BARE:BÆRUM 1 2014

Bare Bærum Avisen for ansatte i bærum kommune

SKRÅBLIKK:

Avvik fra statistikken Side 4

I SØKELYSET:

Sandvika – målet er liv i gatene Side 13

PROFILEN:

Bovild Tjønn

Side 16-17

TEMA:

Kunnskapssenteret i Sandvika

1:2014

side 3:

Bare Bærum Internmagasin for ansatte i Bærum kommune Nr 1 – 2014 – 5. årgang

I Sandvika får vi samfunnet nærmere oss, ved at vi for eksempel lettere kan ta i bruk biblioteket, kommunegården, med mer. Det nye senteret vil gjøre at vi får et nytt bybilde, med mye større mangfold.

sagt om bærum:

Bærums månelanding Kunnskapsbyen Sandvika – smak litt på det.

Du må nemlig venne deg til det. I dag er det en byggeplass, men til høsten begynner spente heltids- og deltidsstudenter på det nye Kunnskapssenteret. La oss som bor og jobber her, gjøre det attraktivt å være student i Sandvika.

Gro Sværen Skansen, tjenesteleder for Voksenopplæringssenteret

Innhold: 1:2014

Temaet denne gangen er nemlig Kunnskapssenteret – i alle dets fasetter. Hvor studentene skal være, hvem andre som flytter inn i senteret, hvem som får nytte av det og – ikke minst – hvordan blir det seende ut.

Kunnskapssenteret er Bærum kommunes Månelanding 2014.

Bli med på festen.

redaksjonen Utgiver: Bærum kommune, Informasjonsenheten 1304 SANDVIKA ANSVARLIG REDAKTØR: Kommunikasjonssjef Lisa Bang REDAKTØR Vigdis Bjørkøy vigdis.bjorkoy@baerum.kommune.no Tlf. 67 50 38 62 JOURNALIST: Mario Torres mario.torres@baerum.kommune.no Tlf. 67 50 38 11 JOURNALIST: Frøydis Rørvik froydis.rorvik@baerum.kommune.no Tlf. 67 50 38 58 JOURNALIST: Marius Morstøl Jenssen Marius.jenssen@baerum.kommune.no Tlf. 67 50 38 55

Forsidefoto: Sykepleier Mari SverdrupThygeson (30) fra Bærums Verk poserer foran byggeområdet der Kunnskapssenteret bygges. Hun jobbet tre år på Bærum sykehus, men har siden januar jobbet på Dønski bo- og behandlingssenter. Foto: Marius Morstøl Jenssen Opplag: 4100 Neste utgave: 4. juni 2014 Frist for ideer/stoff: 23. april 2014 Grafisk utforming: Millimeter Press Trykk: Senter Grafisk

2 | BÆRUM KOMMUNE

Side 16

Side 7

n SAGT OM BÆRUM • Leder • Sagt om Bærum • Smånytt siden sist Side 3

n FOLK • Hva gjør egentlig «Miljø – og plangjennomføring»? Redder verden?

Side 6

n SKRÅBLIKK Side 4

n BILDEREPORTASJE • En gråværsdag i Sandvika sentrum øst Side 7

n JOBBEN MIN • Møt Stine White – fysioterapeut i kommunen Side 5

n TEMA KUNNSKAPSSENTERET Side 8 - 14

Side 10 n SØKELYSET • Sandvika – planfolkenes «våte» drøm Side 15 n PROFILEN: BOVILD TJØNN Side 16 - 17 n AKTUELT Side 18 - 19 n BAKSIDEN • Invitasjon til Kunnskapssenteret

APRIL Rita Kyseth Heiestad 05 Trine Tvedt 08 Gro Elen Gjersøyen 09 Fatuma Mohamed Jama 10 Janne Haug 11 Dag Christopher Aarestrup 12 Staale Venstad 13 Ztja Loki 14 Lisbeth Slettum 14 Anne Britt Halvorsen 15 Rita Hanne Kristensen 15 Robert Rolf Yates 16 Rita Danese 20 Wenche Johnsen 21 Kirsten Moe Aarø 21 Trine Pernille Hansen 25 Anette Bondeson 27 Ragnhild Soløy Tjeldflåt 27 Lisbeth Pedersen 29 Torunn Mæland 30

Kantine i Kommunegården

Noe for enhver smak!

– Vi tar sikte på å ha et kantinetilbud på plass før sommerferien.

Det er Bærum kommunale arbeidssenter som skal drifte tilbudet, sier HR-direktør Gunvor Erdal.

Nyt våren!

Det vil også kunne bli et sambruk med et brukerdrevet seniorsenter.

– Det skal bli et fullverdig tilbud med både varmretter, salat og brødmat til en akseptabel pris, sier Erdal.

Vigdis Bjørkøy redaktør

SIDEN SIST:

JUBILANTER: 50 ÅR

Ellers har vi som vanlig mye på menyen: - en iransk lærer som introduserer sine elever for den iranske nasjonalsporten - portrett av kvinnen som disponerer brorparten av kommunens budsjett - et skråblikk om statistikk - jubilanter – som fyller 50 og 60 den nærmeste tiden Og dessuten sitter det fire mennesker i kommunen og gjør forsøk på å redde verden.

MAI Marit C L Ramstad 01 Inger-Line Le Divenah 02 Engel-Marie Theisen 02 Anne-Kristine Tischendorf 02 Majda Aincic 03 Ako Modiri 06 Cecilie Yue Cao 07 Trine Johnsen 07 Ellen Elisabeth Thurmer Kofstad 07 Tone Schaatun 08 Hilde Jørgensen Harbo 09 Iwona Ewa Kristiansen 10 Åshild Vigdal Gjone 11 Signe Digernes Holmboe 11 Ann Karine Rustad 11 Lill-Ann Nyrønning Hølleland 17 Ingvild Tandberg 17 Mariola Krzeczkowska 19 Eivind Gärtner 21 Marianne Iversen 21 Hanne Beate Schøll 21 Aghdas Abazari 22 Kourosh Kholardi 25 May Britt Farmen Holt 28

60 ÅR

APRIL Svein Erik Gjestvang 01 Trine Lise Krogh Hall 01 Anne Birte Haanes 01 Liv Rye Imislund 01 Ole Jacob Høyer-Jonassen 02 Hanne Holmen 04 Liv Klevstrand 04 Anne Synnøve Bakken 07 Helma Hansen 09 Karin Beate Børresen 13 Ingrid M Mørkedal 13 Karin Anita Syverstad 13 Tove Hamborg 16 Britt Eli Knutsen 16 Linda Borge 21 Hilde Torp 21 Solveig Mølbach Skjøthaug 26 Gerd Stoltz Vernegg 26 Shahnaz Shekar 29 Tove Slettheim 29 Birger Auke 30 Anne Løkken Gjerding 30

MAI Rolf Gerhard Richardsen Pilestrand 03 Ane Hauge 04 Elsabeth Andersen 05 Wera Riise 05 Kate Melsæther Løken 06 Tove Myrvang 06 Inger Helen Nilsen 07 Anthony John Parkins 08 Bente Sund 09 Tove Andersen 10 Bjørg Stowner 11 Anne Liang 12 Flores Adriana F Aguila 21 Anne Marie Hildershavn 23 Gerd O Krekvik Kangas 28 Eli Kjesbu 28 Norun Synnøve Mortensen 30

n Det skjer mye i kommunens ledelse denne våren.

Kommunalsjef for plan og miljø, Arthur Wøhni, er nå blitt kommunaldirektør for samfunnsutvikling. Han skal fortsatt ha ansvar for plan- og miljø. n Kristin Nilsen, tjenesteleder for Helsetjenester for barn og unge, går inn i stillingen som kommunalsjef for Helse og

sosial. Trine Bakkeli slutter i Bærum kommune for å begynne som divisjonsdirektør i Blåkors. n Merethe Dybfest Holst går inn som tjenesteleder for Helsetjenester for barn og unge, etter Kristin Nilsen.

Hun kommer fra Barnevernet.

n Konstituert eiendomssjef Kristine Hjellerup Horne er ansatt som eiendomsdirektør i Bærum kommune.

Hun har vært utbyggingssjef i Eiendom siden 2008. n Kristin Weidemann Wieland er ansatt i stillingen som kommunaldirektør for organisasjon og utvikling.

Hun kommer nå fra stillingen som vise-administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF.

n Eva Waaler startet 1. februar som komunaldirektør for velferd.

Hun kom fra stillingen som assisterende bydelsdirektør i bydel Alna.

n Fra 1. januar bytter Formannskapskontoret navn til Politisk sekretariat. Politisk sekretariat dekker sekretariatsfunksjonene for folkevalgte organer samt forbereder og gjennomfører valg.

BÆRUM KOMMUNE

|3

SKRÅBLIKK:

FOLK:

Avviket fra normalen

Tekst og foto : mario torres

JOBBEN MIN: Navn: Stine White Jobb: Fysioterapeut i Bærum kommune Arbeidssted: Bærum

Har du angret på yrkesvalget noen gang?

– Nei, jeg har aldri angret på yrkesvalget mitt!

Hvorfor valgte du yrket ditt?

– Jeg liker å jobbe med mennesker og fysisk aktivitet. Jeg jobbet i hjemmesykepleien og var personlig assistent, men etter hvert ville jeg prøve en annen vinkel.

Hva liker du best og minst ved jobben?

– Det beste er når jeg får til lagarbeid mellom meg og pasienten. Det jeg liker minst, er begrensningene. Det er ikke alltid du får jobbet ferdig med en pasient, siden folk skal videre i et behandlingsforløp. Noen ganger er det tiltak som avsluttes, og da vet du ikke hvordan det vil gå med pasienten videre.

Kirsten Viga Skretting er 26 år og jobber som rådgiver i Utviklingsenheten. Barnerumpe i kommunesammenheng. Ferdig utdannet samfunnsøkonom våren 2013. Har nå gjeld til opp etter ørene. Nysgjerrig, naiv og (altfor) ærlig.

Statistikk er nyttige greier.

Man samler inn en haug med informasjon og bruker den til flotte ting som å beregne gjennomsnitt, median og spredning. Resultatet fra dette brukes ofte til å definere normalen. For hva er vel ikke bedre enn å få full oversikt over hva som er normalt for så å konkludere med at man selv passer inn i normalen.

Problemet oppstår når man plutselig er avviket fra normalen. Eller riktigere sagt, på feil side av gjennomsnittet. Enda verre er det å være ekstremverdien som befinner seg 4 | BÆRUM KOMMUNE

ytterst i spredningsdiagrammet og klamrer seg fast til kanten. De som ofte blir kuttet ut for å gjøre statistikken mer nøyaktig (å joda, vi statistikere vi kan jukse vi også).

Hvorvidt man kan klassifiseres som et avvik i samfunnet handler ofte om man ligger over eller under gjennomsnittet. Hvis du googler gjennomsnittlig BH-størrelse for norske kvinner forteller første treff at vi ligger på en god D-cup. Det er mildt sagt deprimerende for en A-cup å lese. Gjennomsnittet?! Her er det noen silikonpupper som drar opp betraktelig. Ut fra dette kunne man gjerne tolke det dithen at det lønner seg å ligge over gjennomsnittet. Dessverre er det ikke sånn. For når midjemålet når størrelse elefant og gjennomsnittlig midjemål er langt lavere, ender man nok en gang opp som avviket. Man kan bli forvirret av mindre.

Det er ikke bare puppemål og midjer som gir grunn til bekymring. Som statistiker kan man bli nevrotisk av så mangt. Jeg snubler over den ene statistikken etter den andre

som forteller meg hvordan ting egentlig er.

Dette får konsekvenser. Jeg har for eksempel helt sluttet å kjøre bil, og foretrekker heller å fly helikopter fram og tilbake til jobb, da sannsynligheten for å dø i helikopter er langt lavere enn i bil. Følgelig blir lønningen spist opp av helikopterturer. Jeg har derfor sett meg nødt til å flytte inn i en sliten container øst i Oslo by. Her er forventet levealder mye lavere enn vest i Oslo, og dette gjør meg nokså bekymret. På toppen av det hele bekymrer jeg meg for at jeg er bekymret, da statistikk viser at sannsynligheten for psykiske plager og lidelser er høyere om man bekymrer seg i hverdagen. I tillegg er det vinter, høysesong for vinterdepresjon.

Bekymringsverdig.

Livet som nevrotisk statistiker er ikke lett.

Heldigvis har noen sagt at statistikk er én stor løgn bestående av flere små sannheter.

Det var det jeg visste, den D-Cup’en må du lenger ut på landet med.

Hvordan kobler du ut?

– Da går jeg på ski, trener eller er sammen med familien. Jeg er småbarnsmamma, så det tar også mye av tiden.

Hvorfor valgte du Bærum kommune som arbeidsgiver?

– Jeg trengte nye utfordringer, og jeg bor i Bærum. Det har med nærheten å gjøre. Jeg vil også nevne at jeg kom fra privat praksis, men ville jobbe i et større system.

Hva skal til for å rekruttere og beholde ansatte i Bærum kommune?

– Kommunen kan bli flinkere til å markedsføre seg. Det er spennende arbeidsplasser her, og du får jobbe med mange spennende prosjekter. For at de skal bli værende, bør man sørge for

at folk får muligheten til å utvikle seg.

Det er viktig å kunne tilby faglig påfyll.

Hvem fortjener ros i Bærum kommune?

– Skolene i Bærum kommune, særlig barneskolene gjør en kjempejobb med å inkludere barn med funksjonshemming. Jeg vil også gi ros til de som jobber på seniorsentrene, både de frivillige og kommunalt ansatte.

Ønsker dere kunst?

Om tjenestestedet ditt har behov for kunst på kontorer eller fellesarealer, er det mulig å se igjennom kunstlageret i Kommunegården. Ta kontakt med kunst- og kulturkonsulent Ina Skarpodde på ina. skarpodde@baerum.kommune. no eller 67 50 37 34/ 95 27 52 82. Tjenestestedet har ansvaret for kunsten. Det gjennomføres årlige registreringer som tjenestestedet forplikter å gi tilbakemeldinger på. Les mer om Bærum kommunes kunstsamling og se billedarkiv fra samlingen på www.baerum.kommune.no/ kunst Tekst : Marius M. Jenssen

TA VARE PÅ KUNSTEN: Dette maleriet av Gunnar S. Gunnersen henger på en vegg i et pauserom.

Tjenestesteder kan kontakte Ina E. Skarpodde (på bildet) hvis de ønsker på veggen.

FOTO: MARIUS MORSTØL JENSSEN

BÆRUM KOMMUNE

|5

FOLK:

FOLK:

Redder verden fra et hjørne av Bærum

ENQUETE

På jakt etter «utposter» i kommunens mangeslungne enheter og avdelinger, fant vi en adresse som gjorde oss nysgjerrige. Adressen var Miljø- og plangjennomføring. En telefon til reguleringssjef Kjell Seberg ga følgende svar: - Det sitter tre kvinner og en mann i Bærum kommune som har som oppgave å redde verden. tEKST: vIGDIS bJØRKØY

Fantastisk – Kommunen prøver å redde verden, og så vet vi ikke om det?

Hva gjør disse miljøoperatørene egentlig?

Kom frem i lyset!

Arthur Wøhni, kommunaldirektør for samfunnsutviling sier det på denne måten: – Når det lages planer er det to ting som er viktige: lage planene og gjennomføre dem. Det siste er vi for dårlige på.

Avdelingen Miljø- og plangjennomføring er rigget tilfor at planene skal gjennomføres. I tillegg skal avdelingen koordinere komunens miljøtiltak.

Ingvild Tandberg Miljørådgiver

Jeg jobber hovedsakelig med EU’s vanndirektiv for tiden: Innføring av direktivet i Norge innebærer at Bærum kommune skal iverksette en rekke tiltak for å oppnå direktivets krav om vannkvalitet i bekker, elver og innsjøer innen 2021.

I tillegg miljøsertifiserer jeg de tjenestestedene i kommunen som ønsker å ha et bevis på at de tar miljøansvar i arbeidet sitt. Jeg har også ansvaret for å følge opp på (ytre) miljø i plan og byggesak, det vil si stille krav til utbyggere om å ivareta miljø i byggeprosjektene. I det siste har Breeam-sertifisering på Hamang vært et viktig prosjekt. Og til sist; Jeg jobber også med å få til en bysykkelløsning på Fornebu.

Berit Viig Miljøvernkonsulent Jeg kan dessverre ikke love å redde verden, jeg konsentrerer miljøinnsat-

6 | BÆRUM KOMMUNE

sen lokalt. Jeg arbeider primært med kommunens energiog klimaplan som ble vedtatt i kommunestyret 30. oktober 2013. Planen er tilgjengelig på kommunens nettsider: www.baerum. kommune.no/Organisasjonen/Plan-ogmiljo/Miljo/Klimapanelet/.

Energi- og klimaplanen har som mål å redusere Bærums klimagassutslipp med 20 prosent med 2008 som referanseår. I planen er klimatiltak spesifisert for kommunens forskjellige virksomheter. Bærum kommune samarbeider med næringslivet i kommunen om energi- og klimatiltak gjennom satsing på SmartCity Bærum.

slipp med minst 50% i forhold til dagens praksis i byggenæringen. Et av forbildeprosjektene i Bærum er Powerhouse på Kjørbo.

Ta gjerne en titt på SmartCity Bærum sine hjemmesider www.smartcitybaerum.no

Unni Larsen Daglig leder av SmartCity Bærum SmartCity Bærum er et spennende partnerskap mellom kommunen og næringslivet.

Over 20 viktige bedrifter i Bærum ønsker å skape lønnsomme og attraktive løsninger som ansatte og innbyggere lett kan ta i bruk. SmartCity Bærum jobber blant annet med energieffektivisering av næringsbygg, bil- og sykkelpool-ordninger og smart IT i kommunen.

Bærum Kommune er også medlem i Futurebuilt som skaper forbildeprosjekter der målet er å redusere klimagassut-

Ellef Ruud Spesialrådgiver Jeg jobber mye med plangjennomføring, og prøver å koordinere mange kommunale aktører og andre parter i ulike prosjekter (særlig i Sandvika).

Om det redder verden er vel lite sannsynlig, men alle bekker små...

Jeg overtok rollen som kommunens hovedkontakt til Framtidens Byer (da miljøvernsjef Hans A. Støen gikk av med pensjon våren 2013), et program som skal vare ut 2014 som legger vekt på reduserte klimautslipp og har 5 satsingsområder; Areal og transport, energi i bygg, forbruk og avfall, klimatilpasning og bedre bymiljø.

ien er fin, errveien til Kinove NY VEI: Denne tv iskjøring. ve men er kun for en

KAOS: «Gågatene» i Sa Alle er fornøyde i de ndvika ble nylig freshet opp med en veis bilkjøring og ko t so rttidsparkering. harde og myke trafik m kalles «Det glade kaos»: Det har blitt flere møtepun anter, samtidig ha kter mellom r omsetningen for handelsstanden sik kert økt?

En gråværsdag i byen

Sandvika sentrum øst skal få et pulserende nærings- og folkeliv innen 2025. Det har politikerne og handelsstanden bestemt seg for. Her er noen eksempler på hva vi ser i dag.

Tekst og foto: Marius Morstøl Jenssen – 5. februar 2014

n vitenskapsman e polarhelt og stasjon og peker al on sj na e vika s stor like ved Sand Nord- og Sydpolen?

TUEN: Bærum er SVERDRUPSTA år majestetisk på sokkel g in tn re en st hvilk Otto Sverdrup rnbaneundergangen. I g je stolt i retnin

ÅPNES OPP: Det er mørkt for folk i Jørgen Kanitz gate, en vei som går fra knutepunktet Sandvika stasjon og videre under Helgerudgården i retning sjøen. Da blir vel gaten lys og fin for oss?

Er du interessert i utviklingen av Sandvika?

Kom med dine innspill! Les mer om «Sandvika sentrum øst – områderegulering – 1. gangbehandling» på www.baerum.kommune.no/sandvika.

Høringsfristen er 12. april 2014.

BÆRUM KOMMUNE

|7

TEMA TEMa: : KUNNSKAPSSENTERET

TEMA Tema:

Kunnskapssenteret i Sandvika – en møteplass som skal bidra til kunnskap, innovasjon og mangfold!

Nye, moderne, lyse lokaler skal ramme inn det meste av kommunens internopplæring fremover. Der skal vi møtes for oppdatere vår kunnskap om fag, ledelse, øve på våre digitale ferdigheter og mye mer! Alle kurs som arrangeres felles for kommunen skal skje her. Tjenesteledersamlinger blir det plass til. Samlinger for programområder og kanskje også samlinger for tjenestesteder. Kunnskapssenteret åpner i august 2014 – så da er det «først til mølla»!

Noen tjenestesteder har fått mulighet til å flytte inn som leietager i senteret: Musikkog kulturskolen, Voksenopplæringen og Flyktningekontoret. Deres brukere vil være tilstede daglig, og sette sitt preg på innholdet i senteret – men helt sikkert også på

bybildet i Sandvika!

Vi har vært opptatt av å få plassert høyskoleutdanninger i Sandvika. Det kan gi muligheter for deg som er ansatt i kommunen, men er også et flott tilbud til innbyggere i kommunen som ønsker å bo hjemme mens de studerer. Her tenker vi langsiktig, og mener at lokalisering av høyskoleutdanninger som kommunen har behov for fremover, vil gi oss lettere tilgang til fagfolk når utdanningen skjer lokalt.

Heretter kan du utdanne deg til sykepleier, vernepleier, lærer eller barnehagelærer i Sandvika! Kommunen har inngått avtale med de to største høyskolene i landet – nemlig Høyskolen i Oslo og Akershus, og Høyskolen i Buskerud og Vestfold. Følg

FOTO: MARIUS MORSTØL JENSSEN

Snart er bygget ferdig. Det som tidligere var trygdekontor og postkontor skal nå bli vårt! Bygget leies av Entra, men kommunen skal disponere det meste.

KRAFTSENTRUM: Kunnskapssenteret ligger midt i smørøyet.

planleggingen på Facebooksiden «Student i Sandvika»!

Planlegging av Kunnskapssenteret har pågått i cirka 3 år. «Noen i kommunen» har brukt hele sin stilling – og vel så det – på å planlegge alle detaljer. Alt fra byggets utforming innvendig, innredning, AV-utstyr og IT,

kantine, organisering av støttefunksjoner i bygget med mer. Dette halve året blir hektisk når alt skal på plass.I august åpnes Kunnskapessenteret – og vi gleder oss!

Gunvor Erdal HR direktør

Får et unikt tilbud på Kunnskapssenteret Bærum kommune har behov for drøye 1500 medarbeidere hvert år. Derfor blir Kunnskapssenteret i Sandvika en viktig rekrutteringsarena.

Tekst og foto: Mario Torres

Når Kunnskapssenteret åpner til høsten, kan det ta i mot 540 studenter. Du kan velge i mellom studiene, sykepleier(heltid), vernepleier(deltid), barnehagelærer(deltid) og grunnskolelærer (heltid).

– Mye av arbeidskraftsbehovet i Bærum kommune fremover er innenfor studiene som Kunnskapssenteret tilbyr. sier Espen Andersen, ansvarlig for det faglige innholdet på Kunnskapssenteret.

8 | BÆRUM KOMMUNE

– Blir unikt Kunnskapssenteret vil ligge rett i smørøyet av Sandvika, like ved togstasjonen. En beleilig plassering, men det viktigste for Andersen er de faglige mulighetene.

– Undervisningstilbudet vil bli drevet av de to største høgskolene i landet, Høgskolen i Oslo og Akershus og Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Samspillet mellom høgskolene og Bærum kommune legger til rette for at alle studenter får en god praksis. Det blir unikt, hevder Andersen.

– Det jobbes med å skaffe hybler til studentene, og vi ønsker å ha en studentkro i Sandvika som gjør at studentene trives, fastslår Andersen.

Garanterer for det sosiale Men noe som er minst like viktig for en ny student, er studentmiljøet utenfor skolen.

Følg Kunnskapssenteret på facebook: https://www.facebook.com/ studentisandvika?fref=ts

Markedsføring i sosiale medier En side på facebook er allerede opprettet.

Siden heter «Student i Sandvika», og vil bli oppdatert jevnlig de neste månedene.

– Vi når ungdommen lettere på nett enn i lokalavisen. På facebooksiden vil de få svar så fort som mulig. Her vil vi også kunne markedsføre oss selv med video, avslutter Andersen som gleder seg til åpningen i august.

Samles midt i Sandvika Flyktningkontoret, Musikk og kulturskolen og Voksenopplæringssenteret vil fra høsten av flytte inn sammen i det nye Kunnskapssenteret. De tre tjenestelederne, Kirsten Fuglseth, Arne Magnussen, og Gro Sværen Skansen ser lyst på framtida sammen. tekst og foto: frøydis rørvik

– Det blir jo en helt annen hverdag! Den sentrale beliggenheten vil også gi store fordeler for både brukere og ansatte. For eksempel blir det langt enklere å drive organisasjonsutvikling når vi får være mer samlet som tjenestesteder, sier de tre lederne nesten unisont.

Tjenesteleder for Musikk og kulturskolen, Kirsten Fuglseth, er naturlig nok opptatt av samspill. Spesielt blir mulighetene for gruppeøvelser bedre i det nye senteret.

– Det blir gull for oss å få egnede øvingslokaler med dempet akustikk og rom som er tilpasset etter behov. Vi går fra 10 til 20 rom, og dobler romkapasiteten. Det betyr også mye for oss å flytte til et knutepunkt

med kort vei til kollektivtrafikk fremfor å holde til på Sjøholmen. Hun understreker at de fortsatt skal ha undervisning ute på skolene også.

Kan knytte samfunnet tettere til kvalifiseringen og undervisningen Arne Magnussen, tjenesteleder for Flyktningkontoret er også positiv til et senter som han tror kan bli «et verksted for nytenkning i Bærum kommunes mangfoldsarbeid »: – Å samle store deler av innvandrerfeltet på ett sted gjør at vi kan bli et kraft-

LUFTIG: Glasstaket i toppetasjen slipper inn mye lys til kontorene.

sentrum for innvandrerrelaterte spørsmål.

18 prosent av befolkningen i Bærum kommune er innvandrere, og dette tallet vil i følge SSB dobles i løpet av de neste 10 årene. For brukerne er det derfor en stor fordel å treffe Voksenopplæringen og Flyktningkontoret samlet. Slik vil kommunens arbeid med innvandrere kunne effektiviseres, og bli enda mer brukervennlig.

Gro Sværen Skansen, tjenesteleder for Voksenopplæringssenteret fremhever betydningen av samfunnstilknytning for å kunne lære om det norske samfunnet: – Særlig er det to effekter vi kan få til.

De minoritetsspråklige deltakerne trenger å lære om det norske samfunnet. I Sandvika får vi samfunnet nærmere oss, ved at vi for eksempel lettere kan ta i bruk biblioteket, kommunegården, med mer. I tillegg tror vi at de norske studentene vil kunne være gode rollemodeller for våre deltakere.

Samtlige har tro på at etableringen av Kunnskapssenteret vil bety noe nytt og spennende for Sandvika. Og som Gro sier: – Nå er det mange slukkede lys etter kl.

17 i Sandvika. Det nye senteret vil gjøre at vi får et nytt bybilde, med mye større mangfold. Vi er veldig klare for å kunne sette vårt preg på det.

BÆRUM KOMMUNE

|9

TEMA TEMa: : KUNNSKAPSSENTERET

TEMA: tekst: røydis rørvik. Alle foto: Hans Fredrik Asbjørnsen

Høyskoleutdanning i Sandvika De tre kommunalsjefene innen pleie og omsorg, skole og barnehager/barnevern har sagt hva de tror Kunnskapssenteret i Sandvika kan gi studenter og hva de tror studentene kan gi kommunen.

1. Hvorfor skal en student innen ditt program område søke til utdanningen i Bærum?

2. Hva er fordelene med å ha denne utdanningen i Sandvik for Bærum kommune?

3. Hvilke fordeler ser dere ved samlokalisering?

Trappehallen i Kunnskapssenteret.

Illustrasjon: Dyrvik Arkitekter AS

Sykepleiestudentene.

Bovild Tjønn, kommunalsjef pleie og omsorg: 1. Klassen får kun 30 plasser, langt færre studenter enn vanlig. Dette gir bedre kontakt med både lærer og medstudenter. Studiet vil være nært tilknyttet kommunens tjenester, noe som gjør utdannelsen mer praktisk rettet. Det legges opp til moderne undervisningsformer med fokus på e-læring. Beliggenheten er også svært sentral, rett ved tog- og busstasjon.

2.

Gjennom samhandlingsreformen får kommunen mange nye oppgaver, og vi trenger mange flere sykepleiere i årene fremover. Studentene får bedre innblikk i sykepleiefaget i kommunen når skole og yrkesliv samarbeider om studier og praksisperioder. God kjennskap til ulike arbeidsplasser i kommunen vil gjøre dem bedre i stand til å gå inn i ulike funksjoner som ferdige sykepleiere. De blir bedre rustet til å bli trygge sykepleiere i kommunen når skole og arbeidsplassene samarbeider tettere. Sandvika har dessuten mye å by på for studenter, som mulighet for hybel i sentrum, rimelige spisesteder og gode shoppingmuligheter. Vi jobber med å få til arrangementer på ulike utesteder.

3. Vi tror det vil være berikende for studentene med et kommunalt tjenestetilbud i samme bygg. Her kan de møte kommunalt ansatte på kurs, som de har blitt kjent med under praksisperioder. Dette er positivt, og kan bidra til nettverksbygging. Bygget blir også bedre utnyttet og blir mer levende, jo flere ulike grupper som hører til der.

Lærerstudentene.

Kommunalsjef for Skole Øyvind Moberg Wee frister lærerstudentene med små klasser, praksis i godt drevne skoler i Bærum med gode resultater.

1. Her må jeg svare det samme som Bovild Tjønn.

10 | BÆRUM KOMMUNE

2. Kommunen ønsker rekruttering til læreryrket, og at elever fra Bærum skal ønske seg dette yrket. Bærum har så flotte ungdommer som det er viktig å få inn i bærumsskolen. De kan da bo hjemme det første året, og ta resten av utdanningen enten i Tønsberg eller Drammen.

3.

Høyskoleutdanningen i Kunnskapssenteret vil ikke bli så stor. Da er det mulig å utvikle gode studentforhold, og man kan lett bli kjent på tvers.

Senteret vil også inneholde kommunale virksomheter, som vil være nyttige for å se hva en kommune driver med.

Erik Førland. kommunalsjef for barnehager/barnevern

Vernepleiestudenter og førskolelærerstudenter.

Erik Førland, kommunalsjef barnehager/barnevern 1. Barnehagelærerutdanningen i Sandvika vil få en svært lokal forankring. Undervisningen vil ta lokal kultur, natur og idrett inn i klasserommet. Slik vil studentene bli godt kjent med Bærum som kommune å arbeide i og barnehagene i Bærum. De fleste studentene vil ha praksisplasser i barnehagen i Bærum, samt deltidsarbeid. Det blir kun én klasse med circa 30 elever, noe som øker nærheten til andre medstudenter og lærere. Kunnskapssenteret ligger sentralt i forhold til tog/buss.

Det finnes også hybler, og det arbeides med å skape et variert studenttilbud også på fritiden.

2. Barnehagene i Bærum trenger dyktige pedagoger, og det er bra å ha utdanningen i samme miljø som det finnes arbeid. Her vil vi kunne dra veksler på hverandre, utdanningen og praksisfeltet. Studentene får en nærhet lokalt, der de kanskje bor, eller allerede arbeider. Det å ha et studentmiljø i Sandvika vil prege kommunen positivt.

3. Et studentmiljø preget av mangfold gir impulser til både studenter og øvrige brukere av kunnskapssenteret. Man kan møte hverandre på tvers, av fag, og bygger nettverk innenfor samme fag. Studenter og ansatte på kurs kan møtes, bli kjent og danne kontakter.

Bovild Tjønn, kommunalsjef for pleie og omsorg

Øyvind Moberg Wee, kommmunalsjef for skole

Ditt nye kurssted Fra høsten av skal alle kurs og samlinger i Bærum kommune legges til Kunnskapssenteret.

Senteret ligger sentralt midt i Sandvika så alle vil enkelt komme seg til og fra møtelokalene.

Følg med på Ansattportalen.

I løpet av våren er all praktisk organisering på plass og bookingsystemet ligger klart.

BÆRUM KOMMUNE

| 11

TEMA TEMa: : KUNNSKAPSSENTERET

TEMA:

HARDTARBEIDENDE: Det er mye som skal på plass før høsten 2014.

ÅPENT: Hovedinngangen blir i glass og vil slippe både mennesker og lys inn.

Et sted å møtes Ett senter skal huse rundt 150 medarbeidere i Bærum kommune, 500 studenter og 400 elever fra Voksenopplæringen.

I tillegg kommer diverse næringslivsaktører og kommunens internopplæring. Da må alt fra auditoriet til møterom holde høy standard. Også når det gjelder sosiale soner. tekst og foto: frøydis rørvik

12 | BÆRUM KOMMUNE

– Det finnes ikke tilsvarende senter med samme miks av medarbeidere i kommunen, studenter og flyktninger. Denne sammensetningen vil bidra til å skape mangfold, være en møteplass og være en arena for innovasjon og kunnskap, sier prosjektleder Roger Jensen. Han og prosjektleder for Eiendom, Vibeke Schioldborg tok oss med på en tenkt rundtur i det nye senteret.

Inn fra gata til underetasjen: Er du med?

Du går inn fra gateplan. Det første som møter deg er en hall på 100 kvadratmeter med resepsjon. Du kan gå bort og hilse på resepsjonisten eller rusle bort til en av flere infostands hvor du kan logge deg på. Går du tom for strøm på iPaden eller mobilen skal det være lett å finne et ladepunkt. I hele

FORVENTNINGSFULLE: Vibeke Schioldborg, prosjektleder fra Eiendom og Roger Jensen, prosjektleder fra Utviklingsenheten.

FRISKT: Lyst, moderne og lekkert i de nye lokalene.

bygget kan du velge et mangfold av nett du kan koble deg opp imot. Du kan f. eks koble deg på EduRoam, et verdensomspennende studentnett.

dempning i auditoriet slik at man kan holde konserter der. Rådmannen kan også legge ledermøtene til auditoriet, sier Roger og Vibeke i kor.

Første etasje: Over hodet ditt vil resepsjonen for annenlinjehåndtering holde til, som Flyktningkontoret og Voksenopplæringen. Etter å ha orientert deg, surfet og kanskje jobbet litt, kan du ta en kaffe i kaffebaren. I førsteetasje vil det også ligge datarom, to musikksaler og selve auditoriet.

Bærum kommune vil ha tilgang til hele auditoriet hver onsdag med 220 plasser og ellers tilgang til delen som teller 130 plasser alle dager.

– Her er det bokstavelig talt tatt høyde for forskjellig type bruk. Vi legger inn akustisk

I andreetasje vil du fort treffe studenter og andre med lærelyst. En stor del av høyskoleundervisningen og dataundervisningen vil skje her, samt ulike tilbud under Voksenopplæringen. I tredjeetasje vil du blant annet finne kantina hvor du kan sette deg ned på en av de 350 stolene i kantinen som Voksenopplæringen driver.

Hele senteret er fullt av møteplasser i tillegg til de dedikerte møterommene.

– Kunnskapssenteret skal værevkommunens prioriterte arena for intern kursvirksomhet, og vi flytter ut av dagens kursloka-

ler i Kommunegården. Det er tenkt at alle dagsseminarer skal legges til senteret. Alle møterom vil være utstyrt med projektor, sier Vibeke og legger til at det skal være enkelt å bruke: – Fra et panel på innsiden av døren kan du styre forskjellige funksjoner som projektor, lyd og lerret. De som vil få en idé om kvaliteten på undervisningsrommene, kan besøke Høyskolen i Oslo og Akershus. Rommene i Kunnskapssenteret vil holde samme standard. På infoskjermer kan du få en oversikt over type rom og hvor du finner dem. Lokalene leies ut gratis til kommunens tjenester. Med kort vei til kultur, mat og butikker.

I styringsgruppa for det nye Kunnskapssenteret sitter: Gunvor Erdal, HR-direktør og leder av styringsgruppa, Kristine Hjellup Horne, eiendomsdirektør, Øyvind Moberg Wee, kommunalsjef for skole, Bente Elisabeth Grindstad, tillitsvalgt, Zlata Ljubicic, tillitsvalgt, Rupert Bose, hovedverneombud, Espen Andersen, fra HR-utvikling, Vibeke Schioldborg, prosjektleder fra Eiendom og Roger Jensen, prosjektleder fra Utviklingsenheten.

BÆRUM KOMMUNE

| 13

TEMA TEMa: : KUNNSKAPSSENTERET

Fakta Kommunen starter opp et 2-årig utviklingsprosjekt for etablering av en karriereveiledningstjeneste som et individuelt rettet tilbud til våre medarbeidere. Tilbudet rettes spesielt mot omstillings- og endringsprosesser og forebygging av langtidsfravær, men også som støtte til utviklingsog karriereplanlegging.

Prosjektet er underlagt HR-utvikling, og skal ha kontorer på det nye Kunnskapssenteret i Sandvika som åpner i august 2014.

OECD definerer karriereveiledning slik (oversatt til norsk av Vox) Karriereveiledning viser til tjenester og aktiviteter som skal hjelpe personer, uavhengig av alder og tidspunkt i livet, til å ta valg når det gjelder utdanning, opplæring og arbeid, og til å håndtere egen karriere.

Karriereveiledning kan passe for medarbeidere som har behov for større bevissthet og klarhet om sine veivalg og utviklingsmuligheter i kommunen, blant annet de som: • Står overfor eller blir berørt av omstilling • Opplever endrede krav til kompetanse/vurderer videre utdanning.

• Ønsker nye utfordringer på jobb, vurderer alternative muligheter • Sliter med mestring / prestasjonskrav / helse i forhold til jobb

14 | BÆRUM KOMMUNE

I SØKELYSET:

Nye karriereveiledningstjenester i Kunnskapssenteret Fra høsten etableres et nytt internt tilbud om karriereveiledning i Kunnskapssenteret for alle fast ansatte. Tidligere har eksterne leverandører tilbudt veiledning i forbindelse med omstilling. Fra høsten vil tilbudet også omfatte karriereplanlegging. tekst og foto: frøydis rørvik

– Det handler om arbeidsglede, om å finne sin flytsone med en god balanse mellom ferdigheter og utfordringer, for å gjøre en god jobb. 13 prosent rapporterte i forrige medarbeiderundersøkelse at de savnet utfordringer på jobb, så her er det et potensiale, sier Gina Ihle Frogner, rådgiver i HR-utvikling, og prosjektleder for det nye karriereveiledningstilbudet i Bærum kommune.

Støtte for ledere For å lykkes med tilbudet, må det være et tett samarbeid med leder slik at det blir en realistisk plan videre. Karriereveileder skal også være en sparringpartner for leder i utviklingen av sine medarbeidere, og i forbindelse med de menneskelige sidene av omstillings- og endringsprosesser.

Karriere: Enhver medarbeiders «løpebane» eller utviklingsløp, uavhengig av om denne er vertikal eller horisontal i organisasjonen.

Hvorfor snakke med en karriereveileder?

Det kan hjelpe deg til å bli mer bevisst talentene dine. Ved å reflektere over hvem du er, hva du kan og hva du vil, kan du stille bedre forberedt til utviklingssamtalen med din leder.

HELGERUDKVARTALET: Slik kan det bli, med folk, kafeer, butikker og liv i gatene. Planen for «nye» Sandvika sentrum øst ligger nå ute til høring.

Sandvika – planfolkenes «våte» drøm

Engasjert: Gina Ihle Frogner, rådgiver i HR-utvikling og prosjektleder for det nye karriereveiledningstilbudet på Kunnskapssenteret.

Med økt bevissthet, vil du vil lettere se hvilke muligheter du har, kanskje særlig innenfor kommunens interne arbeidsmarked med rundt 1600 rekrutteringer i året, hvorav 700 er interne. Det er selvsagt et viktig tilbud dersom du blir berørt av omstilling. Det kan også være nyttig hvis du vurderer å ta videre utdanning, for eksempel

på Kunnskapssenteret. Men det er ikke her du får ny jobb, dette er hjelp til selvhjelp.

Gina avslutter med å si at de nå holder på å sette sammen ulike tilbud, alt fra inntil tre timers lavterskeltilbud til tilbud i forbindelse med større omstillingsprosesser. Tilbudet etableres i første omgang som et to- årig utviklingsprosjekt.

Alle må med, er det et slagord som sier. Det kan like godt gjelde de store utbyggings- og utviklingsplanene for Sandvika. – Ved å involvere innbyggerne, kan vi skape forståelse for det som skjer i utbyggingsfasen og begeistring for resultatet, sier kommunaldirektør for samfunnsutvikling, Arthur Wøhni.

Tekst: Vigdis Bjørkøy, Illustrasjon: COBE, DRMA og Kragh og Berglund

– Planene vi legger for Sandvika nå, oppfyller visjonen om en moderne bypolitikk som kombinerer den urbane, tette, mangfoldige og grønne byen, sier Wøhni. – Vi satser sterkt på boliger og næringsvekst i utviklingen av det nye Sandvika.

Åpne møter Handelsstanden, gårdeierne og innbyggerne har ønsker om å gjøre Sandvika sentrum øst til et attraktivt sted å oppsøke for handel, studier, kulturopplevelser og rekreasjon.

En reguleringsplan er nå lagt ut på høring, slik at de som har innspill til hvordan fremtidens Sandvika sentrum skal være, kan si fra.

– Vi holder åpne møter, for å få belyst og få inn synspunkter fra omverdenen, slik som vi gjør med alle store planer, sier spesialrådgiver i Miljø-og planadministrasjonen Ellef Ruud..

Alle innspill blir vurdert Dialog med innbyggerne er pålagt kommunen gjennom Plan- og bygningsloven. Den sikrer at planer ikke blir bestemt over hodet på de som skal bruke områdene.

– Erfaringene med slike møter er blandet, sier reguleringssjef Kjell Seberg. – Noen ganger kommer det få, andre ganger

kommer det mange. Som regel er det stort engasjement blant innbyggerne. Det er ikke nødvendigvis de som roper høyest som får mest gjenomslag. Og det er viktig å formidle ut at alle innspill blir vurdert i den videre prosessen med planen.

Involvering skaper forståelse – Det er svært viktig å involvere innbyggerne, for å skape forståelse for både det som skjer i utbyggingsfasen og for sluttproduktet, sier seniorarkitekt i reguleringsenheten, Terttu Kalland. – Vi ønsker å skape begeistring for prosjektet. Selve utbyggingen kommer til å bli smertefull, og vi ønsker å få kreative innspill på hvordan vi kan bruke byen mens den er en byggeplass.

For eksempel: Er det kriker og kroker som kan bli en kafé eller en lekeplass? Folk skal leve med byen også i denne perioden. På denne måten bærer vi byrdene sammen til vi har resultatet.

BÆRUM KOMMUNE

| 15

PROFIL:

Jeg har de beste ansatte i Bærum kommune! Det er en «drive» og energi blant ansatte i pleie og omsorg som er gull verdt.

Det har vært en lang vei fra Stord til å bli kommunalsjef i landets femte største kommune.

– Jeg er født i Bergen, men familien flyttet, først til Ulvik i Hardanger, deretter til Stord da jeg var fem år. Stord er vestlandets perle.

Etter videregående reiser hun bort ett år for å være au-pair i Tyskland, fordi hun vil lære seg tysk. Men som ordtaket sier, borte bra, men hjemme best.

– Jeg fikk hjemlengsel. Jeg søkte på tysk og på sykepleierstudiet på Vest-Agder sykepleierskole. Jeg visste at jeg ville jobbe med mennesker, men det var ikke helt forankret i sykepleie. Jeg tenkte bare i utgangspunktet at sykepleie kunne være spennende.

Finner inspirasjon blant sine egne Hun er sjefen for over 4500 ansatte i Bærum kommune.

– Jeg finner utrolig mye inspirasjon i min egen organisasjon, sier Bovild Tjønn.

Tekst og foto: Mario Torres

16 | BÆRUM KOMMUNE

Reiste land og strand Med en fersk sykepleiergrad reiste Bovild til Oslo for å jobbe på Ullevål sykehus. Men det ble bare med to år.

– Jeg fikk jobb som legemiddelkonsulent. I seks år reiste jeg land og strand for å fortelle om ulike preparater og medikamenter.

Jeg var jevnlig innom Østfold, Troms, Finnmark, Oslo, Asker og Bærum. Det var spennende, men det var absolutt nok da det var nok.

– Hvorfor det?

– Jeg hadde fått to barn, og det var veldig vanskelig å kombinere det med all reisevirksomheten.

Hun valgte derfor å returnere til skolebenken.

– Jeg tok pedagogikk og ledelse grunnfag, mens jeg jobbet 30 prosent i hjemmesykepleien på Bekkestua. Etter noen år jobbet jeg fullt som sykepleier, så ble jeg soneleder, faglig veileder og distriktsleder i hjemmebaserte tjenester på Bekkestua. Jeg var også ett år i Rykkinn som distriktsleder.

Bovild blir lagt merke til som leder, og blir headhuntet over til Norlandia Care.

Der får hun etter hvert jobb som divisjonsdirektør for eldreomsorgen, men så dukket denne jobben opp. Hun sier det enkelt og greit.

– Jeg søkte og fikk jobben!

– Har med mennesker å gjøre Tjønn har vært kommunalsjef for pleie og omsorg i fem år. Hun leder et apparat på over 4500 ansatte fordelt på 35 tjenestesteder. Og media er alltid på, hvis det dukker opp kritikkverdige forhold.

– Det er ingen i pleie og omsorg som gjør folk vondt med vilje. Det å forsvare at en av oss har gjort feil, er greit det. At folk er kritiske til oss, bør vi forvente i noen sammenhenger. Vi har med mennesker å gjøre, og da skal vi være ydmyke i rollen vår. Heldigvis er de fleste positive til jobben vi gjør. I all hovedsak lykkes vi med jobben vår, men når det skjer ting vi ikke lykkes med, får vi lære av det.

En av hennes nærmeste medarbeidere sier at hun til tider er svært utålmodig, men også at Bovild har en åpen, ærlig og raus lederstil. Hovedpersonen selv skryter av sine ansatte.

– Jeg finner utrolig mye inspirasjon i min egen organisasjon. Jeg har de beste ansatte i Bærum kommune! Det er en «drive» og energi blant ansatte i pleie og omsorg som er gull verdt.

– Vi ler mye i pleie og omsorg. Uff, det høres fælt ut, men det jeg vil frem til, er at vi har masse god og lun humor. Humor er veldig viktig. Alle mennesker trenger humor. Det er en forutsetning for kreativitet og trivsel.

– Østlendinger løper på ski 48-åringen fra Stord har bodd på Bekkestua siden 1992, men hun er fortsatt vestlending i hjerte og sinn.

– Jeg liker å gå tur på ski, men jeg løper ikke på ski som en østlending!

– Det må du utdype.

– Vestlendinger går tur på ski. Vi sier «jeg har vært på den og den toppen», og da er feste på veien opp og god gli på veien ned viktig. En østlending sier « i år har jeg så og så mange mil i beina». Østlendinger løper på ski, sier Tjønn og ler godt.

Men når skiene står parkert i boden, er det en annen hobby Bovild bruker mye tid på.

– Jeg bor i et gammelt hus fra 1930. Det er ett fullstendig oppussingsprosjekt! Vi pusser opp enda, men jeg liker å pusse opp da.

I Stord bor det rundt 18.000 mennesker.

I Bærum bor det drøye 120.000 mennesker.

Hun mener likevel at kontrastene er små.

– Stord er et mye mindre samfunn, men her i Bærum er det også mange små nærmiljøer. Mine tre barn har gått på forskjellige skoler. De har også vært aktive i idrett i nærmiljøet. Jeg har sittet i FAU. Det er en nærmiljøkultur her også, så jeg synes ikke forskjellen er særlig stor. Men jeg reiser ofte til Stord for å bruke tid på mine aldrende foreldre, og for å treffe min bror.

– Hva er det som kan få deg til å søke nye utfordringer da?

–Bærum kommune har de beste forutsetningene for å lykkes innen pleie og omsorg. Vi er heldig med de rammene vi har. Samfunnsoppgaven med å ha en slik jobb, er kjempespennende. Jeg trives veldig godt her, sier Bovild Tjønn.

BÆRUM KOMMUNE

| 17

aktuelt:

aktuelt:

Nytt fagsystem for Helse og omsorg på trappene

Alle jobber med mennesker, husk det!

«Vi trenger å ha fokus på etikk fordi vi jobber med mennesker.»

Omtrent slik sa en engasjert filosof Henrik Syse i sin tale til et samlet kommunestyre på et etikkseminar sist høst. Det er ikke alle medarbeidere i Bærum Kommune som umiddelbart vil nikke gjenkjennende til dette.

Mange av oss tilbringer hver eneste dag mange timer bak en skjerm, jobber med skjema, skriver e-post, lager planer. Hvor mange tenker på at alt dette har med mennesker å gjøre? Med mennesker som kan være våre brukere, medborgere eller kolleger. Ikke alt er system, statistikk og tall. Menneske først, så systemer og tall.

Aldri omvendt!

Tall angår også levende mennesker Selvsagt er det lettere å forholde seg til nakne tall. Tall har vanligvis ikke den store appellen til våre følelser. Tall krever ikke at vi tar i bruk vår empatievne.

Men hadde vi tenkt på hvor ofte tall har konsekvenser for levende mennesker – barnehagebarn, skolebarn, foreldre, gamle, syke – så hadde kanskje noen av våre avgjørelser og valg sett litt annerledes ut.

Ansikt til ansikt – fortsatt viktig I et menneskemøte – ansikt til ansikt – holder det ikke med kjølige kalkyler.

Der blir vi utfordret på en dypere og mer krevende måte, såfremt vi ikke skjuler vårt ansikt bak en maske. I hjemmesykepleien opererer man med en kostnadsfaktor som heter ata-tid, ansikt-til-ansikt tid. Selv om disse regnestykkene virker avskrekkende kald, så har man bevart et lite stykke menneskelighet: Tiden ansikt til ansikt med et menneske som trenger den andres hjelp.

Stein Mehren har gitt oss et tankevekkende dikt om dette: Vi ber ikke om utskrifter, forklaringer, diagnoser, prosedyrer.

Vi ber ikke engang om overbevisninger.

Vi ber om å bli sett av en annen.

Vi ber om et ansikt Med etisk-reflektorisk hilsen fra Gerhard Heilman Spesialrådgiver i HR utvikling

18 | BÆRUM KOMMUNE

Tekst og foto: Frøydis Rørvik

TRENING: Nesten hver dag trener 60-åringen med dette utstyret.

Iransk nasjonalsport på Hamangskogen Abdul Reza Naderi har et eget rom hjemme, hvor han trener en sport som har eksistert i flere tusen år.

Tekst og foto: Mario Torres

60-åringen fra Iran har jobbet i Bærum kommune siden 1990. Han kom til Norge fra hovedstaden Teheran med kone og tre barn i 1988. I dag er han en tospråklig lærer på åtte forskjellige skoler i kommunen. Men på fritiden har han en spesiell lidenskap.

– Siden jeg var 16 år gammel har jeg trent det som er Irans opprinnelige nasjonalsport. Zoorkhaneh stammer helt tilbake til Perserriket. I 2010 ble sporten tatt opp i UNESCOs liste over viktige kulturarver som en åndelig sport, sier Naderi.

Skulle trene krigere I dag er det den åndelige biten som kjennetegner sporten best, men tiden under perserriket var ingen enkel affære.

– Zoorkhaneh var ment for at soldatene skulle bli sterke krigere. De brukte skjold, klubber, bue og annet utstyr for å trene opp styrke og koordinasjon. De trente to-tre timer hver dag, sier en engasjert Naderi, som selv trener en time, fire-fem ganger i uken i leiligheten på Hamangskogen.

– Disse klubbene her for eksempel, veier rundt 15 kilo hver. Skjoldene veier rundt 20 kilo hver. De aller beste kan trene med utstyr som veier mye mer enn det her, legger han til.

Men sporten skal egentlig trenes i et unikt lokale, som du nesten bare vil finne i Iran den dag i dag.

– Zoorkhaneh er navnet på lokalet. Inngangsdøren til lokalet er ikke høyere enn 110 cm, slik at alle blir tvunget til å bukke og vise respekt. Inne er gulvet formet som en åttekant. Bak utøverne finner du en «Morshed», en som synger og spiller tromme. En «Morshed» er en mester, fordi vedkommende har den høyeste graden av dem alle.

Viser det til ungdommen 60-åringen elsker å undervise barn, og mener at det er viktig for barna at de får innblikk i andre kulturer. Derfor har han ved flere anledninger vist hva Zoorkhaneh er for noe.

– Like før jul fikk jeg vist frem en video til elevene på Emma Hjorths skole under et arrangement. Jeg tror at de likte det. Jeg synes at alle barn har godt av å lære noe om andre kulturer, sier Naderi.

– Hvor ofte prøver du å vise frem sporten til elevene dine?

– Jeg prøver å vise det frem på spesielle dager. Jeg har vist det under iransk nyttår som er i mars, og jeg har også fått vist det frem under FN-dagen i oktober. Det går i video og at jeg snakker om det. Jeg vil fortsette å vise det frem for barna så lenge jeg får muligheten, forteller Naderi.

Bærum kommune har gode rutiner for å ivareta dokumentasjonsplikten for helsepersonell, og har siden 1999 hatt elektronisk pasientjournal, Helios.

Denne gode praksisen vil fortsette, men nå med støtte fra et nytt fagsystem basert på programvare Visma Profil. Det nye systemet vil tas i bruk i første kvartal 2015.

Det nye systemet vil kunne gi gevinster både for medarbeidere som helsepersonell, saksbehandlere og de av innbyggerne våre som mottar tjenester innen helse, pleie og omsorg. Blant annet får man muligheten til å kommunisere

med sykehus og fastlege ved hjelp av elektroniske meldinger.

Flere kommuner i vårt område bruker allerede elektroniske meldinger, som for eksempel Drammen og Asker.

– Flere kommuner har gode erfaringer med elektronisk kommunikasjon med fastlege, en tidsbesparende fordel. Et hjemmesykepleiedistrikt i Tromsø kommune brukte tidligere ett helt årsverk på telefonkontakt med fastleger.

Nå kommuniserer de for det meste ved hjelp av elektroniske meldinger, sier Morten Svarverud, seksjonsleder i PLO hjemmebaserte tjenester.

Styringsgruppen fra venstre til høyre: John Wahlstrøm, IT sjef, Kristin Nilsen, konstituert kommunalsjef Helse og Sosial, Bovild Tjønn, kommunalsjef PLO (leder styringsgruppe), Stefanie von Jakitsch, prosjektleder, Kristin Standal, leder PLO Helseinformatikk, Audny Fjæra, tillitsvalgt Sykepleieforbundet, Bente M. Nesseth, leder Tildelingskontoret. Ikke til stede: Elisabeth Flaten, tillitsvalgt Fagforbundet.

Inkluderer medarbeiderne Det blir lagt stor vekt på å inkludere medarbeiderne.

Representanter fra relevante fagområder i Bærum kommune planlegger nå hva som skal skje i prosjektet i perioden 2014-2015. Stikkord er tilstrekkelig forankring, kommunikasjon og opplæring i forberedelsen til det nye systemet, og til slutt støtte etter at det har blitt tatt i bruk. Du kan følge utviklingen på BARE:BÆRUM, Ansattportalen og andre

relevante kommunikasjonskanaler i Bærum kommune. Her vil det komme mer informasjon etter hvert.

– Helse og Sosial er en viktig bidragsyter til den nye løsningen og har hatt representanter i prosjektgruppen siden 2012. Dette er noe vi helt klart er positive til! Og det tette samarbeidet mellom prosjektet og Helse og Sosial skal bidra til at vi er godt forberedt på å ta imot det nye systemet, avslutter Kristin Nilsen, konstituert kommunalsjef i Helse og Sosial.

AKAN – også for spilleavhengige AKAN forbinder de fleste med tilbud til ansatte med rusproblemer – alkohol og medikamenter. I høst endret rådmannen kommunens AKAN politikk og inkluderer nå også spilleavhengighet i sitt tilbud.

Tekst: Vigdis Bjørkøy

– Vi mener at dette er et relevant tilbud i dag, sier HR-direktør og leder av AKANutvalget, Gunvor Erdal. – Noen blir helt hekta på spill, enten det er pengespill som poker eller andre spill som World of Warcraft. Enkelte spillere kan bli så besatt av spillingen at de spiller flere dager på rad.

Erdal presiserer at så lenge spillingen skjer på fritiden, er det ikke noe som angår kommunen. Det er først når det

går utover jobben, at de kommer trøtte, slitne og uopplagte på jobb – eller at de fortsetter å spille i arbeidstiden. Da har arbeidsgiver et ansvar for å følge opp.

En sykdomssituasjon –Vi vet at spillavhengighet kan gå utover økonomien, at spilleren kan sette seg i gjeld og miste kontroll over økonomien, sier Erdal. – Her kan AKAN komme inn, finne behandling for spilleavhengigheten, skaffe økonomisk rådgivning, eventuelt trekk i lønn.

I dag defineres spilleavhengighet som en sykdomssituasjon. Her vil det samme regimet som ved rusproblematikk trå i kraft.

– Det man vet, er at muligheten for underslag også øker, sier Erdal. – Mangel på penger kan gjøre fristelsen for stor.

AKAN-utvalg For et år siden ble et AKAN-utvalg etablert, med Gunvor Erdal som leder. I tillegg deltar to tjenesteledere, hovedvernombudet og to hovedtillitsvalgte, samt en representant fra Bedriftshelsetjenesten og Personalenheten.

– Dette utvalget skal koordinere kommunens AKAN-arbeid, kjøre kurs for ledere og tillitsvalgte og spesielt for ledere som får trent seg på å ta den vanskelige samtalen med en ansatt som har problemer. Men det er samtidig viktig å presisere at du har et ansvar som kollega. Dette er ikke å tyste, det er å hjelpe et menneske i nød.

BÆRUM KOMMUNE

| 19

HØGSKOLE Vil du studere i Sandvika?

Sykepleier – heltid Vernepleier – deltid Barnehagelærer - deltid

Kontakt: Høgskolen i Oslo og Akershus, www.hioa.no g

Grunnskolelærer – heltid

Kontakt: Høgskolen i Buskerud og Vestfold, www.hbv.no Studiene starter høsten 2014, søknadsfristen er 15. april.

.8116.$366(17(5(7 , 6$1'9,.$