Årsrapport
2012
ÅRSRAPPORT 2012
1
Årets rapport Rapporteringen til kommunestyret for 2012 skjer gjennom to dokumenter – årsregnskap og årsrapport. • Regnskapet med detaljerte talloppstillinger over kommunens økonomiske virksomhet samt forklarende noter. Budsjett for 2012 ble vedtatt som en del av handlingsprogrammet og justert ved behandling av tertialrapportene. • Årsberetningen gir opplysninger om kommunens økonomiske stilling og om andre forhold som er av betydning for kommunen. Den beskriver også etiske forhold, likestilling og diskrimineringsloven. Årsrapporten for øvrig redegjør for økonomisk utvikling, resultater for fastsatte mål for tjenestene, oppfølging av tiltak vedtatt i handlingsprogrammet, nøkkeltall for tjenesteyting og økonomi, miljødata og andre forhold. Det rapporteres resultater for kommunen samlet, for hvert av de 17 programområdene, for Fornebu og for Eiendom.
Innhold Bærum i vekst og utvikling
3
Årsberetning 4 Den økonomiske utviklingen
10
Tjenestene 26 Medarbeidere 114 Samfunnsutvikling 126 Miljø 134 Politisk styringssystem og politiske disposisjonsposter
142
Tabeller 144
Forsidebilde: Nansenparken på Fornebu Foto: Kjøland Illustrasjon Bilde side 3: Rådmann Erik Kjeldstadli Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen Design: Millimeterpress AS
2
ÅRSRAPPORT 2012
Utgitt av Bærum kommune mars 2013 www.baerum.kommune.no Trykk: Senter Grafisk AS Årsrapporten trykkes på miljøvennlig papir.
Bærum i vekst og utvikling Strømmer til Bærum
Bærum kommune opplevde i 2012 den sterkeste befolkningsveksten siden starten av 70-tallet. Det ble til sammen 2 200 flere bæringer, en vekst på hele 1,9 prosent. Bærums befolkningsvekst er høyere enn i både Oslo og de fleste andre Akershus-kommunene. Kommunens arbeid med å planmessig tilrettelegge har bidratt til at den økte utbyggingstakten på Fornebu kunne fortsette i 2012. Kommunens utbygging og utvikling av det kommunale tjenestetilbud har gjort at den nye befolkningen får gode kommunale tjenester. Den sterke veksten viser at Bærum er en attraktiv kommune å bo i, særlig for barnefamilier. Dette gjør at presset på barnehager og skoler er utfordrende. Likevel har alle barn med lovmessig rett til barnehageplass fått det, og de fleste elevene har fått plass på nærskolen sin i 2012. Forebygging og tidlig innsats
Samhandlingsreformen startet i januar 2012, og reformen gir kommunen et større ansvar for de samlede helse- og omsorgstjenestene. Målet er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Kommunen er kommet godt i gang med arbeidet. Det er gjort i stand kommunale mottaksplasser for pasienter som ikke kan reise direkte hjem fra sykehus. Det er også åpnet trygghetsleiligheter for pasienter som i en periode ikke kan bo hjemme. Bærum Frisklivsog mestringssenter tilbyr kurs i gode levevaner. Legevaktbilen, med både lege og sykepleier, gjør at folk kan behandles der de bor. I mange tilfeller bidrar det til færre innleggelser på sykehus. Kollektivtrafikk og fremkommelighet
I 2012 har kommunen brukt mye ressurser på å sette Fornebubanen og ny E18 Vestkorridoren på den rikspolitiske dagsorden. Ny E18 er en forutsetning for å bedre bussens fremkommelighet. Arbeidet med et beslutningsgrunnlag for kommunedelplanen for E18 har vært høyt prioritert. Planen skal behandles politisk i 2013. Den siste av syv reguleringsplaner for Kolsåsbanen ble ferdigbehandlet i 2012. Kommunen har lagt ned betydelig arbeid i planene. Planbehandlingen har holdt tritt med fremdriftsplanen, slik at Kolsåsbanen åpner til Kolsås i 2014. Gjønnes stasjon ble åpnet i august 2012.
Velferdsteknologi
Bærum kommune er en av landets ledende kommuner innenfor velferdsteknologi. Kommunens erfaringer og kompetanse etterspørres nasjonalt og internasjonalt. Bærum kommune har, i samarbeid med flere andre kommuner, fått syv millioner kroner i forskningsmidler til prosjektet Trygghetspakken. Ungdomsarbeid
2012 var det første driftsåret for Marie P, ungdomsdelen av Marie Plahtes familie- og aktivitetssenter. Marie P fokuserer på det brede forebyggende arbeidet. Utstyrsboden er nå lettere tilgjengelig og låner ut sportsutstyr for kortere og lengre perioder. Nesten 500 ungdommer fikk i 2012 sommer- og ekstrajobb gjennom sommerjobbtilbudet, et samarbeid med Utekontakten og private næringsdrivende. Økonomisk resultat
2012 har vært et godt regnskapsår for Bærum kommune, med et regnskapsmessig overskudd på 62 millioner kroner. Netto driftsresultat ble 516 mill kroner, som gir en resultatgrad på 6,5 prosent. Høy avkastning på forvaltningsfondet er en av hovedårsakene til det gode resultatet. Skatteinngangen er noe høyere enn forventet. Det gode resultatet er viktig i en situasjon med økende pensjonskostnader og investeringsbehov som følge av befolkningsveksten. Det er nødvendig å følge den økonomiske utviklingen nøye og gjøre nødvendige tiltak for å tilpasse utgiftsnivået til inntektene i neste handlingsprogramperiode. Godt styresett
Bærum kommune mottok i 2012 Europarådets pris for godt demokratisk styresett. Kommunen jobber systematisk og målrettet for et godt styresett basert på verdier som åpenhet, involvering, bærekraft, innovasjon og ansvar.
Kompetanse
Bærum kommune er en attraktiv arbeidsgiver med stolte og engasjerte medarbeidere som skaper gode resultater til beste for våre innbyggere. Kommunen satser bredt på å styrke kompetansen hos egne medarbeidere. De siste årene har andelen personell med fagutdanning økt markant både innenfor barnehagene og omsorgstjenesten.
Erik Kjeldstadli Rådmann i Bærum
ÅRSRAPPORT 2012
3
Årsberetning Årsberetningen er en del av rådmannens samlede rapportering til kommunestyret. Beretningen gir opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens økonomiske resultat og stilling, samt andre forhold av vesentlig betydning for kommunen. Årsberetningen er ment å være utfyllende til informasjonen som gis i årsregnskapet. Hvis annet ikke er nevnt er tallene presentert i løpende kroner. Se årsrapporten for en mer detaljert rapportering. I driftsbudsjettet for 2011 ble det gjort reduksjoner i sektorene på om lag 60 millioner kroner som ble videreført i årene fremover. I 2012 ble Prosjekt 2012 iverksatt med en reduksjon i sektorenes driftsbudsjett på rundt 80 mill. Denne reduksjonen er også videreført i de neste årene, og økt ytterligere med 50 mill i reduksjoner fra 2013. Til tross for reduksjonene i budsjettet for 2012 har samtlige sektorer mindreforbruk. I tillegg viser de frie inntektene et bedre resultat enn det reviderte budsjettet. Avkastningen av forvaltningsfondet (BKFF) er også bedre enn budsjettert. Samlet sett ble kommunens resultater i 2012 bedre enn forventet i revidert budsjett, og kommunens reserver ved inngangen til 2013 er noe styrket. For å gjøre lesevennligheten bedre er tallene hovedsakelig avrundet i teksten, mens tallene i tabellene er oppgitt med en desimal.
Oppsummering av nøkkeltallene
Nedenfor er resultatene oppsummert for nøkkeltallene i rådmannens grunnlagsdokument til handlingsprogram 2012–2015 for året 2012.
4
ÅRSRAPPORT 2012
• Netto driftsresultat ble 516 millioner kroner og utgjorde 6,5 prosent av driftsinntektene (resultatgraden). Dette er over målsettingen på 3–5 prosent. • Egenkapitalfinansieringen av de ikke-rentable investeringene er på 20 prosent, og er under målet på 50 prosent. • Bufferfondet, som er kommunens reservefond, er gjennom året økt med 130 mill fra 2011 og utgjorde 363 mill ved utgangen av 2012. Dette er i samsvar med budsjettet. Rådmannen har foreslått å avsette 19 mill av årets resultat til bufferfondet, som etter dette vil utgjøre 382 mill. Rådmannen gjør oppmerksom på at bufferfondet er disponert i kommende handlingsprogramperiode slik at fondet er noe over målsettingen på 100 mill i 2016. • Likviditetsreserven er økt med 341 mill fra 2011 og var på 797 mill ved årets slutt. Dette er over målet på 300 mill og høyere enn budsjettert.
Driftsregnskapet for 2012
De økonomiske resultatene i 2012 er bedre enn budsjettert. Brutto driftsresultat er på nivå med resultatet i 2011, og 123 millioner kroner bedre enn budsjettert. Bedringen skyldes i hovedsak de frie inntektene og sektorresultatene. Avkastningen fra forvaltningsfondet har vært på 8,9 prosent, og bidrar til et godt netto driftsresultat som er 203 mill høyere enn budsjettert. Driftsregnskapet for 2012 viser, etter avsetninger til lønnsreserven, pensjonsreserven og øvrige avsetninger, et regnskapsmessig overskudd på 62 millioner kroner. Det har ikke vært behov for å benytte hele den budsjetterte overføringen fra drift til investeringer i
2012. Overskuddet foreslås avsatt med 43 mill for å finansiere løpende investeringer, og 19 mill til bufferfondet. Selv om resultatene ble bedre enn forventet i budsjettet, har driftsinntektene økt med 7,0 prosent fra 2011 samtidig som driftsutgiftene har økt med 7,7 prosent. Selv om Prosjekt 2012 ble gjennomført er driftsutgiftene økende. Denne utviklingen må følges nøye fremover.
Mindreforbruk i sektorene
Det er mindreforbruk i alle sektorer og på alle programområder, bortsett fra Kirke og andre religiøse formål. I forhold til disponible midler (budsjett pluss overførte midler) er det et samlet mindreforbruk på 130 mill, som er 30 mill lavere enn forrige år. Øremerkede midler utgjør 55 mill. Resterende 74 mill er frie midler som i utgangspunktet kan tilføres sektorene i 2013. Dette tilsvarer 1,3 prosent av sektorenes netto disponible midler i 2012.
Mindreforbruk fordelt på sektorer og programområder Programområder Mill 2012 kr
Disponibel ramme 1)
Mer-/mindreforbruk
Herav øremerkede
Herav ubundne
Prosent avvik 2)
Administrasjon
394,4
16,4
0,7
15,7
4,0 %
Sum ADM
394,4
16,4
0,7
15,7
4,0 %
Grunnskole
1 267,1
28,9
13,3
15,6
1,2 %
Barnehager
927,7
3,2
0,8
2,5
0,3 %
Barnevern
144,5
3,1
0,6
2,5
1,7 %
Sum BAUN
2 339,3
35,2
14,7
20,5
0,9 %
Pleie og omsorg
1 793,9
8,5
6,7
1,8
0,1 %
279,4
38,2
22,7
15,5
5,5 %
Sosialtjeneste og bolig Kommunehelse Sum BIOM Kultur og fritid
355,7
15,7
1,1
14,6
4,1 %
2 429,0
62,4
30,6
31,8
1,3 %
170,7
8,0
2,7
5,3
3,1 %
Kirke og andre religiøse formål
60,1
0,0
0,4
-0,4
-0,7 %
230,9
8,0
3,2
4,8
2,1 %
Fysisk planlegging mv
85,8
6,3
5,8
0,5
0,5 %
Brann og ulykkesvern
59,4
0,0
0,0
0,0
0,0 %
Samferdsel
61,1
0,4
0,4
0,0
0,0 %
Anleggsdrift
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0 %
Transport
0,0
0,5
0,0
0,5
0,0 %
Prosjekttjenester
0,0
0,4
0,0
0,4
0,0 %
206,3
7,5
6,2
1,3
0,6 %
Sum FRIKK
Sum MIKK SUM SEKTORER
5 599,9
129,5
55,3
74,1
1,3 %
Herav politiske utvalg
23,0
-0,7
0,0
-0,7
-3,0 %
Herav revisjon
10,3
1,4
0,0
1,4
13,2 %
Politiske utvalgs disposisjon SUM
2,0
1,0
0,0
1,0
49,5 %
5 601,9
130,5
55,3
75,1
1,3 %
Netto budsjett og overførte midler fra 2011.
1)
2)
Prosent avvik ubundne midler.
Sektorenes mindreforbruk er avsatt for bruk i 2013. De øremerkede midlene overføres uavkortet til 2013. Disponeringen av de ubundne midlene vil bli foreslått i første rapport til kommunestyret i 2013. Frie inntekter (skatter og rammetilskudd)
Skatteinntektene ble 4 249 mill, som er 85 mill høyere enn revidert budsjett. Rammetilskuddet ble på
1 516 mill, som er 29 mill lavere enn revidert budsjett. Samlet er de frie inntektene 56 mill høyere enn revidert budsjett. Årsaken til dette knytter seg i hovedsak til ligningen for 2011, og skyldes at resultatet av margin- og fordelingsoppgjøret ble noe bedre enn forventet. Skatteinntektene økte nominelt med 167 mill eller 4,1 prosent fra 2011. Landets kommuner hadde en sam-
ÅRSRAPPORT 2012
5
«Det gode resultatet er viktig i en situasjon med økende pensjonskostnader og investeringsbehov som følge av befolkningsveksten.»
let vekst på 6,8 prosent. Den faktiske skatteinngangen per innbygger for Bærum kommune ble 155 prosent sammenlignet med landsgjennomsnittet, mot forventet 154 prosent. Dette er en nedgang fra 2011, hvor skatteinngangen endte på 159 prosent sammenlignet med landsgjennomsnittet. Rammetilskuddet har en kraftig vekst fra 2011 på 278 mill. Utover ordinær deflatorjustering av rammetilskuddet, skyldes økningen hovedsakelig innføringen av samhandlingsreformen i 2012. Momskompensasjon
Momskompensasjon for driftsutgifter ble i 2012 på 151 mill, som er i samsvar med budsjettet, og 8 mill høyere enn i 2011. Momskompensasjon for investeringsutgifter ble 129 mill, som er 34 mill lavere enn budsjettert, og 4 mill høyere enn i 2011. Endringene har sammenheng med aktivitetsnivået innenfor drift og investeringer. Finansutgifter/-inntekter
Forvaltningsfondet (BKFF) Ved inngangen til 2012 utgjorde forvaltningsfondet 1 915 mill. Forvaltningsfondet har i 2012 hatt en god avkastning på netto 166 mill (8,9 prosent). Dette er 69 mill høyere enn budsjettert. Totalt 47 mill er brukt til finansiering av investeringene i henhold til budsjett, og resterende er gått til styrking av fondet. Fondet utgjør 2 034 mill ved utgangen av 2012. Ordinære renteutgifter/-inntekter Netto renteutgifter (eksklusive forvaltningsfondet) ble 10 mill lavere enn budsjettert, og 19 mill høyere enn i 2011.
6
ÅRSRAPPORT 2012
Netto renteutgifter (inklusive BKFF) er 139 mill lavere enn i 2011. Pensjonspremie og premieavvik pensjon
Det er innbetalt 563 mill i pensjonspremie inklusive arbeidstakers andel. Dette er en økning på 35 mill eller rundt 7 prosent fra 2011. I alt er det i 2012 inntektsført 147 mill i premieavvik (differansen mellom innbetalt premie og aktuarberegnet netto pensjonskostnad). Dette er 5 mill lavere enn i 2011. Samtidig er 60 mill av tidligere års premieavvik amortisert, noe som er 15 mill høyere enn i 2011. Akkumulert gjenstående premieavvik utgjør etter dette 709 mill. Den positive effekten ordningen med premieavvik har på regnskapet er redusert fra 107 mill i 2011 til 87 mill i 2012. Lønn
Utgiftene til lønn, inklusive sosiale utgifter, økte med 292 mill fra 2011 eller 6,6 prosent. Lønnsutgiftene eksklusive sosiale utgifter steg med 195 mill, eller 5,5 prosent. Økningen i pensjonspremien, eksklusive arbeidstakers andel, ble 29 mill, eller 6,2 prosent. Det ble i budsjettet for 2012 avsatt et høyere beløp til dekning av lønnsoppgjør og pensjon enn det som ble det faktiske resultatet. Dette er i henhold til fullmakt avsatt til lønnsreserven og pensjonsreserven med henholdsvis 19 mill og 30 mill. Risikopotten
Av vedtatt budsjett på 9 mill er 5 mill benyttet til å dekke merutgifter til vintervedlikeholdet av veiene. Resterende 4 mill inngår i regnskapsresultatet.
Netto driftsresultat
Netto driftsresultat ble på 516 mill, 203 mill høyere enn budsjettert, og 127 mill bedre enn i 2011. Resultatgraden ble 6,5 prosent (netto driftsresultat i forhold til driftsinntektene). Dette skyldes hovedsakelig de frie inntektene, sektorresultatene, og at lønnsreserven ikke er benyttet fullt ut. I tillegg ble netto avkastning av forvaltningsfondet 69 mill høyere enn budsjett. Netto finansutgifter for øvrig er noe lavere enn budsjettert.
Balansen
Etter avsetninger fra drifts- og investeringsregnskapet utgjør kommunens samlede fondsmidler 3 607 mill, som er 581 mill høyere enn i 2011. Av fondsmidlene utgjør ubrukte midler til driftsformål 670 mill, herav 114 mill i bundne driftsfond. I tillegg kommer kommunens bufferfond på 363 mill. Fondsmidlene til finansiering av investeringene utgjør 479 mill, herav 115 mill i bundne investeringsfond. Forvaltningsfondet utgjør 2 034 mill. Samlet lånegjeld er økt med 731 mill fra 2011 til 6 533 mill. Økningen i lån til ikke-rentable investeringer er på 420 mill til 3 775 mill. Rentable lån omfatter vann, avløp og renovasjon (VAR), boliger og formidlingslån, og er økt med 318 mill til 2 672 mill. Låneopptak til videre formidling i 2012 utgjorde 155 mill (inkludert tilleggsbevilgning), hvorav Husbanken overførte 118 mill i 2012 og resterende beløp i januar 2013. Lån til ikke-rentable investeringer utgjør 48 prosent av driftsinntektene i 2012. Av den samlede lånegjelden er 58 prosent bundet til fast rente. Ved utgangen av 2012 var gjennomsnittsrenten for låneporteføljen 3 prosent. Ved utgangen av 2012 utgjorde samlede utlån 595 mill. Ubrukte lånemidler er balanseført med 56 mill.
Investeringer
Til investeringer i 2012 var det brutto disponibelt 1 705 mill, herav 1 137 mill i budsjett og 568 mill i overførte midler. Av dette er 1 118 mill (66 prosent) brukt. Årsaken til mindreforbruket er i hovedsak forsinket oppstart og gjennomføring av flere prosjekter. Mindreforbruket foreslås overført til 2013 til dekning av pågående investeringer. Av større prosjekt som er ferdigstilt i 2012 kan følgende nevnes: • Bekkestua skole – full teknisk oppgradering og nytt mellombygg • Eikeli skole – nytt tilbygg for utvidelse av elev- og lærerkapasitet • Gamle Drammensvei 25, 79 omsorgsboliger ferdigstilt • Rødskiferveien 10–12, 7 oppgraderte velferdsboliger • Bakgården Brambanikvartalet – oppgradert
Investeringsaktiviteten er fortsatt på et høyt nivå. De enkeltprosjektene som har hatt størst utgifter i 2012 er oppgradering av Høvik barneskole og Bekkestua skole, kjøp av tomt til nytt bo- og behandlingssenter og boliger med service samt Bærum idrettspark. Det ble innbetalt i overkant av 83 mill i fremskyndingsbidrag fra utbyggerne på Fornebu. Dette er 33 mill mer enn budsjettert. Dette er avsatt til ekstraordinær nedbetaling av lån i 2013. Til sosial boligprofil på Fornebu er det innbetalt 12 mill i 2012. Med dette er det avsatt 65 mill øremerket dette formålet. Det er kjøpt aksjer i Budstikkagården for 7,8 mill etter fullmakt fra formannskapet i sak 48/12. Kjøpet er midlertidig dekket av bevilginger til andre prosjekter. Finansiering vil bli tatt opp i første rapport til kommunestyret i 2013.
Økonomiske perspektiver for perioden 2013–2016
Selv om Norge er en liten, åpen økonomi har den internasjonale lavkonjunkturen så langt ikke påvirket den norske realøkonomien i vesentlig grad. Dette har sammenheng med fortsatt høy etterspørsel etter Norges viktigste råvare, oljen. Selv om eksportrettet næring (foruten oljerelatert virksomhet) sliter med høy kronekurs, er dette så langt ikke reflektert i høyere arbeidsledighet. Det lave norske rentenivået er langt på vei en konsekvens av de lave internasjonale rentene. Det bidrar til å holde etterspørselen etter varige konsumgoder på et høyt nivå. Regjeringen har for øvrig ikke iverksatt motkonjunkturtiltak utover støtten kommunesektoren fikk i 2008–2009 for å stimulere aktiviteten innenfor bygge- og anleggssektoren. Bærum kommunes skatteinngang er spesielt sensitiv i perioder med lavkonjunktur. Det har derfor vært ventet at den urolige internasjonale økonomien kunne slå negativt ut for Bærum. Finansmarkedene har imidlertid gitt god avkastning i 2012 og vanligvis vil dette gi høy restskattinnbetaling året etter. Samtidig er sysselsettingen i kommunen høy. Den internasjonale lavkonjunkturen vil imidlertid kunne vare i mange år, og sannsynligvis vil Bærum kommune bli påvirket. Svak avkastning i finansmarkedene eller lavere sysselsetting kan gi lavere inntekter for kommunen. Hvis avkastningen på forvaltnings fondet blir dårligere enn forventet i perioden, kan fondets verdi bli redusert. Et fortsatt lavt rentenivå vil gi lave renteutgifter på lån, men også lavere renteinntekter. Et annet forhold er at den private lånegjelden er høy. En økning i rentenivået kan føre til betalingsproblemer som igjen kan påvirke kommuneøkonomien. En relativt liten andel av lånetakerne har bundet renten. Derfor er mange sårbare for renteøkninger. Kommunen har hatt en betydelig økning i videreformidling av Husbankens startlån, og påtar seg gjennom dette en økt tapsrisiko.
ÅRSRAPPORT 2012
7
«Bærums befolkningsvekst er høyere enn i både Oslo og de fleste andre Akershus-kommunene.»
Nasjonalbudsjettet legger opp til fortsatt vekst i kommunesektoren. Den demografiske utviklingen, med flere barn i barnehage- og skolealder og flere eldre, gir økte utgifter. Noen av disse merutgiftene vil dekkes av gebyrer og øremerkede tilskudd. Det er lagt opp til at merutgiftene knyttet til demografi dekkes av veksten i de frie inntektene. Fra nasjonalt nivå legges det fortsatt vekt på at kommunene må prioritere effektivisering og omstilling av tjenestetilbudet. Det er lagt opp til en vekst på cirka 4,9 prosent i kommunens budsjetterte frie inntekter fra 2012 til 2013. Regnskapet for de frie inntektene i 2012 ble 57 millioner kroner høyere enn budsjettert, og rådmannen vil vurdere nivået for handlingsprogramperioden 2013–2016 i neste rapport til kommunestyret. Pensjonskostnadene vil øke fremover både ved økt pensjonspremie og økt amortisering av premieavviket. Ordningen med premieavvik har siden den ble innført hatt en positiv effekt på kommunens regnskap. Det er beregnet at ordningen etter 2017 vil påvirke regnskapet negativt. Rådmannen tar imidlertid sikte på å styrke pensjonsfondet for å gjøre overgangen lettere. Det gjenstående akkumulerte premieavviket forventes å stige til rundt 1 milliard kroner i løpet av 4–5 år. Bærum kommune er en vekstkommune, noe som gir økonomiske utfordringer. I handlingsprogrammet for 2013–2016 er det lagt til grunn en årlig vekst i kommunen på rundt 1 600 personer. Utbyggingen av Fornebu har vært spesiell, med store grunnlagsinvesteringer som gjenspeiles i høye finanskostnader. Det vil antakeligvis gå 15 år innen kommunen får en positiv økonomisk effekt av utbyggingen i fase 1 med 2 500 boliger. Det er hele tiden viktig å ha fokus på balansen
8
ÅRSRAPPORT 2012
mellom inntekts- og utgiftssiden i budsjettet. De fritt disponible inntektene må dekke de løpende driftsog finansutgiftene, samt ønsket egenfinansiering av planlagte investeringer. Gjennom Prosjekt 2012 ble det foretatt innstramninger i budsjettene for å gi bedre budsjettbalanse. Veksten i inntektene i 2012 ble mindre enn veksten i sektorenes utgifter. Lånegjelden, både samlet og til ikke-rentable investeringer, er samtidig stigende. Som en konsekvens av dette utgjør netto finansutgifter (eksklusive avkastningen av forvaltningsfondet) en stadig større andel av driftsinntektene. Begge disse forholdene er utfordrende for økonomien. Budsjettert investeringsnivå mot slutten av handlingsprogramperioden er lavere enn normalen. Økte behov for investeringer må derfor påregnes, men må vurderes opp mot tjenestetilbudet for øvrig. Rådmannen vil følge den økonomiske utviklingen nøye og antar at det vil bli nødvendig med tiltak for å tilpasse utgiftsnivået til inntektene i neste handlingsprogramperiode. Hvis den økonomiske utviklingen blir svakere enn forutsatt, og kommunens inntekter skulle utvikle seg svakere enn budsjettert, vil det føre til behov for å stramme inn ytterligere.
Pågående rettstvister
Bærum kommune var ved årsskiftet ikke part i noen rettstvist som antas å kunne medføre vesentlige økonomiske forpliktelser.
Etisk standard
Kommunen har utviklet etiske retningslinjer for kommunens ansatte. Retningslinjene er en del av Personalhåndboken og er tilgjengelige på intranett. I tillegg til kommunens verdier, er retningslinjene utgangspunktet for etiske refleksjoner på arbeidsplassen. Bo-
ken La etikken blomstre i praksis, ble sendt ut til alle tjenestesteder sommeren 2012. Kommunen har et varslingssekretariat. I 2012 kom det kun en varslingssak til sekretariatet. Denne er utredet og behandlet. I tillegg skjer det varslinger i ordinær linje som følges opp av de respektive ledere. Rådmannen legger opp til å evaluere kommunens varslingsrutiner i 2013. Etiske kriterier i finansforvaltningen
Kommunestyret i Bærum har vedtatt at følgende etiske kriterier skal legges til grunn for forvaltningen av fondet: Det filtreres etter følgende kriterier: • ekskludere selskaper som ikke følger FNs Global Compact – ti prinsipper for samfunnsansvarlig adferd • ekskludere selskaper med mer enn ti prosent av inntektene fra omsetning av tobakk • ekskludere selskaper som selv, eller gjennom enheter de kontrollerer, produserer våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper De etiske kriteriene gjelder også ved utvelgelsen av internasjonal renteforvaltning. Global Compact er FNs initiativ overfor næringslivet, hvor ti prinsipper for samfunnsansvarlig adferd trekkes opp. Selskapene forplikter seg til å støtte opp om disse prinsippene, som omhandler blant annet: menneskerettighetene, avskaffe barnearbeid og tvangsarbeid, fjerne diskriminering, ta miljøansvar og bekjempe korrupsjon. Ved utgangen av 2012 var 57 selskaper ekskludert fra forvaltningsfondet.
Likestilling
Alle norske kommuner har plikt til å fremme likestilling og hindre diskriminering. Det er innført en redegjøringsplikt for status i likestillingsarbeidet i kommunen samt for hvilke tiltak som planlegges for å fremme likestilling og hindre forskjellsbehandling. Rapporteringsplikten skal også fokusere på tiltak knyttet til etnisitet og nedsatt funksjonsevne. Bærum kommune har utarbeidet en strategi for positivt mangfold på arbeidsplassen. Mangfold på arbeidsplassen forventes å gi befolkningen i Bærum et godt tjenestetilbud. Gjeldende likestillings- og diskrimineringslovgivning er innarbeidet i dette arbeidet. Kommunen trenger medarbeidere med riktig fagkompetanse, gode norskkunnskaper, og kunnskap om norsk arbeidskultur, rettigheter og plikter i norsk arbeidsliv. Strategien innebærer blant annet: • å videreutvikle forståelsen av hva som skaper positivt mangfold på arbeidsplassen • å rekruttere minoritetsspråklige med riktig fagkompetanse og relevante norskkunnskaper • å avklare arbeidsgiveransvaret for språkopplæring, fagkompetanse og kulturforståelse • at kommunen driver et helhetlig og systematisk likestillingsarbeid For øvrig vises til mer utfyllende informasjon om likestillingsarbeidet i Bærum kommune under kapittelet Medarbeidere på side 114 i årsrapporten.
Erik Kjeldstadli Rådmann Mars 2013
Etisk standard ved anskaffelser
Bærum kommune er forpliktet til å følge regelverket for offentlige anskaffelser. Kommunen stiller krav til leverandører om økonomisk ryddighet, etterlevelse av HMS-regelverket og vikarbyrådirektivet. Bærum kommunes leverandører og partnere skal respektere grunnleggende krav til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og miljø. Etiske retningslinjer for ansatte med innkjøpsansvar er beskrevet i kommunens innkjøpshåndbok. Det er Bærum kommunes mål å stille etiske krav i alle anskaffelser. Etisk handel dreier seg om å sikre menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, utvikling og miljø i leverandørkjeden. Tiltak blir satt i gang løpende. Bærum kommune har i 2012 foretatt stedlig kontroll av lønns- og arbeidsvilkår hos leverandører av vikartjenester innenfor helse. Kommunen er medlem i Initiativ for etisk handel (IEH), blant annet for å få tilgang til bedre kompetanse på området.
ÅRSRAPPORT 2012
9
Den økonomiske utviklingen Årsberetningen i forrige kapittel har fokus på 2012. Dette kapitlet har fokus på trender og gir utfyllende informasjon om de ulike delene av regnskapet. Hvis ikke noe annet er nevnt er det brukt faste 2012-kroner for å vise realverdien i sammenligningen over år. Konsumprisindeksen (kpi) er lagt til grunn for prisjusteringen. For 2012 er kpi 0,7 prosent. For en mer detaljert oppstilling over utviklingen i kommunens økonomi i 2012, fra opprinnelig vedtatt
budsjett, gjennom tertialrapporter til regnskapsresultat, viser rådmannen til tabell bakerst i årsrapporten. Det vises også til nærmere omtale av programområdenes brutto og netto resultater senere i årsrapporten. For å gjøre lesevennligheten bedre er tallene hovedsakelig avrundet i teksten, mens tallene i tabellene er oppgitt med en desimal. Tabellene og figurene viser tall fra og med 2008, men unntaksvis er det brukt lengre tidsserier.
Driftsregnskapet Mill 2012 kr Skatteinntekter
2008
2009
2010
2011
2012
4 015,2
3 957,9
4 066,1
4 110,9
4 249,0
Rammetilskudd
106,2
249,9
279,8
1 246,9
1 516,0
Andre statlige tilskudd
144,0
163,2
158,1
158,4
158,5
222,5
184,8
107,8
125,8
128,5
Driftsinntekter i sektorene
Momskompensasjon investeringer
2 169,2
2 309,7
2 409,3
1 796,3
1 850,9
Sum driftsinntekter
6 657,1
6 865,5
7 021,1
7 438,3
7 903,0
Driftsutgifter sektorene
6 184,8
6 728,6
6 886,0
6 985,8
7 474,0
278,9
307,4
324,3
339,7
363,7
Herav avskrivninger Brutto driftsresultat
751,2
444,4
459,3
792,2
792,8
Renteinntekter
113,3
275,7
194,6
159,1
306,2
Herav avkastning BKFF
0,0
204,3
110,3
12,8
170,2
Mottatte avdrag på utlån
0,6
0,3
0,5
0,0
0,3
Sum finansinntekter
113,9
276,0
195,1
159,1
306,5
Renteutgifter
342,6
194,4
219,0
279,0
286,7
Herav negativ avkastning BKFF
135,2
0,0
0,0
0,0
0,0
Avdrag på lån
239,1
251,3
288,4
279,8
295,8
0,5
0,4
0,5
0,8
0,7
Utlån Sum finansutgifter
582,3
446,1
507,9
559,6
583,1
Netto driftsresultat
282,8
274,2
146,6
391,7
516,2
For å kunne sammenligne med tidligere år har rådmannen i sin årsrapport valgt å rapportere i samsvar med de talloppstillinger som er benyttet i kommunens økonomiske styringsdokumenter. Dette innebærer en noe annerledes gruppering av tallene enn det som er lagt til grunn i de obligatoriske regnskapsoversiktene i regnskapsforskriften. Disse oversiktene er imidlertid tatt inn i det trykte regnskapet som behandles samtidig med årsrapporten. Den viktigste forskjellen mellom tabellene i årsrapporten og regnskapsoversiktene er føringen av avskrivninger, noe som gir avvik mellom brutto driftsresultat i årsrapporten og årsregnskapet. Netto driftsresultat vil være det samme.
10
ÅRSRAPPORT 2012
Frie inntekter
Skatteinntektene økte nominelt med 167 millioner kroner (4,1 prosent) fra 2011 til 4 249 mill i 2012. Dette er 85 mill over revidert budsjett. Årsaken til dette knytter seg i hovedsak til ligningen for 2011. Resultatet av margin- og fordelingsoppgjøret ble noe bedre en antatt. Landets kommuner hadde en samlet økning på 6,8 prosent. Bærum kommunes forholdsvis lave vekst kan forklares med en relativ god skatteinngang i 2011, sammen med lave restskatteinnbetalinger i 2012. Sammenlignet med landsgjennomsnittet ble den faktiske skatteinngangen per innbygger for Bærum kommune 154,8 prosent, mot forventet 153,8 prosent. Dette er noe lavere enn i 2011 da skatteinngangen per innbygger var 159,1 prosent.
Rammetilskuddet ble 29 mill lavere enn budsjettert. Dette skyldes et større trekk i inntektsutjevningen enn forutsatt. Inntektsutjevningen er en del av rammetilskuddet og er en omfordeling av skatteinntekter fra skattesterke kommuner til kommuner med lav skatteinngang. Bedre skatteinngang per innbygger enn landsgjennomsnittet gir trekk via inntektsutjevningen. Rammetilskuddet ble nominelt 278 mill høyere enn i 2011. Utover ordinær deflatorjustering av rammetilskuddet, skyldes økningen hovedsakelig innføringen av samhandlingsreformen i 2012. Samhandlingsreformen finansieres via rammetilskuddet til kommunene. De frie inntektene ble samlet 56 mill høyere enn anslått i tertialrapport 2 2012.
SKATTEVEKST FOR LANDET OG BÆRUM I PERIODEN 2002–2012 (nominelt)
20,0 %
14,0 %
15,0 % 11,8 % 10,0 %
5,0 %
4,4 %
6,2 % 4,9 %
7,7 %
6,6 %
6,5 %
11,7 % 4,0 %
5,9 %
1,6 %
2,4 %
4,1 %
0,7 %
-1,5 % 2002
6,8 %
6,7 % 5,2 %
4,4 %
0,0 %
-5,0 %
5,9 %
-3,2 % 2003
2004
2005
2006
Bærum
Skatteinngangen i Bærum kommune er konjunktursensitiv og vil erfaringsmessig bli påvirket av store økonomiske svingninger. Årene 2006 og 2007 var gode år med høy lønnsvekst og god avkastning på verdipapirer. Dette resulterte i en ekstraordinær skatteinngang i 2008 for Bærum kommune. Restskatteinnbetalingene i 2008 (for ligningsåret 2007) var eksempelvis 79 prosent høyere enn i 2007. Da finanskrisen kom i 2008 påvirket dette de påfølgende årene også Bærum kommunes skatteinntekter, spesielt i 2009. Den relativt lave skatteinngangen i 2011 skyldes i hovedsak nedjusteringen av skattøre (andelen kommunen får av innkrevd skatt), som var en konsekvens av at skatteandelen av kommunenes samlede inntekter ble nedjustert fra om lag 45 prosent til 40 prosent.
2007
2008
2009
2010
2011
2012
Landet
Momskompensasjon
Momskompensasjon for investeringsutgifter ble 129 mill, som er 34 mill lavere enn budsjettert. Dette skyldes i hovedsak lavere investeringsaktivitet enn antatt i 2012 for prosjekter som utløser momskompensasjon. Kompensasjonen er i sin helhet budsjettert og regnskapsført i driftsregnskapet. Av kompensasjonen er 60 prosent overført til investeringsregnskapet. Momskompensasjonen er noe høyere enn i 2011 på grunn av et høyere investeringsnivå i 2012. Utvikling i driftsutgifter og driftsinntekter 2008–2012
Figuren på neste side illustrerer årlig realvekst i perioden 2008–2012 i de samlede driftsutgiftene og driftsinntektene, eksklusive avskrivninger.
ÅRSRAPPORT 2012
11
ENDRINGER I DRIFTSUTGIFTER OG -INNTEKTER 2008–2012 % FRA ÅRET FØR eksklusive finansutgifter og inntekter
99 %
10,0 % 9,0 %
98 %
8,0 % 7,0 %
98 %
8,7 %
98 %
7,2 % 6,2 %
5,9 %
6,0 % 5,0 %
94 %
4,0 % 93 %
3,0 %
97 %
7,0 %
6,5 %
96 % 95 %
95 %
94 %
3,1 %
93 % 2,3 %
2,0 %
2,2 %
92 %
1,3 %
91 %
1,0 % 0,0 %
90 % 2008
2009 %-vis endring driftsinntekter
2010 %-vis endring driftsutgifter
Fra 2007 til 2008 hadde driftsutgiftene en noe større vekst enn driftsinntektene. I 2009 var veksten i driftsutgiftene over dobbelt så høy som i driftsinntektene. Veksten ble balansert i 2010, og i 2011 ble forholdet snudd slik at veksten i inntektene var høyere enn veksten i utgiftene. I 2012 vokste driftsutgiftene igjen mer enn driftsinntektene, og var henholdsvis 7,0 og 6,2 prosent. Lønnsutgiftene utgjør en stor andel av kommunens samlede utgifter. Utgiftene til lønn inklusive sosiale utgifter økte med nominelt 292 mill fra 2011. Dette
2011
2012
Driftsutgifter sett i forhold til driftsinntekter
tilsvarer en økning på 6,6 prosent mot 5,8 prosent i 2011. Av dette utgjorde pensjon 29 mill, og lønn eksklusive sosiale utgifter 195 mill (5,5 prosent). Foruten lønn skyldes økningen i driftsutgiftene kjøp av varer og tjenester. Rådmannen viser til nærmere omtale av utgifter og inntekter under det enkelte programområde. Figuren under viser utviklingen i totale driftsutgifter og driftsinntekter målt i faste kroner i perioden 2008–2012.
UTVIKLINGEN I DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSUTGIFTER I PERIODEN 2008–2012 Bærum kommune, mill 2012 kr
7 903,0
7800 7 438,3 7300
7 110,2
7 021,1 6 865,5 6800
6 657,1 6 421,1
6 561,7
6 646,1
6300 5 905,9 5800
2008
2009 Sum driftsinntekter
Brutto driftsresultat
Brutto driftsresultat er på samme nivå i 2012 som i 2011, og 123 mill høyere enn budsjettert. Avviket skyldes i hovedsak kombinasjonen av høyere frie inntekter og lavere netto driftsutgifter i sektorene enn budsjettert.
12
ÅRSRAPPORT 2012
2010
2011
2012
Korrigerte driftsutgifter (u/avskrivninger)
Finansutgifter/-inntekter
Forvaltningsfondet (BKFF) Fondet ga som omtalt under kapittelet årsberetning en avkastning på 166 mill i 2012. Fondet har hatt en variert avkastning over år. I 2012 var avkastningen god og realverdien av fondet er ved inngangen til 2013 høyere enn forutsatt.
Ordinære renter og avdrag Netto renteutgifter (eksklusive BKFF) ble 10 mill lavere enn budsjettert og 19 mill høyere enn i 2011. Dette skyldes en kombinasjon av lavere renteutgifter og høyere renteinntekter enn forventet. Avdragsutgiftene ble 4 mill høyere enn budsjettert.
Netto driftsresultat
Netto driftsresultat har økt med rundt 125 mill i forhold til 2011 og er 203 mill høyere enn budsjettert. Resultatet skyldes et godt brutto driftsresultat og lavere netto finansutgifter enn budsjettert.
UTVIKLING I BRUTTO OG NETTO DRIFTSRESULTAT 2008–2012 Bærum kommune, mill 2012 kr
1000
800
792, 2
751,2
600 444,4
459,3
792,8
516, 2 391, 7
400 282,8
274,2 146,6
200
0
2008
2009
2010
Brutto driftsresultat (korrigert for avskrivninger)
Utviklingen i driftsresultatene
Etter svake resultater i 2009 og 2010 er brutto driftsresultat i 2012 på samme nivå som i 2011, som er noe over nivået i 2008. Forvaltningsfondet hadde en svak avkastning i 2011. Det førte til at differansen mellom netto og brutto driftsresultat økte fra 2010 til 2011. I 2012 er avkastningen fra forvaltningsfondet god. Dette gjør at differansen mellom netto og brutto driftsresultat er blitt lavere i 2012. Det har vært en negativ utvikling i netto drifts-
2011
2012
Netto driftsresultat
resultat de siste årene frem til 2010. Utviklingen ble imidlertid snudd i 2010 ved at driftsutgiftene ikke økte mer enn driftsinntektene. I 2011 økte brutto driftsresultat som følge av større vekst i driftsinntektene enn driftsutgiftene. Driftsutgiftene i 2012 økte igjen mer enn driftsinntektene noe som medførte et brutto driftsresultat på samme nivå som i 2011. Økningen i netto driftsresultat fra 2011 til 2012 skyldes i stor grad avkastningen av forvaltningsfondet.
ÅRSRAPPORT 2012
13
Disponering av netto driftsresultat, mill 2012 kr Netto driftsresultat: Driftsfinansiering av gjennomførte investeringsprosjekt Forvaltningsfondet, avsatt til fondets bufferkapital
1)
2)
Forvaltningsfondet, avsatt til investeringsfond Sektorresultat 2011, bruk og avsetning Sektorresultat 2012, avsatt
Budsjett
Regnskap
313,5
516,2
110,3
77,1
50,0
119,1
47,0
47,0
0,0
-38,6
74,3
Avsetning til bufferfond
82,6
82,6
Budsjettert avsetning til pensjonsfond
20,0
20,0
Bruk av regnskapsoverskudd fra 2011
-75,4
-75,4
Regnskapsoverskudd fra 2011 avsatt til bufferfond
56,8
56,8
Regnskapsoverskudd fra 2011 avsatt til investeringsfond
18,6
18,6
19,0
Avsetning til pensjonsreserven, etter fullmakt 3)
30,0
Avsetning til stipendiefond, etter fullmakt
2,9
Avsetning til lønnsreserven, etter fullmakt
Diverse bruk og avsetninger
3)
3)
4)
Bundne fondsmidler – netto avsetning Regnskapsmessig overskudd SUM disponering av netto driftsresultat
1,7
0,7
1,9
20,4
61,8
313,5
516,2
Regnskapsmessig overskudd foreslått avsatt til bufferfond
18,6
Regnskapsmessig overskudd foreslått avsatt til finansiering av investeringene
43,2
1)
Differansen mellom budsjett og regnskap (33,2 mill) inngår i resultatet.
2)
Avkastning ut over budsjett er benyttet til å styrke fondet.
3)
Fullmakt gitt i kst sak 82/12.
4)
Inkludert transport, selvforsikring og selvfinansierende enheter.
Eksterne finansutgifter og finansinntekter Finanspostene i driftsregnskapet består hovedsakelig av renteinntekter, renteutgifter og avdrag. Her føres også gevinst og tap knyttet til kommunens plasserin-
ger. Utviklingen i kommunens finansposter er sterkt preget av avkastningen i forvaltningsfondet, som utgjør kommunens langsiktige finansielle midler.
NETTO FINANSUTGIFTER 2008–2012 Bærum kommune, mill 2012 kr
500
468,4 400, 5
400 300
312,8 229, 3
288,4
251,4
239,1
280,6
296, 2 276,6
200 119,8
170, 2
100
24,4
0 -100
19,6 2008
81,3 2009
2010
Netto renteutgifter
Avdra g
2011
Netto finansutgifter
Netto renteutgifter er inklusive avkastningen i forvaltningsfondet.
14
ÅRSRAPPORT 2012
2012
Kommunens netto finansutgifter inkludert avkastningen i forvaltningsfondet utgjorde 277 mill i 2012, hvorav netto rente- og avdragsutgifter utgjorde henholdsvis minus 20 mill og 296 mill (se figur). Resultatet ble 80 mill lavere enn budsjettert og 124 mill lavere enn i 2011 målt i 2012-kroner. Forvaltningsfondets betydning vises tydelig av figuren netto finansutgifter inkludert forvaltnings fondet. Linjen for netto finansutgifter svinger med avkastningen i fondet. I de årene hvor forvaltnings fondet har god avkastning er netto renteutgifter lave. Etter flere gode år for fondet ble den nominelle avkastningen i 2008 negativ med 127 millioner kroner, grunnet fallet i aksjemarkedet og at netto renteutgifter skjøt i været. Årene 2009–2010 var igjen gode år for forvaltningsfondet, mens 2011 bare ga et svakt positivt resultat. 2012 ble et meget godt år. Det har
medført negative netto renteutgifter, som betyr at avkastning og renteinntekter for året har vært større enn renteutgiftene. Forvaltningsfondet bidro i 2012 med en nominell brutto avkastning på 170 mill før fratrekk av kostnader på 4 mill. Avkastningen ble 8,9 prosent, mot 0,7 prosent i 2011. For de enkelte aktivaklassene ble resultatet i 2012: bankinnskudd 2,7 prosent, norske obligasjoner 5,2 prosent og utenlandske aksjer 17,6 prosent. Det vises for øvrig til kommunens finansrapport for 2012 for mer detaljer og samlet regnskap for forvaltningsfondet. Forvaltningsfondet inngår i kommunens ordinære regnskap. I fremstillingen er det lagt vekt på å skille den daglige driften fra kommunens langsiktige plasseringer, se oversiktstabeller.
NETTO FINANSUTGIFTER LØPENDE DRIFT 2008–2012 Bærum kommune, mill 2012 kr
500 423,1 400 333, 2
200
0
296, 2
2008
280,6
251, 4
239,1
94,1
446, 8
374,4 288, 4
300
100
413,3
134, 7
123,0
2009 Netto renteutgifter
2010 Avdrag
132,6
2011
150, 6
2012
Netto finansutgifter
Netto renteutgifter er eksklusive avkastningen i forvaltningsfondet.
Netto finansutgifter eksklusive BKFF ble 447 mill, cirka 6 mill lavere enn budsjettert og 33 mill høyere enn i 2011. Uten forvaltningsfondet ble netto renteutgifter 151 mill, cirka 10 mill lavere enn budsjettert, og 18 mill høyere enn i 2011. Den faktiske likviditeten har vært høyere enn forutsatt i budsjettet, og dette har
ført til høyere renteinntekter enn budsjettert. Avdragene (296 mill) ble cirka 4 mill lavere enn budsjettert, og 15 mill høyere enn i 2011. Ordinær nedbetaling av lån knyttet til Fornebu-utbyggingen startet i 2012 med 29 mill.
ÅRSRAPPORT 2012
15
Investeringsregnskapet Mill 2012 kr Brutto investeringsutgifter Salgsinntekter
Budsjett
Regnskap
Avvik
1 136,7
1 117,8
18,8
-2,0
-34,1
32,1
-97,6
-191,6
94,0
Netto investeringsutgifter
1 037,1
892,2
144,9
Netto investeringsrammer
Tilskudd/refusjoner
Administrasjon
103,1
110,4
-7,4
Barn og unge
227,2
217,9
9,3
Bistand og omsorg
243,2
175,9
67,3
Frivillighet, idrett, kultur og kirke
255,6
220,5
35,1
Miljø, klima og kommunalteknikk
266,9
274,3
-7,4
Fornebu
-58,9
-106,8
47,9
Utlån
155,0
133,2
21,8
1 192,1
1 025,4
166,7
-1 084,9
-1 075,3
-9,6
59,9
127,4
-67,5
27,9
53,3
-25,4
-27,9
-66,4
38,5
Finansieringsbehov Finansiering: Eksterne lån Låneomkostninger, nedbetaling Fornebu, kjøp/salg av aksjer Avdrag på formidlingslån Mottatte avdrag
70,5
40,2
30,4
Bruk av forvaltningsfondet
Bruk av ubundet investeringsfond
-47,0
-47,0
0,0
Bruk av øvrige disposisjonsfond, netto
-80,3
-1,4
-78,9
Bruk av bundne investeringsfond Fra driftsbudsjettet Sum finansiering
Investeringsaktiviteten i 2012 er fortsatt høy, med brutto investeringsutgifter på i overkant av 1,1 milliarder kroner. Investeringene fordeler seg jevnt på de forskjellige sektorene. De største enkeltprosjektene var Bærum idrettspark, utbyggingen av tre-paralleller på Høvik barneskole, teknisk oppgradering av Bekkestua skole, tomtekjøp tiltenkt nytt bo- behandlingssenter i vestre Bærum, boliger med service og oppgraderingen av gjenbruksstasjonen på Isi. Prosjektene er i hovedsak finansiert av lånemidler. Egenkapitalfinansieringen er noe lavere enn den har vært de siste årene. Budsjettert bruk av forvaltningsfondet er gjennomført i sin helhet. Overføringene fra driftsbudsjettet tilsvarer 60 prosent av merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer som frem til 2014 skal føres i driften. Av større prosjekt som er ferdigstilt i 2012 kan nevnes: • Bekkestua skole – full teknisk oppgradering og nytt mellombygg • Eikeli skole – nytt tilbygg for utvidelse av elev- og lærerkapasitet • Gamle Drammensvei 25, 79 omsorgsboliger ferdigstilt • Rødskiferveien 10–12, 7 oppgraderte velferdsboliger • Bakgården Brambanikvartalet – oppgradert
16
ÅRSRAPPORT 2012
0,0
21,1
-21,1
-110,3
-77,1
-33,2
-1 192,1
-1 025,4
-166,7
Disponibel investeringsramme var 1,7 mrd og hvor 0,6 mrd var overførte midler fra 2011. Av dette ble 66 prosent brukt i 2012. Mindreforbruket overføres til bruk i 2013. Mindreforbruket skyldes i hovedsak forsinket oppstart/fremdrift av flere prosjekter. Investeringer i vann, avløp og renovasjon og sosial- og omsorgsboliger har et mindreforbruk på henholdsvis 87 millioner kroner og 57 mill. Andre prosjekter som kan nevnes er Bærum idrettspark med et mindreforbruk på 45 mill og kirkegårder med 32 mill. Det er kjøpt aksjer i Budstikkagården for 7,8 mill etter fullmakt fra formannskapet i sak 48/12. Kjøpet er midlertidig dekket av bevilginger til andre prosjekt. Finansiering vil bli tatt opp i første rapport til kommunestyret i 2013. I 2012 ble det innbetalt i overkant av 83 mill i fremskyndingsbidrag fra utbyggere på Fornebu. Dette vil i sin helhet gå til ekstraordinær nedbetaling av lån knyttet til utbyggingen på Fornebu i 2013. Til sosial boligprofil på Fornebu er det innbetalt 12 mill i 2012. Med dette er det avsatt 65 mill øremerket dette formålet. Rådmannen viser til nærmere omtale av investeringsregnskapet under de enkelte programområdene. Figuren på neste side viser investeringsaktiviteten siden 2004.
BRUTTO INVESTERINGSUTGIFTER 2004–2012 Bærum kommune, mill 2012 kr
I 2004–2006 var hovedtyngden av investeringer knyttet til skoler. Investeringsaktiviteten i skoler er stor i hele perioden. I 2006 startet utbyggingen av barnehager for fullt. I tillegg økte aktiviteten i forhold til utbyggingen på Fornebu. Investeringsnivået var størst på Fornebu i årene 2007–2009. Aktiviteten var høyest i 2008 og 2009, spesielt på grunn av Hundsund grendesenter, Storøya grendesenter, Mariehaven bo- og
behandlingssenter og rehabiliteringen av rådhuset. I tillegg til skoler har aktiviteten knyttet til vann, avløp og renovasjon og kjøp og utbyggingen av omsorgsog velferdsboliger vært høye i perioden. Eksempelvis ble det investert for rundt 290 mill i boliger i 2011. Figuren under viser finansieringsformen for investeringene i perioden.
FINANSIERING AV INVESTERINGER 2004–2012 100 %
80 %
2 400 2 200
60 %
52,0 % UTVIKLING I BRUTTO OG NETTO I PERIODEN 2008–2012 % 58,3 %DRIFTSUTGIFTER54,6 58,3 57,0 % %
73,0 %
68,6 %
62,7 %
82,3 %
40 %
2 000 1 800 1 600 1 400
(mill 2012 kr)
27,1 % 20 %
0%
21,1 %
32,3 %
7%
10 %
5%
2004
2005
2006
24,6 %
40,0 %
15 % 2007 Tilskudd
8%
6%
2008
2009
Egenkapital i %
30,3 %
38,9 %
27,2 %
11 %
16 %
2010
2011
14,4 % 3% 2012
Lån
1 200 1 000 2008
2009
2010 Brutto driftsutgifter
2011
2012
Netto driftsutgifter
ÅRSRAPPORT 2012
17
Kommunens finansielle situasjon Likviditetsreserve Mill 2012 kr
2008
2009
2010
2011
2012
2 653,1
2 360,0
2 098,9
3 534,6
3 834,4
828,9
622,1
374,3
1 747,8
1 522,6
-1 407,3
-1 414,3
-1 235,6
-2 538,0
-2 377,5
1 245,7
945,7
863,3
996,6
1 456,9
356,8
385,1
399,6
414,4
434,4
Ubrukte lån og bundne fond
-135,5
-164,5
-246,0
-240,4
-285,1
Premieavvik pensjon
-457,1
-505,2
-599,2
-714,5
-809,2
Likviditetsreserve 2)
1 009,9
661,1
417,6
456,2
797,0
2,0
1,6
1,5
1,2
1,4
Omløpsmidler
1)
herav kortsiktige fordringer Kortsiktig gjeld
1)
Arbeidskapital Påløpte feriepenger
Likviditetsgrad
3)
Omløpsmidler inkluderer fra 2011 grunnlagskonto merverdiavgift under kortsiktig fordring. Tilsvarende beløp fremkommer på motkonto merverdiavgift under kortsiktig gjeld. Før 2011 er disse ført mot hverandre ved årsslutt. Fra 2011 blir disse stående til neste momstermin, det vil si 1. termin påfølgende år. 2) Likviditetsreserven er definert som arbeidskapitalen fratrukket bundne fondsmidler, ubrukte lånemidler og premieavviket på pensjon, men tillagt avsetninger til påløpte feriepenger. Bærum kommunes forvaltningsfond holdes utenfor. 3) Likviditetsgrad = (omløpsmidler - ubrukte lån - bundne fond - premieavvik på pensjon)/(kortsiktig gjeld - påløpte feriepenger) 1)
LIKVIDITETSRESERVE 2008–2012 Bærum kommune, mill 2012 kr
1200 1000
1009,9
797, 0
800
661,1
600 417,6
400
456, 2
200 0
2008
2009
2010
2011
2012
Inklusive påløpte feriepenger, men fratrukket ubrukte lånemidler og bundne fond. Eksklusive premieavvik pensjon.
Likviditetsreserven ble 341 millioner kroner høyere ved utgangen av 2012 enn i 2011. Samlet sett er arbeidskapitalen styrket med 460 mill, da omløpsmidlene økte mens kortsiktig gjeld gikk ned. Styrkingen skyldes blant annet bedret driftsresultat og låneopptak for boliger. Fra 2008 til 2010 viste resultatet en synkende arbeidskapital mens fra 2011 økte arbeidskapitalen. Påløpte feriepenger, ubrukte lån og bundne fond har kun en mindre økning sammenlignet med i fjor. Premieavviket for pensjon økte med 95 mill fra 2011 til 2012. Ved utgangen av 2012 ligger likviditetsreserven på 78,9 prosent av nivået i 2008, mens arbeidskapitalen er på 117 prosent.
18
ÅRSRAPPORT 2012
Et mål for kommunens evne til å finansiere sine kortsiktige forpliktelser er likviditetsgraden. Den bør være større eller lik 1. Det har vært en negativ utvikling i likviditetsgraden siden 2008, men i 2012 er det en økning på 0,2 til 1,4. Gjennomsnittlig likviditetsbeholdning (bank) utgjorde 1 milliard kroner i 2012, inklusive skattetrekkskonto og pengemarkedsplasseringer. Likviditetsreserven er over målet på 300 millioner kroner. Likviditetsreserven påvirkes av blant annet utviklingen i netto driftsresultat og hvor stor andel av investeringsbudsjettet som blir benyttet. Forvaltningsfondet er ikke medregnet som en del av likviditetsreserven.
Fondsmidler Mill 2012 kr
2008
2009
2010
2011
2012
1 222,3
923,8
765,1
870,1
1 115,2
Herav: fritt disponible
396,2
498,3
342,2
233,5
362,6
Forvaltningsfond, bufferkapital 1)
255,7
385,3
431,7
389,1
505,5
Bundne driftsfond
114,0
91,7
80,7
94,1
113,8
71,3
36,8
27,4
59,2
228,4
1 631,4
1 596,8
1 559,4
1 539,4
1 528,5
21,5
30,7
49,0
94,9
115,3
Sum fond
3 316,2
3 065,1
2 913,4
3 046,8
3 606,7
Forvaltningsfondet samlet 1)
1 887,1
1 982,1
1 991,1
1 928,5
2 034,0
Disposisjonsfond, drift og investering
Ubundne investeringsfond Forvaltningsfondet 1) Bundne investeringsfond
1)
Forvaltningsfondet betraktes etter forskriftene som et ordinært kommunalt fond, og skal synliggjøres i budsjett og regnskap. Siden dette fondet ble etablert etter salg av aksjer, regnes det som et ubundet investeringsfond, og grunnkapitalen kan bare benyttes til investeringer. Avkastning eller opparbeidet bufferkapital i fondet kan benyttes til drift og dekning av eventuelle finansielle tap. Gevinst og tap må føres i driftsregnskapet. All avkastning som ikke benyttes, avsettes til forvaltningsfondets bufferkapital.
Kommunens samlede fondsmidler har styrket seg de siste to årene. Nivået er 290 millioner kroner høyere enn ved utgangen av 2008, og cirka halvparten kommer fra forvaltningsfondet. Det er også en økning fra 2011 til 2012. En viktig årsak til økningen er høye investeringsbudsjetter og forsinkelse i gjennomføringen i forhold til budsjett, samtidig som låneopptakene gjøres i samsvar med budsjettet. Nytt av året er at dette også gjelder låneopptak til investeringer som på sikt skal finansieres i Husbanken, hvor låneopptakene tidligere først ble foretatt når prosjektene var ferdigstilt. Forvaltningsfondet er helt dominerende i kommunens fondsbeholdning på 3 607 mill. Ved inngangen til 2012 utgjorde forvaltningsfondet 1 929 mill. Ved utgangen av 2012 var fondet på 2 034 mill, herav buf-
ferkapital 506 mill. Det er en økning på 106 mill målt i 2012-kroner. De øvrige fondsmidlene utgjorde 1 573 mill, og består i hovedsak av midler avsatt til bruk i senere år til drifts- og investeringsformål. Disposisjonsfondene økte med 245 mill i 2012 til 1 115 mill. Herav økte kommunens fritt disponible bufferfond med 129 mill til 363 mill (se figur). Videre utgjorde skattereguleringsfondet 100 mill, lønnsreserven 69 mill og pensjonsfondet 303 mill etter årets avsetninger (jf sakene 082/12 og 083/12 vedrørende fond og nøkkeltall). Bundne driftsfond økte med 20 mill, ubundne investeringsfond økte med 169 mill og bundne investeringsfond økte med 20 mill fra 2011 til 2012.
BUFFERFOND 2004–2012 Bærum kommune, mill 2012 kr
600 498, 3
500
400
396, 2
362, 6
342,2 300 233, 5 200
100
0
2008
2009
2010
2011
2012
ÅRSRAPPORT 2012
19
i forhold til det langsiktige målet. Målet var oppfylt i 2007, men verdifallet etter finanskrisen i 2008 er foreløpig ikke tatt igjen (se figur). Samlede uttak fra fondet har finansiert investeringer tilsvarende cirka 740 mill, slik at midlene har vært omsatt til annen realverdi for kommunen.
I behandling av kommunens finansreglement (sak 48/12) ble prinsippene for bruk av forvaltningsfondet fra 2006 opprettholdt. Det innebærer at fondets realverdi skal opprettholdes over tid, nærmere fastsatt til realverdien av 1 804 millioner 2002-kroner. Det tilsvarer 2 153 mill i 2012-kroner. Fondet har en underdekning på om lag 120 mill ved utgangen av 2012
BUFFERFOND 2004–2012 Bærum kommune, mill 2012 kr
600 498, 3
500 396, 2
400
362, 6
342,2 300 233, 5 200
100
0
2008
2009
2010
2011
2012
Lånegjelden Mill 2012 kr
2008
2009
2010
2011
2012
2 851,3
3 199,1
3 376,5
3 379,1
3 775,4
Herav Fornebu
804,6
994,4
1 021,8
1 007,1
970,6
VAR-lån
738,4
800,3
926,3
1 086,0
1 188,0
Boliger – forretningsdrift
489,6
484,4
576,8
687,8
829,1
Formidlingslån
549,2
650,5
543,2
596,2
654,7
Pensjonslån
158,0
135,3
113,2
93,2
85,3
Sum lånegjeld
4 786,5
5 269,6
5 536,0
5 842,3
6 532,5
Ikke rentable investeringer 1)
2 851,3
3 199,1
3 376,5
3 379,1
3 775,4
Rentable investeringer 2)
1 777,2
1 935,2
2 046,3
2 370,1
2 671,8
158,0
135,3
113,2
93,2
85,3
Ordinære lån
Pensjonslån 3) 1)
Ikke-rentable investeringer: Finansutgiftene må dekkes av egne midler (salgsinntekter, drifts- og fondsmidler).
2)
1200 Rentable investeringer: Finansutgiftene på kommunens lån til investeringene dekkes gjennom husleie, gebyrer og avgifter. Også
3)
1000 Egenkapitalinnskudd i pensjonsordningen ved overføring til privat selskap (1997).
formidlingslån er plassert i denne kategorien, hvor låntakerne betaler lånekostnadene. 1009,9
797, 0
800
Lån til ikke-rentable investeringer økte med Kommunens samlede lånegjeld utgjorde 6 532,5 mill 661,1 per600 31. desember 2012, som er en reell økning på 396 mill i 2012, mens de rentable økte med 302 mill. 456, 2 ble redusert med 8 mill. 690 mill fra 2011. Det ble tatt opp nye lån på til417,6 Kommunens pensjonslån 400 sammen 1 080 mill i 2012. Sum avdrag for året ut- Fordelingen mellom rentabel og ikke-rentabel del av gjorde 349 mill, hvorav 25 mill var ekstraordinær gjelden var uendret fra 2011. Ikke-rentabel gjeld ut200 nedbetaling på kommunens formidlingslån (innlån) i gjorde 58 prosent av total lånegjeld. tråd med årsregnskapet for 2011. Lånegjelden følger en økende trend, og utgjorde 0 2008
2009
2010
2011
2012
Inklusive påløpte feriepenger, men fratrukket ubrukte lånemidler og bundne fond. Eksklusive premieavvik pensjon.
20
ÅRSRAPPORT 2012
avløp, renovasjon, boliger og formidlingslån økt etter flere år med lav vekst. Ikke-rentable lån utgjorde 32 587 kroner per innbygger i 2012, en reell økning på 103 prosent fra 2004. Den rentable gjelden økte med 74 prosent i samme periode.
56 385 kroner per innbygger i 2012. Økningen gjelder både rentabel og ikke-rentabel gjeld. Ikke-rentabel gjeld økte særlig mye i perioden 2006–2009 som følge av skoleutbygging og utbyggingen på Fornebu. De senere årene har den rentable gjelden knyttet til vann,
UTVIKLINGEN I LÅNEGJELD PER INNBYGGER 2008–2012 Bærum kommune, mill 2012 kr
70 000 60 000
56 385
40 000
37 203 34 865
17 747
43 633
40 633
35 698
30 000 20 000
49 083
47 383
50 000
19 022
20 071
25 992
22 936
29 936
28 766
17 118
16 675
17 132
17 697
17 641
18 618
19 147
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
10 000
51 030
Totalt
Ikke-rentable investeringer
29 515
32 587
23 798
21 515 2011
2012
Rentable investeringer
driftsinntekter er økt år for år, fra 67 prosent i 2004– 2006 til 83 prosent i 2012. Linjen i figuren illustrerer utviklingen.
Veksten i sum lånegjeld har siden 2006 vært høyere enn veksten i driftsinntektene, med unntak av 2011. Dette har medført at lånegjelden som andel av sum
VEKST I LÅNEGJELD OG ANDEL LÅNEGJELD AV SUM DRIFTSINNTEKTER 2004–2012 85 %
82,7 %
80 %
76,8 %
75 %
70 %
67,4 %
67,1 %
67,3 %
70,3 %
78,8 %
78,5 %
7,5 % 2004
8,0 %
71,9 %
6,0 % 4,0 %
3,6 %
5,2 %
10,5 %
8,9 %
10,1 %
5,1 %
5,5 %
11,8 %
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
Vekst i lånegjeld
Utlån
12,0 % 10,0 %
65 % 60 %
14,0 %
0,0 %
Andel lånegjeld av sum driftsinntekter
1000
De samlede utlånene har økt de siste årene og utgjor800 ved utgangen av 2012. Herav utgjør utlån de 595 mill 751,2 til boligformål 583 mill. Det ble utbetalt 133 mill i nye lån. Fra 2011 ble det overført 46 mill i ubrukte 600 utlånsmidler og ved slutten av 2012 gjenstod 68 mill. 444,4
2,0 %
Nye lånebevilgninger i Husbanken i 2012 utgjorde 155 mill, hvorav 37 mill først ble utbetalt i januar 792,8 792, 2 2013. Det ble i løpet av 2012 innbetalt ekstraordinære avdrag og innfrielser på 27 mill, som nedbetales mot lån i Husbanken i 2013. 459,3
516, 2 391, 7
400 282,8
274,2 146,6
200
0
2008
2009
2010
Brutto driftsresultat (korrigert for avskrivninger)
2011
2012
Netto driftsresultat ÅRSRAPPORT 2012
21
Nøkkeltall
Resultatene for nøkkeltallene for sunn økonomi, som vist i handlingsprogram 2012–2015, er presentert i tabellene i dette kapittelet. På slutten av kapittelet er det også vist andre viktige nøkkeltall. Nøkkeltallene er
basert på regnskapsresultatene fra 2008 til 2012. Siste kolonne angir målene fra revidert budsjett 2012. De bakenforliggende årsakene til endringene i nøkkeltallene er i hovedsak forklart tidligere i dokumentet.
Mill 2012 kr
2008
2009
2010
2011
2012
Bud 2012
Netto driftsresultat
282,8
274,2
146,6
391,7
516,2
313,5
% av driftsinntekter
4,2 %
4,0 %
2,1 %
5,3 %
6,5 %
4,0 %
Målet for netto driftsresultatet er 3–5 prosent av de samlede driftsinntektene (resultatgraden). Resultatgraden er i alle år, bortsett fra 2010, i samsvar med målsettingen eller over.Resultatgraden for 2012 viser
6,5 prosent, som er høyere enn de foregående årene, og 2,5 prosent over budsjett. Av dette utgjør avkastningen utover budsjettert fra forvaltningsfondet rundt 1 prosentpoeng.
Mill 2012 kr
2008
2009
2010
2011
2012
Bud 2012
Bufferfond
396,2
498,3
342,2
233,5
362,6
361,7
72,8
102,0
-156,1
-108,7
129,1
128,2
Endring i året
Målkravet for bufferfondet er minst 100 mill ved utgangen av hver handlingsprogramperiode. Fondet har etter planen økt frem til 2009. Målet var å bygge opp fondet for å dekke økte fremtidige investeringsutgifter, spesielt som følge av utbyggingen på Fornebu. Fra 2010 til 2011 er bufferfondet redusert med 109 mill. Ikke-rentable investeringer Egenfinansiering
2008
2009
2010
2011
2012
Bud 2012
42,6 %
38,4 %
35,2 %
28,7 %
20,3 %
29,6 %
Målet for egenkapitalfinansieringen er minst 50 prosent for de ikke-rentable investeringene. I 2012 ligger graden under nivået fra foregående år og lavere enn budsjettert. Graden av egenkapitalfinansieringen kan variere i forhold til budsjett da fremdriften Mill 2012 kr Likviditetsreserven Endring i året
Størrelsen på bufferfondet i 2012 er i samsvar med budsjett. Rådmannen foreslår forøvrig å styrke fondet ytterligere med 19 mill av årets resultat, og det vil da utgjøre 382 mill. I HP-perioden er det budsjettert med bruk av fondet slik at det utgjør i overkant av 100 mill i 2016.
i prosjektene ikke alltid følger periodisert budsjett. I hovedsak blir det sjelden store avvik mellom prosjektbudsjettene og prosjektregnskapene. Over tid vil derfor egenkapitalfinansieringen bli på samme nivå som budsjettert.
2008
2009
2010
2011
2012
Bud 2012
1 009,9
661,1
417,6
456,2
797,0
549,4
-77,0
-348,8
-243,4
38,6
340,8
93,2
Målkravet til likviditetsreserven er over 300 mill i det enkelte år. Reserven hadde høyest nivå i 2008 og viser deretter en nedgang frem til og med 2010. Det
har vært en liten økning fra 2010 til 2011 og en kraftig økning i 2012. Nivået i 2012 ble også høyere enn budsjettert.
Mill 2012 kr
2008
2009
2010
2011
2012
Bud 2012
Netto finansutgifter 1)
468,4
170,2
312,8
400,5
276,6
356,3
Endring i året
183,3
-298,2
142,6
87,7
-123,9
-44,2
1)
22
Inklusive avkastning i forvaltningsfondet.
ÅRSRAPPORT 2012
Det er ikke fastsatt mål for netto finansutgifter, men dette måltallet følges nøye. Netto finansutgifter har økt som følge av økende låneopptak. Netto finansut-
1)
gifter påvirkes også av avkastningen i forvaltningsfondet. Fondet har store svingninger fra år til år. Se tabellene på denne siden for nærmere omtale.
Mill 2012 kr
2008
2009
2010
2011
2012
Bud 2012
Netto finansutgifter 1)
333,2
374,4
423,1
413,3
446,8
453,3
Endring i året
-39,3
41,2
48,7
-9,8
33,5
40,0
Eksklusiv avkastning i forvaltningsfondet.
Netto finansutgifter (renteutgifter, renteinntekter og avdrag) er stigende i perioden, selv om det var en liten reduksjon i 2011. Økningen fra 2008 til 2012 er på 114 mill. Tilsvarende prosentvise økning er på 35 prosent eller et årlig gjennomsnitt på 7 prosent. Dette er Mill 2012 kr
høyere enn veksten i driftsinntektene, og utviklingen må følges nøye. Økningen har hovedsakelig sammenheng med økt lånegjeld, men påvirkes også av rentenivå og avdragstid.
2008
2009
2010
2011
2012
Bud 2012
Netto avkastning forvaltningsfondet
-135,2
199,8
105,5
8,3
166,1
97,0
Endring i året
-222,6
334,9
-94,3
-97,2
157,9
88,7
Budsjettert avkastning av fondet har over tid vært på rundt 100 mill. Tabellen over viser at det er store årlige variasjoner. Fra 2008 til 2009 er det en forskjell på hele 335 mill. Fra 2011 til 2012 er det en forskjell Mill 2012 kr
Lånegjeld for ikke-rentable investeringer Endring i året
på 158 mill. Avkastningen vil ikke påvirke regnskapsresultatet, fordi avkastningen blir avsatt til å finansiere investeringene og for å opprettholde realverdien av fondet.
2008
2009
2010
2011
2 851,3
3 199,1
3 376,5
3 379,1
3 775,4
3 742,7
370,9
347,8
177,3
2,6
396,3
363,6
Det er ikke noe målkrav til lånegjelden, men utviklingen følges nøye. Det har vært en kraftig økning i lånegjelden på til sammen 1,1 milliarder kroner fra 2008 til 2012 til ikke-rentable investeringer. Spesielt
2012 Bud 2012
har økningen vært stor i perioden i 2008 og 2009. Årsaken til dette er i hovedsak lån til Fornebu- og skoleutbyggingen. I 2012 ble det også stor vekst i de ikkerentable investeringene.
ÅRSRAPPORT 2012
23
Hovedoversikter
Budsjettet i tabellen er revidert budsjett eksklusive overførte midler fra 2011. Sektorresultatene vil der-
for avvike i forhold til oversikter presentert tidligere i årsrapporten.
Netto Regnskap 2011
Mill 2012 kr
Budsjett 2012
Regnskap 2012
DRIFTSBUDSJETT 1)
Avvik
Skatteinntekter
-4 110,5
-4 164,1
-4 249,0
84,9
Rammetilskudd
-1 246,8
-1 544,5
-1 516,3
-28,2
-65,7
-62,9
-62,9
0,0
Vertskommunetilskudd PUH Rente- og investeringskompensasjon fra staten
-26,4
-29,1
-29,0
-0,1
Integreringstilskudd, flyktninger
-66,3
-69,4
-66,6
-2,8
-125,8
-162,9
-128,5
-34,4
Momskompensasjon – investeringer Kalkulatoriske renter og avskrivninger Sum sentrale inntekter
-82,5
-94,1
-84,7
-9,4
-5 723,9
-6 127,1
-6 137,1
10,0
Driftsrammer:
-140,2
-101,6
-100,3
-1,2
Lønnsreserven
2,7
52,9
3,5
49,4
Administrasjon
347,8
379,1
375,1
4,0
Barn og unge
2 247,6
2 315,5
2 304,1
11,4
Bistand og omsorg
2 106,3
2 384,1
2 366,7
17,4
203,0
228,0
222,9
5,1
Diverse felles til fordeling
2)
Frivillighet, idrett, kultur og kirke Miljø, klima og kommunalteknikk Netto driftsutgifter, sektorene Politiske utvalgs disposisjonskonti Brutto driftsresultat Netto renteutgifter Kursgevinster, aksjeutbytte
3)
163,6
197,3
171,3
25,9
4 930,9
5 455,3
5 343,3
112,0
0,9
2,0
1,0
1,0
-792,1
-669,7
-792,8
123,1
132,6
161,0
150,6
10,4
-12,8
-97,0
-170,2
73,2
Netto avdrag
280,6
292,3
296,2
-3,9
Netto finansutgifter
400,4
356,3
276,6
79,7
Netto driftsresultat
-391,7
-313,5
-516,2
202,8
Overført investeringer Avsetninger netto Disposisjonsfond Bundne driftsfond Resultat fra 2010/2011 Regnskapsresultat 1)
51,1
110,3
77,1
33,2
285,5
203,2
452,7
-249,6
271,1
201,3
432,4
-231,1
14,4
1,9
-20,8 -75,9
0,0
20,4
-18,5
-75,4
75,4
-61,8
61,8
Budsjettet omfatter vedtatt budsjett justert for endringer i tertialrapport 1 og 2. Sektorenes overførte midler fra 2011 til 2012 er ikke med i oversikten.
2)
Denne posten inneholder premieavvik og amortisering av premieavvik, driftskostnader BKFF, midler til fordeling og andre midler
3)
Posten inneholder brutto avkastning fra forvaltningsfondet, netto avkastning er 166,1 mill.
som ikke er ført på sektorene. (Risikopott i budsjettet.)
24
ÅRSRAPPORT 2012
Brutto (sektorene og finans) Mill 2012 kr
Regnskap 2011
Budsjett 2012
Regnskap 2012
Avvik
Driftsrammer:
Administrasjon
Utgift
442,8
465,4
467,8
-2,4
Administrasjon
Inntekt
-95,0
-86,2
-92,6
6,4
Administrasjon
Netto
347,8
379,1
375,1
4,0
Barn og unge
Utgift
2 714,5
2 772,7
2 793,9
-21,1
Barn og unge
Inntekt
-466,8
-457,2
-489,8
32,6
Barn og unge
Netto
2 247,6
2 315,5
2 304,1
11,4
Bistand og omsorg
Utgift
2 827,6
3 098,0
3 109,0
-11,1
Bistand og omsorg
Inntekt
-721,3
-713,9
-742,4
28,5
Bistand og omsorg
Netto
2 106,3
2 384,1
2 366,7
17,4
Frivillighet, idrett, kultur og kirke
Utgift
247,3
273,1
283,9
-10,9
Frivillighet, idrett, kultur og kirke
Inntekt
-44,4
-45,1
-61,0
16,0
Frivillighet, idrett, kultur og kirke
Netto
203,0
228,0
222,9
5,1
Miljø, klima og kommunalteknikk
Utgift
748,8
785,5
797,2
-11,7
Miljø, klima og kommunalteknikk
Inntekt
-585,2
-588,2
-625,8
37,6
Miljø, klima og kommunalteknikk
Netto
163,6
197,3
171,3
25,9
Sum sektorene: Sum driftsutgifter
6 981,0
7 394,6
7 451,7
-57,1
Sum driftsinntekter
-1 912,7
-1 890,6
-2 011,6
121,0
Sum netto driftsutgifter
5 068,3
5 504,0
5 440,1
63,9
Finans:
Renteutgifter
Utgift
223,6
252,1
245,0
7,1
Renteinntekter
Inntekt
-91,0
-91,2
-94,4
3,3
Kursgevinster, aksjeutbytte
Inntekt
-12,8
-97,0
-170,2
73,2
Netto finansutgifter
Netto
119,8
64,0
-19,6
83,5
Avdragsutgifter
Utgift
280,6
292,3
296,2
-3,9
Avdragsinntekter
Inntekt
0,0
0,0
0,0
0,0
Netto avdrag
Netto
280,6
292,3
296,2
-3,9
Siste kolonne viser sektorenes avvik i forhold til revidert budsjett (eksklusiv overførte midler fra 2011).
ÅRSRAPPORT 2012
25
Tjenestene Resultater målekart – 2012
Strategiske fokusområder Brukere
Medarbeidere
Kritiske suksessfaktorer
Måleindikatorer
Målemetoder
2009
2010
2011
Resultat
Resultat
Resultat
2012 Resultatmål Ønsket
Nedre
Resultat
B1*
Gode tjenester
B1.1 Brukertilfredshet
Brukerundersøkelse
5,0
5,0
4,9
5,0
4,5
Ikke målt
B3*
Brukermedvirkning
Brukertilfredshet ift. B3.1 medvirkning
Brukerundersøkelse
4,8
4,8
4,8
5,0
4,5
Ikke målt
M1.1 Motiverte medarbeider
Medarbeiderundersøkelse
Ikke målt
84
Ikke målt
70
60
85
M1.2 Kollegialt samarbeid
Medarbeiderundersøkelse
Ikke målt
80
Ikke målt
70
60
81
M1.3 Lederskap
Medarbeiderundersøkelse
Ikke målt
78
Ikke målt
70
60
79
M2.1 Sykefravær
Registrert nivå
9,2 %
8,5 %
8,2 %
8,0 %
8,4 %
8,0%
L1.1 Kunnskapsdeling
Medarbeiderundersøkelse
Ikke målt
75
Ikke målt
70
60
76
Ansvarlighet og L1.2 handlingsevne
Medarbeiderundersøkelse
Ikke målt
75
Ikke målt
70
60
76
God økonomistyring
Ø1.1 Avvik i forhold til budsjett
Avviksrapport
3,5 %
3,7 %
3,1 %
Mellom 2,5% og -0,2%
-0,5 %
2,4%
God etisk standard
E1.1 Brukernes opplevelse av etisk standard Medarbeidernes oppE1.2 levelse av etisk standard
4,9
4,9
4,7
5,0
4,5
Ikke målt
Ikke målt Ikke målt Ikke målt
70
60
Ikke målt
Ikke målt Ikke målt Ikke målt
100 %
80 %
Ikke målt
Ikke målt Ikke målt Ikke målt
5,0
4,5
Ikke målt
Godt M1** medarbeiderskap
M2
Nærvær
Læring og fornyelse
L1**
Kultur for læring og fornyelse
Økonomi
Ø1
E1* Etikk og internkontroll E2
Gode kontrollsystemer
Brukerundersøkelse Medarbeiderundersøkelse
Skriftlige kontrollsystemer E2.1 Registrering er etablert (%) E2.2*
Kontrollsystemene følges opp
Medarbeiderundersøkelse
Ø1.1: Utregningen er basert på netto driftsutgifter fratrukket internfinansierende enheter, lønnsreserven og diverse fellsutgifter. VAR og anleggsdrift er også holdt utenfor. Avviket er beregnet i forholdt til disponibel ramme som består av vedtatt budsjett med endringer fra tertialrapport 1 og 2 samt overførte midler fra 2011 til 2012. * Undersøkelsene måles på en skala fra 1–6, der 6 er best. ** Medarbeiderundersøkelsene måles basert på en indeks fra 0–100, der 100 er best.
Målekartet viser fastsatte mål og oppnådde resultater innenfor fem strategiske fokusområder: brukere, medarbeidere, læring og fornyelse, økonomi og etikk og internkontroll. Kartet angir to ambisjonsnivåer. Ønsket nivå er målet. Nedre nivå viser hva som kan aksepteres uten å sette i gang spesielle tiltak. Målene fastsettes årlig. Grønn markering betyr at ønsket nivå er nådd. Gul markering betyr at resultatet ligger mellom ønsket og nedre nivå. Rød markering betyr at
26
ÅRSRAPPORT 2012
målet ikke er nådd, og det er behov for tiltak for å forbedre resultatet. Undersøkelser for de brukerrettede tjenestene gjennomføres vanligvis hvert annet år. Halvparten det ene året og de resterende året etter. Bærum kommune har gjennomført brukerundersøkelser siden 2003. Undersøkelsene har vært justert underveis, men har ikke vært evaluert gjennomgående. Rådmannen gjennomfører en større evaluering
Legevaktbilen. Foto: Marius Morstøl Jenssen
av kommunens bruk av kvantitative undersøkelser, og denne evalueringen vil være klar i 2013. Det er derfor ingen brukerundersøkelser i 2012. Rådmannen kommer tilbake med et forslag til revidering av brukerdialogen i 2013, og vil se det i sammenheng med gjennomgangen av kommunens mål- og styringssystem. Resultatene for nærvær og godt medarbeiderskap omtales under rådmannens fokusområder og i kapittelet om medarbeidere. For økonomi viser målekartet at kommunen fremdeles har god økonomistyring og gode økonomiske resultater.
Rådmannens fokusområder i 2012
Rådmannen har i 2012 hatt særlig fokus på å gjennomføre de vedtatte budsjettreduksjonene, samhandlingsreformen og å innføre ny arbeidsgiverpolitikk. Rådmannen valgte i handlingsprogrammet for 2012–
2015 å ikke foreslå egne tilleggsmål for rådmannens resultatavtale for 2012. Her er en samlet rapportering for fokusområdene.
Budsjettreduksjoner vedtatt i handlingsprogram 2012–2015
I handlingsprogram 2012–2015 ble det vedtatt en rekke budsjettreduksjoner og effektviseringstiltak. Hensikten var å sikre en varig tilpasning til lavere inntekter og strammere økonomiske rammevilkår for kommunen, og på denne måten bidra til målet om en sunn kommuneøkonomi. Hovedtyngden av de vedtatte budsjettreduksjonene er gjort. Enkelte tiltak har krevet en nærmere vurdering av innretning og ambisjonsnivå. Se under det enkelte programområde for mer informasjon. De vedtatte budsjettreduksjonene har gjort til sammen 17 ansatte overtallige i kommunen i 2012. De
ÅRSRAPPORT 2012
27
ansatte ble ivaretatt i tråd med kommunens retningslinjer for omstilling. Antallet overtallige ble betydelig mindre en først antatt, men mange ansatte har endret sine arbeids- og ansvarsområder. Rådmannen mener at det vil kreve innsats og oppmerksomhet over tid å komme i mål med den samlede budsjettreduksjonen for 2012 og 2013. Se omtale av dette under det enkelte tjenesteområde.
fikk tildelt stipend i 2012. Ansatte i de fleste sektorer søkte og fikk stipend. Andelen fagstillinger innenfor pleie og omsorg og barnehagesektorene viser en tydelig positiv utvikling. Tilrettelegge for positivt mangfold
Arbeidet med gjennomføringen av Arbeidsgiverstrategi mot 2020 startet i 2012. Strategien bygger på at Bærum kommune skal være en attraktiv arbeidsgiver med stolte og engasjerte medarbeidere som skaper gode resultater til beste for våre innbyggere. Kommunen skal tiltrekke seg og beholde nok og riktig kompetanse. Se den samlede rapporteringen av arbeidsgiverstrategien i kapittelet Medarbeidere.
Om lag 12 prosent av kommunens medarbeidere kommer fra land utenfor Skandinavia. Rådmannen har videreført satsningen på å styrke norskkompetansen ved at 135 medarbeidere deltok på norskkurs. I tillegg ble det i 2012 innført krav om norskkompetanse ved tilsetting. Det er gjennomført ulike seminar om mangfoldskompetanse. Innenfor pleie- og omsorgstjenestene er det satt i gang et prosjekt som gir medarbeidere med utdanning som sykepleier fra sitt hjemland hjelp til å bli offentlig godkjent sykepleier i Norge. I 2012 er det også gjort en undersøkelse i kommunen om rekrutteringspraksis av minoritetsspråklige med høyere utdanning.
Medarbeiderundersøkelsen
Nærvær
Ny arbeidsgiverstrategi
Medarbeiderundersøkelsen ble gjennomført høsten 2012. Den omfattet alle medarbeidere i fast og midlertidig stilling eller vikariat som hadde minimum 40 prosent stilling på ett arbeidssted. Svarprosenten for høstens undersøkelse var på cirka 68 prosent, som er på samme nivå som forrige undersøkelse i 2010. Medarbeiderundersøkelsen er et verktøy for ledere og medarbeidere. Undersøkelsen skal bidra til utvikling av arbeidsmiljøet på det enkelte tjenestested. Oppfølgingsprosessen i etterkant av undersøkelsen er viktig for å bidra til forbedringer. Undersøkelsen for Bærum kommune viser svært gode resultater sammenlignet med referansegruppen, som er cirka 6 000 respondenter fra private og offentlige virksomheter. Kommunen har medarbeidere som gleder seg til å gå på jobb hver dag, og som er stolte av den jobben de gjør. Det er et godt forhold mellom kollegaene, medarbeiderne stiller opp for hverandre, og de føler seg verdsatt og respektert. Det er et gjennomgående felles fokus på å skape gode resultater. Det er som tidligere noe variasjon mellom programområder og tjenestesteder. Undersøkelsen viser også forbedringsområder og disse jobbes det videre med. Utviklings- og karrieremuligheter
Kommunen skal sikre sterke fagmiljøer som gir gode utviklings- og karrieremuligheter. Det er vedtatt en ny kompetansestrategi for Bærum kommune 2013–2016. Den omfatter felles kompetansemål for ledelsesutvikling og medarbeiderutvikling (Kunnskapssenteret), og bruk av teknologi. Kunnskapssenteret er kommunens viktigste virkemiddel for å utvikle prioritert fagkompetanse. Det er planlagt åpnet i august 2014. Fra 2012 økte de sentrale stipendmidlene til kompetanseutvikling til 4 millioner kroner per år. Nye kriterier er innført og midlene lyses ut for ansatte to ganger per år. Interessen har vært stor, og 138 ansatte
28
ÅRSRAPPORT 2012
Målet for 2012 var at kommunens medarbeidere skulle ha et nærvær høyere enn 92 prosent. Det har vært stort fokus på nærværsarbeidet på tjenestestedene. Det er inngått ny samarbeidsavtale med NAV for 2013–2014. En styringsgruppe som følger opp intensjonene i IAavtalen er videreført. Handlingsplanen for oppfølging av IA-avtalen er iverksatt. Dette omfatter opplæringstiltak, evalueringsmøte og gjennomføring av aktuelle prosjekter. Planen blir revidert for perioden 2013–2014. Det er jobbet systematisk med å innføre kommunens rutiner for godt helse, miljø og sikkerhet (HMS) arbeid på alle tjenestesteder. Tall for utviklingen av sykefraværet er presentert i målekartet innledningsvis i tjenestekapittelet. Det er noe usikkerhet ved kommunens datagrunnlag. Imidlertid viser tall fra NAV at legemeldt sykefravær er redusert. På den bakgrunn ser rådmannen at det er en positiv utvikling i sykefraværet. Data fra kommunens pensjonsleverandører viser at uttak av uføretrygd er lavt. Systematisk arbeid med å få medarbeidere tilbake i jobb etter langtidssykefravær ser ut til å ha god effekt.
Samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen ble satt i verk 1. januar 2012. Den skal bidra til mer forebygging, tidligere behandling og bedre samhandling. Kommunene skal ta større ansvar for de samlede helse- og omsorgstjenestene. Bærum kommune er en av 26 kommuner i Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken. Samarbeidet startet for å styrke kommunenes nye oppgaver som følge av samhandlingsreformen og samarbeide med Vestre Viken HF. Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken har bidratt til å utarbeide samarbeidsavtaler og tjenesteavtaler. Tjenesteavtalene omfatter blant annet avtaler om inn- og utskrivning innenfor fysisk og psykisk helse, forebyggende arbeid og beredskap. Fra 1. januar 2012 startet to økonomiske incentiver:
«Kommunen har medarbeidere som gleder seg til å gå på jobb hver dag, og som er stolte av den jobben de gjør.»
kommunal medfinansiering for bruk av spesialist helsetjenester og kommunalt finansieringsansvar for utskrivingsklare pasienter fra sykehus. Samhandlingsreformens intensjoner om dempet vekst i sykehusbruk og flere helsetjenester i kommunene omfatter både psykisk og fysisk helse. De økonomiske virkemidlene blir sannsynligvis videreført til psykisk helse og rusbehandling de neste årene.
Lokale tiltak Alle tiltak som bidrar til en aktiv, trygg og frisk befolkning er gode folkehelsetiltak. Mange tiltak utenfor helsetjenesten har betydning for befolkningens helse og helseadferd. I arbeidet med levekår, helse og påvirkningsfaktorer i kommuneplanen legges grunnlaget for å vurdere om eksisterende tiltak på en god måte møter kommunens utfordringer.
Folkehelse
Økonomi
Kommunen fikk, med innføringen av samhandlingsreformen og ny folkehelselov, et utvidet ansvar for folkehelsearbeidet. Etter loven har kommunen plikt til å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Kommunene skal bruke denne innsikten i planarbeid etter plan- og bygningsloven og starte nødvendige tiltak for å møte lokale folkehelseutfordringer. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Folkehelseinstituttet publiserte for første gang i 2012 folkehelseprofiler for alle landets kommuner. Folkehelseprofilen for Bærum kommune viser at den gjennomsnittlige bæring har gode levekår, god helse og god helseadferd. Likevel er det grupper i befolkningen og innenfor geografiske områder i kommunen som har dårligere levekår enn gjennomsnittet. For å identifisere kommunens utfordringer er det viktig å ha kunnskap om ulikheter i helse internt i kommunen. Dette jobbes det videre med. Under temaet levekårsforekjeller og nærmiljøkvaliteter er levekår, helse og påvirkningsfaktorer tatt med i arbeidet med ny kommuneplan. Planarbeidet skal fastsette overordnede mål og strategier for å bedre og utjevne levekårene i kommunen.
Kommunal medfinansiering omfatter medisinske opphold og konsultasjoner i sykehus. Medfinansieringsgraden er 20 prosent. Bærum kommune har fått overført 116 millioner kroner for å dekke kommunens andel av betaling for behandling i sykehus. Foreløpige beregninger viser at Bærum kommune skal betale cirka 101 mill i 2012. Hovedårsaken til differansen er at Bærums befolkning har et lavere sykehusforbruk enn gjennomsnittet i Norge. Fra 2012 betaler kommunene 4 000 kroner per døgn for utskrivningsklare sykehuspasienter. Ordningen omfatter ikke psykisk helsevern og rusbehandling. Bærum kommune har snudd situasjonen med mange utskrivningsklare pasienter på sykehuset. Erfaringene fra 2012 viser at flertallet av de utskrivningsklare pasientene tas imot i løpet av ett eller to døgn. Kommunen har i hovedsak betalt per døgn for pasienter med behov for spesielt tilpassede kommunale tjenester og terminale pasienter. I 2012 fikk kommunen overført 13,6 millioner kroner for utskrivningsklare pasienter, tilsvarende 3 416 døgn. For 2012 har kommunen betalt 2 448 000 kroner for 612 døgn. Det utgjør 18 prosent av de midlene kommunen mottok. Samtidig har kommunen hatt økte kostnader til egne tjenester til pasienter som kommer
ÅRSRAPPORT 2012
29
tidlig ut fra sykehuset. I tillegg til en generell økonomisk styrking av hjemmesykepleien og korttids plassene er det satt i gang flere tiltak for å sikre effektive og faglig forsvarlige lokale tjenester. For medfinansiering er det et mindreforbruk på 10,4 millioner kroner i 2012. Det skyldes at tjenestene bare delvis har kommet i gang med tiltakene, både fordi dette har krevd gode forberedelser og fordi størrelsen på medfinansieringen til helseforetaket har vært
usikker. Rådmannen arbeider med å utvikle flere gode tiltak som kan bidra til å forebygge livsstilsrelaterte helseplager for spesifikke målgrupper i befolkningen. Resultatet for 2012 viser et mindreforbruk som inkluderes i kommunens samlede resultat innenfor Pleie og omsorg. For kommende handlingsprogramperiode vil utgiftene øke som følge av helårseffekt av startede tiltak og økte behov i bo- og behandlingssentre og ambulerende tjenester.
Utskrivningsklare pasienter Vedtatt budsjett
Regnskap
Avvik
Fakturerte døgn fra sykehus
2,448
Mottaksplasser Henie Onstad
4,742
Utstyr, hjemmesykepleie og bo- og behandlingssentre
1,000
Økt behov tjenester
0,900
Økt bemanning Tildelingskontoret
0,700
13,664
9,790
3,874
Mill 2012 kr
Sum utskrivningsklare
Igangsatte tiltak
Det er igangsatt flere tiltak for å ta imot utskrivningsklare pasienter fra sykehus og redusere sykehusinnleggelser: Mottaksplasser I 2012 ble 268 utskrivningsklare pasienter overført til 20 nyopprettede mottaksplasser på Henie Onstad bo- og rehabiliteringssenter (16) og på Løkka korttidsavdeling (4). Plassene benyttes av pasienter som ikke kan reise hjem etter sykehusopphold, og som for å gjenvinne helsen trenger gode og trygge lokale tjenester for en kort periode. Mottaksplasser på samme sted som korttidsplasser er en av suksessfaktorene for at kommunen har få utskrivningsklare pasienter på sykehuset. De fleste pasientene på mottaksplassene ble overført til korttidsplass eller reiste hjem etter oppholdet. Bærum Frisklivs- og mestringssenter Frisklivs- og mestringssenteret på Henie Onstad seniorsenter er en kombinasjon av et frisklivssenter og et kommunalt lærings- og mestringssenter. Senteret har tilbud om kurs for de som ønsker å endre levevaner knyttet til fysisk aktivitet, kosthold og/eller tobakk. Fastlegene henviser innbyggere dit på Frisklivsresept. Legevaktbil Legevaktbilen er spesielt rettet mot de skrøpeligste eldre, både på sykehjemmene og i egne hjem. Legevaktbilen, med lege og sykepleier, har cirka 3 400 sykebesøk i året og cirka 20 prosent av besøkene hindrer innleggelser i sykehus. Trygghetsleiligheter Det er etablert seks trygghetsleiligheter. Disse disponerer hjemmesykepleien til pasienter som for en pe-
30
ÅRSRAPPORT 2012
riode på 1–2 uker ikke kan bo hjemme, og som ikke har behov for sykehusinnleggelse. Røntgenbil Bærum kommune har sammen med ni kommuner og Vestre Viken HF planlagt en mobil røntgentjeneste for bo- og behandlingssentrene og bolig med service, med oppstart i 2013. Kartlegging av innleggelser i sykehus fra pleie- og omsorgstjenesten Det er gjennomført kartlegginger av pasienter som legges inn på sykehus fra bo- og behandlingssentrene og hjemmesykepleien i 2011 og 2012. Et resultat av kartleggingen er at sykepleierne får opplæring i intravenøsbehandling slik at pasienter kan få antibiotika behandling eller væsketerapi i pleie- og omsorgstjenesten i stedet for på sykehuset. Kartleggingene i 2012 viser en reduksjon av innleggelser fra egne tjenester. Kompetanse Samhandlingsreformens krav om at kommunene skal ivareta flere og sykere pasienter krever kompetente medarbeidere. Bærum kommune støtter ufaglærte til å ta helsefaglig utdanning. I 2012 har kommunen gitt støttetiltak til 38 medarbeidere som gjennomfører sykepleier- eller vernepleierutdanning på deltid, 2 sykepleiere som tar master i avansert geriatrisk sykepleie og 9 helsefagarbeidere som tar videreutdanning i rehabilitering. I tillegg får 50 ansatte med sykepleier utdanning fra hjemlandet støtte til å bli autoriserte sykepleiere i Norge. Tilgang til hjelpemidler og medisinsk teknisk utstyr Rask tilgang til nødvendige hjelpemidler og utstyr,
både i hjemmesykepleien og på bo- og behandlingssentrene er blitt styrket i 2012. Det ble overført 1,0 million kroner til investeringer i tertialrapport 2 i 2012. Økt saksbehandling knyttet til sykehusopphold Kravene til registreringer av sykehusopphold, meldingssystemer og behovet for raskere saksgang i kommunen har resultert i en styrking av Tildelingskontoret.
Europarådets pris for godt styresett
Bærum kommune vedtok i 2012 å gjennomføre Europarådets strategi for godt demokratisk styresett. Strategien bygger på grunnleggende verdier i det europeiske demokratiet. Kommunen jobber systematisk og målrettet med å få et godt styresett basert på verdier som åpenhet, involvering, bærekraftighet, innovasjon og ansvarlighet. Bærum kommune mottok Europarådets utmerkelse for innovasjon og godt demokratisk styresett under kommunesektorens interesseorganisasjon KS sin ordførerkonferanse i mai 2012. Ved tildelingen av utmerkelsen til Bærum kommune ble det lagt spesielt vekt på innsatsen for effektivitet, innovasjon og åpenhet for forandringer. Kommunen har definert egne mål knyttet til strategien og identifisert/prioritert syv områder for forbedring. En grundig oversikt over prinsipper, mål og forbedringspunkter er tidligere gitt i egen sak. Rådmannen rapporterer her om kommunens oppfølgingsarbeid. 1) Rettferdige valg, representasjon og deltakelse
Kommunen arbeider for å forbedre lokale bestemmelser og praktiske ordninger knyttet til innbyggerinvolvering. Innbyggerne konsulteres i de innledende fasene av beslutningsprosessene. Kommunen har introdusert metoder for “deliberative” prosesser i kommunen (høringer, deltakende budsjettering m.m.). Rådmannen har arbeidet med høringer som institutt i større politiske saker, strategier og planarbeid. Det jobbes med å utvikle ulike dialogformer, som dialogmøter, folkemøter, nettmøter og bruk av sosiale medier med videre. Høringer og dialogmøter har blitt brukt som virkemiddel for å involvere innbyggere i større politiske saker. Eksempler er arbeidet med ny Frivillighetsmelding og Bibliotekmelding. I alle plansaker som gjelder arealplaner skal et medvirkningsopplegg beskrives. I de større sakene skal det arrangeres folkemøter. Kommunen har en samarbeidsavtale med Bærum velforbund som sikrer at lokale vel blir engasjert i planspørsmål i sine nærområder. I arbeidet med kommunedelplan for Sandviksvassdraget testet kommunen med stort hell ut politiske høringer, en kommunal versjon av Stortingskomitéenes høringer.
2) Effektivitet
Kommunen utvikler og implementerer et styringssystem med hensiktsmessige indikatorer som dekker alle funksjoner og rapporterer regelmessig på prestasjon og utvikling. Rådmannen vil gjennom produktivitetsforbedringer sikre et fortsatt godt tjenestetilbud og rom for nye satsninger. Bærum kommune skal utnytte sine ressurser og utvikle tjenestene slik at kommunen best mulig møter befolkningens behov. Innovasjon og nyskapning innenfor tjenesteytingen skal bidra til bedre utnyttelse av ressursene. Kommunen har over tid hatt bedre inntekter enn gjennomsnittet for norske kommuner. Det ser imidlertid ut som om kommunen samlet sett oppnår lavere resultater enn ressursinnsatsen skulle tilsi. Derfor fokuserer rådmannen på produktivitetsforbedringer, systematisk måling og sammenligning av produktivitet. I handlingsprogrammet for 2013–2016 gjøres dette innenfor barnehage, grunnskole, barnevern, pleie og omsorg og kommunehelse. Rådmannen angir også mål og beskriver tiltak for bedre ressursutnyttelse innenfor programområdene. Denne tilnærmingen er påbegynt, men ikke gjennomført fullt ut i handlingsprogrammet 2013–2016. Rådmannen vil følge opp dette i neste handlingsprogram. 3) Rettssikkerhet
Kommunen overholder alle lover. Ny anskaffelsesstrategi er under utarbeidelse. Den kartlegger kommunens forbruksmønster for å se på lojalitet til rammeavtaler, behovet for rammeavtaler på andre områder, avdekke lekkasjer fra rammeavtaleleverandører til andre leverandører og kartlegge omfang av kjøp over 100 000 kroner og 500 000 kroner utenom gjeldene rammeavtaler. I tillegg gjennomføres stikkprøver jevnlig. 4) Etikk
Et etisk rammeverk setter standarder for hva som forventes av folkevalgte og offentlige tjenestemenn. Dette inkluderer bestemmelser vedrørende interessekonflikter, gaver og registrering av verv i offentlig tilgjengelige register. Årlige gjennomganger av antikorrupsjonsordninger gjøres, for eksempel i forbindelse med intern eller ekstern revisjon. Rådmannen vil fra 2013 inkludere rapportering på anti-korrupsjonsarbeidet i årsrapporten. 5) Bærekraft og langsiktighet
Å sikre bærekraftighet er en integrert del av den politiske og strategiske utviklingen. Det eksisterer relevante tiltaksplaner og målsettinger innen alle avdelinger og tjenesteområder. Ressurser fordeles til det dagligdagse arbeidet med bærekraft, og ansvar knyttet til bærekraft er fordelt i organisasjonen (for eksempel tverrfaglige grupper som arbeider med bærekraft). Det sikres regelmessig at kommunens prosesser, som prestasjonsledelse og revisjon, legger til
ÅRSRAPPORT 2012
31
«Kommunen jobber systematisk og målrettet med å få et godt styresett basert på åpenhet, involvering, innovasjon og ansvarlighet.»
rette for mekanismer for tilbakemeldinger og synliggjøring av utfordringer knyttet til bærekraft i den praktiske hverdagen. Prinsipper om bærekraft og langsiktighet beskrives i kommunens tverrsektorielle arbeid med oppdatering av klima- og energiplanen. Rådmannen vil legge frem forslag til en oppdatert energi- og klimaplan i 2013. 6) Sunn finansiell styring
Budsjettprosessene inkluderer omfattende medvirkning fra eksterne interessenter. Kommunen har startet arbeidet med å inkludere eksterne interessenter, og tar sikte på å ha etablert samarbeid i forkant av budsjett for 2014. 7) Menneskerettigheter, kulturelt mangfold og sosial samhørighet
Kommunen sikrer at alle sosiale grupper involveres. Kommunen har implementert tiltak mot diskriminering og har satt relevante mål som benyttes i politisk virksomhet. Ny arbeidsgiverstrategi ble innført i 2012. Mangfold og inkludering er én av tre hovedutfordringer frem mot 2020. Tilrettelegging for gode flerkulturelle arbeidsplasser er en viktig strategi for å sikre at alle sosiale grupper er med. For å hindre etnisk diskriminering har Bærum kommune gjennomført en undersøkelse av kommunens egen rekrutteringspraksis i møte med minoritetsspråklige søkere og fagutviklings- og karrieremuligheter for minoritetsspråklige ansatte med høyere
32
ÅRSRAPPORT 2012
utdanning. Resultatene fra undersøkelsen har lagt grunnlag for videre oppfølging på oppdatering av statistikk og mangfoldskunnskap, kvalitetssikring av rekrutteringsprosessen og oppfølging av minoritetsspråklige ansatte.
Grunnskoleopplæring
Nora, Tina og Anders fra Eikeli skole begynner å få god trening i å gå til skolen og passe seg for trafikken. Foto: Ingvild Amble Eriksen
Barn og unge har rett til en gratis offentlig grunnskole opplæring og plikt til å gjennomføre den. Opplæringen skal tilpasses den enkelte elevs evner og forutsetninger og gjennomføres i samarbeid med foreldrene. Bærum kommunes visjon for grunnskolen er: 1) alle elever skal få maksimalt faglig og personlig utbytte av sin skolegang og 2) bærumsskolen skal være en in-
spirerende foregangsskole med fokus på langsiktig og systematisk utviklingsarbeid. Bærum kommune driver en effektiv grunnskole med gjennomgående meget gode resultater. Antall elever øker og innflytting skaper utfordring for skolekapasitet i deler av kommunen.
Målekart – resultat 2010
2011
2012
Brukertilfredshet
Målekart – resultat
*
*
ikke målt
Brukermedvirkning
*
*
ikke målt
Brukernes opplevelse av etisk standard Sykefravær ** Indeks for godt medarbeiderskap og læring og fornyelse ***
*
*
ikke målt
6,7 % l
6,8 % l
5,8 % l
80 l
ikke målt
80 l
* Indikatorene brukertilfredshet, brukermedvirkning og brukernes opplevelse av etisk standard er basert på ulike undersøkelser for årene 2010 og 2011. Resultatene aggregeres derfor ikke til et samlet resultat for grunnskoleopplæringen for 2010 og 2011. I 2010 inkluderer brukerundersøkelsene for grunnskole foreldreundersøkelse 7. og 10. trinn, mens den i 2011 inkluderer brukerundersøkelse for Voksenopplæringssenteret. ** Tallet for 2011 baserer seg på legemeldt fravær fra NAV til og med 31. september 2011, og egenmeldt fravær fra kommunens eget lønns- og personalsystem per 31. desember 2011. *** Medarbeiderundersøkelsene måles basert på en indeks fra 0–100, der 100 er best. Fargemarkering for måloppnåelse følger resultatmålene i rådmannens målekart.
ÅRSRAPPORT 2012
33
Nøkkeltall tjenester NØKKELTALL År 2010 betyr skoleåret 2010/2011 Grunnskole Elever, barnetrinnet Elever, ungdomstrinnet Elever Gjennomsnittlig gruppestørrelse * Timer til spesialundervisning i prosent av samlet læretimer til undervisning, inkludert Haug Andel elever med spesialundervisning, inkludert Haug Skolefritidsordningen Andel elever i SFO Spesialskole Elever ved Haug skole og ressurssenter
2010
2011
10 519
10 730
2012 10 907
4 308
4 281
4 441
14 827
15 011
15 348
19,2
19,8
19,9
17,6 %
18,5 %
18,2 %
7,0 %
7,1 %
7,3 %
89,2 %
89,2 %
118
120
Musikkskole
89,5 % 120
Elevplasser i musikk- og kulturskolen
1 777
1 783
1 754
* Gjennomsnittlig gruppestørrelse er tall hentet fra GSI. Dette er timer skolene får til ordinær undervisning. Timer til spesialundervisning, tospråklig fagundervisning eller særskilt norsk er ikke med i disse tallene. Gjennomsnittlig gruppestørrelse sier ikke noe om hvor mange elever det er i hver klasse, men hvor mange elever en lærer har ansvar for i en gjennomsnittlig undervisningssituasjon. Hvor mange elever det er i klassene vil variere og vil blant annet være avhengig av hvor mange elever det er på trinnet og hvordan elevene deles i grupper ut fra de ulike fagene det undervises i. Et forenklet eksempel kan være en undervisningstime i en klasse med 28 elever og en lærer. Denne undervisningstimen vil ha en gruppestørrelse på 28. Dersom det er to lærere i et klasserom med 28 elever vil gjennomsnittlig gruppestørrelse være på 14.
Resultater Programområdemål Mål 1:
Ved nasjonale prøver på 5. trinn skal andel elever med resultat på mestringsnivå 1 reduseres ytterligere i forhold til resultatene i 2011. Resultat:
Målet er ikke nådd for prøven i lesing. Det er en liten forbedring i prøven for regning. I engelsk er det ikke mulig å si noe om utviklingen fordi denne prøven ikke ble gjennomført i 2011. Andel elever på mestringsnivå 1 ved prøvene i 2012 var: • lesing: 17,3 prosent – i 2011 var andelen 14,8 prosent • regning: 14,4 prosent – i 2011 var andelen 14,5 prosent • engelsk: 14,6 prosent – prøve ikke avholdt i 2011
Nasjonal prøve
For å følge opp resultatutviklingen av prøven i lesing er det innført et lesetreningsprogram for barneskolene i Bærum. Det vil bli tatt i bruk på alle barneskolene i løpet av 2013. Mål 2:
Etter at elever har gått ett år på ungdomstrinnet (fra 8. til 9.trinn) skal elevgruppen som er i mestringsnivå 1 og 2 på nasjonale prøver i lesing og regning være redusert med minst 10 prosent. Resultat:
Målet er nådd. Utviklingen i elevgruppen innenfor mestringsnivå 1 og 2 som er som følger:
Resultat 8. trinn 2011/2012
Mål 9. trinn 2012/2013
Resultat 9. trinn 2012/2013
Lesing
14,7 %
> 13,2 %
9,9 %
Regning
12,2 %
> 10,9 %
8,8 %
Det arrangeres ikke nasjonal prøve i engelsk for 9. trinn.
34
ÅRSRAPPORT 2012
Mål 3:
Andel elever som opplever mobbing (relatert til svar i Elevundersøkelsen) skal være redusert. Resultat:
Målet er nådd. Det var høyere svarprosent på Elevundersøkelsen på dette punktet i 2012 enn i 2011. Samlet resultat for elevene på 7. trinn i 2012 var 1,3, på en skala fra 1–5 der 1 er best. Det tilsvarer resultatet fra 2011. På 10. trinn ble resultatet også 1,3, en forbedring på 0,1 sammenlignet med 2011.
Mål 4:
Elevene i bærumsskolen skal ha et læringsmiljø som gir dem økt lyst til å lære (relatert til svar i Elevundersøkelsen). Resultat:
Hele Elevundersøkelsen omfatter ulike sider ved læringsmiljøet. Derfor utarbeides det ikke et felles resultat for hele undersøkelsen, men resultater innenfor de ulike kategoriene.
Resultater Elevundersøkelsen Kategorier i undersøkelsen
7. trinn
10. trinn
2011
2012
2011
2012
Sosial trivsel
4,5
4,5
4,4
4,4
Trivsel med lærerne
4,2
4,2
3,8
3,9
Mestring
4,0
4,0
3,9
3,9
4,0
4,1
4,2
Faglig utfordring Elevdemokrati
3,6
3,6
3,2
3,5
Fysisk læringsmiljø
3,5
3,3
3,0
2,9
Mobbing på skolen
1,3
1,3
1,4
1,3
Motivasjon
4,4
4,3
3,9
3,9
Fag veiledning
3,5
3,5
3,1
3,2
Medbestemmelse
2,4
2,4
Karriereveiledning
3,7
3,7
Mål 5:
Resultatforskjellene mellom skolene – målt ut fra nasjonale prøver – skal være redusert i 2012 i forhold til 2011.
Nasjonal prøve
Trinn
Lesing
Regning
Engelsk
Resultat:
Forskjellene i resultat mellom skolene er ikke redusert. Tabellen nedenfor angir det laveste og høyeste skoleresultatet for 2011 og 2012.
Lavest 2011
Høyest 2011
Lavest 2012
Høyest 2012
5. trinn
2,0
2,9
1,7
2,6
8. trinn
3,3
3,9
3,2
3,9
9. trinn
3,5
4,4
3,5
4,1
5. trinn
1,9
2,9
1,5
2,6
8. trinn
3,1
3,9
2,8
3,9
9. trinn
3,4
4,2
3,4
4,1
5. trinn
*
*
1,5
2,6
8. trinn
3,2
3,8
3,1
3,9
* Ikke gjennomført.
Andre resultater
Grunnskoleopplæring for voksne
Det lovpålagte opplæringstilbudet er fra skolestart 2012 flyttet til Sandvika videregående skole. Kommunen har inngått leieavtale om lokaler i skolen og det er også inngått avtale med Asker kommune om at elever derfra deltar i opplæringen i Sandvika.
Handlingsplan for bedre læring
Rådmannens forslag til handlingsplan for oppfølging av Skolemelding 2020 ble behandlet og vedtatt av sektorutvalget i mai 2012. Planen er laget for perioden 2012–2016 og er gjennomført fra og med skoleårets begynnelse i 2012.
ÅRSRAPPORT 2012
35
Faglige resultater
I egen sak til sektorutvalget i januar 2013 har rådmannen redegjort for de aller fleste faglige resultatene i grunnskolen i 2012. Elevresultatene er gjennomgående meget bra. Det er fremgang fra tidligere år når det gjelder grunnskolepoeng, som danner grunnlaget for inntak til videregående utdanning. PP-tjenesten
PP-tjenestens mål er tidlig innsats samt raskt å sette i gang tiltak for å forebygge vansker hos barn, unge og voksne. Metoden som brukes er utvidet konsultasjonstid for førskolebarn, bruk av flytskjema ved konsultasjoner og utprøving av tiltak for skoler. Resultat av dette arbeidet kan tyde på at PP-tjenesten i større grad får henvist relevante saker. Antall saker til PPtjenesten viser en liten nedgang de siste årene, dette til tross for befolkningstilvekst i kommunen. Skolefritidsordningen
Etter forvaltningsrevisjon i 2012 er tilbudet om leksehjelp til elever på 1.–4. trinn nå organisert slik at den tilfredsstiller lovens krav om antall timer til leksehjelp og fordeling av timer til de ulike trinnene. Det er satt i gang et arbeid for å lage en kvalitetsplan for skolefritidsordningen. Denne skal erstatte rammeplanen fra 2007. I planen vil rådmannen ta opp og finne avklaringer på kontrollutvalget anbefalinger. Planen legges frem for politisk behandling våren 2013.
Teknologiskole på Hundsund
Høsten 2011 startet den første teknologifagsklassen på Hundsund ungdomsskole. Høsten 2012 ble tilbudet utvidet slik at alle elever som startet på 8. trinn, ble teknologiskoleelever. Tilbudet på Hundsund ble også annonsert for elever fra andre deler av kommunen. Det var godt over 100 elever som søkte om de 30 plassene som var til disposisjon. I løpet av høsten 2012 ble det satt i gang et arbeid med sikte på en løpende evaluering av tilbudet på Hundsund ut fra de mål som er satt for skolen. Budsjettreduksjoner vedtatt i handlingsprogram 2012–2015
Rådmannen har gjennomført kommunestyrets vedtak om reduserte ressurser til norskopplæring og tospråklig fagopplæring til minoritetsspråklige nyankomne elever i grunnskolen (handlingsprogrammet 2012–2015). Tjenesten er reorganisert og startet opp med nye rammer ved skoleårets start i august. Dette året er brukt til å gjennomgå og etablere ny praksis. Tilbudet slik det nå er, blir nærmere omtalt i tilstandsrapporten for grunnskolen. Det har vært stor etterspørsel etter norskopplæring. Samtidig er det endringer i språkgruppene som kommer til kommunen som flyktninger og asylsøkere. Det er viktig at språkkompetansen blant de tospråklige faglærerne er i samsvar med behovene. Ressursrammen for Haug skole og ressurssenter er med full virkning fra 2013 redusert i tråd med vedtak i handlingsprogrammet.
Økonomisk resultat Mill 2012 kr
Vedtatt budsjett
Revidert budsjett
Disp. fondsm.
Sum til disp.
Årsregnskap
Årsavvik i kr
Årsavvik i%
Brutto driftsutgifter
1 445,2
1 499,8
17,3
1 517,1
1 518,6
-1,4
-0,1
herav lønn
1 175,6
1 233,6
0,0
1 233,6
1 215,8
17,8
1,4
269,6
266,2
17,3
283,6
302,8
-19,2
-6,8
andre utgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter
249,7
250,0
0,0
250,0
280,3
30,3
12,1
1 195,6
1 249,8
17,3
1 267,1
1 238,2
28,9
2,3
Programområdet hadde et samlet netto mindreforbruk på 28,9 millioner kroner, som tilsvarer 2,3 prosent av netto driftsbudsjett. Av mindreforbruket i 2012 er 13,3 mill øremerkede midler som er avsatt til bundne fond, samt at 5,1 mill er overskudd på SFO som skal overføres til 2013. Mindreforbruket etter avsetning til bundne fond og overføring til SFO er på 10,5 mill. Mindreforbruket fordeler seg med 0,7 mill for de ordinære grunnskolene, 0,8 mill for skolelokaler, 1,6 mill for skolefritidsordningen, 4,8 mill for voksenopplæringen og 2,9 mill for skoleskyss. Inkludert i mindreforbruket er det et merforbruk for Musikk- og kulturskolen på 0,3 mill. Netto mindreforbruk på lønn utgjør 17,8 mill, dette utgjør 1,4 prosent av totalt lønnsbudsjett. Mindrefor-
36
ÅRSRAPPORT 2012
bruket kan forklares med lavere forbruk av vikarer og at det er kjøpt vikartjenester fra byrå. Dette er belastet andre driftsutgifter. Netto merforbruk på andre driftsutgifter utgjør 19,2 mill og knytter seg stort sett til vikarbruk, lærebøker, inventar og kjøp av IKT-utstyr. Programområdets merinntekter på 30,3 mill, skyldes høyere brukerbetaling på SFO (2,7 mill), høyere salgsinntekter ved skolene (3,5 mill), statstilskudd til ulike prosjekter og voksenopplæringen (8,1 mill), refusjoner fra fylkeskommuner, kommuner og andre (8,8 mill). I tillegg er det merinntekter på momskompensasjon og internt salg (7,2 mill) som må sees i sammen heng med merutgifter på drift.
Utviklingstrekk 2008–2012 UTVIKLING PERIODEN 2008–2012 2008–2012 UTVIKLING II BRUTTO BRUTTO OG OG NETTO NETTO DRIFTSUTGIFTER DRIFTSUTGIFTER II PERIODEN (mill kr) (mill 2012 2012 kr)
1 600 1 600 1 500 1 500 1 400 1 400 1 300 1 300 1 200 1 200 1 100 1 100 1 000 1 000
2008 2008
2009 2009
2010 2010
2011 2011
Brutto driftsutgifter Brutto driftsutgifter
Grunnskole har hatt en økning i driftsutgiftene fra 2008 til 2010,og deretter en tilnærmet utflating. Utviklingen må sees i sammenheng med elevtallsutviklingen. Av driftsutgiftene på grunnskole utgjør cirka 80 prosent lønnskostnader. Denne fordelingen har økt de siste årene. I 2009 utgjorde cirka 75 pro-
2012 2012
Netto driftsutgifter Netto driftsutgifter
sent av driftsutgiftene lønnskostnader. I 2011 og 2012 steg lønnskostnadene med 4–5 prosent, som tilsvarer lønnsveksten disse årene. I de samme årene sank andre driftsutgifter med 7–8 prosent. Inntektene har holdt seg ganske stabile bortsett fra i 2011, da de var lavere enn i perioden for øvrig.
ELEVTALLSUTVIKLING 2008–2012 ELEVTALLSUTVIKLING 2008–2012
6,00 6,00 % % 5,00 5,00 % % 4,00 4,00 % % 3,00 3,00 % % 2,00 2,00 % % 1,00 1,00 % % 0,00 0,00 % % -1,00 -1,00 % % -2,00 -2,00 % % -3,00 -3,00 % %
2008 2008
2009 2009
2010 2010
2011 2011
2012 2012
-4,00 -4,00 % % Elever Elever barnetrinn barnetrinn
Elever ungdomstrinn Elever ungdomstrinn
Elevtallsutviklingen viser en jevn økning av elever i bærumsskolen, men alderssammensetningen varierer. Fra 2010 til 2011 var det en nedgang i elevtallet på ungdomstrinnet samtidig som det var en liten økning i elevtallet på barnetrinnet. Fra 2011 til 2012 var det derimot en kraftig økning av elevtallet på ungdomstrinnet samtidig som det var en liten økning i elevtallet på barnetrinnet.
Investeringer
Programområdets totale ramme til investeringer var 251,8 millioner kroner, hvorav overførte midler fra
Sum elever elever Sum
2011 utgjør 36,3 mill. Samlet brutto forbruk utgjør 211,8 mill. Årets samlede inntekter utgjør 2,0 mill, midlene følger prosjektene. Samlet gir det gjenværende prosjektmidler på 42,0 mill. Gjettum skole
Tekniske oppgraderinger av Gjettum skole er utført med elevene i bygget. Arbeidene har derfor strukket seg over flere sommersesonger. I 2012 er det utført utbedringer i forhold til tilpasning for bevegelseshemmede. Totalt er 2,0 mill brukt i 2012, og årets mindreforbruk er 0,3 mill.
ÅRSRAPPORT 2012
37
Undervisning på Storøya skole (Høvik-elever). Foto: Nils Erik Kjellmann
Bekkestua skole
I løpet av første halvår ble den tekniske oppgraderingen og nytt mellombygg på Bekkestua skole ferdigstilt. Elevene flyttet fra midlertidige lokaler i Brynsveien ved skolestart i august. Totalt er 49,6 mill brukt i 2012, og årets mindreforbruk utgjør 7,5 mill. Høvik skole
Entreprisekontrakter er inngått, og det har vært stor aktivitet på byggeplassen. Prosjektet går som planlagt. Elevene har gått på Storøya grendesenter i påvente av nye skolelokaler ved Høvik barneskole. Det forventes at Høvik skole skal starte opp i nytt bygg til skolestart 2013. Totalt er 121,4 mill brukt i 2012, og årets mindreforbruk utgjør 13,0 mill. Eikeli skole
Kapasitetsøkning og kvalitetshevning av spesialrom og lærerarbeidsplasser ved Eikeli skole var ferdig til skolestart 2012. Arbeidene ble utført gjennom våren og sommeren. Totalt er 13,4 mill brukt i 2012, og årets mindreforbruk utgjør 0,4 mill. Ringstabekk skole
Problemer med manglende oppheng av rørledningene under bygget medførte omfattende utrednings- og utbedringsarbeider er i 2012. I Asker og Bærum tingrett ble Multiconsult AS dømt til å betale erstatning og saksomkostninger til kommunen. Multiconsult AS har anket saken til lagmannsretten, og ankesak er berammet i desember 2013. Totalt er 3,5 mill brukt i 2012, og årets mindreforbruk er 1,0 mill. Rykkinn skole – avdeling Berger
Våren 2012 ble mulighetene for en fullverdig hånd-
38
ÅRSRAPPORT 2012
ballhall i gymsalen til ny skole på Rykkinn avdeling Berger utredet. Gjennomføring av prosjektet som et offentlig-privat-samarbeidsprosjekt (OPS-prosjekt) ble også vurdert. Endelig omfang av prosjektet og OPS-modellen er fulgt opp med rådgivere med juridisk og finansiell kompetanse. Arbeidet med regulering og utarbeidelse av konkurransegrunnlag vil fortsette frem mot sommeren 2013. Totalt er 1,1 mill brukt i 2012, og årets mindreforbruk er 0,9 mill. Haslum skole
Muligheter for kapasitetsutvidelse ved Haslum skole er utredet. Paviljong ved Bekkestua skole flyttes og oppgraderes slik at Haslum skoles behov dekkes. Kapasitetsutvidelsen skal være klar til skolestart 2013. Totalt er 0,3 mill brukt i 2012, og årets mindreforbruk utgjør 1,2 mill. Lysaker skole
Det var satt av 9,6 mill til skolen i 2012, hvorav 4,1 mill er benyttet. Brannen ved Lysaker skole i 2011 har medført inntekt fra forsikringsselskapet på 2,0 mill i 2012. Årets mindreforbruk utgjør derfor 7,5 mill. Prosjektet er i reklamasjonsfasen. Evje og Jong skoler
Prosjektene er i reklamasjonsfasen. Totalt ved begge skolene er 1,8 mill brukt i 2012. Samlet utgjør årets mindreforbruk 4,5 mill. Språksenter – etablering
Det er ikke forbruk i 2012, og årets mindreforbruk utgjør 2,0 mill.
Barnehage Kommunen skal sørge for tilstrekkelig antall barnehageplasser. Barnehageloven gir rett til barnehageplass for barn som fyller 1 år innen 31. august samme år, og som det er søkt plass til under kommunens hovedopptak for barnehageplass. Kommunen har ansvar for å godkjenne og føre tilsyn med alle barnehagene i kommunen. Barnehagene driver en pedagogisk virksomhet for barn under opplærings pliktig alder, som skal gi dem gode utviklings- og aktivitetsmuligheter. Rammeplanen for barnehager har både et kortsiktig
og et langsiktig perspektiv. Barna skal ha utbytte av selve oppholdet i barnehagen og også ha glede av det senere i livet. Innholdet i barnehagehverdagen skal utvikles i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Det stilles tydelige kvalitetskrav til barnehagene, som blant annet lovpålagte krav om førskolelærere i pedagogiske lederstillinger. I Bærum samarbeider private og kommunale barnehager om kvalitetsutviklingen i barnehagene. Arbeidet skjer i nettverk og mot felles satsingsområder.
Målekart – resultat Målekart – resultat
2010
2011
2012
Brukertilfredshet *
5,3 l
ikke målt
ikke målt
Brukermedvirkning *
5,1 l
ikke målt
ikke målt
Brukernes opplevelse av etisk standard *
5,3 l
ikke målt
ikke målt
8,4 % l
8,6 % l
9,5 % l
83 l
ikke målt
84 l
Sykefravær ** Indeks for godt medarbeiderskap og læring og fornyelse ***
* Undersøkelsene måles på en skala fra 1–6, der 6 er best. ** Tallet for 2011 er basert på legemeldt fravær fra NAV til og med 31. september 2011, og egenmeldt fravær fra kommunens eget lønns- og personalsystem per 31. desember 2011. *** Medarbeiderundersøkelsene måles på en indeks fra 0–100, der 100 er best. Fargemarkering for måloppnåelse følger resultatmålene i rådmannens målekart.
Nøkkeltall tjenester Antall barnehageplasser:
2010
2011
2012
Barnehageplasser til barn bosatt i Bærum
7 171
7 279
7 416
7 191
7 358
Barnehageplasser i Bærum kommune Kommunale barnehageplasser
3 653
3 554
3 606
Private barnehageplasser
3 385
3 579
3 694
133
58
58
216
186
Andre offentlige barnehageplasser Barn fra Bærum med barnehageplass i andre kommuner
1)
128
128
98
92
94
353
359
458
91,9 %
91,5 %
92,4 %
Barn fra andre kommuner med barnehageplass i Bærum Barnehageplasser i åpne barnehager 2) Plasser for barn med spesielle behov Dekningsgrad
4)
3)
Nøkkeltallene bygger på rapportering til SSB per 15. desember 2012. Nye plasser åpnet etter denne datoen er ikke med. 1) Fra 2011 rapporterer og finansierer kommunen plasser som bærumsbarn benytter i andre kommuner. 2) Åpen barnehage er et kommunalt leke og aktivitetstilbud noen timer i uken for barn i følge med voksne. Tilbudet er ledet av førskolelærer, det er gratis og uten påmelding. 3) Antall barn som barnehagene har mottatt ekstra ressurser for i løpet av 2012. 4) Dekningsgraden er for 2011 og 2012 beregnet ut fra antall barn i kommunale barnehager, ikke-kommunale barnehager og bærumsbarn med barnehageplass i andre kommuner. Barn fra andre kommuner med barnehageplass i Bærum og barn i åpne barnehager inngår ikke. For 2011 er folketallet korrigert. Dekningsgrad 2011 er justert i forhold til årsrapporten for 2011. Dekningsgrad = Antall bærumsbarn med barnehageplass delt på folketall 1–5 år per 31. desember.
ÅRSRAPPORT 2012
39
Frivillighet på Børs. Samarbeid med Paal Alme fra Snarøya Sportsklubb, Hundsund barnehage og Livsglede for eldre fra Rud videregående som stilte mannsterke. Samarbeid på tvers av generasjonene inspirerer for alle parter. Foto: Ingvild Amble Eriksen
Resultater Programområdemål Mål 1:
Barnehagene er en viktig læringsarena for barn under tre år, og andelen små barn har økt de siste årene. Det skal gjennomføres fem nye pedagogiske utviklings prosjekter rettet mot barn under tre år. Resultat:
Utviklingsarbeidet Små barn i barnehage ble startet høsten 2011 og avsluttes i slutten av 2013. Ni barnehager deltar med egne underprosjekter i prosjektet. Utviklingsarbeidet ledes av Barnehagekontoret og omfatter samlinger og egne kurs for barnehagene. Eksempler på noen av prosjektene: • Hvordan voksnes relasjonskompetanse påvirker små barns liv? • Hvilke løsninger finner toåringene selv, når de møter motstand. • Språk og begrepslæring for de små barna – Språkleken Bravo. • Det er positivt for en ettåring å være i Søråsen barnehage hver dag. • Hvordan små barn inkluderer hverandre, og hvilke virkemidler har vi for å hjelpe de som trenger det?
40
ÅRSRAPPORT 2012
Mål 2:
Som en del av kommunens prosjekt Sammen for barn og unge skal det i 13 nye barnehager gjennomføres opplæringsprogram om barnehagens ansvar for barn som lever i en utsatt omsorgssituasjon. Resultat:
15 barnehager deltok i opplæringsprogrammet i 2012 som PP-tjenesten og barneverntjenesten gjennomfører for og i barnehagene. Det er startet et samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus slik at førskolelærerne i de aktuelle barnehagene som deltar i programmet får utdanning med eksamen tilsvarende 10 studiepoeng. Programmet gjør medarbeidere i barnehagene mer bevisste og observante på signaler fra barn som er i fare for omsorgssvikt. De får kunnskap om hvordan omsorgssvikt påvirker barns videre utvikling. Tilbakemeldingen på opplæringsprogrammet viser at det er få som har hatt dette temaet som en del av grunnutdanningen sin. Deltakerne sier at de gjennom opplæringen er blitt tryggere i sin rolle som førskolelærere. De sier også at de har gått bort fra en vente og se holdning når de ser ting de bekymre seg for, og at de tidligere enn før søker dialog og relasjon med foreldrene. Det er mange foreldre som i perioder trenger råd og veiledning for å mestre foreldrerollen tilfredsstillende.
Andre resultater Kapasitet
Bærum gav i 2012 plass til alle barn med lovmessig rett til barnehageplass og i tillegg plass til 300 barn utover disse. Samtidig var det 250 barn som ønsket plass, men som ikke fikk et tilbud i kommunen. 186 bærumsbarn benyttet i 2012 barnehager i andre kommuner, mens 128 barn fra andre kommuner benyttet barnehager i Bærum. En ny privat barnehage åpnet i midlertidige lokaler i gamle Stabekk skole i 2012, i påvente av nytt barnehagebygg. Noen kommunale og private barnehager utvidet kapasiteten i 2012. For å stimulere private barnehager til å ta inn flere barn i løpet av året, ble månedlig registrering av antall barn grunnlag for tildeling av tilskudd. I 2012 ble 14 plasser i familiebarnehager (private) lagt ned. Handlingsprogram 2012–2015 anslo et behov for 7 253 barnehageplasser i 2012. I tertialrapport 1 2012 ble dette tallet økt til 7 431 plasser. Ved utgangen av 2012 er det registrert 7 416 barnehageplasser. Behovet for flere plasser henger sammen med at det ble søkt plass for betydelig flere toåringer enn forventet og at antall barn i målgruppen ble høyere enn prognosen i handlingsprogrammet. Kvalitet
Barnehagene i Bærum har fokus på følgende satsingsområder: • barnehagen som læringsarena • språk • barn med behov for ekstra støtte • sammen for barn og unge – oppfølging av kommunens forebyggende satsing • barn under tre år Satsingsområdene står i Plan for kvalitetsutvikling for bærumsbarnehagene 2010–2015. Private barnehagers økonomi
Kommunen har ansvar for tildeling av tilskudd til private barnehager. Sektorutvalg barn og unge har i egne saker i 2012 gjennomgått økonomien til private barnehager. Disse sakene viste at den økonomiske
situasjonen for de ordinære barnehagene i 2011 var omtrent lik som i 2010, før kommunen overtok ansvar for tildeling av alle offentlige tilskudd.
I 2012 har kommunesektorens organisasjon, KS, og Private barnehagers landsforbund utarbeidet en veileder for beregning av tilskudd til private barnehager. Bærums tilskuddsatser lå i 2012 noe under Askers og Oslos satser, men på nivå med andre sammenlignbare storkommuner. Førskolelærerdekning
Gjennom 2012 har både kommunale og private barnehager manglet førskolelærere i pedagogiske lederstillinger (lovpålagt). I 2012 ble 16 tidligere assistenter ferdig utdannet førskolelærer. I 2012 var det til sammen 90 medarbeidere i barnehagene i utdanningsløp for å bli førskolelærere, 50 fra kommunale og 40 fra private barnehager. Det er 81 assistenter som tar deltidsutdanning for å bli førskolelærer og ni med annen treårig pedagogisk høgskoleutdanning som tar tilleggsutdanning i småbarns-/barnehagepedagogikk, slik at de kan tilsettes som pedagogisk leder på samme måte som førskolelærer. Sykefravær
Barnehagene har et relativt høyt sykefravær. Hovedårsakene til sykefravær i barnehagene er muskel- og skjelettlidelser, psykiske lidelser og luftveisinfeksjoner. Det er høyest sykefravær i aldersgruppen fra 30 til 49 år. Støyutfordringer påvirker muskel- og skjelettsystemet i form av økte muskelspenninger og opplevelse av stress. Støy er en utfordring i noen av kommunens barnehager. Høy turnover i barnehagene gjør at mange ny medarbeidere blir smittet av virus og bakterier som gjør dem syke. Sykefraværet i barnehagene blir omtalt som utfordring i handlingsprogram 2013–2016. Det vil bli satt i gang tiltak for å redusere sykefraværet. Budsjettreduksjoner vedtatt i handlingsprogram 2012–2015
Bevilgningene til barnehagene ble i 2012 redusert med 10 millioner kroner (handlingsprogrammet 2012–2015 og tertialrapport 1 2012). Reduksjonen er fordelt på både de kommunale barnehagene og tilskuddene til de private barnehagene, og er i hovedsak realisert i 2012.
Økonomisk resultat Mill 2012 kr Brutto driftsutgifter herav lønn
Vedtatt budsjett
Revidert budsjett
Disp. fondsm.
Sum til disp.
Årsregnskap
Årsavvik i kr
Årsavvik i%
1 011,4
1 058,5
5,3
1 063,8
1 062,4
1,4
0,1
467,4
491,5
2,4
493,9
486,0
8,0
1,6
544,0
567,0
2,9
569,9
576,5
-6,6
-1,2
Driftsinntekter
138,6
136,1
0,0
136,1
138,0
1,8
1,3
Netto driftsutgifter
872,8
922,4
5,3
927,7
924,5
3,2
0,3
andre utgifter
ÅRSRAPPORT 2012
41
Programområdet viser et netto driftsresultat på 3,2 millioner kroner. Korrigert for renteutgifter, renteinntekter og avsetning til bundne fond er mindreforbruket på 2,4 mill. Mindreforbruket fordeler seg med 2,6 mill på støtte til førskolelærerstudie, 1,0 mill på drift av Barnehagekontoret og 2 mill på private barnehager. Totalt ble det et merforbruk på områdene kommunale barnehager med 1,4 mill, barn med behov for styrket tilbud med 1,2 mill og sentrale midler med 0,6 mill. Lønn har et mindreforbruk på 8,0 mill. Lønnsutgifter, utgifter til vikarbyrå og sykelønns refusjoner sett i
sammenheng gir et mindreforbruk på 0,7 mill. Fra 2011 fikk kommunene en forpliktelse til å finansiere barnhageplasser kommunens egne barn benytter i andre kommuner. Våren 2012 hadde Bærum 163 flere egne barn i andre kommuner enn det andre kommuner hadde i bærumsbarnehagene. Tilsvarende tall for høsten var 58 barn. Bærum kommune støtter førskolelærerstudiet til 54 studenter. Grunnet ujevn fordeling av praksisuker gjennom studieperioden på fire år, vil budsjettbehovet variere mellom utdanningsårene. For 2012 viser området et mindreforbruk på 2,6 mill.
Utviklingstrekk 2008–2012 UTVIKLING I BRUTTO OG NETTO DRIFTSUTGIFTER I PERIODEN 2008–2012 (mill 2012 kr)
1 200 1 000 800 600 400 200 0 2008
2009
2010 Brutto driftsutgifter
Brutto driftsutgifter hadde størst økning i perioden frem til 2009, deretter flater veksten noe ut og har en jevn økning fra år til år. Dette skyldes etablering av nye barnehageplasser. Barnehageområdet ble frem til 1. januar 2011 hovedsaklig finansiert gjennom statlige øremerkede midler. Fra 2011 ble de øremerkede midlene innlemmet i inntektssystemet, og overføres kommunen som en del av rammetilskuddet.
Investeringer
Programområdets totale ramme til investeringer var 25,2 millioner kroner, hvorav overførte midler fra 2011 utgjør 11,6 mill. Samlet brutto forbruk utgjør 5,7 mill. Samlet gir det gjenværende prosjektmidler på 19,6 mill. Barnehager
Kommunen har sikret seg to tomter til barnehager på Fornebu. Tomtene er fradelt, og kun fradelingskostnader er påløpt i 2012. Oppgjør for tomtene påløper først ved byggestart i henhold til betingelser i utbyggingsavtalen med Fornebu Utvikling.
42
ÅRSRAPPORT 2012
2011
2012
Netto driftsutgifter
Sluttoppgjøret for Dønski barnehage, som sto ferdig i 2011, ble avgjort gjennom rettsmekling ved nyttår. Når sluttrapport fremlegges vil den vise at prosjektet er gjennomført godt innenfor økonomisk ramme. Totalt er 2,0 mill av tilgjengelige midler på 19,6 mill brukt. Oppgradering lekeplasser
Utelekeområdene ved Ståvi, Skollerud, Nedre Toppenhaug, Kolsås og Lommedalen barnehager er oppgradert. Totalt er 3,7 mill av tilgjengelige midler på 5,0 mill benyttet. Årets mindreforbruk på 1,3 mill er planlagt brukt i 2013.
Barnevern Barneverntjenesten skal bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Tjenesten skal sikre at barn og unge, som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp til rett tid. Barnevernstjenesten har et spesielt ansvar for å avdekke omsorgssvikt, atferds-, sosiale og emosjonelle problemer. Tjenesten skal sette inn tiltak tidlig slik at varige problemer unngås. Tjenesten skal gi råd og veiledning, fatte enkeltvedtak eller forberede saker for behandling i fylkesnemnda for sosiale saker. Tjenesten skal følge opp med tiltak i henhold til vedtak,
også i samarbeid med den statlige barneverntjenesten. Barneverntjenesten har ansvar for at barns interesser også ivaretas av andre offentlige instanser. Tjenesten skal samarbeide med andre instanser med å gjennomføre barnevernstiltak. For behandling av barnevernssaker (avklare meldinger, gjennomføre undersøkelse og iverksette tiltak) gjelder lovpålagte tidsfrister. Det er laget en langsiktig strategi for barnevernet i Bærum: Melding om barnevernet. Den ble vedtatt av kommunestyret høsten 2009.
Målekart – resultat 2010
2011
2012
Brukertilfredshet *
Målekart – resultat
ikke målt
4,3 l
ikke målt
Brukermedvirkning *
ikke målt
3,7 l
ikke målt
Brukernes opplevelse av etisk standard *
ikke målt
4,5 l
ikke målt
Sykefravær **
10,3 % l
10,3 % l
7,9 % l
67 l
ikke målt
80 l
Indeks for godt medarbeiderskap og læring og fornyelse ***
* Undersøkelsene måles på en skala fra 1–6, der 6 er best. Indikatorene brukertilfredshet, brukermedvirkning og brukernes opplevelse av etisk standard for 2011, er basert på foreldreundersøkelse i barneverntjenesten (foreldre med barn som har / har hatt undersøkelse i barneverntjenesten i 2011). ** Tallet for 2011 baserer seg på legemeldt fravær fra NAV til og med 31. september 2011, og egenmeldt fravær fra kommunens eget lønns- og personalsystem per 31. desember 2011. Sykefraværet for 2012 viser samlet resultat for barne- og ungdomstjenestene. *** Medarbeiderundersøkelsen måles basert på en indeks fra 0–100, der 100 er best. Fargemarkering for måloppnåelse følger resultatmålene i rådmannens målekart. Indeksen for 2012 viser samlet resultat for barne- og ungdomstjenestene.
Nøkkeltall tjenester 2010
2011
2012
Nye meldinger til barnevernet
675
679
677
Nye undersøkelser
512
546
488
Avsluttede undersøkelser
520
534
510
397
400
338
195
204
183
- herav saker med omsorgsovertagelse 1)
86
95
97
Akuttvedtak
35
29
36
3 717
2 779
2 990
804
751
763
35
33
36
Hjelpetiltak i hjemmet 1) Plassering utenfor hjemmet
1)
Henvendelser til barnevernsvakten
2)
Antall barn som barnevernsvakten har vært i kontakt med 2) Saker til fylkesnemnd og rettssaker 1) 2)
Tallene gjelder status per 31. desember. Tallene gjelder Asker og Bærum.
Antall nye meldinger til barnevernet har ligget veldig stabilt de siste fire årene. 28 prosent av meldingene henlegges eller henvises til andre instanser. 62 prosent av undersøkelsene ble henlagt eller henvist til andre hjelpeinstanser. Det er færre barn med hjelpetiltak i 2012 enn i de to siste år. Avdeling ungdom setter inn kortvarige tiltak
og avslutter dem etter avtalt tid. Mange henvises også til andre hjelpeinstanser. Det har vært syv flere akuttplasseringer i 2012 enn i 2011. Økningen skyldes flere plasseringer som følge av vold i nære relasjoner. Saker til fylkesnemnd og rettssaker er også nokså stabilt de siste årene.
ÅRSRAPPORT 2012
43
Resultater Programområdemål Mål 1:
Som ledd i å sikre koordinert kommunalt ansvar i ettervernsarbeidet, skal alle barn med barneverntiltak tilbys nettverksmøter ved fylte 17,5 år. Resultat:
35 ungdommer med barneverntiltak fylte 17,5 år i 2012. Barnevernet har dokumentert at tilbud om nettverksmøter er gitt til 20 av ungdommene. Barnevernet har et forbedringspotensial når det gjelder å tilby disse møtene og dokumentere tilbudene. Målet om at alle skal få tilbud om nettverksmøter videreføres i 2013. Mål 2:
Alle barn med hjelpetiltak eller omsorgstiltak i barnevernet, skal ha tiltaksplan eller omsorgsplan. Individuell plan skal tilbys alle barn som har behov for det. Resultat:
376 barn (av 413) med krav om tiltaksplan hadde dette ved årsskiftet. Fem barn som var plassert etter adferdsparagrafene hadde alle tiltaksplan ved årsskiftet. 37 barn manglet tiltaksplan ved utgangen av 2012. 36 av barna hadde en utdatert plan, mens en hadde ingen utarbeidet tiltaksplan. Alle barn under omsorg per 31. desember 2012 har en omsorgsplan. Mål 3:
Som en del av kommunens prosjekt Sammen for barn og unge, deltar barneverntjenesten i opplæringsprogram for kompetanseheving av førskolelærere om barnehagenes ansvar for barn som er i utsatt omsorgssituasjon. Resultat:
Ansatte i Barnevernet har siden 2010 deltatt i veiledningsgrupper med prosjektleder fra Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) og barnehageansatte i opplæringsprogrammet. Programmet gir studiepoeng for deltakerne. 30 studenter fra 15 barnehager startet opp høsten 2012, og til sammen har nå 46 barnehager gjennomført opplæringsprogrammet.
Andre resultater
I Melding om barnevernet, som ble vedtatt av kommunestyret høsten 2009, ble det fastsatt fire viktige innsatsområder for barnevernet fremover: 1. et kvalitativt godt barnevern med fokus på samarbeid, åpenhet og respekt 2. tidlig innsats 3. koordinerte tjenester – samarbeid på tvers 4. rekruttere og beholde kompetanse
44
ÅRSRAPPORT 2012
I 2012 hadde Barnevernet tilsyn fra Fylkesmannen. Fokus var på undersøkelser, tiltaksplaner og samtaler med barn. Forvaltningsrevisjonen i kommunen hadde tilsyn med fosterhjemsarbeidet i Barneverntjenesten. Begge tilsynene fant forbedringspunkter. I sum viste tilsynene at Barneverntjenesten utfører et godt kvalitativt barnevernsarbeid med høy grad av rettssikkerhet for barn og familier. Barnevernet legger stor vekt på åpenhet. Det gjenspeiles blant annet i utstrakt bruk av nettverksmøter, noe brukerne gir gode tilbakemeldinger på. Tilsynene førte til et stort fokus på rutineforbedringer. Barneverntjenesten har i løpet av 2012 utarbeidet en elektronisk barnevernhåndbok. Avdeling for omsorg benytter LEAN-metoder for å oppnå oversikt over forbedringspunkter, arbeidsmengde, uløste/løste oppgaver og prioritere oppgaver. Tidlig innsats innebærer å komme tidlig inn i utvikling av et problem og tidlig inn i barnets liv. Barnevernet er avhengig av at andre instanser melder bekymring til barnevernet så tidlig som mulig. Bærum kommune ligger blant de tre kommunene i ASSS-samarbeidet som mottar flest meldinger fra helsestasjon/skolehelsetjeneste. Meldinger fra barnehager har økt de siste fire årene, det kom 36 meldinger i 2012. Kommune Stat Rapporteringen (KOSTRA) viser at det i Bærum har skjedd en jevn økning i antall barn 0–5 år med tiltak. Barnevernet arbeider med mange familier og barn/ungdom som krever mye samhandling med andre tjernester. Det er laget samarbeidsavtaler med de viktigste samarbeidspartnerne, barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), NAV, Tildelingskontoret og PPT. Barnevernet er representert i alle tverrfaglige utvalg som omfatter barn 0–13 år. Dette arbeidet har høy prioritet. I løpet av 2012 er bruken av eksterne konsulenter avviklet. Barnevernet har hatt store utfordringer med å beholde og rekruttere kvalifiserte saksbehandlere. Etter styrkingen av barnevernet i statsbudsjettet har tjenesten fått tilført en ny stilling i 2012. De fleste nyansatte er relativt nyutdannede. Flere av dem har vært studenter med praksis i barneverntjenesten. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har gitt Barneverntjenesten i Bærum to millioner kroner til et forsøksprosjekt i perioden 2012–2013. Hensikten er å prøve ut en metode for mer systematisk opplæring og veiledning av nyutdannede sosionomer og barnevernpedagoger. Hittil har 18 nyansatte vært gjennom opplæringen. Prosjektet evalueres av høyskolene i Oslo. Kommunens erfaringer danner grunnlaget for om lignende ordning skal gjennomføres i hele landet. Barnevernets største utfordring er å beholde erfarne medarbeidere. Etter 5–6 år er det en del trofaste medarbeidere som ønsker nye utfordringer med mindre belastning. Det jobbes likevel aktivt for å gi dem nye utfordringer innenfor egen tjeneste.
Foto: Hege Rinø
Endringer i barnevernets ansvar
Det kommunale barnevernet får store utfordringer etter endringene i det statlige barnevernets tiltaksprofil som gjennomføres etter store krav til innsparinger i staten. Konsekvensene er krevende avklaringsrunder om plassering av ansvar. Flere av oppgavene overføres til kommunen som blant annet ungdom som trenger mye bistand på grunn av tilknytningsskader og psykiske vansker. Oppholdstiden skal kortes ned i institusjoner. Det fører til at kommunen må ha klart et tilbud ved utskriving. Det hviler et stort ansvar på barnevernet. Det er krevende å tilrettelegge hensiktsmessige løsninger til barnets beste, i samarbeid med NAV, bolig og tildelingskontor. Flere av barnevernets klienter havner i gråsonene for tilbudene. Alternative fosterhjem og rekrutteringsarbeid
Statens barnevern og kommunen har hatt et konstruk-
tivt samarbeid om flere prosjekter i 2012, blant annet med politisk deltakelse. Det gjelder spesielt rekrutteringsarbeid for å skaffe flere fosterhjem i nærområdene, og alternativ til fosterhjem. I samarbeid med det statlige barnevernet etableres nå Sandvika-modellen. Tilbudet går ut på at Barneverntjenesten leier en bolig i kommunen og at statens barnevern rekrutterer voksne som kan bo sammen med ungdommen. Tilbudet vil gis til ungdom med behov for et fosterhjemslignende tilbud i en kortere periode. Modellen bygger på den såkalte Sagene-modellen. Medarbeiderundersøkelse
Medarbeiderundersøkelsen ble gjennomført for 13 enheter i barnevernet og for Barneverntjenesten samlet. Undersøkelsen viser en gledelig forbedring fra undersøkelsen foretatt i 2010.
ÅRSRAPPORT 2012
45
Økonomisk resultat Vedtatt budsjett
Revidert budsjett
Disp. fondsm.
Sum til disp.
Årsregnskap
Årsavvik i kr
Årsavvik i%
Brutto driftsutgifter
208,9
214,4
1,1
215,5
212,8
2,7
1,2
herav lønn
135,6
140,7
0,1
140,8
142,4
-1,6
-1,2
73,3
73,7
1,1
74,8
70,4
4,3
5,8
72,6
71,1
0,0
71,1
71,5
0,4
0,6
136,3
143,3
1,1
144,5
141,4
3,1
2,2
Mill 2012 kr
andre utgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter
Programområdet hadde et mindreforbruk på 3,1 mill. Etter avsetninger på 0,6 mill har området et mindreforbruk på 2,5 mill som tilsvarer 2,2 prosent av netto driftsramme. Mindreforbruket er sammensatt og består av både merforbruk og mindreforbruk. Det er merforbruk på fosterhjem og kjøp av konsulenttjenester. Kjøp av konsulenttjenester må sees i sammenheng med mindreforbruk på fast lønn på grunn av ledige
stillinger. Kjøp av konsulenttjenester har i en periode vært nødvendig for å redusere fristoversittelser. Kjøp av konsulenttjenester er i løpet av året avviklet. Det er mindreforbruk på direkte overføringer til klienter. Dette har sammenheng med nedgang i antall hjelpetiltak fra 2011. Merinntekter på blant annet sykelønnsrefusjoner må sees i sammenheng med merutgifter på vikarutgifter.
Utviklingstrekk 2008–2012 UTVIKLING I BRUTTO OG NETTO DRIFTSUTGIFTER I PERIODEN 2008–2012 (mill 2012 kr)
220 200 180 160 140 120 100 2008
2009
2010 Brutto driftsutgifter
Tabellen viser en mindre økning i netto driftsutgifter fra 2010 til 2012. Økningen fra 2009 til 2010 skyldes økt andel kjøp av tiltak fra eksterne. Tiltak for å redusere kjøp av eksterne tiltak har ført til en redusert økning i netto driftsutgifter. Det er en større økning i brutto driftsutgifter fra 2008 til 2010, og jevn økning fra 2010 til 2012. Økningen skyldes økt antall tiltak knyttet til enslige mindreårige flyktninger. Alle disse utgiftene utover en kommunal egenandel, refunderes av staten. Det er også etablert bedre rutiner for beregning og innkreving av refusjoner og tilskudd fra staten.
46
ÅRSRAPPORT 2012
2011
2012
Netto driftsutgifter
Investeringer
Programområdets totale brutto ramme til investeringer var 2,4 millioner kroner, hvorav overførte midler fra 2011 utgjør 0,3 mill. Totalt er 0,9 mill brukt på nytt barnevernprogram, og 2,5 mill er brukt på kontorer og inventar til barneverntjenesten i Budstikkagården. Merforbruket på 1,0 mill ventes dekket gjennom omdisponeringer i første økonomirapport til kommunestyret i 2013.
Pleie og omsorg
Godt liv i gode omgivelser på Butterud gård for deltagerne på Inn på tunet. Foto: Ingvild Amble Eriksen
Pleie- og omsorgstjenestene retter seg mot personer i alle aldere som har pleie- og omsorgsbehov, utviklingshemming eller psykiske lidelser. Tjenesten omfatter bo- og behandlingssentre, boliger med service, hjemmehjelp og hjemmesykepleie til eldre og personer med funksjonshemming og akutthjelp til barnefamilier. Avlastning i og utenfor institusjon, korttidsopphold, tilbud i aktivitetssentre, personlig assistanse, omsorgslønn, støttekontakt, tilbud i dagsenter samt forebyggende tjenester som seniorsentre og rehabilitering i institusjon inngår også i tjenestetilbudet. Viktige utfordringer beskrevet i Omsorgsmelding og Eldremelding for pleie- og omsorgstjenesten er blant annet: • legge vekt på forebygging og rehabilitering som gir mestring og økt livskvalitet
• utvikle boformer med heldøgns pleie og omsorg med hovedvekt på bolig med service • styrke hjemmebaserte tjenester som en følge av satsingen på bolig med service, og for å legge til rette for individuell tilpasning av tjenester og mulighet for å bo i eget hjem livet ut • utvikle demensomsorgen • rekruttere og beholde tilstrekkelig antall ansatte med riktig kompetanse • bedre koordinering av omfattende og sammensatte tjenestetilbud • skaffe tilrettelagte boliger for yngre brukere med stort tjenestebehov • økte behov og usikre prognoser for tjenester til yngre brukere med omfattende tjenestetilbud
Målekart – resultat 2010
2011
2012
Brukertilfredshet *
Målekart – resultat
ikke målt
5,0 l
ikke målt
Brukermedvirkning *
ikke målt
4,9 l
ikke målt
Brukernes opplevelse av etisk standard *
ikke målt
5,2 l
ikke målt
Sykefravær **
10,8 % l
11,2 % l
10,3 % l
80 l
ikke målt
79 l
Indeks for godt medarbeiderskap og læring og fornyelse ***
* Undersøkelsene måles på en skala fra 1–6, der 6 er best. ** Tallet for 2011 baserer seg på legemeldt fravær fra NAV til og med 31. september 2011, og egenmeldt fravær fra kommunens eget lønns- og personalsystem per 31. desember 2011. *** Medarbeiderundersøkelsene måles basert på en indeks fra 0–100, der 100 er best. Fargemarkering for måloppnåelse følger resultatmålene i rådmannens målekart.
ÅRSRAPPORT 2012
47
Nøkkeltall tjenester Antall personer mottatt tjeneste
Tjenester i institusjon og boform med heldøgns pleie og omsorg
2010
2011
2012
2010
2011
2012
1 075
1 079
1 101
768
768
768
983
985
1 021
147
145
133
Tidsbegrenset opphold Altea (rehabilitering)
172
219
196
20
25
25
Tidsbegrenset opphold rehabilitering
101
87
125
22
22
22
-
-
268
-
-
20
352
375
379
111
108
108
57
69
71
10
10
10
17
17
17
32
32
32
Langtidsopphold i bo- og behandlingssenter 1) Tidsbegrenset opphold i bo- og behandlingssenter
1)
Mottaksplasser Dagopphold i bo- og behandlingssenter Dagopphold rehabilitering
1)
Antall plasser
Akutt-/kriseplass i bo- og behandlingssenter
112
112
118
Trygghetsplass i bo- og behandlingssenter, Dønski
304
236
245
Yngre funksjonshemmede, avlastning i institusjon
118
112
106
Antall plasser og fordeling mellom korttid og langtid i 2010 og 2011 er korrigert i forhold til årsrapport 2011.
Antall døgn ved avsluttet tjeneste
Gjennomsnittlig botid
2010
2011
2012
Gjennomsnittlig botid langtidsplass bo- og behandlingssenter
665
712
802
Gjennomsnittlig botid tidsbegrenset opphold i bo- og behandlingssenter
23,6
23,5
20,6
1 457
1 388
1291
Gjennomsnittlig botid ved utskriving fra bolig med service Gjennomsnittlig botid ved mottaksplasser
6,1
Etablering av mottaksplasser har gitt en samlet økning på åtte plasser i bo- og behandlingssentre i 2012. Planlagt salg av fem plasser i Altea har vist seg å være vanskelig. Derfor var totalt 25 plasser i Altea tilgjengelig for kommunens innbygger i 2012 (budsjettert 20). De fem plassene prioriteres nå for yngre brukere med behov for lengre opphold, etter vedtak i Sektorutvalg for bistand og omsorg. Antall personer som har mottatt tjenester i Altea har gått noe ned fra 2011. For øvrige tjenester i bo- og behandlingssentre har det vært en økning i antall personer som har mottatt tjenester i løpet av året. Antall personer som har mottatt tjenester ved dag-
Antall personer som har mottatt tjenester
Tjenester til hjemmeboende Bolig med service Praktisk bistand Pleie og omsorg utenfor institusjon (hjemmesykepleie) Psykiatrisk sykepleie Praktisk bistand opplæring (samlokaliserte boliger) Trygghetsalarm Støttekontakt Brukerstyrt personlig assistanse
1)
2010
2011
2012
457
455
490
2 058
1 995
2 181
3 054
3 035
3 300
1 014
1 192
1 236
279
276
292
2 107
2 081
2 050
558
601
587
94
94
99
Omsorgslønn
230
221
211
Avlastning utenfor institusjon
307
308
307
91
118
118
Avlastning demente 1)
opphold i bo- og behandlingssenter og dagopphold for rehabilitering har økt fra 2011. Beleggsprosenten er på 78 prosent for 2012. Det jobbes videre med å utnytte kapasiteten i dagsentrene. Som tabellen over viser har gjennomsnittlig botid økt med 90 dager for langtidsplass i institusjon, og det er andelen som bor der mellom tre og fire år som øker. Tidsbegrenset opphold i institusjon har en gjennomsnittlig botid på 20,6 dager. I bolig med service er gjennomsnittlig botid redusert med 97 dager. Mottaksplassene har hatt en gjennomsnittlig botid på 6,1 døgn, som er i tråd med målet for bruk av plassene.
Det er nye registreringsrutiner fra 2012. Tallene for 2010 og 2011 er korrigert i forhold til årsrapport 2011, slik at de er sammenlignbare med tall basert på nytt statistikkgrunnlag 2012.
48
ÅRSRAPPORT 2012
Ni unge voksne med psykisk utviklingshemming flyttet inn i Belsetveien 20. Kasper hadde æren av å holde frem saksen til ordføreren som skulle klippe snoren. Foto: Ingvild Amble Eriksen
Antall personer i bolig med service har økt i 2012, i hovedsak som følge av helårsdrift ved de nye boenhetene på Capralhaugen. Det siste året har antall personer som mottar praktisk bistand og hjemmesykepleie også økt. Dette skyldes blant annet 17 nye boenheter for personer med utviklingshemming, og en gjennomgang og tydeliggjøring av tjenestetilbudet i vedtak for personer med funksjonshemming. Personene har et differensiert tjenestebehov med flere tjenestetyper, praktisk bistand, praktisk bistand opplæring og hjemmesykepleie. I ambulerende tjeneste har det
vært en økning i antall tjenestemottakere som følge av samhandlingsreformen. Flere tjenestemottakere mottar hjelp i en kortere periode etter endt sykehusopphold. Når det gjelder den yngre brukergruppen har det vært en økning i antall brukere som mottar omfattende tjenester i samlokaliserte boliger og brukerstyrt personlig assistanse. Personer som mottar avlastnings- og støttetjenester som omsorgslønn, avlastning og støttekontakt har gått noe ned.
Brukere
Psykisk helse og seniorsentrene 2010
2011
2012
564
572
604
109
121
118
68,2 %
71,2 %
Andel beboere i en fast/strukturert dagaktivitet
28 %
18 %
Andel beboere i en fast jobb
18 %
24 %
16 008
16 045
Psykisk helse ambulerende tjenester Antall brukere Psykisk helse boliger Antall brukere i boligene Andel innleggelser ved frivillighet
Seniorsentrene Antall potensielle brukere
15 016
ÅRSRAPPORT 2012
49
I samhandlingsreformen er det et mål at kommunen skal jobbe for å få til at en høy andel innleggelser i psykiatrisk spesialisthelsetjeneste skjer frivillig. Andelen har økt fra 2011. Andel beboere i dagaktivitet, og andel beboere i fast jobb er indikatorer som sier noe om kvaliteten på tjenesten ved psykisk helse boliger. Psykisk helse boliger samhandler med de øvrige tjenestene i kommunen med å tilrettelegge for og øke andel beboere som har en dagaktivitet eller jobb å gå til. På grunn av registreringsvansker ved de store Home-start
seniorsentrene er det ikke mulig å telle antall faktiske brukere. Noen brukere er i sentrene hver dag, mens andre er innom bare noen ganger i året. De små seniorsentrene har ikke lykkes å rekruttere nye brukere de siste årene. Bruken av sentrenes tilbud varierer med brukernes alder, og er størst i de høyeste aldergruppene. De eldste brukerne er ofte de som bruker flest av sentrenes tjenester (ernæring, daggrupper, sosialrådgiving, tilrettelagte støttegrupper og lignende).
2010
2011
2012
Antall familiekontakter
27
28
26
Antall familier
44
50
42
107
112
106
2010
2011
2012
Antall familier (henvisninger)
67
61
75
Hjembesøk av koordinator
52
52
41
658
699
925
Antall barn i familiene
Akutthjelpen
Antall oppdrag
Tallene viser at antall oppdrag i akutthjelpen har økt betydelig fra 2011 til 2012. Tjenesten er styrket med 0,5 millioner kroner fra 2013 (handlingsprogram 2013–2016).
Resultater Programområdemål Mål 1:
Pleie og omsorg skal være proaktiv for å sette organisasjonen i stand til å håndtere nye utfordringer knyttet til samhandlingsreformen til beste for brukere: • Egen samhandlingskoordinator skal koordinere Bærum kommunes aktiviteter internt og eksternt. • Erfaringer fra samhandlingsprosjekter skal legge føringer for videre utvikling av tjenester. • Pleie og omsorg skal ha en strategisk kompetanseutviklingsplan, både per tjenestested og for tjenesten som helhet. Resultat:
• Bærum kommune har ansatt en egen samhandlingskoordinator. Koordinatoren bidrar til at kommunen oppfyller myndighetskravene i reformen, bidrar i Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken, bidrar til et godt samarbeid med Bærum sykehus. Dessuten bidrar koordinatoren til at ledere i Bærum kommune er kjent med reformens intensjoner gjennom lovverk og forskrifter, underviser ansatte i lovverket og er pådriver til gode tjenester som samhandler til det beste for Bærums befolkning.
50
ÅRSRAPPORT 2012
• En rekke endringer og nye tilbud er etablert med utgangspunkt i samhandlingsreformens krav og kommunens erfaringer for å imøtekomme disse. Det gjelder blant annet - 20 mottaksplasser for utskrivningsklare pasienter - seks trygghetsleiligheter for pasienter som for en kort periode ikke kan bo hjemme, men som ikke har behov for sykehusinnleggelse - frisklivs- og mestringssenter, basert på samarbeid med sykehusets Lærings- og mestringssenter - samarbeid med Asker kommune om nye retningslinjer for utskrivning av pasienter fra sykehus - prosjektplan er utarbeidet for to utviklingsprosjekter som begge starter i 2013: - innleggelse fra legevakt på akuttplasser i sykehjem (internt samhandlingsprosjekt) - reinnleggelser av hjertesviktpasienter (samarbeid med Helse Sør-Øst) • Det er utarbeidet en overordnet strategisk kompetanseplan, og alle tjenestesteder har utarbeidet egen strategisk kompetanseplan i løpet av 2012. Dette legger grunnlaget for rekrutteringsstrategi og opplæringsplan for Pleie og omsorg, for blant annet å møte utfordringer som følger av samhandlingsreformen. Se også omtale av samhandlingsreformen under avsnittet Rådmannens fokusområder i 2012.
Mål 2:
Pleie og omsorg skal ha en effektiv og tydelig drift når det gjelder tildeling av tjenester på rett kvalitetsnivå. • Tildelingspraksis strammes inn for å tilpasse aktiviteten til nye økonomiske rammer. • System for oppfølging av tildelingspraksis skal være etablert i forvaltningen. Resultat:
• Tildelingspraksisen er strammet inn i samsvar med vedtatt mål og budsjett. For brukerstyrt personlig assistent (BPA), omsorgslønn og individuell avlastning har veksten i vedtakstimer hatt en utflatning i forhold til tidligere år. Veksten var kun 1,4 prosent i 2012, som er mindre enn budsjettert vekst. • Tildelingskriteriene er ikke endret, men tildelingspraksis følges opp via nøkkeltall og styringsdata og evalueres fortløpende i forhold til blant annet Helse- og omsorgsloven. Mål 3:
Frivillighet brukes som en viktig ressurs i Pleie og omsorg. Resultat:
I samarbeid med frivillige er det gjennomført 778 kulturelle og sosiale arrangementer i bo- og behandlingssentrene og boliger med service. Samlet publikumsantall er cirka 22 500. Fra 2011 til 2012 har det vært en økning fra 92 til 109 aktivitetsgrupper som på ulike vis gir beboere muligheter for kultur, aktivitet og trivsel. Aktivitetsgruppene drives i regi av både ansatte og frivillige, og bidrar til et utvidet tilbud til beboerne. Seniorsentrenes grunnidé er å legge til rette for brukermedvirkning og engasjement, slik at brukere som har tid og overskudd kan ta aktivt del i driften av de ulike aktivitetene. I 2012 var det 512 registrerte aktive frivillige hjelpere i seniorsentrene i Bærum. Høsten 2012 ble det igangsatt et samarbeid med Rud videregående skole: to elever av gangen deltar som hjelpere på en av treningsgruppene/kursene for personer som har hatt slag, kalt Livsgnist for eldre. Tiltaket Home-start er et videreført. HomeStart Familiekontakten (HSF) er et lavterskel familiestøtteprogram hvor frivillige besøker småbarnsfamilier med minst et barn under skolealder, 2–4 timer i uken. Det er 26 familiekontakter som har hatt kontakt med 42 familier med til sammen 106 barn. Sektorutvalg for frivillighet, idrett, kirke og kultur vedtok at kommunen skulle markere EU året 2012 Aktiv aldring og solidaritet mellom generasjonene. Det er gitt støtte til ulike prosjekter i regi av frivillige organisasjoner. Kommunens mål med markering av året har vært å mobilisere til fysisk, sosial og kulturell aktivitet for eldre, og på tvers av generasjonene.
Noen av prosjektene vil bli presentert på en avslutningsmarkering våren 2013.
Andre resultater Seniorsentrene
Kommunestyret vedtok i handlingsprogram 2012– 2015 å gjennomføre en utredning hvor samorganisering og medlemsavgift blir sett på som en del av en total gjennomgang av hvordan seniorsentrene i fremtiden bør organiseres. Seniorsentrenes grunnidé er å legge til rette for brukermedvirkning og engasjement, slik at ressurser kanaliseres mot eldre med spesielle behov. I 2012 var det 512 registrerte aktive frivillige hjelpere ved seniorsentrene i Bærum. Rådmannen arbeider med en utredning av en mulig ny struktur og nytt konsept for seniorsentrene. Utredningsarbeidet har en styringsgruppe og prosjektgruppe som består av folkevalgte, brukerrepresentanter, administrasjon og tillitsvalgte. En eventuell innføring av medlemsavgift ved seniorsentrene vil bli belyst i denne utredningen. Rådmannen tar sikte på å legge saken frem for politisk behandling våren 2013. Seniorsenter for eldre mennesker med utviklingshemming
Et nytt seniorsenter for eldre mennesker med utviklingshemming er etablert som en del av Bærum kommunale dagtilbud. Det ble offisielt åpnet i juni 2012. Brukere og ansatte er fornøyd med tilbudet. Samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen er omtalt samlet i avsnittet Rådmannens fokusområder i 2012. Innenfor programområde Pleie og omsorg har rådmannen satt i gang en rekke tiltak for å sette kommunen i stand til raskere å motta utskrivningsklare pasienter samt forebygge sykehusinnleggelser. Tiltakene er finansiert ved at midlene kommunen har mottatt for å betale for utskrivningsklare pasienter, i stedet er brukt til tiltak for å sette kommunen i stand til raskt mottak av pasienter fra sykehuset. Rådmannen vil fremheve følgende i tilknytning til samhandlingsreformen: Det er etablert 20 mottaksplasser for utskrivningsklare pasienter fra sykehuset. Det er 16 mottaksplasser ved Henie Onstad bo- og rehabiliteringssenter, og fire plasser ved Løkka korttidsavdeling. Mottaksplassene benyttes til pasienter som ikke kan reise direkte hjem etter sykehusopphold, og hvor kommunen trenger mer tid for å kartlegge behov for tjenester. Rett bruk av mottaksplasser, og lokalisering av mottaksplasser sammen med korttidsplasser, er en av suksessfaktorene for at kommunen har få utskrivningsklare pasienter på sykehuset. Andre tiltak som er gjennomført for å ta i mot de utskrivningsklare pasientene er forsterket
ÅRSRAPPORT 2012
51
bemanning ved korttidsplasser, økt bemanning ved tildelingskontoret som jobber mot sykehuset, kjøp av nytt medisinsk teknisk utstyr og etablering av lokalt hjelpemiddellager. Tiltakene som er iverksatt har hatt svært god effekt. Antall utskrivningsklare pasienter som blir liggende på sykehus er kraftig redusert. Ved innføring av kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter ved sykehus, fikk kommunen, basert på statistikk fra tidligere år, tilført midler til å dekke 3 416 døgn med utskrivningsklare pasienter. Det faktiske resultatet ble kun 612 døgn. Erfaringene fra 2012 viser at flertallet av de utskrivningsklare pasientene tas imot i løpet av ett eller to døgn. Kommunen har i hovedsak betalt for døgn knyttet til pasienter med behov for spesielt tilpassede kommunale tjenester og terminale pasienter. Det er etablert seks trygghetsleiligheter til pasienter som for en periode på 1–2 uker ikke kan bo hjemme, men som ikke har behov for sykehusinnleggelse. Det er hjemmesykepleien som disponerer leilighetene. Kommunen har etablert et Frisklivs- og mestringssenter på Henie Onstad seniorsenter. Dette er en kombinasjon av en frisklivssentral og et kommunalt lærings- og mestringssenter. Senteret har tilbud om kurs for de som ønsker å endre levevaner knyttet til fysisk aktivitet, kosthold og/eller tobakk. Fastlegene henviser innbyggere dit med en frisklivsresept. Velferdsteknologi
Bærum kommune er en av landets ledende kommuner innefor velferdsteknologi. Kommunens erfaringer og kompetanse etterspørres nasjonalt og internasjonalt. I 2012 har Bærum kommune vært KS’ representant i Helsedirektoratets arbeid med fagrapport om innføring av velferdsteknologi. Bærum kommune deltar i flere forsknings- og utviklingsprosjekter innenfor området. Prosjektet Trygge spor handler om utprøving av GPS til personer med demenssykdom. Bærum har hatt 15 deltagere i prosjektet: hjemmeboende med eller uten pårørendestøtte, beboere i bolig med service og beboere i institusjon. Mange ansatte har vært involvert i utprøvingen. Erfaringer fra prosjektet har vært etterspurt i forbindelse med Helse- og omsorgsdepartementets pågående arbeid med lovendring om bruk at lokaliseringsog sporingsteknologi for personer uten samtykkekompetanse. Prosjektet viser at bruk av GPS gir større trygghet og frihet for personer med demens og deres pårørende. Ansatte i tjenesten rapporterer også at bruk av GPS reduserer bruk av mer inngripende tvangstiltak som tilbakeholdelse og låste dører. Bærum kommune, sammen med Drammen, Skedsmo, Lørenskog, seks kommuner i Vestfold, fikk i 2012 innvilget 7 millioner kroner i forskningsmidler
52
ÅRSRAPPORT 2012
til hovedprosjektet Trygghetspakken. Dette er en videreføring av tidligere aktivitet på dette området. Erfaringene fra forprosjektet, hvor teknologi ble prøvd ut hos fire brukere, viste at det fortsatt er en vei å gå med teknologiutvikling og tilpasning til brukergruppen. Det ble også avdekket at kommunen mangler mottaksapparat (sikkerhetsnett) for alarmer og oppfølging av brukere som benytter teknologi. Det er startet arbeid for å utvide samarbeid med leverandørmarkedet. Bærum kommune har sammen med SINTEF i 2012 gått inn som partner i et EU-prosjekt Make it ReAAL. Bærum kommune skal prøve ut ulike løsninger for en trygghetspakke på en ny europeisk plattform. Dette vil gjøre kommunen som kunde mindre leverandøravhengig og øke konkurransen i markedet. Deltagende land er Danmark, Nederland, Spania, Italia, Storbritannia, Frankrike og Tyskland. Kommunen har inngått offentlig forsknings- og utviklingskontrakt (OFU) med det Lysakerbaserte firmaet Moreto EDB AS i 2012. Kommunen prøver ut en nyutviklet mobil trygghetsalarm med GPS. Målet er utprøving i større skala, noe som forutsetter et tett samarbeid med operatøren for kommunens trygghetsalarmer. Det er også etablert et prosjekt som skal kartlegge alle eksisterende institusjoner og bolig med service for å tilpasse disse bedre til brukere med demenssykdom samt tilrettelegging for mer effektiv drift ved hjelp av teknologi. Forebygging, mestring og helsefremmende arbeid
Seniorsentrene har i 2012 hatt fokus på forebyggende aktiviteter for økt livskvalitet, mestring og bedre helse. Det er organisert 17 spesielt tilrettelagte kurs og grupper med fokus på ensomhet, psykisk helse og demenssykdommer. Fysisk aktivitet er et annet satsningsområde for seniorsentrene. Til sammen er det gitt tilbud om 81 grupper og kurs i fysisk aktivitet, trening og dans. Det er arrangert idretts- og aktivitetsdag for eldre på Kalvøya og turdag i Bærumsmarka. Seniorsentrenes forebyggende team har gjennom sin oppsøkende virksomhet vært i kontakt med 1 335 personer over 75 år, og det er gjennomført 396 hjemmebesøk. Rehabiliteringstjenesten har drevet treningsgrupper og kurs for mange ulike målgrupper: personer med Parkinsons sykdom, personer med hjerneslag, styrkeog balansegrupper og personer med KOLS. I tillegg er det gjennomført 17 ulike treningsgrupper i basseng ledet av fysioterapeut. Det er stor pågang til disse aktivitetene, som averteres i Bæringen. På Hamang holdes det fortløpende mestringskurs for personer med kognitiv svikt etter hjerneslag eller hjerneskade. På samme sted er det et aktivitetstilbud på torsdager for samme målgruppe. Kommunen har inngått en intensjonsavtale med
Kreftsykepleiere inngår nå som en del av Hjemmesykepleien. Fra venstre: Charlotte Harlem, Jose Herrera, Hilde Fjærvold, Elisabeth Gullaksen, Lise Strand og Cecilie Haslum. Foto: Synne Storvik
Rud videregående skole og Fagskolen Innlandet om fagskoleutdanning i rehabilitering. Første kull med elever startet høsten 2012. Atriumgården
Bærum kommune har inngått avtale med eier av Atriumgården om å leie 50 leiligheter til bolig med service. Leilighetene tas i bruk etter hvert som de blir klargjort. Det er planlagt at alle leilighetene skal være tildelt og innflyttet i løpet av første halvår 2013. Leieavtalen omfatter også fellesarealer. Arbeide pågår med å tilpasse deler av fellesarealene/baseareal for ansatte i hjemmebaserte tjenester i Sandvika distrikt. Dette betyr at basen vil være i nær tilknytning til store brukergrupper. Det er servering i kantinen i Atriumgården hver dag. Den benyttes av beboere fra både leilighetene som Bærum kommune leier og selveierleilighetene i bygget. I tillegg er kantinen åpen for andre som kommer innom. Capralhaugen bolig med service
De ombygde leilighetene ved Capralhaugen bolig med service fungerer godt. Beboere og ansatte har gode bo- og arbeidsforhold. Det er mange fine og gode fel-
lesarealer i bygget. Disse er tatt i bruk til sosialt fellesskap og hygge for beboerne. Det er flere frivillige som bistår både med underholdning, kunstutstillinger og servering. Brekkeski
Brekkeski 16 (tidligere omtalt som stjerneboligen) er et boliganlegg med samlokaliserte leiligheter for psykisk utviklingshemmede. Enheten er spesialbygget for brukere med svært omfattende tjenestebehov. Selve bygget fungerer godt og beboere og ansatte har gode bo- og arbeidsforhold. Personellmessig har det vært et krevende år. Flere av beboerne har i perioder hatt behov for økt bemanning både av helsemessige grunner, og fordi beboerne har flyttet inn i nye og ukjente omgivelser. Brukerstyr personlig assistent (BPA) – konsesjon
I samarbeid med flere kommuner i Vestregionen inngikk Bærum kommune konsesjonsavtale med seks leverandører av BPA (brukerstyrt personlig assistanse). Bærum har 98 brukere med BPA-ordning. Av disse har 57 valgt kommunen som leverandør, mens 41 har valgt blant de seks konsesjonsleverandørene.
ÅRSRAPPORT 2012
53
Gamle Drammensvei bolig med service
Gamle Drammensvei bolig med service ble ferdigstilt som planlagt og overlevert til kommunen 20. oktober 2012. Bygget inneholder fem etasjer med 79 leiligheter for bolig med service (75 for enkeltpersoner og 4 for ektefeller/samboere). Leilighetene er på henholdsvis 42 og 60 kvadratmeter. I hver etasje er det to felles oppholdsrom/stuer. På taket i 6. etasje er det en takterrasse. Utearealene på bakken er tilrettelagt for personer med demens, og har blant annet en sansehage. Frem til våren 2015 vil bygget brukes som boog behandlingssenter, frem til nytt bygg ved Solvik bo- og behandlingssenter er ferdig. Det er gjort bygningsmessige tilpassinger for dette. I desember flyttet 13 beboere fra Cathinka Guldbergsenteret i Oslo inn i Gamle Drammensvei. Dette er institusjonsplasser som Bærum kommune tidligere har kjøpt eksternt. Legemiddelgjennomgang
Det er gjennomført et prøveprosjekt med legemiddelgjennomgang for 20 brukere, hvor fastlege, sykepleier og farmasøyt deltar. Erfaringene så langt er gode, og legemiddel g jennomgang gjennomføres i løpet av 2013 for alle aktuelle brukere i ett distrikt. Avlastningstjenesten
Opphopningen av voksne som fortsatt bor i barnebolig er vesentlig redusert i 2012. Ved utgangen av året var det kun en person over 18 år i barnebolig. Dette har også ført til at flere barn på venteliste har fått tilbud om plass i barnebolig. Rekruttering og kompetanse
I 2012 har Pleie og omsorg utarbeidet første versjon av en strategisk kompetanseplan. Det er viktig å få bedre oversikt over egen kompetanse og definere kompetansebehov frem mot 2016. Det er lagt vekt på å utdanne egne ansatte til faglærte, og på den måten redusere andel ufaglærte. 38 ansatte gikk i 2012 på deltidsutdanning for å bli sykepleier eller vernepleier. For å øke andelen sykepleiere er det startet et toårig prosjekt for å støtte fast ansatte, som har sykepleier utdanning fra sitt hjemland, til å bli autoriserte sykepleiere i Norge. Cirka 50 ansatte er med i prosjektet. Fem av disse ble godkjent som sykepleier i 2012. Dette prosjektet har gitt mye god omtale av Bærum kommune, og styrker rekrutteringen. Et viktig rekrutteringstiltak er å tilby gode praksisplasser til sykepleie- og vernepleiestudenter. I 2012 har kommunen tatt i mot cirka 480 studenter. Akutthjelp til barnefamilier
Akutthjelp til barnefamilier er nå samlokalisert med Home-start på Marie Plahte familie- og aktivitetssenter. Det gir mulighet for bedre samhandling mellom tildelte tjenester og frivillighet, og bidrar til bedre ut-
54
ÅRSRAPPORT 2012
nyttelse av ressursene. Det gir også mulighet for at akutthjelpen og Home-start kan inngå i Nærmiljøprosjektet på Marie Plahte, og i arbeidet med utvikling av en modell for et mer helhetlig og samordnet tjenestetilbud til barn, unge og deres foreldre i nærmiljøet. Arbeid for å redusere sykefraværet
Omleggingen til nytt lønns- og personalsystem har medført noe usikkerhet knyttet til registret sykefravær. Ved årets slutt er resultatet for området 10,3 prosent. Målet for Pleie og omsorg er 9 prosent. Pleie og omsorg vil intensivere arbeidet med å redusere sykefraværet i 2013. Pleie og omsorg startet et omfattende prosjekt for forflytningsveiledning i 2012 (hjelpemidler og teknikker for redusert belastning ved forflytting av brukere). Pilotprosjekt på området viser god effekt på sykefraværet. Pleie og omsorg intensiverer arbeidet med den individuelle sykefraværsoppfølgingen hos utsatte ansatte i 2013. Budsjettreduksjoner vedtatt i handlingsprogram 2012–2015
Økt effektivitet i psykisk helse, ambulerende tjenester Vedtatt budsjettreduksjon er gjennomført i 2012. Det har vært en økning på 3 255 vedtakstimer fra 2011 til 2012. Det skyldes blant annet at spesialisthelsetjenesten, som et ledd i samhandlingsreformen, har innført kortere liggetid og strengere kriterier for innleggelse for målgruppen rus og psykisk helse. Økningen i vedtakstimer gjør det usikkert om vedtatt opptrapping av budsjettreduksjonen for 2013 kan gjennomføres. Rådmannen vil eventuelt komme tilbake til dette i økonomirapportering til kommunestyret i 2013. Salg av rehabiliteringsplasser i Altea Rehabiliteringssenteret i Altea har 38 plasser, hvorav 13 har vært leid ut til Stavanger kommune siden senteret ble åpnet. De første årene leide Asker kommune i tillegg fem plasser, slik at Bærum kommune selv disponerte 20 plasser. Etter at Asker kommune sa opp avtalen, har Bærum kommune selv disponert 25 plasser, med unntak av kortere perioder med utleie av noen plasser. Kommunestyret vedtok i handlingsprogram 2012–2015 at fem plasser skulle selges (leies ut). Det har ikke lykkes å leie ut disse fem plassene. Ingen plasser står ledige – alle 25 plasser benyttes til brukere fra Bærum, og de tildeles etter ordinære tildelingskriterier. Inntektskravet på 2,5 millioner kroner for salg (utleie) av plasser er ikke gjennomført. Sektorutvalg for bistand og omsorg ba om en utredning om bruken av de fem plassene til yngre brukere med behov for lengre opphold. Utprøvning av dette startes i 2013. Økt andel direkte tjenesteyting i ambulerende tjenester og bolig med service Tiltaket omfatter både ambulerende tjenester, bolig med service og boliger for personer med utviklings-
hemming. Budsjettet er redusert i tråd med vedtak om høyere andel direkte brukertid. Andel direkte brukertid er nå noe høyere enn målet på 59 prosent. Direkte brukertid i bolig med service og boliger for personer med utviklingshemming er høy. I ambulerende tjenester er det store variasjoner og gjennomsnittlig lavere andel direkte brukertid. Det er naturlig
på grunn av kjøretid mellom de forskjellige brukerne. Rådmannen vil gjennomgå og differensiere krav til direkte brukertid i de ulike deltjenestene. De vedtatte tiltakene for å øke andel direkte brukertid er iverksatt, blant annet bedre fordeling og utnyttelse av ressurser gjennom døgnet.
Økonomisk resultat Vedtatt budsjett
Revidert budsjett
Disp. fondsm.
Sum til disp.
Årsregnskap
Årsavvik i kr
Årsavvik i%
Brutto driftsutgifter
2 180,4
2 252,6
8,0
2 260,6
2 256,9
3,7
0,2
herav lønn
1 691,7
1 785,9
3,5
1 789,4
1 786,9
2,5
0,1
Mill 2012 kr
andre utgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter
488,7
466,8
4,5
471,2
470,0
1,2
0,3
443,1
466,7
0,0
466,7
471,5
4,8
1,0
1 737,2
1 785,9
8,0
1 793,9
1 785,4
8,5
0,5
Programområdet har et samlet mindreforbruk på 8,5 millioner kroner. Korrigert for renteutgifter, renteinntekter og avsetning til bundne fond viser resultatet et mindreforbruk på 1,8 mill. Avsetning til bundne fond utgjør 6,7 mill og er knyttet til øremerkede statlige midler til ulike prosjekter, og gaver fra brukere og pårørende. Mindreforbruket er fordelt på både positive og negative avvik. De største positive avvikene er knyttet til forsinket oppstart av tjenestetilbud i nye private boliganlegg, lavere aktivitet for brukerstyrt person-
lig assistanse og avsatte midler til nytt seniorsenter i Sandvika. De største negative avvikene er knyttet til kjøp av plasser, manglende inntekter for salg av plasser ved Altea og høyere aktivitet i samlokaliserte boliger og i bo- og behandlingssentrene. Resultatet viser et negativt avvik i forhold til budsjett på vederlagsinntekter for beboere på langtidsopphold. Det har de siste årene vært en betydelig vekst i vederlag for langtidsopphold, mens det i 2012 har vært en utflatning.
Utviklingstrekk 2008–2012 UTVIKLING I BRUTTO OG NETTO DRIFTSUTGIFTER I PERIODEN 2008–2012 (mill 2012 kr)
2 400 2 200 2 000 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 2008
2009
2010 Brutto driftsutgifter
Økningen i driftsutgiftene i perioden 2008 til 2012 henger sammen med befolkingsutviklingen og økt behov for pleie- og omsorgstjenester. I Pleie og omsorg er om lag 80 prosent av brutto driftsutgifter lønnsutgifter, og andelen er stigende. Figuren viser en større vekst i driftutgiftene i
2011
2012
Netto driftsutgifter
perioden 2008 til 2009 som følge av etablering av nye plasser i bo- og behandlingssenter i perioden. I 2012 har utgiftene igjen en større vekst som i hovedsak er knyttet til økte utgifter til kjøp av plasser utenfor kommunen. Dette medfører også økte refusjoner for ressurskrevende brukere i 2012. Brutto driftsutgifter
ÅRSRAPPORT 2012
55
Tildelingskontorets tolv nye serviceerklæringer er utarbeidet i tråd med klartspråk-prinsippet. Fra venstre: Solveig Emilsen, Bente Molvær Nesseth, Kjersti Brunsell, Sissel Greve Ellis og Unni Eidissen. Foto: Ingvild Amble Eriksen
har også økt som følge av samhandlingsreformen. Netto driftsutgifter øker som følge av lavere vekst i vederlagsinntekter og noe lavere sykelønnsrefusjoner i 2012. For brukerstyrt personlig assistanse, avlastningstjenester til yngre tjenestemottakere og omsorgslønn viser regnskapet i 2012 en utflatning i veksten i forhold til tidligere år.
våren 2015. Prosjektet går som planlagt. Totalt er 6,0 mill brukt i 2012, og årets mindreforbruk utgjør 4,5 mill.
Investeringer
Inventar/utstyr, ny teknologi, IKT Helios og velferdsteknologi
Programområdets totale ramme til investeringer var 121,6 millioner kroner, hvorav overførte midler fra 2011 utgjør 26,6 mill. Samlet brutto forbruk utgjør 67,1 mill. Årets samlede inntekter utgjør 4,8 mill. Midlene følger ikke prosjektene. Samlet gir det gjenværende prosjektmidler på 54,5 mill. Vestre Bærum – nytt bo- og behandlingssenter
Kommunen har kjøpt tomt i Lindelia 41–51. Riving av eksisterende bygg, og planlegging av nye lokaler starter i 2013. Tilgjengelige midler på 50,0 mill er brukt i 2012. Solvik bo- og behandlingssenter (tidligere eneromsreformen)
Konkurranse om prosjektering og bygging av Solvik bo- og behandlingssenter er gjennomført. Det er inngått kontrakt med totalentreprenør. 68 plasser i nybygg og 32 plasser i eksisterende fløy er planlagt. Sykehjemmet vil fremstå som nytt etter ferdigstillelse
56
ÅRSRAPPORT 2012
Stjernebolig psykisk utviklingshemmede
Stjernebolig i Brekkeski 16 var ferdig i 2011. Utgifter knyttet til sluttoppgjør utgjør 4,4 mill i 2012, og årets mindreforbruk utgjør 1,1 mill.
I 2012 er det foretatt ulike innkjøp av inventar, utstyr og teknologi innen hjemmebaserte tjenester med til sammen 5,2 mill. Samlede tilgjengelige midler var totalt på 43,0 mill, og årets mindreforbruk for disse ulike bevilgningene utgjør 37,8 mill. Seniorsenter Sandvika, Mobilt røntgen BBS og dagsenter REGA
Det var totalt avsatt 9,0 mill til prosjektene i 2012. Ingen av prosjektene har forbruk i 2012. Årets mindreforbruk er 9,0 mill.
Sosialtjeneste og bolig
Leder Jan Karlsen i Utekontakten er tildelt årets ærespris av Landsforeningen for oppsøkende sosialt ungdomsarbeid. Her er han flankert av kollegaene Eli Anne Løksa og Tonje Søndrol Kallåk. Foto: Synne Storvik
Sosialtjeneste og bolig skal bedre levekårene for vanskeligstilte, fremme overgang til arbeid, bidra til sosial og økonomisk trygghet og sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig. Tjenesten gir veiledning for å bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Den omfatter økonomisk sosialhjelp, kvalifiseringsprogram, tjenester til rusmisbrukere samt
dag-, natt- og botilbud for bostedsløse. Kommunale utleieboliger og administrering av Husbankens lånemidler, introduksjon og koordinering av tilbud til nybosatte flyktninger samt Bærum kommunale arbeidssentre som drifter tilrettelagt arbeid, er også en del av tjenesten.
Målekart – resultat Målekart – resultat
2010
2011
2012
Brukertilfredshet *
ikke målt
4,3 l
ikke målt
Brukermedvirkning *
ikke målt
4,5 l
ikke målt
Brukernes opplevelse av etisk standard *
ikke målt
4,6 l
ikke målt
Sykefravær **
11,4 % l
9,7 % l
7,2 % l
78 l
ikke målt
79 l
Indeks for godt medarbeiderskap og læring og fornyelse ***
* Undersøkelsene måles på en skala fra 1–6, der 6 er best. ** Tallet for 2011 baserer seg på legemeldt fravær fra NAV til og med 31. september 2011, og egenmeldt fravær fra kommunens eget lønns- og personalsystem per 31. desember 2011. Sykefraværet for 2012 viser samlet resultat for programområdet Sosialtjeneste og bolig og programområdet Kommunehelse. *** Medarbeiderundersøkelsene måles basert på en indeks fra 0–100, der 100 er best. Fargemarkering for måloppnåelse følger resultatmålene i rådmannens målekart. Indeksen for 2012 viser samlet resultat for programområdet Sosialtjeneste og bolig og programområdet Kommunehelse.
ÅRSRAPPORT 2012
57
Nøkkeltall tjenester
2010
2011
2012
120,5
118,5
125
Arbeid og sysselsetting Plasser i kommunale varige, tilrettelagte arbeidstiltak (BKA, Aurora) Plasser i statlige varige, tilrettelagte arbeidstiltak med kommunalt tilskudd
88
88
88
Plasser i arbeidstrening og midlertidige, tilrettelagte arbeidsplasser, statlige og kommunale
390
390
390
Plasser i andre statlig finansierte arbeidstreningstiltak
115
115
115
Sosiale tiltak Antall sosialhjelpsmottakere (eks. familiemedlemmer) Andel langtidsmottakere av stønad som har blitt selvhjulpne i løpet av året
1 984
2 003
1 938
39,1 %
42,9 %
40,3 %
Antall brukere som hadde sosialhjelp som hovedinntektskilde
860
732
846
Antall brukere som hadde arbeid eller trygd som hovedinntektskilde
979
1 131
934
Antall deltakere i kvalifiseringsordningen NAV
241
219
199
Antall vedtak
11 764
11 395
11 023
Antall klager
77
75
94
Rusoppfølging Antall personer som følges opp av helseavdelingen
75
115
100
1 804
1 375
1 933
129
125
131
0
0
0
322
320
290
Antall oppfølgingssaker for rusmisbrukere som er avsluttet i året (sosialrådgivertjenesten)
16
25
26
Antall pårørende til rusmisbrukere som har fått oppfølging (sosialrådgivertjenesten)
34
35
40
83,2 mill
95,2 mill
152,3 mill 121
Antall liggedøgn i natthjemmet Opiatavhengige rusmisbrukere som deltok i legemiddelbasert rehabilitering Venteliste for opiatavhengige rusmisbrukere som ønsker legemiddelbasert rehabilitering Antall personer som er registrert i Rustjenesten
Boligtiltak Lån og tilskudd videreformidlet til kjøp av egen bolig Antall søkere som har fått innvilget lån eller tilskudd til kjøp av egen bolig
116
96
Antall søknader om gjeldsrådgivning
369
376
298
1 762
1 826
1 872
Antall nye søknader om kommunal utleiebolig
433
318
494
Antall tildelte kommunale utleieboliger
202
175
214
Antall søkere på venteliste for kommunal utleiebolig
171
162
119
14
26
31
1 568
1 590
1 710
44,1 mill
48,3 mill
50,0 mill
Antall kommunale utleieboliger i alt
Flyktninger som har fått bistand til inngåelse av privat leieforhold Antall personer som har fått bistand med statlig bostøtte Sum statlig bostøtte som er formidlet Bosetting og kvalifisering av flyktninger
101
110
125
- Herav enslige mindreårige
13
10
6
Familiegjenforening
26
22
34
0
0
1
69 %
68 %
53 %
20
46
36
215
182
216
Antall brukere av krisesenteret
-
-
121
Antall overnattingsdøgn
-
-
3 570
Antall dagbrukere
-
-
171
Antall telefonhenvendelser
-
-
987
Antall bosatte flyktninger (etter avtale med Utlendingsdirektoratet) 1)
Fra andre kommuner Andel som kom i arbeid eller utdanning etter fullført to-årig introduksjonsprogram 2) Personer formidlet til oppfølging av flyktningguide Utekontakten Antall brukere (enkeltoppfølging av ungdom) Asker og Bærum krisesenter 3)
Planlagt bosetting i 2012 var 115 personer (inkludert 10 enslige mindreårige). Vedtak om ekstra bosetting grunnet tilleggsanmodning fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) førte til bosetting av 125 personer (inkludert 6 enslige mindreårige). 2) Måloppnåelsen varierer fra år til år. Nedgangen fra 2011 til 2012 skyldes blant annet en dokumentert økning av helseproblemer blant flyktningene, langt flere overføringsflyktninger som er helt uten norsk språk ved oppstart av introduksjonsprogrammet, samt langt flere analfabeter. 3) Asker og Bærum krisesenter kom inn i kommunal drift 1. januar 2012 og er et interkommunalt samarbeid med Asker kommune. 1)
58
ÅRSRAPPORT 2012
Resultater
Mål 1:
Sikre god og rettferdig fordeling av tjenestene og god forvaltningsskikk. I 2012 skal tjenestene ha et spesielt fokus på utarbeidelse av nye kriterier for tildeling, og det skal fattes skriftlige vedtak.
med utgangspunkt i evalueringen vil det vurderes om prosjektet skal implementeres i ordinær drift. Det er etablert avtalefestet veiledning fra Vestre Viken DPS og utarbeidet forslag til retningslinjer for samarbeid ved utskrivelse fra Blakstad sykehus mellom Vestre Viken HF, Asker kommune og Bærum kommune. Arbeidet med gjennomføring av den nye organisasjonsmodellen for helse- og sosialtjenesten er videreført i 2012.
Resultat:
Mål 3:
Programområdemål
Det er laget skriftlige kriterier for tildeling av tjenester. Noen områder har innført vedtak om tjenestefordeling og vedtakene administreres av Tildelingskontoret. Psykisk helse boliger II ved Vestre Hauger boliger har satt i gang et samarbeid med Tildelingskontoret for å vedtaksfeste tjenester til beboerne i boligene. Endringene har tydeliggjort skillet mellom bestiller- og utførerrollen. Psykisk helse boliger har laget et kartleggingsskjema (funksjonsvurdering) i samarbeid med Tildelingskontoret, Vestre Viken HF, ved Blakstad sykehus og Distriktspsykiatrisk senter (DPS) for å sikre tildeling av rett bolig til rett beboer på rett nivå. Arbeidet med prosedyrer, kriterier og vedtak er godt i gang. Nødvendige justeringer til lovkrav, behov hos brukerne, tilgjengelige ressurser, samt vurderinger ved tildeling, er arbeid som videreføres i 2013. Mål 2:
Gjennomføre effektivisering for å opprettholde rett kvalitet. I 2012 skal tjenestene ha et spesielt fokus på økt samhandling, utarbeidelse av nye samarbeidsavtaler og implementering av omorganisering av helseog sosialtjenesten. Resultat:
Samorganisering med rustjenesten og sosialfaglige tjenester har økt samhandlingen innenfor fagområdene rus og psykisk helse. Bærum kommune har i samarbeid med Bærum Distriktspsykiatriske senter opprettet et samhandlingsteam som er tverrfaglig sammensatt fra tjenesteapparatet i kommunen og fra spesialisthelsetjenesten. Teamet ivaretar personer med en alvorlig psykisk lidelse og/eller rusmiddelavhengighet og som har behov for langvarige og sammensatte tjenester. Teamet er foreløpig organisert som et prosjekt, med prosjektperiode ut 2014. Prosjektet skal evalueres, og Status kvalifiseringsprogrammet per 31. desember 2012
Tjenestene skal være mest mulig i tråd med behovet i befolkningen. I 2012 skal tjenestene ha et spesielt fokus på å klargjøre indikatorer og måltall som skal nyttes i oppfølging og forbedring av tjenestene. Resultat:
Klargjøring av indikatorer og måltall for oppfølging og forbedring av tjenestene er påbegynt i 2012. Noen av tjenestene har tatt i bruk relevante indikatorer/ måltall, og blant annet er nøkkeltallskjema innført for psykisk helse boliger i 2012. Indikatorer og måltall til oppfølging og forbedring av oppfølgingstjenestene er definert. Det gjenstår nødvendig avklaring for noen tjenester. Arbeidet må sees i sammenheng med gjennomgangen av kommunens styringssystem. Klargjøring av indikatorer og måltall er langsiktig og videreføres i 2013 som et sentralt arbeidsmål i handlingsprogram 2013–2016. I omorganisering av helse og sosial var det en målsetting å sette sammen et kompetent innsatsteam innenfor psykisk helse og rusfeltet. Det skulle sørge for et tilstrekkelig differensiert og tilrettelagt tilbud også på kveldstid og i helger. Dette arbeidet er påbegynt i slutten av 2012 og vil fullføres i 2013.
Andre resultater
NAV – kvalifiseringsprogram og ungdomssatsing
Kvalifiseringsprogrammet er et viktig tiltak for å bekjempe fattigdom, ved å formidle deltakerne til arbeid og aktivitet. Deltakere til kvalifiseringsprogrammet rekrutteres i hovedsak blant de av NAV sine brukere som står i fare for å bli langtidsbrukere av sosialhjelp. NAV Bærum har med målrettet bruk av kvalifiseringsprogrammet lykkes med å redusere antall lagtidsmottakere av sosialhjelp. Antall
Andel
Antall nye deltakere tatt inn i programmet i 2012
125
Antall deltakere som har avsluttet programmet i 2012
163
Resultat for de som har avsluttet programmet
Aktive løsninger (jobb, skole)
70
43 %
Annet (arbeidsavklaringspenger, flyttet, syk, osv)
50
31 %
Overført til sosialhjelp
43
26 %
ÅRSRAPPORT 2012
59
NAV Bærums ungdomsteam jobber tverrfaglig og på tvers av tjenester og tiltak. Teamet har mange samarbeidspartnere i og utenfor kommunen. Om lag 650 ungdommer under 25 år er registrert ved NAV Bærum. Cirka 100 ungdommer får lønnet jobb per år. Hele 50 ungdommer gikk tilbake til utdanning i 2012. Det var en nedgang i ungdomsledigheten med 20 prosent fra 2011 til 2012. Det tverrfaglige arbeidet med ungdom i 2012 er utvidet til å omfatte personer opp til 30 år. 40 prosent i gruppen opp til 30 år med utvidet oppfølgingsbehov er nå i arbeidsrettede tiltak. Det viser at det å opprette et eget ungdomsteam har gitt svært gode resultater.
Brukerundersøkelse NAV Årlig gjør NAV Bærum en brukerundersøkelse hvor et tilfeldig utvalg brukere blir invitert til å svare på en undersøkelse i publikumsmottaket. Undersøkelsen gjennomføres for å få et grunnlag for videre utviklings- og forbedringsarbeid, og viser hvordan tjenesten ligger an fra år til år. Brukerne svarer på en skala fra 1 til 6, hvor 6 er beste score. Resultatene fra årets undersøkelse viser en stabil økning i brukernes tilfredshet de siste tre årene.
2010
2011 2012
Endring 2012
Ventetid for å få svar på din henvendelse i publikumsmottaket
3,83
4,35
4,61
Ventetid for å få kontakt med rett person ved NAV-kontoret
3,48
3,95
4,44
Veileder var interessert i å finne gode løsninger sammen med meg
4,71
4,92
4,63
Veileder har gode kunnskaper om lover og regler som gjelder min sak
4,47
4,61
4,63
Veileder fikk meg til å se nye muligheter
3,93
4,08
4,11
Jeg blir møtt med respekt når jeg henvender meg til NAV-kontoret
4,49
4,75
4,81
Jeg får den service jeg trenger fra NAV-kontoret
3,72
4,33
4,41
Jeg er trygg på at mine rettigheter blir ivaretatt på NAV-kontoret
3,59
4,15
4,21
Jeg får den informasjon jeg har behov for
3,73
4,11
4,27
Det er mulig å legge frem sin sak uforstyrret ved NAV-kontoret dersom man har behov for det
4,02
4,44
4,45
Tilrettelagt arbeid – Bærum kommunale arbeidssentre (BKA)
Bærum kommunale arbeidssentre har i 2012 fått til større sirkulasjon av plassene, og kapasiteten er økt med fire plasser. Det er imidlertid fortsatt stort behov for tilrettelagte arbeidsplasser ved BKA. For tiden hospiterer det 16 personer som vil trenge plass de nærmeste årene. Anslagsvis 10–12 nye brukere vil trenge tilrettelagt arbeid i 2013. Alle nye brukere som har søkt om tilrettelagt arbeid i kommunen har fått en arbeidsevnevurdering fra Bærum kommunale arbeidssentre og NAV for å sikre at tilbudet er best mulig tilpasset den enkelte. BKA arbeider kontinuerlig med å endre seg i takt med behovet for tjenester og produkter og med å skaffe nye oppdrag. BKA sikrer med dette både meningsfulle arbeidsoppgaver for personer med særskilte behov og en jevn inntektstilgang. Hjelpemiddelutlånet ble fra 2012 en avdeling under Bærum kommunale arbeidssentre. Avdelingen administrerer kort- og langtidsutlån av tekniske hjelpemidler til personer med funksjonshemming og eldre. Behovet for hjelpemidler er økende i Bærum kommune. For å dekke behovet, er det etter samhandlingsreformen, opprettet et mindre hjelpemiddellager for hjemmebaserte tjenester på
60
ÅRSRAPPORT 2012
Henie Onstad. Det skal sikre at det er lettere tilgang på enkle hjelpemidler. Bosetting av flyktninger / flyktninger og asylsøkere i mottak
I 2012 bosatte Bærum kommune 125 flyktninger (inkludert seks enslig mindreårige). Målet i følge ordinært bosettingsvedtak var at 115 skulle bosettes (inkludert ti enslige mindreårige). Økningen skyldes at det etter tilleggsanmodning fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) ble bestemt at inntil 40 personer ekstra skulle bosettes i årene 2012 og 2013. Kommunen bosatte 14 av denne ekstrakvoten i 2012. IMDi anmoder mest om bosetting av enslige. Imidlertid er det en utfordring å skaffe tilstrekkelig hybler / små leiligheter til enslige. En av årsakene til at Bærum klarte å bosette såpass mange i 2012, var at flyktningene selv eller nettverket deres, klarte å skaffe bolig på det private leiemarkedet. Bærum kommune har over tid hatt en stabil høy måloppnåelse med å få flyktninger i arbeid og/eller utdanning etter endt introduksjonsprogram. Statistisk sentralbyrås siste oversikt viser ett år etter endt introduksjonsprogram svært gode resultater, ved siste måling var ni av ti tidligere introduksjonsdeltakere i arbeid/utdanning.
Flyktningkontoret
30 år! Flyktningkontoret i Bærum feiret 30 år. Illustrasjon: DI-gruppen Untitled-5 1 I 2012 har Bærum imidlertid opplevd nedgang i måloppnåelsen etter endt introduksjonsprogram; 53 prosent kom i arbeid og/eller utdanning. Årsakene til det er flere og sammensatte. Det er en økning på hele 50 prosent for deltakere i introduksjonsprogrammet med store helseproblemer. Det påvirker evnen til å mestre hverdagen og deltakelse i introduksjonsprogrammet. Det har også i 2012 vært flere overføringsflyktninger helt uten norsk språk ved oppstart i programmet, samt flere analfabeter. Strengere krav til norskferdigheter (krav om norskprøve 3), tøff konkurranse i arbeidsmarkedet, samt flere deltakere fra barnerike familier med store omsorgsoppgaver, er andre årsaker til lavere måloppnåelse i 2012. Til tross for nedgangen, når kommunen likevel målet om til en hver tid å være blant de fem beste kommunene i landet på dette området. I 2012 har flere flyktninger blitt frivillige i Røde Kors. De har hatt flyktningguide og på den måten blitt kjent med Røde Kors-huset og selve organisasjonen. Det er også inngått en partnerskapsavtale med IMDi med fokus på integreringsarbeid for hele innvandrer
befolkningen. Flyktningkontoret gav i 2012 ut et festskrift for å markere kontorets 30-års jubileum. Et stort seminar med både historiske tilbakeblikk og viktige temaer presentert av kjente foredragsholdere ble også gjennomført. Asker og Bærum krisesenter
Frem til 2012 var Asker og Bærum krisesenter organisert som en stiftelse. Fra 2012 ble krisesenteret organisert som et interkommunalt vertskommunesamarbeid mellom Asker og Bærum. Kommunene har gjennom en samarbeidsavtale gjensidig forpliktet seg til å sørge for krisesentertilbud til befolkningen i begge kommuner. Bærum kommune er vertskommune og dermed ansvarlig drifter av tilbudet. Krisesenteret ligger organisatorisk under Ressurssenteret for psykisk helse. Fylkesmannen gjennomførte i 2012 tilsyn med krisesentertilbudet. Det ble ikke funnet avvik. Fylkesmannen påpeker at krisesenteret er godt etablert i kommunens ordinære tjenesteapparat. Dette anses som hensiktsmessig for
ÅRSRAPPORT 2012
61
videreutvikling av samarbeid og samordning for et helhetlig tilbud til brukerne. Bistand til vanskeligstilte på boligmarkedet
Partnerskapsavtalen om boligsosialt utviklingsarbeid med Husbanken er et treårig prosjekt. Prosjektperiode går fra mai 2010 til mai 2013. Målet med boligsosialt utviklingsprogram (BOSO) er å gjøre kommunen bedre i stand til å løse de boligsosiale utfordringene, og samtidig dele erfaringene med andre kommuner og Husbanken. Kategorisering av boligmassen, slik at arbeidet med å finne rett bolig til rett søker blir enklere, avsluttes våren 2013. Kategoriseringen vil også gi kommunen oversikt over fremtidig boligbehov og hvordan investeringsmidlene skal brukes for å ivareta alle målgruppene. I 2011 antydet Husbanken at kommunen hadde hatt en noe restriktiv praksis med å innvilge startlån og tilskudd. Retningslinjer som legger opp til aktiv og fleksibel bruk av låne- og tilskuddsordningene innenfor Husbankens rammer er utarbeidet for å redusere behovet for kommunale utleieboliger. Det er en øking i utbetalt beløp på 57,1 millioner kroner fra 2011 til 2012. I tillegg er det gitt forhåndstilsagn på 38,8 mill som ikke var utbetalt ved utgangen av året. Kommunen arbeider fortsatt aktivt med å formidle boliger på det private leiemarked. Tilbudet om hjelp til å skaffe en privat leiebolig, herunder boligsøkerkurs, inngår i arbeidet med å avgrense behovet for kommunale utleieboliger. I 2012 er fem kommunale boliger solgt til leietaker ved hjelp av etableringstilskudd og startlån. Beløpet benyttes til ny investering. Kommunal bostøtte er innført for alle kommunale utleieboliger som har fått oppjustert leien til gjengs leie. Ved utgangen av 2012 var 515 leieforhold oppjustert. Kommunal bostøtte er innvilget til 40 husstander og det er utbetalt kroner 692 000 i 2012. Nye botilbud for bostedsløse med svært lav boevne, som ikke ønsker eller evner å ta i mot oppfølging prioriteres. Det inngår i arbeidet med å kategorisere boligmassen og etablere en boligtrapp som skal ivareta alle målgrupper, også de med svært lav boevne. For å øke antallet skjermede boliger samarbeides det med kommunens eiendomsenhet. Utvikling av en helhetlig og tverrfaglig plattform for bo-oppfølging for personer med lav boevne inngår i det boligsosiale utviklingsarbeidet. Det sluttføres våren 2013. Oppfølgingsrutiner for boveiledning er laget i forbindelse med førstegangsbosetting av nyankomne flyktninger. Vestre Hauger gård
Vestre Hauger boliger og natthjem har vært i drift hele 2012. Tjenesten legger vekt på oppfølging av beboere for å gjøre dem selvstendige og i stand til å mestre sitt eget liv. Natthjemmets åtte plasser har vært godt belagt i 2012, med størst belegg i vinter-
62
ÅRSRAPPORT 2012
halvåret. I 2011 ble det innført begrenset inntaksstopp i de tolv boligene på grunn av erfaringer med sammensetningen av beboere, besøkende til området og klager fra naboer. I løpet av året er nye rutiner og husregler innført for å opprettholde et godt bomiljø og sikre at belastningen på nabolaget blir minst mulig. Det er holdt faste samarbeidsmøter med nabolag og butikksenter. I noen måneder har vaktselskap vært leiet inn. Tjenesten har god dialog og et godt samarbeid med politiet, slik at nødvendige tiltak som for eksempel besøksforbud kan fattes. I 2012 har politiet i Asker og Bærum ikke registrert noen henvendelser, bekymringsmeldinger eller anmeldelser fra nabolaget om forhold ved Vestre Hauger. Det er satt i gang en evaluering av tjenesten, som fullføres våren 2013. Etablering av boenheter på Åsterud
Byggeprosjektet for å etablere 15–20 boenheter på Åsterud er satt i gang i 2012. Utredning om beboersammensetning og kartlegging av andre sentrale forhold ved etablering av boligene er gjennomført i 2012. I prosessen har det vært avholdt dialogmøte med berørte naboer. Som et resultat av kartleggingen skal rådmannen legge frem en egen politisk sak våren 2013. Boligene er forventet ferdigstilt i 2014. Budsjettreduksjoner vedtatt i handlingsprogram 2012–2015
Redusert norm sosialhjelp og reduserte tilleggsytelser Det ble vedtatt budsjettreduksjon innen NAV sosial som skulle realiseres gjennom en mer restriktiv praksis knyttet til hjemmeboende ungdom, strengere vurdering av nødhjelpssøknader og tilleggsytelser og lavere utbetaling til barnerike familier ved en mer individuell og skjønnsmessig vurdering. Innsparingen er effektuert, og det er iverksatt en evaluering av den nye praksisen ved NAV-kontoret. Resultatet fra denne evalueringen skal legges frem for politisk behandling i løpet 2013. Bærum kommunale arbeidsentre (BKA) BKA har gjennomført de innsparingskrav som ble vedtatt i handlingsprogrammet uten redusert antall plasser, og inntektsnivået fra 2011 er opprettholdt i 2012. Tolketjenesten Vedtatt budsjettreduksjon for tolketjenesten er gjennomført. Det omfattet en overgang fra oppmøtetolking til telefontolking for 1 400 av 5 000 oppdrag. Det planlagte antall telefontolkinger var 1 400, og resultatet ble 750. I 2012 ble det bestemt å legge kommunens tolketjeneste ut på anbud. Det er utført 6 252 tolkeoppdrag i 2012. Av tolking når det gjelder arbeidsinnvandrere fra EØS har oppdrag på polsk holdt seg stabilt høyt og har en andel på ti prosent av oppdragsmengden. Somalisk var i 2012 det mest tolkede språket, mens arabisk har hatt en nedgang.
Økonomisk resultat Vedtatt budsjett
Revidert budsjett
Disp. fondsm.
Sum til disp.
Årsregnskap
Årsavvik i kr
Årsavvik i%
Brutto driftsutgifter
421,4
438,8
34,2
472,9
453,5
19,5
4,1
herav lønn
198,7
207,0
2,1
209,1
212,1
-3,0
-1,4
Mill 2012 kr
222,8
231,8
32,1
263,8
241,3
22,5
8,5
Driftsinntekter
andre utgifter
185,1
193,5
0,0
193,5
212,4
18,9
9,8
Netto driftsutgifter
236,3
245,3
34,2
279,4
241,1
38,4
13,7
Netto driftsresultat for Sosialtjeneste og bolig er på 38,4 millioner kroner. Etter korreksjoner for renteinntekter og -utgifter, utlån, mottatte avdrag og avsetning til bundne fond, er mindreforbruket 15,5 mill. Mindreforbruket fordeler seg på flere tjenestesteder. Det er mindreforbruk hos Sosialtjenesten i NAV på 3,8 mill som hovedsakelig skyldes lavere antall deltakere på kvalifiseringsprogrammet (KVP). Rustjenesten har et mindreforbruk på 3,5 mill. Det kan først og fremst forklares med forsinket oppstart av Åsterudenheten. Boligkontoret har et mindreforbruk på 1,8 mill i forbindelse med lav utbetaling av kommunal bostøtte. Bærum kommunale arbeidssentre har et mindreforbruk på 1,2 mill på grunn av ledige
stillinger deler av året. Det er også et mindreforbruk på boligdrift på 5,3 mill som skyldes høyere husleieinntekter enn budsjettert. Mindreforbruket motsvares noe av merforbruk knyttet til introduksjonsordningen på grunn av høy bosetting i flere år og på Vestre Hauger, hovedsakelig knyttet til innleie av vektertjenester etter naboklager. Avvikene på andre utgifter og inntekter skyldes i stor grad bundne fond. Cirka 19 mill av mindreforbruket på andre utgifter skyldes bundne fond på Boligkontoret, Flyktningkontoret og Rustjenesten, og cirka 12 mill av merinntekten skyldes bundne fond hos Flyktningkontoret, Boligkontoret, NAV og Rustjenesten.
Utviklingstrekk 2008–2012 UTVIKLING I BRUTTO OG NETTO DRIFTSUTGIFTER I PERIODEN 2008–2012 (mill 2012 kr)
500
400
300
200
100
0 2008
2009
2010 Brutto driftsutgifter
Økningen i både brutto og netto driftsutgifter fra 2008 til 2009, skyldes blant annet opprettelse av NAV-kontoret og innføringen av Kvalifiseringsprogrammet (KVP). I tillegg var det også en økt bruk av ekstra tilskuddsmidler for ressurskrevende brukere og økt kjøp av omsorgsplasser i rusenheten. Nedgangen i netto driftsutgifter fra 2009 til 2010, skyldes både høye inntekter i forbindelse med KVP og en økning i inntekter til ressurskrevende flyktninger. Økningen i nettodriftsutgifter fra 2010 til 2011 skyldes i hovedsak at både kvalifiseringstilskuddet
2011
2012
Netto driftsutgifter
og tilskuddet til drift av krisesenteret ble lagt inn i rammen. Det er en økning i både brutto og netto driftsutgifter fra 2011 til 2012, som blant annet skyldes innføring av gjengs leie, noe som ga utslag både i forhold økte utgifter til oppgradering av boliger, samt utbetaling av kommunal bostøtte. Det er også en økning i forhold til KVP som gir utslag både på brutto og netto driftsutgifter.
ÅRSRAPPORT 2012
63
Investeringer
Programområdets totale ramme til investeringer var 224,5 millioner kroner, hvorav overførte midler og ubenyttet låneopptak fra 2011 utgjør 51,6 mill. Samlet brutto forbruk utgjør 154,2 mill. Årets samlede tilskudd utgjør 39,8 mill. Tilskuddene endrer ikke tilgjengelige midler. Salg av kommunal bolig til leietaker ga en ekstra inntekt på 3,6 mill som følger prosjektene. Samlet gir det gjenværende prosjektmidler på 73,9 mill. Convis – oppgradering Rud
Ombygging av lokalene på Rud tilpasset Convis går som planlagt. Anbudskonkurranse er gjennomført og kontrakt er inngått med totalentreprenør. Byggearbeider har pågått siden i sommer. Totalt er 9,6 mill brukt i 2012, og årets mindreforbruk er 8,7 mill. Omsorgsboliger
Boliger med service Totalt er 75,1 mill brukt i 2012, og årets gjenværende midler utgjør 27,0 mill. Høsten 2012 ble 79 leiligheter i Gamle Drammenvei 25 ferdigstilt. Bygningsmessige tilpasninger er også utført slik at Solvik bo- og behandlingssenter kan drive midlertidig sykehjemsdrift i lokalene, mens dagens Solvik bo- og behandlingssenter bygges om. Det er utarbeidet et reguleringsforslag som vil kunne gi 90 til 100 boliger med service. Reguleringsplanen ferdigbehandles i 2013, og det forskyver fremdriften noe. Arbeidet med programmering og utlysning av konkurranse for prosjektering og bygging fortsetter i 2013.
64
ÅRSRAPPORT 2012
Boliger til utviklingshemmede Totalt er 6,4 mill brukt i 2012, og årets gjenværende midler utgjør 1,6 mill. 12 boliger i Vangkroken var ferdig i 2011, og utgifter til sluttoppgjøret utgjør 5,6 mill i 2012. Forslag til utvidelse av boliganlegget i Damveien med seks enheter er utarbeidet i 2012. Boliger til mennesker med psykiske lidelser Totalt er 21,3 mill brukt i 2012, og årets gjenværende midler utgjør 9,5 mill. Bolighuset i Rødskiferveien er oppgradert, og syv boliger er ferdigstilt i 2012. Det er kjøpt en eiendom i Doktor Høstsvei 45. Eiendommen skal i første omgang benyttes som base, og vil frigi en til to boliger i Høst bofellesskap. På lengre sikt vil eiendommen kunne utvikles til boliger til mennesker med psykiske lidelser. Velferdsboliger
I 2012 er det kjøpt 22 enkeltstående leiligheter som vil bli benyttet som velferdsboliger. 16 boliger er overtatt i 2012, og 6 overtas i 2013. Boliger til flyktninger Totalt er 7,3 mill brukt i 2012, og årets gjenværende midler utgjør 8,3 mill. Boliger til sosialt vanskeligstilte Totalt er 32,5 mill brukt i 2012, og årets gjenværende midler utgjør 11,6 mill. Ved kjøp av velferdsboliger til de mest vanskeligstilte må det tas spesielle hensyn. Det gjør gjennomføring av kjøp krevende, og er noe av grunnen til mindreforbruket.
Kommunehelse
Jubel for ny helsestasjon på Marie Plahte familie- og aktivitetssenter. Fra venstre: Elisabeth Meyer-Eriksen med Sia, Ina Marie Bergersen med Jesper Leander og Bako med mamma Ayvista Ahmed. Bak fra venstre: sekretær Kari Nordgren, helsesøster Kristin Bakkejord og helsesøster Gjertrud Kløve Kjernlie. Foto: Synne Storvik
Kommunehelsetjenestene ivaretar innbyggernes behov for helsetjenester som helsestasjoner for barn og ungdom, skolehelsetjeneste, legevakt, fengselshelsetjenesten Ila og smittevern. Rehabiliteringstjenestene, kommuneoverlegef unksjonen, psykiske helsetjenes-
ter, private fysioterapeuter og fastleger ligger også inn under området. Kommunehelsetjenestene gir tilbud til innbyggere i kritiske situasjoner og livsfaser gjennom kriseteam, selvmordsforebyggende team og psykologtjenester.
Målekart – resultat Målekart – resultat
2010
2011
2012
Brukertilfredshet *
5,1 l
ikke målt
ikke målt
Brukermedvirkning *
5,0 l
ikke målt
ikke målt
Brukernes opplevelse av etisk standard *
5,3 l
ikke målt
ikke målt
7,7 % l
9,0 % l
7,2 % l
83 l
ikke målt
79 l
Sykefravær ** Indeks for godt medarbeiderskap og læring og fornyelse ***
* Undersøkelsene måles på en skala fra 1–6, der 6 er best. ** Tallet for 2011 baserer seg på legemeldt fravær fra NAV til og med 31. september 2011, og egenmeldt fravær fra kommunens eget lønns- og personalsystem per 31. desember 2011. Sykefraværet for 2012 viser samlet resultat for programområdet Sosialtjeneste og bolig og programområdet Kommunehelse. *** Medarbeiderundersøkelsen måles basert på en indeks fra 0–100, der 100 er best. Fargemarkering for måloppnåelse følger resultatmålene i rådmannens målekart. Indeksen for 2012 viser samlet resultat for programområdet Sosialtjeneste og bolig og programområdet Kommunehelse.
ÅRSRAPPORT 2012
65
Nøkkeltall tjenester Brukere
Tjeneste
2010
Psykisk helse barn og unge 0–20 år (PSBU)
1)
Helsetjenester barn og unge 0–20 år
2011
Konsultasjoner 2012
2010
2011
2012
1 225
938
717
13 490
11 394
4 585
32 267
32 452
32 252
90 896
91 569
91 213
697
1 080
1 073
10 192
Utgår
Utgår
64 422
Utgår
Utgår
43 065
46 828
48 684
8 296
8 544
11 227
385
415
566
Opptrening og rehabilitering 2) - fysio- og ergoterapi barn og unge 0–18 år - rehabilitering - hjelpemiddelutlån (oppdrag)
7 006
6 991
7 383
15 531
14 588
13 352
Legevakt 3) Folkehelsekontoret - smittevern 4) - antall kontroller salgs- og skjenkebevilling Ressurssenter for psykisk helse Walles mestringssenter - psykologtjeneste voksne
41
69
54
150
311
270
- selvmordsforebyggende team 5)
89
99
75
1 181
734
555
- sorgstøttetilbud 6)
66
70
63
638
549
154
--
--
16
344
311
265
4 548
5 105
4 682
74
82
23
- sorgstøttetilbud, telefonkonsultasjoner (ny 2012) Bjørnegård psykososiale senter - belegg trygghetsenheten - samtaler, råd og veiledning
72,4 %
54,5 %
7)
- antall telefoner til trygghetsenheten - antall saker i kriseteam
8)
56,3 %
Nedgangen i antall brukere og konsultasjoner hos PSBU skyldes i hovedsak at Flyktningteamet ikke lenger inngår i tallene. Dette hører nå under avdeling Migrasjonshelse ved Flyktningkontoret. 2) Endring i statistikkføring for tjenester innenfor Opptrening og rehabilitering fører til at brukertallene (Fysio- og ergoterapi barn og unge) for 2011og 2012 ikke kan sammenlignes med tall for 2010. Innføring av tidsregistrering ved tjenestene betyr at konsultasjoner ikke kan telles. 3) Legevakt: Konsultasjoner er inkludert sykebesøk med legevaktbil. 4) Smittevern: Økning i antall konsultasjoner skyldes meningokokkvaksinering av russ samt en generell økt aktivitet på reisevaksinasjonsenheten. 5) Årsak til nedgang i antall konsultasjoner selvmordsforebyggende team: Selvmordsforebyggende team er fra og med 2012 organisert hos Ressurssenter for psykisk helse. Nye registreringsrutiner etter omorganisering gjør at tallene for 2012 ikke er direkte sammenlignbare med tidligere år. Færre henvendelser fra Bærum sykehus, antagelig som følge av naturlige svingninger i befolkningen. 6) Årsak til nedgang i antall konsultasjoner sorgstøttetilbud: Tydeligere fokus på mål om færre konsultasjoner. Må imidlertid sees i sammenheng med en liten nedgang i antall klienter. 7) Årsak til reduksjon i antall samtaler har sammenheng med intern omfordeling av ressurser. 8) Reduksjon i antall saker kriseteam: Ved en feil er ikke saker i årets to første måneder registrert. Antall saker i 2011 var også veldig høyt på grunn av terrorhandlingene 22. juli 2011. 1)
Resultater Programområdemål Mål 1:
Sikre god og rettferdig fordeling av tjenestene og god forvaltningsskikk. I 2012 skal tjenestene ha et spesielt fokus på utarbeidelse av nye kriterier for tildeling, og det skal fattes skriftlige vedtak. Resultat:
Det er innført skriftlige vedtak om tildeling av tjenester på de områdene der det er hensiktsmessig. Arbeidet med å etablere tydeligere kriterier for vedtak videreføres i 2013. Vedtak om tjenester fattes av til-
66
ÅRSRAPPORT 2012
delingskontoret. Endringene har medført et tydeligere skille mellom bestiller- og utførerrollen. For henvisninger til ergo- og fysioterapitjenester er det, i samarbeid med ASSS-nettverket (ASSS står for Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner), laget en felles prioriteringsnøkkel for antatt ventetid basert på alvorlighetsgrad. Mål 2:
Gjennomføre effektivisering for å opprettholde rett kvalitet. I 2012 skal tjenestene ha et spesielt fokus på økt samhandling, utarbeidelse av nye samarbeidsavtaler og implementering av omorganisering av helse- og sosialtjenesten.
Resultat:
Bærum kommune har ansatt en samhandlingskoordinator i 2012. I samarbeid med kommunehelse samarbeidet Vestre Viken, har kommunen laget og inngått alle avtaler som lovverket krever. I tillegg er det for å sikre god samhandling utarbeidet flere lokale avtaler innenfor aktuelle fagområder. Det er nært samarbeid med Asker kommune om lokalt samarbeidsutvalg og om samhandlingsreformen generelt. Det er laget flere samarbeidsavtaler mellom tjenestesteder innenfor helse og sosial, andre tjenestesteder i kommunen og med eksterne samarbeidspartnere. Blant annet er det inngått en samarbeidsavtale som beskriver rutiner, ansvarsområder og kriterier for tildeling av tjenester mellom Enhet for opptrening og rehabilitering og henholdsvis Hjelpemiddelutlånet (BKA), helsesøstertjenesten og institusjonene i Pleieog omsorgstjenesten. Arbeidet med å implementere ny organisasjonsmodell for helse- og sosialtjenesten er videreført i 2012, og ny lederstruktur er innført. Helsetjenester for barn og unge, inkludert psykiske helsetjenester, er organisert under nytt kommunalsjefområde med ansvar for barne- og ungdomstjenester. For å sikre gode overganger for de unge, og ivareta samt videreutvikle en felles faglig plattform innen fagfeltet psykisk helse, er det lagt vekt på fortsatt samarbeid og samhandling mellom tjenestene innenfor Helsetjenester barn og unge og Psykiske helsetjenester til voksne. Mål 3:
Tjenestene skal være mest mulig i tråd med behovet i befolkningen. I 2012 skal tjenestene ha et spesielt fokus på å klargjøre indikatorer og måltall som skal nyttes i oppfølging og forbedring av tjenestene. Resultat:
Arbeidet med å klargjøre indikatorer og måltall til bruk i oppfølging og forbedring av tjenestene er påbegynt i 2012. Noen av tjenestene har allerede tatt i bruk slike relevante indikatorer eller måltall. Arbeidet må sees i sammenheng med kommunens gjennomgang av styringssystemet. Klargjøring av indikatorer og måltall er langsiktig, og videreføres i 2013. Det er opprettet en skolestartundersøkelse i alle barneskoler i tråd med det nasjonalt anbefalte fagprogrammet for skolehelsetjenesten. Innføring av undersøkelsen er knyttet til resultatmål og produksjonsindeks for kommunehelse.
Andre resultater
Miljørettet helsevern
I 2012 gjennomførte miljørettet helsevern 92 tilsyn. Det har vært ført tilsyn med solarier, terapiridning, bassengbad, skoler, barnehager og familiebarnehager. Tilsynene er risikobasert og gjennomføres i henhold til årlige utarbeidede tilsynsplaner. Det er etablert ny målestasjon for luftforurensning
på E18 mellom Lysaker og Strand, og nytt måleutstyr er installert på målestasjonen langs E16 nord for Hamangtunnelen. Statens vegvesen hadde problemer med å få frem strøm til den nye målestasjonen ved E18, og målingene kom ikke i gang som planlagt i 2012. Det er utarbeidet egen rapport om luftkvalitet hvor resultater av målinger fra E16 foreligger. Smittevern
Også dette året har Folkehelsekontoret gitt tilbud om meningokokkvaksinering av russen i Bærum. I 2012 ble tilbudet utvidet til ungdom mellom 17 og 19 år. 32 prosent av årets russ ble vaksinert. Samfunnshelse har fått prosjektmidler fra Helsedirektoratet til forebyggende tiltak mot klamydia overfor ungdom i videregående skole. Prosjektmidlene benyttes til en informasjonskampanje som er utarbeidet i samarbeid med skoler og elevorganisasjoner. Sosiale medier er benyttet til dette. Salgs- og skjenkebevilling
Nye bevillingspolitiske retningslinjer er vedtatt som en del av Ruspolitisk handlingsplan. Viktige endringer er at inndragningspraksis ved salg og skjenking til mindreårige har blitt strengere. I 2012 ble det søkt om fornyelse av 138 salgs- og skjenkebevillinger. Av disse fikk fire avslag på grunn av dårlig vandel. Det er politisk bestemt å utvide skjenketiden utendørs til kl. 24 i den indre delen av Sandvika sentrum. Asker og Bærum legevakt
I 2012 ble driftsansvaret for Asker og Bærum legevakt tilbakeført til Bærum kommune. For å kunne tilby innbyggerne god service og tilgjengelighet er mottaksapparatet på legevakten endret. Det har vært en jevn økning av besøkende på legevakten de siste årene. Derfor er det en utfordring å nå målene som er satt for ventetid. I 2012 ble det satset spesielt på å utvikle god faglig kvalitet på overgrepsmottaket for voldtatte og for personer som har vært utsatt for vold i nære relasjoner. Det er satt i gang et prosjekt for å gjennomgå legevaktens legetjeneste. Målet er å gi innbyggerne den best mulige kvaliteten på tjenesten i forhold til behov og ressurser. Prosjektet skal avklare tilbudet, servicenivået og dimensjonering av tjenesten, samt ta stilling til fremtidig drift og bemanning. Legevaktbilen er en suksess og ble integrert som en permanent del av legevakten våren 2012. Det har vært gjennomført 3 202 besøk med legevaktbilen i 2012. Det er en liten nedgang fra i fjor fordi legevaktbilen i 2012 ikke deltok i massevaksinasjon slik som i 2011. Fastlegene
Arbeidet med en plan for allmennlegetjenester er satt i gang i et nært samarbeid med fastlegene. Planen skal sikre riktig dimensjonering av allmennlegetjenesten
ÅRSRAPPORT 2012
67
og bidra til at innbyggerne i Bærum får legetjenester med god kvalitet. Planen skal belyse tiltak for å styrke tverrfaglig samhandling og samarbeid mellom fastlegene, kommunen og andre tjenesteytere. Helsetjenesten ved Ila fengsel
Helsetjenesten Ila fengsel er etablert som en avdeling under Samfunnshelse. Det er utviklet gode samarbeidsrutiner mellom helsetjenesten og kriminalomsorgen. Terrorrettsaken etter 22. juli medførte et økt press på helsetjenesten i 2012. Hovedutfordringene for helsetjenesten er å yte helsetjenester innenfor fengselets rammer, tilpasset ulike lovverk. Forebygging og mestring
Det er gjennomført opplæring av ansatte i kommunen i den nye folkehelseloven. I følge den nye loven skal kommunene arbeide systematisk med å skaffe seg oversikt over innbyggernes helsetilstand samt kartlegge faktorer som kan påvirke folkehelsen. Kommunen har bestilt statistikk om ulike levekårsindikatorer på skolekretsnivå for å kartlegge mulige ulikheter i levekår internt innenfor kommunen. Det er også startet et arbeid med å samle og systematisere kunnskap fra egne helse- og omsorgstjenester. Den nye folkehelseloven pålegger også kommunene å bruke kunnskap om helsetilstand og påvirkningsfaktorer som grunnlag for planstrategi og utviklingsarbeid. Under temaet levekårsforskjeller og nærmiljøkvaliteter er levekår, helse og påvirkningsfaktorer tatt opp i arbeidet med samfunnsdelen ved rullering av kommuneplanen. Planarbeidets mål er å fastsette overordnede mål og strategier for å bedre og utjevne levekårene i kommunens befolkning. Kommunen har mottatt prosjektmidler fra Akershus fylkeskommune til et utviklingsprosjekt rettet mot ungdom og aktivitet. Prosjektet er etablert fordi ungdom blir mindre aktive i ungdomsskolealder. Sjøholmen maritime senter (skoleidrett) og Bekkestua og Vøyenenga ungdomsskoler er med i prosjektet. Skolene har høsten 2012 gjennomført en kartlegging blant elevene, og våren 2013 skal ulike aktiviteter prøves ut for å få inaktive ungdommer til å bli mer fysisk aktive. Utsatte barn og unge
Det er et mål i handlingsprogram 2012–2015 at barn i sine første leveår samt ungdom skal prioriteres. Kommunen har i 2012 inngått samarbeidsavtale med barselavdelingen på Bærum sykehus, og det har vært faste møtepunkter. Helsestasjonene i Bærum har arbeidet systematisk med å legge til rette for hjemmebesøk av helsesøster innen 14 dager etter hjemkomst fra barselavdeling. Det er startet et nærmiljøprosjekt på Marie Plahte familie- og aktivitetssenter. Helsetjenester for barn og unge har fått innvilget prosjektmidler fra Helsedirektoratet for å lage en modell for et mer helhetlig og samordnet tjenestetilbud i nærmiljøet til barne- og
68
ÅRSRAPPORT 2012
ungdomsgruppen og deres foreldre. Helsetjenester for barn og unge har videreført sitt arbeid med skilsmissegrupper. Tjenesten deltar i Ser du meg - prosjektet, som er et samarbeid med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og familievernkontoret i Sandvika. Det er i 2012 rettet spesiell oppmerksomhet mot høykonfliktfamilier. Psykiske helsetjenester til barn og unge er fra 2012 organisert under helsestasjons- og skolehelsetjenestedriften. Det er i tråd med strategien: Høyest mulig kompetanse nærmest mulig brukeren. Psykiske helsetjenester arbeider forebyggende og helsefremmende gjennom tverrfaglig psykiske helseteam for sped- og småbarn, barn og ungdom. Teamene får henvendelser via helsesøster og bistår barn, unge og familier som ønsker oppfølging og samtaler for en kortere periode. Mange av henvendelsene til psykisk helseteam for ungdom handler om symptomer på angst, uro, nedstemthet og stress. Det har også i 2012 vært satset på stressmestringskurs på skolene, samt på skoleprogrammet VIP (veiledning og informasjon om psykisk helse hos ungdom). Programmet er innført i samarbeid med Lærings- og mestringssenteret ved Vestre Viken helseforetak. Barn som pårørende
Kommunen har fra 2010 hatt ansvar for å ivareta barn som er pårørende til foreldre med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade. Enhet for rus og psykososial oppfølging har opprettet en barneansvarlig i hver av sine fire avdelinger for å ivareta barnas informasjons- og oppfølgingsbehov. Ved oppstart av tjenestene blir det kartlagt om bruker har barn. Alle brukere har i samtale med sin kontakt fokus på barn som pårørende og hvilket ansvar kommunen har. De barneansvarlige i kommunen samarbeider med barneansvarlige i spesialisthelsetjenesten. Det er i 2012 inngått ny samarbeidsavtale mellom Vestre Viken helseforetak og Asker og Bærum kommuner om barn som pårørende. Psykisk helse voksne
Fokusområde i 2012 har vært implementering av ny organisasjon, med opprettelse av tre avdelinger: avdeling Bjørnegård psykososiale senter, avdeling Walles mestringssenter og Asker og Bærum krisesenter. Kommunens aktivitetstilbud innenfor rus og psykisk helse er dermed restrukturert i tråd med vedtatte mål i handlingsprogram 2012–2015. Avdeling Walles mestringssenter er et forebyggende tilbud med fokus på tidlig intervensjon og mestring av psykiske helseplager. Avdelingen har fått ansvar for funksjonene selvmordsforebyggende team, sorgstøtteoppfølging, familievoldsrådgiver, kriseteam, psykologtjeneste, samt ulike informasjons- kurs- og veiledningstilbud. Samlokalisering av ulike funksjoner skulle medføre bedre ressursutnyttelse. Siden avdelingen er geografisk spredt på to steder, har dette
22. juli-monumentet står på Kjørboodden i Sandvika. Kunstner: Nico Widerberg. Foto: Marius Morstøl Jenssen
kun delvis blitt realisert. Ved Bjørnegård psykososiale senter er alle funksjoner med unntak av kommunens kriseteam videreført. Kriseteamet er overført til Walles mestringssenter. I 2012 har det vært satset spesielt på samhandling mellom 1. og 2. linjetjenestene. I prosjekt Samhandlingsteam med Vestre Viken utprøves en forpliktende samhandlingsmodell mellom Bærum kommune og Distriktspsykiatrisk senter i Bærum. Målet er å gi
personer med langvarig, alvorlig psykisk lidelse, kombinert med ruslidelse og svak eller ingen tilknytning til tjenesteapparatet, et helhetlig og sammenhengende behandlings- og tjenestetilbud i kommunens ordinære tjenesteapparat og i spesialisthelsetjenesten. Det er opprettet et tverrfaglig samhandlingsteam som består av ansatte fra psykisk helse, rustjenesten og sosialfaglige tjenester i Bærum kommune, samt fra spesialisthelsetjenesten i psykiatri og rus. Samhandlingsteamet er et treårig prosjekt som startet i januar 2012.
ÅRSRAPPORT 2012
69
Brukerrådet for psykisk helse og rus i Bærum kommune
Brukerrådet for psykisk helse og rus, Bærum kommune (BRPR) arbeider ut fra et mandat utarbeidet i samarbeid med kommunen. BRPR sin ambisjon er å være en god støttespiller, slik at Bærum kommune kan bli en foregangskommune innenfor kommunal brukermedvirkning. Tema i samarbeidet har blant annet vært samhandlingsreformen, kvalitetsforbedring og nedskjæringer, samarbeid med og virksomhet ved aktivitetshusene, individuell plan, brukermedvirkning, rådets mandat, samt initiativ overfor, og samarbeid med, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon. Ut over dette har BRPR vært representert i arbeidsgruppen for Prosjekt Samhandlingsteamet i Bærum, styringsgruppen for ruspolitisk handlingsplan, deltatt i dialogmøte vedrørende dagtilbud til rusmisbrukere i Bærum, orienteringsmøter om rådets virksomhet ved aktivitetshusene, og arbeidet med det videre tilbudet ved Bjørnegård psykososiale senter og Villa Walle. Rådet har hatt 295 000 kroner til disposisjon og totalt er 250 411 kroner regnskapsført i 2012. Det er kommet inn drøyt 30 søknader om økonomiske bidrag. Søknadene gjaldt kulturelle aktiviteter, fysisk aktivitet, turer, kurs og seminar, inventar og brukermedvirkning. Søknadene kom fra organiserte grupper ved aktivitetshus og Café Kjernehuset, organisasjoner, enkeltpersoner og grupper. Oppfølging etter 22. juli
Alle de berørte ungdommene fra Utøya ble fulgt opp
av kommunens kriseteam i 2012, individuelt og/eller i gruppe. Alle ungdommene fikk en definert kontaktperson høsten 2011 som har fulgt hver enkelt også i 2012. Gruppetilbudet ble avviklet i september, de berørte har siden blitt fulgt opp etter behov. Alle ungdommene som kriseteamet har hatt kontakt med har gjennomført skoleåret på videregående skole eller universitet. Oppfølging i forhold til skole er gitt etter behov. Kommunen fikk tildelt midler til psykososial oppfølging fra fylkesmannen og midlene er benyttet til formålet. Den 22. august 2012 ble det avduket et minnesmerke laget av Nico Widerberg i Kjørboparken. Minnesmerket kom på plass i samråd med ønskene til pårørende til den omkomne, og er ment å være et sted for ettertanke og hedring av alle som ble rammet av terrorhandlingene. Budsjettreduksjoner vedtatt i handlingsprogram 2012–2015
I handlingsprogram 2012–2015 ble følgende tiltak for budsjettreduksjon og effektivisering vedtatt: • Restrukturering av kurs/sosial/aktivitetstilbud psykisk helse • Samordne psykologtjenester og andre tjenester innen psykisk helsetjenester barn og unge • Avvikle samlivskurs • Redusere tilskudd til brukerråd psykisk helse Den økonomiske effekten av tiltakene er innarbeidet i budsjettrammene.
Økonomisk resultat Mill 2012 kr Brutto driftsutgifter herav lønn andre utgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter
Vedtatt budsjett
Revidert budsjett
Disp. fondsm.
Sum til disp.
Årsregnskap
Årsavvik i kr
Årsavvik i%
376,4
406,0
2,8
408,9
397,9
10,9
2,7
165,3
179,1
0,3
179,4
179,2
0,2
0,1
211,1
226,9
2,5
229,5
218,7
10,7
4,7
50,9
53,1
0,0
53,1
57,9
4,8
9,0
325,4
352,9
2,8
355,7
340,0
15,7
4,4
Programområdet har et samlet mindreforbruk på 15,7 millioner kroner. Av dette utgjør 1,1 mill bundne midler til statsfinansierte helseprosjekter. Disse er avsatt til fond. Mindreforbruket etter avsetning til bundne fond er 14,6 mill. Mindreforbruket er i hovedsak knyttet til samhandlingsreformen. Den endelige avregningen skjer i løpet av februar 2013 og resultatet er dermed fortsatt ikke helt klart. Det arbeides for å utvikle kostnadseffektive og målrettede tiltak som kan bidra til å forebygge livsstilsrelaterte helseplager for spesifikke målgrupper i befolkningen. Mindreforbruket i 2012 skyldes at tjenestene bare delvis har kommet i gang med tiltakene, både fordi dette har krevd gode forberedelser og også fordi størrelsen på medfinansierin-
70
ÅRSRAPPORT 2012
gen til Vestre Viken har vært usikker. For øvrig er det mindreforbruk på Migrasjonshelse som skyldes ledige stillinger deler av året. Resten av tjenestene har små avvik.
Utviklingstrekk 2008–2012 UTVIKLING I BRUTTO OG NETTO DRIFTSUTGIFTER I PERIODEN 2008–2012 (mill 2012 kr)
400 350 300 250 200 150 100 2008
2009
2010 Brutto driftsutgifter
Det er samsvar mellom utviklingen av netto og brutto driftsutgifter i store deler av perioden. I 2009 ble øremerkede midler til psykisk helse overført til kommunenes rammetilskudd. Det førte til reduksjon i brutto driftsutgifter, og tilsvarende økning i netto driftsutgifter. Nedgangen i brutto driftsutgifter i 2011 skyldes nedleggelse av helsekontoret for asylsøkere, som var statsfinansiert. Den kraftige økningen i både brutto og netto driftsutgifter fra 2011 til 2012 skyldes i hovedsak samhandlingsreformen, hvor programområdet ble tilført 115,3 millioner kroner. Legevakten har også blitt etablert i kommunal drift, noe som også påvirker spesielt brutto utgifter.
Investeringer
2011
2012
Netto driftsutgifter
utgjør 5,5 mill. Samlet brutto forbruk utgjør 3,4 mill. Årets samlede inntekter utgjør 0,6 mill. Midlene følger prosjektene. Samlet gir det gjenværende prosjektmidler på 5,8 mill. Dønski familiesenter
I 2011 åpnet nye Marie Plahte aktivitets- og familiesenter. I 2012 var det satt av 1,2 mill til sluttoppgjør og innkjøp av inventar, hvorav 1,1 mill er brukt. Ombygging Legevakten
Det var satt av 3,0 mill til ombygging av Legevakten i 2012, hvorav 2,1 mill er brukt. Inntekt fra Asker på 0,6 mill i 2012 øker gjenværende midler til 1,5 mill i 2012.
Programområdets totale ramme til investeringer var 8,6 millioner kroner, hvorav overførte midler fra 2011
ÅRSRAPPORT 2012
71
Kultur og fritid I samspill med næringsliv og frivillige bidrar tjenestestedet Kultur og samarbeid til å videreutvikle et levende kunst- og kulturmiljø i Bærum, og til å gi innbyggere og besøkende i kommunen gode opplevelser. Kultur og samarbeid koordinerer også kontakten mellom kommunen, kirken og andre trossamfunn på det økonomisk-administrative området, samt innenfor kultur og barne- og ungdomsarbeid. Tjenestestedet forvalter kommunens kunstsamling. Tilskudd til kulturformål er et sentralt kulturpolitisk virkemiddel for å få til et aktivt og mangfoldig kulturliv på et høyt nivå. Ungdomstjenesten fremmer og ivaretar et godt oppvekstmiljø for unge mennesker i Bærum kommune gjennom et bredt forebyggende fritidstilbud til barn og unge. Ungdomstjenesten består av syv ulike fritidssentre samt ulike tilbud i samarbeid med blant andre skoler, frivillige lag og organisasjoner. Biblioteket fremmer opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet materiell gratis til disposisjon. Bærum Kulturhus tilbyr et mangfold av kulturopplevelser til publikum på egen scene, og driver også Sandvika Teater, Lille Scene, Musikkflekken og Skiltverkstedet. Bærum Kulturhus, i samarbeid med det lokale kulturlivet, bidrar til at aktører innenfor musikk, teater og dans kan presentere seg på en kvalitativ god måte. Lokale leietakere mottar gjennom et differensiert prissystem betydelige indirekte tilskudd. Bærum Kulturhus presenterer dessuten en rekke norske og utenlandske tilbud av høy kvalitet. Det beriker
det samlede opplevelsestilbudet i kommunen. Det er Natur- og idrettsforvaltningen som forvalter og sikrer arealer for friområder, parker, turveier, friluftsliv og landbruk, samt anlegg for idrett. Visjonen er at alle som trenger et tilrettelagt fritidstilbud får det innenfor de rammer og muligheter kommunen til enhver tid har. Gruppeaktiviteter prioriteres høyt. Regionalt aktivitetssenter (REGA) omfatter Emma Friskhus, Emma Sansehus, Emma Kafé, Emma Gjestehus, Emma Galleri og Emma Hjorth Museum. Det er organisert under Kultur og fritid, men hører økonomisk til under programområde Pleie og omsorg. Senteret drives etter prinsippet om et helhetlig tilbud om opplevelses- og treningsarenaer samt arbeidsplasser tilrettelagt for personer med funksjonshemming. Tiltakene kobles sammen for å sikre fleksibilitet og kvalitet på tjenestene og tilbudene. Omvendt integrering og synliggjøring av personer med funksjonshemming som ressurs går som en rød tråd gjennom alle de etablerte tilbudene. Tilrettelagt fritids visjon er at alle med behov for et tilrettelagt fritidstilbud og ferietilbud på grunn av sin funksjonshemming får det innenfor de rammer og muligheter kommunen til enhver tid har. Tjenestestedet organiserer støttekontaktene basert på vedtak fra Tildelingskontoret. Tilrettelagt fritid er organisert i Kultur og fritid, men hører økonomisk til under programområde Pleie og omsorg. Kultur og fritids fagkompetanse og nettverk bidrar i planleggingen av kommunens møteplasser og med å legge til rette for og ivareta livet mellom husene.
Målekart – resultat Målekart – resultat Brukertilfredshet *
2010
2011
2012
ikke målt
5,2 l
ikke målt
Brukermedvirkning *
ikke målt
4,8 l
ikke målt
Brukernes opplevelse av etisk standard *
ikke målt
5,4 l
ikke målt
Sykefravær **
5,1 % l
4,4 % l
5,2 % l
79 l
ikke målt
77 l
Indeks for godt medarbeiderskap og læring og fornyelse ***
* Undersøkelsene måles på en skala fra 1–6, der 6 er best. ** Tallet for 2011 baserer seg på legemeldt fravær fra NAV til og med 31. september 2011, og egenmeldt fravær fra kommunens eget lønns- og personalsystem per 31. desember 2011. *** Medarbeiderundersøkelsen måles basert på en indeks fra 0–100, der 100 er best. Fargemarkering for måloppnåelse følger resultatmålene i rådmannens målekart. Tallene viser samlet resultat for programområdet Kultur og fritid og programområdet Kirke og andre religiøse formål. Brukerundersøkelse for faggruppe idrett er ikke inkludert i indikatorene brukertilfredshet, brukermedvirkning og brukernes opplevelse av etisk standard i 2011.
72
ÅRSRAPPORT 2012
Nøkkeltall tjenester 2010
2011
2012
51 000
51 344
53 899
275 712
293 452
300 416
Natur- og idrettsforvaltningen Antall medlemmer i idrettslag 1) Ungdomstjenesten Antall besøk per år, ungdomstjenesten 2) Bærum bibliotek Utlån per innbygger, bibliotek
6,5
6,5
6,5
Besøk per innbygger, bibliotek
5,7
5,4
4,9
28 761
32 912
36 717
10 036
10 643
10 038
743
897
847
18 908
23 527
24 742
487
526
519
Antall brukere av tjenesten Mappa mi Eksternt søk på hjemmeside per dag
3)
Kulturarena Bærum (KUAR) Aktiviteter på scene Antall deltakere Forestillinger på scenene, hvorav - antall lokale arrangører
277
283
324
- antall ordinære leietakere
108
120
88
- antall KUAR-arrangementer
102
123
107
81 879
87 092
80 450
248
329
315
Besøkende Gjennomsnittlig antall hjemmesidesøk per dag Kultur og samarbeid Vært involvert i arrangementer og prosjekter (ny) 4)
55
Antall utstillinger (vandreutstillinger og i glassmontrene) (ny)
27
Tilskudd til frivillige lag og organisasjoner 2 323 840 6)
1 905 025
7)
1 409 580
1 487 875
1 622 000
1 661 450
1 573 710
11 018 000
14 076 897
13 426 000
1 604 400 11)
1 186 739
1 302 795
Sang- og musikkforeninger
2 663 275 5)
Teater og dans
1 576 025
Ungdomsarbeid Idrettslag/foreninger
8) 9)
Andre foreninger 10) Antall besøkende i badene (ny) Berger svømmehall
39 738
Nadderud svømmehall
137 524
Totalt
177 262
Tallene gjelder per 1. januar 2012, da det ikke kommer tall for 2012 før i april. Disse besøkstallene inkluderer også utleie/utlån og aktiviteter i samarbeid med frivillige lag og organisasjoner. Tallene fremstår derfor som forskjellige fra rapporterte tall i tidligere årsrapporter. 3) Gjelder eksternt søk på bibliotekets hjemmeside per dag (det vil si www.barum.folkebibl.no, i tillegg kommer søk direkte til ny hjemmeside på www.baerum.kommune.no). 4) Utlån av utstyr, råd og veiledning, prosjektledelse, prosjektdeltagelse. 5) Tallet for 2010 inkluderer 249 000 kroner i støtte i forbindelse med Eurovision Song Contest. 6) Tallet for 2011 inkluderer et tilskudd til skolekorps på 296 000 kroner. 7) Tallet for 2010 inkluderer 153 500 kroner i støtte i forbindelse med Eurovision Song Contest. 8) Inkludert 12 friluftsorganisasjoner. 9) Økningen i driftstilskudd skyldes tilskudd til Snarøya Sportsklubb for drift av anleggene på Hundsund. 10) Inkludert tilskudd til Haug og Dissimilis, ulike kulturprosjekter og fire prosent til administrativ fordeling. 11) Tallet for 2010 inkluderer 97 000 kroner i støtte i forbindelse med Eurovision Song Contest. 1) 2)
ÅRSRAPPORT 2012
73
Resultater
Årets resultater innenfor programområdet er i samsvar med mål og forventninger. Kommunen har et godt omdømme når det gjelder kultur- og fritidstilbud. Programområdemål
Innen utgangen av 2012 skal programområdet kultur og fritid ha: Mål 1:
Etablert ny struktur i Bærum Frivilligsentral der frivillige har en sentral rolle. Resultat:
Et nytt styre sammensatt av representanter fra frivillige organisasjoner er etablert. Frivilligsentralen har flyttet fra Røde Kors-huset til Kommunegården. Mål 2:
Etablert en aktiv møteplass for kommunens innbyggere i sentralhallen i Kommunegården der frivillighet og kultur er sentrale elementer. Resultat:
Prosjektet Liv og røre i Sentralhallen er etablert for å skape en aktiv møteplass og legge til rette for økt frivillighet i sentralhallen i Kommunegården. Frivilligsentralen har allerede flyttet inn. Det er utarbeidet planer om å åpne opp mellom sentralhallen og biblioteket sommeren 2013. Mål 3:
Bidratt i utviklingen av Bakgården i Brambanikvartalet som møteplass, i et samarbeid mellom næringsliv, frivillige og kommunen. Resultat:
Prosjekt BAKGården har satt et positivt preg på byen Sandvika. Samarbeid mellom næringsliv, frivillige og kommunen har gjort at BAKgården i 2012 kunnet by på hele 44 arrangementsdager i perioden fra 5. mai–30. september. Kafédrift og andre muligheter for rekreasjon, også utenom kulturarrangementene, har gjort stedet til en viktig møteplass i Sandvika. BAKgården ble brukt under Byfest, HØSTfest og Julemarkedet i Sandvika desember 2012.
Andre resultater Bibliotek
Besøkene på biblioteket går litt ned, mens utlån går litt opp. Bruken av digitale tjenester viser en sterk økning. Fra 2002 har biblioteket tilbudt Mappa mi / Mine sider, og antallet brukere har økt fra 3 000 i 2003 til mer enn 36 000 i 2012. Mappa mi brukes for å få oversikt over lån og reserveringer, og for å reservere materiale og fornye lån med mer. Fra 2012 er disse tjenestene også tilgjengelige fra bibliotekets web-app
74
ÅRSRAPPORT 2012
for smarttelefoner og nettbrett. De siste årene har utlån av bøker for barn og filmer hatt den største økningen. Utlån av musikk har hatt den største nedgangen. Sandvika Bibliotek deltar i prosjektet Liv og Røre i sentralhallen i kommunegården. Ved å åpne opp mot sentralhallen kan noe av bibliotekets tilbud flytte ut. Det bidrar til å skape interesse for biblioteket og inviterer brukerne inn på en helt annen måte. Lokal Digital er et 3-årig prosjekt (2011–2013). Bærum bibliotek samarbeider med Nasjonalbiblioteket og lokale aktører, blant annet Historielaget, om å digitalisere og formidle lokalhistorisk materiale – bøker, bilder, lydopptak og film fra Bærum. Materialet blir gjort tilgjengelig på bibliotekets nettsider og lokalhistoriske temasider er laget. Hovedvekten ligger på tema om industrihistorie og husmannsplasser, materiale utgitt av historielaget og velforeningene i Bærum. Rykkinn bibliotek har hatt en gjennomgående oppgradering av gulv, vegger og belysning. Det har vært en kort og intensiv periode med oppussing. Biblioteket var derfor stengt noen uker på slutten av året. Arbeidet med bibliotekmeldingen har satt preg på siste halvdel av 2012, og det har engasjert ansatte, brukere, politikere og andre. Det er gjennomført en egen befolkningsundersøkelse. Undersøkelsen supplerer kommunens egen brukerundersøkelse. Den har i tillegg til å kartlegge bruken av bibliotekene i Bærum, også undersøkt hvem som ikke bruker bibliotekene og hvorfor. Over 60 prosent av de spurte hadde brukt ett eller flere av bibliotekene i Bærum i løpet av det siste året. Ungdomstjenesten
2012 var første driftsår for Marie P, ungdomsdelen av Marie Plahtes familie- og aktivitetssenter. Samarbeidet med helsestasjonen og andre tjenestesteder innenfor helse er godt i gang og under utvikling. Samarbeidet har et sterkt fokus på det brede helseforebyggende arbeidet. Utstyrsboden er flyttet fra Vøyenenga til Marie P. Tilbudet er nå lettere tilgjengelig for flere brukere og sportsutstyr lånes ut for kortere og lengre perioder. Til sammen 492 ungdommer fikk sommer-/ekstrajobb gjennom sommerjobbtilbudet, et samarbeid med Utekontakten og private næringsdrivende. Arena Bekkestua, en multihall for ungdom, er fortsatt et svært populært møtested med vekt på aktiviteter utenfor den tradisjonelle idretten. Tilbudet om skating, BMX, in-line, capoeira og nysirkus når store grupper av ungdom. Det har gjennom 2012 blitt et stadig tydeligere tidspress fra de ulike brukergruppene om tid i hallen. Ungdommens kulturmønstring (UKM) er et samarbeid mellom Ungdomstjenesten, Kultur og samarbeid, Bærum Kulturhus og Musikk- og kulturskolen. I 2012 var oppslutning av unge kunstnere og kunstutøvere større enn noen gang.
Dønski Fritidshus gjenoppstår som Marie P. fritidssenter. Fra venstre: hospitant Annika Cleff, leder av fritidsklubben Iklaque Chan, Irina Fjeringstad fra Utstyrsboden og fritidsleder Eline Egeland. Foto: Synne Storvik
Bærumungdommens motorsenter har gjennom året tilrettelagt for nye og spennende aktiviteter. I tillegg til åpent verksted og trialkjøring, tilbyr de også ATV, Down-hill og go-cart kjøring. Ny Giv Motorcamp, en motivasjonsuke for 10. klasse-elever som skal over i videregående skole, ble etablert i 2012 som et samarbeid med skolene. Skateanlegget vedlikeholdes kontinuerlig på grunn av stor slitasje. I 2012 ble Skatebowlen oppgradert med nye plater. Bærum kulturhus
Bærum Kulturhus har i 2012 hatt en stor aktivitet på alle scener. Antall arrangement og besøkstall er noe lavere enn året før. Det er normalt med variasjoner, og i et historisk perspektiv er aktiviteten god. Bærum Kulturhus har arbeidet videre med utvikling og forankring av prosjektet Dans i Bærum Kulturhus – regionalt kompetansesenter. En rekke markante gjestespill og øvrige tiltak har gitt gjennomslag i det norske og utenlandske dansefeltet, i media og blant bevilgende myndigheter. Det er lagt et godt grunnlag for å styrke og sikre en langsiktig ekstern finansiering fra 2013. I løpet av 2012 har Bærum Kulturhus innført et nytt billettsystem. Dette har bidratt til en kvalitetsheving og bedre kundeopplevelse. Bærum Kulturhus har dessuten i samarbeid med Bærum kommune Eiendom og Snøhetta arkitekter arbeidet mye for å sikre en best mulig bygging og ut-
videlse av Bærum Kulturhus. Sektorutvalg for frivillighet, idrett, kultur og kirke fattet i desember 2012 vedtak om ny økonomisk ramme for byggesaken. Selve byggingen skjer sommeren 2014. Bærumsbadene
Det har vært et normalår for badene i 2012, uten store driftsforstyrrelser. Av større arrangementer ble det gjennomført jr-NM i stup, samt Ungdommens Landsmønstringstevne i svømming (LÅMØ), begge i Nadderudhallen. I 2012 kjøpte badene inn oppblåsbare leker til bruk innendørs i vinterhalvåret. Lekene ble satt opp som en lekepark ute på vannet ved Kadettangen i juli. Dette ble en stor suksess, og vil bli gjentatt i 2013 med noen endringer. Anskaffelse av vannsklie til Nadderudhallen er lagt ut på anbud vinteren 2013 og sklien skal være klar til skolestart høsten 2013. Driftskontrakten ved Hundsund bad gikk ut 30. september. Kommunen tok over ansvaret for driften fra 1. oktober. Bemanning ble lagt ut på anbud, og tidligere drifter Bassengdrift AS vant anbudet om drift i fire år fremover. I vinter-, sommer- og høstferien arrangerte badene i samarbeid med skolesvømmingen gratis intensivkurs for barn med dårlige svømmeferdighet etter at de har gjennomført skolesvømming i 3. klasse. Omlag 200 elever i alderen 8–17 år fikk et ekstratilbud om å bedre svømmeferdighetene sine.
ÅRSRAPPORT 2012
75
Idrett
Idrettsavdelingen har i 2012 startet, gjennomført og deltatt i følgende prosjekter: • Hauger kunstisanlegg / Bærum ishall – nytt kjøleanlegg. • Bærum idrettspark: Vedtak om kommunal drift. Ansettelse av driftspersonell. • Hosle kunstgressbane med undervarme ferdigstilt. • Jar ishall for ishockey og curling nesten ferdig. • Høvik skole fleridrettshall nesten ferdig. • Oppgradering av Nadderud og Sandvika stadion. • Nadderud Arena – ny håndballhall på Nadderud for bredde og elite. • Ny Rykkinn skole – planlegging av fleridrettshall. • Utredning om miljøvennlig energi på idrettsanlegg. Kultur og samarbeid
I 2012 ble deler av kommunes kunstsamling presentert i et nettgalleri på kommunens hjemmesider. Hele 550 sentrale verk fra kommunens kunstsamling vises frem. Årlig organiseres vandreutstillinger fra samlingen i kommunens bo- og behandlingssentre. I tillegg vises arbeidene til lokale kunstnere og kunsthåndverkere i glassmontrene plassert utenfor Kommunegården. Kultur og samarbeid er medarrangør og tilrettelegger av festivaler, jubileumsfeiringer og markeringer, og spilte blant annet en aktiv rolle i markeringen av Sonja Henie-jubiléet i 2012. Avdelingen deltok også i EU-prosjektet Rekreative Ruter, som har fokus på sykkelturisme i Kattegatregionen, med tilrettelegging på Fornebu, Sandvika, Lysaker og Bærums Verk. Tilrettelagt Fritid
Gruppeaktiviteter har blitt prioritert høyt sammen med individuelle tilbud der det er behov. Antall vedtak om støttekontakt har blitt noe redusert fra 2011 til 2012. Flere brukere benytter seg av gruppetilbud REGA
Regionalt aktivitetssenter (REGA) / Emma Hjorth museum har bidratt med utstillingen Uhørte stemmer og glemte steder - Fortellinger fra utviklingshemmedes historie i sentralhallen i Kommunegården. Frivillighet
Kommunestyret vedtok 20. juni 2012 en ny frivillighetsmelding for Bærum kommune. Den slår fast at kommunen skal være tilrettelegger og støttespiller for en levende, mangfoldig og uavhengig frivillig sektor. Mange frivillige organisasjoner deltok på høringsverksteder i arbeidet som ledet frem mot ny frivillighetsmelding. Sektorutvalg for frivillighet, idrett, kultur og kirke valgte å sette spesielt fokus på 2012 som det europeiske år for aktiv aldring. Deler av frivillighetsmidlene ble derfor øremerket tiltak knyttet til aktiv aldringsåret.
76
ÅRSRAPPORT 2012
Nysirkusfestival
Nysirkusfestivalen ble arrangert i Kjørbotangen park bak Sandvika VGS i august 2012. Festivalen er en del av et treårig samarbeid mellom Circus Xanti og Bærum kommune. Programmet i 2012 var spekket med nysirkusartister og kompanier fra Frankrike, Norge, Finland, England, Danmark, Litauen og Sverige. Under festivalen var det forestillinger, workshoper og seminar for både barn og voksne. Lokal stedsutvikling – Fornebu
Foreningen Gamle Fornebu kultursenter (GFK) er et solid fundament i utviklingen av lokal møteplass på Fornebu og har etablert er nært og godt samarbeid med lokale aktører og foreninger på Snarøya, blant annet vellet og sportsklubben. Siden i fjor har flere kulturnæringer/-aktører etablert seg på området rundt det gamle flytårnet. I tillegg til de to eksisterende muséene, ble muséet Kultur På Hjul åpnet høsten 2012. Dette drives av frivillige i samarbeid med næringslivet og kunstnere på området. Kunst Rett Vest i regi av Vestregionen arrangeres hver høst. Gamle Fornebu har utviklet seg til et kunstkluster i denne sammenheng med mange deltagere, som gjør området interessant å besøke under perioden med åpne atelier. Stuntbiblioteket på Fornebu ligger i flytårnbygget. Det er et ubetjent bibliotek som holdes åpent i et samarbeid mellom kulturnæringene på Gamle Fornebu og Bærum bibliotek. Tilbudet dekker ikke behovet for bibliotek i området, men er en hyggelig tilleggsopplevelse for besøkende på området, spesielt myntet på barnefamilier. Lydinstallasjonen; Lyden av Oslo lufthavn åpnet 21. juni 2012 og skal stå i tre år. Installasjonen, som er plassert i Nansenparken, gir en opplevelse av fortid og nåtid ved å gjengi lydlige hendelser fra flyplassens historie til et bredt publikum. Det tradisjonsrike Peer Gynt-Spelet fra Gålå ble satt opp i Nansenparken med stor oppslutning og ble en publikumssuksess. Arrangementet viste nye muligheter i bruken av parken. Strandfestivalen på Storøyodden, i regi av Bærum kommune, Pleie og omsorg, ble nok en gang et vellykket arrangement for eldre fra Bærum kommunes sykehjem, boliger med service og hjemmeboende. Festivalen, som er et av arrangementene i Den kulturelle spaserstokken, er et resultat av et godt initiativ og samspill mellom frivillige organisasjoner og flere av kommunens avdelinger.
Økonomisk resultat Mill 2012 kr Brutto driftsutgifter herav lønn andre utgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter
Vedtatt budsjett
Revidert budsjett
Disp. fondsm.
Sum til disp.
Årsregnskap
Årsavvik i kr
Årsavvik i%
188,1
200,8
2,7
203,5
199,2
4,4
2,1
76,3
80,1
0,0
80,1
77,2
2,9
3,6
111,8
120,7
2,7
123,4
122,0
1,5
1,2
29,4
32,8
0,0
32,8
36,4
3,6
11,1
158,7
168,0
2,7
170,7
162,7
8,0
4,7
Netto driftsresultat for Kultur og fritid er på 8,0 millioner kroner. Etter korreksjoner for renteutgifter, renteinntekter og avsetning til bundne fond på 2,7 mill, er mindreforbruket på 5,3 mill. Avsetning til bundne fond skyldes tilskudd til fengselsbiblioteket Ila på 0,3 mill og Meeting Point Fornebu på 0,1 mill, diverse prosjekter hos Bærum kulturhus som Fragile, Symposium og Ut i Scenekunst med 1,6 mill, og utbygging av Bærum Ishall hos Natur og Idrett på 0,6 mill. Mindreforbruket skyldes blant annet ubrukte prosjektmidler på 3,4 mill. Videre er det mindreforbruk hos kultursjefen på 0,6 mill som hovedsakelig gjelder frivillighetsmidler. Biblioteket og Kultur og samarbeid har et mindreforbruk på 0,5 mill og 0,3 mill knyttet til vakante stillinger. Ungdomstjenesten og
Natur og idrett har økte inntekter på 0,7 mill og 0,1 mill. Mindreforbruket oppveies noe av merforbruk på 0,3 mill på Bærum Kulturhus. Merforbruket skyldes høyere produksjonskostnader enn budsjettert, lavere egeninntekter på billettsalg og driftkostnader ved kafeen som nå er i egenregi. Den høye merinntekten skyldes i hovedsak økte inntekter på Bærumsbadene på 1 mill og Ungdomstjenesten på 0,6 mill. Det er mottatt tilskudd til prosjekter på Bærum kulturhus på 1,3 mill utover budsjett, Bærum bibliotek har fått tilskudd på 0,2 mill til Prosjekt Meeting point og Prosjekt Lyrikk og Musikk, og Kultur og Samarbeid har mottatt tilskudd på 0,2 mill til Frisk med kultur. Resterende beløp på 0,3 mill er knyttet til Ungdomstjenesten og Natur og Idrett.
Utviklingstrekk 2008–2012 UTVIKLING I BRUTTO OG NETTO DRIFTSUTGIFTER I PERIODEN 2008–2012 (mill 2012 kr)
200
180
160
140
120
100 2008
2009
2010 Brutto driftsutgifter
Fra 2008 til 2009 er det en jevn økning i både bruttodriftsutgifter og netto driftsutgifter. I 2010 er det et hopp i driftsutgifter og driftsinntekter. Dette skyldes blant annet at deler av tidligere Bærum Kommunale Bedrifter (BKB) ble lagt til Natur- og idrettsforvaltning under programområdet og at Eurovision Song Contest økte brutto driftsutgiftene med 9 mill. Fra 2010 til 2011 er det en liten nedgang både på brutto og netto driftsutgifter. Dette skyldes utgiftene til Eurovision Song Contest som kun var i 2010.
2011
2012
Netto driftsutgifter
Fra 2011 til 2012 er det et hopp i både brutto driftsutgifter og netto driftsutgifter på 18,0 mill. 11,0 mill skyldes endring i føringen av vedlikeholdskostnadene til byggingsmassen tilhørende Kultur og fritid. I tillegg er tilskudd til drift og vedlikehold av Henie Onstad Kunstsenter på 4,8 mill fra 2012 flyttet til dette området. Resterende beløp er mindre justeringer på de andre tjenestestedene under Kultur og fritid.
ÅRSRAPPORT 2012
77
Investeringer
Programområdets totale ramme til investeringer var 269,2 millioner kroner, hvorav overførte midler fra 2011 utgjør 26,1 mill. Samlet brutto forbruk utgjør 212,7 mill. Årets samlede inntekter utgjør 14,4 mill, hvorav 8,4 mill følger prosjektene. Samlet gir det gjenværende prosjektmidler på 64,9 mill. Jar Ishall
Prosjektet omfatter både ishall på Jar og tennishall på Stabekk. Tennishallen stod ferdig høsten 2010. Jar Ishall er bygget i løpet av 2012, og det ventes is i anlegget fra februar 2013. Utomhusarbeidene gjenstår. Alle bevilgede midler er brukt. Bærum idrettspark
Det har vært byggearbeider ved Bærum idrettspark gjennom hele 2012. Nytt kjøleanlegg ved Hauger isbane er ferdig. Fremdrift og økonomi følger planen, og prosjektet planlegges ferdigstilt våren 2013. Årets mindreforbruk er 45,1 mill. Anleggsplanen
Prosjektene har et samlet mindreforbruk på 3,7 mill. Mindreforbruket skyldes forsinket fremdrift ved noen konkrete prosjekter. Oppgradering lekeplasser
Fra 2010 er det bevilget 0,5 mill årlig til oppgradering av kommunens lekeplasser. Tilgjengelige midler i 2012 er benyttet til bygging av nye lekeplasser i Bekkestua sentrum og Bjerkelunden park. Garderober Berger svømmehall
I standsetting av garderobene ble fullført i 2010. Prosjektets mindreforbruk på 0,1 mill er satt av til eventuelle krav i garantitiden.
78
ÅRSRAPPORT 2012
Kulturhuset verdibevaring
Bærum Kulturhus er et signalbygg. Midler til verdibevaring avsettes spesielt fra 2004 med 1,7 mill per år. Årets ramme utgjør 4,0 mill. Scenen er utbedret med ytterligere lys- og lydutstyr. Oppgradert datautstyr for overgang til Windows 7 og nytt billettsystem til foajéen er kjøpt. Tyverisikringen av Kulturhuset er økt ved merking og inngangskontroll. Årets mindreforbruk er 2,5 mill. Bærum Kulturhus bygger bevisst opp en investeringsbuffer for å kunne møte en forestående utskifting av stolene i Store Sal. Billettsystem – Nadderud/Berger svømmehaller
Det er totalt bevilget 2,7 mill til kjøp av nye billettsystem ved Nadderud og Berger svømmehaller. Av årets midler på 0,6 mill er 0,2 mill brukt til kjøp av billettsystem. Årets mindreforbruk er på 0,4 mill. Vannsklie i Nadderudhallen
Det var bevilget 3,0 mill til vannsklie. Det er utarbeidet en skisse, og samlet forbruk utgjør 0,7 mill. Vannsklien ventes ferdigstilt i 2013, og gjenstående midler på 2,3 mill forventes brukt. Prøvescene kulturhuskjeller
Årets ramme var 2,7 mill. Det er brukt 1,1 mill. Bærum kommune har mottatt tilskudd på 5,0 mill fra Akershus fylkeskommune i 2012, og tilgjengelige midler i prosjektet er 6,6 mill. Prosjektet berører eksisterende teknisk infrastruktur, påvirker byrom og utfordrer regulerings- og kommuneplan. I 2012 er det prosjektert frem til forprosjekt og gjennomført nye kostnadskalkyler. Sektorutvalg for frivillighet, idrett, kultur og kirke ble orientert om prosjektet i egen sak i desember.
Kirke og andre religiøse formål
Vielse i Lommedalen Kirke. Foto: Lars Eriksen
Formålet er å administrere kommunens forpliktelser overfor Den norske kirke og andre tros- og livssyns-
samfunn, samt drift av kirkegårder, gravlunder og Haslum krematorium.
Målekart – resultat Målekart – resultat
2010
2011
2012
Brukertilfredshet *
ikke målt
5,2 l
ikke målt
Brukermedvirkning *
ikke målt
4,8 l
ikke målt
Brukernes opplevelse av etisk standard *
ikke målt
5,4 l
ikke målt
Sykefravær **
5,1 % l
4,4 % l
5,2 % l
79 l
ikke målt
77 l
Indeks for godt medarbeiderskap og læring og fornyelse ***
* Undersøkelsene måles på en skala fra 1–6, der 6 er best. ** Tallet for 2011 baserer seg på legemeldt fravær fra NAV til og med 31. september 2011, og egenmeldt fravær fra kommunens eget lønns- og personalsystem per 31. desember 2011. *** Medarbeiderundersøkelsen måles basert på en indeks fra 0–100, der 100 er best. Fargemarkering for måloppnåelse følger resultatmålene i rådmannens målekart. Tallene viser samlet resultat for programområdet Kultur og fritid og programområdet Kirke og andre religiøse formål. Brukerundersøkelse for faggruppe idrett er ikke inkludert i indikatorene brukertilfredshet, brukermedvirkning og brukernes opplevelse av etisk standard i 2011.
ÅRSRAPPORT 2012
79
Nøkkeltall tjenester 2010
2011
2012
Antall medlemmer Den norske kirke
82 242
82 067
81 742
Antall medlemmer andre tros- og livssynssamfunn
10 710
11 647
12 556
412
441
472
Antall kistebegravelser
155
140
148
Antall urnebegravelser
612
673
648
981
1 071
Kirke og trossamfunn
Tilskudd per medlem Kirkegårder
Antall kremasjoner, inkl kremering for Asker, Røyken og andre utenbygdsboende Antall gravferdsseremonier ved Haslum store og lille seremonirom (ny)
Resultater Programområdemål Mål 1:
Kirken skal tas med i kommunens arbeid med frivillighet. Resultat:
Kirken og andre trossamfunn blir invitert og trukket aktivt med i de store arrangementene i Sandvika. Kirken har deltatt med kor, band og dans fra scenen, stands og andre aktiviteter. Gjennom friluftsgudstjeneste i Søndagsåpent under byfesten deltok Frelsesarmeen, Pinsemenigheten og flere menigheter i Den norske kirke. Under julemarkedet har Den norske kirke vært til stede som ansvarlig for julekrybben. Mål 2:
Kirken skal ha forutsigbarhet i sine budsjetter. Resultat:
Det avholdes to dialogmøter med representanter for Kirkelig fellesråd om budsjettet i løpet av året. I 2012 har det blitt startet et arbeid med revidering av tjenesteytingsavtalen mellom kommunen og kirken. Dette arbeidet vil bli avsluttet våren 2013, med forslag til ny avtale. Kirkens forslag til budsjett legges frem for Sektorutvalg for frivillighet, idrett, kultur og kirke under arbeidet med handlingsprogrammet. Mål 3:
Stimulere til økt anvendelse av urnegraver. Resultat:
Kommunen har utarbeidet en egen brosjyre; Informasjon om urnegraver. Brosjyren sendes til alle i Bærum som har stått som ansvarlig for en gravferd der det har vært kremasjon, det vil si cirka 650 personer per år. Brosjyren sendes ut 1–2 uker etter at kremasjonen har
80
ÅRSRAPPORT 2012
680
funnet sted, og gir oversikt over de ulike typene urnegraver som tilbys i Bærum.
Andre resultater
Kirkegårder/gravlund
Haslum krematorium har fornyet avtaler om kremering for innbyggere fra Asker og Røyken i tillegg til kommunens egne innbyggere. På Haslum krematorium ble det montert ny skranke ved inngangen og foretatt ny beplantning ved inngangspartiet. Det er også lagt nye fliser i ovnsrommet. Bygging av Lommedalen urnelund startet høsten 2012 og planlegges ferdig i 2013. Her bygges det cirka 1 500 urnegraver. I 2012 ble det rehabilitert fem kistefelt på Bryn kirkegård, et stort prosjekt som sikrer bruk/gjenbruk av mer enn 500 kistegraver. På Haslum kirkegård er skiltingen ferdig og det er foretatt diverse beplantning. Steinsskogen gravlund ble tatt i bruk i 2002. I 2012 ble det arrangert åpen dag på gravlunden i juni, som en 10 års markering. Det er montert felles gravminner på flere gravfelt. Denne typen urnegrav er stadig mer populær. Det ble foretatt grøfting på noen gravfelt som ikke er tatt i bruk enda på grunn av omfattende vannproblem.
Økonomisk resultat Vedtatt budsjett
Revidert budsjett
Disp. fondsm.
Sum til disp.
Årsregnskap
Årsavvik i kr
Årsavvik i%
Brutto driftsutgifter
66,9
72,3
0,1
72,4
84,7
-12,3
-17,1
herav lønn
11,9
12,6
0,0
12,6
12,9
-0,3
-2,2
55,0
59,6
0,1
59,8
71,8
-12,1
-20,2
9,9
12,3
0,0
12,3
24,2
11,9
96,9
57,0
60,0
0,1
60,1
60,6
-0,4
-0,7
Mill 2012 kr
andre utgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter
Netto driftsresultat for Kirke og andre religiøse formål er et merforbruk på 0,4 millioner kroner. Tilskuddene til andre trossamfunn har merforbruk på 0,2 mill i forhold til budsjett.
Resterende beløp på 0,2 mill er knyttet til en prosjektstilling på Natur og idrett og tjenesteytingsavtalen knyttet til kirken.
Utviklingstrekk 2008–2012 UTVIKLING I BRUTTO OG NETTO DRIFTSUTGIFTER I PERIODEN 2008–2012 (mill 2012 kr)
90 80 70 60 50 40 30 2008
2009
2010 Brutto driftsutgifter
Endringer fra 2008 til 2009 gjelder endret regnskapsførsel av gravlegater. Endringen medførte at utgifter og inntekter knyttet til gravlegater ble synlige i kommunens driftsregnskap. I 2008 ble fondet inntektsført i tillegg til inntektene dette året. Dette påvirker netto driftsutgifter i 2008. Endringen fra 2009 til 2010 er knyttet til omorganiseringen av BK-bedrift og overføring av personell og ansvar til Natur og idrett. Denne omorganiseringen har medført endret regnskapsførsel. Før 2010 var kjøp fra BK-bedrift regnskapsført som en netto utgift. Etter 2010 regnskapsføres inntekter og utgifter atskilt. Endringen fra 2011 til 2012 skyldes tjenesteytingsavtalen hvor utgifter og inntekter skal synliggjøres. Tilskuddet for drift og vedlikehold av kirken medfører økte bruttodriftsutgifter. Netto driftsutgifter viser både inntekts- og utgiftssiden av tjenesteytingsavtalen.
Investeringer
Programområdets totale ramme til investeringer var 73,4 millioner kroner, hvorav overførte midler fra 2011 utgjør 60,9 mill. Samlet brutto forbruk utgjør
2011
2012
Netto driftsutgifter
22,2 mill. Det er ingen inntekter knyttet til prosjektene. Samlet gir det gjenværende prosjektmidler på 51,2 mill. Kirkegårder inklusive Steinsskogen gravlund
Felles gravminne og drenering av deler av gravlunden på Steinsskogen gravlund er ferdigstilt. Arbeidet med ny urnelund i Lommedalen er godt i gang, og ventes ferdig i 2013. Det er gjennomført flere mindre rehabiliteringsprosjekter på ulike kirkegårder. Reguleringsplan for Lilløya ble vedtatt av Miljøverndepartementet i desember 2012. Arbeidet med ny gravplass på Fornebu tas opp i 2013. Gjenværende midler på 35,5 mill i 2012 vil benyttes i 2013. Kirkeorgler Bærum kirkelige fellesråd har ansvaret for innkjøp av orgler. I 2012 ble det brukt 1,0 mill til nytt orgel i Haslum kirke. Innkjøp av kirkeorgler er forsinket, og årets mindreforbruk på 3,5 mill gjenspeiler forsinkelsen.
ÅRSRAPPORT 2012
81
Orgel til Haslum krematorium
Innkjøp av digitalt orgel til Haslum krematoriet er forsinket. Det er ikke brukt midler i 2012. Prosjektet har et mindreforbruk på 1,2 mill. Haslum kirke – oppgradering toaletter I tertialrapport 2 2009 ble det bevilget 1,0 mill til toaletter i Haslum kirke. Det er ikke satt i gang noen arbeider knyttet til dette. Egnet plassering av toalettene i samråd med Riksantikvaren er ikke avklart. Prosjektet har et mindreforbruk på 1,0 mill. Grinilunden kirke
Konkurranse for utforming, prosjektering og bygging av Grinilunden kirke er gjennomført. Totalentreprisekontrakt ble tildelt i desember 2012. Prosjektet er noen måneder forsinket, og årets mindreforbruk på 8,1 mill gjenspiler dette. Prosjekteringsarbeidet starter opp tidlig i 2013. Tanum kirkestue
En mulighetsstudie for ny kirkestue ved Tanum kirke, med bakgrunn i menighetens behov, er utarbeidet. Gjenværende midler i 2012 er 1,9 mill. Rådmannen legger frem mulighetsstudien og et vurdert investeringsbehov i neste handlingsprogram.
82
ÅRSRAPPORT 2012
Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø
Bærum idrettspark er i ferd med å reise seg. Prosjektansvarlig Inger Marie Nygård i Eiendom i Bærum kommune. Her sammen med innleid prosjektleder for byggherren fra Opak, Stein Mortensen og Nils Vangdal. Foto: Synne Storvik
Programområdet skal utarbeide plangrunnlag, løpende plan- og byggesaksbehandling og forvatning av land- og vannarealer og bidra til en god og ønsket samfunnsutvikling i kommunen. I 2012 har det vært fokus på samferdselsplaner for E18 og E16, det siste reguleringsplanvedtaket for
Kolsåsbanen samt forberedelser til regulering av ny trasé for metro til Fornebu. Boligbyggingen skjøt ytterligere fart i 2012 og behandlingstiden for byggesaker gikk ned. Det er press på arealene i kommunen. Derfor er det viktig å sikre de grønne verdiene og tilrettelegge for turveier både i marka og i byggesonen.
Målekart – resultat Målekart – resultat
2010
2011
2012
Brukertilfredshet *
ikke målt
4,5 l
ikke målt
Brukermedvirkning *
ikke målt
4,2 l
ikke målt
Brukernes opplevelse av etisk standard *
ikke målt
4,7 l
ikke målt
Sykefravær **
5,4 % l
5,4 % l
7,0 % l
80 l
ikke målt
79 l
Indeks for godt medarbeiderskap og læring og fornyelse ***
* Undersøkelsene måles på en skala fra 1–6, der 6 er best. ** Tallet for 2011 baserer seg på legemeldt fravær fra NAV til og med 31. september 2011, og egenmeldt fravær fra kommunens eget lønns- og personalsystem per 31. desember 2011. *** Medarbeiderundersøkelsene måles basert på en indeks fra 0–100, der 100 er best. Fargemarkering for måloppnåelse følger resultatmålene i rådmannens målekart.
ÅRSRAPPORT 2012
83
Nøkkeltall tjenester 2010
2011
2012
7
5
7
16
10
1 303
1 687
1 321
Klage trukket/avvist/søknad endret
19
10
11
Vedtak omgjort administrativt
10
8
15
Vedtak omgjort av planutvalget
28
24
35
Vedtak fastholdt, saken sendt fylkesmannen
90
104
91
147
148
152
Antall delesaker behandlet
65
92
100
Antall seksjoneringssaker behandlet
60
67
81
Antall adresseringssaker
105
83
76
Antall oppmålingssaker (utstede målebrev)
221
360
332
Plansaker i plan- og miljøutvalget Planer sluttbehandlet i Planutvalget Planer sluttbehandlet i kommunestyret Saker behandlet administrativt Antall byggesaker behandlet Klagebehandling
Sum klagesaker Dele- og seksjoneringssaker
Resultater Programområdemål Mål 1:
Plan- og byggesaksbehandlingen skal ha bidratt til en god og ønsket samfunnsutvikling som sikrer bærekraft, vern av natur- og kulturverdier, gode bo- og oppvekstmiljøer, estetikk og næringsutvikling. Ved utgangen av 2012 skal kommunedelplan for Tanum og Hornimarka, og for Sandviksvassdraget være vedtatt og kommunedelplan for E18 være klar til høring. Resultat:
Oversiktsplanlegging Planen for Sandviksvassdraget ble sluttbehandlet i januar 2013. Behovet for å utrede flere alternativer har utsatt høring av plan for E18 med cirka et halvt år. Planen for Tanum er forsinket delvis på grunn av konflikter med planområdets avgrensing. Store samferdselsprosjekter Det ble brukt mye ressurser på store samferdselsprosjekter i 2012: E18, E16, Fornebubanen og Kolsåsbanen. Kommunen har samarbeidet med Statens vegvesen om kommunedelplanen for E18, med tverrforbindelse fra Gjønnes til Strand. Det er lagt opp til medvirkning med berørte velforeninger. Planen blir trolig oversendt Bærum kommune i løpet av våren 2013. Reguleringsplanen for E16 parsell Kjørbo–Vøyen ble godkjent i 2010. Arbeidet med veianlegget blir trolig startet i 2013 og vil stå ferdig i 2018.
84
ÅRSRAPPORT 2012
Utkast til Reguleringsplan E16 parsell Bjørum– Skaret ble oversendt fra Statens vegvesen i desember 2012. Den blir trolig behandlet politisk i Bærum kommune i løpet av 2013. I samarbeid med Ruter er det også jobbet med å finne optimal trasé og stasjoner for Fornebubanen. Endelig utkast til reguleringsplan foreligger trolig sommeren 2013. Den siste av syv reguleringsplaner for Kolsåsbanen ble ferdigbehandlet i 2012. Kommunens planadministrasjon har lagt ned betydelig arbeid i planene i samarbeid med Ruter / Kollektivtransportproduksjon AS (KTP). Kommunens planbehandling har holdt tritt med fremdriftsplanen og har sikret at Kolsåsbanen kan åpne til Kolsås i 2014. Gjønnes stasjon, med 200 innfartsparkeringsplasser, ble åpnet i august 2012. I samarbeid med Statens vegvesen er det jobbet med reguleringsplanlegging for gang- og sykkelvei langs Griniveien fra Oslo grense til Gamle Ringeriksvei. Planforslagene blir lagt frem for politisk behandling i 2013. Kommunedelplaner Sandviksvassdraget er varig vernet og er det viktigste laks- og sjøørretførende vassdraget i Indre Oslofjord. Kommunedelplan for vassdraget ble endelig behandlet i kommunestyret i januar 2013. Spørsmålet om flomsikring av næringsarealene ved Vøyenenga skal vurderes i en mer detaljert plan som avklarer nærmere flomløsning og arealbruk i samarbeid med berørte grunneiere og interesseforeninger. Kommunedelplan for Lysakervassdraget har vært
et samarbeidsprosjekt mellom Bærum og Oslo kommuner med mål om bærekraftig og samfunnsøkonomisk bruk av vassdraget på begge sider av elven. Forslag til plan lå ute til offentlig høring/ettersyn våren 2012. En ny begrenset høring ble gjennomført høsten 2012 etter innsigelse fra fylkesmannen. Planforslaget legges frem til sluttbehandling i løpet av våren 2013. Tanumplatået er ett av fem større sammenhengende landbruksområder/kulturlandskap med spesielt høy verneverdi i Bærum kommune. I dag er det aktivt jordbruk innenfor sentrale deler av planområdet. Kommunedelplan for Hornimarka og Tanumplatået skal sørge for en aktiv og levende landbruksnæring, samt sikre natur-, kultur- og friluftsverdiene i området. Planforslag vil bli diskutert med referansegrupper før forslaget går til politisk behandling våren 2013.
der kun for 2012. Nye kommuner har meldt sin interesse, og det vurderes å gjøre avtaler om oppdrag av begrenset varighet med disse kommunene, avhengig av kapasitet.
Områdeplaner Det er gjort forberedende arbeider til områdeplaner for både Fossum- og Hamang-området i 2012. Videre arbeid med planene følges opp i 2013. Områdeplan for Fornebuporten ble godkjent i 2012. Den skal bidra til et attraktivt område for kontor- og boligbebyggelse, og stiller høye krav til god arkitektur og miljøvennlige løsninger.
Parkavdelingen har oppgradert badestrendene på Høvikodden og Kadettangen i 2012. De har fått nytt toalettbygg, og toalettet på Kadettangen er selvvaskende.
Mål 2:
Kommunens planlegging skal ha bidratt til å fremme helhet, samordning og samarbeid om oppgaveløsning mellom kommunale organer, grunneiere, næringsdrivende og allmennheten. Planleggingen skal gi mulighet for aktiv medvirkning. Ved utgangen av 2012 skal LEAN-metodikk være implementert i byggesaksenheten. Resultat:
I 2012 ble 719 boliger ferdigstilt, mot 444 i 2011 og 235 i 2010. Det kom det inn omlag 1 300 byggesøknader, og nærmere 1 400 ble behandlet. Byggesak har i 2012 innført LEAN-metodikken, en arbeidsmetode for kontinuerlig forbedring av prosessene rundt saksbehandling. Målet er at byggesaker med tolv ukers lovpålagt frist skal behandles på syv uker eller mindre. Byggesak er godt på vei mot å nå dette målet. LEAN-prosjektet har krevd store ressurser i 2012. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid er omtrent den samme som for 2011, med noen variasjoner, og er fortsatt på et historisk lavt nivå. Gebyrinntekter og saksinngang viser at byggevirksomheten har økt noe fra et lavnivå i 2009 (etter finanskrisen). I perioden 2007–2009 har det vært tapsavsetning til fond, mens i 2010 og 2011 har det vært tilnærmet balanse. For 2012 settes det av til fond. Kommunens tilsynsvirksomhet har like mange ansatte som i 2011. Tilsynskontoret har tre ansatte som gjør tilsyn med byggesaker i fem andre kommuner etter avtaler. Avtalen med Nøtterøy kommune gjel-
Mål 3:
Kommunen skal bidra til at natur-, landbruks- og kulturminneverdier forvaltes slik at dagens og kommende bæringer kan leve i en kommune som er rik på opplevelser. Folkehelsen skal fremmes ved sikring og tilrettelegging av gode rekreasjonsområder nær bolig. Biologisk mangfold og et godt lokalmiljø skal ivaretas. Ved utgangen av 2012 skal oppgradering av badeplasser være foretatt for Kadettangen, og igangsatt for Sarbuvollen og Høvikodden badeplasser. Resultat:
Andre resultater Sandvika
Kommunen har de siste årene jobbet målrettet med utviklingen av Sandvika. Det er gjennomført tre parallelle oppdrag for utviklingen av Sandvika stasjon og sentrum øst i samarbeid med Akershus fylkeskommune, Entra Eiendom, Rom eiendom, Statens vegvesen og Jernbaneverket. Oppdragene er en viktig del av igangsatt reguleringsarbeid. Entra Eiendom startet bygging av det nye Kunnskapssenteret ved Sandvika stasjon. Det ble også vedtatt et prøveprosjekt med å åpne gågaten slik at biler kan kjøre gjennom, et prosjekt som starter tidlig i 2013. Bærum kommune er aktiv i regjeringens miljøprogram Framtidens byer. Se miljøkapitlet for mer informasjon om prosjektet. SmartCity Bærum
SmartCity Bærum er et partnerskap mellom kommunen og næringslivet i Bærum. Målet er å redusere energibruk og klimagassutslipp gjennom felles prosjekter og samarbeid. I 2012 ble programmet etablert med sekretariat sammen med Bærums Næringsråd. Daglig leder for prosjektet er utlånt fra plansjefens kontor til å lede arbeidet. FutureBuilt
Bærum kommune ble partner i FutureBuilt programmet fra juni 2012. FutureBuilt er et tiårig (2010–2020) program med visjon om å utvikle klimanøytrale byområder og arkitektur med høy kvalitet. Målet er å gjennomføre en rekke forbildeprosjekter, både byområder og enkeltbygg, som har lavest mulig klimagassutslipp og bidrar til et godt bymiljø. FutureBuilt er en del av regjeringens miljøprogram Framtidens Byer. Vannregionarbeidet Indre Oslofjord Vest
Bærum kommune er vertskommune for en felles
ÅRSRAPPORT 2012
85
vannforvaltning for kommunene som har vann som renner ut i Indre Oslofjord. Vannforvaltningen er organisert som et tidsbegrenset prosjekt. Målet er å få god økologisk og kjemisk tilstand i alle vannforekomstene innen 2021. Et tiltaksprogram og en forvaltningsplan for vannområdet og vannregionen skal utarbeides innen 2015. Energi og klima
Tiltak for å redusere energibruk og klimagassutslipp ble videreført i 2012. Det er bygget nye ladepunkter for elbiler og kommunen har kjøpt flere nullutslipps- og lavutslippsbiler. Utbedring av den kommunale bygningsmassen pågår. I 2012 ble energibruken i kommunale bygg tilknyttet energioppfølgingssystemet redusert med to prosent og bruk av olje til oppvarming er redusert til litt over en prosent. Se Miljøkapitlet der energi- og klimatiltak er nærmere beskrevet. Arbeidet med oppdatering av energi- og klimaplanen er satt i gang og en ny plan forventes ferdig til sluttbehandling i 2013. Arkitekturpris
Bærum kommunes arkitekturpris ble delt ut for første gang i 2012. Prisen gikk til arkitekt Arne Henriksen for Bekkestua stasjon og ordføreren overrakte den ved en høytidlig markering. Juryen, som er oppnevnt for inntil fire år, består av to eksterne fagpersoner, to politikere og en fagperson fra administrasjonen. Planjuridisk
I 2012 behandlet Planjuridisk enhet 152 klagesaker, vesentlig knyttet til byggesaker. Av disse ble 91 saker sendt videre til fylkesmannen. Resten ble behandlet internt i kommunen eller av planutvalget. Fylkesmannen behandlet 117 klagesaker, og 23 av disse ble tatt til følge. Fylkesmannen reduserte sine utestående saker med 26 saker i forhold til året før. Geodata
Det er i 2012 utviklet nettbaserte bestillingsskjemaer for bestilling av kart og megleropplysninger. Dette har forbedret tjenestene for brukeren og forenklet arkivering og dokumentasjon. Utestående oppmålingssaker etter gammel lov (delingsloven) er i all hovedsak avviklet. Turveier
Det er i 2012 åpnet tre nye turveistrekninger. Den 3. mai åpnet varaordfører Ole Kristian Udnes kyststien rundt Kjeholmen sammen med representanter fra Fylkesmannen, Oslo kommune og Oslofjordens Friluftsråd. Kyststien, som går forbi kystledhytten Breidablikk, er tilrettelagt for ulike brukergrupper. Det er satt opp en ny utedo på sørsiden av Kjeholmen, ved bryggen mot Grimsøya. Ordføreren åpnet 24. mai 2012 turveien langs Øverlandseleva fra Nesveien til Faret. Strekningen har blant annet en undergang under Kolsåsbanen.
86
ÅRSRAPPORT 2012
Den 12. oktober 2012 åpnet hun turveien langs Engervannet. Turveiene følger Øverlandsvassdraget fra Sandvika og helt til Øverland. Det er satt opp informasjonsskilt, benker og kikkert langs Engervannet. I tillegg er det laget turveier ved Dønski, langs Lysakervassdraget, og mellom Bærumsveien og Kirkeveien. Alle disse turveiene vil bli ferdigstilt og formelt åpnet våren/sommeren 2013. Parker, lekeplasser og badeplasser
Parkavdelingen i Natur og idrett drifter 503 egne anlegg, samt 230 anlegg for andre kommunale etater. Dette tilsvarer et areal på 7 900 daa. I 2012 har parkavdelingen driftet 80 store blomsterurner i Sandvika, Bekkestua og Stabekk sentrum, 155 km turveier, 1 690 daa gressareal, 84 daa med busker, 2 100 parktrær og 1 200 m2 staudebed. I 2012 kom to helt nye lekeplasser på plass i Bekkestua sentrum og i Bjerkelunden park. Parkavdelingen har i flere år byttet ut lekeapparater som ikke har tilfredstilt gjeldende sikkerhetskrav. I alt ble det skiftet lekeutstyr, helt eller delvis, på ni lekeplasser i 2012. Parkavdelingen startet opp rehabilitering av Bergersletta høsten 2012. Friluftsliv
Natur og idrett har preparert cirka 170 km skiløyper, i tillegg kommer løypene skiforeningen preparerer. Det er lagt is på i alt 33 naturisbaner i kommunen. Nedre Gupu
Nedre Gupu i Vestmarka, med bålplasser, gapahuker og aktivitetsapparater, er et tilbud som benyttes av skoler, barnehager, organisasjoner og privatpersoner. I 2012 ble det innlagt vann og kloakk, og det er opparbeidet en ny rundløype tilpasset for barnevogn og rullestolbrukere. Det er gjort avtale med Bærum Kommunale Arbeidssenter om levering og påfyll av ved. Landbruk og utmark
Det er cirka 220 jord- og skogeiendommer og cirka 40 aktive jordbrukere i Bærum. Av disse driver 23 med husdyrproduksjon. Jordbruksarealet brukes i hovedsak til korn- og grasproduksjon. Bygdeutviklingsmidler, i form av etablererstipend og investeringslån / lån og tilskudd, har igjennom årene kommet flere brukere i Bærum til gode. Ett eksempel er Ringi gård, som er kjent for produksjon av eplesaft. Av Inn på tunet foretak er det etablert et dagtilbud for yngre demente på Butterud gård. Arbeidene med nye skogbruksplaner for Asker og Bærum startet i 2010 og sluttføres i 2014. I 2012 ble det betalt ut om lag 1,6 millioner kroner til ti friluftsorganisasjoner og ni dagsturhytter. Hver dagsturhytte har omlag 200 besøkende per åpningsdag. Dette er et høyt antall og hyttene betyr mye for opplevelse og fysisk aktivitet hos markabrukerne. Dagsturhytta Nygård gjenåpnet høsten 2012.
Kulturminnevern
Til kommunedelplanen for kulturminner og kulturmiljøer i Bærum 2010–2020 ble det laget et kulturhistorisk riss over Bærum. Dette risset er nå trykket opp i bokform. Bærumsskolene har fått to klassesett hver av boken. I 2012 var tema for månedens kulturminne – fornminner. De publiseres på Bærum kommunes nettsider månedlig. I 2012 er alle bygg fra 1920 til 1940 registrert. Arbeidet er gjort i samarbeid med Riksantikvaren. Tidligere er bygg eldre enn 1920 blitt registrert.
Budsjettreduksjoner vedtatt i handlingsprogram 2012–2015
Det ble i handlingsprogrammet forutsatte økte gebyrinntekter. Dette er oppfylt med hensyn til byggesak, mens gebyrinntektene for plansaker har falt på grunn av flere områdeplaner som ikke kan gebyrbelegges. Intensjonen om økte inntekter fra blant annet samarbeidsprosjekter så som E18 har ikke vært mulig å få på plass. Kommunen har foreløpig måtte bekoste en del egen utredninger knyttet til E18 problematikken.
Økonomisk resultat Mill 2012 kr Brutto driftsutgifter herav lønn andre utgifter
Vedtatt budsjett
Revidert budsjett
Disp. fondsm.
Sum til disp.
Årsregnskap
Årsavvik i kr
Årsavvik i%
165,9
178,1
5,2
183,3
185,2
-2,0
-1,1
97,6
109,3
0,0
109,3
109,0
0,3
0,3
68,3
68,8
5,2
74,0
76,2
-2,3
-3,1
Driftsinntekter
93,5
97,5
0,0
97,5
104,6
7,1
7,3
Netto driftsutgifter
72,4
80,6
5,2
85,8
80,6
5,2
6,0
Programområdet hadde et mindreforbruk på 5,2 millioner kroner. Korrigert for avsetning til ubundet fond på 0,1 mill og bundet fond på 4,6 mill har området et mindreforbruk på 0,5 mill. Mindreforbruket skyldes at utgifter knyttet til oppfølging av næringsvirksomheten har vært lavere enn budsjettert. Inkludert i mindreforbruket er et merforbruk knyttet til kommunens deltagelse i SmartCity Bærum. Dette er et partnerskap mellom kommunen og næringslivet i Bærum. Målet er å redusere energibruk og klimagassutslipp gjennom felles prosjekter og samarbeid. SmartCity Bærum ble etablert høsten 2012 med sekretariat sammen med Bærums Næringsråd. Det er fra og med 2013 bevilget 1,0 mill per år i
prosjektperioden. I henhold til selvkostberegninger hadde byggesak i 2012 et regnskapsmessig driftsoverskudd på 3,4 mill. Driftsoverskuddet avsettes til bundet selvkostfond for byggesak. Per 31. desember 2012 har byggesak et positivt fond på 2,0 mill. Merforbruk andre driftsutgifter er knyttet til driften av næringsbyggene. Merforbruk på dette området må imidlertid sees i sammenheng med merinntekt knyttet til utleie av lokaler. Merinntekt er også knyttet til statlig tilskudd til SmartCity Bærum og prosjektet Framtidens byer, refunderte utgifter, sykelønnsrefusjoner og momskompensasjon.
Utviklingstrekk 2008–2012 UTVIKLING I BRUTTO OG NETTO DRIFTSUTGIFTER I PERIODEN 2008–2012 (mill 2012 kr)
200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 2008
2009
2010 Brutto driftsutgifter
2011
2012
Netto driftsutgifter
ÅRSRAPPORT 2012
87
I perioden 2008 til 2009 er det lik utvikling i brutto og netto driftsutgifter. Det er kun små endinger i netto driftsutgifter i perioden 2008 til 2012. Fra 2008 til 2009 er det en nedgang i gebyrinntekter knyttet til plan- og bygningstjenesten. Samtidig er det økte inntekter knyttet til utleie av næringslokaler (Eiendom marked). Totalt går disse endringene i inntekter mot hverandre. Fra 2009 til 2010 har det vært en økning i gebyrinntektene knyttet til plan- og byggesaksgebyrene. Dette påvirker netto driftsutgifter i perioden. Fra 2009 til 2010 skjedde en organisatorisk endring ved at personell og ansvar knyttet til BK-bedrift ble overført til Natur og idrett. Dette påvirker brutto driftsutgifter. I perioden 2010 til 2012 øker brutto driftsutgifter mer enn netto driftsutgifter. Økningen i brutto driftsutgifter er knyttet til endret regnskapsføring av lønnsutgifter knyttet til Dokumentsenteret.
Investeringer
Programområdets totale ramme til investeringer var 80,4 millioner kroner, hvorav overførte midler fra 2011 utgjør 57,7 mill. Samlet brutto forbruk utgjør 32,6 mill. Årets samlede inntekter utgjør 5,4 mill, hvorav alle følger prosjektene. Samlet gir det gjenværende prosjektmidler på 53,2 mill. By- og stedsutvikling / Sandvika byutvikling
By- og stedsutvikling / Sandvika byutvikling har et mindreforbruk på 40,1 mill av tilgjengelige midler på 59,9 mill. Bevilgningen er en akkumulert rammebevilgning. Samlet brutto forbruk utgjør 25,1 mill. Årets samlede inntekter utgjør 5,3 mill, og gir et netto forbruk på 19,8 mill. Elvepromenade fra Rønne elv til Løkkehaven er prosjektert i 2012, og utbygging skjer i 2013. Planlegging og miljøundersøkelser for utfylling ved Kadettangen er gjennomført. Uvikling av Sandvika kollektivterminal og Sandvika sentrum øst som del av områdereguleringsarbeidet er gjennomført parallelt. Jordkabling av høyspentluftstrekk over Hamangområdet er forberedt og kryssing av Leif Larsens vei er
88
ÅRSRAPPORT 2012
gjennomført. I henhold til utbyggingsavtalen mellom Kjørbo Vest og kommunen er det arbeidet med gjennomføring av gangbro over Jongsåsveien og adkomst til Jongsåsen. Av mindre prosjekter som ble gjennomført i 2012 nevnes flytebrygger langs elvebredden foran rådhuset, universell utforming av adkomst til Seilet og forberedelser for prøveprosjektet med kjøring i gågaten i Sandvika. Turveier
Samlet forbruk utgjør 0,7 mill. Midlene er benyttet til ferdigstillelse av turvei langs Engervannet og Øverlandselven samt kyststi på Kjeholmen. Igangsatt arbeid langs Lysakervassdraget og på Dønski forventes ferdigstillet i 2013. Årets mindreforbruk til turveier er 5,4 mill. Rehabilitering av Nedre Gupu
Nedre Gupu er ferdigstilt og tilgjengelig for barnehager, skoleklasser og allmenheten. Forbruket i 2012 utgjør 2,1 mill, og prosjektet har et mindreforbruk på 0,1 mill. Innløsning friområder
Årets ramme til investering er 5,4 mill, hvorav overførte midler utgjør 4,9 mill. Det har ikke vært innløst friområder i løpet av 2012. Kommunen er i forhandlinger med grunneiere om tre nye turveier/arealer. Rehabilitering av vassdrag
Isibekken er rehabilitert i 2012. I tillegg er et asfaltareal ved Grini Mølle, langs Lysaker-vassdraget tilbakeført til grøntområde. Samlet forbruk utgjør 1,0 mill. Årets mindreforbruk er på 1,0 mill. Lysarmaturer for turvei
Totalt er 4,5 mill bevilget til utskifting av lysarmaturer på turveier. Utskifting av alle lys i Vestmarka er ferdigstilt som planlagt, og 2,1 mill av årets ramme på 2,3 mill er brukt. Uskifting av lysarmaturer fortsetter som planlagt i 2013.
Brann- og ulykkesvern Brann- og ulykkevern skal sikre brannberedskap og forebygge branner og andre ulykker. Oppgavene ivaretas av Asker og Bærum brannvesen interkommunale selskap (IKS), forkortet til ABBV.
Målekart – resultat
Asker og Bærum brannvesen (ABBV) er et interkommunalt selskap (IKS) som ikke bruker målekartene Bærum kommune benytter for sin virksomhet.
Nøkkeltall tjenester 2010
2011
2012
Reelle bygningsbranner i Bærum
50
37
38
Antall omkomne i brann i Bærum
3
1
0
77
102
63
3
0
0
Totalt antall utrykninger i Asker og Bærum
3 990
3 656
3 224
- herav falsk eller unødig brannalarm (Asker og Bærum)
1 369
887
1 161
Tilsyn særskilte brannobjekter i Bærum
297
255
354
Tilsyn særskilte brannobjekter (Asker og Bærum)
466
446
520
Brannberedskap
Reelle trafikkulykker i Bærum Antall omkomne i trafikkulykker i Bærum
Brannforebyggende virksomhet
Antall feide piper / besøkte pipeløp i Bærum
18 268
Antall tilsyn i boliger i Bærum 1)
6 026
15 869
1)
18 025
7 282
8 860
Det ble i 2011 gjort endringer i hvordan feiing registreres i det kommunaltekniske registeret. Tallene for 2011 er derfor ikke direkte sammenlignbare med tall fra året før og viser ikke nødvendigvis en aktivitetsnedgang.
Resultater Programområdemål Mål 1:
Materielle tap ved branner skal ikke øke utover gjennomsnittet for siste halvdel av 1990-tallet. Resultat:
ABBV anslår at de samlede materielle tap ved branner i Bærum ikke økte utover gjennomsnittet for siste halvdel av 1990-tallet. Mål 2:
Enkeltstående branner og eksplosjoner med mange omkomne, eller slike ulykker ved transport av farlig gods, skal ikke forekomme. Resultat:
Det har ikke vært enkeltstående branner eller eksplosjoner med mange omkomne eller slike ulykker ved transport av farlig gods i 2012. Mål 3:
Branner med tap av uerstattelige nasjonale kulturverdier skal ikke forekomme.
Andre resultater
Til sammen var det 38 bygningsbranner i Bærum i 2012. De samlede brannskadene for Asker og Bærum anslås til cirka 100 millioner kroner i 2012. Det anslås at ABBV i disse brannene reddet verdier for cirka 250 mill. Ingen omkom i boligbranner eller i trafikkulykker i 2012. ABBV hadde ingen store branner i 2012, men hadde branner hvor det lenge var uklart om det befant seg personer inne. Brannen i en gammel tyskerbrakke på Fornebu, hvor det bodde cirka 40 personer av utenlandsk opprinnelse, forsterket fokus på innlosjering av personer i ikke egnede bygg. Flere bygg er i 2012 blitt stengt på grunn av uakseptable rømningsforhold. Personer med særskilt risiko for å dø i brann har i 2012 fått større oppmerksomhet fordi brannvesenet tilsynsarbeid er effektivisert. I dette arbeidet er det lagt vekt på å etablere et permanent samarbeid med kommunene og forankre dette i kommunenes ledelse. Dette arbeidet videreføres med økte ressurser i 2013. Markedsaktiviteten er holdt på et lavt nivå også i 2012 i forbindelse med innføringen av det nye nødnettet (TETRA) og på grunn av problemer med overføring av alarmsignaler fra private alarmanlegg. Det har derfor vært netto kundeavgang i 2012.
Resultat:
Det har ikke vært branner med tap av uerstattelige nasjonale kulturverdier i Bærum i 2012.
ÅRSRAPPORT 2012
89
Økonomisk resultat Mill 2012 kr Brutto driftsutgifter herav lønn andre utgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter
Vedtatt budsjett
Revidert budsjett
Disp. fondsm.
Sum til disp.
Årsregnskap
Årsavvik i kr
Årsavvik i%
73,9
65,2
0,0
65,2
65,0
0,3
0,4
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
73,9
65,2
0,0
65,2
65,0
0,3
0,4
5,9
5,9
0,0
5,9
6,0
0,1
2,2
68,1
59,4
0,0
59,4
59,0
0,4
0,7
Programområdet hadde et mindreforbruk på 0,4 millioner kroner. Dette mindreforbruket er knyttet til
bundne fond for feiing. Per 31. desember 2011 har feiing et selvkostfond på 1,9 mill.
Utviklingstrekk 2008–2012 UTVIKLING I BRUTTO OG NETTO DRIFTSUTGIFTER I PERIODEN 2008–2012 (mill 2012 kr)
65 60 55 50 45 40 35 30 2008
2009
2010 Brutto driftsutgifter
I 2010 ble det inngått ny avtale for feiing, og gebyrene og gebyrinntektene økte. Utgiftene knyttet til ny avtale for feiing viste seg å være lavere enn forventet. Dette førte til et regnskapsmessig overskudd i 2010. Gebyrene ble derfor redusert i 2011. Økningen fra 2011 til 2012 er knyttet til økt tilskudd til Asker og Bærum Brannvesen (ABBV) og er knyttet til økt driftsramme.
90
ÅRSRAPPORT 2012
2011
2012
Netto driftsutgifter
Investeringer
Programområdets totale ramme til investeringer var 1,9 millioner kroner, hvorav overførte midler fra 2011 utgjør 0,9 mill. Det er gjennomført prosjektering og konkurranse ved den gamle brannstasjonen på Fornebu slik at den kan benyttes til midlertidige lokaler for nytt brannlag. Det er brukt 1,4 mill i 2012. Prosjektet planlegges ferdigstilt i mai 2013. Behovet for to nye brannstasjoner, en på Fornebu og en i Østre Bærum, er politisk behandlet. Vedtaket følges opp i 2013.
Samferdsel Samferdsel har ansvar for parkering, trafikksikkerhet, fremkommelighet, drift, vedlikehold og forvaltning av det kommunale veinettet og kommunens havnedistrikt. Dette omfatter blant annet å: • drive og vedlikeholde kommunale veier, havner, parkeringsanlegg og torg • gjennomføre trafikksikkerhets-, kollektiv- og miljøtiltak
• håndheve parkeringsforskriftene • være kommunens vei- og trafikkfagetat for reguleringsplaner og byggesaker Økende vedlikeholdsetterslep er en utfordring. Med unntak av dette er resultatene i samsvar med mål og forventninger.
Målekart – resultat Målekart – resultat
2010
Sykefravær *
2011
2012
7,4 % l
7,7 % l
6,7 % l
76 l
ikke målt
76 l
Indeks for godt medarbeiderskap og læring og fornyelse **
* Tallet for 2011 baserer seg på legemeldt fravær fra NAV til og med 31. september 2011, og egenmeldt fravær fra kommunens eget lønns- og personalsystem per 31. desember 2011. ** Medarbeiderundersøkelsene måles basert på en indeks fra 0–100, der 100 er best. Fargemarkering for måloppnåelse følger resultatmålene i rådmannens målekart. Tallene viser samlet resultat for tekniske tjenester.
Nøkkeltall tjenester 2010
2011
2012
Kommentarer
Båtanløp – bulk (antall båter)
10
11
16
32 133 tonn
Båtanløp – cruisetrafikk (antall båter)
40
44
26
89,5 %
59,1 %
99,5 %
Holdningsskapende tiltak
0,0 %
0,01 %
0,3 %
Planlegging/prosjektering
10,5 %
40,9 %
0,2 %
Prosjekteringskostnader for større prosjekter i 2012 er inkludert i prosjektkostnadene og fremkommer ikke under planlegging/prosjektering.
Kollektivtiltak – fylkesveier og riksveier
175 000
1 372 000
0
100 % tilskudd
Kollektivtiltak – kommunalveier
300 000
81 661
87 000
100 % tilskudd
0
0
0
100 % tilskudd
1 873 000
795 000
526 000
75 % tilskudd
100 %
100 %
100 %
Relatert til vedlikeholdsstandarden
70 %
90 %
95 %
Relatert til vedlikeholdsstandarden
100 %
100 %
100 %
Relatert til vedlikeholdsstandarden
50 %
67 %
88 %
Relatert til vedlikeholdsstandarden
100 %
100 %
100 %
Relatert til vedlikeholdsstandarden
Antall brøyterunder hovedveier
27
32
25
Normalår 1) = 29
Antall brøyterunder boliggater
16
15
18
Normalår 1) = 17
Antall strørunder
11
18
19
Normalår 1) = 18
Antall saltrunder
69
101
92
Normalår 1) = 88
12,8
6,5
12,2
Havn og havnedistrikt
Trafikksikkerhet – andel av investeringsbudsjettet Fysiske trafikksikkerhetstiltak
Kollektiv, beløp i hele kroner
Kollektivtiltak – innfartsparkering Kollektivtiltak – universell utforming Sommervedlikehold Kantklipping, antall prosent utført Kvisting Sentrumsvedlikehold Sluktømming Vårfeiing Vintervedlikehold
Veidekkefornyelse Reasfaltering, antall kilometer vei 1)
Grunnlaget for normalår er gjennomsnitt av de siste fem år.
ÅRSRAPPORT 2012
91
Resultater Programområdemål Mål 1:
Samtlige automater for avgiftsparkering er brukervennlige, driftssikre og tilfredsstiller myndighetenes krav til sikre transaksjoner. Resultat:
I 2012 ble tolv automater oppgradert eller erstattet med nye. Det gjenstår 52 automater som etter planen skal skiftes ut i første halvdel av 2013. Forsinkelsen skyldes problemer med programvare hos automatleverandøren. Mål 2:
Ny gravemeldingstjeneste (k-grav) er i full drift. Resultat:
K-grav er etablert.
Målet for vedlikeholdsstandard på kantklipping, sentrumsvedlikehold og vårfeiing er oppnådd. I forbindelse med vårfeiingen var det vansker med å levere feiemassene direkte til deponi. Tre av de dårligste trappene er helt eller delvis utbedret. Det gjenstår en god del på de øvrige trappeanleggene. Renhold av sentrumsområder holder et høyt nivå. Høye kostnader på vedlikeholdsavtaler og et økende antall arrangementer som fører til økt tilgrising, utfordrer imidlertid budsjettet. Det ble i 2012 tømt omlag 2 800 sluk. Etter kontraktsinngåelse i 2010 er det totalt tømt omlag 6 300 sluk, og etterslepet på tømming av sluk er redusert. Vei og gatelys
Kommunen overtok i 2012 veilys på kommunale veier fra Hafslund Nett AS. Det er bevilget 3,1 millioner kroner til utskiftning av veilys til LED-lys for bedre energieffektivisering. Utskiftningen er noe forsinket, men tas igjen i 2013. Trafikksikkerhet
Andre resultater Vedlikehold
Veidekket på kommunale veier holder en god standard og løpende vedlikehold utføres i egen regi. Det var få klager på hull i veien. Det har imidlertid vært et økende behov for lapping, forsterkning og oppretting av asfaltveier i 2012. Vinterdriften gjennomføres i henhold til standard. Gatevarme, snørydding av trappeanlegg og brøyting av veier med små vedlikeholdsarealer har vært en utfordring kostnadsmessig. Trappeanlegg og veier som ikke har tilstrekkelig snølagringsplass har fire ganger høyere driftskostnader enn veier med normal opplagsplass.
Ny trafikksikkerhetsplan for Bærum kommune for 2012–2015 er vedtatt. Nytt fortau langs Skollerudveien er noe forsinket på grunn av værforhold, og sluttføres våren 2013. Det er vedtatt å bygge ny bru over Kolsåsbanen på Valler i 2013. Parkering
Arbeidet med å endre organiseringen av parkeringsvirksomheten og lage en parkeringspolitikk for Bærum kommune, er noe forsinket. Planen blir lagt frem i 2013. I den forbindelse legges det også frem eventuelle endringer i parkeringsvilkårene for Sandvika parkeringshus og parkeringsplassene på Kadettangen og Høvikodden.
Økonomisk resultat Vedtatt budsjett
Revidert budsjett
Disp. fondsm.
Sum til disp.
Årsregnskap
Årsavvik i kr
Årsavvik i%
Brutto driftsutgifter
83,3
89,5
1,6
91,1
95,2
-4,0
-4,4
herav lønn
20,0
20,4
0,0
20,4
20,3
0,1
0,3
63,3
69,2
1,6
70,8
74,8
-4,1
-5,8
Driftsinntekter
31,5
30,0
0,0
30,0
34,4
4,4
14,6
Netto driftsutgifter
51,8
59,5
1,6
61,1
60,8
0,4
0,6
Mill 2012 kr
andre utgifter
Programområdet har et mindreforbruk på 0,4 millioner kroner. Mindreforbruket er knyttet til drift av Havnevesnet, og er avsatt til bundet fond. Veidrift og vedlikehold har hatt merforbruk som er dekket ved overføring fra risikopotten. Merforbruk har vært knyttet til vintervedlikehold, spesielt strøing med singel i steden for sand. Singel er vesentlig dyrere men har vært nødvendig for å oppnå sikre nok forhold på is. Det har også vært merforbruk knyttet til renhold i sentrum, reparasjon av gatevarme og utbedring av sluk og grøfter. Dette er dekket inn ved
92
ÅRSRAPPORT 2012
merinntekt, samt mindreforbruk knyttet til drift av vei- og gatelys. Merinntekt er knyttet til refunderte utgifter, inntekter fra avgiftsparkeringen og grave- og forringelsesgebyr. Disse inntektene har vært høyere enn det som var forutsatt i budsjettet. Spesielt gjelder dette inntekter knyttet til avgiftsparkeringen, hvor bortfall av inntekter på grunn av endret vedtak om avgiftsparkering og salg av p-hus har vært mindre enn forutsatt tidligere.
E18 gjennom Bærum er en av landets mest trafikkerte veistrekninger. Foto: Siri Bjørnbakken
Utviklingstrekk 2008–2012 UTVIKLING I BRUTTO OG NETTO DRIFTSUTGIFTER I PERIODEN 2008–2012 (mill 2012 kr)
120 100 80 60 40 20 0 2008
2009
2010 Brutto driftsutgifter
Brutto driftsutgifter øker fra 2008 til 2009, men reduseres i 2010 til tilsvarende nivå som 2008. Økningen i brutto driftsutgifter fra 2008 til 2009 skyldes økte utgifter knyttet til drift og vedlikehold av kommunale veier. De økte utgiftene finansieres i stor grad av økte refusjoner og økt tilskudd fra staten. Dette er synlig i
2011
2012
Netto driftsutgifter
figuren ovenfor ved at brutto driftsutgifter øker, mens det er liten endring i netto driftsutgifter. Med unntak av 2009 har brutto og netto driftsutgifter hatt en forholdsvis lik utvikling i perioden 2008 til 2012. Økningen i utgifter fra 2011 til 2012 skyldes økte utgifter knyttet til vintervedlikehold.
ÅRSRAPPORT 2012
93
Investeringer
Programområdets totale ramme til investeringer var 103,0 millioner kroner, hvorav overførte midler fra 2011 utgjør 47,3 mill. Samlet brutto forbruk utgjør 66,7 mill. Årets samlede inntekter utgjør 7,5 mill, hvorav 4,5 mill følger prosjektene. Samlet gir det gjenværende prosjektmidler på 40,8 mill. Av de gjenværende midlene er 10,0 mill bundne midler knyttet til frikjøp av parkeringsplasser, og 8,0 mill er avsatte midler til innfartsparkering i Sandvika. Veiforsterking
Årets ramme til investering var 9,6 mill, og det er utført veidekkefornyelse for 11,7 mill. Merforbruket skyldes ekstra dekkelegging i Vertshusveien og Sleiverudveien i forbindelse med samarbeidsprosjekt for oppgradering av Triangelen holdeplass. Dekkefornyelse for 2013 reduseres tilsvarende årets merforbruk på 2,1 mill. Lysarmatur – energieffektivisering Årets ramme til investering var på 3,1 mill. Samlet forbruk i 2012 utgjør 1,3 mill. Eksisterende kvikksølvlamper er skiftet ut med LED-armaturer, og det er montert LED-armaturer på nye veianlegg. Gjenværende midler på 1,8 mill går til utskifting av armaturer i underganger, og utskiftningsprogram til LED-lys videreføres som planlagt i 2013. Universell utforming
Statens vegvesen finansierer 75 prosent av prosjektkostnaden og Bærum kommune har en egenandel på 25 prosent. Søknadsprosessen for 2012 ble ikke gjennomført på grunn av ressursmangel. Det er likevel utført tiltak for 0,6 mill i 2012. Ledelinjer på fortauet ved Sandvika bussterminal er lagt, og det er tilrettelagt for gangfelt i Sonja Henies vei. I tillegg er Tri-
94
ÅRSRAPPORT 2012
angelen holdeplass oppgradert, fullfinansiert ved 0,4 mill i inntekter fra Statens vegvesen. Kollektivtrafikk
Ved Triangelen holdeplass er det lagt nytt veidekke og kantstein. Tiltaket ble fullfinansiert av Statens vegvesen. Trafikksikkerhetstiltak
Årets ramme til investering var 32,7 mill. Det er totalt brukt 27,8 mill, hvorav 4,1 mill er tilskudd. Netto forbruk utgjør 23,7 mill, og gir et mindreforbruk på 9,0 mill. For å øke trafikksikkerheten er det satt opp ny belysning ved Skui og Snarøya skoler. En rushtidsbom er etablert i Halvorsens vei, og autovern er satt opp i Conrad Clausens vei. En delstrekning av gang-/ sykkelvei Kirkeveien–Gjønnesjordet er fullført, og nytt kryss i Øverland er påbegynt. Det er laget opphøyd gangfelt og fartshumper i Niels Leuchs vei, nytt gangfelt i Granåsen ved Jegeråsen og en ny fortausstump i Skogveien, I tillegg er det startet arbeid med nytt fortau i Skollerudveien og Hosleveien. Opprusting bruer
Årets ramme til investering var 20,2 mil, hvorav overførte midler utgjør 4,8 mill. Totalt forbruk utgjør 21,5 mill, og fører til et merforbruk på 1,3 mill. Det er brukt 11,8 mill til renovering av Rådhusbrua og 9,6 mill til bygging av ny Gjønnes bru. Årets merforbruk dekkes av neste års bevilgning. Gangtunell Blommenholm
Total ramme til ny gangtunell er 10,0 mill. Det er ikke forbruk i 2012. Oppstart er avhengig av fremdrift for ny Høvik stasjon. Gangtunell kan kun anlegges når det ikke er trafikk på jernbanen. Forventet oppstart er tidligst i 2013.
Renovasjon og avfall
Avfall på rett plass. Per Gustav Skaug og Marek Bodnar sørger for at papp, papir og plast-emballasjen du sorterer ut hjemme får nytt liv. Foto: Ingvild Amble Eriksen
Forurensning og renovasjon har ansvaret for innsamling og behandling av alt husholdningsavfall i Bærum. Det er henteordning for restavfall, papp/papir/ drikkekartong og for plastemballasje. I tillegg er det returpunkter for glass- og metallemballasje på 45 steder i kommunen. All innsamling er satt ut til eksterne aktører, mens rydding av returpunkter håndteres av
kommunens ansatte. Det er egne returpunkter for farlig avfall på en rekke bensinstasjoner i Bærum. På Isi avfallsanlegg kan husholdningene og småbedrifter levere avfall som ikke inngår i henteordningen. Anlegget tar i mot hageavfall, avfall etter oppussing, ulike møbler og husgeråd med mer.
Målekart – resultat Målekart – resultat Sykefravær * Indeks for godt medarbeiderskap og læring og fornyelse **
2010
2011
2012
7,4 % l
7,7 % l
6,7 % l
76 l
ikke målt
76 l
* Tallet for 2011 baserer seg på legemeldt fravær fra NAV til og med 31. september 2011, og egenmeldt fravær fra kommunens eget lønns- og personalsystem per 31. desember 2011. ** Medarbeiderundersøkelsene måles basert på en indeks fra 0–100, der 100 er best. Fargemarkering for måloppnåelse følger resultatmålene i rådmannens målekart. Tallene viser samlet resultat for tekniske tjenester.
ÅRSRAPPORT 2012
95
Nøkkeltall tjenester
2010
2011
2012
57 530
56 574
59 294
842
807
843
Håndtering av avfall Innsamlet avfall i kommunens systemer, tonn Antall vogntog med avfall til forbrenningsanlegg Husholdningsavfall, kg per innbygger
424
412
388
47 215
46 455
44 463
1)
Total mengde husholdningsavfall, tonn 1) Farlig Avfall Innlevert farlig avfall, kg per innbygger Innbyggere per Skvetten-stasjon 1)
12,0
12,0
11,2
15 890
22 560
28 630
Total mengde husholdningsavfall er sum utsortert avfall og restavfall som er innsamlet eller levert på Isi avfallsanlegg, fratrukket næringsavfall.
Resultater Programområdemål Mål 1:
Innsamling og behandling av avfall i Bærum skal skje på en måte som ikke, eller i så liten grad som mulig fører til utslipp av klimagasser. Resultat:
På grunn av allerede inngåtte kontrakter er ikke målsetningen fullt ut oppnådd når det gjelder innsamling av avfall. Rådmannen legger frem forslag til løsning i ny renovasjonsplan, som etter planen sendes på høring før sommeren 2013. Mål 2:
Energiinnholdet i avfallet skal utnyttes i så stor grad som mulig, slik at det kan redusere bruken av fossilt brensel. Resultat:
Målsettingen er nådd. Bærum kommune har god utnyttelse av energien i husholdningsavfallet. Rådmannen vil legge frem forslag til løsning i ny rennovasjonsplan. Mål 3:
Forurensning og renovasjon skal arbeide for lavest mulige kostnader, og høyest mulig inntekter fra utsorterte fraksjoner innenfor rammen av målsetningene. Resultat:
Kommune Stat Rapportering (KOSTRA) viser at renovasjonsgebyret i Bærum er lavt sammenlignet med de ti største kommunene i Norge – Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner (ASSSkommunene).
Andre resultater
Egne returpunkter for farlig avfall
Det er satt ut egne returpunkter for farlig avfall på en rekke bensinstasjoner i Bærum. Det ble vedtatt å
96
ÅRSRAPPORT 2012
innføre egen innsamlingsordning for farlig avfall på husstandsnivå i 2012, og denne ordningen forventes å starte i 2013. Innbyggerne vil fortsatt kunne benytte de røde oppsamlingsboksene eller levere innholdet i disse gratis på Isi Gjenvinningsstasjon. Nye Isi gjenvinningsstasjon
Nye Isi gjenvinningsstasjon ble åpnet i september 2012. Prosjektet er ferdigstilt, med unntak av budsjettert endring av vektanlegget. Stasjonen er bygget slik at husholdningene og småbedriftene i Bærum kan levere avfall som ikke inngår i den etablerte henteordningen. Alt avfall som leveres til Isi sorteres av innbyggerne selv og fraktes videre til egne behandlingsanlegg. Unntaket er kvist-/hageavfall, som males opp og komposteres. Komposten brukes i jordproduksjon eller selges til innbyggerne. Innbyggere kan ta med seg små mengder kompost gratis. Næringsavfall
Andelen næringsavfall som leveres til Isi er fremdeles økende. Det arbeides med et forslag til kundekort. Det vil skille mellom innbyggere i Bærum og innbyggere fra andre kommuner, samt mellom husholdningskunder og næringskunder. Forslaget vil omfatte et felles kort for Oslo og samtlige kommuner i Akershus. Renovasjonsapp
Renovasjonsapp er utviklet i regi av SmartCity Bærum og i samarbeid mellom kommunen og it-selskapet Accenture. Appen gjør informasjon om avfallshåndtering og sortering enklere og mer brukervennlig for innbyggerne. Den skal samtidig bidra til økt sorteringsgrad og en lokal miljøeffekt gjennom mindre ventetid og mindre kjøring.
Økonomisk resultat Mill 2012 kr Brutto driftsutgifter herav lønn andre utgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter
Vedtatt budsjett
Revidert budsjett
Disp. fondsm.
Sum til disp.
Årsregnskap
Årsavvik i kr
Årsavvik i%
104,6
110,4
0,0
110,4
116,6
-6,2
-5,6
13,9
15,4
0,0
15,4
16,8
-1,3
-8,6
90,6
95,0
0,0
95,0
99,8
-4,9
-5,1
98,1
104,4
0,0
104,4
118,3
13,9
13,3
6,5
6,0
0,0
6,0
-1,7
7,7
128,3
Programområde hadde et regnskapsmessig driftsoverskudd på 1,7 millioner kroner. Dette er en forbedring på 7,7 mill i forhold til budsjettert. Til dekning av felles administrative støttefunksjoner avsettes 0,6 mill til ubundet disposisjonsfond. Resten avsettes til bundet selvkostfond for renovasjon. Per 31. desember 2012 har renovasjon et negativt fond på 6,1 mill. Kommunal- og regionaldepartementet krever at det avsettes tilsvarende beløp som det negative fondet på egen balansekonto. Beløp er avsatt i balansen tidligere år. Det negative fondet er redusert med 1,2 mill fra 7,3 mill til 6,1 mill. Kommunens regnskapsresultat for 2012 er forbedret tilsvarende med 1,2 mill. Det er mulighet for å dekke inn igjen beløpet i løpet av en periode på tre til frem år. Hvis ikke må beløpet dekkes av kommunale midler. Merforbruk lønn skyldes høyere utgifter til ekstrahjelp, vikarer og overtid på Isi. Merforbruk andre driftsutgifter skyldes merutgifter i forbindelse med innleie av containere og maskiner, samt innleie av konsulenter og personell fra vikarbyrå. Merforbruk skyldes også høyere utgifter til drift og vedlikehold av returpunktene. Merinntekter skyldes høyere inntekter fra tilknytningsavgifter på Fornebu, og renovasjonsgebyret. I tillegg er merinntektene knyttet til høyere inntekter fra bringeordningen på Isi og fra gjenvinning av fraksjoner.
Investeringer
Programområdets totale ramme til investeringer var 113,8 millioner kroner, hvorav overførte midler fra 2011 utgjør 80,8 mill. Samlet forbruk utgjør 33,2 mill, og gir samlede gjenværende prosjektmidler på 80,6 mill.
Vakuumanlegg Fornebu
Vakuumanleggets ramme utgjorde 7,9 mill i 2012, hvorav 1,1 mill er brukt. Det medfører et mindreforbruk på 6,8 mill, som i stor grad skyldes endret utbyggingstakt på Fornebu. Avfallssentral 1 har vært i drift fra våren 2008. Avfallssentral 2 og største delen av hovedrørsystemet for sentralene ble ferdigstilt i 2009. Resterende del av hovedrørsystemet bygges ut i takt med tomteutbyggingen. Gjenbruksstasjon Isi
Årets ramme for bygging av ny gjenvinningsstasjon på Isi var 62,0 mill, hvorav overførte midler fra 2011 utgjør 37,1 mill. Samlet forbruk i 2012 er 28,2 mill, og gir et mindreforbruk på 33,8 mill. Gjenvinningsstasjonen ble åpnet høsten 2012. Ny renovasjonsordning
Total ramme for vedtatt renovasjonsordning var 18,0 mill. Hele beløpet er overført fra 2011. Det er vedtatt å utsette innføringen av ny renovasjonsordning, og det er ikke forbruk i 2012. Gjenværende midler er 18,0 mill. Diverse prosjekter renovasjon
Årets ramme var 25,9 mill, hvorav 17,9 mill er overført midler fra 2011. Samlet forbruk utgjør 3,9 mill, og er benyttet til omlastestasjon og returpunkter ved Isi. Av gjenværende midler på 22,0 mill er 14,2 mill ubenyttede midler i erstatning fra Statens vegvesen. Endringer i reguleringsplanen for Isi og bygging av ny E16 har medført utsettelser. Midlene skal brukes til å erstatte anlegg som måtte fjernes. De resterende 7,8 mill er ubrukte kommunale midler.
ÅRSRAPPORT 2012
97
Vann og avløp Formålet for området er å dekke kommunens behov for vann- og avløpstjenester. Det omfatter sikker levering av tilstrekkelig mengde drikkevann med god kvalitet, og trygg oppsamling, transport og rensing av
avløpsvann. Resultatene samsvarer i hovedsak med mål og forventninger. Det er spesielt positivt at det totale vannforbruket i 2012 er ytterliggere redusert.
Målekart – resultat Målekart – resultat Sykefravær * Indeks for godt medarbeiderskap og læring og fornyelse **
2010
2011
2012
7,4 % l
7,7 % l
6,7 % l
76 l
ikke målt
76 l
* Tallet for 2011 baserer seg på legemeldt fravær fra NAV til og med 31. september 2011, og egenmeldt fravær fra kommunens eget lønns- og personalsystem per 31. desember 2011. ** Medarbeiderundersøkelsene måles basert på en indeks fra 0–100, der 100 er best. Fargemarkering for måloppnåelse følger resultatmålene i rådmannens målekart. Tallene viser samlet resultat for tekniske tjenester.
Nøkkeltall tjenester
Enhet
2010
2011
2012
Vannforsyning mill m3
15,7
14,4
13,3
Innbyggertimer uten vann – ikke varslet
timer
24 271
27 816
18 139
Vannprøver med tilfredsstillende kvalitet
%
100
100
100
Totalt kjøpt vannmengde
Lekkasjer i hovedledninger
antall
69
56
52
Lekkasjer i private ledninger
antall
170
83
84
mill m3
22,2
25,3
23,0
kg
306
487
270
antall
37
21
20
Avløp Totalt leverte vannmengder VEAS
Fosforutslipp fra lokale overløp Kloakkstopp
Resultater Programområdemål
2010. Resultatene viser at fokus på feilsøking og rask utbedring av lekkasjer, samt fornying av ledningsnettet, nytter.
Mål 1:
Mål 2:
Leveringssikkerheten av drikkevann skal økes. Resultat:
I løpet av året er en ny overføringsledning Bogstad– Listuveien ferdig. Arbeidet med reduksjon av vannlekkasjer og fornying av vannledninger er videreført. Det totale vannforbruket er i 2012 redusert med åtte prosent sammenlignet med året før. Antall innbyggertimer uten vann er 25 prosent lavere i 2012 enn i
98
ÅRSRAPPORT 2012
Forurensningsutslipp til lokale vassdrag og fjorden fra avløpsnettet skal reduseres. Resultat:
Kommunens langsiktige arbeid med fornying av avløpsnettet og aktiv satsing på sporing av feil på nettet bidrar til en forbedret forurensningssituasjon
Økonomisk resultat Mill 2012 kr Brutto driftsutgifter herav lønn andre utgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter
Vedtatt budsjett
Revidert budsjett
Disp. fondsm.
Sum til disp.
Årsregnskap
Årsavvik i kr
Årsavvik i%
257,4
257,8
0,0
257,8
247,6
10,2
4,0
43,6
42,9
0,0
42,9
41,6
1,3
3,0
213,8
214,9
0,0
214,9
206,0
8,9
4,1
264,2
266,0
0,0
266,0
274,1
8,0
3,0
-6,7
-8,2
0,0
-8,2
-26,5
18,3
-222,0
Programområde hadde et regnskapsmessig driftsoverskudd på 26,5 millioner kroner. Dette er en endring på 18,3 mill i forhold til budsjettert. Til dekning av felles administrative støttefunksjoner avsettes 0,9 mill til ubundet disposisjonsfond. I henhold til selvkost beregninger er det regnskapsmessige driftsoverskuddet på 25,6 mill, hvor vann har et overskudd på 25,3 mill og avløp et overskudd på 0,3 mill. Driftsoverskuddet avsettes til bundet selvkostfond for henholdsvis vann og avløp. Per 31. desember 2012 har begge områdene positivt fond på til sammen 43,7 mill. Mindreforbruk lønn skyldes mindre bruk av ekstrahjelp i administrasjonen og mindre overtid i VAnett. Mindreforbruk andre driftsutgifter er knyttet til overtagelsen av Aurevannsanlegget, og at investeringsutgifter (avskrivninger og renter) blir bokført i driftsregnskapet først i 2013. Merinntekt er knytte til høyere inntekter fra tilknytningsgebyrene på Fornebu
og høyere inntekter fra vannleveranser til Nesodden kommune.
Investeringer
Programområdets totale ramme til investeringer var 152,5 millioner kroner, hvorav overførte midler fra 2011 utgjør 8,0 mill. Samlet brutto forbruk utgjør 145,6 mill. Årets samlede inntekter utgjør 1,5 mill. Alle inntektene følger prosjektene. Samlet gir det gjenværende prosjektmidler på 8,4 mill. Totalt er 30 prosjekter innen fornying av vann- og avløpsnettet avsluttet i år. 5,1 kilometer vannledninger og 5,4 kilometer avløpsledninger er fornyet. De største enkeltprosjektene har vært turveien Bærumsveien–Kirkeveien, Nadderudveien ved Lijordet og Hestenga. I tillegg er det brukt 60,3 mill i forbindelse med kjøp av Aurevann vannbehandlingsanlegg.
ÅRSRAPPORT 2012
99
Anleggsdrift Anleggsdriften er organisert som et eget programområde og avdeling under tjenestested Vann og avløp. Avdelingen er primært en beredskapsstyrke som ut-
fører mindre anleggsoppdrag innenfor teknisk sektor – og da særlig knyttet til Vann og avløp. Programområdet er internfinansiert.
Målekart – resultat Målekart – resultat Sykefravær *
2010
2011
2012
7,4 % l
7,7 % l
6,7 % l
76 l
ikke målt
76 l
Indeks for godt medarbeiderskap og læring og fornyelse **
* Tallet for 2011 baserer seg på legemeldt fravær fra NAV til og med 31. september 2011, og egenmeldt fravær fra kommunens eget lønns- og personalsystem per 31. desember 2011. ** Medarbeiderundersøkelsene måles basert på en indeks fra 0–100, der 100 er best. Fargemarkering for måloppnåelse følger resultatmålene i rådmannens målekart. Tallene viser samlet resultat for tekniske tjenester.
Resultater
Anleggsavdelingen har i 2012 utført totalt 235 oppdrag av varierende kompleksitet og varighet. Fra min-
dre oppdrag utført på en dag, til oppdrag til en verdi av rundt en million kroner.
Økonomisk resultat Mill 2012 kr Brutto driftsutgifter herav lønn andre utgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter
Vedtatt budsjett
Revidert budsjett
Disp. fondsm.
Sum til disp.
Årsregnskap
Årsavvik i kr
Årsavvik i%
14,4
14,4
0,0
14,4
13,7
0,7
4,8
5,7
5,7
0,0
5,7
5,5
0,2
3,0
8,7
8,7
0,0
8,7
8,2
0,5
5,9
14,4
14,4
0,0
14,4
13,7
-0,7
-4,8
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Programområdet utfører og fakturerer størsteparten av sine tjenester til Vann og avløp, og har et resultat i balanse. Mindreforbruk skyldes noe lavere aktivitet
100
ÅRSRAPPORT 2012
enn forutsatt i budsjettet. Dette medfører tilsvarende mindreinntekt.
Transport Transport leverer transport- og verkstedstjenester til hele kommunen, bortsett fra de kommunalt eide selskapene. Virksomheten har som mål å drifte og fornye den kommunale bil- og maskinparken på en mest mu-
lig økonomisk gunstige måte gjennom egenfinansiering. Bilparken har i de senere årene blitt kontinuerlig utvidet. Transport består av tre enheter; transportkontoret, verkstedet og plate- og sveiseverkstedet.
Målekart – resultat Målekart – resultat Sykefravær * Indeks for godt medarbeiderskap og læring og fornyelse **
2010
2011
2012
7,4 % l
7,7 % l
6,7 % l
76 l
ikke målt
76 l
* Tallet for 2011 baserer seg på legemeldt fravær fra NAV til og med 31. september 2011, og egenmeldt fravær fra kommunens eget lønns- og personalsystem per 31. desember 2011. ** Medarbeiderundersøkelsene måles basert på en indeks fra 0–100, der 100 er best. Fargemarkering for måloppnåelse følger resultatmålene i rådmannens målekart. Tallene viser samlet resultat for tekniske tjenester.
Nøkkeltall tjenester
2012
Administrasjon, service og vedlikehold Vare- og lastebiler, busser, arbeidsmaskiner
175
Personbiler
240
Arbeidsredskap og utstyr
121
Faste transportoppdrag Minibusser i oppdrag for Pleie og omsorg (dagsentertransport)
13
Buss (63 seter) i oppdrag for skolene
1
Kjølebil i oppdrag for Pleie og omsorg (storkjøkkenet)
1
Resultater Programområdemål Mål 1:
BK Transport skal være en kompetent rådgiver og serviceinstitusjon for kommunens brukersteder ved anskaffelse og drift av kjøretøyer og maskiner. Resultat:
Transport har i 2012 vært en kompetent rådgiver og serviceinstitusjon for kommunens brukersteder som har biler og maskiner. Mål 2:
BK Transport skal bidra til å sikre at anskaffelse, forvaltning og administrasjon av Bærum kommunes bil- og maskinpark foregår kostnadseffektivt og økonomisk forsvarlig. Resultat:
Transport har i 2012 gjennom rammeavtaler og enhetens kompetanse på gjennomføring av anbudskonkurranser bidratt til å sikre at anskaffelser, forvalt-
ning og administrasjon har foregått kostnadseffektivt og økonomisk forsvarlig. Mål 3:
BK Transport skal bidra til at mer miljøvennlig teknologi implementeres i Bærum kommunes bil- og maskinpark. Resultat:
Transport har bidratt til bruk av mer miljøvennlig teknologi. I 2012 er en el-bil og 17 lavutslippsbiler (under 120g/km CO2) kjøpt inn.
Andre resultater Rammeavtaler
Transport har i 2012 hatt ansvar for å administrere følgende rammeavtaler: • Anskaffelse av biler under 6,5 tonn: Avtalen løper frem til 1. desember 2013 med opsjon på forlengelse ett pluss ett år. • Anskaffelse av dekk og rekvisita: Avtalen løper frem til 1. juli 2013 med opsjon på forlengelse ett pluss ett år. • Lakk og karosseriarbeid: Utløst opsjon på forlengelse 2012. Må inngå rammeavtale innen 30. juni 2014.
ÅRSRAPPORT 2012
101
Gjennom rammeavtaler har transport i 2012 skiftet ut 17 personbiler til lavutslippsbiler, 3 minibusser og 1 el-bil. Skader
Det er i 2012 ikke rapporter om personskader. Kostnader til utbedring av karosseriskader på bilparken har hatt en nedgang fra 2,3 mill i 2011 til 1,4 mill i 2012. Organisasjon
Fire årsverk er ubesatte eller bemannet med midlertidig ansatte i påvente av nærmere avklaringer knyttet til leasing av personbiler og verkstedets arbeidsoppgaver.
Budsjettreduksjoner vedtatt i handlingsprogram 2012–2015
Bevilgningen til verksted ble i handlingsprogrammet vedtatt gradvis redusert, i første omgang med 2 millioner kroner i 2012. Reduksjonen var begrunnet i overgang til leasing av biler og redusert behov for verksted. I tertialrapport 1 ble det vedtatt å utsette iverksetting av vedtaket i påvente av videre utredning. Det er i 2012 blitt utarbeidet en rapport om de tjenester verkstedet gir. Rådmannen vil fremme en sak om leasing/verkstedet for politisk behandling våren 2013. Jf nærmere omtale av denne saken i handlingsprogram 2013–2016.
Økonomisk resultat Mill 2012 kr
Vedtatt budsjett
Revidert budsjett
Disp. fondsm.
Sum til disp.
Årsregnskap
Årsavvik i kr
Årsavvik i%
Brutto driftsutgifter
53,5
58,7
0,0
58,7
54,9
3,8
6,5
herav lønn
17,3
17,3
0,0
17,3
16,1
1,1
6,5
36,3
41,5
0,0
41,5
38,8
2,7
6,4
53,5
58,7
0,0
58,7
55,4
-3,3
-5,7
0,0
0,0
0,0
0,0
-0,5
0,5
andre utgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter
Programområde hadde et regnskapsmessig driftsoverskudd på 0,5 millioner kroner, som er avsatt til ubundet driftsfond. Mindreforbruk lønn skyldes mindre bruk av ekstrahjelp og overtid, samt ledige stillinger på verkstedet. Mindreforbruk andre driftsutgifter er knyttet til lavere utgifter til vedlikehold og service, samt lavere utgifter til materiell i verkstedet. Mindreinntekt skyldes lavere inntekter enn forutsatt i budsjettet og er en følge av mindreforbruk.
102
ÅRSRAPPORT 2012
Investeringer
Programområdets totale brutto ramme til investeringer var 10,0 millioner kroner. Det er kjøpt biler for 9,0 mill og anleggsmaskiner for 2,3 mill. I tillegg er det solgt anleggsmaskiner for 2,1 mill i 2012. Årets mindreforbruk på 0,8 mill overføres ikke til neste år.
Prosjekttjenester Prosjektenheten er kommunens byggherre ved gjennomføring av investeringer i anleggssektoren. Det omfatter prosjekt- og byggeledelse, kontraktsadmi-
nistrasjon, økonomi- og fremdriftsstyring, offentlige anskaffelser samt teknisk planlegging og oppfølging.
Målekart – resultat Målekart – resultat
2010
Sykefravær *
2011
2012
7,4 % l
7,7 % l
6,7 % l
76 l
ikke målt
76 l
Indeks for godt medarbeiderskap og læring og fornyelse **
* Tallet for 2011 baserer seg på legemeldt fravær fra NAV til og med 31. september 2011, og egenmeldt fravær fra kommunens eget lønns- og personalsystem per 31. desember 2011. ** Medarbeiderundersøkelsene måles basert på en indeks fra 0–100, der 100 er best. Fargemarkering for måloppnåelse følger resultatmålene i rådmannens målekart. Tallene viser samlet resultat for tekniske tjenester.
Nøkkeltall tjenester
2012
Prosjektomsetning (mill kr)
173,7
Antall aktive prosjekter (ca)
130
Antall avsluttede prosjekter (ca)
33
Antall anskaffelser totalt
150
- herav antall anskaffelser basert på kunngjøring
31
- herav antall avrop på egne rammeavtaler
90
Resultater Kvalitet og gjennomføringskraft i prosjektene
Det har vært et høyt investeringsnivå innenfor anleggssektoren i 2012. Derfor er det utfordringer med riktig bemanning til mengden oppdrag. Likevel er prosjektene gjennomført uten vesentlige avvik i fremdrift og økonomi. Samarbeidet med oppdragsgiverne om langsiktige investeringsplaner føres videre for å få til en best mulig resursplanlegging. Rekruttering av ingeniører er krevende i dagens arbeidsmarked. Enheten har likevel ansatt en erfaren byggeleder og en prosjektleder med prosjektkompetanse for å erstatte naturlig avgang i løpet av året. Det
vil likevel være behov for ytterligere øket bemanningen for å få balanse mellom personell og oppdragsmengde. Sertifisering av styringssystemene for kvalitet og miljø
Etter flytting fra Eiendom til Tekniske tjenester 1. januar 2012, hadde Prosjektenheten ikke sertifiserte styringssystemer for kvalitet og miljø. Det ble en full gjennomgang og oppdatering av systemene for resertifisering gjennomført i løpet av året. I oktober fikk enheten sertifikater for NS-EN ISO 9001 (kvalitet) og NS-EN ISO 14001 (miljø).
Økonomisk resultat Vedtatt budsjett
Revidert budsjett
Disp. fondsm.
Sum til disp.
Årsregnskap
Årsavvik i kr
Årsavvik i%
Brutto driftsutgifter
19,1
19,1
0,0
19,1
19,0
0,1
0,6
herav lønn
14,7
15,9
0,0
15,9
15,8
0,0
0,1
Mill 2012 kr
andre utgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter
4,4
3,3
0,0
3,3
3,2
0,1
3,3
19,1
19,1
0,0
19,1
19,4
0,3
1,3
0,0
0,0
0,0
0,0
-0,4
0,4
Programområde hadde et regnskapsmessig driftsoverskudd på 0,4 millioner kroner, som er avsatt til
ubundet driftsfond.
ÅRSRAPPORT 2012
103
Administrasjon Forvaltning og tjenesteyting med innbyggerne i fokus er avhengig av godt fungerende administrative funksjoner som ledelse og støttefunksjoner. Programområde administrasjon har ansvar for kommunens
støtteenheter som omfatter blant annet IT, økonomi, anskaffelse, forvaltning, utvikling og HR-funksjonene.
Målekart – resultat Målekart – resultat
2010
2011
2012
Brukertilfredshet *
ikke målt
4,5 l
ikke målt
Brukermedvirkning *
ikke målt
4,3 l
ikke målt
Brukernes opplevelse av etisk standard *
ikke målt
5,3 l
ikke målt
Sykefravær **
6,4 % l
8,2 % l
6,4 % l
78 l
ikke målt
78 l
Indeks for godt medarbeiderskap og læring og fornyelse ***
* Undersøkelsene måles på en skala fra 1–6, der 6 er best. ** Tallet for 2011 er basert på legemeldt fravær fra NAV til og med 31. september 2011, og egenmeldt fravær fra kommunens eget lønns- og personalsystem per 31. desember 2011. *** Medarbeiderundersøkelsene måles på en indeks fra 0–100, der 100 er best. Fargemarkering for måloppnåelse følger resultatmålene i rådmannens målekart.
Resultater Programområdemål Mål 1:
Alle effektiviseringstiltak som er beskrevet i dette dokumentet skal være igangsatt. Resultat:
Se beskrivelse under avsnittet Budsjettreduksjoner vedtatt i handlingsprogram 2012–2015. Mål 2:
Overtallige medarbeidere skal være ivaretatt i henhold til kommunens retningslinjer for omstilling. Resultat:
På grunn av vedtaket om økonomiske innsparing i handlingsprogrammet 2012–2015 ble til sammen 17 ansatte overtallige i kommunen i 2012. Fem ansatte ble overtallige da tolketjenesten ble avviklet og de fleste har fått ny fast eller midlertidig stilling. Åtte lærere ble overtallige etter omorganiseringen og reduksjonen i tilbudet om tospråklige lærere i grunnskolen. De fleste av disse er i ny fast eller midlertidig stilling, og det arbeides med løsninger for de øvrige. Fire ansatte ble overtallige etter ulike prosesser innenfor flere andre tjenesteområder. Reduksjonen i nærstøtte har ikke ført til overtallighet. Rådmannen vurderer at ansatte som ble overtallige i 2012 ble ivaretatt i tråd med kommunens retningslinjer for omstilling. Omfanget av overtallige ble betydelig mindre en først antatt, men mange ansatte har fått endrede arbeids- og ansvarsområder.
104
ÅRSRAPPORT 2012
Mål 3:
Rammebetingelsene for oppstart av Kunnskapssenteret i Sandvika skal være avklart og planer for oppstart 2013 laget. Resultat:
Det midlertidige Kunnskapssenteret er etablert i Malmskriverveien 4 (M4). I lokalene tilbyr Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) vernepleierutdanningen på deltid, 4-årig praksisrelatert førskolelærerutdanning på deltid og praktisk pedagogisk utdanning. Kommunens egne tjenester har følgende aktiviteter i lokalene: • Voksenopplæringen har flyttet all kveldsundervisning hit fra Emma Hjorth. • Musikk- og kulturskolen benytter lokalene i helgene. • Kommunen forøvrig benytter lokalene til møter og undervisning når de er ledige. Oppstart av Kunnskapssenteret i Øvre Torg 1 (ØT1) er utsatt til høsten 2014. Utsettelsen skyldes tvisten mellom grunneiere i Sandvika. Lokalene i M4 blir benyttet frem til oppstart. Kommunen har et tett samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) om hvilke utdanningstilbud Kunnskapssenteret skal tilby og om hvordan senteret skal drives. Mål 4:
En overordnet strategi for kommunens planprosesser skal være utarbeidet. Resultat:
Kommunestyret har vedtatt en planstrategi der kom-
muneplanen i 2013 skal rulleres i sin helhet. Rådmannen har lagt frem et grunnlagsdokument om kommunens status, utviklingstrekk, trender og utfordringer.
Andre resultater
Kompetanseutvikling
Se kapittelet om Medarbeidere for en mer detaljert beskrivelse av tiltak under kommunens arbeidsgiverstrategi. I 2012 fikk 138 ansatte i kommunen stipend på til sammen 4 millioner kroner til kompetanseutvikling. Stipendene går til mindre fagkurs og til grunn- og videreutdanning på høgskolenivå.
Resultatene fra pilotprosjektet gjorde at arbeidet blir videreført i et hovedprosjekt over to år. Prosjektet har cirka fire årsverk for å tilrettelegge og følge opp LEAN-prosesser i organisasjonen. I 2012 ble det startet LEAN-prosesser i hele kommunens boligkjede. Prosjektet Nøkkel til nøkkel setter fokus på redusert saksbehandlingstid, bedret samarbeid på tvers av forvaltningsinstansene, samt bedre utnyttelse av kommunens boligmasse. Prosjektet vil vise resultater i 2013. Teknologiløftet
Kommunens lønns- og personalsystem (LØP) har hatt sitt første fulle driftsår i 2012. Prosjektet ble formelt avsluttet høsten 2012. I 2012 har fokus vært på opplæring og driftsstabilitet i systemet. Fremover skal fokus være på å utnytte alle mulighetene systemet gir kommunen.
For å møte kommunens store fremtidige utfordring med å skape merverdi med mindre ressursinnsats, er effektive og brukervennlige teknologibaserte støttesystemer et viktig virkemiddel. I periode 2013–2015 skal kommunens pc’er oppgraderes for å innføre effektive og brukervennlige IKT-baserte støttesystemer. Planleggingen er godt i gang, og ved utløpet av 2012 er innkjøp av nye pc’er satt i gang.
Pensjon
Samfunnssikkerhet og beredskap
LØP
Tilbydermarkedet ble mot slutten av 2012 svekket for tjenestepensjoner da Storebrand trakk seg ut av dette markedet. Inn i 2013 gjenstår kun Den norske Bank (DNB) og Kommunal landspensjonskasse (KLP) som kommersielle tilbydere av offentlig tjenestepensjon til kommuner og virksomheter. Rådmannen har arbeidet videre med hvordan kommunen kan organisere sin pensjonsadministrasjon i fremtiden. Revisjon av kommunens styringssystem
Rådmannen har startet gjennomgangen av kommunens styringssystem og har hovedfokus på sammenhenger mellom kommuneplanen, handlingsprogrammet og løpende resultatstyring. Målsettingen er en mer effektiv ressursutnyttelse med fokus på riktig kvalitet og god virksomhetsstyring. LEAN som metode
Pilotprosjekt ble gjennomført i 2011 og første halvår 2012. De viktigste resultatene fra pilotprosjektene er som følger: • avdekket betydelig forbedringspotensial • økt involvering og engasjement for forbedringsarbeid • økt synliggjøring og prestasjonskultur gjennom mål og bruk av tavler • bedre flyt i prosessene • økt brukerfokus • økt forbedringskompetanse • dokumentert og målbar effekt av LEAN-initiativet Delprosjektet i Byggsak kan vise til 27 prosent forbedring av saksbehandlingstid innefor enkelte type saker. Hele 33 forslag til forbedringer ble satt i gang.
Kommunen har et grunnleggende ansvar for å ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet innenfor kommunens geografiske område. Bestemmelsene om kommunal beredskapsplikt skal bidra til at kommunen står bedre rustet til å forebygge og håndtere uønskede hendelser. Kommunen gjennomførte i 2011 en rullering av tidligere Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) fra 2007. Aktuelle og mulige forebyggende tiltak er vurdert og foreslått. ROS analyse 2011 ble behandlet av kommunestyret i februar 2012. Tiltak for å redusere kommunens sårbarhet innarbeides i de enkelte sektorenes planer. Alvorlige hendelser og kriser skjer ofte plutselig og uventet. Kriseøvelser er et av suksessk riteriene for vellykket krisehåndtering. Kommunens ledelse har øvet flere ganger i 2012. Fylkesmannen i Oslo og Akershus gjennomførte øvelsen Langvarig strømbortfall med kommunens kriseledelse i mai 2012. Fylkesmannens konklusjon etter øvelsen var: • Bærum kommune har, gjennom høy egeninnsats og stort engasjement, benyttet denne øvelsen til å heve sin beredskap og krisehåndteringsevne når det gjelder hendelser med langvarig strømbrudd. • Fylkesmannen vurderer Bærum kommunes evne til å håndtere en slik situasjon som meget god. Øvelsene gir kommunen viktige erfaringer og innsikt i risikoforståelse og egen sårbarhet. Et av tiltakene etter evalueringene er innføring av nytt elektronisk krisestøtteverktøy; CIM. Kommunen har i 2012 lagt til rette for bruk av spesielle ressurser i beredskapsarbeidet. Arbeidet er organisert gjennomgående i organisasjonen og skal sikre fokus med systematisk og løpende arbeid.
ÅRSRAPPORT 2012
105
13. august 2012 avleverte 22. juli-kommisjonen sin rapport til statsministeren. I rapportens siste kapittel konkluderer kommisjonen med fem dimensjoner som viktige og grunnleggende forutsetninger for beredskap og god krisehåndtering; • ansvarsforhold og formelle rammer • ressurser • kunnskap • kompetanse og holdninger • teknologi • evnen til å lede og nyttiggjøre seg alt dette
Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA). Det er en sak fra 2011 som fremdeles ikke er ferdigbehandlet per januar 2013.
Disse områdene ligger til grunn for hvordan Bærum kommune planlegger og tilrettelegger sitt beredskapsarbeid.
To virksomhetsoverdragelser ble gjennomført med virkning 1. januar 2012. Legevakten ble overdratt til kommunen. Assistentene i brukerstyrt personlig assistanse (BPA) ble overført fra firmaet Uloba. Prosessen med å overføre Overformynderiet til staten (Fylkesmannen) som følge av ny vergemålslov går etter planen. Konsekvensen av virksomhetsoverdragelsen er avklart, og aktuelle medarbeidere er orientert. Selve overføringen vil skje sommeren 2013. Midler som ivaretas i Overformynderiet overføres gradvis til ny bankavtale. Oppfølging av kommunens legater er overført fra Overformynderiet til Forvaltningsenheten.
Anskaffelser 2012
Det er gjennomført flere større anskaffelsesprosesser for fornyelse av felles rammeavtaler i 2012. Det arbeides kontinuerlig med å opprettholde god kvalitet på anskaffelsene. Som et tiltak i handlingsplanen for samfunnsansvar i Bærum kommunes anskaffelser blir det gjennomført årlige risikovurderinger av nye rammeavtaler. Ved utgangen av 2012 hadde kommunen kontrakt med ni leverandører der det er stilt etiske krav, og disse kontraktene blir fulgt opp årlig. Det ble i 2012 gitt opplæring både individuelt og gjennom interne kurs og det ble ytt bistand i enkeltanskaffelser. Det ble gjennomført stikkprøvekontroll av fakturaer fra rammeavtaleleverandører og av gjennomførte anskaffelsesprosesser. Bestillingsløsningen (e-handel) gir mulighet for skriftlighet og sporbarhet rundt alle bestillinger, kobling mellom faktura og bestilling og digitalisering av rekvisisjoner. Bruk av bestillingsløsningen øker og følges opp med rapportering av statistikk til rådmannen hvert halvår. Dokumentmaler for konkurransegrunnlag og kontrakter ble gjennomgått og oppdatert i 2012 og felles rammeavtaler ble gjort mer søkbare og lettere tilgjengelig på kommunens intranett. Antall kunngjorte konkurranser i Bærum kommune var 73 i 2012 mot 113 i 2011 og 116 i 2010. I 2012 ble det ikke behandlet saker om Bærum kommune i
Utbytte fra kommunens selskaper
Det ble ikke utbetalt utbytte fra Bærum kommunale eiendomsselskap (BKE AS) i 2012 i forbindelse med regnskapet for 2011. Regnskapsresultatet for 2012 og eventuelt utbytte utbetalt i 2013, er foreløpig ikke avklart. Virksomhetsoverdragelser
Budsjettreduksjoner vedtatt i handlingsprogram 2012–2015
Ny dimensjonering og organisering av støttefunksjonene For å legge til rette for bedre ressursutnyttelse er det gjort enkelte organisatoriske endringer innen IT, HR og støtte for kommunalsjefene. Endringene berørte arbeids- og ansvarsområdet til mange medarbeidere, men førte ikke til overtallighet. Redusert nærstøtte i hele organisasjonen Det er gjennomført et prosjekt som har kartlagt administrative ressurser. Reduksjonen av nærstøtte er fordelt mellom programområdene og iverksatt. Nedbemanningen er gjennomført ved naturlig avgang.
Økonomisk resultat Vedtatt budsjett
Revidert budsjett
Disp. fondsm.
Sum til disp.
Årsregnskap
Årsavvik i kr
Årsavvik i%
Brutto driftsutgifter
493,1
465,4
15,3
480,7
467,7
13,0
2,7
herav lønn
315,4
293,7
1,2
294,9
284,7
10,2
3,5
177,6
171,6
14,1
185,7
183,0
2,8
1,5
86,1
86,2
0,0
86,2
92,6
6,4
7,4
406,9
379,1
15,3
394,4
375,0
19,4
4,9
Mill 2012 kr
andre utgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter
106
ÅRSRAPPORT 2012
Programområdet har et mindreforbruk på 19,4 millioner kroner. Korrigert for renteutgifter og avsetning til bundne og ubundne fond (kompetansestipender) er områdets mindreforbruk på 15,7 mill. Mindreforbruk på lønn utgjør 10,2 mill og skyldes at stillinger har stått vakante, nye stillinger er ikke besatt og det er heller ikke tatt inn vikarer ved permisjoner. Mindreforbruket på andre driftsutgifter er på 2,8 mill. Personalenheten har et mindreforbruk på andre
driftsutgifter på 3,4 mill der hovedårsaken er ikke utbetalte midler til kompetanseutviklingsstipend. Midlene er avsatt til ubundne fond i og med at stipend er tildelt, men kommer til utbetaling i senere år. Lønnsenheten har et merforbruk, blant annet som følge av større OU-regning enn budsjettert. Flere enheter har noe merforbruk på andre driftsutgifter, men dette må også sees i sammenheng med mindreforbruk på lønn Samlede merinntekter er på 6,4 mill og skyldes høyere momskompensasjon samt ekstra inntekter.
Utviklingstrekk 2008–2012 UTVIKLING I BRUTTO OG NETTO DRIFTSUTGIFTER I PERIODEN 2008–2012 (mill 2012 kr)
500 480 460 440 420 400 380 360 340 320 300 2008
2009
2010 Brutto driftsutgifter
Administrasjonen forvalter mange tiltak og midler for hele kommunen. Dette medfører at andelen andre driftsutgifter sett i forhold til brutto driftsutgifter relativt sett er høy. Tilsvarende er andelen av lønnsutgifter lavere enn for andre programområder. Antall ansatte viser en stigning fra 2008 med et stort sprang i 2009 da IKT-driftsenheten ble overført fra tidligere Bærum Kommunale Bedrifter (BKB) og innlemmet i administrasjonen. Dette spranget gjenspeiles også i nivået på lønnsutgifter. I 2008 ble Eiendomsfunksjonen innlemmet i programområdet. Dette bidro til at økningen av netto driftsutgifter steg med 13,6 prosent. Hovedsakelig som et resultat av høyere lønnsutgifter. I 2009 ble IKT-driftsenheten opprettet med personell fra BKB. IKT-driftsenheten ble startet med et netto budsjett null. Det vil si at inntektene skal være lik utgiftene. På grunn av dette steg inntektene til administrasjonen med 72,5 prosent, mens netto driftsutgifter bare økte med 4,7 prosent. Kommune Stat Rapportering (KOSTRA)reglementet åpner for å postere fellesutgifter på spesifikke tjenestefunksjoner. Dette ble gjort for aktuelle ansatte i 2010 og 2011. Dette medførte at regnskapstallene for administrasjonen ble lavere. I 2012 ble det gjennomført en omorganisering av
2011
2012
Netto driftsutgifter
administrative støtteenheter som gjør at lønnsutgiftene innen administrasjon stiger fra 2012. Netto driftsutgifter viser en jevn stigning i hele perioden. Netto driftsutgifter er brutto driftsutgifter minus inntekter. Inntektssiden nevnes spesielt her. IKT-driftsenheten står for en stor andel av inntektene gjennom fordelte utgifter de fakturerer andre områder i kommunen. I årene 2009 og 2010 var det store inntekter til IKT-driftsenheten på grunn av deltagelse i store prosjekter, mens for årene 2011 og 2012 var det mer fokus på interne prosesser som LEAN-prosjektet og ny helpdesk og mindre fakturering. Dette medførte lavere inntekter. For hele administrasjonen sank driftsinntektene med -12,5 prosent i 2011 og med -1,8 prosent i 2012.
Investeringer
Programområdets totale ramme til investeringer var 86,9 millioner kroner, hvorav overførte midler fra 2011 utgjør 51,8 mill. Samlet brutto forbruk utgjør 72,6 mill. Samlet gir det gjenværende prosjektmidler på 14,3 mill. Lønns- og personalsystem (LØP) og økonomisystem (BØR)
Totalt er 26,9 mill brukt i 2012, og årets merforbruk
ÅRSRAPPORT 2012
107
utgjør 6,8 mill i hovedsak som følge av BØR-prosjektet. Økonomiløsningen Oracle krever mer tilpasning og implementering enn ventet. Det medfører betydelig merarbeid både hos leverandøren, og for ansatte i kommunen. Noe tilpasning og utvikling gjenstår. Systemet skal testes av leverandør og kommunen før det kan godkjennes. Prosjektet er forsinket. Løsningen er tidligst klar til bruk høsten 2013. Lønns- og personalsystemet fra Agresso ble tatt i bruk i 2011. En del forventet funksjonalitet var ikke ferdig utviklet fra leverandøren, og arbeidet har fortsatt i 2012. Det har vært krevende og medført betydelig merarbeid for Lønnsenheten og Personalenheten. Prognosestyringsverktøy (PØS)
Totalt er 0,7 mill brukt i 2012, og årets mindreforbruk utgjør 1,6 mill. Det er gjennomført anbudskonkurranse og kommunen har inngått avtale med Norconsult informasjonssystemer AS om nytt prosjektøkonomistyringssystem (PØS) for investeringer. Planen er å implementere PØS samtidig med BØR, og på denne måten sikre enhetlig, automatisert og mindre sårbar rapportering innen investeringer. Arbeidet med forberedelse for implementering fortsetter våren 2013 IKT-prosjekter
IKT-prosjekter har et mindreforbruk på 13,9 mill av en samlet ramme på 45,4 mill. Innføring av nytt økonomisystem (BØR) beslagla store ressurser gjennom hele året. En del ressurser har i tillegg vært knyttet til prosjekt for nytt pleie- og omsorgssystem. Noe av tidligere etterslep på andre IT-prosjekter er hentet inn, blant annet gjennom Windows 7 prosjektet, som utgjør første del av IT-plattformløftet. Ny versjon av kontorstøtteverktøy er anskaffet. Innføring
108
ÅRSRAPPORT 2012
av ny kontorstøtteløsning og teknisk arbeid i forbindelse med konvertering er noe forsinket, og forklarer store deler av mindreforbruket. Øvrig mindreforbruk tilskrives forsinket oppstart av 2012 aktiviteter, primært knyttet til ny utskriftsløsning. Disse 2012 aktivitetene er nå naturlige deler av, og koordinert med IT-plattformløftet. Elektronisk saksarkiv
Planlagt implementering av ny versjon i henhold til NOARK 5 standard skjer først etter at kommunens kontorstøtteverktøy basert på Office 2010 er innført. Innføringen er planlagt utført innen juni 2013. Elektroniske skjemaverktøy med mulighet for skjermdialog og integrert saksflyt med WebSak er utviklet i 2012. Endelig leveranse skjer i mars 2013. Hovedkonvertering av sak/arkivsystemet er sluttført, og konvertering av byggesaksarkivet Platon er gjennomført. Planlagt sluttkonvertering av gjenstående arkiver er utsatt til 2013. Det er behov for mer tid til å etablere en alternativ løsning. WebSak i sikker sone er etablert og kan benyttes som godkjent elektronisk arkiv for saksområder med personsensitive dokumenter. Krisesenteret og Boligkontoret bruker løsningen. Kemneren planlegger å ta i bruk WebSak i sikker sone i billighetserstatningssaker. Årets mindreforbruk er på 1,7 mill. Sentralhall kommunegården / prosjekt Liv og røre
Det er prosjektert løsninger for bygningsmessig tilpasning i kommunegården for å legge til rette for Liv og røre i sentralhallen. Det er innredet lokaler til Frivilligsentralen. Årets mindreforbruk er på 0,2 mill.
Eiendom
Arbeidene med Høvik skole er godt i gang. Arkitekter: Planforum Arkitekter AS
Eiendoms hovedansvar er forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av bygninger og tomter. Eiendom utbygging har byggherreansvaret for alle byggepro-
sjekter i kommunen, det er og Eiendom som forvalter bevilgninger til disse prosjektene.
Målekart – resultat 2010
2011
2012
Brukertilfredshet *
Målekart – resultat
ikke målt
3,6 l
ikke målt
Brukermedvirkning *
ikke målt
3,5 l
ikke målt
Brukernes opplevelse av etisk standard *
ikke målt
4,7 l
ikke målt
Sykefravær **
8,2 % l
8,2 % l
6,9 % l
69 l
ikke målt
75 l
Indeks for godt medarbeiderskap og læring og fornyelse ***
* Undersøkelsene måles på en skala fra 1–6, der 6 er best. ** Tallet for 2011 baserer seg på legemeldt fravær fra NAV til og med 31. september 2011, og egenmeldt fravær fra kommunens eget lønns- og personalsystem per 31. desember 2011. *** Medarbeiderundersøkelsen måles basert på en indeks fra 0–100, der 100 er best. Fargemarkering for måloppnåelse følger resultatmålene i rådmannens målekart.
ÅRSRAPPORT 2012
109
Resultater
Vedlikeholdsplan og tilstandsvurderinger
Tilstandsvurderingen oppdateres hvert fjerde år og den er et verktøy for prioritering av prosjekter til vedlikeholds- og rehabiliteringsplanen. I 2012 har Eiendom gjennomført langsiktig vedlikehold for 19,9 millioner kroner. I tillegg kommer daglig drift/vedlikehold og rehabiliterings prosjektene. Rehabiliteringsprosjektene er omtalt under investeringer. Boligeiendom
Antallet ledige kommunale boliger skal holdes på et lavt nivå. Eiendom har derfor sammen med Boligkontoret gjennomført LEAN-prosjektet Nøkkel til nøkkel. Det har bidratt til at antallet ledige døgn i disse boligene har minsket med 29 prosent. Gjengs leie har i 2012 blitt innført for alle leieavtaler inngått før 2000 og etter 2011, for i alt 559 boliger. Økte leieinntekter har allerede gitt, og vil i 2013 gi høyere vedlikeholdsbudsjetter og dermed styrke vedlikeholdet av boligene. Plan for innflytting av beboere i nye og rehabiliterte boliger er prioritert for å unngå manglende husleieinntekter. Det er foretatt 572 inn- og utflyttinger, det innebærer 286 leietakerskifter i 2012. Det er tegnet kontrakt om kjøp av 29 boliger i 2012. Brannsikring
Eiendom har hatt et spesielt fokus på brannsikring av bygningsmassen. Det er et utstrakt samarbeid med Asker og Bærum brannvesen (ABBV) om sikring av særskilte objekter. Det er foretatt 75 branntilsyn og avvik er lukket. En oversikt over brannsikringen av Bærum kommunes kulturhistoriske bygninger ble lagt frem for Sektorutvalg eiendom og administrasjon i januar 2012. Det er satt av midler i handlingsprogrammet for 2013–2016 for å sikre disse bygningene ut over gjeldene brannkrav. Miljø
I følge energi- og klimaplanen, og målene i handlingsprogrammet, skal Eiendom oppnå en årlig reduksjon i energiforbruket i kommunale bygg. Korrigert for temperatur- og arealjusteringer skal reduksjonen utgjøre tre prosent årlig. I 2012 er reduksjonen beregnet til omlag to prosent sammenlignet med 2011. På grunn av en mild vinter med lavt energiforbruk er reduksjonen i forbruk høyere enn to prosent. Overgangen til mer miljøvennlig energi samt reduksjon av energiforbruket krever investeringer, blant annet ved bruk av rehabiliterings- og miljøprofilmidler. Det er utført betydelige investeringer i utslipps- og energireduserende tiltak i 2012. Blant annet er det installert en varmepumpe på Ramstad skole og svømmeanlegg. Brønnparken som gir varmen består av 44 brønner, hver 270 meter dype. Nye Høvik skole samt Bærum idrettspark bygges som lavenergibygg. Løkkeberg skole, Rud Idrettspark, Gamle Drammensvei
110
ÅRSRAPPORT 2012
25 og Lysaker skole er i løpet av 2012 blitt tilknyttet fjernvarmeanlegg. Næringseiendom, tilpasning av eiendomsmassen, strategiske tomtekjøp
Kommunen har i 2012 gjort strategiske tomtekjøp av Lindelia 42–51, Vallerveien 146 og Dr. Høsts vei 45. Budstikka Medias andel av Budstikkagården er kjøpt i 2012, slik at Bærum kommune nå eier hele Budstikkagården. Planer for bruk av Brambani- og Budstikkagården er lagt frem. Det er inngått avtaler om leie av arealer til seniorsenter og hjemmebaserte tjenester i den gamle Husstellærerhøyskolen på Stabekk. Det er også inngått avtale om leie av Atriumgården ved Sandvika storsenter til boliger med service (50 leiligheter og fellesarealer). I 2012 har Eiendom bidratt til å få ferdig en ny kafé og restaurant i Stabekk kulturhus. Gamle Fornebu brannstasjon er overtatt og det er satt i gang rehabilitering av bygningen til midlertidig brannstasjon. Småbruket Nygård er rehabilitert og på ny åpnet som utfartssted i marka Organisasjonsutvikling
Prosjektet for omstrukturering av vaktmestertjenesten er også gjennomført i 2012 og iverksettes i februar 2013. Dette innebærer at vaktmestertjenester blir delt i tekniske tjenester og i brukerrelaterte serviceoppgaver. Arbeidet med å videreutvikle kvalitetssystemet fortsatte i 2012. Kvalitetsleder ble ansatt i desember måned. Kompetanseutvikling
Gjennom deltakelse i blant annet nettverket Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner (ASSS), Vestregionsamarbeidet, Future Built og samarbeid med Husbanken har Eiendom økt kompetansen på viktige områder. Et utstrakt samarbeid og utveksling av kompetanse med eksterne fagmiljøer (arkitekter, advokatkontorer, tekniske rådgivere med mer) har gitt Eiendom et bredere kompetansemiljø i 2012. Innenfor boligsosialt utviklingsprogram (BOSO) gjennomførte Bærum kommune flere delprosjekter i 2012. Eiendom bolig har primært vært engasjert i ledelse av programmet, kompetanseutvikling og nettverksbygging. Eiendom har lykkes med å rekruttere medarbeidere med høy kompetanse til stillingene som kvalitetsleder, økonomileder, fagansvarlig for miljø og to forvalterstillinger. Eiendom har også rekruttert medarbeidere med høy kompetanse innenfor byggherrefunksjonen. Budsjettreduksjoner vedtatt i handlingsprogram 2012–2015
Vedtatte reduksjoner knyttet til kjøp av renholdstjenester og innsparinger som følge av enøk-tiltak er gjennomført. Restrukturering av vaktmestertjenes-
ten er iverksatt fra 2013 og har ikke gitt den forutsatte innsparingen for 2012. Dette følges opp inn mot 2013. Reduksjon i årsverk vil også sees i relasjon til betydelig økte arealer i 2013.
Økonomisk resultat
Eiendoms andel av driftsmidler på programområdene inngår i rapporten for det enkelte programområdet. Her kommenteres kun de to internfinansierte områdene som ligger under Eiendom.
Utbyggingstjenester Vedtatt budsjett
Revidert budsjett
Disp. fondsm.
Sum til disp.
Årsregnskap
Årsavvik i kr
Årsavvik i%
Brutto driftsutgifter
14,6
14,6
0,0
14,6
13,5
1,1
7,4
herav lønn
10,8
10,8
0,0
10,8
11,1
-0,3
-2,9
Mill 2012 kr
andre utgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter
3,9
3,9
0,0
3,9
2,5
1,4
35,9
14,6
14,6
0,0
14,6
14,4
-0,2
-1,3
0,0
0,0
0,0
0,0
-0,9
0,9
Utbyggingstjenester har et netto driftsresultat på 0,9 millioner kroner. Merforbruk på lønn skyldes at lønnsoppgjøret ga noe høyere utgifter enn forutsatt.
Det gis ikke lønnskompensasjon for dette området. Avvik andre utgifter skyldes i hovedsak lavere utgifter til forstudier for prosjekter.
Forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling Mill 2012 kr Brutto driftsutgifter herav lønn andre utgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter
Vedtatt budsjett
Revidert budsjett
Disp. fondsm.
Sum til disp.
Årsregnskap
Årsavvik i kr
Årsavvik i%
342,4
331,3
2,8
334,2
339,8
-5,6
-1,7
84,8
84,8
0,0
84,8
93,7
-8,9
-10,5
257,6
246,5
2,8
249,4
246,1
3,2
1,3
342,4
331,3
0,0
331,3
333,8
2,5
0,8
0,0
0,0
2,8
2,8
6,0
-3,1
-110,6
Området har et merforbruk på 3,1 millioner kroner. Avvik lønn skyldes dels økte utgifter til renholdsvikarer og overtid, og dels at lønnsutgiftene til vaktmestertjenesten ikke er redusert i den takt som er forutsatt i Prosjekt 2012. Mindreforbruket på andre utgifter skyldes lavere utgifter til energi med 7,0 mill, eiendomsavgifter med 2,5 mill og kjøp av renholdstjenester med 5,7 mill. Mindreforbruket oppveies delvis av det økte utgifter til driftsmidler 0,6 mill, service og reparasjon 5,6 mill, lyskilder og forbruksmateriell 1,1 mill, kilometergodtgjørelse 0,5 mill og vedlikehold med 3,9 mill. Merinntektene skyldes økte refusjoner for utgifter til seniorordningen med 0,7 mill, økte salgsinntekter 2,6 mill og lavere sykelønnsrefusjoner med 1,0 mill.
Investeringer
Prosjektene Eiendom styrer på vegne av sektorene er omtalt i tekst og tall under det enkelte programområde. Nedenfor omtales bruk av midler knyttet til rehabiliteringsplanen, bolig- og næringseiendom, universell utforming og miljøprofil. Eiendoms totale ramme til investeringer ut over programområdenes investeringer var 93,9 millioner kroner, hvorav overførte midler fra 2011 utgjør 25,9 mill. Samlet brutto forbruk utgjør 111,1 mill. Årets samlede inntekter utgjør 32,7 mill. Alle inntektene
følger prosjektene. Samlet gir dette et mindreforbruk på 37,7 mill. I tillegg kommer midler til Forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdssystem (FDV-system) og Prognosestyringsverktøy (PØS) med 2,2 mill som inngår i rammen til investeringer under Administrasjon. Rehabilitering bygningsmassen
Rehabiliteringsplan for 2012 er i stor grad gjennomført, men enkelte rehabiliteringsprosjekter ferdigstilles først i 2013. Rammen for investeringer i 2012 er 47,3 mill. Totalt brutto forbruk er 37,7 mill. I tillegg følger inntekter på 0,6 mill som gjelder erstatning fra forsikringsselskap. Gjenværende midler til rehabilitering av bygningsmassen er da på 10,8 mill, og vil benyttes til ferdigstilling av gjenstående rehabiliteringer i 2013. Bolig- og næringseiendom
Det var budsjettert med utgifter på 19,2 mill og inntekter på 2,0 mill. Samlet er årets utgifter 19,3 mill og årets inntekter 32,1 mill, hvorav salg av parkeringshuset ved Lefdalsenteret på Bekkestua utgjør 31,7 mill. Totalt gir dette et mindreforbruk på 30,0 mill. 11,5 mill av årets utgifter skyldes kjøp av to presteboliger og ett næringsbygg. Ytterligere 7,8 mill er benyttet til kjøp av aksjer i Budstikkagården AS.
ÅRSRAPPORT 2012
111
Serveringsstedet Nygård i Bærumsmarka har igjen blitt helårsåpent. Foto: T&P
Universell utforming
I 2012 var det avsatt 3,3 mill til utbedring av offentlige bygg og uteområder i henhold til forskrift om universell utforming. Totalt er det brukt 2,4 mill. Midlene er hovedsakelig benyttet til ombygging ved Lesterud skole. Gjenværende midler på 0,9 mill er planlagt benyttet i 2013. Miljøprofil, oljekjeler
I 2012 er det avsatt 25,1 mill til tiltak for å redusere kommunens energiforbruk og utslipp av klimagasser. 5,1 mill av midlene er overført fra 2011. Totalt er det brukt 19,6 mill, hvorav 12,9 mill til varmepumper ved Ramstad skole, 0,8 mill til energimerkeordningen, 0,2 mill til Energioppfølgingssystemet EOS, 5,5 mill til enøk-tiltak og 0,2 mill til utbedring av oljekjeler. Ikke ferdigstilte prosjekter i 2012 ferdigstilles i 2013, og årets mindreforbruk på 7,2 mill blir derfor benyttet i 2013.
112
ÅRSRAPPORT 2012
Fornebu
Storøya grendesenter. Foto: Marius Morstøl Jenssen
I forbindelse med tertialrapport 1 2010 utgikk Fornebu som eget rapporteringsområde knyttet til drift. Driften inngår nå i de respektive programområdene. Fornebu er imidlertid opprettholdt som egen sektor når det gjelder investeringer.
Investeringer
Programområdets totale ramme til investeringer var 83,7 millioner kroner, hvorav overførte midler fra 2011 utgjør 77,1 mill. Samlet brutto forbruk utgjør 3,5 mill. Årets inntekter utgjør 27,0 mill, hvorav 12,5 mill til sosial boligprofil følger prosjektene. Samlet gir det gjenværende prosjektmidler på 92,7 mill. I tillegg kommer årets inntekter knyttet til fremskyndingsbidraget på 83,4 mill. Hundsund grendesenter
Årets ramme til investering var 6,4 mill, hvorav overførte midler utgjør 2,9 mill. Samlet brutto forbruk utgjør 2,2 mill, og årets tilskudd fra spillemidler utgjør 12,5 mill. Gjenværende midler i prosjektet er på 4,2 mill. Det er kjøpt inn datautstyr til ungdomsskolen på grendesenteret, og sluttoppgjøret er utbetalt. Storøya grendesenter
Årets ramme til investering var 1,8 mill, hvorav overførte midler utgjør 1,6 mill. Samlet brutto forbruk utgjør 0,9 mill. Gjenværende midler i prosjektet er på 0,8 mill, og skal dekke eventuelle utgifter til oppfølging i reklamasjonsperioden.
Fornebu senter
Årets ramme til investering var 2,3 mill, hvorav overførte midler utgjør 0,1 mill. Kun noen få utgifter er påløpt i 2012. Gjenværende midler i prosjektet er fortsatt 2,3 mill. Fremdriften er avhengig av ulike samarbeidspartnere. Kjøpesenteret skal etter planen åpne i løpet av 2014. Utomhus
Årets ramme til investering var 2,3 mill, hvorav overførte midler utgjør 0,1 mill. Samlet brutto forbruk utgjør 0,3 mill. Gjenværende midler i prosjektet er på 2,0 mill. Sluttoppgjør for Storøyodden brygge er utbetalt. Sosial boligprofil
Årets ramme til investering var 52,1 mill, hvorav hele beløpet er overførte midler fra tidligere år. Det er ikke forbruk i år, og årets samlede inntekter er på 12,5 mill. Totale inntekter til bruk innen sosial boligprofil utgjør 64,6 mill. Felles marginer
Årets ramme til investering var 15,1 mill. Hele beløpet er overførte midler fra tidligere år. Det er ikke forbruk i 2012. Gjenværende midler i til felles marginer er på 15,1 mill.
ÅRSRAPPORT 2012
113
Medarbeidere Arbeidsgiverstrategi
Arbeidet med gjennomføringen av Arbeidsgiverstrategi mot 2020 startet i 2012. Strategien har følgende hovedmål: Bærum kommune skal være en attraktiv arbeidsgiver: • med stolte og engasjerte medarbeidere som skaper gode resultater til beste for våre innbyggere • som tiltrekker og beholder nok og riktig kompetanse
Tiltak for å følge opp arbeidsgiverstrategien beskrives årlig i handlingsprogrammet. Ved omorganiseringen av støttefunksjonene har rådmannen etablert en ny HR-utviklingsenhet. Enheten skal legge til rette for langsiktig utvikling innenfor HR, og bidra til at virksomheten på dette området er i tråd med arbeidsgiverstrategien.
Status medarbeidere 31.12.2011 Antall medarbeidere
31.12.2012
Årsverk
Fast ansatte
Timelønnede
Personer alle
Årsverk
Fast ansatte
Timelønnede
Personer alle
Kvinner
5 178
6 658
2 317
8 975
5 387
6 836
2 054
8 890
Menn
1 738
2 213
1 063
3 276
1 793
2 283
929
3 212
SUM
6 916
8 871
3 380
12 251
7 180
9 119
2 983
12 102
Etter kutt i handlingsprogrammet 2012–2015 er det en reduksjon i årsverk blant annet innenfor administrasjon og grunnskole (tospråklige lærere). Samtidig har det skjedd en økning i antall årsverk/ansatte som en følge av virksomhetsoverdragelser. Krisesenteret og Legevakten ble overført til kommunen per 1. januar
2012, og også assistenter innenfor brukerstyrt personlig assistanse (BPA) fra firmaet UloBa. Antall timelønnede er noe redusert. Dette skyldes mest sannsynlig en opprydning i lønns- og personalsystemet hvor ikke aktive arbeidsavtaler er avviklet.
Antall medarbeidere 31.12.2011
Grunnskole Barnehage
Årsverk
Fast ansatte
Timelønnede
Personer alle
Årsverk
Fast ansatte
Timelønnede
Personer alle
2 049
2 686
448
3 134
2 065
2 701
403
3 104
922
1 079
164
1 243
935
1 078
138
1 216
2 009
2 921
2 193
5 114
2 020
2 893
1 840
4 733
Helse og sosial
631
883
383
1 267
658
861
343
1 204
Tekniske
576
649
128
777
583
656
135
791
Øvrige
729
844
143
984
919
1 207
219
1 426
6 916
9 062
3 459
12 519
7 180
9 396
3 078
12 474 1)
Pleie og omsorg
Alle 1)
31.12. 2012
Antall ansatte fordelt per sektor vil alltid være større enn antall ansatte totalt da en del ansatte har arbeidsavtaler i flere sektorer. Det var ansatt 12 102 personer i 2012.
114
ÅRSRAPPORT 2012
Turnover Turnover per sektor Grunnskole Barnehage Pleie og omsorg Helse og sosial Tekniske Øvrige Totalt
2011 8,9 % 17,4 % 5,6 % 11,7 % 5,0 % 12,1 % 9,4 %
2012 9,7 % 15,7 % 5,7 % 12,2 % 6,3 % 9,1 % 9,2 %
Den positive utviklingen i turnover fortsetter. Fra 2009 til 2012 er turnover i gjennomsnitt redusert fra 13,0 til 9,2 prosent. Det er også en liten reduksjon fra 2011 til 2012. Størst nedgang er det i barnehagene. Rekrutteringssituasjonen
Kommunens årlige rekrutteringsbehov er stort. I 2012 ble det publisert 1 631 ledige stillinger med om lag ti søkere i snitt per stilling. Analyser tyder på at stillingene i hovedsak krever høyere utdanning. Rekrutteringssituasjonen er fremdeles utfordrende for noen sektorer. Per desember 2012 var det 83 personer (63,8 årsverk) i stillinger som pedagogisk leder, med dispensasjon fra utdanningskravet, i kommunale barnehager. Tilgangen til godkjente sykepleiere har vært noe bedre, men det er fremdeles behov for å øke andelen sykepleiere og vernepleiere. Det er også kartlagt et stort behov for helsefagarbeidere. Det er satt et mål om å øke rekrutteringen med rundt 100 helsefagarbeidere, nesten like mange sykepleiere og i underkant av 40 vernepleiere frem mot 2016. Behovet for kompetanse er oppsummert i Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg 2012–2015. I tillegg har alle tjenestesteder i Pleie og omsorg laget detaljerte bemannings-/ kompetanseplaner frem til 2016. For enkelte områder innenfor teknisk sektor er det vanskelig å rekruttere ingeniører. Analyser i 2012 har estimert et fremtidig rekrutteringsbehov på om lag 23 rekrutteringer per år i et marked med stor konkurranse. Som en start på økt innsats for å imøtekomme rekrutteringsbehovet, ble det gjennomført en rekrutteringskampanje i desember (jf strategi 6 om omdømmebygging). Rekruttering til skolesektoren har vært tilfredsstillende i 2012, men det er utfordrende å rekruttere utenom hovedprosessen i april. Det har også vært godt kvalifiserte søkere til utlyste rektorstillinger. Analyser viser imidlertid et økende fremtidig rekrutteringsbehov, både som følge av høy alderssammensetning blant lærerne i bærumsskolen og kraftig økning i antall elever de neste årene. Rekruttering av unge, nyutdannede lærere som kan ivareta den digitale satsningen i skole, blir også viktig fremover.
Ledere og medarbeidere
Strategi 1: Styrke helhetlig lederkultur med fokus på medarbeiderskap og omstilling Mål 2012:
• Lederskolen er et strategisk virkemiddel i arbeidet med å utvikle en helhetlig lederkultur i Bærum kommune. • Endringsprosesser er gjennomført med utgangspunkt i godt medarbeiderskap. • Utvikle ledere som ivaretar helsefremmende arbeidsplasser. Resultat:
Lederskolen har utvidet sitt tilbud til også å omfatte avdelingsledere. For å styrke den helhetlige lederkulturen er det obligatoriske tilbudet til nye ledere utvidet med to kurs. De fokuserer på Ledelse i Bærum kommune, der lederne presenteres for kommunens styrings- og ledelsesprinsipper, arbeidsgiverstrategi, etiske prinsipper med videre og egen rolle knyttet til dette. Mange tjenestesteder har fått avdelingsledere. For å styrke arbeidet i ledergruppene er det gjennomført pilotprosesser for å vurdere hvilken type utviklingshjelp ledergrupper har behov for. På bakgrunn av dette er det laget et ettårig utviklingsprogram for ledergrupper som starter fra 2013 i Lederskolens regi. I forbindelse med planlegging av Lederutviklingsprogrammet er det samlet inn synspunkter fra alle ledernivåer for å finne frem til hvordan den helhetlige lederkulturen best kan styrkes. Våren 2012 ble det arrangert en ledersamling for alle ledernivåer der kompetanse og kompetansemobilisering var i fokus. Ledelse i et globalt og lokalt perspektiv var tema for en samling for tjenestelederne høsten 2012. Medarbeiderskap, og arbeid med dette på tjenestestedene, er tema i flere kurs og workshops, og har vært i fokus spesielt i oppfølgingen av medarbeiderundersøkelsen 2012. Dette sees også i sammenheng med utvikling av helsefremmende arbeidsplasser. Strategi 2: Tilrettelegge for positivt mangfold på arbeidsplassen Mål 2012:
• Styrke mangfoldskompetansen i Bærum kommune som organisasjon. • Øke andelen minoritetsspråklige ledere og ansatte med høyere utdannelse.
ÅRSRAPPORT 2012
115
Resultat:
Medarbeidere fra land utenfor Skandinavia 2010
2011
2012
Årsverk
Personer
Andel årsverk
Årsverk
Personer
Andel årsverk
Menn
208,6
280
12,0 %
248,1
332
13,8 %
Kvinner
568,9
734
11,0 %
603,0
771
11,2 %
777,4
1 014
11,2 %
851,2
1 103
11,9 %
Andel fast ansatte totalt
13,0 %
Andelen medarbeidere med ulik kulturbakgrunn har vært ganske stabil de siste par årene og var 11,9 prosent i 2012. Dette kan henge sammen med en noe bedret rekrutteringssituasjon. Registreringen har skjedd manuelt, så det er noe usikkerhet ved tallene. Kommunen har i flere år satset på økt norskkompetanse. I 2012 deltok 135 ansatte på norskkurs, der målet var å bestå norskprøve 3. Fra februar ble det også innført et minimumskrav om norskkompetanse ved rekruttering. Kravet gjelder søkere som kommer fra land utenfor Skandinavia, og det innebærer at de må dokumentere bestått minimum norskprøve 3. Som et ledd i arbeidet med å styrke mangfoldskompetansen, ble det også gjennomført et tredagers seminar i mangfoldskunnskap for tre tjenestesteder i Pleie og omsorg. I første kvartal ble en undersøkelse, medfinansiert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, av kommunens rekrutteringspraksis i møte med minoritetsspråklige søkere med høyere utdanning sluttført. Resultatet tas med videre i kommunens arbeid med å kvalitetssikre rekrutteringsarbeidet. Pleie og omsorg har startet et prosjekt for å få fast ansatte minoritetsspråklige med utdanning som sykepleier fra sitt hjemland autorisert i Norge. Cirka 50 ansatte er med i prosjektet, og fem ble offentlig godkjent som sykepleiere i 2012. Deltakerne tar norskkurs for å klare Bergenstesten, de må bestå nasjonale fag for
sykepleiere og gjennomføre flere praksisperioder. Deltakerne får permisjon med lønn for å delta. Prosjektet har gitt mye god omtale, og viser god effekt på rekrutteringen. Bærum kommune inngikk i november en samarbeidsavtale med Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Oslo og Akershus om talentutviklingsprogrammet Global Future. Hensikten er å stimulere personer med flerkulturell bakgrunn og høyere utdanning til å søke ledende stillinger eller styreverv i arbeidslivet. Bærum kommune får derved tilgang til potensielle nye medarbeidere og inngår i et nettverk som utveksler erfaringer samt øker kompetanse i mangfoldsarbeidet. Strategi 3: Utvikle helsefremmende arbeidsplasser Mål 2012:
• Det er iverksatt tiltak i tråd med friskvernsplanen. • Nærværet blant kommunens medarbeidere er høyere enn 92 prosent. • Fortsatt bruke seniorpolitiske tiltak for å beholde kompetanse, gjøre det enklere for eldre arbeidstakere å bli i arbeid og for å redusere uttak av avtalefestet pensjon (AFP). • Samarbeidet med NAV er videreutviklet.
Resultat: 2011
2012
Korttidsfravær
3,4 %
2009
3,1 % Egenmeldt
2010
0,5 % *
0,9 %
Langtidsfravær
5,8 %
5,4 % Legemeldt
7,7 %
7,1 %
Totalt fravær
9,2 %
8,5 % Totalt fravær
8,2 % *
8,0 %
* Total fravær for 2011 er endret i forhold til det som fremkommer i Årsrapport 2011. Det vises til sak 49/12 til formannskapet: Sykefraværet 2011 – Fraværsrapportering i nytt Lønns- og personalsystem (LØP).
Nærvær og fravær Målet for 2012 var at kommunens medarbeidere skulle ha et nærvær høyere enn 92 prosent. Det har vært et stort fokus på nærværsarbeidet på tjenestestedene. Kommunens egne tall for sykefravær i 2012 inneholder noen usikkerhetsmomenter. Innføring av
116
ÅRSRAPPORT 2012
nytt Lønns- og personalsystem (LØP) med endrede rutiner for rapportering, både elektronisk og manuell rapportering, er ikke godt nok innarbeidet i organisasjonen. Det hefter derfor usikkerhet ved statistikken, spesielt knyttet til egenmeldt fravær. Fraværsprosenten for egenmeldt fravær antas å være høyere
enn det som fremkommer av rapportene i LØP. Totalt viser rapportene i LØP et årlig sykefravær på cirka åtte prosent. NAV sin statistikk for legemeldt fravær per tredje kvartal 2012 viser at legemeldte fraværet
var cirka 7,1 prosent. Sykefraværsregistreringen har et visst etterslep. Når nye rapporter kjøres, antas det at tallene på årsbasis vil kunne øke.
Legemeldt fravær fordelt på kjønn, tapte dagsverk til og med tredje kvartal. (Tall hentet fra NAV.) 2008
2009
2010
2011
2012
Totalt
7,5 %
8,1 %
7,9 %
7,7 %
7,1 %
Kvinner
7,9 %
8,7 %
8,8 %
8,6 %
7,9 %
Menn
6,2 %
6,4 %
5,5 %
5,3 %
5,0 %
Tallene må fortolkes med stor forsiktighet, men det ser ut som om det er en positiv utvikling med reduksjon i gjennomsnittlig fravær. Sykefravær for ASSS-kommunene Bærum kommune sammenligner sitt fravær med
ASSS-kommunene (Aggregerte Styringgsdata for Samarbeidende Storkommuner). Oppdaterte tall for perioden 2009–2012 viser at bildet med hensyn til utviklingen varierer mellom kommunene.
2009
2010
2011
2012
10,0 %
9,3 %
9,7 %
9,2 %
Drammen
8,8 %
8,3 %
8,8 %
8,2 %
Oslo
9,2 %
8,4 %
8,7 %
8,3 %
Kristiansand
8,8 %
8,1 %
8,2 %
8,6 %
Tromsø
11,6 %
9,6 %
9,7 %
9,5 %
Trondheim
10,7 %
9,9 %
9,9 %
9,5 %
Sandnes
7,5 %
6,4 %
6,7 %
6,5 %
Bergen
9,9 %
9,3 %
9,4 %
9,5 %
Stavanger
7,7 %
7,0 %
7,6 %
7,4 %
Bærum
9,2 %
8,5 %
8,2 %
8,0 %
Fredrikstad
Flere kommuner har endret sine tall for tidligere år.
ASSS-KOMMUNENE sykefravær totalt i % for 2009–2012
ÅRSRAPPORT 2012
117
Friskvernsplan og helsefremmende arbeidsplasser I oppfølging av friskvernsplanen er det satt i gang to nye tiltak: pausetrim og røykesluttkurs. Pausetrim (Energitrimmen) er et samarbeid med DnB Liv som er kommunens pensjonsleverandør. Dette er et enkelt ti minutters treningsprogram med strikker. Vel femten enheter startet opp med trimmen i løpet av 2012. I tillegg fikk syv av tjenestestedene en oppstartpakke med kick-off med et livsstilseminar om fysisk aktivitet, kosthold, ergonomi og stresshåndtering. Ved start ble medarbeiderne kartlagt med DnBs evalueringsverktøy Helseprofilen. Seks av tjenestestedene utgjør et pilotprosjekt som blir evaluert med Helseprofilen etter ett år. Tilbud om røykesluttkurs for ansatte startet i regi av Bærum frisklivs- og mestringssenter. Første kurs ble gjennomført høsten 2012 da arbeidsmiljøutvalget vedtok å innføre røykeforbud ved inngangpartiene ved alle kommunale bygg. Tilbudet har hatt god oppslutning og videreføres i 2013. Bedriftshelsetjenesten har i 2012 laget et bakgrunnsdokument om helsefremmende arbeid i kommunen. Dokumentet vil bli brukt som grunnlag for utviklingen av en strategi for helsefremmende arbeidsplasser. Dette arbeidet er en videreutvikling av friskvernsplanen. Samarbeid med NAV og oppfølging av IA-avtalen Kommunens flerårlige samarbeid med NAV Akershus, NAV Arbeidslivssenter og NAV Bærum er videreført. Det er inngått ny samarbeidsavtale for 2013– 2014. Det er videreført en styringsgruppe som følger opp intensjonene i IA-avtalen. Samarbeidet omfatter blant annet utvikling av tiltak for å støtte regjeringens satsing på Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne, og kvartalsvis sykefraværsstatistikk over årsaker til legemeldt sykefravær innenfor de ulike programområdene. Handlingsplanen for oppfølging av IA-avtalen er iverksatt. Dette innebærer opplæringstiltak, evalueringsmøte og gjennomføring av aktuelle prosjekter. Planen vil revideres for perioden 2013–2014. Systematisk HMS-arbeid Det er jobbet systematisk med å innføre kommunens rutiner for godt helse, miljø og sikkerhet (HMS) arbeid på alle tjenestesteder og programområder. Arbeidstilsynet har gjennomført flere tilsyn. I 2012 har de satt spesielt fokus på grunnskole. Tilbakemeldingene fra Arbeidstilsynet er benyttet til å videreutvikle kommunens rutiner og systemer. For øvrig er tiltak beskrevet i kommunens HMS-plan iverksatt.
118
ÅRSRAPPORT 2012
Jobbinnhold
Strategi 4: Fremme en kultur preget av engasjement og arbeidsglede Mål 2012:
• Økt grad av forpliktende samspill mellom leder og medarbeidere om hvordan arbeidsoppgavene skal løses. Resultat:
Det viktigste tiltaket har vært å innføre verktøy for systematisk og målrettet bruk av utviklingssamtalen. I 2012 ble et nytt opplegg for utviklingssamtalen innført og lagt inn som en del av kompetansemodulen i nytt lønns- og personalsystem. Opplæring for ledere er startet og videreføres som et tilbud i Lederskolen i 2013.
Utviklings- og karrieremuligheter
Strategi 5: Sterke fagmiljø med gode utviklings- og karrieremuligheter Mål 2012:
• Videreutvikle Bærum som kompetansekommune, herunder utviklingen av Kunnskapssenteret. • Alle medarbeidere gis mulighet til å søke midler til kompetanseutvikling uavhengig av plassering i organisasjonen. Resultat:
Ny kompetansestrategi Det er vedtatt en ny Kompetansestrategi for Bærum kommune 2013–2016. Strategien skal mobilisere, utvikle og skaffe kompetansen kommunen trenger, og gi føringer for kompetansearbeidet på ulike nivå i kommunen. Den omfatter felles kompetansemål knyttet til: ledelsesutvikling, medarbeiderutvikling; Kunnskapssenteret, og bruk av teknologi. Kunnskapssenteret er kommunens viktigste virkemiddel for utvikling av prioritert fagkompetanse, og er planlagt å åpne i august 2014. Økte stipendmidler Fra 2012 økte de sentrale stipendmidlene til kompetanseutvikling til 4 millioner kroner per år. Nye kriterier er innført og midlene lyses ut for ansatte to ganger per år. Interessen har vært stor, og 138 ansatte fikk tildelt stipend i 2012. Ansatte i de fleste sektorer søkte og fikk stipend. Naturlig nok var de fleste søkerne fra de store sektorene barn og unge, skole, helse og sosial og pleie og omsorg. Kompetansetiltakene varierer fra mindre fagkurs til grunn- og videreutdanning på høgskolenivå. Budsjettert beløp er fordelt, men alle midler er ikke utbetalt i 2012 fordi en del utdanninger går over flere år. Nytteverdien av ordningen skal evalueres i løpet av 2013.
Flere fagstillinger En økning i andelen fagstillinger er et mål innenfor både pleie og omsorg og barnehagesektoren. Tross
fortsatt store utfordringer i rekrutteringsarbeidet har det skjedd en positiv utvikling i senere år innenfor begge sektorene.
Andel fagstillinger 2008
2009
2010
2011
2012
44,1 %
46,7 %
46,2 %
48,5 %
51,3 %
787,7
814,7
884,0
892,0
910,0
Faglært
70,7 %
71,2 %
72,5 %
77,1 %
77,8 %
Total årsverk
1 760,9
1 866,3
1 863,7
1 820,0
1 824,0
Barnehager Faglært Total årsverk Pleie og omsorg
Oversikten tar utgangspunkt i ansatte i brukerrettede tjenester. I definisjonen på fagstillinger inngår både fagpersoner med treårig høyskoleutdanning (sykepleiere, vernepleiere, førskolelærer) samt annen fagutdanning som helsefagarbeider med flere. Både Pleie og omsorg og Barnehage har omfattende program for utdanning av egne ansatte for å øke andelen faglærte.
var under deltidsutdanning til sykepleier og vernepleier, hvorav 12 som sykepleier og 26 som vernepleier. 6 ansatte avsluttet sin utdanning i 2012. Det vises også til prosjekt Fra faglært til autorisert sykepleier, jf strategi 2 – Tilrettelegge for positivt mangfold på arbeidsplassen.
Fagopplæring – lærlinger Kommunen hadde i 2012 totalt 65 ungdommer på lærlingkontrakt, hvorav 35 nye ble tatt inn om høsten. Dette betyr en økning i antall lærlinger fra 49 i 2009 til 65 i 2012. Det er fortsatt en positiv økning i søkere til helsearbeiderfaget og det ble tatt inn 16 nye lærlinger. Aktivitetsnivået på tiltak for rekruttering innenfor fagopplæring er høyt, med deltakelse på Åpne dager, rekrutteringspatruljen og samarbeid med vennskapskommunene Uppsala og Frederiksberg. Det er også et samarbeid med Oppfølgingstjenesten for videregående skole og Rud videregående skole om særskilt tilrettelagte praksis- og læreplasser. I 2012 fikk også 31 av kommunens ansatte tilbud om å ta fagbrev innenfor Barne- og ungdomsarbeiderfaget og 12 tok fagprøven i 2012. I helsearbeiderfaget tok 4 fagprøven. Tilbudet er under revidering og nytt opplegg planlegges for 2013.
Strategi 6: Systematisk omdømmebygging for god rekruttering
Fagskoleutdanning Bærum kommune har for første gang tilbudt ansatte Fagskoleutdanning innenfor rehabilitering. Dette er en videreutdanning/påbygging til et fagbrev. Elleve ansatte tar denne utdanningen. Tilsvarende planlegges innenfor demensomsorgen. Høyskoleutdanning Førskolelærerutdanning: Totalt 81 ansatte var under utdanning til førskolelærer per november 2012, hvorav 49 fra kommunale barnehager og 32 fra private barnehager. 16 ansatte avsluttet førskolelærerutdanning i 2012. Det er også 9 ansatte som tar tilleggsutdanning i småbarns-/barnehagepedagogikk. Sykepleier/vernepleierutdanning: Totalt 38 ansatte
Arbeidsgivers omdømme
Mål 2012:
• Omdømmebygging er en integrert del av lederansvaret for alle ledere i Bærum kommune. • Økt bevissthet om medarbeideres rolle som gode ambassadører for Bærum kommune. Resultat:
Kommunen har mange stolte og engasjerte medarbeidere som kan gi viktige bidrag til arbeidet med å tiltrekke nye medarbeidere. Det arbeides med å øke bevisstheten om medarbeideres rolle som gode ambassadører. Derfor er det satt i gang et arbeid for å videreutvikle de årlige Arbeidsmiljødagene til et mer identitets- og omdømmebyggende tiltak for alle medarbeidere. Medarbeidere har de siste par årene vært profilert i annonser og kampanjer, og det har vært et behov for å videreutvikle dette materialet. I desember ble det gjennomført fotodager i Kulturhuset hvor en profesjonell fotograf tok nye bilder til stillingsannonser og andre rekrutteringsformål. Mange flotte medarbeidere stilte opp som modeller. En del av kommunens strategi for omdømmebygging er å bygge nettverk i studentmiljøene. Derfor deltok kommunen også i 2012 på Arbeidslivsdagene på Universitetet i Oslo, en av landets største karrieredager. Her får studenter fra ulike studieretninger treffe potensielle arbeidsgivere. Det var stor interesse for arbeidsgiveren Bærum kommune. Det er årlig også flere hundre studenter med praksis i Bærum kommune. Det jobbes nå mer strategisk
ÅRSRAPPORT 2012
119
med disse i rekrutteringsøyemed, blant annet ved å gjennomføre studentsamlinger. Høsten 2012 ble det gjort en studentsamling (Fremtidsdagen) i ny versjon, med et tydelig fokus på omdømmebygging for fremtidig rekruttering. Flere av studentene ønsker å holde kontakten med kommunen etter endt praksistid, og å bygge gode nettverk med disse er en prioritert oppgave fremover. I desember ble det gjennomført en større kampanje for rekruttering av ingeniører. Kampanjen hadde solid dekning i ulike medier, og ble samkjørt med konkrete utlysninger. Dette bidro til økt oppmerksomhet og profilering av ledige stillinger. Kampanjen resulterte i flere henvendelser, og det jobbes nå med å analysere effekten og se på en eventuell videreføring. Et viktig tiltak i 2012 har også vært å gjennomgå alle ledd i rekrutteringsprosessen for å forbedre kvaliteten og treffsikkerheten i arbeidet. Herunder er det satt i gang et arbeid for å profesjonalisere rekruttering av ledere og nøkkelpersonell i egen regi og redusere bruk av eksterne byrå. Arbeidet videreutvikles i 2013.
• • • •
Lønns- og arbeidsvilkår
Lønnsoppgjør for ledere og akademikere/saksbehandlere på høyere nivå Lokale lønnsforhandlinger ble gjennomført for HTA kapittel 3 og 5 som omfatter cirka 10 prosent av kommunens ansatte. I 2011 avtalte Bærum kommune virkningsdato 1. januar 2012 for disse lokale forhandlingene. Den enkeltes ansvar, kompetanse, resultater og ønsket om å beholde dyktige medarbeidere var kriterier i oppgjørene. Markedsutsatte stillinger og kompetanse ble vektlagt. Rådmannen la vekt å på å holde den økonomiske rammen for oppgjøret. Imidlertid ble det brudd med Den norske Legeforening som hadde høyere lønnskrav enn hva kommunen kunne gi. I meklingsmøte mellom Bærum kommune, Den norske legeforening Bærum og kretsmekler oppnevnt av KS, ble partene enige. Rådmannen mener at gjennom forhandlinger og prosesser i 2012 er det en positiv utvikling i et styrket tjenestetilbud til innbyggerne, til tross for brudd med noen organisasjoner.
Strategi 7: Føre en aktiv lønnspolitikk og bruk av andre goder Mål 2012:
• Fortsatt bruk av lønnspolitiske tiltak som strategisk virkemiddel for å beholde og rekruttere prioriterte yrkesgrupper med spesiell kompetanse. • Videreutvikle lønns- og arbeidsvilkår som bidrar til et styrket tjenestetilbud til innbyggerne. Resultat:
Lønnsforhandlinger 2012 2012 var et hovedoppgjør med resultat på samlet ramme 4,07 prosent. Generelt tillegg var minimum kroner 12 000, eller 2,7 prosent. Mange grupper fikk mer enn dette. Tillegget ble gitt til alle ansatte i stillinger per 6. juni 2012 som er omfattet av Hovedtariffavtalen (HTA) kapittel 4 (cirka 90 prosent av alle ansatte). 1,2 prosent av kommunens lønnsmidler ble avsatt til lokale pottforhandlinger med virkning 1. august 2012. Dette utgjorde i underkant av 27 millioner kroner for Bærum kommune. I det sentrale oppgjøret ble det streik i KS-området da meklingen ikke førte fram. I Bærum tok Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund kommune (YS K) ved Delta ut 170 medlemmer i streik. Dette påvirket tilbudet i enkelte barnehager, skolefritidsordningen (SFO) ved noen skoler, bibliotekene og badene. Følgende var kommunens prioriteringer ved høstens lokale forhandlinger: • mer til grupper som kun fikk generelt tillegg per 6. juni; konsulenter, avdelingsledere, avdelingssykepleiere og undervisningsinspektører • vernepleiere i turnus – likt med sykepleiere i turnus
120
ÅRSRAPPORT 2012
hjelpepleiere/helsefagarbeidere i turnus helsesøstre pedagogiske ledere i barnehagene kompetansetillegg for spesielle fag for undervisningspersonale – en videreføring • øking av kontaktlærertillegg til lærerne ble tatt inn underveis • miljøterapeuter i turnus • individuelle krav, lønnstillegg for ny kompetanse Bærum kommunes lønnssystem ivaretar mange ulike stillingsgrupper. Ved innføring av en rekke turnuskoder som gir høyere lønn, gis det lokale tillegg for alle som arbeider turnus 35,5 timer/uke på ulike tider av døgnet og i helger. Disse viktige lønnsmessige tiltakene ble akseptert under forhandlingene. Likevel ble det brudd med Norsk Sykepleierforbund og Utdanningsforbundet. Bruddene avgjøres av kommunesektorens organisasjon, KS, og organisasjonene sentralt i begynnelsen av 2013.
Pensjon
Bærum kommune har pensjonsordningen for sine ansatte hos tre ulike pensjonsleverandører. Undervisningspersonale er i Statens pensjonskasse, sykepleiere og leger er i Kommunal landspensjonskasse og øvrige ansatte er i DnB Livsforsikring ASA. Uttak av pensjon
Diagrammet under viser samlet uttak av pensjon per pensjonstype frem til 31. desember 2012, for alle nye pensjonister. Det er ikke tatt hensyn til pensjonsgrad. Det vil alltid være årlige variasjoner fordi størrelsen av de ulike årskullene endrer seg. Det er spesielt gledelig at uttak av uførepensjon
holder seg stabilt på et svært lavt nivå. Uttaket av etterlattepensjon kan ikke påvirkes av tiltak på arbeidsplassen. Til tross for at uttaket av avtalefestet pensjon (AFP) er økt med 12 avtaler fra 2011 til 2012, gir øk-
ningen av nye AFP-avtaler en uttaksprosent på drøyt 9 prosent. Dette er fortsatt svært lavt. Beregningen er basert på drøyt 500 ansatte i kommunen mellom 62 og 65 år.
Uttak av pensjon
Grafen over viser en fortsatt økning i antall alderspensjonister på grunn av større alderskull og endring i regelverket. Endringen gjelder uttak av alderspensjon fra NAV som ikke skal samordnes med alderspensjon fra kommunens ordning. Dette gjelder ikke medlemmer i Statens Pensjonskasse eller KLP, men kun kommunens ordning i DnB. Ordningen gjelder en gruppe ansatte som ble ansatt før 1. januar 1997 som fra denne perioden har en aldersgrense på 68 år. Det er ansatte i
aldersgruppen 65 til 67 år i 2012 som omfattes av det endrede regelverket. Oversikten under viser tydelig en økning av pensjonsuttak dette året sammenlignet med tilsvarende uttak for tilsvarende gruppe i 2010. Det er fortsatt en økning i uttak pensjon ved 65 år sett i forhold til tidligere år, men økningen er ikke så markant. Det er derimot flere som har tatt ut alderspensjon ved 67 år og senere.
FORDELING ALDERSPENSJON 2010, 2011 OG 2012 35 30 25 20 15 10 5 0 62
63
64
65
66 antall 2010
67 antall 2011
68
69
70
71
72
antall 2012
ÅRSRAPPORT 2012
121
Seniortiltak
sonell fikk tilsvarende tilbud fra 2008. Kommunestyret vedtok i desember 2011 å beholde tiltakene med en liten begrensning for ansatte eldre enn 67 år.
Seniortiltakene har vært et tilbud til ansatte over 62 år siden 2007, som et prøveprosjekt. Undervisningsper-
ÅRSTALL OG FORDELING KVINNER/MENN
120 100 80 60 40 20 0
1940
1941
1942
1943
1944
1945
kvinner
1946
1947
1948
menn
Grafen viser antall som benyttet seniortiltakene i 2012 i de ulike årskullene, fordelt på kjønn.
uttak av pensjon i 2012 fordeling kvinner/menn kvinner
kvinner
122
ÅRSRAPPORT 2012
menn
menn
1949
1950
Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen
Likestilling 2012
Alle norske kommuner har en plikt til å fremme likestilling og hindre diskriminering. Det er innført en redegjørelsesplikt for likestillingsarbeidet i kommunene, samt for tiltak som planlegges for å fremme likestilling og hindre forskjellsbehandling. Rapporteringsplikten fokuserer også på tiltak knyttet til etnisitet og nedsatt funksjonsevne. Kommunens mål og strategier
Kommunen har som en av sine arbeidsgiverstrategier
å tilrettelegge for positivt mangfold på arbeidsplassen (jf strategi 2 under avsnittet Ledere og medarbeidere). Et mål for 2013 er gjennomføring av systematisk likestillingsarbeid i kommunen. Som ledd i dette skal det utarbeides en likestillingsmelding for Bærum kommune. Kommunen støtter også regjeringens jobbstrategi og vurderer ulike tiltak knyttet til unge funksjonshemmede. Det er et mål for 2013 å evaluere effekten av kommunens krav til norskkunnskaper ved rekruttering og tiltak for norskopplæring.
Kjønnsfordeling Fordeling årsverk på kjønn
2010
2011
2012
Årsverk
Andel
Årsverk
Andel
Årsverk
Andel
Menn
1 732
25,1 %
1 738
25,1 %
1 793
25,0 %
Kvinner
5 160
74,9 %
5 178
74,9 %
5 387
75,0 %
Sum
6 892
100,0 %
6 916
100,0 %
7 180
100,0 %
Kvinneandelen er stabil rundt 75 prosent. Det er en liten økning i andelene kvinnelige tjenesteledere, ellers er bildet ganske stabilt. Det er noe økning i antall
personer med fast ansettelse, og tilsvarende noe nedgang i antall timelønnede.
ÅRSRAPPORT 2012
123
1)
Kvinneandel årsverk stillingstyper
2008
2009
2010
2011
2012
Toppledere
57 %
25 %
50 %
50 %
50 %
Kommunalsjefer
50 %
56 %
56 %
57 %
1)
Tjenesteledere/enhetssjefer, avdelingssjefer
72 %
70 %
74 %
73 %
75 %
Akademikere, mellomledere
58 %
60 %
61 %
62 %
64 %
Høyskole med tilleggsutdanning
92 %
92 %
92 %
90 %
92 %
Høyskole
83 %
83 %
83 %
84 %
84 %
Fagarbeidere/hjelpepleiere
77 %
76 %
77 %
76 %
77 %
Ufaglærte
67 %
66 %
65 %
65 %
64 %
Pedagogisk personale
78 %
79 %
78 %
79 %
80 %
Rådmannen, direktører, kommuneadvokat, kommunerevisor og kommunalsjefene inngår fra 2012 i statistikken for toppledelsen.
Andelen kvinner i toppledelsen har variert noe med årene. I nesten hele 2012 har Bærum hatt fungerende, mannlig rådmann. Kvinneandelen blant kommunalsjefer og de som tiltrer ledergruppen er fremdeles god. Fra 2012 er det innført seksjonsledere for komSnittalder (år)
munalsjefer for henholdsvis skole og pleie og omsorg. Disse inngår i tallet for tjenesteledergruppen. Omorganiseringen gir flere ledernivåer, men innebærer en tettere oppfølging av tjenestelederne og oppfølging av fagområdene. 2008
2009
2010
Menn Kvinner Totalt 1)
2011
2012
43,6
43,6
45,2
45,1
44,8
44,7
44,0
44,1
1)
2008
2009
2010
2011
2012
9,6 %
21,9 %
7,4 %
13,1 %
5,1
Kommunalsjefer
-8,2 %
-4,0 %
-4,8 %
-1,8 %
1)
Tjenesteledere
-6,3 %
-5,3 %
-6,1 %
-6,2 %
-6,8 %
-4,8 %
-3,7 %
-4,8 %
-5,0 %
-4,7 %
1,0 %
3,1 %
1,8 %
0,9 %
0,0 %
Høyskole
-1,9 %
-0,4 %
-0,7 %
0,1 %
-1,2 %
Fagarbeidere/hjelpepleiere
Snittalder for 2010 foreligger ikke.
Snittalderen i kommunen holder seg stabil. Kjønn og lønn Forhold lønn kvinner-menn Toppledere
Grupper medarbeidere: Akademikere/mellomledere Høyskole med tilleggsutdanning.
1)
-1,6 %
-1,7 %
-1,8 %
-1,8 %
-1,5 %
Ufaglærte
0,8 %
0,2 %
0,8 %
1,2 %
0,8 %
Pedagogisk personale
2,8 %
2,4 %
2,1 %
2,9 %
1,3 %
Inngår i toppledergruppen
Tallene angir forhold lønn kvinner og menn, positive tall i kvinners favør og negative tall i kvinners disfavør. Ledere Rådmannen finner det naturlig å fremstille toppledelsen samlet. Det gir et bedre bilde av både kjønnsfordeling og lønnsutvikling. Endringer i ledergruppen, organisering og ansvarsfordeling, virker inn på tallene fra år til år. Lederlønn varierer med ansvar og kompleksitet for stillingen.
124
ÅRSRAPPORT 2012
Kommunen har hatt et bevisst fokus på kvinnelige lederes lønnsutvikling over tid. Lønnsforskjellen mellom menn og kvinner har økt med 0,6 prosent fra 2011 til fordel for mennene. Dette skyldes høyere lønn for markedsutsatte stillinger der kommunen er nødt til å tilby noe høyere lønn for å tiltrekke seg riktig kompetanse. Rådmannen vil fortsatt arbeide for utjevning av lønnsnivå mellom kvinner og menn, men det er mange ulike forhold som påvirker lønnsutviklingen. Kvinneandelen blant lederne i Bærum er fremdeles høy og har steget noe blant tjenestelederne.
«Kommunen har et kontinuerlig fokus på å redusere uønsket deltid.»
Grupper medarbeidere I kommunal sektor lønnes medarbeidere hovedsakelig i forhold til stilling og stillingskategori. Flere grupper har en lønnsutvikling knyttet til ansiennitetsopprykk til og med 10 år, og for lærerne 16 år. Ulikheter i ansiennitet mellom de unge og de mer erfarne innvirker vel så mye som kjønn på lønnsforskjeller. Markedsutsatte stillinger må vies oppmerksomhet og innenfor tekniske områder som har en overvekt av menn, slår dette ut på statistikken. Likevel er det positivt å se at lønnsforskjellen blant kvinnelige akademikere har sunket med 0,3 prosent. For høyskolegruppene har det skjedd en nedgang til l–1,2 prosent, men likevel er lønnen her fremdeles relativt lik mellom menn og kvinner. Tallene er stabile for fagarbeidere/hjelpepleiere. Kvinnene kommer noe bedre ut i 2012. Lønnsforskjellen kommer av at noen fagarbeidere/håndverke-
re/driftsledere innenfor tekniske områder lønnes noe høyere, og at markedet spiller mer inn. Bærum kommune har gitt helsefagarbeider-/hjelpepleiergruppene høyere lønn for kompetanse og en krevende arbeidssituasjon, og heretter vil de også få et turnustillegg. Ufaglærte kvinner tjener nå i snitt 0,8 prosent mer enn menn. Blant pedagogisk personale er lønnsmessige forskjeller mellom kvinner og menn fremdeles i kvinnenes favør, selv om den er redusert til 1,3 prosent. Lov om likestilling gir føringer for likelønn. Tilnærmet lik lønn mellom menn og kvinner i stillinger med samme funksjon, utdanningsnivå og krav, vil alltid være et mål for Bærum kommune. Markedsutsatte stillinger og etterspurt kompetanse kan gi noen forskjeller i lønn, uavhengig av kjønn. Kommunen trenger å rekruttere ekspertise og her er nødvendig å være konkurransedyktig på lønn.
Fra deltid til heltid Stillingstørrelse eksklusiv timelønnede)
Andel 2010
Andel 2011
Antall Antall personer 2012 menn 2012
Antall Andel kvinner 2012 2012
100 %
53,2 %
51,2 %
4 716
1 341
3 375
51,7 %
80 – 100 %
12,8 %
13,0 %
1 168
137
1 031
12,8 %
Deltid (under 80 %)
34,0 %
35,8 %
3 235
805
2 430
35,5 %
Fra 2011 til 2012 er det en liten økning i andel heltidsansatte. Kommunen har et kontinuerlig fokus på å redusere uønsket deltid. Det pågår nå en kartlegging av hvor mange personer som ønsker å øke sin stillingsbrøk. Når resultatene foreligger vil aktuelle
tiltak vurderes. Se andre punkter i dette kapittelet som inkluderer flere oversikter over kjønnsfordeling i ulike tiltak kommunen har satt i gang, samt mangfoldsperspektivet.
ÅRSRAPPORT 2012
125
Samfunnsutvikling Startskuddet gikk for rullering av Kommuneplanen i Bærum kommune da Planstrategien ble vedtatt i kommunestyret i oktober 2012. Kommuneplanen skal ivareta kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Den omfatter viktige mål og oppgaver i kommunen. Planen skal ha langsiktig forutsigbarhet som beskriver en ønsket samfunnsutvikling. Kommuneplanens samfunnsdel trekker opp de viktigste politiske målene for samfunnsutviklingen. Bærum kommune har valgt å sette befolkningsvekst og bolig, levekårsforskjeller og nærmiljøkvaliteter samt kommunal utviklingskultur på dagsorden. I tillegg føres barn og unges oppvekstvilkår videre som tema fra forrige rullering. Kommuneplanens arealdel viser samfunnsdelens fysiske fotavtrykk og sammenhengen mellom fremtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Evalueringen av den gjeldende kommuneplan viser behov for utredninger av både arealdisponeringer og bestemmelser til kommuneplanen som styringsverktøy. Dette gjelder spesielt spørsmål om hvordan kommunen skal møte den forventede høye befolkningsveksten med alternative plasseringer av boligbyggingen og sosial infrastruktur, samt de samfunnsmessige og økonomiske konsekvensene av vekst for kommunen. Bærum er en vekstkommune i storbyregionen som omfatter Oslo og Akershus. Med plassering mellom Drammen og Oslo, fanger kommunen også opp utvidelsen av storbyregionen innenfor Vestregionsamarbeidet. I 2012 har dette blitt svært aktuelt i forbindelse med planleggingen av ny E18 og kommunesamarbeidet Vestre Viken. I helseområdet Vestre Viken samarbeider 26 kommuner for å stå styrket sammen om
126
ÅRSRAPPORT 2012
nye oppgaver som følge av samhandlingsreformen og for å samarbeide med helseforetaket Vestre Viken HF. Bærum kommune er i seg selv en viktig utviklingsaktør i bærumssamfunnet. Det er fordi kommunen har rollen som både tjenesteyter og myndighetsutøver, og er en samfunnsutvikler og samtidig en demokratisk arena. Med full rullering av kommuneplanen inviteres befolkningen til en spennende dialog om den videre utviklingen av vårt lokalsamfunn. Med en befolkningsvekst på 2 188 innbyggere i 2012 hadde kommunen det høyeste vekstnivået siden 1971. Vekst gir både muligheter og utfordringer. Kommunen skal bidra til både innovative og fremtidsrettede løsninger. Målet er å opprettholde et godt tilbud til en voksende befolkning, samtidig som kvalitetene som innbyggerne i Bærum setter så stor pris på tas vare på. I 2012 ble det derfor klippet snorer på flere spennende prosjekter som vil komme befolkningen i Bærum til gode i årene fremover: • Bekkestua skole – rehabilitert Bekkestua skole åpnet til skolestart. Full teknisk oppgradering og nytt mellombygg. • Eikeli skole – nytt tilbygg for utvidelse av elev- og lærerkapasitet. • Gamle Drammensvei 25. 79 omsorgsboliger ferdigstilt. • Rødskiferveien 10–12. Syv oppgraderte velferdsboliger. • Bakgården Brambanikvartalet – oppgradert.
«Kommunen skal bidra til både innovative og fremtidsrettede løsninger.»
Befolkningsutviklingen
Per 1. januar 2013 hadde Bærum en befolkning på 116 677 innbyggere. Kommunen fikk 2 188 flere innbyggere i løpet av 2012. Veksten er historisk i den for-
stand at det er den høyeste veksten i antall personer siden 1971. Figuren under viser sammensetningen av befolkningsendringen.
BEFOLKNINGSUTVIKLING I BÆRUM I 2012
Kilde: SSB. Bearbeidet av Bærum kommune, Utviklingsenheten, 2012
8 519
8 043
6 764
1 274 1 394
827 952
6 772
2 188 1 747 1 700 1 279 447
442
01.01.12
Både antall fødte og døde øker i 2012. Fødselsoverskuddet, fødte minus døde, ligger imidlertid på samme nivå som i 2011. Utflyttingen er sammenlignbar med 2011, men innflyttingen til kommunen øker kraftig i 2012. Nettoinnflyttingen utgjorde i 2012 cirka 80
01.01.13
prosent av folketilveksten. Tabellen på neste side viser befolkningen etter aldersgrupper, samt endring fra foregående år. I tillegg vises gjeldende befolkningsprognose og avvik i forhold til denne.
ÅRSRAPPORT 2012
127
Faktisk befolkningstall Aldersgrupper
01.01.2012
Prognose 01.01.2013
Endring
Forventet økning i 2012
Avvik fra faktiske tall
0 år
1 310
1 450
140
1 317
7
-133
1–5 år
7 855
7 922
67
7 784
-71
-138
6–12 år
11 157
11 307
150
11 290
133
-17
13–15 år
4 584
4 773
189
4 805
221
32
16–19 år
6 249
6 195
-54
6 254
5
59
20–29 år
11 852
12 178
326
11 915
63
-263
30–49 år
32 814
33 368
554
33 327
513
-41
50–66 år
23 461
23 991
530
23 980
519
-11
67–79 år
9 393
9 719
326
9 713
320
-6
80–84 år
2 770
2 749
-21
2 766
-4
17
85–89 år
2 039
1 930
-109
1 953
-86
23
90–94
850
937
87
941
91
4
95+
155
158
3
170
15
12
114 489
116 677
2 188
116 215
1 726
-462
Sum 1)
01.01.2013
Befolkningsprognosen 1)
Som forutsatt i handlingsprogram 2012–2015.
Prognosen tilsa at aldersgruppen 0 år ville ligge på samme nivå i 2012 som i 2011. Her ble avviket relativt stort; kommunen fikk 140 flere 0-åringer i 2012. Dette skyldes høyere fødselstall og flere innflyttinger enn antatt. Mobiliteten i aldersgruppen 20–49 år og deres barn (0–5 år) ble altså større enn forutsatt. Prognosen tilsa en nedgang i aldersgruppen 1–5 år. Dette ble ikke innfridd siden antall 1–5 åringer økte med 67. Prognosen stemte ganske bra for veksten i antall barn i grunnskolealder. Aldersgruppen 80–89 år fikk en noe større nedgang i 2012 enn prognosen skulle
Boligproduksjon
ÅRSRAPPORT 2012
Boligbygging i Bærum
Boligbyggingen i Bærum i 2012 er den høyeste på over 10 år. Mye av dette skyldes at det ble bygget mange boliger på Fornebu. Likevel består fortsatt av en stor andel av boligbyggingen i 2012 av fortetting utenfor de strategiske utbyggingsområdene.
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
403
622
502
343
339
355
426
538
365
235
444
719
Dataene er hentet fra kommunens egne registreringer. Tallene kan avvike noe fra tallene i Statistisk sentralbyrå (SSB). De høyere tallene til SSB skyldes ulike registreringsmetoder. Ved utgangen av 2012 var det registrert om lag 48 000 leiligheter/boligenheten i kommunen. Bærum har lagt til rette for en moderat og stabil boligutbygging. De siste ti årene er det bygget omlag 425 boliger (leiligheter/boligenheter). Markedssituasjonen for boligutbyggingen har bedret seg noe de siste to årene, med en sterk utvikling i 2012. Registrerte igangsettingstillatelser i 2012 er 812, og viser at kommunen kan forvente en høy byggeaktivitet og ferdigstillelse av boliger også for 2013. Boligmassen består i dag av eneboliger, tomannsboliger/rekkehus og blokkleiligheter fordelt med 1/3 av hver. De siste fem årene utgjør blokkbebyggelsen cirka 50–60 prosent av den boligmassen som ble bygget. Trenden med stigende vekt på blokkbebyggelse
128
tilsi. Samtidig økte aldersgruppen 90+ med 90 personer; noe mindre enn antatt. Samlet sett ble det 462 flere innbyggere i Bærum i løpet av 2012 enn forutsatt i prognosen.
forventes å fortsette. Ny boligbebyggelse i 2012 består fortsatt av en stor andel fortetting, utenfor de strategiske utbyggingsområdene. Det er vedtatt å bygge 450 boliger i snitt per år i kommuneplanperioden frem til 2020. Kommuneplanen og vedtatte/pågående reguleringsplaner gjør det mulig å nesten doble det vedtatte måltallet for boligbygging. Boligbygging vil variere fra år til år, og er avhengig av når grunneier/byggherre velger å starte byggingen, og ikke minst, de økonomiske konjunkturene. Hvis flere større utbyggingsområder, blant dem Fornebu, prioriteres for rask utbygging, vil kommunen få store avvik fra måltallet i enkelte år. Det kan bli nødvendig å bruke plan- og bygningslovens virkemidler for å holde måltallet for boligbyggingen.
Sydlandsk stemning i Sandvikas bakgård. Foto: Leif Skandsen
Regionalt samarbeid
Bærum kommune har en sentral posisjon i den funksjonelle Osloregionen, og deltar i flere regionale samarbeidsfora. I dette avsnittet er de viktigste samarbeidsarenaene og aktivitetene i 2012 beskrevet. Samarbeidsalliansen Osloregionen
Samarbeidsalliansen Osloregionen bestod per 31. desember 2012 av 72 kommuner og tre fylkeskommuner. Arbeidet med å utvikle samarbeidet i Osloregionen har følgende målsetting: Å styrke Osloregionen som en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Høsten 2011 startet arbeidet med å lage forslag til nye strategier for Osloregionen. Disse prioriterte innsatsområdene ble vedtatt av rådsmøtet 5. juni 2012: • utvikle utbyggingsmønster, samferdsel og kollektivtransport • styrke kompetanse og verdiskaping (FoU/næringsutvikling)
• styrke felles profilering • klimapolitikk • samarbeid med nordiske storbyområder Samarbeidsalliansen er en møteplass for informasjonsutveksling og drøfting av regionale utfordringer og initiativer. Det er også et politisk samordnings- og påvirkningsorgan som tilrettelegger for felles strategiutvikling. Alliansens oppgave er å utforme felles overordnede strategier, mens ansvaret for iverksetting og gjennomføring ligger hos fylkeskommuner og kommuner. Samarbeidsalliansen Osloregionen har hatt to viktige saker til behandling i 2012. Sakene ble styrebehandlet og vedtatt 24. april 2012: • Uttalelse fra styret i samarbeidsalliansen Osloregionen til transportetatenes forslag til Nasjonal TransportPlan (NTP) 2014–2023. • Felles strategi for gods- og logistikk i Osloregionen.
ÅRSRAPPORT 2012
129
«Kommuneplanen skal ivareta kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver.»
Handlingsprogram 2013 for Osloregionen ble styrebehandlet 27. november 2012. Vestregionen
Vestregionen består i dag av 16 kommuner, samt Akershus og Buskerud fylkeskommuner. Vestregionens satsingsområder vedtatt i 2012 er: • areal og transport • helse • regional utvikling Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken Helse er et av Vestregionens satsingsområder frem til 2012. Alle de 16 kommunene i Vestregionen deltar i Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken. I tillegg deltar de 10 kommunene i Hallingdal og Kongsberg ⁄ Numedal i dette arbeidet. Prosjektet er forankret både i den administrative og i den politiske ledelsen i kommunen. De 26 kommunene i helseområdet Vestre Viken samarbeider for å stå styrket for nye oppgaver som følge av samhandlingsreformen. Plansamarbeidet Oslo og Akershus
Plansamarbeidet Oslo og Akershus startet i 2009, under ledelse av en politisk styringsgruppe ledet av statssekretæren i Miljøverndepartementet. Byrådet i Oslo, fylkesordfører i Akershus, fire ordførere fra akershuskommunene, samt fylkesmannen i Oslo og Akershus har vært representert i styringsgruppen. Vestregionen ved kommunene Asker og Bærum har deltatt i arbeidet på både politisk og administrativt nivå. Planarbeidets mål skal bidra til et bærekraftig utbyggingsmønster og transportsystem, uavhengig av
130
ÅRSRAPPORT 2012
fylkes- og kommunegrenser i Oslo og Akershus. Det skal også bidra til å redusere utslipp av klimagasser og lokal forurensning, øke bruk av kollektivtransport samt å bevare marka, grønne lunger og verdifulle landbruksarealer. Styringsgruppen skal lage en felles plan for areal og transport som skal brukes i: • kommuneplanenes arealdel • fylkeskommunale prioriteringer innenfor areal- og transportutvikling • statlig sektorplanlegging innenfor areal og transport • forpliktende avtaler mellom aktørene Planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus ble vedtatt av Oslo bystyre og Akershus fylkesting 7. mai 2012. Planprogram for areal og transport i Oslo og Akershus ble fastsatt av Oslo bystyre og Akershus fylkesting 28. juni 2012. Forslag til en regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus forventes å bli lagt frem for behandling til 1. april 2014. Oslopakke 3
Arbeidet med Oslopakke 3 ledes av en styringsgruppe som består av vegdirektøren, samferdselsbyråden i Oslo, fylkesordføreren i Akershus og jernbanedirektøren. Vegdirektøren leder gruppen. Statens vegvesen, ved Kollektivtransportproduksjon og Samferdselsetaten i Oslo, er byggherrer/tiltakshavere for sine områder. Oslopakke 3 er en plan for veiutbygging, drift og utbygging av kollektivtrafikk i Oslo og Akershus. Tidshorisonten er 2008–2032. Inntektene kommer i hovedsak fra bompenger, samt fra statlige, kommu-
Åpning av Løkkeåstunellen med ordfører Lisbeth Hammer Krog. Foto: Ingvild Amble Eriksen
nale og fylkeskommunale midler. Oslopakke 3 skal fremme miljøvennlig transport. Målet er at alle trafikantgrupper skal komme raskere frem. Investeringsrammen er på 73,5 milliarder kroner frem til 2032. Oslopakke 3 er hovedkilden til finansiering av samferdselsprosjektene. Bevilgninger fordeles til de enkelte prosjektene gjennom et 4-årig handlingsprogram. Programmet rulleres årlig, og handlingsprogrammet for perioden 2013–2016 ble vedtatt 24. mai 2012. I 2012 ble et stort faglig arbeid i regi av Oslopakke 3 under tittelen Grunnlag for langsiktige prioriteringer avsluttet. Arbeidet skal gi et revidert og best mulig faglig underlag for prioriteringene innenfor Oslopakke 3 de neste ti årene. Både ny E18 og baneprosjekter i Bærum er vurdert i dette arbeidet. Parallelt vurderes det finansielle grunnlaget for Oslopakke 3 og tiltak for å styrke finansieringen.
Når flere store prosjekter er gjennomført frem mot 2014, er det rom for nye store samferdselsløft i regionen. Grunnlag for langsiktige prioriteringer (GLP) skal sikre et best mulig faglig beslutningsgrunnlag for de neste satsingene. Finansiering for oppstart, videreføring og gjennomføring er avhengig av behandlingen av forslag til NTP i Stortinget våren/sommeren 2013.
Overordnet planarbeid i Bærum
Den vedtatte planoversikten i planstrategien for Bærum definerer de viktigste planbehovene i den kommende fireårsperioden 2012–2016. Følgende sektorvise planer er lagt frem i 2012: • Rusmiddelpolitisk handlingsplan • Frivillighetsmelding • Trafikksikkerhetsplan • Rehabiliteringsplan for kirkegårdene
ÅRSRAPPORT 2012
131
• Strategisk kompetanseutviklingsplan for pleie og omsorg • Felles risiko- og sårbarhetsanalyse for Asker og Bærum kommuner • Hovedplan vann og hovedplan avløp Følgende større arealplanarbeider er videreført i 2012: • Reguleringsplanen for E16 Bjørum–Skaret startet opp. Avtale om å bruke tunnelmassene fra E16 Kjørbo–Vøyen til utfylling av Kadettangen pågår. • Arbeidet med kommunedelplan (KDP) for E18 pågår i Statens vegvesens regi, med betydelig innsats fra kommunen til medvirkning og alternativvurderinger. • Arbeidet med KDP for Tanumområdet fortsetter, men arbeidet trekker ut i tid. • KDP for Lysakervassdraget (samarbeid med Oslo kommune) har vært ute på høring. • KDP for Sandviksvassdraget fra Bjørnegårdsvingen til Bjørum var tema for et eget høringsmøte og kommer opp til 2.gangsbehandling tidlig i 2013. • Arbeidet med regulering av Kolsåsbanen pågikk for fullt i 2012, og ble avsluttet frem til Kolsås. Gjettum stasjon åpnet høsten 2012. • Utredninger om kollektivløsninger og metro til Fornebu har også pågått hele året. • Større prosjekter og byggesaker på Fornebu behandles løpende.
Sandvika
I Sandvika bor det rundt 2–3 000 i byen, samtidig som byen huser cirka 10 000 arbeidsplasser og har mange millioner besøkende årlig. Formannskapet vedtok i 2012 programmet for et parallelloppdrag for å revitalisere og utvikle Sandvika stasjon og sentrum øst. Tre team leverte forslag, og disse ble presentert via en utstilling og et seminar. Forslagene skal brukes til inspirasjon for arbeidet med områderegulering av sentrum øst. Prøveprosjektet med enveiskjøring og muligheter for parkering i gågaten har ikke vært mulig å starte på grunn av arbeidet med å rive Trygdegården. Den er under ombygging for å huse Høgskolen i Oslo og Akershus ved Kunnskapssenteret i Sandvika. Kommunen må gå foran i et felles løft og satse på kvalitetsforbedringer og en forpliktende, langsiktig strategi hvis byutviklingen skal lykkes. Dette vil stimulere private aktører til investeringer og utvikling av byen. Gjennom 2012 er det blant annet arbeidet med følgende tiltak/prosjekter: • Løkkeåstunnelen ble åpnet og den fullfører ringveien rundt Sandvika. I den sammenheng er det gjennomført forberedelser til å kable høyspentluftstrekket over Hamangområdet. • Prosjektet BAKgården (i Brambanigårdens gårdsrom) arrangert i samarbeid med næringsdrivende
132
ÅRSRAPPORT 2012
og kulturlivet, ble videreført med suksess. Utvikling og fornying av leiekontakter i Brambanigården ble satt i gang. Kommunen kjøpte aksjene i Budstikkagården AS. • Kjørbo Vest er ferdig, med omlag 190 boliger. Flere deler av utbyggingsavtalen mellom utbygger og kommunen gjenstår for utførelse (bro over Kjørboveien og sti til Jongsåsen). • Hamang/Industriveiområdet fikk midler fra Miljøverndepartementet som pilotprosjekt for en Fremtidens Bydel med miljøriktige prioriteringer og bruk av SmartCity prosjektidéer. • Etablering av organisasjonen Vårt Sandvika AS ble godkjent i formannskapet høsten 2012. I samarbeide med gårdeierne, handelsnæringen, Bærum kulturråd og Sandvika vel skal selskapet initiere og gjennomføre aktiviteter som vil bidra til å vitalisere Sandvika og binde byen sammen.
Folkehelse
Innføringen av samhandlingsreformen og ny folkehelselov i 2012 gav kommunen et utvidet ansvar for folkehelsearbeidet. Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse. Den nye folkehelseloven understreker dette ved å løfte mer av ansvaret for folkehelsearbeidet fra helsesektoren til hele kommunen. Kommunen har etter loven plikt til å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer og å bruke denne oversikten i planarbeid etter planog bygningsloven, og å sette i gang nødvendige tiltak for å løse lokale folkehelseutfordringer. Folkehelsearbeidet i Bærum kommune er nærmere beskrevet i kapittelet Kommunehelse.
Næringsutvikling
Etablerertjenesten i Asker og Bærum
Bærum kommune har vært involvert i tilbudet om etablererveiledning siden 2006. Samarbeidspartnere og organisering har variert. Driften av Etablerertjenesten overføres 1. januar 2013 fra kommunene Asker og Bærum til et samarbeid mellom Asker Næringsråd, Bærum Næringsråd og Kvinner i Business. Det tidligere tilbudet om individuell veiledning, næringsfaglig vurdering, etablererkurs, temakurs, opplegg for kulturnæringene, gründerforum, inkubator/gratis kontorplasser og samtaleordningen videreføres. Etablerertjenesten mottar årlig over 1 million kroner i støtte fra Innovasjon Norge og Akershus fylkeskommune. Reiselivssatsning i Asker og Bærum
Kommunene Asker og Bærum har tradisjonelt ikke engasjert seg i reiseliv. Vinteren 2010/2011 startet en prosess for å utvikle en reiselivsstrategi for Asker og Bærum med lokale reiselivsbedrifter. Formannskapet behandlet saken i juni 2012, og vedtok blant annet at Akershus Reiselivsråd får ansvaret for å organisere/
«Attraktive Asker og Bærum skal være en foretrukket opplevelsesregion for kommunenes egne innbyggere og for tilreisende.»
gjennomføre fellesaktiviteter knyttet til reiselivsstrategien i Asker og Bærum. I henhold til strategien, er visjonen at Attraktive Asker og Bærum skal være en foretrukket opplevelsesregion for kommunenes egne innbyggere og for tilreisende. Primærmålgruppene er lokalbefolkningen, samt norske kurs- og konferanseaktører. Sekundærmålgruppene er norske og internasjonale ferie- og fritidsreisende. Strategien foreslår en rekke konkrete tiltak rettet spesielt mot markedsføring.
ringsmessige forhold, samt diskutere forslag til profil, økonomi og driftsmodell for låven. Forprosjektet kom i stand og gjennomføres i samarbeid med Bærum kommune.
Rekreative ruter
Bærum kommune har deltatt i EU-prosjektet Rekreative ruter, som ble avsluttet i 2012. Målet med prosjektet er å styrke vandre- og sykkelturismen, og å bidra til utvikling av næringsvirksomhet langs definerte vandre- og sykkelruter i Danmark, Norge og Sverige. For Bærum, er det definerte fire ruter; Fornebu rundt, fra Sandvika til Lysaker, Sandvika rundt og fra Sandvika til Bærums Verk. Det er laget brosjyrer om rutene, og startet samarbeid med Odonata café på Fornebu, Turistinformasjonen på Sandvika Storsenter, samt Bærums Verk om å være gatewayer/ informasjonspunkter. Gatewayene skal dele ut nevnte brosjyrer og annen relevant informasjon, samt drifte sykkelutleie. Dette er et toårig prøveprosjekt som kom på plass sommeren 2012. Kulturnæringslåve på Øverland gård
Bærum kommune har gitt støtte til et forprosjekt i regi av Norges Vel om å starte en kulturnæringslåve på Øverland gård. Den vil tilby bedrifter innenfor kulturnæringene og en mulig inkubatorvirksomhet kontorlokaler. Målet med forprosjektet er å avklare tekniske, bygningsmessige, arkitektoniske og regule-
ÅRSRAPPORT 2012
133
Miljø I handlingsprogrammet for 2012–2015 står det at kommunen skal ta et aktivt ansvar for miljøet ved at: • Kommunens virksomhet skal planlegges i et langsiktig miljøperspektiv. • Drift av kommunens egen organisasjon skal være i forkant med å ta miljøhensyn. Prinsippene for miljøsatsing er at alle enhetene i kommunen har et førstehåndsansvar for å ivareta miljøog klimahensyn innefor sine områder. Derfor er omtale av miljøsatsingen i 2012 spredt i de forskjellige kapitlene i Årsrapporten. Energi- og klimaplanen viser klimainformasjon og satsing innenfor de forskjellige kommunale enhetene. Det er redegjort for status i dette arbeidet. Miljøsamarbeid med andre myndigheter og næringsliv utvikles i • Framtidens byer • SmartCity Bærum • FutureBuilt Også miljøaspekter i forbindelse med arealplanlegging og naturforvaltning i 2012 er omtalt. De økonomiske konsekvensene av kommunens miljøsatsing fremgår av grønt budsjett og grønt regnskap.
Energi- og klimaplan
Bærum kommunes Energi- og klimaplan, som ble vedtatt høsten 2009, er under oppdatering. En oppdatering av Energi- og klimaplanen tar sikte på følgende: • Gi planen status som kommunedelplan • Gi informasjon om energisystem, energiforsyning
134
ÅRSRAPPORT 2011
og forbruk i Bærum • Gi infoformasjon om klimagassutslipp i Bærum • Fremskrive Bærums utslipp og energiforbruk selv om tallene er usikre • Redegjøre for strategi for reduksjon av energiforbruk og klimagassutslipp for kommunens egen virksomhet og for kommunen som helhet • Ha ambisiøse, men likevel realistiske reduksjonsmål for utslipp og energibruk • Gruppere tiltakene til kommunens virksomheter/ oppfølgingsansvar • Oppdatere tiltak med angivelse av tidsplan • Koble tiltak/virkemidler til oppnåelse av målene i den grad dette er mulig Den 12. april 2012 ble det arrangert et seminar for Sektorutvalg for miljø, klima og kommunalteknikk for å diskutere forskjellige tiltak innenfor stasjonær virksomhet og transport. Innspill fra utvalget er grunnlaget for det videre arbeidet med Energi- og klimaplanen som forventes ferdig i løpet av 2013. Transport
Det ble bygget åtte nye ladepunkter for elbiler i 2012: • Fire stikkontakter i underetasje i parkeringshus i Elias Smiths vei ved Sandvika videregående skole (nytt februar 2012 med støtte fra Akershus fylkeskommune). • Fire stikkontakter på parkeringsplass i Presterud allé bak Bekkestua bibliotek (nytt november 2012 med støtte fra Akershus fylkeskommune). Gjønnes stasjon ble åpnet med parkeringsplasser for 200 biler og 80 sykler. Her er også etablert ladepunkter for elbiler.
Ny og moderne gjenvinningsstasjon på Isi. Foto: Synne Storvik
Også i 2012 satses det på innkjøp av 0-utslippsbiler og lavutslippsbiler til kommunal tjenestekjøring. Stasjonær virksomhet
I handlingsprogram for 2012–2015 er det angitt følgende mål for kommunens bygningsmasse: • Redusere klimajustert energiforbruk i kommunal bygningsmasse med tre prosent årlig. • Bruk av fossilt brensel skal ikke overstige fem prosent av totalt energiforbruk i 2013 og reduseres til null prosent i løpet av 2015. • Bedre drift og vedlikehold av den kommunale eiendomsmassen innenfor trangere rammer. Eiendom har startet arbeidet med å konkretisere og gjennomføre energi- og klimatiltak i henhold til denne planen.
I 2012 ble belysningen på Bekkestua bibliotek, Rykkinn bibliotek og garasjeanlegget i kommunegården skiftet ut til lavenergibelysning. Løkeberg skole, Rud idrettspark, Gml. Drammensvei 25 og Lysaker skole ble tilknyttet fjernvarme, og varmepumpe ble installert på Ramstad skole. Tiltak for bedre styring og regulering av varme og ventilasjon i en rekke barnehager ble også satt i gang. Elleve nye bygg ble knyttet til kommunens energioppfølgingssystem. Arealmessig utgjør dette en økning på 17 prosent. Det er viktig å merke seg at inntil alle bygg er lagt inn i systemet og alle arealer og data er riktige, vil energibruk per m2år variere noe. På bakgrunn av dette er det vanskelig å sammenligne energibruk fra år til år. Prosjektene Gamle Drammensvei 25, Ramstad skole og Bærum idrettspark har søkt og fått tilsagn
ÅRSRAPPORT 2011
135
«Kommunens virksomhet skal planlegges i et langsiktig miljøperspektiv.»
om støtte fra Enova til energireduserende tiltak. I tillegg har en rekke enøk-tiltak i eksisterende bygg fått tilsagn om støtte. I 2012 ble Bærum kommunes energibruk redusert med to prosent og bruk av olje til spisslast var på litt over en prosent av totalt energibruk. Energimerkeordningen er en lovpålagt ordning som kartlegger energistatus i alle bygg over 1 000 m2 og alle bygg som leies ut. Bærum kommune har tidligere energimerket alle boliger og cirka 45 bygg over 1 000 m2. De resterende 55 byggene vil bli merket i 2013. Anskaffelse
I 2012 ble det stilt miljøkrav i en av tre konkurranser om rammeavtale på varer. Konkurransen ble gjennomført av Anskaffelsesenheten. Øvrige anbudskonkurranser var på tjenester. Bærum kommune er kontrollmedlem av Grønt punkt Norge AS og er dermed forpliktet til å stille krav til kommunens norske vareleverandører om at de er medlem av en returordning for brukt emballasje. På denne måten følger vi opp regjeringens handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar i offentlige innkjøp. Leverandørlisten er gjennomgått og oppdatert i 2012. Anskaffelsesenheten ble resertifisert på miljø i samsvar med ISO 14001-standarden høsten 2012. Enhetens miljøarbeid består i rutiner for total kvalitetsledelse (TKL) som beskriver hvordan anskaffelsene skal gjennomføres. Rutinene sikrer at det blir vurdert hvordan anskaffelsen påvirker miljøet i alle fasene, fra behovsspesifisering til utfasing av varen. Det blir vurdert hvor kommunen har størst påvirkningsmulighet som kunde før det tas stilling til hvordan kravene til leverandørens miljøprestasjon skal formuleres. I 2012 ble alle rutiner gjennomgått og oppdatert, og gjort lettere tilgjengelig for medarbeiderne. Arbeidet med ny anskaffelsesstrategi for kommunen ble startet i 2012. Hvordan miljø skal tas hensyn til vil bli omhandlet i strategien.
136
ÅRSRAPPORT 2012
Renovasjon og avfall
En ny gjenvinningsstasjon ble åpnet på Isi avfallsanlegg i september. Det er et av Europas mest moderne avfallsanlegg. Det har høy kapasitet, god komfort og sikker håndtering av avfall for både kunder og ansatte. Gassen fra det gamle deponiet på området benyttes til oppvarming av anlegget. Det er bygget tak over servicedelen, slik at ansatte og besøkende blir beskyttet mot vær og vind. For å ivareta de strenge kravene til miljø og sikkerhet er avdelingen for mottak av farlig avfall bygget med avtrekkssystem og lagringsmuligheter for spesielle avfallstyper. Investeringen kom på totalt 125 millioner kroner, omlag 10 mill lavere enn budsjettert. Forbedringer/utvikling av kildesortering av avfall: • Antall returpunkter for glass- og metallemballasje er økt. • Det er vedtatt å innføre henteordning for innsamling av farlig avfall. • Nedgraving av containere for oppsamling av avfall er satt i gang. Dette gjelder både henteordningen for restavfall, papir og plastemballasje og bringeordningen for returpunkter for glass- og metallemballasje. Det er brukt 1,2 millioner kroner til søppelplukking langs veier og på offentlige områder. Jobben er utført av lag og foreninger i samarbeid med Natur og idrett og Vei og trafikk. Renovasjonsapp er utviklet i regi av SmartCity Bærum og it-selskapet Accenture i samarbeid med kommunen. Appen skal gjøre avfallshåndtering og sortering enklere og mer brukervennlig for innbyggerne, og øke sorteringsgrad og lokal miljøeffekt gjennom mindre ventetid og mindre kjøring. Arbeidet med å finne beste metode for håndtering av sigevann fra gamle avfallsdeponier er startet.
Miljøvern
Arealplanlegging
Støy, svevestøv og luftforurensning fra E16 og E18 som til tider er over fastsatte grenseverdier utgjør de alvorligste miljøproblemene i kommunen. Det arbeides for tilrettelegging slik at lengst mulig veistrekninger kan legges i tunnel. Den siste reguleringsplanen for Kolsåsbanen ble ferdigbehandlet i 2012. Planbehandling har holdt tritt med fremdriftsplanen og bidratt til at banen kan åpne helt til Kolsås i 2014. Det har, i samarbeid med Statens vegvesen, vært jobbet med reguleringsplanlegging for gang- og sykkelvei langs Griniveien fra Oslo grense til Gamle Ringeriksvei. Det har vært arbeidet med kommunedelplaner for Sandviksvassdraget, Lysakervassdraget, Hornimarka og Tanumplatået, og alle forventes ferdigbehandlet i 2013. Områdeplan for Fornebu ble godkjent i 2012. Forberedende arbeid med områdeplaner for Fossum-området og Hamang-området er satt i gang. Bærum kommune har sammen med Oslo kommune gjennomført et prosjekt for innhenting av kunnskap om grønne tak med fokus på de regionale klimatiske forholdene. Rapporten som ble fremlagt i desember 2012 gir informasjon om aktuelle typer av grønne tak, byggetekniske forhold, utvelgelse av vegetasjon og mulige fordrøyningseffekter som kan oppnås. Naturforvaltning
Implementering av EU’s vanndirektiv i Bærum; Vannforvaltningsforskriften I Norge er det Vannforvaltningsforskriften som ivaretar EU’s vanndirektiv. Direktivet er et europeisk samarbeid for å sikre og forbedre vannmiljøet. Målsettingen er å ha en en helhetlig og samordnet vannforvaltning inne 2015, på tvers av alle sektorer som bruker og påvirker vann. Et annet viktig mål er at alt vann, drikkevann, grunnvann, overflatevann og kystvann, skal være i god økologisk og kjemisk tilstand innen 2021. Vannforvaltningen i Norge er delt inn i regioner som igjen er delt inn i vannområder. Bærum kommune hører hjemme i vannregion Glomma og i vannområde Indre Oslofjord Vest. Sistnevnte omfatter alle kommunene med vann som renner til indre Oslofjord, unntatt Oslo havn og Bunnefjorden. For å oppnå målene om god økologisk og kjemisk tilstand skal det utarbeides tiltaks- og forvaltningsprogram for vannområdet som Bærum kommune tilhører innen 31. desember 2015. I 2012 ble det gjort et omfattende arbeid med å avdekke de største utfordringene for å oppnå god økologisk og kjemisk tilstand, samt prøvetaking av de mest utsatte av de cirka 100 vannforekomstene i vannområde. Bærum har ansvaret for cirka 25 av disse 100 vannforekomstene.
Vassdrag Isibekken har blitt rehabilitert for å bedre oppvekstog gyteforholdene. Bekkeløpet i en strekning på cirka 40 meter har blitt rensket og det er laget terskler og kulper med gytegrus. Ved Grini Mølle langs Lysakerelven har et asfaltert parkeringsareal blitt tilbakeført til grøntområde i tråd med gjeldende regulering. Elverusken, en årlig oppryddingsaksjon i og langs elvene og bekkene i kommunen, ble gjennomført våren 2012. Store mengder søppel ble ryddet og levert på Isi miljøstasjon. I samarbeid med Landbrukskontoret er det startet kartlegging av håndtering av hestegjødselen i kommunen. Alle som driver med hestehold har i løpet av året fått tilsendt brev med beskjed om å orientere om gjødselhåndteringen. Bakgrunnen for dette er enkeltsaker hvor hestegjødsel er blitt lagret i strid med lover og forskrifter, noe som har ført til avrenning til nærliggende vannforekomster. Kommunen mener at hestegjødsel er en ressurs som må utnyttes bedre. Arbeidet med dette fortsetter i 2013. Hamang klekkeri Årets produksjon, den 155. i rekken, ble normal. Det ble produsert 500 000 yngel fordelt likt mellom sjøørret og laks. En betydelig dugnadsinnsats fra fiskermiljøet rundt vassdraget bidrar til å gjøre dette mulig. I tillegg er det overført cirka 40 000 lakserogn og 60 000 sjøørretrogn til Oset klekkeri i Akerselva. Dette i samråd med Fylkesmann i Oslo og Akershus. Formålet er å bygge opp igjen bestandene av fisk etter det tragiske klorutslippet fra Oslo vann i 2011. Årets fangststatistikk viser at det er fanget totalt 100 laks og 550 sjøørret. Største fangede laks i 2012 var på 8,9 kg. Det er registrert 1 133 fiskedøgn, noe som gjenspeiler en stor aktivitet i en relativt kort sesong fra 15. juni til 30. september. Fisketeller i Franzefoss For å skaffe sikre tall på hvor mye gytefisk som faktisk vandrer opp Sandvikselven er det i 2012 montert fisketeller i elven. Resultat fra telling er foreløpig ikke tilgjengelig, men vil bli lagt ut på kommunens nettsider så snart de foreligger. Viltforvaltning Etter søknad fra Bærum kommune vedtok Akershus fylkeskommune utvidet jakttid for elg i Bærum kommune. Ordinær jakttid for elg i kommunen er fra 5. oktober til 31. oktober. Utvidet jakttid for elg i Bærum kommune omfatter perioden fra 1. november til 15. november for Vestmarka driftsplanområde og for perioden 1. november til 30. november for Bærum elgvald og Løvenskiold storvald. Forskriften gjelder for 2012 og 2013. Under elgjakten i 2012 ble det felt til sammen 37 elg, mot 43 i 2011. Bestandene av elg i vår region har gått ned de siste årene, noe som er en
ÅRSRAPPORT 2012
137
ønsket utvikling. Det ble felt til sammen 41 rådyr i 2012 (37 rådyr i 2011 og 41 rådyr i 2010). Hjortevilt som dør av andre årsaker enn ordinær jakt karakteriseres som fallvilt. Disse dyrene er ofte påkjørt av bil eller tog, de kan være felt som skadedyr, eller gjenfunnet som døde av andre årsaker. Fallvilt er en vesentlig oppgave for viltnemnda, og det ble registrert til sammen 23 rådyr og 4 elg som fallvilt i jaktåret 2011/2012 (fra 1. april 2011 til 31. mars 2012). 11 rådyr og 1 elg omkom som følge av påkjørsler av bil, mens resten omkom av andre årsaker. Tilsvarende ble det registrert 19 rådyr og 5 elg som fallvilt i jaktåret 2010/2011. I 2012 ferdigstilte Fylkesmannen i Oslo og Akershus en revidert forvaltningsplan for gjess i Oslo og Akershus. Arbeidet ble utført i samarbeid med kommunene. Den nye forvaltningsplanen danner grunnlag for kommunens videre forvaltning av gjess. Eggpunktering er et viktig virkemiddel for å begrense bestandene av kanadagås, grågås og hvitkinngås. Våren 2012 ble det punktert til sammen 185 egg (1 av kanadagås, 46 av grågås og 138 av hvitkinngås) i Bærum. Antallet var høyere enn de to foregående årene (153 egg i 2011 og 123 egg i 2010). Fremmede arter Bekjempelse av kjempebjørnekjeks har fortsatt i 2012 i samarbeid med Naturvernforbundet i Bærum. Status viser tydelig reduksjon av kjempebjørnekjeks på steder der den har blitt bekjempet årlig. I 2012 engasjerte kommunen to sommervikarer for bekjempelse av fremmede arter på Fornebu. På Fornebu ble arbeidet utført i samarbeid med Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA), og skal fortsette i 2013. Friluftsliv Våren 2012 ble det laget to inngjerdede hundelufteområder, hvor hundeeiere kan slippe hundene fri også under båndtvangstiden. Lufteområdet på Kjørbotangen har vært mye i bruk. Lufteområdet på Wøyen ble gjengrodd av kjerr i løpet av forsommeren og har derfor vært lite brukt. For å holde kjerret nede vil området bli slått i 2013.
Miljøsamarbeid Framtidens byer
Bærum deltar sammen med 12 andre kommuner (Oslo, Drammen, Sarpsborg, Fredrikstad, Porsgrunn, Skien, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø) i programmet Framtidens byer. Fra statens deltar Miljøverndepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Olje- og energidepartementet. I tillegg deltar Kommunesektorens organisasjon (KS), og næringslivet er med gjennom deltakelse fra Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Finans Norge, tidligere Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) og Hovedorganisasjonen for handel og tjenester i Norge
138
ÅRSRAPPORT 2012
(HSH). Målet med programmet er å redusere/begrense klimagassutslipp. Samarbeidet omfatter de fire hovedtemaene: areal og transport, energi i bygg, forbruk og avfall, og klimatilpasning. Det er startet nettverksgrupper for hvert tema. Programmet for Framtidens byer er godt samstemt med Bærum kommunes egen Energi- og klimahandlingsplan. Programmet varer ut 2014. Det ble arrangert en Storsamling i 2012, diverse nettverksseminarer, og det sedvanlige Toppmøtet. Storsamlingen hadde Et klima i endring og areal og transport i byutviklingen som tema, og miljøvernminister Bård Vegar Solhjell og samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa var blant innlederne. Tema for toppmøtet var Byutvikling og bypolitikk. To fagsamlinger var lagt til Bærum, hvor tema var henholdsvis Grønne tak og Konseptvalgutredninger (KVU) i by. Sett fra kommunens side er Framtidens byer en god arena for erfaringsutveksling og kompetansebygging. Programmet åpner også for å rette søkelyset på statens klimainnsats og på hvordan statlige rammebetingelser fremmer eller vanskeliggjør kommunenes miljøsatsing. Bærums hovedsatsing under Framtidens byer er å starte et SmartCity program. SmartCity-konseptet brukes i miljø- og klimasatsing i mange byer i ulike land. Hovedidéen er å begrense klimautslipp ved å utvikle teknologi, rutiner og organisatoriske grep for grønne løsninger, og samtidig fremme mer miljøvennlig næringsutvikling med god lønnsomhet. Satsingen preges av sterke koblinger mellom miljøutfordringer og næringsutvikling, og av et likeverdig partnerskap mellom næringsliv og myndigheter. Bærums SmartCity-opplegg er en lokal oppfølging av Vision 2050, som er et veikart frem mot bærekraftig utvikling, utarbeidet av World Business Council for Sustainable Development. Se nærmere omtale av SmartCity nedenfor. SmartCity Bærum
Visjonen for SmartCity Bærum er Lønnsomt samspill for en grønnere fremtid. Visjonen erkjenner at dagens miljø- og klimautfordringer må løses i et konstruktivt offentlig/privat samarbeid for å utvikle fremtidens løsninger og for å skape et marked for smarte løsninger. En effektiv kommune og et proaktivt næringsliv er grunnlaget for gode og lønnsomme prosjekter, som bidrar til å skape et godt marked for grønne løsninger og redusere energibruk og klimagassutslipp. Etablering av program og organisering Programmet SmartCity Bærum ble formelt etablert 31. mai som en ideell forening og med eget styre. Programmet består av et programkontor med daglig leder, og samarbeider med rundt 20 medlemsbedrifter som har kompetanse og ressurser som er relevante for SmartCity Bærum.
Offisiell åpning av Gjønnes stasjon ble foretatt av fylkesordfører Nils Aage Jegstad og ordfører Lisbeth Hammer Krog i Bærum kommune. Foto: Marius Morstøl Jenssen
Det er etablert cirka 10 prosjekter og prosjektidéer som både kommunen og næringslivet arbeider med. Prosjektene skal være mest mulig selvfinansierte og realiserbare innen fem år. De fleste prosjektene er innenfor områdene bygg og transport. Der dette er relevant koordineres prosjektene mellom FutureBuilt og SmartCity Bærum. Prosjekter som er satt i gang eller er under etablering: • SmartWorking. Prosjektet skal dele, utvikle og spre kunnskap om fremtidsrettede og smarte arbeidsplasser og se på hvordan teknologi kan brukes for å jobbe smartere, raskere og bedre. Energi- og klimamål: Redusert bruk av fossilt drivstoff. Prosjekteier: Microsoft. Prosjektdeltakere: Accenture, Bærum Næringsråd, Fornebubanken og Bærum kommune. • Den Smarte Reisende. Prosjektet skal gi reisende personlige reiseanbefalinger om raskeste og enkleste reisevei for eksempel på smarttelefon eller GPS-baserte løsninger for biler (Smart Cars). Verktøyet skal gi både sanntidsinformasjon og prognoser for trafikkutviklingen. Energi- og klimamål: Reduksjon av bruk av fossilt drivstoff. Prosjekteier: IBM. • RenovasjonsAPP. Bærum kommune og Accen-
•
•
•
•
ture har utviklet en renovasjonsapp for Bærums innbyggere. Applikasjonen, som er tilpasset ulike smarttelefoner, inneholder blant annet informasjon om returpunkter i kommunen, påminnelse om hentetider for plast og papir, status for køproblematikk på Isi og sorteringstips. Prosjekteier: Bærum kommune / Accenture. Elbil-pool. Prosjektet skal vurdere hvordan elbilpooler kan kombineres med kollektivtransport for å redusere privat kjøring og øke andelen kollektivreisende. Prosjekteier: Ikke avklart. Markedsplass for energieffektivisering. Potensialet for energieffektiviserings i eksisterende bygningsmasse er stort. SmartCity Bærum skal bidra til å utløse dette potensialet ved å etablere en felles markedsplass for aktører innenfor byggenæringen og finansnæringen. Prosjektet skal finne grønne finansieringsløsninger, bruk av nye forretningsmodeller og teknologi. Prosjekteier: Ikke avklart. Smart Energinett. Prosjektet vil prøve ut fremtidens løsninger for smarte energimålere, tiltak for energieffektivisering, smart grid, intelligente bygg og plusshus. Det arbeides med å starte et prosjekt for å kartlegge et pilotområde i Bærum for smarte målere. Prosjektdeltakere: Hafslund. Smarte bygg. Prosjektet skal bidra til å realisere ÅRSRAPPORT 2012
139
energipotensialet i eksisterende bygg og nye bygg. Med smart planlegging og prosjektering kan bygg utformes med moderne teknologi som optimaliserer energibruken. Prosjektet skal bidra til økt kunnskap om smarte løsninger gjennom konkrete pilotprosjekter. • Raskere saksbehandling. Kommunen skal med raskere og smidigere saksbehandling prioritere byggeprosjekter med høy miljøgevinst. Prosjekteier: Bærum kommune. Prosjektdeltaker: FutureBuilt. • Powerhouse. Powerhousealliansen ønsker å rehabilitere et kontorbygg fra 1980-tallet på Kjørbo i Sandvika slik at det produsere mer energi enn det bruker. Prosjektet vurderes å inngå i FutureBuilt. Prosjekteier: Entra Eiendom. Prosjektdeltakere: Snøhetta, Skanska, Hydro og Zero. Leietaker er Asplan Viak. • Hamang. Utvikling av nytt bolig- og næringsområde i Sandvika med miljøklassifiseringsverktøyet BREEAM Community. Prosjektet inngår i FutureBuilts satsing på områdeprosjekter. Området vil utvikles etter at dagens E16-trase legges i tunnel fra cirka 2017. Erfaringer fra prosjektene i SmartCity Bærum kan benyttes i utviklingen av området. Arrangementer Det har vært avholdt flere arrangementer i regi av SmartCity Bærum og i samarbeid med Bærum Næringsråd. Arrangementene har samlet mange deltakere og viser at engasjementet og interessen er stor, både for temaene som er presentert og for programmet generelt. SmartCity Bærum har deltatt på en internasjonal konferanse om SmartCities i Amsterdam, der ordføreren presenterte programmet. I november ble det arrangert en SmartCity Bærum-konferanse der alle medlemmer og interessenter ble invitert. Konferansen fikk svært stor oppmerksomhet og stor oppslutning med rundt 120 deltakere. Finansiering SmartCity Bærum er et prosjektdrevet initiativ som skal finansieres gjennom medlemskontingent og prosjektavgifter, i tillegg til en kommunal grunnfinansiering. Prosjektene skal i størst mulig grad være selvfinansierte, eller være støtteberettigede gjennom nasjonale finansieringsordninger som Enova, Transnova, Innovasjon Norge. FutureBuilt
FutureBuilt er et tiårig (2010–2020) program med en visjon om å utvikle klimanøytrale byområder og arkitektur med høy kvalitet. Målet er å starte en rekke forbildeprosjekter. De omfatter både byområder og enkeltbygg med lavest mulig klimagassutslipp og som gir et godt bymiljø. FutureBuilt er en del av regjerin-
140
ÅRSRAPPORT 2012
gens miljøprogram Framtidens Byer. Bærum kommune ble partner i FutureBuilt programmet fra juni 2012. Programmet er et partnerskap mellom kommunene Drammen, Bærum og Oslo, Husbanken, Enova, Statens bygningstekniske etat, Miljøverndepartementet, Grønn Byggallianse, Transnova og Norske arkitekters landsforbund. Asker kommune ble partner i slutten av 2012. FutureBuilt skal være en arena for innovasjon, kompetanseutvikling og erfaringsformidling. Det skal også være en læringsarena for utbyggere, arkitekter, rådgivere, entreprenører, kommuner og brukere. Programmet skal være et utstillingsvindu nasjonalt og internasjonalt og gi mulighet for bred profilering av alle involverte aktører. Områdeprosjekter Bærum kommune har høye miljøambisjoner for Hamang, og området er valgt som forbildeprosjekt i FutureBuilt. I november inviterte kommunen til det første idéseminaret for utvikling av området. Oppslutningen var stor, og 36 deltagere fra grunneierne, det offentlige og interesseorganisasjoner bidro med stort engasjement da fremtidsvisjonene for Hamang ble diskutert. Kommunale byggeprosjekter Kommunen vil i løpet av programperioden også etablere egne kommunale byggeprosjekter som del av forbildeprosjekter i FutureBuilt. Målet for disse prosjektene er 50 prosent reduksjon av klimagasser i forhold til dagens nivå. Reduksjonen av klimagass skal tas innenfor områdene energibruk, materialvalg og transport knyttet til byggeprosjektet. Private byggeprosjekter Kommunen bidrar også til at private eiendomsutviklere etablerer forbildeprosjekter i FutureBuilt. Kommunen og FutureBuilt har i løpet av høsten 2012 hatt møter med noen relevante utbyggere for å presentere FutureBuilt og se på muligheter for samarbeid. Kommunen og FutureBuilt har i samarbeid med Entra Eiendom sett på muligheten for at rehabiliteringsprosjektet Powerhouse på Kjørbo kan inngå i FutureBuilts portefølje av forbildeprosjekter. Prosjektet vil sannsynligvis opptas som forbildeprosjekt i FutureBuilt i starten av 2013.
Miljøbudsjett
Miljø er et viktig aspekt i Bærum kommunes virksomheter. Derfor tas det miljøhensyn i arealplanlegging, ved investeringer og ved drift av bygg og anlegg, og kommunal transport. Miljøhensyn er også viktige ved anskaffelser. Kommunen har ansvaret for vann, avløp og renovasjon, samt forvaltning av Bærums natur. Kommunen er også ansvarlig for å bekjempe forurensning og andre miljøbelastninger. I denne årsmeldingen følger vi forrige års oppsett
for et grønt regnskap for å vise hvilke midler kommunene bruker på drift og investeringer knyttet til klima- og miljøarbeidet. Følgende er ansett som miljørelaterte utgifter: • 30 prosent av brutto regnskap for plan- og bygningstjenesten • 100 prosent av brutto regnskap for Miljørettet helsevern • 100 prosent av brutto regnskap for Natur og idrett
• 100 prosent av brutto regnskap for Vann og avløp • 100 prosent av brutto regnskap for Forurensning og renovasjon • anskaffelser via rammeavtaler der miljø er et av kriteriene • merutgifter knyttet til energi-, miljø- og klimatiltak for nybygg som er ferdigstilt i 2012, og utgifter knyttet til energieffektiviserende tiltak i eksisterende bygg • merutgifter for kjøp av 0-utslipps/lavutslippsbiler
Miljøregnskap 2012 Område
Drift (mill kr)
Investering (mill kr) Merknad
Kommunale bygg
3,0
- Nybygg
0,2
4,0
- Eksisterende bygg
2,8
19,5
Miljørettet helsevern
3,2
Feiing av gater
4,7
Fjerning av søppel
2,0
Fysisk planlegging
25,1
Renovasjon/Avfall
93,5
Vann og avløp Veibelysning Natur og idrett
159,3 10,2 127,4
Miljømillionen
1,0
SmartCity Bærum
1,0
SUM
430,4
23,5
Sentrumsområder
33,2 Ny gjenvinningsstasjon Isi og returpunkter 85,0 Kjøp av Aurevann vannbehandlingsanlegg er ikke medregnet 1,3 Energieffektivisering LED og nyanlegg 37,6
180,6
For kommunale bygg er kostnadene delt mellom tiltak i nye byggeprosjekter og i eksisterende bygningsmasse. For nye byggeprosjekter er utgangspunktet merkostnader for energi, miljø og klima for de prosjektene som er ferdigstilt i 2012. Pågående prosjekter inngår i grønt regnskap i det året de ferdigstilles.
For eksisterende bygg har rådmannen tatt med kostnader for energieffektiviserende tiltak, inkludert støtte fra Enova, og kostnader til energiomlegging med mer. I tillegg har kommunen prosjekter knyttet til forurenset grunn, som også inngår i grønt regnskap.
ÅRSRAPPORT 2012
141
Politisk styringssystem og politiske disposisjonsposter
Kommunestyret hadde følgende merknader i tilknytning til behandling av årsregnskapet for 2010 (KSTvedtak sak 038/11, punkt 2 og 3): • I tilknytning til kommende årsrapporter og kommuneregnskap ønsker kommunestyret en særlig omtale både av det politiske styringssystemet og av de politiske disposisjonspostene. • Kommende årsrapporter og kommuneregnskap skal spesifisere ”risikopotten”. I dette kapittelet beskrives det politiske styringssystemet og de politiske disposisjonspostene. Risikopotten er omtalt i eget avsnitt under Driftsregnskapet for 2012 i kapittelet Årsberetningen. De politiske disposisjonspostene og risikopotten er også gjort rede for i note 25 i regnskapet for 2012.
Politisk styringssystem
Bærum kommune styres etter formannskapsmodellen, som er hovedmodellen i kommuneloven. Formannskapsmodellen kjennetegnes ved at de øverste organene, som ikke er direkte folkevalgte, blir valgt ved forholdstallsvalg slik de politiske partiene er representert etter sin oppslutning i kommunestyret. Formannskapet velges av kommunestyret etter partienes forholdsvise representasjon i kommunestyret.
142
ÅRSRAPPORT 2011
Kommunestyret
Kommunestyret er kommunens overordnede styringsorgan. Kommunestyret består av 51 representanter med følgende sammensetningen for perioden 2011–2015: • • • • • • •
Høyre: 27 representanter Arbeiderpartiet: 11 representanter Venstre: 5 representanter Fremskrittspartiet: 4 representanter Sosialistisk Venstreparti: 2 representanter Kristelig Folkeparti: 1 representant Pensjonistpartiet: 1 representant
Kommunestyret handler på vegne av kommunen i alle saker som ikke er delegert til andre kommunale organer. Kommunestyret har vedtatt reglement for ansvarsog myndighetsområde til alle de politiske utvalgene. Kommunestyret har ansvar for kommunens samlede virksomhet. Kommunestyret har bevilgningsog beskatningsmyndighet. Det vedtar budsjett for alle kommunale virksomheter, velger formannskap og velger medlemmer til andre kommunale komitéer, styrer, råd og utvalg. Kommunestyret behandler saker som legges frem av formannskapet. Kommunestyret holder møte en gang hver måned. Ordføreren innkaller til møtene, som holdes i kommunestyresalen i rådhuset. Møtene er åpne for publikum. Kommunestyret behandlet til sammen 84 saker i 2012.
Sektorutvalg for frivillighet, idrett, kultur og kirke var testpiloter for sakspapirer på nettbrett. Fra venstre: Wolfgang Plagge (V), Tore D. Langballe (H) , Morten Dahl-Hansen (H), sektorutvalgsleder Morten Skauge og Harald Sævareid (SV). Foto: Synne Storvik
Formannskapet
Formannskapet består av 13 medlemmer. De velges blant medlemmene av kommunestyret for fire år av gangen. Kommunestyret fastsetter området for formannskapets virksomhet. Formannskapet behandlet til sammen 183 saker i 2012. Øvrige politiske utvalg
Kommunestyret har opprettet elleve politiske utvalg, hvorav fem av utvalgene er sektorutvalg. Utvalgene har avgjørelsesmyndighet innenfor sine områder og de rammene som er gitt i lov eller vedtatt i kommunestyret. Unntak er saker som skal avgjøres i formannskapet eller kommunestyret. Utvalgene er som følger: • Sektorutvalg barn og unge • Sektorutvalg bistand og omsorg • Sektorutvalg eiendom og administrasjon • Sektorutvalg frivillighet, idrett, kultur og kirke • Sektorutvalg miljø, klima og kommunalteknikk • Eierutvalget • Planutvalget • Utvalg for samarbeid • Klagenevnden • Bylivutvalget • Kontrollutvalget
Politiske disposisjonsposter
Formannskapets disposisjonspost Budsjettet for 2012 var på 1 968 000 kroner. Det har vært brukt til sammen 1 014 000 kroner til følgende tiltak: • rådmannsskifte • TV-aksjonen 2012 • støtte til Dissimilis • støtte til Frelsesarméen Sandvikas julegryte • jubileumsgave Bærum Husflidforening 90 år • jubileumsgave til Asker og Bærum Bondelag 100 år • støtte til venneforeningen FRAM helserehab kulturtiltak Politiske utvalgs disposisjonspost Budsjettet for 2012 var på 515 000 kroner. Det har vært brukt til sammen 476 000 kroner til følgende studiereiser: • Sektorutvalg frivillighet, idrett, kultur og kirke var i Amsterdam hvor tema var Bibliotek. • Sektorutvalg miljø, klima og kommunalteknikk og Planutvalget var i Berlin hvor tema var Det grønne Berlin, byutvikling, ombygging og fornyelse. • Sektorutvalg barn og unge var Stockholm hvor tema var Tverrfaglig forebyggende arbeid.
I tillegg er der et ad-hoc utvalg som jobber med E18. Et utvalg knyttet til ivaretakelse av arbeidsgiveransvaret for rådmannsstillingen samt godtgjørings- og reglementsutvalg. ÅRSRAPPORT 2011
143
144
ÅRSRAPPORT 2012
Friluftsområder
Friområder
Farlig avfall
Håndtering av avfall
Innkjøp
Kommunal transport
Energibruk kommunale bygg 1)
kWh per m
2)
208
GWh
Fossil brensel totalt
1
antall
Syklet i tjenesten
km
dekar
dekar
Friluftsområder som kommunen har råderett over gjennom eie og bruksavtaler (utenfor byggesonen)
dekar
Friområder som kommunen har råderett over gjennom eie eller bruksavtale
kg/innbygger
Friområder totalt
Innlevert farlig avfall per innbygger
10 565
6 721
8 826
12,0
424
47 215 kg/innbygger
tonn
Husholdningsavfall per innbygger
Total mengde husholdningsavfall
antall
Trailere med avfall til Frevar 5)
842
tonn
Andel avfall til deponi
3 037
57 530
tonn
Innsamlet avfall i kommunens systemer 4)
6
antall
7
antall
179 598
Antall rammeavtaler inngått som har miljø som tildelingskriterium
liter
Forbruk bensin totalt
385 322
Antall rammeavtaler for varekjøp inngått
liter
Forbruk diesel totalt 3)
Kommunale lavutslipps-kjøretøy (< 120 g CO2/km) anskaffet
187
antall
Kommunale personbiler bensindrevne
46
antall
429
antall
Kommunale personbiler dieseldrevne
6,9
76,5
Kommunale kjøretøyer totalt
2
Energibruk per m
GWh
Fjernvarme totalt 2
6,2
GWh
Elkraftforbruk totalt
89,6
GWh
Energibruk totalt
2010
Enhet
Indikator
2 893
13 247
6 964
9 503
12,0
412
46 455
807
2 870
56 574
8
10
168 715
363 659
23
174
65
419
213
6,9
8,9
74,3
91,1
2011
19 441
12 179
7 270
9 948
11,2
388
44 463
843
2 860
59 294
1
1
129 130
363 500
17
167
76
449
209
1,4
12,9
81,9
96,2
2012
Tallene for 2010 og 2011 er endret på grunn av arealkorrigering på eksisterende bygg samt at nye bygg inngår i energioppfølgingssystemet og historiske data for disse byggene er tatt inn i regnskapet. Totalt forbruk og forbruk av el, fjernvarme og fossil brensel er oppgitt som faktisk forbruk. Energiforbruk per m2 (spesifikt energiforbruk) er temperaturkorrigert. 2) Hvorav tre elbiler i 2011 og en elbil i 2012. 3) Herav 85 230 liter avgiftsfri diesel i 2011 og 85 200 liter avgiftsfri diesel i 2012. 4) Andel næringsavfall øker. 5) Inkluderer kompost/kvernet hageavfall.
1)
Opplæring i miljø-bevissthet
Areal-forvaltning
Avfall
Energi og klima
Måleindikatorer for miljø
Måleindikatorer for miljø
-64,3
-165,8
Integr.tilskudd, flyktninger
Momskomp. - investeringer
ÅRSRAPPORT 2012
198,5
198,6
-0,1
Netto avsetninger
herav disposisjonsfond
bundne driftsfond
Regnskapsoverskudd
0,0
110,8
Overført investeringsbudsjettet
tidligere regnsk.overskudd
257,3
-309,2
Netto driftsresultat
-97,0
Avkastning, forvaltningsfondet
Avdrag, netto
186,2
Renteutgifter, netto
2,5
-655,7
Brutto driftsresultat 3)
Formannskapets disp. m.fl.
5 421,4
192,0
Netto driftsutg., sektor
215,7
Miljø, klima og kommunalteknikk
2 299,0
Bistand og omsorg
Frivillighet, idrett, kultur og kirke
406,9
2 204,7
Barn og unge
219,5
Lønns- og pensjonsreserve
Administrasjon
-116,4
-6 079,6
Div. felles til fordeling
Driftsrammer:
Sum inntekter
-96,3
-39,2
Kalkulatoriske renter og avskr.
-65,2
-1 495,3
Rammetilskudd
Rente og inv. komp. fra staten
-4 153,4
Skatter
Vertskommunetilskudd PUH
Budsjett 2012 1)
Mill 2012 kr DRIFT
0,0
2,0
-1,8
0,1
-2,5
2,4
35,0
0,0
-20,9
-11,7
0,0
43,6
-0,3
2,7
20,6
32,4
-3,0
-8,8
0,0
-55,3
2,2
4,2
-2,4
8,3
2,3
-14,5
-55,4
Endring i Tert. 1
0,0
1,9
196,7
198,6
108,3
-306,9
292,3
-97,0
165,3
-667,5
2,5
5 465,0
191,7
218,4
2 319,6
2 237,1
404,0
210,7
-116,4
-6 135,0
-94,1
-161,6
-66,7
-30,9
-62,9
-1 509,8
-4 208,8
Revidert budsj. -12 (Tert. 1)
0,0
0,0
4,5
4,5
2,0
-6,6
0,0
0,0
-4,3
-2,3
-0,5
-9,7
5,6
9,6
64,5
78,4
-24,8
-157,7
14,8
7,9
0,0
-1,2
-2,7
1,8
0,0
-34,7
44,7
Endring i Tert. 2
0,0
1,9
201,3
203,2
110,3
-313,5
292,3
-97,0
161,0
-669,7
2,0
5 455,3
197,3
228,0
2 384,1
2 315,5
379,1
52,9
-101,6
-6 127,1
-94,1
-162,9
-69,4
-29,1
-62,9
-1 544,5
-4 164,1
Revidert budsj. -12 (Tert. 2)
-61,8
-75,4
20,4
432,4
452,7
77,1
-516,2
296,2
-170,2
150,6
-792,8
1,0
5 343,3
171,3
222,9
2 366,7
2 304,1
375,1
3,5
-100,3
-6 137,1
-84,7
-128,5
-66,6
-29,0
-62,9
-1 516,3
-4 249,0
Regnskap 2012 2)
61,8
75,4
-18,5
-231,1
-249,6
33,2 Foreslått avsatt til investeringer
202,8
-3,9
73,2 Brutto avkastning BKFF
10,4
123,1
1,0
112,0 Netto mindreutgift
25,9
5,1
17,4
11,4
4,0
49,4 Avsatt iht fullmakt
-1,2
10,0
-9,4
-34,4
-2,8
-0,1
0,0
-28,2
84,9
Avvik i Kommentar: forhold til Tert. 2
Økonomisk utvikling i 2012
145
146
ÅRSRAPPORT 2012
274,7
195,5
-43,4
105,0
Frikk
Mikk
Fornebu
Utlån
0,0
0,0
-110,8
Forbruk bundet inv.fond
Momskomp.investeringer
Bidrag fra driftsbudsjettet
-1 242,9
-46,1
Forbruk disposisjonsfond
Sum finansiering
-47,0
Forbruk forvaltningsfond
Mottatte avdrag, aksjesalg m.v.
-0,4
30,2
-30,2
Avdrag, formidlingslån
Forbruk ubundet inv.fond
44,4
-1 083,0
Låneomkostn, nedbet Fornebu
Eksterne lån, netto
Finansiering:
89,1
2,5
0,0
0,0
-32,0
0,0
70,9
0,0
0,0
0,0
47,6
-89,1
0,0
0,0
68,1
-22,3
-141,6
6,7
0,0
-89,1
10,4
8,0
-107,5
Endring i Tert. 1
-1 153,8
-108,3
0,0
0,0
-78,1
-47,0
70,5
-30,2
30,2
44,4
-1 035,3
1 153,8
105,0
-43,4
263,6
252,4
242,2
230,9
103,1
1 048,8
-78,1
-2,0
1 128,9
Revidert budsj. -12 (Tert. 1)
-38,3
-2,0
0,0
0,0
-2,2
0,0
0,0
2,3
-2,3
15,5
-49,6
38,3
50,0
-15,5
3,3
3,2
1,0
-3,7
0,0
-11,7
-19,5
0,0
7,8
Endring i Tert. 2
-1 192,1
-110,3
0,0
0,0
-80,3
-47,0
70,5
-27,9
27,9
59,9
-1 084,9
1 192,1
155,0
-58,9
266,9
255,6
243,2
227,2
103,1
1 037,1
-97,6
-2,0
1 136,7
Revidert budsj. -12 (Tert. 2)
-1 025,4
-77,1
0,0
21,1
-1,7
-47,0
63,0
-66,4
53,3
104,8
-1 075,3
1 025,4
133,2
-106,8
274,3
220,5
175,9
217,9
110,4
892,2
-191,6
-34,1
1 117,8
Regnskap 2012 2)
-166,7
-33,2
0,0
-21,1
-78,7
0,0
7,6
38,5
-25,4
-44,9
-9,6
166,7
21,8
47,9
-7,4
35,1
67,3
9,3
-7,4
144,9
94,0
32,1
18,8
Avvik i Kommentar: forhold til Tert. 2
2)
Kommunestyrets vedtak fra høsten 2011. Sektorenes drifts- og investeringsregnskaper er inklusive bruk av disponible midler fra tidligere år. Mindreforbruk i 2012 er avsatt til bruk i 2013. 3) Brutto driftsresultat avviker fra det som er vist i det trykte regnskapet. Dette skyldes avskrivninger i sektorene som ikke er tatt med her. NB! Minusfortegn angir inntektspost. Uten fortegn angir utgiftspost. I endringskolonnen vil derfor minusfortegn angi mindreutgift/merinntekt og beløp uten fortegn angi merutgift/mindreinntekt.
1)
383,8
Bistand og omsorg
1 242,9
224,2
Barn og unge
Finansieringsbehov
103,1
Administrasjon
1 137,9
-88,5
Tilskudd/refusjoner
Netto investeringsutgifter
-10,0
1 236,4
Budsjett 2012 1)
Salgsinntekter
Brutto investeringsutg.
Mill 2010 kr INVESTERING
Foreløpige nøkkeltall fra KOSTRA Utvalgte nøkkeltall til årsmelding 2012 1) Foreløpige tall per 15. mars 2013
Bærum 2011
Bærum 2012
Asker 2011
Asker 2012
Snitt KG13 2) 2012
Frie inntekter i kroner per innbygger, konsern
46 468
49 411
44 362
47 530
43 664
Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger
60 744
64 285
58 821
62 795
62 425
114 489
116 677
56 447
57 418
…
Andel kvinner
50,7
50,6
50,5
50,4
50,1
Andel menn
49,3
49,4
49,5
49,6
49,9
1,1
1,2
1,1
1,1
1,2
Finansielle nøkkeltall
Befolkningsdata Folkemengden i alt
Andel 0-åringer Andel 1–5 år
6,9
6,8
6,6
6,6
6,3
Andel 6–15 år
13,7
13,8
14,5
14,2
12,6
Andel 16–18 år
4,1
3,9
4,5
4,5
4,0
Andel 19–24 år
7,0
7,1
7,3
7,3
7,9
Andel 25–66 år
53,8
53,9
53,6
53,6
54,7
Andel 67–79 år
8,2
8,3
8,5
8,7
9,0
Andel 80 år og over
5,1
4,9
3,9
4,0
4,3
Andel skilte og separerte 16–66 år
11,1
...
11,3
...
...
Andel enslige innbyggere 80 år og over
Levekårsdata 59,3
61,3
54,9
56,3
64,1
Andel arbeidsledige 16–24 år
0,7
...
0,6
...
...
Andel arbeidsledige 25–66 år
1,6
...
1,4
...
...
7,2
7,2
7,0
7,5
7,2
3 239
3 459
3 080
3 557
3 282
64 759
66 373
65 384
69 763
72 125
Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent
7,1
7,2
8,2
8,3
7,9
Korrigerte brutto driftsutgifter til grunn- og spesialskole, per elev
68 652
70 797
68 388
72 613
75 016
Driftsutgifter til inventar og utstyr, per elev i grunnskolen
908
756
1 462
1 333
797
Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev i grunnskolen
975
994
1 516
1 462
1 271
Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.–4.årstrinn
14,4
15,4
14,6
14,1
14,0
Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.–7.årstrinn
15,1
15
15
14,9
13,9
Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.–10.årstrinn
16,2
16,6
15,4
15,3
15,6
Administrasjon Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutg. Netto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kroner per innbygger Grunnskoleopplæring Netto driftsutgifter til grunn- og spesialskoler, per innbygger 6–15 år
Barnehager Netto driftsutgifter per innbygger 1–5 år i kroner, barnehager
114 105
119 753
108 600
116 242
113 578
Andel barn 1–5 år med barnehageplass
89,8
91,3
91,5
91,4
91
Andel barn 3–5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3–5 år
96,1
96,4
96,7
96,8
97,1
Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime (kr)
51
51
51
54
53
Barnevern Netto driftsutgifter per innbygger 0–17 år, barneverntjenesten
4 846
4 994
5 220
5 083
6 370
Netto driftsutgifter (f 244, 251 og 252) per barn i barnevernet
108 570
124 715
110 642
106 121
…
2,4
2
2,8
2,8
…
2,9
2,6
3,1
3,1
…
13,4
…
14,3
14,8
…
Barn med undersøkelse ift antall innb. 0–17 år, prosent Andel barn med barneverntiltak ift. innb. 0–17 år Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk
ÅRSRAPPORT 2012
147
Helsetjenester Netto driftsutgifter per innbygger, i kroner, kommunehelsetjenesten
1 952
2 031
2 082
2 090
1 810
8
8,3
7,4
7,0
9,2
10,6
10,4
8,6
8,6
8,4
14 758
15 598
11 645
12 761
14 029
54
52
42
38
68
Mottakere av hjemmetjenester, per 1 000 innb. 80 år og over
288
287
240
245
323
Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon
13,3
13,2
12,7
11,8
12,6
Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over
16,8
16,9
14,5
15,5
16,6
Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, per kommunal plass
963 153
994 636
950 283
963 288
991 491
Korrigerte brutto driftsutg per mottaker av hjemmetjenester (i kroner)
250 510
268 165
198 952
230 052
215 927
2 654
2 672
2 059
1 992
2 946
3,1
3,1
2,9
3
…
42 404
42 140
41 128
37 254
…
9 131
9 007
7 737
7 382
…
Gjennomsnittlig stønadslengde (måneder)
4,7
4,7
5,2
5
…
Netto driftsutg. til kommunale sysselsettingstiltak per innbygger 20–66 år
550
537
380
300
269
1 781
1 924
2 117
2 222
1 761
292
293
290
311
253
58
128
312
142
189
172
183
116
130
172
Legeårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten Pleie og omsorg Netto driftsutgifter per innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten, konsern Mottakere av hjemmetjenester, per 1 000 innb. 67–79 år
Sosialtjeneste og bolig Netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger 20–66 år Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen 20–66 år Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per mottaker Gjennomsnittlig utbetaling per stønadsmåned
Kultur, kirke, fritid Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger, i kroner Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger Netto driftsutgifter til idrett per innbygger Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger Antall frivillige lag som mottar kommunale driftstilskudd
250
217
77
59
78
71 568
86 650
72 442
69 339
43 833
1 523
1 620
1 375
1 353
1 676
24 597
26 184
15 952
16 504
16 923
87
124
4
5
121
Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter per innbygger
135
150
306
282
208
Brutto driftsutgifter den norske kirke og kirkegårder, gravlunder og krematorier per innbygger, i kroner
518
585
505
540
485
Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger, i kroner
211
190
32
28
171
Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger, i kroner
123
180
173
202
70
Kommunale driftstilskudd til lag og foreninger per lag som mottar tilskudd Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6–15 år Brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker Netto driftsutgifter til kunstformidling per innbygger
Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø
Netto driftsutgifter til kulturminnevern per innbygger, i kroner
19
16
0
0
14
1 092
1 088
1 038
1 101
948
650
650
826
864
636
257 250
238 875
216 000
258 060
98 045
28 200
29 400
18 900
21 598
16 697
Netto driftsutgifter i kroner per innbygger, samferdsel i alt
616
659
600
646
649
Kostn. i kroner til gatebelysning per lyspunkt, kommunal vei og gate, konsern
620
614
439
563
650
Gang- og sykkelvei i km som er et kommunalt ansvar per 10 000 innbyggere
11
11
11
10
11
Brutto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminnevern, natur og nærmiljø, i kroner per innbygger Brutto driftsutg. til fysisk tilrettelegging og planlegging, per innb. Saksbeh.gebyr, privat reg.plan, boligformål. jf. PBL-08 § 33-1. Saksgebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL §93 pkt. a. Samferdsel
148
ÅRSRAPPORT 2012
Vann, avløp og renovasjon Finansiell dekningsgrad vann
123
126
102
101
104
Gebyrinntekter per innbygger tilknyttet kommunal vannforsyning (kr/tilkn.innb)
1 146
1 140
1 011
1 013
…
Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1)
1 980
1 800
1 500
…
2 070
Finansiell dekningsgrad, avløp
104
100
101
107
101
Gebyrinntekter per innbygger tilknyttet kommunal avløpstjeneste (kr/tilkn.innb)
1 067
1 024
909
866
…
Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1)
1 980
1 980
1 500
…
2 884
Finansiell dekningsgrad avfall Gebyrgrunnlag per årsinnbygger for kommunal avfallshåndtering Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1)
98
101
126
103
102
773
846
656
838
…
2 220
2 200
2 815
…
2 697
SSB har per 15. mars 2013 ikke publisert gjennomsnittstall for selvvalgt kommunegruppe. Dette vanskeliggjør sammenligning med gjennomsnittet av ASSS-kommunene. ASSS-kommunene består av Fredrikstad, Bærum, Oslo, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. 2) Snitt KG13=Gjennomsnitt kommunegruppe 13, som består av 40 sammenlignbare stor og mellomstore kommuner utenom de store byene. 1)
ÅRSRAPPORT 2012
149