Bare:Bærum 4-2014

Bare Bærum Avisen for ansatte i bærum kommune

4:2014

TEMA:

Pensjon – hva får du?

ETIKKHJØRNET:

«Det er visst best jeg går …»

SIDE 6

I SØKELYSET:

Forebyggende arbeid mot ekstremisme SIDE 13 PROFILEN:

Birgit Arnekleiv

SIDE 14-15

Bare Bærum Internmagasin for ansatte i Bærum kommune Nr 4 – 2014 – 5. årgang

«Hvorfor er pensjon et viktig tema for deg som er i starten av ditt arbeidsliv? Jo, fordi jobbvalgene du gjør i dag påvirker den pensjonen du en gang får» Gunvor Erdal, HR-direktør

Innhold: 4:2014

redaksjonen Utgiver: Bærum kommune Informasjonsenheten 1304 SANDVIKA ANSVARLIG REDAKTØR: Kommunikasjonssjef Lisa Bang REDAKTØR Vigdis Bjørkøy vigdis.bjorkoy@baerum.kommune.no Tlf. 67 50 38 62 JOURNALIST: Ragnhild Ingridsdotter Hoem Ragnhild.hoem@baerum.kommune.no Tlf. 67 50 38 11 JOURNALIST: Jenny Sara Jacobsen jenny.jacobsen@baerum.kommune.no

Profilen n

Side 14

SIDEN SIST: Side 3 - Sagt om Bærum – fra sosiale medier - Leder: Rådmannens julehilsen - Siden sist

n LIKESTILLINGSPLAN Side 4 for kommunen n JOBBEN MIN Side 5 Svanhild Stein Westbø, miljøarbeider som jobber med dyreassistert terapi.

JOURNALIST: Mario Torres mario.torres@baerum.kommune.no

Forsidefoto: Monika Harangen, Fredrik Nilsen og Dag Sandbråten ved CONVIS arbeidssenter viser glimt fra årets julekortproduksjon.

Foto: Ragnhild Ingridsdotter Hoem Opplag: 4600 Neste utgave: 5. mars 2015 Frist for ideer/stoff: 5. februar 2015 Grafisk utforming: Millimeter Press Trykk: Senter Grafisk

Side 13

n ETIKK Side 6 Etikkhjørnet: «Det er visst best jeg går…»

Enquete: Fire om å være engasjert n TEMA: Side 7 – 11 Pensjon – hva får du? n BILDEREPORTASJE: Side 12 Arbeidsplass på kirkegården n I SØKELYSET: Side 13 Forebyggende arbeid mot ekstremisme

TEMA: PENSJON Side 7 n PROFILEN: Side 14-15 Birgit Arnekleiv, filosof i bedriftshelsetjenesten n LEAN PÅ VEILEDNINGSTORGET: Side 16 n INTERNASJONALT: Side 17 IBC-klassen på Ramstad skole n PROSJEKT ARBEIDSTID: Side 18 Hvordan turnus påvirker tjenestene n AKTUELT: Side 19 Dette skjer i kommunen n BAKSIDEN: Side 20

JUBILANTER: 50 ÅR

DESEMBER Odd Solli 04 Irene Cecilie Blichfeldt Wrangell 09 Kristin Vestnes 10 Anne Berit Riise 11 Ofelia Mundo Buri Maranan 12 Tove Sommervik 13 Sirpa Helina Niskanen 17 Svein Mostad 25 Niels Otto Bergseng 26 Alexandru G Ciobanu 26 Monica Stubergh 31 JANUAR Cathrine Foynes 04 Hans-Petter Hernæs 04 Ingeborg Daae 05 Saido Ali Mahammud 05 Vigdis Andersen Erikstad 06 Rebecca Klaudiussen 06 Monica Svendsen Kofoed 07 Abdelaziz Charib 08 Jean Aviles-Zapata 13 Fausto Velasquez 13 Kristin Utheim 14 Anne-Margrethe Bråten Sæther 20 Blesila Gallego Torres 21 Artemio Abero Tuscano 21

2 | BÆRUM KOMMUNE

i søkelyset

Sohailla Rahimi 23 Zura Khamidovna Mutalimova 24 Mona K Hoff Halvorsen 26 Mette Haraldsen 26 Lill Stokkendal 27 Lisbeth Sloth 29 Irene Husebø 30 FEBRUAR Tone Merethe Ingvaldsen 01 Siw Jane Skorgen Kulen 02 Ragnhild Poppe-Jensen 02 Margrethe Hødnebø 03 Abdul Khalil Sultany 05 Marianne Mangnes Aas 05 Yoganathan Sinnathamby 06 Edle C. Askelund Remman 13 Truls Wiberg 13 Anita Lund 14 Andrea Weber 15 Hallvar Gisle Hognestad 18 Anne Margrethe Rudstrøm 19 Cecilie Bjarre 20 Rune Ravnvik 25 Grete Sandberg 26 Monicha Wærnes Bredesen 27

60 ÅR

DESEMBER Unni Johannesen 01 Kari Mette Tenmann 01

Hanne Beate Komnæs 03 Turid Sagen 04 Marie Wahlqvist 04 Bente Lysaker 05 Wenche Rusten Jacobsen 07 Erik Asker 08 Randi Gasmann Johnsen 08 Mette Strømsnes 09 Per Inge Streitlien Nielsen 11 Helga Halvorsen 12 Nasreen Ur Rehman Hafeez 14 Lilly Marie Naini 14 John Lekven 17 Per Christensen 18 Mona Myrbo 19 Bente Elisabeth Grindstad 24 Skjalg Storvik 24 Trine Høiland 25 Bjørn Oppegaard 27 Vivi Reinert Valderhaug 27 Cecilie Blütecher 28 JANUAR Jorunn Tønnessen Rebne 04 Kate-Elisabeth Edvardsen 05 Dag Solberg 05 Torgunn Schönheyder 09 Gunn Lien 11 Åse Marie Ringnes Knutsen 13 Milan Mitrovic 13 Mona Ness Sjøbæk 14 Vera Wæhle 15

Camilla Ellen Thaulow 19 Aud Hilde Gabrielsen 22 Jan Olaf Krohg 25 Cai Birger Nesset 25 Helge Engelund 29 Torill Killi 30 FEBRUAR Anvar Alousha 01 Rune Eidsheim 01 Teresa Rehbinder 01 Siri Piccard 05 Elisabeth Skolseg 06 Jorunn Eirheim Guriby 07 Anne Borgen 09 Wenche Elisabeth Rognlien 09 Marianne Fagerstrøm 10 Anette Brinchmann 12 Jorunn Norås 12 Masoud Rahmani Lashkari 14 Jan Henry Andersen 15 Elin Vibeke Jørgensen 16 Lisbeth Anne Christensen 18 Anne Eriksen 18 Anne Helene Myrvoll 18 Ingela Marianne Brusberg 21 Benny Hope 21 Kari Setså 22 Tove Oddny Nedberge 26 Sigrun Karlsen Hunn 28

side 3: sagt om bærum:

Julehilsen fra rådmannen Jeg vil takke alle kolleger og medarbeidere i Bærum kommune for en strålende innsats for innbyggere og brukere. Vi er en av Norges beste kommuner! Engasjerte og fremoverlente medarbeidere bidrar til at vi fortsatt er på «kommune-pallen».

Vi er gode hver for oss – i skolen, barnehagen, helse og sosial, pleie og omsorg, tekniske tjenester, eiendom, plan og bygg, kultur og på stab- og støtteområdet. Utfordringen vår er å bli bedre sammen. Bli gode til å samarbeide på tvers for å møte fremtiden. Vi skal videreutvikle en felles og helhetlig kommune!

I 2014 har vi samlet oss om innovasjon. Da vi etterlyste innspill fikk vi hele 141 innovasjonstiltak fra tjenestestedene.

Et veldig godt resultat som med all tydelighet viser hvilken kraft kommunens medarbeidere utgjør for bærumssamfunnet.

Vi har startet et arbeid med service og innbyggerinvolvering.

Det vil vi følge opp i 2015. Vi legger planer og strategier som skal virke i årene som kommer – ikke bare neste år – men i tiår.

Når vi nå går inn i førjulstiden og julefeiringen skal vi samle krefter til nye utfordringer. Det er vel fortjent!

Jeg ønsker alle 12 250 medarbeidere i Bærum kommune en riktig god jul og godt nytt år.

Hilsen Erik Kjeldstadli Rådmann

SIDEN SIST: n Spesialrådgiver på lønnsog personalsystemet, Knut Hauger, har gått av med pensjon. Han har vært med på å utvikle det gamle systemet spesielt laget for Bærum kommune og jobbet i systemgruppen som har satt i verk LØP. Hauge er en dyktig fagmann som har jobbet i kommunen i 33 år. n Torill Storlien, spesialkonsulent i Lønnsenheten, er nå blitt pensjonist etter 25 år i kommunen. En svært kompetent lønnsmedarbeider, sier hennes sjef. n KjellAre Hansen begynte i mai som ny

avdelingsleder i Personalenheten. Han kom fra VOX, Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk. n Det er ansatt ny seksjonsleder for tjenesteområder innen Psykisk helse og rus.

Han heter Andreas Lundin, er sosionom med klinisk videreutdanning og master i styring og ledelse. Han kommer fra Oslo universitetssykehus. n Etter lang tjeneste som HMS-rådgiver går Ingunn Rynning av med pensjon.

Det er mange takknemlige mennesker i kommunen som har fått hjelp av Ingunn til å finne en ny retning i arbeidshverdagen sin.

BÆRUM KOMMUNE

|3

SKRÅBLIKK:

Overordnet mål

Kommunen skal være en arbeidsplass der medarbeidere blir verdsatt for sin kompetanse og ressurser uavhengig av alder, kjønn, funksjonsevne, etnisitet, livssyn og seksuell orientering.

Disse kategoriene kan påvirke menneskers levevilkår, og personer kan oppleve å bli diskriminert på grunnlag av flere av disse feltene.

Kommunen ønsker å forhindre dette, og planen tar derfor opp flere tiltak i dette arbeidet.

Plan for likestilling i Bærum kommune Like muligheter og rettigheter i arbeidslivet er viktig for de fleste, uavhengig av bakgrunn og livssituasjon. Bærum ønsker også å være en likestilt kommune, og det skal prege arbeidsgiverpolitikken.

TEKST: JENNY SARA JACOBSEN FOTO: RAGNHILD INGRIDSDOTTER HOEM

å rekruttere flere menn til kvinnedominerte yrker. Særlig innen utdanning, pleie og omsorg. Det har også kommet frem at kvinner har høyere sykefravær enn menn. Årsakene er ikke klare, men mye tyder på at det skyldes kombinasjonen arbeid og familie, stereotype rollemodeller og samfunnsstrukturer. Det er derfor utarbeidet tiltak som ser på hva som kan gjøres for å få sykefraværet ned.

Alder og kjønn Kommunen ønsker å ha ansatte i alle aldre for å sikre et bredt spekter av kompetanse.

Eldre ansatte sitter på god erfaring opparbeidet gjennom et langt arbeidsliv. I tillegg sitter yngre arbeidstakere på ny og verdifull kompetanse. En jevn fordeling av disse to gruppene er derfor nyttige på arbeidsplasser.

Tradisjonelt har kommunen vært en kvinnedominert arbeidsplass, selv i lederstillinger. Det jobbes derfor med tiltak for

Funksjonsevne, etnisitet, livssyn og seksuell orientering Nedsatt funksjonsevne er ikke det samme som nedsatt arbeidsevne, og kommuner har mulighet for å tilrettelegge for dette.

Ifølge likestillings – og diskrimineringsombudets tall er det på landsbasis flest klager på diskriminering i arbeidslivet innen dette feltet. Flere av disse klagene gjelder den universelle utformingen på arbeidsstedet.

Bærum kommune har et samarbeid med NAV for å øke mulighetene for å få medarbeidere tilbake i arbeidslivet. Kommunen

Utforming av likestillingsplan

Det utformes nå en handlingsplan for likestillingsarbeid som skal brukes som bakgrunnsmateriale for ledere. Bakgrunnen er ønsket om at kommunen skal være en god og attraktiv arbeidsgiver. I 2011 utviklet Kommunestyret saken «Arbeidsgiverstrategier mot 2020». En strategi var å tilrettelegge for et positivt mangfold på arbeidsplassen. Dette innebærer at kommunen skal drive et helhetlig og systematisk likestillingsarbeid. Dermed ble det vedtatt i Handlingsprogrammet for 2013 – 2016 at det skal utarbeides en handlingsplan for likestilling.

4 | BÆRUM KOMMUNE

jobber dessuten med å hindre frafall og øke sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne.

13 % av årsverkene i Bærum kommune utføres av ansatte med minoritetsbakgrunn, og mange har ufaglærte stillinger.

Bare to prosent har lederstillinger. Flere av kommunene i Norge har som mål å få flere ansatte med innvandrerbakgrunn. Et tiltak er å kalle kvalifiserte søkere inn til intervju. Andre gode tiltak kan blant annet være rekrutteringskurs for ledelse, og å motivere ansatte med minoritetsbakgrunn til å ta fagutdanning.

Bærum kommune skal også være en livssynsåpen arbeidsplass. Kunnskapen om ulik tro og livssyn bør styrkes i det offentlige.

Tiltakene skal blant annet bestå i å tilrettelegge for bruk av religiøse hodeplagg og symboler i arbeid, samt fastsette kriterier for hodeplagg knyttet til sikkerhetsmessige, hygieniske og andre forhold.

Alle medarbeidere skal behandles med respekt, uavhengig av seksuell legning.

Det er gjort lite forskning på feltet i Norge, men internasjonalt er det dokumentert at LHBT-personer opplever mer diskriminering enn heterofile. Undersøkelser gjort i Bergen kommune viser likevel at ansatte der er åpne om sin legning, og man kan anta at det samme gjelder Bærum. Det er derfor viktig å få mer oversikt over situasjonen.

Planen skal nå legges fram til politisk behandling.

FOLK:

JOBBEN MIN: Navn: Svanhild Stein Westby Yrke: Hjelpepleier og miljøarbeider innen psykisk helse.

Jobber med dyreassistert terapi.

Arbeidssted: Høstbo, psykisk helse-boliger.

Hvorfor valgte du yrket ditt?

Det første som står oppført som yrke er hjelpepleier, det har jeg vært i 41 år. Det valgte jeg fordi jeg er glad i å hjelpe dem som har det vanskelig og er i en syk fase av livet.

Etterhvert valgte jeg å jobbe med hund på fritiden. Nå har jeg hatt to godkjente redningshunder. Så fikk jeg tilbud av kommunen om å ta studiet i dyreassistert terapi og dyreassisterte intervensjoner på Ås i 2004. Etter hvert mistet PÅ JOBB: Milka går alltid med uniform i form av tørkle når hun er på jobb. jeg min egen hund. Det vil alltid være FOTO: JENNY SARA JACOBSEN et savn. Så endret min arbeidssituasjon med Milka. Jeg koser meg også mye med De aller fleste som har DAT gleder seg til seg, og jeg fikk tilbud om å låne en hund barnebarna. Å lese en god bok er også neste besøk av Milka. Vi gjør alltid nye av avdelingsleder Katrine Lundby, som bra. Jeg liker veldig godt å være sammen hadde tatt samme studie som meg og hvor avtaler umiddelbart. med venner når det er tid for det. hunden i dag ikke ble brukt. Jeg gikk inn en avtale om å jobbe med Milka fra januar Hva liker du best og minst ved Hvorfor valgte du Bærum kommune i år. Det ble en vinn-vinn situasjon og alle jobben?

Ved denne jobben liker jeg alt. Det beste som arbeidsgiver? er glade. er når jeg ser at det nytter. Jeg har hatt Jeg begynte å jobbe i kommunen høsten 1986 på Store Stabekk sykehjem som Beskriv i korte trekk hva jobben din mange tårer i øyekroken siden jeg startet med dette. Gjensynsgleden mellom hund det het den gangen, det som senere ble går ut på. og beboer rører hjertet. Mange har ikke Stabekk bo og behandlingssenter. Jo, Min jobb innebærer systematisk bruk av turt å klappe en hund på mange år på kommunen lå to lønnstrinn høyere enn dyr som en integrert del av et behandgrunn av redsel. Det er stort når en andre nærliggende kommuner, så derfor lingsopplegg. opplever dette. Vi gleder oss over de små valgte jeg den. Jeg hadde ikke noe annen Bruken av DAT(dyreassistert terapi) fremskritt, og er stolte når vi når målene. grunn for å søke. Det er jo lønna vi lever av. skal forankres ved den enkeltes bolig.

Det er ikke noe jeg ikke liker, alt er Vurdering blir gjort i samarbeid mellom Hva skal til for å rekruttere terapeut, beboer og leder. Det blir inngått positivt. og beholde ansatte i Bærum en avtale mellom beboer og terapeut.

Har du angret på yrkesvalget noen kommune?

Tilbudet går ut på en halv times intervenGode lønns- og arbeidsvilkår ser jeg som gang? sjon inne i leilighet og en time ute.

Drømmen var å bli politi og kunne jobbe viktige elementer. Tilby tjenesteboliger Arbeidsdagen min går i stor grad ut med hund på heltid, men slik ble det ikke. for nøkkelpersoner, de vi trenger mest av på å gå turer, lange eller korte. Det er Jeg er utrolig glad for det yrkesi helse. litt etter som hva den enkelte ønsker.

Kontakt mellom hunden og brukeren er en valget jeg gjorde i 1973. Jeg er av den gode gamle hjelpepleieren, og er vel et Hvem fortjener ros i Bærum stor og viktig del av denne jobben. Inne utdøende yrke. De kommer aldri igjen. Nå kommune? i leiligheten kan det være nok at hunden har vi helsearbeideren.

Mine kollegaer på Høstbo fortjener min ligger i sofaen og at beboer får den nære Men heldig er jeg jo allikevel på ros. Vi har et godt tverrfaglig team som kontakten. Bare det å klappe og gi kos. slutten av min yrkeskarriere når jeg kan få jobber for det beste til beboerne våre. Vi Milka er en god kosebamse, så for henne står i store utfordringer i psykisk helse. er dette himmelsk! Vi kan ta buss sammen jobbe med DAT. Ingen dager er like. hvis noen synes det er vanskelig, og Hvordan kobler du ut? samtidig få muligheten til å føle ansvar.

Den beste avkoblingen er tur i marka

BÆRUM KOMMUNE

|5

Etikk:

ETISK HILSEN

«Det er visst best jeg går…»

De fleste som har hatt sin barndom i den norske kulturen husker vel den litt melankolske julesangen av Margrethe Munthe om den gamle nissen som satt så trist på julekvelden fordi gårdsfolket har glemt å gi ham julegrøten. «…

Jeg passet både fjøs og stall i mange, mange år. Nå er jeg gammel, klein og skral, det er visst best jeg går.» Denne vonde opplevelsen er både trist og til å bli veldig lei seg av: Ingen har bruk for meg lenger. De har glemt både meg og julegrøten.

Under lunsjen nylig lurte noen av oss på om pensjon som dette nummeret handler om, kan være et tema der etikken har noe å bidra med. «Jo da, i høy grad», var det en som svarte umiddelbart. Hun hadde jobbet med likestillingsmeldingen og var godt kjent med dette dilemmaet som lett utspinner seg i møtet mellom eldre og unge medarbeidere. På den ene siden de unge karrierebevisste fremadstormende medarbeidere som av og til kan sukke i sitt hjerte eller himle oppgitt med øynene: «Akk, disse damene over 55 som jeg skal samarbeide med… Jeg kunne godt være foruten!» - På den andre siden eldre medarbeidere som trives på jobben og allikevel lurer på om det fortsatt er behov for deres tjeneste.

De kan gå og spørre seg selv: Vil jeg fortsette å jobbe blant kolleger som stadig vekk gir meg en følelse av å være utdatert? – Veien derfra til å føle seg verdiløs og i veien for noen, kan være veldig kort.

Etikken i dette temaet handler om respekt for MENNESKEVERDET. Ingen skal føle seg verdiløs fordi menneskeverdet er ubetinget.

Et hvert menneske har en uendelig verdi bare ut fra at det lever! Denne verdien er der og krever respekt – ikke for det dette menneske gjør, kan eller vet, men blott og bart fordi dette menneske ER. Med etisk hilsen Gerhard Heilmann

6 | BÆRUM KOMMUNE

ENQUETE

Hva brenner du for?

Samfunnsengasjert eller ikke, det finnes alltid noe man synes er viktigere enn andre ting. Enkelte mennesker kaster seg over de store temaene, melder seg inn i Amnesty, er frivillig på et suppekjøkken eller rett og slett reiser til Afrika for å stelle Ebolasyke mennesker.

Engasjement skaper energi og BARE:BÆRUM vil gjerne være med på å øke engasjementet hos kommunens ansatte. Vi begynner med å spørre fire ansatte om deres engasjement:

n Hvis du skulle velge en samfunnssak som du synes er viktig å jobbe for, hvilken sak skulle det være? n Er du engasjert i noe i dag?

Ragnhild Poppe-Jensen

Avdelingsleder, Plan- og miljøadministrasjonen Skulle jeg engasjere meg i en samfunnssak så måtte det være urettferdighet. Vi nordmenn er blitt så selvgode og egosentrerte, bare jeg og mitt har det bra spiller det ingen rolle hvordan dere andre har det.

Dette må vi prøve å snu! Det er så mange i vårt land som ikke har det bra!

Vi engasjerer oss veldig i det som skjer utenfor våre landegrenser, men vi har også behov for å heve blikket og se rundt oss. Det er veldig mange i Norge som ikke har det bra.

Connie Ursin

Fagkonsulent, Seniorsentrene Miljøvern er en samfunnssak som spenner over et vidt felt. Kanskje så omfattende at det er vanskelig å ta fatt? Men enn så viktig!

Gjenbruk og ombruk som ett felt som dessverre erstattes av stadig mer bruk og kast.

Selv bruker jeg ting igjen og igjen før jeg sorterer og kaster – også plast - og komposterer matavfall.

Fasinerende og nyttig! Utrolig lite søppel igjen på den måten. Gleder meg over stadig bedre el-biler og anbefaler tog + hurtigruta framfor fly til Syden i fine sommermåneder!

Ida Blix Soltvedt

Badevakt, Berger svømmehall Frivillighet og omsorg engasjerer meg. Er frivillig i Røde Kors og synes de har en fantastisk måte å jobbe på. Her er alle velkommen og alle skal få den hjelpen de ønsker, uansett hvem de er. Frivillighet og omsorg har ingen begrensninger.

Kriminalomsorgen i Norge får veldig liten oppmerksomhet.

Akkurat i dag er engasjementet mitt i hunden, familie og venner, det er tross alt de som engasjerer seg i meg og mitt.

Gry Brinch Christensen

Konsulent, Folkehelsekontoret Det blir ofte sånn at det man holder på med i nuet er det man brenner for, og da er det gjerne barnas fritidsinteresser. Jeg var noen prosent sykemeldt en høst og kom da i kontakt med Friskis&Svettis gjennom Aktiv på dagtid. I tillegg til å være et treningssenter, tilbyr de aktiviteter for de som står helt eller delvis utenfor arbeidslivet. Her følte jeg at det var en god atmosfære med flotte instruktører. Etter en kort periode var jeg tilbake i full jobb igjen og startet som frivillig i resepsjonen på Friskis.

TEMa : PENSJON

Hvordan blir fremtidens pensjon? n Pensjonsreformen fra 2011 har gitt endringer i pensjonssystemet som gjør at den enkelte må ta større ansvar for egen pensjon. Det blir stadig viktigere å orientere seg tidlig om sine pensjonsrettigheter. n I denne utgaven av Bare: Bærum ser vi på hva endringene betyr for kommunalt ansatte.

Viktige pensjonsbegreper: n Folketrygden: Den grunnleggende pensjonsordningen i Norge. Sikrer alle en minstepensjon. I tillegg sikres de yrkesaktive en pensjon som står i forhold til inntekten som yrkesaktiv. n Offentlig tjenestepensjon: Pensjonsordninger for dem som er ansatt i det offentlige.

I tillegg til alderspensjonen omfatter pensjonsordningene uførepensjon, ektefellepensjon og barnepensjon.

LEDER

n Avtalefestet pensjon (AFP): AFP i offentlig sektor er en korttidsytelse (fra 62-67 år) og forutsetter at man slutter å jobbe helt eller delvis før fylte 67 år. n Individuelle pensjonsordninger: Pensjonsordninger du selv kan etablere for å spare til egen pensjon. n Pensjonsreformen: Pensjonsreformen trådte i kraft 1. januar 2011, og skal sikre et pensjonssystem som det er mulig

å betale for også i fremtiden.

Det nye pensjonssystemet innfører regler om alleårsopptjening, levealdersjustering og fleksibelt uttak av pensjon i alderen 62-75 år. n Alleårsopptjening: Alle år med arbeidsgivende inntekt fra du fyller 13-75 år skal gi pensjonsopptjening. n Levealdersjustering: Levealdersjusteringen vil si at den opptjente pensjonen din

skal fordeles på det antall år ditt årskull forventes å leve. Når levealderen stiger må pensjonen fordeles på flere år, og årlig utbetaling blir dermed lavere.

Levealdersjusteringen kan kompenseres for ved å jobbe lengre. n Bruttoordning: En bruttoordning er en pensjonsordning som garanterer en samlet pensjonsytelse uavhengig av endringer i folketrygden. Det er ingen bruttogaranti for dem som er født etter 1958.

Er pensjon et aktuelt tema for deg?

Antagelig! Valgene du tar, både tidlig i arbeidslivet og når du nærmer deg pensjonsalder, påvirker livet som pensjonist.

Pensjonsreformen har gitt en del endringer som har konsekvenser både for offentlig og privat sektor. Imidlertid bør man være oppmerksom på at de fleste nyhetene som slås opp i media omhandler privat sektor.

Kommunens ansatte har i tillegg til «NAVpensjonen» eller «alderspensjonen» sin egen tjenestepensjon som sikrer minst 66 prosent av sluttlønnen – i hvert fall hvis du har vært ansatt i offentlig sektor i 100 prosent stilling i over 30 år og er født før 1959.

Innskrenkingene i pensjonsreformen gjør at tjenestepensjonsordningen blir dårligere jo yngre du er. Det kan være mange gode grunner til endringene, men konsekvensen er at den offentlige tjenestepensjonen ikke

kommer til å være så gullkantet som den har vært. Dette er en sak som KS nå tar opp som tema med de sentrale partene i arbeidslivet.

Hvorfor er pensjon et viktig tema for deg som er i starten av arbeidslivet? Jo, fordi jobbvalgene du gjør i dag påvirker pensjonen du en gang får. Om du tar noen «friår», om du jobber deltid i kortere eller lengre perioder, om du velger å gå over til privat sektor og hvilken lønn du har, er faktorer som spiller inn. Dette påvirker ikke bare alderspensjonen. Hvis du skulle bli syk og ufør vil det også påvirke uførepensjonen.

For oss som nærmer oss pensjonsalder er det også mange momenter å ta med i vurderingen. Statistikken de siste årene viser at stadig flere står lenger i jobb. Det er flott! Seniorene har kompetanse kommunen gjerne vil beholde. Men du som arbeidstager

må vurdere hva som er hensiktsmessig for akkurat din situasjon. Det er mange individuelle variasjoner for hva som «lønner seg». Stikkordet er å få beregnet ulike alternativer ut fra din jobbhistorie. Det kan våre rådgivere i kommunen, eller i den nyopprettede pensjonskassen, hjelpe deg med.

I dette nummeret av Bare:Bærum setter vi fokus på pensjon.

God lesning!

Gunvor Erdal HR direktør

BÆRUM KOMMUNE

|7

TEMA TEMa: : PENSJON

Dette er styret i Bærum kommunale pensjonskasse Erfarne folk er hanket inn som styre for den nye kommunale pensjonskassen.

Ida Espolin Johnson (50) Styreleder Fra 2012 senioradvokat hos Kyllingstad Klevland adv DA. Tidligere ansatt i KLP som juridisk direktør og konserndirektør. Har i dag ett annet styreverv, har tidligere hatt flere styreverv.

Tore H. Eilertsen (51) Styrets nestleder Finanssjef i DNV GL Group as Høvik. To styreverv i dag.

Marit Elisabeth Aasen (56) Styremedlem Daglig leder Telenor Pensjonskasse.

Tre styreverv.

Trygve R. Bjercke (58) Styremedlem Advokat hos rådmannen, Bærum kommune.

Bjørn Martin Johnsen (65) Styremedlem Leder, Fagforbundet i Bærum.

Bærums egen pensjonskasse Fra januar 2015 er Bærum kommunale pensjonskasse i drift. Veien dit har vært lang, det har vært mange vurderinger og overveielser både blant politikere og administrasjon. Kvaliteten og service til de ansatte har stått i høysetet i planleggingsfasen. – Vi er trygge på at dette er en svært god løsning, sier fungerende daglig leder, Christian Vegard Dahl.

Tekst: Vigdis Bjørkøy

Alle er opptatt av pensjonen sin – i hvert fall fra en viss alder. Den dagen det går opp for oss at vi ikke skal jobbe i all evighet, blir det viktig å sikre seg at det ikke blir smalhans og alt for trangt når pensjonisttilværelsen begynner.

Alt starter med en god pensjonskasse Siden kommunens pensjonskasseskandale på begynnelsen av 1990-tallet, har kommunens pensjonsordning vært satt ut til andre, som for eksempel Gjensidige.

– De siste årene har pensjonskasse-spørsmålet vært under vurdering, sier Dahl. – Rådmannens tanke har vært at det er hensiktsmessig for Bærum kommune å ha sin egen kasse.

Kjøp av tjenester eller egen kasse – Politikerne ønsket å få en konkurranse om kjøp av tjenester opp mot egen kasse, fortsetter Dahl. – Rådmannen ønsket å få inn tilbud både på kvalitet og pris. Dette ble gjennomført frem til april 2014. Formannskapet vedtok kriteriene i juni 2013.

Det er kommunen som har kassen, det som nå er valgt er hvem som skal administrere pengene og pensjonene. Valget falt på Storebrand. De vant på kvalitet.

– Det var kompetanse og service satt i system, seier Dahl.

Kvalitet og kompetanse – Kommunen var veldig nøye på hva vi var ute etter, sier Dahl. – Det viktigste er kvaliteten de kan levere på pensjonstjenestene.

8 | BÆRUM KOMMUNE

I tillegg er det viktig hvilken kompetanse og personale de stiller til tjeneste for Bærum kommunes ansatte. Systemene de tilbyr er vesentlig i tillegg til servi- Christian Vegard Dahl cegraden – både til pensjonistene og de som er i jobb og har spørsmål om sin pensjon.

Denne pensjonskassen er for kommunens egne ansatte. I tillegg forholder kommunen seg selvfølgelig til Statens Pensjonskasse for lærerne og til KLP for sykepleiere og lærere.

Rettighetene fortsetter Pensjonskassen vil ha samme forsikringsvilkår og rettighetene som medarbeider i kommunen fortsetter. Også særbestemmelser fra før blir videreført.

Det nye og positive er at nå får man opptjent pensjon fra første krone. Tidligere måtte man ha en viss stillingsbrøk før pensjonsinnbetalingene kom i gang.

Et kompetent styre – Det er nå blitt strengere på at styret har den rette kompetansen, sier Dahl. – Det styret vi nå har fått er et kompetent styre, med riktig erfaring og bakgrunn, som utfyller hverandre i den jobben de nå skal gjøre, sier Dahl.

Kommunestyret skal fastsette vedtektene for styret, deretter går vedtektene til styret som skal jobbe ut fra dem.

– Styrets oppgaver er å sørge for at pensjoner og utbetalinger fungerer, deretter oppfylle vilkårene for kapitalforvaltning.

Bærum kommunale pensjonskasse (BKP) Pensjonskassen omfatter ansatte i Bærum kommune, ansatte i kommunale foretak, ansatte med nær tilknytning til kommunen, samt pensjonsløsning for de folkevalgte i Bærum kommune.

TEMA Tema:

Tenk fremtid, tenk pensjon! frykt for å sitte igjen med for lite i pensjon.

Det bør vi tenke på før vi går inn i privat pensjonssparing i en bank eller et forsikringsselskap. Mange betaler høye gebyrer for disse tjenestene, særlig hvis man har flere avtaler. Når det gjelder rådgivning kan alle ansatte i kommunen ta kontakt med oss i Service- og pensjonsenheten først og få veiledning, før de kontakter rådgivere på det private markedet, understreker hun.

Elisabeth Sageng, tjenesteleder i Service og pensjonsenheten.

FOTO: INGVILD AMBLE ERIKSEN

– Jo lengre du jobber, jo høyere lønn og jo høyere stillingsprosent du har, jo høyere pensjon får du.

Det er fremdeles grunnmuren i den offentlige tjenestepensjonen, sier Elisabeth Sageng, tjenesteleder i Service– og pensjonsenheten.

TEKST: RAGNHILD INGRIDSDOTTER HOEM

– Den offentlige tjenestepensjonen er i dag en svært god ordning for arbeidstakerne.

Det er imidlertid store endringer på gang, og vi vet lite om hvordan pensjonsordningene vil se ut for dem som er født etter 1958, fortsetter Sageng. – Det vi vet, er at det vil lønne seg enda mer å jobbe fulltid, ha høy lønn og stå i jobb lenge.

Fra kollektivt til individuelt ansvar Yngre generasjoner må dermed belage seg på mer individuell sparing. – Det er viktig at vi setter oss ned og finner ut hva slags pensjonsordninger vi som kommune vil ha, og hva som er best for våre ansatte. Vil vi at det offentlige skal ta mye ansvar på vegne av arbeidstakerne, eller er det bedre å tilby økt lønn og legge opp til individuell sparing? spør Sageng. –Individuell sparing betyr at folk selv må ta ansvar for at de har nok igjen å leve av som pensjonister.

Tjener penger på pensjonsfrykt Imidlertid mener hun det er liten grunn til å ta til seg all skremselspropagandaen som nesten hver uke fyller avisforsidene. – Det er mange som vil tjene penger på folks

Endringer i pensjonsordningen:

Pensjonen kommer ikke av seg selv Et viktig praktisk råd når man nærmer seg pensjonisttilværelsen, er å være ute i god tid. – ­ Det er tre måneders behandlingstid på pensjonssøknaden. Pensjonen kommer ikke på konto av seg selv! Ta tidlig kontakt med Service- og pensjonsenheten for å få en god overgang til pensjonistlivet, oppfordrer Sageng.

Pensjonssystemet i Norge: Individuelle pensjonsordninger Tjenestepensjon Folketrygd

Nyttige nettsider:

NAV: nav.no, Statens pensjonskasse: spk.no, Kommunal Landspensjonskasse: klp.no, Storebrand: storebrand.no.

Født 1943-1953

Født 1953-1958

Født 1959-1962

Født 1963 -

Folketrygd

Dagens opptjeningsregler • Ny regulering • Levealdersjustering • Fleksibelt uttak • Fri inntekt

Delvis nye opptjeningsregler • Ny regulering • Levealdersjustering • Fleksibelt uttak • Fri inntekt

Delvis nye opptjeningsregler • Ny regulering • Levealdersjustering • Fleksibelt uttak • Fri inntekt

Nye opptjeningsregler • Ny regulering • Levealdersjustering • Fleksibelt uttak • Fri inntekt

BKP

Ny regulering • Levealdersjustering • Individuell garanti • Ny samordning

Ny regulering • Levealdersjustering • Individuell garanti • Ny samordning

Ny regulering • Levealdersjustering • Ikke garanti • Ny samordning

Ny regulering • Levealdersjustering • Ikke garanti • Ny samordning BÆRUM KOMMUNE

|9

TEMA TEMa: : PENSJON

GIR RÅD I PENSJONSJUNGELEN: Pensjonsekspert Alexandra Plahte i Steenberg & Plahte i Sandvika.

FOTO: TOR BERGLIE

Pensjonsfeller

for medarbeidere i kommunen

Alexandra Plahte er jurist og pensjonsekspert i konsulentfirmaet Steenberg & Plahte.

Hun gir daglig råd om pensjon til arbeidsgivere og ansatte i både offentlig og privat sektor.

TEKST: RAGNHILD INGRIDSDOTTER HOEM

10 | BÆRUM KOMMUNE

nelsen var at han ønsket å jobbe noe ved siden av og trodde han fikk avkortning i AFPen krone for krone dersom han tjente mer enn 15.000,- og derfor ville kommet bedre ut med fleksibel alderspensjon, som ikke avkortes mot annen inntekt. Rådet han hadde fått kostet han dyrt i form av livsvarig lavere pensjon enn han ellers ville fått.

Pensjonsnivå ved alder 67 år 70,00% 65,00%

Levealderjustert

60,00% 55,00% 66%

50,00% 45,00%

Bruttogaranti 19 57 19 59 19 61 19 63 19 65 19 67 19 69 19 71 19 73 19 75 19 79 19 81 19 83 19 85

19

53 55

40,00% 19

–En stor utfordring for mange er at de ikke vet hvor de skal henvende seg eller hva de skal spørre om hvor. Samtidig er de fleste primært opptatt av en ting; Hva betyr alle endringene i regelverket for meg og lommeboka mi? I motsetning til tidligere står man overfor en rekke nye valg. Det oppleves av mange som en fordel, men også som en utfordring dersom man ikke føler seg trygg på konsekvensene av valgene man står overfor.

–En annen stor utfordring er at enkelte kommer «for sent» i den forstand at vi i stedet for å få tallfestet konsekvensene av valg de står overfor, ser at valg de allerede har tatt åpenbart har vært på feil grunnlag.

Et godt eksempel er en kvinne som var på rådgivning nylig. Hun nærmet seg 67 år og fortalte strålende fornøyd at hun hadde «holdt ut» i full stilling de siste 5 årene til tross for at hun var dønn sliten. Hun trodde hun ville tape masse i pensjon dersom hun

trappet ned i stillingsstørrelse. Etter å ha gått igjennom tallene hennes viste det seg at hun ikke ville fått en krone mindre i pensjon selv om hun hadde trappet ned de siste 5 årene.

– For ikke lenge siden fikk jeg henvendelse fra en med offentlig tjenestepensjon som hadde stoppet AFPen og startet uttak av pensjonen fra NAV i stedet. Begrun-

PENSJONSNIVÅ

Hva er de største utfordringene folk møter når det gjelder pensjon?

FØDSELSÅR

TABELL: Tabellen viser effekten av levealdersjusteringen ved pensjonsalder 67 år.

KILDE: STEENBERG & PLAHTE.

TEMA: Er det spesielle pensjonsfeller som ansatte i offentlig sektor bør være oppmerksomme på?

– Mange offentlig ansatte tror de ikke blir berørt av pensjonsreformen. For det første sier mange «.. de ble jo enige i tariffoppgjøret om at brutto-ordningene – 2/3 av sluttlønn – skulle videreføres».

Det er riktig at bruttoordningene videreføres, men det betyr slett ikke at man ikke blir berørt av pensjonsreformen!

Pensjonen fra folketrygden er avhengig av den enkeltes inntekt, ikke hvor man jobber. Når det gjelder offentlig tjenestepensjon er det innført både levealdersjustering og ny regulering tilsvarende reglene i folketrygden. Dette er de to hovedelementene som skal begrense det offentliges utgifter til pensjon.

Er offentlig ansatte fortsatt garantert 66/70 prosent ved fylte 67 år?

– Det er som sagt riktig at bruttoordningene videreføres. I praksis betyr dette at man fortsatt er garantert brutto ytelsesnivå, men denne skal altså levealderjusteres. Når levealderen øker må man enten ta til takke med lavere årlig alderspensjon eller kompensere ved å jobbe lengre.

– Er man født i 1958 eller tidligere gjelder en individuell garanti som, gitt full opptjening, sikrer avtalte ytelsesnivå (66/70 prosent) ved fylte 67 år.

– For alle andre gjelder ingen slik garanti og man må belage seg på å jobbe til dels vesentlig lengre for å få samme garantinivå. For eksempel må den som er født i 1961 belage seg på å jobbe til 69 år for å få opprinnelige garantinivået, mens den som er født i 1988 faktisk må belage seg på å jobbe helt til 71 år og 11 måneder for å få samme årlige totalpensjon som før innføringen av levealdersjusteringen. Velger begge å fratre ved fylte 67 år vil den som er født i 1961 ha et garantert nivå lik 59,6 prosent, mens den som er født i 1988 har et garantert nivå ved 67 år lik 51,8 prosent. Det er viktig å ha med seg at det ikke nødvendigvis betyr at det som kommer fra tjenestepensjonsordningen er vesentlig lavere enn tidligere, ettersom det kommer an på hvor stor andel man får fra folketrygden.

Summen av folketrygden og tjenestepensjonen er imidlertid for disse vesentlig lavere ved fylte 67 år, enn opprinnelige 66 prosent.

MYTER OM PENSJON 1. «Pensjon = fratreden».

Delvis feil! Pensjonen fra NAV kan tas ut fleksibelt (tidligst fra fylte 62 år). Det er ikke lenger nødvendigvis et spørsmål om når man skal gå av med pensjon, men et spørsmål om når man skal ta ut pensjonen sin fra NAV. Alderspensjonen fra NAV kan tas ut helt eller delvis fra fylte 62 år, og avkortes ikke for annen inntekt.

Man kan altså fortsette i full jobb samtidig som tar ut full alderspensjon fra NAV. Reglene om fleksibelt uttak fra NAV er likt for alle, og gjelder således uavhengig av om man er ansatt i privat eller i offentlig sektor.

Tilsvarende gjelder ikke for dagens offentlige tjenestepensjonsordninger.

Utbetaling av offentlig tjenestepensjonen forutsetter at man slutter (helt eller delvis).

Dagens AFP-ordning i offentlig sektor forutsetter at man slutter helt eller delvis før fylte 67 år.

2. «Alle kan ta ut fleksibel alderspensjon fra NAV fra fylte 62 år».

Feil! For å ha rett til å ta ut fleksibel alderspensjon fra NAV før fylte 67 år, må man ha opparbeidet nok pensjon slik at pensjonen fra fylte 67 år minst tilsvarer minstepensjon som enslig. Det er imidlertid mulig å ta ut gradert alderspensjon, så dersom du ikke har krav på 100 prosent uttak fra 62 år, kan det godt være du kan foreksempel få 20 prosent tidliguttak.

3. «AFP er det samme enten man er privat eller offentlig ansatt»

Feil!: Riktignok heter ordningene AFP i både privat og offentlig sektor, men der slutter likhetene. Dagens AFP-ordning i offentlig sektor er en korttidsytelse (62-67 år) og forutsetter at man fratrer helt eller delvis før fylte 67 år. Har man inntekt over 15 000 kroner, avkortes pensjonen forholdsmessig.

I privat sektor er AFP nå en livsvarig ytelse som ikke avkortes for annen inntekt. I motsetning til AFP i offentlig sektor forutsetter ikke AFP i privat sektor fratreden. En som jobber til fylte 67 år og fyller vilkårene for privat AFP får altså en livsvarig ytelse (AFP) på toppen av all annen pensjon.

4. «Offentlig AFP-ordning avkortes krone for krone for inntekt over 15.000 kr»

Feil! AFP i offentlig sektor avkortes forholdsmessig for inntekt over kr. 15.000, ikke krone for krone. Tjener man halvparten av tidligere inntekt, anses man å være halvt yrkesaktiv og halvt pensjonist og får følgelig halv AFP. Beløpet på kr. 15.000 er et toleransebeløp, ikke et fribeløp. Avviker faktisk inntekt med mer enn 15.000 i forhold til det man har oppgitt som forventet inntekt foretar NAV et etteroppgjør (fordi man har vippet over toleransebeløpet på kr. 15.000).

Beregnes AFPen som en tjenestepensjonsordning i perioden 65-67 år gjelder ulike regler for AFP i statlig og kommunal sektor.

5. «Faller jeg fra er mine etterlatte økonomisk dekket gjennom tjenestepensjonsordningen»

Delvis feil! Dagens tjenestepensjonsordning inneholder som nevnt etterlattepensjon. Dekningen omfatter imidlertid kun ektefeller. Samboere er ikke inkludert.

I folketrygden likestilles riktignok samboere med felles barn som ektefeller, men dette gjelder ikke regelverket for offentlig tjenestepensjonsordning.

KILDE: STEENBERG & PLAHTE

BÆRUM KOMMUNE

| 11

folk:

en.

e med den kraftige blåser

tte Skryten samler bladen

di Ane LØV I VINDEN: Gartner Ran

MIDDELALDERKIRKE: Haslum kirke er opprinnelig en langki rke fra 1100-tallet, som ble ombygd til kor ski 1300. Den lå i et viktig rke rundt år veikryss med forbindelse både til Osl o, Ringerike og Nidaros.

Høst på kirkegården Høsten er ingen hviletid for de ansatte på Haslum kirkegård. Sommervikarene har reist og løvet faller. Å rake er en oppgave som ikke tar slutt før snøen kommer. Men med løvblåser, golf-bil og arbeidsglede får gjengen på Bærums største kirkegård det unna. Her er noen glimt fra en kald og regnfull dag.

ALLE FOTO: RAGNHILD INGRIDSDOTTER HOEM

RAKESESONG: Geir Brækkan og Sanna Ederwall i full sving med rakene.

HISTORISK KULTURLANDSKAP: Kirkegården på Haslum har sannsynligvis vært i kontinuerlig bruk siden middelalderen.

12 | BÆRUM KOMMUNE

UTEJOBB: – Det er deilig å jobbe ute.

Og når det er skikkelig kaldt er det enda deiligere å komme inn, smiler driftsleder og anle ggsgartner Linda Algrov fra golf-bilen , på vei til komposthaugen med løv.

i søkelyset:

– Å gi ungdom følelsen av å bety noe er god forebygging ­ Det å oppleve at man betyr noe – og kan bidra med sine ressurser er grunnleggende for å få et godt liv.

Det er dette forebyggende arbeid handler om for dem som jobber med barn og ungdom i kommunen også når det gjelder radikalisering, understreker Ikhlaque Chan, leder av Marie Plahte familie- og aktivitetssenter.

TEKST OG FOTO: RAGNHILD INGRIDSDOTTER HOEM – På Marie P. har vi en stor verktøykasse å ta i bruk for å hjelpe ungdom til å finne noe de liker å drive med og kan bli gode på.

Vi er en plattform som kan hjelpe dem å se mulighetene de har rundt seg. For eksempel kan vi skape kontakt mellom ungdommene og ressursene kommunen har i samarbeid med frivillige, organisasjoner, næringsliv og foreldre sier Chan. – Det er viktig å gi ungdom rom til selv å definere sin livssituasjon. Det er mange veier til trivsel og mestring. Ved å få muligheten til å prøve ut

ulike aktiviteter og finne noe de liker å drive med finner mange sin plass.

Alle har et ansvar for å se andre Aktivitetssenteret på Dønski arrangerer turer til fjells og til vanns, gir ungdom mulighet til å prøve ut nye idretter eller bare tilbyr er et sted å være. 365 dager i året.

Julaften er det alternativ julefeiring og det er åpent i romjulen. Alle skal ha et sted å være, også når de fleste har mer enn nok med å forberede høytiden for seg og sine. Å FALLE UTENFOR GJØR SÅRBAR – De som blir sinte på det norske samfunnet, eller på Vesten generelt, har ofte det til felles at de har falt utenfor i sine lokalsamfunn. Da er det selvfølgelig lettere å ta til seg hatretorikk som kan bekrefte dette sinnet, sier Chan. – Å være inkluderende og se dem som holder på å falle utenfor er alles oppgave – det er ikke bare medarbeidere i kommunen sitt ansvar. Alle er del av et lokalsamfunn.

Kanskje kan man invitere med en som ikke har noen å reise på hyttetur med, eller som aldri har stått på ski, neste gang man skal ut

ALLE HAR ET ANSVAR: Å se andre er noe vi alle har ansvar for, sier Ikhlaque Chan, leder av Marie P. familie- og aktivitetssenter.

på tur. At folk faller utenfor er en av de største samfunnstruslene. Det må vi ta på alvor også som enkeltpersoner.

Vi må tørre å ta diskusjonene – Samtidig er det viktig at vi tør å ta diskusjonene der ute. Vi må kunne diskutere Norges rolle i verden, og at vi har vært med på tre kriger de siste femten årene, i land der et flertall er muslimer. Vi må tørre å diskutere det de unge ser, og ta på alvor at mange muslimer føler seg uthengt, også i vårt samfunn. Å la disse diskusjonene foregå i lukkede rom gir grobunn for ekstremisme. Vi må formidle at det er ok å reagere på urettferdigheten i krig, men at idéen om at du kan bli radikalisert og bidra til en bedre verden er en løgn. De unge som radikaliserer seg blir misbrukt av en terrororganisasjon. Hvis så mange som mulig i stedet tidlig gis muligheten til å bruke evnene sine på en god måte, tror jeg vi er på en riktig vei i det forebyggende arbeidet, sier Chan.

BÆRUM KOMMUNE

| 13

PROFIL:

Den reflekterende

rådgiveren 14 | BÆRUM KOMMUNE

PROFIL:

Birgit Arnekleiv (46) i Bedriftshelsetjenesten bruker dialog og refleksjon for å fremme et sunt arbeidsmiljø. Da kommer hennes bakgrunn som filosof godt med.

Profilen

Birgit Arnekleiv: 46 år Rådgiver, Bedriftshelsetjenesten n Gift n Barn: To tenåringsgutter n Utdannet: Master i filosofi n Bor: Asker

TEKST OG FOTO: MARIO NEIRA TORRES

– Dialog og refleksjon er noe som er nyttig i mange sammenhenger. Da jeg søkte jobb i Bærum kommune var jeg nyutdannet filosofisk praktiker. Min sjef mente det var en spennende og interessant bakgrunn, og tok sjansen på å ansette en filosof, noe jeg må berømme ham for, sier Birgit.

Som rådgiver i bedriftshelsetjenesten er hennes fremste oppgave å jobbe med holdningsskapende arbeid.

– I hovedsak prøver vi å bevisstgjøre og inspirere den enkelte til både å ta ansvar for, og se viktigheten av å investere i et godt arbeidsmiljø.

Vi retter oppmerksomheten mot hva som skaper et godt arbeidsmiljø, og setter sammen med leder og medarbeidere i gang konkrete tiltak på arbeidsplassen.

– Hvordan fungerer en slik prosess?

– Vi får ofte en henvendelse fra leder, og så ønsker vi å få med oss verneombudet og tillitsvalgte. Vi legger opp til et skreddersydd opplegg i forhold til hva de ønsker å jobbe med, og hvor mye tid de har til rådighet. Men skal noe endres, må det jobbes over lengre tid. Vi følger dem ofte over et halvt års tid, og bistår underveis med kunnskapsformidling, inspirasjon, råd og veiledning, sier Birgit.

Filosofen Hennes filosofiske tilnærming og evne til refleksjon er altså egenskaper som hun får god bruk for.

– Filosof er ikke en beskyttet tittel. Ofte tenker man på de gamle store filosofene, som Sokrates og Aristoteles. Jeg kaller meg

REFLEKSJON: Som filosof er refleksjon og tanker viktig for Birgit Arnekleiv.

en filosofisk praktiker. I det ligger det at jeg har en mastergrad i filosofi, og har en sertifisering hvor jeg bruker fagbakgrunn

« – I hovedsak prøver vi å bevisstgjøre og inspirere den enkelte til både å ta ansvar for, og se viktigheten av å investere i et godt arbeidsmiljø.» og teori i samtaler og refleksjon med mennesker, forteller hun.

Men interessen for filosofi er noe som vokste frem i voksen alder.

– Jeg fikk to barn og hadde en jobb i nærheten av der jeg bor. Jeg jobbet mye med systemer, økonomi og administrasjon, men kjente mer og mer at jeg ønsket nye utfordringer. Jeg startet opp med grunnfag psykologi, og var fast bestemt på embetsstudiet i psykologi. I møte med ex.phil (examen philosphicum), noe som mange opplever som et nødvendig onde for å ta en høyere grad, fikk jeg interesse for filosofi og ombestemte meg. Jeg fant ut at jeg heller ville lese filosofi, så sånn gikk det til.

Flere assosierer filosofimiljøet med at dere sitter på en café og drikker vin, så diskuterer dere og løser verdensproblemer?

– Nei, nei. Filosofimiljøet er ikke mer hokuspokus enn at du møter folk du har studert med, humrer Birgit.

– Men en spørrende og undrende holdning, som ligger til grunn for en filosofisk tilnærming, er et godt utgangspunkt for samtaler, sier hun videre.

Jobbe med etisk refleksjon Nå gleder hun seg til ett nytt år, fordi da venter nye muligheter.

– Fra 1. januar 2015 overtar jeg koordinering av etisk refleksjon i kommunen.

I kommunen har vi en sykefraværsstrategi med flere tiltak for å redusere sykefraværet.

Etikkgrupper har nå kommet inn som et tiltak. 30 nye grupper på 30 arbeidsplasser skal drive systematisk med etisk refleksjon.

Jeg kommer til å kurse og veilede etikkveiledere.

Med mange jern i ilden på jobb, bruker Birgit naturen for å koble av.

– Jeg er glad i marka. Jeg bor i Asker, og tar ofte turen rundt Semsvann, opp til Gupu eller stiene rundt Skaugumsåsen.

Kombinasjonen av friske gåturer i marka og samtaler med gode venner, er noe jeg setter jeg stor pris på.

BÆRUM KOMMUNE

| 15

LEAN:VEILEDNINGSTORGET

VIKTIG VERKTØY: Tavlen har blitt et nytt og viktig verktøy. Tiltak, forbedringsforslag og statistikk, vil du finne skrevet på tavlen.

blant de ansatte for å gi variasjon.

RULLERING: Det er en bevisst rullering skranken i rådhuset. bak r sitte Her er det Nina Flåtestad som

MANGE HENVENDELSER: Veiledningstorget i kommunegården får mange hundre henvendelser hver dag. Med nye arbeidsmetoder, får også flere svar her uten å bli sendt videre i systemet.

Nye tider hos Veiledningstorget Det første som møter de som kontakter kommunen er en person på Veiledningstorget. De siste månedene har enheten endret på arbeidsmåten sin, i tråd med tilbakemeldinger fra innbyggere og ansatte. De ansatte har selv jobbet frem forbedring av henvendelsesprosessen i henhold til Lean-prinsipper og brukerbehov.

TEKST OG FOTO: MARIO TORRES

– Dette er ikke et prosjekt, det er en arbeidskultur, en ny måte å jobbe på som involverer alle medarbeidere.

Hovedfokuset nå er at vi skal klare å besvare så mye som mulig i 1. linje, og avlaste de andre tjenesteområdene. Vi er en i kontinuerlig prosess, og det vil alltid være ting vi kan bli bedre på, sier Jon Are Borkenhagen, leder for Veiledningstorget.

16 | BÆRUM KOMMUNE

Nye tiltak For å kunne svare så mye som mulig i første linje, når kunden ringer, har det blir innført nye tiltak. – Kunden skal slippe en «runddans» på 7-8 instanser når de ringer oss. Nå skal de igjennom maksimalt to instanser. Vi skal «eie» samtalen så lenge som mulig, men alle skal uansett få snakket med noen, om det er oss eller riktig tjenestested, forteller Borkenhagen.

Disse punktene følges nå: • Veiledningstorget tar større eierskap til henvendelsen i henhold til ny målsetting.

• Ber ikke kunden ringe tilbake!

• Gir nå systematisk mulighet for å legge igjen beskjed.

• Har utarbeidet gode standardsvar på ofte stilte spørsmål.

LEAN-filosofien n Innspill/klager fra kunder tas opp på personalmøter. Tydelig rutiner for tilbakemelding til kunden må etableres. n En arbeidskultur som maksimerer verdien for kundene og minimerer bruk av materialer, tid og ressurser i egen produksjon. n Mye brukt i offentlig tjenesteyting i både Danmark og Sverige.

Erfaringene viser at man gjennom arbeid med Lean oppnår både høyere brukertilfredshet, høyere medarbeidertilfredshet, samt reduserte kostnader. n I Bærum kommune har 12 tjenestesteder gjennomført Lean-løp de siste tre årene.

Skole:

SPENNENDE OG UTFORDRENDE LÆRINGSMILJØ: Her er den første IBC-klassen på Ramstad. FOTO: RAMSTAD SKOLE

Å lære på et annet språk - spennende og utfordrende Våren 2014 inviterte vi på Ramstad skole til et informasjonsmøte om IBC - International Bilingual Class. I en IBC-klasse foregår hoveddelen av undervisningen på engelsk. Det var mange interesserte og engasjerte elever og foreldre som møtte fram. I høst startet den første IBC–klassen opp.

Tekst: Siv Børven Moberg, rektor ved Ramstad skole

For å bli tatt opp i klassen måtte elevene gjennom en grundig søkeprosess. IBCkoordinator Linn Hovd Faye-Schjøll gjennomførte kartleggingsprøver i norsk og engelsk og intervjuet hver enkelt elev. Å være lærer på IBC er både utfordrende og lærerikt, forteller Linn. – Det er et stort ansvar å velge lærestoff, og dermed kvalitetssikre opplæringen elevene får, fordi vi ikke har lærebøker å støtte oss på. Det er utrolig morsomt å se hvordan klassen som helhet har vent seg til å bruke engelsk som hovedspråk i opplæringen. Fra å være usikre på hva dette er og usikre på egne ferdigheter, er de blitt en trygg og språksikker gjeng som er aktivt med i timene.

Internasjonalt stoff tilpasset norsk læreplan Som lærer blir en utfordret både pedagogisk og metodisk. En kan ikke automatisk bruke læremidler fra engelskspråklige land i undervisningen, men må sørge for å tilpasse lærestoffet til kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Det har også vært viktig at elevene ikke har møtt for mange ukjente ord og begrep, slik at lesehastigheten synker så mye at det går ut over forståelsen. En må hele tiden være i forkant og forutse hvilke vansker elevene kan støte på når de møter ukjent tekst og oppgaver som skal løses. Samtidig som begrepslæringen er sentral, er det viktig å gjøre læringssituasjonene inspirerende og varierte, slik at elevene arbeider godt.

Og elevene, hva mener de?

Kristoffer, Niels, Armita og Hedda forteller med glød om hvordan det er å være elev i 8IBC. – Det er kjempespennende og utfordrende og det blir vanskeligere, fordi det ikke er på vårt eget morsmål. Noen av oss har det litt lettere, fordi vi har hatt engelsk fra før, men det er fortsatt ord og begrep vi må lære. 8IBC er en veldig åpen klasse og vi har veldig ulik språkbakgrunn. Når vi har undervisning pleier vi å oppsummere på norsk for å lære begrepene på begge språk.

Lærerne er veldig flinke til å motivere oss og hjelpe oss på veien. De hjelper til hvis det er ord og begrep vi ikke forstår. Klassemiljøet er veldig godt, vi samarbeider bra i klasserommet og prater mye om det vi trenger.

På Ramstad skole er vi stolte av å ha en gjeng nysgjerrige elever og lærere som jobber sammen for at hver enkelt elev skal få et best mulig utgangspunkt for videre deltakelse i utdanning og arbeidsliv. Følg oss gjerne på veien!

• Elevene i IBC-klassen har tilsvarende fag som andre elever på samme trinn, men hoveddelen av opplæringen og kommunikasjonen foregår på engelsk.

• Ramstad er den eneste offentlige skolen i Bærum som har dette tilbudet.

• IBC-klassen er foreløpig et pilotprosjekt. Høsten 2014 var det 36 søkere til de 25 plassene.

Politikerne har vedtatt at det skal starte nye klasser på 8. trinn de neste to årene.

BÆRUM KOMMUNE

| 17

det skjer:

Hvordan påvirker turnus tjenestene?

Forskning har vist at måten turnus utarbeides på vil påvirke sykefravær, ressursutnyttelse og bruk av tilgjengelig kompetanse - noe som påvirker kvaliteten på tilbudet til brukerne. Stadig flere kommuner har tatt i bruk alternative arbeidstidsordninger, og nå har kommunestyret i Bærum gitt grønt lys for utprøving av nye former for arbeidstidsordninger.

TEKST: VIGDIS BJØRKØY

–«Prosjekt arbeidstid» gjennomføres først og fremst innenfor Pleie- og omsorg, Helse- og sosial og Barnevernet, men andre avdelinger er også aktuelle, forteller prosjektleder Lillan Engebretsen.

Kommunen har ansvar for å sikre forsvarlig drift av tjenestene, tilbudet til brukerne og ansattes arbeidsforhold.

Kommunen som arbeidsgiver skal dokumentere gode rutiner for oppfølging av arbeidstid.

Utfordringer rundt arbeidstid – Prosjekt arbeidstid har besøkt alle medbestemmelsesmøter hvor de har turnus som arbeidsplan, forteller Lillan Engebretsen. – I disse møtene har vi informert om lov- og avtaleverket rundt arbeidstid, opplyst om viktigheten av å ha riktige arbeidskontrakter samt gått igjennom hva som er utfordringer rundt arbeidstid på det aktuelle tjenestestedet. I tillegg er det diskutert tanker rundt alternative arbeidstidsordninger, og om dette kan være aktuelt på tjenestestedet.

I forbindelse med tilsyn fra Arbeidstilsynet i 2012 fikk kommunen avvik på grunn av manglende rutiner. Avviket ble rettet ved at det ble utarbeidet nye, felles, rutiner for kommunen.

ALTERNATIVE ARBEIDSTIDER: «Prosjekt arbeidstid» gjennomføres først og fremst innenfor Pleie- og omsorg, Helse- og sosial og Barnevernet. ILLUSTRASJONSFOTO: RAGNHILD INGRIDSDOTTER HOEM

Ulike arbeidstidsmodeller Kommunen ønsker at man til enhver tid skal ha optimale arbeidstidsordninger. En Faforapport har kommet frem til at alternative arbeidstidsordninger har vist seg å være et godt tiltak for å redusere bruk av deltid.

Egen hjemmeside for arbeidstidsspørsmål Det er laget en egen hjemmeside på ansattportalen for alle arbeidstidsspørsmål. Der ligger blant annet kommunens rammeavtale, veileder for arbeid på søn- og helligdager, retningslinjer for bytte av vakter med mer.

Prosjektet har fått mye positiv tilbakemelding på siden, fordi den er lett å finne frem til for ansatte, tillitsvalgte og ledere. I tillegg er et elektronisk opplæringshefte snart ferdig utarbeidet.

Seniorordningene skal evalueres

– Dagens seniorordninger videreføres inntil videre. I dag kan arbeidstakere i full stilling velge mellom tre ulike ordninger, 80 prosent jobb til 100 prosent lønn, ekstra fridager eller bonus, forteller HR-direktør Gunvor Erdal. – Vi holder akkurat nå på en med en evaluering av ordningen. Deretter skal saken legges frem til orientering til Utvalg for samarbeid. Rådmannen vil komme tilbake med sin anbefaling i forbindelse med fremleggingen av Handlingsprogrammet neste år.

Dette betyr at dagens ordning fortsetter som før inntil videre.

18 | BÆRUM KOMMUNE

Hva er alternative arbeidstidsordninger?

Hvilke ordninger ønskes utprøvd i Bærum kommune?

Vi ønsker å prøve ut: Langturnus helg 2 + 1 • 13 timers vakter hver 4 helg lørdag og søndag (eventuelt også fredag eller mandag) • Tradisjonell turnus på ukedagene • Egne nattevakter Langturnus helg 2 til 5 dager • 13 timers vakter i 2 til 5 dager i strekk • Påfølgende fri 6 til 14 dager etter arbeidsperiode • Arbeid 4. hver helg • Egne nattevakter Hvorfor alternative arbeidstidsordninger?

• Bedre kvalitet på tjenestene?

• Helgeproblematikk • Økt faglighet i helgene- det får vi når flere faste er på jobb • Riktig kompetanse på vakt/jobb For å få prøvd ut ovennevnte arbeidstidsordninger må arbeidsgiver enten søke arbeidstilsynet etter aml §10-5-tredje ledd Eller Inngå tariffavtale med fagforening etter aml §10-12-fjerde ledd.

* DET BLE INNGÅTT en sommeravtale (lokal særavtale) for sykepleiere ved hjemmebaserte tjenester avdeling Kolsås og Berger for perioden 31. mai til 28. september 2014. Formålet med forsøksordningen var å tilby fast ansatte sykepleiere en sommerturnus med større vaktbelastning på helg mot en god kompensasjon avhengig av hvor mange ekstra helgevakter sykepleieren gjør avtale om i sin sommerturnus.

aktuelt:

Vaktmestertjenestene skal bli bedre Den siste brukerundersøkelsen viste at virksomhetene i kommunen ikke er så fornøyde med vaktmestertjenestene som ønskelig. Eiendom arbeider nå med en ny organisering av vaktmestertjenestene, ved å samle alle avtalte oppgaver til en enhet.

Tekst: Nina Røer/Vigdis Bjørkøy

Dette gjøres for å kunne styre ressursene bedre og sørge for bedre oppfølging av våre kunder. Samtidig arbeides det med å få på plass tydeligere avtaler mellom Eiendom og virksomhetene om hvilke tjenester vaktmestrene skal levere, og hvordan disse tjenestene skal bestilles.

- Vi har ikke stor nok bemanning til å yte alle de tjenestene kundene etterspør, og samtidig er det for mange ulike meninger om hva som kan forventes. Det er ikke klare nok avtaler om hvilke tjenester vi skal levere, og hvilke oppgaver vi ikke har ansvar for. Det gjør hverdagen til vaktmestrene vanskelig, samtidig som kundene føler at de ikke får nok hjelp, sier Bjørn Fredrik Kristiansen, som leder arbeidet med ny organisering av vaktmestertjenesten.

Den nye organisasjonen, og de nye avtalene, skal være på plass ved årsskiftet.

Juletreutstilling – 1. desember åpnet årets juletreutstilling på Mellomgulvet i Kommunegården. Her finner du kreative, morsomme, alvorlige, rare og absurde juletrær fra organisasjoner, skoler, bedrifter og kommunens egne ansatte. Velkommen inn!

Helgen 6.-7. desember er det Barnas Jul i Løkkehaven, med nissehus, smie, stall med sau og esel, hopp i høyet, fortellertelt, hest og vogn og juleaktiviteter i de gamle husene.

Jul i Sandvika

– I år er det 10 år siden det ble arrangert Julemarked i Sandvika for første gang. Vi feirer jubileet ved å lage et enda bedre og hyggeligere marked for både publikum og bodeiere. Både de koselige bodene, sceneunderholdningen og en hyggelig lavvo vil bli plassert på Otto Sverdrups plass. I år skal markedet være åpent fra kl. 11 – 19 alle dager fra 4. - 14. desember, forteller Cecilie Due, prosjektleder for Jul i Sandvika.

Nansenparken åpning

NYÅPNET BARNEHAGE: Nansenparken barnehage på Fornebu hadde nylig offisiell åpning. Dette ble feiret med taler, snorklipping og – til stor glede for barna – såpebobler.

FOTO: JENNY SARA JACOBSEN

Luciadagen 13. desember feires med korsang på Helsetorget i Sandvika Storsenter, et lysende Luciaopptog gjennom hele storsenteret og Sandvika og bort til Otto Sverdrups plass, hvor det blir konsert og lussekatter til alle.

I tillegg blir det underholdning og aktiviteter på alle scener, i restauranter, biblioteket, i butikker og på gater og torg i løpet av desember. Følg med på nettsiden julisandvika.no

Rammeavtaler med Bærum kommunale arbeidssentre – Vi oppfordrer enheter rundt i kommunen til å kjøpe flotte håndproduserte ansattgaver fra oss, sier markedskonsulent for Bærum kommunale arbeidssentre, Henning Breisand Krogsrud. – Frisk frukt på jobb får man hos Jobbfrukt på Convis.

Har man store volum av brev som skal brettes, legges i konvolutter og sendes ut, gaver som skal pakkes inn eller permer som skal fylles til seminarer, er det bare å kontakte Pakkeavdelingen på Convis, fortsetter han. – Vi har også rammeavtale for makulering av papir, gjenbruk av PCer, nettbrett, mobiltelefoner og lignende. I tillegg kjører vi bort avfall og tar enkle flytteoppdrag. Det er bare å ta kontakt med oss, oppfordrer Krogsrud.

Bærum Kommunale Arbeidssentre tilbyr tilrettelagte arbeidsplasser for mennesker med ulike funksjonsnedsettelser.

Kontaktinfo: henning.krogsrud@baerum. kommune.no. Se rammeavtalene her: http://kontrakt.baerum.kommune.no/.

Ny kantine i Kommunegården

11. desember er det offisiell åpning av den nye personalkantinen i Kommunegården. – Her blir det både varme og kalde retter, påsmurt og salatbar, forteller avdelingsleder Tina Moer. – Kantinen er åpen mandag til fredag fra 11.00 til 13.00. Vi håper mange vil benytte seg av denne flotte muligheten til å spise en god lunsj sammen for en rimelig penge! oppfordrer Moer. – Kantinen driftes av Bærum kommunale arbeidssentre og er en del av vår matfaglige satsning. Den vil ha to ansatte, en kokk og en arbeidsleder samt arbeidstakere i tilrettelagt arbeid fra Bærum kommunale arbeidssentre og deltakere fra NAV, fortsetter hun.

– I tillegg til menyen serveres dagens smoothie, så ofte vi kan vil vi servere suppe, onsdag blir vaffeldag og på fredager serverer vi kake. Våre deltakere fra NAV representer en matkultur langt mer eksotisk enn vår norske, og vil bidra for eksempel til temadager. Her er det bare å glede seg, frister Moer. – Kom til offisiell åpning av kantinen den 11.desember! Åpningstider: Mandag til fredag 11.00 til 13.00 Meny: Salatbar, påsmurt, varme og kalde retter, kaker.

BÆRUM KOMMUNE

| 19

t e r e n g e t e n n e j k Hva ? k å r p s t r a l k g o godt å v a n e t s n i v e g r e Hva ? g i l e d y t g o t r skrive kla

MELD DEG PÅ KLART SPRÅK-KURS I JANUAR! TID: Torsdag 8. januar 2015, Kl. 08.30–11.30 eller kl. 12.00–15.00.

STED: M4, Kommunegården PRIS: Kr. 1500 Bindende påmelding i LØP.

Ønsker du K språk-boken lart tilsendt?

Send en epos t til klartsprak@ baerum. kommune.no .

Boken ligger også i ansattportal en