Klimaregnskap 2016 for Aust-Agder fylkeskommune

Klimaregnskap 2016

Klimaregnskap 2016

Side 1 av 24

Aust-Agder fylke 2015

Klimaregnskap 2016

Aust-Agder fylke 2016 116671 innbyggere 15 kommuner 9 157 kvadratkilometer ____________________________ Aust-Agder fylkeskommune 2016 1016 årsverk Omsetning 1959 millioner kr Fylkeskommunen styres politisk av fylkestinget som blir valgt direkte av fylkets innbyggere hvert fjerde år.

Aust-Agder fylkeskommune har som hovedoppgaver å levere kvalitetstjenester til innbyggerne i fylket og å videreutvikle en livskraftig landsdel.

Fylkeskommunene forvalter store ressurser og er derfor også en viktig brikke i styringen av landets økonomi.

Den fylkeskommunale virksomheten har stor betydning for den enkeltes hverdag.

Noen tall for tjenestene i 2016 (2015):  Videregående opplæring med 4390 (4416) elever og 1432 (1377) lærekontrakter  5,0 millioner bussreiser  Drift og vedlikehold av 1558 (1522) km fylkesveg og 104 (67) km gangog sykkelveger  Tannhelsetjeneste med 29 172 (29 221) ferdig behandlet  Kulturtilbud med bibliotek og 1392 (1335) skoleforestillinger Fylkeskommunen er også en regional utviklingsaktør som påvirker samfunnsutviklingen som myndighetsorgan, og ved å legge til rette for næringsutvikling med 69 (82) millioner kroner i 2016.

www.austagderfk.no

Side 2 av 24

Klimaregnskap 2016

Forord Aust-Agder fylkeskommune legger med dette frem det niende årsregnskapet for organisasjonens utslipp av klimagasser. Klimaregnskapet for 2016 skiller seg fra tidligere ved at klimagassutslippene knyttet til innkjøpte transporttjenester er medregnet. Basert på sammenliknbare tall viser regnskapet en utslippsreduksjon fra 605 tonn i 2015 til 375 tonn i 2016, en reduksjon på hele 38 %. Hovedårsaken til denne reduksjonen er at biodrivstoff i 2016 utgjorde over 90% av samlet drivstofforbruk. Fylkeskommunens samlede utslipp av klimagasser inkludert utslippene fra kollektivtrafikk var 8084 tonn CO2-ekvivalenter. En får ikke sammenliknbare tall på dette nivået før neste år.

Det er bred internasjonal enighet om at global oppvarming er en av de største og mest alvorlige utfordringer vi som verdenssamfunn står overfor. I følge FNs klimapanel er økte utslipp av klimagasser hovedårsaken til den globale oppvarmingen, og det haster å finne løsninger som reduserer de globale utslippene drastisk. Aust-Agder fylkeskommune har valgt å ta en aktiv rolle, og iverksette tiltak som støtter opp om de beste tilgjengelige metoder og mekanismer som det internasjonale samfunnet har iverksatt for å redusere klimautslippene.

Fylkestinget i Aust-Agder vedtok i 2008, som landets første fylkeskommune, å være klimanøytral for egen virksomhet fra 2009. Beslutningen er forankret i at FN og EU har innført kvotemekanismer som et viktig virkemiddel for å redusere utslippene. Ved å føre klimaregnskap setter fylkeskommunen fokus på hvilke aktiviteter som gir utslipp av klimagasser. Ved å kjøpe klimakvoter skapes en bevissthet om at utslipp av klimagasser har en pris, og det knyttes en lokal kostnad til utslippene, som stimulerer til utslippsreduksjon.

Aust-Agder fylkeskommune har valgt å støtte opp om FNs grønne utviklingsmekanisme, og kompensere for organisasjonens restutslipp ved å kjøpe frivillige klimakvoter (CER). Kvotene utstedes på grunnlag av gjennomførte tiltak for reduksjon av klimagasser i u-land. Målet med FNs grønne utviklingsmekanisme er å bidra til økt investering i klimavennlige prosjekter i utviklingsland land. Det er avdekket kritikkverdige forhold rundt en del kvoteprosjekter.

Fylkeskommunen har derfor valgt å kjøpe klimakvoter kvalitetssikret som ”The gold standard” for å sikre bedre at vår utgift bidrar til reduksjon av de globale klimagassutslippene på en måte som også kommer lokalsamfunnet i fattige land til gode.

Aust-Agder fylkeskommune bruker klimanøytralitet som en metode for å redusere direkte og indirekte utslipp fra egen virksomhet. Klimaregnskapet følges opp med tiltak som innarbeides i virksomhetens økonomiplan. Årets regnskap viser at målrettet innsats rettet mot dieselforbruket ved Sam Eyde videregående skole har gitt gode resultater. Det har lykkes skolen å finne en biodieselkvalitet som gir problemfri drift og betydelig klimagevinst.

Tvedestrand og Åmli videregående skole tok også i bruk denne dieselkvaliteten i 2016.

I 2016 var fylkeskommunens totale energiforbruk 4 % høyere enn i 2015. Kaldere vær og økt oppvarmingsbehov er hovedårsaken, men økt drivstofforbruk bidrar også til dette. I 2016 ble det levert 87 tonn mindre avfall enn i 2015.

Det er gledelig å konstatere av Aust-Agder fylkeskommune nå klarer å produsere sine tjenester med mindre miljøfotavtrykk en tidligere.

Arendal, 21.mai 2017 Arild Eielsen fylkesrådmann

Side 3 av 24

Klimaregnskap 2016

Innholdsfortegnelse

Forord

side 3

Slik er klimaregnskapet laget

side 5

Klimaregnskap 2016

side 6

Markedsbaserte og lokasjonsbaserte klimagassutslipp…….side 8 Indikatorer og figurer til klimaregnskapet……………………side 8 Klimaregnskap 2016 fordelt på virksomheter……………………….side 10 Energiregnskap 2016

side 12

Avfallsregnskap 2016

side 14

Hva skjer videre med avfallet?........................................................side 14 Endringer i utslippsnivå og datakvalitet

side 16

Klimatiltak i egen organisasjon

side 17

Kjøp av klimakvoter…………………………………….…….………..side 20 Regionale klimatiltak

Side 4 av 24

side 21

Klimaregnskap 2016

Slik er klimaregnskapet laget Klimaregnskapet for 2016 er basert på innrapporterte forbrukstall fra fylkeskommunens virksomheter. Tallmaterialet er gjennomgått av Aust-Agder Revisjon IKS for å sikre at regnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Selv om det fortsatt byr på utfordringer å beregne virksomhetens klimautslipp, blir tallgrunnlaget stadig bedre og mer nøyaktig.

Regnskapet er utviklet i henhold til den internasjonale standarden Greenhouse Gas Protocol Initiative (GHG-protokollen), som er den metoden som anvendes som standard av selskaper verden over. Protokollen er resultat av et mer enn ti år langt samarbeid mellom næringsliv, myndigheter og miljøbevegelser, og var i 2006 grunnlag for ISO-normen 14064-I. Rapporteringen tar hensyn til følgende klimagasser: Karbondioksid (CO2 ), metan (CH4 ), lystgass (N2 O) og fluorholdige klimagasser (SF6 , HFK og PFK) og er omregnet til CO2 ekvivalenter.

I januar 2015 kom det nye retningslinjer for beregning av utslipp fra elektrisitetsforbruk. I praksis betyr det at fylkeskommunen skal synliggjøre de markedsbaserte klimagassutslippene knyttet til kjøp av opprinnelsesgarantier slik vi har tradisjon for, men i tillegg synliggjøre de reelle klimagassutslippene som stammer fra produksjonen av elektrisitet (lokasjonsbaserte utslipp).

Figur 1. Metodikken baserer sin klimarapportering på tre nivåer (scope) av utslipp.

Scope 1: Direkte utslipp (obligatorisk rapportering) Omfatter utslipp fra kilder som eies eller disponeres av fylkeskommunen. Dvs. drivstofforbruk i forbindelse med bruk av virksomhetens biler, motorredskap, traktorer, anleggsmaskiner og fyringsolje til oppvarming (forekom ikke i virksomheten i 2015).

Scope 2: Indirekte utslipp (obligatorisk rapportering) Omfatter utslipp knyttet til innkjøpt energi. Dvs. energi til belysning, drift og oppvarming av fylkeskommunens bygningsmasse, og bygningsmasse som fylkeskommunen og selv står for innkjøp av energi. Det beregnes både markedsbaserte og lokasjonsbaserte utslipp.

Side 5 av 24

Klimaregnskap 2016

Scope 3: Indirekte utslipp (frivillig rapportering) Disse utslippene er et resultat av virksomhetenes aktiviteter, men slippes ut fra kilder som ikke kontrolleres direkte av fylkeskommunen. Fylkeskommunen har valgt å rapportere på tjenestereiser med bil, buss, fly, taxi og tog, samt avfall levert fra virksomheten. I 2016 inkluderer vi også utslipp knyttet til innkjøpte transporttjenester. Det innebærer at utslippene knyttet til det rutetilbudet som Setesdal Bilruter LL og Agder kollektivtrafikk leverer er inkludert i klimaregnskapet. Kollektivtjenester levert av Telemark bilruter og Frolandsruta er ikke inkludert, disse leverte en liten andel av tjenestetilbudet, og leverer ikke tjenester i 2017.

Transporttjenesten for funksjonshemmede og fergetilbudet som fylkeskommunen støtter er ikke inkludert fordi fylkeskommunen ikke står som innkjøper av tjenestene, men yter tilskudd.

Klimaregnskap 2016 CO2-fokus har utarbeidet de ulike faktorene som beregning av klimagassutslipp bygger på.

Faktorene er oppgitt i regnskapet. Noen av de viktigste og minst standardiserte faktorene er kommentert i notene. Forbrukstall er hentet fra fylkeskommunens regnskapssystem. Der det har vært nødvendig å estimere forbrukstallene er dette kommentert i notene.

or kt Fa e ot

Side 6 av 24

N

i or

et nh

E

eg at

15 20 2 O C n 16 n 20 To 2 O r.

C p n p n ip To tsl u 2O C k m ) ru ra et rb (g n h e Fo

K

Scope 1: Direkte utslipp Egengenerering av olje Fyringsolje liter 2500 2540 6,3 Egengenerering av gass Propangass kg 1314 2946 4,0 Kjøretøy og motorredskap Bensin liter 2255 2312 5,2 Kjøretøy og motorredskap Diesel BO liter 2954 2676 7,9 Kjøretøy og motorredskap Diesel B5 liter 10488 2542 26,7 Kjøretøy og motorredskap Diesel B30 liter 0 1860 0,0 Kjøretøy og motorredskap Diesel B100 liter 145554 0 0,0 Delsum 50,0 Scope 2: Indirekte utslipp (innkjøpt energi) Strøm med opprinnelsesgarantiStrøm kWh 10865309 0 0,0 Fjernvarme/kjøling Varme kWh 2877700 10 29,1 Delsum 29,1 Scope 3: Indirekte utslipp Tjenestereiser Bil pkm 1209483 120 145,3 Tjenestereiser Elbil pkm 828 0 0,0 Tjenestereiser fly pkm 389000 137 53,4 Tjenestereiser buss pkm 206925 29 5,9 Tjenestereiser taksi pkm 2166 207 0,4 Tjenestereiser tog pkm 105448 16 1,7 Avfall (58 % sortert) kg 368266 242 89,2 Kollektivtrafikktjenester, buss Diesel B5 liter 3032824 2542 7709,4 Delsum 8005,4 Utslipp av klimagasser omregnet til CO2-ekvivalenter 8084,5 Utslipp av klimagasser omregnet til CO2-ekv. uten kollektivtrafikk 375,1

1 0,0 11,8 6,1 79,6 108,5 16,6 0,0 222,6 0,0 74,7 74,7

2 3 4 9

153,8 0,2 35,0 5 6,8 6 0,5 7 1,7 109,8 11 12 307,7 605,0 605,0

Klimaregnskap 2016

Note 1: Kjemiske og fysiske prosesser: Utslipp knyttet til husdyr, gjødsel og jordbearbeiding ved Tvedestrand og Åmli videregående skole inngår ikke i regnskapet.

Note 2: Aust-Agder fylkeskommune kjøpte i 2016 strøm med opprinnelsesgaranti fra LOS iht. EUs fornybardirektiv og Forskrift av OED 1.1 2008. Dette garanterer at strøm-produksjonen er fornybar.

Utslippsfaktoren er derfor 0. Tilsvarende for årene etter 2008.

Note 3: Utslippsfaktor for fjernvarme er beregnet med faktorer oppgitt av den enkelte leverandør for det aktuelle året.

Note 4: Indirekte utslipp (Scope 3) er det frivillig å inkludere i virksomhetens klimaregnskap. AustAgder fylkeskommune har valgt å inkludere utslipp knyttet til avfall, tjenestereiser med bil, fly, tog, buss og taxi og innkjøpte kollektivtrafikktjenester.

Note 5: Mengde flyreiser er basert på kostnader kodet som flyreiser i fylkeskommunens økonomisystem. Kostnaden per km for fly var i 2011 2,26 kr/km (basert på VIA Travel Environmental Report). Dette året var prisindeksen på forretningsreiser både inn- og utland i gjennomsnitt 90,6 (2010=100). I 2016 var prisindeksen 113,3, 2,4 % lavere enn i 2015. Siden prisendringen har vært marginal kalkuleres det med like priser i 2015 som 2016, dvs. 2,90 kr/km. I beregningene er det benyttet en utslippsfaktor på 137 gram CO2-ekvivalenter pr. flykm (basert på «VIA Travel Environmental Report for fylkeskommunens flyreiser i 2011”). Risør vgs. har ikke kodet reiseutgifter knyttet til flyreiser slik at disse lar seg identifisere, flyreisene er derfor kalkulert utfra antall reiser virksomheten har oppgitt og en standard utslippsfaktorer gitt av CO2-focus. Tannhelsetjenesten har ikke kodet flykostnader på riktig måte, og klimagassutslipp for flytransport derfor stipulert identisk med kalkulert nivå for 2011.

Note 6: Transportvolumet er basert på kostnader kodet som buss i fylkeskommunens økonomisystem.

Leie av buss inngår ikke. Det er tatt utgangspunkt i pris og distanse for Arendal-Oslo ved omregning fra kostnad til transportert kilometer (pkm) og satt en faktor hvor 1 pkm=1,22 kr eks. mva. CO2-fokus har beregnet utslippsfaktor for buss på 29 g/pkm. Risør vgs. har ikke kodet busskostnader på riktig måte, for disse er transportvolum for busstransport satt identisk med kalkulert nivå for 2011.

Note 7: Transportvolumet er basert på kostnader kodet som taksi i fylkeskommunens økonomisystem. Det er tatt utgangspunkt i priser fra Agder Taxi på 31 kr/km. Faktor for CO2 er satt til 255 g/km. Vi har beregnet samme samkjøringsrate for taksitransport som ved tjenestekjøring med ansattes egne biler. Dette gir en utslippsfaktor på 207 g/pkm.

Note 8: Transportvolumet er basert på kostnader kodet som tog i fylkeskommunens økonomisystem. Det er tatt utgangspunkt i pris og distanse for Arendal-Oslo ved omregning fra kostnad til transportert kilometer (pkm) og satt en faktor hvor 1 pkm=1,56 kr eks. mva. CO2-focus har beregnet utslippsfaktor for CO2 til 16 g/pkm. Risør har ikke kodet togkostnader riktig og transportvolumet er derfor satt identisk med 2011.

Note 9: Antall kjørte kilometer er beregnet på grunnlag av utbetalt kjøregodtgjørelse og passasjergodtgjørelse. Utslippsfaktor for lett kjøretøy er satt til 148 g/km (CO2-focus). Det var i gjennomsnitt 1,23 personer i bilen ved tjenestekjøring slik at utslippet blir 120 g/pkm.

Note 11: Klimagassutslipp fra avfall varierer mye mellom ulike fraksjoner, men er i hovedsak knyttet til forbrenning. I 2016 var gjennomsnittlig utslippsfaktor 242 g CO2 pr. kg levert avfall i henhold til utslippsfaktorene for de ulike fraksjonene levert av CO2-focus.

Note 12: Utslipp knyttet til innkjøpte kollektivtrafikktjenester er kalkulert av CO2-focus basert på oppgaver over vognkilometer (Agder kollektivtrafikk) og rutekilometer (Setesdal bilruter LL), og opplysninger om at det er benyttet diesel (B5) til transportarbeidet. Busstjenestene levert av Telemark bilruter og Frolandsruta, stipulert til 200 000 rutekilometer inngår ikke i regnskapet på grunn av manglende talloppgaver. Dette utgjør ca. 3 % av innkjøpte busstjenester.

Side 7 av 24

Klimaregnskap 2016

Markedsbaserte og lokasjonsbaserte klimagassutslipp Tabellen viser markedsbaserte utslipp hvor kjøp av opprinnelsesgaranti for strøm gjør at utslippsfaktoren for strøm skal settes til 0. Utslippene er med denne beregningsmetoden 8084,4 tonn når kollektivtransporten er inkludert. Uten kollektivtransport er tallene sammenliknbare med 2015, og for denne delen av virksomheten ser vi en reduksjon fra 605,0 tonn i 2015 til 375,1 tonn i 2016, en reduksjon på hele 38 %. Fylkeskommunen forholder seg normalt til denne metodikken ved anvendelse av klimaregnskap, men i henhold til nye retningslinjer til GHG-protokollen i 2015 vises også lokasjonsbaserte utslipp.

Lokasjonbaserte utslipp viser utslippene knyttet til produksjonen av innkjøpt elektrisk kraft.

Ved å bruke nordisk strømmiks som utgangspunkt for beregningene (64 gCO2e/kWh i 2015 og 56 g/CO2/kWh i 20161) er lokasjonsbaserte klimagassutslipp knyttet til elektrisk strøm 608,5 tonn. Øvrige utslipp kalkuleres likt ved de to tilnærmingsmåtene. Sum lokasjonsbaserte utslipp blir da 8693,0 tonn i 2016. Uten kollektivtransport er tallene sammenliknbare med 2015, og for denne delen av virksomheten ser vi en reduksjon fra 1306,4 tonn i 2015 til 983,6 tonn i 2016, en reduksjon på hele 25 %.

Indikatorer og figurer til regnskapet 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 2009

2010

2011

Utslipp pr ansatt

2012

2013

2014

2015

2016

Utslipp pr. millioner kroner omsetning

Figur 2. Viser utviklingen i klimagassutslipp målt i tonn CO2-ekvivalenter i perioden 20092016 i forhold til antall årsverk og omsetning i millioner kroner.

Målt i forhold til 2008 er de totale utslippene redusert med 86 % målt i forhold til omsetning og 87 % målt i forhold til antall årsverk i virksomheten.

1

Kilde: IEA energy statistics report; 3 years rolling average.

Side 8 av 24

Klimaregnskap 2016

Figur 3.. Venstre viser klimagassutslippene fordelt på nivåer (scope). Høyre viser utslippskildenes relative fordeling.

Figurene viser hvor dominerende utslippene knyttet til innkjøpte kollektivtrafikktjenester er for fylkeskommunens virksomhet. Det er også synlig i venstre figur at direkte utslipp (scope 1) og indirekte utslipp (scope 2) har en positiv trend. Scope 1 er redusert som følge av overgang til biodiesel ved Sam Eyde videregående skole høsten 2015 og ved Tvedestrand videregående skole våren 2016. Scope 2 er redusert som følge av mindre utslipp knyttet til fjernvarmeproduksjonen ved Risør videregående skole. Dersom en ser bort fra innkjøpte kollektivtjenester er også scope 3 er redusert. Dette som følge av betydelig mindre leveranser av usortert avfall, mens utslipp fra flyreiser har økt.

1400

0%

1200 1000

2011

800

2012

600

2013

6%

11 %

2010

20 % 63 %

2014

400

2015 200

2016

0 buss

tog

fly

bil

elbil

buss

tog

fly

bil

elbil

Figur 4. Venstre viser totalt reisevolum pr. ansatt målt i passasjerkilometer og hvordan tjenestereiser fordeler seg på ulike transportmidler i årene 2009 –2016. Høyre side viser transportmidlenes relative andel av persontransporten i 2016.

Det er vanskelig å se noen trender i de ansattes reisevaner. Reisevolumet går ikke ned og i 2016 har vi registrert flere flyreiser enn tidligere. De folkevalgtes reiser og reiser knyttet til fagopplæringen er i likhet med foregående år noe feilaktig inkludert som en del av de ansattes reiser. Elbilandelen er trolig underrapportert.

Side 9 av 24

Klimaregnskap 2016

Klimaregnskap 2016 fordelt på virksomheter Alt tallmateriale for klimaregnskapet er innhentet på virksomhetsnivå. Dette gir et godt grunnlag for et presist klimaregnskap.

For alle virksomheter er det slik at energiforbruk og levert avfall innrapporteres i fylkeskommunens klimaregnskap når fylkeskommunen drifter bygget (bestiller og betaler energi og renovasjon). Av denne årsak er Fløyveien 12/IKT-bygget og de delene av fylkeshuset som leies ut inkludert i klimaregnskapet. I tilfeller når fylkeskommunen leier lokaler uten å drifte lokalene blir ikke energiforbruk og levert avfall rapportert i klimaregnskapet. Driften av en del tannklinikker belastes derfor ikke klimaregnskapet. Der fylkeskommunen er leietaker, og selv står for drift inngår drift av lokalene klimaregnskap.

På grunn av samlokalisering oppføres «fylkeshuset» som egen enhet. Fylkeshuset omfatter alle fylkeskommunalt ansatte med arbeidssted på fylkeshuset. Utslipp knyttet til reiser med videre i regi av folkevalgte og private aktører som er tilknyttet fagopplæringen inngår også i «fylkeshuset».

Utslipp av klimagasser fordelt på fylkeskommunens virksomheter (tonn CO2-ekvivalenter) totalt for den enkelte virksomhet og som utslipp pr. ansatt (tonn CO2-ekvivalenter/årsverk):

27,4 79,4 106,2 71,9 259,3 127,8 61,3 86,1 53,3 143

utslipp pr. ansatt (tonn CO2 pr. ansatt)

4,2 13 21,9 16,4 60,7 40,6 19,7 44,8 38 113,6

Årsverk 2016 (budsjett)

5,3 4,4 17,3 4,7 0

2,5 10,9 19,8 16,4 43,7 21,3 15,3 27,5 24,8 113,6

Utslipp 2016

12,5

0 0 0 0 4,5 14 0 0 8,5 0

Scope 3: Indirekte utslipp (tjenestereiser og avfall)

1,7 2,1 2 0

Scope 2: Indirekte utslipp (innkjøp av energi)

Scope 1: Direkte utslipp (stasjonær forbrenning og drivstoff til egne maskiner og biler) SMI-skolen Møglestu vgs.

Arendal vgs.

Tannhelsetjenesten Sam Eyde vgs.

Dahlske vgs.

Setesdal vgs.

Tvedestrand & Åmli vgs.

Risør vgs.

Fylkeshuset

0,15 0,16 0,21 0,23 0,23 0,32 0,32 0,52 0,71 0,79

Virksomheter med ”lave” utslipp av klimagasser (0-0,5 tonn pr. ansatt årlig): SMI-skolen, Møglestu vgs., Arendal vgs., Tannhelsetjenesten, Sam Eyde vgs., Dahlske vgs. og Setesdal vgs. inngår i denne kategorien i 2016. Denne kategorien omfatter nå 72 % av antall årsverk og står for 47 % av utslippene. Dette er virksomheter uten store direkte utslipp.

Både Dahlske, Setesdal og Sam Eyde har fjernvarme, men uten store utslipp av klimagasser knyttet til oppvarmingen.

Virksomheter med ”gjennomsnittlige” utslipp av klimagasser (0,5-1,5 tonn per ansatt): Tvedestrand og Åmli vgs., Risør vgs. og Fylkeshuset har til sammen 53 % av utslippene og

Side 10 av 24

Klimaregnskap 2016

28 % av arbeidsstokken. Tvedestrand og Åmli vgs. har tatt i bruk biodiesel i løpet av året, men har også brukt noe fyringsolje selv om bruk av fyringsolje ble erklært avsluttet i 2015.

Risør vgs. har redusert sine utslipp mye siden 2015 ved at de ekstraordinære utslippene knyttet til fjernvarmen er fjernet. Utslippene knyttet til flyreiser og avfall er fortsatt betydelige.

Fylkeshuset peker seg ut med store utslipp knyttet til tjenestereiser, mye av dette er reiser utført av andre enn ansatte, dvs. politikere og næringsdrivende knyttet til fagopplæringen (lærlingeordningen).

Virksomheter med ”høye” utslipp av klimagasser (over 1 tonn per ansatt): Ingen i 2016.

450 400 350 300

2014

2015

2016

250 200 150 100 50 0

Figur 5: Virksomhetenes totale utslipp siste 3 år (tonn CO2-ekvivalenter klimagassutslipp).

Reduksjon av utslippene ved Sam Eyde vgs. er særlig stor. Skolen har på 2 år utviklet seg fra å ha du høyeste utslippene til å bli en av de virksomhetene med lavest utslipp i forhold til størrelsen. Dieselforbruk har imidlertid vært uvanlig høyt i 2016, men siden skolen gått over til bruk av 100% biodiesel kommer ikke dette til uttrykk som klimagassutslipp. Overgangen til biodiesel (HVO 100) fra høsten 2015 har gitt gode erfaringer. Det har lykkes å finne en kvalitet ren biodiesel som gir problemfri drift av maskinparken, men merprisen for denne kvaliteten har økt i løpet av året. Risør vgs. betydelig reduksjon i sine utslipp av klimagasser som følge av at fjernvarmenleveransen har blitt renere. Risør kommune overtok driften fra AE Varme i 2016 og har levert fjernvarme basert på elkraft i 2016 og vil komme i drift med bioenergi høsten 2017.

Side 11 av 24

Klimaregnskap 2016

Energiregnskap for 2016 Energiregnskapet bygger på de samme forbrukstallene som danner grunnlag for klimaregnskapet. Regnskapet omfatter energibruk knyttet til bygg og innkjøp av energibærere til egne maskiner og transportmidler, og energibruk knyttet til tjenestereiser med ansattes egne biler.

2015 MWh 477,1

2016 MWh 1391,5

Andel % 9,1

1

Biodiesel (B100)

liter

145554

Faktor kWh/enhet 9,6

Diesel (B0)

liter

2954

10,6

296,1

31,4

0,2

1

Diesel (B30)

liter

0

9,6

85,9

0

0

1

Diesel (B5)

liter

10488

10,1

423,2

106,0

0,7

1

Bensin

liter

2255

9,6

24,1

21,6

0,1

1

Propan

kg

1314

12,8

50,1

16,8

0,1

1

1356,6

1567,3

10,2

Transportmidler, maskiner og sveiseutstyr 2500

10,3

0

25,7

0,2

1

kWh

2877700

1

2407,1

2877,8

18,8

2

kWh

10865309

1

10960,0

10865,3

70,8

Delsum bygg inkl. el. utstyr

13367,1

13768,8

89,8

Sum energibruk, ekslusiv kollektivtransport

14723,7

15336,1

100,0

Lett fyringsolje

liter

Fjernvarme Elektrisitet

Note 1: Innkjøpt diesel, bensin, propan og fyringsolje er omregnet med faktor for energiinnhold oppgitt av CO2-fokus. Det er ikke tatt hensyn til virkningsgrad, bare energiinnholdet i innkjøpt energibærer. Energibruk ved bruk av ansattes egne biler til tjenestereiser og energiforbruk i tilknytning til andre reiser er ikke kalkulert inn i energiregnskapet.

Note 2: Basert på målt energileveranse til de aktuelle byggene. Energitap forbundet med leverandørens produksjon og leveranse inngår ikke.

Virksomhetens totale energiforbruk i 2016 var 15336,1 MWh tilsvarende 15,3 GWh. Dette er en økning på 4 % i forhold til 2015. Energiforbruk knyttet til transportmidler, maskiner og sveiseutstyr økte med 13 %, mens energiforbruk i bygg økte med 3 %. Kaldere vær og større oppvarmingsbehov enn i 2015 er hovedårsaken til økt energiforbruk. Fylkeskommunen har som mål å effektivisere energibruken i forhold til 2015 med 10 % innen 2020 og 40 % innen 2030. Elektrisk strøm utgjorde 70,8 av energiforbruket, mens fjernvarme sto for 18,8 %.

Fornybarandelen for fylkeskommunens energibruk var ca. 97 % (strøm, nesten all fjernvarme og biodiesel). Dette er en meget høy andel, og en økning fra ca. 94 % i 2015.

Side 12 av 24

Klimaregnskap 2016

Energiforbruket knyttet til bruk av drivstoff knyttet til innkjøpte kollektivtransporttjenester var i 2016 på 30,6 GWh. 25000000

20000000

drivstoff (fossilt/bio) ekskl. tjenestereise

15000000

fjernvarme 10000000

fyringsolje strøm

5000000

0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Figur 6: Energiforbruk i kWh fordelt på anvendte energibærere i perioden 2009 – 2016.

Det var en vedtatt målsetting at minst 55 % av oppvarmingsbehovet i 2014 skulle dekkes av andre energibærere enn elektrisitet og fossilt brensel. Forutsetter en at halvparten av energibruken i bygg går til oppvarming, står fjernvarme for 53 % av oppvarmingen i 2016, en økning fra 44 % i 2015. I 2017 vil denne andelen øke ytterligere ved at byggetrinn to på Sam Eyde videregående skole blir koblet til fjernvarme og igangsetting av flisfyringsanlegg og biogassanlegg ved Tvedestrand videregående skole avd. Holt . Energiomlegging innebærer også total utfasing av fyringsolje. Forbruket av 2500 liter fyringsolje ved Tvedestrand og Åmli videregående skole, avdeling Holt i 2016 skal derfor være et siste tilfelle av fossil oppvarming ved fylkeskommunens virksomheter.

Side 13 av 24

Klimaregnskap 2016

Avfallsregnskap 2016 Avfall inngår i scope 3 i GHG-protokollen, dvs. indirekte utslipp som det er frivillig å rapportere på ved utarbeidelse av klimaregnskap. Det er knyttet ressursbruk og klimagassutslipp til produksjon og transport av varer som kjøpes inn til fylkeskommunens virksomhet. For å redusere klimafotavtrykket er det viktig å minimere avfall. Det er likeledes viktig å ha rutiner og ordninger som sikrer at mest mulig av avfallet går til materialgjenvinning eller energigjenvinning.

2012 var første år for beregnet klimagassutslipp for levert avfall fra virksomheten. Nedenfor presenteres tall for 2016 sammenlignet med 2015. Avfall knyttet til bygging og nyanlegg utført av eksterne firma inngår ikke i regnskapet.

Restavfall,gjenvunnet Farlig avfall,forbrenning Plast,gjenvinning Industr.inert avfall,deponi EE-avfall,gjenvinning Spesialavfall

2015

2016

Glass,gjenvinning Treavfall,forbrenning Metall,gjenvinning Organisk,gjenvinning Papir,gjenvinning Restavfall,forbrenning 0

50000

100000

150000

200000

250000

Figur 7: Levert avfall av ulike fraksjoner i 2015 og 2016.

Totalt leverte fylkeskommunen 368 tonn avfall (455 tonn i 2015), herav 155 (203) tonn usortert avfall. Av sortert avfall var det 88 (99) tonn papp/papir og 37 (37) tonn matavfall («organisk, gjenvinning»). Totalt var sorteringsgraden 58 %, en betydelig forbedring fra 52 % i 2015 og 48 % i 2014. Med unntak av små mengder spesialavfall går alt sortert avfall til materialgjenvinning, mens restavfallet går til energigjenvinning. Avfallsmengden er redusert med 87 tonn (19 %) siden 2015.

Side 14 av 24

Klimaregnskap 2016

120000

100000 Treavfall,forbrenning kg 80000

EE-avfall,gjenvinning kg Restavfall,forbrenning kg

60000

Spesialavfall kg Plast,gjenvinning kg

40000

Papir,gjenvinning kg Organisk,gjenvinning kg Metall,gjenvinning kg

20000

Industr.inert avfall,deponi kg Farlig avfall,forbrenning kg

0

Glass,gjenvinning kg

Figur 8: Avfallsmengde i kilo for ulike fraksjoner ved 10 virksomheter.

Mengde og type avfall og sortering av avfall varier stort mellom virksomhetene. Mengde restavfall til forbrenning er utslagsgivende for klimagassutslippene. Best pü sortering er SMIskolen og Møglestu vgs. begge med 76 % og Tvedestrand og Åmli vgs. med 67 %.

Side 15 av 24

Klimaregnskap 2016

Endringer i utslippsnivå og datakvalitet Klimaregnskapet for 2009 - 2016 er basert på innrapporterte forbrukstall, og tallmaterialet er gjennomgått av fylkesrevisjonen de 6 siste årene. Selv om det fortsatt byr på utfordringer å beregne en så kompleks virksomhets klimagassutslipp, både med hensyn til tilgjengelige data og metode, blir tallgrunnlaget stadig bedre og mere nøyaktig.

Datakvaliteten ble kraftig forbedret fra 2008 til 20092. Fra 2009 til 2010, og ytterligere til 2011 ble datakvaliteten forbedret på kvantifisering av utslipp knyttet til tog og bussreiser.

Utslippene knyttet til forbruk av propangass til sveising ble inkludert i 2010 med tilbakevirkende kraft for 2008 og 2009. I 2012 ble utslipp fra avfall inkludert sammen med tjenestereiser med taksi, begge med tilbakevirkende kraft. Utslipp knyttet til flyreiser utgjør den største usikkerheten i klimaregnskapet. Ny utslippsfaktor i 2012 reduserte kalkulerte utslipp med 25 tonn CO2-ekvivalenter, og tidligere kalkulerte utslipp er nedjustert tilsvarende.

For 2011-15 er det benyttet Cemasys som klimaregnskapsprogram (Cemasys). Dette bygger på litt andre utslippsfaktorer enn tidligere program (DNV) som ble brukt for 2009 og 2010.

Fra og med 2014 er de ulike dieseltypene som benyttes identifisert. Dette gir et mer nøyaktig klimaregnskap, men samtidig også et høyere utslipp sammenlignet med hva man ville ha beregnet med tidligere års faktorer/metodikk. I 2016 er det avdekket at de mest benytta sveisegassene ikke skal kalkuleres som drivhusgasser, det gir noe reduserte utslipp sammenliknet med tidligere år. Innkjøpte kollektivtrafikktjenester er inkludert i klimaregnskapet for 2016. Dette endrer utslippsbildet for virksomheten radikalt.

Tabellen viser hovedtall fra fylkeskommunens klimagassregnskap 2008-2016

Strøm og fjernvarme Kjøretøy og sveisegass Fyringsolje Flyreiser Buss-, tog- taksireiser Avfall Tonn CO2-ekvivalenter Reduksjon i utslipp siden 2008

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 75 1817 174 25 16 59 121 115 29 546 503 543 471 481 464 552 376 190 0 76 85 99 46 35 56 13 6 35 67 38 38 51 32 37 46 53 9 6 6 5 5 6 6 7 8 191 191 191 191 123 143 146 110 89 605 2703 997 901 780 736 828 880 375 63 % 67 % 71 % 73 % 69 % 67% 78% 86%

Fylkeskommunens utslipp av klimagasser fra egen virksomhet er redusert fra 2703 tonn CO2 - ekvivalenter i 2008 til 375 tonn CO2-ekvivalenter i 2016, dvs. 86 %. Hovedårsaken til reduksjonen er kjøp av strøm med opprinnelsesgaranti fra 2009. Fra 2015 til 2016 er beregnede utslipp redusert med 230 tonn. Reduksjonen beror på mindre utslipp knyttet til kjøretøy og sveisegass (186 tonn), mindre usortert avfall med tilhørende utslipp (36 tonn) og mindre forurensende fjernvarme (46 tonn). Mer flyreiser trekker motsatt vei (18 tonn).

Fylkeskommunen skal i forhold til 2015 redusere utslippene av klimagasser fra egen virksomhet med 45 % innen 2020 og 75 % innen 2030. Det ble oppnådd hele 38 % reduksjon i 2016. Videre forbedringer vil imidlertid være krevende og innebære reduksjon i reisevirksomhet med bil og fly, samt mindre leveranser av usortert avfall. Siden kollektivtrafikk er inkludert i klimaregnskapet bør det settes nye mål som også omfatter denne virksomheten.

2

Endring i datakvalitet fra 2008 til 2009 har sannsynligvis gitt relativt økte utslippstall i 2009.

Side 16 av 24

Klimaregnskap 2016

Klimatiltak i egen organisasjon Miljøfyrtårnsertifisering: Målt etter antall ansatte er 66 % av fylkeskommunens virksomhet sertifisert. I 2016 vil fylkeskommunen innføre hovedkontormodellen og øke innsatsen for at større deler av virksomheten blir sertifisert, og for bedre gjennomføring av de årlige handlingsplanene knyttet til sertifiseringen. Det forventes at sertifiseringsprosessen og oppfølgingen av handlingsplaner som følger av sertifiseringen over tid vil føre til energisparing og redusert reisevirksomhet.

Det antas at virkningen har inntruffet gradvis fra 2010.

Sam Eyde videregående skole: Sam Eyde videregående skole er bygd med strenge miljø- og energikrav. Byggetrinn to skal tas i bruk i 2017 med minst like høy standard. Bygningsmassen varmes med flisbasert fjernvarme. Avvikling av skolens virksomhet i Froland vil redusere virksomhetens totale energibruk.

Tvedestrand og Åmli videregående skole:

Fylkestinget har vedtatt bygging av ny videregående skole ved Mjåvatn i Tvedestrand kommune. Den dimensjoneres for ca. 600 elever. Skolen skal tas i bruk ved skolestart 2020.

Skolen bygges som plusshus i henhold til «Future build» definisjonen. Bygget er designet og innrettet for å få det totale energiregnskapet til å gå i pluss. Det skal produsere mer energi gjennom året enn det som brukes til drift. Det samarbeides tett med Tvedestrand kommune som skal finansiere idrettshall og idrettsanlegg på samme tomt.

Side 17 av 24

Klimaregnskap 2016

Veidekke AS med Link Arkitektur og Snøhetta har laget vinnerforslaget som i løpet av første halvår 2017 bearbeides gjennom en samspillsfase hvor fylkeskommunen og Tvedestrand kommune som byggherrer samarbeider med Veidekke og deres underleverandører om å finne de beste løsningene. Det planlegges for økt bruk av tre og trefiberisolasjon, og redusert bruk av stål og betong for å redusere klimafotavtrykket knyttet til materialbruk i bygget.

Energiforsyningen vil bestå av solceller og varmepumper som henter energi fra berggrunnen.

Energiforbruket vil bli lavt (passivhusstandard) som følge av meget god isolering og tetting.

Skolens avdeling for naturbruk på Holt er oppgraderes med nytt fjøsbygg i 2016. I tilknytning til dette bygget vil det bli bygget biogassanlegg for produksjon av varme til hybelbygg/administrasjonsbygg. I denne sammenheng fjernes også fylkeskommunens siste operative oljefyringsanlegg som erstattes av flisfyringsanlegg. Det anlegges solceller på taket av «miljøpaviljongen» som er teknisk rom og undervisningsrom for disse energiløsningene.

Energisentralen i Risør Fylkeskommunen og Risør kommune har jobbet for å få til en felles løsning av oljefyringsproblematikken ved biofyranlegget (fjernvarme) i Risør. Anlegget var eid av Agder Energi Varme og forsynte i tillegg til den videregående skolen i Risør også deler av kommunens bygningsmasse. Risør kommune kjøpte i 2015 fjernvarmeanlegget i Risør med defekt biofyringsanlegg. Det er investert i ny fyringssentral for biobrensel slik at all bruk av fyringsolje kan fases ut. Anlegget ble fyrt med strøm i 2016 i påvente av oppstart av ny biofyringssentral høsten 2017.

Utslippskutt fra fylkeskommunale dieselkjøretøy: Klimaregnskapet for 2010 viste at fylkeskommunens mål for reduksjon i klimagassutslippene bare kan nås dersom utslipp fra egne kjøretøy blir vesentlig redusert. For 2011 - 2014 ble det derfor igangsatt et prøveprosjekt for fullskala bruk av biodiesel, B30 ved Blakstad videregående skole. Det var problemer knyttet til kuldeegenskaper og dieselhygiene knyttet til dette drivstoffet. I 2015 ble det derfor gjort forsøk med HVO biodiesel. Dette er ren biodiesel framstilt av rapsolje, brukt frityrolje mv..

Side 18 av 24

Klimaregnskap 2016

Erfaringene har vært meget gode og samtlige maskiner og kjøretøy ved Sam Eyde vgs. har brukt dette drivstoffet fra høsten 2015. Våren 2016 tok også Tvedestrand og Åmli vgs. på avdelingen på Holt hvor det drives landbruksskole. Resultatet er at over 90 % av alt drivstofforbruk til drift av kjøretøy og maskiner i fylkeskommunens virksomhet er fornybart. Av dette er det mest biodiesel, men også noe strøm. Dette har i stor grad redusert virksomhetens klimagassutslipp. Tiltaket har blitt lagt merke til nasjonalt fordi skolen her var tidlig ute med å ta et aktuelt klimatiltak i praktisk bruk.

Innkjøp –nye rammeavtale og føringer for miljøvennlige produktvalg: OFA har inngått rammeavtale om innkjøp av HVO biodiesel med ECO 1. Avtalen sikrer riktig kvalitet og pris for biodiesel for Aust-Agder fylkeskommune, Arendal kommune og Østre Agder Brannvesen. Leverandøren må oppfylle EU`s bærekraftskriterier for biodrivstoff.

Fylkeskommunen viderefører sin praksis med å kjøpe strøm med opprinnelsesgaranti. En opprinnelsesgaranti er en elektronisk garanti som fungerer som en dokumentasjon på at elektrisk kraft er produsert og levert inn i nettet fra et spesifisert kraftverk. Systemet ble etablert i 2009 for alle EU-/EØS-land som virkemiddel for oppnåelse av EUs fornybardirektiv.

Ved kjøp av opprinnelsesgaranti økes etterspørselen etter fornybar energi. Dette gjør det mer attraktivt å investere i fornybar energi.

Fylkeskommunen skal forsterke tilbudet av elbilladere ved fylkeskommunale virksomheter.

Ved hjelp av OFA er det etablert rammeavtale med Grønnkontakt om leveranse av elbilladere (Type 2-ladere). Det er innført et generelt krav til alle virksomheter at det skal velges nullutslippsbiler der disse tilfredsstiller funksjonskravene.

Fylkeskommunen har i 2016 avviklet bruk av oljebrennere til oppvarmingsformål, men leveransene av fjernvarme har hittil i noen grad basert seg på fyringsolje. Fra 2016 vil fylkeskommunen stille krav til leverandørene om fossilfrie leveranser av fjernvarme.

Åpning av tilbud i anbudskonkurranse for drivstoff (venstre). Studie av massivtrevegg i forbindelse med utarbeidelse av forprosjektkonkurranse for ny videre videregående skole i Tvedestrand (høyre).

Side 19 av 24

Klimaregnskap 2016

Kjøp av klimakvoter – kompensere for utslipp Fylkeskommunen har vedtatt å være klimanøytral for egen virksomhet. Det innebærer fokus på utslippsreduksjoner. For å kompensere for egne utslipp vedtok fylkestinget i sak 17/4 å kjøpe ”Frivillige klimakvoter” av typen «Gold standard» for å kompensere for virksomhetens restutslipp knyttet til direkte utslipp (scope 1) og indirekte utslipp (scope 2).

«Gold standard» CER- kvoter utstedes på grunnlag av gjennomførte tiltak for reduksjon av klimagasser i u-land. En kvote tilsvarer ett tonn redusert utslipp. Ved kjøp av kvoter bidrar en til å styrke etterspørselen, som videre stimulerer investorer til å satse på klimavennlige prosjekter som fremmer utviklingen i fattige land. Siden 2004 er det registrert 7828 prosjekter i 108 u-land og investorer i i-land har investert mer enn 400 milliarder USD i disse prosjektene pr. 2014. (http://cdm.unfccc.int/about/index.html).

Det er avdekket kritikkverdige forhold rundt en del av disse kvoteprosjektene, særlig store vannkraftprosjekt og såkalte kjølegassprosjekter. Kritikken handler om at addisjonalitetsprinsippet ikke er fulgt (dvs. at CDM-subsidiering ikke skal brukes hvis prosjektet uansett vil bli realisert og med mindre prosjektet gir reelle kutt i utslippene). FN har da også justert regelverket og aksepterer ikke lenger nye prosjekter av denne typen. Et problem er imidlertid at man ikke har endret dette med tilbakevirkende effekt. Derfor er det fremdeles kvoter fra denne type prosjekter i sirkulasjon. For å unngå at man kjøper inn kvoter fra slike prosjekter har fylkeskommunen siden 2013 valgt å kjøpe inn kvoter av såkalt ”The gold standard”.

Disse utstedes for prosjekter som gir positive miljøeffekter både lokalt og globalt, samt at addisjonalitetsprinsippet er enkelt å dokumentere. Prosjektene består hovedsakelig i produksjon av fornybar energi fra enten vind eller biomasse, og avfallsdeponiprosjekter.

For å kompensere for utslippene i 2016 må fylkeskommunen bare kjøpe 79 kvoter. Dette er et uttrykk for at en har lykkes med å redusere egne utslipp, og at en har prioritert å bekoste utslippskutt i egen virksomhet i stedet for å kjøpe klimakvoter. Kostnaden for å kompensere for virksomhetens utslipp i 2016 blir ca. 5 000 kroner. Det kjøpes ikke klimakvoter for indirekte utslipp knyttet til tjenestereiser, avfall og innkjøp av varer og tjenester (scope 3).

Klimanøytral drift videreføres ved at det kjøpes klimakvoter for å kompensere for direkte utslipp (scope 1) og indirekte utslipp knyttet til kjøp av energi (scope 2).

Ved å føre klimaregnskap setter fylkeskommunen fokus på hvilke aktiviteter som gir utslipp av klimagasser. Ved å kjøpe klimakvoter blir det knyttet en lokal kostnad til disse utslippene, det gjør det bedriftsøkonomisk lønnsomt å redusere virksomhetens utslipp. Kvotekjøpet støtter opp under de internasjonale virkemidler for reduksjon av klimagasser som er framforhandlet av FN.

I 2015 kjøpte fylkeskommunen klimavoter fra FN/CDM og Gold standard prosjekt nr.9811 i Nepal. Prosjektet innebærer at befolkningen tilbys lokalt produserte mer rentbrennende og effektive kjøkkenovner enn det som normalt tilbys. Uten salg av klimakvoter ville ikke prosjektet vært kommersielt levedyktig.

Side 20 av 24

Klimaregnskap 2016

Regionale klimatiltak Med grunnlag i fylkestingets vedtak om klimanøytralitet, og i tråd med FNs metodikk, ble det også i 2016 iverksatt viktige tiltak som tilrettelegging for en mer klimavennlig utvikling i samfunnet rundt oss. Fylkestinget understreket denne satsingen i 2016 ved å vedta følgende mål: Aust-Agder fylkeskommune skal i sin rolle som samfunnsutvikler, myndighetsutøver, planfaglig veileder, innkjøper, vegeier, kollektivtrafikkaktør, arbeidsgiver, utdanningsinstitusjon og tilrettelegger for næringsutvikling og kompetansebygging bidra til grønn omstilling i landsdelen.

Klimapartnere: Sammen med UNEP/Grid-Arendal og Arendal kommune, etablerte Aust-Agder fylkeskommune det næringslivsbaserte nettverket FN-by Klimapartnere. Siden 2010 har Aust-Agder fylkeskommune tatt hovedansvar for Klimapartnere som har vokst til landets største næringslivsbaserte klimanettverk. Nettverket teller om lag 48 private og offentlig virksomheter med rundt 25 000 ansatte i begge Agderfylkene. Klimapartnernettverket er et forbilde for andre regioner, og det er nå etablert en søsterorganisasjon i Hordaland.

Klimapartnere Troms og Rogaland er under etablering. Målet med Klimapartnere er å redusere klimagassutslipp og stimulere til grønn samfunns- og næringsutvikling.

Torstein Thorsen Ekern, leder av Klimapartnere Agder og Helene Frimannslund, leder av Klimapartnere Hordaland med elektrisk (!) skolefly på Zerokonferansen 2016.

Areal- og transportplan (ATP) for Arendalsregionen Fylkeskommunen leder arbeidet med ATP for Arendalsregionen, det vil si kommunene Grimstad, Froland, Arendal og Tvedestrand. Hovedmålet med ATP-planen er å løse transportutfordringene i denne regionen på en miljøvennlig og effektiv måte i tråd med vedtatte nasjonale og regionale mål og forventninger. Det skal legges til rette for syklende, gående og kollektivtrafikk slik at veksten i personbiltrafikken kan tas med disse transportformene. Planen beskriver aktuelle målområder innenfor klima, miljø og levekår knyttet til folkehelse, trafikksikkerhet, oppvekst, utdanning mm. I denne sammenheng er bySide 21 av 24

Klimaregnskap 2016

og tettstedsutvikling, sysselsetting og næringsutvikling viktig. For at planen skal bidra til måloppnåelse, vil det være avgjørende at det blir vedtatt prinsipper som styrer lokalisering av nye større og trafikkskapende virksomheter slik at transportbehovet reduseres. Det er startet opp en mulighetsstudie for etablering av en «bypakke», som kan sikre statlig delfinansiering av en tiltakspakke som fremmer miljøvennlige transportformer.

Sykkelregion (Sykkelby Arendal og Grimstad): I 2016 ble det bevilget 1,5 million kroner til «Sykkelregion». Arendal og Grimstad fikk også statlige tilskudd til økt sykkelbruk. Pengene gikk til kampanjer som «Sykle til jobben», «Europeisk mobilitetsuke» og «Beintøft», samt fysiske tiltak som sykkelparkering og oppmerking. Målet er redusert bilbruk og bedre folkehelse.

Parkeringsordninger ved fylkeskommunale virksomheter Fylkeskommunen arbeider som samfunnsutvikler med å redusere transportbehov og for å nå nasjonale mål om økt andel persontransport i form av sykkel, gange og kollektivreiser. Det arbeides konkret med dette i Sykkelbyen Arendal, Sykkelbyen Grimstad og Areal- og transportplansamarbeidet (ATP) for Arendalsregionen. I 2016 skal fylkeskommunen utrede hvordan parkeringsordningene ved fylkeskommunens virksomheter eventuelt kan endres for å bidra til redusert bilkjøring.

Kollektivtransport: I 2016 er det registrert ca. 2,5 millioner passasjerer i Aust-Agder. Dette utgjør en samlet økning på 10 % sammenliknet med 2015. Nesten samtlige hovedruter hadde en positiv utvikling i 2016. Aller størst var økningen i antall passasjerer på linje 100 (Arendal – Kristiansand) og linje 101 (Eydehavn – Grimstad). I tillegg kommer 2,5 millioner skolereiser.

Grønt batteri – grønne datasenter- kraftkrevende industri Agder har en unik global posisjon når det gjelder tilgang på fornybar kraft, og en gunstig beliggenhet i forhold til infrastruktur og avstander til kontinentet.

Nettstedet Electricity map.org viser kontinuerlig produksjon og forbruk av elektrisk energi i Europa. Nettstedet viser blant annet hvor karbonintensiv energiproduksjonen er, og hvor det pågår import og eksport mellom landene.

Side 22 av 24

Klimaregnskap 2016

Sørlandsrådet mener dette bør utnyttes til å trekke til seg kraftkrevende industri og vil ta koordinerende ansvar for å tilrettelegge for etablering av en grønn datasenterklynge på Agder. Dette skal gjøres gjennom satsing på fiberinfrastruktur, forskning, utvikling og innovasjon, og regional næringsutvikling. Kraftutveksling mellom Norge og Europa legger til rette for utfasing av fossile energikilder i Europa. Kraftkrevende industri og grønne datasentre vil også kunne driftes med mindre klimagassutslipp i Norge enn andre steder. Å legge til rette for at Agder inntar en viktig og fordelaktig posisjon som ”grønt batteri” er en hovedsatsing i oppfølgingen av Regionplan Agder 2020. Tilrettelegging for etablering av “grønne datasenter”, og etablere annen kraftkrevende industri er en viktig del av dette, og et eksempel regionalt utviklingsarbeid med sikte å skape arbeidsplasser med utgangspunkt i fornybar energi.

Aust- og Vest-Agder fylkeskommune satt av 1,9 millioner kroner til å følge opp «Grønn datasenter strategi».

Tilrettelegging for 15000 elbiler i Agder i 2020 Fylkeskommunen har sammen med Vest-Agder fylkeskommune tatt initiativ til, og bidrar med finansiering av hurtigladestasjoner i Agder.

Fylkestinget vedtok i desember 2015 strategi for ladeinfrastruktur i Agder. Strategien er innrettet på å møte brukerbehovene til 15000 elbilbrukere i Agder i 2020. OFA gjennomførte i 2016 innkjøpsprosess for anskaffelse av elbilladere (Type 2-ladere). Dette er vanlige ladestasjon til bruk på parkeringsplasser og offentlige bygg. Det ble inngått rammeavtale med Grønn kontakt for 25 kommuner, to fylkeskommuner og UiA. Avtalen legger til rette for kjøp av riktig utstyr og etablering av gode driftsløsninger slik at det blir enkelt for kommunene å legge til rette for elbiler. Det jobbes med etablering av hurtigladere slik at det ikke skal være lengre distanse enn 50-60 km mellom slike ladestasjoner i hele Agder.

Bioenergiprosjekt Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder Prosjektet er eid og finansiert av Innovasjon Norge, fylkesmennene i de fire fylkene og fylkeskommunene i Vestfold, Aust-Agder og Vest-Agder. Prosjektet skal gi et informasjonsog kompetanseløft og retter seg særlig mot primærnæringen. Prosjektlederen skal jobbe for at ikke-fornybare energikilder og elektrisitet blir erstattet med bioenergi der det ligger til rette for det. Samtidig er det et mål at jord- og skogbrukere skal motiveres og utrustes til å ta del i verdikjeden som brenselsprodusenter eller leverandør av varme. Prosjektet avsluttes i 2017.

Energiportalen: Fylkeskommunene i Agder har finansiert lisensene på kommunale energiportaler til samtlige kommuner i Aust- og Vest-Agder med utrulling i 2017. Dette er et bidrag til myndighetenes satsning for å redusere energibruken i eksisterende bygningsmasse med 10 TWh innen 2030 sammenlignet med dagens nivå.

Hver kommune i Agder får sin egen energiportal som kommunen kan tilby sine innbyggere gratis fra kommunens hjemmeside. Energiportalen gjør boligeier i stand til å finne det energitiltaket som lønner seg mest for sin egen bolig, og en lokal leverandør som kan installere. Erfaringer fra andre regioner er at boligeier sparer energikostnader, og kommunen reduserer energibruken og CO2-utslippet i boligmassen.

Side 23 av 24

Klimaregnskap 2016

www.aust.agderfk.no www.austagderfk.no

Side 24 av 24