Tannhelseplan 2010-2014
Tannhelseplan 2010-2014
Side 1 av 31
Tannhelseplan 2010-2014
Innhold
1.
Innledning.................................................................................. 4
2.
Sammendrag ............................................................................... 5 2.1
Lovgrunnlag ........................................................................... 5
2.2
Økonomiske rammebetingelser .................................................... 6
2.3
Befolkningsutvikling ................................................................. 6
2.4
Tannhelseutvikling ................................................................... 6
2.5
Beskrivelse av tannhelsetjenesten i Aust-Agder ................................. 6
2.6
Evaluering av forrige plan........................................................... 7
2.7
Målsettinger ........................................................................... 7
2.8
Handlingsplan ......................................................................... 7
2.9
Organisering........................................................................... 7
2.10 3.
Plangrunnlag............................................................................... 8 3.1
4.
Økonomiske konsekvenser ........................................................ 8 Lovgrunnlag og andre rammebetingelser ......................................... 8
3.1.1
Lov om tannhelsetjenesten .................................................... 8
3.1.2
Andre grunnlagsdokumenter ................................................... 9
3.1.3
Økonomiske rammebetingelser .............................................. 10
3.2
Befolkningsutvikling ................................................................ 10
3.3
Tannhelseutvikling .................................................................. 10
3.4
Beskrivelse av tannhelsetjenesten i AustAgder ................................. 13
3.4.1
Den offentlige tannhelsetjenesten .......................................... 13
3.4.2
Privat tannhelsetjeneste ...................................................... 14
3.4.3
Spesialisttjeneste .............................................................. 14
3.4.4
Vaktordning ..................................................................... 14
3.4.5
Samarbeid med annen virksomhet ........................................... 14
Evaluering av forrige plan .............................................................. 15 4.1
Måloppnåelse ........................................................................ 15
4.2
Gjennomførte tiltak i forrige planperiode....................................... 16
5.
Hovedutfordringer i planperioden ..................................................... 18
6.
Målsettinger .............................................................................. 20
7.
Handlingsplan ............................................................................ 21 7.1
Pasientrettede tilbud ............................................................... 21
7.1.1
Helsefremmende og forebyggende arbeid .................................. 21
7.1.2
Normer for tjenesteleveranse ................................................ 22
7.1.3
Nødvendig tannbehandling .................................................... 22
Side 2 av 31
Tannhelseplan 2010-2014
7.1.4
Reisegodtgjørelse .............................................................. 22
7.1.5
Kjøp av tjenester ............................................................... 23
7.1.6
Vaktordninger ................................................................... 23
7.2
7.2.1
Ledelsesstruktur ................................................................ 23
7.2.2
Fylkestannlegens kontor ...................................................... 23
7.2.3
Klinikkstruktur .................................................................. 24
7.2.4
Ledergruppe .................................................................... 24
7.2.5
Stillingsstruktur ................................................................. 25
7.2.6
Klinikklokaler og utstyrsbehov ............................................... 25
7.3
Rekruttering og bemanning ........................................................ 26
7.3.1
Tannleger........................................................................ 26
7.3.2
Tannpleiere ..................................................................... 26
7.3.3
Tannhelsesekretærer .......................................................... 26
7.3.4
Øvrige stillinger ................................................................ 27
7.3.5
Rekruttering og stimuleringstiltak ........................................... 27
7.4
Kompetanse og kvalitetssikring ................................................... 27
7.4.1
Kompetanseutvikling........................................................... 27
7.4.2
Kvalitetsutvikling ............................................................... 28
7.4.3
Kvalitetsindikatorer for tjenestetilbudet ................................... 28
7.5
Samarbeid med andre .............................................................. 28
7.5.1
Samarbeid med kommuner ................................................... 28
7.5.2
Øvrig samarbeid ................................................................ 29
7.6 8.
Organisering.......................................................................... 23
Bruk av IKT ........................................................................... 29
Vedlegg.................................................................................... 30
Side 3 av 31
Tannhelseplan 2010-2014
1. Innledning Dagens tannhelseplan gjelder for perioden 2005-2009. Det bør derfor settes i gang et arbeid med ny tannhelseplan for perioden fra 2010 til 2014. Til å utarbeide nytt forslag til slik plan forslås oppnevnt følgende arbeidsgruppe: Bent Sørensen, fylkesrådmannen, leder Bjørn Kristiansen, fylkesrådmannen Jan Ask, fylkestannlege Rune Bjørklund, klinikkleder/overtannlege Kristian Treldal, klinikkleder/overtannlege Tillitsvalgt for tannlegene Tillitsvalgt for tannpleierne Tillitsvalgt for tannhelsesekretærene. Agnese Bjerkholt, fylkesrådmannens kontor, vil fungere som sekretær for utvalget. Det foreslås følgene mandat. Det utarbeides en ny tannhelseplan for Aust-Agder for perioden 2010 – 2014. De økonomiske rammene fra gjeldende økonomiplan legges til grunn for arbeidet. Planarbeidet skal bygge på lover og forskrifter, nasjonale og fylkeskommunale styringsdokumenter. Det skal gis en kort beskrivelse av dagens tjenestetilbud. Målgruppene skal beskrives og det skal foretas en vurdering av nåværende og fremtidig behov for tjenester Det skal forestas vurderinger av hvilke hovedutfordringer tannhelsetjenesten står over for. På bakgrunn av de siste års merforbruk må tannhelseplanen beskrive hvordan aktiviteten kan tilpasses de økonomiske rammene slik de følger av vedtatt økonomiplan. Arbeidsgruppen må foreta en selvstendig vurdering av hvilke områder som er spesielt viktig å belyse. Det forutsettes at følgende områder omtales: Pasientrettede tilbud, herunder behandling av voksne betalende pasienter Klinikkstruktur og utstyrsbehov Organisering, herunder ledelsesstruktur Rekruttering og bemanning Kompetanseutvikling, herunder forholdet til Tannhelsetjenestens kompetansesenter Samarbeid med andre fylkeskommuner Tannhelsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet Bruk av IKT i tannhelsetjenesten.i informasjonssamfunn Det skal legges vekt på å beskrive og vurdere tiltak som kan sikre videreføring av tannhelsetjenesten som en effektiv tjeneste med riktig kvalitet på tilbudet til de prioriterte målgruppene. Faglige og økonomiske konsekvenser av de forslag som fremmes skal utredes. Forslag med økonomiske konsekvenser skal fremmes i prioritert rekkefølge. Det
Side 4 av 31
Tannhelseplan 2010-2014
skal også fremgå hvilke forslag som er prioritert innenfor den økonomiske rammen som fremgår av vedtatt økonomiplan. Gruppen velger å se bredt på IKT bruk i tannhelsetjenesten og beskriver tannhelsetjenesten i informasjonssamfunnet. Videre velger gruppen å rette fokus mot å beskrive kvalitetsindikatorer, som ikke er inkludert i mandatet. Det tas sikte på at fylkestinget i sitt møte i april 2010 skal behandle tannhelseplanen. Arbeidsgruppens for til plan må derfor foreligge innen 31.1.2010. Arbeidsgruppen har hatt åtte møter, og avgir følgende rapport. Arendal, 19.mars 2010. Bent Sørensen, fylkesrådmannen, leder Bjørn Kristiansen, fylkesrådmannen Jan Ask, fylkestannlege Rune Bjørklund, klinikkleder/overtannlege Kristian Treldal, klinikkleder/overtannlege Andreas Førster, tillitsvalgt for tannlegene Trine Bjerkholt, tillitsvalgt for tannpleierne Grethe Berntsen, tillitsvalgt for tannhelsesekretærene.
2. Sammendrag 2.1 Lovgrunnlag Lov om tannhelsetjenester pålegger fylkeskommunen å sørge for tannhelsetjenester i rimelig grad er tilgjengelig for alle som bor eller oppholder seg i fylket § 1.3 i Lov om tannhelsetjenester gir følgende prioriteringer Den offentlige tannhelsetjenesten skal organisere forebyggende tiltak for hele befolkningen. Den skal gi et regelmessig og oppsøkende tilbud til: a) Barn og ungdom fra fødsel til og med det året de fyller 18 år. b) Psykisk utviklingshemmede i og utenfor institusjon. c) Grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie. d) Ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret. e) Andre grupper som fylkeskommunen har vedtatt å prioritere.
Side 5 av 31
Tannhelseplan 2010-2014
I tillegg til de prioriterte oppgaver kan Den offentlige tannhelsetjenesten yte tjenester til voksent betalende klientell etter fylkeskommunens bestemmelser. Gruppene (a-e) er listet opp i prioritert rekkefølge. Hvis ressursene ikke er tilstrekkelige for tilbud til alle gruppene, skal denne prioritering følges. Forebyggende tiltak prioriteres foran behandling
2.2 Økonomiske rammebetingelser Økonomiplan 2010 -2013 legger opp til en økonomisk ramme på dagens nivå for tannhelsetjenesten. Den økonomiske situasjonen for Aust-Agder fylkeskommune tilsier at det ikke kan forventes vesentlig økning av rammen i planperioden.
2.3 Befolkningsutvikling Det forventes en gjennomsnittlig økning av folketallet i Aust-Agder i perioden på 3,9 %. For barn og unge 0 til 18 år er prognosen 1,7 % økning.
2.4 Tannhelseutvikling Tannhelsen hos barn og unge i Aust-Agder har i en årrekke hatt positiv utvikling, særlig blant de yngste årskullene. 79 prosent av femåringene hadde i 2009 feilfrie tenner. Samtidig ser utviklingen til å gå i retning av en sterkere polarisering mellom en stadig voksende gruppe med få eller ingen tannhelseproblemer, og en mindre gruppe med dårlig tannhelse. Tannhelsetjenesten har en særskilt utfordring i å forbedre tannhelsen hos de mest vanskeligstilte i barne- og ungdomsgruppen.
2.5 Beskrivelse av tannhelsetjenesten i Aust-Agder Tannhelsetjenesten er organisert som en fylkeskommunal virksomhet med fylkestannlegen som faglig og administrativ leder. Fylkestannlegen rapporterer direkte til fylkesrådmannen. Klinikkene er basisenheter og ledes av fagpersoner som har klinikklederansvar i tillegg til kliniske funksjoner. Tannhelsetjenesten har i dag 13 klinikkledere. Per 1.1.2010 hadde tannhelsetjenesten følgende personalsammensetning: 28 tannlege årsverk 8,6 tannpleier årsverk 31 tannhelsesekretær årsverk 2,6 administrative årsverk 1,3 øvrige årsverk Tannhelsetjenesten har klinikker i alle kommuner. I Arendal kommune er det to tannklinikker. Virksomheten drives i dag ved 16 tannklinikker. I 2009 var 35 630 personer under tilsyn. Av disse var 30 361 prioritert klientell og 5 269 betalende klientell. Maxis tannklinikk i Arendal og Evje tannklinikk gir tilbud til innsatte ved fengslene. Foruten nødvendig akutthjelp blir det også gitt noe systematisk behandling. Per 1. januar 2010 er det 48 privatpraktiserende tannleger i fylket, pluss 6 spesialister.
Side 6 av 31
Tannhelseplan 2010-2014
Det er for tiden 4 privatpraktiserende spesialister i kjeveortopedi (tannregulering) i Arendal, I tillegg er 2 spesialister engasjert ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter på Sørlandet sykehus Arendal. Det er videre én privatpraktiserende spesialist i periodonti (tannkjøttsykdommer) og én spesialist i protetikk (tannerstatninger). Det er organisert vaktordning for jule- og påskehøytiden og 5 helger/ 4 uker om sommeren. I påskehelgen er det også etablert en tannlegevakt i Bykle.
2.6 Evaluering av forrige plan Målsettingene er nådd for de fleste grupper. Klinikkstrukturen som ble skissert er gjennomført. Kurs- og etterutdannings tilbud er videreført i tråd med intensjonene i tannhelseplanen.
2.7 Målsettinger Det foreslås følgende målsettinger for planperioden: Tannhelsetjenesten skal utvikle og yte et tilbud til prioriterte grupper med høy faglig kvalitet gjennom effektiv ressursbruk der en vektlegger helsefremmende og forebyggende arbeid. Det skal legges vekt på å fremme de ansattes engasjement og sikre kompetanseutviklingen, for å få et best mulig tjenestetilbud. Tannhelsetjenesten skal ha som siktemål å utjevne forskjeller i tannhelse gjennom å prioritere innsatsen overfor de mest utsatte gruppene i befolkningen. Tannhelsetjenesten skal integreres i folkehelsearbeidet og ha et tett samarbeid med relevante samarbeidspartnere. Det gis tilbud til voksne betalende pasienter der det er kapasitetsmessig mulig.
2.8 Handlingsplan Følgende punkter er omtalt i handlingsplanen Tannhelsetjenesten skal engasjere seg i det generelle folkehelsearbeidet. Normer for tjenesteleveranse Omfang av nødvendig tannbehandling Reisegodtgjørelse Kjøp av tjenester Vaktordninger
2.9 Organisering Bemanningen ved fylkestannlegens kontor økes fra 2,6 årsverk til 3 årsverk Klinikkene inndeles i 8 administrative enheter Havblikk tannklinikk utvides med to rom Det legges opp til utskifting av 3 enheter årlig i stedet for 2 enheter. Det legges vekt på tiltak for rekruttering og stabilisering Kvalitetssystemet videreutvikles Det legges vekt på samarbeid med andre IKT systemene videreutvikles
Side 7 av 31
Tannhelseplan 2010-2014
2.10 Økonomiske konsekvenser Tiltak (beløp NOK)
2010
2011
2012
20 13
0,4 rådgiver + omgjøring 0,6 merkantil
140 000
410 000
410 000
410 000
350 000
350 000
350 000
60 000
60 000
60 000
820 000
820 000
820 000
Økning på en utstyrsenhet året Økt husleie Havblik tannklinikk
30 000
Investering Havblik tannklinikk
800 000
Sum
970 000
3. Plangrunnlag 3.1 Lovgrunnlag og andre rammebetingelser 3.1.1 Lov om tannhelsetjenesten I lov av 3. juni 1983 nr. 54, revidert heter det bl.a.: §1-1 (Fylkeskommunens ansvar for tannhelsetjeneste). Fylkeskommunen skal sørge for at tannhelsetjenester, herunder spesialisttjenester, i rimelig grad er tilgjengelige for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i fylket. §1-2 (Tannhelsetjenestens formål) Fylkeskommunen skal fremme tannhelsen i befolkningen og ved sin tannhelsetjeneste sørge for nødvendig forebyggelse og behandling. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og allmennheten kan gjøre for å fremme tannhelsen. §1-3 (Omfanget av den offentlige tannhelsetjenesten) Den offentlige tannhelsetjenesten skal organisere forebyggende tiltak for hele befolkningen. Den skal gi et regelmessig og oppsøkende tilbud til: a) Barn og ungdom fra fødsel til og med det året de fyller 18 år. b) Psykisk utviklingshemmede i og utenfor institusjon. c) Grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie. d) Ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret. e) Andre grupper som fylkeskommunen har vedtatt å prioritere. I tillegg til de prioriterte oppgaver kan Den offentlige tannhelsetjenesten yte tjenester til voksent betalende klientell etter fylkeskommunens bestemmelser. Gruppene (a-e) er listet opp i prioritert rekkefølge. Hvis ressursene ikke er tilstrekkelige for tilbud til alle gruppene, skal denne prioritering følges. Forebyggende tiltak prioriteres foran behandling. §1-4 (Samordning av den offentlige tannhelsetjenesten og privat sektor).
Side 8 av 31
Tannhelseplan 2010-2014
Fylkeskommunen har ansvaret for samordning av Den offentlige tannhelsetjenesten og privat sektor. §2-1 (Rett til tannhelsehjelp) Alle som nevnt i § 1-3 har rett til nødvendig tannhelsehjelp i den fylkeskommune de bor eller midlertidig oppholder seg. § 4-1. (Privat tannhelsevirksomhet.) Dersom pasientenes utgifter til tannpleie helt eller delvis skal kunne godtgjøres av fylkeskommunen, jfr. § 5-1 annet ledd, må privatpraktiserende tannlege ha skriftlig avtale med fylkeskommunen der vedkommende vil ha sitt kontor eller hovedvirke. Avtale som nevnt i denne paragraf kan ikke overdras. Fylkestannlegen fører tilsyn med slik virksomhet. § 5-1. (Fylkeskommunens ansvar for utgifter) Fylkeskommunen skal dekke utgifter ved Den offentlige tannhelsetjenesten. Pasientenes utgifter til behandling som er utført i privat praksis etter avtale med fylkeskommunen skal helt eller delvis dekkes av fylkeskommunen på samme måte som om tilbudet hadde vært gitt av fylkeskommunens ansatte tannleger. Fylkeskommunen skal dekke skyssutgifter i samsvar med forskrift fastsatt av fylkeskommunen for pasienter under § 1-3 som søker tannhelsehjelp i Den offentlige tannhelsetjenesten.
3.1.2 Andre grunnlagsdokumenter I Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten heter det i § 1: "Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsyn med helsetjenesten". Dette gjelder også for tannhelsetjenesten. Lov om helsepersonell har erstattet de gamle profesjonslovene, bl.a. lov om tannleger. Loven inneholder bestemmelser om forsvarlighet, krav til organisering av virksomheten, regler om taushetsplikt, opplysningsplikt og krav til dokumentasjon. Videre stilles det vilkår for autorisasjon og lisens, samt bortfall av disse. Tannleger, tannpleiere, tannhelsesekretærer og tannteknikere omfattes av autorisasjonsordningen. Lov om pasientrettigheter styrker pasientens rett til medvirkning og informasjon. Det stilles entydige krav om at pasienten samtykker i behandlingen. Pasienten har rett til innsyn i journal og kan kreve at opplysninger etter nærmere regler rettes eller slettes. Etter Lov om sosiale tjenester har kommunene plikt til å gi støtte til nødvendig tannbehandling til økonomisk vanskeligstilte. St. meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge. Folkehelsepolitikken. St. meld. nr. 20 (2006-2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller.
Side 9 av 31
Tannhelseplan 2010-2014
St. meld. nr. 35 (2006-2009) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning. Framtidas tannhelsetjenester.
3.1.3 Økonomiske rammebetingelser I budsjettet for 2010 er det beregnet driftsutgifter på 58,446 mill. kroner, driftsinntekter på 17,105 mill. kroner og netto utgifter på 41,341 mill. kroner. Inntektene er økt med 340 000 kroner pga. en harmonisering av takstene med nabofylkene. Økningen utgjør 4,4 % utover statsbudsjettets lønns- og prisforutsetninger. I økonomiplan for 2009-2012 vedtok fylkestinget at takstene skulle økes i takt med lønnsog prisforutsetningene i statsbudsjettet. Dette er lagt til grunn i økonomiplan for 20102013. Økonomiplan 2010 -2013 legger opp til en økonomisk ramme på dagens nivå for tannehelsetjenesten. Den økonomiske situasjonen for Aust-Agder fylkeskommune tilsier heller ikke at det er ikke kan forventes vesentlig økning av rammen i planperioden.
3.2 Befolkningsutvikling Befolkningsutviklingen i Aust-Agder vil ha stor betydning for etterspørselen etter de tjenester som fylkeskommunen produserer. Folketallet i Aust-Agder pr. 1. januar 2009 var 107 359. Aust-Agder har hatt nokså lik befolkningsvekst med landsgjennomsnittet. Tabellen nedenfor viser prognose fra Statistisk sentralbyrå for befolkningssammensetting 1.1.2010 og 1.1.2014. Gruppe 0-18 år
Antall 1.1.2010 26 896
Antall 1.1.2014 27 343
Endring
%
447
1,7
19-20 år
2 958
3 001
43
1,5
21-66 år
64 605
66 625
2 020
3,1
14 096
15 836
1 740
12,3
108 555
112 805
4 250
4
67 år og eldre Alle grupper
Det forventes en gjennomsnittlig økning av folketallet i Aust-Agder i perioden på 3,9 %. For barn og unge 0 til 18 år er prognosen 1,7 % økning. Dette utgjør 447 personer for hele fylket. Gruppen 19 til 20 år har en økning på 1,5 %. Den største gruppen med voksne øker med 3,1 %. Gruppen 67 år og eldre øker mest, med 1 740 personer, eller hele 12,3 %. Hovedtyngden av klientellet i gruppe C hører til aldersgruppene over 67 år. Vedlagt til planen følger utvidet oversikt over prognose for befolkningsutvikling i alle kommunene i fylket.
3.3 Tannhelseutvikling Tannhelsen hos barn og unge i Aust-Agder har i en årrekke hatt positiv utvikling, særlig blant de yngste årskullene. 79 prosent av femåringene hadde i 2009 feilfrie tenner. Samtidig ser utviklingen til å gå i retning av en sterkere polarisering mellom en stadig voksende gruppe med få eller ingen tannhelseproblemer, og en mindre gruppe med dårlig tannhelse. Tannhelsetjenesten har en særskilt utfordring i å forbedre tannhelsen hos de mest vanskeligstilte i barne- og ungdomsgruppen. Tannhelsen hos 5-, 12- og 18-åringer blir årlig rapportert til sentrale helsemyndigheter. Hos 5-åringene registreres andel av barn med friske tenner (helt uten karieserfaring), og hos 12- og 18-åringene registreres gjennomsnittlig antall tenner med karieserfaring.
Side 10 av 31
Tannhelseplan 2010-2014
Tannhelsen i Aust-Agder ligger på et relativt stabilt nivå og avviker lite fra landsgjennomsnittet. Nøkkeltall for 2009: 79 % av 5-åringene hadde helt feilfrie tenner. 12-åringene hadde i gjennomsnitt 1,5 tenner med karieserfaring. 18-åringene hadde i gjennomsnitt 5,0 tenner med karieserfaring.
Side 11 av 31
Tannhelseplan 2010-2014
Tallene viser at den gjennomsnittlige tannhelsen er bedre enn noen gang tidligere. Følgende tabell viser imidlertid at 8 – 13 % av utvalgte årskull fortsatt har alvorlige tannhelseproblemer: Andel 5-åringer med karieserfaring i minst 5 tenner 8%
Andel 12-åringer med karieserfaring i minst 5 tenner 8%
Andel 18-åringer med karieserfaring i minst 10 tenner 13 %
Størrelsen på gruppene med et høyt antall tenner med karieserfaring ser ikke ut til å bli redusert over tid, og tannhelsen blant de mest vanskeligstilte viser heller ikke tegn til vesentlig forbedring. Dette bekrefter at karies (tannråte) ikke lenger er en typisk folkesykdom, men samtidig rammes særskilt utsatte grupper minst like mye som før. Flere undersøkelser har vist en klar sammenheng mellom levevilkår, sosiale forhold og tannhelse. I Stortingsmelding 35 om tannhelsetjenesten legges det stor vekt på å prioritere innsats overfor de mest utsatte gruppene; ”de som trenger det mest”. Dette gjelder ikke bare barn og ungdom. Rusmiddelavhengige og personer med langvarige psykiske lidelser har ofte behandlingsbehov langt utover det som er vanlig i den øvrige befolkningen. Klinikkenes rapporteringer viser at en stadig større del av tannhelsetjenestens ressurser settes inn for å gi et forsvarlig tilbud til disse gruppene.
Side 12 av 31
Tannhelseplan 2010-2014
3.4 Beskrivelse av tannhelsetjenesten i AustAgder 3.4.1 Den offentlige tannhelsetjenesten Politisk og administrativ styring Tannhelsetjenesten er organisert som en fylkeskommunal virksomhet med fylkestannlegen som faglig og administrativ leder. Fylkestannlegen rapporterer direkte til fylkesrådmannen. Nærmeste politiske organ er fylkestinget. Klinikkene er basisenheter og ledes av fagpersoner som har klinikklederansvar i tillegg til kliniske funksjoner. Tannhelsetjenesten har i dag 13 klinikkledere. Tannhelsetjenesten har eget felles samarbeidsutvalg som også fungerer som arbeidsmiljøutvalg, samt eget ansettelsesutvalg. Personalsammensetning Per 1.1.2010 hadde tannhelsetjenesten følgende personalsammensetning: Tannleger
Tannpleiere
Tannhelsesekretærer
Administrative stillinger
Øvrige stillinger
28 Sum: 71,5
8,6
31
2,6
1,3
Tannhelsetjenesten har klinikker i alle kommuner. I Arendal kommune er det to tannklinikker. Klinikker - utstyr Virksomheten drives i dag ved 16 tannklinikker. De fleste klinikkene er av god standard, både bygnings- og utstyrsmessig. Om lag 40 utstyrsenheter er i daglig bruk. Alle klinikker har elektronisk journalføringssystem med Opus programvare. Med unntak av Bygland og Iveland, har alle klinikkene utstyr for digitalt røntgen. Omfang Tabell 5 viser omfanget (antall personer under tilsyn*) for Den offentlige tannhelsetjenesten i Aust-Agder 2009: Gruppe
A: 0 - 18 år
B: Psyk. utv. h.
C: Eldre/uføre
D: 19 -20 år
E: Rusavh.
F: Betalende
Sum
Antall %
25 902 97
343 96
1 821 67
2 085 74
210 68
5 269 7
35 630 33
* "En person som er undersøkt og gitt nødvendig behandling og etter avtale ført opp på liste for ny innkalling etter et visst tidsrom, sies å være under tilsyn." (Helsedirektoratets definisjon) Maxis tannklinikk i Arendal og Evje tannklinikk gir tilbud til innsatte ved fengslene. Foruten nødvendig akutthjelp blir det også gitt noe systematisk behandling. Personell fra tannhelsetjenesten utfører behandling i narkose ved Sørlandet sykehus Arendal. Tjenestene gis til pasienter fra hele fylket.
Side 13 av 31
Tannhelseplan 2010-2014
3.4.2 Privat tannhelsetjeneste Per 1. januar 2010 er det 48 privatpraktiserende tannleger i fylket, pluss 6 spesialister. Tannlegene fordeler seg slik: Arendal: 26 + 6 spesialister Grimstad: 8 Lillesand: 5 Tvedestrand: 4 Risør: 4 Evje: 1 Oppstillingen viser at alle unntatt én tannlege er lokalisert i tettsteder i kystsonen. Behovet der må sies å være godt dekket.
3.4.3 Spesialisttjeneste Det er for tiden 4 privatpraktiserende spesialister i kjeveortopedi (tannregulering) i Arendal, I tillegg er 2 spesialister engasjert ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter på Sørlandet sykehus Arendal. Det er videre én privatpraktiserende spesialist i periodonti (tannkjøttsykdommer) og én spesialist i protetikk (tannerstatninger), begge lokalisert i Arendal. Tre spesialister i oral kirurgi ved kjevekirurgisk seksjon, Sørlandet sykehus Arendal. Tjenesten dekker begge Agderfylkene og mottar et betydelig antall henvisninger fra andre fylker, i første rekke Telemark.
3.4.4 Vaktordning Det er organisert vaktordning i fylkeskommunal regi. Vaktordningen gjelder for jule- og påskehøytiden og 5 helger/ 4 uker om sommeren. I påskehelgen er det også etablert en tannlegevakt i Bykle.
3.4.5 Samarbeid med annen virksomhet Tannhelsetjenestens kompetansesenter Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør (TKS) ble etablert som et interkommunalt selskap i 2009 og skal tilby desentralisert spesialistutdanning, etterutdanning, rådgivning og et bredt behandlingstilbud. Folkehelsearbeid inngår også i senterets strategiplan. Tannhelsetjenesten har egne ansatte på kompetansesenteret for å dekke det lokale behovet for tannbehandling i narkose, oppfølging av personer med odontofobi og behandling av kompliserte kasus og pasienter med sjeldne diagnoser. Dette gjelder både prioritert og betalende klientell. Tannhelsetjenesten har også ansvar for et kjeveortopedisk tilbud (tannregulering) på kompetansesenteret. Samarbeidet med kjevekirurgisk seksjon og øvrige avdelinger på sykehuset fungerer godt. Tannhelsetjenestens personale utfører også behandling av inneliggende pasienter på sykehuset. Kommuner Tannlege eller tannpleier foretar jevnlige tilsynsbesøk ved alle pleie- og omsorgsinstitusjoner i kommunene. Nødvendig behandling blir gitt, og det samarbeides med personalet om hjelp til daglig renhold av tenner og proteser.
Side 14 av 31
Tannhelseplan 2010-2014
For pasienter i hjemmesykepleien kan det noen steder være vanskelig å nå fram til pasientene med tilbud om tannbehandling, og det samarbeides med de kommunale pleieog omsorgskontorene for å gjøre tilbudet bedre kjent for brukerne. Tilsvarende samarbeid er inngått med den kommunale rusomsorgen for å registrere og gi tannhelsetilbud til rusmiddelavhengige. Det samarbeides med helsestasjonene om forebyggende arbeid i aldersgruppen 0 -2 år. Statlige institusjoner Fylkesmannsembetet har ansvar for det lokale helsetilsynet som er tilsynsmyndighet og klageinstans i helsespørsmål. Tannhelsetjenesten samarbeider med Fylkesmannens sosialog helseavdeling om prosjekter på lokalt og nasjonalt nivå, bl.a. om helsefremmende og forebyggende arbeid. Et sammendrag av tannhelsetjenestens årsmelding inngår i fylkeslegens medisinalmelding. Maxis tannklinikk i Arendal og Evje tannklinikk gir tilbud til innsatte ved fengslene. Behandlingen foretas etter avtale med Sosial- og helsedirektoratet og betales av staten. Privat tannhelsetjeneste Tannhelsetjenesten kjøper tjenester av privat tannlege på Fevik for behandling av barn opptil 14 år. De offentlige og private tannlegene har ellers et godt faglig samarbeid og står sammen om lokale kursarrangementer, bl.a. Tannlegeforeningens systematiske etterutdanning (TSE).
4. Evaluering av forrige plan 4.1 Måloppnåelse Forrige plan hadde som overordnet målsetting: Tannhelsetjenesten skal utvikle og yte et tilbud til prioriterte grupper i tråd med de nasjonale føringer og lovgrunnlaget, til rett tid med høy faglig kvalitet gjennom effektiv ressursbruk og nødvendig tilgjengelighet der en vektlegger forebygging. Tannhelsetjenesten skal gi tilbud til voksne, betalende pasienter der hvor behovet ikke dekkes av privatpraktiserende tannleger. I arbeidet med utviklingen av tannhelsetjenesten legges det vekt på å kunne tilpasse behandlingstilbudet til framtidige krav til tjenesten. I utvikling av tannhelsetjenesten legges det vekt på å fremme de ansattes engasjement og utvikle den kompetanse de ansatte representerer, for å få et kvalitetsmessig riktig tjenestetilbud. En slik målsetting er vanskelig å tallfeste, men status for 2009 viser at intensjonene i forrige tannhelseplan er oppfylt på flere områder i løpet av 5-årsperioden. Et fullstendig tilbud til voksne betalende i områder der behovet ikke er dekket av privatpraktiserende tannleger er imidlertid ikke etablert på grunn av rekrutterings- og stabiliseringsvansker. Per 1. januar 2010 er særlig øvre Setesdal og Åmli rammet av redusert behandlingskapasitet.
Side 15 av 31
Tannhelseplan 2010-2014
Måloppnåelse for dekningsgrad i prioriterte grupper går fram av følgende tabell: Målsetting, andel ferdigbehandlede 75 % 100 % 100 % under tilsyn 30 % 50 %
Gruppe A: 0 - 18 år B: Psyk. utv. Hemmede C 1: Eldre, uføre i institusjon C 2: Brukere av hjemmesykepleien D: 19 – 20 år
Andel ferdigbehandlede i 2009 84 % 90 % 86 % under tilsyn 51 % 56 %
Tabellen viser at målet er nådd for gruppe A, C 2 og D, mens det er en liten svikt i gruppe B. Denne gruppen er liten, og marginale avvik gir forholdsvis store utslag i prosent. Den generelle tannhelseforbedringen har ført til at enkeltpersoner også i gruppe B kan innkalles sjeldnere enn hver 12. måned uten at den faglige kvaliteten på tilbudet svekkes. Målet om 100 prosent tilsyn i gruppe C 1 er lite realistisk. I følge rapporter fra klinikkene består gruppen i hovedsak av sykehjemsinnlagte med svært redusert almenntilstand. Enkelte er i terminalfasen og ønsker ikke besøk av tannhelsepersonell. Tabellen nedenfor viser måloppnåelse for tannhelse i utvalgte årskull, gruppe A: 5-åringer* Mål for 2009 planperioden Gjennomsnittlig DMFT Andel i % 0 DMFT 1-4 DMFT 5-9 DMFT >10 DMFT
12-åringer Mål for 2009 planperioden 2,0
70 %
79 % 13 % 6% 2%
6%
1,5 44 % 48 % 8% 0%
18-åringer Mål for 2009 planperioden 6,0
5,0
8%
18 38 31 13
% % % %
*For 5-åringer føres det ikke statistikk over gjennomsnittlig DMFT. DMFT (Decayed, Missed, Filled Teeth) er summen av antall tenner med hull, fylling eller som er trukket p.g.a. tannråte. Tabellen viser at målene for gjennomsnittlig DMFT er nådd, mens intensjonen om å redusere andelen med de største tannhelseproblemene blant 12- og 18-åringene bare delvis har lykkes. I 2009 hadde 8 % av 12-åringene minst 5 tenner med karieserfaring (målsetting 6 %) og 13 % av 18-åringene hadde minst 10 tenner med karieserfaring (målsetting 8 %). Dette bekrefter at målet om å redusere gruppene av barn og ungdom med betydelige tannhelseproblemer fortsatt er en stor utfordring.
4.2 Gjennomførte tiltak i forrige planperiode Bemanning: Tannlegedekningen er i stor grad opprettholdt, med unntak av mindre klinikker i innlandskommunene med rekrutteringsvansker. Målsettingen om å ha 26 tannlegestillinger til ordinær klinisk virksomhet er i hovedsak oppfylt, men utskiftninger og vakanser har ført til ustabil bemanning på flere klinikker.
Side 16 av 31
Tannhelseplan 2010-2014
Det er lagt vekt på å gi et tannhelsetilbud også til den ikke-prioriterte del av befolkningen (voksne betalende), men kapasiteten har ikke vært god nok til å dekke etterspørselen alle steder. Målsettingen om et forholdstall mellom tannpleiere og tannleger på 1:3 er oppnådd. Tannpleierne har hatt hovedansvar for klinisk og røntgenologisk undersøkelse av prioritert klientell. Tannpleiernes utadrettede virksomhet med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid har vært prioritert. Tannhelsesekretærene er den tallmessige største yrkesgruppen, og i samsvar med planen er stillingshjemlene tilpasset tannlegebemanningen i forholdet 1:1, pluss noe ekstra ressurser på de største klinikkene til merkantile oppgaver og resepsjonstjeneste. Antall stillingshjemler er økt fra 70,0 til 71,2. Voksenbehandling og økonomi Beregninger i forrige tannhelseplan viste en ubalanse mellom inntekter og utgifter ved behandling av ikke-prioritert klientell. Takstøkning har vært et nødvendig virkemiddel for å unngå tap. I planperioden har gjennomsnittlig timepris for tannbehandling økt fra 930 kroner til 1 168 kroner. Dette gir en økning på 25,6 prosent. Klinikkstruktur Modellen som ble skissert i forrige plan er gjennomført. Det er nå én tannklinikk i hver kommune, med unntak av Arendal som har to klinikker. I planperioden er Lunderød tannklinikk lagt ned, og det er etablert en felles klinikk for Arendal sentrum/ Arendal vest på Ormetjern (Maxis kjøpesenter). Kompetanse og fagutvikling Kurs- og etterutdanningstilbudet er videreført i tråd med intensjonene i tannhelseplanen. Det er lagt til rette for at tannhelsetjenestens medarbeidere kan delta på relevante kurs, i første rekke utdanningsprogrammer arrangert av Den norske tannlegeforening sentralt og lokalt. Tannlegeforeningens systematiske etterutdanning (TSE) vurderes som det kvalitetsmessig beste alternativet for faglig oppdatering av tannleger i klinisk virksomhet. Tannhelsetjenestens kompetansesenter vil få et betydelig ansvar for etterutdanning og fagutvikling. I planperioden har kompetansesenteret hatt ansvar for et etterutdanningsprogram for tannleger og psykologer innen fagområdet odontofobi (angst for tannbehandling). For øvrig er det lagt til rette for felles og lokale kurssamlinger i egen regi, kvalitetssirkler, regelmessige førstehjelpskurs og klinikkmøter med faglig innhold. Helsefremmende og forebyggende arbeid Det har i planperioden vært en målbevisst satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid. Tannhelsetjenestens virksomhet sees i større grad enn tidligere i et folkehelseperspektiv, og det er inngått skriftlige avtaler med en rekke samarbeidspartnere om gjensidige forpliktelser. Forebyggende tiltak er iverksatt på skoler og institusjoner; og klinikkene har et særskilt ansvar for individuell oppfølging av de som trenger det mest.
Side 17 av 31
Tannhelseplan 2010-2014
Tannlegevakt Vaktordningen er videreført innenfor de samme rammer som før. Tannlegevakten er tilgjengelig i fire uker og fem helger om sommeren, samt i jule-, nyttårs- og påskehelgen. I tillegg har tannklinikken i Bykle egen beredskap i påsken. Organisering av tannhelsetjenesten De fire tidligere distriktene er opphørt som administrative enheter. Klinikkenes rolle er styrket, og det er opprettet lederfunksjon ved alle klinikker. I 2008 ble det etablert eget klinikklederforum, hvor alle klinikkledere møter regelmessig. Tannhelsetjenestene i Austog Vest-Agder har sammen gjennomført et opplegg for systematisk lederutdanning. Det er utarbeidet egne retningslinjer for klinikklederne. Ledergruppen har bestått av fire overtannleger og fylkestannlegen. Møtefrekvensen har vært fire ganger i året, men ble i 2009 redusert til én samling hvert tertial. Utstyr og lokaler Det har vært to nyetableringer i planperioden: 1. Maxis tannklinikk i Arendal. Dette er fylkets største klinikk, med åtte behandlingsenheter. 2. Tvedestrand tannklinikk. Denne er sentralt plassert i bykjernen og lett tilgjengelig. Klinikken har tre behandlingsenheter, og kan utvides med en ekstra enhet. Den planlagte utskiftingstakten av 3 behandlingsenheter pr år er gjennomført. Alle klinikker med unntak av Bygland og Iveland har fått installert digitalrøntgen. IT og data Samtlige klinikker har internettforbindelse og er knyttet til fylkeskommunens intranett. Fagprogrammet ligger på lokal server uten eksternt nettverk. Verken journalmateriale eller statistiske opplysninger kan overføres elektronisk til mottakere utenfor klinikken.
5. Hovedutfordringer i planperioden Ny tannhelselov I St.meld. nr. 35 (2007-2008) foreslås en styrket offentlig tannhelsetjeneste på regionalt nivå. Regjeringen vil innføre et ”følge med” ansvar for fylkeskommunene, samtidig som ”sørge for” ansvaret videreutvikles. Helsefremmende og forebyggende arbeid vil stå sentralt i planperioden. Å legge til rette for god tannhelse i befolkningen forutsetter samhandling med andre samfunnssektorer og det er viktig at tannhelsetjenesten tar aktivt del i folkehelsearbeidet. Økonomi For tannhelsetjenesten i Aust-Agder er det en sentral utfordring å tilpasse aktiviteten til de økonomiske rammer som er satt i budsjettet. Som i samfunnet for øvrig står også tannhelsetjenesten overfor stadig økende krav om effektivisering. Videre er det forventet økning i gruppen 67 år og eldre, som kan gi store ekstrakostnader i planperioden. Fylkeskommunen vil i kommende økonomiplanperiode ha meget stramme rammebetingelser. Det forutsettes at arbeidet med effektivisering intensiveres. Dette vil også ha konsekvenser for tannhelsetjenesten.
Side 18 av 31
Tannhelseplan 2010-2014
Økonomi kan også knyttes til individuelle forutsetninger. Tannleger har ulikt erfaringsgrunnlag, dvs. at nyutdannede tannleger har normalt lavere produktivitet enn tannleger med flere års erfaring. Struktur I andre deler av landet har det foregått en betydelig sentralisering av klinikkstrukturen. Det er en utfordring å opprettholder de minste klinikkene som egne administrative enheter. Små enheter gir omfattende utfordringer med rekruttering. Å opprettholde dagens klinikkstruktur forutsetter et tilbud til voksne betalende i utkantsområder. I sentrale deler av fylket er tilbudet til voksne betalende i hovedsak dekket av privatpraktiserende tannleger. Rekrutteringshensyn gjør at en bør opprettholde en viss andel voksenbehandling i sentrale områder. All voksenbehandling bør være økonomisk forsvarlig. Rekruttering Det er fortsatt vanskelig å skaffe kvalifiserte søkere til ledige stillinger i innlandskommunene. På små klinikker med en tannlege stilles det særskilte krav til å ta selvstendig ansvar for det totale tannhelsetilbudet i området. Stillinger på disse klinikkene egner seg best for tannleger med en del erfaring. Rekrutteringssituasjonen preges av konkurranse både i forhold til andre fylker og mellom offentlig og privat sektor. De fleste kandidatene uttrykker ønske om å arbeide i større faglige og sosiale fellesskap. Utfordringen er å beholde tannleger med erfaring over tid med fokus på aldersgruppen 35 til 50 år. Organisering Det er behov for å styrke tannhelsetjenestens sentralledelse med ekstra ressurser, hovedsakelig med vekt på økonomi og personal. Klinikklederrollen skal styrkes. Hver administrativ enhet bør ha et visst antall ansatte. De minste klinikkene er for små til å ha egen ledelse. Kompetanse Når det gjelder kompetanseutvikling, er det særskilt behov for et systematisk etterutdanningstilbud for tannlegene. Dette bør fortrinnsvis knyttes til kompetansesenteret ved Sørlandet sykehus, Arendal. Det er også behov for lederopplæring av klinikkledere. Bruk av IKT Det stilles store krav både til omfanget av bruksområder og personvern ved bruk av IKT i tannhelsetjenesten. Videre er det behov for datautveksling mellom klinikkene ved å knytte dem til en felles server for tannhelsetjenesten. I tillegg vil fylkeskommunen innen kort tid bli pålagt til å knytte tannhelsetjenesten til et nasjonalt nettverk (Norsk Helsenett). HMS-arbeid og internkontroll Internkontrollsystemet bør forbedres. Det er behov for gjennomgang og oppgradering av dokumentasjonen når det gjelder HMS, IKT, prosedyrebeskrivelser og avvikshåndtering. Medarbeidersamtaler og medarbeiderundersøkelser bør i større grad systematiseres og resultatene analyseres og følges opp. Systematiske og profesjonelt utførte brukerundersøkelser bør gjennomføres.
Side 19 av 31
Tannhelseplan 2010-2014
Miljø I møte 16. juni sak 25/2009 vedtok fylkestinget at alle virksomheter i Aust-Agder fylkeskommune skal sertifiseres som miljøfyrtårn. Det planlegges å starte opp arbeidet med dette i andre halvår 2010.
6. Målsettinger Gruppen foreslår som overordnet mål å fremme tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning i samsvar med St. meld. nr. 35. For å oppnå målsettingen foreslår gruppen følgende delmål: Tannhelsetjenesten skal utvikle og yte et tilbud til prioriterte grupper med høy faglig kvalitet gjennom effektiv ressursbruk der en vektlegger helsefremmende og forebyggende arbeid. Det skal legges vekt på å fremme de ansattes engasjement og sikre kompetanseutviklingen, for å få et best mulig tjenestetilbud. Tannhelsetjenesten skal ha som siktemål å utjevne forskjeller i tannhelse gjennom å prioritere innsatsen overfor de mest utsatte gruppene i befolkningen. Tannhelsetjenesten skal integreres i folkehelsearbeidet og ha et tett samarbeid med relevante samarbeidspartnere. Det gis tilbud til voksne betalende pasienter der det er kapasitetsmessig mulig. Det er et klart mål å bedre tannhelsen hos de gruppene som i dag har dårligst tannhelse. Etter nasjonale standarder kan tannhelsestatus inndeles på følgende måte: 0 1-4 5-9 10 +
DMFT DMFT DMFT DMFT
Tannhelsetjenesten utarbeider hvert år DMFT oversikter for 5-åringene, 12-åringene og 18åringene. Tabellen nedenfor viser tallfestede målsettinger i forhold til resultatene for 2009 for gruppe A(barn og unge 0-18 år). 2009 Gjennomsnittlig DMFT* Andel i % 0 DMFT 1-4 DMFT 5-9 DMFT >10 DMFT
Side 20 av 31
79 13 6 0
5-åringer Mål for planperioden
80 15 5 0
2009
12-åringer Mål for planperioden
18-åringer 2009 Mål for planperiode n
1,5
1.5
5,0
4,5
44 48 8 0
50 44 6 0
18 35 31 13
20 40 30 10
Tannhelseplan 2010-2014
*For 5-åringer føres det ikke statistikk over gjennomsnittlig DMFT. Tannhelsetjenesten rapporterer årlig antall ferdigbehandlede og antall personer ”under tilsyn”. Betegnelsen ”under tilsyn” er endret og omfatter personer som har vært undersøkt og behandlet innenfor et bestemt tidsrom. Tabellen nedenfor viser målsettinger i forhold til resultater for 2009 for de prioriterte gruppene. Ferdigbehandlede i % Gruppe A (barn og unge 318 år)* Gruppe B (psykisk utviklingshemmede) Gruppe C1 (beboere i institusjoner)** Gruppe C2 (brukere av hjemmesykepleien) Gruppe D (19- og 20åringer) Gruppe E (rusmiddelavhengige)***
Under tilsyn i % Mål for 2009 planperioden
2009
Mål for planperioden
83,6
65 For 18-åringer: 85
96,4
97
90,4
95
96,3
97
86
96
50,5
50
57,1
60
55,8
55
74,2
75
68
70
*Om lag 65 % av gruppen innkalles hvert år med gjennomsnittlig innkallingsintervall på ca. 18 måneder. Det frie tannhelsetilbudet bortfaller etter fylte 18 år og flest mulig 18åringer innkalles. ** For denne gruppen føres det ikke statistikk over ferdigbehandlede. Alle i gruppen får tilbud om tannhelsehjelp. ***Tannhelsesituasjon for denne gruppen er vanligvis av en slik karakter at betegnelsen ”ferdigbehandlet” er lite relevant.
7. Handlingsplan 7.1 Pasientrettede tilbud 7.1.1 Helsefremmende og forebyggende arbeid Tannhelsetjenesten skal engasjere seg i det generelle folkehelsearbeidet. Når det gjelder helsefremmende og forebyggende tiltak, er det av stor verdi å etablere allianser med en rekke samfunnssektorer og -instanser. Det er viktig å følge opp allerede kontraktfestede samarbeidspartnere og å etablere nye. De kontraktfestede samarbeidspartnerne i alle kommunene i fylket er: Pleie- og omsorgtjenesten, helsestasjons- og skolehelsetjenesten og rusomsorgen. Det skal i planperioden utarbeides kontakt med barnevernstjenesten. Det skal i planperioden også gjennomføres et prosjekt ”Tenner i sikte” på fjerde og tiende trinnet ved alle skoler i fylket. Tannhelsetjenesten skal også samarbeide med barnehagene.
Side 21 av 31
Tannhelseplan 2010-2014
Undervisningen på sykehjemmene skal videreføres. Det skal gis tilbud om undervisning til hjemmesykepleien og til bofellesskap for psykisk utviklingshemmede. Det skal etableres tettere samarbeide mellom kommunenes folkehelsekoordinatorer og tannhelsetjenesten. Tannhelsetjenesten skal bli godt synlig i folkehelsearbeidet; og den nære, regelmessige kontakten tannhelsepersonellet har med prioriterte grupper i befolkningen kan ha stor nytteverdi også i et større perspektiv.
7.1.2 Normer for tjenesteleveranse Det oppsøkende tilbudet til de ulike prioriteringsgruppene gjennomføres på følgende måte: Gruppe A (barn og unge 0 til 18 år) og gruppe B (psykisk utviklingshemmede) innkalles systematisk ved utsendelse av timekort. Unge i alderen 12 til 18 år må følges opp særskilt. Indikatorårskullene (5-, 12- og 18-åringene) undersøkes i sin helhet det aktuelle kalenderåret. Gruppe C1 (beboere i institusjoner) blir i første omgang undersøkt utenfor klinikken for å kartlegge behandlingsbehovet. Videre oppfølging skjer på nærmeste tannklinikk. Gruppe C2 (brukere av hjemmesykepleien) får skriftlig tilbud om tannhelsetjenester på nærmeste tannklinikk. Registrering og nærmere informasjon om tjenesten skjer i samarbeid med hjemmesykepleien. Gruppe D (19- og 20-åringer) får skriftlig tilbud om videre oppfølging. Gruppe E (personer under kommunal rusomsorg og under legemiddeladministrert rehabilitering) registreres og følges opp i samarbeid med rusomsorgen. Gruppe F (voksne betalende) skal i størst mulig grad følges opp gjennom regelmessig innkalling. Innkallingsintervallene kan forlenges til 24 måneder etter individuell vurdering, når det er faglig forsvarlig.
7.1.3 Nødvendig tannbehandling ”Nødvendig tannbehandling” brukes som betegnelse for en del av de lovpålagte, vederlagsfrie tannhelsetjenestene. I dette uttrykket ligger et tilbud som skal sikre brukere en forsvarlig behandling av god kvalitet. Unødvendig ”luksusbehandling” og ren kosmetisk behandling inngår ikke i tannhelsetjenestens ansvar. Fylkeskommunen skal følge Helsedirektoratets retningslinjer for akseptabel oral helse, og disse er: 1. Ikke har smerter, ubehag eller alvorlige lidelser i munnhulen. 2. Har tilfredsstillende tyggefunksjon. 3. Kan kommunisere og ha sosial omgang uten problemer som skyldes tennene. Tannhelsepersonalets faglige vurdering må legges til grunn om hva som er nødvendig tannbehandling for den enkelte pasient.
7.1.4 Reisegodtgjørelse Aust-Agder har en så desentralisert klinikkstruktur at det ikke anses aktuelt å innføre dekning av reiseutgifter i forbindelse med tannbehandling. Reiseavstandene er relativt korte, og en eventuell ordning ville være ressurskrevende i forhold til relativt små utbetalinger og ha liten økonomisk betydning for den enkelte.
Side 22 av 31
Tannhelseplan 2010-2014
For spesialistbehandling er det Helseforetaket som dekker reiseutgiftene.
7.1.5 Kjøp av tjenester Det er i to tilfeller aktuelt å kjøpe tjenester hos privatpraktiserende tannleger: Egne avtaler når fylkeskommunen ikke har tilgjengelig tannlege / klinikk. Akuttbehandling når offentlige tannleger ikke selv kan stille.
7.1.6 Vaktordninger Dagens vaktordning for tannhelsetjenesten videreføres. Vakten kontaktes gjennom et fast telefonnummer og kan betjenes fra ulike klinikker i fylket hvor en får direkte kontakt med vakthavende tannlege. Det er etablert fast sommervakt i fire uker og fem helger i juli / august. Videre er det tannlegevakt i jule-, nyttårs- og påskehelgen. Ordningen har gjennom en årrekke vist seg i hovedsak å dekke behovet for akutt tannhelsehjelp. Tannlegevakten i Vest-Agder fylkeskommune (Sørlandet sykehus, Kristiansand) er åpen hver helg hele året og står til disposisjon også for Aust-Agders befolkning. Utover dette har alle tannleger etter Lov om helsepersonell plikt til å yte akutt hjelp ved behov.
7.2 Organisering 7.2.1 Ledelsesstruktur Ledelsesstrukturen innen tannhelsetjenesten foreslås med to nivå som i dag. De to nivåene er fylkestannlegen og klinikklederne. Fylkestannlegen har det overordnede ansvaret for hele tannhelsetjenesten i fylkeskommunen og fylkestannlegens kontor skal yte administrativ støtte til klinikkledere innen personal, økonomi og IKT. Klinikklederne har lederansvar ved klinikkene.
7.2.2 Fylkestannlegens kontor Fylkestannlegens kontor har i dag 2,6 årsverk. I tillegg til et årsverk som fylkestannlege har kontoret 1,6 merkantile årsverk. Fylkestannlegens kontor har det administrative hovedansvaret for tannhelsetjenesten. For å kunne gi administrativ støtte innen personal, økonomi og IKT foreslås en utvidelse av stillingsrammen ved fylkestannlegens kontor til tre årsverk. Det foreslås følgende fordeling på stillingene: ett årsverk som fylkestannlege, ett årsverk med kompetanse innen økonomi, personal og IKT på rådgivernivå. Skal også være stedfortreder for fylkestannlegen, ett årsverk med merkantil kompetanse. Det forutsettes at fylkestannlegen har tannlegekompetanse. Utvidelsen av stillingsrammen og endringene i stillingssammensetning må ses i lys av de siste års utfordringer innen rekruttering og økonomi. Utvidelse med 40 % stillingshjemmel hos fylkestannlegens kontor inkl. økning av kompetansekravene i 60 % stilling vil bety ca. 410 000 kroner i økte utgifter inkl. sosiale utgifter. I 2010 vurderes det at en ansettelse fra 1. september er realistisk.
Side 23 av 31
Tannhelseplan 2010-2014
7.2.3 Klinikkstruktur Det foreslås opprettholdt tannklinikker i alle kommuner i Aust-Agder.På landsbasis er mange små klinikker nedlagt de siste årene, vesentlig på grunn av vanskeligheter med å rekruttere tannleger. I Aust-Agder er det opprettholdt en desentralisert klinikkstruktur for å sikre et godt tannhelsetilbud i distriktene og en foreslår å opprettholde tannklinikker i alle kommuner. Dette anses som viktig for å gi en best mulig service spesielt i innlandskommunene, hvor det med unntak av Evje- og Hornnes ikke er privatpraktiserende tannleger. De små klinikkene har i dag færre enn fem medarbeidere og egner seg mindre som egne administrative enheter, særlig når det gjelder personaloppfølging. Det foreslås at klinikkene organiseres i åtte administrative enheter hvor de to største klinikker har egen klinikkleder, mens seks klinikklederne har ansvar for mer enn en av dagens klinikker for å sikre faglig robusthet og fleksibilitet. De administrative enheter blir ved denne organiseringen av en slik størrelse at en kan takle rekrutteringsvansker i sitt område i perioder. De små klinikker vil da være sikret service gjennom den fleksibiliteten dette gir, også i perioder med rekrutteringsvansker ved at tannhelsepersonell fra andre klinikker kan dra til klinikker som har rekrutteringsvansker for å yte tannhelsetjenester. Dette vil kunne bety tapte inntekter da reisetiden vil gå på bekostning av pasientrettede aktiviteter. Dette er imidlertid nødvendig i dagens rekrutteringssituasjon når en skal opprettholde klinikker i alle kommuner. Det er vanskelig å anslå hvor stort produktivitetstapet/inntektstapet ved dette vil kunne bli, da en ikke vet hvor stor omfang dette vil ha. Ut fra ovenstående foreslås følgende administrative enheter hvor en også har tatt geografiske hensyn: Maxis tannklinikk. Grimstad tannklinikk Havblik- og Froland tannklinikk Lillesand- og Birkeland tannklinikk Tvedestrand-, Vegårshei - og Åmli tannklinikk Risør- og Gjerstad tannklinikk Valle- og Bykle tannklinikk Evje-, Bygland- og Iveland tannklinikk Klinikkene i Bygland og Iveland er betjent kun en dag per uke.
7.2.4 Ledergruppe En ledergruppe med alle klinikklederne, rådgiver/stedfortreder samt fylkestannlegen vil være for stor og redusere den tiden som går til pasientbehandling betydelig. Det foreslås derfor at fylkestannlegens ledergruppe skal ha fem medlemmer. Foruten fylkestannlegen består ledergruppen av rådgiver/stedfortreder og 3 klinikkledere. Fylkestannlegen utpeker hvilke klinikkledere som skal være i ledergruppen. Klinikklederne i ledergruppen bør være fra klinikker av forskjellig størrelse. Det opprettholdes et klinikklederforum bestående av de 8 klinikkledere, folkehelsekoordinator, fagkoordinatorene og fylkestannlegen.
Side 24 av 31
Tannhelseplan 2010-2014
7.2.5 Stillingsstruktur Innenfor dagens stillingsramme formaliseres 8 stillinger som klinikkleder, som skal ivareta lederfunksjon for de 8 administrative enheter. Stillingsbeskrivelsen skal også omfatte delegert økonomi- og personalansvar, blant annet medarbeidersamtaler og oppfølging av sykemeldte. Lederansvar for inntil 10 medarbeidere utgjør 10 % stillingsandel og for over 10 ansatte utgjør 20 % stillingsandel. Detter forutsetter administrativ støtte fra fylkestannlegens kontor. To overtannlegestillinger endres til overordnede faglige stillinger (fagkoordinatorer)for å sikre høy kompetanse samt veiledningsbehov. Rekruttering skjer blant erfarne tannleger med vekt på høy faglig kompetanse og evne til å utføre veilederoppgaver.
7.2.6 Klinikklokaler og utstyrsbehov Kapasiteten ved Havblik tannklinikk er for liten i forhold til aktiviteten. En trenger et nytt behandlingsrom. Et tidligere behandlingsrom gjøres om til samtale / hvilerom for pasienter som premedisineres. Dette for å kunne jobbe effektivt og å gi et kvalitetsmessig tilfredsstillende tilbud ved klinikken. Kapasitetsøkningen er også en forutsetning for fortsatt å kunne gi et tilbud til betalende pasienter ved klinikken. Med planlagt arealutvidelse og ombyggingskostnader innbakt i husleien, vil leieutgiftene øke med ca. 60 000 kroner i året. Investeringskostnadene skal dekke èn behandlingsenhet og innredning av to rom, pluss diverse utgifter til datautstyr, telefoni, belysning, gardiner, oppgradering av nåværende toalett til akseptabel standard og låst dør mellom klinikk og venteværelse. Dette anslås til ca. 800 000 kroner. Det er også behov for større areal ved tannklinikken i Lillesand og et ekstra behandlingsrom ved Åmli tannklinikk. Dette kommer en tilbake til i forbindelse med budsjettprosess i planperioden. Normal levetid for behandlingsenhetene i tannhelsetjenesten inkludert røntgenutstyr er ca. 15 år. Det forventes et betydelig behov for nyanskaffelser i planperioden. For å opprettholde en funksjonell utstyrspark i løpet av de neste fem årene vil det være nødvendig å skifte ut tre enheter per år. Etter dagens prisnivå koster en behandlingsenhet med røntgenutstyr ca. 350 000 kroner. I nåværende tannhelsebudsjett er det budsjettert utskiftning av to enheter per år. Dette vil bety en merutgift på 350 000 kroner i året i perioden. Utvidelsen på havblikk forutsetter innkjøp av en utstyrsenhet ekstra og denne enheten vil da være enhet nummer tre i 2010.
Side 25 av 31
Tannhelseplan 2010-2014
Tabellen viser alderen på utstyrsenhetene per 1. januar 2010: Klinikk Maxis Havblik Froland Evje/ Bygland Iveland Valle Bykle Grimstad Lillesand Birkenes Tvedestrand Vegårshei Åmli Risør Gjerstad SUM
1 < 5 år 5
2 5-10 år
3 10-15 år 1
2 1 1 1 1 3 2
1
4 15-20 år
5 >20 år 2
2 1 2 1 1
1
1 1 1
1 1 1
3 1 1 1 19
1
2 7
1 7
1 1 7
6
7.3 Rekruttering og bemanning Inntil ny tannhelselov foreligger, knytter det seg usikkerhet til framtidig behov for tannhelsepersonell til å utføre tjenester på prioritert klientell (lovpålagte oppgaver). Sannsynligvis kommer nye grupper inn (”de som trenger det mest”), men samtidig er behandling av barn og unge mindre ressurskrevende enn tidligere på grunn av bedre tannhelse. Det kan også spares ressurser ved å forlenge innkallingsintervaller og dermed mindre bruk av tid til undersøkelse av friske pasienter.
7.3.1 Tannleger Det anslås et behov på 23 tannlegestillinger for behandling av prioritert klientell. Skal man i tillegg yte tjenester til betalende klienter særlig i kommuner uten private tannleger, anslås et behov på dagens nivå.
7.3.2 Tannpleiere Tannpleierne har i stor grad vært benyttet til undersøkelser og røntgenopptak på prioritert klientell. Når en større andel av disse er uten tannhelseproblemer, kan innkallingsintervallene forlenges, noe som gir en betydelig tidsbesparelse. Frigjort tid skal brukes til utadrettet virksomhet, helsefremmende og forebyggende arbeid, og kan også anvendes til innkalling og undersøkelse av voksent betalende klientell. Antall tannpleierårsverk foreslås uendret i forhold til foregående planperiode.
7.3.3 Tannhelsesekretærer Det stipuleres en tannhelsesekretær per tannlege. På store klinikker er det i tillegg behov for sekretærressurser til resepsjonstjeneste og administrative oppgaver. Det anslås et stillingsbehov på dagens nivå.
Side 26 av 31
Tannhelseplan 2010-2014
7.3.4 Øvrige stillinger Øvrige stillinger er deltidsstillinger for renholdere samt ubrukt stillingshjemmel som i dag benyttes til kjøp av tjenester. Tabellen nedenfor viser stillingshjemler fordelt i tråd med plangruppens forslag: Tannleger 28,9 Sum: 71,9
Tannpleiere
Tannhelsesekretærer
8,2
31,2
Administrative stillinger 3,0
Øvrige stillinger 1,5
7.3.5 Rekruttering og stimuleringstiltak Det er fortsatt en stor utfordring å skaffe og beholde kvalifiserte tannleger. For rekruttering og stabilisering ønsker en å kunne bruke følgende virkemidler: Konkurransedyktig lønn. Betydelig rekrutteringstillegg i distriktene. Bonusordningen har vært et positivt økonomisk incitament og bør utvikles og tilpasses videre. Varierte arbeidsoppgaver. Klinikkene må stille plass til disposisjon for tannlegestudenter i praksisstudiet og i forbindelse med sommerjobb. Erfaringer viser at flere av disse søker stillinger i fylkeskommunen etter avsluttet eksamen. Et godt og bredt faglig miljø. Tilbud om oppfølging av erfarne tannleger (mentorfunksjon). Fleksibel arbeidsavtale hvor deler av arbeidstiden etter nærmere avtale kan disponeres til privat praksis i tannhelsetjenestens lokaler. Stillinger på store og mellomstore klinikker formaliseres til å omfatte ambulering. Tannleger bør få konkret tilbud om kompetanseutvikling og etterutdanning. Lokaler og utstyr må holdes i oppdatert stand og tilfredsstille dagens krav. Alle klinikker med daglig betjening bør ha minst to fullverdige behandlingsenheter for mer effektiv drift og bedre faglig miljø.
7.4 Kompetanse og kvalitetssikring Kompetanseutvikling og kvalitetssikring skal inngå som en sentral del av tannhelsetjenestens virksomhet. For å kunne nå sine tannhelsemålsettinger og tilby sine brukere et forsvarlig tilbud, er kompetanse hos personellet og hensiktsmessige kvalitetssystemer viktige elementer. Følgende punkter må stå sentralt i planperioden: Tett samarbeid med Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør. Det er viktig at tannhelsetjenestens eget personale kan benytte senteret til fagutvikling og aktiviteter med særskilte kompetansekrav (for eksempel tannbehandling i narkose). Systematisk etterutdanning vektlegges. Samarbeidet med Tannlegeforeningen sentralt og lokalt samt andre yrkesorganisasjoner videreføres. Etterutdanningstilbud fra universitet, høgskoler og helsemyndigheter bør også prioriteres.
7.4.1 Kompetanseutvikling All kompetanseutvikling skal være planlagt, systematisk og imøtekomme brukernes behov. For å sikre kompetanseutviklingen bør tannhelsetjenesten videreføre følgende tiltak:
Side 27 av 31
Tannhelseplan 2010-2014
Det gis tilskudd til eksterne kurs etter fastsatte regler og satser. Årlig kurssamling for hele tannhelsetjenesten. Distrikts- og klinikkmøter med faglig innhold. Førstehjelpskurs arrangeres distriktsvis hvert annet år. Tilbud om hospitering ved kompetansesenter.
7.4.2 Kvalitetsutvikling Kvalitetssystemet videreutvikles og skal omfatte en faglig, en HMS og en økonomisk del. Det foretas årlige interne revisjoner på utvalgte steder. Det videreutvikles rutiner for reell brukermedvirkning.
7.4.3 Kvalitetsindikatorer for tjenestetilbudet Helsedirektoratet samarbeider med fylkestannlegene og SSB (KOSTRA-rapportering) for å finne egnede kvalitetsindikatorer. Det foreslås følgende kvalitetsindikatorer for tannhelsetjenesten i Aust-Agder: Andel undersøkt og behandlet av tannlege eller tannpleier siste tre år Skriftlig samarbeidsavtale mellom den offentlige tannhelsetjenesten og kommunene System for brukerundersøkelser Signifikant kariesindeks 12-åringer (Sic-indeks) 18-åringer undersøkt/behandlet med feilfrie tenner (DMFT=0) 18-åringer undersøkt/behandlet med mange hull (DMFT>9) Antall tannlegespesialister Det må tas løpende hensyn til utviklingen i KOSTRA-rapporteringen.
7.5 Samarbeid med andre 7.5.1 Samarbeid med kommuner Det opprettholdes følgende forpliktende samarbeidsavtaler med kommuneledelse og tjenesteenheter i kommunene: Tannhelse hos barn og unge. Samarbeidsavtale mellom helsestasjons- og skolehelsetjenesten i kommunene og tannhelsetjenesten i Aust-Agder. Tannhelse hos eldre og pleietrengende. Samarbeid mellom pleie- og omsorgstjenesten og tannhelsetjenesten i Aust-Agder Tannhelsetjenester for personer under rusomsorg. Samarbeid mellom rusomsorgen og tannhelsetjenesten. Barneombudet og barnevernstjenesten har tatt initiativ til et tett samarbeid med tannhelsetjenesten for å avdekke omsorgssvikt og mishandling av barn og unge. Tannhelsepersonell har en viktigere rolle enn tidligere antatt, og bekymringsmeldinger til barnevernet er obligatorisk når det foreligger mistanke om fysiske eller psykiske skader påført av voksne personer. Også i de tilfellene hvor barn og unge sjelden eller aldri møter til konsultasjon, kan det være grunn til å se nærmere på årsaken.
Side 28 av 31
Tannhelseplan 2010-2014
7.5.2 Øvrig samarbeid Tannhelsetjenestens brede kontaktflate kan også utnyttes på andre områder, for eksempel i ernæringskampanjer og i forbindelse med tobakksforebyggende tiltak. Følgende samarbeidsområder videreføres: Avtale med Tannhelsetjenestens kompetansesenteret Sør om disponering av lokaler og utstyr. Samarbeidet med de andre fylkeskommunene i region Sør. Felles strategiplan med tannhelsetjenesten i Vest-Agder. Fengselstjenesten i Arendal og Evje. Samarbeid med Partnerskap for folkehelse i Agder. Kontakt med Fylkesmannens helse- og sosialavdeling og helsetilsynet i Aust-Agder.
7.6 Bruk av IKT I løpet av planperioden må IKT- infrastrukturen gjennomgås. I en slik gjennomgang er IKTsikkerhet et viktig element. Dette vil føre til at det må iverksettes tiltak av teknisk og organisatorisk art. Blant annet er det behov for datautveksling mellom klinikkene. Det forutsetter etablering av felles server for tannhelsetjenesten (journalsystemet Opus) og det vil kreve en økning i linjekapasiteten. Videre bør andre administrative systemer som brukes av fylkeskommunen tilrettelegges til bruk på tannklinikkene som for resten av fylkeskommunens virksomheter. Tannhelsetjenesten vil bli knyttet til Norsk Helsenett i løpet av planperioden.
Side 29 av 31
Tannhelseplan 2010-2014
8. Vedlegg Tabellen nedenfor viser prognose fra Statistisk sentralbyrå for befolkningssammensetting 1.1.2010 og 1.1.2014 per kommune.
0 til 18 år Kommune
19 og 20 år
2010
2014
Risør
1 547
1 484
-63
Grimstad
5 483
5 672
189
582
Arendal
9 932
10 104
172
1 141
594
589
-5
64
60
Gjerstad Vegårshei
Endring 2010 183
21 til 66 år
2014 Endring 2010 165
2014
67 år og eldre Endring 2010
Sum
Sum
2014 Endring
2010
2014
Endring
-18
4 045
4 064
19
1 107
1 191
84
6 882
6 904
22
625
43
12 080
12 697
617
2 321
2 691
370
20 466
21 685
1 219
1 127
-14
25 196
26 021
825
5 463
6 154
691
41 732
43 406
1 674
-4
1 472
1 484
12
369
388
19
2 499
2 521
22
490
500
10
47
55
8
1 060
1 090
30
290
292
2
1 887
1 937
50
Tvedestrand
1 367
1 325
-42
164
160
-4
3 543
3 573
30
891
979
88
5 965
6 037
72
Froland
1 356
1 343
-13
142
152
10
2 928
3 051
123
528
586
58
4 954
5 132
178
Lillesand
2 370
2 450
80
244
249
5
5 648
5 714
66
1 160
1 375
215
9 422
9 788
366
Birkenes
1 316
1 374
58
139
146
7
2 695
2 857
162
537
611
74
4 687
4 988
301
Åmli
437
463
26
50
52
2
1 082
1 108
26
298
320
22
1 867
1 943
76
Iveland
329
354
25
36
38
2
750
822
72
131
148
17
1 246
1 362
116
Evje og Hornnes
872
897
25
87
91
4
1 998
2 003
5
492
566
74
3 449
3 557
108
1 227
1 202
-25
108 555 112 805
4 250
Bygland Sum
Side 30 av 31
274
257
-17
25
24
-1
736
712
-24
192
209
17
26 896
27 343
447
2 958
3 001
43
64 605
66 625
2 020
14 096
15 836
1 740
Tannhelseplan 2010-2014
Postadresse: Postboks 788 Stoa 4809 Arendal
Side 31 av 31
Besøksadresse: Ragnvald Blakstadsvei 1 4838 Arendal
Telefon: 37 01 73 00 Telefaks: 37 01 73 03 Bank: 6318.05.49015
Org.nr.: 943 039 046 E-post: postmottak@austagderfk.no www.austagderfk.no