BARE:BÆRUM 4-2015 by Bærum kommune

Bare Bærum Avisen for ansatte i bærum kommune

TEMA: FLYKTNINGKRISEN Side 3–6

AKTUELT: Nytt økonomisystem Side 9

PROFILEN: Børge Tomter Side 10

BÆRUM I FREMTIDEN: Kommunereformen Side 14

4:2015

Bare Bærum Internmagasin for ansatte i Bærum kommune Nr 4 – 2015 – 6. årgang

BARE BÆRUM AVISEN FOR ANSATTE I BÆRUM KOMMUNE

4:2015

TEMA: FLYKTNINGKRISEN Side 4–6

AKTUELT: Nytt økonomisystem Side 9

PROFILEN: Børge Tomter Side 10

«Praktisk erfaring fra arbeidslivet er kanskje noe av det viktigste i integreringsarbeidet, og det er gjennom arbeid at norskkunnskapene best utvikles. Jeg oppfordrer alle enheter i kommunen til å vurdere om de kan tilby praksisplasser» Kristin Nilsen, kommunalsjef for helse og sosial

Innhold: 4:2015

BÆRUM I FREMTIDEN: Kommunereformen Side 14

redaksjonen Utgiver: Bærum kommune Kommunikasjonsenheten 1304 SANDVIKA ANSVARLIG REDAKTØR: Kommunikasjonssjef Lisa Bang REDAKTØRER Vigdis Bjørkøy vigdis.bjorkoy@baerum.kommune.no Tlf. 67 50 38 62 Anne-Marte Lind anne-marte.lind@baerum.kommune.no Tlf: 932 59 383 JOURNALISTER: Ragnhild Ingridsdotter Hoem ragnhild.hoem@baerum.kommune.no Tlf. 67 50 38 11 Sofie Meta sofie.meta@baerum.kommune.no

Forsidefoto: Anne-Marte Lind Opplag: 3 900 Grafisk utforming: Millimeterpress Trykk: Senter Grafisk

LÆRER NORSK GJENNOM KANTINEARBEID Side 6 n TEMA: FLYKTNINGKRISEN Side 3-6 n MEDARBEIDERSKAP: Sammen skaper vi fremtidens arbeidsplass Side 7 n JOBBEN MIN: Harald Hjelde Side 8 n NYTT ØKONOMISYSTEM: Dette må du vite om det nye økonomisystemet Side 9

MEDARBEIDERSKAP: SAMMEN SKAPER VI FREMTIDENS ARBEIDSPLASS Side 7 n PROFILEN: Børge Tomter, kommunens barnevernsjef Side 10–11 n SMÅTT OG STORT Side 12–13 n KOMMUNEREFORM: Nå starter involveringen! Side 14 n NAVN: Side 15 n TEMA: Behov i integreringsarbeidet Side 20

Julehilsen fra rådmannen Jeg vil takke alle 12 250 kolleger i Bærum kommune for en strålende innsats i 2015. Vi er gode hver for oss – i skolen, barnehagen, helse og sosial, pleie og omsorg, tekniske tjenester, eiendom, plan og bygg, kultur og på stab- og støtteområdet. – Og sammen skal vi bli bedre. Vår nye visjon er utviklet i samarbeid med medarbeidere, organisasjoner, næringsliv, enkeltpersoner og politikere. I 2016 skal vi realisere visjonen – og sammen-budskapet. Kommunens fire nye hovedmål skal få innhold: bærekraftige tjenester, balansert samfunnsutvikling, en innovativ og endringsdyktig 2 | BÆRUM KOMMUNE

jobben min SIDE 8

organisasjon, og målet om dialog og involvering. Vi har også fått nye utfordringer i år; flyktningkrisen. Mange medarbeidere og virksomheter er involvert i dette arbeidet, og vi må regne med at flyktningkrisen vil prege oss også neste år. I 2016 skal vi følge opp satsingen på innovasjon og service, og vi skal diskutere kommunereform – både innbyggere og medarbeidere. Bærum er en travel kommune, men også en av Norges beste. Når vi nå går inn i førjulstid og julefeiring, skal vi samle krefter til nye utfordringer i 2016. Tusen takk for innsatsen! Jeg ønsker alle medarbeidere i Bærum kommune en riktig god jul og godt nytt år. Hilsen Erik Kjeldstadli Rådmann

Kraftsamling for flyktninger 26. oktober Næringsliv, organisasjoner og kommunen gikk sammen med innbyggerne for å skape en bedre fremtid for flyktninger som kommer til Bærum.

BÆRUM KOMMUNE

Asha Mahamud Mohamed og Abdulaziz Ahmed Ismail fortalte rådmannen om sine erfaringer fra introduksjonsprogrammet.

TEMa : FLYKTNINGKRISEN

Fakta om flyktningkrisen i Europa • Det er estimert at om lag 860 000 flyktninger har kommet med båt over Middelhavet fra 1. januar til 22. november i år. 3 500 flyktninger er antatt omkommet under overfarten. • De største flyktninggruppene til Europa kommer fra Syria, Afghanistan og Eritrea. • Utviklingen de siste ukene tilsier at det vil kunne komme mer enn 30 000 asylsøkere til Norge i 2015. Det er stor usikkerhet knyttet til hvor mange asylsøkere som vil komme resten av året. Ved utgangen av oktober var det kommet over 22 000 asylsøkere. (UDI) • I løpet av de siste ukene er det afghanere som utgjør den største gruppen asylsøkere til Norge, men det er kommet flest syrere. Mange unge afghanske menn kommer til landet over grensepasseringen Storskog i Finnmark. • Nasjonalt utvalg for bosetting av flyktninger har fastsatt at det er behov for å bosette 18 000 flyktninger neste år. 4 400 av flyktningene vil være enslige mindreårige, av dem vil rundt 880 være barn under 15 år. • I brev av 23. november 2015 anmoder IMDi om at Bærum kommune bosetter 280 flyktninger i 2016, hvorav 65 enslige barn og unge.

Foto: Anett Dæhli

Trenger praksisplasser – Praktisk erfaring fra arbeidslivet er kanskje noe av det viktigste i inte greringsarbeidet, og det er gjennom arbeid at norskkunnskapene best utvikles! Mange av flyktningene har ressurser vi kan ha god nytte av, nå og i fremtiden. Mangfold er en viktig forutsetning for fremtidens velferds tjenester. Jeg oppfordrer alle enheter i kommunen til å vurdere om de kan tilby praksisplasser, sier Kristin Nilsen, kommunalsjef for helse og sosial.

Språk og pr er avgjørend Et av hovedmålene i introduksjonsprogrammet for flyktninger er å få deltakerne ut i jobb. Og aller helst innen noe de brenner for selv. Tekst og foto: Sofie Meta

Asha Mahamud Mohamed fra Somalia har ikke utdanning og har problemer med å komme inn på norsk arbeidsmarked. I hjemlandet tok hun vare på sin store familie og med hennes erfaring skulle hun kunne jobbe innen renhold, barnehage eller omsorg. Men språket er et hinder. – Jeg syns programmet på to år er for kort, sier Asha.

Hva er det mest behov for i flyktningsituasjonen innenfor ditt område? Oddmund Tronstad, PRAKSISPLASSER Det er veldig viktig med praksisplasser! Ikke bare for å være en forberedelse og tilvenning til arbeidslivet, men ikke minst for å lære seg språket. Dette er kanskje den viktigste delen og årsaken til praksisplasser. Hos oss i Spiseriet lærer elevene det viktige med å komme presis, gi beskjed ved fravær, å være en viktig brikke i et team.

4 | BÆRUM KOMMUNE

Siv Herikstad, skole Språk er inngangen til både vennskap, skolefaglig utvikling og deltakelse i arbeidslivet. Vi tror det nye språket tilegnes best ved å være mest mulig sammen med norsktalende. Akkurat nå gleder jeg meg over alle som raust åpner dørene til eget arbeidssted med tilbud om språkpraksisplass. Likeens de som stiller som leksehjelper, flyktningguide og besøkshjem.

Rådmannen besøker

raksisplasser de for integrering Abdulaziz Ahmed Ismail er lærer fra Eritrea og har i tillegg til introduksjons programmet også deltatt i et såkalt AKA-løp (kurs for akademikere). – Tempoet i kurset var krevende, men jeg lærte mer enn jeg hadde forventet, sier han. Abdulaziz har hatt praksis på Bærums verk skole og har nå fått tilbud om fast ansettelse. Vanskelig å finne praksisplass Enhetens viktigste målsetting er at minimum 70 prosent av introduksjonsdel takere har kommet i arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram. – Det er foreløpig vanskelig å oppnå språkpraksis, praksis og jobb for de med

lite skolebakgrunn, sier Britt Solvang. Men mange flyktninger er flinke til selv å finne praksisplasser, der de selv vil være. Da gis de mulighet til å revitalisere noe av det de vært opptatt med i hjemlandet, sier Solvang. – Dette er en god idé. Det er å sette folk på førerplass i sitt eget liv, sier Kjeldstadli. Kombinerer språkopplæring med arbeidstrening Et godt eksempel på en praksisplass der flyktninger kombinerer språkopplæring med arbeidstrening er Spiseriet, Kunn skapssenterets kantine. Her er 12 personer på praksis i et halvt år. Les mer om Spiseriet på neste side.

Thomas Soløst, Enslige mindreårige Det er nødvendig med helhetlig arbeid med enslige mindreårige. De må ha tilgjengelige voksne og trenger faste og forutsigbare rammer: voksne som ser dem, og som har tid til å sette seg ned med dem. De må ha et aktivitetstilbud på kveldstid og i helger. Kommunen må legge til rette for frivillige som ønsker å bidra, for eksempel ved opprettelse av «vennefamilieordninger».

Med jevne mellomrom besøker Rådmannen ulike tjenestesteder for å møte medarbeiderne og lære om tjenestene som leveres. Tirsdag 17. november besøkte rådmann Erik Kjeldstadli Flyktning kontoret, sammen med Kristin Nilsen, kommunalsjef helse og sosial, og Torbjørn Espelien, utvalgsleder helse og sosial. Flyktningkontorets leder Britt Solvang, sammen med Liv Tonje Holo, Anne Landgraff, Gunn-Heidi Talberg og Ylva Snekkvik, presenterte enhetens arbeid og rolle. Flyktningkontoret har ansvar for å bosette og etablere flykt ninger i kommunen, og sørge for tjenester som helsetjenester og intro duksjonsordning. Les mer om rådmannens besøk på tjenestestedene på rådmannens side på Ansattportalen.

Anne Landgraff, rådgiver, Gunn-Heidi Talberg, rådgiver, Anfa H. Hashi, miljø arbeider, Liv Tonje Holo, bosettingsansvarlig, og Ylva Snekkvik, spesialrådgiver, alle ansatte på Flyktningkontoret.

Liv Birgit Hansteen, Bolig Behovet vil avhenge av hvem som faktisk kommer til Bærum og hvilke behov de har. Det er politikerne som beslutter hvor mange og hvordan disse skal bosettes. Vi i Eiendom, Bolig jobber nå proaktivt for å være så godt forberedt som mulig med å kartlegge hvilke muligheter vi har i egen eiendomsportefølje, samtidig som vi ser hvilke muligheter det private markedet gir.

BÆRUM KOMMUNE

TEMa : FLYKTNINGKRISEN

Lærer norsk

Deltakerne lærer norsk, samtidig som de får arbeidserfaring innen kantinefag.

gjennom kantinearbeid Språkopplæringen kombinerer språk- og yrkesfag. Deltakerne lærer norsk og får arbeidspraksis i samme slengen. Tekst og foto: Anne-Marte Lind

Jamal Karimpour har praksis på Kunnskapskoppen, der han lærer baristakunst og norsk.

6 | BÆRUM KOMMUNE

I kantina «Spiseriet» på Kunn skapssenteret i Sandvika er praksisdeltakerne i full gang med dagens oppgaver: De har fått bestilling på møtemat, og skal lage wraps. Samtidig skal dagens lunsj forberedes. – Disse deltakerne kan lite norsk, og har lite utdannelse og yrkeserfaring fra hjemlandet. Istedenfor å sitte i et klasserom og lære norsk, jobber de med et fag og lærer norsk gjennom

dette. Samtidig får de yrkes erfaring og lærer normene for norsk arbeidsliv, sier Toril Bratli, lærer ved Voksenopp læringssenteret. Åtte praksisdeltakere har fått plass på kurset, som har som mål å få deltakerne ut i arbeid. Deltakerne har arbeidspraksis tre dager i uka, og klasserom sundervisning to dager. Den praktiske opplæringen omfatter temaer som hygiene,

håndvask og behandling av råvarer, og gjennom den teoretiske delen lærer deltakerne bransjenorsk og arbeidslivskunnskap. – Dette er en måte å jobbe med språkopplæring som både er langsiktig og bære kraftig. Det setter deltakerne bedre i stand til å komme seg ut i arbeidslivet og ut av de kommunale systemene, sier Toril.

ARBEIDSMILJØ:

Sammen skaper vi fremtidens arbeidsplass – Bærum kommune er en organisasjon i bevegelse. Det stiller store krav til både medarbeidere og ledere, sier HR-sjef Tom Steen. Tekst: Anne-Marte Lind

I løpet av de nærmeste fire-fem årene vil de fleste virksomhetene ha vært gjennom endringer, og til dels store endringer. I denne prosessen må lederen kjenne medarbeidernes behov, og med arbeiderne må se ledernes behov. Dette er kjernen i et godt medarbei derskap. Det betyr at både ledere og ansatte må føle en Medarbeiderskap er gjensidig forplik et felles ansvar, sier telse for å utvikle HR-sjef Tom Steen. et forpliktende samspill, forklarer HR-sjefen. Medarbeiderskap handler om å motivere og mobilisere menneskelige ressurser i hver enkelt virksomhet til innsats, utvikling og

endring. – Det lykkes best i en ledelses modell med demokratiske prosesser, som gir ansatte både innflytelse og medansvar, sier Tom Steen.

«Vi er hverandres arbeidsmiljø og alles handlinger og væremåte påvirker oss» Forpliktende samspill Ledere har et spesielt ansvar, det er en del lederskapet. Samtidig må medarbeiderne og lederen ta et felles ansvar for å skape en god og effektiv arbeidsplass. – Vi er hverandres arbeidsmiljø og alles handlinger og væremåte påvirker oss, sier Tom Steen. Et forpliktende samspill krever en balanse: Det er lett å se hverandres util strekkelighet, både ledere og medarbeidere,

uten å tenke over hvordan en selv er med på å prege arbeidsplassen – på godt og vondt. Det er dårlig medarbeiderskap. Blant ledernes behov er å få jobben gjort, fleksibilitet, forutsigbarhet og en aktiv holdning. Medarbeiderne på sin side har behov å være kompetent, bli oppdaget, bli respektert og oppleve utvikling. – Når vi lykkes er det godt medarbeiderskap, slår Tom Steen fast.

To viktige begreper: Medarbeiderskap: handler om hvordan vi forholder oss til arbeidsoppgavene, til arbeidskollegaene og til arbeidsgiveren. Det finnes både godt og dårlig medarbeiderskap. Forpliktende samspill: er et kjennetegn på et godt medarbeiderskap og innebærer at leder og medarbeidere opplever en gjensidig forpliktelse overfor hverandre og oppgavene som skal løses.

Arbeidsmiljøprisen gikk til omsorgstjeneste på Bekkestua

Tekst: Martin Lindheim

Foto: Martin Lindheim

PRISET: Bekkestua boliger med service vant arbeidsmiljøprisen 2015. Prisen går til en avdeling eller et tjenestested som har utmerket seg for særdeles god arbeidsmiljøstandard, og er på 30 000 kroner. – Vi skal jobbe med å få bedre trivsel og generelt bedre arbeidsmiljø. Vi har jo veldig lavt sykefravær, og arbeids miljøet vårt er flerkulturelt, sier Anne Kari Randem. Det skal også legges til rette for sosialt arbeid på tvers av kulturer, blant annet ved at man kan ta med seg mat fra sitt eget land til lunsjbordet. – Vi vil også jobbe med personalgruppa vår, sånn at vi får verdens beste arbeidsplass, avslutter hun.

Bekkestua Boliger med Service har jobbet hardt og målrettet med arbeidsmiljø og medarbeiderskap. Innsatsen ble hedret med Arbeidsmiljøprisen 2015.

BÆRUM KOMMUNE

FOLK:

JOBBEN MIN:

Navn: Harald Hjelde Stilling: Direktør digitalisering og IT Arbeidssted: Kommunegården Sandvika Hvorfor valgte du yrket ditt?

Opprinnelig hadde jeg staket ut en vei som musiker. Jeg studerte ved Norges musikkhøgskole da jeg foretok en radikal kursendring og begynte med programmering og systemutvikling i Storebrand. Siden har jeg jobbet med alle sider av IT, både på kunde- og leve randørsiden.

Beskriv i korte trekk hva jobben din går ut på.

Jeg leder kommunens satsing på digitali sering og IT – ofte omtalt som «DigIT». Det innebærer ytterligere effektivisering og standardisering av våre IT-tjenester, og større grad av selvbetjening på nettet for innbyggere og næringsliv.

Hva liker du best og minst ved jobben?

Det jeg liker best er at jeg og over hundre kjempeflinke medarbeidere hjelper våre kolleger som leverer kommunale

8 | BÆRUM KOMMUNE

tjenester å bli litt mer effektive i dag enn i går. Med andre ord er det vi gjør viktig for folk. Det er ingenting jeg liker minst ved denne jobben, det er verdens mest interessante jobb!

DigIT kan bidra til at våre kolleger som leverer kommunale tjenester kan bli litt bedre i dag enn de var i går. Åpenhet, respekt og mot er viktige ingredienser i endringsprosesser.

Har du noen gang angret på yrkesvalget ditt?

Hvem fortjener ros i Bærum kommune?

Å jobbe med informasjonsteknologi i vår tid er så interessant og variert at du alltid finner en ny side om du føler det lugger litt. Heller ikke denne bransjen er fritatt for rutinemessig kjedsomme lighet av og til, men da er det alltid en beslektet side hvor jeg får brukt meg på en litt ny måte. Nei, jeg har aldri angret på det valget.

Hvorfor valgte du Bærum kommune som arbeidsgiver?

Jeg har vokst opp i Bærum, og selv om jeg for tiden ikke bor i kommunen, identifiserer jeg meg med hjembygda. Da jeg fikk tilbud om en så interessant jobb innen et tema som betyr mye for folk, var det et lett valg.

Hvordan etterlever du Bærum kommunes verdier åpenhet, respekt og mot i jobben din?

For meg handler det om hvordan vi i

De mange jeg har møtt som står på hver dag for å levere god kvalitet til innbyggere, næringsliv og kolleger. I et anstrengt tidsskjema og med begrenset økonomi finner de nye veier til å levere gode produkter og tjenester.

Hva gjør du når du kobler ut?

Fluefiske etter sjø-ørret eller med mine engelsksettere på jakt i fjellet.

Dette vet dere ikke om meg:

Jeg holder musikkinteressen ved like ved å spille gitar i bandet «Zappatime». Vi spiller kun musikk av Frank Zappa, og han har faktisk skrevet mye mer enn folk flest kjenner til. Blant annet blir han sitert på at «a mind is like a parachute – it doesnt work if its not open». Og akkurat det kan være nyttig å ha med seg når jeg skal forsøke samle trådene i vår digitale satsing.

NYTT ØKONOMISYSTEM:

Ove Myrvåg er glad for at det nye økonomi systemet snart skal tas i bruk og er takknemlig for den gode jobben som er gjort i prosjektet.

Nytt økonomisystem fra 1. januar 2016:

Dette må du vite om det nye økonomisystemet Jobber du med regnskap, budsjettering og økonomirapportering? Da vil du snart få stifte bekjentskap med det nye økonomisystemet. TEKST OG FOTO: ANNE-MARTE LIND

I løpet av vinteren rulles det ut et nytt økonomisystem i Bærum kommune. Dersom du bruker dagens økonomisystem, også kjent som BKØ, vil du være en av dem som skal bruke det nye økonomisystemet.

for hele kommunen. – Vi er nå i ferd med å høste fruktene av et enormt stykke arbeid som har pågått i mange år. Jeg er imponert over jobben som er gjort av alle de involverte i prosjektet. Prosjektet er meget takknemlige for det ansvaret som også ekspert superbrukerne tar, ved positivt å bidra med verdifull kompetanse. De er en viktig ressurs som sikrer en god leveranse for prosjektet, sier Økonomidirektør Ove Myrvåg. Ove er direktør for virksomhetsstyring og økonomi, og det nye økonomisystemet har en av sine styrker innenfor nettopp virksomhetsstyring. – Det nye systemet er fleksibelt og vil kunne gi oss bedre informasjon og dermed bidra til at kommunen har bedre grunnlag for å ta de gode beslutningene, sier han.

«Innføringen av et nytt økonomisystem vil gi Bærum kommune et fremtidsrettet verktøy for hele kommunen.»

God opplæring Allerede fra januar skal hele kommunens regn skapsoppgaver løses i det nye øko nomisystemet. Du vil få god opplæring før du får tilgang til det nye systemet, og opp læringen vil bli lagt så tett opp mot oppstart som mulig, hovedsakelig i januar og februar. Ekspertsuperbrukere har fått opplæring og deltar i disse dager i tester. Disse vil være viktige ressurspersoner og støtte når man tar i bruk det nye økonomisystemet.

– Moderne og brukerrettet Innføringen av et nytt økonomisystem vil gi Bærum kommune et fremtidsrettet verktøy

Spørsmål og svar om det nye økonomisystemet: • Når settes det i drift? Regnskap vil starte opp fra 1. januar 2016, økonomistyring med månedsrapportering starter i mars 2016. Budsjettering startet med pilot i november 2015 og implementeres i hele kommunen fra høsten 2016. • Hvem vil bruke systemet? Alle som jobber med regnskap, budsjettering og rapportering • Hvilke systemer vil det erstatte? Det nye økonomis systemet vil erstatte det nåværende økonomisystemet (BKØ) og underliggende systemer som LIS (Ledelsesinformasjonssystem) • Vil fakturasystemene i kommunen berøres? Nei, Factum (utgående faktura) og Basware (inngående faktura) vil brukes slik som i dag.

BÆRUM KOMMUNE

NAVN: Børge Tomter (45) STILLING: Barnevernsjef Bosted: Eiksmarka Utdannelse: Barnevernspedagog med videreutdanning i ledelse

– Trygghet og utdanning er det viktigste for – En god barndom handler om trygghet, sier barnevernsjef Børge Tomter. – Det handler om å få den omsorgen og støtten man trenger for å utvikle seg. Tekst og foto: Ragnhild I. Hoem

Bærums nye barnevernsjef har bred erfaring fra ulike deler av barnevernet. Etter at han tok utdannelse som barnevernspedagog i Trondheim på slutten av 90-tallet, har han jobbet ved Barnevernvakten i Asker og Bærum, vært barnevernsjef på Nøtterøy, seksjonssjef i barne- og familieetaten region Sør, fagteamleder for barnevernet i Tønsberg 10 | BÆRUM KOMMUNE

og seksjonssjef i Barne-, ungdoms- og fami liedirektoratet – før han kom tilbake til Bærum 1. oktober i år. – Jeg har jobbet med barnevern hele veien, forteller Børge. – Det er en blanding av tilfeldigheter og idealisme som gjorde at det ble slik, legger han til. – Etter videregående jobbet jeg på en skole med barn med ulike vansker. Der fant jeg ut at jeg ville ha en jobb som ikke bare ga lønn, men hvor jeg også kunne bidra til at noen får et bedre liv. Lillehammer – Bodø Selv vokste han opp på Lillehammer, hvor han bodde fram til familien flyttet til Bodø da Børge var 15 år. Han var yngst av fem søsken – og alltid minst. – Men det var en trygg og god barndom i en stor familie, sier Børge. – I dag er vi spredt over hele landet,

og alle snakker ulike dialekter, legger han til med et smil. Hva skal til for å ha en god barndom? – Trygghet, svarer Børge raskt. – Trygghet og gode voksenpersoner, et godt nærmiljø, gode skoler og barnehager – det er de viktigste elementene i en god barndom. Det handler om å få den omsorgen og støtten man trenger for å utvikle seg. En sammensatt kommune Bærum er en kommune der de fleste har en trygg og god oppvekst. Utdannings- og inntektsnivået er over gjennomsnittet, det er gode levekår. Færre har kontakt med barnevernet enn i andre kommuner. – Samtidig må vi aldri glemme at Bærum er sammensatt. Også her er det barnefattigdom – og mange av problemene som kjennetegner store byer

profilen: akutte sakene der det kan være snakk om omsorgsovertakelse. Hjelp fra barnever net kan være så mye, understreker Børge. – Å melde sammen med foreldrene er ofte det beste, hvis det er mulig. Da kan man få satt inn gode tiltak tidlig. Mange kan få hjelp til å greie seg på egenhånd igjen, sier Børge. – Både privatpersoner og de som jobber med barn kan ta kontakt med oss for å drøfte en sak anonymt, og få råd og veiledning om hva man bør gjøre og hvordan man kan gå videre. Det er aldri lett å melde en sak til barnevernet, legger han til. – At vi får til et godt samarbeid mellom de ulike tjenestene som jobber med barn og unge er avgjørende for å fange opp og gi hjelp til dem som trenger det.

barna

det gjelder lekser. Det å styrke foreldrenes evne til å følge opp er svært viktig og krever et godt samarbeid mellom skole og hjem.

Stort behov for fosterhjem Barnevernet har også ansvaret for å finne et sted å bo og noen til å følge opp de min dreårige flyktningene som skal bosettes i kommunen. Den økte flyktningestrømmen er derfor en stor utfordring fremover. – Å ta vare på enslige mindreårige er en krevende oppgave, det er klart. Både når det gjelder å finne et sted å bo, og noen til å følge opp, sier Børge. Han er imidlertid optimistisk. – På Krafttaket for flyktninger i oktober viste bæringene at de ønsker å bidra, og mange meldte seg blant annet som fosterhjem eller støttefamilier for Barn må stilles mindreårige flykt «Vi må ha for ninger. Likevel er krav til på ventninger til barna behovet så uendelig stort, understreker skolen på skolen selv om – En annen Børge. Han håper svært viktig engasjementet varer. de har utfordringer oppgave er å sørge – At flyktningene blir hjemme» for at barn som får del av et nærmiljø hjelp fra barnever og et felleskap er net også får en god viktig. Trygghet og skolegang. Frafallsprosenten blant barne utdanning – det er det viktigste vi kan sørge vernsbarn i videregående skole er nærmere for at alle barn får. 70 prosent, mot 30 prosent blant andre unge, forteller Børge. – Vi må ha forventninger til hvordan barna gjør det på skolen, og ikke Vil du drøfte en sak anonymt tenke at problemene hjemme må løses før eller har du en sak du vil melde man begynner å stille krav i klasserommet, til barnevernet? Ta kontakt på understreker han. – Skolen krever i dag mye tlf 67 50 68 00 oppfølgning fra foreldrene, blant annet når

finner vi også i vår kommune. Fordi det er gode levekår er det naturlig at det er færre som har kontakt med oss. Likevel har vi nok kontakt med for få, hvis vi sammenlikner oss med kommuner med tilsvarende levekår, forteller Børge. – Det er bekymringsfullt hvis det er barn der ute som ikke får hjelp. Samarbeid med barnehager og skoler viktig En årsak til at barnevernet i Bærum har kontakt med færre, kan være at det er færre som melder inn. Børge er svært opptatt av å samarbeide godt med barnehager og skoler for å skape en god meldekul tur. – Offentlig ansatte som jobber med barn har meldeplikt og må melde til bar nevernet dersom de ser at et barn har det vondt og burde få hjelp. Å gi en melding til barnevernet handler ikke bare om de

SAMARBEID VIKTIG: – Tett samarbeid mellom de ulike tjenestene som jobber med barn og unge er avgjørende for å kunne hjelpe dem som trenger det, sier barnevernsjef Børge Tomter. Her er barnevernet på skolebesøk for å gjøre seg kjent for barna, og for å styrke samarbeidet mellom barnevern og skole. BÆRUM KOMMUNE

| 11

SMÅTT OG STORT:

Julen i vårt land og «grannlandet» Anci Odhelius er opprinnelig svensk, men flyttet til Norge for 35 år siden. Barndommens jul i Sverige er noe annerledes enn den norske juletradisjonen.

Læring i arbeidslivet – vil dere ta imot elever? Tekst og foto: Ragnhild Hoem

– Det blir spennende å se hvordan det er i de voksnes verden og hvordan det er på en jobb, sier niendeklassingene Jennifer, Natali, Morten og Daniel fra Belset skole. Til våren skal de besøke en arbeidsplass i Bærum i fire dager gjennom prosjektet «Læring i arbeidsli vet». Prosjektet er et samarbeid mellom Bærum Næringsråd og kommunen. Målet er å gi elevene et lite innblikk

i arbeidslivet, og dermed bedre for utsetninger for å ta gode utdanningsog yrkesvalg. Det er behov for alle typer arbeidsplasser og tilbud til elevene, både private og kommunale. Vil ditt tjenestested ta imot elever? Kontakt Espen Bakke på epost: espen. bakke@baerum.kommune.no eller tlf. 930 43 964. Private bedrifter som vil ta imot elever kan kontakte Bærum Næringsråd på epost: post@bn.no eller tlf. 905 25 211.

Rådmannen inviterer i 2016 alle medarbeidere til å delta i korte e-læringsleksjoner i etikk. Leksjonene tar opp viktige tema fra etisk standard og skal bidra til samtaler på tjenestestedene. 12 | BÆRUM KOMMUNE

Tekst og foto: Martin Lindheim

– Jeg kommer opprinnelig fra Stockholm og mannen min er fra Vestlandet. Det første som slo meg var hvor ulik den vestlandske julemattradisjonen var fra den svenske. Jeg var vant til det svenske «smørgåsbordet» med mange retter på, forteller hun. Anci og mannen hennes flyttet etter hvert fra Vestlandet til Østlandet. – Det beste med julefeiringen i Norge er den hyggelige og fine stemningen i adventstida og på julaften. Kulinariske opplevelser Anci har en liten anekdote fra julemid dagene på Vestlandet. – Jeg husker at vi pleide å ha røkt pinnekjøtt og kålrabistappe på julebordet. Så da mor ringte fra Sverige reagerte hun på at vi kunne ha kålrabistappe på «smørgåsbordet», noe vi oppfatter som hverdagsmat i Sverige. Fra barndommens Sverige har hun også noe å fortelle. – Etter julaften brukte vi en hel dag på å ta ned juletreet, såkalt «julgranplundring», som er tradisjon i Sverige. Da fikk barna godteri, og man stelte til kalas. Tradisjonene forandrer seg Men også tradisjoner forandrer seg. Julen i Norge og Sverige er ikke den samme som for et par tiår siden. – Nå har jo TV og Internett ført til at man blir påvirket av andre land, som f.eks. Sverige. St. Luciafei ringen var opprinnelig svensk tradisjon, mens nå har Norge fulgt etter, avslutter hun.

Kvalitetsmerke til Storøyodden I Kommunestyret 18. november fikk ordfører Lisbeth Hammer Krog overlevert diplomet og beviset på at Storøyodden friluftsområde nå har kvalitetsmerket innenfor grønne områder; Nordic Green Space Award (NGSA).

Sandvika pyntes til jul! Rådhusbrua lyser opp i vintermørket og skapet god stemning i byen.

Øker sikkerheten i Sandvika

Velferdsteknologi skaper trygghet Konferansen «Aktiv hverdag med velferdsteknologi» engasjerte over 160 personer fra frivillige organisasjoner, leverandører og Asker og Bærum kommune. Målsettingen var å se på hvordan man best mulig kan lære av hverandre. Velferdsteknologi kan skape trygghet, større deltakelse i friluftsliv og aktiviteter og en aktiv hverdag for folk flest.

En sikkerhetskartlegging av kommunens bygg i Sandvika er gjennomført. I hovedsak gjelder dette Kommunegården, Rådhuset og Brambanigården. Nye sikkerhetsforskrifter er delvis trådt i kraft i Rådhuset, der besøkende må registrere seg og hentes av den de skal besøke. Alle ansatte i Rådhuset må ha med nøkkelkort for å komme inn. Det skal utstedes idkort til alle i disse tre bygningene, disse id-kortene skal brukes som nøkkelkort og skal også senere kunne programmeres til å brukes som betaling i kantinen og til utskrifter på skrivere. Det nye sikkerhetsforskriftene vil starte for fullt på nyåret, når systemet er oppe og går. Årsaken til at sikkerheten økes er trygghet for de ansatte, for at ikke fortrolige dokumenter skal komme i feil hender, sikre tilgjengelige datasystemer samt verdisaker i form av pc, skrivere og annet utstyr. BÆRUM KOMMUNE

| 13

BÆRUM I FREMTIDEN:

Kommunereform:

– Nå starter involveri Bærum kommune er godt i gang med å finne ut hvordan kommunen skal se ut i fremtiden – sammen eller alene. Nå starter involveringsfasen. Tekst: Anne-Marte Lind

– Nå starter prosessen med å involvere medarbeidere og innbyggere. Vi har fått kunnskapsgrunnlaget og de politiske føringene. Det er nå det virkelige arbeidet begynner, sier Rådmann Erik Kjeldstadli.

Dette bør du vite om kommunereformen: Sammen eller alene? Bærums folkevalgte skal nå vurdere om kommunen bør snakke med andre kommuner om en sammenslåing, eller om kommunen står best alene. Rådmannen har lagt frem en politisk sak som skal behandles i desember. Målet er å finne ut hvordan man kan løse fremtidens utfordringer på best mulig måte, og hva som vil være konsekvensene av de ulike alternativene.

Hvordan mener fagforeningene at medarbeiderne best bør involveres i kommune reformarbeidet?

14 | BÆRUM KOMMUNE

Fordeler og ulemper med sammenslåing Tjenester Kommunen må se nøye på hvilke konsekvenser det vil få for innbyggertjenestene å slå seg sammen eller å stå alene. Blir det bedre eller dårligere tjenester? Hva vil lønne seg økonomisk? En større region Det må også vurderes hvilke fordeler man kan få ved å samarbeide om arealbruk og transportutfordringer, og sammenhengen mellom disse, dersom man er en del av en større kommune. Blir det lettere å få gjennomslag hos nasjonale myndigheter når man er større? Vil man oppnå fordeler med å planlegge veier og kollektivtransport uavhengig av dagens kommunegrenser? Lokaldemokrati Vil de lokale folkevalgte få større myndighet i spørsmål som angår innbyggernes hverdag? Vil en ny og større kommune øke den opplevde avstanden mellom innbyggerne og de folkevalgte?

Else Steenberg Barth, Hovedtillitsvalgt Delta/ Fellestillitsvalgt YS i Bærum Temaet er tatt opp med de hovedtillitsvalgte i rådmannens medbestemmelsesmøte og i felles informasjonsmøter med flere kommuner. Hvis det blir sammenslåing, er det naturlig at det vil kunne medføre en viss overtallighet. Det blir god tid til å planlegge en god prosess. Det må legges til grunn felles personalpolitiske retningslinjer.

Nye oppgaver Hvilke nye oppgaver vil en ny og større kommune kunne overta? Videregående opplæring, kollektivtransport og veier kan være aktuelle å overta fra fylkeskommunen, mens psykiatri (DPS), rusbehandling og barnevern er oppgaver som kan overføres fra staten.

Hvem er det aktuelt å slå seg sammen med? Dersom det blir aktuelt med en sammenslåing, er Asker og eventuelle andre kommuner mest aktuelle for Bærum.

Hvordan kan jeg si min mening? Medarbeidernes innspill er viktige for kommunen. Bærums medarbeidere vil bli involvert når det er kommet konkrete forslag til sammenslåing. Dette vil skje i løpet av vinteren 2016.

Bjørn M. Johnsen, Leder i Fagforbundet Bærum Åpenhet om prosessen er svært viktig. De ansatte må vite hva som foregår. Det har ikke vært mye informasjon frem til nå. En kommunesammenslåing vil ha stor innvirkning på de ansattes arbeidssituasjon. Jeg har derfor tatt et initiativ for å samle alle HTV i de aktuelle kommunene til samordningsmøter. Samtaler på politisk nivå bør også i størst mulig grad foregå i åpenhet. Da vil vi unngå rykter og misforståelser.

NAVN:

ingen!

Hvorfor er det kommunereform på gang? Regjeringen har bestemt at alle kommunene i Norge skal vurdere hvilke fordeler og ulemper det vil medføre å slå seg sammen med én eller flere nabokommuner.

Målene med reformen: • Gode og likeverdige tjenester • Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling • Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner • Styrket lokaldemokrati

Bærum i endring Bærum vokser, og med veksten følger både utfordringer og muligheter. Kommunen må endre seg for å kunne møte de utfordringene som kommer, uansett om det skulle bli aktuelt med en sammenslåing eller ikke.

Lena Jahr, leder Unio Bærum Unio mener det er sentralt at prosessen rundt kommunereformen må være så åpen og god som mulig. I Bærum har organisasjonene ikke vært delaktig i prosessen, kun fått informasjon. Det er ingen tvil om at en eventuell sammenslåing vil få konsekvenser for de ansatte, det er derfor beklagelig med manglende deltakelse til nå. Etter hva vi forstår har dette vært annerledes i andre kommuner. De politiske partiene burde også være tydelige i sine synspunkter før valget 2015.

SIDEN SIST: Christian Strandnæs er ansatt som veisjef i Bærum kommune og begynner i jobben i disse dager. Han kommer fra stillingen som linjeleder i National Oilwell Varco, med personalansvar for ansatte både i Oslo og Lisboa i Portugal. Kommunalsjef for grunnskole, Øyvind M Wee, går over i stilling som spesialrådgiver i Rådmannens stab. Siv Herikstad vil fortsette som konstituert i stillingen frem til ny kommunalsjef er ansatt. Fra 1. oktober har Tone Halvorsen vært ny formannskapssekretær. Bisittersekretær i kommunestyret er Borgny Danielsen. Tidligere formannskapssekretær Randi Lie har vært ansatt i Bærum kommune siden 1979, de siste 26 år som formannskapssekretær. Nå fortsetter hun med andre oppgaver ved Politisk sekretariat. Børge Tomter er ny barnevernsjef i Bærum kommune fra 1. oktober. Tomter

har bred erfaring fra barnevernsfeltet, blant annet Barne-, ungdoms- og famileetaten (Bufetat) og som barnevernsleder i Nøtterøy kommune. Tomter har tidligere jobbet i Bærum som barnevernskonsulent. Elisabeth Solheim Wiese er ansatt som rektor ved Haslum skole. Hun kommer fra stillingen som avdelingsleder ved samme skole. Morten Rondan er ansatt som rektor ved Bekkestua ungdomsskole. Han kommer fra stillingen som avdelingsleder ved Østerås skole og begynte i jobben som rektor ved Bekkestua 1. oktober Grete Syrdal er seksjonsleder helse i Helse og sosial og begynte i stillingen 5. oktober. Hun kommer fra stilling som seksjonsleder i Oslo universitetssykehus HF. Der har hun jobbet i 20 år, de siste 15 som leder.

jubilanter: 50 ÅR JANUAR Marianne Aspelin Berntzen 04 Juan Carlos Gomez Herrera 09 Ingrid Søfteland Gudim 10 Bente Solberg 11 Nahideh Afshar 12 Elisabeth Solheim Wiese 13 Jo Rønnevig 18 Tone Skori 18 Torhild Nina Kjelsås 19 Hilde Høydahl Ohme 21 Anne Kjersti Jacobsen 22 Birgit Raknes 25 Åshild Gikling Godheim 26 Fredrik Jergmar 27 Arne Mæhlum 29

Astrid Nogva 13 Ole-Fredrik Melleby 14 Sverre Jarl Andbo 15 Karin Lexell 15 Siri Klemetzen Norum 17 Gulsum Vurucu 18 Kristine Hjellup Horne 19 Eva Nakland 19 Sylvi Seter 19 Thor Morten Westerby 19 Vibeke Bruu Dahl 21 Marta Kunkeová 22 Camilla Meyer Sollerud 23 Abdul Hadie 24 Ragnhild Løvdal Tellefsen 29 Naser Yazdanparast 31

60 ÅR

FEBRUAR Marit Rugnes Gjessvåg 05 Tone Erikstad 08 Miriam Moradi 10 Marianne Fahre Hergot 13 Berith Aronsen 14 Annika Gustavsson 17 Elisabeth Arntsen 20 Eli Fosse 21 Jamila Olsen 21 Hilde Riisnæs Husby 26 Gjermund Kværnstuen 26

JANUAR Anne Vigdis Aanonsen 02 Julianne Voldset 04 Lars Tjensvoll 07 Sølvi Rise 11 Kjersti Berg Hanssen 14 Anne Lise Schie 15 Britt Elin Kristiansen 17 Synnøve Lie Svendsen 18 Trond Levanger 21 Tom Børsum 23

MARS Anne Marie Lundemo Gärtner 05 Dag Finstad 06 Edel Pauline Moen 07 Vibeke Kathrine Sveen 07 Are Bjørn Kogstad 09 Ann-Kristin Kogstad 10 Rannveig Nielsen Hallingstad 12 Line Høsfloth 12

FEBRUAR Birte Kristin Solheim 02 Egil Aksnes 08 Asle Freberg 08 Anny Knudsen 08 Harald Christian Mjelva 08 Lisbeth Stand 10 Anders Gundhus 14 Øivind Martinsen 15 Gunvor Erdal 16

Elisabeth Berger 16 Lisbeth Sundbye Fagerlid 19 Gunnlaug Kleppe 19 Torill Frantzen Skare 19 Hanne Stine Johansen 20 Birgit Öberg 20 Nils Horvei 21 Guri Solveig Stensen 23 Torunn Olsen Røv 21 Berit Solvår Sletten 27 Erik Guneriussen 28 MARS Shukrije Bunjaku 01 Anne Grethe Øyen 02 Kjersti Eng 03 Fatemeh Panijwani 03 Svanhild Alvestad 04 Elisabeth Hestø 04 Anne Grethe Holmen 05 Ole Kristian Sørensen 06 Anne Mari Rasmussen 07 Suthakaran Thanikasalam 07 Mette Fjelstad 09 Hanne Marit Skille 09 Randi Solem Bjerkedal 10 Brita Holmen 10 Anne Katrine Torgersen 12 Mimi Sund 13 Kirsten Mathea Sæther Engebretsen 15 Marianne Sandbu 15 Trine Lise Lindgaard Hilton 19 Hanne Judith Bekkelund 22 Line Cathrine Miller 22 Gjertrud Lødøen 23 Marit Beyer Fjeld 24 Jenny Hendseth 26 Eva Marnor 26 Mona Lilleby 29 Bror Guldberg 31 Hege Sølvesen 31

BÆRUM KOMMUNE

| 15

Bærumsamfunnet skal ta imot mange flyktninger I integreringsarbeidet er det behov for: • Praksisplasser - som gir arbeidstrening • B oliger – hybelleiligheter eller hus til utleie • B esøks- eller fosterhjem for enslige mindreårige flyktninger • Frivillige

Vil du vite mer, les på baerum.kommune.no/flyktning Kan du hjelpe? Send en mail til flyktning@baerum.kommune.no