Plan for folkehelse og levekår i Agder

– god helse og livskvalitet for alle i Agder

FELLES PLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR I AGDER 2010–2013

INNHOLD

1 1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 1.6 1.7 1.8 2 3 4 4.1 4.2 4.3 5 5.1 6 6.1 6.2 6.3

6.4 7 7.1 7.2 7.3 8 9 10

Felles plan folkehelse og levekår i Agder ................................................................................................. 4 Bakgrunn for planen ..............................................................................................................................................................4 Mandat og planprosessen....................................................................................................................................................4 Formål med planen ................................................................................................................................................................4 Visjon............................................................................................................................................................................................4 Hovedmål mot 2013 ..............................................................................................................................................................5 Verdier .........................................................................................................................................................................................6 Avgrensning...............................................................................................................................................................................7 Sammendrag .............................................................................................................................................................................7 Hva er helse, folkehelsearbeid og levekår ............................................................................................... 9 Ansvar og roller i folkehelsearbeidet ......................................................................................................10 Status og utfordringer...................................................................................................................................13 Status og utfordringer i Agder-fylkene .......................................................................................................................13 Levekårsvariabler ................................................................................................................................................................15 Helsevariabler .......................................................................................................................................................................18 Strategier ...........................................................................................................................................................24 Strategier i folkehelsearbeidet .......................................................................................................................................24 Innsatsområder etter folkehelseloven ....................................................................................................26 Fylkeskommunens ansvar for å holde oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i fylket .......................................................................................................................................26 Regional utvikling og planlegging.................................................................................................................................26 Folkehelse i egen fylkeskommunal forvaltning og tjenesteyting i Aust-Agder og Vest-Agder ..............................................................................................................................................27 Samordning, allianser og partnerskap for folkehelsearbeidet i Agder .........................................................27 Organisering av folkehelse- og levekårsarbeidet i Vest-Agder og Aust-Agder ..........................28 Historikk ..................................................................................................................................................................................28 Partnerskapet Folkehelse i Agder .................................................................................................................................28 Framtidig organisering av folkehelse- og levekårsarbeidet ..............................................................................28 Økonomi ............................................................................................................................................................29 Samlet oversikt over tiltaks- og innsatsområder ................................................................................30 Handlingsprogram folkehelse og levekår i Agder 2010 ....................................................................32 Referanser ...............................................................................................................................................................................34 Vedlegg ....................................................................................................................................................................................35

1. FELLES PLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR I AGDER

4

1.1 Bakgrunn for planen

1.2 Mandat og planprosessen

Fylkestingene i Aust-Agder og Vest-Agder etterlyste i juni 2007 en nærmere politisk tilknyting til folkehelsearbeidet. Høsten 2008 ble utredningen ”Utformingen av fylkeskommunenes rolle i folkehelsearbeidet” lagt frem, med forslag om å utarbeide en felles strategisk plan for folkehelse og levekår i de to fylkene. Fylkestingene vedtok i desember 2008 å igangsette arbeidet med planen, som skal følge planperioden for regionplan Agder 2020 og legges frem for de to fylkestingene til vedtak. Det ble fattet vedtak i fylkesutvalget i Aust-Agder 10.03.09 og i fylkesutvalget i Vest-Agder 17.03.09 om å iverksette utarbeidelse av ”en strategisk plan for folkehelse og levekår i Agder 2010-2013.”

Med bakgrunn i vedtak fra begge fylkestingene i desember 2008 ble det opprettet en styringsgruppe, bestående av tre politikere fra hver fylkeskommune, til å lede planarbeidet. En administrativ arbeidsgruppe bestående av representanter fra begge fylkeskommunene fikk mandat til å utføre det utøvende planarbeidet.

Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet [1] påvirker planarbeidet.

Samhandlingsreformen [2] er vedtatt i Stortinget.

Samhandlingsreformen har betydning for planarbeidet, da den beskriver satsing på forebygging som en viktig del av en ny framtidig kommunerolle. Med samhandlingsreformen foreslår regjeringen en økt satsing på forebyggende helsearbeid i kommunene og å tildele kommunene midler til oppfølging av reformen.

Det vises til ny plan- og bygningslov [3] som ivaretar folkehelsehensyn og bidrar til å forankre folkehelsearbeid i plan- og styringsdokumenter. All planlegging etter denne loven skal fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller.

Begge fylkestingene vedtok i desember 2008 å etablere en faglig referansegruppe som gir innspill til planen, å involvere kommuner og partnerskapet i folkehelsearbeidet forøvrig i planarbeidet, samt at planen skal inneholde et handlingsprogram som revideres årlig.

Begge fylkesutvalgene vedtok i mars 2009 følgende sammensetning av faggruppen: Representanter fra begge fylkesmennene, begge fylkestannlegene, utdanningsavdelingen i hver fylkeskommune, UiA, SSHF, to frivillige organisasjoner og fire kommuner.

Styringsgruppen har bestått av: • May Britt Lunde, Aust-Agder (Ap) – leder av styringsgruppen • Oddvar Skaiaa, Aust-Agder (KrF) • Eyolf A. Bakke, Aust-Agder (FrP) • Åse Tønnessen, Sæbø Vest-Agder (KrF) • Arild Birkenes, Vest-Agder (FrP) • Gunnar Rostveit, Vest-Agder (Ap)

Den administrative arbeidsgruppen har bestått av to rådgivere fra folkehelse i Aust-Agder fylkeskommune og rådgiver folkehelse og seniorrådgiver folkehelse i Vest-Agder fylkeskommune.

Utarbeidelse av planarbeidet ble iverksatt i mars 2009 etter vedtak i begge fylkesutvalgene. Det ble avholdt en oppstartskonferanse i april. Inviterte til konferansen var faggruppens medlemmer, representanter fra alle kommunene i Agder, og representanter fra noen frivillige organisasjoner i Agder. Styringsgruppen og prosjektgruppen deltok på studietur til Nordland i august 2009. Planarbeidet har tatt lengre tid enn først tenkt, og tidsplanen er endret.

1.3 Formål med planen

Strategiplanen inneholder strategier og satsinger for å imøtekomme de aktuelle utfordringer innen folkehelse og levekårsfeltet i Agder. Planen inneholder også et handlingsprogram som revideres årlig i planperioden. En felles strategiplan for folkehelse og levekår danner grunnlag for en langsiktig regional folkehelsepolitikk i Agder.

1.4 Visjon

”God helse og livskvalitet for alle i Agder.”

5

1.5 Hovedmål mot 2013 • Politikk - Folkehelse er et politisk satsingsområde, og skal ha en sentral plass i kommunal og fylkeskommunal planlegging i Aust-Agder og Vest-Agder.

• Levekår – Det skal gjøres en målrettet innsats for å bedre helsetilstand og levekår i befolkningen. Agder skal oppnå bedre verdier på målinger av levekår og likestilling.

• Lokal mobilisering - Folkehelsearbeidet skal ha et positivt fokus, og tiltakene skal være positive.

• Samhandling. Folkehelsearbeidet skal drives i samarbeid med de ulike forvaltningsnivå.

• Folkehelsearbeidet i Agder skal være landsledende.

6

1.6 Verdier Folkehelsearbeidet baseres på et sett av verdier som skal gjenkjennes i det praktiske arbeidet. Disse verdiene er knyttet til dokumentert kunnskap om hvordan folkehelse- og levekårsarbeidet kan få en retning som gir egenverdi og ansvar til så vel individ som samfunn.

Ressurser Folkehelsearbeidet har lenge fokusert på risikofaktorer for sykdom, så som tobakksrøyking, mangel på mosjon, rus og kosthold. Lite tid er brukt på å finne de faktorene som fremmer helsen: Frihet, romslighet, humør, opplevd egenverdi, balanse mellom arbeid og fritid, naturopplevelser og nære relasjoner er alle sentrale tilnærminger. Faktorene må ses på både i et individ- og i et samfunnsperspektiv.

Mestring Mestring handler om overskudd til å klare hverdagens krav og gi seg selv muligheten til å påvirke eget liv selv om handlingsrommet er trangt grunnet sykdom, fattigdom eller sosial isolasjon.

Livskvalitet To av tre mennesker med kronisk sykdom angir god livskvalitet. Den selvopplevde helsen er altså ikke alltid sammenfallende med objektive sykdomsdata.

Et positivt syn på livet, gode personlige relasjoner og godt humør gir overskudd.

Mangfold I folkehelse- og levekårsarbeidet sees mangfold som en kvalitet og ingen trussel. Ulik kulturell, etnisk, religiøs og seksuell identitet gir grobunn for sosial og kulturell verdiskaping. Mennesker med medfødte eller ervervede funksjonshemninger skal utnytte sine ressurser til beste for seg selv og samfunnet.

Mangfold gir bærekraft.

Myndiggjøring Myndiggjøring handler om å ta grep; på individnivå og på samfunnsnivå. Myndiggjøring setter mennesket i stand til å endre egen adferd i ønsket retning. Folkehelsearbeidet stimulerer lokalsamfunn og region til å fokusere på muligheter mer enn begrensninger.

Deltagelse Deltagelse i arbeids- og samfunnsliv fremmer god helse og motvirker sykdom. Et inkluderende arbeidsliv og romslig samfunnsliv fremmer kulturell identitet som grunnlag for gode levekår og god helse. aushet R Raushet handler om å være realistisk overfor seg selv, sine nærmeste, sine arbeidskamerater og sitt nærmiljø. Folkehelsearbeidet må beveges fra det mange oppfatter som normativt og trangt til fleksibelt og åpent. Raushet må avløse strenghet og gi folkehelsearbeidet et vennlig ansikt.

Integrering og inkludering Mangfold og raushet skal prege folkehelsearbeidet.

For å få dette til trenger vi å inkludere og integrere mennesker med behov for spesiell tilrettelegging, ulik etnisk bakgrunn, seksuell legning og religiøs identitet i nærmiljø og sosiale sammenhenger. Fellesskap gir styrke og mangfold danner grunnlag for nye samfunnsverdier.

1.7 Avgrensning

Denne planen gir ikke en altomfattende fremstilling av områdene folkehelse og levekår. Flere tema som er relevant i folkehelse- og levekårsarbeidet, som for eksempel smittevern, er ikke, eller i liten grad berørt av planen.

1.8 Sammendrag

Vår moderne livsstil gir utfordringer i sykdomsbildet til befolkningen. Agder-fylkene har særlige utfordringer knyttet til levekår. Uansett om Agderfylkene skårer dårlig på flere undersøkelser om helse og levekår så er befolkningen i Agder-fylkene samtidig blant dem med høyest lykkenivå.

Fylkestingene i Aust-Agder og Vest-Agder vedtok i desember 2008 å igangsette arbeidet med strategiplan for folkehelse og levekår i Agder 20102013. Visjonen for planen er ”God helse og livskvalitet for alle i Agder.” Planen belyser levekårsvariabler

og helsevariabler, og presenterer ulike grep innen folkehelsepolitikken.

Prioriterte innsatsområder i planen er livsstilsfaktorer som påvirker vår helse, så som fysisk aktivitet, fysisk inaktivitet, kroppsvekt, kosthold, røyking og snus, alkohol og andre rusmidler. Fylkeskommunene ønsker å videreutvikle ”Aktivitet på resept” i Vest-Agder og ”Helsekilden” i Aust-Agder.

Sosial ulikhet i helse er et gjennomgående perspektiv i planen. Temaene uføretrygd, likestilling og integrering, utdanning og frafall i videregående skole beskrives i planen, og er også aktuelle i folkehelsearbeidet. Planen beskriver også andre innsatsområder som psykisk helse, seksuell helse og tannhelse.

Den viktigste arenaen for folkehelsearbeidet er kommunene hvor folk bor. Aust-Agder og VestAgder fylkeskommuner ønsker å videreutvikle partnerskapet for folkehelse i Agder som et virkemiddel i folkehelsearbeidet. Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet utfordrer fylkeskommunene til å være pådrivere for og samordnere av folkehelsearbeidet i fylket.

7

2. HVA ER HELSE, FOLKEHELSEARBEID OG LEVEKÅR

Helse 8

Helse er mer enn fravær av sykdom – helse handler om overskudd til å klare hverdagens krav. Dette overskuddet henter vi gjennom gode naturopplevelser, romslige fellesskap og en sunn livsstil. Helse er å mestre de utfordringer vi står overfor og beveges i en retning som gir oss frihet og styrker vår egenart. For å klare dette må vi utvikle et samfunn der det er mulig å ta gode valg. Derfor handler helse også om samfunnsforhold og levekår: En tilpasset utdanning, anstendig økonomi, langsiktige arbeidsforhold og et sosialt sikkerhetsnett.

Det er gjennom en samlet samfunnsinnsats vi kan bedre folkehelsen og bidra til å utvikle landsdelen. Vår viktigste innsatsfaktor er det skapende mennesket som henter overskudd i gode relasjoner, spennende natur og inspirerende kultur. Folks helse angår derfor alle samfunnssektorer.

Folkehelse og folkehelsearbeid

Folkehelse handler om befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning.

Folkehelsearbeidet er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer helse og trivsel, forebygger sykdom, skade og lidelse og som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Folkehelsen speiler samfunnsutvikling, oppvekst og levekår. I dette ligger

nødvendigheten av å styrke verdier som gir det enkelte individ og grupper muligheter for ansvar, delaktighet, solidaritet, mestring og kontroll over eget liv og situasjon.

Folkehelsearbeid er således et omfattende saksområde med mange tema, aktører, arenaer og strategier. Folkehelsepolitikken bør ha et påvirknings- og tilretteleggingsperspektiv.

Levekår

Levekår sier noe om menneskers liv. Levekår kan måles kvantitativt som for eksempel gjennom inntekt, tilknytning til arbeidslivet, helsetilstand og boforhold.

Levekår kan også måles subjektivt som menneskers opplevelse av egen livssituasjon eller livskvalitet.

Statistisk sentralbyrå (SSB) utarbeidet fram til og med 2008 en levekårsindeks [4] for levekårsproblemer som bygger på de seks indikatorene sosialhjelp, dødelighet, uføretrygd, attføringspenger, arbeidsledige og overgangsstønad. SSB har fra og med 2009 valgt å ikke lenger publisere indeksen på grunn av metodiske svakheter.

Helsedirektoratet har tilgjengelig statistikkverktøyet ”Kommunehelseprofiler” [5]. Her kan en benytte de samme indikatorene som ble benyttet i ”levekårsindeksen”, bortsett fra overgangsstønad hvor ”Kommunehelseprofiler” ikke hadde verdier.

Statistisk sentralbyrå (SSB) utarbeider også en likestillingsindeks [4] for å belyse likestillingssituasjonen mellom kvinner og menn i kommunene.

Likestillingsindeksen bygger på følgende seks indikatorer; barnehagedekning 1-5 år, utdanningsnivået til kvinner og menn, antall kvinner per 100 menn i alderen 20-39 år, kvinner og menn i arbeidsstyrken, inntekt til kvinner og menn og andel kvinnelige kommunestyrerepresentanter.

Sammenhengen mellom folkehelse og levekår

Folks helse påvirkes i stor grad av inntekt, utdanning og sosial posisjon. Mennesker med lang utdanning, høy inntekt og en anerkjent sosial posisjon har bedre helse enn mennesker med lav utdanning, lav inntekt og lite anerkjent sosial posisjon.

Folkehelsen bedres først og fremst gjennom bedre levekår for alle. Det er på samme tid viktig å sette inn tilpassede tiltak for utsatte grupper for å utjevne de sosiale helseforskjellene. Disse forskjellene starter allerede i barnealderen og vi må sikre barn og ungdom gode oppvekstvilkår og familiene gode livsbetingelser. De sosiale helseforskjellene øker i Norge selv om alle får det litt bedre. Dette gapet må lukkes gjennom tiltak som gjør den enkelte i stand til å ta gode valg i forhold til mosjon, alkoholbruk, tobakksbruk, matvaner og seksuell helse.

Samfunnet må legge til rette for ”de riktige valgene” ved at folkehelse- og levekårsperspektivet prioriteres i planleggingen. Forhold som må ivaretas er; tilbud og tilgjengelighet til barnehage og skole, arealdisponering til idretts- og lekeområder, grøntområder, og områder for lek og ”det nære” friluftslivet.

Miljøutfordringene kan også påvirke folkehelsen i en negativ retning. Klimaendringer kan føre til nye smittsomme sykdommer i Norden. Fortsatt økende utslipp av støv fra biltrafikk kan gi økende luftveisplager. En endret miljøadferd med vekt på fornybar energi, kollektive trafikkløsninger og flere gang- og sykkelveier kan gi et solid bidrag til bedre folkehelse.

Det er viktig at en i det videre arbeidet ser levekår og folkehelse i sammenheng. Det synes klart at det er et samspill mellom levekår, samfunnsstrukturelle forhold og folkehelse som fordrer en felles forståelse av problematikken.

9

3. ANSVAR OG ROLLER I FOLKEHELSEARBEIDET

Fylkeskommunene 10

Folkehelsearbeid er tverrfaglig, sektorovergripende og utøves av en rekke aktører i Agder, regionalt og lokalt. Som regional utviklingsaktør og planmyndighet har fylkeskommunen en viktig rolle i folkehelsearbeidet i fylket og som støttespiller og rådgiver overfor kommunene. En viktig oppgave for fylkeskommunene er å understøtte kommunenes folkehelsearbeid i tillegg til å fremme helse i egen virksomhet. Folkehelselovens § 3 [1] fastslår følgende: ”Fylkeskommunen skal fremme folkehelse jf. § 1 innen de oppgaver som fylkeskommunen er tillagt, herunder regional utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Fylkeskommunen skal være pådriver for, og samordne folkehelsearbeidet i fylket, bl.a. gjennom alliansebygging og partnerskap og ved å understøtte kommuners folkehelsearbeid.”

Rollen som regional utviklingsaktør er ytterligere forsterket gjennom endringer i forvaltningsloven [6] der fylkeskommunen skal stimulere til at folkehelsepremisser legges til grunn i alle relevante områder, for eksempel planlegging, samfunnsutvikling, nærings- og innovasjonsvirksomhet.

Fylkeskommunens rolle som regional planmyndighet er styrket i ny planlov [3] der det i § 3-1 fremgår at loven skal fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller. Den regionale planleggingen har som formål å stimulere til bl.a. den helsemessige utviklingen i regionen. Folkehelsearbeidet skal vektlegges sterkere

i fylkeskommunens egen politikkutforming, styring og drift av egen virksomhet; i den offentlige tannhelsetjeneste, videregående opplæring, miljø- og friluftsliv, kultur og idrett, samferdsel og trafikksikkerhet m.v. Pådriver- og samordningsfunksjonen er lovfestet og en skal videreføre partnerskap for folkehelse i fylker og kommuner.

Fylkeskommunene skal fastsette hvordan det regionale folkehelsearbeidet skal organiseres og fylkeskommunene skal lede fylkets partnerskap for folkehelse. For å ivareta rollen som regional utviklingsaktør forutsettes det at fylkeskommunen har oversikt over helseforhold i fylket som har betydning for folkehelsen og hvordan helsen er fordelt i befolkningen.

Fylkeskommunene må vite hvilke folkehelseutfordringer som er størst i fylket og som det er naturlig å trekke inn i regional planstrategi og regionale planer. For å klare dette må en samarbeide tett med Nasjonalt folkehelseinstitutt og regionale forskningsinstitusjoner som kan få i oppdrag å følge helse- og levekårsutviklingen i fylket.

Fylkesmannen

Fylkesmannen i fylket har ansvar for å formidle statlig politikk og gi råd og veiledning. På vegne av Helsedirektoratet ivaretar fylkesmannen oppgaver på folkehelseområdet. Fylkesmannen fører tilsyn med tjenester av sentral betydning for folkehelsen,

slik som sosiale tjenester, barnevern, barnehage og skole.

Helsetilsynet

Helsetilsynet i fylket fører tilsyn bl.a. med at forebyggende helsetjenester utøves faglig forsvarlig. fylkesmannen og Helsetilsynet i fylket skal formidle kunnskap om status i fylket – herunder om helseforhold og om situasjonen i helsetjenesten til sentrale myndigheter.

Kommunene

Kommunene er den viktigste aktøren i folkehelsearbeidet – som planmyndighet, samfunnsutvikler og tjenesteyter innen barnehage, skole, pleie og omsorg, kommunale helsetjenester m.v. Folkehelsen utvikles og vedlikeholdes i kommuner og lokalsamfunn der folk bor og lever sine liv.

Folkehelsearbeidet i kommunene er hjemlet i ulike lovverk der kommunehelsetjenesteloven [7] er den mest sentrale: ”Kommunen skal ved sin helsetjeneste fremme folkehelse og trivsel og gode sosiale og miljømessige formål, og søke å forebygge og behandle sykdom, skade eller lyte. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og allmennheten kan gjøre for å fremme sin egen trivsel og sunnhet og folkehelsen”.

St.meld.nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen viser en ny fremtidig kommunerolle på helse- og omsorgsområdet. Meldingen viser en oppbygging av eksisterende oppgaver, utvikling av nye tjenestetilbud og flytting av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten. Finansieringssystemer vil bidra til å understøtte oppgavefordelingen, for eksempel innføres økonomiske insentiver i form av kommunal medfinansiering og full finansiering av utskrivingsklare pasienter. Forebygging er et viktig element i meldingen, og i folkehelsearbeid generelt; det skal lønne seg for kommunene å holde folk friske.

Det sektorovergripende folkehelsearbeidet i kommunene mangler en klar lovhjemmel slik fylkeskommunene nå har fått. Det blir derfor viktig å organisere folkehelsearbeidet i kommunene for å sikre et helhetlig sektor- og nivåovergripende arbeid.

Interkommunalt samarbeid

Det er etablert viktige samarbeidsfora over kommunegrenser som berører folkehelsearbeid som for eksempel; friluftsråd, regionråd og helsenettverk.

Frivillig sektor

Det er lange tradisjoner for samarbeid mellom frivillig og offentlig sektor. Frivillige organisasjoner bidrar til levende lokalsamfunn og er viktige støttespillere i folkehelsearbeidet. Frivillige organisasjoner

oppfordrer til deltakelse og engasjement og fremmer sosial tilhørighet, utvikling, og solidaritet. Tilbud fra frivillige organisasjoner bidrar til å skape gode oppvekst- og ungdomsmiljø. Barn og unge får styrket følelsen av å bety noe, og lærer å forholde seg til andre på en demokratisk måte. Organisasjoner fungerer da som sosialiserings- og læringsarena.

Frivillige organisasjoner finnes innen en rekke områder som: Idrett, friluftsliv, helse, velferd, politikk, humanitært arbeid, kvinnesak, grendelag, velforeninger, religiøse organisasjoner, organisasjoner for personer med nedsatt funksjonsevne og kunst- og kulturorganisasjoner.

Sørlandet sykehus helseforetak

Helseforetaket skal bidra med faglig veiledning overfor kommunehelsetjenesten. Det skal også ytes tjenestetilbud til bestemte pasientgrupper som del av spesialisthelsetjenestens individrettede sekundærforebygging bl.a. når det gjelder fysisk aktivitet, kosthold og røykeslutt (jf. spesialisthelsetjenesteloven § 1-1 pkt.1) [8]. Helse- og omsorgsdepartementet oppfordrer i sine oppdragsdokumenter til regionale helseforetak at de inngår i forpliktende samarbeid om partnerskap for folkehelse.

3.8 Helsedirektoratet

Helsedirektoratet er et fagdirektorat og myndighetsorgan som ligger under Helse- og omsorgsdepartementet og Barne-, likestillings- og inklu-

deringsdepartementet. Direktoratet er organisert rundt virksomhetsområdene folkehelse, levekår, primærhelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste.

Hovedoppgavene er å gi faglige råd og retningslinjer knyttet til virksomhetsrådene og å være et utøvende organ for regjeringens helse- og omsorgspolitikk.

Nasjonalt folkehelseinstitutt

Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) er en nasjonal kompetanseinstitusjon for myndigheter, helsetjeneste, rettsapparat, påtalemyndighet, politikere, media og publikum innen bl.a. smittevern, miljømedisin, psykisk helse og innen helseovervåking.

Forskningsinstitusjoner

Flere forskningsmiljø i Agder bidrar med kompetanse på levekår og folkehelsefeltet. Innen levekårsfeltet har Agderforskning tatt initiativ til å etablere regional monitor for levekår i Agder. Innen folkehelsefeltet har UiA og Sørlandets Sykehus Helseforetak spesifikk forskningskompetanse.

Universitetet i Agder

Universitetet i Agder er en viktig samarbeidspartner i folkehelsearbeidet. Fakultet for helse- og idrettsfag inkluderer et bredt utvalg av fagområder.

11

12

Utdanningstilbudene og forskningsområdene som hver for seg representerer selvstendige profesjoner og fag, danner basis for en satsing på folkehelseutfordringer som et felles anliggende på tvers av fagområdene i fakultetet.

Arbeids - og velferdsforvaltningen (NAV)

Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) ble etablert 1. juli 2006. Det er den største velferdsreformen i nyere tid og er et samarbeid mellom stat og kommune.

NAV har hele befolkningen som brukere og forvalter ordninger som for eksempel arbeidsledighetstrygd, attføring, pensjon, barnetrygd og kontantstøtte, og økonomisk sosialhjelp. NAV har som mål å få flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad, et velfungerende arbeidsmarked, rett tjeneste og stønad til rett tid, god service tilpasset brukernes forutsetninger og behov, og en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning.

Arbeidslivets organisasjoner

Arbeidstakerorganisasjonene i Norge, Næringslivets Hovedorganisasjon og Kommunenes Sentralforbund har alle vedtekter/formålsparagrafer som sier noe om viktigheten av å ha gode vilkår i arbeidslivet både for arbeidstaker og arbeidsgiver.

4. STATUS OG UTFORDRINGER

I Norge har vi stort sett god helse. Vi har en levealder som er blant de høyeste i verden og gjennomsnittlig levealder har vært økende de siste 10-årene.

Uansett gir vår moderne livsstil utfordringer i sykdomsbildet til befolkningen. Årsaken til en tidlig død har endret seg gjennom utviklingen av sam-funnet. Over 85 % av sykdomsbildet og årsaken til en tidlig død skyldes ikke-smittsomme kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdommer, ulike kreftformer, diabetes og enkelte luftveissykdommer. Det har vært en betydelig vektøkning i befolkningen de siste tiårene, og hyppigere forekomster av diabetes 2 blant ungdommer er en klar indikasjon på et usunt levesett.

4.1 Status og utfordringer i Agder-fylkene

I levekårsindeksen til SSB fra 2007 [4] ligger de fleste kommunene på Agder klart dårligere an enn gjennomsnittet for landet. Dette gjelder begge Agder-fylkene, selv om det er større ulikheter mellom kommunene i Aust-Agder enn i Vest-Agder.

Fire kommuner gjør det bedre enn landsgjennomsnittet: Bykle, Valle, Vegårshei og Lillesand. Agderfylkenes relativt dårlige plassering på indeksen har holdt seg konstant, og snarere forverret seg enn forbedret seg det siste tiåret. Aust-Agder og Vest-Agder fylker har store utfordringer knyttet til levekår.

Det vises til prosjektrapport ”Levekårsutfordringer i region Agder” utarbeidet ved Agderforskning [9].

Rapporten informerer om viktige levekårfelt der

Agder har særlige utfordringer. Rapporten er basert på foreliggende statistikk fra SSB og andre. Kjernen i kunnskapen om levekår i Agder er at forbruket av offentlige ytelser er høyt, at en rekke befolkningsgrupper har for svak helse og skadelig livsstil, samt at mange ikke evner å få den kompetanse som samfunnet etterspør.

Uansett om Agder-fylkene skårer dårlig på flere undersøkelser om helse og levekår så er samtidig befolkningen i Agder-fylkene blant dem med høyest lykkenivå. Fra undersøkelsene kan en trekke ut at de som lever sammen med noen, gjennomgående rapporterer et høyere lykkenivå enn enslige [10]. En annen faktor kan være at det er relativt få enslige i Agder og dermed blir gjennomsnittlig husstandsinntekt høy. I tillegg kan også religiøsitet påvirke lykkenivået i positiv retning.

13

14

•Hele landet •09 Aust-Agder Avfall, 2006

Lav inntekt, 2006

Lav fødselsvekt, 2006

•Hele landet •10 Vest-Agder Avfall, 2006

Bare grunnskole, 2006 Arbeidsledig 16-24 år, 2007

Barnevern, 2007

Arbeidsledig 16-66 år, 2007

Timeinnsats hjemme, 2006

Sosialhjelp, 2007

Kreft kvinner, 2005

Sykmelding lang, 2007

Kreft menn, 2005

Lovbrudd, 2007

Hjerte kar kvinner, 2005 Hjerte kar menn, 2005

Dødelighet menn, 2005 Dødelighet kvinner, 2005

Fig. 1 – Kommunebarometer for Aust-Agder fylke vs. gjennomsnittstallet for landet (Kilde: Helsedirektoratet)

Lav inntekt, 2006

Lav fødselsvekt, 2006

Bare grunnskole, 2006 Arbeidsledig 16-24 år, 2007

Barnevern, 2007

Arbeidsledig 16-66 år, 2007

Timeinnsats hjemme, 2006

Sosialhjelp, 2007

Kreft kvinner, 2005

Sykmelding lang, 2007

Kreft menn, 2005

Lovbrudd, 2007

Hjerte kar kvinner, 2005 Hjerte kar menn, 2005

Dødelighet menn, 2005 Dødelighet kvinner, 2005

Fig. 2 – Kommunebarometer for Vest- Agder fylke vs. gjennomsnittstallet for landet (Kilde: Helsedirektoratet)

.2%-

! (

.-%-

(

2%- -%- /--.

$

), 1 # !

(''"''' /--. ! . .35 " & 6-2 4.2 Levekürsvariabler ! "&' & 430 ! . 62/ " & . 16/ Uføretrygd ! "&' & . ./.

HovedĂĽrsaken til at Agder

/--1 . .-6 5.4-0 . 46/ . 0/4 66ligger

/--4 . -66 5/0 315 . 41. /53 65/ dĂĽrligere

/--1

/--4

/ --- . 5-- . 3-- . 1--

/--.

. /-- . ---

/--1

5--

/--4

3--

1--

! (

an pü levekürsindeksen er at fylkene har flere uføretrygdede enn gjennomsnittet for landet. Vest-Agder har mange pü attføring, mens Aust-Agder i tillegg til dette ogsü har mange pü sosialhjelp, samt en noe høy dødelighet. I 2007 var 3,3 % av landets innbyggere i alderen 16-49 ür uførepensjonister. I Vest-Agder var det 4,7 % uførepensjonister i nevnte aldersgruppe, mens andelen i Aust-Agder var pü hele 5,2 %.

/--

(

- /--4

/--1

/--.

i arbeidsstyrken, inntekt til kvinner og menn og Tiltaksomrüde uføretrygd: andel kvinnelige kommunestyrerepresentanter. i Agder-fylkene og pü landsbasis. Andelen uføre Det skal etableres en langsiktig satsing, herMigrasjon gir noen utfordringer i forhold til levekür;

# " ! ) ! * ! # & kvinner under 50 ür i prosent av andelen uføre under utvikle partnerskapsavtale med NAV Deltagelse i frivillig virksomhet, kvinnelig yrkes " & " & " ! " ! & kvinner totalt, er i Agder-fylkene 3-4 prosentpoeng og arbeidslivsorganisasjonene, for ü inkludeltagelse og bruk av barnehager.

" ! " ( " & høyere enn for landet.

Mange kommuner har høye dere de som faller utenfor arbeidslivet.

" " "! % # % ! " % " " ! " & uførefrekvenser og mange pü attføring, dette tilsier I likestillingsindeksen under er 4 beste skür, mens

" /--5 " 33%5& # % " ! 3 2-- & " " 0 0-- " 0 /-- & at disse kommunene ogsü i framtiden kan fü mange 1 er dürligste skür. I kolonne 2 i tabellen �Rangering pü uførepensjon.

Likestilling og integrering nr. i Norge� gjør en oppmerksom pü at alle 431 kom

Agder-fylkene skürer dürlig pü likestillings- munene i Norge per 2008 er med i indeksen. Tabellen indeksen. Vest-Agder har hvert eneste ür kommet pü er satt sammen av ulike mül pü likestilling og viser sisteplass, mens Møre og Romsdal og Aust-Agder har i hvilken grad kvinner og menn deltar i politikk, ut 3%- vekslet pü ü ha nest siste og tredje siste plass blant danning og yrkesliv i den enkelte kommune. Verdifylkene. Det er en klynge av kommuner som jevnt ene fra 1 til 4 i tabellen viser i hvilke kvartiler den 1%-

over skürer dürlig. Det gür et belte av kommuner enkelte kommune tilhører. De kommunene som /%- ! ( fra vest i Telemark til øst i Rogaland med rundt 15 tilhører de 25 prosent beste i landet für 4 pü indi ( kommuner som jevnt over kommer dürlig ut. Like- katoren, mens de som tilhører de 25 prosent dürlig -%- stillingsindeksen til SSB [4] bygger pü følgende ste, für verdien 1. /--4 /--1 /--. seks indikatorer: barnehagedekning 1-5 ür, utdanningsnivüet til kvinner og menn, antall kvinner Fig. 3 - Andel uførepensjonister i alderen 16-49 ür i prosent per 100 menn i alderen 20-39 ür, kvinner og menn av innbyggere 16-49 ür. (Kilde: Helsedirektoratet)

$

Kvinner er i flertall blant uførepensjonistene büde

)'',

!

! "&' & " &

15

Likestillingsindeksen 2008 Rang nr. i Norge

16

09 Aust-Agder 0901 Risør 0904 Grimstad 0906 Arendal 0911 Gjerstad 0912 Vegårshei 0914 Tvedestrand 0919 Froland 0926 Lillesand 0928 Birkenes 0929 Åmli 0935 Iveland 0937 Evje & Hornnes 0938 Bygland 0940 Valle 0941 Bykle 10 Vest-Agder 1001 Kristiansand 1002 Mandal 1003 Farsund 1004 Flekkefjord 1014 Vennesla 1017 Songdalen 1018 Søgne 1021 Marnardal 1026 Åseral 1027 Audnedal 1029 Lindesnes 1032 Lyngdal 1034 Hægebostad 1037 Kvinesdal 1046 Sirdal

306 307 226 372 333 350 426 386 373 254 404 275 276 82 30 164 351 431 352 412 392 308 421 227 309 413 334 414 393 101

Indeks

Barnehagedekning

Prosent m. høyere utdanning

Kvinner per 100 menn

Kvinner i arbeidsstyrken

Inntekt

Kvinnelige kommunestyrerepr.

2,2 2,2 2,2 2,4 1,9 2,1 2,0 1,4 1,8 1,9 2,3 1,7 2,3 2,3 3,0 3,3

2,3 2 1 2 2 2 2 1 1 1 4 4 1 3 4 4

2,6 2 2,5 2,5 2,5 3 2 1,5 2,5 2,5 3 2 2,5 4 3,5 3,5

2,3 3 3 3 1 2 3 1 3 3 1 1 3 1 3 4

1,7 1,5 1 1,5 1,5 1,5 1 1 1,5 1 2 1 1 2 4 4

1,8 2,5 1,5 2,5 1,5 1 1 1 2 1 2 1 2 2,5 2,5 3

2,3 2 4 3 3 3 3 3 1 3 2 1 4 1 1 1

2,0 2,7 2,0 1,3 2,0 1,6 1,8 2,2 1,5 2,4 2,2 1,6 2,1 1,6 1,8 2,9

Tallene til alle indikatorene er fra 2007 (Kilde: Statistisk sentralbyrå)

1,7 3 2 2 1 1 1 1 1 2 2 3 1 1 1 4

2,5 2,5 2,5 1,5 2,5 1,5 2,5 2,5 3 3,5 3,5 2,5 2,5 2,5 2 3

2 3 2 1 2 3 2 3 2 2 1 1 3 1 2 2

1,9 2 1 1 3 1 1 1,5 1 3 3,5 1 1 3 2 4

1,4 2,5 1,5 1 1,5 1 1 2 1 1 1 1 1 1 1,5 3,5

2,1 3 3 1 2 2 3 3 1 3 2 1 4 1 2 1

0%-

En ser av tabellen under at for landet som ! helhet ( var /%- det kun i 2004 at andelen kvinner med grunnskole

( .%- som høyeste utdanning var høyere enn antallet menn -%- med tilsvarende utdanningsnivü.

Nür en sammenlik/--4 /--1 /--. ner landet med Vest-Agder og Aust-Agder registrerer en at Aust-Agder har hatt størst avstand mellom

/--.

"

"

/--1

/--.

Utdanning og frafall i videregĂĽende skole Det er en sammenheng mellom helse og utdanning [5].

Lengre utdanning innebĂŚrer ofte bedre jobber,

! (

( mer interessante jobber, bedre inntekt, tryggere jobber og dermed fÌrre økonomiske problemer.

Alle faktorer som pĂĽvirker helse og levekĂĽr. I 2007

(-$+0 var andelen 30-39 üringer bosatt i Aust-Agder med grunnskole som høyeste utdanning pü 17,7 %, mens den var 16,2 % for Vest-Agder og 15,1 % for landet.

Det har vÌrt en positiv utvikling siden 2001 hvor 3%- andelen 30-39 üringer med grunnskole som høyeste 2%- utdanning var 23,0 % büde i landet og i Vest-Agder, 1%- mens andelen i Aust-Agder var 23,1 %.

/--4

"

"

"

/--4

/--1

0-%- /2%- /-%- .2%- .-%- 2%- -%-

.-%- 2%- -%-

andelen kvinner og andelen menn med grunnskole som høyeste utdanning. Differansen mellom kjønnene er redusert betydelig i begge Agderfylkene i perioden 2001-2007.

"

Tiltaksomrüde likestilling og integrering: Stimulere til mangfold og inkludering i barnehage, skole og arbeidsliv uavhengig av kjønn, etnisk og sosial bakgrunn. Styrke

samarbeid med organisasjoner og institusjoner som har et sĂŚrskilt fokus pĂĽ likestilling og integrering for marginaliserte grup 0-%- per. Arbeidet med utjevning av sosial ulikhet /2%- blant barn skal ha et spesielt fokus i arbeidet /-%- .2%- videre. /--4

! (

(

Fig. 4 - Andelen personer i aldersgruppen 30-39 ür med grunnskolenivü som høyeste utdanning (Kilde: Helsedirektoratet)

Frafall i videregüende opplÌring er en betydelig folkehelseutfordring. Helsedirektoratet anvender en indikator for frafall definert som andel personer som startet grunnkurs i videregüende opplÌring for første gang et gitt ür, men som har sluttet underveis. Indikatoren inkluderer ogsü de som har gjennomført alle ürene, men har strøket i/mangler ett eller flere fag og dermed ikke har oppnüdd studieeller yrkeskompetanse etter 5 ür.

Tall fra Helsedirektoratet i 2007 [5] viser at for Norge samlet utgjør denne frafallsandelen for gutter 22 %. I Aust-Agder og Vest-Agder er andelen

henholdsvis 21 % og 20 %. For jenter er resultatene bedre. I Norge samlet og for Vest-Agder utgjør frafallsandelen 14 %, mens den i Aust-Agder er 12 % [5].

Kompetansen til barn og unge i Agder mü økes. Dette for ü sikre bredere yrkesvalg, lengre utdanningsløp, mindre frafall og lavere forbruk av sosialhjelp og uførepensjon. Innsatsen mü settes inn tidlig.

Vest-Agder fylkeskommune og Kristiansand kommune har siden 2006 samarbeidet i MMM- prosjektet om ĂĽ forebygge og redusere frafall i videregĂĽende opplĂŚring grunnkurs. Antall elever som slutter underveis pĂĽ VG I er redusert fra 4,5 % til 3,7 %.

Aust-Agder fylkeskommune har de siste ürene arbeidet systematisk med frafallsproblematikken i egne skoler. SÌrskilte frafallsprosjekter ved tre videregüende skoler og en klar styrking av rüdgivningstjenesten, büde med hensyn pü økt kompetanse og antall rüdgiverstillinger i skolene, gir resultater. Tall fra Oppfølgingstjenesten Aust-Agder fylkeskommune de siste tre ürene viser at antall elever ved fylkeskommunale videregüende skoler i Aust-Agder som slutter underveis pü VG I, VG 2 og VG 3 er redusert fra 4,7 % til 4,2 %.

En gjør oppmerksom pü at tallene til Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner i avsnittene over ikke er sammenliknbare med tallene til Helsedirektoratet, da indikatorene inneholder ulike variabler.

17

18

Tiltaksområde utdanning og frafall i videregående skole: Stimulere til læringsglede i barnehage, grunnskole og videregående skole. Økt fokus på gutters utdanningsnivå på grunn av høyt frafall i videregående skole.

4.3 Helsevariabler Legemiddelforbruk I begge Agder-fylkene ligger forbruket av antidepressiva over landsgjennomsnittet. Aust-Agder har noe høyere forbruk enn Vest-Agder. Forbruket av sovemidler er meget høyt i begge fylker og høyest i Aust-Agder. Begge fylker ligger over landsgjennomsnittet i forbruket av angstdempende midler.

Tiltaksområde legemiddelforbruk: Få en oversikt over hovedårsakene til at legemiddelforbruket i Agder-fylkene ligger over landsgjennomsnittet.

Fysisk aktivitet Generelle anbefalinger for fysisk aktivitetsnivå med henblikk på helsegevinster er 30 minutter hver dag for voksne og 60 minutter hver dag for barn. Legger man disse til grunn, viser nyere forskning at kun en av fem voksne nordmenn oppfyller anbefalingene

[11]. Selv om nordmenn bruker en del tid på fysisk aktive fritidssysler så som fot- og spaserturer, idrett og friluftsliv og i betydelig grad er fysisk aktive i trening og mosjon på fritid, beveger vi oss langt mindre enn andre europeere til fots eller med sykkel fra ett sted til et annet. For eksempel til arbeid, skole eller butikk, eller til andre daglige gjøremål. Vår fysiske aktivitet i form av trening og mosjon på fritiden, synes ikke å kompensere for nedgangen i generell fysisk aktivitet i hverdagen. Det er tegn som tyder på at overvekt øker i den norske befolkningen som en konsekvens av dette [12].

Vi ser klare sosiale forskjeller med hensyn til levevaner, også fysisk aktivitet. Jo høyere utdanning og inntekt man har, jo mer fysisk aktiv er man. Slike forskjeller i levevaner medvirker til sosiale ulikheter i helse [12].

Det finnes ikke tilstrekkelig med data om fysisk aktivitet og fysisk form i den norske befolkningen til å kunne beskrive utviklingstrender og forskjeller mellom befolkningsgrupper godt nok. Tross dette viser en ny norsk undersøkelse [11] at fysisk aktivitetsnivå på Sørlandet (Agder-fylkene og Rogaland) er lavere enn regionene Østlandet, Vestlandet og Trøndelag. Bare regionen Nord-Norge har et lavere aktivitetsnivå.

Tiltaksområde fysisk aktivitet: Sikre arealer til lek, rekreasjon, friluftsliv og idrettsanlegg. Tilrettelegge for fysisk aktivitet og friluftsliv i barnehage, skole, arbeidsliv og fritid.

Fysisk inaktivitet Fysisk inaktivitet definert som det å ha et aktivitetsnivå under gjeldende anbefalinger (30/60 minutt daglig for voksne/barn) er framtidens store helseutfordring. Inaktivitet gir negative konsekvenser; både fysisk, psykisk og sosialt [12], og er økende i alle aldersgrupper [13]. Et menneske som går fra å være fysisk inaktiv til å være fysisk aktiv vil statistisk sett få en betydelig helsegevinst i form av redusert sykdom, økt livskvalitet og økt levealder [14].

En stor andel av inaktive voksne oppgir at mer tiltakslyst og motivasjon er oppskriften for å bli mer fysisk aktiv. En stor andel påpeker også betydningen av bedre sosialt nettverk og sosial støtte som en forutsetning for at de skal endre sine mosjons- eller treningsvaner. Noen motiveres for fysisk aktivitet ved at denne også gir grunnlag for sosial aktivitet, mens andre prioriterer mulighet for selvstyring og fleksibilitet med hensyn til tid og sted for egen mosjonsaktivitet. Mosjon foregår på ulike arenaer.

Samtidig sees en svekkelse av idrettslaget som arena for fysisk aktivitet og mosjon.

Funn fra rapport om fysisk inaktive voksne i Norge [12] indikerer at det bør være mulig å rekruttere flere til regelmessig fysisk aktivitet ved å ha tilbud om aktivitet i nærheten av folks bosted. Tilbudene må være fleksible, tilpasset folks fysiske form, bevegelsesmuligheter og alder [12].

Tiltaksområde fysisk inaktivitet: Initiere satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid i primærhelsetjenesten.

Videreutvikle Agder-fylkenes frisklivsresept med fokus på endring av levevaner som fysisk aktivitet, kosthold og tobakksbruk.

Kroppsvekt Både alvorlig over- og undervekt representerer folkehelseutfordringer. Helseundersøkelsen i NordTrøndelag (HUNT), sist publisert i juni 2009 [15], viser at vekten i befolkningen øker, og det er liten grunn til å tro at det er annerledes i Agder. Undersøkelsen viser at det er blitt tre ganger så mange overvektige nordtrønderske menn siden den første undersøkelsen på midten av 80-tallet. Utviklingen viser også at vektøkningen er større blant yngre.

I dag er det 40-49 åringene som har størst andel fedme, mens det var gruppen 60-80 åringer på 80-tallet. Overvekt og fedme øker risikoen for diabetes type 2 og hjerte- og karsykdommer.

19

20

Det er to måter å gjøre noe med dette: Det ene er kostholdet, det andre er fysisk aktivitet. Og det bør ikke være enten eller, men begge deler.

Vektproblematikk knyttet til undervekt har ikke fått så stort fokus som overvekt. Undervekt har som regel sammenheng med spiseforstyrrelser. Spiseforstyrrelser rammer særlig jenter i tenårene og unge kvinner. Arenaer for helsefremmende og forebyggende arbeid mot spiseforstyrrelser er først og fremst ungdoms møteplasser som skole, ungdomsklubber, idretts- og andre ungdomsorganisasjoner.

Skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom spiller en sentral rolle i arbeidet.

Tiltaksområde kroppsvekt: Initiere satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid blant fastlegene. Bidra til ”Grønne” kantiner, god og riktig mat og økt fysisk aktivitet i barnehagene, på skolene og arbeidsplassene.

Kosthold Kostholdet i Norge er på mange måter bra, og utviklingen de siste 30 årene har på flere områder vært positiv. Viktige endringer i denne perioden er reduksjonen av inntak av mettet fett og transfett og økt forbruk av grønnsaker og frukt [16]. Fra et helsemessig synspunkt inneholder norsk kosthold fortsatt for mye mettet fett, for mye sukker og salt og for lite av matvarer som grove kornprodukter, grønnsaker, frukt og fisk [17].

! (

(

/--4 0%0 2%/ 1%4

/--1 0%5 2%4 2%2

/--.

0%6 2%5 2%3

3%- 2%- 1%- 0%-

/%-

! (

(

.%- -%- /--4

De nasjonale anbefalingene for frukt og grønt er dagen og to porsjoner frukt og bÌr. Til sammen 5 om dagen [18]. Det gjennomsnittlige forbruket /--. av frukt og /--1grønnsaker /--4 er fortsatt omtrent 0/%- halvparten /6%/1%imidlertid av anbefalt ! ( 02%0/%/3%inntak [19].

(-$.+

minst tre porsjoner grønt om

(

03%-

00%-

/3%-

De fleste barn og unge i Norge har et godt kosthold.

Spesielt gjelder dette i barneürene, men andelen som sløyfer mültider øker med alderen. De som hopper over mültider, für et kosthold med mer fett og sukker og mindre vitaminer og mineraler. Grunnleggende kunnskaper om ernÌring og ferdigheter i tilberedning av mat er vesentlig for ü tilegne seg et sunt kosthold [20].

$

! ), 1 # !

(''"''' /--. /--1 /--4 kosthold: " Tiltaksomrüder ! . .35 . .-6 . -66 " & 5.5/0 Bidra til økt kunnskap6-2om et hensiktsmessig ! "&' & 430 4-0 315 sunt kosthold for Agders befolkning. Stimu ! . 62/ . 46/ . 41lere" & til økt forbruk . 16/ av frukt og grønnsaker . 0/4 . /53 i Agder.

Bidra til redusert spesi! "&' & . ./. sukkerinntak, 6665/

elt hos barn og unge.

/--1

/--.

befolkningen som helhet har vĂŚrt positiv de siste 6 ĂĽrene.

1-%- 02%- 0-%- /2%- /-%-

.2%-

! (

.-%-

(

2%- -%- /--.

/--1

/--4

Fig. 5 - Andel dagligrøykere i alderen 16-74 ür – begge kjønn (Kilde: Helsedirektoratet)

/ ---

Av ungdom i alderen 15-20 ür, som i perioden 20042008 oppgav at de røykte daglig, skürer Aust-Agder . 1-- dürligst i landet med en andel pü drøye 21 %. /--.

Vest. /-- fold var nest sist med 18 %, Telemark tredje/--1 sist . --- med 16 %, sĂĽ fulgte resten av fylkene fra 14 % /--4 (Ă˜st5-- fold og Hedmark) til Oslo med 7 % av antallet 15-20 3--

1-- üringer. I Vest-Agder oppgav drøye 11 % av 15-20 ! ( /--

( üringene at de røykte daglig [21]. . 5-- . 3--

-

Tiltaksomrüde røyking og snus: Initiere satsing pü tobakksforebyggende og holdningsskapende arbeid i grunnskole, videregüende skole og i arbeidslivet. Motivere til ü slutte med tobakksrøyking og snusbruk i Agder–fylkene. I Vest-Agder innføres snusog røykfri skoletid i videregüende opplÌring for elever og ansatte innen 2013. I AustAgder arbeides det holdningsskapende for at videregüende skoler skal bli snus- og røykfrie i skoletiden innen 2013.

Alkohol Kartleggingsdata fra Statens institutt for rusmiddelforskning [21] viser at debutalderen for alkoholbruk i 2007 var 14,5 ĂĽr selv om aldergrensen for kjøp av alkohol er 18 ĂĽr. Tilgangen til alkohol er økt de siste ĂĽrene gjennom flere utsalgssteder for alkohol i dagligvarehandelen, flere skjenkesteder, økt skjenketid og flere vinmonopolutsalg. Alkoholforbruket i befolkningen er økt for alle aldersgrupper og mest for ungdom. Det er en sammenheng mellom tilgjengelighet og pris pĂĽ alkohol og helseskader. Ă˜kt tilgang gir økt alkoholbruk og dermed økte helseskader.

Røyking og snus /--4 /--1 /--.

I 5-ürsperioden 2004-2008 viser tall fra Statistisk I en undersøkelse fra ürene 2006-2008 blant 15-20 sentralbyrü (SSB) [4] at det er flest som røyker üringene i Norge oppgav 13 % av guttene og 5 % av I perioden 2004-2008 er det beregnet hvor stort i Finnmark (32 %), fulgt av Telemark (28 %) og Vest- jentene at de brukte snus daglig, mens hele 25 % av det ürlige alkoholforbruket til ungdom i alderen fold (27 %). Pü delt fjerdeplass finner vi Nordland, guttene og 26 % av jentene sa at de brukte snus av 15-20 ür er. Sør-Trøndelag skürer dürligst med

$

et forbruk pĂĽ 6,3 liter ren alkohol i ĂĽret. Best ut Aust-Agder og Vest-Agder med 26 %. Landsgjennom- og til. Her er det ikke fylkesvise oversikter [21]. snittet er 24 %. # " ! ) ! * Det er litt flere menn enn kvinner kom Buskerud med et forbruk pĂĽ 3,0 liter i ĂĽret.

! # & " & " & " ! " ! & som røyker, sü ogsü i Agder-fylkene.

Utviklingen for

" ! " ( " & " " "! % # % ! " % " " ! " &

" /--5 " 33%5& # % " ! 3 2-- & " " 0 0-- " 0 /-- &

21

22

De fleste andre fylkene har et forbruk mellom 4,0 og 5,8 liter ren alkohol i året for aldersgruppen 15-20 åringer. Aust-Agders forbruk er beregnet til 5,2 liter og Vest-Agders forbruk til 4,0 liter. Misbruk av alkohol gir mange helseskader og forsterker dårlige levekår for utsatte grupper. Mange barn plages av foreldrenes misbruk.

Tiltaksområde alkohol: Bevisstgjøre sammenhengen mellom alkohol og helse. Jobbe for å redusere inntak av alkohol. Spre ny kunnskap om alkoholens virkning på foster.

Narkotika – sentralstimulerende midler For årene 2002-2006 er vurderingene av problemsituasjonen for alkohol og narkotika fra politiet og helse- og sosialetaten i kommunene forholdsvis stabil. Flest kommuner oppgir alkohol til å være det største problemet for både voksne og ungdom [22].

I landsdekkende spørreundersøkelser om alkohol og andre narkotiske stoffer var det samlet for årene 2005-2007 en klart større andel ungdommer som hadde brukt amfetamin, kokain/crack eller ecstasy blant dem som ga uttrykk for at de ikke var tilfreds med livet, enn blant dem som ga uttrykk for tilfredshet [23]. Avvenning etter misbruk av sentralstimulerende midler utløser ofte depresjoner. Depresjonen kan ofte bli dyp, og det er fare for selvmord i denne fasen [24].

Tiltaksområde narkotika – sentralstimulerende midler: Bevisstgjøre sammenhengen mellom bruk av sentralstimulerende midler og helseskader.

Psykisk helse Verdens helseorganisasjon [25] angir psykisk helse som ett av de tre viktigste globale innsatsområdene for folkehelsen. Alle aldersgrupper er utsatt og særlig barn og unge som lever i ustabile sosiale sammenhenger. 2 av 3 nye uføretrygdede kvinner har psykisk sykdom som inngangsdiagnose til uførhet. Aust-Agder har landets høyeste andel unge uføretrygdede og utviklingen over tid viser ingen bedring. Samfunnsomkostningene ved psykisk sykdom og psykisk uhelse er betydelige og det er store gevinster å hente på tidlig avdekking, gode inkluderingsprogrammer og stor tålmodighet for det menneskelige uttrykk.

Tiltaksområde psykisk helse: Etablere programmer om forebygging av psykiske lidelser hos barn og ungdom i begge fylker. Stimulere alle kommuner til å ha et godt system for å fange opp og ivareta barn og unge som lever i utrygge familier med vold, misbruk av rusmidler/rusavhengighet, psykiske lidelser og alvorlig somatisk sykdom.

Selvopplevd helse Hvert femte år gjennomføres en nasjonal helseundersøkelse. Den siste undersøkelsen [26] viser at 2 av 3 mennesker med kronisk sykdom angir god helse. I andre spørreundersøkelser angir 6 av 10 menn ved 40 års alder at de har god helse mens 5 av 10 kvinner angir det samme. Bare 1 av 100 menn angir dårlig helse ved 40 års alder mens 6 av 100 menn angir dårlig helse ved 75 års alder. Litt flere kvinner angir dårlig helse både ved 40 års alder og ved 75 års alder. Utsagnsverdien av selvopplevd helse er stor og det er all grunn til å følge selvopplevd helse som en del av helse- og levekårsmonitoreringen i årene som kommer.

Tiltaksområde selvopplevd helse: Helse- og levekårsmonitoreringen vil ha egne spørsmål om dette.

Seksuell helse Seksuell helse er et tema som har vært undervurdert i helseplanlegging og av den grunn er det viktig å drøfte. Skole og hjem er viktige arenaer for å styrke barn og ungdom til å utvikle en trygg seksuell identitet. Helsestasjon og skolehelsetjeneste har sentrale oppgaver både gjennom undervisning og rådgivning.

I 2007 ble det utført flere svangerskapsavbrudd enn året før. Aldersgruppen 20-24 år har hatt den høyeste aborthyppigheten i en 20 års periode. Antall tenåringsaborter er forholdsvis stabilt men også her var det en lett økning fra 2006 til 2007, fra 16,3 til 17,0 aborter per 1 000 kvinner for landet sett under ett [27]. Endelige tall viser at det i 2008 ble utført flere svangerskapsavbrudd enn i 2007. Vest-Agder og Rogaland hadde i 2008 færrest svangerskapsavbrudd med 11,1 per 1 000 kvinner. Aust-Agder var blant de fire fylkene der antall svangerskapsavbrudd gikk ned i 2008 sammenliknet med 2007 [28].

Siste seksualundersøkelse i Norge i 2002 viser at median alder ved første samleie var 17,1 år for kvinner og 17,6 år for menn. Men ganske mange ungdommer debuterer før de er fylt 16 år [29].

Tiltaksområde seksuell helse: Bidra til å bygge opp ungdommers selvtillit til å ha tro på egne valg og sette grenser for egen seksualitet. Tilrettelegge for kunnskap om seksualitet. Bidra til økt bruk av prevensjon, bevisstgjøring om seksuelt overførbare sykdommer og stimulere til økt åpenhet om ulik seksuell legning.

Tannhelse Tannhelseproblemer er sterkt knyttet til andre samfunnsmessige, sosiale og medisinske problemstillinger og kan ikke es isolert fra disse.

Ingen annen offentlig tjeneste har en så regelmessig og bred kontakt med befolkningen som tannhelsetjenesten. Potensialet til å inneha en pådriverrolle i folkehelsearbeidet er stort. En framtidig nasjonal kvalitetsindikator vil være antall kommuner som den offentlige tannhelsetjenesten har samarbeidskontrakt med for å drive helsefremmende og forebyggende arbeid på ulike arenaer.

Tiltaksområde tannhelse: Økt fokus på forebyggende og helsefremmende arbeid i tannhelsesammenheng. Fokusere på samhandlingsrutiner med annen helsetjeneste.

Mer tid og ressurser på de som trenger det mest; barn og ungdom med et tannråteproblem, eldre- og pleietrengende og pasienter med et rusmiddelmisbruk.

23

5. STRATEGIER

/ ---

. 5-- . 3-- . 1--

/--.

. /--

3%-

. ---

/--1 /--4

5--

1%-

3--

1--

(

-

5.1 Strategier i folkehelsearbeidet

/--4

/--1

-%-

! (

(

/--.

profiterte mest pĂĽ dette. Tabellene under viser tydelig sammenhengen mellom helseforhold og utdanning: /--4

/--1

/--.

"

En sektorovergripende strategi Folkehelsen bedres gjennom en samlet samfunns

$

)'', innsats som legger til rette for gode individuelle

valg.

Helsetjenesten # " ! ) ! *

! #

& selv stĂĽr for en liten del av fol " & " & " ! ! " ! & kehelseforbedringen de siste 100

" ! " ( " & ür. Den største ! "&' &

er " " "! % # % ! " % " " ! " & forbedringen knyttet til befolkningsrettede til" &

" /--5 " 33%5& # % " ! 3 2-- & " " 0 0-- " 0 /-- & tak innen utdanning, sosial sikkerhet, miljø, teknisk ! hygienisk arbeid og generelle velferdsordninger.

! ! "&' & Folkehelsearbeidet er sektorovergripende og mĂĽ " & pĂĽvise sammenhengen mellom alle samfunns !

3%- sektorers pĂĽvirkning pĂĽ folks helse. Den sektor35%- 4-%- 4/%- 41%- 43%- 45%- 5-%- 5/%- 51%- 53%- 1%- overgripende strategien skal gjenspeiles i fylkes kommunenes og kommunenes organisering av folke /%- ! ( helsearbeidet.

Fig. 6 - Forventet levealder etter utdanning i Norge – tall fra

( /--4

/--1

/--.

Püvirkningsgrepet Folkehelsepolitikken mü ta utgangspunkt i de faktorer som püvirke helsen. Helse skapes ikke i helsesektoren – det gjøres )'', primÌrt pü andre livsarenaer og ! i andre sektorer.

PĂĽvirkningsgrepet viser at

politiske valg pĂĽ andre omrĂĽder har stor betydning ! "&' & " & for befolkningens helse.

2005 (Kilde: Helsedirektoratet)

! "&' &

-%-

" & !

/--4

!

/--2

Hver ! "&' & püvirkningsfaktor bidrar ofte til flere helseproblemer og kan tilsvarende bedre folks helse. Et " & ! eksempel fra England viser dette: Dødeligheten av 35%- 4-%- 4/%- 41%- 43%- 45%- 5/%- 51%- 53%- hjerte- og karsykdommer ble5-%- sammenlignet med befolkningens tilgang til grønne omrüder. Befolkningen i de omrüdene som hadde direkte tilgang til grøntomrüder hadde sterkt redusert dødelighet. Det var sÌrlig grupper med lav inntekt som

/--1

! "&' & "

!

"

24

! (

/%-

/--

/--. " & !

-

2--

. ---

. 2--

/ ---

Fig. 7 – Totaldødelighet etter utdanning - menn og kvinner.

Alder: Voksne 25 ür+ / Mültall: Døde per 100.000 (Kilde: Folkehelseinstituttet, �Norgeshelsa�)

Det helsefremmende og sykdomsforebyggende grepet Folkehelsepolitikken mü i tillegg ivareta følgende to grep: ! "&' & • Det helsefremmende grepet dokumenterer " & og utvikler gode livs- og samfunnsforhold som fremmer gode levekür, mestring, myndig ! gjøring, frihet og egenart. ! "&' & • Det sykdomsforebyggende grepet retter seg /--2 mot veldokumenterte risikofaktorer for sykdom " & og ivaretas gjennom en mülrettet og kunn skapsbasert ! innsats for ü hindre at sykdom oppstür eller hindre negativ utvikling - unødig 2-- . --- . 2-- av allerede oppstütt sykdom.

/--4 . -66 5/0 315 . 41. /53 65/

"

$

! ), 1 # !

(''"''' /--. /--1 " ! . .35 . .-6 " & 6-2 5.! "&' & 430 4-0

! . 62/ . 46/ " & . 16/ . 0/4 ! "&' & . ./.

66-

/--1

# " ! ) ! * ! # & /--4 " & " & " ! " ! &

" ! " ( " & " " "! % # % ! " % " " ! " &

" /--5 " 33%5& # % " ! 3 2-- & " " 0 0-- " 0 /-- &

Folkehelsepolitikken mĂĽ ivareta begge grepene med kunnskapsbaserte tiltak.

Politisk bevisstgjøring Sammenhengen mellom befolkningens helse og tiltak i de ulike sektorene i samfunnet er vel dokumentert. Folkehelsen endres som følge av politiske prioriteringer. Politikken er folkehelsens fremste virkemiddel og konsekvenser for befolkningens helse av ulike politiske valg mü komme tydelig frem nür beslutninger skal tas. Politisk bevisstgjøring gir folkehelsearbeidet solid legitimitet.

Lokal og regional mobilisering Befolkningens helse og levekĂĽr bedres gjennom nasjonale, regionale og lokale samfunnsforhold.

/ ---

Folkehelse- og levekårsarbeidet i Aust-Agder og Vest-Agder må forankres på lokale og regionale arenaer hvor felles mål blir utarbeidet og gjenkjent hos mange aktører. En slik mobilisering krever et utvidet partnerskap mellom aktører innen politikk, frivillig arbeid, næringsliv og velferdsinstitusjoner for å gi nødvendig kraft til et målrettet folkehelse- og levekårsarbeid.

I kommuners og fylkeskommuners arbeid med folkehelse må det fokuseres på muligheter. En har mye data tilgjengelig, og dermed god oversikt over de objektive dataene om innbyggernes helse- og levekårssituasjon. Det må iverksettes tiltak overfor de grupper som har størst behov for bistand i en situasjon med fokus på livsstilsendring.

25

6. INNSATSOMRÅDER ETTER FOLKEHELSELOVEN

26

I samsvar med folkehelseloven [1] ønsker AustAgder og Vest-Agder fylkeskommuner å ha en aktiv rolle som pådrivere for og samordnere av folkehelsearbeidet i Agder. Agder skal være en ledende region når det gjelder levekår og folkehelsearbeid.

Innsatsområdene skal gjenspeile de utfordringer regionen har.

Innen hvert innsatsområde er det viktig å trekke inn regionale og lokale partnere som kan bidra til at folkehelsearbeidet kan planlegges, gjennomføres og evalueres. De nasjonale innsatsområdene fysisk aktivitet, kosthold/ernæring, tobakksbruk, rusmisbruk og psykisk helse trekkes inn tverrsektorielt i Agder-fylkenes innsatsområder. Resultatmål skal styre partnerskapsarbeidet. De nevnte innsatsområder gjelder i perioden 2010–2013.

6.1 Fylkeskommunens ansvar for å holdeoversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i fylket Tiltak: Sammen med andre fylkeskommuner/partnerskap finne fram til, og bruke, et felles sett med variabler for å holde oversikt over helsetilstanden til befolkningen.

•

•

•

Fylkeskommunene skal arbeide for at regionale . forskningsinstitusjoner prioriterer kartlegging . av sentrale helsevariabler som påvirker levevaner. Universitetet i Agder (UiA) og Sørlandet sykehus HF (SSHF) vil ha kompetanse på folkehelse og vil være naturlige alliansepartnere i dette arbeidet.

Som langsiktig satsing på å bedre helse- og levekårene i Agder for utsatte grupper i befolkningen tar Agderforskning initiativ til utvikling . av Regional monitor i Aust-Agder og Vest-Agder. .

Regional monitor skal omfatte data som dekker . sentrale innsatsområder i helse- og levekårsarbeidet og utarbeides av Agderforskning. Den foreslåtte regionale monitor må omfatte data på . kommune- og områdenivå.

Det skal årlig utarbeides statusrapporter som forteller om utviklingen av levekårene i landsdelen.

6.2 Regional utvikling og planlegging

Fylkeskommunen jobber for regionalutvikling.

Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner skal som planmyndighet bidra til å fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller som nedfelt i plan- og bygningsloven. Syv kommuner i Agder har deltatt i prosjektet ”Helse i Plan” for å styrke folkehelsen ved hjelp av plan- og bygningsloven som verktøy og for å øke plan- og prosesskompetansen i kommunen.

Tiltak: Folkehelse og levekår skal være tema i kommuneplaner og kommunedelplaner og i fylkes-/regionplaner.

•

Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner skal . forankre folkehelsearbeid i sine ordinære planog styringssystemer. Dette gjøres i regionplan Agder 2020, i felles plan for folkehelse og levekår i Agder og i region- og fylkesdelsplaner.

•

Jobbe for å bevisstgjøre sammenhengen mellom folkehelsearbeid og planlegging. Bidra til å øke kunnskap om bruk av plan- og bygningsloven som et verktøy i folkehelsearbeidet.

•

Gjennom alliansebygging og partnerskap med kommunene skal Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner bidra til at folkehelse og levekår blir en viktig del av kommuneplaner og kommunedelplaner. Følgende planfaglige satsinger nevnes; tilgjenglighet til barnehage, skole, fritidsaktiviteter, grøntområde for lek, friluftslivsområde, kyststi med mer. Organiseringen av folkehelsesatsingen skal i planverket være sektorovergripende.

6.3 Folkehelse i egen fylkeskommunal forvaltning og tjenesteyting i Aust-Agder og Vest-Agder Tiltak: Folkehelse- og levekårsarbeidet skal vektlegges sterkere i Aust-Agder og VestAgder fylkeskommuners egen politikkutforming, styring og drift av egen virksomhet; i den offentlige tannhelsetjeneste, videregående opplæring, miljø- og friluftsliv, kultur og idrett, samferdsel og trafikksikkerhet.

•

•

•

•

Folkehelse og levekår legges inn som et ansvarsområde til fylkesutvalgene i Aust-Agder og VestAgder fylkeskommuner. Folkehelse og levekår skal ha høy prioritet.

Det etableres et langsiktig folkehelseprogram i de videregående skolene i fylkene med fokus på rus, psykisk helse, ernæring, fysisk aktivitet og tiltak mot rus, tobakkrøyking og snusbruk.

Det forebyggende tannhelsearbeid skal styrkes i fylkenes tannhelsetjeneste. Styrket samarbeid med helsestasjon, barnevern, barnehager, grunnskole/videregående skole og med pleieog omsorgstjenesten i kommunene.

Innenfor folkehelseområdet vil det være et tett . samarbeid mellom fylkeskommunene og kommunene i Agder. Helsesøstertjenesten vil også være en ressurs i dette arbeidet.

•

•

Universell utforming vektlegges i all planlegging.

Satsinger innen idrett og friluftsliv gjennom eksisterende fylkesdelsplaner/ sektorplaner.

6.4 Samordning, allianser og partnerskap for folkehelsearbeidet i Agder Tiltak: Partnerskap for folkehelse i Agder skal samhandle med lokale, regionale og nasjonale aktører for å utvikle og styrke folkehelsearbeidet i regionen.

•

•

•

•

•

Folkehelse i Agder opprettholdes som et partnerskap og styrkes gjennom å inngå partnerskapsavtaler mellom fylkeskommunene . og den enkelte partner. Avtaler som inngås om folkehelse skal være presise.

Lokal mobilisering. Folkehelse- og levekårsarbeidet skal styrkes i kommunene gjennom egne forpliktende partnerskapsavtaler.

Partnerskap for folkehelse i Agder skal i perioden 2010–2013 utnytte de muligheter den nye samhandlingsreformen gir.

Det skal etableres en langsiktig satsning på folkehelse i kommunenes barnehager.

Folkehelse som tema skal styrkes i friluftsrådenes og frivillige organisasjoners virksomhet.

27

7. ORGANISERING AV FOLKEHELSE- OG LEVEKÅRSARBEIDET I VEST-AGDER OG AUST-AGDER 7.1 Historikk 28

Folkehelse som et selvstendig virksomhetsområde har ulik historikk i de to fylkeskommunene. I VestAgder fylkekommune la et planutvalg frem forslag til strategisk plan for videreutvikling av helsefremmende og forebyggende arbeid som del av et stort planarbeid for den somatiske spesialisthelsetjenesten. Fylkestinget i Vest-Agder etablerte ”Vest-Agder råd for folkehelse” som kom i virksomhet høsten 1997 med eget sekretariat (ett årsverk) og rapporterte til fylkestinget gjennom årlige meldinger.

Gjennom rådets leder ble det etablert kontakt til de politisk besluttende organer i fylkeskommunen der en fremmet saker innen ulike områder av betydning for folkehelsen. Aust-Agder fylkeskommune hadde før 2004 ikke dedikerte folkehelseressurser men arbeidet med folkehelserelaterte oppgaver på områder som; kultur og idrett, friluftsliv, planarbeid og tannhelse.

7.2 Partnerskapet Folkehelse i Agder

Som ledd i oppfølgingen av St.meld.nr.16 (20022003) Resept for et sunnere Norge [20] ble landets fylker invitert til å etablere et folkehelsepartnerskap med Staten og ta en ledende rolle i folkehelsearbeidet i fylkene. En forutsetning for partnerskapsavtale var politisk forankring av folkehelsearbeid i fylkesplanen, samt at flertallet av kommunene i fylket måtte delta sammen med frivillige organisasjoner. En måtte også utvikle samarbeid med

statlige myndigheter, helseforetak, høgskoler og eventuelt andre fylkesdekkende aktører. Våren 2004 ble det gjennomført en omfattende prosess i VestAgder og Aust-Agder som resulterte i en felles sak til de to fylkestingene der en etablerte partnerskapet folkehelse i Agder. Gjennom denne etableringen ble ”VestAgder råd for folkehelse” nedlagt og oppgavene overført til det nye partnerskapsorganet.

Partnerskapet har medlemmer fra 27 av de 30 kommunene i Aust-Agder og Vest-Agder, Universitet i Agder, Sørlandet Sykehus HF, de to fylkeskommunene, de to fylkesmennene og frivillige organisasjoner. En administrativ styringsgruppe leder arbeidet.

7.3 Framtidig organisering av folkehelse og levekårsarbeidet

Politisk forankring Folkehelse- og levekårsarbeidet legges til fylkesutvalgenes ansvarsområde.

Administrativ forankring Stillingene for folkehelse og levekår i de to fylkeskommunene er plassert i fylkesrådmennenes staber og bidrar til at folkehelse settes på dagsorden.

Partnerskap for folkehelse i Agder Fylkeskommunene skal være pådrivere for og samordnere av folkehelsearbeidet i fylket gjennom alliansebygging og partnerskap og gjennom å understøtte

kommunenes folkehelsearbeid. Partnerskap for folkehelse i Agder må styrkes og utvikles til å bli et effektivt virkemiddel i det samlede folkehelse- og levekårsarbeidet i fylket. Fylkeskommunene skal lede de regionale partnerskapene og fastsetter hvordan partnerskapene skal organiseres. Folkehelse i Agder organiseres slik:

Utøvende folkehelsegruppe For å sikre god gjennomføring av fylkeskommunenes folkehelse- og levekårspolitikk gjennom partnerskapet folkehelse i Agder etableres en utøvende folkehelsegruppe som oppnevnes av fylkesrådmennene.

Fylkesmennene i Vest-Agder og Aust-Agder inviteres som medlemmer i gruppen for å sikre god samhandling med statens satsinger i folkehelse- og levekårsarbeidet. Gruppen skal bistå fylkesutvalgene i deres arbeid og ha det operative ansvaret for gjennomføringen av folkehelse- og levekårsarbeidet i de to fylkene. Gruppen skal ha et særlig ansvar for å bistå kommunene i deres folkehelse- og levekårsarbeid.

Folkehelseforum Agder Det er behov for en arena der alle partnerne kan møtes. Folkehelseforum Agder etableres som en arena for gjensidig kommunikasjon, erfaringsutveksling, kapasitetsbygging og kontakt, der en kan drøfte folkehelse- og levekårsutfordringene i de to fylkene.

Folkehelseforum Agder har inntil to møter i året.

Ressursgrupper Fylkesutvalgene oppretter ressursgrupper etter behov og prioriteringer i handlingsprogrammet.

8. ØKONOMI

Statsbudsjett for 2010 [30] viser at stimuleringstilskudd til partnerskap for folkehelse for 2010 kommer i fylkeskommunenes rammetilskudd for å ivareta oppgaver som følge av lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet. Årlige tilskudd fra Helsedirektoratet til ”Fysisk aktivitet i regi av frivillige organisasjoner” opprettholdes.

Samhandlingsreformen [2] er basert på at det skal legges til rette for at en større andel av forventet vekst i helse- og omsorgssektorens samlede budsjetter kommer i form av frie inntekter til kommunene. Innenfor denne veksten vil regjeringen styrke forebyggingsarbeidet. Regjeringen kommer tilbake til dette i årlige budsjettforslag [2]. Statsbudsjettet for 2010 viser at kommunene får en vekst i de frie inntektene i 2010 hvorav 230 mill kr til styrking av det forebyggende helsearbeidet i kommunene i forbindelse med samhandlingsreformen. Forebyggende helsearbeid er en del av folkehelsearbeidet og kommunene prioriterer selv bruken av midler innen dette området.

Aust-Agder fylkeskommune tilføres som en del av rammetilskuddet 1 mill kr i 2010 for å ivareta oppgaver som følge av lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet.

Vest-Agder fylkeskommune tilføres som en del av rammetilskuddet 1,48 mill kr i 2010 for å ivareta oppgaver som følge av lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet.

29

9. SAMLET OVERSIKT OVER TILTAKS- OG INNSATSOMRÅDER Tiltaksområder

Ansvarlig

Levekår Uføretrygd

30

Likestilling/integrering

Utdanning

Det skal etableres en langsiktig satsing, herunder utvikle partnerskapsavtale med NAV og arbeidslivsorganisasjonene, for å inkludere de som faller utenfor arbeidslivet.

Fylkeskommunene, kommunene

Stimulere til læringsglede i barnehage, grunnskole og videregående skole. Økt fokus på gutters utdanningsnivå på grunn av høyt frafall i videregående skole.

Fylkeskommunene, kommunene

Få en oversikt over hovedårsakene til at legemiddelforbruket i Agder-fylkene ligger over landsgjennomsnittet.

Fylkeskommunene

Initiere satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid i primærhelsetjenesten. Videreutvikle Agder-fylkenes frisklivsresept med fokus på endring av levevaner som fysisk aktivitet, kosthold og tobakkbruk.

Fylkeskommunene, kommunene,

Stimulere til mangfold og inkludering i barnehage, skole og arbeidsliv uavhengig av kjønn, etnisk og sosial bakgrunn. Styrke samarbeid med organisasjoner og institusjoner som har et særskilt fokus på likestilling og integrering for marginaliserte grupper. Arbeidet med utjevning av sosial ulikhet blant barn skal ha et spesielt fokus i arbeidet videre.

Helse

Legemiddelforbruk Fysisk aktivitet Fysisk inaktivitet

Kroppsvekt Kosthold Røyking og snus

Alkohol Narkotika/sentralstimulerende midler Psykisk helse

Sikre arealer til lek, rekreasjon, friluftsliv og idrettsanlegg. Tilrettelegge for fysisk aktivitet og friluftsliv i barnehage, skole arbeidsliv og fritid.

Fylkeskommunene, kommunene

Fylkeskommunene, kommunene

Initiere satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid blant fastlegene. Bidra til ”Grønne” kantiner, god og riktig mat og økt fysisk aktivitet i barnehagene, på skolene og arbeidsplassene.

Fylkeskommunene, kommunene

Initiere satsing på tobakksforebyggende og holdningsskapende arbeid i grunnskole, videregående skole og i arbeidslivet. Motivere til å slutte med tobakksrøyking og snusbruk i Agder–fylkene. I Vest-Agder innføres snus- og røykfri skoletid i videregående opplæring for elever og ansatte innen 2013.

I Aust-Agder arbeides det holdningsskapende for at videregående skoler skal bli snus- og røykfrie i skoletiden innen 2013.

Fylkeskommunene

Bidra til økt kunnskap om et hensiktsmessig sunt kosthold for Agders befolkning. Stimulere til økt forbruk av frukt og grønnsaker i Agder. Bidra til redusert sukkerinntak, spesielt hos barn og unge.

Fylkeskommunene

Bevisstgjøre sammenhengen mellom alkohol og helse. Jobbe for å redusere inntak av alkohol. Spre ny kunnskap om alkoholens virkning på foster.

Fylkeskommunene, kommunene

Etablere programmer om forebygging av psykiske lidelser hos barn og ungdom i begge fylker. Stimulere alle kommuner til å ha et godt system for å fange opp og ivareta barn og unge som lever i utrygge familier med vold, misbruk av rusmidler/rusavhengighet, psykiske lidelser og alvorlig somatisk sykdom.

Fylkeskommunene, kommunene

Bevisstgjøre sammenhengen mellom bruk av sentralstimulerende midler og helseskader

Fylkeskommunene, kommunene

Seksuell helse

Tannhelse

Bidra til å bygge opp ungdommers selvtillit til å ha tro på egne valg og sette grenser for egen seksualitet.

Tilrettelegge for kunnskap om seksualitet. Bidra til økt bruk av prevensjon, bevisstgjøring om seksuelt overførbare sykdommer og stimulere til økt åpenhet om ulik seksuell legning.

Fylkeskommunene, kommunene

Økt fokus på forebyggende og helsefremmende arbeid i tannhelsesammenheng. Fokusere på samhandlingsrutiner med annen helsetjeneste. Mer tid og ressurser på de som trenger det mest; barn og ungdom med et tannråteproblem, eldre – og pleietrengende og pasienter med et rusmiddelmisbruk.

Fylkestannlegen, tannhelsetjenesten

Sammen med andre fylkeskommuner/partnerskap finne fram til, og bruke, et felles sett med variabler for å holde oversikt over helsetilstanden til befolkningen.

Fylkeskommunene

Folkehelse- og levekårsarbeidet skal vektlegges sterkere i Aust-Agders og Vest-Agders fylkeskommuners egen politikkutforming, styring og drift av egen virksomhet; i den offentlige tannhelsetjeneste, videregående opplæring, miljø- og friluftsliv, kultur og idrett, samferdsel og trafikksikkerhet.

Fylkeskommunene

Innsatsområder etter folkehelseloven Helseovervåkning Regionalutvikling og planlegging Fylkeskommunal forvaltning og tjenesteyting Samordning, allianser og partnerskap

Folkehelse og levekår skal være tema i kommuneplaner og kommunedelplaner og i fylkes-/regionplaner.

Partnerskap for folkehelse i Agder skal samhandle med lokale, regionale og nasjonale aktører for å utvikle og styrke folkehelsearbeidet i regionen.

Fylkeskommunene, kommunene

Fylkeskommunene, partnerskapet

31

10. HANDLINGSPROGRAM FOLKEHELSE OG LEVEKÅR I AGDER 2010 Handlingsprogram for folkehelse og levekår i Agder 2010 er en oppfølging av felles plan for folkehelse og levekår i Agder 2010–2013.

Handlingsprogrammet skal årlig revideres i planperioden.

Tiltaksområder

32

Levekår Uføretrygd Likestilling/ integrering

Representant fra Vest-Agder fylkekommune deltar ved evalueringen av et program rettet mot arbeidstakere som står i fare for å bli uføretrygdet i regi av Durapart.

Tiltak pågår: ”Fritt valg” – 10 års satsing for likestilling på Sørlandet. Formål er å sikre en god kjønnsbalanse i yrkeslivet på Agder. Hovedmålgruppe er ungdom 13-19 år, og sikre frie valg i forhold til utdanning og yrkesvalg. Agder-rådet i samarbeid med partnere fra begge Agder-fylkene.

Helse

Legemiddel forbruk Fysisk aktivitet

Oppstart av arbeidet med å få oversikt over legemiddelforbruket i de to Agder-fylkene.

Styrke kompetanse og spre informasjon om fysisk aktivitet og helse blant fag-grupper og miljø som arbeider helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende.

Stimulere til økt fysisk aktivitet i regi av frivillige organisasjoner (tilskuddsordning).

Fysisk inaktivitet

Videreføre satsing på konseptene ”Sunne arbeidsplasser” i Vest-Agder og ”Aktiv Bedrift” i Aust-Agder. Fysisk aktivitet og fysisk form i forhold til arbeidslivet er et av flere temaområder.

Kroppsvekt

Styrke og videreutvikle ”Treningskontaktordning” for kommuner i Agder.

Kosthold

Psykisk helse Tannhelse

Partnerskapet folkehelse i Agder skal, i perioden 2010-2013, utnytte de muligheter den nye samhandlingsreformen gir, og videreutvikle Aktivitet på resept i Vest-Agder og Helsekilden i Aust-Agder.

Tiltak pågår; ”Aktiv ungdom med overskudd” et prosjekt i regi av Kompetansesenteret for idrett i Agder (KiA).

Styrke kostholdskompetanse blant fag-grupper som i sitt arbeid samhandler med barn, unge og voksne. Det jobbes mot barnehagepersonell i prosjektet ”Fiskesprell” for at sjømat skal bli en del av det daglige mat-tilbudet til barnehagebarn. I samarbeid med Kompetansesenter for idrett i Agder (KIA) fremme gode kostholds- og aktivitetsvaner. Målgruppe er grunnkurselever i videregående skoler i Agder-fylkene som deltar i: Delprosjekt 2: ”Aktiv Ungdom med overskudd. Fokus på videregående skoleelever.”

Styrke rådgivningstjenesten i videregående skoler i Agder. Videreutvikle URO programmet i de videregående skoler i Vest-Agder. Vil vurdere å utrede dette i Aust-Agder fylkeskommune.

Utvikle folkehelsearbeidet ved Odontologisk kompetansesenter Sør.

Innsatsområder etter folkehelseloven

Helseovervåkning

Tiltak igangsatt. Regional monitor i Aust-Agder og Vest-Agder. Regional monitor skal omfatte data som dekker sentrale innsatsområder i helseog levekårsarbeidet, herunder selvopplevd helse, og utarbeides av Agderforskning. Det skal årlig utarbeides statusrapporter som forteller om utviklingen av levekårene i landsdelen.

Regionalutvikling og planlegging Fylkeskommunal forvaltning og tjenesteyting Samordning, allianser og partnerskap

Folkehelse- og levekårsarbeidet skal styrkes i kommunene gjennom egne forpliktende partnerskapsavtaler. Avtalene skal reforhandles hvert annet år fra og med 2010. Innholdet skal være tverrsektorielt.

Folkehelse og levekår legges inn som et politisk ansvarsområde til fylkesutvalgene i Vest-Agder fylkeskommune og Aust-Agder fylkeskommune.

Det etableres et langsiktig folkehelseprogram i de videregående skolene i fylkene med fokus på psykisk helse, ernæring, fysisk aktivitet og tiltak mot tobakksbruk i skoletiden.

Folkehelse i Ager opprettholdes som et partnerskap og styrkes gjennom å inngå partnerskapsavtaler mellom fylkeskommunene og den enkelte partner.

Avtalene skal reforhandles hvert annet år fra og med 2010. I tillegg kan kommunene inngå lokale partnerskap med lokale aktører om folkehelsearbeid.

33

REFERANSER

34

1. Lov 2009-06-19 nr.65; Lov om fylkes kommuners oppgaver i folkehelsearbeidet.

Helse og omsorgsdepartementet 2. St.meld.nr. 47 (2008-2009) Samhandlings reformen. Rett behandling – på rett sted – til rett tid. Helse og omsorgsdepartementet 3. Lov 2008-06-27 nr.71; om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygnings loven) (plandelen). Miljøverndepartementet 4. www.ssb.no 5. www.helsedirektoratet.no 6. Ot.prp.nr.10 (2008-2009); Om lov om endringer i forvaltningslovgivningen. Kommunal og regional departementet 7. Lov 1982-11-19 nr. 66; Lov om helsetjenesten i kommunene. Helse og omsorgsdepartementet 8. Lov 1999-07-02 nr.61; Lov om spesialisthelse tjenesten m.m. Helse og omsorgsdepartementet 9. Prosjektrapport nr. 26/2008 - Dag Ellingsen, Agderforskning; Levekårsutfordringer i region Agder.

10. O. Hellevik, 2008; ”Jakten på den norske lykken” 11. Rapport SI 1754, 2009. Fysisk aktivitet blant voksne og eldre i Norge. Resultater fra en kart legging i 2008 og 2009. Helsedirektoratet 12. Rapport IS 1740, 2009. Yngvar Ommundsen, Anita A Aadland. Fysisk inaktive voksne i Norge Hvem er inaktive - og hva motiverer til økt fysisk aktivitet. Kreftforeningen, Norges Bedrifts idrettsforbund og Helsedirektoratet 13. Aktivitetshåndboken. Fysisk aktivitet i fore bygging og behandling. Helsedirektoratet 2008.

14. Rapport IS 1562 2008. Positive helseeffekter av fysisk aktivitet – En konkretisering av veien mot mer fullstendige samfunnsøkonomiske analyser.

Helsedirektoratet

15. www.ntnu.no 16. IS-1259; Et sunt kosthold for god helse: Strategisk plan med forslag til tiltak for perioden 2005-2009 skrevet på oppdrag fra Sosial- og helsedirekto ratet. Nasjonalt råd for ernæring. Oslo 2005.

17. Rapport IS-1658; Utviklingen i norsk kosthold 2008: Matforsyningsstatistikk og Forbruksunder søkelser, Helsedirektoratet 2008.

18. www.helsedirektoratet.no.

19. IS-1661; Rapport 2008: Nøkkeltall for helse sektoren, Helsedirektoratet.

20. St.meld.nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge. Det Kongelige Helsedepartement 21. SIRUS- Rapport nr. 5/2009. Tord Finne Vedøy og Astrid Sketting. Ungdom og rusmidler.

Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1968 2008. Statens institutt for rusmiddelforskning.

Oslo 2009.

22. SIRUS nettrapport januar 2008, Narkotikasitua sjonen i kommunene 2002-2006.

23. Skretting, Astrid, Vedøy, Tord Finne, Bruk av sentralstimulerende midler i Norge, hva vet vi?

Statens institutt for rusmiddelforskning, 2009.

24. Helsedirektoratets nettside for fakta om narkotika, amfetamin og andre sentralstimu lerende stoffer.

25. www.who.int 26. www.fhi.no 27. Nasjonalt folkehelseinstitutt, avdeling for medisinsk fødselsregister, Rapport om svanger skapsavbrudd for 2007, Bergen 15.desember 2008.

28. Nasjonalt folkehelseinstitutt sine nettsider, Abortstatistikk 2008 – endelige tall

29. Norsk folkehelseinstitutt, Divisjon for epidemiologi, Bente Træen, Hein Stigum, Per Magnus, Rapport fra seksualvaneunder søkelsene i 1987, 1992, 1997 og 2002 30. Prop. 1S (2009-2010) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETT ÅRET 2010, Statsbudsjettet 31. Andre referanser; • www.uia.no • St.meld.nr. 50(1998-99) Utjamningsmeldinga • NOU 1993:17 Levekår i Norge. Er graset grønt for alle?

• NOU 1998: 18 Det er bruk for alle Styrking av folkehelsearbeidet i kommunene • St meld. nr. 39 (2006-2007) Frivillighet for alle • Nordland fylkeskommune, Handlingsplan for folkehelsearbeid 2008-2011

VEDLEGG Felles plan folkehelse og levekår i Agder 2010-2013 - Sluttbehandling av plandokument Fylkestinget Vest-Agder 15.06.2010 sak 27/2010 Vedtak 1. Fylkesutvalget rår fylkestinget til å fatte følgende vedtak: Fylkestinget vedtar felles plan folkehelse og levekår i Agder 2010-2013, med følgende endringer: 2.

Folkehelse – og levekårsarbeidet legges til fylkesutvalgenes arbeidsområde.

Det opprettes ikke et eget felles særorgan (folkehelseutvalg) for folkehelsearbeidet i de to fylkeskommunene.

Planen side 26 må justeres i henhold til dette.

Fylkesutvalget får fullmakt til å justere planen for å samordne vedtakene i Aust-Agder og Vest-Agder.

Fylkestinget Aust-Agder 15.06.2010 sak 24/2010

Vedtak 1. Fylkestinget vedtar felles plan folkehelse og levekår i Agder 2010-2013, med følgende endringer:

2. a) Folkehelse- og levekårsarbeidet legges til fylkesutvalgets arbeidsområde.

b) Det opprettes et rådgivende folkehelseutvalg for folkehelsearbeidet i de to fylkes kommunene. Utvalget består av tre politikere fra hver fylkeskommune og oppnevnes av fylkesutvalgene. Utvalget er ikke et be slutningsorgan, men skal sikre god politisk forankring av folkehelsearbeidet. (Teksten side 26 i planen endres i samsvar med dette og erstatter avsnitt: Folkehelseutvalg.)

3. Følgende tekst side 19 og side 28 i planen endres fra: ”Innføre snus- og røykfri skoletid for elever og ansatte i videregående opplæring i Aust- og Vest-Agder innen 2013” til ”Det skal arbeides holdningsskapende og med tiltak for at videregående skoler i Aust-Agder og Vest-Agder skal bli røyk- og snusfrie i skoletiden innen 2013.”

4.

Tillegg til teksten side 28 under tiltaksområdet likestilling/integrering: a) Styrke samarbeid med organisasjoner og institusjoner som har et særskilt fokus på likestilling og integrering for marginaliserte grupper. b) Arbeidet med utjevning av sosial ulikhet blant barn med skal ha et spesielt fokus i arbeidet videre.

Fylkesutvalg

Felles plan for folkehelse og levekår agder 2010-2013 – oppfølging 1.1 Behandling i fylkesutvalgene i Vest-Agder fylkeskommune 31.08.2010, sak 95/2010 -

1.2 og i Aust-Agder fylkeskommune 07.09.2010, sak 125/2010.

Vedtak Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: Fylkesutvalget i Vest-Agder har behandlet forslag til felles plan for folkehelse- og levekår slik den ble fremlagt for fylkestinget 15.6 2010 med de endringer fylkestinget har gjort. Planen justeres på følgende punkter i tråd med saksfremstillingen:

1. I Vest-Agder innføres snus- og røykfri skoletid i videregående opplæring for elever og ansatte innen 2013. I Aust-Agder arbeides det holdnings skapende for at videregående skoler skal bli snus- og røykfrie i skoletiden innen 2013.

2. Folkehelsearbeidet legges til fylkesutvalgenes ansvarsområde og det opprettes ikke eget folkehelseutvalg.

3. Det legges inn et tillegg til teksten under tiltaksområde likestilling/integrering med følgende ordlyd: Styrke samarbeid med organisasjoner og institusjoner som har et særskilt fokus på likestilling og integrering for marginaliserte grupper. Arbeidet med utjevning av sosial ulikhet blant barn skal ha et spesielt fokus i arbeidet videre.

Fylkesrådmannens tilrådning ble enstemmig vedtatt av begge fylkesutvalg.

35

www.birkelandtrykkeri.no

Aust-Agder fylkeskommune postmottak@austagderfk.no Sentralbord: 37 01 73 00

Vest-Agder fylkeskommune postmottak@vaf.no Sentralbord: 38 07 45 00

Besøksadresse: Ragnvald Blakstads vei 1 4838 Arendal

Besøksadresse: Tordenskjoldsgate 65 4614 Kristiansand

Postadresse: Postboks 788, Stoa 4809 Arendal

Postadresse: Postboks 517, Lund 4605 Kristiansand