SØRLANDETS
veivalg Et samferdselsløft for økt trafikksikkerhet, bedre levekår og fortsatt vekst og utvikling.
De veiene. Agder trenger veiinvesteringer for 책 styrke vekstkraften i landsdelen. Dette er de viktigste prosjektene.
RO
GA
LA
ND
TE
Fullføring av Rv 9
LE
MA
RK
gjennom Setesdal i neste NTP-periode
VESTAGDER
AUSTAGDE
R
En fremtidsrettet plan for E39 helt fra Kristiansand til Stavan-
Ny firefelts E18
ger. Veien er sterkt ulykkesut-
mellom Arendal og
satt, samtidig som den binder
Tvedestrand med
sammen noen av landets mest
oppstart tidlig i neste NTP-periode.
dynamiske vekstområder. Ny vei må planlegges som en møtefri
Ny tilførselsvei til
vei som kan utvides til en
Kjevik fra E 18
firefeltsvei.
Et samlet og overordnet grep for å løse de spesielle kommunikasjonsutfordringene som i dag hemmer utviklingen av Kristiansand som nav i landsdelens transportsystem.
Vi vet vei
FOTO: ARILD PEDERSEN, STATENS VEGVESEN
Effektiv kommunikasjon gjør avstander mindre. Agder er en mangfoldig landsdel med sterk vekstkraft langs kysten. På flankene og i indre deler av landsdelen, er veksten svakere. Her finnes også de største levekårsutfordringene i landsdelen. Veier utvider bo- og arbeidsmarkeder. I Agderfylkene vil veiinvesteringer bidra til å spre vekstkraften i landsdelen. Flere vil få tilgang til attraktive arbeidsmarkeder, og dermed reduseres sosiale utfordringer. Sørlandet har vekstkraft til å løfte landsdelen videre. Men det forutsetter at vi kan knytte de ulike delene av landsdelen enda tettere sammen. På Sørlandet vet vi at vei virker, slik vi blant annet ser daglige resultater av gjennom dynamikken som er skapt av den nye motor veien mellom Kristiansand og Grimstad.
Vinner
verdensmesterskapet – hver dag. Sørlandet er Norges største eksportør av industrielle produkter. Produksjon av avansert boreteknologi til den globale olje- og gassektoren, hydrauliske kraner til offshorebransjen, høyteknologisk bearbeiding av metaller og avanserte produkter til solarindustri og bilindustri, har ført regionen til topps i løpet av få år. I LØPET AV TI ÅR HAR PRODUKTIVITETSVEKSTEN PÅ SØRLANDET VÆRT
78%
VEKSTEN I VERDISKAPINGEN HAR VÆRT PÅ NESTEN
60%
De eksportrettede bedriftene på Sørlandet deltar i verdensmesterskapet – og vinner – hver eneste dag. I 2010 eksporterte sørlendingene for over 32 milliarder kroner, eller 115 118 kroner pr. innbygger. Dette har gitt verdiskaping og velferd – både regionalt og nasjonalt. Skal landsdelen bidra til fortsatt vekst for Norge, trenger vi infrastruktur som sikrer forutsigbarhet og reduserer avstandskostnader.
Statsminister Jens Stoltenberg på besøk hos Saint-Gobain Ceramic Materials i Lillesand, der administrerende direktør Lars Petter Maltby orienterer om bedriftens miljøteknologi. (FOTO: SMK)
Vi
FOTO: KALEV KEVAD
ve
eksten selv.
Den eventyrlige utviklingen av næringslivet på Sørlandet det siste tiåret er først og fremst et resultat av lokal skaperkraft. Det er ikke statlige investeringer som har gitt Sørlandet et løft. Tvert i mot. Vår sørligste landsdel har sjelden vært prioritert når Staten har investert, plassert arbeidsplasser eller gjort store satsinger av betydning for nasjonen. Vi har skapt veksten vår selv, gjort landsdelen til en nasjonal og internasjonal drivkraft innenfor en rekke bransjer. Vi er en landsdel i vekst, skapt av gründere, investorer og kloke nyskapere som har våget og vunnet. Sørlandet er samtidig en landsdel med utfordringer. Bedre infrastruktur vil koble vekstområdene sammen og utvide attraktive bo- og arbeidsmarkeder. Da kan Sørlandet fortsette å løfte seg selv. Det finnes fortsatt et overskudd av skaperkraft på Sørlandet. Tryggere veier og kortere reisetid vil sikre at enda flere kan være med på å forsterke fremtidens verdiskapning.
For skyld. I Norge er vi enige om at trafikksikkerhet må komme alle først når vi planlegger nye veier. Gode veier betyr liv og helse spart. Noen strekninger er mer ulykkesutsatt enn andre. Både E18 i Aust-Agder og E39 fra Kristiansand og vestover har vært tungt rammet av trafikktragedier. Etter at man fikk ny firefelts vei mellom Grimstad og Kristiansand, er veien blitt svært trygg og de livsfarlige møteulykkene er heldigvis blitt historie. FOTO: AVISEN AGDER
KVU Søgne-Ålgård fastslår at firefelts-konseptet er det aller sikreste. Vi synes man skal ta nullvisjonen på alvor – og planlegge de aller tryggeste veiene.
I løpet av de siste 10 årene, har E 39 mellom Søgne og Ålgård vært rammet av 50 trafikkdødsfall. En møtefri vei vil hindre nye, fremtidige tragedier.
Norges minste BYEN KAN IKKE VENTE 20–30 ÅR Kristiansand er Sørlandets naturlige hovedstad. Her finnes eksportbedrifter som skaper milliardverdier år etter år. Her finnes en av Norges største havner og en av Norges viktigste flyplasser. I Kristiansand finnes også et universitet med over 10000 studenter, og hele regionen er avhengig av at byen fortsatt kan være et lokomotiv for landsdelen. Kristiansand har store samferdselsutfordringer. Noen av utfordringene kan løses gjennom fortsatt styrking av kollektivtrafikken og enda bedre tilrettelegging for mye trafikanter. Men Kristiansand trenger også betydelige veiinvesteringer. Statens vegvesen har dokumentert behovet gjennom KVU Kristiansand. Men byen kan ikke vente 20-30 år på å få løst utfordringene. Derfor må staten forsere investeringene i Kristiansand. Manglende investeringer vil strupe vekstkraften og ramme verdiskapningen i hele landsdelen. FOTO: KJELL INGE SØREIDE / VG / NTB SCANPIX
innoventi.no