BARE BÆRUM AVISEN FOR MEDARBEIDERE I BÆRUM KOMMUNE
4:2016
TEMA:
Digitalisering - en enklere hverdag. Side 3-9
PROFILEN: Erik Kjeldstadli Side 10
Bedre tilbud med ny organisasjon Side 12
Nytt servicesenter for stab og støttetjenester Side 14
BARE BÆRUM INTERNMAGASIN FOR MEDARBEIDERE I BÆRUM KOMMUNE Nr 4:2016 – 7. årgang UTGIVER: Bærum kommune Kommunikasjonsenheten 1304 SANDVIKA
INNHOLD: 4:2016 «Det inspirerer meg å se hvor engasjerte folk er i jobben de gjør.» Rådmann Erik Kjeldstadli. PROFILEN side 10-11
ANSVARLIG REDAKTØR: Kommunikasjonssjef Lisa Bang REDAKTØR: Sofie Meta sofie.meta@baerum.kommune.no Tlf. 67 50 38 11 REDAKSJON: Anne-Marte Lind anne-marte.lind@baerum.kommune.no Tlf. 67 50 38 55 Camilla Wiik camilla.wiik@baerum.kommune.no Tlf. 67 50 38 59 Vigdis Bjørkøy vidgis.bjorkoy@baerum.kommune.no Tlf. 67 50 38 62
TEMA: DIGITALISERING SIDE 3–9
JOBBEN MIN: CHRISTIAN SØRBYE LARSEN SIDE 9
n Ny organisasjon i Helse og sosial Side 12 n Bærumskompetansen – gode ideer ble delt Side 13
Redaksjonen ble avsluttet 6. desember 2016 Forsidefoto: Tom Atle Bordevik, Camilla Wiik og Sofie Meta Opplag: 3 900 Grafisk utforming: Senter Grafisk Trykk: Senter Grafisk
n Smått og stort Side 14 n Stab- og støtteprosjektet – nytt servicesenter Side 15
SIDEN:SIST Ole Ursin-Smith er tilsatt som ny daglig leder for Kunnskapssenteret i Sandvika. Han kommer fra stillingen som daglig leder i Obos-eide Exact og som divisjonsdirektør i Pasienthotell-divisjonen i Norlandia Care Group AS.
Haakon Braathu er ansatt som avdelingsleder i renovasjon. Han kommer fra stillingen som overingeniør i RENO og ble samtidig konstituert avdelingsleder i august 2015.
Hosle skole feiret 50 år med åpen dag ved skolen 24. november.
Mary Tønder Vold ble ansatt som ny jordbrukssjef i august. Hun kommer fra landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus.
Natur og idrett har ansatt ny avdelingsleder for parkdrift. Han heter Kristen Gifstad og begynte 1. september. Han kommer fra firmaet Steen og Lund.
Dina Skogheim er tilsatt som ny rektor ved Lysaker skole fra 1. februar 2017. Hun kommer fra jobb som assisterende rektor ved Lutvann skole i Oslo.
Bærum trenger meddommere Kort om oppgaven
• Du avgjør skyldspørsmålet sammen med andre meddommere og fagdommer • Du kalles inn til 2-3 rettssaker i året og har møteplikt • Du velges for 4 år og får opplæring
Hvem kan være meddommer? • Du er mellom 21-70 år • Du snakker og forstår norsk
www.baerum.kommune/meddommer 2 | BÆRUM KOMMUNE
«Jeg er meddommer fordi det gir meg verdifulle erfaringer.»
«Jeg er meddommer fordi jeg vil ta del i det samfunnet jeg lever i.»
FOTO: CAMILLA WIIK
Digitalisering – en enklere hverdag Tilgang på teknologi gjør Terje Prosch mer selvhjulpen og frigjør tid og ressurser for kommunens medarbeidere. Med økt digitalisering kan vi gjøre mer for flere. BÆRUM KOMMUNE
|3
TEMA: DIGITALISERING
En enklere hverdag Bærum kommune skal tilby et reelt digitalt førstevalg for bæringene i møte med kommunale tjenester - på samme måte som i nettbanken.
med bedre bruk av digitale virkemidler. Lykkes vi med det, er det store summer vi kan bruke til andre og bedre formål til beste for innbyggerne, sier direktør for digitalisering og IT, Harald Hjelde.
SOFIE META
SAMMEN SOM ETT BÆRUM I dag har kommunen, for eksempel, 14 typer registrering av arbeidstid – det er ineffektivt. – Vi må opptre som ett Bærum selv om det på mange områder er veldig ulike tjenester, understreker Hjelde. Det betyr at DigIT anskaffer alle 3. parts leveranser innen digitalisering og IT. For å oppnå et reelt digitalt førstevalg må
I en så stor organisasjon som Bærum kommune er det mange muligheter for forenkling og fornyelse. Mange søknadsprosesser kan automatiseres eller legges opp som selvbetjeningsprosesser, og det er store muligheter for å gjøre ting bedre og mer effektivt internt. – Innenfor noen områder kan vi spare 20 prosent
store investeringer til. Det er også viktig at vi klarer å tenke annerledes på vår egen rolle i utviklingen, mener digitaliseringsdirektøren. – Den teknologiske utvikling går så rasende fort at vi ikke kan drømme om å være best. Derfor må vi forsøke å få tilgang til de beste appene, skytjenestene og leveransene uten å kollidere med regler for anskaffelse, personopplysninger eller andre tema som er viktige for oss, sier han. MER FORNØYDE BRUKERE Mange mener digitalisering kan innebære fremmedgjøring og økt avstand til brukerne.
– Vi tror tvert imot at løsningene vil føre til mer fornøyde brukere. I tillegg kan vår besparelse kanskje medføre et ekstra par varme hender der det trengs, sier Hjelde. Kommunen står foran betydelige utfordringer med befolkningsendringer og krav til investeringer. – Siden vi tror vi kan levere både bedre og mer effektive tjenester ved hjelp av digitale virkemidler kan vi vri pengebruken til å kunne gjøre mer for flere med mindre penger, sier Hjelde.
MILJØ, IDRETT OG KULTUR
Bedre tilgjengelighet i byggesaker
SOFIE META
Nå blir det lettere for innbyggere å følge med og gi innspill til plan- og byggesaker de er interessert i. På kartet kan du se hvor saker er under behandling eller avsluttet, hvilke dokumenter som er kommet inn og hvor langt saken er kommet. – Det er et viktig tilbud for alle som blir berørt av planog byggesaker. Løsningen gir bedre tilgjengelighet til saker og
Annichen Sandborg, sektoransvarlig, om IT for miljø, idrett og kultur: Med digitalisering flytter vi kunnskap fra medarbeidernes hoder og gjør denne tilgjengelig for andre medarbeidere. Endringen betyr i første omgang at man slipper å bruke tid på datainnhenting og kvalitetssikring, og kan fokusere på det faglige. Gjennom å tilby selvbe tjeningsløsninger for innbyg4 | BÆRUM KOMMUNE
gerne kan de enkelt forstå hvilke retningslinjer som gjelder når de søker om en tjeneste og gi samtykke til at informasjon innhentes automatisk. Slik går saksbehandlingen mest mulig automatisert basert på regler og retningslinjer. Digitalisering kan også understøtte det grønne skiftet.
dokumenter, og gjør det enkelt å komme med synspunkter, sier Roar Askeland, overingeniør ved Plan- og bygningstjenesten. – Saksbehandlere, næringsliv og politikere kan også ha nytte av tjenesten. Løsningen gjør også at man selv kan finne informasjonen istedenfor å ta kontakt med kommunen. Det frigjør tid for medarbeidere slik at de får mer tid til saksbehandling. I tillegg blir alle byggesaker fra historisk arkiv tilgjengelig via samme kartløsning.
FOTO: SOFIE META
Plan- og byggesaksdialog er en ny kartløsning på nett der man kan følge plan- og byggesaker fra start til slutt, gi uttalelser til planer og bli varslet på e-post når nytt skjer i en sak.
Med den nye digitale kartløsningen trenger du ikke lenger ta kontakt med Roar Askeland og hans kollegaer på Plan- og bygningstjenesten for å se status på plan- og byggesaker.
Digitalisering – under planlegging • Nye renovasjonsbeholdere med RFID og enklere dialog rundt avvik. • Digitalisering av historisk byggesaksarkiv. • Sykkeltellere med visning på kommunens hjemmeside.
TEMA: DIGITALISERING
BISTAND OG OMSORG «Vi utvikler en digitaliseringsstrategi som legger vekt på hvordan kommunen ved hjelp av teknologi kan tilby bedre dialog og tjenester til innbyggerne og samtidig omstille seg for å møte fremtidens behov.» Kristin Weidemann Wieland, kommunaldirektør for organisasjon og utvikling
Jan Willy Mundal, kommunalsjef tekniske tjenester
«Digitale virkemidler har stor betydning for økt brukerorientert informasjonsflyt og dialog i plan- og byggesaksbehandlingen. Ved å ha god informasjon og tjenester tilgjengelig på nett vil vi bidra til en mer åpen saksbehandling og tilby bedre service, også utover normal arbeidstid.» Jannike Hovland, kommunalsjef plan, miljø og kultur
Gjennom prosjektet Tryggere hverdag skal velferdsteknologi bidra til at personer med hjelpebehov kan bo hjemme lenger.
Lokaliseringsteknologi, altså GPS, kan gi brukere med demens aller annen kognitiv svikt, økt frihet og pårørende økt trygghet. – Erfaringene med GPS i Bærum viser at brukerne får bedre livskvalitet, en tryggere
og sikrere tjeneste samt at en kan utsette behov for institusjonsplass, sier Ann-Kristin Smilden, prosjektleder. Tryggere hverdag er et prosjekt i samarbeid mellom Asker og Bærum kommuner.
SOFIE META
Den nye løsningen, som er under anskaffelse innebærer blant annet at bruker selv kan varsle om hjelp, tilsvarende dagens trygghetsalarm men i digital versjon. Løsningen innebærer også alarm ved brann, fall eller bevegelse utenfor sikkert område, med for eksempel dørsensor. Alle som mottar hjemmetjenester og/eller trygghetsalarm skal ha elektronisk lås. Bruker og pårørende kan benytte egen nøkkel, men medarbeidere i helse og omsorg kan erstatte bruk og administrasjon av fysiske nøkler.
FOTO: SOFIE META
«Digitalisering er nødvending for å følge den tekniske utviklingen. Bruken av portaler og apper er økende, og da må all informasjon være tilgjengelig elektronisk.»
Tryggere hverdag
Ann-Kristin Smilden leder prosjektet Tryggere hverdag. Her sammen med Lisa Kristine Hagen fra Asker kommune.
Anne Sauarlia, sektoransvarlig, om IT for bistand og omsorg: Digitalisering betyr forenkling av interne rutiner, deling av informasjon og kvalitetssikring av data, noe som vil gi våre ansatte større trygghet, enklere hverdag og bedre tid til omsorg. For våre innbyggere med et pleie-behov vil løsninger og hjelpemidler gi
mulighet til større medvirkning i egen behandling og økt mestring i hverdagen. Vi kan også skape et
bedre samarbeid med pårørende og involvere frivillige på en enklere måte.
Digitalisering – under planlegging • Kollegavarsling: System som gir ansatte mulighet til å varsle kolleger og be om assistanse når de opplever truende situasjoner. • Kommunikasjonsløsning for pårørende, som gir pleier mulighet til å informere pårørende elektronisk.
«Sammen med fem andre store kommuner deltar Helse og sosial i et spennende prosjekt om digitale innbyggertjenester i NAV. Det er bedre for innbygger og mer effektivt for oss at man kan sende skjemaer og få svar elektronisk.» Kristin Nilsen, kommunalsjef Helse og sosial
«Digitaliseringen bidrar til at pasienter og pårørende har bedre kontroll på blant annet søknader og opplysninger. Medarbeidere vil få mer tid til å gi god omsorg.» Morten Svarverud, kommunalsjef Pleie og omsorg
BÆRUM KOMMUNE
|5
TEMA: DIGITALISERING
BARN OG UNGE
Effektive klasserom FOTO: SOFIE META
Målet med innføring av Digital skolehverdag er å øke elevenes faglige og personlige læringsutbytte av skolegangen. SOFIE META
Digital skolehverdag handler først og fremst om elevenes læring og utvikling. Med læringsbrett skjer læring på nye måter og på nye arenaer. – Hverdagen er mer effektiv og bedre strukturert, og jeg får mer tid til hver elev, sier matematikk- og musikklærer på Vøyenenga ungdomsskole, Simen Spurkland. – Vi oppnår læring som man ikke får innen den tradisjonelle formen for læring. Med læringsbrett har elevene flere muligheter til variert produksjon, blant annet video, der de dokumenterer sin prosess og viser læring. – Jeg får større innsikt i kunnskapen til elevene. Jeg
Klasserommet til lærer Simen Spurkland blir mer effektivt og strukturert med digital skolehverdag. Her med Cecilie Østenheden som lærer ligning.
kan også se evnen de har til å, for eksempel, lage en video og hvordan de bruker språk.
Digitalisering – under planlegging • Nytt trådløst nett i barnehagene. • Ny løsning for timeregistrering for støttekontakter. • Nytt skoleadministrativt system. • Bedre tilgang til digitale læringsmidler.
Kristian Bergem, sektoransvarlig, om IT for barn og unge: Digitalisering kan forenkle hverdagen til medarbeiderne og hjelpe oss å levere bedre tjenester. Mange kjedelige rutineoppgaver vil kunne automatiseres og vi vil få mer tid til barna. Deling av gode ideer og
«Den digitale utviklingen i samfunnet gjør at barnehagene må arbeide for et godt digitalt verktøy for å kommunisere med foreldrene.» Erik Førland, kommunalsjef barnehage
6 | BÆRUM KOMMUNE
god praksis i sektoren, kan gjøre oss i stand til å gjøre en enda bedre jobb. Vi vil kunne tilby mer individuell tilpasning, slik at vi kan inkludere flere. Det er et stort potensial for å forbedre arbeidsrutiner og tjenester
«Vi har en klar forventning om økt motivasjon, mestring og læringsutbytte for elevene gjennom god pedagogisk bruk av digitale verktøy og læringsressurser.» Siv Herikstad, kommunalsjef skole
innen skole, barnehage og barne- og ungdomstjenester ved bruk av IT. Send meg gjerne ideer om hvordan det kan gjøres.
«Med nye tekniske løsninger kan innbyggere nå oss raskt og få innblikk i kommunens tilbud på en ny og enkel måte» Anne Margrethe Lindseth, kommunalsjef barn og ungdom
TEMA: DIGITALISERING
ORGANISASJON OG UTVIKLING
Raskere, enklere og miljøvennlig med SvarUt FOTO: CAMILLA WIIK
Ved å bruke SvarUt sender du direkte, dokumenterbart og enkelt. Mottakeren får brevet umiddelbart hvis han eller hun har digital postkasse eller Altinn. CAMILLA WIIK
Hanne Skaanes ved Eikeli skole sender ut informasjon til flere hundre foreldre og foresatte. Det er mye post i løpet av ett år. SvarUt er en løsning kommuner og fylkeskommuner benytter for å sende post elektronisk. Ved å bruke SvarUt sender Hanne ut post uten å lime igjen én eneste konvolutt. SvarUt er nå standardvalg når du skal sende ut brev fra WebSak. Fødselsnummer eller organisasjonsnummer fungerer som mottakers digitale adresse. Dette ligger enkelt tilgjengelig via oppslag fra WebSak. Har innbygger valgt digital postkasse, sendes brevet direkte dit. Dersom innbyggerne ikke har opprettet digital postkasse, sendes brevet til Altinn. Hvis brevet ikke er åpnet i Altinn innen to dager, bli det sendt
Hanne Skaanes jobber mye med å sende ut informasjon. Hennes opplevelse med SvarUt er at det digitale systemet sparer henne for både tid og ressurser.
som papirpost. Det vil også skje dersom innbyggerne har reservert seg mot digital post. – SvarUt er effektivt, ryddig og sparer meg for mye tid, forteller Hanne Skaanes. Tjenesten er dokumenterbar, i WebSak. I WebSak kan hun se når, til hvem og hvordan brevet har blitt sendt.
LES MER: I eLæringen på WebSak Fokussiden på Ansattportalen.
Du kan også ringe brukerstøtte på telefon 9900.
Digitalisering – under planlegging
• Registrering av utlegg (i LØP) enklere ved en app • Tilgjengeliggjøre (LØP) ved enkel internetttilgang • Utvikling av «Digital arbeidsavtale» • Nytt anskaffelsesystem
Anders Gundhus, sektoransvarlig, om digitalisering innen Organisasjon og utvikling: Digitalisering vil åpne for mange nye muligheter, blant annet ved nye interaktive kommunikasjonsverktøy som kan bidra til bedret informasjon og økt engasjement fra innbyggere, ansatte og nærings-
livet. og på den måten styrke lokaldemokratiet. Vi ser også stort potensiale for effektivisering av stab/støtte-tjenester gjennom digitale løsninger. Her har politikerne satt store forventninger til oss. Eksempel
som vi vurderer er nytt, digitalt «innkjøp-til-betalingssystem» som vil gjøre det enkelt å håndtere innkjøp og mottak. Effektene er økt kvalitet og redusert arbeidsinnsats.
BÆRUM KOMMUNE
|7
TEMA: DIGITALISERING FOTO: SOFIE META
Utvidet ledergruppe for DigIT fra venstre: Harald Hjelde, Zulfkar Alam, Birthe Olsvik, Terje Lindstad, Kirsten Moe Aarøe, Tor Inge Stokke, Annichen Sandborg, Claus Svensson, Roy Allan Hansen, Anders Gundhus, Nina Bønsnes Røed, John Wahlstrøm, Kristian Bergem, Anne Sauarlia og Trond Sundby.
Ny organisasjon med sikte på fremtiden Kirsten Moe Aarø, controller
Tristan Rolstad, virksomhetsarkitekt
John Wahlstrøm, IKT anskaffelser
Trond Fjellstrøm Sundby, IT sikkerhetsansvarlig
Tor Inge Stokke, leder prosesskontor
Hvis du trenger hjelp Det er opprettet et felles telefonnummer til IT-support og WebSak brukerstøtte: 9900.
Utvikling – Roy Allan Hansen
Rådgiving – Nina B. Røed Sektoransvarlig IT Annichen Sandborg, MIK Anne Sauarlia, BIOM Kristian Bergem, BAUN Anders Gundhus, OU
Tjenesteleveranser – Terje Lindstad
Zulfkar Alam, brukerstøtte
– Noe av hensikten med den nye organisasjonen er å drifte dagens løsninger samtidig som vi planlegger og utvikler et reelt digitalt førstevalg, sier leder for Rådgivning, Nina Bønsnes Røed. De tre enhetene har forskjellige roller. – Forenklet kan man si at Tjenesteleveranser står for den daglige drift, Utviklingsenheten utvikler de tjenester vi skal ta i
Nye DigIT Harald Hjelde, direktør
Birthe Olsvik, dokumentasjon
SOFIE META
bruk i morgen og Rådgivningsenheten jobber med løsningene vi skal ha neste uke, sier Røed. – Vi er avhengig av at medarbeidere er nysgjerrige og tar i bruk nye løsninger, sier Røed. Kom gjerne med forslag til hvordan digitalisering kan forbedre ditt tjenestested.
Claus Svensson, IT drift
Siden 1. september består Digitalisering og IT (DigIT) av enhetene Tjenesteleveranser, Utvikling og Rådgivning i tillegg til strategisk stab.
Styringsmodell og strategi for digitalisering og IT Styringsmodellen og strategien for digitalisering og IT er kommuneovergripende og medfører at: • Alle tjenesteområder benytter DigIT til å levere: • Rådgivning • Utvikling • Tjenesteleveranser • Utstyr for å dekke sine behov innen digitalisering og IT. •
DigIT anskaffer alle Bærum kommunes 3. parts leveranser innen digitalisering og IT.
8 | BÆRUM KOMMUNE
• • • • •
Øvrige tjenesteområder anskaffer ikke IT-, digitaliseringseller skytjenester. Tilsvarende for IT-utstyr. Øvrige tjenesteområder deltar aktivt i styring av egen så vel som kommunens digitalisering og IT gjennom samspillet med DigIT. Alle tjenesteområder har ansvaret for å innovere og gevinstrealisere bruken av teknologi i egen tjenesteproduksjon. DigITs leveranser følges oppgjennom KPI’er og tjenesteeller prosjektspesifikke målinger. DigIT koordinerer Bærum kommunes eksterne digitalisering og IT-interessenter som KS, staten, leverandører, osv.
TEMA: DIGITALISERING
JOBBEN MIN: FOTO: CAMILLA WIIK
Navn: Christian Sørbye Larsen Stilling: Spesialrådgiver Arbeidssted: Grunnskoleavdelingen Hvorfor valgte du yrket ditt?
Mitt opprinnelige yrke, lærer, valgte jeg fordi jeg liker å jobbe med unge mennesker. Jobben jeg har nå ble jeg bedt om å ta for en periode, men etter hvert synes jeg det var så spennende at da jeg ble tilbudt å fortsette, valgte jeg å si ja.
Beskriv i korte trekk hva jobben din går ut på.
Kort sagt går jobben min ut på å legge til rette for at Bærum kommunes mål om «Bedre læring» blir oppfylt. Mitt ansvarsområde er den digitale skoleutviklingen, og sammen med veldig dyktige kolleger sørger vi for at flest mulig elever får en enda bedre og mer relevant skole med nettbrett. I tillegg jobber jeg med kompetanseheving av lærere og personale, anskaffelser, og mye annet.
Hva liker du best ved jobben?
Når vi ser at det vi driver med, virker. Det gjør sterkt inntrykk på meg å se engasjerte lærere og elever som mestrer og er engasjert.
Fun-fact! – Jeg er helt besatt av fly.
Har du noen gang angret på yrkesvalget ditt?
Nei. Når det er sagt, finnes det mange andre spennende yrker det hadde vært gøy å prøve.
Hvorfor valgte du Bærum kommune som arbeidsgiver?
Det var nok litt tilfeldig, men jeg la igjen CV og telefon hos Bjørn Karlsen en gang for nesten 20 år siden og så fikk jeg en engasjert rektor Terje Holm på Mølladammen på tråden kort tid etter. Da var det gjort.
Hvordan etterlever du Bærum kommunes verdier åpenhet, respekt og mot i jobben din?
I tillegg til å jobbe transparent, etterlever
jeg åpenhet ved å åpne opp for samarbeid med medarbeidere i andre deler av Bærum kommune, arbeid på tvers. Jeg forsøker å se ting utenfra, både meg selv og andre, i respekt for ulike ståsteder. For meg har det vært viktig å tørre å tenke annerledes, det har krevd litt mot av og til. Synes vi har lykkes med akkurat det.
Hvem fortjener ros i Bærum kommune?
Skoleledelser og lærere som hver dag jobber med utviklingen av fremtidens skattebetalere. Som innbygger er jeg imponert over Isi gjennvinningsstasjon og de ansatte der.
Utrolig sted og utrolig hyggelige og serviceinnstilte mennesker.
Hva gjør du når du kobler av?
På vinteren går jeg på ski, er hekta på Hellas om sommeren og sopplukking på høsten. I tillegg er jeg glad i å lage mat, mest utfordrende er hverdagsmat, og med tilhørende «forfriskninger» når det sømmer seg.
Dette vet dere ikke om meg:
Jeg er helt besatt av fly. Jeg tør påstå at jeg blant annet kan navngi ulike jetmotorer på lyd. Hjemme i stua har jeg en egen modellflyavdeling og favorittappen min heter «Flightradar24». BÆRUM KOMMUNE
|9
PROFILEN:
Erik Kjeldstadli, rådmann i Bærum, forbereder oss på at de neste 20 årene blir mer krevende enn de siste 20.
Bærum 2035:
Forbereder fremtiden Erik Kjeldstadli, rådmann i Bærum, tenker mer på fremtiden enn de fleste andre rådmenn i Norge. Han ønsker at vi skal være forberedt, fordi de neste 20 årene blir mer krevende enn de 20 siste. TEKST OG FOTO: CAMILLA WIIK
10 | BÆRUM KOMMUNE
PROFILEN: for riktige medisiner til eldre ved bo- og behandlingshjem. Kommunen sørger for tømming av søppel, vann i springen og utviklingen av Sandvika og Bekkestua, for å nevne noe. – Dessverre kan vi ikke lene oss på godt arbeid utført i går, sier Kjeldstadli. VI BLIR FLERE Det blir 35 000 til 40 000 flere bæringer i 2035 enn vi er i dag. Han forteller at om vi skal drive eldreomsorgen på samme måte som vi gjør i dag om 20 år, så trenger vi 60 prosent flere medarbeidere. For å få mest mulig ut av de stillingene vi har, trenger vi å jobbe annerledes. Rådmannen mener løsningene kan ligge i innovasjon, sosialt entreprenørskap, forskning og ikke minst endringer i hvordan vi jobber hver dag. – Hver dag gjør ansatte i Bærum kommune en god jobb, men for at det skal fortsette, må vi lære nytt, gjøre ting på andre måter, sette bort oppgaver og fremfor alt samarbeide, sier han. VERDENS KRISER KOMMER NÆRMERE Oljeprisene har falt, noe som fører til færre arbeidsplasser og lavere inntekt for landet. Rådmannen mener at grensen for hva vi kan bruke penger på i offentlig sektor er nådd. Likevel skal Bærum ta sitt ansvar for verdens migrasjonsstrømmer med både flyktninger og arbeidsinnvandrere. Klimautfordringene begynner å bli tydelige også her i Norge. Bærum kommune jobber med å redusere klimagassutslippene i arbeidet med klimaklok kommune. RAUSHET OG SAMARBEID – Samfunnet vårt endrer seg raskt. Klimaet, – Det er ikke lett å se for seg hvordan befolkningen, økonomien og teknologien akkurat din arbeidsplass, den brikken som krever at vi tenker fremover. Hvordan skal er deg, skal bidra for å få dette prosjektet til å skyte fart. vi møte utfordringene? Rådmann Erik Kjeldspør rådmann Erik stadli mener at det handler Kjeldstadli. Så vidt vi kjenner om hver og éns innstilling «Vi kan ikke lene til er han den eneste til eget arbeid. oss på godt arbeid – Ved å tenke innrådmann i Norge som ovativt, kreativt og åpent, har lagt 20-årsplaner utført i går.» vil vi sammen skape for investeringer og drift. en kultur der vi stadig blir mer effektive ved å ta nye løsninger i bruk og benytte oss av EN GOD JOBB HVER DAG Hver dag leverer over 12 000 medarbeidere hverandres kunnskap. Vi besitter enorme tjenester til kommunens innbyggere. Vi gir ressurser som kan bli til stor verdi for effekomsorg til barn i barnehagen, tar oss ekstra tiviteten og driften i kommunen hvis vi bare tid til et vanskelig mattestykke og sørger er raus med den.
2017 – 2017 er et viktig år for å legge på plass premissene for videre utvikling, sier rådmannen. – Vi skal gjøre visjonen, hovedmålene og planene mer konkrete. Kommuneplanen 2017-36 skal vedtas, vi tar viktige skritt i utviklingen av Fornebu og Sandvika, innovative løsninger skal tas i bruk, for å nevne noe. VALGTE BÆRUM Grunnlaget for den langsiktige planleggingen kommer fra Erik Kjeldstadli. – Muligheten til å jobbe i en stor og solid kommune som Bærum og hva vi kan skape, er givende, forteller han. INSPIRERES AV ENGASJEMENT Han drives av å se resultater og det engasjementet han møter ute blant tjenestene. – Det inspirerer meg å se hvor engasjerte folk er i jobben de gjør, sier han. Han er ofte lyttende og ettertenksom. Likevel har han en tydelig retning slik at vi i Bærum skal levere like gode tjenester til våre innbyggere i 2035 som i dag. – Bærum kan ikke løse klimakrisen eller migrasjonsutfordringene alene, men vi kan være klar for dem når de kommer og bidra med vårt, sier han.
PROFILEN Erik Kjeldstadli (63) Rådmann i Bærum kommune UTDANNELSE: Sosionom fra Sosialhøgskolen Bygdøy BOSTED: Oslo BOR MED: Kona Elisabeth
BÆRUM KOMMUNE
| 11
AKTUELT:
Endrer for mestring Helse og sosial endrer organiseringen for å skape et bedre og tydeligere tilbud til innbyggerne. SOFIE META
– På flere områder har vi spurt brukere om hvordan de opplever tilbudene og hva som kan bli bedre. Samtidig har vi sett på fremtidige behov og bærekraftige løsninger, sier kommunalsjef Kristin Nilsen. – Vi har samordnet tjenester og kommer til å legge mer vekt på samarbeid med andre tjenester, frivillige, næringsliv og sosialt entreprenørskap. Hverdagsmestring er fremtidens tankesett og kommunen beveger seg fra den tradisjonelle tjenesteyterrollen til en tilretteleggerrolle. – Det handler om å ta innbyggernes
NAV, seksjonsleder Edel Hegerholm • Arbeidsrettede tiltak • Sosialhjelp • Egen ungdomssatsning
ønsker og valg på alvor og legge til rette for at den enkelte kan være sjef i eget liv, sier kommunalsjefen.
VELLYKKET PROSJEKT PÅ BJØRNEGÅRD I september 2016 startet lavterskeltilbudet Steget, et samarbeid mellom Ungdomsavdelingen i NAV og seksjon Helse. Steget er for personer mellom 18-40 år som mottar sosialhjelp eller nærmer seg behov av sosialhjelp. – Sammen med deltakerne finner vi en plan med tiltak mot arbeid eller økt kompetanse, sier Edel Hegerholm, leder i NAV Bærum. Hun forteller at enkelte har dårlig helse. De får hjelp til kontakt med hjelpeapparatet. ØKT FOKUS PÅ FRISKLIV OG MESTRING Frisklivssenteret hjelper og støtter de som ønsker å endre levevaner knyttet til fysisk aktivitet, kosthold eller tobakk, gjennom individuelle samtaler og gruppebaserte tilbud. – Som en del av kommunens satsning
Seksjon helse, seksjonsleder Grete Syrdal • Helsetjenester • Arbeid og aktivitet • Flyktningkontoret • Friskliv og mestring • Seniorsentrene
på forebyggende helsearbeid, styrkes og utvides nå frisklivs- og mestringsarbeidet. I tillegg til å ivareta basistilbudene vil avdelingen bevege seg i retning av et kommunalt lærings- og mestringssenter med tverrfaglig personell innen medisin, ernæring, psykologi, kiropraktikk, fysioterapi og ergoterapi, sier seksjonsleder Grete Syrdal. RIKTIG DØR FØRSTE GANG Henvendelser for bolig, psykisk helse og rus skal organiseres etter prinsippet «én dør inn». Innbyggerne skal enkelt finner frem til hvor de kan henvende seg. Innbyggerne skal få rask respons på sine behov. – Vi er opptatt av tidlig innsats og tydelig serviceholdning fra medarbeiderne, sier Andreas Lundiin, seksjonsleder Psykisk helse og rus. Tjenesteområdet skal ha to avdelinger Boligbistand og Tidlig innsats psykisk helse og rus. Tjenesteområdet er planlagt i drift i løpet av våren 2017.
Seksjon Psykisk helse og rus, seksjonsleder Andreas Lundiin • Henvendelser – boligbistand psykisk helse og rus • Oppfølgingstjenester og boliger psykisk helse og rus
Jubilantfest for ansatte Den 17. november var det ansatte som begynte i 1975 og 1990 sin tur til å bli hedret. Rådmann Erik Kjeldstadli og kommunaldirektør Gunvor Erdal ønsket velkommen. Etter en velkomstdrikk, musikk og hyggelige gjensyn, ble gjestene traktert med en tre retters meny.
12 | BÆRUM KOMMUNE
Rådmannen holdt tale for jubilantene med muntre tilbakeblikk på hvordan utviklingen har endret både arbeids- og hverdager siden jubilantene begynte i jobb. De tre 40-års jubilantene, Stine Bye Aarnes fra biblioteket, Gunn Skjelvik Endler fra Rehabilitering og Kari Klemet-Pedersen fra Grav barnehage, fikk overrakt blomster. Det var til sammen 45 jubilanter med følge som deltok på arrangementet. Jubilantfesten er en del av påskjønnelsen i for bindelse med Tjenestejubileum. Det er tjenesteleder som skal påse at sine
FOTO: HARALD R. WAUGH
Hvert år inviterer Bærum kommune sine 25 og 40 års jubilanter til en festaften med god mat og drikke.
arbeidsjubilanter blir invitert til rådmannens festmiddag.
BÆRUMSKOMPETANSEN:
Vi deler idéer – historier som beveger
Gjennom å fortelle historier og dele idéer med hverandre, og med andre, kan vi bevege mennesker. – Vi kaller dem «historier som beveger». De er historier som viser at vi har beveget oss.
Gjennom det vi har gjort har vi møtt folk på nye måter, flyttet blikket vårt, fått ny innsikt,
Morten Svarverud, kommunalsjef for Pleie og omsorg Om ti år vil antallet med en form for demenssykdom ha økt fra 1 800 til 2 300. Det betyr at vi må tenke nytt og annerledes når det gjelder tilbudet til mennesker med demens. I den planlagte demenslandsbyen på Dønski skal vi skape et hjem med verdighet og god livskvalitet for dem som bor der, trygghet for pårørende, og et faglig og godt arbeidsmiljø for dem som jobber der. Jeg er helt sikker på at beboerne som flytter inn bokollektivet på Dønski vil få mulighet til å delta i hverdagsoppgaver, og vil glede seg over de forskjellige aktivitetene de kan være med på i det daglige, på en annen måte enn i dag. Jeg ser også frem til å utvikle samarbeidet med frivillige i mye større utstrekning, og i en annen form, enn det vi har klart så langt. Kristin Weidemann Wieland, kommualdirektør organisasjon og utvikling – Vi skal vokse med 35 000 – 40 000 innbyggere på 20 år, og den sterkeste veksten vil være i den eldre befolkningen. Endringene er ikke synlige i noen fireårsplan. Sammenhengene er ikke tydelige i noen av våre tradisjonelle planverk – da trenger vi nye verktøy. Langsiktig driftsanalyse og investeringsplan (LDIP) tar utgangspunkt i kommunens arealplan, befolkningsprognoser og langsiktige behovsanalyser for skoler, barnehager og omsorg, samt planer for IT, eiendomsbevaring og behov innenfor vann og avløp. Dette gir et samlet grunnlag for analyse av investeringsbehovene i et 20-årsperspektiv. Gjennom å tenke langt og ta grep i dag kan vi utvikle fleksibilitet og handlefrihet når ny kunnskap gir oss nye svar.
endret fokus, skapt ny praksis og økt kompetansen vår, sier rådmann Erik Kjeldstadli.
Ikhlaque Chan, Marie Ps aktivitetssenter I vårt arbeid mot radikalisering legger vi vekt på å dele ideer, ressurser, kompetanse, lokaler og verktøy. Gjennom delingsmodellen får vi til at foreldre hjelper andre foreldre. Bedrifter får ungdom til å føle seg betydningsfulle på en sunn måte. Ungdommene får brukt sin kompetanse til samfunnsnyttige formål og får utvidet sitt nettverk gjennom ressurspersoner. Handelsstanden tilbyr jobbsjanser og utdanningsinstitusjoner tilbyr tilrettelagt undervisning. Idretten deler sin arena. Gjennom deling kan vi få mennesker som står utenfor til å komme raskt inn i et sunt miljø.
Lars Amundsen, Utekontakten/Spillhuset Sammen med Ungdom og fritid i Bærum har ungdom vært med å bygge opp Spillhuset ved ungdomsklubben Arena Bekkestua. Spillhuset er et sted unge gamere kan møtes og spille dataspill. Spillhuset er en arena for anerkjennelse for fritidsaktiviteten og ønsker å formidle at «du er god nok som du er». Tre kjerneverdier ligger til grunn: trivsel, kunnskap og samhold.
Kari Kolbjørnsen Bjerke, Grunnskoleadministrasjonen Gjennom innovasjonsmetodikken har bærumsskolen møtt elever med stort læringspotensial og gitt kompetanseheving til lærere og skoleledere knyttet til hvordan de kan tilpasse opplæringen på en måte som kommer alle elever til gode.
Vinneren mottar inntil 100 000 kr til videre utvikling av sin virksomhet. Søk innovasjonsprisen! Innovasjonsprisen 2015 gikk til Bærum arbeidssenter i samarbeid med NAV Bærum. Det har skapt og skaper et suksessfullt samarbeid med ulike målgrupper. Meld dere på. Søknadsfrist er 10. januar 2017. Mer informasjon finner du på Ansattportalen.
FOTO: ANNE-MARTE LIND
Innovasjonsprisen 2016 Kommunen skal jobbe innovativt for å utvikle morgendagens løsninger og tjenester. Innovasjonsprisen skal fremme tjenestestedene og kollegaene som har utmerket seg ved nettopp å prøve ut nye løsninger og som dermed jobber litt nytt eller annerledes, får til mer og skaper en merverdi.
14. november ble fem historier delt på Musikkflekken.
STAB- & STØTTEPROSJEKTET:
Samler kompetanse på rett sted FOTO: ANNE-MARTE LIND
Smartere og raskere selvbetjeningsløsninger for de enklere oppgavene og god og effektiv hjelp til de mer krevende oppgavene. Det er essensen i det nye interne servicesenteret for stab & støtte, som skal etableres som del av den nye organisasjonen fra sommeren 2017. ANNE-MARTE LIND
Å tilby brukervennlige tjenester for ledere og medarbeidere er ett av målene i prosjektet Stab & støtte. Ett sted å henvende seg når man trenger hjelp – ett sted, med dyktige og engasjerte medarbeidere som bistår oss når vi skal rekruttere, anskaffe, føre regnskap eller gjøre andre merkantile oppgaver. MULIGHET TIL Å GJØRE MER SELV Prosjektet handler om effektivisering og digitalisering. Mange av oppgavene vi trenger hjelp til i dag, vil vi etter hvert enklere kunne gjøre selv, ved hjelp av gode selvbetjeningsløsninger. – Mange ledere har vært vant til å forholde seg til én støtteperson på kontorfellesskap og lignende. Dette kan fort bli sårbart hvis denne medarbeideren blir syk eller er borte. Med et felles servicesenter, der praksis og rutiner er like, vil man møte god kompetanse i et robust miljø, slik at man raskt og enkelt får den hjelpen man trenger, sier kommunaldirektør for organisasjon og utvikling, Kristin Weidemann Wieland. UTVIKLING OG KOMPETANSE Det nye servicesenteret, som etableres fra sommeren 2017, vil være i stadig utvikling og et satsingsområde for kompetanseutvikling. Medarbeiderne vil bli involvert i forbedringsarbeidet, og det er viktig å være åpne for innspill og stadig forbedringer. – Endringene innen stab og støtte på tvers av kommunen vil være gjennomgripende. Mange vil få nye eller endrede roller, som det vil ta litt tid å bli kjent med. Samtidig må hver enkelt av oss også lære en del nytt. I en overgangsperiode vil nok 14 | BÆRUM KOMMUNE
Prosjektleder Elin Hogsnes og kommunaldirektør Kristin Weidemann Wieland.
noen oppleve at servicen kanskje ikke er like god som forventet. Selv om vi skal gjøre vårt ytterste for å teste ut løsninger og sikre rett kompetanse for en mest mulig smidig overgang, må vi nok forberede oss på at ikke alt er på plass fra dag én. Vi ber om tålmodighet til å bygge opp systemer, rutiner og kompetanse i servicesenteret, slik at det etter hvert skal bli et veldig godt tilbud, sier Kristin.
Felles internt servicesenter • Primæroppgaven til servicesenteret er å yte god service slik at flest mulig henvendelser løses raskt og riktig første gang. • Alle administrative tjenester skal kunne nås med «ett nummer inn» – enten pr. telefon, e-post eller chat. • Medarbeidere, som arbeider i fagteam ut ifra sin bakgrunn og kompetanse, får mulighet til å overlappe og sirkulere mellom teamene for å øke sin kompetanse. • Servicesenteret og de sentrale fagenhetene vil samarbeide tett og utveksle kompetanse.
Målsettinger med Stab- & støtteprosjektet
1. Brukervennlige tjenester som tilrettelegger for at ledere og medarbeidere kan jobbe mer effektivt. 2. Kostnadseffektive tjenester som legger minst mulig beslag på kommunens midler. 3. Tidseffektive tjenester som utføres sømløst uten tidstap mellom enheter eller saksbehandlere. 4. Kompetansegivende tjenester der medarbeidere får brukt sin kompetanse og opplever mestring i jobben.
Veien videre
• Nå i desember samlokaliseres kontorfellesskapene. De vil i stor grad utføre oppgavene som i dag, men vil prøve ut og kanskje ta i bruk en del løsninger og rutiner som også kan tas i bruk i når servicesenteret etableres. • Det nye servicesenteret etableres sommeren 2017, med en egen enhetsleder.
SMÅTT OG STORT:
Sykefraværet har gått ned Utviklingen av sykefraværet i kommunen viser en god trend. Sykefraværet første halvår 2016 var på 7,5 prosent. Det er en nedgang på cirka 0,6 prosentpoeng sammenlignet med samme periode i 2015. Både korttidsfraværet og langtidsfraværet har hatt en nedgang i samme periode i de to tidligere årene. Målet er at Bærum kommune har 7 prosent sykefravær i 2017.
Bo- og behandlingssentre på Facebook Flere bo- og behandlingssentre har kastet seg på digitale medier og får god respons. – Det er viktig å vise frem bredden i alle aktiviteter og sysler som foregår hos oss, og vi ønsker å være åpne om livet her, sier institusjonssjef ved Stabekk bo- og behandlingssenter, Miriam H. Midha. – Vi ønsker å nå frem til flest mulig, både utenforstående og pårørende. På Facebook presenterer sentrene hvem de er og her er også kontaktinformasjon, samt opplysninger om arrangementer.
FOTO: TONE BYE MOE
Hedret for innsats i kommunen Jorunn Hatlebakk ble tildelt medalje for lang og tro tjeneste etter 41 år i Bærum kommune. Hun ble ansatt i mars 1975 og har hatt flere ulike stillinger i sitt aktive yrkesliv i kommunen. Mange av disse årene var i Forurensning og renovasjon. Jorunn er nå pensjonist. Medaljen for lang og tro tjeneste tildeles av Det Kongelige Selskap for Norges Vel for å synliggjøre og verdsette innsats i arbeidslivet.
FOTO: CAMILLA WIIK
Ansatte laget bar for beboerne Ved Nordraaksvei bo- og behandlingssenter har ansatte kjøpt bardisk på finn.no og pusset den opp. Nå kan både brukere og pårørende få seg et glass vin eller en kopp kaffe når de skal hygge seg sammen. Baren ble åpnet 7. november. Lokalet var stappfullt av beboere, personale og pårørerende. Artisten Benny Borg underholdt for forsamlingen. Det er personalet som har ansvar for bruk av baren.
JUBILANTER: 50 ÅR
JANUAR Kajsa Annika Borg Diesen 01 Birger Kampeseter 02 Line Hillestad 06 Bente Kristin Knudsen 07 Anne B Røsholt 09 Marianne Leseth Kinn 12 Rune Skatt 14 Hilde Reed Heyerdahl 16 Thayanithy Kanagaratnam 16 Sivarasa Ponnuthurai 16 Eli Kristiansen Solberg 24 Hans Petter Dillevig 26 Abid Bourmani 30 Tove Nielsen 30 Eva Tinnen 31 FEBRUAR Barbro Alnæs 03 Gry Karina Gabrielsen 04 Jasmina Caric 06 Kristin Kleven 08 Hilde Merethe Ryan 09 Lise Mikkelstrup 10 Aase Christine Dale 13 Kristin Fredriksen 14 Alya Tumurova 18 Petter Kirkeby 19 Eva Jevne 20 Harald D Plavnik 22 Monica Rørbakken Nour El-Din 23
Diosa Sleem 23 Kjersti Johansen 24 Anne Lise Kjønmø Schaanning 25 Thrine Lise Nordahl 26 Gunhilde H Torgersen 27 MARS Beata Biedal 02 Gro Øien 06 Claus Fibiger 10 Kjetil Fredsriksen 10 Nina Cicilie Holden 10 Beate Kristin Johansen 15 Pâivi Laakso 15 Esther Anabel Pareja Villar 15 Christine Borchgrevink 19 Minna Halla-Aho 19 Christian Sørbye Larsen 21 Randi Egelien 22 Marianne Høvik 24 Kari Østby Holm 25 Liv Rollheim 27 Awat Hasan Osman 28 Heidi Fostad 29 Ivete Henrique da Silva 30
60 ÅR
JANUAR Janne Syversen Stormfelt 01 Heidi Skarboe 03 Randi Skagestad Stray 03 Bjørn Røed 05
Bente Reierth Andersen 06 Birgit Åkermoen Prydz 07 Beate Teetz 09 Kari Hamre 12 Olav Westad 12 Ragnhild Samdal 14 Irene Kjellgaard Bredesen 16 Lillan Engebretsen 17 Michael Langballe 17 Bjørg Kolaas Hauge 18 Ellen Margrethe Maursund 20 Eva Bergliot Rognlien 21 Wenche Olsrud Bjørgo 22 Randi Schau Mathiesen 24d Torunn Marthe Stornes 25 Oddrun Winjevoll 26 Torunn Kristoffersen 28 Lill Astrid Vilbo 29 Heidi Merete Andersen 30 FEBRUAR Adalheidur Gudny Palsdottir 01 Grete Marie Husø 02 Marion Bratlie Nordseth 03 Vibeke Rosenvinge 04 Cecilia Novoa 05 Sukhraj Kaur Bajwa 09 Fredrikke Boug 10 Ole Petter Melbye 10
Ingjerd Jansen 14 Einar Bjerke 21 Siv Hasnes 26 Gitte Themsen 27 Gerda Marie Pauler 28 MARS Dawinder Kaur Brar 01 Ingrid Katrine Korsbøen 01 Mari Sand 01 Torbjørg Harstad 02 Helen Elisabeth Holdhus 02 No Lian Kap Ral Lian Thio 03 Adriana Urbe Matas Esmena 05 Trond Morten Holmsen 06 Mai-Lis Olsen 07 Eva Irene Finsveen 09 Ulla Hånde 09 Kirsten Annie Solgren 16 Hilde Marie Kristiansen 18 Anja Lillevik 19 Anbjør Ulland 23 Henriette G Nørgaard 24 Solfrid Mundal 25 Ellen Christin Daatland 28 Anita Knapstad 28 Vigdis Kirkemo 29 Irina Fjerdingstad 31
BÆRUM KOMMUNE
| 15
Hvordan ruster vi barn og unge for fremtiden?
M nda g 9. jana u a r kl. 9.0 2017 0 på Sca-15.30 Fornendic bu
Programmet 09.00 Åpning
12.45 Lunsj og Læringstorg
Ordfører Lisbeth Hammer Krog Kunnskapsminister Torbjørn Røe-Isaksen 09.30 Robuste barn og voksne
Filosof Henrik P. Syse Psykiater Finn Skårderud 11.00 Speed-dating med fremtiden
• Unge om fremtiden • Arbeidslivets behov: Målfrid Brath, Manpower • Teknologi og digitalisering: Berit Svendsen, Telenor • Skoleforsker Sten Ludvigsen • Fordeler med digital skolehverdag: Anne Lene W. Hojem, hovedutvalgsleder
13.30 Sesjoner · Digital skolehverdag · Innovasjon og læring · Behov for robusthet: press og stress
For mer informasjon og påmelding: baerum.kommune.no/baerumskonferansen