Klimaregnskap 2013
33333333
Klimaregnskap 2013
Side 1 av 20
Klimaregnskap 2013
Aust-Agder fylke 2013 113 747 innbyggere 15 kommuner 9 157 kvadratkilometer ____________________________ Aust-Agder fylkeskommune 2013 996 årsverk Omsetning 1754 millioner kr Fylkeskommunen styres politisk av fylkestinget som blir valgt direkte av fylkets innbyggere hvert fjerde år.
Aust-Agder fylkeskommune har som hovedoppgaver å levere kvalitetstjenester til innbyggerne i fylket og å videreutvikle en livskraftig landsdel. Fylkeskommunene forvalter store ressurser og er derfor også en viktig brikke i styringen av landets økonomi. Den fylkeskommunale virksomheten har stor betydning for den enkeltes hverdag. Noen tall for tjenestene i 2013: Videregående opplæring med 4435 elever og 1027 lærekontrakter Kollektivtransport for 2 819 920 busspassasjerer Drift og vedlikehold av 1 566 km fylkesveg Tannhelsetjeneste med 25791 ferdig behandlet Kulturtilbud med bibliotek og 1200 skoleforestillinger Fylkeskommunen er også en regional utviklingsaktør som påvirker samfunnsutviklingen som myndighetsorgan, og ved å legge til rette for næringsutvikling med 107 millioner kroner i 2013.
www.austagderfk.no
Side 2 av 20
Klimaregnskap 2013
Forord Aust-Agder fylkeskommune legger med dette frem det sjette årsregnskapet for organisasjonens utslipp av klimagasser. Fylkeskommunens samlede utslipp av klimagasser i 2013 var på 828 tonn CO2-ekvivalenter. Basert på sammenliknbare tall viser regnskapet en utslippsøkning på 13 % fra 2012 og en reduksjon på 69 % siden 2008. Det er bred internasjonal enighet om at global oppvarming er en av de største og mest alvorlige utfordringer vi som verdenssamfunn står overfor. I følge FNs klimapanel er økte utslipp av klimagasser hovedårsaken til den globale oppvarmingen, og det haster å finne løsninger som reduserer de globale utslippene drastisk. Aust-Agder fylkeskommune har derfor valgt å ta en aktiv rolle, og iverksette tiltak som støtter opp om de beste tilgjengelige metoder og mekanismer som det internasjonale samfunnet har iverksatt for å redusere klimautslippene. Fylkestinget i Aust-Agder vedtok i 2008, som landets første fylkeskommune, å være klimanøytral for egen virksomhet fra 2009. Beslutningen er forankret i at FN og EU har innført kvotemekanismer som et viktig virkemiddel for å redusere utslippene. Ved å føre klimaregnskap setter fylkeskommunen fokus på hvilke aktiviteter som gir utslipp av klimagasser. Ved å kjøpe klimakvoter skapes en bevissthet om at utslipp av klimagasser har en pris, og det knyttes en lokal kostnad til utslippene, som stimulerer til utslippsreduksjon. Aust-Agder fylkeskommune har valgt å støtte opp om FNs grønne utviklingsmekanisme, og kompensere for organisasjonens restutslipp ved å kjøpe frivillige klimakvoter (CER). Kvotene utstedes på grunnlag av gjennomførte tiltak for reduksjon av klimagasser i u-land. Målet med FNs grønne utviklingsmekanisme er å bidra til økt investering i klimavennlige prosjekter i utviklingsland land. Det er avdekket kritikkverdige forhold rundt en del kvoteprosjekter, særlig mot store vannkraftprosjekter og såkalte kjølegassanlegg. Fylkeskommunen har derfor valgt å kjøpe klimakvoter av såkalt ”The gold standard” for å sikre bedre at vår utgift bidrar til reduksjon av de globale klimagassutslippene på en måte som også kommer lokalsamfunnet i fattige land til gode. Aust-Agder fylkeskommune bruker klimanøytralitet som en metode for å redusere faktiske utslipp og energiforbruk i egen virksomhet. Klimaregnskapet følges opp med konkrete tiltak som innarbeides i virksomhetens økonomiplan. Årets regnskap viser for første gang økte utslipp. De enkleste klimatiltakene er nå gjennomført og det er krevende å oppnå videre reduksjoner. Dette viser at fylkeskommunen må øke sin innsats for å redusere virksomhetens utslipp i tråd med vedtatte mål. Arendal, 21.august 2014
Arild Eielsen fylkesrådmann
Side 3 av 20
Klimaregnskap 2013
Innholdsfortegnelse Forord
side 3
Slik er klimaregnskapet laget
side 5
Klimaregnskap 2013
side 6
Klimaregnskap 2013 fordelt pĂĽ virksomheter
side 10
Energiregnskap 2013
side 12
Avfallsregnskap 2013
side 14
Endringer i utslippsnivĂĽ og datakvalitet
side 15
Klimatiltak i egen organisasjon
side 16
Regionale klimatiltak
side 18
Side 4 av 20
Klimaregnskap 2013
Slik er klimaregnskapet laget Klimaregnskapet for 2013 er basert på innrapporterte forbrukstall fra fylkeskommunens virksomheter. Tallmaterialet er gjennomgått av fylkesrevisjonen for å sikre at regnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Selv om det fortsatt byr på utfordringer å beregne virksomhets klimautslipp, blir tallgrunnlaget stadig bedre og mer nøyaktig. Regnskapet er utviklet i henhold til den internasjonale standarden Greenhouse Gas Protocol Initiative (GHG‐protokollen), som er den metoden som anvendes som standard av selskaper verden over. Protokollen er resultat av et mer enn ti år langt samarbeid mellom næringsliv, myndigheter og miljøbevegelsen, og var i 2006 grunnlag for ISO‐normen 14064‐ I. Rapporteringen tar hensyn til følgende klimagasser: karbondioksyd (CO2), metan (CH4), lystgass (N2O) og fluorholdige klimagasser (SF6, HFK og PFK) og er omregnet til CO2‐ ekvivalenter. Metodikken baserer sin klimarapportering på tre nivåer (scope) av utslipp:
Scope 1: Direkte utslipp (obligatorisk rapportering) Omfatter direkte utslipp fra kilder som eies eller disponeres av fylkeskommunen. Dvs. drivstofforbruk i forbindelse med bruk av virksomhetens biler, motorredskap, traktorer og anleggsmaskiner, fyringsolje til oppvarming og drivstoff til tjenestereiser med ansattes biler. Scope 2: Indirekte utslipp (obligatorisk rapportering) Dette nivået omfatter utslipp knyttet til innkjøpt energi: Energi til belysning, drift og oppvarming av fylkeskommunens bygningsmasse. Omfatter også utleid areal der fylkeskommunen er kjøper av energien, og areal som fylkeskommunen leier, men selv står for innkjøp av energi. Scope 3: Indirekte utslipp (frivillig rapportering) Utslippene er et resultat av virksomhetens aktiviteter, men slippes ut fra kilder som ikke kontrolleres direkte av fylkeskommunen. Fylkeskommunen har valgt å rapportere på tjenestereiser med fly, tog, buss og taksi, samt avfall levert fra virksomheten.
Side 5 av 20
Klimaregnskap 2013
Klimaregnskap 2013 CO2-fokus har utarbeidet de ulike faktorene som beregning av klimagassutslipp bygger på. Faktorene er oppgitt i regnskapet. Noen av de viktigste og minst standardiserte faktorene er kommentert i notene. Forbrukstall er hentet fra fylkeskommunens regnskapssystem. Der det har vært nødvendig å estimere forbrukstallene er dette kommentert i notene.
Note/andel
Tonn CO2 i 2012
Tonn CO2
Faktor (gram CO2-utslipp pr. enhet)
Forbruk
Enhet
Kategori
1
Scope 1: Direkte utslipp
Egengenerering av olje Egengenerering av gass Bruk av egne kjøretøy og motorredskap Bruk av egne kj.tøy og maskiner Tjenestereiser Delsum
Fyringsolje liter Propangass kg Bensin liter Diesel liter bil pkm
Scope 2: Indirekte utslipp (innkjøpt energi) Grønn strøm Strøm
Fjernvarme Delsum
Varme
22057 652 2481 119873 1118644
2540 2946 2312 2543 136
56,0 1,9 5,7 304,8 152,1 520,7
25,4 9,3 9,7 296,4 175,8 516,6
kWh 14654717 kWh 2255732
0 54
0,0 120,8 120,8
0,0 59,1 59,1
Scope 3: Indirekte utslipp
Tjenestereiser fly pkm Tjenestereiser buss pkm Tjenestereiser taksi pkm Tjenestereiser tog pkm Avfall (50 % usortert utslipp ved forbrenning mv.) kg Delsum Totalt utslipp av klimagasser omregnet til CO2-ekvivalenter
264210 152942 1520 79925 540355
139 28 197 16 266
36,6 4,4 0,3 1,3 143,7 186,3
32,5 4,3 0,4 1,4 121,2 159,8
827,8
735,5
6
2 3 4 5 7 9 8 10
Note 1: Kjemiske og fysiske prosesser: Landbruksdriften ved Tvedestrand og Åmli videregående skole avd. Holt er fra 2013, og med tilbakevirkende kraft, inkludert med utslipp knyttet til traktor og maskiner. Utslipp knyttet til husdyr, gjødsel og jordbearbeiding, og binding i forbindelse med skogbruksvirksomheten er ikke inkludert. Note 2: Aust-Agder fylkeskommune kjøpte i 2013 strøm med opprinnelsesgaranti fra LOS iht. EUs fornybardirektiv og Forskrift av OED 1.1 2008. Dette garanterer at strømproduksjonen er fornybar. Utslippsfaktoren er derfor 0. Tilsvarende for årene etter 2008. Note 3: Utslippsfaktor for fjernvarme er beregnet med faktorer oppgitt av CO2-fokus. Disse er basert på energimiks (bioenergi-strøm-olje/gass) rapportert fra de aktuelle fjernvarmeanleggene (Risør, Myra, Grimstad) og kan variere fra år til år.
Side 6 av 20
Klimaregnskap 2013
Note 4: Indirekte utslipp (Scope 3) er det frivillig å inkludere i virksomhetens klimaregnskap. Aust-Agder fylkeskommune har valgt å inkludere utslipp knyttet til avfall og tjenestereiser med fly, tog, buss og taksi. Tjenestereiser med personbil inngår i scope 1. Note 5: Mengde flyreiser er basert på kostnader kodet som flyreiser i fylkeskommunens økonomisystem. Det er forutsatt samme reisemønster og kostnadsnivå i 2013 som i 2011 og med bakgrunn i dette beregnet en utslippsfaktor på 61 gram CO2-ekvivalenter pr. flykrone (basert på ”VIA Travel Environmental Report for fylkeskommunens flyreiser i 2011”). Risør vgs. og Tannhelsetjenesten har ikke kodet flykostnader på riktig måte, for disse er klimagassutslipp for flytransport satt identisk med kalkulert nivå for 2011. Note 6:Antall kjørte kilometer er beregnet på grunnlag av utbetalt kjøregodtgjørelse og passasjergodtgjørelse. Utslippsfaktor for lett kjøretøy er satt til 168,8 g/km (CO2-fokus). Det er i gjennomsnitt 1,24 i bilen ved tjenestekjøring slik at utslippet blir 136 g/pkm. Note 7:Transportvolumet er basert på kostnader kodet som buss i fylkeskommunens økonomisystem. Leie av buss inngår ikke. Det er tatt utgangspunkt i pris og distanse for Arendal-Oslo ved omregning fra kostnad til transportert kilometer (pkm). 1 pkm=1,08 kr eks. mva. CO2-fokus har beregnet utslippsfaktor for buss på 28 g/pkm. Risør vgs. og Tannhelsetjenesten har ikke kodet busskostnader riktig og for disse er transportvolumet satt identisk med 2011. Note 8: Transportvolumet er basert på kostnader kodet som tog i fylkeskommunens økonomisystem. Det er tatt utgangspunkt i pris og distanse for Arendal-Oslo ved omregning fra kostnad til transportert kilometer (pkm). 1 pkm=1,57 kr eks. mva. CO2-fokus har beregnet utslippsfaktor for CO2 til 16 g/pkm. Tannhelsetjenesten har ikke kodet togkostnader riktig og for disse er transportvolumet satt identisk med 2011. Note 9: Transportvolumet er basert på kostnader kodet som taksi i fylkeskommunens økonomisystem. Det er tatt utgangspunkt i priser fra Agder Taxi på 31 kr/km og samme samkjøringsrate som ved tjenestekjøring med ansattes egne biler. Faktor for CO2 er satt til 197 g/pkm. Tannhelsetjenesten har ikke kodet taksikostnader riktig og for disse er transportvolumet satt identisk med 2011. Note 10: klimagassutslipp fra avfall er i hovedsak knyttet til forbrenning. Fylkeskommunen hadde i 2013 en andel restavfall på 50 %. Det gir i henhold til CO2-fokus en utslippsfaktor på 267 g CO2 pr. kg i gjennomsnitt for alt avfall. Utslippsfaktoren er i henhold til ny kunnskap og nytt regelverk økte i 2013. Dette er gitt tilbakevirkende kraft for bedre sammenlikninger mellom år. Avfall knyttet til bygg og anlegg utført av eksterne firma inngår ikke i regnskapet. Indikatorer og figurer til regnskapet Utslipp av klimagasser pr. ansatt i tonn CO2-ekvivalenter, eks. avfall Utslipp av klimagasser pr. kvadratmeter varme bygg (kg/m2): Tjenestereiser pr. ansatt i kilometer2:
1 2
2008 2,9
2009 1,08
2010 2011 2012 2013 Reduksjon 0,95 0,81 0,75 0,83 72 %
31,6
2,9
1,3
0,6
0,8
0,81
97 %
-
1727
1642
1755
1743
1624
6%
Usikkert tall vedrørende faktisk oppvarmet areal for bygg Strømsbu/Blakstad/Sam Eyde i 2013. Omfatter ikke reiser med fylkeskommunens egne kjøretøy
Side 7 av 20
Klimaregnskap 2013
Tallene indikerer at fylkeskommunen er nær ved å realisere sitt mål om 80 % reduksjon i klimagassutslippene fra 2008 til 2014 når endringer i virksomhetens volum uttrykt i antall årsverk trekkes inn i beregningen. Antall ansatte har økt med 8 % siden 2008. Tallene viser også at forbedringene i hovedsak er knyttet til bygg, men det er også reduksjoner i reisevolum.
700 600 500 400
2009
300
2010
200
2011
100
2012
0
2013 Bygg: elektriske apparater, belysning og oppvarming
Kjøretøy og transport
Avfall
Andelen av utslippene knyttet til bruk av egne kjøretøy og transport (tjenestereiser) er en dominerende del av utslippene med tendens til reduksjon. Utslipp knyttet til oppvarming og drift av bygg har økt de siste årene på grunn av utslipp knyttet til bruk av fyringsolje direkte og i fjernvarmeproduksjonen. Avfall ble innlemmet i beregningsgrunnlaget i 2011 og utgjør en vesentlig utslippskilde.
Side 8 av 20
Klimaregnskap 2013
2000 1800 1600 person km
1400 1200 1000 800 600 400 200 0
buss
tog
fly
bil
Sum reiser
2009
104
52
276
1295
1727
2010
108
75
246
1146
1575
2011
200
28
323
1204
1755
2012
155
77
235
1274
1741
2013
154
80
265
1123
1622
Figurene viser totalt reisevolum pr. ansatt målt i passasjerkilometer og hvordan tjenestereiser fordeler seg på ulike transportmidler i årene 2009 - 2013. Tog, fly, buss og taksi er for 2012 og 2013 er kalkulert mer nøyaktig enn tidligere. Det er vanskelig å se noen trender i de ansattes reisevaner. Gjennomsnittlig utslipp i gram CO2 pr. km reise er imidlertid noe redusert på grunn av bedre bilpark og mer samkjøring. De folkevalgtes reiser inngår noe feilaktig som en del av de ansattes reiser i likhet med tidligere år. Persontransport med fylkeskommunens egne kjøretøy kommer i tillegg og er beregnet3 til ca.333 000 (285 000) personkilometer, dvs. 23 % (19 %) av alle tjenestereiser med bil. Det er tendens til en større andel personbiltransport med virksomhetens egne kjøretøy. Elbiler sto for 3 % av transporten med egne kjøretøy og 0,5% ved bruk av ansattes egne biler, til sammen ca. 21000 pkm.
3
Forutsetninger for beregning av persontransport med fylkeskommunens transportmidler: a) samme antall passasjerer pr. kjøretøy som ved tjenestereiser med bil b) 90 % av bensinen brukes til persontransport og bensinforbruk 0,8 l pr. mil c) 90 % av diesel brukes til persontransport og dieselforbruk 0,6 l pr. mil (for Sam Eyde vgs.forutsettes 5 % og Tvedestrand og Åmli vgs. med 36 % av dieselforbruket til persontransport).
Side 9 av 20
Klimaregnskap 2013
Klimaregnskap 2013 fordelt på virksomheter Alt tallmateriale for klimaregnskapet er innhentet på virksomhetsnivå. Dette gir et godt grunnlag for et presist klimaregnskap. Pga. samlokalisering oppføres fylkeshuset som egen enhet. Fylkeshuset omfatter alle fylkeskommunalt ansatte med arbeidssted på fylkeshuset. Utslipp knyttet til reiser mv. i regi av folkevalgte og energi- og arealbruk hos leietakerne på fylkeshuset inngår også i ”Fylkeshuset”. Utslipp av klimagasser fordelt på fylkeskommunens virksomheter (tonn CO2-ekvivalenter):
Utslipp 2012
Totalt utslipp pr. ansatt
SUM
Scope 3: Indirekte utslipp (tjenestereiser)
Scope 2: Indirekte utslipp (innkjøp av energi)
Scope 1: Direkte utslipp (fyringsolje og drivstoff)
Arendal vgs.
4,9
0,0
18,6
23,5
19,5
0,2
Dahlske vgs.
12,3
46,8
16,5
75,6
39,5
0,6
2,9
0,0
0,9
3,8
4,0
0,2
Tannhelsetjenesten
15,5
0,0
3,3
18,8
22,5
0,3
Møglestu vgs.
21,6
0,0
7,8
29,4
10,2
0,4
SMI-skolen
Aust-Agder bibliotek og kulturformidling (AAbk) Risør vgs.
3,2
0,0
1,3
4,6
5,7
0,4
11,7
74,0
7,9
93,6
27,1
1,9
Fylkeshuset
77,1
0,0
31,1
108,2
110,0
0,9
Tvedestrand og Åmli vgs.
81,8
0,0
11,4
93,2
96,3
1,1
Setesdal vgs.
30,9
0,0
10,0
40,9
25,9
0,7
258,7
0,0
77,7
336,4
374,6
1,3
Sam Eyde vgs. (tidligere Blakstad og Strømsbu vgs.)
Virksomheter med ”lave” utslipp av klimagasser (0-0,5 tonn pr. ansatt årlig): Arendal vgs., Møglestu vgs., SMI-skolen, Tannhelsetjenesten og Aabk har bare 10 % av fylkeskommunens totale utslipp av klimagasser. Dette er virksomheter uten store direkte utslipp, de er uten oljefyring og med moderat reiseaktivitet. Virksomheter med ”gjennomsnittlige” utslipp av klimagasser (0,5-1,5 tonn pr. ansatt): Setesdal vgs., Dahlske vgs. og Fylkeshuset har til sammen 27 % av utslippene. Fylkeshuset peker seg ut med store utslipp fra tjenestereiser, Dahlske hadde relativt store utslipp fra fjernvarmeanlegget i 2013, mens Setesdal vgs. benyttet fyringsolje. Oljefyring ved
Side 10 av 20
Klimaregnskap 2013
Tvedestrand vgs. avd. Holt er årsaken til at denne virksomheten har utslipp over gjennomsnittet for fylkeskommunen. Virksomheter med ”høye” utslipp av klimagasser (mer enn 1,5 tonn pr. ansatt): Risør vgs., Sam Eyde vgs., Tvedestrand og Åmli vgs. har 63 % av fylkeskommunens totale utslipp. Sam Eyde vgs. har store utslipp knyttet til utstrakt bruk av anleggsmaskiner i undervisningen, og ekstraordinært mye avfall i forbindelse med flytting og opprydding i 2013. Det jobbes med bruk av biodiesel, B30 som kan redusere utslippene betydelig. Oljefyring og bruk av maskiner i gårdsdriften ved Tvedestrand vgs. avd. Holt er årsaken til at denne virksomheten har utslipp over gjennomsnittet for fylkeskommunen. Risør vgs. hadde unormalt store utslipp fra fjernvarmeanlegget i 2013.
350 300 250 200 150 100 50 0
Figuren viser virksomhetenes totale utslipp (tonn CO2-ekvivalenter klimagassutslipp).
Side 11 av 20
Klimaregnskap 2013
Energiregnskap for 2013 Energiregnskapet bygger på de samme forbrukstallene som danner grunnlag for klimaregnskapet. Regnskapet omfatter energibruk knyttet til bygg og innkjøp av energibærere til egne maskiner og transportmidler, og energibruk knyttet til tjenestereiser med ansattes egne biler. Enhet
Mengde
Faktor
Energi, kWh
Energi, kWh 2012
Andel
Note
Elektrisk strøm
kWh
14654700
1
14654700
16105100
77 %
Fyringsolje
liter
22057
9,78
215700
97800
1%
1
Fjernvarme
kWh
2258917
1
2258917
1950575
12 %
2
17129317
17283407
90 %
Delsum bygg inkl. el. Utstyr Diesel
Liter
155871
9,9
1546200
1470400
8%
3
Bensin
Liter
29215
9,1
266700
311700
2%
3
Kg
652
12,8
8300
40300
0%
3
1821200
1822400
10 %
18947500
19975900
100 %
Propan
Delsum transportmidler, maskiner og sveiseutstyr Totalt energiforbruk
Note 1: Oppgitt forbruk i liter er omregnet med faktor for energiinnhold oppgitt av COfokus. Det er ikke tatt hensyn til virkningsgrad, bare energiinnholdet i innkjøpt energibærer. Note 2: Basert på målt energileveranse til de aktuelle byggene. Energitap forbundet med leverandørens produksjon og leveranse inngår ikke. Note 3: Innkjøpt diesel er omregnet med faktor for energiinnhold oppgitt av CO2-fokus. Energibruk med ansattes egne biler er beregnet ut fra innrapportert kjøregodtgjørelse og forbrukstall oppgitt av CO2-fokus. Virksomhetens totale energiforbruk i 2013 var 18,9 GWh, en reduksjon på 5 % i forhold til 2012, men betydelig mer enn i 2011 hvor oppvarmingsbehovet var unormalt lavt. På lik linje med 2012 er det også i 2013 driftet dobbelt opp med bygningsmasse i forbindelse flytting fra Strømsbu og Blakstad videregående skoler og etablering av Sam Eyde videregående skole. Fylkeskommunen har som mål å effektivisere energibruken i forhold til 2009 med 20 % innen 2014 og 40 % innen 2020. Energiforbruket i 2013 viser 3 % redusert energibruk i forhold til 2009. Endringer i tjenesteproduksjonen målt i antall ansatte har økt med 8 % i samme periode. Elektrisk strøm utgjorde 77 % av energiforbruket, mens fjernvarme sto for 12 %. Fornybarandelen for fylkeskommunens virksomhet var 84 % i 2013 og 88 % i 2012.
Side 12 av 20
Klimaregnskap 2013
Utslippene av drivhusgasser var 36 gram CO-ekvivalenter pr kilowattime i 2013 mot 43 gram i 2012. Økningen skyldes mer bruk av fyringsolje og større oljeforbruk forbundet med fjernvarmeproduksjonen i 2013 enn i 2012. Energiforbruk knyttet til bygg utgjorde 90 % av totalt energiforbruk. Fylkeskommunen har som mål å fase ut fyringsolje som hovedoppvarmingskilde i alle bygg innen 2012. I 2013 ble det brukt oljebrennere til oppvarming 3 steder, men bare et sted som hovedoppvarmingskilde. Fyringsolje sto for 1 % av total energibruk. 25
Millioner kWh (GWh)
20
15
fossilt drivstoff fjernvarme fyringsolje
10
strøm 5
0 2009
2010
2011
2012
2013
Figuren viser hvordan energiforbruk har variert i perioden 2009 – 2013, og hvordan energibruken har fordelt seg på ulike energibærere. Det er en vedtatt målsetting at minst 55 % av oppvarmingsbehovet i 2014 skal dekkes av andre energibærere enn elektrisitet og fossilt brensel. Forutsetter en at halvparten av energibruken i bygg går til oppvarming, er den andelen av oppvarmingen som dekkes av andre energibærere enn elektrisitet og fyringsolje i 2013 på ca. 24 %. I 2014 vil denne andelen øke ved at Setesdal vgs. tar i bruk flisbasert fjernvarme, og ved påregnelige reduksjoner i energiforbruk. Energiomlegging knyttet til bruk av varmepumper er ikke kalkulert.
Side 13 av 20
Klimaregnskap 2013
Avfall Avfall inngår i scope 3 i GHG-protokollen, dvs. indirekte utslipp som det er frivillig å rapportere på ved utarbeidelse av klimaregnskap. Det er knyttet ressursbruk og klimagassutslipp til produksjon og transport av varer som kjøpes inn til fylkeskommunens virksomhet. For å redusere fylkeskommunens klimafotavtrykk er det viktig å minimere avfall. Det er likeledes viktig å ha rutiner og ordninger som sikrer at mest mulig av avfallet går til materialgjenvinning eller energigjenvinning. 2012 var første år for beregnet klimagassutslipp for levert avfall fra virksomheten. Nedenfor presenteres tall for 2013 sammenliknet med 2012. Avfall knyttet til bygging og nyanlegg utført av eksterne firma inngår ikke i regnskapet. Totalt leverte fylkeskommunen 540 tonn (448 tonn i 2012), herav 271 (228) tonn usortert avfall. Av sortert avfall var det 104 (88) tonn papp/papir, 53 (43) tonn glass/metall , 35 (36) tonn matavfall og 33 (29) tonn trevirke . Totalt ble 50 (49) % av avfallet sortert. Med unntak av små mengder spesialavfall går alt sortert avfall til materialgjenvinning, mens restavfallet går til energigjenvinning. Avfallsmengden har økt 92 tonn i forhold til 2012. Sorteringsgraden har økt fra 44% i 2011 og 49% i 2012 til 50% i 2013. 300000
250000
200000
Plast,gjenvinning Spesialavfall
150000
EE-avfall,gjenvinning Glass,gjenvinning
100000
Metall,gjenvinning Industr.inert avfall,deponi
50000
Treavfall Organisk,gjenvinning
0
Papir,gjenvinning Restavfall,forbrenning
Figuren viser avfallsmengde i kilo for ulike fraksjoner ved 9 virksomheter. Aabk og tannhelsetjenesten mangler relevante tall for sine avfallsleveranser.
Side 14 av 20
Klimaregnskap 2013
Mengde og type avfall og sortering av avfall varier stort mellom virksomhetene. Mengde restavfall til forbrenning er utslagsgivende for klimagassutslippene. Best på sortering er SMI-skolen med 76 %, fylkeshuset med 67 % og Tvedestrand og Åmli vgs. med 65 %. Nesten halvparten av alt levert avfall kom fra Sam Eyde vgs. hvor ekstra opprydding knyttet til avvikling av Strømsbu og Blakstad medførte ekstraordinære avfallsmengder.
Endringer i utslippsnivå og datakvalitet Klimaregnskapet for 2009 - 2013 er basert på innrapporterte forbrukstall, og tallmaterialet er gjennomgått av fylkesrevisjonen de tre siste årene. Selv om det fortsatt byr på utfordringer å beregne en så kompleks virksomhets klimautslipp, både med hensyn til tilgjengelige data og metode, blir tallgrunnlaget stadig bedre og mere nøyaktig. Datakvaliteten ble kraftig forbedret fra 2008 til 20094. Fra 2009 til 2010, og ytterligere til 2011 ble datakvaliteten forbedret på kvantifisering av utslipp knyttet til tog og bussreiser. Leie av buss er ikke inkludert. Utslippene knyttet til forbruk av propangass til sveising ble inkludert i 2010 med tilbakevirkende kraft for 2008 og 2009. I 2012 ble utslipp fra avfall inkludert sammen med tjenestereiser med taksi, begge med tilbakevirkende kraft. Utslipp knyttet til flyreiser utgjør den største usikkerheten i klimaregnskapet. Ny utslippsfaktor i 2012 reduserte kalkulerte utslipp med 25 tonn CO2-ekvivalenter, og tidligere kalkulerte utslipp er nedjustert tilsvarende. For 2011-13 er det benyttet Cemasys som klimaregnskapsprogram (Cemasys). Dette bygger på litt andre utslippsfaktorer enn tidligere program (DNV) som ble brukt for 2009 og 2010. Tabellen viser hovedtall fra fylkeskommunens klimagassregnskap og måltall for 2014. 2011 2012 2013 Mål 2014 2008 2009 2010 5 6 Strøm og fjernvarme 1817 174 25 16 59 121 Kjøretøy og sveisegass 546 503 543 471 481 464 Fyringsolje 76 85 99 46 35 56 0 Flyreiser 67 38 38 51 32 37 Buss- og togreiser 6 6 5 5 6 6 Avfall 191 191 191 191 123 143 Tonn CO2-ekvivalenter 2703 997 901 780 736 828 541 Reduksjon i utslipp siden 2008 63 % 67 % 71 % 73 % 69 % 80 % Fylkeskommunens utslipp av klimagasser fra egen virksomhet er redusert fra 2703 tonn CO2 - ekvivalenter i 2008 til 828 tonn CO2-ekvivalenter i 2013, dvs. 69 %. Hovedårsaken til reduksjonen er kjøp av strøm med opprinnelsesgaranti fra 2009. Fra 2012 til 2013 er beregnede utslipp økt med 92 tonn. Økningen beror på større utslipp fra fjernvarmeanlegg (62 tonn), mer usortert avfall med tilhørende utslipp (20 tonn) og mer bruk av fyringsolje (21 tonn). Utslipp knyttet til kjøretøy og reiser er redusert med 12 tonn.
4
Endring i datakvalitet fra 2008 til 2009 har sannsynligvis gitt relativt økte utslippstall i 2009.
5
Utslipp knyttet til energiproduksjonen er satt til 0,108 kg CO2-ekvivalenter pr. kWh. 6 Det brukt en faktor for fjernvarme på 0,118 kg CO2-ekvivalenter pr. kWh. Senere år basert på opplysninger fra leverandør. Det er kjøpt strøm med opprinnelsesgaranti i årene etter 2008. Utslippsfaktor 0.
Side 15 av 20
Klimaregnskap 2013
Fylkeskommunen har som mål å redusere sine utslipp av klimagasser i forhold til 2008 med 80 % innen 2014 og 90 % innen 2020. Utviklingen siste år gjør at målsettingen for 2014 tidligst kan nås i 2015. Dette kan oppnås ved innføring av fjernvarmeproduksjon uten utslipp, stans i bruken av fyringsolje, innfasing av biodiesel og moderate reduksjoner i utslipp knyttet til reise og avfall.
Klimatiltak i egen organisasjon Miljøfyrtårnsertifisering: Setesdal videregående skole ble sertifisert i 2013. Det pågår sertifiseringsarbeid på Sam Eyde videregående skole. Målt etter antall ansatte er 65 % av fylkeskommunens virksomhet sertifisert. Det forventes at sertifiseringsprosessen og oppfølgingen av handlingsplaner som følger av sertifiseringen vil føre til energisparing og redusert reisevirksomhet. Det antas at virkningen har inntruffet gradvis fra 2010.
Klimanøytral fylkeskommune: Fylkeskommunen benytter klimanøytralitet som arbeidsmetode og har rutiner for føring av klimagassregnskap, fokus på klimatiltak og kjøp av klimakvoter for å kompensere egne utslipp. Dette påvirker fylkeskommunens virksomhet i klimavennlig retning og har gitt utslippsreduksjon på 69 % siden 2008. Strøm med opprinnelsesgaranti: For fylkeskommunens egen virksomhet hadde for perioden 2009-13 avtale med Fjordkraft om revisorsertifisert kjøp av kraft med opprinnelsesgaranti fra fornybare energikilder. Dette gav betydelig reduksjon i fylkeskommunens utslipp av klimagasser fra 2009. Det er inngått tilsvarende avtale med LOS fra 2013. Sam Eyde videregående skole: Sam Eyde videregående skole er bygd med svært strenge miljø- og energikrav. Energiforbruket er allerede i innkjøringsåret målt til å være under 100 kW pr. kvadratmeter og år. Byggetrinn 2 sto ferdig i 2013. Byggene har flisbasert fjernvarme som hovedoppvarmingskilde. Bygningsmassen som tidligere huset Strømsbu videregående skole ble i hovedsak avhendet i 2013, og medføre betydelig energieffektivisering. I 2013 flyttet store deler av tidligere Blakstad videregående skole til Sam Eyde noe som legger til rette for ytterligere energiøkonomisering og energiomlegging, men for dette året innebar det også perioder med drifting av dobbel bygningsmasse. Aust-Agder kulturhistoriske senter Langsæ: Etter gjennomført arkitektkonkurranse med sterk vekt på energieffektivitet er det under oppføring et nybygg på 10 000 m2 med passivhusstandard. Et passivhus er bygd for et vesentlig lavere energiforbruk, enn vanlige bygninger.
Side 16 av 20
Klimaregnskap 2013
Klimaundervisning Fylkestinget har som mål å styrke klima- og miljøundervisningen i fylkets videregående skoler. Gjennom fylkeskommunens 20 fagfora er klima og miljø løftet opp som ett av fire hovedområder som det særlig skal rettes fokus mot i undervisningen. Rapportene fra de ulike fagforumene viser dessverre at arbeidet med klima og miljø i undervisningene ikke har fått det fokuset som fylkesrådmannen har lagt opp til. Det er grunn til å tro at fagforumene i større grad vektlegger andre oppgaver, eksempelvis vurderingsarbeidet. Men flere skoler melder om bruk av undervisningsopplegg i flere fag hvor ulike sider ved klima- og miljøarbeidet settes på dagsorden. Dette er gjerne undervisningsopplegg av noe mindre omfang. Noen få skoler skole har fagdager hvor klima- og miljøutfordringer er tema. Dahlske videregående skole fortsetter imidlertid det gode arbeidet med gjennomføring av klimaseminar og fagdag med fokus for fornybar energi for aller elever på Vg1. Dette er et populært tilskudd til den ordinære undervisningen innen aktuelle “klimafag”, og er forsterket gjennom det EU-finansierte Comenius Regio VENN-prosjektet. Elbiler: Det ble i 2013 kjøpt inn 5 elbiler til forskjellige fylkeskommunale virksomheter i 2013.. Formålet er at ansatte skal høste erfaringer med elbiler, at de ikke nødvendigvis må disponere bil for å utføre sin jobb og at virksomhetenes utslipp av klimagasser skal reduseres. Utslippskutt fra fylkeskommunale dieselkjøretøy : Klimaregnskapet for 2010 viste at fylkeskommunens mål for reduksjon i klimagassutslippene bare kan nås dersom utslipp fra egne kjøretøy blir vesentlig redusert. For 2011 - 2013 er det derfor igangsatt et prøveprosjekt for fullskala bruk av biodiesel, B30 ved Blakstad videregående skole. Prosjektet har hatt oppstartvansker og er utsatt, biodiesel er derfor ikke benyttet i 2013. Kjøp av klimakvoter – kompensere for utslipp Fylkeskommunen har vedtatt (i 2008) å være klimanøytral for egen virksomhet. Det innebærer fokus på utslippsreduksjoner. For å kompensere for restutslippene har en valgt å kjøpe ”Frivillige klimakvoter” fra Klima og forurensningsdirektoratet (Klif). Det selges både EUA kvoter og CER kvoter. EUA kvoter innebærer en utslippsrettighet av klimagass i et EU-land. Ved kjøp av slike kvoter slettes denne utslippsrettigheten. CER kvoter utstedes på grunnlag av gjennomførte tiltak for reduksjon av klimagasser i u-land. En kvote tilsvarer ett tonn redusert utslipp. Ved kjøp av kvoter bidrar en til å styrke etterspørselen, som videre stimulere investorer til å satse på klimavennlige prosjekter som fremmer utviklingen i fattige land. Siden 2004 er registrert 4600 prosjekter i 76 u-land hvor investorer i 50 iland har investert 215 milliarder USD (http://cdm.unfccc.int/about/index.html). Det er avdekket kritikkverdige forhold rundt en del av disse kvoteprosjektene, særlig store vannkraftprosjekt og såkalte kjølegassprosjekter. Kritikken handler om at addisjonalitetsprinsippet ikke er fulgt (dvs. at CDM-subsidiering ikke skal brukes hvis prosjektet uansett vil bli realisert og med mindre prosjektet gir reelle kutt i utslippene). FN har da også justert regelverket og aksepterer ikke lenger nye prosjekter av denne typen. EU har på sin side forbudt bruk av disse kvotene. Et problem er imidlertid at man ikke har endret dette med tilbakevirkende effekt. Derfor er det fremdeles kvoter fra denne type prosjekter i
Side 17 av 20
Klimaregnskap 2013
sirkulasjon. For å unngå at man kjøper inn kvoter fra slike prosjekter velger fylkeskommunen i 2013 å kjøpe inn kvoter av såkalt ”The gold standard”. Disse utstedes for prosjekter som gir positive miljøeffekter både lokalt og globalt, samt at addisjonalitetsprinsippet er enkelt å dokumentere. Prosjektene består hovedsakelig i produksjon av fornybar energi fra enten vind eller biomasse, og avfallsdeponiprosjekter. Fylkeskommunen har kjøpt 550 kvoter fra Gold standard prosjekt nr. 447 Effektive Ugastoves komfyrer i Uganda for 2013 ut fra et estimert utslipp på 550 tonn CO2. Klimaregnskapet viser at det må kjøpes kvoter for ytterligere 278 tonn CO2-ekvivalenter for å kompensere for virksomhetens utslipp av klimagasser i 2013. Kostnaden for å kompensere for virksomhetens utslipp i 2013 blir totalt ca. kr 100 000. Ved å føre klimaregnskap setter fylkeskommunen fokus på hvilke aktiviteter som gir utslipp av klimagasser. Ved å kjøpe klimakvoter blir det knyttet en lokal kostnad til disse utslippene, det gjør det bedriftsøkonomisk lønnsomt å redusere virksomhetens utslipp. Kvotekjøpet støtter opp under de internasjonale virkemidler for reduksjon av klimagasser som er framforhandlet av FN.
Regionale klimatiltak Med grunnlag i fylkestingets vedtak om klimanøytralitet, og i tråd med FNs metodikk, ble det også i 2013 iverksatt viktige tiltak som tilrettelegging for en mer klimavennlig utvikling i samfunnet rundt oss. Dette er tiltak som ikke virker inn på virksomhetens eget klimaregnskap. Grønt batteri – kraftutveksling med kontinentet Kraftutveksling mellom Norge og Europa legger til rette utfasing av fossile energikilder i Europa. Å legge til rette for at Agder inntar en viktig og fordelaktig posisjon som ”grønt batteri” er en hovedsatsing i oppfølgingen av Regionplan Agder 2020. Klimapartnere: Sammen med UNEP/Grid-Arendal og Arendal kommune, etablerte Aust-Agder fylkeskommune det næringslivsbaserte nettverket FN-by Klimapartner, nå Klimapartnere. Siden 2010 har Aust-Agder fylkeskommune tatt hovedansvar for Klimapartnere som har vokst til landets største næringslivsbaserte klimanettverk. Nettverket teller om lag 42 private og offentlig virksomheter med rundt 22 000 ansatte i begge Agderfylkene. Klimapartnernettverket er et forbilde for andre regioner. Kollektivtransport: Som ansvarlig for kollektivtransporten i fylket, innførte Aust-Agder fylkeskommune i 2009 strengere klima- og miljøkrav til kollektivselskapene og etablerte samtidig et miljøfond hvor det årlig tilføres 1 million kroner til utviklings- og miljøtiltak hos kollektivselskapene. I forbindelse med ny kollektivtrafikkavtale er etablert er forprosjekt som undersøker
Side 18 av 20
Klimaregnskap 2013
mulighetene for bruk av elbusser. Agder Wood: Agder Wood er program som inviterer utbyggere i Agder til å bygge energi- og klimavennlig. Pilotprosjektene får gratis rådgivningsstøtte, opplæring og profilering. AustAgder fylkeskommune, Vest-Agder fylkeskommune, Fylkesmannen i Aust-Agder og Fylkesmannen i Vest-Agder står bak prosjektet. Se omtale av pilotprosjektene på hjemmesiden www.agderwood.no. Ventus Offshore: Ventus Offshore er et nettverk for bedrifter som ønsker å utvikle tjenester knyttet til EU`s store satsing på havvindmøller (Offshore wind). Fylkeskommunen samarbeider med VestAgder fylkeskommune om å drifte og finansiere nettverkets aktiviteter. Prosjektet ble avsluttet i 2013 fordi leverandørindustrien i landsdelen fokuserer på oljerelatert virksomhet. Oljefri: Oljefri-kampanjens overordnede mål er utfasing av alle oljefyrer i Norge. Dette vil redusere utslippene av klimagasser med 1,6 millioner tonn CO2 i året. Oljefri er et nasjonalt prosjekt i regi av Naturvernforbundet som er igangsatt flere steder i landet. Med støtte blant annet fra fylkeskommunen startet kampanjen opp i Kristiansandsregionen med Lillesand og Birkenes i 2012 og utvidet til Grimstad i 2013. Hurtigladere: Fylkeskommunen har tatt initiativ til og bidrar med finansiering sammen med Vest-Agder fylkeskommune til etablering av hurtigladestasjoner i Agder. Det er åpnet ladestasjoner med fylkeskommunal støtte i Arendal og Kristiansand, og flere er under etablering.
Side 19 av 20
Klimaregnskap 2013
www.aust.agderfk.no www.austagderfk.no
Side 20 av 20