Årsrapport
ÅRSRAPPORT 2010
1
Årets rapport Rapporteringen til kommunestyret for 2010 skjer gjennom to dokumenter: • Regnskapet med detaljerte talloppstillinger over kommunens økonomiske virksomhet. Budsjett for 2010 ble vedtatt som en del av handlingsprogrammet, og justert ved behandling av tertialrapportene. • Årsrapporten redegjør for økonomisk utvikling, resultater i forhold til fastsatte mål for tjenestene, oppfølging av tiltak vedtatt i handlingsprogrammet, nøkkeltall for tjenesteyting og økonomi, miljødata og andre forhold. Det rapporteres resultater for kommunen samlet, for hvert av de 16 programområdene, for Fornebu og for Eiendom. Rådmannens mål for 2010 ble vedtatt i handlingsprogrammet.
Innhold God måloppnåelse og fornøyde innbyggere
3
Den økonomiske utviklingen
4
Tjenestene 19 Medarbeidere 84 Samfunnsutvikling 96 Miljø 104 Tabeller 110
Forsidebilde: Gjestebrygge Foto: Marius Morstøl Jenssen Bilde side 3: Rådmann Marit Langfeldt Ege Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen Design: Millimeterpress AS
2
ÅRSRAPPORT 2010
Utgitt av Bærum kommune mars 2011. www.baerum.kommune.no Trykk: Senter Grafisk AS Årsrapporten trykkes på miljøvennlig papir.
God måloppnåelse og fornøyde innbyggere Fornøyde innbyggere
Årsrapporten viser at målene vi satte oss for 2010 ble nådd innenfor gitte økonomiske rammer og i tråd med vedtatte kvalitetsmål. Fornøyde brukere og effektive tjenester av god kvalitet er vårt viktigste mål. Et av mange uttrykk for dette er de solide resultatene fra de mange brukerundersøkelsene som ble gjennomført i 2010. Brukerundersøkelsene for 2010, bekrefter de positive resultatene fra de siste årene. Gledelig var det også at kommunen scoret så høyt i lokaldemokratiundersøkelsen som nærmere 90 kommuner gjennomførte i regi av KS. Både innbyggere og folkevalgte ble spurt om hva de mener om blant annet lokaldemokratiet og tjenestene. Resultatene for Bærums del var at bæringene er veldig fornøyd med tjenestene som leveres.
Medarbeiderne i sentrum
Høsten 2010 gjennomførte vi en helt ny medarbeiderundersøkelse, der medarbeiderskap stod i fokus. Ideen bak medarbeiderskap er at vi alle har et selvstendig ansvar for vårt forhold til brukere, kollegaer og arbeidsgiver. Undersøkelsen la vesentlig vekt på arbeidsglede, engasjement og ansvarlighet. Resultatene viste at medarbeidere i Bærum kommune, i all hovedsak, trives i jobben sin. De opplever å ha en engasjerende jobb og gode ledere. Dette er et resultat vi skal fortsette å strekke oss etter!
Nødvendig kursending
2010 bar også preg av et høyt aktivitetsnivå for å møte en økt befolkningsutvikling. Dette høye aktivitetsnivået vil vi dra nytte av når vi nå møter strammere økonomiske tider. Bærum kommune har i mange år hatt en romsligere økonomi enn andre kommuner vi sammenligner oss med. Dette har i de siste årene endret seg vesentlig. Det viktigste for rådmannen i 2010 var å tilrettelegge for en sunn økonomi fremover. Fjoråret markerte starten på en nødvendig kursendring. Prosjekt 2012 skal bidra til å identifisere de mulige økonomiske innsparinger og det nødvendige økonomiske handlingsrommet vi trenger for å omstille vår virksomhet til fremtidige rammevilkår. Frivillighet med nye øyne
I mai hadde Bærum gleden av å huse verdens største underholdningsprogram på Fornebu, Eurovision Song Contest. Vi satte oss tidlig som mål at arrangementet skulle involvere innbyggere og ansatte utover selve tv-produksjonen. Gjennom hele 16 dager var kommunens rosa telt fylt av arrangementer for store og små. Stort engasjement og musikalsk glede mobiliserte flere tusen bæringer, fra de minste barnehagebarna, til våre eldste brukere fra bo- og behandlingssentrene. Uten stor innsats, fra en rekke frivillige, ansatte og innbyggere, hadde vi ikke fått det til. Flott å se hvordan vi fikk forvandlet et tv-program til en folkefest!
Marit Langfeldt Ege Rådmann Mars 2011
ÅRSRAPPORT 2010
3
Den økonomiske utviklingen Oppsummering av nøkkeltallene
Nøkkeltallene, bortsett fra egenkapitalfinansieringen av de ikke-rentable investeringene, viser en bedring i forhold til anslagene i revidert budsjett for 2010. • Netto driftsresultat ble svakere enn i 2009 og utgjør 2,1 prosent av driftsinntektene (resultatgraden). Dette er under målsettingen om mellom 3 og 5 prosent. • Lånegjelden til ikke-rentable investeringer ble omtrent den samme som budsjettert, men er økt i forhold til 2009. • Egenkapitalfinansieringen av de ikke-rentable investeringene er på 35,2 prosent og er under målet på 50 prosent. • Bufferfondet, som er kommunens reservefond, er redusert med 153 millioner kroner fra 2009 og utgjorde 335 mill ved utgangen av 2010. • Likviditetsreserven er redusert med 223 mill fra 2009 og var på 409 mill ved årets slutt. • Netto finansutgifter, inklusive avkastningen i forvaltningsfondet, er økt fra 2009 til 2010. Samlet indikerer nøkkeltallene at kommunens økonomi i 2010 ble noe bedre enn forutsatt i revidert budsjett, men resultatet ble betydelig lavere enn i 2009. Imidlertid avhjelper dette ikke kommunens vanskelige økonomiske situasjon i årene som kommer. Dette fordi det positive resultatet i hovedsak relateres til ekstraordinære inntekter, som for eksempel eldremilliarden. Rådmannen vil også gjøre oppmerksom på at bufferfondet er disponert i kommende handlingsprogram, og vil bli negativ i slutten av handlingsprogramperioden, dersom aktivitetsnivået ikke reduseres.
4
ÅRSRAPPORT 2010
Hovedtrekk
Fremstillingen og sammenligninger i kapitlet er basert på faste (prisjusterte) 2010-kroner. I noen tilfeller er også tallstørrelser oppgitt i løpende (nominelle) kroner. Konsumprisindeksen (KPI) er lagt til grunn for prisjusteringen. Det økonomiske resultatet i 2010 er stort sett bedre enn budsjettert, men samlet sett svakere enn i 2009. Brutto driftsresultat er omtrent på samme nivå som i 2009, ved at driftsutgiftene er tilpasset inntektsrammene. Netto driftsresultat er betydelig lavere enn i 2009, noe som i hovedsak kan tilskrives at avkastningen på forvaltningsfondet var usedvanlig god i 2009, mens avkastningen i 2010 var alminnelig god. I forhold til disponible midler ble det et mindreforbruk i alle sektorenes netto driftsutgifter. Mindre forbruket på 167,7 millioner kroner (3,8 prosent) består av 103,4 mill i ubundne midler og 64,3 mill i øremerkede midler, som er avsatt til bruk i senere år. Kun programområde barnevern hadde merforbruk. Av de internfinansierte områdene hadde forvaltning drift og vedlikehold (FDV) merforbruk. Kommunen har hatt noe økning i de frie inntektene i 2010. Sammenlignet med 2009 utgjorde realveksten i skatter og rammetilskudd 135 mill, eller 3,3 prosent. Nominell vekst var på 232 mill, eller 5,8 prosent. Samlet realvekst i driftsinntektene ble 2,3 prosent (4,7 nominelt), samtidig som driftsutgiftene økte med 2,2 prosent (4,6 nominelt). Dette ga et netto driftsresultat på 143,7 mill, som er 125,1 mill lavere enn i 2009. Forvaltningsfondet hadde en nominell netto avkastning på 103,4 mill (5,7 prosent) som er 9,4 mill over budsjettert. Driftsregnskapet for 2010 gir etter årets avsetninger et overskudd på 20,7 mill, som foreslås avsatt til bufferfondet. Bufferfondet vil etter avsetninger utgjø-
«Samlet indikerer nøkkeltallene at kommunens økonomi i 2010 ble noe bedre enn forutsatt i revidert budsjett, men resultatet ble betydelig lavere enn i 2009. Imidlertid avhjelper dette ikke kommunens vanskelige økonomiske situasjon i årene som kommer.»
re 335,4 mill ved utgangen av 2010, noe som er 141,6 mill (nominelt) lavere enn ved inngangen til året. Til investeringer i 2010 var det brutto disponibelt 1 481 mill, herav 991 mill i budsjett og 490 mill i overførte midler. Av dette er 923 mill (62,3 prosent) brukt. I tillegg er det kjøpt aksjer for 23 mill (Nordråksvei 75). Mindreforbruket overføres til bruk i 2011. Årsaken til mindreforbruket er i hovedsak forsinket oppstart/fremdrift av flere prosjekter og at midlene er planlagt benyttet i senere år. Dette gjelder blant annet midler til Fornebu, boligene, VAR, diverse IKT-prosjekter og kirkegårder. Etter avsetninger fra drift og kapitalregnskapet utgjør kommunens samlede fondsmidler 2 856 mill, en reduksjon på 149 mill i forhold til 2009 (78 mill nominelt). Av fondsmidlene utgjør ubrukte midler til driftsformål 381 mill og investeringer 187 mill. I tillegg kommer kommunens bufferfond på 335 mill, og forvaltningsfondet på 1 952 mill. Reduksjonen i kommunens fondsmidler medfører også at kommunens likviditetsreserve er lavere ved inngangen til 2010 enn i 2009. Samlet lånegjeld er økt med 261 mill til 5 426
mill (nominell økning er 382 mill). For mer detaljert oppstilling over utviklingen i kommunens økonomi i 2010, fra opprinnelig vedtatt budsjett, gjennom tertialrapporter til regnskapsresultat, viser rådmannen til vedlegg. Tabellen under viser fordelingen av mindreforbruket per sektor i forhold til disponibel ramme som består av revidert budsjett 2010 og overførte midler fra 2009. Mindreforbruket er på om lag samme nivå som i 2009 og er avsatt til bruk i 2011. De øremerkede midlene overføres uavkortet til bruk i 2011. Når det gjelder de ubundne midlene vil rådmannen foreslå disponering i tertialrapport 1 2011. Det vises til nærmere omtale av sektorenes brutto og netto resultater senere i årsrapporten.
Mill 2010 kr
Sum
Herav øremerkede
Herav ubundne
Administrasjon
32,8
0,1
32,7
Barn og unge
33,8
15,4
18,5
Bistand og omsorg
77,4
37,9
39,5
Levekår eks VAR
19,1
10,9
8,2
SUM SEKTORER
163,2
64,3
98,9
4,5
0,0
4,5
167,7
64,3
103,4
-0,6
0,0
-0,6
2,1
0,0
2,1
Politiske utvalg disposisjonskonto SUM I administrasjonen inngår: Politiske utvalg Revisjonen
ÅRSRAPPORT 2010
5
Driftsregnskapet Mill 2010 kr
2006
2007
2008
2009
2010
Skatteinntekter
3 468,4
3 582,2
3 935,8
3 879,6
3 985,6
Rammetilskudd
204,6
233,2
104,1
244,9
274,3
Andre statlige tilskudd
119,4
134,2
141,1
160,0
155,0
Momskompensasjon investeringer
102,5
143,5
218,1
181,2
105,6
Driftsinntekter i sektorene
1 899,0
2 035,1
2 126,2
2 264,0
2 361,6
Sum driftsinntekter
5 793,9
6 128,2
6 525,4
6 729,6
6 882,1
Driftsutgifter sektorene
5 221,1
5 652,0
6 062,4
6 595,4
6 749,7
230,8
249,4
273,4
301,4
317,9
Brutto driftsresultat (korrigert for avskrivninger)
803,6
725,7
736,4
435,6
450,2
Renteinntekter
174,0
149,9
111,1
270,2
190,8
137,2
85,7
0,0
200,2
108,2
0,3
0,3
0,6
0,3
0,5
Sum finansinntekter
174,3
150,2
111,6
270,5
191,3
Renteutgifter
134,1
158,4
335,8
190,6
214,7
0,0
0,0
132,5
0,0
0,0
254,3
270,8
234,4
246,3
282,7
0,3
0,5
0,5
0,4
0,5
Sum finansutgifter
388,7
429,7
570,7
437,3
497,8
Netto driftsresultat
589,1
446,2
277,2
268,8
143,7
Herav avskrivninger
Herav avkastning forvaltningsfondet (BKFF) Mottatte avdrag på utlån
Herav negativ avkastning forvaltningsfondet (BKFF) Avdrag på lån Utlån
For å kunne sammenligne med tidligere år har rådmannen i sin årsberetning valgt å rapportere i samsvar med de talloppstillinger som er benyttet i kommunens økonomiske styringsdokumenter. Dette innebærer en noe annerledes gruppering av tallene enn det som er lagt til grunn i de obligatoriske regnskapsoversiktene i regnskapsforskriften. Disse oversiktene er imidlertid tatt inn i det trykte regnskapet som behandles samtidig med årsrapporten. Den viktigste forskjellen mellom tabellene i årsrapporten og regnskapsoversiktene er føringen av avskrivninger, noe som gir avvik mellom brutto driftsresultat i årsrapporten og årsregnskapet. Netto driftsresultat vil være sammenfallende.
Skatteinntektene økte nominelt med 196,9 millioner kroner (5,2 prosent) fra 2009. Målt i faste kroner økte skattene med 106 mill, eller 2,7 prosent, i forhold til 2009. Økningen skyldes hovedsaklig forskuddstrekket og restskattene. Rammetilskuddet ble nominelt 35 mill høyere enn året før (29 mill i faste kroner). Denne økningen har sammenheng med en lavere skatteinngang i Bærum enn landet for øvrig, som hadde en nominell vekst på 6,7 prosent i 2010. De frie inntektene ble 9,9 mill lavere enn anslått i tertialrapport 2. Øvrige statlige tilskudd ble cirka 3,3 mill høyere enn budsjettert. Momskompensasjonen til investeringer ble på 105,6 mill, som er 19,4 mill lavere enn budsjettet etter tertialrapport 2. Dette skyldes i hovedsak lavere investeringsaktivitet enn antatt i 2010, for prosjekter som utløser momskompensasjon. Kompensasjonen er budsjettert med 80 prosent på drift og 20 prosent på investeringer, mens den i sin helhet er regnskapsført på drift. Momskompensasjonen er lavere enn i 2009. Dette henger sammen med et lavere investeringsnivå.
6
ÅRSRAPPORT 2010
I alt er det i 2010 inntektsført 127,2 mill i premieavvik (differansen mellom årets netto pensjonskostnad og innbetalt premie). Dette er en økning fra 2009 og skyldes i hovedsak lavere pensjonskostnader og økt premie. Samtidig er det kostnadsført 36,3 mill av tidligere års premieavvik. Akkumulert gjenstående premieavvik utgjør etter dette 515 mill. Samlet ble det innbetalt 482,9 mill i 2010 til kommunens tre pensjonsleverandører. I tillegg utgjorde arbeidsgiveravgift av pensjon 60,3 mill. Utvikling i driftsutgifter og driftsinntekter 2006–2010
I 2009 var det over dobbelt så høy vekst i driftsutgiftene som i driftsinntektene. Driftsutgiftene i 2010 er tilpasset driftsinntektene, og veksten i driftsutgiftene og driftsinntektene er på samme nivå. Driftsinntektene viser en realvekst i 2010 på 152 millioner kroner eller 2,3 prosent (nominelt 4,7 prosent) fra 2009. Driftsutgiftene i sektorene økte reelt med 138 mill eller 2,2 prosent. Nominelt ble økningen 4,6 prosent.
UTVIKLINGEN I DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSUTGIFTER I PERIODEN 2006–2010 Bærum kommune, mill 2010 kr
300
6 882,1
6900
6 729,6
250
6 525,4 6400
6 294,0
6 431,8
200
6 128,2 5900
150
5 789,0
5 793,9
100
5 402,5
5400
50
0
4 990,3 4900 2006
2007
2008
Sum driftsinntekter
2009
2010
Korrigerte driftsutgifter (u/avskrivninger)
UTVIKLINGEN I DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSUTGIFTER I PERIODEN 2006–2010 Bærum kommune, mill 2010 kr
300
6 882,1
6900
Samlede utgifter til lønn økte nominelt med rundt kelte programområdene. 6 729,6 Figuren over utviklingen i driftsutgifter og 296 mill, som tilsvarer 7,6 prosent. Av dette utgjorde 6 525,4 ENDRINGER I DRIFTSUTGIFTER OG -INNTEKTERviser 2006–2010 driftsinntekter målt i faste kroner økningen i pensjon over 50 mill, eller%13,3 prosent. 6 431,8 i perioden 2006– fra året før, eksklusive finansutgifter og -inntekter 6400 6 294,0 Økningen i pensjon er noe lavere enn i 2009 (17,5 2010. 10 % 6 128,2 Fra 2006 til 2010 har driftsutgiftene hatt en reprosent), men er fortsatt kraftig. Lønn eksklusive so8,7 % lativt større vekst enn driftsinntektene. Dette er en siale utgifter steg med 212 mill, eller 6,9 prosent. Av 8,3 % 5900 5 789,0 8% 5rundt 793,9 3,7 prosent fra lønnsoppgjørene, utvikling som ikke kan fortsette på sikt. I 2010 er dette kommer 7,2 % det imidlertid en balansert vekst, men forholdet bør mens om lag 2,4 prosent kan tilskrives volumvekst. 6,5 % 5 402,5 bedres ytterligere i neste handlingsprogramperiode 5,8 % Effekten av at størstedelen av variabel lønn for de6% 5400 sember ble kostnadsført i 2010, jf tertialrapport 1 for å opprettholde en sunn økonomi. 4,9 % 2010, utgjør 0,8 prosent. Figuren under illustrerer årlig vekst i perioden 4 990,3 4 % lønn skyldes økningen i driftsutgiftene Foruten 2006–2010 i de 3,1 % samlede driftsutgifter og driftsinn4900 kjøp av varer og tjenester. kroner. 2006 2,7 % Rådmannen 2007 viser til nær2008 tekter målt i faste 2009 2010 2,3 % 2,2 % mere omtale av utgifter og inntekter under de en2% Sum driftsinntekter
Korrigerte driftsutgifter (u/avskrivninger)
250
200
150
150
100
130
110 50
90
0
70
50
30
0%
2006
2007
2008
% -vis endring driftsinntekter
2009
10
2010
-10
% -vis endring driftsutgifter
ENDRINGER I DRIFTSUTGIFTER OG -INNTEKTER 2006–2010 % fra året før, eksklusive finansutgifter og -inntekter
10 % 8,7 % 8%
6350 % 300
1500
8,3 % 7,2 % NETTO FINANSUTGIFTER 2006–2010
1300
6,5 % Bærum kommune, mill 2010 kr
5,8 %
1100
4,9 % 254,3
4250 %
270,9 224,7
2,7 %
200
234,4
3,1 %
246,4
900
282,7
700 120
2,3 % 2,2 %
2%
500
100
150
300
100
0% 50
80
2006
0 -50
2007
8,5 % -vis endring driftsinntekter
2008
2009 % -vis endring driftsutgifter
60
-100
40
- 39,9
- 79,7
-100
2006
100
2010 23,9
2007
2008 Netto renteutgifter
Avdrag
2009
Netto renteutgifter er inklusive avkastningen i forvaltningsfondet
NETTO FINANSUTGIFTER 2006–2010
2010 ÅRSRAPPORT 2010
7
20
Forvaltningsfondet har hatt en alminnelig god avkastning i 2010 til forskjell fra 2009, da fondet hadde en svært god avkastning. Nominell avkastning i 2010 ble på 108,2 mill. Korrigert for administrasjonskostnadene blir netto avkastning 103,4 mill (5,7 prosent), som er 92,4 mill lavere enn i 2009, men 9,4 mill høyere enn budsjettert. Aksjedelen av fondet har hatt en avkastning på 8,5 prosent mens obligasjonene ga 4,4 prosent. Netto renteutgifter for øvrig er på samme nivå
som i 2009, men under budsjett. Se nærmere omtale under finansregnskapet. Netto driftsresultat er etter dette redusert med rundt 125 mill i forhold til 2009, til 143,7 mill, men er likevel 131,9 mill høyere enn budsjettert. Dette skyldes hovedsaklig mindreforbruket i sektorene og bedrede netto finansutgifter. Disponeringen av netto driftsresultat er vist i tabellen under.
Disponering av netto driftsresultat, mill 2010 kr Driftsfinansiering av gjennomførte investeringsprosjekter
Budsjett
Regnskap
74,4
22,4
Driftsfinansiering av investeringsprosjekter som ikke er gjennomført, avsatt til fond
52,0
Avsetning mva kompensasjon investeringer
25,0
Forvaltningsfondet, avsatt til fondets bufferkapital
45,0
54,4
Forvaltningsfondet, budsjettert til finansiering av investeringer, avsatt til fond
49,0
49,0
-104,0
-104,1
Bufferfond budsjettert bruk Sektorresultat avsatt for bruk i 2011 Bruk av lønnsreserve i balansen til dekning av 13. lønnskjøring 2010
103,4 -39,0
Avsetning til dekning av rest 13. lønnskjøring i 2011
-39,0 16,6
Saldering av merforbruk FDV
-15,5
Bruk av sektoroverskudd fra 2009
-31,9
Bundne fondsmidler nettoavsetning Diverse bruk og avsetninger
1)
-13,7 0,1
Regnskapsmessig overskudd foreslått brukt til styrking av bufferfond SUM bruk av netto driftsresultat Kompetansekonto, VAR, selvforsikring, pensjonsfond, nedbemanningsfond.
1)
8
ÅRSRAPPORT 2010
-8,6 -0,8 20,7
11,8
143,7
Sum driftsinntekter
Korrigerte driftsutgifter (u/avskrivninger)
Finansregnskapet
Fra og med 2009 ble det nye regler for føring av fra forvaltningsfondet. Administrasjons Utviklingen i finansregnskapet er sterktI preget av av- avkastning ENDRINGER DRIFTSUTGIFTER OG -INNTEKTER 2006–2010 kostnadene føres på ordinære driftsarter. Renteinnkastningen i forvaltningsfondet, som utgjør kommu% fra året før, eksklusive finansutgifter og -inntekter nens langsiktige finansielle midler. Dette vises i figu- tekter av obligasjonsdelen av fondet føres som rente10 % og urealiserte gevinster og tap ren netto finansutgifter, der gode år for fondet vises i inntekter, og realiserte 8,7 % føres på henholdsvis inntektsog utgiftsarter. Når det lave netto renteutgifter for kommunen.8,3I 2008 ble den % 8 % avkastningen negativ med 126,7 millioner gjelder aksjeporteføljen føres endring i markedsverdi nominelle 7,2 % 6,5 % samlet som kursgevinst eller kurstap som tidligere. kroner, grunnet fallet i aksjemarkedet. Forvaltnings5,8 % avkastning på I fremstillingen i årsrapporten er det lagt vekt på å fondet bidro i 2010 med en nominell 6% 4,9 % 108,2 mill, før fratrekk av kostnader (4,8 mill). Kom- skille den daglige driften fra kommunens langsiktige munens netto finansutgifter i 2010 var 306,6 mill, plasseringer, se oversiktstabeller og etterfølgende fiinkludert4 %forvaltningsfondet, hvorav netto rente- og gur med netto 3,1 % finansutgifter eksklusive forvaltnings2,7 % avdragsutgifter belastet regnskapet med henholdsvis fondet. 2,3 % 2,2 % Netto finansutgifter eksklusive forvaltningsfondet 23,9 mill2 %og 282,7 mill. Det var 30,0 mill lavere enn ble 414,7 mill, 15,8 mill lavere enn budsjettert og 47,7 budsjettert og 139,8 mill høyere enn i 2009. Finansresultatene i forvaltningsfondet viste en samlet mill høyere enn i 2009. Netto renteutgifter eksklusive 0% (132,1 mill), ble 19,9 nominell avkastning2006 på 5,7 prosent i 2010 2007 mot -11,0 pro-2008 avkastning i forvaltningsfondet 2009 2010 mill lavere enn budsjettert, og 11,5 mill høyere enn sent i 2009. For de enkelte aktivaklasser ble resultatet i % -vis endring driftsinntekter % -vis endring driftsutgifter 2010: bankinnskudd 2,4 prosent, norske obligasjoner 4,4 i 2009. Likviditeten har gjennomgående vært høyere prosent og utenlandske aksjer 8,5 prosent. Det vises for enn forutsatt i budsjettet. Avdragene (282,7 mill) ble øvrig til kommunens finansrapport for 2010, for mer de- 4,1 mill høyere enn budsjettert, og 36,2 mill høyere enn i 2009. taljer og samlet regnskap for forvaltningsfondet.
1500
1300
1100
900
700
500
300
100
-100
NETTO FINANSUTGIFTER 2006–2010 Bærum kommune, mill 2010 kr 350 300
270,9
254,3
250
224,7
282,7
246,4
234,4
1200
200
1000
150 100
800
50
23,9
8,5
600
0 -50
400
- 39,9
- 79,7
-100
2006
2007
2008 Netto renteutgifter
Avdrag
2009
2010
200
Netto renteutgifter er inklusive avkastningen i forvaltningsfondet
0
NETTO FINANSUTGIFTER LØPENDE DRIFT 2006–2010 Bærum kommune, mill 2010 kr 300
250
282,7
270,9
254,3
246,4
234,4
200
2500
150
100
120,6 97,3
94,2
132,1
2000
92,2
1500
50
0
2006
2007
2008 Netto renteutgifter
2009
1000
2010
Avdrag
Netto renteutgifter er uten avkastningen i forvaltningsfondet
500
ÅRSRAPPORT 2010
9
0
Investeringsregnskapet Mill 2010 kr
2006
2007
2008
2009
2010
Brutto
708,3
1 067,5
1 388,9
1 221,7
922,7
Tilskudd/refusjoner
35,6
156,6
110,5
79,0
105,8
Salgsinntekter
13,4
1,7
13,9
22,2
51,1
Egenkapital, for øvrig
215,1
287,3
542,2
453,1
228,0
Lån
444,1
621,9
722,4
667,3
537,7
Sum finansiering
708,3
1 067,5
1 388,9
1 221,7
922,7
Sum egenkapital
228,5
289,0
556,0
475,3
279,2
32,3 %
27,1 %
40,0 %
38,9 %
30,3 %
Finansiert ved:
Egenkapital i %
Evje, Lommedalen og Lysaker skole, sammen med Investeringsaktiviteten i 2010 var lavere enn i 2009 med en nedgang i brutto investeringsutgifter på 299,0 Storøya grendesenter på Fornebu og Boliger med service (omsorgsboliger), var de største prosjektene i millioner kroner. NedgangenNETTO kan knyttes til fem store LØPENDE FINANSUTGIFTER DRIFT 2006–2010 2010. prosjekter. Evje skole, Lommedalen skole og Storøya Bærum kommune, mill 2010 kr Egenkapitalfinansieringen av investeringene var grendesenter på Fornebu hadde hovedaktiviteten i 300 282,7 270,9 og låne2009. Rehabiliteringen av Rådhuset og Mariehaven 30,3 prosent i 2010, mens tilskudd/refusjoner 254,3 246,4 andelen var henholdsvis 11,4 prosent og 58,3 prosent. bo- og behandlingssenter ble ferdigstilt i løpet av 250 234,4 Låneandelen økte med 3,7 prosentpoeng fra 2009. 2009. Noen få prosjekter har hatt noe raskere fremdrift Investeringsaktiviteten i 2010 var fortsatt høy, 200 men noe lavere enn det den har vært de siste åre- enn planlagt. For boligene samlet er deler av årets og tidligere ne. Til investeringer i 2010 var det brutto disponibelt 150 132,1 120,6ikke innkommet fra Husbanken, slik 1 480,7 mill, herav 990,4 mill i budsjett og 490,3 mill i års låneopptak 97,3 dette ble 922,794,2 overførte 100 midler. Av mill (62,3 prosent)92,2 at kommunen foreløpig har dekket inn 233 mill til brukt. Mindreforbruket overføres til bruk i 2011. År- finansiering av investeringsutgiftene. De manglende saken til mindreforbruket skyldes i hovedsak forsinket lånemidlene følges opp med sikte på utbetaling til 50 oppstart/fremdrift av flere prosjekter og at midlene er kommunen i 2011. Det ble innbetalt i overkant av 18 mill i fremskynplanlagt benyttet i senere år. Av de større prosjektene 0 2006bevilgninger fra 2007 2010 Dette er 7 mill utbygger på Fornebu. som har udisponerte 2010 kan nev- 2008dingsbidrag fra2009 Netto renteutgifter Avdrag nes: Formuesbevaring (21,2 mill), Fornebu (41,4 mill), høyere enn budsjettert. Netto renteutgifter er uten avkastningen i forvaltningsfondet Rådmannen viser til nærmere omtale under de enøkonomi- og personal-/lønnssystem (43,1 mill), andre IKT-prosjekter (34,4 mill), samlokalisering av boliger kelte programområdene. (20,4 mill), kirkegårder (54,3 mill), gjenbruksstasjon ISI (45,6 mill) og samlokaliserte boliger funksjonshemmede (26,7 mill).
2500
2000
1500
1000
500
1 0
FINANSIERING AV INVESTERINGENE 2006–2010 Bærum kommune, mill 2010 kr
1500 1300 1100
722,4
900
667,3 621,9
700 500
537,7 444,1 289,0
300 100 -100
228,5 35,6 2006
556,0
475,3
3000
279,2
156,6
110,5
79,0
105,8
2007
2008 Tilskudd, refusjoner
2009 Lån
2010
Egenkapital
2500 2000 1500 1000
10
ÅRSRAPPORT 2010
500
2
%
150
132,1
120,6 97,3
100
94,2
2000
92,2
1500
50
Kommunens finansielle situasjon 0
2006
Likviditetsreserve Mill 2010 kr Omløpsmidler Herav kortsiktige fordringer Kortsiktig gjeld Arbeidskapital
2007
2008
Netto renteutgifter
2009 Avdrag
Netto renteutgifter er uten avkastningen i forvaltningsfondet
500
2006
2007
2008
2009
2010
2 160,8
2 461,6
2 600,5
2 313,3
2 057,4
401,3
568,0
812,5
609,7
366,8
-1 021,7
-1 174,9
-1 379,5
-1 386,3
-1 211,2
1 139,1
1 286,8
1 221,1
927,0
846,2
377,5
391,7
- 171,2
- 132,9
- 161,3
- 241,2
FINANSIERING 2006–2010 301,6 AV INVESTERINGENE 328,2 349,7
Påløpte feriepenger
1000
2010
Bærum kommune, mill 2010 kr
Ubrukte lån og bundne fond
- 143,2
Premieavvik pensjon
- 301,7
- 378,4
- 448,0
- 495,2
- 587,3
995,8
1 065,4
989,9
648,0
409,4
2,3
2,0
1,6
1,5
1500 1300
Likviditetsreserve Likviditetsgrad 1100
1)
2,4
2)
722,4
0
Likviditetsreserven er definert som arbeidskapitalen fratrukket bundne fondsmidler, ubrukte lånemidler og premieavviket på 900 667,3 pensjon, men tillagt avsetninger til påløpte feriepenger. Bærum kommunes forvaltningsfond holdes utenfor. 2) 621,9 Likviditetsgrad = (omløpsmidler - ubrukte lån - bundne fond - premieavvik på pensjon)/(kortsiktig gjeld – påløpte feriepenger) 700 1)
537,7
500
444,1
1,5 for Bærum kommune, som er noe svakere enn de Likviditetsreserven er 238 millioner kroner lavere ved 556,0 475,3 289,0 300 279,2 utgangen av 2010 enn 2009. Dette skyldes hovedsak- foregående årene. 228,5 på 300 mill, og 100 i arbeidskapitalen, økning lig reduksjon i posten for 110,5Likviditetsreserven er over målet 156,6 105,8 79,0 ubrukte lån og bundne35,6 fond, samt økning i premieav- det er fortsatt fond til dekning av fremtidige drifts-100 og investeringsutgifter. I handlingsprogrammet for viket for pensjon. Gjennomsnittlig likviditetsbehold2006 2007 2008 2009 2010 2011–2014 er imidlertid store deler av reservene disning utgjorde cirka 878 mill per uke i 2010, inklusive Tilskudd, refusjoner Egenkapital Lån ponert, og likviditeten vil derfor kunne svekkes de pengemarkedsfondet på cirka 200 mill. Et mål for kommunens evne til å finansiere sine neste årene. Forvaltningsfondet er ikke medregnet som en del kortsiktige forpliktelser er likviditetsgraden. Den bør være større eller lik 1. I 2010 ligger denne graden på av likviditetsreserven.
3000
2500
2000
1500
1000
500
0
LIKVIDITETSRESERVE 2006–2010
7
Bærum kommune, mill 2010 kr
1200 1000
995,8
1 065,4 989,9
800 648,0 600 409,4
400 200 0
2006
2007
2008
2009
2010
Inklusive påløpte feriepenger, men fratrukket ubrukte lånemidler og bundne fond. Eksklusive premieavvik pensjon.
ÅRSRAPPORT 2010
11
Fondsmidler Mill 2010 kr
2006
2007
2008
2009
2010
Disposisjonsfond, drift og kapital
983,0
1 043,4
1 198,1
905,5
750,0
240,4
317,0
388,4
488,4
335,4
449,8
475,8
250,7
377,7
423,2
122,1
152,1
111,7
89,9
79,1
226,6
284,3
69,9
36,1
26,9
1 671,4
1 659,3
1 599,1
1 565,2
1 528,5
19,2
19,1
21,1
30,1
48,0
3 472,2
3 634,0
3 250,6
3 004,4
2 855,7
2 121,2
2 135,1
1 849,8
1 942,8
1 951,7
Herav: fritt disponible Forvaltningsfond, bufferkapital
1)
Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Forvaltningsfondet
1)
Bundne investeringsfond Sum fond Forvaltningsfondet samlet 1)
1)
Forvaltningsfondet betraktes etter forskriftene som et ordinært kommunalt fond, og skal synliggjøres i budsjett og regnskap. Siden dette fondet ble etablert etter salg av aksjer, regnes det som et ubundet investeringsfond, og grunnkapitalen kan bare benyttes til investeringer. Unntaket er avkastning eller opparbeidet bufferkapital i fondet, som også kan benyttes til drift og dekning av eventuelle finansielle tap. Gevinst og tap må føres i driftsregnskapet. All avkastning som ikke benyttes, avsettes til forvaltningsfondets bufferkapital.
Forvaltningsfondet er helt dominerende i kommunens fondsbeholdning på 2 855,7 millioner kroner. Ved inngangen til 2010 utgjorde forvaltningsfondet 1 942,8 mill (1 897,3 nominelt), herav bufferkapital på 377,7 mill (368,8 nominelt). Ved utgangen av 2010 var fondet på 1 951,7 mill, herav bufferkapital 423,2 mill. Det er en økning på 8,9 mill (54,4 nominelt). Avkastningen ble noe høyere enn budsjettert, og fondets markedsverdi økte nominelt med 103,4 mill i 2010. Av dette er 49,0 mill tatt ut av fondet og avsatt til finansiering av investeringer i samsvar med budsjettet. De øvrige fondsmidlene utgjorde 904,0 mill og består i hovedsak av midler avsatt til bruk i senere år til drifts- og investeringsformål. Disposisjonsfondene ble redusert med 155,6 mill i 2010 til 750,0 mill. Herav ble kommunens fritt disponible bufferfond redu-
sert med 153,0 mill til 335,4 mill. Bundne driftsfond ble redusert med 10,7 mill. Bundne investeringsfond økte med 18,0 mill. I sak til kommunestyret vedrørende prinsipper for bruk av forvaltningsfondet heter det at fondets realverdi skal opprettholdes over tid, nærmere fastsatt til realverdien av 1 804 mill 2002-kroner. Det tilsvarer 2 111 mill i 2010-kroner. Fondet har derved en underdekning på nær 160 mill ved utgangen av 2010, i forhold til det langsiktige målet. Det understrekes at uttak fra fondet har finansiert investeringer for cirka 650 mill, slik at relativt høye uttak (sett i sammenheng med en turbulent markedsutvikling siden opprettelsen av fondet) har vært omsatt til annen realverdi for kommunen.
FONDSMIDLER 2006–2010 Bærum kommune, mill 2010 kr
2500 2 135
2 121
1000
2000
1 952
1 943
1 850
900 800 700
1500
1000
1 198
1 043
983
500
906 750
400 300
500 141 0
227
2006
171
284
2007 Bundne drifts- og kapitalfond Ubundne investeringsfond
12
600
133
70 2008
120
36
127
2009
200
27
100
2010
0
Disposisjonsfond drift og kapital Forvaltningsfondet
ÅRSRAPPORT 2010
600
Lånegjelden Mill 2010 kr Ordinære lån
2,7
VAR-lån Boliger – forretningsdrift
2008
2009
2010
1 586,1
1 725,6
1 754,5
1 943,2
2 123,2
611,7
689,5
723,8
784,5
908,0
725,2
677,0
Bærum kommune, mill 2010 kr 450,6 501,1
Formidlingslån 2500
Pensjonslån 2000
Ikke rentable investeringer 1) Herav Fornebu Rentable1500 investeringer 2) Pensjonslån
606,4
678,8
1 061,0
1 073,0
538,3
637,7
532,4
202,3
180,7
154,8
132,6
111,0
4 307,3
4 691,8
5 165,3
5 426,4
2 103,8
850 2 1431,3
2 794,9
3 135,8
3 309,6
189,5
414,2
788,6
974,8
1 001,6
1 593,4
1 695,2
1 742,0
1 896,9
2 005,8
700
180,7
154,8
132,6
111,0
600
1 198
202,3
1 043
983
630,1 890,1
3 899,4
2 135
2 121
Sum lånegjeld
2)
2007
323,6 533,4 FONDSMIDLER 2006–2010
Utbyggingsområder, inkl. Fornebu
1)
2006
1 952
1 943
141
227
284
171
133
Kommunens samlede lånegjeld økte i 2010 med 261,1 0 millioner kroner til 2006 5 426,4 mill. Lånegjelden for de 2007 ikke-rentable investeringene ble i 2010 økt med 173,8 Bundne drifts- og kapitalfond mill, hvorav Fornebu utgjorde 26,8 mill. Mye av økinvesteringsfond Ubundne ningen skyldes at Husbanken/formidlingslån ble refinansiert med cirka 140 mill slik at innlån og utlån samsvarer bedre med den reelle størrelsen på formidlingslån. Dette ble meldt i tertialrapport 1 2010.
800
400 300 200
127
120
70
900
500
906 drifts- og fondsmidler). 1000 investeringer: Finansutgiftene må dekkes av egne midler (salgsinntekter, Ikke-rentable 750 Rentable investeringer: Finansutgiftene på kommunens lån til investeringene dekkes gjennom husleie, gebyrer og avgifter. Også formidlingslån er plassert i denne kategorien, hvor låntakerne betaler lånekostnadene. 500
1000
36 investeringer økte 27 med 108,9 mill. Lån til rentable Økningen kommer hovedsaklig fra 2008 2009 2010 vann, avløp og renovasjon med 123,5 mill og boliger med 72,4 mill, Disposisjonsfond drift og kapital hvor kjøp Forvaltningsfondet av boliger til psykiatri utgjør den største andelen. Samtidig førte refinansieringen av formidlingslån til en reduksjon av rentable investeringer. Kommunens pensjonslån ble redusert med 21,6 mill. Låneopptak for Fornebu økte med 26,8 mill i 2010. Det ble betalt 309,2 mill i avdrag i 2010.
100 0
600 500
LÅNEGJELD 2006–2010 Bærum kommune, mill 2010 kr
3 135,8 3000
400
3 309,6
300
2 794,9 2 431,3
2500
200
2 103,8 2000 1 593,4
1 695,2
1 742,0
1 896,9
2 005,8 100
1500
0
1000 500 0
202,3
180,7 2006
2007 Pensjonslån
154,8 2008 Rentable investeringer
132,6 2009 Ikke rentable investeringer
111,0 2010
ÅRSRAPPORT 2010
13
Nøkkeltall
Det er i tabellene nedenfor presentert resultater for nøkkeltallene vist i rådmannens grunnlagsdokument til handlingsprogram 2010–2013. Nøkkeltallene er basert på regnskapsresultatene fra 2006 til 2010. Siste ko-
lonne angir målene fra revidert budsjett 2010. De bakenforliggende årsakene til endringene i nøkkeltallene er i hovedsak forklart tidligere i dokumentet.
Mill 2010 kr
2006
2007
2008
2009
2010 Bud 2010
Netto driftsresultat
589,1
446,2
277,2
268,8
143,7
11,8
10,2 %
7,3 %
4,2 %
4,0 %
2,1 %
0,2 %
% av driftsinntekter
Sammenlignet med tidligere årsrapporter vil resultatgradsprosentene avvike noe for årene 2006–2008 på grunn av en endring av beregningsgrunnlaget for de aktuelle årene.
Netto driftsresultatet bør være 3–5 prosent av de samlede driftsinntektene (resultatgraden). Resultatgraden for 2010 viser 2,1 prosent, som er betydelig lavere enn
foregående år. Resultatgraden er imidlertid høyere enn forutsatt i revidert budsjett.
DRIFTSRESULTATER 2006–2010 Bærum kommune, mill 2010 kr
1000 900
803,6
800
725,7
736,4
700 589,1
600 500
446,2
435,6
450,2
400 277,2
300
268,8
200
143,7
100 0 2006
2007
2008
2009
2010
Brutto driftsresultat (korrigert for avskrivninger) Netto driftsresultat
Brutto driftsresultat er noe høyere enn i 2009, men alminnelig god, noe som medfører at netto driftsreer lavere enn i 2009. Tendensen for driftsresullangt lavere enn årene før. Netto driftsresultat var, sultat BUFFERFOND 2006–2010 kommune,tatene mill 2010 de kr siste årene har vært negativ. Tendensen for sett i forhold til brutto driftsresultat, høyt Bærum i 2009. 600 Dette skyldes spesielt at forvaltningsfondet hadde en brutto driftsresultat er imidlertid brutt i 2010, ved at usedvanlig god avkastning. I 2010 er avkastningen driftsutgiftene ikke er økt mer enn driftsinntektene. 488,4
500
388,4
400
335,4
317,0 300
240,4
200 100 0
14
2006
ÅRSRAPPORT 2010
2007
2008
2009
2010
1 952
09,6
Mill 2010 kr Lånegjeld for ikke rentabel investeringer Endring i året
2006
2007
2008
2009
2010
Bud 2010
2 103,8
2 431,3
2 794,9
3 135,8
3 309,6
3 309,6
128,5
327,5
363,6
340,9
173,8
173,8
Inklusive Fornebu.
For denne størrelsen er det ikke noe mål, men utviklingen følges nøye. Det har vært en kraftig økning i lånegjelden på til sammen 1 205,8 millioner kroner fra 2006 til 2010 til ikke-rentable investeringer. Spesielt har
Ikke-rentable investeringer Egenfinansiering
økningen vært stor i perioden fra og med 2007 til og med 2009. Årsaken til dette er i hovedsak lån til Fornebu og skoleutbyggingen. Veksten fra 2009 til 2010 er redusert til om lag halvparten av de foregående årene.
2006
2007
2008
2009
2010
Bud 2010
44,6 %
24,8 %
42,6 %
38,4 %
35,2 %
47,6 %
Sammenlignet med tall i tidligere årsrapporter er egenfinansieringsprosentene endret på grunn av endring i beregningsgrunnlaget.
Egenkapitalfinansieringen bør utgjøreDRIFTSRESULTATER minst 50 prosent har sammenheng med at flere prosjekter, finansiert ved 2006–2010 for de ikke-rentable investeringene. I 2010 ligger graden er forsinket i forhold til periodisert budsjett. Bærum kommune, egenkapital, mill 2010 kr 1000 fra 2009 og lavere enn budsjettert. Dette under nivået Målet er for øvrig ikke nådd i noen av årene i perioden. 900 800
803,6
Mill 2010 kr 600
Bufferfond
736,4
725,7
700
589,1
Endring i500 året
446,2
2006
2007
2008
2009
2010
Bud 2010
240,4
317,0
388,4
488,4
335,4
301,4
71,4 435,6
100,0 450,2- 153,0
- 187,1
142,8
76,6
400
for å saldere driftsbudsjett og til finanBufferfondet bør være minst 100 mill ved utgangen 277,2benyttet både 268,8 300 av hver handlingsprogramperiode. Fondet har etter siering av prosjektene. Likevel ble bufferfondet 34,1 200 planen økt hvert år i perioden 2006 til 2009. Målet mill høyere enn i revidert budsjett. 143,7 Rådmannen gjør 100 har vært å bygge opp fondet for å dekke økte utgif- oppmerksom på at selv om bufferfondet er godt over ter i senere0 år, spesielt som følge av utbyggingen på målsettingen i 2010, vil det være negativt i 2014, der2007 2009 2010 i neste handlingsikke reduseres Fornebu. Fra 2009 2006 til 2010 er bufferfondet redusert 2008som driftsrammene programperiode 2011–2014. med 153,0 mill da det i henhold til budsjett har vært Brutto driftsresultat (korrigert for avskrivninger) Netto driftsresultat
BUFFERFOND 2006–2010 Bærum kommune, mill 2010 kr
600 488,4
500 388,4
400
335,4
317,0 300
240,4
200 100 0
2006
2007
2008
2009
2010
ÅRSRAPPORT 2010
15
Mill 2010 kr
2006
2007
Likviditetsreserven
995,8
1 065,4
989,9
648,0
409,4
347,0
Endring i året
273,9
69,6
- 75,5
- 341,9
- 238,6
- 301,0
Likviditetsreserven bør være over 300 mill i det enkelte år. Reserven nådde sitt hittil høyeste nivå i 2007 og vi-
2008
2009
2010
Bud 2010
ser deretter nedgang, men er fortsatt over målet i 2010. Nivået i 2010 ble forøvrig høyere enn budsjettert.
Mill 2010 kr
2006
2007
2008
2009
2010
Bud 2010
Netto finansutgifter
214,5
279,4
459,1
166,8
306,6
336,6
4,6
65,0
179,7
- 292,3
139,8
169,8
Endring i året Inklusiv avkastning i forvaltningsfondet.
Det er ikke fastsatt mål for netto finansutgifter, men dette er et måltall som følges nøye. Netto finansutgifter har økt frem til 2009 som en konsekvens av økende låneopptak. I 2008 ble netto finansutgifter spesielt høye, mye på grunn av den negative avkastningen i forvaltningsfondet. I 2009 hadde forvaltningsfondet en særdeles god avkastning. I 2010 ble netto finansutgifter igjen økt da forvaltningsfondet hadde en alminnelig god avkastning. Netto finansutgifter ble 30 mill lavere enn anslått i revidert budsjett.
Det gjøres oppmerksom på at lånegjelden til Fornebu ikke har medført økte finansutgifter for kommunen frem til 2009, da det ikke er betalt renter og avdrag på byggelånet i denne perioden. Byggelånet ble konvertert til ordinært lån i 2009, og fra og med 2009 er det påløpt cirka 41 mill i renter. Nedbetaling av lånet begynner i 2012. Netto avkastning fra forvaltningsfondet er vist i tabellen under.
Mill 2010 kr
2006
2007
2008
2009
2010
Bud 2010
Netto avkastning forvaltningsfondet
137,2
85,7
- 132,5
195,8
103,4
94,0
Endring i året
- 42,5
- 51,5
- 218,2
328,3
- 92,4
- 101,8
16
ÅRSRAPPORT 2010
Hovedoversikter
Budsjett er revidert budsjett eksklusive overførte midler fra 2009. Sektorresultatene vil derfor avvike i forhold til oversikter presentert tidligere i årsrapporten. Netto Regnskap 2009
Budsjett 2010 1)
Regnskap 2010
Avvik
Skatteinntekter
-3 879,6
-4 098,2
-3 985,6
- 112,6
Rammetilskudd
Mill 2010 kr DRIFTSBUDSJETT
- 244,9
- 171,6
- 274,3
102,7
Vertskommunetilskudd PUH
- 62,8
- 63,3
- 63,3
0,0
Rente og investeringskompensasjon fra staten
- 37,4
- 25,8
- 25,5
- 0,3
Integreringstilskudd, flyktninger Momskompensasjon - investeringer Kalkulatoriske renter og avskrivninger Sum inntekter
- 59,8
- 62,5
- 66,1
3,6
- 181,2
- 100,1
- 105,6
5,6
- 73,6
- 81,4
- 78,3
- 3,1
-4 539,3
-4 602,9
-4 598,7
- 4,2
- 50,5
- 66,1
- 82,8
16,6
3,1
8,0 21,4
Driftsrammer: Div. felles til fordeling 2) Lønns- og pensjonsreserve
4,8
11,1
47,2
0,0
327,9
355,2
333,7
Barn og unge
1 405,7
1 522,6
1 520,3
2,4
Bistand og omsorg
1 947,4
2 032,2
1 998,6
33,5
421,5
397,3
375,2
22,1
4 103,8
4 252,2
4 148,2
104,1
0,0
2,3
0,3
2,0
- 435,4
- 348,4
- 450,2
101,8
Fornebu Administrasjon
Levekår Netto driftsutgifter, sektorene Politiske utvalg Brutto driftsresultat Netto renteutgifter Kursgevinster, aksjeutbytte 3) Netto avdrag Netto finansutgifter Netto driftsresultat Overført investeringsbudsjettet Netto avsetninger Disposisjonsfond Bundne driftsfond
120,6
152,0
132,1
19,9
- 200,2
- 94,0
- 108,2
14,2
246,3
278,6
282,7
- 4,1
166,7
336,6
306,6
30,0
- 268,8
- 11,8
- 143,7
131,9
49,3
74,4
22,4
52,0
198,6
- 62,6
100,5
- 163,1
250,8
- 48,9
129,5
- 178,4
- 19,5
- 13,7
- 8,6
- 5,0
- 20,4
20,4
- 20,7
20,7
Resultat fra 2009
- 32,6
Regnskapsoverskudd
- 20,8
0,0
Budsjettet omfatter vedtatt budsjett justert for endringer i tertialrapport 1 og 2. Overførte midler fra 2009 til 2010 er ikke med i oversikten. 2) Denne posten inneholder premieavvik og amortisering av premieavvik, driftskostnader BKFF, midler til fordeling og andre midler som ikke er ført på sektorene. 3) Posten inneholder brutto avkastning fra forvaltningsfondet. Fondets administrasjonskostnader, 4,8 mill, er ført under området Div. felles til fordeling. Netto avkastning fra forvaltningsfondet er på 103,4 mill. 1)
ÅRSRAPPORT 2010
17
Brutto Mill 2010 kr
Regnskap 2009
Budsjett 2010
Regnskap 2010
Avvik
DRIFTSBUDSJETT Skatteinntekter
Inntekt
-3 879,6
-4 098,2
-3 985,6
- 112,6
Rammetilskudd
Inntekt
- 244,9
- 171,6
- 274,3
102,7
Inntekt
- 62,8
- 63,3
- 63,3
0,0
Rente og investeringskompensasjon fra staten
Inntekt
- 37,4
- 25,8
- 25,5
- 0,3
Integreringstilskudd, flyktninger
Inntekt
- 59,8
- 62,5
- 66,1
3,6
Momskompensasjon - investeringer
Inntekt
- 181,2
- 100,1
- 105,6
5,6
Kalk. renter og avskrivninger
Inntekt
- 73,6
- 81,4
- 78,3
- 3,1
-4 539,3
-4 602,9
-4 598,7
- 4,2
- 55,4
- 66,1
- 82,8
16,6
Vertskommunetilskudd PUH
Sum inntekter Driftsrammer: Div. felles til fordeling
Utgift
Div. felles til fordeling
Inntekt
4,9
0,0
0,0
0,0
Fellesutgifter/Til fordeling
Netto
- 50,5
- 66,1
- 82,8
16,6
Lønns- og pensjonsreserve
Utgift
4,8
11,1
3,1
8,0
Lønns- og pensjonsreserve
Inntekt
0,0
0,0
0,0
0,0
Lønns- og pensjonsreserve
Netto
4,8
11,1
3,1
8,0
Fornebu
Utgift
75,0
0,0
0,0
0,0
Fornebu
Inntekt
- 27,8
0,0
0,0
0,0
Fornebu
Netto
47,2
0,0
0,0
0,0
Administrasjon
Utgift
435,2
436,6
441,5
- 5,0
Administrasjon
Inntekt
- 107,3
- 81,4
- 107,8
26,4
Administrasjon
Netto
327,9
355,2
333,7
21,4
Barn og unge
Utgift
2 411,7
2 561,6
2 599,2
- 37,6
Barn og unge
Inntekt
-1 006,0
-1 039,0
-1 078,9
39,9
Barn og unge
Netto
1 405,7
1 522,6
1 520,3
2,4
Bistand og omsorg
Utgift
2 627,2
2 686,3
2 714,2
- 27,9
Bistand og omsorg
Inntekt
- 679,8
- 654,1
- 715,5
61,5
Bistand og omsorg
Netto
1 947,4
2 032,2
1 998,6
33,5
Levekår
Utgift
869,3
986,9
987,5
- 0,6
Levekår
Inntekt
- 447,8
- 589,6
- 612,3
22,7
Levekår
Netto
421,5
397,3
375,2
22,1
Politiske utvalg
Netto
0,0
2,3
0,3
2,0
Brutto driftsresultat
- 435,4
- 348,4
- 450,2
101,8
Renteutgifter
Utgift
190,6
177,3
194,9
- 17,6
Renteinntekter
Inntekt
- 70,0
- 25,3
- 62,8
37,5
Kursgevinster, aksjeutbytte
Inntekt
- 200,2
- 94,0
- 108,2
14,2
Netto renter
Netto
- 79,7
58,0
23,9
34,1
Avdragsutgifter
Utgift
246,3
278,6
282,7
- 4,1
Avdragsinntekter
Inntekt
Netto avdrag
Netto
Netto driftsresultat
0,0
0,0
0,0
0,0
246,3
278,6
282,7
- 4,1
- 268,8
- 11,8
- 143,7
131,8
Overført investeringsbudsjettet
Brutto
49,3
74,4
22,4
52,0
Netto avsetninger
Netto
198,6
- 62,6
100,5
- 163,1
Disposisjonsfond
Netto
250,8
- 48,9
129,5
- 178,4
Netto
- 19,5
- 13,7
- 8,6
- 5,0
- 20,4
20,4
0,0
- 20,7
20,7
Bundne driftsfond Resultat fra 2009
- 32,6
Regnskapsoverskudd
- 20,8
18
ÅRSRAPPORT 2010
Tjenestene Resultater målekart – 2010
Strategiske fokusområder Brukere
Kritiske suksessfaktorer
B1 Gode tjenester
Måleindikatorer
B1.1 Brukertilfredshet
B3 Brukermedvirkning B3.1 Brukertilfredshet ift. medvirkning M1.1 Motiverte medarbeider Medarbeidere
Læring og fornyelse
L1
Økonomi
Ø1 God økonomistyring
Etikk og internkontroll
Kultur for læring og fornyelse
God etisk E1 standard
E2 Gode kontrollsystemer
2007
2008
2009
Resultat
Resultat
Resultat
2010 Resultatmål Ønsket
Nedre
Resultat
Brukerundersøkelse
4,9
4,9
5,0
5,0
4,5
5,0
Brukerundersøkelse
4,8
4,7
4,8
5,0
4,5
4,8
Medarbeiderundersøkelse
ikke målt ikke målt ikke målt
70
40
84
Medarbeiderundersøkelse
ikke målt ikke målt ikke målt
70
40
80
M1.3 Lederskap
Medarbeiderundersøkelse
ikke målt ikke målt ikke målt
70
40
78
M2.1 Sykefravær
Registrert nivå / registrert %-endring
8,2 %
8,6 %
8,5 %
L1.1 Kunnskapsdeling
Medarbeiderundersøkelse
ikke målt ikke målt ikke målt
70
40
75
L1.2 Ansvarlighet og handlingsevne
Medarbeiderundersøkelse
ikke målt ikke målt ikke målt
70
40
75
Godt M1 M1.2 Kollegialt samarbeid medarbeiderskap
M2 Nærvær
Målemetoder
Ø1.1 Avvik i forhold til budsjett
Avviksrapport
Brukernes opplevelse av etisk E1.1 standard Medarbeidernes opplevelse E1.2 av etisk standard Skriftlige kontrollsystemer E2.1 er etablert (%) E2.2 Kontrollsystemene følges opp
8,9 %
9,3 %
9,2 %
Mellom 2,5 % -0,5 % og -0,2 %
5,2%
5,1%
3,5 %
Brukerundersøkelse
ikke målt
4,8
4,9
5,0
4,5
4,9
Medarbeiderundersøkelse
ikke målt
4,9
ikke målt
70
40
ikke målt
Registrering
ikke målt
72,6 %
ikke målt
100%
80%
ikke målt
Medarbeiderundersøkelse
ikke målt
5,4
ikke målt
5,0
4,5
ikke målt
3,7 %
Ø1.1: Utregningen er basert på netto driftsutgifter fratrukket internfinansierende enheter, tilleggsbevilgningsreserven og diverse fellsutgifter. VAR er også holdt utenfor. Avviket er beregnet i forholdt til disponibel ramme som består av vedtatt budsjett med endringer fra tertialrapport 1 og 2 samt overførte midler fra 2009 til 2010.
Målekartet viser fastsatte mål og oppnådde resultater innenfor fem strategiske fokusområder: brukere, medarbeidere, læring og fornyelse, økonomi og etikk og internkontroll. Kartet angir to ambisjonsnivåer. Ønsket nivå er målet. Nedre nivå angir hva vi kan akseptere uten å måtte iverksette spesielle tiltak. Målene fastsettes årlig. Grønn markering betyr at vi har nådd ønsket nivå. Gul markering betyr at resultatet ligger mellom ønsket og nedre nivå. Rød markering betyr at målet ikke er nådd, og at tiltak må iverksettes for å forbedre resultatet.
Det ble gjennomført 18 ulike brukerundersøkelser for publikumsrettede tjenester i november/desember 2010. Undersøkelsene omfattet tjenester innen programområdene Grunnskoleopplæring, Kommunehelse og Barnehage (kommunale og private), og målte resultater fra tjenestene i 2010. Resultatene fra brukerundersøkelsen skal bidra til en konstruktiv læringsprosess, hvor målet er å utveksle erfaringer og å diskutere de gode eksemplene. Ny medarbeiderundersøkelse, basert på filosofi om aktivt medarbeiderskap, ble gjennomført blant
ÅRSRAPPORT 2010
19
«I 2010 var Bærum kommunes totale sykefravær på 8,5 prosent, som er det laveste nivået kommunen har hatt de siste ti årene.»
Bærum rådhus. Foto: Synne Storvik
alle ansatte i månedsskifte september/oktober 2010. Resultatene ble synliggjort som indeks på en skala fra 0–100. Det var på forhånd definert at en totalindeks over 70 var kommunens ønskede nivå. Bærum kommune havnet på totalindeks 79, noe som er vesentlig høyere enn snittet for referansegruppene kommunen sammenligner seg med. Der er totalindeksen 72. Den enkelte leder skal sammen med sine medarbeide identifisere og iverksette forbedringstiltak i løpet av tre måneder etter at resultatene foreligger. I 2010 var Bærum kommunes totale sykefravær på
20
ÅRSRAPPORT 2010
8,5 prosent, som er det laveste nivået kommunen har hatt de siste ti årene. Resultatet viser en nedgang på 0,7 prosentpoeng sammenliknet med 2009. Korttidsfraværet er på laveste nivå for femårsperioden, med 3,1 prosent. Langtidsfraværet er på 5,4 prosent, som er den laveste registrering for perioden. Kommunen ser en tendens til økning i siste kvartal. Se for øvrig kapittelet om medarbeidere. For økonomi viser målekartet at kommunen fortsatt har god økonomistyring.
Rådmannens mål 2010 Mål 1:
Organisasjonen skal ha en proaktiv rolle i samhandling på tvers i kommunens organisasjon, samt med andre eksterne samarbeidspartnere. Resultat:
Målet er nådd. Organisasjonen har hatt utstrakt samarbeid både internt i kommunen og med eksterne samarbeidspartnere. Programområdene har vist godt samspill knyttet til følgende innsatsområder: • Prosjekt Sammen for barn og unge. • Samarbeidet med Høgskolen i Oslo og Akershus med tanke på etablering av utdanningstilbud i Sandvika. Det er inngått en intensjonsavtale mellom Høgskolen i Oslo, Høgskolen i Akershus, Bærum kommune og Entra eiendom. • Samhandlingsprosjektet innenfor pasientflyt, utskrivingsklare pasienter og velferdsteknologi, både med interne og eksterne samarbeidspartnere. • Planlegging og gjennomføring av aktiviteter rundet Eurovison Song Contest. • Rådmannen la frem sak om arbeidsprogram for næring. Hensikten med programmet har vært å tydeliggjøre og utvikle kommunens næringspolitikk. Arbeidsprogrammet ble utarbeidet i nært samarbeid med Bærums næringsråd og etter en dialogprosess med lokalt næringsliv og regionale aktører. • Kommunen deltar i et samarbeid mellom Akershus fylkeskommune, Asker kommune, Bærum kommune og lokalt næringsliv for å øke samarbeidet mellom skole og næringsliv. Det er også igangsatt et internt prosjekt, hvor formålet er å gi elever økt kjennskap til arbeidsmarkedet, og å profilere kommunen som en attraktiv arbeidsplass. • Samarbeid på tvers i organisasjonen, med grunneiere og andre aktører om byutvikling i Sandvika, herunder spørsmål om nytt parkeringshus og premisser for regulering og gjennomføring av tiltak i Sandvika sentrum. • Tilrettelegging for en mulig utvikling av ny båthavn/seilsportsenter/fergeterminal på Fornebu i samarbeid med grunneiere, idrettsorganisasjoner og andre berørte parter. • Koordinering og samordning av reguleringsarbeid og avtaleverk i gjennomføring av ny boligbygging på Fornebu. Mål 2:
Ha økt organisasjonens evne til å være omstillingsdyktig og til å møte nye utfordringer.
Resultat:
Målet er nådd. Prosjekt 2012 ble iverksatt i 2010, for å identifisere muligheter og handlingsrom, for å omstille virksomheten til fremtidige rammevilkår. Arbeidet skal resultere i en sak til politisk behandling i 2011 og konkrete forslag til budsjett-tilpasninger i handlingsprogrammet. Det er gjennomført flere omstillingsprosesser som inkluderer små og store organisasjonsendringer: • BK bedrifter er avviklet som organisasjon, og tjenestene fordelt på programområdene. • Helsetjenester for asylsøkere (HEAS) ble nedlagt som følge av avvikling av asylmottaket på Tanum. • Internt vikarbyrå knyttet til pleie og omsorg ble avviklet som en del av avviklingen av BK bedrifter. Prosessene medførte at 64 personer ble definert som overtallige. Av disse er 59 plassert i nye stillinger, de øvrige er i permisjon eller er sykemeldte. Arbeidet med utvikling av felles kvalitetssystem og systematikk omkring kontinuerlig forbedring, bidrar til å sette organisasjonen i stand til å identifisere forbedringsområder og være proaktiv i forhold til fremtidige utfordringer. Mål 3:
Ha økt nærværet hos ansatte, ved å ta i bruk nye metoder blant annet som følge av kvalitetskommune programmet. Resultat:
Målet er nådd. Kommunen har deltatt bredt i kvalitets kommuneprogrammet. Nærværet for hele kommunen er økt med 0,8 prosentpoeng fra 2009 til 2010. Det er tatt i bruke nye metoder, blant annet systematisk opplæring på tjenestestedene, holdningsarbeid, kurs for sykemeldte og oppfølging av gravide. Bærum kommunale arbeidssentre fikk Arbeidsmiljøprisen i 2010. Mål 4:
Ha styrket organisasjonens evne til å tildele tjenester i samsvar med vedtatt kvalitet og budsjettrammer. Resultat:
Målet er nådd. Tidelingspraksis er gjennomgått på flere tjenesteområder, hensikten har vært å etablere en tydeligere praksis, enhetlig policy og øke kvaliteten ved å sikre samsvar mellom vedtak og utførte tjenester. På barnhagefeltet er det igangsatt arbeid for bevisstgjøring av hvilke krav som gjelder for å søke om ekstraressurser til barn med nedsatt funksjonsevne. Tildeling av ekstra assistenttimer etter opplæringsloven foregår nå etter enkeltvedtak. Innenfor pleie og
ÅRSRAPPORT 2010
21
omsorg er tildelingspraksis, kriterier og veileder for tildeling av praktisk bistand gjennomgått, og det er etablert en ny tildelingspraksis. En tydeligere differensiering av vedtak på praktisk bistand og helsehjelp vises gjennom økte vedtak om praktisk bistand, mens det er uendret eller litt reduksjon i vedtak om helsehjelp. Områdene helse og sosial har også gjennomgått sin tidelingspraksis, og vil arbeide videre med dette i 2011. Rehabiliteringstjenestene yter tjenester kun på bakgrunn av vedtak fra tildelingskontoret. Kommunens samlede aktivitetsnivå er i tråd med det reviderte budsjettet for 2010. Kommunen har i hovedsak tildelt tjenester innenfor vedtatt kvalitet og budsjettrammer.
Resultat:
Målet er nådd. Det er utviklet en helhetlig ledelsespolicy som bygger på prinsippene i medarbeiderskap, og gjennomført to ledersamlinger for samtlige tjenesteledere. I tillegg har en rekke tjenestesteder gjennomført arbeider som dreier seg om å implementere medarbeiderskap i egen organisasjon. Kommunen gjennomførte høsten 2010 en ny type medarbeiderundersøkelse. Denne måler i stor grad opplevelsen av medarbeiderskap. Resultatene presenteres som indekstall hvor en indeks over 70 er ønsket nivå. Kommunens samlede resultat var en indeks på 79 som vurderes som meget bra. Mål 8:
Mål 5:
Øke kvaliteten i tjenestene gjennom aktiv bruk av kvalitets- og etikkutvalgene samt internrevisjoner. Resultat:
Målet er delvis nådd. Kartlegging viser at kvalitet- og etikkutvalgene i varierende grad benyttes til kontinuerlig forbedring av tjenestene. Rådmannen arbeider med å øke kompetansen tilknyttet kvalitets- og forbedringsarbeid. Dette tas inn i arbeidet med felles kvalitetssystem. Det er i 2010 gjennomført internrevisjoner innenfor følgende områder: etterlevelse av anskaffelsesregler, forebyggende arbeid mot mobbing i grunnskolen og klientutbetalinger i sosialtjenesten. Rapportene benyttes til deling av kunnskap og forbedringsarbeid på tvers av tjenestestedene. Mål 6:
Bedre miljøhensynet i kommunens virksomhet gjennom anskaffelser, eiendoms forvaltning, bygningsdrift og transport. Resultat:
Målet er nådd. I 2010 ble miljø brukt som tildelingskriterium i 86 prosent av konkurransene om rammeavtaler på varer som ble gjennomført av Anskaffelsesenheten. Tekniske tjenester vektlegger miljøhensynet i den daglige driften. Vann og avløp er miljøsertifisert etter ISO 14001. Renovasjon planlegger å utnytte energien i deponigassen fra Isi i nytt gjenvinningsanlegg. Mål 7:
Styrke den helhetlige lederkulturen, som bygger på aktivt medarbeiderskap og mangfold.
22
ÅRSRAPPORT 2010
Ta ut potensialet i ny teknologi/IKT for å øke kvaliteten og effektiviteten i tjenesteproduksjonen. Resultat:
Målet er delvis nådd. Kommunen ble i 2010 kåret til landets beste eKommune, for tredje år på rad. Denne utmerkelsen er ikke bare knyttet til hvordan kommunen fremstår utad når det gjelder digitale tjenester (tjenester på nett), men også til hvordan infrastruktur og interne arbeidsprosesser utføres for å hente ut gevinstene innen IKT. Rådmannen mener at det fortsatt er potensial til å hente ut ytterligere gevinster. Det er gjennomført en rekke tiltak for å oppnå målet: • Alle skoler skal ha et trådløst nettverk og det gjenstår åtte skoler som får skiftet ut sine trådløse nettverk i 2011. I tillegg har IKT drift startet på arbeidet med sentralisering av servere, som gir en driftsikker løsning, bedre stabilitet, mindre sårbarhet med tanke på oppetid på pc’er og mer effektive IT-tjenester ved å samle alle servere. • Det ble implementer nytt saksbehandlersystem i barnevernet i februar 2010. Kommunen har enda ikke godkjent systemet fordi det fortsatt er feil som leverandøren må rette opp. Det har derfor ikke vært mulig å ta ut effekten ved bruk av ny teknologi ennå. • Innenfor pleie og omsorg fortsetter arbeidet med PDA–implementering (bruk av håndholdt PC). Teknologiske utfordringer har forsinket prosjektet. Robotstøvsugere er testet ut ved to tjenestesteder. Programmet Sampro er tatt i bruk for å utarbeide 213 individuelle planer. • Det er innført et nytt elektronisk billettsystem i Bærum Kulturhus. Systemet har døgnkontinuerlig tilgjengelighet. • Tekniske tjenester har igangsatt SMS-varsling i forbindelse med vannkabelbrudd, forsøk med energibesparende LED-lys og samordning av gravemeldinger.
Grunnskoleopplæring Bærumsskolen har hatt, og skal fortsatt ha, fokus på å bedre allerede gode resultater. Resultatene skal styrkes, ved blant annet å løfte midlere og svakere elever, gjennom å sikre at støttetiltak i størst mulig grad settes inn i de første årstrinnene. Prosjektet Tidlig innsats – bedre resultater (2008– 2011) styrer innsatsen og tiltakene for å sikre at alle elever mestrer de grunnleggende ferdighetene. I 2010 har bærumsskolen rettet ekstra oppmerksomhet mot § 13-10 i opplæringsloven, som pålegger skoleeier å ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven og forskriftene blir oppfylt.
I den forbindelse er det utarbeidet en felles plan for å sikre elevene et godt psykososialt læringsmiljø (§ 9a), og et nytt kommunalt ordensreglement. Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring, og de har rett til gratis offentlig grunnskoleopplæring. Opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene hos den enkelte elev, og skje i samarbeid med foreldrene. Elevenes resultater ved eksamen og nasjonale prøver er samlet sett svært gode. Noen resultater har gått litt tilbake, noen ligger likt som i 2009 og noen er forbedret. Forøvrig er resultatene i tråd med mål og forventinger.
Målekart – resultat Målekart – resultat
2008
2009
2010
Brukertilfredshet
4,7 l
*
*
Brukermedvirkning
4,3 l
*
*
Brukernes opplevelse av etisk standard
4,5 l
*
*
7,7 % l
7,6 % l
6,7 % l
ikke målt
ikke målt
80 l
Sykefravær Indeks for godt medarbeiderskap og læring og fornyelse **
* Indikatorene brukertilfredshet, brukermedvirkning og brukernes opplevelse av etisk standard er basert på ulike undersøkelser for årene 2009 og 2010. Resultatene aggregeres derfor ikke til et samlet resultat for grunnskoleopplæringen for 2009 og 2010. I 2009 inkluderer brukerundersøkelsene for grunnskole Haug skole, Musikk- og kulturskolen, PP-tjenesten, SFO 2. trinn og Voksenopplæringssenteret, mens den i 2010 inkluderer foreldreundersøkelse på 7. og 10. trinn. Foreldreundersøkelsen gjennomført i 2010 beskrives nærmere i dette kapittelet. I 2008 ble det gjennomført brukerundersøkelse blant elever på 7. og 10 trinn og foreldre på 7. og 10. trinn. ** Fargemarkering for måloppnåelse følger resultatmålene i rådmannens målekart.
Nøkkeltall tjenester
NØKKELTALL År 2009 betyr skoleåret 2009-2010
2008 1)
2009 2)
2010
Grunnskole Elever, barnetrinnet
9 857
Elever, ungdomstrinnet
4 148
Elever Elever per årsverk (inklusiv lærer- og assistentårsverk til spesialundervisning (inkludert Haug) og særskilt norskopplæring)
14 005 12,2
Elever per årsverk (uten assistentårsverk og årsverkene til spesialundervisning, inkludert Haug og særskilt norskopplæring)
10 408 10 519 4 239
4 308
14 647 14 827 11,7
11,6
18,9
20,1
Timer til spesialundervisning i prosent av samlet læretimer til undervisning - inkludert Haug
17,3 %
18,3 %
17,6
Timer til spesialundervisning i prosent av samlet læretimer til undervisning - eksklusiv Haug
13,0 %
14,1 %
13,4
Undervisningstimetall barnetrinnet
137,7
137,7
138,7
Undervisningstimetall barnetrinnet - minimum i hht. lov
129,8
136,7
137,7
67,5
67,5
4 906
5 159
5 321
120
121
118
1 757
1 757
1 777
Undervisningstimetall ungdomstrinnet Skolefritidsordningen Elever i skolefritidsordningen (SFO) (eksklusive Haug) Spesialskole Elever ved Haug skole og ressurssenter Musikkskole Elevplasser i musikk- og kulturskolen
Tallene for 2008 er eksklusiv Fornebu Tallene for 2009 og 2010 er inklusiv Fornebu. Tallene for 2009 er korrigert for Fornebu og er derfor ikke lik tallene som fremkommer i årsrapporten for 2009
1) 2)
ÅRSRAPPORT 2010
23
Resultater
Resultat:
Programområdemål Mål 1:
Resultatene på nasjonale prøver og eksamen skal være bedret.
Resultatene i Bærum kommune ligger over landsgjennomsnittet og viser at kommunens elever holder et stabilt, høyt nivå både når det gjelder skriftlig eksamen og nasjonale prøver. Eksamensresultatene vil variere noe fra år til år, fordi det er variabelt hvor mange elever som trekkes ut i de enkelte fagene. Det vil også være en naturlig variasjon mellom årskullene.
Skriftlig eksamen FAG
2008 Nasjonalt
2008 Bærum
Norsk hovedmål Norsk sidemål
2009 Nasjonalt
2009 Bærum
2010 Nasjonalt
2010 Bærum
3,4
3,8
3,5
3,8
3,3
3,4
3,3
3,5
Norsk felles karakter
3,4
3,6
Matematikk
3,2
3,7
3,4
4,0
3,2
3,9
Engelsk
3,7
4,1
3,8
4,1
3,8
4,2
2008 Nasjonalt
2008 Bærum
2009 Nasjonalt
2009 Bærum
2010 Nasjonalt
2010 Bærum
Engelsk
2,0
2,3
2,0
2,3
2,0
2,3
Lesing
2,0
2,4
2,0
2,3
2,0
2,3
Regning
2,0
2,3
2,0
2,3
2,0
2,4
Nasjonale prøver 5. trinn FAG
Elevenes resultater registreres på en nivådelt skala fra 1 til 3. I tabellen presenteres resultatene i gjennomsnitt. Det er Utdanningsdirektoratet som har utarbeidet gjennomsnittet
Nasjonale prøver 8. trinn FAG
2008 Nasjonalt
2008 Bærum
2009 Nasjonalt
2009 Bærum
2010 Nasjonalt
2010 Bærum
Engelsk
3,0
3,5
3,0
3,4
3,0
3,5
Lesing
3,1
3,6
3,1
3,5
3,0
3,5
Regning
3,1
3,6
3,1
3,6
3,1
3,5
Elevenes resultater registreres på en nivådelt skala fra 1 til 5. I tabellen presenteres resultatene i gjennomsnitt. Det er Utdanningsdirektoratet som har utarbeidet gjennomsnittet.
Nasjonale prøver 9. trinn (nytt i 2010) FAG
2010 Nasjonalt
2010 Bærum
Lesing
3,5
3,9
Regning
3,4
3,9
Elevenes resultater registreres på en nivådelt skala fra 1 til 5. I tabellen presenteres resultatene i gjennomsnitt. Det er Utdanningsdirektoratet som har utarbeidet gjennomsnittet.
Denne prøven er den samme prøven som elevene på 8. trinn tar. Bærumsskolens resultater er meget bra. Bærum kommune topper resultatene
24
ÅRSRAPPORT 2010
på nasjonale prøver sammenlignet med KS’ storbynettverk, ASSS, der kommunen er med.
Mål 2:
Elevene i bærumsskolen skal oppleve økt grad av elevmedvirkning.
Resultat:
Alle spørsmålene i Elevundersøkelsen som omhandler elevmedvirkning har positiv utvikling i Bærum fra 2009 til 2010.
Elevundersøkelsen 7. og 10. trinn 2009 Nasjonalt
2009 Bærum
2010 Nasjonalt
2010 Bærum
3,39
3,42
3,45
3,54
10. trinn I hvor mange fag får du være med på å lage arbeidsplaner (ukeplan, periodeplan, årsplan) i fagene?
1,64
1,66
1,74
1,75
I hvor mange fag får du være med på å velge mellom ulike oppgavetyper i fagene?
2,43
2,42
2,44
2,45
I hvor mange fag får du være med på å velge arbeidsmåter i fagene?
2,55
2,56
2,56
2,67
Har lærerne forklart hvordan elevene kan være med på å bestemme hvordan dere skal arbeide med fagene?
2,44
2,40
2,54
2,64
Oppmuntrer lærerne til at elevene kan være med på å bestemme hvordan dere skal arbeide med fagene?
2,44
2,41
2,55
2,60
Elevmedvirkning 7. trinn
Har lærerne fortalt hvordan elevene kan være med på å bestemme hvordan dere skal arbeide med fagene?
Elevenes resultater registreres på en nivådelt skala fra 1 til 5. I tabellen presenteres resultatene i gjennomsnitt.
Mål 3:
Elevene i bærumsskolen skal oppleve ytterligere reduksjon av mobbing.
Resultat:
Den statlige elevundersøkelsen har også spørsmål om mobbing. Her viser svarprosenten om elevene er blitt mobbet.
Elevundersøkelsen 7. og 10 trinn, mobbing, svar i prosent Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? 7. trinn
10. trinn
Flere ganger i uka
2008 Nasjonalt
2008 Bærum
2009 Nasjonalt
2009 Bærum
2010 Nasjonalt
2010 Bærum
2010 Antall elever
2,89 %
2,23 %
2,81 %
2,07 %
2,77 %
1,78 %
24
Omtrent 1 gang i uka
2,37 %
2,45 %
2,26 %
1,83 %
2,31 %
1,56 %
21
2 eller 3 ganger i mnd.
3,59 %
2,30 %
3,65 %
2,55 %
3,54 %
2,75 %
37
En sjelden gang
18,33 %
20,12 %
18,07 %
16,76 %
17,95 %
15,89 %
214
Ikke i det hele tatt
72,82 %
72,90 %
73,21 %
76,79 %
73,43 %
78,02 %
1 051
Sum
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
1 347
Flere ganger i uka
4,71 %
4,69 %
4,37 %
4,02 %
4,22 %
3,66 %
46
Omtrent 1 gang i uka
1,62 %
1,09 %
1,53 %
1,05 %
1,58 %
1,91 %
24
2 eller 3 ganger i mnd.
2,77 %
2,01 %
3,02 %
2,32 %
3,26 %
2,23 %
28
En sjelden gang
13,83 %
13,63 %
14,14 %
13,59 %
14,60 %
14,02 %
176
Ikke i det hele tatt
77,07 %
78,58 %
76,94 %
79,02 %
76,34 %
78,18 %
982
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
1 256
Sum
På mobbespørsmålene i Elevundersøkelsen er prosentandelene ganske like for hvert år, men en kan se
en liten forbedring fra 2008 til 2010.
ÅRSRAPPORT 2010
25
Mål 4:
Bærumsskolen skal være involvert i kommunens felles forebyggende prosjekt Sammen for barn og unge. Resultat:
Skolene deltar bredt i arbeidet med dette prosjektet. Det er iverksatt flere forebyggende tiltak som blant annet omfatter økt medvirkning fra barn og unge, styrking av generell foreldreveiledning, og tiltak for å møte brukere med sammensatte problemer. Det arbeides med å utarbeide en bekymringsveileder for alle ansatte som jobber med barn og unge i Bærum kommune. I tillegg er det igangsatt flere nærmiljøtiltak gjennom økt bruk av kommunale lokaler.
Handlingsprogram 2010–2013 I forbindelse med handlingsprogram 2010–2013 ble det fattet følgende vedtak: Rådmannen bes legge frem en skolemelding. Det er utarbeidet en skolemelding som skal til politisk behandling våren 2011. Rådmannen bes legge frem en sak for å se på en permanent løsning for skolesituasjonen i østre Bærum. Mulighet for ny skole skal tas med i saken. Saken vil bli klar fra rådmannen i løpet av 2011. Rådmannen bes legge frem en sak om muligheten for å lokalisere grunnskoleopplæringen for aldersgruppen 16–19 år på videregående skole. Saken ble behandlet i sektorutvalget for barn og unge i januar 2011. Bærum kommune skal, sammen med Asker kommune, gjennomføre en konkurranse om kjøp av grunnskoleopplæring for minoritetsspråklige, i aldersgruppen 16–19 år. Prosjekt 0-toleranse for mobbing i skolen som Bondevik-regjeringen la frem revitaliseres. Kommunestyret vil ha rapport om tiltakene i løpet av våren 2011. Rådmannen vil legge frem en sak i juni 2011. Rådmannen bes fremme en sak om kapasiteten og organiseringen av innføringsklassen. Saken ble behandlet i sektorutvalg for barn og unge i oktober 2010, der saken ble tatt til orientering.
Andre resultater Sommeråpen SFO
Prøveordning med sommeråpen SFO ble igangsatt i juli 2010. To skoler holdt åpent i henholdsvis østre og vestre Bærum. For å gjennomføre tilbudet ble det satt som krav at det måtte være minst 20 påmeldte barn per uke ved hver av de to skolene. På bakgrunn av dette kriteriet ble det holdt åpent i vel en uke. 26
ÅRSRAPPORT 2010
Veiledning av nyutdannede lærere
Bærum kommune har en toleddet veiledning av nyutdannede lærere. Veiledningen foregår både på skolen, som er rektors ansvar, og sentralt i kommunen. Bærum kommune sentralt har fire samlinger med nyutdannede lærere gjennom skoleåret. Målet er å skape møteplasser, sikre erfaringsutveksling og gi faglig oppdatering. Lærerne får kurs i vurdering, klasseledelse, lesing i alle fag og faglig nettverksbygging etter ønske fra de nyutdannede. Leksehjelp
Våren 2010 ble opplæringsloven endret til at kommunen har plikt til å tilby leksehjelp til alle elever på 1.–4. trinn. Barneskolene i Bærum innførte ordningen fra skolestart høsten 2010. Ressurstildelingsmodellen til skolen
Saken ble behandlet i sektorutvalget for barn og unge, 11. mai 2010, sak 30/10. Sektorutvalget sluttet seg til de prinsipper for ressurstildeling til skolene som rådmannen redegjorde for. Ny modell tas i bruk ved tildeling av ressurser til skoleåret 2011/12. Videreutdanning av lærere
Strategien presentert i 2008 legger opp til at alle statlige midler til kompetanseutvikling skal gå til videreutdanning av lærere. Staten tilbyr gratis studieplasser, samt at staten og kommunen deler på å dekke vikarutgifter. De kommunale midlene til kompetanseheving går nå til videreutdanning av lærere. Ut fra prioriteringer gjort av rådmannen, søkte Bærum kommune om 20 studieplasser for skoleåret 2010/11 i fagene leseopplæring, norsk, matematikk, engelsk og rådgivning. Kommunen fikk innvilget alle 20 studieplassene. Utdanningsvalg
Utdanningsvalg har vært et obligatorisk fag på ungdomstrinnet siden skolestart 2008. Faget handler om at elevene skal få god innsikt i videregående skole og arbeidsliv, slik at deres valg av utdanningsprogram i videregående skole er basert på kunnskap. Våren 2010 var det en gjennomgang av årsplanene som ungdomsskolene har utarbeidet i utdanningsvalg. Det viste seg at det er relativt stor forskjell på hvilke aktiviteter skolene fyller faget med. Med bakgrunn i blant annet dette, revideres den lokale planen i utdanningsvalg. Det lages en verktøykasse med aktiviteter man kan gjøre i faget. Skolene vil få noen oppgaver som de må bruke tid på i utdanningsvalg. De vil også få en rekke andre forslag til aktiviteter som de kan velge blant. En aktivitet som det legges særlig vekt på, er kontakt med lokalt næringsliv. Verktøykassen vil være klar til bruk på ungdomstrinnet høsten 2011.
Arbeidslivsfag
Utdanningsdirektoratet har for tiden forsøk med et nytt fag på ungdomstrinnet, som kalles arbeidslivsfag. Faget er et alternativ til fremmedspråk eller språklig fordypning i norsk/engelsk. Eleven har faget alle tre årene på ungdomstrinnet. Faget vurderes med karakter og teller ved opptak til videregående skole. Innhold i faget er knyttet opp til de yrkesrettede programmene i videregående opplæring, og er delt inn i hovedområdene tjenester og produkter og yrkesetikk og arbeidsmiljø. Fra høsten 2010 deltar Bærum kommune med tre skoler; Østerås, Ramstad og Bekkestua. På disse skolene er det nå tilbud om arbeidslivsfag på 8. trinn, og det er en gruppe med cirka 15 elever på hver skole. Forsøket varer frem til 2013. Plan for digitale ferdigheter
Handlingsplan for utvikling av digitale ferdigheter i bærumsskolen ble vedtatt i sektorutvalget for barn og unge i mars 2010. Det skal gjennomføres som et prosjekt ut 2012. Prosjektets hovedmål er å oppfylle Kunnskapsløftets krav til utvikling av digitale ferdigheter for økt læringsutbytte i alle fag. Målet skal oppnås ute på den enkelte skole, og prosjektet legger til rette for at Bærum kommune skal bli en foregangskommune på digital didaktikk. Elevenes læringsmiljø og internkontroll
I 2010 har bærumsskolen rettet økt oppmerksomhet mot § 13-10 i opplæringsloven som pålegger skoleeier å ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven og forskriftene blir oppfylt. Det er utarbeidet følgende dokumenter rundt dette:
• System for kvalitetsvurdering av virksomheten etter opplæringsloven i Bærum kommune • Plan for å sikre elevene et godt psykososialt læringsmiljø • Bærum kommunes oversikt over arbeidet med elevenes læringsmiljø og sjekkliste • Nytt ordensreglement Elevvurdering
I løpet av 2010 er det utarbeidet et felles verktøy/skjema for vurdering av alle elever i bærumsskolen. Dette skal brukes fra og med våren 2011 i utviklingssamtaler mellom lærer, foreldre og elev. Brukerundersøkelse
Foreldreundersøkelsen ble gjennomført i november/ desember 2010 og omfattet kommunens grunnskoler, begrenset til foreldre med barn på syvende og tiende trinn. Undersøkelsen ble kjørt elektronisk og svarprosenten var 43 prosent. Før neste gjennomføring må rutiner for elektroniske undersøkelser gjennomgås ytterligere, blant annet for å kvalitetssikre at et representativt utvalg på den enkelte skole svarer på undersøkelsen. Brukertilfredshet for 2010 viste en skår på 4,5, brukermedvirkning viste en skår på 4,8 og opplevelse av etisk standard viste en skår på 4,7 i en skala fra en til seks, der seks er best. Tjenestesteder med resultat fra 4,5 og oppover skal sammen med ansatte og brukere gjennomføre en prosess hvor man diskuterer/reflekterer i forhold til sine resultater. Tjenestesteder med resultater lavere enn 4,5 skal utarbeide en handlingsplan med prioriterte tiltak som skal fremlegges for kommunalsjef.
Økonomisk resultat Vedtatt budsjett
Revidert budsjett
Disp. fondsm.
Sum til disp.
Årsregnskap
Årsavvik i kr
Årsavvik i%
Brutto driftsutgifter
1 361,2
1 430,4
18,6
1 448,9
1 468,4
-19,5
-1,3
herav lønn
1 061,4
1 128,3
0,0
1 128,3
1 112,1
16,2
1,4
299,9
302,1
18,6
320,6
356,3
-35,7
-11,1
232,9
232,0
0,0
232,0
258,7
26,7
11,5
1 128,3
1 198,4
18,6
1 216,9
1 209,7
7,2
0,6
Mill 2010 kr
andre utgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter
Programområdet hadde et samlet netto mindreforbruk på 7,2 millioner kroner, som tilsvarer 0,6 prosent av netto driftsbudsjett. Av mindreforbruket i 2010 er 9,8 mill øremerkede midler som er avsatt til bundne fond. Mindreforbruket korrigert for bruk av og avsetning til bundne fond er på 2,3 mill. Mindreforbruket fordeler seg med 1,1 mill for de ordinære grunnskolene, 2,6 mill for skolefritidsordningen, -1,0 mill for spesialskolen og -0,4 mill for voksenopplæringen. Netto mindreforbruk på lønn utgjør 16,2 mill,
dette utgjør 1,4 prosent av totalt lønnsbudsjett. Mindreforbruket kan forklares ved for høyt budsjetterte vikarutgifter, og må sees i sammenheng med mindreinntekter på sykelønnsrefusjoner på 3,5 mill, og kjøp av vikartjenester fra byrå. Merforbruket på andre driftsutgifter utgjør 35,7 mill, hvorav 11,3 mill er knyttet til tilsvarende tilskudd fra ENOVA og midler fra tiltakspakken 2009, og må sees i sammenheng med tilsvarende merinntekter. 8,0 mill av merforbruket knytter seg til kjøp av
ÅRSRAPPORT 2010
27
skoleplasser utenfor kommunen og resten av merforbruket knytter seg stort sett til vikarbruk, IKT-utstyr og skolemateriell. Programområdets merinntekter på 26,7 mill skyldes ENOVA-tilskudd og tiltakspakken 2009 (11,3 mill), høyere salgsinntekter enn budsjettert (5,0 mill), merinntekter på momskompensasjon (4,3 mill) og statstilskudd til ulike prosjekter (6,1 mill).
Investeringer
Programområdets totale ramme til investeringer var 262,7 millioner kroner, hvorav overførte midler fra 2009 utgjør 25,4 mill. Årets forbruk utgjør 231,9 mill. Det innebærer et totalt mindreforbruk på 30,9 mill. Midler fra tiltakspakken 2009 kommer i tillegg med en ramme på 5,1 mill, hvorav alt er benyttet. Lommedalen skole
Lommedalen skole er oppgradert til fullverdig 2-parallellers barneskole. Den gamle hovedbygningen er rehabilitert og resterende bygget nytt. Skolen ble ferdigstilt våren 2010 i henhold til avtalt fremdrift og innenfor total økonomisk ramme. Evje skole
Evje skole er oppgradert til fullverdig 2-parallellers barneskole og inneholder også arealer for innføringsklassen i Bærum. Prosjektet har vært en kombinasjon av rehabilitering og nybygg. Skolen ble ferdigstilt våren 2010 i henhold til avtalt fremdrift. Det er ikke oppnådd enighet med hovedentreprenør om sluttoppgjøret. Det er avsatt et beløp i regnskapet i 2010 for å ta høyde for noe av kravet fra entreprenør. Det vil være usikkerhet knyttet til endelig sluttkostnad for prosjektet frem til sluttoppgjør er avklart. Rådmannen vil komme tilbake til dette i tertialrapport 1. Lysaker barneskole
Arbeider med teknisk oppradering av Lysaker barneskole har pågått for fullt gjennom året. Det er brukt 6,3 mill mer enn budsjettert for 2010, noe som skyldes unøyaktig periodisering. Totalt sett vil prosjektet ferdigstilles innenfor den totale kostnadsrammen. Jong barneskole
Arbeidene med teknisk oppgradering av Jong skole er i rute både fremdriftsmessig og i tråd med total økonomisk ramme. Arbeidene planlegges ferdigstilt til skolestart 2011. Det fremkommer et mindreforbruk på 4,2 mill i år. Gjettum ungdomsskole
Fremdrift for arbeidene med oppgradering av Gjettum skole er tilpasset skoledriften, og dette er årsak til det betydelige mindreforbruket på 16,3 mill i 2010. Alle vinduer og ventilasjonsanlegg i klasserom ble skiftet denne sommeren, og ett og ett klasserom har
28
ÅRSRAPPORT 2010
vært pusset opp utover høsten. Ventilasjonsanlegg i sørfløy og enkelte tiltak for universell utforming vil bli gjennomført i 2011 og 2012. Bekkestua ungdomsskole
I 2010 har det vært laget forprosjekt for Bekkestua skole, og hovedgrep og ambisjoner for den tekniske oppgraderingen er lagt. Detaljprosjektering er igangsatt. Planen er at elevene skal flytte til Brynsveien høsten 2011, og tilbake til renovert skole høsten 2012. Mindreforbruket på 11 mill i 2010 skyldes unøyaktig periodisering av budsjett. Høvik barneskole
Forprosjekt for 3-parallell barneskole, med parkering for ansatte på terreng ved Høvik skole og Ramstad skole, forelå i juni måned, og detaljprosjektering var da forutsatt å starte. Rådmannen ble bedt om å utrede andre parkeringsløsninger i garasjeanlegg på tomten. I oktober fattet formannskapet endelig vedtak om å løse parkeringsbehovet for lærerarbeidsplasser på terreng ved Høvik skole og Ramstad skole. I grunnlagsdokumentet til handlingsprogram 2011-2014 foreslo rådmannen å halvere investeringsbudsjettet og redusere utbyggingen av Høvik skole til 2-parallell skole. I desember fastslo kommunestyret at det skal bygges en fullverdig 3-paralleller barneskole på Høvik. At det gjenstår 3,5 mill av avsatte midler i 2010 skyldes cirka 7 måneders forsinket oppstart av detaljprosjektering. Økning av skolekapasitet
Paviljonger ved Eiksmarka skole ble etablert til skolestart 2010. Det fremkommer et merforbruk på 5,3 mill i år, mens det er avsatt 7 mill i 2011 til prosjektet. Prosjektet er gjennomført innenfor total kostnadsramme. Ved Lommedalen skole legges det opp til permanent kapasitetsøkning på to klasser ved om- og tilbygging av den gamle helsestasjonen ved skolen. Prosjektet er noe forsinket etter en mislykket tilbudskonkurranse i 2010, dette er årsak til at det gjenstår 3,5 mill av årets budsjett. Ny konkurranse er gjennomført og prosjektet vil ferdigstilles høsten 2011. Det er laget mulighetsstudie som viser permanent utvidelse av Eikeli skole. Tilbygget skal stå ferdig høsten 2011. Ringstabekk skole
Setninger i grunnen ved Ringstabekk skole har gitt utfordringer for avløpsledningene under bygget. I 2010 har det påløpt kostnader til uavhengige rådgivere for kartlegging. Problemtillingen vil bli fulgt opp i 2011.
Barnehagen på Hundsund grendesenter. Foto: Alf Magne Andreassen
Barnehage Kommunen skal sørge for et tilstrekkelig antall barnehageplasser. Barnehageloven har bestemmelser om hvem som har rett til barnehageplass. Kommunen har ansvar for å godkjenne og for å føre tilsyn med alle barnehagene i kommunen. Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet som gir barn under opplæringspliktig alder gode utviklingsog aktivitetsmuligheter. Arbeidet skal skje i nær for-
ståelse og samarbeid med barnas hjem. Det stilles tydelige kvalitetskrav til barnehagene, blant annet krav om førskolelærere i pedagogiske lederstillinger. Bærum har plass til alle barn med rett til barnehageplass. Private og kommunale barnehager samarbeider om kvalitetsutviklingen i barnehagene. Det arbeides i nettverk og opp mot felles satsingsområder.
Målekart – resultat Målekart – resultat
2008
2009
2010
Brukertilfredshet
5,2 l
ikke målt
5,3 l
Brukermedvirkning
5,1 l
ikke målt
5,1 l
Brukernes opplevelse av etisk standard Sykefravær Indeks for godt medarbeiderskap og læring og fornyelse *
5,2 l
ikke målt
5,3 l
9,5 % l
8,7 % l
8,4 % l
ikke målt
ikke målt
83 l
* Fargemarkering for måloppnåelse følger resultatmålene i rådmannens målekart.
Nøkkeltall tjenester Antall barnehageplasser:
2008
2009
2010
Barnehageplasser totalt
6 763
6 956
7 171
Kommunale barnehageplasser 1)
3 402
3 527
3 653
Private barnehageplasser
3 142
3 203
3 385
Andre offentlige barnehageplasser
219
226
133
Plasser for barn med spesielle behov
306
353
353
88,0 %
92,5 %
91,9 %
Dekningsgrad
2)
Alle tall gjelder innrapporterte tall til SSB per 15. desember 2010. Nye plasser åpnet etter denne datoen er ikke med. 1) Inkludert åpne barnehageplasser, 83 plasser i 2008, 77 plasser i 2009 og 98 plasser i 2010. Åpen barnehage er et kommunalt leke og aktivitetstilbud noen timer i uken for barn i følge med voksne. Tilbudet er ledet av førskolelærer, det er gratis og uten påmelding. 2) Dekningsgrad = barnehageplasser i alt eksklusiv åpne plasser delt på folketall 1–5 år per desember
ÅRSRAPPORT 2010
29
Resultater
Andre resultater
Programområdemål
Barnehagedekning
Mål 1:
Barnehageplass skal tilbys til alle barn som har fylt 1 år. Resultat:
Alle med rett til barnehageplass (fylt 1 år innen utgangen av august 2010) fikk tilbud om plass. Det ble også gitt tilbud om plass til 348 barn utover de som etter lov har rett til barnehageplass. 109 barn som fylte 1 år etter august og som ønsket barnehageplass, fikk ikke barnehageplass i ønsket barnehage. Samtidig hadde flere barnehager i kommunen ledige plasser, som søkere ikke ønsket å ta i mot tilbud om. Mål 2:
Andelen pedagogiske ledere med godkjent utdanning skal være økt. Resultat:
Målet om å øke andelen pedagogiske ledere med godkjent utdanning ble ikke nådd i 2010. Ved rapporteringstidspunktet i 2010 var andelen styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning 73,3 prosent. I 2009 var tilsvarende tall 79,1 prosent, mens tallet for 2008 var 80,4 prosent. Snittet for Akershus i 2010 var 72,6 prosent. Mangelen på førskolelærere har blant annet sammenheng med etablering av flere store barnehager, der det tar tid å få personale på plass. Det er et generelt problem i østlandsregionen å få rekruttert nok førskolelærere. For å møte denne utfordringen gir Bærum kommune støtte til assistenter som tar førskolelærerutdanning. De første assistentene som har benyttet seg av denne ordningen vil være ferdig utdannet i 2012. I tillegg har Bærum kommune i samarbeid med Høgskolen i Oslo satt i gang deltidsutdanning av egne assistenter til førskolelærere. Det første kullet vil være ferdigutdannet i 2013. I desember 2010 hadde Bærum kommune 214 pedagogiske ledere med dispensasjon fra utdanningskravet. Av disse var 76 i kommunale barnehager og 138 i private barnehager. Mål 3:
Barnehagene skal være involvert i kommunens felles forebyggende prosjekt Sammen for barn og unge. Resultat:
Utvalgte kommunale og private barnehager deltar i opplæringsprogram som gir ansatte bedre verktøy til å fange opp og handle i forhold til barn som lever i utsatt omsorgssituasjon. Barnehagene er i tillegg med i arbeidet med utarbeiding av generell foreldreveileder og bekymringsveileder for ansatte i Bærum kommune.
30
ÅRSRAPPORT 2010
I forbindelse med handlingsprogramarbeidet for 2011 ble kommunens ambisjon om barnehagedekning nedjustert. Dette har også fått konsekvenser for etablering av nye barnehageplasser i løpet av 2010. Det har likevel blitt åpnet nye barnehager i 2010. De nye barnehagene er Storøya barnehage, som er en kommunal barnehage, og Hornienga og Ringstabekk barnehager, som er private barnehager. Det har i løpet av året vært vanskeligheter med å fylle opp ledige plasser i noen barnehager. Dette gjelder i hovedsak familiebarnehager. 160 barnehageplasser har blitt avviklet i 2010. Det dreier seg om to små private barnehager med til sammen 46 plasser, ellers private familiebarnehager. Førskolelærerutdanning
I samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus er det iverksatt deltids førskolelærerutdanning for assistenter i kommunens barnehager. 19 assistenter deltar i utdanningen som har plassering i Sandvika. Det er iverksatt andre ulike rekrutteringstiltak utover annonsering. Tjenesteledere har blant annet vært aktivt oppsøkende ved ulike høgskolers karrieredager, for å rekruttere førskolelærere til Bærum. Det er gjort forsøk med å rekruttere førskolelærere fra Polen. Sommeren 2011 vil første kull av assistenter som har mottatt støtte til førskolelærerutdanning være ferdig med utdanningen. Kommunale og private barnehager er involvert i følgende felles faglige satsingsområder for barnehagene: • Barnehagen som læringsarena • Språk • Barn med behov for ekstra støtte • Sammen for barn og unge, tidlig innsats/tverrfaglig samarbeid • Barn under tre år Etter kommunestyrets vedtak om bevilgning til språkprosjekt i barnehagene er det spesiell fokus på dette fagområdet. Brukerundersøkelse
Foreldreundersøkelsen ble gjennomført elektronisk for andre gang i november/desember 2010, både for kommunale og private barnehager. Svarprosenten for undersøkelsen ble 45 prosent i de private og 48 prosent i de kommunale barnehagene. Før neste gjennomføring må rutiner for gjennomføring av elektroniske undersøkelser gjennomgås ytterligere, blant annet for å kvalitetssikre at et representativt utvalg i den enkelte barnehage svarer på undersøkelsen. Svarprosenten i noen barnehager er høyere enn andre, og måten disse barnehagene har fulgt opp undersøkelsene på vil kunne være modell for andre ved neste anledning.
Brukerundersøkelsen for de kommunale barnehagene kan vise til gode gjennomsnittlige resultater. Brukertilfredshet har en skår på 5,3 i en skala fra en til seks, der seks er best. Dette er en svak oppgang fra 5,2 i 2008. Høyeste skår ble 5,6 (tre tjenestesteder) og laveste skår 4,6 (ett tjenestested). Brukermedvirkning viste en skår på 5,1, det samme som sist. Brukernes opplevelse av etisk standard fikk en skår på 5,3, opp med 0,1 sammenlignet med 2008. For de private barnehagene var brukertilfredsheten
på 5,4. Høyeste skår var 5,8 (tre barnehager) og laveste skår var 4,7 (to barnehager). Brukermedvirkning skåret 5,3 og brukernes opplevelse av etisk standard fikk en skår på 5,4. Den enkelte kommunale barnehage tar resultatene opp med barnehagens samarbeidsutvalg og på avdelingsvise foreldremøter. Tjenestesteder som får resultater mellom ønsket og nedre nivå, eller resultater under nedre nivå, skal også lage en handlingsplan som skal legges frem for kommunalsjef.
Økonomisk resultat Vedtatt budsjett
Revidert budsjett
Disp. fondsm.
Sum til disp.
Årsregnskap
Årsavvik i kr
Årsavvik i%
Brutto driftsutgifter
904,6
967,1
5,4
972,4
946,7
25,8
2,6
herav lønn
417,5
468,9
0,0
468,9
446,3
22,6
4,8
Mill 2010 kr
487,1
498,1
5,4
503,5
500,3
3,2
0,6
Driftsinntekter
andre utgifter
737,5
770,6
0,0
770,6
770,5
-0,1
0,0
Netto driftsutgifter
167,1
196,4
5,4
201,8
176,2
25,6
12,7
Programområdet viser et samlet mindreforbruk på 25,6 millioner kroner før avsetning til bundne fond. Av dette utgjør 4,5 mill tiltakspakken. Totalt er det avsatt 3,2 mill til bundne fond, herav 3,1 mill til gjennomføring av tiltakspakken. Mindreforbruk etter avsetning til bundne fond er på 22,4 mill. Mindreforbruket fordeler seg med 6,5 mill på kommunal barnehagedrift, 14,9 mill på drift av private barnehager, 1,3 mill på støtte til førskolelærerstudie og 0,3 mill på tilskudd til barn med spesielle behov. Sentrale midler har et merforbruk på 0,6 mill på grunn av mindre inntekter enn budsjettert. Lønn har et mindreforbruk på 22,6 mill. Lønnsutgifter, utgifter til vikarbyrå og sykelønnsrefusjoner sett i sammenheng gir et mindreforbruk på 14,3 mill. Mindreforbruket på lønn har blant annet sammenheng med lav andel førskolelærere i pedagogiske lederstillinger. Tilskudd til private barnehager viser et mindreforbruk på 14,9 mill. Dette skyldes forsinket oppstart av 2 nye store barnehager. Barnehagene har forskjøvet oppstart til 2011/2012. Det har også vært en tregere oppfylling av barn i nystartede barnehager enn forutsatt, og flere små barnehager og familiebarnehager har i løpet av året lagt ned virksomheten. Bærum kommune støtter førskolelærerstudiet til 28 studenter. Grunnet ujevn fordeling av praksisuker gjennom studieperioden på 4 år, viser dette området et mindreforbruk på 1,3 mill. Området for tilskudd til barn med spesielle behov viser et lite mindreforbruk på 0,3 mill. Sentrale midler viser et merforbruk på 0,6 mill. Dette skyldes i hovedsak at kommunen har mottatt lavere skjønnsmidler enn budsjettert.
Investeringer
Programområdets totale ramme til investeringer var 61,3 millioner kroner, hvorav overførte midler fra 2009 utgjør 21,2 mill. Årets forbruk utgjør 54,9 mill, noe som innebærer et mindreforbruk på 6,3 mill. Nye barnehager
Viktigste aktivitet i 2010 var bygging av nytt og større bygg ved Dønski barnehage. Råbygget er reist og barnehagen kompletteres og åpner i august 2011. Prosjektet er i tråd med fremdrift og avtalt kostnadsramme. Forbruk i 2010 var 12,2 mill lavere enn budsjettert. Dette skyldes senere opparbeidelse av kryssløsning ved Øverland gård, der kommunen forskutterer kryssløsning for å sikre utbygging av privat barnehage. Det er åpnet to nye private barnehager i 2010, Hornienga og Ringstabekk barnehager. Kvalitetshevning barnehager
Det ble i handlingsprogrammet for 2010–2013 avsatt 12 mill til rehabiliteringstiltak i barnehager i 2010. Det ble i samarbeid mellom Barnehagekontoret og Eiendom utarbeidet en tiltaksplan for gjennomføring av prosjektet. Det var forventet at prosjektet skulle belastes med 8 mill i 2010 og 4 mill i 2011. Budsjettet ble derfor justert i tertialrapport 1 2010. Framdriften i prosjektet ble imidlertid raskere enn antatt, likeledes ble kostnadene høyere. Det er derfor belastet 5,8 mill for mye i 2010. Dette dekkes inn gjennom midler (4 mill) avsatt i 2011 til prosjektet, og gjennom midler fra Eiendoms generelle rehabiliteringsprogram.
ÅRSRAPPORT 2010
31
Barnevern Barneverntjenesten har som formål å søke å avdekke omsorgssvikt, atferds-, sosiale og emosjonelle problemer blant barn og unge. Tjenesten skal sette inn tiltak så tidlig at varige problemer kan unngås. Tjenesten skal gi råd og veiledning, fatte enkeltvedtak eller forberede saker for behandling i fylkesnemnda for sosiale saker. Tjenesten skal følge opp med tiltak i henhold til vedtak, også i samarbeid med den statlige barneverntjenesten (barneverntjenestens forvaltningsnivå 2).
Barneverntjenesten har ansvar for at barns interesser ivaretas også av andre offentlige instanser, og tjenesten skal samarbeide med andre instanser i arbeidet med gjennomføring av barneverntiltak. For behandling av barnevernssaker (avklare meldinger, gjennomføre undersøkelse og iversette tiltak) gjelder lovpålagte tidsfrister. For barnevernet i Bærum er det utarbeidet en langsiktig strategi gjennom Melding om barnevernet som ble vedtatt av kommunestyret høsten 2009.
Målekart – resultat Målekart – resultat
2008
2009
2010
Brukertilfredshet
4,2 l
ikke målt
ikke målt
Brukermedvirkning
4,0 l
ikke målt
ikke målt
Brukernes opplevelse av etisk standard
4,1 l
ikke målt
ikke målt
Sykefravær
10,6 % l
10,2 % l
10,3 % l
Indeks for godt medarbeiderskap og læring og fornyelse *
ikke målt
ikke målt
67 l
* Fargemarkering for måloppnåelse følger resultatmålene i rådmannens målekart.
Nøkkeltall tjenester 2008
2009
2010
Nye meldinger til barnevernet
504
686
675
Nye undersøkelser
436
586
512
Avsluttede undersøkelser
442
554
520
Hjelpetiltak i hjemmet*
389
377
397
Plassering utenfor hjemmet*
185
197
195
90
85
86
- herav saker med omsorgsovertakelse Akuttvedtak Henvendelser til barnevernvakten Saker til fylkesnemnd og rettssaker Enhetskostnad for tiltak i hjemmet (1 000 kr)
1)
Enhetskostnad for tiltak utenfor hjemmet (1 000 kr) 1)
Enhetskostnader for tiltak i hjemmet er økt med 26 prosent fra 2009 til 2010.
32
ÅRSRAPPORT 2010
41
43
35
3 152
3 355
3 717
35
25
35
44,5
46,5
58,8
262,1
233,4
267,9
Resultater
Mål 4:
Programområdemål
Barnevernet skal være involvert i kommunens felles forebyggende prosjektet Sammen for barn og unge.
Mål 1:
Resultat:
Nye tiltak for barnevernklienter i alderen 18–23 år skal være utviklet. Resultat:
Barneverntjenesten har utarbeidet et program for ungdom med barneverntiltak hvor målsettingen er at den enkelte ungdom skal selvstendiggjøres med tanke på å bo alene på hybel. Programmet eller tiltaket Hybelliv går ut på at ungdommene skal gjennomføre et sertifiseringsprogram som forberedelse til et hybelliv på selvstendig grunnlag. Hybelliv er en kursrekke med temaer som økonomi, planlegging, mat, renhold og helse. Ungdommene har til dels vært premissleverandører for programmet, og interessen har vært stor. Ved utgangen av 2010 hadde programmet 17 deltakere. Barneverntjenesten bidrar aktivt i utvikling av et eget tiltak i regi av NAV, ungdomsteamet har spesiell fokus på ungdom i forhold til arbeid og bosituasjon. Mål 2:
Antall barn og unge plassert utenfor hjemmet skal være redusert for å opprettholde barnevernets tiltaksprofil. Resultat:
Antall plasseringer utenfor hjemmet er redusert med 1 prosent sammenlignet med 2009, mens antall barn med tiltak i hjemmet har økt med 5 prosent. Det er et mål at færrest mulig er i behov av barneverntiltak. Det er likevel positivt at barnevernet har en tiltaksprofil som viser en utvikling mot relativt flere barn med tiltak i hjemmet, enn med tiltak som medfører plassering utenfor hjemmet. Mål 3:
Strategi med forslag til tiltak for å beholde og rekruttere til fagstillinger i barnevernet skal være utarbeidet. Resultat:
Det er utarbeidet en rapport Virksomhetsgjennomgang av barneverntjenesten hvor et av kapitlene er Rekruttere og beholde ansatte i fagstillinger – status, utfordringer og forslag til tiltak. Rapporten er behandlet av Sektorutvalg for barn og unge i sak 084/10. Sektorutvalget har bedt om en oppfølgingssak.
Barneverntjenesten bidrar i opplæringsprogram som gir ansatte i barnehagene bedre verktøy til å fange opp og handle i forhold til barn som lever i utsatt omsorgssituasjon. Barnevernet deltar også i arbeidet med utarbeiding av generell foreldreveileder og bekymringsveileder for ansatte i Bærum kommune. Videre deltar barnevernet i arbeidet med å utvikle tiltak for å møte brukere med sammensatt problematikk på en god måte, og i arbeidet med å rekruttere støttekontakter til barnevernet fra frivillige organisasjoner.
Andre resultater Barneverntjenesten
Barneverntjenestens aktivitetsnivå har gått noe ned i 2010 sammenliknet med 2009, men ligger fortsatt høyere enn nivået i 2008. Antall meldinger har gått ned med 1,6 prosent, men ligger fortsatt 34 prosent over nivået i 2008. Produktiviteten på antall nye og avsluttede undersøkelser har gått noe ned fra 2009 til 2010, men er fortsatt betydelig høyere enn tilsvarende tall for 2008. Det høye antall meldinger og undersøkelser synes å vedvare. Saksbehandlerressursene i barnevernet har ikke vært tilstrekkelig til å ta seg av det høye antall nye meldinger, og det har vært nødvendig med bruk av eksterne saksbehandlere/konsulenter. Antall henvendelser til barnevernvakten for Asker og Bærum økte i 2010. 3 717 henvendelser gjaldt 804 barn. Økt antall henvendelser til barnevernvakten kan ha sammenheng med etablering av en ny nasjonal alarmtelefonen til barnevernet. 54 prosent av meldingene til barnevernet gjaldt barn under 12 år. Nesten 12 prosent av meldingene kom fra enten mor, far eller barnet selv. Nettoutgifter per barn med tiltak i hjemmet og per barn med tiltak utenfor hjemmet har økt. Økningen har sammenheng med at flere av barna har flere og dyrere tiltak, som forsterkede fosterhjem og institusjonsplasseringer.
ÅRSRAPPORT 2010
33
Økonomisk resultat Mill 2010 kr Brutto driftsutgifter herav lønn andre utgifter
Driftsinntekter Netto driftsutgifter
Vedtatt budsjett
Revidert budsjett
Disp. fondsm.
Sum til disp.
Årsregnskap
Årsavvik i kr
Årsavvik i%
162,4
164,2
1,4
165,6
184,0
-18,5
-11,2
99,5
100,6
0,0
100,6
105,2
-4,6
-4,6
62,9
63,6
1,4
65,0
78,9
-13,9
-21,4
36,2
36,3
0,0
36,3
49,7
13,3
36,7
126,2
127,8
1,4
129,2
134,4
-5,1
-4,0
Programområdet hadde et merforbruk på 5,1 millioner kroner. Det er avsatt 1 mill til bundne fond. Merforbruket etter avsetning til bundne fond er på 6,1 mill, som tilsvarer 4,7 prosent av nettorammen. Merforbruket skyldes hovedsaklig høyere enhetskostnader enn det som ble budsjettert. Lønn viser et merforbruk på 4,6 mill som skyldes økt aktivitetsnivå samt økte utgifter til oppdragstakere, fosterhjem, støttekontakter og besøkshjem. Merforbruket som skyldes økt aktivitetsnivå sees mot noe av merinntektene på programområdet. Utover dette er det en større økning i enhetskostnader knyttet til tiltak til barn, enn budsjettert. I 2010 har tjenesten også hatt en økning i bruk av forsterkede fosterhjem, noe som fører til en økning i utgifter utover det som skyldes økning i antall barn med tiltak. Merutgifter på andre driftsutgifter er på 13,9 mill, og skyldes i hovedsak merutgifter knyttet til kjøp av tiltak fra staten og private. Noe av dette refunderes og sees i sammenheng med noe av merinntektene. Utover dette er det økning i egenandelene til staten, og
34
ÅRSRAPPORT 2010
kommunens enhetskostnader på kjøp av tiltak fra private som var større enn budsjettert. Høyt antall meldinger førte til økt saksbehandlingsbehov, og dermed høyere bruk av eksterne konsulenter enn budsjettert. Dette for å unngå fristoverskridelser. Utgifter til tolketjenester ligger 0,5 mill høyere enn budsjettert, og har sammenheng med økt antall bosettinger av flyktninger i kommunen. Inntekter viser en merinntekt på 13,3 mill. Høyere utgifter som skyldes økt aktivitetsnivå førte også til høyere refusjonsinntekter fra staten.
Investeringer
Programområdets totale brutto ramme til investeringer var 2,7 millioner kroner i 2010, hvorav overførte midler fra 2009 utgjør 2,7 mill. Totalt er 1,7 mill av midlene benyttet til anskaffelse av nytt barnevernprogram i 2010. Gjenværende midler ventes brukt til barnevernprogrammet i 2011.
Hjemmesykepleien på Rud. Foto: Harald Reid Waugh
Pleie og omsorg Pleie- og omsorgstjenestene retter seg i hovedsak mot personer – i alle aldre – som har pleie- og omsorgsbehov, psykisk utviklingshemming, eller psykiske lidelser. Tjenestene omfatter bo- og behandlingssentre, boliger med service, hjemmehjelp og hjemmesykepleie til eldre og personer med funksjonshemming. Videre er det tilbud om avlastning i og utenfor institusjon, korttidsopphold, aktivitetssentre, personlig assistanse, omsorgslønn, støttekontakt, dagsenter, samt forebyggende tjenester som seniorsentre og rehabilitering i institusjon. Viktige utfordringer beskrevet i Omsorgsmelding og Eldremelding for pleie- og omsorgstjenesten er blant annet å: • legge vekt på forbygging og rehabilitering som kan gi mestring og økt livskvalitet
• utvikle boformer med heldøgns pleie og omsorg, med hovedvekt på bolig med service • styrke hjemmebaserte tjenester, både som en følge av satsingen på bolig med service og for å legge til rette for individuell tilpasning av tjenester og mulighet for å bo i eget hjem livet ut • utvikle demensomsorg • rekruttere og beholde tilstrekkelig antall ansatte med riktig kompetanse • sikre bedre koordinering av omfattende og sammensatte tjenestetilbud • skaffe tilrettelagte boliger for yngre brukere med stort tjenestebehov • forholde seg til økte behov og usikre prognoser når det gjelder tjenester til yngre brukere med omfattende tjenestetilbud
Målekart – resultat Målekart – resultat
2008
2009
2010
Brukertilfredshet
ikke målt
5,0 l
ikke målt
Brukermedvirkning
ikke målt
5,0 l
ikke målt
Brukernes opplevelse av etisk standard
ikke målt
5,2 l
ikke målt
Sykefravær
11,6 % l
11,5 % l
10,8 % l
Indeks for godt medarbeiderskap og læring og fornyelse *
ikke målt
ikke målt
80 l
* Fargemarkering for måloppnåelse følger resultatmålene i rådmannens målekart.
ÅRSRAPPORT 2010
35
Nøkkeltall tjenester Antall personer mottatt tjeneste Tjenester i institusjon og boform med heldøgns pleie og omsorg Langtidsopphold i bo- og behandlingssenter Tidsbegrenset opphold i bo- og behandlingssenter Tidsbegrenset opphold Altea (rehabilitering)
Antall plasser
2008
2009
2010
2010
1 061
1 049
1 075
765
770
856
892
151
155
162
172
20
Tidsbegrenset opphold rehabilitering
102
100
101
22
Dagopphold i bo- og behandlingssenter
344
359
352
1112)
1)
Dagopphold rehabilitering
55
60
57
10
Akutt-/kriseplass i bo- og behandlingssenter
89
76
112
17
324
249
304
70
102
118
Trygghetsplass i bo- og behandlingssenter, Dønski Avlastning i institusjon yngre funksjonshemmede
32
Antall opphold i løpet av året. Hvorav 12 har helårsdrift først i 2011.
1) 2)
Antall plasser har vært uendret fra 2009, men det har vært en økning i antall personer som har mottatt tjenester i løpet av året. Som tabellen under viser har gjennomsnittlig botid økt med 7 dager for langtids-
plass i institusjon. I bolig med service har gjennomsnittlig botid økt med hele 328 dager. Økt botid i bolig med service er i tråd med ønske om at bruker skal få bo lenger i eget hjem.
Antall døgn ved avsluttet tjeneste Gjennomsnittlig botid Gjennomsnittlig botid langtidsplass i institusjon
2008
2009
2010
814
658
665
23,2
22,5
1 129
1 457*
Gjennomsnittlig botid tidsbegrenset opphold i institusjon Gjennomsnittlig botid ved utskriving fra bolig med service
1 342
* I bolig med service har gjennomsnittlig botid økt det siste året. 2009 skilte seg ut med færre utskrivninger sammenliknet med foregående år. Generelt er det her større variasjon i botid fra år til år.
Antall personer som har mottatt tjenester Tjenester til hjemmeboende
2008
2009
2010
439
443
457
Praktisk bistand
2 170
2 073
2 058
Pleie og omsorg utenfor institusjon
Bolig med service
2 760
2 767
2 867
Psykiatrisk sykepleie*
906
970
1014
Praktisk bistand opplæring (samlokaliserte boliger)
260
273
279
2 203
2 146
2 107
480
514
558
89
92
94
Omsorgslønn
202
209
230
Avlastning utenfor institusjon
275
302
307
87
95
91
Trygghetsalarm Støttekontakt Brukerstyrt personlig assistanse
Avlastning demente
* Endret utvalg på statistikken i forhold til årsrapport for 2009. Viser personer som har mottatt tjenester i bolig og ambulerende tjenester, psykisk helse. 2008–2010 er oppdatert i forhold til nytt utvalg.
36
ÅRSRAPPORT 2010
Det er 4 prosent økning i antall personer som har mottatt hjemmesykepleie i ambulerende tjenester og bolig med service fra 2009 til 2010. Økningen er i hovedsak knyttet til aldersgruppen 90–94 år, som er i tråd med befolkningsutviklingen i denne aldersgruppen. Leverte timer i ambulerende tjenester og bolig med service Ambulerende
Når det gjelder den yngre brukergruppen har det vært en økning i antall brukere som mottar omfattende tjenester i samlokaliserte boliger, brukerstyrt personlig assistanse og avlastnings- og støttetjenester som omsorgslønn, avlastning og støttekontakt.
2008
2009
2010
Endring 2009–2010
258 377
283 283
280 344
-2 939
Praktisk bistand, daglige gjøremål
41 558
40 453
40 510
57
Pleie og omsorg utenfor institusjon
216 819
242 830
239 834
-2 996
Bolig med service
101 541
110 788
111 752
964
Praktisk bistand, daglige gjøremål
6 870
8 501
15 394
6 893
Pleie og omsorg utenfor institusjon
94 671
102 287
96 358
-5 929
1)
Totalt
359 918
394 071
392 096
-1 975
Praktisk bistand, daglige gjøremål
48 428
48 954
55 904
6 950
Pleie og omsorg utenfor institusjon
311 490
345 117
336 192
-8 925
Eksklusive Atriumsgården. Endret system for registrering, og endret utvalg i tjenestesteder som er tatt med gir endrede tall i forhold til tidligere år.
1)
Samlet er det en liten reduksjon på 0,5 prosent i antall leverte tjenester i ambulerende tjenester og bolig med service. Dette må sees i sammenheng med arbeid knyttet til styringssystemer og tildelingspraksis. I henhold til vedtak i handlingsprogrammet for 2010–2013, om økt bruk av praktisk bistand i forhold
til hjemmesykepleie der brukers behov tilsier det, er det en tydelig utvikling. Før omleggingen utgjorde praktisk bistand om lag 12 prosent av alle registrerte timer. Ved utgangen av året ligger vi på 18 prosent. Diagrammet under viser hvordan dette fordeler seg på ambulerende tjenester og bolig med service.
Andel praktisk bistand
25 % 20 % 15 % 10 % 5% 0% jan
feb
mar
apr
mai
Ambulerende
jun
jul
aug
sep
okt
nov
des
Bolig med service
ÅRSRAPPORT 2010
37
Resultater Programområdemål Mål 1: Pleie og omsorg skal ha opprettet de skriftlige rutiner og samarbeidsavtaler som er nødvendige for å sikre samhandling og godt samarbeid på tvers av programområder og forvaltningsnivåer. Resultat:
Prosesskartlegging er foretatt på interne områder. Interne rutiner er oppdatert og revidert. Samhandlingsprosjekt innenfor pasientflyt, utskrivningsklare pasienter og velferdsteknologi er etablert i samarbeid med Vestre Viken helseforetak og kommunesamarbeidet Vestre Viken. Nye avtaler med helseforetakene kommer som en konsekvens av føringer i samhandlingsreformen. Arbeidet med dette er igangsatt i samarbeid med helseforetakene. Mål 2:
Styringsverktøy for overvåking av kvalitet i tjenestene for pleie og omsorg skal være etablert og implementert. Resultat:
Brukeundersøkelsene viser godt resultat på opplevd kvalitet. Kvalitetsrevisjoner er gjennomført innen definerte risikoområder. Risikokartlegging med basis i registerte avvik/forbedringsområder i pleie og omsorg er gjennomført. Brukerundersøkelser for psykisk utviklingshemmede er utarbeidet og testet. Kvalitets- og etikkutvalg er etablert ved alle tjenestesteder. Det gjenstår en del arbeid for å få et enkelt og godt statistikkverktøy. Det er økende fokus på kvalitetsarbeid i tjenesten, og arbeidet med å styrke dette området fortsetter. Mål 3:
Ambulerende tjenester skal være organisert og lokalisert på en måte som sikrer effektiv og miljøvennlig tjenesteproduksjon. Resultat:
Ambulerende tjenester er omorganisert. Større tjenestesteder med økt ledertetthet, gjennom innføring av et nytt ledernivå, er etablert. Nye lokaler for basekontorer i geografisk nærhet til brukergrunnlaget er under etablering, og planlagt innflytting er 1. kvartal 2011. Omleggingen skal bidra til effektivisering, større fleksibilitet samt bedre ressursutnyttelse i 2011. Mål 4:
Pleie og omsorg skal ha etablert et tilbud om opplæring/ veiledningsprogram som tydeliggjør og styrker ansattes medarbeiderskap – medarbeiderskole.
38
ÅRSRAPPORT 2010
Resultat:
Opplæring innen medarbeiderskap er gjennomført ved alle tjenestesteder. Ulike typer undervisningsopplegg har vært benyttet. Medarbeiderskap vektlegger hvordan lederskap og godt medarbeiderskap henger sammen og hvordan det kan utvikles sammen. Medarbeiderundersøkelsen i pleie og omsorg viser gode resultater, på en indeks fra 0 til 100 er resultatene i gjennomsnitt 79 innenfor dette området.
Handlingsprogram 2010–2013 I forbindelse med handlingsprogram 2010–2013 ble det fattet følgende vedtak: A: Seniorsentrene styrkes. B: Brukerbetalingen øremerkes det aktuelle seniorsenteret. Seniorsentrene ble tilført 0,5 millioner kroner i forbindelse med budsjettbehandlingen. Brukerbetalingen inntektsføres på det enkelte seniorsenter, og tilfaller det aktuelle seniorsenteret. Rådmannen bes legge frem en sak om igangsetting av et forsøksprosjekt om å drive et sykehjem etter Lottemodellen i København, i Oslo Fagerborgmodellen. UNIKT sykehjem (Lotte-modellen) ble presentert i en egen orientering i sektorutvalg BIOM 10. juni 2010. Det ble også orientert om dette i BIOM-møtet den 30. september 2010. Østerås bo- og behandlingssenter og Eikstunet bo- og behandlingssenter prøvde ut modellen i 2010. Prosjektet har vært svært vellykket og er godt mottatt av beboere og ansatte. Ytterligere to institusjoner vil ta i bruk konseptet i 2011. Starte et prosjekt for ungdom med sosialt arbeid i barnehager / sykehjem / boliger med service / funksjonshemmede. Oppfølgingen av dette vedtaket er ivaretatt i prosjektet Ung i jobb, som blant annet ble presentert for Sektorutvalg for bistand og omsorg den 20. mai 2010.
Andre resultater Demensomsorg
Inn på tunet er et nytt dagtilbud til yngre mennesker med demens, som tilbyr aktiviteter på en bondegård. Fysisk aktivitet, arbeid og kontakt med dyr i trygge omgivelser er sentralt i konseptet. Demensomsorgens ABC, et nasjonalt utviklet opplæringsprogram for ansatte i Pleie og omsorg, er etablert og påstartet ved tjenestestedene i Pleie og omsorg. Funksjonsdifferensiering av boligene med service
Arbeidet med funksjonsdifferensiering av boligene, som ble satt på dagsorden i 2009, er påbegynt og sluttføres i 2011. Det er utarbeidet en strategisk plan for kommunale
Etablering av nytt bofellesskap
Kirkegårdsveien bofellesskap er etablert med ni boenheter og ble åpnet i mai 2010. Boligen har bemanning tilrettelagt for brukere med omfattende bistandsbehov.
for Østerås bo- og behandlingssenter, og beboere som er interessert kan hilse på hundene. For året 2010 ble Bærum kommune innvilget 220 000 kroner fra Kirke- og kulturdepartementet (KUD). De innvilgede midlene gikk uavkortet til kulturaktørene, og har bidratt til å styrke kulturtilbudet på institusjoner og boligtiltakene med 90 forestillinger og 6 kunstutstillinger.
Forebyggende aktiviteter – eldres fysiske helse
Melodi Grand Prix
boliger i Bærum som også definerer nivået på tjenestene i de enkelte boligene.
Fokusområdet for seniorsentrene i 2010, var betydningen av fysisk aktivitet og trening for eldres helse og livskvalitet. Det ble igangsatt ulike trenings- og aktivitetstiltak i alle seniorsentrene i løpet av året. Oppslutningen var stor, spredt på ulike aldersgrupper. Idretts- og aktivitetsdagen på Kalvøya ble arrangert i samarbeid med frivillige hjelpere, rehabiliteringstjenesten og Den Norske Turistforening. I Fysak-prosjektet samarbeidet seniorsentrene med frivillige hjelpere, Eldrerådet, Rehabiliteringstjenesten og private treningssentre om en aktivitetsuke for eldre. Frivillige hjelpere er en forutsetning for driften av seniorsentrene og for gjennomføring av aktiviteter og arrangementer. Om lag 8 000 av Bærums 15 000 eldre over 67 år er faste brukere av seniorsentrene. Kultur og frivillighet
Pleie og omsorg har etablert et godt samarbeid med frivillige som bidrar aktivt til kultur og aktiviteter for brukere og beboere. Samarbeidspartnerne er frivillige organisasjoner, bedrifter, skoler, barnehager, bibliotek og venneforeninger. Eksempler på samarbeidstiltak som er etablert er: • 26 leseombud som leser for beboere på bo- og behandlingssentre og boliger med service i Bærum kommune. • Røde Kors har 52 frivillige i ulike oppdrag på til sammen 18 kommunale tjenestesteder i Bærum. Besøkstjenesten har frivillige som betjener kiosktraller, boktralle, har samtaler med beboere, besøkshund og gruppeaktiviteter i kommunens bo- og behandlingssentre og boliger med service. • Lions, Kiwanis og Civitan er godt representert i forhold til samarbeidstiltak og har lange tradisjoner med dette. De bidrar med til sammen 24 ulike tiltak, fordelt på 11 bo- og behandlingssentre samt i 3 boliger med service. Dette i form av årstidsfester, kulturarrangementer, ledsageroppdrag, båtturer med mer. • Det er seks institusjoner og en bolig med service som har venneforeninger. Venneforeningene er uavhengige foreninger hvor målsettingen er å skape trivsel og glede for beboere, og de er viktige pådrivere i forhold til kultur, frivillighet og aktiviteter. • Ni frivillige tilknyttet frivillighetssentralen arrangerer aktivitetsgrupper og har oppdrag som besøks- og turvenner på tre bo- og behandlingssentre og i to boliger med service. • Asker og Bærum Bernersennen hund Klubb, har i 2010 besøkt Eikstunet regelmessig med hunder. De trener også agility (lydighetstrening for hunder) uten-
Pleie og omsorg fikk to dager med fest i det rosa teltet på Fornebu. Til sammen 700 brukere fra omsorgstjenestene deltok på Melodi Grand Prix fest. Frivillige, skoleelever og ansatte i kommunen bidro til at dette var mulig. Ernæringsprosjekt
Målsettingen for prosjektet er å sikre god ernæringsstatus blant de cirka 5 000 brukerne som kommunen har ansvar for. Dette gjøres gjennom å ta i bruk verktøy for å avdekke feil- og underernæring, samt at de ansatte får opplæring i bruk av prosedyrer, matkort og andre hjelpemidler. Prosjektet har også som mål å heve de ansattes kompetanse innen ernæring. Prosjektet hadde hovedfokus på institusjonene i 2010, prosjektet fortsetter i 2011, men da med hovedfokus på hjemmeboende. For arbeidet med ernæringsprosjektet mottok ernæringsfysiolog ved storkjøkkenet Gudrun Ustad Ernæringsprisen 2010 fra Helsetilsynet og Nasjonalt råd for ernæring. Rekruttering og kompetansehevning
Det er gjennomført rekrutteringstiltak for å trekke ungdommer til jobb i pleie og omsorg. Rekrutteringspatrulje med yngre ansatte har besøkt utdanningsinstitusjoner. Praksisplasser og hospiteringsplasser for elever ved videregående skoler er etablert. Det er etablert tett dialog med høyskoler og kommunen har deltatt på jobbmesser for å presentere Bærum kommune som en attraktiv arbeidsgiver. Arbeid med å etablere et strukturert og forbedret system for norskopplæring for flerspråklige ansatte er gjennomført. Nye tiltak som språktesting og e-læringssystemer er utredet. Arbeidet med å teste ut verktøy innen området er igangsatt. Andre fagområder som er spesielt vektlagt er legemiddelhåndtering, sosialtjenesteloven og pasientrettighetsloven Kap. 4 A (nødvendig helsehjelp til pasienter som mangler samtykkekompetanse og som motsetter seg helsehjelpen), kvalitetsforskriften, ernæring og etikk. Aktivitetsnivå
Selv om samlet antall timer er noe redusert og antall brukere er relativt stabilt, er det registrert en økning i både brukere og timer i aldersgruppen over 90 år. Dette har sammenheng med økning av denne gruppen i befolkningen og uendret kapasitet ved bo- og behandlingssentre. Gode styringsdata er etablert i 2010, dette sikrer bedre styringsverktøy og oversikt over områder i vekst. Tett oppfølging av tildelingspraksis og drift gir et resultat i balanse totalt.
ÅRSRAPPORT 2010
39
Noen områder er i vekst, dette gjelder spesielt tjenesteomfanget til yngre brukere, omsorgslønn, brukerstyrt personlig assistent, individuell avlastning og støttekontakt. Tildelingspraksis
Tildelingspraksis, kriterier og veileder for tildeling av praktisk bistand er gjennomgått, og ny tildelingspraksis er etablert. En tydeligere differensiering av vedtak på praktisk bistand og helsehjelp, vises gjennom økte vedtak på praktisk bistand, mens det er uendret eller litt reduksjon i vedtak på helsehjelp. Finansieringsmodeller
Ulike finansieringsmodeller for rett fordeling av res-
surser i tjenesten har vært utredet. Finansieringsmodeller innen miljøarbeidertjenesten og institusjonstjenesten er under utarbeidelse og utprøvning. Tiltak er iverksatt for å bedre ressursstyringen innen den aktivitetsbaserte finansieringsmodellen i hjemmebaserte tjenester. Hensikten har vært å sikre at tjenesten har nødvendige ressurser til å yte tjenester i henhold til brukers behov. Som et ledd i endrede føringer for tildeling av praktisk bistand skilles det i finansieringsmodellen nå mellom praktisk bistand og hjemmesykepleie. Den gjennomførte omorganiseringen av hjemmebaserte tjenester vil også bidra til at tjenesten i større grad kan tilpasse seg de økonomiske forutsetninger som ligger til grunn i finansieringsmodellen.
Økonomisk resultat Vedtatt budsjett
Revidert budsjett
Disp. fondsm.
Sum til disp.
Årsregnskap
Årsavvik i kr
Årsavvik i%
Brutto driftsutgifter
1 876,2
2 003,1
6,6
2 009,7
2 018,7
-9,0
-0,4
herav lønn
1 399,8
1 574,1
0,0
1 574,1
1 562,8
11,3
0,7
Mill 2010 kr
andre utgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter
476,4
429,0
6,6
435,6
455,9
-20,3
-4,7
366,1
377,0
0,0
377,0
420,5
43,5
11,6
1 510,1
1 626,1
6,6
1 632,7
1 598,2
34,5
2,1
Programområdet har et samlet mindreforbruk på 34,5 millioner kroner før bruk og avsetninger til fond. Etter korrigeringer for fond på 4,9 mill har området et netto mindreforbruk på 29,6 mill. Det meste av mindreforbruket skyldes økte inntekter og refusjoner for kostnader til ressurskrevende brukere. Merinntekt på refusjon for ressurskrevende brukere utgjør 21,6 mill. Av dette er 13,3 mill knyttet til kostnader påløpt i 2009. I tillegg er det økte inntekter på vederlag på 8,8 mill som skyldes høyere vekst i pensjon hos brukerne enn budsjettert, samt en økning i etteroppgjør fra 2009. Prosjekt Deltid til heltid ble avsluttet i 2010 da målet med prosjektet var nådd. Ubrukte prosjektmidler utgjør et mindreforbruk cirka 5,5 mill. For de fleste tjenestene gikk driften i 2010 som budsjettert. Noen nye tjenestesteder har hatt en forsinket oppstart og dermed et mindreforbruk. Seniorsentrene, avlastningstjenesten og ambulerende tjenester hadde et noe høyere aktivitetsnivå enn budsjettert. Det samme gjelder for brukerstyrt personlig assistanse. Disse merutgiftene må sees i sammenheng med merinntekter knyttet til refusjonen for ressurskrevende tjenester, som var på 8,3 mill i 2010.
Investeringer
Programområdets totale ramme til investeringer var 0,4 millioner kroner. Da er nettoeffekten av mindreforbruk og manglende tilskuddsutbetaling i 2009 på -17,1 mill medregnet. Det er ikke budsjettert med tilskudd fra Husbanken eller salgsinntekter fra salg av boliger i 2010, men alle inntektene har vært budsjettert tidligere år. Samlet er det kommet inn 55,1 mill i inntekter, hvorav 43,4 mill i tilskudd og 11,9 mill i salgsinntekter. Samlet forbruk i år utgjør 8,1 mill, dette gir et mindreforbruk på 47,6 mill i 2010. 40
ÅRSRAPPORT 2010
Midler fra tiltakspakken 2009 kommer i tillegg, og har en ramme på 3,3 mill, hvorav alt er benyttet. Mariehaven bo- og behandlingsenter
Det var avsatt 2,6 mill i årets budsjett til oppfølging i garantitiden. Årets mindreforbruk er på 1,6 mill. Det er mottatt 43,2 mill i statlige tilskudd for bo- og behandlingssenteret som åpnet i 2009. Tilskuddet var budsjettert i 2009, men kom først i 2010. Stjerneboligen – Brekkeski 17
Prosjektet, 8 boliger til mennesker med utviklingshemming, har blitt kraftig forsinket på grunn av naboprotester til byggesaken, og krevende prosess for å få tiltredelsesrett til vei frem til prosjektet. Bygging er nå igangsatt og boligene planlegges realisert i løpet av 2011. Årets mindreforbruk på 20,4 mill skyldes reell forsinkelse av prosjektet. Salgsinntekter på 19,1 mill gir økte tilgjengelige midler i 2011. Solvik bo- og behandlingssenter
I 2010 er det utarbeidet skisseprosjekt for Solvik bo- og behandlingssenter. Skissene legges til grunn for detaljert reguleringsplan for tomten. Det har påløpt 0,5 mill i kostnader i år, 3,9 mill mindre enn budsjettert. Dette skyldes for optimistisk fremdriftsplan for reguleringen. Kjøp av aksjer i Nordraaksvei 75 AS
Bærum kommune vedtok å kjøpe 100 prosent av aksjene i Nordraaksvei 75 AS, der kommunen driver bo- og behandlingssenter. Aksjekjøpet er dekket midlertidig av kapitalbudsjettet. Det vil bli foretatt vurdering av om selskapet skal integreres i Bærum kommunale eiendomsselskap AS.
Sosialtjeneste og bolig
Bærumsdagen. Foto: Synne Storvik
Formålet med tjenesten er blant annet å gi veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Tjenesten omfatter økonomisk sosialhjelp, utekontakt og tjenester til rusmisbrukere og dag-, nattog botilbud for bostedsløse. Kommunale utleieboliger
og administrering av Husbankens lånemidler, samt introduksjon og koordinering av tilbud til nybosatte flyktninger og Bærum kommunale arbeidssenter som drifter tilrettelagt arbeid er også en del av tjenesten.
Målekart – resultat Målekart – resultat
2008
2009
2010
Brukertilfredshet
ikke målt
5,1 l
ikke målt
Brukermedvirkning
ikke målt
4,9 l
ikke målt
Brukernes opplevelse av etisk standard
ikke målt
5,2 l
ikke målt
Sykefravær
10,0 % l
8,1 % l
11,4 % l
Indeks for godt medarbeiderskap og læring og fornyelse *
ikke målt
ikke målt
78 l
* Fargemarkering for måloppnåelse følger resultatmålene i rådmannens målekart.
ÅRSRAPPORT 2010
41
Nøkkeltall tjenester 2008
2009
2010
107,5
113,5
120,5
90
83
88
Deltakere i arbeidstrening og midlertidige tilrettelagte arbeidsplasser, statlige og kommunale
391
390
390
Deltakere i andre statlig finansierte arbeidstreningstiltak
105
115
115
Arbeid og sysselsetting Deltakere i kommunale varige tilrettelagte arbeidsplasser (BKA, Aurora) Deltakere i statlige varige tilrettelagte arbeidsplasser med kommunalt tilskudd
Sosiale tiltak Antall sosialhjelpsmottakere (eks. familiemedlemmer)
1 697
1 915
1 984
41,7 %
36,7 %
39,1 %
Antall brukere som er registrert med sosialhjelp som hovedinntektskilde
667
790
860
Antall brukere som er registrert med arbeid eller trygd som hovedinntektskilde
882
965
979
104
241
Andel langtidsmottakere av stønad har blitt selvhjulpne i løpet av året
Antall deltakere i kvalifiseringsordningen NAV Antall vedtak
10 495
11 343
11 764
Antall klager
54
67
77
104
97
75
1 825
2 190
1 804
130
139
129
0
0
0
264
320
322
Antall avsluttede oppfølgingssaker for rusmisbrukere i året (sosialrådgivertjenesten)
22
35
16
Antall pårørende til rusmisbrukere som har fått oppfølging (sosialrådgivertjenesten)
63
62
34
77 %
50 %
50 %
92,2 mill 147,9 mill
83,2 mill
Rusoppfølging Antall personer som følges opp av feltpleien Antall liggedøgn i natthjemmet Opiatavhengige rusmisbrukere som deltok i legemiddelbasert rehabilitering Venteliste for opiatavhengige rusmisbrukere som ønsker legemiddelbasert rehabilitering Antall personer som er registrert i Progress rustiltak
Andel avsluttede rusmiddelsaker med antatt vellykket resultat (sosialrådgivertjenesten) Boligtiltak Lån og tilskudd videreformidlet til kjøp av egen bolig. Antall søkere som har fått innvilget lån eller tilskudd til kjøp av egen bolig Antall søknader om gjeldsrådgivning
74
143
116
364
398
369
1 690
1 741
1 762
Antall nye søknader om kommunal utleiebolig
349
415
433
Antall tildelte kommunale utleieboliger
151
210
202
Antall søkere på venteliste for kommunal utleiebolig
213
182
171
15
17
14
Antall kommunale utleieboliger i alt
Flyktninger som har fått bistand til inngåelse av privat leieforhold Antall personer som har fått bistand med statlig bostøtte Sum statlig bostøtte som er formidlet 1)
1 120
1 323
1 568
24,9 mill
31,5 mill
44,1 mill
91
135
101
3
10
13
35
33
26
Bosetting og kvalifisering av flyktninger Antall bosatte flyktninger (etter avtale med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) 2) - Herav enslige mindreårige Familiegjenforening Fra andre kommuner Andel som kom i arbeid eller utdanning etter fullført to-årig introduksjonsprogram 3) Personer formidlet til oppfølging av Røde Kors Flyktningeguide
1
1
0
70 %
64 %
69 %
41
38
20
Ny bostøtteordning fra 1. juli 2009. Planlagt bosetting var 139 personer. Årsaken til at det kun ble bosatt 101 personer, er boligmangel, primært for enslige. 3) Økning fra 2009. Måloppnåelsen varierer fra år til år, noe som blant annet skyldes tilgang på arbeid og variasjoner i deltagergruppens bakgrunn og forutsetninger. 1) 2)
42
ÅRSRAPPORT 2010
Resultater Programområdemål Mål 1:
Brukere skal oppleve at kommunens sosial- og boligtjeneste bidrar til aktiv deltagelse og et verdig liv i lokalsamfunnet. Resultat:
Brukerundersøkelse foretatt på område sosial gir meget høy score (5,0 og bedre) i forhold til brukermedvirkning, brukertilfredshet med tjenestetilbudet, samt opplevd etisk standard. Brukermedvirkning er et viktig satsingsområde for å sikre brukernes aktive deltagelse. Kvalifiseringsprogrammet er et godt tiltak for å fremme selvstendighet og mestring hos brukerne, fra å være passive stønadsmottakere til å motta lønn og delta på kommunale og statlige tiltak. Det er fremdeles knyttet utfordringer til samhandling i forhold til de mest komplekse brukersakene internt i NAV og mellom NAV og øvrige tjenestesteder. Strukturert samhandling mellom fagpersoner, økt kompetanse og brukermedvirkning er viktige satsingsområder for å oppnå bedre resultater. Mål 2:
Andelen nye brukere av sosialtjenesten som er blitt selvhjulpne skal være økt. Resultat:
Økonomisk sosialhjelp Målet er ikke nådd. Antall brukere som mottar sosialhjelp, har fra 2009 til 2010 økt med 69 brukere. Finanskrise, doblet lokal ledighet og økt utgiftsnivå, har medført økning i utbetaling av økonomisk sosialhjelp. Fra august 2009 og frem til mars 2010, økte antall klienter med gjennomsnittlig 20 hver måned. Deretter har antallet stabilisert seg på et nivå som ligger mellom 2008-nivå og 2009-nivå. Enhetskostnadene for utbetaling av økonomisk sosialhjelp er redusert det siste året, men er fortsatt høye sammenlignet med andre kommuner. Høye boutgifter i Bærum er en av hovedårsakene til at enhetskostnadene er høye, i tillegg til at Bærum har en høy andel barnefamilier. Kvalifiseringsprogrammet ved NAV-kontoret I 2010 har 241 personer deltatt i kvalifiseringsprogrammet (KVP). Deltakerne har i hovedsak hatt sosialhjelp som hovedinntekt i over seks måneder. Tjenestene utarbeider individuelle planer sammen med deltakere, som et viktig ledd i å oppnå brukermedvirkning. Språk er en utfordring. I 2010 ble det tilrettelagt kurs ut fra deltakernes behov for norskopplæring. Av 241 deltakere har kun 91 mottatt supplerende sosialstønad og det er 76 deltakere som har gjennom-
ført/avviklet kvalifiseringsprogrammet etter planen. 27 av disse har fått ordinært arbeid. De øvrige har begynt på skole eller fått en ytelse fra Folketrygden. 13 deltakere har gått tilbake til sosialhjelp. Mål 3:
Ansattes kompetanse og holdninger som fremmer selvstendighet og mestring hos brukere skal være styrket. Resultat:
I løpet av 2010 har det vært stort fokus på ulike former for brukermedvirkning. Det ble avholdt et fagseminar som het Fra passiv mottaker til aktiv medvirker for samtlige tjenesteledere og medlemmer av kvalitetsog etikkutvalgene innenfor programområdene Kommunehelse og Sosialtjeneste og bolig. De aller fleste tjenestestedene har nå etablert brukerråd. I tillegg har en bruker ved et tjenestedsted deltatt i intervju i forbindelse med ny ansettelse. Det siste var et meget vellykket tiltak. Mål 4:
Sosialtjenesten skal være involvert i kommunens felles forebyggende prosjektet Sammen for barn og unge. Resultat:
Samarbeidsarenaer i forhold til tiltaksplan Sammen for barn og unge er etablert. NAV har opprettet et ungdomsteam bestående av medarbeidere fra alle fagområder. Teamet har eksterne samarbeidspartnere som har ungdom i fokus. For brukere i denne gruppen har det blitt tilrettelagt flere spesialkurs. Utekontakten har i 2010 vært involvert i blant annet referansegruppe for Ungdomskontrakt, Barna i sentrum – forebygging/bekjempelse av barnefattigdom, sommerjobbprosjekt i samarbeid med ungdomstjenesten og de har deltatt i planlegging og arrangering av Oppvekstkonferansen 2010 for Bærum kommune. Progress rustiltak har deltatt i felles forebyggende prosjekt Sammen for barn og unge. Tjenesten kan bli bedre til å styrke forebyggende arbeid og tidlig intervensjon. Arbeid med å vurdere nye metoder og fremgangsmåter i møte med de yngre er igangsatt. Som et ledd i dette har tjenesten deltatt i ulike samarbeidsfora med fokus på aldersgruppen 18–23 år, sammen med blant annet Tildelingskontoret, Barneverntjenesten, Utekontakten og NAV.
Andre resultater Rusmiddelpolitisk handlingsplan
I 2010 har Utekontakten ledet ni møter i miljøarbeiderforum. I tillegg til de to videregående skolene som
ÅRSRAPPORT 2010
43
har miljøarbeidere, har ni ungdomsskoler bidratt i forumet. Arbeidet har til hensikt å bidra til utvikling av en enhetlig miljøarbeidervirksomhet i bærumsskolen. Arbeid med en tydeligere fordeling av oppgaver og ansvarsområdet har ført til bedre utnyttelse av ressurser og et mindre fragmentert tjenestetilbud i løpet av 2010. Som en del av arbeidet med ansvar og roller er det fra 1. mai innført vedtak på oppfølgingstjenester. Nytt botilbud på Vestre Hauger er planlagt og forberedt. Forsinkelse i byggeprosjektet har ført til at boligene ikke var klare til innflytting før 15. februar 2011. Byggeprosjekt for nytt botilbud på Åsterud for rehabiliterte rusmiddelbrukere og rusmiddelbrukere som er motivert for behandling er påbegynt.. Uklarhet knyttet til utnyttelse av boligmassen har ført til forsinkelser i arbeidet. Botilbudet skal være klart for innflytting tidlig i 2012. Prosjektgruppe for boligsosialt utviklingsprogram (BOSO) har gjennomført forundersøkelse og har identifisert flere forbedringsområder som det jobbes videre med. Det er også i gangsatt arbeid med utvikling av felles faglig plattform for bo-oppfølging i Bærum kommune. Flyktninger – introduksjonsprogram
Andel flyktninger i arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram har økt fra 2009 til 2010. Hver deltager i programmet utgjør mellom 2 og 3 prosent, noe som innebærer at små endringer i antallet som kommer i arbeid eller utdanning gir stort prosentvis utslag. Resultatet i Bærum på 69 prosent er over landsgjennomsnittet, som i fjor var på 44 prosent. En stor andel av de bosatte flyktningene hører inn under målgruppen som omfattes av spesielle tilskuddsordninger fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Bærum kommune benytter dette virkemiddelet i stort omfang og har per i dag 95 flyktninger innenfor ordningen. Desentralisert asylmottak
Organisasjonen Hero har inngått leieavtale for et betydelig antall boliger, for å etablere desentralisert mottak for asylsøkere. Hero AS ved Bærum mottakssenter har ansvar for 150 asylsøkere, fordelt på cirka 30 boenheter. Etablering og drift av Bærum mottakssenter har gitt Bærum kommune tjenestemessige utfordringer, spesielt innenfor helseområdet og innen grunnskoleopplæring. Rådmannen la frem sak om bosetting og integrering av flyktninger og utfordringer knyttet til desentralisert mottak i Sektorutvalg for bistand og omsorg i desember 2010. Organisasjonsgjennomgang – sosial og kommunehelse
Samtlige tjenestesteder har vært involvert i en organisasjonsgjennomgang i 2010. Gjennomgangen ble
44
ÅRSRAPPORT 2010
avsluttet med sak til Sektorutvalg for bistand og omsorg i desember 2010. Rådmannen konkluderer med at det er behov for vesentlige tilpasninger/endringer for å oppnå optimal tjenesteyting, samordning, helhet, god ledelse og riktig prioritering. Ny organisering av programområde helse og sosial planlegges og implementeres i 2011. Statlige fattigdomsmidler
Bolig- og oppfølgingskontoret er i 2010 innvilget 650 000 kroner i tilskudd til boligsosialt arbeid i samarbeid med frivillige fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. Arbeidet startet opp i november 2010. I tillegg er Bolig- og oppfølgingskontoret innvilget 990 000 kroner til et prosjekt innenfor boligsosialt arbeid fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Prosjektet vil ha fokus på samarbeidsr utiner, ansvar og roller internt. Begge prosjektene vil gjennomføres i sammenheng med boligsosialt utviklingsprogram, BOSO. Partnerskapsavtale med Husbanken – BOSO
Boligsosialt utviklingsprogram (BOSO) skal gjennomføres i perioden 2011–2013. I 2010 ble prosjektet etablert i kommunen og samarbeidet med Husbanken og tre andre kommuner iverksatt. Det er gjennomført ekstern foranalyse for å identifisere de viktigste boligsosiale utfordringene kommunen står overfor. Resultatet fra foranalysen er politisk behandlet og videreført i en programplan for de tre kommende årene. Fem delprosjekter utgjør hovedaktiviteten for 2011. Det er utarbeidet handlingsplan for arbeidet som er sendt Husbanken for godkjenning. Økt tilbud av tilrettelagt arbeid
Bærum kommunale arbeidssentra (BKA) er et tilbud til voksne mennesker med ulike funksjonshemninger, og hadde 83 tilrettelagte arbeidsplasser og 13 tilrettelagte aktivitetsplasser per 31. desember 2010. BKA hadde som mål å ta inn ti nye arbeidstakere i 2010. Åtte nye arbeidstakere ble tatt inn. Måltallet ble redusert fordi enkeltbrukere måtte ha mer bistand i en oppstartsfase. Husbankens låneordninger
Det er utbetalt 73,4 millioner kroner i startlån i 2010. Rammene for startlån er fullt utnyttet i 2010. Det er i 2010 avslått 169 søknader mot 66 i 2009. Private leieforhold
Godt samarbeid med private har resultert i at stadig flere utleiere, både profesjonelle og privatpersoner, kontakter boligkontoret for bistand når de skal leie ut boliger. I tillegg gjennomføres det personlig veiledning og månedlig boligsøkerkurs som gjør boligsøkere bedre i stand til å kunne leie bolig på egen hånd. I 2010 er det formidlet 61 private leieforhold.
Prioritere vedlikehold av kommunalt eide boliger
Vedlikehold av kommunale boliger har aldri vært så omfattende som i 2010. Det er særlig to forhold som har preget året, og bidratt til økningen i volum. • Avslutning av de store prosjektene som ble iverksatt for tiltaksmidlene i 2009 og avsluttet i 2010. • Antall tunge oppussinger i forbindelse med leietakerskifte økte med 100 prosent fra 2009 til 2010. Antallet boliger som trenger full rehabilitering varierer ofte fra år til år, men tendensen er at Eiendom oftere får flere utslitte boliger tilbake etter avsluttet leieforhold. Imidlertid har gjennomsnittsprisen for denne typen oppussing sunket med 8 prosent fra 2009. Eiendom arbeider kontinuerlig med å øke husleieinntektene mot markedsleie for derigjennom blant annet å kunne øke vedlikeholdet av boligene.
Statlig bostøtte
Alle søknader som er mottatt er behandlet innen fristen. Det er 245 flere husstander som mottok bostøtte i 2010 enn i 2009. Det er i 2010 utbetalt om lag 44,1 mill, en økning på 12,6 mill. Oppfølging og lukking av avvik etter revisjonsrapport boliger
Det er utarbeidet skriftlig prosedyre for saksbehandlingen av søknader og tildeling av kommunale boliger. Saksbehandlingsrutinene sikrer etterprøvbarheten av vedtak om tildeling av bolig. Sektorutvalg for bistand og omsorg vedtok i desember 2010 nye tildelingskriterier for kommunale utleieboliger.
Økonomisk resultat Vedtatt budsjett
Revidert budsjett
Disp. Fondsm.
Sum til disp.
Årsregnskap
Årsavvik i kr
Årsavvik i%
Brutto driftsutgifter
348,8
401,6
27,5
429,1
412,1
17,0
4,0
herav lønn
161,3
175,5
0,0
175,5
170,7
4,7
2,7
187,5
226,1
27,5
253,7
241,4
12,3
4,8
Driftsinntekter
168,3
207,7
0,0
207,7
227,4
19,7
9,5
Netto driftsutgifter
180,5
193,9
27,5
221,4
184,7
36,7
16,6
Mill 2010 kr
andre utgifter
Mindreforbruket før korrigering for utlån, og bruk av og avsetning til bundne fond er på 36,7 millioner kroner. Etter korreksjon på 29 mill, er mindreforbruket på 7,7 mill. Avsetning til bundne fond er i hovedsak ekstratilskudd til funksjonshemmede flyktninger, korrigeringer knyttet til tiltakspakken, ubrukte midler knyttet til kvalifiseringsprogrammet (KVP), samt tilskuddsmidler fra Husbanken. Mindreforbruket på lønn på 4,7 mill knyttes hovedsaklig til KVP og mindreutgifter til lønn på Bærum kommunale arbeidssentre (BKA). Samtidig er det et merforbruk på lønn til tolker som delvis oppveier mindreforbruket. Mindreutgiften på andre utgifter på 12,3 mill har i stor grad sammenheng med avsetning og bruk av tilkuddsmidler fra staten, jamfør over vedrørende bundne fond. Det er i tillegg mindreforbruk knyttet til ordningen med billighetserstatning og etablering av flyktninger. Mindreforbruket motsvares noe av merforbruk på økonomisk sosialhjelp, boligdriften og BKA i form av økte driftsutgifter, samt tiltakspakken. Merinntekten på 19,7 mill fordeler seg i hovedsak med 6,9 mill på salgsinntekter ved arbeidssentrene og tolketjenesten, 3 mill på refusjoner fra staten og andre og cirka 8 mill på overføringer uten krav til motytelser. I tillegg er det merinntekter på både sykelønnsrefusjoner og refusjon momskompensasjon. 1,9 mill av mindreforbruket er knyttet til Flyktningekontoret. Dette skyldes i hovedsak lavere etablering på slutten av året enn forventet på grunn av boligmangel, og økt salg, både internt og eksternt, ved tolketjenesten.
Cirka 2,2 mill av mindreforbruket skyldes høyere salgsinntekter og lavere lønnskostnader enn forventet på arbeidssentrene. BKA driver blant annet med salg av tjenester og produkter, og har aldri hatt så store salgsinntekter som i 2010. Samtidig har det tatt tid å få ansatt nye arbeidsledere som en del av opptrappingen fra 2009. Det er et mindreforbruk på kvalifiseringsordningen på 14,7 mill, hvorav 9,4 mill er overført til bundne fond på bakgrunn av for høyt statlig tilskudd i henhold til oppnådd måltall. Resterende mindreforbruk på 5,3 mill knyttes til lavere utbetaling av kvalifiseringsstønad, samt mindreutgifter til kommunale tiltak, og skyldes at den kommunale budsjettandelen var for stor i forhold til det måltallet som ble oppnådd. Fra og med 2011 legges kvalifiseringstilskuddet inn i rammen til kommunene og det forventes også at deltakerantallet har stabilisert seg. Det er et merforbruk på økonomisk sosialhjelp på cirka 4,1 mill, til tross for at det har vært en nedgang i netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp på cirka 6,4 mill siden 2009. Bakgrunnen for merforbruket er overføring av budsjettmidler fra økonomisk sosialhjelp til KVP, hvilket betyr at merforbruket på økonomisk sosialhjelp må sees i sammenheng med mindreforbruket på KVP. Det ble oppdaget manglende avstemming fra tidligere år tilsvarende 0,6 mill mellom fagsystemet i sosial og Bærum kommunes økonomisystem. Den inngående balansen ble besluttet ompostert for å rette forholdet, og inngår i programområdets merforbruk på økonomisk sosialhjelp for 2010. Det er også mindreforbruk på bolig- og oppfølgingsÅRSRAPPORT 2010
45
kontoret på cirka 1 mill som blant annet er knyttet til mindreutgifter til drift av kontoret og hos kommuneadvokaten på cirka 1,6 mill knyttet til ordningen med billighetserstatning, samt vedrørende tiltakspakken på cirka 1,2 mill. Det totale mindreforbruket motsvares noe av merforbruket på eiendomsdrift på 2,5 mill knyttet til blant annet høyere vedlikeholdsutgifter og lavere husleieinntekter. Øvrige mindreforbruk er knyttet til de resterende tjenestestedene.
Investeringer
Programområdets totale brutto ramme til investeringer var 262,3 millioner kroner, hvorav overførte midler fra 2009 utgjør 64,7 mill. Totalt forbruk utgjør 205,4 mill. Dette gir et mindreforbruk på 56,9 mill. Det er samlet budsjettert med 9,1 mill i tilskudd fra Husbanken i 2010, mens årets samlede innkomne tilskudd ligger 4,4 mill høyere enn budsjettert, og er på 13,5 mill. Husbanklån er ikke kommet inn som budsjettert, og Bærum kommune har forskuttert 233,0 mill til finansiering av boligene. Lånene forutsettes overført kommunen i 2011. Boliger med service
Tomt i Dønskiveien er kjøpt og planlagt utviklet til 80–100 boliger med service. Det er inngått entrepriseavtale om bygging av cirka 75 boliger med service i Gamle Drammensvei 25. Avklaring av planløsning og funksjonalitet i oppstart av prosjektet har tatt noe lenger tid enn forutsatt. Byggestart forventes høst 2011. De 34 boligene som er under bygging i Capralhaugen er noe forskjøvet i fremdrift på grunn av utfordringer knyttet til mangelfull prosjektering. Med bakgrunn i disse forholdene er det et mindreforbruk på 11 mill i 2010.
46
ÅRSRAPPORT 2010
Samlokaliserte boliger utviklingshemmede
Prosjektet med 12 boliger i Vangkroken 3 er i løpet av året utviklet, det er gjennomført tilbudskonkurranse og inngått kontrakt om bygging av boligene. Byggearbeidene starter i februar 2011, og boligene ferdigstilles i løpet av året. Det etableres 9 permanente boliger i Paal Bergs vei, arbeidene ferdigstilles våren 2011. Ytterligere en bolig er kjøpt i Hauger skolevei og en bolig er ombygget i Asklia. Ved periodisering av budsjettet var det lagt opp til å bygge noen boliger til målgruppen i Dønskiveien på sikt, og det ble tatt høyde for 15,4 mill av tomtekostnaden i 2010. I ettertid er dette omgjort da hele tomtekostnaden er belastet Boliger med service. Dette, sammen med for optimistisk forventning om oppstart av byggearbeider ved Vangkroken og Paal Bergs vei, har bidratt til at det gjenstår 26,7 mill av årets budsjett. Boliger til mennesker med psykiske lidelser
I 2010 ble det kjøpt en bolig til målgruppen. Det gjenstår 5 mill av årets budsjett. Dette skyldes at oppgradering av de syv boligene i Rødskiferveien først finner sted i 2011. Flyktningeboliger
Det er i 2010 kjøpt og overtatt fem boliger til målgruppen. Videre er det kjøpt syv leiligheter på Kjørbo Vest. Disse blir ferdige for overtakelse i 2011 (fem) og 2012 (to). Det gjenstår 0,2 mill av årets budsjett. Boliger til vanskeligstilte
Det gjenstår 13,8 mill av årets budsjett, noe som skyldes at Åsterudenheten ikke er startet opp i 2010, og at natthjem og boliger ved Vestre Hauger ble ferdigstilt et par måneder etter opprinnelig plan. To boliger i Bernt Balchens vei på Fornebu er kjøpt og overtatt i 2010.
Kommunehelse munehelsetjenesten administrerer fastlegeordningen og det private fysioterapitilbudet i kommunen. Kommunehelse ivaretar tilbudet til innbyggere i kritiske situasjoner og livsfaser: kriseteam, selvmordsforebyggende team og team for sorg og selvhjelp.
Kommunehelsetjenestene skal ivareta innbyggernes behov for helsestasjonstjenester for barn og ungdom, skolehelsetjeneste, legevakt, ergo- og fysioterapitjenester, kommuneoverlegef unksjonen, miljørettet helsevern, smittevern, psykisk helsetjeneste for barn og unge og psykisk helsetjeneste for voksne. Kom-
Målekart – resultat Målekart – resultat
2008
2009
2010
Brukertilfredshet
5,1 l
ikke målt
5,1 l
Brukermedvirkning
5,0 l
ikke målt
5,0 l
Brukernes opplevelse av etisk standard
5,3 l
ikke målt
5,3 l
8,3 % l
8,2 % l
7,7 % l
ikke målt
ikke målt
83 l
Sykefravær Indeks for godt medarbeiderskap og læring og fornyelse *
* Fargemarkering for måloppnåelse følger resultatmålene i rådmannens målekart.
Nøkkeltall tjenester Brukere Tjeneste Psykisk helse barn og unge 0–20 år (PSBU)
1)
Senter for sorg og selvhjelp (ny tjeneste integrert i psykisk helse barn og unge)
2009
2010
2008
2009
2010
1 420
1 430
1 225
10 720
11 932
13 490
110
79
66
502
431
638
32 891
32 267
84 439
103 269
90 896
Helsetjenester barn og unge 0–20 år 2) Fysio- og ergoterapi barn og unge 0–18 år ) 3
Rehabilitering Hjelpemiddelutlån (antall oppdrag)
Konsultasjoner
2008
894
817
697
13 161
13 167
10 192
6 951
7 315
7 006
52 708
62 991
64 422
14 248
16 644
15 531 41 216
42 644
43 065
16 586
28 889
-
31 416
70 131
-
7 848
7 924
8 296
99
93
89
1 201
1 255
1 181
109
124
135
488
368
344
4 163
4 557
4 548
40
53
74
6 973
7 054
7 379
Legevakt Helsekontoret for asylsøkere (transitt) utgår 4) Folkehelsekontoret - smittevern - selvmordsforebyggende team - miljørettet helsevern Bjørnegård psykososiale senter - belegg trygghetsenheten
73,0 %
74,3 %
72,4 %
- samtaler, råd og veiledning - antall telefoner til trygghetsenheten - antall saker i kriseteam - antall besøk i Binna kafé - psykologtjeneste voksne Bjørneård (nytt i 2010)
41
Aktivitetshusene (Stabekk aktivitetshus, Psykiatrisk dagsenter, FAS senteret)
170
169
179
Psykisk helse ambulerende tjenester
612
598
564
120
109
Psykisk helse – brukere i bolig med heldøgns bemanning
150
Det er en økning i antall konsultasjoner, men færre henvendelser i forhold til 2009. Dette kan tyde på at tjenesten brukere mer tid på den enkelte bruker. 2) Færre konsultasjoner i 2010 skyldes at det i 2009 var et høyt antall barn og unge som ble vaksinert mot svineinfluensaen. 3) Fysio- og ergoterapi barn og unge: endring i antall konsultasjoner skyldes endret tellemåte i forhold til tidligere år. I tillegg er det grunn til å tro at tallene for 2009 ble registrert feil. 4) Helsekontoret for asylsøkere ble lagt ned i løpet av 2010, og sammenlignbare tall for 2010 eksisterer derfor ikke. 1)
ÅRSRAPPORT 2010
47
Svineinfluensavaksine. Foto: Synne Storvik
Resultater Programområdemål Mål 1:
Brukerne skal oppleve at helsetjenesten har økt fokus på forebygging, tverrfaglighet og tidlig innsats. Resultat:
Psykisk helse voksne Bjørnegård psykososiale senter har døgnåpent alle årets dager, trygghetsplasser og døgnbemannet telefon. Bjørnegård kan utvikles til å fokusere enda tydeligere på forebygging, tidlig innsats og lavterskel tilbud for forbygging av utvikling av psykiske helsevansker. Psykologtjeneste for voksne er et nytt tiltak med stor etterspørsel. Helsetjenester for barn og unge 80 prosent av alle nyfødte har fått hjemmebesøk. De øvrige har takket nei til hjemmebesøk eller velger å komme til helsestasjon for konsultasjon. Av hjemmebesøkene er 69 prosent innen 14 dager etter fødsel. Måltallet er at 85 prosent skal få tilbud om hjemmebesøk innen 14 dager. Årsakene til at måltallet ikke oppnås, er primært sen melding fra sykehuset, utskrivning i helg, samt variasjoner i hvor ofte helsestasjonene gjør hjemmebesøk. Ressurshelsestasjonen for premature barn ble evaluert i 2010. Evalueringen viser at foreldrene er meget fornøyd med tilbudet. I 2010 ble det født 37 barn før 34. svangerskapsuke i Bærum. Ungdomskontrakt, forebyggende rustiltak Det er henvist 11 deltakere til ungdomskontrakt i 2010. I løpet av det siste året er det 4 som har gjen-
48
ÅRSRAPPORT 2010
nomført kontrakten, 5 ungdommer har brutt kontrakten og 9 er fortsatt i kontrakt. Rehabiliteringstjenester Retten til individuell plan er hjemlet i flere lover. Hensikten er å sikre brukermedvirkning og bidra til at brukere med sammensatte behov får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Alle fysio- og ergoterapeuter som arbeider med barn og unge har fått opplæring i og tatt i bruk webbasert individuell plan. Fysio- og ergoterapeuter er ansvarlig koordinator i 32 planer. Ansatte i rehabilitering for voksne brukere har også fått opplæring i web-basert individuell plan og tatt i bruk løsningen der det har vært hensiktsmessig. Mange ansatte er koordinatorer i ansvarsgruppe/individuell plan. Prosjekt Samhandlingsreformen består av tre delprosjekter; seniorsentrenes tjenesteprofil, utskrivningsklare pasienter og pasientforløp, samt velferdsteknologi. Bjørnegård psykososiale senter Bjørnegård psykososiale senter ansatte i mai 2010 en kommunepsykolog med midler fra Helsedirektoratet. Kommunepsykologen skal både drive klientrettet arbeid, samt ha et befolkningsrettet perspektiv. Forebygging av utvikling av alvorlige psykiske helsevansker og tidlig innsats er hovedmålsettingene, i tråd med programområdemål og Helsemelding. Målgruppen 18–30 år prioriteres, slik at unge innbyggere tidlig blir fanget opp. Helsetjenesten ved Ila fengsel Helsetjenesten ved Ila fengsel har som mål at alle nyinnsatte på Ila skal bli møtt av en sykepleier innen tre dager, og få legetime innen 3–4 uker, eller tidligere dersom det er behov for det. Målet er oppnådd. Hel-
setjenesten har faste samarbeidsmøter på system- og individnivå med kriminalomsorgen Ila fengsel, spesialisthelsetjenesten v/voksen-psykiatrisk poliklinikk, Vestre Viken HF og NAV v/lokal NAV konsulent. Helsetjenesten ved Ila fengsel har økende utgifter til medisiner til innsatte. Dette sees som et resultat av økende helseproblemer, både somatisk og psykisk, blant de innsatte.
Andre resultater Helsetjeneste i desentralisert asylmottak
Brukerne skal oppleve større grad av samordnende og individuelt tilpassede helsetjenester og tilbud.
Etablering og drifting av Bærum mottakssenter har gitt Bærum kommune tjenestemessige utfordringer, spesielt innenfor helseområdet og innen grunnskoleopplæring. Rådmannen la frem sak om bosetting og integrering av flyktninger og utfordringer knyttet til desentralisert mottak i Sektorutvalg for bistand og omsorg i desember 2010. Erfaringene med fast lege og sykepleier for gjennomføring av førstegangs helseundersøkelse har vært gode. Utfordringene for 2011 er å sørge for en samlet innsats innenfor feltet migrasjonshelse.
Resultat:
Fastlegene
Mål 2:
Helsetjenester for barn og unge Akershus fylkeskommune vedtok i august 2008 å styrke skolehelsetjenesten i de videregående skolene med 10 millioner kroner årlig, over en fireårsperiode. Som direkte følge av de økte bevilgningene kan skolehelsetjenesten i videregående skole i Bærum vise til nesten en dobling av antall konsultasjoner fra 2008 (4 307) til 2010 (7 852). Psykisk helse barn og unge, Flyktningekontoret og Helsekontoret for barn og unge har gjennomført et felles utviklingsprosjekt (SAMBA – samarbeid for barn og unge) på bakgrunn av et økt behov for samarbeid rundt barn og unge, med tilskudd fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDi. Mål 3:
Kommunehelsetjenesten skal være involvert i kommunens felles forebyggende prosjekt Sammen for barn og unge. Resultat:
Psykisk helse barn og unge, helsekontorene og Rehabilitering barn og unge deltar i ulike tiltak. Ansatte og tjenesteledere deltar aktivt i ulike prosjekter og kommunens felles prosjekt Sammen for barn og unge. Prosjektene tar sikte på koordinert samhandling mellom tjenestesteder til beste for barn og unge. Følgende tiltak er etablert eller igangsatt i 2010: • Tidlig innsats i helsetjenestene • Familievoldsprosjektet Bekjempelse av vold i nære relasjoner. Prosjektet ble avsluttet i 2010 og er nå er implementert i ordinær drift. • Etablering av familiesenteret på Dønski. Er under ombygging, etableres i 2011. • Koordinerte tjenester og etablere felles policy, som omhandler møtet med brukeren. • Samarbeid om flyktningebarn med spesielle behov. Samarbeidsprosjekt med blant annet flyktningeteamet ved Psykisk helse barn og unge, Flyktningekontoret og andre sentrale tjenestesteder.
Fastlegenes deltakelse i kommunalt arbeid er ivaretatt, og målet om et snitt på fem timer per uke er nådd. Flere ønsker å redusere pasientlistene sine for å kunne ivareta den enkelte pasienten på en forsvarlig og god måte. Organisasjonsgjennomgang – sosialtjeneste og kommunehelse
Samtlige tjenestesteder har vært involvert i en organisasjonsgjennomgang i 2010. Gjennomgangen ble avsluttet med sak til Sektorutvalg for bistand og omsorg i desember 2010. Rådmannen konkluderer med at det er behov for vesentlige tilpasninger/endringer i forhold til å oppnå optimal tjenesteyting, samordning, helhet, god ledelse og riktig prioritering. Ny organisering planlegges og implementeres i 2011. Nærmiljø/familiesenter på Dønski (Marie Plathes minde)
Helsekontoret samarbeider med Ungdomstjenesten og Eiendomsforvaltningen i planlegging av nytt familiesenter i bygget Marie Plathes Minde. Levre helsestasjon skal flytte inn i det nye familiesenteret. Framdriftsplanen er utsatt og forventet innflytting er august 2011. Evaluering av legevaktbilen
Prosjektet så langt synes å være en suksess vurdert ut fra pasientenes, de ansattes og samarbeidspartnernes ståsted. Antall sykebesøk er økt med en faktor på cirka 3,5 på dagtid på hverdager og en faktor på cirka 2 på kveldstid/helger/helligdager. Prosjektet betyr en vesentlig hevet servicegrad i det kommunale helsetilbudet til den delen av befolkningen som har behov for sykebesøk, og det reduserer antall innleggelser på sykehus. Tanum transittmottak nedlegges
Hele Helsekontoret for asylsøkere med fire kontorer ble nedlagt per 1. november 2010. Nedleggelsen berørte i alt cirka 50 ansatte. Noen ansatte ble virksomhetsoverført til Oslo og Asker, som utførere av helsetjenester i mottak, mens øvrige ansatte ble definert som overtallige internt i kommunen. Ved utgangen av året er det funnet løsninger for de aller fleste i form av intern omplassering i Bærum.
ÅRSRAPPORT 2010
49
Legevakt
Dyreassistert terapi
Barn av psykisk syke – samarbeidsarenaer
Brukerundersøkelse
Det er gjennomført evaluering av kravspesifikasjon og samarbeidsavtale for legevakten. Evalueringen viste at det var store uklarheter knyttet til ansvar for drift av en felles legevakt. I september 2010 ble det fattet et vedtak i Asker og Bærum kommuner om at utføreransvaret for legevakten skal tilbakeføres til kommunene fra 1. oktober 2011. Bærum kommune vil som vertskommune få ansvaret for legevaktdriften på vegne av kommunene. Ulike samarbeidstiltak internt og med spesialisthelsetjenesten ved barneansvarlige er iverksatt. Revisjonsrapport rehabilitering
Alle punkter i kommunerevisjonens forvaltningsrevisjonsrapport fra 2009 er gjennomgått og avvikene er lukket i henhold til rapportens konklusjoner. Det er innført registrering av alle oppdrag utført av rehabiliteringstjenestene. Vedtak om rehabilitering dag/døgn i institusjon fattes av tildelingskontoret. Orienteringssak ble behandlet i Sektorutvalg for bistand og omsorg i januar 2010.
Kommunestyret bevilget i handlingsprogram 2010– 2013 midler til å prøve ut og få erfaring med bruk av godkjent terapihund i ulike institusjoner og skoler. Flere ansatte innen psykisk helse har gjennomført utdanning i dyreassistert terapi ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås. Erfaringene så langt er svært positive for brukerne. Kommunens HMS-avdeling utarbeider nå retningslinjer for bruk av dyr på arbeidsplassen. Det ble i november/desember 2010 gjort 15 brukerundersøkelser rettet mot 15 tjenester innen programområde kommunehelse. Svarprosenten var cirka 61 prosent. Resultatene for 2010 ligger på tilsvarende nivå som i 2008. Gjennomsnittlig skår for brukertilfredshet for kommunale helsetjenester viste en skår på 5,1 i en skala fra en til seks, der seks er best. Brukermedvirkning viste en skår på 5,0 og etisk standard viste en skår på 5,3. Tjenestesteder med resultat fra 4,5 og oppover skal sammen med ansatte og brukere gjennomføre en prosess hvor man diskuterer/reflekterer i forhold til sine resultater. Tjenestesteder med resultater lavere enn 4,5 skal utarbeide en handlingsplan med prioriterte tiltak som skal fremlegges for kommunalsjef.
Økonomisk resultat Vedtatt budsjett
Revidert budsjett
Disp. fondsm.
Sum til disp.
Årsregnskap
Årsavvik i kr
Årsavvik i%
Brutto driftsutgifter
268,6
281,6
7,2
288,7
282,9
5,8
2,0
herav lønn
145,0
152,3
1,3
153,6
152,5
1,1
0,7
123,6
129,3
5,9
135,1
130,4
4,7
3,5
70,4
69,4
0,0
69,4
66,9
-2,5
-3,6
198,2
212,1
7,2
219,3
216,0
3,3
1,5
Mill 2010 kr
andre utgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter
Programområdet hadde et samlet mindreforbruk på 3,3 millioner kroner. Dette tilsvarer 1,5 prosent av netto driftsutgifter. Av dette utgjør 1,1 mill bundne midler til statsfinansierte helseprosjekter og til drift av helsekontoret på Ila. Disse er avsatt til fond. Mindreforbruket etter avsetning til bundne fond er 2,2 mill som tilsvarer 1 prosent av nettorammen. Mindreforbruk på lønn på 1,1 mill skyldes nedleggelse av Helsekontoret for asylsøkere. Dette sees i sammenheng med mindreinntektene på programområdet, da nedleggelsen medførte lavere tilskudd fra staten enn budsjettert. Driftsutgiftene viser et mindreforbruk på 4,7 mill som i hovedsak skyldes nedleggelse av Helsekontoret for asylsøkere. Dette sees i sammenheng med mindreinntektene på programområdet. Utover dette er det noe mindreforbruk på statlig finansierte prosjekter. Programområdet har merforbruk knyttet til tolketjenester ved Flyktningekontoret på grunn av økt bosetting av flyktninger, og merbehov på Helsekontoret for barn og unge som skyldes økt antall fødsler og befolkningsvekst. 50
ÅRSRAPPORT 2010
Mindreinntekter på 2,5 mill skyldes i hovedsak lavere tilskudd fra staten til drift av Helsekontoret for asylsøkere, og sees i sammenheng med mindreforbruket på lønn og drift. Programområdet har noen merinntekter knyttet til statsfinansierte helseprosjekter.
Investeringer
Programområdets totale ramme til investeringer er 11,7 millioner kroner, hvorav overførte midler fra 2009 utgjør 3,9 mill. Samlet netto forbruk utgjør 1,1 mill. Det innebærer et mindreforbruk på 10,6 mill. Dønski familiesenter
En lang konkurransefase med forhandlinger for å oppnå konkurransedyktige priser, har gitt senere oppstart av prosjektet og medført et lavere forbruk på 7,5 mill i år. Familiesenteret forventes ferdigstilt i 2011, innenfor avsatt kostnadsramme. Av samme årsak er avsatte midler til inventar, 1,0 mill, ikke benyttet i 2010.
Kultur og fritid
Dissimilis Grand Prix. Foto: Marius Morstøl Jenssen
Tjenestestedet Kultur og samarbeid skal bidra til å videreutvikle et levende kunst- og kulturmiljø i Bærum. I samspill mellom kommunale tjenester, næringsliv og frivillige ønsker man å få til flere gode opplevelser for kommunens innbyggere og besøkende. Kultur og samarbeid koordinerer kontakten mellom kommunen, kirken, og andre trossamfunn, på det økonomisk-administrative området, og på områdene kultur og barne- og ungdomsarbeid. Tjenestestedet forvalter også kommunens kunstsamling. Samlingen består av 3 600 verk som er plassert ut på kommunens tjenestesteder. Tilskudd til kulturformål er et kulturpolitisk virkemiddel som muliggjør et aktivt og mangfoldig kulturliv på et høyt nivå. Ungdomstjenesten skal fremme og ivareta et godt oppvekstmiljø for unge mennesker i Bærum kommune. Tjenesten skal gi et bredt forebyggende fritidsmiljø til barn og unge. Biblioteket skal fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet materiell gratis til disposisjon. Bærum Kulturhus programmerer og drifter Bærum Kulturhus, Sandvika Teater, Lille Scene, Musikkflekken og Skiltverkstedet. Bærum Kulturhus har som formål å sikre et mangfold av kulturopplevelser for publikum. Gjennom et tett samarbeid med det lokale kulturlivet bidrar Bærum Kulturhus til at aktørene innen musikk, teater og dans kan presentere seg på en kvalitativ god måte. Gjennom et differensiert prissystem mottar lokale leietakere betydelige indirekte tilskudd. Bærum Kulturhus presenterer dessuten en rekke norske og utenlandske tilbud av høy kvalitet, som beriker det samlede opplevelsestilbudet i kommunen.
Natur- og idrettsforvaltningen skal forvalte og sikre arealer for friområder, parker, turveier, friluftsliv og landbruk, samt anlegg for idrett. Tjenesten har en visjon som sier at alle som har behov for et tilrettelagt fritidstilbud skal få det innenfor de rammer og muligheter kommunen til enhver tid har. Gruppeaktiviteter prioriteres høyt, samt individuelle tilbud der det er behovet. Regionalt aktivitetssenter REGA består av Emma Friskhus, Emma Sansehus, Emma Kafe, Emma Gjestehus, Emma Galleri og Emma Hjorth Museum. REGA ligger organisert i kultur og fritid, men økonomien tilhører programområde Pleie og omsorg. REGA–konseptet blir drevet ut fra prinsippet om et helhetlig tilbud, som opplevelses- og treningsarenaer, og som arbeidsplasser tilrettelagt for funksjonshemmede. Tiltakene er koblet sammen for å sikre fleksibilitet og kvalitet på tjenestene og tilbudene. Intensjonen om omvendt integrering og synliggjøring av funksjonshemmede som ressurs ligger som en rød tråd i alle de etablerte tilbudene. Fagkompetansen og nettverkene innenfor kultur og fritid skal bidra i planleggingen av kommunens møteplasser, søke å legge til rette for og ivareta livet mellom husene. Årets resultater innen programområdet er i samsvar med mål og forventninger. Kommunen har et godt omdømme når det gjelder kultur og fritid. Året har vist det gjensidige potensialet som ligger i en organisering av de to tjenestene REGA og Tilrettelagt fritid fra programområde Pleie og omsorg i kultur. Kulturforum, der også Musikk og kulturskolen møter, har vist seg å være en nyttig arena for koordinering og samarbeid innen de kommunale tjenestene med fokus på kultur.
ÅRSRAPPORT 2010
51
Målekart – resultat Målekart – resultat
2008
2009
2010
Brukertilfredshet
ikke målt
4,8 l
ikke målt
Brukermedvirkning
ikke målt
4,7 l
ikke målt
Brukernes opplevelse av etisk standard
ikke målt
5,2 l
ikke målt
6,5 % l
6,0 % l
5,1 % l
ikke målt
ikke målt
79 l
Sykefravær Indeks for godt medarbeiderskap og læring og fornyelse *
* Fargemarkering for måloppnåelse følger resultatmålene i rådmannens målekart. Tallene viser samlet resultat for programområdet kultur og fritid og programområdet kirke og andre religiøse formål.
Nøkkeltall tjenester Indikator
2008
2009
2010
48 000
51 000
51 000
194 626
178 280
196 322
Utlån per innbygger, bibliotek
6,4
6,6
6,5
Besøk per innbygger, bibliotek
5,8
5,7
5,7
Antall brukere av tjenesten mappa mi
16 925
24 531
28 761
Eksternt søk på hjemmeside per dag
7 851
8 910
10 036
641
790
743
Natur- og idrettsforvaltningen Antall medlemmer i idrettslag Ungdomstjenesten Antall besøk per år, ungdomstjenesten 1) Bærum bibliotek
Kulturarena Bærum (KUAR) Aktiviteter på scene Antall deltakere
18 932
24 543
18 908
Forestillinger på scenene, hvorav
370
488
487
- antall lokale arrangører
225
299
277
- antall ordinære leietakere
79
73
108
- antall KUAR-arrangementer
66
116
102
75 701
82 872
81 879
429
242
248
Besøkende Gj.sn. antall hjemmesidesøk per dag 1)
Besøkstallet er eksklusive utleie/utlån. Besøkstallet i ungdomstjenesten gikk ned i 2009. Det skyldes at Skui ungdomsklubb var delvis stengt grunnet omlegging av tilbudet i 2009, og at Arena Bekkestua var stengt deler av sommerferien 2009 grunnet ombygging.
Nøkkeltall – støtte til frivillige lag og organisasjoner
Antall i 2008
Antall i 2009
Antall i 2010
Tilskudd 2010
Sang- og musikkforeninger
67
72
77
2 663 275 2)
Teater og dans
25
26
22
1 576 025 3)
Ungdomsarbeid
32
23
21
1 622 000
Idretts- og skytterlag
95
104
143 1)
11 018 000
Andre foreninger
34
31
36
1 604 400 4)
Inkludert 23 friluftsorganisasjoner. Inkludert tilskudd til Eurovision Song Contest med 249 000 kroner. 3) Inkludert tilskudd til Eurovision Song Contest med 153 500 kroner. 4) Inkludert tilskudd til Eurovision Song Contest med 97 000 kroner. 1) 2)
52
ÅRSRAPPORT 2010
Resultater Programområdemål Mål 1:
Kultur- og fritidstjenesten skal ha iverksatt tiltak som bidrar til økt kvalitet i kulturtilbudet til barn og unge. Resultat:
Det er iverksatt samarbeid og involvering på tvers av tjenestestedene for å oppnå økt kvalitet og effektivitet i tjenestene. Ungdomstjenesten har satset på flere tiltak og aktiviteter i skolens ferier. Ny skatebowl på Motorsenteret har gitt mulighet for unge skatere til nye utfordringer og muligheter. Motorsenteret har også utvidet aktivitetstilbudet med nye spenningsaktiviteter, som down-hill sykling, go-cart og surfing. I biblioteket har aktiviteter for de yngre fått mer plass, og det er etablert tilbud med konsollspill (Nintendo Wii, Xbox og Playstation move) på hver avdeling i løpet av året. Mål 2:
Kultur- og fritidstjenesten skal ta ut potensialet i ny teknologi/IKT slik at det bidrar til økt informasjon og tilgjengelighet, og følger opp 24-timerskommunen (telefon, booking, søknader, informasjon). Resultat:
Det er innført et nytt billettsystem i Bærum Kulturhus knyttet opp til nettet. Systemet har gitt merkbar økt tilgjengelighet hele døgnet. Mål 3:
Kultur- og fritidstjenestene skal være involvert i kommunens felles forebyggende prosjekt Sammen for barn og unge. Resultat:
Kirken er trukket med i prosjektet. Videre er Bærum kulturråd en aktør. Utstyrsboden og Fattigdomsmillionen er tiltak som har gitt utsatte barn og unge mulighet for å delta i kultur og fritidsaktiviteter de tidligere var holdt utenfor. Ungdomstjenesten har hatt fokus på tidlig innsats, tilgjengelighet, tverrfaglighet og samhandling. Ungdomstjenesten har vært involvert i flere prosjekt for tidlig innsats, for eksempel arbeid for utsatt ungdom gjennom sommerjobbprosjektet og ferietilbud.
Andre resultater Eurovision Song Contest 2010
I planleggingen og gjennomføringen av Eurovision
Song Contest 2010 (ESC) ble de fleste sektorer i kommunens organisasjon, samt eksterne samarbeidspartnere involvert. Organisasjonsmodellen og erfaringene fra prosjektet vil bli benyttet i fremtidig tverrfaglig samarbeid. Fokus for Bærum kommunes engasjement i ESC var: • Fokus på egne innbyggere: den generelle befolkningen i Bærum, samt skoler, barnehager og institusjoner • Vertskapsrollen inkludert opplevelser i Bærum, for de utenlandske besøkende • Infrastruktur og logistikk Det var et mål at Bærums innbyggere skulle ha en bevissthet om at ESC ble arrangert i kommunen og at de som ønsket å delta i de lokale arrangementene fikk anledning til det. Det var videre et spesifikt mål at alle skoler og eventuelt barnehager skulle ha lærings- og opplevelsesprosjekter knyttet til ESC. Delegasjoner fra 41 land ble fordelt på kommunenes grunnskoler. Læringsprosjektet ble gjennomført i første halvår 2010. Skolene besøkte Nansenparken og fremførte deler av sine prosjekt for hverandre, og barnehagebarna deltok med sitt musikkprosjekt. I 15 dager var det folkefest i Nansenparken. Kulturlivet i Bærum deltok og skapte en fest der alle var velkomne. Band, orkester, kor, teatergrupper, dansegrupper og andre utøvere av kultur i Bærum var med og gjorde dagene minnerike for alle besøkende i Nansenparken. Henie Onstad Kunstsenter var åsted for delegasjonsbesøk for artister og stab. Det ble satt av to festdager for Pleie og omsorg sine brukere i det rosa teltet, med til sammen 750 besøkende. Til sammen var det cirka 20 000 besøkende i det rosa teltet, samt cirka 3 000 i Sandvika finaledagen, da det var rigget til stor kulturfest på Arnold Haukelands plass. I tillegg kommer aktivitetene rundt om på skoler og i barnehager i tiden forut for arrangementet. Den norske kirke arrangerte Gospelnight og økumenisk pinsegudstjeneste i det rosa teltet med fullt telt begge dager. ESC-artister sang på scenen sammen med lokale gospelkor. Satsingen på egne innbyggeres deltagelse og opplevelser har ikke vært gjort før i ESCsammenheng og høstet mange lovord i det internasjonale miljøet. Tyskland, vinner av ESC 2010, har nå adoptert Bærums satsing på barn og unge i forbindelse med ESC 2011. Andre arrangementer
Byfesten hadde femårsjubileum og er blitt et arrangement deltagere og besøkende ser frem til. En fin møteplass med aktiviteter som fenger på tvers av generasjoner. Julemarkedet ble gjennomført for sjette gang og Hjertefred (Allehelgensdag) og Sankthansfeiringen på Høvikodden er alle store fellesarrangementer med
ÅRSRAPPORT 2010
53
stor oppslutning. Blomstertoget hadde rekordoppslutning i år med Fairytale som tema. Bærums Verk hadde 400-års jubileum. Dansecamp, åpent tilbud i sommerferien, er blitt en tradisjon som i år utvidet tilbudet på grunn av stor pågang. Bibliotek
For Bærum bibliotek var 2010 et stabilt år i forhold til primærtjenestene som leveres. Både besøket og utlånet av forskjellige medier var relativt stabilt sammenliknet med året før. Biblioteket har satset på varierte arrangementer i egne lokaler. Spesielt vellykket i året var Bokcafé på Bekkestua, hvor de bibliotekansatte har anbefalt litteratur, musikk og film hver fredag. På årets bokdag delte man ut gratis bøker, gitt av forlagene, på utvalgte kollektivknutepunkt i Bærum, og fikk presse og fokus på lesingen på nye arenaer. Internettopplæring for seniorer har vært videreført i 2010 med fulltegnede kurs. I sommer deltok over 750 barn på Sommer + bok. Alle elever på fjerde og åttende trinn har besøkt biblioteket og fått formidlet litteratur til undervisningen og fritidslesing. Annet
I Sandvika Teater ble rehabiliteringen ferdigstilt. Prosjektet Ut i scenekunsten for unge dansekunstnere ble igangsatt. Bærum Kulturhus fikk bred og god omtale i nasjonale medier i 2010. Bærum kommune hadde i budsjettet for 2010 satt av 9,7 millioner kroner til kommunale tilskudd til kulturformål. Av dette er cirka 4 mill støtte til Henie Onstad Kunstsenter, 130 000 kroner er øremerket organisasjoner med sosiale formål og 120 000 kroner til kulturpris og kulturstipender. Det resterende beløpet, 5,5 mill, ble fordelt som støtte til drift av organisasjoner og gjennomføring av arrangementer og prosjekter. Tjenestestedet Tilrettelagt fritid har inngått et samarbeid med Friskis&Svettis, der støttekontakt er med på trening for en gruppe ungdommer med bevegelseshemming. Ved utgangen av året var det 506 personer som hadde vedtak om støttekontakt. Det har i 2010 vært jobbet med et forprosjekt for å legge hele Bærum kommunes kunstsamling ut på nett til glede for innbyggerne. Kultur og samarbeid er kommunens representant inn i samarbeidsprosjekt internt og eksternt, som Sankthans på Høvikodden, Byfest og Julemarked og en ressurs med bred kompetanse innen avvikling av utendørsarrangement og utløsing av frivillig innsats. Samarbeid med kirken i forbindelse med fellesarrangementer har vært et fokusområde i 2010. Prosjektet Frisk med kultur, ble etablert og igangsatt i et samarbeid mellom Lykkehaven, HMS-enheten og Kultur og samarbeid, med støtte fra staten. Målet er å få sykemeldte raskere tilbake i jobb gjennom et aktivitetstilbud innen kultur.
54
ÅRSRAPPORT 2010
Ungdomstjenesten
Aktiviteter og tilbud i skolens ferier har også i 2010 vært en viktig satsing i Ungdomstjenesten. Aldri har så mange barn og unge fått tilbud om aktiviteter gjennom sommeren. Det har blitt arrangert åpne hus, turer til fjellet og på sjøen, sommerleirer og hjelp til sommerjobb. Tett oppfølging av enkeltpersoner og miljøer i samarbeid med andre instanser som barnevern, utekontakt, skole og ungdomspatruljen i politiet, har vært ressurskrevende, men har gitt gode resultater. Aktivitetstilbudet ved Motorsenteret er i 2010 utvidet med ulike spenningsaktiviteter som Down hill sykling, surfing og go-cart. I tillegg ble det bygget ny skatebowl som åpnet i juni. Dette har tiltrukket seg nye og flere brukere til Motorsenteret. Arena Bekkestua har i 2010 fått fornyet og utbedret den innendørs skateparken. Temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er revidert for 2011–2014. Kontrakt er inngått med entreprenør for bygging av Bærum idrettspark. Hauger idrettspark er rehabilitert med nytt banedekke på kunstisbanen, utskifting av kjøleanlegg gjenstår. Bygging av Dønski karatehall og Jar ishall er igangsatt. Stabekk tennishall er ferdigstilt. Badene
Drift av Hundsund svømmeanlegg er fortsatt satt bort til Bærum svømmeklubb. De kommunale badene har opplevd et år med noe nedgang i besøkstallet. Det er derfor gjennomført innsparinger i driften. Ved Nadderudhallen er kafeteriaen lagt ned og erstattet med automater. Driften inkludert kaféen, er redusert med tre årsverk, for å redusere driftskostnadene. Bassenget var i desember stengt for publikum på grunn av flisrehabilitering i bassengområdet. Nadderudhallen har vært arena for Bærum Open i svømming, samt TrippTrapp stevne i stuping. Ved Berger Svømmehall er garderobeskapene i begge garderober skiftet ut.
Økonomisk resultat Mill 2010 kr Brutto driftsutgifter herav lønn andre utgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter
Vedtatt budsjett
Revidert budsjett
Disp. fondsm.
Sum til disp.
Årsregnskap
Årsavvik i kr
Årsavvik i%
181,9
185,8
3,0
188,7
182,9
5,9
3,1
68,0
72,8
0,0
72,8
71,3
1,5
2,0
113,9
113,0
3,0
115,9
111,5
4,4
3,8
39,1
31,9
0,0
31,9
32,5
0,6
1,9
142,8
153,9
3,0
156,9
150,4
6,5
4,1
Netto driftsresultat for Kultur og fritid er på 6,5 millioner kroner. Etter korreksjon for renteutgifter, renteinntekter og avsetninger til bundne fond på 1,8 mill, er mindreforbruket på 4,7 mill. Noen områder har mindreforbruk, andre merforbruk. Bevilgningen til Eurovision Song Contest har et mindreforbruk på 2,7 mill. Videre er det mindreforbruk på prosjektmidler knyttet til kulturprosjekter på Fornebu. Midler til barnefattigdom, 1,0 mill, har et mindreforbruk på 0,9 mill. Kommunen mottok statlige midler til samme formål i 2010. De statlige midlene bortfalt fra 2011, og det har ikke blitt iverksatt aktivitetsøkning i 2010. Tilskuddsmidler og kunstkjøp har mindreforbruk på til sammen 0,6 mill. Bibliotekene har mindreforbruk på 0,4 mill som skyldes vakanser som ikke er dekket opp, og merinntekter på gebyr og bokerstatninger. Mindreforbruket oppveies delvis av merforbruk ved Ungdomstjenesten, Bærum kulturhus og Natur og idrett. Merforbruket ved Ungdomstjenesten skyldes en del større anskaffelser ved klubbene. Ved Bærum Kulturhus ble det lavere billettinntekter enn forutsatt, noe som har gitt lavere inntjening på oppsetningene samlet sett. I tillegg kommer lavere utleieinntekter enn forutsatt. Idrett hadde langt høyere strømutgifter en forutsatt, samt lavere billettinntekter ved svømmehallene. Innsparingstiltak har vært igangsatt, men effekten av tiltakene har ikke oppveid merbehovene og inntektssvikten.
Investeringer
Programområdets totale ramme til investeringer var 86,0 millioner kroner, hvorav overførte midler fra 2009 utgjør 48,9 mill. Samlet netto forbruk utgjør 44,0 mill. Det innebærer et mindreforbruk på 42,0 mill. Midler fra tiltakspakken 2009 kommer i tillegg, og har en ramme på 0,3 mill, hvorav alt er benyttet. Kulturhus-kjeller
I inneværende år ble det engasjert rådgivere for å utarbeide underlag til søknader om statlige og fylkeskommunale tilskudd til opparbeidelse av prøvescene i kulturhuset. Bærum idrettspark
Forprosjekt for tørrhaller er besluttet og det er inngått kontrakt med totalentreprenør om bygging av idrettsanlegget. Mindreforbruk på 4,1 mill i år skyldes unøyaktig periodisering av budsjettet. Idrettsanlegget
forventes ferdigstilt våren 2013 innenfor den avsatte økonomiske rammen. Jar Ishall
Prosjektet omfatter både ishall på Jar og tennishall på Stabekk. Tennishallen stod ferdig høsten 2010. Arbeidene på Jar ishall startet opp sommeren 2010, planlagt ferdigstillelse er sesongstart 2011. Årets mindreforbruk for prosjektet er på 15,9 mill. Anleggsplanen
Prosjektene har et samlet mindreforbruk på 20,3 mill. Mindreforbruket skyldes forsinket fremdrift ved flere konkrete prosjekter. Oppgradering lekeplasser
Fra 2010 er det bevilget 0,5 mill årlig til oppgradering av kommunens lekeplasser. Av årets bevilgning er 0,4 mill benyttet til blant andre Dønski, St. Halvardsvei, Almelien, Baastø og Krokvolden nærmiljøanlegg. Garderober Berger svømmehall
Istandsetting av garderobene er fullført i 2010. Prosjektet har et mindreforbruk på 0,1 mill. Kulturhuset verdibevaring
Bærum Kulturhus er et signalbygg. Midler til verdibevaring ble avsatt spesielt fra 2004 med 1,7 mill per år. Årets ramme utgjør 2,9 mill. Eget rom for flygelet er istandsatt, noe inventar og utstyr til foajéen og scenen er kjøpt inn, og fornyelsen av billettsystemet er videreført. Årets mindreforbruk er på 1,9 mill. Bærum Kulturhus bygger bevisst opp en større investeringsbuffer for å kunne møte en forestående utskifting av stolene i Store Sal. Sandvika Teater
Det er avsatt 3,6 mill til modernisering av scenetekniske installasjoner i Sandvika Teater. Dette er i det vesentligste gjennomført i 2010, og ferdigstilles i 2011. I 2010 har prosjektet et mindreforbruk på 0,5 mill. Parkeringsplasser Telenor Arena
Under Eurovision Song Contest (Melodi Gran prix) i 2010, ble det klart at parkeringskapasiteten ved Telenor Arena er alt for lav. Det er gjennomført kjøp av parkeringsplasser ved Telenor Arena for totalt 1,0 mill. Det er ikke bevilget midler til kjøpet. Saken burde vært tatt opp i tertialrapport 2 2010. Rådmannen vil komme tilbake til dekning av kjøpet i tertialrapport 1 2011.
ÅRSRAPPORT 2010
55
Kirke og andre religiøse formål Formålet er å administrere kommunens forpliktelser overfor kirken og andre trossamfunn, samt drift av kirkegårder, gravlunder og Haslum krematorium.
Bærum kommune oppfyller gravferdslovens krav til antall ledige gravplasser, men det er en utfordring å sikre nok arealer til lokale gravplasser.
Målekart – resultat Målekart – resultat
2008
2009
2010
Brukertilfredshet
ikke målt
4,8 l
ikke målt
Brukermedvirkning
ikke målt
4,7 l
ikke målt
Brukernes opplevelse av etisk standard
ikke målt
5,2 l
ikke målt
6,5 % l
6,0 % l
5,1 % l
ikke målt
ikke målt
79 l
Sykefravær Indeks for godt medarbeiderskap og læring og fornyelse *
* Fargemarkering for måloppnåelse følger resultatmålene i rådmannens målekart. Tallene viser samlet resultat for programområdet Kultur og fritid og programområdet Kirke og andre religiøse formål.
Nøkkeltall tjenester Indikator
2008
2009
2010
Antall medlemmer Den norske kirke
83 115
82 970
82 067
Antall medlemmer andre trossamfunn
10 040
10 486
10 710
Antall kistebegravelser
138
159
155
Antall urnebegravelser
585
602
612
Kirke og trossamfunn
Kirkegårder
Resultater Programområdemål Mål 1:
Menighetene skal være inkludert i felles kulturarrangementer for kommunen. Resultat:
Menighetenes deltagelse i felles kulturarrangement i kommunen har vært et fokusområde i året som gikk. Den norske kirke arrangerte Gospelnight og økumenisk pinsegudstjeneste i det rosa teltet med fullt telt begge dager under MGP-markeringene på Fornebu. ESC-artister sang på scenen sammen med lokale gospelkor. Under Byfesten i Sandvika i august deltok kirken med flere kor, og under årets julemarked i Sandvika var representanter fra menighetene hyrder i Stallen i gågata, og det var flere kor på scenen. Kirken har en god dialog med kommunen og det letes stadig etter områder man kan samarbeide på.
56
ÅRSRAPPORT 2010
Mål 2:
Menighetenes ungdomsarbeid skal være involvert i kommunens felles forebyggende prosjekt Sammen for barn og unge. Resultat:
Menighetenes ungdomsarbeid har vært involvert i kommunens felles forebyggende prosjekt Sammen for barn og unge. To ungdomsdiakoner er ansatt for arbeid med barn og unge, med fokus på sentrumsområdene. Prosjektet 13–20 har vakt nasjonal oppmerksomhet, de to ungdomsdiakonene jobber med å fange opp ungdom som står i fare for å falle utenfor. Prosjektet har fokus på Sandvika storsenter, og har et godt samarbeid med senterledelsen. Prosjektet har en egen nettside www.13–20.no. De nye ungdomsarbeidsprosjektene i menighetene, som finansieres 50 prosent av kommunens midler og 50 prosent av menighetens midler, har generert mye kreativitet og frivillig arbeid. Menighetenes andel finansieres ved innsamling.
Andre resultater Kirkegårdene
Fra 2010 er drift og forvaltning av kirkegårdene samlet i en avdeling. Det er gjennomført et samarbeidsmøte mellom Bærum kirkelige fellesråd og kommunen, våren 2010, samt et informasjonsmøte med begravelsesbyråene. Bærum kommune oppfyller lovens krav om til enhver tid å ha ledige graver for minimum tre prosent av kommunens befolkning. Ved Haslum kirkegård tildeles nye graver kun til de innenfor sognet. Ved Bryn kirkegård tildeles kun nye urnegraver. Nye kistegraver tildeles primært på Steinsskogen gravlund. Løsning for ny urnelund i Lommedalen er valgt, arbeidet
vil bli igangsatt i 2011. Planlegging av ny gravlund på Fornebu/Oksenøya er igangsatt. På Haslum krematorium ble det gjennomført en omfattende rehabilitering og ombygging av kremasjonsovnen. Kommunen har gjort avtale om kremering for Asker og Røyken kommuner. Det ble påbegynt en tiltrengt vasking av murene rundt krematoriet. Arbeidet fortsetter i 2011. Skilting på Steinsskogen gravlund og Bryn kirkegård er ferdigstilt. På Haslum kirkegård ble det igangsatt rehabilitering av seks gravfelt. Arbeidet ferdigstilles våren 2011. Rådmannen fokuserer på informasjon til innbyggerne og benytter primært internett og Bæringen, samt brosjyrer.
Økonomisk resultat Vedtatt budsjett
Revidert budsjett
Disp. fondsm.
Sum til disp.
Årsregnskap
Årsavvik i kr
Årsavvik i%
Brutto driftsutgifter
68,8
61,5
0,2
61,6
61,9
-0,2
-0,4
herav lønn
11,6
11,7
0,0
11,7
11,2
0,6
4,8
57,2
49,7
0,2
49,9
50,7
-0,8
-1,6
Driftsinntekter
16,5
8,3
0,0
8,3
8,9
0,6
7,2
Netto driftsutgifter
52,3
53,2
0,2
53,4
53,0
0,4
0,7
Mill 2010 kr
andre utgifter
Programområdet hadde et mindreforbruk på 0,4 millioner kroner. Korrigert for renteinntekter på 0,3 mill og avsetning til bundet fond på 0,6 mill knyttet til gravlegater, har området et mindreforbruk på 0,1 mill. Mindreforbruk på lønn skyldes lavere utgifter til sommervikarer, for stell av kirkegårdene, enn budsjettert. Merforbruk andre driftsutgifter er knyttet til kjøp av kremasjonstjenester fra Oslo i perioden hvor Bærums kremasjonsovn hadde turnusvedlikehold. Merinntekt gjelder salg av kremasjonstjenester til Asker kommune.
Investeringer
Programområdets totale ramme til investeringer var 63,4 millioner kroner i 2010, hvorav overførte midler fra 2009 utgjør 62,0 mill. Samlet netto forbruk utgjør 2,4 mill. Det innebærer et mindreforbruk på 61,0 mill. Kirkegårder
Noen mindre prosjekter er gjennomført i år, og flere prosjekter vil startes opp neste år. Tiårs turnusvedlikehold av kremasjonsovnen er gjennomført. Årets mindreforbruk på 57,9 mill, inklusive Steinsskogen gravlund, vil neste år benyttes til flere ulike prosjekter. Gravfelt på Haslum og Bryn kirkegårder skal rehabili-
teres. Planlegging av ny gravlund/urnelund i Lommedalen, og ny gravlund på Fornebu er påbegynt, og det gjennomføres et skiltprogram for alle kirkegårdene. Kirkeorgler
Bærum kirkelige fellesråd har ansvaret for innkjøp av orgler. Innkjøp av kirkeorgler er forsinket, og i tertialrapport 2 2009 ble 3,1 mill forskjøvet til 2011 og 2013. Årets mindreforbruk for prosjektet på 0,8 mill gjenspeiler forsinkelsen. Orgel til Haslum krematorium
Innkjøp av orgel til Haslum krematoriet er forsinket, og i tertialrapport 2 2009 ble 2,5 mill forskjøvet til 2011. Prosjektet har et mindreforbruk på 1,3 mill. Haslum kirke – oppgradering toaletter
I tertialrapport 2 2009 ble det bevilget 1,0 mill til toaletter i Haslum kirke. Det er foreløpig ikke igangsatt noen arbeider knyttet til dette, da egnet plassering av toalettene ikke er funnet. Prosjektet har et mindreforbruk på 1,0 mill.
ÅRSRAPPORT 2010
57
Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø
Turgåere på vei til Kolsåstoppen. Foto: Jorunn Kveim Låte
Formålet med virksomheten er blant annet å utarbeide plangrunnlag for utvikling, utbygging, forvaltning og bevaring av land- og vannarealer i kommunen. Tilrettelegging for politiske vedtak er en vesentlig del av
virksomheten. I 2010 var utfordringene for plan- og bygningstjenestene å få på plass et godt plangrunnlag for ønsket utvikling i kommunen. For øvrig er resultatene i samsvar med mål og forventninger.
Målekart – resultat Målekart – resultat
2008
2009
2010
Brukertilfredshet
ikke målt
4,5 l
ikke målt
Brukermedvirkning
ikke målt
3,9 l
ikke målt
Brukernes opplevelse av etisk standard
ikke målt
4,4 l
ikke målt
5,2 % l
6,0 % l
5,4 % l
ikke målt
ikke målt
80 l
Sykefravær Indeks for godt medarbeiderskap og læring og fornyelse *
* Fargemarkering for måloppnåelse følger resultatmålene i rådmannens målekart.
58
ÅRSRAPPORT 2010
Nøkkeltall tjenester 2008
2009
2010
Reguleringssaker behandlet i plan- og miljøutvalget
42
45
39
Behandlet, men ikke fremmet for videre behandling
7
6
3
19
17
7
1 276
1 198
1 303
17
21
19
Plansaker i plan- og miljøutvalget
Planer sluttbehandlet i kommunestyret Saker behandlet administrativt Antall byggesaker behandlet Klagebehandling Klage trukket/avvist/søknad endret Vedtak omgjort administrativt
12
13
10
Vedtak omgjort av planutvalget
24
27
28
Vedtak fastholdt, saken sendt fylkesmannen
118
94
90
Sum klagesaker
171
155
147
116
108
65
Dele- og seksjoneringssaker Antall delesaker behandlet
63
64
60
Antall adresseringssaker
Antall seksjoneringssaker behandlet
131
120
105
Antall oppmålingssaker (utstede målebrev)
443
323
221
Resultater Programområdemål Mål 1:
Plan- og byggesaksbehandlingen skal ha bidratt til en god og ønsket samfunnsutvikling som sikrer bærekraft, vern av natur- og kulturverdier, gode bo- og oppvekstmiljøer, estetikk og næringsutvikling. Resultat: Regulering
Det ble i 2010 behandlet færre private reguleringsplaner enn tidligere år. Dette kan skyldes både ettervirkninger av finanskrisen, men også virkningen av plan- og bygningsloven. Plan- og bygningsloven legger nå mer vekt på områdeplanlegging, som vil være et offentlig ansvar å få utarbeidet. Dette har medført reduserte gebyrinntekter for behandling av private reguleringsplaner i 2010. Dette er dog kompensert ved reduksjon i andre utgifter. Mye kapasitet er knyttet til de pågående arbeidene med reguleringsplanene for Kolsåsbanen og E16, som avdelingene har hatt mye arbeid med. På Fornebu har det imidlertid også i 2010 vært høy aktivitet med hensynt til reguleringsplaner.
Større reguleringsplaner sluttbehandlet i kommunestyret: • Kolsåsbanen, parsell Gjønnesjordet–Haslum, detaljregulering med konsekvensutredning • Kolsåsbanen–Gjønnes stasjon – detaljregulering med konsekvensutredning • Gamle Drammensvei 230 • Lommedalsveien 230 (avvist) • Kilenveien 7, 9 og 14 • Åsløkkveien 11 • Munins vei 1 – Rykkinn senter Detaljreguleringsplaner sluttbehandlet i plan- og miljøutvalget: • Fornebu, område 4.1 C, hotell • Fornebu område 3 felt K2, hotell, kontor, teknisk • Fornebu del av område 8.9, boliger Byggesaker
I 2010 ble det ferdigstilt 235 boliger mot henholdsvis 365 i 2009 og 538 i 2008. Utviklingen etter finanskrisen i 2008 har vært preget av redusert byggevirksomhet, noe som har gitt mindre saksinngang og sviktende inntekter. Det har i perioden 2007–2009 vært tapsavsetning til fond. I 2010 har denne tendensen snudd. Isolert sett er det balanse mellom inntekter og kostnader i 2010. Negative fond gir imidlertid behov for økte inntekter i årene fremover. Forvaltningsrevi-
ÅRSRAPPORT 2010
59
sjonen hadde en gjennomgang av enheten i 2010 om likebehandling av byggesaker, og konkluderte blant annet med at brukerne opplever god kvalitet og at det ikke er indikasjoner på forskjellsbehandling. Byggesaksavdelingen har under året startet et arbeid med å prioritere sin innsats for å sikre god kvalitet i bygg og omgivelser, som vil fortsette i 2011. I den sammenheng ble tilsynet styrket med ett årsverk. Ny bygningslov trådte i kraft 1. juli 2010. Overgangen har vært godt forberedt av tjenestestedet, og har så langt forløpt problemfritt for kommunens del. Markagrensen i Bærum
Lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (Markaloven) ble vedtatt 1. september 2009. Loven ble vedtatt uten at berørte kommuner fikk anledning til å påvirke grensefastsettelsen for virkeområdet. Bærum kommune har vedtatt forslag til ny revidert markagrense der denne synes ulogisk og lite hensiktsmessig i forhold til eksisterende og ny arealbruk. Kommunen har hatt et par møter med Miljøverndepartementet om saken i løpet av 2010. Departementets forslag til mindre justeringer av markagrensen forventes å foreligge tidlig i 2011. Klagebehandling
I 2010 behandlet planjuridisk enhet 148 klagesaker, i alt vesentlig knyttet til byggesaker. Av disse ble 90 saker sendt videre til fylkesmannen. Resten ble behandlet internt i kommunen eller av planutvalget. Fylkesmannen behandlet 84 klagesaker, hvorav 14 klager ble tatt til følge. Tallet på nye klager sank med 15 prosent og ventelisten er tilsvarende redusert. Geodata
Ny Matrikkellov ble innført 1. januar 2010. Geodata har i 2010 implementert rutiner og prosesser for saksbehandling og matrikkelføring. Det er gjennomført en omfattende ajourføring av kartgrunnlaget med oppgradering til 3D-standard. Det er innledet et EU/ EØS samarbeidet med Krakow by der de ønsker å lære av Bærum omkring bruk av kartløsninger på internett. Mål 2:
Kommunens planlegging skal ha bidratt til å fremme helhet, samordning og samarbeid om oppgaveløsning mellom kommunale organer, grunneiere, næringsdrivende og allmennheten. Planleggingen skal gi mulighet for aktiv medvirkning. Resultat: Oversiktsplanlegging
Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Bærum 2010–2020 ble vedtatt av kommunestyret 24. mars 2010. Det er en tematisk plan for hele kommunen. Planen gir en oversikt over den fysiske
60
ÅRSRAPPORT 2010
kulturarven, nærmere bestemt faste kulturminner og kulturmiljøer, med de kulturhistoriske verdiene i kulturlandskapet. Kommuneplanens arealdel 2010–2020 ble vedtatt av kommunestyret 24. mars 2010. Kommuneplanens arealbruk styrer arealbruken i kommunen de nærmeste ti år og gir også føringer for reguleringsplaner og byggesaksbehandling. På grunn av innsigelse ble følgende områder unntatt fra rettsvirkning: boligområdet Fossum Bruk, skoletomten syd for Bruket og kirkegård nord for Bruket. Innsigelse til arealbruken er ikke avklart enda. Større saker under arbeid i 2010: • Kommunedelplan for Lysaker og Sørkedalsvassdraget • Kommunedelplan for Sandviksvassdraget • Kommunedelplan for E18 • Reguleringsplaner for Kolsåsbanen • Reguleringsplan for Fornebubanen • Reguleringsplan for E 16 Kjørbo–Vøyen For arbeidet med Kolsåsbanen var åpning av Jar stasjon 1. desember 2010 en viktig milepæl – Kolsåsbanen gikk igjen til Bærum. Mål 3:
Kommunen skal ha bidratt til at natur-, landbruks- og kulturminneverdier forvaltes slik at dagens og kommende bæringer kan leve i en kommune som er RIK på OPPLEVELSER. Resultat: Natur og idrett
Turveier Trapper med rekkverk opp til Kolsåstoppen er rehabilitert, gjestebrygge inklusive turvei på Kadettangen er ferdigstilt og turveiundergang under Bærumsveien og T-bane ved Lysakerelva er åpnet. I tillegg er diverse turveier, Skallum cirka 1 700 meter, Økrigata cirka 650 meter og kyststi ved Holtekilen cirka 850 meter, under arbeid og åpnes vår/sommer 2011. Parker Rønne park i Sandvika sentrum er rehabilitert med fokus på staudebeplanting. Kjørbo park er utvidet med nytt gressareal, tidligere parkering vest for Sandvikselva. Natur og idrett har i 2010 blant annet stelt 75 store blomsterurner i sentrum, 155 km turveier, 1 090 daa gressareal, 36 daa med busker og 4 700 parktrær. Kulturminnevern Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer ble vedtatt av kommunestyret den 24. mars 2010 (Sak 015/10). Ut fra denne arbeider kulturvern for å bidra til bevaring av kulturhistoriske, arkitektoniske og miljømessige verdier. I likhet med de øvrige databasene i
Miljøatlas er databasen for kulturminner under oppdatering og utvikling i samsvar med kulturvernplanen. Kulturvern arbeider med utformingen av et Kulturhistorisk riss over Bærum, som skal gis til elever ved et egnet klassetrinn. Kulturhistorisk vandring i Sandvika to ganger i året er gjennomført. Emma Hjorth Museum arrangerte kulturminnedagen den 12. september. I tillegg til omvisning på eiendommen, utarbeidet museet en publikasjon over husene som har vært i bruk av Emma Hjorths Hjem. Månedens kulturminne var knyttet til det europeiske året for bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon og ble publisert på Bærum kommunes nettsider og i Bæringen med bilder og tekst. Bærum kommune har deltatt i pilotprosjekt Pilegrimsleden (siste av fem år) med skjøtsel og merking av leden gjennom Bærum. Asker og Bærum Historielag har skjøtselskontrakten. Hele strekningen er befart og deler av strekningen med prosjektmedarbeider i pilotprosjektet (tilknyttet Akershus fylkeskommune). Merkingen er supplert etter nye tetthetsbestemmelser. Det er utformet fem kulturhistoriske emaljeskilt (Oslo Byes Vels). To er levert: Husmannsplassen Nyborg og Arnold Haukelands hjem og atelier. De siste tre: Vestre Bærum Prestegård, A/S Sandvika Mekaniske Verksted og Garver Swanes hus, leveres i løpet av 2011. Åpningen av Fådpassasjen 11. mai og Frank Sætrang bro 19. oktober fikk mye oppmerksomhet.
Førstnevnte med ordførerne i Oslo og Bærum tilstede. Sistnevnte ble åpnet av en syklende statsminister Jens Stoltenberg. Stiftelsen Norsk Fartøyverns båter, som har vært lagret i Grinibrakka og på Gupu, er flyttet til Nordby gård. Grinibrakka er flyttet til Ila Sikring hvor den skal bli nytt museumsbygg. Akershus fylkeskommune har fortsatt tilretteleggingen av noen av helleristningsfeltene på Dalbo gård. Det dreier seg om skjøtsel, nytt skiltprogram og oppretting av sti, som leder besøkende på rett vei.
Handlingsprogram 2010–2013 I forbindelse med handlingsprogram 2010–2013 ble det fattet følgende vedtak: Fysisk planlegging. Tiltakene i energi- og klimaplanen må iverksettes så snart som mulig. De over 60 forskjellige tiltakene i energi- og klimahandlingsplanen er fulgt opp av aktuelle enheter i kommunen. De fleste av tiltakene er igangsatt, men vil kreve tid å gjennomføre fullt ut. En del av tiltakene kommenteres under de forskjellige sektorene samt i miljøkapitelet i denne årsmeldingen. Rådmannen vil også i løpet av 2011 legge fram en egen sak som oppsummerer arbeidet med klimahandlingsplanen så langt.
Økonomisk resultat Mill 2010 kr Brutto driftsutgifter herav lønn andre utgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter
Vedtatt budsjett
Revidert budsjett
Disp. fondsm.
Sum til disp.
Årsregnskap
Årsavvik i kr
Årsavvik i%
172,6
171,6
4,4
176,0
172,2
3,8
2,1
90,5
97,9
0,0
97,9
94,8
3,1
3,1
82,0
73,7
4,4
78,1
77,4
0,7
0,9
102,9
94,7
0,0
94,7
98,0
3,3
3,4
69,7
76,9
4,4
81,3
74,2
7,0
8,6
Programområdet hadde et mindreforbruk på 7,0 millioner kroner. Korrigert for avsetning til bundet fond på 3,2 og avsetning til ubundet disposisjonsfond (selvkostområdets andel av konsernbidrag) på 0,8 mill har området et mindreforbruk på 3,0 mill. Mindreforbruket skyldes at utgifter knyttet til oppfølging av næringsvirksomheten har vært lavere enn budsjettert, og at driften av næringsbyggene har hatt merinntekter knyttet til husleie. Inkludert i mindreforbruket er et merforbruk knyttet til næringsavfall, som skyldes høyere utgifter til innlevering av avfall. De høye utgiftene er knyttet til at det er levert inn større mengde avfall enn forutsatt i budsjettet. I henhold til selvkostberegninger hadde byggesak i 2010 et resultat i balanse. Byggesak har fra tidligere år et negativt selvkostfond, og per 31. desember 2010
utgjør dette 2,5 mill. Kommunal- og regionaldepartementet krever at det avsettes tilsvarende beløp som det negative fondet på egen balansekonto. Beløp er avsatt i balansen tidligere år. Det er en mulighet for å dekke inn igjen beløpet i løpet av en periode på tre til fem år. Hvis ikke må beløpet dekkes av kommunale midler. Mindreforbruk lønn og andre driftsutgifter skyldes at stillinger er holdt ledige og forsiktig bruk av midler avsatt til drift. Dette må sees i sammenheng med mindreinntekter knyttet til plan- og oppmålingsgebyrene. Totalt hadde programområdet merinntekter. Merinntektene skyldes i hovedsak husleieinntekter knyttet til næringsbygg, inntekter knyttet til salg av kartdata, innbetalt tap på krav og mottatt øremerket tilskudd.
ÅRSRAPPORT 2010
61
Kadettangen er en populær badeplass hele sommersesongen. Rokklubben i bakgrunnen. Foto: Synne Storvik
Investeringer
Programområdets totale ramme til investeringer var 69,7 millioner kroner i 2010, hvorav overførte midler fra 2009 utgjør 47,2 mill. Samlet netto forbruk utgjør 16,0 mill, og dette innebærer et mindreforbruk på 53,7 mill. By- og stedsutvikling / Sandvika byutvikling
By- og stedsutvikling / Sandvika byutvikling har et mindreforbruk på 48,8 mill. Bevilgningen er en akkumulert rammebevilgning. Totalt netto forbruk utgjør 6,9 mill i 2010. Gjestebrygge/elvepromenade ved Kadettangen ble offisielt åpnet 6. mai. Forprosjektet om videreføring av elvepromenaden til Løkkehaven ble mottatt i desember, og vil trolig bli politisk behandlet våren 2011. Mulighetene for parkeringshus under Rådhusparken er undersøkt, og det er inngått avtaler om fundamentering av lokk over Kolsåsbanen på Bekkestua. Jordkabling av høyspentluftstrekk gjennom Sandvika nord er startet, og det er gjort forberedelser til mulig utfylling ved Kadettangen med tunnelmasser fra E16. Arbeid ved Kjørbo Vest er startet opp i 2010. Turveier
Samlet forbruk utgjør 3,7 mill. Midlene er benyttet til opparbeidelse av gangtunell under Kolsåsbanen– Bærumsveien, ved Lysakerelven, og til turvei med gangtunell fra Kolsåsbanen til Nesveien, langs Øverlandselven. I tillegg er det foretatt undersøkelse av grunnforholdene ved Kjørbotangen for å tilrettelegge for fremtidig bru. Årets mindreforbruk til turveier er på 1,8 mill. Midlene skal benyttes til allerede påløpte kostnader i forbindelse med et samarbeids-prosjekt med Oslo kommune.
62
ÅRSRAPPORT 2010
Rehabilitering av Gupu
Rehabiliteringen var ventet ferdigstilt i løpet av 2010, men innvendige arbeider gjenstår foreløpig. Prosjektet ventes sluttført i løpet av 2011. Samlet forbruk utgjør 1,6 mill, og prosjektet har et mindreforbruk på 0,9 mill i 2010. Innløsning friområder
Ramme til investeringer i 2010 var på 4,0 mill, hvorav overførte midler utgjør 1,1 mill. Samlet netto forbruk utgjør 0,9 mill. Det er opparbeidet turvei ved Økrigata og i tillegg kjøpt areal til fremtidige friområder. Årets mindreforbruk er på 3,2 mill. Flytting av Grini-brakka
Grini-brakka ble høsten 2010 flyttet til Grini. Vinduene er restaurert, og årets merforbruk er på 2,6 mill. Det gjenstår arbeider innvendig. Det foreligger vedtak i kommunestyret om at Bærum kommune kan forskuttere inntil 3,0 mill.
Brann- og ulykkesvern Brann- og ulykkesvern har som formål å sikre beredskap mot, og forebygge, branner og andre ulykker. Oppgavene ivaretas av Asker og Bærum brannvesen IKS (ABBV). Resultatene er i samsvar med mål og forventninger.
Målekart – resultat
Asker og Bærum brannvesen (ABBV) er et interkommunalt selskap som ikke benytter de målekart Bærum kommune bruker for egen virksomhet.
Nøkkeltall tjenester 2008
2009
2010
1
0
3
Brannberedskap Antall omkomne i brann i Bærum Antall omkomne i trafikk i Bærum Antall utrykninger - herav reelle branner - herav reelle trafikkulykker
0
5
3
3 015* 1)
2 784
2 864
67
47
50
108
84
77
4 328* 1)
4 027
3 990
1 384
1 341
1 369
Tilsyn særskilte brannobjekter i Bærum
** 2)
303
297
Tilsyn særskilte brannobjekter (Asker og Bærum)
445
465
466
18 253
18 311
18 268
7 126
7 126
6 026
Totalt antall utrykninger i Asker og Bærum - herav falsk eller unødig alarm (Asker og Bærum) Brannforebyggende virksomhet
Antall feide piper i Bærum Antall tilsyn i boliger i Bærum ABBV mistet betjening av kommunale trygghetsalarmer fra januar 2008. Spesifikke tall for Bærum er ikke tilgjengelige grunnet bytte av datasystem.
1) 2)
Resultater Programområdemål Mål 1:
Materielle tap ved branner skal ikke øke utover gjennomsnittet for siste halvdel av 1990-tallet. Resultat:
Målet er nådd. De materielle tapene i Bærum i 2010 var på cirka halvparten av gjennomsnittet for siste halvdel av 1990-tallet.
Resultat:
Vi har ikke hatt enkeltstående branner og eksplosjoner med mange omkomne, eller slike ulykker ved transport av farlig gods i 2010. Mål 3:
Branner med tap av uerstattelige nasjonale kulturverdier skal ikke forekomme. Resultat:
Vi har ikke hatt branner med tap av uerstattelige nasjonale kulturverdier i 2010.
Mål 2:
Enkeltstående branner og eksplosjoner med mange omkomne, eller slike ulykker ved transport av farlig gods, skal ikke forekomme.
ÅRSRAPPORT 2010
63
Andre resultater Tre eldre kvinner omkom i brann i Bærum i 2010. Dette er en bekymringsfull utvikling som tyder på økt dødsbrannrisiko for eldre innbyggere i kommunen. Brannvesenet opplever stadig vanskeligere fremkommelighet fra Bekkestua og Gjettum brannstasjon til Fornebu og Snarøya, på grunn av kø. Resultatet er at forskriftskrav til innsatstid til disse områdene stadig oftere ikke oppfylles. Det betyr at etablering av ny brannstasjon på Fornebu burde fremskyndes. Ny leverandør av feiertjenester startet opp 1. mars 2010. Etter ti måneders drift ser det ut til at feiertjenesten er tilbake med den kvaliteten den skal ha. KOSTRA-tall viser at brannvernet drives effektivt og til en vesentlig lavere kostnad per innbygger enn i mange sammenlignbare kommuner. Dette har sammenheng med at selskapet har næringsinntekter på cirka 20 millioner kroner per år.
KOSTRA-tall for netto driftsutgifter per innbygger for utvalgte kommuner Kommune
Kroner per innbygger 2008
Kroner per innbygger 2009
Bærum
462
447 1)
Asker
475
460 1)
Lørenskog
384
389 2)
Kristiansand
467
563 3)
Trondheim
503
552
Tønsberg
589
557
Drammen
668
585
Bergen
674
630
Sandnes
938
946
1 094
1 119
Stavanger
Avvik mellom Asker og Bærum skyldes at Asker fører noen avskrivninger utover brannvesenets egne av krivninger. Videre er feiekostnadene per innbygger forskjellig da kommunene har forskjellige feierleverandører, har forskjellig antall piper per innbygger og fører noen interne kommunale utgifter forskjellig på feiertjenesten. 2) Ikke forskriftsmessig brannvesen og alarmsentral dekker 250 000 innbygger. 3) Ikke inkludert husleie. Det er flere usikkerheter nasjonalt ved KOSTRA fordi kommunene rapporterer forskjellig. 1)
Økonomisk resultat Mill 2010 kr Brutto driftsutgifter herav lønn andre utgifter
Vedtatt budsjett
Revidert budsjett
Disp. fondsm.
Sum til disp.
Årsregnskap
Årsavvik i kr
Årsavvik i%
56,1
56,1
0,0
56,1
51,8
4,3
7,7
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
56,1
56,1
0,0
56,1
51,8
4,3
7,7
Driftsinntekter
10,5
10,5
0,0
10,5
10,5
0,0
0,4
Netto driftsutgifter
45,6
45,6
0,0
45,6
41,3
4,4
9,6
Programområdet hadde et mindreforbruk på 4,4 millioner kroner, som er knyttet til ny avtale for feiing. Utgifter til feiing viser seg å ha vært lavere enn forventet. I henhold til selvkostberegningen har feiing et regnskapsmessig driftsoverskudd i 2010 på 4,4 mill. Driftsoverskuddet avsettes til bundet fond for feiing. Per 31. desember 2010 har feiing et selvkostfond på 4,1 mill. Etter korrigering for avsetning til bundne fond har området et resultat i balanse.
64
ÅRSRAPPORT 2010
Investeringer
Programområdets totale ramme til investeringer var 0,9 millioner kroner i 2010. Hele beløpet er overførte midler fra 2009. Det er ikke brukt noen midler i 2010. Midlene på 0,9 mill vil bli benyttet til et forprosjekt for en fremtidig Brannstasjon.
Samferdsel Formålet er å ivareta kommunens ansvar innen parkering, trafikksikkerhet, fremkommelighet, drift, vedlikehold og forvaltning av det kommunale veinettet og kommunens havnedistrikt. Dette omfatter blant annet å - drifte og vedlikeholde kommunale veier, havner, parkeringsanlegg og torg - gjennomføre trafikksikkerhets- og kollektivtiltak
- håndheve parkeringsforskriftene - være kommunens fagetat i forbindelse med reguleringsplaner og byggesaker Det er en utfordring med stigende vedlikeholdsetterslep. Med unntak av dette er resultatene i samsvar med mål og forventninger.
Målekart – resultat Målekart – resultat Sykefravær Indeks for godt medarbeiderskap og læring og fornyelse *
2008
2009
2010
8,8 % l
9,3 % l
7,4 % l
ikke målt
ikke målt
76 l
* Fargemarkering for måloppnåelse følger resultatmålene i rådmannens målekart. Tallene viser samlet resultat for tekniske tjenester.
Nøkkeltall tjenester 2008
2009
2010
Kommentarer 17 516 tonn
Havn og havnedistrikt Båtanløp – bulk (antall båter) Båtanløp – cruisetrafikk (antall båter)
7
8
10
41
42
40
Trafikksikkerhet – andel av investeringsbudsjettet Fysiske trafikksikkerhetstiltak
90,4 %
90,9 %
89,5 %
Holdningsskapende tiltak
0,0 %
0,0 %
0,0 %
Trafikksikkerhetstiltak totalt 6,9 mill, herav 2,9 mill i tilskudd fra Aksjon skoleveg.
Planlegging/prosjektering
9,6 %
9,1 %
10,5 %
1 020 000
1 000 000
175 000
100 % tilskudd
0
0
300 000
100 % tilskudd
513 000
0
0
100 % tilskudd
1 908 000
1 237 000
1 873 000
75 % tilskudd
Kantklipping, antall prosent utført
100 %
100 %
100 %
Relatert til vedlikeholdsstandarden
Kvisting
81 %
45 %
70 %
Sentrumsvedlikehold
100 %
Sluktømming
16 %
Vårfeiing
100 %
Antall brøyterunder hovedveier
Kollektiv, beløp i hele kroner Kollektivtiltak – fylkesveier og riksveier Kollektivtiltak – kommunalveier Kollektivtiltak – innfartsparkering Kollektivtiltak – universell utforming Sommervedlikehold 1)
1)
100 %
Relatert til vedlikeholdsstandarden
100 %
Relatert til vedlikeholdsstandarden
2)
Relatert til vedlikeholdsstandarden
100 %
100 %
Relatert til vedlikeholdsstandarden
25
39
27
Normalår 3) = 27
Antall brøyterunder boliggater
13
26
16
Normalår 3) = 16
Antall strørunder
25
14
11
Normalår
3)
= 15
Antall saltrunder
93
96
69
Normalår
3)
= 82
14,8
8,7
12
2)
3%
1)
2)
50 %
Vintervedlikehold
Veidekkefornyelse Reasfaltering, antall kilometer vei Mål for vedlikeholdsstandarden er ikke nådd. Dette skyldes fokus på å ta igjen betydelig etterslep. Nedre mål for vedlikeholdsstandarden er ikke nådd. Cirka 50 prosent av slukene ble tømt i 2010. 3) Grunnlaget for normalår er gjennomsnitt av de siste fem år. 1) 2)
ÅRSRAPPORT 2010
65
Resultater Programområdemål Mål 1:
Samferdselstjenesten skal ha styrket aktivt medarbeiderskap blant sine ansatte, ved å stimulere til at medarbeidere tar og får ansvar. Resultat:
Medarbeiderskap er styrket ved at dette har vært tema på flere samlinger. Det er gjennomført en organisasjonsendring hvor det er opprettet avdelinger, og ansatte har fått delegert myndighet på et lavere nivå. Mål 2:
Innkjøp og anskaffelser av tjenester skal være systematisert gjennom innføring og oppfølging av årshjul. Resultat:
Innkjøp og anskaffelser er styrket ved kompetanseutvikling av dedikerte medarbeidere, samt implementering av årshjul for anskaffelser innen drift og vedlikehold.
Andre resultater Vedlikeholdsetterslep
Programområdets hovedutfordring er det økende etterslepet i drift og vedlikehold av det kommunale veinettet. Dette skyldes i stor grad en markedsmessig prisstigning langt utover kommunens egen prisindeks på programområdets tjenester. Prisstigningen er kompensert ved økte parkeringsinntekter og økt grave- og forringelsesgebyr. I tillegg er noen oppgaver som tøm-
66
ÅRSRAPPORT 2010
ming av sandfang/sluk og søppelplukking/tømming overført til Vann og avløp og Renovasjon og avfall. Drift
Den kalde vinteren, kombinert med høye strømpriser, medførte uforutsette utgifter til gatevarme på Bekkestua. Veilys
PCB/ENØK-prosjektet er avsluttet med energibesparelse som er beskrevet i handlingsprogram for 2006– 2009. Det er skiftet cirka 7 000 armaturer. Andre forhold
• Ønsket mål for vedlikeholdsstandard er nådd på kantklipping, sentrumsvedlikehold og vårfeiing. • Nedre nivå for vedlikeholdsstandarden er ikke nådd for kvisting. Det lyktes heller ikke i 2010 få tatt inn etterslepet og det ble kun utført normalvedlikeholdsklipping på 70 prosent. • Sluktømming: Meget stort etterslep på sluktømming, cirka 95 prosent av de tømte slukene var overfylte, dette forsinket tømmingen, i tillegg ble det forsinkelser i tømmerutinen på grunn av akutt tømming av sluk for å hindre vannskader. • Trappene har et betydelig etterslep på vedlikehold. Flere av trappene er i så dårlig forfatning at de må skiftes ut eller stenges. • Drenering av åpne grøfter. På grunn av overfylte sluk og stramt budsjett for drenering er oppslammingen stor. Det er stort etterslep på dreneringen. Det utføres kun drenering i forbindelse med dekkevedlikeholdstiltak. • Ønsket mål for møter med barneskolenes FAUtrafikkutvalg er nådd. • Ny Ringstabekk bro ble ferdigstilt i 2010 i forbindelse med Kolsåsbanen.
Økonomisk resultat Vedtatt budsjett
Revidert budsjett
Disp. fondsm.
Sum til disp.
Årsregnskap
Årsavvik i kr
Årsavvik i%
Brutto driftsutgifter
82,0
82,1
2,1
84,2
86,3
-2,1
-2,5
herav lønn
19,5
20,4
0,0
20,4
18,8
1,6
7,9
Mill 2010 kr
62,5
61,7
2,1
63,8
67,5
-3,7
-5,8
Driftsinntekter
andre utgifter
28,0
27,8
0,0
27,8
31,5
3,6
13,1
Netto driftsutgifter
54,0
54,3
2,1
56,4
54,9
1,5
2,7
Programområdet har et mindreforbruk på 1,5 millioner kroner. Korrigert for bruk og avsetning til bundne fond er resultatet på 0,4 mill. Mindreforbruk lønn skyldes mindre overtid og mindre bruk av vikarer. Merforbruk andre driftsutgifter er knyttet til høye energiutgifter til gatevarme, høyere utgifter til sommer- og vintervedlikehold, og høyere utgifter til veidekkefornyelse. Merinntekter er knyttet til gravegebyr, fakturerte utlegg til gatevarme og parkeringsavgifter.
Investeringer
Programområdets totale ramme til investeringer var 48,6 millioner kroner i 2010, hvorav overførte midler fra 2009 utgjør 15,1 mill. Samlet netto forbruk utgjør 23,3 mill. Det innebærer et mindreforbruk på 25,3 mill, hvorav 10,0 mill er bundne midler knyttet til frikjøp av parkeringsplasser og 8,0 mill er avsatte midler til innfartsparkering i Sandvika. Midler fra tiltakspakken 2009 kommer i tillegg med en ramme på 0,3 mill, hvorav alt er benyttet. Veiforsterking
Ramme til investering i 2010 var 8,9 mill, og det ble utført veidekkefornyelse for 9,3 mill. Merforbruket på 0,4 mill dekkes inn ved at aktiviteten i 2011 reduseres tilsvarende. Lysarmatur – utskifting av PCB-holdige lamper
Ramme til investering var på 2,5 mill i 2010. Samlet netto forbruk utgjør 2,0 mill noe som innebærer et mindreforbruk på 0,5 mill. PCB/ENØK-prosjektet nærmer seg avslutning. Det gjenstår montering av cirka 140 armaturer. Noen av armaturene vurderes byttet ut med LED-armaturer for å gi en ytterligere og betydelig strømbesparelse.
Kollektivtrafikk
Busskur ved Gullhaug er ombygget og det er satt opp busskur i Ankerveien. I tillegg er busskur langs E 18 opprustet. Tiltakene er fullfinansiert av Statens vegvesen. Trafikksikkerhetstiltak
Ramme til investeringer i 2010 var 6,9 mill, hvorav overførte midler fra 2009 utgjør 6,8 mill. Det er totalt brukt 6,9 mill, hvorav 2,9 mill er tilskudd fra Statens vegvesen. Netto forbruk utgjør 4,0 mill, og gir et mindreforbruk på 2,9 mill. Det er bygd ut mindre fortausstrekninger, satt opp belysning langs Boysendalen gangvei, og gjennomført sikring av krysningssteder med opphøyd gangfelt og 40 km/t. Store deler av årets mindreforbruk er avsatt til trafikksikkerhetstiltak i Skollerudveien der det skal bygges nytt fortau. Opprusting bruer
Ramme til investering i 2010 var 9,5 mil, hvorav overførte midler fra 2009 utgjør 6,5 mill. Totalt brutto forbruk utgjør 5,1 mill. Det er brukt 1,5 mill til Rådhusbrua, og 3,3 mill til ny bru i Ringstabekkveien. Mindreforbruket på 4,4 mill er avsatt til bygging av ny bru over Kolsåsbanen ved Gjønnes og til opprusting av Rådhusbrua. Gangtunell Blommenholm
Total ramme til ny gangtunell er 10,0 mill. I tertialrapport 1 2010 ble 8,0 mill forskjøvet til 2011, og gjenstående budsjett i 2010 var 2,0 mill. Forbruket i 2010 ble 1,0 mill. På grunn av arkeologiske funn ble arbeidet stanset, det forventes oppstart igjen tidligst i 2012.
Universell utforming
Statens vegvesen finansierer 75 prosent av prosjektkostnaden og Bærum kommune har en egenandel på 25 prosent. I 2010 er det utført tiltak for totalt 1,9 mill. Det er gjennomført ombygging av busslommer i Gamle Ringeriksvei ved Skogveien, og gamle Drammensvei ved Krokvolden. I tillegg er tidligere påbegynte tiltak langs busslinje 151 og busslommer ved Storengveien på Stabekk fullført.
ÅRSRAPPORT 2010
67
Renovasjon og avfall Formålet er innsamling og behandling av husholdningsavfall, samt å tilby de samme tjenestene til næringsdrivende, herunder kommunale institusjoner, barnehager og skoler. Til sammen er det i underkant
av 40 000 kunder. I tillegg kommer ansvaret for den forvaltningsmessige håndtering av saker tilknyttet forurensing av jord og vann.
Målekart – resultat Målekart – resultat Sykefravær Indeks for godt medarbeiderskap og læring og fornyelse *
2008
2009
2010
8,8 % l
9,3 % l
7,4 % l
ikke målt
ikke målt
76 l
* Fargemarkering for måloppnåelse følger resultatmålene i rådmannens målekart. Tallene viser samlet resultat for tekniske tjenester.
Nøkkeltall tjenester 2008
2009
2010
62 270
57 960
57 530
Håndtering av avfall Innsamlet avfall i kommunens systemer, tonn Antall vogntog med avfall til forbrenningsanlegg
837
836
842
Husholdningsavfall, kg per innbygger 1)
483
434
424
52 205
47 637
47 215
10,1
11,5
12,0
15 445
15 670
15 890
Total mengde husholdningsavfall, tonn 1) Farlig Avfall Innlevert farlig avfall, kg per innbygger Innbyggere per Skvetten-stasjon 1)
Total mengde husholdningsavfall er sum utsortert avfallog restavfall, fratrukket næringsavfall (12 prosent av hentet avfall og avfall levert på returpunkter og 21 prosent av avfall levert miljøstasjonen, Isi).
Resultater Programområdemål Mål 1:
Alle husstander i Bærum skal ha fått tilbud om utsortering av plastemballasje Resultat:
Praktisk talt alle husstander har mottatt tilbud om utsortering av plastemballasje. Igangsetting av tilbud har i noen tilfeller strandet på grunn av konflikt med parkeringsbehov i borettslag. Utfordringen kan løses med plassbesparende nedgravde beholdere eller endret hentefrekvens, noe det jobbes videre med. Mål 2:
Antall returpunkter for glass-/metallemballasje skal økes med 5–10 (fra 38).
Resultat:
Antall returpunkter for glass-/metallemballasje er økt med to. Det har vært problemer med å finne egnede steder. Arbeidet med etablering av nedgravde løsninger på Høvik er startet. Nye returpunkter tas med i reguleringsplanarbeidet. Mål 3:
Alle skoler, barnehager og institusjoner i Bærum skal ha fått tilbud om økt kildesortering. Resultat:
Målet er nådd. Igangsetting av tilbudet er utsatt i påvente av vedtak om renovasjonsløsning.
Handlingsprogram 2010–2013
I forbindelse med handlingsprogram 2010–2013 ble det fattet følgende vedtak: Miljøstasjonen på Isi holdes åpent til kl 19 alle hverdager. Utgiftene forutsettes dekket av økte inntekter. Gjennomføres når ny gjenvinningsstasjon åpner høsten 2011.
68
ÅRSRAPPORT 2010
Andre resultater
• Bygging av ny gjenvinningsstasjon på Isi Avfallsanlegg ble startet opp, og er planlagt ferdigstil i november 2011. • Omlastestasjonen på Isi er utvidet og brukes nå også av Asker kommune.
• Det er gjennomført tiltak for å redusere sigevannsmengdene fra Isi, og de er redusert med cirka 150 000 m3 per år. Ytterligere reduksjon er forventet i 2011.
Økonomisk resultat Vedtatt budsjett
Revidert budsjett
Disp. fondsm.
Sum til disp.
Årsregnskap
Brutto driftsutgifter
93,0
97,0
0,0
97,0
96,9
0,1
0,1
herav lønn
13,0
13,0
0,0
13,0
13,7
-0,7
-5,4
79,9
84,0
0,0
84,0
83,2
0,8
1,0
85,0
90,4
0,0
90,4
92,8
2,5
2,7
8,0
6,7
0,0
6,7
4,1
2,6
38,6
Mill 2010 kr
andre utgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter
Programområdet hadde et regnskapsmessig driftsunderskudd på 4,1 millioner kroner. Dette utgjør en endring på 2,6 mill i henhold til budsjettert. Til dekning av felles administrative støttefunksjoner avsettes 0,5 mill til ubundet disposisjonsfond. I henhold til selvkost beregninger et det regnskapsmessig driftsunderskudd på 4,6 mill. Driftsunderskuddet avsettes til bundet driftsfond for renovasjon. Per 31. desember 2010 har renovasjon et negativt fond på 5,6 mill. Kommunal- og regionaldepartementet krever at det avsettes tilsvarende beløp som det negative fondet på egen balansekonto. Årets driftsunderskudd er avsatt i balansen og reduserer kommunens resultat tilsvarende. Det er en mulighet for å dekke inn igjen beløpet i løpet av en periode på tre til fem år. Hvis ikke må beløpet dekkes av kommunale midler. Merforbruk lønn skyldes høyere utgifter til ekstrahjelp. Merinntekt er knyttet til høyere inntekter på Isi og høyere tilknytningsavgifter på Fornebu enn budsjettert.
Investeringer
Programområdets totale ramme til investeringer var 114,0 millioner kroner i 2010, hvorav overførte midler fra 2009 utgjør 33,8 mill. Samlet netto forbruk utgjør 24,0 mill. Det innebærer et mindreforbruk på 90,0 mill. Vakuumanlegg Fornebu
Vakuumanleggets ramme utgjorde 17,5 mill i 2010, hvorav 9,2 mill er brukt. Det medfører et mindreforbruk på 8,2 mill. I stor grad skyldes dette endret utbyggingstakt på Fornebu. Avfallssentral 1 har vært i drift fra våren 2008, og avfallssentral 2 ble ferdigstilt sommeren 2009. Den største delen av hovedrørsystemet for sentralene ble ferdigstilt i løpet av 2009. Utbygging av resterende del av hovedrørsystemet vil bli tilpasset behovet og utbyggingstempoet for tomteområdene, og kan strekke seg til 2011 eller senere.
Årsavvik i kr
Årsavvik i%
Gjenbruksstasjon Isi
Total ramme for bygging av ny gjenvinningsstasjon på Isi er 110,0 mill. Budsjett i 2010 var 56,2 mill, hvorav overførte midler fra 2009 utgjør 6,2 mill. Samlet forbruk i 2010 er 10,7 mill, og gir et mindreforbruk på 45,6 mill. Anleggets første og andre byggetrinn ferdigstilles i 2011. Ny renovasjonsordning
Total ramme for vedtatt renovasjonsordning er 18,0 mill, og hele bevilgning var budsjettert i 2010. Det er ikke utgiftsført noe i 2010 fordi prosjektet ble vedtatt utsatt, og mindreforbruket er derfor 18,0 mill. Diverse prosjekter renovasjon
Rammen for 2010 var 22,3 mill, hvorav 14,3 mill er overført midler. Samlet forbruk utgjør 4,1 mill, og det gir et mindreforbruk på 18,2 mill. Det er benyttet 2,2 mill til omlastestasjon og returpunkter ved Isi. I tillegg er Isi miljøstasjon og deponiet utbedret for 1,8 mill. Endringer i reguleringsplanen for ISI og bygging av ny E 16 har medført utsettelser. Erstatning fra Statens vegvesen for nytt anlegg / nye arealer utgjør totalt 15,5 mill, hvorav 8,2 mill i 2004, 3,8 mill i 2006, 2,2 mill i 2008 og 1,3 mill i 2009. 14,6 mill av disse midlene er foreløpig ikke brukt, men skal benyttes til å erstatte anlegg som måtte fjernes.
ÅRSRAPPORT 2010
69
Vann og avløp Formålet er å dekke behov for vann- og avløpstjenester. Det innebærer sikker levering av tilstrekkelig mengde drikkevann med god kvalitet, og trygg oppsamling, transport og rensing av avløpsvann. Resulta-
tene er i hovedsak i samsvar med mål og forventninger. Spesielt positivt er det at det totale vannforbruket er ytterliggere redusert i 2010.
Målekart – resultat Målekart – resultat Sykefravær Indeks for godt medarbeiderskap og læring og fornyelse *
2008
2009
2010
8,8 % l
9,3 % l
7,4 % l
ikke målt
ikke målt
76 l
* Fargemarkering for måloppnåelse følger resultatmålene i rådmannens målekart. Tallene viser samlet resultat for tekniske tjenester.
Nøkkeltall tjenester
Enhet
2008
2009
2010
mill m3
18,6
16,9
15,7
timer
25 568
%
Lekkasjer i hovedledninger Lekkasjer i private ledninger
Vannforsyning Totalt kjøpt vannmengde Innbyggertimer uten vann - ikke varslet Vannprøver med tilfredsstillende kvalitet
Avløp Totalt leverte vannmengder VEAS Fosforutslipp fra lokale overløp Kloakkstopp 1)
149 726
1)
24 271
100
100
100
antall
57
80
69
antall
86
132
170
mill m3
27,7
22,8
22,2
kg
694
464
306
antall
23
28
37
Den store økningen i 2009 skyldes særlig to vannledningsbrudd som berørte mange innbyggere, et i Slependveien v/Bjørnegård og et i Gamle Ringeriksvei v/Nadderud stadion.
70
ÅRSRAPPORT 2010
Resultater
Resultat:
Programområdemål Mål 1:
Leveringssikkerheten av drikkevann skal være økt.
Kommunens langsiktige arbeid med fornying av avløpsnettet og aktive satsing på sporing av feil på nettet, bidrar til en bedret forurensningssituasjon. Blant annet har uønskede utslipp fra overløp vist en positiv reduksjon de senere årene.
Resultat:
Det har i 2010 vært satset særlig på nye overføringsledninger ved Staver–Bryn og Bogstad–Listuveien. Videre er det arbeidet med reduksjon av vannlekkasjer, samt fornying av både vann- og avløpsledninger. Det totale vannforbruket er for andre år på rad redusert og ligger nå på nivå med tidlig 1980-tall. Dette viser at økt fokus på søking og rask utbedring av lekkasjer, samt fornying av ledningsnettet nytter. Mål 2:
Forurensningsutslipp til lokale vassdrag og fjorden fra avløpsnettet skal være redusert.
Mål 3:
Klimatilpasning skal være prioritert ved bruk av bærekraftig teknologi og kommunen skal ha aktiv deltagelse i Framtidens byer. Resultat:
Gjennom Framtidens byer deltar Bærum kommune i et prosjekt for å analysere flomveier i utbygde områder. Det er forventet at resultatet skal bidra til sikrere prioritering av nødvendige tilpasningstiltak. I separeringsprosjektet Store Stabekk benyttes åpen overvannsløsning på deler av strekningen.
Økonomisk resultat Mill 2010 kr Brutto driftsutgifter herav lønn andre utgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter
Vedtatt budsjett
Revidert budsjett
Disp. fondsm.
Sum til disp.
Årsregnskap
Årsavvik i kr
Årsavvik i%
246,8
270,0
0,0
270,0
268,5
1,5
0,6
34,6
35,0
0,0
35,0
36,8
-1,8
-5,1
212,2
235,0
0,0
235,0
231,7
3,3
1,4
243,4
263,3
0,0
263,3
270,6
7,4
2,8
3,4
6,7
0,0
6,7
-2,2
8,9
132,6
Programområdet hadde et regnskapsmessig driftsoverskudd på 2,2 millioner kroner. Dette utgjør en endring på 8,9 mill i henhold til budsjettert. Til dekning av felles administrative støttefunksjoner er 3,0 mill avsatt til ubundet disposisjonsfond. I henhold til selvkostberegninger er det regnskapsmessige driftsunderskuddet på 0,8 mill, hvor avløp har driftsunderskudd og vann har driftsoverskudd. Driftsunderskuddet knyttet til avløp (inklusive tømming av slamavskiller og septikk) er på 10,3 mill og dekkes av bundet driftsfond. Ny saldo for dette bundne fondet er på 11,9 mill per 31. desember 2010. Driftsoverskuddet knyttet til vann er på 9,5 mill. Beløpet er brukt til å nedbetale tidligere opparbeidet negativt fond. Det negative fondet knyttet til vann er nå redusert fra 30,6 mill ved utgangen av 2009 til 21,1 mill ved utgangen av 2010. Reduksjonen av det negative fondet bedrer kommunens resultat tilsvarende. Det er en mulighet for å dekke inn igjen det negative fondet i løpet av en periode på tre til fem år. Hvis ikke må beløpet dekkes av kommunale midler. Merforbruk lønn skyldes høyere utgifter knyttet til ekstrahjelp. Mindreforbruk andre driftsutgifter skyldes tilbakebetaling fra Vestfjordens avløpsselskap (VEAS) for 2009. Tilbakebetalingen gjelder avreg-
ning av levert mengde vann for 2009. Merinntekt er knyttet til erstatninger ved vannledingsbrudd, inntekter knyttet til vannleveranse til Nesodden og høyere gebyrinntekter.
Investeringer
Programområdets totale ramme til investeringer var 137,5 millioner kroner i 2010, hvorav overførte midler fra 2009 utgjør 21,5 mill. Samlet netto forbruk utgjør 105,9 mill. Dette innebærer et mindreforbruk på 31,6 mill. Mindreforbruket skyldes i hovedsak fremdriftsjustering for separeringsprosjekt Store Stabekk og vannledningsforbindelsen Bogstad–Listuveien. I tillegg har det vært noe redusert gjennomføringskapasitet på fornying av avløpsnettet. Totalt er 30 prosjekter innen fornying av vann- og avløpsnettet avsluttet i år. 5,7 kilometer vannledninger, og 3,5 kilometer avløpsledninger er fornyet. Fornyingstakten for avløpsledninger har vært noe lavere i 2010 enn foregående år, blant annet fordi etablering av rensedam ved Løxa har vært prioritert. De største enkeltprosjektene har vært fornying av ledninger langs Bærumsveien ved Jarmyra, og området Dønskiveien/Rudsveien.
ÅRSRAPPORT 2010
71
Anleggsdrift Anleggsavdelingen ble per 1. januar 2010 organisert som eget programområde og avdeling under tjenestested Vann og avløp. Avdelingen er primært en be-
redskapsstyrke som utfører mindre anleggsoppdrag innenfor teknisk sektor – og da særlig knyttet til Vann og avløp. Programområdet er internfinansier.
Målekart – resultat Målekart – resultat Sykefravær Indeks for godt medarbeiderskap og læring og fornyelse *
2008
2009
2010
8,8 % l
9,3 % l
7,4 % l
ikke målt
ikke målt
76 l
* Fargemarkering for måloppnåelse følger resultatmålene i rådmannens målekart. Tallene viser samlet resultat for tekniske tjenester.
Resultater
Anleggsavdelingen har i 2010 utført totalt 295 oppdrag av varierende kompleksitet og varighet, fra min-
dre endags oppdrag, til anlegg til en verdi av rundt en million kroner.
Økonomisk resultat Mill 2010 kr Brutto driftsutgifter herav lønn andre utgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter
Vedtatt budsjett
Revidert budsjett
Disp. fondsm.
Sum til disp.
Årsregnskap
Årsavvik i kr
Årsavvik i%
10,3
10,3
0,0
10,3
13,8
-3,6
-34,8
4,5
4,5
0,0
4,5
4,5
0,0
-0,9
5,8
5,8
0,0
5,8
9,3
-3,5
-61,2
10,3
10,3
0,0
10,3
13,8
3,6
34,8
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Programområdet hadde et resultat i balanse. Merforbruk andre driftsutgifter og mindreinntekt er knyttet til høyere aktivitet enn forutsatt i budsjettet. Høyere
72
ÅRSRAPPORT 2010
aktivitet medfører høyere utgifter og tilsvarende høye inntekter.
Transport Etter nedleggelsen av BK Bedrifter i 2009, ble Transport værende igjen som det eneste av forretningsområdene som ikke ble fordelt. Bakgrunnen var at Transport ikke hadde en naturlig og selvsagt tilknytning til øvrige programområder. I løpet av første tertial 2010 ble det gjennomført et prosjekt hvor hele transportvirksomheten i Bærum kommune ble vurdert. Et vesentlig element i prosjektet var å avklare hvorvidt personbilparken, eller deler av denne, skulle leases eller være i kommunal eie. Saken ble politisk behandlet i fjerde kvartal 2010, uten at endelig beslutning ble fattet. Organisatorisk ble det besluttet at tyngre kjøretøy, som varebiler, lastebiler og arbeidsmaskiner, skulle rapporteres til kommunalsjef for tekniske tjenester, mens personbiler og verkstedet ble underlagt økonomidirektør.
Tjenestene fra Transport omfatter: • Anskaffelser av kjøretøy og maskiner til kommunal drift • Utleie av biler, busser og maskiner for kommunal drift • Transport av dagsenterbrukere til bo- og behandlingssentre • Turkjøring av skolebarn • Turkjøring av kommunale grupper • Budkjøring, transport med varebiler og kranbil • Reparasjon og vedlikehold av biler og maskiner • Kjøretøykontroll av egne biler • Reparasjon/produksjon av redskap og metallkomponenter til kommunens tekniske enheter
Målekart – resultat Målekart – resultat Sykefravær Indeks for godt medarbeiderskap og læring og fornyelse *
2008
2009
2010
8,8 % l
9,3 % l
7,4 % l
ikke målt
ikke målt
76 l
* Fargemarkering for måloppnåelse følger resultatmålene i rådmannens målekart. Tallene viser samlet resultat for tekniske tjenester.
Resultater
Transport er leverandør av transport og verkstedtjenester til hele den kommunale organisasjonen, foruten kommunalt eide selskaper. Virksomheten har hatt en målsetting om å drifte og fornye den kommunale bil- og maskinparken ved egenfinansiering gjennom salg av tjenester. Bilparken har de senere år blitt kontinuerlig utvidet. I løpet av 2010 ble det investert for 9,5 millioner kroner til fornyelse av bil og maskinparken. Fornyelsene kom i hovedsak tekniske tjenester til gode, da investeringer i personbiler i 2010 var frosset i påvente av mulig leasingavtale. Som kompensasjon for manglende utskifting av personbiler, ble det leid inn 17 personbiler til hjemmebaserte tjenester. Det ble solgt utrangert materiell for 0,6 mill. Utslipp og miljø tillegges stor vekt ved nyanskaffelser, ved alle anbud/innkjøp er miljø et av vurderingskriteriene. Transportavtale knyttet til den kulturelle skolesek-
ken og turtransport av skolebarn med kommunens kulturbuss ble gjennomført med stor servicegrad. Den organiserte turtransporten er en kostnadsbesparende og effektiv tjeneste for Bærum kommune. Transportkontoret forestår koordinering og bestilling av busstransport i forhold til eksterne leverandører (rammeavtale) for de av kommunens brukere som ønsker tjenesten. Med seks minibusser, forestår Transport forflytning av brukere til og fra kommunens dagsentre. Verkstedet er et offentlig godkjent verksted med godkjennelse til å foreta periodisk kjøretøykontroll (EU kontroll), og har kompetanse til å reparere og vedlikeholde det meste av kommunens materiell. Rammeavtaler
Det ble inngått ny rammeavtale i 2010. Etter anbudskonkurranse er det i regi av Transport etablert rammeavtaler med tre leverandører av lakkering og opprettingsarbeider for biler og maskiner.
ÅRSRAPPORT 2010
73
Økonomisk resultat Vedtatt budsjett
Revidert budsjett
Disp. fondsm.
Sum til disp.
Årsregnskap
Årsavvik i kr
Årsavvik i%
Brutto driftsutgifter
52,6
52,6
0,0
52,6
53,2
-0,7
-1,3
herav lønn
14,3
14,3
0,0
14,3
13,9
0,4
2,5
38,3
38,3
0,0
38,3
39,3
-1,0
-2,7
52,6
52,6
0,0
52,6
53,3
0,8
1,5
0,0
0,0
0,0
0,0
-0,1
0,1
Mill 2010 kr
andre utgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter
Programområdet hadde et regnskapsmessig driftsoverskudd på 0,1 millioner kroner. Driftsoverskuddet er avsatt til ubundet driftsfond. Mindreforbruk lønn skyldes ledige stillinger og lavere utbetalt lønn på grunn av streik. Merforbruk andre driftsutgifter er knyttet til høyere utgifter til innleie av biler til hjemmesykepleien, og merutgifter knyttet til innleie av busser. Merinntekt er knyttet til høyere aktivitet i utleievirksomheten og flere transportoppdrag enn budsjettert.
74
ÅRSRAPPORT 2010
Investeringer
Programområdets totale brutto ramme til investeringer var 10,0 millioner kroner i 2010. Totalt er 10,4 mill benyttet til kjøp i 2010, hvorav 4,9 mill til anleggsmaskiner og 5,5 mill til biler. Det er solgt anleggmaskiner/biler for 0,6 mill i 2010.
Administrasjon Målekart – resultat Målekart – resultat
2008
2009
2010
Brukertilfredshet
4,7 l
4,5 l
ikke målt
Brukermedvirkning
4,5 l
4,3 l
ikke målt
Brukernes opplevelse av etisk standard
5,3 l
5,1 l
ikke målt
6,3 % l
7,6 % l
6,4 % l
ikke målt
ikke målt
78 l
Sykefravær Indeks for godt medarbeiderskap og læring og fornyelse *
* Fargemarkering for måloppnåelse følger resultatmålene i rådmannens målekart.
Resultater
Mål 2:
Programområdemål
Et helhetlig kvalitets- og internkontrollsystem for hele kommunen skal være ferdigutviklet.
Mål 1:
Resultat:
Minst 80 prosent av alle konkurranser på rammeavtaler for varekjøp skal ha miljø som ett av flere tildelingskriterier. Resultat:
Målet er nådd. I 2010 ble miljø brukt som tildelingskriterium i 86 prosent av konkurransene om rammeavtale på varer som ble gjennomført av Anskaffelsesenheten. Et prioritert tiltak i anskaffelsesstrategien er å øke konkurranseeksponeringen. Resultatet for 2010 viser en økning i antall kunngjorte konkurranser fra 110 til 116 (5,5 prosent). Økningen fra 2007 til 2010 utgjør 52,6 prosent. Anskaffelsesenheten har i 2010 bidratt i en rekke større anskaffelsesprosesser som kjøp av porteføljeforvaltning av elektrisk kraft og flere konkurranser innen barnevern. Det arbeides kontinuerlig med å opprettholde god kvalitet på anskaffelsene. Enheten er sertifisert i henhold til standardene ISO 9001 (kvalitet) og ISO 14001 (miljø). Dette innebærer ekstern kvalitetsrevisjon. Ved revisjon utført av Nemko i 2010 fikk enheten ingen merknader. Ved utgangen av 2009 var det to saker som ikke var behandlet av Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Sakene ble avgjort som avvist eller ikke brudd på regelverket. I 2010 ble det registrert fire saker på Bærum kommune i KOFA (Klagenemda for offentlige anskaffelser). En sak er avgjort som ikke brudd på regelverket. De tre øvrige sakene er under behandling og ikke avgjort. Anskaffelsesenheten har utformet en handlingsplan for samfunnsansvar i Bærum kommunes anskaffelser. Som et tiltak i planen ble rammeavtalen for kopieringstjenester i 2010 kunngjort som en reservert kontrakt/ oppdrag til arbeidsmarkedstiltaksbedrifter. I forhold til anskaffelsesstrategien ligger det utfordringer fremover med å øke ressursinnsatsen på anskaffelser over 0,5 mill eksklusiv mva. og intensivere bruken av e-handel.
Det er igangsatt et omfattende arbeid for å utvikle et felles kvalitetssystem for ledelse og styring av kvalitet på kommunens tjenester. Det er gjennomført kartlegging av dagens kvalitetssystem, og på bakgrunn av denne utarbeidet en plan for det videre arbeidet. Det har vært fokus på felles forståelse og forankring i kommunens ledelse. Gjennom arbeidet med prosjektet har kompetansen omkring LEAN-filosofi og -metodikk økt. LEAN er et internasjonalt uttrykk og henviser til slanke/smidige arbeidsprosesser, med fokus på mest mulig brukernytte innenfor vedtatte rammer. LEAN er en måte å tenke kvalitet på og en metode for å involvere alle medarbeidere i kontinuerlig forbedringsprosesser. Rådmannen ønsker å prøve ut LEAN-metodikk på tre pilotprosjekter våren 2011. Erfaring fra disse vil tas inn i utviklingen av felles kvalitetssystem for kommunen. Arbeidet med utvikling og implementering av et felles kvalitetssystem er derfor noe forsinket i forhold til opprinnelig fremdriftsplan. Det er i 2010 gjennomført tre internrevisjoner: anskaffelser, forebyggende arbeid mot mobbing i grunnskolen og klienutbetalinger ved sosialtjenesten. Mål 3:
Nytt lønns- og personalsystem skal være implementert i hele kommunen. Resultat:
Målet er delvis nådd. Året 2010 har vært preget av høy innsats for å få den nye løsningen på personal- og lønnsområdet på plass gjennom LØP-prosjektet. Det er en meget komplisert løsning som inneholder mye integrasjoner med øvrige systemer i kommunen. Kun prosjektleder har vært 100 prosent fristilt, men flere ansatte i både enhetene for personal og lønn har jobbet tilnærmet 100 prosent med prosjektet. Prosjektet LØP er opptatt av at det skal være god og riktig kvalitet på den nye løsningen. Det har vært utfordringer underveis, som har medført forsinkelse i forhold til opprinnelig tids- og fremdriftsplan. Forventet pro-
ÅRSRAPPORT 2010
75
duksjonsstart er første halvår 2011. Leverandør og Bærum kommune er enig om forsinkelsen, og har et utstrakt samarbeid for å sikre kvaliteten fra oppstart. Mål 4:
Medarbeiderundersøkelsen skal være endret i tråd med filosofi om aktivt medarbeiderskap. Resultat:
Målet er nådd. Rådmannen besluttet å anskaffe en ny medarbeiderundersøkelse som så på faktorer som i følge de senere års satsing på medarbeiderskap påvirker resultatene i organisasjonen. Kommunen valgte en undersøkelse utarbeidet av TeamWork. Undersøkelsen er både et kartleggingsverktøy og et utviklingsverktøy. Det er besluttet å gjennomføre undersøkelsen annethvert år. Medarbeiderundersøkelsen ble gjennomført blant alle ansatte i månedsskifte september/oktober 2010. Mål 5:
Nye enheter (Forvaltningsenheten og Utviklings- og utredningsenheten) skal fungere etter intensjonen. Resultat:
Målet er nådd. For å kunne benytte de sentrale utrednings- og utviklingsmiljøene på en samlet sett mer effektiv og bedre måte, ble administrative ressurser i januar 2010, samlet i to nye enheter – Forvaltningsenheten og Utviklingsenheten. Enhetene har det første året bidratt til en tydeligere prioritering av utviklings- og utredningsoppgaver i kommunen, samt sikret et godt fagmiljø som kan levere gode beslutningsgrunnlag til politisk behandling. Enhetene besitter kunnskap som er sentral i forhold til å møte kravene om effektivisering, kvalitet og gode tjenester til brukerne. Mål 6:
Programområde Administrasjon skal ha bidratt til kunnskap og utvikling i minst seks nettverk utenfor kommunen. Resultat:
Målet er nådd. Enhetene i administrasjonen stiller i 41 nettverk. Disse spenner fra deltakelse i KS sin innovasjonsallianse, samarbeid med vennskapskommunene Uppsala og Frederiksberg vedrørende tema innovasjon og rekruttering til mer fagspesifikke nettverk som deltakelse i ASSS-nettverk for blant annet grunnskole, barnehage, barnevern og kultur. Mål 7:
Rådmannen skal ha utarbeidet en rapport og et hefte med samlet presentasjon og analyse av Bærum kommunes KOSTRA-tall.
76
ÅRSRAPPORT 2010
Resultat:
Målet er nådd. Rådmannen har utarbeidet et KOSTRAhefte med analyse for 2008. Dette ble behandlet i sektorutvalgene, formannskapet, samt i kommunestyret i møte den 29. september 2010. Videre har rådmannen utarbeidet et KOSTRA-hefte for 2009, som vedlegg til rådmannens forslag for handlingsprogram 2011–2014.
Handlingsprogram 2010–2013
I forbindelse med handlingsprogram 2010–2013 ble det fattet følgende vedtak: Bærum kommune bør snarest vurdere en selvassurandørordning på lik linje med kommuner av tilsvarende størrelse i Norge, som det er naturlig for Bærum å sammenligne seg med, ASSS. Kommunen må som selvassurandør tegne en katastrofeforsikring. Formannskapet behandlet rådmannens forslag til forsikringsstrategi i møtet den 2. februar 2011. Vedtaket innebærer blant annet at administrasjonen skal fortsette å utfordre forsikringsleverandører for å sikre optimale løsninger for Bærum kommune. Samtidig skal det foretas en utredning om en eventuell etablering av et eget forsikringsselskap.
Andre resultater Prosjekt arbeidsgiverutvikling
Rådmannen ønsker å ha en styrket satsing på utvikling av arbeidsgiverpolitikk, og det ble derfor nedsatt et eget prosjekt i starten av 2010. Prosjektet skal gå over tre år. Prosjektet har flere ansvarsområder blant annet omdømmearbeidet, utvikling av medarbeiderskap og revidering av kommunens strategier i arbeidsgiverpolitikken. For øvrig skal prosjektet koordinere alt som innebærer videreutvikling av kommunens arbeidsgiverpolitikk. IKT som strategisk virkemiddel
Den overordnede status på IKT-området for Bærum kommune er god. Kommunen ble i 2010 kåret til landets beste eKommune, for tredje år på rad. Denne utmerkelsen er ikke bare knyttet til hvordan kommunen fremstår utad når det gjelder digitale tjenester (tjenester på nett), men også til hvordan infrastruktur og interne arbeidsprosesser utføres for å hente ut gevinstene innen IKT. Kåringen til beste eKommune er basert på en vurdering av i alt 18 delområder innenfor IKT. Det politisk oppnevnte IKT-utvalget har som følge av at det foreligger et så bredt (eksternt) vurderingsgrunnlag av kommunens arbeid med IKT valgt å legge den samme disposisjonsmal til grunn for kommunens IKT-strategiplan. Med ressursknapphet og økt antall innbyggere i Bærum, og dermed flere brukere av kommunale tjenester, blir IKT-verktøy et av de viktigste virkemidlene for å frigjøre ressurser til direkte tjenesteytende virksomhet. Fokus har vært rettet mot å ta i bruk nye tjenester i kom-
munens tjenesteorienterte arkitektur (SOA) for å oppnå intern effektivisering, spesielt i forbindelse med innføring av nytt lønns- og personalsystem som har mange integrasjoner mot andre fagsystemer. Prosjekt knyttet til etablering av eDialoger (elektronisk meldingsutveksling) skole–hjem har også vært et nøkkelområde. Første tjeneste med bruk av MinID lanseres primo 2011. Informasjonssikkerhet er et nøkkelområde knyttet til innføring av nye elektroniske tjenester mot innbyggere. Dette stiller store krav til kommunens tekniske sikkerhetsmekanismer, men også til holdningsskapende arbeid. Porteføljestyring med godkjenningsregime for anskaffelse av nye løsninger er etablert. Hensikten med porteføljestyring er å sikre helhetlig forvaltning av IKTprosjekter på tvers av programområdene i Bærum kommune. Det er etablert et faglig nettverk bestående av de ti største kommunene innenfor IKT-området (K10 IKT). Målet med dette samarbeidet er • Utvikle mer effektive kommuner, og gi bedre løsninger som støtter opp under brukerrelaterte behov og endringer gjennom å etablere felles rammeverk og standarder • Etablere og utvikle samarbeid relatert til statlige satsingsområder, og øke muligheten for påvirkning ut fra kommunenes interesser • Utveksling av kunnskap, sikre sambruk og gjenbruk av løsninger (organisatorisk, strategisk og teknisk) på tvers av kommunene og med staten • Realisere konkrete fellestiltak I tillegg er Bærum kommune representert i nasjonale fora som Standardiseringsrådet og har representant i styret for Kommunal forening for informasjonssikkerhet (KONS). Arbeidsprogram for næring
I dialog med lokalt næringsliv og regionale aktører, utarbeidet rådmannen forslag til arbeidsprogram for næring vinteren 2009/2010. Sektorutvalg levekår tok forslaget til orientering 20. april 2010. I henhold til arbeidsprogrammet er målet at Bærum skal ha et mangfoldig, framtidsrettet og samfunnsaktivt næringsliv, og styrke sin posisjon som en attraktiv kommune å drive virksomhet i for store og små, veletablerte som nye bedrifter. Arbeidsprogrammet skisserer en rekke tiltak. Rådmannen skal årlig orientere Sektorutvalg levekår om gjennomføringen av arbeidsprogrammet. Viten-/opplevelsessenter
Det ble gjennomført et forprosjekt om viten-/opplevelsessenter på Fornebu vinteren 2008/2009. Forprosjektet diskuterer tema, konsept, innhold og organisering. En rekke eksterne aktører deltok, deriblant Norsk Telemuseum. Bærum kommune ledet forprosjektet, men signaliserte at andre måtte ta arbeidet videre. I første omgang
påtok Norsk Telemuseum seg denne oppgaven. De var i dialog med Scandinavian Property Development ASA (nå Fornebu Utvikling ASA) og Aker Solutions ASA om lokalisering, og en rekke andre aktører om økonomisk støtte. Våren 2010 vedtok imidlertid styret i Norsk Telemuseum at en relokalisering på Fornebu med utvikling av et viten-/opplevelsessenter var uaktuelt. Aker Solutions ASA uttrykte ønske om å innpasse et teknologisenter i sitt nybygg på K2 på Fornebu, vinteren/våren 2010. Det var tett dialog mellom Aker Solutions ASA og Bærum kommune om dette. Resultatet ble en erklæring som slår fast at teknologisenteret skal være åpent for allmennheten, og vise fram norsk ingeniørkunnskap og teknologiutvikling slik at dette stimulerer til økt interesse for ingeniør- og realfag. Samarbeid med kunnskapsinstitusjoner
I forlengelsen av Bærums samarbeidsavtale med sju høgskoler/universiteter kom det opp forslag om et kunnskapssenter i Sandvika, vinteren 2009/2010. Bærum kommune, Høgskolen i Akershus, Høgskolen i Oslo og Entra inngikk en intensjonsavtale om et slik kunnskapssenter høsten 2010. Kunnskapssenteret vil lokaliseres midlertidig i Malmskriverveien fra høsten 2011 og, etter planen, permanent i Øvre Torg 1 fra høsten 2013. Kunnskapssenteret vil innholde høgskoleutdanninger (som vernepleier-, førskolelærer-, lærer- og sykepleier utdanning) og deler av Bærum kommunes virksomhet, derunder voksenopplæringen. Etablerertjenesten
Akershus fylkeskommune og Innovasjon Norge har forlenget pilotprosjektet om desentralisert etablererveiledningen ut 2011. Kommunene Asker og Bærum har driftsansvaret for etablerertjenesten i Akershus Vest, og mottar cirka 1 million kroner årlig i støtte fra Innovasjon Norge. Etablerertjenesten tilbyr individuell veiledning, etablererkurs, temakurs, grunderforum, mentorprogram med mer. Tilbudene er meget populære. Omorganisering Fornebu
I forbindelse med tertialrapport 1 2010, ble tjenestene på Fornebu overført til den ordinære linjeorganisasjonen ved de enkelte kommunalsjefer. Samtidig ble det opprettet et prosjekt som har ansvaret for å videreføre Fornebu som en arena for innovasjon og fornyelse. Prosjektet består av to personer som har ansvaret for å planlegge og gjennomføre ulike prosjekter knyttet til tjeneste- og samfunnsutvikling. Det er opprettet en styringsgruppe bestående av aktuelle kommunalsjefer som prioriterer og godkjenner hvilke tiltak som skal iverksettes. Prosjektene på Fornebu skal gi ny kunnskap som skal komme hele kommunen til gode. Overformynderiet
Overformynderiets forvaltningskapital og aktivitet er økende. Stortinget vedtok i 2010 omorganisering av overformynderiene. Disse er foreslått nedlagt, og
ÅRSRAPPORT 2010
77
vergemålsmyndigheten overført til fylkesmennene. Dette er ikke bestemt ennå, men antatt ikrafttredelse er 1. juli 2012. Boligbyggingen på Fornebu
Utbyggingen av boliger på Fornebu skjøt fart i 2010. Ved årsskifte er det ferdigstilt/igangsatt rundt 650 boli-
genheter. Fremskyndingsbidraget til kommunen for den sosiale infrastrukturen som er etablert utgjorde 5 mill. Til realisering av sosial boligprofil mottok kommunen 18 mill. Arbeidet med å forenkle oppfølging av avtaleverket for sosial boligprofil, herunder utvikling av modeller for realiseringen av rimelige boliger, ble igangsatt i samarbeid med boligutviklerne.
Økonomisk resultat Mill 2010 kr
Vedtatt budsjett
Revidert budsjett
Disp. fondsm.
Sum til disp.
Årsregnskap
Årsavvik i kr
Årsavvik i%
Brutto driftsutgifter
467,2
436,6
11,6
448,2
441,5
6,7
1,5
herav lønn
276,0
266,2
0,0
266,2
262,4
3,8
1,4
191,2
170,3
11,6
182,0
179,1
2,9
1,6
andre utgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter
95,8
81,4
0,0
81,4
107,8
26,4
32,4
371,5
355,2
11,6
366,8
333,7
33,0
9,0
Programområdet har et samlet mindreforbruk på 33,0 millioner kroner i 2010. Korrigert for avsetning til bundne og ubundne fond på henholdsvis 0,1 mill og 0,2 mill er mindreforbruket på 32,7 mill. Inkludert i dette er et mindreforbruk hos politisk ansvar og revisjonen på 2,7 mill. Mindreforbruket eksklusive politisk ansvar og revisjonen er 30,0 mill. Mindreforbruket på lønn er på 3,8 mill. Dette skyldes vakante stillinger og permisjoner, særlig hos Forvaltningsenheten. Mindreforbruk lønn i denne enheten utgjør 2,6 mill. Mindreforbruket på andre utgifter er på 2,9 mill. Her er det store forskjeller mellom enhetene og mange enheter har mindreforbruk på andre utgifter og noen har et merforbruk. Samlet merinntekter utgjør 26,4 mill. Dette skyldes at IKT driftsenheten har hatt større etterspørsel etter sine tjenester, noe som medførte økte inntekter på 8,5 mill. Personalenheten har hatt økte inntekter på 3,8 mill i hovedsak fordi de mottok tilskudd til lærlinger fra året 2009 i det påfølgende året. Forhandlings- og pensjonsenheten har hatt økte inntekter på 1,8 mill i hovedsak på grunn av utbetaling av utbytte fra forsikringsselskapet Gjensidige som er kundeeide og Rådmannen har hatt økte inntekter på 2,0 mill som hovedsaklig er inntekter fra ansatteparkering.
Investeringer
Programområdets totale ramme til investeringer var 122,5 millioner kroner i 2010, hvorav overførte midler fra 2009 utgjør 74,5 mill. Samlet netto forbruk utgjør 39,4 mill. Det innebærer et mindreforbruk på 83,2 mill. Ombygging Rådhuset
Det er satt av 0,8 mill til eventuell oppfølging i garantiperioden. I 2010 er 0,5 mill av midlene benyttet.
78
ÅRSRAPPORT 2010
Lønns- og personalsystem (LØP) og Økonomisystem (BØR)
Totalt er 12,1 mill brukt i 2010, og årets mindreforbruk utgjør 43,4 mill. Innføring av LØP og BØR er begge forsinket i forhold til opprinnelig plan. LØP på grunn av ikke ferdigstilt leveranse, og BØR grunnet sykdom i prosjektgruppen, noe som ga en periode med lavere aktivitet enn planlagt. LØP vil ha en forventet oppstart første halvår 2011. Det et tett samarbeid med leverandøren for å kvalitetssikre løsningen for oppstart. BØR forventer å inngå avtale med systemleverandør i november/desember 2011. IKT-prosjekter
IKT-prosjekter har et mindreforbruk på 34,6 mill av en samlet ramme på 56,1 mill i inneværende år på grunn av forsinket framdrift. Arbeidet med innføring av nytt lønnsog personalsystem (LØP) har første prioritet, og andre prosjekter er forsinket. Sentrale medarbeidere er omdisponert til LØP. LØP legger beslag på store ressurser også fremover, og det vil ikke være mulig å hente inn tidligere forsinkelser i andre IKT-prosjekter i 2011. Arbeidet med IKT-prosjektene pågår i tråd med mål, men med justert fremdrift. Flere større anbud er gjennomført, og arbeidet er i tråd med planene. Elektronisk saksarkiv
Mangel på kapasitet både hos leverandøren og Dokumentsenteret, gjør at prosjektet fortsatt er forsinket. Alle programløsninger er ikke levert fra leverandøren, men en del er implementert i ny versjon av WebSak. Det er planlagt å ta i bruk programløsningen høsten 2011. Innføring av personsensitive saksområder er utredet. Det er planlagt oppstart av to piloter i 2011. Konvertering av arkivsystemet og Sak/arkiv avsluttes i 2011, og arkivsystemet Platon startes opp i 2011. Videre startes arbeidet med elektroniske skjema med mulighet for skjermdialog og integrert saksflyt med WebSak og fagsystemer. Prosjekt for å sikre god kvalitet ved saksregistrering implementeres i 2011. Årets mindreforbruk er på 2,6 mill.
Eiendom
Norske Skog. Foto: Synne Storvik
Målekart – resultat Målekart – resultat Sykefravær Indeks for godt medarbeiderskap og læring og fornyelse **
2008
2009
2010
*
*
8,2 % l
ikke målt
ikke målt
69 l
* Tallet for sykefravær var inkludert i programområde Administrasjon og i BK bedrifter i 2008 og 2009. ** Fargemarkering for måloppnåelse følger resultatmålene i rådmannens målekart.
Resultater Organisasjonsutvikling
Fra 1. januar 2010 ble de eiendomsrelaterte oppgavene knyttet til boligadministrasjon overført fra bolig- og oppfølgingskontoret til Eiendom. Arbeidet med sammenslåingen av Eiendom og utførerorganisasjonen i tidligere BK Bedrifter er fullført i 2010. Arbeidet med å videreutvikle kvalitetssystemet fortsatte i 2010. Det ble foretatt ekstern revisjon innenfor ISO-sertifikatene 9001, 14001 og 18001. Drift og vedlikehold
Vedlikeholds- og rehabiliteringsplan 2010 Vedlikeholds- og rehabiliteringsplanen for 2010 er i stor grad gjennomført. Som i 2009 er enkelte vedlikeholdsprosjekter noe forsinket fordi prosjekter
tilhørende tiltakspakken 2009 måtte prioriteres. Tiltakspakkeprosjektene skulle i utgangspunktet gjennomføres i 2009, men myndighetene godkjente at en del av dem ble avsluttet i 2010. 2010 var et år med unormalt lave temperaturer både vinter og høst. Til tross for at det ble iverksatt energisparende tiltak, ble energikostnadene cirka 10 millioner kroner høyere enn budsjettert. Dette tilsvarer cirka 10 prosent økning i energikostnadene, men ikke nødvendigvis økning av klimajustert energiforbruk. Tilstandsvurdering – langsiktig vedlikehold I 2008 gjennomførte Eiendom tilstandsvurderinger for en stor del av Bærum kommunes eiendomsmasse. Denne tilstandsvurderingen ble oppdatert i 2009 og 2010, og dannet grunnlag for vedlikeholds- og rehabiliteringsbudsjettet i 2010.
ÅRSRAPPORT 2010
79
Nøkkeltall KOSTRA Fra regnskapsåret 2009 inngår nøkkeltall fra eiendomsområdet i KOSTRA. Bærum kommune deltar i ASSS-samarbeidet mellom landets ti største kommuner også innenfor eiendomsområdet. Bolig- og næringseiendom
Eiendom har overtatt de eiendomsrelaterte oppgavene knyttet til boligadministrasjon. Bolig- og oppfølgingskontoret har fortsatt ansvar for tildeling av bolig til personer som ikke selv kan ivareta sitt boligbehov på det åpne markedet. Bærum kommune skal bli bedre på å bistå vanskeligstilte i boligmarkedet. Kommunen har derfor engasjert seg i et samarbeid mellom Husbanken og fire østlandskommuner kalt BOSO – boligsosialt utviklingsprogram. Ansvaret for prosjektet ligger hos Eiendom. Byggherre – styring av investeringsprosjekter
I løpet av 2010 ble flere bygge- og anleggsprosjekter ferdigstilt. De største var rehabilitering og tilbygg av Evje skole og Lommedalen skole. Vestregionsamarbeidet
Bærum kommune deltar i samarbeidet mellom de 16 kommunene rett vest for Oslo. Et satsingsområde er klimaprosjektet, som blant annet omfatter miljøsertifisering og energireduksjon i kommunale bygg. Miljø
Som ledd i oppfølging av kommunens energi- og klimaplan utfases alle oljekjeler. Det er igangsatt tiltak som bergvarmepumpe ved Henie Onstad seniorsenter og pelletsfyring ved Lommedalen skole. Ved rehabilitering og nybygg på Evje skole er det satset på bioenergi. Prøveprosjekt med biofyringsolje er iverksatt
ved blant annet Solvik bo- og behandlingssenter. Bærum kommune mottok til sammen 9,9 millioner kroner i støtte fra Enova til oppgradering og utskiftning av automatikkanlegget (sentral driftskontroll), dataprogram for energioppfølging og utskiftning av lysarmaturer i bygninger. De omsøkte tiltakene ble avsluttet i 2010. For å sikre at klima- og energiarbeidet skjer i takt med nasjonale og internasjonale klimamålsettinger, deltar Eiendom aktivt i flere eksterne fora som Framtidens byer, Vestregionen og Grønn Byggallianse. FDVU-system
Arbeidet med å videreutvikle Plania, systemet for forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av eiendom samt saksbehandling for utleie av bolig- og næringseiendom, fortsatte i 2010. En prioritert oppgave er å digitalisere eiendomstegninger. Per 31. desember 2010 ligger 774 tegninger inne i Plania. Tiltakspakken 2009
Tiltakspakken i forbindelse med finanskrisen var et øremerket tilskudd til kommunesektoren. Cirka 90 tiltakspakkeprosjekter er avsluttet og Bærum kommune mottok til sammen 73,1 millioner kroner fordelt på driftsregnskapet og kapitalregnskapet (investeringer). I 2010 ble det brukt 16,3 mill av driftsmidlene og 10,3 mill av midlene til investeringer. Ved utgangen av 2010 er alle midlene fra tiltakspakken 2009 benyttet.
Økonomisk resultat
Eiendoms andel av driftsmidler på programområdene inngår i rapporten for det enkelte programområdet. Her kommenteres kun de to internfinansierte områdene som ligger under Eiendom.
Utyggingstjenester Vedtatt budsjett
Revidert budsjett
Disp. fondsm.
Sum til disp.
Årsregnskap
Årsavvik i kr
Årsavvik i%
Brutto driftsutgifter
34,8
34,8
0,0
34,8
32,6
2,2
6,3
herav lønn
26,4
26,4
0,0
26,4
26,2
0,2
0,8
Mill 2010 kr
andre utgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter
8,4
8,4
0,0
8,4
6,4
2,0
23,4
34,8
34,8
0,0
34,8
33,6
-1,2
-3,5
0,0
0,0
0,0
0,0
-1,0
1,0
Mindreforbruk lønn på 0,2 mill skyldes ubesatte stillinger deler av året. Mindreforbruk andre utgifter skyldes lavere utgifter til kurs, konferanser og lisenser med 0,3 mill, og lavere utgifter til konsulenter med
80
ÅRSRAPPORT 2010
1,7 mill. Mindreinntektene skyldes lavere inntekter fra salg av tjenester med 1,0 mill og lavere sykelønnsrefusjoner med 0,2 mill.
Forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling Mill 2010 kr Brutto driftsutgifter herav lønn andre utgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter
Vedtatt budsjett
Revidert budsjett
Disp. fondsm.
Sum til disp.
Årsregnskap
Årsavvik i kr
Årsavvik i%
356,7
357,8
0,0
357,8
382,3
-24,5
-6,8
84,5
90,3
0,0
90,3
90,4
0,0
0,0
272,1
267,5
0,0
267,5
292,0
-24,5
-9,2
356,7
357,8
0,0
357,8
366,9
9,1
2,5
0,0
0,0
0,0
0,0
15,5
-15,5
Tallene viser Bygningsdrift og FDV samlet, men er korrigert for utgifter/inntekter som føres innen begge områder.
I 2010 hadde FDVU et netto merforbruk på 15,5 mill, hvorav 24,5 mill utgjør økte utgifter mens 9,1 mill utgjør økte inntekter. Av merforbruket er cirka 8,0 mill dekket av disponible fondsmidler (tertialrapport 1 2010). Resterende merforbruk på 7,5 mill er avsatt som negativt fond, og vil bli dekket inn i 2011. Bruttoavvik på 7,3 mill skyldes momskompenasjon som følge av høyere kjøp av varer og tjenester enn forventet. Økte utgifter på 17,2 mill skyldes økte energiutgifter på 9,6 mill, økt vedlikehold på 6,7 mill, økte utgifter til miljøavgifter, kjemikalier og uforutsette brannutrykninger på 0,8 mill og utgift til avsetning til tap på fordringer på 0,1 mill. Økte inntekter på 1,8 mill består av økte forsikringsinntekter på 1,4 mill, betaling for utført arbeid ved Berger bo- og behandlingssenter på 0,1 mill og tilbakebetalt ubenyttet avsetning til tap i 2009 på 0,3 mill. Merutgiftene til vedlikehold på 6,7 mill må sees i sammenheng med økte inntekter fra forsikring og betalte arbeider på totalt 1,5 mill. Inntektene kommer som følge av økte utgifter til vedlikehold. Reelt merforbruk til vedlikehold blir da 5,2 mill. Avviket skyldes at det er satt inn større ressurser på kontroll av elektriske anlegg i kommunale bygg. Kontrollene har avdekket forhold både innen elektriske anlegg og ventilasjonsanlegg, som det har vært nødvendig å utbedre. Det nye IT-programmet Plania har i tillegg bidratt til å forenkle bestilling av arbeider, og slik sett økt effektiviteten av kontrollene mer enn forventet.
Investeringer
Eiendom er kommunens byggherre og styrer en rekke investeringsprosjekter på vegne av sektorene. Eiendomsinvesteringer er knyttet til oppgradering av den eksisterende eiendomsmassen, herunder formuesbevarende vedlikehold, energisparende tiltak i henhold til energi- og klimahandlingsplanen og oppgradering til universell utforming. De siste årene har Eiendom også disponert investeringsmidler til oppgradering av sentral driftskontroll. I tillegg har Eiendom investeringsutgifter og -inntekter knyttet til bolig- og næringseiendom. Eiendoms totale ramme til investeringer var 79,7 millioner kroner i 2010, hvorav overførte midler fra
2009 utgjør 11,3 mill. Samlet netto forbruk utgjør 41,7 mill. Det innebærer et mindreforbruk på 38,0 mill. I tillegg kommer midler til FDVU-system med 0,1 mill som inngår i rammen til investeringer under Administrasjon. Vedlikeholds- og rehabiliteringsplan for 2010 er i stor grad gjennomført, men enkelte rehabiliteringsprosjekter ferdigstilles først i 2011. Rammen for investeringer i 2010 var 68,8 mill, hvorav 47,5 mill ble brukt. Samlet mindreforbruk ble 21,3 mill. Stort fokus på gjennomføring og bruk av midler knyttet til tiltakspakken 2009 har ført til noe forsinket gjennomføring av enkelte andre prosjekter. Bolig- og næringseiendom
Eiendom har ansvar for strategisk kjøp og salg av presteboliger for å sikre bedre standard på boligene. Dette er fulgt opp gjennom flere salg og kjøp i løpet av året. Det er budsjettert med utgifter på 9,6 mill, og inntekter på 21,2 mill. I tillegg er det 0,1 mill i midler fra 2009. Samlet er årets utgifter på 7,6 mill, og årets inntekter 28,6 mill. Totalt gir dette gjenværende midler på 9,5 mill i 2010. Det er solgt tomter ved Tjernsmyr til totalt 16,3 mill. Presteboligen i Granalleen 42 er solgt for 7,1 mill, og presteboligen i Sjøveien 20 er solgt for 5,2 mill. Kjøpet av presteboligen i Kokkerudlia 23 på 7,3 mill erstatter salg av Sjøveien 20, og kjøpet finansieres delvis av salgsinntektene. I tillegg er det kjøpt veigrunn i Tanumveien for 0,3 mill. Tilpasning av eiendomsmassen, strategiske tomtekjøp
Bærum kommune har siden 2008 drevet bo- og behandlingssenter i leide lokaler i Nordraaks vei 75. I 2010 kjøpte Bærum kommune aksjene i eiendomsselskapet Nordraak vei 75 AS. Eiendom hadde ansvar for gjennomføringen av dette kjøpet og har nå overtatt oppfølging av leiekontrakten fra Pleie og omsorg. I Dønskiveien 39–47 har kommunen ervervet tomt bebygget med tidligere personalboliger for sykehuset. Bygningene skal rives og det skal bygges boliger med service på eiendommen. Eiendom har også vurdert ulike andre kjøp som kan være tjenlige for å oppfylle behovet for utbygging for kommunens ulike formål.
ÅRSRAPPORT 2010
81
Storøyodden servicebygg. Foto: Marius Morstøl Jenssen
Driftssentral – Sentralt dataanlegg
Prosjektet har som mål å koble opp flest mulig bygg mot driftsentralen slik at tekniske anlegg kan styres på en effektiv måte fra en sentral enhet. Sentralen ble i 2010 flyttet fra Rud til Kommunegården. I tertialrapport 1 2010 ble prosjektets totale ramme økt med 5,8 mill, fra totalt 8,0 mill til 13,8 mill. Samlet er det brukt 12,7 mill, hvorav cirka 1,3 mill er brukt i 2010, 6,0 mill ble brukt i 2009 og 5,5 mill ble brukt i 2008. Totalt mindreforbruk utgjør 1,1 mill. FDVU-system
Totalt mindreforbruk etter fullført prosjekt er 0,1 mill. Det er ikke forbruk i 2010. Universell utforming
I 2010 er det avsatt 5,0 mill til utbedring av offentlige bygg og uteområder slik at alle kan benytte seg av dem. Totalt er det brukt 6,2 mill, hvorav 3,1 mill til skolebygg og 3,1 mill til aldersboliger. Merforbruket på 2,2 mill vil dekkes ved tilsvarende lavere forbruk/ aktivitet i 2011. Miljøprofil
I 2010 er det avsatt 15,0 mill til tiltak for å redusere kommunens energiforbruk og utslipp av klimagasser. Totalt er det brukt 7,7 mill, hvorav 1,2 mill knyttet til administrasjonslokaler, 2,0 mill er knyttet til skolelokaler, 4,3 mill er knyttet til eldresentre og 0,2 mill knyttet til bo- og behandlingssentre. Årets mindreforbruk på 7,3 mill vil benyttes i 2011.
82
ÅRSRAPPORT 2010
Fornebu I forbindelse med tertialrapport 1 2010 utgikk Fornebu som eget rapporteringsområde knyttet til drift. Driften inngår nå i de respektive programområdene. Fornebu er imidlertid opprettholdt som egen sektor når det gjelder investeringer.
Investeringer
Programområdets totale ramme til investeringer er 101,7 millioner kroner, hvorav overførte midler fra 2009 utgjør 37,5 mill. Samlet forbruk er 58,9 mill, og årets mindreforbruk for prosjektene utgjør 42,9 mill. Det er budsjettert med inntekter på totalt 14,5 mill, hvorav 11,0 mill i fremskyndingsbidrag og 3,5 millioner i statlige tilskudd til utomhusprosjekter. Samlede inntekter utgjør 34,4 mill, hvorav fremskyndingsbidrag fra utbyggere utgjør 18,0 mill og 8,8 mill er spillemidler til prosjektene. Hundsund grendesenter
Hundsund grendesenter ble overtatt i 2008. Det er et stort og teknisk komplisert anlegg å drifte. Det er avsatt budsjettmidler til garantiperioden, unøyaktig periodisering gjør at det gjenstår 6,7 mill av årets avsatte midler. Enkelte reklamasjonssaker og behov for
driftstilpasninger trekker ut i tid, samtidig avventes komplettering av utstyr til skoleplassene er fylt opp. Storøya grendesenter
Barnehagen ved grendesenteret er fullt belagt med barn. Lysaker skole har drevet skole i lokalene til Storøya grendesenter i 2010 mens deres lokaler ble oppgradert. Våren 2011 vil Høvik skole flytte inn i påvente av ferdigstillelse av ny 3-paralleller skole på Høvik. Det er mottatt 5,2 mill i statlige tilskudd i 2010, disse inntektene er først budsjettert i 2011. Utomhus
Det gjenstår 5,9 mill av årets budsjett til utomhusprosjekter. Dette skyldes mindreforbruk i etablering av kyststi, og at bygging av brygge ved Storøyodden er forskjøvet til våren. Det er inngått entrepriseavtale for etablering bryggene som planlegges ferdigstilt ultimo juni 2011. De budsjetterte statlige tilskuddene på 3,5 mill for kyststi og for servicebygget på Storøyodden er mottatt.
ÅRSRAPPORT 2010
83
Medarbeidere Rekruttere og beholde
Det var i 2010 fortsatt utfordringer i rekrutteringsarbeidet, spesielt innen pleie og omsorg og barnehagevirksomheten. Det ble arbeidet med å konkretisere tiltak innen rekrutteringsstrategien som ble vedtatt i 2009, og det ble vedtatt en egen markedsstrategi for rekruttering. Arbeidet med å legge grunnlaget for en ny arbeidsgiverpolitikk er godt i gang, og kommunen har lært mye gjennom deltakelsen i KS sitt omdømmeprosjekt. Sykefraværet er fortsatt høyt, men viste en positiv nedgang i løpet av året fra 9,2 prosent i 2009 til 8,5 prosent i 2010. Andelen uførepensjonerte viste en svak økning for første gang siden 2005, men den relative andelen i forhold til antall ansatte er redusert.
Antall medarbeidere
Veksten i faste årsverk har flatet ut. Turnoveren er ytterligere noe redusert og er nå på cirka 13 prosent. Andelen faglærte i pleie og omsorg fortsetter å øke. I barnehagene ligger andelen faglærte på omtrent sammen nivå i 2010 som i 2009, etter en økning fra året før. Andelen deltidsstillinger i kommunen som helhet ligger i 2010 på samme nivå som de siste par årene. Antall faste årsverk har kun økt svakt med 70 årsverk det siste året. Dette er en markant endring i forhold til perioden 2005–2009 hvor antallet årsverk økte med 2–300 årsverk per år. (I 2005 var det cirka 5 800 årsverk totalt i kommunen.) Perioden 2005–2009 var preget av utbygging av tjenestene innen både pleie og omsorg og barnehagevirksomheten. I 2010 var det
31.12.2009 Årsverk
Fast ansatte
31.12.2010
Time lønnede
Personer Alle
Årsverk
Fast ansatte
Time lønnede
Personer alle
Kvinner
5 111
6 344
2 732
9 076
5 160
6 431
2 524
8 955
Menn
1 711
2 097
1 125
3 222
1 732
2 126
1 170
3 296
SUM
6 822
8 441
3 857
12 298
6 892
8 557
3 694
12 251
Time lønnede
Personer alle
31.12.2009
31.12.2010
Årsverk
Fast ansatte
Grunnskole
1 901
2 320
563
2 893
1 932
2 382
660
3 042
Barnehage
891
998
122
1 110
966
1 070
144
1 214
2 275
2 987
2 587
5 574
2 287
3 005
2 321
5 326
Pleie og omsorg Tekniske
Time lønnede
Personer Alle
Årsverk
Fast ansatte
574
602
80
682
524
560
73
633
Øvrige
1 181
1 534
505
2 039
1 183
1 540
496
2 036
Alle
6 822
8 441
3 857
12 298
6 892
8 557
3 694
12 251
84
ÅRSRAPPORT 2010
«Den positive utviklingen i turnover fortsettet. Vi er nå nede på 13 prosent mot 15 prosent i 2008. »
Turnover Programområde
2005
2006
2007
2008
2009
2010
Grunnskoleopplæring
13 %
14 %
16 %
15 %
14 %
14 %
Barnehage
18 %
22 %
24 %
26 %
21 %
23 %
Pleie og omsorg
10 %
12 %
12 %
13 %
12 %
10 %
Teknisk/BKB
7%
10 %
12 %
9%
7%
5%
Øvrige enheter
9%
12 %
16 %
12 %
13 %
13 %
12 %
13 %
15 %
15 %
14 %
13 %
Totalt
kun en viss vekst innen barnehagesektoren, som økte med cirka 125 plasser og noe økning innen grunnskole. Andelen timelønnede fortsetter å gå ned og er nå på cirka 30 prosent av antall ansatte mot 35 prosent i 2007. Dette kan tyde på at tendensen med at det i større grad ansettes i ordinære stillinger fortsetter. Turnover
Den positive utviklingen i turnover fortsettet. Vi er nå nede på 13 prosent mot 15 prosent i 2008. Barnehagesektoren har en økning i turnover, ellers er det en reduksjon eller på samme nivå. Noen stillingskategorier har fortsatt høy turnover. Eksempelvis har fysioterapeuter og sosialkuratorer en turnover på 24 prosent, lærere uten godkjent utdanning 34 prosent, psykologer 31 prosent, sykepleiere 18 prosent og miljøterapeuter 16 prosent. Det er en positiv utvikling for hjelpepleiere hvor turnoveren har gått ned fra 10 prosent til 8 prosent, og for spesialsykepleiere hvor turnoveren har gått ned fra 10 prosent til 4 prosent. Pedagogiske ledere har fortsatt en turnover på 13 prosent, mens turnoveren blant førskolelærere har gått ned fra 12 prosent til 9 prosent.
Rekrutteringssituasjonen
Det har vært publisert cirka 900 stillingsannonser i 2010 mot cirka 1 000 i 2009. Totalt var det cirka 13 500 søkere i 2010 mot cirka 11 200 i 2009. I snitt var det cirka 15 søkere per stilling mot 11 i 2009 og 7 i 2008. Dette viser at søkningen til kommunens stillinger er økende. Det er imidlertid store forskjeller mellom sektorene. Antall søkere i snitt på barne- og ungdomsarbeiderstillinger er økt fra 15 til 20 mens antall søkere på førskolelærerstillinger er halvert. Søkere på lærerstillinger ligger på omtrent samme nivå som i 2009, 12 i snitt mot 10 i snitt i 2009. Når det gjelder omsorgsarbeider-/hjelpepleierstillinger har antallet utlyste stillinger gått ned mens antallet søkere per utlysning i snitt har gått vesentlig opp – fra 10 i 2009 til 28 i 2010. Det er utlyst flere sykepleierstillinger og søkningen per stilling har gått noe opp – fra 6 i 2009 til 10 i 2010. Rekrutteringssituasjonen ser ut å ha stabilisert seg noe. Samlet sett er det førskolelærere som fortsatt synes å være den største utfordringen rekrutteringsmessig.
ÅRSRAPPORT 2010
85
120
Aldersfordeling blant de ansatte 100
Tendensen i senere års aldersutvikling fortsetter. Det er en svak reduksjon i de yngste aldersgruppene
16–24 år. Aldersgruppen 25– 44 år øker og årskullene over 55 år øker.
80
2006
2007
2008
2009
2010
16–19 år
2,6 %
2,8 %
2,9 %
2,6 %
2,5 %
20–24 år
5,9 %
5,8 %
6,0 %
6,0 %
5,7 %
25–34 år
18,3 %
19,0 %
18,1 %
18,4 %
18,2 %
35–44 40 år
22,6 %
22,0 %
22,9 %
22,9 %
23,6 %
45–54 år
28,0 %
26,9 %
25,8 %
25,5 %
25,0 %
55–61 år
17,4 %
17,4 %
17,4 %
17,1 %
17,1 %
62–66 år
4,7 %
5,4 %
6,3 %
6,7 %
6,8 %
Over 67 år
0,6 %
0,6 %
0,6 %
0,8 %
1,1 %
60
20
Totalt 0 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 * Grunnet nytt uttrekk av data, vil det kunne være marginale forskjeller mellom de ulike årskullene sett i forhold til tidligere årsrapporter. afp
alderspensjon
uførepensjon
etterlattepensjon
ALDERSFORDELING ANSATTE 2006–2010 30,0 %
25,0 %
20,0 %
2006 2007 2008
15,0 %
2009 2010
10,0 %
5,0 %
0,0 % 16–19 år
86
ÅRSRAPPORT 2010
20–24 år
25–34 år
35–44 år
45–54 år
55–61 år
62–66 år
Over 67 år
«De viktigste fokusområdene i 2010 har vært planlagt, styrket og samordnet deltakelse på relevante karrieredager.»
Være en synlig arbeidsgiver
I 2010 ble det vedtatt en egen markedsstrategi for rekruttering. Markedsstrategien gir en felles struktur for hvordan kommunen skal markedsføre seg som arbeidsgiver, og omfatter tre strategier: • Tydelig og koordinert: – Samordne profileringen av Bærum kommune som helhet. – Etablere koordineringsrutiner. • Forankret i organisasjonen: – Skape stolthet internt og gjøre våre medarbeidere i stand til å være gode ambassadører. • Synlig: – Synliggjøre (posisjonere) kommunen som kompetansearbeidsplass med gode karrieremuligheter. – Gjøre rekrutteringsarbeidet til et verktøy i profileringen av kommunen. Det er utarbeidet en plan for markedstiltak som samler pågående og nye overordnede tiltak knyttet til strategien. Tiltakene er et supplement til sektorenes eget arbeid, og sektorene bidrar også aktivt inn i det overordnede arbeidet. Tiltak som er gjennomført i 2010 er: • For å øke oppmerksomheten om kommunen i rekrutteringsøyemed, er det laget nye stillingsannonser til bruk i trykte medier. For å sikre god kvalitet og enhetlig uttrykk er det også laget en veileder for stillingsannonser som ansatte skal få opplæring i. • Stillingsannonsene skal lede potensielle søkere inn på kommunens internettsider. Det bidrar til økt trafikk på sidene, og økt behov for gode sider. Det er derfor satt i gang et større arbeid med å videreutvikle relevante sider på nettet. • I et langsiktig rekrutteringsperspektiv er ungdom en viktig målgruppe. Det er derfor påbegynt et arbeid med å utvikle et e-læringsprogram for elever i ungdomsskolen. Programmet skal bidra til å skape engasjement og øke ungdoms kunnskap om yrkesmuligheter i Bærum kommune. E-læringspro-
grammet skal tas i bruk våren 2011. • Som et supplerende tiltak i ungdomssatsingen er det gjennomført en profileringskampanje i Budstikka med fokus på jobb- og karrieremuligheter i Bærum kommune. Kampanjen fortsetter våren 2011. • Det jobbes kontinuerlig med å styrke kontakten med høyskoler og universitet. De viktigste fokusområdene i 2010 har vært planlagt, styrket og samordnet deltakelse på relevante karrieredager, videreutvikle et godt opplegg for informasjonsdager som kommunen gjennomfører for studenter, og systematisert samarbeid om masterprosjekt. • Kommunen har deltatt på jobbmesse for arbeidssøkere og arbeidsskiftere i regi av NAV. • Som et ledd i arbeidet med å øke status og oppmerksomhet rundt helse- og sosialfag og lærlingordningen, er det utviklet samarbeid med vennskapskommunene Uppsala og Frederiksberg om studiebesøk, og en hospiteringsordning for lærlinger. Kommunen deltar også på Åpne dager, utdanningstorg og med rekrutteringspatruljen. Bærum kommune deltok i 2010 i KS sitt omdømmeprosjekt Attraktiv arbeidsgiver som en av åtte pilotkommuner/fylkeskommuner. Målet for prosjektet var Å styrke attraktivitet som arbeidsgiver gjennom systematisk arbeid med omdømmebygging. Prosjektet har gitt økt kunnskap og dypere forståelse for omdømmebygging som fag, noe som gir et godt fundament for videre arbeid. I samarbeid med høgskolene i Oslo og Akershus og Entra eiendom inngikk Bærum kommune i 2010 en intensjonsavtale om etablering av et kunnskapssenter i Sandvika. Visjonen er et kraftfullt senter som tilbyr økt kunnskap til befolkningen generelt og til Bærum kommunes innbyggere. Senteret skal også være en arena for samarbeid mellom partene og andre aktører om innovative løsninger for kommunale tjenester. Planleggingsarbeidet kom i 2010 godt i gang og et første ledd i samarbeidet vil i 2011 være en midlertidig etablering av noen høgskoleutdanninger og en del kommunal kursvirksomhet i Malmskriverveien 4 (gamle politihuset). ÅRSRAPPORT 2010
87
Kompetanseutvikling og faglighet
Flere lærlinger
Flere fagstillinger
Det har lenge vært et mål for både pleie- og omsorgssektoren og barnehagesektoren å øke andelen fagstillinger. I pleie og omsorg er målet å omgjøre cirka 40 årsverk for ufaglærte til stillinger for fagutdannede/ høgskolestillinger i perioden 2008–2011. En analyse av relevante stillingskategorier viser at andelen ufaglærte har gått noe ned. En manuell måling per 1. desember 2010 viste at andelen var 24,1 prosent – som er den laveste andelen siden målingen startet i 2008. Andelen hjelpepleiere/omsorgsarbeidere har gått opp med cirka 2 prosentpoeng, og andelen høgskoleutdannede har vært stabil. I 2010 var det innen pleie og omsorg 36 ansatte som var under utdanning til vernepleier eller sykepleier på deltid med støtte fra kommunen (målet er å øke antallet til 48 i 2011). Innen barnehagesektoren er det fortsatt stor mangel på førskolelærere. Det har vært stor målrettet aktivitet knyttet til rekruttering, men antall søkere på stillinger har gått ned og utfordringene har blitt forsterket. 20 ufaglærte assistenter og barne- og ungdomsarbeidere tar førskolelærerutdanning på deltid med støtte fra kommunen.
I 2010 var målsetting å ta inn 70 lærlinger. Etter inntaket høsten 2010 var det 61 lærlinger. Antall lærlinger 2007
2008
2009
2010
50
54
58
61
Det var fortsatt store rekrutteringsproblemer til lærlingplassene i helsearbeiderfaget. Det har vært et høyt aktivitetsnivå i forhold til rekruttering til lærlingplassene, med informasjon ved besøk på skoler, rekrutteringspatruljen og deltakelse på utdanningstorg. Samarbeidet med vennskapskommunene Uppsala og Frederiksberg om studiebesøk og hospitering er videreført. Åtte lærlinger hospiterte fire uker i Frederiksberg i barnehage, eldreinstitusjon og på IKTenheten. Det var tilbud om fagopplæring til ansatte (praksiskandidatordningen) innen helsearbeiderfaget og barne- og ungdomsarbeiderfaget. 27 ansatte tok fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget og 10 i helsearbeiderfaget.
Andel fagstillinger 2006
2007
2008
2009
2010
43,4 %
43,0 %
44,1 %
46,7 %
46,2 %
728,0
742,0
787,7
814,7
884,0
Faglærte
69,6 %
70,4 %
70,7 %
71,2 %
72,5 %
Total årsverk
1 570,4
1 626,6
1 760,9
1 866,3
1 863,7
Barnehager Faglærte Total årsverk Pleie og omsorg
Merknad: Tabellen omfatter ikke lederstillinger eller ansatte med relevant fagbakgrunn som arbeider i administrative stillinger.
Kompetansekontoen
Samtlige kompetansetiltak ble videreført på samme nivå i 2010. Kompetansekontoordningen ble evaluert og praktisering av kriteriene for uttak av poeng ble presisert. På grunn av innsparingsbehov i 2011 og videre i programperioden ble opptjening av nye poeng til ordningen stoppet 31. desember 2010 og sentral pott (7 millioner kroner) ble kuttet i HP 2011–2014. Opptjente poeng kan fortsatt tas ut på tjenestestedet. Det ble brukt i overkant av 13 mill til kompetanseøkning via ordningen med kompetansepoeng i 2010 (midler avsatt til fond fra tidligere år, samt driftsbudsjett i 2010). I tillegg til en del sentrale midler til kompetansetiltak ligger det cirka 80–90 millioner kroner i sektorene og på tjenestestedene til løpende kurs og opplæring, og til andre kompetansetiltak som støtte til grunnutdanning av førskolelærerer, sykepleiere og vernepleiere og til prioritert etter- og videreutdanning.
88
ÅRSRAPPORT 2010
Ta i bruk uutnyttet arbeidskraft Øke andelen heltidsstillinger Stilingsstørrelse
2006
2007
2008
2009
2010
100 %
51,1 %
51,5 %
53,4 %
53,6 %
53,2 %
80–100%
13,6 %
13,2 %
12,6 %
12,8 %
12,8 %
Deltid
35,3 %
35,3 %
34,0 %
33,6 %
34,0 %
I et eget prosjekt i 2008–2010 i pleie og omsorg ble andelen heltidsstillinger økt, og målsettingen om å øke heltidsandelen med fem prosentpoeng ble i hovedsak oppnådd. Cirka 180 ansatte fikk økt stillingsstørrelsen sin. Alle faglærte som ønsket det (113) fikk økt stillingsstørrelse. Det ble beregnet at dette representerte en økning på 4,88 prosentpoeng i andel heltidsansatte i de stillingskategorier som ble omfattet av prosjektet. Prosjektet ble avsluttet i 2010 og det avsettes ikke lenger sentrale midler til tiltaket. Det vil fortsatt være et eksplisitt mål at alle grupper
ansatte reduserer uønsket deltid. Det er likevel en målkonflikt knyttet til ufaglærtes ønske om utvidelse av stilling og tjenestenes ønsker og behov for å øke andelen faglært arbeidskraft for å sikre kvaliteten på tjenestene. Ønsket om å øke heltidsandelen møter også utfordringer knyttet til organisering av turnus. Samarbeid med de tillitsvalgte om å finne frem til en annen organisering av arbeidstiden/ turnus, er avgjørende for å lykkes her. Tallene for kommunen som helhet viser at deltidsandelen har vært ganske stabil de siste tre årene.
Medarbeidere med minoritetsbakgrunn
Medarbeidere med minoritetsbakgrunn (ikke-vestlige innvandrere). Andel ansatte totalt Svarprosent (tjenestesteder)
En noe lavere svarprosent i 2010 gjør at det hefter noe usikkerhet ved andelen minoritetsspråklige. Det er antall fast ansatte personer som telles. Denne gangen er det kartlagt både vestlige, unntatt skandinaver og ikke-vestlige minoritetsspråklige. Dette fordi disse gruppene er mest relevant for å vurdere behov for norskopplæring. 138 tjenestesteder opplyser at de har minoritetsspråklige ansatte og 31 at de ikke har. 68 prosent er kvinner og 76 prosent er fast ansatt. Det er totalt 17 prosent (1 462) minoritetsspråklige ansatte i kommunen både fra ikke-vestlige og vestlige land. (13 prosent fra ikke-vestlige land). Av de ansatte i grunnskolen er 9,7 prosent minoritetsspråklige (6 prosent ikke-vestlige), 13,4 prosent av de ansatte i barnehagene er minoritetsspråklige (cirka 8 prosent ikke-vestlige) og 28 prosent av de ansatte innen pleie og omsorg (23 prosent ikke-vestlige).
God ledelse i praksis
Rådmannen hadde i 2010 et resultatmål om å styrke den helhetlige lederkulturen, som bygger på aktivt medarbeiderskap og mangfold. Det er i løpet av 2010 utarbeidet en ledelsespolicy som beskriver sentrale områder i den helhetlige lederkulturen som er ønsket i Bærum kommune. På bakgrunn av denne utvikles et nytt ledelsesutviklingsprogram som er konsentrert rundt ledertalentutvikling, grunnopplæring for nye ledere, trening av felles le-
2007
2008
2009
2010
11,8 %
13,5 %
14,3 %
13,0 %
69 %
75 %
85 %
82 %
derstil, fadder-/mentorordninger, nettverksoppfølging og teamutvikling. Det er innført obligatorisk opplæring knyttet til lønnsarbeid og medbestemmelse for nye ledere, i tillegg til de obligatoriske kursene som ligger i introduksjonsprogrammet fra før. Det er også gjennomført obligatorisk opplæring, kurs og møter for alle ledere innenfor HMS, anskaffelser og andre sentrale temaer der lederne må ha et felles fokus. Det er igangsatt opplæring for et nytt ledernivå, avdelingsledere, som er innført i mange av sektorene. Opplæringen skal gi nødvendig oversikt og kompetanse for å kunne ivareta de funksjoner og det ansvar som avdelingslederne har fått delegert. Det er også gjennomført ledelsesutviklingstiltak for avdelingsledere der selve lederrollen står i fokus. Disse tiltakene har også blitt sett i sammenheng med behovet for å rekruttere dyktige mellomledere til fremtidige tjenestelederstillinger. Tjenesteledernettverkene har i større grad blitt engasjert i høringer knyttet til sentrale utviklingsområder, og de har gitt mange positive bidrag i arbeidet med å utvikle ledelsespolicyen og arbeidsgiverspolitikken i Bærum kommune.
ÅRSRAPPORT 2010
89
Nye rektorer høsten 2010. Foto: Synne Storvik
Organisasjonsendringer og omstilling
Rådmannen hadde i 2010 et resultatmål om å ha økt organisasjonens evne til å være omstillingsdyktig og til å møte nye utfordringer. Året har vært preget av en del store og små organisasjonsendringer og omstillinger. • En konsekvens av avviklingen av BK-bedrifter, som egen organisasjonsenhet i 2009, førte i 2010 til noe tilpasning av organisasjonen. Endelig organisering av transport og verksted ble utsatt, og disse er foreløpig organisert under økonomidirektøren. • Helsetjenesten for asylsøkere (HEAS) ble nedlagt som en følge av at UDI avviklet asylmottaket på Tanum. Noe av virksomheten ble overdratt til Asker kommune og Oslo kommune, og ni ansatte ble overført dit. • Det interne vikarbyrået knyttet til pleie og omsorg 90
ÅRSRAPPORT 2010
ble avviklet, kaféen i Nadderudhallen nedlagt og noen ansatte ønsket å bli overført til Bærum kommune gjennom virksomhetsoverdragelse fra Attendo Care til kommunen. • Rådmannen besluttet at det kunne innføres et nytt fjerde ledernivå (avdelingsledere) der dette ble vurdert som hensiktsmessig. Dette førte til at cirka 150 stillinger ble omgjort til avdelingslederstillinger, primært innen pleie og omsorg, psykisk helse, barnevernet og tekniske tjenester/Eiendom. • I hjemmebaserte tjenester i pleie og omsorg ble organisasjonsmodellen justert slik at det ble større tjenestesteder og et ledernivå til. Disse prosessene førte til at 64 personer ble overtallige. 59 personer er omplassert til nye faste eller midlertidige stillinger. Det arbeides videre med tilbud til 5 ansatte som er syke eller i permisjon.
Likestilling 2010
Samlet oversikt, kvinneandelen holder seg stabil opp mot 75 prosent. Fordeling av årsverk på kjønn
2007
%
2008
%
2009
%
2010
%
Menn
1 587
25,3
1 644
25,0
1 711
25,1
1 732
25,1
Kvinner
4 682
74,7
4 942
75,0
5 111
74,9
5 160
74,9
Sum
6 268
100,0
6 585
100,0
6 822
100,0
6 892
100,0
Kvinneandel årsverk
2006
Toppledere Kommunalsjefer
2007
2008
2009
2010
67 %
57 %
25 %
50 %
39 %
50 %
56 %
56 %
Tjenesteledere/enhetssjefer, avdelingsjefer
71 %
72 %
72 %
70 %
74 %
Akademikere, mellomledere
55 %
57 %
58 %
60 %
61 %
Høyskole med tilleggsutdanning
94 %
91 %
92 %
92 %
92 %
Høyskole
83 %
83 %
83 %
83 %
83 %
Fagarbeidere/hjelpepleiere
77 %
77 %
77 %
76 %
77 %
Ufaglære
68 %
67 %
67 %
66 %
65 %
Pedagogisk personale
78 %
78 %
78 %
79 %
78 %
Andelen kvinner i toppledelsen ble redusert i 2009, men økte igjen i 2010. I tillegg til rådmann og direktører er kommuneadvokaten og kommunerevisor tatt med i statistikken fra 2009. Kvinneandelen er da 50 prosent mot 67 prosent uten disse to. Kvinneandelen blant kommunalsjefer og de som tiltrer ledergruppen var 56 prosent i 2009 og i 2010. Tallene fra 2008, 2009 Forhold lønn kvinner-menn Toppledere
og 2010 er ikke helt sammenlignbare på grunn av endringer i ledelsesstrukturen. De aller fleste enhetssjefene og avdelingssjefene er med blant tjenestelederne. Andelen kvinner blant tjenesteledere har hatt en økning i 2010. Andelen kvinner i de andre gruppene er rimelig stabilt.
2006
2007
2008
2009
2010
-2,4 %
1,6 %
9,6 %
21,9 %
7,4 %
Kommunalsjefer Tjenesteledere
-13,9 %
-8,2 %
-4,0 %
-4,8 %
-7,7 %
-8,3 %
-6,3 %
-5,3 %
-6,1 %
-2,5 %
-3,4 %
-4,8 %
-3,7 %
-4,8 %
Grupper medarbeidere: Akademikere/mellomledere
2,3 %
2,7 %
1,0 %
3,1 %
1,8 %
Høyskole
Høyskole med tilleggsutdanning
-3,0 %
-2,1 %
-1,9 %
-0,4 %
-0,7 %
Fagarbeidere/hjelpepleiere
-1,9 %
-1,0 %
-1,6 %
-1,7 %
-1,8 %
Ufaglærte
0,8 %
0,5 %
0,8 %
0,2 %
0,8 %
Pedagogisk personale
2,5 %
2,3 %
2,8 %
2,4 %
2,1 %
Positivt tall viser at kvinners lønn er høyere, negativt tall lavere enn for menn. Siden det er få personer i toppledergruppen, blir det lett store svingninger i pro-
sentene. Forskjell i lønn blant topplederne er regnet i forhold til samme gruppe som er definert som toppledere i tabellen kvinneandel årsverk.
ÅRSRAPPORT 2010
91
I gruppen kommunalsjefer tjener kvinnene i 2010 i snitt 4,8 prosent mindre enn mennene. Rådmannen har hatt bevisst fokus på tjenesteledergruppen over lengre tid med tanke på kvinnelige lederes lønnsutvikling. Lønnsforskjellen har økt noe i 2010. Fokus ved lederforhandlinger har vært lønnsnivå i forhold til virksomheters størrelse og nye og utvidede oppgaver siden en del ledere har fått større ansvarsspenn. Nedlegging av BK-bedrift har innvirket på dette. Rådmannen er opptatt av å minske lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Kvinneandelen blant lederne er høy. Grupper medarbeidere: For akademikere/mellomledere har lønnsforskjellen mellom kvinner og menn økt noe, og er nå på -4,8 prosent, som er samme nivå som i 2008. Markedet har spilt inn, og med økt ansvar øker også lønnen. For høyskolegruppene med tilleggsutdanning har lønnforskjellen mellom kvinner og menn minket, til at kvinnene nå har 1,8 prosent høyere lønn enn menn. I den ordinære høyskolegruppen er lønnsforskjellen økt litt fra 2009 til -0,7 prosent for kvinnene. Kvinneandelen er høy, så lønnsforskjell til menn slår fort ut. Imidlertid er det gjort lønnsmessige grep som først slår ut i 2011, spesielt for sykepleiergruppen. Dette kan gi et annet resultat i neste årsrapport. Innen gruppene fagarbeidere/hjelpepleiere er det en marginal økning i lønnsforskjell mellom kvinner og menn til -1,8 prosent. ( -1,7 prosent i 2009). Lønnsforskjellen kan tilskrives lønnsforskjell til faggrupper innen tekniske områder som det er viktig å beholde. Markedet spiller inn her. Hjelpepleiere med tilleggsutdanning har rykket en lønnsstige opp i Bærum ved det lokale oppgjøret. Ufaglærte kvinner tjener nå 0,8 prosent mer enn menn. Blant pedagogisk personale er lønnsmessige forskjeller mellom kvinner og menn fremdeles i kvinnenes favør på 2 prosent. Kommunen har mange gjennomgående grupper som lønnes etter kompetanse og ansiennitet på lønnstiger i forhold til yrke. Bærum har lokale lønnsstiger for hjelpepleiere, alle høyskolegrupper, lærere og adjunkter som innebærer høyere avlønning enn hva som er avtalt sentralt i KS. Likelønn mellom kvinner og menn for likt arbeid og tilnærmet lik lønn mellom stillinger med samme funksjon, utdanningsnivå og krav er fortsatt et mål for Bærum kommune, men lønnsutvikling over tid kan endre dette. Bærum kommune har i de siste to årene deltatt i et EU-prosjekt med tittel Work-life balance in Spain and Norway. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Spanske kvinners institutt og KS, som har fått EUmidler for å gjennomføre pilotprosjekter i kommuner i Spania. Kommunene som deltar fra Norge, bidrar med sine erfaringer fra ulike tema knyttet til likestilling. Det er utarbeidet et hefte med best practices fra studiebesøkene. Prosjektet avsluttes i februar 2011.
92
ÅRSRAPPORT 2010
Lønnsforhandlinger 2010
I 2010 var det hovedtariffoppgjør per 1. mai. Virkningstidspunkt for oppgjøret ble fastsatt i forhold til når streiken var avsluttet. Spesielt for 2010 ble det avtalt flere virkningsdatoer: generelt tillegg på 2,1 prosent, minst 7 200 kroner fra 1. juli, et mindre tillegg fra 10. juni for høyskolegrupper, mens hovedgrepet for alle lønnsstigene fikk effekt fra 1. august. (Gjelder HTA kapittel 4 som utgjør cirka 90 prosent av kommunens ansatte.) Lokale pottforhandlinger ble i det sentrale oppgjøret avtalt til 1,1 prosent fordelt med 0,85 prosent fra 1. august 2010 og 0,25 prosent fra 1. januar 2011. Disse prosentene danner grunnlaget for hvor mye penger som skal fordeles lokalt. Lønnsoppgjøret 2010 ble komplisert og krevende. Rådmannen er fornøyd med at Bærum kommune igjen har klart å håndtere lønnsoppgjøret på en ryddig måte i samarbeid med organisasjonene, og at hovedfokus var på grupper som det er særdeles viktig å beholde for at kommunen skal kunne ivareta sin tjenesteyting til innbyggerne innen barnehage, skole, pleie og omsorg med videre. Rådmannen vil fremheve satsingen på sykepleiergruppene. Det gjenstår å se hvordan klausulen fra det sentrale oppgjøret om at lokale tillegg skal komme i tillegg til lønnsopprykk som gis sentralt 1. mai 2011 slår ut. Kompetanse skal belønnes lønnsmessig, noe Bærum kommune har fulgt opp i mange år. I føringer fra sentralt hold er lønn i forhold til kompetanse, etter- og videreutdanning med. Kommunens ulike lønnsstiger har gitt sykepleiere, helsesøstre, barnevernskuratorer og høyskolegrupper i barnehage og skole høyere lønn. Lønnsnivået i offentlig sektor har hatt en positiv utvikling de senere år, og med de tiltak Bærum kommune har gjort, er kommunen lønnsmessig konkurransedyktig. Det forhold at lærere i Bærum får lønnstillegg for høy kompetanse i kjernefagene norsk, realfag og engelsk er en bevisst satsing i rekrutteringsarbeidet. Helt nytt er at det gis et lønnstillegg til erfarne lærere for å veilede nyutdannede lærere over tid. Kommunen la vekt på at medarbeidere får revidert sin lønn gjennom lokale forhandlinger slik at lønn er mest mulig i samsvar med utvidet ansvar, økt kompetanse og nye og endrede arbeidsoppgaver av betydelig karakter. Rådmannen er også opptatt av å ivareta alle de som ikke lønnes etter lønnsstiger og som bare får generelt tillegg. Siden det i 2010 bare var gitt 2,1 prosent i det sentrale oppgjøret, var det viktig å gi noe mer lokalt til den store konsulentgruppen som også gjør en viktig jobb i kommunen. Lokale forhandlinger med mer individuell lønnsfastsettelse
For akademikerstillingene ble samlet resultat rundt 4,7 prosent fra 1. juli. Det ble tatt hensyn til rammen for hva som var avtalt sentralt i KS. I disse forhandlingene inngår rådgivere på høyere nivå, ingeniører, ju-
rister, økonomer, psykologer med videre. Kommunen er konkurransedyktig på lønn også innenfor akademikergruppene. Disse får all sin lønnsdannelse avtalt lokalt, og det legges mer vekt på ansvar, kompetanse og resultater i tillegg til at alle får et generelt tillegg, (kapittel 5 forhandlinger). Lederforhandlingene
Tjenesteledere og andre ledere får sin lønn fastsatt og forhandlet lokalt. Rådmannen har forholdt seg til rammen for det sentrale oppgjøret, så samlet resultat ble rundt 4,7 prosent fra 1. juli. Lederne fikk et generelt tillegg samt at kompetanse, innsats, oppnådde resultater og eventuelt utvidet ansvarsområde ble vektlagt. For rektorene ble det avtalt ny inndeling for lønnsplassering i forhold til skolens størrelse og det ble gitt ny lønn i forhold til dette. Inndelingen ble senere gjort gjeldende for undervisningsinspektørene ved pottforhandlingene som de er en del av.
Pensjon
Bærum kommune har pensjonsordningen for sine ansatte hos tre ulike pensjonsleverandører. Undervisningspersonale er i Statens pensjonskasse, sykepleiere og leger er i Kommunal landspensjonskasse og øvrige ansatte er i Vital forsikring ASA.
Uttak av pensjon
Under vises samlet uttak av pensjon per pensjonstype frem til 31. desember 2010, altså nye pensjoner. Det vil alltid være en variasjon fra år til år som følge av variasjon i de ulike årskullene. Alderspensjon har i 2010 hatt en svak reduksjon i forhold til året før. Undervisningssektoren har hatt en markant økning i uttaket av alderspensjoner. Når det gjelder uttak av uførepensjon og avtalefestet pensjon (AFP), kan disse i stor grad påvirkes av tiltak på arbeidsplassen. Det er positivt å se at andelen uføre har blitt redusert gradvis fra 2005 (1,6 prosent av alle fast ansatte) til 2010 (0,5 prosent av alle fast ansatte). Uttaket av AFP har hatt en svak reduksjon fra året før, dette til tross for usikkerhet med hensyn til regelverk. Når frekvensen av AFP-uttak beregnes, viser det seg at denne har sunket til cirka 16,5 prosent av alle som kan ta ut AFP mellom 62 og 65 år. Når det gjelder uttak av uførepensjon er det for første gang på mange år en svak økning i uttak. Uttaket av etterlattepensjon kan ikke påvirkes av tiltak på arbeidsplassen. Det er drøyt 400 ansatte i Bærum kommune som var 62 år eller eldre i 2010. Av disse valgte 66 personer å ta ut AFP. Dette gir en uttaksprosent på cirka 16,5 prosent, som er en reduksjon fra året før. Dette er et lavt uttak, og bedre enn rådmannens mål om maks 20 prosent uttak.
140
120
100
80
60
40
20
0
1997
1998
1999
2000 afp
2001
2002
alderspensjon
2003
2004
uførepensjon
2005
2006
2007
2008
2009
2010
etterlattepensjon
ÅRSRAPPORT 2010
93
«Nærvær på jobb er et satsingsområde i Bærum kommune. Det ble i 2009 startet et eget nærværsprosjekt som en del av kvalitetskommuneprogrammet.»
Seniortiltak
Seniortiltakene har vært et prøveprosjekt i Bærum kommune siden juli 2007. Målsettingen har vært å redusere uttaket av AFP, å beholde kompetansen de senioransatte besitter, samt å gjøre det både enklere og mer attraktivt for seniorene å fortsette i arbeid frem til normal pensjonsalder ved 67 år. Tilbakemeldingene fra de ansatte har vært svært positive. Våren 2010 ble det vedtatt en forlengelse av ordningen med seniortiltak frem til 1. juli 2011. Dette hadde sammenheng med forsinkelsen av innføring av pensjonsreformen og konsekvensene av denne. Det er viktig at kommunen gir utstrakt informasjon om ny alderspensjon fra NAV/folketrygden og ikke minst hvordan offentlig tjenestepensjon og alderspensjon fra NAV tilpasses. Mange ansatte i Bærum kommune har en særaldersgrense, det vil si aldersgrense tidligere enn 70 år. Det viser seg at det åpnes for kombinasjon av fleksibel alderspensjon fra NAV/folketrygden og alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon uten samordning. Det er uvisst hvilke konsekvenser dette vil ha for uttak av alderspensjon i Bærum kommune. Økonomisk viser det seg at ordningen har kostet cirka 15 millioner kroner per år de siste årene. Det er flere som tar ut redusert arbeid med full lønn enn det som lå inne i forutsetningene. Dette har gitt et noe svakere økonomisk resultat. Kommunen klarer å beholde mange ansatte med svært viktig kompetanse, og de ansatte opplever kommunen som en attraktiv og 94
ÅRSRAPPORT 2010
god arbeidsgiver. Både uttak av AFP og uførepensjon er lavt og/eller synkende. I tillegg er sykefraværet for denne aldersgruppen synkende. Det er ikke beregnet den økonomiske effekten av redusert uttak av uførepensjon eller redusert sykefravær. Dette vil vurderes i forbindelse med evaluering av ordningen våren 2011.
Godt arbeidsmiljø
Rådmannen hadde i 2010 et resultatmål om å ha økt nærværet hos ansatte, ved å ta i bruk nye metoder blant annet som følge av kvalitetskommuneprogrammet. Det er på alle programområder gjennomført en rekke tiltak som var prioritert i kommunens HMSplan for 2009. Kommunens arbeidsmiljødager ble arrangert 21.–23. september 2010. Nærvær på jobb er et satsingsområde i Bærum kommune. Det ble i 2009 startet et eget nærværsprosjekt som en del av kvalitetskommuneprogrammet. Prosjektet ble avsluttet i desember 2010. Arbeidstilsynet hadde flere tilsyn i Bærum kommune i 2010, blant annet ett som vurderte Bærum kommune som organisasjon. Dette som et ledd i en nasjonal satsing på psykososialt arbeidsmiljø. Det ble gitt konstruktiv tilbakemelding fra Arbeidstilsynet på noen forbedringsområder, og ingen avvik. Det vises for øvrig til årsrapport for Arbeidsmiljøutvalget for mer informasjon om arbeidsmiljøområdet.
Nærvær og sykefravær
I 2010 var Bærum kommunes totale sykefravær på 8,5 prosent. Dette er en nedgang på 0,7 prosentpoeng sammenliknet med 2009. Korttidsfraværet er
på laveste nivå for femårsperioden, med 3,1 prosent. Langtidsfraværet er på 5,4 prosent, som er den laveste registrering for perioden.
Totalt sykefravær for Bærum kommune i 2006, 2007, 2008, 2009, og 2010, fordelt på korttidsfravær, langtidsfravær og totalt fravær. 2006
2007
2008
2009
2010
Korttidsfravær
3,1 %
3,2 %
3,1 %
3,4 %
3,1 %
Langtidsfravær
5,8 %
5,7 %
6,1 %
5,8 %
5,4 %
Totalt fravær
8,9 %
8,9 %
9,3 %
9,2 %
8,5 %
Utvikling av sykefravær gjennom året (2009 og 2010) Totalt
Kortidsfravær
Langtidsfravær
Sektor måltall
I fjor
I år
I fjor
I år
I fjor
I år
Januar
10,2 %
7,7 %
4,9 %
3,2 %
5,3 %
4,5 %
Februar
9,3 %
8,3 %
4,0 %
3,5 %
5,3 %
4,8 %
Mars
9,5 %
8,5 %
3,6 %
3,1 %
5,9 %
5,4 %
April
8,5 %
7,8 %
2,7 %
2,9 %
5,8 %
5,0 %
Mai
8,0 %
6,8 %
2,7 %
2,2 %
5,2 %
4,6 %
Juni
8,0 %
7,6 %
2,6 %
2,6 %
5,4 %
5,0 %
Juli
-
-
-
-
-
-
August
7,0 %
7,1 %
2,5 %
2,5 %
4,4 %
4,5 %
September
8,1 %
8,1 %
3,4 %
3,5 %
4,8 %
4,5 %
Oktober
8,1 %
6,9 %
3,4 %
2,9 %
4,7 %
4,0 %
November
9,1 %
8,8 %
4,3 %
3,6 %
4,8 %
5,2 %
Desember
7,7 %
8,5 %
2,7 %
3,4 %
5,0 %
5,1 %
I fjor
I år
8,2 %
8,2 %
Tabellen viser utviklingen av totalt sykefravær og fordelt på korttid og langtid per måned i år sammenlignet med samme periode i fjor.
Sykefraværsprosenten varierer gjennom året. Dette er normalt. Det vises for øvrig til kommentarer gitt i månedsrapportene i løpet av året. Den nye avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) vil medføre nye endringer i systemet og kravene om oppfølging av sykemeldte. Det er også nye, og endrede tilbud om virkemidler fra NAV. Tidslinjene for oppfølgingsarbeidet blir strammere og har allerede påvirket kommunens arbeid med IA. En tettere oppfølging av sykemeldte skjer på de fleste tjenestestedene, men det vurderes at det ennå er et betydelig forbedringspotensiale på mange tjenestesteder og i NAV. Avtalens intensjoner om bedre tilgang til NAVs virkemidler som utvidet funksjonsvurdering, Raskere tilbake og fortrinn til spesialisthelsetjenester har ikke ført til raskere tilbakeføring av kommunens ansatte.
Krav om dialogmøter for sykemeldte er innført på alle tjenestesteder i Bærum kommune. I henhold til den nye IA-avtalen skal tjenesteleder lage oppfølgingsplan innen fire uker ved et langtidsfravær, og planen skal sendes legen. Planen revideres i dialogmøte 1, hvor legen kan være tilstede. Her skal bedriftshelsetjenesten delta. I tillegg skal NAV innkalle til dialogmøte 2 innen 16–20 uker. I tillegg kan NAV innkalle til eventuelt dialogmøte 3 innen ett år. Det gis bistand til tjenestestedene fra HMS-enheten i forbindelse med øvrige oppfølgingsplaner og tilrettelegging for sykemeld
ÅRSRAPPORT 2010
95
Samfunnsutvikling I Handlingsprogrammet for 2010–2013 ble omtalen av bærumssamfunnet søkt avgrenset til det som forventes å skje i årene fremover og som har spesiell betydning for innholdet i handlingsprogrammet. Det legges opp til en bredere gjennomgang av samfunnsutviklingen i Bærum i forbindelse med utarbeidelse av en planstrategi som skal legges frem for nytt kommunestyret i løpet av 2012, jf. krav i ny plan og bygningslov.
Attraktive lokalsamfunn
Kommunen påvirker lokalsamfunnet i Bærum på flere måter. Gjennom utvikling av gode tjenester for befolkningen bidrar kommunen til trivsel og engasjement. Dette skaper igjen attraktive lokalsamfunn med bomiljø, arbeidsplasser og gode møteplasser som tiltrekker mange. Gjennom planlegging og tilrettelegging på Fornebu har kommunen lagt grunnlaget for utvikling av et nytt lokalsamfunn. De nye kunnskapsbedriftene som etablerer seg her virker tiltrekkende på folk med ulik kompetanse, og sørger for at området får et preg av mangfold med et stort internasjonalt kontaktnett. Dette er berikende både for de som bor der, og for de lokalsamfunn i kommunen som er bosteder for ansatte på Fornebu. Det at kommunen kommer på kartet i det internasjonale samfunnet gir store muligheter for fremtiden, ikke bare for Bærum, men også for Osloregionen i sin helhet. Opprettholdelse av attraktive lokalsamfunn over tid kan være krevende. Kommunen legger krefter og ressurser inn i samarbeid om byutvikling i Sandvika i den tro at kommunesenterets potensial som et viktig møtested kan utnyttes til beste for befolkning, kulturliv og næringsliv. Arbeidet med å opprettholde de visuelle kvaliteter langs veier, i parker og torg, pågår
96
ÅRSRAPPORT 2010
kontinuerlig og er med på å skape en positiv identitetsfølelse i tettsteder og nabolag. Innenfor rammen av begrensede ressurser er kravene til prioriteringer mange og til dels konfliktfylte. Bærum kommune var tidlig ute i arbeidet med å mobilisere frivillige krefter til en ekstra innsats for lokalsamfunnet. Arbeidet bærer frukter og kommunens mange frivillige organisasjoner og enkeltpersoner bidrar til utvikling av gode nettverk på tvers av generasjoner og befolkningsgrupper med ulik bakgrunn, språk og kultur. Mangfoldet er en av grunnstenene i den videre utviklingen av attraktive lokalsamfunn i Bærum. Kommunens virksomhet i 2010 har søkt å bygge opp under denne utvikling.
Boligbygging
Boligmassen i Bærum (per 1. januar 2011 cirka 47 000 enheter) er grovt sett fordelt med cirka 1/3 eneboliger, 1/3 småhus/rekkehus og 1/3 leiligheter i blokkbebyggelse. Grunnet den store boligmassen vil ikke forholdet endre seg merkbart de nærmeste årene, men det vil bli en større andel blokkbebyggelse i senternære områder og på Fornebu. For 2010 ble det ferdigstilt 235 nye boligenheter. Det er 130 færre boligenheter enn for 2009. Det ble også gitt igangsettingstillatelser til 325 boligenheter de fleste leiligheter i blokkbebyggelse. Av alle boligenheter oppført i 2010 utgjorde leiligheter i blokkbebyggelsen cirka 42 prosent. Andelen oppførte eneboliger utgjorde cirka 32 prosent av antall boligenheter, mens andelen småhus/rekkehus utgjorde cirka 25 prosent. Situasjonen i 2010 forsterker tendensen til økning av antall leiligheter i blokkbebyggelse.
«Bærum kommune var tidlig ute i arbeidet med å mobilisere frivillige krefter til en ekstra innsats for lokalsamfunnet.»
Bærum kulturhus. Foto: Terje Heiestad / Millimeterpress AS ÅRSRAPPORT 2010
97
Befolkningsutvikling
flytteoverskudd (975 personer i 2009), og 465 fra fødselsoverskudd (538 personer i 2009). Folketilveksten på 1 576 nye innbyggere i 2010 representerer 1,42 prosent. Dette i kontrast til tilveksten i det siste ti årene som har vært på 1,07 prosent i gjennomsnitt, med en lav tilvekst i 2001 på 0,15 prosent og en topp tilvekst i 2008 på 1,44 prosent.
Per 1. januar 2011 hadde Bærum 112 789 innbyggere. Det er en økning på 1 576 personer fra 111 213 per 1. januar 2010. Befolkningen økte i løpet av 2009 med 1 513 personer. Sammensetningen av befolkningsøkningen fremgår av figuren under, og består av 1 119 personer fra
Befolkningsutvikling i Bærum i 2010
Kilde: SSB. Bearbeidet: Bærum kommune, utviklingsenheten 2011
8000
Folketilveksten i året er regnet av SSB som folkemengde 1.01.11 minus folkemengde 1.01.10
2009(1.01.10)
7601
2010(1.01.11)
6974
7000
6482 5999
6000 5000 4000 3000
1374
2000 1374 1311
1000
1513 1576 975 1119
836 846 538 465
Fo lk
et ilv
ek st
tti ng Ne tto in nf ly
ng er Ut fl
yt ti
ng er In nf lyt ti
Fø
ds el so
Fø
Dø d
ve rs ku dd
e
dt e
0
98
ÅRSRAPPORT 2010
ut da nn in g
La v
na d
O ve rg an gs st ø
Ar be id sle di ge
er
At tfø
rin gs pe ng
re try gd
Uf ø
Dø d
So sia
lh j
el p
el ig he t
I Bærum kommunes prognose utarbeidet i 2010 for- Viten-/opplevelsessenter ventes det 124 171 innbyggere i 2020 dersom alle for- Det ble gjennomført et forprosjekt om viten-/opplevelutsetninger som er lagt til grunn realiseres. En av de sessenter på Fornebu vinteren 2008/2009. Forprosjeksentrale forutsetningene er informasjon fra utbyggere tet diskuterer tema, konsept, innhold og organisering. om forventet boligbygging. Dersom boligbyggingen En rekke eksterne aktører deltok, deriblant Norsk Tereduseres for eksempel som følge av vedtaket om å lemuseum. Bærum kommune ledet forprosjektet, men begrense boligbyggingen til 450 per år i be-for signaliserte Noenboliger levekårsindikatorer Bærum i 2008at andre måtte ta arbeidet videre. I første SSB. Bearbeidet: 2011påtok Norsk Telemuseum seg denne oppgahandlingen av kommuneplanen Kilde: 2010–2020, vil Utviklingsenheten be- omgang 7 folkningsveksten bli mindre enn det prognosen viser. ven. De var i dialog med SPDE (nå Fornebu Utvikling) og Aker Solutions ASA om lokalisering, og med 6 en rekke andre aktører om økonomisk støtte. Våren Næringsutvikling 5 2010 vedtok imidlertid styret i Norsk Bærum08 Telemuseum at Arbeidsprogram for næring 4 Bekkestua08 I dialog med lokalt næringsliv og regionale aktører, en relokalisering på Fornebu med utvikling av et vi3 utarbeidet rådmannen forslag til arbeidsprogram for ten-/opplevelsessenter var uaktuelt. Sandvika08 Rykkinn08 Aker Solutions ASA uttrykte ønske om å innpasnæring 2vinteren 2009/2010. Sektorutvalg levekår tok forslaget1 til orientering 20. april 2010. I henhold til ar- se et teknologisenter i sitt nybygg på K2 på Fornebu, beidsprogrammet er målet at Bærum skal ha et mang- vinteren/våren 2010. Det var tett dialog mellom Aker 0 foldig, framtidsrettet og samfunnsaktivt næringsliv, Solutions ASA og Bærum kommune om dette. Resulog styrke sin posisjon som en attraktiv kommune å tatet ble en tinglyst erklæring som slår fast at teknolodrive virksomhet i for store og små, veletablerte som gisenteret med sine 2 600 m2 skal være åpent for allnye bedrifter. Arbeidsprogrammet skisserer en rekke mennheten, men særskilt for skoler, og vise fram norsk tiltak. Rådmannen skal årlig orientere Sektorutvalg ingeniørkunnskap og teknologiutvikling slik at dette levekår om gjennomføringen av arbeidsprogrammet. stimulerer til økt interesse for ingeniør- og realfag.
Samarbeid med kunnskapsinstitusjoner
Fo lk
et ilv
ek st
tti ng
Ne tto in nf ly
ng er
Ut fl
yt ti
ng er
In nf lyt ti
Fø
ds el so
Fø
Dø d
ve rs ku dd
e
dt e
sammenlignet med andre bykommuner som det går an I forlengelsen av Bærums samarbeidsavtale med syv å sammenligne seg med. En sentral utfordring i Bærum høgskoler/universiteter kom det vinteren 2009/2010 er sosiale ulikheter mellom grupper og områder i komopp forslag om et kunnskapssenter i Sandvika. Bæ- munen. På grunn av metodiske svakheter sluttet Statistisk rum kommune, Høgskolen i Akershus, Høgskolen i Oslo og Entra inngikk en intensjonsavtale om et slikt sentralbyrå (SSB) å publisere nye tall for disse indeksekunnskapssenter høsten 2010. Kunnskapssenteret vil ne og indikatorene etter 2008. Det er mulig å se på noen lokaliseres midlertidig i Malmskriverveien fra høsten av indikatorene også etter 2008, men ikke for deler av 2011 og, etter planen, permanent i Øvre Torg 1 fra høs- kommunen. Det har ikke skjedd store endringer i inditen 2013. I den midlertidige løsningen vil kunnskaps- katorene de siste årene (2006–2008). Her presenteres senteret romme HiAks vernepleier- og praktisk-peda- derfor den publiserte informasjonen som finnes for tre gogiskutdanning som i dag er henholdsvis på Fornebu kommunedeler (Bekkestua, Sandvika og Rykkinn) og helhet for 2008. og i Drammen, samt HiOs førskolelærerutdanning som for kommunen Befolkningsutvikling i Bærumsom i 2010 for tiden gjennomføres iKilde: Sandvika i samarbeid med SSB. Bearbeidet: Bærum kommune, utviklingsenheten 2011 Folketilveksten i åretkommunes er regnet av SSB som folkemengde 1.01.11 minus på folkemengde 1.01.10 Innhold og verdier disse indikatorene er definert Bærum kommune. Deler av Bærum møte8000 og kursvirksomhet vil også inngå i den midlertidige slik: 7601 • Sosialhjelpstilfeller per 100 innbyggere 16 år og løsningen. Partene2009(1.01.10) diskuterer nå 2010(1.01.11) hvilke andre studier 6974 7000 kunnskapssenteret skal romme når det over. og aktiviteter 6482 flytter til Øvre Torg. I tillegg til vernepleier-, praktisk- • Dødelighet 5999i alt per 100 000 innbyggere - årsgjen6000 nomsnitt fem år, alders og kjønnsstandardiserte tall. pedagogiskog førskolelærerutdanning, er sykepleierog lærerstudier aktuelt, samt ulike videreutdanninger. • Uførepensjonister 18–49 år per 1 000 innbyggere 5000 18–49 år. Bærum kommune ønsker å legge sitt eget kurssenter og • Attføringspenger i løpet av året per 1 000 innbygVoksenopplæringen dit. Det diskuteres også om andre 4000 gere 16–66 år (fra og med 2010 gikk imidlertid attvirksomheter skal inngå i kunnskapssenteret. føring inn som del av den nyopprettede ordningen 3000 med arbeidsavklaringspenger, så dette vil ikke være Etablerertjenesten en aktuell indikator i fremtiden). Akershus2000 fylkeskommune og Innovasjon Norge har 1374 1513 1576 • Registrerte arbeidsledige og deltakere på arbeidsforlenget pilotprosjektet 1374 1311 om desentralisert etablerer975 1119 836 846 markedstiltak per 100 innbyggere 25–66 år. veiledning ut 2011. Kommunene Asker og Bærum har 1000 538 465 driftsansvaret for etablerertjenesten i Akershus vest, og • Overgangsstønad, mottakere i alt per 100 kvinner 20–39 år. mottar cirka 01 millioner kroner årlig i støtte fra Innovasjon Norge. Etablerertjenesten tilbyr individuell veiled- • Andel med lav utdanning. ning, etablererkurs, temakurs, grunderforum, mentorGrafikken viser at Bekkestua har hatt gode lave verdier program med mer. Tilbudene er meget populære. på alle variabler. Av de tre delområdene, har Rykkinn de dårligste verdiene på 4 av 7 indikatorer. Her er leveLevekårsindikatorer I handlingsprogrammet 2010–2013 ble det inkludert kårsutfordringene størst. Sandvika hadde høyest andel et punkt om levekår. Ved hjelp av seks indikatorer il- arbeidsledige og på sosialhjelp. Andelen sosialhjelpstillustreres hvordan situasjonen er i Bærum. Kommunen feller i Sandvika var i 2008 seks ganger høyere enn i ligger gjennomsnittlig godt an på levekårsstatistikker Bekkestua-området.
Noen levekårsindikatorer for Bærum i 2008 Kilde: SSB. Bearbeidet: Utviklingsenheten 2011
7 6 5
Bærum08
4
Bekkestua08 Sandvika08
3
Rykkinn08
2 1
ut da nn in g La v
na d O ve rg an gs st ø
Ar be id sle di ge
er rin gs pe ng At tfø
re try gd Uf ø
el ig he t Dø d
So sia
lh j
el p
0
ÅRSRAPPORT 2010
99
Overordnet planarbeid
Rullering av kommuneplanens arealdel for perioden 2008–2020:
Kommuneplanens arealdel ble vedtatt 24. mars 2010 med følgende hovedgrep: • Dempet boligvekst (fra 800 til 450 boliger/år) med utbyggingen av Fornebu og aksen Sandvika–Vøyenenga som vekstområder. • Trasé for nytt banetilbud fra Sandvika til Kolsås med forlengelsesmuligheter til Rykkinn og Bærums Verk. • Noen utbyggingsområder på landbruksarealer/kulturlandskap tilbakeføres til opprinnelig arealbruk. • Nye bestemmelser og retningslinjer, blant annet om fortetting i småhusområder og hensyn til klimaendringer. Følgende større planarbeider er videreført eller igangsatt i 2010: Kommunedelplan for Sandvika ble behandlet i kommunestyret 17. juni 2009, med en innsigelse knyttet til skoletomt på Bjørnegård. Saken er i løpet av 2010 løst. Kommunedelplanen for Sandvika skal gjelde med egne bestemmelser og retningslinjer. Kommunedelplan for Lysakervassdraget utarbeides i samarbeid med Oslo kommune, og planprogrammet ble vedtatt i 2010. Kommunedelplanen forventes å få sin endelige politiske behandling i 2011. Kommunedelplan for Sandviksvassdraget, fra Bjørum til Bjørnegård: Planprogrammet ble vedtatt 3. juni 2009. Et flomsikringsforslag fra NVE drøftes i planen og konsekvensvurderes i samarbeid med grunneierne. Kommunedelplanen vil få sin endelige politiske behandling i første halvdel av 2011. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer ble vedtatt med begeistring i 2010. Det arbeides med å lage et særtrykk av planen for distribusjon til bærumsskolene. Kommunedelplan for kystsonen: Planprogrammet ble behandlet i 2010, og formannskapet besluttet å innstille arbeidet inntil videre. Kommunedelplan for Tanumplatået og Hornimarka: Planprogrammet ble vedtatt i 2010, men er noe forsinket grunnet ressursmangel. Planarbeidet restartes på nyåret og skal utarbeides i samarbeid med berørte grunneiere og interesseorganisasjoner. Hensikten er å ta vare på kulturlandskapet ved å sikre kulturminner, naturverdier og et aktivt landbruk på platået. Kommunedelplan for E18 med tverrforbindelse er under utarbeidelse. Hensikten er å finne utforming og trasé for framtidig E18 gjennom Bærum. Finansieringen vil i hovedsak skje gjennom Oslopakke 3. En rapport med ulike alternativer vil bli framlagt for politisk behandling våren 2011. Kommunedelplan for E16, strekningen Bjørum– Skaret ble endelig vedtatt i 2010. Prosjektet forutsettes finansiert gjennom Nasjonal transportplan (NTP) 2010–2019 og ved bompengefinansiering. Byggestart 100
ÅRSRAPPORT 2010
er aktuelt i siste periode av NTP (2015–2019). Plandelen til ny plan- og bygningslov trådte i kraft 1. juli 2009, mens ny byggesaksdel trådte i kraft 1. juli 2010.
Sandvika
Kommunedelplan for Sandvika ble vedtatt 17. juni 2009 og legger rammene for videre utbygging i Sandvika med næringsutvikling og boligbygging, men også hjemler til å avvise tiltak som anses som uheldige. Planen skal også sikre gode oppholdsarealer og natur- og rekreasjonskvaliteter i byen, og vil bli fulgt opp gjennom reguleringsplaner i samarbeid med grunneierne, samt prosjekter knyttet til grønnstruktur, offentlige byrom og kulturopplevelser. Planer for å komme videre i sentrumsområdet drøftes fortsatt, og intensjonsavtalen om å få et høgskoletilbud vil bidra til en positiv utvikling i denne delen av byen. Arbeidet for et nytt parkeringsanlegg under Rådhusparken har pågått gjennom hele 2010. Prosjektet Kjørbo Vest (cirka 200 boliger) startet opp i 2010. Gjestebrygge/elvepromenade langs Kadettangen ble formelt åpnet 6. mai 2010. Mulig videreføring av elvepromenaden fra Rigmorbrygga til Løkkehaven er utredet i et forprosjekt. Behovet for å fortsette med utbedring av elvekant, gater, plasser og torg i Sandvika er fortsatt stort. En midlertidig enveiskjøring over Rådhusbrua ble iverksatt fra høsten 2010. Det tverrfaglige forum Ren by Sandvika, arbeider videre for godt samspill om en trygg og vennlig by, og gjennomførte også i 2010 en dugnad – Vårkosten – 11. mai. Miljøpatruljen som drives av Frelsesarméen fungerte også i 2010 med kommunale tilskudd. Julemarkedet, byfesten, arrangementene 17. mai og 6. juni i Sandvika har etter hvert blitt faste tradisjoner. Samtidig dukker det opp nye tiltak som vinner fotfeste. Arrangementene er drevet med stor innsats fra det frivillige organisasjons- og kulturliv, med kommunen som nødvendig og viktig støttespiller. Det synes å være behov for en styrket organisering av dette. I Løkkehaven samler arrangementet Hjertefred på Allehelgensdag stadig flere folk. Byfesten i Sandvika ble for 5. gang gjennomført i august, mens det årlige byutviklingsseminaret ikke ble gjennomført i 2010.
Regionalt samarbeid Osloregionen
Samarbeidsalliansen Osloregionen (en strategisk allianse for å styrke regionen som en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa) består av 57 kommuner, samt Oslo og Akershus og Østfold fylkeskommuner. Fra 1. januar 2011 går ytterligere 10 kommuner fra Hedmark og Buskerud inn i samarbeidsalliansen. Bærum er representert i styret via Vestregionen med ordfører Tore Opdal Hansen fra Drammen kommune. Vestregionen deltar også i faggruppen for samordnet areal- og transportstrategi (ved administrasjonen i Bærum). Fokus i 2010 har vært felles strategi for godslogistikk i Osloregionen.
Nansenparken på Fornebu. Foto: Harald Reid Waugh
Plansamarbeid for areal og transport i Oslo og Akershus
I 2008 ble det med initiativ fra miljøvernministeren igangsatt et pålagt plansamarbeid mellom Oslo og Akershus – nå omtalt som plansamarbeidet for areal og transport i Oslo og Akershus. I plansamarbeidet er det en politisk styringsgruppe bestående av statssekretær Heidi Sørensen (miljøverndepartementet), byrådsleder Oslo, fylkesordfører og en ordfører fra hver region. Ordfører Lene Conradi (Asker) representerer vestregionen (Asker og Bærum). I den politiske referansegruppen er alle ordførere representert. I den administrative koordineringsgruppen representeres Asker og Bærum av plansjefen i Bærum. I 2010 har det vært fokus på å utarbeide utkast til planstrategi (ansvar miljøverndepartementet) og et planprogram (ansvar Akershus fylkeskommune). Disse vil komme på formell høring våren 2011. Det har vært utarbeidet tre delrapporter om utbyggingspotensialet i kollektivknutepunkter, tomtearealbehov 2010–2030 og kapasiteten i transportkorridorene. Utkast til en regional plan vil foreligge høsten 2012. Oslopakke 3 – koordineringsgruppe for arealog transportplanlegging (KG-ATP) i Oslo og Akershus
Oslopakke 3 skal avløse Oslopakke 1 og 2. Oslopakke 3 (O3) er en avtale med staten om forsert finansiering av utbygging av kollektivtransport og stamveinett i Oslo og Akershus. Prosjekter og tilskudd til drift av kollektivtransport finansieres ved midler fra staten og inntekter fra billettpriser og bomringen. Styringsgruppen for O3 består av byråd for miljø og samferdsel i Oslo, fylkesordføreren i Akershus, vegdirektøren og jernbanedirektøren.
Koordineringsgruppen er underlagt styringsgruppen for O3 og er eneste arena hvor alle regioner og samferdselsinstitusjoner er samlet til felles drøftinger og anbefalinger i forhold til utredningsoppgaver og enkeltprosjekter av regional betydning. Hensikten er å videreutvikle og medvirke til en felles fakta- og problemforståelse for regionens areal- og samferdsels utfordringer, og gi innspill til prioriteringer i prosjektporteføljen til Oslopakke 3. Vestregionen (begrenset til Asker og Bærum) deltar i koordineringsgruppen ved en representant fra Bærum kommune.
Framtidens byer
Bærum deltar i programmet Framtidens byer - byer med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø. Dette er et samarbeidsprogram mellom utvalgte storkommuner og staten ved fire departementer for å utvikle byområder med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø. Programmet for Framtidens byer varer fram til 2014, finansieres av staten og ledes av Miljøverndepartementet. Programmet deler kunnskaper og erfaringer fra andre kommuner og gir noe støtte til utviklingsarbeid i kommunene innenfor de fire hovedtemaene: 1. Areal og transport 2. Energi i bygg 3. Forbruk og avfall 4. Tilpasning til klimaendringer Som grunnlag for deltakelse i Framtidens byer har Bærum kommune utformet en klima-handlingsplan som inkluderer flere tiltak for å redusere klimagassutslippene.
ÅRSRAPPORT 2010
101
Telenor Arena. Foto: Marius Morstøl Jenssen
Kultur
Kultur i stedsutvikling
Kultur spiller en sentral rolle som identitetsskapende element i by- og stedsutviklingen. I Bærum har vi et mangfoldig og godt kulturtilbud som gir innbyggerne mulighet for deltakelse og opplevelse. Dette kanaliseres gjennom fast program på kulturarenaene i Sandvika, men også gjennom samarbeid med lokale organisasjoner og næringsliv. Den årlige byfesten og julemarkedet i Sandvika er med på å profilere og markedsføre byen Sandvika. Bærums Verk spillet, Rykkinndagene, Et årsverk på Stabekk (tre dagers kulturarrangement i kinoen) og Blomstertoget på Bekkestua på 17. mai, har også en slik identitetsskapende virkning. I tillegg bringer slike store arrangementer ulike grupper innbyggere og arrangører tettere sammen om et felles mål. I utviklingen av nye nærmiljøer er det et stadig sterkere fokus på møteplasser preget av aktivitet og opplevelse. Som en videreføring av folkefesten i Det rosa teltet i Nansenparken på Fornebu forsommeren 2010 arbeides det nå med å få flere faste kulturaktiviteter rundt det gamle flytårnet på Fornebu. Kulturansatte deltar også i det tidligere nevnte Ren By-forumet for Sandvika og i andre sammenhenger der byutvikling diskuteres.
102
ÅRSRAPPORT 2010
Kultur og næring
Kulturnæringene er for tiden den raskest voksende næringen i Norge og anses som en stadig viktigere del av næringslivet i mer global og konkurranseutsatt økonomi. Kulturnæringene er viktige ved at de stimulerer til nyskapende virksomhet i andre deler av næringslivet, skaper arbeidsplasser i egen næring og bidrar til utvikling av attraktive bostedskvaliteter ved byer og områder. Eksempler på kulturnæringer vi har i Bærum er virksomheter innen reklamebyrå, arkitektkontor, kunst- og kulturformidling, forlagsvirksomhet, mediebedrifter, design, film, foto, musikk, utøvende kunstnere, kunsthåndverkere, kulturhus, bibliotek og museum. I tillegg har vi undervisningsinstitusjonene som kulturskolen, privat musikkundervisning, dans- og ballettskolene, Det Tverrfaglige Kunstinstitutt med mer. En styrke for utvikling av kulturnæringer lokalt er et velfungerende kulturliv som gir grobunn for gründere og ansatte til bedrifter. I tillegg er det viktig med et bredt spekter av visningsarenaer og opplevelsessteder i sentrumsområdene våre. Mye av den lokale kulturen blir til gjennom frivillig innsats, og i mange tilfeller blir grensene mellom frivillighet og arbeid visket ut. Samtidig har det skapt nye rom for samarbeid mellom kultur og næringsliv. Større
arrangementer som Kunst Rett Vest, Sandvika byfest, julemarkedene, kommunens folkefest under Eurovision Song Contest, Hjertefred og Løkkefesten 6. juni, bidrar til mer synliggjøring av kulturnæringen og det frivillige kulturliv. Frivilligbørs er en annen arena der kultur og næring kan møtes og som kan resultere i nye kreative løsninger. Kulturnæring er ikke nødvendigvis en lønnsom næring, og det er derfor viktig å legge til rette for arenaer som ikke krever for høy markedsleie. Ofte greier kulturnæringen seg med enkle kår, som blant annet i lokalene ved det gamle flytårnet på Fornebu, Løkkehaven og uoppussede lokaler i Maries vei på Høvik, men legges det først til rette for denne type næring vil man oppdage at det gjerne blir en opplevelse i seg selv som bidrar til økt attraksjonsverdi for området rundt.
Frivillighet
Frivillighetsutvalget gjennomførte i løpet av 2010 fem åpne politiske møter. Frivillighetsforum, som er en etablert møteplass for de frivillige paraplyorganisasjonene i Bærum kommune, gjennomførte to møter for planlegging av Frivillighetsåret i Bærum 2011. Frivillighetsmidler ble i 2010 tildelt med 0,5 millioner kroner for å fortsette arbeidet med å fremme samarbeid mellom kommunale tjenestesteder og frivillige organisasjoner. Midler ble tildelt til 16 ulike tjenestesteder innenfor pleie og omsorg, og 11 samarbeidsprosjekter til ulike tjenestesteder i samarbeid med frivillige organisasjoner. Ubrukte midler fra 2010 ble søkt overført til Frivillighetsåret 2011. Rapporter om bruk av frivillighetsmidler, spesielt innenfor pleie- og omsorgsfeltet viser at tildeling av midlene er svært viktig for å øke kultur, frivillighet og aktivitet spesielt ved bo- og behandlingssentrene og i boliger med service. Eksempler på aktiviteter og tiltak som ble gjennomført/planlagt i 2010:
• Bærum kommune finansierte Røde Kors med kroner 300 000 til henholdsvis leksehjelpprosjekt og Forum 60+ i Røde Kors-huset i Sandvika. • Seniorsentrene (åtte kommunale sentre) har registrert 700 frivillige medhjelpere til viktige funksjoner for at sentrene skal utføre det gode arbeidet som gjøres. • Bilag i Bæringen i desember Frivillig – av og for ungdom ble utarbeidet i et samarbeidsprosjekt mellom Informasjonsenheten i kommunen og Sandvika videregående skole/medialinjen. I tillegg ble det gjennomført frivillighetsdag på skolen 3. desember som er planlagt videreført i fremtiden for på denne måten å spre kunnskap om tema frivillighet blant ungdom. • Frivillighet som en del av arbeidsgiverpolitikken Tid for frivillighet ble i løpet av 2009 og 2010 utprøvd blant ansatte i kommunen. Tiltaket gir ansatte mulighet til å arbeide fire timer frivillig i
måneden i den betalte arbeidstiden begrenset til samarbeid med Bærum Røde Kors, Frelsesarméen og Kirkens Bymisjon. Prosjektet var ment å evalueres i 2010, men med begrunnelse at Odense kommune i Danmark først ville evaluere et tilsvarende prosjekt i slutten av 2010, er dette utsatt til 2011. • Melodi Grand Prix ble gjennomført med utstrakt samarbeid med frivillige, både blant kommunalt ansatte gjennom prosjektet Tid for frivillighet og i samarbeid med frivillige organisasjoner, høgskoler og enkeltpersoner. • EU-kommisjonen har vedtatt 2011 til å bli det internasjonale frivillighetsåret. Frivillighetsutvalget vedtok å gjennomføre Frivillighetsåret i Bærum 2011 med ulike aktiviteter og tiltak etter inspirasjon fra EU-kommisjonen. Dette til tross for at det fra nasjonalt hold ikke kommer føringer for gjennomføring av frivillighetsåret i Norge. • Arbeidsdirektoratet innvilget prosjektsøknad på kroner 650 000 for gjennomføring av prosjektet Boligsosialt arbeid i samarbeid med frivillige i 2011. Dette arbeidet ble planlagt og påbegynt høsten 2010. Arbeidet vil i 2011 munne ut i en manual som vil kunne gi andre kommuner kunnskap i hvordan og hvorfor det er viktig å samarbeide med frivillige i fremtiden når det gjelder det boligsosiale arbeidet. • Frivillighetsutvalget ønsker en økt fokusering på rekruttering av aldersgruppen 62+ som et eget prosjekt i frivillighetsåret 2011. Dette arbeidet ble påbegynt senhøstes i 2010. • Bærum Frivilligsentral ble evaluert i 2010 og det ble i slutten av 2010 utarbeidet politisk sak som skal politisk behandles våren 2011. – FN’s internasjonale Frivillighetsdag ble tradisjonen tro feiret 5. desember med overrekkelse av Frivillighetsprisen til tiltaket Sorgen det ikke gis blomster til. – Målsetting var opprettelse av paraplyorganisasjon for sosiale og humanitære organisasjoner. Arbeidet er utsatt til 2011. – FrivilligBørs begynte høsten 2010 arbeidet med planlegging av et nytt arrangement november 2011. TV-aksjonen, som er den største nasjonale dugnaden som gjennomføres i Norge med inntekt til Flyktningehjelpen i 2010, ble i Bærum arrangert og gjennomført med hjelp fra både barne- og ungdomsskolene og mange enkeltpersoner. Aksjonen ga i Bærum svært gode resultater.
ÅRSRAPPORT 2010
103
Miljø For miljøområdet var det i rådmannens plattform og i rådmannens resultatavtale satt følgende mål: • Bærum kommune som organisasjon skal ta aktivt ansvar for miljøet ved at: – Kommunens virksomhet skal planlegges i et langsiktig miljøperspektiv. – Drift av kommunens egen organisasjon skal være i forkant i forhold til å ta miljøhensyn. • Bærum kommune skal bedre miljøhensynet i kommunens virksomhet gjennom anskaffelser, eiendomsforvaltning, bygningsdrift og transport. Målene er fulgt opp spesielt gjennom arbeidet med å iverksette Energi- og klimaplanen. Status og måloppnåelse er omtalt under. Rådmannen viser til at mange tiltak er igangsatt, men at det ennå er mye ugjort. Blant annet er arbeidet med å miljøsertifisere kommunale virksomheter kommet for kort. Bare et titalls virksomheter er sertifisert. I 2010 ble det arbeidet med både å få på plass ordninger tilpasset forkjellige virksomheter, få tilstrekkelig med sertifisører og å markedsføre ordningen. Innen anskaffelse ble miljø brukt som tildelingskriterium i 86 prosent av sakene. Målet var 50 prosent, så rådmannen er meget fornøyd med oppfølgingen her. For eiendomsforvaltning og bygningsdrift er arbeidet med utfasing av oljefyrer godt i gang, og det er kommet på plass energioppfølgingssystemer i mange kommunale bygg. For transport tar utskifting av bilparken tid, men det satses på lavutslippsbiler ved fornyelse og innleie. Det var rådmannens mål å få på plass tre el-biler til tjenestebruk innen utgangen av 2010. Anskaffelsesregler med videre gjorde at disse ikke kommer på plass før våren 2011.
104
ÅRSRAPPORT 2010
Energi- og klimaplan
Energi- og klimaplanen som ble vedtatt på slutten av året 2009 tar sikte på å redusere energibruk og klimagassutslipp fra kommunens egen drift. Planen inneholder også tiltak som legger til rette for reduksjon av energibruk og klimagassutslipp i samarbeid med lokalt næringsliv og innbyggere i Bærum. I tillegg er det tiltak for å møte forventede klimaendringer. Energi- og klimaplanen er grunnlag for rådmannens anbefalinger til klimatiltak ved rullering av handlingsprogrammet. Tiltak som er igangsatt og gjennomført i 2010 rapporteres fra de ansvarlige enhetene. Bærum kommune Eiendom har i 2010 gjennomført en rekke rehabiliteringsprosjekter og nybyggprosjekter som har hatt fokus på miljø og energi. Det er i 2010 prosjektert/planlagt cirka seks varmepumpeanlegg. Alle nye byggeprosjekter bygges med krav til energimerke B, det vil si bedre enn dagens forskrifter. Styrings- og energioppfølgingssystemet for kommunale bygg er forbedret. Nedenfor er det listet opp en rekke områder som det er arbeidet innenfor i 2010: Energikilder
• Utfasing av oljefyring for eksisterende bygningsmasse og ved rehabiliteringer. Prosjektet skal realitetsbehandle og gjennomføre følgende fastsatte mål: Utfase oljefyring innen 2015 for alle bygg i Bærum kommune som har olje som hovedenergikilde. Forutsetning er at det er avsatt tilstrekkelig med økonomiske og organisatoriske midler. • Fornybar energi/fjernvarme som hovedenergikilde for nybyggprosjekter i henhold til dagens forskrifter.
«I denne årsmeldingen presenteres for første gang et grønt regnskap.»
Åpning av Jar stasjon. Foto: Marius Morstøl Jenssen ÅRSRAPPORT 2010
105
«I 2010 ble miljø brukt som tildelingskriterium i 86 prosent av konkurransene om rammeavtale på varer som ble gjennomført av Anskaffelsesenheten.»
Energieffektivisering
Tilskuddspakke ENOVA - energieffektive tiltak • Utskiftning til lavenergiarmaturer og styring av lys i henhold til bevegelse (hovedparten av belysningen i kommunegården) • Utvidelse av energioppfølgingssystemet til å omfatte flere bygg (cirka 45 barnehager og cirka 35 bo- og behandlingssentre) • Utvidelse av det sentrale driftskontrollanlegget til å omfatte flere bygg (7 skoler) • Utskiftning av deler til ventilasjonsanlegget for å oppnå bedre gjenvinning av avtrekksluften (2 skoler) Energiledelse
• Økt oppfølging av energibruk/energirapportering • Optimalisering av driftstider (ventilasjon, varme og lys) • Brukeradferd/holdninger På transportsiden satses det på lavutslippsbiler ved fornyelse av biler, og ved innleie. Antall parkeringsplasser for ansatte i Sandvika er redusert, og dette antas å ha redusert bilbruk til og fra jobb. Et prosjekt for å informere om fordeler ved elbilbruk er i gang. Dette er et samarbeidsprosjekt med Oslo kommune i regi av Framtidens byer. Arbeid med utprøving av kommunale elbiler er satt i gang, og tre biler planlegges anskaffet i løpet av 2011. Anskaffelse
I 2010 ble miljø brukt som tildelingskriterium i 86 prosent av konkurransene om rammeavtale på varer som ble gjennomført av Anskaffelsesenheten. Målet i rådmannens resultatavtale om at minst 80 prosent av konkurransene skulle ha miljø som tildelingskriterium ble dermed oppfylt. Bærum kommune ble kontrollmedlem av Grønt punkt 106
ÅRSRAPPORT 2010
Norge AS i 2009 og har dermed en forpliktelse til å stille krav til kommunens norske leverandører av varer om at de er medlem av en returordning for brukt emballasje. På denne måten følger vi opp regjeringens handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar i offentlige innkjøp. I 2010 ble det sendt vervebrev til ni rammeavtaleleverandører som ikke var medlem i returordning med anmodning om å melde seg inn. Fire har meldt seg inn. Anskaffelsesenheten ble resertifisert på miljø i samsvar med ISO 14001-standarden høsten 2010. Enhetens miljøarbeid er i stor grad implementert gjennom rutiner for total kvalitetsledelse (TKL) som beskriver hvordan anskaffelsene skal gjennomføres. Renovasjon og avfall
Bygging av ny gjenvinningsstasjon på Isi avfallsanlegg ble startet opp, og er planlagt ferdigstilt i november 2011. Omlastestasjonen på Isi avfallsanlegg er utvidet og brukes nå også av Asker kommune. Stasjonen er bygget som et lukket system og hindrer tilgjengelighet til avfallet fra fugler og dyr. Det er gjort tiltak for å redusere sigevannsmengdene fra Isi, og de er redusert med cirka 150 000 m3 per år. Forbedringer/utvikling med hensyn til kildesortering av avfall: • Antall returpunkter for levering av glass- og metallemballasje er økt. • Henteordning for innsamling av plastemballasje er innført også i blokkbebyggelse. • Avfallsmengdene for 2010 ligger omtrent på samme nivå som i 2009.
Energi- og klimasamarbeid Framtidens byer
Bærum deltar sammen med 12 andre kommuner (Oslo, Drammen, Sarpsborg, Fredrikstad, Porsgrunn, Skien, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø) i programmet Framtidens byer. Fra statens side deltar Miljøverndepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Olje- og energidepartementet. I tillegg deltar Kommunenes Sentralforbund, og næringslivet er trukket inn gjennom deltakelse fra NHO (Næringslivets Hovedorganisasjon), FNO (Finansnæringens Fellesorganisasjon) og HSH (Hovedorganisasjonen for handel og tjenester i Norge). Hovedformålet med programmet er å redusere/begrense klimagassutslipp. Samarbeidet omfatter fire hovedtema (areal og transport, energi i bygg, forbruk og avfall, og klimatilpasning). Det er etablert egne nettverksgrupper for hvert tema. Programmet for Framtidens byer er godt samstemt med Bærum kommunes egen energi- og klimahandlingsplan. Sett fra vår side er Framtidens byer en god arena for erfaringsutveksling og kompetansebygging. Programmet åpner også for å rette søkelyset mot statens klimainnsats og mot hvordan statlige rammebetingelser fremmer eller vanskeliggjør kommunenes miljøsatsing. Vestregionen
Bærum deltar aktivt i et strategisk regionalt samarbeid, sammen med 15 andre kommuner; Asker, Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Svelvik, Sande, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Hole, Ringerike, Jevnaker, Modum, Krødsherad og Sigdal. I tillegg er fylkeskommunene Akershus og Buskerud medlemmer. Vestregionen samarbeider med Framtidens byer, Enova, Statens bygningstekniske etat og Kommunenes Sentralforbund. Vestregionen ledes av kommunenes ordførere (styringsgruppe) og administreres gjennom rådmennene og et eget sekretariat. Vestregionen har flere satsningsområder, herunder bærekraft og klima. Klimaprosjektet har i løpet av 2010 arbeidet innen følgende områder: • Vestregionens mål om å redusere 15 prosent energibruk i kommunale bygg i løpet av tre år har vært hovedfokus. Med bakgrunn i innrapporterte energidata til prosjektet ser vi en samlet reduksjon på rundt 4–5 prosent fra 2008–2009. Ved innrapportering av energidata fra 2010 forventer vi en ytterligere reduksjon i energibruk blant annet gjennom Enovas tilskuddspakke til flere av kommunene, deriblant Bærum. Vestregionen har samarbeidet med Enova om å utvikle en seminarserie for kommuner som skal bidra til energieffektivisering av kommunale bygninger. • Vestregionene har etablert en fadderordning for å bistå kommunene i en oppstartsfase og ved gjennomføring av miljøsertifisering av kommunale
virksomheter. Bærum kommune deltar aktivt i dette arbeidet. Videre samarbeider prosjektet med fylkeskommunene Akershus og Buskerud og KS om utvikling av egne kurs for utdanning av miljøkonsulenter. • I arbeidet med å utvikle et energi- og klimagassregnskap har prosjektet fått støtte fra Framtidens byer til innhenting og systematisering av indikatorer. Formålet med prosjektet er å etablere et verktøy for kommunene for å måle resultater av gjennomførte tiltak knyttet til kommunenes energi- og klimaplaner. Prosjektet ledes av Bærum kommune. • Vestregionen har også hatt stort fokus på kompetanseheving og erfaringsutveksling mellom kommunene gjennom nettverkssamlinger og lignende. Bærum deltar med fagkompetanse i alle delprosjektene. Oppdateres jevnlig og etterlevelsen ble gjennomgått av ekstern revisor i forbindelse med at ISO-sertifikatet ble fornyet.
Miljøvern
Arealplanlegging
Kommunestyret vedtok Kommuneplanens arealdel 2010-2020 den 24. mars 2010. Planen legger opp til dempet vekstambisjon, strengere regler for fortetting samt tilbakeføring av flere eldre utbyggingsområder til LNF-områder. I 2010 er det arbeidet med temaplaner med miljøføringer, herunder kommunedelplaner for Sandviksvassdraget, Lysakervassdraget og Tanumplatået. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer ble vedtatt. Forslag til sykkelstrategi som ble politisk behandlet på slutten av 2009 er sendt ut til høring. I 2010 ble ny sykkelbru på Lysaker åpnet av satsministeren, og arbeidet med ny sykkelvei langs Bærumsveien fra Ringstabekk til Jar ble fullført. Sykkeltelling viser at antall syklende i kommunen øker fra år til år. Det er likevel en nedgang i sykling i tjeneste for kommunens ansatte. Her er det knyttet en del utfordringer til registreringen. Naturforvaltning
Vilt Under jakten høsten 2010 ble det felt 41 elg av en kvote på til sammen 62 dyr. Det ble felt til sammen 38 rådyr i 2010. Antall felte elg har vært stabilt de siste årene, mens det for rådyr har vært en oppgang i antall skutte dyr. Potesialet for å felle flere rådyr bør være til stede. Bærum viltnemnds fallviltgruppe rykket i 2010 ut 175 ganger etter henvendelser om fallvilt. I tillegg utførte fallviltgruppa kontroll av felt elg under jakten, båndtvangskontroll og punktering av egg fra gjess. Grågåsbestanden har holdt seg stabilt lav de siste årene, mens kanadagåsa nesten har blitt fraværende i kystsonen. Hvitkinngåsa har imidlertid økt betraktelig i antall de siste årene, og det er denne arten som nå skaper størst problemer på badestrender og i friÅRSRAPPORT 2010
107
«I Bærum har vi et mangfoldig og godt kulturtilbud som gir innbyggerne mulighet for deltakelse og opplevelse. » områder. Punktering av egg fra gjess har vist seg å være et godt bestandregulerende tiltak, og våren 2010 utførte viltnemnda to runder med eggpunktering, og for første gang ble det også punktert egg fra hvitkinngås. Det ble punktert til sammen 123 egg, med en klar overvekt av egg fra hvitkinngås. Dessverre opptrer det fortsatt mange løse hunder, og det ble dokumentert fire rådyr drept av hund i 2010. Bærum viltnemnd har tre foringsplasser for elg i utkanten av marka. Foringen skjer i vinterhalvåret og hindrer trafikkpåkjørsler og andre konflikter med elg som trekker ned til bebyggelsen. Oppdatert kartlegging av salamander og enkelte sårbare arter fugl har blitt utført og lagt inn i viltkartet. Registreringen av kjente og nye salamanderlokaliteter sommeren 2010 viser at vi har 5 lokaliteter med storsalamander og 17 med småsalamander. Vassdrag 2010 ble et meget bra lakseår i Sandvikselven med fangst av 149 laks. Det bzle også tatt 374 sjøørret, noe under det vi regner som et godt år for ørreten sin del. Den første rømte oppdrettsfisken ble fanget under stamfiske i 2009. I 2010 ble det registret to rømlinger fanget på stang. I 2010 ble all stamfisk til klekkeriet undersøkt av veterinær. Dette for å unngå innblanding av gener fra oppdrettsfisk i yngelen som settes ut om våren. Ingen oppdrettsfisk ble funnet, og rognen i klekkeriet er dokumentert å stamme fra villfisk. Forprosjekt for en eventuell fremtidig åpning av Dælibekken og Stovibekken ble gjennomført i 2010. Det ble arrangert to møter i Bærum Elveforum i 2010, ett av dem med befaring på ulike steder ved Sandvikselven.
108
ÅRSRAPPORT 2010
Fremmede arter Bekjempelse av kjempebjørnekjeks har foregått over flere år nå, og status for 2010 viser tydelig reduksjon av kjempebjørnekjeks på lokalitetene hvor den har blitt bekjempet årlig. Arbeidet med bekjempelse av park- og kjempeslirekne startet i 2010, og ble utført enkelte steder i kommunen.
Grønt regnskap
Miljø er et viktig aspekt som tillegges vekt i Bærum kommunes virksomheter. Det tas miljøhensyn i arealplanlegging, ved investeringer og ved drift av bygg og anlegg, og når det gjelder kommunal transport. Miljøhensyn skal også tillegges vekt ved anskaffelser. Kommunen har et ansvar for vann, avløp og renovasjon, samt forvaltning av Bærums natur. Kommunen har også ansvar for å bekjempe forurensning og andre miljøbelastninger. I denne årsmeldingen presenteres for første gang et grønt regnskap. Hensikten er å synliggjøre hvilke midler kommunene bruker på drift og investeringer som kan knyttes til klima- og miljøarbeidet. Det er få erfaringer med å lage slike grønne regnskap i kommunal sektor. Det har vært krevende både å definere hvilke deler av den kommunale virksomheten som skal sies å utøve miljørelatert virksomhet, og deretter å spesifisere de konkrete miljørelaterte utgiftene. Denne førsteutgaven er derfor preget av en del sjablongmessige tilnærminger. Rådmannen ønsker å videreutvikle grønt regnskapet og har blant annet gjennom Framtidens byer bedt om at det lages mer standardiserte opplegg som også kan sikre sammenligning mellom kommuner. Miljørelaterte utgifter påløper i forbindelse med investeringer som foretas i kommunale bygg og i bil-
parken. Miljørelaterte utgifter omfatter også lønn til ansatte som utfører miljørettet arbeid i kommunen, inngåelse av rammeavtaler der miljøkrav inngår, drift av vann, avløp og renovasjon i kommunen, og miljørettet helsevern. I dette første grønne regnskapet for Bærum kommune har rådmannen valgt å ha fokus på de mer klassiske fysiske komponentene i miljødefinisjonene. For å gjøre dette operativt er følgende ansett som miljørelaterte utgifter: • 30 prosent av brutto regnskap for plansaksbehandling, byggesaksbehandling og kart og oppmåling. • 100 prosent av brutto regnskap for Miljørettet helsevern • 100 prosent av brutto regnskap for Natur og idrett • 100 prosent av brutto regnskap for Vann og avløp • 100 prosent av brutto regnskap for Forurensning og renovasjon • Anskaffelser via rammeavtaler der miljø er et av kriteriene • Merutgifter knyttet til energi-, miljø- og klimatiltak for nybygg som er ferdigstilt i 2010, og utgifter knyttet til energieffektiviserende tiltak i eksisterende bygg • Merutgifter for kjøp av lavutslippsbiler Begrunnelsen for denne avgrensingen er at kommunens virksomhet rettet mot naturforvaltning, helsevern, vann og avløp og forurensing/renovasjon i sin helhet kan anses som miljørelatert virksomhet. Det dreier seg om å skaffe rent vann, håndtere avfall, ha kvalitet på naturforvaltningen og ha kontroll på helse og miljøaspekter. Videre vil en del av plan- og byggesaksbehandlingen være knyttet opp mot kontroll av miljøkrav, planlegging som sikrer miljøkvaliteter med videre. Rådmannen har her sjablonsmessig stipulert
dette til 30 prosent av plan- og byggesaks utgifter. For kommunale bygg er kostnadene delt mellom tiltak i nye byggeprosjekter og tiltak knyttet til eksisterende bygningsmasse. For nye byggeprosjekter er det tatt utgangspunkt i merkostnader knyttet til energi, miljø og klima for de prosjektene som er ferdigstilt i 2010. Prosjekter som pågår vil inngå i grønt regnskap i det året de ferdigstilles. Merkostnadene som er påløpt i de prosjektene som er ferdigstilt i 2010 er beregnet på bakgrunn av erfaringstall fra Enova og SINTEF. Lavenergibygg (i henhold til Energi- og klimaplan) var i 2008–2009 beregnet å være rundt 700 kroner dyrere per m2 enn tradisjonelle bygg. Merkostnadene knyttet til passivhus var beregnet til 1 300 kroner per m2. Det forventes at disse kostnadene reduseres etter hvert på grunn av økt kompetanse i markedet, og økt tilgjengelighet til bedre materialer som for eksempel vinduer med svært gode energiegenskaper. For eksisterende bygg har rådmannen tatt med kostnader knyttet til energieffektiviserende tiltak, inkludert støtte fra Enova, og kostnader til energiomlegging med mer. I tillegg har vi prosjekter knyttet til forurenset grunn, som også inngår i grønt regnskap. Anskaffelser via rammeavtaler
I 2010 var total omsetning på rammeavtalene omkring 440 millioner kroner. Cirka 250 mill gjelder kjøp av varer. I 2010 ble det i nesten 90 prosent av konkurransene om rammeavtaler på varer lagt vekt på varens miljøegenskaper ved valg av leverandør. Det har vært et mål å vektlegge miljøegenskaper i flere år, slik at varer som kjøpes over rammeavtaler nå i stor grad leveres av leverandører med god miljøprestasjon. Rådmannen har valgt å ikke ta med varekjøp underlagt miljøkriterier i denne omgang.
Miljøregnskap 2010 Område
Drift (mill kr)
Kommunale bygg
1,7
41,3
- Nybygg
0,2
26,3
- Eksisterende bygg
1,5
15,0
Miljørettet helsevern
3,0
Feiing av gater
2,4
Fjerning av søppel
0,9
Fysisk planlegging
22,8
Renovasjon/Avfall
91,8
23,9 Eksklusive kalkulatoriske renter og avskrivninger.
240,1
107,5 Eksklusive kalkulatoriske renter og avskrivninger.
Vann og avløp Veibelysning Natur og idrett SUM
Maskiner som brukes i oppdrag for Bærum kommune skal ikke være eldre enn åtte år ved kontraktsinngåelse Kart- og oppmåling, plan- og byggesaksbehandling.
11,6
Omfatter nyinvesteringer, drift og vedlikehold.
127,6
43,8
374,3
173,7
Miljømillionen
Investering (mill kr) Merknad
1,0 Avsatt til kjøp av tre el-biler i 2011
ÅRSRAPPORT 2010
109
110
ÅRSRAPPORT 2010
Friområder
Farlig avfall
Håndtering av avfall
Innkjøp
Kommunal transport
Energibruk kommunale bygg
2)
1)
2)
44
antall
antall tonn kg/innbygger
Trailere med avfall til Frevar
Total mengde husholdningsavfall
Husholdningsavfall per innbygger
km
dekar
Friområder som kommunen har råderett over gjennom eie eller bruksavtale
Syklet i tjenesten
dekar
Friområder totalt 3)
Kg/innbygger
tonn
Andel avfall til deponi
Innlevert farlig avfall per innbygger
tonn
antall
Innsamlet avfall i kommunens systemer
antall
Antall rammeavtaler inngått 2010 som har miljø som tildelingskriterium
liter
Forbruk bensin totalt
Antall rammeavtaler for varekjøp inngått
liter
Forbruk diesel totalt
Kommunale lavutslipps-kjøretøy (< 120 g CO2/km) anskaffet
171
antall
Kommunale personbiler bensindrevne
13 826
6 680
8 263
10,1
483
52 205
837
2 467
62 270
178 062
476 118
33
antall
378
antall
Kommunale personbiler dieseldrevne
154
Kommunale kjøretøyer totalt
Energibruk per m2
kWh per m2
7,5
Fossil brensel totalt GWh
1)
5,4
GWh
81,0
GWh
94,7
Fjernvarme totalt
2008
Elkraftforbruk totalt
Enhet GWh
Indikator
Energibruk totalt 1)
Økning fra 2008 til 2009 skyldes økt areal. Økningen fra 2009 til 2010 skyldes kald vinter. I tillegg kommer 10 innleide lavutslippsbiler i 2010. 3) Økningen i 2010 skyldes innleggelse av arealene på Fornebu og Storøya.
Opplæring i miljø-bevissthet
Areal-forvaltning
Avfall
Energi og klima
13
178
43
401
149
5,6
8,5
86,2
101,2
16 034
6 721
1
187
46
429
163
9,0
15,0
90,0
114,0
10 565
6721
12,0
424
47 215
842
3 037
57 530
6
7
179 598
385 322
2010
8 281 8 826
11,5
434
47 637
836
2 909
57 960
10
12
153 452
414 631
2009
Måleindikatorer for miljø
Sum inntekter
59,8
-13,0 -7,0 87,4 0,2 -87,6
165,0
-94,0
264,9
-180,1
105,8
Renteutgifter, netto
Avkastning, forvaltningsfond
Avdrag, netto
Netto driftsresultat
Overført investeringsbudsjettet
ÅRSRAPPORT 2010
0,0
0,0
0,0
-49,3
-49,3
-31,6
80,9
20,7
0,0
0,0
60,2
-0,1
53,0
12,9
123,8
89,7
-21,1
0,0
-126,6
0,0
-13,7
-48,9
-62,6
74,4
-11,8
278,6
-94,0
152,0
-348,4
2,3
4 252,2
397,3
2 032,2
1 522,6
355,2
0,0
11,1
-66,1
-4 602,9
-81,4
-100,1
-62,5
-25,8
-63,3
-8,6
129,5
100,5
22,4
-143,7
282,7
-108,2
132,1
-450,2
0,3
4 148,2
375,2
1 998,6
1 520,3
333,7
0,0
3,1
-82,8
-4 598,7
-78,3
-105,6
-66,1
-25,5
-63,3
-274,3
-3 985,6
Regnskap 2010 2)
-20,4 0,0
-13,7
7,3
0,0
7,3
0,0
0,0
0,0
-171,6
-4 098,2
Revidert budsj. -10 (Tert. 2)
-20,7
0,0
-2,0
0,4
-13,3
0,0 0,0
-25,6
Endring i Tert. 2
Regnskapsoverskudd
-11,7
bundne driftsfond
-85,6
106,0
-92,6
257,9
-94,0
152,0
-408,6
2,4
4 199,2
384,4
1 908,4
1 433,0
376,3
0,0
137,7
-40,5
-4 610,2
-81,4
-107,4
-62,5
-25,7
-63,3
-171,6
-4 098,2
Revidert budsj. -10 (Tert. 1)
tidligere regnsk.overskudd
74,3
86,0
Netto avsetninger
herav disposisjonsfond
0,0
107,4
Brutto driftsresultat
3)
-516,0
76,9
4 122,3 -0,2
24,8
359,6
2,6
Formannskapets disp. m.fl.
Netto driftsutg., sektor
Levekår
61,6
1 371,3
1 885,8
Barn og unge
Bistand og omsorg
22,6
9,4
-74,1
-18,6
51,2
30,7
-2,0
29,5
0,1
5,1
-2,0
-59,8
Endring i Tert. 1
366,9
Administrasjon
74,1
156,3
Lønns- og pensjonsreserve
Fornebu
-91,7
-4 640,9
Div. felles til fordeling
Driftsrammer:
-79,4
-136,9
Momskomp. - investeringer
Kalkulatoriske renter og avskr.
-30,9
-62,6
Rente og inv. komp. fra staten
Integr.tilskudd, flyktninger
-61,3
-111,8
-4 158,0
Budsjett 2010 1)
Vertskommunetilskudd PUH
Rammetilskudd
Skatter
Mill 2010 kr DRIFT
Kommentar:
20,7
20,4
-5,0
-178,4
-163,1
52,0 Restbeløp avsatt til disp.fond investeringer
131,9
-4,1
14,2
19,9
101,9
2,0
104,1 Netto mindreutgift
22,1
33,5
2,4
21,4
0,0
8,0
16,6
-4,2
-3,1
5,6
3,6
-0,3
0,0
102,7
-112,6
Avvik i forhold til Tert. 2
Økonomisk utvikling i 2010
111
112
ÅRSRAPPORT 2010
316,8
76,5
80,0
Levekår
Fornebu
Utlån
-149,7
Forbruk disposisjonsfond
Sum finansiering
Bidrag fra driftsbudsjettet
-1 248,8
-139,2
0,0
-49,0
Forbruk forvaltningsfond
Forbruk bundet inv.fond
0,0
-38,5
Mottatte avdrag, aksjesalg m.v.
Forbruk ubundet inv.fond
36,6
1,0
-910,2
Avdrag, formidlingslån
E.ord. avdrag - låneomk. 4)
Eksterne lån, netto
Finansiering:
194,0
6,3
0,0
24,9
0,0
-7,2
0,0
7,2
0,0
162,7
-194,0
0,0
-23,9
-43,5
-95,7
-39,9
9,0
-194,0
5,8
9,0
-208,8
Endring i Tert. 1
-1 054,9
-132,9
0,0
-124,8
-49,0
-7,2
-38,5
43,8
1,0
-747,4
1 054,9
80,0
52,6
273,3
214,8
320,1
114,0
974,9
-34,2
-16,0
1 025,1
Revidert budsj. -10 (Tert. 1)
44,3
33,4
0,0
-1,0
0,0
6,3
22,6
-20,7
0,0
3,8
-44,3
0,0
-2,9
0,0
-1,0
-42,8
2,4
-44,3
-4,4
4,4
-44,3
Endring i Tert. 2
-1 010,6
-99,414
0,000
-125,792
-49,000
-0,935
-15,903
23,110
1,000
-743,631
1 010,6
80,000
49,700
273,330
213,800
277,335
116,400
930,6
-38,600
-11,600
980,765
Revidert budsj. -10 (Tert. 2)
-839,6
-22,4
18,7
-125,8
-49,0
-43,6
-50,1
26,6
23,8
-617,7
839,6
73,8
24,5
217,6
149,1
293,5
81,0
765,8
-105,8
-51,1
922,7
Regnskap 2010 2)
Kommentar:
-170,9
-77,0 Inkl momskomp. investeringer
-18,7
0,0
0,0
42,7
34,2
-3,4
-22,8 Inklusive kjøp av aksjer
-126,0
170,9
6,2
25,2
55,7
64,7
-16,2
35,4
164,8
67,2
39,5
58,1
Avvik i forhold til Tert. 2
2)
Kommunestyrets vedtak Sektorenes drifts- og investeringsregnskaper er inklusive bruk av disponible midler fra tidligere år. Mindreforbruk i 2010 er avsatt til bruk i 2011. 3) Brutto driftsresultat avviker fra det som er vist i det trykte regnskapet. Dette skyldes avskrivninger i sektorene som ikke er tatt med her. 4) Investeringer: I regnskapet er 22,6 millioner kroner til kjøp av aksjer Nordråksvei 75 ført under E.ord. Avdrag - låneomk. Dette er årsaken til det store avviket under ekstraordinære avdrag - låneomkostninger. NB! Minusfortegn angir inntektspost. Uten fortegn angir utgiftspost. I endringskolonnen vil derfor minusfortegn angi mindreutgift/merinntekt og beløp uten fortegn angi merutgift/mindreinntekt.
1)
310,5
Bistand og omsorg
1 248,8
360,0
Barn og unge
Finansieringsbehov
105,0
Administrasjon
1 168,8
-40,0
Tilskudd/refusjoner
Netto investeringsutgifter
-25,0
1 233,8
Budsjett 2010 1)
Salgsinntekter
Brutto investeringsutg.
Mill 2010 kr INVESTERING
Foreløpige nøkkeltall fra KOSTRA Utvalgte nøkkeltall til årsmelding 2010 Foreløpige tall per 15. mars 2011
Bærum 2009
Bærum 2010
Asker 2009
Asker 2010
Eget snitt 1) 2010
Snitt KG13 2) 2010
Frie inntekter i kroner per innbygger, konsern
36 217
37 769
34 071
36 087
35 633
33 126
Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger
58 137
59 920
53 301
54 771
60 792
56 451
Finansielle nøkkeltall
Befolkningsdata Folkemengden i alt
111 213
112 789
54 623
55 284
..
..
Andel kvinner
50,9
50,9
50,6
50,6
50,3
50,3
Andel menn
49,1
49,1
49,4
49,4
49,7
49,7
Andel 0 åringer
1,3
1,2
1,1
1,1
1,5
1,2
Andel 1-5 år
6,9
6,9
6,9
6,7
6,6
6,3
Andel 6-15 år
14,0
13,9
14,6
14,6
11,4
13,0
Andel 16-18 år
4,2
4,2
4,6
4,5
3,4
4,1
Andel 19-24 år
6,8
7,0
7,1
7,2
8,4
7,7
Andel 25-66 år
53,8
53,8
53,8
53,7
57,6
54,9
Andel 67-79 år
8,0
8,0
8,1
8,2
7,1
8,5
Andel 80 år og over
5,0
5,1
3,8
3,9
4,0
4,3
Andel skilte og separerte 16-66 år
11,1
11,3
11,2
11,5
11,2
12,2
Andel enslige innbyggere 80 år og over
Levekårsdata 61,2
60,2
57,4
57,9
67,2
64,8
Andel arbeidsledige 16-24 år
1,1
0,6
0,8
0,7
1,9
2,3
Andel arbeidsledige 25-66 år
1,8
1,9
1,5
1,4
2,4
2,2
7,5
6,5
9,8
8,8
6,3
7,5
2 872
2 535
3 384
3 112
2 432
2 651
..
63 316
..
59 658
66 714
66 113
Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent
5,5
6,2
5,6
6,8
7
7,5
Antall elever ved spesialskoler ift alle elever i vanlig grunnskole, prosent
1,0
1,0
0,5
0,4
0,5
0,4
..
67 115
..
62 568
70 664
68 884
Administrasjon Netto driftsutg, adm, styring, fellesutg, i % av totale netto driftsutg Netto driftsutgifter per innb. i kr., adm., styring og fellesutgifter Grunnskoleopplæring Netto driftsutgifter til grunn- og spesialskoler, per innbygger 6-15 år
Korrigerte brutto driftsutgifter til grunn- og spesialskole, per elev Driftsutgifter til inventar og utstyr, per elev i grunnskolen Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev i grunnskolen Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-4. årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.-7. årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-10. årstrinn
539
828
775
1 317
953
836
1 016
1 061
1 326
1 406
1 272
1 425
..
15,3
..
15,2
15,1
14,0
..
15,2
..
15,9
14,9
14,2
16,4
17,6
16,8
16,6
16,9
16,0
Barnehager Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager
23 091
25 403
22 789
25 768
21 559
16 440
Andel barn 1-5 år med barnehageplass
89,1
90,3
90,3
90,7
87,9
90,1
Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år
95,5
96
96,3
96,5
95,6
96,8
Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime (kr)
46
48
46
50
49
48
Korrigerte brutto driftsutgifter f201 per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr)
37
38
38
41
39
38
ÅRSRAPPORT 2010
113
Barnevern Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barneverntjenesten
4 425
4 818
4 724
5 146
6 574
5 510
Netto driftsutgifter (f 244, 251 og 252) per barn i barnevernet
108 346
113 305
94 781
108 818
107 638
90 907
Barn med undersøkelse ift antall innb. 0-17 år, prosent
2,1
2
2,7
2,4
3,1
3,4
Andel barn med barneverntiltak ift. innb. 0-17 år, prosent
2,7
2,9
3,3
3,3
4,3
4,2
13,8
13,1
16,8
15,5
17,5
19,5
1 770
1 929
1 698
1 751
1 596
1 608
8,2
8,1
7,5
7,3
9,3
8,8
Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten
11,1
11,1
9,3
9
8,9
8,3
Årsverk i alt per 10 000 innbyggere 0-5 år. Funksjon 232
92,2
93,8
89,4
94,2
103,9
111,7
Netto driftsutgifter per innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten, konsern
13 835
14 473
10 485
10 848
12220
12 571
Mottakere av hjemmetjenester, per 1 000 innb. 67-79 år.
56
54
43
44
75
73
Mottakere av hjemmetjenester, per 1 000 innb. 80 år og over.
296
286
261
245
325
330
Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon
13,4
13,3
14,8
13,1
15,7
12,5
Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år og over
17,4
16,9
15,2
15,3
19,8
16,3
Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, per kommunal plass
868 250
896 345
1 625 904
1 539 549
928 987
908 790
Korrigerte brutto driftsutg per mottaker av hjemmetjenester (i kroner)
208 015
234 259
173 758
178 056
179 024
189 468
2 612
2 559
1 923
2 036
3 781
2 704
3,0
3,2
3,1
3,1
4,2
4,2
49 552
42 969
43 992
41 560
45 812
37 966
8 873
8 487
7 616
7 443
7 381
7 495
Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk Helsetjenester Netto driftsutgifter per innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Legeårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten
Pleie og omsorg
Sosialtjeneste og bolig Netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger 20-66 år Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen 20-66 år Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per mottaker Gjennomsnittlig utbetaling per stønadsmåned Gjennomsnittlig stønadslengde (mndr)
5,3
4,7
5,7
5,5
5
4,9
Netto driftsutg. til kommunale sysselsettingstiltak per innbygger 20-66 år
521
543
317
318
234
258
1 720
1 824
2 057
2 143
1 992
1 644
273
285
296
297
229
244
60
57
501
104
82
190
156
165
136
136
287
166
Kultur, kirke, fritid Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger Netto driftsutgifter til idrett per innbygger Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger Antall lag som mottar kommunale driftstilskudd
263
279
84
89
240
86
63 897
63 649
54 774
33 753
71 863
38 636
Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år
1 392
1 464
1 409
1 329
1 302
1 517
Brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker
21 919
23 656
16 523
16 589
15 318
15 329
79
86
-11
-5
179
108
Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter per innbygger
159
186
266
101
268
192
Brutto driftsutgifter den norske kirke og kirkegårder,gravlunder og krem. Per innbygger i kroner
454
514
466
483
426
445
Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger i kroner
140
276
33
31
189
160
Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger i kroner
115
8
103
166
67
58
19
16
0
0
27
7
Kommunale driftstilskudd til lag og foreninger per lag som mottar tilskudd
Netto driftsutgifter til kunstformidling per innbygger
Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø
Netto driftsutgifter til kulturminnevern per innbygger i kroner
114
ÅRSRAPPORT 2010
Brutto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminnevern, natur og nærmiljø, i kr/innb.
916
987
849
972
933
831
Korrigerte brutto driftsutgifter fysisk tilrettelegging og planlegging. Kroner per årsinnbygger
590
591
672
740
527
489
Saksbeh.gebyr, privat reg.plan, boligformål. jf. PBL-08 § 33-1.
210 000
215 000
91 000
216 000
128 282
79 759
25 200
25 800
24 500
18 900
17 448
14 218
640
616
469
532
408
626
26 005
24 895
18 198
17 758
..
..
3,3
3,3
3,7
3,7
3,1
5,5
95,0
110,0
84,0
100,0
93,0
98,0
Gebyrinntekter per innbygger tilknyttet kommunal vannforsyning (kr/tilkn.innb)
914,0
1076,0
819,0
955,0
666,0
1017,0
Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1)
1 836
1 980
1 424
1 566
1 487
1 911
Saksgebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL §93 pkt. a. Samferdsel Netto driftsutgifter i kr per innbygger, samferdsel i alt Kostn. i kr til gatebelysn. per km komm. vei Lengde kommunale veier og gater i km per 1 000 innbygger Vann, avløp og renovasjon Finansiell dekningsgrad vann
Finansiell dekningsgrad, avløp Gebyrinntekter per innbygger tilknyttet kommunal avløpstjeneste (kr/tilkn.innb) Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1)
73
92
88
100
105
101
783
989
781
882
1 083
1 315
1 746
1 980
1 426
1 527
2 178
2 588
Finansiell dekningsgrad - avfall
83,0
94,0
96,0
116,0
99,0
104,0
Gebyrgrunnlag per årsinnbygger for kommunal avfallshåndtering
721
709
705
649
725
762
1 630
1 880
2 415
2 668
2 255
2 274
Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1)
Eget snitt = Gjennomsnitt for storkommunene Fredrikstad, Oslo, Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø 2) Snitt KG13=Gjennomsnitt kommunegruppe 13, som består av 40 sammenlignbare stor kommuner utenom de store byene 1)
ÅRSRAPPORT 2010
115