Bare Bærum Avisen for ansatte i bærum kommune
2:2014
SKRÅBLIKK:
Humor - som overlevelsesstrategi og arbeidsmiljøfilosofi! Side 4
I SØKELYSET:
Grunnloven 200 år Side 13
PROFILEN:
Kjell Seberg Side 20-21
TEMA:
Innovasjon
Bare Bærum Internmagasin for ansatte i Bærum kommune Nr 2 – 2014 – 5. årgang
«Vi må tørre å prøve og feile. Det er her læringen ligger. Å være innovativ handler om å prøve ut andre måter å løse oppgaver på, og å dele løsninger med andre. Derfor blir erfaringene vi gjør oss på Lesterud, nyttig for alle skoler i Bærum.» Kathrine Wilsher Lohre, rektor på Lesterud skole
Innhold: 2:2014
redaksjonen Utgiver: Bærum kommune, Informasjonsenheten 1304 SANDVIKA ANSVARLIG REDAKTØR: Kommunikasjonssjef Lisa Bang REDAKTØR Vigdis Bjørkøy vigdis.bjorkoy@baerum.kommune.no Tlf. 67 50 38 62 JOURNALIST: Mario Torres mario.torres@baerum.kommune.no Tlf. 67 50 38 11 JOURNALIST: Frøydis Rørvik froydis.rorvik@baerum.kommune.no Tlf. 67 50 38 58
Side 8
n TEMA: INNOVASJON – å gjøre ting på en annen måte. Men hvordan? Side 8 - 12
n SAGT OM BÆRUM • Leder • Sagt om Bærum • Smånytt siden sist Side 3
n SØKELYSET – Grunnlovsjubileet angår alle Side 13
n SKRÅBLIKK Side 4
n BILDEREPORTASJE – Sektorutvalg for barn og unge på befaring rundt på Bærum kommunes arbeidsplasser. Side 14 – 15
n JOBBEN MIN • Møt Atle Thorud, utreder i Utviklingsenheten Side 5 n FOLK – om sykefravær, langtidsfriske og IA-avtalen Side 6 – 7
Forsidefoto: Ordfører Erik Kjeldstadli flankert av leder Miriam H. Midha og avdelingssykepleiere Wendy M. Smeby og Jannicke Skjelstad på Stabekk Bo- og behandlingssenter. Senteret har blitt pusset opp til å bli det første demensvennlige senteret i Bærum. Foto: Frøydis Rørvik Opplag: 4100 Neste utgave: 3. september 2014 Frist for ideer/stoff: 1. juli 2014 Grafisk utforming: Millimeter Press Trykk: Senter Grafisk
JUBILANTER: 50 ÅR
JUNI Toril Falao Pettersen 02 Kim Chi Dalevold 03 Gina Ihle Frogner 04 Randi Kristiansen 04 Cathrine Knutzen 06 Josef Stepniewski 06 Cecilie Brekke 07 Stine Langdalen 12 Margaret Birkedal Kløw 14 Hella Krüger 15 Cecilie Mellbye 19 Naomi Louise Wilde 22 Etagegnehu Degefu Belete 24 Mona Cathrine Kulbay 24 Maria Helena Reistad 27 Elin Margrete Rosnes Strand 28 Tone Martinsen 30 JULI Katrine Strømme 01 Ola Ryen Søberg 04 Morten Steensland 07 Kjersti Nesbø 10 Anne-Cathrine Bjordal 11 Anita Skjellerud 17
2 | BÆRUM KOMMUNE
Side 16
n LEDERKABALEN legges på nytt Side 16 – 17
Astri Charlotte Røed Lippestad 18 Mette Nygaard Eliassen 20 Karen Sarah Haagensen Haga 20 Nina Helene Berg 23 Randi Kjos Kristiansen 24 Hilde Skjerven Veie-Rosvoll 26 Gro Sværen Skansen 27 Cornelia Anneline Riddervold 30 Heidi Ugstad Riddervold 30 AUGUST Trine Klafstad 05 Mariann Synnes Nordstrand 05 Prince Amara 06 Andrzej Barszczyk 06 Elin Merete Næss 06 Dorota Janina Strycharz 07 Bente Huser Hostad 08 Karina Staveland Porto 11 Janikke Høel Lo Cascio 13 Soheila Pakzad 15 Julie N Oboigba 16 Monica Svendsen Bakøy 17 Renate Ingrid Alsing 20 Joanna Kolacz 20 Eirik Hjerpaasen 22 Kari Elisabeth Steen 22 Tone Ellingsen 23 Tone Wiksten 23
Side 20 n MESTRING OG MOTIVASJON omsorgsmeldingen i praksis Side 18 - 19 n PROFILEN: Kjell Seberg – Bærums reguleringssjef, som ville redde verden, ble landskapsarkitekt og sykkelentusiast. Side 20 - 21 n AKTUELT – Etikk-spalten, Franske lærlinger på utveksling i Høvik barnehage og AKANtilbud til de som utvikler spilleavhengighet. Side 18 - 19 n BAKSIDEN – Fjellet eller syden? Bedriftshytter for enhver smak.
Fredrica Grahn Andersson 28 Anne Frantzen 28 Flora Manzano Johansen 28 Liv C Mørk-Henriksen Eide 30 Helen Kathrine Røstad-Tollefsen 31
60 år
JUNI Karen Bollestad Åker 02 Anne-Mette Haugaasen Holm 04 Lise Landmark 08 Dag Leween Stien 09 Ove Gjefsen 13 Tone Langkaas Halvorsen 13 Anne-Kari Billaudel 16 Turid Halsteinli 16 Kirsti Vassbotn 16 Bente Moe Eriksen 17 Geir Hårek Pedersen 17 Gulxia Zhang 17 Kjell Bergo 18 Rolf Faste Nilsen 19 Marianne Kleiberg Andersen 22 Kirsti Haugen 25 Bjørg Grete Sandberg 25 Halina Krystyna Skakun 25 Astrid Andreassen Burnham 27 Vesna Lecic 28
JULI Mai-Britt Nordli 03 Jorun Moe 10 Tove Skålerud 11 Bjørg Petra Brekke 22 Hanne Vår Dyrhaug 22 Inta Feldmane 22 Lill Harriet Drivvoll 23 Liv Folkestad 23 Dragica Nissen 23 Marte Mollén 28 Sten Høiby 30 AUGUST Anna Tamas 03 Gunvor Ruud 05 Finn Egil Ryen 07 Aud Hild Monsson Walberg 07 Bente Dahl 09 Ann-Kristin Persson 10 Marianne Solbakken 10 Mohamed Khiyate 11 Helene Haugen 12 Hanne Elisabeth Samuelsen 20 Irene Torgunn Thomassen 25 Ida S Lindholm 31 Ragnhild Viken 31
side 3: sagt om bærum:
Smarte grep, lure ideer! Rådmannen ønsker at de gode ideene skal myldre rundt om på arbeidsplassene. Vi skal finne lurere måter å gjøre ting på, sjekke opp nye løsninger og ta i bruk nyvinninger. Innovasjon, heter det, vi skal være innovative og det er innovasjon som er temaet vårt denne gangen. PLO setter fokus på mestring og motivasjon i omsorgsmeldingen. Tanken er å gjøre brukerne mer aktive, og å vri hjelpen til brukerne bort fra å være passive mottakere til å bli aktive deltakere i eget liv. Ellers har vi på menyen: - Etikkspalte om korrupsjon og antikorrupsjon - Lederkabalen i kommunen, rådmann, kommunaldirektører, direktører og kommunalsjefer. - profil av reguleringssjefen som er svært opptatt av sykling - en utreder i Utviklingsenheten snakker om jobben sin - jubilanter – som fyller 50 og 60 den nærmeste tiden og mye mer … BARE:BÆRUM-redaksjonen ønsker alle en riktig god sommer. Vigdis Bjørkøy redaktør
SIDEN SIST: n Gro Haugland slutter som næringssjef i Bærum kommune til sommeren, for å begynne som daglig leder Vekst i Grenland. Hun har jobbet i kommunen siden februar 2006. n Kultursjef Trine Bendixen går av med pensjon i sommer. Hun har vært en fargerik og innovativ kultursjef, som har satt stempelet sitt på Byfesten i Sandvika, julemar-
kedet og ikke minst som allestedsnærværende prosjektsjef for Bærums del av Eurovision Song Contest som gikk av stabelen i Telenor Arena i mai 2010. n Heidi Elise Rygg tiltrådte som ny avdelingssjef i Anskaffelsesenheten 1. mars. Hun har ti års erfaring fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, der hun hadde ansvar for
anskaffelser av hjelpemidler til alle hjelpemiddelsentralene i Norge. Opprinnelig er hun trønder, men har bodd i Bærum i 25 år.
kommune i perioden 2005 – 2011. Nordby etterfølger kommuneadvokat Just Finne, som fyller 70 år og går av med pensjon.
n Bård Nordby er ansatt som ny kommuneadvokat i Bærum kommune, og begynner i stillingen 12. august. Nordby kommer fra stilling som kommuneadvokat for Drammensregionen. Han har tidligere jobbet i Bærum
n Fornebu har fått Europas største byplanpris for sin moderne miljøtenkning. Det er den europeiske European Council of Spacial Planners ECTP-CEU som deler ut prisen. Ordfører Lisbeth Hammer Krog var i Brussel 5. mai for å motta prisen, sammen med de som har stått ansvarlig for planleggingen på Fornebu.
BÆRUM KOMMUNE
|3
SKRÅBLIKK:
Et lite historisk apropos til humor i vanskelige tider Oldebarnet til salmedikteren Landstad var Valler-russ under krigen. Gjennom hans «selvbiografi» fikk jeg et innblikk i Bærumslivet under krigen. Til tross for okkupantens klamme hånd, skrev de vågale revytekster om alt de savnet i krigshverdagen. Litt kritikk av okkupantene la de også inn. Og det som går mest igjen er savnet av «esprit» og sigaretter. Alf Prøysen diktet en egen vise til Valler-revyen 1943 med tittelen: «Vi er barn av lapskausen og Løyten». Her er lengselen etter slakteri og bordkultur og «esprit» og punsj (hva det nå er for noe?) åpenbar. Her er utdrag fra en ung og ukjent Prøysen, skrevet til Vallerrevyen i 1943: I den gamle tids studenterfester flommet det av lys og silkekledde gjester. Punsj og toddy fuktet på menyen, talene fikk vingefang mot skyen. Norges fremtid, mannens karriere fikk sin dåp i punsjens atmosfære. Nå tar vi den: Ska vi stå støyten, så får vi jaggu slutte pakt, for vi er barn av lapskausen og Løyten, og dermed er jo allting sagt.
Humor
- som overlevelsesstrategi og arbeidsmiljøfilosofi! Når livet butter som verst, stresset er kommet opp til ørene, ordning och reda er en fremmed følelse, kaoset råder – da tyr noen til feelgood-filmer eller stand up eller andre humørpiller som gir hodet en time out. Og det er riktig medisin. Det er bevist at å grave seg ned ikke skaper resultater … Tekst: Vigdis Bjørkøy
Professor Sven Svebak ved Det medisinske fakultet i Trondheim har sagt følgende: «Den som mangler sans for humor, har et alvorlig problem og bør ikke gis ansvar for andre mennesker». (Svebak har jobbet et langt liv med humor, humør og latter.) Mennesker som mistrives på jobb forteller ofte at humor, forståelse og glede er mangelvare på arbeidsplassen. Hvorfor det? Har vi det morsomt så produserer vi mer, sier forskning på humor i arbeidslivet. Fra taushet til latter i gangene Jeg har lest om en en virksomhet som fikk ny leder en gang på 90-tallet. Virksomheten var preget av at de ansatte hadde jobbet der lenge. Gjennomsnittsalderen var derfor høy og de fleste av de ansatte hadde opplevd sjefer med lukkede dører, stramme rutiner, autoritet og gravalvor. Det var ikke bare sjefene som stengte dørene, de fleste satt på hvert sitt kontor og møttes kun til lunsj eller i møter. Selve produksjonen led under dette og det var helt nødvendig med en snuoperasjon. Den nye lederen brukte noen uker på å ta inn stemningen og proklamerte deretter at hun ville høre latter i gangene. Og hun
4 | BÆRUM KOMMUNE
levde som hun sa og ble sjefen med åpen dør som viste sin humor og varme i tillegg til sin kunnskap om arbeidet og ledelse. Se opp for «humorfellene»: Den enkelte har forskjellig terskel for hva som er moro. En arbeidsplass der ironi og ”skarpe” personkarakteristikker forveksles med humor, er ikke god. I sin verste form kan dette utarte seg til mobbing. I løsningsfokusert tilnærming heter det at vi skal gjøre mer av det som virker. Humor og humør virker, og å ha dette som en grunnholdning i fellesskapet vil øke trivsel og produktivitet. Intern humor – en god lufteluke. Selv i de verste situasjoner, plopper humoren opp. Noen ganger rett og slett upassende. Intern humor, svarer mange mennesker som jobber i utsatte yrker på spørsmål om hvordan de klarer arbeidsdagen. Så er det bare å ta fatt. Resirkuler en vits, sjekk ut en practical joke, gjør stas på bursdagsbarnet med spiselig bursdagskrone … variasjonene kan vare i det uendelige. Nå er det din tur. En god latter forlenger livet. Husk det!
FOLK: Tekst og foto : mario torres
JOBBEN MIN: Navn: Atle Thorud Jobb: Utreder i Bærum kommune Arbeidssted: Utviklingsenheten
Hvorfor valgte du yrket ditt? Har alltid hatt anlegg for tall og analyse. Forstod tidlig at det måtte bli et yrke hvor økonomiske betraktninger var en av hovedpilarene. Er også interessert i jus og samfunnsfag, emner en også får brukt når man jobber i kommunen. Hva liker du best og minst ved jobben? Jobben min består blant annet av å planlegge hva kommunen trenger av nye skoler, barnehager og sykehjem. Det gir meg mye å vite at jeg er med å legge grunnlaget for tjenester som betyr mye for kommunens innbyggere. I de ulike prosjektene jeg arbeider i, er vi alltid i team. Det er givende når vi får til ting sammen med tjenestene, f.eks. i utarbeidelse av meldinger, handlingsplaner og gjennomføring av evalueringer. Jeg liker det meste ved jobben min, og kan her og nå ikke sette fingeren på noe jeg ikke liker. Har du angret på yrkesvalget noen gang? Når det gjelder utfordringer og arbeidsmiljø har jeg aldri angret på yrkesvalget. Skulle det være noe må det være den gangen i året ligningen kommer, og jeg ser hva mine «brødre» i den private konsulentbransjen tjener. Hvordan kobler du ut? Har etter hvert fått voksne barn og mer fritid igjen. Jeg får derfor trent mer enn før. Jeg liker å reise, og det blir noen turer til storbyer og varmere strøk i året. Med et gammelt hus og svær hage med alle sorter ugress, er det nok å gjøre.
Hvorfor valgte du Bærum kommune som arbeidsgiver? Jobbet lenge i en av Bærum sine mindre nabokommuner. Ønsket etter hvert nye utfordringer og det var naturlig å se til Bærum som en større kommune, som kunne tilby mange spennende oppgaver. Jeg bor i Bærum, kort reisevei betyr også mye for meg. Hva skal til for å rekruttere og beholde ansatte i Bærum kommune? Jeg tror Bærum allerede har et rykte innenfor mange yrkesgrupper som en god arbeidsplass med utviklingsmuligheter for de ansatte. Jeg mener det er viktig at vi alle bidrar til å spre gode resultater, prosjekter og positive syns-
punkter om kommunen som arbeidsgiver. Selv har jeg hatt stor glede av at kommunen er positiv til etterutdanning. Hvem fortjener ros i Bærum kommune? Det er mange som fortjener ros. Som innbygger, forelder og ansatt møter jeg hver dag mange engasjerte og dyktige ansatte, ledere og politikere. Jeg vil rose alle de som hver dag viser engasjement, og ønske at innsatsen skal bety en forskjell for innbyggere og andre ansatte i kommunen.
BÆRUM KOMMUNE
|5
HELSEFREMMENDE ARBEIDSPLASSER: Forskning viser at gode kollegaer er en av de faktorene som bidrar ENQUETE mest til godt arbeidsmiljø, og det gir helsefremmende arbeidsplasser. I følge Arbeidstilsynet er å ta seg tid, bidra, dele kunnskap noen av tingene du som kollega kan gjøre for å skape en arbeidsplass som er bra for helsa. Gode kolleger er også den beste støtten for sykemeldte.
Hva synes du kjennetegner en god kollega? – En bra kollega møter presis, yter kvalitet i arbeidet og har godt humør. Spesielt er det viktig å være utadvendt og hyggelig, når du jobber i barnehage. Hvis personalet trives på arbeid, er min erfaring at de gjør en god jobb. Resultatet ser vi, når ingen vil slutte og mange står på vent for å få jobb hos oss. Ragnhild Oma, styrer i Ståvi Barnehage. For meg er en god kollega en som ser meg, lytter til mine innspill og gjennom vårt samarbeid gir meg faglig støtte og utfordring. Jeg setter pris på evne til fleksibilitet hos mine kolleger, og evne til å se at forskjellige mennesker har forskjellige perspektiv. Jeg trives når mine kolleger stiller krav til meg som fagperson og som menneske og humor og liten grad av selvhøytidelighet gjør arbeidsmiljøet triveligere. Ingerid Birgitte Steine Smith, lærer Haug skole Det er en som hjelpsom, stiller opp og følger opp avtaler man har blitt enige om. Og en person som er utstyrt med godt humør, det hjelper alltid! Cecilie Carlsen, studiekonsulent ved Voksenopplæringen Tekst og foto: Frøydis Rørvik
6 | BÆRUM KOMMUNE
Til kamp mot sykefraværet IA-avtalen har blitt revidert. Kommunestyret vedtok i forbindelse med behandling av Handlingsprogram 2013-2016 å redusere sykefraværet med 1 prosent. De har laget fire strategien som skal gjennomsyre arbeidet i årene fremover. Tekst: Frøydis Rørvik Foto: Ingvild Amble Eriksen
n Strategi A: Bærum kommune skal oppleves som en helsefremmende arbeidsplass n Strategi B: Forpliktelse og oppfølging av HR-direktør Gunvor Erdal sykefravær fra alle ledere på alle nivå n Strategi C: Redusere korttidsfraværet Tiltakene gjennom holdningsarbeid og forebyg- Alle ledere med personalansvar skal ha gende tiltak gjennomført obligatorisk lederopplæring n Strategi D: Langtidssykemeldte tilbake innen HMS i løpet av første år som leder. Det forutsetter at lederne vet hva systemet i jobb til kommunen er og hvor de kan finne I dette nummeret av Bare:Bærum tar informasjon om sykefraværsoppfølging og vi for oss strategi A: Bærum kommune hvem de kan søke råd hos. skal oppleves som en helsefremmende Det skal etableres etiske refleksjonsarbeidsplass. Hva ligger det i dette? grupper på minst 30 flere tjenestesteder i « Korleis ein kan organisere arbeidet, skape organisasjonen – spesielt der hvor det er eit arbeidsmiljø og ein samværskultur som krevende brukersituasjoner. gir god helse og utvikling for alle tilsette. Hypotesen er at en slik gruppe fører til Ein grunnleggande føresetnad for ein helse- større mestring av egen arbeidssituasjon. fremmande arbeidsplass er det systematiske Deltakerne får diskutere vanskelige situahelse-, miljø- og sikkerheitsarbeidet som sjoner med kolleger, få råd fra andre og blir reduserer risikoen for sjukdom og ulykker» mer bevisste på valgmuligheter ved etiske (Kilde: Arbeidstilsynet) dilemmaer. Krevende brukersituasjoner er også en risikofaktor for å bli sykemeldt. HR-direktør Gunvor Erdal, hvorfor er Flere refleksjonsgrupper er i gang, og vi dette så viktig? ønsker å starte flere i løpet av året. Tre momenter er viktige: å unngå helseskaAlle kommunalsjefområder skal der hos medarbeidere ved å forebygge, med dokumentere tidlig medvirkning i alle det øke tilstedeværelsen på jobb og så har utviklings-og omstillingsprosesser slik at man økonomiaspektet. For å få til et godt medarbeidere kan ta et aktivt medansvar. HMS-arbeid må man jobbe systematisk Analysearbeid fra SINTEF viser at å med å vurdere risiko for skader og sykdom oppleve kontroll på egen arbeidssituasjon og iverksette tiltak. i en omstillingsprosess og føle at du har mulighet til å bidra med innspill, bli tatt Erdal sier at revisjonen har gitt en enklere med på råd, kort sagt: å kunne medvirke. IA-avtale: Ansvarliggjøring og påvirkning er viktig Intensjonen har vært å forenkle avtalen, pilarer i arbeidstakerpolitikken til Bærum først og fremst NAV-regimet. Noen opp- kommune. følgingssanksjoner har blitt tatt bort, og Punkt 5 i strategien sier at minst en det har blitt færre skjemaer. Det viktige: målgruppe skal tilbys relevante tiltak på selv om noen sanksjoner er borte, skal det livsstilsområdet. Dette er under planlegfortsatt avholdes dialogmøter og lederne ging, sier Erdal og nevner antirøykekamskal ha tidlig kontakt med sykemeldte med- panjen som eksempel på et lignende tiltak. arbeidere, som på sin side plikter å møte på dialogmøtene.
HELSEFREMMENDE ARBEIDSPLASSER:
Fakta Tips for å jobbe helsefremmede • Skreddersøm må til. Alle tjenestesteder er forskjellige.
Birgit Arnekleiv og Hilde H. Midje jobber med å få flere til å trives på jobb.
Prosessen fram mot en helsefremmende arbeidsplass Hilde Hovda Midje og Birgit Arnekleiv er rådgivere i Bedriftshelsetjenesten, og jobber med organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø i et helsefremmende perspektiv. De gir råd og veileder i mange situasjoner som kan oppleves vanskelige: Tekst og foto: Frøydis Rørvik
Sykefraværsoppfølging, konflikthåndtering, og ulike opplæringstiltak – bl.a. i forhold til forebygging og håndtering av vold og trusler og stresshåndtering, er fysioterapeut og har en master i helsefremmende arbeid, mens Birgit har master i filosofi og er sertifisert filosofisk praktiker. Et godt eksempel på et helsefremmende tiltak som Bedriftshelsetjenesten bistår med er «Holdningsskapende nærværsarbeid». Holdningsskapende nærværsarbeid, hva handler det om? – Det handler i hovedsak om refleksjon og bevisstgjøring i forhold til hva som bidrar til god helse, jobbengasjement og arbeidsglede. Hva er mitt ansvar og hvordan kan jeg bidra til et godt og helsefremmende arbeidsmiljø? Dialog, medvirkning og forankring kjerneverdier for dette arbeidet. Leder, verneombud og tillitsvalgte er sentrale aktører både i forankring og oppfølging i slikt helsefremmende prosessarbeid, sier Birgit. Hva kjennetegner helsefremmende tiltak? – De skal rettes mot alle, og være tuftet på medvirkning. Vi kan gjerne utarbeide konkrete tiltak og kjøreregler, men helsefremmende arbeid er prosessarbeid, og et engangstiltak. Vi har etter hvert tilegnet oss en verktøykasse som inneholder formidling av teori, refleksjonsspørsmål, case og øvelser, sier de nesten unisont.
Hvordan kommer slike tiltak i gang? Ofte spør leder om bistand i forbindelse med utfordringer i arbeidsmiljøet. Da setter vi ned en arbeidsgruppe, som oftest bestående av leder, verneombud og tillitsvalgte. Vi går i dialog med dem for å komme til kjernen av problemet og kartlegger hva de trenger av bistand. Så lager vi en kjøreplan for et seminar hvor vi jobber med helsefremmende faktorer. Hva er helsefremmende faktorer? – Rolleavklaring, sosial støtte og tilbakemeldinger er eksempler på helsefremmende faktorer, sier de, og vektlegger arbeidsgruppenes betydning for dialog og medvirkning: I arbeidsgruppene får vi samlet ulike perspektiver. Leder ser det fra sitt ståsted, ansatte fra sitt, og sammen kommer man frem til aktuelle temaer for samlinger med personalgruppen. Birgit forteller at skreddersøm er sentralt, Arbeidet følges opp med evaluering og eventuelt nye møter eller samlinger. Prosessen, som Bedriftshelsetjenesten bistår i, kan gå over en periode fra noen måneder til et år. Hva synes de som har deltatt i slike prosesser? – Tilbakemeldingene er at «dette har bidratt til et løft» og økt engasjement for å skape et godt arbeidsmiljø. Det er en kunst å holde trykket oppe i slike endringsprosesser. Det innebærer at man også må ta tak i og korrigere dersom man ikke opptrer slik vi har blitt enige om. Oftest er inngangen at det er utfordringer i arbeidsmiljøet, men det har også vært tilfeller hvor en leder vil feire et godt arbeidsmiljø. Å nære de gode prosessene er en god måte å jobbe helsefremmende, avslutter Hilde med et bredt smil.
• Start fra bunnen og opp. Begynn å jobbe nedenfra og med de tillitsvalgte, representanter for de ansatte og verneombud. • Jobbe konkret og knytte arbeidet til eksisterende møtearenaer, arbeidssituasjoner og oppgaver Er jeg den kollegaen jeg ville møtt? Godt arbeidsmiljø er en viktig faktor for å redusere sykefraværet. Det er jobbkrav i ethvert arbeidsmiljø. Rolleavklaring, sosial støtte, forutsigbarhet, tilbakemeldinger, autonomi og utviklingsmuligheter kan gjøre stress mer håndterlig. Det finnes mange måter å støtte på. Tenk over hvordan du kommuniserer med kollegene dine. Forsøker du å være løsningsorientert og konstruktiv, kommer du med positive tilbakemeldinger og bruker du arenaer for medvirkning?
BÆRUM KOMMUNE
|7
TEMA TEMa: : INNovasjon
Disse har sittet i lederpanelet:
Innovasjon og glede Ordet innovasjon betyr å skape noe nytt. Det kan være nytt produkt, en ny tjeneste, en ny arbeidsmåte eller ny organisering. Jeg har invitert alle tjenesteledere i kommunen til å levere hvert sitt innspill til en innovasjon, og forhåpentligvis har mange av BARE:BÆRUMs lesere bidratt med ideer. Vi snakker og skriver ofte at vi må være innovative og nyskapende for å møte fremtidens utfordringer. Og jeg må innrømme at da tenker ofte jeg på de økonomiske utfordringene kommunen står overfor. Og javisst, utfordringene er mange – en befolkningsvekst som gir oss store investeringsforpliktelser, pensjonene som skal betales og tjenester som er dyre å drifte. Men det er synd, for innovasjon handler om mye mer enn å bruke pengene på en mer fornuftig måte. Innovasjon handler også om skaperglede. Mange gode innovasjonsforslag starter med medarbeidere som har et dypt engasjement for sine oppgaver, for menneskene - og for jobben. Innovasjon kommer ikke fra lederne først og fremst, men fra engasjerte medarbeiderne som ser behov. «Hei, kan vi ikke heller gjøre det sånn». Eller « Hei, jeg har snakket med fru Jensen og
8 | BÆRUM KOMMUNE
hun vil heller ». Lederne har en viktig oppgave i å ta imot disse ideene, hjelpe til med å foredle dem. I en innovativ organisasjon har vi snudd pyramiden. Det er ofte medarbeideren som står nærmest brukeren og ser hvilke behov brukeren har. Og det er brukernes behov som må være utgangspunktet for innovasjon. Vi fikk inn 140 gode ideer fra tjenestestedene innen fristen som var 1. mai – det er jeg godt fornøyd med. Men vi stopper ikke her. Jeg vil utfordre alle til å snakke om – og tenke gjennom – hvordan løser vi oppgaver, - og hva er brukernes behov. Innovasjon handler om skaperglede, arbeidsglede og engasjerte medarbeidere i Bærum kommune. Innovasjon er kommet for å bli! Hilsen Erik Kjeldstadli Rådmann
Stein Batalden - Tjenesteleder, Vei og trafikk. Ikhlaque Chan - Daglig leder, Marie Plathe. Liv Eidesvik - Tjenesteleder, PP tjenesten. Bente Moe Eriksen - Tjenesteleder, Bærum kommunale dagtilbud. Erik Førland - Kommunalsjef, barnehager. Ronny Hoset - Rektor, Østerås skole. Kristin Nilsen - Konstituert kommunalsjef, Helse og sosial. Berit Inger Øen - Tjenesteleder, Ungdom og fritid. Nina Røer - Enhetssjef, Eiendomsservice. Hilde Rosenlund - Tjenesteleder, Psykisk helse boliger. Ola Schiager - Rektor, Bjørnegård skole. Kjell Seberg - Reguleringssjef, Regulering. Kristin Standal - Enhetssjef, PLO Helseinformatikk. Morten Svarverud - Seksjonsleder, Hjemmebaserte tjenester.
I LEDERPANELET: Stein Batalden, tjenesteleder, Vei og trafikk, var en 14 medlemmer i et lederpanel som jobbet med innovasjonsstrategien i startfasen. FOTO: Mario Torres.
Bidratt med innovasjonss Et lederpanel med tjenesteledere og kommunalsjefer har blitt brukt i arbeidet med innovasjonsstrategien. Tekst: Mario Torres
12 ledere fra forskjellige tjenestesteder og to kommunalsjefer har i løpet av hele prosessen, sittet i et lederpanel som har samarbeidet med Utviklingsenheten. Laget en mal En innovasjonsmal ble i en
tidlig fase sendt ut på e-post til alle tjenesteledere, og den var lederpanelet med på å utarbeide. – I startfasen var det viktig å lage en felles mal for innovasjonsinnspill etter rådmannens anmodning, sier Stein Batalden, tjenesteleder, Vei og trafikk.
TEMA Tema:
INNOVASJONSINNSPILLENE: Kirsten Viga Skretting og Odd Landsverk i Utviklingsenheten har tatt i mot alle innovasjonsinnspill. FOTO: Mario Torres.
Over 140 innovasjonsinnspill Utviklingsenheten mottok 140 innovasjonsinnspill innen fristen 30. april. Videre fulgte en utvelgelsesprosess som nå nærmer seg slutten. Det er på ledersamlingen tirsdag 10. juni, de «beste» innovasjonsinnspillene skal presenteres, men det har vært en nøye utvelgelsesprosess for å finne de innspillene som har utmerket seg. – Etter at fristen gikk ut, var det Utviklingsenheten og HR-utvikling som plukket ut de tre beste innspillene per tjenesteområde som ble oversendt til kommunalsjefene i starten av mai, sier prosjektleder Odd Landsverk i Utviklingsenheten.
strategien – Innspill fra hvert tjenestested I løpet av de tre møtene lederpanelet hadde før sommeren, var det mange innovasjonsinnspill som kom inn fortløpende. – Det var mange forslag som kom, men det var forventet, fordi rådmannen ønsket innovasjonsinnspill fra alle tjenestelederne, forteller Batalden. Avgjøres i neste uke I skrivende stund var det ikke avklart om lederpanelet skulle ha flere møter, men Batalden
trekker frem en viktig dag i neste uke. – Ledersamlingen tirsdag 10. juni hvor alle tjenesteledere, enhetssjefer, kommunalsjefer og direktører samles, blir «dommens dag». Her skal innovasjonsinnspillene som har utmerket seg mest, få lov til å presentere ideen sin og det er godt mulig det blir noe premiering også, sier Batalden.
Ett innspill fra hvert tjenesteområde Videre ble stafettpinnen sendt videre til kommunalsjefene som fikk ansvaret med å velge ut ett av de tre innspillene fra sitt tjenesteområde, innen 13. mai. – Fristen var viktig, slik at presentasjonen av utvalgte innspill kunne forberedes frem i mot ledersamlingen, forteller Landsverk. – Hvordan skal innspillene presenteres? – Presentasjonsform og premiering er ennå ikke helt avklart, men vi har tatt mål av oss å være litt «innovative» også på dette området. Slik var kriteriene for utvelgelse av gode innovasjonsinnpill • For alle innovasjoner (idé, igangsatt og gjennomført): Behovet for innovasjonen må være tydelig (lett å forstå), verdien av innovasjonen må kunne beskrives og/eller måles på en enkel måte. • For innovasjoner som er igangsatt eller gjennomført: Bruke den enkle definisjonen på innovasjon: NYTT, NYTTIG OG NYTTIGGJORT. • Vektlegge innovasjoner som har overføringsverdi til andre tjenesteområder. Tekst: Mario Torres
BÆRUM KOMMUNE
|9
TEMA TEMa: : INNovasjon
FÅR INSPIRASJON: Rådmann Erik Kjeldstadli er ofte ute på besøk på tjenestesteder. Der er det mye innovasjon å hente, som det er viktig å dele og bringe videre. FOTO: MARIO TORRES
Nytt nøkkelsystem kan effektivisere
hjemmetjenesten Et elektronisk nøkkelsystem kan gi effektivisering og økt trygghet for brukere av hjemmebaserte tjenester. Tekst: Mario Torres
Distrikt Rykkinn er det første distriktet i Bærum som tester ut løsningen igjennom et pilotprosjekt som skal vare frem til slutten av året.
10 | BÆRUM KOMMUNE
E-låser hos alle brukere Prosjektet drives av PLO helseinformatikk, som har hovedansvaret for IT-oppgaver innen pleie og omsorg og Bærum kommunes satsning på velferdsteknologi. Det er også forankret hos toppledelsen innen pleie og omsorg. Målet er å installere e-låser (elektroniske låser) hos alle brukere i hjemmebaserte tjenester. – Du bruker applikasjonen og et personlig passord til å åpne og lukke døren. Dette vil spare hjemmetjenesten for mye tid. Det vil gjøre nøkkelrutinene mer effektive enn de er i dag, forteller
avdelingssykepleier Anne Berit Johansen fra avdeling Berger. – I dag må nøklene hentes fra nøkkelskap, og hjemmetjenesten må også huske hvilket nummer som tilhører hvilken dør. Den nye løsningen kan sørge for at det spares opp i mot 30 minutter, ved besøk som ikke er planlagte. I det daglige er det mye tid spart, legger hun til. Økt trygghet Bak den nye løsningen er det også et fokus på at brukeren skal føle seg trygg ved hjemmebesøk.
TEMA:
Innovasjonsstrategi - hva og hvorfor? - Nacka kommune i Sverige har et godt slagord, som vi kanskje kan dele: Vi skal være best på å være kommune. For å være best på å være kommune må vi tenke nytt. Innovasjon handler i bunn og grunn om å tenke nytt, - og å finne enkle og bedre løsninger, sier rådmann Erik Kjeldstadli. Tekst: Vigdis Bjørkøy
MANGE NØKLER: Dette er dagens nøkkelsett som hjemmetjenesten går rundt med. FOTO: Anne Berit Johansen.
E-LÅS: Slik ser en e-lås ut. Denne kan åpnes kun ved bruk av en applikasjon på smarttelefonen. FOTO: Mario Torres.
– Det nye systemet loggfører alle besøk. Da er det enkelt å sjekke opp på en datamaskin hvor, når og hvem som har vært på hjemmebesøk. Vi får også raskere tilgang til brukeren. Det kvalitetssikrer tjenesten, sier Johansen. Sett behovet Johansen håper virkelig at nøkkelsystemet blir en permanent løsning, fordi det har vært et ønske lenge. – Det var medarbeiderne selv som så behovet, og arbeidet kom i gang før jul i fjor. Nå er det også vi som skal drive
prosjektet fremover, sier hun. – Hvordan har brukerne reagert? Alle vi spurte om å være en del av pilotprosjektet, var positive. Det er gledelig, så får vi se i hva som skjer etter at testperioden er ferdig, forteller Johansen. Toppledelsen har allerede signalisert at fra og med 2015 kan det bli utbredelse av e-låser i hjemmebaserte tjenester i hele kommunen, hvis resultatene fra pilotprosjektet viser seg å være tilfredsstillende.
Innovasjon handler om tre ting – at det er behov for noe nytt eller utføre oppgaver på nye måter, at det blir utviklet noe nyttig og at man tar i bruk og nyttiggjør seg nye løsninger. NYTT - NYTTIG – NYTTIGGJORT. Trenger vi en strategi for å tenke nytt? – Innovasjonsstrategien skal gi svar på hvordan kommunen skal jobbe med innovasjon, hvilke sentrale ressurser trengs for å støtte innovasjonsarbeidet ute på tjenesteområdene, hvordan måle innovasjon og hva kreves av ledere, medarbeidere brukere og andre samarbeidspartnere for å jobbe mer systematisk og målrettet med innovasjon, sier spesialrådgiver Odd Landsverk i utviklingsenheten. Og han understreker at strategien er ikke målet, men veien til målet. – Strategien skal vise handlingsrommet for hvordan organisasjonen kan bli flinkere til å utvikle nye løsninger på fremtidens behov og utfordringer, understreker Landsverk. Bærum er ikke alene – Det er ikke bare Bærum som setter nytenking og innovasjon på dagsorden. Økonomisk er ikke situasjonen i Norge like prekær som i andre land, men det gjør det ikke mindre viktig å ta inn over seg behovet for innovasjon og omstilling. Utviklingstrekk viser at Bærum treffes av de samme utfordringene som andre land og andre kommuner, sier rådmann Erik Kjeldstadli.
BÆRUM KOMMUNE
| 11
TEMA TEMa: : INNovasjon
Skal presenteres i nasjonalt studium Kathrine Wilsher Lohre deltar i en nasjonal innovasjonsskole på Lillehammer. Et innovasjonsinnspill rundt Lesterud skole, blir også hennes prosjekt under hele studiet. Tekst og foto: Mario Torres
Lohre er rektor på Lesterud skole i Lommedalen. Hun er en av 34 deltagere i det første kullet som deltar i Norges første innovasjonsskole på Høgskolen i Lillehammer, som gjennomføres på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KRD). Studiet startet i februar og avsluttes i januar 2015, og gir 30 studiepoeng på masternivå. – Bakgrunnen for vårt prosjekt på skolen, er at det er mitt bidrag til studiet. Jeg ønsker å finne bedre måter å tilby spesialundervisning til de elevene som trenger det. Vi trenger å tenke nytt rundt hvordan spesialundervisning organiseres på skolen, forteller hun. Læringsutbytte for eleven I sitt innovasjonsinnspill med tittelen «Fra IOP (Individuell opplæringsplan) til TOP (Tilpasset opplæring), skriver Lohre at stadig mer forskning viser at tradisjonell spesialundervisning ikke fører til økt læringsutbytte for eleven. Derfor opplever mange elever det stigmatiserende å bli tatt ut av klasserommet for å motta spesialundervisning. – Vi ser at særlig på mellomtrinnet ønsker barna å motta undervisningen i klassefellesskapet, fremfor å bli tatt ut i mindre grupper. Det å ta ut en og en elev til spesialundervisning, gir ikke et optimalt læringsutbytte, sier hun. Målsetningen for innspillet er å etablere rutiner for tilpasset opplæring som skal inkludere alle elever i klasserommet. – Vi må se på hvordan vi kan forvalte våre ressurser på best mulig måte. Problemstillingen er: «Hvordan kan spesialun12 | BÆRUM KOMMUNE
INNOVASJONSPROSJEKT: Spesialpedagog og rektor Kathrine Wilsher Lohre er en del av prosjektgruppen som skal se på spesialundervisningen på Lesterud skole. FOTO: Mario Torres.
dervisning fremme og ikke hemme elevens utvikling?» Det skal vi dvele en stund ved i tiden fremover for å kartlegge hva som er vårt behov for endring, legger Lohre til. – Tørre å prøve Det er først fra høsten av at skolen skal prøve ut diverse løsninger, og Lohre er ikke redd for at prosjektet mislykkes.
– Vi må tørre å prøve og feile. Det er her læringen ligger. Å være innovativ handler om å prøve ut andre måter å løse oppgaver på og å dele løsninger med andre. Derfor blir erfaringene vi gjør oss på Lesterud, nyttig for alle skoler i Bærum, avslutter Lohre.
i søkelyset:
Grunnloven 200 år! 1. januar 1814 måtte Danmark avstå Norge som en av betingelsene i fredsavtalen i Kiel. Den danske kongen hadde slåss på Napoleons side og tapt. Sveriges gevinst var Norge. Men etter 400 år under dansk styre, godtok ikke nordmennene fredsavtalen uten videre. Dette opprøret førte til Norges Grunnlov.
Borgerrettighetene skulle sikre borgerne «medfødte og umistelige» rettigheter. Grunnloven slo fast borgernes rett til ytringsfrihet, næringsfrihet og rettssikkerhet. Også religion ble vedtatt som grunnsetning for grunnlovsarbeidet, men ble ikke tatt inn i noen grunnlovsparagraf. Tvert imot ble jøder og jesuitter nektet adgang til landet.
Tekst: Vigdis Bjørkøy
I en tid da Norge var så fattig, så fattig – utslitt etter mange år med blokader, sanksjoner og feilslåtte avlinger, sult og kalde somre, kom 1814 som et lysglimt. Skulle endelig tankene og idealene fra den franske revolusjon slå rot i det lille landet mot nord? 200 år senere er vi et av verdens rikeste land, med velferdsgoder som ikke engang var påtenkt den gangen sulten gnog og krigene ute i Europa hindret viktige matvarer å komme hit. Tanken oppsto i Norske Selskab Tanken om et selvstendig Norge var ikke ny. I København ble Norske Selskab stiftet i 1772, som en litterær selskapsklubb for norske studenter i København. Møtestedet deres var madam Juels Kaffehus. Blant medlemmene var forfattere, diktere og filosofer i kretsen rundt dikteren Johan Herman Wessel. Dette var en herreklubb med livlige møter med taler, sang og diskusjoner, diktresitasjoner, improvisasjoner og relativt hyppige inntak av punsj. Medlemmene av Norske Selskab kom til å stå sentralt i den voksende norsk-patriotiske bevegelsen mot slutten av 1700-tallet og flere av dikterne forfattet patriotiske dikt og skuespill. De trodde at noe var «typisk norsk». Klubben ble oppløst i 1813 etter at kampen om et eget norsk universitet var vunnet. Men den norske tanken hadde funnet fotfeste …
EIDSVOLLSMANN: Hans Johnsen Haslum (1789-1875) var oppvokst på gården Vestre Haslum i Bærum. Han tok militær utdanning og var i Artillerikorpset da han ble valgt som representant til Riksforsamlingen på Eidsvoll. Senere giftet han seg, overtok konas gård i Ås i Akershus. Han fikk en solid posisjon i bygda, var poståpner og fungerende lensmann, og var bygdas første ordfører fra 1838 – 1841. FOTO: BILDESAMLINGEN BÆRUM BIBLIOTEK
Men ingen spurte nordmennene … Kieltraktaten – den fredsavtalen kongen i København og den svenske kronprins, Karl Johan, undertegnet i januar 1814, medførte at Danmark måtte gi fra seg Norge til svenskene. Hva nordmennene mente, var det ingen som spurte om. Den norske eliten, med den danske regenten prins Christian Frederik i spissen, var ikke positive til fredsavtalen. Prinsen innkalte til et såkalt «stormannsmøte» på Eidsvoll 16. februar 1814 for å diskutere landets fremtid. På dette møtet ble man enige om å si nei til unionen, og heller erklære Norge som en selvstendig stat. Borgernes rettigheter Etter tidens målestokk ble Grunnloven meget demokratisk. Allerede 17. mai kunne den undertegnes og Christian Frederik velges til norsk konge. I noen måneder var Norge en helt selvstendig stat med egen konge.
Svenskekongen og Grunnloven Den korte krigen som fulgte mellom Norge og Sverige var nærmest symbolsk. Svenskene var overlegne og nordmennene måtte inngå avtale om våpenhvile. Den svenske kongen aktepterte den norske Grunnloven, med nødvendige endringer for å tilpasse den unionen. Alle endringer skulle godtas av Stortinget i Norge. Norge hadde både vunnet og tapt. Vi feirer i Bærum I Bærum er grunnlovsjubileet feiret med blant annet en stor folkefest på 17. mai. St. Hansaften på Henie-Onstad blir det ekstra staselig program og åpent for alle. Også Byfesten i slutten av august skal feire Grunnloven. - Gjennom året ønsker vi oss mye oppmerksomhet og debatt om hva demokratiet og grunnloven vår betyr i dagens samfunn, sier Halvdan Skard, som har vært leder for den lokale styringsgruppa for grunnlovsjubileet. BÆRUM KOMMUNE
| 13
FOLK:
På tur med Sektorutvalget 21. april besøkte utvalget Vøyenenga skole, Emma Hiorth skole og Ståvi barnehage. De fikk et fargerikt møte med glade ansatte og elever. Tekst og foto: Frøydis Rørvik
FINT BESØK: Lærerne Marianne Gjestrum og Jens Myklebost og rektor Gro Pfister ved Vøyenenga skole, omkranset av medlemmer i utvalget: Anne Lene Hojem, Odd Roar Kristensen. I bakgrunnen står Kari Øye Nilsen.
I FRONT: Anne Lene Hojem besøkte en Ipad-klasse. Samtlige elever i 10. klasse hadde fått Ipads som de benytter i undervisningen.
KONSENTRASJON: Lærer Marianne Gjestrum og elever fra klasse 10B holder på å lageen magnetmotor i fysikktimen
14 | BÆRUM KOMMUNE
BØY OG TØY: Gymtime med Burpee
FOLK:
for barn og unge
ENGASJERT: Erik Førland hører på undervisningsinspektør Kristian Kise. SFO-leder Anne Grete Karlshaugen til høyre.
OPPDAGELSESLYST: To barn sykler seg en tur.
INTERESSERTE: Styrer Ragnhild Oma (midten) viste rundt nysgjerrige medlemmer i utvalget. Stående med ryggen til Odd R. Kristensen, Anne L. Hojem, Håkon Kvenna og Asbjørn Nilsen
FLERKULTURELT: Emma Hjorth barneskole har elever fra over 20 ulike land.
å et er mye RYDDIG: D er barnehag
hold
gen av to
mmenslåin
å etter sa e orden p
BÆRUM KOMMUNE
| 15
lederkabalen:
Innbyggerne er – Det er innbyggerne som står på toppen av pyramiden i Bærum kommune, sier rådmann Erik Kjeldstadli. Det er innbyggernes behov og ønsker som må vies mest omtanke, og det må være vår grunnregel. Tekst: Vigdis Bjørkøy Portrettfoto: Elena Garm
Rådmannskraft Vi trenger mer rådmannskraft! Det innså rådmannen etter relativt kort tid i stillingen. Han har nå satt sammen et team av kommunaldirektører i en rådmannsgruppe. Kommunaldirektørene skal til sammen skal speile kommunens hovedutfordringer: velferd, samfunnsutvikling og organisasjon & utvikling, med henholdsvis Eva Waaler, Arthur Wøhni og Kristin Weidemann Wieland. Innbyggerne – Vi er opptatt av og alltid tenke på vår øverste sjef: Innbyggerne. Det er innbyggernes behov vi er satt til å løse og det er skattebetalernes penger vi er satt til å
RÅDMANNSGRUPPEN: Fra venstre Eva Waaler, Arthur Wøhni og Kristin Weidemann Wieland. Bak rådmann Erik Kjeldstadli.
forvalte, slår den nye lederkvartetten fast. Et viktig startpunkt er å se på hvordan vi yter service til innbyggere og brukere, sier rådmannen. Bedre service Bærums verdier er åpenhet, mot og respekt. Vi skal drive en åpen og serviceorientert kommune som det er lett å henvende seg til. Brukervennlighet, serviceorientering og raske tilbakemeldinger skal prege oss, også av respekt for innbyggerne, sier Erik Kjeldstadli. Og understreker at service ikke er nysatsing i kommunen, som ble kåret til årets «Servicekommune 2012» av Forbrukerrådet.
Hva er forskjellen? Kommunaldirektør: Sitter i rådmannsgruppen og representerer rådmannen på sine sektorområder. Kommunaldirektøren har en overordnet og strategisk funksjon.
Kommunalsjef: Har ansvar for drift og utvikling på sitt tjenesteområde. Er representert i ledergruppen.
Ledergruppen
Gunvor Erdal HR-direktør
Astrid Auran Nesbø Økonomidirektør
16 | BÆRUM KOMMUNE
Jan Willy Mundal Kommunalsjef - tekniske tjenester
Kristine Horne Eiendomsdirektør
Erik Førland Kommunalsjef Barnehager
Anne M. Lindseth Kommunalsjef - Barne- og ungdomstjenester
Øyvind M. Wee Kommunalsjef - Skole
lederkabalen:
sjefen
Innbyggerfokus og service Vi har utfordret de tre kommunaldirektørene til å beskrive hva innbyggerfokus og service betyr: Arthur Wøhni: Kommunen har ansvaret for planer og utbygginger som i stor grad påvirker folks hverdagsliv. Da er det viktig å bruke deres kompetanse og lytte til deres innspill. Eva Waaler: Møtet med brukeren er et sannhetens øyeblikk, både hvordan vi møter dem og at vi leverer bærekraftige tjenester. Kommunen skal legge til rette, og ikke leve livet for innbyggerne. Det innebærer vektlegging av mestring og motivasjon i alle tjenester. Brukerne må møtes med respekt og oppleve å bli lyttet til. Kristin Weidemann Wieland: Først og fremst betyr det et kontinuerlig arbeid for en servicekultur, åpenhet og tilgjengelighet i hele kommuneorganisasjonen. Det betyr også å legge til rette for økt tilgjengelighet til digitale løsninger slik at innbyggerne selv i størst mulig grad kan løse sine behov elektronisk, levere søknader etc.
Rådmannsgruppen Rådmann Erik Kjeldstadli Øverste administrative leder i kommunen
Kommunaldirektør for organisasjon og utvikling Kristin Weidemann Wieland Ansvar: - HR - Økonomi - Forvaltning - Utvikling - IT - Dokumentsenter
Kommunaldirektør for velferd Eva Waaler Ansvar: - Pleie- og omsorg - Helse- og sosialtjenesten - Skole - Barnehage - Barne- og ungdomstjenester
Kommunaldirektør for samfunn Arthur Wøhni Ansvar: - Tekniske tjenester - Eiendom - Kultur Kristin Nilsen Kommunalsjef - Helse og sosial (konst.)
Bovild Tjønn Kommunalsjef - Pleie og omsorg
Trine Bendixen Kommunalsjef - Kultur
Lisa Bang Kommunikasjonssjef
Øyvind Brandt Spesialrådgiver for rådmannen
BÆRUM KOMMUNE
| 17
MESTRING OG MOTIVASJON:
Staker ut en ny kurs i pleie- og omsorgstjenesten Mestrings- og omsorgsmeldingen 2013-2023 gir mål og strategier for hvordan brukerne skal klare seg selv i enda større grad, fordi kommunen er forberedt på en trangere ressurssituasjon. TEKST OG FOTO: MARIO TORRES
Meldingen ble vedtatt i kommunestyret i slutten av januar i år, og skal være grunnlag for den videre utviklingen av Bærum kommunes pleie-, omsorgs og rehabiliteringstjenester. – Det vil bli mer fokus på forebygging og motivasjon i de kommunale tjenestene. Vi må dreie omsorgsperspektivet og vektlegge mer at dagens tjenestemottakere aller helst ønsker hjelp til å klare seg bedre selv, sier Bovild Tjønn, kommunalsjef for pleie og omsorg. Møte eldrebølgen Etter året 2020 vil behovet for pleie- og omsorgstjenester øke betraktelig, fordi eldre lever lenger. Men ressurssituasjonen forventes ikke å bli bedre. – Skal vi greie å ha ressurser til å møte kommende behov, må det vi gjør ha et fokus på hvordan vi kan bidra til bedre egen mestring for tjenestemottaker. Selv om målet er at flere skal motiveres til å klare seg selv, skal vi selvsagt også sikre at de som trenger det får den hjelpen og omsorgen de har krav på. Alle skal bli individuelt behandlet og med fokus på den enkeltes behov, forteller Tjønn. Tre hovedgrep Det 44 sider lange dokumentet inneholder tre hovedgrep for at Bærum skal kunne håndtere ressurssituasjonen de neste tre årene. Det første hovedgrepet er: Økt selvhjulpenhet: Her er målet å stimulere til økt fysisk og sosial aktivitet, fordi en frisk og aktiv befolkning har mindre behov for tjenester. Det blir også viktig å fokusere på mestring, ved å fokusere sterkere på trening og tilrettelegging. Ved å utnytte og utvikle brukerens ressurser, vil det utsette behovet for pleie- og omsorgstjenester.
18 | BÆRUM KOMMUNE
TJENESTELEDERE: Rundt 150 tjenesteledere ble i slutten av januar orientert om den nye mestrings- og omsorgsmeldingen av kommunalsjef Bovild Tjønn. FOTO: Mario Torres.
Arbeidsdeling er det andre hovedgrepet. Kommunen vil ikke klare å dekke alle behov, og vil være avhengig av ulike bidragsytere. – Vi vil se på fokuset mot økt frivillighet. Det er også forankret i kommuneplanen. Frivillige er en viktig ressurs for oss i dag, og vi må samarbeide aktivt for å møte kommende behov. Familieomsorgen skal også styrkes, sier kommunalsjefen. Det tredje hovedgrepet er effektive tjenester. Her må kommunen dekke brukerens behov på laveste effektive omsorgsnivå og produktiviteten i kommunens tjenester må økes. Fokuset er rettet mot dekningsgraden for heldøgnsplasser. Målet er å ha rundt 22-25 prosent
dekningsgrad av kommunale plasser for heldøgnstjenester. Og en stor andel skal tilpasses demente ved å bygge bofellesskap. Et eksempel er en demenslandsby i Lommedalen som kan bli en realitet, hvis prosjektet blir godkjent. – Demenslandsbyen vil også legge opp til mestring hos den enkelte. Det interiørmessige og bygningsmessige skal bygge opp rundt den dementes ressurser og virke stimulerende. Det skal være trygge og gode omgivelser, sier Tjønn. Les hele mestrings- og omsorgsmeldingen under «Ledelse og plandokument» på pleie og omsorg sin hjemmeside i Ansattportalen.
aktuelt:
Hverdagsmestring – fra passive til aktive brukere - Vi må tenke nytt, sier tjenesteleder for hjemmesykepleien i Rykkinn distrikt, Evelyn Jakobsen. – Veksten i antall eldre øker etter 2020, og for å gjøre en god jobb, må vi ha brukerne med på laget. Vi må dreie tjenesten bort fra at brukerne blir passive mottakere av hjelp, til å gjøre dem i stand til å mestre egen hverdag. Tekst: Vigdis Bjørkøy
Fra høsten av er Evelyn Jakobsen og hjemmesykepleien med på prosjektet «Hverdagsrehabilitering». Her skal det fokuseres på hva brukeren mestrer selv. – Det blir systematisk trening på å klare seg selv, på funksjoner som gjør at de mestrer så mye som mulig på egen hånd. Trygghet fortsatt viktig – At brukerne skal trenes opp til å mestre hverdagen selv, betyr ikke at de ikke får hjelp dersom de trenger det, sier Jakobsen. – Det skal fortsatt være lav terskel for å ta kontakt med oss. Denne tryggheten skal ligge i bunn når vi setter opp treningsplan og oversikt over hjelpetiltak for den enkelte bruker. Jakobsen understreker at det vil bli mye kursing for de ansatte som skal jobbe med prosjektet, om hva hverdagsmestring og fokus på hverdagsrehabilitering er. – Det blir en litt annen måte å tenke på, sier hun. Aktiv mestring I fremtiden skal hjemmesykepleien jobbe mer helhetlig med brukerne. Det vil bli et samspill mellom bruker, fysioterapi, hjemmesykepleie og ergoterapi. – Tidligere var vi veldig på tilbudssiden og overtok oppgaver som brukerne syntes var vanskelige, nå må vi tenke annerledes i møte med brukerne, sier Jakobsen. – Vi satser på aktiv mestring, og når brukerne settes i stand til å bo hjemme, klare seg selv, kommer også livskvaliteten. Evelyn Jakobsen tror dette i begynnelsen kan føre til kollisjoner med de pårørende, men at også de vil se hvor godt det er å mestre sin egen hverdag.
FLINKE MATTEELEVER: Henrik Folke-Olsen Hellum, Maria Borchgrevink Braathu, Olivia Elise Skarnes, Helene Leer, Celine Lie, Jarand Kristoffer Svendsen Westerheim, Synne Haug Andersen (foran til venstre), Maren Hov Fodnæss og Aurora Myhrum fikk diplom for sin sterke innsats. Foto: Mario Torres.
Topplasseringer i mattekonkurranse Elever i 7. trinn på Lommedalen skole gjorde det meget skarpt i «Kengurukonkurransen», en internasjonal mattekonkurranse for elever fra 4. til 10. trinn. Kengurukonkurransen besto av 18 problemløsningsoppgaver som skulle løses individuelt. TEKST OG FOTO: MARIO TORRES
Det var frivillig for klassene å melde seg på, men Forsterketgruppen i kommunen som består av rådgivere som veileder skoler og lærere i basisfagene, motiverte for deltakelse. – Dere hadde ti elever på de tre første plassene. Det er veldig sterkt, sa Inger Tiltnes, faglig rådgiver i Forsterketgruppen, til elevene i 7A på Lommedalen skole. – Trener mye Tre elever klarte alle oppgavene og hadde en poengsum som ga en førsteplass, mens
sju elever kun hadde en feil. – Vi trener mye på matte. Det er flinke lærere med engasjement som lærer oss matte. Og hver tirsdag har vi 8. og 9. klasses mattepensum også, sa en av elevene. – I idretten trener man mye for å bli gode, det samme gjelder for matte. Så her må dere bare fortsette, la Tiltnes til. Meget imponert Tove Skori er leder av landslaget for matematikk i skolen (LAMIS), og var også til stede. – Jeg er meget imponert over resultatene. Siden alle oppgavene under «Kengurukonkurransen» skal løses individuelt, har dere vist stor evne til å tenke selv og være kreativ, sa hun. Og hun understreket også vanskelighetsgraden til oppgavene i konkurransen. – Dere har løst oppgaver som selv ikke mange voksne klarer å løse, eller som flere ville ha slitt med. Det er meget imponerende, fortalte Skori.
BÆRUM KOMMUNE
| 19
SPREK SJEF: Reguleringssjef Kjell Seberg er en ivrig syklist som sykler hele ĂĽret. FOTO: Mario Torres
En naturfrelst syklist Han elsker naturen og sykkelen. Reguleringssjef Kjell Seberg benytter seg godt av de tilgjengelige arealer der ute. Tekst og foto: Mario Torres
20 | BÆRUM KOMMUNE
PROFIL: – Jeg gikk i speideren fra start til mål i ungdommen. Det var ikke så mye å finne på, siden jeg bodde på bygda. Da var det en kamerat som dro meg inn i speideren. Her lærte jeg å oppholde meg i naturen uten noe særlig med hjelpemidler. Det var noe Lars Monsen-aktig over det, humrer Kjell. 56 år gamle Kjell Seberg er født i Oslo, men som 4-åring flyttet han og familien til naturvennlige omgivelser på Holmestrand i Vestfold. Skulle redde verden All tiden i naturen, gjorde at det var en miljøbevisst mann som flyttet til Ås for å studere. – Jeg ville bidra til å redde verden da. Jeg hadde masse meninger, og var medlem av «Framtiden av våre hender». Jeg var ikke politisk aktiv, men var politisk bevisst. Det var også grunnen til at jeg søkte meg inn på naturforvaltning på landbrukshøgskolen i Ås, men karakterene var ikke gode nok. Istedenfor endte han opp med å studere landskapsarkitektur, og Kjell brukte mindre tid på å redde verden, men hadde det ganske greit likevel. – Studentlivet i Ås med venner og masse aktiviteter passet meg utmerket. Jeg brukte mye tid i naturen, og fikk meg også en ny hobby som naturfotograf. Det var også i studenttiden jeg møtte min kone Yngvild. Det var en fantastisk tid, sier Kjell. Syklisten Etter studenttiden jobbet han for flere arbeidsgivere, som blant annet Oslo Byplankontor, Riksantikvaren og Statens Vegvesen. Men gjør du et raskt Google-søk på Kjell Seberg, vil du finne lite om jobb, men mye om sykkel. – Jeg har konkurrert i mange år, og sykler mellom fem og ti ritt i året. Jeg har alltid hatt et konkurranseinstinkt. Det går mest i terrengsykkelritt, siden det er lek. Det får ut guttungen i meg. Og øynene hans lyser opp da han får snakke om selve drømmerittet. – Et ritt jeg har veldig lyst til å sykle, er Leadvill 100 i Rocky Mountains i USA. Det er 16 mil rett opp i 2000 til 4000 meters høyde, forteller Kjell. En enklere løype, er turen fra boligen i Asker til Kommunegården i Sandvika, men selv her kommer Kjell i konkurransemodus. – Jeg sykler en del omveier for å sykle lenger, spesielt nå som været har blitt bedre. Da kan det bli en to-tre mil på sykkelen,
MILJØBEVISST: Reguleringssjef Kjell Seberg har alltid vært miljøbevisst. Under folkemøtet på rådhuset tidligere i år, var han opptatt av at fremtidens Sandvika må ha miljøvennlige løsninger. Foto: Marius Morstøl Jenssen.
avhengig av dagsform og hvor mange møter det er på jobb. Det er en fantastisk fin start på dagen å sykle igjennom marka på vei til jobb. Bærumsmarka og Vestmarka er utrolig bra for terrengsykling.
«Jeg vektlegger å være en tydelig og lyttende leder. De som leverer og gjør jobben sin, der trenger jeg ikke å gå inn å styre.» – Hvor mange kilometer sykler du i året? – Jeg sykler vel rundt 10-12.000 kilometer i året. Jeg regner ikke så mye på det, sier han, etter en liten tenkepause. Men han vil gjerne få frem at han også tar seg noen pauser fra syklingen. – I fjor gikk jeg fem uker uten å sykle. Jeg kan gjerne ta ferie på flere uker, og ikke
sykle i det hele tatt, slik som jeg planlegger til sommeren i år også. Mange vil si at jeg er avhengig av å sykle, men jeg er altså ikke det. Inkluderende stil De som jobber med Kjell, sier at han bruker mye innsats på å få med seg alle til å trekke i samme retning. – Jeg vektlegger å være en tydelig og lyttende leder. De som leverer og gjør jobben sin, der trenger jeg ikke å gå inn å styre. Da er utfordringen å se dem, og rose dem for den jobben de gjør. Men de som ikke er like flinke til å levere, lar seg forvirre og streber, de bruker jeg mye energi på. – Jeg har innsett det med årene at jeg bruker veldig mye tid på de som trenger et løft, for å få alle frem og at de skal føle at de bidrar. Det er en viktig oppgave som leder, fordi du ikke velger dine medarbeidere og heller ikke oppgavene. Det menneskelige aspektet er at du yter når du trives, fastslår han.
BÆRUM KOMMUNE
| 21
AKTUELT:
Antikorrupsjon – angår hver enkelt Det sto på lederplassen i vår lokalavis at «Bærum ønsker å være «føre var». Lederen bruker dramatiserende ord: Kommunen, med rådmannen i spissen, starter en ny jakt på korrupsjon og utro tjenere… Det er sikkert mange av de 12 000 medarbeidere som tenkte i sitt stille sinn: Dette er ikke noe for meg. Korrupsjon angår de «store fiskene» som i sin grådighet trikser til seg pengesummer i millionklassen. – Her tar den kommunale «hvermannsen» grundig feil. En pengegave som «takk for en ekstratjeneste» til en hjemmesykepleier eller en «liten oppmerksomhet» som har som hensikt å få en raskere og gunstigere saksbehandling handler også om korrupsjon om enn i mindre målestokk - eller kanskje smøring eller kameraderi. «Når verdier står på spill» Når vi har etikk-kurs med tema «Når verdier står på spill» oppdager vi ganske fort at det er sjelden at disse verdiene som står på spill bare handler om pengeverdier. Når for eksempel en utro tjener beriker seg av samfunnets goder. Like ofte er det verdier som tillit, godt omdømme, samfunnsansvar eller ÅPENHET som står på spill. Da krever det MOT til å si ifra dersom en oppdager forhold som ingen ønsker at de skal stå på førstesiden av Budstikka. Du har ansvar Til syvende og sist dreier dette tema seg om den enkeltes etiske og moralske skjønn – og en god samvittighet. I dokumentet « ETIKK, ANTIKORRUPSJONSARBEID OG INTERNKONTROLL I BÆRUM KOMMUNE « skriver rådmannen: «Dersom det etiske fundamentet ikke er på plass vil håndbøker, regler og etiske retningslinjer kun ha begrenset verdi». Med etisk hilsen fra Gerhard Heilmann
22 | BÆRUM KOMMUNE
FRANSK BESØK: Bak fra venstre står de pedagogiske lederne Hilde Bølset og Marianne Schilvold. Foran står to fornøyde franske lærlinger, Anaïs Poix og Anaïs Guillemin. FOTO: ELISABETH BIØRNSTAD CHRISTENSEN
Franske lærlinger:
- Norske og franske barnehager er totalt forskjellige verdener Anaïs Poix (26) og Anaïs Guillemin(24) kom til Norge 1. februar for å tilbringe tre uker i en norsk barnehage. Høvik barnehage sa ja til denne utfordringen, og fikk to spente lærlinger inn døren. Tekst: Vigdis Bjørkøy
De to navnesøstrene kom raskt inn i barnehagens systemer og rutiner, og med tegnog kroppsspråk og litt hanglende engelsk, ble de satt i jobb på hver sin base. Fransk disiplin og norsk frilek Anaïs og Anaïs ga raskt uttrykk for at forskjellene mellom norsk og fransk barnehage er store. De ble veldig tiltrukket av roen og måten de voksne er sammen med barna på. At barna blir snakket med og til, og at det var lite kjefting. – I Norge har barna en lovfestet rett til medvirkning, det syntes de franske gjestene var fantastisk. Til sammenligning er det franske systemet mer rigid, sier Christensen. Den franske barnehagehverdagen er svært annerledes fra vår. Det er mer kjefting og all kommunikasjon med barna er enveis, lite eller ingen dialog. I tillegg blir barna tildelt oppgaver og aktiviteter, de kan ikke velge selv.
Samarbeid er fint, men fremmed – I Frankrike er personalet redde for å bli anmeldt og saksøkt hvis et barn slår seg eller noe skulle skje, forteller Christensen. – De franske studentene var overrasket over hva våre barn får lov til, franske barn er ikke ute hvis det regner. Også samarbeidet mellom personalet er annerledes i Frankrike. Anaïs og Anaïs er praktikanter i barnearbeiderfaget for barn fra 0 – 4 år – I lærlingetiden får de beskjed om hva oppgavene er, og det er lite lærlingene får prøve ut på egen hånd, sier Christensen. - Samarbeidet syntes de var fint, men fremmed. Begeistret over dialogen Foreldrene har ingen ting de skal ha sagt i Frankrike. Anaïs og Anaïs var positivt overrasket over dialogen med foreldrene i barnehagen. «Nesten som om vi var venner med dem…» kommenterte de. – I evalueringsmøtet etter tre ukers i Høvik barnehage, fortalte jentene at de var begeistret over alt de har sett og opplevd som fungerer så bra her, både for barna, personalet og foreldrene, men de var frustrert over at erfaringene de har fått ikke kan overføres til Frankrike.
AKTUELT:
Når spillingen tar kontroll over deg Spillavhengighet er når du ikke lenger har kontroll over spillingen din. Når spillingen dominerer livet – tanker, følelser og atferd. Spilling kan være det første du tenker på når du står opp og det siste før du sovner. Tekst: Kari Rodahl Maltun
For en spillavhengig har spillingen tatt over for mange dagligdagse aktiviteter og «krever» mer og mer tid og penger. Dersom arbeid, familie, venner og andre sosiale forpliktelser nedprioriteres for å få mulighet til å spille, er det grunn til bekymring. Til tross for de negative konsekvensene, har en spillavhengig store problemer med å slutte å spille. Føler skam En person med spillproblemer vil fortsette å spille selv om konsekvensene av spillingen kan føre til store personlige, økonomiske og sosiale problemer. De har også en urealistisk tanke om å vinne tilbake de tapte pengene ved å satse enda mer, noe som forsterker problemene.
Mange gjør også alt for å skjule konsekvensene av spillingen sin, sett på den måten er dette en skjult avhengighet. Skammen over å spille gjør det vanskelig for mange å søke hjelp – og de søker hjelp alt for sent. Det er hjelp å få Behandling av spilleavhengige som ønsker å slutte, kan vise til gode resultater. For en som spiller mye, er bekymret for egen situasjon og avhengighet og trenger
noen å snakke med i dag, finnes det lavterskel-hjelpetilbud å kontakte. Hjelpelinjen 800 800 40 – er en anonym hjelpetelefon, der du kan få råd og hjelp til å håndtere din spillesituasjon, informasjon om behandlingstilbud og orientering om faresignaler og konsekvenser ved spillproblemer. Et annet hjelpetilbud er selvhjelpsorganisasjonen Anonyme Gamblere, som har grupper i fire norske byer – Oslo, Moss, Kristiansand og Stavanger.
Ansatte får rabatt hos treningssentre Kommunen har etablert bedriftsavtaler med sju treningssentre. Kontakt det enkelte treningssenter og spør om hvilke tilbud de har for ansatte i Bærum kommune. Følgende senter har kommunen avtale med: • GNIST TRENING OG HELSE • ACTIC
• SATS • ELIXIA • Friskis&Svettis Asker og Bærum • Friskvernklinikken i Asker • Jayoga Mer informasjon om det enkelte treningssenteret og treningstilbud ligger på Ansattportalen.
BÆRUM KOMMUNE
| 23
Firmahytter og – leiligheter
Velg mellom hytteliv i Norge eller strandliv i Sør-Europa Kommunen har inngått en avtale med et eksternt selskap, Prodess AS som forvalter og administrerer firmahytter for Bærum kommune. Hyttene og leilighetene er lokalisert i Norge, på fjellet og ved sjøen, samt i Toscana, rivieraen, samt flere steder i Spania . Her kan dere registrere dere! Gå inn på Ansattportalen. Under Personaltilbud står Firmahytter- og leiligheter. Resten er «piece of cake»…
24 | BÆRUM KOMMUNE