Barebærum 1 2016

BARE BÆRUM AVISEN FOR ANSATTE I BÆRUM KOMMUNE

TEMA: Kommunereformen SIDE 3–10

TILLITSVALGTE: Fagforeningene om kommunereformen Side 6-7

20 GRUNNER til at du bør bry deg om kommunereformen Side 4

BÆRUM I FREMTIDEN: Kommuneplan 2017–2035 Side 14

1:2016

BARE BÆRUM INTERNMAGASIN FOR ANSATTE I BÆRUM KOMMUNE Nr 1 – 2016 – 7. årgang

BARE BÆRUM AVISEN FOR ANSATTE I BÆRUM KOMMUNE

1:2016

TEMA: Kommunereformen SIDE 4-10

TILLITSVALGTE: Fagforeningene om kommunereformen Side 6-7

20 GRUNNER til at jeg skal bry meg om kommunereformen Side 4

«Å ivareta et godt fungerende lokaldemokrati for innbyggerne, og medbestemmelse for de ansatte, er viktige suksessfaktorer for både god prosess og gode beslutninger.» Yngve T. Ludvigsen, hovedtillitsvalgt i Delta

INNHOLD: 1:2016

BÆRUM I FREMTIDEN: Kommuneplan 2017-2035 Side 14

REDAKSJONEN UTGIVER: Bærum kommune Kommunikasjonsenheten 1304 SANDVIKA ANSVARLIG REDAKTØR: Kommunikasjonssjef Lisa Bang REDAKTØR: Anne-Marte Lind anne-marte.lind@baerum.kommune.no Tlf: 67 50 38 55

TILLITSVALGTE: SLIK BØR MEDARBEIDERNE INVOLVERES SIDE 6-7

JOURNALISTER: Ragnhild Ingridsdotter Hoem ragnhild.hoem@baerum.kommune.no Tlf. 67 50 38 11 Sofie Meta sofie.meta@baerum.kommune.no Tlf. 67 50 38 58 Anett Dæhli anett.dahli@baerum.kommune.no

Redaksjonen ble avsluttet 26. februar 2016

Forsidefoto: Andronesen flyfoto Opplag: 3 900 Grafisk utforming: Millimeter Press Trykk: Senter Grafisk

2 | BÆRUM KOMMUNE

20 GRUNNER TIL AT DU BØR BRY DEG OM KOMMUNEREFORMEN SIDE 4

KOMMUNEPLANEN: STARTEN PÅ ARBEIDET SIDE 14

n TEMA: KOMMUNEREFORMEN 20 grunner til at du bør bry deg om kommunereformen Side 4

n Sandefjord, Andebu og Stokke: Erfaringer fra kommunesammenslåing Side 8

n Hva er kommunereformen?

Side 5

n Lokaldemokrati Side 9

n Hva mener fagforeningene om kommunereformen?

Side 6–7

n Slik kan du engasjere deg Side 10 n JOBBEN MIN: Gry Folge Side 11

JOBBEN MIN: GRY FOLGE SIDE 11

n SMÅTT OG STORT Side 12–13 n KOMMUNEPLAN: Starten på arbeidet Side 14 n NAVN: Side 15 n KLART SPRÅK: Nye kurs Side 16

Informasjon og medarbeiderinvolvering BÆRUM KOMMUNE

|3

TEMA: KOMMUNEREFORMEN

20 grunner til at du bør bry deg om kommunereformen Det handler om din arbeidsgiver!

Bo og jobbe i samme kommune?

Du kan påvirke din fremtidige arbeidsplass

Blir det endringer i mitt arbeidsforhold?

Bør vi organisere oss annerledes innenfor dagens kommunestruktur?

Sterk befolkningsvekst – i Bærum og Osloregionen

4 | BÆRUM KOMMUNE

Nye ansvarsområder for kommunen

Sterkere fagmiljøer

Du vet best hvordan din tjeneste kan bli bedre

Hva skjer hvis administrasjonene blir slått sammen?

Mindre ressurser til administrasjon og mer til tjenester?

Blir det flere toppledere i en storkommune?

Mer effektiv bruk av ressurser?

Blir det enklere å planlegge helhetlig i en større kommune?

Hva skjer med fylkes- og regionreformen?

Parisavtalen stiller nye krav til oss

Usikker nasjonal- og internasjonal økonomi

Kommune, fylke og stat – faller innbyggerne mellom flere stoler?

Er vi ikke store nok som vi er?

Nye karrieremuligheter

FOTO: ELENA GARM

Kommunereformen Dagens kommunegrenser gjenspeiler ikke nødvendigvis de naturlige grensene for hvor folk bor, jobber, handler eller tilbringer fritiden sin. Regjeringen har derfor gitt kommunene i oppdrag å vurdere fordeler og ulemper ved å danne nye kommuner.

Tid for involvering Mer enn 200 kommuner i landet er involvert i sonderinger, samtaler eller konkrete avtaler om sammenslåing. Også Bærum er i en prosess sammen med Asker, Røyken og Hurum. Hva utfallet av prosessen vil bli, er for tidlig å si.

I februar gjennomførte vi fire kafémøter for nærmere 300 interes­ serte innbyggere. I mars er det ungdom og medarbeidere som er i fokus.

Vi inviterer til informasjonsmøter for medarbeidere i Bærum kulturhus 15. og 16. mars. Jeg håper så mange som mulig har anledning til å stille.

De fire samarbeidskommunene har også lagt vekt på å ha et godt dis­ kusjonsgrunnlag på plass. Det er nå publisert seks temanotater: om demokrati, næringsliv, areal og transport, oppgaver til kommunene, samfunnsmessige vurderinger og virk­ somhetsøkonomiske konsekvenser.

Samlet gir temanotatene et bredt bilde

av muligheter og utfordringer for en fremtidig kommune.

På våre nettsider finner du mye infor­ masjon om kommunereformen. Der er det også mulig å komme med innspill til prosessen.

Vi har gode erfaringer med å involvere ansatte og tillitsvalgte, innbyggere, lag og organisasjoner, samt næringsliv.

Som medarbeider i kommunen er du en viktig ressurs og vi håper du ønsker å involvere deg!

Med vennlig hilsen Erik Kjeldstadli rådmann

MÅLENE MED REFORMEN ER IFØLGE REGJERINGEN: • Gode og likeverdige tjenester over hele landet: Bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og like­ verdige tjenester i alle kommuner.

• Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling: kommunegrensene blir i større grad tilpasset naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner.

• Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer.

• Styrket lokaldemokrati: større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt lokalt.

Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger.

INNBYGGERUNDERSØKELSE Alle kommuner skal vurdere fremtidig kommunestruktur innen 30. juni 2016.

Bærum gjennomførte våren 2015 en innbyggerundersøkelse sammen med Asker, Røyken, Hurum, Lier og Hole.

I oktober 2015 ble rapporten «Konsekvenser og muligheter ved alternativ kommune­struktur» lagt frem. Rapporten utgjør et felles kunn­skapsgrunnlag for kommunenes videre arbeid. Se rapporten her: baerum.kommune.no/kommunereform Kommunen vurderer nå alternativer og har innledet samtaler med Asker, Røyken og Hurum.

STYRINGSGRUPPEN Ordfører, varaordfører og gruppelederne for partiene i kommunestyret sitter i styringsgruppen for det videre arbeidet med reformen i Bærum.

VEDTAK INNEN JUNI 2016 Alle kommuner må fatte vedtak om fremtidig kommunestruktur innen juni 2016.

BÆRUM KOMMUNE

|5

TEMA: KOMMUNEREFORMEN

Hva mener fagforeningene Tillitsvalgtapparatet er medarbeidernes representanter i medbestemmelse kommunens utfordringer og kommunereformen? Og hvordan mener de at

Yngve Ludvigsen, Delta

Lena Jahr, Unio

Delta (YS) er grunnleggende positive til at Bærum er i dialog med nabokommuner om hverandres kommune­ hverdag.

Bærum er i utgangspunktet en kommune det er godt å bo og bra å jobbe i. Det leveres gode tjenester av ansatte med høy og sammensatt kompetanse.

Det kan vise seg å være positive framtids­rettede effekter av samarbeid og sammenslåinger – å utrede med utgangspunkt i et bredt utvalg kommuner er derfor bra. Det er denne utredningskunnskapen sett i sammenheng med lokale forutsetninger og forhold som vil være avgjørende for Delta. Forutsetningene må overordnet være å sikre et bedre tjenestetilbud for innbyggerne med god bærekraft for framtiden.

For Bærum sin del kan dette like gjerne handle om å vurdere regions- og fylkestilhørighet som en kommune­ sammenslåing.

Med rette stiller våre innbyggere krav til at det skal leveres tjenester av høy kvalitet på alle områder. En krevende økonomisk situasjon gjør at det stadig kuttes i kommunens budsjetter og ingen områder er skjermet.

Det forventes, både av våre innbyggere og politikere, at kommunen skal levere det samme for mindre ressurser.

Dette er krevende. Størrelsen på Bærum kommune tilsier at vi allerede har stordriftsfordeler. Det er derfor usikkert om disse vil bli ytterlig forsterket i en eventuell kommunesammenslåing. Dette må kartlegges grundig og det må være stor åpenhet om både fordeler og ulemper ved en eventuelt sammenslåing på alle områder, både for innbyggere og ansatte.

Å ivareta et godt fungerende lokaldemokrati for innbyggerne, og medbestemmelse for de ansatte, er viktige suksessfaktorer for både god prosess og gode beslutninger. Delta i Bærum vil medvirke aktivt i prosessen fram mot riktige beslutninger for Bærums innbyggere og ansatte.

Unio foreningene tar hver for seg stilling til kommune­ reformen, men vi er alle opptatt av en åpen og god prosess hvor det er stor involvering av borgere og ansatte i hele prosessen. Bra med kafémøter for innbyggere i flere runder og for ulike målgrupper, kanskje en skulle en hatt det samme for ansatte?

Fra| fellesmøte for hovedtillitsvalgte og hovedverneombud i Bærum, Asker, Røyken og Hurum 17. februar. FOTO: Anne-Marte Lind BÆRUM KOMMUNE 6

om Kommunereformen? i kommunen. Hva mener de enkelte organisasjonene om medarbeiderne bør involveres?

Pedro Ardila, Akademikerne

Bjørn M. Johnsen, Fagforbundet

Utfordringen som Bærum kommune har nå, er å innsnevre og utrede ytterligere konsekvenser, risiko og sårbarhet til det mest sannsynlige alternativet før det tas en avgjørelse om sammenslåing. Hvis kommunen ikke gjør dette, kan situasjonen være at hypotetiske spørsmål fortsetter å sveve i luften. Vi er interessert i å legge de reelle konsekvensene, risiko og sårbarhet frem for våre medlemmer.

Løses kommunens utfordringer med kommunesammenslåing?

Fagforbundet mener, nei. Alt tyder på at vi begynner i feil ende. Etter vår oppfatning må fylkene reformeres først.

Storting og regjering må bestemme seg for hvilke oppgaver fylkene og eventuelle regioner skal ha ansvar for. Så får vi se på hvilke oppgaver som blir igjen til kommunene. Med kommunesammenslåing uten at oppgavefordelingen er bestemt, er som å rygge inn i fremtiden. En sammenslåing av fylkene Oslo og Akershus vil ha mye større betydning for Bærum kommune enn noen kommunesammenslåing vil få.

I og med at reelle drøftelser har startet, er det viktig at alle ansatte og hver enkelt arbeidstakerorganisasjon drøfter hva som kan være konsekvensene av de gode intensjonene nedfelt i Kommunereformen for Bærum kommune som samfunn og organisasjon, men også hva de reelle konsekvensene kan være for den enkelte av oss som arbeidstaker.

Som leder av AKAD anbefaler jeg at alle organisasjonene våre involverer medlemmene for å drøfte mulige konse­ kvenser på sine ordinære møter. Temaet kan også være hovedagenda på årsmøtene. Dette kan gi det nødvendige grunnlaget for at AKAD skal kunne ta en offisiell stilling og holdning til dette spørsmålet om ikke så lenge.

Fagforbundet er opptatt av de tre F-ene: Fakta, Frihet og Folke­ avstemming. Noen politikere påstår at det er for innviklet for Bærums innbyggere å ta stilling til en kommunesammen­ slåing i en folkeavstemning. Det å si ja eller nei blir for vanskelig for innbyggerne i Norges best utdannede kommune.

Da partiene ikke ville diskutere sammenslåing før kommune­ valget, må folkeavstemning være et krav i den viktigste saken i Bærums mange hundrede års historie. Ikke minste for at avgjørelsen skal ha legitimitet.

Tillitsvalgte må involveres i mye større grad i prosessen.

Det er ingen som vil merke en kommunesammenslåing mer enn de ansatte. Spørsmålene er mange, usikkerheten er stor.

Fagforbundet vil kommentere kommunereformen på sine nettsider www.fagforbundetbaerum.no i tiden fremover.

BÆRUM KOMMUNE

|7

TEMA: KOMMUNEREFORMEN

Navn: Lars Joakim Tveit Alder: 46 Stilling: Rådmann i Hurum Aktuell som: Tidligere rådmann i Stokke og koordinator for sammenslåingen mellom Stokke, Andebu og Sandefjord.

Var rådmann i Hof kommune før han ble rådmann i Stokke.

– God informasjon og involvering av tillitsvalgte er viktig Hvilke erfaringer fikk den tidligere rådmannen i Stokke da tre kommuner ble til Sandefjord?

TEKST OG FOTO: RAGNHILD HOEM

Lars Joakim Tveit var rådmann i Stokke da det ble vedtatt at Stokke, Andebu og Sandefjord skulle slå seg sammen til én kommune. Han var også koordinator for sammenslåingen. I dag er han rådmann i Hurum, en av de tre kommunene Bærum har innledet samtaler med.

Hvilke tre argumenter veide tyngst for kommunesammenslåing mellom Andebu, Stokke og Sandefjord?

– Det er nok ulike svar ut ifra hvilken kommune og hvilken rolle man har. For meg som rådmann i Stokke, med 11 500 innbyggere, var trange økonomiske ramme­ 8 | BÆRUM KOMMUNE

vilkår og et behov for større fagmiljøer som tema. Selve avgjørelsen om kommu­ viktigst. Noen fagmiljøer i en kommune nesammenslåing er imidlertid et politisk på Stokkes størrelse består av bare én ­­spørsmål. person. Det er svært sårbart, spesielt ved ferie og sykefravær. For en del politikere Når begynte dere å involvere ansatte? fremstår nok dagens – Så snart det ble klart at grenser som utdaterte. temaet kommunestruktur «Alle medbestem­ 14 kommuner i lille var et aktuelt tema ble dette melsesmøter har Vestfold skaper mange tatt opp. Når kommuner begrensinger når det hatt kommunestruktur slås sammen opprettes en gjelder helhetlig tenkning, ny kommune. Det er når som tema. Selve for eksempel innen areal­ denne kommunen skal politikk og kommuneplan­ etableres at medbestem­ avgjørelsen om legging. melse fra ansatte skjer kommunesammen­ i den nye kommunens Hvordan involverte dere slåing er imidlertid et organer. de ansatte i forkant av at politisk spørsmål.» Hva er de vanligste spørsbeslutningen om en sammenslåing ble tatt? målene de ansatte har?

– Som rådmann var jeg ute på de fleste – Det viktigste spørsmålet jeg har oppfattet avdelinger i kommunen flere ganger og er trygghet – at man beholder jobb, stil­ orienterte om arbeidet. Alle medbestem­ lingsstørrelse, lønnsnivå og relevante melsesmøter har hatt kommunestruktur oppgaver. Men personalpolitikk er også

viktig. Selv om kommunene er omfattet av samme hovedavtale og hovedtariffavtale, så har de ulike ordninger, og det er mange spørsmål om hvilke rutiner man skal ha i ny kommune. Dette gjaldt for eksempel betalt eller ubetalt spisepause, særavtaler og fri Sankthansaften, som Sandefjord har.

Hva er viktig å tenke på for å få en god involveringsprosess?

– De tillitsvalgte må med så tidlig som mulig. Det skal etableres en ny kommune, og det er mye som skal på plass. Det er viktig at de tillitsvalgte får være med på hele prosessen. Det må gis god informasjon i hele organisasjonen. Dette er et ansvar både ledelse og tillitsvalgte har. Det må også gis god informasjon til innbyggerne. En sam­ menslåing er et spørsmål som engasjerer.

Det er viktig å ha god rolleforståelse slik at det er tydelig hva som er ansvaret til politisk ledelse, administrativ ledelse og tillitsvalgte.

Hva kan være positivt for de ansatte med en sammenslåing?

– De kan bli del av et større fagmiljø, det gir rom for spesialkompetanse, mer penger går til tjenesteproduksjon og mindre til admi­ nistrasjon. Det kan også bli flere karriere­ muligheter.

Hva kan være negativt for de ansatte med en sammenslåing?

– Usikkerhet under omorganiseringspro­ sessen. Noen kan få lenger reiseavstand, men noen kan også få kortere. Det er ikke plass til like mange lederstillinger i en ny kommune, og noen må kanskje få andre oppgaver.

Hva opplevde du skapte usikkerhet blant de ansatte?

– Det blir usikkerhet, og det er fordi avgjø­ relsene ikke er tatt. Jeg jobbet derfor for en så kort prosess som mulig slik at alle sikres forutsigbarhet. I slike prosesser kan god informasjon aldri overvurderes. Hverken internt eller eksternt.

Hva opplevde du skapte engasjement?

– Hele prosessen skapte engasjement. Men engasjementet ble stort da beslutningene ble tatt politisk, slik at sammenslåingen ville bli en realitet, avslutter Tveit.

Lokaldemokrati En større kommune kan ha et bedre apparat for medvirkning.

Samtidig kan det bli lengre avstand til de folkevalgte. Svekker kommunereformen lokaldemokratiet?

• Det vil bli flere innbyggere per representant i kommunestyret.

• Avstanden mellom innbyggerne, rådhuset og beslutningstakerne kan bli lenger.

• Lokaldemokrati handler om påvirkningskraft. En større og mer innflytelsesrik kommune står sterkere i møte med regionale og nasjonale myndigheter. En sterkere kommune kan øke interessen og engasjementet for lokalpolitikken.

• En sammenslåing kan gjøre det aktuelt for kommunen å overta flere ansvarsområder, som videre­ gående opplæring eller kollektiv­ trafikk. På denne måten får lokale krefter et større handlingsrom over utvikling og produksjon

FAKTA: • Bærum har i dag 2 325 innbyggere pr. folkevalgte. Ved en sammenslåing vil det bli flere innbyggere pr. folkevalgte.

• Det er ikke grunnlag for å konkludere med at valgdeltakelsen eller øvrig politisk deltakelse vil endres som følge av en sammenslåing. Det vil blant annet bero på de framtidige kommunestyrenes organisering av sitt arbeid og dialogen med innbyggerne.

av tjenester som påvirker vår hverdag.

• I dag har kommunenes og andre forvaltningsnivåers beslutninger betydning utover egne grenser.

Med en større kommune vil ansvaret for samfunnsutviklin­ gen samles til ett kommunestyre, som er direkte ansvarlig overfor innbyggerne.

• En større administrasjon og flere faglig ansatte kan føre til mer byråkrati og lengre prosesser.

Men det kan også føre til sterkere fagmiljøer med bedre innbygger­ service.

• En sammenslåing innebærer mindre behov for interkommunalt samarbeid.

• Når det gjelder geografisk representasjon fra ulike deler av en kommune, er dette et hensyn som de politiske partiene må ivareta i sine nominasjonsprosesser. Det er ingen mekanismer i valgloven for kommunene som sikrer en geografisk balanse i et framtidig kommunestyre.

• En storkommune vil føre til avvikling av mange av de nåværende interkommunale ordninger.

BÆRUM KOMMUNE

|9

TEMA: KOMMUNEREFORMEN FOTO: SIRI ANNE BJØRNBAKKEN

Her kan du engasjere deg!

Kommunens medarbeidere inviteres til dialog og informasjonsmøter om kommunereformen.

Hvor får jeg informasjon: Det arrangeres to åpne møter for medarbeidere i Bærum kommune, med kommunereform som tema: n Foajéscenen i Kulturhuset, 15. mars kl. 16.00 n Foajéscenen i Kulturhuset, 16. mars kl. 09.00 Meld deg på ved å sende en e-post til: kommunereform@baerum.kommune.no innen fredag 11. mars kl. 15.00.

Hvordan kan jeg gi mitt innspill?

Som medarbeider eller innbygger i Bærum kommune, kan du gi ditt innspill • på kommunens nettside: baerum.kommune.no/kommunereform • via facebook.com/baerumkommune • på e-post: kommunereform@baerum. kommune.no Dersom kommunestyret i Bærum vedtar at kommunen skal slå seg sammen med andre kommuner, vil det bli satt i gang en grundig medvirkningsprosess for medarbeiderne.

Tidslinje over arbeidet med kommunereformen i Bærum: Høst 2014: Alle landets kommuner ble invitert til å starte prosesser for å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med noen av nabokommunene Vår 2015: Bærum kommune, i samarbeid med kommunene Asker, Hole, Lier, Røyken og Hurum, fikk gjennomført en innbyggerundersøkelse om kommunereformen 5. oktober 2015: Utredningen Asker, Bærum.

Røyken, Hurum, Lier og Hole kommuner – konsekvenser og muligheter ved alternativ

10 | BÆRUM KOMMUNE

kommunestruktur ble presentert for ordførerne i de seks kommunene November og desember 2015: Prosessen for kommunereformen ble behandlet i formannskapet i november og i kommunestyret i desember 2015 Høst 2015/vår 2016: Lokale prosesser med sikte på avklaring. Innbyggerne skal involveres i to aksjonsperioder i februar og april 2016

27. januar 2016: Kommunestyret 27. januar 2016 vedtok å innlede samtaler med Asker, Røyken og Hurum 9.-18. februar 2016: Fire åpne kafémøter med innbyggerne i Bærum samlet 270 bæringer 17. februar 2016: Fellesmøte for hovedtillitsvalgte og hovedverneombud i de fire kommunene 15. og 16. mars 2016: Åpne informasjonsmøter for medarbeiderne i Bærum kommune

22. juni 2016: Kommunestyremøte 30. juni 2016: Kommunene skal fatte vedtak om fremtidig kommunestruktur innen 30. juni 2016 Vår 2017: Forslag fra regjeringen til Stortinget om fremtidig struktur Vår 2017: Vedtak i Stor­ tinget om fremtidig struktur Høst 2019: Kommunevalg – herunder til nye kommuner 1. januar 2020: Oppstart for nye kommuner

FOLK:

JOBBEN MIN: FOTO: SOFIE META

Navn: Gry Folge Stilling: Spesialrådgiver Arbeidssted: Strategi- og utviklingsenheten

Hvorfor valgte du yrket ditt?

Jobben er en blanding av både aktive valg og tilfeldigheter og muligheter som har oppstått underveis i yrkeslivet. Opp­ rinnelig hadde jeg tenkt til å bli arkeolog, og jeg reiste mye rundt i verden som ungdom og i studietiden. Etter hvert vokste en sosial bevissthet frem, og den sosiale interessen ble dreid fra fortid til nåtid. Resultatet ble en jobb som handler om samfunnsoppgaver og innbyggeres hverdagsliv.

Beskriv i korte trekk hva jobben din går ut på.

Jeg jobber som rådgiver for politiske saker, i området mellom administrasjon og politikk. Det er veldig interessant for en som er opptatt av samfunnsspørs­ mål og lokaldemokrati. Jeg skal veilede og gi råd til de som skriver ulike typer politiske saker. Oppgavene er veldig varierte.

Det siste året har det vært spesielt spennende å jobbe som prosjektleder for kommunens arbeid med kommu­ nereformen.

Hva liker du best og minst ved jobben?

Jeg opplever alle sider av jobben som interessant, og har svært sjelden er kjedelig dag på jobben. Jeg kommer i kontakt med mange sider av kommunens arbeid, enten det gjelder ansatte, brukere av kommunens tjenester eller de som tar politiske beslutninger.

Har du noen gang angret på yrkesvalget ditt?

Nei, det har jeg ikke gjort. Tvert imot er jeg blitt mer sikker underveis på at det var riktig for meg å velge offentlig sektor - og da kommunen - som arbeidssted.

En kommune har ansvar for så mange

forskjellige områder og oppgaver at det alltid vil være noe nytt og interessant som møter en i arbeidshverdagen.

Hvorfor valgte du Bærum kommune som arbeidsgiver?

Bærum er en mangfoldig og stor kommune, med gode tjenester og et godt rennommé. Da det ble ledig stilling som rådgiver for politiske saker for noen år tilbake, nølte jeg ikke med å søke. Jeg har vokst opp i Bærum og jeg er glad i kommunen både som innbygger og arbeidstaker.

Hvordan etterlever du Bærum kommunes verdier åpenhet, respekt og mot i jobben din?

Jeg prøver å inkludere verdiene i det daglige arbeidet, slik at de er synlige i de sakene som skal til politisk behandling.

Hvem fortjener ros i Bærum kommune?

jobber ute og gir gode tjenester til inn­ byggerne i kommunen. Jeg synes også våre lokalpolitikere fortjener ros. Der er en styrke for lokaldemokratiet at vi har engasjerte og kunnskapsrike folkevalgte som bruker mye tid på å sette seg inn i kommunens oppgaver og i komplekse saksdokumenter, for å treffe gode politiske beslutninger.

Hva gjør du når du kobler ut?

Da går jeg tur, på bena eller på ski, lytter til musikk eller ser en god film. Jeg er også glad i å reise – særlig til steder som ligger litt utenfor allfarvei.

Dette vet dere ikke om meg: Jeg er veldig glad i electronica og EDM (electronic dance music). Man kan like gjerne finne meg på en danseklubb i Berlin som på kammermusikkfestivalen i Oslo. Jeg er også en aktiv pilegrimsvan­ drer – denne sommeren går turen fra Lisboa til Santiago de Compostela.

Det er mange som fortjener ros i Bærum kommune. Først og fremst alle de som

BÆRUM KOMMUNE

| 11

SMÅTT OG STORT:

Stab & støtte

Innovasjonsprisen 2015 FOTO: ANNE-MARTE LIND

Bærum kommunes innovasjonspris for 2015 gikk til Bærum arbeidssenter i samarbeid med NAV Bærum, for kantinen i Kommunegården. Kantinen drives av to-tre ansatte sammen med minoritetsspråklige deltakere i arbeidstrening fra NAV, og arbeidstakere fra Bærum arbeidssenter med ulike funksjonsnedsettelser. Her kombineres opplæring i norsk med praktisk erfaring. Kantinen har vært en umiddelbar suksess, med veldig fornøyde brukere. I dag tilberedes lunsj, catering og møtemat til 230–250 lunsjkunder fem dager i uken.

FOTO: ANNE-MARTE LIND

Godt i gang med nytt økonomisystem­ Det nye økonomisystemet, EPOS Økonomi, er nå tatt i bruk. Camilla Virik i Miljø og planadministrasjonen er en av dem som har begynt å bruke systemet, og hun ser helt klart fordelene med det.

– Det handler om å komme i gang og bli trygg på det nye. Det er et større system enn vi er vant til, med mange flere muligheter, men når man venner seg til nye skjerm­ bilder, ord og uttrykk, fungerer det veldig fint, sier Camilla.

12 | BÆRUM KOMMUNE

HJELPER KOLLEGAER Camilla er en av mange ekspertsuper­ brukere som er spredt rundt i organisa­ sjonen. Ekspertsuperbrukerne har vært en del av prosjektet fra begynnelsen av, og skal være en lokal støttefunksjon ute i organi­ sasjonen.

– Kollegaene mine kommer til meg når de trenger opplæring eller har spørsmål.

Dersom jeg ikke kan svare, videre­formidler jeg til support, sier Camilla.

Gjennom prosjektet Stab & støtte skal kommunen se på hvordan vi kan jobbe smartere og mer effektivt på tvers av organisasjonen.

Prosjektet berører ansatte med oppgaver innen HR, lønn, regnskap og økonomi.

Mange av kommunens arbeidsoppgaver involverer flere enheter, som er avhengig av hverandre for å få oppgaven gjort.

– Selv om oppgavene utføres på en god måte av hver enkelt, skaper systemer og prosesser ineffektivitet for organisasjonen som helhet. Vi må tenke helhetlig på disse oppgavene og vi må forberede oss på at det blir endringer, sier kommunaldirek­ tør for organisasjon og utvikling, Kristin Weidemann Wieland.

Det kan bety at noen medarbeidere får nye roller eller endrede arbeidsoppgaver, noen vil flytte til andre kontorer, mens andre vil få et annet sted å henvende seg når de har behov for støttetjenester.

– Alle som blir direkte berørt av prosjektet, har fått informasjon om dette fra sin leder, gjennom nyhetsbrev eller infor­ masjonsmøter, sier Kristin.

Prosjektet er nå i planleggingsfasen, og mye er ennå uklart.

– Vi skal gjøre vårt beste for å få til en god og åpen prosess med hyppig informasjon og høy grad av involvering av de direkte berørte. Det er satt tydelige innsparingsmål for prosjektet gjennom politiske vedtak, det betyr samlet redusert bemanning. Men vi har en målsetting om at innsparingene skal skje uten at det skal bli nødvendig med opp­ sigelser, sier Kristin.

Mer informasjon om prosjektet og nyhetsbrevene finner du på Ansattportalen under Felles informasjon, prosjekter, Stab & støtte.

Kommunaldirektør Kristin Weidemann Wieland og prosjektleder Elin Hogsnes på informasjonsmøtet om Stab & støtte-prosjektet i januar.

FOTO: SOFIE META

Ledere lærer innovasjon og forbedring Første kull på ledelsesutviklingsprogrammet for innovasjon og forbedringsledelse har hatt siste samling med utdeling av diplom. 42 deltakere fra 10 tjenestesteder har deltatt på fem samlinger knyttet til hovedområdene behov, løsning og test.

De har lært om hvordan man analyserer hva som er det reelle behovet, hvordan man jobber fram forslag til løsning på behovet, og hvordan man legger til rette for å teste ut løsningen man velger.

FOTO: HOME-START FAMILIEKONTAKTEN

Veiledningstorget på studie­tur til Skandiabanken

Home-Start Familiekontakten

FOTO: KARIANNE FJELDSTAD

Ønsker du å oppleve gleden over å hjelpe og støtte småbarnsfamilier? Har du foreldreerfaring og/eller erfaring fra arbeid med barn? Vi søker flere frivillige og har nye kurs i april for dem som ønsker å bli familiekontakter. En familiekontakt bidrar 2–4 timer i uken hos en familie i ca. et halvt år. Det er givende og lærerikt og til stor hjelp for familien man støtter. Ta kontakt om dette er noe for deg.

22. januar dro medarbeiderne på Veiledningstorget på besøk til Skandiabanken, for å lære om hvordan de tenker kundeservice.

Skandiabanken har vunnet kundebarometre med de mest fornøyde kundene hvert år siden banken ble startet i 2002. De har også en uttalt strategi: «kundene er sjefen!». Banken har satt medlytt i system, og bruker det som et viktig virkemiddel for å forbedre sin service. Det innebærer at alle, inkludert toppledelsen, regelmessig hører på når veilederne snakker med kundene i telefonen.

– Når vi ser hvor godt virkemiddel medlytt er for å lære, så skal vi uten tvil ta det i bruk. Først og fremst internt på Veiledingstorget, men på sikt bør vi invitere tjenestestedene i kommunen til oss på medlytt, sier Jon Are Borken­ hagen, leder av Veiledningstorget.

Kontakt Anne Katrine Johannessen på tlf. 934 00 890 eller Gerd Malum Kim på tlf. 918 90 124. Epost: anneka. johannessen@baerum.kommune.no Home-Start Familiekontakten Bærum

BÆRUM KOMMUNE

| 13

BÆRUM 2035:

Arbeidet med kommuneplanen for 2017–2035 er kommet godt i gang FOTO: RAGNHILD HOEM

Hvordan skal vi planlegge for Bærum i fremtiden? Kommuneplanen 2017–2035 skal stake ut kursen for Bærums utvikling de neste 18 årene.

TEKST: ANETT DÆHLI OG ANNE-MARTE LIND

HVA ER MÅLET MED KOMMUNEPLANEN? Målet er å skape langsiktighet og forutsig­ barhet i politikk og arealbruk for Bærums innbyggere. Kommuneplanen skal bidra til å samordne utviklingen mellom ulike områder. Planen har to hoveddeler; en samfunnsdel og en arealdel. Kommune­ planen rulleres hvert fjerde år.

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Kommuneplanens samfunnsdel skal ha en helhetlig tilnærming og skal vise hvilke strategiske valg som er gjort for utviklin­ gen av kommunen som samfunn og som organisasjon.

Mål for kommunens velferdstjenester har en sentral plass. Planen skal beskrive hvordan kommunens organisasjon skal

14 | BÆRUM KOMMUNE

bygge oppunder de langsiktige målene.

Samfunnsdelen omfatter også kommunens arealstrategi. Dette er en langsiktig og overordnet plan, som legger prinsippene for utbygging og arealbruk i Bærum.

KOMMUNEPLANENS AREALDEL Kommuneplanens arealdel legger grunnlaget for arealpolitikken og er et av kommunens viktigste virkemidler for å sikre en bærekraftig utvikling.

Hvor boliger, næringsvirksomhet og infrastruktur bygges er avgjørende for å

– En av de viktige endringene organisasjonen vil merke, er at sektormeldingene blir borte. Disse går inn i kommuneplanen, sier Rune Snildal, spesialrådgiver i strategi- og utviklingsenheten. Fra venstre: Gøran Svedsæter, Odd Landsverk og Rune Snildal, alle i prosjektgruppen for kommuneplanen.

begrense energiforbruket og redusere utslipp av klimagasser. Befolkningsvek­ sten gjør at kommunen må gjøre vanskelige prioriteringer mellom bolig-, nærings- og infrastrukturutbygging, samt vern av naturmangfold, landbruksarealer og kul­ turminner.

Kommuneplanens arealdel ble vedtatt så sent som i juni 2015. Hovedlinjene i den kommende arealdelen vil derfor ikke inneholde store endringer, kun mindre jus­ teringer.

NAVN: SIDEN SIST:

Fire hovedmål

n Ann-Kristin

Fire hovedmål ble vedtatt lagt til grunn for det videre arbeidet ved behandlingen av Handlingsprogrammet 2016–19: • Bærekraftige tjenester som gir innbyggerne mulighet for økt selvhjulpenhet, mestring og læring • Balansert samfunnsutvikling – mangfoldig, grønn og urban • En innovativ og endringsdyktig organisasjon med gjennomføringskraft • Dialog og medvirkning for bedre løsninger

n Bovild Tjønn er tilsatt som kommunaldirektør for velferd. Hun har vært konstituert i stillingen siden 1. oktober.

n Siv Herikstad er tilsatt som skolesjef i Bærum kommune.

Hun har vært konstituert i stillingen siden februar i år og vært seksjonssjef i grunnskoleavdelingen. Hun har også vært rektor ved Jar skole.

n Tone Lise Sæteren er tilsatt som regnskapssjef i Bærum kommune.

Hun har vært konstituert i stillingen, og gikk over i fast stilling fra 1. desember i fjor.

Kamsvåg er ny leder for PP-tjenesten. Hun har tidligere jobbet som PP-rådgiver, både i Nittedal og i Asker. De siste årene har hun vært leder for PP-tjenesten i Ringerike.

JUBILANTER:

Intern høring: I mars sendes utkast til kommuneplanens samfunnsdel på intern høring til kommunalsjefene.

Det gir anledning til å gi innspill til kommuneplanen.

50 ÅR

Mer info: Se www.baerum.kommune. no/kommuneplanen

FOTO: RAGNHILD HOEM

– I planprogrammet er det løftet opp en del tema som vil kreve involvering, blant annet fra Natur og idrett, Tekniske tjenester og Økonomi, når det gjelder rekkefølge på investeringer, sier Terje Hansen, senior­ arkitekt ved Områdeutvikling.

FOTO: ANDRONESEN FLYFOTO

MARS Sumalee Nak-In 01 Ann Cathrin Engdahl Odden 01 Anne Marie Lundemo Gärtner 05 Edel Pauline Moen 07 Vibeke Kathrine Sveen 07 Are Bjørn Kogstad 09 Ann-Kristin Kogstad 10 Rannveig Nielsen Hallingstad 12 Astrid Nogva 13 Ole-Fredrik Mellebye 14 Sverre Jarl Andbo 15 Karin Lexell 15 Izabela Karlowicz Gulliksen 16 Siri Klemetzen Norum 17 Gulsum Vurucu 18 Kristine Hjellup Horne 19 Eva Nakland 19 Sylvi Seter 19 Thor Morten Westerby 19 Aberash Tessema Jima 20 Vibeke Bruu Dahl 21 Marta Kunkeová 22 Emebet Tadesse 22 Camilla Meyer Sollerud 23 Abdul Hadie 24 Ragnhild Løvdal Tellefsen 29 Naser Yazdanparast 31

JUNI Bente Skåret 01 Anita Kvilvang 04 Katharina Schöndorf 06 Tove Simonsen 09 Bjørn Engh Søstrand 09 Cezary Farat 11 Anne Grete Hekleberg 14 Randi H Mathismoen 14 Thi An Nguyen 18 Snezana Vukovic 18 Siw Andersen 21 Lah Bwae 22 Ken Morten Urne 22 Cecilie Wilberg 24 Jumana Abdulhusein 29

60 ÅR

APRIL May-Bente Bjerketvedt 01 Heidi Elise Rygg 03 Anne Lothe Brunstad 04 Farhang Mawlud 05 Maria Gertrudes Socorro Gonzales 06 Inger Beate Bølset 08 Anne Marit Lunestad 09 Line Mari Flottorp 10 Ingeborg Gude 19 Iwona Beata Rybakiewitcz 20 Gyda Rørdal 22 Vegard Bjørnå Floa 25 Shamsieh Jaghori 25 Anne Julie Bergsholm Nesse 25 Unni Edissen 26 Anne Grete Steinveg 26 Andre Jensen 29

MARS Shukrije Bunjaku 01 Anne Grethe Øyen 02 Fatemeh Panjwani 03 Kjersti Eng 03 Elisabeth Hestø 04 Svanhild Alvestad 04 Anne Grethe Holmen 05 Ole Kristian Sørensen 06 Anne Mari Rasmussen 07 Suthakaran Thanikasalam 07 Mette Fjelstad 09 Hanne Marit Skille 09 Brita Holmen 10 Randi Solem Bjerkedal 10 Anne Katrine Torgersen 12 Mimi Sund 13 Marianne Sandbu 13 Inger Beate Helgeberg 15 Trine Lise Lindgaard Hilton 19 Hanne Judith Bekkelund 22 Line Cathrine Miller 22 Gjertrud Lødøen 23 Marit Beyer Fjeld 24 Signe Marie De La Nuez 25 Jenny Hendseth 26 Eva Marnor 26 Mona Lilleby 29 Bror Guldberg 31 Hege Sølvesen 31

MAI Mohand Ouali Hadibi 01 Morten Strand 01 Annie May Eriksrud 04 Ingrid Rakel Myrvang 05 Adiam Woldu Paulos 05 Kristin Weidemann Wieland 09 Anki Gjetsjø 16 Svein Sæther 17 Ole Matsson 20 Thomas Monkerud 22 Marianne Friis 30

APRIL Astrid Larsen 02 Bjørg Hustad 07 Tove Helen Hellerud 07 Marianne Alnes 08 Unni Holmvik 09 Merete Leirvaag 10 Astrid Løvås 12 Arild Johansen 14 Hamid Qayyum 14 Synnøve Skaga 15 Aase-Marit Junker 20

Liv Lyng Hauge 22 Rolf Steffen Hole 22 Frøydis Kragerud 23 Bente Evensen Nordlien 23 Anne Vetlesen 25 Maria Elizabeth Fjeld 26 Ragnar Poulsson 26 Tone Hilde Anne Rønning 27 Liv Torunn Brenna 28 Ingvild Celso 28 Randi Lundvall 29 Anne-Margrethe Andenæs Bull 29 Randi Lundvall 29 Rune Berge 29 MAI Elisabeth Juell 02 Wenche Eid 03 Asle Gullien 03 Eva Irene Gran Kvam 08 Gerd Ebert 15 Eva Bø 16 Ulf Peder Nilsen 16 Gunvor Elise Hulebak 16 Britt Elisabeth Arnesen 16 Kurt Bjørvik 17 Reidun Os Lange 18 Inger Elisabeth Haugerud 23 Danuta Zabrowska 23 Sissel Alfsen Hermann 29 Åse Holt 30 Candido Lorenzo 31 JUNI Olav Lund 03 Rune Torp 03 Elizabeth Backe 04 Åse Eiterstraum 07 Tor Kristian Selmer 07 Berit Dahlen Bjerkås 07 Kristine Aksnes 07 Anne Bøen 07 Turid Kjos 08 Liv Skaare 11 Mari Amundsen 13 Connie Nyborg 14 Wenke Wahl 15 Thorunn Sigurdardottir Klippen 15 Marta Holkesvik 16 Bente Nilsson 18 Synøve Berge 20 Tore Egseth 23 Aase Lunde 23 Gorjan Ljubicic 24 Paul Sætervoll 27 Ingrund Ocelie Bakke 30 Aud Steinsland 30

BÆRUM KOMMUNE

| 15

t e r e n g e t e n n e j k Hva ? k å r p s t r a l k g o godt å v a n e t s n i v e g r e Hva ? g i l e d y t g o t r skrive kla

MELD DEG PÅ KLART SPRÅK-KURS I APRIL!

TID: Torsdag 14. april.

Kurs 1: Kl. 08.30–11.30 Kurs 2: Kl. 12.00–15.00 Begge kursene er like.

STED: Kunnskapssenteret PRIS: Kr. 1500 Bindende påmelding i LØP.

Ønsker du K språk-boken lart tilsendt?

Send en epos t til klartsprak@ baerum. kommune.no .

Boken ligger også på ansattportal en.