Årsrapport 2015 by Bærum kommune

Ă&#x2026;rsrapport

2015

Årets rapport Rapporteringen til kommunestyret for 2015 skjer gjennom tre dokumenter – årsregnskap, årsrapport og finansrapport. Finansrapporten redegjør for oppnådd avkastning og risiko i finansforvaltningen, og som følger behandlingen av årsrapporten. I årsregnskapet presenteres detaljerte talloppstillinger over kommunens økonomiske virksomhet samt forklarende noter. Årsrapporten inneholder årsberetningen, redegjør for økonomisk utvikling, miljødata, medarbeidere og det politiske styringssystemet. Årsberetningen gir opplysninger om kommunens økonomiske stilling og om andre forhold som er av betydning for kommunen. Den beskriver også etiske forhold og likestilling. I årsberetningen er det også kort kommentert de største avvikene på tjenestene. Videre er det en samlet omtale av de viktigste investeringsprosjektene som er gjennomført i 2015. I forhold til tidligere årsrapporter er denne årsrapporten betydelig kortet ned da beskrivelse av programområdene presenteres i virksomhetsanalysene som legges frem til politisk behandling i mars 2016. Måltabellene er også tatt ut av årsrapporten, men presenteres digitalt på kommunens nettside. Årsrapporten har derfor kun en kort og punktvis rapportering for tjenestene av viktige resultater og innsatser, utfordringer og nøkkeltall.

Innhold 01 Lederkommentar

02 Årsberetning

Bærum er en kommune i vekst, med høye ambisjoner for årene som kommer.

Rådmannens presentasjon og analyse av kommunens regnskap, utviklingstrekk og viktige hendelser for 2015.

03 Befolkningsutvikling

04 Den økonomiske utviklingen

05 Grunnskole

06 Barnehage

07 Barne- og ungdomstjenester

08 Pleie og omsorg

09 Helse og sosial

10 Kultur, natur, fritid, idrett og kirke

11 Tekniske tjenester inkludert plan- og bygningstjenesten

12 Organisasjonen

13 Miljø

14 Politisk styring og politiske disposisjonsposter

15 Økonomiske begreper

Befolkning og boligbygging i kommunen.

Beskriver trender og gir mer utfyllende informasjon om de ulike delene i regnskapet.

Grunnskolen i Bærum består av 39 barne- og ungdomsskoler, 1 spesialskole, 3 alternative skoler, musikk- og kulturskole og voksenopplæring.

Barnehagetilbudet i Bærum kommune består av 37 kommunale og 108 private barnehager/familiebarnehager.

Barnevern, PP-tjenesten, avlastning og barneboliger, Homestart og akutthjelpen, helsetjenester og rehabilitering, rus- og kriminalitetsforebyggende, utekontakten, og fritidstiltak.

Består av Tildelingskontoret, bo- og behandlingssentre, omsorgsboliger, hjemmehjelp og hjemmesykepleie.

Består blant annet av helse- og rehabiliteringstjenester, smittevern, kommuneoverlege, flyktningarbeid, rusoppfølging, boligtilbud, og seniorsentrene.

Kultur og samarbeid, Bærum bibliotek, Bærum kulturhus, Regionalt aktivitetssenter og Tilrettelagt fritid, natur og idrett, samt kirke.

Plan- og bygningstjenesten, vei og trafikk, brann- og ulykkesvern, vann, avløp og renovasjon, transport, og prosjektenheten.

Her omtales sentraladministrasjonen, inkludert IT og Eiendom, samt en beskrivelse av kommunen som arbeidsgiver.

Miljøansvaret i kommunen ligger hos alle tjenestesteder, som forutsettes å ta miljø- og klimahensyn innenfor sine virkeområder.

Redegjørelse av det politiske styringssystemet og de politiske disposisjonspostene.

Foto: Ragnhild Hoem Bilde side 5: Rådmann Erik Kjeldstadli Foto: Elena Garm Design: Millimeterpress AS

Utgitt av Bærum kommune mars 2016 www.baerum.kommune.no Trykk: Senter Grafisk AS Årsrapporten trykkes på miljøvennlig papir.

ÅRSRAPPORT 2015

Lederkommentar Sammen skaper vi fremtiden Bærumssamfunnets visjon Sammen skaper vi fremtiden – mangfold, raushet og bærekraft er et resultat av en bred prosess som involverte både befolkning, næringsliv, organisasjoner, politikere, medarbeidere og ledere i kommunen. For å realisere visjonen er det utviklet fire langsiktige hovedmål: • Sikre bærekraftige tjenester som gir innbyggerne mulighet for økt selvhjulpenhet, mestring og læring. • Sikre en balansert samfunnsutvikling som er mangfoldig, grønn og urban. • Være en innovativ og endringsdyktig organisasjon med gjennomføringskraft. • Legge dialog og medvirkning til grunn for utvikling av bedre løsninger. Bærum kommune har langsiktige utfordringer som stiller store krav til omstilling og nytenking. Rådmannens hovedgrep ligger i å få mer ut av en helhetlig og samlet kommune. Kommunen må være i stand til å møte en ny virkelighet med nye utfordringer. Jeg vil særlig trekke frem: • Flyktningkrisen • Usikkerhet i nasjonal og internasjonal økonomi • Befolkningsvekst og demografisk endring • Klimautfordringene • Færre sysselsatte og større omsorgsbehov Dette er utfordringer som krever skarpe analyser og gode kunnskaps- og faktabaserte planer. Bærum er en foregangskommune når det gjelder langsiktig planlegging av investeringer, ved at kommunen legger et 20-årsperspektiv til grunn for sine prioriteringer. Det er også nødvendig å invitere innbyggere og brukere til et mer systematisk samarbeid for å finne nye svar på de velferdsutfordringene vi står overfor. Bærum kommune er en av landets fremste på innovasjon og nyskapning.

Sunn økonomi Bærum kommune har en sunn økonomi og et moderat gjeldsnivå sammenlignet med andre kommuner. Driftsregnskapet for 2015 viser et regnskapsmessig resultat på 82,2 millioner kroner. Driftsutgiftene har økt med 1,2 prosent og driftsinntektene økt med 5,4 prosent fra 2014. Dette skyldes hovedsakelig at vedtatte innstramningstiltak har

ÅRSRAPPORT 2015

effekt, og at veksten i lønns- og pensjonsutgiftene i 2015 har vært lav. Samtidig har veksten i de frie inntektene vært god. Utviklingen må følges nøye for å sikre at den positive trenden fortsetter og innsparinger gjennomføres. Dette er nødvendig for å skaffe midler til finansiering av de økte investeringene i årene fremover.

Flyktningkrisen Den store flyktningstrømmen til Europa i 2015 har fått konsekvenser for bosetting av flyktninger i norske kommuner. Kommunen hadde ved utgangen av 2015, som følge av stor innsats, bosatt totalt 219 flyktninger. Dette er i tråd med vedtatte mål og nær en dobling av nivået fra tidligere år. På bakgrunn av ny statlig anmodning høsten 2015, har kommunen fattet vedtak for bosettingen i 2016 og 2017. Kommuneadministrasjonen inviterte høsten 2015 innbyggere og organisasjoner til å bidra til mobilisering og styrking av den frivillige innsatsen. Et konkret resultat var arrangementet Kraftsamling for flyktninger som hadde som mål å etablere avtaler om: • Utleie av boliger • Praksisplasser • Flyktningguider • Kontakt og støtte til enslige barn og unge • Å videreutvikle dette engasjementet er et satsingsområde fremover. Klimaklok kommune Alle deler av bærumssamfunnet – enkeltpersoner, barn og unge særskilt, næringsliv, organisasjoner, folkevalgte og kommunens virksomhet – må mobiliseres i arbeidet for å nå de internasjonale og nasjonale klimamålene. Klimaklok kommune skal bidra til å nå målsettingene om klimanøytralitet i 2050 blant annet gjennom å forsterke bevisstheten om betydningen av klima- og miljøhensyn, samt samle og koordinere en helhet av både eksisterende og nye tiltak. Kommunen skal derfor igangsette et systematisk og langsiktig arbeid med kommunens samlede klima-, miljø- og energipolitikk og utarbeide konkrete tiltak og virkemidler som kan bidra til «det grønne skiftet» i Bærum.

Knutepunkt og sentrumsutvikling Kommuneplanens arealdel ble vedtatt i 2015. Planen skal bidra til å redusere behovet for privatbil ved å styre fremtidig utbygging til knutepunkter og sentrumsområder langs eksisterende banestrekninger. I henhold til regional plan for areal og transport skal 80–90 prosent av utbyggingen finne sted innenfor de prioriterte vekstretninger. For Bærum er dette Sandvika, Fornebu, Bekkestua-området langs Kolsåsbanen, Stabekk og Lysaker. Av nærmere 700 boliger bygget i 2015 ligger 83 prosent innenfor knutepunktstrategien, noe som er svært positivt. Kommunereform Bærum kommune samarbeidet i 2015 med kommunene Asker, Røyken, Hurum, Lier og Hole om å fremskaffe et felles kunnskapsgrunnlag for det videre arbeidet med kommunereformen. Rapporten fra utredningen ble offentliggjort høsten 2015. Det ble også gjennomført en felles innbyggerundersøkelse for de seks kommunene i 2015. Med bakgrunn i utredninger, medvirkningsprosesser og politiske drøftinger med nabokommuner skal kommunestyret fatte vedtak om fremtidig kommunestruktur innen utgangen av juni 2016.

Vekst og investeringer Bærum kommune er i en heldig situasjon med befolkningsvekst. Dette betyr økte inntekter, både fra skatt og fra frie inntekter fra staten. Utfordringen ligger i å håndtere omfattende investeringer, som i liten grad kompenseres gjennom inntektssystemet. Det er derfor viktig å sikre at utbygging og investeringer skjer i prioritert rekkefølge. Å prioritere boligbygging i områder der kommunale kroner investert per bolig er lavest mulig, vil bidra til å sikre en fortsatt sunn og solid kommuneøkonomi. En stor takk til alle medarbeidere for stå-på-vilje og engasjement for å skape gode tjenester for kommunens innbyggere og brukere.

Vennlig hilsen Erik Kjeldstadli Rådmann

ÅRSRAPPORT 2015

Årsberetning Årsberetningen er en del av Rådmannens samlede rapportering til kommunestyret. Beretningen gir opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens økonomiske resultat og stilling, samt andre forhold av vesentlig betydning for kommunen. Årsberetningen er ment å være utfyllende til informasjonen som gis i årsregnskapet. Hvis annet ikke er nevnt, er tallene presentert i løpende kroner.

Nøkkeltall for sunn økonomi

• Netto driftsresultat ble 425 millioner kroner, som er 207 mill. høyere enn budsjettert. Resultatgraden ble 4,7 prosent, som er over målsettingen på minimum 2 prosent (gjeldende for 2015). • Egenkapitalfinansieringen av de ikke-rentable investeringene var 52 prosent, som er over målkravet på 50 prosent. • Bufferfondet, som er kommunens reservefond, er gjennom året økt med 31 mill. fra 2014 og utgjorde 297 mill. ved utgangen av 2015. • Likviditetsreserven er økt med 153 mill. fra 2014 og var 702 mill. ved årets slutt. Dette er over målet på 300 mill., og høyere enn budsjettert. Det var brutto disponibelt 1 299 mill. til investeringer i 2015, herav 455 mill. overført fra 2014. Av dette er 967 mill. (74 prosent) brukt, noe som er over målsettingen på 70 prosent. Årsaken til mindreforbruket er i hovedsak forsinket oppstart/fremdrift av flere prosjekt. Som en følge av dette, ble det i 2015 brukt 269 mill. mindre i lån til investeringer enn budsjettert.

Driftsregnskapet for 2015

Brutto driftsresultat ble 905 mill., som er 365 mill. høyere enn i 2014, og 287 mill. bedre enn budsjettert. Dette skyldes i hovedsak de frie inntektene (skatt og rammetilskudd), og at lønnsoppgjøret og pensjonskostnadene ble lavere enn forventet. Netto avkast-

ÅRSRAPPORT 2015

ning fra forvaltningsfondet var på 0,6 prosent, eller 12 mill., som er 78 mill. lavere enn budsjettert. Dette bidrar sammen med lavere netto renteutgifter til et netto driftsresultat på 425 mill., som er 207 mill. høyere i forhold til både 2014 og budsjett 2015. Driftsregnskapet for 2015 viser, etter budsjetterte avsetninger, netto avsetning til forvaltningsfondet og øvrige avsetninger, et regnskapsmessig resultat på 82,2 mill. Rådmannen foreslår at resultatet disponeres slik: • 50 mill. til skattereguleringsfond til bruk i 2016. • 32,2 mill. til investeringsfond som kan brukes i år med høye investeringer. Tendensen fra 2012, ved at utgiftene øker mer enn inntektene, er brutt i 2015. Driftsutgiftene har økt med 1,2 prosent og driftsinntektene økt med 5,4 prosent fra 2014. Dette skyldes hovedsakelig at innstramningstiltakene begynner å gi effekt, og at veksten i lønns- og pensjonsutgiftene i 2015 har vært lav. Samtidig har veksten i de frie inntektene vært god. Det er ønskelig at denne trenden fortsetter de neste årene. Utviklingen må derfor følges nøye fremover og nødvendige innsparinger gjennomføres. Dette er nødvendig for å skaffe midler til finansiering av de økte investeringene i årene fremover.

Pensjonsfondet Pensjonsfondet ble ved årets begynnelse redusert med 100 mill. som inngikk som egenkapital i Bærum kommunale pensjonskasse (BKP). Med referanse i kommunestyresak 82/12 om fond og nøkkeltall har rådmannen foreslått å avsette 150 mill. til pensjonsfondet i regnskapet for 2015. Pensjonsfondet utgjør etter dette cirka 457 mill. og kan benyttes til innbetaling av pensjonspremie når ordningen med premieavvik gir negativ effekt, jamfør sak 82/12.

Tabell 1 viser hovedoversikten for drift med budsjettavvik Løpende mill. kr

Budsjett 2015

Regnskap 2015

Budsjett Regnskap Avvik

DRIFTSBUDSJETT 1) Skatteinntekter

-4 885,6

-5 002,9

117,3

Rammetilskudd

-1 699,5

-1 677,7

-21,7

Vertskommunetilskudd PUH

-59,1

0,0

Rente- og investeringskompensasjon fra staten

-24,8

-26,3

1,5

-109,8

-110,5

0,7

Integreringstilskudd, flyktninger Kalkulatoriske renter og avskrivninger

-86,5

-88,2

1,7

-6 865,2

-6 964,7

99,5

9,7

-29,6

39,3

Lønnsreserven

-41,8

-140,9

99,1

Administrasjon

466,3

462,4

4,0

Barn og unge

2 746,4

2 713,4

32,9

Bistand og omsorg

2 549,6

2 566,8

-17,2

514,3

486,7

27,6

6 244,5

6 058,8

185,8

2,6

0,5

2,1

-618,1

-905,4

287,3

Netto renteutgifter

147,8

139,0

8,7

Kursgevinster, aksjeutbytte 3)

-90,0

-15,2

-74,8

Sum sentrale inntekter Driftsrammer: Diverse felles til fordeling 2)

Miljø, idrett og kultur Netto driftsutgifter, sektorene Politiske utvalg Brutto driftsresultat

Avdrag

343,0

356,9

-14,0

Netto finansutgifter

400,7

480,8

-80,1

Netto driftsresultat

-217,4

-424,6

207,3

Overført investeringsbudsjettet

3,5

0,0

213,9

338,9

-125,0

Disposisjonsfond

239,8

331,0

-91,3

Bundne driftsfond

-25,9

7,9

-33,7

0,0

-82,2

82,2

Avsetninger netto

Resultat fra 2014 Regnskapsresultat

0,0

1) Budsjettet omfatter vedtatt budsjett justert for endringer i Økonomimelding I og II. Sektorenes overførte midler fra 2014 til 2015 er ikke med, og det vil derfor vises et annet avvik i denne tabellen enn i tabeller som viser sektorenes mindreforbruk. 2) Denne posten inneholder premieavvik og amortisering, midler til fordeling og andre midler som ikke er ført på sektorene. 3) I regnskapskolonnen vises brutto avkastning BKFF, netto avkastning er 11,7 mill. Netto renteutgifter viser ordinære renteutgifter og renteinntekter eksklusive BKFF.

ÅRSRAPPORT 2015

Årsberetning Disponering av netto driftsresultat Tabell 2 viser hvordan bruken av netto driftsresultat er budsjettert og hvordan netto driftsresultat er benyttet i regnskapet. Tabell 2 viser budsjettert og regnskapsmessig disponering av netto driftsresultat Mill. kr

Budsjett 2015

Netto driftsresultat før disponering:

-217,4

Driftsfinansiering av gjennomførte investeringsprosjekt

Regnskap 2015 -424,6

3,5

Forvaltningsfondet, avsatt til fondets bufferkapital

45,0

11,6

Forvaltningsfondet, avsatt til investeringsfond

45,0

Forvaltningsfondet, bruk av bufferkapital

-45,0

Sektorresultat 2014, bruk og avsetning

-19,6

Sektorresultat 2015, avsatt for vurdering

32,0

Bruk av bufferfond

97,3

Budsjettert avsetning til pensjonsfond

40,9

Avsetning til pensjonsfond, etter fullmakt 1)

150,0

Netto avsetning til stipendiefond, etter fullmakt 1) Diverse bruk og avsetninger

0,9

11,6

17,9

Bundne fondsmidler - netto avsetning

-25,9

7,9

Sum disponert

217,4

342,4

Regnskapsmessig overskudd

82,2

Forslag til disponering: Avsette til skattereguleringsfond

50,0

Avsett til finansiering av investeringene

32,2

1) Fullmakt gitt i kommunestyresak 82/12 2) Herav transport, selvforsikring, eiendom og selvfinansierende enheter

Figur 1 viser utviklingen i sektorenes mindreforbruk over tid Mindreforbruk i sektorene 140 120 Mill. kr

100 80 60 40 20 0

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Avvik frie inntekter 2015 150

ÅRSRAPPORT 2015

100

117,3

95,6

Mindreforbruk i sektorene Årets mindreforbruk i sektorene viser en stor nedgang i forhold til tidligere år og indikerer at det samlet sett er lite «slakk» i budsjettene. Det er derfor viktig, i årene fremover, å gjennomføre de konkretiserte innsparingstiltakene i tjenestene som ble vedtatt i Handlingsprogram 2016–2019. I 2015 er det mindreforbruk i alle sektorer bortsett fra innen bistand og omsorg. I forhold til disponible midler (budsjett pluss overførte midler fra 2014) er det et samlet mindreforbruk på 108 mill., som er 75 mill. lavere enn i 2014. Øremerkede midler utgjør 76 mill. De frie midlene på 33 mill. utgjør 0,5 prosent av sektorenes netto disponible midler, og er avsatt til disposisjon i 2016. De øremerkede midlene er knyttet til både statlige

Tabell 3 viser mer-/mindreforbruk per sektor og programområde Programområder Mill. kr

Disponibel ramme 1)

Mer-/mindreforbruk

Herav øremerkede

Herav ubundne

Prosent avvik 2)

Administrasjon

483,8

20,5

1,4

19,1

3,9 %

Sum Administrasjon

483,8

20,5

1,4

19,1

3,9 %

Grunnskole

1 454,5

22,2

20,8

1,4

0,1 %

Barnehager

1 137,6

28,8

1,6

27,2

2,4 %

Barnevern

173,4

1,1

1,5

-0,5

-0,3 %

Sum Barn og unge

2 765,5

52,1

24,0

28,1

1,0 %

Pleie og omsorg

1 996,4

5,4

18,4

-13,1

-0,7 %

Sosialtjeneste og bolig

309,7

21,3

28,2

-6,9

-2,2 %

Kommunehelse

287,3

0,1

2,0

-2,0

-0,7 %

2 593,5

26,7

48,7

-21,9

-0,8 %

192,0

6,9

1,3

5,6

2,9 %

71,1

4,3

0,2

4,1

5,8 %

110,4

-2,2

0,3

-2,5

-2,2 %

74,9

0,1

0,0

0,1

0,1 %

Sum Bistand og omsorg Kultur og fritid Kirke og andre rel. formål Fysisk planlegging, kulturminne, natur Brann- og ulykkesvern Samferdsel

57,2

-2,3

0,0

-2,3

-3,9 %

505,7

6,9

1,8

5,1

1,0 %

6 348,5

106,2

75,9

30,3

0,5 %

Herav politiske utvalg

28,8

2,6

0,0

2,6

9,0 %

Herav revisjon

10,6

2,2

0,0

2,2

21,1 %

2,6

2,1

0,0

2,1

80,9 %

6 351,1

108,4

75,9

32,5

0,5 %

Sum Miljø, idrett og kultur SUM SEKTORER

Politisk utvalg til disp. SUM 3) 1) Netto budsjett og overførte midler fra 2014 2) Prosent avvik ubundne midler 3) Eksklusive intern- og selvfinansierende enheter

og fylkeskommunale bevilgninger, i tillegg til aktiviteter som er finansiert av egenbetaling, for eksempel skolefritidsordningen. De øremerkede midlene overføres uavkortet til 2016.

Forklaringer til de største avvikene: • Administrasjonen, 19,1 mill. i mindreforbruk. Mindreforbruket knyttes til kommunerevisjonen og politisk sekretariat, utsatte prosjekter, ubesatte stillinger samt eiendomsdrift. • Barnehager, 27,2 mill. i mindreforbruk. Mindreforbruk som følge av færre barnehagebarn enn det som er forutsatt i befolkningsprognosen og færre bærumsbarn i barnehager i andre kommuner. • Pleie og omsorg, 13,1 mill. i merforbruk. Merforbruket knyttes til kjøp av plasser, BPA (brukerstyrt personlig assistanse), avlastningstjenesten, Altea og vederlagsinntekter. • Sosialtjeneste og bolig, 6,9 mill. i merforbruk. Merforbruk innen økonomisk sosialhjelp og kommunal bostøtte.

Frie inntekter (skatter og rammetilskudd) Årsresultatet for de frie inntektene viser en merinntekt på om lag 96 mill. og fordeler seg på en merinntekt i skatteinngang på 117 mill. og en mindreinntekt på rammetilskudd på 22 mill. Mindreinntekten på rammetilskuddet skyldes skatteutjevning på grunn av bedre skatteinngang enn landsgjennomsnittet. Økt skatteinngang skyldes blant annet ekstraordinært mye innbetalt forskuddsskatt (50 mill.). Da det antas at dette skyldes skatteplanlegging som vil gi lavere restskatteinngang i 2016, er det avsatt 50 mill. til skattereguleringsfond. Skatteveksten, sammenlignet med samme periode i 2014 er (årsbudsjett i parentes): • Bærum 6,6 prosent (4,1 prosent) • Landet 6,0 prosent (4,6 prosent, jamfør Revidert Nasjonalbudsjett) Det ble i 2015 overført 1 126 mill. til andre kommuner via skatteutjevningen.

ÅRSRAPPORT 2015

140

120 Mill. kr

100 80

Årsberetning 60 40 20 0

Figur2008 2 viser frie inntekter, 2009budsjetterte 2010 2011 2012 2013 2014 2015 faktiske inntekter og årsavvik

2014. Det forventes at premieavviket vil gi en negativ effekt i 2016/2017. Det er innbetalt 563 mill. i pensjonspremie (inklusive arbeidstakers andel). Dette er en reduksjon på 168 mill. (23 prosent) fra 2014. Dette skyldes i hovedsak: • At lønns- og trygdeoppgjøret i 2015 var lavt (og relativt høyt i 2014). • At det i 2014 ble betalt reguleringskostnader for tidligere perioder. • Uførereformen. • At KLP i større grad enn tidligere har benyttet premiefond (avsetninger i pensjonskassene) fremfor å fakturere kommunen premie. I alt er det i 2015 inntektsført 142 mill. i premieavvik (differansen mellom innbetalt premie og beregnet netto pensjonskostnader). Dette er 18 mill. lavere enn i 2014 og 38 mill. lavere enn budsjettert. Samtidig er 113 mill. av tidligere års premieavvik amortisert/nedskrevet. Akkumulert gjenstående premieavvik utgjør etter dette 890 mill.

Avvik frie inntekter 2015 150

117,3

95,6

Mill. kr

100 50 0 -50

- 21,7

Skatt

Rammetilskudd

Sum frie inntekter

Mindreforbruk i sektorene

Figur 3 nedenfor viser tydelig de utfordringer Ro140 galandskommunene har på grunn av sviktende oljeASSS-kommunene, skattevekst 2015 120 næring. Høyere arbeidsledighet og lavere sysselset100 10,0 % ting slår ut i kommunenes skatteinntekter. 80

Mill. kr

8,0 %

60 Lønnsutgifter

Bærum kommunale pensjonskasse (BKP) Bærum kommunale pensjonskasse (BKP) hadde sitt første driftsår i 2015. Forvaltningskapitalens mar0 utgjorde effekten av lønnsoppgjøret i 2015 cirka 2,0 kedsverdi var ved oppstart 5,6 milliarder kroner, og 2,0 % 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 prosent og volumveksten cirka 0,5 prosent. ved årsslutt utgjorde den 5,8 mrd. Samlet avkastning 0,0 % Pensjonsutgiftene (eksklusive arbeidstakers andel) ble på 0,59 prosent for 2015. Bærum kommune innhar hatt en nedgang påAvvik 174 mill. 2014 (-24,2 prosent) betalte en pensjonspremie på 452,6 mill., og en husfriefra inntekter 2015 og bidrar til at lønnsutgiftene inklusive sosiale utgifter leie på 47,3 mill. eksklusive mva. Selskapskapitalen/ faktisk viser en 150 nedgang fra117,3 2014 med 25 mill. (-0,5 egenkapitalen var ved oppstart 877,6 mill. Det var 95,6 prosent). Se også forklaring til pensjonsutgiftene under. cirka 2 800 pensjonister og cirka 8 800 aktive med100 lemmer i BKP per 31.12.2015. 50 Pensjon Den største utfordringen for BKP er utsiktene til vedvarende lavt rentenivå, samt uroligheten i aksjePensjonskostnaden0 i regnskapet for 2015 utgjør 534 mill., som er 127 mill. lavere enn i 2014. Effekten av markedet. Rådmannen viser for øvrig til fastsatt og -50 - 21,7 ordningen med premieavvik har gitt en positiv effekt revidert årsregnskap 2015, samt årsberetning som vil i regnskapet på 29 mill. Dette er 41 mill. lavere enn i bli fremlagt for kommunestyret til orientering.

Tr o

sø

Mill. kr

Bæ

6,0 % Utgiftene40til lønn, eksklusive sosiale utgifter, økte 20 4,0 % med 102 mill. fra 2014 til 2015 (2,5 prosent). Av dette

Skatt

Rammetilskudd

Sum frie inntekter

Figur 3 viser skatteveksten for ASSS1) -kommunene og Asker i 2015

ASSS-kommunene, skattevekst 2015 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % et nd La

sø m Tr o

en rg Be

s ne nd Sa

d ns an

is tia Kr

sl o O

r As ke

m ru Bæ

rik

st a

0,0 %

1) ASSS står for Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner. Nettverket består av de ti største kommunene: Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø.

ÅRSRAPPORT 2015

Finansutgifter/-inntekter Ordinære renter og avdrag er i hovedsak i henhold til budsjett. Forvaltningsfondet (BKFF) Ved inngangen til 2015 utgjorde forvaltningsfondet 2 302 mill., herav bufferkapital på 773 mill. • Forvaltningsfondet har i 2015 hatt en netto avkastning på 12 mill. (0,6 prosent), som er 78 mill. lavere enn budsjettert. • Aksjeandelen er 30 prosent (avkastning på 0,8 prosent). • Andel rentepapirer er 70 prosent (avkastning på 0,3 prosent). • Gjennomsnittlig avkastning siden oppstart i år 2000 er 5,0 prosent. • 45 mill. er avsatt til finansiering av investeringer i samsvar med budsjettet. Fondets bufferkapital er redusert med 33 mill. ved at 45 mill. er benyttet til finansiering av investeringene og at netto avkastning på 12 mill. er tilført. Fondet utgjør totalt 2 269 mill. ved utgangen av 2015, herav bufferkapital på 740 mill. Realverdien av fondet er 22 mill. lavere enn målet om å opprettholde realverdien fra 2002.

Balansen

Etter avsetninger fra drifts- og investeringsregnskapet utgjør kommunens samlede fondsmidler 4 004 mill., som er 217 mill. høyere enn i 2014. Likviditetsreserven økte med 153 mill. til 702 mill. i 2015. Samlet lånegjeld økte med 394 mill. fra 2014, til 7 108 mill. I lån til ikke-rentable investeringer er det en økning på 48 mill., til 3 888 mill. Rentable lån

omfatter Vann, avløp og renovasjon (VAR), boliger, formidlingslån og pensjonslån, som samlet økte med 347 mill. til 3 220 mill. Formidlingslånene utgjør 31 prosent av de rentable lånene. Lånegjelden til ikke-rentable investeringer utgjorde 43 prosent av driftsinntektene i 2015. Av den samlede lånegjelden er cirka 49 prosent bundet til fast rente. Ved utgangen av 2015 var gjennomsnittsrenten for låneporteføljen 2,6 prosent. Ubenyttede lånemidler til investeringsprosjekter utgjør 239 mill. i 2015, mens låneopptaket i 2014 ble disponert fullt ut. Ubenyttede utlånsmidler i balansen utgjør 113 mill., en økning på 35 mill. fra 2014. Opprettelsen av Bærum kommunale pensjonskasse medførte overføring av 100 mill. i kontantinnskudd og overdragelse av eiendom på 778 mill. I balansen fremkommer overføring av egenkapital til pensjonskassen som kjøp av aksjer/andeler (jfr. regnskap 2015 – note 5).

Investeringer

Mindreforbruket på sektorene skyldes i hovedsak forsinket oppstart og gjennomføring av enkeltprosjekter. I tillegg har det kommet inn noe mer tilskuddsmidler enn budsjettert. Mindreforbruket foreslås overført til 2016. • Mindreforbruket på Fornebu-området skyldes merinntekter fra fremskyndingsbidrag og ubrukte midler avsatt til fremtidige investeringer i sosial boligprofil. Dette er avsatt til ekstraordinær nedbetaling av lån. • Aksjekjøp på 103 mill. knytter seg til egenkapitalinnskudd KLP (3 mill.) og kjøp av andeler i Bærum kommunale pensjonskasse (100 mill.) • Aksjesalg på 4 mill. skyldes salg av aksjer i Budstikkagården

Tabell 4 viser hovedtall fra balansen Mill. kr Likviditetsreserve

2014

2015

Endring

549,0

702,0

153,0

1 071,9

1 247,0

175,1

Herav: fritt disponible

266,0

296,8

30,8

Bundne driftsfond

151,2

159,0

7,9

Ubundne investeringsfond

150,6

152,5

1,9

Bundne investeringsfond

111,0

176,5

65,5

Forvaltningsfondet

2 302,1

2 268,7

-33,4

Fondsmidler totalt

3 786,7

4 003,7

217,0

-6 713,3

-7 107,7

-394,4

-770,0

-800,0

-30,0

Disposisjonsfond, drift og investering

Langsiktig gjeld Herav til refinansiering innen 12 måneder

ÅRSRAPPORT 2015

Årsberetning • De største enkeltprosjektene i 2015: • Kjøp av skoletomt på Bekkestua • Jong skole • Solvik bo- og behandlingssenter • By- og stedsutvikling

Ferdigstilte investeringsprosjekter Noen utvalgte prosjekter:

Jong skole Utvidelse til 3-parallell, med kapasitetsøkning på syv nye klasserom, SFO-arealer og kvalitetshevninger på uteoppholdsarealer, ble levert i henhold til avtalt tid og kvalitet. Prosjektet ble levert under opprinnelig kostnadsramme.

Tabell 5 viser hovedoversikt investeringer 2015 INVESTERINGSBUDSJETT Løpende mill. kr

Budsjett 2015

Brutto investeringsutgifter Salgsinntekter Tilskudd/refusjoner

Regnskap 2015

Avvik 2015

1 298,7

966,7

332,0

0,0

-17,0

17,0

-188,5

-305,5

117,0

1 110,2

644,2

466,0

70,6

64,9

5,7

Administrasjon, IT og Eindomsforvaltning

183,6

160,3

23,2

Barn og unge

183,6

149,8

33,8

Netto investeringsutgifter Netto investeringsrammer Oppgradering og formuesbevaring

Bistand og omsorg

230,9

35,5

195,5

Miljø, idrett og kultur

411,2

333,6

77,6

30,3

-73,8

104,1

8,5

0,0

8,5

103,0

102,6

0,4

50,7

42,7

8,0

Fornebu Tap på krav Andre finanstransaksjoner: Aksjekjøp Avdrag Ekstraordinære avdrag Utlån Finansieringsbehov

83,9

83,3

0,6

241,0

150,0

91,0

1 597,3

1 048,8

548,4

Finansiering: Lån investeringsprosjekter

-686,0

-416,6

-269,3

Formidlingslån

-200,0

-222,0

22,0

Mottatte avdrag

-50,7

-84,1

33,4

0,0

-4,0

4,0

50,4

81,8

-31,4

-150,3

-80,0

-70,3

-45,0

0,0

-263,2

0,0

154,4

-154,4

Aksjesalg Renteinntekter Avsetning ubundet investeringsfond Bruk av ubundet investeringsfond Bruk av forvaltningsfondet Avsetning øvrige disposisjonsfond Bruk av øvrige disposisjonsfond Avsetning bundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond

-60,9

-52,4

-8,5

Mva.-kompensasjon investeringer

-188,2

-114,4

-73,8

Fra driftsbudsjettet Sum finansiering

ÅRSRAPPORT 2015

-3,5

0,0

-1 597,3

-1 048,8

-548,4

Tabell 6 viser de største ferdigstilte prosjekter i 2015 Mill. kr

Total budsjettramme for prosjektet

Samlet forbruk for prosjektet

Samlet avvik

Jong skole - utvidelse til 3-parallell

53,0

0,0

Lommedalen skole, ekstra klasseromskapasitet

19,1

19,4

-0,4

285,0

0,0

Solvik bo- og behandlingssenter

26,0

26,2

-0,2

207,1

0,0

Åsterud-enheten

47,8

47,0

0,8

Conradis vei

23,0

0,0

Rubo 7

26,5

24,0

2,5

Sum mindre prosjekter

15,4

15,3

0,0

702,8

700,0

2,8

Levrestien 11 og Åsterudveien Gamle Drammensvei 25

Sum ferdigstilte prosjekter 2015

Lommedalen skole Lommedalens skole fikk utvidet sin kapasitet med fire klasserom, dertil hørende grupperom, lærerarbeidsplasser og birom. Prosjektet gikk fra opprinnelig plan om etablering av midlertidige brakker til beslutning om å bygge et permanent skolebygg. Prosjektet ble ferdigstilt et halvt år etter plan og hadde et overforbruk på 0,4 mill. Solvik bo- og behandlingssenter Solvik bo- og behandlingssenter ble ferdigstilt for innflytting medio april 2015. Solvik har nå 100 beboerrom, hvorav 68 er i nybygg. Bygningsmessige arbeider er overtatt og levert i henhold til avtalt kvalitet. Husbanktilskudd ble innvilget for hele prosjektet og 112 mill. er mottatt. Prosjektet vil holde seg innenfor vedtatt prosjektkostnad på 285 mill. Levrestien 11 og Åsterudveien Åsterudveien: Anlegget består nå av ti leiligheter og personalfasiliteter. Levrestien: Anlegget består nå av fem leiligheter og personalfasiliteter. Åsterudveien og Levrestien har mottatt investeringstilskudd fra Husbanken på henholdsvis 5,9 og 5,6 mill. Gamle Drammensvei Gamle Drammensvei 25 er nå tilbakestilt fra bo- og behandlingssenter til omsorgsboliger (boliger med service) og ble levert i henhold til avtalt tid og kvalitet innenfor gjeldende kostnadsramme. Pleie og omsorg har endret noe av planløsningen for å effektivisere driftssituasjonen for omsorgsboligene. Grunnet endringen er det nødvendig å etablere pålagte sportsboder i «smiebygget» rett ved siden av. Dette prosjektet vil bli utført i løpet av 2016. Endringen kan utføres innenfor vedtatt budsjett.

Åsterud-enheten Det er rehabilitert og modernisert til sammen 1 300 m2 bolig- og fellesarealer. Det er realisert 21 boliger, hvorav en forbeholdt sovende vakt/ansatt-leilighet. Alle leilighetene har vannbåren varme og ventilasjon i henhold til dagens regelverk. Det er etablert brønnpark for produksjon av miljøvennlig energi. Prosjektet ble overtatt ett år senere enn planlagt på grunn av klagesak. Prosjektet er levert i henhold til avtalt kvalitet og kostnad. Conradis vei Boligblokken har blitt ombygd fra 27 til 36 velferdsleiligheter. Prosjektet ble levert i henhold til avtalt tid, kvalitet og kostnad. Utbygging Rubo 7 Prosjektet omfatter ombygging av åtte dubletter til fire selvstendige leiligheter. Kontorer til fire leiligheter og fellesareal er omdisponert til å inneholde både kontorer og fellesareal for beboere. Prosjektet er ferdigstilt i henhold til avtalt tid, kvalitet og 2 mill. lavere enn bevilget.

Økonomiske perspektiver

Norge har frem til 2015 i liten grad vært preget av den internasjonale lavkonjunkturen som startet med finanskrisen i 2008. Dette endret seg i året som gikk. Oljeprisen har i 2015 sunket til under halvparten av nivået de siste årene. En konsekvens av dette har vært stigende arbeidsledighet i oljerelatert sektor. Spesielt i Rogaland har arbeidsledigheten økt, men ringvirkningene har også begynt å nå Bærum. Arbeidsledigheten forventes derfor å øke. Velferdsnivået i Norge er i stor grad basert på oljeinntektene. Dersom oljeinntektene forblir lave, vil ÅRSRAPPORT 2015

Årsberetning dette utfordre landets muligheter til å opprettholde dagens velferdsnivå. Kommunenes skatteinntekter og overføringer fra staten kan derfor bli avtagende på sikt. Dette sammen med en forventet kraftig vekst i de eldste aldersgruppene, og lavere vekst i aldersgruppen 25–67, vil gi utfordringer for kommuneøkonomien. I tillegg er det uvisshet rundt flyktningproblematikken. De neste ti årene forventes det størst befolkningsvekst blant barn og unge. Dette betyr økt investeringsbehov til barnehager og skoler. Deretter forventes en kraftig vekst i de eldste aldersgruppene, som vil medføre behov for flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger. I tillegg vil etterspørselen etter hjemmebaserte tjenester øke. Kommunenes inntekter vil også bli påvirket av endringer i inntektssystemet. Regjeringen har varslet endringer i inntektssystemet som legges frem i kommuneproposisjonen i mai, og som vil gjelde fra og med 2017. Det er usikkert hvordan disse endringene vil slå ut for Bærum. Det er for tiden et historisk lavt rentenivå. Det er derfor viktig at det tas høyde for renteøkninger i økonomiplanleggingen samt å holde gjeldsnivået på et forsvarlig nivå. Det er viktig å ha fokus på balansen mellom inntekts- og utgiftssiden i budsjettet. De fritt disponible inntektene må dekke de løpende drifts- og finansutgiftene, samt nødvendig egenfinansiering av planlagte investeringer. Det er gjennomført flere innstramninger i budsjettene for å gi bedre budsjettbalanse. Innsparingsbehovet vil øke i årene fremover for å finansiere det økende investeringsbehovet. Rådmannen vil de neste årene fortsette arbeidet med omstilling for at Bærum kommune skal være forberedt på å møte fremtidens utfordringer. For å kunne planlegge på lengre sikt vil langsiktig driftsanalyse og investeringsplan rulleres med jevne mellomrom.

Pågående rettstvister

Bærum kommune var ved årsskiftet involvert i to rettstvister, hvor kravene utgjør 4,6 mill.

Styring og kontroll

Rådmannens oppdragsbrev til alle ledere for 2015 gir informasjon om satsingsområder og andre oppgaver som skal følges opp. Måltabell og lederavtaler med resultatkrav konkretiserer ansvar for den enkelte leder. Rådmannen videredelegerer sin myndighet gjennom delegasjon til kommunalsjefer og direktører, som igjen delegerer til underliggende nivåer. Et viktig fundament for god internkontroll, og for å forebygge korrupsjon og misligheter, er den etiske standarden hos alle medarbeidere. I januar 2015 startet 14

ÅRSRAPPORT 2015

arbeidet med implementering av ny Etisk standard. I tillegg satses det fortsatt på utdanning av etikkveiledere og etisk refleksjon. Bærum kommune ble av KS og Helse- og omsorgsdepartementet nominert som finalist til Etikkprisen for 2015. Prisen ble vunnet av Larvik kommune, og Bærum kommune fikk hederlig omtale. I 2015 er det gjennomført risikovurdering i forhold til korrupsjon og misligheter i alle sektorer. Risikoområder er identifisert og tiltak følges opp. For å oppnå bedre styring og kontroll med anskaffelser er prosessansvaret for alle anskaffelser over 500 000 kroner overført til Anskaffelsesenheten. Kommunens avvikssystem skal erstattes, og konkurranse ble kunngjort i 2015. Valg av løsning og implementering skjer i 2016.

Samfunnsansvar Bærum kommunes leverandører og partnere skal respektere grunnleggende krav til menneskerettigheter, arbeidsrettigheter og miljø. Bærum kommune har som mål at etiske krav til leverandører og leverandørkjeder skal ivaretas og følges opp i kontrakter der det vurderes at faren for brudd på grunnleggende krav er stor. Varer levert til Bærum kommune skal være tilvirket under forhold som er i samsvar med krav basert på viktige FN-konvensjoner, ILO-konvensjoner og nasjonale arbeidsmiljølover på produksjonsstedet. Kravene spesifiserer minstestandarder. Etiske kriterier i finansforvaltningen Kommunestyret i Bærum har vedtatt at følgende etiske kriterier skal legges til grunn for forvaltningen av fondet: • Ekskludere selskaper som ikke følger FNs Global Compact – ti prinsipper for samfunnsansvarlig adferd. • Ekskludere tobakksprodusenter. • Ekskludere selskaper som selv, eller gjennom enheter de kontrollerer, produserer våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper. Global Compact er FNs initiativ overfor næringslivet, hvor ti prinsipper for samfunnsansvarlig adferd trekkes opp. Selskapene forplikter seg til å støtte opp om disse prinsippene, som omhandler blant annet: menneskerettighetene, avskaffelse av barnearbeid og tvangsarbeid, fjerning av diskriminering, å ta miljøansvar og å bekjempe korrupsjon. Ved utgangen av 2015 var 125 selskaper ekskludert fra forvaltningsfondet. Det er en økning i forhold til 2014 (52 stk.). KLP kapitalforvaltning, som ble forvalter av den globale aksjeforvaltningen høsten 2015, er generelt strengere samt inkluderer kullkraft i fondenes etiske kriterier.

Likestilling

Per 31.12.2015 har kommunen 7 327 årsverk, hvorav 5 446 (74,3 prosent) er kvinner og 1 881 (25,7 prosent) er menn. Gjennomsnittsalderen for kvinner er 45,5 år og for menn 43,9 år. I 2014 ble det gjennomført en grundig kartlegging av status innen alle diskrimineringsområdene. På bakgrunn av dette, ble det utarbeidet en plan for likestilling i Bærum kommune som ble politisk behandlet høsten 2014. Planen legges til grunn for videre arbeid innen dette området.

I gruppen tjenesteledere er nå lønnsforskjellen mellom kvinner og menn redusert fra 6,8 prosent i 2012 til 3,6 prosent i 2015. Det er fortsatt forskjell mellom kvinners og menns lønn i gruppen akademikere og mellomledere. Dette forklares primært med utdannelsesbakgrunn og markedsmessige forhold.

Tabell 7 viser fordeling av kjønn og lønn

2014

2015

2014

2015

Andel kvinner

Lønn*

Snittlønn

Toppledere

54 %

50 %

-5,0 %

-5,9 %

1 006 710

Tjenesteledere etc.

73 %

69 %

-5,0 %

-3,6 %

718 813

Akademikere, mellomledere

64 %

-5,8 %

-6,0 %

588 095

Høyskole med tilleggsutdanning

89 %

3,6 %

3,5 %

478 898

Høyskole

84 %

83 %

0,2 %

1,3 %

471 789

Fagarbeidere/hjelpepleiere

76 %

-1,0 %

-1,1 %

400 130

Ufaglærte

62 %

63 %

1,6 %

0,7%

334 715

Pedagogisk personale

79 %

78 %

1,6 %

1,8 %

500 016

*tallene angir prosentvis forhold lønn mellom kvinner og menn, positive tall i kvinners favør og negative tall i kvinners disfavør

Tabell 8 viser fordeling av medarbeidere med minoritetsbakgrunn

2014 Årsverk

2014 Personer

2014 Andel årsverk

2015 Årsverk

2015 Personer

2015 Andel årsverk

Menn

276,9

374

15,0 %

288,3

385

15,3 %

Kvinner

670,8

879

12,4 %

724,1

964

13,3 %

Andel fast ansatte totalt

947,8

1 253

13,0 %

1 012,4

1 349

13,8 %

ÅRSRAPPORT 2015

Befolkningsutvikling I 2015 økte antallet innbyggere med 1 663 og per 1. januar 2016 hadde Bærum en befolkning på 122 348 innbyggere. Befolkningsveksten ble i hovedsak holdt oppe av nettoinnflytting fra andre kommuner og fødselsoverskudd, til forskjell fra 2014 da innvandringen var en viktigere vekstkomponent.

Vekstkomponenter og årlig vekst 2000 - 2015 2500 2000 1500

Fødselsoverskudd

1000

Netto innvandring Netto innﬂytting

500

Årlig vekst 15

-500

-1000 -1500

Boligbygging i Bærum

Boligbygging er viktig for kommunens befolkningsutvikling på lengre sikt. I kommuneplanens arealdel, som ble vedtatt i 2015, legges det vekt på å styre framtidig utbygging til knutepunkter og sentrumsområder langs eksisterende banestrekninger for å kunne redusere behovet for transport med privatbil. I 2015 ble det bygget 696 boliger i Bærum. 581 bo-

Boligproduksjon

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

339

355

426

538

365

235

444

719

663

700

696

Gjennomsnittlig boligproduksjon de siste ti årene har vært 514 per år. De fire siste årene har gjennom-

ÅRSRAPPORT 2015

liger, eller 83 prosent av boligene, ble bygget innenfor prioriterte knutepunkter med god kollektivdekning. I henhold til regional plan for areal og transport skal 80–90 prosent av utbyggingen finne sted innenfor prioriterte vekstretninger. For Bærum er dette Sandvika, Fornebu og bybåndet (de deler av byggesonen som ligger innenfor gangavstand til togbanestasjoner).

snittet ligget på 694 boliger per år.

Den økonomiske utviklingen Dette kapittelet beskriver også trender og gir mer utfyllende informasjon om de ulike delene av regnskapet. Hvis ikke noe annet er nevnt, er det brukt faste 2015-kroner for å vise realverdien i sammenligningen over år. Konsumprisindeksen (KPI) er lagt til grunn for prisjusteringen. For 2015 er KPI 2,1 prosent. Nøkkeltall – sunn økonomi

Tabell 9 viser hovedoversikten for driftsregnskapet i perioden 2011–2015

Netto driftsresultat Resultatgrad, eksklusiv mva-kompensasjon Bufferfondet Egenkapitalfinansiering Likviditetsreserve

Regnskap

Gjennom-

2011

2012

2013

2014

2015

snitt

Måltall

417

549

510

222

425

3,7 %

5,0 %

4,7 %

2,6 %

4,7 %

4,1 %

4,0 %

232

363

300

266

297

291

100

47 %

26 %

47 %

67 %

52 %

48 %

50 %

453

797

819

549

702

664

300

Nøkkeltallene for sunn økonomi skal indikere hvorvidt kommunens samlede økonomi på sikt utvikler seg i riktig retning, og sier noe om kommunens handlefrihet i kommende år. Oppnåelse av målkravene skal gi rom for nødvendige investeringer fremover og gjøre kommunen robust i forhold til fremtidige økonomiske svingninger. Det viktigste måltallet i kommuneøkonomien er netto driftsresultat. Et godt netto driftsresultat (resultatgraden) vil medvirke til at målkravet for de andre nøkkeltallene også kan oppnås. Med unntak av 2014 har resultatgraden vært innenfor målkravene i hele

femårsperioden. Rådmannen gjør oppmerksom på at resultatgraden også de neste årene minst bør innfri anbefalt nivå (4 prosent) for å kunne finansiere det økte investeringsbehovet uten at gjelden øker for mye. Egenkapitalfinansieringen har frem til 2014 vært under målkravet. På grunn av strammere innlånspraksis ble egenkapitalfinansieringen av de ikke-rentable investeringene høy i 2014. I 2015 er målet nådd. Dette måltallet må sees over flere år, og gjennomsnittlig egenkapitalfinansiering de siste fem årene har vært 48 prosent, noe under målkravet.

Tabell 10 viser hovedoversikten for driftsregnskapet i perioden 2011–2015 Mill. 2015-kr

2011

2012

2013

2014

2015

Skatteinntekter

-4 376,2

-4 520,7

-4 673,4

-4 794,3

-5 002,9

Rammetilskudd

-1 327,3

-1 612,9

-1 642,0

-1 718,0

-1 677,7

- 390,9

- 395,2

- 374,7

- 275,1

- 283,0

Andre sentrale inntekter Driftsinntekter i sektorene

-1 823,9

-1 879,5

-2 011,8

-2 013,3

-2 116,4

Sum driftsinntekter

-7 918,3

-8 408,3

-8 701,9

-8 800,6

-9 080,0

Driftsutgifter sektorene

7 075,0

7 564,8

7 916,6

8 249,0

8 174,6

Brutto driftsresultat

- 843,3

- 843,5

- 785,3

- 551,6

- 905,4

Renteinntekter

- 95,5

- 100,4

- 87,2

- 89,8

- 63,5

Avkastning forvaltningsfondet (BKFF)

- 13,7

- 181,1

- 223,4

- 153,5

- 16,2

Renteutgifter

236,7

260,6

231,6

227,8

202,2

Avdrag på lån

298,8

315,1

354,7

344,6

358,3

Netto finansutgifter

426,3

294,3

275,7

329,2

480,9

Netto driftsresultat

- 417,0

- 549,2

- 509,6

- 222,4

- 424,6

ÅRSRAPPORT 2015

Den økonomiske utviklingen Driftsregnskapet

For å kunne sammenligne med tidligere år har rådmannen i sin årsrapport valgt å rapportere i samsvar med de talloppstillinger som er benyttet i kommunens økonomiske styringsdokumenter. Dette innebærer en noe annerledes gruppering av tallene enn det som er lagt til grunn i de obligatoriske regnskapsoversiktene i regnskapsforskriften. Disse oversiktene er imidlertid tatt inn i det trykte regnskapet, som behandles samtidig med årsrapporten. Den viktigste forskjellen mellom tabellene i årsrapporten og regnskapsrapportene er føringen av avskrivninger, noe som gir avvik mellom brutto driftsresultat i årsrapporten og årsregnskapet. Netto driftsresultat vil være det samme.

Brutto og netto driftsresultat Utviklingen i brutto og netto driftsresultat påvirkes av flere forhold, men lønnsutviklingen, endringer i skatteinntekter og avkastningen i forvaltningsfondet er sentrale størrelser. Lønnsutgiftene utgjør om lag 66 prosent av kommunens samlede driftsutgifter, og skatteinntektene 55 prosent av sum driftsinntekter. Eksempelvis ble skatteinngangen god i 2015, i tillegg til lav lønnsvekst. Effekten av dette er en kraftig vekst i brutto driftsresultat fra 2014. Netto driftsresultat i 2015 viser også en vekst, men er mer moderat sammenlignet med veksten i brutto driftsresultat. Dette skyldes i hovedsak lav avkastning fra forvaltningsfondet.

Utviklingen i driftsutgifter og driftsinntekter Fra 2012 til og med 2014 har trenden vært at driftsutgiftene har økt mer enn driftsinntektene. Høy vekst i lønns- og pensjonsutgifter i tillegg til moderat skatteinngang er de viktigste forklaringene. I tillegg vil statlige føringer påvirke utgiftene, som innføringen av samhandlingsreformen som trådte i kraft i 2012 og gav noe høyere vekst både på inntekts- og utgiftssiden dette året. Samhandlingsreformen ble avsluttet i 2015 og påvirker både utgifts- og inntektssiden med cirka 130 mill. I tillegg til god skatteinngang i 2015, ble lønnsoppgjøret mer moderat enn det har vært de siste årene, og pensjonsutgiftene ble lavere sammenlignet med de siste årene. Nedgangen i pensjonsutgiftene skyldes i hovedsak at lønns- og trygdeoppgjøret i 2015 var lavt (og relativt høyt i 2014), og at det i 2014 ble betalt reguleringskostnader for tidligere perioder.

Figur 4 viser utviklingen i brutto og netto driftsresultat i perioden 2011–2015 UTVIKLINGEN I BRUTTO OG NETTO DRIFTSRESULTAT 2011-2015 Bærum kommune, mill. 2015-kr

1 000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0

843

905

843

785

549

510

417

425 222

2011

2012 Brutto driftsresultat

552

ÅRSRAPPORT 2015

2013

2014 Netto driftsresultat

2015

Figur 5 illustrerer årlig realvekst i perioden 2011–2015 i de samlede driftsutgiftene og driftsinntektene i perioden 2011–2015 ENDRINGER I DRIFTSUTGIFTER OG -INNTEKTER 2011–2015 Prosent fra året før, eksklusive ﬁnansutgifter og -inntekter

8% 6%

6,0 %

6,2 %

6,9 % 4,7 %

4,2 %

3,5 %

3,2 %

1,3 %

1,1 %

0% -2 %

2011

2012

2013

Driftsinntekter

Eksterne finansutgifter og finansinntekter

Finansutgifter og finansinntekter utgjør den viktige forskjellen mellom netto og brutto driftsresultat. Driftsregnskapets finansposter består i hovedsak av renteinntekter, renteutgifter og avdrag, samt gevinst og tap knyttet til forvaltningsfondet og kortsiktige plasseringer. Her følger noen hovedtall: • Ordinære netto renteutgifter for året utgjorde 138 mill. • Avdrag i driftsregnskapet utgjorde 357 mill. i 2015. Avdrag i investeringsregnskapet utgjorde 125 mill. Totalt 482 mill. • Forvaltningsfondet er kommunens langsiktige plassering og har stor betydning for de årlige netto finansutgifter. I perioden 2011–2015 har finanspostene utgjort mellom 3,2 og 5,4 prosent av kommunens driftsinntekter (gjennomsnitt 4,3 prosent). Uten inntektene fra forvaltningsfondet ville periodens gjennomsnitt utgjort 5,6 prosent. • Avkastningen fra forvaltningsfondet var 12 mill. (0,6 prosent) i 2015. Det er betydelig lavere enn budsjettet på 90 mill. Resultatet inkluderer fondets driftsutgifter på 3,5 mill. Lavt rentenivå har bidratt til lave renteutgifter, men samtidig ble avkastningen i forvaltningsfondet relativt svak i 2015. De samlede netto finansutgifter ble derfor betydelig høyere enn i 2014 slik figurene 6 og 7 viser. Målt mot sum driftsinntekter har finansutgiftene eksklusive forvaltningsfondet ligget relativt stabilt i perioden 2011-2015 (mellom 5,5 og 5,8 prosent).

2014

-0,9 % 2015

Driftsutgifter

Investeringsregnskapet

• Investeringsaktiviteten har variert mellom 759 og 1 482 mill. de siste ti årene. • Gjennomsnittet for de samlede investeringene har vært i underkant av 1,1 mrd. • Gjennomsnittet for de ikke-rentable investeringene har vært om lag 800 mill. • Årene 2007–2009 skiller seg ut på grunn av utbyggingen av sosial infrastruktur på Fornebu fase 1 og utbyggingen av Mariehaven bo- og behandlingssenter. • Store investeringer i skoler i hele perioden. • Store investeringer i barnehager i perioden 2006 til 2011 som effekt av innføringen av barnehagereformen. • Utbyggingen av Bærum idrettspark ble i hovedsak gjennomført i perioden 2011–2013. • De selvfinansierende (rentable) investeringene til vann, avløp og renovasjon og omsorgs- og velferdsboliger har variert mellom 12 og 42 prosent av de samlede investeringene de ti siste årene.

Balansen

• Bærum kommune har god likviditet. Arbeidskapitalen er 1,8 mrd., og både likviditetsreserve og likviditetsgrad ligger over måltall. • Samlede fondsmidler økte med 137 mill. i 2015, som følge av godt netto driftsresultat og økt reserve av midler avsatt for utlån. • Lav avkastning i forvaltningsfondet for året (12 mill.), samt uttak av 45 mill. til investeringer, reduserte fondet med 33 mill. • Samlet lånegjeld utgjorde 7 108 mill. per 31.12.2015. Den rentable gjelden øker, mens øvrig gjeld er mer stabil. Gjeldsgraden har ikke økt de siste tre årene. ÅRSRAPPORT 2015

Den økonomiske utviklingen Figur 6 viser netto finansutgifter sammenlignet med sum driftsinntekter, med og uten forvaltningsfondet, i perioden 2011–2015. NETTO FINANSUTGIFTERS ANDEL AV DRIFTSINNTEKTENE Bærum kommune, mill 2015-kr

7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0%

2011

2012

2013

2014

Netto ﬁnansutgifter (totalt, inkl. forvaltningsfondet)

2015

Netto ﬁnansutgifter eksl. forvaltningsfondet

Figur 7 viser netto finansutgifter, inklusive netto avkastning i forvaltningsfondet, i perioden 2011–2015 NETTO FINANSUTGIFTER 2011–2015 550 450 350 250 150 50 -50 -150 -250

Bærum kommune, mill 2015-kr

481

426 294 315

298 141

353

160 -181

Netto renteutgifter

138

2013

357 -15

-153

-223

2012 Avdrag

344

138

144

-14

2011

329

276

2014

2015

Avkastning forvaltningsfondet (før driftsutg.)

Netto ﬁnansutgifter

Figur 8 viser investeringsaktiviteten i perioden 2006–2015 fordelt på ikke-rentable og rentable investeringer INVESTERINGER TOTALT FORDELT PÅ IKKE-RENTABLE OG RENTABLE Bærum kommune, mill. 2015-kr 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0

2006

2007

Ikke-rentable

ÅRSRAPPORT 2015

2008

Rentable

2009

2010

2011

Gjennomsnitt TOTALT 2006-2015

2012

2013

2014

2015

Gjennomsnitt IKKE-RENTABLE 2006-2015

Likviditet Tabell 11 viser utviklingen i arbeidskapitalen og likviditetsreserven i perioden 2011–2015 Mill. 2015-kr Arbeidskapital 1) Likviditetsreserve Likviditetsgrad

2011

2012

2013

2014

2015

1 061,0

1 550,0

1 905,7

1 340,6

1 801,8

485,7

847,9

853,2

560,7

702,0

1,2

1,4

1,7

1,5

1,7

1) Arbeidskapital er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. 2) Likviditetsreserve er definert som arbeidskapitalen fratrukket bundne fondsmidler, ubrukte lånemidler og premieavvik på pensjon, og tillagt avsetninger til påløpte feriepenger. Forvaltningsfondet holdes utenfor. 3) Likviditetsgrad = (omløpsmidler – ubrukte lån – bundne fond – premieavvik på pensjon) / (kortsiktig gjeld – påløpte feriepenger)

Den finansielle situasjonen er god. Som vist i tabellen, er arbeidskapitalen positiv og utgjør 1,8 milliarder kroner. Det viser at det er tilstrekkelig med omløpsmidler til å dekke den regnskapsførte kortsiktige gjelden i balansen. Det vil også gjelde dersom det ble tatt hensyn til sertifikatlån som i tråd med regnskapsforskriften er klassifisert som langsiktig gjeld. Forvaltningsfondet er her trukket ut, men representerer regnskapsmessig sett en ekstra buffer.

Som ett av kommunens måltall inngår likviditetsreserven, der målkravet er minimum 300 mill. Likviditetsreserven er beregnet til 702 mill. og var derved 402 mill. høyere enn måltallet. Likviditetsgraden er et annet mål for kommunens evne til å finansiere sine kortsiktige forpliktelser. Den bør være større enn 1, og var 1,7 i 2015.

Fondsmidler Tabell 12 viser utviklingen i kommunens fondsmidler i perioden 2011–2015 Mill. 2015-kr Sum fond

2011

2012

2013

2014

2015

3 243,4

3 837,2

4 132,6

3 866,9

4 003,7

Samlede fondsmidler utgjorde 4 004 mill. ved utgangen av 2015, som er 137 mill. høyere enn i 2014. Følgende kan bemerkes: • Økning i disposisjonsfond skyldes i første rekke høy resultatgrad, mens bundne investeringsfond er økt som følge av avsetning av ubrukte samt innfridde utlånsmidler. • Forvaltningsfondet, som består av en grunnkapital og bufferkapital, ble redusert i 2015. Det skyldes at årets resultat (12 mill.) ikke var tilstrekkelig til å dekke uttak til investeringer (45 mill.) og inflasjonsjustering. • Det fritt disponible bufferfondet utgjør 297 mill. • Pensjonsfondet (under disposisjonsfond drift) er styrket med 150 mill. med referanse i kommunestyresak 82/12 og utgjør etter dette 457 mill.

Fondsmidlene utgjør et volum som tilsvarer 45 prosent av årets driftsinntekter. Nivået har vært relativt stabilt de siste fem årene. Figur 9 viser sammensetningen av fondsmidlene, med forvaltningsfondet skilt ut for seg. Forvaltningsfondet er dominerende i kommunens fondsbeholdning. Resultatene for fondet er omtalt kort i årsberetningen i dette dokumentet, samt mer utførlig i Finansrapport 2015. I mange analyser er det nødvendig å holde disse midlene utenfor, for å få frem et bilde av den løpende økonomiske situasjonen. Det skyldes at midlene er avsatt for langsiktig forvaltning, og det er forutsatt at realverdien skal opprettholdes. Årets resultat i form av gevinst eller tap føres mot fondet. Det er kun den budsjetterte realavkastningen som tas ut hvert år, mens midlene for øvrig er satt bort til forvaltning for å generere videre avkastning.

ÅRSRAPPORT 2015

Den økonomiske utviklingen Figur 9 viser utviklingen i kommunens fondsmidler i perioden 2011–2015 FONDSMIDLER 2011–2015 Bærum kommune, mill 2015-kr 2500 2 053

2000 1500 1000 500

1 186

926

201

63 2011

Bundne drifts- og kapitalfond

244

243

2 351

2 293

2 164

1 154

352

2012

1 247

1 095

334

268

2013

Disposisjonsfond, drift og investering

2 269

154 2014

Ubundne investeringsfond

336

153 2015 Forvaltningsfondet

Lånegjelden Tabell 13 viser utviklingen i kommunens lånegjeld i perioden 2011–2015 Mill. 2015-kr

2011

2012

2013

2014

2015

Sum lånegjeld

6 219,4

6 950,1

7 179,7

6 855,5

7 107,6

Ikke rentable 1)

3 597,2

4 016,8

3 975,1

3 921,6

3 887,9

Rentable, vann/avløp/renovasjon og boliger

1 888,3

2 146,0

2 292,5

2 053,1

2 215,3

733,9

787,3

912,1

880,8

1 004,5

Rentable, øvrige 2) 1) 2)

Lån til ikke-rentable investeringer, der finansutgiftene må dekkes av egne midler (salgsinntekter, drifts- og fondsmidler) Lån til rentable formål er lån der renter og avdrag dekkes av brukere, f.eks. via husleie, gebyrer og avgifter. Kategorien «øvrige» er primært husbanklån til videreformidling. Låntakerne betaler lånekostnadene. I tillegg er et eldre pensjonslån tatt med i denne kategorien.

Lånegjelden økte med 252 mill. i faste 2015-kroner, og utgjorde 7 108 mill. ved slutten av året. Det ble betalt 482 mill. i avdrag, inkludert investeringsregnskapets 83 mill. i ekstraordinære avdrag (fremskyndingsbidrag på Fornebu og formidlingslån) og 42 mill. i ordinære avdrag (formidlingslån). I perioden 2011-2015 har gjelden til rentable formål vokst med 23 prosent, ved betydelig vekst i formidlingslån og noe mindre innen vann/avløp og boligformål. Gjelden til ikke-rentable investeringer, som kommunen må dekke av egne midler, økte med 8 prosent i samme periode. Gjeldsgrad brukes som mål på gjeldsbelastningen, og nivået for 2015 var tilbake på nivået i 2008,

ÅRSRAPPORT 2015

jamfør figur 10. Gjeldsgraden er beregnet ved netto lånegjeld (der lån til videreformidling og ubenyttede lånemidler er holdt utenom) i prosent av driftsinntektene. Trenden ventes å vende oppover igjen, og med investeringstakten som ligger til grunn for Langsiktig driftsanalyse og investeringsplan (LDIP) 2017–2036 vil gjeldsgraden periodevis kunne komme over 100 prosent. Kommunens lånegjeld tilsvarer en gjeld på cirka 58 000 kroner per innbygger i 2015, dersom den ble fordelt på kommunens 122 000 innbyggere. Av dette utgjør den ikke-rentable gjelden cirka 32 000 kroner (55 prosent). Netto lånegjeld har økt mindre enn sum lånegjeld.

Utlån De samlede utlånene utgjorde 805 mill. ved utgangen av 2015, en økning på 51 mill. i faste kroner fra 2014. Videre utlån av husbankmidler til boligformål (Startlån m.v.) utgjør hoveddelen med 785 mill.

Hoveddelen av lånegjelden er serielån som avdras over investeringenes løpetid, men kortere lån som må refinansieres ved forfall inngår også i porteføljen. Korte lån med opp til ett års løpetid utgjorde 800 mill. per desember 2015, og ble redusert til 300 mill. i januar 2016. Ved inngangen av 2015 utgjorde korte lån 770 mill. Det vises til Finansrapport 2015 og noter i Regnskap 2015 for ytterligere informasjon og omtale av gjeldsporteføljen.

Tabell 14 viser sum lånegjeld og netto lånegjeld per innbygger i perioden 2011–2015 Mill. 2015-kr

2011

2012

2013

2014

2015

Sum lånegjeld per innbygger

54 323

59 567

60 544

56 805

58 093

Netto lånegjeld per innbygger

48 334

53 117

51 457

49 883

48 116

Figur 10 viser netto lånegjeld sammenlignet med sum driftsinntekter, i perioden 2006–2015

Gjeldsgrad, netto lånegjeld

95 % 85 % 75 % 65 % 55 % 45 %

2006

2007 Bærum

2008

2009

2010 Asker

2011

2012

2013

2014

2015

ASSS u/Oslo

ÅRSRAPPORT 2015

Grunnskole Alle elever i Bærum skal få maksimalt faglig og personlig utbytte av sin skolegang. Bærumsskolen skal være en inspirerende foregangsskole som satser på langsiktig og systematisk utviklingsarbeid. Viktige resultater og innsatser i 2015

• Pilotprosjektet Digital skolehverdag 1:1 er en satsing med nettbrett for bedre læring og økt mulighet for tilpasset opplæring i fellesskapet. Fem skoler startet i pilotprosjektet, og det er tilrettelagt for ti nye skolers deltagelse. • En svært høy andel lærere tar videreutdanning. Skoleåret 2015/2016 deltar 109 lærere på videreutdanning. • Kvalitetsplanen Lekende læring er iverksatt. Planen skal sikre at skolefritidsordningen inngår som en del av skolens helhetlige læringsmiljø. • For å øke utviklingsmulighetene for evnerike elever i bærumsskolen, er det utarbeidet en nettbasert ressursperm. • Det er utarbeidet en nettbasert ressursperm innen psykisk helse og relasjonsledelse. • Det er iverksatt tiltak i tråd med vedtatt skolebehovsanalyse for å øke skolekapasiteten i områder med økt elevtallsvekst.

Nøkkeltall Grunnskole

Utfordringer fremover

• Evaluere og skape solid forskningsgrunnlag for pilotprosjektet Digital skolehverdag 1:1 med vekt på nye arbeidsformer, tilpasset opplæring og økt læringsutbytte. • Systematisk videreutvikling av innsatsen for aktivt antimobbearbeid og inkluderende oppvekstmiljø i samarbeid med barnehagesektoren og øvrige tjenester for barn og unge. • Legge til rette for en barndoms- og ungdomstid som utvikler nødvendig robusthet og motivasjon for aktiv deltagelse i et samfunn i stadig forandring. • Arbeide for et rausere normalitetsbegrep og gi flest mulig elever tilpasset opplæring i fellesskapet uten vedtak om spesialundervisning. Dette arbeidet må videreutvikles i tett samarbeid med barnehage og barne- og ungdomstjenester. • Møte elevtallsveksten med økt skolekapasitet til riktig tid og med en profil i tråd med fremtidens skole, flerbruksbehov og kommunens investeringsplan. 2013

2014

2015

Elevtall, barnetrinnet

11 040

11 221

11 416

Elevtall, ungdomstrinnet

4 430

4 487

4 502

Elever

15 470

15 708

15 918

Gjennomsnittlig gruppestørrelse

20,8

21,1

20,4

6,9 %

7,1 %

7,2 %

42,6

43,3

43,6

4,4 % /2,6 %

4,3 % /4,1 %

3,7 % /3,7 %

2013

2014

2015

103 (7)

98 (6)

101 (6)

Elever ved Glassverket

Elever ved Sandviksbukta

Elever ved Skarva

2013

2014

2015

177

174

2013

2014

2015

89,4 %

89,7 %

88,2 %

Andel elever med spesialundervisning Grunnskolepoeng Mobbing, andel elever som mobbes (7. trinn/10. trinn) Spesialskole og alternative skoler Elever ved Haug skole og ressurssenter*

Elever ved Stanga Voksenopplæringen Andel deltagere i voksenopplæring på grunnskolens område Skolefritidsordningen Andel elever i SFO Kulturskole

2013

2014

2015

Elevplasser i Musikk- og kulturskolen

1 839

1 799

1 662

* Tall i parentes er elever fra andre kommuner

ÅRSRAPPORT 2015

Barnehage Barnehagene skal ivareta barns behov for omsorg og samtidig gi barn gode aktivitetsog læringsmuligheter for videre utvikling og suksess i utdanning og arbeidsliv. Viktige resultater og innsatser i 2015

• Alle barn med rett til barnehage fikk tilbud om plass. • Barnehagemeldingen som ble vedtatt av kommunestyret gir føringer for kvaliteten i innholdet i bærumsbarnehagene. • Seks barnehager ble etablert i nye barnehagebygg: Fornebu og Jar idrettsbarnehager, Hosletoppen, Child Planet, Bærumsmarka og Veslefrikk. • Kveldsåpen barnehage ble avviklet på grunn av manglende søkere. • 16 medarbeidere i bærumsbarnehagene ble ferdig utdannede barnehagelærere i 2015. • Åtte kommunale barnehager er miljøsertifisert med Grønt flagg.

Nøkkeltall

Utfordringer fremover

• Tre viktige satsinger de nærmeste årene er: Lekens betydning for barns utvikling, Arbeid mot mobbing og Realfag – undring og glede knyttet til matematikk og naturfag • Tilpasse driftsnivået med svingninger i befolkningsprognoser for antallet små barn. Prognosene tilsier færre barn de nærmeste årene, mens antallet øker igjen etter få år. Tilpasning til riktig antall barnehageplasser er spesielt utfordrende på Fornebu. • Skaffe tilstrekkelig kapasitet hvis Stortinget vedtar endringer i barnehageloven, som gir barn født i september og oktober rett til barnehageplass påfølgende år. • Tometesituasjonen gjør det utfordrende å finne formålstjenlige tomter. Det er også vanskelig å skaffe midlertidige lokaler i forbindelse med rehabiliteringsarbeider i eksisterende bygg.

Antall barnehageplasser:

2013

2014

2015

Kommunale barnehageplasser

3 526

3 633

3 506

Private barnehageplasser

3 841

3 859

4 084

Barnehageplasser i åpne barnehager

Barnehageplasser i Bærum kommune

7 420

7 555

7 653

Bærumsbarn med barnehageplass i andre kommuner

Vårhalvåret

266

277

225

Høsthalvåret

188

206

171

Vårhalvåret

133

135

150

Høsthalvåret

130

149

152

Plasser for barn med særskilte behov

480

516

572

Minoritetsspråklige barn i barnehage

1 016

1 157

1 247

91,1 %

91,8 %

93,7 %

Barn fra andre kommuner med barnehageplass i Bærum

Antall Bærumsbarn med barnehageplass delt på folketall 1-5 år (dekningsgrad)

Nøkkeltallene bygger på rapportering til SSB pr. 15.12.15. Nye plasser åpnet etter denne datoen er ikke med.

ÅRSRAPPORT 2014

Barne- og ungdomstjenester Tjenestenes ambisjon er å skape inkludering og forhindre utenforskap. Vi skal møte barn og unge på deres arena. Tidlig innsats, mestring og treffsikre tjenester er nøkkelord i arbeidet. Viktige resultater og innsatser i 2015

• Sammen for barn og unge er revidert og gir klare forventninger til det tverrfaglige samarbeidet mellom alle tjenester innen sektor barn og unge. Barnekonvensjonen i praksis er satt på kartet i alle tjenester. • Lokal handlingsplan mot ekstremisme gjør kommunen bedre rustet i arbeidet mot ulike former for ekstremisme. • Det har vært en vesentlig økning i meldinger til barnevernet fra 2014 til 2015. Antall saker per saksbehandler er økt. • Opplæring i Kvellomodellen er gjennomført for hele tjenesten og implementeringen fortsetter videre i 2016. Det har gitt tjenesten et bedre blikk for beskyttelses- og risikofaktorer for barn og unge. • Helsetjenester barn og unge når flere grupper ved at tjenestetilbudet er blitt mer målrettet. • PP-tjenestens ressursinnsats skal bidra til inkludering i barnehage og skole (tilpassede opplæringsarenaer).

• Nye og større vedtak om avlastning til familier med særlig tyngende omsorg for barn og unge er effektuert innen rimelig tid. Flere brukere over 18 år har fått tilbud om omsorgsbolig. • Oppstart av fritidstilbud for ungdom på Fornebu.

Utfordringer fremover

• Tilpasse tjenestene når kommunen mottar flere enslig mindreårige flyktninger. • Videreutvikling og effektivisering av barnevernstjenesten. • Endre tilbudet innen psykisk helse for barn og unge som følge av ny revidert prioriteringsveileder. • PP-tjenesten skal arbeide for likeverdighet i saksbehandlingen for brukerne. Tilby kompetanse og hjelp til organisasjonsutvikling til barnehager og skoler. • Bruk av tjenestedesign for å kartlegge og utvikle tjenester til personer med psykisk utviklingshemming i aldersgruppen 0-30 år. • Innføre rusforebyggende foreldrerettet program Utsett på alle ungdomsskoler høsten 2016.

Nøkkeltall Barnevern

2013

2014

2015

Nye meldinger til barnevernet

715

736

759

Nye undersøkelser

527

552

651

Avsluttede undersøkelser

507

535

643

Hjelpetiltak i hjemmet

309

293

248

Plassering utenfor hjemmet

209

206

223

104

105

115

Herav saker med omsorgsovertakelse Akuttvedtak Saker til fylkesnemnd og rettssaker

2013

2014

2015

Akutthjelpen, antall henviste familier

111

101

Antall brukere psykisk helse

972

807

747

1 205

913

900

Antall plasser barneboliger og avlastningshjem

Kjøp av eksterne plasser (ressurskrevende brukere barn og unge)

277

278

266

Antall nyhenvisninger PP-tjenesten

538

529

511

Antall brukere Utekontakten (enkeltoppfølging av ungdom)

213

183

203

Helsetjenester barn og unge

Antall brukere fysio- og ergoterapi

Antall brukere individuell avlastning

ÅRSRAPPORT 2015

Pleie og omsorg

Pleie- og omsorgstjenestene skal møte behov for tjenester med innsats som bidrar til mestring og selvhjulpenhet. Målet er at alle skal få det tilbudet de har behov for, når behovet oppstår. Viktige resultater og innsatser i 2015

• Det er gjennomført en systematisk gjennomgang av ressursbruk og ytelsesnivå i Pleie og omsorg. Resultatet blir fulgt videre opp i 2016. • Atrium ressurssenter har gitt dagtilbud til ti yngre brukere med demens, og Butterud gård til seks brukere. • Arbeidet med å etablere treningsrom i alle omsorgsboliger og i dagtilbud knyttet til eldre er startet. Når tilbudet er etablert, vil fysioterapeuter i samarbeid med den enkelte bruker vurdere om det skal utarbeides et individuelt treningstilbud. • Pleie og omsorg prioriterer velferdsteknologi. Det er installert sykesignalanlegg ved ett bo- og behandlingssenter som vil gi en bedre tilpasning for personer med demens. I hjemmebaserte tjenester har et pilotprosjekt med 50 elektroniske nøkler oppnådd positivt resultat. Det arbeides nå med å innføre elektroniske nøkler i resten av tjenesten. • Pleie og omsorg har opprettet en stilling som boligkoordinator som har ansvar for tidlig dialog og samarbeid med foreldrene til barn/ungdom med utviklingshemming. Det har vært gjennomført 84 dialogsamtaler og en bruker- og pårørendeundersøkelse.

• Det er innført ny ordning for bistand til innkjøp av dagligvarer for brukere av hjemmebaserte tjenester. • I løpet av 2015 ble det etablert 15 kommunale akutte døgnplasser.

Utfordringer fremover

• I årene som kommer blir det flere eldre og flere som vil ha behov for ulike former for bistand. Demografiske endringer øker behovet for klarere avgrensning av hva som skal være kommunale oppgaver, og for bedre styring og ressursutnyttelse i kommunale omsorgstjenester. • Brukernes egen mestring og selvhjulpenhet skal ligge til grunn for arbeidet i hjemmebaserte tjenester. Tildeling av tjenester skal i større grad legge vekt på hverdagsmestring. • Metodisk tilrettelegging og implementering av nye former for dialog og medvirkning. • Velferdsteknologi skal prioriteres på områder hvor det kan oppnås effektiviseringsgevinster som bidrar til å gjøre tjenestene mer robuste. • Analysere dagens driftsenheter med tanke på en robust struktur som gir grunnlag for å drive tjenestene mest mulig effektivt.

Nøkkeltall

Tjenester i institusjoner og boformer med heldøgns pleie og omsorg

Antall personer mottatt tjeneste

Antall plasser

2013

2014

2015

2013

2014

2015

1 075

1 072

1 096

764

774

780

Tidsbegrenset opphold i bo- og behandlingssentre

950

850

815

133

127

Tidsbegrenset opphold Altea (rehabilitering)

214

205

203

Tidsbegrenset opphold rehabilitering

167

186

193

Mottaksplasser

444

571

556

Akutt-, krise- og legevaktplasser i bo- og behandlingssenter

192

196

273

Trygghetsplasser i bo- og behandlingssentre

199

250

198

Dagopphold i bo- og behandlingssentre

387

399

419

108

Dagopphold rehabilitering

Langtidsopphold i bo- og behandlingssentre

ÅRSRAPPORT 2014

FOTO: NINA ØIGÅRD

Nøkkeltall Antall personer som har mottatt tjenester Tjenester til hjemmeboende

2013

2014

2015

Omsorgsboliger

499

516

551

Praktisk bistand

2 108

2 051

1 986

Hjemmesykepleie

3 484

3 506

3 521

289

288

294

2 050

2 080

2 082

Støttekontakt

571

581

560

Brukerstyrt personlig assistanse

110

108

124

Omsorgslønn

207

259

Avlastning demente

127

153

188

Praktisk bistand, opplæring (samlokaliserte boliger) Trygghetsalarm

ÅRSRAPPORT 2015

Helse og sosial Arbeider for å fremme mangfold og integrering. Tjenestene skal bidra til at den enkelte har noe å leve av, leve i og leve for. Arbeidet omfatter også ansvaret for et fremtidsrettet og innovativt flyktningarbeid. Kommunehelsetjenestene ivaretar innbyggernes behov for trygge og forutsigbare helsetjenester. Viktige resultater og innsatser i 2015

• Tjenester innen psykisk helse og rus har arbeidet målrettet med rett bolig til rett bruker og til rett tid, for å fremme mestring og selvhjulpenhet. Resultatet er at ventelisten på omsorgsboliger med fast bemanning er redusert til 1/3 sammenlignet med 2014. I løpet av 2015 har tolv beboere fått riktigere boligtilbud og tre har flyttet til frittstående bolig uten fast bemanning. • Ventelisten på velferdsboliger har gått ned fra 59 husstander i utgangen av 2014 til 43 husstander i 2015. Nedgangen skyldes større gjennomføringskraft i boliganskaffelser. • Resultatene fra prosjektet Hverdagsrehabilitering er svært gode. Brukernes opplevelse av mestring og helsegevinst gjør at prosjektet vil inngå i ordinær drift fra 2016. • Frisklivssenteret (BHF) nådde målet om 250 henvisninger. • Vedtatt mål om bosetting av 224 flyktninger i 2015 ble oppnådd.

Utfordringer fremover

• Utbetaling av sosialhjelp fra NAV Bærum har økt i 2015. Det har både vært en økning i stønadslengden og i antall mottakere. Prognoser viser at arbeidsledigheten vil fortsette å stige i 2016, noe som vil påvirke utviklingen i sosialhjelp. Innføring av aktivitetsplikt kan bidra til å dempe den negative utviklingen. • I årene 2016 og 2017 skal kommunen bosette til sammen 610 flyktninger, eksklusive familiegjenforeninger. Dette vil kreve et fremtidsrettet og innovativt utviklingsarbeid. • Redusere antall konsultasjoner på Asker og Bærum legevakt som heller bør løses av fastlegen. • Samordne kommunens lavterskeltilbud. Det skal opprettes «én dør inn», slik at tjenestene fremstår mer synlige og tydelige for innbyggerne. • Skaffe egnede boliger til beboere innen psykisk helse. Samhandlingsreformen stiller nye krav, blant annet ansvaret for utskrivningsklare pasienter og opprettelse av øyeblikkelige hjelpeplasser innen psykisk helse og rus.

Nøkkeltall Seksjon Helse

2013

2014

2015

Tilrettelagte arbeidsplasser: Plasser i kommunale, varige og tilrettelagte arbeidsplasser (Bærum arbeidssentre)

127

121

124

Andel flyktninger som kommer i arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram

60 %

49 %

48 %

Antall salgs- og skjenkekontroller

485

323

680

Antall konsultasjoner legevakten

48 802

49 613

49 050

Herav konsultasjoner via legevaktbilen

3 367

3 359

3 376

Seksjon Psykisk helse og rus

2013

2014

2015

Rusoppfølging: Antall liggedøgn i natthjemmet

1 246

521

804

133 mill.

126 mill.

158 mill.

Antall kommunale utleieboliger i alt

1 877

1 949

2 033

Seksjon Sosiale tjenester i Nav

2013

2014

2015

Antall sosialhjelpsmottakere (eksklusive familiemedlemmer)

1 968

1 950

2 002

Andel langtidsmottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde

33 %

31 %

4,8 mnd.

4,98 mnd.

5,2 mnd.

49 %

53 %

58 %

Lån og tilskudd videreformidlet til kjøp av egen bolig (innvilgede tilskudd)

Gjennomsnittlig stønadslengde for sosialhjelpsmottakere Andel deltagere på kvalifiseringsprogrammet – i arbeid etter endt program

ÅRSRAPPORT 2014

Natur, kultur, fritid og kirke

Deltagelse i natur-, kultur- og fritidsaktiviteter i Bærum skal bety gode opplevelser for alle. Viktige resultater og innsatser i 2015 regulering i våre gårdsskoger. Fra 2015 disponerer

Kultur og bibliotek • Brukervennlige selvbetjeningsløsninger innført på Bærum bibliotek med mulighet for å bruke mobiltelefon som lånekort. • Underhuset i Bærum kulturhus, BAKgården i Sandvika og Bærum kunsthall på Fornebu har styrket sin posisjon som viktige møteplasser. • Høye besøkstall for Sandvika byfest og Bærum kulturhus. Bærum var vertskommune for Kunst rett vest, der 122 kunstnere deltok i en fellesutstilling, hvorav 38 fra Bærum. • Rehabilitering og oppgradering av Bekkestua bibliotek ble igangsatt og garderobene på Lille scene ferdigstilt. • Det er gjennomført akustikkmålinger i skoler og kirkebygg.

Park, idrett, landskaps- og kulturminnevern • Storøyodden friluftsområde, med ny hundepark, ble hedret med utmerkelsen Nordic Green Space Award. Turveien og akebakken i Hagabråten og badeplassen på Sarbuvollen er oppgradert, og utfyllingen på Kadettangen har raskere framdrift enn planlagt. • Rulleskiløype og lysløype for ski i Bærum idrettspark er ferdigstilt. Åpning av Nadderud Arena, som ble tildelt landskamper og NM-finale. Anlegg i kommunen ble samlet tildelt 29 millioner kroner i spillemidler. • Aktiviteten i skogkulturarbeidet har vært god, med 55 000 utsatte planter og 312 dekar avstands30

ÅRSRAPPORT 2015

DNT kommunens hytte ved Svartvann som såkalt nøkkelhytte. • Temakartet kulturvern er oppdatert med tekst og bilde for registreringer av bygninger bygget mellom 1920 og 1940. Første del av restaurering av Garlaus er ferdig, og planen er at den vil bli brukt som markahytte med servering i helgene.

Utfordringer fremover

• Sikre at Bærum kulturhus er en sentral identitetsmarkør i hovedstadsregionens kulturtilbud, ved å være en innovativ scene med hovedvekt på dans og musikk, lokalt, regionalt og nasjonalt. • Tilpasse bibliotektilbudet til dagens ønsker og behov, og ligge i forkant av utviklingen av bibliotekfeltet. • Den kulturelle skolesekken skal bidra til å skape identitet og tilhørighet. Det er en sentral utfordring å ivareta kultur i stedsutviklingen på Fornebu og i Sandvika. • Økende befolkning og mer press og slitasje på eksisterende grønne områder og ulike typer idrettsanlegg. Det vil bli arbeidet med rekkefølgekrav, utbyggingsavtaler og normer for anlegg. Det vil også bli arbeidet videre med å få til helhetlig og tverrfaglig planlegging og utbygging, samt arealeffektivisering. • Sikre god forvaltning av natur-, landbruks- og kulturminneverdiene.

Nøkkeltall kultur/fritid 2013 Bærum bibliotek 1)

2014

2015

Besøk

569 532

478 900

Utlån

713 491

635 598

Bærum kulturhus 2)

Totalt antall arrangementer

613

502

544

Lokale kulturaktører

425

353

313

110 058

106 349

118 406

Arrangementer på Byscenen

Ulike innslag på arrangementer i BAKgården

111

9 772 529

9 583 748

10 130 820

13 692 716

13 753 335

16 109 973

40 606

48 215

48 346

143 313

134 475

147 109

61 643

73 114

Totalt antall besøkende Antall utstillinger (Bærum kunsthall, vandreutstillinger, glassmontrene og Mellomgulvet)

Tilskudd - Kulturformål

Tilskudd - Idrettslag/foreninger Berger svømmehall antall besøkende Nadderud svømmehall antall besøkende Hundsund bad antall besøkende Antall medlemmer i idrettslag

53 715

54 607

52 381

1) Bekkestua bibliotek var stengt fra september 2015 på grunn av oppgradering. 2) Bærum kulturhus var stengt i nesten fem måneder sommeren 2014, grunnet bygging av ny scene, Underhuset. 3) Av tilskuddet gjelder 4 329 000 Henie Onstad Kunstsenter i 2015.

Nøkkeltall religiøse formål 2013

2014

2015

Antall medlemmer Den norske kirke

81 945

82 075

81 957

Antall medlemmer andre tros- og livssynssamfunn

13 811

14 799

13 759

699 1)

586

684

Tilskudd per medlem i andre tros- og livssynssamfunn 1) tilskudd per medlem 2010 -2013 er endret etter at investeringstilskudd ble inkludert.

Kirke og andre religiøse formål

Viktige resultater og innsatser i 2015

• Vedtatt rehabiliteringsplan for gravplassene. • Det er utarbeidet kapasitetsskisse for gravlunden på Fornebu. • Ny forbrenningsovn på Haslum krematorium.

Utfordringer fremover

• Følge opp plattformen for kommunens samarbeid med Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn, med forslag til tjenesteytingsavtaler og rutiner. • Sikre ledig, opparbeidet gravkapasitet til tre prosent av befolkningen. Dette dekkes ved ny gravplass på Fornebu og ny gravplass ved Dælimosen.

ÅRSRAPPORT 2014

Tekniske tjenester

inklusive plan- og bygningstjenesten

Tekniske tjenester av høy kvalitet er viktig for innbyggerne, miljøet og samfunnsutviklingen. Viktige resultater og innsatser i 2015

Planlegging og byggesaksbehandling • I 2015 ble det bygd 696 boliger, derav 83 prosent innenfor definerte knutepunktsområder. • Ny arealdel av kommuneplanen er vedtatt. Planen følger opp arealstrategien fra 2014, der videre vekst i Bærum skal konsentreres rundt knutepunktene. • Reguleringsplanen for Fornebubanen, med unntak av Lysaker stasjon, er vedtatt. Andre viktige vedtak er kommunedelplanen for Tanumplatået og Hornimarka og reguleringen av flere boligområder, som blant annet Vøyenenga og Bjørnegårdsvingen. Det er også fattet vedtak om nytt senter på Eiksmarka. • Saksbehandlingstiden for byggesaker gikk ned. I gjennomsnitt ble byggesaker behandlet på under åtte uker der lovens krav er tolv, og på under ti uker der det ble søkt om dispensasjon (ikke lovpålagt frist frem til 1. juli). Transport, vei og trafikk • Antallet trafikkulykker i Bærum i 2015 er det laveste på tre år. • Energieffektivisering og oppgradering av veibelysning er høyt prioritert. • Utfartsparkering ved Kolsåstoppen er etablert, og det er installert systemer i sentrumsområder for å bedre informasjonen om belegget for hver parkeringsplass. • Det er bygget gang- og sykkelvei ved Stabekk barneskole, samt fjellsikring ved Nesveien og utbedringer ved Bjørnegårdsvingen.

Nøkkeltall

Vann, avløp og renovasjon • Det er fattet vedtak om utsortering av matavfall og innføring av beholdere for matavfall og restavfall. • Bærum kommune ble sommeren 2015 utpekt til årets kommune 2014 i Norsk Vanns tilstandsvurdering av vann- og avløpstjenester. Det totale vannforbruket har for sjette år på rad gått ned. • Rehabilitering av vann- og avløpsnettet samt åpning av Solbergbekken er påbegynt.

Utfordringer fremover

Planlegging og byggesaksbehandling • Bidra til realisering av ny E18 og Fornebubanen. • Videre utvikling av Fornebu gjennom revisjon av Kommunedelplan 2. Utvikle Sandvika by ved å legge til rette for økte byggehøyder og byutvikling også på Hamang/Industriveien. Transport, vei og trafikk • Strategi og handlingsplan for sykkel for å øke syklingen i Bærum. Det er igangsatt et prøveprosjekt med svart asfalt fra Bekkestua til Stabekk. • Utarbeide ny plan for trafikksikkerhet gjeldene for perioden 2016–2019. • God vinterdrift med store variasjoner i vær og klima. Dette innebærer blant annet forbedring av overvannshåndteringen og utbygging av gatevarmeanleggene på Bekkestua og i Sandvika. • Implementere flere elbiler til tjenestene. Vann, avløp og renovasjon • Sikre god utsorteringsgrad av avfall og utrullering av beholdere for matavfall og restavfall. • Opprettholde ønsket utskiftingstakt på vann- og avløpsnettet.

Planlegging og byggesaksbehandling

2013

2014

2015

Plansaker sluttbehandlet i planutvalget og kommunestyret

1 366

1 386

1 110

171

155

Antall byggesaker behandlet Sum klagesaker

Transport, vei og trafikk

2013

2014

2015

Antall trafikkulykker1)

Herav dødsulykker

1) Politirapporterte ulykker med skadde og drepte

ÅRSRAPPORT 2015

Brann- og ulykkesvern Antall omkomne i trafikkulykker i Bærum Totalt antall utrykninger i Asker og Bærum

2013

2014

2015

3 710

3 992

4 008

2013

2014

2015

48 400

49 407

53 724

13,2

12,9

12,4

1)Har ikke tall for Bærum

Vann, avløp og renovasjon Total mengde husholdningsavfall, tonn 1) Total vannproduksjon (mill. m3)

1) Total mengde husholdningsavfall er sum usortert avfall og restavfall som er innsamlet eller levert på Isi miljøstasjon, fratrukket næringsavfall.

ÅRSRAPPORT 2014

Organisasjon, strategi og utvikling

Innovasjon og krav til et kontinuerlig forbedringsarbeid og økonomisk omstilling er en del av hverdagen i Bærum kommune. Den sentrale ledelsen, stabene og støttefunksjonene skal være både en drivkraft og en tilrettelegger i dette arbeidet, og kommer selv til å spille en hovedrolle innenfor det pågående digitaliseringsløftet i kommunen. Administrasjon inklusive IT

Viktige resultater og innsatser i 2015

• Bærumssamfunnets nye visjon Sammen skaper vi fremtiden – mangfold, raushet, bærekraft er blitt til i et samarbeid mellom innbyggere, medarbeidere i kommunen og politikere. • For å synliggjøre innovasjon i Bærum kommune er innovasjonsbloggen www.tanketanken.no og facebooksiden Innovasjon i Bærum kommune opprettet. Første kull startet på Innovasjons- og forbedringsledelse, et lederutviklingsprogram i kommunens egen regi. • Som et ledd i digitaliseringsløftet ble Digitalisering og IT opprettet som et nytt område med egen direktør fra 1. juni 2015. Digitalisering av innbyggertjenester og interne prosessforbedringer innebærer store muligheter for effektivisering og bedre brukeropplevelser. • I 2015 ble første versjon av Langsiktig driftsanalyse og investeringsplan lagt frem. Planen har et 20-års perspektiv, og er et viktig planverktøy og beslutningsgrunnlag for den langsiktige strategiske styringen av kommunens investeringsprogram. • Kommunens nye økonomisystem ble satt i drift. • Bærum har, i samarbeid med Asker kommune, revidert kommunenes overordnede risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Analysen trekker frem elleve kritiske områder som må vektlegges i videre arbeid med kommunens overordnede beredskapsplaner. • Bærum kommunale pensjonskasse er opprettet.

Utfordringer fremover

• Prosjektet Optimalisering av stabs-/støttetjenestene skal bidra til effektivisering av administrative oppgaver på tvers. Prosjektet skal tilrettelegge for brukervennlige støttetjenester, samordne fellestjenestene HR, lønn, regnskap og økonomirapportering på tvers av organisasjonen. • Det er behov for å sikre at beslutninger og prosesser relatert til IT gir størst mulig verdi for kommunen som helhet. Stor grad av standardisering, gjenbruk av felleskomponenter, standarder på tvers av sektorene og sentralisering av innkjøp er viktige virkemidler for en effektiv drift.

ÅRSRAPPORT 2015

• Bærum kommune står foran en forventet befolkningsvekst og betydelige demografiendringer. Dette krever langsiktige prognoser og planleggingsverktøy for nødvendige investeringer i infrastruktur, som viser konsekvensene for kommunens økonomiske handlingsrom. • Fremtidig kultur skal preges av helhetstenkning, innovasjon og gjennomføringskraft. Det er vesentlig at strategier, tiltak og budskap fra ledelsen er konsistente og støtter opp om ønsket utvikling. Det skal igangsettes et treårig prosjekt med fokus på kultur- og ledelsesutvikling.

Eiendom Eiendomsvirksomheten er sentral i kommunens produksjon av velferdstjenester og i samfunnsutviklingen. Gjennom å skaffe riktige og effektive lokaler og gjennom forvaltning og utvikling av fast eiendom bidrar virksomheten til verdiskapning. Eiendomsutvikling kan også være katalysator og strategisk virkemiddel i by-, steds- og boligutvikling.

Viktige resultater og innsatser i 2015

• Den nye eiendomsstrategien utgjør en plattform for helhetlig og langsiktig prioritering og styring innen eiendomsområdet. • Eiendom har nærmest fordoblet innsatsen innen vedlikehold og rehabilitering fra 2013/2014 og lagt til rette for ytterligere økning i aktivitetsnivået. • Vaktmestertjenester er redusert med 21 prosent gjennom omstilling og bedre prioritering av oppgaver.

Utfordringer fremover

• Sikre god forvaltning av kommunens realkapital gjennom riktige prioriteringer av investeringer, vedlikehold og verdibevaring av eiendommer. • Mange sektorer og fag har interesser i eiendommer, og det er behov for styrket helhetlig utøvelse av eierskap til kommunens eiendomsportefølje. • Økonomisk styring og kontroll, inkludert etablering av nøkkeltall og benchmarking, skal brukes til utvikling av eiendomstjenestene. • Det er behov for å se helhetlig på løsninger som fremmer arealeffektivitet, synliggjør levetidskostnader og gir god ressursstyring.

• Skape forutsigbarhet og forståelse for planer, fremdrift og prioriteringer ved å etablere og dele gode prosjekt- og tiltaksoversikter, samt egnede dialogarenaer med kunder og innbyggere. • Prosjekt- og tiltaksoversikter, samt egnede dialogarenaer med kunder og innbyggere. • Utvikle mer arealeffektive eiendomskonsepter. Kommunen eier formålsbygninger og kontorlokaler til tjenesteområdene som samlet utgjør omkring

660 000 kvadratmeter, samt om lag 2 000 boliger og noen næringsarealer som leies ut. Forsikringsverdien av den eide bygningsmassen utgjør cirka 18,4 milliarder kroner. I tillegg til de eide bygningene leier kommunen inn over 100 000 kvadratmeter kontorlokaler og formålsbygninger. (Bygningsmassen endrer omfang over tid ved at nye bygninger kommer til når prosjekter ferdigstilles og når avtaler om innleie utløper eller inngås.)

Nøkkeltall Eiendom

2013

Planlagt vedlikehold og rehabilitering bygg (mill kr) Samlet antall boliger Samlet areal på formålsbyggene

2014

2015

51,1

63,8

95,9

1 909

1 949

2 043

574 661

564 838

565 628

Utvikling areal formålsbygg i m²

2014 eide

2014 leide

2015 eide

2015 leide

Samlet areal på formålsbyggene

528 323

36 515

526 943

38 684

Medarbeidere Bærum kommune skal være en attraktiv arbeidsgiver • som er innovativ og endringsdyktig og tar i bruk nye løsninger • som har motiverte og engasjerte medarbeidere med riktig kompetanse • som henter kunnskap fra egne og andres forskning

sjektet Minoritetsspråklige akademikere skal bidra til at innvandrere med akademikerbakgrunn får arbeidspraksis. • Sykefraværet viser fortsatt en positiv trend, og målet på 7,4 prosent i 2015 er nådd. Det er iverksatt mange ulike tiltak, blant annet et innsatsteam knyttet til arbeidet med redusert sykefravær.

Viktige resultater og innsatser i 2015

Utfordringer fremover

• Kommunens arbeidsgiverstrategi er revidert, og ny lønnspolitikk for Bærum kommune ble vedtatt. • For å sikre godt lederskap har nye ledere gjennomført opplæringsprogrammet og 302 ledere har deltatt på ulike lederopplæringstiltak. Programmet for lederskolen er under revidering. • Det er en betydelig satsing på kompetanseutvikling. Pleie og omsorg har gitt støtte til 194 av sine medarbeidere for å gjennomføre grunn- eller videreutdanning og andelen faglærte er 75,5 prosent. Andel faglærte i barnehagesektoren er i positiv utvikling, og utgjør nå 59,1 prosent. Kommunen har også innvilget stipender til videre- og etterutdanning for 102 medarbeidere med til sammen tre millioner kroner. • Kommunen har 1 349 medarbeidere med bakgrunn fra land utenfor Skandinavia. Dette utgjør 13,8 prosent av medarbeiderne i kommunen. 110 av disse fikk i 2015 støtte til norskopplæring. Pro-

I arbeidsgiverstrategien er det trukket frem fire områder som må vektlegges: • utvikle en organisasjonskultur med vekt på innovasjon, gjennomføringskraft og omstillingsevne • evne til å rekruttere, utvikle og beholde medarbeidere med riktig kompetanse • ledelse som sikrer gode tjenester, ivaretar god økonomistyring, effektiv ressursforvaltning og god personalledelse • mangfold og inkludering.

ÅRSRAPPORT 2014

Organisasjon, strategi og utvikling Nøkkeltall

Nøkkeltall knyttet til årsverk og likestilling, herav utfyllende om likestilling – som henvist fra årsberetningen (jamfør lovkrav). Antall medarbeidere

31.12 2014

Årsverk

Fast ansatte

Timelønnede

Personer alle

Kvinner

5 443

6 970

2 074

Menn

1 845

2 374

949

SUM

7 288

9 344

3 023

31.12 2015

Årsverk

Fast ansatte

Timelønnede

Personer alle

5 446

7 015

1 927

3 323

1 882

2 374

910

3 284

12 367

7 328

9 389

2 837

12 226

9 044

8 942

Totalt sett er det en økning på 40 årsverk for hele kommunen fra 2014 til 2015. Antall fast ansatte har økt fra 9 344 til 9 389, antall timelønnede er redusert med 170.

Medarbeidere fordelt på programområder per 31.12.2015 Grunnskole Barnehage

Årsverk

Fast ansatte

2 125

2 708

Timelønnede

Personer alle

422

3 130

972

1 122

131

1 253

2 084

3 055

1 845

4 900

Kommunehelse

636

820

141

961

Teknisk

579

650

101

751

932

1 217

253

1 470

7 328

9 572

2 893

12 465

Pleie og omsorg

Øvrige Alle

Grunnskole har en økning på 25 årsverk. Barnehage har redusert med 32 årsverk. Reduksjonen gjelder både årsverk og timelønnede. Pleie og omsorg økte med 52 årsverk, men reduserte antall timelønnede betydelig med 111 personer. Dette kan både innebære at timelønnede har fått fast stilling og at passive avtaler er avviklet.

Nøkkeltall samlet 2013-2015

2013

Antall medarbeidere – årsverk*

2014

2015

7 245

7 288

7 327,6

Antall medarbeidere – personer i alt

12 501

12 367

12 226

Andel kvinner – årsverk

74,5 %

75 %

74,3 %

Andel ansatte med minoritetsbakgrunn

13,2 %

13,4 %

13,8 %

76 %

75,9 %

75,6 %

53,3 %

56,3 %

59,1 %

Antall lærlinger

Turnover totalt

8,8 %

8,6 %

8,0 %

Andel deltid (mindre enn 80 % stilling)

36 %

35,9 %

Sykefravær

7,7 %

7,6 %

7,3 %

Andel fagstillinger – pleie og omsorg Andel fagstillinger – barnehage

ÅRSRAPPORT 2015

13 Miljø

For å nå de internasjonale og nasjonale klimamålene, og arbeidet for «det grønne skiftet» er det viktig å mobilisere alle deler av Bærumssamfunnet: enkeltpersoner, barn og unge, næringsliv, organisasjoner, folkevalgte og kommunens virksomhet. Kommunen skal utvikle en helhetlig og langsiktig strategi for en klimaklok kommune og slik bidra til det grønne skiftet. Energi

For kommunens større utbyggingsprosjekter utarbeides miljøprogram med miljømål som skal ligge til grunn for valg av tiltak gjennom hele prosjektets livsløp. Miljømålene fastsettes etter vurdering av naturmiljø, forurensning, ressursbruk og kulturminner for det aktuelle område. Et prosjekt for energieffektivisering i kommunale bygg er også igangsatt. Smart City Bærum er et samarbeid mellom Bærum kommune og næringslivet, og har som mål å redusere energibruk og klimagass gjennom samarbeid og felles prosjekter. FutureBuilt er et tiårig program som skal vise at det er mulig å utvikle klimanøytrale byområder og arkitektur med høy kvalitet. Pågående prosjekter i kommunen er Rykkinn skole og klimavennlig byutvikling på Hamang. Kommunen tilbyr innbyggerne nettbasert energianalyse av boligen sin gjennom Energiportalen.no. Høsten 2015 gjennomførte Bærum kommune i samarbeid med Entelligens en energirådgivningskampanje med tilbud om gratis hjemmebesøk, energianalyser og rådgivning. Det ble gjennomført 15 hjemmebefaringer og 134 nettbaserte energianalyser.

Transport

Befolkningsvekst skaper behov for mer effektive og miljøvennlige samferdselsløsninger. Metro til Fornebu er en forutsetning for full utvikling av området, og dette har kommunens høyeste prioritet. Kommunestyret vedtok reguleringsplanen for strekningen fra Fornebu frem til Lysaker stasjon. Ny E18 er en miljøsatsing som vil gi bedre lokalmiljø, mer byutvikling og bedre vilkår for næringstransport. Prosjektet vil legge til rette for langt bedre fremkommelighet for buss og forbedrede sykkelveier. Bærum kommune har underskrevet FutureBikes sykkelerklæring. Tiltak skal gjennomføres for å nå målene om ambisiøse sykkelparkeringsnormer, sykkelvennlige kommunale virksomheter, sykkelvennlige stasjoner og knutepunkter, og bygge sykkelkultur. Et «sykkelhotell» med el-uttak er etablert bak Kunnskapssenteret, og fire elsykler er innkjøpt til utlån for ansatte.

Det er anskaffet 23 elbiler til Pleie og omsorg, Østerås distrikt. For å oppmuntre til økt bruk av kollektivtransport er innfartsparkeringen på Kolsås stasjon utbygget med 144 nye plasser. Hauger stasjon har fått 26 nye parkeringsplasser.

Naturforvaltning

• Det har vært mye aktivitet i arbeidet med å verne naturområder for kommende generasjoner. • I henhold til kravene i EUs vanndirektiv er Bærum kommune forpliktet til å forbedre vannkvaliteten til 25 vannforekomster (elver, bekker, innsjøer og fjorden) innen utgangen av 2021. • Bestanden av rådyr i Bærum er høy. De tre siste årene har det blitt felt omtrent 50 dyr årlig. Våren 2015 utarbeidet kommunen en plan for å redusere de sanitære problemene som grågås, kanadagås og hvitkinngås forårsaker. • Mer enn 250 laks og 750 sjøørret ble landet, ca. en tredel ble gjenutsatt. Gytebestandsmålet på 350 kg hunnlaks ble nådd. Hamang klekkeri ble fylt med ca. 60 liter rogn fra laks og sjøørret. • I 2015 har det vært fokus på pollinerende insekter og andre tiltak som kan forbedre levekårene for insektene i parker og friområder. • Bekjempelse av kjempebjørnekjeks pågår i hele kommunen, og nedgang i antall kjempebjørnekjeks er observert flere steder. På Fornebu/Storøya ble det bekjempet russekål og kanadagullris. • Lilløyplassen naturhus og samarbeid med kommunen ble videreført for femte år på rad. I 2015 fikk 25 barnehager og skoler undervisning og deltok på aktiviteter om bærekraftig utvikling og bruk av naturområdene i Bærum. • Storøyodden badestrand ble miljøsertifisert med Blått flagg for syvende år på rad.

ÅRSRAPPORT 2014

Politisk styringssystem

Bærum kommune styres etter formannskapsmodellen, som kjennetegnes ved at de øverste organene, som ikke er direkte folkevalgte, blir valgt etter forholdstallsprinsippet. Valg

Høsten 2015 ble det gjennomført kommunestyre- og fylkestingsvalg. Totalt 57 778 stemmer ble partifordelt i Bærum. Av disse ble 27 prosent avgitt ved forhåndsstemmegivning, mens 73 prosent ble avgitt på valgdagen. For hele kommunen var valgdeltagelsen (oppmøte) på 63,6 prosent. I 2011 var deltagelsen på 69,9 prosent.

Kommunestyret

Kommunestyret har ansvar for kommunens samlede virksomhet og handler på vegne av kommunen i alle saker som ikke er delegert til andre kommunale organer. Kommunestyret er kommunens øverste styringsorgan og består av 51 representanter. Se figur under for sammensetning for perioden 2015–2019. Kommunestyret har møte en gang i måneden og behandlet totalt 108 saker i 2015.

Formannskapet

Formannskapet består av 13 medlemmer som velges av og blant kommunestyrets medlemmer etter partienes forholdsvise representasjon i kommunestyret. Ordfører og varaordfører er medlemmer av formannskapet. Formannskapet behandlet totalt 162 saker i 2015.

Politisk utvalgsstruktur og godtgjøringsmodell

I juni 2015 vedtok kommunestyret endringer i kommunens politiske utvalgsstruktur, som nå består av åtte politiske utvalg. Det er hovedutvalg barn og unge, hovedutvalg bistand og omsorg, hovedutvalg miljø, idrett og kultur, planutvalget, eierutvalget, utvalg for samarbeid, klagenemnden og kontrollutvalget. Utvalgene har avgjørelsesmyndighet innenfor sine områder og rammer som er gitt i lov eller vedtatt i kommunestyret.

I tillegg er det opprettet et reglementsutvalg, et godtgjøringsutvalg, samt et utvalg som ivaretar arbeidsgiveransvaret for rådmannsstillingen. Det er også opprettet et ad hoc-utvalg som jobber med E18. Kommunen har videre et eldreråd og et råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. I juni 2015 vedtok kommunestyret en ny modell for godtgjøring for folkevalgte. Hovedformålet er å styrke den demokratiske styringen av kommunen ved å frigjøre mer tid som de folkevalgte, både posisjonen og opposisjonen, kan bruke til politisk arbeid. Modellen skal være transparent og setter klare grenser for hvor store utbetalinger den enkelte kan få fra kommunen.

Formannskapets og politiske utvalgs disposisjonsposter1)

Budsjettet for formannskapets og politiske utvalgs disposisjonsposter var i 2015 på til sammen 2 591 000 kroner. Totalt 496 000 kroner er brukt til følgende studiereiser, gaver og andre tiltak: • økonomiske bidrag til Redd Barna og Norges Røde Kors i forbindelse med jordskjelvet i Nepal • bidrag til TV-aksjonen 2015 (Regnskogfondet) • planutvalgets deltagelse på NTNU-dagene i Trondheim • støtte til produksjon av Bærumsfilmen • støtte til Ungt Entreprenørskap Akershus • støtte til Sandvikarevyen ved Sandvika VGS. • støtte til Lions Røde Fjær-aksjon 2015 • bidrag til Støttegruppen etter Scandinavian Starulykken • støtte til Hjernesvulstforeningen • gave til Haslum sokn i anledning Haslum kirkes 825-års jubileum • gave til Frelsesarmeens julegryte 1) I behandlingen av årsregnskapet for 2010 ba kommunestyret om en særlig omtale både av det politiske styringssystemet og av de politiske disposisjonspostene i årsrapportene.

■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■■■■ ■■■■ ■ ■ ■■ 38

ÅRSRAPPORT 2015

Økonomiske begreper

Drift Brutto driftsresultat: Driftsinntekter fratrukket driftsutgifter. Netto driftsresultat: Brutto driftsresultat fratrukket netto finansutgifter. Netto driftsresultat viser hva kommunene sitter igjen med av midler fra driften, før årets overføring til investeringer og avsetninger til / bruk av fond. Netto finansutgifter: Summen av renteutgifter og renteinntekter, avkastning av forvaltningsfondet og avdrag. Regnskapsmessig resultat (bunnlinjen): Netto driftsresultat fratrukket overføringer til investeringsregnskapet og avsetninger til / bruk av fond (netto avsetninger). Resultatgrad: Netto driftsresultat i prosent av samlede driftsinntekter (eksklusive kalkulatoriske inntekter og interne overføringer). Frie inntekter: Summen av ordinære skatter på inntekt og formue og rammetilskudd. De frie inntektene er til fri disposisjon.

Investeringer Ikke-rentable investeringer: Investeringer som ikke er selvfinansierende, hvor lån til disse investeringene må betjenes av egne midler. Rentable investeringer: Selvfinansierende investeringer hvor lån til disse investeringene betjenes av brukerbetalinger. I Bærum kommune defineres investeringer i vann, avløp og renovasjon (VAR) og boliger som rentable investeringer. I tillegg knyttes formidlingslån til denne kategorien, hvor låntakerne betaler lånekostnadene. Fremskyndingsbidrag: Økonomiske bidrag fra utbyggere til utbyggingen av sosial infrastruktur på Fornebu. Kompensasjon av merverdiavgift investeringer: Statlig kompensasjon av merverdiavgift for kommunens investeringer. Inntil 2014 budsjettert og regnskapsført

som driftsinntekt. Fra og med 2014 budsjetteres og regnskapsføres denne i investeringsregnskapet.

Balansen Bufferfond: Et reserve-/salderingsfond som inngår som en del av nøkkeltallene for sunn økonomi. Midlene kan brukes til både drift og investeringer. Forvaltningsfondet: Opprinnelig kalt Bærum kommunes forvaltningsfond (BKFF). Opprettet i 2000, hovedsakelig med midler fra salg av energiverk og nettselskap (1,8 milliarder kroner), og utgjør kommunens langsiktige midler slik det er definert i finansforskriften. Grunnkapitalen (fast over tid) utgjør cirka 1,5 mrd., mens bufferkapitalen vil variere over tid. Mål om at kommunen skal sikres jevnt uttak og at realverdien av fondet skal opprettholdes over tid. Netto lånegjeld: Netto lånegjeld er langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket utlån og ubrukte lånemidler. Formidlingslån: Lån kommunen har tatt opp for videre utlån, blant annet startlån. Startlån: Boligpolitisk virkemiddel. Kommunen tar opp startlån i Husbanken for videre utlån. Startlån skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for unge og vanskeligstilte på boligmarkedet. Lånet skal være et finansieringstilbud for boligtiltak som det vanligvis ikke gis lån til i ordinære kredittinstitusjoner. Gjeldsgrad: Netto lånegjeld i prosent av samlede driftsinntekter (eksklusive kalkulatoriske inntekter og interne overføringer). Arbeidskapital Arbeidskapital er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Likviditetsreserve Likviditetsreserve er definert som arbeidskapitalen fratrukket bundne fondsmidler, ubrukte lånemidler og premieavvik på pensjon, og tillagt avsetninger til påløpte feriepenger. Forvaltningsfondet holdes utenfor.

Likviditetsgrad Likviditetsgrad = (omløpsmidler – ubrukte lån – bundne fond – premieavvik på pensjon) / (kortsiktig gjeld – påløpte feriepenger)

Pensjon og premieavvik Pensjonspremie: Den premien Bærum kommune betaler til pensjonskassene (BKP, KLP og SPK). Netto pensjonskostnad: Aktuarberegnet størrelse som i prinsippet skal angi et jevnt nivå for kommunens pensjonskostnad over ansettelsesperioden, og brukes til beregning av premieavviket. Premieavvik: Differansen mellom innbetalt pensjonspremie og netto pensjonskostnad. Dersom denne differansen er positiv, blir den inntektsført i regnskapet (i alle år for Bærum kommune så langt). Hvis negativ, blir den utgiftsført. OBS: Premieavviket er kun en fiktiv størrelse, da det kun er en føring i regnskapet og endrer ikke oppgjøret vis-à-vis pensjonskassen (premiebetalingen). Regnskapsføringen av premieavviket påvirker kommunens resultat. Amortisering av premieavviket: Utgifts- eller inntektsføring av premieavviket i neste regnskapsår eller over flere påfølgende år. Inntil 2011 ble premieavviket amortisert over 15 år. Deretter over 10 år til 2014. Fra og med 2014 over 7 år. Akkumulert premieavvik (gjenstående): Hvert år avsettes differansen mellom årets premieavvik og fjorårets amortisering i balansen. Dette akkumuleres år for år. Pensjonskostnad i regnskap/budsjett: Pensjonspremie (utgift) fratrukket premieavviket (inntekt) pluss amortiseringen (utgift). Pensjonsfond: Egenopprettet fond i Bærum kommunes balanse som skal brukes til å dekke fremtidige pensjonsforpliktelser.

ÅRSRAPPORT 2014