Tilstandsrapport videregående opplæring 2011

Tilstandsrapport for videregĂĽende opplĂŚring i Aust-Agder fylkeskommune 2011

Innhold 1.

Sammendrag ....................................................................................................................... 2

2.

Innledning .......................................................................................................................... 3 2.1.

Bakgrunn for rapporten ....................................................................................................... 3

2.2.

Kriteriebasert vurdering av svarene på Elevundersøkelsen ............................................................. 4 Hovedområder og indikatorer ................................................................................................. 5

3.

Elever, lærlinger og ressurser ................................................................................................ 6

3.1.

3.1.1.

Antall elever og lærlinger ................................................................................................. 6

3.1.2.

Elever per årsverk .......................................................................................................... 7

3.1.3.

Ressurser ..................................................................................................................... 8 Læringsmiljø .................................................................................................................. 10

3.2.

3.2.1.

Trivsel med lærerne ...................................................................................................... 10

3.2.2.

Mobbing på skolen ........................................................................................................ 12

3.2.3.

Vurdering og faglig veiledning .......................................................................................... 13

3.2.4.

Mestring ..................................................................................................................... 15

3.2.5.

Faglig utfordring .......................................................................................................... 18

3.2.6.

Karriereveiledning ........................................................................................................ 19 Resultater...................................................................................................................... 21

3.3.

3.3.1.

Grunnskolepoeng .......................................................................................................... 22

3.3.2.

Tilpasset opplæring og spesialundervisning .......................................................................... 25

3.3.3.

Standpunktkarakterer .................................................................................................... 29

3.3.4.

Eksamenskarakterer ...................................................................................................... 31

3.3.5.

Opplæring i bedrift ....................................................................................................... 36

3.3.6.

Voksenopplæring .......................................................................................................... 38

3.3.7.

Pedagogisk bruk av IKT................................................................................................... 39 Gjennomføring ................................................................................................................ 40

3.4.

3.4.1.

Gjennomstrømming i videregående opplæring ...................................................................... 41

3.4.2.

Overganger i videregående opplæring ................................................................................ 44

3.4.3.

Frafall ....................................................................................................................... 47

3.4.4.

Sluttet....................................................................................................................... 49 Ny GIV .......................................................................................................................... 51

3.5.

3.5.1.

Overgangsprosjektet ..................................................................................................... 52

3.5.2.

Oppfølgingsprosjektet .................................................................................................... 53

3.5.3.

Gjennomføringsbarometeret ............................................................................................ 54

3.5.4.

Formidlingsprosjektet .................................................................................................... 60

4.

System for oppfølging (internkontroll) ..................................................................................... 61

5.

Konklusjon........................................................................................................................ 63

6.

Litteratur ......................................................................................................................... 64

1. Sammendrag For tredje gang legger fylkesrådmannen fram en tilstandsrapport om videregående opplæring i Aust-Agder fylkeskommune. Rapporten tilfredsstiller kravet i opplæringsloven § 13-10, gjeldende fra 01.08.2009, om at fylkeskommunen skal utarbeide en årlig rapport om tilstanden innenfor den videregående opplæringen, når det gjelder læringsresultat, frafall og læringsmiljø. Tilstandsrapporten skal drøftes i fylkestinget.

Tilstandsrapport for videregående opplæring i Aust-Agder fylkeskommune 2011 er utarbeidet ved hjelp av et rapporteringsverktøy utviklet i Skoleporten. Verktøyet innebærer en systematisk tilnærming til framstillingen av mål (på nasjonalt og lokalt nivå), data og vurderinger. I tillegg til indikatorer innhentet fra Skoleporten, er innholdet i rapporten utvidet med indikatorer og data innhentet fra andre kilder.

Elever, lærlinger og ressurser Det samlede elevtallet i videregående skoler viser en liten økning, med en forholdsvis høy andel på yrkesfaglige utdanningsprogram sammenlignet med landet forøvrig. Det er god balanse mellom tilbudet og søkernes ønske. Ressursindikatorene tyder på at videregående opplæring i Aust-Agder drives forholdsvis kostnadseffektivt, noe som kan ha sammenheng med god oppfylling i klasser/grupper.

Læringsmiljø Data fra Elevundersøkelsen og PULS dokumenterer gode relasjoner mellom lærere og elever, høy trivsel og lite mobbing. Nærmere analyse viser at det likevel er utfordringer å gripe fatt i. Her må problemområder på virksomhets- og avdelingsnivå møtes med målrettede tiltak og generelt forebyggende arbeid (jf. opplæringsloven kapittel 9a).

Det er fortsatt rom for økt læringsmotivasjon, bedre faglig veiledning og arbeid med læringsfremmende underveisvurdering og tilpasset opplæring. Resultatene viser at det også trengs et nytt fokus på kvaliteten innenfor karriereveiledning. Planlagte tiltak i Handlingsplan for kompetanse og deltakelse i de nasjonale prosjektene Bedre læringsmiljø, Vurdering for læring og Ny GIV tar sikte på å møte disse utfordringene.

Resultater Avgangskarakterene fra grunnskolens ungdomstrinn stadig ligger under landsgjennomsnittet, og mange elever trenger særskilt tilpasset opplæring og spesialundervisning. Likevel kan det vises til mange gode resultater. For å bidra til bedre resultater og økt gjennomføring satses det spesielt på tidlig innsats gjennom fokus på overgangen fra grunnskolens ungdomstrinn og oppfølging av elever med svake grunnleggende ferdigheter (jf. Ny GIV med Prosjekt tettere oppfølging).

Gjennomføring Når det gjelder gjennomføring i videregående opplæring i løpet av 5 år, ligger Aust-Agder stadig noe under gjennomsnittet for landet. Men når gjennomføringsperioden økes til 10 år, øker andelen som gjennomfører betydelig, og Aust-Agder kommer godt ut sammenlignet med andre fylker. Dette tyder på at en del Aust-Agderelever bruker mer tid enn landsgjennomsnittet på å oppnå yrkes- eller studiekompetanse.

Det har vært arbeidet målrettet med frafallsforebyggende tiltak på skolenivå, og disse har gitt gode resultater i forhold til å redusere antallet elever som slutter i løpet av skoleåret. For skoleåret 2010/2011 var det en økning i antall skolesluttere, men tall for høstsemesteret 2011 tyder på at den positive utviklingen igjen fortsetter. Det er imidlertid stor forskjell mellom utdanningsprogrammene, og dermed mellom ulike skoler. Forskning tyder på at dette har klar sammenheng med elevenes ulike forutsetninger ved overgangen fra grunnskole til videregående opplæring. Dette er også bakgrunnen for den store statlige satsingen Ny GIV. Fylkesrådmannen mener at det frafallsforebyggende arbeidet må videreføres og intensiveres og samordnes med tiltak innenfor rammen av Ny GIV. Gjennomføringsdata viser at den største utfordringen i Aust-Agder er knyttet til overgangen fra Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Her må det blant annet arbeides med å skaffe nok læreplasser i forhold til antall søkere innen ulike bransjer, eventuelt med tilrettelagte tiltak for Vg3 fagopplæring i skole for søkere som ikke får ordinær lære- eller opplæringskontrakt (jf. formidlingsprosjektet).

2

Ny GIV Ny GIV er et treårig prosjekt som har som mål å etablere et varig samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner for å få flere ungdommer til å fullføre og bestå videregående opplæring. Prosjektet ble lansert høsten 2010 og varer ut 2013. Det er iverksatt både nasjonale og lokale tiltak.

De nasjonale tiltakene er:  Overgangsprosjektet – systematisk samarbeid mellom kommune og fylkeskommune om tett oppfølging av svakt presterende elever som risikerer å ikke mestre videregående opplæring.  Oppfølgingsprosjektet – bedre samarbeid mellom fylkeskommunen og NAV om ungdom som over tid har vært ute av utdanning og arbeidsliv.  Gjennomføringsbarometeret – felles mål for bedre gjennomføring i videregående opplæring og felles data- og statistikkgrunnlag for å vurdere måloppnåelsen.

I tillegg har fylkesutvalget opprettet et eget prosjekt for å bidra til bedre gjennomføring i innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogrammene (jf. FU- sak 31/2011). Prosjektet er lokalt knyttet sammen med satsingen Ny GIV, under navnet Formidlingsprosjektet.

Tilstandsrapport for videregående opplæring i Aust-Agder fylkeskommune 2011 viser at det for tiden er høy aktivitet og stort fokus på kvalitetsutvikling både i videregående skoler og innen opplæring i bedrift.

2. Innledning Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte.

Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven § 13-10 andre ledd.

Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 (2008-2009) s. 24 - at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeidet med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. På denne bakgrunn har man i Aust-Agder valgt å legge tilstandsrapporten for 2011 fram til politisk behandling samtidig med fylkeskommunens årsrapport for 2011.

2.1.

Bakgrunn for rapporten

Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. nr. 31 (2007-2008). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene.

Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 (2007-2008) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp.

Det følger av Ot.prp. nr. 55 (2008-2009), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke

3

særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kapittel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting.

I St.meld. nr.16 (2006-2007) framgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten.

Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringsloven § 13-10 andre ledd og privatskoleloven § 5-2 tredje ledd. Kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker.

Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven § 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven § 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser.

Elevgrunnlag i analysene Resultatene som presenteres i rapporten, omfatter elever i Aust-Agder fylkeskommune. Det kan forekomme forkortelser i rapportens figurer/tabeller (AAFK/Aust-Agder fk). Resultater fra Elevundersøkelsen som er hentet fra Skoleporten.no, omfatter kun elever ved Vg1. Resultater hentet fra andre datakilder omfatter elever fra samtlige av trinnene i den videregående skolen (Vg1, Vg2 og Vg3).

Dette gjelder blant annet data hentet fra PULS og Rapportportalen til Utdanningsdirektoratet.

PULS PULS - Pedagogisk utviklings- og læringsspeil - er fylkeskommunenes portal for vurdering og utvikling av kvalitet. PULS er et elektroniske styrings- og kvalitetsutviklingssystem som skal bidra til at skoleeier og den enkelte skole styrer mot høy kvalitet i opplæringen. PULS bygger på fylkeskommunens vedtatte styringsområder, og skolene vurderer selv hvilken kvalitet de kjennetegnes av på de ulike styringsområdene. Det legges vekt på at skolene skal ha tilgang til ulike kilder når de vurderer kvaliteten, både kvantitative og kvalitative.

Verktøyet kan videre benyttes til å sette lokale mål, enten for skolen eller for en avdeling. Til disse målene kan skolene utarbeide lokale tiltak som de vurderer fremdriften på. Verktøyet henter informasjon fra flere kilder, for eksempel VIGO, Elevundersøkelsen og ulike medarbeiderundersøkelser.

2.2.

Kriteriebasert vurdering av svarene på Elevundersøkelsen

Under enkelte temaområder i rapporten presenteres resultater hentet fra PULS. I tabellene som er hentet fra PULS, benyttes fargekoding. Farger brukes for å forenkle og tydeliggjøre resultatene.

På bakgrunn av et sett med kriterier brukes fargen rød for å illustrere en lav verdi på en variabel, og tilsvarende brukes fargen grønn på en variabel med høy verdi. Når resultatet (fargen) er gul+, er verdien nærmere grønn enn rød, og når resultatet er gul-, er verdien nærmere rød enn grønn.

Tabellene fra PULS følger en såkalt trafikklyslogikk. I øvrige figurer i rapporten vil det ikke benyttes en slik logikk. Årsaken til dette er blant annet at et flertall av disse figurene omfatter flere dimensjoner enn tre, og at det således kreves flere typer fargekodinger.

4

3. Hovedområder og indikatorer Lokale mål: Overordnede mål og strategier vedtatt av fylkestinget for 2010-2014: Aust-Agder fylkeskommunes visjon for utdanningssektoren er:

Læring for alle - utvikling for den enkelte.

Hovedmål for utdanningssektoren  Aust-Agder fylkeskommune skal gi en likeverdig og inkluderende opplæring tilpasset den enkelte.  Aust-Agder fylkeskommune skal aktivt arbeide med kompetanseutvikling innen videregående opplæring.  Aust-Agder fylkeskommune skal legge forholdene til rette for økt medvirkning for elever, lærlinger, lærekandidater og foresatte.  Aust-Agder fylkeskommune skal ha et nært samarbeid med lokalt næringsliv, kommuner og andre organisasjoner/aktører.  Aust-Agder fylkeskommune skal gjennom effektiv ressursutnyttelse gi tilbud om videregående opplæring til riktig kvalitet i tråd med nasjonale føringer.

Strategier 1. Den lærende organisasjon Den lærende organisasjon er en organisasjon hvor alle øker sin evne til å skape resultater som de virkelig ønsker å oppnå – hvor organisasjonen oppmuntrer til nye måter å tenke på, hvor den kollektive visjon om å skape det beste er satt i fokus, og hvor alle lærer hvordan man lærer sammen.

2. Den inkluderende organisasjon Den inkluderende organisasjon er en organisasjon som kjennetegnes ved at ansatte, elever og lærlinger trives i et inkluderende og godt arbeids- og læringsmiljø. Ansatte, elever og lærlinger bidrar til hverandres læring, og pedagogisk organisering og gjennomføring er lagt til rette slik at alle lærer med basis i sine forutsetninger. Elever og lærlinger stimuleres til nysgjerrighet og medvirkning, og erfaringslæring er satt i system.

3. Den digitale organisasjon Den digitale organisasjon er en organisasjon som har gjort det til et vesentlig trekk å ha tilgjengelig moderne datateknisk utstyr til bruk i administrativ og pedagogisk sammenheng og hvor brukerne har et høyt kompetansenivå som muliggjør interaktiv læring gjennom god tilrettelegging. Den er en organisasjon som kjennetegnes ved kvalitativt og tilstrekkelig undervisningsutstyr som muliggjør høy læringsaktivitet og læringskvalitet.

4. Den samarbeidende organisasjon Den samarbeidende organisasjon kjennetegnes ved at det legges vekt på å skape gode arenaer for problemløsning, koordinering og kompetanseutvikling på tvers av nivåer og sektorer. Sentrale aktører inkluderes gjennom ulike prosesser for å utvikle felles oppfatninger om utfordringer, mål og handlinger, for å lære av hverandre og for å sikre samordning av ressurser og tiltak. I den samarbeidende organisasjon viser man respekt for samarbeidspartnernes ulike ståsted og roller og er tydelig på hva som er forventet og ønsket av hverandre.

Operasjonalisering av de overordnede målsettingene Ved den årlige behandlingen av økonomiplan/budsjett vedtar fylkestinget mer spesifiserte satsingsområder og prioriteringer. Innenfor denne rammen gjør fylkesrådmannen en videre konkretisering i oppdragsbrev til virksomhetene. Den enkelte skole utarbeider virksomhetsplan for skoleåret på grunnlag av disse føringene, samt egne prioriteringer basert på skolens spesielle utviklingsbehov.

5

3.1. Elever, lærlinger og ressurser Om Elever og lærlinger Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten:  Tallet på elever R94/Kunnskapsløftet. Kunnskapsløftet ble innført i videregående skole i 2006.  Tallet på lærlinger R94/Kunnskapsløftet. De første Kunnskapsløftelevene kunne tegne lærekontrakt i 2008.  Antall elever per årsverk I tillegg presenteres det i denne rapporten to indikatorer som omhandler ressursbruk.

Lokale mål: Aust-Agder fylkeskommune skal gjennom effektiv ressursutnyttelse gi tilbud om videregående opplæring til riktig kvalitet i tråd med nasjonale føringer Dette innebærer blant annet at fylkeskommunen tar sikte på å ha en tilbudsstruktur innenfor videregående opplæring som best mulig imøtekommer både ungdommens utdanningsønsker og næringslivets behov. Tilbudsstruktur og dimensjonering baseres på kunnskap om utviklingstendenser og muligheter i regionen, på landsbasis og i verden omkring.

3.1.1. Antall elever og lærlinger Antall elever (Kunnskapsløftet)/Antall elever (R94) Elever er personer som er registrert i VIGO per 01.10. det aktuelle skoleåret. Dette omfatter elever som er registrert som ordinære elever, elever som får et voksentilbud, elever som får et alternativt undervisningstilbud som for eksempel individuelle opplæringsplaner og utvekslingselever fra utlandet.

Antall lærlinger Kunnskapsløftet)/Antall lærlinger (R94) Indikatorene opplyser om tallet på personer som har inngått lærekontrakt, møtt fram og startet i lære i bedrift eller opplæringskontor med sikte på å ta fagprøve/svenneprøve. Tallene er oppført med tallet på personer (elever og lærere).

Tabell 1 Antall elever og lærlinger i Aust-Agder fylkeskommune 2004-2011.

Årstall

2006 -07

2007 -08

2008 -09

2009 -10

2010 -11

Antall elever (R94)

2 541

1 305

17

X

X

Antall elever (Kunnskapsløftet)

1 616

3 056

4 084

4 106

4 323

Antall lærlinger (R94)

858

920

607

244

69

Antall lærlinger (Kunnskapsløftet)

X

X

369

735

819

Kilde: Skoleporten Symbolforklaring: Tall er ikke publisert på valgt visning av rapporten. (Kunnskapsløftet ble innført i 2006. De første Kunnskapsløftelevene fikk lærekontrakt i 2008.)

6

Tabell 1 viser at det i skoleåret 2010/11 var en elevmasse i Aust-Agder fylkeskommune på 4323 elever.

Antall lærlinger var samme året 888. Denne tabellen viser en gradvis økning siden 2006/07 både når det gjelder antall elever og lærlinger med noen svingninger i trenden i løpet av femårsperioden.

I Skoleporten oppgis antall godkjente lærekontrakter per 01.10. Flere søkere får imidlertid kontrakt etter dette tidspunkt. Per 31.12.2011 hadde Aust-Agder fylkeskommune økonomisk ansvar for 1023 løpende lærekontrakter. Av disse var det 190 austegder som hadde lærekontrakt i andre fylker, mens det i AustAgder var 41 gjestelærlinger fra andre fylker.

Utdanningsdirektoratet har foreløpig ikke kunngjort elevtall for skoleåret 2011/2012. Fylkeskommunens egen registrering i VIGO gir følgende informasjon om antall elever som ble tatt inn ved de videregående skolene høsten 2011: Aust-Agder fylkeskommune mottok 4 538 søknader til videregående skoler i fellesinntaket 2011.

Sammenlignet med 2010 var det en økning med 48 søkere til videregående skoler i Aust-Agder. Samtidig var det 54 færre søkere til videregående skoler i andre fylker. Det var en økning med 92 søkere med ungdomsrett og en økning med 98 søkere uten rett.

Samlet elevtall etter inntaket høsten 2011 var 4238, en elevtallsøkning på 38 sammenlignet med høsten 2010. På Vg1 fordeler elevene seg med 43,3 % på studieforberedende utdanningsprogram og 56,7 % på yrkesfaglige utdanningsprogram.

Vurdering I de videregående skolene er det god balanse mellom tilbudet og søkernes ønske. På Vg1 er det bare utdanningsprogrammene musikk, dans og drama, medier og kommunikasjon og elektro som har vesentlig oversøking. Etter 1. oktober 2011 var 90 % av søkerne inntatt på sitt første skole- og kursønske (gjelder alle nivå). Tilsvarende andel forrige år var 91 %.

Det er generelt god kapasitetsutnyttelse ved de fleste utdanningsprogrammene. Samlet sett var kapasitetsutnyttelsen i klasser/grupper høsten 2011 93 % (94 % i 2010).

Det er en forholdsvis høy andel av elevene i Aust-Agder som velger yrkesforberedende utdanningsprogram.

Skoleåret 2010/2011 var andelen elever og lærlinger fra Aust-Agder som er i yrkesfaglige utdanningsprogram, 57,4 %, mot et landsgjennomsnitt på 51,2 %. (Kilde: KS’ nøkkeltallsrapport for videregående opplæring 2011.)

Det er en utfordring å skaffe læreplass til alle som ønsker det, og det er i 2011 satt i gang en del tilbud med alternativ Vg3 i skole (med sikte på fagprøve) for søkere som ikke fikk ordinær læreplass. Det vises til ufyllende informasjon under 3.3.5 Opplæring i bedrift og 3.5.3 Formidlingsprosjektet.

3.1.2. Elever per årsverk Antall elever per årsverk Indikatoren viser antall elever per årsverk i videregående opplæring. Tallene vises på fylkesnivå.

Indikatordefinisjon: Gjennomsnittlig antall elever i fylkeskommunale skoler (elever i videregående opplæring og fagskoleutdanning i fylkeskommunale skoler) per lærerårsverk.

Figur 1 viser antall elever per årsverk i skoleåret 2010/2011 i Aust-Agder fylkeskommune og på nasjonalt nivå.

7

Figur 1 Antall elever per årsverk. 2010/2011. Aust-Agder fylkeskommune – Nasjonalt.

Antall elever per årsverk Nasjonalt

8,7

8,3

Aust-Agder fk

0,0

2,0

4,0

6,0

8,0

10,0

Kilde: Skoleporten

Vurdering Indikatoren viser en forholdsvis god lærerdekning i Aust-Agder fylkeskommune. Dette har blant annet sammenheng med at andelen Aust-Agderelever som velger yrkesfaglige utdanningsprogrammer, ligger høyere enn landsgjennomsnittet. Også gruppestørrelse i tilpasset opplæring og spesialundervisning har betydning for denne indikatoren.

God lærerdekning er en viktig innsatsfaktor i forhold til oppfølging av den enkelte elev. Lærere og lederes kompetanse har også avgjørende betydning for kvaliteten i opplæringen, og fylkeskommunen satser derfor på målrettet kompetanseutvikling, jf. FT-sak nr. 1 /2012 Kvalitetsutvikling i videregående opplæring Handlingsplan for kompetanse 2012.

3.1.3. Ressurser I de to følgende tabeller vises KOSTRA-tall for økonomisk belastning per elev i 2010 ved å drive videregående opplæring. (Tall for 2011 er ennå ikke publisert.) Økonomisk belastning tar utgangspunkt i utgiftsbegrepet netto driftsutgifter, men justerer utgiftsomfanget for gjesteelevsoppgjøret, slik at en får nøkkeltall hvor netto driftsutgifter er direkte relatert til brukergruppen, elever i fylkeskommunen. Indikatorene viser fylkeskommunens enhetskostnader for elever i fylkeskommunens skoler.

Figur 2 viser at enhetskostnadene for studieforberedende utdanningsprogram er ca. 25 000 kroner lavere enn enhetskostnadene for yrkesfaglige utdanningsprogram. Aust-Agder fylkeskommune har en relativt stor andel av elevene på yrkesfaglige utdanningsprogram i forhold til landsgjennomsnittet.

8

Figur 2 Økonomisk belastning utdanningsprogram, 2010. Aust-Agder fylkeskommune – nasjonalt.

Øk. belastning utdanningsprogram Nasjonalt

Aust-Agder fk

78063

Øk.belastning yrkesfaglig

79906

55892

Øk.belastning studieforberedende

55377

65340

Øk.belastning alle utd. programmer

65008

0

20 000

40 000

60 000

80 000

Kilde: SSB/Kostra Figur 3 Økonomisk belastning per elev, 2010. Aust-Agder fylkeskommune – nasjonalt.

Økonomisk belastning pr. elev Nasjonalt

129 653

127 228

Aust-Agder fk

0

20 000

40 000

60 000

80 000 100 000 120 000 140 000

Kilde: SSB/Kostra

Vurdering Figur 2 viser at enhetskostnadene for studieforberedende utdanningsprogram i Aust-Agder er litt lavere enn landsgjennomsnittet, mens enhetskostnadene for yrkesfaglige utdanningsprogram er litt over landsgjennomsnittet.

Figur 3 viser at Aust-Agder fylkeskommunes enhetskostnader per elev i videregående skole var 2 425 kroner mindre enn landsgjennomsnittet. Til tross for høy andel yrkesfag og god lærertetthet drives AustAgder fylkeskommune forholdsvis kostnadseffektivt. Dette kan blant annet ha sammenheng med god oppfylling i klasser/grupper.

9

3.2. Læringsmiljø Om Læringsmiljø Det er obligatorisk for skoleeiere og skoleledere å gjennomføre Elevundersøkelsen hvert år for elever på 7. og 10. trinn samt Vg1. En del av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som vises i Skoleporten. Resultatene for samtlige spørsmål i Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal.

Aust-Agder fylkeskommune har hvert år siden 2005 gjennomført en utvidet elevundersøkelse, med flere spørsmål og for alle årstrinn i videregående skole. Denne undersøkelsen er annet hvert år blitt analysert av firmaet Læringslaben. Analysene har vært lagt til grunn for skoleeiers dialogmøter og oppfølging overfor skolene.

Basert på resultater fra Elevundersøkelsen har de enkelte skolene utarbeidet planer for videre arbeid med påviste forbedringsområder. For to skoler har dette resultert i større utviklingsprosjekter med særlig vekt på klasseledelse, og med prosjektmidler fra Utdanningsdirektoratets satsing Bedre læringsmiljø.

Etter innføring av det elektroniske styrings- og kvalitetsutviklingssystemet PULS vil den utvidete Elevundersøkelsen for alle årstrinn bli analysert av Læringslaben hvert år. Resultatene vil bli lagt inn i PULS med fargekode, jf. kap. 2.3. Kriteriebasert vurdering av svarene på Elevundersøkelsen.

Resultatene fra årets elevundersøkelse foreligger ikke når denne rapporten utarbeides. Skoleåret 2010/2011 er derfor de nyeste resultatene når det gjelder indikatorene innenfor læringsmiljø.

I tilstandsrapporten presenteres følgende læringsmiljøindekser:  Trivsel  Mobbing på skolen  Vurdering og faglig veiledning  Mestring  Faglig utfordring  Karriereveiledning

Sentrale mål: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen setter opp tre mål for kvalitet i grunnopplæringen.

For videregående opplæring er disse målene konkretisert i punktene 2 og 3, med 7 underpunkter som kvantitative målindikatorer for kvalitet i videregående opplæring.

Punkt 3 omhandler læringsmiljøet: 3. Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring.

De indikatorene som vil bli benyttet for å vurdere grad av måloppnåelse og trend, er følgende:  Andelen som trives godt  Andelen som mobbes  Andelen som får nok utfordringer i skolen  Andelen som oppgir at opplæringen er tilpasset deres nivå  Andelen som får faglige tilbakemeldinger

3.2.1. Trivsel med lærerne Forskning har dokumentert at relasjonen mellom lærer og elev er en svært sentral faktor i forhold til elevenes læringsutbytte (se bl.a. Hattie 2008). Den nasjonale analysen av Elevundersøkelsen viser for 2011 at en god lærer- og elevrelasjon, målt ved hjelp av Trivsel med lærer, har direkte innvirkning på elevenes indre motivasjon, som i sin tur forklarer mye av elevinnsats (Wendelborg m.fl.2011). Elevenes opplevelse

10

av trivsel med lærerne kan gi informasjon om relasjonen mellom lærer og elev i skolen. I figur 4 og 5 presenteres elevenes svarmønster for hvert av enkeltspørsmålene som inngår i indeksen trivsel med lærerne.

Figur 4 Trivsel med lærerne (1), 2010/2011. Aust-Agder fylkeskommune. Prosent.

Trivsel med lærerne Har du lærere som gir deg lyst til å jobbe med fagene?

Trives du sammen med lærerne dine?

9,8

30,9

22,4

I alle eller de fleste fag

42,8

45,1

I mange fag

I noen fag

14,9

27,7

I svært få fag

1,6

4,4

Ikke i noen fag

Kilde: Rapportportalen/Udir Figur 5 Trivsel med lærerne (2), 2010/2011. Aust-Agder fylkeskommune. Prosent.

Trivsel med lærerne Er lærerne dine hyggelige mot deg?

Svært ofte eller alltid

39,3

48,3

Ofte

Av og til

Sjelden

10,9

Aldri

Kilde: Rapportportalen/Udir

Vurdering Figur 4 viser at i underkant av 40 % av elevene oppgir at de har lærere som gir dem lyst til å jobbe med fagene i alle, de fleste eller mange av fagene. Nær 17 % oppgir at lærerne kun i svært få eller ingen fag gir dem lyst til å jobbe med fagene. I underkant av 70 % av elevene sier at de trives sammen med lærerne sine i alle, de fleste eller mange fag. Om lag 5 % oppgir at de i svært få eller ingen fag trives med lærerne sine. Når det gjelder hvorvidt elevene opplever at lærerne er hyggelige mot dem, viser figur 5 at de fleste elevene opplever lærerne som hyggelige ofte eller alltid (nær 90 %). Om lag 1,5 % av elevene sier at lærerne sjelden eller aldri er hyggelige mot dem (sjelden: 1,2 %, aldri: 0,4 %).

I likhet med tidligere år er skåren for Aust-Agder fylkeskommune omtrent lik den nasjonale skåren når det gjelder trivsel med lærerne. Overordnet tyder resultatene på at det især er et forbedringspotensial når det gjelder elevenes opplevelse av hvorvidt lærerne gir dem lyst til å jobbe med fagene. De gode relasjonene mellom lærere og elever burde også gi grunnlag for større faglig motivasjon.

11

3.2.2. Mobbing på skolen Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. I figur 6 presenteres gjennomsnittet for mobbing i Aust-Agder fylkeskommune sammenliknet med nasjonale resultater i skoleåret 2010/2011. Skalaen går fra 1-5, der lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. I figur 7 presenteres hvordan elevene på samtlige trinn fordeler seg prosentvis på de ulike svarkategoriene på spørsmålet om hyppighet knyttet til mobbing.

Figur 6 Mobbing, 2010/2011. Aust-Agder fylkeskommune - Nasjonalt. Gjennomsnitt.

Mobbing på skolen Nasjonalt

1,3

1,3

Aust-Agder fk

0,0

1,0

2,0

3,0

4,0

5,0

Kilde: Skoleporten

Figur 7 Mobbing på skolen, 2010/2011. Aust-Agder fylkeskommune. Prosent.

Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene?

1 eller flere ganger i uken

3,1

2 eller 3 ganger i måneden

2,4

En sjelden gang

11,5

Ikke i det hele tatt

83,0

0,0 Kilde: Rapportportalen/Udir

12

20,0

40,0

60,0

80,0

100,0

Vurdering Figur 7 viser at 3,1 % av elevene på Vg1-Vg3 oppgir at de blir mobbet 1 eller flere ganger i uken. Dette er bra og likt med landsgjennomsnittet.

Men til tross for at langt de fleste oppgir at de ikke blir mobbet på skolen (83 %), er det verdt å merke seg andelen som oppgir at de faktisk mobbes. Mobbing får ofte svært negative konsekvenser for den som utsettes for det, og slikt sett må man ikke se seg ”blind” på andelen som oppgir at de ikke mobbes.

Når man ser nærmere på tallene for samtlige av trinnene i den videregående skolen i Aust-Agder fylkeskommune, oppgir hele 97 personer at de blir mobbet en eller flere ganger i uken i 2010.

Når det gjelder mobbing over tid, viser analyser at omfanget av elever som opplever at de mobbes på skolen, har vært stabil, dette gjelder både nasjonalt og for Aust-Agder fylkeskommune. Resultater fra Tilstandsrapporten 2010 viser at gjennomsnittet på mobbing blant elevene i Aust-Agder har variert mellom 1,3 og 1,4 mellom årene 2006-2010. Dette innebærer at resultatene er tilnærmet identiske fra 2006 og fram til 2011.

I PULS presenteres resultatet på indikatorene trivsel med lærerne og mobbing på følgende måte: Tabell 2 Resultater på trivsel med lærerne og mobbing PULS, 2008-2011.

Trivsel med lærerne Mobbing på skolen

Aust-Agder (10-11)

Aust-Agder (09-10)

Aust-Agder (08-09)

Gul+

Gul+

Gul-

Grønn

Grønn

Grønn

Ut fra tabell 2, skårer indikatoren Trivsel med lærerne gul + i PULS i skoleåret 2010/2011. Resultatet er således nærmere grønt enn rødt, men det er likevel noen elever i utvalget som sier de ikke opplever trivselen med læreren som god. Som vist ovenfor, finnes det et forbedringspotensial når det gjelder elevenes opplevelse av hvorvidt lærerne gir dem lyst til å lære, og det kan tenkes at dette gir utslag i at trivselen med lærerne oppnår gul fremfor grønn skåre. Videre tyder resultatene i tabellen på at trivselen med lærerne har økt noe siden 2008/2009.

Indikatoren Mobbing på skolen skårer grønt i PULS. Årsaken til dette er at det er en liten gruppe elever som oppgir at de blir mobbet. Et grønt resultat på denne indikatoren innebærer imidlertid ikke at dette er et område hvor man er helt tilfreds med resultatene og hvor det ikke er nødvendig med videre satsing.

3.2.3. Vurdering og faglig veiledning Vurdering og tilbakemelding er forankret i lov og læreplan, og er en del av opplæringen. Vurdering av elevens kompetanse er et effektivt verktøy for å øke motivasjon, opplevelse av mestring og for å fremme videre læring. Det er godt dokumentert at tilbakemeldinger som sier noe om kvaliteten på elevens arbeid, og som inneholder råd om hvordan eleven kan forbedre seg, kan øke elevenes læring betydelig.

Tilbakemelding må gis på en måte som skaper selvtillit og motivasjon hos elevene, samtidig som den skal vise hva elevene skal gjøre for å prestere bedre (Meld. St. 22 (2010 – 2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter, side 60).

Når vurdering av elevers prestasjoner, arbeid eller oppgaver brukes som grunnlag for videre læring og for å utvikle elevenes kompetanse, er det ”Vurdering for læring”. Dette innbærer at både eleven og læreren bruker vurderingsinformasjonen til å justere egen læring og undervisningsopplegg underveis.

I forskrift til opplæringsloven brukes begrepene underveisvurdering og sluttvurdering. Underveisvurdering skal gis løpende i opplæringen som veiledning til eleven. Gjennom underveisvurderingen får lærer og elev informasjon om elevens faglige progresjon. Informasjon om hva eleven kan og hva eleven må jobbe mer

13

med, kan brukes til å tilrettelegge opplæringen til elevens ulike behov. Når underveisvurdering brukes til å fremme elevers læring og tilpasse opplæringen, er det vurdering for læring.

Fem av fylkets videregående skoler og fire opplæringskontorer er i 2011 og 2012 med i prosjektet Vurdering for læring. Den nasjonale satsingen Vurdering for læring (2010-2014) har som målsetting å videreutvikle læreres og instruktørers vurderingspraksis gjennom økt kompetanse og forståelse for vurdering som redskap for læring. Etter at satsingen avsluttes sommeren 2012, vil hovedfokuset være rettet mot å videreføre arbeidet og implementere Vurdering for læring som et pedagogisk prinsipp på samtlige av fylkeskommunens videregående skoler og innen opplæring i bedrift.

Når det gjelder faglig veiledning (figur 8 og 9), vises resultatet kun for hvert enkeltspørsmål som inngår i indeksen. Det vil tydeliggjøre elevenes formening om faglig veiledning. Videre er resultatene delt inn etter yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram.

Figur 8 Faglige tilbakemeldinger til elevene, 2010/2011. Aust-Agder fylkeskommune. Prosent.

Forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene?

Yrkesfaglig

Studieforberede nde

19,3

10,1

I alle eller de fleste fag

30,8

33,6

24,0

I mange fag

13,4 2,9

41,9

I noen fag

21,1

I svært få fag

2,8

Ikke i noen fag

Kilde: Rapportportalen/Udir Figur 9 Hyppighet faglige tilbakemeldinger til elevene, 2010/2011. Aust-Agder fylkeskommune. Prosent.

Hvor ofte forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene?

Yrkesfaglig

10,0

Studieforberede 2,7 9,2 nde

34,2

32,5

Flere ganger i uken

1 gang i uken

2-4 ganger i halvåret

Sjeldnere

Kilde: Rapportportalen/Udir

14

17,5

25,8

39,4

12,5

16,2

1-3 ganger i måneden

Tabell 3 viser elevenes tilbakemelding på hovedområdet "Vurdering for læring" de tre foregående årene fra Elevundersøkelsen. Data mangler der hvor det ikke er markert med fargekode og tekst. (Data er hentet fra PULS.) Tabell 3 Resultater vurdering PULS 2008-2011

Aust-Agder (10-11)

Aust-Agder (09-10)

Aust-Agder (08-09)

Trygghet

Gul+

Gul+

-

Læringsmål og vurdering

Gul-

Gul-

Gul-

Kriteriebasert vurdering

Gul+

-

Gul-

Faglig veiledning

Gul-

Gul-

Gul-

Vurdering Blant elevene ved yrkesfaglig utdanningsprogram sier i overkant av 50 % av elevene at lærerne i alle, de fleste eller mange fag forteller elevene hva de bør gjøre for å bli bedre i fagene, mens i underkant av 35 % av elevene ved studieforberedende sier det samme (figur 8). Et slikt funn kan tyde på at lærerne ved yrkesfaglig utdanningsprogram er mer fokusert på å gi faglig tilbakemelding til elevene enn hva som er tilfelle blant elevene ved studieforberedende utdanningsprogram.

Når det gjelder hyppighet knyttet til faglig tilbakemelding, viser figur 9 at blant elevene ved yrkesfaglige utdanningsprogram, oppgir i underkant av 18 % at lærerne en eller flere ganger i uken forteller dem hva de bør gjøre for å bli bedre i fagene. Andelen blant elevene ved studieforberedende utdanningsprogram som svarer det samme er 12 %. Et slikt funn underbygger samme tendens som i figur 8.

Flere skoler har gode rutiner for systematisk og målrettet arbeid i forhold til de fire prinsippene (se under) for underveisvurdering som Vurdering for læring er tuftet på. Til tross for dette vil implementeringsarbeidet videreføres i 2012 og 2013. Tilbakemeldingene fra elevene, jf. resultater fra de siste elevundersøkelsene (se over), viser at det fremdeles er mye å hente når det gjelder vurderingsarbeidet i skolene. Ikke minst gjelder det i forhold til det fjerde prinsippet, elevmedvirkning i vurdering av eget arbeid og utvikling.

Fire prinsipper for underveisvurdering viser at elever lærer best når de: • forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem • får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen • får råd om hvordan de kan forbedre seg • er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling

3.2.4. Mestring Elevenes opplevelse av mestring i skolen anses som en svært sentral faktor når det gjelder deres motivasjon for læring (se f.eks. Skaalvik, E. og Skaalvik S. 2005).

I denne rapporten presenteres hvordan elevene i Aust-Agder fylkeskommune fordeler seg på svarskalaene når det gjelder spørsmål om mestring av individuelle oppgaver (figur 10), lekser (figur 11) og i forhold til lærernes gjennomgang og forklaringer (figur 12). Resultatene for mestring presenteres for yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram.

15

Figur 10 Mestring individuelle oppgaver, 2010/2011. Aust-Agder fylkeskommune. Prosent.

Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på egen hånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene?

Yrkesfaglig

12,3

Studieforberedende

13,1

59,2

23,6

65,8

Alltid

Ofte

Noen ganger

18,4

Sjelden

3,7

2,3

Aldri

Kilde: Rapportportalen/Udir

Figur 11 Mestring lekser, 2010/2011. Aust-Agder fylkeskommune. Prosent.

Hvor ofte greier du de oppgavene du har som lekse uten å be om hjelp?

Yrkesfaglig

13,2

Studieforberedende

12,0

53,3

66,3

Alltid

Kilde: Rapportportalen/Udir

16

24,5

Ofte

Noen ganger

6,0 3,0

19,6

Sjelden

Aldri

1,7

Figur 12 Mestring ift lærerens gjennomgang og forklaringer, 2010/2011. Aust-Agder fylkeskommune. Prosent.

Tenk på når læreren går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. Hvor ofte forstår du det som læreren gjennomgår og forklarer?

Yrkesfaglig

8,8

Studieforberedende

9,5

54,2

28,6

59,8

Alltid

Ofte

6,81,6

25,8

Noen ganger

Sjelden

4,2

Aldri

Kilde: Rapportportalen/Udir

Tabell 4 Resultater mestring PULS 2008-2011.

Mestring

Aust-Agder (10-11)

Aust-Agder (09-10)

Aust-Agder (08-09)

Gul+

Gul+

-

Vurdering Figur 10 viser at når det gjelder mestring knyttet til individuelle oppgaver, oppgir om lag 72 % av elevene på yrkesfaglige utdanningsprogram at de ofte eller alltid klarer å gjøre de individuelle arbeidsoppgavene på skolen alene. Til sammenligning oppgir om lag 80 % av elevene ved studieforberedende det samme.

Videre opplever 0,5 % av elevene ved studieforberedende og 1,3 % av elevene ved yrkesfaglige utdanningsprogram at de aldri klarer de individuelle arbeidsoppgavene på skolen alene.

Når det gjelder mestring av lekser uten å trenge hjelp, oppgir 2/3 av elevene ved yrkesfaglige utdanningsprogram at de ofte eller alltid klarer lekseoppgavene på skolen uten å be om hjelp (figur 11).

Ved studieforberedende utdanningsprogram oppgir 78 % av elevene at de alltid eller ofte greier lekseoppgavene på egenhånd. 2,1 % sier at de sjelden eller aldri klarer leksene alene ved studieforberedende utdanningsprogram, mens nærmere 10 % av elevene ved yrkesfaglig utdanningsprogram sier det samme (figur 11).

Resultatene på spørsmålene om mestring indikerer at flesteparten av elevene ved begge utdanningsprogrammene sier at de oftest klarer individuelle oppgaver på skolen på egenhånd, og at de klarer lekseoppgavene på skolen alene. Andelen som sier at de ofte eller alltid klarer individuelle oppgaver på skolen og lekseoppgavene på skolen på egenhånd, er imidlertid noe lavere ved yrkesfaglige enn ved studieforberedende utdanningsprogram.

Figur 12 viser at noen flere elever ved studieforberedende utdanningsprogram enn ved yrkesfaglige utdanningsprogram oppgir at de alltid eller ofte forstår det som læreren gjennomgår og forklarer,

17

henholdsvis 70 % mot 63 %. Om lag 8,5 % av elevene ved yrkesfaglig utdanningsprogram sier at de sjelden eller aldri forstår lærernes gjennomgang og forklaringer, mens om lag 5 % av elevene ved studieforberedende utdanningsprogram svarer det samme.

I PULS skårer indikatoren mestring gul + i Aust-Agder skoleåret 2009/2010 og 2010/2011, og resultatet er således nærmere grønn enn rød skåre (tabell 4). Det innebærer at mange elever mestrer oppgavene som de skal gjøre på egenhånd uten å be om hjelp, og de forstår det som læreren gjennomgår og forklarer.

Det finnes imidlertid en liten gruppe som ikke mestrer dette, og det finnes således rom for forbedring på området.

3.2.5. Faglig utfordring Elevenes opplevelse av faglig utfordring er et viktig ledd i satsingen på tilpasset opplæring i skolen. Figur 13 viser hvordan elevene svarer på spørsmålet om de får nok utfordringer på skolen.

Figur 13 Faglig utfordring på skolen. 2010/2011. Aust-Agder fylkeskommune. Prosent.

Får du nok utfordringer på skolen?

Yrkesfaglig

Studieforberedende

I alle eller de fleste fag

38,7

38,5

41,7

I mange fag

40,1

I noen fag

I svært få fag

18,2

3,5

16,2

1,6

Ikke i noen fag

Kilde: Rapportportalen/Udir

Vurdering Om lag 77 % av elevene ved yrkesfaglige utdanningsprogram oppgir at de får nok utfordringer i alle, de fleste eller mange fag på skolen, mens noe flere av elevene ved studieforberedende utdanningsprogram svarer det samme, nærmere bestemt 82 % (Figur 13). 4,6 % av elevene ved yrkesfaglig utdanningsprogram svarer at de ikke i noen fag eller kun i svært få fag opplever at de får nok utfordringer, mens 2 % av elevene ved studieforberedende utdanningsprogram svarer det samme.

Faglig utfordring ligger som en indikator i PULS. Variabelen er imidlertid ikke kriteriebasert fordi det ikke uten videre er gitt hva som er positive og negative svar på disse spørsmålene. Arbeidsoppgaver kan knyttes til ulike fag, ulike ferdigheter og ulik vanskelighetsgrad. Noen oppgaver mestrer alle, mens andre oppgaver mestrer bare noen få. En kan forvente at noen elever bruker lengre tid på oppgaver andre elever bruker kortere tid på. Tilpasset opplæring dreier seg om å forvente at elevene mestrer utfordrende oppgaver. Det å løse oppgaver som eleven oppfatter som lette, øker ikke elevens følelse av utvikling.

På grunnlag av dette gis ikke resultatet på denne indikatoren noen fargekode.

18

3.2.6. Karriereveiledning I følge Læringsplakaten skal skolen legge til rette for at elevene skal kunne foreta bevisste valg av utdanning og fremtidig arbeid. I dag har elevene en lovfestet rett til nødvendig rådgivning om utdanning, yrkestilbud og yrkesvalg og om sosiale spørsmål. I følge St.meld. nr. 16 (2006-2007) … og ingen sto igjen understrekes det at rådgivningen som hovedregel skal deles mellom sosialpedagogiske formål og yrkes- og utdanningsveiledning.

Betydningen av rådgivning og karriereveiledning ved skolen vektlegges ofte som en sentral faktor når det gjelder satsingen på økt gjennomstrømming i videregående opplæring. Videre har Aust-Agder fylkeskommune hatt et sterkt fokus på rådgivningstjenesten i skolen de siste årene, og rådgivningstjenesten ble styrket gjennom en opptrappingsplan for å møte utfordringer knyttet til omvalg, bortvalg og frafall fra videregående opplæring. Dette ble innarbeidet i økonomiplanen for 2008-2011, der ressursene i skolene økte med til sammen 7,5 årsverk.

Dette understreker viktigheten av kjennskap til status i rådgivningstjenesten ved skolene i Aust-Agder samt å få innsyn i hvordan elevene opplever denne tjenesten. Fordi yrkesfag er mer direkte rettet mot yrkesutøvelse sammenlignet med studieforberedende, presenteres resultatene fordelt på yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram.

Figur 14 Tilfredshet med rådgivning, 2010/2011. Aust-Agder fylkeskommune. Prosent.

I hvilken grad er du fornøyd med informasjonen du får på skolen om ulike utdannings- og yrkesvalg?

Yrkesfaglig

Studieforbere dende

48,6

34,0

Fornøyd

Kilde: Rapporteringsportalen/Udir

19

34,1

35,2

Verken fornøyd eller misfornøyd

17,3

30,7

Misfornøyd

Figur 15 Hyppighet rådgivning, 2010/2011. Aust-Agder fylkeskommune. Prosent.

Har du hatt samtale med rådgiver om hvilke yrker som kan passe for deg?

Yrkesfaglig

Studieforbere dende

16,0

36,7

8,8

47,3

34,6

56,6

Tre eller flere ganger

En-to ganger

Ingen ganger

Kilde: Rapporteringsportalen/Udir Figur 16 Tilfredshet rådgivning, 2010/2011. Aust-Agder fylkeskommune. Prosent.

Synes du samtalene har vært nyttige?

Yrkesfaglig

Studieforberedende

24,6

22,6

17,7

16,4

17,9

39,8

15,0

I stor grad Ikke i det hele tatt eller kun i liten grad

46,0

I noen grad Har ikke hatt samtale med rådgiver

Kilde: Rapporteringsportalen/Udir Tabell 5 Resultater karriereveiledning, PULS 2008/2011

Karriereveiledning

20

Aust-Agder (10-11)

Aust-Agder (09-10)

Aust-Agder (08-09)

Gul-

Gul-

Gul-

Vurdering I figur 14 presenteres elevenes svarmønster på spørsmålet om de er tilfreds med informasjonen de får på skolen om ulike utdannings- og yrkesvalg. Blant elevene i yrkesfag, oppgir om lag halvparten at de er fornøyd med denne typen informasjon på skolen. Til sammenligning svarer i underkant av 35 % av elevene på studieforberedende utdanningsprogram det samme. Samtidig svarer om lag 30 % av elevene ved studieforberedende at de er misfornøyd med informasjonen på skolen om ulike utdannings- og yrkesvalg.

Resultatene tyder på at elevene ved yrkesfaglige utdanningsprogram er noe mer tilfredse med yrkes- og utdanningsrådgivningen ved skolen sammenliknet med elevene ved studieforberedende utdanningsprogram. Et slikt resultat er ikke uventet på bakgrunn av at det ligger i yrkesfagenes natur at opplæringen er mer direkte relatert til yrkesutøvelse. Når det gjelder tilfredshet med informasjon på skolen om ulike utdannings- og yrkesvalg, finnes det et klart forbedringspotensial især innenfor studieforberedende utdanningsprogram. Resultatet for yrkesfaglige utdanningsprogram er noe mer tilfredsstillende. Men det faktum at mer enn halvparten av elevene oppgir at de er misfornøyde eller verken fornøyde eller misfornøyde indikerer imidlertid at det også innenfor denne elevgruppen er rom for forbedring.

Når det gjelder hvor hyppig elevene oppgir at de har hatt samtale med rådgiver om hvilke yrker som kan passe for dem, oppgir om lag halvparten av elevene i begge elevgruppene at de ikke har hatt noen slik samtale med rådgiver (figur 15). Nærmere bestemt sier 47 % av elevene ved yrkesfaglige utdanningsprogram at de ikke har hatt rådgiversamtale om passende yrker, mens nær 57 % av elevene ved studieforberedende utdanningsprogram oppgir det samme. Et slikt resultat gir grunnlag for nærmere undersøkelse av aktuelle årsaker og adekvate utviklingstiltak.

Av elevene som har hatt samtale med rådgiver om ulike utdannings- og yrkesvalg svarer om lag 40 % at de er fornøyde i stor eller noen grad med samtalene (figur 16). Samlet sett kan resultatene tyde på at det bør fokuseres videre på omfanget av yrkes- og utdanningssamtaler mellom elev og rådgiver, samtidig som kvaliteten på samtalene sikres.

Når det gjelder karriereveiledning i PULS (tabell 5) er resultatet gul- for samtlige av årene som er inkludert i tabellen, og resultatet er således nærmere rødt enn grønt nivå. Det innebærer at noen elever i utvalget er fornøyde med informasjonen de får på skolen om ulike utdannings- og yrkesvalg. Det finnes derimot en gruppe elever som ikke er like fornøyde. Det er kun ett spørsmål som ligger til grunn for denne indikatoren, hvilket øker sårbarheten for tilfeldige feil. I tillegg er det verdt å understreke at karriereveiledning er et felles arbeidsområde for hele skolen og er ikke bare rådgivernes oppgave. Dette understreker tendensen som vises i figur 14-16, og indikerer at det er rom for forbedring innenfor dette området.

3.3. Resultater Sentrale mål: (St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen) Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring

Lokale mål: Aust-Agder fylkeskommune skal gi en likeverdig og inkluderende opplæring tilpasset den enkelte  Alle lærer hvordan man lærer sammen  Ansatte, elever og lærlinger bidrar til hverandres læring  Alle lærer med basis i sine forutsetninger  Elever og lærlinger stimuleres til nysgjerrighet og medvirkning  Erfaringslæring er satt i system  Kvalitativt og tilstrekkelig undervisningsutstyr muliggjør høy læringsaktivitet og læringskvalitet

21

Om Resultater I tilstandsrapporten for 2011 presenteres resultater for følgende resultatindikatorer:  Grunnskolepoeng ved inntak til videregående opplæring  Tilpasset opplæring og spesialundervisning  Et utvalg av standpunktkarakterer  Et utvalg av eksamenskarakterer, samt resultater fra IB, Vg-fag for grunnskolelever og fagskoleutdanning  Opplæring i bedrift  Voksenopplæring  Pedagogisk bruk av IKT

3.3.1. Grunnskolepoeng Resultatene fra grunnskolen sier noe om forutsetningene i elevgruppen som begynner i videregående opplæring. Grunnskolepoengene for elevene i Aust-Agder blir derfor presentert i rapporten. Resultatene presenteres for årene 2007-2010 og sammenliknes med nasjonale resultater (figur 17). I tillegg presenteres resultatene for grunnskolepoeng for kommunene i Aust-Agder (figur 18).

Kjennskap til grunnskolepoeng i ulike kommuner gir samtidig i noen grad informasjon om forutsetningene til elevene ved de ulike videregående skolene i fylket. I figur 19 presenteres grunnskolepoeng på tvers av kjønn og år i Aust-Agder og på nasjonalt nivå.

I rapporten presenteres resultater både fra offentlige og private skoler. Årsaken til dette er at elever som går på private grunnskoler, ofte begynner i offentlige videregående skoler. På denne måten oppnås et mer korrekt bilde av det aktuelle elevgrunnlaget for videregående opplæring.

Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer, slik at en får et gjennomsnitt. Deretter multipliseres gjennomsnittet med 10.

Figur 17 Grunnskolepoeng. 2007-2011, Nasjonalt – Aust-Agder fylke.

Grunnskolepoeng 2010-11

2009-10

2008-09

2007-08

39,9 39,9

Nasjonalt

39,5 39,7

39,3 39,6

Aust-Agder fylke

38,7 38,5 0,0

Kilde: Skoleporten

22

5,0

10,0

15,0

20,0

25,0

30,0

35,0

40,0

45,0

50,0

Figur 18 Grunnskolepoeng. 2010-2011. Kommunenivå, Aust-Agder fylke.

Grunnskolepoeng 2010-11

Aust-Agder fylke

39,3

Åmli kommune

34,9

Gjerstad kommune

37,1

Risør kommune

37,9

Vegårshei kommune

38,4

Evje og Hornnes kommune

38,7

Lillesand kommune

38,7

Iveland kommune

38,9

Froland kommune

39,0

Tvedestrand kommune

39,0

Grimstad kommune

39,3

Valle kommune

39,6

Arendal kommune

40,0

Birkenes kommune

40,0

Bykle kommune

42,7

Bygland kommune

45,0 0,0

Kilde: Skoleporten

23

5,0

10,0

15,0

20,0

25,0

30,0

35,0

40,0

45,0

50,0

Figur 19 Grunnskolepoeng (avgang 10. trinn) fordelt på kjønn 2008-2011. Aust-Agder fylke - Nasjonalt

2008-09

2009-10

2010-11

Grunnskolepoeng 37,9 37,5

Gutt

42 41,2

Jente 37,9 37,6

Gutt

41,9 41,6

Jente 37,6 36,8

Gutt

41,5 40,6

Jente 0

10

20 Nasjonalt

30

40

50

Aust-Agder fylke

Kilde: Skoleporten

Vurdering Det er en stor utfordring at mange elever starter i videregående skole med så mangelfull kompetanse at de har dårlige forutsetninger for å lykkes.

I St. meld. nr. 44 (2008-2009) Utdanningslinja legger regjeringen inn tiltaksmidler til tettere oppfølging av elever i videregående opplæring, spesielt rettet mot elever med svake grunnleggende ferdigheter på Vg1.

Prosjekt tettere oppfølging startet opp i Aust-Agder våren 2010, med blant annet utvidet sommerskoletilbud, eksamenstreningskurs og ulike tiltak på skolenivå for Vg1-elever som har svake resultater på kartleggingsprøver i norsk, matematikk og engelsk. Arbeidet ble videreført og intensivert i 2011 innenfor rammen av Ny GIV, som er Kunnskapsdepartementets store satsing på bedre gjennomføring og resultater i videregående opplæring. Her legges det i overgangsprosjektet opp til utvidet samarbeid med kommuner og grunnskoler for å bidra til å gi elevene en god start i videregående opplæring (se 3.5.1. for ytterligere informasjon).

Aust-Agder har gjennom mange år ligget svært lavt når det gjelder grunnskolepoeng. I 2009/2010 var det en forbedring i grunnskolepoengene i Aust-Agder, men i 2010/2011 er fylket tilbake i nedre sjikt sammenliknet med landets øvrige fylker. Analyser for 2010/2011 viser at Aust-Agder ligger som det fjerde laveste fylket når det gjelder grunnskolepoeng. Det vil si at det er 15 fylker som skårer høyere på grunnskolepoeng.

Når grunnskolepoeng mellom kommuner sammenliknes, fremkommer det betydelige forskjeller mellom kommunene i Aust-Agder (figur 18). Differansen mellom høyeste og laveste kommune er om lag 10,0 poeng. Laveste skåre finner man i Åmli kommune med 34,9, mens høyeste skåre finnes i Bygland med 45,0. Dette innebærer at de videregående skolene må bidra på ulikt vis i forhold til elevgrupper fra ulike kommuner, slik at elevene skal få de samme forutsetningene for å lykkes i skole- og utdanningssystemet.

24

I den sammenheng må det imidlertid påpekes at det finnes store forskjeller når det gjelder skoleresultater også innad i hver kommune og på den enkelte skole.

Når det gjelder forskjeller mellom kjønn i grunnskolepoeng, viser figur 19 at jentene skårer høyere enn guttene på grunnskolepoeng i samtlige av årene som er inkludert i figuren (2008-2011). Dette gjelder både nasjonalt og i Aust-Agder.

3.3.2. Tilpasset opplæring og spesialundervisning Tilstandsrapporten skal også gjøre rede for tidlig innsats, som er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Det innebærer at elevenes ferdighetsnivå skal kartlegges, og dette må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Det er en målsetting, både på sentralt og lokalt nivå at mest mulig av dette skal kunne gis ved godt tilrettelagt opplæring innenfor ordinære klasser/grupper og ved fleksibel bruk av kortvarige, målrettede støttetiltak. Gjennom Prosjekt tettere oppfølging, som nå er knyttet sammen med satsingen Ny GIV, har samtlige videregåennde skoler i 2011 fått øremerkede midler til tiltak rettet mot elever med svake grunnleggende ferdigheter.

Tilpasset opplæring I opplæringslovens formålsparagraf heter det at opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten (oppll. § 1-3 Tilpassa opplæring og tidleg innsats).

Minoritetsspråklige elever har ofte et spesielt behov for tilpasset opplæring. De kan blant annet ha rett til særskilt språkopplæring (oppll. § 3-12), og hvis de trenger det for å nå opplæringsmålene, har de rett til videregående opplæring i inntil to år ekstra (oppll. § 3-1).

Spesialundervisning Elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning (oppll. § 5-1). PPT skal utarbeide en sakkyndig vurdering av elevens særlige behov, og på grunnlag av denne skal det fattes enkelvedtak om spesialundervisning og utarbeides en individuell opplæringsplan (IOP) for eleven.

Dersom lærevanskene er av en slik karakter at det ikke er realistisk at eleven kan få opplæring/vurdering etter de samlede kompetansemålene i læreplanen, skal IOP beskrive et opplæringsløp mot planlagt grunnkompetanse. Disse elevene kan også ha rett til videregående opplæring i inntil to år ekstra.

Tabell 6 viser andel elever i ungdomsskolen som har fått enkeltvedtak om spesialundervisning.

Tabell 6 Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. 8.-10. trinn, 2009-2012.

Aust-Agder – Nasjonalt

Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning 8. – 10. trinn 2009/10 2010/11 2011/12 Hele landet

10,3

11,0

11,3

Aust-Agder

12,8

14,5

14,7

Kilde: GSI – grunnskolens informasjonssystem

25

Tabell 6 viser en fortsatt økning i andelen elever i ungdomsskolen som har enkeltvedtak om spesialundervisning. Andelen i Aust-Agder er 3,4 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet.

Tabell 7 viser antall elever som har søkt spesialundervisning i videregående skole, skoleåret 2011/12, fordelt på skole (tallene i parentes er forrige skoleår).

Tabell 7 Antall elever som har søkt spesialundervisning i videregående skole, 2011/12. Aust-Agder fylkeskommune.

Antall enkeltvedtak 1.2.12

Av totalt elevtall

Sum søkere til spesialundervisning

Ordinært inntak

Særskilt inntak

Arendal videregående skole

5 (4)

27 (20)

32 (24)

4 (3)

23 (14)

Blakstad videregående skole

17 (30)

52 (42)

69 (72)

23 (23)

40 (91)

Dahlske videregående skole

16 (12)

45 (36)

61 (48)

8 (7)

18 (31)

Møglestu videregående skole

51 (55)

34 (37)

85 (92)

17 (20)

72 (80)

Risør videregående skole

2 (6)

20 (17)

22 (23)

10 (9)

31 (7)

Setesdal vidaregående skule

7 (6)

28 (20)

35 (26)

10 (7)

19 (22)

Strømsbu videregående skole

62 (77)

134 (113)

196 (190)

25 (24)

125 (155)

Tvedestrand og Åmli videregående skole

24 (32)

29 (18)

53 (50)

12 (12)

43 (28)

184 (222)

369 (303)

553 (525)

13 (12)

371 (428)

Sum

Det var 13 % av elevene i videregående skole som søkte spesialundervisning. Dette er noe økning i forhold til forrige år.

26

Tabell 7 viser også hvor mange elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning ved de videregående skolene. En vesentlig andel elever som søkte spesialundervisning, får isteden tilpasset opplæring ved opplæring i mindre grupper, ekstra lærerressurs i klassen, etc. 9 % av elevene i videregående skole har fått enkeltvedtak om spesialundervisning.

De videregående skolene gir god tilpasset opplæring, og søkningen til spesialundervisning bør derfor reduseres.

Alternativ opplæring/hverdagslivstrening De siste årene har det vært en betydelig økning i antall elever som har behov for og får en helt spesielt tilrettelagt opplæring i mindre grupper (1–5 elever). I disse gruppene er det behov for stor voksentetthet, ofte med andre yrkesgrupper i tillegg til lærere (slik som fagarbeider/assistent eller vernepleier).

Slike særskilt tilrettelagte opplæringsløp ble tidligere kalt alternativ opplæring. Fra skoleåret 2010/11 er disse elevene tatt inn til studiespesialisering med hverdagslivstrening. De tar sikte på å fullføre videregående opplæring med grunnkompetanse, med til dels store avvik fra det ordinære læreplanverket.

Tre videregående skoler, Møglestu, Strømsbu og Tvedestrand og Åmli har bygget opp spesiell kompetanse til å arbeide med denne elevgruppen.

Tabell 8 viser utviklingen i elevtall med opplæring innen hverdagslivstrening de siste årene i skolene i Aust-Agder. I tabell 9 presenteres antallet på ulike nivå.

Tabell 8 Antall elever med hverdagslivstrening, 2007-2012. Aust-Agder fylkeskommune.

Skole/elevtall

2007 /08

2008 /09

2009 /10

2010 /11

2011 /12

10

16

19

25

31

Risør videregående skole

1

1

Setesdal vidaregående skule

2

1

2

1

24

31

29

36

39

Tvedestrand og Åmli Videregående skole

8

12

17

21

19

Langemyr

7

9

9

5

55

70

76

88

Arendal videregående skole Blakstad videregåendeskole

2

Dahlske videregående skole

1

Møglestu videregående skole

Strømsbu videregående skole

Sum

27

89

Tabell 9 Elevtall – hverdagslivstrening – fordelt på nivå, 2011/12. Aust-Agder fylkeskommune.

Skole

Vg1

Vg2

Vg3

4. år

5.år

Sum

Møglestu videregående skole

6

6

12

6

1

31

Strømsbu videregående skole

15

12

6

5

1

39

9

3

4

3

30

21

22

14

Tvedestrand og Åmli videregående skole Sum

19

2

89

Tilpasset opplæring - klasser med redusert elevtall skoleåret 2011/12 Følgende skoler har klasser med redusert elevtall (8 – 10 elever): Blakstad videregående skole: Vg1 bygg- og anleggsteknikk.

Dahlske videregående skole: Vg1 teknikk- og industriell produksjon.

Strømsbu videregående skole: Vg1 teknikk- og industriell produksjon, Vg2 kjøretøy.

SMI-skolen Smi skolen ivaretar fylkeskommunes ansvar i forhold til elever som er bosatt ved sosiale og medisinske institusjoner i Aust-Agder, jf. opplæringsloven § 13-2 og § 13-3a. Skolen har i hovedsak ansvar for grunnskoleopplæring, men gir også opplæring til ungdom som i perioder ikke kan gå i en vanlig videregående skole. I 2011 er det derfor opprettet en egen avdeling ved SMI-skolen for elever i videregående skoles alder.

I 2011 har SMI-skolen gitt et tilbud til totalt 291 elever. Det er kjøpt tilbud i kommunal grunnskole for 9 elever. 34 av elevene har tilhørt videregående skoles alder, mens de resterende har vært grunnskoleelever. I tillegg har karriereveileder arbeidet med innsøking til videregående skole av 8 elever fra institusjonene som ikke har vært elever ved SMI. Nesten alle elevene som er innskrevet ved SMI-skolen over tid, har enkeltvedtak og individuelle opplæringsplaner. Elevene ved avdeling for helse (sykehuset), følger stort sett det de klarer fra hjemmeskolens planer, og det er et utstrakt samarbeid mellom kontaktlærer og SMI-skolens lærere.

SMI-skolens langtidsavdeling for barnevernsbarn, følger stort sett vanlig fag- og timefordeling for årstrinnet. Når det gjelder avdeling for helse, må dette avpasses og koordineres med den behandling de får.

Mange av elevene oppnår ny kunnskap og et nytt forhold til skole i den perioden de er ved SMI.

Vurdering Tilpasset opplæring og spesialundervisning er viktige innsatsfaktorer for å få flest mulig til å lykkes og oppnå gode resultater i videregående opplæring. Spesialundervisning er meget ressurskrevende, med en årlig kostnad i Aust-Agder fylkeskommune på over 50 mill. kroner. Spesielt øker ressursbehovet i forhold til elever med store tilretteleggingsbehov.

Det er forskningsmessig satt spørsmålstegn ved resultatoppnåelsen i forhold til den store spesialpedagogiske innsatsen i norsk skole, og ved om ressursene brukes optimalt. Spesielt har professor Thomas Nordahl tatt til orde for mer inkluderende undervisningsopplegg og mindre bruk av små grupper og

28

enetimer. Samtidig øker presset på skoleeier i forhold til sakkyndige vurderinger, formell og korrekt saksbehandling og oppfyllelse av elevenes lovfestede rettigheter.

Videregående opplæring gir et mer differensiert opplæringstilbud enn grunnskolen, og dette bør tilsi at behovet for spesialpedagogiske tiltak skal være mindre. Det har også gjennom flere år vært satset på utviklingsarbeid for å øke skolenes kompetanse til å ivareta flest mulig elever gjennom godt tilpasset opplæring i ordinære klasser/grupper. Dette arbeidet videreføres og intensiveres innenfor Prosjekt tettere oppfølging og Ny GIV (jf. 3.5). Det skal her tilrettelegges for økt fleksibilitet i opplæringstilbudet.

Samtidig må man bli flinkere til å dokumentere de gode resultatene innenfor det spesialpedagogiske området. Dette kan være vanskelig, fordi mange elever har IOP med individuelle opplæringsmål og tar sikte på grunnkompetanse. Det er viktig at grunnkompetanse får status som ordinær fullførtkode og ikke, som til nå, blir registrert som frafall.

3.3.3. Standpunktkarakterer Standpunktkarakterer er uttrykk for sluttvurdering i undervisningsfagene for elevene ved de videregående skolene. Karakterskalaen for fagene er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt.

I tilstandsrapporten for 2011 vises standpunktkarakterer i følgende fellesfag:  Norsk hovedmål studieforberedende: Indikatoren viser gjennomsnittlig standpunktkarakter for fellesfaget norsk hovedmål studieforberedende på Vg3.  Norsk yrkesfaglig: Indikatoren viser gjennomsnittlig standpunktkarakter i fellesfaget norsk på Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram.  Matematikk Vg1P yrkesfaglig: Indikatoren viser gjennomsnittlig standpunktkarakter for fellesfaget matematikk Vg1P på Vg1 yrkesfaglige utdanningsprogram. P er betegnelsen på den varianten av matematikk som er praktisk rettet.  Engelsk studieforberedende: Indikatoren viser gjennomsnittlig standpunktkarakter for fellesfaget engelsk på Vg1 studieforberedende utdanningsprogram.  Engelsk yrkesfag: Indikatoren viser gjennomsnittlig standpunktkarakter i fellesfag engelsk på Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram.

I figur 20 presenteres standpunktkarakterer for skoleåret 2010/2011 i Aust-Agder fylkeskommune sammenliknet med nasjonale resultater.

I figur 21 vises standpunktkarakterene i Aust-Agder fylkeskommune for skoleårene 2006/2007 – 2010/2011.

29

Figur 20 Standpunktkarakterer, 2010/2011. Aust-Agder fylkeskommune.

Standpunktkarakterer Nasjonalt

Aust-Agder fk 3,4 3,2

Engelsk yrkesfaglig

4,1 3,9

Engelsk studieforberedende

3,2 3,2

Matematikk 1P- Y Yrkesfaglig

3,4 3,1

Norsk yrkesfaglig

3,6 3,6

Norsk hovedm책l studieforberedende 0,0

1,0

2,0

3,0

4,0

5,0

Kilde: Skoleporten Figur 21 Standpunktkarakterer, 2006-2011. Aust-Agder fylkeskommune.

Standpunktkarakterer 2006-07

2008-09

Engelsk yrkesfaglig

2010-11

3,2 3,2 3,9 3,9 3,9

Engelsk studieforberedende

3,0 3,1 3,2

Matematikk 1P-Y yrkesfaglig

Norsk yrkesfaglig

3,2 3,1

Norsk hovedm책l studieforberedende

3,6 3,6 0,0

Kilde: Skoleporten

30

2,0

4,0

6,0

Vurdering Standpunktkarakterene for 2010/2011 ligger likt eller noe under nasjonalt gjennomsnitt for fagene det ligger informasjon om fra Aust-Agder i Skoleporten dette skoleåret.

Figur 21 viser at resultatene er stabile for de fleste fagene i løpet av de siste 2-3 årene. Når det gjelder Matematikk 1P-Y yrkesfaglig, finner vi en tendens til forbedring i resultatene siden 2006/2007. I Norsk yrkesfaglig er det en negativ differanse på 0,1 siden 2008/2009. Differansen er imidlertid så liten at den kan skyldes tilfeldigheter.

3.3.4. Eksamenskarakterer Eksamen Eksamen skal være i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet, og det er læreplanen i det enkelte faget som bestemmer om og eventuelt når i opplæringsløpet det skal avholdes eksamen i faget.

Læreplanen for faget fastslår dessuten om alle elever skal opp til eksamen i faget, eller om elever kan trekkes ut til eksamen i faget, hvilken eksamensform som skal benyttes, og om eksamen skal være sentralt gitt eller lokalt gitt.

Sentralt gitt eksamen: Ved sentralt gitt eksamen fastsetter Utdanningsdirektoratet hvordan eksamen i det enkelte faget skal organiseres, utarbeider eksamensoppgaver og fastsetter dato for den enkelte eksamen.

Utdanningsdirektoratet bestemmer også sensurordningen for fag med sentralt gitt eksamen.

Aust-Agder fylkeskommune har ansvar for å trekke fag og elever til eksamen der et fag er gitt som trekkfag, jf. læreplanen i faget. Trekk av fag skal fordele seg jevnt på fag og skoler over tid.

Fylkeskommunen har også ansvar for den praktiske gjennomføringen av eksamen for elever og privatister i videregående opplæring.

Lokalt gitt eksamen: Aust-Agder fylkeskommune har ansvaret for gjennomføringen av alle lokalt gitte eksamener, og det er faglærers plikt å utarbeide forslag til eksamensoppgaver. Lokalt gitt eksamen sensureres lokalt. Lokal eksamen kan være skriftlig, muntlig, muntlig-praktisk eller en ren praktisk eksamen. Forskrift til opplæringsloven gir rammer for gjennomføringen av lokalt gitt eksamen.

I tilstandsrapporten for 2011 vises eksamenskarakterer i følgende fellesfag:  Engelsk yrkesfaglig: Indikatoren viser gjennomsnittsresultater fra sentralt gitt skriftlig eksamen i fellesfaget engelsk på Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram.  Engelsk studieforberedende: Indikatoren viser gjennomsnittsresultater fra sentralt gitt skriftlig eksamen i fellesfaget engelsk på Vg1 studieforberedende utdanningsprogram.  Matematikk Vg1P yrkesfaglig: Indikatoren viser gjennomsnittsresultater fra lokalt gitt skriftlig eksamen i fellesfaget matematikk på Vg1 yrkesfaglige utdanningsprogram. P er betegnelsen på den varianten av matematikk som er praktisk rettet.  Norsk yrkesfaglig: Indikatoren viser gjennomsnittsresultater fra lokalt gitt skriftlig eksamen i fellesfaget norsk på Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram.  Norsk hovedmål studieforberedende: Indikatoren viser gjennomsnittsresultater fra sentralt gitt skriftlig eksamen i fellesfaget norsk hovedmål studieforberedende på Vg3. Indikatoren inkluderer både elever fra de studieforberedende utdanningsprogrammene og yrkesfagelever som tar påbygg til generell studiekompetanse.

Eksamensresultater blir hvert år publisert i Skoleporten. Figur 22 gir en oversikt over eksamenskarakterer for Aust-Agder skoleåret 2010/2011 sammenliknet med nasjonalt nivå. I figur 23 vises eksamenskarakterer i Aust-Agder fylkeskommune for skoleårene 2006/2007 – 2010/2011. I figur 24 og 25 presenteres eksamensresultater på programfag ved henholdsvis studieforberedende og yrkesfaglig utdanningsprogram.

Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt.

31

Figur 22 Eksamenskarakterer, 2010/2011. Nasjonalt - Aust-Agder fylkeskommune.

Eksamenskarakterer Nasjonalt

Aust-Agder fk 3,0 3,2

Engelsk yrkesfaglig

3,6

Engelsk studieforberedende

2,9

Matematikk 1P- Y Yrkesfaglig

4,0

3,9 3,4 3,6

Norsk yrkesfaglig

3,1 3,1

Norsk hovedm책l studieforberedende 0,0

1,0

2,0

3,0

4,0

5,0

Kilde: Skoleporten Figur 23 Eksamenskarakterer, 2006-2011. Aust-Agder fylkeskommune - Nasjonalt.

Eksamenskarakterer 2006-07

2008-09

Engelsk yrkesfaglig

2010-11

2,9 3,2 3,2

Engelsk studieforberedende

3,8 4,0

3,5 Matematikk 1P-Y yrkesfaglig

2,9 3,9

Norsk yrkesfaglig

3,1 3,6

Norsk hovedm책l studieforberedende

3,1 3,1 0,0

Kilde: Skoleporten

32

2,0

4,0

6,0

Figur 24 Eksamenskarakterer programfag studieforberedende utdanningsprogram, 2010-2011. Aust-Agder Nasjonalt.

Eksamen programfag studieforberedende utdanningsprogram Nasjonalt Treningslære 2

Aust-Agder fylkeskommune 3,2

2,3

3,3

Samfunnsøkonomi 2

3,5

Økonomi og ledelse Kjemi 2

3,2

2,6

3,3 3,2

Fysikk 2

3,1 3,2

Biologi 2 Rettslære 2

3,1

Sosialkunnskap

3,1

3,4

3,4

3,2

Politikk og menneskerettigheter

3,6 3,6 3,6

Engelskspråklig litteratur og kultur Samfunnsfaglig engelsk

3,1

Matematikk S2

2,9 2,9

Matematikk S1

3 3

3,5

Matematikk R2

3,4 3,5

Matematikk R1

3,4 0

33

3,4 3,3

Internasjonal engelsk

Kilde: Skoleporten

3,7

0,5

1

1,5

2

2,5

3

3,5

3,9 4

4,5

Figur 25 Eksamenskarakterer programfag yrkesfaglig utdanningsprogram, 2010-2011. Aust-Agder - Nasjonalt.

Eksamen programfag yrkesfaglige utdanningsprogram Nasjonalt

Aust-Agder fylkeskommune

Salg, service og sikkerhet tverrfaglig eksamen

3,3

Kokk- og servitørfag tverrfaglig eksamen

3,7

3,2

Landbruk og gartnernæring tverrfaglig eksamen

3,7

4

3,5

4,2

Medier og kommunikasjon tverrfaglig eksamen Frisør tverrfaglig eksamen

3,3

4,6

3,7

Industriteknologi tverrfaglig eksamen

3,8

Helsearbeiderfag tverrfaglig eksamen

4 4

Byggteknikk tverrfaglig eksamen

3,8 3,6

4,4

3,7 3,5

Elenergi tverrfaglig eksamen 0

0,5

1

1,5

2

2,5

3

3,5

4

4,5

5

Kilde: Skoleporten

Eksamensresultater IB (International Baccalaureate Diploma Programme) IB, International Baccalaureate Diploma Programme, er et toårig universitetsforberedende utdanningsprogram for elever som går de to siste årene i videregående skole. Tilbudet gis på Arendal videregående skole og kan søkes etter Vg1 for alle elever i Aust-Agder. Det meste av undervisningen foregår på engelsk. Det finnes om lag 1800 International Baccalaureate Diploma Programme skoler i 140 land verden over.

Det tredje kullet av elever ved IB-linjen gjennomførte eksamen i mai 2011. Av 22 elever som tok eksamen, fikk 17 fullt Diplom. Både fullt Diplom og Certificates med visse forutsetninger gir studiekompetanse.

Elever kan forbedre sine resultater i tre eksamensøkter. Det gjennomsnittelige resultatet for elever ved Arendal videregående skole var 29,9 poeng og lå over verdensgjennomsnittet på 29,0 poeng. Mange av elevene har allerede påbegynt høyere utdanning i utlandet og i Norge. Skolen får tilbakemelding om at de er svært godt forberedt til sine studier.

Grunnskolelever som tar fag på videregående skoles nivå Våren 2010 tok Dahlske videregående skole initiativ til at 10.-klassinger ved de tre ungdomsskolene i Grimstad kan ta to Vg1-kurs mens de går siste året på ungdomsskolen. To av tre ungdomsskoler ble med.

Undervisningen gis som lørdagsundervisning (fra kl 9 til 15) seks ganger i løpet av skoleåret. Dahlske holder lærerkrefter og finansierer opplegget.

34

Resultater skoleåret 2010/2011: - Fellesfag engelsk Vg1 studieforberedende: 12 elever begynte og 7 fullførte. Gjennomsnittkarakter: 4,47.

- Fellesfag matematikk Vg1T studieforberedende: 19 begynte og 17 fullførte. Gjennomsnittskarakter: 4,3.

Skoleåret 2011/2012 har 7 elever startet opp med engelsk. Ingen har sluttet. På matematikk begynte hele 21 elever, men her har 10 sluttet.

Resultater Sørlandets fagskole Sørlandets fagskole (samlokalisert med Dahlske videregående skole) gir tilbud om fagskoleutdanning innenfor tekniske fag og helse- og sosialfag. For studieåret 2010/2011 var det 140 studenter ved Sørlandets fagskole, 83 på tekniske fag (heltid og deltid) og 57 på helsefag (kun deltid), fordelt på studieretningene bygg, elkraft, klima/energi/miljø (KEM), eldreomsorg med vekt på demens, psykisk helse og barsel- og barnepleie. Karakterskalaen er A – F, hvor A gir poengsummen 6, og F gir 1.

For skoleåret 2010/2011 oppnådde fagskolestudentene i gjennomsnitt følgende resultater: Tekniske fag: Bygg 4,39, elkraft 4,77, KEM 5,17. Gjennomsnittskarakter 4,78.

Helsefag: Eldreomsorg 5,04, psykisk helse 4,52. Gjennomsnittskarakter 4,78

Vurdering Norsk hovedmål har obligatorisk eksamen for alle elever på Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, og tverrfaglig muntlig-praktisk eksamen i programfag gjennomføres for alle elever på Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram. Ellers er alle eksamener basert på uttrekk av elever. Antall og sammensetning av eksamenspartier varierer fra år til år, og det er derfor naturlig at eksamenskarakterene vil variere mer enn standpunktkarakterene.

Figur 22 viser at resultatene i Aust-Agder fylkeskommune for 2010/2011 ligger likt eller over snittet på nasjonalt nivå for alle de fem fellesfagene som er vist i Skoleporten. For norsk hovedmål studieforberedende ligger Aust-Agder identisk med nasjonalt nivå på 3,1, mens for øvrige fag som er inkludert i figuren, ligger Aust-Agder høyere enn nasjonalt gjennomsnitt. I Matematikk 1P-Y Yrkesfaglig er skåren i Aust-Agder 3,9. Sammenliknet med nasjonalt nivå på 2,9, er dette et svært godt resultat. Samlet sett kan resultatene anses som positive, især med tanke på at grunnskolepoengene i Aust-Agder ligger noe lavere enn landsgjennomsnittet.

For samtlige av fagene som er inkludert i figur 23, finner det sted en positiv utvikling i løpet av de siste 23 skoleårene, med unntak av norsk hovedmål studieforberedende, der resultatet er stabilt i tidsperioden.

Som nevnt ovenfor, vil resultatene for eksamenskarakterer variere mer fra år til år enn standpunktkarakterene, siden eksamenskarakterer kun omfatter et uttrekk av elevmassen. Likevel kan resultatene tyde på en positiv trend de siste skoleårene i fagene som er inkludert i figuren, især når det gjelder engelsk studieforberedende og matematikk 1P-Y yrkesfaglig.

Når det gjelder eksamensresultater på programfag ved studieforberedende utdanningsprogram, viser figur 24 at Aust-Agder ligger høyere enn landsgjennomsnittet i 7 av 15 fag og likt med landsgjennomsnittet i tre av fagene. Det er særlig i fagene matematikk R1 og politikk og menneskerettigheter at elevene presterer bedre enn landsgjennomsnittet.

I figur 25, som viser eksamensresultat fra tverrfaglig eksamen i ni programområder på yrkesfaglige utdanningsprogram, er resultatet under landsgjennomsnittet i seks fag. I medier og kommunikasjon og industriteknologi er resultatet høyere enn landsgjennomsnittet, og i helsearbeiderfag presterer elevene likt med landsgjennomsnittet. Mange elever innenfor yrkesfaglig utdanningsprogram har relativt svake teoretiske ferdigheter. De kan imidlertid oppnå tilfredsstillende resultater når de får en tilrettelagt opplæring med et innhold som oppleves relevant og meningsfullt.

35

Eksamensresultatene fra IB og Sørlandets fagskole er meget positive. Det er også grunn til å framheve at Dahlske videregående skole er en av ganske få skoler på landsbasis som har klart å få til et godt samarbeid med kommunen med tilbud til grunnskoleelever om å ta fag på videregående skoles nivå. Elevene som deltar har også oppnådd svært gode resultater.

3.3.5. Opplæring i bedrift Per 31.12.2011 hadde Aust-Agder fylkeskommune økonomisk ansvar for 1023 kontrakter for lærlinger og lærekandidater. Av disse var 190 inngått i andre fylker, mens 41 kontrakter var inngått i Aust-Agder for lærlinger fra andre fylker. Tabell 10 viser utviklingen i antall løpende kontrakter 2007-2011.

Tabell 10 Antall lærekontrakter, 2007-2011. Aust-Agder fylkeskommune.

2007

2008

2009

2010

2011

Inngått i Aust-Agder

836

911

968

909

874

Inkl. gjestelærlinger i andre fylker

193

203

199

187

190

Ekskl. gjestelærlinger i AAFK

-39

-30

-37

-25

-41

Sum

990

1084

1130

1071

1023

Kilde: VIGO

Vg3 fagopplæring i skole På grunn av få læreplasser er det etablert Vg3 fagopplæring i skole i gull- og sølvsmedfagene og kjole- og draktsyerfaget.

Skoleåret 2011/12 er det i tillegg satt i gang følgende tilbud i skole for søkere som ikke har fått læreplass:  Risør videregående skole: Vg3 innen diverse mekaniske fag for elever som har fullført Vg2 industriteknologi.  Tvedestrand og Åmli videregående skole: Vg3 helsearbeiderfaget og Vg3 barne- og ungdomsarbeiderfaget.  Blakstad videregående skole: Vg3 yrkessjåfør- og logistikkfaget.

Vurdering Antall lærekontrakter har blitt redusert gradvis fra 2009 til 2011. I 2010. Reduksjonen kan ha flere årsaker.

Det var i 2009 og 2010 en nedgang i antall elever tatt inn på Vg2 yrkesfag. Samtidig var det økt inntak til Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Det vil være naturlig at man ut fra dette får færre søkere til læreplass. Det var også mangel på læreplasser i en del bransjer i 2011, noe som førte til at det ble igangsatt flere grupper med Vg3 fagopplæring i skole.

Alle søkere til læreplass høsten 2011 fikk tilbud om læreplass eller Vg3 i skole.

36

Det ble inngått 21 nye kontrakter for lærekandidater i Aust-Agder i 2011, mot 37 i 2010. Lærekandidatordningen er et utdanningsløp med sikte på grunnkompetanse (tidligere kompetanse på lavere nivå).

Læretiden avsluttes med en kompetanseprøve som skal dokumentere hvilke kompetansemål i læreplanen lærekandidaten har fått opplæring i. Det skal da være mulig å bygge videre på dette senere, fram til fullt fagbrev. Det kan være vanskelig å få bedriftene å ta imot søkere som krever mye særskilt oppfølging (ofte elever med stryk eller svake karakterer og/eller stort fravær fra opplæring i skole). Men skal man lykkes med økt gjennomføring i fag- og yrkesopplæringen, er det viktig at også disse elevene får plass innenfor opplæring i bedrift.

Når det gjelder godkjente kontrakter på landsbasis, er det flest lærlinger i privat sektor. Omtrent 70 prosent av de godkjente kontraktene er tegnet i privat sektor. Denne andelen varierer fra 55 i Aust-Agder til 81 i Rogaland. I kommunal sektor tegnes cirka 17 prosent av kontraktene, mens resten av kontraktene sprer seg jevnt utover statlig og fylkeskommunal sektor eller har ukjent sektortilhørighet. Innenfor samtlige av sektorene er det relativt stor variasjon mellom fylkene.

Resultater fra fag- og svenneprøver Tabell 11 gir en oversikt over utviklingen i avlagte fag- og svenneprøver i perioden 2005-2011. Dette gjelder prøver som Aust-Agder fylkeskommune har hatt det administrative ansvaret for. I tillegg kommer prøver som lærlinger fra Aust-Agder avlegger i andre fylker. (Tabellen inneholder både fag-/ svenneprøver avlagt av ungdom og prøver avlagt av voksne, fra og med 25 år og eldre.)

Tabell 11 Avlagte fag- og svenneprøver, 2005-2011. Aust-Agder fylkeskommune.

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Antall avlagte prøver

430

483

523

518

567

553

623

Antall bestått meget godt

93

105

89

114

127

148

118

Antall bestått

295

341

375

358

394

352

434

Antall ikke bestått

42

37

59

46

46

53

71

9,7%

7,7%

11,3% 8,9%

8,1%

9,6%

11,4%

Strykprosent

Kilde: VIGO

Vurdering Strykprosenten gikk noe ned i 2008 og 2009, men har gått opp igjen i 2010 og 2011. De som stryker til fagprøven, kan gå opp til fornyet prøve. De fleste gjør dette og består andre gangs prøve. Manglende gjennomføring i opplæring i bedrift skyldes i hovedsak heving av kontrakter, ikke stryk til fag-/svenneprøven.

Fylkeskommunen har de siste årene gjennomført et omfattende kompetanseutviklingsprogram for aktørene i fag- og yrkesopplæringen, instruktører/faglige ledere, prøvenemndmedlemmer og

37

yrkesfaglærere. Det er utviklet vurderingskriterier til fag-/svenneprøvene etter de nye læreplanene i Kunnskapsløftet. En tilstreber ved denne opplæringen en økt bevissthet rundt bruken av karakterene til fag-/svenneprøven og bedre likeverdighet på tvers av fagområder.

3.3.6. Voksenopplæring Voksne har rett til videregående opplæring, dersom de ikke har fullført dette tidligere, fra og med det året de fyller 25 år. Voksne har også rett til å få sin realkompetanse vurdert.

Skoleåret 2011/2012 (per 01.10.11) er det registrert 227 elever med voksenstatus (83 med voksenrett og 144 uten voksenrett) i videregående skoler i Aust-Agder. Av disse går 108 på yrkesfaglige utdanningsprogram og 119 på studieforberedende. For skoleåret 2010/2011 var tilsvarende tall 203, 100 på yrkesfaglige/103 på studieforberedende. Økningen i registrerte elever fra skoleåret 2010/2011 til 2011/2012 skyldes først og fremst at det er flere voksne tatt inn på studiekompetansefag.

Per 01.01.2012 var det registrert 110 løpende lærekontrakter med personer fra 25 år og eldre i Aust-Agder (38 kvinner/72 menn).

Det ble utført 50 realkompetansevurderinger av voksne i 2011. Det ble i 2010 utført 95 realkompetansevurderinger. Denne nedgangen skyldes at endring i regelverket har ført til mindre utbytte av en realkompetansevurdering. 611 voksne fikk omfattende veiledning ved personlig frammøte innen yrkesfag og studiekompetansefag av de fylkeskommunalt ansatte som jobber med voksenopplæring i karrieresentrene, det tilsvarende tallet i 2010 var 392. I tillegg ble det veiledet på telefon og på e-post.

Antall voksne som søker videregående opplæring øker.

Fag- og svenneprøver for voksne Antallet fag-/svenneprøver avlagt av voksne (25 år og eldre) i Aust-Agder i 2011 var 248. Dette utgjør hele 40 % av det samlede antallet fag-/svenneprøver i fylket i 2011. Av disse var 165 praksiskandidater og 83 lærlinger. Praksiskandidater er voksne som har minst 5 år allsidig og dokumentert praksis i faget. De er fritatt for krav om fellesfag, men må bestå en egen eksamen for praksiskandidater før de kan melde seg opp til fag-/svenneprøve.

Tabell 12 gir en spesifisert oversikt over de voksne kandidatenes resultater.

Tabell 12 Resultater blant voksne kandidater, 2011. Aust-Agder fylkeskommune. Antall.

Kvinner Lærlinger Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Praksiskandidater Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Totalt

Menn

Totalt

9 26 3

9 28 8

18 54 11

9 67 14 128

17 54 4 120

26 121 18 248

Kilde: VIGO

Vurdering Ifølge resultatoversikten i tabell 12 var det 248 voksne som oppnådde fag-/svennebrev i Aust-Agder i 2011.

Strykprosenten for voksne var litt høyere enn for ungdom, 11,2 % mot 11 % for ungdom under 25 år.

Andelen meget godt bestått var noe lavere for de voksne enn for ungdommene, 17,7 % mot 19,5 %. Av de voksne lærlingene var det 21, 7 % som fikk meget godt bestått, mens det for praksiskandidaten var 15,8 %.

38

Strykprosenten var derimot høyere for lærlingene enn for praksiskandidater, de respektive tallene var 13,2 % og 10,9 %.

Det var 25 voksne som besto de seks studiekompetansefagene våren 2011, 13 tok fagene over ett år, og 12 over to år. De fleste gjennomfører opplæringen på deltid, med ulik fagsammensetning og progresjon. En del av de voksne har hatt vansker med å gjennomføre på grunn av mangelfulle norskkunnskaper. For å få flere minoritetsspråklige til å oppnå studiekompetanse er det opprettet et toårig tilbud med økt timetall i norsk og engelsk. Det toårige opplegget for minoritetsspråklige i studiekompetansefag ble videreført i 2011 og ser ut til å ha vært en suksess.

Den økte søkningen til voksenopplæring viser at dette tilbudet fyller et behov. Det var fra juni 2010 til juni 2011 innkommet 490 søknader til voksenopplæring og/eller realkompetansevurdering. Av de 490 voksne var det 290 med voksenrett og 200 uten rett. En del av søkerne ønsket bare realkompetansevurdering og/eller veiledning, og en del voksne trekker sin søknad. Innenfor studiekompetansefag er det relativt mange som slutter innen 01.10 hver høst, siden de synes det blir for vanskelig og krevende.

Voksne uten rett får kun plass dersom det er ledige plasser på voksenopplæringskurs.

Skoleåret 2010/2011 var det 14 voksne som sluttet etter 01.10.11. Skoleåret 2011/2012 er det hittil 13 som har sluttet underveis i skoleåret.

3.3.7. Pedagogisk bruk av IKT Alle elever ved de videregående skolene benytter egne bærbare PCer i læringsarbeidet. Dette utfordrer skolene i ulik grad. Innenfor enkelte utdanningsprogram og fag synes bruken av digitale verktøy å være mer utbredt enn i andre. Dette skyldes delvis utdanningsprogrammenes og fagenes egenart, delvis faglærers kompetanse og delvis hva som er tilgjengelig av nettbaserte læringsressurser.

Fylkeskommunene har et lovpålagt ansvar for å holde elever i videregående opplæring med gratis læremidler. Videregående opplæring er et av fylkeskommunens kjerneområder, og ansvaret for å tilby gode og kvalitetssikrede læremidler er i denne sammenheng viktig.

Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA) er et felles fylkeskommunalt initiativ for å imøtekomme fylkeskommunenes lovpålagte oppgave om å tilby elevene gratis læremidler. Det redaksjonelle arbeidet med å organisere og sammenstille læremidler, er lagt til fagredaksjoner med solid fagligpedagogisk kompetanse. Medlemmene i fagredaksjonene er rekruttert fra videregående skoler i fylkeskommunene.

Innholdet på fagsidene kvalitetssikres av ulike høyskole- og universitetsmiljøer.

Per dato tilbyr NDLA 26 ulike nettbaserte læringsressurser (læremidler); 8 fellesfag, 9 fag på studiespesialiserende utdanningsprogram og 9 ulike yrkesfag.

Fra november/desember 2010 til samme periode i 2011 øker besøkstallene (et besøk registreres når en bruker åpner en side på ndla.no, og der man kan spore at brukeren har utført en viss mengde aktivitet) med 74 % blant brukere i Aust-Agder. Dette er noe lavere enn gjennomsnittlig prosentvis endring for alle fylker totalt (103 %). Antall sidehenvisninger pr. besøk (beskriver antall sider som er åpnet på ndla.no innenfor den aktuelle perioden) avtar derimot med ca 13 % i perioden. Til tross for økningen i antall besøk, har Aust-Agder falt 5 plasser på fylkesoversikten ”besøk per elev” i forhold til tilsvarende periode i fjor.

På landsbasis er det de faglige nettressursene i naturfag, norsk og engelsk som har den største andelen besøk per fag. Matematikk, kroppsøving og helse- og sosialfag kommer på de neste plassene.

Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA) er et interfylkeskommunalt samarbeid for 18 fylkeskommuner.

Gjennom offentlige anbudsrunder etterspør NDLA digitale læremidler i markedet for å dekke alle læreplanmålene i de aktuelle fagene. NDLA etterspør produksjonstjenester, miljøer for utvikling av deler av digitale læremidler, og noen ganger etterspørres miljøer som kan påta seg oppgaven med å dekke hele læreplaner.

39

Vurdering Generelt bruker skolene nettbaserte læringsressurser i stor grad i læringsarbeidet. De fleste læreverk følges ad med tilhørende tilpassede nettsteder. Det er imidlertid knyttet lisenskostnader til både elevenes og lærernes bruk av forlagenes nesttsteder.

Besøkstallene på NDLAs nettsider kan vise til en økning blant brukere i Aust-Agder, men det er ønskelig at flere skoler aktivt gjør seg kjent med de ulike fagressursene, slik at hver enkelt faglærer kvalitativt kan vurdere når det er hensiktsmessig å bruke nettressursen som et selvstendig læreverk eller som et supplement til læreboka.

Fylkesrådmannen har iverksatt tiltak for å gjøre NDLA mer kjent ute på skolene. Tre skoler har per dato har hatt besøk av ressurspersoner fra NDLA som har gjennomgått et utvalg av fagressurser. Tilbakemeldingene fra skolene er positive, og fylkesrådmannen vil videreføre dette tilbudet til skolene i 2012.

Det må også vurderes om elever, lærere og skoleledere har tilstrekkelig kompetanse til å kunne benytte digitale verktøy på en hensiktsmessig og god måte.

Pedagogisk bruk av IKT er etablert som et eget kvalitetskjennetegn under styringsområdet Læringsutbytte i det elektroniske styrings- og kvalitetsutviklingsverktøyet PULS. Fylkesrådmannen retter med dette et tydelig fokus inn mot den femte grunnleggende ferdigheten - Å kunne bruke digitale verktøy – slik at skolene blir tydelige på at det å kunne bruke digitale verktøy er en ferdighet som er integrert i læringsarbeidet for å nå kompetansemålene i fagene.

Gjennom en firedelt nivåbeskrivelse vil skolene til en hver tid kunne tilkjennegi hvor de er i prosessen med å bli en ”digital kompetent skole”. Skolenes egenvurdering i forhold til hvor langt de er kommet i prosessen inngår som en del av styringsdialogen. Implementeringen av pedagogisk bruk av IKT som et kvalitetskjennetegn i PULS i Aust-Agder ble foretatt i januar 2012, og det er derfor for tidlig å gi noen vurdering av dette.

3.4. Gjennomføring Sentrale mål: (St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen) Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring.

Gjennomføringen anerkjennes med et kompetansebevis og er grunnlaget for videre studier eller inngang til arbeidslivet.

Om Gjennomføring Økt gjennomføring i videregående opplæring er for tiden allment anerkjent som den største utfordringen for grunnopplæringen i Norge. Dette er bakgrunnen for den store nasjonale satsingen Ny GIV (jf. 3.5).

Lokale mål: I Ny GIV er det satt nasjonale mål for fire av indikatorene i Gjennomføringsbarometeret (jf. 3.5).

Tabellen under oppsummerer mål og nullpunkt for de fire indikatorene:

40

Aust-Agder har de siste årene (f.o.m. skoleåret 2007/2008) ligget i den nedre halvdel av landsgjennomsnittet når det gjelder grunnskolepoeng (fra 3. dårligste fylke i 2007/2008 til 10. dårligste i 2009/2010, for skoleåret 2010/2011 nede igjen som 4. dårligste fylke). Dette betyr særlige store utfordringer i forhold til å løfte ungdommen opp på et nivå som gir bedre forutsetninger for å gjennomføre og bestå videregående opplæring på normert tid.

Samtidig, og som en konsekvens av dette, har Aust-Agder erfart store utfordringer knyttet til frafall på enkelte utdanningsprogram. Dette antas å være nært korrelert med levekårsproblematikken i deler av fylket.

Ifølge Gjennomføringsbarometeret 2011:2 ligger Aust-Agder bedre enn landsgjennomsnittet for alle indikatorene 1, 2 og 3 (se tabellen over), med hhv 84,1 %, 82,2 % og 74,6 % i 2010 (nasjonalt nullpunkt).

Fylkeskommunen har som ambisjon å arbeide for ytterligere framgang hva angår ordinær progresjon mellom trinnene. Dette gjelder spesielt innenfor utdanningsprogrammene design og håndverk, helse- og sosialfag og restaurant- og matfag.

Aust-Agder fylkeskommune bør følge den nasjonale målsettingen ved å fastsette lokale mål med en økning på 2 % på hver av de tre indikatorene.

For indikator 4 er nullpunktet satt til 2004-kullet. Nasjonalt nivå er 69 %. Tallet for Aust-Agder er 64 %.

Dette stiger til 66 % for 2005-kullet. I tillegg er det en klar nedgang i andelen skolesluttere de siste 4-5 skoleårene, noe som sier at det arbeides systematisk med frafallsforebyggende tiltak ute i skolene. Nye data fra Gjennomføringsbarometeret (Sluttere i løpet av skoleåret 2011-2012 – utvikling i antallet sluttere fra 1. okt. til 7. des.) bekrefter dette.

Aust-Agder fylkeskommune bør på bakgrunn av dette fastsette fylkeskommunalt mål for indikatoren Fullført og bestått videregående opplæring innen fem år på samme nivå som det nasjonale, dvs. 75 %.

3.4.1. Gjennomstrømming i videregående opplæring Gjennomstrømming i videregående opplæring er definert som den delen som har bestått sluttkompetanse fra videregående opplæring, med vitnemål eller fagbrev, i løpet av normert tid for det aktuelle opplæringsløpet (for eksempel er de fleste vitnemålsløp 3-årige, mens hovedløpet for fagbrev er 4 år), samt den delen som har bestått sluttkompetanse fra videregående opplæring i løpet av mer enn normert tid for det aktuelle opplæringsløpet, men innenfor en periode på fem år etter at de startet på Vg1.

Følgende indikatorer blir presentert:  Fullført på normert tid: Prosentdelen av elever og lærlinger som har fullført videregående opplæring på normert tid (3 år med vitnemål, 4 år med fagbrev).  Fullført på mer enn normert tid: Prosentdelen av elever og lærlinger som har fullført videregående opplæring på mer enn normert tid.  I opplæring fem år etter påbegynt grunnkurs/Vg1: Prosentdelen av elever og lærlinger som fremdeles er i videregående opplæring fem år etter et påbegynt grunnkurs.  Ikke fullført: Prosentdelen av elever og lærlinger som har avbrutt videregående opplæring.

Avbrudd i denne sammenhengen omfatter elever som har fullført videregående opplæring, men som mangler eller har strøket i ett eller flere fag. Også elever med egne kompetanseplaner som ikke fører til ordinært vitnemål (grunnkompetanse), er regnet med i denne gruppen.

41

I figur 26 presenteres gjennomføringsstatistikk for fire årskull, nærmerer bestemt de som startet i videregående opplæring 5 år før henholdsvis 2004, 2006, 2008 og 2010.

Figur 26 Gjennomføring av videregående opplæring, avgangselever 2004-2010.

Aust-Agder fylkeskommune. Prosent.

Gjennomføring Aust-Agder 2010

2008

7,0 7,0 7,0 6,0

I opplæring fem år etter påbegynt grunnkurs (prosent)

12,0 12,0 12,0 13,0

Fullført på mer enn normert tid (prosent)

54,0 56,0 55,0 58,0

Fullført på normert tid (prosent)

0,0

42

2004

27,0 25,0 26,0 23,0

Ikke fullført (prosent)

Kilde: Skoleporten

2006

10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0

Figur 27 Gjennomføring etter kjønn, avgangselever/-lærlinger 2010. Aust-Agder fylkeskommune - Nasjonalt.

Prosent.

Gjennomføring etter kjønn og nasjonalt gjennomsnitt Jente

Gutt

Begge kjønn

22,0 Ikke fullført - NASJONALT

30,0 25,0

Ikke fullført - Aust-Agder fylke

23,0 29,0 27,0

I opplæring fem år etter påbegynt grunnkurs NASJONALT

4,0 6,0 5,0

I opplæring fem år etter påbegynt grunnkurs Aust-Agder fylke

6,0 7,0 7,0

Fullført på mer enn normert tid - NASJONALT

10,0 15,0 13,0

Fullført på mer enn normert tid - Aust-Agder fylke

11,0 14,0 12,0

Fullført på normert tid - NASJONALT

49,0

65,0 57,0

60,0 49,0 54,0

Fullført på normert tid - Aust-Agder fylke 0,0

10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0

Kilde: Skoleporten

Vurdering Når det gjelder utvikling på tvers av år, viser figur 26 at gjennomstrømmingen blant elever og lærlinger i Aust-Agder har vært relativt stabil siden 2004. Det er kun resultatene for hvert andre år siden 2004 som vises, siden målet er å presentere en trend på tvers av år, snarere enn å drøfte de konkrete resultatene for hvert enkelt år.

Andelen elever som ikke fullfører videregående opplæring i 2010, er 4 prosentpoeng høyere enn hva som var tilfelle i 2004 (27 % i 2010 mot 23 % i 2004). Videre er andelen elever og lærlinger i Aust-Agder som fullførte på normert tid, 4 prosentpoeng lavere i 2010 sammenlignet med 2004 (54 % mot 58 %). Når det gjelder andel elever og lærlinger som fullførte på mer enn normert tid, har resultatet vært stabilt på 1213 % i syvårsperioden, mens andelen som er i opplæring fem år etter grunnkurs, har ligget stabilt på 6-7 %.

Ifølge figur 27 er det noen flere elever/lærlinger som ikke fullfører videregående opplæring i Aust-Agder sammenliknet med i landet som helhet, samtidig som en noe høyere andel elever/lærlinger er i opplæring

43

fem år etter påbegynt grunnkurs sammenlignet med hele landet. Videre viser figuren at noe flere jenter enn gutter fullfører videregående opplæring, både i Aust-Agder og landet som helhet.

Overordnet er det relativt stabile resultater når det gjelder gjennomstrømming i den videregående skolen i Aust-Agder siden 2004, og de ligger under landsgjennomsnittet. Det er en klar nedgang fra 2004-kullet (som begynte i videregående opplæring i 1999) men dette var et årskull med god gjennomstrømming.

I en sammenligning mellom fylkene, er det store forskjeller når det gjelder gjennomsnittet av alle utdanningsprogrammene samlet. Men forskjellene blir enda større hvis en ser på ulike utdanningsprogram hver for seg. I Aust-Agder har det særlig vært en dårlig utvikling på design og håndverk og restaurant- og matfag.

Det er imidlertid viktig å være klar over at mange av de elevene som står uten fullført og bestått, har stryk i bare ett eller to fag, som de kan ta opp igjen. En stor gruppe har fullført Vg2 på yrkesfag, men har ennå ikke fullført læretida og fått fag- eller svennebrev. Også elever som går mot en planlagt grunnkompetanse, blir i gjennomføringsstatistkken regnet som ”ikke fullført”.

Aust-Agder fylkeskommune har de senere årene hatt en målrettet satsing på frafallforebygging, og en skulle derfor gjerne sett en positiv utvikling i gjennomføringsstatistikken. Det vil imidlertid ta noen år før slike resultater blir målbare. Men det er interessant å merke seg at at dersom gjennomføringsperioden for videregående opplæring økes til 10 år, øker andelen som gjennomfører betydelig, og Aust-Agder kommer langt bedre ut sammenlignet med andre fylker (jf. figur 38).

3.4.2. Overganger i videregående opplæring Om overganger i videregående opplæring Indikatorene overganger i videregående opplæring gir informasjon om status for de som var i videregående opplæring året før. Det er tre hovedoverganger som måles for hvert trinn; ordinær progresjon, repetisjon og ute av utdanning. I figurene som følger er bare elever med i indikatorene, ikke lærlinger.

Indikatoren gir et mer detaljert bilde av gjennomstrømningen i videregående opplæring enn det gjennomføringsindikatoren gjør.

Som styringsindikator gir indikatoren aktuell informasjon, siden det er mulig å vurdere resultater på bakgrunn av fjorårets aktiviteter. Informasjon om overganger i videregående opplæring kan ikke si noe direkte om hvor stor andel som kommer til å fullføre og bestå videregående opplæring. Det er allikevel rimelig å anta at en økning i andelen med ordinær progresjon vil føre til høyere andel med fullført og bestått.

Overgang fra grunnskole til videregående opplæring Indikatoren (direkte) overgang fra grunnskolen til videregående opplæring gir informasjon om andelen elever som begynner i videregående opplæring samme år som man avslutter grunnskolen.

Som styringsindikator er en måling av direkte overgang fra grunnskolen til videregående opplæring av høy aktualitet, siden endringer i denne indikatoren kan knyttes til fjorårets aktiviteter. Informasjon om direkte overgang fra grunnskolen til videregående opplæring kan imidlertid ikke si noe om hvor stor andel som kommer til å fullføre og bestå videregående opplæring.

Indikatoren er definert ved andelen av elevene som avslutter grunnskolen med direkte overgang til videregående opplæring. Direkte overgang er definert ved å være registrert i videregående opplæring 1. oktober samme år.

Andelen elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring har i Aust-Agder ligget relativt høyt de siste årene (2006-2011). Andelen var på 96,6 % i 2006, nådde en topp i 2009 på 98 %, og har falt noe til 97,7 % i 2010 og 97,3 % i 2011 (foreløpige tall for 2011). Fra 2007 er dette over landsgjennomsnittet.

44

Etter søknadsfristens utløp tar oppfølgingstjenesten (OT) hvert år kontakt med denne målgruppen for avklaring av situasjonen. Samtlige ungdommer som ikke har søkt videregående opplæring angjeldende år, tilkjennegir andre ”opplegg”.

Overgang Vg1 – Vg2 Andel av elevene i Vg1 høsten 2009 som er elever i videregående opplæring høsten 2010 (ordinær progresjon), som ikke er i videregående opplæring høsten 2010 eller som høsten 2010 tar Vg1 på nytt.

Telledato er 01.10. begge årene.

Overgang Vg2 – Vg3 Andel av elevene i Vg2 høsten 2009 som er elever i videregående opplæring høsten 2010 (ordinær progresjon), som ikke er i videregående opplæring høsten 2010 eller som høsten 2010 tar Vg1 eller Vg2 på nytt. Telledato er 01.10. begge årene.

Overgang Vg3 - oppnådd vitnemål Andel av elevene i Vg3 høsten 2009 som har oppnådd vitnemål høsten 2010 (ordinær progresjon), som ikke er i videregående opplæring høsten 2010 og står uten vitnemål, eller som høsten 2010 går i Vg1, Vg2 eller Vg3 på nytt. Telledato er 01.10. begge årene.

Lokale mål: Aust-Agder fylkeskommune ønsker å stabilisere andelen elever med direkte overgang fra grunnskolen til videregående opplæring på 2009-nivå. Dette betyr at man over tid har årskull hvor 98 % av ungdomsskolekullet begynner direkte i videregående opplæring samme høst. Ulike befolkningsgruppers ønske og behov for å flytte, betyr at det ikke vil være realistisk å forvente en høyere verdi på indikatoren Overgang fra grunnskolen til videregående opplæring.

Figur 28 Elever med dir. overgang fra grunnskole til vgo, 2008-2011. Aust-Agder - Nasjonalt. Prosent.

Direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring 2011

2010

2009

2008

96,6 96,6

Nasjonalt

96,8 96,1

97,3 97,7

Aust-Agder

98 97,6 75,0

Kilde: Skoleporten

45

80,0

85,0

90,0

95,0

100,0

Figur 29 Elever i Vg1 2009 som er elever i vgo 2010 (ordinær progresjon). Aust-Agder fylkeskommune, alle utdanningsprogram. Prosent.

Overgang Vg1-Vg2 Repetisjon/omvalg

Ikke i vgo

Ordinær progesjon

7,5 Alle utdanningsprogram

8,5 83,9

0

20

40

60

80

100

Kilde: Skoleporten Figur 30 Elever i Vg2 2009 som er elever i vgo 2010 (ordinær progresjon). Aust-Agder fylkeskommune, alle utdanningsprogram. Prosent.

Overgang Vg2-Vg3/lære Repetisjon/omvalg

Ikke i vgo

Ordinær progesjon

4,4 Alle utdanningsprogram

14,1 81,4

0 Kilde: Skoleporten

46

20

40

60

80

100

Figur 31 Elever i Vg3 2009 som har oppnådd vitnemål 2010 (ordinær progresjon). Aust-Agder fylkeskommune, alle utdanningsprogram. Prosent.

Overgang VG3 - oppnådd vitnemål Repetisjon/omvalg

Ikke bestått

Ordinær progesjon

4,4 Alle utdanningsprogram

22,3 73,3

0

20

40

60

80

Kilde: Skoleporten

Vurdering Andelen elever i Aust-Agder fylkeskommune har ligget noe høyere enn andelen elever på nasjonalt nivå med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring i perioden 2008-2011. Det er imidlertid viktig å påpeke at forskjellen mellom Aust-Agder og landet som helhet er marginal og trolig ikke av signifikant størrelse. I 2011 var det i overkant av 97 % av elevene i Aust-Agder fylkeskommune som hadde direkte overgang til videregående opplæring . Tilsvarende andel på nasjonalt nivå var i underkant av 97 % (Figur 28).

Ikke uventet avdekker figur 29-31 at andelen elever med direkte overgang mellom de ulike trinnene i videregående opplæring avtar noe etter hvert som man kommer på høyre trinn i opplæringen. Andelen elever med overgang fra Vg1-Vg2 er 84 %, andelen med overgang mellom Vg2-Vg3/lære er 81 %, og endelig er det 73 % av elevene som går fra Vg3 og til oppnådd vitnemål.

Det største forbedringspotensialet når det gjelder gjennomføring i videregående opplæring i Aust-Agder, ligger i å se til at en større andel av elevene på yrkesfaglige utdanningsprogram søker og får læreplass og gjennomfører opplæring i bedrift. Et annet nasjonalt identifisert problemområde er høy strykprosent blant elever som tar påbygging til generell studiekompetanse. Her bør rådgivingen fokusere sterkere på å få fram at dette er et meget krevende utdanningsløp. Samtidig kan det være mye å oppnå ved å sette inn målrettede styrkingstiltak med sikte på at disse elevene skal klare å bestå de mest krevende fagene.

3.4.3. Frafall Indikatoren frafall gir informasjon om andelen elever som er borte fra videregående opplæring i Norge i to år på rad.

Forskning viser at ungdom som er borte fra utdanning to år på rad, har en vesentlig lavere sannsynlighet for å komme tilbake i utdanning enn de som er borte i ett år. Andelen som er borte i to år på rad, er derfor en indikasjon på hvor stor andel som står i fare for aldri å oppnå kompetanse på videregående nivå.

47

Som styringsindikator er en måling av frafall av middels aktualitet, siden målingen av frafall skjer to år etter at elevene befant seg i videregående opplæring, og endringer i indikatoren lar seg ikke knytte til fjorårets aktiviteter. Indikatoren kan imidlertid si noe direkte om andelen som ikke kommer til å fullføre og bestå videregående opplæring, og er viktig for å kartlegge hvor stor andel av elevmassen som står i fare for å falle ut av utdanningssystemet på relativt varig basis.

Figur 32 Frafall, to påfølgende perioder. Aust-Agder fylkeskommune – Nasjonalt. Prosent.

Frafall Ute av videregåande opplæring i to år - Nasjonalt Ute av videregåande opplæring i to år - Aust-Agder fylke

9,5 2007-09 9,6

9,8 2006-08 10,7

5

6

7

8

9

10

11

12

Kilde: Skoleporten Figur 33 Frafall - etter kjønn, 2007-2009. Aust-Agder fylkeskommune – Nasjonalt. Prosent.

Frafall Ute av videregåande opplæring i to år - Nasjonalt Ute av videregåande opplæring i to år - Aust-Agder fylke

9 9,1

Jente

9,9 10,1

Gutt

9,5 9,6

Begge kjønn

5 Kilde: Skoleporten

48

6

7

8

9

10

11

12

Vurdering Figur 32 viser at andelen av elever som var registrert som ute av opplæring i to år i Aust-Agder, er noe høyere i perioden 2006-08 sammenliknet med 2007-09. Et slikt funn kan tyde på en positiv trend med tanke på frafall i Aust-Agder.

Når det gjelder kjønn og frafall, er frafallet noe høyere blant gutter enn jenter, både på nasjonalt nivå og i Aust-Agder fylkeskommune (figur 33). Andelen gutter som var ute av videregående opplæring i to år i perioden 2007-2009 er 10 % i Aust-Agder, mens andelen jenter ligger ett prosentpoeng lavere.

3.4.4. Sluttet Indikatoren sluttet i løpet av skoleåret gir informasjon om andelen elever i videregående opplæring som slutter i løpet av skoleåret.

Som styringsindikator er en måling av andelen som slutter av høy aktualitet, siden endring i indikatoren kan knyttes til aktiviteter som står nært i tid. Informasjon om andel som sluttet i løpet av skoleåret, kan ikke si noe direkte om hvor stor andel som kommer til å fullføre og bestå videregående opplæring. Men det å slutte i løpet av skoleåret kan resultere i frafall fra videregående opplæring, og det er derfor viktig å følge med på utviklingen til disse tallene.

Figur 34 Reelle sluttere (rettselever) ved 3 studieforberedende utdanningsprogram, samt påbygging til generell studiekompetanse, 2007-2011. Aust-Agder fylkeskommune. Prosent.

Sluttere 2010/2011

2009/2010

2008/2009

2007/2008

3,8 4,1 4,3

Påbygg

6,3 1 1,6 1,4

ST

2,2 0 1,1

MD

0 1,3 1,2 0 0

ID

1,6 0

1

2

3

4

5

6

7

8

Følgende forkortelser er brukt for de studieforberedende utdanningsprogrammene: ST – studiespesialisering, MD – musikk, dans og drama, ID – idrettsfag, Påbygg – påbygging til generell studiekompetanse.

49

Figur 35 Reelle sluttere (rettselever) ved 9 yrkesfaglige utdanningsprogram, 2007-2011. Aust-Agder fylkeskommune. Prosent.

Sluttere 2010/2011

3,5

BA

2009/2010

4,5

6

6,3

9,5

8,6 7,7

2,3

0,8

4,6

6,7 7,8

4,7

HS

8,6

7,3 2,2 2,2

MK 0,6

3

3,8

1,6

NA

2007/2008

8,1

DH

EL

2008/2009

9,2

7,5 5,5

8,8

RM

10,2

8,2 4,9

3,7

SS

8,8 8

TP

8,3

8 0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

11,2

9,6 10

11

12

Følgende forkortelser er brukt for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene: BA – bygg- og anleggsteknikk, HD – design og håndverk, EL – elektro, HS – helse- og sosialfag, MK – medier og kommunikasjon, NA – naturbruk, RM – restaurant- og matfag, SS – service og samferdsel, TP – teknikk og industriell produksjon.

50

Figur 36 Antall skolesluttere pr. 31.12, 2007-2012. Aust-Agder fylkeskommune.

Antall skolesluttere 2011/2012

61

2010/2011

79

2009/2010

66

2008/2009

83

2007/2008

93

0

20

40

60

80

100

Vurdering Resultatene i figur 34 og 35 viser at andelen som slutter i løpet av skoleåret, varierer noe fra år til år og mellom ulike studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Figur 34 viser at andelen sluttere er særlig høy ved påbygging til generell studiekompetanse. Når det gjelder yrkesfaglige utdanningsprogram, viser figur 35 at andelen sluttere i 2010 var høyest i design og håndverk, etterfulgt av bygg- og anleggsteknikk.

Andelen sluttere totalt i Aust-Agder har vist en klart positiv utvikling i perioden 2007/2011, men med en noe høyere andel skoleåret 2010/2011 enn foregående år. Likevel var andelen som sluttet dette skoleåret, ett prosentpoeng lavere enn i 2007/2008 (3,8 % mot 4,8 %). Tilsvarende tendens til reduksjon i skolesluttere i Aust-Agder kan spores i figur 36, som viser samlet antall som avbrøt skolegangen første halvår de fire siste skoleårene.

3.5. Ny GIV Ny GIV er et treårig prosjekt som har som mål å etablere et varig samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner for å få flere ungdommer til å fullføre og bestå videregående opplæring. Det er iverksatt både nasjonale og lokale tiltak. Ny GIV ble lansert høsten 2010 og varer ut 2013.

De nasjonale prosjektene i Ny GIV er:  Overgangsprosjektet – systematisk samarbeid mellom kommune og fylkeskommune om tett oppfølging av svakt presterende elever som risikerer å ikke mestre videregående opplæring.  Oppfølgingsprosjektet – bedre samarbeid mellom fylkeskommunen og NAV om ungdom som over tid har vært ute av utdanning og arbeidsliv.  Gjennomføringsbarometeret – felles mål for bedre gjennomføring i videregående opplæring og felles data- og statistikkgrunnlag for å vurdere måloppnåelsen.

51

Lokalt i Aust-Agder fylkeskommune er det innlemmet et fjerde prosjekt i Ny GIV; Formidlingsprosjektet (jf. sak til fylkesutvalget 31/2011).

Gjennomføringsbarometeret (Statistikkprosjektet) driftes av Utdanningsdirektoratet, og gir relevant styringsinformasjon til skoleeier som kan brukes i deres kvalitetsutviklingsarbeid.

3.5.1. Overgangsprosjektet To kommuner ble invitert inn i fase 1 av Ny GIV; Arendal kommune og Froland kommune. 10 % av de svakest presterende elevene ble identifisert og gitt tilbud om såkalt intensivundervisning. To lærere fra hver av prosjektskolene har fått tilbud om skolering i Ny GIV-metodikk. Strømsbu videregående skole og Blakstad videregående skole ble utpekt som prosjektskoler på videregående nivå. Disse to ble antatt å være de to videregående skolene som ville motta de fleste av elevene i målgruppa fra 10. trinn.

Tiltak i fase 1  Identifisering av elevmålgruppa og tilbud om intensivopplæring på 10. trinn og i videregående skole  Kontinuerlig vurdering av tiltak og metoder  Fokus på rådgiving, karriereveiledning og skolehelsetjenesten  Tett oppfølging inn mot videregående opplæring av kontaktlærer og faglærer  Etablere møteplasser mellom ”Ny GIV” lærere og andre faglærere, slik at erfaringer fra skoleringsopplegg i grunnleggende ferdigheter deles med resten av undervisningspersonalet  God informasjon rundt skolestart til elever og foresatte  Aktiv bruk av kartleggingsprøver for å kunne skape et tilpasset tilbud for elevene på Vg1  Systematisk arbeid med grunnlegende ferdigheter i lesing, skriving og regning som en integrert del av opplæringen i både fellesfag og programfag  Tilbud om studieverksted, leksehjelp, høstferieskole, lørdagsskole og eksamensskole  Arbeide med å skape alternative læringsarenaer  Tett oppfølging med foresatte i forhold til fravær og karakterutvikling Sommerskole Aust-Agder fylkeskommune har i tre år gjennomført gratis sommerskole. Fra 2011 er dette organisert som en del av Ny GIV. Sommerskolen ønsker å motivere elevene slik at de i sterkere grad vil kunne oppleve mestring og dermed bygge et bredere grunnlag for læring. Tilbudet er rettet både mot Vg1- og Vg2-elever, samt forberedelseskurs for ungdomskoleelever som skal starte videregående opplæring. I 2011 har det vært tilbud på to ulike steder i fylket, dels for å sprede erfaringen med sommerskolen og dels for å nå en større elevgruppe.

Spesielt fagkursene har vært populære. Disse er rettet mot elever som sliter eller har strøket i et fag.

Sommeren 2011 deltok 53 elever på 3 ulike kurs, 28 matematikk yrkesfaglig, 17 matematikk studieforberedende/påbygg, 7 engelsk. 20 elever gikk opp til lokalt gitt eksamen i matematikk Vg1P yrkesfaglig. Av disse var det 15 som bestod og 5 som strøk. 75 % bestod eksamen.

Sommerskoletilbudet har i 2010 og 2011 vært supplert med tilbud om eksamenstreningskurs i november.

Tilbudet gikk til alle elever som skulle opp til sentralt gitt eksamen i matematikk. Eksamenstreningskurset gikk over to kvelder à 3 timer og hadde 35 påmeldte.

Vurdering av tiltak i fase 1     

52

Ny GIV er godt mottatt av elever, skoleledere og lærere Positiv karakterframgang blant Ny GIV-elever flest Gjennomsnittlig 7 - 8 Ny GIV-elever per skole Gjennomsnittlig 4 timer intensivundervisning Mest vanlig med intensivundervisning i egne grupper, utenfor ordinære klasser

     

56 % av Ny GIV-elevene var jenter 61 % fikk opplæring i både regning og lesing/skriving Ca. 20 % mer fravær på ungdomstrinnet i forhold til elever flest Mange av Ny GIV-elevene fikk økt motivasjon Sommerskoletilbudet for ungdomsskolelever som skulle inn i videregående, hadde lav oppslutning Fagkursene for videregåendeelever er populære og har gitt gode resultater

3.5.2. Oppfølgingsprosjektet Oppfølgingsprosjektet handler om å styrke samarbeidet mellom skoler, den fylkeskommunale oppfølgingstjenesten (OT), fagopplæringen og NAV for å få på plass et strukturert, samordnet og målrettet system for unge som står utenfor opplæring og arbeid. Målet er å få ungdom utenfor ordinær opplæring og arbeid til å motiveres tilbake til videregående opplæring eller til arbeid.

I oppdragsbrevet fra Kunnskapsdepartementet ble det satt fokus på tre hovedområder: 1. Utprøving av opplæringsmodeller som kombinerer arbeidspraksis med læreplanmål  OT skal tilrettelegge for tiltak som praksisnær opplæring og/eller arbeidspraksis, i samarbeid med videregående skoler og NAV  Den mest risikoutsatte delen av målgruppen, de som har vært utenfor skole og arbeid i ett år eller mer, skal gis høyest prioritet 2. Styrking av samarbeidsrelasjoner - tidlig inn med oppfølging  Samarbeidsrelasjoner mellom skoler, OT og NAV skal videreutvikles som permanente og bærekraftige strukturer for avklaring, veiledning, tiltaksutprøving og oppfølging av ungdom utenfor opplæring og arbeid  Skolene skal tilrettelegge for tidlig involvering av OT ved at det avholdes avslutningssamtaler og undertegnes oppfølgingsavtaler i samarbeid med OT og andre instanser, før elevene formelt skrives ut av skolen  OT skal oppnå kontakt med og følge opp hele målgruppen, men likevel på en slik måte at den mest risikoutsatte delen av målgruppen gis høyest prioritet.

3. Kompetanseheving for ansatte i oppfølgingstjenesten  Kunnskapsdepartementet skal i samarbeid med fylkeskommunene og fagmiljøer utvikle kompetansetilbud for ansatte i OT og eventuelt for ansatte ved skolene med sosialpedagogiske oppgaver/ansvar.

Vurdering Hovedområde 1  I ny samarbeidsavtale med NAV Aust- Agder, legges det opp til tettere samarbeid mellom NAVveileder og OT- rådgiver i forhold til å øke kvaliteten på tiltak i regi av NAV. Det legges vekt på å formalisere arbeidspraksisen, en målsetting om å følge Vg3 læreplanene i økende grad  Tett dialog med NAV om innkjøp av kurs/tiltak for ungdom. Dette gjelder også fellesfinansierte tiltak.

Hovedområde 2 Det er utarbeidet:  Ny (revidert) samarbeidsavtale mellom NAV Aust-Agder og Aust-Agder fylkeskommune for felles målgruppe: Ungdom utenfor videregående opplæring og arbeid. Samarbeidsavtalen er et styringsdokument som implementeres i mars 2012. Det skal avholdes et fagseminar for alle instansene som er involvert i arbeidet med målgruppen i mars 2012.  Dokumentene avslutningssamtale med oppfølgingsavtale. Dokumentene er kvalitetssikret internt og presenteres på samling for rådgivere og skoleledere i mars. Deretter implementeres de straks.  Et veiledningshefte som skal kvalitetssikre prosessen med arbeid for ungdom som er i ferd med å avbryte videregående opplæring.

53

Hovedområde 3  Det er gjennomført samlinger med faglig innhold og deltakelse på Ny GIV-samlinger for OTrådgivere og tilsatte i NAV.

3.5.3. Gjennomføringsbarometeret I forbindelse med innhenting av data og vurdering av statistikkgrunnlaget er det laget en nasjonal rapport – Gjennomføringsbarometeret – som viser tilstand og utvikling over tid for vedtatte indikatorer.

Arbeidet med å utvikle og utarbeide Gjennomføringsbarometeret ledes av Utdanningsdirektoratet.

Hensikten med arbeidet er å samle inn data, utvikle og presentere et felles statistikkgrunnlag og indikatorer for vurdering av måloppnåelse i Ny GIV. Statistikk og indikatorer omfatter overgangsprosjektet og oppfølgingsprosjektet, men også annen statistikk og indikatorer som kan være relevante for vurdering av om målene innen Ny GIV nås.

Gjennomføringsbarometeret skal, så langt det er mulig, gi informasjon på to nivåer:  relevant styringsinformasjon til partnerne som kan brukes til utforming av tiltak på nasjonalt og lokalt nivå  relevant styringsinformasjon til skoleeier som kan brukes i deres kvalitetsutviklingsarbeid Figur 37 Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem år, den fylkeskommunale utviklingen. Sortert etter 2005-kullet. Prosentandel.

Det gjøres oppmerksom på at figur 37 tar utgangspunkt i når elevene begynner i videregående opplæring.

Det betyr at for 2005-kullets vedkommende, måles gjennomføring, jf. figur 26, etter normert tid pluss to år, dvs. i 2010.

Nasjonalt mål for gjennomføring benytter 2010-kullets oppstartsår, slik at måloppnåelse i forhold til nasjonalt mål først registreres i 2015.

54

Figur 37 viser at en nasjonal målsetting om at 75 prosent skal fullføre og bestå innen fem år er en ambisiøs målsetting. Det er kun et par fylker som for 2005-kullet lå i nærheten av dette målet. Siden den nasjonale målsettingen er et gjennomsnitt, må alle fylker øke andelen som fullfører og består for at målet skal nås.

Figur 38 Fullført og bestått innen ti år for 1998-kullet, etter fylke. Prosentandel.

Figur 38 viser at det er mange elever som fullfører og består i perioden fem til ti år etter studiestart.

Figuren viser at det er store forskjeller mellom fylkeskommunene i andelen fullført og bestått på normert tid, fra Finnmark på 40 % til Akershus på 67 %. Variasjonene mellom fylkene er mindre etter ti år.

For Aust-Agders vedkommende øker gjennomføringsgraden for 1998-kullet fra 61 % på normert tid, til 82 % etter ti år. Kun fire fylker har større gjennomføring etter ti år.

Figur 39 til 41 på de neste tre sidene, viser sammenligninger mellom fylkene når det gjelder overganger i videregående opplæring sett i lys av de nasjonale målsettingene for overganger for ulike nivå (jf. 3.4.2.).

Figur 42 viser i detalj hvilke ”valg” elevene i de ulike fylkene gjør etter Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram. Figuren er sortert etter andel med overgang til læreplass.

Nasjonalt viser figur 42 at en av fire yrkesfagselever i Vg2 går ut av videregående opplæring i overgangen mellom Vg2 og Vg3/lære, og ca. 8 % har repetisjon på samme eller lavere trinn. To av tre har det som kalles ordinær progresjon, og av disse elevene fortsetter halvparten i et yrkeskompetansegivende utdanningsløp som lærling (30 %) eller som elev i skole (7 %). Den andre halvparten fortsetter på studiekompetansegivende utdanningsløp enten innenfor et yrkesfaglig utdanningsprogram (7 %), eller som påbygging til generell studiekompetanse (21 %). Dette bildet varierer mellom fylkene.

I Aust-Agder var det 35,6 % av elevene fra Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram som fikk lære- eller opplæringskontrakt. Bare to fylker, Vest-Agder og Rogaland, har høyere andel overgang til opplæring i bedrift.

For utfyllende kommentarer, se http://www.regjeringen.no/upload/KD/Kampanjer/NyGiv/Statistikkprosjektet/barometer_2011_2.pdf.

55

Figur 39 OrdinĂŚr progresjon fra Vg1. Den fylkeskommunale utviklingen sett i lys av den nasjonale mĂĽlsettingen. Prosentandel.

56

Figur 40 OrdinĂŚr progresjon fra Vg2. Den fylkeskommunale utviklingen sett i lys av den nasjonale mĂĽlsettingen. Prosentandel.

57

Figur 41 Ordinær progresjon fra Vg3 (fullført og bestått). Den fylkeskommunale utviklingen sett i lys av den nasjonale målsettingen. Prosentandel.

58

Figur 42 Overganger for elever pĂĽ yrkesfaglig Vg2 i 2010. Sortert etter andel med overgang til lĂŚreplass. Prosentandel.

59

3.5.4. Formidlingsprosjektet Fylkesutvalget besluttet i sak 31/2011 å opprette et eget prosjekt for å bidra til bedre gjennomføring innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Prosjektet er lokalt knyttet sammen med satsingen Ny GIV, under navnet Formidlingsprosjektet. Årlig ramme for prosjektet er 4,6 mill. kroner.

I fylkesutvalgssaken er følgende tiltaksområder beskrevet for dette prosjektet:      

Tilskudd til skoler for å organisere alternative opplæringsløp (for eksempel ”verksted”, ”kvalifiseringskurs” o.a.) i bransjer der det for tiden ikke er tilstrekkelige med lærebedrifter Samarbeid mellom opplæringskontor/bransjer og skoler om bruk av faget prosjekt til fordypning (PTF) til formidling til læreplass samt etablering av flere/nye lærebedrifter Tilskudd til opplæringskontor/bedrifter som tar inn lærlinger og lærekandidater med svake forutsetninger Tilskudd til opplæringskontor/bedrifter for å ta inn flere lærlinger enn de hadde planlagt, ev. oppstart av nye lærebedrifter/opplæringskontor Utprøving i bedrift av de som har stryk/mangler fag eller av andre grunner er svake søkere, ev. i samarbeid med NAV Utprøving av ”jobb-søker-kurs”, ev. i samarbeid med arbeidsmarkedsbedrifter.

Prosjektleder tiltrådte stillingen 27.6.2011.

Vurdering Gjennomførte tiltak i 2011 har vært:     

Ekstraordinært formidlingstilskudd til etablering av lære-/opplæringskontrakt for vanskelig formidlingsbare søkere (med stryk eller svake karakterer og/eller høyt fravær). Det er gitt tilskudd til 42 søkere.

Opprettelse av tilbud om Vg3 fagopplæring i skole for søkere som ikke fikk ordinær læreplass.

To Vg3-klasser (ved Blakstad og Risør videregående skole) er finansiert innenfor prosjektets ramme.

Hydraulikkurs og diverse tilrettelagte opplæringsløp for kandidater.

Oppsøkende virksomhet og promotering av lærling-/lærekandidatordningen mot næringslivet i samarbeid med opplæringskontorene, for å rekruttere nye lærebedrifter.

Det er startet arbeid med fokus på PTF (prosjekt til fordypning i programfag i Vg1 og Vg2) med siktemål å bedre overgangen fra skole til bedrift.

Aktiviteter i prosjektet har sikret at alle søkere til læreplass med ungdomsrett har fått et tilbud om opplæring.

60

4. System for oppfølging (internkontroll) Opplæringsloven § 13-10 krever at skoleeier skal ha ”eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte” og ”eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i § 14-1 fjerde ledd.” Den årlige tilstandsrapporten er en del av dette vurderings- og oppfølgingsansvaret.

Aust-Agder fylkeskommune har et styrings- og kvalitetssikringssystem som består av planleggings-, rapporterings- og oppfølgingsrutiner. Systemet innebærer politisk behandling av alle viktige strategiske dokumenter, budsjetter og rapporter. Oppfølgingsdelen av styringssystemet legger stor vekt på styringsdialogen mellom fylkesrådmannen og virksomhetene.

Høsten 2009 tok utdanningssjefene i Aust- og Vest-Agder initiativ til samarbeid for å utarbeide en beskrivelse av et felles overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Agder. Arbeidet skulle bygge videre på det kvalitetsarbeidet som allerede var under utvikling i begge fylkene, både når det gjaldt skolene og lærebedriftene/opplæringskontorene. Det ble satt ned en bredt sammensatt arbeidsgruppe fra begge Agder-fylkene, med følgende mandat: Det skal utarbeides et overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Agder. Prinsippene som legges til grunn, skal være enkle, brukervennlige, sikre lovkrav og fremme utvikling.

Kvalitetssystemet skal presenteres i en felles brosjyre for begge Agder-fylkene.

Brosjyren finnes på Aust-Agder fylkeskommunes innbyggerportal under Utdanning – Kvalitet i videregående opplæring – Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Agder. Årshjulet nedenfor er hentet fra denne brosjyren, og gir en skjematisk framstilling av fylkeskommunenes overordnede styringssystem:

Årshjul Regionplan Agder Økonomiplan Årsbudsjett

Driftsutviklingssamta le/ styringsdialog/ samarbeidssamtaler

61

Årsrapport Tilstandsrapport

Årskontrakt/ oppdragsbrev og virksomhetsplan/ krav til lærebedrifter og opplæringskontor

Figuren viser at det brukes noe ulike betegnelser i de to fylkeskommunene (for eksempel driftsutviklingssamtale/styringsdialog og årskontrakt/oppdragsbrev). Tenkningen rundt prosesser og innhold, og vektleggingen av gode kvalitetssikringsrutiner er imidlertid tilnærmet lik.

Styringssystemets form er en syklisk prosess med drøfting og evaluering av hva man skal oppnå, hvordan man skal oppnå det, og om målene er nådd. For utdanningssektoren i Aust-Agder innebærer det utsendelse av oppdragsbrev til skolene i slutten av mai med spesifiserte mål for kommende skoleår og krav om utarbeidelse av virksomhetsplan etter felles mal. Etter innføring av det elektroniske styrings- og kvalitetsutviklingssystemet PULS blir virksomhetsplanen gradvis erstattet av at prioriterte utviklingstiltak registreres i PULS og måles ved hjelp av dette verktøyet.

I september gjennomføres det dialogmøter med alle skolene. Dialogmøtene har en fast agenda med oppfølging av de styringsmål som til enhver tid er satt for ulike områder innen sektoren. Fra skoleeier deltar fylkesrådmann/ass. fylkesrådmann, personal- og organisasjonssjef og utdanningssjef. Fra skolen deltar ledergruppen. I etterkant av dialogmøtet skal utdanningssjefen ha medarbeidersamtale med rektor.

Videre utarbeides det hvert år en plan for jevnlige møter mellom skoleeier/skoler. Denne årsplanen innbefatter fylkesrådmannens utvidete ledergruppe (fylkesrådmannen, ledere i sentraladministrasjonen, tjeneste- og virksomhetsledere), med ca. 6 møtedager pr. år, og rektorsamlinger (utdanningssjef, ass. utdanningssjef og rektorene), med ca. 10 møter pr. år. Videre er det samlinger for ulike grupper (for eksempel rådgivere), temabaserte samlinger og ulike kompetansetiltak.

Sikring av kravene til kvalitet på opplæringen i bedrift skjer gjennom godkjenningsordningen og ved årlige samtaler mellom fylkerådmannen v/ utdanningsavdelingens seksjon for fagopplæring og representanter for opplæringskontor/lærebedrifter. Det er utarbeidet et sett kvalitetsdokumenter for fag- og yrkesopplæringen. Disse blir nå gjennomgått med sikte på modernisering og forenkling. Videre har samarbeidet med partene i arbeidslivet og med yrkesopplæringsnemnda stor betydning. Yrkesopplæringsnemnda er oppnevnt av fylkestinget, som et rådgivende organ for fylkeskommunen.

I tillegg til det overordnede styrings- og oppfølgingssystemet er det utarbeidet en rekke rutiner, reglementer og kvalitetsdokumenter som skal bidra til å sikre at kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt. Dette utgjør et meget omfattende internkontrollsystem, som er – og må være – under kontinuerlig videreutvikling. Dette er nå gjort tilgjengelig gjennom Kvalitetshåndbok for utdanningssektoren på fylkeskommunens ansattportal. Organiseringen av kvalitetshåndboken følger fylkesutvalgets vedtak i FU-sak nr. 37/2009 Forsvarlig system for utdanningssektoren i henhold til opplæringsloven § 13-10.

Det innholdet i internkontrollsystemet som antas å ha interesse for elever, foresatte og andre brukere, skal også være tilgjengelig på fylkeskommunens innbyggerportal. På den enkelte skole finnes informasjon og lokale internkontrollrutiner på skolenes hjemmesider, på læringsplattformen Fronter og/eller i form av lokalt utarbeidet informasjonsmateriell.

Fylkesmannen i Aust-Agder gjennomførte i 2011 tilsyn ved to videregående skoler. Tema for det felles nasjonale tilsynet i 2011 var elevenes rett til et godt psykososialt miljø, jf. opplæringsloven kapittel 9a, Elevane sitt skolemiljø. Tilsynet viste at skolene har på plass gode rutiner. Det eneste avviket som ble påvist i tilsynsrapportene, gjaldt rutiner for bruk av enkeltvedtak i henhold til opplæringsloven § 9a-3.

Dette ble tatt opp som tema på en kompetansedag med representanter for samtlige skoler i august 2011.

62

5. Konklusjon Tilstandsrapporten for 2011 viser at det gjøres mye godt arbeid i den videregående opplæringen i AustAgder fylkeskommune. Blant annet er det gode relasjoner mellom lærere og elever, høy trivsel og lite mobbing. Det kan vises til mange gode resultater, ikke minst når det tas i betraktning at avgangskarakterene fra grunnskolens ungdomstrinn i Aust-Agder stadig ligger under landsgjennomsnittet.

Men det er også utfordringer å gripe fatt i. Det er fortsatt rom for økt læringsmotivasjon, bedre faglig veiledning og arbeid med læringsfremmende underveisvurdering og tilpasset opplæring. Resultatene viser at det også trengs et nytt fokus på kvaliteten innenfor karriereveiledning. For å bidra til bedre resultater og økt gjennomføring satses det spesielt på tidlig innsats gjennom fokus på overgangen fra grunnskolens ungdomstrinn og oppfølging av elever med svake grunnleggende ferdigheter (jf. Ny GIV med Prosjekt tettere oppfølging).

Den største utfordringen, både i Aust-Agder og nasjonalt, er å øke andelen ungdom som gjennomfører videregående opplæring med studie- eller yrkeskompetanse. Gjennomføringsgraden i videregående opplæring i Aust-Agder i løpet av 5 år ligger fortsatt noe under gjennomsnittet for landet. Men når gjennomføringsperioden økes til 10 år, øker andelen som gjennomfører betydelig, og Aust-Agder kommer godt ut sammenlignet med andre fylker. Dette kan tyde på at en del Aust-Agderelever bruker mer tid enn landsgjennomsnittet på å fullføre videregående opplæring.

Det har vært arbeidet målrettet med frafallsforebyggende tiltak på skolenivå, og disse har gitt gode resultater i forhold til å redusere antallet elever som slutter i løpet av skoleåret. For skoleåret 2010/2011 var det en økning i antall skolesluttere, men tall for høstsemesteret 2011 tyder på at den positive utviklingen igjen fortsetter. Det er imidlertid stor forskjell mellom utdanningsprogrammene, og dermed mellom ulike skoler. Forskning tyder på at dette har klar sammenheng med elevenes ulike forutsetninger ved overgangen fra grunnskole til videregående opplæring. Dette er også bakgrunnen for den store statlige satsingen Ny GIV. Ny GIV er et treårig prosjekt som har som mål å etablere et varig samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner for å få flere ungdommer til å fullføre og bestå videregående opplæring. Ny GIV ble lansert høsten 2010 og varer ut 2013. Det er tre nasjonale prosjekter i Ny GIV: Overgangsprosjektet (systematisk samarbeid mellom kommune og fylkeskommune om tett oppfølging av svakt presterende elever som risikerer å ikke mestre videregående opplæring), Oppfølgingsprosjektet (bedre samarbeid mellom fylkeskommunen og NAV om ungdom som over tid har vært ute av utdanning og arbeidsliv) og Gjennomføringsbarometeret (felles mål for bedre gjennomføring i videregående opplæring og felles data- og statistikkgrunnlag for å vurdere måloppnåelsen).

I Aust-Agder er også det lokale Formidlingsprosjektet knyttet til Ny GIV-satsingen. Dette fordi gjennomføringsdata viser at den største utfordringen i Aust-Agder ligger i overgangen fra Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram. I prosjektet skal det blant annet arbeides med å skaffe nok læreplasser i forhold til antall søkere innen ulike bransjer, eventuelt med tilrettelagte tiltak for Vg3 fagopplæring i skole for søkere som ikke får ordinær lære- eller opplæringskontrakt.

Tilstandsrapport for videregående opplæring i Aust-Agder fylkeskommune 2011 viser at det for tiden er høy aktivitet og stort fokus på kvalitetsutvikling, både i videregående skoler og innen opplæring i bedrift.

I 2011 har det spesielt vært et stort engasjement i sentralt initierte utviklingsprosjekter, som Bedre læringsmiljø, Vurdering for læring og Ny GIV med Tettere oppfølging. Videre er det lokalt initierte Formidlingsprosjektet og innføringen av det digitale styrings- og kvalitetsutviklingssystemet PULS viktige nye tiltak i 2011. Aust-Agder fylkeskommune vil fortsette satsingen på kvalitets- og kompetanseutvikling både innenfor skole- og bedriftsopplæringen.

63

6. Litteratur Hattie, John (2008): Visible Learning: A Synthesis of Over 800 Meta-Analyses Relating to Achievement.

NY: Routledge.

Skaalvik, E. M. og S. Skaalvik (2005): Skolen som læringsarena. Selvoppfatning, motivasjon og læring.

Oslo, Universitetsforlaget.

Wendelborg, Christian (2011): Mobbing, diskriminering og uro i klasserommet. Analyse av Elevundersøkelsen 2011. NTNU Samfunnsforskning AS. St.meld. nr. 16 (2006-2007): … og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring.

Kunnskapsdepartementet St.meld. nr. 31(2007-2008): Kvalitet i skolen. Kunnskapsdepartementet.

Ot.prp. nr. 55 (2008-2009): Om lov om endringar i opplæringslova og privatskolelova.

Kunnskapsdepartementet Meld. St. nr. 22 (2010 – 2011): Motivasjon – Mestring – Muligheter. Kunnskapsdepartementet.

64