Klimaregnskap 2011
33333333
Klimaregnskap 2011
Side 1 av 20
Klimaregnskap 2011
Aust-Agder fylke 2011 111 495 innbyggere 15 kommuner 9 157 kvadratkilometer ____________________________ Aust-Agder fylkeskommune 2011 962 årsverk Budsjett 1 551 millioner kr Fylkeskommunen styres politisk av fylkestinget som blir valgt direkte av fylkets innbyggere hvert fjerde år.
Aust-Agder fylkeskommune har som hovedoppgaver å levere kvalitetstjenester til innbyggerne i fylket og å videreutvikle en livskraftig landsdel. Fylkeskommunene forvalter store ressurser og er derfor også en viktig brikke i styringen av landets økonomi. Den fylkeskommunale virksomheten har stor betydning for den enkeltes hverdag. Noen tall for tjenestene i 2011: Videregående opplæring med 4238 elever og 1023 lærekontrakter Kollektivtransport for ca. 5,1 millioner busspassasjerer Drift og vedlikehold av 1 566 km fylkesveg Tannhelsetjeneste med 25706 ferdig behandlet Kulturtilbud med bibliotek og 772 skoleforestillinger Fylkeskommunen er også en regional utviklingsaktør som påvirker samfunnsutviklingen som myndighetsorgan og ved å legge til rette for næringsutvikling med 100 millioner kroner i 2011.
www.austagderfk.no
Side 2 av 20
Klimaregnskap 2011
Forord Aust-Agder fylkeskommune legger med dette frem det fjerde årsregnskapet for organisasjonens utslipp av klimagasser. For å sette nødvendig fokus på flere sider ved organisasjonens ressursbruk er årets klimaregnskap videreutviklet ved at det også omfatter en avfallsoversikt. Fylkeskommunens samlede utslipp av klimagasser i 2011 var på 607 tonn CO2-ekvivalenter. Regnskapet viser en reduksjon av virksomhetens egne utslipp på 13 % fra året før. Det er bred internasjonal enighet om at global oppvarming er en av de største og mest alvorlige utfordringer vi som verdenssamfunn står overfor. I følge FNs klimapanel er økte utslipp av klimagasser hovedårsaken til den globale oppvarmingen, og det haster å finne løsninger som reduserer de globale utslippene drastisk. Aust-Agder fylkeskommune har derfor valgt å ta en aktiv rolle, og iverksette tiltak som støtter opp om de beste tilgjengelige metoder og mekanismer som det internasjonale samfunnet har iverksatt for å redusere klimautslippene. Fylkestinget i Aust-Agder vedtok i 2008, som landets første fylkeskommune, å være klimanøytral for egen virksomhet fra 2009. Beslutningen er forankret i at FN og EU har innført kvotemekanismer som et viktig virkemiddel for å redusere utslippene. Ved å føre klimaregnskap setter fylkeskommunen fokus på hvilke aktiviteter som gir utslipp av klimagasser. Ved å kjøpe klimakvoter skapes en bevissthet om at utslipp av klimagasser har en pris, og det knyttes en lokal kostnad til utslippene, som stimulerer til utslippsreduksjon. Aust-Agder fylkeskommune har valgt å støtte opp om FNs grønne utviklingsmekanisme, og kompensere for organisasjonens restutslipp ved å kjøpe frivillige klimakvoter i utviklingsland (CER). Kvotene utstedes på grunnlag av gjennomførte tiltak for reduksjon av klimagasser i u-land. Målet med FNs grønne utviklingsmekanisme er å bidra til økt investering i klimavennlige prosjekter i utviklingsland land. Fylkeskommunen har valgt å kjøpe klimakvotene av direktoratet for klima- og forurensning (Klif), som påser at utgiftene til kvotekjøp bidrar til reduksjon av de globale klimagassutslippene. Det er viktig å understreke at Aust-Agder fylkeskommune bruker klimanøytralitet som en metode for å redusere faktiske utslipp og energiforbruk i egen virksomhet. Klimaregnskapet følges opp med konkrete tiltak som innarbeides i virksomhetens økonomiplan, for å sikre god gjennomføring. Det er gledelig å konstantere en reduksjon i fylkeskommunens utslipp på 13 % i 2011. Arendal, 21.mai 2012
Arild Eielsen fylkesrådmann
Side 3 av 20
Klimaregnskap 2011
Innholdsfortegnelse Forord…………………………………………………………………
side 3
Slik er klimaregnskapet laget ………………………....
side 5
Klimaregnskap 2011………………………………………....
side 6
Klimaregnskap 2011 fordelt på virksomheter…..
side 10
Energiregnskap 2011………………………………..……….
side 12
Avfall………………….. ………………………………………........side 14
Side 4 av 20
Endringer i utslippsnivå og datakvalitet……………
side 15
Klimatiltak i egen organisasjon………………………..
side 16
Regionale klimatiltak ……………………………………..
side 18
Klimaregnskap 2011
Slik er klimaregnskapet laget Klimaregnskapet for 2011 er basert på innrapporterte forbrukstall fra fylkeskommunens virksomheter. Tallmaterialet er godkjent av fylkesrevisjonen for å unngå at regnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon. Selv om det fortsatt byr på utfordringer å beregne en så kompleks virksomhets klimautslipp, både med hensyn til tilgjengelige data og metode, blir tallgrunnlaget stadig bedre og mer nøyaktig. Regnskapet er utviklet i henhold til den internasjonale standarden Greenhouse Gas Protocol Initiative (GHG‐protokollen), som er den metoden som anvendes som standard av selskaper verden over. Protokollen er resultat av et mer enn ti år langt samarbeid mellom næringsliv, myndigheter og miljøbevegelsen, og var i 2006 grunnlag for ISO‐normen 14064‐I. Rapporteringen tar hensyn til følgende klimagasser: karbondioksyd (CO2), metan (CH4), lystgass (N2O) og fluorholdige klimagasser (SF6, HFK og PFK) og er omregnet til CO2‐ekvivalenter. Metodikken baserer sin klimarapportering på tre nivåer (scope) av utslipp:
Scope 1: Direkte utslipp (obligatorisk rapportering) Omfatter direkte utslipp fra kilder som eies eller disponeres av fylkeskommunen: Drivstofforbruk i forbindelse transport med egne biler, bruk av motorredskap, traktorer og anleggsmaskiner. Scope 2: Indirekte utslipp (obligatorisk rapportering) Dette nivået omfatter utslipp knyttet til innkjøpt energi: Energi til belysning, drift og oppvarming av fylkeskommunens bygningsmasse. Omfatter også utleid areal der fylkeskommunen er kjøper av energien, og areal som fylkeskommunen leier, men selv står for innkjøp av energi. Scope 3: Indirekte utslipp (frivillig rapportering) Utslippene er et resultat av virksomhetens aktiviteter, men slippes ut fra kilder som ikke kontrolleres direkte av fylkeskommunen. Eksempler er ansattes jobbreiser, utslipp fra leverandører (for eksempel kjøp av kollektivtransport) og avfallshåndtering.
Side 5 av 20
Klimaregnskap 2011
Klimaregnskap 2011 Det Norske Veritas har utarbeidet de ulike faktorene som beregning av klimagassutslipp bygger på. Faktorene er oppgitt i regnskapet. Noen av de viktigste og minst standardiserte faktorene er kommentert i notene. Forbrukstall er hentet fra fylkeskommunens regnskapssystem. Der det har vært nødvendig å estimere forbrukstallene er dette kommentert i notene.
Egengenerering av olje Egengenerering av gass Bruk av egne kjøretøy og motorredskap Bruk av egne kj.tøy og maskiner Delsum
Note
Andel
Tonn CO2
Faktor (gram CO2utslipp pr. enhet)
Forbruk
Enhet
Kategori
1
Scope 1: Direkte utslipp
Fyringsolje liter Propangasskg Bensin liter Diesel liter
17002 4232 7695 103077
2663 3000 2316 2663
45,3 12,7 17,8 274,5 350,3
7% 3% 3% 45 % 59 %
14268548 1270055
0 12
0,0 15,6 15,6
0% 3% 3%
Scope 2: Indirekte utslipp (innkjøpt energi)
Grønn strøm Fjernvarme Delsum
Strøm
Varme
kWh kWh
Scope 3: Indirekte utslipp
Tjenestereiser fly pkm 306509 Tjenestereiser bil pkm 1144143 Tjenestereiser buss pkm 190654 Tjenestereiser tog pkm 32374 Delsum 1673680 Totalt utslipp av klimagasser omregnet til CO2-ekvivalenter
247 134 62 1
75,6 153,9 11,8 0,0 241,3
12 % 25 % 2% 0% 40 %
607,2
Note 1: Kjemiske og fysiske prosesser: Landbruksdriften ved Tvedestrand videregående skole avd. Holt landbruksskole er ikke inkludert. Her skjer det utslipp av klimagasser i forbindelse med husdyr og jordbruksdrift, og binding og utslipp av klimagasser i forbindelse med skogbruksvirksomheten. Metode for beregning av klimagassutslipp på gårdsnivå er under utvikling. Note 2: Aust-Agder fylkeskommune kjøpte i 2011 strøm med opprinnelsesgaranti fra Fjordkraft iht. EUs fornybardirektiv og Forskrift av OED 1.1 2008. Dette garanterer for at strømproduksjonen er fornybar. Note 3: Utslippsfaktor for fjernvarme er beregnet ut fra energimiks rapportert fra leverandøren bak de to aktuelle anleggene i Risør (leverer til Risør vgs.) og Grimstad (leverer til Dahlske vgs.). Bioenergi regnes som klimanøytral. For fyringsolje brukes en omregningsfaktor på 0,281 kg CO2 pr. kWh. Det brukes strøm med opprinnelsesgaranti i
Side 6 av 20
2 3 4 5 6 7 8
Klimaregnskap 2011
produksjonen av fjernvarme (utslippsfaktor 0). Utslipp av klimagasser fra produksjon av fjernvarme i Risør er beregnet til 0,011 kg/kWh. Utslipp av klimagasser fra produksjon av fjernvarme i Grimstad er beregnet til 0,014 kg/kWh. Midlere faktor er 0,0127 kg/KWh. Note 4: Indirekte utslipp (Scope 3) er det frivillig å inkludere i virksomhetens klimaregnskap. Aust-Agder fylkeskommune har valgt å inkludere tjenestereiser med fly, tog, buss og personbil, men ikke båttransport og taxi som antas å utgjøre en svært liten andel av tjenestereisene. Note 5: Mengde flyreiser er basert på tall fra fylkeskommunens reisebyrå. Det er skjønnsmessig lagt på 25 % for flyreiser som ansatte og folkevalgte har betalt selv og fått dekket over reiseregning. Utslipp av klimagasser er basert på utslippsfaktorer fra “Svenska Transportstyrelsen"1. FNs klimapanel har påpekt at klimaeffekten av utslippene fra luftfart kan være betydelig høyere enn fra andre utslippskilder, fordi en del av utslippene skjer i høye luftlag. En har på lik linje med Klimaloftet.no valgt en tilleggsfaktor på 1,8. Note 6:Antall kjørte kilometer er beregnet på grunnlag av utbetalt kjøregodtgjørelse og passasjergodtgjørelse. CO2 utslippsfaktor for lett kjøretøy (under 3,5 tonn) er satt til 167,9 g/km. Faktoren er basert på Statistisk sentralbyrå rapport 2008/49 og Det norske Veritas generelle estimat av bilparkens sammensetning av motortyper og motorstørrelser. Note 7:Transportvolumet er basert en gjennomgang av lønns- og regnskapsutbetalinger relatert til ”buss”. Endret beregning i forhold til tidligere år har medført at leie av buss i større grad inngår. Det er ikke gjort skjønnsmessig påslag siden tallene antas å inneholde både mangler og mervolum. Det er tatt utgangspunkt i pris og distanse for Arendal-Oslo ved omregning fra kostnad til transportert kilometer (pKm). 1 pkm=1,05 kr eks. mva. Det Norske Veritas har beregnet utslippsfaktor for CO2 til 62 g/pkm. Note 8: Transportvolumet er basert en gjennomgang av lønns- og regnskapsutbetalinger relatert til ”tog”. Det er ikke gjort skjønnsmessig påslag siden tallene antas å inneholde både mangler og mervolum. Det er tatt utgangspunkt i pris og distanse for Arendal-Oslo ved omregning fra kostnad til transportert kilometer (pKm). 1 pkm=1,69 kr eks. mva. Det Norske Veritas har beregnet utslippsfaktor for CO2 til 1,22 g/pkm. Indikatorer og figurer til regnskapet
Utslipp av klimagasser pr. ansatt (tonn CO2-ekvivalenter): Utslipp av klimagasser pr. kvadratmeter varme bygg (kg/m2): Tjenestereiser pr. ansatt i kilometer2:
2008 2,7
2009 0,84
2010 2011 Reduksjon 0,73 0,63 77 %
31,6
2,9
1,3
0,6
98 %
1727
1642
1755
-2 %
146
144
144
1%
Gjennomsnittlig utslipp i gram CO2 pr. km reise:
-
1
Utslippsfaktorene er gruppert etter distanse (km) og utslipp av CO2-ekvivalenter i kg pr. kilometer og person (pkm): 0-500=0,17, 500-1000=0,13, 1000-2000=0,11, 2000-4000=0,095 og reiser over 4000=0,070. 2
Omfatter ikke reiser med fylkeskommunens egne kjøretøy
Side 7 av 20
Klimaregnskap 2011
Tallene indikerer at fylkeskommunen er på god vei til å realisere sitt mål om 80 % reduksjon i klimagassutslippene fra 2008 til 2014. Tallene viser også at forbedringene i hovedsak er knyttet til bygg, mens det ikke har funnet sted reduksjoner knyttet til ansattes tjenestereiser. 500 450
2009
400
2010
350
2011
300 250 200 150 100 50 0 Scope 1: Direkte utslipp
Scope 2: Innkjøpt energi
Scope 3: Tjenestereiser
Utslipp fordelt på scope(nivåer). Direkte utslipp fra egen virksomhet har økt betydelig. Tjenestereiser (scope 3) utgjør 40 % av de totale klimagassutslippene. Det er valgfritt å inkludere denne delen av utslippene i klimagassregnskapet. Ved sammenlikning av klimaregnskapstall med andre virksomheter er det viktig å ha dette i mente. En stadig større andel av virksomhetens klimagassutslipp er knyttet til tjenestereiser (scope 3).
600 500 400 300
2009
200
2010 2011
100 0 Bygg: elektriske Kjøretøy og transport apparater, sveising, belysning og oppvarming
Andelen av utslippene knyttet til bruk av egne kjøretøy og transport (tjenestereiser) er stabilt, og utgjør en dominerende del av utslippene etter hvert som utslipp knyttet til oppvarming av bygg er kraftig redusert.
Side 8 av 20
Klimaregnskap 2011
distanse pr. ansatt (pkm)
1400 1200 1000 800 600 400 200 0
tog
buss
bil
fly
2009
52
104
1295
276
2010
75
108
1146
246
2011
34
200
1204
323
Figurene viser hvordan tjenestereiser målt i personkilometer fordeler seg på ulike transportmidler i 2009 - 2011. Totalt utgjorde tjenestereisene i gjennomsnitt 1727 km i 2009, 1575 km i 2010 og 1761 km i 2011. Det var flere lange flyreiser i 2011 som dro opp transportvolumet. Endret beregningsmåte for busstransport slik at bussleie i større grad inngår forklarer en del av økningen for busstransport. Det er en tendens til økt samkjøring med bil. Antall kjøretøykilometer er redusert med 7 % siden 2009. Gjennomsnittlig utslipp i gram CO2 pr. km reise er stabilt siste 3 år, og det er heller ingen tegn på redusert transportvolum. For å redusere virksomhetens utslipp knyttet til tjenestereiser må innsatsen på dette feltet økes. De folkevalgtes reiser inngår noe feilaktig som en del av de ansattes reiser i likhet med tidligere år. Persontransport med fylkeskommunens egne kjøretøy (scope 1) kommer i tillegg og er beregnet3 til ca. 345 000 personkilometer, dvs. 30 % av alle tjenestereiser med bil og 21 % av tjenestereiser totalt. Andelen transport med egne kjøretøy er økende fra henholdsvis 26 og 19 % i 2010. Den ble oppgitt til 14 % i fjorårets regnskap, men dette var en underestimering.
3
Forutsetninger for beregning av persontransport med egne transportmidler: a) samme antall passjerer pr. kjøretøy som tjenestereiser med bil b) 90 % av bensinen brukes til persontransport og bensinforbruk 0,8 l pr. mil c) 90 % av diesel brukes til persontransport og dieselforbruk 0,6 l pr. mil (for Blakstad vgs.forutsettes 5 % og Tvedestrand og Åmli vgs. med 20 % av dieselforbruket til persontransport).
Side 9 av 20
Klimaregnskap 2011
Klimaregnskap 2011 fordelt på virksomheter Tallmateriale for klimaregnskapet er innhentet for den enkelte virksomhet for scope 1 og 2. Dette gir et godt grunnlag for et presist klimaregnskap på virksomhetsnivå. Utslipp fra tjenestereiser med egen bil og med buss og tog er også innhentet på virksomhetsnivå, mens utslipp fra flyreiser er beregnet for hele virksomheten, og deretter fordelt mellom virksomhetene etter antall ansatte. Pga. samlokalisering oppføres fylkeshuset som egen enhet. Fylkeshuset omfatter alle fylkeskommunalt ansatte med arbeidssted på fylkeshuset. Utslipp knyttet til reiser mv. i regi av folkevalgte og energi- og arealbruk hos leietakerne på fylkeshuset inngår også i ”Fylkeshuset”. Tvedestrand og Åmli videregående skole var i tidligere klimaregnskap to separate virksomheter. Utslipp av klimagasser fordelt på fylkeskommunens virksomheter (tonn CO2-ekvivalenter): Totalt utslipp pr. ansatt
Sum
Scope 3: Indirekte utslipp (tjenestereiser)
Scope 2: Indirekte utslipp (innkjøp av energi)
Scope 1: Direkte utslipp (fyringsolje og drivstoff)
Arendal vgs.
0,0
0,0
11,0
11,0
0,11
10,4
0,0
21,0
31,4
0,21
Dahlske vgs.
7,9
6,6
18,8
33,4
0,24
SMI-skolen
0,0
0,0
3,7
3,7
0,19
Tannhelsetjenesten
0,0
0,0
24,7
24,7
0,35
Møglestu vgs.
1,4
0,0
11,2
12,7
0,16
AAbk*
0,0
0,0
4,6
4,6
0,36
14,4
9,0
10,9
34,3
0,58
0,0
0,0
88,8
88,8
0,76
53,4
0,0
16,8
70,4
0,91
21,3
0,0
15,7
37,1
0,61
241,4
0,0
14,6
256,1
2,60
Strømsbu vgs.
Risør vgs. Fylkeshuset Tvedestrand og Åmli vgs. Setesdal vgs. Blakstad vgs.
*Aust-Agder bibliotek og kulturformidling
Side 10 av 20
Klimaregnskap 2011
Virksomheter med ”lave” utslipp av klimagasser (0-0,5 tonn pr. ansatt årlig): Arendal vgs., Møglestu vgs., Strømsbu vgs, SMI-skolen, Dahlske vgs., Tannhelsetjenesten og Aabk har 58 % av de ansatte, men bare 20 % av fylkeskommunens totale utslipp av klimagasser. Dette er virksomheter helt, eller nesten helt uten direkte utslipp fra virksomheten og som bruker strøm med opprinnelsesgaranti til oppvarming. Unntaket er Dahlske vgs. som bruker fjernvarme basert på bioenergi som hovedoppvarmingskilde. Virksomheter med ”gjennomsnittlige” utslipp av klimagasser (0,5-1,5 tonn pr. ansatt): Risør vgs., Setesdal vgs., fylkeshuset og Tvedestrand og Åmli vgs. har 32 % av de ansatte og 38 % av utslippene. Fylkeshuset peker seg ut med store utslipp fra tjenestereiser. En av årsakene til at fylkeshuset peker seg ut er at folkevalgtes reiser inngår i tallene. Oljefyring ved Tvedestrand vgs. avd. Holt og Setesdal vgs. avd. Hornnes er årsak til at disse har utslipp over gjennomsnittet for fylkeskommunen. Virksomheter med ”høye” utslipp av klimagasser (mer enn 1,5 tonn pr. ansatt): Blakstad vgs. er eneste virksomhet i denne kategorien. Den har 10 % av de ansatte og 42 % av fylkeskommunens totale utslipp. Blakstad vgs. har svært høye utslipp knyttet til utstrakt bruk av anleggsmaskiner i undervisningen. Bruk av biodiesel, B30 vil redusere utslippene betydelig fra 2012. 300,00 250,00 200,00 150,00 100,00 50,00 0,00
Figuren viser virksomhetenes totale utslipp (tonn CO2-ekvivalenter klimagassutslipp). Virksomhetene er sortert fra venstre mot høyre mot etter synkende utslipp pr. ansatt.
Side 11 av 20
Klimaregnskap 2011
Energiregnskap for 2011 Energiregnskapet bygger på de samme forbrukstallene som danner grunnlag for klimaregnskapet. Regnskapet omfatter energibruk knyttet til bygg og innkjøp av energibærere til egne maskiner og transportmidler. Energiregnskapet omfatter ikke virksomhetens energiforbruk knyttet til tjenestereiser, på grunn av beregningsmessige utfordringer. Enhet
Mengde
Faktor
Energi, kWh
Andel
Note
Elektrisk strøm
kWh
14268548
1
14268548
84,3 %
Fyringsolje
liter
17002
9,5
161519
1,0 %
1
Fjernvarme
kWh
1270055
1
1270055
7,6 %
2
15700122
93,4 %
Delsum bygg inkl. el. Utstyr Diesel
Liter
103077
9,5
979232
5,8 %
3
Bensin
Liter
7695
9,0
69255
0,4 %
3
Kg
4232
13,9
58825
0,4 %
3
1107312
6,6 %
16807434
100 %
Propan
Delsum transportmidler, maskiner og sveiseutstyr Totalt energiforbruk
Note 1: Oppgitt forbruk i liter er omregnet med faktor for energiinnhold oppgitt av DNV. Det er ikke tatt hensyn til virkningsgrad, bare energiinnholdet i innkjøpt energibærer. Note 2: Basert på målt energileveranse til de aktuelle byggene. Energitap forbundet med leverandørens produksjon og leveranse inngår ikke. Note 3: Oppgitt forbruk er omregnet med faktor for energiinnhold oppgitt av SSB (NOS 1997) og omregningsfaktor mellom joule og watt hvor 1 MJ = 0,2778 kWh. Virksomhetens totale energiforbruk i 2011 var 16,8 GWh, en reduksjon på hele 20 % i forhold til 2010. SSB melder at energiforbruket i Norge gikk ned med 4,5 % fra 2010 til 2011 og forklarer nedgangen med rekordvarme på landet i 2011, mens det var kaldt året før. Temperaturforholdene forklarer også deler av fylkeskommunens energireduksjon, resten må tilskrives egen innsats med energiøkonomisering. Fylkeskommunen har som mål å effektivisere energibruken i forhold til 2009 med 20 % innen 2014 og 40 % innen 2020. Energiforbruket i 2011 viser 11 % energieffektivisering i forhold til 2009. Endringer i tjenesteproduksjonen og vær er ikke tatt i betraktning. Elektrisk strøm utgjorde 84 %, og resten er i hovedsak fjernvarme og diesel til kjøretøy. Energiforbruk knyttet til bygg utgjorde 93 % av totalt energiforbruk. Fylkeskommunen har hatt som mål å fase ut fyringsolje i alle bygg innen 2012. I 2011 ble det brukt oljebrennere til oppvarming 2 steder. Disse sto for bare 1 % av total energibruk knyttet til bygg. Det foreligger for tiden ikke konkrete planer for siste utfasing av fyringsolje.
Side 12 av 20
Klimaregnskap 2011
25
Millioner kWh (GWh)
20 15
fjernvarme fyringsolje
10
strøm 5 0 2008
2009
2010
2011
Figuren viser hvordan energiforbruk knyttet til oppvarming og elektrisk utstyr i bygg har variert i perioden 2008 – 2011, og hvordan energibruken fordeler seg på ulike energibærere. Det er en vedtatt målsetting at minst 55 % av oppvarmingsbehovet i 2014 skal dekkes av andre energibærere enn elektrisitet og fossilt brensel.
tusen kilowattimer
Forutsetter en at halvparten av energibruken i bygg går til oppvarming, er den andelen av oppvarmingen som dekkes av andre energibærere enn elektrisitet og fyringsolje i 2011 på ca. 15 %. Fra høsten 2012 vil denne andelen øke når Sam Eyde videregående skole tar i bruk flisbasert fjernvarme fra Arendal kommune. 30 25 20 15 10 5 0
Figuren viser sum energibruk pr. ansatt i ulike virksomheter. Dette omfatter energibruk knyttet til både bygg og egne maskiner og kjøretøy (scope 1 og scope 2). Det mangler relevante tall for tannhelsetjenesten, Aabk og SMI-skolen. Årlig energibruk pr. ansatt i de ulike virksomhetene er på nivå med energibruk for vanlige husholdninger. For samtlige virksomheter er energiforbruk i hovedsak knyttet til bygninger. Bare ved Blakstad videregående skole brukes det betydelig energi til drift av maskiner og kjøretøy. Omfang bygningsareal, byggets energieffektivitet og bruk er derfor utslagsgivende for energibruk pr. ansatt. Side 13 av 20
Klimaregnskap 2011
Avfall Avfall inngår i scope 3 i GHG-protokollen, dvs. indirekte utslipp som det er frivillig å rapportere på ved utarbeidelse av klimaregnskap. Som en klimanøytral virksomhet har fylkeskommunen forpliktet seg til kontinuerlig innsats for å redusere sitt klimafotavtrykk. Det er knyttet ressursbruk og klimagassutslipp til produksjon og transport av varer som kjøpes inn til fylkeskommunens virksomhet. For å redusere fylkeskommunens klimafotavtrykk er det viktig å minimere avfall. Det er likeledes viktig å ha rutiner og ordninger som sikrer at mest mulig av avfallet går til materialgjenvinning eller energigjenvinning. Det er ikke beregnet klimagassutslipp til levert avfall fra virksomheten i 2011, men nedenfor presenteres tall for levert avfall. For 2012 vil det bli vurdert om klimaregnskapet også skal omfatte avfall. Totalt leverte fylkeskommunen 505 tonn avfall i 2011, herav 282 tonn usortert avfall. Av sortert avfall var det mest papp/papir (92 tonn), mat (27 tonn), glass/metall (26 tonn) og trevirke (18 tonn). Totalt ble 44 % av avfallet sortert. Med unntak av små mengder spesialavfall går alt sortert avfall til materialgjenvinning, mens restavfallet går til energigjenvinning. 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0
Figuren viser avfallsmengde pr. ansatt i kilo ved 10 av fylkeskommunens virksomheter, Aabk og tannhelsetjenesten har ikke representative tall for sine avfallsleveranser. Mengde og type avfall varier stort mellom virksomhetene. Trevirke, glass/metall og betong utgjør stor mengde ved Blakstad videregående skole, mens fylkeshuset har hovedsakelig papir og papp. Best på sortering er SMI-skolen (74 %), tett fulgt av Møglestu videregående skole (73 %) og fylkeshuset (69 %). Miljøfyrtårnsertifiseringen har stort fokus på avfall og er en garanti for gode avfallsrutiner.
Side 14 av 20
Klimaregnskap 2011
Endringer i utslippsnivå og datakvalitet Klimaregnskapet for 2009, 2010 og 2011 er basert på innrapporterte forbrukstall, og tallmaterialet er godkjent av fylkesrevisjonen. Selv om det fortsatt byr på utfordringer å beregne en så kompleks virksomhets klimautslipp, både med hensyn til tilgjengelige data og metode, blir tallgrunnlaget stadig bedre og mere nøyaktig. Datakvaliteten ble kraftig forbedret fra 2008 til 20094. Fra 2009 til 2010, og ytterligere til 2011 ble datakvaliteten forbedret på kvantifisering av utslipp knyttet til tog og bussreiser. Endret metodikk i 2011 viser større bussbruk enn tidligere beregning. Leie av buss er fanget bedre opp. Utslippene knyttet til forbruk av propangass til sveising inngår i regnskapet for 2010 og 2011. Tallene for 2009, 2010 og 2011 er ellers direkte sammenliknbare. Det finnes direkte utslipp knyttet til husdyrhold og arealbruk ved landbruksskolen. Det har ikke lyktes å kvantifisere disse i årets klimagassregnskap. Metodikken for dette er under utvikling. I neste års regnskap skal også omfanget av reiser med fly, buss og tog beregnes med større nøyaktighet som følge av omlegginger av regnskapssystem som ble innført i 2011, men som ikke er benyttet i årets regnskap siden omleggingen bare omfatter deler av året. Tabellen viser hovedtall fra fylkeskommunens klimagassregnskap og måltall for 2014. 2011 Mål 2014 2008 2009 2010 Strøm og fjernvarme 18175 1746 257 16 Kjøretøy 498 441 4988 4399 Fyringsolje 76 89 104 45 0 Flyreiser 92 63 63 77 Buss- og togreiser 6 7 12 Tonn CO2-ekvivalenter 2484 772 697 607 497 Fylkeskommunens utslipp av klimagasser fra egen virksomhet er redusert fra 2482 tonn CO2 - ekvivalenter i 2008 til 607 tonn CO2-ekvivalenter i 2011, dvs. 76 %. Hovedårsaken til reduksjonen er kjøp av strøm med opprinnelsesgaranti. Fra 2010 til 2011 er utslippene redusert med 90 tonn, dette utgjør 13 %. Årsaken er knyttet til redusert innkjøp av diesel, fjernvarme og fyringsolje. Betydelig varmere vintervær i 2011 i forhold til 2010 gav et generelt lavere energibehov, men gjennomførte tiltak for energiøkonomisering har ogå hatt effekt. Innkjøp av diesel varierer i stor grad med aktiviteten og innkjøpstidspunkt ved Blakstad videregående skole. Det er ingen klar tendens for forbruket. Fylkeskommunen har som mål å redusere sine utslipp av klimagasser i forhold til 2008 med 80 % innen 2014 og 90 % innen 2020. Utviklingen hittil er tilfredsstillende og målsettingen for 2014 vil bli nådd dersom en i kommende 2 år klarer årlige reduksjoner på lik linje med 2010 og 2011. 4
Endring i datakvalitet fra 2008 til 2009 har sannsynligvis gitt relativt økte utslippstall i 2009.
5
Forbruk av strøm og fjernvarme er basert på presise tall. Utslipp knyttet til energiproduksjonen er satt til 0,108 kg CO2ekvivalenter pr. kWh. 6
Det brukt en faktor for fjernvarme på 0,118 kg CO2-ekvivalenter for fjernvarme. Det er kjøpt strøm uten opprinnelsesgaranti. 7 Det brukt en faktor for fjernvarme på 0,021 kg CO2-ekvivalenter for fjernvarme. Det er kjøpt strøm med opprinnelsesgaranti. 8 9
Sveisegass er innlemmet fra 2010 med 22 tonn CO2-ekvivalenter. Sveisegass er innlemmet fra 2011 med 13 tonn CO2-ekvivalenter.
Side 15 av 20
Klimaregnskap 2011
Klimatiltak i egen organisasjon Miljøfyrtårnsertifisering: Dahlske videregående skole og Møglestu videregående skole ble sertifisert i 2011, samtidig som Risør videregående skole ble resertifisert. Målt etter antall ansatte er dermed 44 % sertifisert. Det pågår sertifiseringsarbeid ved Arendal-, Blakstad- og Tvedestrand og Åmli videregående skole avd. Åmli. Det forventes at sertifiseringsprosessen og oppfølgingen av handlingsplaner som følger av sertifiseringen vil føre til energisparing og redusert reisevirksomhet. Det antas at virkningen har inntruffet gradvis fra 2010. Klimanøytral fylkeskommune: Fylkeskommunen benytter klimanøytralitet som arbeidsmetode og har rutiner for føring av klimagassregnskap, fokus på klimatiltak og kjøp av klimakvoter for å kompensere egne utslipp. Dette påvirker fylkeskommunens virksomhet i klimavennlig retning og har gitt utslippsreduksjon på 76 % siden 2008. Strøm med opprinnelsesgaranti: For fylkeskommunens egen virksomhet har en fra 2009 inngått avtaler med Fjordkraft om revisorsertifisert kjøp av kraft med opprinnelsesgaranti fra fornybare energikilder. Dette gav betydelig reduksjon i fylkeskommunens utslipp av klimagasser i 2009, og gav tilsvarende effekt i 2010 og 2011. Sam Eyde videregående skole: Sam Eyde videregående skole bygges med svært strenge miljø- og energikrav. Energiforbruket er kalkulert til å bli ca.100 kW pr. kvadratmeter årlig. Bygget vil ha flisbasert fjernvarme fra Arendal kommune som oppvarmingskilde. Når eksisterende bygningsmasse ved Strømsbu videregående skole fases ut og virksomheten flyttes til Sam Eyde videregående skole vil det innebære en betydelig energiomlegging og energieffektivisering for fylkeskommunen.
Sam Eyde videregående skole, mai 2012.
Side 16 av 20
Klimaregnskap 2011
Aust-Agder kulturhistoriske senter Langsæ: Etter gjennomført arkitektkonkurranse med sterk vekt på energieffektivitet er det under oppføring et nybygg på 10 000 m2 med passivhusstandard. Et passivhus er bygd for et vesentlig lavere energiforbruk, enn vanlige bygninger har. Klimaundervisning Fylkestingets har mål om å styrke klima- og miljøundervisningen i fylkets videregående skoler. Gjennom fylkeskommunens 20 fagfora er også klima og miljø løftet opp som et av fire hovedområder som det særlig skal rettes fokus mot i undervisningen. Temadager med klimaundervisning ved Dahlske videregående skole, grundercamp om fornybar energi ved Arendal videregående skole og undervisning knyttet til oppføring boliger med passivhusstandard ved Blakstad videregående skole er gode eksempler på dette. Gjennom det EU-finansierte Lifelong Learning Programme er Aust-Agder fylkeskommune partner i et internasjonalt Comenius Regio prosjekt i perioden 2011 til 2013. Aust-Agder fylkeskommune v/ Dahlske videregående skole skal i samarbeid med Norfolk County Council (UK) identifisere hvordan to lokale partnere sammen kan utarbeide bærekraftige undervisningsopplegg med fokus på aktiviteter utenfor klasserommet. Samarbeidet skal ha fokus på utendørs læringsmetodikk, klimaendringer og såkalte bærekraftige skoler, samt måter å evaluere nye og eksisterende undervisningsopplegg i forhold til dette. Det forventes at dette prosjektet vil ha overføringsverdi for øvrige videregående skoler. Handlingsplan for Energiplan Agder: Fylkesutvalget vedtok i januar 2011 handlingsplan for Aust-Agder til Energiplan Agder. Handlingsplanen innbefatter en statusoppdatering av Energiplan Agder som ble vedtatt i 2007. Handlingsplanen gir grunnlag for prioritering av tiltak og ble fulgt i økonomiplanen for 2012-2014 med midler til flere tiltak. Det skal tas stilling til utarbeidelse av ny plan i forbindelse med vedtak om regional planstrategi i 2012. Ladbare biler: Fylkesutvalget har satt av midler slik at virksomhetene får kompensert kalkulerte merkostnader for anskaffelse av inntil 5 ladbare biler. Formåler er at ansatte skal høste erfaringer med ladbare biler og at virksomhetenes utslipp av klimagasser skal reduseres. Det er tilrettelagt ladepunkter for elbiler ved Dahlske videregående skole. Retningslinjer for tjenestereiser: Fylkesrådmannen har gitt ansatte retningslinjer for tjenestereiser hvor et av formålene er å redusere ansattes reisevolum, og at nødvendige reiser gjennomføres minst mulig belastende for det ytre miljø. Utslippskutt fra fylkeskommunale dieselkjøretøy : Klimaregnskapet for 2010 viste at fylkeskommunens mål for reduksjon i klimagassutslippene bare kan nås dersom utslipp fra egne kjøretøy blir vesentlig redusert. For 2011 - 2013 er det derfor igangsatt et prøveprosjekt for fullskala bruk av biodiesel, B30 ved Blakstad videregående skole. Prosjektet evalueres høsten 2013, og valg av drivstoffløsning for hele virksomheten innarbeides i ordinært budsjett for 2014.
Side 17 av 20
Klimaregnskap 2011
Kjøp av klimakvoter – kompensere for utslipp Fylkeskommunen har vedtatt (i 2008) å være klimanøytral for egen virksomhet. Det innebærer fokus på utslippsreduksjoner. For å kompensere for restutslippene har en valgt å kjøpe ”Frivillige klimakvoter” fra Klima og forurensningsdirektoratet (Klif). Det selges både EUA kvoter og CER kvoter. EUA kvoter innebærer en utslippsrettighet av klimagass i et EU-land. Ved kjøp av slike kvoter slettes denne utslippsrettigheten. CER kvoter utstedes på grunnlag av gjennomførte tiltak for reduksjon av klimagasser i u-land. En kvote tilsvarer ett tonn redusert utslipp. Ved kjøp av slike kvoter bidrar en til å styrke etterspørselen etter slike kvoter, som videre stimulere investorer til å satse på klimavennlige prosjekter som fremmer utviklingen i fattige land. En har kjøpt frivillige klimakvoter for 2011 ut fra et estimert utslipp på 600 tonn CO2. Klimaregnskapet viser at det må kjøpes kvoter for ytterligere 7 tonn CO2 for å kompensere for virksomhetens utslipp av klimagasser i 2011. Kostnaden for å kompensere for virksomhetens utslipp i 2011 blir ca. kr 45 000. Ved å føre klimaregnskap setter fylkeskommunen fokus på hvilke aktiviteter som gir utslipp av klimagasser. Ved å kjøpe klimakvoter blir det knyttet en lokal kostnad til disse utslippene, det gjør det bedriftsøkonomisk lønnsomt å redusere virksomhetens utslipp. Kvotekjøpet støtter opp under de internasjonale virkemidler for reduksjon av klimagasser som er framforhandlet av FN. Alternativ metode for kompenserende tiltak – deponigassprosjekt i Tanzania Fylkeskommunen vedtok i 2010 under en del forutsetninger å investere ca. 1 million i reduksjon av klimagassutslipp fra Buhongwa dumpsite i Mwanza city, Tanzania. Arendal kommune og Asplan Viak AS gjorde tilsvarende beslutninger. Investeringen innrettes i henhold til FNs ”Clean Development Mechanism” (CDM-mekanismen) som skal sikre kapital til klimatiltak i u-land. Det ble søkt om fullfinansiering av prosjektet blant annet gjennom Nordic Development Fund. Det har ikke lyktes ikke å fullfinansiere prosjektet og AustAgder fylkeskommune vedtok i april 2012 å avslutte dette prosjektet.
Regionale klimatiltak Med grunnlag i fylkestingets vedtak om klimanøytralitet, og i tråd med FNs metodikk, ble det også i 2011 iverksatt viktige tiltak som tilrettelegging for en mer klimavennlig utvikling i samfunnet rundt oss. Dette er tiltak som ikke virker inn på virksomhetens eget klimaregnskap. Klimapartnere: Sammen med UNEP/Grid-Arendal og Arendal kommune, etablerte Aust-Agder fylkeskommune det næringslivsbaserte nettverket FN-by Klimapartner, nå Klimapartnere. Siden 2010 har Aust-Agder fylkeskommune tatt hovedansvar for Klimapartnere som har vokst til landets største næringslivsbaserte klimanettverk. I april 2012 teller nettverket 35 private og offentlig virksomheter med rundt 17 000 ansatte i begge Agderfylkene. Kollektivtransport: Som ansvarlig for kollektivtransporten i fylket, innførte Aust-Agder fylkeskommune i 2009 strengere klima- og miljøkrav til kollektivselskapene og etablerte samtidig et miljøfond hvor det årlig tilføres 1 million kroner til utviklings- og miljøtiltak hos kollektivselskapene.
Side 18 av 20
Klimaregnskap 2011
Miljøkrav ved offentlige innkjøp: Fylkekommunen har i perioden 2009 – 2012 prosjektlederansvar for Knutepunkt for miljøog samfunnsansvar i offentlige anskaffelser i Aust-Agder. Målsettingen med prosjektet er å løfte kompetansen på miljøriktige innkjøp i det offentlige. Prosjektet har blant annet gjennomført opplæring for kommunene om miljøvennlige anskaffelser i 2011. Agder Wood: Agder Wood er program som inviterer utbyggere i Agder til å bygge energi- og klimavennlig. Pilotprosjektene får gratis rådgivningsstøtte, opplæring og profilering. AustAgder fylkeskommune, Vest-Agder fylkeskommune, Fylkesmannen i Aust-Agder og Fylkesmannen i Vest-Agder står bak prosjektet. Se omtale av pilotprosjektene på hjemmesiden www.agderwood.no. Ventus Offshore: Ventus Offshore er et nettverk for bedrifter som ønsker å utvikle tjenester knyttet til EU`s store satsing på havvindmøller (Offshore wind). Fylkeskommunen samarbeider med VestAgder fylkeskommune om å drifte og finansiere nettverkets aktiviteter. Grønt stipend: I 2011 ble det for første gang utdelt 1 mill. kr i grønt stipend for å stimulere til igangsetting av innovative og bærekraftige prosjekter som bidrar til Regionplan Agder 2020`s visjon om å bli en internasjonal, fremtidsrettet og offensiv klimaregionen. GRID -Arendal, Universitetet i Grimstad og Asplan Viak As ble tildelt stipend i konkurranse med mange gode prosjekter og tiltak. Hurtigladere: Fylkeskommunen har tatt initiativ til og bidrar med finansiering sammen med Vest-Agder fylkeskommune til etablering av hurtigladestajoner i Agder. Det vil bli bygget hurtigladestasjoner ved Arendal og Kristiansand i 2012. Biogass: Fylkeskommunen vedtok i desember å gjennomføre en forstudie om mulighetene for utnyttelse av biogass til energiformål i AustAgder. Forstudien gjennomføres i samarbeid med Agder renovasjon og Aust-Agder bondelag. Resultatene vil bli presentert i august. Regional FOU og innovasjon: Fylkeskommunen fikk i 2010 ansvar for forvaltningen av Regionalt forskningsfond Agder. Klima, miljø og energi har vært et av tre satsingsområder så langt. I 2010 ble det bevilget om lag 1,5 millioner kroner til forprosjekter/regional kvalifiseringsstøtte, og de fleste av disse ble ferdigstilt i 2011. Fem større flerårige prosjekter er igangsatt, deriblant prosjektet ”CraftEngine” ved bedriften Viking Heat Engines. ”CraftEngine” omdanner varme fra fornybare kilder til strøm.
Side 19 av 20
Klimaregnskap 2011
www.austagderfk.no
www.aust.agderfk.no
Side 20 av 20