Årsrapport 2011 by Bærum kommune

Årsrapport

2011

ÅRSRAPPORT 2011

Årets rapport Rapporteringen til kommunestyret for 2011 skjer gjennom to dokumenter – årsregnskap og årsrapport. • Regnskapet med detaljerte talloppstillinger over kommunens økonomiske virksomhet samt forklarende noter. Budsjett for 2011 ble vedtatt som en del av handlingsprogrammet og justert ved behandling av tertialrapportene. • Årsrapporten er noe endret fra tidligere år for å tilfredsstille forskriftenes krav. Dette innebærer at forhold som tidligere har vært omtalt i ulike deler av årsrapporten er skilt ut som en egen årsberetning. Årsberetningen gir opplysninger om kommunens økonomiske stilling og om andre forhold som er av betydning for kommunen. Den omhandler også etiske forhold, likestilling og diskrimineringsloven. Årsrapporten for øvrig redegjør for økonomisk utvikling, resultater i forhold til fastsatte mål for tjenestene, oppfølging av tiltak vedtatt i handlingsprogrammet, nøkkeltall for tjenesteyting og økonomi, miljødata og andre forhold. Det rapporteres resultater for kommunen samlet, for hvert av de 16 programområdene, for Fornebu og for Eiendom. Rådmannens mål for 2011 ble vedtatt i handlingsprogrammet.

Innhold God måloppnåelse og god service

Årsberetning

Den økonomiske utviklingen

Tjenestene 26 Medarbeidere 106 Samfunnsutvikling 120 Miljø 128 Politisk styringssystem og politiske disposisjonsposter

134

Tabeller 136

Forsidebilde: Kulturhuset Foto: SCANPIX Bilde side 3: Fungerende rådmann Hans Kristian Lingsom Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen Design: Millimeterpress AS

ÅRSRAPPORT 2011

Utgitt av Bærum kommune mars 2012 www.baerum.kommune.no Trykk: Senter Grafisk AS Årsrapporten trykkes på miljøvennlig papir.

God måloppnåelse og god service God service

Som årsrapporten viser har kommunen nådd de målene som ble satt for 2011 innenfor fastlagte kvalitetsmål og rammer. Resultatene fra brukerundersøkelsene viser samme trend som tidligere år: høy grad av tilfredshet med de kommunale tjenestene. At Bærum i tillegg ble kåret til landets beste servicekommune av Forbrukerrådet indikerer at kommunen er på rett vei. Til sammen er dette resultater å glede seg over. Vei og bane

For å gi innbyggerne et godt kollektivtilbud og løse trafikkproblemene på E18 og E16 er kommunen avhengig av nære samarbeidspartnere på regionalt og nasjonalt nivå. 2011 er året da fremdriften i noen av de viktigste prosjektene på samferdselsområdet skjøt fart. Reguleringsplanen for E16 Kjørbo–Wøyen ble vedtatt i juni, T-banestasjonen på Bekkestua ble endelig åpnet sommeren 2011. Strekningen frem til Kolsås er planlagt åpnet allerede høsten 2014. Det er også gledelig at Statens vegvesen har som mål at forslag til kommunedelplan for E18 kan oversendes Bærum kommune for behandling og påfølgende høring og offentlig ettersyn høsten 2012. Sluttbehandling vil da finne sted i løpet av 2013. Samhandlingsreformen

Kommunen har planlagt og lagt til rette for at innfasingen av Samhandlingsreformen som innføres fra 1. januar 2012, skal skje smidig. Hensikten med reformen er å øke samhandlingen mellom stat og kommune, slik at pasientene kan behandles mer lokalt for å avlaste spesialisthelsetjenesten. Kommunen har fått et enda større ansvar for utskrivningsklare pasienter og et økt ansvar for å forebygge og behandle sykdom, som ellers ville ha ført til sykehusinnleggelse. I tråd med dette har kommunen opprettet Frisklivssentral og Læring- og mestringssenter på Henie Onstad boog behandlingssenter. Innfasingen av helsereformen vil pågå over tid, og for kommunen har det vært lagt vekt på at samhandlingen mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten i Vestre Viken bygger på et balansert regelverk. Nye tilbud

Marie Plahte familie- og aktivitetssenter er en av ny-

skapingene kommunen har gjennomført i 2011. Her gis det tilbud for alle – fra de minste på helsestasjonen til et variert tilbud for ungdom. Utstyrsboden er også innlemmet i tilbudet ved senteret. I tillegg ble natthjemmet på Vestre Hauger gård åpnet. Kommunen har også lagt ytterlige til rette for rekreasjon og bruk av uterommet, gjennom blant annet åpningen av Holtekilen kyststi. Kommunen har til sammen satt opp 25 el-biluttak på ulike steder i Bærum, og ser på forlengelse av promenadebryggen langs sykkelveien, sykkelparkering og en scene i Byparken som en ytterligere forbedring av tilbudet til innbyggerne. Oppfølgingen etter 22. juli 2011

Kriseteamet på Bjørnegård psykososiale senter hadde og har fremdeles en sentral rolle i oppfølgingen av etterlatte, pårørende og overlevende etter terrorhandlingene på Utøya 22. juli. Vi mistet en av våre ungdommer, samtidig som det var flere av våre ungdommer som overlevde hendelsene på AUFleiren på Utøya. Kriseteamet har involvert flere tjenestesteder, bidratt i sorgarbeid og arrangementer, og i etableringen av grupper for overlevende, pårørende og søsken på Bjørnegård psykososiale senter. Kommunen har lagt stor vekt på oppfølgingen av den enkelte etter 22. juli 2011.

Hans Kristian Lingsom Fungerende rådmann Mars 2012

ÅRSRAPPORT 2011

75,4 millioner kroner. Nye prinsipper for finansieringen av investeringene har medført at budsjettert overføring fra drift til investeringer ikke er gjennomført i sin helhet, noe som har økt det regnskapsmessige resultatet med 18,6 mill. Overskuddet foreslås avsatt med 18,6 mill for å finansiere investeringene og 56,8 mill til bufferfondet. I resultatet inngår også inntektsføring av negative fond innenfor vann, avløp og renovasjon (VAR) fra 2010 på 21,1 mill.

Mindreforbruk i sektorene

Det er mindreforbruk i alle sektorer og på alle programområder. I forhold til disponible midler (budsjett pluss overførte midler) er det et samlet mindreforbruk på 160,5 mill (eksklusive VAR, internfinansierende enheter og politiske utvalgs disposisjonskonti), som er på om lag samme nivå som forrige år. Herav utgjør øremerkede midler 59,7 mill. Resterende 100,8 mill er frie midler som i utgangspunktet kan tilføres sektorene i 2012. Dette tilsvarer 1,9 prosent av sektorenes netto disponible midler i 2011.

Mindreforbruk fordelt på sektorer og programområder Programområder Mill 2011 kr

Årsberetning Årsberetningen er en del av rådmannens samlede rapportering til kommunestyret. Beretningen gir opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens økonomiske resultat og stilling, samt andre forhold av vesentlig betydning for kommunen. Årsberetningen er ment å være utfyllende i forhold til den informasjonen som gis i årsregnskapet. Dersom annet ikke er nevnt er tallene presentert i løpende kroner. Det vises forøvrig til årsrapporten for en mer detaljert rapportering. I driftsbudsjettet for 2011 ble det foretatt reduksjoner på om lag 60 millioner kroner. Reduksjonene er videreført i årene fremover. I handlingsprogrammet for 2012–2015 er det foretatt ytterligere innstramninger for å øke det økonomiske handlingsrommet. Til tross for reduksjonene i budsjettet for 2011 har samtlige sektorer mindreforbruk. I tillegg viser de frie inntektene et bedre resultat enn revidert budsjett. Avkastningen av forvaltningsfondet (BKFF) er imidlertid preget av et labert aksjemarked i 2011. Samlet sett ble kommunens resultater i 2011 bedre enn revidert budsjett, og kommunens handlefrihet ved inngangen til 2012 er noe bedret enn tidligere forutsatt.

Oppsummering av nøkkeltallene

Nedenfor er resultatene for nøkkeltallene i rådmannens grunnlagsdokument til handlingsprogram 2011– 2014 for året 2011 vist. • Netto driftsresultat ble 389 millioner kroner og utgjør 5,3 prosent av driftsinntektene (resultatgraden). Dette er i tråd med målsettingen om mellom 3 og 5 prosent. • Lånegjelden til ikke-rentable investeringer ble omtrent den samme som budsjettert, men er økt i forhold til 2010.

ÅRSRAPPORT 2011

• Egenkapitalfinansieringen av de ikke-rentable investeringene er på 28,7 prosent og er under målet på 50 prosent. • Bufferfondet, som er kommunens reservefond, er redusert med 83 mill fra 2010 og utgjorde 232 mill ved utgangen av 2011. Dette er i samsvar med budsjett. Rådmannen har foreslått å avsette 57 mill av årets resultat til bufferfondet, som etter dette vil utgjøre 289 mill. Rådmannen gjør imidlertid oppmerksom på at deler av bufferfondet er disponert i kommende handlingsprogramperiode. Bufferfondet vil kunne reduseres dersom aktivitetsnivået økes. • Likviditetsreserven er økt med 44 mill fra 2010 og ble på 453 mill ved årets slutt. Dette er over målet på 300 mill og over budsjettert. Dette har sammenheng med bedring i driftsresultatene. • Netto finansutgifter, inklusive avkastningen i forvaltningsfondet, er 39 mill høyere enn budsjettert og 91 mill høyere enn i 2010. De økonomiske resultatene i 2011 er bedre enn budsjettert og samlet sett bedre enn i 2010. Brutto driftsresultat er høyere enn i 2010, og bedre enn budsjettert. Avkastningen fra forvaltningsfondet har vært på kun 0,7 prosent, men netto driftsresultat er likevel høyere enn i 2010 og bedre enn budsjettert. Driftsinntektene økte med 7,3 prosent fra 2010 samtidig som driftsutgiftene kun økte med 2,6 prosent. Dette er hovedforklaringen på de gode resultatene. Driftsregnskapet for 2011 viser etter avsetninger til skattereguleringsfond, lønns- og pensjonsreserven og øvrige avsetninger et regnskapsmessig overskudd på

Prosent avvik 2)

38,4

0,7

37,7

9,8 %

Sum ADM

383,8

38,4

0,7

37,7

9,8 %

Grunnskole

1 254,0

30,0

12,4

17,5

1,4 %

Barnehager

878,2

5,3

0,5

4,9

0,6 %

136,4

1,3

1,1

0,2

0,1 %

Sum BAUN

2 268,6

36,6

14,0

22,6

1,0 %

Pleie og omsorg

1 674,9

19,2

4,5

14,7

0,9 %

Sosialtjeneste og bolig

259,4

45,5

30,8

14,7

5,7 %

Kommunehelse

228,8

6,8

3,0

3,9

1,7 %

2 163,1

71,5

38,2

33,3

1,5 %

152,0

4,6

2,3

1,5 %

54,7

0,6

0,0

-0,1 %

206,7

5,2

3,0

2,2

1,1 %

Fysisk planlegging mv

84,7

5,7

3,7

2,0

2,4 %

Brann og ulykkesvern

55,3

0,8

0,0

0,8

1,4 %

Samferdsel

57,5

2,4

0,2

2,1

3,7 %

0,0

- 0,3

0,0

- 0,3

197,6

8,8

3,9

5,0

2,5 %

Kultur og fritid Kirke og andre religiøse formål Sum FRIKK

Transport Sum MIKK

5 219,9

160,5

59,7

100,8

1,9 %

Herav politiske utvalg

26,8

0,3

0,0

0,3

1,3 %

Herav revisjon

10,0

1,7

0,0

1,7

16,6 %

6,9

6,1

0,0

6,1

87,1 %

5 226,8

166,6

59,7

106,8

2,0 %

SUM SEKTORER

+ Pol utv disp SUM

Herav ubundne

383,8

Sum BIOM

Mer-/mindre- Herav forbruk øremerkede

Administrasjon

Barnevern

Driftsregnskapet for 2011

Disponibel ramme 1)

Budsjett og overførte midler fra 2010. Prosent avvik ubundne midler.

ÅRSRAPPORT 2011

«Samlet sett ble kommunens resultater i 2011 bedre enn revidert budsjett, og kommunens handlefrihet ved inngangen til 2012 er noe bedret enn tidligere forutsatt.»

grunn, og dette har ført til høyere renteinntekter enn budsjettert. I tillegg er ekstraordinært utbytte fra Bærum Kommunale Eiendomsselskap AS på 13,2 mill inntektsført. Netto renteutgifter (inklusive BKFF) er nærmere 95 mill høyere enn i 2010. Pensjonspremie og premieavvik pensjon

Det er innbetalt 530,6 mill i premie inklusive arbeidstakers andel. Dette er en økning på 46,9 mill eller rundt 10 prosent fra 2010. I alt er det i 2011 inntektsført 152,1 mill i premieavvik (differansen mellom innbetalt premie og aktuarberegnet netto pensjonskostnad). Samtidig er 45,1 mill av tidligere års premieavvik amortisert. Akkumulert gjenstående premieavvik utgjør etter dette 621,8 mill. Lønn

Tidligere sektor for levekårstjenester (LEVE) ble høsten 2011 splittet i de to nye sektorutvalgene Sektorutvalg for frivillighet, idrett, kultur og kirke (FRIKK) og Sektorutvalg for miljø, klima og kommunalteknikk (MIKK). Sektorutvalg for frivillighet, idrett, kultur og kirke (FRIKK) har det politiske ansvaret for programområdene • Kultur og fritid • Kirke og andre religiøse formål • Utvalget har også ansvaret for kommunens arbeid med frivillighet. Sektorutvalg for miljø, klima og kommunalteknikk (MIKK) har det politiske ansvaret for programområdene: • Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø • Brann og ulykkesvern • Samferdsel • Renovasjon og avfall • Vann og avløp • Anleggsdrift • Transport Utvalget har også ansvaret for kommunens arbeid med miljø og klima. Sektorenes mindreforbruk er avsatt for bruk i 2012. De øremerkede midlene overføres uavkortet til 2012. De ubundne midlene vil rådmannen foreslå disponering av i tertialrapport 1 2012. Frie inntekter (skatter og rammetilskudd)

Skatteinntektene ble 4 081,9 mill, som er 141,3 mill høyere enn revidert budsjett. Rammetilskuddet ble på 1 238,1 mill, som er 66,8 mill lavere enn budsjettert. Samlet er de frie inntektene 74,5 mill høyere enn revidert budsjett. Skatteinntektene økte nominelt med 96,3 mill eller 2,4 prosent fra 2010 til tross for at skattøre ble redusert fra 2010. Landets kommuner hadde en gjennomsnitt-

ÅRSRAPPORT 2011

lig nedgang på 3,2 prosent. Den høye veksten medførte imidlertid en reduksjon i rammetilskuddet for Bærum kommune på grunn av høyere trekk i inntektsutjevningen. Den faktiske skatteinngangen per innbygger for Bærum kommune ble 159,1 prosent sammenlignet med landsgjennomsnittet, mot forventet 155,7 prosent. Dette er også en oppgang fra 2010. Rammetilskuddet har en kraftig vekst fra 2010 noe som hovedsakelig skyldes at tilskuddet til barnehagene ble innlemmet i rammetilskuddet fra 2011. Momskompensasjon

Momskompensasjon for driftsutgifter ble i 2011 på 142,9 mill, som er 3,1 mill høyere enn budsjettert, men 18,0 mill lavere enn i 2010. Momskompensasjon for investeringsutgifter ble 124,9 mill, som er 9,1 mill høyere enn budsjettert. Endringene har sammenheng med aktivitetsnivået innenfor drift og investeringer. Finansutgifter/-inntekter

Forvaltningsfondet (BKFF) Ved inngangen til 2011 utgjorde forvaltningsfondet 1 952 mill, herav bufferkapital på 423 mill. Forvaltningsfondet har i 2011 hatt en netto avkastning på 8,2 mill (0,7 prosent) som er avsatt til bufferkapitalen. Dette er 79 mill lavere enn budsjettert. Det er tatt ut 45 mill til finansiering av investeringene i henhold til budsjett. Fondet totalt utgjør etter dette 1 915 mill ved utgangen av 2011, herav bufferkapital på 386 mill. Ordinære renteutgifter/inntekter Netto renteutgifter (eksklusive Bærum kommunes forvaltningsfond (BKFF)) ble 34,1 mill lavere enn budsjettert. Dette skyldes en kombinasjon av lavere renteutgifter og høyere renteinntekter enn forventet. Den faktiske likviditeten har vært høyere enn budsjettet har lagt til

Utgiftene til lønn inklusive sosiale utgifter økte med rundt 241 mill fra 2010. Dette tilsvarer en økning på 5,8 prosent. Av dette utgjorde økningen i pensjon over 43 mill, eller 10,1 prosent. Lønn eksklusive sosiale utgifter steg med 170 mill, eller 5,2 prosent. Det ble i budsjettet for 2011 avsatt et høyere beløp til dekning av lønnsoppgjør og pensjon enn det som ble resultatet. Dette bidrar til et godt resultat. Risikopotten

Av vedtatt budsjett på 9,0 mill er 3,0 mill benyttet til vintervedlikehold (tertialrapport 1 2011). Resterende 6,0 mill inngår i regnskapsresultatet. Netto driftsresultat

Netto driftsresultatet er på 389,0 mill, 228,0 mill høyere enn budsjettert og 245,3 mill bedre enn i 2010. Økningen skyldes i hovedsak kombinasjonen av høyere skatteinntekter, lavere netto driftsutgifter på sektorene, lønnsreserven og høyere netto finansutgifter.

Balansen

Etter avsetninger fra drifts- og investeringsregnskapet utgjør kommunens samlede fondsmidler 3 025 mill, som er 170 mill høyere enn i 2010. Av fondsmidlene utgjør ubrukte midler til driftsformål 613,8 mill, herav 93,5 mill i bundne fond. I tillegg kommer kommunens bufferfond på 232 mill, og forvaltningsfondet på 1 915 mill. Investeringenes andel av fondsmidlene er 189 mill. Samlet lånegjeld er økt med 375 mill fra 2010 til 5 801 mill. Herav er 3 355 mill lån knyttet til ikke-rentable investeringer og 2 353 mill knyttet til rentable investeringer. Lån til ikke-rentable investeringer utgjør 45 prosent av driftsinntektene. Av den samlede lånegjelden er 51 prosent bundet til fast rente. Ved utgangen av 2011 var gjennomsnittsrenten 3,6 prosent. I forbindelse med overtakelse av Aurevannsanlegget fra Bærum Vann AS er lån på 51,0 mill overdratt fra Bærum Vann AS til Bærum kommune 30. desem-

ber 2011. Overtakelse av anlegg og resterende oppgjør vil bli foretatt i 2012. Ubrukte lånemidler utgjør 51,0 mill ved inngangen til 2012 og er i sin helhet knyttet til overdragelsen av lånet fra Bærum Vann AS. Bærum kommune kjøpte i 2010 Nordraaksvei 75 AS. Oppgjørsbeløpet på 22,6 mill ble i sin helhet bokført som kjøp av aksjer. I ettertid viste dette seg å være feil, da 11,3 mill skulle vært bokført som et langsiktig lån til Nordraaksvei 75 AS. Korreksjon er foretatt i regnskapet i 2011. Korreksjonen medfører at regnskapet fremstår med et negativt aksjekjøp i 2011.

Investeringer

Til investeringer i 2011 var det brutto disponibelt 1 518 millioner kroner, herav 893 mill i budsjett og 625 mill i overførte midler. Av dette er 1 078 mill (71 prosent) brukt. Resterende midler overføres til bruk i 2012. Årsaken til mindreforbruket er i hovedsak forsinket oppstart av flere prosjekt og saktere fremdrift enn planlagt. Prosjekter som har udisponerte bevilgninger fra 2011 er blant annet boliger, ikt-prosjekter, barnehager, kirkegårder og by- og stedsutvikling. Investeringsaktiviteten var høyere i 2011 enn i 2010. Mye av veksten knytter seg til prosjektene strategisk eiendomskjøp, Bekkestua skole, Bærum Idrettspark og Gjenbruksstasjonen på Isi. Større prosjekt som er ferdigstilt i 2011: • teknisk oppgradering av Jong og Lysaker skoler • utvidet skolekapasitet ved Lommedalen skole • Dønski barnehage med kapasitet til cirka 120 barn • Stjerneboligen i Brekkeski 16 med åtte boliger til psykisk utviklingshemmede • Vangkroken 5 med 12 boliger til mennesker med utviklingshemming • ombygging av lokalene til Rykkinn boog behandlingssenter til ni boliger for mennesker med utviklingshemming • ombygging og nybygg av totalt 34 boliger med service i Capralhaugen • nye Marie Plahte aktivitets- og familiesenter • Storøyodden brygge Det ble innbetalt i overkant av 60,1 mill i fremskyndingsbidrag fra utbyggerne på Fornebu. Dette er 10,1 mill høyere enn budsjettert. I forhold til sosial boligprofil på Fornebu er det innbetalt 41,7 mill i 2011. Det er foretatt strategiske eiendomskjøp for 56,8 mill. Herav kjøp av Dønskiveien 28, 30, 32 og 38 for 47,2 mill, som foreløpig er finansiert av ubrukte investeringsmidler. Rådmannen vil komme tilbake til endelig finansiering i tertialrapport 1 2012. Virksomhetsoverdragelsen fra Stiftelsen Krisesenteret i Asker og Bærum gjennomføres per 1. januar 2012. Eiendomsoverdragelsen er satt til 31. desember 2011 og er bokført med 26,6 mill. Lånet i Husbanken overtas først i 2012 i henhold til kommunestyresak 06/12.

ÅRSRAPPORT 2011

«Det er Bærum kommunes mål å stille etiske krav i alle anskaffelser.»

Økonomiske perspektiver for perioden 2012–2015

Urolig internasjonal økonomi og finanskrise kan slå negativt ut for Bærum der en høy andel av driftsinntektene kommer fra skatteinntektene. Historien viser at Bærum kommunes skatteinngang er spesielt sensitiv i perioder med lavkonjunktur. Det er lagt opp til en vekst på cirka 7 prosent i kommunens frie inntekter fra 2011 til 2012. Den høye veksten skyldes for en stor del innføringen av samhandlingsreformen som finansieres via inntektssystemet. I budsjettet for 2012 er det forventet en forholdsmessig lavere skatteinngang enn for 2011. Forventet skatteinngang for 2012 tilsvarer en vekst på 1,75 prosent sammenlignet med skatteinngangen i 2011. I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) ligger det an til en lavere lønnsvekst i 2012 enn lønnsveksten de siste årene. I tillegg viste aksjemarkedene en negativ trend i 2011. Hovedindeksen på Oslo Børs svekket seg med 12,5 prosent. Dette kan tilsi noe lavere restskattinnbetalinger i 2012. Oslo Børs har hatt noe oppgang de to første månedene av 2012, men det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til hvordan verdensøkonomien vil utvikle seg i tiden fremover. Lav økonomisk vekst kan også gi utslag i høyere arbeidsledighet og økte utgifter for kommunen. Videre kan avkastning på forvaltningsfondet forbli lav i perioden, noe som gitt dagens regelverk for uttak, vil medføre at verdien av fondet reduseres. Lavt rentenivå vil for øvrig medføre lave renteutgifter på lån, men også lavere renteinntekter. 2012 er det første året med samhandlingsreformen. Reformen innebærer nye finansieringsordninger hvor kommunene skal dekke en del av kostnadene når inn-

ÅRSRAPPORT 2011

byggerne behandles i sykehus, og betale for pasienter som blir liggende på sykehus etter at de er utskrivningsklare. Det er knyttet usikkerhet til hvordan den nye reformen vil slå ut økonomisk for Bærum kommune. Ut fra historiske tall er investeringsbudsjettet for lavt i slutten av handlingsprogramperioden. Økte behov utover vedtatt budsjett må derfor påregnes. Nye behov må i så fall vurderes ut fra kommunens økonomiske stilling for øvrig. Pensjonskostnadene vil øke årlig gitt at ordningen med premieavvik fortsetter. Det antas at størrelsen på det amortiserte premieavviket vil overstige inntektsføringen av premieavviket rundt år 2017 og det gjør at ordningen vil påvirke regnskapet negativt etter dette. Lånegjelden er stigende i perioden og vil være avhengig av investeringsnivået og kommunens mulighet til å benytte egenkapital i finansieringen. På den positive siden er reservene økt ved inngangen til 2012, noe som kan gjøre kommunen bedre rustet til å møte et eventuelt lavere inntektsnivå. Rådmannen vil følge den økonomiske utviklingen nøye og om nødvendig foreslå nødvendige tiltak for å tilpasse utgiftsnivået til inntektene i perioden.

Pågående rettstvister

Bærum kommune var ved årsskiftet ikke part i noen rettstvist som antas å kunne medføre vesentlige økonomiske forpliktelser. Imidlertid er kommunen involvert i rettstvister som kan medføre dekning av motpartens saksomkostninger.

Etisk standard

Kommunen har utviklet etiske retningslinjer for kommunens egne ansatte. Retningslinjene er en del

av Personalhåndboken som ligger tilgjengelig på intranett. I tillegg til kommunens verdier, danner retningslinjene utgangspunkt for etiske refleksjoner på arbeidsplassen. Kommunens varslingssekretariat er etablert. I 2011 kom det kun en varslingssak til sekretariatet. Denne er utredet og behandlet. I tillegg skjer det varslinger i ordinær linje som følges opp av de respektive ledere.

mål å avdekke sosial dumping. Kommunen avdekket sosial dumping og vil derfor foreta oppfølging av arbeidstakeres rettigheter i 2012, herunder foreta stedlige kontroller. Kommunen er medlem i Initiativ for etisk handel (IEH) blant annet for å få tilgang til bedre kompetanse på området.

Etiske kriterier i finansforvaltningen

Alle norske kommuner har en plikt til å fremme likestilling og hindre diskriminering. Det er innført en redegjøringsplikt for status i likestillingsarbeidet i kommunen samt for hvilke tiltak som planlegges for å fremme likestilling og hindre forskjellsbehandling. Rapporteringsplikten skal også fokusere på tiltak knyttet til etnisitet og nedsatt funksjonsevne. Bærum kommune har utarbeidet en strategi for å tilrettelegge for positivt mangfold på arbeidsplassen. Mangfold på arbeidsplassen forventes å gi befolkningen i Bærum et godt tjenestetilbud. Gjeldende likestillingsog diskrimineringslovgivning er innarbeidet i dette arbeidet. Kommunen trenger medarbeidere med riktig fagkompetanse, gode norskkunnskaper, kunnskap om norsk arbeidskultur og om rettigheter og plikter i norsk arbeidsliv. Strategien innebærer blant annet: • å videreutvikle forståelsen av hva som skaper positivt mangfold på arbeidsplassen • å rekruttere minoritetsspråklige med riktig fagkompetanse og relevante norskkunnskaper • å avklare ansvaret som arbeidsgiver i forhold til språkopplæring, fagkompetanse og kulturforståelse • at kommunen driver et helhetlig og systematisk likestillingsarbeid

Kommunestyret i Bærum har vedtatt at følgende etiske kriterier skal legges til grunn i forvaltningen av fondet: Det skal tilstrebes en filtrering/utvelgelse ut fra følgende kriterier: • ekskludere selskaper som ikke følger FNs Global Compact – ti prinsipper for samfunnsansvarlig adferd • ekskludere selskaper med mer enn ti prosent av inntektene fra omsetning av tobakk • ekskludere selskaper som selv, eller gjennom enheter de kontrollerer, produserer våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper De etiske kriteriene gjelder også ved utvelgelsen av internasjonal renteforvaltning. Global Compact er FNs eget initiativ overfor næringslivet, hvor ti prinsipper for samfunnsansvarlig atferd trekkes opp. Selskapene forplikter seg til å støtte opp under disse prinsippene, som omhandler blant annet: menneskerettighetene, avskaffe barnearbeid og tvangsarbeid, fjerne diskriminering, ta miljøansvar og bekjempe korrupsjon. Ved utgangen av 2011 var 65 selskaper ekskludert fra forvaltningsfondet. Etisk standard ved anskaffelser

Bærum kommune er forpliktet til å følge regelverket for offentlige anskaffelser, herunder stille krav til leverandører i forhold til økonomisk ryddighet, etterlevelse av HMS-regelverket og tiltak for å bekjempe sosial dumping. Bærum kommunes leverandører og partnere skal respektere grunnleggende krav til menneskerettigheter, arbeidsrettigheter og miljø. Etiske retningslinjer for ansatte med innkjøpsansvar er beskrevet i kommunens innkjøpshåndbok. Det er Bærum kommunes mål å stille etiske krav i alle anskaffelser. Etisk handel dreier seg om å sikre menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, utvikling og miljø. Tiltak blir iverksatt løpende. Det har blitt stilt krav til leverandørene i flere konkurranser enn tidligere, og flere vil følge i 2012. Anskaffelsesenheten har utformet en handlingsplan for samfunnsansvar i Bærum kommunes anskaffelser. Handlingsplanen er nå revidert og godkjent. Bærum kommune har i løpet av 2011 foretatt en omfattende kontroll av tjenesteleverandører med for-

Likestilling

Forøvrig vises til mer utfyllende informasjon om likestillingsarbeidet i Bærum kommune under kapittelet Medarbeidere på side 114 i årsrapporten.

Hans Kristian Lingsom Fungerende rådmann Mars 2012

ÅRSRAPPORT 2011

«Skatteinngangen i Bærum kommune er konjunktursensitiv.»

Den økonomiske utviklingen Siden årsberetningen er skilt ut som en egen del av årsrapporten, vil kapittelet som omhandler den økonomiske utvikling i større grad enn tidligere ha fokus på trender. Hvis ikke noe annet er nevnt er det brukt faste (prisjusterte) 2011-kroner for å vise realverdien i sammenligningen over år. Konsumprisindeksen (KPI)-prosenten er lagt til grunn for prisjusteringen.

For en mer detaljert oppstilling over utviklingen i kommunens økonomi i 2011, fra opprinnelig vedtatt budsjett, gjennom tertialrapporter til regnskapsresultat, viser rådmannen til vedlegg. Det vises også til nærmere omtale av programområdenes brutto og netto resultater senere i årsrapporten.

Driftsregnskapet Mill 2011 kr Skatteinntekter

2006

2007

2008

2009

2010

2011

3 513,5

3 628,8

3 987,0

3 930,1

4 037,5

4 081,9

Rammetilskudd

207,2

236,2

105,5

248,1

277,8

1 238,1

Andre statlige tilskudd

121,0

136,0

143,0

162,1

157,0

157,3

Momskompensasjon investeringer Driftsinntekter i sektorene

103,8

145,4

220,9

183,5

107,0

124,9

1 923,8

2 061,6

2 153,9

2 293,4

2 392,3

1 783,7

Sum driftsinntekter

5 869,3

6 207,9

6 610,3

6 817,2

6 971,6

7 385,9

Driftsutgifter sektorene

5 289,0

5 725,5

6 141,3

6 681,2

6 837,5

6 936,6

Herav avskrivninger

233,8

252,7

277,0

305,3

322,0

337,3

Brutto driftsresultat (korrigert for avskrivninger)

814,1

735,1

745,9

441,3

456,1

786,6

176,2

151,9

112,5

273,7

193,3

158,0

139,0

86,8

0,0

202,8

109,6

12,7

Renteinntekter Herav avkastning forvaltningsfondet (BKFF) Mottatte avdrag på utlån

0,3

0,6

0,3

0,5

0,0

Sum finansinntekter

176,6

152,2

113,1

274,0

193,7

158,0

Renteutgifter

135,8

160,5

340,2

193,1

217,5

277,0

Herav negativ avkastning forvaltningsfondet (BKFF) Avdrag på lån Utlån

0,0

134,2

0,0

257,7

274,3

237,5

249,5

286,4

277,8

0,3

0,5

0,4

0,5

0,8

Sum finansutgifter

393,8

435,3

578,2

443,0

504,3

555,7

Netto driftsresultat

596,8

452,1

280,8

272,3

145,5

389,0

Frie inntekter

Skatteinntektene økte nominelt med 96,3 millioner kroner (2,4 prosent) fra 2010 til tross for at skattøre ble redusert fra 12,8 til 11,3 prosent. Dette er 141,3 mill over revidert budsjett. Landets kommuner hadde en samlet nedgang på 3,2 prosent. Økningen i Bærum kan i hovedsak henføres til ligningsåret 2010 da restskatteinnbetalingene, marginoppgjøret og fordelingsoppgjøret gav en merinntekt. I tillegg til gode lønnsoppgjør og høyere formuesskatt på grunn av ny verdivurdering av bolig, påvirket også veksten i aksjemarkedet i 2009 og 2010 skatteinngangen i 2011. Sammenlignet med landsgjennomsnittet ble den faktiske skatteinngangen per innbygger for Bærum kommune 159,1 prosent, mot forventet 155,7 prosent

Rammetilskuddet ble 66,8 mill lavere enn budsjettert. Dette skyldes et større trekk i inntektsutjevningen enn forutsatt. Inntektsutjevningen er en del av rammetilskuddet og er en omfordeling av skatteinntekter fra skattesterke kommuner til kommuner med lav skatteinngang. Bedre skatteinngang per innbygger enn landsgjennomsnittet gir trekk via inntektsutjevningen. Rammetilskuddet ble nominelt 963,8 mill høyere enn i 2010 (960,3 mill i faste kroner). Økningen skyldes hovedsakelig at tilskuddet til barnehagene ble innlemmet i rammetilskuddet i 2011. De frie inntektene ble samlet 74,5 mill høyere enn anslått i tertialrapport 2.

SKATTEVEKST FOR LANDET OG BÆRUM I PERIODEN 2006–2011 (NOMINELT)

For å kunne sammenligne med tidligere år har rådmannen i sin årsrapport valgt å rapportere i samsvar med de talloppstillinger som er benyttet i kommunens økonomiske styringsdokumenter. Dette innebærer en noe annerledes gruppering av tallene enn det som er lagt til grunn i de obligatoriske regnskapsoversiktene i regnskapsforskriften. Disse oversiktene er imidlertid tatt inn i det trykte regnskapet som behandles samtidig med årsrapporten. Den viktigste forskjellen mellom tabellene i årsrapporten og regnskapsoversiktene er føringen av avskrivninger, noe som gir avvik mellom brutto driftsresultat i årsrapporten og årsregnskapet. Netto driftsresultat vil være det samme.

ÅRSRAPPORT 2011

ENDRINGER I DRIFTSUTGIFTER OG -INNTEKTER 2006–2011 % fra året før, eksklusive finansutgifter og -inntekter ÅRSRAPPORT 2011 11

Skatteinngangen i Bærum kommune er konjunktursensitiv. Årene 2006 og 2007 var gode år med høy lønnsvekst og god avkastning på verdipapirer. Dette resulterte i en ekstraordinær skatteinngang i 2008 for Bærum kommune. Restskatteinnbetalingene i 2008 (for ligningsåret 2007) var eksempelvis 79 prosent høyere enn i 2007. Da finanskrisen kom i 2008 påvirket dette også Bærum kommunes skatteinntekter de påfølgende årene, spesielt i 2009.

des i hovedsak høyere investeringsaktivitet enn antatt i 2011 for prosjekter som utløser momskompensasjon. Kompensasjonen er i sin helhet budsjettert og regnskapsført på driften. Av kompensasjonen er 40 prosent overført til investeringsregnskapet. Momskompensasjonen er høyere enn i 2010 på grunn av et høyere investeringsnivå i 2011.

Momskompensasjon

Figuren under illustrerer årlig vekst i perioden 2006– 2011 i de samlede driftsutgifter og driftsinntekter, eksklusive avskrivninger, målt i faste kroner.

Momskompensasjon for investeringsutgifter ble 124,9 mill, som er 9,1 mill høyere enn budsjettert. Dette skyl-

UTVIKLINGEN I DRIFTINNTEKTER OG DRIFTSUTGIFTER I PERIODEN 2006–2011 Bærum kommune, mill 2011 kr

Utvikling i driftsutgifter og driftsinntekter 2006–2011

ENDRINGER I DRIFTSUTGIFTER OG -INNTEKTER 2006–2011 % fra året før, eksklusive finansutgifter og -inntekter

Brutto driftsresultat

Fra 2007 til 2009 har driftsutgiftene hatt en 3,9 prosent effekten av lønnsoppgjørene, mens om lag større vekst enn driftsinntektene. I 2009 var 1,3 prosent kan tilskrives volumvekst. Foruten lønn skyldes økningen i driftsutgiftene veksten i driftsutgiftene over dobbelt så høy som i UTVIKLINGEN I DRIFTINNTEKTER OG DRIFTSUTGIFTER I PERIODEN 2006–2011 kjøpmillav2011 varer driftsinntektene. Dette var en utvikling som ikke Bærum kommune, kr og tjenester. Rådmannen viser til kunne fortsette og i 2010 ble veksten balansert. I nærmere omtale av utgifter og inntekter under det 2011 er forholdet snudd slik at veksten i inntektene enkelte programområde. Figuren på neste side viser utviklingen i totale er høyere enn veksten i utgiftene. For i større grad å oppfylle måltallene for sunn økonomi har rådmannen driftsutgifter og driftsinntekter målt i faste kroner i lagt opp til en ytterligere reduksjon i driftsutgiftene perioden 2006–2011. for handlingsprogramperioden 2012–2015. Driftsinntektene viser en realvekst i 2011 på 414 mill eller 5,9 prosent fra 2010. Driftsutgiftene i sektorene eksklusive avskrivninger økte reelt med 84 mill eller 1,3 prosent. Lønnsutgiftene utgjør en stor del av kommunens driftsutgifter. Utgiftene til lønn inklusive sosiale utgifter økte nominelt med rundt 241 mill fra 2010. Dette tilsvarer 5,8 prosent. Av dette utgjorde økningen i pensjon over 43 mill. Økningen i pensjon i 2011 er på 10,1 prosent og noe lavere enn i 2010 (13,3 prosent), men den er fortsatt betydelig høyere enn lønnsveksten. Lønn eksklusive sosiale utgifter steg med 170 mill, eller 5,2 prosent. Av dette utgjør rundt 12

ÅRSRAPPORT 2011

svar med budsjettet. Fondet totalt utgjør etter dette Brutto driftsresultat er på grunn av det bedrede for- 1 915 mill ved utgangen av 2011, herav bufferkapital holdet mellom driftsinntekter og driftsutgifter økt 386 mill. Fondet har hatt en svært variert avkastning over år. med over 330 mill fra 2010 til 2011. Dette er 267 mill UTVIKLING I BRUTTO OG NETTO DRIFTSRESULTAT 2006–2011 I 2011 var avkastningen lav og realverdien av fondet høyere enn budsjettert. Økningen skyldes iBærum hovedsak kommune, mill 2011 kr kombinasjonen av høyere frie inntekter, lavere netto er ved inngangen til 2012 lavere enn forutsatt. driftsutgifter i sektorene og lønnsreserven. Ordinære renter og avdrag Netto renteutgifter (eksklusive BKFF) ble 34,1 mill Finansutgifter/inntekter lavere enn budsjettert. Dette skyldes en kombinasjon Forvaltningsfondet (BKFF) Ved inngangen til 2011 utgjorde forvaltningsfondet av lavere renteutgifter og høyere renteinntekter enn 1 952 mill, herav bufferkapital på 423 mill. Forvalt- forventet. Avdragsutgiftene ble omtrent som budsjettert. ningsfondet har i 2011 hatt en brutto avkastning på 12,7 mill. Korrigert for administrasjonskostnadene ble netto avkastning på 8,2 mill (0,7 prosent) som er Netto driftsresultat avsatt til bufferkapitalen. Dette er 78,8 mill lavere enn Netto driftsresultat er økt med rundt 243 mill i forhold budsjettert. Aksjedelen av fondet har hatt en negativ til 2010 og er 228 mill høyere enn budsjettert. Resulavkastning på 7,7 prosent mens obligasjonene ga 4,6 tatet skyldes et godt brutto driftsresultat og høyere prosent avkastning. Det er solgt 45,0 mill ut av fon- netto finansutgifter enn budsjettert. det og avsatt til finansiering av investeringer i samBrutto driftsresultat i 2011 er høyere enn i 2010,

ÅRSRAPPORT 2011

Eksterne finansutgifter og finansinntekter

UTVIKLING I BRUTTO OG NETTO DRIFTSRESULTAT 2006–2011 Bærum kommune, mill 2011 kr

Finanspostene i driftsregnskapet består hovedsakelig av renteinntekter/-utgifter, herunder gevinst/ tap knyttet til plassering av kortsiktige likviditet og langsiktige midler, og avdragsutgifter. Utviklingen i kommunens finansutgifter/-inntekter er sterkt preget av avkastningen i forvaltningsfondet, som utgjør kommunens langsiktige finansielle midler. Samlet sett utgjorde kommunens netto finansutgifter i 2011 397,6 mill, inkludert forvaltningsfondet, hvorav netto renteog avdragsutgifter belastet regnskapet med henholdsvis 119,0 mill og 278,7 mill (se figur). Det var 38,7 mill høyere enn budsjettert og 87,1 mill høyere enn i 2010 målt i 2011-kroner. Forvaltningsfondets betydning vises tydelig av

figuren netto finansutgifter inkludert forvaltningsfondet. Linjen for netto finansutgifter svinger med avkastningen i fondet. I de årene hvor forvaltningsfondet har god avkastning er netto renteutgifter lave. Etter flere gode år for fondet ble den nominelle avkastningen i 2008 negativ med 126,7 millioner kroner grunnet fallet i aksjemarkedet, og at netto renteutgifter skjøt i været. Årene 2009–2010 var igjen gode år for Forvaltningsfondet, spesielt 2009 da årsresultatet endte med netto renteinntekter. Avkastningen i 2011 ble derimot svak med et netto resultat på 8,2 mill. Dette er 78,8 mill under budsjettert netto avkastning. Avdragene for lånene på Fornebu starter først i 2012.

NETTO FINANSUTGIFTER I PERIODEN 2006–2011

og på samme nivå som i 2006. Økningen i netto driftsresultat i 2011 er noe lavere enn for brutto driftsresultat. Dette fordi forvaltningsfondet har hatt en lavere avkastning i 2011 enn i 2010. Tendensen for driftsresultatene de siste årene har vært negativ frem til 2010. Tendensen for brutto driftsresultat ble imidlertid brutt i 2010 ved at driftsutgiftene ikke økte

mer enn driftsinntektene. I 2011 er brutto driftsresultat økt som følge av større vekst i driftsinntektene enn driftsutgiftene, mens veksten i netto driftsresultat bremses noe på grunn av den lave avkastningen i forvaltningsfondet.

Disponering av netto driftsresultat, mill 2011 kr Netto driftsresultat:

Driftsfinansiering av gjennomførte investeringsprosjekt 1)

Budsjett

Regnskap

69,3

50,7

160,9

389,0

Forvaltningsfondet, avsatt til fondets bufferkapital

42,0

8,2

Forvaltningsfondet, budsjettert til finansiering av investeringer, avsatt til fond

45,0

Forvaltningsfondet, budsjettert til finansiering av investeringer, bruk av fond 2)

0,0

-45,0

Sektorresultat 2010, bruk og avsetning

0,0

-43,0

Sektorresultat 2011, avsatt, vurderes i tertialrapport 1 2012 3)

0,0

106,8

Avsetning til bufferfond

21,8

Avsetninger til VAR og internfinansierte enheter

0,0

30,2

Avsetning til skattereguleringsfond

0,0

75,0

0,0

80,0

-14,9

-30,4

-2,1

14,3

Avsetning til lønns- og pensjonsreserven 4) Diverse bruk og avsetninger

Bundne fondsmidler - netto avsetning Regnskapsmessig overskudd

0,0

75,4

160,9

389,0

Regnskapsmessig overskudd foreslått avsatt til bufferfond

0,0

56,8

Regnskapsmessig overskudd foreslått avsatt til finansiering av investeringene

0,0

18,6

SUM disponering av netto driftsresultat

Bærum kommune, mill 2011 kr

Differansen mellom budsjett og regnskap (18,6 mill) inngår i resultatet, men foreslås benyttet til finansiering av investeringene.

Siden avkastningen av fondet var for lav til å dekke budsjettert uttak, er de 45 mill som er solgt ut av fondet tatt inn som bruk av fond

Netto renteutgifter er inklusive avkastningen i forvaltningsfondet

NETTO FINANSUTGIFTER LØPENDE DRIFT 2006–2011 Bærum kommune, mill 2011 kr

i regnskapet. 3)

Inklusive politiske utvalg.

Avsatt for å ha reserver i forhold til skatteinntekter og fremtidige pensjonskostnader.

Herav Transport, 13. lønnskjøring og selvforsikring.

ÅRSRAPPORT 2011

Forvaltningsfondet bidro i 2011 med en nominell urealiserte gevinster og tap føres på henholdsvis avkastning på 12,7 mill, før fratrekk av kostnader inntekts- og utgiftsarter. Når det gjelder aksjeporteføljen (4,5 mill). Finansresultatene i forvaltningsfondet viste føres endring i markedsverdi samlet som kursgevinst en samlet nominell avkastning på 0,7 prosent i 2011 eller kurstap som tidligere. I fremstillingen i renteutgifter er inklusive avkastningen årsrapporten eri forvaltningsfondet det lagt vekt på å skille den daglige mot 5,7 prosent i 2010.Netto For de enkelte aktivaklasser ble resultatet i 2011: bankinnskudd 3,1 prosent, nor- driften fra kommunens langsiktige plasseringer, se ske obligasjoner 4,6 prosent og utenlandske aksjer -7,7 oversiktstabeller og etterfølgende figur med netto prosent. Det vises for øvrig til kommunens finansrap- finansutgifter eksklusive forvaltningsfondet. Netto finansutgifter eksklusive forvaltningsfonport for 2011 for mer detaljer og samlet regnskap for det ble 410,4 mill, 35,6 mill lavere enn budsjettert og forvaltningsfondet. Fra og med 2009 kom det nye regler for 9,8 mill lavere enn i 2010. Netto renteutgifter ekskluføring av avkastning fra forvaltningsfondet. sive avkastning i forvaltningsfondet (131,7 mill), ble Administrasjonskostnadene føres på ordinære 34,1 mill lavere enn budsjettert og 2,1 mill lavere enn driftsarter. Renteinntekter av obligasjonsdelen av i 2010. fondet føres som renteinntekter, og realiserte og

NETTO FINANSUTGIFTER LØPENDE DRIFT 2006–2011 Bærum kommune, mill 2011 kr

Investeringsregnskapet Mill 2011 kr Brutto Finansiert ved: Tilskudd/refusjoner Salgsinntekter Egenkapital, forøvrig Lån Sum finansiering Sum egenkapital Egenkapital i %

2006 717,5

2007 1 081,4

2008 1 407,0

2009 1 237,5

36,1 158,6 112,0 80,1 13,6 1,7 14,0 22,5 217,9 291,1 549,2 459,0 449,9 630,0 731,8 676,0 NETTO FINANSUTGIFTER 717,5 1LØPENDE 081,4 1DRIFT 407,0 2006–2011 1 237,5 Bærum kommune, mill 2011 kr 231,5 292,8 563,3 481,5 32,3 % 27,1 % 40,0 % 38,9 %

2010 934,7 107,2 51,8 231,0 544,7 934,7 282,8 30,3 %

2011 1 077,9 171,1 17,8 275,1 614,0 1 077,9 292,9 27,2 %

Formuesbevaring/vedlikehold, strategisk eienInvesteringsaktiviteten i 2011 var fortsatt høy med brutto investeringsutgifter på nesten 1,1 milliard domskjøp og Bærum Idrettspark, sammen med Jong kroner. Dette var 143,2 millioner kroner høyere enn skole og Bekkestua skole, var de største prosjektene i i 2010. Mye av veksten knytter seg til prosjektene 2011. Egenkapitalfinansieringen av alle investeringene strategisk eiendomskjøp, Bekkestua skole, Bærum var på 27,2 prosent, mens tilskudd/refusjoner og låneandelen var på henholdsvis 15,8 prosent og 57,0 proIdrettspark og gjenbruksstasjonen på Isi. Til investeringer i 2011 var det brutto disponibelt sent. Egenkapitalfinansieringen er noe lavere enn den 1 518,0 mill, herav 893,5 mill i budsjett og 624,5 mill i har vært de siste årene. Prosjektet strategisk eiendomskjøp hadde et meroverførte midler. Det ble brukt 71 prosent (1 077,9 mill) renteutgifter er eksklusive forbruk i 2011i forvaltningsfondet på 34,0 mill. Dette skyldes kjøp av av disponibel rammeNetto i 2011. Mindreforbruket over- avkastningen føres til bruk i 2012. Årsaken til mindreforbruket er Dønskiveien 28, 30, 32 og 38, som ble foretatt i sluti hovedsak forsinket oppstart/fremdrift av flere pro- ten av 2011. Det ble innbetalt i overkant av 60,1 mill i fremsjekter og at midlene er planlagt benyttet i senere år. Av prosjekter som har udisponerte bevilgninger fra skyndingsbidrag fra utbyggerne på Fornebu. Dette er 2011 kan nevnes: boliger (61,7 mill), ikt-prosjekter 10,1 mill høyere enn budsjettert. I forhold til sosial (eksklusive økonomisystem og lønns- og personalsys- boligprofil på Fornebu er det innbetalt 41,7 mill i 2011. Rådmannen viser til nærmere omtale av investetem) (31,2 mill), barnehager (25,3 mill), kirkegårder ringsregnskapet under de enkelte programområdene. (51,6 mill) og by- og stedsutvikling (26,5 mill).

Netto renteutgifter er eksklusive avkastningen i forvaltningsfondet

FINANSIERING AV INVESTERINGER 2006–2011

ÅRSRAPPORT 2011

Fondsmidler

Kommunens finansielle situasjon Likviditetsreserve Mill 2011 kr

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2 188,9

2 493,7

2 634,4

2 343,4

2 084,1

3 509,7

406,5

575,4

823,0

617,7

371,6

1 735,4

Kortsiktig gjeld

-1 035,0

-1 190,1

-1 397,4

-1 404,4

-1 226,9

-2 520,1

Arbeidskapital

1 153,9

1 303,5

1 237,0

939,0

857,2

989,6

305,6

332,5

354,3

382,4

396,8

411,5

Ubrukte lån og bundne fond

- 145,1

- 173,4

- 134,6

- 163,4

- 244,3

- 238,7

Premieavvik pensjon

- 305,7

- 383,3

- 453,8

- 501,6

- 595,0

- 709,4

Likviditetsreserve 2)

1 008,8

1 079,2

1 002,8

656,4

414,7

453,0

2,4

2,3

2,0

1,6

1,5

1,2

Omløpsmidler 1) herav kortsiktige fordringer

Påløpte feriepenger

Likviditetsgrad 3) 1)

Omløpsmidler inkluderer i 2011 grunnlagskonto merverdiavgift under kortsiktig fordring på 1,1 milliard kroner. Tilsvarende beløp 1,1 mrd fremkommer på motkonto merverdiavgift under kortsiktig gjeld. Tidligere år er disse ført mot hverandre ved årsslutt. Det er

Mill 2011 kr

2006

2007

2008

2009

2010

2011

Disposisjonsfond, drift og investering

995,8

1 057,0

1 213,6

917,3

759,7

864,0

Herav: fritt disponible

243,6

321,2

393,5

494,8

339,7

231,8

Forvaltningsfond, bufferkapital 1)

455,7

481,9

253,9

382,6

428,7

386,4

Bundne driftsfond

123,7

154,1

113,2

91,0

80,2

93,5

Ubundne investeringsfond

229,6

288,0

70,8

36,6

27,2

58,8

1 693,2

1 680,9

1 619,9

1 585,6

1 548,4

1 528,5

19,5

19,4

21,4

30,4

48,6

94,2

3 517,4

3 681,3

3 292,9

3 043,5

2 892,8

3 025,4

2 148,8

2 162,9

1 873,8

1 968,1

1 977,1

1 914,9

Forvaltningsfondet 1) Bundne investeringsfond Sum fond Forvaltningsfondet samlet 1)

Forvaltningsfondet betraktes etter forskriftene som et ordinært kommunalt fond, og skal synliggjøres i budsjett og regnskap. Siden dette LIKVIDITETSRESERVE 2006–2011 Bærum kommune, mill 2011 krog grunnkapitalen kan bare benyttes til investeringer. fondet ble etablert etter salg av aksjer, regnes det som et ubundet investeringsfond, Unntaket er avkastning eller opparbeidet bufferkapital i fondet, som også kan benyttes til drift og dekning av eventuelle finansielle tap. Gevinst og tap må føres i driftsregnskapet. All avkastning som ikke benyttes, avsettes til forvaltningsfondets bufferkapital.

ønskelig at disse blir stående til neste momstermin, det vil si 1. termin 2012. 2)

Likviditetsreserven er definert som arbeidskapitalen fratrukket bundne fondsmidler, ubrukte lånemidler og premieavviket på pensjon, men tillagt avsetninger til påløpte feriepenger. Bærum kommunes forvaltningsfond holdes utenfor.

Likviditetsgrad = (omløpsmidler - ubrukte lån - bundne fond - premieavvik på pensjon)/(kortsiktig gjeld - påløpte feriepenger)

Likviditetsreserven var 37,2 millioner kroner høyere ved utgangen av 2011 enn 2010. Volumet av kortsiktig gjeld og kortsiktige fordringer er økt kraftig i forhold til i fjor på grunn av en regnskapsteknisk endring i føringen av merverdiavgift (se tabell note 1). Samlet sett er arbeidskapitalen styrket med 132,4 mill, da omløpsmidler økte mer enn kortsiktig gjeld. Resultatet i 2011 bryter med trenden fra 2007 til 2010 med synkende arbeidskapital. Påløpte feriepenger, ubrukte lån og bundne fond har kun hatt en mindre økning i forhold til i fjor, og en mer moderat økning fra 2006. Premieavviket for pensjon økte 114,5 mill fra 2010 til 2011, og har økt mye over de siste fem år slik tabellen viser. Ved utgangen av 2011 ligger likviditetsreserven på 45 prosent av nivået i 2006, mens arbeidskapitalen ligger på 85 prosent. Et mål for kommunens evne til å finansiere sine

kortsiktige forpliktelser er likviditetsgraden. Den bør være større eller lik 1. En svakere likviditetssituasjon gjenspeiles også i dette nøkkeltallet som er redusert fra 2,4 til 1,2 i perioden 2006 til 2011, hvorav 0,3 er endring siste år. Uten omleggingen i regnskapspraksis ville likviditetsgraden vært 1,4, det vil si 0,1 i endring siste år. Gjennomsnittlig likviditetsbeholdning (bank) utgjorde 1 milliard kroner i 2011, inklusive skattetrekkskonto og pengemarkedsplasseringer. Likviditetsreserven er over målet på 300 millioner kroner. I handlingsprogrammet for 2012–2015 er imidlertid store deler av reservene disponert, og likviditeten vil derfor kunne svekkes de neste årene og komme under målet. Forvaltningsfondet er ikke medregnet som en del av likviditetsreserven.

Kommunens samlede fondsmidler sank i årene frem til 2010, fra et forholdsvis høyt nivå i 2007. I 2011 nærmer imidlertid fondsbeholdningene seg 2009-nivået. Nivået er 656 millioner kroner lavere enn ved utgangen av 2007, hvorav nedgang i fondsmidler utenom forvaltningsfondet står for 408 mill av nedgangen. Forvaltningsfondet er helt dominerende i kommunens fondsbeholdning på 3 025,4 mill. Ved inngangen til 2011 utgjorde forvaltningsfondet 1 977,1 mill (1 951,7 nominelt), herav bufferkapital på 428,7 mill (423,2 mill nominelt). Ved utgangen av 2011 var fondet på 1 914,9 mill, herav bufferkapital 386,4 mill. Det er en nedgang på 62,2 mill (36,8 nominelt).

Avkastningen ble langt lavere enn budsjettert, og fondets markedsverdi økte nominelt med 8,2 mill i 2011. I samsvar med budsjettet ble det tatt ut 45,0 mill av fondet og avsatt til finansiering av investeringer. De øvrige fondsmidlene utgjorde 1 110,4 mill og består i hovedsak av midler avsatt til bruk i senere år til drifts- og investeringsformål. Disposisjonsfondene økte med 104,3 mill i 2011 til 864,0 mill. Herav ble kommunens fritt disponible bufferfond redusert med 107,9 mill til 231,8 mill (se figur). Bundne driftsfond økte med 13,3 mill, ubundne investeringsfond økte med 31,6 mill og bundne investeringsfond økte med 45,6 mill fra 2010 til 2011.

BUFFERFOND 2006–2011 Bærum kommune, mill 2011 kr

LIKVIDITETSRESERVE 2006–2011 Bærum kommune, mill 2011 kr

ÅRSRAPPORT 2011

I sak til kommunestyret (014/06) vedrørende prinsipper for bruk av forvaltningsfondet står det at fondets realverdi skal opprettholdes over tid, nærmere fastsatt til realverdien av 1 804 mill 2002-kroner. Det tilsvarer 2 137 mill i 2011-kroner. Fondet har en underdekning på om lag 220 mill ved utgangen av 2011 i forhold til det langsiktige målet. Målet var oppfylt

ved utgangen av 2007, mens fallet etter finanskrisen i 2008 foreløpig ikke er tatt inn igjen (se figur). Det understrekes at uttak fra fondet har finansiert investeringer tilsvarende cirka 700 mill, slik at relativt høye uttak (sett i sammenheng med en turbulent markedsutvikling siden opprettelsen av fondet) har vært omsatt til annen realverdi for kommunen.

FONDSMIDLER 2006–2011 Bærum kommune, mill 2011 kr

Kommunens samlede lånegjeld økte i 2011 med 304,2 millioner kroner til 5 801,2 mill. Lånegjelden til de ikke-rentable investeringene utgjorde ved årsskiftet 58 prosent av kommunens totale lånegjeld. Lån til rentable investeringer økte med 321,5 mill og stod derved for det alt vesentlige av endringer fra 2010. Økningen kommer fra vann, avløp og renovasjon samt boliger og formidlingslån. Kommunens

pensjonslån ble redusert med 19,9 mill. Lånegjelden til de ikke-rentable investeringene økte med 2,6 mill. Det ble tilført nye lån på til sammen 708,8 mill i 2011, hvorav 51,0 mill er knyttet til overtagelsen av Bærum Vann AS. Sum avdrag for året utgjorde 334,0 mill, hvorav 30,8 mill var ekstraordinær nedbetaling på kommunens formidlingslån (innlån) i henhold til årsregnskapet for 2010.

LÅNEGJELD 2006–2011 Bærum kommune, mill 2011 kr

Lånegjelden Mill 2011 kr Ordinære lån Herav Fornebu

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2 131,1

2 462,9

2 831,3

3 176,6

3 352,7

3 355,3

191,9

419,6

798,9

987,4

1 014,7

1 000,0

VAR-lån

619,7

698,4

733,2

794,7

919,8

1 078,4

Boliger - forretningsdrift

538,0

511,2

486,1

481,0

572,7

683,0

Formidlingslån

456,4

507,6

545,3

646,0

539,3

592,0

Pensjonslån

204,9

Sum lånegjeld

183,1

156,8

134,3

112,4

4 363,3

4 752,8

5 232,5

5 497,0

5 801,2

Ikke rentable investeringer 1)

2 131,1

2 462,9

2 831,3

3 176,6

3 352,7

3 355,3

Rentable investeringer

1 614,1

1 717,3

1 764,7

1 921,6

2 031,9

2 353,4

204,9

183,1

156,8

134,3

112,4

92,5

Pensjonslån 3)

reell økning på 47 prosent fra 2006. Nivået er dobbelt så høyt som for åtte til ni år siden. Økningen skyldes i stor grad utbyggingen på Fornebu og skoleutbygging. Veksten har avtatt etter 2009 da hovedtyngden av Fornebuprosjektene var avsluttet.

UTVIKLINGEN I LÅNEGJELD PER INNBYGGER 2006–2011 Bærum kommune, mill 2011 kr

92,5

3 950,1 2)

Lånegjelden følger en økende trend, og utgjorde 50 670 kroner per innbygger i 2011. Den ikke-rentable gjelden per innbygger har hatt kraftigst vekst frem til 2010, mens 2011 viser en liten reduksjon. Ikke-rentable lån utgjorde 29 307 kroner per innbygger i 2011, en

Ikke-rentable investeringer: Finansutgiftene må dekkes av egne midler (salgsinntekter, drifts- og fondsmidler).

Rentable investeringer: Finansutgiftene på kommunens lån til investeringene dekkes gjennom husleie, gebyrer og avgifter. Også

Egenkapitalinnskudd i pensjonsordningen ved overføring til privat selskap (1997).

formidlingslån er plassert i denne kategorien, hvor låntakerne betaler lånekostnadene.

ÅRSRAPPORT 2011

Veksten i total lånegjeld har over tid vært høyere enn veksten i driftsinntektene. I 2011 er forholdet en-

dret ved at veksten i gjeld har vært lavere enn veksten i driftsinntektene.

VEKST I LÅNEGJELD SETT I FORHOLD TIL VEKST I DRIFTSINNTEKTER I PERIODEN 2004–2011

Egenkapitalfinansieringen bør utgjøre minst 50 prosent for de ikke-rentable investeringene. I 2011 ligger Mill 2011 kr

2006

2007

2008

2009

2010

2011

Bud 2011

Bufferfond

243,6

321,2

393,5

494,8

339,7

231,8

230,4

Endring i året

144,6

77,6

72,3

101,3

- 155,0

- 107,9

- 109,4

Bufferfondet bør være minst 100 mill ved utgangen av hver handlingsprogramperiode. Fondet har etter planen økt hvert år i perioden til 2009. Målet har vært å bygge opp fondet for å dekke økte utgifter i senere år, spesielt som følge av utbyggingen på Fornebu. Fra

Mill 2011 kr Likviditetsreserven

2006

2007

2008

2009

2010

2011

Bud 2011

1 079,2

1 002,8

656,4

414,7

453,0

347,0

277,5

70,5

- 76,4

- 346,4

- 241,7

38,3

- 67,7

Likviditetsreserven bør være over 300 mill i det enkelte år. Reserven nådde sitt hittil høyeste nivå i 2007 og viser deretter en nedgang frem til og med 2010. Det har vært en liten økning fra 2010 til 2011.

Det er i tabellene nedenfor presentert resultater for nøkkeltallene vist i rådmannens grunnlagsdokument til handlingsprogram 2011–2014. Nøkkeltallene er basert på regnskapsresultatene fra 2006 til 2011.

Siste kolonne angir målene fra revidert budsjett 2011. De bakenforliggende årsakene til endringene i nøkkeltallene er i hovedsak forklart tidligere i dokumentet.

Mill 2011 kr

2006

2007

2008

2009

2010

Netto driftsresultat

596,8

452,1

280,8

272,3

145,5

389,0

160,9

10,2 %

7,3 %

4,2 %

4,0 %

2,1 %

5,3 %

2,2 %

% av driftsinntekter

Målet for netto driftsresultatet er 3–5 prosent av de samlede driftsinntektene (resultatgraden). Resultatgraden for 2011 viser 5,3 prosent, som er Mill 2011 kr Lånegjeld for ikke rentabel investeringer Endring i året

Ikke-rentable investeringer

høyere enn de foregående årene bortsett fra 2006 og 2007. Resultatgraden er også høyere enn forutsatt i revidert budsjett.

2006

2007

2008

2009

2010

2011

Bud 2011

2 131,1

2 462,9

2 831,3

3 176,6

3 352,7

3 355,3

3 365,1

130,3

331,8

368,3

345,3

176,1

2,6

12,4

For denne størrelsen er det ikke noe mål, men utviklingen følges nøye. Det har vært en kraftig økning i lånegjelden på til sammen 1,2 milliarder kroner fra 2006 til 2011 til ikke-rentable investeringer. Spesielt har økningen vært stor i perioden fra og med 2007 til

Egenfinansiering

2011 Bud 2011

og med 2009. Årsaken til dette er i hovedsak lån til Fornebu- og skoleutbyggingen. Veksten fra 2009 til 2010 er redusert til om lag halvparten av de foregående årene og fra 2010 til 2011 er veksten stoppet opp.

2006

2007

2008

2009

2010

2011

Bud 2011

44,6 %

24,8 %

42,6 %

38,4 %

35,2 %

28,7 %

54,8 %

2010 til 2011 er bufferfondet redusert med 108 mill, som er i henhold til budsjett. Rådmannen foreslår forøvrig å styrke fondet ytterligere med 56,8 mill av årets resultat, og bufferfondet vil da utgjøre 289 mill.

1 008,8

Endring i året

Nøkkeltall

graden under nivået fra foregående år og lavere enn budsjettert.

Likviditetsreserven er over målet i 2011. Nivået i 2011 ble forøvrig høyere enn budsjettert, noe som blant annet skyldes bedring i driftsresultatene.

Mill 2011 kr

2006

2007

2008

Netto finansutgifter

217,2

283,1

4,7

65,8

Endring i året

2009

2010

2011

Bud 2011

465,1

169,0

310,6

397,6

359,0

182,0

- 296,1

141,6

87,1

48,4

Inklusiv avkastning i forvaltningsfondet.

Det er ikke fastsatt mål for netto finansutgifter, men dette er et måltall som følges nøye. Netto finansutgifter har økt som en konsekvens av økende låneopptak. Netto finansutgifter påvirkes også av avkastningen i forvaltningsfondet. Spesielt i årene 2008 og 2009 har dette gitt store utslag. Sammenlignet med 2009 var avkastningen i forvaltningsfondet alminnelig god i 2010. Dette resulterte i en vekst i netto finansutgifter fra 2009 til 2010. Netto finansutgifter har økt ytterligere til 2011 da forvaltningsfondet hadde en lav avkastning. Netto finansutgifter ble 38 mill

høyere enn anslått i revidert budsjett. For øvrig vil også avdrag og rentenivå fra år til år påvirke netto finansutgifter. Merk at lånegjelden til Fornebu ikke har medført økte finansutgifter for kommunen frem til 2009 fordi det ikke er betalt renter og avdrag på byggelånet i denne perioden. Byggelånet ble konvertert til ordinært lån i 2009, og fra og med 2009 er det påløpt cirka 20–30 mill i renter per år. Nedbetaling av lånet begynner i 2012.

Mill 2011 kr

2006

2007

2008

2009

2010

2011

Bud 2011

Netto finansutgifter

356,2

369,8

330,9

371,8

420,1

410,4

446,0

Endring i året

- 38,4

13,6

- 39,0

40,9

48,3

- 9,8

25,8

Mill 2011 kr

2006

2007

2008

2009

2010

2011

Bud 2011

Netto avkastning BKFF

139,0

86,8

- 134,2

198,3

104,7

8,2

87,0

Endring i året

- 43,1

- 52,2

- 221,0

332,6

- 93,6

- 96,5

- 17,7

Eksklusiv avkastning i forvaltningsfondet.

Netto avkastning fra forvaltningsfondet er vist i tabellen over.

ÅRSRAPPORT 2011

Hovedoversikter

Budsjett er revidert budsjett eksklusive overførte midler fra 2010. Sektorresultatene vil derfor avvike i forhold til oversikter presentert tidligere i årsrapporten.

Netto Mill 2011 kr

Regnskap 2010

Budsjett 2011

Regnskap 2011

Avvik

DRIFTSBUDSJETT 1)

Skatteinntekter

-4 037,5

-3 940,7

-4 081,9

141,3

Rammetilskudd

- 277,8

-1 304,9

-1 238,1

- 66,8

- 64,1

- 65,2

0,0

- 25,8

- 28,2

- 26,2

- 2,0

- 66,9

- 64,1

- 65,9

1,7

- 107,0

- 115,8

- 124,9

- 79,4

- 90,1

- 81,9

Vertskommunetilskudd PUH Rente og investeringskompensasjon fra staten Integreringstilskudd, flyktninger Momskompensasjon - investeringer

Kalkulatoriske renter og avskrivninger Sum sentrale inntekter

-4 658,5

Driftsrammer:

-5 609,0

-5 684,1

Mill 2011 kr DRIFTSBUDSJETT

Skatteinntekter Rammetilskudd

Inntekt

-4 037,5

-3 940,7

-4 081,9

141,3

Inntekt

- 277,8

-1 304,9

-1 238,1

- 66,8

Vertskommunetilskudd PUH

Inntekt

- 64,1

- 65,2

0,0

Rente og investeringskompensasjon fra staten

Inntekt

- 25,8

- 28,2

- 26,2

- 2,0

Integreringstilskudd, flyktninger

Inntekt

- 66,9

- 64,1

- 65,9

1,7

Momskompensasjon – investeringer

Inntekt

- 107,0

- 115,8

- 124,9

9,1

Kalkulatoriske renter og avskrivninger

Inntekt

- 79,4 -4 658,5

- 90,1 -5 609,0

- 81,9 -5 684,1

- 8,2 75,1

Sum sentrale inntekter Driftsrammer:

Diverse felles til fordeling

Utgift

- 83,8

- 109,0

- 139,2

30,2

Diverse felles til fordeling

Inntekt

9,1

Fellesutgifter/til fordeling Lønns- og pensjonsreserve

Netto Utgift

0,0 - 83,8

- 0,5 - 109,6

0,0 - 139,2

- 0,5 29,6

- 8,2

3,1

52,1

2,7

49,4

Lønns- og pensjonsreserve

Inntekt

75,1

Lønns- og pensjonsreserve Administrasjon

Netto Utgift

0,0 3,1

0,0 52,1

0,0 2,7

0,0 49,4

Administrasjon

Inntekt

Administrasjon Barn og unge

Netto Utgift

3,1

52,1

2,7

49,4

338,1

370,7

345,4

25,2

Barn og unge

Inntekt

Barn og unge

1 540,1

2 254,9

2 232,0

22,9

Bistand og omsorg

2 024,6

2 120,2

2 091,6

28,6

Barn og unge Bistand og omsorg

Netto Utgift

380,1

Bistand og omsorg

Inntekt

Frivillighet, idrett, kultur og kirke 3)

203,5

201,6

2,0

Bistand og omsorg Levekår 1)

Netto Utgift

Miljø, klima og kommunalteknikk

194,8

162,5

32,3

Levekår 1)

Inntekt

4 202,1

5 086,7

4 896,6

190,1

0,3

2,5

0,9

1,6

Levekår 1) Frivillighet, idrett, kultur og kirke 1)

Netto Utgift

- 456,1

- 519,9

- 786,6

266,7

Frivillighet, idrett, kultur og kirke 1)

Inntekt

133,8

165,8

131,7

34,1

Frivillighet, idrett, kultur og kirke 1) Miljø, klima og kommunalteknikk 1)

Netto Utgift

- 109,6

- 87,0

- 12,7

- 74,3

Netto avdrag

286,3

280,2

278,7

1,5

Netto finansutgifter

310,6

359,0

397,6

- 38,7

Netto driftsresultat

- 145,5

- 160,9

- 389,0

228,0

22,7

69,3

50,7

18,6

101,8

91,6

283,6

- 191,9

Disposisjonsfond

131,2

93,7

269,2

- 175,5

Bundne driftsfond

- 8,7

- 2,1

14,3

- 16,4

- 20,6

- 20,7

20,7

- 21,0

0,0

- 75,4

75,4

Levekår

Netto driftsutgifter, sektorene

Politiske utvalg Brutto driftsresultat

Netto renteutgifter Kursgevinster, aksjeutbytte

Overført investeringsbudsjettet Avsetninger netto

Resultat fra 2010 Regnskapsresultat

Budsjettet omfatter vedtatt budsjett justert for endringer i tertialrapport 1 og 2. Sektorenes overførte midler fra 2010 til 2011 er ikke med i oversikten. 2) Denne posten inneholder premieavvik og amortisering av premieavvik, driftskostnader BKFF, midler til fordeling og andre midler som ikke er ført på sektorene. (Risikopott i budsjettet.) 3) Sektor levekår er fra og med 2011 splittet i to sektorer; Frivillighet, idrett, kultur og kirke (FRIKK) og Miljø, klima og kommunalteknikk (MIKK) 1)

Posten inneholder brutto avkastning fra forvaltningsfondet, netto avkastning er 8,2 mill.

Avvik

29,6

Administrasjon

Regnskap 2011

- 139,2

Lønns- og pensjonsreserve

Budsjett 2011

- 109,6

Regnskap 2010

- 83,8

Diverse felles til fordeling

Brutto

Miljø, klima og kommunalteknikk

447,3

457,3

439,7

17,5

- 109,2 338,1

- 86,6 370,7

- 94,3 345,4

7,7 25,2

2 633,0

2 679,2

2 695,6

- 16,4

-1 092,9 1 540,1

- 424,2 2 254,9

- 463,6 2 232,0

39,4 22,9

2 749,5

2 775,5

2 807,9

- 32,4

- 724,8 2 024,6

- 655,3 2 120,2

- 716,3 2 091,6

61,0 28,6

1 000,3

- 620,3 380,1

Inntekt

242,0

245,6

- 3,6

- 38,5 203,5

- 44,1 201,6

5,6 2,0

745,2

743,6

1,6

- 550,4 194,8

- 581,1 162,5

30,7 32,3

2,5 - 519,9

0,9 - 786,6

1,6 266,7

Miljø, klima og kommunalteknikk 1) Politiske utvalg

Netto Netto

Brutto driftsresultat Renteutgifter

Utgift

197,4

226,6

222,1

4,6

Renteinntekter

Inntekt

- 63,6

- 60,9

- 90,4

29,5

Kursgevinster, aksjeutbytte

Inntekt

Netto renter Avdragsutgifter

Netto Utgift

- 109,6 24,2

- 87,0 78,8

- 12,7 119,0

- 74,3 - 40,2

286,3

280,2

278,7

1,5

Avdragsinntekter

Inntekt

Netto avdrag Netto driftsresultat Overført investeringsbudsjettet

Netto

0,0 286,3 - 145,5

0,0 280,2 - 160,9

0,0 278,7 - 389,0

0,0 1,5 228,0

Netto

22,7

69,3

50,7

18,6

Avsetninger netto

Netto

101,8

91,6

283,6

- 191,9

Disposisjonsfond

Netto

131,2

93,7

269,2

- 175,5

Bundne driftsfond

Netto

- 8,7

- 2,1

14,3

- 16,4

Resultat fra 2010

Netto

- 20,6 - 21,0

0,0

- 20,7 - 75,4

20,7 75,4

Regnskapsoverskudd 1)

0,3 - 456,1

Sektor levekår er fra og med 2011 splittet i to sektorer; Frivillighet, idrett, kultur og kirke (FRIKK) og Miljø, klima og kommunalteknikk

(MIKK).

ÅRSRAPPORT 2011

Tjenestene Resultater målekart – 2011

Strategiske fokusområder Brukere

Medarbeidere

Kritiske suksessfaktorer

Måleindikatorer

Målemetoder

2008

2009

2010

Resultat

2011 Resultatmål Ønsket

Nedre

Resultat

B1*

Gode tjenester

B1.1 Brukertilfredshet

Brukerundersøkelse

4,9

5,0

4,5

4,9

B3*

Brukermedvirkning

Brukertilfredshet ift. B3.1 medvirkning

Brukerundersøkelse

4,7

4,8

5,0

4,5

4,8

M1.1 Motiverte medarbeider

Medarbeiderundersøkelse

Ikke målt

Måles ikke

Ikke målt

M1.2 Kollegialt samarbeid

Medarbeiderundersøkelse

Ikke målt Ikke målt

Måles ikke

Ikke målt

M1.3 Lederskap

Medarbeiderundersøkelse

Ikke målt Ikke målt

Måles ikke

Ikke målt

M2.1 Sykefravær

Registrert nivå

L1.1 Kunnskapsdeling Ansvarlighet og L1.2 handlingsevne

God økonomistyring

Ø1.1 Avvik i forhold til budsjett

Avviksrapport

God etisk standard

E1.1 Brukernes opplevelse av etisk standard Medarbeidernes opp-levE1.2 else av etisk standard

Godt M1** medarbeiderskap

Nærvær

Læring og fornyelse

L1**

Kultur for læring og fornyelse

Økonomi

Ø1

E1* Etikk og internkontroll E2

Gode kontrollsystemer

8,2 %

8,6 %

8,9 %

9,3 %

9,2 %

8,5 %

Medarbeiderundersøkelse

Ikke målt

Måles ikke

Ikke målt

Medarbeiderundersøkelse

Ikke målt Ikke målt

Måles ikke

Ikke målt

5,1%

3,5 %

3,7 %

Mellom 2,5%

-0,5 %

3,1 %

Brukerundersøkelse

4,8

4,9

5,0

4,5

4,7

Medarbeiderundersøkelse

4,9

Ikke målt

72,6 %

Ikke målt

100%

80%

Ikke målt

5,4

Ikke målt

5,0

4,5

Ikke målt

E2.1

Skriftlige kontroll-systemer Registrering er etablert (%)

E2.2*

Kontrollsystemene følges opp

Medarbeiderundersøkelse

Måles ikke

Ikke målt

Ø1.1: Utregningen er basert på netto driftsutgifter fratrukket internfinansierende enheter, lønnsreserven og diverse fellsutgifter. VAR og Anleggsdrift er også holdt utenfor. Avviket er beregnet i forholdt til disponibel ramme som består av vedtatt budsjett med endringer fra tertialrapport 1 og 2 samt overførte midler fra 2010 til 2011. M2.1: Resultatet for 2011 baserer seg på legemeldt fravær fra NAV til og med 31. september 2011, og egenmeldt fravær fra kommunens eget lønns- og personalsystem per 31. desember 2011. * Undersøkelsene måles på en skala fra 1–6, der 6 er best. ** Medarbeiderundersøkelsene måles basert på en indeks fra 0–100, der 100 er best.

Målekartet viser fastsatte mål og oppnådde resultater innenfor fem strategiske fokusområder: brukere, medarbeidere, læring og fornyelse, økonomi og etikk og internkontroll. Kartet angir to ambisjonsnivåer. Ønsket nivå er målet. Nedre nivå angir hva som kan aksepteres uten å måtte iverksette spesielle tiltak. Målene fastsettes årlig. Grønn markering betyr at ønsket

ÅRSRAPPORT 2011

nivå er nådd. Gul markering betyr at resultatet ligger mellom ønsket og nedre nivå. Rød markering betyr at målet ikke er nådd, og at tiltak må iverksettes for å forbedre resultatet. Det er gjennomført 19 ulike brukerundersøkelser for publikumsrettede tjenester. Undersøkelsene måler resultater oppnådd i 2011. Undersøkelsene

Avduking av Fridtjof Nansen-statuen i Nansenparken 15. oktober 2011. Foto: Marius Morstøl Jenssen

omfatter tjenester innenfor programområdene Grunnskoleopplæring, Pleie og omsorg, Sosialtjeneste og bolig, Barneverntjenesten, Kultur og fritid, Fysisk planlegging og Administrasjon. De brukerrettede tjenestene måles annet hvert år. Resultatene fra brukerundersøkelsene skal bidra til en konstruktiv læringsprosess hvor målet er å utveksle erfaringer og å diskutere de gode eksemplene. Resultatene for kommunen totalt er basert på undersøkelsene for 2010 og 2011. Brukerne er også i årets måling godt fornøyde med tjenestene kommunen leverer. På en skala fra en til seks skårer brukertilfredshet 4,9, en liten tilbakegang fra 5,0 i 2010. Brukertilfredshet for medvirkning er målt til 4,8, som er samme nivå som i 2010. Brukernes opplevelse av etisk standard har en skår på 4,7 i målingen, en nedgang fra 4,9 i 2010. Resultatene varierer for de ulike tjenestene, det er

ikke å forvente at brukere av for eksempel barnevernet og sosialtjenestene nødvendigvis gir samme gode tilbakemelding som brukerne av kulturtilbudene i kommunen. Tjenestesteder med resultat fra 4,5 og oppover skal sammen med ansatte og brukere gjennomføre en prosess hvor man diskuterer/reflekterer i forhold til sine resultater. Tjenestesteder med resultater lavere enn 4,5 skal utarbeide en handlingsplan med prioriterte tiltak som skal fremlegges for kommunalsjef. I 2011 var Bærum kommunes totale sykefravær på 8,9 prosent. Kommunens sykefraværstall i 2011 viser en nedgang i forhold til 2009 og en økning i forhold til 2010. I et ti års perspektiv var 2010 kommunens beste år med et gjennomsnittlig nærvær på 91,5 prosent. Se for øvrig kapittelet om medarbeidere. For økonomi viser målekartet at kommunen fortsatt har god økonomistyring.

ÅRSRAPPORT 2011

Rådmannens mål 2011 Mål 1: Teknologi, utvikling og innovasjon

Bærum kommune skal i 2011 ha særskilt oppmerksomhet på bruk av teknologi. Ved utgangen av 2011 skal det dokumenteres resultater i forhold til innovasjon, utvikling, effektivisering og kompetanseutvikling knyttet til bruk av teknologi.

•

Resultat:

Arbeid er satt i gang på en rekke områder. Noen resultater foreligger allerede, mens andre deler av arbeidet videreføres i 2012. Det vises for øvrig til resultater som beskrives under de ulike programområdene. • I Bærum kommune er det et mål å tilby innbyggerne elektroniske tjenester på en sikker måte. Kommunen har derfor tatt i bruk ID-porten som tilbyr pålogging med MinID, Buypass eller Commfides. Dette muliggjør effektive tjenester for innbyggerne hvor registrerte opplysninger vises for innbyggerne. To innbyggertjenester med stort volum og stort potensiale for effektivisering benytter nå denne løsningen: Bærum kommune innførte elektronisk innmelding i SFO fra februar 2011. Gevinstene så langt er standardisert saksbehandling og like rutiner for alle skoler. Dette har igjen gitt raskere saksbehandlingstid, mindre manuelt arbeid og færre tap knyttet til utestående fordringer. Tap er i 2011 redusert med cirka 100 000 kroner og dette kan i stor grad knyttes til innføring av e-skjema med integrasjon med fakturasystem (restanser). Innmelding i første klasse ble innført høsten 2011. For skoleåret 2012/2013 er cirka 1 600 elever registrert i ny løsning, med markant færre feil og raskere saksbehandlingstid enn tidligere. • Innføring av itslearning som digital læringsplattform er igangsatt. Rammeverktøy for ikt skal være navet i satsningen på digitale ferdigheter, og skal benyttes i planlegging og gjennomføring av undervisningen, samt i vurderingsarbeid og kommunikasjon mellom hjem og skole. Anbudsrunden ble vunnet av itslearning. Siden skolestart 2011/2012 har alle ungdomsskoler i Bærum brukt itslearning, sammen med fire pilotskoler på barnetrinnet. • E-læring og språktester for å øke norskkunnskaper blant ansatte i pleie- og omsorgs tjenestene er igangsatt. Cirka 180 personer har gjennomført norsk opplæring i løpet av 2011. I tillegg er det utplassert e-læringsprogram ved ti boog behandlingssentre. Arbeid med å utvikle et kartleggingsverktøy for språkkompetanse til bruk for tjenesteledere i en ansettelsesprosess er startet opp i samarbeid med voksenopplæringen. • Bærum kommune deltar i utredning, utvikling og utprøving av velferdsteknologi-samarbeid med

ÅRSRAPPORT 2011

•

både nasjonale og regionale forskningssentre og andre samarbeidsparter. Fru Paulsens leilighet på Henie Onstad seniorsenter er en demonstrasjonsleilighet som viser ulike trygghetsskapende løsninger som kan bidra til at eldre personer kan bo hjemme så lenge de ønsker det. Leiligheten, som ble åpnet i mai 2011, har blitt en arena nær brukerne for å vise hva velferdsteknologi er. Utprøving av trygghetspakke med forprosjektet Kontaktsentral ser på hvordan kommunen kan organisere tjenester rundt oppfølging av brukere i eget hjem ved bruk av teknologi. I demonstrasjonsleiligheten på Henie Onstad seniorsenter er det demonstrert hvordan brukere kan kommunisere med hjemmesykepleien via videokommunikasjon. Prosjektet Trygge spor handler om utprøving av GPS for demente for å gi økt aktivitet og livskvalitet. Løsningene etterspørres i markedet, men lovverket har hittil gjort det umulig for kommunene å tilby GPS som en tjeneste til innbyggerne. Erfaringene i første fase av prosjektet viste at teknologien var for dårlig tilpasset personer med demens. I neste fase skal andre teknologiske løsninger prøves ut med fokus på effekt av bruk for den demente og kommunens tjenesteapparat. I prosjektet uten mat og drikke utredes det om velferdsteknologi kan brukes for å identifisere, følge opp og kompensere for manglende ernæring. Erfaringer så langt viser at teknologiske løsninger som kroppssensorer og sensorer i kjøleskap oppleves som for invaderende i den private sfæren. Løsninger som kan bidra til økt sosial kontakt er derimot mer aktuelt og oppleves ikke like fremmed for brukerne. Et ressursfordelingssystem er utviklet som ledd i kommunens arbeid for å sikre nødvendig kompetanse i tjenesteutførelsen. Systemet kobler opplysninger om hvilke arbeidsoppgaver som skal utføres hos brukere i tjenesten med tilgjengelig personale på vakt. Oppgaver i tjenesten fordeles ut fra brukerens behov, tilgjengelige personellressurser og hvilken kompetanse som skal til for å utføre oppgaven hos brukeren. I tillegg tar systemet hensyn til brukerens ønsker, kontinuitet og for eksempel reisevei. Systemet vil vise om kompetansen man har tilgjengelig i avdelingen er tilstrekkelig i forhold til de oppgavene som skal utføres. Systemet er i 2011 prøvd ut på enkelte tjenestesteder og vil tas i bruk flere steder i 2012. Kommunen startet i 2011 opp med pilotprosjekt med LEAN. LEAN-metoden er et verktøy for kontinuerlig forbedring av prosesser. Tre ulike områder ble valgt for å prøve ut metodikken; byggesak, IKT-drift og barnevern v/avdeling omsorg. Prosjektperioden utløp opprinnelig i desember 2011, men ble besluttet forlenget til

«Bærum kommune skal gjennom god tilrettelegging utløse større mangfold av frivillighet, slik at innbyggere som ønsker å delta i frivillig arbeid enkelt kan komme i kontakt med tjenester som har behov for deres kompetanse og innsats.»

•

mai 2012. På den måten fikk pilotområdene noe lenger tid til å jobbe frem erfaringer og vise til flere konkrete resultater. Det er imidlertid tydelige indikasjoner på at arbeidsmetoden bidrar til forenkling av prosesser og et vesentlig sterkere fokus på forbedringsarbeid i praksis. Gjenvinningsstasjonen på Isi er ferdigbygget med unntak av etablering av tak, som gjøres vinter/vår 2012. Den nye moderne gjenvinningsstasjonen gir bedre servicegrad, har betydelig forbedret kapasitet til å håndtere publikumstilstrømning og sikre håndtering av farlig avfall. Nytt lønns- og personalsystem (LØP) ble tatt i bruk i juni 2011. LØP består av flere moduler. Deler av anskaffelsen er å betrakte som et utviklingsprosjekt hvor Bærum kommune samarbeider med leverandør (EDB Ergogroup) for å tilpasse systemet til kommunens infrastruktur og øvrige krav. Prosessen har vært krevende. Det er fortsatt mangler i leveransen, men det er laget en plan for ferdigstillelse. Dataprogram for opptak i barnehager skal revideres for å redusere driftsutgifter. Det er iverksatt forberedende arbeid i regi av Barnehagekontoret og IKT-driftsenheten. Nytt nødnett (TETRA) har blitt innført i løpet av 2011. Brannvesenet har tatt i bruk det samme radio- og telefonisystemet (ICCS) som politiet og ambulansetjenesten bruker. I tillegg er det tatt i bruk et nytt oppdragshåndteringssystem (VISION) for styring av brannressurser. Det nye nødnettet har økt samhandlingen mellom nabobrannvesen, samt mellom de tre nødetatene. Biblioteket har tatt i bruk automater for selvbetjent utlån på Rykkinn og Sandvika biblioteker.

• Ungdomstjenesten er aktiv innen sosiale medier for å nå brukerne med informasjon og for å kunne jobbe aktivt forebyggende med fokus på mobbing på nettet. • Vei og trafikk har gjennomført forsøk med LEDlys og høstet gode resultatet både med hensyn på lyseffekter og energibesparinger. Mål 2: Frivillighet

Bærum kommune skal gjennom god tilrettelegging utløse større mangfold av frivillighet, slik at innbyggere som ønsker å delta i frivillig arbeid enkelt kan komme i kontakt med tjenester som har behov for deres kompetanse og innsats. Ved utgangen av 2011 skal det være igangsatt frivillighetsprosjekter på flere nye områder. Resultat:

Bærum kommune har hatt et tydelig fokus på frivillig arbeid gjennom markeringen av det europeiske frivillighetsåret 2011. Frivillighetsåret ble markert i Bærum i nært samarbeid med frivillig sektor. Gjennom året ble det arrangert et mangfold av arrangementer innenfor ulike tema og tjenesteområder og i samarbeid med et bredt spekter av frivillige organisasjoner. Under presentasjonen av resultater for de ulike tjenestene kan det leses mer om de ulike frivillighetsprosjektene og -arrangementene som ble gjennomført i løpet av frivillighetsåret. På FrivilligBørs 2011 var det mer enn 200 deltakere og det ble inngått hele 223 sosiale avtaler om frivillig arbeid. Bærum kommune var den deltakeren som inngikk flest avtaler med frivillige organisasjoner og næringslivet.

ÅRSRAPPORT 2011

«Kompetansen i Bærum kommunes organisasjon skal styrkes gjennom samarbeidsavtaler med næringsliv og utdanningsinstitusjoner.»

Flere nye prosjekter ble igangsatt på frivillighetsfeltet: • Det ble i 2011 etablert en ny frivilligportal på internett for frivilligheten i Bærum, www.frivilligbaerum.no. • Bærum Frivilligsentral fikk endret organisasjonsform i 2011 og er nå etablert med eget styre der kommunen har en plass. • Boligkontoret i kommunen har utarbeidet en metodikk for å motivere til boligsosialt arbeid i samarbeid med frivillige. Prosjektet har fått midler fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. Arbeidet har resultert i en veileder som oversendes til Fylkesmannen i Oslo og Akershus og som i 2012 vil distribueres til alle landets kommuner. • Rådmannen la frem sak om hvordan arbeidet med å motivere og aktivisere uorganiserte medlemmer i aldersgruppen 62+ til frivillig arbeid kan gjennomføres. Frivillighetsutvalget fattet vedtak om å be Bærum Frivilligsentral gjennomføre et eget prosjekt på dette. Mål 3: Kompetanse

Kompetansen i Bærum kommunes organisasjon skal styrkes gjennom samarbeidsavtaler med næringsliv og utdanningsinstitusjoner. Ved utgangen av 2011 skal det være inngått flere nye samarbeidsavtaler. Resultat:

Kommunen har inngått samarbeidsavtaler med ulike aktører på ulike felt, og kan blant annet vise til følgende: • Det er inngått en avtale med Høgskolen i Oslo, Høgskolen i Akershus og Entra om å utvikle et kunnskapssenter i Sandvika sentrum.

ÅRSRAPPORT 2011

• Våren 2011 har i alt cirka 40 elever på 9. trinn prøvet ut en ny slags arbeidsuke gjennom hospitering i lokale bedrifter. • Det er etablert et samarbeid mellom kommunen og Høgskolen i Oslo for å forbedre lærerutdanningen og dyktiggjøre barneskolene til å gi god veiledning når studenter er i praksis. Det utvikles en ny praksismodell knyttet til en og samme skole over tre år, og skolene blir da Partnerskapsskoler. Prosjektet skal sørge for bedre integrering og nærhet mellom teori og praksis samt forskning og undervisning. Studentene som vil møte partnerskapsskolene vil skrive sin bacheloroppgave med utgangspunkt i Partnerskapsskolen. • Ringstabekk skole har blitt Universitetsskole. Skolen vil i partnerskap med Lektorutdanningen ved Universitetet i Oslo arbeide med tiltak som skal gi faglærere bedre forutsetning for å bli dyktige lærere i skolen. • Pleie- og omsorgstjenestene har gjennom utviklingssenter for hjemmetjenester i Akershus aktivt bidratt til utvikling av sentrale fagområder innenfor hjemmetjenesten. Dette skjer i samarbeid med Høgskolen i Oslo, Høgskolen i Akershus, Høgskolen Diakonhjemmet, Diakonova høyskole og Høgskolen i Buskerud. • Gjennom prosjekt Smart City er det igangsatt samarbeid mellom kommunen og næringslivet om klimatiltak. Rådmannen vil legge frem en egen rapport om Smart City.

Grunnskoleopplæring

Beste klasse i gå til skolen aksjonen i september, gikk til 4B ved Høvik skole. Foto: Ingvild Amble Eriksen

Bærum kommune driver en effektiv grunnskole med gjennomgående meget gode resultater. Antall elever er økende og innflytting skaper utfordring for skolekapasitet i deler av kommunen. Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring, og de har rett til en gratis offentlig grunnskoleopplæring. Opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene hos den enkelte elev og skje i samarbeid med foreldrene. I 2011 har bærumsskolen igjen rettet ekstra oppmerksomhet mot § 13-10 i opplæringsloven. Loven pålegger skoleeier å ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven og forskriftene blir oppfylt. I den forbindelse er det utarbeidet en ny felles plan for å sikre elevene et godt

Målekart – resultat Målekart – resultat

psykososialt læringsmiljø (§ 9a) og et nytt kommunalt ordensreglement. I løpet av 2011 er det formalisert et samarbeid mellom kommuner og fylke som fremover skal ha fokus på bedre oppfølging av elever i overgangen mellom ungdomstrinnet og videregående opplæring. Denne utviklingen viser at grunnskolens målsetning i årene som kommer må handle om å dyktiggjøre elever for videre utdanning. Elevenes resultater ved eksamen og nasjonale prøver er samlet sett svært gode. Det generelle inntrykket er at de faglige resultatene har gått litt tilbake i 2011 i forhold til årene før. Endringene er ikke større enn at de ligger innenfor normalvariasjonen. De øvrige resultatene er i tråd med mål og forventinger.

2009

2010

2011

Brukermedvirkning

Brukernes opplevelse av etisk standard

7,6 % l

6,7 % l

6,8 % l

ikke målt

80 l

ikke målt

Brukertilfredshet

Sykefravær ** Indeks for godt medarbeiderskap og læring og fornyelse ***

* Indikatorene brukertilfredshet, brukermedvirkning og brukernes opplevelse av etisk standard er basert på ulike undersøkelser for årene 2009 til 2011. Resultatene aggregeres derfor ikke til et samlet resultat for grunnskoleopplæringen for 2009, 2010 og 2011. I 2009 inkluderer brukerundersøkelsene for grunnskole Haug skole, Musikk- og kulturskolen, PP-tjenesten, SFO 2. trinn og Voksenopplæringssenteret, mens den i 2010 inkluderer foreldreundersøkelse 7. og 10. trinn. I 2011 inkluderer brukerundersøkelse for grunnskole Voksenopplæringssenteret. ** Tallet for 2011 baserer seg på legemeldt fravær fra NAV til og med 31. september 2011, og egenmeldt fravær fra kommunens eget lønns- og personalsystem per 31. desember 2011. *** Medarbeiderundersøkelsene måles basert på en indeks fra 0–100, der 100 er best. Fargemarkering for måloppnåelse følger resultatmålene i rådmannens målekart.

ÅRSRAPPORT 2011

Nøkkeltall tjenester NØKKELTALL

År 2010 betyr skoleåret 2010/2011 Grunnskole Elever, barnetrinnet Elever, ungdomstrinnet Elever Gjennomsnittlig gruppestørrelse * Timer til spesialundervisning i prosent av samlet læretimer til undervisning, inkludert Haug Andel elever med spesialundervisning, inkludert Haug

Mål 3:

2009

2010

2011

10 408

10 519

10 730

4 239

4 308

4 281

14 647

14 827

15 011

18,4

19,2

19,8

18,3 %

17,6 %

18,5 %

6,4 %

7,0 %

7,1 %

Skolefritidsordningen

Andel elever med SFO

88,1 %

89,2 %

121

118

120

Spesialskole Elever ved Haug skole og ressurssenter Musikkskole

Elevplasser i musikk- og kulturskolen

1 757

Andel elever som opplever mobbing (relatert til svar i Elevundersøkelsen) skal være redusert.

Elevundersøkelsen, mobbing, svar i prosent Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? 7. trinn

1 777

10. trinn

1 783

* Gjennomsnittlig gruppestørrelse er tall hentet fra GSI. Dette er timer skolene får til ordinær undervisning. Timer til spesialundervisning, tospråklig fagundervisning eller særskilt norsk er ikke med i disse tallene. Gjennomsnittlig gruppestørrelse sier ikke noe om hvor mange elever det er i hver klasse, men hvor mange elever en lærer har ansvar for i en gjennomsnittlig undervisningssituasjon. Hvor mange elever det er i klassene vil variere og vil blant annet være avhengig av hvor mange elever det er på trinnet og hvordan elevene deles i grupper ut fra de ulike fagene det undervises i. Et forenklet eksempel kan være en undervisningstime i en klasse med 28 elever og en lærer. Denne undervisningstimen vil ha en gruppestørrelse på 28. Dersom det er to lærere i et klasserom med 28 elever vil gjennomsnittlig gruppestørrelse være på 14.

Resultater

Resultat:

Målet om reduksjon av andel elever som opplever mobbing er nådd.

2010 Bærum

2011 Bærum

2010 Antall elever

2011 Antall elever

Flere ganger i uka

1,8 %

1,4 %

Omtrent 1 gang i uka

1,6 %

2,0 %

2 eller 3 ganger i måneden

2,7 %

2,2 %

Sum mobbing 1)

6,2 %

5,6 %

En sjelden gang

15,9 %

13,4 %

214

177

Ikke i det hele tatt

78,0 %

81,0 %

1 051

1 072

Sum

100 %

1 347

1 323

Flere ganger i uka

3,7 %

3,3 %

Omtrent 1 gang i uka

1,9 %

1,3 %

2 eller 3 ganger i måneden

2,2 %

2,8 %

Sum mobbing 1)

7,8 %

7,4 %

En sjelden gang

14,0 %

15,4 %

176

197

Ikke i det hele tatt

78,2 %

77,2 %

982

984

Sum

100 %

1 256

1 276

Definisjon på mobbing er summen av svarene av de som svarer fra flere ganger i uka til to eller tre ganger i måneden. I Sektorutvalg barn og unge ble dette presentert i sak nr 043/11, Arbeid mot å forebygge, avdekke og stoppe mobbing i bærumsskolen. Saken ble behandlet 14. juni 2011.

Programområdemål Mål 1:

Ved nasjonale prøver på 5. trinn skal andelen elever med resultater på mestringsnivå 1 reduseres med 40 prosent i forhold til 2010. 5. trinn

Resultat:

Bærum kommune klarte ikke å redusere mestringsnivå 1 med 40 prosent.

Resultat 2010

Resultatet ved 40 % reduksjon

15,4

9,2

14,6

Mestringsnivå 1, regning

11,8

7,1

13,9

Mestringsnivå 1, engelsk

11,9

7,1

Nasjonale prøver i engelsk på 5. trinn ble ikke gjennomført i 2011 på grunn av tekniske problemer hos Utdanningsdirektoratet.

Mål 2:

Ved eksamen etter 10. trinn skal gjennomsnittsresultatene i alle fag være bedre i 2011 enn i 2010. Skriftlig eksamen

Bærum 2010

Bærum 2011

Norsk hovedmål

3,8

3,6

Norsk sidemål

3,5

3,3

Matematikk

3,9

3,7

Engelsk

4,2

ÅRSRAPPORT 2011

Resultat:

Elevene i bærumsskolen har et læringsmiljø som gir dem lyst til å lære (relatert til svar i Elevundersøkelsen).

Faktisk resultat 2011

Mestringsnivå 1, lesing

Mål 4:

Bærum kommune klarte ikke å forbedre norsk hovedmål, norsk sidemål og matematikk. I engelsk er resultatet likt som i 2010.

Resultat:

På 7. trinn er elevene i bærumsskolen mer fornøyd enn gjennomsnittet nasjonalt. Det er også en positiv utvikling fra 2010 til 2011. På 10. trinn er elevene i bærumsskolen mer fornøyd enn gjennomsnittet nasjonalt på de fleste spørsmål. Stort sett er svarene på samme nivå som i 2010.

7. trinn

10. trinn

Bærum 2010

Bærum 2011

Nasjonalt 2011

Bærum 2010

Bærum 2011

Nasjonalt 2011

Trives du godt på skolen?

4,4

4,5

4,3

4,2

Har du lærere som gir deg lyst til å jobbe med fagene?

3,3

3,8

3,7

3,4

3,3

På skolen er jeg opptatt av å lære noe nytt.

4,5

4,3

4,1

3,9

Når jeg er på skolen vil jeg helst lære så mye som mulig.

4,4

4,5

4,3

4,0

4,1

3,9

Forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene?

3,6

3,7

3,6

3,4

3,5

Får du god hjelp og støtte av læreren hvis det er noe du ikke greier på egen hånd?

4,2

4,1

3,6

3,7

ÅRSRAPPORT 2011

Andre resultater Skolemelding 2020

I forbindelse med behandlingen av Handlingsprogrammet for 2010–2013 ble det vedtatt at det skal lages en skolemelding. Skolemeldingen (saksnummer 037/11) ble behandlet i Sektorutvalg barn og unge 24. mai 2011, i formannskapet 16. november 2011 og i kommunestyret 7. desember 2011. Meldingen tar for seg utviklingen av sentrale elementene i skolen som læringsmiljø, undervisning, ledelse og samarbeid med hjemmet. Meldingen drøfter dagens situasjon og løfter frem utviklingsmuligheter innenfor de ulike temaene. Ikke minst legger den grunnlaget for å ta både enhetlige og helhetlige grep om utviklingen av bærumsskolen. Vedtak i kommunestyret: 1. Som visjon for bærumsskolen 2020 fastsettes: a) Alle elever i bærumsskolen skal få maksimalt faglig og personlig utbytte av sin skolegang. b) Bærumsskolen skal være en inspirerende foregangsskole med fokus på langsiktig og systematisk utviklingsarbeid. 2. Skolemeldingen legges til grunn for videre utvikling av bærumsskolen. 3. Innen utgangen av skoleåret 2011/2012 skal det foreligge en handlingsplan som følger opp denne meldingen. Handlingsplanen vil sette konkrete kvantitative og kvalitative mål for bærumsskolen. Digital læringsplattform

I 2011 ble det gjennomført en anbudsrunde på rammeverktøy for ikt i bærumsskolen. Anbudsrunden ble vunnet av itslearning. Rammeverktøy for ikt skal være navet i satsningen på digitale ferdigheter, og skal benyttes i planlegging og gjennomføring av undervisningen, samt i vurderingsarbeid og kommunikasjon mellom hjem og skole. Siden skolestart 2011/2012 har alle ungdomsskoler i Bærum brukt itslearning, sammen med fire pilotskoler på barnetrinnet. Alle skoler i Bærum skal være brukere av itslearning innen utgangen av januar 2012. Ny GIV – overgangsprosjektet

Ny GIV er en nasjonal satsing i regi av Kunnskapsdepartementet for å øke gjennomføringen i videregående opplæring fra 69 prosent i 2011 til 75 prosent i 2015. Dette skal oppnås ved blant annet å etablere et varig samarbeid mellom fylkeskommuner og kommuner slik at svakt presterende elever som risikerer å ikke mestre videregående opplæring får tett oppfølging allerede fra våren på 10. trinn. Rent konkret velger kommunen ut de 10 prosent svakeste elevene ved terminoppgjør i januar på 10. trinn og tilbyr dem intensivopplæring i de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving og regning ut skoleåret. Motivasjon

ÅRSRAPPORT 2011

og fokus på mestring er sentralt i intensivopplæringen. Informasjon om eleven overføres til videregående skole, som etter behov overtar opplæringen i de grunnleggende ferdighetene. Alle Bærums ungdomsskoler er med i tiltaket fra høsten 2011. To lærere på hver skole har deltatt på etterutdanningskurs i fem dager i regi av Kunnskapsdepartementet. For å etablere et varig samarbeid mellom fylkeskommune og kommuner i Akershus er det etablert fem Kvalitetsforum i fylket. Ett av dem består av Bærum kommune, Asker kommune og de 11 videregående skolene i vår region. Forumet skal særlig følge opp og koordinere: • system for tett oppfølging av elever • utviklingsarbeid innenfor prioriterte områder • nasjonale og/eller fylkeskommunale satsinger som krever samarbeid mellom de to forvaltningsnivåene • relevant kompetanseheving, og erfaringsutveksling mellom skoleslagene Utdanningsvalg og arbeidsuke

Utdanningsvalg har vært et obligatorisk fag på ungdomstrinnet siden skolestart 2008. Faget handler om at elevene skal få god innsikt i videregående opplæring og lokalt arbeidsliv. Slik skal deres valg av utdanningsprogram i videregående skole i større grad enn tidligere baseres på kunnskap og egne erfaringer. Skolene utarbeider egne planer i faget, men kommunen har lagt til grunn at det er tre opplegg som alle skoler må bruke tid på. Det er: • praksiskurs i videregående skole • filmen Det store valget som handler om yrker i Bærum kommune • Læring i arbeidslivet som er en litt annerledes arbeidsuke (Gjelder foreløpig 4 av 13 ungdomsskoler) Praksiskurs i videregående skole: Elever på 9. trinn er på videregående skole og besøker et valgt utdanningsprogram i 1–2 dager. De får innsikt i innhold og arbeidsmåter i det bestemte programmet, og får snakke med lærere og videregående skoles elever. Tilbudet blir evaluert hvert år, og elevene gir tilbakemelding om at dette er et lærerikt og nyttig tiltak. Filmen Det store valget: Som en del av rekrutteringsstrategien til Bærum kommune har personalenheten laget en film som viser seks forskjellige yrker i kommunen. Til filmen er det også utarbeidet interaktive oppgaver som skal få de unge til å reflektere over egenskaper ved ulike yrker. Filmen ble ferdig høsten 2011, og brukes i utdanningsvalg på alle ungdomsskoler. Lenke til filmen: http:// baerumkommune.t-l.no/uv/video.html Læring i arbeidslivet: Læring i arbeidslivet er et nytt opplegg for elevens arbeidsuke på ungdomstrinnet. På mange skoler har det vært gode opplegg for arbeidsuke i flere år, mens det på andre skoler ikke har vært tilbud om dette. For å sikre at elevene får likere muligheter uavhengig av skole og for å oppfylle

kompetansemålene i faget utdanningsvalg, er det avgjort at det skal lages et felles konsept for arbeidsuke som skal gjelde for alle 13 ungdomsskoler i Bærum. Det inngås avtaler med både kommunale og private arbeidsplasser om å ta imot elever til en tre dagers arbeidspraksis. Til sammen er det nesten 500 elever fra Bærum som til nå er involvert i den nye arbeidsuken. Tiltaket blir evaluert våren 2012. I tillegg til skolene er også Bærum Næringsråd og Veiledningssenteret Asker og Bærum sentrale samarbeidspartnere. Arbeidslivsfag

Utdanningsdirektoratet gjennomfører i perioden 2010–2013 forsøk med arbeidslivsfag, et nytt fag på ungdomstrinnet. Faget er et alternativ til fremmedspråk eller språklig fordypning i norsk/engelsk. Eleven har faget alle tre årene på ungdomstrinnet, to timer hver uke. Faget vurderes med karakter og teller ved opptak til videregående skole. Det er knyttet opp til de yrkesrettede programmene i videregående opplæring, og kommunen samarbeider med videregående skoler i vårt distrikt for å få et godt og relevant innhold. I arbeidslivsfag fokuseres det særlig på en praktisk tilnærming til det som skal læres. Bærum deltar med tre skoler: Østerås, Ramstad og Bekkestua. Det er til sammen elleve arbeidslivsfaglærere ved de tre skolene, og disse har jevnlige møter for erfaringsutveksling og oppdatering. Kommunal koordinator deltar også på nettverksmøter hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus og på seminarer i regi Utdanningsdirektoratet. Utdanningsdirektoratet gir midler til de deltakende skolene i forsøksperioden. Det var svært mange kommuner som i utgangspunktet ønsket å delta, men som ikke ble tatt med i forsøksgruppen. Utdanningsdirektoratet har åpnet for at alle ungdomsskoler kan starte opp med arbeidslivsfag uten å få kompensasjon for det. Foreløpig er det ingen skoler i Bærum som har valgt å gjøre dette. Elever med arbeidslivsfag i Bærum skoleåret 2011/12 Skole

Elever 10. trinn

Elever 9. trinn

Elever 8. trinn

Totalt

Ramstad

Østerås

Forsterketgruppe også på ungdomstrinnet

Høsten 2009 ble en forsterketgruppe etablert. Forsterketgruppen skal gjennom veiledning bidra til at elever på 1.–4. trinn med svake ferdigheter i lesing og regning opplever mestring og får et større læringsutbytte av den ordinære undervisningen. Arbeidet til forsterketgruppen har vært vellykket, og fra høsten 2011 ble teamet utvidet med to lærere

som jobber mot ungdomstrinnet, en i lesing og en i regning. De er tett på skoler som har elever med svake ferdigheter i lesing og regning. De tar utgangspunkt i nasjonale prøver på 8. trinn. Miljøfyrtårn på Vøyenenga skole

Å bli sertifisert som Miljøfyrtårn betyr at man jobber langs flere akser og i ulike faser. Kriteriene er bransjekrav og kravene til skoler er i utgangspunkt de samme. I første omgang kreves en omfattende gjennomgang og revisjon av ulike sider ved skolen samt utarbeidelse av en langsiktig plan. Spennet i kravene strekker seg blant annet fra energibruk til avfallshåndtering, informasjonsarbeid, holdningsskapende arbeid og HMS-arbeid. Prosessen gjøres i samarbeid med veileder fra kommune eller et autorisert firma. Når kravspesifikasjon er gjennomført utstedes et miljøfyrtårnsertifikat til skolen. I fase to er utfordringene oppfølging av handlingsplan for skolen samt satsingsområdene i handlingsplanen. På Vøyenenga skole er dette et prosjekt som ble initiert av elevene ved skolen for to år siden. Skolen ble sertifisert i juni 2011. I forkant av dette har skolen jobbet systematisk med reduksjon av energibruk, gjenvinning/resirkulering av avfall og holdningsskapende arbeid blant personale og elevene. Forsøk med fremmedspråk på barnetrinnet

Utdanningsdirektoratet gjennomfører i perioden 2010–2012 forsøk med fremmedspråk på barnetrinnet. Bærum kommune deltar i forsøket med Haslum skole. Elever som begynte på 6. trinn høsten 2010 hadde anledning til å lære fransk, tysk eller spansk i tillegg til ordinær undervisning. Tilbudet varer til elvene går ut av 7. trinn i juni 2012. Dette er svært populært, og hele 62 av trinnets 78 elever deltar i ordningen. Det er ti elever som har fransk, 14 som har tysk og 38 som har spansk. Hver gruppe har sitt klasserom med digital tavle, og det er kjøpt inn læreverk på alle språkene. Lærerne gjennomfører etterutdanning på samlinger hos Fremmedspråksenteret i Halden flere ganger i året. Det er også samlinger i regi av Utdannings direktoratet hvor kommunal kontaktperson deltar. Videreutdanning av lærere

Strategien Kompetanse for kvalitet legger opp til at det meste av statlige midler til kompetanseutvikling skal gå til videreutdanning av lærere. Staten tilbyr gratis studieplasser, og staten og kommunen deler på vikarutgifter. De kommunale midlene til kompetanseheving går nå til videreutdanning av lærere. Ut fra prioriteringer gjort av rådmannen søkte Bærum kommune om 20 studieplasser for skoleåret 2010/11 i fagene leseopplæring, norsk, matematikk, engelsk og rådgivning. Kommunen fikk innvilget alle 20 studieplassene. Fra høsten 2011 fikk kommunen tilbud om 17 plasser, og 17 lærer går på videreutdanning skoleåret 2011/12.

ÅRSRAPPORT 2011

Rektorskolen

Utdanningsdirektoratet har etablert et nasjonalt rektorprogram som skoleledere kan søke på. Studiet er gratis. Utdanningsdirektoratet har identifisert fire kompetanseområder i programmet. Disse handler om elevenes læringsprosesser, styring og administrasjon, samarbeid og organisasjonsbygging, samt endring. Av skolelederne i Bærum går nå 14 på rektorskolen fordelt på BI, Universitet i Oslo (UiO) og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Universitetsskoler

Prosjekt Universitetsskole UiO er et treårig pilotprosjekt som ble igangsatt våren 2011. Alle ungdomsskoler og videregående skoler i Oslo og Akershus ble invitert til å søke om deltakelse i prosjektet, og målet var å velge ut 15–20 kvalifiserte søkere i løpet av høsten 2011. Ringstabekk skole er blitt en Universitetsskole. UiO skriver: Behovet for å utvikle nye praksismodeller for lektorstudentene la grunnlaget for ideen om universitetsskoler - praksisskoler med en tettere tilknytning til universitetets lærerutdanning, og et tettere samarbeid omkring hele studieløpet for lektorstudentene. Lektorutdanningen skal heves til internasjonalt nivå, og være en godt integrert, forskningsbasert og profesjonsrelevant utdanning. Et tett samarbeid mellom Det utdanningsvitenskapelige fakultet, skoleeiere og enkeltskoler er avgjørende for å sikre god praksisveiledning og sammenheng mellom teori og praksis i lærerutdanningen.

Partnerskapsskoler

I perioden 2010–2011 ble samarbeidsprosjektet Den gode praksisskolen, et pilotprosjekt ledet av HiOA, gjennomført i Bærum kommune. Prosjektgruppen besto av prosjektleder fra HiOA, representant for skoleeier og fem skoleledere fra Bærum. Som en videreføring av Den gode praksisskolen utvikles en ny praksismodell knyttet til en og samme skole over tre år, i motsetning til før hvor de var på mange skoler. Skolene blir da Partnerskapsskoler. Prosjektets mål er å få til en bedre integrering og nærhet mellom teori og praksis og forskning og undervisning. Studentene som vil møte partnerskapsskolene går på ny lærerutdanning. De vil skrive sin bacheloroppgave med utgangspunkt i Partnerskapsskolen.

Utviklingstrekk 2007–2011 UTVIKLINGEN I BRUTTO OG NETTO DRIFTSUTGIFTER I PERIODEN 2007–2011 (løpende kr)

Brukerundersøkelse

Brukerundersøkelsen ble gjennomført på Bærum kommunale voksenopplæringssenter blant dem som er elever på tilbudet om grunnskoleopplæring. Det store antallet deltakere på opplæring i norsk og samfunnskunnskap ikke er med. Undersøkelsene måles på en skala fra 1–6, der 6 er best. Brukertilfredshet for 2011 viser en skår på 4,9, brukermedvirkning 4,3 og opplevelse av etisk standard viser en skår på 5,2. Resultatene viser små endringer fra forrige gang. Svarprosenten er 100 prosent.

Grunnskole har hatt en jevn økning i driftsutgiftene fra 2007 og frem til i dag. Dette henger sammen med elevtallsutviklingen. Av driftsutgiftene på grunnskole utgjør cirka 75 prosent lønnskostnader. Lønnskostnader og andre driftsutgifter har i stor grad hatt den samme utviklingen, bortsett fra i 2009, da lønnskostnadene steg med 9,3 prosent og andre driftsutgifter steg med 3,2 prosent. Det ble i dette året

bevilget midler fra staten til prosjektet Tidlig innsats. Veksten i lønnsutgifter har vært høyere enn den ordinære lønnsveksten, og skyldes en økning i antall årsverk frem til 2010. I 2011 flatet veksten i utgiftene ut, lønnsveksten var betydelig lavere enn foregående år og andre driftsutgifter ble redusert. Inntektene var på omtrent samme nivå som tidligere.

Økonomisk resultat Vedtatt budsjett

Revidert budsjett

Disp. fondsm.

Sum til disp.

Årsregnskap

Årsavvik i kr

Årsavvik i%

Brutto driftsutgifter

1 426,6

1 474,2

11,2

1 485,4

1 483,7

1,7

0,1

herav lønn

1 125,7

1 171,9

0,0

1 171,9

1 157,0

14,9

1,3

300,9

302,3

11,2

313,5

326,7

-13,2

-4,2

Mill 2011 kr

andre utgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter

232,3

231,4

0,0

231,4

259,7

28,3

12,2

1 194,3

1 242,8

11,2

1 254,0

1 224,0

30,0

2,4

Programområdet hadde et samlet netto mindreforbruk på 30,0 millioner kroner, som tilsvarer 2,4 prosent av netto driftsbudsjett. Av mindreforbruket i 2011 er 12,4 mill øremerkede midler som er avsatt til bundne fond. Mindreforbruket etter avsetning til bundne fond er på 17,6 mill. Mindreforbruket fordeler seg med 12,9 mill for de ordinære grunnskolene (hvorav 8,8 mill er på kommunalsjefens budsjett), 4,6 mill for skolefritidsordningen, 0,2 mill for Musikk- og kulturskolen og 1,9 på skoleskyss. Inkludert i mindreforbruket er det et merforbruk på 1,7 mill for spesialskolen og 0,3 mill for voksenopplæringen. Netto mindreforbruk på lønn utgjør 14,9 mill, dette utgjør 1,3 prosent av totalt lønnsbudsjett. Mindreforbruket er på vikarer, og kan forklares ved at det har vært vanskelig å få tak i kompetente vikarer og at man

ÅRSRAPPORT 2011

har kjøpt vikartjenester fra byrå. Dette er belastet andre driftsutgifter. Netto merforbruk på andre driftsutgifter utgjør 13,2 mill, hvor 5,9 mill knytter seg til kjøp av skoleplasser utenfor kommunen. Resten av merforbruket knytter seg stort sett til vikarbruk og kjøp av IKT-utstyr. Programområdets merinntekter på 28,3 mill, skyldes i hovedsak høyere brukerbetaling enn budsjettert på SFO (2,3 mill), høyere salgsinntekter enn budsjettert ved skolene (1,5 mill) samt merinntekter fra sykelønnsrefusjoner (1,3 mill), momskompensasjon (4,6 mill), statstilskudd til ulike prosjekter (8,7 mill) og refusjoner fra fylkeskommuner, kommuner og andre (9,4 mill).

ELEVTALLSUTVIKLING 2007–2011

Elevtallsutviklingen viser en jevn økning av elever i bærumsskolen, men alderssammensetningen varierer. Fra 2008 til 2009 var det en nedgang i elevtallet på

ungdomstrinnet samtidig som det var en økning av elevtallet på barnetrinnet. Den samme tendensen ser man i 2011.

UTVIKLINGEN I BRUTTO OG NETTO DRIFTSUTGIFTER I PERIODEN 2007–2011 (løpende kr)

ÅRSRAPPORT 2011

Barnehage Kommunen skal sørge for tilstrekkelig antall barnehageplasser. Barnehageloven bestemmer hvem som har rett til barnehageplass. Kommunens ambisjon er å gi et tilbud til alle med rett til plass. Kommunen har ansvar for å godkjenne og for å føre tilsyn med alle barnehagene i kommunen. Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet som gir barn under opplæringspliktig alder gode utviklingsog aktivitetsmuligheter. Utarbeiding av innholdet i barnehagedagen skjer i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Det stilles tydelige kvalitetskrav til barnehagene, blant annet lovpålagte krav om førskolelærere i pedagogiske lederstillinger. Private og kommunale barnehager samarbeider om kvalitetsut-

viklingen i barnehagene. Det arbeides i nettverk og opp mot felles satsingsområder. Fra 2011 har kommunen hatt ansvaret for tildeling av alle offentlig tilskudd til ikke-kommunale (private) barnehager. Tildeling av tilskudd gjøres i henhold til egen forskrift. Bærum har plass til alle barn med rett til barnehageplass. I tillegg har det vært gitt tilbud til 250 barn uten lovmessig rett. Flere bærumsforeldre har også barn i barnehager i andre kommuner. Bærum kommune har økonomisk ansvar for disse barnehageplassene. Barn bosatt i andre kommuner har tilsvarende plass i barnehager i Bærum, og barnas bostedskommuner betaler for disse plassene.

Målekart – resultat Målekart – resultat

2009

2010

2011

Brukertilfredshet *

ikke målt

5,3 l

ikke målt

Brukermedvirkning *

ikke målt

5,1 l

ikke målt

Brukernes opplevelse av etisk standard *

ikke målt

5,3 l

ikke målt

8,7 % l

8,4 % l

8,6 % l

ikke målt

83 l

ikke målt

Sykefravær ** Indeks for godt medarbeiderskap og læring og fornyelse ***

Nøkkeltall tjenester Antall barnehageplasser:

Vøyenenga skole ble sertifisert som Miljøfyrtårn i juni 2011. Foto: Synne Storvik

2009

2010

Barnehageplasser i Bærum kommune

2011 7 191 88

Barnehageplasser i andre kommuner 1)

Investeringer

Programområdets totale ramme for investeringer var 208,8 millioner kroner, hvorav overførte midler fra 2010 utgjør 27,8 mill. Samlet brutto forbruk utgjør 167,5 mill. Årets samlede inntekter utgjør 9,6 mill, hvorav 0,1 mill følger prosjektene. Samlet gir det gjenværende prosjektmidler på 41,4 mill.

Bekkestua skole

Jong og Lysaker skoler

Rivearbeidene ved Høvik skole er gjennomført, og byggearbeidene starter i 2012. Prosjektet går som planlagt. Totalt er 16,0 mill brukt i 2011, og årets mindreforbruk utgjør 5,0 mill.

Det var satt av 78,7 mill til skolene i 2011, hvorav 67,8 mill er benyttet. Teknisk oppgradering av både Jong og Lysaker skoler ble ferdigstilt til skolestart i 2011. Brannen ved Lysaker skole medførte at ny gymsal først sto ferdig i høst. Paviljong Lommedalen skole

Kapasiteten ved Lommedalen skole er utvidet. Ombygging av helsestasjonsbygg til undervisningslokaler sto ferdig i november. Totalt er 12,1 mill brukt i 2011, og årets mindreforbruk utgjør 1,4 mill.

ÅRSRAPPORT 2011

Oppgradering av Bekkestua skole er startet. Prosjektet følger planen både fremdriftsmessig og økonomisk. Totalt er 43,7 mill brukt i 2011, og årets mindreforbruk utgjør 7,4 mill. Høvik skole

Eikeli skole

Kapasitetsutvidelsen ved Eikeli skole forventes ferdig til skolestart 2012. Totalt er 2,8 mill brukt i 2011, og årets mindreforbruk utgjør 10,6 mill.

Barnehageplasser totalt

6 956

7 171

7 279

Kommunale barnehageplasser 2)

3 527

3 653

3 554

Private barnehageplasser

3 203

3 385

3 579

Andre offentlige barnehageplasser

226

133

Plasser for barn med spesielle behov 3)

353

359

92,5 %

91,9 %

92,2 %

Dekningsgrad 4)

Alle tall gjelder innrapporterte tall til SSB per 15. desember 2011. Nye plasser åpnet etter denne datoen er ikke med. 1) Fra 1. januar 2011 fikk kommunen ansvar for å finansiere barnehageplasser som bærumsbarn benytter i andre kommuner. 2) Inklusiv plasser i åpne barnehager, 77 plasser i 2009, 98 plasser i 2010 og 92 plasser i 2011. Åpen barnehage er et kommunalt leke og aktivitetstilbud noen timer i uken for barn i følge med voksne. Tilbudet er ledet av førskolelærer, er gratis og uten påmelding. 3) Antall barn som barnehagene har mottatt ekstra ressurser for i løpet av 2011. 4) Dekningsgrad = barnehageplasser i alt, unntatt åpne plasser, delt på folketall 1–5 år per desember.

Resultater Programområdemål Mål 1:

Det skal være etablert tre nye tiltak i regi av nytt språksenter for barnehagene.

Resultat:

Høsten 2011 ble det etablert et språksenter for alle barnehager. Senteret har organisasjons messig tilknytning til Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT). Språksenteret har tre ansatte og er et lavterskeltilbud for barnehagene. Barnehagene skal få rask bistand fra godt kvalifiserte pedagoger til å arbeide med ÅRSRAPPORT 2011

Andre resultater

Barnehagebudsjett og barnehageplasser 2011

Fest i Løkkehaven. Foto: Harald Reid Waugh

språkutfordringer. Samtidig som tilbudet skal bidra til gode språkmiljøer og språklæring for barna skal det også bidra til økt kompetanse blant medarbeidere i barnehagene. Det er utviklet og igangsatt følgende språktiltak i løpet av 2011: • Bedre barnehagenes språkarbeid - kurstilbud for alle ansatte i barnehagene Det er avholdt kurs om arbeid med barns språkutvikling i barnehagen og om språkkartlegging, der til sammen 493 deltakere fra 84 forskjellige barnehager har deltatt. Det er også holdt to fagdager med til sammen 218 deltakere. • Leseaksjonen - Stort med bok Leseaksjonen er et tiltak for å bidra til at det leses flere bøker for barnehagebarn. Alle barnehagene har i en informasjonsfolder blitt oppfordret til å lese mer for barna. Det er etablert et samarbeid med bibliotekene der barnehager kan låne ut bøker fra barnehagen til hjemmene og der bibliotekene orienterer barnehagene om nye barnebøker. • Barnehagenes språksatsing beskrives i årsplanene for 2011–2012 Alle barnehager har i forbindelse med skriftlig tilsyn rapportert om barnehagens språkarbeid og arbeidet med å øke personalets språkkompetanse. 127 barnehager har rapportert.

ÅRSRAPPORT 2011

• Nettside Det er laget en nettside der barnehagene kan holde seg orientert om tiltak for barns språkutvikling, informasjon om språksenteret og finne nyttige linker. Mål 2:

Som en del av kommunens prosjekt Sammen for barn og unge skal det i tolv nye barnehager gjennomføres opplæringsprogram for bevisstgjøring av barnehagenes ansvar for barn i utsatt omsorgssituasjon. Resultat:

15 barnehager er med i prosjektet. PP-tjenesten og barneverntjenesten gjennomfører opplæringsprogrammet i barnehagene. Det er etablert et samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus i dette prosjektet. Førskolelærerne i de aktuelle barnehagene oppnår ti studiepoeng ved å være med i prosjektet og å gjennomføre eksamen. Mål 3:

Barnehagen er en viktig læringsarena for barn under tre år. Det skal gjennomføres fem utviklingsprosjekter rettet mot barn under tre år.

Kommunen fikk fra 2011 ansvar for budsjettmidler til barnehageformål gjennom kommunens rammefinansiering. Kommunen fikk samtidig ansvar for alle offentlige tilskudd til ikke-kommunale (private) barnehager. Det skulle gis tilskudd per plass, men ved utarbeidelse av Handlingsprogram for 2011 var ikke forskrift for tildeling av tilskudd til private barnehager utarbeidet. For å sikre en mest mulig forutsigbar budsjettsituasjon for barnehageområdet ble det i Handlingsprogrammet lagt opp et fastsatt antall barnehageplasser gjennom budsjettåret. En viktig forutsetning for plantallet for barnehageplasser var at det skulle sikre plass til alle med lovfestet rett. Det ble i 2011 åpnet én ny kommunal og to nye private barnehager. Det ble avviklet 129 barnehageplasser i 2011, derav 87 familiebarnehageplasser. For å tilpasse seg plantallet ble det planlagt å avvikle eldre kommunale barnehageplasser vinteren 2011. Hovedopptaket for barnehageplass i 2011 viste imidlertid at det var behov for nye barnehageplasser utover plantallet. Antall barn i målgruppen økte over prognosen samtidig som søkeradferden endret seg ved at flere søkte om plass. Det var derfor nødvendig å øke antall barnehageplasser. Budsjettrammen for barnehageområdet ble justert i tertialrapport 1 2011, for å etablere flere barnehageplasser. Endring av forskrift for tildeling av tilskudd til private barnehager midt i budsjettåret krevde også økte budsjettrammer for barnehageområdet. Samtidig medførte forskriften at kommunen fikk en uventet innsparing på cirka 7 millioner kroner ved at kommunale familiebarnehager ble avviklet. Kommunen skal fra 2011 godkjenne nyetablering av barnehager dersom barnehagen søker om offentlig tilskudd. Kommunen har ikke anledning til å styre inntaket i etablerte private barnehager. Kommunen kan heller ikke styre inntak i private barnehager i andre kommuner som tar inn barn fra Bærum selv om kommunen må bære utgiftene for disse plassene.

Økonomisk resultat

Rådmannen har etablert kontakt med nabokommuner for å følge utviklingen med utenbys barn i barnehagene nøye. Våren 2011 hadde 234 barn fra Bærum plass i barnehager i andre kommuner. Tilsvarende hadde 81 barn fra andre kommuner plass i barnehager i Bærum. Tilsvarende tall for høsten 2011 var at 214 barn fra Bærum hadde barnehageplass i andre kommuner og 126 barn fra andre kommuner hadde barnehageplass i Bærum. Førskolelærerdekning

Både kommunale og private barnehager har gjennom 2011 manglet lovpålagte førskolelærere i pedagogiske lederstillinger. Samtidig var det i 2011 til sammen 66 medarbeidere i barnehagene som utdannet seg til førskolelærere, 40 fra kommunale og 26 fra private barnehager. Det gis økonomisk støtte til 48 av de som tar deltidsutdanning. Tiltak for å redusere budsjettrammen

Kommunale familiebarnehager ble avviklet i 2011. Utgangspunktet var at disse barnehageplassene hadde høyere kostnader enn ordinære barnehageplasser. Kommunen fikk en uventet innsparing på cirka 7 millioner kroner ved at kommunale familiebarnehager ble avviklet fordi utgiftsnivået på disse barnehageplassene virker inn på utgiftsnivået på tilskudd til private familiebarnehager. Avvikling av familiebarnehagene har vært en stor omstilling for de aktuelle medarbeidere. De fleste har fått arbeid i kommunale barnehager, en løsning som forhåpentligvis har vært god for de det gjelder. Sommerstenging av barnehagene kunne ikke gjennomføres fullt ut på grunn av krav om vedtektsendring. Vedtektene er nå endret og kommunale barnehager kan holde sommerstengt fra sommeren 2012. Administrative ressurser ved Barnehagekontoret og faglige veiledere i barnehagene er redusert i henhold til budsjett. Barnehagekontoret gir nå mindre veiledning til private og kommunale barnehager.

Vedtatt budsjett

Revidert budsjett

Disp. fondsm.

Sum til disp.

Årsregnskap

Årsavvik i kr

Årsavvik i%

Brutto driftsutgifter

937,7

1 000,4

1,4

1 001,8

1 013,2

-11,4

-1,1

herav lønn

469,6

486,9

0,0

486,9

471,9

15,0

3,1

468,1

513,5

1,4

515,0

541,3

-26,4

-5,1

Driftsinntekter

123,5

123,6

0,0

123,6

140,3

16,7

13,5

Netto driftsutgifter

814,2

876,8

1,4

878,2

872,9

5,3

0,6

Mill 2011 kr

andre utgifter

Resultat:

Det er ti kommunale og private barnehager som deltar, hver barnehage deltar med sitt eget prosjekt. Tidsrammen for prosjektene er frem til 2013.

ÅRSRAPPORT 2011

Programområdet viser et netto driftsresultat på 5,3 millioner kroner. Korrigert for renteutgifter, renteinntekter og avsetning til bundne fond er mindreforbruket på 4,9 mill. Mindreforbruket fordeler seg med 3,3 mill på kommunal barnehagedrift, 2,4 mill på støtte til førskolelærerstudie, 0,9 mill gjelder statlige inntekter fra 2010, 0,7 mill på drift av barnehagekontoret og 0,5 mill gjelder husleie til eksterne lokaler. Totalt ble det et merforbruk på 3 mill samlet for områdene ikkekommunale barnehager og kostnader vedrørende barn med barnehageplass i andre kommuner. Lønn har et mindreforbruk på 15,0 mill. Lønnsutgifter, utgifter til vikarbyrå og sykelønnsrefusjoner sett i sammenheng gir et mindreforbruk på 6,6 mill. Mindreforbruket på lønn har blant annet sammen-

heng med pedagogiske lederstillinger uten førskolelærere, lavere andel fagarbeider enn budsjettert og sykefravær hvor vikar ikke er satt inn. Fra 1. januar 2011 fikk kommunene en forpliktelse til å finansiere barnhageplasser i andre kommuner som kommunens egne barn benytter. Bærum hadde våren 2011 netto 159 flere barn i andre kommuner enn barn fra andre kommuner i bærumsbarnehagene. Tilsvarende tall for høsten 2011 var 84 barn. Dette medførte en netto merkostnad på 13,0 mill. Bærum kommune støtter førskolelærerstudiet til 48 studenter. Grunnet ujevn fordeling av praksisuker gjennom studieperioden på fire år, viser dette området et mindreforbruk på 2,4 mill i 2011. Området for tilskudd til barn med spesielle behov viser et resultat i balanse.

Barnevern Barnevernstjenestens formål er å avdekke omsorgssvikt, atferds-, sosiale og emosjonelle problemer blant barn og unge. Tjenesten skal sette inn tiltak så tidlig at varige problemer kan unngås. Tjenesten skal gi råd og veiledning, fatte enkeltvedtak eller forberede saker for behandling i fylkesnemnda for sosiale saker. Tjenesten skal følge opp med tiltak i henhold til vedtak, også i samarbeid med den statlige barnevernstjenesten (barnevernstjenestens forvaltningsnivå 2). Barnevernstjenesten har ansvar for at barns

interesser også ivaretas av andre offentlige instanser, og tjenesten skal samarbeide med andre instanser i arbeidet med gjennomføring av barnevernstiltak. For behandling av barnevernssaker (avklare meldinger, gjennomføre undersøkelse og iverksette tiltak) gjelder lovpålagte tidsfrister. For barnevernet i Bærum er det utarbeidet en langsiktig strategi gjennom Melding om barnevernet som ble vedtatt av kommunestyret høsten 2009. Barnevernet har en viktig rolle i kommunens forebyggende strategi Sammen for barn og unge.

Målekart – resultat Målekart – resultat

Utviklingstrekk 2007–2011 UTVIKLINGEN I BRUTTO OG NETTO DRITFTSUTGIFTER I PERIODEN 2007–2011 (løpende kr)

2009

2010

2011

Brukertilfredshet *

ikke målt

4,3 l

Brukermedvirkning *

ikke målt

3,7 l

Brukernes opplevelse av etisk standard *

ikke målt

4,5 l

Sykefravær **

10,2 % l

10,3 % l

Indeks for godt medarbeiderskap og læring og fornyelse ***

ikke målt

67 l

ikke målt

* Indikatorene brukertilfredshet, brukermedvirkning og brukernes opplevelse av etisk standard for 2011, er basert på foreldreundersøkelse i barneverntjenesten (foreldre med barn som har/har hatt undersøkelse i barnevernstjenesten i 2011). Undersøkelsene måles på en skala fra 1–6, der 6 er best. ** Tallet for 2011 baserer seg på legemeldt fravær fra NAV til og med 31. september 2011, og egenmeldt fravær fra kommunens eget lønns- og personalsystem per 31. desember 2011. *** Medarbeiderundersøkelsene måles basert på en indeks fra 0–100, der 100 er best. Fargemarkering for måloppnåelse følger resultatmålene i rådmannens målekart.

Nøkkeltall tjenester

Brutto driftsutgifter økte mest i perioden frem til 2009, deretter flater veksten noe ut. Dette skyldes etablering av nye barnehageplasser. Det ble etablert cirka 400 nye barnehageplasser i 2008, cirka 200 i både 2009 og 2010 og cirka 50 i 2011. Etablering av barnehageplasser i 2008 hadde helårseffekt først i 2009, hvilket vises i økningen på brutto driftsutgifter frem til 2009. Barnehageområdet ble frem til 1. januar 2011 hovedsakelig finansiert gjennom statlige øremerkede midler. Fra 2011 ble de øremerkede midlene innlemmet i kommunenes inntektssystem, og overføres kommunene som en del av rammetilskuddet.

Investeringer

Programområdets totale ramme for investeringer var 55,2 millioner kroner, hvorav overførte midler fra 2010 utgjør 6,3 mill. Samlet brutto forbruk utgjør 28,6 mill. Samlet gir det gjenværende prosjektmidler på 26,7 mill. Nybygde Dønski barnehage med kapasitet til cirka 120 barn stod ferdig høsten 2011. Barnehagen er bygget som sambrukshus med Mizuchi karateklubb.

2009

2010

2011

Nye meldinger til barnevernet

686

675

679

Nye undersøkelser

586

512

546

Avsluttede undersøkelser

554

520

534

Hjelpetiltak i hjemmet

377

397

400

Plassering utenfor hjemmet

197

195

204

3 355

3 717

2 779

768

804

751

- herav saker med omsorgsovertakelse Akuttvedtak Henvendelser til barnevernsvakten Antall barn som barnevernsvakten har vært i kontakt med Saker til fylkesnemnd og rettssaker

Resultater Programområdemål Mål 1:

Barnevernet skal øke andelen egne ansatte og redusere bruk av eksterne konsulenter til saksbehandling. Resultat: ELEVTALLSUTVIKLING 2007–2011

ÅRSRAPPORT 2011

Antall barn som saksbehandles av eksterne konsulenter

er redusert med to tredjedel i løpet av året. Som følge av statlig satsing på øremerkede stillinger til barnevernet er det ansatt personer i 4,6 nye årsverk. Midler til ekstern konsulentbruk er gjort om til tre stillinger, men disse var ubesatt i 2011 på grunn av mangel på kvalifiserte søkere. Mål 2:

Som en del av kommunens prosjekt Sammen for barn og unge skal barnevernet delta i opplæringsprogram

ÅRSRAPPORT 2011

for bevisstgjøring av barnehagenes ansvar for barn i utsatt omsorgssituasjon. Tolv barnehager skal gjennomgå programmet.

ten ser det ligger likevel uforholdsmessig mye ansvar på barnevernet i forhold til den rolle barnevernet bør ha for personer over 18 år.

Resultat:

Andre resultater

15 barnehager er med i prosjektet totalt og det er PPtjenesten og barnevernstjenesten som gjennomfører opplæringsprogrammet. Det er etablert et samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus i dette prosjektet. Mål 3:

Andel fosterhjemsplasseringer lokalisert i Asker og Bærum skal øke. Resultat:

Det er satt i gang et prosjekt i samarbeid med Asker kommune og Bufetat (statlig barnevern) for å rekruttere fosterhjem i våre to kommuner. I 2011 økte antallet fosterhjem i Bærum fra 62 i 2010 til 67 i 2011. Samarbeidsprosjektet vil fortsette. Mål 4:

Andelen unge over 18 år med barneverntiltak skal reduseres ved at andre instanser yter nødvendig bistand. Resultat:

Barnevernet har ansvar for barnevernstiltak for unge opp til fylte 23 år. Målet må sees i sammenheng med at andre tjenester og instanser ofte kan gi kvalitativt bedre tilbud til voksne personer enn det barnevernstjenesten kan. Barnevernstjenesten hadde ved utgangen av 2010 i overkant av 100 barnevernssaker med ungdom over 18 år. Ved siste årsskifte hadde tjenesten 78 saker med unge over 18 år. Barnevernstjenesten avsluttet tiltak i 50 saker med ungdom over 18 år i 2011. Av disse ble 26 saker henvist til andre instanser som NAV, kommunens øvrige tjenesteapparat, psykiatrisk behandlingstilbud, Alternativ til vold eller andre. Prisnivået og mangel på egnede hybler i Bærum gjør oppfølging av ungdom på egen hybel vanskelig, men det er et godt samarbeid med NAV, behandlingstilbud for rusmisbruk og psykisk helse innenfor de rammene disse instansene har. Slik barnevernstjenes-

Økonomisk resultat

Antall meldinger og undersøkelser har holdt seg relativt stabilt etter en markant økning fra 2008 til 2009. Barn med aktive barnevernstiltak har økt noe siste årene. Det gjelder alle kategorier saker. Barn under omsorg har økt mest. Nedgang i antallet akuttvedtak har sammenheng med at barnevernet finner andre løsninger gjennom familienettverk og andre forsterkningstiltak. Dette vurderes som et kvalitetstegn ved barnevernstjenesten i Bærum. Antall henvendelser til Barnevernsvakten er redusert betydelig fra 2010 til 2011. Antall barn som får bistand fra Barnevernsvakten er redusert med cirka 50. Saker til fylkesnemnda har holdt seg stabilt fra 2010. Barnevernstjenesten har i 2011 gjennomført fem offentlige anskaffelser til en anslått verdi av cirka 55 millioner kroner. Det gjelder botiltak for enslige mindreårige flyktninger, eksterne hjelpetiltak og veiledningstjenester. Barnevernet har hatt store utfordringer på grunn av innstramminger og endringer i det statlige tiltaksapparatet. Imidlertid har barnevernet vært en aktiv pådriver for å samarbeide med det statlige barnevernet i løsningsrettede prosjekter til beste for barn og familier i Bærum kommune. Barnevernet har fokus på samarbeid, åpenhet og respekt på tvers av de instanser som arbeider med barn og unge i kommunen. Det er avholdt 127 nettverksmøter i 2011 og barnevernet er representert i 52 tverrfaglige utvalg i kommunen. Brukerundersøkelse

Brukerundersøkelsen for barnevernstjenesten ble gjennomført hos foreldre som har barn med frivillige tiltak. Undersøkelsene måles på en skala fra 1–6, der 6 er best. Resultatene for 2011 viser skår for brukertilfredshet på 4,3, brukermedvirkning 3,7 og etisk standard 4,5. Svarprosenten er imidlertid lav, kun 22 prosent.

Vedtatt budsjett

Revidert budsjett

Disp. fondsm.

Sum til disp.

Årsregnskap

Brutto driftsutgifter

183,9

204,5

1,0

205,6

198,7

6,9

3,4

herav lønn

110,1

122,5

0,0

122,5

125,2

-2,8

-2,3

73,8

82,1

1,0

83,1

73,5

9,7

11,6

54,3

69,2

0,0

69,2

63,5

-5,6

-8,1

129,7

135,4

1,0

136,4

135,1

1,3

0,9

Mill 2011 kr

andre utgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter

ÅRSRAPPORT 2011

Årsavvik i kr

Programområdet hadde et mindreforbruk på 1,3 millioner kroner. Av dette utgjør 1,1 mill øremerkede midler fra staten til styrking av barneverntjenesten i form av ekstra tilskudd til enslige mindreårige flyktninger med ekstra behov. Dette er avsatt til bundne fond. Mindreforbruket etter avsetning til bundne fond er på 0,2 mill og tilsvarer 0,1 prosent av nettorammen. Lønn viser et merforbruk på 2,8 mill som hovedsakelig skyldes høye utgifter til fosterhjem, støttekontakter og besøkshjem. Dette skyldes et høyere aktivi-

tetsnivå enn budsjettert. Utgifter ut over egenandelen refunderes av staten. Drift viser et mindreforbruk på 9,7 mill som i hovedsak skyldes redusert kjøp av tiltak fra eksterne aktører. Noe av dette sees mot reduksjon i inntektene. Inntektene viser en mindreinntekt på 5,6 mill som skyldes lavere refusjoner fra staten enn budsjettert. Dette skyldes en reduksjon i kjøp av tiltak som gir refusjonsinntekter.

Utviklingstrekk 2007–2011 UTVIKLINGEN I BRUTTO OG NETTO DRITFTSUTGIFTER I PERIODEN 2007–2011 (løpende kr)

Tabellen viser en svak økning i netto driftsutgifter i perioden. En større økning i brutto driftsutgifter enn i netto driftsutgifter fra 2008 til 2010 skyldes et økt antall barnevernstiltak for enslige mindreårige flyktninger. Dette har sammenheng med at alle utgifter over refusjonsgrensen refunderes i disse sakene. I 2010 økte netto driftsutgifter på grunn av økt antall kjøp av tiltak fra eksterne. I 2011 ble det satt i gang tiltak for å redusere kjøp av eksterne tiltak og resultatet er en reduksjon i netto driftsutgifter sammenliknet med året før.

Investeringer

Programområdets totale brutto ramme for investeringer var 1,0 million kroner, hvorav overførte midler fra 2010 utgjør hele beløpet. Totalt er 0,7 mill av midlene benyttet til nytt barnevernsprogram i 2011. Gjenværende midler ventes å bli brukt til barnevernsprogrammet i 2012.

Årsavvik i%

ÅRSRAPPORT 2011

Nøkkeltall tjenester

Pleie og omsorg

Antall personer mottatt tjeneste

Tjenester i institusjon og boform med heldøgns pleie og omsorg Langtidsopphold i boog behandlingssenter Tidsbegrenset opphold i boog behandlingssenter

2009

2010

2011

2010

2011

1 049

1 075

1 079

765

768

932

983

985

151

149

Tidsbegrenset opphold Altea (rehabilitering)

162

172

219

Tidsbegrenset opphold rehabilitering

100

101

Dagopphold i boog behandlingssenter

359

352

375

111

108

Dagopphold rehabilitering Akutt-/kriseplass i boog behandlingssenter

112

Trygghetsplass i boog behandlingssenter, Dønski

249

304

236

Avlastning i institusjon yngre funksjonshemmede

102

118

112

2009–2011 inkludert personer som har hatt opphold på Hospice Stabekk. Dette var ikke inkludert i årsmeldingen for 2010.

Antall døgn ved avsluttet tjeneste

Gjennomsnittlig botid

2009

Gjennomsnittlig botid langtidsplass i institusjon

Strandfestivalen på Storøyodden 25. mai 2011. Foto: Harald Reid Waugh

Pleie- og omsorgstjenestene retter seg mot personer i alle aldere som har pleie- og omsorgsbehov, psykisk utviklingshemming eller psykiske lidelser. Tjenesten omfatter boog behandlingssentre, boliger med service, hjemmehjelp og hjemmesykepleie til eldre og personer med funksjonshemming. Videre gis det tjenester som avlastning i og utenfor institusjon, korttidsopphold, tilbud i aktivitetssentre, personlig assistanse, omsorgslønn, støttekontakt, tilbud i dagsenter samt forebyggende tjenester som seniorsentre og rehabilitering i institusjon. Viktige utfordringer beskrevet i Omsorgsmelding og Eldremelding for pleie- og omsorgstjenesten er blant annet å: • legge vekt på forebygging og rehabilitering som gir mestring og økt livskvalitet • utvikle boformer med heldøgns pleie og omsorg

Målekart – resultat

med hovedvekt på bolig med service • styrke hjemmebaserte tjenester som en følge av satsingen på bolig med service og for å legge til rette for individuell tilpasning av tjenester og mulighet for å bo i eget hjem livet ut • utvikle demensomsorgen • rekruttere og beholde tilstrekkelig antall ansatte med riktig kompetanse • sikre bedre koordinering av omfattende og sammensatte tjenestetilbud • skaffe tilrettelagte boliger for yngre brukere med stort tjenestebehov • forholde seg til økte behov og usikre prognoser nå det gjelder tjenester til yngre brukere med omfattende tjenestetilbud

Målekart – resultat

2009

2010

2011

Brukertilfredshet *

5,0 l

ikke målt

5,0 l

Brukermedvirkning *

5,0 l

ikke målt

4,9 l

Brukernes opplevelse av etisk standard *

5,2 l

ikke målt

5,2 l

Sykefravær **

11,5 % l

10,8 % l

11,2 % l

Indeks for godt medarbeiderskap og læring og fornyelse ***

ikke målt

80 l

ikke målt

Antall plasser

2010

2011

658

665

712

Gjennomsnittlig botid tidsbegrenset opphold i institusjon

24,6 1)

23,6 1)

23,5

Gjennomsnittlig botid ved utskriving fra bolig med service

1 129

1 457

1 388

Tallene er korrigert i forhold til det som ble oppgitt i årsrapporten for 2010.

Det er kun små justeringer i antall plasser fra 2010, og antall personer som har mottatt tjenester i løpet av året er stabilt. Antall plasser i Altea er økt med fem som følge av avsluttet avtale med Oslo kommune. I Altea har det vært en økning på 47 personer fra Bærum som har mottatt tjenester i 2011. Det selges 13 plasser til Stavanger kommune. Antall personer som har mottatt tjenester ved dag-

Tjenester til hjemmeboende

opphold i boog behandlingssenter og dagopphold for rehabilitering har økt fra 2010 og beleggsprosenten er på 72 prosent for 2011. Det jobbes videre med å utnytte kapasiteten i dagsentrene. Som tabellen over viser har gjennomsnittlig botid økt med 47 dager for langtidsplass i institusjon. I bolig med service er gjennomsnittlig botid redusert med 69 dager. Antall personer som har mottatt tjenester 2009

2010

2011

443

457

455

Praktisk bistand

2 073

2 058

1 995

Pleie og omsorg utenfor institusjon

Bolig med service

2 767

2 867

2 843

Psykiatrisk sykepleie

970

1 014

1 192

Praktisk bistand opplæring (samlokaliserte boliger)

273

279

276

2 146

2 107

2 081

514

558

601

Omsorgslønn

209

230

221

Avlastning utenfor institusjon

302

307

308

118

Trygghetsalarm Støttekontakt Brukerstyrt personlig assistanse

Avlastning demente

ÅRSRAPPORT 2011

Psykisk helse og seniorsentrene

Brukere

Tjeneste

2009

2010

2011

598

564

572

Psykisk helse ambulerende tjenester - antall brukere - antall vedtakstimer (ny)

31 142

Psykisk helse boliger - antall brukere i boligene

120

109

- andel innleggelser ved frivillighet (ny)

121 68,2 %

- andel beboere i en fast/strukturert dagaktivitet (ny)

28 %

- andel beboere i en fast jobb (ny)

18 %

Seniorsentrene - antall potensielle brukere

Rulle med russen. Foto: Harald Reid Waugh

Cirka 40 prosent av brukerne som mottar praktisk bistand og hjemmesykepleie mottar begge tjenestetyper. Samlet antall personer som mottar disse tjenestene er cirka 3 500. Antall personer som har mottatt praktisk bistand og hjemmesykepleie er tilnærmet uendret fra 2010 til 2011. Det er likevel en reduksjon knyttet til aldersgruppen 80–89 år, mens aldergruppen 90+ øker tilsvarende. Det er markant vekst i antall personer med demens som mottar avlastningstjenester. Dette tydeliggjør

Bærum kommunes satsning på forebygging for å forhindre/utsette behov for institusjonsplass. Det er vekst i antall personer og vedtatte timer for personer som mottar støttekontakt. Når det gjelder den yngre brukergruppen har det vært stabilt antall brukere som mottar omfattende tjenester i samlokaliserte boliger, brukerstyrt personlig assistanse og avlastnings- og støttetjenester som omsorgslønn, avlastning og støttekontakt.

VEDTAKSTIMER PER MÅNED 2010–2011 FOR AMBULERENDE OG BOLIG MED SERVICE

Antall personer som mottar hjemmebaserte tjenester er relativt stabilt. Vedtatte timer øker, dette synliggjør den ønskede utviklingen med satsning på 48

ÅRSRAPPORT 2011

hjemmebaserte tjenester med individuell tilpasning av tjenester og mulighet for å bo i eget hjem livet ut.

15 016

16 008

Endring i antall brukere ved Psykisk helse ambulerende tjenester skal sees i sammenheng med det høye antall vedtakstimer. Dette fordi variasjon i bistand påvirkes av vedtakstimer. Utvikling på antall vedtakstimer kan man se fra neste år. I samhandlingsreformen er det et mål at kommunen skal jobbe for å få til en høy andel innleggelser ved frivillighet. Andel beboere i dagaktivitet, og andel beboere i en fast jobb er nye indikatorer som skal si noe om kvaliteten på tjenesten ved psykisk helse boliger. Psykisk helse boliger samhandler med øvrige tjenestesteder i Bærum kommune med å tilrettelegge for og øke andel beboere som har en dagaktivitet eller jobb å gå til. Det skal utarbeides en felles målsetting innenfor område psykisk helse aktivitet og jobb. Seniorsentrene: På grunn av registreringsvansker ved de store sentrene er det ikke mulig å telle antall faktiske brukere. Noen brukere er i sentrene hver dag, mens andre er innom bare noen ganger i året. De små seniorsentrene har ikke lykkes med å rekruttere nye brukere de siste årene. Bruken av sentrenes tilbud varierer med brukernes alder, og er størst i de høyeste aldergruppene. De eldste brukerne er ofte de som bruker flest av sentrenes tjenester (ernæring, daggrupper, sosialrådgiving, tilrettelagte støttegrupper og lignende).

Resultater Programområdemål Mål 1:

Bærum kommune skal innta en aktiv og førende rolle i forhold til den praktiske utformingen av samhandlingsreformen som iverksettes fra 2012. Ved utgangen av 2011 skal minst ett nytt samhandlingsprosjekt være igangsatt. Resultat:

Hennie Onstad senior- og rehabiliteringssenter har gjennomført fem utredningsprosjekter knyttet opp mot samhandlings reformen og de nye oppgavene kommunen får som en konsekvens av denne. Resultatene fra disse prosjektene er tatt med i det videre planarbeidet. Bærum kommune har i 2011 vært i front når det gjelder kartlegging av innleggelser på sykehus av våre brukere og bruk av data om sykehusforbruk. Velferdsteknologi er en satsing i Bærum som vekker nasjonal interesse. Lærings- og frisklivssenter er under etablering. Bærum er også representert i flere samarbeidsprosjekter og utredningsgrupper i vestregions samarbeidet knyttet opp til samhandlingsreformen.

Mål 2:

Med utgangspunkt i den sterke økningen i tjenester til yngre brukere, skal tildelingspraksis for alle deltjenester være gjennomgått i løpet av 2011. Innenfor rammen av gjeldende tildelingskriterier skal skjønnsutøvelse være strammet inn. Resultat:

Tildelingspraksis og vedtak er gjennomgått for tjenester til yngre brukere. Behov for 2011 ble beregnet til 12 millioner kroner mer enn tildelt ramme. Det er iverksatt tiltak for innstramming på tildelingen, og det er iverksatt tiltak for å bedre effektiviteten i utførselen av tjenestene. Vedtak med estimat i timer innføres i miljøarbeidertjenesten, noe som gir bedre styringsdata for ressursbruk innenfor dette området. For 2011 har også vilkår for tildeling av omsorgslønn, støttekontakt og avlastning vært gjennomgått og revidert. På grunn av større vekst en forventet innenfor individuell avlastning ble tjenesten styrket i tertialrapport 1 2011. Det er også vekst i vedtak innenfor omsorgslønn og brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Statlige refusjoner knyttet til ressurskrevende brukere øker også i perioden. Totalt er det fremdeles større vekst en forventet innenfor BPA, omsorgslønn og individuell avlastning. Effekten av tildelingspraksisen forventes å synliggjøres også i 2012. Det er registrert en stabilisering av vedtaksvolum innenfor disse områder mot slutten av 2011.

ÅRSRAPPORT 2011

Andre resultater

Kompetansesammensetning og ressursstyring

Det er utarbeidet en Strategisk kompetanseplan for helse- og omsorg 2012–2015. Planen er et resultat av Bærum kommunes deltagelse i nettverk i regi av Kommunenes sentralforbund (KS) for strategisk kompetansestyring. Hensikten er at helse- og omsorgsektoren tar i bruk og utvikler kompetanse på prioriterte områder i tråd med mål og føringer for tjenesten og det foreslås prioriterte områder for 2012– 2015. Konkrete kompetansetiltak skal inngå i felles opplæringsplan for tjenestene og i opplæringsplaner på tjenestestedet. Som et ledd i kommunens arbeid for å sikre nødvendig kompetanse i tjenesteutførelsen er det utviklet et ressursfordelingssystem som kobler opplysninger om hvilke arbeidsoppgaver som skal utføres hos brukere i tjenesten og tilgjengelig personale på vakt. Opplysninger fra pasientjournalssystemet kobles sammen med turnussystemet. Oppgaver i tjenesten fordeles ut fra brukerens behov, tilgjengelige personellressurser og hvilken kompetanse som skal til for å utføre oppgaven hos brukeren. I tillegg tar systemet hensyn til brukerens ønsker, kontinuitet og for eksempel reisevei. Systemet vil vise om kompetansen man har tilgjengelig i avdelingen er tilstrekkelig i forhold til de oppgavene som skal utføres. Systemet er i 2011 prøvd ut på enkelte tjenestesteder og vil tas i bruk flere steder i 2012. Som beskrevet i Handlingsprogram for 2011–2014 har Pleie og omsorg gjennomført en vurdering av budsjettfordelingsmodellen for institusjonstjenesten. I tillegg til den tidligere vektingsmodellen er budsjettfordelingen for 2012 basert på en indikatoranalyse av bemannings- og kompetanseplaner. Hensikten er at budsjettet skal fordeles mer rettferdig og styres ut fra krav og normer på ulike indikatorfaktorer. Kommunens arbeid i forbindelse med Utviklingssenter for hjemmetjenester i Akershus er også et viktig ledd i arbeidet for å ha tilstrekkelig med kvalifisert helsepersonell. Flere utviklingsprosjekter er sluttført i løpet av 2011. Demensomsorg

Forsterket tilbud Ved Mariehaven boog behandlingssenter er det i løpet av 2011 etablert et forsterket tilbud innenfor aldersdemens. Størrelsen på avdelingen viser seg å være ideell siden man har skjerming for små grupper på ned til to beboere. Demensgrupper hjemmebaserte tjenester Det er opprettet egne team med ansatte som gir tilbud til demente. Det er demensgrupper i alle hjemmebaserte distrikt. De ansatte har fokus på utredning av demenssykdom og oppfølging av demenssykdom i hjemmet i tett samarbeid med fastlegene. Per desember 2011 fikk rundt 200 brukere

ÅRSRAPPORT 2011

tjenester fra demensgruppene. To demenskoordinatorer har gjennomført opplæring og veiledning av personalet om pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A om bruk av tvang og makt. Psykisk helse boliger

Beboerne representerer et vidt spekter av diagnoser og funksjonsnivå med aldersspredning fra 18 til 65+ år. Et økende antall beboere har rus som et vesentlig tilleggsproblem. I 2011 har hovedutfordringene i den kliniske driften vært knyttet til noen enkeltbeboeres funksjonsnivå i forhold til den boligen de er tildelt, og til den helhetlige beboersammensetningen i de respektive boligene. I løpet av 2011 er det foretatt en grovkartlegging av funksjonsnivå hos tjenestemottakerne og besluttet en nivåinndeling. Dette skal sikre at den enkelte beboer tildeles bolig tilpasset egen mestringsevne og tjenestebehov. Fokus for tjenesten i 2011 har vært kvalitet og likhet i tjenestetilbudet til beboerne. Fokus for tjenesteledere og avdelingsledere i 2011 har vært samarbeid rundt regler og rutiner i forhold til personal- og ressursutnyttelse av vikarer og fast personale på tvers av boligene. I 2011 er det opprettet lokale kvalitets- og etikkutvalg og lokale medbestemmelsesmøter i alle boligene, samt på tvers av Psykisk helse boliger I og II. Psykisk helse har påbegynt samarbeid med Vestre Viken om felles opplæringsplan. Det er utarbeidet felles nøkkeltallsskjema for å tallfeste aktivitet, innleggelser, hendelse og tilleggsproblematikk innen Psykisk helse boliger I og II. Prosjekt beboersammensetning ut fra nivådifferensiering er startet opp. Boenhetene inndeles i fire ulike nivåer: • boliger hvor beboere kun får tjenester fra oppfølging • boliger med tjenester på dag/kveld og helg • boliger med tjenester dag/kveld/helg med hvilende nattevakt • boliger med tjenester dag/kveld/helg med våkne nattevakter Ernæring

Det er i 2011 gjennomført undervisning i lovverk, holdninger og ernæringslære. Undervisningen er et samarbeid med ernæringsfysiolog på storkjøkkenet og faglig rådgiver i fagenheten. I miljøarbeidertjenesten har 217 personer deltatt på kurs og i hjemmetjenester og bolig med service har 137 personer deltatt. Kommunen har fått støtte fra Helsedirektoratet til arbeidet. Norskopplæring

Cirka 180 personer har gjennomført norskopplæring i løpet av 2011. I tillegg er det utplassert

e-læringsprogram ved ti boog behandlingssentre. Det er gjennomført en kartlegging av antall ansatte med minoritetsbakgrunn i Pleie og omsorg. I samarbeid med voksenopplæringen er arbeidet med å utvikle et kartleggingsverktøy av språkkompetanse til bruk for tjenesteleder i en ansettelsesprosess startet. Etikk

Det treårige FoU-prosjektet i etikk ble avsluttet i september 2011. En systematisk gjennomført sluttevalueringen viser at etikksatsingen oppleves å ha hatt en betydning for ansattes arbeidshverdag både for tjenesteutøvelse og samarbeidet med kollegaene. I sine rapporter om utvikling av etisk refleksjon på tjenestestedene mener deltakerne i prosjektet at etisk refleksjon på tjenestestedet har positiv betydning for brukerne og arbeidsmiljøet. Prosjektet har i samarbeid med Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo forfattet boken La etikken blomstre i praksis som beskriver praktiske tiltak for etisk refleksjon på arbeidsplassen og for klinisk etisk komitéarbeid. Prosjektet ble i desember nominert som en av tre kommuner til KS etikkpris 2011. Det var 19 søkere totalt. Gjøvik fikk prisen, men Bærum kommune fikk hederlig omtale for å ha etablert og gjennomført et systematisk og langsiktig etikkarbeid som er godt dokumentert og evaluert. Velferdsteknologi

Bærum kommune har vært aktør i flere forskningsprosjekter knyttet til velferdsteknologi og kommunen betraktes som en foregangskommune innenfor velferdsteknologiområdet. Bærum kommunes prosjekter har vært presentert på en rekke nasjonale og internasjonale konferanser i 2011. Fru Paulsens leilighet på Henie Onstad seniorsenter ble offisielt åpnet 12. mai 2011. Demonstrasjonsleiligheten viser ulike trygghetsskapende løsninger som kan bidra til at eldre personer kan bo hjemme så lenge de ønsker det. Leiligheten har blitt en arena nær brukerne som synliggjør hva velferdsteknologi er. Mange eldre har vært innom leiligheten og gir uttrykk for at dette er smarte løsninger de ser kan være nyttige hjemme. Representanter fra en rekke kommuner, bedrifter og andre aktører har også besøkt demonstrasjonsleiligheten. Forprosjektet Kontaktsentral skal se på hvordan kommunen kan organisere tjenester rundt oppfølging av brukere i eget hjem ved bruk av teknologi. I demonstrasjonsleiligheten på Henie Onstad seniorsenter er det demonstrert hvordan brukere kan kommunisere med hjemmesykepleien via videokommunikasjon. Prosjektet Trygge spor handler om utprøving av GPS for demente for å gi økt aktivitet og livskvalitet. Løsningene etterspørres i markedet, men lovverket har hittil gjort det umulig for kommunene å tilby

GPS som en tjeneste til innbyggerne. Prosjektet er et samarbeid med Drammen, Trondheim, Bjugn og Åfjord kommuner og er godkjent av Regional etisk komité. Erfaringene i første fase av prosjektet viste at teknologien var for dårlig tilpasset personer med demens, det gjaldt både selve GPS-enheten og støttesystemene for oppfølging. I neste fase skal andre teknologiske løsninger prøves ut med fokus på effekt av bruk for den demente og kommunens tjenesteapparat. Prosjektet Uten mat og drikke, som bygger videre på ernæringsprosjektet, har blant annet sett på ulike teknologiske løsninger som kan forebygge og avdekke ernæringssvikt. Erfaringene viser at teknologiske løsninger som kroppssensorer og sensorer i kjøleskap oppleves som for invaderende i den private sfæren. Løsninger som kan bidra til økt sosial kontakt er derimot mer aktuelt og oppleves ikke like fremmed for brukerne. Frivillighet og kulturarbeid – Frivillighetsåret 2011

For året 2011 ble Bærum kommune innvilget støtte fra Kulturdepartementet (KUD) til Den kulturelle spaserstokken. De innvilgede midlene går uavkortet til kulturaktørene. Midlene har bidratt til å styrke kulturtilbudet på institusjoner og boliger med service med 188 konserter, forestillinger og foto/kunstutstillinger. Det ble også innvilget frivillighetsmidler fra kommunen for å styrke kultur og frivillighet i Pleie og omsorg. Midlene ble brukt i sammenheng med Frivillighetsåret 2011 og til å gjennomføre diverse prosjekter og samarbeidstiltak med frivillige. • Strandfestivalen. Til sammen 500 brukere og ansatte fra omsorgstjenestene var med på Strandfestivalen 2011 på Storøyodden. Frivillige, skoleelever fra Rud og ansatte i kommunen bidro til gjennomføringen av dette arrangementet. • Rulle med russen. I samarbeid med Russen på Valler videregående skole fikk beboerne på Dønski sykehjem og boliger med service oppleve å rulle med russen i begynnelsen av mai 2011. Dette ble et spennende og morsomt møte mellom generasjoner, samtidig som russen fikk mulighet til positiv omdømmebygging. • Utstillinger med gamle bilder fra Bærum: Det ble laget tre fotoutstillinger med gamle bilder fra Bærum som sirkulerte på sykehjem og boliger med service i 2011. Idéen var å vise steder og temaer som vekker minner hos våre eldre beboere. Utstillingene/temaene ble presentert av lokalhistorisk interesserte frivillige enkeltpersoner. • 20 frivillige, rekruttert Gjennom Bærum frivilligsentral, bistår jevnlig på boog behandlingssentrene og bolig med service med strikkegrupper, lesegrupper, underholdning og som turvenner. I tillegg bidrar frivillige med besøk og diverse transportoppdrag for hjemmeboende eldre.

ÅRSRAPPORT 2011

• Frivillige fra Røde kors Besøkstjenesten betjener kiosktraller og en boktralle på til sammen ni institusjoner. Besøkstjenesten gjennomfører også entil-en besøk og gruppeaktiviteter på kommunens sykehjem og boliger med service, i tillegg til at de besøker hjemmeboende. Besøkstjenesten har til sammen cirka 100 aktive frivillige. Besøkstjenesten inkluderer også firbente besøksvenner. Ordningen omfatter et samarbeid med veterinær som kvalitetssikrer og godkjenner hunder for besøk på institusjoner eller hos hjemmeboende. • Asker og Bærum Berner Sennenhund Klubb besøkte i 2011 Eikstunet og Østerås regelmessig med hunder. • Kristin Glennes Ballettskole oppførte i desember en juleforestilling med utdrag fra juleforestillingen Nøtteknekkeren for brukere av kommunale tjenester. Det var 232 påmeldte fra hjemmetjenestene, sykehjem, barnevern, Homestart i Bærum samt 50 fra krisesenteret i Oslo. Forestillingen ble gitt av KGB dans & ballett mens lokaler og teknikere ble gitt av Kulturhuset. Livsglede for eldre (Rud videregående skole) var ledsagere og hjalp til med plasseringer. Ansatte og pårørende i Pleie og omsorg bidro som følge og med transport. • Det er registrert 22 leseombud som leser for beboere på sykehjem og i boliger med service i Bærum kommune. • Det er seks institusjoner og en bolig med service som har venneforeninger. Venneforeningene er uavhengige foreninger hvis målsetting er å skape trivsel og glede for beboere. Venneforeningene er viktige pådrivere for kultur, frivillighet og aktiviteter.

Økonomisk resultat

• Lions, Kiwanis og Civitan er godt representert i samarbeidstiltak og har lange tradisjoner med dette. Disse organisasjonene bidrar med mange forskjellige tiltak på sykehjem og i boliger med service som årstidsfester, kulturarrangementer, ledsager oppdrag og båtturer med mer. I løpet av 2011 er 36 nye plasser ved Capralhaugen bolig med service satt i drift. Spesialenhet for yngre brukere med omfattende tjenestetilbud er etablert. I desember 2011 ble 12 nye leiligheter ved Vangkroken ferdigstilt. I tillegg ble åtte spesialleiligheter ferdigstilt ved Brekkeski. Dette er en spesialbolig for brukere med omfattende tjenestebehov. I 2011 er det etablert seniortilbud for mennesker med psykiske utviklingshemming. Ved Kastet dagsenter er 17 personer er i aktivitet. Tilbudet er godt mottatt av brukerne og frigjør plasser i det øvrige aktivitetstilbudet for yngre brukere der det er vekst i behov. Brukerundersøkelse

Det ble gjennomført åtte ulike brukerundersøkelser for brukere og pårørende til brukere av pleie- og omsorgstjenester. Brukerundersøkelsene kan vise til gode gjennomsnittlige resultater. Undersøkelsene måles på en skala fra 1–6, der 6 er best. Brukertilfredshet fikk en skår på 5,0. Brukermedvirkning viste en skår på 4,9 og brukernes opplevelse av etisk standard fikk en skår på 5,2. Svarprosenten i snitt for de åtte undersøkelsene er 56 prosent.

Revidert budsjett

Disp. fondsm.

Sum til disp.

Årsregnskap

Årsavvik i kr

Årsavvik i%

Brutto driftsutgifter

2 041,8

2 097,3

8,4

2 105,7

2 116,5

-10,8

-0,5

herav lønn

1 569,7

1 673,5

0,0

1 673,5

1 669,6

3,9

0,2

472,1

423,8

8,4

432,2

446,9

-14,7

-3,4

398,0

430,8

0,0

430,8

460,8

30,0

7,0

1 643,9

1 666,5

8,4

1 674,9

1 655,7

19,2

1,1

andre utgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter

Programområdet viser et samlet mindreforbruk på 19,2 millioner kroner før avsetninger. Etter avsetninger på 4,5 mill har området et mindreforbruk på 14,7 mill. Det meste av netto mindreforbruk skyldes økte inntekter og økt statlig refusjon for kostnader til ressurskrevende brukere. Merinntekt på refusjon for ressurskrevende brukere utgjør 6,8 mill. Noe av merinntekten er knyttet til kostnader påløpt i 2010, men det er også en økning i refusjon for ressurskrevende brukere i 2011. I tillegg er det økte inntekter på vederlag for beboere i institusjon på 6,3 mill. Dette skyldes hovedsakelig høyere vekst i pensjon og kapitalinntekter hos brukerne enn budsjettert. Området har også

ÅRSRAPPORT 2011

UTVIKLINGEN I BRUTTO OG NETTO DRITFTSUTGIFTER I PERIODEN 2007–2011 (løpende kr)

Nye boog aktivitetstilbud

Vedtatt budsjett

Mill 2011 kr

Utviklingstrekk 2007–2011

merinntekter på sykelønnsrefusjoner (8,3 mill), men dette må sees i sammenheng med merutgifter for kjøp av vikartjenester. Øremerkede tilskudd fra staten til ulike prosjekter gir også noen merinntekter. Noen av tjenestene hadde et høyere aktivitetsnivå enn budsjettert. Det gjelder ambulerende tjenester, samlokaliserte boliger og noen institusjoner, brukerstyrt personlig assistanse og omsorgslønn. Merutgiftene må sees i sammenheng med merinntekt på refusjonen for ressurskrevende tjenester. Det er mindreforbruk både innenfor seniorsentre og psykiatriboliger. Dette skyldes i hovedsak forsinket oppstart av nytt seniorsenter og nye psykiatriboliger.

I Pleie og omsorg er nesten 80 prosent av utgiftene lønnsutgifter. Figuren viser en betydelig økning i brutto driftsutgifter fra 2007 til 2008 og fra 2008 til 2009. Dette skyldes blant annet at det i perioden ble opprettet 70 nye institusjonsplasser. Behov innenfor hjemmebaserte tjenester har økt i perioden. Det har vært en økning i antallet vedtakstimer mens antall brukere øker mindre. Det er flere brukere som mottar omfattende tjenestetilbud i eget hjem. Driftsinntektene økte spesielt mye fra 2007 til 2008, men det er også økninger i inntektene de senere årene. Økningen gjelder spesielt refusjon for ressurskrevende brukere. Dette skyldes en økning i antall brukere som kommer inn under ordningen. Det er også etablert bedre rutiner for innrapportering og beregning av refusjonskrav. Det var dessuten en endring i regelverket for refusjon slik at kommunene fikk refundert en høyere andel av sine kostnader. Refusjon for ressurskrevende brukere økte også betydelig fra 2008 til 2009. Videre var det i 2008 en økning i øremerkede psykiatrimidler. Sykelønnsrefusjoner øker også i hele perioden. Fra 2007 til 2011 økte refusjonen med 30 millioner kroner. Økningen må sees i sammenheng med økt antall ansatte og dermed økte lønnsutgifter.

Investeringer

Programområdets totale ramme for investeringer var 62,1 millioner kroner, hvorav 46,5 mill utgjør overførte midler fra 2010. Samlet brutto forbruk er 35,6 mill. Årets samlede inntekter utgjør 14,6 mill, hvorav 0,2 mill følger prosjektene. Samlet gir det gjenværende prosjektmidler på 26,7 mill. Stjernebolig psykisk utviklingshemmede

Nyoppført Stjernebolig i Brekkeski 16 gir åtte boliger til brukere med stort tjenestebehov. Boligens gode arkitektoniske løsninger legger til rette for bedre tjenester og mer effektiv drift. Totalt er 28,0 mill brukt i 2011, og årets mindreforbruk utgjør 5,8 mill. Solvik boog behandlingssenter (tidligere eneromsreformen)

Nye lokaler for Solvik boog behandlingssenter er konkretisert, og reguleringsplan er vedtatt. Riving ved Solvik BBS forventes å starte i 2013. Dette er noe senere enn tidligere forutsatt. De nye boligene med service som er under oppføring i Gamle Drammensvei 25 blir midlertidig sykehjem mens Solvik reetableres. Totalt er 2,5 mill brukt i 2011, og årets mindreforbruk utgjør 1,5 mill.

ÅRSRAPPORT 2011

Nøkkeltall tjenester

Sosialtjeneste og bolig

2009

2010

2011

113,5

120,5

118,5

Arbeid og sysselsetting Plasser i kommunale varige, tilrettelagte arbeidstiltak (BKA, Aurora) Plasser i statlige varige, tilrettelagte arbeidstiltak med kommunalt tilskudd

Plasser i arbeidstrening og midlertidige, tilrettelagte arbeidstiltak, statlige og kommunale

390

Plasser i andre statlig finansierte arbeidstreningstiltak

115

Sosiale tiltak Antall sosialhjelpsmottakere (eks. familiemedlemmer)

1 915

1 984

2 003

36,7 %

39,1 %

42,9 %

Antall brukere registrert med sosialhjelp som hovedinntektskilde

790

860

732

Antall brukere registrert med arbeid eller trygd som hovedinntektskilde

965

979

1 131

Andel langtidsmottakere av stønad som har blitt selvhjulpne i løpet av året

Antall deltakere i kvalifiseringsordningen NAV

104

241

219

Antall vedtak

11 343

11 764

11 395

Antall klager

115

Rusoppfølging Antall personer som følges opp av feltpleien Antall liggedøgn i natthjemmet

2 190

1 804

1 375

Opiatavhengige rusmisbrukere som deltok i legemiddelbasert rehabilitering

139

129

125

Venteliste for opiatavhengige rusmisbrukere som ønsker legemiddelbasert rehabilitering

320

322

320

Antall oppfølgingssaker for rusmisbrukere som er avsluttet i året (sosialrådgivertjenesten)

Antall pårørende til rusmisbrukere som har fått oppfølging (sosialrådgivertjenesten)

50 %

35 %

147,9 mill

83,2 mill

95,2 mill

143

116

Antall personer som er registrert i Progress rustiltak

Natthjemmet. Foto: Synne Storvik

Sosialtjeneste og bolig skal bedre levekårene for vanskeligstilte, fremme overgang til arbeid, bidra til sosial og økonomisk trygghet og sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig. Tjenesten gir veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Den omfatter økonomisk sosialhjelp, kvalifiseringsprogram og tjenester til

Målekart – resultat Målekart – resultat

2009

2010

2011

Brukertilfredshet *

5,1 l

ikke målt

4,3 l

Brukermedvirkning *

4,9 l

ikke målt

4,5 l

Brukernes opplevelse av etisk standard *

5,2 l

ikke målt

4,6 l

8,1 % l

11,4 % l

9,7 % l

ikke målt

78 l

ikke målt

Sykefravær ** Indeks for godt medarbeiderskap og læring og fornyelse ***

Andel avsluttede rusmiddelsaker med antatt vellykket resultat (sosialrådgivertjenesten)

rusmisbrukere samt dag-, natt- og botilbud for bostedsløse. Kommunale utleieboliger og administrering av Husbankens lånemidler, introduksjon og koordinering av tilbud til nybosatte flyktninger samt Bærum kommunale arbeidssentre som drifter tilrettelagt arbeid er også en del av tjenesten.

Boligtiltak Lån og tilskudd videreformidlet til kjøp av egen bolig Antall søkere som har fått innvilget lån eller tilskudd til kjøp av egen bolig Antall søknader om gjeldsrådgivning

398

369

376

1 741

1 762

1 826

Antall nye søknader om kommunal utleiebolig

415

433

318

Antall tildelte kommunale utleieboliger

210

202

175

Antall søkere på venteliste for kommunal utleiebolig

182

171

162

Antall kommunale utleieboliger i alt

Flyktninger som har fått bistand til inngåelse av privat leieforhold

1 323

1 568

1 590

31,5 mill

44,1 mill

48,3 mill

135

101

110

- Herav enslige mindreårige

Familiegjenforening

64 %

69 %

68 %

Antall personer som har fått bistand med statlig bostøtte Sum statlig bostøtte som er formidlet 1) Bosetting og kvalifisering av flyktninger Antall bosatte flyktninger (etter avtale med Utlendingsdirektoratet) 2)

Fra andre kommuner Andel som kom i arbeid eller utdanning etter fullført to-årig introduksjonsprogram 3) Personer formidlet til oppfølging av flyktningguide

Ny bostøtteordning fra 1. juli 2009. Planlagt bosetting i 2011 var 120 personer. Årsaken til at det ble bosatt 110 personer, er både mangel på adekvate boliger, men også utsettelse fra UDI på bosetting av overføringsflyktninger (direkte fra flyktningleir), og familiegjenforente. 3) Måloppnåelsen varierer fra år til år, noe som blant annet skyldes tilgang på arbeid og variasjoner i deltagergruppens bakgrunn og forutsetninger. 1)

ÅRSRAPPORT 2011

Resultater Programområdemål Mål 1:

Tjenestene skal ha oversikt over og anvende innbyggerdata for å sikre at fremtidens tjenester er i tråd med utviklingen og behovet i befolkningen. Resultat:

Flere tjenestesteder har laget gode rutiner for å skaffe nødvendig oversikt over behovet for tjenestene innenfor sitt område. Klientregistre og utarbeidelse av statistikk over antall henvendelser er viktige hjelpemidler. Spesielt arbeides det med å få oversikt over økt tolkebehov som følge av økt arbeidsinnvandring. Mål 2:

Tjenestene skal sikre lik behandling av brukerne ved utøvelse av god forvaltningsskikk. Resultat:

De ulike tjenestestedene har ved hjelp av god forvaltningsskikk utarbeidet tilpassede systemer for å sikre lik behandling av brukerne. Brukermedvirkning samt opplæring av ansatte står i fokus. Tjenestestedene benytter seg av hjelpemidler som internkontrollsystem, med blant annet avviksregistreringer og saksbe-

handlingsprosedyrer, som sikrer etterprøvbarheten på vedtak. Det er opprettet ulike typer samarbeidsfora med brukerne, tilpasset den enkelte tjeneste, som brukerutvalg, gjennomføring av dialogmøter og bruker-undersøkelser. Mål 3:

Tjenestene skal sikre god kvalitet og økonomisk gevinst ved samhandling og koordinering av tjenestene. Resultat:

Hovedprosjektet for helse og sosial innebærer sammenslåing av flere tjenester som naturlig hører sammen. Dette skal sikre god kvalitet og økonomisk gevinst. Det er i tillegg opprettet flere samarbeidsavtaler, både innenfor området og med tjenestesteder utenfor programområdet.

Andre resultater

Kvalifiseringsprogrammet

Kvalifiseringsprogrammet er et viktig tiltak for å redusere veksten i antall sosialhjelpsklienter. Deltakere til kvalifiseringsprogrammet rekrutteres i hovedsak blant de av NAV sine brukere som er eller står i fare for å bli langtidsbrukere av sosialhjelp. NAV Bærum har lykkes med å redusere antall langtidsmottakere av sosialhjelp ved målrettet bruk av kvalifiserings programmet.

Status kvalifiseringsprogrammet per 31. desember 2011

Antall

Antall nye deltakere tatt inn i programmet i perioden 01.01.11–31.12.11

139

Antall deltakere som har avsluttet programmet i 2011

159

Andel

Resultat for de som har avsluttet programmet

Aktive løsninger (jobb, skole)

39 %

Annet (arbeidsavklaringspenger, flyttet, syk, osv)

45 %

Overført tilbake til sosialhjelp

16 %

Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp ligger stabilt på cirka 2 000 personer. Antallet personer som har sosialhjelp som hovedinntekt har blitt redusert fra 860 til 732 personer. Stønadslengden har blitt redusert fra 5,06 måneder til 4,78 måneder fra 2010 til 2011. Det er brukt cirka 1,5 millioner kroner mindre i sosialhjelp i 2011 enn i 2010. Unge sosialhjelpsklienter

NAV Bærums ungdomsteam jobber tett med individuell oppfølging av deltakere i denne gruppen. Det gjennomføres egne tilrettelagte tiltak for de mellom 18 og 24 år. Tiltakene har hatt god effekt. Per 31. desember 2010 var det 346 sosialhjelpmottakere under 25 år (akkumulerte tall). Per 31. desember 2011 var tallet redusert til 268, altså en nedgang på cirka 23 prosent. Dette viser at tverrfaglig satsning og opprettelse av et eget ungdomsteam har hatt svært god effekt.

ÅRSRAPPORT 2011

Tilrettelagt arbeid – Bærum kommunale arbeidssentre

Kartlegging viser at det er rundt 30 mennesker med psykisk utviklingshemming som har behov for annen type aktivitetstilbud enn de har i dag. Samtidig er det behov for å frigjøre plasser i det ordinære tilbudet i dag til nye yngre bruker. I handlingsprogramperioden er det cirka 35 yngre brukere som har behov for et arbeids-/aktivitetstilbud. Bærum kommunale arbeidssentre har nå fått til større sirkulasjon, slik at det på sikt blir plass til flere nye unge brukere. Det har vært en nedgang i brukere av tilrettelagt arbeid i 2011 med to plasser. Seniorsenteret er etablert med aktivitetstilbud. Alle over 60 år blir vurdert en gang i året i forhold til hvilket dagtilbud de trenger. Bærum kommunale arbeidssentre (BKA), Tildelingskontoret i kommunen og NAV Bærum har sammen startet opp arbeidet med å gi brukere som har behov for, eller er i en varig tilrettelagt arbeidsplass, en arbeidsevnevur-

dering. Denne registreringen vil kunne gi en bedre oversikt over behovet for varig tilrettelagte arbeidsplasser i kommunen. BKA samarbeider med NAV Bærum og Mølla Kompetansesenter A/S for å se på muligheten for å få flere ut i det ordinære arbeidslivet. Et tiltak er nylig startet opp og det er i dag fire arbeidstakere som halve uken er ute i det ordinære arbeidsliv og resten av uken ved BKA. Erfaringen viser at denne kombinasjonen er en svært god løsning for en del brukere. Bærum kommunale arbeidssentre (BKA) mistet en stor kontrakt med private i 2010 og to områder har gått kraftig ned i salg. BKA holdt budsjettet for inntekter i 2011, men hadde en inntektsnedgang på 2,6 millioner kroner sammenlignet med 2010. BKA arbeider kontinuerlig for å skaffe nye oppdrag slik at ikke nedgangen fortsetter, og har greid å greid å øke inntektene på noen områder. I 2011 overtok BKA flytteoppdrag via NAV.

Bygging av boenheter på Åsterud for rehabilitering av rusmiddelmisbrukere

Boligsosialt utviklingsprogram

Innføring av gjengs leie og kommunal bostøtteordning

Partnerskapsavtalen om boligsosialt utviklingsarbeid med Husbanken er videreført og en programplan er utarbeidet. Målet med boligsosialt utviklingsprogram (BOSO) er å gjøre kommunen bedre i stand til å løse de boligsosiale utfordringene og samtidig dele erfaringer med andre kommuner og Husbanken. Programplanen er en overordnet plan for kommunens samarbeidsprosjekt og en overbygning for tre årlige aktivitetsplaner som følger av kommunens ordinære handlingsprogram. Vestre Hauger gård

Vestre Hauger er nå etablert. Nytt natthjem og 12 boenheter er ferdigstilt og tatt i bruk. Tjenestene legger vekt på oppfølging av beboere med tanke på selvstendiggjøring og mestring av eget liv. Etter naboklager sommeren 2011 ble dagsenteret midlertidig stengt. Det ble innført en begrenset inntaksstopp i boligene og et antall beboere ble sagt opp fra leieavtalen. I noen uker hadde vaktselskapet Securitas patruljering deler av døgnet. Det er innført nye rutiner og husregler på området for å opprettholde ro og orden og sikre at belastningen på nabolaget blir mest mulig begrenset. Der det er grunnlag for det begjærer kommunen besøksforbud for tilreisende. Situasjonen er fremdeles anstrengt og det jobbes med alternative tiltak. En evaluering av tjenestene planlegges i årsskiftet 2012/2013. Bostedstedsløse med lav boevne

Boligsøkere med svært lav boevne, som ikke ønsker oppfølging, prioriteres til egnede kommunale leiligheter. Dette er først og fremst leiligheter som ligger skjermet fra ordinære bomiljøer for å unngå belastninger for naboer og nærmiljø. For å øke antall skjermede boliger utredes i samarbeid med kommunens eiendomsenhet forskjellige tomtealternativer med tanke på egen utbygging for målgruppen. Det er etablert fire midlertidige boenheter (paviljonger).

Tegninger er ferdige for utvikling av tre boliger med fem boenheter i hver, pluss fire til fem treningsleiligheter i tilknytning til personalbasen. Treningsleilighetene vil være for brukere som er motiverte for, venter på, eller er i en aktiv rehabiliteringsfase. Det er også planlagt bygget et mindre antall ordinære velferdsboliger på tomten. Prosjektet omfatter i alt 25 nye kommunale leiligheter med ferdigstillelse i 2012. Nye tildelingskriterier for kommunale utleieboliger

Sektorutvalg bistand og omsorg vedtok i desember 2010 nye tildelingskriterier for kommunale utleieboliger. Det er utarbeidet skriftlig prosedyre for saksbehandlingen som sikrer at boligmassen forvaltes og tildeles i tråd med vedtatte retningslinjer.

Prinsipper for gjengs leie og kommunal bostøtte i kommunale utleieboliger ble vedtatt i Sektorutvalg bistand og omsorg 9. juni 2011. Nødvendige budsjettjusteringer er foretatt i handlingsprogrammet for 2012 til 2015. Saksbehandlingsprosedyrer for innføring fra 2012 er utarbeidet. Kommunal bostøtte innføres fra 1. januar 2012. Best mulig bruk av Husbankens låneordninger

Husbankens låneordning brukes aktivt overfor husstander som ikke får lån i det private kredittmarked, men som er innenfor kommunens policy for startlån og tilskudd til kjøp av nøktern bolig. Søkere til kommunal bolig vurderes alltid i forhold til startlån for å avhjelpe behovet for kommunale boliger. Formidling av private leieforhold

Formidling av private leieforhold er ett av de samlede boligsosiale virkemidlene som brukes av saksbehandlere ved Boligkontoret. Det har styrket kapasiteten til å skaffe leieboliger og arbeidet med å formidle private leieforhold prioriteres. Pågangen av boligsøkere som ønsker bistand er høyere enn saksbehandlerkapasiteten og tilgangen på private utleieboliger. Bolig- og oppfølgingskontoret har inngått en samarbeidsavtale med NAV sosial slik at boligsøkere derfra prioriteres. Som et alternativ tilbys boligsøkere et boligsøkerkurs som skal bidra til at den enkelte husstand selv blir i stand til å skaffe seg bolig på det private leiemarkedet. I 2011 ble det formidlet 53 private leieforhold, en nedgang på 18 fra 2010. Nedgangen skyldes et strammere leiemarked. Boligsøkerkurs ble innført i 2010. Kurset er utviklet videre og har i 2011 blitt avholdt månedlig. Antall deltakere har økt og ligger nå på gjennomsnittlig 15 per kurs.

ÅRSRAPPORT 2011

Bosetting av flyktninger

I 2011 bosatte Bærum kommune 110 flyktninger (inklusive ti enslige mindreårige). I følge vedtaket for 2011 skal inntil 120 bosettes, hvorav maksimalt ti enslige mindreårige. Det lave bosettingstallet i 2011 skyldes mangel på 1-, 2-, og 3-roms leiligheter som tilsvarer etterspørselen fra Integreringsog mangfoldsdirektoratet (IMDi). På slutten av året ble det likevel bosatt mange flyktninger. Hvis planlagt bosetting av overføringsflyktninger og familieg jenforeninger i desember hadde skjedd ville målet for bosetting vært nådd. Det er Utlendingsdirektoratets ansvar at overføringsflyktninger/familiegjenforeninger kommer til bosettingskommunen. Bærum kommune er en av kommunene i landet med stabil høy måloppnåelse når det gjelder flyktninger som kommer i arbeid og/eller i utdanning etter endt introduksjonsprogram. Flyktningkontoret har fokus på metodiske tilnærminger for økt måloppnåelse for deltakerne slik som for eksempel samarbeidsseminarer, kartlegging av behov og valg av riktig tiltak. Måloppnåelsen for arbeid eller utdanning er på 68 prosent i 2011. Dette er betydelig høyere enn landsgjennomsnittet på 47 prosent og plasserer oss blant de fem beste innenfor sammenlignbare kommuner. I tillegg scorer Bærum svært høyt i Statistisk sentralbyrå (SSB) monitor for arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram med hele 88 prosent. SSB poengterer at Bærum er på topp år etter år. I tråd med anbefaling ble det i 2011 opprettet en avdeling for migrasjonshelse under virksomhetsområde Flyktningkontoret. Flyktningkontoret har også tatt initiativ til tettere samarbeid med Boligkontoret og Eiendom for å møte boligutfordringene og tydeliggjøre ansvarsforholdene. Det er vedtatt en samlokalisering av Bærum kommunale voksenopplæring og Flyktningkontoret som del av det nye Kunnskapssenteret i Sandvika i 2013, noe det har vært arbeidet mye med i 2011. Flyktningkontoret har hatt fokus på bruken av frivillige for å styrke minoritetsbefolkningens deltakelse i samfunnet. Det ble vurdert mulige frivillighetsprosjekter i tillegg til Flyktningguiden (samarbeid med Rødekors). Resultatet av dette er fadderordningen Flyktning hjelper flyktning. Ti nåværende og tidligere deltakere som har avsluttet introduksjonsprogrammet har meldt seg som hjelpere for nybosatte flyktninger. På FrivilligBørs 2011 deltok Flyktningkontoret med tre avtaler. Erfaringen viser at samarbeid mellom Bærum kommune, de frivillige organisasjonene og næringslivet fører til utvidet tilbud til brukerne/ deltakerne, flere muligheter til å komme i kontakt med arbeidslivet og bedre integrering. Videre var det i 2011 fokus på å veilede flyktningene om muligheter innenfor ulike frivillige organisasjoner slik at

ÅRSRAPPORT 2011

flyktninger selv kan bruke ressurser innenfor frivillig arbeid. Det foregår i dag en dialog mellom kommunen og innvandrerbefolkning spesielt ved Marie Plahtes Minde, som har utviklet seg til et godt treffsted for barn og deres foreldre. Tolketjenesten

Det er utført 6 274 tolkeoppdrag i 2011. Andelen tolkeoppdrag for flyktninger er forholdsvis stabil. De siste årene har tolking til arbeidsinnvandrere fra EØS hatt en betydelig økning. Oppdrag på polsk utgjorde 10 prosent av den totale oppdragsmengden i 2011. Det har vært fokus på organisering og volum av tolking i Bærum kommune. Tjenesten har blant annet økt bruken av telefontolking i 2011. Effektivisering/samordning innenfor helse- og sosialtjenester

Ny organisasjonsstruktur er innført for helse og sosial. De opprinnelige 19 tjenestestedene er slått sammen til ti nye større virksomhetsområder, i tillegg til NAV Bærum som har felles statlig tilsatt leder. Enkelte deltjenester flyttes over i nytt kommunalsjefområde. Det er opprettet en ny avdeling for migrasjonshelse der helseressurser til nybosatte flyktningers behov samles. Nye ledere er tilsatt. Tillitsvalgte, vernetjeneste, brukerrepresentanter, ledere og fagpersoner var med i prosessen og det er stor tilslutning til endringene som nå er gjennomført. Etablering av avdelingsledernivå er gjennomført innenfor eksisterende rammer ved omdisponeringer. Brukerundersøkelser

Det ble gjennomført fire ulike undersøkelser for brukere av sosialtjeneste og bolig. Undersøkelsene måles på en skala fra 1–6, der 6 er best. Bruker undersøkelsene viser en nedgang i brukertilfredshet fra 5,1 til 4,3. Brukermedvirkning viser nedgang fra 4,9 til 4,5 og brukernes opplevelse av etisk standard viser en nedgang fra 5,2 til 4,6. Sist undersøkelsen ble gjennomført var ikke sosialtjenesten ved NAV en del av det som ble målt. Tilbakemeldingen fra brukerne av NAV trekker gjennomsnittet ned. Svarprosenten i snitt for de fire undersøkelsene er 64 prosent. Rådmannen vil vurdere om enten Bærum kommunes brukerundersøkelse eller en felles brukerundersøkelse med NAV skal benyttes videre. For brukerundersøkelse med NAV vil det være viktig at NAV Bærum har sammenliknbare tall med øvrige NAV kontor i Akershus for å kunne vurdere egne resultater.

Økonomisk resultat Mill 2011 kr Brutto driftsutgifter herav lønn andre utgifter

Vedtatt budsjett

Revidert budsjett

Disp. fondsm.

Sum til disp.

Årsregnskap

Årsavvik i kr

Årsavvik i%

389,7

413,3

31,6

444,9

419,5

25,4

5,7

180,2

185,7

10,4

196,2

192,4

3,7

1,9

209,5

227,6

21,2

248,7

227,1

21,6

8,7

Driftsinntekter

197,4

185,5

0,0

185,5

206,2

20,7

11,2

Netto driftsutgifter

192,3

227,8

31,6

259,4

213,3

46,1

17,8

Netto driftsresultat for Sosialtjenste og bolig er 46,1 millioner kroner. Etter korreksjoner for renteinntekter og -utgifter, utlån, mottatte avdrag og avsetning til bundne fond, er mindreforbruket på 14,7 mill. Det er korrigert for renteinntekter på 0,2 mill som egentlig skulle vært avsatt til investeringsregnskapet. Dette vil bli korrigert i tertialrapport 1. Det korrekte resultatet etter denne korreksjonen vil være et totalt mindreforbruk på 14,5 mill. Mindreforbruket fordeler seg på mange tjenestesteder, men det største avviket ligger hos Sosialtjenesten i NAV med et totalt mindreforbruk på 8,9 mill. Herunder er det et mindreforbruk på kvalifiseringsordningen (KVP) på 7,5 mill. Dette skyldes at det ble overført 9,4 mill fra 2010 og at NAV har vært tilbakeholdne med å ansette folk til å jobbe med KVP. Det er også et mindreforbruk på økonomisk sosialhjelp på 1,7 mill, noe som også må sees i sammenheng med at det i løpet av året ble omdisponert 2,0 mill fra KVP. På resten av Sosialtjensten i NAV er det et merforbruk på 0,4 mill på lønn til vikarer. Det er mindreforbruk hos Utekontakten på 0,6 mill, hos Bærum kommunale arbeidssentre (BKA) på 1,7 mill og hos Flyktningkontoret på 1,6 mill. Avvikene er på lønn på alle tjenestestedene, og skyldes vakante stillinger, samt at det hos BKA og Flyktningkontoret

var avsatt midler til nye tjenesteledere som egentlig skulle vært ansatt tidligere i 2011. Det er mindreforbruk på drift av tolketjenesten på 0,5 mill. Herunder et merforbruk på lønn til tolker på 2,0 mill og på andre driftsutgifter på 0,4 mill, noe som motsvares av merinntekter på 2,9 mill, hovedsakelig i forbindelse med internfaktureringen. Progress rustiltak har et mindreforbruk på 0,2 mill. Det påpekes imidlertid at det er merforbruk på Vestre Hauger Natthjem med 2 mill og ved kjøp av omsorgsplasser med 0,6 mill. Dette motsvares av mindreforbruk på blant annet Åsterud botiltak med 1 mill og på Ambulerende tjenester (ATT) med 1 mill. Det er mindreforbruk hos kommunalsjefen på 1,5 mill som må sees opp mot et merforbruk på Boligkontoret på 0,2 mill. Dette skyldes at Boligkontoret har hatt utgifter på 1 mill i forbindelse med oppussing av Brambanigården, noe som var planlagt belastet kommunalsjefen. Programområdet har totalt sett store brutto avvik, spesielt på andre utgifter og inntekter. Dette skyldes i stor grad bundne fond. Blant annet skyldes i overkant av 17 mill av mindreforbruket på andre utgifter bundne fond på Boligkontoret og Flyktningkontoret. Cirka 12 mill av merinntektene skyldes øremerkede midler hos Flyktningkontoret, Boligkontoret, Sosialtjenesten i NAV og Progress rustiltak.

Utviklingstrekk 2007–2011 UTVIKLINGEN I BRUTTO OG NETTO DRITFTSUTGIFTER I PERIODEN 2007–2011 (løpende kr)

ÅRSRAPPORT 2011

Det var en markant økning i både brutto og netto driftsutgifter fra 2008 til 2009. Årsakene til dette er blant annet opprettelse av NAV-kontoret og innføring av kvalifiseringsprogrammet (KVP). Det var også en økning i bruk av ekstratilskuddsmidler for ressurskrevende flyktninger og økt kjøp av omsorgsplasser i rusenheten. I tillegg fikk kommunen midler fra Tiltakspakken dette året, noe som påvirker bruttonivået. Netto driftsutgifter hadde en nedgang fra 2009 til 2010 på grunn av en stor økning i driftsinntektene. Dette skyldes både høye inntekter fra staten i forbindelse med KVP, men også en økning i inntektene til ressurskrevende flyktninger. Økningen i netto driftsutgifter fra 2010 til 2011 skyldes at driftsinntektene reduseres. Dette skyldes i hovedsak at både kvalifiseringstilskuddet og tilskuddet til drift av krisesenteret er overført til rammetilskuddet.

Investeringer

Programområdets totale ramme for investeringer var 267,6 millioner kroner, hvorav overførte midler og ubenyttet låneopptak fra 2010 utgjør 62,2 mill. Samlet brutto forbruk utgjør 211,6 mill. Årets samlede tilskudd utgjør 15,5 mill. Tilskuddene endrer ikke tilgjengelige midler. Samlet gir det gjenværende prosjektmidler på 56,0 mill. Omsorgsboliger

Boliger med service Totalt er 125,3 mill brukt til boliger med service i 2011. Årets gjenværende midler utgjør 12,6 mill. Ombygging og nybygg av totalt 34 boliger med service i Capralhaugen ble ferdig på forsommeren.

Boliger til utviklingshemmede Totalt er 33,9 mill brukt på boliger til utviklingshemmede i 2011. Årets gjenværende midler er 5,6 mill. I Vangkroken 5 er det bygget 12 boliger til mennesker med utviklingshemming. Ombygging av lokalene til Rykkinn boog behandlingssenter til ni boliger for mennesker med utviklingshemming sto ferdig tidlig på året.

Kommunehelse

Boliger til mennesker med psykiske lidelser Totalt er 5,9 mill brukt til boliger for mennesker med psykiske lidelser i 2011, og årets gjenværende midler utgjør 16,5 mill. Konkurranse om oppgradering av de syv boligene i Rødskiferveien måtte lyses ut flere ganger og det medførte forsinkelser. Kontrakt er nå inngått og arbeidet er i gang. Lokalene ferdigstilles trolig våren 2012. Velferdsboliger

I 2011 er det kjøpt 15 enkeltstående leiligheter som vil bli benyttet som velferdsboliger. Boliger til flyktninger Totalt er 24,1 mill brukt til boliger til flyktninger i 2011, og årets gjenværende midler utgjør 9,2 mill. Boliger til sosialt vanskeligstilte Totalt er 21,6 mill brukt til boliger til sosialt vanskeligstilte i 2011, og årets gjenværende midler utgjør 12,1 mill. Det er etablert åtte natthjemsplasser og 12 velferdsboliger i nybygg ved Vestre Hauger.

Marie Plahte - nytt familiesenter. Foto: Marius Morstøl Jenssen

Kommunehelsetjenestene ivaretar innbyggernes behov for helsestasjonstjenester for barn og ungdom, skolehelsetjeneste, legevakt, fengselshelsetjenesten Ila og smittevern. Rehabiliteringstjenestene, kommune overlegefunksjonen, psykiske helsetjenester, private

Målekart – resultat Målekart – resultat

fysioterapeuter og fastleger ligger også inn under området. Kommunehelsetjenestene ivaretar tilbudet til innbyggerne i kritiske situasjoner og livsfaser gjennom kriseteam, selvmordsforebyggende team og psykologtjenester.

2009

2010

2011

Brukertilfredshet *

ikke målt

5,1 l

ikke målt

Brukermedvirkning *

ikke målt

5,0 l

ikke målt

Brukernes opplevelse av etisk standard *

ikke målt

5,3 l

ikke målt

8,2 % l

7,7 % l

9,0 % l

ikke målt

83 l

ikke målt

Sykefravær ** Indeks for godt medarbeiderskap og læring og fornyelse ***

ÅRSRAPPORT 2011

Nøkkeltall tjenester

Resultat: Brukere

Tjeneste Psykisk helse barn og unge 0–20 år (PSBU)

2010

2011

2009

2010

2011

1 430

1 225

938

11 932

13 490

11 394

431

638

549

32 891

32 267

32 452

103 269

90 896

91 569

Senter for sorg og selvhjelp, tjeneste integrert i psykisk helse barn og unge Helsetjenester barn og unge 0–20 år

Konsultasjoner

2009

Opptrening og rehabilitering 2) - fysio- og ergoterapi barn og unge 0–18 år - rehabilitering - hjelpemiddelutlån (oppdrag)

817

697

1 080

13 167

10 192

Utgår

7 315

7 006

6 991

62 991

64 422

Utgår

16 644

15 531

14 588 42 644

43 065

46 828

7 924

8 296

8 544

1 255

1 181

734

385

415

Legevakt 3) Folkehelsekontoret - smittevern 4) - selvmordsforebyggende team

- Antall kontroller salgs- og skjenkebevilling (ny) Bjørnegård psykososiale senter 74,3 %

- belegg trygghetsenheten 6) - samtaler, råd og veiledning

72,4 %

54,5 %

- antall telefoner til trygghetsenheten 8) - antall saker i kriseteam - psykologtjeneste voksne (nytt i 2010)

344

311

4 557

4 548

5 105

150

311 363

- Psykologtjeneste voksne, telefonkonsultasjon (ny) 10) Aktivitetshusene (Stabekk aktivitetshus, Psykiatrisk dagsenter, FAS-senteret)

368

169

179

163

Nedgangen i antall brukere og konsultasjoner på PSBU skyldes i hovedsak ubesatte stillinger samt omorganisering (det ble på et tidspunkt ikke tatt inn nye saker i påvente av omorganisering av inntaksordningen). 2) Endring i statistikkføring for tjenester innenfor Opptrening og rehabilitering fører til at brukertallene (Fysio- og ergoterapi barn og unge) for 2011 ikke kan sammenliknes med tall for 2009 og 2010. Innføring av tidsregistrering ved tjenestene betyr at konsultasjoner ikke kan telles. 3) Legevakt. For 2011 er det talt konsultasjoner inklusiv sykebesøk med legevaktbil. 4) Smittevern: Økning i antall konsultasjoner skyldes meningokokkvaksinering av russ 5) Antall konsultasjoner for selvmordsforebyggende team: I 2011 er det ikke regnet med kontakt med brukere ved hjelp av SMS. 6) Reduksjon i beleggsprosenten til trygghetsenheten har sammenheng med stenging av enheten i forbindelse med hendelsene den 22. juli. 7) Reduksjon i antall samtaler skyldes at dette er en aktivitet som tones ned på grunn av manglende ressurser. 8) Økning i antall telefonhenvendelser ved trygghetsenheten skyldes hendelsene 22. juli. 9) Økning i antall klienter og konsultasjoner for psykologtjenesten skyldes at det i 2011 er helårseffekt av den første psykologen, samt at en psykolog til startet i oktober 2011. 10) Antall minutter i telefon er omregnet til antall konsultasjonstimer. Det er tatt utgangspunkt i at en ordinær konsultasjon varer i cirka 50 minutter. 1)

Resultater Programområdemål Mål 1:

Tjenestene skal ha oversikt over og anvende innbyggerdata for å sikre at fremtidens tjenester er i tråd med utviklingen og behovet i befolkningen. Resultat:

Tjenestene har nå gode data for planlegging av helsetjenester, og behovet for helsetjenester i befolkningen innenfor flere områder. En omfattende statistikk, med blant annet antall og årsak til henvendelsen og hva de som får hjelp faktisk får hjelp til, forteller mye om helseforholdene i kommunen. Et godt datagrunnlag er et

ÅRSRAPPORT 2011

nødvendig utgangspunkt for god prioritering og planlegging i tjenestene. Det er videre utarbeidet system for å holde oversikt over Chlamydiainfeksjoner og for å ha løpende oversikt over Norovirusutbrudd ved boog behandlingssentrene i kommunen. Bærum kommune har gjennomført radonkampanje med oppfordring til kommunens innbyggere om å måle radonnivå i sin bolig. Miljørettet helsevern har gjennomført tilsyn ved skoler, barnehager, solarier, et kjøletårn, en hulltakingsvirkesomhet og et bassenganlegg i tråd med tilsynsplanen for 2011. Mål 2:

Tjenestene skal sikre lik behandling av brukerne ved utøvelse av god forvaltningsskikk.

De ulike tjenestestedene har utarbeidet tilpassede systemer for å sikre lik behandling av brukerne ved hjelp av god forvaltningsskikk. Brukermedvirkning og opplæring av ansatte står i fokus. Tjenestestedene bruker hjelpemidler som internkontrollsystem, med blant annet avviksregistreringer og saksbehandlingsprosedyrer som sikrer etterprøvbarheten på vedtak. Det er opprettet ulike typer samarbeidsfora med brukere, tilpasset den enkelte tjeneste, som for eksempel brukerutvalg, gjennomføring av dialogmøter og brukerundersøkelser. Ansatte har fått opplæring i Individuell plan. Individuell plan er en lovbestemt rett til en egen plan for dem med sammensatte lidelser og problemstillinger. Planen er webbasert, og det kreves opplæring for å bruke den. Modellen Klient og resultatstyrt praksis (KOR) har brukerperspektivet i fokus i psykisk helsearbeid blant barn og unge samt i psykologtjenesten for voksne. En ny og bedre webside ved Folkehelsekontoret er tatt i bruk for å sørge for god og tilgjengelig informasjon om tjenestene til innbyggerne. Miljørettet helsevern har gjennomført 12 samhandlingsmøter med utbyggere i store utbyggingssaker. Tjenesten har fokus på å bedre kontrollen av bevillingshavere i søknadsprosesser etter at bevilling er gitt. Mål 3:

Tjenestene skal sikre god kvalitet og økonomisk gevinst ved samhandling og koordinering av tjenestene. Resultat:

Samhandling og bedre koordinering av tjenester har stått sterkt i fokus i kommunehelse arbeidet. Her er noen samhandlingsprosjekter og samordningsprosesser kommunen har gjennomført i 2011. • Marie Plahte familiesenter er ferdigstilt og åpnet. Senteret vil i tillegg til helsestasjonsdrift og jordmortjeneste ha akutthjelp til barnefamilier. • Etter en gjennomgang av tilbudene Familier i krise og Akutthjelp til barnefamilier, er tiltaket Familier i krise samlokalisert med psykiske helsetjenester til barn og unge og akutthjelpen. Homestart har startet et arbeid med å utvikle bedre samhandling som har gitt bedre utnyttelse av ressurser som resultat. • Etter en gjennomgang av organisering, kostnad og kvalitet innenfor helse og sosial er tilbudet om psykiske helsetjenester til barn og unge endret. Senter for sorg og selvhjelp er overført til Bjørnegård psykososiale senter og samorganisert med kriseteam, psykologbistand til voksne og selvmordsforbyggende team. • Planlegging av ny forebyggende innbyggerrettet avdeling ved Bjørnegård er godt i gang. Denne avdelingen skal utvikles til et Ressurssenter for psykisk helse voksne og vil etablere flere forebyggende helsetjenester til befolkningen. • Stanga avlastningssenter er overført til Pleie og omsorg og samorganisert med øvrige avlastningstjenester. • Flyktningteamet ved Psykisk helsetjeneste for barn og unge (PSBU) er overført til Flyktningkontoret og

har blitt en del av en nyopprettet avdeling for migrasjonshelse. • Det er et tett samarbeid mellom Vestre Viken helseforetak og Bærum kommune i forebyggende psykisk helsearbeid for barn, unge og familier. Samarbeidet mellom Bærum Distrikt psykiatrisk senter (DPS), Bærum kommune og avdeling Blakstad sykehus oppleves som godt. Tjenesteleder ved Bjørnegård har hatt ledervervet i Lederforum psykisk helse Bærum.

Andre resultater Fastlegene

Fastlegenes deltakelse i kommunalt arbeid er ivaretatt, og målet om et snitt på fem timer offentlig legearbeid per fastlege per uke er oppnådd. En liten nedgang fra 2010 skyldes at det er startet en prosess med å tilsette leger i større stillinger ved boog behandlingssentrene fremfor å bruke fastleger i deltidsstillinger. Asker og Bærum legevakt

Forhandlinger med Vestre Viken om tilbakeføring av det overordnede ansvaret for Asker og Bærum legevakt er avsluttet. Som følge av dette er sykepleiertjenesten virksomhetsoverdratt til kommunen. Legevakten er fortsatt samlokalisert med Akuttmottaket. Det er utarbeidet avtale om virksomhetsoverdragelse og en samarbeidsavtale mellom Bærum kommune og Vestre Viken. Fokus på forebygging og mestring

De fleste tjenestestedene innenfor Kommunehelse har et bevisst forebyggingsperspektiv. Helsekontorene for barn og unge vektlegger helsefremmende og forebyggende psykisk helsearbeid med fokus på tidlig innsats og mestring. Psykiske helsetjenester arbeider med metoder for forebygging, mestring og tidlig intervensjon i praksis rettet mot gravide med psykisk uro samt barn og unge 0–18 år tidlig i sykdomsforløpet. Det er et tett samarbeid mellom tjenestene og med spesialisthelsetjenesten om henvisninger der barn er i risiko for alvorlig sykdomsutvikling. Samhandling

Det er etablert samarbeid mellom tjenestestedene både på individnivå og systemnivå ved at flere av tjenestestedene bruker elektroniske journalsystemer som gjør det mulig for flere å ha tilgang til samme informasjon om brukerne. I omorganiseringsprosessen er det lagt vekt på en overordnet struktur for samhandling mellom tjenestestedene og avdelingene. Felles faglig plattform, felles kvalitetssystem og utvikling er viktige forutsetninger for å få til god samhandling. Mest mulig likhet i utøvelse av personalansvar, samt felles forståelse av god ressursutnyttelse på tvers, er også viktig for å utvikle en god kultur for samhandling. Innenfor kommunehelse samarbeidet jobbes det med elektronisk samhandling. Det er inngått en rekke skriftlige samarbeidsavtaler mellom kommune og helseforetak og en overordnet samarbeidsavtale er på plass.

ÅRSRAPPORT 2011

Spesielle målgrupper

Helsestasjon og skolehelsetjenesten jobber målrettet med tidlig identifisering av utsatte barn og unge. I samarbeid med Kommunenes sentralforbund (KS) og Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner (ASSS)-nettverket er det utarbeidet et verktøy som kan kategorisere barn i ulike oppfølgingsgrupper. Dette skal gi grunnlag for å måle om andelen barn med oppfølgingsbehov reduseres etter at de har mottatt tjenester. Tjenesten vurderer til enhver tid ressursinnsatsen knyttet til målgrupper. Økt antall asylsøkere og flyktninger fører til et større press på tjenesten. Etablering av ny avdeling for migrasjonshelse vil være et viktig bidrag for å samle kompetansen og tjenestetilbudet innenfor helsetjenestefeltet for flyktninger og asylsøkere. Det er etablert samarbeidsarenaer mellom kommunen, de ulike tjenestene og barne- og ungdomspsykiatrien for felles innsats rettet mot flyktninger med barn som har store sammensatte psykiske vansker. Å dele kunnskap med alle tjenestesteder som møter barna og deres familier er en viktig oppgave. Det har i 2011 vært større pågang enn tidligere og det har derfor blitt nødvendig å heve terskelen for inntak. Sykdomsbildet er preget av sammensatte vansker som krever høy faglig kompetanse og gode verktøy for helsehjelp, sykdomsforståelse og samarbeid med foreldre. Rehabiliteringstjenestene har satt i gang et prosjekt rettet mot yngre mennesker med ervervet hjerneskade: Ferdig rehabilitert – men ikke ferdig. Effektivisering/samordning innenfor helse- og sosialtjenester

Det er ikke inndratt hjemler for avtalefysioterapeuter i 2011. Økt egenandel grupper og kurs i regi av rehabiliteringstjenestene

I Handlingsprogrammet 2011–2014 ble det vedtatt en økning av egenbetalingen for alle gruppetiltak i regi av rehabilitering. En evaluering og ny grundig faglig vurdering konkluderer likevel med at gruppetilbudene til pasienter med diagnosene slag og Parkinson er et fysikalsk behandlingstilbud. Retningslinjene tilsier at

ÅRSRAPPORT 2011

disse pasientene har rett til fri behandling. Jf Forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi. Overvåking av lokal luftkvalitet

Miljørettet helsevern overvåker luftkvaliteten med målestasjon langs E16. Målestasjonen har fungert tilfredsstillende i 2011 og er online på www.luftkvalitet. info. Egen rapport for luftkvaliteten i 2011 er under utarbeidelse. I 2011 ble det målt dårligere luftkvalitet på denne målestasjonen enn i 2010. Meteorologien har stor betydning for måleresultatene. Forurensningsforskriftens grenseverdier for svevestøv og nitrogendioksid overskrides imidlertid ikke, men det måles overskridelser av nasjonale mål og luftkvalitetskriteriene til Klimaog forurensningsdirektoratet / Folkehelseinstituttet. Det er målt overskridelser av terskelverdier i forurensningsforskriften, noe som utløser krav om tiltaksutredning. En slik utredning er allerede gjennomført i samarbeid med Oslo kommune og Statens vegvesen. Tiltaksplan ble behandlet i Sektorutvalg levekår i juni. Miljørettet helsevern følger opp arbeidet overfor Statens vegvesen og Oslo kommune. Det er i 2011 etablert et samarbeid med Meteorologisk institutt om daglig varsling og prognose for luftkvalitet via nettsiden www.baerum.kommune.no/luftvkalitet. Statens vegvesen etablerer på nytt målestasjonen langs E18 mellom Lysaker og Strand, som kommunen måtte legge ned i 2009. Målingene kommer i gang i 2012.

Økonomisk resultat

Vedtatt budsjett

Revidert budsjett

Disp. fondsm.

Sum til disp.

Årsregnskap

Årsavvik i kr

Årsavvik i%

Brutto driftsutgifter

275,1

264,9

2,9

267,8

271,0

-3,2

-1,2

herav lønn

135,5

143,1

0,0

143,1

143,0

0,1

139,6

121,8

2,9

124,7

128,0

-3,3

-2,6

56,9

39,1

0,0

39,1

49,1

10,0

25,6

218,2

225,9

2,9

228,8

221,9

6,8

3,0

Mill 2011 kr

andre utgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter

Programområdet hadde et samlet mindreforbruk på 6,8 millioner kroner. Av dette utgjør 3,0 mill bundne midler til statsfinansierte helseprosjekter. Disse er avsatt til bundne fond. Mindreforbruket etter avsetning til bundne fond er 3,9 mill og tilsvarer 1,7 prosent av netto driftsramme. Driftsutgiftene viser et merforbruk på 3,3 mill som i hovedsak skyldes høyere tilskudd til norsk pasientskadeerstatning (NPE) til dekning av kommunens andel av erstatnings utbetalingene. Beløpet er 2,3 mill høyere enn tidligere år. Dette

skyldes en praksisendring hos NPE. Utover dette er det merforbruk som skyldes høyere aktivitet i forbindelse med statsfinansierte helseprosjekter enn det som lå i budsjettet, dette sees mot noe av merinntektene på programområdet. Merinntekter på 10,0 mill skyldes i hovedsak høyere tilskudd fra staten til helseprosjekter og særskilte tilskudd til krisearbeid etter 22. juli. Tilskuddet til krisearbeide utgjør 2,2 mill og ble først utbetalt i desember. Området har behov for økte midler til psykososial oppfølging også i 2012.

Utviklingstrekk 2007–2011 UTVIKLINGEN I BRUTTO OG NETTO DRITFTSUTGIFTER I PERIODEN 2007–2011 (løpende kr)

Terrorangrepet 22. juli

Både ansatte i Bærum kommune og frivillige bidro i hjelpearbeidet etter terrorangrepet 22. juli. Ansatte fra flere tjenestesteder arbeidet direkte med kriseoppfølging på Sundvolden eller med annet arbeid ved Bjørnegård psykososiale senter. Generelt er det kommet svært gode tilbakemeldinger på innsats/tjenestetilbud både fra involverte og deres pårørende. Kriseteamet har veiledet, undervist og deltatt i flere ulike sammenhenger, som i blomstertog, bisettelse og ungdommenes kommunestyre, og har hatt et åpent tilbud om veiledning til rektorer og ansatte ved skoler og SFO. Det ble satt i gang grupper for direkte involverte, grupper for søsken og foreldre og andre indirekte involverte. Det var kontakt med ni personer som var direkte berørt og fem personer som var indirekte berørt fra Bærum etter angrepet på Utøya. Det var kontakt med fem personer fra Bærum som ble rammet i regjeringskvartalet. Kommunen vil tilby kriseoppfølging over tid for de som har behov for det i 2012.

Det er samsvar mellom utviklingen av netto og brutto driftsutgifter i store deler av perioden. I 2009 ble øremerkede midler til psykisk helse overført til kommunenes rammetilskudd. Det førte til reduksjon i brutto driftsutgifter, og tilsvarende økning i netto driftsutgifter. Nedgangen i brutto driftsutgifter i 2011 skyldes nedleggelse av helsekontoret for asylsøkere, som var statsfinansiert. Tjenestestedet ble nedlagt i september 2010.

Investeringer

Programområdets totale ramme til investeringer var 21,7 millioner kroner, hvorav overførte midler fra 2010 utgjør 10,6 mill. Samlet brutto forbruk utgjør 16,3 mill. Årets samlede inntekter utgjør 0,1 mill.

Disse midlene følger ikke prosjektene. Samlet gir det gjenværende prosjektmidler på 5,4 mill. Dønski familiesenter

Marie Plahtes Minde har gjennomgått en stor ombygging, og nye Marie Plahte aktivitets- og familiesenter ble åpnet i 2011. Det er satt av 16,5 mill til familiesenteret, hvorav 16,1 mill er brukt. I tillegg var det satt av 1,0 mill til inventar i 2011 som først ventes brukt i 2012. Ombygging Legevakten

Det er satt av 1,5 mill til ombygging av Legevakten, hvorav 0,2 mill er brukt. Gjenværende midler på 1,3 mill ventes benyttet i 2012.

ÅRSRAPPORT 2011

Målekart – resultat

Kultur og fritid

Målekart – resultat

2009

2010

2011

Brukertilfredshet *

4,8 l

ikke målt

5,2 l

Brukermedvirkning *

4,7 l

ikke målt

4,8 l

Brukernes opplevelse av etisk standard * Sykefravær ** Indeks for godt medarbeiderskap og læring og fornyelse ***

5,2 l

ikke målt

5,4 l

6,0 % l

5,1 % l

4,4 % l

ikke målt

79 l

ikke målt

* Undersøkelsene måles på en skala fra 1–6, der 6 er best. ** Tallet for 2011 baserer seg på legemeldt fravær fra NAV til og med 31. september 2011, og egenmeldt fravær fra kommunens eget lønns- og personalsystem per 31. desember 2011. *** Medarbeiderundersøkelsene måles basert på en indeks fra 0–100, der 100 er best. Fargemarkering for måloppnåelse følger resultatmålene i rådmannens målekart. Tallene viser samlet resultat for programområdet Kultur og fritid og programområdet Kirke og andre religiøse formål. Brukerundersøkelse for faggruppe idrett er ikke inkludert i indikatorene brukertilfredshet, brukermedvirkning og brukernes opplevelse av etisk standard i 2011, men resultatene presenteres senere i dette kapittelet.

Nøkkeltall tjenester

2009

2010

2011

51 000

51 344

178 280

196 322

212 635

6,6

6,5

Natur- og idrettsforvaltningen Antall medlemmer i idrettslag 1) Ungdomstjenesten Antall besøk per år, ungdomstjenesten 2) Bærum bibliotek

Bakgården Sandvika. Foto: Harald Reid Waugh

Tjenestestedet Kultur og samarbeid skal i samspill med næringsliv og frivillige bidra til å videreutvikle et levende kunst- og kulturmiljø i Bærum og gi innbyggere og besøkende i kommunen gode opplevelser. Kultur og samarbeid koordinerer også kontakten mellom kommunen, kirken og andre trossamfunn på det økonomisk-administrative området, samt på områdene kultur og barne- og ungdomsarbeid. Tjenestestedet forvalter kommunens kunstsamling. Samlingen består av 3 600 verk som er plassert ut på kommunens tjenestesteder. Tilskudd til kulturformål er et sentralt kulturpolitisk virkemiddel for å få et aktivt og mangfoldig kulturliv på et høyt nivå. Ungdomstjenesten fremmer og ivaretar et godt oppvekstmiljø for unge mennesker i Bærum kommune. Den skal gi et bredt forebyggende fritidsmiljø til barn og unge. Ungdomstjenesten består av syv ulike fritidssentre samt ulike tilbud i samarbeid med blant andre skoler, frivillige lag og organisasjoner. Biblioteket skal fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet materiell gratis til disposisjon. Bærum Kulturhus skal gi et mangfold av kulturopplevelser til publikum. Bærum Kulturhus driver Bærum Kulturhus, Sandvika Teater, Lille Scene, Musikkflekken og Skiltverkstedet. Gjennom et tett samarbeid med det lokale kulturlivet bidrar Bærum Kulturhus til at aktørene innenfor musikk, teater og dans kan presentere seg på en kvalitativ god måte. Gjennom et differensiert prissystem mottar lokale leietakere betydelige indirekte tilskudd. Bærum Kulturhus

ÅRSRAPPORT 2011

presenterer dessuten en rekke norske og utenlandske tilbud av høy kvalitet, som beriker det samlede opplevelsestilbudet i kommunen. Natur- og idrettsforvaltningen forvalter og sikrer arealer for friområder, parker, turveier, friluftsliv og landbruk, samt anlegg for idrett. Tjenesten har en visjon om at alle som har behov for et tilrettelagt fritidstilbud skal få det innenfor de rammer og muligheter kommunen til enhver tid har. Gruppeaktiviteter prioriteres høyt sammen med individuelle tilbud der det er behovet. Regionalt aktivitetssenter (REGA) består av Emma Friskhus, Emma Sansehus, Emma Kafe, Emma Gjestehus, Emma Galleri og Emma Hjorth Museum. REGA ligger organisert i Kultur og fritid, men økonomien hører til under programområde Pleie og omsorg. REGA-konseptet blir drevet ut fra prinsippet om et helhetlig tilbud om opplevelses- og treningsarenaer og arbeidsplasser tilrettelagt for funksjonshemmede. Tiltakene er koblet sammen for å sikre fleksibilitet og kvalitet på tjenestene og tilbudene. Intensjonen om omvendt integrering og synliggjøring av funksjonshemmede som ressurs ligger som en rød tråd i alle de etablerte tilbudene. Fagkompetansen og nettverkene innenfor Kultur og fritid skal bidra i planleggingen av kommunens møteplasser og legge til rette for og ivareta livet mellom husene. Årets resultater innenfor programområdet er i samsvar med mål og forventninger. Kommunen har et godt omdømme når det gjelder kultur- og fritidstilbud.

Utlån per innbygger, bibliotek

5,7

5,4

Antall brukere av tjenesten mappa mi

Besøk per innbygger, bibliotek

24 531

28 761

32 912

Eksternt søk på hjemmeside per dag 3)

8 910

10 036

10 643

Kulturarena Bærum (KUAR) Aktiviteter på scene

790

743

897

24 543

18 908

23 527

Forestillinger på scenene, hvorav

488

487

526

- antall lokale arrangører

299

277

283

108

120

Antall deltakere

- antall ordinære leietakere - antall KUAR-arrangementer Besøkende Gjennomsnittlig antall hjemmesidesøk per dag

116

102

123

82 872

81 879

87 092

242

248

329

Tallene gjelder per 1. januar 2011, da det ikke kommer tall for 2011 før i april. Besøkstallet er eksklusive utleie/utlån. 3) Gjelder eksternt søk på bibliotekets hjemmeside per dag (det vil si www.barum.folkebibl.no, i tillegg kommer søk direkte til ny hjemmeside på www.baerum.kommune.no). 1) 2)

Resultater Programområdemål Mål 1:

Teknologi, utvikling og innovasjon Kultur og fritid skal ha utviklet og tatt i bruk ny teknologi for økt kvalitet og effektivitet i tjenestene. Resultat:

Biblioteket har tatt i bruk automater for selvbetjente utlån på Rykkinn og Sandvika biblioteker, og tilrettelagt for seniorsurf også i Sandvika. Det er etablert en

Blackbox for filmvisning på Bekkestua bibliotek. Et stuntbibliotek, et ubemannet bibliotek i miniformat, er åpnet på Fornebu i forbindelse med Kulturaktivitetene ved det gamle flytårnet. Ungdomstjenesten er aktiv innenfor sosiale medier for å nå brukerne med informasjon og for å jobbe aktivt med forebygging mot mobbing på nettet. Bruk av Facebook og nye hjemmesider for Arena Bekkestua er etablert. Ansatte har blitt kurset i sosiale medier. Biblioteket har vurdert innføring av Radiobrikketeknologi (RFID), men kommet til at dette må vurderes nøyere over tid og gevinster av en eventuell investering må utredes bedre.

ÅRSRAPPORT 2011

Mål 2:

Kompetanse Utveksle kompetanse innenfor kulturområdet for å stimulere samarbeid og øke effektivitet. Resultat:

Kulturoperatørene er en pool for frivillig arbeid med kursing av frivillige i sceneteknikk og annen arrangementskompetanse og er startet gjennom et samarbeid mellom Ungdoms tjenesten, Kultur og samarbeid, Bærum kulturråd og Frivillig sentralen. Ungdoms tjenesten har vært involvert i etableringen av Kirkens 13–20 som er et samtaletilbud for ungdom mellom 13 og 20 år. Fokus i prosjektet er å støtte ungdom og deres foresatte i ungdomstiden, gjennom å møte ungdom der de oppholder seg, om det er i menighetene, på skolene, ved ulike arrangementer, i Sandvika sentrum eller på Sandvika Storsenter. Hospitering og studentpraksisordninger har også vist seg som nyttige måter å drive kompetanseutveksling innenfor kulturområdet på. Etablering av Mindehallen knyttet til Marie P, ungdomsdelen til det nystartede Marie Plahte familie- og aktivitetssenter, skal styrke samarbeidet med lokale frivillige organisasjoner. Bygget kan benyttes av lag og foreninger kommunen samarbeider med.

Andre resultater Bibliotek

åpningstid. Ungdommens kulturmønstring (UKM) ble arrangert også i 2011. UKM er en stor kulturmønstring der ungdom deltar med ulike kulturinnslag som band, dans, nysirkus og film. UKM arrangeres i samarbeid mellom ulike tjenestesteder i kommunen. Det er også etablert andre nye tilbud for ungdom. Friday Fun er et konsept for å vise frem frivillige lag og organisasjoner og for å gi uorganisert ungdom et lavterskeltilbud. Tilbudet er laget i samarbeid med frivillige og private aktører. Sammen med Vøyenenga skole er det etablert et nytt ettermiddagstilbud for ungdom ved skolen. Gjennom det kontinuerlige tverrfaglige samarbeidet, og nærheten til ungdomsmiljøene, har Ungdomstjenesten god oversikt over rusbruk og utviklingen i ungdomsmiljøet. Bærum kulturhus

Bærum Kulturhus satte i 2011 ny rekord med mer enn 87 000 besøkende. Bærum Kulturhus fikk bred og god omtale i nasjonale medier, og ble i 2011 kåret til Årets bedrift i Bærum. Prosjektet Ut i Scenekunsten, med formålet å gi unge kunstnere erfaring i sceneproduksjon og prosjektledelse ved å produsere forestillinger på høyt kunstnerisk nivå, ble gjennomført. Prosjektet var et samarbeid mellom Bærum Kulturhus, kultur.akershus og Norsk Scenekunstbruk. Det resulterte i to ulike verk som ble fremført til sammen 22 ganger i Bærum Kulturhus og i Toronto, Canada. Det er fattet vedtak om å gi Bærum Kulturhus status som Regionalt kompetansesenter for dans, med tilhørende tilskudd fra Akershus Fylkeskommune og Norsk kulturråd.

For bibliotektjenesten har 2011 vært et jevnt år i forhold til primærtjenestene utlån og besøk. Biblioteket hadde mange vellykkede arrangementer i løpet av året og benyttes også i stor grad som en møteplass hvor mennesker treffes, studerer og oppholder seg. Biblioteket opplever fremdeles en betydelig økning i bruken av tjenesten Mappa mi som gir innbyggerne tilgang til blant annet å fornye og reservere medier hjemmefra. Biblioteket har kjøpt av to nye automater for selvbetjente utlån. På Rykkinn bibliotek utvidet biblioteket i løpet av året åpningstidene med 13 timer innenfor eksisterende driftsrammer. I året som gikk tok også biblioteket over lokalene etter Pedagogisk senter i Sandvika, noe som har gjort at biblioteket satte i gang med Seniorsurf i Sandvika også. På Bekkestua bibliotek er et av tilfluktsrommene innredet til en Blackbox som gjør visning av filmer og mindre forestillinger enklere. Sommeren 2011 var alle bibliotekets avdelinger åpne innenfor eksisterende rammer. Bærum bibliotek fortsetter sin leseombudsordning, som har pågått siden januar 2007. Det er per i dag 19 leseombud som leser på 17 institusjoner i Bærum. Det leses på boliger med service og boog behandlingssentre.

2011 har vært et fint år for badene i Bærum. Målene ble nådd og driften gikk bra. Det er gjort flere oppgraderinger på anleggene. Berger Svømmehall og Nadderudhallen fikk nytt billett-, kasse- og entrésystem. Nadderudhallen fikk nye garderobeskap med nytt låssystem, samt ny HC-heis. Anlegget måtte holde stengt i ti uker gjennom sommeren for å skifte ut fliser i deler av svømmehallen og i dusjrom. Badene har vært arenaer for en rekke arrangementer. NM i svømming kortbane ble arrangert i Nadderudhallen av Bærumssvømmerne i mars. Berger svømmehall ble nummer to i sin klasse i svømmeforbundets kampanje Svøm deg til Playitas. Nadderudhallen, i samarbeid med bærumsskolen, ga gratis tilbud om svømmekurs i høstferien til skolebarn i Bærum som hadde gått gjennom skolesvømmeopplæringen uten måloppnåelse. Cirka 40 barn deltok på dette intensivkurset over fem dager.

Ungdomstjenesten

Idrett

Et høydepunkt i 2011 var åpningen av Marie Plahte familie- og aktivitetssenter og ungdomsdelen Marie P. Utstyrsboden er flyttet fra Mølla kompetansesenter til Marie P for å gi et bedre servicetilbud med lengre

ÅRSRAPPORT 2011

Bærumsbadene

Idrettsavdelingen har i 2011 startet og gjennomført følgende prosjekter: • Oppstart bygging av Bærum Idrettspark. Her kommer et 16 000 m2 stort idrettsbygg med frii-

• • • • • •

drettshall, flerbrukshall og fotballhall, styrketreningsrom og kafeteria. Ferdigstillelse av Dønski Karateanlegg sammen med barnehage. Ferdigstilt Helset kunstgressbane. Bygging av Jar Ishall for ishockey og curling er kommet godt i gang. Første kunstsnøanlegg for langrenn er ferdigstilt på Fossum. Utført mange utbedringer av skiløyper til glede for barn og voksne. Planlegging av softball-, baseball-, cricket- og fotballbane på Hauger som skal stå ferdig i 2012. Dette som en konsekvens av utbyggingen av Bærum Idrettspark

Lokal stedsutvikling

Kultur og samarbeid deltar aktivt på flere plan i utviklingen av Sandvika samt i oppbygging og markedsføring av gode opplevelser og kulturformidling i hele Bærum. I Sandvika er det startet et fast samarbeid om utviklingen av Løkkehaven som en park for rekreasjon og opplevelse av bevaring av lokal historie og nye aktiviteter. Bakgården ble etablert som et prøveprosjekt i 2011 for å skape nytt liv i Sandvika sentrum. Her har lokale butikk- og restaurantdrivere gått sammen med kulturlivet og kommunen og fått til en oase i byens siste bakgård, et ellers glemt område. Det ble satt i gang et arbeid med å få på plass en scene i Byparken som kan være med å øke aktiviteten i langs elven. Det har vært fokus på Gamle Fornebu, og foreningen Gamle Fornebu Kultursenter (GFK) ble opprettet i juni. Foreningen består av ulike kulturaktører og kulturnæringer på området. GFK skal være et interesseforum for kunst og kultur samt fremme Gamle Fornebu som et kulturhistorisk område. Det skal være et levende og inkluderende kultursenter for nærmiljøet og tilreisende, med åpne ateliéer, festivaler, kafé, dans, musikk og utstillinger – en opplevelsesrik møteplass på Fornebulandet. Det ble opprettet to muséer i gamle Verkstedsgata i 2011; et Vespa-museum (det eneste nord for Italia) og et Barber, frisør og parykkmuseum som det eneste i sitt slag i Norge. Begge drives av frivillige. Bærum kommune er med i EU-prosjektet Rekreative Ruter hvis mål er å fremme gang- og sykkelturisme langs kysten i Kattegat-Skagerak-området. Lokalt ligger fokuset på ønsket om å vise attraktive opplevelsesmuligheter langs kysten fra Lysaker/Fornebu til Sandvika og mot Asker. Kultur og samarbeid bidrar også i samarbeidet som pågår for å forene reiselivs aktører i Asker og Bærum til en felles satsing for å øke bevisstheten om de mange kvalitetene i området. Kultur på veien tilbake til arbeid

Kultur og samarbeid har i 2011 arbeidet sammen med Helse, miljø og sikkerhet (HMS)-enheten og Lykke-

haven, ved Bjørg Thorhallsdottir, om et prosjekt for å få sykemeldte raskere tilbake til jobb ved hjelp av tilbud om kulturaktiviteter i sykdomsperioden. Det ble gitt midler til oppstart av tilbudet fra Kulturdepartementet og ansatt en prosjektleder i full stilling høsten 2010. I løpet av året har ni personer vært innom tilbudet, som har fått gode tilbakemeldinger. Det har vært vanskelig å nå sykemeldte med informasjon om tilbudet og NAV har ikke ønsket å bidra med tilskudd og oppfølging. Prosjektet legges ned våren 2012 på grunn av manglende tilskudd og forankring i Bærum kommune og NAV. Frivillighetsåret 2011

Det europeiske frivillighetsåret ble markert i Bærum i nært samarbeid med frivillig sektor. Gjennom året ble det arrangert et mangfold av arrangementer innenfor ulike tema og tjenesteområder sammen med et bredt spekter av frivillige organisasjoner. Les mer om frivillighetsåret under kapittelet om samfunnsutvikling, samt under de ulike tjenestene. Brukerundersøkelser

Det er gjennomført tre ulike brukerundersøkelser for brukere av kulturhuset, bibliotekene og ungdomstjenesten. Brukerundersøkelsene kan vise til svært gode gjennomsnittlige resultater. Undersøkelsene måles på en skala fra 1–6, der 6 er best. Brukertilfredshet fikk en skår på 5,2. Brukermedvirkning viste en skår på 4,8 og brukernes opplevelse av etisk standard fikk en skår på 5,4. Svarprosenten i snitt for de tre undersøkelsene er 61 prosent. Det ble også gjennomført brukerundersøkelse av brukere av idrettsanlegg. Brukertilfredshet for 2011 viser en skår på 4,3, en nedgang på 0,2 fra sist. Opplevelse av etisk standard viste en skår på 5,1 en fremgang på 0,1. Svarprosenten for denne undersøkelsen er 45 prosent. Annet

Bærum kommune hadde i budsjettet for 2010 satt av 9,8 millioner kroner til kommunale tilskudd til kulturformål. Av dette er cirka 4 mill støtte til Henie Onstad Kunstsenter, 130 000 kroner er øremerket organisasjoner med sosiale formål og 120 000 kroner til kulturpris og kulturstipender. Det resterende beløpet, 5,6 mill, ble fordelt som støtte til drift av organisasjoner og gjennomføring av arrangementer og prosjekter. Et ønske om deltagelse i fellesarrangementer i kommunen er nå innarbeidet i retningslinjer for tilskudd til kulturformål. Det har vært gjennomført samtaler med Henie Onstad Kunstsenter for å etablere et nærmere samarbeid med kommunen og det lokale kunst og kulturlivet. Emma sansehus er tilknyttet Regionalt aktivitetssenter på Emma Hjort. Sansehuset hadde i 2011 mer en 12 000 besøkende, omtrentlig likt fordelt mellom spesialtilrettelegging for funksjonshemmede og an-

ÅRSRAPPORT 2011

dre målgrupper (barnehager, enkeltbilletter, osv.). Lokalene ble delvis pusset opp i 2011 og fremstår mer moderne og tidsriktig i forhold til belysning og ny teknologi, samtidig som det har vært viktig å bevare

Økonomisk resultat Mill 2011 kr Brutto driftsutgifter herav lønn andre utgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter

det særegne ved konseptet som det er bygget ut fra. Lokalene er imidlertid ikke i god nok grad tilpasset universell utforming.

Vedtatt budsjett

Revidert budsjett

Disp. fondsm.

Sum til disp.

Årsregnskap

Årsavvik i kr

Årsavvik i%

175,2

179,2

3,1

182,3

181,8

0,5

0,3

73,0

77,6

0,0

77,6

75,6

2,0

2,5

102,1

101,7

3,1

104,7

106,2

-1,5

-1,4

29,2

30,2

0,0

30,2

34,3

4,1

13,6

146,0

149,0

3,1

152,0

147,4

4,6

3,0

Netto driftsresultat for Kultur og fritid er på 4,6 millioner kroner. Etter korreksjoner for renteutgifter, renteinntekter og avsetninger til bundne fond på 2,3 mill, er mindreforbruket på 2,3 mill. Avsetning til bundne fond skyldes blant annet tilskudd til fengselsbiblioteket Ila på 0,3 mill, prosjektet Fragile hos Bærum kulturhus med 1,2 mill og utbygging av Bærum ishall hos Natur og idrett på 0,6 mill. Mindreforbruket skyldes blant annet ubrukte prosjektmidler på 1,8 mill. Videre er det mindreforbruk hos kultursjefen på 0,3 mill som er frivillighetsmidler. Kultur og samarbeid har mindreforbruk på 0,3 mill knyttet opp mot vakant stilling. Resterende mindreforbruk på 0,3 mill er knyttet til Ungdomstjenesten,

Kulturhuset og Natur og idrett. Mindreforbruket oppveies noe av et merforbruk på 0,4 mill på Biblioteket. Merforbruket skyldes at det er foretatt en del oppgraderinger i løpet av høsten, som ny utlånsautomat på Rykkinn, oppussing av blant annet kantinen på Bekkestua og fornyelse av det elektriske anlegget i Sandvika. Den høye merinntekten skyldes hovedsaklig statlig tilskudd til prosjektet Fragile hos Kulturhuset på 1,2 mill og høye billettinntekter i Nadderud svømmehall hos Natur og Idrett på 2,2 mill. Merinntekten på Natur og idrett må sees opp mot merutgifter på 2,5 mill som skyldes at strømutgifter og offentlige avgifter ble høyere enn budsjettert.

Investeringer

Programområdets totale ramme for investeringer var 153,9 millioner kroner, hvorav overførte midler fra 2010 utgjør 43,0 mill. Samlet brutto forbruk utgjør 132,0 mill. Årets samlede inntekter utgjør 4,3 mill, hvorav 4,1 mill følger prosjektene. Samlet gir det gjenværende prosjektmidler på 26,0 mill. Jar Ishall

Prosjektet omfatter ishall på Jar og tennishall på Stabekk. Tennishallen stod ferdig høsten 2010. Arbeidene på Jar Ishall startet opp sommeren 2010, og planlagt ferdigstillelse er våren 2012. Årets mindreforbruk for prosjektet er på 0,2 mill. Bærum Idrettspark

av kommunens lekeplasser. Av årets bevilgning er 0,5 mill benyttet til blant annet Arnesenga, Ekeberglia, Almelien og Gullhaug/Sukkertoppen nærmiljøanlegg. Kulturhuset verdibevaring

Bærum Kulturhus er et signalbygg. Midler til verdibevaring avsettes spesielt fra 2004 med 1,7 mill per år. Årets ramme utgjør 3,6 mill. Inventar til videreutvikling av kjøkkenet i foajéen, og lys- og lydutstyr til foajéen er kjøpt inn. Scenen er utbedret med lys, lyd og sceneteppe. Årets mindreforbruk er på 2,3 mill. Bærum Kulturhus bygger opp en investeringsbuffer for å kunne møte en forestående utskifting av stolene i Store Sal.

Byggearbeider ved Bærum Idrettspark startet i august. Fremdrift og økonomi følger planen, og prosjektet planlegges ferdigstilt våren 2013. Årets mindreforbruk for prosjektet er 4,5 mill.

Sandvika Teater

Anleggsplanen

Billettsystem – Nadderud/Berger svømmehaller

Prosjektene har et samlet mindreforbruk på 17,2 mill. Mindreforbruket skyldes forsinket fremdrift ved flere konkrete prosjekter. Oppgradering lekeplasser

Fra 2010 er det bevilget 0,5 mill årlig til oppgradering

Det er avsatt 0,5 mill til modernisering av scenetekniske installasjoner i Sandvika Teater. Prosjektet ble ferdigstilt i 2011.

Det er bevilget 2,7 mill til kjøp av nye billettsystemer ved Nadderud og Berger svømmehaller. Av årets bevilgning er 2,1 mill benyttet til kjøp av billettkasser og entresystem ved både Nadderud og Berger svømmehaller. Årets mindreforbruk er på 0,6 mill.

Utviklingstrekk 2007–2011 UTVIKLINGEN I BRUTTO OG NETTO DRITFTSUTGIFTER I PERIODEN 2007–2011 (løpende kr)

Figuren viser en jevn økning på området fra 2007, med et hopp opp i 2010, spesielt på andre driftsutgifter og driftsinntekter. Dette skyldes blant annet at deler av tidligere Bærum Kommunale Bedrifter (BKB) ble lagt til Natur- og idrettsforvaltning under pro-

gramområdet. I tillegg skyldes det at Eurovision Song Contest økte brutto driftsutgiftene med 9 mill i 2010. Figuren viser en liten nedgang både på brutto og netto driftsutgifter fra 2010 til 2011. Dette skyldes at det var utgifter til Eurovision Song Contest kun i 2010.

UTVIKLINGEN OG NETTO DRITFTSUTGIFTER I PERIODEN 2007–2011 70 ÅRSRAPPORTI BRUTTO 2011 (løpende kr)

ÅRSRAPPORT 2011

Kirke og andre religiøse formål Formålet er å administrere kommunens forpliktelser overfor kirken og andre trossamfunn, samt drift av

Andre resultater

Kirkegårder/gravlund

kirkegårder, gravlunder og Haslum krematorium.

Målekart – resultat Målekart – resultat

2009

2010

2011

Brukertilfredshet *

4,8 l

ikke målt

5,2 l

Brukermedvirkning *

4,7 l

ikke målt

4,8 l

Brukernes opplevelse av etisk standard *

5,2 l

ikke målt

5,4 l

6,0 % l

5,1 % l

4,4 % l

ikke målt

79 l

ikke målt

Sykefravær ** Indeks for godt medarbeiderskap og læring og fornyelse ***

Nøkkeltall tjenester

2009

2010

2011

Kirke og trossamfunn Antall medlemmer Den norske kirke

Antall medlemmer andre tros- og livssynssamfunn 2) Adm. tilskudd per medlem

Økonomisk resultat

Vedtatt budsjett

Revidert budsjett

Disp. fondsm.

Sum til disp.

Årsregnskap

Årsavvik i kr

Årsavvik i%

Brutto driftsutgifter

60,9

62,8

0,2

62,9

63,8

-0,9

-1,4

11,7

12,0

0,0

12,0

11,8

0,2

1,4

49,3

50,8

0,2

51,0

52,1

-1,1

-2,1

8,2

0,0

8,2

9,3

1,0

12,8

52,7

54,5

0,2

54,7

54,6

0,1

0,3

Mill 2011 kr

82 970

82 242

82 067

10 486

10 710

11 647

415

412

441

herav lønn Driftsinntekter

Kirkegårder Antall kistebegravelser

159

155

140

Antall urnebegravelser

602

612

673

Antall kremasjoner, inkl kremering for Asker, Røyken og andre utenbygdsboende (ny)

Kirkegårdsavdelingen er ansvarlig for både drift og forvaltning av kirkegårdene og Haslum krematorium, etter avtale med Bærum kirkelig fellesråd. Det er gjennomført et årlig samarbeidsmøte mellom kirkelig fellesråd og kommunen, samt et informasjonsmøte med begravelsesbyråene. Det er en utfordring å skaffe et tilstrekkelig antall ledige graver og kirkegårdsareal. Gravferdsloven krever at det til enhver tid skal være ledige graver for minimum tre prosent av kommunens befolkning. Med kommunens fire kirkegårder/gravlunder oppfyller kommunen foreløpig kravet for Bærums innbyggere. På Haslum kirkegård er det begrenset tilgjengelighet på nye graver, og nye graver tildeles kun til dem som tilhører Haslum kirkegårdssogn. På Bryn tildeles kun nye urnegraver, og det tildeles ikke nye kistegraver der før rehabiliteringsprosjekter er gjennomført. Nye kistegraver tildeles på Tanum eller Steinsskogen. Bærum foretar kremering for innbyggere fra As-

981

andre utgifter Netto driftsutgifter

Tallet for 2010 er korrigert i forhold til årsrapport for 2010. 2) Medlemstallet i andre tros- og livssynssamfunn er per 31. september.

Programområdet hadde et mindreforbruk på 0,1 millioner kroner. Korrigert for renteinntekter på 0,4 mill og avsetning til bundet fond på 0,6 mill knyttet til gravlegater har området et resultat i balanse.

Resultater

Utviklingstrekk 2007–2011

Programområdemål Mål 1:

Kirken og kommunale tjenester skal ha etablert et samarbeid om felles satsing på forebyggende tiltak rettet mot utsatt ungdom. Resultat:

Ungdomstjenesten og Kultur og samarbeid har vært involvert i etableringen av Kirkens 13–20 prosjekt. 13–20 møter ungdom både i menighetene, på skolene, ved ulike arrangementer og gjennom oppsøkende virksomhet i Sandvika sentrum og på Sandvika Storsenter. 13–20 har to ansatte ungdomsdiakoner. Disse blir også kontaktet av politiet, helsesøstre og andre, og har nær kontakt med flere hjelpeinstanser. 13–20

ÅRSRAPPORT 2011

er også tilgjengelig på internett med facebooksiden Ungdom i Bærum og på www.13 –20.no. Mål 2:

Kirken skal være involvert i felles kulturarrangementer.

ker og Røyken i tillegg til kommunens egne innbyggere. En tiltrengt vask av murene rundt krematoriet ble gjennomført i 2011, noe som ikke har vært gjort siden krematoriet stod ferdig i midten av 1960-årene. På Haslum krematorium er det nye stoler i det store seremonirommet. På Tanum er skilting på kirkegården ferdig. Det ble arrangert åpen kirkegårdsdag sammen med Tanum velforening i slutten av mai. På Haslum kirkegård ble seks gravfelt rehabilitert. Rehabiliteringen her betyr blant annet omregulering til urnegraver for å få bedre utnyttelse av gravfelt som var dårlig egnet til kistegraver. Her er også foretatt oppretting, oppfylling og plantet søyle-eik som en ny allé. Det er foretatt diverse beplantning og noe asfaltering ved parkeringsplasser både på Bryn, Haslum, Tanum og Steinsskogen. Rådmannen fokuserer på informasjon til innbyggerne og bruker primært internett og Bæringen som informasjonskanaler.

Merinntekt er knyttet til økt bestilling og økte inntekter til vedlikehold og stell av graver. Merinntekt må sees i sammenheng med tilsvarende økt merutgift til vedlikehold og stell av graver.

UTVIKLINGEN I BRUTTO OG NETTO DRITFTSUTGIFTER I PERIODEN 2007–2011 (løpende kr)

Resultat:

Den norske kirke var delaktig i årets byfest med et telt til ettertanke i Byparken og friluftsgudstjeneste søndag formiddag. Dette ble etterfulgt av Pinsekirkens ulike musikkgrupper. Tensingmiljøet var også deltakere på årets byfest blant annet med et gjestekor fra Tsjekkia. Under julemarkedet i Sandvika har Den norske kirke ansvar for julekrybben som er et sentralt element i markedet. Åpning av Frelsesarmeens julegryte og deltakelse av Frelsesarmeens brassensemble er også et årlig innslag. Dessuten deltok Bryn kirkes motettkor.

ÅRSRAPPORT 2011

Endringen fra 2007 til 2009 gjelder endret regnskapsførsel av gravlegater. Disse var i 2007 regnskapsført som særregnskap, men ble i 2008 innlemmet i kommunens driftsregnskap. Endret regnskapsførsel av gravlegater medførte at utgifter og inntekter knyttet til dette ble synlig i kommunens driftsregnskap. I 2008 ble fondet inntektsført i tillegg til inntektene dette året. Dette påvirker netto driftsutgifter i 2008. Endringen fra 2009 til 2010 er knyttet til omorganiseringen av BK-bedrift og overføring av personell og ansvar til Natur og idrett. Denne omorganiseringen har medført endret regnskapsførsel. Før 2010 var kjøp fra BK-bedrift regnskapsført som en netto utgift. Etter 2010 regnskapsføres inntekter og utgifter atskilt.

Investeringer

Programområdets totale ramme for investeringer var 64,5 millioner kroner, hvorav overførte midler fra 2010 utgjør 61,0 mill. Samlet brutto forbruk utgjør 3,6 mill. Det er ingen inntekter knyttet til prosjektene i år. Samlet gir det gjenværende prosjektmidler på 60,9 mill.

skal rehabiliteres. Bygging av ny urnelund i Lommedalen starter våren 2012. Planlegging av ny gravlund på Fornebu er påbegynt, og det gjennomføres et skiltprogram for alle kirkegårdene.

Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø

Kirkeorgler

Bærum kirkelige fellesråd har ansvaret for innkjøp av orgler. Innkjøp av kirkeorgler er forsinket, og i tertialrapport 2 2009 ble 3,1 mill forskjøvet til 2011 og 2013. Årets mindreforbruk for prosjektet på 3,1 mill gjenspeiler forsinkelsen. Orgel til Haslum krematorium

Innkjøp av orgel til Haslum krematoriet er forsinket, og i tertialrapport 2 2009 ble 2,5 mill forskjøvet til 2011. Prosjektet har et mindreforbruk på 1,2 mill. Haslum kirke – oppgradering toaletter

I tertialrapport 2 2009 ble det bevilget 1,0 mill til toaletter i Haslum kirke. Det er foreløpig ikke satt i gang arbeider knyttet til dette. Egnet plassering av toalettene i samråd med Riksantikvaren er foreløpig ikke avklart. Prosjektet har et mindreforbruk på 1,0 mill.

Kirkegårder og gravlunder

Noen mindre prosjekter er gjennomført i år, og flere prosjekter vil starte opp neste år. Årets mindreforbruk på 55,2 mill, vil neste år benyttes til flere ulike prosjekter. Gravfelt på Haslum og Bryn kirkegårder

Dragehode. Foto: Terje Johannessen

Formålet med virksomheten er blant annet å utarbeide plangrunnlag for utvikling, utbygging, forvaltning og bevaring av land- og vannarealer i kommunen. Tilrettelegging for politiske vedtak er en vesentlig del av

Målekart – resultat Målekart - resultat

virksomheten. I 2011 var det spesielt fokus på samferdselsplaner med både reguleringsplanene for Kolsåsbanen for å sikre kontinuerlig fremdrift av banen, og planene for E16 og E18 gjennom kommunen.

2009

2010

2011

Brukertilfredshet *

4,5 l

ikke målt

4,5 l

Brukermedvirkning *

3,9 l

ikke målt

4,2 l

Brukernes opplevelse av etisk standard * Sykefravær ** Indeks for godt medarbeiderskap og læring og fornyelse ***

4,4 l

ikke målt

4,7 l

6,0 % l

5,4 % l

ikke målt

80 l

ikke målt

ÅRSRAPPORT 2011

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid de siste fem årene

Nøkkeltall tjenester

2009

2010

2011

Plansaker i plan- og miljøutvalget Reguleringssaker behandlet i plan- og miljøutvalget Planer sluttbehandlet i Planutvalget

Planer sluttbehandlet i kommunestyret

1 198

1 303

1687

Klage trukket/avvist/søknad endret

Vedtak omgjort administrativt

Vedtak omgjort av planutvalget

Vedtak fastholdt, saken sendt fylkesmannen

104

155

147

148

Saker behandlet administrativt Antall byggesaker behandlet Klagebehandling

Sum klagesaker Dele- og seksjoneringssaker Antall delesaker behandlet

108

Antall adresseringssaker

120

105

Antall oppmålingssaker (utstede målebrev)

323

221

360

Antall seksjoneringssaker behandlet

Resultater Programområdemål Mål 1:

Plan- og byggesaksbehandlingen skal ha bidratt til en god og ønsket samfunnsutvikling som sikrer bærekraft, vern av naturog kulturverdier, gode boog oppvekstmiljøer, estetikk og næringsutvikling. Resultat: Regulering

Det ble i 2011 behandlet langt flere private reguleringsplaner enn i 2010. Det ser ut som det er en større optimisme i bygge- og anleggsnæringen. Plan- og bygningstjenestene har også behandlet langt flere henvendelser om såkalt prinsippavklaringer av reguleringsspørsmål. Større reguleringsplaner sluttbehandlet i kommunestyret: • G F Henriksens vei 23, Solberg (institusjon, omsorgsboliger, barnehage) • Solvikveien 21 (boog behandlingssenter) • Ringstadbekkveien 105 (boliger for eldre, eldresenter med mer) • Hans Burumsvei 30 (skole, administrasjonsbygg, flerbrukshall med mer) • Granfoss Næringspark (næring) • Elias Smiths vei 10–26 (næringsbygg) • Skuiveien 101, Vøyenenga (boliger)

ÅRSRAPPORT 2011

• • • • • •

Skullerudveien/Buruveien/Anikkveien (fortau) Sjøveien (undergang jernbane) Ny Høvik stasjon, avkjøringsrampe E18 Reguleringsplan E16, Kjørbo–Vøyen Fornebu felt 8.6/8.7 (boliger) Fornebu felt 4.1 (Næringsbygg-Portalbygget)

Detaljreguleringsplaner sluttbehandlet i plan- og miljøutvalget: • Jarveien 1, (boliger/næring) • Mangnus Poulsonsvei (næring) • Trulsrudmarka felt B8 (boliger) • Rud Hauger Idrettspark Byggesaker

I 2011 ble det ferdigstilt 444 boliger mot 235 i 2010 og 365 i 2009. I 2011 kom det inn cirka 1 600 byggesøknader og nærmere 1 700 ble behandlet. Det betyr at det over året ble bygget ned restanser. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid gikk ned sammenlignet med foregående år, og er nå på et historisk lavt nivå. I handlingsprogrammet for 2011 ble det vedtatt at rådmannen skal sørge for at behandlingstiden ved byggesøknader går ned og at innkomne byggesøknader gjennomgås i forkant slik at alle formelle feil ved søknadene påpekes med én gang. Dette er fulgt opp av byggesaksavdelingen.

Enkle tiltak (3U)

2007

2008

2009

2010

2011

3,1

2,8

3,2

2,5

2,1

Ett-trinns (12U)

7,2

8,2

8,1

5,7

5,6

Ramme (12U)

11,2

8,8

9,6

9,0

7,4

Dispensasjonssaker

15,2

25,1

16,6

15,7

15,9

3U = 3 uker, det vil si saker som har lovbestemt maksimum saksbehandlingstid på 3 uker. Tilsvarende for 12U.

Gebyrinntekter og saksinngang tyder på at byggevirksomheten øker noe fra et lavnivå i 2009 etter finanskrisen. I perioden 2007–2009 har det vært tapsavsetning til fond, mens i 2010 og 2011 har det vært tilnærmet balanse. Det er fremdeles negative fond, noe som gir behov for økte inntekter i årene fremover. Kommunens tilsynsvirksomhet har økt i 2011. Det interkommunale tilsynskontoret har økt bemanningen fra to til tre ansatte. Kontoret yter tjenester til fire andre kommuner (ut over Bærum) etter faste avtaler. Nye kommuner har meldt interesse, og det vurderes å gjøre avtaler om oppdrag av begrenset varighet til disse avhengig av kapasitet. Byggesaksavdelingen er en av pilotene for rådmannens prosjekt med innføring av LEAN, som er en metodikk for forbedringsarbeid. Metodikken skal bidra til mer effektiv ressursutnyttelse og riktig kvalitet på tjenestene. Hovedmålet er å skape verdi for brukeren, og et av målene avdelingen har satt er å komme ytterligere ned på saksbehandlingstid til fire uker i saker som har lovbestemt maksimumstid på 12 uker. Dette vil også utfordre en del interne kommunale etater og eksterne (stat og fylke) som er involvert i byggesakene til å levere avgjørelser og uttalelser mer presist på tid og kvalitet. Planjuridisk

I 2011 behandlet planjuridisk enhet 148 klagesaker, i alt vesentlig knyttet til byggesaker. Av disse ble 104 saker sendt videre til fylkesmannen. Resten ble behandlet internt i kommunen eller av planutvalget. Fylkesmannen behandlet 87 klagesaker, hvorav 17 klager ble tatt til følge. Tallet på nye klager økte med 20 prosent, men ventelisten ble holdt nesten konstant og saksbehandlingstiden gikk litt ned. Geodata

Ajourføringen av kartverket, med oppgradering til 3D-standard, er fullført. Omfanget av oppmålings-, adresserings- og seksjoneringssaker er på samme nivå som tidligere. De strengere kravene til saksbehandlingstid, som ble innført med ny matrikkellov i 2010, er overholdt. I tillegg til løpende saksbehandling innenfor eiendomsoppmåling og seksjonering, utfører avdelingen Geografisk informasjonssystemer (GIS)oppgaver av ulik art til mange enheter i kommunen.

Mål 2:

Kommunens planlegging skal ha bidratt til å fremme helhet, samordning og samarbeid om oppgaveløsning mellom kommunale organer, grunneiere, næringsdrivende og allmennheten. Planleggingen skal gi mulighet for aktiv medvirkning. Resultat: Oversiktsplanlegging

E18 og E16 I 2011 har Plan- og bygningstjenesten prioritert ressurser til de store samferdselsplanene. I samarbeid med Statens vegvesen har det vært arbeidet med kommunedelplan for E18. Det har vært lagt frem en silingsrapport som begrenser alternativvalgene og arbeidet videre med hovedgrep for veifremføringen. Bærum kommune har lagt vekt på en grønn E18 der miljøeffekter for naboskap poengteres. Dette fordrer mer trafikk i tunneler. Aktuelle vel har vært trukket aktivt med i planleggingen. Forslag til kommunedelplan forventes å komme høsten 2012. For E16 ble reguleringsplanen for Kjørbo–Vøyen vedtatt med tunnelmunning ved Kjørbo slik kommunen ønsket. Den vedtatte planen danner grunnlaget for gjennomføring og mulig åpning i 2016–2017. Reguleringsarbeidet er også satt i gang for øvre del av E16 Bjørum–Skaret etter godkjent kommunedelplan. Kolsåsbanen 15. august 2011 kom Kolsåsbanen tilbake til Bekkestua. Dermed var en viktig milepel markert og mange fikk igjen en mer miljøvennlig og raskere alternativ reisemåte til og fra Oslo. I 2011 sluttbehandlet kommunen etappene 5-Avløs og 6-Gjettum, samt la siste etappe 7-Hauger–Kolsås ut til offentlig ettersyn. Kommunens planadministrasjon har lagt ned betydelig arbeid i samarbeid med Ruter/Kollektivtransportproduksjon as (KTP) i disse planene. Kommunens planbehandling har holdt tritt med fremdriftsplanen og på den måten vært med på å sikre at Kolsåsbanen kan åpne til Kolsås i 2014.

ÅRSRAPPORT 2011

De forskjellige reguleringsetappene for utbyggingen av Kolsåsbanen Nummer

Etappe navn Vedtak reguleringsplan

Oppstart byggearbeid

Åpning

Oslo grense–Jar

juni 2008

juni 2009

1. desember 2010

Bekkestua

juni 2008

mars 2010

15. august 2011

Gjønnes

juni 2010

mars 2011

høst 2012

Haslum

oktober 2010

vår 2012

høst 2013

Avløs

vår 2011

sommer 2012

vinter 2013–2014

Gjettum

sommer 2011

vår 2013

høst 2014

Hauger–Kolsås

februar 2012

vår 2013

høst 2014

Større saker under arbeid i 2011: • kommunedelplan for Lysaker og Sørkedalsvassdraget, til høring våren 2012 • kommunedelplan Tanumplatået–Hornimarka, til høring 2012 • kommunedelplan for Sandviksvassdraget, til sluttbehandling 2012 • kommunedelplan for E18, til høring 2012 • reguleringsplaner for Kolsåsbanen • reguleringsplan for Fornebubanen • reguleringsplan for E 16 Kjørbo–Vøyen Bærum kommune er vertskommune for felles vannregionplanlegging for Indre Oslofjord Vest. Plan- og bygningstjenesten har leid ut en prosjektleder til dette arbeidet som ble startet i 2011. Arbeidet vil pågå frem til 2017. Mål 3:

Kommunen skal ha bidratt til at natur-, landbruks- og kulturminneverdier forvaltes slik at dagens og kommende bæringer kan leve i en kommune som er RIK på OPPLEVELSER. Resultat: Natur og idrett

Turveier Tre nye turveistrekninger ble åpnet i 2011. Kyststien langs Holtekilen ble åpnet av ordfører Reinsfelt og statsråd Solheim 24. mai. Kyststien er universelt tilrettelagt og går langs et biologisk viktig område som består av den fredede planten dragehode. Anleggsfasen ble gjennomført uten noen forringelse og/eller inngrep i dragehodeforekomsten. Den 30. mai ble turveien ved Økrigata åpnet av ordfører Reinsfelt. Turveien er en erstatning for det eldre veifaret Økrigata som ble delt i forbindelse med bygging av ny firefelts E16. Turveien er lagt i det eksisterende jordbrukslandskapet og kantet med en skigard. Turveiene ved Skallum ble åpnet av ordfører Reinsfelt 15. juni. Turveien danner en rundtur rundt Skallum gård og rundt Skallumdammen der det er plassert benker. I tillegg er turveier på Kjeholmen, turvei langs Øverlandselva, fra Nesveien til Faret med undergang under Kolsåsbanen og turvei langs Engervannet utar-

ÅRSRAPPORT 2011

beidet. Alle disse turveiene vil bli formelt åpnet vår/ sommer 2012. Natur og idrett har også gjort ferdig to turveinett som har vært stengt for allmennheten i en periode; Lundtrappa i Stabekk og Ståviveien på Skui. Parker, lekeplasser og badeplasser Natur og idrett har utarbeidet plan for rehabilitering av Bergersletta og har hatt fokus på å bytte ut lekeapparater som ikke oppfyller gjeldende sikkerhetskrav. I alt er det skiftet ut lekeutstyr på syv lekeplasser. Det er satt opp nytt badeplasskilt ved Høvikodden. I 2011 har Natur og idrett stelt 81 store blomsterurner i Sandvika og Bekkestua sentrum, driftet 155 km turveier, 1 430 daa gressareal, 83 daa med busker og 2 100 parktrær. Skiløyper og isbaner Natur og idrett har preparert cirka 170 km skiløyper, i tillegg kommer løypene Skiforeningen preparerer. Det er lagt is på i alt 34 naturisbaner i kommunen. Kulturminnevern Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer ble vedtatt av kommunestyret 24. mars 2010. Ut fra denne arbeider kulturvern for å bidra til bevaring av kulturhistoriske, arkitektoniske og miljømessige verdier. I forbindelse med regulering av Høvik Verk er det utarbeidet en kulturhistorisk stedsanalyse som er lagt ut på nettet. Månedens kulturminne var i år knyttet til Norske Arkitekters Landsforening 100-årsjubileum og ble publisert på Bærum kommunes nettsider og i Bæringen. Samvirkemuséet arrangerte kulturminnedagen den 11. september med omvisning og bevertning. Det var meget god oppslutning om arrangementet. Oslo By Vels blå emaljeskilt (syv stykker) er satt opp på A/S Sandvika Mekaniske Verksted, Garver Swanes hus, Guneriusdammen, Blommenholm kalkovn, Sverrestien, Presteveien og husmannsplassen Brataas. Akershus fylkeskommune åpnet utvalgte helleristningsfelt på Dalbo i forbindelse med tilrettelegging og nytt skiltprogram. Ulvestua på Isi er tilrettelagt med skilting som kan sees fra E16 Hønefossveien. En skjemmende bygning

er fjernet, adkomsten er bedret og det er laget Parkeringsplasser for besøkende. Den tidligere husmannsplassen Nedre Gupu er nå nesten ferdig restaurert. Huset er renovert utvendig og innvendig, men det gjenstår noe mindre innredningsarbeid, samt å lage toalett inne. I tillegg er området ryddet. Området er inngjerdet. Det er montert dobbelt toalett med lukket tank ute, fem gapahuker med hver sin bålplass og et område med naturlekeplass. Eget orienteringskart over Nedre Gupu er ferdig. Stedet ble tatt i bruk høsten 2011 og har vært besøkt av skoler, barnehager og turlag samt flittig brukt av barnefamilier lørdager og søndager. Diverse grupper har overnattet i helgene.

Økonomisk resultat

Andre resultater

Brukerundersøkelse

Brukerundersøkelsen ble gjennomført av brukere av tjenestene byggesak, plansaker og kart/oppmåling. Undersøkelsene måles på en skala fra 1–6, der 6 er best. Brukertilfredshet for 2011 viser en skår på 4,5, som er samme resultat som sist. Brukermedvirkning viser en skår på 4,2 som er en fremgang på 0,3 fra forrige måling. Opplevelse av etisk standard viser en skår på 4,7 som er en fremgang på 0,3 i forhold til forrige måling. Svarprosenten er 30 prosent.

Vedtatt budsjett

Revidert budsjett

Disp. fondsm.

Sum til disp.

Årsregnskap

Årsavvik i kr

Årsavvik i%

164,4

175,5

3,7

179,2

181,8

-2,6

-1,5

93,5

105,4

0,0

105,4

103,2

2,1

2,0

70,9

70,2

3,7

73,8

78,6

-4,7

-6,4

Driftsinntekter

93,7

94,5

0,0

94,5

101,9

7,4

7,8

Netto driftsutgifter

70,7

81,0

3,7

84,7

79,9

4,8

5,6

Mill 2011 kr Brutto driftsutgifter herav lønn andre utgifter

Programområdet hadde et mindreforbruk på 4,8 millioner kroner. Korrigert for netto avsetning til bundet fond på 2,0 mill og avsetning til ubundet disposisjonsfond (selvkostområdets andel av konsernbidrag) på 0,8 mill, har området et mindreforbruk på 2,0 mill. Mindreforbruket skyldes at utgifter knyttet til oppfølging av næringsvirksomheten har vært lavere enn budsjettert og at driften av næringsbyggene har hatt merinntekt knyttet til husleie. Selvkostberegninger viser at byggesak i 2011 hadde et regnskapsmessig driftsoverskudd på 1,1 mill. Byggesak har fra tidligere år et negativt selvkostfond, og per 31. desember 2011 utgjør dette 1,4 mill. Kom-

munal- og regionaldepartementet krever at det avsettes tilsvarende beløp som det negative fondet på egen balansekonto. Beløp er avsatt i balansen tidligere år. Det er en mulighet for å dekke inn igjen beløpet i løpet av en periode på tre til fem år. Hvis ikke må beløpet dekkes av kommunale midler. Mindreforbruk på lønn skyldes at stillinger er holdt ledig. Merforbruk andre driftsutgifter gjelder utgifter i forbindelse med flytting av Grinibrakka fra Kadettangen. Denne utgiften må imidlertid sees i sammenheng med tilsvarende merinntekt. I tillegg skyldes merinntekt husleieinntekter knyttet til næringsbygg og merinntekter knyttet til byggesaksgebyrene.

ÅRSRAPPORT 2011

Utviklingstrekk 2007–2011

Brann- og ulykkesvern

UTVIKLINGEN I BRUTTO OG NETTO DRITFTSUTGIFTER I PERIODEN 2007–2011 (løpende kr)

Brann- og ulykkesvern har som formål å sikre beredskap mot, og forebygge, branner og andre ulykker. Oppgavene ivaretas av Asker og Bærum brannvesen IKS (ABBV). Resultatene er i samsvar med mål og forventninger.

Målekart – resultat

Asker og Bærum brannvesen (ABBV) er et interkommunalt selskap (IKS) som ikke bruker de målekartene Bærum kommune bruker for sin virksomhet.

Nøkkeltall tjenester

2011

2010

2011

Antall omkomne i brann i Bærum

Antall omkomne i trafikk i Bærum

2 784

2 864

2 712

Brannberedskap

Antall utrykninger - herav reelle bygningsbranner - herav reelle trafikkulykker

I perioden 2007 til 2009 er det lik utvikling i brutto og netto driftsutgifter. Det er kun små endinger i netto driftsutgifter i perioden 2008 til 2011. Fra 2008 til 2009 er det en nedgang i gebyrinntekter i plan- og bygningstjenesten. Samtidig er det økte inntekter fra utleie av næringslokaler (Eiendom marked). Totalt går disse endringene i inntekter mot hverandre. Fra 2009 til 2010 har det vært en økning i gebyrinntektene knyttet til plan- og byggesaksgebyrene. Dette påvirker netto driftsutgifter i perioden. Fra 2009 til 2010 skjedde en organisatorisk endring ved at personell og ansvar knyttet til BK-bedrifter ble overført til Natur og idrett. Dette påvirker brutto driftsutgifter.

Investeringer

den tekniske infrastrukturen. Gjennomføringen av gangbroen fra boligområdet over Jongsåsveien byr på utfordringer med tekniske løsninger og tid for gjennomføring. Flere mindre prosjekter var underveis eller ble gjennomført i 2011, blant andre elvebredden ved Willy Greiners vei 22, foran Tobias, lyskunstprosjekt i kultursmuget mellom Kulturhuset og kinoen/Vennersborg og scene i byparken som samordnes med oppgradering av Rådhusbrua.

ÅRSRAPPORT 2011

102

4 027

3 990

3 656

- herav falsk eller unødig brannalarm (Asker og Bærum)

1 341

1 369

887

Brannforebyggende virksomhet Tilsyn særskilte brannobjekter i Bærum

303

297

255

Tilsyn særskilte brannobjekter (Asker og Bærum)

465

466

446

18 311

18 268

15 869 1)

7 126

6 026

7 282

Antall feide piper / besøkte pipeløp i Bærum Antall tilsyn i boliger i Bærum 1)

Det ble i 2011 gjort endringer i hvordan feiing registreres i det kommunaltekniske registeret. Tallene for 2011 er derfor ikke direkte sammenlignbare med tall fra tidligere år, og tallet gjenspeiler ikke nødvendigvis en nedgang i aktivitet.

Turveier

Samlet forbruk utgjør 4,9 mill. Midlene er benyttet til informasjonsskilt langs Lysakerelven, til turvei med gangtunnel fra Kolsåsbanen langs Øverlandselven, og til oppgjør i et samarbeidsprosjekt med Oslo kommune langs Lysakerelven. Årets mindreforbruk til turveier er på 2,0 mill.

Programområdets totale ramme til investeringer var 70,2 millioner kroner, hvorav overførte midler fra 2010 utgjør 53,7 mill. Samlet brutto forbruk utgjør UTVIKLINGEN BRUTTO DRITFTSUTGIFTER I PERIODEN 2007–2011 20,5 mill. Årets samlede inntekterI utgjør 8,3 OG mill,NETTO Rehabilitering av Nedre Gupu (løpende kr) hvorav 8,2 mill følger prosjektene. Samlet gir det Rehabiliteringen var ventet ferdigstilt i løpet av 2010. gjenværende prosjektmidler på 57,9 mill. Innvendige arbeider er nå ferdigsilt. Noe utvendig arbeid og tilkopling av vann og avløp gjenstår. Rehabilitering av uthuset er ikke påbegynt. Samlet forbruk By- og stedsutvikling / Sandvika byutvikling By- og stedsutvikling / Sandvika byutvikling har et utgjør 1,2 mill, og prosjektet har et mindreforbruk på mindreforbruk på 47,5 mill. Bevilgningen er en ak- 2,2 mill. kumulert rammebevilgning. Samlet brutto forbruk utgjør 15,5 mill. Årets samlede inntekter utgjør 6,7 Innløsning friområder mill, og gir et netto forbruk på 8,8 mill. Årets ramme til innløsning av friområder er 3,7 mill, Elvepromenaden til Løkkehaven ble politisk be- hvorav overførte midler utgjør 3,2 mill. Samlet brutto handlet våren 2011, og det arbeides med ulike alterna- forbruk utgjør 0,3 mill, årets inntekter utgjør 1,5 mill. tiver for etappevis utbygging. Det er opparbeidet turvei ved Økrigata og satt opp trapp I forbindelse med Statens vegvesens arbeid med ved Nordliveien 7. Årets mindreforbruk er på 4,9 mill. Løkkeåstunnelen og Leif Larsens vei er forberedelser for jordkabling av høyspentluftstrekk over Hamang- Flytting av Grini-brakka området gjennomført. Arbeid med boligprosjektet Grini-brakka ble høsten 2010 flyttet til Grini. Det er Kjørbo Vest startet opp i 2010, og utbyggingsav- ikke forbruk i år. Prosjektet er avsluttet i investeringstalen gjør at kommunen er bidragsyter på en del av regnskapet.

Totalt antall utrykninger i Asker og Bærum

Resultater

Mål 3:

Programområdemål

Branner med tap av uerstattelige nasjonale kulturverdier skal ikke forekomme.

Mål 1:

Resultat:

Andre resultater

Materielle tap ved branner skal ikke øke utover gjennomsnittet for siste halvdel av 1990-tallet. Målet er ikke nådd. Brannen på Rykkinn, som medførte at 48 leiligheter ble skadet, bidro til store materielle tap. Som en følge av dette anslår kommunen at materielle tap ved branner økte utover gjennomsnittet for siste halvdel av 1990-tallet. Mål 2:

Enkeltstående branner og eksplosjoner med mange omkomne, eller slike ulykker ved transport av farlig gods, skal ikke forekomme. Resultat:

Det har ikke vært enkeltstående branner og eksplosjoner med mange omkomne, eller slike ulykker ved transport av farlig gods i 2011.

Det har ikke vært branner med tap av uerstattelige nasjonale kulturverdier i 2011. Terrorhandlingene 22. juli 2011 har preget Asker og Bærum brannvesen i 2011. Asker og Bærum brannvesen bisto både Oslo brann- og redningsetat og Ringerike brann- og redningstjeneste i forbindelse med terrorhendelsene. En eldre kvinne omkom i brann i Bærum i 2011. Visjonen er at ingen skal omkomme i brann, slik at resultatet for 2011 er at det omkom en person for mye. 2011-resultatet er likevel en positiv tilbakegang fra 2010 da det var tre omkomne. Brannvesenet har i løpet av året hatt stort fokus på å forebygge brann hos personer som ikke er i stand til evakuere seg selv ved brann. Takbrannen på Rykkinn 30. mars var den største brannen i Asker og Bærum brannvesens historie.

ÅRSRAPPORT 2011

Brannen viste blant annet hvor sårbare brannvesenet er med bare et høyderedskap. Innføring av nytt nødnett (TETRA) har vært meget tidkrevende og har medført store kostnader i løpet av 2011. Brannvesenet har tatt i bruk det samme radio- og telefonisystemet (ICCS) som politiet og ambulansetjenesten bruker. I tillegg er det tatt i bruk et nytt oppdragshåndteringssystem (VISION) for styring av brannressurser. Det nye nødnettet har økt samhandlingen mellom nabobrannvesen, samt mellom de tre nødetatene. Brannvesenet opplever stadig vanskeligere fremkommelighet fra Bekkestua og Gjettum brannstasjoner til Fornebu og Snarøya på grunn av kø. Resultatet er at forskriftskrav til innsatstid til disse områdene stadig oftere ikke oppfylles. Det betyr at etablering av ny brannstasjon på Fornebu blir stadig viktigere. KOmmune STat RApportering (KOSTRA)-tall viser at brannvernet drives effektivt og til en vesentlig lavere kostnad per innbygger enn i mange sammenlignbare kommuner. Dette har sammenheng med at selskapet har næringsinntekter på cirka 21 millioner kroner per år.

Økonomisk resultat Mill 2011 kr Brutto driftsutgifter herav lønn andre utgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter

ÅRSRAPPORT 2011

Kommune

Kroner per innbygger 2009

Kroner per innbygger 2010

Bærum

447

438

Asker

460

515 1)

Lørenskog

389

362 2)

Kristiansand

563

584 3)

Trondheim

552

802

Tønsberg

557

541

Drammen

585

546

Bergen

630

636

Sandnes

946

966

1 119

1 181

Stavanger

Avvik mellom Asker og Bærum skyldes at Asker fører noen avskrivninger utover brannvesenets egne avskrivninger. Videre er feiekostnadene per innbygger forskjellig da kommunene har forskjellige feierleverandører, forskjellig antall piper per innbygger og fører noen interne kommunale utgifter forskjellig på feiertjenesten. 2) Ikke forskriftsmessig brannvesen og alarmsentral dekker 250 000 innbygger. 3) Ikke inkludert husleie. Det er flere usikkerheter nasjonalt ved KOSTRA fordi kommunene rapporterer forskjellig.

UTVIKLINGEN I BRUTTO OG NETTO DRITFTSUTGIFTER I PERIODEN 2007–2011 (løpende kr)

Vedtatt budsjett

Revidert budsjett

Disp. fondsm.

Sum til disp.

Årsregnskap

Årsavvik i kr

Årsavvik i%

61,0

0,0

61,0

60,2

0,8

1,3

0,0

61,0

0,0

61,0

60,2

0,8

1,3

5,7

0,0

5,7

6,1

0,5

8,4

55,3

0,0

55,3

54,1

1,2

2,3

Programområdet hadde et mindreforbruk på 1,2 millioner kroner. Av dette er 0,5 mill knyttet til bundne fond for feiing. Resterende mindreforbruk er knyttet til lavere overføring til Asker og Bærum brannvesen (ABBV) enn forutsatt i budsjettet.

Utviklingstrekk 2007–2011

KOSTRA-tall for netto driftsutgifter per innbygger for utvalgte kommuner

I 2010 ble det inngått ny avtale for feiing, og gebyrene og gebyrinntektene økte. Utgiftene knyttet til ny avtale for feiing viste seg å være lavere enn forventet. Dette førte til et regnskapsmessig overskudd i 2010. Gebyrene ble derfor redusert i 2011.

Investeringer

Programområdets totale ramme for investeringer var 0,9 millioner kroner, som i sin helhet var overførte midler fra 2010. Det er ikke forbruk i 2011. Midlene på 0,9 mill vil benyttes til et forprosjekt for en fremtidig Brannstasjon.

I henhold til selvkostberegningen har feiing et regnskapsmessig driftsunderskudd på 1,0 mill. Driftsunderskuddet avsettes til bundet fond for feiing. Per 31. desember 2011 har feiing et selvkostfond på 3,1 mill.

ÅRSRAPPORT 2011

Resultater

Samferdsel • håndheve parkeringsforskriftene • være kommunens fagetat for reguleringsplaner og byggesaker

Formålet er å ivareta kommunens ansvar innenfor parkering, trafikksikkerhet, fremkommelighet, drift, vedlikehold og forvaltning av det kommunale veinettet og kommunens havnedistrikt. Dette omfatter blant annet å: • drive og vedlikeholde kommunale veier, havner, parkeringsanlegg og torg • gjennomføre trafikksikkerhets-, kollektiv- og miljøtiltak

Økende vedlikeholdsetterslep er en utfordring. Med unntak av dette er resultatene i samsvar med mål og forventninger.

Målekart – resultat Målekart – resultat Sykefravær * Indeks for godt medarbeiderskap og læring og fornyelse **

2009

2010

2011

9,3 % l

7,4 % l

7,7 % l

ikke målt

76 l

ikke målt

Mål 1:

Service ved avgiftsparkering i pressområder bedres, ved å legge til rette for alternative betalingsmåter. Resultat:

De senere årene er det utviklet betalingsløsninger via mobiltelefon, samt at man kan betale parkering med verdikort i elektronisk parkeringsbrikke. Parkometer er i stor grad erstattet med mer brukervennlige betalingsautomater. Mål 2:

Kompetansen styrkes innen anskaffelse og HMS generelt blant alle ansatte og spesielt for ledernivået. Resultat:

Nøkkeltall tjenester

Vedlikeholdsetterslep

2009

2010

2011

Kommentarer

17 557 tonn

89,5 %

59,1 %

Havn og havnedistrikt Båtanløp – bulk (antall båter) Båtanløp – cruisetrafikk (antall båter)

Trafikksikkerhet – andel av investeringsbudsjettet Fysiske trafikksikkerhetstiltak

90,9 %

Trafikksikkerhetstiltak totalt 9,3 mill, herav 4,2 mill i tilskudd fra Statens vegvesen.

Holdningsskapende tiltak

0,0 %

0,01 %

Planlegging/prosjektering

9,1 %

10,5 %

40,9 %

1 000 000

175 000

1 372 000

100 % tilskudd

Kollektivtiltak – kommunalveier

300 000

81 661

100 % tilskudd

Kollektivtiltak – innfartsparkering

100 % tilskudd

1 237 000

1 873 000

795 000

75 % tilskudd

Kantklipping, antall prosent utført

100 %

Relatert til vedlikeholdsstandarden

Kvisting

45 % 1)

70 % 1)

90 %

Relatert til vedlikeholdsstandarden

Sentrumsvedlikehold

100 %

Relatert til vedlikeholdsstandarden

3 % 2)

50 % 2)

67 % 2)

Relatert til vedlikeholdsstandarden

100 %

Relatert til vedlikeholdsstandarden

43 4)

Normalår 3) = 29

Kollektiv, beløp i hele kroner Kollektivtiltak – fylkesveier og riksveier

Kollektivtiltak – universell utforming Sommervedlikehold

Sluktømming Vårfeiing Vintervedlikehold Antall brøyterunder hovedveier Antall brøyterunder boliggater Antall strørunder Antall saltrunder

Normalår 3) = 17

Normalår 3) = 18

101

Normalår 3) = 88

8,7

12,8

6,5

Veidekkefornyelse Reasfaltering, antall kilometer vei 3) 4) 1) 2)

Den kalde vinteren, kombinert med høye strømpriser, medførte uforutsette utgifter til gatevarme på Bekkestua.

Programområdemål

* Tallet for 2011 baserer seg på legemeldt fravær fra NAV til og med 31. september 2011, og egenmeldt fravær fra kommunens eget lønns- og personalsystem per 31. desember 2011. ** Medarbeiderundersøkelsene måles basert på en indeks fra 0–100, der 100 er best. Fargemarkering for måloppnåelse følger resultatmålene i rådmannens målekart. Tallene viser samlet resultat for tekniske tjenester.

Drift

Ansatte og ledere har deltatt på kurs i HMS og anskaffelser.

Andre resultater

Programområdets hovedutfordring er det økende etterslepet i drift og vedlikehold av det kommunale veinettet. Dette skyldes i stor grad en markedsmessig prisstigning langt utover kommunens egen prisindeks på programområdets tjenester. Prisstigningen er kompensert ved økte parkeringsinntekter og økt grave- og forringelsesgebyr. I tillegg er noen oppgaver som tømming av sandfang/sluk og søppelplukking/ tømming overført til Vann og avløp og Renovasjon og avfall.

Økonomisk resultat

Andre forhold

Ønsket mål for vedlikeholdsstandard er nådd på kantklipping, sentrumsvedlikehold og vårfeiing. Nedre nivå for vedlikeholdsstandarden er ikke nådd for kvisting. Det lyktes heller ikke i 2011 å få tatt inn etterslepet, som har vist seg å være større enn tidligere estimert. Det ble utført normalvedlikeholds klipping på 90 prosent av veinettet. Sluktømming: Det ble i 2011 tømt cirka 1 500 sluk. Hele 90 prosent av de tømte slukene var overfylte og det forsinket tømmingen. I tillegg ble det forsinkelser i tømmerutinen på grunn av akutt tømming av sluk for å hindre større vannskader. Etter kontraktsinngåelse i 2010 er det totalt tømt cirka 3 000 av 6 200 sluk. Det er til nå tatt inn cirka 50 prosent av etterslepet for sluktømming. Trappene har i 2011 fått et løft. Åtte av de dårligste trappene er utbedret, men det gjenstår en god del på de øvrige trappeanleggene. Drenering av åpne grøfter. På grunn av overfylte sluk og stramt budsjett for drenering er oppslammingen stor. Det er stort etterslep på dreneringen. Det utføres fortsatt kun drenering i forbindelse med vedlikeholdstiltak på veidekke. Ønsket mål for møter med barneskolenes FAUtrafikkutvalg er ikke nådd. Alle FAU har fått tilbud om møte, men ikke alle har ønsket møte eller svart på henvendelsen.

Vedtatt budsjett

Revidert budsjett

Disp. fondsm.

Sum til disp.

Årsregnskap

Årsavvik i kr

Årsavvik i%

Brutto driftsutgifter

82,3

86,7

0,4

87,1

88,5

-1,4

-1,6

herav lønn

20,5

21,8

0,0

21,8

20,3

1,4

6,6

61,8

64,9

0,4

65,3

68,1

-2,8

-4,3

Driftsinntekter

29,5

0,0

29,5

33,3

3,8

12,7

Netto driftsutgifter

52,7

57,1

0,4

57,5

55,2

2,4

4,1

Mill 2011 kr

andre utgifter

Programområdet har et mindreforbruk på 2,4 millioner kroner, hvorav 0,2 mill er avsatt til bundet fond. Mindreforbruket er knyttet til drift av kommunal parkering og til miljø- og trafikksikkerhetstiltak. Inkludert i netto mindreforbruk er et merforbruk knyttet til sommer- og vintervedlikehold.

Mindreforbruk lønn skyldes mindre overtid enn budsjettert. Merforbruk andre driftsutgifter er knyttet til sommer- og vintervedlikehold. Merinntekter er knyttet til høyere inntekter fra gravgebyr og parkeringskontroll.

Mål for vedlikeholdsstandarden er ikke nådd. Dette skyldes fokus fra og med 2008 på å ta igjen betydelig etterslep. Nedre mål for vedlikeholdsstandarden er ikke nådd. Etterslepet er redusert med cirka 50 prosent. Grunnlaget for normalår er gjennomsnitt av de siste fem år. Feil i tidligere oppgitte tall er korrigert.

ÅRSRAPPORT 2011

Utviklingstrekk 2007–2011 UTVIKLINGEN I BRUTTO OG NETTO DRITFTSUTGIFTER I PERIODEN 2007–2011 (løpende kr)

Brutto driftsutgifter øker fra 2007 til 2009, men reduseres i 2010 til tilsvarende nivå som i 2008. Økningen i brutto driftsutgifter fra 2008 til 2009 skyldes økte utgifter til drift og vedlikehold av kommunale veier. De økte utgiftene finansieres i stor grad av økte refusjoner og økt tilskudd fra staten. Dette er synlig i figuren ved at brutto driftsutgifter øker, mens det er liten endring i netto driftsutgifter. Med unntak av 2009 har brutto og netto driftsutgifter hatt en forholdsvis stabil utvikling i perioden 2008 til 2011.

kostnaden og Bærum kommune finansierer resten. I 2011 er det utført tiltak for totalt 0,9 mill. Det er gjennomført ombygging av busslommer i Gamle Ringeriksvei ved Åsterud og i Kirkeveien ved Dragveien.

Investeringer

Programområdets totale ramme for investeringer var 49,6 millioner kroner, hvorav overførte midler fra 2010 utgjør 25,3 mill. Samlet brutto forbruk utgjør 21,4 mill. Årets samlede inntekter utgjør 4,8 mill. Alle inntektene følger prosjektene. Samlet gir det gjenværende prosjektmidler på 33,0 mill. Av disse er 10,0 mill bundne midler knyttet til frikjøp av parkeringsplasser og 8,0 mill er avsatte midler til innfartsparkering i Sandvika.

Årets ramme til investering var 12,3 mill, hvorav overførte midler utgjør 2,9 mill. Det er totalt brukt 8,2 mill, hvorav 0,8 mill er tilskudd fra Statens vegvesen. Netto forbruk utgjør 7,4 mill. Dette gir et mindreforbruk på 4,9 mill For å øke trafikksikkerheten er det satt opp autovern og foretatt trafikksperring enkelte steder. Belysningen er forbedret i Almelien/ Tverrveien, og det er laget sikring av krysningssteder med opphøyd gangfelt og 40 km/t. I tillegg er forberedelsene til nytt fortau i Skollerudveien startet opp.

Veiforsterking

Opprusting bruer

Årets ramme til investering var 8,6 mill, og det er utført veidekkefornyelse for 8,0 mill. Mindreforbruket på 0,6 mill benyttes til tilsvarende aktivitet i 2012. Lysarmatur – Utskifting av PCB-holdige lamper

Årets ramme til investering var 0,5 mill. Samlet forbruk utgjør 0,3 mill noe som innebærer et mindreforbruk på 0,2 mill. PCB/ENØK-prosjektet er avsluttet. Av de 140 gjenstående armaturene er 40 byttet ut med LED-armaturer for å gi en ytterligere og betydelig strømbesparelse. Gjenværende midler vil bli benyttet til utskifting av armaturer i underganger. Universell utforming

Statens vegvesen finansierer 75 prosent av prosjekt-

Kollektivtrafikk

Busskur ved Gullhaug er bygget, og busslommen i Ankerveien er asfaltert. I tillegg er det kjøpt inn noen busskur. Tiltakene er fullfinansiert av Statens vegvesen. Trafikksikkerhetstiltak

Ramme til investering i 2011 var 7,8 mil, hvorav overførte midler utgjør 4,4 mill. Totalt brutto forbruk utgjør 3,0 mill. Dette gir et mindreforbruk på 4,8 mill. Det er brukt 0,7 mill til Rådhusbrua og 2,3 til bygging av ny bru over Kolsåsbanen ved Gjønnes. Store deler av årets mindreforbruk er avsatt til Rådhusbrua og ny bru over Kolsåsbanen. Gangtunnel Blommenholm

Total ramme til ny gangtunnel er 10,0 mill. I tertialrapport 2 2011 ble 8,0 mill forskjøvet til 2012, og gjenstående budsjett i år er 1,0 mill. Det er ikke forbruk i 2011. Oppstart er avhengig av fremdrift for ny Høvik stasjon. Gangtunnel kan kun anlegges når det ikke er trafikk på jernbanen. Forventet oppstart er tidligst i 2013.

UTVIKLINGEN I BRUTTO OG NETTO DRITFTSUTGIFTER I PERIODEN 2007–2011 (løpende kr)

ÅRSRAPPORT 2011

Renovasjon og avfall

Gjenbruksstasjonen på Isi. Foto: Per Kirkesæther

Forurensning og renovasjon har ansvaret for innsamling og behandling av alt husholdningsavfall i Bærum. Det er henteordning for restavfall, papir/papp/ drikkekartong og plastemballasje. I tillegg til innsamlingsordningen er det etablert en bringeordning for glassog metallemballasje på 45 returpunkter i kommunen. Returpunkter for papp/papir og plastemballasje er satt ut som en ekstra service på steder i kommunen med større behov for oppsamling av denne typen avfall. Etter hvert som det etableres tilbud i boligområdene, typisk i områder med blokkbebyggelse, reduseres antall returpunkter. All innsamling er satt ut til eksterne. Det er også laget stasjoner for levering av farlig avfall på fem bensinstasjoner spredt

Målekart – resultat Målekart – resultat Sykefravær * Indeks for godt medarbeiderskap og læring og fornyelse **

rundt i kommunen. Innbyggerne har fått egne røde bokser som er oppsamlingsbokser for farlig avfall. Innholdet fra disse, som maling, lakk, lim, batterier og småelektrisk, kan leveres på stasjonene eller på miljøstasjonen på Isi. Isi avfallsanlegg er et anlegg der husholdningene og småbedrifter kan levere avfall av en type som ikke inngår i henteordningen som alle har i sitt boområde. Dette kan være avfall etter oppussing av kjøkken eller bad, samt ulike møbler og husgeråd. Et hovedmål for 2011 har vært å bygge ny moderne gjenvinningsstasjon på Isi med betydelig forbedret kapasitet til å håndtere besøkstilstrømningen. Gjenvinningsstasjonen er ferdigbygget med unntak av etablering av tak som gjøres vinter/vår 2012.

2009

2010

2011

9,3 % l

7,4 % l

7,7 % l

ikke målt

76 l

ikke målt

ÅRSRAPPORT 2011

Nøkkeltall tjenester

2009

2010

2011

57 960

57 530

56 574

Antall vogntog med avfall til forbrenningsanlegg

836

842

807

Husholdningsavfall, kg per innbygger 1)

434

424

412

47 637

47 215

46 455

11,5

12,0

15 670

15 890

22 560

Håndtering av avfall Innsamlet avfall i kommunens systemer, tonn

Total mengde husholdningsavfall, tonn 1) Farlig Avfall Innlevert farlig avfall, kg per innbygger Innbyggere per Skvetten-stasjon 1)

Total mengde husholdningsavfall er sum utsortert avfall og restavfall som er innsamlet eller levert på Isi avfallsanlegg, fratrukket næringsavfall.

Resultater

Resultat:

Programområdemål Mål 1:

Innsamling og behandling av avfall i Bærum skal skje på en måte som ikke, eller i så liten grad som mulig, fører til utslipp av klimagasser. Resultat:

Målsetningen er ikke oppfylt som ønsket på grunn av allerede inngåtte kontrakter som foreløpig videreføres. Likevel har Bærum kommune god innsamling og behandling sammenlignet med andre kommuner. Mål 2:

Energiinnholdet i avfallet skal utnyttes i så stor grad som mulig, slik at det kan redusere bruken av fossilt brensel.

Økonomisk resultat Mill 2011 kr

Vedtatt budsjett

Revidert budsjett

Ikke oppnådd på grunn av allerede inngåtte kontrakter. Bærum har likevel god utnyttelse av energiinnholdet i avfallet. Mål 3:

Forurensning og renovasjon skal arbeide for lavest mulige kostnader, og høyest mulige inntekter fra utsorterte fraksjoner innenfor rammen av målsetningene. Resultat:

Disp. fondsm.

Sum til disp.

Årsregnskap

Årsavvik i kr

97,1

96,9

0,0

96,9

100,2

-3,4

-3,5

13,2

0,0

13,2

15,0

-1,8

-13,6

Netto driftsutgifter

83,9

83,7

0,0

83,7

85,3

-1,6

-1,9

88,6

90,5

0,0

90,5

99,1

8,6

9,5

8,5

6,3

0,0

6,3

1,1

5,2

81,9

Programområde hadde et regnskapsmessig driftsunderskudd på 1,1 millioner kroner. Dette er en endring på 5,2 mill i forhold til budsjettert. Til dekning av felles administrative støttefunksjoner avsettes 0,5 mill til ubundet disposisjonsfond. I henhold til selvkostberegninger er det regnskapsmessige driftsunderskuddet på 1,7 mill. Driftsunderskuddet avsettes til bundet driftsfond for renovasjon. Per 31. desember 2011 hadde renovasjon et negativt fond på 7,3 mill. Kommunal- og regionaldepartementet krever at

ÅRSRAPPORT 2011

Investeringer

Ny renovasjonsordning

Programområdets totale ramme til investeringer var 163,0 millioner kroner, hvorav overførte midler fra 2010 utgjør 90,0 mill. Samlet forbruk utgjør 82,2 mill. Dette gir samlede gjenværende prosjektmidler på 80,8 mill. Vakuumanlegg Fornebu

Vakuumanleggets ramme utgjorde 8,2 mill i 2011, hvorav 0,4 mill er brukt. Det medfører et mindreforbruk på 7,9 mill. I stor grad skyldes dette endret utbyggingstakt på Fornebu. Avfallssentral 1 har vært i drift fra våren 2008, og avfallssentral 2 ble ferdigstilt sommeren 2009. Største delen av hovedrørsystemet for sentralene ble ferdigstilt i løpet av 2009. Utbygging av resterende del av hovedrørsystemet vil bli tilpasset behovet og utbyggingstempoet for tomteområdene, og kan strekke seg ut i tid.

Total ramme for vedtatt renovasjonsordning er 18,0 mill. Hele beløpet består av overførte midler fra 2010. Prosjektet er vedtatt utsatt, og det er ikke forbruk i 2011. Gjenværende midler er 18,0 mill. Diverse prosjekter renovasjon

Årets ramme var 26,2 mill, hvorav 18,2 mill er overførte midler fra 2010. Samlet forbruk utgjør 8,3 mill. Dette gir et mindreforbruk på 17,9 mill. Det er benyttet 2,2 mill til omlastestasjon og returpunkter ved Isi. Endringer i reguleringsplanen for Isi og bygging av ny E16 har medført utsettelser. Erstatning fra Statens vegvesen for nytt anlegg / nye arealer utgjør totalt 15,5 mill, hvorav 8,2 mill i 2004, 3,8 mill i 2006, 2,2 mill i 2008 og 1,3 mill i 2009. 14,2 mill av disse midlene er foreløpig ikke brukt, men vil benyttes til å erstatte anlegg som måtte fjernes.

Gjenbruksstasjon Isi

Årets ramme for bygging av ny gjenvinningsstasjon på Isi var 110,6 mill, hvorav overførte midler fra 2010 utgjør 45,6 mill. Samlet forbruk i 2011 er 73,5 mill. Dette gir et mindreforbruk på 37,1 mill. I løpet av året

Årsavvik i%

Brutto driftsutgifter andre utgifter

er det vedtatt å bygge tak over Gjenbruksstasjonen, og fremdriften i prosjektet er derfor noe forsinket. Hele anlegget forventes ferdigstilt sommer 2012.

Kommunal Statlig Rapportering (KOSTRA)-tallene viser at renovasjonsgebyret i Bærum er lavt sammenlignet med Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner (ASSS)- kommunene. Unntaket er kapitalkostnadene knyttet til utbyggingen på Fornebu og på Isi.

herav lønn Driftsinntekter

tekt skyldes høyere inntekter fra Isi miljøstasjon og fra gjenvinning av fraksjoner, samt merinntekt fra tilknytningsgebyrene på Fornebu.

det avsettes tilsvarende beløp som det negative fondet på egen balansekonto. Årets driftsunderskudd er avsatt i balansen og reduserer kommunens resultat tilsvarende. Det er en mulighet for å dekke inn igjen beløpet av en periode på tre til frem år. Hvis ikke må beløpet dekkes av kommunale midler. Merforbruk lønn skyldes høyere utgifter til vikarer enn budsjettert. Merforbruk andre driftsutgifter skyldes i hovedsak leie av maskiner og merforbruk knyttet til økt vedlikehold av returpunktene. Merinn-

ÅRSRAPPORT 2011

Økonomisk resultat

Vann og avløp Formålet er å dekke behov for vannog avløpstjenester. Det innebærer sikker levering av tilstrekkelig mengde drikkevann med god kvalitet, og trygg oppsamling, transport og rensing av avløpsvann. Resulta-

Mill 2011 kr

tene er i hovedsak i samsvar med mål og forventninger. Spesielt positivt er det at det totale vannforbruket er ytterliggere redusert i 2011.

Målekart – resultat

Sykefravær * Indeks for godt medarbeiderskap og læring og fornyelse **

2009

2010

2011

9,3 % l

7,4 % l

7,7 % l

Ikke målt

76 l

Ikke målt

Enhet

2009

2010

2011

Vannforsyning Totalt kjøpt vannmengde Innbyggertimer uten vann - ikke varslet

mill m3

16,9

15,7

14,4

timer

149 726 1)

24 271

27 816

Vannprøver med tilfredsstillende kvalitet

100

Lekkasjer i hovedledninger

antall

Lekkasjer i private ledninger

antall

132

170

mill m3

22,8

22,2

25,3

464

306

487

antall

Avløp Totalt leverte vannmengder VEAS

andre utgifter Driftsinntekter

Revidert budsjett

Disp. fondsm.

Sum til disp.

Årsregnskap

Årsavvik i kr

Årsavvik i%

255,0

256,8

0,0

256,8

241,1

15,7

6,1

38,8

0,0

38,8

37,0

1,8

4,6

216,2

218,0

0,0

218,0

204,1

13,9

6,4

261,9

0,0

261,9

269,2

7,4

2,8

-6,9

-5,0

0,0

-5,0

-28,1

23,1

-457,1

Programområde hadde et regnskapsmessig driftsoverskudd på 28,1 millioner kroner. Dette er en endring på 23,1 mill i forhold til budsjettert. Til dekning av felles administrative støttefunksjoner avsettes 0,8 mill til ubundet disposisjonsfond. Selvkostberegninger viser et regnskapsmessig driftsoverskudd på 27,3 mill, hvor vann har et overskudd på 22,1 mill og avløp et overskudd på 5,2 mill. Driftsoverskuddet avsettes til bundet selvkostfond for henholdsvis vann og avløp. Per 31. desember 2011 har begge områdene positive fond på til sammen 18,0 mill. Mindreforbruk lønn skyldes ledige stillinger ved VA-nett og mindre overtid enn budsjettert. Mindreforbruk andre driftsutgifter skyldes lavere utgifter i forbindelse med produksjon av vann, mindreforbruk i forbindelse med vedlikehold av rørnettet, lavere utgifter knyttet til avløpsrensing og lavere kalkulatoriske

kostnader som skyldes lavere rente. Merinntekt er knytte til høyere inntekter fra tilknytningsgebyrene.

Investeringer

Programområdets totale ramme for investeringer var 138,5 millioner kroner, hvorav overførte midler fra 2010 utgjør 33,4 mill. Samlet brutto forbruk utgjør 131,6 mill. Årets samlede inntekter utgjør 1,1 mill. Alle inntektene følger prosjektene. Samlet gir det gjenværende prosjektmidler på 8,0 mill. Totalt er 40 prosjekter innenfor fornying av vannog avløpsnettet avsluttet i år. Hele 5,0 kilometer vannledninger og 5,4 kilometer avløpsledninger er fornyet. De største enkeltprosjektene har vært Hundsund–Rolfsbukta og Sarbuvollen. I tillegg er separeringsprosjektene Storengveien øst og Store Stabekk ferdigstilt.

Fosforutslipp fra lokale overløp Kloakkstopp

herav lønn

Netto driftsutgifter

Målekart – resultat

Nøkkeltall tjenester

Brutto driftsutgifter

Vedtatt budsjett

Den store økningen i 2009 skyldes særlig to vannledningsbrudd som berørte mange innbyggere, et i Slependveien v/ Bjørnegård og et i Gamle Ringeriksvei v/Nadderud stadion.

Resultater

Mål 2:

Programområdemål

Forurensningsutslipp til lokale vassdrag og fjorden fra avløpsnettet skal reduseres.

Mål 1:

Resultat:

Leveringssikkerheten av drikkevann skal økes. Resultat:

I løpet av året er ny overføringsledning Staver–Bryn ferdigstilt og anleggsarbeidene med overføringsledning Bogstad–Listuveien nærmest ferdigstilt. Videre er det arbeidet med reduksjon av vannlekkasjer, samt fornying av vannledninger. Det totale vannforbruket viser en meget positiv utvikling og er redusert med åtte prosent. Dette viser at økt fokus på søking og rask utbedring av lekkasjer, samt fornying av ledningsnettet, nytter. For å sikre tilstrekkelig kapasitet og kompetanse på lang sikt er driften av Asker og Bærum Vannverk og Aurevann vannverk samlet i en felles driftsorganisasjon.

ÅRSRAPPORT 2011

Kommunens langsiktige arbeid med fornying av avløpsnettet og aktive satsing på sporing av feil på nettet bidrar til en bedret forurensningssituasjon. Mål 3:

Arbeidet med klimatilpasning skal prioriteres ved bruk av bærekraftig teknologi og aktiv deltagelse i Framtidens byer. Resultat:

I alle avløpsprosjekter prioriteres løsninger som bidrar til å møte forventede klimaendringer. Eksempler på dette er separeringsprosjektet Store Stabekk hvor det er benyttet åpen overvannsløsning på deler av strekningen og Sarbuvollprosjektet hvor det er lagt opp til at lokal kapasitet i bassenger og eksisterende avløpsnett skal kunne utjevne varierende vannføring. ÅRSRAPPORT 2011

Anleggsdrift

Transport

Anleggsavdelingen ble per 1. januar 2010 organisert som eget programområde og avdeling under tjenestested Vann og avløp. Avdelingen er primært en be-

redskapsstyrke som utfører mindre anleggsoppdrag innenfor teknisk sektor – og da særlig knyttet til Vann og avløp. Programområdet er internfinansiert.

Målekart – resultat Målekart – resultat Sykefravær * Indeks for godt medarbeiderskap og læring og fornyelse **

2009

2010

2011

9,3 % l

7,4 % l

7,7 % l

Ikke målt

76 l

Ikke målt

Transport er leverandør av transport- og verkstedstjenester til hele den kommunale organisasjonen foruten kommunalt eide selskaper. Virksomheten har hatt en målsetting om å drifte og å fornye den kommunale bilog maskinparken på den mest mulig økonomisk gunstige måte ved egenfinansiering. Bilparken har de senere årene blitt kontinuerlig utvidet. I løpet av 2011 ble det investert for 12,9 millioner kroner til fornyelse av bilog maskinparken.

* Tallet for 2011 baserer seg på legemeldt fravær fra NAV til og med 31. september 2011, og egenmeldt fravær fra kommunens eget lønnsog personalsystem per 31. desember 2011. ** Medarbeiderundersøkelsene måles basert på en indeks fra 0–100, der 100 er best. Fargemarkering for måloppnåelse følger resultatmålene i rådmannens målekart. Tallene viser samlet resultat for tekniske tjenester.

Anleggsavdelingen har i 2011 utført totalt 234 oppdrag av varierende kompleksitet og varighet, fra min-

Økonomisk resultat Brutto driftsutgifter herav lønn andre utgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter

Vedtatt budsjett

Revidert budsjett

10,6 5,8

dre endagsoppdrag til anlegg til en verdi av rundt to millioner kroner.

Disp. fondsm.

Sum til disp.

Årsregnskap

Årsavvik i kr

Årsavvik i%

13,9

0,0

13,9

14,7

-0,8

-6,0

5,8

0,0

5,8

5,3

0,5

9,2

4,7

8,1

0,0

8,1

9,5

-1,4

-16,9

10,6

13,9

0,0

13,9

14,7

0,8

6,0

0,0

Programområdet har et resultat i balanse. Mindreforbruk lønn er knyttet til ledige stillinger. Merforbruk andre driftsutgifter skyldes høyere aktivitet enn

0,0

forutsatt i budsjettet. Merinntekt må sees i sammenheng med merforbruk, hvor høyere aktivitet medfører høyere utgifter og tilsvarende høyere inntekter.

Målekart – resultat

Sykefravær * Indeks for godt medarbeiderskap og læring og fornyelse **

Resultater

Transportkontoret står for koordinering og bestilling av busstransport via rammeavtaler hos eksterne leverandører for de av kommunens brukere som trenger det. Transport står for gjennomføring av transport i tilknytning til Den kulturelle skolesekken og turtransport av skolebarn med kommunens kulturbuss. Den organiserte turtransporten er en kostnadsbesparende og effektiv tjeneste for Bærum kommune. Med syv minibusser kjører Transportkontoret brukere til og fra kommunens dagsentre. Det har vært behov for å utvide bilparken og i 2011 ble det investert 12,9 millioner kroner i fornyelse av bilog maskinparken. Utslipp og miljø tillegges stor vekt ved nyanskaffelser, og ved alle anbud/innkjøp er miljø et av vurderingskriteriene. Verkstedet er et offentlig godkjent verksted med godkjennelse til å foreta periodisk kjøretøykontroll (EU-kontroll). Verkstedet har kompetanse til å reparere og vedlikeholde det meste av kommunens materiell. Verkstedet består av 10,6 årsverk. Åtte årsverk jobber på kjøretøyverkstedet og 2,6 årsverk er tilknyttet plate- og sveiseverkstedet. Etter anbudskonkurranse er det i 2011, i regi av Transportkontoret, etablert rammeavtaler med en leveran-

ÅRSRAPPORT 2011

2009

2010

2011

9,3 % l

7,4 % l

7,7 % l

Ikke målt

76 l

Ikke målt

Rammeavtaler

Tyngre kjøretøyer som varebiler, lastebiler og arbeidsmaskiner er administrativt underlagt kommunalsjef for Tekniske tjenester, mens personbiler og verkstedet, herunder plate- og sveiseverkstedet, er lagt til økonomidirektør.

Målekart – resultat

Resultater

Mill 2011 kr

Transport består av tre enheter: • Transportkontor med ansvar for forvaltning av bilog maskinparken samt drift av transporttjenestene i kommunen • Bilverkstedet • Plate- og sveiseverkstedet

dør av dekk og dekkrelaterte produkter for biler og maskiner. Det er gjennomført anbudskonkurranse og skrevet nye kontrakter med fem leverandører av biler under 6,5 tonn. Skader

Kostnader til utbedring av karosseriskader på bilparken er økende og det er i løpet av 2011 utbetalt 2,3 mill til dette formål. Organisasjon

Etter nedleggelsen av Bærum Kommunale Bedrifter 31. desember 2009 ble Transport værende igjen som det eneste av forretningsområdene som ikke ble fordelt. Dette er fordi Transport ikke hadde en naturlig og selvsagt tilknytning til de øvrige programområdene. Virksomheten hadde ved årsskiftet 27 medarbeidere i faste stillinger. I tillegg arbeider 4–6 personer på timebaserte kontrakter. Enheten har høy gjennomsnittsalder på sine medarbeidere. Et prosjekt hvor hele transportvirksomheten i Bærum kommune ble vurdert, ble gjennomført i løpet av 1. tertial 2010. Et vesentlig element i prosjektet var å avklare om personbilparken eller deler av denne skulle leases eller være i kommunalt eie. Saken ble underlagt politisk behandling i 4. kvartal 2010 og i 4. kvartal 2011, uten at endelig beslutning er fattet.

ÅRSRAPPORT 2011

Økonomisk resultat

Vedtatt budsjett

Revidert budsjett

Disp. fondsm.

Sum til disp.

Årsregnskap

Årsavvik i kr

Årsavvik i%

Brutto driftsutgifter

54,4

0,0

54,4

57,0

-2,6

-4,8

herav lønn

16,0

0,0

16,0

16,7

-0,8

-4,9

38,4

0,0

38,4

40,2

-1,8

-4,7

54,4

0,0

54,4

56,7

2,3

4,3

0,0

0,3

Mill 2011 kr

andre utgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter

Programområde hadde et regnskapsmessig driftsunderskudd på 0,3 millioner kroner. Driftsunderskuddet er avsatt til ubundet driftsfond. Merforbruk lønn skyldes leie av vikarer på grunn av økt oppdragsmengde. Merforbruk andre driftsutgifter skyldes merutgifter knyttet til leiebiler og høye utgifter knyttet til utbedring av skader på bilene. Merinntekt er knyttet til økt oppdragsmengde.

Investeringer

Programområdets totale brutto ramme for investeringer var 11,0 millioner kroner, hvorav 10 mill utgjør budsjett i år og 1,0 mill er overført fra 2010.

-0,3

Kjøp av el-biler / tidligere Miljømillionen

Det er bevilget 1,0 mill til kjøp av el-biler. I løpet av året er midlene flyttet til programområdet Transport. Det er kjøpt el-biler for 0,8 mill i 2011. Kjøp biler/maskiner

Årets ramme til kjøp av biler/anleggsmaskiner er 10,0 mill. Totalt er 12,2 mill benyttet til kjøp i 2011, hvorav 3,9 mill til anleggsmaskiner og 8,3 mill til biler. Det er solgt anleggsmaskiner og biler for 2,7 mill i 2011.

Administrasjon Grensen mellom administrative/innadrettede og faglige/utadrettede funksjoner er vanskelig å trekke. Utadrettet forvaltning og tjenesteyting er avhengig av

Målekart – resultat Målekart – resultat

2009

2010

2011

Brukertilfredshet *

4,5 l

Ikke målt

4,5 l

Brukermedvirkning *

4,3 l

Ikke målt

4,3 l

Brukernes opplevelse av etisk standard *

5,1 l

Ikke målt

5,3 l

7,6 % l

6,4 % l

8,2 % l

78 l

Ikke målt

Sykefravær ** Indeks for godt medarbeiderskap og læring og fornyelse ***

Programområdemål Mål 1:

Ved utgangen av 2011 skal strategi for omstilling og nedbemanning være fastsatt. Resultat:

Målet er nådd. Kommunens retningslinjer for omstilling og nedbemanning er revidert i samråd med ansattes organisasjoner. Mål 2:

Ved utgangen av 2011 skal felles kvalitetssystem for hele kommunen være etablert. Resultat:

Målet er ikke nådd. Arbeidet er forsinket på grunn av andre prioriterte oppdrag. Det er gjennomført en grundig utredning om status og ønsker i forhold til felles styringssystem / felles kvalitetssystem. På bakgrunn av resultatene av dette arbeidet vil det avklares hva som skal være felles videre.

med leverandøren EDB Ergogroup for å tilpasse systemet til kommunens infrastruktur og øvrige krav. Prosessen har vært krevende. Det er fortsatt mangler i leveransen, men det er laget en justert plan for ferdigstillelse. Mål 4:

Ved utgangen av 2011 skal valg av løsning / leverandør av nytt økonomisystem være foretatt. Resultat:

Målet er nådd. Høsten 2011 ble Capgemini sammen med Oracle valgt til å levere ny økonomiløsning for regnskap, budsjett og rapportering. I samarbeid med leverandør er designfasen startet. Arbeidet vil fortsette i 2012 og det tas sikte på å ta i bruk ny løsning i løpet av 2013. Mål 5:

Ved utgangen av 2011 skal forventninger til service og leveranser i alle støtteenheter være avklart. Resultat:

Mål 3:

Ved utgangen av 2011 skal nytt lønns- og personalsystem være tatt i bruk etter intensjonen.

Målet delvis nådd. I forbindelse med oppfølging av prosjekt 2012, hvor organisering og dimensjonering av støtteenhetene skal gjennomgås, skal også leveranser beskrives. Serviceerklæring for IKT-strategienheten er utarbeidet og publisert.

Resultat:

Mål 6:

Målet er nådd. Nytt system tatt i bruk fra juli 2011. Lønns- og personalsystem (LØP) består av flere moduler. Deler av anskaffelsen er å betrakte som et utviklingsprosjekt hvor Bærum kommune samarbeider

ÅRSRAPPORT 2011

Ikke målt

Resultater

godt fungerende administrative funksjoner som både ledelse og støttefunksjoner.

Ved utgangen av 2011 skal alle anskaffelser med verdi over 100 000 kroner være dokumentert i kommunens saksbehandlingssystem WebSak.

ÅRSRAPPORT 2011

Resultat:

Målet er nådd. Alle IKT-anskaffelser er dokumentert i WebSak og det er inngått rammeavtaler på en rekke områder, herunder knyttet til tellerskritt og lisenser. Øvrige anskaffelser over 100 000 kroner er også dokumentert i WebSak. Mål 7:

Ved utgangen av 2011 skal det være utarbeidet en plan for effektivisering av administrative IKT-systemer. Resultat:

Målet er nådd. Følgende tiltak er iverksatt: • Det pågår utskifting av flere administrative støttesystemer (LØP og BØR). • Det jobbes med bedre arbeidsflyt og saksprosesser knyttet til Sak/Arkivsystem, herunder integrasjon med LØP og Plania. I tillegg er arbeidsprosesser knyttet til Byggesaksregistrering og -skanning effektivisert (LEAN). • Kommunens intranett skal også fornyes og i første runde er det laget en egen side for Lederinfo som skal sikre tilgang til oppdatert informasjon ett sted. • Anbud knyttet til oppgradering av kommunens telefonsentraler er gjennomført og dette er grunnlag for innføring av nye og mer effektive telefoniløsninger. • Ny løsning for e-handel er implementert som lokal løsning integrert med fakturahåndteringssystemet. • Rutiner og prosedyrer i Anskaffelsesenhetens Total Kvalitets Ledelse (TKL)-system forbedres kontinuerlig. Saksprosess for anskaffelser i WebSak er oppdatert og kvalitetssikret. Mål 8:

Ved utgangen av 2011 skal det være tatt initiativ til minst fem prosjekter som har som hovedmålsetting å innarbeide nye samarbeidsformer innenfor tjenesteproduksjon. Resultat:

Målet er delvis nådd. SFO innmelding og innmelding første klasse er to prosjekter som gir nye samarbeidsformer internt og mot innbygger (se egen omtale under avanserte innbyggertjenester). Mål 9:

Ved utgangen av 2011 skal interne administrative skjema og rutiner være gjennomgått og samordnet. Resultat:

Målet er delvis nådd. Nytt LØP gir nye rutiner og medfører bortfall av manuelle skjema. Lederinfo i ansattportalen bidrar også til å effektivisere informasjonsflyt til ledere.

ÅRSRAPPORT 2011

Handlingsprogram 2011–2014

Internkontroll

I forbindelse med handlingsprogram 2011–2014 ble det fattet følgende vedtak: Lavere sykefravær 1. Se på enheter/tjenestesteder med lavt sykefravær for å finne gode eksempler. 2. Videreføre og intensivere systematisk oppfølging av tjenestesteder med høyt sykefravær. Det henvises til kapittel om Medarbeidere. Opptjente kompetansepoeng godtgjøres etter gjeldende satser. Det er laget oppdatert beskrivelse av ordningen i Personalhåndboken. Det forutsettes at kompetansepoeng hentes ut i henhold til dette. Kommunestyret imøteser sak om selvassurandørordning i kommunen så snart som mulig, ref. kommunestyrevedtak i 2009. Sak om egen pensjonskasse, ref. vedtak i kommunestyret fra 2009, legges frem så snart som mulig. Begge sakene legges frem til politisk behandling våren 2012. Arbeidet med å få et universitet med forskningskompetanse innenfor tekniske og matematisk-naturvitenskapelige fag og anvendt medisin til Fornebu videreføres. Bærum kommune er medeier i Simula forskerskole, og gir et årlig driftstilskudd på 1 million kroner. Simula ønsker å etablere Simula Graduate School of Computing i samarbeid med University of California, San Diego, og Universitetet i Oslo. En søknad ble sendt Kunnskapsdepartementet i slutten av 2010. Som vedtatt av Formannskapet har Bærum kommune støttet forslaget/søknaden i brev til Kunnskapsdepartementet av mars 2011.

Andre resultater

Kunnskapssenteret i Sandvika

Sommeren 2011 inngikk rådmannen formelle avtaler om etablering av et Kunnskapssenter i Sandvika. Det ble inngått avtale med Høgskolen i Oslo og Akershus om etablering av desentralisert høyskoleutdanning samt avtale med Entra om leie av bygg. Tidligere Trygdegården i Sandvika skal renoveres og settes i stand til et fullverdig Kunnskapssenter. Som en midlertidig løsning startet Kunnskapssenteret trinn 1 i Malmskriverveien 4 fra august 2011. Foreløpig er det etablert deltidsutdanning for førskolelærere og vernepleiere i tillegg til kommunens egne opplæringstilbud. Tjenester på nett

Det har vært avholdt konkurranse, og anskaffet og implementert nytt skjemaverktøy. Noe arbeid gjenstår. Utviklingsarbeidet knyttet til elektroniske tjenester er startet, og arkivverdige skjemaer er integrert med det elektroniske arkivet. Kompetanse på området er styrket. Arbeidet videreføres.

Ansvaret med å føre tilsyn og kontroll med økonomisk/administrative forhold er først og fremst en del av det ordinære linjeansvaret på alle nivåer, og utøves av lederne. Rådmannen har lagt vekt på sammenhengen mellom internkontroll og kvalitetsarbeid. God og godt innarbeidet internkontroll er et viktig middel for å oppnå overordnede mål, vedtatt kvalitet og mer generelt for å overholde lover og regler. Kommunerevisjonen har utarbeidet forvaltningsrevisjonsrapporter innenfor ulike tjenesteområder, og deres anbefalinger har blitt fulgt opp. Videre har rådmannens internrevisjonsgruppe revidert kommunens rutiner for klagesaksbehandling høsten 2011. Gjennomgangen har identifisert behov for forbedring på enkelte områder. Korrigerende tiltak er under arbeid. Anskaffelser

De som jobber med LEAN-prosjektet. Foto: Marius Morstøl Jenssen

Pilotprosjekt med LEAN

I 2011 besluttet rådmannen å gjennomføre pilotprosjekter hvor man skulle anvende LEAN-filosofi og -metodikk på utvalgte arbeidsprosesser. LEAN-metoden gir verktøy som kan brukes til kontinuerlig å forbedre prosesser. I hovedsak handler dette om: • identifisere hva som skaper verdi for brukerne • kartlegge verdistrømmer og fjerne sløsing • skape flyt omkring de verdiskapende aktivitetene • implementere nye forbedringstiltak • strebe etter det perfekte gjennom løpende forbedringer Det ble valgt tre ulike områder for å prøve ut metodikken: Byggesaksavdelingen, IKT-driftsenheten og barnevern v/avdeling omsorg. Det ble holdt informasjons- og planleggingsmøter før sommeren 2011. Prosjektet kom fullt i gang i august 2011 med opplæring av ledere og navigatørene samt deltagelse av medarbeidere i workshopene. Opprinnelig mål var å sluttføre pilotperioden 15. desember 2011. Det ble besluttet å forlenge perioden til 1. mai 2012, fordi pilotene fortsatt er i gjennomføringsfasen, og det derfor er for tidlig å vise til konkrete resultater. Det er imidlertid tydelige indikasjoner på at arbeidsmetoden bidrar til forenkling av prosesser og et vesentlig sterkere fokus på forbedringsarbeid i praksis.

Det er gjennomført en rekke større anskaffelsesprosesser som kjøp av nytt budsjett-, økonomi- og regnskapssystem og det har vært flere konkurranser innenfor barnevern. Det arbeides kontinuerlig med å opprettholde god kvalitet på anskaffelsene. Det er laget en handlingsplan for samfunnsansvar i Bærum kommunes anskaffelser. Som et tiltak i planen blir det gjennomført årlige risikovurderinger av nye rammeavtaler. Ved utgangen av 2011 hadde kommunen kontrakt med seks leverandører der det er stilt etiske krav, og disse kontraktene blir fulgt opp årlig. I 2011 ble det gitt opplæring både individuelt og gjennom kurs og bistand i konkrete anskaffelser. Det ble gjennomført stikkprøvekontroll av fakturaer fra rammeavtale leverandører og av gjennomførte anskaffelsesprosesser. Det er anskaffet en lokal e-handelsløsning. Systemet for elektronisk bestilling ble i den forbindelse oppgradert og koblet sammen med fakturahåndteringssystemet. Det ligger nå derfor til rette for skriftlighet og sporbarhet rundt alle bestillinger, kobling mellom faktura og bestilling og digitalisering av rekvisisjoner. Antall kunngjorte konkurranser i Bærum kommune var 113 i 2011 mot 116 i 2010. I 2010 ble det behandlet fem saker om Bærum kommune i Klagenemda for offentlige anskaffelser (KOFA). En sak er fremdeles ikke ferdigbehandlet per januar 2012. En sak er avgjort med vedtak om overtredelsesgebyr. I tre saker har KOFA kommet til at kommunen har brutt regelverket for offentlige anskaffelser og en sak ble avgjort som ikke brudd på regelverket. Overformynderiet

Ny vergemålslov trer i kraft 1. juli 2013. Da overføres kommunal vergemålsmyndighet til fylkesmennene. Det blir en virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljøloven. Fellesforvaltningen på 800 millioner kroner skal avvikles og midler til forvaltning skal omgjøres fra verdipapirer til kontanter. Overformynderiet fore-

ÅRSRAPPORT 2011

tar nødvendige tilpasninger av porteføljen slik at målet nås til rett tid. Trekket i den statlige overføringen til kommunen for bortfall av overformynderitjenesten skjer fra og med 2014. Brukerundersøkelse

Det ble gjennomført 14 ulike brukerundersøkelser for interne brukere av interne støttetjenester. Under-

Økonomisk resultat

søkelsene måles på en skala fra 1–6, der 6 er best. Brukertilfredshet fikk en skår på 4,5, brukermedvirkning viste en skår på 4,3, samme resultater som sist. Brukernes opplevelse av etisk standard fikk en skår på 5,3, en fremgang på 0,2. Svarprosenten i snitt for de 14 undersøkelsene er 73 prosent.

Vedtatt budsjett

Revidert budsjett

Disp. fondsm.

Sum til disp.

Årsregnskap

Årsavvik i kr

Årsavvik i%

Brutto driftsutgifter

476,5

457,3

13,1

470,4

439,7

30,7

6,5

herav lønn

297,7

280,0

0,0

280,0

272,9

7,0

2,5

178,8

177,3

13,1

190,4

166,8

23,7

12,4

Mill 2011 kr

andre utgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter

86,9

86,6

0,0

86,6

94,3

7,7

8,9

389,7

370,7

13,1

383,8

345,4

38,4

10,0

Programområdet har et mindreforbruk på 38,4 millioner kroner. Korrigert for avsetning til bundne fond er mindreforbruket på 37,7 mill. Mindreforbruk på lønn utgjør 7,0 mill og skyldes at stillinger har stått ledige, nye stillinger er ikke besatt og det er heller ikke tatt inn vikarer ved permisjoner. Mindreforbruket på andre driftsutgifter er på 23,7

mill. Generelt er det en del ubrukte midler som gjelder overføring av mindreforbruk fra 2011 og ubrukte prosjektmidler. Samlede merinntekter er på 7,7 mill og skyldes høyere sykelønnsrefusjoner samt ekstra fordelte utgifter.

ÅRSRAPPORT 2011

Programområdets totale ramme til investeringer var 104,0 millioner kroner, hvorav overførte midler fra 2010 utgjør 83,2 mill. Samlet brutto forbruk utgjør 52,5 mill. Årets samlede inntekter utgjør 0,4 mill, hvorav 0,3 mill følger prosjektene. Samlet gir det gjenværende prosjektmidler på 51,8 mill. Det er satt av 1,5 mill til eventuell oppfølging i garantiperioden. I 2011 er 1,1 mill av midlene benyttet.

UTVIKLINGEN I BRUTTO OG NETTO DRITFTSUTGIFTER I PERIODEN 2007–2011 (løpende kr)

Investeringer

Ombygging Rådhuset

Utviklingstrekk 2007–2011

Administrasjonen forvalter mange tiltak og midler for hele kommunen. Dette medfører at andelen andre driftsutgifter sett i forhold til brutto driftsutgifter relativt sett er høy. Tilsvarende er andelen av lønnsutgifter lavere enn for andre programområder. Antall ansatte viser en uavbrutt stigning fra 2007 med et stort sprang i 2009 da IKT-driftsenheten ble overført fra tidligere Bærum Kommunale Bedrifter (BKB) og

andel av kemnerfunksjonen. Dette medførte at driftsinntektene i 2007 relativt sett steg sterkere for administrasjonen enn lønnsutgifter og andre driftsutgifter. I 2008 ble Eiendomsfunksjonen innlemmet i programområdet. Dette bidro til at økningen av netto driftsutgifter steg med 13,6 prosent. Hovedsakelig som et resultat av høyere lønnsutgifter. I 2009 ble IKT-driftsenheten opprettet med personell fra BKB. IKT-driftsenheten ble startet med et netto budsjett null. Det vil si at inntektene skal være lik utgiftene. På grunn av dette steg inntektene til administrasjonen med 72,5 prosent, mens netto driftsutgifter bare økte med 4,7 prosent. KOmmune STat RApportering (KOSTRA)-reglementet åpner for å postere fellesutgifter på spesifikke tjenestefunksjoner. Dette ble gjort for aktuelle ansatte i de to nye enhetene ved årsavslutningene 2010 og 2011. Dette medfører at regnskapstallene for administrasjonen blir lavere.

innlemmet i administrasjonen. Dette spranget gjenspeiles også i nivået på lønnsutgiftene. Administrasjonen har to gjennomgående trekk: stadig nye enheter kommer inn under programområdet og den relative lønnsandelen stiger. I 2007 ble kemnerne i Asker og Bærum slått sammen og Bærum kommune ble vertskommune for den nye enheten. Asker kommune faktureres for sin

UTVIKLINGEN I BRUTTO OG NETTO DRITFTSUTGIFTER I PERIODEN 2007–2011

surser hele andre halvår. Begge prosjektene har hatt høyeste prioritet. Det har ikke vært mulig å hente inn tidligere forsinkelser i andre IKT-prosjekter i år. Flere anbud er likevel gjennomført. Arbeidet med IKT-prosjektene er i tråd med målene, men med noe forsinket fremdrift. Det jobbes målrettet med oppgradering av dagens it-løsning, særlig i forhold til kontorstøtte verktøy. Dagens kontorstøtteverktøy (Microsoft Office produktene) vil ikke fungere etter april 2014. Innføringen av nytt kontorstøtteverktøy er kostbart. Både kjøp av nye lisenser og mye teknisk arbeid med konvertering gjør at mye av årets mindreforbruk vil brukes på oppgraderingen. Elektronisk saksarkiv

Planlagt implementering av ny versjon av elektronisk saksarkiv i henhold til Norsk arkivstandard 5 (Noark 5)-standard er foreløpig utsatt. Et forprosjekt har vist at implementeringen ikke bør gjennomføres så lenge kommunen benytter kontorstøtteverktøy basert på Office 2003. Elektronisk skjemaverktøy med mulighet for skjermdialog og integrert saksflyt med WebSak og fagsystemer er anskaffet. I løpet av 2012 skal det utvikles en modul som gir ansatte mulighet til å lage skjema tilrettelagt for integrasjoner. WebSak i sikker sone er etablert med Krisesenteret som prøveprosjekt. Hovedkonvertering av sak/arkivsystemet er gjennomført, og sluttkonvertering forventes i løpet av 2012. Konvertering av byggesaksarkivet Platon ventes også utført i 2012. Årets mindreforbruk er på 2,5 mill.

Lønns- og personalsystem (LØP) og Økonomisystem (BØR)

Totalt er 17,7 mill brukt i 2011, og årets mindreforbruk utgjør 2,8 mill. Lønns- og personalsystemet ble tatt i bruk i juni. En del forventet funksjonalitet var ikke ferdig utviklet fra leverandøren. Arbeidet vil fortsette videre i 2012. Det har vært krevende og har medført betydelig merarbeid for Lønnsenheten og Personalenheten. I november ble det inngått en avtale med Capgemini AS om økonomisystemet Oracle med tillegg av en avansert budsjettmodul. Et godt samarbeid startet umiddelbart for å få til et effektivt verktøy for planlegging og oppfølging med mulighet for å simulere konsekvensen av ulike aktiviteter. BØR-prosjektet er i rute, og systemet skal etter planen tas i bruk våren 2013. IKT-prosjekter

IKT-prosjekter har et mindreforbruk på 31,2 mill av en samlet ramme på 52,6 mill. I tillegg har prosjektene inntekter på 0,3 mill i år som øker gjenværende midler til 31,5 mill. Innføring av nytt lønns- og personalsystem (LØP) har vært ressurskrevende, spesielt i første halvår. Innføringen av et nytt system for budsjett, økonomi og regnskap (BØR) beslagla store res-

ÅRSRAPPORT 2011

Eiendom Eiendoms hovedansvar er forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av bygninger og tomter. Eiendom utbygging har byggherreansvaret for alle byggeprosjekter og Eiendom forvalter alle bevilgninger til dette. Prosjektenhet anlegg har ansvar for kommu-

Målekart – resultat Målekart – resultat

naltekniske anlegg og denne enhetens ansvarsområde skiller seg dermed fra resten av Eiendom. I 2011 ble det besluttet å overføre prosjektenheten til Kommunalteknikk. Overføringen er gjennomført fra 1. januar 2012.

2009

2010

2011

Brukertilfredshet *

Ikke målt

3,6 l

Brukermedvirkning *

Ikke målt

3,5 l

Brukernes opplevelse av etisk standard *

Ikke målt

4,7 l

8,2 % l

Ikke målt

69 l

Ikke målt

Sykefravær ** Indeks for godt medarbeiderskap og læring og fornyelse ***

* Undersøkelsene måles på en skala fra 1–6, der 6 er best. ** Tallet for sykefravær var inkludert i programområde Administrasjon og BK Bedrifter i 2009. Tallet for 2011 baserer seg på legemeldt fravær fra NAV til og med 31. september 2011, og egenmeldt fravær fra kommunens eget lønns- og personalsystem per 31. desember 2011. *** Medarbeiderundersøkelsene måles basert på en indeks fra 0–100, der 100 er best. Fargemarkering for måloppnåelse følger resultatmålene i rådmannens målekart.

Resultater Handlingsprogram 2011–2014

I forbindelse med handlingsprogram 2011–2014 ble det fattet følgende vedtak: Bærum kommune har store økonomiske utfordringer fremover. For å sikre en effektiv ressursutnyttelse for kommune, må rådmannen i større grad vurdere bruk av offentlig/privat samarbeid i det videre arbeidet med utviklingen av kommunen. Rådmannen vurderer fortløpende bruk av offentlig/ privat samarbeid (OPS) i arbeidet med utviklingen av kommunen. Her følger noen av de områdene hvor det jobbes med OPS: • Rådmannen har tatt initiativ til å vurdere leasing av biler i kommunens tjenester. Dette har foreløpig ikke vært ønskelig. • Boliger med service på Dønski (cirka 100 boliger) planlegges bygget i egen regi, men det er vedtatt at tjenesten skal ut på anbud i regi av Pleie og omsorg. • Bygging av Berger skole søkes realisert som et OPS. Dette er under utredning. • Nye boliger med service som er omtalt i HP 2012– 2015, søkes realisert som OPS. Dette er under utredning. • Private initiativ der psykisk utviklingshemmede eier sin egen bolig (samlokaliserte boliger) og kommunen yter tjenester (base), realiseres både på Belset og på Fornebu. • Utbygging av barnehager i privat regi. • Planlegging av private boliger for seniorer der kommunen etablerer base for hjemmebasert om-

100

ÅRSRAPPORT 2011

sorg, som skal dekke et stort område planlegges også. • Vøyenenga ungdomsskole er et OPS-prosjekt, der kommunen overtar bygget etter et gitt antall år. • Det utarbeides en plan for brannsikring av kommunens kulturminner. En oversikt over brannsikringen av Bærum kommunes kulturhistoriske bygninger ble lagt frem for Sektorutvalg eiendom og administrasjon i januar 2012.

Andre resultater Teknisk utvikling

De siste årene har Eiendom arbeidet med å etablere hensiktsmessige forvaltningssystemer. De viktigste nyetableringene er: • Plania – et system for forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av eiendom samt saksbehandlingssystem for utleie av boligog næringseiendom • Prosjekthotell/e-room – en kommunikasjonsplattform for alle større byggeprosjekter • SD (sentral driftskontroll) – et system for styring av tekniske installasjoner i eiendommer En prioritert oppgave er å digitalisere eiendomstegninger. Per 31. desember 2011 ligger 1 715 tegninger inne i Plania. Det er en økning på 1 065 fra forrige årsskifte. Organisasjonsutvikling

Eiendom må til enhver tid tilpasse seg behov og rammer. Dette krever evne til omstilling. Prosjektet for omstrukturering av vaktmestertjenesten utviklet

Nadderud stadion. Foto: Bærum kommune

seg til å bli en samlet vurdering av vedlikeholds- og driftsfunksjonene i Eiendom. Profesjonalisering av tekniske tjenester og systematisk vedlikeholdsplanlegging er noen av nøkkelordene. Eiendom skal: • utvikle og ivareta kundenes/brukernes behov for gode og effektive lokaler til lavest mulig kostnad • ivareta og utvikle den realkapital som ligger i kommunens eiendomsmasse • sikre en kostnadseffektiv eiendomsforvaltning Ny organisering skal bidra til at Eiendom klarer å nå utviklingsmålene: • profesjonalisere tekniske tjenester knyttet til drift og vedlikehold av eiendomsmassen • utvikle bedre systematikk i vedlikeholdsplanleggingen og den tekniske driften • oppnå bedre samordning av ledelse og oppgaveløsning • sørge for tydelig plassering av ansvaret for oppgaveløsningen I 2011 ble Renhold og Eiendomsservice samlet, i utgangspunktet som en midlertidig ordning. Gjennom omorganiseringsprosjektet for drifts- og vedlikeholdsfunksjonene ble dette anbefalt som en permanent løsning. Andelen av renholdet som gjøres i kommunens egen regi går gradvis nedover. Ved overtakelse av nybygg inngås det avtale med eksterne renholds entreprenører. I Handlingsprogram 2011–2014 ble

rammen for renhold redusert med 1 million kroner og budsjettbalanse er oppnådd. Arbeidet med å videreutvikle kvalitetssystemet fortsatte i 2011. Det ble foretatt ekstern revisjon innenfor ISO-sertifikatene 9001, 14001 og 18001. Kompetanseutvikling

Gjennom deltakelse i blant annet storbynettverk, vestregionsamarbeidet, Grønn byggallianse og samarbeid med Husbanken har Eiendom fått økt kompetanse på viktige områder. Innenfor boligsosialt utviklingsprogram (BOSO) er Bærum kommune i gang med flere delprosjekter i 2011. Eiendom bolig har primært vært engasjert i ledelse av programmet, kompetanseutvikling og nettverksbygging. Eiendom har lykkes i å rekruttere medarbeidere med høy kompetanse til å besette ledige stillinger innenfor Eiendom utbygging og Prosjektenhet anlegg. Drift og vedlikehold

Vedlikeholdsplan og tilstandsvurderinger Tilstandsvurderingen oppdateres årlig og er et verktøy for prioritering av prosjekter til vedlikeholdsplanen. I 2011 har Eiendom gjennomført langsiktig vedlikehold for 17 millioner kroner. I tillegg kommer rehabiliteringsprosjektene som er omtalt under investeringer.

ÅRSRAPPORT 2011

101

Bolig- og næringseiendom Lediggang i boliger skal holdes på et lavt nivå. Det er derfor iverksatt tomgangsleie som sikrer hurtig tildeling av bolig. Gjengs leie gjennomføres gradvis, hvis mulig, ved inngåelse av nye leieavtaler. Plan for innflytting av beboere i nye boliger må dessuten prioriteres for å unngå manglende husleieinntekter. Eiendom skal sikre profesjonalitet i utleie av næringseiendom. I 2011 har Eiendom bidratt til etablering av restaurant i de tidligere kantinelokalene i Kommunegården. Det er også jobbet med å utvikle Stabekk kulturhus ytterligere mot en kulturprofil. Nye leietakere er møbeltapetserer og gullsmed, som sammen med urmakeren, utgjør håndverkerdelen av lokalene. Samtidig er en ny restaurant under oppbygging og det er lansert planer for oppgradering av uteområdet. Det er også et mål i størst mulig grad å si opp leieforhold i innleide lokaler. Planlegging av Convis flytting til kommunale lokaler på Rud er godt i gang. Dit har også Rehabilitering Vest flyttet fra leide lokaler på Rykkinn.

tre prosent hvert år. I 2011 er reduksjonen beregnet til cirka en prosent sammenlignet med 2010. Så vel overgang til mer miljøvennlig energi som reduksjon av energiforbruket krever investeringer, blant annet ved bruk av rehabiliteringsmidler og miljøprofilmidler. Investeringer, tilpasning av eiendomsmassen, strategiske tomtekjøp

Investeringsprosjektene er omtalt i eget avsnitt. Eiendom har vært en aktiv deltaker i prosessene for utviklingen av Kunnskapssenteret og kulturbakgården i Sandvika sentrum. Bærum kommune fikk i desember 2011 tilbud om tomtekjøp i Dønskiveien. Selger er Vestre Viken Helseforetak (HF). Avtalen omfatter tilbakeleie av tjenesteboligene, som i dag står på tomten, for en treårsperiode. I forhold til Bærum kommunes forpliktelser etter samhandlingsreformen er tomten gunstig plassert for den virksomheten kommunen allerede har i området. Prosessen med å utvikle tomten til ønskede formål starter i 2012. Brukerundersøkelse

Bærum kommune deltar i samarbeidet mellom de 16 kommunene rett vest for Oslo. Et satsingsområde er klimaprosjektet, som blant annet omfatter miljøsertifisering og energireduksjon i kommunale bygg.

Det ble gjennomført en felles brukerundersøkelse for interne brukere av eiendomstjenestene. Brukertilfredshet fikk en skår på 3,6, mens brukermedvirkning viste en skår på 3,5. Brukernes opplevelse av etisk standard fikk en skår på 4,7. Svarprosenten er 83 prosent.

Miljø

Økonomisk resultat

Vestregionsamarbeidet

I følge energiog klimaplanen og målene i handlingsprogrammet skal Eiendom oppnå en årlig reduksjon i energiforbruket i kommunale bygg. Korrigert for temperatur- og arealjusteringer skal reduksjonen utgjøre

Eiendoms andel av driftsmidler på programområdene inngår i rapporten for det enkelte programområdet. Her kommenteres kun de to internfinansierte områdene som ligger under Eiendom.

Utyggingstjenester Vedtatt budsjett

Revidert budsjett

Disp. fondsm.

Sum til disp.

Årsregnskap

Årsavvik i kr

Årsavvik i%

Brutto driftsutgifter

35,4

33,9

0,0

33,9

30,9

3,0

8,9

herav lønn

28,0

0,0

28,0

25,3

2,7

9,6

7,5

6,0

0,0

6,0

5,6

0,3

5,4

35,4

33,9

0,0

33,9

32,1

-1,8

-5,3

0,0

-1,2

Mill 2011 kr

andre utgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter

1,2

Høvik skole skal ombygges til tre parallells-skole. Foto: Bærum kommune

Forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling Mill 2011 kr Brutto driftsutgifter herav lønn

Mindreforbruk på lønn skyldes ubesatte stillinger. Noen av stillingene er nå besatt. Avvik andre utgifter skyldes lavere utgifter til kurs, transport, leie av lager og innleie av konsulenter enn forventet. Ubesatte

102

ÅRSRAPPORT 2011

stillinger førte til færre utførte timer på prosjektene, og forklarer i stor grad lavere inntekter på 1,9 mill. I tillegg er sykelønnsrefusjonene 0,1 mill høyere enn budsjettert.

andre utgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter

Vedtatt budsjett

Revidert budsjett

Disp. fondsm.

Sum til disp.

Årsregnskap

Årsavvik i kr

348,3 87,2

Årsavvik i%

351,4

0,0

351,4

340,7

10,7

3,0

90,8

0,0

90,8

92,7

-1,9

-2,1

261,2

260,6

0,0

260,6

248,0

12,5

4,8

348,3

351,4

0,0

351,4

354,5

3,1

0,9

0,0

-13,8

Avvik lønn skyldes økte utgifter til renholdsvikarer og overtid. Avvik andre utgifter skyldes lavere utgifter til energi med 8,4 mill, eiendomsavgifter med 1,7 mill, vedlikehold med 2,3 mill, renholdstjenester med 3,1 mill, vikar- og konsulenttjenester med 1,9 mill og momskompensasjon med 0,6 mill. I tillegg er det økte utgifter til husleie og fellesutgifter med 0,6 mill, leie av maskiner og transportmidler med 0,5 mill, alarmer

13,8

og vakthold med 2,3 mill og honorar/kilometergodtgjørelse med 0,9 mill. Merinntektene skyldes økte refusjoner for utgifter til seniorordningen med 1,1 mill, økt frikjøp av tillitsvalgt og høyere refusjoner fra andre private med 0,9 mill, økte sykelønnsrefusjoner med 0,1 mill, økte forsikringserstatninger med 0,4 og lavere momskompensasjon med 0,6 mill.

ÅRSRAPPORT 2011

103

Investeringer

Prosjektene Eiendom styrer på vegne av sektorene er omtalt under de respektive programområdene. Nedenfor omtales bruk av midler knyttet til rehabiliteringsplanen, boligog næringseiendom, universell utforming og miljøprofil. Eiendoms totale ramme til investeringer var 78,8 millioner kroner, hvorav overførte midler fra 2010 utgjør 38,0 mill. Samlet brutto forbruk utgjør 125,6 mill. Årets samlede inntekter utgjør 9,2 mill. Alle inntektene følger prosjektene. Samlet gir dette et merforbruk på 37,6 mill, hvorav 21,3 må dekkes i 2012. I tillegg kommer midler til Forvaltnings-, drifts og vedlikeholdssystem (FDV-system) med 0,1 mill som inngår i rammen til investeringer under Administrasjon. Rehabilitering bygningsmassen

Rehabiliteringsplan for 2011 er i stor grad gjennomført, men enkelte rehabiliteringsprosjekter ferdigstilles først i 2012. Rammen for investeringer i 2011 er 61,3 mill. Totalt brutto forbruk er på 58,1 mill. I tillegg følger inntekter på 4,1 mill som gjelder erstatning fra forsikringsselskapet for utgifter til gjenoppbygging etter brannskade i PU-boligene i Paal Bergs vei. Gjenværende midler til rehabilitering av bygningsmassen er da på 7,3 mill. Bolig- og næringseiendom

Det var budsjettert med utgifter på 13,3 mill og inntekter på 21,5 mill. I tillegg var det 9,5 mill i midler fra

2010. Samlet er årets utgifter 56,8 mill og årets inntekter 5,2 mill. Totalt gir dette et merforbruk på 50,4 mill, hvorav 34,0 mill overføres som merforbruk til 2012. 47,2 mill av årets utgifter skyldes kjøp av Dønskiveien 28, 30, 32 og 38 fra Vestre Viken HF. Kjøpet av presteboligen i Bjerkeveien 84 B på 5,4 mill erstatter salg av Krydsbylia 4, og kjøpet finansieres delvis av salgsinntektene. Det er også opparbeidet vann og avløp i Tanumveien for 4,0 mill, og betalt dokumentavgifter for kjøp av barnehagetomt for 0,3 mill. Presteboligen i Krydsbylia 4 er solgt for 3,3 mill, tomt i Angerstveien er solgt for 1,3 mill og sluttoppgjør for Anton Wallesvei 26 B på 0,5 mill er kommet inn.

Fornebu

Universell utforming

I 2011 var det avsatt 2,8 mill til utbedring av offentlige bygg og uteområder slik at alle kan benytte seg av dem. Totalt er det brukt 3,6 mill, hvorav 3,5 mill til skolebygg og 0,1 mill til Sansehuset på Emma Hjorth. Merforbruket på 0,7 mill vil dekkes ved tilsvarende lavere aktivitet i 2012. Miljøprofil

I 2011 er det avsatt 12,3 mill til tiltak for å redusere kommunens energiforbruk og utslipp av klimagasser. Totalt er det brukt 7,2 mill, hvorav 0,3 mill til administrasjonslokaler, 0,7 mill til skolelokaler, 4,1 mill til eldresentre, 1,9 mill til boog behandlingssentre og 0,2 til kulturbygg. Årets mindreforbruk på 5,1 mill benyttes i 2012.

Storøya barnehage. Foto: Marius Morstøl Jenssen

I forbindelse med tertialrapport 1 2010 utgikk Fornebu som eget rapporteringsområde knyttet til drift. Driften inngår nå i de respektive programområdene. Fornebu er imidlertid opprettholdt som egen sektor når det gjelder investeringer.

Investeringer

Programområdets totale ramme til investeringer var 45,7 millioner kroner, hvorav overførte midler fra 2010 utgjør 40,5 mill. Samlet brutto forbruk utgjør 10,3 mill. Årets inntekter utgjør 49,9 mill, hvorav 41,7 mill til sosial boligprofil følger prosjektene. Samlet gir det gjenværende prosjektmidler på 77,1 mill. I tillegg kommer årets inntekter knyttet til fremskyndingsbidraget. Hundsund grendesenter

Ramme til investering i 2011 var 8,7 mill, hvorav overførte midler utgjør 7,4 mill. Samlet brutto forbruk utgjør 5,8 mill og årets inntekter utgjør 8,2 mill. Gjenværende midler i prosjektet er på 2,9 mill. Utomhusarealet og tredekket i barnehagen er utbedret etter problemer med oppflising. Mindreforbruket skyldes i hovedsak at utskifting av utvendig tregulv for arealene er vurdert, men ikke utført. Storøya grendesenter

overførte midler utgjør 0,2 mill. Samlet brutto forbruk utgjør 0,8 mill. Gjenværende midler i prosjektet er på 1,6 mill. I henhold til samspillskontrakten er avtalefestede beløp satt av til oppfølging i reklamasjonsperioden. Utbetalinger holdes tilbake inntil innmeldte avvik er rettet opp. Utomhus

Årets ramme til investering var 6,0 mill, hvorav overførte midler utgjør 0,2 mill. Samlet brutto forbruk utgjør 3,7 mill. Gjenværende midler i prosjektet er på 2,3 mill. Storøyodden brygge er ferdigstilt. Både ruteog fritidsbåter tok bryggen i bruk sommeren 2011. Sosial boligprofil

Ramme for investering i 2011 var 10,4 mill. Hele beløpet består av overførte midler fra 2010. Det er ikke forbruk i 2011, og årets samlede inntekter er på 41,7 mill. Totale inntekter til bruk innenfor sosial boligprofil utgjør 52,1 mill. Felles marginer

Årets ramme til investering var 15,1 mill. Hele beløpet består av overførte midler fra 2010. Det er ikke forbruk i år. Gjenværende midler i til felles marginer er på 15,1 mill.

Årets ramme for investering var 2,4 mill, hvorav

104

ÅRSRAPPORT 2011

105

«Bærum kommune skal være en attraktiv arbeidsgiver: • med stolte og engasjerte medarbeidere som skaper gode resultater til beste for våre innbyggere • som tiltrekker og beholder nok og riktig kompetanse»

Medarbeidere Ny arbeidsgiverstrategi

Høsten 2011 vedtok kommunestyret Arbeidsgiverstrategi mot 2020. Strategien har følgende hovedmål: Bærum kommune skal være en attraktiv arbeidsgiver: • med stolte og engasjerte medarbeidere som skaper gode resultater til beste for våre innbyggere • som tiltrekker og beholder nok og riktig kompetanse Strategien er inndelt i følgende fokusområder: • leder og medarbeidere • jobbinnhold • utviklingsog karrieremuligheter Antall medarbeidere

• arbeidsgivers omdømme • lønns- og arbeidsvilkår Delmål og tiltak beskrives årlig i forbindelse med handlingsprogrammet.

Status medarbeidere

Det totale antall ansatte er uendret fra 2010 til 2011. Antall faste årsverk viser en liten økning fra foregående år. I pleie og omsorg er det bygget opp en ny tjeneste som har gitt cirka 20 årsverk i tilvekst. Cirka 30 årsverk ble borte med avviklingen av de kommunale familiebarnehagene.

31.12.2010 Fast ansatte

Time lønnede

Personer Alle

Årsverk

Fast ansatte

Timelønnede

Personer alle

5 160

6 431

2 524

8 955

5 178

6 658

2 317

8 975

Menn

1 732

2 126

1 170

3 296

1 738

2 213

1 063

3 276

SUM

6 892

8 557

3 694

12 251

6 916

8 871

3 380

12 251

Rådmannen ønsker å presisere at kommunen i løpet av 2011 har konvertert til nytt lønns- og personalsystem. Dette innebærer at det er gjort noen endringer i hvordan ansatte registreres inn i systemet og det

Årsverk

Fast ansatte

Personer Alle

Årsverk

Fast ansatte

Timelønnede

1 932

2 382

660

3 042

2 049

2 686

448

3 134

966

1 070

144

1 214

922

1 079

164

1 243

2 287

3 005

2 321

5 326

2 009

2 921

2 193

5 114

524

560

633

576

649

128

777

Øvrige

1 183

1 540

496

2 036

1 360

1 727

524

2 251

Alle

6 892

8 557

3 694

12 251

6 916

9 062

3 457

12 519

106

ÅRSRAPPORT 2011

ALDERSFORDELING ANSATTE 2007–2011

Personer alle

Grunnskole

Tekniske

31.12.2011

Time lønnede

Barnehage Pleie og omsorg

Antall arbeidstakere i de yngre arbeidsgruppene går nedover, mens antallet i de øvre aldersgruppene øker. Tendensen fra de siste årene fortsetter. Aldersgruppen mellom 62 og 67 år øker. Det indikerer at færre velger å gå av med AFP, noe som samsvarer godt med analyser foretatt i forbindelse med seniorordningen.

påvirker hvordan tallgrunnlaget oppsummeres per kategori. Dermed er statistikken ikke sammenlignbar fra 2010 til 2011.

31.12.2010

Aldersfordeling

31.12.2011

Årsverk

Kvinner

Oversikten over fast ansatte, timelønnede og personer alle fordelt på sektorer viser et høyere antall i 2011 enn i oversikten fordelt på kjønn. Dette er fordi noen personer jobber i flere sektorer. Helse blir for 2012 og årene fremover skilt ut som egen sektor. Tidligere inngikk deler av helse og sosial i pleie og omsorg og resten i kategorien øvrige. I statistikken for 2011 er hele helse og sosial flyttet til kategorien øvrige. Dette gjør at tallene for 2010 og 2011 ikke er sammenlignbare i disse kategoriene.

ÅRSRAPPORT 2011

107

Turnover

Fra 2009 til 2011 er kommunens turnover redusert fra 13,0 til 9,4 prosent. Dette er en positiv utvikling. Alle

de store programområdene grunnskole, pleie og omsorg samt barnehage har redusert sin turnover.

Turnover fordelt på områder

• Det er utviklet nytt materiell/stands for markedsføring av kommunen på karrieredager og andre arrangementer for studenter og potensielle jobbsøkere. I 2011 ble det nye materiellet blant annet brukt da kommunen profilerte seg på Arbeidslivsdagen på Universitetet i Oslo, et av landets største studentarrangement. • Som et ledd i å styrke kontakten mot relevante studiemiljøer på høyskoler og universitet, er det i 2011 formidlet temaer for masteroppgaver til studenter ved Universitetet i Oslo. Studentene har vist positiv interesse for et samarbeid med kommunen.

Kompetanseutvikling og faglighet Kompetansestrategi

Det siste året er det arbeidet med hvordan kommunens kompetansestrategi skal beskrives på et overordnet nivå. Arbeidet er ikke sluttført, men det foreslås å erstatte Strategisk kompetanseutviklings plan, SKUP, med en overordnet kompetansestrategi.

Hensikt: • Kompetansestrategien gir overordnede føringer for kompetansearbeidet i Bærum kommune. • Kompetansestrategien skal bidra til at kommunen mobiliserer og utvikler kompetanse på prioriterte områder som følge av Handlingsplan 2012–2015 og Arbeidsgiverstrategi mot 2020. Det er viktig at et overordnet strategidokument brytes ned på programområdenivå. En måte å gjøre dette på er testet ut gjennom deltakelse i KS nettverk for kompetansestyring som er en del av prosjektet Flink med folk i første rekke. I den forbindelse er pilotprosjektet Strategisk kompetanseplan, helse og omsorg, voksne gjennomført. Hensikten med planen er å bidra til at helse- og omsorgsektoren tar i bruk og utvikler kompetanse på prioriterte områder i tråd med mål og føringer for tjenesten. I planen foreslås prioriterte områder for 2012–2015.

Flere fagstillinger

Andel fagstillinger 2007

2008

2009

2010

2011

43,0 %

44,1 %

46,7 %

46,2 %

48,5 %

742,0

787,7

814,7

884,0

892,0

Faglærte

70,4 %

70,7 %

71,2 %

72,5 %

77,1 %

Total årsverk

1 626,6

1 760,9

1 866,3

1 863,7

1 820,0

Barnehager Faglærte Total årsverk Pleie og omsorg

Kommunen følger utviklingen av hvor mange som søker på stillinger gjennom nettportalen. Det har til sammen vært lyst ut cirka 900 stillinger på nettet. Det har vært cirka 15 000 som har søkt stilling. Dette er en økning på cirka 1 500 i forhold til tidligere år.

jobb i Bærum kommune er økende. Antall søkere til utlyste stillinger har vært jevnt økende de senere årene fra syv søkere i snitt per stilling i 2008 til 16 i snitt i 2011. Det har også vært en økning i antall søkere til lærlingstillinger i helsearbeiderfaget.

Være en synlig arbeidsgiver

Tiltak gjennomført i 2011: • Det er utviklet et e-lærlingsprogram for elever i ungdomsskolen. Programmet består av en film og en interaktiv oppgavedel og skal brukes i faget Utdanningsvalg. Tiltaket er et ledd i et langsiktig arbeid med å øke de unges interesse for yrkesmuligheter i kommunen. • Nye jobbsider med ny rekrutteringsportal for Bærum kommune ble lansert i 2011. Hensikten er å presentere kommunen som arbeidsplass og arbeidsgiver, samt å gjøre det enkelt å søke jobb. • Det er gjennomført to profilkampanjer i Budstikka med en serie helsides annonser der medarbeidere forteller om sitt yrke og sin arbeidshverdag. Vårkampanjen var rettet mot ungdom og foreldre og var en oppfølging av den første kampanjen som ble gjennomført høsten 2010. Høstkampanjen var spesielt rettet mot ingeniører. • Felles introduksjonsprogram for nye medarbeidere er videreutviklet og gjennomføres 3–4 ganger per år.

Omdømme og rekruttering

Omdømmesatsingen er et av fem fokusområder i kommunens nye arbeidsgiverstrategi mot 2020 og baserer seg på markedsstrategi for rekruttering som ble utviklet i 2010. Gjennomføringen av markedsstrategien er fulgt opp med en plan for felles omdømme- og markedstiltak. Tiltakene som er gjennomført i 2011 er et supplement til sektorenes eget arbeid for omdømmebygging og rekruttering. Rekrutteringssituasjonen i kommunen er fortsatt preget av store utfordringer, særlig i forhold til rekruttering av førskolelærere. Antallet førskolelærere med dispensasjon fra utdanningskrav var 60 per 15. desember 2011. Dette tilsvarer 48,4 årsverk. Tilgangen til godkjente sykepleiere har vært noe bedre men behovet er fremdeles stort. En utfordring for mange av de utenlandske søkerne er at de mangler tilstrekkelige norskkunnskaper. For enkelte programområder innenfor teknisk sektor er det vanskelig å rekruttere ingeniører. Det ser imidlertid ut til at interessen for en 108

ÅRSRAPPORT 2011

Oversikten tar utgangspunkt i ansatte i brukerrettede tjenester. Det har vært en satsning på å få flere fagpersoner i tjenesten de siste årene. I definisjonen på fagstillinger inngår både fagpersoner med 3-årig høyskoleutdanning (sykepleiere, vernepleiere og førskolelærere) samt 1-årig fagutdanning (helsefagarbeidere med flere). Rådmannen registrerer at det er en positiv utvikling. Lærlinger

I 2011 var det god søkning til lærlingplassene og spesielt innenfor helse og sosial. 30 nye lærlinger ble rekruttert. Det har vært en jevn stigning på antall lærlinger med 49 i 2009 til 62 lærlinger totalt i 2011.

Det har vært et stort fokus på å rekruttere lærlinger. Rekrutteringspatruljene til Helse- og sosialfag har vært aktive med informasjon på skolene, deltagelse på utdanningstorg og på de videregående skolenes åpne dager. Samarbeidet med vennskapskommunene Frederiksberg og Uppsala om studiebesøk og hospitering er videreført. Det har i tillegg vært lærlinger i Praha, Margate og på Marbella. Dette har vært et tilbud for lærlinger i det Europeisk utvekslingsprogrammet Leonardo. Også ansatte har fått tilbud om fagopplæring (praksiskandidatordningen), og i 2011 tok 32 ansatte fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget og ni tok fagbrev i helsearbeiderfaget.

ÅRSRAPPORT 2011

109

Riktig lønnspolitikk og andre goder

Kommunestyret har vedtatt Arbeidsgiverstrategi mot 2020 for Bærum kommune. Lønn er et viktig virkemiddel for å beholde og rekruttere medarbeidere. Kommunen må utvikle en konkurransedyktig lønnspolitikk i forhold til andre offentlige tjenester. Dessuten må kommunen tilpasse seg et rimelig nivå i forhold til det private markedet selv om det aldri vil være mulig å konkurrere på lønn alene. Lønnsforhandlinger 2011

2011 var et mellomoppgjør for alle som får sin lønn forhandlet sentralt, det vil si for cirka 90 prosent av kommunens ansatte. Den sentrale rammen for oppgjøret var 4,26 prosent og det ble gitt et generelt til legg på 1,72 prosent, minst 7 000 kroner. Det ble ikke avsatt midler til lokale pottforhandlinger i 2011. For akademikergruppene og kommunens ledere ble det som vanlig gjennomført lokale lønnsoppgjør. Hovedfokuset for Bærum kommune har vært og er på grupper det er viktig å beholde for at kommunen skal kunne ivareta all sin tjenesteyting. Følgende grupper har vært spesielt prioritert i 2011: • sykepleiere i turnus • avdelingsledere og avdelingssykepleiere innenfor pleie og omsorg og kommunehelse • ansatte som har fått utvidet ansvar og oppgaver eller økt sin kompetanse • helsearbeidere med videreutdanning innenfor demensomsorgen og som bruker kompetansen i tjenesten • barnevernskonsulenter Forhandlingsutvalget ivaretar løpende enkeltsaker for å rekruttere og beholde kritisk kompetanse til ulike stillinger. Dette fordi kommunen er i en utsatt konkurransesituasjon. Økonomisk ramme for ansatte med kun lokal lønnsdannelse I henhold til Hovedtariffavtalen skal kommunene ved lønnsregulering i lokale forhandlinger de selv har ansvar for ta hensyn til lønnsutviklingen i tariffområdet, kommunens totale situasjon samt økonomi og krav til effektivitet. Rådmannen skal ivareta kommunens økonomi og de økonomiske utfordringene som Bærum kommune har, samtidig som lønnsutviklingen for den enkelte ansatte og kommunens samlede tjenesteyting skal ivaretas. Innstillingen til formannskapet i sak 123/11 Mandat til rådmannen - lokale forhandlinger høsten 2011 før forhandlingene, var at den økonomiske rammen bør følge rammene for det sentrale mellomoppgjøret. Det ble vedtatt at virkningstidspunktet for de lokale forhandlingene avtales med organisasjonene. Grunnet tilpasning til kommunens nye lønns- og personalsystem ble virkningstidspunktet satt til 1. juli 2011. Det ble avtalt med alle organisasjonene at 110

ÅRSRAPPORT 2011

virkningsdato heretter blir 1. januar for ansatte når all lønnsfastsettelse skjer lokalt. Det vil lette beregning av årslønnsvekst og bidra til at lønnsøkning følger kalenderåret. Forhandlingene gjennomføres etter at resultatet av de sentrale lønnsoppgjørene per 1. mai er kjent slik at partene har dette som grunnlag for de lokale forhandlingene. Akademikergrupper og saksbehandlere på høyere nivå er konkurranseutsatt og private aktører forsøker stadig å hente ansatte fra Bærum kommune. Det ble gitt et generelt tillegg på 1,72 prosent for å sikre en generell lønnsutvikling, utover dette ble det forhandlet på individnivå. Den enkeltes kompetanse, ansvar, resultatoppnåelse samt behovet for å beholde spesialkompetanse legges til grunn for forhandlingene. I 2011 har det vært en spesielt presset situasjon knyttet til ingeniører. Det ble gitt samme økonomiske ramme for ledergruppen. Det har vært viktig for rådmannen å ivareta en god lønnsutvikling for lederne. Endret ansvarsområde, oppnådde resultater i forhold til resultatavtaler, utøvelse av lederskap og behov for å beholde kvalifisert arbeidskraft er lagt til grunn. De hovedtillitsvalgte ble gitt en lik prosentvis lønnsøkning. Resultatet for oppgjøret var 4,11 prosent for lederforhandlingene og 4,13 prosent for akademikergruppene per 1. mai 2011. Bærum kommune har hatt et relativt godt lønnsoppgjør i 2011, noe som bør innvirke på lønnsforhandlingene i 2012 for de gruppene kommunen selv rår over. Resten besluttes i Kommunesektorens organisasjon (KS)-området av de sentrale parter for de øvrige 90 prosent ansatte i kommunen.

Pensjon

Bærum kommune har pensjonsordningen for sine ansatte fordelt på tre ulike pensjons leverandører. Pedagogisk personell i Statens Pensjonskasse (SPK), sykepleiere og leger i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og de øvrige ansatte (cirka 70 prosent av alle ansatte) i DNB Livsforsikring ASA, tidligere Vital forsikring ASA. For 2011 har Bærum kommune innbetalt i alt 530,5 millioner kroner i pensjonspremier inklusive administrasjonskostnader. Dette fordelt på: DNB Livsforsikring ASA SPK KLP

Uttak av pensjon

uttak av uførepensjon har gått ytterligere ned. Uttaket av etterlattepensjon kan ikke påvirkes av tiltak på arbeidsplassen. Det lave uttaket av AFP, gir en uttaksprosent på ni prosent på nye AFP-tilfeller. Beregningen er basert på drøyt 500 ansatte i kommunen mellom 62 og 65 år, noe redusert for ansatte uten AFP-rettigheter. Oversikten viser en betydelig økning i antall alderspensjonister. Dette kan dels skyldes større alderskull, men mest sannsynlig skyldes det en endring i regelverket. Denne endringen gjelder uttak av alderspensjon fra NAV som ikke skal samordnes

med alderspensjon fra kommunens ordning. Denne spesielle regelen gjelder ikke medlemmer i Statens Pensjonskasse eller KLP, men utelukkende kommunens ordning i DNB (tidligere Vital). Denne ordningen gjelder en gruppe ansatte som ble ansatt før 1. januar 1997 som fra denne perioden har en aldersgrense på 68 år. Det er ansatte i aldersgruppen 65 til 67 år i 2011 som omfattes av det endrede regelverket. Oversikten under viser tydelig en økning av pensjonsuttak dette året sammenlignet med tilsvarende uttak for tilsvarende gruppe i 2010.

FORDELING ALDERSPENSJON 2010 OG 2011

411,5 mill 85,3 mill 33,7 mill

Uttak av pensjon

På neste side vises samlet uttak av pensjon per pensjonstype frem til 31. desember 2011, altså nye pensjonister i løpet av året. Det er ikke tatt hensyn til pensjonsgrad. Det vil alltid være variasjon fra ett år til et annet som følge av variasjon i størrelsen mellom de ulike årskullene. Det er spesielt gledelig å merke seg at uttak av avtalefestet pensjon (AFP) og ÅRSRAPPORT 2011

111

God ledelse og medarbeiderskap i praksis Medarbeiderskap

Medarbeiderskap i Bærum kommune handler om forpliktende og godt samspill mellom ledere og medarbeidere for å nå felles mål til beste for brukerne. Hensikten er å oppnå arbeidsglede, engasjement og ansvarlighet hos den enkelte medarbeider. Medarbeiderskap er sammen med kommunens verdier, grunnmuren i ny arbeidsgiverstrategi. Filosofien skal metodisk innarbeides som en del av kommunens kultur. I 2011 er følgende gjennomført: • oppfølging av medarbeiderundersøkelsen som ble gjennomført i 2010, og støtte til de tjenestestedene som har hatt behov for det • ny medarbeiderundersøkelse for tjenestesteder og avdelinger med resultat på totalindeks under 70 er gjennomført • bevissthet og opplæring i hva medarbeiderskap er i praksis gjennom opplæring og prosesser på tjenestesteder • ny mal for utviklingssamtaler med medarbeiderskap som utgangspunkt er utviklet Ledelse og ledelsesutvikling

Med bakgrunn i ledelsespolicyen som ble vedtatt i 2010 har en hovedutfordring i 2011 vært å styrke felles ledelsesfilosofi på tvers av ledernivåer og programområder. Organiseringen av kommunalsjefnivået har blitt endret. Områdene pleie og omsorg og grunnskole har gått fra to til én kommunalsjef. Barnehage har blitt et eget kommunalsjefområde, og det etableres en ny kommunalsjef for barne- og ungdomstjenester. Dermed har det blitt opprettet et nytt ledernivå, seksjonsleder, innenfor programområdene pleie og omsorg og grunnskole. Seksjonslederne er plassert mellom kommunalsjefene og tjenestelederne. For å sikre en felles forståelse av de ulike ledernivåenes roller i organisasjonen er det gjennomført arbeid for å klargjøre og tydeliggjøre hvilket ansvar og hvilke arbeidsoppgaver som tilhører det enkelte ledernivået. Rolleavklaringen mellom tjenesteledere og avdelingsledere har gitt føringer for en analyse av hva slags kompetanseutvikling og opplæringstilbud lederne har behov for. Ledelses utviklings programmet er under endring på bakgrunn av dette. Emner fra obligatoriske kurs for nyansatte tjenesteledere vil også være aktuelle for avdelingslederne og opplæringen kan i mange tilfeller gis på tvers av nivåene. Med opprettelsen av avdelingsledernivået har det oppstått behov for å styrke lederteamene. Det har i tillegg vært arbeidet med innhold i et teamutviklingsprogram for de enkelte lederteamene. Obligatorisk helse-, miljø og sikkerhets (HMS)opplæring og opplæring i det nye lønns- og personalsystemet har vært prioriterte områder i 2011. Alle ledere har fått tilbud om, og langt på vei gjennomført, denne opplæringen. Innføringen av nytt lønns- og 112

ÅRSRAPPORT 2011

personalsystem stiller krav til endrede arbeidsrutiner for lederne slik at potensialet i systemet blir utnyttet fullt ut. Det er gjennomført to tjenesteledersamlinger siste år. I april hadde samlingen tittelen Ledelse og innovasjon og i november Rammebetingelser og ledelse i offentlig sektor.

Økt nærvær og lavere sykefravær

Som følge av innføring av nytt lønns- og personalsystem (Agresso) har det vært vanskelig å få frem sykefraværsstatistikk etter juni 2011. Det vil informeres om hva som har vært utfordringene underveis i 2011 samt hvordan kommunen løser sykefraværsrapporteringen videre fremover i en egen

Inkluderende arbeidsliv (IA)

Bærum kommune undertegnet i 2011 ny IA-avtale for perioden 2011–2014. Både ledelse og ansatte er forpliktet av avtalen. I Bærum kommune er det satt opp følgende mål for IA-arbeidet: • måltallet for sykefravær i 2011 er 8,2 prosent • kommunen skal arbeide for at langtidssykemeldte kommer tilbake til arbeid og hindre utstøting fra arbeidslivet • kommunen skal ha en aktiv seniorpolitikk slik at uttak av AFP blir lavere enn 20 prosent nye tilfeller per år i aldersgruppen 62–65 år. Arbeidsmiljøutvalget i Bærum kommune vedtok i 2011 også en ny, overordnet HMS-plan for kommunen for 2011 og 2012. Alle tjenestesteder skal ha utarbeidet egen, lokal HMS-plan. Programområdene og tjenestestedene skal revidere sine HMS-planer fortløpende og minst én gang i planperioden. Forslag til oppfølgingsplan i forhold til IA-avtalen har vært drøftet med hovedtillitsvalgte og hovedvernombudet. Tiltakene som er avtalt for å følge opp den inngåtte IA-avtalen i perioden 2011–2012 er følgende: • toppledergruppen skal ha to kontaktmøter i året sammen med hovedtillitsvalgte og hovedvernombud med IA-arbeid som hovedtema • tjenestelederne skal ha minst to medbestemmelsesmøter i året hvor IA-arbeid er tema • det skal gjennomføres opplæring om IA-avtalen for alle kommunens ledere, verneombud og tillitsvalgte • det skal etableres samarbeidsgruppe mellom NAV arbeidslivssenter og Bærum kommune • det skal utvikles og gjennomføres særlige prosjekter/tiltak innen de prioriterte programområdene i samarbeid med NAV arbeidslivssenter • kommunen skal utvikle tilbud om lederstøtte i personalenheten IA-arbeidet i kommunen er igangsatt i samsvar med denne avtalen. Arbeidstilsynet hadde i 2011 flere tilsyn i kommunen. Tilsynene var særlig rettet mot pleie- og omsorgssektoren, både i institusjonene og i hjemmebasert omsorg. Også barnevernet er gjennomgått av tilsynet. Det er pekt på flere forhold som krever forbedring. Spesielt gjelder dette tjenestestedenes egen arbeidsmiljøkartlegging og den planlagte bruken av kommunens bedriftshelsetjeneste. Arbeidet med oppfølgingen av Arbeidstilsynets anmerkninger er i gang på programområdene.

orienteringssak i løpet av våren 2012. Det foreligger sykefraværstall for hele 2011 for kommunen fordelt per programområde. Dette er igjen delt inn i egenmeldt sykefravær og legemeldt sykefravær. Sistnevnte kategori er kvalitetssikret med tall innhentet fra NAV.

2008

2009

Korttidsfravær

3,1 %

3,4 %

3,1 % Egenmeldt

1,2 %

Langtidsfravær

6,1 %

5,8 %

5,4 % Legemeldt

7,7 %

Totalt fravær

9,3 %

9,2 %

8,5 % Totalt

8,9 %

Kommunens sykefraværstall i 2011 viser en nedgang i forhold til 2009 og en økning i forhold til 2010. I et 10 års perspektiv var 2010 kommunens beste år med et gjennomsnittlig nærvær på 91,5 prosent.

2010

2011

Bærum kommune følger samme utvikling over tid som de andre kommunene i Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner (ASSS)-samarbeidet.

ASSS-KOMMUNENE sykefravær totalt i % for 2009, 2010 og 2011

Nærværs-/fraværstiltak

Det er etablert eget oppfølgingstiltak etter kommunens tidligere nærværsprosjekt. Oppfølgingsprosjektet kalles Holdningsskapende arbeid og er igangsatt innenfor programområdene pleie og omsorg og barnehage. Det er satt i gang arbeid med å lage en detaljert oversikt over alle nærværstiltak i kommunen og med en tiltaksplan for det helsefremmende arbeidet for kommunens ansatte i årene fremover. Kommunens HMS-enhet har arbeidet systematisk videre med å kartlegge alle tjenestesteder med lavere nærvær enn 88 prosent, det vil si fravær over 12 prosent. Det er laget egne rapporter om arbeidet. Disse skal behandles i Arbeidsmiljøutvalget i 2012. Rapportene viser at hovedutfordringene i nærværsarbeidet handler om et eller flere av følgende forhold: • planlegging og gjennomføring av årlige medarbeidersamtaler med alle medarbeidere

• grovkartlegging av arbeidsmiljøet for å sikre systematisk tilnærming til alle deler av arbeidsmiljøet • gjennomføring av psykososiale arbeidsmiljøtiltak og integrering av dette planmessig i de lokale HMS-planene • systematisering av arbeidet med holdninger og nærværskultur • involvering av HMS-enheten/Bedriftshelsetjenesten og sykemelder i sykefraværsoppfølgingen der det er hensiktsmessig • tidsbegrensning samt evaluering av tilretteleggingstiltak • bevisstgjøring og tydeliggjøring av melderutiner ved fravær • styrking av ergonomiarbeidet og forflytning innenfor pleie og omsorg

ÅRSRAPPORT 2011

113

Likestilling 2011

• å videreutvikle forståelsen av hva som skaper positivt mangfold på arbeidsplassen • å rekruttere minoritetsspråklige med riktig fagkompetanse og relevante norskkunnskaper • å avklare ansvaret som arbeidsgiver i forhold til språkopplæring, fagkompetanse og kulturforståelse • at kommunen driver et helhetlig og systematisk likestillingsarbeid

Kommunens mål og strategier

Mål 2012: • styrke mangfoldskompetansen i Bærum kommune som organisasjon • øke andelen minoritetsspråklige ledere og ansatte med høyere utdannelse

Alle norske kommuner har en plikt til å fremme likestilling og hindre diskriminering. Det er innført en redegjøringsplikt for status i likestillingsarbeidet i kommunen samt for hvilke tiltak som planlegges for å fremme likestilling og hindre forskjellsbehandling. Rapporterings plikten skal også fokusere på tiltak knyttet til etnisitet og nedsatt funksjonsevne. I forbindelse med nye arbeidsgiverstrategier mot 2020, er følgende hovedmål formulert: Bærum kommune skal være en attraktiv arbeidsplass • med stolte og engasjerte medarbeidere som skaper gode resultater til beste for våre innbyggere • som tiltrekker og beholder nok og riktig kompetanse Strategi: Tilrettelegge for positivt mangfold på arbeidsplassen Mangfold på arbeidsplassen forventes å gi befolkningen i Bærum et godt tjenestetilbud. Gjeldende likestillingsog diskrimineringslovgivning er innarbeidet i dette arbeidet. Kommunen trenger medarbeidere med riktig fagkompetanse, gode norskkunnskaper, kunnskap om norsk arbeidskultur og om rettigheter og plikter i norsk arbeidsliv. Strategien innebærer blant annet:

Tiltak: • tilby yrkesspesifikke norskkurs der deltagerne også får kunnskap om norsk kultur og samfunnsliv slik at flest mulig tar Norskprøve 3 • minoritetsspråklige medarbeidere med høyere utdanning fra hjemlandet tilbys veiledning og støtte til videre karriereutvikling • tre tjenestesteder med stor andel minoritetsspråklige medarbeidere får tilbud om kompetanseheving i mangfoldskunnskap • det utarbeides et lederutviklingsprogram i lederskolen for ti minoritetsspråklig medarbeidere

Kjønnsfordeling Fordeling av årsverk på kjønn

«Mangfold på arbeidsplassen forventes å gi befolkningen i Bærum et godt tjenestetilbud.»

Snittalder (år)

44,5

-6,2 %

-3,4 %

-4,8 %

-3,7 %

-4,8 %

-5,0 %

2,7 %

1,0 %

3,1 %

1,8 %

0,9 %

Høyskole

-2,1 %

-1,9 %

-0,4 %

-0,7 %

0,1 %

Fagarbeidere/hjelpepleiere

-1,0 %

-1,6 %

-1,7 %

-1,8 %

Ufaglærte

0,5 %

0,8 %

0,2 %

0,8 %

1,2 %

Pedagogisk personale

2,3 %

2,8 %

2,4 %

2,1 %

2,9 %

25,1

Kvinner

4 942

75,0

5 111

74,9

5 160

74,9

5 178

74,9

Tjenesteledere

Sum

6 585

100,0

6 822

100,0

6 892

100,0

6 916

100,0

50 %

56 %

57 %

Tjenesteledere/enhetssjefer, avdelingsjefer

72 %

70 %

74 %

73 %

Akademikere, mellomledere

57 %

58 %

60 %

61 %

62 %

Høyskole med tilleggsutdanning

91 %

92 %

90 %

Høyskole

83 %

84 %

Fagarbeidere/hjelpepleiere

77 %

76 %

77 %

76 %

Ufaglære

67 %

66 %

65 %

Pedagogisk personale

78 %

79 %

78 %

79 %

2011

-6,1 %

1 738

39 %

2010

-5,3 %

25,1

Kommunalsjefer

2009

-6,3 %

1 732

2011

2008

-8,3 %

25,1

50 %

2007

-1,8 %

1 711

2010

44,8

13,1 %

25,0

50 %

44,1

7,4 %

1 644

2009

44,0

-4,8 %

Menn

25 %

44,2

-4,0 %

Kommunalsjefer

2008

44,4

21,9 %

ÅRSRAPPORT 2011

45,2 43,8

9,6 %

2011

57 %

2011

-8,2 %

2007

2009

1,6 %

2010

67 %

2008

-13,9 %

Toppledere

2007

43,6

Toppledere

2009

melønte er 3 380, fordelt på 2 317 kvinner og 1 063 menn. Antall personer ansatt Bærum kommune i 2011 er 12 251, noe som viser kommunens størrelse.

2006

Kjønn og lønn

114

2005

Kvinner Totalt

2008

Kvinneandel årsverk stillingstyper

2004

Menn

Forhold lønn kvinner-menn

Den samlete oversikten for årsverk og antall personer viser at kvinneandelen er stabil rundt 75 prosent. Antall personer med fast tilsettingsforhold var 8 871, av disse er 6 658 kvinner og 2 213 menn. Antall ti-

blant tjenestelederne. Som man ser av tallene er kvinneandelen relativt stabil. Kommunens gjennomsnittsalder har økt noe i løpet av de siste årene. Som oversikten viser er snittet i 2011 noe lavere for menn enn for kvinner.

Andelen kvinner i toppledelsen har variert noe over tid. Det er ingen endring siden 2010. Rådmann, direktører, kommuneadvokat og kommunerevisor er med i statistikken. Kvinneandelen blant kommunalsjefer og de som sitter i ledergruppen er for tiden stabil. Enhetssjefer og avdelingssjefer inngår

Grupper medarbeidere: Akademikere/mellomledere Høyskole med tilleggsutdanning

Tallene angir forhold lønn kvinner og menn, positive tall i kvinners favør og negative tall i kvinners disfavør. Siden topplederne teller få personer vil endringer gi relativt store utslag. Ledere Endringer i ledergruppen påvirker tallene fra år til år. Ved slutten av 2011 tjente kvinnelige kommunalsjefer 1,8 prosent mindre enn mennene på samme stillingsnivå. Det er en positiv utjevning sammenlignet med 2010. Kommunen har hatt et bevisst fokus på kvinnelige lederes lønnsutvikling over tid. I gruppen for tjenesteledere har lønnsforskjellen økt med 0,1 prosent fra 2010. Dette kan skyldes lønn i markedsutsatte stillinger. Rådmannen vil fortsatt arbeide for

utjevning av lønnsnivået mellom kvinner og menn, men siden ulike forhold påvirker lønnsfastsettelse, vil forskjeller oppstå. Kvinneandelen blant lederne er høy, spesielt innenfor pleie og omsorg, helse og i barnehagesektoren. Lederlønnsnivået reflekterer også lønnsnivået for faggruppene de leder. Øvrige medarbeidere I kommunal sektor lønnes medarbeidere hovedsakelig etter stilling. Flere grupper har en lønnsutvikling relatert til ansiennitetsopprykk til og med 10 år. For pedagogisk personal i skolen gjelder opprykk etter 16 år. Forskjell i ansiennitet virker vel så mye inn på lønnsforskjeller som kjønn. Markedsutsatte stillinger er spesielle, slik at for eksempel innenfor teknisk område med en overvekt av menn, slår dette ut på ÅRSRAPPORT 2011

115

lønnsstatistikken. For høyskolegruppene ser man nå en større utjevning av lønn mellom kvinner og menn. For de rene høyskolegruppene vises nå plusstall, 0,1 prosent. Tallene er stabile for fagarbeidere/hjelpepleiere. Lønnsforskjellen kan tilskrives at noen fagarbeidergrupper innenfor tekniske områder lønnes noe høyere i forhold til kompetanse og at markedet kan spille inn. Bærum kommune har ivaretatt hjelpepleiergruppene med høyere lønn for kompetanse og en krevende arbeidssituasjon. Ufaglærte kvinner tjener nå i snitt 1,2 prosent mer enn menn, altså en økning, mens kvinneandelen er stabil. Blant pedagogisk personale er lønnsmessige forskjeller mellom kvinner og menn fremdeles i kvinnenes favør og har steget til 2,9 pro-

Stillingsstørrelse 100 %

sent. Overvekten av kvinner holder seg stabilt stor. Lov om likestilling gir føringer for likelønn. Tilnærmet lik lønn mellom menn og kvinner i stillinger med samme funksjon, utdanningsnivå og krav er fortsatt et mål for Bærum kommune. Forhold som markedsutsatte stillinger og etterspurt kompetanse kan gi forskjeller i lønn uavhengig av kjønn. Fra deltid til heltid

Kommunen har de siste årene satset på å redusere uønsket deltid. I 2008–2010 ble det gjennomført et prosjekt i pleie og omsorg der de som ønsket å øke til full stilling fikk tilbud om det dersom de hadde en relevant fagbakgrunn. Cirka 180 personer økte til full stilling.

Andel 2010

Årsverk 2011

Antall menn 2011

Antall kvinner 2011

Andel 2011

53,2 %

4 545,0

1 324

3 221

51,2 %

80–100 %

12,8 %

1 152,2

122

1 030

13,0 %

Deltid

34,0 %

3 174,0

767

2 407

35,8 %

Etter at prosjektet ble avviklet i 2010 har det fortsatt vært et klart mål at alle ansatte skal få redusert uønsket deltid. Andelen i heltidsstillinger viser en liten nedgang, som gir seg utslag i en liten økning i deltidsstillinger. Tilrettelegging for kulturelle/religiøse minoriteter

Kommunen har egne permisjonsregler for religiøse og nasjonale høytidsdager for personer fra andre kulturer. Det er laget egen regel for bruk av religiøse hodeplagg i tjenesten. Kartlegging av norskbehov Det er kartlagt behov for norskopplæring i pleie og omsorg. Av 290 personer hadde 136 behov for videre testing og norskopplæring. Norskkurs for minoritetsspråklig ansatte I løpet av 2011 har 162 personer gått på norskkurs. Flere av deltagerne ble oppfordret til å ta den offentlige eksamenen Norskprøve 3. Mellom fem og ti medarbeidere har bestått prøven i 2011.

Norskprøve 3 er nå innført som et minstekrav på norskkompetanse ved ansettelse i pleie og omsorg. Dermed er tidligere krav om språktest ved ansettelse er oppfylt. Mangfoldsledelse Det er iverksatt følgende tiltak i 2011: • Tjenesteledere, avdelingsledere, tillitsvalgte og verneombud ved tre boog behandlingssentre har gjennomgått en kursrekke over fire dager med tittelen Tverrkulturell kompetanse. • Ansatte i Personalenheten og HMS-enheten har hatt fagdag om hvordan ansatte i fagenheten skal rådgi ledere på arbeidsplasser med mange ulike morsmål og kulturer. • 60 ledere i pleie og omsorg gjennomførte dagskurs der tema var utfordringer og muligheter knyttet til mangfoldsledelse. Det er laget en intervjuguide for ledere som skal intervjue innvandrere. Denne skal testes ut i et pilotprosjekt før den eventuelt gjennomføres i hele kommunen.

«I 2011 er det startet et prosjekt for å kartlegge kommunens rekrutteringspraksis i møte med minoritetsspråklige søkere med høyere utdanning.»

Dette er et mer presist begrep enn minoritetsspråklig, som ikke forteller om dette er første-, annen-, eller tredjegenerasjons innvandrer. Likestillingsprosjekt I 2011 er det startet et prosjekt for å kartlegge kommunens rekrutteringspraksis i møte med minoritetsspråklige søkere med høyere utdanning. Prosjektet ser også på fagutviklings- og karrieremuligheter for minoritetsspråklige ansatte med høyere utdanning. Prosjektet er delfinansiert av Barne-, likestillingsog inkluderingsdepartementet. Hensikten er å vurdere om det er behov for tiltak mot diskriminering ved tilsetting og tiltak som fremmer likestilling av fagutvikling og karrieremuligheter. For å kartlegge situasjonen er blant annet følgende aktiviteter gjennomført høsten 2011:

• spørreundersøkelse blant tjenesteledere med tilsettingsansvar • dybdeintervjuer av tjenesteledere, rådgivere og minoritetsspråklige ansatte • studiebesøk Kjønn og seniortiltak

Seniortiltakene har siden 1. juli 2007 vært en prøveordning med tilbud til ansatte over 62 år. Tilbudet innebærer enten bonus, redusert arbeid med full lønn eller tjenestefri med lønn. Undervisningspersonell fikk tilsvarende tilbud fra 1. august 2008. Dette ble svært positivt mottatt og har vært forlenget siden 2009. Kommunestyret vedtok i desember 2011 å beholde tiltakene.

Årstall og fordeling kvinneR/mEnn

Medarbeidere fra land utenfor Skandinavia 2010

Årsverk 2011

Personer 2011

Andel årsverk 2011

Menn

208,6

280

12,0 %

Kvinner

568,9

734

11,0 %

777,4

1 014

11,2 %

Andel fast ansatte totalt

13,0 %

kvinner

Andelen medarbeidere som kommer fra land utenfor Skandinavia viser en nedgang sammenlignet med 2010. Kommunen har i 2011 registrert innvandrere 116

ÅRSRAPPORT 2011

i stedet for minoritetsspråklige. Dette kan forklare endringen i prosent. Definisjonen av innvandrer er en person født i utlandet av to utenlandske foreldre.

menn

Grafen over viser antall som benyttet seniortiltakene i 2011 i de ulike årskullene, fordelt på kjønn.

ÅRSRAPPORT 2011

117

Nedsatt funksjonsevne

Kommunen har inngått en samarbeidsavtale med Arbeidslivssenteret og NAV Bærum med tanke på rekruttering og oppfølging av IA-avtalen. Statistikk fra NAV over legemeldt fravær viser at årsaken til langtidssykemelding for kommunens ansatte hovedsakelig skyldes: • muskel/skjelettlidelser (36 prosent) • psykiske lidelser (20 prosent) Begge disse diagnosegruppene bør kobles mot kategorien nedsatt funksjonsevne. Kommunen har satt

i gang mange tiltak for å tilrettelegge og forebygge mot denne typen lidelser. Det er et omfattende program for forflyttningsveiledning innenfor pleie- og omsorgstjenestene. For å forebygge psykiske lidelser er det gjennomført mange kurs om belastningsmestring (tidligere depresjonsmestring). I forbindelse med nye strategier i arbeidsgiverpolitikken har kommunen også en strategi som legger vekt på helsefremmende arbeidsplasser. Både fysiske og psykososiale tiltak skal fremme medarbeidernes helse.

Legemeldt sykefravær fordelt på kjønn, tapte dagsverk 3. kvartal 2007

2008

2009

2010

2011

Totalt

7,1 %

7,5 %

8,1 %

7,9 %

7,7 %

Kvinner

8,0 %

7,9 %

8,7 %

8,8 %

8,6 %

Menn

4,6 %

6,2 %

6,4 %

5,5 %

5,3 %

Tabellen Legemeldt sykefravær fordelt på kjønn, tapte dagsverk 3. kvartal viser forholdet mellom kjønn og sykefravær. Tallene er hentet fra NAV. Som tidligere er fraværet høyere for kvinner enn for menn. En indikator på kommunens systematiske arbeid for å få langtidssykemeldte tilbake i jobb vises i utviklingen av utføretrygd. Uttak av både AFP og uføretrygd er redusert de siste årene og sammenlignet med andre kommuner har Bærum kommune svært lave tall. Det er ingen sentral kartlegging av ansatte med redusert funksjonsnivå. Statistikken viser imidlertid at kommunen arbeider svært aktivt med å hindre utstøting fra arbeidslivet og sørger for tilrettelegging slik

at ansatte fortsatt kan stå i arbeid til tross for redusert funksjonsnivå. Kommunen har flere eksempler på at ansatte med til dels store funksjonshemminger er rekruttert. Uttak av pensjon med fordeling av kvinner og menn på de ulike pensjonstypene vises under. Fordelingen mellom kvinner og menn på AFP og alderspensjon er nær helt lik mens det er flere kvinner enn menn som tar ut uførepensjon. Det relativt lave uttaket av uførepensjon gjør det vanskelig å konkludere, men landsstatistikk viser at det er forholdsvis flere kvinner enn menn som blir uførepensjonert.

Uttak av pensjon i 2011 fordeling kvinner/menn

Gravide arbeidstakere

Det er startet et prosjekt med systematisk oppfølging av gravide ansatte. Kommunen hadde i 2011 totalt 300 gravide arbeidstakere. Av disse ble mer enn 100 fulgt opp av kommunens bedriftshelsetjeneste. Målsettingen er at alle gravide i kommunen skal få oppfølging slik at tilretteleggingen ivaretas best mulig og arbeidsevnen holdes høyest mulig også under svangerskaps perioden. Mobbing/trakassering

Det er egne regler i Personalhåndboken om oppfølging av konflikter og mobbing. Kommunen har varslingsrutiner som også ivaretar denne typen situasjoner. Mobbesaker skal ivaretas i linjen. Dersom det ikke løses der er det mulig å benytte et varslingssekretariat. Personalenheten og HMS-enheten benyttes som rådgivere i konfliktsaker. Deltagelse i EU-prosjekt

Bærum kommune har deltatt i et tre-årig likestillingsprosjekt i regi av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) i Spania. Prosjektet ble avsluttet våren 2011. Avslutningen ble markert med en konferanse i Madrid der syv norske innledere, inkludert representanter fra den norske ambassaden i Madrid, Norges EU-delegasjon i Brussel, Kommunenes sentralforbund (KS) og Bærum kommune deltok. Fra Norge var seks kommuner og fylkeskommuner med i prosjektet.

118

ÅRSRAPPORT 2011

Målsetting med prosjektet Målsettingen med prosjektet er å bedre mulighetene for å forene familieliv og arbeidsliv, en viktig forutsetning for sosial og økonomisk utvikling. I EU kalles dette conciliation eller work life balance. Spania har lave fødselstall med rundt 1,4 barn per kvinne samt høy arbeidsledighet på rundt 20 prosent og opptil 30–40 prosent ledighet blant unge. Samlet sett skaper dette store demografiske og økonomiske utfordringer nasjonalt og lokalt på både kort og lang sikt. I Spania er derfor tiltak som forener arbeidsliv og familieliv et prioritert felt sett fra et strategisk samfunnsmessig perspektiv. I Spania er likestilling generelt satt høyt på den politiske dagsorden både nasjonalt og innenfor EU. Bærum kommunes deltagelse Kommunen var representert i åpnings- og avslutningskonferansen samt på studiebesøk i spanske kommuner. Det er tilrettelagt for studiebesøk i Bærum kommune. Prosjektet har vært et best practiceprosjekt og Bærum kommune har presentert ulike tema som bruk av fleksitid, prosjekt menn i barnehage, bruk av permisjonsordninger, eldreomsorgen i Bærum og tilbud om tilrettelagte arbeidsplasser for funksjonshemmede.

ÅRSRAPPORT 2011

119

blokkleiligheter. De siste fem år utgjør blokkbebyggelsen cirka 60 prosent av den boligmassen som er bygget. Denne trenden forventes å fortsette. Ny boligbebyggelse er konsentrert om de vedtatte utbyggingsretningene, Fornebu og Sandvika samt en fortsatt stor andel fortetting, spesielt i østre Bærum.

Befolkningsutvikling

Per 1. januar 2012 hadde Bærum en befolkning på 114 489 innbyggere. Kommunen fikk 1 700 flere innbyggere i løpet av 2011. Figuren under viser sammensetningen av befolkningsendringen.

BEFOLKNINGSUTVIKLING I BÆRUM I 2011 Folketilveksten i året er regnet av SSB som folkemengde 01.01.12 minus 01.01.11

2010 (01.01.11)

2011 (01.01.12)

Samfunnsutvikling Kommunen er på mange arenaer en aktiv partner i utviklingen av bærumssamfunnet. Omfanget og innholdet i kommunens rolle som samfunnsutvikler, forvaltningsorgan, demokratiutvikler og tjenesteleverandør skjer i dialog med innbyggerne. Kommunen er en viktig del av Oslo-regionen. Det som skjer i andre deler av regionen har virkninger for kommunens befolkning både for levekår generelt og for arbeidsmuligheter, studietilbud og kulturtilbud med mer. Samtidig oppleves problemer på tvers av kommunegrensene med press på boligmarkedet, trafikkproblemer og forurensing. Kommunen må derfor også engasjere seg i regionale spørsmål for å ivareta innbyggernes interesser. Hendelsene sommeren 2011 har satt sitt preg på tilværelsen for de fleste. Når behovet for samhold og omsorg blir det viktigste er ikke kommunegrensene en begrensing for felleskapsforståelsen. Likevel er kommunen en viktig byggekloss i vårt demokrati og en forutsetning for det gode samspillet mellom enkeltmenneskets innsats og bruken av fellesskapets resurser. Frivilliges innsats i samfunnsutviklingen står trygt på dagsorden. Det er meget tilfredsstillende for et lokalsamfunn at mennesker ønsker å gjøre en innsats for andre. For å legge til rette for at dette ønsket skal komme til utrykk og omsettes i gode handlinger må kommunen sørge for at grunnleggende behov i befolkningen blir dekket på en god måte. Det er når folk har det bra at evnen og kanskje også ønsket om å være noe for andre øker. Kommunens tjenesteyting er derfor viktig for en god samfunnsutvikling. I dette kapitlet omtales flere temaer av betydning for samfunnsutviklingen i Bærum og kommunens og innbyggernes felles innsats på regionale og lokale arenaer.

120

ÅRSRAPPORT 2011

Vekst i Osloregionen

Veksten i Osloregionen er for alvor satt på dagsorden i 2011. Per 1. januar 2011 var innbyggertallet for hele regionen 1,8 millioner personer. Det forventes en økning bare i Oslo og Akershus på 350–400 000 personer i perioden frem til 2030. I 2001 hadde Bærum om lag 100 000 innbyggere. Ti år senere hadde innbyggertallet økt til nærmere 113 000. I løpet av ti år har Bærum hatt en økning på 11,3 prosent. Økningen for Oslo kommune, Akershus fylke og hele landet i samme periode var på henholdsvis 11,8 prosent, 15,6 prosent og 9,2 prosent. Veksten i Bærum er høyere enn landsgjennomsnittet men ikke så sterk som for Oslo og for hele Akershus. Bærum kommune har i mange tiår vært en vekstkommune. Kommunen har imidlertid utfordringer med å balansere vekst med en positiv utvikling av gode tjenestetilbud og et attraktivt lokalsamfunn. Disse utfordringene skal kommunen løse i samarbeid med blant annet næringslivet og frivillige organisasjoner, og gjennom deltagelse i interkommunale og regionale fora.

Både antall fødsler og dødsfall går noe ned fra 2010 til 2011. Fødselsoverskuddet, fødte minus døde, synker svakt i forhold til året før. Økt innflytting og noe økt utflytting gir samlet sett en økt netto innflytting. Befolkningsveksten skyldes således både fødselsoverskudd og netto innflytting. Ut fra sammensetningen av befolkningen forventes det de nærmeste årene at fødselsoverskuddet som andel av den totale befolk-

Boligbygging

Bærum har lagt til rette for en moderat og stabil boligutbygging. Gjennomsnittlig årlig boligbygging de siste ti årene har vært noe over 400 boliger (leiligheter/boligenheter). Måltallet for kommunens årlige boligbygging er vedtatt til 450 boliger i snitt per år. I 2011 ble det registrert 430 nye boliger. Dette er cirka 190 boliger (45 prosent) mer enn det som ble bygget i 2010 da finanskrisen påvirket byggeaktiviteten. Samlet boligmasse registrert per 15. februar 2012 var 47 123 enheter. Boligmassen består i dag av cirka 1/3 eneboliger, 1/3 tomannsboliger/rekkehus og 1/3

Faktiske befolkningstall

Aldersgrupper

ningsvekst vil synke, slik tendensen har vært fra 2010 til 2011. Befolkningsveksten i 2011 på 1 700 personer som tilsvarer en vekst på 1,5 prosent. Tabellen under viser befolkningen etter aldersgruppe, samt endring fra foregående år. I tillegg vises gjeldende befolkningsprognose og avvik i forhold til denne.

01.01.2011

01.01.2012

Befolkningsprognose 1) Endring

Avvik fra faktiske tall

01.01.2012

0–0

1 348

1 310

-38

1 342

-32

1–5

7 799

7 855

7 782

6–12

11 019

11 157

138

11 187

-30

13–15

4 625

4 584

-41

4 605

-21

16–19

6 231

6 249

6 291

-42

20–29

11 412

11 852

440

11 589

263

30–49

32 522

32 814

292

32 702

112

50–66

23 088

23 461

373

23 490

-29

67–79

8 991

9 393

402

9 397

-4

80–84

2 821

2 770

-51

2 773

-3

85–89

2 048

2 039

-9

2 027

90–94

745

850

105

862

-12

95+

140

155

161

-6

112 789

114 489

1 700

114 208

281

Sum

Som forutsatt i Handlingsprogram 2012–2015

ÅRSRAPPORT 2011

121

Det fremgår av tabellen at det i aldersgruppen 1–5 år var forventet en svak nedgang. De faktiske tallene for denne aldersgruppen viser derimot en økning. Antall barn i grunnskolelader øker også, men ikke fult så mye som forutsatt. For aldersgruppen 20–49 år viste prognosene en lavere vekst enn det som ble resultatet.

«Bærum kommune har en sentral posisjon i den funksjonelle Osloregionen og deltar i flere regionale samarbeidsfora.»

Levende lokaldemokrati

Kommunevalget i 2011 var naturlig nok den begivenheten som skapte mest oppmerksomhet om forholdet mellom Bærum kommune og innbyggerne. Valgdeltakelsen ved kommunevalg er høyere i Asker og Bærum enn i fylket og landet for øvrig. Deltakelsen følger den samme tendensen som på landsbasis med en nedgang fra 1960 som snur til en forsiktig oppgang fra 2003. Valgdeltakelsen i Bærum var på 70,2 prosent i 2011.

Valgdeltakelse kommunevalg

1991

1995

1999

2003

2007

2011

Bærum

70,4

71,2

67,4

65,2

66,9

70,2

Asker

71,3

69,5

65,8

65,6

67,0

69,8

Akershus

68,0

67,2

63,3

60,8

63,8

66,4

Hele landet

66,0

62,8

60,4

59,0

61,2

64,2

Valgdeltakelse kommunevalg for hele landet, Asker, Bærum og Akershus, 1991–2011 (SSB, 2011).

Overordnet planarbeid

Med Plan- og bygningsloven fra 2009 har det kommet nye bestemmelser om at kommunestyret skal vedta en planstrategi senest ett år etter sin konstituering. Planstrategien skal si hva kommuneplanens samfunnsdel skal handle om, se på utviklingstrekk og prioritere tema hvor det er et planbehov for å møte kommunens utfordringer. Samfunnsdelen skal ha god sammenheng med arealdelen. Kravet om å vedta en planstrategi kan nærmest betegnes som en nasjonal plandugnad i kommuneNorge. Intensjonen til Planlovutvalget var at politikerne tidlig i perioden skulle drive aktivt politisk arbeid for å stake ut kursen for samfunnsutviklingen i sin kommune. Det er ulike tilnærminger til dette og mange kommuner legger opp til grundige diskusjoner om de helhetlige grepene for utviklingen av kommunen. Arbeidet med Bærum kommunes planstrategi

122

ÅRSRAPPORT 2011

ble startet opp i 2011 med utarbeidelse av et grunnlagsdokument som tar for seg de viktigste utviklingstrekkene i bærumssamfunnet. Dette vil danne grunnlaget for å vedta en planstrategi som skal definere de viktigste planbehovene i den kommende fireårsperioden. Planbehovene må sees i lys av gjeldende planer og fremtidige behov. Følgende større planarbeider er videreført i 2011: • Reguleringsplanen for E16 Vøyen–Kjørbo ble vedtatt, drøftinger med Statens Vegvesen om å disponere tunnelmassene fra E16 til utfylling av Kadettangen er innledet. • Arbeidet med kommunedelplan (KDP) for E18 pågår i Statens Vegvesens regi, og med betydelig innsats fra kommunen gjennom medvirkning og alternativvurderinger. • Arbeidet med KDP for Tanumområdet fortsetter med bred medvirkning. Motstridende interesser

gjør at arbeidet trekker ut i tid. • KDP for Lysakervassdraget er klart til høring for Bærums del. Dette er et fellesprosjekt med Oslo og der er de nødvendige avklaringene ennå ikke på plass. • KDP for Sandviksvassdraget fra Bjørnegårdsvingen til Bjørum har vært ute på høring, og NVE har varslet innsigelse fordi flomsikringen ikke ble vurdert som tilfredsstillende. Arbeidet er derfor forsinket, men pågår for fullt. • Arbeidet med regulering av Kolsåsbanen pågikk for fullt gjennom hele 2011. • Utredninger om kollektivløsninger og Metro til Fornebu har også pågått hele året. • Større prosjekter og byggesaker på Fornebu behandles løpende. Innenfor tjenestedelen av kommunens virksomhet ble det i 2011 vedtatt en Skolemelding om bærumsskolen 2020.

Regionalt samarbeid

Bærum kommune har en sentral posisjon i den funksjonelle Osloregionen og deltar i flere regionale samarbeidsfora. I dette avsnittet er de viktigste samarbeidsarenaene og de viktigste aktivitetene i 2011 beskrevet. Samarbeidsalliansen Osloregionen

Per 31. desember 2011 omfatter samarbeidsalliansen Osloregionen 67 kommuner og tre fylkeskommuner. Arbeidet med å utvikle samarbeidet i Osloregionen har utgangspunkt i følgende målsetting: Å styrke Osloregionen som en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa.

• utvikle utbyggingsmønster, samferdsel og kommunikasjon (areal/transport) • utvikle samarbeid om sosial infrastruktur Samarbeidsalliansen er en møteplass for informasjonsutveksling og drøfting av regionale utfordringer og initiativer, et politisk samordningsog påvirkningsorgan samt en tilrettelegger for felles strategiutvikling. Alliansens oppgave er å utforme felles overordnede strategier, mens ansvaret for iverksetting og gjennomføring ligger hos fylkeskommuner og kommuner. Samarbeidsalliansen Osloregionen har sendt to saker ut på høring i 2011: • Felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen med innspill til Nasjonal Transportplan. • Fornyelse av samarbeidsalliansens strategier med forslag om videreføring og fornyelse av strategier. Sakene ble sluttbehandlet i Bærum kommunestyre 12. januar 2012, og skal sluttbehandles i Osloregionens rådsmøte sommeren 2012. Vestregionen

Vestregionen består i dag av 16 kommuner samt Akershus og Buskerud fylkeskommuner. Vestregionens satsningsområder er: • Helse • Bærekraft og klima • Næringspolitikk og verdiskaping • Samfunnsbygging og kultur • Interessepolitikk og regional utvikling

De prioriterte innsatsområdene er å: • styrke felles profilering, nasjonalt og internasjonalt • styrke kompetanse og verdiskaping ÅRSRAPPORT 2011

123

«Sandvika har et rikt kulturtilbud med over 80 000 besøkende årlig til rundt 750 arrangementer fordelt på fire scener».

Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken Et av Vestregionens fem satsingsområder frem til 2012 er helseområdet. Alle Vestregionens 16 kommuner deltar i Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken. I tillegg deltar de 10 kommunene i Hallingdal og Kongsberg/Numedal i dette arbeidet. Samarbeidet er forankret i kommunenes administrative og i politiske ledelse. De 26 kommunene i helseområdet Vestre Viken samarbeider for å stå styrket til nye oppgaver som følge av Samhandlingsreformen og for å være samordnet i samarbeidet med helseforetaket Vestre Viken HF. Plansamarbeidet Oslo og Akershus

Plansamarbeidet Oslo og Akershus startet i 2009 under ledelse av en politisk styringsgruppe ledet av statssekretæren i Miljøverndepartementet. Byrådet i Oslo, fylkesordfører i Akershus, fire ordførere fra Akershuskommunene, samt fylkesmannen i Oslo og Akershus har vært representert i styringsgruppen. Vestregionen ved kommunene Asker og Bærum har deltatt i arbeidet på både politisk og administrativt nivå. Formålet med plansamarbeidet er å få til en mer koordinert areal- og transportpolitikk i Osloregionen. Dette for å redusere utslipp av klimagasser og lokal forurensning, øke bruk av kollektivtransport samt å bevare marka, grønne lunger og verdifulle landbruksarealer. Styringsgruppen skal lage en felles plan for areal og transport som skal brukes i: • kommuneplanenes arealdel • fylkeskommunale prioriteringer innenfor areal- og transportutvikling 124

ÅRSRAPPORT 2011

• statlig sektorplanlegging innenfor areal og transport • forpliktende avtaler mellom aktørene Oslopakke 3

Oslopakke 3 er en plan for veiutbygging, drift og utbygging av kollektivtrafikk i Oslo og Akershus. Tidshorisonten er 2008–2027. Inntektene kommer i hovedsak fra bompenger, og statlige samt kommunale og fylkeskommunale midler. Oslopakke 3 skal fremme miljøvennlig transport. Målet er at alle trafikantgrupper skal komme raskere frem. Investeringsrammen er på 59 milliarder kroner. I 2011 har det pågått et stort faglig arbeid i regi av Oslopakke 3 under tittelen Grunnlag for langsiktige prioriteringer. Arbeidet skal gi et revidert og best mulig faglig underlag for prioriteringene innenfor Oslopakke 3 de neste ti årene. Både ny E18 og samtlige nevnte baneprosjekter i Bærum vurderes i dette arbeidet. Parallelt gjøres det vurderinger av det finansielle grunnlaget for Oslopakke 3 og tiltak for å styrke finansieringen. Handlingsprogram for perioden 2012– 2015 ble vedtatt sommeren 2011.

Byutvikling – Sandvika

Sandvika er i hovedsak en by med et handelssentrum og mange arbeidsplasser. Det er bare rundt 2–3 000 bosatte i byen, mens den har cirka 10 000 arbeidsplasser, hvorav 80 prosent innenfor private foretak. Arbeidsplassene i private foretak forventes å øke til 15 000 (Kommunedelplanen for Sandvika). Studietilbudet etter videregående skole forsvant da Handelshøyskolen BI flyttet i 2005, men gjenoppsto i 2011 med studietilbud fra Høgskolen i Oslo og Akershus ved Kunnskapssenteret i Sandvika.

Sandvika. Foto: Mapaid AS

Tilgjengelighet

Kollektivknutepunktet Sandvika stasjon har over to millioner reisende per år og omfatter en bussterminalen og taxiholdeplassen. Forholdene på selve kollektivterminalen er ikke optimale med trange løsninger og stor oppstalling av busser/taxier (blant annet på grunn av ventetider). Samtidig er Sandvika i stor grad bilbasert, med lett tilgjengelighet fra E16 og E18, og over 3 000 p-plasser rundt i byen. Handelsstanden og gårdeierne etterspør likevel økt tilgjengelighet for biler og mer parkering i sentrum. Kommunestyret vedtok før jul 2011 et prøveprosjekt med enveiskjøring og muligheter for parkering i gågata. Den gode by

Betydningen av kvalitet på gatelivet i byrommene er kjent og dokumentert. Sandvika har et rikt kulturtilbud med over 80 000 besøkende årlig til rundt 750 arrangementer fordelt på fire scener. I 2011 ble prosjektet BAKgården (i Brambanigårdens gårdsrom) arrangert i samarbeid med næringsdrivende og kulturlivet, og det ble en suksess det er ønskelig å utviklet videre.

Gjennom 2011 er det blant annet arbeidet med følgende tiltak/prosjekter: • Kjørbo Vest bygges ut med omlag 200 boliger. • Løkkeåstunnelen er under bygging i regi av Statens vegvesen, med et lite bidrag fra kommunen som sikrer oppgradering av Leif Larsens vei. Det er gjennomført forberedelser for å kunne kable høyspentluftstrekket over Hamangområdet. • Oppfølgning av kommunedelplan for Sandvika skjer på flere områder: – Igangsetting av områderegulering for Sandvika sentrum Øst, med et parallelt oppdrag for ideutvikling av kollektivknutepunktet og hele sentrumsområdet fra Rønne elv til fjorden. – Søknad til Miljøverndepartementet om pilotprosjektmidler for oppstart av arbeidet med Hamang/Industriveiområdet som en Fremtidens Bydel med miljøriktige prioriteringer og bruk av Smart City-prosjektideer. • Arbeidet med etablering av organisasjonen Vårt Sandvika ble gjenopptatt høsten 2011 i samarbeide med gårdeierne, handelsnæringen, Bærum kulturråd og Sandvika Vel. Tanken er å etablere et AS som skal initiere og gjennomføre aktiviteter som vil bidra til å vitalisere Sandvika og binde byen sammen. ÅRSRAPPORT 2011

125

Frivillighet

EU kommisjonen vedtok at 2011 skulle være det europeiske frivillighetsåret. Bærum kommune fulgte opp dette med å markere, vise frem og anerkjenne frivilligheten i et nært samarbeid med frivillig sektor i hele 2011. Frivillighetsåret ble i regi av Frivillighetsutvalget åpnet med en kickoff, med blant annet FrivilligBørs. Året ble avsluttet med festforestilling i Kulturhuset på FNs internasjonale frivillighetsdag, 5. desember 2011. På FrivilligBørs var det mer enn 200 deltakere og det ble inngått hele 223 sosiale avtaler om frivillig arbeid. Bærum kommune var den deltakeren som inngikk flest avtaler med frivillige organisasjoner og næringslivet. Andre tiltak var etablering av en ny frivilligportal på internett for frivilligheten i Bærum, www.frivilligbaerum.no. Det ble fordelt frivillighetsmidler på nesten en halv millioner kroner til ulike frivillighetstiltak på boligog behandlingssentrene og ulike tiltak gjennom frivillighetsåret. Bærum Frivilligsentral fikk endret organisasjonsform i 2011 og er nå etablert med eget styre hvor kommunen har en plass. Arbeidet med planlegging av EUs internasjonale år for Active Aging i 2012 startet i 2011. Boligkontoret i kommunen ble innvilget prosjektmidler i 2011 fra Arbeids- og velferdsdirektoratet til å utarbeide en arbeidsmetodikk for å motivere til boligsosialt arbeid i samarbeid med frivillige. Kommunen har laget et utkast til en veileder som oversendes til Fylkesmannen i Oslo og Akershus i 2012. Den skal brukes i en håndbok som Arbeidsdirektoratet vil distribuere til alle landets kommuner. Revidering av Frivillighetsmeldingen fra 2006 ble startet opp i 2011. Et utkast til melding ble sendt på høring av det tidligere frivillighetsutvalget før valget. Rådmannen vil legge frem ny frivillighetsmelding i begynnelsen av 2012. Bærum kommune har en fremtredende posisjon i forhold til utvikling av frivillighetsarbeidet i norske kommuner. Kommunen deltar i KS sitt nettverk for frivillighet i Norge.

Næringsutvikling

Etablerertjenesten i Asker og Bærum

Bærum kommune har vært involvert i tilbudet om etablererveiledning siden 2006. Samarbeidspartnere og organiseringen er endret over tid. Akershus fylkeskommune og Innovasjon Norge igangsatte et toårig prosjekt med delregional etablererveiledning i 2009. Prosjektet er forlenget ut 2012. Kommunene Asker og Bærum har et etablererveiledningstilbud i Akershus vest i samarbeid med Næringsrådene og Kvinnenettverkene. Etablerertjenesten tilbyr individuell etablererveiledning, næringsfaglig vurdering, etablererkurs, temakurs, gründerforum, mentorprogram, inkubator/gratis kontorplasser 126

ÅRSRAPPORT 2011

og samtaleordning. Fra 2011 ble også programmet Kunstneren som egen bedrift tilbudt. Det retter seg mot blant andre skuespillere, forfattere og kunsthåndverkere, og består av fire samlinger med mulighet for individuell veiledning. Programmet er en nyvinning i fylkeskommunal/kommunal etablererveiledningssammenheng, og har kommet til som følge av vekst i kulturnæringene og behovet for skreddersydde løsninger for denne næringen. Etablererveiledningstilbudet i Akershus og Østfold ble evaluert i 2011. Evalueringen ser blant annet på organiseringen i de to fylkene, og innhold, kvalitet og forventede effekter av etablerertjenestene. Rapporten viser at Akershus og Østfold har valgt svært ulike løsninger. Det er ingen påfallende forskjeller i brukernes tilfredshet i de to fylkene og de er godt fornøyde med aktivitetene de har deltatt i. Reiselivssatsning i Asker og Bærum

Kommunene Asker og Bærum har tradisjonelt ikke engasjert seg i reiseliv. Vinteren 2010/2011 ble det foretatt en sondering med reiselivsaktører om en mulig satsning. Alle var positive. Sektorutvalg levekår vedtok i møte 16. juni 2011 at det skulle gjennomføres et prosjekt i samarbeid med Asker kommune. Prosjektet skulle kartlegge dagens reiselivstilbud i Asker og Bærum, diskutere ambisjoner og innhold i en reiselivssatsning, samt avklare reiselivsaktørenes og lokale og regionale tilretteleggeres rolle. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe med deltakere fra kommunene og reiselivsbedrifter i Asker og Bærum. En ekstern konsulent gjennomførte nevnte kartlegging og utarbeidet forslag til en reiselivsstrategi med visjon, mål, målgrupper og tiltak. Reiselivsstrategien vil ferdigstilles i samarbeid med reiselivsaktørene i 2012. Rekreative ruter

Bærum kommune deltar i EU-prosjektet Rekreative ruter. Dette er en stor fellesnordisk satsning for å styrke vandre- og sykkelturismen, og bidra til utvikling av næringsvirksomhet langs disse rutene i Danmark, Norge og Sverige. Prosjektet bygger på en visjon om at flere innbyggere og turister skal få glede av opplevelser langs rutene. Målet er å gi et kvalitetsløft til fasiliteter og service langs rutene, etablere gateways som er startpunkt for en rute, samt få på plass digitale løsninger (nettsider og app’er) for informasjon om det som skjer langs rutene. Prosjektet skal avsluttes i 2012.

Folkehelse

Målet for folkehelsearbeidet i Bærum kommune ble vedtatt i Helsemeldingen fra 2009, og i årlige handlingsprogram. Folkehelsearbeidet er tverrfaglig og sektorovergripende. I Handlingsprogram for 2011–2015 står det: Folkehelsearbeidet i Bærum kommune har som mål å legge forholdene til rette for en sunnere livsstil i alle aldre og på ulike måter bidra til en riktigere helseadferd for

FrivilligBørs 2011. Foto: Harald Reid Waugh

befolkningen. Helsetjenesten alene kan ikke løse disse oppgavene. Dette er oppgaver som må løses på tvers av kommunens sektorområder. I nasjonale sammenligninger fremstår Bærum kommunes befolkning som kjernesunn. Både somatisk og psykisk helse varierer systematisk mellom personer med høy og lav sosioøkonomisk status på nasjonalt nivå. Også i Bærum vil det være grupper i befolkningen som skiller seg ut fra gjennomsnittet i kommunen. Blant annet viser tall som Statistisk sentralbyrå presenterte i mai 2011 at 5,71 prosent av kommunens befolkning var fattige i 2008 ut fra regjeringens relative fattigdomsdefinisjon, mot 4,5 prosent i forhold til landsgjennomsnittet. Per i dag har kommunen ikke en god nok oversikt over befolkningens helsetilstand og påvirkningsfaktorer, og fordelingen av disse i Bærum. Innføringen av Samhandlingsreformen og ny folkehelselov gir kommunen et utvidet ansvar for å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer og å bruke denne oversikten i det systematiske planarbeidet. Kommunen har brukt 2011 på å forberede seg i forhold til dette utvidede ansvaret. Bærum kommune har en rekke tiltak som har betydning for befolkningens helse. Et eksempel er det forebyggende arbeidet blant barn og unge med tidlig innsats i skole, barnehage og innenfor helsetjenesten. Utstyrsboden, et tilbud der lavinntektsfamilier kan

låne sportsutstyr, få gratisbilletter til kino, svømmehall, kulturhuset og fotballkamper eller låne datautstyr, bidrar til like muligheter for tilgang til viktige friskfaktorer. Et annet eksempel er Miljørettet helsevern som gir råd og behandler klager på miljøforhold som påvirker folks helse som for eksempel støy, luktproblematikk, skadedyr og dyrehold. Økt fysisk aktivitet er en viktig utfordring i folkehelsearbeidet. Kommunes Temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv ble vedtatt høsten 2010 og mange tiltak i handlingsplan for aktivitet er gjennomført i 2011. Gå til skolen-aksjonen hadde første registreringsmåned i september 2011. 20 av 26 skoler har deltatt med til sammen 147 klasser. I 111 av disse klassene gikk over 80 prosent til skolen. Kommunen har satt seg som mål at 80 prosent av alle elevene som bor i en avstand fra skolen uten rett til skoleskyss skal gå til skolen.

ÅRSRAPPORT 2011

127

Går for miljøtransport. Bærum kommune har samarbeidet på tvers av fagmiljøene for å gå til innkjøp av tre el-biler. Foto: Synne Storvik

Miljø I handlingsprogram for 2011–2014 har rådmannen satt som mål at Bærum kommune som organisasjon skal ta aktivt ansvar for miljøet ved at: • Kommunens virksomhet planlegges i et langsiktig miljøperspektiv. • Drift av kommunens egen organisasjon er i forkant med å ta miljøhensyn. Energi- og klimaplanen er utgangspunkt for kommunens satsing på energieffektivisering og tiltak for å begrense utslipp av klimagasser. Rådmannen redegjorde i juni 2011 for status i arbeidet med energibesparende og utslippsreduserende tiltak innefor energiog klimaplanens fem områder. De økonomiske konsekvensene av kommunens miljøsatsing fremgår av grønt budsjett og grønt regnskap. Miljøsamarbeid med lokalt næringsliv utvikles i programmet SmartCity Bærum. Rådmannen ser på muligheter for å gjennomføre et samarbeid med private om bruk av energisparekontrakter (EPC).

Energi- og klimaplan

Kommunestyret vedtok i november 2009 Energi- og klimaplanen, en plan for å redusere energibruk og klimagassutslipp i kommunen. Det overordnede målet i planen er en reduksjon på 20 prosent innen 2020. Dette skal blant annet gjennomføres ved tiltak innenfor transport og stasjonær forbrenning, miljøvennlige innkjøpsrutiner og gjennom samspill med innbyggerne og næringslivet. Transport

På transportsiden satser kommunen på lavutslippsbi-

128

ÅRSRAPPORT 2011

ler ved fornyelse av bilparken. I tillegg er det anskaffet tre elbiler. Et samarbeidsprosjekt med Akershus fylkeskommune og Oslo kommune for å fremskaffe informasjon for bruk av elbil er gjennomført og på kommunens internettside er det link til nettsiden www.klimabiler.no. Nye parkeringsplasser for elbiler etableres. Plasser for innfartsparkering er etablert på Jar stasjon på Kolsåsbanen. Stasjonær virksomhet

Gjennom bedre styring av varme, ventilasjon og energiøkonomisering i kommunale bygg forventes det at energiforbruket reduseres med cirka tre prosent årlig. I 2011 ble Marie Plathes Minde og Vallerhjemmet tilknyttet fjernvarmeanlegg, varmepumpe ble installert på Henie Onstad seniorsenter og fossile oljekjeler konvertert til bioolje på Emma Hjort (gjestehus/administrasjonsbygg) og på Solvik boog behandlingssenter. Følgende nye bygg planlagt i 2011 bygges etter lavenergiprinsipper og skal ha energimerkeordningens klasse B når de er ferdige: • Dønski barnehage • Vangkroken • Høvik skole • Bærum Idrettspark • Brekkeski (boliger) Det pågår arbeid med prosjekter for å redusere energibruk ytterligere til passivhus nivå eller klasse A i energimerkeordningen på: • Dønski BMS • Berger skole

ÅRSRAPPORT 2011

129

get som et lukket system og forhindrer tilgjengelighet for fugler og dyr. Det er gjort tiltak for å redusere sigevannsmengdene fra Isi, og den er redusert med cirka 150 000 m3 per år. Forbedringer/utvikling av kildesortering av avfall: • Antall returpunkter for levering av glassog metallemballasje er økt. • Henteordning for innsamling av plastemballasje er innført også i blokkbebyggelse. • Rød boks for trygg oppbevaring og transport av farlig avfall er levert ut til husstandene. Levering til blokkbebyggelse gjenstår. Avfallsmengdene for 2011 ligger omtrent på samme nivå som i 2010. Det er en viss økning i mengdene for kildesorterte avfallstyper som plastemballasje, glassog metallemballasje, elektrisk og elektronisk avfall. Klimatilpassninger

Flom- og skredkart er tilgjengelig for alle på kommunens internettsider. Vern mot flom- og skredfarer vurderes i plan- og byggesaker der dette er aktuelle problemstillinger. Utredning av sekundære flomveier pågår i samarbeid med andre bykommuner i regi av Framtidens byer. Behov for forsterkning av dammer i kommunen utredes i samråd med Norges vassdragsog energidirektorat (NVE).

Rustanbekken rehabilitert. Foto: Ole Kristian Johansen

Følgende større energieffektiviseringstiltak ble gjennomført i 2011: • Energiteknisk gjennomgang av 20 barnehager med størst energibruk • Utnyttelse av overskuddsvarme fra Haslum krematoriet til oppvarming Energimerkeordningen er en lovpålagt ordning med formål å kartlegge energistatus til alle bygg over 1 000 m2 og alle bygg som skal selges eller leies ut. Energimerking i seg selv gir ikke energibesparelse, men benyttes for å kartlegge energistatus og identifisere tiltak for å redusere energibruk. Status for Bærum kommunes eiendommer er: • Pilotprosjekt for energimerking av 25 næringsbygg over 1 000 m2 startet i 2011. I dette prosjektet er næringsbyggene i Sandvika, ti skoler og alle sykehjem (BBS) energimerket. • Det er utarbeidet en plan for energimerking av resterende relevant bygningsmasse i 2012–2013. Anskaffelse

I 2011 ble det stilt miljøkrav i 80 prosent av konkurransene om rammeavtale på varer som ble gjennomført av Anskaffelsesenheten, der 50 prosent hadde miljø som tildelingskriterium. Målet i rådmannens resultatavtale er at minst 80 prosent av konkurransene skal ha miljø som tildelingskriterium innen 2012. I 2010 ble miljø brukt som tildelingskriterium i 86 prosent av varekontraktene. Nedgangen i 2011 skyldes 130

ÅRSRAPPORT 2011

innkjøpsfaglige vurderinger. Miljø ble lagt inn i konkurransene på andre måter, for eksempel som kvalifikasjonskrav, det vil si minimumskrav for å få delta i konkurransen eller som kontraktskrav. Bærum kommune ble kontrollmedlem av Grønt punkt Norge AS i 2009 og har dermed en forpliktelse til å stille krav til kommunens norske leverandører av varer om medlemskap i en returordning for brukt emballasje. På denne måten følger kommunen opp regjeringens handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar i offentlige innkjøp. I 2011 ble leverandørlisten gjennomgått og oppdatert. Anskaffelsesenheten ble resertifisert på miljø i samsvar med ISO 14001-standarden høsten 2011. Enhetens miljøarbeid er i stor grad implementert gjennom rutiner for total kvalitetsledelse (TKL) som beskriver hvordan anskaffelsene skal gjennomføres. Rutinene sikrer at det blir vurdert hvordan anskaffelsen påvirker miljøet i alle fasene fra behovsspesifisering til utfasing av varen. Det blir vurdert hvor kommunen har størst påvirkningsmulighet som kunde før det tas stilling til hvordan kravene til leverandørens miljøprestasjon skal formuleres. Renovasjon og avfall

Bygging av ny gjenvinningsstasjon på Isi avfallsanlegg ble startet opp, og er planlagt ferdigstilt i mai 2012. Omlastestasjonen på Isi avfallsanlegg er utvidet og brukes nå også av Asker kommune. Stasjonen er byg-

Samspill og dialog med næringsliv og innbyggere

Bærum kommune ønsker å styrke samarbeidet om energiog klimaspørsmål med næringslivet i kommunen og har samlet tiltak i et SmartCity program som omtales i avsnittet om Framtidens byer..

Energi- og klimasamarbeid Framtidens byer

Bærum deltar sammen med 12 andre kommuner (Oslo, Drammen, Sarpsborg, Fredrikstad, Porsgrunn, Skien, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø) i programmet Framtidens byer. Fra statens side deltar Miljøverndepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regional departementet og Olje- og energi departementet. I tillegg deltar Kommunenes Sentralforbund og næringslivet er trukket inn gjennom deltakelse fra Næringslivets Hovedorganisasjon(NHO), Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) og Hovedorganisasjonen for handel og tjenester i Norge (HSH). Formålet med programmet er å redusere og begrense klimagassutslipp. Samarbeidet omfatter fire hovedtemaer: Areal og transport, energi i bygg, forbruk og avfall og klimatilpasning. Det er etablert egne nettverksgrupper for hvert tema. Programmet for Framtidens byer er godt samstemt med Bærum kommunes egen energiog klimahandlingsplan. Bærums hovedsatsing under Framtidens byer er etablering av et SmartCity program. Smart City er

et konsept som anvendes på miljø- og klimasatsing i mange byer i ulike land. Hovedidéen er å begrense klimautslipp gjennom å utvikle teknologi, rutiner og organisatoriske grep for få til grønne løsninger, og samtidig fremme mer miljøvennlig næringsutvikling med god lønnsomhet. Satsingen preges av sterke koblinger mellom miljøutfordringer og næringsutvikling, og av et likeverdig partnerskap mellom næringsliv og myndigheter. Bærums opplegg for Smart City tar også mål av seg til å fungere som en lokal oppfølging av Vision 2050, som er et veikart frem mot bærekraftig utvikling, utarbeidet av World Business Council for Sustainable Development. Et forprosjekt ble gjennomført og rapportert første halvår 2011. Anbefalingene fra forprosjektet er fulgt opp i annet halvår, med god støtte fra et interimsstyre sammensatt av representanter fra kommunen, Bærum Næringsråd, Entra, MicroSoft og Framtidens byer. Sett fra vår side er Framtidens byer en god arena for erfaringsutveksling og kompetansebygging. Programmet retter også søkelyset mot statens klimainnsats og hvordan statlige rammebetingelser fremmer eller vanskeliggjør kommunenes miljøsatsing. Vestregionen

Bærum deltar aktivt i et strategisk regionalt samarbeid med 15 andre kommuner: Asker, Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Svelvik, Sande, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Hole, Ringerike, Jevnaker, Modum, Krødsherad og Sigdal. I tillegg er fylkeskommunene Akershus og Buskerud medlemmer. Vestregionen ledes av kommunenes ordførere (styringsgruppe) og administreres gjennom rådmennene og et eget sekretariat. Klimaprosjektet er ett av prosjektene som har vært gjennomført i perioden 2008–2011. Prosjektet ble avsluttet i 2011, og det foreligger en sluttrapport som beskriver resultater av prosjektet og anbefalinger om veien videre. Klimaprosjektet har spesielt arbeidet innenfor temaene: • energireduksjon i kommunale bygg • miljøsertifisering av kommunale virksomheter • strategier for mer klimavennlige kommunale kjøretøy/transport • utvikling av et Energi- og klimagassregnskap for kommunale virksomheter Sluttrapporten peker på at kompetanseheving, erfaringsutveksling og nettverksbygging er viktige elementer for kommunen i arbeidet med å redusere energibruk og klimagassutslipp fra egen virksomhet. Utvikling av metoder og verktøy har stått sentralt i prosjektet. Klimaprosjektet har samarbeidet med statlige myndigheter, forskningsmiljøer og anerkjente fagmiljøer. Vestregionen har flere pilot-/foregangsprosjekter som har gitt viktige erfaringer som også har vært til nytte for andre kommuner og organisasjoner. Klimaprosjektet har hatt prosjekter sammen med ÅRSRAPPORT 2011

131

Framtidens byer, Enova, Statens bygningstekniske etat og Kommunenes Sentralforbund, Stiftelsen Miljøfyrtårn, Norges ingeniør- og teknologiorganisasjon (NITO), Norsk Teknologi og miljøorganisasjonene Bellona og ZERO. Sluttrapport med erfaringer og anbefalinger fra Vestregionens Klimaprosjekt finnes på www.vestregionen.no.

Miljøvern

Arealplanlegging

Kommuneplanen legger opp til dempet vekstambisjon, strengere regler for fortetting samt tilbakeføring av flere eldre utbyggingsområder til landbruks-, naturog friluftsformål. I 2011 er arbeidet med planer med miljøføringer videreført i kommunedelplaner for Sandviksvassdraget, Lysakervassdraget og Tanumplatået samt plan for hvordan Sandvika kan utvikles med nye tiltak for å fremme en klimaog miljøvennlig by. Kystsoneplan for Bærum er utsatt inntil videre. Ny sykkelstrategi for Bærum ble vedtatt sommer 2011. Sykkelstrategien er retningsgivende for det videre arbeidet for økt sykkelbruk og grunnlaget for å prioritere nye gang-/sykkelveier langs riksveier, fylkesveier og kommunale veier i kommunen. Hovedmålsetningen er å gjøre det attraktivt å sykle for alle i Bærum, slik at flest mulig motiveres til å velge sykkel som transportmiddel. Sykkeltelling viser at antall syklende i kommunen øker fra år til år. Samtidig er det registrert en nedgang i sykling i tjeneste for kommunens ansatte. Naturforvaltning

Vassdrag Vassdragene i Bærum ble gjennom fiskesesongen 2011 preget av til dels høy vannstand etter mye nedbør. Fangstrapporten fra Sandvikselven viser at det totalt ble fanget 126 laks med en snittvekt på 3,2 kg og 607 sjøørreter med en snittvekt på 1,3 kg av de som ikke ble gjenutsatt. Natur og idrett forvalter en 9 km lakseførende elv. Det er lagt inn 60 liter rogn fra laks og sjøørret. Dette tilsvarer 250 000 laks og 250 000 sjøørret. For sjøørret tilsvarer dette omtrent halvparten av det som settes ut i Norge. I løpet av året er det gjennomført to biotopforbedrende tiltak (Rustanbekken og Smedhølen) i Sandviksvassdraget. Tiltakene gikk ut på å gjenetablere biotoper for fisk ved å grave ut kulper og etablere terskler. Tiltakene har så langt vist seg å være en god investering. Det har blitt gjennomført bekkeåpninger to steder, ved utløpet av Nadderudbekken og på Store Stabekk. Det ble arrangert ett møte med Bærum Elveforum i 2011. På senhøsten ble det holdt et befaringsmøte hvor man gikk gjennom og viste flere tiltak som ble utført i løpet av året, samt viste aktuelle problemstillinger.

Viltforvaltning Som tidligere år ble det også i 2011 gjennomført eggpunktering av egg fra kanadagås, grågås og hvitkinngås. Det ble punktert til sammen 153 egg (118 av hvitkinngås, 35 av grågås, ingen av kanadagås). Antallet i 2011 var noe høyere inn i 2010 (123 stykker). Om sommeren kommer det mange trekkende grågjess til fjorden, og sammen med hvitkinngjess skaper disse tidvis problemer på Kadettangen, Kalvøya og Storøya. Bærum viltnemnds fallviltgruppe rykket i 2011 ut 164 ganger etter henvendelser om fallvilt, mot 175 ganger i 2010. I hovedsak var dette etter henvendelser om trafikkpåkjørsler og andre observasjoner av skadede rådyr og elg. Ansvaret for gjennomføring av jegerprøvens teoretiske eksamen er delegert til kommunen. Representanter fra Bærum viltnemnd er sensorer på kurs arrangert i Bærum kommune. Det ble i 2011 utstedt diplom for bestått jegerprøven til 111 personer. I jaktåret 2010/2011 bestod 222 personer bosatt i Bærum jegerprøven (kilde: Statiskisk sentralbyrå). Ekstraordinær båndtvang ble innført 20. januar og varte frem til start for generell båndtvang 1. april. Fremmede arter Bekjempelse av kjempebjørnekjeks har foregått også i 2011. Status viser tydelig reduksjon av kjempebjørnekjeks på steder hvor den har blitt bekjempet årlig. Etter søknad til Fylkesmannen ble Bærum kommune tildelt 75 000 kroner til bekjempelse av fremmede arter. Naturvern I mai 2011 ble planten dragehode vernet av Kongen i statsråd, og den har nå status som en prioritert art etter naturmangfoldloven. Dragehode er oppført som sterkt truet i Rødlisten. Bærum kommune fikk i 2011 tildelt 100 000 kroner av Direktoratet for naturforvaltning til skjøtsel av kommunens mange forekomster av dragehode.

ansatte som utfører miljørettet arbeid i kommunen, inngåelse av rammeavtaler der miljøkrav inngår, drift av vann, avløp og renovasjon i kommunen, og miljørettet helsevern. Følgende anses som miljørelaterte utgifter: • 30 prosent av brutto regnskap for plan- og bygningstjenesten • 100 prosent av brutto regnskap for Miljørettet helsevern • 100 prosent av brutto regnskap for Natur og idrett • 100 prosent av brutto regnskap for Vann og avløp • 100 prosent av brutto regnskap for Forurensning og renovasjon • anskaffelser via rammeavtaler der miljø er et av kriteriene • merutgifter knyttet til energi-, miljø- og klimatiltak for nybygg som er ferdigstilt i 2011, og utgifter knyttet til energieffektiviserende tiltak i eksisterende bygg • merutgifter for kjøp av lavutslippsbiler Begrunnelsen for denne avgrensingen er at kommunens virksomhet innenfor naturforvaltning, helsevern, vann og avløp og forurensing/renovasjon kan i sin helhet anses som miljørelatert virksomhet. Det dreier seg om å skaffe rent vann, håndtere avfall, ha kvalitet på naturforvaltningen og ha kontroll på helse- og miljøaspekter. Også en del av plan- og byggesaksbehandlingen er knyttet opp mot kontroll av miljøkrav, planlegging som sikrer miljøkvaliteter med videre. Rådmannen stipulerer dette til omlag 30 prosent av plan- og byggesaks utgifter. For kommunale bygg er kostnadene delt mellom tiltak i nye byggeprosjekter og tiltak knyttet til eksisterende bygningsmasse.

ÅRSRAPPORT 2011

Anskaffelser via rammeavtaler

Total omsetning på rammeavtalene var omkring 404 millioner kroner i 2011. I 80 prosent av konkurransene om rammeavtaler på varer ble det lagt vekt på varens miljøegenskaper ved valg av leverandør. Det har vært et mål å vektlegge miljøegenskaper i flere år, slik at varer som kjøpes over rammeavtaler nå i stor grad leveres av leverandører med god miljøprestasjon. Rådmannen har valgt å ikke ta med varekjøp underlagt miljøkriterier i miljøregnskapet.

Miljøregnskap 2011 Område

Grønt regnskap

Miljø er et viktig aspekt i Bærum kommunes virksomheter. Det tas miljøhensyn i arealplanlegging, ved investeringer og ved drift av bygg og anlegg, og ved kommunal transport. Miljøhensyn skal også vektlegges ved anskaffelser. Kommunen har et ansvar for vann, avløp og renovasjon, samt forvaltning av Bærums natur. Kommunen har også ansvar for å bekjempe forurensning og andre miljøbelastninger. I denne årsmeldingen følger rådmannen forrige års oppsett for et grønt regnskap. Hensikten er å synliggjøre hvilke midler kommunene bruker på drift og investeringer som kan knyttes til klimaog miljøarbeidet. Miljørelaterte utgifter påløper i forbindelse med investeringer som foretas i kommunale bygg og i bilparken. Miljørelaterte utgifter omfatter også lønn til

Drift (mill kr)

Investering (mill kr) Merknad

Kommunale bygg

3,0

40,1

- Nybygg

0,2

28,6

- Eksisterende bygg

2,8

11,5

Miljørettet helsevern

2,8

Feiing av gater

4,4

0 Maskiner som brukes i oppdrag for Bærum kommune skal ikke være eldre enn åtte år ved kontraktsinngåelse

Fjerning av søppel

1,1

Fysisk planlegging

23,4

Renovasjon/Avfall

86,0

82,2

155,7

135,6

Vann og avløp Veibelysning Natur og idrett

10,6

SUM

Kart- og oppmåling, plan- og byggesaksbehandling.

0,3 Omfatter nyinvesteringer, drift og vedlikehold.

128,0

37,5

415,0

296,7

Miljømillionen

132

For nye byggeprosjekter er det estimert merkostnader for energi, miljø og klima for de prosjektene som er ferdigstilt i 2011. Pågående prosjekter inngår i grønt regnskap i det året de ferdigstilles. Merkostnadene påløpt i prosjektene som er ferdigstilt i 2011 tilsvarer omlag 700 kroner mer per m2 enn tradisjonelle bygg. Merkostnadene for passivhus er beregnet til 1 300 kroner per m2. Det forventes at disse kostnadene reduseres etter hvert på grunn av økt kompetanse i markedet og økt tilgjengelighet til bedre materialer, som for eksempel vinduer med svært gode energiegenskaper. For eksisterende bygg har rådmannen tatt med kostnader knyttet til energieffektiviserende tiltak, inkludert støtte fra Enova, og kostnader til energiomlegging med mer. I tillegg har kommunen prosjekter knyttet til forurenset grunn, som også inngår i grønt regnskap.

1,0 Tre elbiler innkjøpt i 2011.

ÅRSRAPPORT 2011

133

Politisk styringssystem og politiske disposisjonsposter Kommunestyret hadde følgende merknader i tilknytning til behandling av årsregnskapet for 2010 (KST-vedtak sak 038/11, punkt 2 og 3): • I tilknytning til kommende årsrapporter og kommuneregnskap ønsker kommunestyret en særlig omtale både av det politiske styringssystemet og av de politiske disposisjonspostene. • Kommende årsrapporter og kommuneregnskap skal spesifisere «risikopotten». Det er redegjort for det politiske styringssystemet og de politiske disposisjonspostene i dette kapittelet. Risikopotten er omtalt i eget avsnitt under Driftsregnskapet for 2011 i kapittelet Årsberetning. De politiske disposisjonspostene og risikopotten er også gjort rede for i note 29 i regnskapet for 2011.

Politisk styringssystem

Bærum kommune styres etter formannskapsmodellen, som er hovedmodellen i kommuneloven. Formannskapsmodellen kjennetegnes ved at de øverste organene, som ikke er direkte folkevalgte, blir valgt ved forholdstallsvalg slik de politiske partiene er representert etter sin oppslutning i kommunestyret. Formannskapet velges av kommunestyret etter partienes forholdsvise representasjon i kommunestyret. Kommunestyret

Kommunestyret er kommunens overordnede styringsorgan. Kommunestyret består av 51 representanter med følgende sammensetningen for perioden 2011–2015:

134

ÅRSRAPPORT 2011

• • • • • • •

Høyre: 27 representanter Arbeiderpartiet: 11 representanter Venstre: 5 representanter Fremskrittspartiet: 4 representanter Sosialistisk Venstreparti: 2 representanter Kristelig Folkeparti: 1 representant Pensjonistpartiet: 1 representant

Kommunestyret handler på vegne av kommunen i alle saker som ikke er delegert til andre kommunale organer. Kommunestyret har vedtatt reglement for ansvars- og myndighetsområde til alle de politiske utvalgene. Kommunestyret har ansvar for kommunens samlede virksomhet. Kommunestyret har bevilgnings- og beskatningsmyndighet, vedtar budsjett for alle kommunale virksomheter, velger formannskap og velger medlemmer til andre kommunale komitéer, styrer, råd og utvalg. Kommunestyret behandler saker som legges frem av formannskapet. Kommunestyret holder møte en gang hver måned. Ordføreren innkaller til møter som holdes i kommunestyresalen i rådhuset. Møtene er åpne for publikum. Kommunestyret behandlet til sammen 81 saker i 2011. Formannskapet

Formannskapet består av 13 medlemmer. Medlemmene, som velges for fire år av gangen, velges blant medlemmene av kommunestyret. Kommunestyret fastsetter området for formannskapets virksomhet. Formannskapet behandlet til sammen 187 saker i 2011.

Kommunestyremøte 31. august. Foto: Synne Storvik

Øvrige politiske utvalg

Kommunestyret har opprettet ti politiske utvalg, hvorav fem av utvalgene er sektorutvalg. Utvalgene har avgjørelsesmyndighet innenfor sine områder og rammer som er gitt i lov eller vedtatt i kommunestyret, men med unntak av saker som skal avgjøres i formannskapet eller kommunestyret. Utvalgene er som følger: • Sektorutvalg barn og unge • Sektorutvalg bistand og omsorg • Sektorutvalg eiendom og administrasjon • Sektorutvalg frivillighet, idrett, kultur og kirke • Sektorutvalg miljø, klima og kommunalteknikk • Planutvalget • Utvalg for samarbeid Klagenevnden • Bylivutvalget Kontrollutvalget

Politiske disposisjonsposter

Formannskapets disposisjonspost Budsjettet for 2011 var på 1 942 600 kroner. I tertialrapport 1 2011 ble det overført 4 138 000 kroner fra mindreforbruk i 2010, slik at total ramme for 2011 var på 6 080 600 kroner. Det har vært brukt til sammen kroner 895 000 til følgende tiltak: • TV-aksjonen 2011 • nødhjelp til Afrikas Horn via Norges Røde Kors • bidrag til Jordskjelv- og tsunamirammede i Japan via Norges Røde Kors • støtte til Bærum velforbund • diverse tilstelninger ved ordførerskifte Politiske utvalgs disposisjonspost Budsjettet for 2011 var på 508 000 kroner. I tertialrapport 1 2011 ble det overført 360 000 kroner fra mindreforbruk i 2010, slik at total ramme for 2011 var på 868 000 kroner. Det har ikke vært noen føringer på denne posten i 2011.

ÅRSRAPPORT 2011

135

136 ÅRSRAPPORT 2011 4)

Friluftsområder

Friområder

Farlig avfall

Håndtering av avfall

Innkjøp

Kommunal transport

Energibruk kommunale bygg 1)

149

kWh per m

Syklet i tjenesten

Friluftsområder som kommunen har råderett over gjennom eie og bruksavtaler (utenfor byggesonen) 4)

dekar

dekar dekar

Friområder totalt Friområder som kommunen har råderett over gjennom eie eller bruksavtale

kg/innbygger

47 637

tonn kg/innbygger

Total mengde husholdningsavfall Husholdningsavfall per innbygger Innlevert farlig avfall per innbygger

836

16 034

6 721

8 281

11,5

434

2 909

tonn antall

Andel avfall til deponi Trailere med avfall til Frevar

153 452

57 960

antall

13 414 631

tonn

Innsamlet avfall i kommunens systemer

Antall inngåtte rammeavtaler som har miljø som tildelingskriterium

liter

Forbruk bensin totalt antall

liter

Forbruk diesel totalt 3) Antall rammeavtaler for varekjøp inngått

antall

Kommunale lavutslipps-kjøretøy (<120 g CO2/km) anskaffet 2)

178

antall antall

Kommunale personbiler dieseldrevne

401

antall

Kommunale personbiler bensindrevne

Kommunale kjøretøyer totalt

Energibruk per m

5,6

GWh

8,5

Fossil brensel totalt

86,2

GWh GWh

Elkraftforbruk totalt Fjernvarme/kjøling totalt

101,2

GWh

Energibruk totalt

2009

Enhet

Indikator

10 565

6 721

8 826

12,0

424

47 215

842

3 037

57 530

179 598

385 322

187

429

163

9,0

15,0

90,0

114,0

2010

2 893

13 247

6 964

9 503

12,0

412

46 455

807

2 870

56 574

168 715

363 659

174

419

174

7,0

11,5

72,6

91,1

2011

0,0

-3 787,0 -1 311,4

Skatter Rammetilskudd

-89,0

Kalkulatoriske renter og avskr.

Netto driftsutg., sektor

0,2

-2,4

bundne driftsfond Regnskapsoverskudd

-0,0

67,2

herav disposisjonsfond tidligere regnsk.overskudd

64,8

Netto avsetninger

9,2

-74,0

Netto driftsresultat Overført investeringsbudsjettet

0,0

0,3

-6,3

-6,0

5,8

0,0 -7,3

-87,0 287,5

Avkastning, forvaltningsfond Avdrag, netto

-9,6

17,1

-456,3 181,9

0,0

56,3

4 985,5 2,5

2,5

-5,5

29,6

-5,0

69,6

-35,0

Renteutgifter, netto

Brutto driftsresultat

Formannskapets disp. m.fl.

-1,1 -39,2

379,1

2 054,3

Bistand og omsorg Levekår (Frikk og Mikk)

389,7 2 138,2

Barn og unge

93,7

Lønns- og pensjonsreserve Administrasjon

-69,4

Div. felles til fordeling

Driftsrammer:

-5 444,3

-97,8 Sum inntekter

1,5

-66,2

Integr.tilskudd, flyktninger Momskomp. - investeringer

19,9

1,4

-29,6

Rente og inv. komp. fra staten

0,0

-63,3

Vertskommunetilskudd PUH

-61,0

Endring i Tert. 1 (Tert. 1)

Budsjett 2011 1)

Mill 2011 kr DRIFT

0,0

-2,1

60,9

58,8

15,0

-73,8

280,2

-87,0

172,3

-439,2

2,5

5 041,9

381,6

2 048,8

2 167,8

384,7

163,3

-104,4

-5 483,5

-90,1

-77,9

-64,7

-28,2

-63,3

-1 372,4

-3 787,0

Revidert budsj. -11 (Tert. 1)

0,0

32,8

54,3

-87,2

0,0

-6,5

-80,7

0,0

44,8

16,7

71,4

87,1

-14,1

-111,2

-5,1

-125,5

0,0

-38,0

0,6

0,0

-1,9

67,5

-153,7

Endring i Tert. 2

0,0

-2,1

93,7

91,6

69,3

-160,9

280,2

-87,0

165,8

-519,9

2,5

5 086,7

398,3

2 120,2

2 254,9

370,7

52,1

-109,6

-5 609,0

-90,1

-115,8

-64,1

-28,2

-65,2

-1 304,9

-3 940,7

Revidert budsj. -11 (Tert. 2)

-75,4

-20,7

14,3

269,2

283,6

50,7

-389,0

278,7

-12,7

131,7

-786,6

0,9

4 896,6

364,0

2 091,6

2 232,0

345,4

2,7

-139,2

-5 684,1

-81,9

-124,9

-65,9

-26,2

-65,2

-1 238,1

-4 081,9

Regnskap 2011 2)

75,4

20,7

-16,4

-175,5

-191,9

18,6 Restbeløp foreslått avsatt til investeringer

228,0

1,5

-74,3

34,1

266,7

1,6

190,1 Netto mindreutgift

34,3

28,6

22,9

25,2

49,4

29,6

75,1

-8,2

9,1

1,7

-2,0

0,0

-66,8

141,3

Avvik Kommentar: i forhold til Tert. 2

Metode for rapportering er endret fra 2010. Årsaken er at per 2011 er hovedandelen av kommunale bygg knyttet til et energioppfølgingssystem, og energitall fra dette systemet vil bli brukt i årsrapportene fremover. Tall for 2011 kan ikke sammenlignes med energitall fra tidligere år. Hvorav tre elbiler i 2011. Herav 85 230 liter avgiftsfri diesel i 2011. Nytt tall for friluftsområder som i det alt vesentlig ligger utenfor byggesonen.

Opplæring i miljøbevissthet

Arealforvaltning

Avfall

Energi og klima

Måleindikatorer for miljø

Måleindikatorer for miljø Økonomisk utvikling i 2011

ÅRSRAPPORT 2011

137

Foreløpige nøkkeltall fra KOSTRA Kommunestyrets vedtak fra høsten 2010 Sektorenes drifts- og investeringsregnskaper er inklusive bruk av disponible midler fra tidligere år. Mindreforbruk i 2011 er avsatt til bruk i 2012. 3) Brutto driftsresultat avviker fra det som er vist i det trykte regnskapet. Dette skyldes avskrivninger i sektorene som ikke er tatt med her. NB! Minusfortegn angir inntektspost. Uten fortegn angir utgiftspost. I endringskolonnen vil derfor minusfortegn angi mindreutgift/merinntekt og beløp uten fortegn angi merutgift/ mindreinntekt. 1)

138

ÅRSRAPPORT 2011

125,7 -984,3 -858,6 47,2 -905,9 248,3 -1 154,0 Sum finansiering

-18,6

0,0 0,0

-50,7 -69,3

0,0 51,9

-54,3 -15,0

-51,9 13,3

-5,8 -9,2

-65,2 Momskomp. investeringer

Bidrag fra driftsbudsjettet

103,6

-46,2 46,2

-230,4 -126,8

0,0 0,0

-1,3 -125,5

0,0 0,0

0,0 -125,5

0,0 Forbruk bundet inv.fond

Forbruk disposisjonsfond

-28,7

-40,1 31,9

-16,3 -45,0

-8,2 -4,0

0,0 -45,0

-4,2 0,0

0,0 -45,0

-4,2 Forbruk ubundet inv.fond

Forbruk forvaltningsfond

-31,9

26,5 -50,8

56,1 24,2

-24,2 -3,7

3,7 20,5

-20,5 0,0

0,0 20,5

-20,5 Mottatte avdrag, aksjesalg m.v.

Avdrag, formidlingslån

64,2

96,9 -771,8

1,4 65,6

-674,9 40,4

14,6 51,0

-715,3 213,2

27,5 23,6

-928,5 Eksterne lån, netto

Låneomkostn, nedbet Fornebu

-125,7 984,3 858,6 -47,3 905,9 -248,1 1 154,0 Finansieringsbehov

Finansiering:

34,6

35,0 -99,7

95,4 130,0

-64,6 -14,6

0,0 130,0

-50,0 -27,5

0,0 130,0

-22,6 Fornebu

Utlån

-40,0 373,0 333,0 -54,6 387,6 -27,2 414,8 Levekår (Frikk og Mikk)

36,5

-84,9 259,8

187,2 223,7

174,9 11,3

1,0 222,7

163,6 -79,4

-101,4 324,1

243,0 Bistand og omsorg

Barn og unge

-106,9

-160,3 888,9

168,5 61,6

728,6 -47,3

9,6 52,0

775,9 -248,1

-12,7 64,7

1 024,0 Netto investeringsutgifter

Administrasjon

27,9

-3,9 -17,6

-171,3 -143,4

-21,5 32,5

-2,3 -141,1

-54,0 -18,4

-56,4 -84,7

-35,6 Salgsinntekter

Tilskudd/refusjoner

-184,3 1 077,8 893,5 -77,5 971,0 -173,3 1 144,3 Brutto investeringsutg.

Mill 2011 kr INVESTERING

Budsjett 2011 1)

Endring i Tert. 1

Revidert budsj. -11 (Tert. 1)

Endring i Tert. 2

Revidert budsj. -11 (Tert. 2)

Regnskap 2011 2)

Avvik Kommentar: i forhold til Tert. 2

Utvalgte nøkkeltall til årsmelding 2011 1) Foreløpige tall per 15. mars 2011

Bærum

Asker

Snitt

2010

2011

2010

2011

KG13 2) 2011

Finansielle nøkkeltall Frie inntekter i kroner per innbygger, konsern

37 769

46 468

36 087

44 362

40 692

Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger

59 920

60 735

54 771

58 821

59 379

112 789

114 489

55 284

56 447

...

Andel kvinner

50,9

50,7

50,6

50,5

50,2

Andel menn

49,1

49,3

49,4

49,5

49,8

Andel 0 åringer

1,2

1,1

1,2

Andel 1-5 år

6,9

6,7

6,6

6,3

Andel 6-15 år

13,9

13,7

14,6

14,5

12,8

Andel 16-18 år

4,2

4,1

4,5

4,0

Andel 19-24 år

7,0

7,2

7,3

7,8

Andel 25-66 år

53,8

53,7

53,6

54,8

Andel 67-79 år

8,0

8,2

8,5

8,8

Andel 80 år og over

5,1

3,9

4,3

Andel skilte og separerte 16-66 år

11,3

...

11,5

...

Andel enslige innbyggere 80 år og over

60,2

...

57,9

...

Andel arbeidsledige 16-24 år

0,6

0,7

0,6

2,1

Andel arbeidsledige 25-66 år

1,9

1,6

1,4

2,0

8,2

7,2

8,2

7,0

7,2

3 161

3 235

2 889

3 072

3 101

63 316

64 759

59 658

65 384

68 962

Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent

6,2

7,1

6,8

8,2

8,0

Korrigerte brutto driftsutgifter til grunn- og spesialskole, per elev

67 142

68 652

62 572

68 388

71 734

828

882

1 317

1 454

769

1 061

964

1 406

1 501

1 326

Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-4.årstrinn

15,3

14,4

15,2

14,6

13,9

Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.-7.årstrinn

15,2

15,1

15,9

15,0

13,9

Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-10.årstrinn

17,6

16,2

16,6

15,4

15,5

25 403

114 105

25 768

108 600

106 832

Andel barn 1-5 år med barnehageplass

90,3

89,8

90,7

91,5

90,6

Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år

96,0

96,1

96,5

96,7

96,9

…

Befolkningsdata Folkemengden i alt

Levekårsdata

Administrasjon Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutg Netto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. per innb. Grunnskoleopplæring Netto driftsutgifter til grunn- og spesialskoler, per innbygger 6-15 år

Driftsutgifter til inventar og utstyr, per elev i grunnskolen Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev i grunnskolen

Barnehager Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager

Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime (kr)

ÅRSRAPPORT 2011

139

Barnevern Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barneverntjenesten

4 818

4 846

5 146

5 220

5 838

Netto driftsutgifter (f 244, 251 og 252) per barn i barnevernet

113 305

108 570

108 982

110 477

90 958

Barn med undersøkelse ift antall innb. 0-17 år, prosent

2,0

2,4

2,8

3,7

Andel barn med barneverntiltak ift. innb. 0-17 år

2,9

3,3

3,1

4,3

13,1

13,4

15,5

14,3

18,0

1 929

1 952

1 751

2 082

1 734

8,1

8,0

7,3

7,4

8,9

11,1

10,6

9,0

8,6

8,1

14 473

14 758

10 848

11 645

13 066

Mottakere av hjemmetjenester, per 1 000 innb. 80 år og over

286

288

235

240

328

Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon

13,3

14,7

12,7

12,6

Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år og over

16,9

16,8

15,3

14,5

...

Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, per kommunal plass

896 345

914 023

1 539 549

1 643 920

...

Korrigerte brutto driftsutg per mottaker av hjemmetjenester (i kroner)

234 259

250 510

181 463

198 952

198 173

Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk

Legeårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten

Mottakere av hjemmetjenester, per 1 000 innb. 67-79 år

2 654

2 036

2 059

2 829

3,1

3,2

3,1

2,9

4,0

44 163

40 966

41 560

41 128

39 020

8 546

9 058

7 443

7 737

...

Gjennomsnittlig stønadslengde (måneder)

4,8

4,5

5,5

5,2

...

Netto driftsutg. til kommunale sysselsettingstiltak per innbygger 20-66 år

543

550

318

380

271

1 824

1 781

2 143

2 117

1 699

285

292

297

290

244

229

312

218

Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger

165

172

136

116

170

Antall frivillige lag som mottar kommunale driftstilskudd

279

250

3 853

63 649

71 568

50 067

72 442

37 236

Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år

1 464

1 523

1 329

1 375

1 572

Brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker

23 656

24 597

16 589

15 952

15 793

-5

111

Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter per innbygger

186

135

274

306

196

Brutto driftsutgifter den norske kirke og kirkegårder, gravlunder og krem. Per innbygger i kroner

514

518

483

505

468

276

211

165

123

166

173

Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per mottaker Gjennomsnittlig utbetaling per stønadsmåned

1038

897

Brutto driftsutg. til fysisk tilrettelegging og planlegging, per innb.

610

650

768

826

599

215 000

257 250

216 000

...

25 800

28 200

18 900

...

616

532

600

636

Kostn. i kr til gatebelysning pr. lyspunkt, kommunal vei og gate, konsern

...

620

...

439

691

Gang- og sykkelvei i km som er et kommunalt ansvar pr. 10 000 innb.

Innfartsparkeringplasser. Antall pr. 10 000 innbyggere

190

110

123

100

102

101

Gebyrinntekter per innbygger tilknyttet kommunal vannforsyning (kr/ tilkn.innb)

1 076

1 146

955

1 011

...

Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1)

1 980

1 566

...

104

100

101

989

1 067

882

909

...

1 980

1 527

...

116

126

104

709

773

649

656

854

1 880

2 220

2 668

2 815

...

Netto driftsutgifter i kr per innbygger, samferdsel i alt

Vann, avløp og renovasjon Finansiell dekningsgrad vann

Finansiell dekningsgrad, avløp Gebyrinntekter per innbygger tilknyttet kommunal avløpstjeneste (kr/tilkn.innb) Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Finansiell dekningsgrad avfall

2 559

Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen 20-66 år

972

Samferdsel

Sosialtjeneste og bolig Netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger 20-66 år

1092

Saksgebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL §93 pkt. a.

Pleie og omsorg Netto driftsutgifter per innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten, konsern

987

Saksbeh.gebyr, privat reg.plan, boligformål. jf. PBL-08 § 33-1.

Helsetjenester Netto driftsutgifter per innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten

Brutto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminnevern, natur og nærmiljø, i kr/innb.

Gebyrgrunnlag per årsinnbygger for kommunal avfallshåndtering Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1)

SSB har per 15. mars 2012 ikke publisert gjennomsnittstall for selvvalgt kommunegruppe. Dette vanskeliggjør sammenligning med gjennomsnittet av ASSS-kommunene. ASSS-kommunene består av Fredrikstad, Bærum, Oslo, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. 2) Snitt KG13=Gjennomsnitt kommunegruppe 13, som består av 40 sammenlignbare store og mellomstore kommuner utenom de store byene. 1)

Kultur, kirke, fritid Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger Netto driftsutgifter til idrett per innbygger

Kommunale driftstilskudd til lag og foreninger per lag som mottar tilskudd

Netto driftsutgifter til kunstformidling per innbygger

Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger, i kroner Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger, i kroner Netto driftsutgifter til kulturminnevern per innbygger, i kroner

140

ÅRSRAPPORT 2011

141