Bæringen 1-2019

Bæringen 31. JANUAR–28. MARS 2019

INFORMASJON TIL ALLE HUSSTANDER I BÆRUM KOMMUNE

NR. 1

ÅRGANG 31

HVORDAN KILDESORTERER VI I BÆRUM? Se vanlige spørsmål om kildesortering på side 9–11. Påleggstuber i metall sorteres som metallemballasje. Tuben er tom nok når du har klemt ut det du kan av innholdet. Korken sorteres som plastemballasje. FOTO: KATRINE LUNKE / LOOP

Kildesortering i Bærum n På side 9–11 får du tips og råd om hvordan du skal kildesortere og hva som skal hvor. n For eksempel skal en kaviartube sorteres som metallemballasje når den er helt tom. Klær og tekstiler skal ikke kastes i restavfallet, men leveres i tøyinnsamlingsbokser.

Lær språk i barnehagen!

– Barnehagen er det beste stedet for barna å lære norsk, sier Mireth Ngusse Berke.

Side 4

Tekstilproduksjon krever store ressurser. Å gjenvinne klær og tekstiler er klimaklokt. n Plastemballasje skal rengjøres før den kastes, men hvis du må bruke svært mye varmtvann for å gjøre den ren er det bedre å kaste emballasjen i restavfallet.

Side 9–11

Et næringsliv med grønn konkurransekraft – Bærum sitter på mye av nøkkelen til grønn konkurransekraft, sier leder for SmartCity Bærum, Unni Larsen.

Side 5–7

Sammen skaper vi fremtiden MANGFOLD - RAUSHET - BÆREKRAFT

Dansekommunen Bærum er en dansekommune.

Kulturhuset har status som regional dansescene og Bærum har et rikt og variert tilbud til barn og unge som vil danse.

Side 18–19

2

POLITIKK OG SAMFUNN

Bæringen Bærum kommune Kommunikasjonsenheten 1304 Sandvika baeringen@baerum.kommune.no Bærum kommunes hovedsentralbord

67 50 40 50

Ansvarlig redaktør LISA BANG

67 50 37 33

Redaktør RAGNHILD I. HOEM 67 50 38 11 ragnhild.hoem@baerum.kommune.no

BÆRINGEN 31. januar–28.mars

På den politiske dagsorden n Veteranplanen: En arbeidsgruppe med fagpersoner fra kommunen, veteranorganisajoner, Forsvaret og NAV, har laget en Veteranplan for Bærum kommune. Denne ble lagt frem for kommunestyret 28. november.

Formålet med planen er å systematisere og styrke kommunens anerkjennelse, ivaretakelse og oppfølging av veteraner og deres pårørende. Veteraner gjelder i denne sammenhengen personer som har deltatt eller deltar

i fredsbevarende, fredsopprettende eller statsbyggende innsats i andre land. Veteranplanen ble vedtatt og rådmannen kommer tilbake med en sak som vurderer behov for lokaliteter og muligheter for finansiering. n Svømmeanlegg på Rud: Kommunestyret 5. desember vedtok å gi Rådmannen fullmakt til å inngå kontrakt og igangsette bygging av svømmehall på Rud. 20. desember ble kontrakten for bygging av svømme-

hallen signert av Bærum kommune og NCC som er entreprenør. Byggestart er planlagt til sommer 2019 og svømmehallen beregnes stå klart for publikum 2. halvår 2021. Bærum kommune ønsker å gjøre svømmehallen på Rud til en av Norges mest klima- og energivennlige. n «Robuste barn og unge»: Kommunen deltar i et nasjonalt program for folkehelse med prosjektet «Robuste barn og ungdom».

Programmet er en nasjonal satsing for å fremme barn og unges psykisk helse og livskvalitet og skal bidra til å styrke folkehelsearbeidet i kommunen.

Utjevning av sosiale forskjeller i barn og unges helse og livskvalitet er en sentral ambisjon i satsingen. Saken ble behandlet i formannskapet 18. desember, og ble tatt til orientering.

Redaksjon VIGDIS BJØRKØY 67 50 38 62 vigdis.bjorkoy@baerum.kommune.no MARIA HEE FURULUND maria.furulund@baerum.kommune.no

Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne:

SOFIE META sofie.meta@baerum.kommune.no

Arbeider for universell utforming og likestilling

Teknisk produksjon/t rykk Erik Tanche Nilssen AS, Skien.

55 000 eks.

RAGNHILD I. HOEM

Distribusjon Posten Norge AS Får du ikke Bæringen i rett tid?

Ring Bærum kommune, telefon 67 50 40 50 Redaksjonen avsluttet 24. januar.

Annonse- og stoffrist neste nummer: mandag 11. mars Den neste utgaven kommer 28. mars 2019.

POLITISKE MØTER Eierutvalget: 12. februar, 12. mars Eldrerådet: 5.februar, 5.mars Formannskapet: 12. og 26. februar, 5. og 19. mars Hovedutvalg for barn og unge: 12. februar, 12. mars Hovedutvalg for bistand og omsorg: 13. februar, 13. mars Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur: 7. februar, 14. mars Klagenevnden: 11. februar, 5. mars Kommunestyret: 6. februar, 6. mars, 27. mars Planutvalget: 7. og 28. februar, 14. og 28. mars Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne: 4. februar, 4. mars Ungdomsrådet: 4. februar, 4. mars Utvalg for samarbeid: 13. februar, 13. mars Valgstyret: 12. februar og 5. mars Alle møtene holdes i rådhuset og er åpne for publikum. Møter i kommunestyresalen, formannskapssalen og ordførersalen kan følges på våre nettsider.

Sakspapirer finner du her: www.baerum.kommune.no/politikk

Har du innspill eller kommentarer til innholdet i Bæringen?

Send oss en epost baeringen@baerum.kommune.no

– Hovedjobben vår er å følge opp og gi råd i saker som berører våre brukergrupper, før de skal til behandling i hovedutvalg, formannskap og kommunestyre, sier leder for rådet, Magnar Danielsen. – Vi gir råd i konkrete saker, har kontakt med de ulike tjenestene, gjennomfører befaringer og inviterer til dialog. Vi arbeider med en langsiktig horisont. Det tar tid å endre, forbedre og tilrettelegge for at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal oppnå full deltaking og likestilling i samfunnet, sier Danielsen.

Sikrer at vedtak blir fulgt – Fremover vil vi jobbe med å følge opp tre viktige vedtak i formannskapet. Det første er behovet for å kartlegge om publikumsrettede bygg i Bærum er universelt utformet. Det handler om manglende rullestolramper, høye terskler og andre fysiske hindre, sier Danielsen.

– I tillegg skal rådmannen utrede hvordan kommunen kan ansette flere arbeidstakere med funksjonsnedsettelser. Rådmannen skal også kartlegge om innbyggere med nedsatt funksjonsevne får den oppfølgingen de trenger, sier Danielsen.

Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne: Fra venstre: Ellen Bradley (varamedlem), leder Magnar Danielsen, Tone Frydenberg, Stian Rugsveen Engen (rådmannens representant), Anne-Helene Lindseth, Sissel Mette Nyberg, Bjørg Alver (rådsekretær), Torunn Viervoll, Marit Holm, Petter Holth (bak), Per E. Stuvland (foran), Tore Glærum. FOTO: RAGNHILD I. HOEM Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne arbeider for å bedre funksjonshemmedes levevilkår på

alle felt. Rådet har 9 medlemmer, 4 er politisk oppnevnte representanter, og 5 er valgt etter forslag fra de

funksjonshemmedes foreninger i Bærum.

ORDFØRERENS SPALTE

4 100 bedrifter i Bærum Vi har mange bedrifter i Bærum – totalt er det registrert nesten 14 000 virksomheter. Av disse har 4100 mer enn én ansatt. Bærum er helt avhengig av at bedriftene går godt og at de ansatte trives på jobb. Ja, faktisk er det gode samfunnet helt avhengig av at vi har et velfungerende næringsliv.

Bærum er en attraktiv kommune å drive næringsvirksomhet i. Flere kåringer viser at vi har ett av landets beste og mest robuste næringsliv, og at vi er en kommune som legger til rette for næringsaktivitet.

Jeg ønsker at Bærum kommune ikke bare skal bli en enda tydeligere partner for næringslivet, men også en relevant samarbeidspartner og tilrettelegger for universiteter og høyskoler. Dette skal vi jobbe enda mer med i tiden som kommer.

Det ligger mye god næringspolitikk i kommunens strategier for innovasjon, digitalisering, anskaffelser og klimaklok kommune. For ikke å glemme SmartCity Bærum, som er vår katalysator for samarbeid med næringsliv og akademia. Dette er den moderne kommunes næringspolitikk for å oppnå de smarte løsningene. Det handler om innovasjon og det handler om å understøtte gründere og etablerere. Det handler også om å sikre fagkompetanse.

Sammen med vårt unike næringsliv og Bærum Næringsråd skal vi utvikle næringslivskommunen Bærum videre. Dette skal vi gjøre gjennom kunnskapsutveksling og styrket samarbeid.

Lisbeth Hammer Krog ordfører

VELKOMMEN TIL ÅPENT RÅDHUS 27. FEBRUAR

Jeg har den glede å invitere til omvisning i rådhuset og informasjon om aktuelle politiske saker onsdag 27. februar kl. 17.30–19.00.

Begrenset antall plasser på omvisningen!

Påmelding til mette.rambol@baerum.kommune.no innen 22. februar 2019 Velkommen!

Vennlig hilsen

FOTO: RAGNHILD I. HOEM

Lisbeth Hammer Krog ordfører

BÆRINGEN 31. januar–28.mars

MITT BÆRUM

Hvert år lager de eldste barna i Åsterud barnehage en utstilling med tegninger og tekst om hvorfor det er bra å bo i Bærum.

Her er noen av svarene...

Hvorfor er det bra å bo i Bærum?

Hubert: Det er fint å klatre i trær. Vi har mange klatretrær i barnehagen og vi har trær med nøtter. Hvis noen klatrer for høyt opp, må de få hjelp til å klatre ned. Jeg har tegnet trær.

Philip:

Karoline: Det er mange lekeplasser. Det beste med å bo her er at det er mange steder man kan huske. Jeg har tegnet at jeg og vennene mine leker på lekeplassen.

Jeg har tegnet mamma, pappa og lillebror.

Det beste med å bo her er å være med familien min. Jeg liker å klatre og å gå på Sætern gård.

Thea:

Mie: Det beste med å bo i Bærum er å dra på sykkeltur og spise pizza. Jeg har tegnet at jeg og mamma er på Baker Samson.

Vienna: Det beste med å bo i Bærum er å være med familien. Jeg har tegnet at mamma og jeg drar på Baker Hansen på Bekkestua. Der er det bra å leke.

Sophia:

Jeg har tegnet at vi leker sammen på lekeplassen. Det beste med å bo her er at jeg kan leke mye ute. Når det er sommer kan vi bygge sandslott. Om vinteren kan vi ake og lage snømann, snøengler og snøstol.

Det beste med å bo i Bærum er at jeg kan være med familien. Jeg har tegnet familien min.

ubert.

Tegnet av H

Simen: Jeg liker å bade. Jeg har tegnet at jeg bader på Kalvøya. Jeg liker at det er mange lekeplasser, skog, masse skog, Sætern gård og brannstasjon på Bekkestua.

Tegnet av Simen

.

Tegnet av Thea.

Vi trenger dine innspill!

Hva er viktig for deg som innbygger i Bærum? Bærum kommune trenger dine innspill! Kommunen ønsker derfor å opprette et innbyggerpanel, som kan bidra i utviklingen av lokalsamfunn og tjenester. Målet er å dra nytte av innbyggernes ressurser og kompetanse i utviklingen av bærumssamfunnet.

Høres dette spennende ut?

Meld deg på her: www.baerum.kommune.no/innbyggerpanel ØNSKER DINE INNSPILL: Lederne i Bærum kommune ønsker dine innspill for å forbedre lokalsamfunn og tjenester.

FOTO: ERIK GUNERIUSSEN

3

4

BARN OG UNGE

BÆRINGEN 31. januar–28.mars

Hjelp til familier med skolebarn Fra 2019 gir Home-Start Familiekontakten støtte også til familier med barn mellom 6 og 16 år.

VIGDIS BJØRKØY

SANDVIKA: Home-Start Familiekontakten gir tidlig hjelp og støtte til småbarnsfamilier som selv ønsker dette. Hittil har støtteprogrammet omfattet familier med små barn.

Som en del av et pilotprogram blir Home-Starts tilbud utvidet til også å gjelde familier med eldre barn.

Piloten vil vare i tre år.

Også eldre barn trenger støtte – Vi har fått henvendelser fra familier med barn over skolealder som ber om hjelp, sier koordinator ved Home-Start Familiekontakten i Bærum, Anya Bakler. – Vi ønsker å ta vare på disse foreldrene også, siden det kan være like utfordrende å være foreldre til eldre barn og ungdom.

Livskriser kan oppstå og ramme barnefamilier også etter skolestart.

En samtalepartner for de større barna Koordinator Anne Katrine Johannessen understreker at også familier med barn fra skolealder og ungdommer trenger støtte.

– I denne aldersgruppen vil det kanskje være mest fokus på at familiekontaktene fungerer som samtalepartnere, samt gi støtte til foreldrerollen, sier Bakler.

Mer informasjon: Home-Start Familiekontakten Bærum, tlf. 934 00 890

Dette er Home-Start Familiekontakten • Home-Start Familiekontakten (HSF) er et familiestøtteprogram som baserer seg på frivillig innsats.

• HSF er en del av en internasjonal organisasjon som finnes i 23 land og med 36 avdelinger i Norge.

Åpen dag i barne­ hagene på Fornebu FORNEBU: Trenger du mer informasjon før du skal søke barnehageplass på Fornebu? Søndag 3. februar kl. 15–17 er det åpen dag i Nansenparken, Storøya, Forneburingen, Hundsund, Sjøf lyhavna og Flåklypa barnehager, samt Fornebu idrettsbarnehage og Lysaker idrettsbarnehage. Barnehagekontoret stiller med informasjon på Storøya skole.

FOTO: TOM ATLE BORDEVIK

TRIVES GODT: – Jeg liker å leke med Lego og være sammen med vennene mine, sier Heran (4) som går i Valler barnehage på avdeling Hamang.

Mamma Mireth Ngusse Berke er også godt fornøyd med barnehagen og skal søke plass til lillesøster Sodiana. FOTO: SOFIE META

Bli med, lek og lær!

Barnehage er et sted for trivsel, vennskap, læring og utvikling. – Barnehagen er det beste stedet for barna å lære norsk, sier Mireth Ngusse Berke.

familie starter i barnehagen er å informere godt, sier Karin Lexell, styrer i Valler barnehage. – Trygghet får man gjennom god informasjon, og det er viktig at foreldrene er trygge.

SOFIE META

Barn fra 17 nasjoner

HAMANG: Mireth Ngusse Berke og Abraham Goitom Semere er foreldre til tre jenter. Den eldste, som nå går i første klasse, var 1,5 år da hun begynte i Valler barnehage, avdeling Hamang.

– Vi kjente ikke til opplegget i barnehagen og vi snakket ikke norsk, forteller Abraham. – I starten føltes det utrygt å forlate henne i barnehagen, men så ble vi kjent med personalet og barnehagesystemet.

– Vår viktigste rolle når en ny

Valler barnehage, avdeling Hamang, har i år barn fra 17 forskjellige nasjoner.

– Vi bruker mye tid på å gjøre alle nye foreldre trygge, men legger spesielt stor vekt på de minoritetsspråklige familiene fordi de ofte ikke har den samme kjennskapen til barnehage og hvordan systemet fungerer, sier Lexell.

– Minoritetsspråklige foreldre må få mye informasjon om barnehagen og hva som skjer i barnehagen, sier Mireth Ngusse Berke. – Fordi det er

vanskelig med det norske språk og alt er nytt, må informasjonen gjentas om og om igjen. Det tar lang tid å forstå alt.

Snakker morsmål hjemme Abraham og Mireth kommer opprinnelig fra Eritrea. Hjemme snakker de tigrinja.

– Barna lærer norsk i barnehagen, men det er viktig å snakke morsmål hjemme, sier Lexell. – Foreldre lærer også norsk når de snakker med personalet ved levering og henting.

Anbefaler barnehage Nå går Abrahams og Mireths mellomste datter Heran i barnehage, og de skal søke plass til den yngste datteren, Sodiana.

– Vi anbefaler barnehage til andre familier. Det er sosialt og integrerende, sier Abraham.

– I tillegg får barna god omsorg av flinke ansatte, sier Mireth.

Søknadsfrist 1. mars BÆRUM: Husk å søke barnehageplass senest 1. mars. Barnehagekontakten kan hjelpe deg med søknaden. Spør også den enkelte barnehagen.

Når du får tilbud om plass er det viktig å svare innen svarfristen.

Mer informasjon om barnehage og hvordan du søker finner du på www.baerum.kommune.no/ barnehage

Barnehage - en bra start for alle barn Barnehagekontaktene i Bærum jobber for å øke andelen barn med minoritetsspråklig bakgrunn i barnehagene.

SOFIE META

BÆRUM: Tall fra 2017 viser at 22 prosent av minoritetsspråklige barn i alderen 1–5 år i Bærum ikke gikk i barnehagen. Det samme tallet for majoritetsspråklige barn var 3 prosent.

Barnehagekontaktene informerer Med hjelp av midler fra Kunnskapsdepartementet har Bærum kommune opprettet to barnehagekontakter for å øke andelen minoritetsspråklige barn som går i barnehage. Barnehagekontaktene snakker med foreldre om hva barnehage er, viktigheten av at barn går i barnehage og hjelper foreldre med å søke barnehageplass. De forteller også

om moderasjonsordninger som finnes når det gjelder kostnaden for en barnehageplass.

– Barnehagekontaktene kan ses på som et forebyggende tiltak. Barn som har gått i barnehagen og som har fått god språkstimulering i barnehagen og hjemme - ikke nødvendigvis på norsk - har bedre forutsetninger for å klare seg gjennom skolen, særlig når det gjelder språk- og leseferdigheter og matematikk, sier Isabel Bourgeois, barnehagekontakt.

Dialog med brukere – For å få flere minoritetsspråklige barn i barnehagen har vi blant annet opprettet kontakt med diverse innvandrerforeninger og trossamfunn som er aktive i Bærum. Vi har også kontaktet kommunale tjenestesteder som jobber med målgruppen og som har en dialog om barnehage med brukerne, sier Helen Førland, barnehagekontakt.

Ta kontakt med barnehagekontaktene: Helen Førland mob. 976 53 852 Isabel Bourgeois mob. 483 46 325

VIL HA FLERE MINORITETSSPRÅKLIGE: Barnehagekontaktene Isabel Bourgeois og Helen Førland jobber med å få flere minoritetsspråklige barn i barnehagen.

FOTO: SOFIE META

• Barnehagekontaktene er et 2-årig prosjekt hvor det skal jobbes målrettet for å øke andelen barn med minoritetsspråklig bakgrunn i barnehagene.

• Bærum har fått midler fra Kunnskapsdepartementet til prosjektet.

Hvem defineres som minoritetsspråklige?

• Minoritetsspråklige barn er definert ved at både barnet og barnets foresatte har et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk.

Kilde: Utdanningsdirektoratet

BÆRINGEN 31. januar–28.mars

NÆRINGSLIV I BÆRUM

5

FOTO: TOM ATLE BORDEVIK, FRANZEFOSS, NORWEGIAN, DNV-GL, TELENOR, NORTEK, PIXABAY OG BÆRUM KOMMUNE

Næringsliv i Bærum Flere av landets største teknologibedrifter har hovedkontor i Bærum. Mange små bærumsgründere gjør det stort både hjemme og i utlandet.

De mindre bedriftene er livsviktige samarbeidspartnere for de store. – Bærum har et eksepsjonelt næringsliv, sier næringssjef Tore Gulli.

Frivilligkonferansen 2019: Uten frivillige stopper Bærum!

Vi vil feire, engasjere og motivere frivillige! Konferansen er en møteplass for alle som er engasjert i eller ønsker å begynne med frivillig arbeid.

Vi vil styrke eksisterende relasjoner og bygge nye.

Du møter: Sven Mollekleiv, Nancy Herz, Venke Knutson, Håvard Bakke, Paal Alme, ordfører Lisbeth Hammer Krog med flere Tid: Torsdag 7. mars kl. 15–18 Sted: Bærum kulturhus, Claude Monets allé 27, Sandvika Konferansen er gratis og åpen for alle.

Meld deg på: www.barum.kommune.no/frivilligkonferansen

6

NÆRINGSLIV I BÆRUM

Fakta om næringslivet i Bærum

87 200 82% 18% arbeidsplasser

i privat næringsliv

i offentlige virksomheter

4100 Cirka

bedrifter med ansatte

BÆRINGEN 31. januar–28.mars

– Bærum har et unikt næringsliv – Vi må ikke bare være stolte av at vi har et næringsliv, vi har et eksepsjonelt næringsliv i Bærum, sier næringssjef i kommunen, Tore Gulli.

RAGNHILD I. HOEM

BÆRUM: Bærum har over 4000 bedrifter med ansatte. Mange av dem har også hovedkontorene sine lagt til Bærum, blant andre DNV-GL (tidligere Det Norske Veritas), Aker, Storebrand, Norconsult og Franzefoss.

– Mye høy kompetanse er samlet her – for eksempel i SubseaValley-klyngen innen olje, gass og annen energiteknologi. Bærum har også landets høyest utdannede befolkning, sier næringssjef Tore Gulli. – Dette NÆRINGSSJEF Tore Gulli. gjør at vi blant annet har landets høyeste andel av forskning og utvikling per ansatt i bedriftene, og det viktige er at dette foregår både i små og store bedrifter, understreker næringssjefen.

KLIMAKLOKT SKOLEBYGG: Bekkestua barneskole, som skal stå klar til stille kravene til passivhus. ILLUSTRASJONSBILDE:

Internasjonalt marked – En høy andel av bedriftene i Bærum er internasjonale og arbeider med verden som marked. Dette gjelder de store aktørene på Fornebu og Lysaker, som Wilhelmsen, Norwegian, Accenture og mange andre.

Men det gjelder også mindre bedrifter som NORTEK på Hauger, som utvikler, produserer og selger instrumenter til havmåling over hele verden, og Roommate i Sandvika, som lager unike løsninger innenfor velferdsteknologi, sier Gulli.

– Innenfor offentlige virksomheter har vi for eksempel Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, som arbeider globalt med oppgaver for å fremme strålevern, atomsikkerhet, kjernefysisk trygghet, nedrustning og ikke-spredning. På Kolsås ligger Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) – som passer på at våre digitale systemer ikke blir angrepet utenfra.

Klimaklok kommune – i samarbeid med næringslivet Gjennom Bærum ressursbank tar kommunen en viktig rolle i gjenbruk og nyttiggjøring av overskuddsmasser og byggavfall fra store utbyggingsprosjekter. – Vi har tatt et ansvar som klimaklok kommune.

Det har positive konsekvenser for næringslivet, fordi vi som kommune utfordrer dem til å finne fram til gode og fremtidsrettede grønne løsninger vi kan utvikle i felleskap. Løsningene kan bedriftene senere selge videre til andre kommuner eller ut i verden, sier Gulli.

TESTER GRØNNE LØSNINGER: Bærum skal også være et område for driften Norconsult, og Fornebu-bedriftene Telenor og Accenture teste FOTO: BÆRUM KOMMUNE

Bærum trenger alle deler av næringslivet For at de store bedriftene skal gjøre det bra, er de avhengige av et lag av underleverandører og tjenesteytende virksomheter som kan bidra med spisskompetanser, ekstra kapasitet, utstyr, transport, datatjenester eller kantine, for eksempel. – Mange av de små og mellomstore bedriftene i Bærum, som Messekompaniet, Trygge Rom, Compello fakturasystemer og Guriby Elektro, betjener de store som gode samarbeidspartnere, sier Gulli. – Nesten alle næringssektorer er representert i Bærum, og til sammen - og sammen med Asker - utgjør regionens næringsliv en nesten perfekt næringsbiotop, sier næringssjefen.

PILOTOMRÅDE: Rundt 10 000 testet den førerløse «badebussen» på For

Samarbeid innen forskning og utvikling

Helelektrisk mobilitet på Fornebu – El Fornebu

Bærum kommune har flere samarbeid med forsknings- og utviklingsmiljøer, blant annet FME ZEN og Futurebuilt. Forskningssenter for nullutslippsområder i smarte byer (FME ZEN) ble etablert i 2017 av Norges forskningsråd. Målet er å utvikle løsninger for å planlegge, utvikle og drifte fremtidens bygninger og områder med null utslipp av klimagasser. FME ZEN har ni pilotprosjekter, ett av disse er Oksenøya senter på Fornebu.

Futurebuilt har som mål er å få frem 50 forbildeprosjekter – både områder og enkeltbygg – som skal redusere klimagassutslippene med 50 prosent innen områdene transport, energibruk og materialbruk. Utviklingen av Hamang, Oksenøya senter og Rykkinn skole er forbildeprosjekter i Futurebuilt.

Bærum kommune samarbeider også med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

Gjennom konseptutredningen «Helelektrisk mobilitet på Fornebu» skal Bærum kommune og SmartCity Bærum se på helhetlige løsninger for klimavennlig mobilitet på Fornebu. Målet er å se på hvordan Fornebu kan etableres som et nullutslippsområde i 2027.

Hva skjer hvis all mobilitet blir helelektrisk og vi får 11 000 nye boliger på Fornebu? Hvordan kan behovet for mobilitet dekkes ved lavutslipssteknologier og -løsninger? Kan droner overta mye av varetransporten? Hva skjer med strømnettet når biler, busser, båter og sykler skal lades og krever dette nye investeringer i infrastruktur? Konseptutredningen, som Asplan Viak fører i pennen, skal være ferdig i mai 2019.

Mer informasjon: www.baerum.kommune.no/ smartkommune

FOTO: TANKEN BAK

FOTO: SOFIE META

BÆRINGEN 31. januar–28.mars

NÆRINGSLIV I BÆRUM

5

Sammen om fremtidens løsninger

– Bærum sitter på mye av nøk­kelen til grønn konkurransekraft skolestart i 2019, skal ha en energigjerrig bygningsmasse og tilfred-

Vi skal være en pådriver og støtte for pilotprosjekter og fremme miljøvennlig næringsutvikling, sier Unni Larsen, daglig leder for SmartCity Bærum.

RAGNHILD I. HOEM

BÆRUM : – Grønn konkurra nsek ra f t er de grepene næringslivet tar for å redusere k l i m a g a s sut sl ipp g jen nom teknologiutvikling og nullutslippsløsninger, forteller Larsen.

– To gode eksempler er Powerhouse Kjørbo, der Asplan Viak holder til, og kjøpesenteret Fornebu S. Begge byggene har høye miljøkrav og har oppnådd den høyeste miljøklassifisering i Breeam-Nor, nemlig «outstanding».

Dermed har flere virksomheter i Bærum mye kompetanse om klimakloke bygg, legger hun til.

Klimakloke bygg

testing av grønne mobilitetsløsninger. Denne våren skal Sandvika-beut Ruters nye app for mer miljøvennlige jobbreiser.

UNNI LARSEN, daglig leder for SmartCity Bærum.

Bærum kommune bidrar også til grønn konkurransekraft gjennom egne byggeprosjekter. – Blant annet gjennom det nye, store prosjekt med Oksenøya senter, som har tydelige og ambisiøse miljø- og klimakrav og samarbeid med forsknings- og utviklingsmiljøer, forteller Larsen. – På Bekkestua barneskole, som skal stå klar til skolestart i 2019, tester kommunen ut fossilfri byggeplass. Det vil blant annet si at det ikke skal brukes fossilt drivstoff på byggeplassen. Bygningsmassen skal blir energigjerrig, tilfredsstille kravene til passivhus og bruke vannbåren varme og kjøling fra energisentralen i Nadderudhallen.

Tester grønne løsninger – Bærum skal også være et område for testing av grønne mobilitetsløsninger. Denne våren skal Sandvika-bedriften Norconsult, og Fornebu-bedriftene Telenor og Accenture teste ut Ruters nye app for mer miljøvennlige jobbreiser. Rundt 10.000 testet den førerløse «badebussen» på Fornebu sommeren 2018. Obos, Accenture, Nobina og Ruter, som stod bak bussen sammen med Smart City Bærum og kommunen, fikk svært gode tilbakemeldinger.

nebu sommeren 2018. FOTO: MARIA HEE FURULUND

største virksom­ heter i antall ansatte: Bærum kommune, Evry, Telenor, Aker (samlet) og Norconsult.

5

største bedrifter i omsetning (2017): Storebrand, Telenor group, Norwegian, Aker Solutions og AkerBP.

SmartCity Bærum • Et strategisk partnerskap mellom kommunen, næringslivet og akademia. Målet er å videreutvikle en kunnskapsarena sammen med bedrifter i Bærum og være en pådriver for piloteprosjekter og fremme miljøvennlig næringsutvikling.

Bærum ressursbank

Industrikommunen Bærum

Bærum ressursbank er et samarbeid mellom utbyggingsprosjekter, entreprenører, grunneiere og kommuner for innsamling, sortering, oppgradering, lagring, ombruk og gjenvinning av nye og brukte ressurser fra anleggs- og byggeprosjekter i Bærum.

I årene fremover vil store ressurser i form av steinmasser og byggematerialer bli tilgjengelig i kommunen. Dette kommer fra prosjekter som Fornebubanen, Ringeriksbanen, E16, E18 og Gjønnes-diagonalen, vannverkstunnel og flere andre aktiviteter. I tillegg vil utbyggingen av Sandvika og Fornebu, Bekkestua og Stabekk gi mye byggavfall. Bærum ressursbank er et virkemiddel for å håndtere avfallet fra disse prosjektene på en effektiv og klimavennlig måte. De nye områdene på Kadettangen (bildet) er laget ved hjelp av masser fra E16-utbyggingen.

Svært få bæringer definerer Bærum som en arbeider- og industrikommune, men sannheten er at kommunen ligger som nummer elleve på listen over landets 25 største industrikommuner.

Historisk sett har Bærum vært en stor industrikommune, og fortsatt har kommunen 2834 personer ansatt i industrien. Bærums industrihistorie er lite kjent for mange innbyggere, og dermed går Bærums industrieventyr i glemmeboken.

I kommunestyret 28. november 2018 fremmet Rødt frem en interpellasjon om tiltak for å fremme arbeider- og industrihistorien. Kommunestyret sluttet seg til dette. I 2017 ble det reist en statue utenfor råd huset av den industribyggeren Caspar Donato Brambani. Han bygde ut store deler av Bærums industri eventyr.

FOTO:

FOTO: RAGNHILD HOEM

RAGNHILD HOEM

7

8

SMÅTT OG STORT FRA BÆRUMSSAMFUNNET

Bæringen 30 år

BÆRUM: 28. april 1989 kom den første utgaven av Bæringen ut til alle innbyggern ei kommunen. «Bladet Bæringen skal være et samleorgan for de informasjoner til befol kningen som tidligere var stykkevis og delt … Klare r «Bær ingen» å øke forståelsen i lokal samfu nnet for de utfordringene vi står overfor, og bidra til at innbyggerne oppfatter komm unen som sin egen – med bærumsidentitet – vil mye være vunnet» skrev daværende rådmann, Matz Sandmann. Jubileet blir feiret med utstilling og progr am på Bekkestua biblio tek i månedsskiftet april-mai. Mer informasjon i neste utgave. FOTO : RAGNHILD HOEM

BÆRINGEN 31. januar–28.mars

Påmelding til Sandvika Byfest

SANDVIKA: Sandvika Byfest arrangeres i år fra 22.–25. august. Skjema for påmelding til Sandvika Byfest og på scener og markedsboder legges ut i midten av februar. Følg med på hjemmesiden www.sandvikabyfest.no. Har du lyst til å være med som frivillig, eller har du ideer til prosjekter og aktiviteter under byfesten? Ta kontakt på facebook eller bli med på idéworkshop torsdag 7. februar kl. 18.00 i Kommunegården i Sandvika.

Påmelding til cecilie@mamageno.no innen 6. februar.

Sandvika seniorsenter flytter

har mistet noen Hjertefred – for deg som i et arrangerer Sjøholmen kulturhus «Hjer tefred

SANDVIKA : En etter middag i måneden nytt t noen – og familien din. Dette er et helt hjerterom», et sted for deg som har miste lem for iemed famil et har de at ver opple som ier tilbud og skal være et møtested for famil esker sle erfar inger og oppleve støtte fra menn lite. Der kan man få påfyll fra andre, utvek asjon inform Mer ar. febru i et hjerterom» er 6. i samme situasjon. Åpning av «Hjer tefred

META SOFIE : FOTO lmen.

Sjøho finner du på

Lærer om matsvinn

BJØRNEGÅRD: Her lærer ungdomm er på Bjørnegård skole hvordan de kan kaste mindre mat.

Som en del av arbeidet med å være en klimaklok kommune, samarbeid er Bærum med organisasjonen Fremtiden i våre hender om å undervise ungdomsskoleelever om matsvinn. Ungdommene lærer blant annet hvor for det er viktig å redusere matsvinn, hvor dan de kan ta bedre vare på maten, handle mer bevis st i matbutikken og bruke sansene sine før de kaster mat. Bjørnegård skole er én av tre skoler i Bærum som skal lære om mats vinn i Mat og Helse-faget i 2019. FOTO : MAR IA HEE FURULUND

SANDVIK A: I forbindel se med at hele Kommu negården skal pusses seniorsenter ut av sin opp, må også Sandvika e lokaler. Det te skjer 12. apr il. De fleste av Claude Monet s allé 21, akt ivitetene fly tter til men på grunn av plassm angel vil noen av tilb andre lokaler. Oppuss udene også være i ingen vil vare i to år og mer informasjon vil FOTO: ANNE TINE SVE komme i neste Bærin EN gen.

mmune! og inm integrerinnegsrt ko so m ru Bæ sen «Bosettingspri em til fr Stem som er nomi en av sju kommuner irektoratet – IMDI.

er og mangfoldsd SANDVIKA : Bærum ut av Integrer ingsr av prisen.

2018. Prisen deles kommune som vinne rum Bæ m tegrer ingspr isen» fre e mm ste å til mdi.no for ne er bæringe er. Gå inn på ww w.i Kommunen oppfordr har fåt t flest stemm som ne ste ali fin de tre IMDI velger blant integrer ingskonfe e. mm ste din deles ut på IMDIs gi å sen Pri .

12 kl. r rua avslut tes 8. feb Stemmegivningen STOCK Oslo. FOTO : SHUT TER i r rua ranse 13. feb

BÆRINGEN 31. januar–28.mars

KLIMAKLOK KOMMUNE

Hvordan kildesortere i Bærum?

Hva er plast­em­ ballasje?

Hva er plast?

Hvor skal de hullete sokkene?

Hvor ren må plasten være?

Hvor skal knuste kjøkken­glass?

Må den tørke?

Hvordan kan jeg kaste mindre mat?

Gratulerer til miljøhovedstaden Oslo!

Oslo er kåret til europeisk miljøhovedstad i 2019. I Bærum planlegges det en rekke aktiviteter knyttet til miljøhovedstadsåret.

Fornebus historie og Fornebu som nullutslippsområde innen 2027 som tema, aktivitetsdager på Lilleøya og elvevandring langs Lysakerelven på Verdens miljødag i juni.

MARIA HEE FURULUND

BÆRUM: Miljøhovedstadsåret skal engasjere, mobilisere og inspirere innbyggere, næringsliv, kommuner og andre organisasjoner til å ta miljøog klimavennlige valg. Det passer godt inn i Bærums satsing på å være en klimaklok kommune. SmartCity Bærum og kommunen skal aktivt bidra og delta gjennom miljøhovedstadsåret. Det planlegges blant annet guidede turer på Fornebu, med

• Oslo er kåret til europeisk miljøhovedstad i 2019.

• Konkurransen om å bli Europeisk miljøhovedstad arrangeres av EU. • Hovedmodellen for miljøhovedstadsåret er dugnad og samskaping.

• Miljøhovedstadsåret handler om å mobilisere, inspirere og spre kunnskap for å øke takten i den grønne omstillingen.

MILJØHOVEDSTAD: Åpningshelgen for Oslo som europeisk miljøhovedstad fant sted 4.–6. januar.

Bildet viser aktiviteter på SALT. FOTO: KILIAN MUNCH/ OSLO KOMMUNE

9

10 KLIMAKLOK KOMMUNE

BÆRINGEN 31. januar–28.mars

Vanlige spørsmål om Hele sorteringsguiden til kommunen finner du her: www.baerum.kommune.no/kildesortering

Er det noe vits å kildesortere?

Avfall som kildesorteres kan gjenvinnes og brukes som råstoff i produksjon av nye produkter. Da begrenser vi uttaket av naturressurser, bruker mindre energi og bidrar til en mer klimaklok utvikling!

Hva blir kildesortert plastemballasje til?

Hva betyr det at avfallet blir materialgjenvunnet?

Plastemballasjen fra bæringene håndteres av Grønt Punkt Norge, og går til produsenter som bruker gjenvunnet plast i sin produksjon. For eksempel brukes norske ketchupflasker, isbokser og sjampoflasker til å lage produkter til overvannshåndtering.

Det betyr at de forskjellige materialene i avfallet vårt brukes som råvarer når det lages nye produkter. Når for eksempel plastavfall brukes til produksjon av nye plastprodukter, reduseres klimagassutslippene og energibruken mer enn om produksjonen skulle skjedd med nye råvarer.

Hva er plast?

I Bærum er det kun emballasje av plast som skal kildesorteres i de gjennomsiktige sekkene.

Plast som ikke er emballasje skal kastes i restavfallet, for eksempel: hagemøbler av plast, tannbørster, blomsterkasser, isopor, brett til piller og lignende.

Hvorfor må jeg vaske plasten jeg skal kildesortere?

Hvis plastemballasjen er veldig skitten, får den dårligere kvalitet.

Da er det vanskeligere å gjenvinne den.

Hvor skal jeg kaste isopor?

Isopor er laget av plast, men kan ikke gjenvinnes sammen med annen plastemballasje.

Derfor skal små mengder isopor kastes i restavfallet.

Dersom du har større mengder isopor skal det leveres på en gjenvinningsstasjon.

Hvor ren må plastemballasjen være?

Mesteparten av plastemballasjen vi har hjemme er ren når den er tom. For eksempel kan en pakke med kjøttpålegg være klar for kildesortering når den er tom, selv om den er litt fettete inni. Det skal ikke så mye til for å få litt skitten plast ren nok – skyll med kaldt vann og eventuelt ta et lite tak med oppvaskbørsten. Rist emballasjen drypptørr. Må du bruke masse varmt vann og såpe for å få emballasjen tom, er det bedre å kaste den i restavfallet.

Hvor skal hullete sokker eller ødelagte strømpebukser?

Uansett hvor slitt eller hullete sokkene, t-skjorten eller skoene er, kan det leveres til gjenvinning. Legg tekstilene i en pose og lever posen i en boks for tøyinnsamling. Finn ditt nærmeste returpunkt på www.baerum.kommune.no/hentekalender eller i appen «Min renovasjon».

BÆRINGEN 31. januar–28.mars

KLIMAKLOK KOMMUNE

kildesortering Tips:

Hva gjør jeg med brukte klær?

• Ha en kurv eller en pose til klær du vil gi bort hjemme.

• Klær som fremdeles kan brukes kan gis bort til venner, kollegaer eller familie.

Du kan også arrangere en byttekveld med vennegjengen.

• Klær som er slitte, har flekker som ikke går bort, eller som er ødelagte kan leveres i tøyinnsamlingsbokser. Klærne må være rene og tørre.

• Velg brukte klær, leker og utstyr når du trenger noe nytt. Det finnes flere bruktbutikker i Bærum, hva med Arba Bruktbutikk på Rud?

Hvor skal knuste kjøkkenglass?

Alt annet enn glass- og metallemballasje skal kastes i restavfall. Kjøkkenglass, kopper, ildfaste former og lignende kan inneholde krystall, keramikk, eller andre stoffer som ødelegger for gjenvinningsprosessen for glassemballasje. Pakk dem godt inn slik at ikke renovatørene som skal håndtere restavfallet ikke skader seg.

Last ned appen «Min renovasjon» I appen får du lett tilgang til informasjon om henting av avfall hjemme hos deg. Du kan også melde ifra om manglende henting i appen.

Hvordan kan jeg kaste mindre mat?

• Planlegg innkjøpingen av mat og hold oversikt over hva som finnes i kjøleskap, fryser og skap hjemme. Da unngår du å komme hjem med mat som allerede finnes i hjemmet.

• Innfør en restedag i uken.

• Oppbevar maten riktig og ved riktig temperatur, det kan forlenge holdbarheten.

• Bruk sansene før du kaster: «Best før»-datoen opplyser når produsenten mener at maten er på sitt beste. Det betyr ikke at den er uspiselig eller dårlig etter at «best før»-datoen er gått ut.

• Få tips til hva du kan bruke rester til på: www.matvett.no/oppskrifter

Har du fått matavfallsposer som ikke lar seg åpne?

Deler av kommunens siste leveranse av matavfallsposer viste seg å ha en produksjonsfeil. Det ble brukt for sterk varme under produksjonsprosessen. Beklageligvis ble noen av matavfallsposene distribuert ut til innbyggere. Hvis du har mottatt matavfallsposer som oppleves som dårlig, eller som ikke lar seg åpne, kan du be om nye: • Knyt en tom matavfallspose eller plastpose på håndtaket på avfalls­ beholderen din. Da legger renovatøren igjen en ny rull neste gang matavfallet blir hentet.

• Matavfallsposer kan også hentes på alle kommunens biblioteker, i Kommunegården i Sandvika og på Isi avfallsanlegg.

Innføring av gjennomsiktige avfallssekker på Isi avfallsanlegg Fra 1. mars 2019 tas det kun imot gjennomsiktige avfallssekker på Isi avfallsanlegg på Skui.

Mye avfall, som småelektronikk og farlig avfall, kastes feil. Ved å bruke gjennomsiktige sekker blir avfallet kildesortert riktig og ressursene i avfallet blir utnyttet bedre.

Kilder: sortere.no/Grønt Punkt/LOOP.no/Bærum kommune, Store norske leksikon, Miljødirektoratet.

11

12

BÆRINGEN 31. januar–28.mars

ANNONSER

ANNONSER Her annonserer først og fremst kommunale tjenestesteder om arrangementer, kurs og kunngjøringer som angår allmennheten. Det er gratis å annonsere i Bæringen, og vi tar med ikke-kommersielle annonser fra organisasjonslivet når det er plass. Arrangementene/kurs må være åpne for innbyggerne. Kjøp- og salgsannonser tas ikke inn. Annonsetekstene må være korte og konsise, klare til trykking. Bæringen-redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere lange tekster. Vi kan dessverre ikke love plass til bilder og illustrasjoner. Annonsene sendes til: baeringen@baerum.kommune.no innen gjeldende frister. Neste nummer kommer ut 28. mars, med annonsefrist 11. mars.

ANNONSEANSVARLIG: VIGDIS BJØRKØY BARN OG UNGE BARNEVERNVAKTEN Barnevernvakten har ansvar for barnevernets akuttjeneste i Asker og Bærum utenom barneverntjenestens kontortid. Barnevernvakten yter hjelp til barn og unge i alderen 0–18 år og deres familier. Adresse: Kjørboveien 22, Sandvika.

Tlf. 67 50 47 70 BARNEVERNET - søker støttekontakter og besøkshjem. Ta kontakt med Anne-Stine Ødegaard: anne-stine.odegaard@baerum. kommune.no eller tlf. 400 19 431.

AKUTTHJELP TIL BARNEFAMILIER «Akutthjelp til barnefamilier» skal sikre nødvendig hjelp i en akutt krise. Målgruppen er familier med barn 0–12 år når omsorgspersoner er syke eller har et annet akutt hjelpebehov. Tjenestetilbudet er avlastning for barn på dagtid, hverdager, halve dager 2–3 dager per uke. Det kan innvilges hjelp i en avgrenset periode på 2–4 uker. Det beregnes en egenandel.

Det må foreligge en helsemessig begrunnelse fra fastlege, helsesøster eller annen instans.

Mer informasjon: www.baerum. kommune.no eller tlf. 67 50 89 10/ 468 09 444.

HELSE LEGEVAKTEN Telefonnummeret til legevakten er 116117. Nummeret er landsdekkende. Uansett hvor du oppholder deg, vil du komme frem til legevakten der du er. Telefonen er døgnåpen.

ATRI-X – SENTER FOR FRIHETS- OG VELFERDS­ TEKNOLOGI På Atri-X kan du utforske og lære mer om ulike hjelpemidler som kan gi deg eller dine nærmeste en enklere og tryggere hverdag. Besøk oss gjerne i Claude Monets allé 21 ved siden av Sandvika Storsenter. Åpningstider: tirsdag, onsdag og fredag 10–15 og torsdag 10–18.

Les mer på: www.baerum. kommune.no/velferdsteknologi og følg oss på Facebook.

SAMTALEGRUPPER FOR PÅRØRENDE TIL PERSONER MED EN DEMENSSYKDOM Bærum kommune inviterer til samtalegrupper for pårørende våren 2019.

Det vil bli gjennomført 6 samlinger i løpet av våren. Samtalegrupper gir mulighet til å få mer kunnskap om sykdommen, men også støtte og hjelp fra andre i samme situasjon.

Velkommen til introduksjonsmøte 11. februar i Atrium Ressurssenter Claude Monets Allé 21, kl.

12.30–kl. 14.30. Samlingene blir ledet av en fagperson. Tilbudet er gratis.

Påmelding på mail til demensinfo@ baerum.kommune.no eller på telefon 476 65 500 innen 9. februar.

ASKER OG BÆRUM KRISESENTER Tlf. 67 50 83 83 Krisesenteret er et gratis, døgnåpent tilbud til kvinner, menn og deres barn, som er utsatt for vold i nære relasjoner. Krisesenteret tilbyr samtaler med råd og veiledning, midlertidig botilbud for de som ikke er trygge i hjemmet, og bistand til å kontakte andre hjelpeinstanser.

Krisesenteret har også et tilbud til mennesker utsatt for tvangsekteskap og menneskehandel.

BÆRUM HELSE OG FRISKLIV Frisklivssenteret: Ønsker du å endre levevaner? Frisklivssenteret er en kommunal forebyggende helsetjeneste som tilbyr støtte til å endre levevaner innen kosthold, fysisk aktivitet, tobakk og søvn, og til å mestre helseutfordringer. Lavterskel og kort ventetid. Frisklivssenteret tlf.

974 02 798 eller frisklivssenteret@ baerum.kommune.no.

Se www.baerum.kommune.no for mer informasjon om kursene våre.

Frisklivskurs: 12 ukers kurs innen endring av levevaner. Trening to dager i uken. Rullerende inntak.

Frisklivskurs Til Fremmedspråklige: 12 ukers kurs innen endring av levevaner som tilrettelegges med tolk. Trening to dager i uken. Rullerende inntak.

Friskliv barn og familie: 12 ukers Frisklivstilbud til barn med overvekt og familien.

Start: 5.mars.

Snus- og røykesluttkurs: Start: 4. februar og 29.april Kostholdskurs: Start: 17. januar og 28. mars Søvnkurs: Start: 27. februar og 8. mai Mestringstreff: Mestringskurs for personer som lever med helseutfordringer. Målet er å styrke egne ressurser og mestringsevne for å bedre livskvalitet. Påmelding til Frisklivssenteret. Start: 7. februar og 2. mai.

Selvorganisert selvhjelp: Ønsker du å delta i en selvhjelpsgruppe? Les mer om selvorganiserte selvhjelpsgrupper på www.selvhjelp.no.

Livsstyrketreningskurs Har du langvarige helseutfordringer som for eksempel smerter i kroppen, stress, indre uro, dårlig selvbilde eller følelse av økt sårbarhet?

Gjennom blant annet oppmerksomt nærvær (mindfulness) vil du kunne oppdage sammenhenger mellom tanker, følelser, kropp og hvordan dette påvirker livssituasjonen din.

Ta kontakt med Camilla Finckenhagen på tlf. 90834708 eller på mail camilla.finckenhagen@baerum. kommune.no Pårørendekurs: Mestringskurs for pårørende til personer med langvarig sykdom eller funksjonsnedsettelser, uavhengig av diagnose. Tema er følelser, stress og belastninger knyttet til pårørenderollen og hvordan ivareta seg selv som pårørende. Start: 19.mars og 25.april.

Mestringskurs for deg med kognitive endringer etter hjerneslag/ hodeskade.

Har du hatt hjerneslag eller annen hodeskade? Mestringskurset tilbyr kunnskap om kognitive endringer, strategier for å mestre hverdagen bedre, samt erfaringsutveksling med andre i samme situasjon Ta kontakt med Lief Helene Janborg: 415 05 813. Kursstart: 12.februar.

Rask psykisk helsehjelp Trenger du støtte til å takle hverdagen? Rask psykisk helsehjelp er kommunens tilbud til deg over 18 år som har lettere psykiske vansker.

Aktuelle problemer kan være angst/ bekymring, depresjon/nedstemthet, alkoholmisbruk, søvnproblemer, stress og belastninger, samlivsproblemer, utbrenthet og sorg. Lavterskel, kort ventetid, ingen krav til henvisning.

Kontakt: raskpsykiskhelsehjelp@ baerum.kommune.no eller telefon 67 50 41 79.

MESTRINGSKURS FOR DEG MED KOGNITIVE ENDRINGER ETTER HJERNESLAG/HODESKADE Mestringskurs for som har hatt hjerneslag eller annen hodeskade, for eksempel etter ulykke. Slike skader

kan gi usynlige skader, også kalt kognitive endringer.

Mestringskurset tilbyr et møtested for andre i samme situasjon, kunnskap og kognitive endringer og lære nye strategier for å mestre hverdagen bedre.

Kurset er for hjemmeboende i Bærum i aldersgruppen 18–65 år.

Kontakt: Lief Helene Janborg: tlf. 415 05 813: tlf. 917 40 120.

LÆRINGS- OG MESTRINGSSENTERET, BÆRUM SYKEHUS Mestringskurs for personer med kronisk sykdom For alle tilbud er kontaktinformasjonen: Lærings – og mestringssenteret, Bærum sykehus, Tlf. 67 80 93 14 / 957 50 958 eller Lms.bs@vestreviken.no Alle kurs holdes på Lærings- og mestringssenteret, Bærum sykehus.

Temadag for slagrammede og pårørende 11. mars – Mestring i hverdagen, kl. 11.30–14.30. Påmelding til Lærings – og mestringssenteret.

Kols-skole: Kursdager: 7., 14. og 21. mars. Tid: 10–15.

Innhold: Kartleggingssamtale og lungefunksjonsmålinger med sykepleier på medisinsk poliklinikk, samt trening og undervisning i gruppe.

Kontaktinfo: Lungepoliklinikken, Bærum sykehus, sykepleierne Brit Drægni, eller Mari-Ann Øvreseth, tlf 67 80 92 22.

Mestringskurs for personer med ME: Kurs over 6 kursdager, oppstart 6. mars. Tid: kl. 11–13.30 med oppstart 6. mars.

En bedre hverdag med hypotyreose Kursdager: 18. og 25. mars, kl. 09–15.

Målet er å styrke deltakerens mulighet for å mestre hverdagen med sykdommen. Det blir veksling mellom informasjon og erfaringsutveksling på kurset.

ANONYME ALKOHOLIKERE Har du et ønske om å slutte å drikke? Anonyme Alkoholikere er et fellesskap av kvinner og menn som deler sin erfaring, styrke og håp.

Ring tlf. 911 77 770 SAMFUNN ISI GJENVININGSSTASJON Unngå kø og ta turen til Isi på kveldstid i ukedagene. Pakk smart i bilen for en mer effektiv levering. Åpningstider: Mandag–torsdag kl. 7–21, fredag kl. 7–16, og lørdag kl. 8–16.

Mer info: www.baerum.kommune.no/isi E-post: post@baerum.kommune.no eller tlf. 67 17 43 30.

HAR DU FORSLAG SOM KAN STYRKE TRAFIKKSIKKEREHETEN I BÆRUM? Bærum kommune skal utarbeide en ny Trafikksikkerhetsplan for perioden 2020–23, og ønsker innspill til denne. Alle innspill, små og store, er velkomne. Vi ber spesielt om innspill knyttet til å sikre myke trafikanter. Dette kan for eksempel være forslag til gang- og sykkelveier, fortau, sikring av krysningssteder eller oppgradering av eksisterende anlegg.

Det er et klart mål for Bærum kommune å være fremtidsrettet. Vi er derfor også interessert i innovative forslag for å fremme økt trafikksikkerhet og fremkommelighet for alle.

Innspill sendes til: Bærum

kommune, Vei og trafikk, 1304 Sandvika, eller som epost til: veiogtrafikk@baerum.kommune.no.

Frist: 4. mars 2019.

Innspillene vil ikke bli besvart.

Eventuelle spørsmål kan rettes til avdelingsleder Marianne Koller, marianne.koller@baerum.kommune. no, tlf. 948 04 666.

PENSJONIST MED LEDIG TID? Vi trenger deg som besøksvenn/ avlaster for pårørende til hjemmeboende personer med demens.

Opplæring via pårørendeskole og regelmessig gruppeveiledning. Du bestemmer selv hvor mye du ønsker å jobbe, men hold av en fast ukedag til besøket. Du må beherske norsk språk godt. Det er en fordel at du disponerer bil. Tjenesten er timebetalt.

Vi trenger både menn og kvinner mellom 50 og 70 år.

Mer info: Spesialkonsulent Liv Folkestad, Epost: liv.folkestad@ baerum.kommune.no Tlf. 67 50 47 65 eller mobil 416 57 618 FRITID OG AVLASTNING SØKER AVLASTERE Bærum kommune har flere familier som trenger avlastere for barn/ ungdom. Arbeidet byr på spennende og meningsfylte oppgaver.

Antall timer varierer ut fra familiens vedtak/timer de har fått innvilget.

Barnas/ungdommenes utfordringer varierer, men felles for alle er at de trenger trygghet, omsorg og forutsigbarhet.

Du må kunne jobbe fleksibelt på ettermiddag/kveldstid/natt og helger.

Krav: norskkunnskaper muntlig/ skriftlig, samt gyldig arbeids- og oppholdstillatelse.

Lønn kr 150 per time. Alle søkere skal søke elektronisk på skjema «Jeg vil bli avlaster».

Mer info: Cathrine Mandel, tlf.

67 50 86 06/ 950 77 028, Heidi Johnsen 67 50 86 03 eller Marianne Rognum 67 50 42 68.

ETABLERERTJENESTEN I NYE ASKER OG BÆRUM Etablerertjenesten er for deg som ønsker å starte egen bedrift.

Grunnkurs i etablering: 14. februar kl. 12–15, Katrineåsveien 20, Røyken 20. mars kl. 12–15, Kjørboveien 20, Sandvika Temakurs: Fra idé til forretningsvirksomhet, Katrineåsveien 20, Røyken: 14. februar kl. 17 – 20 Bedriftens nettside, Kjørboveien 20, Sandvika: 20. mars kl. 17 - 20 Gründerkafé: Erfaring med å starte en vellykket bedrift. Pizzastua, Asker, 21. februar kl. 18–21.

Påmelding til kurs, veiledningstime og næringsfaglig vurdering: www.etablerer-akershus.no Spørsmål om tjenesten: epost: etablerer@askern.no eller tlf. 02314 FORNYELSE AV FESTEAVTALE PÅ GRAVEN Alle som er ansvarlig for en grav med feste som utløper i 2019, vil få tilsendt informasjon om fornyelse av feste. Dersom festeavtalen skal fornyes, må det betales festeavgift.

For mer informasjon: www.baerum.kommune.no/gravplassforvaltningen SENIOR KURS: «TAKK BARE BRA» Et kurs for personer over 60 år, der formålet er å forebygge og mestre lettere depresjon.

Sted: Østerås seniorsenter Oppstart og varighet: 11. februar kl. 13–15, ukentlige samlinger over 9 ganger Kursavgift: kr. 850, dekker kursbok og enkel servering.

Påmelding: Senest mandag 4. februar, tlf 67 16 22 40 Kursledere: Vigdis Kim og Grete Hillestad Dataopplæring for seniorer på biblioteket Bærum bibliotek og Seniornett Bærum inviterer til gratis kurs og veiledning.

Påmelding til barum@barum.folkebibl.no eller via telefon 67 50 96 00.

Ha glede av Mac-en din!

Har du en bærbar Mac og ønsker å bli litt bedre kjent med den? Vi har kurs for både nybegynnere og mer erfarne.

Sted: Bærum bibliotek Bekkestua Onsdager fra kl. 13–15.

Viderekommende: oppstart 20. februar, 4 ganger.

Bildebehandling: oppstart 20. mars, 4 ganger.

Dataveiledning på Bærum bibliotek Bekkestua Individuell veiledning inntil en time for alle seniorer, tirsdager mellom kl. 12 og kl. 14. Frivillige fra Seniornett Bærum veileder i enkel bruk av pc, nettbrett og smarttelefon.

Ta med eget utstyr.

Du bestemmer selv hva du ønsker å få hjelp til. Veiledningen er gratis, men krever påmelding. Ved påmelding ønsker vi informasjon om hvilket utstyr du har og hva du trenger hjelp til. Påmelding til barum@barum.folkebibl.no eller via telefon 67 50 96 00.

SENIORNETT BÆRUM Seniornett Bærum tilbyr veiledning i bruk av PC, Mac, nettbrett og mobil.

Haslum seniorsenter: mandag, kl. 10–12 Bekkestua bibliotek: tirsdag, kl. 12–14 (påmelding i skranken) Rykkinn seniorsenter: tirsdag, kl. 12.30–13.30 Kolsås, Ringhøyden og Sandvika seniorsentre: onsdag, kl. 10–12 Lommedalen seniorsenter: onsdag (etter avtale) Sandvika seniorsenter: torsdag kl. 10–12 Stabekk og Jar og Tanum og Jong seniorsentre: Se oppslag på senteret Seniornett Bærums fotogruppe møtes den første mandag i måneden kl. 10–12 på Sandvika seniorsenter.

Kontakt: E-post: barum@seniornett. no, nettside: www.seniornett.no/ lokalforening/baerum SENIORKULTUR Ny hjemmeside www.baerum-seniorkultur.no Kontakt: tlf. 67 50 40 47, e-post: baerum.seniorkultur@gmail.com Vårens reiser/arrangementer: Påsketur/Blomstringstur til Holland, frist 3. mars.

«Englands grønne hjerte» har frist 15 mars.

Nytt av året er to spennende togturer i mai: En gourmettur; Nordmarka rundt, i en antikk spisevogn.

En spektakulær rundtur Myrdal, Flåm Bergen.

Flere turer følger - noe nytt og noen gode klassikere.

BÆRINGEN 31. januar–28.mars

DIGITAL SKOLEHVERDAG 13

Glimt fra skolehverdagen i Bærum

DIGITALE BILLEDBØKER MED LYD: Lana, Frida og Elisabeth fra klasse 2 B ved Emma Hjorth skole følger med når Mia, Samba, Mahad og Kristian fra klasse 6 A leser og forteller. Sjetteklasse har laget digitale billedbøker med tekst og lyd på engelsk, som de skal vise frem til elevene i andreklasse. – Nettbrettet gjør det enkelt å lage en bok sammen, og å være kreative med tekst, bilde og lyd, sier lærer Lene Hillestad. – Bøkene var braere enn braest, kunne en av 2. klassingene melde om etterpå. FOTO: RAGNHILD HOEM UNDER: Mathias og Elias fra klasse 6 A viser sin digitale billedboken til Cathrine, Anika og Eirik.

PODCAST: I januar spilte Silvija Seres fra Lørn.Tech inn flere podcast-episoder med lærere og skoleledere fra bærumsskolen. Lørn.Tech er en plattform som skal gi kunnskap om teknologi og livslang læring. I Bærum var temaet blant annet hvordan digitale verktøy og teknologi brukes til læring i skolen. Bildet viser Silvija Seres og lærer Ragnhild Aksland Omholt mens de snakker om den digitale skolehverdagen. Podcastene blir tilgjengelige på nettsiden: lorn.tech FOTO: MARIA HEE FURULUND

VISUALISERER MATEMATIKK: Leah og Lukas og klassekameratene på 1. trinn på Evje skole bruker nettbrett og appen Number frames i mattetimen. Elevene lager tallpar med tallbrikker og tar bilde av det med nettbrettet. De skal også lese inn regnestykkene så lærer Elin Rakke kan høre at de har forstått regnestykket. – Her foregår digital læring på flere måter, sier Rakke. FOTO: SOFIE META

PROGRAMMERING: Alle ungdomsskolene i Bærum tilbyr nå programmering som valgfag. I tillegg tilbyr alle barne- og ungdomsskolene i kommunen et visst antall timer med programmering for alle elever, uavhengig av hvilke valgfag de har til vanlig. – Hensikten er ikke at alle skal bli gode til å programmere, men at elevene skal få innsikt i en verden som angår oss alle. Digitaliseringen skjer med stor hastighet. Da er det greit å lære seg å avmystifisere datamaskinene, og forstå hvordan man får en datamaskin til å gjøre noen ting, men ikke andre ting. Det er allmenndannelse i vår tid, sier lærer Ole Jørgen Anfindsen. Åttendeklassingene Olav og Tidemann på Mølladammen skole har programmering som valgfag, og har akkurat begynt å lære seg Java-programmering. FOTO: RAGNHILD HOEM

KILDEKRITIKK: Anna, Tora, Shalom og Aland har fått i oppgave å svare på hvordan samfunnsklasser utviklet seg under den industrielle revolusjon. – Det er enklere å finne svaret når du kan søke på det, men vi må være kritiske til kildene vi finner, sier Shalom.

– Man bør finne flere sider og sammenligne, passe på at kilden ikke er for gammel og ikke bare bruke Wikipedia, sier Tora. – Å lære seg å være kildekritisk er grunnleggende i dagens samfunn, og noe som må inn helt fra start, sider kontaktlærer for 8 D ved Bjørnegård skole, Andreas Kaaløy. FOTO: RAGNHILD HOEM

14

SENIOR

BÆRINGEN 31. januar–28.mars

Smakebiter fra seniorsentrenes program – velkommen til alle!

6. februar, kl. 12, Rykkinn

14. februar kl. 18, Snarøya

Svein Harthor Andersen, foredragsholder

Underholdning ved Snarøya Dixieband.

Påmelding

6. februar kl. 11.30, Østerås

14. februar kl. 11, Lommedalen og Bærums Verk

«Sensurpost – brevet og krigen 1940–45»

«Thoron: Jenta fra den grønne øya»

Hyggekveld med ost, kjeks og vin

«Det reporterne ikke fortalte»

12. mars kl. 11, Skui

«Mot vår»

Jens Andreas Kleiven, piano og sang

13 mars, kl. 12.30, Ekeberg

«To glade menn»

Genek og Egil, trubadurer

De første vikingene på Grønland for 1000 år siden.

Gunhild Haugnes, forfatter

Muntre historier fra media og idrettsverdenen. Finn H Andreassen, journalist og Arne Hole, sportsjournalist

6. februar kl. 13, Sandvika

19. februar kl. 11, Skui

Grafikkens historie 1990-tallet, med utgangspunkt i Bærum kommunes kunstsamling. Ina Skarpodde, kunst- og kulturkonsulent i Bærum kommune

Niels Rasch-Olsen.

Konsert med Det norske Sjømannskor

6. februar kl. 12.30, Ekeberg

21. februar kl. 12.30, Snarøya

18. mars kl.12, Henie Onstad

Martin Befring, fysioterapeut

Herman Berthelsen, skribent, redaktør

Liv Glaser, pianist

7. februar kl. 15, Haslum

21. februar kl. 11.30, Kolsås

22. mars, Kolsås

Åse Karin Hjelens kvartett spiller fra kl. 16 Servering

Kåseri av Per Olav Asplund.

12. februar kl. 12.15, Haslum

28. februar kl. 12, Sandvika

Pål Ivar Bergersen, formidler

Bjørn Egner, arkitekt

«Kunstskolen»

«Styrketrening – hvorfor er det så viktig for eldre?»

Jazz på Haslum

Presentasjon av Puccinis operaer «Søster Angelica» og «Il Trittico»

«Bienes Forunderlige verden»

«Fra Appelsin-Herman til Martina Hansen»

«Facebook er en brunost»

14. mars kl. 11.30, Stabekk og Jar

Musikk og kåseri - med klaveret som midtpunkt

Tur: Omvisning i Operaen i Oslo og lunsj på «Fjøla» Påmelding innen 14. mars.

Forum 60+: «Thorbjørn Egner på nært hold»

27. mars, kl. 12, Rykkinn

«10 gode historier fra et langt liv som journalist og bistands­ arbeider» Halle Jørn Hanssen, journalist

14. februar kl. 11.30, Stabekk og Jar

Underholdning med Wolfgang Plagge 14. februar, Ringhøyden

«Christin Malmberg og Five Shades of Sax» kl. 17, Salg av pai og salat. kl. 18 Alle hjerters-jazzkonsert

14. februar kl. 12, Tanum og Jong

«Slaget ved Nordkapp.»

Film og fortelling ved Marcus Osen.

7. mars kl.18, Henie Onstad

Jazzaften. BB-gjengen holder konsert.

Vi serverer ost, kjeks og vin.

Påmelding og betaling innen 4. mars.

7. mars kl. 11, Lommedalen og Bærums Verk

«På folkemunne og andre viser av Vidar Sandbeck» Lars Birkeland og Torfinn Holte, formidlere

12. mars kl. 12, Tanum og Jong

«Primstaven – Hva forteller sommertiden oss?»

HASLUM SENIORSENTER:

Nytt blikk på dikteren Falkberget Forfatteren Sturle Kojen skal fortelle om den store dikterhøvdingen fra Rørosvidda, Johan Falkberget under temaet «Fra Bør Børson til An Magritt». Kojen har skrevet biografi om Falkberget og viser hvordan Falkberget er svært aktuell i sine historiske beskrivelser av Røros-samfunnet, krig- og ufredsår, flyktningestrømmer, arbeidsinnvandring og etnisk mangfold.

Anders Bergem, formidler

Haslum seniorsenter, 8. februar kl. 11.

Ekeberg seniorsenter Hans Øverlands vei 29, Høvik E-post: ekebergsenior@gmail.com Tlf. 67 53 28 66 www.baerum.kommune.no/ekeberg-seniorsenter

Ringhøyden seniorsenter Ringstabekkveien 105, Bekkestua E-post: ellen.dybvik@baerum.kommune.no Tlf. 67 50 63 33 www.baerum.kommune.no/ringhoyden-seniorsenter

Snarøya seniorsenter Snarøyveien 147, Snarøya E-post: seniorsenter.snaroya@gmail.com Tlf. 67 12 37 61 www.baerum.kommune.no/snaroya-seniorsenter

Haslum seniorsenter Nesveien 5, Haslum E-post: Senorsenteretsbrukereogvenner@gmail.com Tlf. 902 43 363 www.baerum.kommune.no/haslum-seniorsenter

Rykkinn seniorsenter Hugins vei 9, Rykkinn E-post: rykkinn.seniorsenter@baerum.kommune.no Tlf. 67 50 91 90 www.baerum.kommune.no/rykkinn-seniorsenter

Stabekk og Jar seniorsenter Ringsveien 2, Stabekk E-post: stabjarsenior@gmail.com Tlf. 67 51 89 60 www.baerum.kommune.no/stabekk-og-jar-seniorsenter

Henie Onstad seniorsenter Sonja Henies vei 12, Høvik E-post: kristin.sollie@baerum.kommune.no Tlf. 67 50 82 12 www.baerum.kommune.no/henieonstad-seniorsenter

Sandvika seniorsenter Arnold Haukelands plass 10, Sandvika E-post: sandvikaseniorsenter@baerum.kommune.no Tlf. 67 50 46 00 www.baerum.kommune.no/sandvikaseniorsenter

Tanum og Jong seniorsenter Gamle Tanumvei 66, Slependen E-post: toril.ness@baerum.kommune.no Tlf. 67 50 83 70 www.baerum.kommune.no/tanumjong-seniorsenter

Kolsås seniorsenter Brynsveien 136, Kolsås E-post: Aud.sorensen@baerum.kommune.no Tlf. 950 35 303 www.baerum.kommune.no/kolsas-seniorsenter

Skui seniorsenter Skuiløkka 13, Skui E-post: turid@morte.no Tlf. 66 78 04 10 / 412 20 843 www.baerum.kommune.no/skui-seniorsenter

Østerås seniorsenter Eiksveien 98, Østerås E-post: gerd.sandnes@baerum.kommune.no Tlf. 67 16 22 40 www.baerum.kommune.no/osteras-seniorsenter

Seniorsentrenes kontaktinformasjon

Lommedalen og Bærums Verk seniorsenter Skolegata 10, Lommedalen E-post: eva.mesel@baerum.kommune.no www.baerum.kommune.no/lbv-seniorsenter

For mer informasjon, se: www.baerum.kommune.no/seniorsentrene

BÆRINGEN 31. januar–28.mars

HJEMMETJENESTER OG PRAKTISK BISTAND – FRITT BRUKERVALG

15

Fritt brukervalg - ditt valg Informasjonsdager på Atri-X Det blir arrangert to informasjonsdager som du og dine pårørende kan delta på. Her kan du møte de ulike leverandørene og få mer informasjon.

Sted: Atri- X, Claude Monets allé 21 i Sandvika Tidspunkt: Onsdag 6. februar kl. 13–15 Torsdag 7. februar kl. 15–18

Hva skjer hvis jeg ikke tar et valg?

Dersom du ikke gjør et aktivt valg, vil du automatisk få tjenestene fra kommunen.

Bytte av leverandør Du kan bytte leverandør når du måtte ønske, med 14 dagers oppsigelsestid.

Egenandel Det er samme egenandeler på praktiske tjenester som tidligere, uavhengig av hvem du velger som din leverandør. Det er ingen egenandel på hjemmesykepleie. Det er egenandel for rengjøring og handling.

ILLUSTRASJONSFOTO: SHUTTERSTOCK

Bor du hjemme og har vedtak om praktisk bistand eller hjemmesykepleie? Innen 20. februar må du velge hvem som skal komme hjem til deg.

SOFIE META

BÆRUM : – Brukervalg betyr at brukere med vedtak om praktisk Norlandia Nettside: norlandia.no/hjemmetjenester E-post: hjemmetjenester@norlandia.no Tlf. 22 67 80 00

bistand eller hjemmesykepleie selv kan velge leverandør, forteller Bente Molvær Nesseth, seksjonsleder ved tildelingskontoret.

Fire leverandører Etter konkurranse er tre leverandører, i tillegg til kommunens egen hjemmetjeneste, plukket ut til å levere hjemmetjenester fra 1. april 2019: boHjemme, Norlandia og Unicare.

– Dette betyr at uavhengig av hvem som leverer tjenester hos deg per i dag, må du nå velge på nytt hvem du ønsker skal komme hjem til deg for å gi hjelp fra 1. april 2019, sier Molvær Nesseth.

Prima Omsorg, Asor og Seniorstøtten, som i dag leverer disse tjenestene, vil fra 1. april 2019 ikke lenger levere tjenester for kommunen.

Unicare Nettside: www.unicare.no E-post: hjemmetjenester@unicare.no Tlf. 488 80 404

Send inn skjema Alle med vedtak om praktisk bistand eller hjemmesykepleie har mottatt informasjon og skjema i posten.

Skjemaet må fylles ut og sendes til kommunen innen 20. februar.

– Vi ønsker deg lykke til med brukervalget og håper du blir fornøyd med tjenestene! sier Molvær Nesseth.

boHjemme Nettside: www.bohjemme.com E-post post@bohjemme.com Tlf. 94 00 95 80

Ønsker du mer informasjon?

Hvis du ønsker mer informasjon om brukervalget kan du ta kontakt med Tildelingskontoret i kommunen på hverdager mellom kl. 9 og 12. Du kan ringe Tildelingskontoret på: • Tlf. 481 84 164, • Tlf. 482 54 297 eller • Tlf. 911 54 127

Bærum kommune Nettside: www.baerum.kommune.no/hjemmehjelp E-post: post@baerum.kommune.no Tlf. 67 50 40 50

«Takk, bare bra!»

Det er så lett å si «Takk, bare bra» når man møter en kjenning på butikken eller på gaten. Mange ganger er dette ikke sant.

Da kan kurset «Takk, bare bra» være noe for deg, der du lærer hvordan lettere nedstemthet og depresjon kan forebygges og mestres.

VIGDIS BJØRKØY Metoder som virker

FOTO: SHUTTERSTOCK

ØSTERÅS: Randi Bøe (88) er en av de som meldte seg på kurset og hun kan ikke få fullrost det nok.

– Jeg søkte hjelp fordi jeg var veldig deprimert etter at jeg mistet både min mann og min eneste sønn. Kurset var til stor hjelp for meg. Hadde jeg ikke fått støtte og bistand, hadde livet mitt vært svært vanskelig i dag, sier hun.

På kurset lærer man teknikker på hvordan man kan takle de tunge tankene når de overmanner deg.

– Etter at sønnen min døde, begynte jeg å skrive dagbok, og det har fungert veldig bra for meg. I tillegg deltok jeg på «Takk, bare bra». Dette er et viktig tilbud, og jo tidligere man starter, jo lettere er det å komme seg videre i livet, sier Randi Bøe.

Mer informasjon: Se på annonsesiden under Senior, side 15.

«Takk, bare bra.»

• Kurs for eldre som opplever ulike former for tap, som for eksempel dårligere helse, tap av ektefelle, venner og familie. Kurset bygger på metoder som er effektive både for å forebygge og mestre depresjon.

• Kurset går over ni uker, med start 11. februar. Kurset foregår på Østerås seniorsenter.

16 UTVIKLINGSPROSJEKTER I BÆRUM

BÆRINGEN 31. januar–28.mars

Fornebu – Byen, parken og landet

Høvik – «Den lille stasjonsbyen»

Kommunedelplan 3 deler Fornebu inn i tre områder med ulik karakter; Byen, parken og landet.

«Byen» er den tette byen langs t-banen hvor tilbudet av handel, næring, kultur og aktiviteter er størst. «Landet» er de mer rolige boligområdene lengst fra t-banen. Midt mellom disse ligger «Parken», som omkranser Nansenparken i hjertet av Fornebu. Planforslaget bygger på forutsetningen om at både Fornebubanen og E18, med tilkoblingsveien Vestre lenke, må være på plass før mesteparten av ny utbygging kan tillates.

Kommunedelplan 3 for Fornebu lå ute til offentlig ettersyn i april-mai 2018, og er bearbeidet i lys av innspillene som kom inn. Politisk behandling av planen forventes i løpet av mars 2019.

Se hele planforslaget her: www.baerum.kommune.no/fornebu

Når gjennomgangstrafikken blir borte, åpner det seg muligheter for å utforme Høvik til et attraktivt, barrierefritt lokalsenter. Kommunen arbeider derfor med å optimalisere samferdselsløsningene gjennom Høvik. Målet er å få bedre stedstilpassede løsninger, økt fotgjengervennlighet og ivareta potensialet for byutvikling. Samtidig har det vært viktig å opprettholde god funksjonalitet for alle transportgrupper, både de som reiser lokalt og regionalt.

Det er utarbeidet tre mulighetsstudier som foreslår ulike konsepter for fremtidens Høvik.

Kommunen jobber nå med å oppsummere og komme med en anbefaling av hva som bør tas videre i en reguleringsprosess. Prosessen med mulighetsstudiene skal etter planen ferdigstilles første kvartal 2019. Deretter vil Rådmannen legge frem arbeidet politisk før anbefalingene som blir valgt må tas videre i en reguleringsplan.

Her kan du se mulighetsstudiene: www.baerum.kommune.no/hovik

ILLUSTRASJON: SELVAAG/ RODEO ARKITEKTER

ILLUSTRASJON: NORCONSULT

Sandvika sjøfront

Lysakerbyen – fra trafikkmaskin til levende by

Høsten 2018 har det vært gjennomført et mulighetsstudie for Sandvika sjøfront. Tre arkitektteam har tegnet ut forslag til hvordan sjøfronten kan bli når E18 «forsvinner» inn i tunnel om noen år.

Det ble også oppnevnt et ekspertpanel med eksterne fagfolk, som har evaluert mulighetsstudiet.

Kommunen er nå i gang med å vurdere innspillene fra mulighetsstudiet og evalueringsrapporten. Som en del av den videre planleggingen vil kommunen i løpet av våren 2019 legge opp til medvirkning og involvering av lag, foreninger, naboer og brukere av området.

Mer informasjon: www.baerum.kommune.no/sandvika

Lysaker skal bli en by med et rikt og mangfoldig byliv! Oslo og Bærum har for tiden en felles veiledende plan for de offentlige rommene på Lysaker (VPOR Lysakerbyen), til sluttbehandling.

Målet er å ta vare på og videreutvikle de verdifulle natur- og kulturkvalitetene som finnes blant annet i og langs Lysakerelva, og sikre gode og funksjonelle byrom i form av gater, gang- og sykkelforbindelser, torg, og parker. Planen har gitt grunnlag for en felles plattform og nødvendig koordinering mellom kommunene i de øvrige planprosessene for Lysaker.

Mer informasjon: www.baerum.kommune.no/lysaker

FOTO: ASPLAN VIAK

FOTO: BÆRUM KOMMUNE

Lilleøya gravlund:

En gravplass for fremtiden Bærum er i vekst, innbyggertallet vokser og det blir behov for mer infrastruktur – også gravsteder. Kommunen tenker nytt når det skal bygges en ny gravlund på Fornebu.

VIGDIS BJØRKØY

FORNEBU: – Lilleøya gravlund skal bygges som en navnet minnelund, både for kister og urner. Hver enkelt får ikke sin egen gravstein, i stedet får man en navnepåføring, sier Naomi Wilde, seniorlandskapsarkitekt i Gravplassforvaltningen i kommunen.

Lilleøya gravlund skal stå ferdig høsten 2020.

Navnet minnelundgraver Lilleøya gravlund blir ikke en tradisjonell kirkegård med gravsteiner. Det vil bli plass til både kister og urner, men alle gravstedene er unavnede. De etterlatte skal likevel vite hvor deres kjære ligger.

– Det blir satt opp en mur med navneplater der avdødes navn, datoer og år skal stå, sier Wilde. – Denne navnemuren skal være ryggraden på gravplassen.

Et sted for ro – Vi ønsker å møte fremtiden med et godt tilbud til innbyggerne og setter her de pårørende i fokus, sier Wilde.

– Gravlunden skal bli et sted for re-

kreasjon. Vi planlegger også å lage en god, estetisk ramme rundt gravlunden.

Fokus på miljø Miljøaspektet er også viktig. Fornebu er en halvøy og naturen er sårbar.

– Vi ønsker å bruke stedegnede planter, derfor blir det ikke lov til å plante blomster. Det legges imidlertid til rette for snittblomster og lykter på egnet sted, forteller Wilde.

Mer informasjon: www.baerum.kommune.no/ gravplassforvaltningen ILLUSTRASJON: PIR II - AGRAFF AS

BÆRINGEN 31. januar–28.mars

VINTER OG VEI 17

Vinter og vei i Bærum Her har vi samlet viktig informasjon om brøyting og strøing av veiene i Bærum.

FOTO: RAGNHILD I. HOEM

Hvem har ansvar for hvilken vei?

Strøing

• Bærum kommune har ansvar for brøyting og strøing på kommunale veier. Statens vegvesen har ansvar for fylkesveier og riksveier.

• På www.baerum.kommune.no/vinterdrift kan du sjekke hvem som har ansvar for hvilken vei.

• Veinettet skal ikke være så glatt at det oppstår fare når trafikantene utøver alminnelig forsiktighet for årstiden.

Vi starter strøing når forholdene tilsier det.

• Dersom forholdene hindrer normalt vinterutrustede biler å komme opp bakker og lignende, skal veiene helstrøs.

• Fortau og gangbaner skal strøs minst så godt at fotgjengere ikke velger å gå i kjørebanen.

• Når friksjonskravene tilsier det, skal strøingen settes i gang straks. Trappeanlegg og tilstøtende stier skal ha samme strøstandard som adkomstveier.

Hvor kan du henvende deg?

• For henvendelser om vinterdrift på kommunale veier, ta kontakt på e-post veiogtrafikk@baerum.kommune.no • Henvendelser om fylkesveier og riksveier retter du til Statens vegvesen, Vegmeldingssentralen, på telefon 175 eller Statens vegvesen øst.

• Enkelte veier, skoleplasser, parkeringsplasser som ligger rundt skoler, barnehager og andre offentlige bygg driftes av Bærum kommune Eiendom. Da kan du sende beskjed til Eiendom kundeservice på e-post eiendom.kundesenter@baerum.kommune.no

Hva kan du bidra med?

• Naboloven gjelder – ikke legg din snø ut i kjørebanen eller på fortau. Alle husstander må sørge for snølagring på egen grunn. Regulert veiareal skal ikke brukes til dette. Veigrunn er som en hovedregel 1,75 meter fra asfaltkant.

• For å sikre fremkommelighet og ivareta trafikksikkerhet er det lov for kommunen å frese snø inn på privat eiendom. Dette skal utføres så skånsomt som mulig. Kommunen rydder ikke innkjørsler etter brøyting.

• Hjelp gjerne en nabo eller andre du kjenner som er dårlig til beins med strøing og snørydding.

Når begynner kommunen å brøyte?

• Vi starter brøyting når snødybden tilsier det. Snødybden måles på et sted der snøen verken blåser bort eller samles i fonner.

• Samleveier: 3 cm (kommunale hovedveier, hovedsakelig bussruter).

• Adkomstveier: 4 cm ved våt snø og 7 cm tørr snø (boligveier og småveier).

• Gang- og sykkelveier langs fylkesveier og enkelte sykkelruter: 3 cm.

• Øvrige gang- og sykkelveier: som adkomstveier.

Hvor lang tid tar det?

• Hovedveier med fortau skal være gjennombrøytet senest 6 timer etter utkalling.

• Adkomstveger skal være gjennombrøytet senest 7 timer etter utkalling.

• Brøyting til full veibredde, brøyting av kryss og busslommer skal utføres umiddelbart etterpå.

Kjøring når det er glatt og snø • Det er sjåføren selv som har ansvar for å sjekke om det er forsvarlig å kjøre. Det er lurt å beregne ekstra tid når du skal kjøre til jobb og det er glatt eller har snødd.

• Vei og trafikk har døgnkontinuerlig vakt og vurderer behovet for brøyting og strøing fortløpende.

Du er en del av Norges beredskap BÆRUM: Hva bør du som enkeltperson ha tenkt igjennom hvis strømmen skulle gå, mobilnettet slutter å virke, vannet er avstengt eller det blir vanskelig å få tak i nødvendige varer? Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB), har kommet med råd for egenberedskap og eksempler på hva man bør ha i hjemmet for å klare seg selv i minst tre dager. På www.sikkerhverdag.no/ egenberedskap finner du rådene, og hva du bør ha i ditt beredskapslager hjemme.

18 KULTUR

TIPS FRA BIBLIOTEKET Se fullstendig oversikt på bibliotekets nettside www.barum.folkebibl.no under «Hva skjer!»

Thomas Reinertsen Berg: Kartenes historie SANDVIKA: Hvordan har vi mennesker gjennom historien tegnet opp verden?

Thomas Reinertsen Berg har skrevet praktverket «Verdensteater», som han fikk Brageprisen for. Han skal fortelle om visjonære geografer, heltemodige oppdagelsesreisende, maktkamper, vitenskap og drømmer.

Fredag 1. februar kl. 12.00

Barneforestilling: Det var en gang RYKKINN: Passer for barn fra 3 år. Lotte og Elias går i samme barnehage og er bestevenner. Vi blir med på deres reise gjennom lek og sang, hvor de besøker H. C. Andersens eventyrlige rike, og stifter bekjentskap med flere kjente eventyr dramatisert av Liberman Produksjoner. Fra 3 år. Varighet ca 40 min.

Lørdag 9. februar kl. 13.00

Thor Gotaas om Oddvar Brå Et skiløperliv BEKKESTUA: Som en opptakt til VM på ski som starter på tirsdag 19. februar, har vi invitert Thor Gotaas til biblioteket. Han vil presentere sin nye bok «Oddvar Brå Et skiløperliv».

Thor Gotaas er folklorist og forfatter. Ikke minst er han en foredragsholder som underholder, begeistrer og engasjerer!

Dette bør du ikke gå glipp av!

Lørdag 16. februar kl. 12.00

Lena og Hedvig: «Fra barokk til tango» BEKKESTUA: Lena RistLarsen og Hedvig Holst inviterer til en konsert med forrykende samspill mellom saksofon og trekkspill! Her er det følelser og lidenskap fra flere århundrer, gjenskapt av to meget engasjerte damer!

Lørdag 16. mars kl. 13.00

Wasim Zahid om Hjerte for hjertet BEKKESTUA: En bok om hjertet, skrevet av en kardiolog med kjærlighet til faget. Wasim er er spesialist i indremedisin og kardiologi, samt skribent, foredragsholder og forfatter.

I tillegg er han fast deltager i TV-serien Hva feiler det deg? på NRK. Torsdag 28. mars kl. 18.00

Møt Antwerpen i kulturhuset

SANDVIKA: Våren 2019 retter Bærum Kulturhus blikket mot den belgisk/flamske byen Antwerpen. Hit kommer ulike, belgiske kunstnere for å presentere sine kulturuttrykk, som skjer gjennom ulike forestillinger. Repertoaret er stort og variert, fra dans, bildekunst, jazz, belgisk øl til fremragende klassisk musikk, samt en flott blanding av renessansemusikk, vin og fortellerkunst.

Kulturhuset inviterer deg inn for å la deg begeistre over belgisk kunst og kultur. Informasjon om de ulike arrangementene finner du i Bærum Kulturhus’ program.

Mer informasjon: www.baerumkulturhus.no

BÆRINGEN 31. januar–28.mars

Dansekommunen Bærum:

Helt i tet på Ivrige, dansende bærumsføtter har gitt kommunen et rikt danseliv i flere tiår. Vi kan med rette kalle Bærum for en dansekommune – der både barn, amatører, profesjonelle og store stjerner får plass. Navet i Bærums danseverden er kulturhuset, som er Regionalt kompetansesenter for dans.

VIGDIS BJØRKØY

SANDVIKA: Bærum Kulturhus fikk som oppdrag at det lokale kulturlivet skal dyrkes og få sin tydelige plass, samtidig som huset skal være en ledende arena for formidling av profesjonell kunst på nasjonalt og internasjonalt nivå. Dette har de levert på siden åpningen i 2003. I 2011 fikk kulturhuset status som regionalt kompetansesenter for dans.

Barna – grunnfjellet i dansekommunen Som dansekommune har Bærum et svært variert tilbud til barn og voksne, både når det gjelder klassisk og moderne dans.

Dette har ført mange unge dansere fra Bærum ut i verden til et liv som profesjonelle, samtidig som grunnfjellet har opprettholdt interessen.

– Uten et lokalt engasjement og solid tilfang av kulturinteresserte barn og unge, ville det heller ikke vært et marked for formidling av det ypperste innen profesjonelle kunstuttrykk, sier kulturhussjef Morten Walderhaug.

Regionalt kompetansesenter Kulturhuset har status som Regionalt kompetansesenter for dans, og har et særlig fokus på kunstnerisk utviklingsarbeid, produksjon og formidling. Årlig presenteres mellom 18 og 20 danseforestillinger i Store Sal og i Underhuset.

Fra produksjoner for de minste til store internasjonale dansekompanier som turnerer over hele verden.

– Sandvika er en betydelig arena for samtidsdans i Norge i dag. Men vi ønsker også at Bærum Kulturhus og Sandvika skal ha en ledende rolle i den nye regionen Viken, forklarer Walderhaug.

BARNA ER GRUNNFJELLET: Barna danner grunnfjellet i dansekommunen Bærum. Det er her dansegleden starter. Her fremfører barn fra Kirsti Skulleruds ballett- og dansestudio forestillingen «Snøfnugg». FOTO: KRISTIN LØDØEN

Dansekommunen Bærum • Bærum Kulturhus har hatt status som regionalt kompetansesenter for dans siden 2011.

• I fjor huset kulturhuset 85 danseforestillinger.

• Bærum har et rikt danseliv og en rekke dansegrupper for barn og unge. Noen av de mest kjente er KGB dans, Kirsti Skulleruds Ballett- og Dansestudio og BærMuDa musikk- og danseteater, Bajazz, Step studio, Viktor Trutt ballettskole, Den Norske Ballettskole - Bærum og Jump Dansestudio.

Sjørøverdrama for hele familien SANDVIK A: BærMuDa Mini spiller forestillingen Skatten på Sjørøverøya i Sandvika Teater fra 5.–10. mars. Jim Hawkins finner et skattekart i skipskisten til den gamle sjørøveren Billy Bones. Dette er starten på en sjøreise og en skattejakt der sjørøvere og engelskmenn kjemper mot hverandre for å få tak i skatten. Jim må bestemme seg om han er en ekte engelskmann eller om han er en sjørøver.

Hvem kommer seg fra sjørøverøya med livet i behold? Og hvem får skatten tilslutt?

Mer informasjon: www.bareumkulturhus.no

BÆRINGEN 31. januar–28.mars

KULTUR 19

dansegulvet

KULTURMINNET

Stabekk kino:

Fra pensjonatskole til kino

STABEKK KINO FOTO VIGDIS BJØRKØY

I 1918 opprettet cand.mag O.J Reberg Stabæk pensionatskole for gutter på Stabekk. Han bygget opp skolen med undervisningsrom og gymnastikksal.

Reberg startet etter hvert med filmfremvisninger i gymnastikksalen, dagens festsal.

ELISABETH SKASET

STABEKK: I 1922 ble det brann under en filmfremvisning. Det tok fyr i filmen og bygningen fikk store skader. Etter brannen overtok kommunen lokalene, bygget dem om og startet kinofremvisning i 1923. Kinoen var den første offentlige kinosalen i Bærum.

Kulturprisen til John Henrik Tveit SANDVIKA: Gratulerer til John Henrik Tveit som vinner av årets kulturpris! Prisen får han for sin mangeårige innsats for skole- og amatørkorpsbevegelsen i Bærum, både som utøver, instruktør, dirigent og administrator - “en bauta i Bærums korpshistorie”. Prisen deles ut hvert år til en person i bærumssamfunnet som gjennom aktiv kulturinnsats eller kunstneriske prestasjoner, har skapt kunst- og kulturglede og opplevelser for kommunens innbyggere og bidratt til positiv profilering av Bærum.

Et bygg i stadig endring I 1925/1926 gjennomgikk kinoen en større ombygning etter tegninger av arkitekt Eilif Arneberg. Fasaden fikk nyklassisk stil med søyler. Bygningen ble oppført i jernbetong og isolert med korkplater som første kinobygning i landet. Kinosalen rommet 360 mennesker og fulgte opp det klassiske stiluttrykket. Taket var buet for størst mulig høyde og malt dypblått for å unngå reflekser. I stumfilmens dager ble pianistens rolle viktig for å illustrere situasjonen på lerretet. Cello og fiolin var også representert i det faste musikalske ensemble.

Fra kino til kulturhus Kinodriften ble avviklet i 1997 og i dag huser bygningen Kulturhuset Stabekk kino. Bygningen blir stadig oppgradert med fokus på bevaring av originale detaljer. Kinosalen er pusset opp og bragt tilbake til opprinnelige utseende.

FOTO: METTE RAMBØL

Årets kultur­ stipender delt ut SANDVIKA: Bærum kommunes kulturstipend har som formål å fremme kulturarbeidet i kommunen og stimulere til videre utvikling og innsats. Årets kulturstipender går til jazzgitarist Timothy Johnson (på bildet representert ved sin far, Travis Johnson), keramiker Tonje Svenson Paus og danser Pernille Løvdal Nansen.

FOTO: METTE RAMBØL

Melodier i klokkespillet SANDIVKA: Ritorneller fra Bærum rådhus vinteren 2019 består av melodier fra fem komponister som jubilerer i år.

Kl. 9: L. Mozart - Menuett i F Kl. 12: J. Offenbach - Barcarolle Kl. 15: L. Mozart - tema fra Leketøysymfonien Kl. 18: N. Rimskij-Korsakov - Song of India fra Sadko Kl. 21: H. Berlioz: Hyrdenes farvel

BÆRINGEN 31. januar–28.mars

KULTURKALENDEREN GALLERIER OG UTSTILLINGER GLASSMONTRENE I SANDVIKA

Arnold Haukelands plass 12, Sandvika Årstidene gjennom papirets poesi Til 15. februar Wenche Landaas undersøker hvilke muligheter som ligger i papiret når det formes som skulptur. Papiret males før det rives opp og settes sammen i en ny form.

Formene er lette og fremstår som svevende i montrene. Årstidene er Landaas sin inspirasjon og hvert monter vil bli viet hver sin årstid.

BÆRUM KUNSTHALL

Odd Nansensvei 19, Fornebu Karoline Hjorth & Riitta Ikonen Kari Hjertholm, Tina Lindvall Til 3. februar Ragna Misvær Grønstad, Anders Kjellesvik, Rita Marhaug, Daniel Persson, Hedvig Thorkildsen, Marte Aas og Ove Kvavik 14. februar–10. mars Utopian Paradise / Sublim Nature 21. mars–14. april Siri Austeen, Hans Edwards Hammonds, Elisabeth Jarstø, Hedvig Winge Kurator: Elisabeth Jarstø

BÆRUM KUNSTFORENING Kinoveien 12, Sandvika

Ørnulf Opdahl - Lys i mørke 9. februar–3. mars Opdahl fanger den skiftende atmosfæren i landskapet i et språk de fleste forstår, der stemningen er det viktige.

Elisabeth Werp - Drøm og virkelighet hånd i hånd 9.–31. mars Arbeidene til denne utstillingen er en videreføring av tidligere tema; feltet mellom oppbygging og nedbrytning.

GODTHAAB HELSE OG REHABILITERING

Gamle Ringeriksvei 148, Bekkestua Erzsebet Røkenes, Anita Asdahl.

Hoff og Kirsten A. Hauge Til 8. februar Ikoner og akvareller. Åpent alle dager kl. 9–19. Salg rett fra vegg.

20 prosent av salget går til trivsels-

fremmende tiltak for beboerne på Godthaab. Godthaabs Venneforening står bak utstillingen.

HENIE ONSTAD KUNSTSENTER

Sonja Henies vei 31, Høvikodden Nettside: www.hok.no Håkon Bleken Til 24. februar Henie Onstad presenterer en av Norges mest fremtredende kunstnere gjennom mange år med en stor retrospektiv utstilling.

Samlingsutstilling – Turn and Face the Strange Til 25. august Jubileumsutstillingen gir en leken inngang til kunsten gjennom fortellingen om Alice i eventyrland.

Her presenteres samlingens dialog med Surrealismen og Dada, CoBrAkunsten, den konkrete kunsten, og det lyrisk-abstrakte maleriet.

Månen 14. februar–19. mai Det er 50-år siden den første bemannede månelandingen, og HOK feirer dette med en stor utstilling og et mangfoldig portrett av månen. Om lag 200 ulike gjenstander og arbeider, som spenner fra Gallileos første skisser av månen på 1600-tallet til dagsaktuelle samtidsverk, viser hvordan vi bruker dette himmellegemet til å se oss selv og definere vår plass i universet.

Zdenka Rusova 28. mars–28. juli Utstillingen er retrospektiv og viser arbeider fra en lang karriere.

Rusova er født i Praha, men er en av Norges mest markante kunstnere som spesielt har utmerket seg med sine tegninger og grafikk.

KONSERTER OG FORESTILLINGER BÆRUM KULTURHUS

Claude Monets allé 27, Sandvika Se også side 17–19.

Les hele programmet på: www.baerumkulturhus.no deLillos akustisk 2. februar Etter å ha eksistert som liveband i godt over 30 år, har deLillos det siste året valgt å gjøre helt akustiske konserter. Det er flere grunner til dette. På alle de utgivelsene gruppa har kommet med, helt siden den første singelen i

1985, har den akustiske gitaren blitt brukt som et element i musikken.

Den akustiske gitaren er ofte også instrumentet en låtskriver komponerer sangene sine på, og intet unntak for deLillos.

Batsheva Dance Company – Venezuela 8.–9. februar «One of the most fascinating dance makers on the planet.» - The New York Times. Toppkompaniet Batsheva med sine 18 dansere og stjernekoreografen Ohad Naharin setter igjen kursen mot nord, denne gang med nytt kritikerrost stykke: «Venezuela».

LABtrio 13. februar Gjennom sine turnéer og albumutgivelser har LABtrio blitt litt av en snakkis i det europeiske jazzmiljøet med sitt særegne akustiske univers som har dype forgreininger inn i elektronika og hip-hop. Lander Gyselinck på trommer, bassist Anneleen Boehme og pianist Bram De Looze. Til tross for sin unge alder kan de tre krysse av for mye på sin «to-do» liste: tre albumutgivelser, turneer rundt om i Europa, priser og utmerkelser pluss svært så gode anmeldelser hjemme i Belgia og internasjonalt.

Cirkus Cirkör – Epifónima 26. februar–2. mars Bærum Kulturhus presenterer publikumsfavorittene, verdenskjente Cirkus Cirkör. Det er en grunn til at Cirkus Cirkör har en trofast skare norske fans: de gir deg en fenomenal blanding av dans, akrobatikk og musikk. Nå kommer de tilbake til Sandvika og en påfølgende Norgesturné med sin aller siste produksjon - Epifónima. Forestillingen som er laget av kvinner, om kvinner og inspirert av kvinner.

FOTO: Klara G

SANDVIKA TEATER

Kinoveien 2, Sandvika Skatten på sjørøverøya 5.–10. mars BærMuDa Mini spiller forestillingen Skatten på Sjørøverøya i Sandvika Teater fra 5.–10. mars. Hverdager kl.

18 og lørdag/søndag kl. 13 og 17.

Se notis side 18. Mer informasjon: www.baerumkulturhus.no.

Størst av alt 4.–7. april Ungdomsgruppen i Sandvika barneog ungdomsteater presenterer den nyskrevne og dokumentariske ungdomsforestillingen Størst av alt. «Det kiler i kroppen, blodet bruser, hjertet slår, føttene skjelver, hendene svetter, smilebåndet strekker seg, konsentrasjonsevnen svikter og drømmene om fremtiden løper løpsk. For inn døren kommer den du ikke klarer å la være å tenke på, den som har tatt fullstendig over dine tanker og følelser. Du er forelsket.» Mer informasjon: www. sandvikabarneteater.no

KULTURHUSET STABEKK KINO Gamle Ringeriksvei 5, Stabekk Operaaften 8. februar Vinteropera med reklamesang og kor. Operasanger Cecilie Rønning (sopran) inviterer Per Vollestad (baryton) og lokalt kor inn i vintervarmen.

Film i sofaen – med filmregissør Anja Breien 14. februar Redaktør Jan Erik Holst samtaler med ledende norske filmkunstnere og viser klipp fra noen av deres filmer. Samtidig vises det et av deres hovedverk, som de selv har valgt.

Bare Egil Band 7. mars Blanding av musikk og idioti, politisk aktivisme og lokalt forankret svada.

Film i sofaen – med Liv Ullmann 12. mars Jan Erik Holst samtaler med Liv Ullmann, Norges desidert største nå­ levende film- og teaterstjerne.

Stabekk filmklubb The searchers 13. februar Spillets regler 27. februar Their finest hour 13. mars The best years of our lives 27. mars

KALKMØLLA KULTURSTASJON Franzefossveien 18, Rud

Romanser til folket 7. februar Fiolinist og komponist Henning Kraggerud og pianist Christian Ihle Hadland er av landets ypperste klassiske musikere. På programmet står romanser av Beethoven, Dvorak og Svendsen.

Symfonisk aften med Boyes Caféorkester 7. mars Magnus Boye Hansen er en ung, begavet fiolinist som sammen med seks gode musikervenner fra studietid i København har skapt et symfonisk musikkompani.

LILLØYPLASSEN NATURHUS Oksenøyveien 100, Lysaker

Snekring av ekornkasser 10. februar, kl. 12–15 Snekre din egen ekornkasse, så kanskje du får en ekornfamilie på besøk. En gratis kasse per familie.

Blekksprutbesøk 17. februar, kl. 12–15 Vi får besøk av en levende åttearmet blekksprut og lærer mer om dens verden under overflaten.

Haisøndag 24. februar, kl. 12–15 Fortellerstund for store og små om den skumleste jegeren i havet.

Spikkedag 3. mars, kl. 12–15 Husflidslaget lærer bort spikking av figurer til barn og voksne.

Strandryddedag - før fuglene kommer 17. mars, kl. 12–15 Vi rydder søppel fra strendene før trekkfuglene og badesesongen kommer. Ta med egne hansker.

Miljøkunst 24. mars, kl. 12–15 Lag kunst av søppel fra strandryddedagen sammen med en profesjonell kunstner.

Emma Hjorth Museum Da psykisk utviklings­hemmede kom frem i lyset.

VIGDIS BJØRKØY

SANDVIKA: En rødmalt drengestue på Emma Hjorth rommer en spennende historie, ja et helt spesielt museum. Beretningen om Emma Hjorths hjem for såkalt «ikke dannelsesdyktige åndssvake» vises her i en permanent utstilling om hjemmet fra århundreskiftet, via andre verdenskrig og videre mot nyere tider.

Dette er en viktig historie, og lite omtalt i dag. Museet ble åpnet på 100-årsdagen for åpningen av Emma Hjorths hjem.

Fremsynt kvinne Emma Hjorth (1858 – 1921) var en fremsynt

kvinne som viet livet sitt til funksjonshemmede, i en tid da disse ble stuet bort og gjemt for allmenheten. I 1881 kom «Lov om abnorme Børns Undervisning», s om i n n f ør t e opplæringsplikt for døve, blinde og åndssvake. De aller svakeste var altså ikke omfattet av loven, noe som opprørte Emma Hjorth. Hun nektet å tro at de svakeste ikke kunne lære, oppleve glede og utvikle seg.

Dette førte til opprettelsen av hjemmet.

Emma Hjorth Museum • Museet har åpent for publikum torsdager kl. 10–16. Det kan avtales omvisning på museet.

• Kontakt: Emma Hjorth Museum, Emma Hjorths vei 64, tlf. 67 17 24 12/992 42 114