya. Deler av Bjorøya i nordøst har gammelt kulturlandskap. Gammel bebyggelse i vest, ligger utenfor friluftslivsområdet.
Bygninger
Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
Ingen innenfor friluftslivsområdene. Fyrlykt med installasjoner nordøst på Bjorøya er Kystverkets ansvar.
Adkomst/kom -munikasjon
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
Kun med egen båt
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
Turgåing
Sykling
Bading
Klatring
Båtutfart
Fiske
Lek, rekreasjon
Telting
Båtutfartsområder for dagstur og overnatting. Bading og strandbaserte aktiviteter. Fisking. På Bjorøya er det også interessant terreng for turer til fots langs sjøen på utsiden og innover øya. Områdene i sør ved Dunkirk er særlig populære.
Eksisterende tilrettelegging
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
Fristelsesholmene: Fortøyningsbolter og søppelstativ. Bjorøya: Fortøyningsbolter.
Annet
Andre relevante forhold
Bruksfrekvensen for Fristelsesholmene er høy, mens den for Bjorøya er middels høy bortsett fra Dunkirk hvor den er høy. Det er en ikke avsluttet sak i MD knyttet til atkomst til Bjorøya fra vest. Ilandstigningssted og fortøyningsanlegg er ikke gjennomført i henhold til servituttsaken. Må følges opp for gjennomføring i felt. Jf. tiltak nr. 56.
360
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
2. Behov for tiltak i planperioden nr
Tiltak
50 Vestre Fristelsesholmen: Rydding av lauvkratt 51 Fristelsesholmene: Lyngbrenning 52 Fristelsesholmene: Få i gang beiting 53 Bjorøya: Sette ned bolter på nord/østre pynt. 54 Bjorøya: Rydding/skjøtsel av vegetasjon. Gjerding. Tiltaket er et kulturlandskapsprosjekt som gjennomføres sammen med private. 55 Bjorøya: Få i gang beiting
Beskrivelse
Utføres av/ Ansvar Grimstad kommune
Gjennom- Kostnad føres år 2013/14
8.000
Grimstad kommune
2013/14
7.000
Grimstad kommune
2013
3.000
Grimstad kommune
2013
3.000
Ønske fra grunneier om å rydde gammel kulturmark. Må evt. følges opp med beiting. Ingen avtaler inngått pr. september 2012. Andre tilskuddsordninger må undersøkes.
Grimstad kommune /privat
2014
50.000
Beitebruk i samarbeid med private. Innleide dyr.
Grimstad kommune /privat Grimstad kommune
2014
5.000
2016
40.000
Behov for å rydde lauvkratt der det er en liten lagune med sandstrand egnet for små barn. Svi gammel lyng og einer for å gi bedre beite og bedre fremkommelighet. Skjøtte kulturlandskapet og hindre ytterligere gjengroing, beite vår eller høst. Glatt fjell gjør det vanskelig å få fortøyd i dag.
56 Bjorøya: Lage mindre Ilandstigningsbrygge ilandstigningsbrygge fra vest Total kostnad
116.000
361
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Fotografier Bjorøya og Fristelsesholmene
Figur: 64. Bjorøya og Fristelsesholmene sett fra øst, havet. Bjorøya i forgrunnen med Dunkirk like utenfor mot sør som er småholmer/sund med svaberg, lune og vestvendte, mye besøkt. Fristelsesholmene ligger innenfor mot vest, bakover i bildet. T.v. to holmer som henger sammen, utgjør Vestre Fristelsesholmen, mens Østre Fristelsesholmen ved siden av, utgjør kun en holme. Arealene på ytre del av Bjorøya inngår i sikret friluftslivsområde, men ikke arealene rundt bebyggelsen. Imidlertid inngår vestre del sandstranda mot nordvest og en passasje fra vest mellom enkelte bygninger i friluftslivsområdet. Passasjen er ikke merket enda. I bakgrunnen sees fastlandet med Stølehalvøya t.v., Stølekilen med Saltøya t.h. Skråfoto er hentet fra Kystverkets nettside – Kystinfokart. Statens Kartverk, Geovekst og kommuner.
Figur: 65. Vestre Fristelsesholmen med det lave eidet som binder de to holmene sammen. Artsrik vegetasjon rundt en liten lagune mot sør, t.h. i bildet. Stedet er mye brukt og spesielt av barnefamilier. Foto: Karin Guttormsen
362
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 2:
Forvaltningsplan Grimstad kommune: Kjekstadneset
Kart nr. 18. Kjekstadneset FS00000490. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur: 1.
363
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 169/ 28
FS-nummer naturbase.no FS00000490
Sikrings form Erverv
Sikret år 1981
Areal (da) 317
Avtale
169/ 33
2005
Grunneier
Forvaltning og drift Grimstad Stat kommune Kommune/ v/Skjærgårds frilusftsråd -tjenesten
Nærområde? Ja Nei
Privat
Kommentarer
-
-
Naturgrunnlag
Kjekstadneset er en del av fastlandet i Homborsundområdet, vest i Grimstad kommune. Kjekstadneset er ei halvøy med Bufjorden mot vest og havet mot øst. Kjekstadneset er den nordøstligste delen av fastlandsområdet mot havet som strekker seg sørvestover langs «Homborside» til om med Kalvehageneset med Havnespynten. Sikring av ulike teiger på Kjekstadneset har gått over mange år. Enkelte smale teiger i mellom arealer som er sikret på halvøya, er privat eide. Mulighet for et sammenhengende kyststinett gjennom de fem kystkommunene i Aust-Agder utredes på oppdrag fra Aust-Agder fylkeskommune. Mulighetene for kyststier i Grimstad kommune er under utredning av Friluftsrådet Sør. Endelig rapport foreligger ikke pr. sept. 2012, men anbefalingene er frigitt for bruk i denne forvaltningsplanen. Kjekstadneset vil være et område som vil inngå i et kommende kyststiprosjekt.
forklaring
beskrivelse
Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
Landskap Kjekstadneset er ei langstrakt halvøy, kupert med mye fjell i dagen både i strandsonen og som langsgående rygger inne på området. Kjekstadneset innenfor strandsonen er skogbevokst med dominans av barskog, særlig furu. Det er også bestand av gran og stedvis blandet bar- og lauvskog, jf. figur 66 og 67. Større arealer med myr i sør. Naturtype: Kystmyr Kjekstadneset sør Verdi: Viktig Utforming: Jordvannsmyr Stedskvalitet: Særs god Lokaliteten er på 16 da og gjelder naturtypen kystmyr med utforming, jordvannsmyr. Den ligger i sørlig del av friluftslivsområdet, øst for Bufjord Camping. Det er ei svært fattig jordvannsmyr med tett, men lavt busksjikt av pors. Andre arter som forekommer vanlig på myra er røsslyng, klokkelyng, blåtopp, bjønnskjegg, rome, torvull og bjønnskjegg. I tillegg finnes arter som flekkmarihand, bukkeblad og flaskestarr spredt. Landskapet rundt myra preges av fattige grunnlendte knauser med furu. Dette er ei
364
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 stor, intakt, fattig og kystnær myr som befinner seg i et område der myrer er sjeldne. Størrelsen og at den er intakt, gjør at den vurderes som viktig (B-verdi). Traktorveien som kommer opp til myra fra vest, går langs nordvestre kant av myra. Der er det også ei grøft som har tydelig påvirkning på de nærliggende arealene ved at det vokser opp tette bjørkekratt. Grøfta har imidlertid ingen virkning på miljøet på resten av myra. Lokaliteten bevares best ved fri utvikling. Eventuelt kan grøftene i vest tettes igjen. Kilder – Naturbase naturtyper: BN00066774, Kjekstadneset S
Kulturminner
Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse
Det er flere gravrøyser både på østsiden mot havet, mot nord og inne på halvøya, jf. figur 69.
Bygninger
Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
Ingen
Adkomst/kom -munikasjon
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
Til fots, med sykkel, bil og båt
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
Turgåing
Sykling
Bading
Klatring
Båtutfart
Fiske
Lek, rekreasjon
Telting
Området er landfast og mye brukt gjennom hele året. Det er lett tilgjengelig over land selv om parkeringsmulighetene er svært begrensede. Båtutfartsområde for dagstur og overnatting mot nordøst og langs Bufjorden mot vest, mindre mot øst hvor det ofte er værhardt, og fjellformasjonene til dels står steilt i sjøen. Bading og strandbaserte aktiviteter. Fisking. Turer til fots.
Eksisterende tilrettelegging
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
Fortøyningsbolter. Søppelstativer. Toalett. Ikke tilrettelagt for funksjonshemmede.
365
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Annet
Andre relevante forhold
Bruksfrekvensen er høy.
2. Behov for tiltak i planperioden nr
Tiltak
Beskrivelse
Utføres av/ Ansvar
Gjennomføres år
Kostnad
57
Informasjonstavler inkl. stativ. Det er behov for min. to informasjonstavler. En plasseres ved stien fra Bufjord Camping og en ved stranda på neset mot Bufjorden.
Tiltaket gjelder utforming og produksjon av plakat med tekst og kart for beskrivelse av området samt stativer.
Grimstad kommune/AustAgder fylkeskommune
2014
30.000
58
Informasjonstavler. Informasjon om spesielle forekomster, inkl. kulturminner
Lage 2 tavler.
Grimstad kommune
2014
10.000
59
Få i gang beiting
Det må inngås avtaler med privat grunneier om felles beiting. Gjerdekostnader omfatter etablering av gjerder og gjerdeklyvere.
Grimstad kommune
2016
10.000
Total kostnad
50.000
366
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Fotografier Kjekstadneset
Figur: 66. Kjekstadneset nordøst. Strandsone med bukter og svaberg med varierende bratthet og rullesteinstrender. Dette er mye brukte steder for strandhogg, dagsturer med bading, fisking og grilling o.a. i sommersesongen. Bufjorden går inn t.v. i bildet, fastlandet bak t.h. I forgrunnen er det åpent ut mot havet. Skråfoto er hentet fra Kystverkets nettside – Kystinfokart. Statens Kartverk, Geovekst og kommuner.
Figur: 67. Kjekstadneset sett fra øst. Midt i bildet sees den store myra som er beskrevet over med referanse til Naturbase ID, BN00066774, Kjekstadneset S. Kjekstadneset er for en stor del skogkledd og med fjell i dag som oppstikkende rygger og knauser. Her er det fine turmuligheter hele året på umerkede, men godt oppgåtte stier. Buktene med sandstrender ligger på vestsiden. Hyttene t.v. i bildet ligger utenom friluftslivs- området. Skråfoto er hentet fra Kystverkets nettside – Kystinfokart. Statens Kartverk, Geovekst og kommuner.
367
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur 68: Kjekstadneset, landskap og vegetasjon mot Bufjorden. Strandsonen er variert med vestvendte svaberg og grunne bukter hvorav flere med sandstrand. Foto: Karin Guttormsen
Figur 69: En av de markante gravrøysene inne på Kjekstadneset. Foto: Karin Guttormsen
368
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 70. På Kjekstadneset er det stier som brukes mye, langs sjøen og tvers over halvøya. Det er variert terreng med skog og åpent lende langs buktene. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 71. Her fra Bufjord Camping er det greit å starte turen utover Kjekstadneset. Det er imidlertid ikke tilrettelagt for parkering for allmennheten hvis en kommer med bil. Løsning av parkeringsbehovet er en sak som det må arbeides videre med. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 72. Hva er tenkt med dette skjemmende søppelet som er dumpet like ved turstien på Kjekstadneset? Foto: Karin Guttormsen
369
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 2:
Forvaltningsplan Grimstad kommune: Kalvehageneset med Havnespynten og Sundholmene
Kart nr. 19. Kalvehageneset FS00000570, Havnespynten FS00000569 og Sundholmene FS00000568. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur: 1.
370
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 167/ 46
FS-nummer naturbase.no FS00000570
167/ 17
Sikrings form
Sikret år 1969
Areal (da) 384
FS00000569
1978
(72)
Kommune/ frilusftsråd
172/1, FS00000568 2, 3, 11, 12, 13, 15 Kommentarer
1977
34
Privat
Erverv Avtale
Grunneier Stat
Forvaltning og drift Grimstad kommune
Nærområde? Ja Nei
-
Kalvehageneset med Havnespynten danner ei lang, smal halvøy (tange) mellom Homborsundfjorden i vest og Homborside i øst, mot havet. Halvøya er den sørvestlige delen av den ytre kyststrekningen mot havet fra Kjekstadneset i nordøst. Havnespynten utgjør forlengelsen av Kalvehageneset. Sundholmene ligger i innseilingen til Homborsundfjorden og Homborsund havn fra øst. Det smale Dybesund skiller Sundholmene fra Havnespynten.
-
Kalvehageneset FS00000570, gnr/bnr 167/46 eies av staten. Havnespynten FS00000569, gnr/bnr 167/17 og Sundholmene FS00000568, gnr/bnr 172/1, 2, 3, 11, 12, 13, 15 ble sikret til friluftslivsformål gjennom servituttavtale for skjærgårdspark i 1977/78.
-
Arealet for Havnespynten, 72 da står i parentes. Dette skyldes at i Naturbase, kart til faktaark for Kalvehageneset FS00000570 vises utstrekningen av Kalvehageneset til også å omfatte Havnespynten. Arealet av Havnespynten er inkl. i arealet for Kalvehageneset.
-
Mulighet for et sammenhengende kyststinett gjennom de fem kystkommunene i Aust-Agder utredes på oppdrag fra Aust-Agder fylkeskommune. Mulighetene for kyststier i Grimstad kommune er under utredning av Friluftsrådet Sør. Endelig rapport foreligger ikke pr. sept. 2012, men anbefalingene er frigitt for bruk i denne forvaltningsplanen. Kalvehagenest med Havnespynten vil være et område som vil inngå i et kommende kyststiprosjekt.
-
Kystlynghei. Som ett av to områder i Grimstad kommune er Kalvehageneset er blitt definert som kystlynghei, jf. beskrivelse nedenfor under naturtyper. Et forslag er nå på høring. Dersom dette prosjektet blir en realitet, legges det til grunn at det stilles midler til disposisjon fra DN utenom midler til finansiering av friluftslivstiltak i denne forvaltningsplanen.
-
Orkideen, narrmarihand er registrert på Kalvehageneset. Det er også viktige forekomster på Sundholmene inkl. Anna. På Sundholmene er det også registrert en albinovariant. Utkast til nasjonal forvaltningsplan for narrmarihand er utarbeidet (Lie og Bach 2006) og oversendt DN. Jf. ellers rapportens kap. 4.2, Generell del.
371
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Naturgrunnlag
forklaring
beskrivelse
Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
Landskap Terrenget på Kalvehageneset med Havnespynten fremstår i landskapsbildet som en lang, men usammenhengende fjellrygg i nesets lengderetning, tilnærmet nord-sør. Mot øst er halvøya eksponert mot Skagerrak, mens vestsiden inn mot Homborsund er beskyttet. Terrenget er til dels sterkt kupert, men det faller hovedsakelig mot øst fra et skille langs vestre halvdel av tangen. Høyeste punkt på Havnespynten ligger på 16 m.o.h. Berggrunnen består av båndgneiser med betydelig innslag av amfibolitt, og i forsenkninger er det en del marine avsetninger (skjellsand). Båndgneisstrukturen er godt synlig med lyse og mørke striper i sørvest-nordøstlig retning. Dette er særlig synlig i strandsonen. Langs vestsiden av Kalvehageneset er det mer høyere vegetasjon, blandet bar- og lauvskog med dominans av furu, jf. figur 73. Det er særegen skjellsandstrand og -grunne i Meggersvik. Landskapsinntrykket av Sundholmene er et terreng med mye fjell i dagen og nokså bratte skrenter i sjøen. Lortesund, bukta/sundet mellom holmene er relativt grunt. Det er lite høyere vegetasjon på Sundholmen, jf. figur 79. Naturtype: Rikt strandberg Sundholmene og Anna Verdi: Svært viktig Stedskvalitet: Svært god Det er en lokalitet med narrmarihand som dekker det meste av Sundholmene og Anna. Forekomsten av narrmarihand på 23 da omfatter årlig inntil 1000 individer fordelt på minst 10 subpopulasjoner. Det er også notert en albinovariant av narrmarihånd på Sundholmene. Svært individrikt område er grunnlaget for verdivurdering som svært viktig. Narrmarihand vokser på sesongfuktige, jordfylte bergsprekker nær åpen sjø, oftest 2 til 50 meter fra strandsonen og sjelden høyere enn 15 m.o.h. Den vokser i smale grasganger i svaberg ofte sammen med kortvokst gras, helst sauesvingel og rødsvingel. Narrmarihand er rødlistet i kategori NT- nær truet og fredet. Jf. rapportens kap. 4.2, Generell del. Naturtype: Småbiotoper Kalvehageneset nordvest ved atkomstvei Verdi: Viktig Utforming: Kantsamfunn Stedskvalitet: Svært god Lokaliteten på 1 da ligger like nord ved atkomstveien
372
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 /parkeringsplassen og omfatter en ca. 100 meter lang strekning med kant- og krattvegetasjon. Langs veien dominerer urter og gras, arter som skogkløver, fagerperikum, bjørnebær sp., tjæreblomst, markjordbær, lundrapp og strandflatbelg m.fl. Funnet av strandflatbelg er spesielt interessant da denne arten kun er påvist et fåtall steder mellom Arendal og Farsund. Opp fra veien og i den tørre og sørvendte bergknausen finnes arter som blodstorkenebb, broddbergknapp, småstorkenebb, tiriltunge, smørbukk, kystbergknapp og olavskjegg m.fl. På toppen av skrenten finnes små tørre fragmenter i mosaikk med krattvegetasjon med dominans av arter som morell, asal sp., einer, bjørk og bjørnebær. Siden lokaliteten er artsrik, intakt og har elementer av både rike strandberg, artsrik veikant og kantkratt vurderes den derfor som viktig (B-verdi). Det er positivt for artsinventaret i veikanten at krattvegetasjon ryddes. Det er også viktig å hindre at trær vokser opp i mellom veien og berget som ellers vil skygge ut flere av de typiske tørrbergartene som finnes der. Naturtype: Kystlynghei Kalvehageneset, hele Verdi: Svært viktig Utforming: Sørlig Stedskvalitet: Svært god Lokaliteten på 358 da omfatter hele Kalvehageneset inkl. Havnespynten. På Kalvehageneset er det registrert rødlistede arter som narrmarihand, jf. naturtype-rikt strandberg og omtale nedenfor. Det er videre registrert rødlistede arter som gaffelullurt, dverggylden og vårvikke foruten den norske ansvarsarten, norsk asal. Det er også registrert en rekke regionalt sjeldne plantearter og stort mangfold når det gjelder genetisk variasjon og småarter av bjørnebær og asal. Den rike engvegetasjonen har et potensiale for sjeldne sopp- og insektarter. Kalvehageneset er preget av relativt fattige knauser, lyngheier og krattskog, men har innimellom steder med rikere strandberg/tørrberg/kantkratt, strandenger, rikmyr/sump og fragmenter av rik edellauvskog. Engstarr-rikmyr/riksump på skjellsand ser ut til å være en spesialitet for KalvehagnesetHomborøya. I Meggersvik på vestsiden finnes velutviklet riksump-strandeng langs stien. Øverst er det fattigmyr med økende preg av riksump/skjellsandfukteng nedover mot strandenga. Riksump/rikmyra er dominert av engstarr, myrsauløk og kornstarr (ved stien). Det er vårmarihand og blodstorkenebb i kanten mot fastmark. Utenfor følger en bord med mjødurtsump og dernest høyvokst dusktarr-sump som går over i strandeng/tangvoll med skjellsandgrus. Der er litt
373
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 strandrug, klengemaure, åkerdylle, kvassdå, m. fl. I bukta sør for Meggersvik er det velutviklet hasselkrattskog på stein/grus med mye kusymre og vårmarihand.
På strandbergene/tørrbergene helt ytterst mot Dybesund er det et belte med rike strandberg/tørrberg/kantkratt ca. 5-20 m. o.h. Det er særlig i den vestre halvdelen av sørskråningen mot Sundholmen. Vegetasjonen huser typiske rikbergsarter som blodstorkenebb, smalkjempe, vårmarihand og gulmaure, m.fl. Den rødlistede narrmarihand har kjerneforekomster i disse blodstorkenebb-engene, men opptrer også i fattigere grasdominerte (sauesvingel-gulaks-dominerte) partier omkring. Til sammen er det i gode år registrert over 300 eksemplarer av narrmarihand i den ytterste delen. Jf. rapportens kap. 4.2, Generell del. I rikmyr/riksump på østsiden ved Makrellbukta forekommer ei rikere starrmyr med liten torvdannelse og med lite moser. Myra er litt tuete og svakt hellende. Den er dominert av slåttestarr, blåtopp med litt duskull og kornstarr. I de rikeste partiene er det mye engstarr, loppestarr, blåstarr, m.fl. Einer, pors og litt klokkelyng finnes i kantene. Rett nordøst mellom Makrellbukta og Lillehavn er det ei noe fattigere myr, dominert av rome og bukkeblad, men også her er det innslag av engstarr som er kravfull. Nederst er det et svakt bekkesig og tangvoll-strandeng-preg med mjødurt og kattehale, samt fragmenter av skjellsand-tørreng med gjeldkarve. I Makrellbukta forekommer et eksemplar av strandkål. ”Tindved-bukta” på østsiden mellom Lillehavn og Plankebukta er preget av en stor, grunn brakkvannsdam med ei stor, kortvokst strandeng omkring, grunn skjellsandbanke. Strandenga er av blandet saltsiv-strandkjempe-fjæresauløktype med mye dverggylden, knopparve og strandkjeks. Den rødlistede gaffelullurt (Logfia minima) er også funnet her. Litt tørrere partier er rødsvingel-gåsemure-dominert, innover stedvis med preg av tørrere skjellsandeng med mye vill-lin, tiriltunge m. fl. I nordvest er det et forsumpet parti med mye blåtopp. Bak dette er det en brem med tette buskkratt hvor det finnes noen kjempeeksemplarer av slåpetorn, samt et lite område med tindved helt i vest. Denne er eneste forekomst på Sørlandet. Her er det også litt blåbringebær. Naturtype: Ålegrassamfunn Sundholmen og Kalvehageneset vest Verdi: Viktig Det er en lokalitet på 1 da med vanlig ålegras nær Sundholmen på innsiden i form av spredte forekomster av enkeltplanter. Det er en tilsvarende lokalitet på 1 da utenfor Meggersvik. Lokaliteten på 4 da innerst i Homborsundfjorden/ Kalvehageneset nordvest er karakterisert som flekkvise forekomster (30-50 m2). Alle med verdi, viktig.
374
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Kilder – Naturbase naturtyper: BN00066795, Sundholmen og Anna BN00066769, Kalvehagen Ø BN00066759, Kalvehageneset BN00008192, Kalvehageneset N BN00045108, Homborsundleia BN00045106, Homborsundfjorden BN00045107, Homborsundfjorden Naturbase artsdata: BA00010682, Kalvehageneset BA00010778, Kalvehageneset BA00010818, Kalvehageneset
Kulturminner
Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse
Det er mange gravrøyser på Kalvehageneset. Det er fem stykker i Ramsvikaområdet, nordøst i friluftslivsområdet, og det er fire sør på Havnespynten og ei ved Lillehavn mot øst.
Bygninger
Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
Ingen på Kalvehageneset bortsett fra fyrlykta «Nellevine» ytterst sørøst på Havnespynten. På Sundholmen står fyrlykta «Andrea» i nordvest. Det er også ei privat sjøbu på Sundholmen. Privat eier har det økonomiske ansvaret for den.
Adkomst/kom -munikasjon
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
Til fots, med sykkel, bil og båt. Det er kjørevei helt frem til området og anlagt parkeringsplass. Langs Homborside går skipsleia som også er hovedleia for de fleste fritidsbåter som går langs kysten.
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
Turgåing
Sykling
Bading
Klatring
Båtutfart
Fiske
Lek, rekreasjon
Telting
Området ligger på fastlandet og brukes hele året, spesielt den merkede stien som er ei rundløype helt fra parkeringsplassen i nord til helt sør på Havnespynten og rundt fyrlykta, «Nellevine». Fin vestvendt skjellsand-badestrand i sørvest, Meggersvik. Båtutfartsområde. Bading og strandbaserte aktiviteter. Fisking.
Eksisterende tilrettelegging
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
Tilrettelagt med sti for funksjonshemmede, bl.a. frem til et utsiktspunkt hvorfra en ser Homborsund fyr og har oversikt over kyststrekningen «Homborside». Ved østavind kan denne strekningen være temmelig vill og farlig for småbåter. Det er bord/benker på utsiktspunktet og i Ramsvika, nordøst i
375
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 friluftslivsområdet. Informasjonsplakat og nytt HC toalett ved parkeringsplassen. Fortøyningsbolter på vestsiden av Havnespynten rundt Meggersvik og på Sundholmene. I Meggersvik er det ellers søppelstativ og toalett.
Annet
Andre relevante forhold
Bruksfrekvensen er svært høy.
2. Behov for tiltak i planperioden nr
Tiltak
Beskrivelse
Utføres av/ Ansvar
Gjennomføres år
Kostnad
60
Kalvehageneset: informasjonstavle
To nye informasjonsplakater for utplassering ved parkeringsplassen og i Meggersvik. Tiltaket gjelder utarbeiding og utforming av tekst og kart.
Grimstad kommune
2014
30.000
61
Havnespynten: Ny informasjonstavle
2 nye informasjonstavler. Tiltaket omfatter produksjon og montering av tavler.
Grimstad kommune
2014
10.000
62
Sundholmene: Rydde vegetasjon
Manuell rydding av trær der det ikke er narrmarihand
Grimstad kommune
2017
20.000
63
Sundholmene: Lyngbrenning
Brenning av lyng og einer. Holmene har fyrlykt og ei sjøbu, brenning må foregå i kontrollerte former.
Grimstad kommune
2017
10.000
Total kostnad
70.000
376
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Fotografier Kalvehageneset med Havnespynten og Sundholmene
Figur: 73. Kalvehageneset sett mot øst, åpent hav. Bak t.v. i bildet sees Ramsvika som også er nordlig avgrensning av friluftslivsområdet. I forgrunnen innerste bukt av Homborsundfjorden. Atkomstvei og parkeringsplass sees bak t.v. i bildet. Fra parkeringsplassen fører det asfaltert sti frem til utsiktsplass med bord/benker, tilrettelagt for funksjonshemmede, jf. figur 75. Skråfoto er hentet fra Kystverkets nettside – Kystinfokart. Statens Kartverk, Geovekst og kommuner.
377
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 74. Havnespynten med Makrellbukta på yttersiden, øst og Meggersvik med skjellsand på innsiden, vest. Fyrlykta «Nellevine» står på pynten sørøst. T.h. i bildet sees noe av Sundholmene. Dybesund er sundet mellom Havnespynten og Sundholmene. Havnespynten og Sundholmene inngår i kjerneområdet for narrmarihand i Norge. Hele Kalvehageneset er et mye brukt turområde hele året. Det er merket sti, rundløype fra parkeringsplassen og rundt ved «Nellevine». Fisking er en populær aktivitet langs land mot Dybesund og på utsiden. Skråfoto er hentet fra Kystverkets nettside – Kystinfokart. Statens Kartverk, Geovekst og kommuner.
Figur: 75. Nord på Kalvehageneset. Asfaltert turvei fra parkeringsplassen fører frem til utsiktsplass/rasteplass som er lagt slik i terrenget at også rullestolbrukere kan komme frem. Foto: Karin Guttormsen
378
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 76 og 77. Relativt nytt HC toalett nær parkeringsplassen på Kalvehageneset. Over t.h. type merkepåle som er brukt for merking av rundløype på Kalvehageneset. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 78. Informasjonstavla ved parkeringsplassen har stått i mange år. Den trenger utskifting både av plakat og stativ. Det er også behov for informasjon flere steder i friluftslivsområdet. Foto: Karin Guttormsen
379
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 79. Oversikt over Sundholmene, midt i bildet. Sundholmen er den største inkl. den lille t.v. som den nesten henger sammen med. Den lille holmen t.h. foran den store, kalles Anna. Det grunne Lortesund skiller «Anna» fra Sundholmen. Privat sjøbu ligger på Sundholmen. Dybesund og Havnespynten t.h. i bildet, bebyggelsen i Homborsund i bakgrunnen, fastlandet. T.v. Homborøya nordvest med Krygle og Kryglepynten i forgrunnen. Den mest brukte småbåtleia langs kysten går her mellom Sundholmene og Homborøya. Skråfoto er hentet fra Kystverkets nettside – Kystinfokart. Statens Kartverk, Geovekst og kommuner.
380
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 2:
Forvaltningsplan Grimstad kommune: Homborøya, Hove Kalvøy og Dannevik Kalvøy
Kart nr. 20. Homborøya FS00000502, Hove Kalvøy FS00000566 og Dannevik Kalvøy m.fl. FS00000567. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur: 1.
381
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 166/1, 2, 3
FS-nummer naturbase.no FS00000502
168/ 39, 40 165/2, 3
Sikrings form
Sikret år 1977
Areal (da) 532
FS00000566
1966
66
FS00000567
1977
85
Erverv
Avtale
Kommentarer
-
-
-
Naturgrunnlag
Grunneier
Forvaltning og drift Grimstad Stat kommune Kommune/ v/Skjærgårds frilusftsråd -parken
Nærområde? Ja
Nei
Privat
Homborøya er ei stor øy som ligger øst for Homborsund. Tidligere var det to gårdsbruk på øya. Bygningene til disse og innmarka ligger på innsiden mot vest. Disse arealene og hytteområdene på øya omfattes ikke av det sikrede friluftslivsområdet. Hove Kalvøy(er) ligger øst for Homborøya og består av fire øyer; Hove Kalvøy, Mellom Kalvøy og Ytre Kalvøy og Mannholmen med flere småholmer. Dannevik Kalvøy(er) består av Dannevik Kalvøy og Gråholmen samt holmene; Høye Vasflos, Indre Vasflos og Ytre Vasflos som ligger lenger ut i havet mot sør. Størstedelen av Homborøya FS00000502 og Dannevik Kalvøy m.fl. FS00000567 ble sikret gjennom servituttavtale for skjærgårdspark i 1977. Hove Kalvøy FS00000566 eies av staten. Kjerneområdet for forekomst av orkideen narrmarihand også kalt «Grimstad-spesialiteten» finnes innenfor disse friluftslivsområdene, særlig på Homborøya, nord og øst. Utkast til nasjonal forvaltningsplan for narrmarihand er utarbeidet (Lie og Bach 2006) og oversendt DN. Jf. ellers rapportens kap. 4.2, Generell del.
forklaring
beskrivelse
Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
Landskap Homborøya er ei stor kupert øy med mye fjell i dagen. Landskapet preges av mer eller mindre sammenhengende fjellrygger med hovedretning sørvest-nordøst. Dette vises også på øyas form ved bukter og viker som skjærer dypt inn i landskapet fra sør og nord. Høyden på ryggene varierer fra ca. 14 til ca. 19 m.o.h. Indre deler av øya har en del blandet bar- og lauvtrevegetasjon, jf. figur 80 og 81. Av bartrær er det vesentlig furu. Busksjiktet domineres av lyng og einer. Et stort område er veldig igjengrodd. I forsenkningene mellom ryggene viser vegetasjonen mer varierte artsammensetninger. Strandsonen består for det meste av bratte fjellskrenter i sjøen, men også slakere svaberg. Landskapet på øyene, Dannevik Kalvøy og Hove Kalvøy(er) preges av mye fjell i dagen, vekslende bratte og slakere svaberg mot sjøen. Sund og viker med enkelte strender og grunn sjøbunn utenfor, dels med skjellsand.
382
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 Det er begrenset med høyere vegetasjon, noe på innsiden av de store øyene. Enkelte steder er under gjengroing. Sundet mellom Hove Kalvøy/Dannevik Kalvøy og Homborøya er stedvis grunt, men farbart igjennom med vanlig fritidsbåt i østre sund. Naturtype: Rikt strandberg Homborøya, hele strandsonen mot nord og øst Verdi: Svært viktig Stedskvalitet: Meget god Forekomsten av narrmarihand på ca. 115 da omfatter årlig inntil 1000 individer fordelt på minst 10 subpopulasjoner. Lokaliteten omfatter en brem langs hele strandsonen på nordog østsiden av Homborøya. Svært individrikt område over et stort areal er grunnlaget for verdivurdering som svært viktig. På sørsiden av Homborøya er det tilsvarende en svært viktig lokalitet for narrmarihand hvorav en del inngår i det sikrede friluftslivsområdet. Denne lokaliteten omfatter årlig inntil 500 individer fordelt på omkring 20 subpopulasjoner. Relativt individrikt område over ganske stort areal er grunnlaget for verdivurdering av denne som svært viktig. Knyttet til områdebeskrivelse tørreng/tørrberg er det på Hove Kalvøy påvist leveområde for narrmarihand, en lokalitet nord på øya og en sør på øya. Det er også påvist leveområde på Mannholmen, nordvest og på Dannevik Kalvøy. Narrmarihand vokser på sesongfuktige, jordfylte bergsprekker nær åpen sjø, oftest 2 til 50 meter fra strandsonen og sjelden høyere enn 15 m.o.h. Den vokser i smale grasganger i svaberg ofte sammen med kortvokst gras, helst sauesvingel og rødsvingel. Narrmarihand er rødlistet som NTnær truet og fredet. Utkast til nasjonal forvaltningsplan for narrmarihånd er utarbeidet (Lie og Bach 2006) og oversendt DN. Jf. rapportens kap. 4.2, Generell del. Naturtype: Kulturlandskap Homborøya og Langøy, i alt 893 da Samlet vurdering: Spesielt verneverdige Prioritering for forvaltning: Stor Landskapsregion: Skagerrakkysten Kulturhistorisk interesse: Interessant Botanisk-økologisk interesse: Interessant Bruksgrad: Delvis bruk På Homborøya er det forekomster av rike skjellsand-enger (beite/-slåtteenger) med en rekke sjeldne arter. Flere av øyene har vært betydelig påvirket av beite tidligere og er nå under mer og mindre gjengroing. Det er kalkrike strandberg (tørrberg), kantkratt (blodstorkenebbeng), slåttengernaturbeitemark, strandeng og strandsump, rikmyr (engstarrsump) og kystlynghei. Bare strandberg-tørrbergsområder er nøye undersøkt. Biomangfoldet spesielt på
383
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 Homborgøya bør undersøkes nærmere.
Naturtype: Ålegrassamfunn Homborøya nordøst Verdi: Viktig og Lokalt viktig Det er en lokalitet på 14 da i Ramsvika nord på Homborøya med vanlig ålegras i form av tette ålegrasenger med kraftige planter. Denne forekomsten har verdi, viktig. Det er en lokalitet på 1 da ved Homborøya, nordøst - utenfor Kråkenes med vanlig ålegras i form av flekkvise forekomster (30-50 m2). Det er en tilsvarende lokalitet på 3 da i bukt ved Hove Kalvøy på østsiden, en på 3 da i sundet mellom Dannevik Kalvøy og Homborøya og en på innsiden av Drevholmen mot Homborøya, sør.
Vanlig ålegras i form av spredte forekomster av enkeltplanter finnes med en loka mellom Hove Kalvøy, Mannholmen og Fluet. Det er en tilsvarende lokalitet på 2 d Drevholmen mot stort nes på Homborøya sør. I samme område er det en lokalite ålegrasenger med kraftige planter. Alle er lokalt viktige. Kilder Naturbase naturtyper: BN00045113, Homborøya BN00045114, Homborøya BN00045115, Homborøya BN00045116, Homborøya BN00045117, Homborøya BN00045118, Homborøya BN00045119, Homborøya BN00045110, Homborøya BN00066796, Homborøya N Naturbase artsdata: BA00010685, Kalvøyene BA00010684, Kalvøyene BA00010674, Drevholmen BA00010673, Drevholmen Naturbase kulturlandskap: KF00000120, Homborøya
Kulturminner
Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse
Det er mange gravrøyser på Homborøya, nord. Ved Kryglevarde er det ei gravrøys som er bygd om til brystvern. Ei gravrøys ved Ramsvika med funn av tre heller som kan ha tilhørt en gravkiste. Det har vært to gårdsbruk på Homborøya, begge med gårdsbebyggelse og innmark på vestsiden av øya, utmark på øvrige arealer. Det er flere lange steingjerder på øya knyttet til
384
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 eiendomsgrense, innmark/utmark og andre praktiske avgrensninger.
Bygninger
Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
Ingen innenfor friluftslivsområdene.
Adkomst/kom -munikasjon
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
Kun med egen båt.
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
Turgåing
Sykling
Bading
Klatring
Båtutfart
Fiske
Lek, rekreasjon
Telting
Båtutfartsområde, for dagstur og overnatting. Bading og strandbaserte aktiviteter. Fisking. På Homborøya er det også muligheter for turer til fots. Utfart til Hove Kalvøy, Mannholmen og Dannevik Kalvøy er populært på gode sommerdager.
Eksisterende tilrettelegging
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
Homborøya sørøst: Fortøyningsbolter. Søppelstativer. Toalett på Drevholmen skal fjernes, tiltak nr. 65. Hove Kalvøy: Fortøyningsbolter. Søppelstativer. Dannevik Kalvøy: Fortøyningsbolter. Søppelstativer. Toalett.
Annet
Andre relevante forhold
Bruksfrekvensen på Homborøya og Hove Kalvøy er liten, mens den er høy på Dannevik Kalvøy. Kajakkpadlere bruker øyene en del. Hove Kalvøy, Mellom Kalvøy og Ytre Kalvøy er åpne for allmenn sjøfugljakt innenfor gjeldende regler og jakttider.
385
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
2. Behov for tiltak i planperioden nr
Tiltak
Beskrivelse
Utføres av/ Ansvar
Gjennomføres år
Kostnad
64
Homborøya: Ytterligere rydding av vegetasjon, omfattende tiltak.
Dette er ei stor øy som er svært gjengrodd. Rydding prioriteres på utvalgte punkter som gir litt bakland der det er mulig å fortøye.
Grimstad kommune
2016
30.000
65
Fjerne toalett på Drevholmen
Plassert på et sted hvor grunnvannet gjør at bygningen ikke står støtt, brukes minimalt
Grimstad kommune
2013
5.000
66
Hove Kaløy/ Indre Kalvøy: Rydding av vegetasjon, buskfuruvarianter.
Rydde vegetasjon i bakkant av små strender/ steder der det er fint å raste.
Grimstad kommune
2014
5.000
67
Hove Kaløy/ Indre Kalvøy: Få i gang beiting
Statlige eide områder, ønskelig at kratt ikke får utvikle seg.
Grimstad kommune
2013
5.000
68
Dannevik Kalvøy: Lyngbrenning, bedre forholdene for telting.
Tiltagende gjengroing, brenning gjennomføres etter avtale med grunneier.
Grimstad kommune
2014
15.000
69
Dannevik Kalvøy: Få i gang beiting
Tiltagende gjengroing, gjennomføres etter avtale med grunneier.
Grimstad kommune
2013
5.000
Total kostnad
65.000
386
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Fotografier Homborøya, Hove Kalvøy og Dannevik Kalvøy
Figur: 80. Homborøya sør med øyene østenfor, sett fra sørvest. I bakgrunnen t.h. i bildet sees Homborsund fyr. Sundet sørover fra fyret, hitover i bildet, deles i to av øya, Fluet. Det østre løpet er farbart og er atkomstleia for fritidsbåter både nord- og sørfra. Øygruppa øst for leia, Hove- og Dannevik kalvøyer og Mannholmen som ligger i mellom, har fine forhold for bading og strandbaserte aktiviteter. Enkelte steder er det egnet for å slå opp telt. Det er også attraktivt for padlere. I forgrunnen t.v. østre del av Drevholmen. Bryggeanlegget på Homborøya innenfor er privat og ligger innenfor sikret friluftslivsområde. Skråfoto er hentet fra Kystverkets nettside – Kystinfokart. Statens Kartverk, Geovekst og kommuner.
387
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 81. Parti av østre del av Homborøya sett fra nordvest. I forgrunnen Ramsvika som er ei åpen nordvendt bukt med tre viker. I bakgrunnen t.v. i bildet sees øya, Fluet (med hytte) og vestre del av Hove Kalvøy utenfor. Arealene på bildet inngår i friluftslivsområdet bortsett fra Fluet. Bildet gir inntrykk av terrenget på Homborøya med hensyn til topografi og vegetasjonsdekning. Det er tendens til tiltagende gjengroing på enkelte områder på Homborøya og øyene utenfor, øst. Tiltak med rydding og oppfølging med beiting er aktuelle tiltak. Skråfoto er hentet fra Kystverkets nettside – Kystinfokart. Statens Kartverk, Geovekst og kommuner.
388
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 82. Bildet viser Homborøya nordvest med innmark og bebyggelsen for de to gårdsbrukene, enkelte hytter mot vest samt Smibrygga, bukt øst for rød sjøbu, t.h. i bildet. Arealene østover fra Smibrygga, mot venstre i bildet, omfattes av friluftslivsområdet, jf. kart nr. 20. Bl.a. disse sjønære tangene og vikene med naturtype, rikt strandberg er svært viktige leveområder for orkideen, narrmarihand. Homborøya og nærliggende øyer/områder utgjør kjerneområdet for narrmarihand i Norge. Narrmarihand kalles også for «Grimstad – spesialiteten». Det vises også til rapportens kap. 4.2, Generell del. Skråfoto er hentet fra Kystverkets nettside – Kystinfokart. Statens Kartverk, Geovekst og kommuner.
389
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 2:
Forvaltningsplan Grimstad kommune: Langøy, Aset m.fl. og Store og Lille Ålesøy
Kart nr. 21. Langøy, Aset m.fl. FS00000487 og Store og Lille Ålesøy FS00000486. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur: 1.
390
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 166/2, 6 173/1 174/ 12
FS-nummer naturbase.no FS00000487 FS00000486
Sikrings form Erverv
Sikret år 1978
Areal (da) 182
Avtale
1977
154
Grunneier
Forvaltning og drift Grimstad Stat kommune Kommune/ v/Skjærgårds frilusftsråd -tjenesten
Nærområde? Ja Nei
Privat
Kommentarer
-
-
Naturgrunnlag
Langøya, Aset m.fl. herunder Brattholmen og Store og Lille Ålesøy ligger i «øyriket» sør for Homborøya, vest i Grimstad kommune. Langøya, Aset m.fl. FS00000487 og Store og Lille Ålesøy FS00000486 ble sikret til friluftslivsformål gjennom servituttavtale for skjærgårdspark i 1977/-78. Svært viktige forekomster av orkideen narrmarihand også kalt «Grimstad-spesialiteten» finnes innenfor disse friluftslivsområdene, særlig på Langøy. Utkast til nasjonal forvaltningsplan for narrmarihand er utarbeidet (Lie og Bach 2006) og oversendt DN. Jf. ellers rapportens kap. 4.2, Generell del. Brattholmen ble sikret til friluftslivsformål i tilknytning til erverv av Kalvehageneset.
forklaring
beskrivelse
Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
Landskap Langøy, Aset m.fl. og Store og Lille Ålesøy består av mange store og små øyer som danner et omsluttet sjøområde med mange viker og sund. Sjøområdet mellom øyene utgjør et skjermet og lunere basseng enn havet utenfor og er mye brukt som uthavn for båtturister. Flere av de smale sundene er grunne, og sjøbunnen i buktene varierer fra saule til fin skjellsand. Landarealene består mye av fjell i dagen og strandsonen varierer topografisk fra bratte skrenter i sjøen til slakere svaberg og strender og grunt utenfor. Største høyder varierer mellom ca. 10 til ca. 16 m.o.h. På Store Ålesøy, Aset og Langøy er det en del høyere vegetasjon, blandet bar- og lauvtrevegetasjon herav en del plantet sitkagran. Jf. figur 84. Naturtype: Rikt strandberg - Narrmarihand Langøy og Aset Verdi: Svært viktig Stedskvalitet: Meget god Forekomsten av narrmarihand på ca. 50 da omfatter årlig inntil 600 individer fordelt på mer enn 20 subpopulasjoner. Individrikt område over et ganske stort areal, er grunnlaget for verdivurdering som svært viktig. Narrmarihand vokser på sesongfuktige, jordfylte bergsprekker nær åpen sjø, oftest 2 til 50 meter fra strandsonen og sjelden høyere enn 15 m.o.h. Den vokser i smale grasganger i svaberg ofte sammen med
391
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 kortvokst gras, helst sauesvingel og rødsvingel. Narrmarihand er rødlistet i kategori NT- nær truet og fredet. Jf. ellers rapportens kap. 4.2, Generell del. Brattholmen og Flatholmen Verdi: Viktig Stedskvalitet: Meget god Forekomsten på 16 da med narrmarihand omfatter årlig inntil 40 individer fordelt på ca. 10 subpopulasjoner. Moderat individrikt område over større areal er grunnlaget for verdivurdering som viktig. Store Ålesøy, nordøst og sør Verdi: Viktig Stedskvalitet: Meget god Forekomsten på 15 da av narrmarihand omfatter årlig inntil 300 individer fordelt på ca. 5 subpopulasjoner. Ganske individrikt område over begrenset areal er grunnlaget for verdivurdering som viktig. Drevholmen og liten holme På Drevholmen og på liten holme innenfor mot nord, er det påvist leveområde for narrmarihand med områdebeskrivelse tørreng/tørrberg. Naturtype: Ålegrassamfunn Langøy øst Verdi: Viktig og lokalt viktig Det er en lokalitet av vanlig ålegras på 5 da i bukta sørøst ved Store Ålesøy. Den karakteriseres med flekkvise forekomster (30-50 m2) og har verdi, viktig. Videre er det andre lokaliteter med vanlig ålegras i området av lokal verdi. Det er en på ca. 4 da på østsiden av Langøy i form av flekkvise forekomster (30-50 m2), mens lokaliteten på 3 da mellom Brattholmen og Store Ålesøy har spredte forekomster av enkeltplanter. Store Ålesøy-Aset-Langøy-Brattholmen Det er flere lokaliteter nær disse øyene av vanlig ålegras med karakter av tette ålegrasenger med kraftige planter. Alle med lokal verdi. Det er en lokalitet på 10 da mellom Aset og Langøya, en lokalitet på 3 da mellom Brattholmen og Langøya, en lokalitet på 5 da mellom Aset og Store Ålesøy og en nord for Brattholmen på 2 da. Kilder Naturbase naturtyper: BN00066801, Brattholmen og Flatholmen BN00066800, Langøy, Arseth og Drevholmen BN00045121, Langøya BN00066802, Ålesøy BN00045124, Ålesøya BN00045125, Ålesøya
392
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 BN00045127, Ålesøya BN00045128, Ålesøya BN00045129, Ålesøya
Naturbase artsdata: BA00010673, Drevholmen BA00010674, Drevholmen BA00010686, Langøya BA00010687, Langøya
Kulturminner
Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse
Gravrøyser
Bygninger
Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
Ingen innenfor friluftslivsområdet.
Adkomst/kom -munikasjon
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
Kun med egen båt
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
Turgåing
Sykling
Bading
Klatring
Båtutfart
Fiske
Lek, rekreasjon
Telting
Båtutfartsområde for dagstur og overnatting. Bading og strandbaserte aktiviteter. Telting. Fisking.
Eksisterende tilrettelegging
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
Fortøyningsbolter. Søppelstativer. Toalett på Aset.
Annet
Andre relevante forhold
Bruksfrekvensen varierer med værforholdene, men anses i snitt å være middels stor.
393
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
2. Behov for tiltak i planperioden nr
Tiltak
Beskrivelse
Utføres av/ Ansvar
Gjennomføres år
70
Aset: fjerne toalett
Toalettet er gammelt og brukes minimalt.
Grimstad kommune
2013
5.000
71
Store Ålesøy: Rydding av vegetasjon
Fjerning av lyng og krypeiner mot Aset og Brattholmen.
Grimstad kommune
2015
8.000
Total kostnad
Kostnad
13.000
Fotografier Langøy, Aset m.fl. og Store og Lille Ålesøy
Figur: 83. Oversiktsbilde over «øyriket» sørvest for Homborøya, øverst t.v. i bildet. I forgrunnen fra venstre sees Store Ålesøy og Lille Ålesøy med sund og skjær østover mot Malmen helt t.h. Malmen er vernet som naturreservat, sjøfugl. Bak sees fra venstre i bildet Aset og Langøy (med barskog). «Flyvefisken» midt i bassenget, er Brattholmen. Ikke alle de øvrige øyene har status som sikret friluftslivsområde, men brukes på samme måte som de sikrede arealene. Flere bukter med strandareal og grunn sjøbunn utenfor. Helt bakerst midt i bildet skimtes Hove – og Dannevik kalvøyer. Drevholmen ligger hitenfor, «på tvers» i øst-vest retning og har silhuett av bartrær i bildet. Skråfoto er hentet fra Kystverkets nettside – Kystinfokart. Statens Kartverk, Geovekst og kommuner.
394
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 84. Store Ålesøy sett fra nordøst, bak midt i bildet (med rød sjøbu). Aset i forgrunnen midt i bildet og del av Langøy i forgrunnen t.v. Bildet viser vegetasjonsdekningen på Store Ålesøy med en del høyere trevegetasjon, vesentlig furu og Aset og Langøy med bestand av sitkagran. Bukta mellom Aset og Langøy er en grunn poll med saulebunn. Andre bukter med bedre gjennomstrømning har mer stabile bunnforhold. Skråfoto er hentet fra Kystverkets nettside – Kystinfokart. Statens Kartverk, Geovekst og kommuner.
395
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 2:
Forvaltningsplan Grimstad kommune: Lille Bjørkøy og Fladholmen
Kart nr. 22. Lille Bjørkøy og Fladholmen FS00000564. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur: 1.
396
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 163/1, 9
FS-nummer naturbase.no FS00000564
Sikrings form Erverv
Sikret år 1988
Areal (da) 24
Avtale
Grunneier
Forvaltning og drift Grimstad Stat kommune Kommune/ v/Skjærgårds frilusftsråd -tjenesten
Nærområde? Ja Nei
Privat
Kommentarer
-
-
Naturgrunnlag
Lille Bjørkøy og Fladholmen ligger helt vest i Grimstad kommune like nordøst for Auesøya som er den vestligste øya i kommunen. En stor del av Auesøya, ytre del er vernet som landskapsvernområde (lvo). Lille Bjørkøy og Fladholmen inngår ikke i verneområdet. Holmene ligger ved innløpet til Kaldvellfjorden som har hovedretning øst-vest. Lille Bjørkøy og Fladholmen, FS00000564 ble sikret til friluftslivsformål gjennom servituttavtale for skjærgårdspark i 1988. Det er forekomster av narrmarihand både på Fladholmen og Lille Bjørkøy. Utkast til nasjonal forvaltningsplan for narrmarihand er utarbeidet (Lie og Bach 2006) og oversendt DN. Jf. ellers rapportens kap. 4.2, Generell del.
forklaring
beskrivelse
Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
Landskap Landskapsinntrykket preges av at begge holmene er relativt lave og småkuperte med mye fjell i dagen. Høyeste punkt på Lille Bjørkøy er ca. 9 m.o.h. Det er minimalt med høyere vegetasjon, men det er lyng og annen vegetasjon i busksjiktet. Holmene ligger åpent mot havet østover, men også lunt i innløpet til Kaldvellfjorden innenfor nordøstpynten av Auesøya (Brudebenken) som tar noe av for vind. Naturtype: Rikt strandberg Fladholmen og Lille Bjørkøy Verdi: Lokalt viktig Stedskvalitet: Meget god Lokaliteten er på 6 da og gjelder narrmarihand som omtales som “Grimstad-spesialiteten”. Narrmarihand vokser på sesongfuktige, jordfylte bergsprekker nær åpen sjø, oftest 2 til 50 meter fra strandsonen og sjelden høyere enn 15 m.o.h. Den vokser i smale grasganger i svaberg ofte sammen med kortvokst gras, helst sauesvingel og rødsvingel. Forekomsten omfatter årlig inntil 20 individer fordelt på ca. 5 subpopulasjoner. Siden er det er relativt få og spredte individer, vurderes forekomsten til kun å være lokalt viktig. Narrmarihand er rødlistet i kategori NT- nær truet og fredet. Kilder – Naturbase naturtyper:
397
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 BN00066803, Flatholmen og Lille Bjørkøy
Kulturminner
Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse
Ingen kjente
Bygninger
Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
Ingen
Adkomst/kom -munikasjon
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
Kun med egen båt.
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
Turgåing
Sykling
Bading
Klatring
Båtutfart
Fiske
Lek, rekreasjon
Telting
Båtutfartsområde for dagstur og overnatting. Bading og strandbaserte aktiviteter. Fisking.
Eksisterende tilrettelegging
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
Fortøyningsbolter. Søppelstativ.
Annet
Andre relevante forhold
Bruksfrekvensen er middels høy.
398
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
2. Behov for tiltak i planperioden nr
Tiltak
Beskrivelse
Utføres av/ Ansvar
Gjennomføres år
Kostnad
72
Lille Bjørkøy: Rydding av vegetasjon
Rydde i bukter hvor det er gunstig å tilrettelegge for opphold.
Grimstad kommune
2016
5.000
73
Etablere beiting på høsten
Gjøre områdene mer attraktive. Holmer med mye sjøfugl.
Grimstad kommune
2014
5.000
Total kostnad
10.000
Fotografier Lille Bjørkøy og Fladholmen
Figur: 85. Lille Bjørkøy og Fladholmen sees midt i bildet, like nord for nordøstpynten av Auesøya (Brudebenken) i forgrunnen t.v. Begge holmene er relativt flate og med lite høyere vegetasjon, men med en del lyng og annen vegetasjon i busksjiktet. Til tross for at holmene ligger mot åpent hav, t.h. i bildet, er det lune viker og sund rundt holmene som er fine for strandhogg og opphold. På Lille Bjørkøy er det ei vestvendt sandstrand. Fastlandet sees i bakgrunnen. Skråfoto er hentet fra Kystverkets nettside – Kystinfokart. Statens Kartverk, Geovekst og kommuner.
399
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 3:
Oppsummering
Prioritering av tiltak i statlig sikra friluftslivsområder i Grimstad kommune 2013 – 2018 Område (navn)
Tiltak nr.
Tiltak
Ytre Maløya
40
Erosjonssikring i strandsonen
Marivold
25
Asfaltere turvei, mellom Marivoldbukta og Osterkilen
Valøyene
19
Brygge egnet for funksjonshemmede
Valøyene
20
Terkelsbukt
Kostnad
Utføres av
Prioritet
80.000
Byselskapet
1
85.000
Byselskapet
2
300.000
Grimstad kommune
3
HC toalett nær brygge egnet for funksjonshemmede
150.000
Grimstad kommune
4
13
Rydde sandstrand for stein
20.000
Grimstad kommune
5
Terkelsbukt
14
Rydde vegetasjon, bakland for sandstrand
25.000
Grimstad kommune
6
Terkelsbukt
15
Toalett
100.000
Grimstad kommune
7
Store og Lille Hampholmen
38
Få i gang beiting
3.000
Grimstad kommune
8
Randvika
7
Stor grill, type «Friluftsgrill»
30.000
Grimstad kommune
9
Storesand
8
Stor grill, type «Friluftsgrill»
30.000
Grimstad kommune
10
Marivold
28
Anlegge sandvolleyballbane for barn
35.000
Byselskapet
11
Bjorøya
53
Bolter på nord/østre pynt
3.000
Grimstad kommune
12
Kjekstad-
57
To informasjonstavler,
Grimstad kommune /
13
30.000
Merknad
Må sees i sammenheng med tiltak nr. 19
400
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 neset
områdebeskrivelse
Aust-Agder fylkeskommune
Kjekstadneset
58
Informasjonstavler, spesielle forekomster kulturminner m.v.
10.000
Grimstad kommune /Aust-Agder fylkeskommune
14
Marivold
29
Generelt heve standarden på området for funksjonshemmede
200.000
Byselskapet
15
Hasseltangen
1
Rive eksisterende HC toalett og bygge nytt HC toalett
500.000
Grimstad kommune
16
Hasseltangen
5
Gjennomføre og skilte regulert turveitrasé langs Sømskilen
60.000
Grimstad kommune
17
Hasseltangen
3
Anskaffe og montere sittebenk av stål.
15.000
Grimstad kommune
18
Kvennebekken
6
Anlegge klopp over et vått og gjørmete parti på tursti
3.000
Grimstad kommune
19
Storesand
9
Erosjonssikring
25.000
Grimstad kommune
20
Movika
10
Parkeringsplass opprustes og utvides
50.000
Grimstad kommune
21
Terkelsbukt
12
Anlegge ny parkeringsplass
50.000
Grimstad kommune
22
Ytre Maløya
41
Toalett i «Betjenterbukta»
120.000
Byselskapet
23
Grefstadvika
18
Toalett
600.000
Grimstad kommune
24
Langøya, Aset m.fl.
70
Fjerne toalett på Aset
5.000
Grimstad kommune
25
Homborøy
65
Fjerne toalett på Drevholmen
5.000
Grimstad kommune
26
Groos
48
Anlegge sandvolley-
35.000
Grimstad kommune/
27
Grimstad kommune og hytteeierne
401
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 ballbane for barn
Byselskapet
Teistholmen
46
Nytt overbygg på toalett
50.000
Byselskapet
28
Teistholmen
44
Rydding av einer
5.000
Byselskapet
29
Teistholmen
45
Lyngbrenning
5.000
Byselskapet
30
Valøyene
21
Toalett
120.000
Grimstad kommune
31
Valøyene
22
Ilandstigningsbrygge
100.000
Grimstad kommune
32
Valøyene
23
HC toalett
150.000
Grimstad kommune
33
Marivold
26
Utbedre/reparere trebrua over Sundet/Osterkilen mellom Marivold og Rønnes
400.000
Grimstad kommune / Byselskapet
34
Grefstadvika
17
Utvide parkeringsplass
25.000
Grimstad kommune
35
Hasseltangen
4
Rive eksisterende gjerde av tre. Anskaffe og montere et høyere gjerde i mer robust materiale.
25.000
Grimstad kommune
36
Valøyene
24
Søppelstativer
10.000
Grimstad kommune
37
Hasseltangen
2
Skaffe og montere baderampe for funksjonshemmede
75.000
Grimstad kommune
38
Bjorøya
56
Ilandstigningsbrygge fra vest
40.000
Grimstad kommune
39
Kalvehageneset
60
Nye informasjonstavler
30.000
Grimstad kommune
40
Kalvehageneset, Havnespynten
61
Ny informasjonstavle
10.000
Grimstad kommune
41
Indre Maløya
30
Rydde vegetasjon
Byselskapet
42
50.000
Må sees i sammenheng med tiltak nr. 22
402
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 spesielt langs tursti-/rundløype. Indre Maløya
31
Merke rundløype og stier for øvrig på nytt.
5.000
Byselskapet
43
Ytre Maløya
39
Kalven: Fornye informasjonsplakat
50.000
Byselskapet
44
Lille Bjørkøy og Fladholmen
72
Lille Bjørkøy: Rydding av vegetasjon
Grimstad kommune
45
Store og Lille Hampholmen
34
Fornye og flytte toalett på Store Hampholmen
50.000
Byselskapet
46
Store og Lille Hamphomen
36
Rydde vegetasjon
50.000
Byselskapet
47
Store og Lille Hampholmen
37
Lyngbrenning
20.000
Byselskapet
48
Indre og Ytre Leiholmen
42
Rydding av einer
5.000
Byselskapet
49
Indre og Ytre Leiholmen
43
Lyngbrenning
5.000
Byselskapet
50
Herøya
49
Ytterligere rydde vegetasjon
25.000
Byselskapet
51
Fristelsesholmene
51
Lyngbrenning
7.000
Grimstad kommune
52
Bjorøya
54
Rydding/skjøtsel av vegetasjon
50.000
Grimstad kommune /private
53
Bjorøya
55
Få i gang beiting
5.000
Grimstad kommune /private
54
Fristelsesholmene
50
Rydding av lauvkratt
8.000
Grimstad kommune
55
Håkallen
47
Lyngbrenning
5.000
Byselskapet
56
Kjekstadneset
59
Få i gang beiting
10.000
Grimstad kommune
57
Sundholmene
62
Rydde vegetasjon
20.000
Grimstad kommune
58
5.000
Sees i sammenheng med tiltak nr. 54.
403
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 Sundholmene
63
Lyngbrenning
10.000
Grimstad kommune
59
Homborøy
64
Ytterligere rydding av vegetasjon
30.000
Grimstad kommune
60
Hove Kaløy/ Indre Kalvøy
67
Få i gang beiting
5.000
Grimstad kommune
61
Dannevik Kalvøy
68
Lyngbrenning
15.000
Grimstad kommune
62
Dannevik Kalvøy
69
Få i gang beiting
5.000
Grimstad kommune
63
Store og Lille Ålesøy
71
Store Ålesøy: Rydding av vegetasjon
8.000
Grimstad kommune
64
Lille Bjørkøy og Fladholmen
73
Etablere høst beiting
5.000
Grimstad kommune
65
Fristelsesholmene
52
Få i gang beiting
3.000
Grimstad kommune
66
Indre Maløya
33
Få i gang beiting
50.000
Grimstad kommune/ Byselskapet
67
Stangholmene
16
Legge til rette for beiting
3.000
Grimstad kommune
68
Hove Kaløy/ Indre Kalvøy
66
Rydding av vegetasjon, buskfuruvarianter
5.000
Grimstad kommune
69
Movika
11
Anlegge bål- og grillplass
45.000
Grimstad kommune
70
Store og Lille Hampholmen
35
Informasjonstavle
40.000
Byselskapet
71
Indre Maløya
32
Bord/benker på tre nye steder.
10.000
Byselskapet
72
Marivold
27
Mudre og legge på ny sand på stranda ved Osterkilen
400.000
Byselskapet
73
Total kostnad i planperiode:
4.618.000
404
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
LILLESAND KOMMUNE SIKREDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER FORVALTNINGSPLAN FOR FØLGENDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER: Smørholmen, Skjødøya og Lyngholmen Sandsnes og Julebauen Skauerøya Rundsholmen (Rånnsholmen) Gitkilholmen, Mortensholmen, Irshei og Kilehei Meholmen og Helle Store Vedderstøholmen Grønningen, Trefallsholmene og Rabet Hummerviga, Øygholmen og Østre Krossbukta (område på Furøya) Røynevarden Sandøya Kjøstvedtholmen
Lillesand, Blindleia, juli 2012. Forventningsfulle små og store på vei vestover gjennom Blindleia for friluftsliv i skjærgården med spennende naturopplevelser og varierte strandbaserte aktiviteter. Blindleia er en viktig og travel passasje innaskjærs for små og store fritidsbåter. Foto: Karin Guttormsen
405
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 1.
FELLES TEGNFORKLARING TIL KARTENE FOR FRILUFTSLIVSOMRÅDENE:
406
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 1:
Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder
Lillesand kommune for 2013-2018
Kart nr. 1: Lillesand kommune, oversiktskart over statlig sikrede friluftslivsområder.
Fakta om kommunen pr. 01.11.2011 Antall innbyggere
Ant innbyggere per km2
Antall statlig sikra friluftslivsområder
Andre friluftslivsområder (antall)
9713
51
96
4
407
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 2:
Forvaltningsplan Lillesand kommune: Smørholmen, Skjødøya og Lyngholmen
Kart nr. 2 a over t.v.: Smørholmen, FS00000494 2 b over t.h.: Lyngholmen, FS00000495 og 2 c t.v.: Skjødøya, FS00000614. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1.
408
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 41/5
FS-nummer naturbase.no FS00000494
37/12 37/51
FS00000614
38/11
FS00000495
Kommentarer
Sikrings form Erverv Avtale
-
Naturgrunnlag
Sikret år 1980
Areal (da) 33
1977 1985
159
1977
85
Grunneier
Forvaltning og drift Lillesand Stat kommune v/ Kommune/ Skjærgårdsfrilusftsråd tjenesten
Nærområde? Ja Nei
Privat
Smørholmen, FS00000494 eies av staten. Skjødøya, FS00000614 og Lyngholmen, FS00000495 er sikret til friluftsformål ved servituttavtale for skjærgårdspark. Alle de tre øyene ligger øst for Lillesand sentrum. Smørholmen ligger i Kaldvellfjorden, mens Skjødøya og Lyngholmen ligger lengre ut mot havet og nær kommunegrensen mot Grimstad.
forklaring
beskrivelse
Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
Landskap Smørholmen er en liten og kupert holme med fjell i dagen og en del trevegetasjon inne på øya, vesentlig bartrær. Strandsonen er variert med flere nes og lune viker. Topografisk veksler strandsonen mellom bratte skrenter og slakere svaberg. Landskapet på Skjødøya preges av at det er ei større skogkledd øy med blandet bar- og lauvtrevegetasjon. Fjell i dagen preger terrenget i strandsonen som ellers varierer med flere nes og lune viker, bratte skrenter og slakere svaberg. Lyngholmen er ei langstrakt øy og er mindre kupert enn de andre to. Holmen har mange fine nes og viker for båtbasert friluftsliv. Vegetasjonen er lavere med bl.a. mer lyng som gir landskapet et mer åpent preg. Naturtype: Undervannseng Skjødøya vest Verdi: Viktig Det er to strandenglokaliteter mot Skjøtøysund. Den ene er på 14 da mot sørvest og den andre på 25 da mot nordvest. På begge lokalitetene finnes bl.a. grisnestarr, fjæresivaks, kveke, rødsvingel, myrmaure, skjoldbærer, gåsemure og tangmelde (M). Strandenga (N) er noe rikere med knortestarr, grisnestarr og hanekam. Innenfor strandenga fins en eldre frodig naturskog av furu, spredte grantrær og innslag av bjørk og eik. Vegetasjonskartleggingsenhet: Havstrandvegetasjon. Undervannseng-, strandeng- og strandsumpvegetasjon (U). Sumpstrand (U9). Verdivurdering: Middels Undersøkt: 26. juni 1997.
409
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 Naturtype: Strandeng og strandsump Skjødøya sørøst Verdi: Viktig Sørøst på Skjødøya er det et område på 10 da som består av en samling fjærepytter med varierende saltinnhold. Her finnes skogmarihånd, duskmyrull, tepperot, tiriltunge og strandnellik. Naturtype: Ålegrassamfunn Lyngholmen vest Verdi: Viktig Det er flere forekomster av vanlig ålegras på vestsiden av Lyngholmen nær land. Det gjelder flekkvise forekomster. Verdi B. Begrunnelse: Samlet areal er mindre enn 25.000 m2, og enga ligger i et gytebasseng for torsk. Naturtype: Kystlynghei Lyngholmen sør, nordøst og nord Verdi: Lokalt viktig og viktig Lokalitetene, en på 11 da sør på holmen og en på 6 da nord på holmen er lokalt viktige, mens lokaliteten på 23 da i nordøst er viktig. Alle tre har lynghei og litt furu-bjørk vegetasjon. Område C: svært tett forekomst av flekkmarihand, flere hundre blomstrende individer, litt rundskolm og kattefot. Område D: Liten ferskvannsdam med knoppsvanereir. Mye pollsivaks, pors, klourt mm. Område E: Ansamling av ærfuglkull, oppvekstområde. Vegetasjonskartleggingsenhet: Havstrandvegetasjon. Strandberg og kystnær, fuglegjødslet vegetasjon (X). Strandberg (X1). Verdivurdering: Middels.
Kilder – Naturbase naturtyper: BN00007090, Skjøtøy (Kart 25 M) BN00007089, Skjøtøy (Kart 25 N) BN00007204, Skjøtøya BN00076289, Lyngholmen BN00076290, Lyngholmen BN00007107, Lyngholmen (Kart 30 C) BN00007105, Lyngholmen (Kart 30 D BN00007106, Lyngholmen (Kart 30 E)
410
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Kulturminner
Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse
Ingen kjente funnet
Bygninger
Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
Det er ingen bygninger innenfor friluftslivsområdene.
Adkomst/kom -munikasjon
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
Kun med egen båt
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
Turgåing
Sykling
Bading
Klatring
Båtutfart
Fiske
Lek, rekreasjon
Telting
Øyene er spesielt egnet til båtutfart for dagstur og overnatting og strandbaserte aktiviteter.
Eksisterende tilrettelegging
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
Smørholmen: Mot vest er det bord/benker, fortøyningsbolter flere steder. Grill-/bålplass. Renovasjon (søppel). Toalett. Skjødøya: Spesielt ved nesene/vikene nord på øya er det fortøyningsbolter og grill-/bålplasser flere steder. Renovasjon (søppel). Toalett. Lyngholmen: Fortøyningsbolter flere steder. Grill-/bålplass. Renovasjon (søppel). Toalett.
Annet
Andre relevante forhold
Bruksfrekvensen er høy, middels høy for Smørholmen Østre del av Smørholmen er åpen for allmenn sjøfugljakt innenfor gjeldende jakttider.
411
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
2. Behov for tiltak i planperioden nr
Tiltak
Beskrivelse
Utføres av/ Ansvar
Gjennomføres år
Kostnad
1
Smørholmen: Få i gang beiting, sau eller geit
Hele holmen er aktuell for beiting bortsett fra neset mot vest hvor det er fortøyning og opphold. Øya er ubebygd, og gjerding er ikke nødvendig.
Lillesand kommune
2014
30.000
2
Skjødøya: Få i gang beiting, sau eller geit
Hele holmen er aktuell for beiting bortsett fra de sjønære arealene mot nord hvor det er fortøyning og opphold. Det må gjerdes rundt fritidsboliger. Totalt ca. 500 meter gjerde.
Lillesand kommune
2014
30.000
3
Lyngholmen: Toalett fjernes
Toalettet er lite brukt, og tanken oversvømmes med sjøvann.
Lillesand kommune
2017
15.000
Total kostnad
75.000
Fotografier Smørholmen, Skjødøya og Lyngholmen
Figur: 2. Skjødøya sett fra nord hvor det er attraktivt for båtbasert friluftsliv. Foto: Internett, Redningsselskapets hjemmeside.
Figur: 3. Smørholmen sett fra vest og ut Kaldvellfjorden mot havet. T.h. i forgrunnen på bildet sees halvøya og svabergene som er attraktive for båtbasert friluftsliv. Foto: Internett, Redningsselskapets hjemmeside.
412
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 4. Smørholmen innerst i Kaldvellfjorden, sett fra øst. Nordøstre del av holmen, høyre del i bildet er åpen for allmenn sjøfugljakt innenfor gjeldende jakttider. Tettbebyggelsen øst for Lillesand sentrum sees i bakgrunnen. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 5. Øyer øst i Lillesand mot kommunegrensen til Grimstad. Her sees bl. a. Lyngholmen sett fra Auesøya i Grimstad kommune.
413
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 2:
Forvaltningsplan Lillesand kommune: Sandsnes og Julebauen
Kart nr. 3: Sandnes, FS00000629 og Julebauen. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1.
414
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 33/ 1057 47/1
FS-nummer naturbase.no FS00000629
Sikrings form
Sikret år Erverv 1980
Areal (da) 20
Avtale
47/2
Grunneier
Forvaltning og drift Lillesand Stat kommune v/ Kommune/ Skjærgårdsfrilusftsråd tjenesten
Nærområde?
Ja Nei
Privat Kommentarer
-
Naturgrunnlag
Sandsnes, FS00000629 og Julebauen eies av Lillesand kommune. De er to teiger som ligger inntil hverandre mot sjøen, Blindleia, men er adskilt av en boligtomt. De drives og brukes under ett. Sandsnes og Julebauen er lokalt viktige bade- og soleplasser nær Lillesand sentrum og tettbebyggelse, boligområder vest for sentrum.
forklaring
beskrivelse
Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
Landskap Eiendommene utgjør en brem langs sjøen med svabergstrandsone og delvis grasbakke eller fjell i dagen for opphold. Ingen opplysninger funnet om spesielle naturtyper eller artsdata.
Kulturminner
Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse
Ingen opplysninger funnet
Bygninger
Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
Ingen bygninger innenfor friluftslivsområdene
Adkomst/kom -munikasjon
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
Fortrinnsvis til fots eller på sykkel. Det er også atkomst for bil.
415
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
Turgåing
Sykling
Bading
Klatring
Båtutfart
Fiske
Lek, rekreasjon
Telting
Sandsnes og Julebauen er populære badeplasser for svømmedyktige. Bading fra fine svaberg.
Eksisterende tilrettelegging
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
Stupebrett. Bord/benker flere steder. Bål-/grillplass. Renovasjon (søppel). Toaletter. Parkeringsplasser.
Annet
Andre relevante forhold
Bruksfrekvensen er svært høy.
2. Behov for tiltak i planperioden nr
Tiltak
Beskrivelse
Utføres av/ Ansvar
Gjennomføres år
Kostnad
4
Opprusting av sti
Etablering av nytt smijernsrekkverk og mindre reparasjoner på asfaltdekket
Lillesand kommune
2013
170.000
5
Nytt toalett
Nytt toalett på Julebauen
Lillesand kommune
2013
80.000
Total kostnad
250.000
416
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Fotografier Sandsnes og Julebauen
Figur: 6. Sandsnes. Område for friluftsliv og rekreasjon i nærmiljøet med badeliv og turgåing o.a. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 7. Sandsnes med Julebauen i bakgrunnen. Områdene henger bruks- og forvaltningsmessig sammen, men er eiendomsmessig adskilt av en boligtomt. Populære områder og godt tilrettelagt for bading med stupebrett, badetrapp o.a., men som også krever tett oppfølging med vedlikehold for å holde god og sikker standard. Foto: Karin Guttormsen
417
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 2:
Forvaltningsplan: Lillesand kommune: Skauerøya
Kart nr. 4. Skauerøya FS00000496. Kartutsnittet dekker Hestholmbukta på utsiden, østsiden av Skauerøya. Hestholmen er en del av Skauerøya, og de nærliggende holmene inngår også i Skauerøya friluftslivsområde. Det er på denne delen av Skauerøya at det skal gjennomføres tiltak. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur: 1.
418
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 36/9 36/12 36/13 36/14 36/16
FS-nummer naturbase.no FS00000496
Sikrings form
Sikret år Erverv 1965 1965 Avtale 1979 2002 1965
Areal (da) 1190 i alt
-
-
Naturgrunnlag
Forvaltning og drift Lillesand Stat kommune v/ Kommune/ Skjærgårdsfrilusftsråd tjenesten
Nærområde?
Ja Nei
Privat
36/1 Kommentarer
Grunneier
Gnr/bnr 36/9, 12, 13, 14 og 16 eies av staten, mens 36/1 eies av Lillesand kommune. Skauerøya ligger rett utenfor, øst for Lillesand sentrum og vest for hovedinnseilingen til Lillesand, Sandsgapet. Sjøarealet mellom fastlandet og Skauerøya utgjør starten på «Blindleia» østfra. Det er spesielt Hestholmen som er ei halvøy av Skauerøya ut mot havet og de nærliggende holmene som er særlig populære for båtutfart og båtturisme om sommeren, Hestholmbukta. Områdene på innsiden av Skauerøya med den gamle gården brukes til allsidige friluftslivsaktiviteter store deler av året. Våningshuset, «Huset» som er fra ca. 1800, benyttes til bl.a. leirer for psykisk utviklingshemmede barn om sommeren. Det går turstier rundt og over Skauerøya gjennom gammelt kulturlandskap og blandet lauv- og furuskog. Turstiene leder til flotte utsiktspunkter mot såvel havet som Blindleia og Sandsgapet. Selv om en bare kan komme til Skauerøya i egen båt, er det kort strekning innaskjærs over fra Lillesand sentrum. Båtsesongen er dessuten lang slik at Skauerøya kan kategoriseres som nærområde. Bygland skogskole har gjennom mange år brukt Skauerøya som praksissted. Skogskolen har også anlagt ei turløype gjennom skogen.
forklaring
beskrivelse
Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
Landskap Skauerøya er ei stor øy på over tusen da med et variert naturog kulturlandskap. Den er meget kupert med markerte fjellrygger som er delt opp av parallelle daler/forsenkninger med retning nordvest-sørøst. Fjellryggene med til dels mager grunn er bratte og med varierende dekke av trevegetasjon, mens det i «dalene» er mer frodig og varierte vegetasjonssamfunn. Det finnes mange større og mindre jettegryter på vestsiden av øya. Tidligere eier Falkenberg som kjøpte eiendommen i 1935, plantet inn sitkagran, edelgran, bøk og lerk på eiendommen. Naturtype: Ålegrassamfunn Hestholmbukta Verdi: Lokal verdi
419
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 Det er en lokalitet med vanlig ålegras på 6 da nær en av holmene i Hestholmbukta. Det gjelder vanlig ålegras med spredte forekomster av enkeltplanter. Verdi B. Begrunnelse: Samlet areal er mindre enn 25.000 m2, og enga ligger i et gytebasseng for torsk. Kilder – Naturbase naturtyper: BN00076271, Hestholmbukta
Kulturminner
Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse
Deler av Skauerøya har et gjennomgående preg av gammelt jordbruks-/kulturlandskap med tidligere dyrkede teiger, beitemark, gamle trær og steingjerder. Lillesand kommune har ansvar for at skjøtsel utføres. Det har vært drevet gårdsdrift på Skauerøya siden 1647, «Skoverøen gård».
Bygninger
Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
Gården med våningshus og uthus eies av Lillesand kommune. Bygningene og tunområdet driftes imidlertid av Lions Club i Lillesand som også har ansvar for vedlikehold.
Adkomst/kom -munikasjon
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
Kun med egen båt. Ved spesielle arrangementer, konserter eller turopplegg organiseres transport.
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
Turgåing
Sykling
Bading
Klatring
Båtutfart
Fiske
Lek, rekreasjon
Telting
Båtutfartsområde for dagstur og overnatting, saltvann. Spesielt er Hestholmbukta svært attraktiv som oppankringsplass for folk som er på kortere turer eller ferierer i båt langs kysten.
Eksisterende tilrettelegging
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
Arealene ved gården er delvis tilgjengelige for funksjonshemmede. Ilandstigningsbrygga like nord for gården ble bygd på 90-tallet for transport av tømmer, ilandsetting av maskiner o.lign. Denne benyttes til ilandstigning fra større båter, men er ikke beregnet som gjeste-/liggebrygge for allmenn båtutfart. Skauerøya har gjennom mange år vært godt dekket med informasjonstavler, merking av stier og løyper, natursti, bord/benker og fortøyningsbolter. Teltplass. Det er renovasjonsbrygge med søppelcontainere og toaletter i Hestholmbukta. I gjerder for beitedyr er det montert gjerdeklyv eller porter i gjerdet. Tilretteleggingen trenger utskifting og oppdatering over tid. Nå gjelder det i første
420
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 omgang toalett og informasjonstavler med plakater.
Annet
Andre relevante forhold
Bruksfrekvensen er svært høy spesielt i Hestholmbukta, men også på andre deler av øya. Det gjelder vandringer og telting i det gamle kulturlandskapet og aktiviteter i strandsonen. Kjeholmen er åpen for allmenn sjøfugljakt innenfor gjeldende jakttider.
2. Behov for tiltak i planperioden nr
Tiltak
Beskrivelse
Utføres av/ Ansvar
Gjennomføres år
6
Hestholmbukta: Nytt toalett
Dagens toalett begynner å råtne, mistanke om sprekk i eksisterende tank. Hele toalettet byttes ut.
Lillesand kommune
2017
80.000
7
Hestholmbukta: Flere fortøyningsbolter
Forbedrer tilgang til området.
Lillesand kommune
2018
10.000
8
Skauerøya generelt: Fornye informasjonsplakater
Informasjonsplakatene som står ute er falmet og delvis uleselige. To store informasjonsplansjer og ca. 20 mindre plakater må fornyes. Stativer må rehabiliteres.
Lillesand kommune
2015
60.000
Total kostnad
Kostnad
150.000
421
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Fotografier Skauerøya
Figur: 8. Morgenstemning i Hestholmbukta en fin feriedag i juli. Mange også langveisfarende ankrer opp her. Selve Skauerøya i bakgrunnen. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 9. Skjærgårdstjenesten ved Halvard Olsen og Jan Olav Johnsen i arbeid på renovasjonsbrygga i Hestholmbukta. Fulle søppelcontainere rulles om bord og tomme rulles på land. Søppeltømmingen i Lillesandskjærgården er i løpet av de senere år forenklet til færre punkter og større beholdere, containere. Det brukes containere på 360 l, 660 l og 1000 l som på brygga her. Selv i Hestholmbukta med meget stort besøk, fungerer det med ett renovasjonspunkt. Foto: Karin Guttormsen
422
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 10. Det er tre toaletter rundt Hestholmbukta. Her er ett av dem som nå trenger utskifting. Likeledes trenger denne informasjonstavla og flere andre fornyelse. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 11. Bål-/grillplass i Hestholmbukta. Skålgrill med løs rist som står montert opp fra bakken, blir mye brukt. Foto: Karin Guttormsen
423
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 12. Lun vik med sandstrand på Ytre Kjeholmen ved Hestholmbukta. Det er behov for flere fortøyningsbolter på øyene i Hestholmbukta. Kjeholmen er åpen for allmenn sjøfugljakt innenfor gjeldende jakttider. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 13. Skauerøya er populær for mange typer aktiviteter for friluftsliv store deler av året. Her strømmer folk til for å gå på tur. Foto: Lillesandsposten 27.08. 2011.
424
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 14. Bl.a. steingjerder inne på Skauerøya vitner om gammelt kulturlandskap. Kilder opplyser at det har vært gårdsdrift på Skauerøya siden 1647. Foto: Lillesandsposten
Figur: 15. Skauerøya gård med våningshuset, «Huset» ligger vestvendt mot Blindleia. Gjennom sommeren holdes det bl.a. leirer for funksjonshemmede barn og unge. Lions Club Lillesand drifter og vedlikeholder bygningene. T.v. i bildet ilandstigningsbrygga som benyttes av større båter ved f.eks. arrangementer eller knyttet til drift av gården og arealene på øya for øvrig. Foto: Karin Guttormsen
425
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 2:
Forvaltningsplan Lillesand kommune:Rundsholmen (Rånnsholmen)
Kart nr. 5. Rundsholmen, FS00000608. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1.
426
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 11/28
FS-nummer naturbase.no FS00000608
Sikrings form
Sikret år Erverv 1992
Areal (da) 43
Avtale
Grunneier
Forvaltning og drift Lillesand Stat kommune v/ Kommune/ Skjærgårdsfrilusftsråd tjenesten
Nærområde?
Ja Nei
Privat Kommentarer
-
Naturgrunnlag
Rundsholmen (Rånnsholmen) ligger like utenfor Justøya, vest for Lillesand sentrum. Rundsholmen ligger ut mot havet i øst. På sør og sørøst kan det være værhardt, mens det ellers på holmen, spesielt mot vest er lunere og populært for bl.a. padlere.
forklaring
beskrivelse
Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
Landskap Rundsholmen er en småkupert holme med fjell i dagen og noe trevegetasjon inne på øya, vesentlig bartrær. En del av dette er bestand av sitkagran som nå utgjør et gjengroingsproblem. Topografisk preges holmen av høye koller og flatere gjennomgående forsenkninger/daldrag. I de lavere partiene er landskapet mer åpent og innbyr til strandhogg og opphold. Strandsonen veksler mellom skrenter og slakere svaberg og grasbakker. Det er to fine sandstrender med grunt vann utenfor. Naturtype: Undervannseng Rundsholmen nord-sør Verdi: Svært viktig Lokaliteten på 19 da strekker seg tvers over holmen og følger hovedsakelig en gjennomgående lavereliggende forsenkning, nord-sør. Arealet betegnes som blomstereng/tørt jorde. Det er mye knoppurt, gjeldkarve, rødsvingel, tiriltunge, engnellik og sandstarr samt kraftige busker med steinnype. I strandkanten var det i 1997 en liten forekomst av den rødlistede arten, dverggylden nær en bålplass i et område med svært kortvokst eng og mye tråkk. Der vokste det ellers noe grisnestarr og på noe frodigere partier mjødurt, kattehale, strandkvann og skjoldbærer. Vegetasjonskartleggingsenhet: Ikke tresatt vegetasjon på fastmark. Verdivurdering: Høy Undersøkt: 24. juli 1997. Kilder – Naturbase naturtyper: BN00007068, Rånsholmen (Kart 20H)
427
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Kulturminner
Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse
Ingen kjente funnet.
Bygninger
Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
Det er et privat båthus innenfor friluftslivsområdet. Bruk og økonomisk ansvar for dette tilligger privat eier.
Adkomst/kom -munikasjon
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
Kun med egen båt
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
Turgåing
Sykling
Bading
Klatring
Båtutfart
Fiske
Lek, rekreasjon
Telting
Rundsholmen er attraktiv for båtutfart, padlere og telting.
Eksisterende tilrettelegging
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
Fortøyningsbolter, bord/benker. Bål-grillplass. Renovasjon (søppel). Toalett.
Annet
Andre relevante forhold
Bruksfrekvensen er høy.
2. Behov for tiltak i planperioden nr
Tiltak
Beskrivelse
Utføres av/ Ansvar
Gjennomføres år
Kostnad
9
Få i gang beiting, sau. Hele holmen er aktuell for beiting. Gjerding påregnes.
Gjerding mot fritidseiendom og sjønære arealer med tilrettelegging, totalt ca. 200m.
Lillesand kommune
2016
30.000
10
Hogst av sitkagran, bestandet fjernes.
Utplantet sitkagran hører ikke hjemme i kystlandskapet.
Lillesand kommune
2015
60.000
Total kostnad
90.000
428
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Fotografier Rundsholmen
Figur: 16. Flyfoto av Rundsholmen. Fine sandstrender og svaberg for bading og soling og andre strandbaserte aktiviteter. En privat hytte inngår ikke i friluftslivsområdet, men båthuset ligger innenfor. Det er grunt (vassedybde) på innsiden mot Justøya. Midt på holmen står bestandet med sitkagran som skal felles.
429
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 17. Rundsholmen en tidlig morgen i ferien. Fin plass for landligge med telt og jolle. I bakgrunnen ses det private båthuset og konturen av bestandet med sitkagran. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 18. Skjærgårdstjenesten v/Jan Olav Johnsen i sving med renovasjon på Rundsholmen. På denne holmen holder det med vanlige søppeldunker. Den nedfellbare lemmen på skjærgårdstjenestebåten passer i nivå med terrenget for å kunne trille dunkene om bord. Foto: Karin Guttormsen
430
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 2:
Forvaltningsplan: Lillesand kommune: Gitkilholmen, Mortensholmen, Irshei og Kilehei
Kart nr. 6: Gitkilholmen, FS00000584 ned til høyre i kartbildet, Mortensholmen midt i kartbildet og Irshei og Kilehei, FS00000585 til venstre i kartbildet. Røde symboler står for nye eller endrede tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur: 1.
431
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 6/11
FS-nummer naturbase.no FS00000584
Sikrings form
Sikret år Erverv 1993
Areal (da) 5
8/2
Ikke i Naturbase
1938
44
13/4
FS00000585
1993
49
Avtale
Kommentarer
-
-
Naturgrunnlag
Grunneier
Forvaltning og drift Lillesand Stat kommune Kommune/ v/Skjærgårds frilusftsråd -tjenesten
Nærområde?
Privat
Gitkilholmen, FS00000584 og Irshei og Kilehei, FS00000585 er sikret til friluftsformål ved servituttavtaler for skjærgårdspark. Mortensholmen, gnr/bnr 8/2 eies av Lillesand kommune. Mortensholmen er ikke registrert i Naturbase. Irshei og Kilehei ligger på fastlandet og vender mot Blindleia. Irshei danner et større nes/odde, mens Kilehei består av to nes/halvøyer. Mortensholmen og Gitkilholmen ligger til Blindheia. Alle de tre områdene ligger lunt til i Blindleia, vest for Justøya. Mortensholmen er en av de mest besøkte naturhavnene i området.
forklaring
beskrivelse
Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
Landskap Gitkilholmen er en mindre holme med variert topografi, fjell i dagen og en del trevegetasjon, vesentlig småvokst furu. Strandsonen består av mer eller mindre slake svaberg. Lun beliggenhet i Gitkilen (Geitkilen) som er ei stor bukt på Justøya, nordvest. Mortensholmen fremstår i fjordlandskapet som en høy og bratt holme med steile skrenter i sjøen. Imidlertid er det også strekninger med slakere svaberg mot sjøen. Holmen preges av mye fjell i dagen og en del bartrevegetasjon inne på holmen, særlig furu. Partier som er åpnet opp ved hogst, viser god tilvekst av gras. Landskapsinntrykket av Irshei og Kilehei fra Blindleia, domineres av skogbevokste til dels høyereliggende arealer, barskog. Svartorskog på høy bonitet. Strandsonen har flere østvendte nes med svaberg og lune viker med strandareal.
Kulturminner
Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse
Det er ikke funnet informasjon om fysiske kulturminner på områdene, men kun opplysninger om navn. Mortensholmen skal ha fått navn etter los Morten Thorkildsen Kragsøya, som i 1830-årene hadde Subbernes gård på Justøya. På Mortensholmen er det rester etter gammel beitemark.
432
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Informasjon fra internett tyder på at navnet Gitkilholmen kommer av Geitkilholmen, sannsynligvis knyttet til geitehold og formen på holmen som er kileformet.
Bygninger
Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
Ingen bygninger innenfor friluftslivsområdene.
Adkomst/kom -munikasjon
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
Kun med egen båt til Gitkilholmen og Mortensholmen. Til fastlandsområdene Irshei og Kilehei er det adkomst både fra sjøen og over land.
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
Båtutfartsområder for dagstur og overnatting. Bading og strandbaserte aktiviteter. Fisking i saltvann. Irshei og Kilehei er områder som også er aktuelle for turgåing knyttet til arealene innenfor.
Eksisterende tilrettelegging
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
Irshei og Kilehei: Fortøyningsbolter og grill-/bålplasser flere steder. Renovasjon (søppel). Mortensholmen: Fortøyningsbolter og renovasjon (søppel) flere steder. Bål/grillplass. Gitkilholmen: Fortøyningsbolter rundt hele holmen og renovasjon (søppel) flere steder. Bål/grillplasser. Toalett.
Annet
Andre relevante forhold
Bruksfrekvensen for Irshei og Kilehei er lav, mens den for Mortensholmen og Gitkilholmen er høy.
433
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
2. Behov for tiltak i planperioden nr
Tiltak
Beskrivelse
Utføres av/ Ansvar
Gjennomføres år
11
Gitkilholmen: Tynne vegetasjon, fjerne buskas
Vanlig vegetasjonspleie
Lillesand kommune
2017
10.000
12
Mortensholmen: Gjeste-/liggebrygge sørøst for å få større fortøyningskapasitet
Restaurering av gammel steinbrygge og ny trebrygge inn mot leia.
Lillesand kommune
2013
100.000
13
Mortensholmen: Rydde vegetasjon for å åpne opp for mer telting
Eldre beiteområder åpnes opp, og skogen tynnes ut for å gi mer lys og bedre plass for telting.
Lillesand kommune
2013
40.000
14
Irshei og Kilehei: Hogst
Eldre jorde i Irsdalen åpnes opp slik at det kan etableres teltplasser
Lillesand kommune
2016
30.000
Total kostnad
Kostnad
180.000
Fotografier Gitkilholmen, Mortensholmen, Irshei og Kilehei
Figur: 19. Gitkilholmen er en mye brukt oppankringsplass for båtutfart. Gitkilholmen ligger lunt innerst i Geitkilen, en sidefjord av Blindleia. Mortensholmen i bakgrunnen t.h. i bildet. Foto: Karin Guttormsen
434
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 20. Strandsonen på Gitkilholmen preges av svaberg som er fine for bading og soling og andre friluftsaktiviteter. Planlagt tynning av vegetasjon, buskas vil åpne opp for større bruk av holmen, ikke bare randsonen langs sjøen. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 21. Mortensholmen. Visse strekninger av strandsonen rundt Mortensholmen er bratte. Oppankring ved Mortensholmen får god anbefaling gjennom bl.a. nettsider for båtturisme. Den ligger beskyttet for vær og vind, og det er god dybde. Foto: Karin Guttormsen
435
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 22 og 23. Andre deler av strandsonen rundt Mortensholmen er innbydende for strandhogg og strandbaserte aktiviteter. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 24. Mortensholmen sørøst. Hogst ble foretatt for 2 år siden. Denne skal videreføres slik at eldre beiteområder åpnes opp. Skogen skal tynnes ut for å gi mer lys og bedre plass for telting. Samme flytebrygge og terrengtrasé som sist, kan benyttes. Foto: Karin Guttormsen
436
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 25. Flyfoto over Irshei og Kilehei. Friluftslivsområdet omfatter de ytre delene av de tre markerte tangene av fastlandet som stikker ut i Blindleia, forgrunnen i bildet. Irshei t.v. i bildet. Kilen er den lille fjorden som skiller Irshei fra den neste, litt mindre tangen. Kilehei t.h. i bildet. En del av Kilehei med sjønære arealer inngår i friluftslivsområdet. Helt nederst t.v. i bildet sees gangbrua som forbinder Irshei med Grisøya.
437
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 2:
Forvaltningsplan Lillesand kommune: Meholmen og Helle
Kart nr. 7 a: Meholmen, FS00000497 t.v. og 7 b: Helle, FS00001690 t.h. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1.
438
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 103/ 22, 23, 24
FS-nummer naturbase.no FS00000497
103/ 252
FS00001690
Kommentarer
Sikrings form
2005
-
Naturgrunnlag
Sikret år 1993
Areal (da) 57
Grunneier
Forvaltning og drift Lillesand kommune v/ Skjærgårdstjenesten
Nærområde?
3
Meholmen, FS00000497 omfatter gnr/bnr 103/ 22,23,24 og ble sikret til friluftsformål ved servituttavtale for skjærgårdspark i 1993. Helle, FS00001690 som har gnr/bnr 103/252, eies av staten. Meholmen ligger øst for Ågerøya, mellom Ågerøya og Hellersøya/Ullerøya. Helle ligger på Ågerøya, nordvest mot Blindleia.
forklaring
beskrivelse
Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
Landskap Meholmen er en langstrakt holme med mye i fjell i dagen og en del blandet bar- og lauvtrevegetasjon, særlig furu. Holmen ligger rett inn fra havet, og vegetasjonen er preget av vær og vindpåvirkning. Strandsonen består av mer eller mindre slake svaberg og sandstrand. Helle består av ei grunn bukt mot Blindleia helt nordvest på Ågerøya og overfor Flesilandet på fastlandet. Baklandet består av fjell i dagen og et parti med relativt tett skog, blandet barog lauvtre. Strandsonen består av svaberg og strandareal.
Kulturminner
Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse
Ingen kjente opplysninger funnet om Meholmen.
Bygninger
Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
Ingen bygninger innenfor friluftslivsområdene.
Adkomst/kom -munikasjon
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
Kun med egen båt.
Ingen kjente opplysninger funnet om arealet Helle, selv om Ågerøya i sin helhet har en omfattende natur- og kulturhistorie som gammel uthavn fra seilskutetiden.
439
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
Turgåing
Sykling
Bading
Klatring
Båtutfart
Fiske
Lek, rekreasjon
Telting
Meholmen er en attraktiv holme for båtutfart for dagstur og overnatting med strandbaserte aktiviteter. Helle er attraktiv for bading og utgangspunkt for turer innover Ågerøya.
Eksisterende tilrettelegging
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
Meholmen: Fortøyningsbolter flere steder på nordsiden. Renovasjon (søppel). Toalett.
Annet
Andre relevante forhold
Bruksfrekvensen for Meholmen er svært høy i sommersesongen, for Helle er den lav.
2. Behov for tiltak i planperioden nr
Tiltak
Beskrivelse
Utføres av/ Ansvar
Gjennomføres år
15
Meholmen: Ny renovasjonsbrygge
Mindre bryggekonstruksjon anlegges for å ha et sted å sette renovasjonsdunker. Dette letter også tilgangen fra sjøen.
Lillesand kommune
2013
15.000
16
Meholmen: Flytte toalett
Ikke tilgjengelig for drift og vedlikehold med nåværende båt.
Lillesand kommune
2013
45.000
17
Helle: Rydde vegetasjon og stubbefjerning
Området er gjengrodd, delvis med større trær. Det må hogges noe, og stubbefjerner vil bli benyttet på området.
Lillesand kommuner
2013
50.000
Total kostnad
Kostnad
110.000
440
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Fotografier Meholmen og Helle
Figur: 26. Meholmen. Populært sted for oppankring, lunt for overnatting og strandbaserte aktiviteter. Landskapet domineres av fjell i dagen og lite vegetasjon, typisk for ytterskjærgården. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 27. Meholmen. Eksisterende toalett står uhensiktsmessig plassert og skal flyttes. Foto: Karin Guttormsen
441
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 28. Meholmen. Her må noe gjøres! Det er behov for en renovasjonsbrygge. Den anlegges på et annet sted, og søppeldunkene flyttes dit. Jf. tiltak nr. 15 og 16. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 29. Flyfoto av Helle, Ågerøya nordvest. Friluftslivsområdet omfatter den søndre delen av den grunne bukta midt i bildet og neset/svabergene nederst på bildet med sjønært bakland. Vegetasjon i de frodigere dalsøkkene trekker ut i strandsonen. Rydding av vegetasjon må foretas.
442
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 2:
Forvaltningsplan Lillesand kommune: Store Vedderstøholmen
Kart nr. 8. Store Vedderstøholmen, FS00000587. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1.
443
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 102/ 10
FS-nummer naturbase.no FS00000587
Kommentarer
Sikrings form
-
Sikret år 1993
Areal (da) 52
Grunneier
Forvaltning og drift Lillesand kommune v/ Skjærgårdstjenesten
Nærområde?
Store Vedderstøholmen, FS00000587 ble sikret til friluftsformål ved servituttavtale for skjærgårdspark i 1993. Friluftslivsområdet omfatter også Lille Vedderstøholmen. Store Vedderstøholmen ligger relativt langt inn fra havet, innenfor Blindleia mot Vallesverdfjorden. Både Store og Lille Vedderstøholmen ligger lunt til og brukes mye til oppankring av båter.
forklaring
beskrivelse
Naturgrunnlag
Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
Landskap Store Vedderstøholmen er en langstrakt holme som lengst mot nordvest består av et nærmest klippeformet fjell. Topografisk går det over i et lavt eid og videre østover som et kupert skogkledd terreng. På sørsiden er det flere lune viker og en liten sandstrand i en av dem.
Kulturminner
Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse
Ingen kjente opplysninger funnet
Bygninger
Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
Det er ingen bygninger på holmen
Adkomst/kom -munikasjon
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
Kun med egen båt
444
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
Turgåing
Sykling
Bading
Klatring
Båtutfart
Fiske
Lek, rekreasjon
Telting
Store Vedderstøholmen er attraktiv for båtutfart og mye brukt for overnatting, båtturister.
Eksisterende tilrettelegging
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
Tilrettelegging på nordvestsiden. Bord/benker. Fortøyningsbolter flere steder. Bål-/grillplasser. Renovasjon (søppel). Toalett.
Annet
Andre relevante forhold
Bruksfrekvensen er høy.
2. Behov for tiltak i planperioden nr
Tiltak
Beskrivelse
Utføres av/ Ansvar
Gjennomføres år
Kostnad
18
Ny renovasjonsbrygge
Mindre bryggekonstruksjon anlegges for å ha et sted å sette renovasjonsdunker. Dette letter også tilgangen fra sjøen.
Lillesand kommune
2013
15.000
19
Flere fortøyningsbolter
Det etableres noen flere fortøyningsbolter for å bedre tilgjengeligheten til området.
Lillesand kommune
2017
5.000
Total kostnad
20.000
445
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Fotografier Store Vedderstøholmen
Figur: 30. Store Veddestøholmen sett fra nordøst. Topografisk har holmen et markert fjellparti i nordvest med steile skrenter i sjøen, t.h. i bildet. Båter fortøyd på sørvestsiden skimtes gjennom det lave eidet. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 31. Det er flere fine og lune steder med svaberg for å legge til med båt på nordvest- og sørvestsiden av Store Vedderstøholmen . Det er behov for flere fortøyningsbolter. Foto: Karin Guttormsen
446
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 32 øverst og 33 nederst viser renovasjonspunktet på Store Vedderstøholmen. En renovasjonsbrygge vil være hensiktsmessig både for de som skal legges fra seg søppel og Skjærgårdstjenesten som skal tømme dunkene. Foto: Karin Guttormsen
447
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 2:
Forvaltningsplan Lillesand kommune: Trøe
Kart nr. 9. Trøe (Nesset), FS00000586. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1.
448
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 54/52
FS-nummer naturbase.no FS00000586
Kommentarer
Sikrings form
-
Sikret år 1991
Areal (da) 30
Grunneier
Forvaltning og drift Lillesand kommune v/ Skjærgårdstjenesten
Nærområde?
Trøe ligger på fastlandet på Vestre Vallesverd innerst i Steindalsfjorden, vest i Lillesand kommune. Området med strandsone, saltvann ligger mellom to tidligere traseer av «E18». Den eldste traseen som går langs sjøen, har i dag ikke gjennomgangstrafikk. Det er neset på utsiden av veien med strandsone som blir mest brukt. Området brukes mye som rasteplass for bilturister og ellers av lokalbefolkningen som badeplass. Trøe blir også benevnt Nesset.
forklaring
beskrivelse
Naturgrunnlag
Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
Landskap Trøe har gammelt kulturlandskap og blandet lauvtrevegetasjon som har vært hogd, skjøttet gjennom tidene, en del eik. På utsiden av den gamle veien er det sandstrand og svaberg for bading og opphold.
Kulturminner
Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse
Ingen kjente opplysninger funnet
Bygninger
Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
Ingen innenfor friluftslivsområdet
Adkomst/kom -munikasjon
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
Med bil. Lokalt også til fots eller på sykkel. Det er direkte avkjørsel fra tidligere E 18, nå Rv. 420 i krysset for avkjøring til Høvåg, Rv 401.
449
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
Turgåing
Sykling
Bading
Klatring
Båtutfart
Fiske
Lek, rekreasjon
Telting
Området brukes mye av bilturister for rasting og ellers av lokalbefolkningen som badeplass.
Eksisterende tilrettelegging
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
Bord/benker, parkeringsplass. Renovasjon (søppel). Toalett. Området er lett tilgjengelig også for funksjonshemmede uten at det er direkte tilrettelagt ut fra standard for universell utforming. Standarden for funksjonshemmede vil heves ved anlegg av en ny HC parkeringsplass nær strandarealet.
Annet
Andre relevante forhold
Bruksfrekvensen er lav.
2. Behov for tiltak i planperioden Nr
Tiltak
Beskrivelse
Utføres av/ Ansvar
Gjennomføres år
Kostnad
20
Flytte toalett
Toalettet ligger for langt borte fra strandområdet og er derfor lite i bruk.
Lillesand kommune
2017
45.000
21
Etablering av HCparkering
Området har gode adkomstmuligheter fra vei, men mangler tilrettelagt parkeringsplass for funksjonshemmede nær selve strandområdet. Dette etableres i løpet av perioden.
Lillesand kommune
2015
50.000
Total kostnad
95.000
450
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Fotografi Trøe (Nesset)
Figur: 34. Skråfoto av Trøe (Nesset). Friluftslivsområdet ligger mellom to tidligere traseer for «E 18». Friluftslivsinteressene er først og fremst knyttet til nesene/svabergene og vikene i forgrunnen t.v. i bildet. En del av den lille holmen helt t.v. i bildet, inngår også i friluftslivsområdet. Det er lett tilgjengelig også for funksjonshemmede. Anlegg av en ny HC parkeringsplass vil heve standarden på området, og det vil sannsynlig bli enda mer brukt. Neset, svabergene t.h. i bildet ligger utenfor det sikrede friluftslivsområdet.
451
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 2:
Forvaltningsplan Lillesand kommune: Grønningen, Trefallsholmene og Rabet
Kart nr. 10. Grønningen, Trefallsholmene og Rabet, FS00000591. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1.
452
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 103/ 12, 30
FS-nummer naturbase.no FS00000591
Kommentarer
Sikrings form
-
Naturgrunnlag
Sikret år 1993
Areal (da) 53
Grunneier
Forvaltning og drift Lillesand kommune v/ Skjærgårdstjenesten
Nærområde?
Grønningen, Trefallsholmene og Rabet, FS00000591 ble sikret til friluftsformål ved servituttavtale for skjærgårdspark i 1993. Grønningen, Trefallsholmene og Rabet utgjør en gruppe øyer og holmer som ligger åpent mot havet sørøst for Ågerøya.
forklaring
beskrivelse
Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
Landskap Landskapet for øygruppen Grønningen, Trefallsholmene og Rabet preges av småkupert terreng med fjell i dagen og sparsomt med vegetasjon. Strandsonen består av slake svaberg og grunne bukter, sund Naturtype: Større tareskogforekomster Grønningen øst Verdi: Viktig Øst for Grønningen er det en lokalitet på 38 da med tareskog bestående av kun stortare. Stedskvaliteten er god. Området er imidlertid ikke undersøkt i felt, men modellert med sannsynlighet for stortareskog med begrunnelse: Tareskogforekomst i Skagerrak mellom 10.000 og 100.000 kvadrat (meter). Naturtype: Ålegrassamfunn Trefallsholmene Verdi: Viktig Mellom to av de tre «Trefallsholmene» sør for Grønningen finnes en forekomst på 1 da med vanlig ålegras. Den er kategorisert som flekkvise forekomster. Verdi C. Begrunnelse: Samlet areal er mindre enn 25.000 m2, og enga ligger i samme fjord/sidefjord < 1km fra gytebasseng. Kilde – Naturbase naturtyper: BN00073625, Grønningen BN00076204, Grønningen
Kulturminner
Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse
Det står ei fyrlykt på den sørligste holmen.
453
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Bygninger
Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
Det er ingen bygninger på holmene.
Adkomst/kom -munikasjon
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
Kun med egen båt.
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
Turgåing
Sykling
Bading
Klatring
Båtutfart
Fiske
Lek, rekreasjon
Telting
Det er fine forhold for båtutfart og godt egnet for bading og fisking.
Eksisterende tilrettelegging
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
Fortøyningsbolter i bukta på selve Grønningen som har en tilnærmet hesteskoform med innseiling fra sørvest. Grill/bålplass. Renovasjon (søppel). Toalett.
Annet
Andre relevante forhold
Bruksfrekvensen er middels høy.
2. Behov for tiltak i planperioden nr
Tiltak
Beskrivelse
Utføres av/ Ansvar
Gjennomføres år
Kostnad
22
Grønningen: Flytte toalett
Eksisterende toalett er ikke tilgjengelig for drift og vedlikehold med dagens skjærgårdstjenestebåt.
Lillesand kommune
2017
45.000
Total kostnad
45.000
454
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Fotografier Grønningen, Trefallsholmene og Rabet
Figur: 35. Grønningen t.v. i bildet, Trefallsholmene og Rabet med fyrlykt på en av holmene, sett fra sundet mellom Ågerøya og Furøya. Holmene ligger værutsatt til. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 36. Flyfoto over Grønningen. Ågerøya med den historiske uthavna, Ågerøyhavn i bakgrunnen. Toalettet på Grønningen står innerst i den grunne bukta i eidet mot nord, bak t.h. i bildet. Stedet ble valgt fordi det var et avskjermet sted. Det har imidlertid vist seg å være svært upraktisk plassert med hensyn til drift og vedlikehold og må flyttes.
455
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 2:
Forvaltningsplan Lillesand kommune: Hummerviga, Øygholmen og Østre Krossbukta (område på Furøya)
Kart nr. 11. Hummerviga, FS00000630 midt i kartbildet, Øygholmen, FS00000500 t.h. og Østre Krossbukta (område på Furøya) FS00002412, øverst t.v. Røde symboler står for nye tiltak. Foruten de oppgitte tiltakene nedenfor, skal det settes i gang beiting på Øygholmen. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1.
456
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 103/3, 84
FS-nummer naturbase.no FS00000630
103/ 180 103/ 230
Sikret år 1993
Areal (da) 47 56
FS00000500
1993
78
FS00002412
1993
6
Kommentarer
Sikrings form
-
-
Naturgrunnlag
Grunneier
Forvaltning og drift Lillesand kommune v/ Skjærgårdstjenesten
Nærområde?
Hummerviga FS00000630, Øygholmen, FS00000500 og Østre Krossbukta (område på Furøya), FS00002412 er sikret til friluftsformål ved servituttavtaler for skjærgårdspark fra 1993. Nilen heter sundet mellom Furøya med Østre Krossbukta og Kalvøya (Hummerviga). FS00002412 som i Naturbase er gitt betegnelsen, «Område på Furøya» er lite stedsangivende og er egnet til å forveksles med andre områder. Lillesand kommune er av den oppfatning at navnet: Østre Krossbukta er mer presist geografisk og kan ikke misforstås eller forveksles med andre områder. I denne forvaltningsplanen brukes i det videre navnet Østre Krossbukta. Navnet bør endres i Naturbase til Østre Krossbukta. Hummerviga består av den nordlige delen av Kalvøya med Grønnviga og Hummerviga.
forklaring
beskrivelse
Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
Landskap Østre Krossbukta. Friluftslivsområdet ligger innerst i Østre Krossbukta og består av grasbakke/strandeng og naturbeitemark som går over i mer kupert terreng lenger inn. Østre Krossbukta er ei lun bukt på Furøya som vender mot Blindleia. Landskapet i strandsonen i Hummervigaområdet preges av nes og lune viker med svaberg, fjell i dagen. Innenfor strandsonen er terrenget småkupert og skogkledd med blandet bar- og lauvskog, mye varmekjære lauvtreslag innover på Kalvøya. Øygholmen ligger øst for Hummerviga og ligger mer eksponert mot åpent hav. Landskapet preges av fjell i dagen, en del trevegetasjon. Mot nord og vest er strandsonen variert med små viker og slake svaberg, enkelte sandstrender. Mot øst, havet består strandsonen mer av bratte skrenter. Naturtype: Naturbeitemark Strandsone og bakland i Østre Krossbukta Verdi: Svært viktig En del av friluftslivsområdet inngår i lokaliteten på 119 da av
457
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 naturtypen – naturbeitemark. Den karakteriseres av blomsterenger med kantvegetasjon (skog) som på tre ulike steder munner ut i strandenger. Omgitt av steingjerder og rydningsrøyser. Tidligere beitelandskap. Deler av jordene er i ferd med å gro igjen. Eik, ask og osp er dominante treslag. Rikt fugleliv; troster og sangere. Kilde – Naturbase naturtyper: BN00007149, Furøya
Kulturminner
Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse
Ingen kjente opplysninger funnet
Bygninger
Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
Det er ingen bygninger innenfor friluftslivsområdene.
Adkomst/kom -munikasjon
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
Kun med egen båt
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
Turgåing
Sykling
Bading
Klatring
Båtutfart
Fiske
Lek, rekreasjon
Telting
Områdene er best egnet og mest brukt til båtutfart for dagstur og overnatting og strandbaserte aktiviteter både av lokalbefolkningen og båtturister.
Eksisterende tilrettelegging
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
Østre Krossbukta: Ingen spesielle. Hummerviga: Mellom Hummerviga og Grønnviga er det fortøyningsbolter mange steder. Bord/benker, grill/bålplasser. Renovasjon (søppel). Toalett. Øygholmen: Mot vest er det fortøyningsbolter flere steder, bord/benker, grill-/bålplass. Renovasjon (søppel). Toalett.
Annet
Andre relevante forhold
Bruksfrekvensen er høy for Østre Krossbukta og svært høy for Hummerviga og Øygholmen.
458
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
2. Behov for tiltak i planperioden nr
Tiltak
Beskrivelse
Utføres av/ Ansvar
Gjennomføres år
Kostnad
23
Hummerviga: Flere fortøyningsbolter
Etableres for å bedre tilgjengeligheten
Lillesand kommune
2014
10.000
24
Øygholmen: Få i gang beiting, sau
Tilrettelegging for beiting
Lillesand kommune
2014
30.000
25
Østre Krossbukta: Hogst/tynning/stubberydding
Tilrettelegging for dagopphold og telting
Lillesand kommune
2016
50.000
Total kostnad
90.000
Fotografier Hummerviga, Øygholmen og Østre Krossbukta
Figur: 37. Tidlig morgen ved Hummerviga. Friluftslivsområdet ligger nær åpent hav, men likevel skjermet for oppankring. Området benyttes mye både av lokalbefolkningen og langveisfarende båtturister. Svabergene innbyr til bading og soling og andre strandbaserte aktiviteter. Foto: Karin Guttormsen
459
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 38. Hummerviga – Grønnviga. Det er varierte muligheter for å legge til med båt og utøve friluftsliv. Bl.a. er det stier og interessante turmuligheter innover Kalvøya, bakover i bildet. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 39. Renovasjon med containere à 660 l er nødvendig i Hummerviga med stort besøk i sommersesongen. Renovasjonsbrygga er tilpasset i størrelse og høyde for et «roll on – roll off» system. Foto: Karin Guttormsen
460
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 40. Landskapet nordøst på Kalvøya, vis à vis Øygholmen. Arealet ligger utenfor det sikrede friluftslivsområdet, men det henger sammen med det og byr på spennende naturopplevelser for turgåere. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 41. Øygholmen sørvest vis à vis Kalvøya. Selv om strandsonen preges av fjell i dagen, er arealene inne på holmen under langsom tilgroing. Beiting er et effektivt virkemiddel for å holde tilgroingen tilbake, og det er beitegrunnlag også på holmene. Foto: Karin Guttormsen
461
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 42. Krossen sett fra Blindleia. Friluftslivsområdet, Østre Krossbukta ligger innerst i fjorden i bakgrunnen. Geografisk danner flere bukter en korsform, derav navnet Krossen. Østre Krossbukta er derfor et logisk navn på friluftslivsområdet. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 43. Krossen. Situasjon fra Blindleia med brygge og venteplass for «Øya». Dette stedet ligger utenfor friluftslivsområdet. Foto: Karin Guttormsen
462
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 44. Flyfoto av Krossen og Østre Krossbukta, den grunne bukta t.h. i bildet. Avgrensningen av friluftslivsområdet fremgår av kart nr. 11.
463
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 2:
Forvaltningsplan Lillesand kommune: Røynevarden
Kart nr. 12. Røynevarden, FS00002438. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1.
464
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 96/2
FS-nummer naturbase.no FS00002438
Kommentarer
Sikrings form
-
Naturgrunnlag
Sikret år 1999
Areal (da) 4
Grunneier
Forvaltning og drift Lillesand kommune
Nærområde?
Røynevarden ligger i Høvåg og er en av fem kystmeldehytter i AustAgder. Røynevarden er den enste i Lillesand kommune. Kystmeldehytta med nære arealer ble overtatt av DN fra Forsvaret i 1999.
forklaring
beskrivelse
Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
Landskap Røynevarden ligger på toppen av Røynevardsåsen med fri utsikt over havet og mot øst og vest. Åsen er skogkledd med blandet bar- og lauvtrevegetasjon. I tidligere tider da optisk telegraf var i bruk, skulle vegetasjonen rundt kystmeldehyttene holdes nede slik at en kunne se fra den ene hytta, telegrafen til den neste både østover og vestover. I dag er det ikke rutine for det, og arealet må ryddes fra tid til annen. Det er viktig å beholde den samme utsikten, men nå er den knyttet til naturopplevelse for friluftslivet. Artsdata I Røynevardsåsen nær kystmeldehytta er det påvist leveområde for strandrødtopp som er rødlistet i kategori VU, sårbar. Kilde – Naturbase artsdata: BA00011222, Krossen
Kulturminner
Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse
Kystmeldehyttene er viktige kulturminner fra den tiden optisk telegraf var i bruk. Optisk telegraf er den form for telekommunikasjon en brukte før den elektriske telegrafen ble tatt i bruk. Meldinger ble overført med signaler som flagg, semaforer o.a. Optisk telegraf var i bruk til ca. 1850. Alle kystmeldehyttene er bygget etter samme planløsning og form og er innredet for utkikk og vakttjeneste. Når kystmeldehytta på Røynevarden ble bygd, er det ikke funnet opplysninger om.
465
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Bygninger
Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
En kystmeldehytte. Den eies av DN og forvaltes av Lillesand kommune.
Adkomst/kom -munikasjon
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
Bil og til fots. Kjøring på Rv 401 til Høvåg og parkering ved tidl. Herredshuset. Skiltet for tursti derfra til toppen av Røynevardsåsen.
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
Turgåing
Sykling
Bading
Klatring
Båtutfart
Fiske
Lek, rekreasjon
Telting
Eksisterende tilrettelegging
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
Ingen spesiell tilrettelegging.
Annet
Andre relevante forhold
Bruksfrekvensen er middels. Brukes en del av skoler og organiserte turopplegg.
2. Behov for tiltak i planperioden nr
Tiltak
Beskrivelse
Utføres av/ Ansvar
Gjennomføres år
Kostnad
26
Rydding av vegetasjon
Hogst av vegetasjon for å bedre utsikten fra kystmeldehytta/ toppunktet.
Lillesand kommune
2016
30.000
Total kostnad
30.000
466
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Fotografier Røynevarden
Figur: 45. Skråfoto av Røynevardsåsen med Røynevarden og kystmeldehytta, jf. blå pil. Røyrvik og Røynevardsfjorden (Blindleia) i forgrunnen.
Figur: 46. Kystmeldehytta på Røynevarden ligger skjermet langt til skogs og høyt opp hvor fra det skulle være fri sikt til havs og både østover og vestover til neste kystmeldehytte. Hytta er bygd etter samme størrelse og løsning som de andre tilsvarende hytter. Foto: internett Awesome Inc.-mal.
467
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 2:
Forvaltningsplan Lillesand kommune: Sandøya
Kart nr. 13. Sandøya, FS00000595. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1.
468
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 91/6
FS-nummer naturbase.no FS00000595
Kommentarer
Sikrings form
-
Sikret år 1982
Areal (da) 79
Grunneier
Forvaltning og drift Lillesand kommune v/ Skjærgårdstjenesten
Nærområde?
Sandøya er en av de fire store øyene som utgjør Gamle Hellesund. Gamle Hellesund utgjør et sjøverts veikryss hvor Blindleia slutter i vest. Den ender blindt, d.v.s. den indre leia må fortsette utaskjærs videre vestover.
forklaring
beskrivelse
Naturgrunnlag
Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
Landskap Sandøya har et variert landskap med gammel kulturmark og lauvskog. Landskapet er relativt åpent. Strandsonen består av svaberg og bukter fine for bading o.a., ellers er det til dels bratte skrenter i sjøen særlig i nordøst.
Kulturminner
Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse
Gamle Hellesund har en omfattende kulturhistorie knyttet til sjøfart og virksomheter i en viktig uthavn. Imidlertid er det ikke så mye spesifikt om Sandøya og fysiske kulturminner der, men det er et gammelt kulturlandskap knyttet til jordbruk og beite med bl.a. steingjerder.
Bygninger
Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
Ingen innenfor friluftslivsområdet
Adkomst/kom -munikasjon
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
Kun med egen båt
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
Turgåing
Sykling
Bading
Klatring
Båtutfart
Fiske
Lek, rekreasjon
Telting
Sandøya er mest brukt til båtutfart og turgåing inne på øya. Seilbåter ligger ofte fortøyd langs bratt fjellside not nordøst.
469
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Eksisterende tilrettelegging
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
Bord/benker, fortøyningsbolter, grill-/bålplass, renovasjon (søppel) flere steder. Toalett inne på øya.
Annet
Andre relevante forhold
Bruksfrekvensen er høy.
2. Behov for tiltak i planperioden nr
Tiltak
Beskrivelse
Utføres av/ Ansvar
Gjennomføres år
27
Eksisterende toalett inne på øya fjernes
Kan ikke driftes på dagens plassering og må uansett byttes ut.
Lillesand kommune
2013
15.000
28
Nytt toalett nordøst
Plasseres slik at drift og vedlikehold kan utføres med dagens båttype.
Lillesand kommune
2013
80.000
29
Ny renovasjonsbrygge nordøst
Tilpasses plassering av nytt toalett som anløpssted for skjærgårdstjenestebåten.
Lillesand kommune
2013
10.000
30
Flere fortøyningsbolter nordøst
For å forbedre tilgjengeligheten til området.
Lillesand kommune
2013
10.000
31
Få i gang beiting på østre del, skotsk høylandskveg
Tilrettelegging for beiting, krattrydding og slått av eldre områder for å øke beitegrunnlaget.
Lillesand kommune
2013
30.000
32
Gjerding, skille mellom østre og vestre del og mot bebygde eiendommer
Store deler av øya er gammelt beiteland, men det er også en del bebyggelse. Det må gjerdes om lag 600 meter.
Lillesand kommune
2013
30.000
Total kostnad
Kostnad
175.000
470
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Fotografier Sandøya
Figur: 47. Sandøya nordøst. Her er det dybde for seilbåter å legge til. Denne strekningen planlegges for nye tiltak som flere fortøyningsbolter, renovasjonsbrygge og nytt toalett.
Figur: 48. Sandøya. Arealet med svabergene t.v. i bildet og området, bukta midt i mot inngår i friluftslivsområdet, men ikke fjellet t.h. i bildet. Dette er et populært område. Arealene innover øya er tidligere kulturmark/beitemark som nå planlegges for beiting igjen for å holde tilgroingen tilbake. Foto: Karin Guttormsen
471
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 49. Å holde skjærgården ren – er en god oppfordring for at alle skal ha glede av den. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 50. Utenfor Sandøya. Heisan – dette går bra. Søpla leveres på direkten! Å holde naturen og skjærgården ren er viktig – de unge her er et forbilde også med redningsvester og fører med «dødmannsknappen» på. Jan Olav Johnsen om bord i Skjærgårdstjenestebåten tar i mot. Foto: Karin Guttormsen
472
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
DEL 2:
Forvaltningsplan Lillesand kommune: Kjøstvedtholmen
Kart nr. 14. Kjøstvedtholmen, FS00000592 med Olasholmen i nordvest. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. I forgrunnen Hestholmen og Lille Hestholmen, FS00000593. Ingen nye tiltak på disse nå. Tegnforklaring jf. figur 1.
473
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 60/1, 2, 3
FS-nummer naturbase.no FS00000592
Kommentarer
Sikrings form
-
Naturgrunnlag
Sikret år 1993
Areal (da) 59
Grunneier
Forvaltning og drift Lillesand kommune v/ Skjærgårdstjenesten
Nærområde?
Kjøstvedtholmen FS00000592 omfatter også Olasholmen som er en liten holme like ved, mot nordvest. Holmene ble sikret til friluftsformål ved servituttavtale for skjærgårdspark i 1993. Kjøstvedtholmen og Olasholmen ligger i Isefjærfjorden, ca. 3 km fra havet.
forklaring
beskrivelse
Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc.
Landskap Kjøstvedtholmen er en kupert skogkledd holme med trevegetasjon, hovedsakelig av furu. Strandsonen er variert med små nes med svaberg og bukter, attraktiv for strandhogg og strandbaserte aktiviteter. Naturtype: Ålegrassamfunn Kjøstvedtholmen Verdi: Lokalt viktig Det er flere lokaliteter med ålegras i Isefjærfjorden hvorav to finnes nær land ved Kjøstvedtholmen. Den ene på nordsiden er på 1 da og ligger i ei tydelig bukt ca. midt på. Den andre på sørsiden er på 3 da og ligger i ei brei bukt på østre del av holmen. Begge lokalitetene består av vanlig ålegras med flekkvise forekomster. Verdi C. Begrunnelse: Samlet areal er mindre enn 25.000 m2. Det er ikke registrert gyteområde for torsk i fjordsystemet. Kilde – Naturbase naturtyper: BN00076166, Isefjærfjorden BN00076167, Isefjærfjorden
Kulturminner
Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse
Ingen kjente opplysninger er funnet.
474
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Bygninger
Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse
Det er ingen bygninger innenfor friluftslivsområdet.
Adkomst/kom -munikasjon
Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon
Kun med egen båt
Egnet bruk
Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for
Turgåing
Sykling
Bading
Klatring
Båtutfart
Fiske
Lek, rekreasjon
Telting
I tillegg til fritidsbåter med motor er det mange som padler i Isefjærfjorden og bruker friluftslivsområdene der.
Eksisterende tilrettelegging
Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede
Kjøstvedtholmen, sørsiden: Bord/benker. Grill-/bålplass. Renovasjon (søppel). Toalett.
Annet
Andre relevante forhold
Bruksfrekvensen er middels høy.
2. Behov for tiltak i planperioden nr
Tiltak
Beskrivelse
Utføres av/ Ansvar
Gjennomføres år
33
Nye bord og benker
Det etableres to sittegrupper på øya, en på nordvestspissen og en litt lengre sør på vestsiden av øya.
Lillesand kommune
2016
20.000
34
Nytt toalett
Eldre toalett er brent ned. Nytt toalett etableres samme plass.
Lillesand kommune
2017
80.000
Total kostnad
Kostnad
100.000
475
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Fotografier Kjøstvedtholmen
Figur: 51. Lille Hestholmen med Kjøstvedtholmen i bakgrunnen. Strandhogg på Lille Hestholmen i fredelige omgivelser på odden mot nord. Søppeldunkene opptar en for verdifull del av odden. Som et fremtidig tiltak bør de vurderes flyttet i kombinasjon med en ny renovasjonsbrygge. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 52. Kjøstvedtholmen sørvest. Odden som ligger solvendt hele dagen innbyr til landligge med bading og andre strandbaserte aktiviteter, evt. turgåing innover øya. Foto: Karin Guttormsen
476
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Figur: 53. Kjøstvedtholmen sørøst. Innbydende odde for ilandstigning og opphold. Dessverre er de nærmeste furutrærne blitt ringet! Hærverk som dette er uakseptabelt og hører heldigvis med til sjeldenhetene. Foto: Karin Guttormsen
Figur: 54. Isefjærfjorden med rolige farvann rundt Kjøstvedtholmen, Lille Hestholmen og Hestholmen er attraktive for padlere. Foto: Karin Guttormsen
477
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Del 3:
Oppsummering 4. Prioritering av tiltak i statlig sikra friluftslivsområder i Lillesand kommune 2013-2018
Område (navn)
Tiltak nr
Tiltak
Sandøya
28
Nytt toalett
Sandøya
29
Sandøya
Kostnad
Utføres av
Prioritet
80.000
Lillesand kommune
1
Ny renovasjonsbrygge
10.000
Lillesand kommune
2
30
Fortøyningsbolter
10.000
Lillesand kommune
3
Sandøya
31
Beiting
30.000
Lillesand kommune
4
Sandøya
32
Gjerding for beitedyr
30.000
Lillesand kommune
5
Meholmen
15
Ny renovasjonsbrygge
15.000
Lillesand kommune
6
Meholmen
16
Flytte toalett
45.000
Lillesand kommune
7
Store Vedderstøholmen
18
Ny renovasjonsbrygge
15.000
Lillesand kommune
8
Store Vedderstøholmen
19
Flere fortøyningsbolter
5.000
Lillesand kommune
9
Skauerøya Hestholmbukta
8
Fornye informasjonsplakater
60.000
Lillesand kommune
10
Mortensholmen
12
Gjeste-/liggebrygge
100.000
Lillesand kommune
11
Mortensholmen
13
Rydde vegetasjon
40.000
Lillesand kommune
12
Merknad
478
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Helle
17
Rydde vegetasjon
50.000
Lillesand kommune
13
Grønningen
22
Flytte toalett
45.000
Lillesand kommune
14
Skauerøya Hestholmbukta
6
Nytt toalett
80.000
Lillesand kommune
15
Sandsnes/Julebauen
5
Nytt toalett
80.000
Lillesand kommune
16
Sandsnes/Julebauen
4
Rekkverk og reparasjoner asfalt
170.000
Lillesand kommune
17
Trøe (Nesset)
20
Flytte toalett
45.000
Lillesand kommune
18
Røynevarden
26
Rydding av vegetasjon
30.000
Lillesand kommune
19
Østre Krossbukta
25
Hogst/tynning/ stubberydding
50.000
Lillesand kommune
20
Trøe (Nesset)
21
Ny HC-parkering
50.000
Lillesand kommune
21
Kjøstvedtholmen
33
Nye bord og benker
20.000
Lillesand kommune
22
Kjøstvedtholmen
34
Nytt toalett
80.000
Lillesand kommune
23
Øygholmen
24
Beiting
30.000
Lillesand kommune
24
Hummerviga
23
Flere fortøyningsbolter
10.000
Lillesand kommune
25
Irshei og Kilehei
14
Hogst
30.000
Lillesand kommune
26
Gitkilholmen
11
Tynne vegetasjon, fjerne buskas
10.000
Lillesand kommune
27
Rundsholmen
9
Beiting
30.000
Lillesand kommune
28
Skauerøya Hestholmbukta
7
Fortøyningsbolter
10.000
Lillesand kommune
29
Skjødøya
2
Beiting
30.000
Lillesand
30
479
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
kommune
Smørholmen
1
Beiting
30.000
Lillesand kommune
31
Lyngholmen
3
Fjerne toalett
15.000
Lillesand kommune
32
Sandøya
27
Eksisterende toalett fjernes
15.000
Lillesand kommune
33
Rundsholmen
10
Hogst av sitkabestand
60.000
Lillesand kommune
34
Total kostnad i planperiode:
1.410.000
480
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 Litteratur
Baugen, Trond. Narrmarihand. Botanikk.no. Bakke, A & Bakke S. A. 2003. Sommerfuglfaunaen på Tromøy-raet, Arendal. Insekt-Nytt nr. 3 2003 Årgang 28. Direktoratet for naturforvaltning. Forvaltning av statlig sikrede friluftslivsområder. DN-håndbok 30- 2011. Direktoratet for naturforvaltning. Friluftsliv for funksjonshemmede. DN-utredning 4-2003. Friluftsrådet Sør 25.01.2012. Kyststi Tvedestrand. Rapport 2012. Tekstforfatter: Gidske Houge Friluftsrådet Sør 25.01.2012. Kyststi Risør. Rapport 2012. Tekstforfatter: Gidske Houge Friluftsrådet Sør Kyststi Arendal: muntlig informasjon Friluftsrådet Sør Kyststi Grimstad: muntlig informasjon Friluftsrådet Sør. Universell utforming av friområder Øst i Agder. Rapport 20.12.2010. Tekstforfatter: Gidske Houge Fylkesmannen i Aust-Agder, miljøvernavdelingen 2012. Forvaltningsplan for Raet landskapsvernområde, Tromlingene naturreservat og Store Torungen naturreservat. Arendal kommune, Aust-Agder. Tekstforfatter: Karin Guttormsen, Topos arkitektur og design as. Fylkesmannen i Aust-Agder, miljøvernavdelingen 2011. Forvaltningsplan for Hasseltangen landskapsvernområde og Søm-Ruakerkilen naturreservat. Arendal og Grimstad kommuner, AustAgder fylke. Tekstforfatter: Karin Guttormsen, Topos arkitektur og design as. Fylkesmannen i Aust-Agder, miljøvernavdelingen. Sjøfugljakt i Aust-Agder. Brosjyre; Sjøfugljakt fra utvalgte offentlige eiendommer i perioden 10. september- 23. desember. Fylkesmannen i Aust-Agder, miljøvernavdelingen 2000. Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder. Risør, Tvedestrand, Arendal og Grimstad kommuner desember 2000. SMS Landskap AS, Kristiansand. Lillesand kommune 2001. Forvaltningsplan for skjærgårdsparken i Lillesand. UtviklingssektorEnhet for plan og miljø. Tekstforfatter: Aase Marie Hunskaar. Lundberg, A., Rydgren, K. 1994. Havstrand på Sørlandet, Regionale trekk og botaniske verdier (059), Norsk institutt for naturforskning (NINA) forskningsrapport Marmøy, Reidar. Fornminner i Grimstad kystlandskap. Selskapet for Grimstad Bys Vel, Grimstad 1993. Marmøy, Reidar. Grimstad skjærgård. Navn, fiskeplasser, «gode grunner» og trygge løp. Selskapet for Grimstad Bys Vel, Grimstad 2011.
Kilder
Direktoratet for naturforvaltning. Naturbase. Sikrede friluftslivsområder. Direktoratet for naturforvaltning. Naturbase. Naturtyper. Direktoratet for naturforvaltning. Naturbase. Artsdata. Direktoratet for naturforvaltning. Naturbase. Kulturlandskap
481
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 Vedlegg
482
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
483
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 RISØR, TVEDESTRAND, ARENDAL, GRIMSTAD OG LILLESAND KOMMUNER Friluftslivsområder med tiltak og kostnader for perioden 2013-2018
484