Ă…rsrapport
2014
Årets rapport Rapporteringen til kommunestyret for 2014 skjer gjennom to dokumenter – årsregnskap og årsrapport. I tillegg utarbeides en finansrapport som følger behandlingen av årsrapporten. • Regnskapet med detaljerte talloppstillinger over kommunens økonomiske virksomhet samt forklarende noter. Budsjett for 2014 ble vedtatt som en del av handlingsprogrammet og justert ved behandling av økonomimeldingene. Det er også foretatt justeringer av teknisk karakter i forbindelse med årsavslutningen. • Årsberetningen gir opplysninger om kommunens økonomiske stilling og om andre forhold som er av betydning for kommunen. Den beskriver også etiske forhold, likestilling og diskrimineringsloven. Årsrapporten for øvrig redegjør for økonomisk utvikling, resultater for fastsatte mål for tjenestene, oppfølging av tiltak vedtatt i handlingsprogrammet, nøkkeltall for tjenesteyting og økonomi, miljødata og andre forhold. Det rapporteres resultater for kommunen samlet, for hvert av de 16 programområdene og for Eiendom. I tilknytning til årsrapporten fremlegges også finansrapport for året i eget hefte. Rapporten redegjør for oppnådd avkastning og risiko i finansforvaltningen
Innhold Innledning 4 Årsberetning 8 Den økonomiske utviklingen
17
Tjenestene 26 Grunnskoleopplæring 26 Barnehage 29 Barne- og ungdomstjenester 33 Pleie og omsorg 38 Sosialtjeneste og bolig 46 Kommunehelse 51 Kultur og fritid 55 Kirke og andre religiøse formål 61 Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø 63 Brann og ulykkesvern 67 Samferdsel 68 Renovasjon og avfall 70 Vann og avløp 72 Anleggsdrift 74 Transport 74 Prosjekttjenester 76 Administrasjon og IT 77 Eiendom 81 Samfunnsutvikling 84 Medarbeidere 88 Miljø 97 Politisk styringssystem og politiske disposisjonsposter
100
Tabeller 102 Økonomiske begreper
Forsidebilde: Kunnskapssenteret i Sandvika Foto: Anett Dæhli, Ragnhild Hoen og Jenny Jacobsen Bilde side 7: Rådmann Erik Kjeldstadli Foto: Anett Dæhli Design: Millimeterpress AS
106
Utgitt av Bærum kommune mars 2015 www.baerum.kommune.no Trykk: Senter Grafisk AS Årsrapporten trykkes på miljøvennlig papir.
ÅRSRAPPORT 2014
3
Med stødig blikk på fremtiden Bærum 2035
Bærum kommune leverer høy kvalitet på tjenestene og har en sunn økonomi. Vi har også høye ambisjoner for årene som kommer, samtidig som det er utfordringer knyttet til både økonomisk bæreevne og tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Derfor har arbeidet med å forme Bærum 2035 startet allerede nå. Det er i 2014 utviklet strategier på sentrale områder og gjennomført organisasjonsendringer og enkelte innsparinger. De grep som gjennomføres år for år, vil til sammen være avgjørende for hvordan kommunen klarer å møte 2020, 2025, 2030 og 2035. Det handler om å utvikle en samlende visjon og definere hovedmål som gir en felles retning for kommunen. En fortsatt sunn økonomi og handlefrihet må skapes ved å planlegge langsiktig, både drift og investeringer. Vekst og mangfold
Befolkningsveksten har de tre siste årene i gjennomsnitt vært om lag 2 000 personer eller knapt 1,8 prosent. Dette innebærer at kommunen er inne i en periode med relativt høy befolkningsvekst. En stor del av veksten skyldes innflytting og innvandring til kommunen, hvor mange er i yrkesaktiv alder. Samtidig øker antall arbeidsplasser i Bærum til 70 816. Det innebærer en økning med tre prosent de siste tre år. Det ble bygd om lag 700 nye boenheter i 2014. Vedtatt arealstrategi innebærer at veksten primært skal komme på Fornebu, i Sandvika og i områder som har nærhet til kollektivknutepunkt. 66 prosent av boligene bygd i 2014 kom innenfor prioriterte knutepunkter med god kollektivdekning, mens nybyggingen tidligere år har vært mer spredt. Om lag 70 prosent av de nye boligene er leiligheter.
4
ÅRSRAPPORT 2014
Samlet sett viser både befolkningsvekst og antall nye boliger at Bærum følger utviklingen i hovedstadsregionen. Rådmannen la frem forslag til kommuneplanens arealdel før sommeren 2014. Planen fokuserer på mulige utbyggingsområder og boligpotensiale for perioden 2015–2030. Arealplanen har vært på høring frem til jul 2014. Det kom inn over 200 innspill. Planen forventes å bli behandlet av kommunestyret før sommeren 2015. En samlet oversikt over kommunens investeringsbehov, både knyttet til verdibevaring, udekket kapasitetsbehov per i dag og behovet for økt kapasitet knyttet til forventet befolkningsvekst, viser at det årlige investeringsnivået må økes betydelig de neste 15–20 årene. Rådmannen la frem en første foreløpig investeringsoversikt i mai 2014, som antydet at de årlige ikke-rentable investeringene vil øke. Hovedtyngden av investeringer knytter seg til skole, barnehage og omsorg. Rådmannen vil legge frem forslag til en langsiktig drifts- og investeringsplan i løpet av april, med nye og mer presise beregninger. Samlet sett vil investeringskostnader, både i form av egenkapital og årlige rente- og avdragskostnader båndlegge en større del av kommunens årlige inntekter. I 2014 er det gjennomført investeringer for om lag en milliard kroner, herav 692 millioner kroner som ikke-rentable investeringer. Dette utgjør 71 prosent av disponibel investeringsramme for året, som er den høyeste andel noen sinne og viser at kommunens gjennomføringskraft er tilfredsstillende. Økonomisk resultat
Bærum har en sunn økonomi og et moderat gjeldsnivå sammenlignet med andre kommuner. For 2014
ble netto driftsresultatet 218 mill., noe som gir en resultatgrad på 2,6 prosent. Bedre resultat innen finans og et positivt sektorresultat bidro til ett bedre resultat enn revidert budsjett, men resultatet er svakere enn året før og vil de kommende årene ikke gi tilstrekkelig handlingsrom til å møte ett økende investeringsnivå. De frie inntektene er om lag som budsjettert og skatteinntektene er vesentlig bedre enn for kommunesektoren for øvrig. God økonomisk styring har medført at alle sektorene har holdt seg innenfor vedtatt budsjett. Andelen egenfinansiering av investeringene var i 2014 på 67 prosent og gjeldsgraden (netto lånegjeld i prosent av driftsinntektene) var 69 prosent. Viktige satsinger
Samfunn Med studentene tilbake i Sandvika, og åpningen av Kunnskapssenteret markeres på mange måter starten på en «bytransformasjon» som vil sette det urbane Bærum på kartet i årene fremover. I 2014 ble reguleringsplanen for Sandvika Øst presentert og diskutert i dialog med grunneiere og innbyggere. Sammen med gårdeierne vil kommunen legge til rette for aktivitet og liv i bygatene gjennom gode offentlige plasser og torg, mindre kvartaler med gjennomganger og bygninger med høyere utnyttelse som kan romme både handel, kontorer, restauranter, boliger og servicetilbud. Fornebu er en motor i regional og nasjonal næringsutvikling. Utbyggingen er et av Europas største byutviklingsprosjekter. Deler av Fornebu er i ferd med å vokse seg til en by – med flere tusen arbeidsplasser og nye boliger. Utbyggingen av fase 1 er snart ferdig og det er behov for å forberede neste fase. Høsten 2014 ble det nedsatt en planrådsgruppe for å vurdere hvordan Fornebu best kan utvikles videre. Gruppens anbefalinger vil bli sendt ut på høring våren 2015. Sandvika, Fornebu og Bekkestuaområdet langs Kolsåsbanen er de tre hovedområdene for utbygging i kommunens arealplan som ble sendt på høring høsten
2014. Prioriteringen er i tråd med Regional transport og arealplan for Oslo og Akershus, med vekt på utbygging ved kollektivknutepunkter. Åpningen av Kolsåsbanen i oktober 2014 er en milepæl i kollektivutbyggingen. Etter åpningen hadde banen om lag 11 000 reisende daglig mellom Bærum og Oslo, pluss 2 500 internt i Bærum. Kommunen presser på for å få fortgang i realiseringen av Fornebubanen. Regjeringen har i statsbudsjettet for 2015 lagt inn midler til planlegging av banen. Dette er et godt signal, men ikke forpliktende for rask gjennomføring av banen. Arbeidene med ny E16 mellom Kjørbo og Vøyen startet opp januar 2015 og skal etter planen være ferdig 2018/2019. Deretter kan Hamangområdet åpnes for en omfattende byutvikling. Løsmassene fra den nye tunnelen benyttes til utfylling av Kadettangen som på sikt gir mulighet for ny og utvidet bruk av området. Beslutningen om ny E18 mellom Lysaker og Sandvika er tatt gjennom Stortingets behandling av Nasjonal transportplan. Statens Vegvesen anslår at arbeidene kan starte høsten 2018. Kommunen behandlet en egen kommunedelplan. For Bærum er ny E18 et viktig miljøtiltak, både for å sikre bussens fremkommelighet, og for å redusere støy og støvplager langs dagens veisystem fra 70-tallet. Klimaendringene stiller nye krav til Bærumssamfunnet og kommunen. Den overordnede målsetting er å redusere Bærums klimautslipp med 20 prosent innen 2020, samt redusere energibruk og klimautslipp fra kommunens egen virksomhet med 20 prosent. Et av de viktigste tiltakene er å sikre en arealbruk som reduserer transportbehov og muliggjør økt bruk av kollektivreiser. SmartCity Bærum er et partnerskap mellom kommunen og næringslivet i Bærum. Målet er å redusere energibruk og klimagassutslipp gjennom felles prosjekter og samarbeid. SmartCity Bærum er i god drift og har blant annet levert en rapport på integrerte transportløsninger for Fornebu.
Viktige resultater innen samfunnsområdet: Innfartsparkering i tilknytning til kollektivtransporten er styrket, både ved de nyåpnede T-banestasjonene og gjennom flere midlertidige løsninger. Ny utfartsparkering ved Storøyodden på Fornebu er åpnet. Kommunedelplan for ny E18 ble vedtatt høsten 2014. Bærum kulturhus er utvidet med nye scene – Underhuset – som gir
økt kapasitet og nye muligheter for fremføring av scenekunst. Bibliotekene i Bærum er rustet opp med tilfredsstillende internett-tilgang, og ny selvbetjent teknologi for håndtering av bøker og medier i bibliotek, er påbegynt og planlagt ferdig i 2016. Ny renovasjonsplan ble vedtatt tidlig i 2015 og det forberedes nå innføring av kildesortering av matavfall og overgang fra sekkerenovasjon til bruk av beholdere.
Alle eksisterende kommunale bygg er nå energimerket og alle større kommunale bygg er tilknyttet kommunens energioppfølgingssystem. Elvepromenaden Rønne elv til Løkkehaven ble åpnet. Grinilunden kirke er totalrenovert. Bærum kunsthall er åpnet på Gamle Fornebu.
ÅRSRAPPORT 2014
5
Velferd Viktige satsinger innenfor velferdsområdet er utførlig behandlet i tjenestekapitlene i årsrapporten. Her omtales noen resultater og hovedinnsatser: Med samhandlingsreformens fokus på forebygging, og tidlig innsats i barnehage og skole i stedet for «reparasjon», ligger det et positivt syn på menneskenes iboende ressurser. Flere kommunale tjenester vrir nå sin innsats for å tilrettelegge for tidlig innsats, mestring, selvhjulpenhet og egeninnsats. Nye prioriteringer innebærer at kommunen noen ganger må avvikle for å utvikle, og dette skaper selvfølgelig engasjement. Små enheter som er tungdrevne og sårbare, må kanskje legges ned for at nye spesialiserte eller fleksible løsninger skal oppstå. Dette gjelder innenfor både Grunnskole, Barnehage, Barn- og ungdomstjenester, Pleie og omsorg og Helse og sosial. Kommunen dreier ressursinnsatsen, og faglig engasjement blant medarbeidere må rettes mot økt mestring. Disse endringene må hele tiden skje i tett dialog med brukerne og deres pårørende, slik at nye løsninger oppleves som nyttige og kan spres på tvers av virksomheter. Ungdomsundersøkelsen gjennomført i 2014 bekrefter at de fleste unge i Bærum er fornøyde med familie, skole, fritid, aktivitetsmuligheter og omgivelsene sine, men en del har utfordringer knyttet til stress og krav i hverdagen. Undersøkelsen viser også
at noen har større utfordringer, blant annet med psykisk helse eller rusmisbruk. Undersøkelsen gir kunnskap om utfordringer som barn og unge står ovenfor og er et viktig grunnlag for det forebyggende arbeidet i Bærum. Resultatene følges opp i de enkelte tjenester som arbeider med barn og unge. Arbeidet med å forebygge radikalisering og ekstremisme ble påbegynt i 2013 og har vært høyt prioritert gjennom 2014. Det er etablert et formelt samarbeid mellom kommunen og politiet. Likeledes er det etablert et nært samarbeid med innvandrerorganisasjonene og trossamfunnene i Bærum. Dialog, informasjonsutveksling og kunnskapsdeling med berørte parter har vært prioritert. Rådmannen og politiet la i februar 2015 frem forslag til en lokal handlingsplan for forebygging av ekstremisme i Bærum. Planen omfatter konkrete tiltak med en klar ansvarfordeling mellom kommune og politi, og er bygget opp rundt forebygging, oppfølging av familien når en person har reist ut av landet og oppfølging av hjemvendte. Ny organisering av seniorsentrene er gjennomført. Bærum har nå fire store sentre med kommunal drift, og det er inngått avtaler med fem mindre seniorsentre med kommunal drift og brukerstyrte aktiviteter. Tre sentre er fullt ut brukerdrevne. Dialog og medvirkning fra brukere har vært avgjørende for å komme i havn med en løsning som ser ut til å fungere godt. Nye Ringhøyden seniorsenter er åpnet.
Viktige resultater inne velferdsområdet: Læringsutbytte for tiendeklassingene i Bærumsskolen ble i 2014 målt til det høyeste noen gang (grunnskolepoeng). Bærumsskolens ledermodell er styrket ved at rektor nå har avdelingsledere som skal sørge for pedagogisk ledelse tett på klasserommene. Endringen innebærer at skolefritidsordningen også ledes med samme pedagogiske kompetanse som resten av skolevirksomheten. Pilot med digital skolehverdag for alle elever og ansatte ved fem skoler er igangsatt. Elever og lærere er utstyrt med hver sin iPad. Nye Bekkestua skole er åpnet (midlertidig skole).
Nansenparken barnehage på Fornebu etablert to år før oppsatt tidsplan. 27 medarbeidere fra Bærums barnehager ble tatt opp til deltidsstudiet ved Høyskolen/ Kunnskapssenteret. 102 assistenter var i utdanningsløp for å bli barnehagelærere. Atrium ressurssenter i Sandvika er åpnet. Senteret tilbyr informasjon og rådgivning om demens og andre aldersrelaterte utfordringer og dagtilbud for yngre personer med demens. Økt innsats på velferdsteknologi. Fru Krogs leilighet er etablert som en test- og demonstrasjonsleilighet.
Organisasjon og utvikling Gode fellestjenester, lederutvikling, effektiv virksomhetsstyring og utviklingsressurser med høy kompetanse skal bidra til at kommunen jobber godt med de langsiktige utfordringene. Rådmannen har arbeidet videre med å styrke den strategiske og langsiktige styringen i kommunen. Inn-
6
ÅRSRAPPORT 2014
Målet er å prøve ut forskjellige typer velferdsteknologi og hjelpemidler. Leiligheten brukes også til opplæring og kurs. Digitale nøkler i hjemmetjenesten sparer tid, penger, gir brukerne økt trygghet og hjemmehjelpene mer tid med brukere. Pilot med Hverdagsrehabilitering der det gis tidsbegrenset og intensiv opptrening er igangsatt. Fokus på hverdagslige ting i eget hjem, slik som påkledning og matlaging. Skal bidra til at brukeren mestrer flere oppgaver selv. Det er iverksatt tiltak for å øke gjennomføringskraften i boliginvesteringer.
ovasjon og krav til et kontinuerlig forbedringsarbeid og økonomisk omstilling vil være en del av hverdagen i Bærum kommune i årene som kommer. Det er utarbeidet Innovasjonsstrategi, IT-strategi og Anskaffelsesstrategi som både tegner målbilde og veikart på viktige områder for administrasjonen i årene fremover. IT-strategien fokuserer på behovet for
etablering av en gjennomgående modell for styring av IT-arbeidet i kommunen, samt en prioritert satsing på digitalisering, sektorprosjekter og gevinstrealisering i årene fremover. Anskaffelsesstrategien meisler blant annet ut satsingsområdene innovative anskaffelser, vektlegging av samfunnsansvar og etikk, og profesjonalisering av kontraktsoppfølgingen. Et viktig arbeid i 2014 har vært utformingen av en ny eiendomsstrategi, herunder påbegynte analyser og omstrukturering av virksomheten og besluttet ny organisering av eiendomsdriften. Gjennomføringen av ny innovasjonsstrategi har vært høyt prioritert. Det ble i 2014 jobbet med langsiktige prosjekter innen Pleie og omsorg (velferdsteknologi), Smart City Bærum kommune, Grunnskole (digital fagdidaktikk) og felles administrasjon (IT/dokumentsenter – digital kommunikasjon «Svar ut»). En innovasjonsportefølje ble etablert første halvår i 2014 bestående av 140 innspill. Bærum har deltatt med et team på tre personer i et lederutviklingsprogram om innovasjon i kommunal sektor ved Høyskolen på Lillehammer. Disse trekkes nå inn i utviklingen av et eget lederprogram, og første kull med cirka 30 ledere starter opp i 2015. Et viktig utviklingstiltak i det økonomiske arbeidet ble levert våren 2014 gjennom leveranse av
langsiktig investeringsoversikt, som for første gang tegnet opp en 20-årshorisont i forhold til de investeringsbehovene kommunen står overfor. Dette vil bli videreutviklet til en langsiktig drifts- og investeringsplan våren 2015, som sees i sammenheng med kommunens arealplan. Investeringene vil ta en stadig større del av kommunens økonomi i årene fremover, og ulike initiativ har vært tatt for å styrke arbeidet på området – blant annet er det gjennomført en forstudie i forhold til etablering av felles prosjektmetodikk for kommunen. Kunnskapssenteret i Sandvika åpnet i august 2014. Hele 1 200 studenter, elever og ansatte kan fra tidlig morgen til sent på kvelden ha plass til kurs og opplæring på sentret. Kunnskapssenteret er skapt i en spennende partnerskapsmodell mellom Entra som utbygger, høyskolemiljøene og kommunens egne tjenester. Det ligger en utviklingskraft i dette miljøet som kan gi mange innovative løsninger. Det er positivt å registrere at sykefraværet blant kommunens medarbeidere fortsetter å vise en synkende tendens. Det er mye kompetanse, engasjement og stå-på-vilje blant kommunens i overkant av 12 000 medarbeidere. Medarbeiderne er den viktigste ressurs i møtet med fremtiden.
Viktige resultater innen organisasjon og utvikling: Tre høgskoleutdanninger er etablert på Kunnskapssenteret i Sandvika. Ny organisering av kommunens Administrasjon er gjennomført, og området Eiendom har påbegynt sin omorganisering. En viktig IT-leveranse var omlegging av kommunens epost-system til Microsoft Outlook.
Det pågikk i 2014 betydelig arbeid med flere store parallelle IT-prosjekter i kommunen, og en viktig milepæl ble nådd i februar 2015 da nytt saksbehandlingssystem (Websak Fokus) integrert med Outlook ble satt i drift. Gjennomført OPS-konkurransen for Rykkinn skole avd. Berger og opparbeidet god bestiller-kompetanse.
Bærum kommunale pensjonskasse ble etablert fra januar 2015. Sykefraværet for ansatte i kommunen er i 2014 redusert til 7,6 prosent. Digitalt svar for ferdigattester (Byggesak) som erstatter vanlig brev er innført (SvarUT). Gjennomført kommunale investeringer for en milliard kroner.
Erik Kjeldstadli Rådmann Mars 2015 ÅRSRAPPORT 2014
7
Årsberetning Årsberetningen er en del av Rådmannens samlede rapportering til kommunestyret. Beretningen gir opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens økonomiske resultat og stilling, samt andre forhold av vesentlig betydning for kommunen. Årsberetningen er ment å være utfyllende til informasjonen som gis i årsregnskapet. Hvis annet
ikke er nevnt, er tallene presentert i løpende kroner. Se for øvrig årsrapporten for en mer detaljert rapportering. For å gjøre leservennligheten bedre er tallene hovedsakelig avrundet i teksten, mens tallene i tabellene er oppgitt med én desimal.
Måltabell og resultater Tabell 1: Måltabell for 2014 Strategiske utfordringer
Arbeidsmål
Delmål
Resultat 2013
Mål 2014
Status pr. 31.12.2014
Økonomi
Godt økonomisk handlingsrom (Sunn økonomi)
Netto driftsresultat som andel av samlede driftsinntekter (resultatgrad)
5,9 %
2,0 %
Opprettholde høy grad egenkapitalfinansiering av investeringer. Målt ved egenkapital av ikke-rentabel investering
47,6 %
>50 %
67 %
Bufferfond i slutten av handlingsprogramperioden
300 mill. kr
>100 mill. kr 2)
266 mill. kroner
Ha tilstrekkelig likviditetsreserve
819 mill. kr
>300 mill. kr
510 mill. kroner
1,6 %
Mellom 2,5 og -0,5 %
1,8 %
God økonomistyring av tjenestene
Avvik i forhold til budsjett (+/-)
Avvik på mindreforbruk mer enn 2,5 % og merforbruk på mer enn 0,5 % på enhetene innebærer korrigerende tiltak
Omstillings-/ effektivitetskrav
1)
2,6 %
Rapportere på vedtatte omstillingstiltak
I økonomimeldingene og årsrapport
Se omtale nedenfor
Forbedret enhetskostnad i tjenesteprofilen - KOSTRA
Positiv trend
Ikke oppnådd. Enhetskostnader økt pga enkelte endringer i forutsetningene for pensjonsberegningen. I tillegg har det vært noe økt aktivitet innenfor sektor for bistand og omsorg. En nærmere analyse vil bli presentert i Virksomhetsrapport for sektorene.
Bedret produksjonsindeks 3)
Positiv trend
Oppnådd samlet sett for kommunen, med noe variasjon innenfor områdene. En nærmere analyse vil bli presentert i Virksomhetsrapport for sektorene.
Redusert andel investeringsprosjekter med tidsavvik
48 %
30 %
29 %
Måltall for resultatgrad vedtatt politisk til minimum 2 % Målet gjelder 2017 Produksjonsindeksen måler forskjeller i produksjon av tjenester (output) sett i forhold til behov. Produksjonsindeksene tar utgangs3) punkt i en rekke indikatorer for hver tjeneste som i sum skal fange opp både kvantitet og kvalitet. Produksjonen innenfor hver tjeneste måles opp mot et behovskorrigert innbyggertall beregnet ved hjelp av kostnadsnøklene i inntektssystemet. Indeksene viser hvordan den enkelte kommune ligger an i forhold til ASSS-snittet. 1)
2)
8
ÅRSRAPPORT 2014
all hovedsak ikke berørt tjenestetilbudet til innbyggerne. Det er gjennomført flere omorganiserings- og omstillingsprosesser, og enkelte steder har det ført til overtallighet, men de aller fleste har fått tilbud om fast eller midlertidig stilling.
• Netto driftsresultat ble 218 millioner kroner, som er 144 mill. høyere enn budsjettert. Dette skyldes hovedsakelig sektorresultatene, den gode avkastningen i forvaltningsfondet og lavere netto finansutgifter. Premieavviket og sentrale inntekter bidrar negativt. Resultatgraden ble 2,6 prosent, som er over målsettingen, men lavere enn fjorårets resultat på 4,5 prosent (korrigert for mva.kompensasjon). • Egenkapitalfinansieringen av de ikke-rentable investeringene ble på 67 prosent, som er over målkravet. • Bufferfondet, som er kommunens reservefond, er gjennom året redusert med 34 mill. fra 2013 og utgjorde 266 mill. ved utgangen av 2014. Dette er i samsvar med budsjettet. • Likviditetsreserven er redusert med 309 mill. fra 2013 og var 510 mill. ved årets slutt. Dette er over målet på 300 mill., men lavere enn budsjettert.
Driftsregnskapet for 2014
Brutto driftsresultat er på 540 mill., som er 213 mill. lavere enn i 2013, men 55 mill. bedre enn budsjettert. Dette skyldes i hovedsak de positive sektorresultatene. Svakere rammetilskudd og premieavvik trekker i negativ retning. Netto avkastning fra forvaltningsfondet var på 6,8 prosent, eller 147 mill. Dette bidrar sammen med lavere netto renteutgifter til et netto driftsresultat på 218 mill., som er 144 mill. høyere enn budsjettert. Driftsregnskapet for 2014 viser, etter budsjetterte avsetninger, avsetning til forvaltningsfondet og øvrige avsetninger, et regnskapsmessig resultat i balanse. Netto driftsresultat er ikke stort nok til å kunne avsette sektorresultatet på 116 mill. i sin helhet. For å unngå et regnskapsmessig underskudd er 97 mill. avsatt for overføring til 2015. Driftsutgiftene har økt med 6,3 prosent og driftsinntektene med 3,2 prosent fra 2013. Selv om det er lagt inn innsparinger i budsjettene, økte driftsutgiftene mer enn driftsinntektene. Tendensen fra 2013 fortsetter, og kan ikke vedvare uten at det får negative konsekvenser for kommunens økonomiske handlingsrom. Utviklingen må derfor følges nøye fremover og nødvendige innsparinger gjennomføres. Dette er også nødvendig for å skaffe midler til finansiering av de økte investeringene i årene fremover.
Det ble i 2014 tatt opp 400 mill. mindre i lån enn budsjettet. Det faktiske forbruket var lavere enn budsjettert, og det var også ønske om å styre likviditeten og utsette lånekostnader inntil det var behov for midlene. Det reduserte låneopptaket påvirker balansestørrelser og nøkkeltall. Likviditetsreserven er som forutsatt redusert og egenkapitalfinansieringen har blitt høyere. Vedtatte omstillingstiltak fra Handlingsprogram 2014–2017
Det ble i Handlingsprogram 2014–2017 vedtatt innsparinger innenfor tjenesteområdene for 2014. Rådmannen har rapportert systematisk på disse gjennom Økonomimelding I og II for 2014. Endringene har i
Tabell 2 oppsummerer de viktigste postene fra hovedoversikt drift Mill. kr DRIFTSBUDSJETT Sum frie inntekter
Regnskap 2013
Budsjett 2014
Regnskap 2014
Bud - Regn Avvik
-6 062,4
-6 400,5
-6 377,2
- 23,2
Andre sentrale inntekter
- 359,7
- 268,3
- 269,4
1,1
Sum sentrale inntekter
-6 422,1
-6 668,8
-6 646,6
- 22,2
Netto driftsutgifter sektorene
5 668,3
6 183,2
6 106,4
76,8
Brutto driftsresultat
- 753,8
- 485,6
- 540,2
54,6
264,7
411,4
322,4
89,1
- 489,2
- 74,1
- 217,8
143,7
Netto finansutgifter Netto driftsresultat Overført investeringsregnskapet
112,8
3,4
3,4
0,0
Netto avsetninger
353,6
70,7
214,4
- 143,7
Regnskapsoverskudd
- 22,9
0,0
0,0
0,0
ÅRSRAPPORT 2014
9
Mindreforbruk i sektorene Det er mindreforbruk i alle sektorer og på programområdene, bortsett fra programområdene Grunnskoleopplæring og Kirke og andre religiøse formål. I forhold til disponible midler (budsjett pluss overførte midler fra 2013) er det et samlet mindreforbruk på 184
mill., som er 19 mill. høyere enn i 2013. Øremerkede midler utgjør 68 mill. Av de resterende frie midlene på 116 mill. er 97 mill. avsatt til disposisjon i 2015. Dette tilsvarer 1,8 prosent av sektorenes netto disponible midler i 2014.
Tabell 3 viser mer-/mindreforbruk per sektor og programområde Programområder Mill. kr
Disp ramme 1)
Mer/mindre forbruk
Herav øremerkede
463,4
26,2
3,4
22,7
4,9 %
Grunnskoleopplæring
1 394,1
9,0
15,9
- 6,9
-0,5 %
Barnehager
1 103,7
15,6
1,0
14,6
1,3 %
170,6
8,7
2,1
6,6
3,9 %
Sum Barn og unge
2 668,5
33,2
19,0
14,3
0,5 %
Pleie og omsorg
2 022,0
59,5
14,9
44,7
2,2 %
Sosialtjeneste og bolig
295,9
30,3
25,7
4,6
1,5 %
Kommunehelse
391,2
2,3
0,4
1,9
0,5 %
2 709,1
92,1
40,9
51,2
1,9 %
312,2
27,4
1,0
26,4
8,4 %
Sum Administrasjon (inkl. IT, Eiendom og Politisk utvalg)
Barnevern
Sum Bistand og omsorg Kultur og fritid Kirke og andre religiøse formål
Herav ubundne
Prosent avvik 2)
69,3
- 2,9
0,6
- 3,5
-5,0 %
381,5
24,4
1,6
22,9
6,0 %
Fysisk planlegging, kulturminne, natur
97,7
5,3
2,5
2,9
2,9 %
Brann og ulykkesvern
74,4
1,5
0,0
1,5
2,0 %
Sum Frivillighet, idrett, kultur og kirke
Samferdsel Sum Miljø, klima og kommunalteknikk SUM
3)
55,5
0,9
0,3
0,5
1,0 %
227,6
7,7
2,8
4,9
2,1 %
6 450,1
183,6
67,7
115,9
1,8 %
Netto budsjett og overførte midler fra 2013 Prosent avvik ubundne midler 3) Eksklusiv intern- og selvfinansierende enheter 1)
2)
De øremerkede midlene er knyttet til både statlige og fylkeskommunale bevilgninger, i tillegg til aktiviteter som er finansiert av egenbetaling, f.eks. skolefritidsordningen. De øremerkede midlene overføres uavkortet til 2015. Disponeringen av de ubundne midlene vil bli foreslått i økonomimelding I 2015. Økonomimeldingen vedtas vanligvis i juni. Til neste år tar rådmannen sikte på å endre praksis ved å fremme en egen sak på et tidligere tidspunkt, slik at politisk beslutning om disponering kan medvirke til at tjenestene kan forholde seg til realistiske rammer tidligere på året. Frie inntekter (skatter og rammetilskudd)
Skatteinntektene ble 4 695 mill., som er 7 mill. høyere enn revidert budsjett. Rammetilskuddet ble på 1 682 mill., som er 30 mill. lavere enn budsjettert. Samlet ble de frie inntektene 23 mill. lavere enn i revidert budsjett. Skatteinntektene økte nominelt med 209 mill., eller 4,7 prosent, fra 2013. Landets kommuner hadde en sam-
10
ÅRSRAPPORT 2014
let økning på 1,9 prosent, mens gjennomsnittlig vekst for ASSS-kommunene (eksklusive Oslo) var på 2,4 prosent. Skatteinngangen for Bærum kommune per innbygger ble 157 prosent sammenlignet med landsgjennomsnittet, noe som er høyere enn i fjor. Korrigert for skatteutjevning endte skatteinngangen på 121 prosent av landsgjennomsnittet, som er ett prosentpoeng høyere enn i 2013. Finansutgifter/-inntekter
Forvaltningsfondet (BKFF) Ved inngangen til 2014 utgjorde forvaltningsfondet 2 201 mill., herav en bufferkapital på 673 mill. Forvaltningsfondet har i 2014 hatt en netto avkastning på 147 mill. (6,8 prosent), som er 60 mill. høyere enn budsjettert. Aksjedelen av fondet har hatt en avkastning på 9,3 prosent, mens obligasjonene gav, 5,5 prosent avkastning. 46 mill. er avsatt til finansiering av investeringer i samsvar med budsjettet, og 101 mill. er avsatt til fondets
bufferkapital. Fondet totalt utgjør etter dette 2 302 mill. ved utgangen av 2014, herav bufferkapital 774 mill. Realverdien av fondet er opprettholdt, da verdien ligger 59 mill. over realverdimålet på 2 243 mill. 2014-kroner. Ordinære renteutgifter/-inntekter Netto renteutgifter (eksklusiv forvaltningsfondet) ble 27 mill. lavere enn budsjettert. Det skyldes lavere renteutgifter enn forventet, basert på rentebanen som ligger til grunn for budsjettet. I tillegg ble renteinntektene høyere, hovedsakelig som følge av høyere bankbeholdning enn lagt til grunn i budsjettet. Både renteutgifter og -inntekter var på samme nivå som i 2013. Pensjonspremie og premieavvik pensjon
Det er innbetalt 731 mill. i pensjonspremie, inklusive arbeidstakernes andel. Dette er en økning på 82 mill., eller 13 prosent, fra 2013. I tillegg er premiefond (avsetninger i pensjonskassene) på til sammen 65 mill. benyttet. I alt er det i 2014 inntektsført 160 mill. i premieav-
vik (differansen mellom innbetalt premie og beregnet netto pensjonskostnader). Dette er 4 mill. høyere enn i 2013 og 46 mill. lavere enn budsjettert. Samtidig er 90 mill. av tidligere års premieavvik amortisert/nedskrevet. Akkumulert gjenstående premieavvik utgjør etter dette 861 mill. Pensjonskostnaden i regnskapet for 2014 utgjør 661 mill., som er 93 mill. høyere enn i 2013. Effekten av ordningen med premieavvik gir en positiv effekt på 70 mill. Dette er 12 mill. lavere enn i 2013. Lønn
Utgiftene til lønn, inklusive sosiale utgifter, økte med 268 mill. fra 2013 (5,3 prosent). Av dette utgjorde effekten av lønnsoppgjøret i 2014 cirka 3,4 prosent, inklusive strukturendringer. Resterende kan tilskrives økning i pensjon og volumvekst. Risikopotten
Den budsjetterte risikopotten på 7 mill. i 2014 er ikke benyttet.
Disponering av netto driftsresultat
Tabell 4 viser budsjettert og regnskapsmessig disponering av netto driftsresultat Mill. kr Disponering av netto driftsresultat Driftsfinansiering av gjennomførte investeringsprosjekt Forvaltningsfondet, avsatt til fondets bufferkapital
1)
Forvaltningsfondet, avsatt til investeringsfond Sektorresultat 2013, bruk og avsetning
Budsjett
Regnskap
74,1
217,8
3,4
3,4
41,0
101,1
46,0
46,0
0,0
-28,8
Sektorresultat 2014, avsatt for vurdering
97,0
Bruk av bufferfond
-40,0
-40,0
Budsjettert avsetning til pensjonsfond
20,0
20,0
Avsetning til lønnsreserven, budsjettert
25,0
25,0
-23,3
-23,3
Bruk av fond 2013, Nadderud Arena Avsetning til stipendiefond, etter fullmakt Diverse bruk og avsetninger
3,6
2)
3)
Bundne fondsmidler - netto avsetning
11,0
26,7
-9,0
-12,8
Regnskapsmessig overskudd
0,0
SUM disponering av netto driftsresultat
74,1
217,8
Avkastning utover budsjett er benyttet til å styrke fondet Fullmakt gitt i kst sak 82/12 3) Herav transport, selvforsikring, eiendom og selvfinansierende enheter 1 2)
Tabellen viser hvordan bruken av netto driftsresultat er budsjettert og hvordan netto driftsresultat er benyttet i regnskapet. De største forskjellene mellom budsjett og regnskap gjelder forvaltningsfondet og sektorresultatet for 2014.
Balansen
Etter avsetninger fra drifts- og investeringsregnskapet utgjør kommunens samlede fondsmidler 3 787
mill., som er 180 mill. lavere enn i 2013. Av fondsmidlene utgjør ubrukte midler til driftsformål 842 mill., herav 151 mill. i bundne driftsfond. I tillegg kommer kommunens bufferfond på 266 mill. Fondsmidlene til finansiering av investeringene utgjør 279 mill., herav 13 mill. i bundne investeringsfond. Forvaltningsfondet utgjør 2 302 mill. Samlet lånegjeld gikk ned 179 mill. fra 2013, til 6 713 mill. I lån til ikke-rentable investeringer er det en reduk-
ÅRSRAPPORT 2014
11
Av den samlede lånegjelden er cirka 50 prosent bundet til fast rente. Ved utgangen av 2014 var gjennomsnittsrenten for låneporteføljen 2,9 prosent. Lånemidler til investeringsprosjekter er brukt opp i 2014, og ubenyttede utlånsmidler i balansen utgjør 78 mill., som er vesentlig lavere enn 2013, da det var henholdsvis 235 mill. og 122 mill.
sjon på 137 mill., til 3 679 mill. Rentable lån omfatter vann, avløp og renovasjon (VAR), boliger og formidlingslån, og ble redusert med 19 mill. til 2 990 mill. Formidlingslånene utgjør 27 prosent av de rentable lånene. I tillegg kommer et eldre pensjonslån på 44 mill. Lån til ikke-rentable investeringer utgjorde 43 prosent av driftsinntektene i 2014.
Investeringer Tabell 5 viser en forenklet hovedoversikt investeringer Mill. 2014-kr
Regnskap 2013
Til disposisjon 2014
Regnskap 2014
Avvik 2014
Brutto investeringsutgifter
845,6
1 358,5
965,7
392,8
Salgsinntekter
- 29,1
0,0
- 20,1
20,1
- 190,9
- 84,9
- 116,1
31,2
625,6
1 273,6
829,5
444,1
138,4
231,7
182,0
49,7
Tilskudd/refusjoner Netto investeringsutgifter Netto investeringsrammer Administrasjon Barn og unge
111,6
190,1
103,6
86,5
Bistand og omsorg
146,1
381,2
286,5
94,7
Frivillighet, idrett, kultur og kirke
93,4
89,7
54,1
35,6
Miljø, klima og kommunalteknikk
213,0
346,1
270,8
75,3
Fornebu
- 77,9
26,3
- 67,6
93,9
149,5
157,8
151,7
6,1
Andre finanstransaksjoner Utlån
135,6
266,0
125,9
140,1
Finansieringsbehov
909,7
1 689,0
1 106,9
582,0
Lån investeringsprosjekter
- 541,2
- 790,4
- 455,1
- 335,4
Formidlingslån
- 135,6
- 144,4
- 82,0
- 62,4
Mottatte avdrag
- 66,2
- 42,6
- 50,8
8,2
Aksjesalg/renteinntekter
- 34,4
0,0
- 4,6
4,6
Bruk/avsetning fond
- 17,3
- 589,7
- 394,7
- 195,0
Finansiering:
0,0
- 118,4
- 116,3
- 2,1
Fra driftsbudsjettet
Mva-kompensasjon investeringer
- 115,0
- 3,4
- 3,4
0,0
Sum finansiering
- 909,7
-1 689,0
-1 106,9
- 582,0
12
ÅRSRAPPORT 2014
Det var disponibelt 1,4 milliarder kroner til investeringer i 2014, herav 0,5 mrd. i budsjettmidler og 0,9 mrd. i overførte midler. Av dette er 1 mrd. (71 prosent) brukt. Årsaken til mindreforbruket er i hovedsak forsinket oppstart og gjennomføring av enkelte prosjekter. Mindreforbruket foreslås overført til 2015 til dekning av pågående investeringer. Det ble innbetalt i underkant av 72 millioner kroner i fremskyndingsbidrag fra utbyggerne på For-
nebu. Dette er 12 mill. mer enn budsjettert. Dette er avsatt til ekstraordinær nedbetaling av lån. Til sosial boligprofil på Fornebu er det brukt netto 5,4 mill. i 2014. Etter dette er det igjen 58 mill. øremerket dette formålet. Kompensasjon av merverdiavgift for investeringsutgifter ble 116 mill., som er 2 mill. lavere enn budsjettert, og 10 mill. høyere enn i 2013.
Figur 1 viser investeringsutgiftene i 2014 per hovedområde
BRUTTO INVESTERINGSUTGIFTER 2014 Bærum kommune, mill. kr
1000 900
Fornebu, fase 1
800
Vann-, avløp og renovasjon
700
Miljø, klima og kommunalteknikk
600
Frivillighet, idrett, kultur og kirke
500
Sosial- og omsorgsboliger
400
Bistand og omsorg
300
Barn og unge
200 100 0
Administrasjon Formuesbevaring og vedlikehold
De største enkeltstående prosjektene i 2014 var Solvik bo- og behandlingssenter (eneromsreformen) og Kulturhuskjelleren. Aksjekjøp og -salg.
Mølla kompetansesenter AS og Løxa Utvikling AS
er slått sammen med DI-Gruppen, og heter nå ARBA Inkludering AS. I den forbindelse er balanseført verdi for Mølla og Løxa nedskrevet, og salg og kjøp av aksjer for 4,6 mill. er gjennomført. I tillegg er det ført 2,4 mill. i egenkapitalinnskudd til KLP.
ÅRSRAPPORT 2014
13
Tabell 6 viser ferdigstilte prosjekter i 2014 Mill. kr
Type prosjekt
Kunnskapssenteret, samlet
Inventar og kjøkken
Kantine kommunegården
Rehabilitering
Modernisering av e-postløsning
Total budsjettramme
Akkumulert regnskap pr 31.12.2014
10,0
12,6
8,7
6,5
IT prosjekt
15,0
14,8
Ekstra klasseromskapasitet Lommedalen, Bekkestua, Kapasitetsbehov skole
Midlertidig
50,2
45,6
Barnehage Nansenparken
Midlertidig
7,2
8,1
Nytt seniorsenter Ringhøyden (flytting av Bekkestua)
Nytt / flytting
3,0
3,2
Varmestue flyttet til kommunegården
Nye lokaler
1,6
2,0
Kulturhuset prøvescene (Underhuset)
Nybygg
46,8
39,8
Ny vannsklie Nadderudhall svømmehall
Ny
6,4
4,0
Alternativ energikilder
Energi
2,0
0,4
Grinilunden kirke
Rehabilitering
20,0
19,9
Blommenholm gangkulvert
Ny
5,0
5,4
Gang- og sykkevei gjennom Hagabråten
Gang- og sykkelvei
6,0
4,3
Kalvøya bru
Rehabilitering
4,0
5,4
Løkke bru
Rehabilitering
2,0
1,7
Marstranderveien bru
Ny
4,0
9,4
Lomviveien parkeringsplass
Ny
4,0
6,8
Taxiholdeplass - Willy Greiners vei
Ny
7,0
3,1
Brambanigården avfallsrom
Rehabilitering, er en del av en samlebevilgning
1,0
1,0
Elvepromenaden ved Løkketangen
Ny promenade, er en del av en samlebevilgning
15,1
15,1
Båt skjærgårdstjenesten
Ny båt delvis finansiert ved salg av gammel båt
0,7
0,8
Administrasjonsbygg Isi avfallsstasjon
Utvidelse, er en del av en samlebevilgning
22,3
22,3
Vektbygg
Nytt tak og nye vekter, er en del av en samlebevilgning
2,7
2,7
Høvik stasjon
Rehabilitering, er en del av en samlebevilgning
36,6
36,6
Tanum vannforsyning
Ny vannledning, er en del av en samlebevilgning
6,1
6,1
UV-anlegg Aurevann
Installasjon av desinfeksjonstrinn, er en del av en samlebevilgning
10,1
10,1
Biler og maskiner
Nye biler og anleggsmaskiner
9,3
9,0
Rud, tavlerom mm
Rehabilitering
1,0
0,3
Boliger for vanskeligstilte, Slependveien 88
Rehabilitering
Sum ferdigstilte prosjekter 2014
Det vises til kommentarer i tjenestekapitlene.
14
ÅRSRAPPORT 2014
5,5
5,5
313,2
302,6
«Det skal legges vekt på samfunnsansvar og etikk ved gjennomføring av anskaffelser. Med samfunnsansvar menes arbeid med menneske- og arbeidsrettigheter i leverandørkjeder og miljøkrav i anskaffelser.»
Økonomiske perspektiver Annerledeslandet Norge er fortsatt i liten grad preget av den internasjonale lavkonjunkturen. Det er imidlertid mørke skyer i horisonten. Oljeprisen har rast til under halvparten av nivået de siste årene. Velferdsnivået i Norge er i stor grad basert på oljeinntektene. Dersom oljeinntektene forblir varig lave, vil dette utfordre mulighetene for å opprettholde velferdsnivået. Kommunenes skatteinntekter og overføringer fra staten kan derfor bli avtagende på sikt. Dette sammen med en forventet kraftig vekst i de eldste aldersgruppene, og lavere vekst i aldersgruppen 25–67, vil kunne gi utfordringer for kommuneøkonomien. De neste ti årene forventes det størst befolkningsvekst blant barn og unge. Dette betyr økt investeringsbehov til barnehager og skoler. Deretter forventes en kraftig vekst i de eldste aldersgruppene, som vil medføre behov for flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger. I tillegg vil etterspørselen etter hjemmebaserte tjenester øke. Kommunenes inntekter kan bli påvirket av endringer i inntektssystemet. Regjeringen har blant annet signalisert endringer i selskapsskatt og formuesskatt. Forslag til endringer legges frem i kommuneproposisjonen i mai. Det er usikkert hvordan disse endringene samlet vil slå ut for Bærum. Det er for tiden et historisk lavt rentenivå, men rentene vil, før eller siden, stige. Lave renter gir muligheter for å ta opp større lån som kan bli vanskelige å betjene ved en renteøkning. Det er derfor viktig at det tas høyde for renteøkninger i økonomiplanleggingen.
Kommunen har hatt en betydelig økning i videreformidling av Husbankens startlån, og påtar seg gjennom dette en økt tapsrisiko. En økning i rentenivået kan føre til betalingsproblemer, som kan påvirke kommuneøkonomien. En relativt liten andel av låntakerne har bundet renten. Til nå har det ikke forekommet vesentlige tap for Bærum kommune av denne ordningen. Det er viktig å ha fokus på balansen mellom inntekts- og utgiftssiden i budsjettet. De fritt disponible inntektene må dekke de løpende drifts- og finansutgiftene, samt nødvendig egenfinansiering av planlagte investeringer. Det er gjennomført flere innstramninger i budsjettene for å gi bedre budsjettbalanse. Til tross for dette er veksten i sektorenes utgifter større enn veksten i inntektene de siste tre årene. Lånegjelden, både samlet og til ikke-rentable investeringer, er samtidig stigende. Rådmannen vil de neste årene fortsette arbeidet med omstilling for at Bærum kommune skal være forberedt på å møte fremtidens utfordringer. For å kunne planlegge på lengre sikt vil det våren 2015 utarbeides planer som viser de langsiktige utfordringene befolkningsveksten har på kommunens investerings- og driftsbudsjett.
Pågående rettstvister Bærum kommune var ved årsskiftet part i en rettstvist som kan medføre økonomiske forpliktelser. Krav fra motpart er 9 mill.
ÅRSRAPPORT 2014
15
Etisk standard Internkontroll
Internkontroll omfatter de systemene og rutinene som Rådmannen etablerer for å sikre tilstrekkelig styring, måloppnåelse og regeletterleving. Kommunens håndbøker og kvalitetssystemer er tilgjengelig via Ansattportalen og det jobbes løpende med forbedring og forenkling. Rådmannens oppdragsbrev til virksomheten gir overordnet informasjon om de fullmakter, rammebetingelser og ansvar som ligger til grunn for ledernes oppfølging av handlingsprogram og budsjett for inneværende år. Måltabell med strategiske perspektiver og utfordringer er revidert. Det er også inngått lederavtaler med tilhørende resultatoppfølging. Rådmannen har i 2014 hatt stort fokus på oppfølging av politiske saker og vedtak og har etablert nytt system for dette. Etikk og antikorrupsjonsarbeid
Politisk orienteringssak om etikk, internkontroll og antikorrupsjonsarbeid ble behandlet i februar 2014. I 2014 har det vært gjennomført risikovurderinger i forhold til antikorrupsjon i alle sektorer. Målet har vært bevisstgjøring i forhold til de faktorer som kan påvirke og å få avdekket områder hvor det er behov for å iverksette ytterligere tiltak. Formannskapet vedtok i 2014 at Bærum kommune skulle søke om medlemskap i Transparency International Norge. Bærum kommunes etiske retningslinjer er revidert. Ny etisk standard implementeres i 2015. Etikkopplæring og etiske refleksjonsgrupper er videreført, og det er et nytt tilbud om etikk kurs for ledere i regi av lederskolen. Ny anskaffelsesstrategi, der etikk og samfunnsansvar er vektlagt, ble vedtatt politisk i oktober 2014. Kommunen er medlem i Initiativ for etisk handel (IEH). Samfunnsansvar og omdømme
Det skal legges vekt på samfunnsansvar og etikk ved gjennomføring av anskaffelser. Med samfunnsansvar menes arbeid med menneske- og arbeidsrettigheter i leverandørkjeder og miljøkrav i anskaffelser. Gjennom energi- og klimaplanen skal det legges til rette for å redusere energibruk og klimagassutslipp fra kommunens egen drift og for generell reduksjon av energibruk og klimagassutslipp i Bærum. Politiske saker og opptak fra kommunestyremøtene er tilgjengelige via kommunens internettsider. Informasjonsavisen Bæringen bidrar til å synliggjøre kommunens satsingsområder og politiske hovedsaker. Bærum kommune har fokus på «Klart språk», med mål om at brev og informasjon fra Bærum kommune skal få et lettere og mer forståelig språk. Bærum kommune har etablert ordning med personvernombud.
16
ÅRSRAPPORT 2014
Etiske kriterier i finansforvaltningen
Kommunestyret i Bærum har vedtatt at følgende etiske kriterier skal legges til grunn for forvaltningen av fondet: • ekskludere selskaper som ikke følger FNs Global Compact – ti prinsipper for samfunnsansvarlig adferd • ekskludere selskaper med mer enn 10 prosent av inntektene fra omsetning av tobakk • ekskludere selskaper som selv, eller gjennom enheter de kontrollerer, produserer våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper De etiske kriteriene gjelder også ved utvelgelsen av internasjonal renteforvaltning. Global Compact er FNs initiativ overfor næringslivet, hvor ti prinsipper for samfunnsansvarlig adferd trekkes opp. Selskapene forplikter seg til å støtte opp om disse prinsippene, som omhandler blant annet: menneskerettighetene, avskaffelse av barnearbeid og tvangsarbeid, fjerning av diskriminering, å ta miljøansvar og å bekjempe korrupsjon. Ved utgangen av 2014 var 52 selskaper ekskludert fra forvaltningsfondet.
Likestilling Alle norske kommuner har plikt til å fremme likestilling og hindre diskriminering. Det er innført en redegjørelsesplikt for status i likestillingsarbeidet. I 2014 er det gjennomført en grundig kartlegging av status innen alle diskrimineringsområdene. På bakgrunn av dette ble det utarbeidet en plan for likestilling i Bærum kommune som ble politisk behandlet høsten 2014. Planen legges til grunn for videre arbeid innen dette området. Det vises for øvrig til mer utfyllende informasjon om likestillingsarbeidet i Bærum kommune under kapittelet Medarbeidere i årsrapporten.
Den økonomiske utviklingen Årsberetningen i forrige kapittel har fokus på 2014. Dette kapitelet beskriver også trender og gir mer utfyllende informasjon om de ulike delene av regnskapet. Hvis ikke noe annet er nevnt, er det brukt faste 2014-kroner for å vise realverdien i sammenligningen over år. Konsumprisindeksen (KPI) er lagt til grunn for prisjusteringen. For 2014 er KPI 2,0 prosent. For en mer detaljert oppstilling over utviklingen i kommunens økonomi i 2014, fra opprinnelig vedtatt budsjett, gjennom økonomimelding I og II og regn-
skapsresultat, viser Rådmannen til tabell bakerst i årsrapporten. Det vises også til nærmere omtale av programområdenes brutto og netto resultater senere i årsrapporten. For å gjøre leservennligheten bedre er tallene hovedsakelig avrundet i teksten, mens tallene i tabellene er oppgitt med én desimal. Tabellene og figurene viser tall fra og med 2010, men unntaksvis er det brukt lengre tidsserier.
Nøkkeltall – sunn økonomi Tabell 7 viser hovedoversikten for driftsregnskapet i perioden 2010–2014 Mill. 2014-kr
Gjennomsnitt
Måltall
Netto driftsresultat
143,7
389,0
516,2
489,2
217,8
351,2
Resultatgrad ekskl. mva-komp.
0,6 %
3,7 %
5,0 %
4,7 %
2,6 %
3,3 %
2,0 %
35,2 %
45,9 %
20,3 %
47,6 %
67,4 %
43,3 %
50,0 %
Bufferfond
335,4
231,8
362,6
300,2
266,0
299,2
Likviditetsreserve
409,4
453,0
797,0
819,1
510,1
597,7
300,0
Egenkapitalfinansiering
2010
2011
Nøkkeltallene for sunn økonomi skal indikere hvorvidt kommunens samlede økonomi på sikt utvikler seg i riktig retning, og sier noe om kommunens handlefrihet i kommende år. Oppnåelse av målkravene skal gi rom for nødvendige investeringer fremover og gjøre kommunen robust i forhold til fremtidige økonomiske svingninger. Det viktigste måltallet i kommuneøkonomien er netto driftsresultat. Et godt netto driftsresultat (resultatgraden) vil medvirke til at målkravet for de andre nøkkeltallene også kan oppnås. Korrigert for mva. kompensasjon investeringer, som før 2014 ble ført i driftsregnskapet, er vedtatt målkrav på minimum 2
2012
2013
2014
prosent. Med unntak av 2010 har resultatgraden vært innenfor målkravet i hele femårsperioden. Rådmannen gjør oppmerksom på at resultatgraden må styrkes betydelig utover 2014 nivået de neste årene for å kunne finansiere det økte investeringsbehovet. Egenkapitalfinansieringen har frem til 2014 vært under målkravet. På grunn av strammere innlånspraksis ble egenkapitalfinansieringen av de ikkerentable investeringene høy i 2014. Dette måltallet må sees over flere år, og gjennomsnittlig egenkapitalfinansiering de siste fem årene har vært 43,3 prosent, noe under målkravet. Av samme årsak er også likviditetsreserven redusert, men er fortsatt over målkravet.
ÅRSRAPPORT 2014
17
Driftsregnskapet Tabell 8 viser hovedoversikten for driftsregnskapet i perioden 2010–2014 Mill. 2014-kr
2010
2011
2012
2013
2014
Skatteinntekter
-4 236,9
-4 284,1
-4 427,5
-4 577,0
-4 694,8
Rammetilskudd
- 291,5
-1 299,4
-1 579,7
-1 608,2
-1 682,4
Andre sentrale inntekter
- 360,0
- 382,7
- 387,0
- 367,0
- 269,4
Driftsinntekter i sektorene
-2 427,5
-1 785,5
-1 840,7
-1 970,3
-1 971,5
Sum driftsinntekter
-7 315,9
-7 751,7
-8 235,0
-8 522,5
-8 618,1
Driftsutgifter sektorene
6 837,3
6 926,1
7 408,9
7 753,4
8 077,9
Brutto driftsresultat
- 478,6
- 825,6
- 826,1
- 769,1
- 540,2
- 66,8
- 93,5
- 98,3
- 85,4
- 87,9
Renteinntekter Avkastning forvaltningsfondet (BKFF)
- 115,0
- 13,4
- 177,3
- 218,8
- 150,3
Renteutgifter
207,2
231,8
255,3
226,8
223,1
Avdrag på lån
300,5
292,5
308,6
347,4
337,5
Netto finansutgifter
325,9
417,3
288,2
270,0
322,4
Netto driftsresultat
- 152,7
- 408,2
- 537,9
- 499,1
- 217,8
For å kunne sammenligne med tidligere år har rådmannen i sin årsrapport valgt å rapportere i samsvar med de talloppstillinger som er benyttet i kommunens økonomiske styringsdokumenter. Dette innebærer en noe annerledes gruppering av tallene enn det som er lagt til grunn i de obligatoriske regnskapsoversiktene i regnskapsforskriften. Disse oversiktene er imidlertid tatt inn i det trykte regnskapet, som behandles samtidig med årsrapporten. Den viktigste forskjellen mellom tabellene i årsrapporten og regnskapsrapportene er føringen av avskrivninger, noe som gir avvik mellom brutto driftsresultat i årsrapporten og årsregnskapet. Netto driftsresultat vil være det samme.
Frie inntekter
Tabell 9 viser de frie inntektene for 2014 Mill. 2014-kr
Budsjett
Regnskap
Avvik
Skatt
4 688,0
4 694,8
6,8
Rammetilskudd
1 712,4
1 682,4
- 30,0
Sum frie inntekter
6 400,5
6 377,2
- 23,2
De samlede frie inntekter endte 23 mill. under budsjett. Mindreinntekten skyldes i hovedsak lavere skatteinngang for landet, som ga et høyere trekk i skatteutjevningen. Bærum kommune overførte 1 062 mill. til andre kommuner via skatteutjevningen mot
18
ÅRSRAPPORT 2014
budsjettert 1 027 mill. De frie inntektene økte nominelt med 5,2 prosent fra 2013. Av de samlede inntektene utgjorde de frie inntektene 74 prosent. Skatteinntektene økte nominelt med 4,7 prosent.
Figuren 2 viser skatteveksten for Bærum, ASSS-kommunene og landet de siste fem årene.
8,4% 6,8% 6,7%
6,7%
6,4%
5,6% 5,7%
5,2%
4,7%
4,1% 2,4%
1,9%
-3,2%
2,6%
-2,3%
Figur 3 viser skatt per innbygger før og etter skatteutjevning for kommunene i ASSS-nettverket og Asker i prosent av landsgjennomsnittet.
SKATT PER INNBYGGER I PROSENT AV LANDET 2014 før og etter skatteutjevning (ASSS-kommunene og Asker)
Bæ
rum
Ask
er
Oslo
Dra
mm
Skatt pr. innbygger før skatteutjevning
Utviklingen i skatteinntektene fremover er usikre. Kraftig fall i oljeprisen vil gi lavere aktivitet i petroleumsnæringen, som igjen kan gi ringvirkninger inn
en
San
dne
s
Stav
ang
er
Ber
gen
Tron d
heim
Trom
sø
Skatt pr. innbygger etter skatteutjevning
i kommuneøkonomien gjennom høyere arbeidsledighet og lavere lønninger. I vedtatt handlingsprogram for 2015–2018 legges det opp til en vekst på 5,2 prosent.
ÅRSRAPPORT 2014
19
Utvikling i driftsutgifter og driftsinntekter 2010–2014
Figur 4 illustrerer årlig realvekst i perioden 2010–2014 i de samlede driftsutgiftene og driftsinntektene, eksklusive avskrivninger
ENDRINGER I DRIFTSUTGIFTER OG -INNTEKTER 2010–2014 % fra året før, eksklusive finansutgifter og -inntekter
8%
6,2 %
6,0 %
6%
7,0 % 4,7 %
4% 2%
2,3 % 2,2 %
0%
1,3 %
2010
2011 Driftsinntekter
Av kommunes samlede driftsutgifter utgjør lønnsutgiftene den største andelen med 66 prosent. Utviklingen i lønnsutgiftene betyr dermed mye for utvikling i driftsutgiftene. De siste årene har det vært en høy vekst i lønnsutgiftene. Av kommunens samlede driftsinntekter utgjør skatt og overføring av rammetilskudd fra staten (frie inntekter) mer enn 70 prosent. Det har vært en moderat vekst i de frie inntektene de siste årene. Utviklingen i driftsutgifter og driftsinntekter påvirkes også av statlige føringer. Samhandlingsreformen, som ble innført i 2012, er et eksempel på dette og gav en noe høyere vekst både på inntekts- og utgiftssiden. Et annet forhold er mva.kompensasjon for inves-
1,1 %
2012
2013
teringer som frem til 2014 ble ført i driftsregnskapet. Effekten av dette gir i overkant av ett prosentpoeng lavere driftsinntekter i 2014 sammenlignet med 2013. Samlet har vekst i driftsinntektene vært høyere enn driftsutgiftene i 2010 og 2011. De siste tre årene har derimot driftsutgiftene økt mer enn driftsinntektene. Dette er utviklingstrekk som ikke kan vedvare uten at det får negative konsekvenser for kommunens økonomiske handlingsrom. Utviklingen må derfor følges nøye fremover og nødvendige innsparinger gjennomføres. Dette er også nødvendig for å skaffe midler til egenfinansiering av økte investeringer i årene fremover.
Figur 5 viser utviklingen i brutto og netto driftsresultat i perioden 2010–2014
ÅRSRAPPORT 2014
2014
Driftsutgifter
Brutto og netto driftsresultat
20
4,2 %
3,5 %
investeringer skal føres i driftsregnskapet. Det andre var at mva.kompensasjonen fra og med 2014 føres i investeringsregnskapet. Isolert sett utgjør dette i overkant av 100 mill. på både brutto og netto driftsresultat. Høy avkastning i forvaltningsfondet har gitt en noe bedre utvikling i netto driftsresultat.
Utviklingen i brutto og netto driftsresultat påvirkes av flere forhold, men endringer i de frie inntektene (skatt og rammetilskudd) og avkastningen i forvaltningsfondet er sentrale størrelser. Fra et svakt resultat i 2010, var høy vekst i de frie inntektene med på å gi et godt brutto driftsresultat i 2011, mens en svak avkastning i forvaltningsfondet medførte en noe lavere vekst i netto driftsresultat. De tre siste årene har veksten i driftsutgiftene vært større enn driftsinntektene. Moderat vekst i de frie inntektene og høye lønnsutgifter har bidratt til en fallende utvikling i brutto driftsresultat. Det lave resultatet i 2014 skyldes i tillegg to ekstraordinære forhold. Det ene var tilskuddet til Nadderud Arena AS på cirka 100 mill. I utgangspunktet lå dette som en bevilgning i investeringsregnskapet, men regnskapsforskriften sier at tilskudd til andres
Eksterne finansutgifter og finansinntekter Finanspostene i driftsregnskapet består hovedsakelig av renteinntekter, renteutgifter og avdrag. Her føres også gevinst og tap knyttet til kommunens plasseringer. Utviklingen i kommunens finansposter er sterkt preget av avkastningen i forvaltningsfondet, som utgjør kommunens langsiktige finansielle midler.
Figur 6 viser netto finansutgifter, inklusive netto avkastning i forvaltningsfondet, i perioden 2010–2014
NETTO FINANSUTGIFTER 2010–2014 Bærum kommune, mill 2014 kr
450
417
350
326
250 150 50
-50
288
301 140
157
138
2010 Netto renteutgifter
336 135
141
-13
-115
-177
-150 -250
346
308
292
322
270
2011 Avdrag
2012
-219
2013
Netto avkastning forvaltningsfondet
Kommunens netto finansutgifter, inkludert avkastningen i forvaltningsfondet, utgjorde 322 millioner kroner i 2014, hvorav netto rente- og avdragsutgifter utgjorde henholdsvis 135 mill. og 336 mill., og forvaltningsfondet bidro med en brutto avkastning på 150 mill. (se figur). I netto finansutgifter ligger for øvrig også utlån sosialtjenester med en netto utgift på 1 mill. Resultatet ble 90 mill. bedre enn budsjettert, og det skyldes i stor grad det gode resultatet for forvaltningsfondet. Netto finansutgifter var cirka 51 mill. høyere enn i 2013 målt i 2014-kroner, og skyldes i hovedsak at avkastningen i forvaltningsfondet ikke var fullt så god som i 2013. Forvaltningsfondets betydning vises tydelig av figuren over. Linjen for netto finansutgifter svinger
-150
2014 Netto finansutgifter
med avkastningen i fondet. I år med lav avkastning fra forvaltningsfondet, som i 2011, øker de samlede finansutgiftene for kommunen relativt. Forvaltningsfondet inngår i kommunens ordinære regnskap. I fremstillingen er det lagt vekt på å skille den daglige driften fra kommunens langsiktige plasseringer. Uten avkastningen i forvaltningsfondet ville netto finansutgifter i 2014 vært hele 473 mill. Det er 16 mill. lavere enn i 2013, og 27 mill. lavere enn budsjettert. Det skyldes en kombinasjon av høyere renteinntekter og lavere renteutgifter enn forutsatt, som omtalt under årsberetningen. Avdragene ble som forutsatt, og var 11 mill. lavere enn i 2013.
ÅRSRAPPORT 2014
21
Investeringsregnskapet Figur 7 viser investeringsaktiviteten i perioden 2005–2014 fordelt på ikke-rentable og rentable investeringer
INVESTERINGER TOTALT - FORDELT PÅ IKKE-RENTABLE OG RENTABLE Bærum kommune, mill. 2014 kr
1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0
2005
2006
2007
Ikke-rentable
2008
2009
Rentable
I 2006 var hovedtyngden av investeringer knyttet til skoler. Investeringsaktiviteten i skoler er for øvrig høy i hele perioden. I 2006 startet utbyggingen av barnehager for fullt. I tillegg økte aktiviteten i forhold til utbyggingen på Fornebu, som hadde sitt høyeste investeringsnivå i årene 2007 til 2009. Samlet investeringsaktivitet var høyest i 2008 og 2009, spesielt på grunn av Hundsund og Storøya grendesenter på Fornebu, Mariehaven bo- og behandlingssenter og rehabiliteringen av Rådhuset. I tillegg til skoler har investeringene knyttet til vann, avløp og renovasjon
2010
2011
2012
2013
Gjennomsnitt TOTALT 2005-2014
og kjøp og utbygging av omsorgs- og velferdsboliger vært høye i perioden. Samlet er det investert henholdsvis 662 mill. og 632 mill. på disse områdene de fire siste årene. Gjennomsnittlig investeringsnivå de siste ti årene har vært 1 mrd. i faste 2014-kroner. I neste handlingsprogramperiode, 2015–2018, legges det opp til et gjennomsnittlig investeringsnivå på 1,4 mrd. Dette er krevende for kommuneøkonomien, og Rådmannen vil de neste årene fortsette arbeidet med omstilling for at Bærum kommune skal være forberedt på å møte fremtidens utfordringer.
Figur 8 viser hvordan investeringene er finansiert i perioden 2005–2014
Egenfinansiering
22
ÅRSRAPPORT 2014
2014
Tilskudd og bundne fond
Lån
Ved finansiering av investeringene har bruk av lån vært den viktigste finansieringsformen. Investeringene splittes i ikke-rentable og rentable investeringer. De rentable er investeringer i boliger, renovasjon, vann og avløp som finansieres av tilskudd og brukerbetalinger. Målsettingen for kommunen er at egenkapitalfinansieringen av de ikke-rentable inves-
teringene skal være minst 50 prosent. I perioden 2005 til 2014 har egenkapitalfinansieringen variert mellom 20 og 67 prosent. Det er kun i 2014 at egenkapitalfinansieringen er innenfor målsettingen. De rentable investeringene lånefinansieres i hovedsak og forskyver derved finansieringsforholdet.
Kommunens finansielle situasjon Likviditet
Tabell 10 viser utviklingen i arbeidskapitalen og likviditetsreserven i perioden 2010–2014 Mill. 2014-kr Arbeidskapital
2010 1)
Likviditetsreserve Likviditetsgrad
2)
2011
2012
2013
2014
899,5
1 038,6
1 518,1
1 866,4
1 312,8
435,2
475,4
830,5
835,7
549,0
1,5
1,2
1,4
1,7
1,5
3)
1) Arbeidskapital er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. 2) Likviditetsreserve er definert som arbeidskapitalen fratrukket bundne fondsmidler, ubrukte lånemidler og premieavvik på pensjon, og tillagt avsetninger til påløpte feriepenger. Forvaltningsfondet holdes utenfor. 3) Likviditetsgrad = (omløpsmidler – ubrukte lån – bundne fond – premieavvik på pensjon)/(kortsiktig gjeld – påløpte feriepenger)
Den finansielle situasjonen er god. Som vist i tabellen er arbeidskapitalen positiv og utgjør 1,3 milliarder kroner. Det viser at det er tilstrekkelig omløpsmidler til å dekke den regnskapsførte kortsiktige gjelden i balansen. Forvaltningsfondet er her trukket ut, men representerer regnskapsmessig sett en ekstra buffer. Som et av kommunens måltall inngår likviditetsreserven, der målkravet er minimum 300 millioner kroner.
Likviditetsreserven er beregnet til 549 mill. og var derved 249 mill. høyere enn måltallet. Likviditetsgraden er et annet mål for kommunens evne til å finansiere sine kortsiktige forpliktelser. Den bør være større enn 1, og var 1,5 i 2014. Det har vært en nedgang i forhold til i fjor for alle nøkkeltallene, som skyldes lavere bankbeholdning blant annet som følge av strammere innlånspraksis.
Fondsmidler
Tabell 11 viser utviklingen i kommunens fondsmidler i perioden 2010–2014 Mill. 2014-kr Sum fond
2010 3 035,7
Samlede fondsmidler utgjorde 3 787 mill. ved utgangen av 2014, som er 261 mill. lavere enn i 2013. Årsaken er blant annet lavere resultatgrad, og strammere innlånspraksis og derved økt bruk av tidligere avsatte midler for å finansiere årets investeringer. Andre forhold har bidratt til å øke enkelte fondsavsetninger. Forvaltningsfondets gode avkastning er blant disse. Forvaltningsfondet er dominerende i kommunens fondsbeholdning. Resultatene for fondet er omtalt kort i årsberetningen i dette dokumentet, samt mer utførlig i Finansrapport 2014. I mange analyser er det nødvendig å holde disse midlene utenfor, for å få frem et bilde
2011 3 175,2
2012 3 758,2
2013
2014
4 047,4
3 786,7
av den løpende økonomiske situasjonen. Det skyldes at midlene er avsatt for langsiktig forvaltning, og det er forutsatt at realverdien skal opprettholdes. Årets resultat i form av gevinst eller tap føres mot fondet. Det er kun den budsjetterte realavkastningen som tas ut hvert år, mens midlene for øvrig er satt bort til forvaltning for å generere videre avkastning. Figuren viser sammensetningen av fondsmidlene, med forvaltningsfondet skilt ut fra resten. I tillegg vises bufferfondets størrelse særskilt, da dette er ett av nøkkeltallene for sunn økonomi som følges spesielt. Se egen omtale.
ÅRSRAPPORT 2014
23
Figur 9 viser utviklingen i kommunens fondsmidler i perioden 2010–2014
FONDSMIDLER 2010-2014 4 500 4 000
Mill. 2014 kr
3 000 2 500 2 000 1 500 1 000
306
378
3 500 357
243
266
1 496
1 261
1 219
604
922
2 075
2 010
2 119
2 246
2 302
2010
2011
2012
2013
2014
500 0
Forvaltningsfond
Øvrige fond
Bufferfond
Lånegjelden
Tabell 12 viser kommunens utvikling i lånegjeld i perioden 2010–2014 Mill. 2014-kr
2010
2011
2012
2013
2014
Sum lånegjeld
5 768,5
6 088,5
6 806,9
7 031,7
6 713,3
Ikke rentable 1)
3 517,9
3 521,5
3 934,0
3 893,2
3 678,6
Rentable, vann/avløp/renovasjon og boliger
1 576,6
1 848,6
2 101,8
2 245,3
2 172,2
673,9
718,4
771,1
893,3
862,5
Rentable, øvrige 2)
1) Lån til ikke-rentable investeringer, der finansutgiftene må dekkes av egne midler (salgsinntekter, drifts- og fondsmidler) 2) Lån til rentable formål er lån der renter og avdrag dekkes av brukere, f.eks via husleie, gebyrer og avgifter. Kategorien «øvrige» er primært husbanklån til videreformidling. Låntakerne betaler lånekostnadene. I tillegg er et eldre pensjonslån tatt med i denne kategorien.
Lånegjelden ble redusert med 318 mill. i 2014, og utgjorde 6 713 mill. ved slutten av året. Nedgangen skyldes blant annet at det ble tatt opp mindre lån enn budsjettert. Dette var for å tilpasse låneopptaket til det faktiske behovet og ikke ha for stor reserve av likvide midler. Det ble betalt 481 mill. i avdrag, inkludert 106 mill. i ekstraordinære avdrag fra fremskyndingsbidrag på Fornebu og formidlingslån og 36 mill. i ordinære avdrag på formidlingslån, som føres i investeringsregnskapet. Bærum kommune har vært gjennom en lengre periode med betydelige investeringer og økende utlånsvolum. Figur 10 viser utviklingen i lånegjeld fra 2004 til 2014. Søylene viser at gjeldsbeholdningen er vokst betydelig, målt i 2014-kroner, og det utgjør en økning på 77 prosent. Økningen i driftsinntekter var i samme periode 53 prosent. Linjen for gjeldsgrad tar kun med gjeld til investeringer (netto gjeld), og viser utviklingen som andel av driftsinntektene. Gjeldsgra-
24
ÅRSRAPPORT 2014
den (netto lånegjeld i prosent av driftsinntektene), der lån til videreformidling og ubenyttede lånemidler er holdt utenom, viser en økende tendens. De to siste årene er unntak. Økende gjeldsgrad innebærer at betjening av gjeldsutgiftene vil legge beslag på en økende andel av kommunens midler. Rådmannen er opptatt av å følge med på sammensetning av lånegjelden, og fordelingen mellom rentable og ikke-rentable formål, i tillegg til utviklingen i samlet gjeld. En gjeldsøkning for rentabel gjeld er lettere å bære, da finansutgiftene ikke finansieres ved kommunens egne midler slik tilfellet er for ikke rentabel gjeld. De ikke-rentable investeringene (til skoler og barnehager med videre) økte mye frem til 2009, på grunn av Fornebu. De siste fem årene har gjelden til rentable formål økt mest, med 41 prosent, mens gjelden til ikke-rentable investeringer økte med 10 prosent. I tillegg har inntektsveksten ligget nær opp mot nivået for den samlede gjeldsveksten i disse årene.
Figur 10 viser utviklingen i gjeldsgrad og lånegjeld i perioden 2004–2014
Mill. 2014 kr
LÅNEGJELD 2004-2014 Gjeldsgrad og lånegjeldens sammensetning 8 000
0,8
7 000
0,7
6 000
0,6
5 000
0,5
4 000
0,4
3 000
0,3
2 000
0,2
1 000
0,1
0
2004
2005
2006
Rentable, øvrige
2007
2008
2009
2010
Rentable, VAR og boliger
2011
2012
Ikke rentable
2013
2014
0
Gjeldsgrad
Tabell 13 viser utvikling i lånegjeld per innbygger 2014-kr Sum lånegjeld per innbygger
2010 51 144
Kommunens lånegjeld tilsvarer en gjeld på nær 56 000 kroner per innbygger i 2014, dersom den ble fordelt på kommunens 120 000 innbyggere. Av dette utgjør den ikke rentable gjelden cirka 31 000 kroner (55 prosent).
2011 53 180
2012 58 339
2013 59 295
2014 55 774
Utlån
De samlede utlånene utgjorde 738 mill. ved utgangen av 2014, en økning på 63 mill. Videre utlån av husbankmidler til boligformål (Startlån) utgjør hoveddelen med 723 mill., sosiallån utgjør 3 mill. og øvrige utlån av egne midler 11 mill.
ÅRSRAPPORT 2014
25
Tjenestene Grunnskole
Foto: Nils Erik Kjellman
Bærum kommune har ansvar for gratis opplæring til elever fra 1. til 10. trinn. Opplæringen skal tilpasses den enkelte elevs evner og forutsetninger. Skolene samarbeider med foreldrene om opplæringen, som drives i tråd med kommunale vedtak og Kunnskapsløftet. Kommunens visjon for opplæringen er at alle
26
ÅRSRAPPORT 2013
elever skal få maksimalt faglig og personlig utbytte av sin skolegang og at bærumsskolen skal være en inspirerende foregangsskole med fokus på langsiktig og systematisk utviklingsarbeid. Utviklingsarbeidet siden 2012 er basert på kvalitetsplaner for både skole og skolefritidsordning.
Nøkkeltall Nøkkeltall: Grunnskole Grunnskole
2012 *
Elevtall, barnetrinnet
2013 *
2014 *
10 907
10 966
11 149
4 441
4 394
4 455
15 348
15 360
15 604
20,7
20,8
21,1
Timer til spesialundervisning i prosent av samlet lærertimer til undervisning, inkludert Haug skole ***
18,2 %
18,3 %
18,0 %
Andel elever med spesialundervisning, inkludert Haug skole ¤
7,3 %
6,9 %
7,1 %
Elevtall, ungdomstrinnet Elever Gjennomsnittlig gruppestørrelse **
Skolefritidsordningen
2012 *
Andel elever i SFO
2013 *
89,5 %
Spesialskole
2012 *
Elever ved Haug skole og ressurssenter
2013 * 120
Musikkskole
89,7 % 2014 *
110
2012 *
Elevplasser i musikk- og kulturskolen
2014 *
89,4 %
2013 *
1 754
104 2014 *
1 839
1 799
* År 2014 betyr skoleåret 2014/2015. ** Gjennomsnittlig gruppestørrelse er tall basert på KOSTRA-definisjonen. *** Timer skolene bruker til ordinær undervisning. ¤ Timer til spesialundervisning, tospråklig fagstøtte eller særskilt norsk er ikke med.
Viktige resultater Måltabell og resultater Strategiske utfordringer
Arbeidsmål
Delmål
Resultat 2013
Brukere
Tilstrekkelig kvalitet
Elevene har et læringsmiljø som gir maksimalt læringsutbytte og opplevelse av mestring (Elevundersøkelsen – nye indikatorer)
God brukermedvirkning
Mål 2014
Status pr. 31.12.2014
Motivasjon (7. trinn / 10. trinn)
-
4,0 / 3,7
4,1 / 3,6
Vurdering for læring (7. trinn / 10. trinn)
-
3,8 / 3,3
4,0 / 3,2
Mestring (7. trinn / 10. trinn)
-
4,2 / 4,0
4,2 / 4,1
Brukertilfredshet med tjenestetilbudet (Foreldreundersøkelse)
Elevundersøkelsen, læringsmiljø 7. trinn / 10. trinn
-
-
4,0 /3,6
Elever og foreldre er aktive medspillere i utviklingen av skolens læringsmiljø (Foreldreundersøkelse)
Elevdemokrati og medvirkning
-
3,7 / 3,2
3,8 / 3,2
100 %
100 %
Undersøkelsene analyseres og drøftes i personalgruppen, i elevråd og med foreldre. Skolens utviklingsområder og tiltak konkretiseres (andel skoler).
100 %
Tjenesteproduksjon
God ressursutnyttelse
Tidlig innsats og tidlig kartlegging – målt ved andel spesialundervisning
6,9 %
6,5 %
7,1 %
Tidlig innsats og tidlig kartlegging – målt ved resultatutvikling/ kartleggingsprøver
88,7 %
> 2013
Resultat 2014: 89,6 %
Omfang på tjenester tilpasset innbyggernes behov
Bedre læring – elevers faglige og personlige læringsutbytte øker (Kvalitetsplan)
Grunnskolen skal opprettholde dagens høye effektivitet (Målt ved egen effektivitetsindikator)
> 100 %
Skoleeier følger jevnlig opp skolene via innført resultatoppfølgingsmodell (Respons, dialog, pedagogisk utviklingsplan, resultatavtale og tilstandsrapport)
Gjennomført
Kommunen har tilstrekkelig kapasitet til å håndtere elevtallsveksten
Bygge nye skoler og utvide eksisterende skoler i samsvar med skolebehovsplanen
Gjennomført
Bekkestua barneskole tatt i bruk august 2014. Utvidelse av Jong skole er i rute. Utvidet kapasitet på Lommedalen skole
Løpende oppfølging av prognoser for befolkningsutvikling
Gjennomført
Gjennomført
Planen rulleres hvert annet år
Gjennomført
Startet oktober 2014
100 % Gjennomført etter planen
ÅRSRAPPORT 2014
27
Andre resultater
Seks skoler har i skoleåret 2013/2014 deltatt i FOU-prosjekt med utprøving av løsninger for digital skolehverdag. Høsten 2014 ble det vedtatt å starte pilotering for alle elever og ansatte ved fem skoler. Elever og lærere utstyres med hver sin iPad som tas i bruk som primært læremiddel. Piloten planlegges evaluert når skoleåret 2014/2015 er avsluttet. Kommunen har i 2014 endret ledermodell med rektor som strategisk leder sammen med avdelingsledere som operative mellomledere med mål om pedagogisk ledelse tett på klasserommene. Skolefritidsordningen ledes nå av avdelingsleder med samme pedagogiske kompetanse som kreves for øvrig skolevirksomhet. Endringen skal bidra til å videreutvikle innhold og organisering av tilbudet som benyttes av nesten 90 prosent av barna på 1.–4.trinn. Det er også utformet en kvalitetsplan for skolefritidsordningen.
Kommunen driver i nasjonal målestokk en effektiv grunnskole. Antallet elever øker. Vedtatt investeringsprogram som skal bidra til at kommunen håndterer elevveksten, er i 2014 gjennomført som forutsatt. Kommunens mål for det samlede læringsutbytte for elever som sluttvurderes fra grunnskolen med karakterer (grunnskolepoeng) ved utgangen av 10. trinn, var for 2014 42,8 poeng. Resultatet ble 43,5 poeng, og er det høyeste nivået som er målt etter at Kunnskapsløftet ble innført. Ved rapporteringen 01.10.2014 var det 7,1 prosent av elevene i grunnskolen som hadde vedtak om spesialundervisning. Andelen er høyere enn målet, som var 6,5 prosent. Resultatet gir grunnlag for at det i 2015 må arbeides systematisk med analyse av bakgrunn for utviklingen, slik at den i perioden kan snus i tråd med målsetningene i handlingsprogrammet for perioden.
Økonomisk driftsresultat Mill. 2014-kr
Vedtatt
Revidert
Disp.
Sum til
Års-
Årsavvik
Årsavvik
budsjett
budsjett
fondsm.
disp.
regnskap
i mill kr
i%
Brutto driftsutgifter
1 613,6
1 667,4
14,8
1 682,2
1 707,2
-25,0
-1,5
herav lønn
1 307,1
1 361,1
0,0
1 361,1
1 357,3
3,8
0,3
andre utgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter
306,5
306,2
14,8
321,0
349,8
-28,8
-9,0
287,8
288,0
0,0
288,0
322,0
34,0
11,8
1 325,9
1 379,3
14,8
1 394,1
1 385,1
9,0
0,6
Programområdet har et samlet netto mindreforbruk på 9 millioner kroner, som tilsvarer 0,6 prosent av netto driftsbudsjett. Av mindreforbruket i 2014 er 15,9 mill. øremerkede midler som er avsatt til bundne fond. Programområdet har dermed et merforbruk på 6,9 mill. etter avsetning til bundne fond. For de ordinære skolene er det et merforbruk på 1,6 mill. For Voksenopplæringssenteret er det et merforbruk på 5,3
mill. etter avsetning til bundne fond (4,3 mill.) som skyldes lavere statlige refusjoner for norskopplæring samt merforbruk i forbindelse med flytting til Kunnskapssenteret. Merforbruket for øvrig knytter seg stort sett til vikarbruk, gjesteelever og internkjøp. Merinntektene gjelder stort sett sykelønnsrefusjoner, tilskudd til videreutdanning og internsalg.
Investeringer Ferdigstilte prosjekter 2014 Mill. kroner
Samlet budsjettramme for prosjektet
Samlet forbruk forprosjektet
Ekstra klasseromskapasitet Lommedalen skole
19,2
17,4
Midlertidig tiltak for å dekke kapasitetsbehov
11,0
10,8
Bekkestua skole – midlertidig løsning
20,0
17,4
Kapasiteten ved Lommedalen skole er økt med fire klasserom, to grupperom og fire lærerarbeidsplasser. Prosjektet ble ferdigstilt i desember 2014. Midlertidig kapasitet ved Stabekk skole er økt med tre klasserom, en lærerarbeidsplass og ett grupperom, inntil gamle Stabekk skole er ferdig rehabilitert. Paviljongen er flyttet fra Berger skole, og sto ferdig til skolestart i 2014.
28
ÅRSRAPPORT 2014
Prosjektet for Bekkestua skole – midlertidig løsning omfatter midlertidig tre-parallell barneskole for 1.–4. trinn og tre klasserom for ungdomsskolen. Lokalene skal benyttes frem til ny barne- og ungdomsskole står ferdig. Prosjektet er delt i to byggetrinn. I 2014 ble første byggetrinn med barneskole for første og annet trinn med plass til 84 elever og 10 arbeidsplasser til administrasjon og lærere, ferdigstilt til skolestart.
Barnehage
Foto: Marianne Voss Halvorsen
Kommunen skal sørge for tilstrekkelig antall barnehageplasser. Barnehageloven gir rett til barnehageplass for barn som fyller 1 år innen 31. august samme år, og som det er søkt plass til ved kommunens hovedopptak for barnehageplass. Kommunale barnehager prioriterer barn med rett til plass ved opptak. Private barnehager kan ved opptak ta inn barn uten rett til plass, også barn fra andre kommuner. Kommunen har ansvar for å godkjenne og føre tilsyn med alle barnehagene i kommunen. Barnehagene er en pedagogisk virksomhet for barn under opplæringspliktig alder. Gjennom rammeplan for barnehager gis det føringer for innholdet
i barnehagene. Rammeplanen har både et kortsiktig og et langsiktig perspektiv. Barnehagene skal gi barn gode utviklings- og aktivitetsmuligheter som skal gi grunnlag for deres videre utvikling og suksess i utdanning og arbeidsliv. Innholdet i barnehagehverdagen skal utvikles i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Det stilles tydelige kvalitetskrav til barnehagene, som blant annet lovpålagte krav om barnehagelærere i pedagogiske lederstillinger. I Bærum samarbeider private og kommunale barnehager om kvalitetsutviklingen i barnehagene.
ÅRSRAPPORT 2014
29
Nøkkeltall Nøkkeltall: Barnehageplasser Plasser
2012
Barnehageplasser til barn bosatt i Bærum 1) Barnehageplasser i Bærum kommune
2)
Barnehageplasser finansiert av Bærum kommune
2013
2014
7 416
7 425
7 549
7 358
7 420
7 555
7 411
7 601
7 739
Kommunale barnehageplasser
3 512
3 526
3 633
Private barnehageplasser
3 694
3 841
3 859
58
0
0
- Vårhalvåret
280
266
277
- Høsthalvåret
186
188
206
- Gjennomsnitt antall barn i løpet av året
241
234
247
- Vårhalvåret
117
133
135
- Høsthalvåret
128
130
149
- Gjennomsnitt antall barn i løpet av året
122
132
141
Barnehageplasser i åpne barnehager 4)
94
53
63
Plasser for barn med særskilte behov
458
480
516
979
1 016
1 157
92,4 %
91,1 %
91,8 %
3)
Andre offentlige barnehageplasser Bærumsbarn med barnehageplass i andre kommuner
Barn fra andre kommuner med barnehageplass i Bærum
5)
Minoritetsspråklige barn i barnehage 6) Dekningsgrad 7)
Nøkkeltallene bygger på rapportering til SSB per15.12.14. Nye plasser åpnet etter denne dato er ikke med. 1) Antall barnehageplasser i kommunale barnehager, private barnehager og bærumsbarn (høst) med barnehageplass i andre kommuner. Antall barn (høst) fra andre kommuner med barnehageplass i Bærum er trukket ut. 2) Antall barnehageplasser i kommunale barnehager, private barnehager og åpne barnehager. 3) Antall barnehageplasser i kommunale barnehager, private barnehager og bærumsbarn (gjennomsnitt i løpet av året) med barnehageplass i andre kommuner. 4) Åpen barnehage er et kommunalt leke- og aktivitetstilbud noen timer i uken for barn i følge med voksne. Tilbudet er ledet av førskolelærer, det er gratis og uten påmelding. 5) Antall barn som barnehagene har mottatt ekstra ressurser for i løpet av 2014. 6) Antall barn i barnehage med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk. 7) Dekningsgraden er beregnet ut fra antall barn i kommunale barnehager, private barnehager og bærumsbarn med barnehageplass i andre kommuner. Barn fra andre kommuner med barnehageplass i Bærum og barn i åpne barnehager inngår ikke. Dekningsgrad = Antall bærumsbarn med barnehageplass delt på folketall 1-5 år per 31.12.14
30
ÅRSRAPPORT 2014
Viktige resultater Måltabell og resultater Strategiske utfordringer
Arbeidsmål
Delmål
Resultat 2013
Mål 2014
Brukere *)
Tilstrekkelig kvalitet
Oppnå tilfredsstillende dekningsgrad av barnehagelærere
Økt fokus på spørsmål som likestilling og demokrati i barnehagene Barnehager har tiltak som forebygger mobbing
God brukermedvirkning
Status pr. 31.12.2014
Utdanningsprogram for assistenter til barnehagelærer videreføres
17
48
Aktivt bidra til opprettelse av ny barnehagelærer-utdanning i Sandvika
Gjennomført
102 studenter i utdanningsløpet Gjennomført, 27 studenter fra bærumsbarnehagene deltar
Videreføre programmet ”Prosjekt likestilling, mangfold og demokrati” i nye barnehager
18
20
18
Barnehager arbeider med tema forebygging av mobbing
50 %
Barnehagene skal være arena for språkstimulering for alle barn
Språkprosjektet gjennomfører tilrettelagt opplegg for språkstimulering i barnehager
44
Gjennomført i 48 barnehager
Foreldre er aktive medspillere i utvikling av innholdet i barnehagene
Foreldre får en rolle i utarbeidelse av barnehagemelding
Gjennomført
Gjennomført
Samarbeidet med sentralt FAU i Bærum videreutvikles
Gjennomført
Gjennomført
Oppnådd. 47 %
Tjenesteproduksjon
God ressursutnyttelse
Gjennomføre en effektiv barnehagedrift
Best mulig utnyttelse (prosent) av leke- og oppholdsareal
95 %
96 %
Alle nye barn gis tilbud fra 1.august. Inntekter i august som normalmåned
100 %
100 %
100 %
Plan for mer effektiv bruk av administrative- og ledelsesressurser utarbeides
Gjennomført
Utredet i forbindelse med HP 2015-2018
Det utarbeides behovsplan for nye barnehager
Gjennomført
Behandlet i kommunestyret våren 2014
Nye barnehagetomter i henhold til behovsplan tilrettelegges
Gjennomført
Under kontiunerlig arbeid
Det bygges nye barnehager
Gjennomført
Gjennomført: 1 ny barnehage (Nansenparken midlertidige barnehage)
Det etableres midlertidige barnehageplasser i påvente av ferdigstillelse av permanente barnehagebygg
150
Omfang på tjenester tilpasset innbyggernes behov
Etablere tilstrekkelig med barnehageplasser - alle med rett skal være sikret barnehageplass
150
*) Iht. politisk vedtak ikke gjennomført brukerundersøkelser i 2014. Måltall og resultater for dette utgår derfor.
Andre resultater
Ved barnehageårets oppstart ble det åpnet ny kommunal barnehage på Fornebu. Nansensparken midlertidige barnehage åpnet (to år før opprinnelig planlagt) og arbeidet med å få den permanente Nansenparken barnehage på plass på avsatt tomt på Fornebu er i gang. Stabekk gamle skole har også i 2014 blitt leid bort til barnehagedrift for en privat barnehage som er i sluttfase med å få etablert ny permanent barnehage.
Sektorutvalg barn og unge vedtok i februar mandat for en barnehagemelding. Mandatet peker ut de overordnede grepene og de temaene som det skal legges særlig vekt på når det gjelder innhold og kvalitet i barnehagene i meldingsperioden. I meldingen drøftes blant annet barnehagens arbeid for å forebygge mobbing, marginalisering og utenforskap. Barnehagen som første trinn i utdanningsløpet tas også opp i meldingen. Meldingen får politisk sluttbehandling våren 2015.
ÅRSRAPPORT 2014
31
Lav etterspørsel medførte at det i 2014 ble avklart at kveldsåpent barnehagetilbud ikke blir videreført i Bærum fra barnehageåret 2015/2016. Det er redegjort for dette forhold i egen sak til Sektorutvalg barn og unge og i Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2015–2018. Barnehagelærerutdanningen ved Kunnskapssenteret i Sandvika startet opp i august. Dette studiet viste seg å være svært populært. 27 medarbeidere fra Bærums barnehager ble tatt opp til deltidsstudiet, som har 40 plasser. Ved utgangen av 2014 hadde barnehagene i Bærum 102 assistenter som var i ulike utdanningsløp for å bli barnehagelærere. Høgskolen i Oslo og Akershus startet også opp KOMPASS, et studium med vekt på erfarings-
basert læring og med arbeidsplassen som sentral læringsarena, ved Kunnskapssenteret i august 2014. Dette er et studietilbud for assistenter i barnehagene. ni medarbeidere fra Bærums barnehager har startet med utdanningen. I 2014 ble 26 assistenter i barnehagene barne- og ungdomsarbeidere. Utdanningen kom i stand i samarbeid mellom Fylkesmannen, Akershus fylkeskommune og Bærum kommune, og foregår på Rud videregående skole. Tilbudet vil fortsette også fra høsten 2015, for en ny gruppe assistenter. Sektorutvalg barn og unge har i 2014 behandlet sak om private barnehagers økonomiske situasjon i Bærum. Denne viste at private barnehager også i 2013 samlet sett hadde et betydelig økonomisk overskudd.
Økonomisk driftsresultat Mill. 2014-kr Brutto driftsutgifter
Vedtatt budsjett
Revidert budsjett
Disp. fondsmidl.
Sum til disp.
Årsregnskap
Årsavvik i kr
Årsavvik i%
1 189,5
1 242,3
2,6
1 244,9
1 238,9
6,0
0,5
543 3
577,4
0,0
577,4
572,3
5,1
0,9
646,2
664,9
2,6
667,6
666,6
0,9
0,1
137,2
141,2
0,0
141,2
150,8
9,6
6,8
1 052,3
1 101,1
2,6
1 103,7
1 088,1
15,6
1,4
herav lønn andre utgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter
Programområdet viser et netto driftsresultat på 15,6 millioner kroner. Korrigert for renteutgifter, renteinntekter og avsetning til bundne fond er mindreforbruket på 14,6 mill. Mindreforbruket skyldes i hovedsak færre barn i barnehage enn hva befolkningsprognosen la til grunn i Handlingsprogram 2014–2017. Mindreforbruket er sammensatt og består av både mer- og mindreforbruk. Det er merforbruk på bruk av midler til styrket tiltak og drift av kommunale barnehager. Mindreforbruket fordeler seg på midler til barnehagelærerutdanning og
private barnehager. Mindreforbruk på lønn må sees i sammenheng med kjøp av eksterne vikarer og sykelønnsrefusjoner. Totalt viser disse postene er merforbruk på 2,8 mill. Kommunen har i 2014 gitt økonomisk støtte til 65 barnehagelærerstudenter i fem ulike studieløp. Grunnet ujevn fordeling av praksisuker gjennom studieperioden på fire år, vil budsjettbehovet variere mellom utdanningsårene. For 2014 har midler avsatt til barnehagelærerutdanning et mindreforbruk på 3,8 mill.
Investeringer Ferdigstilte prosjekter 2014 Mill. kroner Nansenparken midlertidige barnehage
Det er etablert en midlertidig barnehage på Fornebu ved navn Nansenparken barnehage. Barnehagen har
32
ÅRSRAPPORT 2014
Samlet budsjettramme for prosjektet
Samlet forbruk for prosjektet
7,2
plass til 120 barn, og sto ferdig 5. august 2014.
8,1
Barne- og ungdomstjenester
Foto: Marianne Voss Halvorsen
Området Barne- og ungdomstjenester omfatter: barnevern, PP-tjenesten, avlastning og barneboliger, Homestart og akutthjelpen, helsetjenester og rehabilite-
ring, rus- og kriminalitetsforebyggende, utekontakten og fritidstiltak.
Nøkkeltall Nøkkeltall: Barnevern 2012
2013
2014
Nye meldinger til barnevernet
677
715
736
Hjelpetiltak i hjemmet
338
309
293
Plasseringer utenfor hjemmet
183
209
206
97
104
105
Akuttvedtak
36
44
30
Saker til fylkesnemnd og rettsaker
36
45
31
- herav saker med omsorgsovertakelse
Antall meldinger økte med cirka tre prosent fra 2013. Størst er økningen fra barnevernsvakten, politiet, krisesenter og barnehager. Gjennomsnittlig henvises 24 prosent av meldingene til andre hjelpeinstanser eller henlegges. Færre hjelpetiltak i hjemmet skyldes mer
intensive hjelpetiltak der foreldre og barn er med på utarbeidelse av tiltaksplaner og evalueringen av dem. Resultatet er større gjennomstrømming enn tidligere. Der hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig, medfører det i noen tilfeller plassering utenfor hjemmet.
Nøkkeltall: Helsetjenester barn og unge, Homestart og Akutthjelpen 2012
2013
2014
Helsetjenester barn og unge Antall brukere psykisk helse
717
972
807
Antall familiekontakter
26
20
46
Antall familier
42
36
50
75
77
111
Homestart
Akutthjelpen Antall henviste familier
ÅRSRAPPORT 2014
33
Antall brukere innen psykisk helse viser en nedgang fra 2013. Dette har sammenheng med at det i begynnelsen av året ikke var stor nok kapasitet på grunn av manglende psykologressurser. Psykisk helseteam for ungdom har derimot hatt en økning i antall henvisninger, og grunnlag for henvisningene bekreftes av ungdomsundersøkelsen. Det er etablert et operativt ressursteam bestående av to psykologer som skal bi-
stå barn og unge og deres familier, når det et behov for langvarig oppfølging i kommunen. Det er påbegynt et arbeid med å kartlegge behov og se nærmere på målgruppe. Tiltak knyttet til rekruttering av familiekontakter og markedsføring av Akutthjelpen har gitt positive resultater. Det har vært en økning i aktiviteten både i Homestart og Akutthjelpen.
Nøkkeltall: Avlastning Antall
2012
2013
2014
Brukere individuell avlastning
307
277
278
Brukere avlastnings- og barneboliger
106
89
72
Plasser i avlastnings- og barneboliger Gjennomførte døgn Kjøp av plasser
Antall brukere innen individuell avlastning er lite endret fra 2013, men antall timer per bruker øker, jf. kommentarer under vedtatte omstillingstiltak fra Handlingsprogram 2014–2017. For avlastnings- og barneboliger viser tallene færre
32
32
31
8 712
8 457
8 729
0
1
3
brukere men et høyere antall døgn per bruker. Dette betyr at familier som mottar avlastning, har større vedtak enn tidligere. Antall produserte døgn økte med 272 til 8 729 døgn fra 2013 til 2014.
Nøkkeltall: Barne- og ungdomstjenester PP-tjenesten
2012
2013
2014
Antall nyhenvisninger 0–5 år
185
216
208
Antall nyhenvisninger 6–13 år (1.–7. årstrinn)
234
199
207
Antall nyhenvisninger 14–16 år (8-10. årstrinn)
69
97
85
Antall nyhenvisninger voksne
24
26
29
Antall barn i barnehager med spesialpedagogisk hjelp
143
165
171
Antall barn med vedtak om spesialundervisning 1.–4. trinn
311
324
323
Antall barn med vedtak om spesialundervisning 5.–7. trinn
385
361
388
Antall barn med vedtak om spesialundervisning 8–10. trinn
432
403
410
Prosent barn med vedtak spesialundervisning 1.–4. trinn
4,8
5,0
5,0
Prosent barn med vedtak spesialundervisning 5.–7. trinn
8,4
7,8
8,2
Prosent barn med vedtak spesialundervisning 8.–10. trinn
9,6
9,1
9,1
Utekontakten Antall brukere (enkeltoppfølging av ungdom)
Antall nye henvisninger holder seg ganske stabilt sammenlignet med 2013. Det er en liten økning i antall nye henvisninger for barn i barneskolen, mens antall for ungdom går litt ned. Antall barn i barnehager med spesialpedagogisk hjelp øker fremdeles, og
34
ÅRSRAPPORT 2014
2012
2013 216
2014 213
183
er i tråd med mål om tidlig innsats. Antall barn med vedtak om spesialundervisning er relativ stabil i treårsperioden fra 1. til 10. trinn sett i sammenheng med økning i antall elever i perioden.
Viktige resultater Måltabell og resultater Strategiske utfordringer
PO
Arbeidsmål
Delmål
Resultat 2013
Mål 2014
Brukere *)
Tilstrekkelig kvalitet
Alle
System for kvalitetssikring av brukertilbakemeldinger for tjenester til barn og unge i Bærum
Alle
God brukermedvirkning
Alle
Alle
27
27
36
22
Opprette felles brukerråd for tjenester til barn og unge
Oppstart
Skolere aktuelle ansatte i bruk av nettverksmetodikk (antall ansatte)
20
Oppstart høsten 2016
Nå de barn og familier som har behov for barnevernstjenester
Gjennomføre felles tverrfaglig opplæring for tjenesteområdene i barne- og ungdomstjenesten og andre aktuelle samarbeidspartnere i metodisk arbeid for å identifisere risikofaktorer
4/år
Sikre god brukermedvirkning
Økt foreldreengasjement
Foreldre/foresatte til stede i tverrfaglig utvalg - motto: «Snakke med og ikke om»
50 %
Tjenesteproduksjon God ressursutnyttelse
Status pr. 31.12.2014
Dokumentere gjennom fagsystemet at alle barn i barnevernet er snakket med og gitt mulighet til å si sin mening, bli hørt og ha innflytelse
95 %
85 %
Ha maksimum 2 % av undersøkelsessaker med behandlingstid over 3 måneder ved utgangen av 2017 Bedre ressursutnyttelse barnevernet
Tilby helsetjenester til barn og unge i et tidlig innsatsperspektiv
Øke andelen elever som får et tilfredstillende utbytte av ordinær undervisning
Ved utgangen av 2017 har maksimum 2 % av sakene behandlingstid over 3 md.
Gjennomført
Gjennomført. Startet opplæring i KVELLOmetoden for ca. 100 ansatte.
98 %
Igangsatt
76 %
98 %
89 %
62 774
49 000
Økt antall meldinger fra barnehager (samlet antall)
41
65
44
Økt antall meldinger fra skoler (samlet antall)
98
130
80
Andel barn i 1. klasse - skolestartundersøkelse
96 %
100 %
89 %. Alle får tilbudet, men ikke alle takker ja.
Andel spedbarnskontroller ved 7 md.
52 %
100 %
72 %. Alle får tilbudet, men i underkant av 30 % takker nei.
93 %
93 %
7
8
Redusere kostnadene til saksbehandling pr. bruker
Forsterket veiledning/ oppfølging av skoler med spesielle utfordringer (antall skoler)
Ca. 64 000 kroner. Effektivisering og reduksjon av kostnader i barnevernet fortsetter i 2015.
6 barneskoler og 4 ungdomsskoler
ÅRSRAPPORT 2014
35
Strategiske utfordringer Omfang på tjenester tilpasset innbyggernes behov
PO 36
Alle
Alle
Arbeidsmål
Delmål
Resultat 2013
Mål 2014
Status pr. 31.12.2014
Avklare hovedutfordringer i helse blant barn og unge
Psykisk helse - kartlegge effekten av de tilbud som gis til barn og unge med sammensatte problemer. Hva virker?
Prosjekt kartlegging av folkehelseutfordinger er avsluttet. Evaluering av psykologisk førstehjelp påbegynt.
Styrke arbeidet for å begrense psykososiale vansker og hindre skjev- utvikling hos barn og unge
5 skoler
10 skoler
Øke antall tilrettelagte botilbud (ettervern) til barn og unge med særskilte behov
2
Igangsatt
Etablere koordinator for samordning og evaluering av ressursbruk i kompliserte saker hvor flere er inne og yter tjenester
Etablert
Kvalitetssikre at barn og unge med rett til tjenester får tilbud om dette, når behovet oppstår
Styrke informasjon som sikrer at elever kjenner til, og vet hva de kan få hjelp til fra de ulike barne- og ungdomstjenestene, herunder barnevernet
10 skoler
Koordinator er etablert
* Iht. politisk vedtak ikke gjennomført brukerundersøkelser i 2014. Måltall og resultater for dette utgår derfor.
Andre resultater
Kommunens arbeid med å forebygge radikalisering og ekstremisme ble påbegynt i 2013 og har vært høyt prioritert gjennom 2014. Regjerning la i juni 2014 frem en ny handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Det er etablert et formelt samarbeid mellom Bærum kommune og politiet. Likeledes er det etablert et nært samarbeid med innvandrerorganisasjonene og trossamfunnene i Bærum. Dialog, informasjonsutveksling og kunnskapsdeling med berørte parter har vært prioritert. I Bærum kommune er hovedansvaret for arbeidet med å forebygge ekstremisme lagt til kommunalsjef for Barne- og ungdomstjenester. SLT-koordinator (samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak) er sentral i arbeidet og arbeider tett med tjenester knyttet til barn og unge, barnehage, grunn- og videregående skole, helse og sosial, politi og PST. Rådmannen la i februar 2015 frem forslag til en lokal handlingsplan for forebygging av ekstremisme i Bærum kommune. Planen omfatter konkrete tiltak med en klar ansvarfordeling mellom kommune og politi og er bygget opp rundt forebygging, oppfølging av familien når en person har reist ut av landet og oppfølging av hjemvendte. Ungdomsundersøkelsen (Ungdata) i Bærum ble gjennomført i 2014, og omfatter i utgangspunktet alle elever både i ungdomsskolen og videregående skole i kommunen. Formålet er å kartlegge ungdommens livsstil og levekår. Undersøkelsen bekrefter at de fleste barn og unge i Bærum har det godt, men også at noen har en utfordring med psykisk helse eller rusmisbruk. De fleste er fornøyde med familie, skole, fritid, aktivitetsmuligheter og omgivelsene sine, men en del sliter med stress og krav i hverdagen. Undersøkelsen gir kunnskap om utfordringer som barn og unge står
36
ÅRSRAPPORT 2014
ovenfor og er et viktig grunnlag for ungdomspolitikken og det forebyggende arbeidet i Bærum. Resultatene følges opp i de enkelte tjenester som arbeider med barn og unge. Det er utarbeidet en egen skolerapport for hver ungdomsskole i Bærum. Det vil bli gjennomført en ny tilsvarende ungdomsundersøkelse i 2017. Funksjonen som SLT-koordinator ble etablert i 2013. Ut over arbeidet med ekstremisme har SLT blant annet fokusert på Ungdomsundersøkelsen, kartlegging av ungdomsmiljøer, foreldresamarbeid og rusforebygging i skolene. Arbeidet med å kartlegge status på barn og unges medvirkning og implementering av barnekonvensjonen i Bærum kommune startet høsten 2014. Barneverntjenesten har overholdt fristene om tre måneders saksbehandlingstid for undersøkelser i 89 prosent av sakene. Dette er en økning fra 76 prosent i 2013.Fosterhjemsarbeidet er styrket ved hjelp av tre veilederstillinger, opprettet etter at BUF-etat avsluttet sitt tilbud. Det er etablert gode rutiner for oppfølging av barnevernsbarns skolegang og kommunen deltar i den nasjonale satsingen på området. Nytt hjelpetiltak knyttet til familieterapi (FFT) har vært i funksjon i hele 2014, et tilbud til familier med utfordrende ungdom som trenger hjelp for å fungere sammen. Det er en bevisst satsing på endringstiltak i barnevernet, der foreldre og barn aktivt deltar i utarbeidelse av tiltaksplaner. Barnevernet benytter ikke lengre eksterne hjelpetiltak. Arbeidet med akuttsaker, fylkesnemnd- og rettssaker er ressurskrevende. Antall plasseringer i fosterhjem har økt og barneverntjenesten følger opp barn i 41 forskjellige kommuner. I tråd med nye barselretningslinjer tilbys hjemmebesøk barselbesøk av jordmor en av de første dagene etter hjemkomst fra sykehus og fra helsesøster syv til
ti dager etter fødsel. I 2014 fikk Helsetjenester barn og unge i overkant av fire millioner overført gjennom statsbudsjettet. Midlene er blant annet brukt til styrking av helsestasjonene (tidlig innsats), ansettelse av helsesøster ved nye Bekkestua barneskole og nærmiljøkoordinatorer ved Marie Plahte og Storøya familiesenter. Undervisning i Psykologisk førstehjelp gis til elever og lærere på åttende trinn. Alle foreldre tilbys foreldrekurs. Det har vært stor oppslutning rundt tilbudet. Oppstart på femte trinn er planlagt i begynnelsen av 2015. Skoletilbud til elever med psykiske lidelser startet
høsten 2014 og er lokalisert ved Stanga avlastningssenter. PP-tjenesten har ansvar for prosjektene «Språksenteret» for barnehagebarn og «forsterket opplæring» i barne- og ungdomsskolene. Arbeidet er behovsrettet og fokuserer på systemrettet arbeid, blant annet med et økt fokus på konsultasjon før henvisning både i barnehage- og skole. Sentralt rådgiverteam fikk i 2014 utvidet sitt mandat til også å jobbe med femte til syvende trinn og arbeidet har vært konsentrert rundt seks barneskoler og fire ungdomsskoler. PP-tjenesten har inngått avtale med lærer i Bærumskolen om dyreassistert lesehjelp med oppstart høstsemesteret 2015.
Økonomisk driftsresultat *) Mill. 2014-kr
Vedtatt
Revidert
Disp.
Sum til
Års-
Årsavvik
Årsavvik
budsjett
budsjett
fondsm.
disp.
regnskap
i mill. kr
i%
Brutto driftsutgifter
232,5
241,1
1,9
243,0
230,6
12,4
5,1
herav lønn
163,5
169,5
0,0
169,5
157,1
12,4
7,3
69,0
71,6
1,9
73,5
73,5
0,0
0,0
andre utgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter
78,4
72,4
0,0
72,4
68,6
-3,7
-5,2
154,1
168,7
1,9
170,6
162,0
8,7
5,1
*) Tabellen omfatter budsjett og regnskap for programområde Barnevern. Budsjett- og regnskapstall for de øvrige tjenestene innenfor Barne- og ungdomstjenester inngår i tallene for sine respektive programområder (Barnehage, Pleie og omsorg, Kommunehelse, Sosialtjeneste og bolig, og Kultur og fritid)
Programområde Barnevern hadde i 2014 et mindreforbruk på 8,7 millioner kroner. Etter avsetninger på 2,1 mill. er mindreforbruket på 6,6 mill., noe som tilsvarer 3,9 prosent av netto driftsramme. Mindreforbruket skyldes delvis innstramminger i driften av kommunale botiltak og ulike effektiviseringstiltak,
redusert bruk av overtid og vikarer. En mindreinntekt på 3,7 mill. gjelder refusjoner for utgifter til enslige mindreårige flyktninger og må sees i sammenheng med mindreforbruk i de kommunale botiltakene.
ÅRSRAPPORT 2014
37
Pleie og omsorg
Foto: Shutterstock
Pleie- og omsorgstjenestene retter seg mot personer i alle aldre som har pleie- og omsorgsbehov, utviklingshemming eller psykiske lidelser. Tjenesten omfatter bo- og behandlingssentre, omsorgsboliger (tidligere bolig med service), hjemmehjelp og hjemmesykepleie til eldre og personer med funksjonshemming og
akutthjelp til barnefamilier. Avlastning i og utenfor institusjon, korttidsopphold, tilbud i aktivitetssentre, personlig assistanse, omsorgslønn, støttekontakt, tilbud i dagsentre samt forebyggende tjenester som seniorsentre og rehabilitering i institusjon inngår også i tjenestetilbudet.
Nøkkeltall Nøkkeltall: Tjenester i institusjon og boform med heldøgns pleie og omsorg Tjenester i institusjon og boform med heldøgns pleie og omsorg
Antall personer mottatt tjeneste 2012
2013
2014
Antall plasser 2012
2013
2014
Langtidsopphold i bo- og behandlingssenter*
1 101
1 075
1 072
768
764
774
Tidsbegrenset opphold i bo- og behandlingssenter
1 021
950
850
133
133
127
Tidsbegrenset opphold Altea (rehabilitering)
196
214
205
25
25
23
Tidsbegrenset opphold rehabilitering
125
167
186
22
22
22
20
20
18
3
5
14
9
Mottaksplasser
268
444
571
Akutt-/Krise-/Legevaktplasser i bo- og behandlingssenter
118
192
196
Trygghetsplass i bo- og behandlingssenter**
245
199
250
Dagopphold i bo- og behandlingssenter
379
387
399
108
108
108
71
83
72
10
10
10
Dagopphold rehabilitering
*Tall for 2012 og 2013 er korrigert med 2 plasser **Antall plasser i 2012 er spesifisert iht. faktisk bruk
38
ÅRSRAPPORT 2014
17
I tråd med vedtak i Handlingsprogram 2014–2017 har det vært en endring i fordelingen av plasser i bo- og behandlingssentre. Det er nå 774 langtidsplasser og 127 tidsbegrensede plasser i bo- og behandlingssentre. Ved Altea er utleide plasser økt med to. Mottaksplassene er fordelt med 14 plasser på Dønski bo- og behandlingssenter og fire plasser på Løkka bo- og behandlingssenter. Ved Dønski bo- og behandlingssenter er det også fem plasser som legevakten disponerer. Trygghetsplassene er flyttet fra Dønski til Henie On-
stad og er med ni plasser bedre tilpasset behovet. Antall plasser for tidsbegrenset opphold rehabilitering ved Lønnås, samt antall dagsenterplasser er uendret. Ved hjelp av statlig tilskudd vil alle dagsenterplassene tilpasses for mennesker med demens. Det har samlet vært en økning i antall personer som har vært på de forskjellige korttidsplassene, hvorav den største økningen har vært på mottaksplasser og trygghetsplasser.
Nøkkeltall: Gjennomsnittlig botid Antall døgn ved avsluttet tjeneste
2012
Langtidsplass i institusjon Omsorgsbolig Tidsbegrenset opphold i institusjon
Gjennomsnittlig botid på langtidsplasser og omsorgsboliger har gått opp i 2014, og er nå på litt over to år for langtidsplasser og fire år omsorgsboliger. På tidsbegrenset opphold er gjennomsnittlig botid på 18,1
2013
2014
802
746
759
1 291
1 147
1 474
20,6
19,0
18,1
døgn. I dette gjennomsnittet utgjør mottaksplassene ca. syv døgn, og rehabiliteringsplassene på Lønnås 37 døgn. Dette indikerer at det fremdeles er for lang liggetid på ordinære korttidsplasser i forhold til målet.
Nøkkeltall: Tjenester til hjemmeboende Antall personer som har mottatt tjenester Omsorgsbolig
2012
2013
2014
490
499
516
Praktisk bistand
2 181
2 108
2 051
Hjemmesykepleie
3 300
3 484
3 506
292
289
288
2 050
2 050
2 080
587
571
581
99
110
108
Omsorgslønn
211
207
207
Avlastning demente
118
127
153
Praktisk bistand, opplæring (samlokaliserte boliger) Trygghetsalarm Støttekontakt Brukerstyrt personlig assistanse
Det har samlet vært en liten nedgang i antall personer som har mottatt praktisk bistand og hjemmesykepleie
i 2014, men en vridning fra praktisk bistand til hjemmesykepleie.
ÅRSRAPPORT 2014
39
Vedtakstimene økte betydelig ved utgangen av 2013 og utover i 2014. Høsten 2014 ble det igangsatt en gjennomgang og oppdatering av alle vedtak i tråd med endringer i behov, noe som har resultert i en ned-
gang i vedtakstimene. Gjennomgangen viste at det ofte var estimert for mange timer i vedtak i henhold til faktisk forbruk. Dette arbeidet fortsetter i 2015.
Nøkkeltall: Brukere av Psykisk helse Psykisk helse ambulerende tjenester
2012
- antall brukere
2013 604
- antall nye henvendelser - antall utskrevet fra sykehuset Psykisk helse boliger
203 160 2014
118
121
120
71,2 %
52 %
56 %
48 %
44 %
13 %
28 %
- andel beboere i en fast/strukturert dagaktivitet
18 %
- andel beboere i en fast jobb Antall Web-baserte planer *
205 2013
- andel innleggelser ved tvang
Individuell plan
557
176 2012
- antall brukere i boligene - andel innleggelser ved frivillighet
2014 592
24 % 2012
22 % 2013
23 % 2014 250
* Startet å telle fra og med 2014.
I 2013 ble det gjort en gjennomgang av alle brukere i Psykisk helse ambulerende tjenester for å sikre korrekt tildeling av vedtakstimer. Dette har ført til en nedgang i antall brukere.
40
ÅRSRAPPORT 2014
I 2014 er det en økning i andel beboere med fast dagaktivitet/jobb. Dette er i tråd med mestring og selvstendiggjøring av beboere.
Viktige resultater Måltabell og resultater Strategiske utfordringer Brukere *) Tilstrekkelig kvalitet
Arbeidsmål
Delmål
Resultat 2013
Mål 2014
Status pr. 31.12.2014
Styrke demensomsorgen
223
125
251
Etablere tilpasset dagtilbud for 15 yngre brukere (under 60 år)
-
10
12
127
130
156
Øke tilbud om individuell avlastning for eldre (antall personer) God brukermedvirkning
Øke tilbud om pårørendeskole
Ta i bruk nye former for medvirkning slik at vi drar nytte av kompetanse og erfaring fra innbyggere, næringsliv, brukere og medarbeidere i utviklingen av kommunen og kommunens tjenester
Tjenesteproduksjon
God ressursutnyttelse
Bedre produksjonsindeksen
Styrke legetjenesten i bo- og behandlingssentre slik at antall legetimer per sykehjemsbeboer økes fra 0,39 til 0,5 per uke
0,44
0,5
0,51
Mer rasjonell organisering og turnus gir færre tjenesteytere per bruker - utførelsen av hjemmebaserte tjenester fordeles utover døgnet: Elektronisk registrering skal sikre kontroll på at brukerne får nødvendige tjenester
Krav til direkte brukertid opprettholdes. Ulikheter mellom deltjenester gjennomgås
59 %
68 %
Samlet resultat er 66 % Hjemmesykepleie 55 % Praktisk bistand 62 % Bolig med service 74 % Samlokalisert boliger 73 %
Etablere nytt bookingsystem på Emma Gjestehus
Målet er at det skal være gjennomført innen 2017
Styrke automatisering og digitale tjenester på nett
Gjennomført prosjekt og evaluert effekt av metoden KOR (klient- og resultatstyrt praksis) som metode ved brukeroppfølging innen ambulerende tjenester psykisk helse
Gjennomført
Gjennomført
Gjennomført
Forhandlingsturnus planlagt for 3 steder med 13-timers vakter: 3-4 søknader
ÅRSRAPPORT 2014
41
Strategiske utfordringer Omfang på tjenester tilpasset innbyggernes behov
Arbeidsmål Sikre tilstrekkelig antall heldøgnsplasser
Resultat 2013
Delmål
Mål 2014
Status pr. 31.12.2014
Dekningsgrad heldøgnsplasser
24,7 %
24,5 %
Plasser i bo- og behandlingssentre/boliger med service skal med bygningstekniske endringer og velferdsteknologi tilrettelegges for beboere med demens
50
Planlegge omkring 100 nye plasser i bofelleskap for demente og avvikle tilsvarende antall eksisterende plasser med mulighet for heldøgns pleie og omsorg (vurdere demenslandsby-konsept)
Utredet
Opprettholde et lavt antall døgn for utskrivningsklare pasienter, etablere rett bruk av mottaksplasser og øke bruk av hjemmerehabilitering
550
<365 pr år
24,7 % Rammeavtale sykesignalanlegg etablert Kartlagt behov bo- og behandlingssentre videreføres i 2015 Utredning i gang. Planlegges for 130 plasser
170 døgn
Det er etablert tjenester innen psykisk helse boliger i henhold til boligtrappen
Etablert boenheter etter ”stjernebolig-modellen” for mennesker med psykiske lidelser, rus og krevende adferd (antall boenheter, aggregerte tall)
8
Etablering av stjernebolig I og II blir forskjøvet til hhv. 2018 og 2019
Det er etablert bo- og behandlingsplasser til brukere med psykisk helseog rusmiddelproblemer
Kartlegge behov og fremskaffe tilbud for bo- og behandlingsplasser innen alderspsykiatri og rus
Gjennomført
Opplevd ensomhet blant eldre er redusert
Etablere et prosjekt som avklarer definisjon, kartlegger forekomst, demografiske forskjeller og fremmer tiltak i regi av seniorsentrene
Gjennomført
Forebygge isolasjon og ensomhet for personer med bistandsbehov med rett til støttekontakt
Øke antall vedtak om støttekontakt med deltagelse i grupper. (5 står for antall grupper)
Telle
Kartlegging og gjennomføring av prosjektet er integrert i planverk Første del av prosjektet er gjennomført. Videreføres ut 2015.
Økt antall til 14 personer etablert i ulike grupper
*) Iht. politisk vedtak ikke gjennomført brukerundersøkelser i 2014. Måltall og resultater for dette utgår derfor.
Andre resultater
Mestrings- og omsorgsmelding 2013–2023 ble vedtatt i kommunestyret i januar 2014. Meldingen er et viktig styringsverktøy i årene fremover. Meldingen presenterer tre hovedstrategier: • Økt selvhjulpenhet vil gi både bedre livssituasjon for brukeren og redusere behovet for tjenester. En frisk og aktiv befolkning har mindre behov for tjenester. Når behovet for tjenester oppstår, bør tjenestens hovedfokus være å hjelpe brukeren til å få tilbake det funksjonsnivået som er tapt. Teknologi kan både gi trygghet og redusere behovet for hjelp. • Arbeidsdeling handler om at det offentlige ikke kan dekke alle behov. De ulike bidragsytere i dagens velferdssamfunn må styrkes. Det offentlige kan ikke bære veksten i behov alene. • Effektive tjenester. Når kommunen skal være tje-
42
ÅRSRAPPORT 2014
nesteyter, må tjenesteytingen skje på en effektiv måte. Dette handler tredje hovedgrep om, effektive tjenester. Riktig sammensetning av tjenester, slik at behovene kan dekkes på laveste effektive omsorgsnivå er fortsatt et viktig prinsipp. I tillegg er det en forutsetning for effektive tjenester at de fysiske rammer tjenestene ytes innenfor, er rasjonelle. Rådmannen vil særlig fremheve følgende resultater som direkte oppfølging av meldingens strategier: • Hverdagsrehabilitering. Det er i 2014 igangsatt et pilotprosjekt med hverdagsrehabilitering. Hverdagsrehabilitering er en metode hvor aktuelle brukere får en tverrfaglig vurdering av ergoterapeut, fysioterapeut og sykepleier, og deretter tilbys en intensiv innsats på et tidlig tidspunkt. Det innebærer en dreining fra hjemmehjelp til hjemmetrening
Foto: Ragnhild Ingridsdotter Hoem
av funksjoner som kan gi mestring av dagliglivets aktiviteter. Målet er at brukerne skal oppleve mestring og erfare at det er mulig å kunne leve lenger aktivt i eget liv ved å trene på dagliglivets aktiviteter fremfor å motta passiv bistand. Pilotprosjektet vil bli evaluert våren 2015. • Lavterskeltilbud for personer med demens og dagtilbud for yngre personer med demens. Høsten 2014 åpnet Atrium ressurssenter i Sandvika. Ressurssenteret er et lavterskeltilbud for alle innbyggere med behov for informasjon eller rådgivning om demens og andre aldersrelaterte utfordringer. Kommunens tilbud om opplæring og avlastning for personer med demens er samlet her. Senteret inneholder også ti dagtilbudsplasser for yngre personer med demens. Senteret har ansvaret for koordinering av hukommelsesteam, avlastning, opplæring og informasjon om demens. Forsknings- og utviklingsarbeid vil også være viktige oppgaver for ressurssenteret, som har knyttet til seg sentrale fagressurser på området. Atrium ressurssenter møter på denne måten alle de tre hovedgrepene i Mestrings- og omsorgsmeldingen. • Kommunale akutt-døgnplasser (KAD). Alle kommuner er lovpålagt å iverksette øyeblikkelig hjelp-døgnplasser innen 1. januar 2016. Bærum kommune skal fra mai 2015 etablere kommunale akutte døgnplasser (KAD) på Dønski bo- og behandlingssenter. KAD-plassene samlokaliseres med mottaksplassene for utskrivningsklare pasienter. Bærum kommune og Bærum sykehus har i 2014 samarbeidet om utarbeidelse av en avtale for etablering av kommunale tilbud om døgnopphold
for øyeblikkelig hjelp og inklusjons- og eksklusjonskriterier. Planlegging og forberedelse til etablering av enheten er gjennomført i 2014. • Utskrivningsklare pasienter. Vanligvis har kommunen kunnet ta i mot utskrivningsklare pasienter den dagen de meldes ut fra sykehuset. Det er et tett og godt samarbeid med sykehuset rundt dette. Bærum kommune har totalt hatt 170 døgn med utskrivningsklare pasienter i løpet av 2014. • Akuttplasser. Kommunen har etablert akuttplasser på Dønski bo- og behandlingssenter for innleggelse av pasienter fra legevakten. Pilotprosjekt «Innleggelse på akuttplass fra legevakten» er gått over i drift, og erfaringene er svært nyttige for hvordan Bærum kommune skal etablere KAD-plasser i 2015. Antall plasser ved legevakten ble økt fra tre til fem fra 1. juli 2014. Det er ca. 200 innbyggere som har vært på akuttplassene. De fleste pasientene har redusert allmenntilstand, og hovedårsakene til innleggelsene er smerter, infeksjoner eller fall. Gjennomsnittlig liggetid er fire døgn, og gjennomsnittsalderen er ca. 84 år. Strategisk plan for velferdsteknologi peker på tre hovedmål: 1. Forebygge funksjonsnedsettelse og skade 2. Tilrettelegge for økt mestring for brukere og medarbeidere 3. Effektivisere pleie- og omsorgstjenester Det er etablert flere tiltak innen disse områdene. Tiltakene evalueres jevnlig og det rapporteres årlig i egne saker til sektorutvalg for bistand og omsorg
ÅRSRAPPORT 2014
43
Foto: Ragnhild Ingridsdotter Hoem
om status for bruk av velferdsteknologi. Sentrale velferdsteknologianvendelser i Bærum kommune er teknologiopplæring i Atrium ressurssenter, trygghetpakke for hjemmeboende, GPS-sporing, demonstrasjons- og opplæringsleilighet for velferdsteknologi, elektroniske nøkkellåser for hjemmebaserte tjenester og «koordinering og driftsstøtte» – et datasystem for samhandling som skal sikre mer helhetlige pasientforløp. Fornebu boliger er 14 privateide omsorgsleiligheter for mennesker med utviklingshemming. Leilighetene er beliggende i to oppganger i et ordinært leilighetskompleks på Fornebu. Det er to store fellesareal med gjennomgang i første etasje, noe som gjør at det er lett tilgang for alle beboerne så de kan benytte dette til felles nytte og hygge. Kommunen yter tjenester til beboerne hele døgnet ut fra en personalbase i samme bygg. Det er foreløpig ikke full drift siden enkelte av beboerne til nå ikke har flyttet inn i leilighetene sine. Innflytting vil mest sannsynlig skje i løpet av høsten 2015. Ved behandlingen av Handlingsprogram 2014– 2017 vedtok kommunestyret at: «Det legges frem en egen sak om innkjøpsordning for brukere av hjemmetjenestene. Ordningen vurderes konkurranseutsatt.» Sektorutvalg for bistand og omsorg vedtok at ordningen skulle konkurranseutsettes. Den løsningen som det ble utlyst konkurranse om, ble utviklet som en innovativ anskaffelse i et samarbeid med NHO og KS om et pilotprosjekt i Regionalt program for leverandørutvikling i hovedstadsregionen. Det ble gjennomført leverandørkonferanse for dialog med aktører i markedet før konkurransegrunnlaget ble utarbeidet. Rådmannen mener dette utviklingsarbeidet har resul-
44
ÅRSRAPPORT 2014
tert i en meget god løsning. Konkurranse ble utlyst i november, oppstart skjer våren 2015. Andel direkte brukertid i psykisk helse ambulerende tjenester har i 2014 økt fra 56 til 61 prosent. Det opprinnelige mål for tjenesten var 50 prosent. Det har i 2013 og 2014 vært en pågående prosess for å sikre tildeling av korrekt antall vedtakstimer. Både eksisterende og nye vedtakstimer er gjennomgått. Psykisk helse ambulerende tjenester har i 2014 igangsatt ulike gruppetilbud. Tilbudene er ment som en erstatning for individuell oppfølging. Alle tilbudene har godt og økende oppmøte. Beboerne i psykisk helse boliger representerer et vidt spekter av diagnoser og funksjonsnivåer. Tjenesten har i 2014 samarbeidet med Tildelingskontoret for å oppnå overordnet mål om rett bolig til rett bruker til rett tid i henhold til funksjonsnivå og mulighet for mestring. Antall beboere med ustabil psykisk helse kombinert med økende rusmisbruk har medført at tjenesten har hatt faglig satsning på å øke kunnskap om og mestring av situasjoner rundt vold og trusler. I samarbeid med beboere, ansatte og Asker og Bærum brannvesen er det arbeidet med brannsikkerhet på individnivå, felles informasjonsmøter om brannfarer, forebygging og håndtering av brann. Ringhøyden seniorsenter ble ferdigstilt 1. april 2014. Seniorsenteret kan tilby brukere aktiviteter og tjenester som det ikke var mulig å tilrettelegge for tidligere i de gamle lokalene. Hjemmebaserte tjenester og seniorboliger finnes i samme hus. Dette har gitt nye muligheter for samarbeid og synergieffekter. Kommunestyrets forslag om å lage små brukerdrevne seniorsentre skapte engasjement i brukergrup-
mulighet for mestring og selvhjulpenhet for eldre med helseutfordringer, psykiske lidelser og ensomhetsproblematikk. Daggruppene er utvidet og gir plass til flere eldre. Forebyggende team er omorganisert for å være mer tilgjengelig for brukere, bemanningen er styrket og det er tilsatt en spesialkonsulent for å forebygge ensomhet blant eldre. Antall spesielt tilrettelagte grupper med fokus på blant annet psykisk helse, ensomhetsproblematikk og demenssykdom er økt sammenlignet med tidligere år.
pene på seniorsentrene, og et innbyggerinitiativ ble behandlet i kommunestyret januar 2014. Resultatet ble at de mindre sentrene skulle utvikles til kommunalt drevne sentre med brukerstyrte aktiviteter. Kommunen har ansvar for drift av kafeteria, samt noen administrative funksjoner, og brukerne og foreningene har selv ansvar for aktivitetene ved disse seniorsentrene. Det er enighet om at denne løsningen fungerer bra, og at godt samarbeid er en viktig forutsetning. De store seniorsentrene har tydeligere fokus på
Økonomisk driftsresultat Mill. 2014-kr
Vedtatt budsjett
Revidert budsjett
Brutto driftsutgifter
2 441,9
2 508,0
22,6
herav lønn
1 956,1
2 029,5
0,0
andre utgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter
Disponible Sum til fondsmidler disposisjon
Årsregnskap
Årsavvik i mill. kr
Årsavvik i%
2 530,6
2 531,9
-1,3
-0,1
2 029,5
2 016,4
13,1
0,6
485,8
478,5
22,6
501,1
515,5
-14,4
-2,9
515,2
508,6
0,0
508,6
569,5
60,9
12,0
1 926,7
1 999,4
22,6
2 022,0
1 962,4
59,5
2,9
Pleie og omsorg har et netto driftsresultat på 59,5 millioner kroner. Korrigert for renteutgifter, renteinntekter og avsetninger til bundne fond viser resultatet et mindreforbruk på 44,9 mill. Avsetninger til bundne fond utgjør 14,9 mill. og er knyttet til øremerkede statlige prosjektmidler, og gaver fra brukere og pårørende. Mindreforbruket fordeler seg på både lønnsutgifter og refusjonsinntekter. På andre driftsutgifter er det et merforbruk som i hovedsak skyldes høyere utgifter til innleie av vikarer. Det største mindreforbruket er knyttet til forsinket oppstart av tjenestetilbud i nye private boliganlegg på 21 mill. og lavere forbruk på kjøp av plasser utenfor kommunen og på kommunale midler til kompetanse-
utvikling. Alle tjenesteområdene har samlet sett positive avvik i driften. Det er også beregnet økt statlig refusjon for ressurskrevende tjenester i samlokaliserte boliger og ambulerende tjenester. Det er et mindreforbruk innenfor psykisk helse på 3,6 mill. knyttet til eksterne plasser og nedleggelse av Snoveien bolig. Dette samsvarer med en bevisst dreining fra stasjonær til ambulerende tjenester. Det er mindreforbruk på seniorsentrene på 1,9 mill., hovedsakelig i form av sen tilsetting av nye fagstillinger, samt bortfall av tilskudd til nye små sentre med brukerdrevne aktiviteter. Mindreforbruket dekker opp for mindreinntekt på salg av plasser i Altea og mindreinntekt på brukerbetaling for kommunale tjenester.
Investeringer Ferdigstilte prosjekter 2014 Mill. kroner Etablering av nytt seniorsenter
Ringhøyden seniorsenter ble ferdigstilt og tatt i bruk våren 2014 og erstattet tidligere lokaler på Bekkestua. Arbeid med utskifting av dokumentasjonssystem på-
Samlet budsjettramme for prosjektet
Samlet forbruk for prosjektet
3,0
3,2
går. Prosjektet er forsinket, og det er et mindreforbruk i 2014 på 16 mill. som forventes brukt når etableringen ferdigstilles i 2015.
ÅRSRAPPORT 2014
45
Sosialtjeneste og bolig
Foto: Jenny S. Jacobsen
Sosialtjeneste og bolig skal bedre levekårene for vanskeligstilte, fremme overgang til arbeid, bidra til sosial og økonomisk trygghet og sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig. Tjenesten gir veiledning for å bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Den omfatter økonomisk sosialhjelp, kvalifiseringsprogram, salgs- og skjenkebevilling, tjenester
til rusmiddelavhengige og sosialt vanskeligstilte med sammensatt problematikk, samt dag-, natt- og botilbud for bostedsløse. Asker og Bærum krisesenter, kommunale utleieboliger og administrering av Husbankens lånemidler, introduksjon og koordinering av tilbud til nybosatte flyktninger, samt Bærum kommunale arbeidssentre som drifter tilrettelagt arbeid, er også en del av tjenesten.
Nøkkeltall Nøkkeltall: Arbeid og sysselsetting, sosiale tiltak og rusoppfølging Arbeid og sysselsetting Plasser i kommunale varige, tilrettelagte arbeidstiltak (BKA, Aurora)
2012
2013
2014
125
132
127
Plasser i statlige varige, tilrettelagte arbeidstiltak med kommunalt tilskudd
88
88
88
Plasser i arbeidstrening og midlertidige, tilrettelagte arbeidsplasser, statlige og kommunale
390
390
390
Plasser i andre statlig finansierte arbeidstreningstiltak Sosiale tiltak Antall sosialhjelpsmottakere (ekskl. familiemedlemmer) Andel langtidsmottakere av stønad som har blitt selvhjulpne i løpet av året
115 2012
115 2013
115 2014
1 938
1 968
1 950
40,3 %
39,1 %
39,5 %
Antall brukere som hadde sosialhjelp som hovedinntektskilde
846
918
936
Antall brukere med supplerende sosialhjelp
934
881
837
11 023
11 353
11 011
Antall vedtak Antall klager Rusoppfølging Antall liggedøgn i natthjemmet
94 2012
95 2013
1 933
78 2014
1246
521
Opiatavhengige rusmisbrukere som deltok i legemiddelbasert rehabilitering
131
132
124
Antall personer som er registrert i rustjenesten
290
285
264
Antall oppfølgingssaker for rusmisbrukere som er avsluttet i året (sosialrådgivertjenesten)
26
50
78
Antall pårørende til rusmisbrukere som har fått oppfølging (sosialrådgivertjenesten)
40
45
65
46
ÅRSRAPPORT 2014
Det har vært en nedgang i antall liggedøgn fra 2012 til 2014. Dette kan både skyldes at kommunen i denne perioden har igangsatt flere tiltak for å bosette bo-
stedsløse, og at målgruppen for natthjemmet er mer tydelig definert (bostedsløse med rusproblemer).
Nøkkeltall: Boligtiltak 2012 Lån og tilskudd videreformidlet til kjøp av egen bolig
2013
2014
152,3 mill.
132,6 mill.
125,7 mill.
Antall søkere som har fått innvilget lån eller tilskudd til kjøp av egen bolig
121
119
66
Antall søknader om gjeldsrådgivning
298
246
293
1 872
1 877
1 949
Antall tildelte kommunale utleieboliger
Antall kommunale utleieboliger i alt
214
229
114
Antall søkere på venteliste for kommunal utleiebolig
119
107
59
Flyktninger som har fått bistand til inngåelse av privat leieforhold Antall personer som har fått bistand med statlig bostøtte Sum statlig bostøtte som er formidlet
31
19
26
1 710
1 638
1 691
50,0 mill.
51,0 mill.
54,0 mill.
Nedgangen i antall tildelte kommunale utleieboliger skyldes at tallene for tidligere år også har inkludert omsorgsboliger. Nøkkeltall: Bosetting og kvalifisering av flyktninger 2012 Antall bosatte flyktninger
125
- herav enslige mindreårige Familiegjenforening Fra andre kommuner Andel som kom i arbeid eller utdanning etter fullført introduksjonsprogram Personer formidlet til oppfølging av flyktningguide
Planlagt bosetting i 2014 var 140 personer, inkludert syv enslig mindreårige (EM). Den reelle bosettingen ble totalt 130 flyktninger, hvorav ni EM og 121 ordinære flyktninger. Kommunen har bosatt ni EM, hvorav tre som var overført fra plantallet i 2013. Videre er det bosatt 121 flykninger samlet. Flere familiegjenforente ankom ikke som forventet i 2014.
2013
2014
137
130
6
11
9
34
46
39
1
0
0
53 %
60 %
49 %
36
31
45
Andel som kom i arbeid eller utdanning etter fullført introduksjonsprogram varierer fra år til år grunnet variabler i flyktninggruppen, som skolebakgrunn, helseutfordringer, botid i Norge og familiesammensetning. Generelle samfunnskonjunkturer og lokale forhold som krav til norskprøve 3 og krav til fagutdanning i visse sektorer, kan også påvirke måloppnåelsen.
Nøkkeltall: Asker og Bærum krisesenter 2012 Antall beboere krisesenteret Antall overnattingsdøgn Antall dagbrukere
Antall overnattingsdøgn er bevist redusert, da hver enkelt beboer har kortere opphold på krisesenteret.
2013
2014
121
103
101
3 570
3 511
1 953
171
163
341
Antall dagbrukere har økt med bakgrunn i økt fokus på forebygging og tidlig intervensjon.
Nøkkeltall: Salgs- og skjenkebevilling 2012 Antall salgs- og skjenkekontroller
2013 494
2014 485
323
Nedgangen i antall kontroller fra 2012 til 2014 skyldes blant annet at det har vært store utskiftinger av kontrollører. ÅRSRAPPORT 2014
47
Viktige resultater Måltabell og resultater Strategiske utfordringer
Arbeidsmål
Resultat 2013
Delmål
Mål 2014
Brukere *)
God bruker- medvirkning
Ta i bruk nye former for medvirkning slik at vi drar nytte av kompetanse og erfaring fra innbyggere, næringsliv, brukere og medarbeidere i utviklingen av kommunen og kommunens tjenester
Det er etablert struktur for dialog med nærmiljø og berørte parter ved etablering av kommunale boliger
Status pr. 31.12.2014
Gjennomført
Gjennomført
Tjenesteproduksjon
God ressurs- utnyttelse
Brutto utgifter per sosialhjelpsmottakere er redusert
44292
Redusere andel langtids sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekskilde
33 %
31 %
33 %
Øke andel deltakere på kvalifiserings-programmet (KVP) som skal ha andre løsninger enn sosialhjelp etter endt program
82 %
80 %
78 %
Gjennomsnittlig utbetaling pr. md. for sosialhjelpsmottaker er redusert
9 844
4%
Reduksjon på 1,4 % i forhold til resultatet i 2013
4,7
< 4,7 md.
Redusert stønadslengde for sosialhjelpsmottakere Omfang på tjenester tilpasset innbyggernes behov
Bidra til en meningsfull hverdag for rusmiddelavhengige og vanskeligstilte
Gi ungdom muligheter til arbeid/ skolegang/ lærlingeplasser/ tiltak uavhengig av bakgrunn og sosial arv Etablere boligtrapp som sikrer egnede boliger til søkere som innvilges kommunal utleiebolig
4,98 md.
Etablere differensierte dag-/ aktivitetsplasser for målgruppene innen utgangen av perioden (antall nye plasser)
50
75
Det er vanskelig å beregne antall deltakere i disse tiltakene. Rådmannen vil vurdere en annen målformulering på området
Ha inngått samarbeidsavtaler om dagaktivitet med ideelle og frivillige organisasjoner i løpet av perioden (antall nye avtaler)
2
3
Har inngått samarbeid med Stabæk fotball, og Frelsesarmeen. Det er ikke laget ny avtale med Askeladen
Opprette arbeidstreningsplasser på Bærum kommunale arbeidssentre i samarbeid med Nav i perioden (antall nye plasser)
10
10
Målet ble oppfylt i 2013
Videreutvikle arbeids- og aktivitetstilbud for ungdom opp til 30 år (antall plasser)
15
20
Er oppfylt (Pøbel-prosjektet med Eddie Eidsvåg)
Fremskaffe/omdefinere boliger for bostedsløse (antall boliger)
68
83
Det er pr. 31.12.14 fremskaffet/omdefinert 89 boliger for bostedsløse og målet er innfridd
*) Iht. politisk vedtak ikke gjennomført brukerundersøkelser i 2014. Måltall og resultater for dette utgår derfor.
Andre resultater
Navs kvalifiseringsprogram (KVP) er et viktig tiltak for å bekjempe fattigdom, ved å formidle deltakerne til arbeid og aktivitet. Deltakere til kvalifiseringsprogrammet rekrutteres i hovedsak blant de av Navs brukere som står i fare for å bli langtidsbrukere av 48
ÅRSRAPPORT 2014
sosialhjelp. Ungdom under 30 år og minoritetsspråklige er prioritert. Antallet i programmet har stabilisert seg på ca. 200 deltakere. I 2014 gikk 53 prosent av deltakerne som avsluttet programmet, over i en aktiv løsning som arbeid eller utdanning, og 22 prosent ble overført tilbake til sosialhjelp.
Arbeidsledigheten ved Nav Bærum har økt med syv prosent fra 2013 til 2014. Sosialhjelpsmottakere med en løs tilknytning til arbeidsmarkedet er ofte de første som mister jobben når arbeidsledigheten øker. Dette er hovedårsaken til at andelen brukere med sosialhjelp som hovedinntektskilde økte i 2014. Nav Bærums ungdomsteam jobber på tvers av tjenester og tiltak. Teamet har mange samarbeidspartnere i og utenfor kommunen. Per i dag er det ca. 1 000 ungdommer under 30 år registrert ved Nav Bærum. Med utgangspunkt i vedtatt «Behovsplan for boog behandlingssentre, omsorgsboliger og velferdsboliger», våren 2014, er det utarbeidet en anskaffelsesog investeringsplan for botilbud knyttet til sosialt vanskeligstilte, bosatte flyktninger, rusomsorgen og psykisk helse. Kommunen har i 2014 overtatt 26 kommunale utleieboliger. Bygging av 18 kommunale utleieboliger på Åsterud er startet opp og vil etter planen bli fullført våren 2015. Bygging av 38 kommunale utleieboliger på Solberg er ferdig regulert og prosjektert, og konkurransegrunnlag sendes ut i 2015. I samarbeid med Pleie og omsorg er det initiert et tettere samarbeid om alternativ bruk av eksisterende boliganlegg som ikke lenger er hensiktsmessige for sitt opprinnelige behov. Det er fortsatt et udekket etterslep på boligbehov til alle brukerkategorier for velferdsboliger. Etterslepet vil i henhold til behovsplanen være hentet inn i 2017. Housing first. Utvalget for bistand og omsorg (BIOM) vedtok i sak 070/13 å gjennomføre en toårig pilot der seks til åtte bostedsløse innbyggere gis tilbud om bolig etter prinsipper for Housing First i Bærum. I løpet av 2014 er det fremskaffet seks kommunale boenheter til prosjektet, og fire bostedsløse er etablert i sin bolig. Det har vært forflytning av deltagerne i prosjektet mellom boligene, men ingen har forlatt prosjektet. Primærmål for prosjektet er å bosette bostedsløse og øke deres bostabilitet. Vestre Hauger boliger og natthjem. Endring i sammensetning og en streng inntakspraksis av beboere har bidratt til å stabilisere bomiljøet ved Vestre Hauger. Tjenesten har gjennomført et prosjekt «intensiv treningsbolig» (ITB). Dette prosjektet har bidratt til at beboere får nødvendig botrening slik at de i større grad kan mestre sin bosituasjon og avhengighet. Metoden har blitt benyttet ved innflytting av nye brukere. Natthjemmet ved avdeling Vestre Hauger har
vært i drift siden 2011. Vi ser en markant nedgang i antall liggedøgn, og Rådmannen vil komme tilbake med en politisk sak på dette. Kommunen har utviklet et godt samarbeid med Frelsesarmeens varmestue og har valgt å satse på Frelsesarmeen i arbeidet med utvikling av differensierte dagtilbud. Det ble i 2013 og 2014 gitt et økt tilskudd til Frelsesarmeens varmestue på ca. 2 millioner kroner per år for å utvide lavterskeltilbud til målgruppen, primært for aktive rusmiddelavhengige. Tilskuddet til Varmestua har bidratt til et bredere tilbud og flere besøkende per dag. Varmestua flyttet inn i nye lokaler i Kommunegården høsten 2014. Stabæk fotball mottok også i 2014 tilskudd fra kommunen for å videreføre Gatelaget. Tiltaket følges opp og vurderes med tanke på antall deltakere. Bærum kommune bosatte 130 flyktninger i 2014. Bofelleskapsløsninger og bosetting i boliger fremskaffet av flyktningene selv på det private markedet, samt tilstrekkelig tilgang på kommunale velferdsboliger har muliggjort et høyt bosettingsnivå også i 2014. Det er besluttet å foreta en ekstern gjennomgang av flyktningarbeidet i kommunen, da Bærum ligger høyt i ressursbruk sammenliknet med andre kommuner. Tilrettelagt arbeid – arbeidssentrene. Samarbeidsprosjektet «Grønt arbeid med 10 APS-plasser» mellom Nav og Bærum kommunale arbeidssentre (BKA) har vært gjennomført i 2014. Prosjektet har vært særdeles vellykket, og videreføres fra 2015 som et varig tiltak. Målgruppen for tiltaket er fremmedspråklige. Høsten 2014 ble personalkantine i Kommunegården åpnet med Bærum kommunale arbeidssentre (BKA) som ansvarlig drifter. I samarbeid med Nav er fem personer med behov for norskopplæring og praksisplass tilbudt arbeidspraksis i kantinen. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Arbeidet ble igangsatt høsten 2014, og vil bli ferdigstilt sommeren 2015. Handlingsplanen skal sikre at kommunens tjenester har fokus på vold og overgrep, samt videreutvikle samarbeidet mellom faggrupper, sektorer og forvaltningsnivåer. Politiet deltar i dette arbeidet. Sosial boligprofil Fornebu. Ved utgangen av 2014 disponerte kommunen ti rimelige leiligheter til utleie på Fornebu. Leilighetene skal leies ut i henhold til vedtatte kriterier.
Økonomisk driftsresultat Mill. 2014-kr Brutto driftsutgifter herav lønn
Vedtatt
Revidert
Disp.
Sum til
Års-
Årsavvik
Årsavvik
budsjett
budsjett
fondsm.
disp.
regnskap
i mill. kr
i%
467,6
478,6
28,9
507,5
509,8
-2,2
-0,4
222,1
231,5
0,0
231,5
233,1
-1,6
-0,7
245,5
247,1
28,9
276,0
276,7
-0,6
-0,2
Driftsinntekter
209,4
211,7
0,0
211,7
246,0
34,4
16,2
Netto driftsutgifter
258,2
267,0
28,9
295,9
263,8
32,1
10,9
andre utgifter
ÅRSRAPPORT 2014
49
Sosialtjeneste og bolig har et mindreforbruk på 32,1 mill. Korrigert for renteinntekter og -utgifter, utlån, mottatte avdrag og avsetninger til bundne og ubundne fond, viser resultatet et mindreforbruk på 4,6 mill. Avsetninger til bundne fond utgjør 25,7 mill. og er hovedsakelig knyttet til ekstratilskudd til funksjonshemmede flyktninger, tilskuddsmidler fra Husbanken, øremerkede statlige prosjektmidler, samt avsetning til tapsfond for å øke sikkerheten knyttet til Bærum kommunes startlån. Merinntekten skyldes hovedsakelig Husbankens tilskuddsordning og ekstratilskuddsmidler til flyktninger, som er bundne midler. I tillegg høyere leieinntekter enn budsjettert hos Eiendom, som må sees opp mot økte vedlikeholdskostnader.
Netto mindreforbruk på 4,6 mill. fordeler seg på flere tjenestesteder. Sen oppstart av botiltaket Housing First ga et mindreforbruk på 1,7 mill., og mindreforbruk på 1,0 mill. er knyttet til sen oppstart av rustjenestens tiltak om booppfølging. Det er merforbruk i forbindelse med høyere utbetaling av kommunal bostøtte enn forventet, og på sosialtjenesten i Nav i forbindelse med økte utbetalinger av økonomisk sosialhjelp, spesielt knyttet til boutgifter. Det resterende mindreforbruket fordeler seg på flere tjenestesteder og er knyttet til blant annet avgang tjenesteledere (omstilling), samt vakante stillinger som bevisst holdes ledig for å imøtekomme effektiviseringstiltak fra 2015.
Investeringer Ferdigstilte prosjekter 2014 Mill. kroner
Samlet budsjettramme for prosjektet
Samlet forbruk for prosjektet
Boliger for vanskeligstilte; Slependveien 88
5,5
5,5
Varmestue, Kommunegården
1,6
2,0
Øvrige prosjekter (samlet)
0,4
0,4
I Slependveien 88 er det etablert fire boliger for vanskeligstilte. Bo-konseptet er utviklet slik at det enkelt kan benyttes til tilsvarende prosjekter. Enhetene sto ferdig i september 2014. Kommunen har kjøpt 45 boliger i 2014, hvorav 39
er overtatt i 2014, fire overtas i 2016 og to overtas i 2017. Fordelingen er som i tabellen under. Det er i tillegg solgt åtte boliger til leietakerne. Kjøp av enkeltstående boliger:
Formål
Overtatt *) 2014
2015
2016
2017
Housing first
5
Sosialboliger
10
1
Flyktningeboliger
14
1
PU-bolig
1
Psykiatribolig
3
Usikker bruk
4
Rimelige boliger (BKE)
9
SUM
39
0
4
2
*) Overtagelse i 2016 / 2017 betyr 10 prosent av kjøpesummen betalt i 2014
Konfliktrådets tidligere lokaler i kjelleren i Kommunegården er tatt i bruk til varmestue. Brukerne av varmestuen har fått nye og lyse lokaler med blant annet kjøkken. De ledige lokalene i Brambanigården skal leies ut til butikkvirksomhet.
50
ÅRSRAPPORT 2014
Øvrige prosjekter som ble ferdigstilt i 2014, består av ny handikappheis ved sosialtjenesten i Nav og flytting av Flyktningkontoret til Kunnskapssenteret.
Kommunehelse
Foto: Jenny S. Jacobsen
Kommunehelsetjenestene ivaretar innbyggernes behov for helsetjenester, som helsestasjoner for barn og ungdom, skolehelsetjeneste, miljørettet helsevern, smittevern, legevakt og helsetjenesten ved Ila fengsel. Rehabiliteringstjenestene, kommuneoverlege funksjonen, psykiske helsetjenester, migrasjonshelse,
private fysioterapeuter og fastleger ligger også innunder området. Kommunehelsetjenestene gir tilbud til innbyggere i kritiske situasjoner og livsfaser gjennom kriseteam, selvmordsforebyggende team og psykologtjenester.
Nøkkeltall Nøkkeltall: Brukere/deltakere og konsultasjoner Opptrening og rehabilitering
2012
Rehabilitering Hjelpemiddelutlån (oppdrag)
2013 7 430
7 420
13 352
17 066
16 608
Deltakere diverse grupper fysio-/ergoterapi Legevaktskonsultasjoner Legevakt, herav
* 2012
Smittevernskonsultasjoner
2013
48 684
- konsultasjoner legevaktsbilen Folkehelsekontoret
2014
7 383
48 802
3 202 2012 11 227
807 2014 49 613
3 367 2013
3 359 2014
10 619
9 019
* Nye tellinger fra og med 2014 (omfatter grupper innen styrke og balanse, slag, Parkinssons sykdom, mestring av kognitiv svikt, bassengtrening og pårørendekurs)
ÅRSRAPPORT 2014
51
Foto: Frøydis Rørvik
Oppmøtestatistikk i 2014 bekrefter tendensen fra 2013, med fortsatt stigning i besøkstallene på legevakten. Reduksjonen i antall smittevernkonsultasjoner på
folkehelsekontoret skyldes lavere aktivitet på reisevaksinasjonen grunnet vakanse i en helsesøsterstilling høsten 2014.
Nøkkeltall: Senter for mestring og forebygging og Bjørnegård psykososiale senter Senter for mestring og forebygging (SEMFO)
Brukere/deltakere 2012
2013
Konsultasjoner
2014
2012
2013
2014
Psykologtjeneste voksne
54
38
103
270
200
550
Selvmordsforebyggende team
75
72
63
555
468
594
Sorgstøttetilbud Bjørnegård psykososiale senter Belegg trygghetsenheten Samtaler, råd og veiledning Antall telefoner til trygghetsenheten Antall saker i kriseteam
I psykologtjenesten for voksne har antall konsultasjoner økt fordi antall psykologer i arbeid ved Senter for mestring og forebygging er doblet. Det har også vært en økning i antall gruppekonsultasjoner framfor individuelle konsultasjoner. Antall brukere og antall konsultasjoner av sorgstøttetilbudet har økt på grunn av flere familiekonsultasjoner og flere gruppetilbud til både barn og voksne. Nedgangen i belegg på trygghetsenheten skyldes blant annet at huset måtte stenge i 52
ÅRSRAPPORT 2014
63
68
2012
2013
56,3 %
51,0 %
116 2014
154 2012
206 2013
417 2014
46 % 265
205
235
4 682
3 682
3 969
23
47
74
november på grunn av sanering etter påvist muggsopp og mistanke om asbest. Det er en tendens til at flere innbyggere klarer seg med støttesamtaler uten boopphold. Det har vært en økning i antall saker i kriseteamet. Årsaken til dette er blant annet at tilbudet har blitt mer kjent. Økningen må også sees i sammenheng med nedgang i belegg på Trygghetsenheten ved at flere samtaler har hindret innleggelser.
Viktige resultater Måltabell og resultater Strategiske utfordringer
Arbeidsmål
Resultat 2013
Delmål
Mål 2014
Status pr. 31.12.2014
Brukere*)
God brukermedvirkning
Ta i bruk nye former for medvirkning slik at vi drar nytte av kompetanse og erfaring fra innbyggere, næringsliv, brukere og medarbeidere i utviklingen av kommunen
Det er innført system for brukerundersøkelse hos kommunens fastleger
Gjennomført
Tjenesteproduksjon
God ressursutnyttelse
Økt fokus på forebygging og helsefremmende innsats til befolkningen og spesielle målgrupper
Kartlegge livsstilsrelaterte helseplager som grunnlag for videre oppfølging i kommunen (SSB)
Gjennomført
Status for det løpende oversiktsarbeidet over helsetilstanden og påvirkningsfaktorene ble presentert for politisk behandling i mars 2014
Øke antall henvisninger fra fastleger, fysio- og ergoterapeuter til frisklivssenteret
145
200
Målet er ikke nådd. Det er registrert 141 henvisninger i 2014. Det har vært en vakant stilling ved senteret i hele 2014, og kapasiteten har derfor vært redusert.
Ressurssenteret for psykisk helse gjennomfører mestringskurs for innvandrerkvinner for å forebygge isolasjon og utvikling av psykiske helsevansker
2 kurs
Det har vært utlyst tilbud om to kurs i 2014. Ingen har vært gjennomført på grunn av manglende interesse
Ressurssenteret for psykisk helse gjennomfører kurs for å forebygge utvikling av psykiske helsevansker
18 kurs
Det er gjennomført 12 kurs. Resterende 6 kurs har blitt avlyst på grunn av manglende interesse
Innbyggere i aldersgruppen 8090 år har tatt i bruk nettbasert opptreningsprogram (antall personer)
Arbeidsgruppe er igangsatt
Innbyggere benytter seg av nettbasert interaktiv psykologtjeneste (antall innbyggere)
>1500
Økt antall fastleger i kommunen (antall fastleger)
92
100
Har per 31.12.2014 99 fastlegehjemler. Plan for økning av antall fastleger på Fornebu er utarbeidet
Det er utarbeidet objektive kriterier og oppfylt forskriftskrav som gjelder øyeblikkelig hjelptimer, responstid på telefon, sykebesøk, elektronisk timebestilling og fraværsdekning
Gjennomført
Arbeidet i kvalitetsgruppen er igangsatt. Arbeidet fortsetter utover våren 2015
Omfang på tjenester tilpasset innbyggernes behov
Innbyggere benytter tjenester gjennom etablering av nettbaserte tilbud
Befolkningen er sikret en tilgjengelig fastlegetjeneste tilpasset befolkningsvekst og nye oppgaver
Representanter fra fastlegene innvolveres i arbeidet ved opprettelse av en kvalitetsgruppe. Gruppen har igangsatt arbeidet med brukerundersøkelser
Mål ikke oppnådd. Det er underskrevet avtale med leverandør om programmet eMeistring som settes i gang i løpet av våren 2015.
*) Iht. politisk vedtak ikke gjennomført brukerundersøkelser i 2014. Måltall og resultater for dette utgår derfor.
ÅRSRAPPORT 2014
53
Andre resultater
me sykdommer har vært en sentral oppgave for smittevernoverlegen og Folkehelsekontoret i 2014. Ebolautbruddet i Vest -Afrika, tydeliggjorde behovet for gjennomgang av smittevernplan og beredskap. Også i 2014 har Folkehelsekontoret gitt tilbud om Meningokokkvaksinering av elever i videregående skole. Dette i henhold til nasjonale anbefalinger. Prosjekt «Hverdagsrehabilitering» ble etablert som en pilot i Rykkinn distrikt våren 2014. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Pleie og omsorg og Kommunehelse. Inkludering av brukere startet i september og det vil bli utarbeidet en delrapport rett over nyttår 2015. Senter for mestring og forebygging, SEMFO, har i 2014 gitt ulike forebyggende lavterskeltilbud innenfor psykisk helse. Fokusområdene har vært folkehelseutfordringer som depresjon, angst, søvn og stress. Det har vært gjennomført både individuelle og gruppebaserte tilbud med en økende vektlegging av gruppebaserte tilbud. Bærum kommune har en plikt til å sikre at innsatte ved Ila fengsel får et helsetilbud på lik linje med kommunens øvrige innbyggere. Samarbeidet med kriminalomsorgen og spesialisthelsetjenesten fungerer bra, og samarbeidsavtaler med aktuelle samarbeidspartnere ble ferdigstilt i 2014.
En gjennomgang av Asker og Bærum legevakt ble lagt frem som en rapport for politisk behandling mai 2014. Legevakten har i 2014 lagt vekt på å gi informasjon til befolkningen om riktig bruk av legevakten, det har vært en tydelig prioritering av pasienter med høy hastegrad. Det har også vært fokus på å øke kvaliteten og kompetanse på personell som gir veiledning på telefon. Legevakten har en utfordring med bakgrunn i at mange som ringer legger på, da det ofte kan være lang ventetid på telefonen. For å forebygge unødvendig oppmøte på legevakten ble en prøveordning med økt telefonbemanning for å veilede innringerne til riktig sted for hjelp og oppfølging, gjennomført i 2014. Kommunen har høsten 2014 etablert en ny enhet: Bærum helse og friskliv. Senteret gir et tverrfaglig tilbud til befolkningen og har tre kommunale fastleger, Frisklivssenteret i Bærum, kiropraktor og psykologtjeneste. Folkehelsekontoret har i 2014 fulgt opp tilsynet med de kommunale barnehagene fra 2013. Det er utarbeidet en statusoversikt som viser at 41 av 59 barnehagebygg er godkjent, de øvrige har fortsatt avvik som må lukkes. Det er i 2014 gjennomført tilsyn med 26 private barnehager. Tilstanden her er god. Overvåking og rådgivning i forhold til smittsom-
Økonomisk driftsresultat Mill. 2014-kr
Vedtatt
Revidert
Disp.
budsjett
budsjett
fondsm.
Sum til
Års-
Årsavvik
Årsavvik
disp.
regnskap
i mill. kr
i%
Brutto driftsutgifter
432,2
448,3
4,0
452,3
453,5
-1,2
-0,3
herav lønn
202,8
215,1
0,0
215,1
214,7
0,4
0,2
229,5
233,2
4,0
237,2
238,8
-1,6
-0,7
61,1
61,1
0,0
61,1
64,6
3,5
5,8
371,2
387,2
4,0
391,2
388,9
2,3
0,6
andre utgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter
Kommunehelse har et mindreforbruk på 2,3 millioner kroner. Korrigert for avsetning til bundne fond viser resultatet et mindreforbruk på 1,9 mill. Avsetninger til bundne fond er på 0,4 mill. og er knyttet til statlige prosjektmidler. Det er et mindreforbruk på 1,3 mill. på Helsetjenester barn og unge, knyttet til overføring av midler til styrking av helsesøstertjenesten. Ansettelsesprosessen er i gang, og det forventes full effekt først fra
54
ÅRSRAPPORT 2014
2015. Det er et merforbruk på kommunal medfinansiering (samhandlingsreformen) på 1,6 mill., etter at det månedlige akontobeløpet til Helsedirektoratet ble justert opp i august 2014. Den endelige avregningen er foreløpig ikke klar. Det resterende mindreforbruket fordeler seg på flere tjenestesteder og er knyttet til avgang tjenesteledere (omstilling), samt vakante stillinger som bevisst holdes ledig for å imøtekomme effektiviseringstiltak fra 2015.
Kultur og fritid
Foto: Petter Hellmann
Programområdet Kultur og fritid favner bredt og skal stimulere til å skape verdier både for det enkelte menneske og for samfunnet. Programområdet spiller en sentral rolle som identitetsskapende element i by- og stedsutviklingen og i samarbeidet med frivillige. Arbeid med,
og tilrettelegging for, kultur foregår i flere sektorer. Programområdet omfatter tjenestestedet Kultur og samarbeid, Bærum bibliotek, Bærum kulturhus, Regionalt aktivitetssenter og Tilrettelagt fritid, Natur og idrett.
Nøkkeltall Nøkkeltall: Bibliotek, Bærum kulturhus og badene Bærum bibliotek
2012
Utlån per innbygger
6,5
Besøk per innbygger Antall brukere av tjenesten Mappa mi Bærum Kulturhus (KUAR)
2013
2014 6,0
6,0
4,9
4,8
4,8
36 717
40 345
43 370
2012
2013
2014
Besøkende (utenom medvirkende)
80 450
87 185
80 154
medvirkende på scener
24 742
25 703
25 460
847
968
782
Forestillinger, prøver og andre leiearrangement Forestillinger på scene, sum
519
613
502
- antall lokale kulturarrangører
324
425
353
88
52
39
- antall ordinære leietakere - antall KUAR-arrangementer Antall besøkende i badene Totalt antall besøkende, sum - Berger svømmehall - Nadderud svømmehall - Hundsund bad
107 2012 177 262
136 2013
110 2014
183 919
244 333
39 738
40 606
48 215
137 524
143 313
134 475 61 643
ÅRSRAPPORT 2014
55
Bærum bibliotek opplever en positiv utvikling i besøk og utlån, gledelig når mange bibliotek opplever nedgang i besøk og utlån. I løpet av 2014 har Bærum bibliotek etablert seg som det lokale litteraturhuset med arrangementer på alle de fem bibliotekene. Byggingen av scenen Underhuset ble igangsatt i november 2013 og førte til noe redusert kapasitet våren 2014 og hel lukking i fem måneder (mai til september). Aktiviteten var derfor lavere enn året før. Aktivitetsnivået har vært høyt, byggearbeider og stenging tatt i betraktning. Kulturlivet i Bærum har høyt aktivitetsnivå, behovet for profesjonelt drevne scenerom er stort. Besøkstallene viser at publikum støtter opp om forestillinger og konserter med så vel amatører som profesjonelle kunstnere.
Berger svømmehall har hatt en økning i antall besøkende, mens Nadderud svømmehall har hatt en nedgang. Nadderud svømmehall var stengt i en måned ekstra på grunn av byggingsarbeidene knyttet til arbeidet med ny vannsklie. På Hundsund bad startet registrering av besøkende i 2014 etter innstallering av nytt billettsystem. Alle tredjeklassinger som fullførte svømmeundervisningen i skolen får en gratis familiebillett til badene, som et ledd i å stimulere til økt svømming. Til sammen 441 Bærumsfamilier valgte å benytte familiebilletten. I tillegg arrangerte badene, i samarbeid med skolen, gratis svømmekurs i alle ferier. I november arrangerte Bærumssvømmerne junior-NM i svømming i Nadderudhallen med over 450 deltakere.
Nøkkeltall: Kultur og samarbeid Kultur og samarbeid (KSAM)
2012
2013
2014
Vært involvert i arrangementer og prosjekter
55
44
55
Utstillinger (vandreutstillinger i glassmontrene og Mellomgulvet)
27
19
24
Arrangementer på Byscenen
-
-
6
Arrangementer i BAKgården
-
-
37
I løpet av året er det avviklet en rekke arrangementer med betydelig deltagelse og ressurser fra KSAM, for eksempel Sandvika byfest som kunne skilte med nesten 100 000 besøkende på fire dager, Jul i Sandvika, sankthansfeiring på Høvikodden og grunnlovsjubileet. Flere arrangementene brukte i sommerhalvåret den
nye byscenen i Byparken som arena. BAKgården har betydning for byutviklingen i Sandvika og har fått svært positiv respons fra publikum så vel som byplanleggere. I sesongen 2014 har BAKgården hatt 90 innslag fordelt på 18 helger.
Nøkkeltall: Frivillige lag og organisasjoner Tilskudd
2012
2013
2014
Sum tilskudd
19 695 405
19 689 216
19 362 285
- Sang-/musikkforeninger
1 905 025
1 957 965
2 728 000
- Teater og dans
1 487 875
1 306 475
1 876 725
- Ungdomsarbeid
1 573 710
1 586 310
1 515 000
13 426 000
13 692 716
13 753 335
- Idrettslag/-foreninger - Andre foreninger Antall medlemmer Idrettslag
56
ÅRSRAPPORT 2014
1 302 795 2012 53 899
1 145 750 2013 53 715
1 004 225 2014 54 607
Viktige resultater Måltabell og resultater Strategiske utfordringer
Arbeidsmål
Delmål
Resultat 2013
Mål 2014
Status pr. 31.12.2014
Brukere
Tilstrekkelig kvalitet
Sikre at innbyggerne (barn/unge) får gode innendørs vintertilbud i et folkehelseperspektiv
Øke fysisk og digitale besøk ved Bærum bibliotek
Brukertilpasset åpningstid - lørdags- og søndagsåpne bibliotek for å øke besøket
Fysiske og digitale besøk ved Bærum bibliotek har hatt en økning på ca 2 % siste år
Legge til rette for tidsaktuelle aktiviteter innenfor barne- og ungdomstjenester
Utrede alternativ aktivitetshall for ungdom, med nye trendaktiviteter
Utredning pågår
God brukermedvirkning
Kommunen skal ha god dialog med idrettslagene gjennom faste møter og bedre informasjon
Utrede behov for hallkapasitet
Gjennomført
Ikke gjennomført. Utsatt til høsten 2015
Gjennomføre regelmessige brukermøter (antall årlige møter)
4
4
4
Sende ut informasjonsbrev elektronisk 4 ganger per år (antall årlige informasjonsbrev)
4
4
4
Brukerdrevet innovasjon i kommunale kulturtjenester
Prøveprosjekt i Bærum bibliotek
Gjennomført
Involvere brukere i utviklingsarbeid
Gjennomnføre en ny ungdomsundersøkelse i samarbeid med Asker i 2014
Gjennomført
Utarbeide ny fordelingnøkkel i samarbeid med Bærum idrettsråd
Gjennomført
Frivillighetsprosjekt startet opp høsten 2014 Gjennomført
Tjenesteproduksjon God ressursutnyttelse
Bedre fordeling av tid mellom trening, skole og publikum i badene
Styrke automatisering og digitale tjenester på nett
Gjennomført
Innføre et nettbasert produksjonsstøttesystem for Bærum Kulturhus
Gjennomført
66,4 %
65 %
Videreutvikle selvbetjente løsninger i Bærum bibliotek
Planer inngår som del av et større prosjekt som går over to år
Opplæring i arrangementskompetanse for å øke kvaliteten på ulike arrangementer
20 deltagere
Gjennomføre pilotprosjekt med kultur som virkemiddel innen pleie- og omsorgssektoren (forankret)
Øke andel nettsalg av billetter til Bærum Kulturhus (andel biletter solgt på nett)
Høy faglig kulturkompetanse for frivillige
73 %
Gjennomført
Gjennomført og videre-føres gjennom UNIK-prosjektet og samarbeidsavtale med pårørende
ÅRSRAPPORT 2014
57
Strategiske utfordringer Omfang på tjenester tilpasset innbyggernes behov
Arbeidsmål
ÅRSRAPPORT 2014
Mål 2014
Status pr. 31.12.2014
+3%
Øke besøkstallet de dagene Berger svømmehall er åpent
--
+2 %
+18%
Skape mer aktivitet, i og rundt Nadderud svømmehall.
--
+3 %
- 6%
Videreutvikle Bærum Kulturhus som et regionalt (nasjonalt) kompetansesenter for dans
Koordinere nasjonale turneer for ulike nasjonale og internasjonale ensembler
Pågår
Gjennomføre prosjekt ”Ut i dansekunsten”
Gjennomført
Kulturhuset videreutvikles med ny scene
Gjennomført
Gjennomført
Øke besøket til Bærum Kulturhus med 15 % fra 2012 (fra 80 000 i 2012 til 92 000 i 2016)
5%
Utrede styringsform for Bærum Kulturhus
Gjennomført
Igangsatt
Utrede et kulturkvartal med et mangfoldig innhold i Sandvika med kulturnæring, privat virksomhet og kulturproduksjon
Igangsatt
Bibliotekmelding 2014–2018 (vedtatt av kommunestyret 24.09.2014) gir gode føringer for bibliotekets satsingsområder i det videre arbeidet. I løpet av året er bibliotekene på Høvik, Eiksmarka, Rykkinn og i Sandvika sikret raskere og bedre Internett-tilgang for publikum og personale. Videre er det igangsatt oppgradering til dagens teknologi for registrering, sikring og håndtering av bøker og medier i bibliotek. Den nye scenen i Bærum Kulturhus – Underhuset – ble innviet 18. september. Bærum Kulturhus har i 2014 fortsatt arbeidet med å utvikle Regionalt kompetansesenter for dans nasjonalt, internasjonalt, samt faglig og økonomisk. Regionalt kompetansesenter for dans bidrar til å profilere Bærum og Sandvika som en sentral arena for produksjon og formidling av dans og scenekunst i Norge. 2014 var et produktivt år for Regionalt aktivitetssenter, særskilt hadde Emma Kafé økt omsetning. Økt tilrettelegging av tiltaks- og praksisplasser skaper positive resultater. På Emma Sansehus er oppgradering av rommene igangsatt. Emma Hjorth Museum har bidratt med manus til en planlagt oppsetting av «Spelet om Emma Hjorth». Tilrettelagt fritid har hatt fokus på utvikling av gruppeaktiviter, både etablering av grupper og sikring av at gruppemedlemmene føler seg trygge og ivaretatt. Resultatet er kontinuitet i relasjoner, og økt kvalitet av tilbudet til brukerne.
58
Resultat 2013
Badene i Bærum skal være attraktive. Besøkstallet i Nadderudhallen skal økes med 3 % i løpet av HP-perioden i forhold til 2012-besøket.
Utvikling av møteplasser med fokus på kultur
Andre resultater
Delmål
80 154 besøkende publikummere (ekskl. deltakere). Kulturhuset stengt i nesten 5 md., grunnet ombygging)
Bærum kommune mottok i 2014 en kunstgave fra kunstneren Peter Esdaile bestående av 7 pasteller, 7 skulpturer og 3 grafiske trykk laget i samarbeid med Rune Kjøniksen. I utviklingen av nye nærmiljøer er det et stadig sterkere fokus på møteplasser preget av aktivitet og opplevelser. Kommunen har satset på utvikling av Gamle Fornebu, området rundt det gamle flytårnet, som en møteplass med kultur som virkemiddel. De lokale aktørene innen kultur og kulturnæringene har organisert seg og teller nå over 80 medlemmer. I juni ble 75-års-jubileet for Fornebu som flyplass markert med et stort familiearrangement på Gamle Fornebu Kultursenter, med flyoppvisning, veteranbiler, kunstutstillinger med mer. Bærum Kunsthall på Fornebu ble åpnet 16. oktober 2014 som et samarbeidsprosjekt mellom Bildende kunstnere i Bærum (BKIB), Det tverrfaglige kunstinstitutt (DTK) og Bærum kommune. Hver av partene skal stå for 2–3 utstillinger i året. Lokalene er midlertidige og eies av Bærum kommune. Cirkus Xanti arrangerte nysirkusfestival for tredje gang, dette året på Kalvøya i juni. Innholdsmessig var festivalen meget bra, men kunne vært besøkt av flere. Markedsføringen av festivalen kan bli bedre, og festivalen bør knyttes opp til byfesten eller andre større arrangementer i området dersom den skal videreføres. Etter første hele driftsår i Bærum idrettspark er tilbakemeldingene fra brukerne svært gode. I snitt har anlegget ca. 700 brukere daglig. «Åpen hall» på fre-
Foto: Søren Meisner
dager og i ferier samler 300–400 personer i alle aldre. Kunstisbanen har også økt tilbudet til «uorganisert aktivitet» på grunn av økt etterspørsel. Det er avviklet flere større arrangementer i ulike idretter, som ungdomsmesterskap i friidrett med over 800 deltagere og superfinale i World Cup-serien i «Street Workout» med deltakere fra hele verden. Nye utendørsanlegg er ferdigstilt: baseball-, cricket-, fotball-, sandvolleyball-, streetbasket- og inline hockeybane. Tufteparken, et utendørsanlegg for egentrening, er også ferdig. Jar isforum for ishockey og curling har vært gjennom første driftsår. Ishockeyanlegget er svært godt besøkt, mens curlingisen har plass til flere brukere. Anlegget har noen økonomiske utfordringer og er i dialog med kommunen vedrørende dette. Nadderud Arena hadde offisiell åpning 08.02.2015. Det er nedlagt et stort arbeid i forbedringer i skiløypenettet, og spesielt løypa fra Lommedalen skole og områder i Vestmarka er utbedret. Det prepareres 140 km skispor, skileikanlegg og 30 naturisbaner. Det er tilrettelagt løyper til over 20 større renn og i tillegg flere barneskirenn. Utbedringer og utvikling av anlegg er blitt gjort på Øvre Toppenhaug, med nytt lysanlegg som forlenger fotballsesongen og utvider brukstiden som skøy-
tebane, samt ny basketballbane på idrettsplassen ved Haslum skole. Ny temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2015–2018 ble vedtatt i kommunestyret. Planen inneholder visjon, mål og handlingsplaner for anlegg og aktivitet, og gir dermed føringer for arbeidet på dette området i neste fire årsperiode. Det er et utstrakt samarbeid mellom kommunen, Bærum Idrettsråd og idrettslag. Idrettslagene mottar informasjonsbrev hvert kvartal om aktuelle saker, og det er avviklet flere brukermøter i forbindelse med fordeling av brukstid på anlegg, plansaker, ulike prosjekter og driftsutfordringer på anlegg. Det ble fremmet 48 søknader om spillemidler på ulike idretts-, friluftlivs- og nærmiljøanlegg, med en byggekostnad på 698 mill. kroner og en søknadssum på vel 78 mill. Kommunen mottok 29,5 mill. i spillemidler til kommunale og idrettslagseide anlegg. Den oppblåsbare lekeparken ved Kadettangen ble satt ut i slutten av juni. Det varme sommerværet førte til at tilstrømmingen til parken ble ekstremt stor. Av sikkerhetsmessige grunner ble anlegget fjernet tidligere enn planlagt, for ikke å risikere sikkerheten for de badende.
ÅRSRAPPORT 2014
59
Foto: Ragnhild I Hoem
Økonomisk driftsresultat Mill. 2014-kr Brutto driftsutgifter
Vedtatt
Revidert
Disp.
Sum til
Års-
Årsavvik
Årsavvik
budsjett
budsjett
fondsm.
disp.
regnskap
i mill. kr
i%
226,9
359,2
1,5
360,7
337,9
22,8
6,3
herav lønn andre utgifter
88,4
92,2
0,0
92,2
91,8
0,4
0,5
138,5
266,9
1,5
268,4
246,1
22,4
8,3
47,3
48,5
0,0
48,5
53,1
4,6
9,5
179,6
310,7
1,5
312,2
284,8
27,4
8,8
Driftsinntekter Netto driftsutgifter
Kultur og fritid har et mindreforbruk på 27,4 millioner kroner. Etter avsetning til bundne fond, er mindreforbruket på 26,4 mill. som i hovedsak gjelder Nadderud Arena AS. I løpet av 2014 oppstod usikkerhet omkring aksjeselskapets merverdiavgiftsposisjon og hvor store midler som kunne hentes inn gjennom merverdiavgiftskompensasjon og fradrag for inngående avgift. For å sikre likviditeten foreslo Rådmannen i Økono-
mimelding II å forskuttere utgifter til merverdiavgift med 25 mill. Betalingsplanen (plan for utbetaling av månedlige tilskudd til aksjeselskapet) fordret ikke at kommunen brukte av disse 25 mill. i 2014. Dermed står midlene ubrukt ved årsskiftet. Avklaring og avregning forventes i 2015. Resterende mindreforbruk gjelder tilskudd til kulturformål innvilget i 2014, med utbetaling i 2015, samt innsparing på generell drift.
Investeringer Ferdigstilte prosjekter 2014 Mill. kroner Kulturhusets prøvescene (Underhuset)
Samlet budsjettramme for prosjektet
Samlet forbruk for prosjektet
46,8
39,8
Ny vannsklie Nadderud svømmehall
6,4
4,0
Alternative energikilder
2,0
0,4
Kulturhusets nye prøvescene (Underhuset) sto ferdig til høstsesongen 2014. Arkitektkontoret Snøhetta har videreført arkitekturen fra Kulturhuset. Prøvescenen brukes både som prøvescene for produksjoner så vel som til publikumsforestillinger. Scenen gir mulighet for alle typer forestillinger, inkludert klassisk musikk og samtidsdans, som er Kulturhusets satsingsområder. Mindreforbruket gjelder påløpte, men ikke regnskapsførte utgifter, som vil bli belastet i 2015. Ny vannsklie i Nadderud svømmehall på 55 meter er etablert for både lek og konkurranser med tidta60
ÅRSRAPPORT 2014
king. Vannsklien, som er den første i Bærum, utgjør et nytt aktivitetstilbud for barn og unge og er allerede et populært tilbud. Alternative energikilder har en årlig bevilgning på 2,0 millioner kroner og dekker blant annet tilskudd til idrettslagene til å installere varmepumper (luft til luft). Dette kan gi besparelse for idrettslagene i form av reduserte strømkostnader. Montering av spenningsregulatorer i Rykkinnhallen har redusert energiforbruket på lysanlegget med 30 prosent.
Kirke og andre religiøse formål Formålet er å administrere kommunens forpliktelser overfor Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn, samt for drift av gravplassene og Haslum krematorium. Kommunens forpliktelser overfor Den norske kirke reguleres av kirkeloven § 15. Forpliktelsene overfor andre tros- og livssynssamfunn reguleres av lov
om trudomssamfunn og ymist anna § 19 og lov om tilskott til livssynssamfunn § 3. Bærum kommune har ingen styringsrett overfor Den norske kirke eller andre tros- og livssynssamfunn og kan derfor ikke sette opp mål for disse, men setter opp mål for kommunens rolle overfor alle tros- og livssynssamfunn.
Nøkkeltall Nøkkeltall: Medlemmer og tilskudd 2012
2013
2014
Antall medlemmer i Den norske kirke
81 742
81 945
82 075
Antall medlemmer i andre tros- og livssynssamfunn
12 556
13 811
14 799
472
563
586
Tilskudd per medlem i andre tros- og livssynssamfunn
Antallet medlemmer i Den norske kirke har de siste tre år økt med 0,4 prosent. Tilsvarende har antallet medlemmer i andre tros- og livssynssamfunn de tre siste år økt med nær 18 prosent. Det kommunale
tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn beregnes med noen unntak på grunnlag av de årlige budsjetterte kommunale utgifter til Den norske kirke, fordelt på hvert statskirkemedlem bosatt i kommunen.
Nøkkeltall: Kiste-, urnebegravelser, kremasjoner og gravferdsseremonier Antall
2012
2013
2014
Kistebegravelser
148
130
Urnebegravelser
648
721
643
1 071
1 118
1 062
680
673
629
Kremasjoner, inkl. kremering for Asker og Røyken kommuner, og andre utenbysboende Gravferdsseremonier ved Haslum store og lille seremonirom
Bærum har i alt fem gravplasser med totalt cirka 32 000 graver. Nye gravtyper er generelt godt mottatt i Bærum, og det er økt etterspørsel etter gravlegging i navnet minnelund. Hvert år utløper i gjennomsnitt 800 festeavtaler.
133
Ca. 90 prosent fornyer avtalen for ti nye år. Det er en økende tendens at fester ønsker fornyelse for bare fem år. Etter avtale med Asker kirkelig fellesråd kremerer Haslum krematorium mellom 250 og 300 avdøde fra Asker. Spesialavtalen med Røyken og Hole er avsluttet i 2014.
Viktige resultater Måltabell og resultater Strategiske utfordringer
Arbeidsmål
Resultat 2013
Delmål
Mål 2014
Status pr. 31.12.2014
Brukere
God bruker- medvirkning
Kommunen skal jobbe for et godt og forutsigbart samarbeid mellom Bærum kommune, Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn
Tjenesteproduksjon
Omfang på tjenester tilpasset innbyggernes behov
Sikre ledige graver i et antall tilsvarende 3 % av kommunens totale befolkning
Følge opp ASSS-samarbeidet om lik behandlingspraksis av tilskudd
Gjennomført
Gjennomført
Utarbeide plattform for kommunens samarbeid med Kirken og andre tros- og livssynssamfunn
Gjennomført
Gjennomført
Inngå tjenesteytingsavtale mellom kommunen og Kirkenes fellesråd
Gjennomført
Pågående
Utarbeide en kapasitetsskisse for urnelunden på Fornebu
Gjennomført
Gjennomført. Sak til politisk behandling våren 2015
ÅRSRAPPORT 2014
61
Andre resultater
Avtalen om overføring av alle kirkeeiendommer til de enkelte kirkelige sogn i kommunen ble signert i 2014 med hjemmelsoverføringen av eiendommene til Bærum kirkelige fellesråd. Krematoriet overføres ikke og forblir i kommunalt eie. Etter hjemmelsoverføringen eier ikke kommunen de kirkelige eiendommene. Sektorutvalget har etter høring vedtatt kommunens plattform for samarbeid mellom Bærum kommune og Den norske kirke og andre trossamfunn. Plattformen bygger på prinsippet om likebehandling av Den norske kirke og andre trossamfunn, og skal sikre likebehandling av Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn i forbindelse med beregning av kommunale tilskudd. Bærum kirkelige fellesråd kan fritt velge mellom tjenesteytingsavtale med kommunen eller å få utbetalt tilskudd tilsvarende verdien av disse tjenester. I en vekstkommune er det en konstant utfordring å sørge for tilstrekkelig antall ledige graver til kommunens innbyggere. Gravferdslovens krav er at det til
enhver tid skal være ledige opparbeidete graver tilsvarende minimum tre prosent av kommunens befolkning. Kravet er i dag oppfylt, men for å dekke framtidig befolkningsvekst foreslås nytt gravplassareal på Dæhlimosen. Foreslått areal ligger innenfor markagrensen, og behandles i forbindelse med utredning av kommuneplanens arealdel. I Bærum er drift og forvaltning av kommunens fem gravplasser og Haslum krematorium overført fra Bærum kirkelig fellesråd, med hjemmel i § 23 i gravferdsloven. Det er et kontinuerlig behov for å oppgradere og rehabilitere gravplassene for å sikre gjenbruk av gravene. I henhold til gjeldende rehabiliteringsplan for perioden 2012–2015 bruker kommunen årlig ca. 1,5–2 mill. kroner til rehabilitering. På Tanum kirkegård ble det etablert navnet minnelund i 2014. Den er rustet opp og utvidet med antall navnepåføringer for å sikre videre tilbud. Høsten 2014 kunne kommunen ta i bruk den nyetablerte navnede minnelunden på Steinsskogen gravlund. De første gravene der ble tatt i bruk umiddelbart etter markeringen.
Økonomisk driftsresultat Mill. 2014- kr
Vedtatt
Revidert
Disp.
Sum til
Års-
Årsavvik
Årsavvik
budsjett
budsjett
fondsm.
disp.
regnskap
i mill. kr
i%
Brutto driftsutgifter
82,0
86,1
0,6
86,7
96,8
-10,1
-11,6
herav lønn
13,2
14,5
0,0
14,5
14,1
0,4
2,6
68,8
71,6
0,6
72,2
82,7
-10,5
-14,5
Driftsinntekter
andre utgifter
16,5
17,4
0,0
17,4
24,1
6,7
38,6
Netto driftsutgifter
65,5
68,7
0,6
69,3
72,7
-3,4
-4,9
Kirke og andre religiøse formål fikk et merforbruk på 3,4 millioner kroner. Korrigert for renteinntekter, renteutgifter og avsetning til bundne fond er merforbruket på 3,5 mill. Av dette er et merforbruk på 6,7 mill. knyttet til utbetaling av tilskudd til andre trossamfunn, som følge av at kapitalutgifter feilaktig ikke er blitt inkludert i grunnlaget for beregning av tilskuddene hvor 0,7 mill.
gjelder regnskapsåret 2014, og 6,0 mill. gjelder avsetning av skyldig beløp for årene 2010–2013 som skal utbetales i 2015. Det er et mindreforbruk på 2,9 mill. vedrørende forvaltning, drift og vedlikehold av kirkebygg og presteboliger. Resterende mindreforbruk på 0,4 mill. gjelder innsparinger på lønn og drift, samt noe høyere inntekt på kremasjon.
Investeringer Ferdigstilte prosjekter 2014 Grinilunden kirke Orgel kirker *
Samlet budsjettramme for prosjektet
Samlet forbruk for prosjektet
20 000
19 948
350
350
* Prosjektet inngår i en samlebevilgning hvor kommunen bidrar med 65 prosent og kirken med 35 prosent.
Grinilunden kirke er totalrehabilitert både inn- og utvendig. Den gamle kirkesalen er revet, og det er bygget en ny sal som rommer 250–350 personer. Kirken
62
ÅRSRAPPORT 2014
sto ferdig til gudstjeneste 23.03.2014. Nytt elektronisk orgel er også på plass i Grinilund kirke.
Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø
Foto: Siri Anne Bjørnbakken.
Programområder omfatter følgende resultatområder: plansaksbehandling, naturforvaltning og friluftsliv, rekreasjon i tettsted, bygge- og delesaksbehandling, kart og oppmåling, kulturminnevern, tilrettelegging og bistand for næringslivet, kommunal næringsvirksomhet, landbruksforvaltning og eierseksjonering. Dette området har ansvaret for å utarbeide plangrunnlag, løpende plan- og byggesaksbehandling og forvaltning av land- og vannarealer og bidra til en god og ønsket samfunnsutvikling i kommunen. Plan- og byggesaksbehandlingen skal bidra til å
sikre en god og ønsket samfunnsutvikling. Utviklingen skal være bærekraftig og avveie hensyn til vern av natur- og kulturverdier, gode bo- og oppvekstmiljøer, estetikk og tilrettelegging for bolig og næringsutvikling og klimavennlige transportløsninger med økt fokus på sykkel og gange. Natur-, landbruks- og kulturminneverdiene skal forvaltes slik at dagens og kommende bæringer kan leve i en kommune rik på opplevelser. Folkehelsen skal fremmes ved sikring og tilrettelegging av gode rekreasjonsområder nær der folk bor.
Nøkkeltall Nøkkeltall: Plansaker med mer Plansaker i plan- og miljøutvalget
2012
Planer sluttbehandlet i planutvalget
5
Planer sluttbehandlet i kommunestyret Saker behandlet administrativt
2014 13
10 2012
Antall byggesaker behandlet Klagebehandling
2013
8 2013
1 321 2012
5 18 2014
1 366 2013
1 386 2014
Klage trukket/avvist/søknad endret
11
9
15
Vedtak omgjort administrativt
15
11
14
Vedtak omgjort av planutvalget
35
38
39
91
106
103
152
171
171
Vedtak fastholdt, saken sendt fylkesmannen* Sum klagesaker Dele- og seksjoneringssaker Antall delesaker behandlet
2012
2013
2014
100
123
131
Antall seksjoneringssaker behandlet
81
95
90
Antall adresseringssaker
76
92
117
332
598
552
Antall oppmålingssaker (utstede målebrev)
* Av de 103 sakene som er sendt fylkesmannen, er 17 saker sendt direkte fra administrasjonen som følge av forenklet klagehandling som trådte i kraft 01.07.2014 (7 saker i 2013). Fylkesmannen har behandlet 97 klager og omgjort 23, dvs. 23,7 % (29 % omgjøring i 2013).
ÅRSRAPPORT 2014
63
Viktige resultater Måltabell og resultater Strategiske utfordringer
Arbeidsmål
Delmål
Resultat 2013
Mål 2014
Status pr. 31.12.2014
Brukere *)
Tilstrekkelig kvalitet
Forenklet klagesaksbehandling - færre klagesaker til politisk behandling
Sak til planutvalget om delegert fullmakt mht. visse typer klagesaker
Gjennomført
Opparbeide 2 turveier hvert år. I 2014 Slalåmveien og Angerstveien (antall turveier, aggregerte tall)
2
2
Gjennomført, men opparbeidet turvei langs Sandvikselva i stedet for Angersveien
Utarbeide grøntstrukturplan, behovsbeskrivelse for lekeplasser, turveier og parker, som innspill til kommuneplanen
Gjennomført
Gjennomført
Opparbeide turveier og utbedre parker i et folkehelseperspektiv
God brukermedvirkning
Årlige dialogmøter og kurstilbud til brukergrupper
Gjennomført
Dialogmøte for plan- og bygningstjenesten
Gjennomført
Gjennomført
Opplæringstilbud overfor søkere for å få bedre søknader
Gjennomført
Gjennomført
Tjenesteproduksjon
God ressursutnyttelse
Effektiv byggesaksbehandling: 12 ukersaker skal behandles på 7 uker eller mindre (målverdi er antall uker)
7,1
8,0
Gjennomført
Omfang på tjenester tilpasset innbygg. behov
Redusere energibruk og klimagassutslipp
Sikre god forvaltning av natur-, landbruksog kulturminneverdiene
Gjennomføre LEAN-prosjekt på byggesak
Mål oppnådd. LEAN-prosjekt iverksatt. Behandlingstid alle saker er redusert
Andel gjennomførte til i energi- og klimahandlingsplanen
70 %
Oppnådd i over 80 % av tiltak iht. planen
Andel av alle vedtatte reguleringsplaner som skal inneholde energiredegjørelse
90 %
Oppnådd for aktuelle reguleringsplaner
Sikre biologisk mangfold og bekjempelse av fremmede arter ved å luke bort fremmede arter på Fornebu (antall ukesverk)
15
15
15
*) Iht. politisk vedtak ikke gjennomført brukerundersøkelser i 2014. Måltall og resultater for dette utgår derfor.
Andre resultater
Rådmannen la frem forslag til kommuneplanens arealdel før sommeren 2014. Arealdelen fulgte opp arealstrategien som ble vedtatt oktober 2013. Vedtatt arealstrategi innebærer at veksten primært skal komme på Fornebu, i Sandvika og i områder som har nærhet til kollektivknutepunkt. Arealplanen var på høring frem til jul 2014. Det kom inn over 200 innspill. Planen forventes å bli behandlet av kommunestyret før sommeren 2015. Kommunedelplan for ny E18 ble vedtatt i juni, og følges nå opp av reguleringsplaner for første etappe Lysaker-Ramstadsletta. For Bærum er ny E18 et viktig miljøtiltak. Av hensyn til støy og støvplager er det meste
64
ÅRSRAPPORT 2014
av veien lagt i tunnel. Statens Vegvesen anslår at oppstart av arbeidene på ny E18 kan skje høsten 2018. For E16 foreligger nå regulering for hele traseen i Bærum. Arbeidene Kjørbo-Vøyen startet opp januar 2015. Det foregår parallelt planarbeid for Ringeriksbane og E16 i Hole og Ringerike I 2014 ble siste delstrekning av gang- og sykkelvei langs Griniveien lagt ut på høring. Gang- og sykkelvei her er høyt prioritert i sykkelstrategien for Bærum. I oktober 2014 åpnet Kolsåsbanen helt frem til Kolsås stasjon. Passasjerene strømmet til det reetablerte tilbudet. Kommunen har hatt et omfattende arbeid med å forberede forslag til reguleringsplan for Fornebubanen.
Planforslag ble lagt ut på høring vinteren 2015. I november 2014 åpnet ny hurtigbåtlinje mellom Fornebu og Aker brygge. Båten har avganger hver halvtime på morgenen og ettermiddagen i begge retninger, og turen tar kun 12 minutter. Båtforbindelsen gjør at den anstrengte trafikksituasjonen på vegnettet i rushtiden bedres. Drammensbanen har vært stengt for oppgradering og utbedring av stasjonene Stabekk, Høvik og Blommenholm. Disse områdene vil få et bedre tilbud når arbeidene avsluttes i 2015. På Fornebu er mangelen på et godt kollektivtilbud prekært. Buss alene gir ikke et godt nok tilbud. Kommunen har presset på for å få fortgang i realisering av Fornebubanen. I samarbeidet med Oslo kommune er kommunedelplan for Lysaker/ Sørkedalsvassdraget lagt frem til politisk sluttbehandling. Det gjenstår nå kun noen få avklaring med fylkesmannen knyttet til grensedragning mellom verneområde og boligtomter. Kommunedelplanen for Tanumplatået/Hornimarka har vært på høring og ble vedtatt tidlig i februar 2015. Når ny E16 Kjørbo-Wøyen er ferdig 2018/19 kan Hamangområdet åpnes for en omfattende byutvikling. Rådmannen har i samarbeid med grunneierne igangsatt arbeid med områdeplan. Første fase med idékonkurranse om utforming (Europan) ble gjennomført 2013 og er fulgt opp i 2014 med konkret planarbeid med sikte på vedtak av plan i 2015/16. Områderegulering for Sandvika øst forelå like før jul 2013 og har vært på høring våren 2014. Det er igangsatt et eget arbeid med Veiledendeplan for offentlig rom (VEPOR) for å få konkretisert kvalitet og kostnadsrammer for nødvendige investeringer i offentlige rom i Sandvika øst. Dette vil danne grunnlag for kommende utbyggingsavtaler og vil også være en viktig premiss for sluttbehandling av områdereguleringen i 2015/16. Arbeidet med områderegulering for Høviksenter og for Fossum er videreført i 2014. Videre er områdeplan for Stabekk igangsatt. Plan- og bygningstjenesten behandler løpende cirka en 30–40 reguleringsforslag, de fleste er privat initiert. Byggesak benytter LEAN som verktøy og fortsetter arbeidet med å effektivisere for å redusere saksbehandlingstiden. Vestfjorden byggtilsyn, som er en del av byggesak, har hatt 76 ordinære tilsyn og 15 inspeksjonstilsyn i Bærum Kommune og 78 tilsyn i Asker, Røyken, Lier og Sande i 2014. Byggesak har satt av ett årsverk spesielt for oppfølging i ulovlighetssaker. Bærum kommune har vært aktiv deltaker i Framtidens byer. De viktigste resultatene er omtalt i miljøkapitlet. Programmet som omfatter de 13 største byområdene, ble avsluttet i 2014. SmartCity Bærum er et partnerskap mellom kommunen og næringslivet i Bærum. Målet er å redusere energibruk og klimagassutslipp gjennom felles prosjekter og samarbeid. Smart City Bærum er i god drift og har bl.a levert en rapport på integrerte transportløsninger for Fornebu
Bærum kommune ble partner i FutureBuilt-programmet fra juni 2012. Future Built er et tiårig (2010-2020) program med en visjon om å utvikle klimanøytrale byområder og arkitektur med høy kvalitet. Målet er å realisere en rekke forbildeprosjekter – både byområder og enkeltbygg – med lavest mulig klimagassutslipp, og som samtidig bidrar til et godt bymiljø. Powerhouse Kjørbotangen er det første FutureBuilt-prosjektet i Bærum. Bærum kommune er vertskommune for felles vannforvaltning for kommunene som har nedslagsfelt for vann som renner til indre Oslofjord, unntatt Oslo havn og Bunnefjorden. Prosjektområdet Bærum deltar i, og er vertskommune for, er vannområde Indre Oslofjord Vest. Vannområdet er i større sammenheng en del av vannregion Glomma og målet er å oppnå god økologisk og kjemisk tilstand i alle vannforekomster innen 2021. Sektorutvalg miljø, klima og kommunalteknikk ble orientert i desember 2014 om det videre arbeidet med tiltaksprogrammet og forvaltningsplanen for vannområdet og vannregionen. Bærum kommunes arkitekturpris for 2014 er tildelt Knut Hjeltnes Sivilarkitekter MNAL AS, for Åsveien 17. Tiltakshaver er Marianne Wiborg Møller og Ketil E. Bøe. Det arbeides kontinuerlig med å sikre og tilrettelegge for grøntarealer og turveier, i tillegg til å drifte eksisterende grøntanlegg i kommunen. Ny «Temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2015 – 2018» vedtatt av Kommunestyret gir føringer for neste fireårsperiode. Kommunen drifter 730 anlegg tilsvarende et areal på cirka 8 150 daa. I 2014 fikk lekeplassene Jongskollen, Bjerkoddveien og Sleiverud nye lekeapparater og nytt møblement. På Jongskollen ble det også plantet inn en del nye trær. Årlig gjennomføres kontroll av alle lekeplassene Parkavdelingen har ansvaret for. Alle feil som ble avdekket i rapporten ble utbedret. Det er gitt etablererstipend til oppstart av glutenfritt bakeri/utsalg på Frogner gård i vestre Bærum. Det er laget nye 4-årige tiltaksstrategier for prioritering av statlige midler til nærings- og miljøtiltak i jord- og skogbruk. Det er også laget en brosjyre om Landbruket i Bærum - historikk, status og utfordringer. Skogbruksplanen for Bærum er under arbeid. Avvirkningen i skogene i Bærum har vært på nivå med foregående år – ca. 11 000 m3. Aktiviteten i ungskogpleien, avstandsregulering og planting, har vært tilsvarende høy. Fra august har Asker opprettet eget landbrukskontor. Dagsturhyttene har hatt i overkant av 800 åpningsdager, med et gjennomsnittlig besøkstall på om lag 200 gjester per åpningsdag. Dagsturhyttene er et viktig bidrag til økt fysisk aktivitet og bedre folkehelse. Marka er en veldig viktig arena for friluftslivet, en sti i Kolsåsområdet hadde nærmere 80 000 passeringer i løpet av 2014. Skjærgårdstjenesten er et interkommunalt samarbeid mellom Asker, Nesodden, Oslo og Bærum kommuner
ÅRSRAPPORT 2014
65
friluftsråd, Miljødirektoratet ved Statens naturoppsyn og Bærum kommune. Johanna II gir mannskapet tryggere og mer hensiktsmessige arbeidsforhold.
med primæroppgave å legge til rette for friluftsliv på sjøen i våre områder. Skjærgårdstjenesten nye båt, overlevert i juli, ble anskaffet i samarbeid med Oslofjordens
Økonomisk driftsresultat Mill. 2014-kr
Vedtatt
Revidert
Disp.
Sum til
Års-
Årsavvik
Årsavvik
budsjett
budsjett
fondsm.
disp.
regnskap
i mill. kr
i%
Brutto driftsutgifter
199,2
207,7
3,3
211,0
210,6
0,5
0,2
herav lønn
107,7
114,9
0,0
114,9
111,5
3,4
3,0
91,5
92,8
3,3
96,1
99,0
-2,9
-3,0
112,4
113,3
0,0
113,3
116,9
3,6
3,1
86,9
94,4
3,3
97,7
93,7
4,0
4,1
andre utgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter
Programområdet hadde et mindreforbruk på 4,0 millioner kroner. Korrigert for avsetning til ubundet fond og bundet fond, har området et mindreforbruk på 2,9 mill. Mindreforbruk er knyttet til tilrettelegging og bistand for næringslivet, og skyldes at det er uklart om Entra kan fakturere voksenopplæringens leieavtale i Kunnskapssenteret med mva. Kommunen har driftsansvaret for to offentlige toaletter, utgiftene som tidligere er dekket ved kom-
munens inntjening på næringsavfall. Etter endring i Skatteloven er kommunene med virkning fra regnskapsåret 2014 blitt skattepliktige for næringsavfallet, disse inntekter dekker ikke lengre utgiftene knyttet til offentlige toaletter. I henhold til selvkostberegninger hadde Byggesak i 2014 et regnskapsmessig driftsunderskudd på 1,3 mill. Driftsunderskuddet avregnes mot bundet selvkostfond for Byggesak. Per 31. desember 2014 hadde Byggesak et negativt fond på 0,9 mill.
Investeringer Ferdigstilte prosjekter 2014 Mill. kroner Elvepromenade ved Løkketangen *
Samlet budsjettramme for prosjektet
Samlet forbruk for prosjektet
15,1
15,1
Forprosjekt elvepromenaden Brambanigåren – Rigmorbygga *
1,1
1,1
Båt skjærgårdstjenesten
0,7
0,8
Gang- og sykkelvei gjennom Hagabråten
6,0
4,3
Brambanigården avfallsrom *
1,0
1,0
* Prosjektene inngår som en del av en samlebevilgning
Elvepromenaden ved Løkketangen fra Rønne elv til Løkkehaven ble åpnet våren 2014. Forprosjekt elvepromenade fra Brambanigården til Rigmorbrygga er utarbeidet. Ny båt til skjærgårdstjenesten ble i juli overlevert til en kostnad på 3,4 mill. Merforbruket skyldes primært at salgssummen av gammel båt, «Johanna», ble lavere enn budsjettert. Gang- og sykkelvei gjennom Hagabråten er oppgradert fra turvei- til gang- og sykkelvei standard. Mindreforbruket skal dekke ikke mottatte fakturaer for utført arbeid i 2014. Brambanigården avfallsrom. Utfordringene med økende avfallsmengder fra leietakerne i Brambani-
66
ÅRSRAPPORT 2014
kvartalet er løst ved etablering av et integrert avfallsrom i Brambanigårdens kjeller. Avfallsrommet har eget kjølerom for matavfall, egen papp-presse, samt mulighet for vasking av avfallsrommets løse containerne. Utvendige containerne er fjernet, og ledige areal kan brukes til ny virksomhet. Arbeidene med utfylling av Kadettangen er påbegynt med tildekking av forurenset sjøbunn, og avtale med Statens vegvesen om mottak av tunnelmasser fra E16 fra våren 2015 er inngått.
Brann- og ulykkesvern Brann- og ulykkesvern skal sikre brannberedskap og forebygge branner og andre ulykker. Oppgavene iva-
retas av Asker og Bærum brannvesen interkommunale selskap (IKS), forkortet til ABBV.
Nøkkeltall Nøkkeltall Brannberedskap
2012
2013
Reelle bygningsbranner i Bærum
38
31
55
Antall omkomne i brann i Bærum
0
0
3
63
97
118
Trafikkulykker i Bærum
*)
Antall omkomne i trafikkulykker i Bærum Totalt antall utrykninger i Asker og Bærum2 - herav falsk eller unødig brannalarm (Asker og Bærum**)
0
0
1
3 224
3 710
3 992
1 161
Brannforebyggende virksomhet
1 231
2012
1 431
2013
2014
Tilsyn særskilte brannobjekter i Bærum
354
346
358
Tilsyn særskilte brannobjekter (Asker og Bærum)2
520
512
538
18 025
17 627
16 992
8 860
7 732
7 967
Antall feide piper / besøkte pipeløp i Bærum Antall tilsyn i boliger i Bærum *)
2014
Trafikkulykker i Bærum hvor ABBV har rykket ut. **) Har ikke tall for bare Bærum
Viktige resultater Måltabell og resultater Strategiske utfordringer
Arbeidsmål
Resultat 2013
Delmål
Mål 2014
Status pr. 31.12.2014
Brukere
Tilstrekkelig kvalitet
Avklare plassering av ny brannstasjon i nordøst i kommunen (erstatning for Bekkestua brannstasjon)
Fremme alternative tomter/plasseringer til avklaring i forbindelse med kommuneplanens arealdel
-
Gjennomført
Gjennomført
Tjenesteproduksjon
Omfang på tjenester tilpasset innbyggernes behov
Opprettholde et godt brann- og redningsvesen gjennom å bygge ny brannstasjon på Fornebu
Overta tomten des. 2015 og bygge ny stasjon innen utgangen av 2016
-
I handlingsprogrammet for 2015–2018 ble det planlagt for at ny brannstasjon skal ferdigstilles i løpet av 2019. Andre resultater
I 2014 omkom fire personer i boligbranner i Asker og Bærum, hvorav tre i Bærum. Når det gjelder trafikkulykker, omkom en i Bærum. Dette er høye tall, da kommunene har en policy om ingen omkomne i brann og trafikkulykker.
Til sammen var det 55 bygningsbranner i Bærum i 2014. De samlede brannskadene for Asker og Bærum anslås til ca. 52 millioner kroner i 2014. Prosjekt «Trygg hjemme» er etablert som et fast samarbeid mellom Asker kommune, Bærum kommune og brannvesenet for å unngå at personer i risikogruppene dør i branner.
Økonomisk driftsresultat Mill. 2014-kr Brutto driftsutgifter herav lønn andre utgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter
Vedtatt
Revidert
Disp.
Sum til
Års-
Årsavvik
Årsavvik
budsjett
budsjett
fondsm.
disp.
regnskap
i mill. kr
i%
81,8
81,8
0,0
81,8
79,9
1,9
2,3
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
81,8
81,8
0,0
81,8
79,9
1,9
2,3
7,4
7,4
0,0
7,4
7,1
-0,3
-4,1
74,4
74,4
0,0
74,4
72,8
1,6
2,1
ÅRSRAPPORT 2014
67
Feiing hadde et driftsunderskudd på 0,4 mill. Driftsunderskuddet dekkes av bundet selvkostfond. Per 31. desember 2014 har feiing et selvkostfond på 0,9 mill.
Mindreforbruk er på 1,6 mill. Korrigert for bruk av bundet fond er mindreforbruket på 1,5 mill. Mindreforbruket er knyttet til brannberedskap, og skyldes lavere overføringer til Asker og Bærum brannvesen i 2014.
Samferdsel Samferdsel har ansvar for parkering, trafikksikkerhet, framkommelighet, drift, vedlikehold og forvaltning av det kommunale veinettet og kommunens havnedistrikt. Dette omfatter blant annet å: • drive og vedlikeholde kommunale veier, havner, parkeringsanlegg og torg
• gjennomføre trafikksikkerhets-, kollektiv- og miljøtiltak • være kommunens vei- og trafikkfagetat for reguleringsplaner og byggesaker • håndheve parkeringsforskriftene
Nøkkeltall Nøkkeltall: Samferdsel Havn og havnedistrikt
2012
Båtanløp – bulk (antall båter)
2013 16
Båtanløp – cruisetrafikk (antall båter)
2014 8
26
20
2012
2013
Antall trafikkulykker
63
97
Herav dødsulykker
0
0
Trafikksikkerhet - ulykkestall
Trafikksikkerhet – andel av investeringsbudsjettet Fysiske trafikksikkerhetstiltak Planlegging/prosjektering Kollektiv, beløp i hele kroner Kollektivtiltak – kommunalveier **
2012
2013
Kommentarer 11 20 483 tonn 17
2014 Kommentarer 85 * 1 * 2014
Kommentarer
99,5 %
88,1 %
81,3 %
0,2 %
11,9 %
19,7 % Økt på grunn av flere forprosjekter i egen regi
2012
2013
2014
Kommentarer
87 000
18 000
412 000 0 % tilskudd
Kollektivtiltak – universell utforming
526 000
683 000
281 000 0 % tilskudd
Sommervedlikehold
2012
2013
2014
Kantklipping, antall prosent utført Kvisting Sentrumsvedlikehold Sluktømming Vårfeiing Vintervedlikehold
Kommentarer
100 %
50 %
95 %
100 %
100 % ***
100 %
100 %
100 % ***
88 %
75 %
85 % ***
100 %
100 %
100 % ***
2012
2013
100 %
2014
Kommentarer
Antall brøyterunder hovedveier
25
22
28 Gj.sn. siste 5 år = 27
Antall brøyterunder boliggater
18
10
19 Gj.sn. siste 5 år = 15
Antall strørunder
19
19
17 Gj.sn. siste 5 år = 17
Antall saltrunder
92
95
90 Gj.sn. siste 5 år = 90
Veidekkefornyelse Reasfaltering, antall kilometer vei Innfartsparkering langs T-banestrekningene i Bærum
2012 12,2 2012
2013 13,0 2013
2014
Kommentarer
3,6 2014
Bil
732
732
1 052
Sykkel
300
300
447
Kommentarer
* Politirapporterte ulykker med skadde og drepte ** I 2013 ble det kun utført universelle utformingstiltak knyttet til bussholdeplasser *** Relatert til vedlikeholdsstandarden
68
ÅRSRAPPORT 2014
Viktige resultater Måltabell og resultater Strategiske utfordringer
Arbeidsmål
Delmål
Resultat 2013
Mål 2014
Status pr. 31.12.2014
Brukere
Tilstrekkelig kvalitet
Oppnå best mulig veivedlikeholdsstandard på de kommunale veiene, i forhold til budsjettet
Revidere veivedlikeholdsstandarden
Gjennomført
Gjennomført
Tjenesteproduksjon
God ressurs-utnyttelse
Effektiv tjenesteproduksjon for de kommunale veiene
Tjenestestedet skal delta i LEANprogrammet i 2013 og 2014
Gjennomført
Gjennomført
Andre resultater
Ulykkestallene holder seg på et nokså stabilt nivå. Dødsulykken i 2014 skjedde på E16 i et fotgjengerfelt. Kommunen styrket i 2014 arbeidet med å få flere til å sykle. Det ble opprettet en egen stilling og det skal legges frem en egen sykkelstrategi. Hovedsykkelveinettet i Bærum går langs fylkesveiene og kommunens rolle er å være pådriver, blant annet ved å gjennomføre forprosjekter og reguleringsplaner. I 2014 ble ny sykkelparkering anlagt i Sandvika og tre servicestativer ble utplassert i Sandvika, Lysaker og Bekkestua. I 2015 starter arbeidet med bygging av sykkelvei langs Griniveien og flere reguleringsplaner avsluttes, blant annet for sykkelvei i Professor Kohts vei. Fornying av skilting av hovedsykkelveinettet langs E18, Bærumsveien og Ringeriksveien-Skuiveien. Veidekket på kommunale veier holder en god standard. Få veier har blitt reasfaltert i 2014 på grunn av svært høyt aktivitetsnivå i 2013. Vinterdriften gjennomføres i hovedsak i henhold til ny vedlikeholdsstandard. Dette innebæ-
Økonomisk driftsresultat Mill. 2014-kr
Vedtatt budsjett
Revidert budsjett
rer opphør av blant annet vinterdrift av enkelte trapper og gangveier. Målet for sommervedlikehold ble i hovedsak oppnådd. Det ble tømt 2 700 sluk i 2014, 500 sluk færre enn planen. Målet om å tømme 500 særskilte problemsluk hvert år ble ikke nådd i 2014. Innfartsparkeringsplasser for bil og sykkel langs Røabanen og Kolsåsbanen er blitt gradvis utbygget. I 2014 ble Kolsåsbanen fullført og det er nå i overkant av 1 000 parkeringsplasser for bil og ca. 450 sykkelparkeringsplasser langs de to banestrekningene. I desember 2015 forventes åpning av jernbanestasjonene på Stabekk, Høvik og Blommenholm. Langs Drammensbanen innenfor Bærum kommune vil det da være 972 bilparkeringsplasser og 387 sykkelparkeringsplasser. Sektorutvalg MIKK vedtok i 2014 en innfartsparkeringsstrategi som følges opp løpende. Tømming av søppelkasser og søppelplukking i sentrumsområdene dekkes av renovasjonsgebyret, som for 2014 utgjorde 1,5 millioner kroner.
Disp. fondsm.
Sum til disp.
Årsregnskap
Årsavvik i mill. kr
Årsavvik i%
Brutto driftsutgifter
96,1
98,5
0,0
98,5
101,2
-2,7
-2,8
herav lønn
24,7
25,5
0,0
25,5
24,8
0,6
2,5 -4,6
71,4
73,0
0,0
73,0
76,4
-3,4
Driftsinntekter
andre utgifter
41,3
42,9
0,0
42,9
46,6
3,6
8,4
Netto driftsutgifter
54,8
55,5
0,0
55,5
54,6
0,9
1,6
Samferdsel hadde i 2014 et mindreforbruk på 0,9 millioner kroner, av dette er 0,3 mill. avsatt til bundet selvkostfond for havnevesenet. Per 31. desember 2014 har havnevesenet et fond på 0,7 mill. Veidrift og vedlikehold har hatt merforbruk knyttet til
sommerdrift. Utgifter til vinterdrift ble som budsjettert. Deler at merforbruket er dekket av merinntekt knyttet til refusjoner og gravetillatelser. Utgifter til drift og vedlikehold av vei- og gatelys har vært høyere enn budsjettert.
Investeringer Ferdigstilte prosjekter 2014 Mill. kroner
Samlet budsjettramme for prosjektet
Samlet forbruk for prosjektet
Rehabilitering Kalvøya bru
4,0
5,4
Rehabilitering Løkke bru
2,0
1,7
Ny bru Marstranderveien
4,0
9,4
Ny parkeringsplass Lomviveien
4,0
6,8
Gangkulvert Blommenholm
5,0
5,4
Taxiholdeplass – Willy Greiners vei
7,0
3,1
ÅRSRAPPORT 2014
69
Kalvøya bru ble rehabilitert i 2014. Metall ble overflatebehandlet og det ble lagt ny gangbane i tre. Det billigste tilbudet ble vesentlig dyrere enn opprinnelig kostnadsanslag. Løkke bru (gangbru) ble rehabilitert i 2014. Støpejernskonstruksjonen ble overflatebehandlet og det ble lagt ny gangbane i tre. Ny bru over Marstranderveien ble bygget i kommunal vei over jernbanen i 2014 fordi jernbanen var uten trafikk i forbindelse med rehabilitering av jernbanesporene. Det billigste tilbudet ble vesentlig dyrere enn
opprinnelig kostnadsanslag. Parkeringsplass Lomviveien (utfartsparkeringsplass) ble bygget for besøkende til Storøya. Det billigste tilbudet ble vesentlig dyrere enn opprinnelig kostnadsanslag. Gangkulvert Blommenholm under jernbanen ble ferdigstilt i 2014. Dette er en viktig skolevei. Taxiholdeplass – Willy Greiners vei ble tatt i bruk i slutten av 2014, men blir ferdigstilt i løpet av våren 2015.
Renovasjon og avfall Forurensning og renovasjon har ansvaret for innsamling og behandling av alt husholdnings-avfall i Bærum. Det er henteordning for restavfall, papp/papir/ drikkekartong og for plastemballasje. I tillegg er det returpunkter for glass- og metallemballasje på 45 steder i kommunen. All innsamling er satt ut til eksterne aktører, mens rydding av returpunkter håndteres av
kommunens ansatte. Det er egne returpunkter for farlig avfall på noen bensinstasjoner i Bærum. På Isi avfallsanlegg kan husholdningene og småbedrifter levere avfall som ikke inngår i henteordningen. Anlegget tar imot hageavfall, avfall etter oppussing, ulike møbler med mer.
Nøkkeltall: Avfall Håndtering av avfall
2012
Innsamlet avfall i kommunens systemer, tonn
2013
2014
59 294
61 817
61.421
Antall vogntog med avfall til forbrenningsanlegg
843
894
844
Husholdningsavfall, kg per innbygger
424
415
417
1)
Total mengde husholdningsavfall, tonn
48 509
1)
Farlig avfall
48 400
2012
Innlevert farlig avfall, kg per innbygger Innbyggere per Skvetten-stasjon
49 407
2013
2014
11,2
11,3
12,6
28 630
29 180
39 500
Total mengde husholdningsavfall er sum utsortert avfall og restavfall som er innsamlet eller levert på Isi avfallsanlegg, fratrukket næringsavfall.
1)
Viktige resultater Måltabell og resultater Strategiske utfordringer
Arbeidsmål
Resultat 2013
Delmål
Mål 2014
Status pr. 31.12.2014
Brukere
Tilstrekkelig kvalitet
Antall returpunkt økes slik at alle områder med tett bebyggelse (større butikksentra/ boligområder) får et slikt tilbud
70
ÅRSRAPPORT 2014
Flere returpunkt
5
5–10 stk i løpet av 2013-2014
5
Etablere tilbud for glass-/metallemballasje
5
5–10 stk i løpet av 2013-2014
5
Etablere tilbud for papp/papir/ kartong
0
5–10 stk i løpet av 2013-2014
Ikke oppnådd
Strategiske utfordringer
Arbeidsmål
Resultat 2013
Delmål
Mål 2014
Status pr. 31.12.2014
Tjenesteproduksjon
God ressurs-utnyttelse
Ressursene i restavfallet skal utnyttes gjennom økt utsortering
Utarbeide ny renovasjonsplan
Gjennomført
Vedtatt av kommunestyret 25.02.15
Restavfall, kg per innbygger
Omfang på tjenester tilpasset innbygg. behov
Innføre innsamlingsordning for farlig avfall
Innsamling av avfall skal skje med miljøvennlig drivstoff og etablering av mer effektive kjøreruter
415 kg
< 420 kg
417
Innsamling av papp/papir/kartong
86 %
> 92 %
Ikke Oppnådd. Resultat 85 %
Innsamling av glass- og metallamballasje
66 %
> 80 %
Ikke Oppnådd. Resultat 64 %
Innsamling av plastemballasje
28 %
> 50 %
Ikke Oppnådd. Resultat 32 %
Gjennomføre anbudskonkurranse for innsamling av farlig avfall i 2014
Gjennomført
Under politisk behandling
Kreve miljøvennlige biler ved neste anbud
Gjennomført
Under politisk behandling
Andre resultater
Forslag til ny renovasjonsplan ble vedtatt av kommunestyret i februar 2015 og vil bli iverksatt i løpet av
2015–2016. Eksisterende avtale om innsamling av avfall går ut i juli 2016, og anbud for ny innsamling vil bli utarbeidet i løpet av 2015.
Økonomisk driftsresultat Mill. 2014-kr
Vedtatt
Revidert
Disp.
budsjett
budsjett
103,8
103,9
21,3
21,3
Brutto driftsutgifter herav lønn andre utgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter
Sum til
Års-
Årsavvik
Årsavvik
fondsm.
disp.
regnskap
i mill. kr
i%
0,0
103,9
119,2
-15,3
-14,7
0,0
21,3
28,2
-6,9
-32,2
82,5
82,6
0,0
82,6
91,0
-8,4
-10,2
105,2
105,1
0,0
105,1
122,5
17,3
16,5
-1,4
-1,2
0,0
-1,2
-3,3
2,0
-163,1
Programområdet hadde et regnskapsmessig driftsoverskudd på 3,3 millioner kroner, et avvik i forhold til budsjett på 2,0 mill. Til dekning av felles administrative støttefunksjoner avsettes 1,1 mill. til ubundet disposisjonsfond. Selvkostberegningene viser at renovasjon har et regnskapsmessig driftsoverskudd på 2,0 mill. Driftsoverskuddet avsettes til bundet selvkost-
fond for renovasjon. Per 31.12.2014 har renovasjon et positivt fond på 0,2 mill. Brutto merforbruk er knyttet til vikarer og ekstrahjelp, og høyere utgifter i forbindelse med innsamling og sluttbehandling. Merinntekter er knyttet til årsgebyrene og tilknytningsgebyrene på Fornebu, samt høyere inntekter fra Isi og salg av fraksjoner.
Investeringer Ferdigstilte prosjekter 2014 Mill. kroner
Samlet budsjettramme for prosjektet
Administrasjonsbygg på Isi *) Vektbygg på Isi *)
Samlet forbruk for prosjektet 22,3
22,3
2,7
2,7
Prosjektene inngår som en del av en samlebevilgning
Administrasjonsbygget på Isi er utvidet med større garderober for å gi plass til flere ansatte på Isi avfallsstasjon. Kurs- og konferansedelen er også utvidet.
Samtidig ble resterende administrasjonsbygg rehabilitert. Vektbygget på Isi har fått nytt tak og nye vekter under plattformene.
ÅRSRAPPORT 2014
71
Vann og avløp Formålet er å dekke behov for vann- og avløpstjenester. Det innebærer sikker levering av tilstrekkelig mengde drikkevann med god kvalitet, og trygg opp-
samling, transport og rensing av avløpsvann. Resultatene er i hovedsak i samsvar med mål og forventninger.
Nøkkeltall Nøkkeltall: Vann og avløp Vannforsyning
Enhet
Totalt kjøpt vannmengde
2012
2013
2014
mill. m3
13,3
13,2
12,9
timer
18 139
12 958
9 695
Innbyggertimer uten vann – ikke varslet Vannprøver med tilfredsstillende kvalitet
%
100
100
100
Lekkasjer i hovedledninger *
antall
52
31
55
Lekkasjer i private ledninger
antall
84
55
78
Avløp
Enhet
2012
2013
2014
Totalt leverte vannmengder VEAS
mill. m3
23,0
21,0
23,4
Fosforutslipp fra lokale overløp **
kg
270
270
527
antall
20
26
24
Kloakkstopp
* Mange små lekkasjer, ingen store. ** Økt fosforutslipp fra lokale overløp skyldes perioder med betydelig mer nedbør i 2014 enn i 2012 og 2013.
Viktige resultater Måltabell og resultater Strategiske utfordringer
Arbeidsmål
Resultat 2013
Delmål
Mål 2014
Status pr. 31.12.2014
Brukere
Tilstrekkelig kvalitet
Økt leveringssikkerhet for drikkevann (Målt ved innbyggertimer uten vann) < 24 000, innbyggere uten vann gjennom året)
Innbyggertimer uten vann
12 958
< 24 000
9 695
Økt leveringssikkerhet for avløp (Målt ved antall kloakkstopp per år, samt forbedring av vannkvaliteten i Nadderudbekkens utløp)
Tjenesteproduksjon
God ressurs-utnyttelse
Vannforbruket reduseres ved hjelp av lekkasjekontroll/utbedring og holdningsskapende arbeid (Målt ved gjennomsnittlig vannforbruk pr. innbygger)
Gj.sn. vannforbruk per innbygger
302
< 335 l /inn
300
Jobber med lekkasjekontroll/utbedring og holdningsskapende arbeid.
Utført
Utført
Redusert mengde overvann til VEAS gjennom å separere felles overvanns- og kloakkledninger
Kartlegge og gjennomføre 1 større separeringsprosjekt hvert år (antall prosjekter)
1
1
1
Omfang på tjenester tilpasset innbygg. behov
72
ÅRSRAPPORT 2014
Rehabilitere vannledninger iht. vedtatt hovedplan Vann
0,9 %
>1%
Ikke oppnådd. Resultat 0,7 %
Antall kloakkstopp
26
< 30
24
Fosfor i Nadderudbekken
93
< 61 mg/l
Ikke oppnådd. Resultat 86
1,8 %
>1%
1,4 %
3
telles
5
Rehabilitere avløpsledninger ihht vedtatt hovedplan Avløp Sporing og utbedringer av feilkoblinger på avløpsnettet
Andre resultater
Det totale vannforbruket er for syvende år på rad redusert, og er nå på et historisk lavt nivå. Resultatene viser at økt fokus på søking og rask utbedring av lekkasjer, samt fornying av ledningsnettet, nytter – leveringssikkerheten har økt. Nøkkeltall fra området Avløp viser i hovedsak at
målene er nådd. Vannmengden til Vestfjorden Avløpsselskap (VEAS) og overløpsutslipp har imidlertid økt. Dette skyldes noen perioder med betydelig mer nedbør enn i 2012 og 2013. Målet om redusert forurensning til Nadderudbekken ble heller ikke nådd. Her vil arbeidet fortsette i 2015.
Økonomisk driftsresultat Mill. 2014-kr
Vedtatt
Revidert
Disp.
Sum til
Års-
Årsavvik
Årsavvik
budsjett
budsjett
fondsm.
disp.
regnskap
i mill. kr
i%
268,5
268,6
0,0
268,6
268,9
-0,3
-0,1
Brutto driftsutgifter herav lønn andre utgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter
52,4
52,4
0,0
52,4
51,1
1,3
2,5
216,1
216,1
0,0
216,1
217,7
-1,6
-0,7
257,8
258,6
0,0
258,6
261,2
2,6
1,0
10,8
9,9
0,0
9,9
7,7
2,3
22,7
Regnskapsmessig driftsunderskudd på 7,7 millioner kroner er et avvik i forhold til budsjettet på 2,3 mill. Til dekning av felles administrative støttefunksjoner avsettes 1,8 mill. til ubundet disposisjonsfond. I henhold til selvkostberegninger er det regnskapsmessige driftsunderskuddet på 9,7 mill, hvor Vann har et overskudd på 7,0 mill og Avløp underskudd på 16,7 mill. Driftsoverskudd for vann og driftsunderskudd
for avløp avregnes mot bundet selvkostfond. Per 31. desember 2014 har Vann et positivt fond på 53,5 mill og Avløp et positivt fond på 13,2 mill. Lavere lønnsutgifter enn budsjettert skyldes ledige stillinger og mindre bruk av ekstrahjelp. Merinntekt er knyttet til høyere inntekter fra tilknytningsgebyrene.
Investeringer Ferdigstilte prosjekter 2014 Mill. kroner Høvik stasjon *) Tanum vannforsyning *) UV**)-anlegg Aurevann *)
Samlet budsjettramme for prosjektet
Samlet forbruk for prosjektet
36,6
36,6
6,1
6,1
10,1
10,1
*) Prosjektene inngår som en del av en samlebevilgning **) Ultrafiolett stråling
Høvik stasjon omfatter nødvendig omlegging og separering av gamle vann- og avløpsledninger i forbindelse med ombygging av Høvik stasjon. Det er i prosjektet også tatt hensyn til videreutvikling av Høvik-området. Prosjektet gjennomført i 2012–2014 i samarbeid med Jernbaneverket, og som en del av Jernbaneverkets hovedkontrakt. Prosjektet Tanum vannforsyning omfatter ny vannledning fra Kirkerudbakken til Tanum kirke for å øke forsyningssikkerheten i området, samt sikre nok brannvann til kirken. Prosjektet gjennomført i 2014. Prosjektet UV-anlegg Aurevann omfatter installasjon av et ekstra desinfeksjonstrinn ved vannbehandlingsanlegget. Dette som et tillegg til primærrenseprosessen og klordesinfisering. Prosjektet gjennomført i 2013–2014.
I tillegg til disse tre prosjektene var programområdets totale ramme til investeringer 127,2 mill. Samlet brutto forbruk ble 132,5 mill., som gir et merforbruk på 5,3 mill. kroner. Totalt er ca. 30 prosjekter innen fornying/forsterkning av vann- og avløpsnettet avsluttet i 2014. I 2014 er det innenfor Vann prioritert tiltak for å forsterke vannforsyningsnettet, samt fornying av sentrale fordelingskummer. Dette er viktige tiltak som ikke bidrar i statistikken for fornying. Det er fornyet 3,6 kilometer vannledninger i løpet av året. På område Avløp er 7,8 kilometer avløpsledninger fornyet. I tillegg pågår planleggingen av to store separeringsprosjekt (Skytterdalen og Søråsen). Disse vil bli gjennomført 2015–2017.
ÅRSRAPPORT 2014
73
Anleggsdrift Anleggsdriften er organisert som et eget programområde og en egen avdeling under tjenestestedet Vann og avløp. Avdelingen er primært en beredskapsstyrke som utfører mindre anleggsoppdrag innenfor teknisk sektor – og da særlig knyttet til vann og avløp. Programområdet er internfinansiert. Anleggsdrift følger måltabellen for Vann og avløp.
Resultater
Anleggsavdelingen har i 2014 utført i underkant av 200 oppdrag av varierende kompleksitet og varighet. Oppdragene er fra mindre endagsoppdrag til anlegg av en verdi på rundt 3,0 millioner kroner.
Økonomisk driftsresultat Mill. 2014-kr
Vedtatt
Revidert
Disp.
Sum til
Års-
Årsavvik
Årsavvik
budsjett
budsjett
fondsm.
disp.
regnskap
i mill. kr
i%
14,8
14,8
0,0
14,8
15,8
-1,0
-7,1
6,4
6,4
0,0
6,4
6,1
0,3
4,8
Brutto driftsutgifter herav lønn andre utgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter
8,3
8,3
0,0
8,3
9,7
-1,4
-16,3
14,8
14,8
0,0
14,8
15,8
1,0
7,1
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Programområdet utfører og fakturerer størsteparten av sine tjenester til Vann og avløp, og har et resultat i balanse. Merforbruk er knyttet til høyere utgifter
til forbruksmateriell enn budsjettert. Merinntekt er knyttet til flere oppdrag.
Transport Transport leverer transport- og verkstedtjenester til kommunens tjenesteområder, bortsett fra de kommunalt eide selskapene. Virksomheten har som mål å drifte og fornye den kommunale bil- og maskinpar-
ken på en mest mulig økonomisk gunstig måte gjennom brukerbetaling fra tjenesteområdene. Transport består av tre enheter: transportkontoret, verkstedet og plate- og sveiseverkstedet.
Nøkkeltall Nøkkeltall: Transport Administrasjon, service og vedlikehold Vare- og lastebiler, busser, arbeidsmaskiner
2012
2013
2014
175
176
174
Personbiler
240
235
241
Arbeidsredskaper og utstyr
121
91
87
Faste transportoppdrag
2012
2013
2014
Minibusser i oppdrag for Pleie og omsorg (dagsentertransport)
7
7
7
Buss (63 seter) i oppdrag fra skolene
1
1
1
Kjølebil i oppdrag for Pleie og omsorg (storkjøkkenet)
1
1
1
74
ÅRSRAPPORT 2014
Viktige resultater Måltabell og resultater Strategiske utfordringer
Arbeidsmål
Resultat 2013
Delmål
Mål 2014
Status pr. 31.12.2014
Tjenesteproduksjon
God ressurs-utnyttelse
Utvikle gode arbeidsmetoder innenfor transporttjenestene for å sikre god ressursutnyttelse
Tjenestestedet skal delta i LEANprogrammet i 2014
Gjennomført
Gjennomført
Bygge opp en bilpark med lavutslippsbiler under 120 g/co2 (andel av bilparken)
46 %
58 %
58 %
Bygge opp en bilpark med lavutslippsbiler under 100 g/co2 (andel av bilparken)
22 %
Bygge opp en bilpark med 0-utslipp (el/gass) når dette er praktisk og økonomisk forsvarlig (antall biler)
14
15
21
Omfang på tjenester tilpasset innbyggernes behov
Redusere kommunens klimagassutslipp gjennom å anskaffe en mer miljøvennlig bilpark
Andre resultater
Anbudskonkurransen knyttet til rammeavtale på leveranse av skadeutbedring og lakkering av kjøretøy er gjennomført. Det er opprettet avtale med 2 leverandører. Fornyingsprogrammet for biler og maskiner er
gjennomført i tråd med budsjetterte kostnader. Drivstoffanlegg på Rud er skiftet ut og rehabilitert. I 2014 ble arbeidet med å anskaffelse 23 el-biler til sektor istand og omsorg påbegynt. Disse bilene vil prøve ut elektroniske kjørebøker.
Økonomisk driftsresultat Mill. 2014-kr Brutto driftsutgifter herav lønn andre utgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter
Vedtatt
Revidert
Disp.
Sum til
Års-
Årsavvik
Årsavvik
budsjett
budsjett
fondsm.
disp.
regnskap
i mill. kr
i%
61,6
51,3
0,0
51,3
46,2
5,0
9,8
17,7
17,7
0,0
17,7
15,3
2,4
13,6
43,9
33,6
0,0
33,6
30,9
2,6
7,8
61,6
60,6
0,0
60,6
56,2
-4,4
-7,2
0,0
-9,3
0,0
-9,3
-10,0
0,7
Av regnskapsmessig overskudd på 10,0 millioner kroner er 9,3 mill. avsatt til dekning av kjøp av biler og maskiner og resten er avsatt til disposisjonsfond. Mindreforbruk er knyttet til ledige stillinger, mindre
bruk av ekstrahjelp og lavere utgifter til vedlikehold og reparasjoner. Mindreinntekt skyldes lavere inntekter knyttet til verkstedet og transporttjenestene enn forutsatt i budsjettet.
Investeringer Prosjekter 2014 Mill. kroner
Samlet budsjettramme for prosjektet
Samlet forbruk for prosjektet
Biler og maskiner
9,3
9,0
Rud, tavlerom m.m.
1,0
0,3
Det er kjøpt biler for 9,0 mill. og anleggsmaskiner for 0,7 mill. I tillegg er det solgt biler og anleggsmaskiner
for til sammen 0,7 mill. På område Rud er det brukt 0,3 mill. til oppjustering av drivstoffanlegget.
ÅRSRAPPORT 2014
75
Prosjekttjenester Prosjektenheten er kommunens byggherre ved gjennomføring av investeringer innen vann, avløp, vei, broer, turveier, parker og renovasjonsanlegg. Det omfatter prosjekt- og byggeledelse, kontraktsadmi-
nistrasjon, økonomi- og fremdriftsstyring, offentlige anskaffelser samt teknisk planlegging og oppfølging
Nøkkeltall 2012
2013
2014
Prosjektomsetning (mill. kr)
173,7
126,9*
253,7
Antall aktive prosjekter (ca.)
130
130
156
33
31
38
150
176
176
- herav antall anskaffelser basert på kunngjøring
31
21
35
- herav antall avrop på egne rammeavtaler
90
118
100
Antall avsluttede prosjekter (ca.) Antall anskaffelser totalt
*Tallet meldt i årsrapport 2013 var feil. Korrigert til riktig tall.
Prosjektenheten ledet i 2014 mange store prosjekter, og hadde ansvar for investeringer for til sammen 253,7 millioner kroner i 2014 fordelt på 156 prosjekter
innen vann, avløp, vei, broer, turveier, parker og renovasjonsanlegg.
Økonomisk resultat Mill. 2014-kr
Vedtatt
Revidert
Disp.
Sum til
Års-
Årsavvik
Årsavvik
budsjett
budsjett
fondsm.
disp.
regnskap
i mill. kr
i%
Brutto driftsutgifter
21,9
21,9
0,0
21,9
24,1
-2,2
-9,8
herav lønn
18,0
18,0
0,0
18,0
18,6
-0,7
-3,8
3,9
3,9
0,0
3,9
5,4
-1,5
-37,5
21,9
21,9
0,0
21,9
24,3
2,3
10,7
0,0
0,0
0,0
0,0
-0,2
0,2
andre utgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter
Programområdet hadde et regnskapsmessig driftsoverskudd på 0,2 mill., som er avsatt til ubundet driftsfond. Merforbruk er knyttet til overtid, økte kostnader
76
ÅRSRAPPORT 2014
i forbindelse med flytting til nye lokaler og innkjøp av nye programvarer. Merinntekt er knyttet til flere fakturerte timer enn forutsatt.
Administrasjon og IT Programområdet omfatter kommunens øverste ledelse og sentraliserte stab- og støtteenheter i tillegg til politiske organer. Hovedoppgaven er å ivareta den overordnede ledelsen og virksomhetsstyringen av kommunen. I tillegg har programområdet en viktig funksjon gjennom å levere fellestjenester og understøtte utvikling, organisasjon, ledelse og drift mot sektorene og på tvers av virksomhetsområder. Om-
rådet Digitalisering og IT bærer rundt 40 millioner kroner i felleskostnader. Det dreier seg om datakommunikasjon, service- og lisenskostnader, telefoni og porto. Programområdet bærer i tillegg en rekke sentralt posterte fellesutgifter, herunder kostnadene knyttet til lærlingordning, lederopplæring, tillitsvalgtordning, Kunnskapssenteret i Sandvika med mer.
Nøkkeltall Nøkkeltall: Administrasjon og IT 2012 Antall bestillinger/anskaffelser gjennom e-handel
2013
2014
10 628
16 148
19 211
61 763 361
97 334 884
120 129 641
17 %
21 %
30 000
31 799
35 899
Nettbrett og smarttelefoner*
650
1 250
1 550
Antall politiske saker behandlet i formannskapet
183
162
186
Antall politiske saker behandlet i kommunestyret
83
105
111
Beløp av bestillinger/ordrer gjennom e-handel Andel helautomatisk/digital datafangst i WebSak Antall brukersaker IT
*Antall som har fått bistand til figurering av e-post og kalender på nettbrett/smarttelefon
Innenfor både administrasjon og IT jobbes det nå med å få frem bedre nøkkeltall og styringsindikatorer som kan brukes til å måle kontinuerlig forbedring. For å sikre kompetanse og kapasitet i rådmannsfunksjonen, har Rådmannen gjort endringer i den administrative lederstrukturen. Det er etablert en
strategisk rådmannsgruppe med rådmann og tre kommunaldirektører med ansvar for samfunn, velferdstjenester samt organisasjon og utvikling. I tett samspill med kommunalsjefer og direktører skal de bidra til en helhetlig, langsiktig og strategisk ledelse av kommunen.
Viktige resultater Måltabell og resultater Strategiske utfordringer
Arbeidsmål
Delmål
Resultat 2013
Mål 2014
Status pr. 31.12.2014
Brukere *)
Tilstrekkelig kvalitet
Forenkle og tilpasse saksfremlegg for politisk behandling
Saksfremlegg politiske saker skal være tilpasset lesebrettformatet
Gjennomført
Arbeidet fortsetter i samarbeid med politisk sekretariat våren 2015
Revidere saksbehandlingsmalene
Gjennomføres i 2015 når WebSak Fokus er innført
Implementere effektive og brukervennlige IKTbaserte støttesystemer innen utgangen av 2015
Stabilisere drift av IT-systemer
Gjennomført
Stabilisering av IT drift er gjennomført
Nytt mailsystem
Gjennomført
Gjennomført, nytt mailsystem satt i drift 01.06.2014
Digitale tjenester som er intuitive, selvforklarende og tilpasset brukernes digitale plattformer
Ny internettportal som understøtter selv betjeningsløsningene
Løsningen skal være på plass i august 2015
ÅRSRAPPORT 2014
77
Strategiske utfordringer
Arbeidsmål
Delmål
Resultat 2013
Mål 2014
Status pr. 31.12.2014
Tjenesteproduksjon
God ressurs- utnyttelse
Antall administrative arbeidsprosesser som skal forenkles
6
LEAN-prosjekt er i rute
Alle anskaffelser skal gjennomføres i tråd med innkjøpshåndboka (Sikre at lov og forskrift om offentlige anskaffelser følges i alle kommunens anskaffelser)
100 %
Stikkprøvekontroller av kommunens anskaffelsesvirksomhet er gjennomført. Nettverk for innkjøpskoordinatorer er etablert og arbeidet fortsetter i 2015.
*) Iht. politisk vedtak ikke gjennomført brukerundersøkelser i 2014. Måltall og resultater for dette utgår derfor.
Andre resultater
Kunnskapssenteret i Sandvika ble som planlagt åpnet i august og huser blant annet Bærum kommunale voksenopplæring, Musikk- og kulturskolen og Flyktningkontoret, i tillegg til all internopplæring i kommunen. Høgskolen i Oslo og Akershus har etablert høgskolestudier innen barnehagelærerutdanningen på deltid, sykepleierutdanning heltid og vernepleierutdanning deltid. PPU (praktisk-pedagogisk utdanning) har etablert etter- og videreutdanninger. Kunnskapssenteret har bidratt til byutvikling i Sandvika øst og skal bidra til å sikre rekruttering til områder hvor kommunen har behov for fremtidig arbeidskraft. Visjonen er å være et kraftfullt kunnskapssenter som tilbyr økt kunnskap til befolkningen generelt og Bærum kommunes ansatte spesielt. Innovasjonsstrategien ble vedtatt i august 2014. Innovasjonsstrategien handler om hvordan kommunen kan jobbe på nye måter for å utvikle morgendagens tjenester. Strategien er en oppfølging av et politisk vedtak om å starte et langsiktig og systematisk innovasjonsarbeid for hvordan kommunen kan skape nye og bedre løsninger for bærekraftig velferd i fremtiden. Innovasjon skal og må foregå ute i tjenestene, i tett samarbeid med innbyggere for å forstå behovene. Det arbeides med å bygge opp innovasjonskompetanse i hele organisasjonen. Ved å koble LEAN og innovasjon jobbes det med flere konkrete virksomheter, og bruker- og serviceinnstilling utfordres. Ti virksomheter i kommunen ble kåret til årets innovatører basert på over 140 innspill fra tjenestene. I 2014 gjennomførtes LEAN-løp ved Veiledningstorget, Dokumentsenteret og Transport (ved Vei og trafikks verksted på Rud). Prosjektene dokumenterte gode resultater og avdelingene fortsetter sitt LEANarbeid i form av egendrevet kontinuerlig forbedring. Lean-prosjektet ble avsluttet som prosjekt og overført til linjen, ved Strategi- og utviklingsenheten, og er koblet nærmere til innovasjon og kontinuerlig forbedring i hele kommunen. Innføring av nye administrative systemer og økt digitalisering vil bidra til større grad av automatisering og effektivisering. Rådmannen har nedsatt et prosjekt som ser på optimalisering av stab og støtte på tvers av kommunen. Prosjektet gjennomfører en forstudie første halvår 2015. Studien ser på omfang,
78
ÅRSRAPPORT 2014
organisering og arbeidsprosesser og Bærum sammenliknes med Asker og Drammen kommune. Forstudiet skal anbefale tiltak og videreføres i et hovedprosjekt som vil gjennomføres 2015–2016. I august åpnet den planlagte karriereveiledningstjenesten. Tilbudet skal dekke et behov for karriereveiledning i omstillings- og endringsprosesser, og støtte ledere og medarbeidere i utviklings- og karriereplanlegging. Hensikten er å sette medarbeidere best mulig i stand til å ta et aktivt ansvar for sin egen utviklings- og endringsprosess. Ny anskaffelsesstrategi ble vedtatt i oktober 2014. Hovedmålet skal realiseres gjennom ulike satsingsområder, hvor handlingsplaner innen disse områdene vil utarbeides og følges opp årlig. Satsingsområdene er å: 1. Forestå fremtidstettede/innovative anskaffelser 2. Vektlegge samfunnsansvar og etikk ved gjennomføring av anskaffelser 3. Følge opp kontrakter på en profesjonell måte 4. Bygge fagkompetanse i anskaffelsesmiljøet samt tilføre tjenestestedene kompetanse og metode 5. Videreutvikle arbeidsprosessene for anskaffelser og organisere anskaffelsesarbeidet med klare myndighets- og ansvarslinjer Kommunens interne håndbøker skal forenkles slik at de er lett tilgjengelige og brukervennlige. Innkjøpshåndboken er under oppdatering og kommer ut i ny versjon våren 2015. Lønnshåndboken er oppdatert, og personal- og HMS-håndboken er forenklet. Endringen bidrar til bedre struktur og oversikt samt mindre tidsbruk på oppdateringer. Overordnet håndbok for ledelse, organisering og styring er oppdatert i løpet av 2014. Kommunen arbeider fortløpende med forebyggende beredskapsarbeid. Ansvaret for dette ligger i linjen, og fokus for arbeidet er knyttet til risiko- og sårbarhetsanalyser, planer og gjennomføring av øvelser. Kommunen har et nært samarbeid med nødetatene og Asker kommune gjennom felles beredskapsråd for Asker og Bærum kommuner. I 2014 har følgende tema hatt fokus og er gjennomført: • Helhetlig og gjennomgående planstruktur • Øvelse for kommunens kriseledelse i april 2014 med tema ekstremvær og stor skogbrann
• Vedtak og oppdragsbeskrivelse for ny risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for 2015 • Fokus på opplæring og øvelser i styringssystemet for samfunnssikkerhet og beredskap, CIM • Inngått avtale om politiråd mellom Asker og Bærum politidistrikt og kommunen Kommunereformen. Regjeringen ønsker større og mer robuste kommuner, og våren 2017 skal Stortinget behandle regjeringens forslag til ny kommunestruktur. Formannskapet vedtok i desember 2014 at Bærum kommune samarbeider med nabokommunene Asker, Røyken, Hurum, Lier og Hole om en felles ekstern utredning av kunnskapsgrunnlag for videre arbeid med kommunereformen. Utredningsarbeidet skal være ferdig innen 1. oktober 2015. I 2014 vedtok kommunestyret å etablere egen kommunal pensjonskasse, samtidig ble det vedtatt å inngå avtaler om drift og forvaltning av pensjonskassen med henholdsvis Storebrand Pensjonstjenester AS og Storebrand Asset Management AS. Kommunestyret har fastsatt vedtekter for pensjonskasse og oppnevnt styremedlemmer. Kommunens tingsinnskudd, det vil si pensjonskassen egenkapital, ble vedtatt inndekket ved å overføre eiendommene Kommunegården, Løkeberg skole, Dønski barnehage samt et kontantinnskudd på 100 millioner kroner. Totalt utgjør egenkapitalen 855,5 mill. på etableringstidspunktet. Pensjonskassen ble formelt etablert 1.1.2015. Ved oppstart får pensjonskassen en forvaltningskapital på ca. 5,6 milliarder kroner og ca. 8 000 aktive medlemmer og ca. 3 000 pensjonister. Høsten 2014 ble det vedtatt å fusjonere DI Gruppen AS, Løxa Utvikling AS og Mølla Kompetansesenter AS. Selskapets nye navn ble Arba Inkludering AS. DI Gruppen AS ble det overtagende selskap som viderefører den samlede virksomheten. Eierfordelingen er: 71,5 prosent til Bærum kommune, 16,7 prosent til Akershus fylkeskommune og 11,8 prosent til Asker kommune. Det ble ikke utbetalt utbytte fra Bærum Kommunale Eiendomsselskap AS i 2014.
Digitalisering og IT Digitalisering og IT ble opprettet som eget område i 2014 med utgangspunkt i tidligere IT-enhet og Dokumentsenteret. Målsettingen er å få større kraft på digitalisering av kommunens tjenester og saksbehandlerprosesser. IT-strategi for Bærum kommune ble vedtatt i juni 2014. Strategien peker ut fire programmer: • Digitalisering og innovasjon • Sektorinitiativer • Gevinstoptimalisering • Forutsigbar IT, herunder sikring av stabil og sikker drift og profesjonalisering av IT-organisasjonen
IT-strategien skal oppdateres årlig, og i løpet av våren 2015 skal det utarbeides en 4-årig handlingsplan basert på strategien. Det pågår en rekke større IT-prosjekter i sektorene som krever betydelige ITressurser for å integrere nye løsninger med eksisterende systemer samt sette nye systemer i drift. Et hovedmål i IT-strategien er å levere IT som dekker brukernes behov – stabilt, sikkert og kostnadseffektivt. Det er implementert en ny brannmurløsning, og nytt mailsystem ble satt i drift 01.06.2014. For å profesjonalisere IT-driften er det etablert gode målesystemer som gir god oversikt over driftsstatus og avvikssituasjoner, samtidig som det legger et godt grunnlag for styring av IT-driften. Det er nå høy oppe-tid, og infrastrukturen oppgraderes løpende. Det arbeides med å lage en tydeligere styringsmodell for IT. Roller og ansvar i styringen skal tydeliggjøres. Dialogen med brukerne er forsterket gjennom faste møter med sektorene, og det utarbeides oppdragsavtaler. Investeringsrammen for 2014 ble økt, dels for å forsere tiltak for å stabilisere driften og dels for å ta igjen vedlikeholdsetterslep.
Digitaliserings- og teknologiprosjekter innen administrasjonen I LØP (lønn- og personalsystem) er arbeidsprosessene for reise og utlegg effektivisert. Elektronisk jobbsøking er blitt ytterligere forbedret gjennom modulen Webcruiter, som ble installert med LØP. Arbeidsprosessene oppfattes som gode både for arbeidssøkere og tjenesteledere. Statlige organer har med A-ordningen besluttet å slå sammen ulik elektronisk innrapportering fra landets arbeidsgivere til NAV, Skatteetaten, SSB m.m. Kommunen har samarbeidet tett med leverandør av HR systemet (Every) for å forberede iverksettelse. Det har medført et betydelig utviklingsarbeid. Ordningen ble formelt iverksatt i februar 2015. Endringen innebærer at den ansatte hver måned kan gå inn på Altinn for å se hva som er registrert på egen person. Budsjett-, økonomi- og rapporteringssystemprosjektet for innføring av nytt økonomisystem (BØR) er ytterligere forsinket. Ny forventet oppstart er januar 2016. Når systemet er innført, forventes redusert tidsbruk på administrative rapporter. Interne skjema skal erstattes med elektroniske løsninger. Det har vært en gjennomgang av alle interne skjema i samarbeid med tjenestene, noen er slettet og noen er slått sammen i skjermdialoger. Arbeidet med forenkling fortsetter i 2015. Nytt saksbehandlersystem, WebSak Fokus, implementeres i hele virksomheten 16. februar 2015. WebSak Fokus er en videreutvikling av dagens sak/arkivsystem WebSak og er integrert med e-postsystemet Outlook. Innføringen av WebSak Fokus skal bidra til en enklere og mer effektiv hverdag for brukerne.
ÅRSRAPPORT 2014
79
eFaktura-prosjektet består av tre delprosjekter. Delprosjekt inngående eFaktura og delprosjekt utgående eFaktura privat ble ferdigstilt høsten 2014. Bærum kommunes innbyggere kan nå motta fakturaer
elektronisk i sin nettbank. Dette har vært etterspurt lenge og har innsparingspotensiale. Siste delprosjekt utgående eFaktura bedrift gjenstår, og ferdigstillelse er planlagt høsten 2015.
Økonomisk driftsresultat Mill. 2014-kr
Vedtatt
Revidert
Disp.
Sum til
Års-
Årsavvik
Årsavvik
budsjett
budsjett
fondsm.
disp.
regnskap
i mill. kr
i%
Brutto driftsutgifter
550,3
536,2
16,8
553,1
528,6
24,5
4,4
herav lønn
370,5
358,7
0,0
358,7
357,7
1,0
0,3
179,9
177,5
16,8
194,3
170,8
23,5
12,1
andre utgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter
99,9
93,4
0,0
93,4
95,9
2,4
2,6
450,4
442,8
16,8
459,6
432,7
26,9
5,9
Tabellen viser det økonomiske resultat for Administrasjon og Eiendomsfunksjoner under programområde 16. IT er et område under Administrasjon. Programområdet omfatter også Politisk ansvar og Kommunerevisjonen. Programområdet har et mindreforbruk på 26,9 millioner kroner. Korrigert for renteutgifter og avsetning til bundne og ubundne fond, er områdets mindreforbruk på 21,0 mill. Lønnutgiftene viser et mindreforbruk på 1,0 mill. knyttet til ledige stillinger. Merinntekter på 2,4 mill. gjelder parkeringsordning, lærlingtilskudd, sykelønnsrefusjon, samt timeinnsats av Eiendom på kapitalprosjekter.
Mindreforbruket på andre driftsutgifter er på 21,0 mill. etter korrigeringer. Herav er 5,5 mill. knyttet til eiendomsfunksjoner og 3,4 mill. knyttet til politisk sekretariat og kommunerevisjon. Dette skyldes forsinket oppstart eller utsatt drift av prosjekter, som nytt økonomisystem, nytt saksbehandlingssystem og ny internettportal. Resterende mindreforbruk gjelder innsparing på generell drift, lavere personalforsikring og ansvars- og næringsforsikring, lavere utgifter enn budsjettert etter avregning til opplysning og utvikling (OU-fond, KS), samt midler avsatt til Kunnskapssenteret, Pensjonskassen, rekruttering, sykefraværsarbeid og omstilling.
Investeringer Ferdigstilte prosjekter 2014 (mill. kroner)
Samlet budsjettramme for prosjektet
Samlet forbruk for prosjektet
Kunnskapssenteret
8,0
10,6
Kantine Kommunegården
8,7
6,5
15,0
14,8
Modernisering av e-post løsning
Kunnskapssenteret på Otto Sverderups plass 4 sto ferdig høsten 2014 med Entra Eiendom som byggherre, og er del av utviklingen av Sandvika sentrum øst. Bygget er på ca. 12 000 kvadrat med rom fordelt på fem etasjer. Kommunen leier 75 prosent av lokalene til det som omtales som Kunnskapssenteret. De resterende 25 prosent av lokalene leier Entra Eiendom ut til annen virksomhet. Kunnskapssenteret er utstyrt med avansert IT- og AV-utstyr og annen teknologi. Merforbruket på prosjektet skyldes hovedsakelig ekstrautgifter til utstyr. Den gamle kantinen i Kommunegården er rehabilitert, slik at den igjen har blitt et naturlig samlings-
80
ÅRSRAPPORT 2014
punkt i Kommunegården. Kantinen er også tilrettelagt for flerbruk, med blant annet lyd og bilde, slik at det kan holdes ulike typer tilstelninger. Kantinen er åpen for andre brukere utenom vanlig åpningstid. Bærum kommunale arbeidssenter driver kantinen, og tilbyr arbeidstrening gjennom veiledning av lederne i kantinen. Modernisering av e-postløsning er basert på Microsoft Exchange med tilhørende Microsoft Outlookklient, og ny katalogtjeneste – Microsoft Active Directory (AD) – har vært en del av plattformløftprosjektet hos IT-enheten.
Eiendom Eiendoms hovedansvar omfatter anskaffelse av lokaler til kommunens tjenester, samt forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) av bygninger. I tillegg anskaffer og drifter Eiendom velferds- og sosialboliger. Eiendom har byggherreansvar for alle byggeprosjekter i kommunens egen regi, dette innebærer oppfølging av byggeprosjekter i 2014 på 0,8 milliarder kroner. Eiendoms drifts- og investeringsbudsjett er fordelt på de programområder som mottar eiendomstjenester. I tillegg styrer Eiendom samlebevilginger til rehabilitering og universell utforming.
Nøkkeltall Kommunens eiendomsmasse utgjør omkring 770 000 m2, og har en forsikringsverdi på ca. 17,4 milliarder kroner. Det vesentligste av bygningsmassen er formålsbygg (49 skoler, 68 barnehager, 11 frittstående idrettshaller og 15 sykehjem). Kommunen eier i tillegg om lag 2000 boliger og nærings- og kontorarealer. Bærum disponerer relativt mindre til FDV-utgifter per m2 korrigert for avskrivinger enn snittet i ASSS og Asker: I 2013 hadde Bærum om lag 87 prosent av snittbudsjett for ASSS-kommuner og om lag 76 prosent av Askers budsjett.
Viktige resultater Måltabell og resultater Strategiske utfordringer
Arbeidsmål
Delmål
Resultat 2013
Mål 2014
Status pr. 31.12.2014
Brukere
Tilstrekkelig kvalitet
Kommunens formålsbygg skal gi tilfredsstillende rammer for tjenestene som ytes
Definere mål for standarder på bygningsmassen
Gjennomført
Ivaretas i eiendomsstrategi
Etablere leveranseavtaler mellom eiendom og de ulike sektorer
Gjennomført
Ikke etablert men i prosess som del av eiendomsstrategien, leveranser defineres i serviceavtaler (SLA) med brukerne
Etablere månedlige sektorvise styringsgruppemøter for gjennomføring av investeringsprosjekter
Gjennomført
Etablert
Utarbeide helhetlig strategiplan for Eiendom
Gjennomført
Forslag foreligger. Politisk behandling av strategidokumentet februar/mars 2015
Analyse av brukerundersøkelser (for eksempel skoleundersøkelse ASSS-kommunene, KS)
Gjennomført
I prosess som ledd i analyse av virksomheten og hvordan den kan videreutvikles
Implementere rutine for brukerinvolvering
Gjennomført
Ikke implementert. Følges opp ved operasjonalisering av eiendomsstrategien
Etablere system for evaluering av medvirkning ved gjennomføring av prosjekter
Gjennomført
Ikke implementert. Følges opp ved operasjonalisering av eiendomsstrategien
God brukermedvirkning
I større grad etterspørre og vurdere brukernes erfaringer og innspill
ÅRSRAPPORT 2014
81
Strategiske utfordringer
Arbeidsmål
Delmål
Resultat 2013
Mål 2014
Status pr. 31.12.2014
Tjenesteproduksjon
God ressursutnyttelse
Profesjonalisere drift og vedlikehold av den kommunale bygningsmasse innenfor trangere økonomiske rammer
Omstrukturering av vaktmestertjenester som skal føre til reduserte lønnskostnader (21 % fra 2011nivå, ref. forrige HP)
-4,0
18 % (11,5 mill)
Økt andel renhold kjøpes eksternt - besparelse 1 mill. fra 2011-nivå
1
1
Etablere kompetanseplan for teknisk personell
Gjennomført
3%
12 %
Gjennomføre 2–4 prosjekter med fornybar energi (antall bygg, aggregerte tall)
1
1 pr. år
Delmål og tiltak revurderes i eiendomsstrategien
Etterisolering av bygg (antall bygg, aggregerte tall)
4
5 pr. år
Etterisolering etter nærmere vurdering av tiltak
Bedre styring av ventilasjon/ varme, SD-anlegg i bygg (antall bygg, aggregerte tall)
6
7 pr. år
I prosess. Etablert egen energiledelse og eget ”energiprosjekt”
Gjennomføre kampanjer med mål om å påvirke brukeradferd (årlig)
Gjennomført
Igangsatt
Igangsatt
Redusere klimajustert energiforbruk med 3 % per år fra år 2010
Utvikle kommunens bestillerrolle i OPSprosjekter
Omfang på tjenester tilpasset innbyggernes behov
Dekke boligmangel for utsatte grupper (Ref. blant annet «Boligmelding 2008»)
Utvikle bestillerrolle for OPSprosjekter gjennom erfaring fra Rykkinn skole, avd. Berger
Anskaffe nye boliger (antall boliger, aggregerte tall) Gjennomføre «gjengs leiekommunal bostøtte» (andel boliger med innført gjengs leie) Redusere antall ledigdøgn ved leietagerskifter med 20 % (gjennomsnitt antall ledigdøgn)
Andre resultater
De viktigste innsatser i 2014 har vært arbeid med eiendomsstrategien, samt påbegynt virksomhetsgjennomgang og rigging av organisasjonen for å kunne levere på eiendomsstrategiens målsettinger. Forslag til helhetlig eiendomsstrategi for eiendomsområdet ble utarbeidet i 2014 og behandles politisk i februar/mars 2015. Eiendomsstrategien har gjennom 6 definerte satsingsområder et ambisjonsnivå om helhetlig og langsiktig styring og prioritering på eiendomsområdet. Sentralt står profesjonalisering, effektivisering og utvikling av virksomheten slik at den tåler sammenligning med andre profesjonelle i bransjen. Verdibevaring, redusert arealbruk, utvikling av konsepter og standarder og styringssystemer som initierer ressurseffektivitet er også på agendaen. Analyse og benchmarking, både mot andre kommuner og private aktører, er et viktig grunnlag for det utviklingsarbeidet eiendomsstrategien legger opp til. Fremskaffelse av relevante måleparametre og klar-
82
ÅRSRAPPORT 2014
155
194
64 %
73 %
Økt 1 %
50
Oppnådd 10,5 mill. Avvik i forhold til innsparingsmål: 0,5 mill. per 31.12.2014 Besparelse oppnådd Igangsatt. Ivaretas i omorganisering vinter 2015 Generelt: Delmål og tiltak revurderes i eiendomsstrategien
Ikke igangsatt, kommer når energiledelse er operativ I prosess. Konkurransegrunnlag presenteres som utgangspunkt for utvikling av best-case i bransjen. 235 86 %
Avvik, liten nedgang i antall ledigdøgn på 0,1 % fra forrige år
gjøring av interne nøkkeltall for sammenligning ble startet i 2014. Bygningsmassen utgjør det vesentligste av kommunens realkapital, og er en viktig premissgiver for hvor effektiv tjenesteproduksjonen er og hvor fornøyde brukere og ansatte er. Ved kartlegging av byggenes tilstand blir bygningsmassen gitt tilstandsgrad fra 0 (best) til 3 (dårligst). Gjennomgang av tilstandsgrad på bygningsmassen i 2014 tilsier et estimert vedlikeholdsetterslep i størrelsesorden 3,0–3,5 mrd. (inkl. mva.) for å få gjennomsnittet av alle bygg opp til tilstandsgrad 1,2 som er det nivå eiendomsstrategien foreslår som målsetting. Til sammenligning har Statsbygg et måltall om tilstandsgrad 1. Som ledd i utvikling av eiendomsstrategien og analyse av virksomheten revurderes tidligere vedtatte tiltak for å nå miljø- og energimålsettingene. Strakstiltak har resultert i redusert klimajustert energiforbruk fra 2013. Andel fossilt brensel er under 1 prosent, og olje benyttes kun ved belastningstopper ved ekstrem
kulde- eller krisesituasjoner. Målsatte innsparingskrav for lønnskostnader som følge av omstrukturering av vaktmestertjenester er nesten oppnådd. Som følge av eiendomsstrategien og virksomhetsgjennomganger i 2014 omorganiseres driftsområdet ved inngangen til 2015. I april 2014 vedtok formannskapet at kommunen gradvis skal øke sin andel av eksterne leverandører av renholdstjenester ved at renhold av nye bygg settes ut på anbud. Andelen eksternt renhold på eksisterende
bygg økes ved å samle det kommunale renholdet på færre bygg, og legge frigjorte områder ut på anbud. Eiendom renhold har renholdsansvar for totalt 350 000 m2 renholdsareal, hvor eksternt renhold utgjør ca. 190 000 m2 pr. 1. januar 2015. For å dekke boligmangel for utsatte grupper er det kjøpt 45 boliger i 2014, hvorav 39 er overtatt i 2014, 4 overtas i 2016 og 2 overtas i 2017. Åtte boliger er solgt. Det er ved årsslutt innført gjengs leie på 1 515 av totalt 2 029 boliger.
Økonomisk driftsresultat UTBYGNINSGTJENESTER Mill. 2014-kr
Vedtatt
Revidert
Disp.
Sum til
Års-
Årsavvik
Årsavvik
budsjett
budsjett
fondsm.
disp.
regnskap
i mill. kr
i%
Brutto driftsutgifter
17,2
17,2
0,0
17,2
16,0
1,2
7,2
herav lønn
14,4
14,4
0,0
14,4
13,1
1,3
9,3
2,8
2,8
0,0
2,8
2,9
-0,1
-3,6
17,2
17,2
0,0
17,2
16,2
-1,0
-6,0
0,0
0,0
0,0
0,0
-0,2
0,2
andre utgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter
Programområdet ivaretar byggherrefunksjonen i alle kommunens byggeprosjekter og skal resultatmessig gå i null fordi kostnader belastes prosjektene. Mindre-
forbruket på 0,2 millioner kroner relaterer seg til ubesatte stillinger og noe lavere produksjon enn forutsatt. Mindreforbruket på 0,2 mill. foreslås avsatt til fond.
FORVALTNING, DRIFT, VEDLIKEHOLD OG UTVIKLING (FDVU) Mill. 2014-kr Brutto driftsutgifter herav lønn andre utgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter
Vedtatt
Revidert
Disp.
Sum til
Års-
Årsavvik
Årsavvik
budsjett
budsjett
fondsm.
disp.
regnskap
i mill. kr
i%
337,8
340,3
0,0
340,3
333,5
6,8
2,0
91,9
94,2
0,0
94,2
95,0
-0,8
-0,9
246,0
246,1
0,0
246,1
238,5
7,6
3,1
337,9
340,3
0,0
340,3
348,5
8,3
2,4
0,0
0,0
0,0
0,0
-15,0
15,0
Programområdet skal gå i null fordi budsjetterte kostnader til drift av eiendommene belastes de aktuelle programområdene gjennom internhusleie. Samlet netto mindreforbruk for FDVU er 15,0 millioner kroner. Mindreforbruket foreslås avsatt til fond. Merutgifter til lønn på 0,8 mill. dekkes opp av merinntekter av sykelønnsrefusjon på 1,8 mill. Som følge av lave energipriser og milde vintermåneder er det et mindreforbruk på 20,2 mill. til kjøp av energi. Det er imidlertid et betydelig merforbuk på leie av driftsmidler, vedlikehold, service og reparasjoner, kjøp av konsulenttjenester og merverdiavgift. Alt i alt gir dette et mindreforbruk på 7,6 mill. Merinntekter på 8,3 mill. skyldes sykelønnsrefusjon og refusjon for seniorordningen, samt merinntekt fra merverdiavgiftskompensasjon.
Investeringer Andre sektorers investeringsprosjekter omtaler under de respektive programområdene. Investeringer som omtales her gjelder samlebevillinger under Eiendoms ansvar.
Formuesbevaring som rehabilitering og oppgradering utføres for at bygningsmassen skal møte brukernes og myndighetenes krav og holde god teknisk tilstand. I 2014 er det blant annet gjort forbedringer på ventilasjon i flere skoler og barnehager, og flere bygninger er oppgradert med nye tak og vinduer, og elektriske anlegg. Sentralt anlegg for driftskontroll er oppgradert, og det er gjennomført en analyse av mulighetene for ytterligere sentralisering og standardisering av styringen av tekniske installasjoner. Til universell utforming i eksisterende bygningsmasse er det årlig avsatt fire mill. i handlingsprogramperioden. Midlene benyttes for å bedre tilgjengelighet og fremkommelighet for brukere med behov for slik tilrettelegging. I 2014 er det blant annet gjennomført tiltak i den eldste delen av Solvik bo- og behandlingssenter. Det er ikke utført tiltak i tilfluktsrom i 2014, ubrukte midler overføres til 2015.
ÅRSRAPPORT 2014
83
Samfunnsutvikling Samfunnsutvikling beskriver oppfølging av mål og resultater, samt historisk befolkningsutvikling og boligbygging i forhold til tidligere prognoser.
Viktige resultater Måltabell og resultater Strategiske utfordringer
Arbeidsmål
Delmål
Resultat 2013
Mål 2014
Status pr. 31.12.2014
Samfunn
Bedre barn og unges oppvekstvilkår
Vi vil bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår
Rullere handlingsplanen ”Sammen for barn og unge”
Gjennomført
Ny tiltaksplan ”Sammen for barn og unge” er utarbeidet 1)
Handle raskt når vi er bekymret for barn og unges livssituasjon (tidlig innsats). Utrede og lokalt tilpasse modell for et tverrfaglig innsatsteam
Gjennomført
En lokalt tilpasset modell for et tverrfaglig innsatsteam er utredet og integrert i tiltaksplanen
42,6
42,9
Sikre at alle barn og unge får et godt tilrettelagt opplæringstilbud som gir grunnlag for videre utdanning. (Antall grunnskolepoeng) Bedret folkehelse og levekår
Økt utviklingsfokus
Iverksetting arealstrategier
84
Vi vil legge til rette for god folkehelse og gode levekår for alle
Vi vil gjennom en kommunal innovasjonsstrategi prioritere utviklings- og innovasjonsarbeid
Vi vil styre boligbyggingen mot fortetting i utvalgte områder og begrense fortetting i resten av kommunen
ÅRSRAPPORT 2014
43,5
Hvert 4. år dokumentere en positiv utvikling på utvalgte folkehelse– og levekårsindikatorer
Analysegrunnlag opprettet
Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Bærum kommune er utarbeidet. 2)
Medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet (antall boliger)
1 363
892 velferdsboliger 3)
Redusere støyproblemene
Gjennomføre kart-legging
Gjennomført
Hvert år løfte frem ett større, langsiktig innovasjons- eller utviklingsprosjekt. Etablere en løpende innovasjonsportefølje
Etablert
Gjennomført 4)
Gi rom for å prøve ut nye modeller eller konsepter for å nå fastsatte mål
3
Gjennomført 5)
Ta i bruk nye metoder for medvirkning
Pilot gjennomføres
70 % av boligbygging skal skje innenfor definert utbyggingsstrategi innen 2025
66,4 % 6)
Kommentarer til måltabell og måloppnåelse: 1) Ny tiltaksplan «Sammen for barn og unge» kan betraktes som revidert handlingsplan (rullering) og skal politisk behandles i mars 2015. 2) En oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Bærum kommune er utarbeidet og fremlagt for sektorutvalg bistand og omsorg (sak 008/15). Politikerne har pekt på de viktigste folkehelseutfordringene i bærumssamfunnet i gjeldende kommuneplan: fysisk aktivitet, inkludering og deltagelse/psykisk helse, kultur som virkemiddel i folkehelsearbeidet, støy og boliger til vanskeligstilte. Administrasjonen følger særlig nøye indikatorer knyttet til disse utfordringsområdene i det videre arbeidet. 3) Mål 2014 (1 363 boliger) vurderes som et lite egnet måltall. Det kommunale boligtilbudet for denne målgruppen er velferdsboliger. Per 31.12.2014 hadde kommunen 892 bebodde velferdsboliger (nøkkeltall). I 2012 og 2013 var det ved utgangen av året 822 og 858 bebodde velferdsboliger. For å imøtekomme behov hos vanskeligstilte personer på boligmarkedet er mål på økt antall velferdsboliger per år et relevant måltall. 4) Det ble i 2014 jobbet med langsiktige innovasjonsprosjekter innen Pleie og omsorg (velferdsteknologi), Smart City Bærum kommune, Grunnskole (digital fagdidaktikk) og felles administrasjon (IT/dokumentsenter – digital kommunikasjon «Svar ut»). En innovasjonsportefølje ble etablert 1. halvår 2014. Porteføljen var per 30.06.2014 på 141 innovasjonsinnspill.
5) Tre modeller/konsepter: • Bærum kommune har deltatt med tre medarbeidere på nasjonal innovasjonsskole for kommunesektoren (Høgskolen i Lillehammer). Et internt innovasjonsprosjekt innen Grunnskole og Pleie og omsorg er gjennomført med tema «hvordan kan vi gi de tjenestene innbyggerne våre trenger mest, i riktig omfang og utforming». Innovative verktøy ble tatt i bruk i arbeidet. Prosjektrapport foreligger. • Utvikling av velferdstorget (Pleie og omsorg). Metode: tjenestedesign. • Elektronisk nøkkelsystem, distrikt Rykkinn (hjemmebaserte tjenester). Metode: medarbeiderdrevet innovasjon. 6) Det ble i 2014 bygget 700 boliger, herav 66 prosent innenfor prioriterte knutepunkter med god kollektivdekning. Andre resultater
Kommunen følger opp det regionale plansamarbeidet for Oslo og Akershus, som har utarbeidet en samlet plan for nye byvekst i Oslo-regionen, kombinert med nødvendig utbygging av transportløsninger. Den regionale planen ligger til grunn for kommunens arealplanarbeid. Per 1. januar 2015 hadde Bærum en befolkning på 120 685 innbyggere. Kommunen fikk 2 097 flere innbyggere i løpet av 2014. Figuren under viser sammensetningen av befolkningsendringene i 2013 og 2014.
BEFOLKNINGSUTVIKLING I BÆRUM 2013/2014
Kilde: SSB. Bearbeidet av Strategi- og utviklingsenheten, 2015 2500
2000
1500
1000
500
0
Fødte
Døde
Fødselsoverskudd
Nettoinnvandring
2013
1314
887
427
835
651
1911
2014
1285
832
453
852
811
2097
Fødselsoverskuddet har gått noe opp i 2014 sammenlignet med 2013. Både antall fødte og døde viser en synkende tendens. Netto innflytting til kommunen økte relativt mye og er en sterk driver av befolkningsveksten. Netto innvandring gikk vesentlig ned i 2013 og har stabilisert seg på 2013-nivået i 2014. Innvandrerandelen (innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre) blant innflytterne til kommunen har de
Nettoinnflytting
Befolkningsvekst
senere år vært høy. Det er rimelig å anta at dette også er tilfelle i 2014. Befolkningsveksten er derfor i hovedsak drevet av innvandring (fra utlandet) og tilflytting av innvandrere fra andre kommuner. Den prosentvise befolkningsveksten økte fra 1,64 prosent i 2013 til 1,74 prosent i 2014. Figuren under viser tilsvarende utviklingstrekk for Asker, Oslo, Akershus og landet for øvrig. ÅRSRAPPORT 2014
85
Figur: Prosentvis befolkningsvekst for Asker, Oslo, Akershus og landet forøvrig BEFOLKNINGSVEKST 3,0 % 2,5 % Årlig vekst
2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 %
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Bærum
1,13 %
1,44 %
1,38 %
1,42 %
1,51 %
1,91 %
1,64 %
1,77 %
Asker
1,36 %
1,58 %
1,61 %
1,21 %
2,10 %
1,72 %
1,60 %
2,11 %
Oslo
2,16 %
2,67 %
1,98 %
2,11 %
2,35 %
1,74 %
1,68 %
2,08 %
Norge
1,20 %
1,31 %
1,23 %
1,28 %
1,33 %
1,31 %
1,14 %
1,11 %
Akershus
1,84 %
1,75 %
1,68 %
1,71 %
1,94 %
1,82 %
1,65 %
1,59 %
Både Asker og Oslo hadde en vesentlig høyere prosentvis befolkningsvekst i 2014 sammenlignet med Bærum. Tabellen under viser befolkningen etter alders-
grupper, samt endringer fra foregående år. I tillegg vises gjeldende befolkningsprognose og avvik i forhold til denne.
Tabell: Befolkning etter aldersgrupper, med endringer fra foregående år, samt prognose og avvik Aldersgrupper
Faktisk befolkningstall 01.01.2014
0 år
1 326
Endring
Prognose 01.01.2015 -53
1 411
Forventet økning i 2014 32
Avvik fra faktiske tall -85
1–5 år
8 146
8 223
77
8 221
75
2
6–12 år
11 463
11 691
228
11 677
214
14
13–15 år
4 732
4 785
53
4 775
43
10
16–19 år
6 218
6 215
-3
6 196
-22
19
20–29 år
12 493
12 787
294
12 628
135
159
30–49 år
33 752
34 178
426
34 201
449
-23
50–66 år
24 298
24 856
558
24 785
487
71
67–79 år
10 327
10 849
522
10 800
473
49
80–84 år
2 690
2 626
-64
2 616
-74
10
85–89 år
1 913
1 925
12
1 933
20
-8
90–94 år
996
1 027
31
1 017
21
10
95+ Sum 1)
1 379
01.01.2015
Befolkningsprognosen 1)
181
197
16
192
11
5
118 588
120 685
2 097
120 452
1 864
233
Som forutsatt i Handlingsprogram 2014–2017.
86
ÅRSRAPPORT 2014
Prognosen tilsa en befolkningsvekst på 1 864 personer i 2014. Det ble 233 flere innbyggere i kommunen i 2014 enn det prognosen la opp til. Tabellens høyre kolonne viser prognosens avvik per aldersgruppe sammenlignet med faktisk befolkningsutvikling i de samme aldersgruppene. Det største avviket er i aldersgruppen 20–29 år, som økte med
159 personer mer enn forventet. En estimert økning i antall fødte i 2014 slo ikke til. Prognosen stemte bra i forhold til veksten i de andre yngre aldersgruppene. Den reelle veksten i de eldste aldersgruppene (80+) ble litt større en forutsatt. Det ble bygget 700 boliger i Bærum i 2014. Kartet viser hvor boligene ble bygget i kommunen.
Tabell: Boligbygging i Bærum
Antall boliger 2014: Totalt: 700 Innenfor utbyggingsområdene: 465
Områder utbyggingsstrategi Sandvika Fornebu Franzefoss Fossum
500 m fra holdeplass Boligbygg
66 prosent av boligene ble bygget innenfor prioriterte knutepunkter med god kollektivdekning. Tabell: Boligproduksjon i Bærum 2003 Boligproduksjon
502
2004 343
2005 339
2006 355
2007 426
2008 538
2009 365
2010 235
2011 444
2012 719
2013
2014
663
700
Dataene er hentet fra kommunens egne registreringer. Tallene kan avvike noe fra tallene Statistisk sentralbyrå (SSB) benytter. Dette kan skyldes ulike registreringsmetoder.
ÅRSRAPPORT 2014
87
Medarbeidere Medarbeiderkapittelet viser kommunens måloppnåelse og aktivitet innen arbeidsgiverområdet. Kommunens hovedmål er å være en attraktiv arbeidsgiver med stolte og engasjerte medarbeidere.
Foto: Hanne Borgen Vassnes
88
ÅRSRAPPORT 2014
Viktige resultater Mål og resultater Strategiske utfordringer
Arbeidsmål
Delmål
Mål 2014
Resultat 2014
Medarbeidere Nødvendig kompetanse
Riktig bruk av kompetanse (Målt ved at «Kunnskapsdeling» i medarbeiderundersøkelsen har en score på >75)
God rekruttering
Ledelse i Bærum kommune utøves på en effektiv og profesjonell måte (Målt ved at indeks på lederdelen av medarbeiderundersøkelsen skal være >75)
Godt medarbeiderskap
Sykefravær
>75
67 (76*)
Gjennomført
Oppnådd. Fra 01.08.2015 er tjenestene på plass i nytt bygg. Ref. orienteringssak til Formannskapet
Etablere karriereveiledningstjeneste for løpende kompetansevurdering i forhold til omstilling
Gjennomført
Oppnådd. Prosjektet er igangsatt og etablert i Kunnskapssenteret
Økt andel besatte fagstillinger
Positiv trend
Oppnådd innen Barnehage, marginal nedgang innen Pleie og omsorg
Bygge et positivt og helhetlig omdømme for å tiltrekke Revidere kommunens markedsstrategi kompetent arbeidskraft for god rekruttering
Bruke felles verktøy i rekrutteringsprosessen
God ledelse
Kunnskapssenteret er etablert
Gjennomført
Forsinket. Utsatt til 2015
Etablere gode prognoser for fremtidig rekrutteringsbehov
Gjennomført
Oppnådd. Har samarbeidet med KS om å forbedre deres system. Pleie- og omsorg er pilotprosjekt
Alle kvalifiserte søkere med bosted i Bærum kommune tilbys lærlingeplass
100 %
Oppnådd. Til sammen 70 lærlinger i 2014
Etablering av en samlet «verktøyportefølje» som sikrer god kvalitet og effektivitet i rekrutteringsarbeidet
Gjennomført
>75
Oppnådd. Inngått avtale med ny medierådgiver. I samarbeid med Assessio utviklet seleksjonsverktøy. Toppledere rekruttert med intern bistand 71 (79*)
Alle nye ledere deltar på lederopplæring
100 %
Delvis oppnådd. Alle nye tjenesteledere har deltatt på opplæring. Fra 2012 til 2014 ble det 125 nye avdelingsledere. Ikke alle har fullført opplæring
Årlig deltar kommunes ledere på kompetansehevende tiltak knyttet til rollen som arbeidsgiver, årlig andel.
50 %
Oppnådd. Tjenesteledersamling gjennomført to ganger. IA-konferanse gjennomført med 200 deltagere. Opplæring om arbeidstid for alle ledere i Pleie og omsorg gjennomført
Alle kommunens ledergrupper har gjennomført program for lederutvikling, årlig andel
25 %
Oppnådd
Medarbeiderundersøkelsen skal ha en indeks på >70
Kontinuerlig arbeid med endring og forbedring er et felles ansvar for ledere og ansatte (Målt ved at «Ansvarlighet og handlingsevne» i medarbeiderundersøkelsen har en score >75)
Alle enheter skal aktivt følge opp resultater i medarbeiderundersøkelsen og sette inn tiltak der det er behov
100 %
Oppnådd. Medarbeiderundersøkelsen ble gjennomført i november 2014. Det er utarbeidet en felles mal og prosedyre for oppfølging
Redusert sykefravær
7,75 %
Med utgangspunkt i gjeldende strategi for helsefremmende arbeid beskrives tiltak i kommunens HMS-planer. Målt ved andel tjenestesteder som har oppdaterte HMS-planer
100 %
Delvis oppnådd. Ca 80 prosent av tjenestene har oppdatert HMS-plan
Rask individuell oppfølging ved sykefravær. Etablering av ny HMS-modul i lønns- og personalsystem (LØP)
Etablert
Ikke oppnådd. Anskaffelse av ny HMS-modul i LØP er utsatt til 2015 som følge av manglende kapasitet fra leverandør
Alle enheter med en indeks på <70 følges opp og gjennomfører ny undersøkelse
>70 100 %
>75
72 (80*) Oppnådd. Medarbeiderundersøkelsen ble gjennomført i november 2014 for alle tjenestesteder 70 (76*)
*) Medarbeiderundersøkelsen er justert, både i formuleringer og skalabruk. Faktisk tall fremkommer først. Justert tall beregnet av leverandør er sammenlignbart med tall fra 2012. Resultatet fremkommer på en skala fra 0 til 100
ÅRSRAPPORT 2014
89
Medarbeiderundersøkelsen 2014 ble gjennomført høsten 2014 og omfattet alle medarbeidere i fast eller midlertidig stilling eller vikariat med minimum 40 prosent stilling på et arbeidssted. Svarprosenten for høstens undersøkelse var på ca.
72 prosent, som er noe høyere enn i 2012. Antall årsverk har hatt en svak økning fra 2013, som skyldes åpning av en ny barnehage og at en reduksjon i antall timelønnede medførte en økning i antall fast ansatte på bo- og behandlingssentrene.
Nøkkeltall: Antall medarbeidere totalt 31.12.2013 Årsverk
Fast ansatte
31.12.2014
Timelønnede
Personer alle
Årsverk
Fast ansatte
Timelønnede
Personer alle
Kvinner
5 397
6 897
2 264
9 161
5 443
6 970
2 074
9 044
Menn
1 848
2 356
984
3 340
1 845
2 374
949
3 323
SUM
7 245
9 253
3 248
12 501
7 288
9 344
3 023
12 367
Nøkkeltall: Antall Medarbeidere sektorvis 31.12.2013 Årsverk
Fast ansatte
31.12.2014
Timelønnede
Personer alle
Årsverk
Fast ansatte
Timelønnede
Personer alle
Grunnskole
2 106
2 745
493
3 238
2 099
2 682
424
3 106
Barnehage
958
1 081
167
1 248
1 003
1 145
152
1 297
Pleie og omsorg
1 998
2 969
2 092
5 061
2 031
3 015
1 956
4 971
Kommunehelse
652
845
232
1 077
6 47
840
175
1 015
Tekniske
584
646
126
772
5 77
658
110
768
Øvrige Alle *
939
1 224
247
1 471
930
1 214
266
1 480
7 237
9 510
3 357
12 867
7 288
9 554
3 083
12 637
* Antall ansatte per sektor vil alltid være større enn antall ansatte totalt, da en del ansatte har arbeidsavtaler i flere sektorer.
Nøkkeltall: Fordeling av medarbeidere i aldersgrupper
90
ÅRSRAPPORT 2014
Nøkkeltall: Turnover 2012
2013
2014
Grunnskole
9,7 %
8,8 %
9,9 %
Barnehage
15,7 %
14,3 %
13,4 %
Pleie og omsorg
5,7 %
5,4 %
5,0 %
Kommunehelse
12,6 %
10,7 %
10,2 %
Tekniske
6,3 %
6,8 %
4,3 %
Øvrige
9,0 %
10,4 %
10,3 %
Totalt
9,2 %
8,8 %
8,6 %
Det har vært en reduksjon i turnover fra 13 prosent i 2009 til 8,6 prosent i 2014, hovedsakelig innen Barnehage og Kommunehelse. Siste året har det også vært en reduksjon i turnover innen Tekniske tjenester. Lav turnover i Pleie og omsorg skyldes flere faktorer, som
stort fokus på tilrettelegging og gode tilbud på kompetanseutvikling (relativ høy andel ufaglærte). I 2014 ble det publisert i underkant av 1 600 stillingsannonser med i snitt 13 søkere per stilling. Antall søkere per stilling har økt jevnt de siste 3–4 årene.
Kompetanse Det er et høyt aktivitetsnivå knyttet til kompetanseutvikling på alle nivåer i kommunen. Nøkkeltall: Kompetanseutvikling med mer Tema Antall kompetanseutviklingsstipend utdelt
Antall Kommentarer 108 Til sammen 2,7 mill. kroner utdelt
Støtte til utdanning innen barnehage
82 Til barnehagelærere, barne- og ungdomsarbeidere m.m.
Støtte til utdanning av sykepleiere og vernepleiere
25
Fagskole rehabilitering og demens
30
Kvalifisering til helsefagarbeid Norskopplæring i Pleie- og omsorg
28 Forberedende teoriundervisning 172 Målsetting norskprøve B1
Antall lærlinger
Kompetansestrategien for Bærum kommune 2013– 2016 slår fast at Kunnskapssenteret er etablert som kommunens viktigste virkemiddel for utvikling av prioritert fagkompetanse. Kommunens interne prosjekt «Karriereveiled-
70 33 nye lærlinger startet opp i 2014: Barne og ungdomsarbeider: 16, helsefag: 11, IKT: 5, kokk: 1
ning» startet opp 2. halvår og har som målsetting å tilby rådgivning til både ansatte som selv vurderer videreutvikling og karrieremuligheter i kommunen, og til ansatte i omstillingssituasjoner.
Nøkkeltall: Andel fagstillinger
2013
2014
Årsverk
Andel
Årsverk
Andel
Ufaglærte
425,0
46,7 %
415,9
43,7 %
Faglærte *
485,2
53,3 %
535,5
56,3 %
Ufaglærte
453,2
24,0 %
457,7
24,2 %
Faglærte med fagbrev
795,2
42,2 %
789,0
41,7 %
Faglærte med høyskole
636,7
33,8 %
643,7
34,1 %
Barnehager
Pleie og omsorg
*Med fagbrev eller høgskoleutdanning
ÅRSRAPPORT 2014
91
samtlige skoleledere har gjennomgått kommunens program for ledergruppeutvikling. Bærum kommune har gjennomført et mentorprogram i samarbeid med Asker, Drammen og Lier, hvor seks ledere fra Bærum har deltatt. Kommunen har hatt tilbud om kurs og verksteder i utviklingssamtaler, etikk og verdier, rekruttering, organisasjonskultur, oppfølging av medarbeiderundersøkelsen og innovasjon. Rådmannen har hatt to tjenesteledersamlinger. Det er gjennomført en intern IA-konferanse med 200 deltagere.
Det er en fortsatt positiv utvikling i andelen faglærte i barnehagesektoren, fra 46,2 prosent i 2010 til 56,3 prosent i 2014. Andelen faglærte innen pleie- og omsorgssektoren er nokså stabil, med en liten økning i andelen ansatte med høgskolebakgrunn.
Ledelse I Lederskolens regi er det gjennomført obligatorisk opplæring for nye ledere, hvor ni sentrale temaer knyttet til arbeidsgiverrollen blir belyst. Høsten 2014 ble det etablert et avdelingsledernivå i grunnskolen,
Sykefravær Nøkkeltall: Sykefravær 2012
2013
2014
Korttidsfravær
2,7
2,8
2,7
Langtidsfravær
5,4
4,9
4,9
Totalt fravær *
8,0
7,7
7,6
Måltall 2014
7,8
Kilde: LØP. Måltall fra Handlingsprogram 2015-2018. * 2013 og 2014: Sykefraværet ble beregnet på antall dager per måned (21, 22 eller 23 dager, minus helligdager). 2012: Sykefraværet ble beregnet etter et fast antall dager per måned (21,67 dager). Tall fra 2012 kan derfor ikke sammenlignes helt med tall fra 2013 og 2014.
årene har hatt en positiv trend. Resultatet for 2014 er 7,6 prosent, dvs. at målet på 7,75 prosent er nådd. Det er en liten nedgang i korttidsfraværet fra 2013. Langtidsfraværet ligger på samme nivå som i 2013. Tabellen nedenfor viser utvikling i sykefravær per programområde som korttids-, langtids- og totalt fravær, samt måltall for to år.
Ønsket resultat for sykefravær for 2014 var 7,75 prosent for kommunen som helhet. I handlingsprogramperioden 2013–2016 er målet å redusere fraværet til syv prosent i slutten av perioden. Kommunestyret behandlet vinteren 2014 en sak med nye strategier og tiltak for å redusere fraværet. Mange av tiltakene er iverksatt i løpet av året. Utvikling av sykefravær siste
Nøkkeltall: Utvikling i sykefravær per programområdet Resultat i prosent
Korttidsfravær i prosent
Langtidsfravær i prosent
Totalt fravær i prosent
2012
2013
2014
2012
2013
2014
2012
2013
Grunnskoler
2,1
2,2
2,1
3,6
3,4
3,6
5,7
5,5
Pleie og omsorg
3,1
3,3
3,1
7,3
6,7
7,0
10,3
10,1
Helse og sosial
2,6
2,7
2,5
5,0
5,3
4,9
7,6
8,0
Administrasjon
2,2
2,1
2,2
4,2
3,0
2,5
6,5
Barnehager og parker
3,4
3,4
3,6
5,7
5,0
4,8
9,1
Barne- og ungdomstjenester
2,5
2,6
2,4
5,7
4,7
4,5
Kultur, kirke og fritid
2,3
2,2
2,2
2,9
3,4
Plan og miljø
2,1
1,9
2,0
5,2
2,5
Kommunaltekniske tjenester
2,3
2,3
2,2
Eiendom
2,6
2,5
2,6
5,0
Bærum kommune
2,7
2,8
2,7
5,4
2014
Måltall i prosent 2014
2015
5,7
6,8
6,5
10,1
10,0
9,0
7,4
6,5
7,5
5,0
4,7
5,0
5,0
8,5
8,4
8,3
8,3
8,2
7,3
6,9
8,0
7,5
2,6
5,2
5,6
4,8
5,9
6,0
2,3
7,2
4,4
4,3
6,0
5,5
2,8
6,7
6,0
5,0
6,5
6,5
5,5
6,7
7,6
8,0
9,3
8,0
8,0
4,9
4,9
8
7,7
7,6
7,75
7,4
Kilde: LØP. Måltall fra Handlingsprogram 2015–2018.
Størst nedgang i totalt sykefravær i forhold til 2013 har Kommunaltekniske tjenester, etterfølgt av Kultur, kirke og fritid, Helse og sosial, Barne- og ungdomstjenester og Administrasjon. Siste året har korttidsfra-
92
ÅRSRAPPORT 2014
været vært relativt stabilt i alle sektorer. Langtidsfraværet har i forhold til 2013 hatt en positiv utvikling innen Kultur, kirke og fritid, Administrasjon og Helse og sosial. Eiendom ser ut til å ha hatt
en klar økning i langtidsfraværet. I årene fremover kommer det fortsatt til å være stort fokus på sykefravær. Den enkelte kommunalsjefs ansvar for oppfølging er forsterket vet at det i Handlingsprogram 2015–2018 er satt konkrete mål for sykefraværet for det enkelte område. Mange av tiltakene er iverksatt i løpet av året. For nærmere beskrivelse og analyse av sykefraværet henvises det til sak om strategier og tiltak i sykefraværet som ble behandlet i kommunestyret 26.02.2014.
Omstilling
Det er gjennomført flere omorganiserings- og omstillingsprosesser i 2014, blant annet har Helse og sosial endret ledelsesstruktur, Grunnskole endret ledelsesstrukturen og innen administrasjon ble det vedtatt organisasjonsendringer innen IT, strategi- og utvikling og HR-området. I tillegg ble det gjort mindre tilpasninger av organisasjonen som følge av ønsker om bedret brukertilbud og tilpasning til budsjetter. Enkelte endringsprosesser førte til overtallighet, totalt var det 44 overtallige, hvor de aller fleste fikk tilbud om fast eller midlertidig stilling.
Lønnsforhandlinger 2014
Det sentrale lønnsoppgjøret for kommunesektoren ble beregnet til 3,34 prosent for 2014, hvor 1,0 prosent (25 millioner kroner) av den sentrale ramme ble satt av til lokale lønnsforhandlinger for ansatte omfattet
av hovedtariffavtalens kapittel 4. Her prioriterte kommunen spesielt barnevern, barnehage, avdelingsledere samt kompetanseutvikling. Lokale forhandlinger for ledere og akademikere som ikke omfattes av det sentrale lønnsoppgjøret, gjennomføres kun lokalt (hovedtariffavtalens kapittel 3 og 5). Forhandlingene ble gjennomført innenfor en økonomisk ramme som tok hensyn til kommuneøkonomien og resultatene i tariffområdet for øvrig. Her prioriterte kommunen spesielt barnehagestyrere. Resultatet for de lokale lønnsoppgjørene etter hovedtariffavtalens kapittel 3 og kapittel 5 ble om lag 3,3 prosent.
Pensjon
Bærum kommune har pensjonsordningen for sine ansatte hos tre ulike pensjonsleverandører: Undervisningspersonale i Statens pensjonskasse, sykepleiere og leger er i Kommunal landspensjonskasse og øvrige ansatte er i DNB Livsforsikring ASA. DNB Livsforsikring ASA valgte juni 2013 å avslutte tilbudet om administrasjon av offentlig tjenestepensjon. Bærum kommune oppretter egen pensjonskasse, Bærum kommunale pensjonskasse, 01.01.2015. Figuren viser samlet uttak av kun nye pensjoner per pensjonstype frem til 31. desember 2014 uten hensyn til pensjonsgrad. Det vil alltid være variasjon fra ett år til et annet som følge av variasjon i størrelsen mellom de ulike årskullene.
Figur: Uttak av pensjon 2004-2014
ÅRSRAPPORT 2014
93
Uttak av avtalefestet pensjon (AFP) for alle ordninger er redusert og holder seg fortsatt på et lavt nivå. Uttak av uførepensjon holder seg stabilt og er på samme nivå som i fjor. Halvparten av uføreuttaket er delvise uførepensjoner. Det er gjennomført en evaluering av kommunens seniorordning i løpet av høsten 2014, hvor resultatet av evalueringen vil legges frem som en egen sak i løpet av våren 2015.
Likestilling
Det er lovfestet en redegjørelsesplikt for status i likestillingsarbeidet, temaet skal inngå i årsberetningen. I 2014 er det gjennomført en grundig kartlegging av status innen alle diskrimineringsområdene. På bakgrunn av dette ble det utarbeidet en plan for likestilling i Bærum kommune, som ble politisk behandlet høsten 2014. Planen legges til grunn for videre arbeid innen dette området.
Nøkkeltall: Fordeling årsverk på kjønn 2013 Årsverk Kvinner
2014 Andel
5 398
Årsverk
75 %
Andel
5 443
75 %
Menn
1 848
25 %
1 845
25 %
SUM
7 246
100 %
7 288
100 %
Kjønnsfordeling mellom kvinner og menn i kommunen har kun marginal endring fra år til år. Nøkkeltall: Kjønnsfordeling 2013 Årsverk Toppledere
2014 Andel kvinner
Årsverk
Andel kvinner
13
54 %
13
54 %
Tjenesteledere etc.
180
73 %
180
73 %
Akademikere, mellomledere
791
64 %
825
64 %
Høyskole m. tilleggsutdanning
363
90 %
335
89 %
Høyskole
1 466
83 %
1 567
84 %
Fagarbeidere/hjelpepleiere
1 684
76 %
1 640
76 %
Ufaglærte
1 411
63 %
1 403
62 %
Pedagogisk personale
1 316
79 %
1 308
79 %
Andel kvinner i de ulike stillingstypene holder seg stabil til tross for endring i antall årsverk. Nøkkeltall: Snittalder (år) 2011
2012
2013
2014
Menn
43,6
43,6
43,5
43,7
Kvinner
45,2
45,1
45,4
45,3
Totalt
44,8
44,7
44,9
44,9
Gjennomsnittsalder for menn er noe lavere enn for kvinner. Snittalderen er relativt stabil for kommunen totalt sett. Nøkkeltall: Prosentvis lønnsforhold mellom kvinner og menn Ledere *
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Toppledere
21,9
7,4
13,1
5,1
-5,0
-5,0
Kommunalsjefer
- 4,0
- 4,8
-1,8
**
**
**
Tjenesteledere
- 5,3
- 6,1
- 6,2
- 6,8
-6,4
-5,0
Grupper medarbeidere *
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Akademikere/mellomledere
- 3,7
- 4,8
-5,0
- 4,7
-5,2
-5,8
3,1
1,8
0,9
0,0
1,9
3,6
Høyskole
- 0,4
- 0,7
0,1
- 1,2
-0,3
0,2
Fagarbeidere/hjelpepleiere
- 1,7
- 1,8
- 1,8
- 1,5
-0,7
-1,0
Ufaglærte
0,2
0,8
1,2
0,8
1,6
1,6
Pedagogisk personale
2,4
2,1
2,9
1,3
1,4
1,6
Høyskole m. tilleggsutdanning
* Tallene angir prosentvis forhold lønn kvinner og menn, positive tall i kvinners favør og negative tall i kvinners disfavør. ** Inngår i toppledere.
94
ÅRSRAPPORT 2014
for ansatte med høyskole (uten tilleggsutdanning) er det en endring fra 2013 på 0,5 prosent i kvinners favør. Her er altså lønnsforskjellen blitt litt mer utjevnet enn året før, men lønnsforskjellen har gått fra å være i kvinners disfavør, til å være i kvinners favør. For fagarbeidere/hjelpepleiere har det i 2014 skjedd en endring i kvinners disfavør. Forskjellen i 2014 var på 1,0 prosent i kvinners disfavør, mens den i 2013 var 0,7 prosent i kvinners disfavør, altså en endring på 0,3 prosent. Ufaglærte kvinner tjente i 2014 som i 2013, i snitt 1,6 prosent mer enn menn. Blant pedagogisk personale er lønnsmessige forskjeller mellom kvinner og menn fremdeles i kvinnenes favør og er økt med 0,2 prosent til 1,6 prosent for 2014. Lov om likestilling gir føringer for likelønn. Tilnærmet lik lønn mellom menn og kvinner i stillinger med samme funksjon, utdanningsnivå og krav, vil alltid være et mål for Bærum kommune. Forhold som markedsutsatte stillinger og etterspurt kompetanse kan gi noen forskjeller i lønn uavhengig av kjønn. Kommunen har behov for å rekruttere ekspertise hvor det er nødvendig å være konkurransedyktig på lønn.
Toppledelsen fremstilles samlet i tabellen, ettersom det gir et bedre bilde av kjønnsfordeling og lønnsutvikling. Endringer i ledergruppen, organisering og ansvarsfordeling påvirker tallene fra år til år. Lederlønn varierer med ansvar og kompleksitet for stillingen. Topplederne viser en lønnsforskjell på fem prosent i kvinners disfavør, noe som er uendret fra 2013 og har sin årsak i mannlig rådmann. For tjenestelederne har lønnsforskjellen fra 2013 minsket med 1,4 prosent i kvinners favør, noe som kan bety at kvinnelige tjenesteledere er i ferd med å nærme seg lønnsnivået til sine mannlige kolleger. Kommunen har hatt et bevisst fokus på kvinnelige lederes lønnsutvikling over tid. I kommunal sektor avlønnes medarbeidere hovedsakelig i forhold til stilling og stillingskategori, hvor flere grupper har sin lønnsutvikling relatert til ansiennitetsopprykk opp til 10 år og for lærere 16 år. Forskjell i ansiennitet mellom de unge og de mer erfarne kan innvirke på lønnsforskjeller vel så mye som kjønn. Markedsutsatte stillinger og teknisk område med en overvekt av menn påvirker statistikken. Lønnsforskjellen blant akademikere og mellomledere har i 2014 økt med 0,6 prosent i kvinners disfavør. For høyskolegruppene med tilleggsutdanning er det en forskjell på 1,7 prosent i kvinners favør, mens Nøkkeltall: Kulturelt mangfold Minoritetsbakgrunn
2013 Årsverk
Antall menn
2014
Antall kvinner
% av total
Årsverk
Antall menn
Antall kvinner
% av total
Grunnskole
132,3
64
150
6,3
131,62
72
139
6,3
Barnehage
90,9
11
82
9,5
93,7
8
88
9,3
Pleie og omsorg
580,0
207
560
29,0
603,27
216
579
29,7
Kommunehelse
46,5
23
31
7,1
45,88
23
30
7,1
Tekniske
57,1
48
17
9,8
53,17
45
17
9,2
Øvrige
51,5
23
47
5,5
52,08
23
54
5,6
Totalt
958,3
376
887
13,2
979,7
387
907
13,4
Andelen ansatte som kommer fra land utenfor Skandinavia, var i 2014 13,4 prosent. Det var en marginal endring fra 2013. I 2012 var det registrert 12,7 prosent. Andelen innvandrere blant de ansatte er altså
forholdsvis stabil. Registreringen bygger på SSBs definisjon av innvandrere – person født i utlandet av to utenlandske foreldre.
Nøkkeltall: Fra heltid til deltid for hele kommunen Stillingsstørrelse (ekskl. timelønnede)
2013 Antall personer
Antall menn
2014
Antall kvinner
Andel
Antall personer
Antall menn
Antall kvinner
Andel
100 %
4 798
1 367
3 431
51,9 %
4 853
1 378
3 475
51,9 %
80–100 %
1 128
144
984
12,2 %
1 131
140
991
12,1 %
Deltid
3 327
845
2 482
36,0 %
3 360
856
2 504
36,0 %
ÅRSRAPPORT 2014
95
Nøkkeltall: Fra heltid til deltid i Pleie og omsorg 2013
100 % 80-100 % Deltid
2014
Antall personer
Antall menn
Antall kvinner
Andel
Antall personer
Antall menn
Antall kvinner
Andel
1 136
260
876
38,3 %
1 146
266
880
38,0 %
395
52
343
13,3 %
401
51
350
13,3 %
1 438
376
1 062
48,4 %
1 468
372
1 096
48,7 %
Andelen ansatte i heltids- og deltidsstillinger er forholdsvis stabil i kommunen totalt sett. Pleie og omsorg er vist spesielt i og med at de har den største deltidsandelen ansatte. Det jobbes systematisk med å redusere uønsket deltid. Pleie og omsorg vil forsøke ut alternative turnuser på noen tjenestesteder for å se om dette kan være med på å påvirke andelen deltidsstillinger. «Prosjekt arbeidstid» har siden oppstart 1. oktober 2013 gjennomført opplæring i alle medbestemmelses-
96
ÅRSRAPPORT 2014
møter på tjenestesteder som har turnus som arbeidsplan. Målet har vært å øke kompetansen på lov- og avtaleverk, og skape en felles forståelse av muligheter og begrensninger i lovverket. Når det gjelder piloter med alternative arbeidstidsordninger, har prosjektet utarbeidet veiledere for søknader til Arbeidstilsynet og inngåelse av tariffavtaler samt holdt informasjonsmøter rundt temaet. Det første tjenestestedet som har fått godkjenning av Arbeidstilsynet om 13 timers vakter lørdag og søndag, starter opp medio februar 2015.
Miljø Prinsippene for miljøarbeidet er at alle enhetene i kommunen har et ansvar for å ivareta miljø- og klimahensyn innenfor sine virkeområder. Miljøsatsingen i 2014 er derfor omtalt flere steder i årsrapporten der sektorene har et særskilt ansvar.
Energi- og klimaplan
Energi- og klimaplan for perioden 2013–2017 er grunnlaget for kommunens satsing på tiltak for å redusere klimagassutslipp og endre energibruk i mer miljøvennlig retning. Hovedpunkter i satsingen innen de ulike kommunale virksomhetene er omtalt i det etterfølgende. En mer detaljert rapportering er vedtatt i møte 04.12.2014. i sektorutvalg miljø, klima og kommunalteknikk, og i sektorutvalg eiendom og administrasjon 09.12.2014. Arealplanlegging
Utkast til kommuneplanens arealdel er lagt ut på høring i 2014. En sentral føring er styring av fremtidig utbygging til sentre og knutepunkter langs eksisterende banestrekninger. Dette er en forutsetning for å kunne redusere trafikken i Bærum i fremtiden. Kommunale eiendommer
Alle eksisterende kommunale bygg er nå energimerket og alle større kommunale bygg er tilknyttet kommunens energioppfølgingssystem. Arbeidet med utfasing av fossilt brensel til oppvarming har pågått løpende. Kommunen bruker i dag fossilt brensel kun til spisslast, og det utgjør ca. en prosent av energibruken. Kommunale bygg tilknyttes fortløpende til fjernvarmenettet der det bygges ut. Der det ikke er fjernvarmenett, er basistiltak utskifting til
bioolje i stedet for fossilt brensel. I 2016 vil det ikke være forbruk av fossilt brensel i kommunale eiendommer. Bærum kommune har krevet energimerke klasse B – lavenergistandard for alle sine nybygg-prosjekt samt krav til utarbeidelse av klimagassregnskap. Samferdsel
Hurtiglader for el-biler ved Rådhuset i Sandvika ble etablert i 2014. Det er i tråd med vedtatt parkeringsstrategi å satse på hurtigladere fremfor ordinære ladepunkter ved kommunale parkeringsplasser. Delstrategi for innfartsparkering med foreslåtte tiltak ble vedtatt i sektorutvalg for miljø, klima og kommunalteknikk 16.10.2014, og tiltak følges opp i 2014–2016. Det har vært arbeidet for å øke kapasiteten på innfartsparkering langs Kolsåsbanen; ca. 320 nye parkeringsplasser er etablert i 2014. Det pågår arbeid med utskifting av veilysarmaturer til LED. I 2014 er det skiftet enkeltpunkter, mens det fra 2015 av er de større områdevise oppgraderingsarbeidene som begynner. Kommunal transport
Kommunen har i 2014 kjøpt inn følgende kjøretøy: tre biogassbiler, fire elbiler, 13 hybridbiler, ti personbiler med utslipp under 100 gram CO2 per km, fire el-sykler. Vann og avløp
Prosjekt for separering av overvann og kloakk på Høvik er gjennomført i 2013–2014 i forbindelse med bygging av ny stasjon. Planlegging er i gang for separering av overvann og kloakk på Bekkestua og for åpning av Solbergbekken i Skytterdalen.
ÅRSRAPPORT 2014
97
Foto: Anett Dæhli
Avfall
Ny renovasjonsplan med forslag om utsortering av husholdningsavfall ble vedtatt av kommunestyret februar 2015. Renovasjonen i Bærum endres fra sekkerenovasjon til beholderrenovasjon. Anskaffelse
Anskaffelsesstrategi for Bærum kommune for perioden 2014–2017 ble vedtatt i oktober 2014. Kommunen skal vektlegge samfunnsansvar og herunder miljøkrav i sine anskaffelser. Det er inngått tre nye rammeavtaler for kjøp av varer i 2014, 100 prosent av disse tok miljøhensyn, 67 prosent hadde miljø som et viktig tildelingskriterium. Administrasjon og støtte
Kunnskapssenteret i Sandvika ble tatt i bruk i august/ september 2014. Nye sykkelparkeringsplasser er etablert ved det nye Kunnskapssenteret. I 2014 er oppgradering av dusjfasiliteter i Kommunegården for syklister og utbedring av sykkelparkering i garasjen gjennomført. Barnehager og parker
Tre barnehager har oppnådd miljøsertifikat Grønt flagg i 2014, totalt er nå fem kommunale barnehager miljøsertifisert.
98
ÅRSRAPPORT 2014
Grunnskoleopplæring
18 skoler har til sammen fått nær en millioner kroner fra Statens vegvesen til «Gå til skolen – tryggere skolevei» for skoleåret 2014–2015. Noen av skolene har også fått midler til trafikkontakt og til trafikkvaktordning. Samarbeid stat, kommune, fylke og næringsliv
Bærum kommune har deltatt i Framtidens byers nettverkssamlinger i 2014 og i møter for å diskutere videreføring av programmet. Foreløpig vil et nettverk for klimatilpasning bli opprettet i regi av KS, Bærum kommune vil delta i dette nettverket. Bærum har deltatt i prosjektet Blågrønn faktor i 2014. Tre toaletter på Kalvøya har fått grønne tak i et demonstrasjonsprosjekt i regi av «Framtidens byer». Smart City Bærum har i 2014 arbeidet med prosjekter innen miljøvennlig transport, parkering og energibruk i nye områder og eksisterende næringsbygg. Transnova har støttet Smart City Bærum med omlag en million kroner for å identifisere, kartlegge og foreslå mulige tiltak som næringslivet selv kan bidra med for å redusere biltrafikken inn til Fornebu i påvente av baneløsning. Kommunen har sammen med Future Built arbeidet med områdeutvikling på Hamang og Powerhouse på Kjørbo i 2014. På Hamang er det igangsatt et
pilotarbeid knyttet til miljøklassifiseringsverktøyet Breeam Community. Powerhouse har fått stor oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt som første rehabiliterte næringsbygg som såkalt plusshus (leverer mer energi enn det forbruker i livsløpet). Kommunerevisjonen la våren 2014 frem rapport om oppfølging av vedtak knyttet til Energi og klimahandlingsplanen. Det fremkom kritikk av mangelfull rapportering om oppfølgingsarbeidet. Rådmannen la i oktober frem en sak for sektorutvalg for miljø, klima og kommunalteknikk (MIKK) og eiendom og administrasjonsutvalget som ga en status for energi - og klimaarbeidet og som også fastsatte nye rutiner for årlig rapportering. Miljøkapitelet i årsrapporten inngår som en del av denne rapporteringen.
Miljøvern Plansaker
Bærum deltar i det regionale plansamarbeidet for Oslo og Akershus. Den regionale planen ligger til grunn for kommunens arealplanarbeid, som ble lagt frem før sommeren 2014. Arealplanen, basert på arealstrategien med knutepunktutvikling, var på høring frem til jul 2014. Det kom inn over 200 innspill. Planen forventes å bli behandlet av kommunestyret før sommeren 2015. I oktober 2014 åpnet Kolsåsbanen. Drammensbanen har vært stengt for oppgradering og utbedring av stasjonene Stabekk, Høvik og Blommenholm. Kommunen arbeider for å få fortgang i realisering av Fornebubanen. Kommunedelplan for Lysaker-Sørkedalsvassdraget er lagt frem til politisk sluttbehandling. Kommunedelplanen for Tanumplatået/Hornimarka har vært på høring og forventes å bli vedtatt tidlig i 2015. Vannregionarbeidet i vannområde Indre Oslofjord vest
Bærum kommune er vertskommune for felles vannforvaltning for kommunene som har nedslagsfelt for vann som renner til Indre Oslofjord, unntatt Oslo havn og Bunnefjorden. Prosjektområdet Bærum er vannområdet Indre Oslofjord vest. Målet er å oppnå god økologisk og kjemisk tilstand i alle vannforekomster innen 2021. For å oppnå dette skal tiltaksprogram og forvaltningsplan utarbeides innen 31.12.2015. Forvaltningsplanen og tilhørende tiltaksprogram skal etter hvert overtas av kommunene og rulleres hvert sjette år.
kandidater. Strykprosenten var 11 %. Punktering av gåseegg gjennomføres hver vår som tiltak for å redusere tilgrising av friluftsområdene langs sjøen. Vassdrag og fiskeforvaltning
I 2014 ble det satt ut 200 000 yngel av laks i Kjaglidalen og 220 000 yngel av sjøørret i Lommedalselva. Observasjonene av laks og sjøørret i Sandvikselva viser en fortsatt positiv utvikling. Videoovervåking (telling) av fisk som passerer fisketrappen ved Franzefoss, viser en positiv tendens. Mer enn 800 laks og 2 500 sjøørret passerte måleren. Kommunen har gjennom året fulgt opp saker om ulovlige tiltak og forurensning i vassdragsnære områder. Det er fokus på å forbedre vannkvaliteten i elver og bekker i tråd med de definerte vannkvalitetsmålene i vannforskriften. Det har også blitt gjennomført oppryddingsarbeider og dugnader langs elver og bekker. I 2014 er utbetalt nærmere 0,3 millioner kroner i godtgjørelse til frivillige lag og organisasjoner. Kommunen har i løpet av 2014 satt opp en flomstein ved E16-broen på Vøyenenga. Med dette ønsker vi å synliggjøre og formidle kunnskap om flommer knyttet til vassdrag. Blomsterengprosjekt for å bedre pollinerende insekters leveforhold
Igangsatt i 2014 og fortsetter i 2015, blant annet ved å finne flere egnede arealer der gresset kan få vokse seg om til en eng. Fremmede arter
Arbeidet med å bekjempe kjempebjørnekjeks i vestre del av kommunen og søtmispel, blankmispel, russekål og kanadagullris på Fornebu. Arbeidene foregår i samarbeid med henholdsvis Naturvernforbundet og Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA).
Naturforvaltning Viltforvaltning
I 2014 ble det i Bærum felt 26 elg (32 elg i 2013 og 37 i 2012). Nedgangen er et resultat av høy avskytning for å redusere bestanden. Det ble felt til sammen 51 rådyr i 2014 (55 rådyr i 2013 og 41 i 2012). Det ble avholdt 6 jegerprøveeksamener i 2014, med totalt 66 ÅRSRAPPORT 2014
99
Politisk styringssystem og politiske disposisjonsposter Politisk styringssystem Bærum kommune styres etter formannskapsmodellen. Kommunestyret er kommunens øverste styrende organ og består av medlemmer og varamedlemmer valgt av kommunens innbyggere ved kommunevalget hvert fjerde år. Formannskapsmodellen kjennetegnes ved at de øverste organene, som ikke er direkte folkevalgte, blir valgt etter forholdstallsprinsippet. Forholdstallsprinsippet er når den prosentvise andel representanter fra et parti, eller samarbeidende partier, har i kommunestyret, gjenspeiler antall verv partiet, eller samarbeidende partier, får i andre organer, råd og utvalg. Kommunestyret
Kommunestyret er kommunens øverste styringsorgan. Kommunestyret består av 51 representanter med følgende sammensetning for perioden 2011–2015: • Høyre: 27 representanter • Arbeiderpartiet: 11 representanter • Venstre: 5 representanter • Fremskrittspartiet: 4 representanter • Sosialistisk Venstreparti: 2 representanter • Kristelig Folkeparti: 1 representant • Pensjonistpartiet: 1 representant Kommunestyret handler på vegne av kommunen i alle saker som ikke er delegert til andre kommunale organer. Kommunestyret har ansvar for kommunens samlede virksomhet. Kommunestyret har bevilgnings- og beskatningsmyndighet, vedtar budsjett for alle kommunale virksomheter, velger formannskap og velger medlemmer til andre kommunale komiteer, styrer, råd og utvalg. Kommunestyret har vedtatt re-
100
ÅRSRAPPORT 2014
glementer for ansvars- og myndighetsområde til alle de politiske utvalgene. Kommunestyret behandler saker som legges frem av formannskapet og/eller kontrollutvalget. Kommunestyret holder møte en gang hver måned, i kommunestyresalen i rådhuset. Møtene ledes av ordføreren og er åpne for publikum. Kommunestyret behandlet til sammen 111 saker i 2014. Formannskapet
Formannskapet velges av kommunestyret etter partienes forholdsvise representasjon i kommunestyret. Formannskapet består av 13 medlemmer. Medlemmene velges blant medlemmene av kommunestyret, og for fire år av gangen. Ordfører og varaordfører skal være medlem av formannskapet. Kommunestyret fastsetter området for formannskapets virksomhet. Formannskapets møter ledes av ordføreren og er åpne for publikum. Formannskapet behandlet til sammen 186 saker i 2014. Øvrige politiske utvalg
Kommunestyret har opprettet elleve politiske utvalg, hvorav fem av utvalgene er sektorutvalg. Utvalgene har avgjørelsesmyndighet innenfor sine områder og rammer som er gitt i lov eller vedtatt i kommunestyret. Det gjelder unntak for visse saker, som skal avgjøres i formannskapet eller kommunestyret. Alle møter, bortsett fra møter i klagenemnden, er åpne for publikum. Utvalgene er som følger: • Sektorutvalg barn og unge • Sektorutvalg bistand og omsorg • Sektorutvalg eiendom og administrasjon
• • • • • • • •
Sektorutvalg frivillighet, idrett, kultur og kirke Sektorutvalg miljø, klima og kommunalteknikk Eierutvalget Planutvalget Utvalg for samarbeid Klagenemnden Bylivutvalget Kontrollutvalget
I tillegg er det et reglementsutvalg, et godtgjøringsutvalg, samt et utvalg som ivaretar arbeidsgiveransvaret for rådmannsstillingen. Det er også opprettet et ad hoc-utvalg som jobber med E18. Utredning av politisk styringsmodell
Ved behandlingen av Handlingsprogram 2014–2017 vedtok kommunestyret at det skulle innhentes ekstern bistand for utredning av politisk styringsmodell for Bærum kommune. Agenda Kaupang ble engasjert for å utrede saken. Det ble nedsatt en styringsgruppe bestående av ordfører, varaordfører og gruppelederne. Kommunestyret tok rapporten i saken til orientering i september 2014. Samtidig vedtok kommunestyret at kommunens politiske styringssystem skulle videreføres som formannskapsmodell med sektorutvalg med beslutningsmyndighet. Styringsgruppen ble bedt om å vurdere tilpasninger av denne modellen, med sikte på behandling i 1. kvartal 2015. Kommunestyret – Ad årsrapportens innhold
Kommunestyret hadde blant annet følgende merknader i tilknytning til behandling av årsregnskapet for 2010 (KST-vedtak sak 038/11): • I tilknytning til kommende årsrapporter og kommuneregnskap ønsker kommunestyret en særlig omtale både av det politiske styringssystemet og av de politiske disposisjonspostene. • Kommende årsrapporter og kommuneregnskap skal spesifisere risikopotten.
Risikopotten er omtalt i eget avsnitt under Driftsregnskapet for 2014, i kapittelet om årsberetningen.
Politiske disposisjonsposter Formannskapets disposisjonspost og Politiske utvalgs disposisjonspost
Budsjettet for disse postene var i 2014 på til sammen 2 545 000 kroner. Det har vært brukt totalt 822 000 kr til følgende studiereiser, gaver og andre tiltak: • Innkjøp av skulptur laget av Julia Vance. Skulpturen er plassert i Kunnskapssenteret. • Gave til Malurtaasen vels 100 års jubileum. • Støtte til minnebenk i Kjørboparken. • Støtte til Special Olympics. • Støtte til arrangementet Et Årsverk. • Støtte til Haug musikkorps. • Sektorutvalg barn og unge var på studietur til Haag. • Sektorutvalg frivillighet, idrett, kultur og kirke var på studietur til Stavanger. • Ordføreren og sektorutvalg miljø, klima og kommunalteknikk var på studietur til Belgia og Frankrike. • Eldrerådet var på studietur til Kolding. • Innkjøp av kunst til Formannskapssalen. • Innkjøp av Bærumsspill fra Nevergiveup AS. • Støtte til TV-aksjonen 2014. • Jubileumsgave til stiftelsen Villa Walle. • Donasjon til stiftelsen Flyktninghjelpen. • Gave til Frelsesarmeens julegryte. I tillegg til disse tiltakene er det brukt 67 000 kroner på studietur for Formannskapets medlemmer til Sverige i september 2014. Midlene er regnskapsført på en annen konto innenfor politisk ansvar. Mindreforbruk på de politiske disposisjonskontoene fra 2014 blir brukt til å saldere merforbruk på andre kontoer innen politisk ansvar.
ÅRSRAPPORT 2014
101
102
ÅRSRAPPORT 2014
1) 2) 3) 4) 5)
Friluftsområder
Friområder
Farlig avfall
Håndtering av avfall
Innkjøp
Kommunal transport
Energibruk kommunale bygg 1)
GWh kWh per m2
Bio og pellets
Energibruk per m2
antall tonn kg/innbygger
Trailere med avfall til Frevar
Total mengde husholdningsavfall 4)
Husholdningsavfall per innbygger 4)
Syklet i tjenesten
km
dekar
dekar
Friområder som kommunen har råderett over gjennom eie eller bruksavtale
Friluftsområder som kommunen har råderett over gjennom eie og bruksavtaler (utenfor byggesonen)
dekar
Friområder totalt
kg/innbygger
tonn
Andel avfall til deponi
Innlevert farlig avfall per innbygger
tonn
Innsamlet avfall i kommunens systemer
antall
Forbruk bensin totalt
Antall rammeavtaler inngått som har miljø som tildelingskriterium
liter
Forbruk diesel totalt antall
liter
Kommunale lavutslipps-kjøretøy (< 120 g CO2/km) anskaffet 3)
Antall rammeavtaler for varekjøp inngått
antall antall
Kommunale personbiler bensindrevne
antall
GWh
Fossil brensel totalt
antall
GWh
Fjernvarme og fjernkjøling totalt
Kommunale personbiler dieseldrevne
GWh
Elkraftforbruk totalt
Kommunale kjøretøyer totalt
GWh
Enhet
Energibruk totalt
Indikator
2 893
13 247
6 964
9 503
12,0
412
46 455
807
2 870
56 574
8
10
168 715
363 659
23
174
65
419
213
6,9
8,9
74,3
91,1
2011
19 441
12 179
7 270
9 948
11,2
424
48 509
843
2 860
59 294
1
1
129 130
363 500
17
167
76
449
209
1,4
12,9
81,9
96,2
2012
Totalt forbruk og forbruk av el, fjernvarme og fossil brensel er oppgitt som faktisk forbruk. Energiforbruk per m2 (spesifikt energiforbruk) er temperaturkorrigert. Oppvarmede arealer er oppdatert i 2013. Temperaturkorrigeringen er basert på årsnormalen fra 1971-2000. I 2014 er det innkjøpt 4 stk. El biler og3 stk. klimanøytrale biogass drevne personbiler Inkluderer kompost/kvernet hageavfall Økning i friområder skyldes endringer i ISY Park, driftssystemet for friområder
Opplæring i miljø-bevissthet
Areal-forvaltning
Avfall
Energi og klima
2013
11 950
12 437
6 715
11 064
11,3
415
48 400
894
2 276
61 817
130 069
302 033
12
163
74
410
2432)
0,5
1,4
14,2
84,9
101,0
6190
12 826
8 7285)
11 093
12,6
417
49 407
844
2 105
61 421
2
3
22 488
268 311
30
143
83
415
227
0,5
1,4
13,8
75,9
2014
Måleindikatorer for miljø
-93,2
Regnskapsoverskudd
Regnsk.overskudd 2013
0,0
-9,7
192,4
herav disposisjonsfond
bundne driftsfond
182,7
Netto avsetninger
9,3
-192,0
Netto driftsresultat
Overført investeringsbudsjettet
-87,0
329,0
Avkastning, forvaltningsfondet
Avdrag, netto
0,0
0,7
-91,8
-91,1
-7,9
99,0
8,0
0,0
-25,5
116,4
182,9
0,0
-616,9
2,6
Renteutgifter, netto
Brutto driftsresultat
3)
Formannskapets disp. m.fl.
-10,0 137,4
225,4
98,2
4,3
16,5
-1,3
19,1
10,6
-21,0
0,7
-11,8
-2,5
1,0
-77,1
68,7
Endring i Økm 1
6 032,6
Mikk
Netto driftsutg., sektor
245,1
Frikk
2 532,2
2 556,1
451,7
Administrasjon inkl. IT og Eiendom
Bistand og omsorg
158,3
Barn og unge
-136,3
Div. felles til fordeling
Lønns- og pensjonsreserve
Driftsrammer:
-6 652,1
Kalkulatoriske renter og avskr.
Sum inntekter
-30,0
-75,8
Rente og inv. komp. fra staten
Integr.tilskudd, flyktninger
-61,1
Vertskommunetilskudd PUH
-4 756,8
-1 635,3
Skatter
Budsjett 2014 1)
Rammetilskudd
Mill. 2014-kr DRIFT
0,0
-9,0
100,6
91,6
1,4
-93,0
337,0
-87,0
157,5
-500,5
2,6
6 170,0
215,4
343,3
2 560,3
2 548,8
450,4
177,4
-125,7
-6 673,0
-92,5
-87,5
-32,5
-60,1
-1 712,4
-4 688,0
Revidert budsj. 2014 (Økm 1)
0,0
0,0
-20,9
-20,9
2,0
18,9
0,0
0,0
3,9
15,0
0,0
10,7
8,3
36,1
93,2
100,4
-6,4
-221,0
0,0
4,3
0,0
0,0
4,3
0,0
0,0
0,0
Endring i Økm 2
0,0
-9,0
79,7
70,7
3,4
-74,1
337,0
-87,0
161,4
-485,6
2,6
6 180,7
223,7
379,4
2 653,6
2 649,2
444,0
-43,6
-125,7
-6 668,8
-92,5
-87,5
-28,2
-60,1
-1 712,4
-4 688,0
Revidert budsj. 2014 (Økm 2)
0,0
-22,9
-11,8
249,0
237,3
3,4
-217,8
336,4
-150,3
135,0
-540,2
0,8
6 105,6
215,6
357,1
2 616,2
2 635,2
434,3
-59,4
-93,5
-6 646,6
-92,2
-89,0
-28,1
-60,1
-1 682,4
-4 694,8
Regnskap 2014 2)
Kommentar til avvik:
0,0
22,9
2,8
-169,3
-166,6
0,0
143,7 Bedre enn budsjettert
0,6
63,3 Brutto avkastning BKFF
26,4
54,6 Bedre enn budsjettert
1,7
75,1 Netto mindreutgift
8,1
22,3
37,4
14,0
9,7
15,8
-32,2
-22,2 Mindreinntekt
-0,2
1,5
-0,2
0,0
-30,0
6,8
Avvik i forhold til (Økm 2)
Økonomisk utvikling i 2014
ÅRSRAPPORT 2014
103
104
ÅRSRAPPORT 2014
146,0
212,5
-32,2
47,6
200,0
1 502,4
Frikk
Mikk
Fornebu
Andre finanstransaksjoner
Utlån
Finansieringsbehov
32,2
-46,6
-4,0
-46,0
-131,7
0,0
-182,0
-9,3
-1 502,4
Låneomkostn, nedbet Fornebu
Mottatte avdrag, aksjesalg m.v.
Forbruk ubundet inv.fond
Forbruk forvaltningsfond
Forbruk disposisjonsfond
Forbruk bundet inv.fond
Momskomp.investeringer
Bidrag fra driftsbudsjettet
Sum finansiering
428,5
7,9
45,1
0,0
-25,4
0,0
-10,3
4,0
14,5
392,7
-428,4
-68,0
-4,0
-14,5
-4,0
-68,5
-1 073,9
-1,4
-136,9
0,0
-157,1
-46,0
-14,3
-42,6
46,7
-722,2
1 073,9
132,0
43,6
-46,7
208,5
77,5
292,6
200,8
165,7
898,3
-81,3
0,0
979,6
Revidert budsj. -14 (Økm 1)
113,6
-2,0
18,5
0,0
20,7
0,0
0,0
0,0
3,1
73,3
-113,6
0,0
0,0
-3,1
2,0
-28,6
-22,3
-60,6
-1,0
-113,6
-3,6
0,0
-110,0
Endring i Økm 2
-960,3
-3,4
-118,4
0,0
-136,4
-46,0
-14,3
-42,6
49,8
-648,9
960,3
132,0
43,6
-49,8
210,5
48,9
270,3
140,2
164,7
784,7
-84,9
0,0
869,6
Revidert budsj. -14 (Økm 2)
-1 106,9
-3,4
-116,3
-63,7
-115,0
-46,0
-170,0
-4,6
-82,0
-455,1
1 106,9
125,9
151,7
-67,6
270,8
54,1
286,5
103,6
182,0
829,5
-116,1
-20,1
965,7
Regnskap 2014 2)
146,6
0,0
-2,1
63,7
-21,5
0,0
155,7
-37,9
131,8
-193,9
-146,6
6,1
-108,1
17,8
-60,3
-5,2
-16,2
36,6
-17,4
-44,8
31,2
20,1
Kommentar:
Investeringsbudsjettet er eks. overførte midler fra 2013. NB! Minusfortegn angir inntektspost. Uten fortegn angir utgiftspost. I endringskolonnen vil derfor minusfortegn angi mindreutgift/merinntekt og beløp uten fortegn, angi merutgift/mindreinntekt.
2)
1)
Avvik i forhold til (Økm 2) -96,1
Kommunestyrets vedtak fra høsten 2013 Sektorenes drifts- og investeringsregnskaper er inklusive bruk av disponible midler fra tidligere år. Mindreforbruk i 2014 er avsatt til bruk i 2015 3) Brutto driftsresultat avviker fra det som er vist i det trykte regnskapet. Dette skyldes avskrivninger i sektorene som ikke er tatt med her.
-1 114,9
Eksterne lån, netto
Finansiering:
499,7
Bistand og omsorg
-207,1
-76,3
-356,4 14,0
1 254,8
Netto investeringsutgifter
20,4
10,0
277,1
-101,7
Tilskudd/refusjoner
Barn og unge
-10,0
Salgsinntekter
-386,8
Endring i Økm 1
Administrasjon inkl. IT og Eiendom 151,7
1 366,5
Budsjett 2014 1)
Brutto investeringsutg.
Mill 2014 kr INVESTERING
Foreløpige nøkkeltall fra KOSTRA Utvalgte nøkkeltall til Årsrapport 2014 Foreløpige tall per 16. mars 2015
Bærum 2013
Finansielle nøkkeltall
Bærum 2014
Asker 2013
Asker 2014
ASSS Snitt KG 13 2) snitt 1) 2014 2014
Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger
67 585
70 516
67 233
66 581
71 238
67 363
Frie inntekter i kroner per innbygger
51 121
52 842
49 770
50 769
49 419
46 496
Befolkningsdata
Folkemengden i alt
118 588
120 685
58 338
Andel kvinner
50,7
50,6
50,5
50,4
49,9
50
Andel menn
49,3
49,4
49,5
49,6
50,1
50
1,2
1,1
1,1
1,1
1,3
1,1
Andel 0 åringer
59 571
Andel 1–5 år
6,9
6,8
6,5
6,5
6,4
6,1
Andel 6–15 år
13,7
13,7
14,1
14
11,1
12,5
Andel 16–18 år
3,9
3,9
4,5
4,4
3,3
3,9
Andel 19–24 år
7
6,9
7,3
7,3
8,5
7,8
Andel 25–66 år
53,8
53,9
53,4
53,5
57,6
54,5
Andel 67–79 år
8,7
9
9,1
9,2
8,1
9,8
Andel 80 år og over
4,9
4,8
4
4
3,7
4,2
Levekårsdata
Andel skilte og separerte 16–66 år
10,5
10,3
11
10,8
10,4
11,8
Andel enslige innbyggere 80 år og over
61,1
60,9
59,8
58,6
65,6
63,3
Andel arbeidsledige 15–29 år
1,1
1
1,4
1,4
..
2,4
Andel arbeidsledige 30–74 år
1,4
1,5
1,4
1,5
..
1,8
Administrasjon
Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutg, konsern Netto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb., konsern Grunnskole
Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev, konsern Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202), per elev, konsern Driftsutgifter til inventar og utstyr (202), per elev, konsern
7,5
7,6
7,4
5,7
7,3
3 839
4 008
3 866
3 676
2 974
3 526
Netto driftsutgifter til grunnskole (202), per innbygger 6–15 år, konsern
7,6
71 021
71 184
72 608
73 443
75 571
75 604
6,9
7
8
7,6
7,4
7,6
75 013
75 841
76 597
78 384
81 975
80 201
980
938
1 530
1 419
1 203
1 278
1 157
1 264
1 113
1 106
1 048
898
Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.–4.årstrinn
15,6
15,7
14,2
15,4
15,4
14,6
Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.–7.årstrinn
14,9
15,6
14,7
14,6
14,9
14,1
Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.–10.årstrinn
16,2
16,6
14,9
15,6
15,8
15,2
Barnehage Netto driftsutgifter per innbygger 1–5 år i kroner, barnehager, konsern
127 351
135 310
121 204
127 896
133 110
127 437
90
90,6
91
90,8
89
91,4
Andel barn 3–5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3–5 år
96,2
96,4
96,6
96,9
95,9
97,3
Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime (kr), konsern
57
58
55
57
61
57
Andel barn 1–5 år med barnehageplass
ÅRSRAPPORT 2014
105
Utvalgte nøkkeltall til Årsrapport 2014 Foreløpige tall per 16. mars 2015 Barnevern
Bærum 2013
Netto driftsutgifter per innbygger 0–17 år, barnevernstjenesten, konsern
Bærum 2014
Asker 2013
Asker 2014
ASSS Snitt KG 13 2) snitt 1) 2014 2014
5 132
5 593
4 864
6 437
134 709
141 185
97 177
128 239
Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0–17 år
2,1
2,2
3,1
3,1
Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0–17 år
2,4
2,4
3,1
3
Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk
9,7
10,1
7,2
7,4
Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251 og 252) per barn i barnevernet, konsern
Pleie og omsorg
Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten, konsern
8 062
7 326
16 185
16 570
14 052
14 724
14 980
50
48
39
39
60
Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 80 år og over.
292
284
233
235
300
Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon
13,1
13,6
12,2
12,4
11,7
Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass, konsern 1 011 212 1 022 031 1 539 460 1 712 652 ..
1 062 286
Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 67–79 år.
Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner), konsern Kommunehelse
286 944
Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten, konsern Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten Sosial
301 403
261 628
272 437
249 061
2 210
2 293
2 202
2 386
1 998
2 014
8,8
9
6,7
6,8
9,5
9,6
10,3
9,9
8,8
9,1
8,4
8,6
Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20–66 år, konsern
2 889
2 885
2 210
2 679
Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen 20–66 år
2,8
2,7
2,9
2,8
4,1
49 163
52 714
40 859
44 979
50 426
9 844
9 992
7 817
8 400
3,9
4
5,2
5
Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker, konsern Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 18–24 år Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 25–66 år Netto driftsutg. til kommunale sysselsettingstiltak pr. innbygger 20–66 år, konsern Kultur
5
5,3
5,2
5,4
580
576
352
404
Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner, konsern Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger, konsern
4 489
3 349
251
267
2 249
2 955
2 359
2 429
2 241
1 882
311
314
331
339
255
259
Netto driftsutgifter til idrett per innbygger, konsern
141
129
197
120
164
148
Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger, konsern
187
297
138
134
304
169
Antall frivillige lag som mottar kommunale driftstilskudd
209
220
87
85
2 440
3 652
91 589
87 623
103 218
99 035
69 860
50 958
1 833
1 905
1 761
2 319
1 614
1 921
Netto driftsutgifter til kunstformidling per innbygger, konsern
133
130
8
30
179
98
Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter per innbygger, konsern
183
160
271
290
296
239
Kommunale driftstilskudd til lag og foreninger pr lag som mottar tilskudd Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6–15 år, konsern
Kirke
Brutto driftsutgifter til funksjon 390, 393 pr.innbygger i kroner Fysisk planlegging
596
605
580
475
489
494
Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger., konsern
205
214
33
25
235
188
Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger., konsern
139
124
259
229
97
77
Netto driftsutgifter til kulturminnevern per innbygger., konsern
16
14
0
0
26
12
Brutto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminnevern, natur og nærmiljø per innb., konsern
810
806
842
764
941
796
Brutto driftsutg. til plan/kart/bygg per innbygger. Konsern. Kroner
420
696
539
875
730
682
Saksbeh.gebyr, privat reg.plan, boligformål. jf. PBL-08 § 33-1.
287 500
Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL-08 §20-1 a
30 000
106
ÅRSRAPPORT 2014
258 060
258 060
26 180 ..
20 544
19 484
Utvalgte nøkkeltall til Årsrapport 2014 Foreløpige tall per 16. mars 2015 Samferdsel
Bærum 2013
Bærum 2014
Asker 2013
Asker 2014
ASSS Snitt KG 13 2) snitt 1) 2014 2014
Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, samferdsel i alt, konsern
629
613
731
742
395
681
Brutto driftsutg. i kr pr. innbygger for komm. veier, konsern
860
724
929
855
865
882
Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate inkl. gang/ sykkelvei, konsern
205 544
176 846
200 018
185 218
235 612
Gang- og sykkelvei i km som er et kommunalt ansvar pr. 10 000 innb., konsern
11
10
10
11
7
Vann
Finansiell dekningsgrad Gebyrinntekter per innbygger tilknyttet kommunal vannforsyning (kr/tilkn.innb) Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) Avløp
105
92
90
1 005
955
984
942
1 800
Finansiell dekningsgrad
120
1 800
1 644
111
87
94
78
1 062
991
840
786
Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1)
1 980
1 980
1 527
1 832
1 733
100
3 038
104
102
108
102
848
864
801
849
2 300
2 450
2 815
2)
97
2 659
Gebyrgrunnlag per årsinnbygger for kommunal avfallshåndtering (kommune)
1)
940
Finansiell dekningsgrad - avfall
Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1)
2 184
Gebyrinntekter per innbygger tilknyttet kommunal avløpstjeneste (kr/ tilkn.innb) Avfall
101
644
1 972
100
2 815
96 2 284
2 443
ASSS-kommunene består av Fredrikstad, Bærum, Oslo, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Trømsø Snitt KG13: Gjennomsnitt kommunegruppe 13, som består av 40 sammenlignbare store og mellomstore kommuner utenom de store byene
ÅRSRAPPORT 2014
107
Økonomiske begreper
Brutto driftsresultat: Driftsinntekter fratrukket driftsutgifter. Bufferfond: Et reserve-/salderingsfond som inngår som en del av nøkkeltallene for sunn økonomi. Midlene kan brukes både til drift og investeringer. Formidlingslån: Lån kommunen har tatt opp for videre utlån, blant annet startlån. Forvaltningsfondet: Opprinnelig kalt Bærum kommunes forvaltningsfond (BKFF). Opprettet i 2000, hovedsakelig med midler fra salg av energiverk og nettselskap (1,8 milliarder kroner), og utgjør kommunens langsiktige midler slik det er definert i finansforskriften. Grunnkapitalen (fast over tid) utgjør cirka 1,5 mrd., mens bufferkapitalen vil variere over tid. Mål om at kommunen skal sikres jevnt uttak og at realverdien av fondet skal opprettholdes over tid. Fremskyndingsbidrag: Økonomiske bidrag fra utbyggere til utbyggingen av sosial infrastruktur på Fornebu fase 1. Frie inntekter: Summen av ordinære skatter på inntekt og formue og rammetilskudd. De frie inntektene er til fri disposisjon. Ikke-rentable investeringer og lånegjeld: Investeringer som ikke er selvfinansierende hvor lån til disse investeringene må betjenes av ”egne” midler. Kompensasjon av merverdiavgift investeringer: Statlig kompensasjon av merverdiavgift for kommunens investeringer. Fra og med 2014 budsjetteres og regnskapsføres denne direkte i investeringsregnskapet. Netto driftsresultat: Brutto driftsresultat fratrukket netto finansutgifter. Netto driftsresultat viser hva kommunene sitter igjen med av midler fra driften, før årets overføring til investeringer og avsetninger til / bruk av fond. Netto finansutgifter: Summen av renteutgifter fratrukket renteinntekter, avkastning av forvaltningsfondet og avdrag. Regnskapsmessig resultat (bunnlinjen): Netto driftsresultat fratrukket overføringer til investeringsregnskapet og avsetninger til / bruk av fond (netto avsetninger). Resultatgrad: Netto driftsresultat i prosent av samlede driftsinntekter (eksklusiv kalkulatoriske inntekter og interne overføringer).
108
ÅRSRAPPORT 2014
Rentable investeringer og lånegjeld: Selvfinansierende investeringer hvor lån til disse investeringene betjenes av bruker, via husleie, gebyrer og avgifter. I Bærum kommune defineres investeringer i vann, avløp og renovasjon (VAR) og boliger som rentable investeringer. I tillegg knyttes formidlingslån til denne kategorien, hvor låntakerne betaler lånekostnadene. Risikopott: Avsatte midler beregnet til uforutsette utgifter til blant annet strøm og veivedlikehold. Startlån: Boligpolitisk virkemiddel. Kommunen tar opp startlån i Husbanken for videre utlån. Startlån skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for unge og vanskeligstilte på boligmarkedet. Lånet skal være et finansieringstilbud for boligtiltak som det vanligvis ikke gis lån til i ordinære kredittinstitusjoner. Pensjon og premieavvik
Pensjonspremie: Den premien Bærum kommune betaler til pensjonskassene (DNB, KLP og SPK) Netto pensjonskostnad: Aktuarberegnet størrelse som i prinsippet skal angi et jevnt nivå for kommunens pensjonskostnad over ansettelsesperioden, og brukes kun til beregning av premieavviket. Premieavvik: Differansen mellom innbetalt pensjonspremie og netto pensjonskostnad. Dersom denne differansen er positiv blir den inntektsført i regnskapet (i alle år for Bærum kommune så langt). Hvis negativ blir den utgiftsført. OBS: Premieavviket er kun en fiktiv inntekt, og har ingen likviditetseffekt da det kun er en føring i regnskapet. Regnskapsføringen av premieavviket påvirker kommunens resultat. Amortisering av premieavviket: Utgifts- eller inntektsføring av premieavviket i neste regnskapsår eller over flere påfølgende år. Inntil 2011 ble premieavviket amortisert («tilbakebetalt») over 15 år. For premieavvik oppstått etter dette er det amortisering over 10 år. Fra 2015 vil tilbakebetalingen gå over 7 år. Akkumulert premieavvik (gjenstående): Hvert år avsettes differansen mellom årets premieavvik og fjorårets amortisering i balansen. Dette akkumuleres år for år. Pensjonskostnad i regnskap/budsjett: Pensjonspremie (utgift) fratrukket premieavviket (inntekt) pluss amortiseringen (utgift). Pensjonsfond: Egenopprettet fond som skal brukes til å dekke fremtidige pensjonsforpliktelser.
ÅRSRAPPORT 2014
109